Satsning på hjemmemarkedet

For å opprettholde sin sterke markedsposisjon i det nordiske markedet, har SAS besluttet å selge virksomheter som ikke støtter opp under kjernevirksomheten. Dette er grunnen til at selskap som Spanair og Air Baltic allerede er solgt. I tillegg skal aksjepostene i selskap som Air Greenland, Estonian Air, Skyways, Cubic, Trust og BMI selges. Fraktselskap som Spirit og enkelte deler av bakketjenesteselskapene vil bli solgt eller satt ut på anbud. Salgene vil i hovedsak bli søkt gjennomført i 2009. Widerøe og Blue1 (et SAS-eid lavkostselskap med basis i Finland) betraktes som en del av kjernevirksomheten i Skandinavia og vil bli beholdt. SGS Skandinavia, konsernets bakketjenester ved de største flyplassene i Skandinavia, inngår fortsatt i kjernevirksomheten. Enkelte enheter i SGS og de tekniske tjenester STS samt visse sentrale funksjoner kan imidlertid bli satt ut på anbud som en del av omorganiseringen. Dette vil hovedsaklig ramme SAS' internasjonale virksomhet.

Satsning på forretningsreisende

Rutenettverk

SAS har analysert sine ruter og konkludert med at langsiktig lønnsomhet sikres best ved å satse på et nettverk med ruter som er tilpasset forretningsreisende. Det innebærer at SAS gir opp satsningen på det rene fritidsmarkedet. Dette er ruter som i stor grad ivaretas av lavkostaktører, og hvor SAS ikke har klare konkurransefortrinn. I det skandinaviske og europeiske rutenettet vil SAS på sikt redusere virksomheten med 18 fly og antall ruter fra 187 til 114. Ved å redusere tilbudet på rene turistdestinasjoner og et antall ulønnsomme ruter, antas selskapets lønnsomhet å bedres betydelig. 58 av de 74 rutene som skal legges ned er til typiske feriedestinasjoner. Den nye strategien vil ikke få merkbare konsekvenser for virksomheten SAS driver på det norske innenriksmarkedet. Enkelte ruter til Europa med stort innslag av turisttrafikk og lav lønnsomhet vil bli lagt ned, men omfanget er ikke avklart ennå.

På den interkontinentale virksomheten reduseres antall ruter fra 13 til 10 og flåten reduseres med 2 fly fra 11 til 9. Den interkontinentale virksomheten har vært lite lønnsom for SAS isolert sett, men styret mener at med de tiltak som nå er gjennomført, bl.a. gjennom nye avtaler med de ansatte, vil de gjenværende rutene kunne oppnå lønnsomhet i årene framover.

Selv om SAS reduserer selskapets rutetilbud betydelig, regner styret med at 92 prosent av omsetningen opprettholdes. Det skyldes at antall fullprisbetalende reisende i liten grad vil gå ned som følge av endringene. Derimot reduseres kostnadene betydelig mer ved at ulønnsomme ruter legges ned. Den samlede effekten av denne omleggingen forventes således å bidra merkbart til den samlede lønnsomheten i SAS.

Kommersiell modell

Hovedformålet med den kommersielle modellen er å legge til rette for forretningsreisende og storkunder. Rutenettet skal tilpasses deres reisemønster. I tillegg skal varemerket styrkes, og det settes økt fokus på punktlighet, regularitet, enkle innsjekkingsprosedyrer etc. Endringer i kundeprogrammet, økt servicenivå og bedre tilpasning til bedriftskunders behov skal bidra til å styrke den kommersielle modellen. Satsing på forretningsreisende skal ikke gå ut over rutenettet internt i de skandinaviske landene.

Redusere selskapets kostnadsbase

Målsettingen er å redusere de årlige kostnadene med 4 milliarder svenske kroner. Det er identifisert og vedtatt tiltak som vil gi en årlig effekt på om lag 3 milliarder svenske kroner. Dette er fordelt på lønns- og produktivitetstilpasninger og andre kostnadsreduksjoner. Det er forhandlet fram avtaler om kostnadsreduksjoner ved at de ansatte har forpliktet seg til å avstå fra avtalte lønnsjusteringer, endringer i andre kompensasjonsordninger og økt produktivitet. Det er også vedtatt at lønnen til SAS' ledelse reduseres med 6 prosent. Dette vil gi en årlig reduksjon på 1,3 milliarder svenske kroner. De resterende 1,7 milliarder svenske kroner er knyttet til bl.a. omorganisering, innkjøp, sette tjenester ut på anbud og justering av flyflåte og rutenett. Disse vil bli gjennomført i løpet av 2009 og 2010. Den siste milliarden vil selskapet søke å få til gjennom ytterligere endringer i avtaler med de ansatte i SAS.

Strømlinjeformet organisasjon

I dagens SAS er virksomheten i stor grad desentralisert med nasjonale flyselskap som hver for seg har egen administrasjon. Dette har i enkelte sammenhenger ført til lengre beslutningsvei og økte kostnader. Nå tilsier den alvorlige situasjonen at man effektiviserer bort unødvendige administrative ledd i organisasjonen. Styrets forslag innebærer i praksis at all forretningsmessig virksomhet inkludert all ruteplanlegging og prisbeslutninger sentraliseres på konsernnivå. Det innebærer at administrasjonen av SAS sentraliseres og legges til hovedkontoret i Sverige. På nasjonalt nivå opprettholdes nasjonale produksjonsenheter. Disse etableres i Oslo, København og Stockholm og skal ha ansvar for den flyoperative driften og bakketjenestene. Disse enhetene styres på kostnader.

Antall årsverk i SAS reduseres fra ca. 23 000 til 14 000. Omtrent 5 500 av reduksjonen kommer som følge av salg av virksomheter, mens vel 3 500 blir overflødige som følge av utsetting av driftsoppgaver, nedlegging av produksjon og effektivisering av organisasjonen. Det er i dag ikke klart hvor store konsekvenser den nye strategien har for ansatte i Norge. SAS vil nå begynne arbeidet med å konkretisere bemanningsreduksjonene i samarbeid med de ansattes organisasjoner.

Styrking av selskapets kapitalstruktur

Selskapets balanse har over tid svekket seg betraktelig, og selv om det iverksettes betydelige kostnadskutt vil det i liten grad bedre balansen på kort sikt. Styret har foreslått at selskapet henter inn om lag 6 milliarder svenske kroner i ny egenkapital gjennom en fortrinnsrettsemisjon. Tilføring av frisk kapital vil styrke selskapets egenkapitalsituasjon. Samtidig har selskapet forlenget løpetiden på tre trekkfasiliteter fra 2009/2010 til 2012/2013. Forlengelsen er gitt under forutsetning av at selskapet tilføres ny egenkapital. Dette vil også styrke selskapets likviditet i perioden strategiplanen løper.

Det er en forutsetning for at emisjonen skal lykkes at alle de store aksjonærene deltar. Det er også behov for å få den på plass raskt. Styret har derfor varslet at forslaget om en egenkapitalutvidelse vil bli behandlet på en ekstraordinær generalforsamling i selskapet 13. mars 2009.