1 Innledning
Januar 2015 la Regjeringen fram sin strategi mot arbeidslivskriminalitet. Strategien ble utarbeidet etter dialog med hovedorganisasjonene i arbeidslivet. Hovedretningene for strategien er: Et bredt og vedvarende samarbeid mellom alle aktører i det organiserte arbeidslivet og en bedret koordinering mellom de offentlige etatene slik at deres felles innsats blir så slagkraftig som mulig. Strategien ble revidert i februar 2017 og på nytt i februar 2019.
Arbeidslivskriminalitet er fortsatt et stort problem med alvorlige konsekvenser for berørte arbeidstakere, virksomheter og samfunnet for øvrig. Arbeidslivskriminalitet kan føre til redusert verdiskaping og dermed svekke grunnlaget for velferden. Norge er i dag et land preget av tillit. For å opprettholde tilliten i arbeidslivet er det av stor betydning at lover og regler følges og at kriminelle aktører får redusert sitt handlingsrom.
Som oppfølging av Regjeringens strategi fra 2015 er det satt i gang en rekke tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Etatene erfarer imidlertid at de kriminelle aktørene er blitt mer tilpasningsdyktige for å unngå å bli oppdaget, og i økende grad kamuflerer de virksomheten bak en tilsynelatende lovlydig fasade. Det innebærer at det er blitt mer krevende å bekjempe kriminelle aktører enn tidligere. Regjeringen ønsker å styrke innsatsen for å forhindre og bekjempe arbeidslivskriminaliteten. Økt fokus på forebygging, bedre kunnskapsgrunnlag og mer målrettet informasjon skal bidra til å gjøre markedet mindre for de kriminelle aktørene.
I denne reviderte strategien er områdene forebygging, kunnskap og informasjon fremhevet som viktige områder. Tiltakene i den reviderte strategien er oppdatert, enkelte nye områder lagt til og tiltak som allerede er gjennomført er tatt ut.
Hovedområder i strategien:
Samarbeid med partene i arbeidslivet
Det er nødvendig med et bredt og vedvarende samarbeid i arbeidslivet for å bekjempe kriminalitet og useriøse arbeidsforhold. Regjeringen setter temaet på dagsorden både i egne toppmøter om arbeidslivskriminalitet og i Kontaktutvalget, og vil følge opp tiltakene i strategien i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Forebygging og innkjøp
Anskaffelsesregelverket inneholder bestemmelser som skal bidra til å forebygge arbeidslivskriminalitet og useriøse arbeidsforhold i offentlige innkjøp. Også private virksomheter har ansvar for å motvirke arbeidslivskriminalitet i sine leveranser. Markedet for tjenester til forbrukere er stort, og deler av det kan være attraktivt for kriminelle aktører. Regjeringen ønsker å redusere markedet for de kriminelle aktørene. Det må bli lettere å finne frem til de seriøse aktørene og vanskeligere for de useriøse aktørene å tilby sine tjenester. Dette skal blant annet skje gjennom tiltak overfor offentlige oppdragsgivere, bevisstgjøring av forbrukere og styrking av samspillet med profesjonelle private innkjøpere. Organisasjonene i arbeidslivet har også en viktig rolle som pådriver i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet både overfor egne medlemmer og myndighetene.
Kunnskap
Kunnskap om arbeidslivskriminalitet som fenomen, herunder omfang, årsaker, konsekvenser og utvikling, er nødvendig for å kunne forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet effektivt. Med et godt grunnlag for å vurdere effekten av tiltakene som gjennomføres, vil mulighetene for å lære, korrigere og styre innsatsen mot arbeidslivskriminalitet bli bedre.
Informasjon
Målrettet informasjon til utenlandske arbeidstakere og virksomheter som utfører oppdrag i Norge, er viktig for å forebygge arbeidslivskriminalitet og useriøse arbeidsforhold. Et viktig formål er at utenlandske arbeidstakere kjenner sine rettigheter og plikter, vet hva de kan kreve av sin arbeidsgiver, samt hvilke rettigheter de har til bistand og beskyttelse dersom de er utsatt for menneskehandel eller andre straffbare forhold.
Kontroll og oppfølging
Arbeidslivskriminaliteten er sammensatt og må bekjempes gjennom felles innsats fra politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og andre offentlige etater. Dette samarbeidet er blitt styrket og gjort mer systematisk på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. At etatene deler informasjon med hverandre og benytter sine samlede sanksjonsmuligheter er viktig for å sikre effektiv kontroll og oppfølging fra offentlige myndigheter.
Bedre registerordninger og identitetsforvaltning
Etatene som samarbeider om å bekjempe arbeidslivskriminalitet erfarer at de kriminelle aktørene og nettverkene er godt organisert. De melder om profesjonelle aktører som benytter seg av ulike og kreative metoder i strid med gjeldende regelverk for å sikre seg innpass i markedet og økonomisk vinning. Bruk av falsk og uriktig identitet muliggjør blant annet bruk av fiktive arbeidskontrakter og arbeidsforhold. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å bekjempe misbruk av identiteter og fremme sikker identifisering. Registreringen av utenlandske tjenesteytere som utfører arbeidsoppgaver i Norge skal forbedres.
Internasjonalt samarbeid
Kriminalitet og useriøse arbeidsforhold er grenseoverskridende utfordringer. Regjeringen har i et initiativ overfor EU-kommisjonen foreslått å styrke det europeiske samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Styrket samarbeid med tilsyns- og kontrollmyndigheter i andre land er viktig for å oppnå resultater. Norske myndigheter tar del i en rekke internasjonale samarbeidstiltak. EØS-midlene kan bidra til et slikt arbeid i de land som mottar slike midler, i henhold til Regjeringens europastrategi.