Post 50 Norges forskningsråd mv.

Medisinsk-, helse- og sosialfaglig forskning i regi av Forskningsrådet og forskningsinstitusjonene gir kunnskapsgrunnlag for nasjonale forvaltningsoppgaver, beslutninger i politikkutforming og utvikling av prioriterte fagfelt spesielt og innenfor sektoren generelt. Bevilgningen for 2008 skal dekke forskningsprogrammer, herunder pågående prosjekter og andre langsiktige satsinger knyttet til helse- og omsorgssektoren. Programmene har normalt en varighet på 4–5 år og gjennomføres i tråd med vedtatte programplaner. Sosial- og helsedirektoratet representerer Helse- og omsorgsdepartementet i de etablerte programstyrene.

Ved utarbeidingen av programmene er det et mål å samle prosjektene i større programområder. I tillegg har det vært en viktig målsetting å klargjøre de ulike aktørenes finansieringsansvar slik at finansieringen blir samordnet. Dette er i tråd med føringene i St.meld. nr. 20 (2004–2005), Vilje til forskning. Regionale helseforetak, universiteter og høyskoler har i første rekke ansvar for å finansiere mindre forskningsprosjekter utført av egne ansatte innenfor alle fagområder. Norges forskningsråd skal som hovedregel konsentrere sine tildelinger om større prosjekter.

For 2008 foreslås bevilgningen til Forskningsrådet økt med 26,6 mill. kroner til totalt 208,3 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås

• satt ned 3,7 mill. kroner som krav til effektivisering.

• satt opp 2,1 mill. kroner flyttet fra kap. 743, post 70, til arbeidet med å etablere et system for diagnosebaserte befolkningsundersøkelser.

• satt opp 5 mill. kroner flyttet fra kap. 743, post 21, til drift av diagnosebaserte befolkningsundersøkelser.

• satt opp 1,5 mill. kroner fra kap 719, post 70, til permanent drift av Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten, NOIS.

• satt opp 2 mill kroner fra kap 719, post 71, til permanent drift av elektronisk meldesystem for svangerskapsavbrudd, herunder drift av datasystemene, kvalitetssikring, opplæring i melderutinene for personell på sykehusene mv., samt utarbeiding av årlige offentlige abortstatistikker.

• satt opp 0,5 mill. kroner fra kap. 751, post 21 til finansiering av et professorat II i medisin/rettstoksikologi.

• satt opp 4,1 mill kroner, flyttet fra kap. 1115 Mattilsynet. Beløpet skal bidra til å dekke instituttets faglige støtte til Mattilsynets arbeid.

17,6 mill. kroner av bevilgningen foreslås øremerket Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås satt ned 2,4 mill. kroner som krav til effektivisering.

For å få bedre samsvar mellom regnskap og budsjett, foreslås bevilgningen satt opp 120 mill. kroner mot at bevilgningen over kap 3710, post 02, settes opp 100 mill. kroner og bevilgningen over kap. 3710, post 03 settes opp 20 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen over posten foreslås

• satt ned med 0,7 mill. kroner som krav til effektivisering.

• satt ned med 5,1 mill. kroner som følge av at renovering og påbygging av Grini Næringspark 13 er avsluttet.

• satt opp med 1 mill. kroner fra post 21 til informasjons- og kompetansetiltak om radon.

• satt opp med 0,4 mill. kroner fra kap. 719, post 21, til informasjonsvirksomhet i samband med elektromagnetiske felt og helse.

Post 21 Oppdragsutgifter

Bevilgningen over posten foreslås satt ned med 0,3 mill. kroner som krav til effektivisering.

Bevilgningen over posten foreslås satt ned med 1 mill. kroner til post 01, jf. omtale under post 01.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen over posten foreslås satt ned med 4,4 mill. kroner som følge av at anskaffelse av gammastrålemaskin er gjennomført.

Post 85 Statens overskuddsandel

Stortinget har vedtatt at statens andel av driftsoverskuddet i AS Vinmonopolet i 2007 skal fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2006, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften. Det foreslås at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne posten i 2008 – ved eget vedtak – fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2007, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften, jf. romertallsvedtak V nr. 3. Statens andel av overskuddet er, på bakgrunn av budsjettert resultat i 2007 og en andel av overskuddet på 40 pst., anslått til 46,8 mill. kroner. Dersom resultatutviklingen for 2007 blir bedre enn anslått, blir inntektene under posten høyere enn 46,8 mill. kroner. Tilsvarende blir inntekten lavere dersom utviklingen blir dårligere enn antatt. Dette følger av romertallsvedtaket om at statens andel av overskuddet fastsettes med en bestemt prosentsats.

Forslaget til statens andel av overskuddet for 2007 bygger på en vurdering av selskapets framtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelse av butikknettet, økt tilgjengelighet i sin alminnelighet og ønsket kapitalstruktur. I forbindelse med ny regnskapsstandard valgte Vinmonopolet i 2005 å gjøre en prinsippendring ved vurdering av pensjonsforpliktelsene. Nytt prinsipp tar hensyn til de faktiske pensjonsforpliktelsene bedriften vil møte i framtiden på en bedre måte. Effekten av prinsippendringen innebærer at egenkapitalen reduseres fra 31,3 pst. ved utgangen av 2004 til 12,3 pst. ved utgangen av 2006.

Post 86 Utbytte

AS Vinmonopolets aksjekapital utgjør 50 000 kroner. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2 500 kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Følgende formål skal dekkes over bevilgningen:

• Driftsmidler til fylkesmennene (klagesaksbehandling alkoholloven mv.)

• Informasjons- og holdningsskapende arbeid

• Forebyggende rusmiddeltiltak

• Diverse utredninger og forsøksvirksomhet

Deler av bevilgningen forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet til bruk for disse formål.

Post 63 Rusmiddeltiltak, kan overføres

Posten omfatter kommunale rusforebyggende tiltak, herunder:

• Kommunalt rusforebyggende arbeid

• Implementering av en nasjonal strategi for tidlig intervensjon på rusfeltet

Post 70 Frivillig arbeid mv., kan overføres

Bevilgningen dekker drifts- og prosjekttilskudd til frivillig rusforebyggende arbeid samt andre tilskudd for å styrke frivillig rusforebyggende arbeid.

Rusforebyggingen må være helhetlig og av god kvalitet. Frivillige organisasjoner bidrar betydelig til å forebygge rusmiddelproblemer, og tiltak i offentlig og frivillig regi må ses i sammenheng med og være fundert på et godt samarbeid. Tilskuddsordningen skal ivareta dette perspektivet. Formålet er at frivillige rusforebyggende organisasjoner, som arbeider for å fremme en rusfri livsstil og redusere forbruk og skader forårsaket av rusmidler, skal få midler til å vedlikeholde og utvikle sin innsats på området. Tilskuddsordningen skal også inkludere rusmiddelfrie kulturtilbud som driver primærforebyggende arbeid på rusmiddelfeltet. Det er bl.a. gitt tilskudd til Actis (Rusfeltets samarbeidsorgan), rusmiddelpolitiske organisasjoner, Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (AKAN) og AlkoKutt. Det er også gitt tilskudd til enkeltprosjekter i regi av andre frivillige organisasjoner som ikke har rusmiddelforebyggende arbeid som hovedformål, blant andre Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite. Det er videre gitt driftstilskudd til de fire organisasjonene tilknyttet Norsk senter for rusfri miljøutvikling. Sosial- og helsedirektoratet har i 2007 tildelt nær 88 mill. kroner til frivillig rusforebyggende arbeid i form av drifts- og prosjekttilskudd til frivillige organisasjoner, foreninger og bedrifter.

Det er vanskelig å måle verdien eller resultatet av rusforebygging. Det er likevel et klart mål å heve kompetansen og kvaliteten innen rusforebygging, enten det gjelder det offentlige eller frivillige organisasjoner, jf. opptrappingsplanen for rusfeltet inntatt i del III, kapittel 8. Vi skal gjøre mer av det som virker og mindre av det vi vet ikke virker. Det legges derfor stor vekt på at tiltakene skal evalueres og det bevilges særskilte midler til evaluering av tiltak. Målet er at dette skal bidra til å styrke kvaliteten på det frivillige rusforebyggende arbeidet. Det legges, innenfor rammene av tilskuddsordningene, vekt på å støtte kunnskapsbaserte strategier og tiltak med kontinuitet og lokal forankring.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Spesielle driftsutgifter til folkehelsearbeidet bevilges under denne posten, herunder oppfølging av Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005–2009), Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007–2011) og St.meld. nr. 20 (2006–2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Posten dekker for øvrig spesielle driftsutgifter til Sosial- og helsedirektoratets forvaltningsoppgaver på folkehelseområdet, herunder Nasjonal strategiplan for det tobakksforebyggende arbeidet 2006–2010 og Nasjonal strategi for barns miljø og helse (2007–2016).

Nedenfor følger en nærmere omtale av områdene miljø og helse, fysisk aktivitet, ernæring, mattrygghet, tobakksskadeforebygging, grønn resept, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og forebygging av kjønnslemlestelse. Området fysisk aktivitet er også omtalt under post 73. Ordningen med skolefrukt er omtalt under post 74.

Post 60 Kommunetilskudd, kan overføres

Posten skal gå til å styrke folkehelsearbeidet gjennom en sektorovergripende organisering basert på partnerskap regionalt og lokalt, samt til lokal implementering av nasjonale prioriterte satsinger på folkehelsefeltet.

Post 70 Hivforebygging, smittevern mv., kan overføres

Det foreslås bevilget 29,3 mill. kroner til formålet, hvorav 20,5 mill. kroner til oppfølging av Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer, hivsamarbeidet med Kina og fylkesvise smittevernkonferanser. Det foreslås videre 8,8 mill. kroner til videreføring av innsatsen for å forebygge infeksjoner i helseinstitusjoner og motvirke antibiotikaresistens, samt smittevern generelt.

Formålet med smittevern er å forebygge utbrudd av smittsom sykdom og motvirke overføring videre i befolkningen. Økt internasjonalisering gjør det nødvendig å opprettholde god smittevernberedskap.

Forebygging av antibiotikaresistens og infeksjoner i helseinstitusjoner

Det vil i løpet av 2007 bli utarbeidet en ny tverrdepartemental handlingsplan for å redusere forekomsten av antibiotikaresistens og smitte i helseinstitusjoner, bl.a. basert på erfaringer fra tidligere planer på områdene. Den nye handlingsplanen vil legge økt vekt på infeksjoner ervervet i kommunale helseinstitusjoner.

Ved endagsundersøkelsen i landets sykehus i mai 2007 hadde 5,7 pst. av de inneliggende pasientene en infeksjon som de hadde pådratt seg under oppholdet. Urinveisinfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner og kirurgiske sårinfeksjoner utgjorde nesten en tredel hver av infeksjonene. Ved tilsvarende undersøkelse i tre hundre sykehjem hadde 6,7 pst. av beboerne en infeksjon. Urinveisinfeksjoner utgjorde over halvparten av infeksjonene mens nedre luftveisinfeksjoner og hudinfeksjoner utgjorde en femdel hver.

Høsten 2006 ble 3693 pasienter ved 38 sykehus fulgt i 30 dager etter kirurgisk inngrep. Ifølge data fra Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) utviklet 6,5 pst. av pasientene en infeksjon som følge av inngrepet. Høyest var risikoen etter keisersnitt (9,1 pst.) og fjerning av galleblære (8,7 pst.). I 2007 og 2008 vil antallet deltakende sykehus øke betraktelig.

Antall infeksjoner med meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) økte fra 260 i 2005 til 332 i 2006. I tillegg kommer 271 tilfeller av bærerskap uten sykdom. Bare en firedel av pasientene var smittet utenfor Norge. De fleste tilfeller blir nå påvist utenfor sykehus. Pasientene har ofte sårinfeksjoner og andre hudinfeksjoner. Alvorlige infeksjoner med MRSA er svært sjeldne i Norge. Generelt har Norge en svært gunstig situasjon for antibiotikaresistens.

En ny veileder for forebygging av MRSA-spredning vil bli utgitt i 2008. Sykehjemmene vil bli tilbudt et system for bedre overvåking av forekomsten av infeksjoner hos beboerne, og sykehusene vil bli tilbudt en metode for overvåking av antibiotikaforbruk. Veilederne om bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten vil bli oppdatert.

Det er fra høsten 2007 etablert nye utdanningstilbud i smittevern ved Nordisk högskola för folkhälsovetenskap i Göteborg, og videreutdanning i klinisk sykepleie med fordypning i infeksjon og smittevern ved Høgskolen i Bergen.

Post 71 Forebygging av uønskede svangerskap og abort m.v., kan overføres

Midlene bevilges til oppfølging av handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort, hjelpetelefonene og til kompetanse- og utviklingstiltak. Sosial- og helsedirektoratet har ansvar for oppfølging av tiltakene i handlingsplanen og hjelpetelefonene.

Det ble i 2006 utført om lag 14 000 svangerskapsavbrudd. Dette gir en abortrate på 13 per 1000 kvinner i alderen 15–49 år. Abortraten i aldersgruppen 15–19 år var 15,8 i 2006. Abortraten var høyest i aldersgruppen 20–24 år med en rate på 27,5.

Handlingsplanens hovedmål er at abortraten i aldersgruppen 15–49 år skal reduseres, dvs. en fortsatt nedgang i antall svangerskapsavbrudd per 1000 kvinner i fruktbar alder, og at alle skal ha et best mulig utgangspunkt for å kunne planlegge svangerskap og ha et trygt seksualliv. Hovedmålgruppene for tiltakene er ungdom og unge voksne generelt, ungdom og unge voksne med etnisk minoritetsbakgrunn, grupper med spesielle behov og kvinner/par som vurderer abort.

Innsatsområdene i handlingsplanen følges opp bl.a. ved å styrke lokale lavterskeltilbud til ungdom. Det er på landsbasis etablert 325 helsestasjoner for ungdom og som også favner ungdom med minoritetsbakgrunn. 60 pst. av helsestasjonene for ungdom har fast undervisningstilbud om seksualitet og prevensjon til 10. klasse. Gjennomføring av landsdekkende informasjons- og rådgivningstiltak for ungdom om kropp, seksualitet og prevensjon videreføres på aktuelle ungdomsarenaer. Det legges hovedvekt på ung til ung-formidling hvor målgruppene selv tar ansvar for egen læring. Sentralt i arbeidet står forebygging av klamydiainfeksjoner og bruk av kondomer. Disse er tilgjengelige i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, hos utekontakter og ved universiteter og høgskoler. Det er fortsatt økning i bruken av internetthelsestasjonen www.klara.klok.no. Brukere er ungdom fra hele landet og majoriteten er i alderen 13–18 år og om lag 40 pst. er gutter.

Klinikk for seksuell opplysning (KSO) får tilskudd fra handlingsplanen til arbeidet med å gi ungdom veiledning i samliv, seksualitet og prevensjon. Klinikken er et viktig supplement til ungdomshelsetilbudet i Oslo-området og holder åpent i skolens sommerferie. KSO tilbyr Oslos 10. klasser undervisning i samliv, seksualitet og prevensjon. Det er også tildelt midler fra handlingsplanen til videreføring av den landsdekkende hospiteringsordningen for helsepersonell som arbeider med ungdom og seksualitet.

Kompetansehevingsprosjekter til ungdom med ikke-vestlig bakgrunn og ungdom og unge voksne med funksjonshemninger er gjennomført på landsbasis.

Undervisningsbesøk videreføres i avgangsklasser i videregående skole for å informere om rutiner for anskaffelse av prevensjon hos fastlege/studenthelsetjeneste.

Hjelpetelefonene som drives av Senter for ungdom, samliv og seksualitet (SUSS) tilbyr også rådgivning på internett. SUSS-telefonen for ungdom, som er gratis og ivaretar anonymitet, når ut til en stor del av landets ungdomsbefolkning og gir bl.a. opplysning om samliv, seksualitet og prevensjon. Telefon for seksuell helse som er for unge voksne, betjenes av leger med høy kompetanse innen feltet. Samtalene er målrettet mot prevensjon, reproduksjon og forebygging av seksuelt overførbare infeksjoner.

Informasjonshefter til elever og foreldre om samliv og seksualitet, som distribueres årlig i tiende klasse og som er supplert med temasider på www.skolenettet.no, skal evalueres av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet.

I 2006 var det 2500 helsesøstre og jordmødre som hadde gjennomført kurs som gir dem rett til å rekvirere hormonelle prevensjonsmidler til kvinner i alderen 16–19 år. Fra 2005 ble kurset integrert i helsesøster- og jordmorutdanningene. I undervisningen skal det legges vekt på betydningen av å informere om mulige bivirkninger og kartlegging av eventuelle sykdomstilstander og risiko for sykdom. Ordningen med gratis p-piller ble innført i 2002 for å forebygge tenåringsgraviditeter. Siden mars 2006 er ordningen utvidet til å omfatte også p-plaster, p-ring og p-sprøyte, og bidraget fra folketrygden er begrenset opp til 100 kroner per pakning.

Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere muligheten for å utvide jordmødres og helsesøstres rett til å forskrive hormonelle prevensjonsmidler til å omfatte aldersgruppen 20–24 år, jf. flertallsmerknaden i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2006–2007). Det er innhentet synspunkter på spørsmålet om utvidet rekvireringsrett og behovet for en eventuell endring i fagplaner og undervisning fra de høgskolene som tilbyr helsesøster- og/eller jordmorutdanning. Videre skal det i perioden 2007–2009 gjennomføres et forsøk med gratis/subsidiert hormonell prevensjon til kvinner i aldersgruppen 20–24 år.

Arbeidet med å sikre gode rutiner for tilbud om informasjon og veiledning til gravide og par som vurderer svangerskapsavbrudd videreføres. Sosial- og helsedirektoratet planlegger i 2007 å utgi en håndbok som skal bidra til å sikre likhet i abortnemndenes arbeid. Direktoratet avholder også landskonferanser med nemndene. Departementet har i 2007 sendt på høring et forslag om endringer i abortnemndenes struktur.

Midler til kompetanse- og utviklingstiltak har i 2006 og 2007 vært brukt til å innføre elektronisk melding av svangerskapsavbrudd fra sykehusene til Medisinsk fødselsregister ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og opplæring i melderutinene for personell på sykehusene m.v.

Post 72 Stiftelsen Amathea

Amathea er en privat stiftelse som tilbyr gratis veiledning til kvinner og par som er blitt uplanlagt gravide. Stiftelsen søker gjennom tilbudet å bidra til å gi kvinnen et bredest mulig grunnlag for å foreta valg, og imøtekommer et behov hos særlig vanskelig stilte kvinner og par. Målsettingen for Amatheas virksomhet er nedfelt i lov om svangerskapsavbrudd § 2, første ledd som lyder:

«Fører et svangerskap til alvorlige vansker for en kvinne, skal hun tilbys informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne. Kvinnen har krav på råd for selv å kunne treffe valg.»

Amathea er et landsdekkende tilbud med 18 veiledningskontorer og med felles administrasjon i Oslo. I 2006 var det 49 rådgivere som utførte til sammen 31 årsverk. Samtlige ansatte er høgskole- eller universitetsutdannet med kompetanse innen rådgivnings-/veiledningsmetodikk. I 2006 disponerte stiftelsen 8450 timer fra frivillige til avlastning og barnepass. Amathea er i hovedsak finansiert over statsbudsjettet. I 2006 utgjorde tilskudd fra fylker/helseforetak og kommuner vel 3,7 mill. kroner, og private gaver utgjorde om lag 660 000 kroner.

Amatheas største brukergruppe er kvinner i alderen 20–24 år, samme aldersgruppe som har høyest abortrate. En del av brukerne er par opp til 40–45 år. En annen brukergruppe som i økende grad søker Amathea for råd og veiledning er annen generasjon innvandrere. Amathea bør også stille sin veiledningstjeneste til disposisjon i arbeidet med å avdekke og forebygge kjønnslemlestelse av kvinner, og informere om helsehjelp til berørte grupper i forbindelse med svangerskap og fødsler.

Som en oppfølging av Sintef Helses evaluering av organisasjonen i 2006, har stiftelsen gjennomført tiltak for å unngå dobbeltkommunikasjon, sikre faglig forsvarlighet, øke satsingen på primærforebyggende arbeid og på minoritetshelse.

Post 73 Fysisk aktivitet, kan overføres

Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005–2009) har som hovedmål å øke andelen barn og unge, voksne og eldre som er fysisk aktive i tråd med gjeldende faglige anbefalinger. Innsatsen rettes særlig mot fysisk inaktive og ulike grupper i befolkningen med behov for spesiell tilrettelegging. Barn og unge er en prioritert målgruppe. Handlingsplanen omfatter statlige virkemidler og tiltak på åtte departementers ansvarsområder og initierer et bredt samarbeid på alle forvaltningsnivåer, bl.a. ved at fysisk aktivitet skal inngå som en prioritert satsing i partnerskap for folkehelse.

I 2004 ble det innført en tilskuddsordning rettet mot frivillige organisasjoner for å stimulere til forebyggende helsearbeid gjennom økt fysisk aktivitet, jfr. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003–2004). Tilskuddsordningen er fra 2005 videreført som en integrert del av handlingsplanen for å stimulere til lokalbaserte lavterskelaktiviteter.

I 2006 ble kr 315 000 tildelt de 16 partnerskapsfylkene og kr 300 000 til øvrige fylker. Fylkenes rapportering om bruk av midlene i 2006 viser at det er stor etterspørsel etter denne typen midler regionalt og lokalt, og at midlene går til sitt formål. Idretten fikk størst andel av de tildelte midlene, fulgt av organisasjoner som arbeider med helse og friluftsliv.

Som del av kommunikasjonsstrategien er det etablert et eget nettsted www.1-2-30.no for informasjons- og erfaringsutveksling, og det er utviklet formidlingsverktøy til bruk for ulike aktører sentralt, regionalt og lokalt. En nasjonal aktivitetskonferanse i januar 2006 er etterfulgt av aktivitetskonferanser på fylkesnivå i 2006 og 2007. Videre er det etablert ressursgrupper for fysisk aktivitet i de fleste fylker. Aktivitetsprisen for 2006 ble tildelt Landsforeningen for hjerte- og lungesyke for den landsomfattende kampanjen «Hvert skritt teller».

I 2007 er alle fylker tildelt kr 500 000 av midlene på posten. Tilskuddsmidlene er viktig for mobiliseringen av frivillige organisasjoner. Frivillige organisasjoners innsats i tilrettelegging av fysisk aktivitet på lokalplanet for ulike grupper er et viktig bidrag i arbeidet med å redusere sosiale helseforskjeller. Lokalbaserte lavterskeltilbud skal fortsatt prioriteres.

På bakgrunn fra erfaringer fra FYSAK er det etablert et «Forum for fysisk aktivitet» som består av ressursgrupper og aktører fra alle fylker. Det arrangeres årlige seminarer for informasjons- og erfaringsutveksling.

Oppfølgingen av øvrige tiltak i handlingsplanen pågår og vil fortsette i 2008. Det er satt søkelys på arbeidsplassen som arena for å fremme fysisk aktivitet og trivsel blant ansatte og som et bidrag til å redusere sykefravær.

Et treårig arbeidsmiljøprosjekt Aktive Sykehus med vekt på fysisk aktivitet er etablert og skal gjennomføres ved et utvalg sykehus i hver helseregion. Målet med prosjektet er å bidra til økt fysisk aktivitet, fremme trivsel generelt og bidra til et helsefremmende arbeidsmiljø og til redusert sykefravær. Videre er det et mål at arbeidsmiljøtiltak med vekt på fysisk aktivitet skal innarbeides som et varig innslag i HMS-arbeidet ved sykehusene, samt at erfaringer som høstes gjennom prosjektet kommer andre sykehus til nytte. Norges Bedriftsidrettsforbund ivaretar prosjektledelse og ansvar for den faglige delen i samarbeid med de respektive sykehus. Alle deltakende sykehus vil være i gang i løpet av 2007. Prosjektet gjennomføres i perioden 2007–2009 og skal evalueres.

I samarbeid med arbeidslivets organisasjoner er det lagt til rette for markering av WHOs internasjonale aktivitetsdag 10. mai 2007 hvor temaet var fysisk aktivitet på arbeidsplassen. Samarbeidet fortsetter i 2008.

Rapport fra kartleggingen av fysisk aktivitet og fysisk form blant 9- og 15-åringer vil foreligge høst 2007. En tilsvarende kartlegging blant voksne og eldre starter opp i løpet av 2007. Kartleggingene er ledd i utviklingen av et system for overvåking av aktivitetsnivået som pågår og vil fortsette i 2008. Arbeid for å styrke kunnskapen om bl.a. fysisk aktivitet og helse i relevante grunnutdanninger og etter- og videreutdanningstilbud pågår og fortsetter i 2008.

Arbeid med sikte på aktivitetsfremmende areal- og transportplanlegging pågår i samarbeid med relevante myndigheter og vil fortsette.

Det er tildelt midler til aktivitetstilbud for innvandrerkvinner i Oslo i regi av Norsk Folkehjelp. Videre er det tildelt midler til Helse Øst RHF ved Ullevål Universitetssykehus om fysisk aktivitet som ledd i behandling av kreftpasienter. Det tas sikte på å vinne erfaringer som kan komme andre sykehus og pasienter til nytte.

Post 74 Skolefrukt, kan overføres

Ut i fra helsehensyn er det ønskelig å øke inntaket av frukt og grønnsaker i hele befolkningen, og spesielt blant barn og unge. Undersøkelser viser at bare en femdel av grunnskoleelevene har med frukt og grønnsaker hjemmefra. Den subsidierte, landsomfattende abonnementsordningen Skolefrukt er tiltak for å øke tilgjengelighet og forbruk blant barn og unge og på den måten etablere gode matvaner tidlig.

Våren 2007 deltok totalt 1567 skoler og drøyt 91 000 elever i Skolefruktordningen. Nettbasert påmelding for skoler og abonnenter ble videreutviklet for å forenkle deltakelse.

De viktigste suksesskriteriene for Skolefrukt har vist seg å være god kvalitetssikring, egen skolefruktansvarlig på skolene, aktiv elevmedvirkning, enkel administrering for skolene og løpende informasjonsarbeid. Skolefrukt er innført på Svalbard, det er gjennomført ulike informasjons- og kvalitetssikringstiltak, utviklet nye hjelpemidler for leverandører og skoler og kjørt TV-spot og riksannonser i flere runder. Kartlegginger viser at deltakerskolene og abonnentene er godt fornøyd med Skolefrukt, og at abonnentene øker forbruket av frukt og grønnsaker. Det er imidlertid en utfordring at undersøkelser har vist at ordningen kan bidra til å forsterke sosiale forskjeller i kostvaner blant barna, siden mange av abonnentene allerede spiser sunnere enn ikke-abonnenter. Dette bidrar også til tregere økning i abonnementstallet enn forventet.

Fortsatt kvalitetssikring, pedagogiske hjelpemidler og god informasjon om alternative måter å organisere abonnementet på samt prøveprosjekt er derfor viktig for å oppnå økt deltakelse i ordningen.

Gratis frukt og grønt for alle elever er et viktig virkemiddel for bedre folkehelse og sosial utjevning. Fra høsten 2007 fikk alle barneskolene i Drammen kommune, et utvalg av barneskolene i Oslo kommune og alle barneskolene i Finnmark fylke et tilbud om gratis skolefrukt fra og med høsten 2007. Dette tilbudet foreslås videreført, foreløpig ut 2008. Ordningen organiseres av Skolefrukt, som er driftet av Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Tilbudet vil gi erfaringer med gratis frukt/grønt ved barneskoler både fra by- og landkommuner, store og små kommuner og fra ulike deler av landet. I resten av landet vil elever ved rene barneskoler fortsatt kunne melde seg på den foreldrebetalte abonnementsordningen.

Abonnementsordningen Skolefrukt videreføres parallelt med Kunnskapsdepartementets introduksjon av gratis skolefrukttilbud til skoler med ungdomstrinn fra høsten 2007. Dette tilbudet omfatter 46 pst. av elevene i grunnskolen og skoleeiere har fått tilbud om å benytte administrasjonssystemet og erfaringer fra abonnementsordningen.

Post 79 Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

Formålet med posten er tilskudd til ulike handlingsplaner, forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner mv. på folkehelseområdet. Det foreslås videre bevilget tilskudd til Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner, befolkningsundersøkelsen Hunt og den frivillige organisasjonen Ammehjelpen.

8 mill. kroner av bevilgningen foreslås satt av til tilskudd til befolkningsundersøkelsen Hunt 3 i Nord-Trøndelag. Dette innebærer at tilskuddet til Hunt 3 settes opp med 2 mill. kroner. Hunt-undersøkelsene er unike spesielt grunnet høy deltakelsesprosent og stabilt befolkningsgrunnlag. Undersøkelsene vekker interesse internasjonalt, og løfter Norge i epidemiologisk sammenheng. Selve innsamlingen av data skal etter planen avsluttes i løpet av 2008. For å sikre at Hunt 3 kan gjennomføres som planlagt, vil tilskuddet til Hunt 3 bli foreslått videreført i budsjettforslagene for 2009 og 2010.

Tilskudd til ny nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma, allergi og inneklimaplager og Handlingsprogram for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd dekkes over denne posten. Likeledes tilskudd til det ulykkesforebyggende arbeidet, herunder det nye personskaderegisteret. Det skal i 2008 utarbeides en ny nasjonal strategi for det ulykkesforebyggende arbeidet.

Post 01 Driftsutgifter

Formål og ansvar

Sosial- og helsedirektoratet er et fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, både på folkehelse- og levekårsområdet og på sosial- og helsetjenesteområdet. Dette innebærer å:

• Ha ansvar for å følge med på forhold som påvirker folkehelse og levekår samt å følge med på utviklingen i helse- og sosialtjenestene. På dette grunnlaget skal direktoratet gi råd og veiledning om strategier og tiltak overfor sentrale myndigheter, regionale og lokale myndigheter, helseforetakene, frivillige organisasjoner, privat sektor og befolkningen.

• Sammenstille kunnskap og erfaring i faglige spørsmål og opptre nasjonalt normerende på utvalgte områder.

• Være en kompetanseorganisasjon som myndigheter, ulike sektorer, tjenesteapparatet, interesseorganisasjoner, fag- og utviklingsmiljøer samt media ser det som naturlig å henvende seg til.

• Inneha spisskompetanse på helse- og sosiallovgivningen i Norge.

Sosial- og helsedirektoratets hovedmål er sosial trygghet og god helse. Målet skal nås gjennom oppfølging, utvikling og iverksetting av effektive forebyggende tiltak og arbeid knyttet til tjenestene på sosial- og helseområdet.

Direktoratet har en rekke sentrale forvaltningsoppgaver, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor sosial- og helsesektoren. Sosial- og helsedirektoratet skal sikre at vedtatt politikk iverksettes på helse- og sosialområdet. Sosial- og helsedirektoratet skal bidra aktivt i internasjonalt arbeid på sosial- og helseområdet. Arbeidet for direktoratets visjon om Sosial trygghet og god helse for hele befolkningen krever at en ser utover landegrensene og ser sosial trygghet og helse i globalt perspektiv.

Resultatrapportering og tilstandsvurdering

Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet Strategisk plan 2007-2010. Den viser hvordan direktoratet ønsker å møte utfordringene i og overfor sosial- og helsesektoren i Norge de nærmeste årene. Direktoratet fokuserer på å bedre kvaliteten i sosial og helsetjenesten, redusere forskjellene i helse og levekår, fremme faktorer som gir god helse i befolkningen og bedre grunnlaget for sosial inkludering for alle.

Direktoratet har i 2006 hatt en god måloppnåelse. Utfordringer i årene som kommer, er spesielt knyttet til folkehelse og levekår, utviklingen av helse- og sosialtjenestene, samarbeidet med andre sektorer og kontakten med publikum og brukerne.

Tiltak direktoratet har ansvar for er dels finansiert over direktoratets eget budsjettkapittel og dels over andre kapitler. Omtalen av politikk og tilstandsvurdering innenfor direktoratets virksomhetsområder og tverrgående satsningsområder er omtalt under andre kapitler i denne proposisjonen og Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettproposisjon.

For å styrke og synliggjøre Sosial- og helsedirektoratets følge-med ansvar, ble rapporten «Utviklingstrekk i helse- og sosialsektoren» gitt ut første gang i 2006. Den er direktoratets årlige analyse av utviklingstrekk og utfordringer på sosial- og helseområdet og henvender seg først og fremst til politikere, departementer og helse- og sosialledere. Årets rapport har fokus på barn og unge, korridorpasienter og demografiske utfordringer.

Satsningsområder for 2007

Direktoratet skal ha følgende hovedfokus i arbeidet:

Bedre kvalitet i sosial- og helsetjenesten

Dette betyr systematisk arbeid for at tjenestene skal være virkningsfulle, trygge og sikre, involvere brukere og gi dem innflytelse, være samordnet og preget av kontinuitet, utnytte ressursene på en god måte og ta i bruk den best tilgjengelige kunnskapen. Riktig prioritering av tjenester og pasienter er en grunnleggende forutsetning for god samlet helsetjeneste.

Redusere forskjellene i helse og levekår

Dette betyr systematisk arbeid for å bidra til bedre fordeling av helse og levekår i befolkningen. Spesiell oppmerksomhet rettes mot sosial ulikhet, situasjonen til personer med funksjonsnedsettelser og geografiske forskjeller. Dette innebærer også å arbeide for at tjenestene skal være tilgjengelige for alle og rettferdig fordelt.

Fremme faktorer som gir god helse i befolkningen

Folkehelsearbeid handler om å påvirke og bidra til en jevnere sosial fordeling av de faktorene som har betydning for befolkningens helse.

Bedre grunnlaget for sosial inkludering for alle

Dette betyr systematisk arbeid for å fremme likestilling, tilgjengelighet og deltakelse for alle i samfunnet, og oppnås gjennom universell utforming, nødvendig inntektssikring og rehabilitering for økt arbeidsdeltakelse.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Post 22 Elektroniske resepter

eReseptprogrammet skal etablere en helhetlig elektronisk løsning for å rekvirere, ekspedere og dokumentere reseptpliktige legemidler, medisinsk utstyr og næringsmidler, samt gi grunnlag for Arbeids- og velferdsetatens oppgjør til apotekene/bandasjistene ved utleveringer på blå resept. For pasientene vil fordelene med eResept blant annet være bedre pasientsikkerhet (for eksempel mindre risiko for å få utlevert feil legemiddel), bedre service hos apotek /bandasjist og elektronisk oversikt over egne resepter.

Sosial- og helsedirektoratet (programstyrer), Statens legemiddelverk, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Den norske lægeforening, Apotekforeningen, Bandagistenes næringspolitiske utvalg og de regionale helseforetakene, er involvert i gjennomføringen. Det ble i desember 2006 inngått en samarbeidsavtale mellom de involverte partene. Denne regulerer eReseptprogrammets finansiering, fremdriftsplan og organisering og angir partenes rettigheter og plikter i forhold til programgjennomføringen.

Total kostnadsramme for prosjektet er 283 mill. kroner (2006 – kroner), hvorav 211 mill. kroner bevilges over statsbudsjettet, 32 mill. kroner dekkes av involverte statlige virksomheter og resterende av private aktører. Fremdriften og kostnadene i utviklingsarbeidet er som planlagt.

Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 52 (2006-2007) om lov om endringer i helseregisterloven vedtok Stortinget hjemmelen for opprettelse av en sentral, elektronisk database med reseptopplysninger (reseptformidleren). Reseptformidleren vil være kjernen i eReseptsystemet og vil gjøre at en resept kan hentes ut ved hvilket som helst apotek. Et forslag til ny forskrift om behandling av opplysninger i Reseptformidleren er på høring med frist for uttalelse 2. oktober 2007.

I løpet av 2008 planlegges det prøvedrift hos et mindre antall primærleger før videre utbredelse gjennomføres. Arbeidet med å videreutvikle systemet slik at legene skal kunne sende inn elektroniske søknader om godkjenningsfritak og søknader om refusjon av utgifter til legemidler på individuelt grunnlag vil fortsette i 2008.

I tråd med samarbeidsavtalen inngått mellom partene i desember 2006, forutsettes Arbeids- og velferdsetaten og Statens legemiddelverk å disponere om lag 8,2 og 1,0 mill. kroner til programmet over egne budsjetter i 2008.

Post 04 Gebyrinntekter – diverse inntekter

Posten gjelder:

• Bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk. Bevillingsordningen er selvfinansiert gjennom gebyrer og administreres av Sosial- og helsedirektoratet. Bevillingsgebyrene utgjør om lag 1 mill. kroner.

• Gebyr på statlige skjenkebevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog, fly og skip m.m. etter alkoholloven §§ 5-2 og 5-3 annet ledd. Bevillingsgebyrene tilfaller staten og utgjør om lag 0,3 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Post 01 Driftsutgifter

Ved behandling av St.prp. nr. 69 (2006 – 2007) ble det gitt en tilleggsbevilgning på 2 mill. kroner. For 2008 foreslås det en styrking av driftsrammen med 7,0 mill. kroner. Beløpet inkluderer videreføring av tilleggsbevilgningen i 2007.

Post 70 Dekning av advokatutgifter

Tilskuddsordningen skal dekke pasienters utgifter til advokatbistand, hvilket er en rettighetsbasert ytelse. NPE vurderer hvorvidt pasienten kan få utgifter til advokat dekket over erstatningsordningen og fatter vedtak om dette i medhold i pasientskadeloven. Vedtak kan påklages til Pasientskadenemnda.

Post 01 Driftsutgifter

Post 21 Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten mv., kan nyttes under post 70

Post 70 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

Samme tiltak finansieres over post 21 og 70. Posteringen avhenger av hvem som er tilskuddsmottaker ut fra bestemmelser om regnskapsføring. Det gis derfor en samlet omtale for disse postene.

Posten er delt i to hovedområder: Rekrutteringstiltak og faglig utvikling i allmennlegetjenesten og tiltak av tverrgående karakter.

Post 61 Tilskudd til turnustjeneste

Formål og hovedprioriteringer

Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvar for å organisere turnustjeneste for henholdsvis turnusleger, fysioterapeutkandidater og kiropraktorkandidater.

Formålet med turnustjenesten er å kvalifisere turnuskandidater til selvstendighet i yrket. Turnustjeneste er også nødvendig for å få autorisasjon som henholdsvis lege, fysioterapeut eller kiropraktor gjennom praktisk veiledet tjeneste. Formålet med tilskuddsordningen er å sikre god kvalitet på turnustjenesten og bidra til forutsigbarhet for turnusstedene og turnuskandidatene.

Tilskudd til turnustjeneste i spesialisthelsetjenesten

Se avsnitt under om merknader til budsjettforslaget og kap. 732, post 70.

Tilskudd til turnustjeneste i kommunehelsetjenesten

Både turnusleger og fysioterapeutkandidater har et halvt års turnustjeneste i kommunehelsetjenesten. Kommuner som har avtale om mottak av turnuslege får et fast tilskudd for hver turnuskandidat på 115 000 kroner per halvår. Tiltaket foreslås videreført i 2008.

Departementet har under arbeid forslag til endring i turnusforskriften som innebærer at forskrift og målbeskrivelse for turnustjenesten i kommunene stiller krav til tjeneste i sykehjem.

Veiledning av turnuskandidater

Det gis tilskudd til ulike kurs og veiledningsprogram for turnuskandidater. Dette gjelder spesielt kandidater i turnustjeneste i kommunen. Veiledningsprogrammene foreslås videreført i 2008.

Dekning av reise og flytteutgifter

Tilskudd til reise og flytteutgifter for turnuskandidater ytes etter regelverk for refusjon innenfor gjeldende budsjettramme. Distrikts- og rekrutteringshensyn er vektlagt. Tilskudd foreslås videreføres i 2008.

Utvidet krav til veiledet tjeneste for å få adgang til å utøve selvstendig virksomhet som allmennlege innenfor en nasjonal trygdeordning

Fra 1. januar 2006 er det innført krav om minst tre års veiledet tjeneste for å få adgang til å utøve selvstendig virksomhet som allmennlege innenfor nasjonal trygdeordning. Departementet har i forskrift gitt nærmere bestemmelser om den veiledete tjenesten. For fastleger som har behov for veiledet tjeneste, får kommuner dekket kostnader til veiledning.

Hvor mange leger som årlig har behov for veiledet tjeneste, er avhengig av kvalifikasjon og yrkeserfaring til leger som søker arbeid som fastlege. Departementet har lagt til grunn om lag 200 leger per år. Tilskuddet foreslås videreført i 2008.

Tilskudd til turnustjeneste for kiropraktorkandidater

Det gis et tilskudd på 25 000 kroner per år til privatpraktiserende kiropraktorer som har veiledningsansvar for kiropraktorkandidater i turnustjeneste. Turnustjenesten er ettårig. Det var om lag 30 turnuskandidater i 2006. Bevilgningen dekker også opplæring i trygdefaglige emner for kiropraktorer og manuellterapeuter. Tiltaket foreslås videreført i 2008.

Vurdering av nye elementer i turnustjenesten for leger

I løpet av 2007 starter et forsøksprosjekt med obligatorisk psykiatri i turnustjenesten for leger, blant annet ved at distriktspsykiatriske sentre benyttes som turnussted.

Post 70 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

Det vises til omtale under post 21 Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten.

Post 71 Tilskudd til Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap mv.

Nordiska högskolan for folkhälsovetenskap (NHV) tilbyr etterutdanning, masterprogram og doktorgradsutdanning mv. til helse- og sosialpersonell for å styrke kompetansen innen folkehelsearbeidet.

NHV er en av flere institusjoner under det nordiske samarbeidet på helse- og sosialområdet. Det pågår nå en prosess med sikte på en fusjon mellom to eller flere av de nordiske institusjonene på denne sektoren. Denne prosessen kan også komme til å omfatte NHV. Det vises forøvrig til omtale under kap. 703.

Det er også satt av midler til stipender for folkehelsekunnskap (de tidligere WHO-stipender). Videre gis midler til Nordisk institutt for odontologiske materialer (NIOM) til standardiseringsarbeid og utvikling av nordisk database for odontologiske biomaterialer. Sistnevnte finansieres sammen med Finland og Sverige. Se for øvrig omtale under kap. 727, post 21.

Bevilgningen foreslås videreført i 2008.

Post 02 Gebyrinntekter

Gebyrene for helsepersonell som ikke har turnusplikt er i dag 700 kroner. For personell med turnus er gebyret 1050 kroner. For 2008 foreslås det å heve gebyrene. Samlet innebærer det en økning av inntektene med om lag 3,0 mill. kroner. Under kap. 724 omtales de tiltak som de økte inntekter er foreslått å finansiere.

Post 01 Driftsutgifter

Formål og hovedprioriteringer

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er et selvstendig forvaltningsorgan under Sosial- og helsedirektoratet. Senteret har ingen myndighetsfunksjoner og kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Kunnskapssenterets overordnede mål er å bidra til effektive, tilgjengelige, trygge og likeverdige helsetjenester ved å sette helsetjenesten og forvaltningen bedre i stand til å fatte beslutninger som kommer pasienter og befolkningen til gode. Kunnskapssenterets bidrag er å sørge for at forskningsbasert kunnskap er oppsummert på en systematisk måte og er tilgjengelig for alle som trenger det for å fatte beslutninger på ulike nivåer. Kunnskapssenterets kjerneaktiviteter er kunnskapshåndtering, kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet og kvalitetsmåling. Forskning, undervisning og formidling er viktige aktiviteter som skal understøtte kjerneaktivitetene.

Resultatrapportering 2006

Sosial- og helsedirektoratet og de regionale helseforetakene er Kunnskapssenterets viktigste oppdragsgivere. Statens legemiddelverk og helsepersonell i helsetjenesten er andre viktige bestillere.

Kunnskapssenteret har i 2006 produsert kunnskapsoppsummeringer som spenner fra omfattende systematiske oversikter og metodevurderinger til raske oppsummeringer på aktuelle problemstillinger. Kunnskapsoppsummeringene er brukt som grunnlag for beslutninger, utvikling av retningslinjer, samt identifisering av nye innsatsområder. Kunnskapssenteret har prioritert utredninger innen legemidler, kreft og psykisk helse. 

Kunnskapssenteret har satset på oppbygging av legemiddelfeltet som en oppfølging av St.meld. nr. 18 (2004-2005), Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk. Kunnskapssenteret har arbeidet med vurdering av ny og kostbar behandling. 

Innen kvalitetsmåling har Kunnskapssenteret gjennomført tre store brukererfaringsundersøkelser blant foresatte ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, pasienter ved døgnenheter ved somatiske sykehus, og blant fastleger som har vurdert kvaliteten ved de distriktspsykiatriske sentrene.

Det arbeides med en forskningsmessig basis for bruk av gode kvalitetsindikatorer for helsetjenesten.

Kunnskapssenterets resultater er formidlet i ulike publikasjoner på senterets nettsider www.kunnskapssenteret.no.

Helsebiblioteket ble etablert i 2006 som en felles satsning av Sosial- og helsedirektoratet og de regionale helseforetakene. Biblioteket drives av Kunnskapssenteret. Formålet for det elektroniske biblioteket er å bedre kvaliteten på helsetjenester ved å gi helsepersonell enkel tilgang til kunnskapsbasert helsefaglig informasjon. Den primære målgruppen for Helsebiblioteket er personell, studenter og forskere i helsetjenesten, men så langt som mulig skal innholdstjenestene være åpne og tilgjengelig for alle. Gjennom nasjonale avtaler i regi av Helsebiblioteket oppnås avtaler om lisenser for elektroniske tidsskrifter, databaser, oppslagsverk og praksisnære råd og retningslinjer som er gunstigere enn lokale avtaler. Det legger til rette for ressursbesparelser, bl.a. i helseforetakene ved at abonnementskostnader reduseres. Det er etablert et emnebibliotek innen området psykisk helse.

Kunnskapssenteret flyttet i 2006 inn i ett samlet lokale i Rikshospitalets gamle kvinneklinikk.

Tilstandsvurdering 2007

På feltet kunnskapshåndtering arbeider Kunnskapssenteret med å oppsummere forskningsbasert kunnskap om effekt av behandlingsformer, metoder for diagnostisering og andre tiltak. I tillegg utarbeides helseøkonomiske evalueringer.

Innen kvalitetsmåling arbeider Kunnskapssenteret særlig med å innhente brukernes erfaringer med spesialisthelsetjenesten. Det arbeides også for å utvikle metoder for å samle inn brukererfaringer med primærhelsetjenesten.

Fra 2007 er GRUK-miljøet etablert som en seksjon for kvalitetsutvikling i Kunnskapssenteret. Seksjonen skal arbeide med implementering av Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten.

I 2007 ble det gjennom Helsebiblioteket gitt fri tilgang til Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) for helsepersonell i og utenfor institusjon.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering er i 2007 etablert av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunnskapssenteret er sekretariat for rådet og understøtter saksforberedelser initiert av de ulike aktørene. Rådet vil være et av få organisatoriske treffpunkter for de ansvarsbærende aktørene i helsetjenesten, og dermed bidra til en samordnet innsats på områder der nasjonale hensyn krever felles holdning og praksis.

Kunnskapssenteret har i 2007 etablert Nasjonal enhet for pasientsikkerhet med formål å støtte opp om helsetjenestens arbeid med å registrere, analysere, lære av og forebygge uønskede hendelser. Det skal drives pedagogisk innsats og ikke utføres kontroll, tilsyn eller iverksettelse av tiltak som ligger til ansvarlige myndigheter. 

Satsningsområder for 2008

Kunnskapshåndtering

Kunnskapssenteret skal prioritere kunnskapsoppsummeringer om effekt av tiltak innen primærhelsetjeneste, rehabilitering, psykisk helse, avhengighet, folkehelse, screening, legemidler og kreftområdet. Kunnskapssenteret skal følge opp intensjonene i St.meld. nr. 18 (2004-2005), Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk, og styrke seg som et myndighets- og produsentuavhengig organ for kunnskap og informasjon om effekt av legemidler. Kunnskapssenteret skal videreføre arbeidet med å utvikle et system for å vurdere ny og kostbar behandling før denne innføres i helsetjenesten. Kunnskapssenteret skal vektlegge arbeid med kunnskap om kvalitetsforbedring, organisering, finansiering og regulering av helsetjenester.

Kvalitetsmåling

Kunnskapssenteret skal videreutvikle de nasjonale brukererfaringsundersøkelsene. Kunnskapssenteret skal arbeide med analyse av kliniske kvalitetsindikatorer med relevans for utøvere, pasienter og brukere. Kunnskapssenteret skal utvikle sin rolle som et nasjonalt kompetansemiljø for kvalitets­måling.

Andre områder

Sekretariatsfunksjonen for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skal videreutvikles. Aktivitetene i Nasjonal enhet for pasientsikkerhet skal styrkes i omfang. Kunnskapssenteret skal drive et obligatorisk nasjonalt meldesystem for uønskede hendelser knyttet til bruk av blodprodukter (hemovigilans). Senteret skal også etablere en ordning for oppfølging av EUs celledirektiv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Habilitering og rehabilitering

I proposisjonens del III presenteres Regjeringens nasjonale strategi for rehabilitering og habilitering. Omtalen nedenfor må sees i sammenheng med denne. Målet med en habiliterings-/rehabiliteringsprosess er at den enkelte skal kunne delta i samfunnet. Tjenester som ytes som ledd i slike prosesser skal ivareta brukerperspektivet, være samordnet, tverrfaglige og planmessige, og gis så nær brukerens hjem og vante miljø som mulig. Habiliterings- og rehabiliteringstjenester skal gis til alle som har behov for sammensatt og koordinert bistand, både barn, unge og voksne, uavhengig av funksjonsnedsettelse.

Tilbudet innen habilitering og rehabilitering i kommunene og i spesialisthelsetjenesten er i utvikling. Grunnlaget for å vurdere hvilke tiltak som kan ha størst effekt i forhold til personer med behov for habiliterings- eller rehabiliteringstjenester er ufullstendig. Det er igangsatt kartleggingsundersøkelser som forutsettes å kunne gi mer informasjon om udekket behov for habilitering og rehabilitering.

Habilitering av barn

I forbindelse med oppfølging av Strategiplan for habilitering av barn og unge, ble det i 2006 gitt støtte til om lag 30 utviklingsprosjekter fordelt på alle helseregioner. Prosjektene skal bl.a. styrke tilbudet innen intensiv habilitering, utarbeide standardiserte oppfølgingsprogram, sikre mer brukerrettet og familieorientert praksis og gi bedre informasjon til familier til barn med funk­sjonsnedsettelser og/eller kronisk sykdom. De fleste prosjektene som gjelder intensiv trening blir avsluttet i løpet av 2007. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal foreta en gjennomgang og Sosial- og helsedirektoratet vil på denne bakgrunn, før sommeren 2008, anbefale hvordan intensive treningstilbud til barn bør drives i Norge.

Barnenevrologisk seksjon ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF er et «lokomotiv» for utviklingen innen barnehabilitering. Barnenevrologisk seksjon har bidratt med kompetanseheving og veiledning.

Studiet Videreutdanning i konduktiv pedagogikkble igangsatt som en prøveordning ved Høgskolen i Tromsø høsten 2005. Studiet er et deltidsstudium over to år. Ved utgangen av 2006 var det fire studenter ved studiet. Første kullet avslutter utdanningen høsten 2007. Sosial- og helsedirektoratet skal evaluere utdanningen før det tas stilling til videreføring.

Driftsdata fra barnehabiliteringstjenestene viser at det har vært en ubetydelig ressursøkning til tjenestene de siste fire år. I samme periode har flere barn fått et tilbud. Det er geografiske forskjeller når det gjelder ressurser og kapasitet.

Helsetilsynet har oppsummert det landsomfattende tilsynet med habiliteringstjenester til barn som ble gjennomført i 2006. Rapporten slår fast at tjenestene til barn i målgruppen fungerer godt mange steder, men avdekket manglende likeverdighet i tilbudet. Tilbudene varierer ut fra hvilken kompetanse som finnes der barna bor.

Det er stor aktivitet i alle fire helseregioner knyttet til arbeidet med å utvikle nye tilbud og øke kunnskapsgrunnlaget for praksis.

Habilitering av voksne

Det er utfordringer knyttet til voksenhabiliteringstjenesten. Organiseringen av tjenesten varierer, det er fortsatt brukergrupper som ikke tilbys tjenester blant annet fordi kompetansen er mangelfull. Tjenesten er spesielt preget av mangel på leger og psykologer. Videre synes helseoppfølging til unge og voksne med psykisk utviklingshemming å være mangelfull og tjenestens rolle og oppgaver er lite standardisert. Det er foretatt en gjennomgang av voksenhabiliteringstjenesten og Sosial- og helsedirektoratet arbeider med å følge opp denne. Det ble i 2006 gitt støtte til tiltak som kan bidra til å styrke tilbudet til habilitering av voksne. Det kan synes som det er grupper som ikke er tilstrekklig ivaretatt. Det er i gang et arbeid med å utvikle veiledningsmatriell og det arbeides videre med tiltak for å styrke voksenhabiliteringstjenestene.

Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering (SKUR)

SKUR har vært et prosjekt ved Høgskolen i Bodø (2000-2006). Høgskolen i Bodø blir tildelt midler til enkelte pågående forskningsprosjekter og nettverksprogrammet Samsynt og Framsynt som skal sluttføres i løpet av 2007. Prosjektets oppgaver med å utvikle og spre kunnskap ivaretas av Sosial- og helsedirektoratet.

«Det nytter»-prisen

«Det nytter»-prisen deles ut hvert år til prosjekter og tiltak innen sosial- og helsesektoren for nye og utradisjonelle løsninger og arbeidsmåter. Målsettingen med prisen er å synliggjøre godt arbeid og gode eksempler innenfor sosial- og helsesektoren. Førsteprisen for 2007 gikk til psykiatrisk legevakt i Oslo for sitt etablerte lavterskeltilbud.

Tilbud til hørselshemmede

Cochlea implantater

For voksne ble det i 2007 målsatt at de tre operasjonsstedene Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, Haukeland universitetssykehus HF og St. Olavs Hospital til sammen skulle utføre 140 operasjoner årlig. Det tas i 2008 sikte på å utvide operasjonskapasiteten til 200 operasjoner årlig.

Hørselscreening av nyfødte

Sosial- og helsedirektoratet har utgitt nasjonale faglige retningslinjer for syn, hørsel og språk. Direktoratet har anbefalt at det innføres hørselscreening ved landets fødeinstitusjoner fra 2008. Av landets totalt 54 fødeinstitusjoner, har om lag halvparten innført hørselscreening av alle nyfødte ved utgangen av 2007. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp innføringen ved resterende fødeavdelinger og fødestuer i 2008.

Høreapparatformidling

Flere undersøkelser og rapporter de senere år har pekt på betydelige svakheter i høreapparatformidlingen. Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet ga i juli 2006 Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å nedsette en bredt sammensatt arbeidsgruppe inkludert brukerorganisasjonene for å gi konkrete anbefalinger og forslag til løsninger/tiltak som skal sikre en god formidling og oppfølging av høreapparater og andre hørselstekniske hjelpemidler i et helhetlig rehabiliteringsperspektiv. De ulike aktørenes rolle innen hørselsomsorgen har vært vurdert, herunder blant annet den kommunale førstelinjetjenesten, fylkesaudiopedagogene, hørselssentralene og NAV. Sosial- og helsedirektoratets ­rapport med forslag til forbedringer for høreapparatformidlingen ble oversendt departementet september 2007.

Rehabiliteringstilbud til mennesker med synshemninger

Sosial- og helsedirektoratet har i 2007 igangsatt samarbeid med de regionale helseforetakene med sikte på tiltak som kan bidra til et bedre rehabiliteringstilbud til voksne synshemmede. Det vil bli vurdert tiltak som kan bedre kompetansen i kommunene og bruken av kommunale synskontakter, og det vil bli utarbeidet informasjon om syn og synsrehabilitering. Gruppen mennesker med synshemninger er sammensatt og informasjonen må derfor være innrettet etter de ulike gruppenes behov. Det vil også bli vurdert om eksisterende informasjonsmateriell bør gjøres bedre kjent. Sosial- og helsedirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra brukerorganisasjonene, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Vox – Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet som skal kartlegge tilbudene i institusjoner for blinde og svaksynte og gi en tilråding om hvilke tjenester disse institusjonene bør ivareta og hvordan tjenestene skal finansieres.

Institusjoner som skal kartlegges er Hurdalsenteret og Evenes Kurs- og Treningssenter, som eies av Norges Blindeforbund, Solvik Kurs- og Aktivitetssenter, som eies av Vestlandske Blindeforbund, og Midttun Ferie og Rekreasjonshjem, som eies av KABB Kristent Arbeid Blant Blinde og Svaksynte.

Rehabiliteringstilbudet til ungdom med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser

Sosial- og helsedirektoratet har gjennomført et forprosjekt der tilbudet til ungdom er vurdert. Dette forprosjektet viser at det er få rehabiliterings- og habiliteringstiltak som har ungdom/unge voksne som målgruppe. Det er behov for å øke kompetansen i forhold til ungdom med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser, bl.a. for å sikre en god overgang mellom tjenester rettet mot barn og tjenester rettet mot voksne. Departementet vil be Sosial- og helsedirektoratet om å arbeide videre med denne problemstillingen.

Tilbud til pasienter med alvorlig hodeskade

Personer med alvorlige hodeskader får rehabiliteringstilbud i alle helseregioner. De regionale helseforetakene arbeider med å styrke dette området. Det er laget planer og iverksatt prosjekter i alle helseregioner.

I Helse Sør-Øst er den en enhet for intensiv tidligrehabilitering ved Ullevål universitetssykehus HF med to senger, og en enhet ved Sunnaas sykehus HF med 14 senger. Nødvendig opplæringsprogram i forhold til etablert kapasitet er gjennomført. Klinisk erfaring og tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende er gode. Det arbeides med forbedring av tilbudet til barn med ervervet hjerneskade. Videre gis det tilbud ved Spesialsykehuset for rehabilitering i Kristiansand, som har tre plasser for alvorlig hodeskadde og ambulante tjenester. Spesialsykehuset for rehabilitering i Kristiansand arbeider med kompetanseheving når det gjelder denne gruppen. I Helse Vest har Helse Bergen HF fått i oppdrag å etablere et regionalt tilbud til pasienter som trenger tidlig og kompleks rehabilitering etter alvorlig hjerneskade. Helse Midt-Norge RHF har som mål at St. Olavs Hospital HF og Helse Sunnmøre HF skal styrke tiltak for pasienter med alvorlig hodeskade. Helse Nord RHF planlegger en trinnvis oppbygging av tilbudet til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade. Det er etablert en hodeskadeenhet med tre senger knyttet til Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF, og en er i gang med å heve kompetansen hos de ansatte som arbeider med denne gruppen.

Post 61 Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere

Regnskapstallene gjelder tiltak som fra 2006 er overført til henholdsvis kap. 761, post 63, kap. 761, post 70 og kap. 726, post 70.

Post 70 Tilskudd

Post 71 Kjøp av opptrening og helsetjenester

Opptrening mv.

De regionale helseforetakene overtok finansieringsansvaret for opptreningsinstitusjonene m.m. fra 2006. De regionale helseforetakene har inngått avtaler om kjøp av tjenester i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser. Omleggingen skapte usikkerhet om framtidig driftsgrunnlag for enkelte opptreningsinstitusjoner som ikke fikk avtale med regionalt helseforetak. Regjeringen mente at opptreningsinstitusjonene hadde fått for kort tid til omstilling. Det ble opprettet et eget tilskudd til utvikling av opptreningstilbud, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

I 2006 ble det bevilget tilskudd til aktuelle institusjoner som kunne tilby institusjonsbaserte tjenester innenfor bl.a. arbeidsrettet rehabilitering og tilbud rettet mot kommunene, som et prøveprosjekt. Det ble laget et eget regelverk for prosjekttilskudd, der formålet var å gi mulighet for omstilling av opptreningsinstitusjoner som ikke hadde fått fornyet avtale med regionalt helseforetak.

Tre institusjoner i tidligere Helse Øst og en institusjon i tidligere Helse Sør fikk tilskudd i henhold til regelverket i 2006. Tilskuddet ble videreført i 2007 og institusjonene har fått tilskudd ut tredje kvartal. Tre av institusjone har i 2007 fått avtale med regionalt helseforetak gjennom ordningen «Raskere tilbake». I tillegg har to av institusjonene fått avtale med regionalt helseforetak innenfor de midler som er overført til kjøp av opptrenings- og rehabiliteringstjenester i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner.

Omstillingsprosjektene har i stor grad fokusert på rehabilitering med arbeid som mål. Institusjonene bygger nettverk med etatene innenfor NAV, bedriftshelsetjenester, fastleger og kommuner som arbeidsgivere. Institusjonene har gjennomført kompetansetiltak for sine ansatte. Rapporteringen viser at særlig prosjektene innenfor arbeidsrettet rehabilitering har medført store endringer i institusjonene, med bl.a. større vekt på tverrfaglige team og opplæringsaktivitet.

Det foreslås at bevilgningen videreføres for å understøtte omstillingsprosessen og videre utvikling av tilbudet.

I budsjettene for 2006 og 2007 har midler til Friskgården vært videreført slik at evalueringen kunne ferdigstilles. Evalueringsrapporten ble lagt fram i juni 2007. Den opprinnlige målsettingen ved evalueringen var å gi svar på om tilbudet ved Friskgården i Nord-Trøndelag har signifikante effekter på sannsynligheten for brukernes retur til arbeid. Statistikken viser at en relativt stor andel av brukerne de senere år ikke har arbeidstilknytning. Det er i evalueringsrapporten pekt på at dersom hensikten har vært å få personer som er langtidssykmeldte eller som har hatt hyppige korttidsfravær tilbake i arbeid, er inntaket ved Friskgårdene i strid med denne intensjonen. Det er vist til at det ikke er grunnlag for å konkludere med at det er en direkte og klar sammenheng mellom endringene i intervensjonsgruppen og tilbudet fra Friskgårdene.

Prosjektet er avsluttet. Friskgårdene har søkt og fått avtaler gjennom «Raskere tilbake».

Det er etablert en ordning for kjøp av helsetjenester for å motvirke lettere psykiske og sammensatte lidelser i den hensikt å redusere sykefra­været. Ordningen administreres av Arbeids- og ­velferdsetaten. Det foreslås å videreføre om lag 20 mill. kroner til denne ordningen i 2008 over kap. 726, post 71. Midlene vil bli stilt til disposisjon for Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Post 21 Forsøk og utvikling i tannhelsetjenesten, kan nyttes under post 70

Samme tiltak finansieres over post 21 og 70, avhengig av hvem som er tilskuddsmottaker. Det gis derfor en samlet omtale for post 21 og 70.

Formål og hovedprioriteringer

Tilskudd til forsøk og utvikling i tannhelsetjenesten har som hovedformål å bidra til tilstrekkelig tilgang på kvalifisert tannhelsepersonell, etablere regionale odontologiske kompetansesentre, øke kunnskap om tannbehandlingsmaterialer og bidra til sikker bruk av slike. I tillegg skal midlene bidra til å øke innsatsen på forebyggende tannhelsearbeid og stimulere til organisatorisk utviklingsarbeid i fylkeskommunene og å utvikle bredere kunnskapsbasis på tannhelsefeltet.

Resultatrapportering 2006/2007

Tilgang på tannhelsepersonell

De siste årene har personellsituasjonen i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten blitt noe bedre. Bedringen kan delvis forklares med tiltak iverksatt i forbindelse med tiltaksplanen for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid. Våren 2007 arbeidet om lag 180 tannleger fra utlandet i Norge. Dette utgjør om lag 20 pst. av de fylkeskommunalt ansatte tannlegene. Midler er benyttet til rekruttering av tannleger fra Tyskland og språkkurs for disse i samarbeid med fylkeskommunene. Midlene er også benyttet til kvalifiseringsprogram for tannleger bosatt i Norge med utdanning fra land utenfor EØS, rekruttering av tannlegevikarer til kommuner/ distrikter med spesielle bemanningsproblemer, samt tiltak for å gjøre tannpleiernes kvalifikasjoner bedre kjent i befolkningen.

Det er gitt tilskudd til spesialistutdanning av tannleger ved universitetene i Oslo og Bergen og til desentralisert utdanning av spesialister ved regionale kompetansesentre i Sør-Norge og i Nord-Norge.

Fra 2007 ble det innført ny spesialiststruktur for tannleger med økning fra fire til syv spesialiteter. Spesialiststrukturen besto tidligere av oral kirurgi og oral medisin, kjeveortopedi, periodonti og pedodonti. De nye spesialitetene er kjeve- og ansiktsradiologi, endodonti samt protetikk og bittfysiologi. I tillegg er det igangsatt et arbeid med å prøve ut en ny spesialitet i klinisk odontologi.

Det er gitt tilskudd til etablering av regionale odontologiske kompetansesentra i Tromsø og Arendal og til planlegging av kompetansesenter i Midt-Norge.

Tannbehandlingsmaterialer

Nordisk institutt for odontologiske materialer (NIOM) har fått midler til forskningsprosjekter/aktiviteter som bidrar til bruk av sikre og holdbare tannbehandlingsmaterialer. Videre er midler gitt til drift av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer og til pasientforsøk med utskifting av fyllingsmaterialer. En nordisk produktdatabase for odontologiske biomaterialer er opprettet i regi av NIOM og er nå tilgjengelig for brukerne som i det alt vesentlige vil være tannleger i nordiske land. En veileder for utredning av pasienter ved mistanke om bivirkninger fra tannfyllingsmateriale forventes å bli ferdigstilt i 2007.

Andre tilskudd

Forsøksordning med utvidet tannhelsetilbud (FUTT-prosjektet), ble gjennomført i 2002 og 2003 i Hedmark, Vest-Agder og Nord-Trøndelag. De tre fylkene fikk i 2006 og 2007 midler til å videreføre tannhelsetilbudet til personer med kommunale hjemmetjenester og personer under lov om psykisk helsevern. Fra og med 2006 er fri tannbehandling til rusmiddelmisbrukere gjort landsomfattende. For 2008 foreslås fylkeskommunen styrket med 7 mill. kroner til formålet. Jf. også omtale under kap. 718.

Det er gitt tilskudd til helsefremmende og forebyggende arbeid innen tannhelsetjenesten.

Satsingsområder og resultatmål for 2008

Tilgang på tannhelsepersonell

Midler til vikarordningen for tannleger og til kvalifiseringstiltak for tannleger med utdanning utenfor EU/EØS, foreslås videreført. Tilskudd til fylkeskommunenes tiltak for rekruttering og språkkurs for utenlandske tannleger, foreslås også videreført.

Det vises for øvrig til Kommunal- og regionaldepartementets budsjettforslag på programkategori 13.50, Distrikts og regionalpolitikk. Under kap. 551, post 60, omtales tilskudd til regional utvikling og nyskapning. Dette er midler som også kan benyttes til å forbedre tilgang på tannhelsepersonell.

Det foreslås å øke midler til spesialistutdanning av tannleger og etablering av regionale odontologiske kompetansesentre med 6 mill kroner i 2008. Desentralisert spesialistutdanning og dobbeltkompetanseutdanning av tannleger (spesialistutdanning og doktorgrad) skal prioriteres. Det foreslås også midler til utprøving av ny spesialitet i klinisk odontologi. I tillegg foreslår Kunnskapsdepartementet en styrking på 1,3 mill. kroner, jf. kap. 281 på Kunnskapsdepartementets budsjett.

Tannbehandlingsmaterialer

Det foreslås å videreføre midler blant annet til forskningsprosjekter, videreutvikling av den nordiske produktdatabasen og til drift av Bivirkningsgruppa for odontologiske materialer. Midler til arbeid med bivirkningsproblematikk foreslås videreført.

Oppfølging av tiltak i St.meld. nr. 35 (2006-2007), Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning – framtidas tannhelsetjenester.

Når det gjelder oppfølging av St.meld. nr. 35 (2006-2007) vil departementet komme tilbake til tiltak i senere budsjettsammenheng etter Stortingets behandling av meldingen. Det vises for øvrig til omtale av forslagene i meldingen innledningsvis i programkategori 10.20 Helsetjeneste. For øvrig vises det til omtale under kap. 718 angående tannbehandling til personer som er under legemiddelassistert rehabilitering. Over kap. 572, post 60 foreslås det en styrking på 7,0 mill. kroner i 2008 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formålet med posten er å få fram et best mulig kunnskapsgrunnlag for utvikling av helsetjenesten. Nedenfor omtales enkelte av prosjektene som vil bli finansiert i 2008.

Helsetilbud til pasienter med Myalgisk Encefalopati (CFS/ME)

For å styrke helsetilbudet til pasienter med Myalgisk Encefalopati (CFS/ME) er det i 2007 opprettet et kompetansenettverk for å sikre nasjonal kompetanseoppbygning basert på eksisterende fagmiljøer. Sosial- og helsedirektoratet leder og koordinerer nettverket på nasjonalt nivå. Oppgaver for kompetansenettverket er blant annet å følge internasjonal fagutvikling, veiledning og undervisning av helsepersonell både i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten og informasjon til pasienter/pårørende. Kompetanseoppbygning i forhold til barn og unge og til de sykeste pasientene skal prioriteres. Det ble bevilget 5 mill. kroner i 2007, jf St.prp. nr 69 (2006–2007). Bevilgningen foreslås videreført.

Under kap 605, post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett, er det foreslått å etablere et femårig forsøksprosjekt ved Hysnes helsefort i Rissa kommune til et arbeidsrettet rehabiliteringstilbud. Målgruppen vil være sykmeldte pasienter med ME som kan gjenvinne funksjonsevnen med sikte på tilbake­føring til arbeid.

Tiltak i spesialisthelsetjenesten for de aller sykeste pasientene er omtalt under kap. 732, post 70.

Behandling av overvekt og fedme

Overvekt og fedme er risikofaktorer for en rekke sykdommer og plager, og fremskrivninger tyder på at antall overvektige/fete vil øke i årene fremover. Forebygging anses for å være blant de viktigste tiltakene og inngår i det generelle folkehelsearbeidet, jf. kap. 719 Folkehelse. I tillegg kan personer med alvorlig overvekt ha behov for gode behandlingstilbud i helsetjenesten.

De senere årene har de regionale helseforetakene fått i oppdrag å utvikle behandlingstilbud til denne pasientgruppen. Det har ført til at alle regionale helseforetak har opprettet egne regionale sentre med tverrfaglig bemanning som tilbyr helhetlige tilbud innen kirurgi og livsstilsendrende behandling, samt grundig utredning før behandling og god oppfølging i etterkant.

I tillegg arbeider Sosial- og helsedirektoratet med å utvikle faglige retningslinjer om utredning og behandling av alvorlig overvektige. Disse retningslinjene skal rette seg inn mot primærhelsetjenesten, og omfatte både forebygging, utredning, diagnostisering og behandling.

En gjennomgang av tilgjengelig forskningsmateriale viser at faglig fundert kunnskap om effekten av ulike behandlingstilbud til alvorlig overvektige barn og unge fremdeles er begrenset. For å utvikle bedre kompetanse og kunnskap, slik at helsetjenesten kan bistå disse barna og ungdommene på en god måte, har flere regionale helseforetak utviklet behandlingstilbud til denne pasientgruppen de senere årene. Departementet har understøttet dette arbeidet ved å tildele midler til prosjekter som skal bidra til å utvikle gode behandlingstiltak og evaluere effekten av dem. Dette arbeidet bør fortsette. Departementet foreslår derfor at det avsettes midler til prosjekter som skal bidra til å utvikle gode behandlingstiltak for alvorlig overvektige barn og unge samt evaluere effekten av dem.

Nasjonalt råd for fødselsomsorg

Nasjonalt råd for fødselsomsorg ble opprettet våren 2002. Rådet skal bistå de regionale og lokale helseforetakene og fagmiljøene i omstillingsprosesser knyttet til et mer desentralisert og differensiert fødetilbud, i tråd med Stortingets beslutning, jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001). Rådet skal også bistå i annet utredningsarbeid knyttet til svangerskaps- og fødselsomsorg. Vi viser til omtale under kap. 732 Helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.

På oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet Rådet en handlingsplan mot sfinkterskader (alvorlige fødselsrifter) i 2005. Bakgrunnen for handlingsplanen var Helsetilsynets landsomfattende tilsyn med fødeinstitusjoner i 2004, som konkluderte med at for mange kvinner får alvorlige fødselsrifter, at registreringen ikke er god nok og at behandlingen ikke alltid er i tråd med forsvarlig praksis. Fra 2005 har det pågått en studie ved fem større fødeavdelinger der man har sett på effekten av en ny metode for å forebygge fødselsrifter.

Rådet arrangerer kurs for leger og jordmødre, eksempelvis akuttkurs for jordmødre ved fødestuer og små fødeavdelinger og fra 2007 regionale kurs for leger og jordmødre i forebygging og behandling av fødselsrifter. Rådet gir også faglig og økonomisk støtte til differensieringsprosjekter.

Nasjonalt råd for fødselsomsorg er oppnevnt med funksjonstid til og med 2007, og Rådets oppgaver og funksjoner vil derfor bli vurdert i løpet av året.

Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren (InnoMed)

InnoMed, www.innomed.org, har som mål å bidra til kvalitet og effektivitet i helsetjenesten gjennom utvikling av løsninger forankret i nasjonale behov som kan ha internasjonale markedsmuligheter. Sosial- og helsedirektoratet leder InnoMeds styringsgruppe, mens sekretariatet er lagt til Helse Midt-Norge RHF. For perioden 2006-2008 er «eldrebølgen» satsingsområde. Det ytes midler til drift av sekretariatet, regionale innovasjonsrådgivere og ulike innovasjonsprosjekter. Behovskartlegging innenfor InnoMeds satsingsområder – slag, kols, diabetes, medikamenthåndtering, fremtidens eldrebolig – er gjennomført. Flere forprosjekter og et hovedprosjekt er etablert eller under etablering med prosjekteiere i helsesektoren og finansiering fra Sosial- og helsedirektoratet og Innovasjon Norge. En prosjektveiviser for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren er utviklet og tatt i bruk i InnoMeds virksomhet. Et nordisk nettverkssamarbeid knyttet til erfaringsutveksling og verktøyutvikling for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren er under etablering med finansiering fra Nordisk Innovasjonscenter.

Utvikling av fremtidens behandlingstilbud er avhengig av innovasjon og nyskapning. Ved å samarbeide med næringslivet har helsesektoren mulighet til å utvikle produkter og løsninger som gir økt kvalitet og bedre effektivitet på helsetjenestene. InnoMed er, sammen med Innovasjon Norge, de regionale helseforetakene og Norges forskningsråd, en sentral aktør i en 5-årig satsing (2007-2011) i regi av Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet for å styrke behovsdrevet innovasjon i helsesektoren med fokus på IKT og medisinsk-teknisk utstyr. En strategisk samarbeidsavtale forankret i InnoMed v/ Sosial- og helsedirektoratet, Helse Midt-Norge RHF, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge i tilknytning til Regjeringens 5-årige satsing er under etablering. Det foreslås å styrke InnoMed med 1 mill. kroner for å understøtte denne satsingen.

Nasjonale kvalitetsindikatorer og medisinske kvalitetsregistre

Det overordnede målet for arbeidet med utvikling av det nasjonale indikatorsystemet er at det skal gi et sett med nøkkeldata som belyser status og utvikling i norsk helse- og sosialtjeneste ut fra følgende seks kjennetegn ved helsetjenester av god kvalitet: virkningsfulle, trygge/sikre, involvere brukerne, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelig og rettferdig fordelt. Utvikling av nasjonale indikatorer er en omfattende prosess som inngår som et sentralt satsningsområde i Nasjonal helseplan, strategi for kvalitet, pasientsikkerhet og prioritering.

Dagens nasjonale kvalitetsindikatorer omfatter de fleste av målene i kvalitetsstrategien, men det er flest indikatorer som belyser om tjenestene er trygge og sikre og grad av brukerinvolvering. Få eller ingen nasjonale indikatorer viser i hvilken grad tjenestene har effekt og er virkningsfulle, og resultatindikatorer som viser resultat av ulike behandlinger har derfor vært etterlyst.

Et viktig innsatsområde i årene fremover vil være etablering og bruk av medisinske kvalitetsregistre. Det fremgår også i Nasjonal helseplan, St.prp. nr. 1 (2006-2007). Registrene er medisinskfaglige verktøy der hovedmålet er kvalitetsforbedring og forskning. Det arbeides med å utarbeide en forskrift som kan gi hjemmelsgrunnlag for de samtykkebaserte kvalitetsregistre.

Systemet med nasjonale kvalitetsindikatorer skal videreutvikles i 2008. Det nasjonale indikatorsettet skal videreutvikles til å omfatte flere områder av helsetjenesten: rusomsorgen, habilitering/rehabilitering, pleie- og omsorgstjenester og primærhelsetjenesten.

Nasjonale retningslinjer

Faglige retningslinjer er et prioritert virkemiddel for utvikling av kvalitet på helsetjenestene jf. Nasjonal helseplan, strategi for kvalitet, pasientsikkerhet og prioritering. Faglige retningslinjer er faglige råd utarbeidet etter internasjonalt anerkjente metoder som skal være et hjelpemiddel for de avveininger helsepersonell skal gjøre for å yte forsvarlige og riktige helsetjenester. 

Sosial- og helsedirektoratet legger faglige føringer på tvers av helseregioner og på tvers av tjenestenivå, og er tillagt ansvaret for nasjonale retningslinjer for helsetjenesten. Direktoratet vil som del av oppfølgingen av Nasjonal helseplan koordinere arbeider med retningslinjer som et ledd i den nasjonale koordinering på enkelte fagområder.

Sosial- og helsedirektoratet har i 2008 i oppdrag å implementere langsiktig plan for utvikling, tilgjengeliggjøring og evaluering av retningslinjer.

Samdata

SAMDATA-prosjektet gir styringsinformasjon til beslutningstakere og andre aktører innen spesialisthelsetjenesten. Prosjektet gir datagrunnlag, indikatorer og analyser av utviklingstendenser innen spesialisthelsetjenestens fagområder og resultatene publiseres i årlige rapporter.

Pasienthjelpere

I 2006 ble det igangsatt et pilotprosjekt som skal hjelpe pasientene til raskere sykehusbehandling. Gjennom prosjektet får innbyggerne i Eidskog, Trysil, Hamar og Kongsvinger hjelp fra kommunen til å utnytte sine rettigheter til å få helsehjelp raskt når de trenger det, bl.a. aktiv bruk av retten til fritt sykehusvalg. Ventetida kan variere mye mellom sykehusene. Det er viktig at pasienter får god informasjon og tidlig informasjon om muligheten til å velge et annet sykehus. Ett år etter oppstart av prosjektet rapporterer kommunene at gjennomsnittlig spart ventetid er på om lag 6 uker per pasient.

Forsøksprosjekt for spesialistutdanning av leger

Midlene ble i 2006 brukt til å fullføre forsøkene, samt til evaluering og implementering av de vellykte delene i den ordinære spesialistutdanningen. Dette innebærer at forsøksprosjektene ble avsluttet i 2006 – og midlene ble ikke videreført i 2007.

Raskere tilbake

Det vises til omtale under kap. 732, post 79. Sosial- og helsedirektoratet skal i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten tilrettelegge for og gjennomføre ulike informasjonstiltak og mer målrettet innsats overfor nærmere definerte målgrupper og henvisende behandlere.

Post 70 Tilskudd

Nasjonal koordinering og fagutvikling for de kliniske etikk-komiteene

Seksjon for medisinsk etikk (SME) har ansvar for nasjonal koordinering og fagutvikling for de kliniske etikk-komiteene (KEK) ved helseforetakene. Dette ansvaret innebærer:

• å bistå komiteene ved etablering

• å gi tilbud om kompetanseutvikling for KEK-medlemmene

• å sørge for erfaringsutveksling og kvalitetssikring av KEK-arbeidet

• forskning på området

SME skal legge til rette for at de kliniske etikk-komiteene skal kunne identifisere, analysere og om mulig løse etiske problemstillinger relatert til pasientbehandlingen.

Gjennomføring av Nasjonal strategi for kreftområdet 2006-2009

Kreftlinjen er et informasjonstilbud, primært rettet mot kreftpasienter og deres pårørende, som driftes av Kreftforeningen. Tilbudet har som formål å drive rådgivning, veiledning og støtte til mennesker som er rammet av eller har spørsmål om kreft. Kreftlinjen benytter telefon, e-post, internett, chatte-tjeneste og SMS for å nå ut til brukerne. Som et ledd i oppfølgingen av Nasjonal strategi for kreftområdet bevilget Stortinget 0,5 mill. kroner til støtte til drift av kreftlinjen i 2007. Midlene foreslås videreført.

Doping som samfunnsproblem

Helse- og omsorgsdepartementet koordinerer siden 2005 arbeidet rettet mot doping som samfunnsproblem. Det er nedsatt en tverrdepartemental gruppe bestående av Barne- og likestillingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Justis- og politidepartementet som ledes av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunnskapen om utbredelse av dopingbruk utenfor organisert idrett er mangelfull. For å iverksette effektive tiltak er det nødvendig med slik kunnskap. På oppdrag fra den tverrdepartementale gruppen ble det i 2007 gjennomført en undersøkelse som omfatter både kvantitative og kvalitative data som kan si noe om utbredelse og rekruttering til dopingbruk. Det er innledet en dialog med Stiftelsen Antidoping Norge om et fremtidig samarbeid.

Dopingtelefonen ble opprettet i november 2003 som ledd i oppfølgingen av handlingsplanen mot doping. Dopingtelefonen betjener brukere via telefon, Internett og SMS i tillegg til at de holder foredrag om temaet på aktuelle konferanser. Tjenesten skal bidra til å redusere dopingmisbruket i samfunnet ved å drive et aktivt informasjons-, undervisnings-, forsknings- og utviklingsarbeid. I tillegg er målet å øke den generelle kunnskapen om bivirkninger, skader og andre konsekvenser av et dopingmisbruk. Dopingtelefonen i samarbeid med Stiftelsen Antidoping Norge holder derfor blant annet kurs for leger om bivirkninger ved bruk av dopingmidler. Det er et økende antall henvendelser til telefonen. Dopingtelefonen er knyttet til et etablert forskningsmiljø ved Hormonlaboratoriet på Aker universitetssykehus HF som skal sikre oppdatert fagkunnskap. Arbeidet for å øke informasjonsflyten og bidra til økt kunnskap om doping både for den enkelte bruker av tjenesten og spesifikt rettet mot helsetjenesten og forskningsmiljøer skal videreføres.

Stiftelsen Organdonasjon

Det ytes tilskudd til Stiftelsen Organdonasjon. Stiftelsen arbeider for å øke tilgangen på organer for transplantasjon i Norge, og for at tilgjengelige organer skal bli benyttet. Stiftelsen driver et betydelig opplysningsarbeid overfor befolkningen og media for at flest mulig skal ta stilling til organdonasjon.

Norsk ressursgruppe for organdonasjon – NOROD

Gruppen ble etablert i 1992 og består av helsepersonell fra flere donorsykehus og fra transplantasjonsmiljøet ved Rikshospitalet. Målsettingen er å øke tilgangen til organer for transplantasjon gjennom å etablere gode rutiner for identifisering og oppfølging av potensielle donorer ved donorsykehusene, gjennom opplæring, rådgiving og bevisstgjøring av helsepersonell ved de 28 sykehus som er godkjent for organdonasjon. NOROD har etablert et utdanningsprogram basert på en modell fra Eurotransplant. Ved behandlingen av dokument 8:99 (2006-2007) anmodet Stortinget Regjeringen om å sørge for at helsepersonell får faglig opplæring om det som skjer rundt organdonasjon, og spesielt om hvordan de skal kommunisere med pårørende (anmodningsvedtak nr. 364). I tilskuddet til NOROD for 2007 er det derfor lagt føringer om at opplæring i kommunikasjon med pårørende skal prioriteres.

Sintef Helse – grunnbevilgning

Tilskudd gis som basisfinansiering av forskningsvirksomheten relatert til spesialisthelsetjenesten og har to formål; bidrag til infrastruktur og drift og til nødvendig kompetanse. Tilskuddet innebærer også at institusjonen skal ha paratkompetanse til å svare på henvendelser fra sektoren og fra statlig forvaltning.

Nasjonalt medisinsk museum

Stiftelsen Norsk teknisk museum har etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet opprettet et nasjonalt medisinsk museum integrert i Norsk teknisk museum. I 2007 åpnet en ny, permanent medisinskhistorisk utstilling som fikk navnet God bedring – mennesker, teknologi og viten på sykehus. Utstillingen viser fram sykehusliv og – virksomhet slik pasienter, pårørende og personale har opplevd det, og opplever det i dag. Nasjonalt medisinsk museum skal videreutvikle museets utstillinger samt arbeidet med dokumentering, konservering og magasinering av museets medisinskhistoriske gjenstander.

Post 01 Driftsutgifter

Post 60 Helsetjenester til innsatte i fengsel

Formål og hovedprioriteringer

Over posten bevilges øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner for yting av helsetjenester til innsatte i fengsel. Kommuner med fengsler har plikt til å yte helsetjenester til innsatte. Tjenesten skal være likeverdig med det tilbudet kommunehelsetjenesten gir den øvrige befolkning. Det skal henvises til spesialisthelsetjenesten ved behov. Staten har et overordnet ansvar for tjenesten. Fylkeskommuner med fengsler skal yte tannhelsetjenester til innsatte. Regionale helseforetak dekker utgifter til psykisk helsevern til innsatte gjennom basistilskuddet.

Resultatrapportering 2006

En stor andel av de innsatte har alvorlige rusproblemer og/eller psykiske problemer/lidelser. Dette stiller helsetjenesten overfor store utfordringer og stiller store krav til det faglige innholdet i tjenesten. For 2006 ble rapporteringssystemet revidert og gjort mer omfattende. I det følgende gis en oppsummering av rapporteringene:

Rundt en tredjedel av fengslene rapporterer å ha utarbeidet skriftlige rutiner for bruk av individuell plan for innsatte som ønsker dette. Flere fengsler planlegger å utarbeide slike rutiner. Rundt en fjerdedel av fengslene har inngått avtale (formelle/uformelle) med DPS eller psykiatriske sykehusavdelinger. Dette er så langt ikke tilfredsstillende. Det er imidlertid flere som oppgir at de arbeider med å få dette på plass. Majoriteten av fengslene har satt i gang med legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Når det gjelder bruk av B-preparater er det store variasjoner mellom fengslene. Rundt en tredjedel hadde ingen brukere av B-preparater, mens enkelte fengsler har et relativt høyt antall. Majoriteten av fengslene rapporterer om økt behov for sykepleietjeneste. Dette begrunnes med problemer knyttet til rus, psykiatri, bruk av individuell plan og LAR. Det er bare noen få som melder om legemangel. Rundt en fjerdedel av fengslene rapporterer om god bemanning.

Tilstandsvurdering 2007

De største utfordringene i fengselshelsetjenesten er knyttet til innsatte med rusproblemer og/eller psykiske problemer/lidelser. For å møte disse utfordringene er det behov for å styrke helsepersonells fagkompetanse om rus og psykisk helse, sørge for sikre rutiner ved bruk av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og at alle fengsler har avtale med DPS eller psykiatrisk sykehusavdeling. Det er fortsatt behov for målrettet arbeid i kommunene for at helsetjenesten i fengslene skal bli bedre integrert i kommunehelsetjenesten. Det er også behov for å tydeliggjøre ansvar og myndighet mellom helsetjenesten i fengslene og den øvrige helsetjenesten.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Formål og hovedprioriteringer

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til tilbud i Norge, og omfatter tilbud til pasienter med revmatiske lidelser, pasienter med psoriasis, pasienter med senskader etter poliomyelitt, barn og ungdom med astma og lungesykdommer, samt barn med atopisk eksem. Staten dekker utgiftene til behandling for barn og voksne. Det betales en egenandel for voksne pasienter og ledsagere. Egenandelen er omfattet av egenandelstak 2. Behandlingen foregår nå i Tyrkia, Montenegro, Spania og Lanzarote for revmatikere og i Tyrkia og på Kanariøyene for de øvrige gruppene av pasienter.

Ut over de faste programmene kan det sendes prøvegrupper til eventuelle nye behandlingssteder. Daglig administrasjon og faglig ansvar tilligger Rikshospitalet–Radiumhospitalet HF.

Resultat 2006

I 2006 var det 3147 pasienter og 201 ledsagere til barn som ble omfattet av ordningen med behandlingsreiser til utlandet.

Det ble behandlet 1847 voksne pasienter med revmatiske lidelser i Montenegro, Tyrkia, og Spania. 104 barn og ungdom med revmatisk sykdom ble behandlet i Tyrkia, på Kanariøyene og i Spania. Videre ble det behandlet 466 voksne pasienter med psoriasis, 30 barn og ungdom på Gran Canaria. 194 barn og ungdom ble behandlet for astma, kroniske lungesykdommer og atopisk eksem på Gran Canaria. Det ble sendt 134 pasienter med senskader etter poliomyelitt til Tyrkia og Kanariøyene. Første del av et forskningsprosjekt for pasienter med multippel sklerose ble også gjennomført i 2006.

For pasienter med nevromuskulære sykdommer er det avsluttet et forskningsprosjekt, fordi studien ikke viste signifikante forskjeller etter tre og seks måneders behandlingsopphold i utlandet, sammenlignet med behandling i Norge.

Tilstandsvurdering 2007

Av de innkomne søknadene under de tre største programmene, ble 52 pst. innvilget innenfor revmaprogrammet, 62 pst. innenfor psoriasisprogrammet og 41 pst. innenfor astmaprogrammet. I 2007 gis det også tilbud til 160 pasienter med senskader etter poliomyelitt. Mange søkere oppfyller ikke de medisinske kriteriene for å bli tildelt behandlingsopphold i utlandet.

Andre del av et forskningsprosjekt for pasienter med multippel sklerose gjennomføres i 2007. Det endelige resultatet av forskningsprosjektet vil foreligge tidlig i 2009.

Forskningsprosjektet for pasienter med muskel- og skjellettlidelser er avgrenset til fibromyalgi. Den første gruppen på 88 pasienter får tilbud om behandling i utlandet og kontrollgruppe i Norge i 2007. Det er totalt 132 pasienter med fibromyalgi med i studien.

Mål 2008

I 2008 tas det sikte på å gi tilbud til om lag 3020 pasienter. De ordinære programmene videreføres med 1930 voksne revmatikere og 130 barn og ungdom. Videre vil det bli gitt tilbud til om lag 590 voksne psoriasispasienter og 20 barn og ungdom. Innenfor programmet for pasienter med senskader etter poliomyelitt vil om lag 160 pasienter få tilbud om behandling i utlandet. For barn og unge med astma, kroniske lungesykdommer og atopisk eksem vil det bli gitt tilbud til om lag 40 ungdommer og 150 barn med ledsagere.

Rikshospitalet har gjennomført konkurranseutsetting av alle de ordinære programmene for revmatiske pasienter, barn- og unge med kroniske lungesykdommer, pasienter med psoriasis og for pasienter med senskader etter poliomyelitt.

For 2008 foreslås bevilget 98,9 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl.

Bevilgningen ytes i hovedsak som driftstilskudd til Norsk Pasientforening og Landsforeningen uventet barnedød. Norsk Pasientforening er et frittstående og uavhengig pasienthjelpkontor. Foreningen yter gratis hjelp, veiledning og råd til pasienter og pårørende, og bidrar også til å føre en sak gjennom de offentlige klageorganene.

Landsforeningen uventet barnedød er en foreldreforening til felles støtte for de som mister sitt barn plutselig og uventet. Foreningen utarbeider og sprer informasjonsmateriell, tildeler forskningsmidler og gir tilbud om støtte og omsorg til foreldre som har mistet et barn.

Post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren

Måling av forskningsaktivitet i helseforetakene

Det er etablert et nasjonalt system for måling av forskningsaktivitet i helseforetakene. Dette ligger til grunn for fordeling av den resultatbaserte delen av øremerket tilskudd til forskning i helseforetakene over kap. 732, post 78. Helse- og omsorgsdepartementet har etter anbudskonkurranse inngått kontrakt med NIFU STEP for måling av forskningsaktivitet i helseforetakene for perioden 2005-2007. Det tas sikte på en fremtidig samordning av forskningsdokumentasjonssystemene mellom universitets- og høyskolesektoren og helsesektoren. Dette forutsetter at det etableres tilfredsstillende systemer for kvalitetssikring av grunndata samt tilstrekkelig styringsmulighet for helsesektoren. Departementet legger til grunn at en ekstern aktør vil være sentral for å kvalitetssikre samt sammenstille nasjonale aktivitetsdata for forskning i helseforetakene inntil et eventuelt nytt system er etablert samt ved en eventuell fremtidig endring av målesystemet. Det foreslås derfor en videreføring av tilskudd til måling av forskningsaktiviteten i helseforetakene.

Det er fra 2007 etablert et permanent nasjonalt rapporteringssystem for kartlegging av ressursbruk til forskning i helseforetakene i regi av NIFU STEP. Systemet er basert på en felles nasjonal mal for måling av ressursbruk til forskning i helseforetakene utarbeidet av de regionale helseforetakene under ledelse av tidligere Helse Sør RHF. Det ble i 2006 gjennomført en nasjonal pilot for måling av forskningsressurser i alle helseforetakene. Helse- og omsorgsdepartementet har i samråd med Kunnskapsdepartementet gitt Norges forskningsråd i oppdrag å sikre videreutvikling og samordning av det etablerte systemet for måling av forskningsressurser i helseforetakene med eksisterende system for måling av ressursbruk til FoU i universitets- og høyskolesektoren i regi av NIFU STEP med utgangspunkt i den nylig utviklede malen. Dette vil sikre en enhetlig nasjonal forskningsstatistikk og redusert rapporteringsbyrde for de regionale helseforetakene. Samordningen vil innebære at måling av forskningsressurser i helseforetakene tilfredsstiller rapporteringskrav til OECD, samt at målingen videreutvikles til også å omfatte utviklingsarbeid i helseforetakene fra 2008.

Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten, herunder rusreformen og Landsverneplan for kulturhistoriske eiendommer

Det avsettes midler til oppfølging av den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten og den senere rusreformen. Det avsettes også midler til sluttføring av det igangsatte arbeidet med landsverneplan for helsesektoren. Prosjektet gjennomføres med bistand fra Forsvarsbygg, og er et arbeid som er et ledd i prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer, der det er fastsatt at departementene skal utarbeide landsverneplaner for statlige eiendommer innenfor de enkelte sek­torene.

Det pågår fortsatt, og vil også i 2008 gjenstå arbeid i forbindelse med overføring av formuesposisjoner fra fylkeskommunen til staten i forbindelse med de nevnte reformene.

Merknader til budsjettet 2008

Det foreslås at rammen reduseres med 0,2 mill. kroner som et krav til effektivisering.

Post 70 Tilskudd til helseforetakene

Innledning

Hovedregelen er at tildeling til basisbevilgningene til de regionale helseforetak skjer på separate poster, postene 71 til 75. Særskilte forhold gjør det nødvendig at det også bevilges midler over en felles post (post 70). Bevilgningsforslaget under post 70 på totalt 3367,5 mill. kroner dekker tilskudd til følgende formål:

Pasienttransport og reiseutgifter for helsepersonell

Ansvaret for pasienttransport, oppholdsutgifter og transport av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten ble overført fra trygdeetaten til regionale helseforetak i 2004. Ved å samle ansvaret for spesialisthelsetjeneste og pasienttransport hos en aktør, legges det til rette for behandling nær pasientens bosted når dette er til fordel for pasienten og representerer sparte utgifter til pasienttransport. Fra 2006 fikk regionale helseforetak fullt finansieringsansvar for pasienttransport.

Lokale trygdekontor (førstelinjen) behandler enkeltsaker om pasienttransport. De regionale helseforetak og Arbeids- og velferdsdirektoratet har inngått avtaler om kjøp av disse tjenestene siden 2004, jf. Ot.prp. nr. 66 (2002-2003). Helseforetakene samordner transporten med behandlingen, og inngår kontrakter med aktuelle transportører etter anbudsrunder. Tall fra Rikstrygdeverket for perioden fram til 2005, viser at regionale helseforetak har fått kontroll over utbetalingene til pasienttransport etter ansvarsovertakelsen i 2004. I årene 1999 til 2002 økte utbetalingene med over 10 pst. årlig.

Bevilgningen til pasienttransport og reiseutgifter for helsepersonell over kap. 732, post 70, er på 1904,8 mill. kroner i 2008. Midlene fordeles som følger mellom regionale helseforetak:

Opptreningsinstitusjoner

Finansieringsansvar og bestilleransvar for de tjenester som ytes i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, herunder helsesportsentre med mer ble overført til regionale helseforetak 1. januar 2006. De regionale helseforetakene har følgelig et helhetlig ansvar for opptrenings- og rehabiliteringstiltak innenfor spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene vil gjennom avtaler med de aktuelle institusjoner kunne tilpasse tjenester som disse institusjonene etter avtalene skal yte til øvrige tilbud i regionen. Gjennom å se tilbudene i sammenheng vil en kunne sikre at alle pasientgrupper får et tilbud, og at brukerne får en helhetlig rehabiliteringskjede.

Regionale helseforetak har i 2007 inngått avtaler om kjøp av tjenester fra private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner for et noe større beløp enn det som ble overført fra folketrygden til formålet. Enkelte institusjoner fikk ikke avtale med regionale helseforetak, og en del institusjoner fikk ikke avtale for hele sin sengekapasitet. Rammene for de regionale helseforetakene har variert, da ressursene knyttet til antall institusjoner og plasser i institusjoner har vært ulikt fordelt i landet.

De regionale helseforetakene skal inngå avtaler med private aktører slik at opptrenings- og rehabiliteringstilbudet blir en del av det helhetlige rehabiliteringstilbudet innenfor spesialisthelsetjenesten og av god faglig kvalitet. Det er vedtatt endringer i forskrift om offentlige anskaffelser slik at de regionale helseforetakenes kjøp av spesialisthelsetjenester fra visse private rehabiliteringsinstitusjoner kan skje uten å anvende innkjøpsprosedyrene i anskaffelsesforskiftens del III. Anskaffelsene vil også etter nevnte unntak være omfattet av lov om offentlige anskaffelser og forskriftens del I. Anskaffelsene må skje i samsvar med grunnleggende prinsipper i anskaffelsesloven og forskriften. Dette gjelder bl.a. krav om konkurranse og at leverandørene skal likebehandles. Inngåelse av avtaler etter regelverket for offentlige anskaffelser er en ny situasjon både for de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene og de regionale helseforetakene. Institusjonene har endret sin virksomhet noe for å kunne gi tilbud i samsvar med kravspesifikasjoner. Dette har ført til avtaler som ikke gir full drift av alle plasser i noen institusjoner.

Det er nedsatt et utvalg som skal gjennomgå fordeling av basisbevilgningen mellom de regionale helseforetakene. Utvalget skal foreslå et system for riktig fordeling som tar hensyn til geografi, befolkning, nye oppgaver og teknologisk utvikling. Fordeling av midler til kjøp av tjenester fra private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner ses i sammenheng med dette arbeidet.

Det foreslås fordelt 1091,2 mill. kroner til de regionale helseforetakene til kjøp av tjenester fra private opptrenings-/rehabiliteringsinstitusjoner, helse­sportsentre m.m. og lungesykehus:

Luftambulansetjenesten

Luftambulansetjenesten ANS ble opprettet 1. januar 2004, og eies av de fire regionale helseforetakene. Luftambulansetjenesten ANS er et felles ansvarlig selskap som ivaretar den operative del av luftambulansetjenesten, herunder tiltak av nasjonal karakter. Luftambulansen ANS er finansiert gjennom tilskudd fra de fire eierne, beregnet ut fra aktiviteten i den enkelte region, og gjennom tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet til dekning av felleskostnader. I 2005 utgjorde dette 358,6 mill. kroner fra eierne og 57,5 mill. kroner over kap. 732, post 70. I 2007 ble det bevilget 61,5 mill. kroner til luftambulansetjenesten over kap. 732, post 70. For 2008 foreslås det bevilget 64,1 mill. kroner til luftambulansetjenesten.

Modum Bad og Viken senter

Modum Bad og Viken senter er to private institusjoner som er tar i mot pasienter fra hele landet. Finansiering av institusjonene ble i statsbudsjettet for 2006 flyttet fra kap. 743, post 75 til kap. 732, post 70 og finansieringsansvaret er overført til hhv Helse Sør-Øst og Helse Nord. Det er i løpet av 2006 og 2007 forhandlet fram langsiktige avtaler mellom institusjonene og de aktuelle regionale helseforetak om finansiering og drift. Behandlingstilbudet ved institusjonene skal ses i sammenheng med de regionale helseforetakenes «sørge-for» ansvar.

Tildeling av prosjektmidler til utvikling av lokalsykehus og samhandling mellom tjenestenivåene

I tråd med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 44 (2006-2007), vedtok Stortinget en tilleggsbevilgning på 50 mill. kroner til oppfølging av bl.a. «Rapport om lokalsykehusenes akuttfunksjon i en samlet behandlingskjede» (mars 2007), jf. Innst. S. nr. 167 (2006-2007) kap. 732, post 70. Formålet med bevilgningen er å bidra til videreutvikling av lokalsykehusene og samhandling med de kommunale tjenestene.

Departementet har høsten 2007 fordelt midler til 42 prosjekter med utgangspunkt i innsendte og prioriterte søknader fra de regionale helseforetakene. Prosjekter med følgende målsetninger er tildelt midler:

• Bedre samhandling, både innen spesialisthelsetjenesten og mellom tjenestenivåene (eks. samordning av pasienttilbud og etablering av intermediærenheter)

• Utprøving av nye modeller for organisering (eks. helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg og etablering av felles akuttmottak).

• Omstilling av virksomheten (eks. desentralisering av polikliniske kontroller og tilbud om røntgen utenfor sykehus)

• Innføring av nye driftsformer (eks. IKT/telemedisin)

• Styrking av kompetansen, særlig akuttmedisinsk kompetanse og breddekompetanse.

Mange prosjekter innebærer forbedring av pasienttilbudet, særlig innen somatisk helsetjeneste, men også psykisk helsevern og rusomsorg. Eldre syke og pasienter med kroniske sykdommer er tilgodesett, og det samme gjelder pasienter med akuttmedisinske tilstander som slag og hjertesvikt.

Departementet har lagt vekt på å ivareta distriktshensyn.

I henhold til Stortingets behandling av St.prp. nr. 44 (2006-2007) har departementet også tildelt midler til prosjektene:

• «Fra bostedsløs til herre i eget hus» – et boligprosjekt for folk med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk i regi av Sykehuset i Vestfold HF og Nøtterøy kommune: 1,75 mill. kroner.

• «Fra delt til helt – sammen om rehabilitering, læring og mestring» i regi av Sykehuset i Vestfold HF og 12- kommune samarbeidet: 1,55 mill. kroner.

• «Helsepark Rana» i regi av Helgelandsykehuset HF og Rana kommune: 1,75 mill. kroner.

• Elektronisk meldingsutveksling mellom Haugesund sykehus og Karmøy kommune i regi av Helse Fonna HF og Karmøy kommune: 1,75 mill. kroner.

Det vises for øvrig til omtale av lokalsykehusrapporten under Del III, kap. 5.3.

Tilskudd til turnustjeneste i spesialist­helsetjenesten for leger og fysioterapeuter

Formålet med turnustjenesten er å kvalifisere turnuskandidatene til selvstendighet i yrkesutøvelsen og grunnlag for autorisasjon som henholdsvis lege eller fysioterapeut. Organiseringen av turnustjenesten skal sikre god kvalitet på tjenesten og bidra til forutsigbarhet både for turnusstedet og turnuskandidaten. Tilskuddet skal kompensere turnusstedet ved å ha turnuskandidaten i klinisk tjeneste. Tilskuddet skal også kompensere veilederprogrammer og kurs for turnuskandidatene. Hoveddelen av kostnadene for kandidater i turnustjeneste ligger imidlertid i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene.

Tilskuddet er 25.000 koner pr år pr turnusplass, og utbetales til det regionale helseforetaket. Antall turnusplasser for leger er om lag 450 pr halvår og for fysioterapeuter om lag 260 per halvår. 25 mill. kroner foreslås flyttet fra kap. 724, post 61. Departementet vil vurdere tilskuddets stimuleringseffekt og en eventuell omlegging av tilskuddet.

Tilskudd til utdanning

Tilskudd til utdanning var tidligere et eget tilskudd (Kap. 732, post 78 Tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentra) som skulle kompensere helseforetakenes merkostnader ved å motta medisinstudenter i den kliniske delen av studiet. Tilskuddet ble fra 2006 lagt inn i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Tilskuddet ble prisjustert og konsekvensjustert i henhold til Stortingets vedtatte opptrapping av opptakskapasiteten. I forbindelse med overføring av studieplasser i medisin fra utlandet til Norge ble opptakskapasiteten fra 2004 økt med 20 plasser i Trondheim og 15 plasser i Tromsø. Ved en inkurie ble ikke tilskuddet justert i forhold til denne økningen i opptakskapasiteten.

Det foreslås på denne bakgrunn å bevilge 17,4 mill. kroner.

Kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift

I 2004 ble det gjennomført en omlegging i den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Omleggingen innebar opprettholdelse av nullsats for tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark, mens det for øvrige soner skulle brukes høyeste sats (14,1 pst.). I 2004 ble det derfor innført en kompensasjonsordning til helseforetakene for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift.

Fra 1. januar 2007 ble differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnført i store deler av landet. Ordningen omfatter hele Nord-Norge og mange enkeltkommuner i landet for øvrig. Kompensasjonsbeløpet til de regionale helseforetak ble som følge av omleggingen i 2007 redusert. Kompensasjonsbeløpet videreføres i 2008 med 128,3 mill. kroner, med følgende fordeling mellom de regionale helseforetak:

Postene 71 til 75 Tilskudd til de regionale helseforetak (basisbevilgning)

Basisbevilgningen til de fire regionale helseforetak skal legge grunnlaget for å realisere de helsepolitiske målsetningene i spesialisthelsetjenesten. Basisbevilgningen fordeles mellom de fire regionale helseforetak etter historiske forhold og inntektsfordelingssystemet.

Inntektsfordeling

Det vises til St.meld. nr. 5 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 82 (2003-2004), hvor det ble lagt fram følgende tiltak for fordeling av basisbevilgningen:

• Fra 2005 fordeles basisbevilgningen med 50 pst. vekt på fordeling i 2003 og 50 pst. vekt på kostnadsnøkler.

• Det gis et særskilt tillegg i basisbevilgningen til Helse Nord RHF finansiert innenfor totalrammen til helseforetakene.

• Omleggingen gjennomføres gradvis i løpet av fem år.

• Inntekter til dekning av avskrivninger bevilges gjennom basisbevilgningen fra 2004.

Overgangsperioden ble forsert og sluttført i 2007.

Inntektsfordelingsutvalget

Det er opprettet et utvalg som skal vurdere nåværende inntektsfordelingssystem mellom de regionale helseforetak. Det vil også inngå i utvalgets mandat å vurdere fordelingen av midler til opptreningsinstitusjonene, jf. omtale under kap. 732, post 70.

Landsfunksjon for ABC-skader

Helse Sør-Øst RHF er tillagt ansvar for landsfunksjonen for behandling av personer som har vært utsatt for biologisk eller kjemisk agens eller radioaktiv stråling (ABC-skader). I 2007 ble 2 mill. kroner overført fra henholdsvis kap. 732, post 72, post 73, post 74 og post 75 til kap. 732, post 71 (daværende Helse Øst RHF) til drift av funksjonen. I tillegg ble 3 mill. kroner videreført fra kap. 702 Helse- og sosialberedskap til landsfunksjonen. Midlene foreslås videreført over kap. 732, post 72 og over kap. 702, post 70.

Virksomhetsoverføring av Olafiaklinikken fra Oslo kommune til Helse Øst RHF

Oslo kommune har siden 1993 drevet Olafiaklinikken, en klinikk for seksuelt overførbare infeksjoner og hiv. Oslo kommune og tidligere Helse Øst RHF har gjennomført drøftinger om en overføring av Olafiaklinikken til Helse Sør-Øst RHF og partene er blitt enige om en slik virksomhetsoverføring. Denne virksomhetsoverdragelsen vil etter planen bli gjennomført ved årsskiftet 2007/2008.

Netto driftsutgifter for Olafiaklinikken er 6 mill. kroner (2008-kroner) som trekkes ut av de statlige overføringene til Oslo kommune og overføres kap. 732, post 72 Helse Sør-Øst RHF.

Døgnkontinuerlig tilstedevakt ved alle redningshelikopterbasene

Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 44 (2000-2001) «Redningshelikoptertjenesten i fremtiden», jf Innst. S. nr. 156 (2001-2002), ble det opprettet døgnkontinuerlig tilstedevakt ved redningshelikopterbasen i Banak fra 1. juli 2006. I samsvar med Justis- og politidepartementets St.prp. nr. 1 (2006-2007) vil tiltaket utvides til også å gjelde redningshelikopterbasen i Bodø i løpet av 2. halvår 2007. Det overføres 3,6 mill. kroner fra Justis- og politidepartementets budsjett til Helse Nord RHF kap. 732, post 75 til kompensasjon for merutgifter ved innføring av tilstedevakt for lege.

Regionale forskningsetiske komiteer

Forslag til ny lov om medisinsk og helsefaglig forskning er lagt fram våren 2007, jf. Ot.prp. nr. 74 (2006–2007). Loven vil ha som formål å fremme god og etisk forsvarlig helseforskning. Lovforslaget skal bidra til å effektivisere forvaltningen og redusere forskningsadministrasjonen ved at de regionale forskningsetiske komiteene blir koordinerende ledd og får nye, selvstendige forvaltningsoppgaver. For 2008 foreslås bevilget 5 mill. kroner til de regionale forskningsetiske komiteene til å forberede å sette i verk helseforskningsloven. Fra 2009 legges det til grunn en årlig utgift på 15 mill. kroner, inkludert oppgaver som i dag utføres av Sosial- og helsedirektoratet.

Bevilgningen for 2008 fordeles likt med 2,5 mill. kroner innenfor budsjettrammene til henholdsvis Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Kunnskapsdepartementet. På bakgrunn av dette foreslås å flytte 2,5 mill. kroner fra basistilskuddet for regionale helseforetak til kap. 271, Universiteter, post 50, Basisfinansiering statlige universiteter, med følgende fordeling:

• 1,38 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 0,47 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 0,35 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 0,30 mill. kroner fra kap. 732, post 75

«Stol på egne krefter» – rekruttering og stabilisering av legespesialister i Helse Finnmark HF

Prosjektet «Stol på egne krefter» ble etablert i 2005, og er et langsiktig prosjekt som skal bidra til rekruttering og stabilisering, og på lengre sikt bedre legedekningen, i Helse Finnmark HF. Prosjektet innebærer at Helse Finnmark HF gir leger under spesialisering sikkerhet for fullført spesialisering innen normert tid, ved å tilrettelegge tjenesten for leger under spesialisering, og også inkludere nødvendig gruppe 1 tjeneste ved UNN. I tillegg er det etablert faglige nettverk, hospiteringsordninger og satsning på fagutviklingsprosjekter/forskning for etablerte legespesialister, bl.a. slik at Helse Finnmark kan vedlikeholde og utvikle attraktive fagmiljøer.

Prosjektet finansieres gjennom Helse Nord RHFs basisbevilgning som ble styrket med 5,0 mill. kroner til formålet i 2007.

Overføring av finansieringsansvaret av legemidlet Raptiva fra folketrygden til regionale helseforetak

Stortinget vedtok å overføre finansieringsansvaret for legemiddelgruppen TNF-hemmere fra folketrygden til de regionale helseforetakene fra 1.juni 2006, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005-2006). For pasienter med plakkpsoriasis kan Raptiva være et behandlingsalternativ til de TNF hemmere som de regionale helseforetakene har fått finansieringsansvaret for. En ulik finansieringsordning kan gi utilsiktede forbruksvridninger mellom de enkelte legemidlene. Det forelås derfor at ansvaret for finansiering av legemidlet Raptiva overføres til de regionale helseforetak fra 1. januar 2008.

Det forelås at 15 mill. kroner overføres fra kap. 2751, post 70 til de regionale helseforetaks basisbevilgning. Beløpet fordeles slik mellom de ulike RHF:

• 5,0 mill. kroner overføres til kap. 732, post 72

• 2,4 mill. kroner overføres til kap. 732, post 73

• 1,2 mill. kroner er overført til kap. 732, post 74

• 6,4 mill. kroner er overført til kap. 732, post 75

Overføring av finansieringsansvaret for immunmodulerende MS-behandling fra folketrygden til de regionale helseforetakene fra 1.1. 2008

Legemiddelet natalizumab (Tysabri) fikk sommeren 2006 markedsføringstillatelse i Norge for indikasjonen relapsing-remitting multippel sklerose (RRMS). Legemiddelet gis som infusjon på sykehus og har en årlig kostnad på om lag 225 000 kroner per pasient. Kostnadene til natalizumab (Tysabri) må håndteres og prioriteres innenfor de budsjettrammene Stortinget har vedtatt for de regionale helseforetakene.

Nasjonalt kompetansesenter for MS mener at natalizumab vil kunne være aktuell for pasienter som i dag behandles med andre selvadministrerte injeksjonspreparater utenfor sykehus. Kostnaden for disse er på mellom 110 000 og 145 000 kroner per år per pasient og utgiftene dekkes av folketrygden etter individuell søknad om refusjon. Det er om lag 2000 pasienter som bruker disse preparatene.

For å sikre nasjonal likhet i bruk av natalizumab (Tysabri) har Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med de regionale helseforetakene utarbeidet kriterier for indikasjon, oppstart, oppfølging og avslutning av behandling med natalizumab. For å sikre en samlet nasjonal vurdering og evaluering av effekt og bivirkninger, vil det bli lagt opp til en systematisk registrering av bruken av natalizumab (Tysabri).

Det foreslås at finansieringsansvaret for selvadministrerte injeksjonspreparater overføres fra folketrygden til de regionale helseforetakene fra og med 2008, slik at finansieringsansvaret for selvadministrerte injeksjonspreparatene og sykehusbehandling med natalizumab samles. De aktuelle legemidlene er interferon beta-1b (Betaferon) interferon beta-1a (Avonex og Rebif) og glatirameracetat (Copaxone). Begrunnelsen for forslaget er tredelt:

• Forbruksvridning. Ulike finansieringsordninger mellom disse legemidlene kan føre til at legemiddelvalg baserer seg på økonomiske og ikke medisinske hensyn.

• Riktig prioritering. Sykehuslegene har de beste forutsetningene til å foreta en riktig prioritering når det gjelder behandling av pasientene med selvadministrerende injeksjonspreparater i forhold til for eksempel natalizumabbehandling. Sykehuslegene vil få et forbedret grunnlag for prioritering når finansieringen overføres.

• Manglende priskonkurranse. Det eksisterer ingen reell priskonkurranse mellom legemidlene, selv om de er medisinsk likeverdige, på grunn av finansiering gjennom folketrygden og på grunn av bruk av ulike refusjonsordninger. Overføringen vil gi en lik finansieringsordning for legemidlene og det vil derfor kunne stimuleres til priskonkurranse. Finansieringsansvaret for TNF-hemmere ble overført fra folketrygden til regionale helseforetak 1.6.2006. Begrunnelsen for endringen var blant annet å oppnå priskonkurranse mellom legemidler som tidligere hadde ulike innkjøpsordninger. Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) har gjennomført en anbudskonkurranse som har medført prisreduksjoner på 7,4 – 36,5 pst. på fire ulike TNF-hemmere fra 1.3.2007.

Det overføres 258,3 mill. kroner til basisbevilgningen til de regionale helseforetakene til dekning av utgiftene til immunmodulerende MS-behandling fra 1. januar 2008. Midlene foreslås fordelt til de regionale helseforetakene etter faktisk bruk basert på tall fra reseptregisteret. Ved overføring av ansvaret har departementet lagt til grunn at kostnadene til immunmodulerende MS-behandling øker i 2008. Prognosen for 2008 er utarbeidet på basis av forbruksutviklingen for legemidlene i perioden 2004 til 2006. Det forutsettes ikke noen innsparinger som følge av ansvarsoverføringen i budsjettet for 2008. Ved fastsettelse av det økonomiske opplegget for de regionale helseforetakene i 2009 vil departementet ta hensyn til at det er en vekst i omsetning av MS-legemidler.

Fra kap. 2751, post 70 foreslås overført 258,3 mill. kroner med følgende fordeling til kap. 732, postene 71-75:

Studenthelsetjeneste

Regionale helseforetak har et «sørge for»-ansvar for alle innbyggere som befinner seg innenfor den regionen det har ansvar for. Det er det bærende prinsipp i organiseringen av spesialisthelsetjenesten i Norge.

Ved universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim er det bygd opp særskilte studenthelsetjenester i regi av studentsamskipnadene i tillegg til tilbudet fra regionale helseforetak.

Tilskudd til studentsamskipnadens velferdsarbeid på totalt 4,1 mill. kroner ble fra budsjettåret 2004 overført fra Kultur- og utdanningsdepartementets budsjett til kap. 732, postene 71, 73 og 74, under Helsedepartementet. Helse Øst RHF, Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF har videreført den økonomiske støtten til studentsamskipnadens velferdsarbeid. Departementet har gjennomgått ordningen med tilskudd til de tre overnevnte samskipnadene og vurdert fordelingen mellom dem.

Det statlige tilskuddet ble opprettet for å bygge opp kompetanse på unges psykiske helse samt drive forebygging av psykiske lidelser blant unge. Samskipnadene fikk anledning til å opprette hjemler for psykologer og psykiatere som igjen utløste driftstilskudd fra staten. Fordelingen av tilskuddet gjenspeiler prioriteringen av tjenesten hos den enkelte samskipnad da tilbudet ble bygget opp.

Tilskuddene til de tre samskipnadene er en ordning som delfinansierer en velfungerende tjeneste med spesialkompetanse på studenter og deres psykiske helse. Derfor foreslår departementet å stille krav om at tilskuddet til Studentsamskipnaden i Bergen økes med 1 mill. kroner i Oppdragsdokumentet til Helse Vest.

Gjennom for eksempel fastlegeordningen har man knyttet studentene nærmere den ordinære helsetjenesten enn tidligere. En særomsorg ville kunne føre til at regionale helseforetak mistet oversikten over tjenestebehovet hos studenter og «sørge for» ansvaret undermineres.

HOD foreslår at det etableres en gruppe med representanter fra RHF, samskipnadene, studentorganisasjoner, Kommunenes Sentralforbund, Kunnskapsdepartementet og HOD. Gruppen skal vurdere hvordan man kan samarbeide bedre om å gi et godt tilbud til studentpopulasjonen når det gjelder både psykisk helsearbeid og – vern. Regionale helseforetaks «sørge for»-ansvar og kommunenes ansvar for primærhelsetjeneste legges til grunn.

Helsebiblioteket

Det foreslås å overføre 11 mill. kroner fra de regionale helseforetakene til kap. 725.01 for å finansiere Helsebiblioteket med følgende fordeling:

Det vises til omtale under kap. 725.01.

Landsverneplan for helsesektoren

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2005–2006) ble det vedtatt å overføre 4,0 mill. kroner fra de regionale helseforetakenes rammer til arbeidet med landsverneplan for helsesektoren, kap. 732 post 21. Det foreslås å tilbakeføre 3,41 mill. kroner til de regionale helseforetakene i 2008 fordelt som følger:

Resterende del vil bli tilbakeført i 2009.

Det vises til omtale under kap. 732 post 21.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til de regionale helseforetakene med 6 mill. kroner til legemiddelassistert rehabilitering. Det vises til videre omtale av LAR under kap. 726 post 70. Midlene fordeles som følger mellom regionale helseforetak:

Økt kapasitet innen rusbehandling

Regjeringen foreslår å bevilge 36 mill. kroner til økt behandlingskapasitet når det gjelder avrusing, akuttbehandling og ambulante tjenester for rusmiddelavhengige. Det vises til omtale under kap. 726 post 70. Midlene fordeles som følger mellom regionale helseforetak:

Reduksjon av takster til laboratorie- og røntgenvirksomhet

Det foreslås å flytte 252,7 mill. kroner fra kap. 732, post 77 og 175,3 mill. kroner fra kap. 2711, post 76. Dette fordi aktivitetsbaserte tilskudd fra staten til regionale helseforetak skal utgjøre 40 pst. Det vises for øvrig til omtale under henholdsvis kap. 732, post 77 og kap. 2711, post 76.

Aktivitetsvekst 1,5 pst.

I budsjettforslaget for 2008 legges det til rette for en generell vekst i pasientbehandlingen på nasjonalt nivå med 1,5 pst. er det lagt inn totalt 612 mill. kroner i de regionale helseforetakenes basis­bevilgning. Det er lagt til grunn en marginalkostnad på gjennomsnittlig 80 pst. for den økte aktiviteten.

Videreføring av tilleggsbevilgning for 2007

Det foreslås å videreføre tilleggsbevilgningen som ble gitt i 2007, jf. St. prp nr. 44 (2006-2007). Denne foreslås videreført med samme regionsvise fordeling.

Tiltak for de aller sykeste pasientene med ME

Det finnes et mindre antall pasienter med Myalgisk Encefalopati (CFS/ME) som er alvorlig syke og langvarig sengeliggende, med behov for skjermede omgivelser, og spesialkompetanse på pleie og behandlingsopplegg.

Det foreslås at Helse Sør-Øst RHF gis i oppdrag å etablere et nasjonalt tilbud for de aller sykeste ME-pasientene med en størrelsesorden på 10 døgnplasser. Tilbudet forutsettes lagt til skjermede omgivelser, med tilgang til behandlingsopplegg fra de sentrale fagmiljøene i kompetansenettverket. Det forutsettes samarbeid med det nasjonale kompetansenettverket for ME. Tilbudet prosjektorganiseres inntil det er bygget opp nasjonal kompetanse.

Nasjonalt kompetansenettverk for Myalgisk Encefalopati (CFS/ME) er omtalt under kap. 728, post 21.

Post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF

Bevilgningen er flyttet til kap. 732, post 72 i forbindelse med sammenslåingen av de Helse Sør RHF og Helse Øst, og inngår nå i basisbevilgningen til Helse Sør-Øst.

For rapportering 2006 og status 2007 vises det til omtalen beskrevet innledningsvis på budsjettkapitlet, jf. bl.a. Plan og melding fra regionalt helseforetak.

Post 72 Tilskudd til Helse Sør-Øst RHF

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Sør-Øst RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer.

For rapportering 2006 og status 2007 for tidligere Helse Øst RHF vises det til omtalen beskrevet innledningsvis på budsjettkapitlet, jf. bl.a. Plan og melding fra regionalt helseforetak.

For 2008 foreslås bevilget 32 007 mill. kroner over post 72 til Helse Sør-Øst RHF.

Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Vest RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer.

For rapportering 2006 og status 2007 vises det til omtalen beskrevet innledningsvis på budsjettkapitlet, jf. bl.a. Plan og melding fra regionalt helseforetak.

For 2008 foreslås bevilget 10 812 mill. kroner over post 73 til Helse Vest RHF.

Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Midt-Norge RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer.

For rapportering 2006 og status 2007 vises det til omtalen beskrevet innledningsvis på budsjettkapitlet, jf. bl.a. Plan og melding fra regionalt helseforetak.

For 2008 foreslås bevilget 8000 mill. kroner over post 74 til Helse Midt-Norge RHF.

Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Nord RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer.

For rapportering 2006 og status 2007 vises det til omtalen beskrevet innledningsvis på budsjettkapitlet, jf. bl.a. Plan og melding fra regionalt helseforetak.

For 2008 foreslås bevilget 6938 mill. kroner over post 75 til Helse Nord RHF.

I forbindelse med overskjøtingen av eiendommer fra fylkeskommunene til staten har en ved enkelte anledninger sett at grunnbøker m.v. ikke har vært oppdatert fra tidligere virksomhetsoverføringer mellom ulike offentlige nivåer osv. I Nordland fylke har det oppstått et slikt forhold knyttet til tomt gnr. 31, bnr. 382 i Bodø kommune, hvor det ved tidligere overføringer fra staten til fylkeskommunen ikke har blitt gjennomført tilstrekkelige registreringer i grunnbok. Denne eiendommen skal etter dokumentasjon fremlagt av både fylkeskommunen og kommunen være i fylkeskommunens eie, men staten har i grunnboken en formell hjemmel til eiendommen. Det vises til forslag til romertallsvedtak V Diverse fullmakter, pkt. 4.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus

Finansieringsordningens viktigste formål er å understøtte de regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar. Innsatsstyrt finansiering er derfor rettet mot de regionale helseforetakene. Gjennom finansieringssystemet gjøres deler av budsjettet til de regionale helseforetakene avhengig av hvor mange, og hva slags, pasienter som får behandling. Formålet med ordningen er ikke høyest mulig aktivitet, men at aktivitetsmålet kan oppnås på en mest mulig effektiv måte.

Aktivitetsfinansiering stimulerer til å kartlegge kostnader og identifisere og fjerne flaskehalser som hindrer effektiv pasientbehandling. Dersom omfanget av pasientbehandling blir lavere enn forutsatt vil de regionale helseforetakene miste inntekter. Kostnadene ved en høyere aktivitet enn forutsatt blir bare delvis kompensert gjennom ISF-systemet. Uten ordningen vil det være «kostnadsfritt» å redusere pasientbehandlingen fordi de regionale helseforetakene ikke taper inntekter. Kostnadskontroll og prioriteringer ivaretas gjennom de rammer som de regionale helseforetakene får stilt til disposisjon gjennom basisbevilgningen. Refusjonene er i gjennomsnitt ikke ment å dekke marginalkostnadene ved økt behandlingskapasitet og heller ikke mer enn anslagsvis 40 pst. av gjennomsnittskostnadene for aktuelle pasientgrupper. ISF-systemet skal ikke være styrende for de prioriteringene som gjøres med hensyn til hvilke pasienter som skal tilbys behandling. De aktivitetsbaserte utbetalingene skal avspeile reell behandlingsaktivitet.

Nærmere om finansieringsordningen

ISF-ordningen gjelder for somatisk pasientbehandling og omfatter pasienter som behandles ved innleggelse, dagkirurgi og enkelte dagbehandlinger. Fra 2008 utvides ordningen med all somatisk virksomhet i poliklinikkene. ISF-refusjonen utbetales til det regionale helseforetak. ISF-satsen er 40 pst. av gjennomsnittlige behandlingskostnader. 60 pst. av kostnadene ved somatisk pasientbehandling dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Prisen som regionale helseforetak betaler til private tjenesteytere forutsetter forhandlinger på bakgrunn av faktiske kostnader, og skal ikke kobles direkte til størrelsen på ISF-refusjonen. ISF bygger på DRG-systemet som p.t. omfatter om lag 540 diagnoserelaterte grupper (se boks 5.1 for nærmere forklaring av ISF-systemet). Innenfor hver enkelt diagnosegruppe kan det for den enkelte behandling være avvik mellom faktisk ressursbruk og ISF-refusjon. Årlige revisjoner av kostnadsvektene skal imidlertid sikre at refusjonene i størst mulig grad avspeiler kostnadsforholdene. Målsetningen om et mest mulig oppdatert ISF-system kan komme i konflikt med behovet for mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår for de regionale helseforetakene. Målet er å ha et mest mulig oppdatert system, men medisinsk praksis endres kontinuerlig og det vil ikke være mulig å være à jour med den medisinsk-tekniske utviklingen til enhver tid. Sosial- og helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for forvaltning og utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger og arbeider systematisk med å bedre kvaliteten på ISF-systemet.

Mange sykehus har for lite kunnskap om kostnadene ved pasientbehandlinger. Dette gjelder også på nasjonalt nivå. Kostnad per pasient (KPP) er en betegnelse på en metode for beregning av helsetjenestens kostnader knyttet til hver enkelt pasients kontakt med helsetjenesten. SINTEF Helse leverte høsten 2006 rapporten «KPP ved norske sykehus. Prinsipper og retningslinjer». I rapporten beskrives grunnleggende prinsipper og retningslinjer for utvikling av KPP ved norske sykehus. Denne rapporten har nå vært på offentlig høring. Sosial- og helsedirektoratet har i juni 2007 oversendt et forslag til hvordan det skal arbeides videre med KPP.

Utbetalinger gjennom ISF-systemet baserer seg på medisinske registreringer av enkeltpasienter på sykehusene. Det forutsettes at retningslinjer for registrering av pasienter og diagnoser følges lojalt i sykehusene. Dersom det er tvil om hva som er medisinsk korrekt registrering, skal dette avklares med Sosial- og helsedirektoratet.

Avregningsutvalget skal gi råd når det foreligger tvil om den medisinske registreringen (kodingen) som ligger til grunn for utbetalingsgrunnlaget. En enhetlig kodepraksis av pasientbehandlingen i sykehus er avgjørende for at ISF-systemet skal oppleves som rettferdig og i størst mulig grad avspeile kostnadene knyttet til behandlingen.

Refusjonene utbetales til det regionale helseforetak a konto i 12 terminer basert på budsjettert aktivitet med en endelig avregning året etter basert på faktisk innrapportert aktivitet.

Resultatrapport 2006

Vedtatt budsjett for 2006 forutsatte om lag uendret aktivitet fra 2005 til 2006. Aktivitetstall for 2006 tilsier utbetalinger gjennom ISF-ordningen om lag som forutsatt i St.prp. nr. 15 (2006–2007), hvor det på bakgrunn av aktivitetsstall for andre tertial ble foreslått bevilget 200 mill. kroner for å dekke opp for den antatt høyere aktiviteten i 2006 og kompensere endringer i ISF-reglene for 2006. Indeksanalyser for hele 2006 tilsier at omfanget av endret registreringspraksis er som lagt til grunn ved fastsetting av enhetsprisen og antall DRG-poeng i bestillerdokumentet til de regionale helseforetakene for 2006. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregningsoppgjør for 2006, inkludert eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget og ytterligere kvalitetssikring av utvikling i DRG-indeks, i omgrupperingsproposisjonen høsten 2007.

Tilstandsvurdering 2007

Vedtatt budsjett og styringskrav for 2007 legger til rette for å kunne videreføre et gjennomsnittlig aktivitetsnivå på om lag samme nivå som etter 1. tertial 2006. Dette legger til rette for et aktivitetsnivå som ligger om lag ½ pst. over anslått nivå for hele 2006.

En prognose for hele 2007 basert på aktivitetstall for 1. tertial gir en aktivitetsvekst på om lag 1 pst. med en enhetspris på 32 490 kroner. Dette er 1/2 pst. over budsjettanslag og styringskrav for 2007. Eventuelle budsjettkonsekvenser av endringer i DRG-systemet, analyser av registreringsendringer og behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget vil på vanlig måte håndteres i den endelige avregningen for 2007.

Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv.

Formål

Posten omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene psykisk helsevern, radiologi og laboratorievirksomhet.

Resultatrapport 2006

Fra 1. januar 2006 ble refusjonstakstene for psykiatri og rus prisjustert med 2,93 pst., mens somatikk, lab og røntgen ble justert med 0,3 pst. Fritaket for egenandeler ble fra 1. januar 2006 utvidet til å gjelde barn under 12 år mot tidligere 7 år. Premissene for å kunne benytte takst for pasientopplæring uavhengig av diagnose ble utvidet slik at et opplæringsprogram må strekke seg over minimum 7 timer mot tidligere minimum 10 timer. Pasientbetaling for assistert befruktning ble endret til 1500 kroner per forsøk i stedet for 3000 kroner for inntil tre forsøk. Det var ved denne endringen beregnet at pasientgruppen sett under ett ikke ville betale mer enn tidligere.

Det er beregnet en aktivitetsvekst, dvs. en vekst i utgifter fra 2005 til 2006, korrigert for tiltaks- og priseffekter for offentlige laboratorier og radiologi på 15,7 pst.

Regnskapsførte utgifter til poliklinisk virksomhet

Tilstandsvurdering 2007

Basert på regnskapstall for perioden januar til mai, er samlede utbetalinger i 2007 anslått til 3220 mill. kroner. Dette er om lag 120 mill. kroner over saldert budsjett. Anslaget legger til grunn en aktivitetsvekst på 2,7 pst. innenfor somatisk pasientbehandling, 10,5 pst. innenfor voksenpsykiatri/rusbehandling, 16,2 pst. innenfor barne- og ungdomspsykiatrien og 15,4 pst. innenfor offentlig laboratorievirksomhet. Regnskapstallene viser ingen vekst innenfor radiologisk virksomhet fra 2006 til mai 2007.

Takstene er fra 1. januar 2007 redusert tilsvarende 90 mill. kroner, fordelt på 10 pst. innen lab og 5 pst. innen røntgen. Det er foretatt en prisjustering på 3,8 pst. i alle områder.

Egenandelen for poliklinisk behandling ble økt med 5 pst. fra 1. juli 2007, som svarer til en justering på 2,5 pst. for året. Økningen ble anslått å svare til en merinntekt på 30 mill. kroner og takstene innen somatikk og voksenpsykiatri ble derfor redusert tilsvarende.

I 2007 ble det innført fritak for egenandel ved ambulante tjenester overfor rusmiddelavhengige utført av team.

Takst I03d og I03e er begge takster for tverrfaglig behandling av ryggpasienter. Takst I03e ble avviklet fra 1.juli 2007. Takst I03d ble økt til 499 kroner innenfor en budsjettnøytral løsning.

I 2006 ble det tatt i bruk et nytt kodeverk på poliklinikkene. Registrering av prosedyrekoder fra dette kodeverket er en premiss for å kunne utvide ISF-ordningen til også å gjelde poliklinisk somatisk behandling. For å bedre kvaliteten i det registrerte datagrunnlaget ble det i 2007 overført 120 mill. kroner til kap. 732, post 76. De polikliniske takstene ble nedjustert tilsvarende overføringen. Det vises til omtale under kap. 732, post 76.

Det ble i 2007 innført oppdatert versjon av finansieringssystemet for radiologi. Det er ikke meldt om problemer ved innføringen.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag om eventuelle tilleggsbevilgninger for 2007.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2008

Departementet foreslår å bevilge 1976 mill. kroner til refusjon for poliklinisk virksomhet i 2008. Budsjettet legger til rette for å kunne videreføre den høye aktiviteten i 2007 og en ytterligere vekst på 1,5 pst. utover anslått nivå i 2007 basert på regnskapstall fra mai 2007. Det foreslås 120 mill. kroner for å dekke opp for antatt høyere aktivitet i 2007, slik at dette høyere aktivitetsnivået kan videreføres og økes i 2008 som omtalt. Dette er en prognose basert på regnskapstall for mai 2007 og det er dette nivået som skal videreføres og økes med 1 ½ pst.

I forbindelse med at ISF-ordningen fra 2008 utvides til også å omfatte somatisk poliklinisk behandling, overføres det 1160 mill. kroner til kap. 732, post 76. Det vises til omtale under kap. 732, post 76.

Det ble i St.meld. nr. 5 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 82 (2003-2004) lagt til grunn at aktivitetsbaserte tilskudd fra staten til regionale helseforetak skal utgjøre om lag 40 pst av gjennomsnittskostnadene ved pasientbehandling og diagnostikk. 60 pst. av kostnadene dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Beregninger fra NAV viser at nivået på takstene til private laboratorier er 46 pst. og for private røntgenvirksomheter er 55 pst. Det er grunn til å anta at fordelingen mellom aktivitetsbasert tilskudd og basisbevilgning omtrent lik innenfor offentlig virksomhet. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår på denne bakgrunn at basisbevilgningen til de regionale helseforetakene økes med 252,7 mill. kroner og at takstene til offentlig laboratorie- og røntgenvirksomhet reduseres tilsvarende, slik at andel aktivitetsbasert finansiering av laboratorie- og røntgenvirksomhet tilsvarer øvrig poliklinisk virksomhet. Det vises for øvrig til omtale under kap. 2711, post 76.

Post 78 Tilskudd til forskning og nasjonale medisinske kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten

Formål

Tilskuddet består av to deler:

• Tilskudd til forskningskal være et insentiv og økonomisk bidrag til å sikre forskning og oppbygging av forskningskompetanse i helseforetakene. Den resultatbaserte delen av tilskuddet fordeles basert på et glidende gjennomsnitt av forskningsresultater (publiserte artikler og avlagte doktorgrader) i de regionale helseforetakene de siste tre år. Tilskuddet fordeles av samarbeidsorganet mellom det regionale helseforetaket og universitetet. Det er ikke lagt føringer for de regionale helseforetakenes valg av finansieringsmodell for forskning i helseforetakene.

• Tilskudd til nasjonale kompetansesentrai spesialisthelsetjenestenskal gi et økonomisk bidrag til nasjonale medisinske kompetanse­sentra i spesialisthelsetjenesten og kompetansesentra for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger til å drive forskning, kompetanseutvikling, kompetansespredning og veiledning. Kompetansesentrene for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger skal i tillegg gi individuelle og familierettede tilbud. Sosial- og helsedirektoratet ivaretar forvaltningsoppgaver og gir faglige råd til Helse- og omsorgsdepartementet om kompetansesentra for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger.

Resultatrapport 2006

Samlet bevilgning på posten var på 644,8 mill. kroner i 2006. Tilskudd til forskning utgjorde 393,6 mill. kroner. De regionale helseforetakene bidro i 2005 med 26 pst. av i alt 6766 vitenskapelige artikler fra norsk forskning i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Det ble rapport inn 130 avlagte doktorgrader fra de regionale helseforetakene for året 2005 mens antallet publiserte vitenskapelige artikler var økt med om lag 10 pst. fra forrige år. Av artiklene i internasjonale tidsskrifter hadde 43 pst. medforfattere i utlandet. For å styrke internasjonalt forskningssamarbeid ytterligere ble det fra og med budsjettåret 2007 innført en ekstra vekt i poengberegningen for artikler med utenlandske medforfattere.

Tilskudd til undervisning på 491,8 mill. kroner ble prisjustert og konsekvensjustert i samsvar med den vedtatte opptrappingen av antall medisinerstudenter i henholdsvis Helse Nord (1,4 mill. kroner) og Helse Midt-Norge (1,6 mill. kroner). Som en oppfølging av Innst. S. nr. 82 (2003-2004) ble tilskuddet til praksisundervisning av medisinerstudenter fra 2006 lagt inn i de regionale helseforetakenes basisbevilgning. Målsetningen var å etablere en mer likeartet praksisfinansiering for studenter fra universiteter og høgskoler, samt en enhetlig finansiering av foretakenes oppgaver knyttet til grunn- videre- og etterutdanning av helsepersonell. Samtidig stilte departementet krav til de regionale helseforetak om å sikre ivaretakelse av kvalitative og kvantitative krav til antall praksisplasser. Det er også etablert samarbeidsorgan mellom de regionale helseforetakene og høyskolene og inngått rammeavtaler/avtaler i samtlige helseregioner.

Det ble tildelt totalt 251,2 mill. kroner til nasjonale medisinske kompetansesentra og kompetansesentra for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger i 2006. Det er mottatt regnskap og rapporter for bruken av tilskuddet. Midler til drift av Frambu, inkl. Frambu barnehage og skole, på 51 mill. kroner ble i 2006 overført til Helse Øst RHF under kap. 732, post 78. Det ble overført til sammen 0,8 mill. kroner fra kap. 732, post 71, post 73, post 74 og post 75 til Helse Sør under kap. 732, post 78 til finansiering av Nasjonalt ammesenter. I 2006 ble prosessen med overføring av ansvaret for alle de nasjonale kompetansesentrene for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger til de regionale helseforetak ferdigstilt. Ansvaret for Det statlige kompetansesystemet for døvblinde og Nasjonalt kompetansenettverk for personer med autisme ble overført de regionale helseforetakene.

Departementet vedtok opprettelse av to nye nasjonale medisinske kompetansesentra i 2006; Nasjonalt medisinsk kompetansesenter for kvinnehelse (kvinnehelsesenteret) i Helse Sør og Nasjonalt medisinsk kompetansesenter for blodtypeserologi i Helse Øst. Opprettelsen av kvinnehelsesenteret er et sentralt tiltak i arbeidet med å styrke satsingen på kvinnehelse. Det ble i St.prp. nr. 66 (2005-2006), jf. Innst. S. nr. 250 (2005-2006) bevilget 10 mill. kroner til etablering av det nye senteret. Bevilgningen ble videreført i statsbudsjettet for 2007 under kap. 732, post 78 med 10,4 mill. kroner.

Tilstandsvurdering 2007

Det er målt følgende endringer ved bruk av tre års gjennomsnitt for poengberegningen:

Gjennomsnittlig årlig poeng beregnet fra artikkelproduksjon og avlagte doktorgrader

Det registreres i dag forskningsaktivitet i form av publiserte artikler og avlagte doktorgrader ved alle helseforetak og institusjoner som omfattes av målesystemet. Helseforetakene bidro til 1901 unike vitenskapelige artikler i 2006 (av totalt 7390 vitenskapelige artikler fra norsk forskning i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter) og det ble rapportert inn 151 avlagte doktorgrader, en økning med 21 fra året før. Av artiklene i internasjonale tidskskrifter har 40 pst medforfattere i utlandet. For en ytterligere omtale av forskning i helseforetakene vises det til omtale under kap. 732 «Plan og melding fra de regionale helseforetak».

Det ble tildelt 178,5 mill. kroner til Nasjonale kompetansesentra for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger samt 2.0 mill. kroner til regionale fagmiljø for ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi og 13,4 mill. kroner til de regionale autismemiljøene i 2007. Det ble i budsjettproposisjonen for 2007 foretatt en mindre omfordeling mellom de nasjonale kompetansesentrene for sjeldne og lite kjente funksjonshemninger som innebar en styrking av midler til drift av Nevromuskulært kompetansesenter (NMK), Tuberkuløs sklerose kompetansesenter (TS) og Kompetansesenter for porfyrisykdommer (NAPOS). Midler til drift av døvblindesystemet og autismenettverket ble overført fra kap. 732, post 70 til kap. 732, post 78. Midler for sakkyndige team for hyperkinetisk forstyrrelse/ADHD ble i 2007 overført fra kap. 743, post 70 til kap. 732, post 78 for å understøtte etablering av et felles kompetansenettverk sammen med Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi (NK) og opprettelse av regionale fagmiljøer i samarbeid med fagmiljøene for autisme.

Post 79 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte

Med utgangspunkt i Sykefraværsutvalget, Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg 4 (2006-2007), jf. B.innst. S. nr. 15 (2006-2007) er ordningen tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte etablert. Formålet med ordningen er å få sykmeldte raskere tilbake i arbeid, slik at sykefraværet reduseres. Det legges til grunn at også delvis sykmeldte kan inngå i målgruppen. Videre omfatter ordningen arbeidstakere som alternativt ville blitt sykmeldte om de ikke ble omfattet av ordningen og de som er inne på ordninger / oppfølging når sykepengeperioden opphører. Det er et krav at de personene som omfattes med stor sannsynlighet kommer raskere tilbake i arbeid som en direkte følge av den behandlingen som tilbys.

For 2007 er det bevilget 604 mill. kroner til dette formålet og bevilgningen er gjort overførbar. For 2007 er 445 mill. kroner ble stilt til rådighet til tiltak i regi av regionale helseforetak og 142 mill. til rådighet til tiltak i regi av Arbeids- og velferds­etaten.

Godt forarbeid har vært viktig fordi ordningen skal vedvare og midlene skal brukes effektivt i forhold til formålet. Det har i 2007 vært fokus på å ­etablere gode systemer for å sikre sporbarhet og styring.

I ordningens første fase er det igangsatt en behovskartlegging av målgruppen for å få oversikt over nødvendig dimensjonering av ulike tilbud og tjenester. Dette skjer i et samarbeid mellom RHF, NAV og fastlegene – men etter noe ulike modeller i de ulike regionale helseforetak. Behovskartleggingen for samtlige regionale helseforetak viser hittil at det er størst behov for tilbud til personer med sammensatte og uspesifikke sykdomsbilder. Det har derfor vært fokus på å arbeide med å opprette tverrfaglige og tverrspesialiserte poliklinikker for å vurdere innkomne henvisninger. Mange sykmeldte har sammensatte symptombilder, og skillet mellom fysiske og psykologiske symptomer kan være vanskelig. Vurderingene av i hvilken grad slike forhold påvirker sykdomsfølelsen og nedsatt funksjon i arbeidsforholdet er også vanskelig. Disse poliklinikkene vil være viktige for diagnostisk/ utredningsmessig avklaring, og for å gi en kvalifisert vurdering av hvordan videre behandling og oppfølgning bør skje. Etablering av tjenester i regi av Arbeids- og velferdsetaten innen avklaring, arbeidsrettet rehabilitering og oppfølging, vil bidra til å styrke det arbeidsrettede tilbudet for disse gruppene.

Partene i arbeidslivet har vært opptatt av at det er innholdet i tjenesten og ikke eierskapet til tjenesten som skal være avgjørende for hvem som leverer tjenestene i denne ordningen. Gjennom bruk av anbudsprosesser administrert av de regionale helseforetakene er det forutsatt at de private aktørene skal kunne brukes på en målrettet måte. De regionale helseforetakene har bl.a. inngått avtaler med private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner innen helserettet rehabilitering.

Ved utgangen av juni var det totalt 1602 pasienter som var henvist i ordningen. Tilbud til sykmeldte med sammensatte lidelser starter i hovedsak opp i løpet av høsten 2007. Det er da ventet at behandlingen av pasienter vil øke i takt med at tilbud er etablert. De mange etableringstiltakene som må gjennomføres gjør det usikkert hvor store beløp som anvendes i 2007. Bevilgningen er gjort overførbar.

Post 81 Tilskudd til store byggeprosjekter

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble det vedtatt å gi totalt 4,5 mrd. kroner i investeringstilskudd til tre særskilte byggeprosjekter; Nye Ahus, fase 2 av ny universitetsklinikk i Trondheim og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet. Tilskuddet utbetales årlig i takt med utbyggingene. Nevnte investeringstilskudd er et ekstraordinært bidrag fra departementets side, for å sikre forsvarlig økonomi når prosjektene settes i drift. Bidraget kommer i tillegg til midler som tildeles gjennom basisbevilgningen. I utbyggingsperioden skal prosjektene finansieres gjennom en kombinasjon av egenfinansiering (basistilskudd), dette investeringstilskuddet og, om nødvendig, låneopptak.

Det er de respektive helseforetakene som skal stå for styring og oppfølging av investeringsprosjektene, innenfor de premisser som følger av Stortingets vedtak.

Post 82 Investeringslån (tidligere post 90)

Helseforetakenes vedtekter legger til grunn at lån til investeringer kun skal foretas gjennom denne statlige låneordningen som administreres av Helse- og omsorgsdepartementet. Som varslet under investeringsomtalen foreslås en økning i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene på 1,67 mrd. kroner for å kunne gjenanskaffe og fornye foretakenes bygg og utstyr. Dette innebærer at foretakenes behov for ekstra likviditet for å gjennomføre planlagte investeringsprosjekter reduseres.

Fra og med 2008 vil lån til investeringer ikke lenger bli ført som lånetransaksjon, men i stedet som tilskudd under programkategori 10.30. Tilskuddet gis som lån til helseforetakene som helseforetakene skal nedbetale og betale renter for, som under gjeldende system. Dette innebærer at utgiftene og inntektene knyttet til investeringslån budsjetteres og synliggjøres som for andre virksomheter på statsbudsjettet. For begrunnelse og nærmere omtale av omleggingen, vises det til kap. 9 i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Statsbudsjettet. Omleggingen innebærer at både investeringslån og de tilknyttede poster i statsbudsjettet bevilges over tilskuddsposter. Post 82 er derfor opprettet og erstatter tidligere kapittel 3732, post 90. Overfor de regionale helseforetakene vil den etablerte låneordningen videreføres og håndteres som tidligere.

Post 83 Opptrekksrenter for lån fom. 2008

Denne posten er en teknisk håndtering av byggelånsrenter på investeringslån som de regionale helseforetakene tar opp fra og med 2008.

For 2008 foreslås det budsjettert med 55 mill. kroner i opptrekksrenter på nye lån.

Post 91 Opptrekksrenter for lån tom. 2007

Denne posten er en teknisk håndtering av opptrekksrenter på investeringslån som de regionale helseforetakene tar opp før 2008, jf. omtale av opptrekksrenter ovenfor. I 2006 utgjorde samlede opptrekkrenter 116,8 mill. kroner, se tabellen i kap. 732, post 82.

For 2008 foreslås det budsjettert med 330 mill. kroner i byggelånsrenter for lån tatt opp før 2008.

Post 80 Renter på investeringslån

Bevilgningene på denne posten dekker innbetalinger fra de regionale helseforetakene knyttet til renter av investeringslån som er omgjort til langsiktige lån. I 2006 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 157,7 mill. kroner i renter på de langsiktige lånene, med følgende fordeling:

Oversikt over innbetalte renter i 2006 fordelt på regionale helseforetak

Det foreslås at de regionale helseforetakenes renter på investeringslån budsjetteres med 350 mill. kroner i 2008.

Post 90 Avdrag på investeringslån tom. 2007

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Det foreslås at det budsjetteres med 400 mill. kroner for 2008 på denne posten.

Post 70 Tilskudd

Formål

Kreftregisteret, Institutt for befolkningsbasert kreftforskning, har som overordnet mål å etablere viten og spre kunnskap som bidrar til å redusere kreftsykdom. Kreftregisterets hovedmål er registrering, forskning, rådgivning og informasjon, jf. Kreftregisterforskriften.

Resultat 2006 og tilstandsvurdering

Departementet har mottatt årsrapport fra Kreftregisteret for bruk av midlene i 2006. Det ble bevilget 80, 3 mill. kroner til Kreftregisteret i 2006 til drift av virksomhet. Midlene inkluderte 2 mill. kroner som ble overført fra kap. 710, post 01 fra Nasjonalt folkehelseinstitutt til Kreftregisteret, jf Stortingets behandling av St.prp. nr. 66 (2005-2006). Regnskapet for 2006 inneholder dette samt ekstern finansiering.

Det vises også til Stortingets behandling av Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjetterminen 2005 (Innst. S. nr. 155 (2006-2007), jf. Dokument nr. 1 (2006-2007), vedrørende Kreftregisterets fond og avtaler mellom kreftregisterets ansatte og private aktører. Riksrevisjonens bemerkninger har blitt fulgt opp i kontakten med tidligere Helse Sør RHF.

Registrering

Over 98 pst. av alle kreftdiagnoser er registrert i Kreftregisteret. Brystkreftprøver i mammografiprogrammet og livmorhalsprøver i og utenfor cervixprogrammet er 100 pst. rapportert. Det samme gjelder prøver i Tykk- og endetarmscreening-prosjektet NORCCAP 1. Registreringen er dermed i tråd med målsettingen om registerets kompletthet.

Oppmøtetallene for mammografiprogrammet er 76 pst., for masseundersøkelsen mot livmorhalskreft 77 pst., og for NORCCAP om lag 65 pst. Dette er gode resultater, spesielt sett i et internasjonalt perspektiv, men det er likevel igangsatt tiltak for å ytterligere forbedre andelen oppmøtte. Det er etablert, og er under etablering, flere spesialregistre for ulike krefttyper. Innledende prosjekter for elektronisk overføring av patologimeldinger og kliniske kreftmeldinger til Kreftregisteret er gjennomført i 2003-2006. Prosjektet videreføres i 2007 i samarbeid med Kompetansesenter for IT i helsesektoren (KITH), Nasjonalt senter for telemedisin (NST) og leverandørene av elektroniske pasientjournalsystemer.

Stortinget bevilget i 2003 og 2004 henholdsvis 1,7 og 1,5 mill. kroner til arbeidet med arvelig kreft. Midlene ble bl.a. benyttet til å øke registreringen av arvelig disposisjon til kreft i de kliniske meldeskjemaene. Prosjektet er avsluttet. Videre fremover vil arvelig kreft i særskilt grad bli sett i sammenheng med Kreftregisterets kvalitetsregistre for de enkelte kreftformer.

Forskning

Ved årsskiftet 2006/2007 driftet Kreftregisteret 99 forskningsprosjekter og deltok i 24 prosjekter hvor hovedansvaret lå utenfor instituttet. Flere av studiene er basert på internasjonalt samarbeid. Forskningen er konsentrert om risikofaktorer for kreftutvikling, registerbasert klinisk forskning (kvalitetsovervåking av diagnostikk og behandling) og i noen grad grunnforskning. To doktorgradsarbeider utgikk fra Kreftregisteret i 2006. Ansatte i Kreftregisteret bidro til 86 vitenskapelige artikler i norske og internasjonale fagtidsskrifter.

Rådgivning og informasjon

Heftene «Kreft i Norge 2004» og «Kreft i Norge 2005», som er informasjonshefter om forekomst og innsidens av ulike kreftformer, ble publisert i 2006. «Cancer in Norway 2007» planlegges utgitt i løpet av 2008. I tillegg ivaretas en betydelig informasjonsvirksomhet gjennom foredrag, besvarelser av enkelthenvendelser om kreft og gjennom en hjemmeside (www.kreftregisteret.no).

Budsjettforslaget for 2008

Det foreslås en bevilgning på 83,8 mill. kroner i 2008 for å videreføre Kreftregisterets arbeid innenfor registrering, forskning og rådgivning og informasjon på kreftområdet.

Post 01 Driftsutgifter

Formål og hovedprioriteringer

Der det er personer under psykisk helsevern etter lov av 02.07.1999 nr. 62, skal det være en kontrollkommisjon, som har til oppgave å behandle klager på avgjørelser i tilknytning til innlagte pasienter. Kontrollkommisjonen skal ved etterprøving av vedtak om tvungent psykisk helsevern uten klage også kontrollere om pasienter som har rett til en individuell plan har dette. Kontrollkommisjonene kan bare overprøves av domstolene når det gjelder avgjørelser i klagesaker. Kontrollkommisjonene avgir årsrapporter fra sitt arbeid til Sosial- og helsedirektoratet, som har et overordnet ansvar for kommisjonenes arbeid. Utgiftene til kontrollkommisjonene dekkes over dette kapittelet.

Resultatrapportering 2006

Landet har 57 kontrollkommisjoner. Kommisjonene er geografisk fordelt slik: Helse Sør-Øst 29, Helse Vest 10, Helse Midt-Norge 9, Helse Nord 9.

Sosial- og helsedirektoratet sluttførte i 2005 på oppdrag fra departementet, en evaluering av kontrollkommisjonene i samsvar med Stortingets anmodning, jf. Innst. S. nr. 11 (2001–2002), som ledd i arbeidet med å kvalitetssikre kommisjonenes arbeid. Arbeidet med oppfølging av evalueringen er planlagt sluttført i 2007.

Tilstandsvurdering 2007

Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag å følge opp resultatene av evalueringen og iverksette tiltak i 2006-07, blant annet for å sikre en mer ensartet forståelse av regelverk og lik praksis.

Retningslinjer for kontrollkommisjonens saksbehandling er planlagt ferdigstilt i 2007.

Satsingsområder og resultatmål 2008

Kontrollkommisjonenes rapportering vil bli videreutviklet for å sikre erfaringsoverføring, kompetanseutvikling, samt gi grunnlag for å følge opp at kontrollkommisjonene fungerer tilfredsstillende. Behov for ekstern bistand i forbindelse med dette dekkes over posten.

Post 70 Tilskudd

Formål og oppgaver

Posten skal dekke utgifter til gjennomføring av tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket, jf. lov om spesialisthelsetjeneste § 5-3. Posten skal også dekke hjemsendelse av utenlandske borgere med alvorlige psykiske lidelser og hjemhenting av norske borgere med alvorlige psykiske lidelser som befinner seg i utlandet. Videre kan norske myndigheter legge forholdene til rette for transport til Norge for mennesker som har vært utsatt for en alvorlig ulykke eller livstruende sykdom i utlandet. Utgifter til slik transport føres over denne posten, men kreves refundert av pasienten.

Resultatrapportering 2006

I 2006 ble det foretatt 8 hjemsendelser av utenlandske borgere med alvorlig psykisk sykdom og 20 hjemhentinger av norske borgere med alvorlige psykiske lidelser som befant seg i utlandet. I tillegg har posten dekket utgifter til behandling og hjemtransport av én norsk statsborger med livstruende somatisk sykdom.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formål og hovedprioriteringer

Posten finansierer departementets og underliggende etaters oppfølging av satsingen på psykisk helse, jf. St.meld. nr. 25 (1996–1997) og St.prp. nr. 63 (1997–1998), og årlige budsjettframlegg gjennom planperioden. Sentrale virkemidler er den statlige oppfølgingen og veiledningen overfor kommunesektoren gjennom fylkesmennene og de særskilte rådgiverne for kommunenes psykiske helsearbeid. Fylkesmannen skal gjennom rådgiverne for psykisk helse bistå kommunene i planarbeid, organisering, kompetanseutvikling og gjennomføring av arbeidet med å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser.

Sosial- og helsedirektoratet er tildelt sentrale oppgaver i gjennomføringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Gjennomføring og oppfølging av tiltak i planen videreføres i tråd med Stortingets vedtak og departementets føringer for arbeidet.

Satsningsområder og mål 2008

Fylkesmannens rådgivende rolle for kommunesektoren skal videreføres. Arbeidet med psykisk helse vil bli sett i sammenheng med rusarbeidet og det øvrige folkehelsearbeidet i kommunene.

Det er fortsatt behov for en målrettet innsats overfor kommunene med råd og veiledning, faglig støtte og utvikling av nettverk mellom kommunene. Det er behov for en vurdering fra fylkesmannen av kvaliteten på tilbudet til mennesker med psykiske lidelser i den enkelte kommunene. Rådgivning og bistand fra fylkesmennene vil være et viktig bidrag til kommunenes videre utvikling av det faglige innholdet og kvalitetsarbeidet på dette feltet, også etter 2008. Fylkesmennene vil også være viktige samarbeidspartnere for NAVs koordinatorer for arbeid og psykisk helse på fylkesnivå.

På bakgrunn av deres erfaring vil fylkesmennene gis i oppdrag å vurdere det kvalitative innholdet i kommunenes tilbud til mennesker med psykiske lidelser.

Post 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene, kan overføres

Formål og hovedprioriteringer

Psykisk helsearbeid i kommunene omfatter tiltak og tjenester til mennesker med psykiske vansker og lidelser og deres familier og nettverk. Det omfatter forebygging av psykiske lidelser, opplysningsarbeid og annet arbeid som motvirker stigmatisering og diskriminering. Barn og unge er en viktig målgruppe. Brukerperspektivet skal legges til grunn ved planlegging, organisering og drift av tjenestene og i tilbudet til den enkelte. Målet er å styrke den enkeltes mulighet til å mestre sin egen situasjon. Psykisk helsearbeid utføres i helse- og sosialtjenesten og andre sektorer i kommunen. For å oppnå et godt tilbud til brukerne er det viktig at kommunene har faglig kompetanse om psykisk helsearbeid.

Det er foreslått bevilget 434 mill. kroner mer i 2008 i forhold til saldert budsjett i 2007. I tillegg kommer priskompensasjon.

Resultatrapportering 2006

Tabellen nedenfor viser faktisk økning i forhold til måltallene for Opptrappingsplanen i perioden 1998 til 2006. Enkelte måltall var ikke definert ved oppstart av opptrappingsplanen, men er utviklet i ettertid. De mål dette gjelder framkommer av tabellen nedenfor.

I tillegg kommer egen tilskuddsordning i forbindelse med storbysatsningen. Dette er ikke synliggjort i tabellen nedenfor.

Aktivitetsnivå og evaluering: Rapporteringen fra kommunene viser i likhet med tidligere år en tilfredsstillende økning i aktivitetsnivå målt i årsverk fra 2005 til 2006. En nødvendig prioritering av tilbudet til barn og unge, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) har ført til at 98 pst. av måltallet for barn og unge er nådd. Tilsvarende er 70 pst. nådd for voksne. Totalt er 77 pst. av måltallet nådd i perioden 1998-2006. Dette er tilfredsstillende sett i lys av at nivået på bevilgningen til de øremerkede tilskuddene i 2006 var kommet opp i 76 pst. av det totale måltallet.

Evalueringen av Opptrappingsplanen gjennom Norges Forskningsråd viser en positiv utvikling i det kommunale psykiske helsearbeidet i opptrappingsperioden. Det er betydelige forskjeller mellom kommunene i hvilke tjenester de tilbyr, hvordan disse er organisert og hvor mange som får ulike tilbud. Det er behov for oppfølging og faglig støtte til kommunene i deres videre arbeid for å sikre befolkningen bedre tilgjengelighet til de ulike tjenestene, og for å bidra til styrking og utvikling av det faglige innholdet i tjenestene.

Rekrutteringen av fagpersonell er bedre enn forventet i Opptrappingsplanen. Rekrutteringen av psykologer i kommunene og personell til helsestasjons- og skolehelsetjenesten er imidlertid lavere enn forventet. Dette vil bli fulgt opp særskilt, jf. nærmere omtale under Personell og kompetanse.

Særlige tilbud rettet mot barn og unge: Veileder for kommunalt psykisk helsearbeid ble utarbeidet i 2006. Det er etablert ulike lavterskeltilbud i kommunene. Det satses blant annet på utbygging av familiesentre som er en lokalt forankret, samordnet virksomhet rettet mot foreldre og barn. Modellen omfatter helsestasjonsvirksomhet, barnehage, familieveileder, forebyggende barnevern og PP-tjeneste mv. For å sikre et helhetlig tilbud, og styrke det psykososiale arbeidet blant barn og unge er det ønskelig at kommunene tilrettelegger for familiesentre i tråd med den evaluerte modellen. Det var om lag 60 familiesentra i Norge i 2007. Sammensetning av tjenester er tilpasset lokale forhold. Regionsentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP) har ansvar for å bistå og legge til rette for familiesentre. RBUP Nord har et nasjonalt koordinerende ansvar for faglig oppfølging av modellen.

Psykisk helse i skolen er en stor forebyggende satsing som drives av fem organisasjoner og består av seks ulike opplæringsprogrammer for elever, lærere, administrasjon og helsepersonell. Ni fylker deltok i Psykisk helse i skolen i 2006, og mer enn 50 000 elever har deltatt i ett av opplæringsprogrammene. De resterende fylkene vil bli invitert til å delta i satsingen Psykisk helse i skolen. Det er inngått avtale om effektevaluering av tre av opplæringsprogrammene.

Boliger:Opptrappingsplanen har som mål å etablere 3 400 omsorgsboliger til mennesker med psykiske lidelser. 1.kvartal 2007 var 2 323 av 3 418 innvilgede tilsagn ferdigstilt. Ferdigstillelsen har for mange kommuner tatt lengre tid enn planlagt. Dette henger sammen med press i boligmarkedet og lang saksbehandlingstid i kommunene. Flere av boligene vil først stå ferdige i 2008 og enkelte i 2009.

Satsingsområder og mål for 2008

Psykisk helsearbeid er et arbeidsfelt i utvikling. Det er viktig i 2008 å forankre fagfeltet og gjøre tjenestene mer synlige og tydelige slik at både brukerne, befolkningen og samarbeidspartnere lett kan finne fram til adekvat hjelp. I Helsetilsynets rapport 8/2007 om helsetilbudet til personer med psykiske lidelser påvises mangler ved tilbudet til brukere med sammensatte og omfattende behov. Det er viktig at innsatsen rettes mot denne gruppen. Det må satses videre på etablering av psykososiale team og styrking av behandlings- og oppfølgingstilbudet til barn og unge med psykiske lidelser.

I arbeidet med å forebygge psykiske problemer og lidelser er det behov for en bred tilnærming med tverrsektoriell og systematisk innsats over tid. Kommunene bør i større grad kople arbeid for å forebygge psykiske problemer til det øvrige folkehelsearbeidet, bl.a. gjennom lokale partnerskap for folkehelse, og bruke kommuneplanen som arena for forankring og grunnlag for forpliktende samarbeid. Det vises til omtale under kapittel 719, post 60.

Alle kommuner og respektive helseforetak skal ha etablert et fast strukturert samarbeid om tjenester til mennesker med psykiske lidelser, både til barn, unge og voksne. Kommunene har kommet ulikt langt i sitt arbeid med individuelle planer, og det er fremdeles brukere som ikke mottar dette tilbudet. Arbeid med individuelle planer er en sentral indikator over kommunens kvalitetsarbeid på dette feltet.

Barn og unge

Departementet forutsetter som tidligere at minst 20 pst. av øremerkede midler skal brukes til barn og unge. Midlene skal nyttes både til forebygging og tilbud innen utredning, behandling og oppfølging av barn og unge med psykiske vansker og lidelser.

Antall årsverk avsatt til arbeid med barn og unges psykiske helse innebærer en måloppnåelse på 98 pst. per 31. desember 2006. Måltallet om flere årsverk i kommunene totalt vil bli realisert innen 2008. Det er et mål i opptrappingsplanen at det innenfor denne rammen skal rekrutteres 800 nye årsverk til helsestasjons- og skolehelsetjenesten og 260 nye årsverk til annet forebyggende og psykososialt arbeid for barn og unge. Utviklingen av tjenestene har vist at kommunene har prioritert å styrke psykososialt arbeid for barn og unge i andre deler av helse- og sosialtjenesten, slik at det gjenstår en del før måltallet for helsestasjons- og skolehelsetjenesten er nådd. Samtidig er helsestasjons- og skolehelsetjenesten under Opptrappingsplanen styrket gjennom forskjellige kompetansetiltak. Det blir i 2007 og 2008 rettet særskilt oppmerksomhet mot å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, fastlegeordningen og andre tilbud om psykisk helsetjeneste er viktige aktører både for helsefremmende og forebyggende arbeid, oppfølging og behandling. Flere psykologer bør inngå i det tverrfaglige arbeidet. I mindre kommuner kan tverrkommunale løsninger være hensiktsmessige. Arbeidet med å videreutvikle og etablere gode lavterskeltilbud, videreføres i 2008. Tilbudene bør sikres tilstrekkelig faglig kompetanse mht. utredning og eventuelt behandling. Dette må sees i sammenheng med rekrutteringen av psykologer til kommunene og styrkingen av fastlegens arbeid.

Voksne

Kommunenes innsats bør rettes inn mot mennesker med alvorlige eller moderate psykiske lidelser og vektlegge: bolig med tilstrekkelig bistand, meningsfylte aktiviteter, om mulig sysselsetting, sosiale fellesskap, nødvendige og tilpassede helse- og sosialtjenester, styrke bruker- og pårørendeorganisasjoner og brukerrettede tiltak. Fortsatt har ikke alle kommuner et tilfredsstillende tilbud til mennesker med psykiske lidelser på alle disse feltene. Departementet forutsetter derfor at utbygging av disse fem feltene prioriteres.

Undersøkelser viser at egnet utdanning og arbeid har stor betydning for behandlings- og rehabiliteringsforløpet. Tilrettelegging av arbeid og sysselsetting vil ha økt fokus i forbindelse med oppretting av ny arbeids- og velferdsetat (NAV) i kommunene og samarbeidet mellom NAV og Sosial- og helsedirektoratets arbeid med strategi for arbeid og psykisk helse. jf. omtale under post 70.

Omfanget av samtidig rusmiddelproblemer og psykiske lidelser er økende. Det er framover behov for å se kunnskap fra psykisk helsearbeid sammen med kunnskap fra rusarbeid. Kommunale erfaringer viser at arbeidsfeltene psykisk helsearbeid og rusarbeid har flere felles trekk når det gjelder metoder for sosialt arbeid, rus og avhengighet, psykisk helsearbeid, habilitering og rehabilitering. Tilrettelegging og tett oppfølging i forhold til arbeidsliv, boevne og sosial fungering er felles for brukergrupper som gjennom rusmiddelproblemer eller alvorlig psykisk lidelse har fått betydelig nedsatt funksjonsnivå. Andre grupper brukere som ikke har utviklet funksjonsnedsettelse, vil ha behov for en mer fagspesifikk tilnærming. Det er stort behov for å utvikle metodikk som treffer de ulike brukergruppene bedre, herunder utvikling av metoder for funksjonskartlegging. Midler fra Opptrappingsplanen skal ikke erstatte, men komme i tillegg til kommunalt finansiert rusarbeid. Se omtale av kommunalt rusarbeid i kap. 761.63 og Opptrappingsplanen for rus, del III kapittel 8.

Tidligere kartlegginger viser et tilleggsbehov på om lag 2800 boliger. Tjenestebehovet anslås til om lag 1800 årsverk ut over Opptrappingsplanens måltall for årsverk knyttet opp til revidert boligbehov for voksne mennesker med psykiske lidelser. For blant annet å møte denne utfordringen etableres det et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger fra 2008. Ordningen gjelder for personer med behov for heldøgns omsorgstjenester uavhengig av alder og diagnose. Ordningen er nærmere omtalt under programkategori 10.60 Omsorgstjenester.

Det vises i tillegg til omtale av Nasjonal strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet «På vei til egen bolig», jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kommunal- og regionaldepartementet.

Brukere med omfattende tjenestebehov

Det vil bli lagt vekt på kommunens tilbud til mennesker med særlig omfattende og langvarig tjenestebehov. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble det varslet en gjennomgang av hvordan tilbudet til brukerne med omfattende og langvarig tjenestetilbud kan utvikles og styrkes. Dette arbeidet er sterkt forsinket, men prioriteres nå og i 2008. Sosial- og helsedirektoratet vil høsten 2007 nedsette en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Fylkesmannen, utvalgte kommuner, bruker- og pårørende organisasjoner og KS for å vurdere ulike behov og tilbudet til mennesker med omfattende tjenestebehov.

I perioden 2005-2007 er det årlig bevilget 52,2 mill. kroner (2007-kroner) til storbysatsningen. Satsningen er rettet mot personer med alvorlig psykisk lidelser, som bor i til dels svært dårlige boliger og som ikke selv oppsøker eller oppsøkes av hjelpeapparatet. De fleste av tiltakene er rettet inn mot voksne, men barn og unge med alvorlig psykisk lidelse omfattes også av satsningen. Det er i tillegg til ulike boligtiltak etablert mobile oppfølgingsteam i samtlige storbyer, kriseplasser, væresteder, oppfølgingstjenester mv. Mange av tiltakene er etablert i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Satsingen vil bli videreført i 2008.

Personell og kompetanse

Det er behov for å styrke det faglige innholdet i kommunalt psykisk helsearbeid, slik at det framstår som et tverrfaglig og tverretatlig fagfelt. For å sikre god kvalitet og effekt av tiltak og tjenester for brukerne må det utvikles kompetente fagmiljø innen psykisk helsearbeid både for barn og voksne i kommunene, herunder styrke helsestasjons- og skolehelsetjenestens kompetanse på sosiale problemer og psykisk helse. Det må legges til rette for at ansatte i kommunalt rusarbeid og psykisk helsearbeid utvikler felles forståelse og kompetanse i arbeidet med mennesker som har psykiske lidelser og rusmiddelproblemer samtidig.

Evalueringen fra Norges forskningsråd viser at en av fire fastleger opplever at de mangler kompetanse i forhold til å skulle gi barn og unge med psykiske problemer et adekvat tilbud. Rekruttering av psykologer til arbeid i kommunene er fortsatt en utfordring. Ved utgangen av 2006 var det ansatt 89 psykologer finansiert av øremerkede midler i kommunene, mot måltallet på 184. Det er nedsatt to arbeidsgrupper rettet mot henholdsvis barn og unge og voksenfeltet som skal komme med forslag til mulige tiltak for å øke rekrutteringen av psykologer til kommunene. Arbeidsgruppene for psykologer vil levere sine forslag innen utgangen av 2007. Det er også nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på allmennlegetjenesten.

Sosial- og helsedirektoratets oversikt over kapasitetsøkning i Opptrappingsplanen viser en økning i skole- og helsestasjonsvirksomhet på 561 årsverk, jf. tabell 5.8. Dette tilsvarer 70 pst. av måltallet i Opptrappingsplanen. SSBs statistikk over kommunenes tjenester (KOSTRA) viser i samme periode en nettovekst på 440 årsverk. Det kan være flere forklaringer på et slikt avvik, og Sosial- og helsedirektoratet vil bli gitt i oppdrag å finne fram til mulige årsaker og vurdere tiltak.

Tilskuddsordningen for høgskoleutdannede som gjennomfører tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid eller videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge er evaluert. Hovedfunn fra evalueringen er at tilskuddsordningen har vært vellykket og i stor grad bidratt til rekruttering av personell til arbeid med psykisk helse i kommunene. Evalueringen viste også at en stor andel ble værende i arbeid i kommunen etter videreutdanningen. Tilskuddsordningen for høgskoleutdannet personell ble utvidet i 2006 slik at kommunene stimuleres til å øke kompetansen i psykososialt arbeid med barn og unge.

Sosial- og helsedirektoratet og KS har innledet et samarbeid for å legge til rette for ledelsesprosjekter i kommunene med fokus på brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid innen psykisk helse og rus. Prosjektet er forankret i Kvalitetsavtalen mellom Regjeringen og KS. Prosjektperioden er fra desember 2006 til og med desember 2008.

I 2008 skal det satses særlig på:

• Lønnstilskudd til høgskoleutdannet personell som gjennomfører tverrfaglig utdanning i psykososialt arbeid for barn og unge i kommunene, jf. post 70.

• Tilskudd til høgskoler som tilbyr etterutdanningskurs for helsesøstre og annet personell ansatt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

• Det nasjonale kompetansesentret i psykisk helsearbeid i kommunene skal etableres i januar 2008. Sentret skal arbeide med dokumentasjon og kunnskapsoppsummering, og forskning på feltet. Videre oppgaver for kompetansesenteret vil bli vurdert. Senteret må samarbeide med andre ressurs- og kompetansemiljøer slik som ressurssentrene for rus og regionsentrene for barn og unges psykiske helse.

• Iverksatte tiltak som bidrar til å rekruttere psykologer til kommunene, både når det gjelder tjenester for voksne og for barn og unge (jf. post 70).

Vilkår for øremerkede tilskudd og rapportering

For å få utbetalt tilskudd i 2007 ble det stilt krav om oppdatert og politisk vedtatt plan for det psykiske helsearbeidet for perioden 2007-2010. Planarbeidet skal være en integrert del av kommunenes ordinære økonomiplan.

For å sikre en løpende dokumentasjon av det samlede psykiske helsearbeidet i den enkelte kommune i årene framover skal kommunene fra og med 2007 rapportere på totalinnsatsen på dette feltet i tråd med vanlig praksis i kommune-statrapporteringen (KOSTRA).

I likhet med tidligere forutsettes at kommunene ikke reduserer sin egenfinansiering av tjenester. Vilkår for å få utbetalt tilskudd i 2008 er at:

• vilkårene for 2007 og tidligere er oppfylt

• rapport for bruk av tilskudd for 2007 og for kommunens samlede psykiske helsearbeid er mottatt av fylkesmannen og funnet tilfredsstillende

• det foreligger politisk vedtak om bruk av eventuelle overførte midler fra 2007 til 2008

• det foreligger en oversikt over disponeringen av tilskuddet for 2008 som viser aktivitetsøkning sammenlignet med 2007. Disponeringen skal bygge på den politisk vedtatte planen for det psykiske helsearbeidet for perioden 2007-2010 som inngår i kommunens økonomiplan

• kravene satt til brukermedvirkning er oppfylt

• det foreligger etablerte skriftlige rutiner mellom helseforetak og kommune for utarbeidelse av individuell plan

Post 70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres

Formål og hovedprioriteringer

Formålet med bevilgningen er å styrke brukermedvirkning og bedre befolkningens kunnskap om psykisk helse gjennom informasjonsvirksomhet, utvikle bedre tjenester for barn, unge og voksne gjennom personell- og kompetansetiltak, og forskning og utviklingsarbeid på særskilte satsningsområder. Posten skal sees i sammenheng med kompetansetiltak og styrkingstiltak i kommunene og spesialisthelsetjenesten som finansieres gjennom post 62 og post 75.

Brukerstyrking og informasjon

Økt brukermedvirkning og styrking av brukernes egne ressurser er et mål i Opptrappingsplanen. Sterke bruker- og pårørendeorganisasjoner, lokale brukermiljøer og reell brukermedvirkning er en forutsetning for å oppfylle intensjonene i Opptrappingsplanen. Tiltakene som omtales under hovedformålene brukerstyrking, selvhjelp, informasjon og holdninger bidrar til å fremme kultur- og holdningsendringer i tråd med Opptrappingsplanens mål.

Brukerstyrking

Resultatrapportering 2006 – videreføring etter 2008

Tiltaksplanene for pårørende til mennesker med psykiske lidelser og om brukermedvirkning innen psykiske helsefeltet ble fulgt opp. Det er etablert et Nasjonalt ressurssenter for bruker- og pårørendekompetanse, Mental Helse Kompetanse. Senteret har oppgaver blant annet innenfor brukeropplæring. Evalueringen av Opptrappingsplanen i regi av Norges Forskningsråd viser at styrkingen av brukerorganisasjonene har økt brukernes kompetanse og styrket deres rettigheter. Brukermedvirkningen på systemnivå har økt ved at det etableres flere brukerråd/forum i tjenesteapparatet. Samtidig viser evalueringen at mange brukere opplever å ha lite innflytelse på egen behandling. Ivaretakelsen av pårørende varierer sterkt.

Satsingsområder og mål 2008

Driftstilskuddene til brukerorganisasjonene og deres tiltak videreføres i 2008. Nasjonalt ressurssenter i bruker- og pårørendekompetanse, Mental Helse Kompetanse, skal evalueres i 2008. Arbeidet for å styrke og ivareta brukere og pårørende i deres møte med tjenestene vil være et kontinuerlig arbeid som må gis prioritet også i årene etter Opptrappingsplanens avslutning. Etablerte støtteordninger og tiltak på brukerfeltet foreslås derfor videreført etter 2008. Departementet vil komme tilbake til dette i budsjettet for 2009.

Helse- og omsorgsdepartementet har igangsatt et utredningsarbeid for å vurdere behov og mulig regelutforming for å styrke pårørendes rettigheter. Det tas sikte på å sende høringsnotat på alminnelig høring ved årsskiftet 2007/2008. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Selvhjelp

Selvhjelpsmetodikk er et viktig supplement eller alternativ til behandling for mange som har behov for å styrke sin psykiske helse. Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp ble etablert i 2006 og er ett av tiltakene i Nasjonal plan for selvhjelp. I tillegg er det satt av forskningsmidler til selvhjelpsfeltet.

Satsingsområder og mål 2008

Arbeidet med nasjonal plan for selvhjelp videreføres. Det skal iverksettes en evaluering av Knutepunktet i 2008. På bakgrunn av resultatene skal videre satsning på selvhjelpsfeltet avklares. Bevilgningen til tiltak for selvhjelp videreføres og styrkes i 2008. Støtten til selvhjelpsarbeidet vil bli vurdert videreført etter 2008.

Informasjon og holdninger

Resultatrapportering 2006

Rådet for psykisk helse har i 2006 på oppdrag fra Sosial – og helsedirektoratet utarbeidet rapport om ansattes brukerrelaterte holdninger. Prosjektet er i 2006 utvidet til også å gjelde utdanningene, og kartlegger hvordan videreutdanningene i psykisk helsearbeid, spesialiseringene for psykolog og psykiater ivaretar statlige helsepolitiske føringer som brukermedvirkning, samhandling og lokalbaserte tjenester. Informasjonsprosjektet mot arbeidslivet i regi av Rådet for psykisk helse ble avsluttet i 2006. Evalueringen av informasjonssatsningen viser at det er behov for tyngre satsninger rettet mot arbeidslivet og at arbeidslivet, arbeids- og velferdsmyndighetene og helsemyndighetene bør involveres bedre.

For å ytterligere forsterke og nå nye målgrupper ble det i 2006 igangsatt et samarbeid med brukerorganisasjoner og yrkesorganisasjoner innen psykisk helsefeltet. Kampanjen «Et åpent sinn» skal øke befolkningens kunnskap om psykisk helse, psykiske lidelser, hjelpetilbud og rettigheter. Herunder vil det fokuseres på hvordan folk selv kan bidra til bedre psykisk helse. Det er utviklet undervisningsmateriell som distribueres til alle landets ungdomsskoler og videregående skoler i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober.

Satsingsområder og mål 2008

Det vil utarbeides kommunikasjonstiltak for å øke befolkningens kunnskap om psykisk helse, hjelpetilbudet og rettigheter mot definerte målgrupper gjennom kampanjen «Et åpent sinn». Arbeidet med Verdensdagen fortsetter. Det utarbeides tiltak for å støtte tjenestene i å gi nødvendig og god informasjon om tjenestetilbudet. Departementet vil fortsette utviklingen av kommunikasjonsaktiviteter rettet mot tjenesteapparatet og mot minoritetsgrupper.

Det skal utarbeides og gjennomføres kommunikasjonstiltak for å implementere regjeringens strategiplan for arbeid og psykisk helse i samarbeid med sentrale aktører som NAV og partene i arbeidslivet.

Det er behov for kommunikasjonstiltak rettet mot befolkning, tjenester osv. for å opprettholde oppnådde resultater og bidra til økt åpenhet også etter 2008. Departementet vil komme tilbake til dette i budsjettet for 2009.

Kompetansehevende tiltak

Stimuleringstiltak for psykologer og psykiatere

Resultatrapportering 2006

Rekruttering av psykologer finansiert over opptrappingsplanen viser liten vekst i kommunene, totalt 89 psykologer mot måltallet 189.

Det har vært en stor økning i årsverk for psykiatere og psykologer i psykisk helsevern i løpet av Opptrappingsplanen med en prosentvis vekst på hhv 37 og 89 pst. Til tross for en stor prosentvis vekst i antall årsverk for psykologer og psykiatere i helseforetakene, er tilgangen til kvalifisert personell vanskelig flere steder i landet. Det gjelder særlig for kliniske psykologer (psykologspesialister) og psykiatere. Akuttgjennomgangen i 2006 avdekte store variasjoner og til dels stor underdekning når det gjelder lege- og psykologspesialister ved døgnenhetene i DPS. Psykisk helsevern for barn og unge er også preget av en vanskelig rekrutteringssituasjon.

Satsningsområder og mål 2008

Rekrutteringsprogrammene for psykiatere/barne- og ungdomspsykiatere og psykologer vil bli videreført i 2008.

Det er startet opp forsøk med turnustjeneste i psykiatri for leger flere steder i landet. Dette vil kunne bidra til å øke interessen for – og rekrutteringen til spesialisthelsetjenesten. Rekrutteringssituasjonen vil bli gjennomgått og relevante tiltak vurdert.

Kompetansehevende tiltak for høyskoleutdannet personell

Resultatrapportering 2006

I 2006 fullførte om lag 4400 studenter tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid ved 20 høgskoler. Rekrutteringen til videreutdanningen må sees i sammenheng med tilskuddsordningen, jf. post 62. Evalueringen av Opptrappingsplanen gjennom Norges Forskningsråd viser at kommunene i stor grad har gjennomført kompetansehevende tiltak for sine ansatte. Den tverrfaglige videreutdanningen i psykisk helsearbeid er mindre benyttet av små kommuner enn store kommuner. Det gjennomføres en evaluering av tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid. I perioden 1998 – 2006 har 1 976 personer gjennomført SEPREP tverrfaglige utdanningsprogram. Programmet er rettet mot personell i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten som har behandlings- og oppfølgingsansvar for personer med alvorlig sinnslidelser.

Satsingsområder og mål 2008

Det er etablert en ny tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. Formålet med utdanningen er å utvikle kunnskap og kompetanse i tråd med barn og unges behov, bedre samarbeid og koordinering av tjenestene. Videreutdanningen planlegges videreført ut 2009.

Støtten til videre- og etterutdanningen, SEPREPs utdanningsprogram videreføres.

Innhold i grunn- og videreutdanningene

Grunnutdanningene bør fange opp sentrale perspektiver i Opptrappingsplanen som samfunns- og folkehelseperspektivet, bruker- og mestringsperspektivet i lokalbasert arbeid mv.

Resultatrapportering 2006

Det er igangsatt flere tiltak med relevans for innholdet i ulike grunn- og videreutdanninger. Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet veiledende fagplaner for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfag. Det er utarbeidet en tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, og det er iverksatt en evaluering av den tverrfaglige videreutdanningen i psykisk helsearbeid. Sosial- og helsedirektoratet har startet en evaluering av turnustjenesten for leger, og det gjøres forsøk med turnustjeneste i psykiatri flere steder i landet.

Rådet for psykisk helse har foretatt en vurdering av hvor godt videreutdanningen i psykisk helsearbeid og spesialistutdanningene for psykologer og psykiatere, ivaretar statlige føringer når det gjelder samhandling, brukermedvirkning og lokalbaserte tiltak. Rapporten konkluderer med at videreutdanningen i psykisk helsearbeid og spesialiteten i samfunnspsykologi er mer i takt med føringer og fremtidskrav på disse områdene enn spesialitetene i klinisk psykologi og psykiatri for voksne. Det er fortsatt grunn til å følge opp innholdet i grunn- og videreutdanningene.

Satsingsområder og mål 2008

Psykiatere og kliniske psykologer har en sentral plass i det psykiske helsevernet. Utdanningene må derfor ivareta gjeldende faglig tenkning når det gjelder samhandling, brukermedvirkning, pasientrettigheter og lokalbaserte tiltak. Innholdet i og organiseringen av legenes turnustjeneste og spesialistutdanning skal gjennomgås. Det vil høsten 2007 bli nedsatt en arbeidsgruppe ledet av Helse- og omsorgsdepartementet. Arbeidsgruppen skal foreslå tiltak for å sikre at utdanningsløpene gir en kompetanse mer i tråd med de samlede behovene i helsetjenesten.

Regionsentrene for barn og unges psykiske helse

Resultatrapportering 2006

Regionsentrene (RBUP) skal bidra til å utvikle, kvalitetssikre og forvalte vitenskaplig og praksisnær tverrfaglig kunnskap og kompetanse innen alle sentrale områder i arbeid med barn og unges psykiske helse, samt bidra til at slik kompetanse er tilgjengelig. Regionsentrene rapporterer om økt deltakelse fra ansatte i kommunene i de ulike utdanningstilbudene. Økningen er størst til de ulike etterutdanningstilbudene, hvor i overkant av 5000 personer deltok i 2006. Deltakerne var tilnærmet likt fordelt mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Ved de ulike videreutdanningstilbudene var det om lag 1300 deltakere hvorav 78 pst. var ansatte fra spesialisthelsetjenesten.

Regionsentrene for barn og unges psykiske helse står for en vesentlig del av etter- og videreutdanningstilbudene for ansatte både i kommunale tjenester og i psykisk helsevern. Sentrene har i tillegg en vesentlig forskningsaktivitet. Regionsentrene samarbeider med de regionale helseforetak og kommunale tjenesteområder, og med andre relevante kompetansesentre for barn og unge.

Satsingsområder og mål 2008

Regionsentrene skal i 2008 videreutvikle sitt samarbeide med kommuner og spesialisthelsetjenester. De skal utarbeide en kommunikasjonsstrategi for formidling av sine aktiviteter. Sentrene skal fortsatt vektlegge forebygging og brukermedvirkning i arbeidet med barn og unges psykiske helse. Det vil bli fulgt opp hvordan regionsentrene har innrettet sin virksomhet for å øke fokuset på forebygging og kommunale tjenester i tråd med gitte føringer.

Regionsentrene står for en betydelig utdannings- og forskningsaktivitet som vurderes som avgjørende for den videre utviklingen av det psykiske helsetilbudet til barn og unge også etter avslutningen av Opptrappingsplanen. Departementet legger til grunn at Regionsentrene skal videreføres etter 2008.

Forskning

Resultatrapportering 2006

Forskning på psykisk helse styrkes blant annet gjennom Opptrappingsplanen. Midler fordeles primært via Norges forskningsråd (NFR), men også til Regionsentre for barn og unges psykiske helse, Senter for atferdsproblemer og innovativ praksis, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, (jf. kap.743, post 73) og Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) (jf. kap.710, post 01 og 21). De regionale helseforetakene har et selvstendig ansvar for å drive forskning på psykisk helseområdet.

På oppdrag av departementet gjennomfører Norges forskningsråd en forskningsbasert evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Evalueringen omfattet i 2006 19 prosjekter. Evalueringen omfatter brukertilfredshet/brukerdeltagelse/brukerbasert evaluering av tjenester, utbygging og organisering av kommunale tjenester, tilgjengelighet for barn og ungdom til kommunens psykiske helsearbeid og psykisk helsevern, befolkningens kunnskap om og holdninger til psykisk helse og lidelser, kompetanseutvikling/rekruttering/utdanningskapasitet og om Opptrappingsplanens betydning for bruk av tvang innen psykisk helsevern. Rapportene er av stor betydning for den fortløpende vurderingen av psykisk helsefeltet.

Forskning på arbeid og psykisk helse støttes med til sammen 6 millioner kroner, hvorav 3 mill. kroner over AIDs budsjett, til kunnskapsutvikling, utredning og forskning for å støtte videreutvikling på feltet. Se omtale av strategiplan for arbeid og psykisk helse under Arbeid og arbeidsrettede tiltak.

Satsingsområder og mål 2008

Forskningsrådets evaluering av Opptrappingsplanen vil fortsette ut 2008. Det planlegges utarbeidet en egen sluttrapport for evalueringen. Forskningsrådsevalueringen er med på å danne kunnskapsgrunnlag for prioriteringer videre, også etter Opptrappingsplanens avslutning.

Statistikkutvikling

Resultatrapportering 2006

Det arbeides i 2007 videre for å etablere et statistikkgrunnlag som synliggjør den samlede innsatsen kommunene har overfor mennesker med psykiske lidelser og problemer. I forbindelse med rapporteringen på bruk av de øremerkede midlene vil kommunene for første gang bli bedt om rapportering for aktiviteten for totalinnsatsen i 2007, jf. omtale under post 62 om vilkår for øremerkede tilskudd og rapportering.

Dataene som rapporteres til pasientregisteret for det psykiske helsevernet har klare kvalitetsbrister. En registreringsveileder for det psykiske helsearbeidet har vært på høring våren 2007. Veilederen ferdigstilles høsten 2007. De regionale helseforetakene og Sosial- og helsedirektoratet samarbeider om implementering.

Satsingsområder og mål 2008

Målet for statistikkutviklingen er å kunne måle om Opptrappingsplanens intensjoner ivaretas, og å legge til rette for et statistikkgrunnlag også etter at opptrappingsperioden er avsluttet.

Det arbeides videre med indikatorer for kommunene og spesialisthelsetjenesten som kan belyse innhold og kvalitet i tjenesten. Indikatorarbeidet tar utgangspunkt i målene for Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten…Og bedre skal det bli (2005-2015). Indikatorutviklingen skjer innenfor de etablerte systemene for datainnsamling, og i samarbeid med sektorene. Indikatorene skal være relevante både for nasjonale styringsformål og for lokal kvalitetsforbedring.

Arbeid og arbeidsrettede tiltak

Arbeid og psykisk helse

Resultatrapportering 2006

Økt fokus på yrkesrettet attføring har medført at antall registrerte yrkeshemmede på attføring har økt sterkt de seinere årene. I 1998 var det i gjennomsnitt registrert 53 100 yrkeshemmede, mens det i 2006 var 89 500 yrkeshemmede. Bortsett fra muskel- og skjelettlidelser er psykiske lidelser de mest vanlige diagnoser blant yrkeshemmede. Andelen med psykiske lidelser (der diagnose er registrert) har økt fra om lag 21 pst. i 1998 til om lag 23 pst. i 2006.

Gjennomsnittlig antall yrkeshemmede med psykiske lidelser som deltar i arbeidsmarkedstiltak har økt fra rundt 7000 personer i 1998 til om lag 13.800 i 2006. Opptrappingsplanens måltall på 4000 flere personer som får et tilbud gjennom Aetat/NAV Arbeid er dermed mer enn oppnådd. I 2006 benyttet NAV om lag 3,5 mrd. kroner til arbeidsmarkedstiltak for personer med psykiske lidelser, inkl. 123 mill. kroner som ble stilt til rådighet over Opptrappingsplanen for psykisk helse.

Med bakgrunn i behovet for et økt fokus generelt og et sterkere rehabiliteringsfokus spesielt, har Regjeringen laget en egen strategiplan for arbeid og psykisk helse.

Satsingsområder og mål for 2008

Regjeringens strategiplan skal bidra til å hindre utstøting fra og lette inkludering i arbeidslivet for personer med psykiske lidelser og problemer, bl.a. gjennom samarbeid med aktuelle aktører i arbeidslivet. Den skal understøtte NAV-reformen, og de arbeids- og aktivitetsrettede tiltak som reformen kan gi. Strategien er et supplement til St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering, og skal bidra til ytterligere brobygging mellom arbeids- og velferdsetaten og helse- og sosialsektoren.

Strategien må ses i nær sammenheng med «Inkluderende arbeidsliv», sykefraværsoppfølgingen, samt øvrig tilbud i tiltaks- og tjenesteapparatet for at alle som ønsker det, og som kan det, skal kunne være i arbeid. Strategiens målgruppe er personer med lettere og omfattende lidelser/problemer, samt personer som i tillegg har rusmiddelproblemer. Det legges vekt på en styrking av områder som samarbeid og samordning, inkl. brukermedvirkning, tilgjengelighet til aktuelle tiltak og tjenester, kompetanse og nettverksbygging, informasjon, forskning og formidling. Et hovedtiltak i handlingsplanen er tettere oppfølging av den enkelte, blant annet ved å ansette egne personer i Arbeids- og velferdsetaten som skal gi veiledning og oppfølging.

Midler til Arbeids- og velferdsetaten over AIDs budsjett foreslås økt med til sammen 75 mill. kroner til iverksetting og oppfølging av strategiens handlingsplan (kap. 605, post 01 og kap. 634, post 71). Midlene fra 2007 videreføres til den målrettede satsingen i regi av Arbeids- og velferdsetaten, slik at samlet beløp i 2008 utgjør 218 mill. kroner. I tillegg foreslås 25 mill. kroner til SHdir over HODs budsjett til iverksetting og oppfølging av handlingsplanen, slik at innsatsen på feltet samlet i 2008 utgjør minimum 243 mill. kroner. Pågående satsing i NAV og satsingen i forbindelse med strategiplanen ses i sammenheng, inkl. disponering av midlene.

Det rapporteres særskilt på satsingen, inklusive om enkelte tiltak, resultater og ressursbruk. Det knyttes aktivitetskrav til midler over kap. 634, post 71.

Post 72 Tilskudd til Modum Bads Nervesanatorium

Resultatrapportering

Modum Bad er privat diakonal stiftelse. Hovedoppgaven er sykehusdrift med 127 plasser. Sykehuset er åpent for henvisninger fra hele landet og behandler enkeltmennesker og familier med psykiske lidelser. I 2006 dekket staten 80 pst. av driftsutgiftene og 20 pst. dekket av henvisende instans. Fra og med 2007 er bevilgningen til Modum Bad flyttet til kapittel 732, post 70.

Post 73 Tilskudd til arbeid med vold og traumatisk stress, kan overføres

Formål og hovedprioriteringer

Formålet med posten er å øke kunnskapsgrunnlaget og styrke kompetansen for å bedre tjenestene til volds – og traumerammede som f. eks. traumatiserte flyktninger, personer som har vært utsatt for seksuelle og fysiske overgrep, mennesker som har vært utsatt for/vitne til vold i nære relasjoner. Posten omfatter også midler til forskning og kompetanseutvikling om voldsutøvere og overgripere, og til styrking av selvmordsforebyggende arbeid. Posten foreslås styrket med 10 mill. kroner. Det foreslås totalt bevilget 120 mill. kroner på posten i 2008.

Nasjonal forskning og kompetanseutvikling

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ble etablert i 2004 som en tverrdepartemental satsning for å styrke forskning, utviklingsarbeid, kunnskapsformidling og kompetanseutvikling på volds- og traumefeltet. Senteret driver omfattende tverrfaglig forsknings- og utviklingsarbeid.

Regional kompetanse på volds- og traumefeltet

Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) skal bidra til bedre og mer helhetlige tjenester gjennom å arbeide for økt kompetanse og bedre tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i regionen. Sentrene skal bistå det utøvende tjenesteapparat (barnevern, helsetjenester, familievern, politi etc.), med informasjon, veiledning og kompetanseoppbygging. De skal bidra til å etablere nettverk mellom relevante samarbeidspartnere i regionen.

Fire av ressurssentrene er forankret i helseforetakene. RVTS Nord ble offisielt åpnet høsten 2006. De regionale ressurssentrene i Vest og Øst åpnet våren 2007. RVTS Midt-Norge er fortsatt i oppbyggingsfasen, men skal etter planen være i full drift i løpet av 2007. Det er besluttet at RVTS Sør skal forankres i Barne- ungdoms- og familieetaten region Sør. Etableringen følges opp av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet.

Sentrene har i 2007 fått nye oppgaver og ressurser knyttet til arbeidet mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Kunnskaps- og kompetanseutvikling i tjenesteapparatet for bedre behandling og oppfølging av flyktninger/ asylsøkere og andre traumatiserte fortsetter. Sentrene skal evalueres med særlig fokus på forankring.

Særskilte tiltak og målgrupper

Handlingsplan «Vold i nære relasjoner» (2004-2007)

Handlingsplan «Vold i nære relasjoner» (2004-2007) har som hovedformål å styrke det samlede hjelpetilbudet til ofre for vold i nære relasjoner og forebygge slik vold. Justisdepartementet har koordineringsansvaret, men HOD har ansvar for flere av tiltakene i planen. Planperioden går ut i 2007. Justisdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har startet arbeidet med en å utarbeide en ny.

De fleste av tiltakene i gjeldende handlingsplan er gjennomført. Med midler over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett er det etablert felles mottaksfunksjoner (overgrepsmottak) i alle fylker for personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep. Mottaksfunksjonene (overgrepsmottakene) er lavterskeltilbud forankret i kommunale/interkommunale legevakter. Det er også gitt tilskudd til kompetanseutvikling både i primær- og spesialisthelsetjenesten med eksisterende voldtektsmottak. Overgrepsmottakene skal styrkes og videreutvikles, bl.a. med systematiske kompetansehevingstiltak. Det er foreslått bevilget 6 mill. kroner til styrking av mottakene i 2008.

Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet Veileder for helsetjenestens mottak, behandling og oppfølging av personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep og/eller vold i nære relasjoner. Implementeringskonferanser i alle helseregionene skal gjennomføres i samarbeid med fylkesmennene. Kurspakker for kompetansebygging i overgrepsmottakene er under utvikling i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og andre fagmiljøer. Informasjonsmateriell for fremmedspråklige er under forberedelse.

Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn (2005-2009)

Barne- og familiedepartementet utarbeidet i 2005 i samarbeid med andre departementer en femårig strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for flere av tiltakene. Tiltakene er rettet mot å forebygge seksuelle og fysiske overgrep mot barn, og å bedre behandling og oppfølging av ofre og unge overgripere gjennom forskning, kompetanseutvikling og bedre samarbeid mellom ulike aktører (helsetjenesten, politi, barnevern mfl.).

Arbeidet med gjennomføring av tiltakene på HODs ansvarsområde er i gang. Mange av tiltakene er svært omfattende og gjennomføres som delprosjekter ved NKVTS. Det ble avgitt halvårlige statusrapporter til BLD som har koordineringsansvaret. Strategiplanen følges opp og det gjennomføres konkrete tiltak i tråd med anbefalinger gitt av Sosial- og helsedirektoratet.

Barnehuset (Barnas Hus)

På bakgrunn av Innst. S. nr. 123 (2004-2005) har Regjeringen satt i gang et pilotprosjekt med ny avhørsmodell for barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold mv. («Barnas Hus«). Prosjektet er et samarbeid mellom Justisdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgdepartementet. Pilotprosjektet er lokalisert i Bergen. Ansvaret for gjennomføringen av prosjektet er lagt til Politimesteren i Hordaland.

Målet med Barnehuset er å gi et bedre tilbud til barn som utsettes for overgrep ved at blant annet medisinsk undersøkelse, dommeravhør og behandlingstilbud tilbys samlet. De regionale kompetansesentrene har et særlig ansvar for å bygge opp kompetanse på området og formidle kunnskap til tjenesteapparatet. Forventet oppstart for Barnehuset i Bergen er høsten 2007. Det er vedtatt å etablere et Barnehus på Hamar med forventet oppstart i løpet av 2007.

Etablering og finansiering av Barnehusene skjer i samarbeid mellom Justis- og politidepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Det er foreslått bevilget 4 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til Barnehus i 2008.

Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2006-2009)

Regjeringen utarbeidet i 2006 en ny handlingsplan mot menneskehandel for å styrke innsatsen på området. Helse- og omsorgsdepartementet deltar i arbeidet som koordineres fra Justisdepartementet. Hovedmålgruppen er kvinner og mindreårige utnyttet i prostitusjon eller andre seksuelle formål. Mange av disse kan ha blitt utsatt for tvang, vold, seksuelle overgrep og andre traumatiserende situasjoner.

Det er etablert en koordineringsenhet mot menneskehandel som består av representanter fra alle relevante statlige etater. Å ta vare på ofrene er en hovedmålsetting i handlingsplanen. Tilgang på helsetjenester er grunnleggende for en helhetlig oppfølging. Arbeidet med å styrke helsetjenestene til antatte ofre for menneskesmugling er videreført og styrket gjennom handlingsplanen.

Arbeidet vil fremover blant annet legge vekt på å gi ofrene for menneskehandel forutsigbare og trygge sosial- og helsetjenester.

Psykososialt arbeid for flyktninger og asylsøkere

Innvandrere og flyktninger med lovlig opphold har samme rett til helsetjenester som befolkningen for øvrig. Både kommune- og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å møte pasienter med ikke-vestlig bakgrunn på en god måte ved å ta hensyn til språkkunnskaper, religiøse og kulturelle skikker og tradisjoner. Tjenestene må ha kunnskap om konsekvenser av forfølgelse, flukt og eksiltilværelse. Det er igangsatt egne forsknings-, kompetanse- og veiledningstiltak nasjonalt og regionalt for å styrke tjenestene til gruppen. NKVTS har etablert en egen seksjon for flyktninghelse og tvungen migrasjon for å styrke forsknings- og kunnskapsutviklingen på området. RVTSene skal ha spisskompetanse på behandling og psykososial oppfølging av traumatiserte flyktninger (barn og voksne)

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) ble etablert i 2003 og skal drive kunnskapsformidling, forsknings- og utviklingsarbeid, og informasjonsutveksling nasjonalt og internasjonalt om somatisk og psykisk helse og omsorg for mennesker med minoritetsbakgrunn. NAKMI har tidligere vært underlagt Helse Øst RHF, men fra og med 2007 styres enheten med oppdragsbrev fra Sosial- og helsedirektoratet.

Nasjonale tiltak mot selvmord

Det registreres årlig om lag 550 selvmord i Norge. I tillegg kommer et ukjent antall selvmordsforsøk. Selvmordsraten har vist en fallende tendens den siste tiårsperioden. Det overordnede målet for arbeidet er å redusere antall selvmord og selvmordsforsøk, og å bedre livskvalitet og omsorg for alle som blir berørt av selvmordsatferd.

Det er utarbeidet strategiske mål og innsatsområder for selvmordsforebyggende arbeid frem mot 2010. Det gjelder bl.a. bedring av nasjonal statistikk, identifisering og vurdering av tiltak mot spesielle risikogrupper, intervensjonstiltak med effektvurdering og hjelp til etterlatte etter selvmord.

Arbeidet med kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging i tjenesteapparatet fortsetter i samarbeid med nasjonale og regionale ressurs- og kompetansemiljøer, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet kunnskapsstatus som grunnlag for utarbeidelse av retningslinjer for forebygging av selvmord i spesialisthelsetjenesten. Retningslinjer for forebygging av selvmord er under utarbeidelse.

For kommunal sektor er det særlig viktig å styrke den generelle kunnskapen og kompetansen hos ansatte i kommunene, dvs. fastlege, psykologer, ansatte ved helsestasjonen og i skolehelsetjenesten, lærere etc. Temaet må vektlegges i de ulike utdanningene for disse gruppene. Utdanningsprogrammet Vivat er et utdanningstilbud for førstelinjen som gir grunnleggende kompetanse i risikovurdering i forhold til selvmord. Programmet er evaluert og vil bli videreført. Selvmordsforebygging vil bli synliggjort i den tverrfaglige videreutdanningen i psykososialt arbeid med barn og unge.

Post 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres

Formål og hovedprioriteringer 

Posten finansierer styrking og omstrukturering av psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten og skal sette de regionale helseforetakene i stand til å realisere de måltall som St.prp. nr. 63 (1997-1998) trekker opp. Dette dreier seg om utbyggingen av distriktspsykiatriske sentre (DPS) med poliklinikk, dagtilbud, ambulante tjenester og døgntilbud til både voksne og barn, etablering og drift av kompetansesentra i sikkerhets, fengsels- og rettspsykiatri, nasjonalt kompetansesenter i psykisk helsevern for den samiske befolkningen, landsfunksjon for døvblinde med psykiske lidelser, grupper med spesielle behov etc. jf. tiltak i St.prp. nr. 63 (1997-1998).

I 2008 foreslås det bevilget 2 326 mill. kroner over posten. Dette innebærer en styrking på 377 mill. kroner i 2008 ift saldert budsjett for 2007. Øvrige midler til psykisk helsevern bevilges over basisbevilgningen til de regionale helseforetak, jf. kapittel 732, post 71–75 og post 77 refusjon poliklinisk virksomhet. Tildeling av midler skjer gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Det er en forutsetning for tildelingen at den prosentvise veksten innenfor psykisk helsevern og rus skal være høyere enn innen somatikk. De øremerkede tilskuddene kommer i tillegg og ikke istedenfor de kostnader som finansieres over basisbevilgningen.

Aktivitetsmål i psykisk helsevern

I psykisk helsevern brukes antall pasienter og antall tiltak per fagårsverk som indikator på aktivitet. Ideelt sett burde målet for aktiviteten i det psykiske helsevernet være behandlingseffekt for pasienten. Dette er det per i dag ikke mulig å fange opp i enhetlige kategorier, som lar seg måle. Det er verken faglig ønskelig eller mulig per i dag å fastsette normer for hvor lenge et spesielt tiltak skal vare, hyppighet, antall konsultasjoner og for omfanget av rådgivning og støtte til familie og nettverk. Pasientens diagnose, tilstand, behandlingsbehov og sosialt nettverk må ligge til grunn for utformingen av tilbudet.

Det er en utfordring å fremstille data og utforme refusjonssystemet på en slik måte at nye arbeidsmåter synliggjøres og premieres, som for eksempel ambulant virksomhet og annen utadrettet aktivitet.

Bruk av flere indikatorer bidrar til å gi et mer utfyllende bilde av en mangfoldig virksomhet. Det er i Sosial- og helsedirektoratet igangsatt et utviklingsarbeid for bedre aktivitetsmål innen rus og psykisk helsevern.

Resultatrapportering 2006 og status 2007

Nøkkeltall fra SAMDATA for 2006 viser at driftskostnadene til psykisk helsevern samlet sett utgjorde 13,2 mrd. kroner i 2006 (i 2006-kroner). Dette representerer en realvekst på 3 pst. i forhold til 2005. Veksten i totale driftskostnader var størst i psykisk helsevern for barn og unge med en økning på 7 prosent mot en økning på 2 prosent i psykisk helsevern for voksne.

Målt i faste priser har driftskostnadene i psykisk helsevern økt med 29 pst. totalt siden starten av Opptrappingsplanen. I psykisk helsevern for barn og unge har driftskostnadene økt med 72 pst. i perioden, mens det innenfor psykisk helsevern for voksne har vært en vekst på 23 pst.

Korrigert for prisstigningen er det en realvekst på 2,1 prosent i somatikk fra 2005 til 2006. Det var dermed på nasjonalt nivå en sterkere vekst i kostnader i psykisk helsevern enn i somatisk sektor.