2 Nærmere om det sjuende rammeprogrammet og Det europeiske forskningsområdet

EU vedtok i et møte i Det europeiske råd i 2000 i Lisboa et overordnet strategisk mål for inneværende tiår om at EU skal bli verdens mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomi, en økonomi som kan skape bærekraftig økonomisk vekst med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial tilhørighet. EU vedtok samtidig å utvikle et europeisk forskningsområde, «European Research Area» (ERA). ERA skal sikre bedre sammenheng mellom forskningspolitikk på nasjonalt nivå og EU-nivå, motvirke fragmentering av forskning i Europa gjennom bedre koordinering av nasjonale forskningsinnsatser og skape et indre marked for forskning og utvikling. I et nytt toppmøte i Barcelona i 2002 fulgte EU opp med å vedta at innsatsen innenfor forskning og utvikling (FoU) i EU skal økes til tre prosent av BNP innen 2010, med 2/3 av forskningsinvesteringene fra privat sektor. I 2005 vedtok EU en revidert Lisboa-strategi med økt vekt på økonomisk vekst og sysselsetting. Tiltak skal i henhold til denne iverksettes innenfor følgende tre hovedområder:

• investeringer i kunnskap og innovasjon

• gjøre Europa mer attraktivt for investeringer og arbeid

• vekst og sysselsetting for økt sosial inkludering.

EUs forskningspolitikk har to formål i henhold til EU-traktatens artikkel 163(1): For det første å styrke det vitenskapelige og teknologiske grunn­laget for EUs industri og fremme utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv og for det andre å støtte EUs øvrige politikkområder ved å iverksette forskningsaktiviteter.

EUs sjuende rammeprogram

EUs sjuende rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter har som overordnet mål å bidra til å gjøre EU til verdens ledende forskningsområde. Programmet skal bygge videre på resultatene fra det sjette rammeprogrammet for å utvikle et europeisk forskningsområde. Det sjuende rammeprogrammet skal føre resultatene videre mot utvikling av en kunnskapsbasert økonomi og et kunnskapsbasert samfunn i Europa som oppfyller målsettingene i Lisboa-strategien. Programmet skal fremme, og investere i, avansert forskning i verdensklasse, og ha som prinsipp å støtte fremragende forskning.

For å bidra til målet om å bli et verdensledende forskningsområde, iverksetter EU fire typer aktiviteter i det sjuende rammeprogrammet:

1. Tverrnasjonalt samarbeid innenfor prioriterte temaer i særprogrammet «Samarbeid»;

2. Forskerinitiert, grensesprengende forskning i særprogrammet «Ideer»;

3. Styrking av det menneskelige potensialet innenfor forskning og teknologi i Europa i særprogrammet «Mennesker»;

4. Styrking av forsknings- og innovasjonskapasiteten i Europa i særprogrammet «Kapasitet».

En veiledende fordeling av budsjettet på særprogrammene i EUs sjuende rammeprogram fremgår av tabell 2.1.

EU vil utvikle synergi og komplementaritet mellom rammeprogrammet og andre EU-programmer, herunder det nye rammeprogrammet for konkurranseevne og innovasjon – «Competitiveness and Innovation Programme» (CIP). Norsk deltakelse i dette programmet fremmes i en egen stortingsproposisjon.

1) Samarbeid – tverrnasjonalt samarbeid innenfor prioriterte temaer

Særprogrammet «Samarbeid» støtter forskningsaktiviteter som møter sosiale, økonomiske, miljømessige og bedriftsmessige utfordringer, og utgjør det største programmet i det sjuende rammeprogrammet. En stor del av innsatsen rettes inn mot forbedring av næringslivets konkurranseevne. Forskningsaktivitetene skal gjennomføres i et tverrnasjonalt samarbeid innenfor følgende ti tematiske områder:

• Helse

• Matvarer, landbruk, fiskeri og bioteknologi

• Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

• Nanovitenskap, nanoteknologi, nye materialer og ny produksjonsteknologi

• Energi

• Miljø, herunder klimaendringer

• Transport, herunder luftfart (og skipsfart)

• Samfunnsvitenskap og humaniora

• Romvirksomhet

• Sikkerhet

«Samarbeid» vil gjennomføres ved at det legges til rette for tverrnasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor hvert tema. Det vil bli lagt vekt på samordning av forskningsområder som går på tvers av temaene, som marin forskning og teknologi. Det vil også gjennomføres felles utlysninger for forsknings- og teknologiemner med relevans for mer enn ett fagområde.

For å øke relevansen av programmet for næringslivet, er det i prioriteringen av forsknings- og teknologiemner innenfor de tematiske områdene lagt vekt på arbeidet i de om lag 30 offisielle europeiske teknologiplattformene. Hver teknologiplattform samler ulike aktører – næringsliv, forsk­ningsinstitusjoner, myndigheter med flere – som utvikler en felles visjon og strategi for utvikling og anvendelse av ny teknologi innenfor en næringslivssektor. Plattformene er i hovedsak ledet av næringslivet, og forventes å få betydning for den teknologiske og økonomiske utviklingen innenfor flere sektorer.

Ut over forskning av relevans for næringslivet, inneholder de ti temaene forskning som er relevant for en rekke andre politikkområder, som helse, energi, miljø, sosialpolitikk og forbrukervern. Temaene IKT og helse er spesielt prioritert i rammeprogrammet. På energiområdet vil det særlig legges vekt på rasjonelt energiforbruk, fornybare energikilder og fangst og lagring av CO₂ .

Koordinering mot nasjonale FoU-aktiviteter

For å øke konkurranseevnen til europeisk forsk­ning, legger EU vekt på at potensialet i hele det europeiske forskningsområdet må nyttes fullt ut. Dette innebærer at det i det sjuende rammeprogrammet blant annet vil kunne etableres egne fellesforetak («Joint Undertaking») eller andre legale strukturer for gjennomføring av særskilte FoU-aktiviteter som også kan omfatte nasjonale FoU-aktiviteter og -ressurser på bakgrunn av artikkel 169 eller artikkel 171 i EU-traktaten. 1

Det vil i særprogrammet «Samarbeid», og i noe utstrekning også i særprogrammet «Kapasitet», blant annet kunne ytes støtte til følgende aktiviteter:

• Felles teknologiinitiativer («Joint Technology Initiatives» – JTI): Dette vil være et begrenset antall initiativer som i hovedsak vil springe ut av arbeidet i de europeiske teknologiplattformene, og som løftes særskilt på bakgrunn av svært omfattende FoU-mål og ressursbehov. Et eksempel er utvikling av teknologi for hydrogen og brenselceller. Felles teknologiinitiativer innebærer offentlig/privat partnerskap. Det samler ressurser fra privat næringsliv, EUs egne ressurser i det sjuende rammeprogrammet og Den Europeiske Investeringsbank («European Investment Bank» - EIB) 2 samt nasjonale ressurser. Initiativene vil kunne gjennomføres på bakgrunn av artikkel 171 i EU-traktaten, og forutsetter at det etableres en finansieringsplan basert på formelle tilsagn fra alle berørte parter.

• Samordning av andre forskningsprogrammer: Det sjuende rammeprogram vil yte støtte til samordning av primært nasjonal og regional forskning gjennom instrumentene ERA-NET og ERA-NET+. Et ERA-NET bygger opp et nettverk mellom deltakerne, som er programeiere og -ansvarlige i departementer og forskningsråd eller andre forskningsfinansierende institusjoner i Europa. Deltakerne identifiserer også felles forskningsstrategiske problemstillinger. De mest ambisiøse målene for et ERA-NET er at det gjennomføres felles aktiviteter og utlysninger basert på at nasjonale programmer åpnes for felles søknader fra flere land.

• Samordning av forskningsprogrammer kan også skje ved at nasjonale programmer gjennomføres i fellesskap basert på etablering av en egen struktur for gjennomføringen, og hvor også EU deltar. Det vil ytes tilskudd over det sjuende rammeprogrammet til gjennomføring av aktivitetene på grunnlag av artikkel 169 i EU-traktaten. Også her vil det kreves en finansieringsplan basert på formelle tilsagn fra nasjonale myndigheter.

Internasjonalt samarbeid

EU vil gjennom det sjuende rammeprogrammet styrke sitt eget internasjonale samarbeid om forsk­ning og utvikling med tredjeland utenfor EU og EØS. Det internasjonale samarbeidet i det sjuende rammeprogrammet vil rettes inn mot flere grupper av land, herunder land som er kandidater og naboer til EU, asiatiske land, land med vekstøkonomier og utviklingsland. 3 I «Samarbeid» vil det gjennomføres internasjonalt samarbeid både innenfor og på tvers av de tematiske områdene. Det vil også legges til rette for internasjonalt samarbeid innenfor programmene «Mennesker» og «Kapasitet». I «Mennesker» vil det legges til rette for internasjonalt samarbeid innenfor forskerutdanning og fo­rskermobilitet, mens det i «Kapasitet» vil gjennomføres generelle støttetiltak for styrket internasjonalt samarbeid. EU vil utvikle en samlet strategi for det internasjonale samarbeidet i de ulike delene av rammeprogrammet.

2) Ideer – forskerinitiert, grensesprengende forskning

Særprogrammet «Ideer» skal øke dynamikken, kreativiteten og kvaliteten i europeisk forskning og kvaliteten til europeiske forskningsmiljøer som er helt i forskningsfronten. Programmet retter seg mot områder hvor det er størst potensial for vitenskapelige og teknologiske fremskritt, både innenfor og på tvers av disipliner. Denne delen av rammeprogrammet vil støtte prosjekter initiert av fo­rskere både i offentlig og privat sektor innenfor alle forskningsområder, herunder teknologi og samfunnsvitenskap. Prosjektforslag kan fremmes av individuelle nasjonale eller tverrnasjonale team 4 , og vurderes kun ut fra kvalitetskriterier. Virksomheten vil bli forvaltet av et nyetablert europeisk forskningsråd – «European Research Council» (ERC) – bestående av et uavhengig vitenskapelig råd og en egen organisasjon for gjennomføring. EU forventer at en slik ordning basert på konkurranse og kvalitet som dekker hele Europa, vil gjøre Europa mer attraktivt for de beste forskerne både fra europeiske land og tredjeland, og for investeringer i forskning fra næringslivet. Det europeiske forskningsrådet vil legge vekt på å engasjere både yngre forskere, nye forskergrupper og etablerte forskere i sine aktiviteter.

3) Mennesker – styrking av det menneskelige ­potensialet innenfor forskning og teknologi

I EUs sjuende rammeprogram vil innsatsen for å styrke det menneskelige potensialet innenfor forsk­ning og teknologi i Europa, både kvantitativt og kvalitativt, videreføres og videreutvikles. Dette innebærer ulike initiativer og virkemidler for å få flere til å velge en forskerkarriere, få europeiske forskere til å bli i Europa og å tiltrekke forskere fra hele verden til Europa. Aktivitetene i særprogrammet «Mennesker» vil baseres på det foregående rammeprogrammets såkalte Marie Curie-aktiviteter for forskerutdanning og forskermobilitet, og vil dekke alle stadier i forskerkarrieren – både i privat og offentlig sektor – fra grunnleggende forskerutdannelse til livslang læring og karriereutvikling. Forskermobilitet, både på tvers av landegrenser og sektorer, står sentralt, og vurderes som et vesentlig element i ERA - det europeiske forskningsområdet.

4) Kapasitet – styrking av forsknings- og ­innovasjonskapasiteten i Europa

Denne delen av det sjuende rammeprogrammet har som formål å styrke forsknings- og innovasjonskapasiteten i hele Europa, og sikre at tilgjengelig kapasitet utnyttes best mulig. Det vil gjennomføres aktiviteter innenfor følgende underområder:

• forskningsinfrastruktur

• forskning til støtte for små og mellomstore bedrifter

• kunnskapsregioner og regionale forskningsdrevne klynger

• forskningspotensial i EUs konvergensregioner 5 og periferi

• forholdet mellom vitenskap og samfunn

• forskningspolitikk

• internasjonalt samarbeid.

For forskningsinfrastruktur er målet å øke anvendelsen av, og å utvikle, eksisterende infrastruktur i Europa på en best mulig måte, samt å medvirke til å skape ny forskningsinfrastruktur av felleseuropeisk interesse innenfor alle vitenskapelige og teknologiske områder. Dette skal være infrastruktur som forskere trenger for å gjennomføre avansert forskning og som bistår næringslivet med å styrke dets kunnskapsgrunnlag og teknologiske ekspertise. Det vil i det sjuende rammeprogrammet vurderes ulike forslag til utvikling av ny infrastruktur. Som eksempel kan nevnes en europeisk polar isbryter og et multidisiplinært observatorium for havbunnen. Støtte til utvikling av ny infrastruktur vil kunne skje ved samfinansiering mellom rammeprogrammet og andre kilder, herunder nasjonal finansiering. Slik støtte fra rammeprogrammet vil kunne besluttes på bakgrunn av artikkel 171 i EU-traktaten, og vil fordre en finansieringsplan basert på forpliktelser fra alle berørte parter.

Forskning til fordel for små og mellomstore bedrifter skal styrke innovasjonsevnen i bedriftene og bidra til utvikling av nye teknologibaserte produkter og markeder. I tillegg skal minst 15 prosent av tilgjengelig finansiering i programmet «Samarbeid» gå til små og mellomstore bedrifter.

Det gjelder særskilte regler for samarbeid med internasjonale samarbeidsland 6 i det sjuende rammeprogrammet. Disse vil i hovedsak være relevante for særprogrammet «Kapasitet». I tillegg til utviklingsland vil samarbeidet omfatte blant annet norske samarbeidsland på Balkan og land som er en del av EUs nabolandspolitikk – «European Neigh­bourhood Policy» (ENP).

Rammeprogrammet omfatter basisbevilgning til de ikke-nukleære aktivitetene til EUs felles forsk­ningsinstitutt («Joint Research Centre» JRC). JRC skal bidra med vitenskapelig og teknisk støtte til EUs politiske beslutningsprosess, bidra til iverksettelse og overvåking av gjeldende politikk og identifisere nye politikkbehov.