1 Innledning

1.1 Strategi mot arbeidslivskriminalitet 2021

Selv om norsk arbeidsliv som helhet er preget av ordnede forhold og gode vilkår for arbeidstakere, er arbeidslivskriminalitet fortsatt et stort problem i deler av arbeidslivet. Arbeidslivskriminaliteten har alvorlige konsekvenser for berørte arbeidstakere, virksomheter og samfunnet for øvrig. Den kan føre til redusert verdiskaping og svekke grunnlaget for velferden. For å opprettholde tilliten i norsk arbeidsliv er det av stor betydning at lover og regler følges og at kriminelle aktører får redusert sitt handlingsrom.

Regjeringens strategi bidrar til oppfølging og gjennomføring av FNs bærekraftsmål nummer 8 om å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. Et av delmålene handler om å beskytte arbeidstakerrettigheter og om å fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere, inkludert arbeidsinnvandrere og særlig kvinnelige arbeidsinnvandrere, i tillegg til arbeidstakere i vanskelige arbeidsforhold.

Som oppfølging av regjeringens strategi er det satt i gang en rekke tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Etatene erfarer imidlertid at de kriminelle aktørene er blitt mer tilpasningsdyktige for å unngå å bli oppdaget, og i økende grad kamuflerer sin virksomhet bak en lovlydig fasade. Det innebærer at det er blitt mer krevende å bekjempe kriminelle aktører. Kriminelle utnytter mulighetsrommet som ligger i skatte- og avgiftssystemet og ulike støtteordninger, som koronapandemiens kompensasjonsordninger, til å skaffe seg urettmessige økonomiske fordeler. Sårbare arbeidstakere i underlegne posisjoner kan oppleve å bli utnyttet av aktører som er ute etter profitt, for eksempel ved lønnstyveri der arbeidsgiver eller oppdragsgiver underbetaler dem, eller krever tilbakebetaling av lønn.

Regjeringen ønsker å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminaliteten. Dette krever tiltak for å begrense markedet for kriminelle, og mulighetene de har til å profittere på arbeidslivskriminalitet. Det krever også et effektivt kontrollsamarbeid og bruk av sanksjoner og oppfølging som kan sette en stopper for virksomheten til de kriminelle aktørene. Jo mer sannsynligheten øker for å bli oppdaget og straffet, jo mindre attraktiv vil den kriminelle virksomheten være.

I den reviderte strategien er det lagt vekt på å styrke samspillet mellom forebyggende innsats og bekjempelse av kriminaliteten. Myndighetssamarbeidet som er utviklet på grunnlag av strategien er særlig viktig for å oppnå dette. Regjeringen vil samtidig legge vekt på tiltak som kan bidra til å gjøre markedet mindre for de kriminelle aktørene. Det skal bli enklere for offentlige innkjøpere, private virksomheter og forbrukere å finne fram til seriøse tilbydere. I tillegg er kunnskap og informasjon fortsatt viktige områder i strategien.

Tiltakene i den reviderte strategien er oppdatert, enkelte nye områder lagt til og tiltak som allerede er gjennomført er tatt ut. Tiltak som omtales i strategien gjennomføres innenfor fastsatte budsjettrammer.

1.2 Hovedområder i strategien

Samarbeid med partene i arbeidslivet

Det er nødvendig med et bredt og vedvarende samarbeid i arbeidslivet for å bekjempe kriminalitet og useriøse arbeidsforhold. Regjeringen setter temaet på dagsorden både i egne toppmøter om arbeidslivskriminalitet og i Kontaktutvalget. Regjeringen vil følge opp tiltakene i strategien i samarbeid med partene i arbeidslivet. Myndighetene og partene i arbeidslivet arbeider sammen på en rekke arenaer for å mobilisere til felles innsats i utsatte næringer. Organisasjonene i arbeidslivet har også en viktig rolle som pådriver i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet både overfor egne medlemmer og myndighetene.

Gjøre markedet mindre for kriminelle aktører

Økt kompetanse og profesjonalisering hos de offentlige oppdragsgiverne er nødvendig for å kunne forhindre arbeidslivskriminalitet. Derfor er det behov for informasjon og veiledning. Regjeringen ønsker at den offentlige innkjøpsmakten i enda større grad benyttes til å utestenge kriminelle aktører fra offentlige kontrakter. Regjeringen vil ta initiativ til dialog med næringslivsorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, offentlige oppdragsgivere og andre relevante aktører for å vurdere behovet og eventuelt mulighetene for felles generelle anbefalinger om seriøsitetskrav innenfor offentlige anskaffelser.

Informasjon og kunnskap

Målrettet informasjon gjør det enklere for utenlandske arbeidstakere og virksomheter å kjenne sine rettigheter og plikter og ivareta disse. Arbeidstakere må vite hva de kan kreve av sin arbeidsgiver, og hvilke rettigheter de har til bistand og beskyttelse dersom de utsettes for menneskehandel eller andre straffbare forhold. Dette er viktig for å forebygge arbeidslivskriminalitet og useriøse arbeidsforhold.

Kunnskap om omfang, årsaker, konsekvenser og utvikling av arbeidslivskriminalitet er nødvendig for å kunne forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet effektivt. Med et godt grunnlag for å vurdere effekten av tiltakene som gjennomføres, vil mulighetene for å lære, korrigere og styre innsatsen mot arbeidslivskriminalitet bli bedre.

Effektivt kontrollsamarbeid

Arbeidslivskriminaliteten er sammensatt og må bekjempes gjennom felles innsats fra flere offentlige myndigheter. Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten og politiet har etablert et omfattende og systematisk samarbeid på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Det er etablert sju a-krimsentre hvor etatene er samlokalisert. I 2021 vil samarbeidet med Tolletaten bli forsterket for å styrke koordinering av innsatsen.

Også andre steder i landet er det etablert samarbeid mellom etatene uten at de er fast samlokalisert. I tillegg er det samarbeid med en rekke andre myndigheter som har sanksjoner og virkemidler i innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.

Det skal bli enklere for etatene å dele informasjon med hverandre for å kunne bekjempe arbeidslivskriminaliteten på en effektiv måte.

Sanksjoner og oppfølging

Offentlige myndigheter må benytte sine samlede sanksjonsmuligheter for å bekjempe arbeidslivskriminalitet effektivt. De kriminelle aktørene skal oppleve det som vanskeligere å utnytte sårbar arbeidskraft og å få tilgang til markedet. Det skal bli lettere å bli oppdaget. Regjeringen vil foreslå å øke strafferammene for kriminalitet rettet mot arbeidstakere og en ny straffebestemmelse mot lønnstyveri. Inndragning av utbytte fra straffbare handlinger er et sentralt virkemiddel ved bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Regjeringen ønsker å tilrettelegge for at inndragning skal benyttes i større grad enn i dag. Innsatsen mot konkurskriminalitet vil bli styrket gjennom flere nye tiltak.

Bedre registerordninger og identitetsforvaltning

Etatene som samarbeider om å bekjempe arbeidslivskriminalitet erfarer at de kriminelle aktørene og nettverkene er godt organisert. De melder om profesjonelle aktører som benytter seg av ulike og kreative metoder i strid med gjeldende regelverk for å sikre seg innpass i markedet og økonomisk vinning. Bruk av falsk og uriktig identitet muliggjør blant annet bruk av fiktive arbeidskontrakter og arbeidsforhold og annen økonomisk kriminalitet. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å bekjempe misbruk av identiteter og fremme sikker fysisk og digital identitet. Registreringen av utenlandske tjenesteytere som utfører arbeidsoppgaver i Norge skal forbedres.

Internasjonalt samarbeid

Kriminalitet og useriøse arbeidsforhold er grenseoverskridende utfordringer. Norske myndigheter tar del i en rekke internasjonale samarbeidstiltak. I et initiativ overfor EU-kommisjonen har Regjeringen foreslått å styrke det europeiske samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Styrket samarbeid med tilsyns- og kontrollmyndigheter i andre land er viktig for å oppnå resultater. I henhold til Regjeringens europastrategi kan EØS-midlene kan bidra til et slikt arbeid i de land som mottar slike midler.