Del 1
Innledning til programområde 16 Fiskeri-, havbruks- og kystforvaltning

1 Mål og utfordringer: Verdier fra havet – Norges framtid

Regjeringen har som mål at Norge skal bli en av de ledende, nyskapende, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomiene innenfor de områdene der vi har fortrinn. I Soria Moria-erklæringen er marin sektor utpekt som ett av fem satsingsområder.

Fiskeri- og havbrukspolitikken skal bidra til langsiktig miljømessig forsvarlig verdiskaping for hele samfunnet og samtidig bidra til rettferdig fordeling av ressursene. Regjeringen er opptatt av å beholde en variert eierskapsstruktur. Det er viktig å ta vare på de lokalt forankrede selskapene i fiskeri- og havbruksnæringen. Regjeringen vil opprettholde råfiskloven og deltakerloven.

Store deler av den samlede norske fangsten høstes i nord, og betydelige fiskebestander har sine gyte- og oppvekstområder her. En ansvarlig og framtidsrettet fiskeri- og kystpolitikk er en sentral dimensjon i Regjeringens nordområdestrategi.

Det er viktig å sikre langsiktig nasjonal råderett og styring over de marine ressursene og havområdene våre. Gjennom lovverket og reguleringer skal fellesskapet sikres styring og kontroll over de levende marine ressursene. Det ulovlige fisket, særlig i Barentshavet, er et alvorlig problem både miljømessig og økonomisk, og skal stoppes.

Fiskeri- og havbruksnæringen er en viktig global leverandør av sjømat. Regjeringen vil legge til rette for at fiskeri- og havbruksnæringen skal kunne levere trygg og sunn sjømat av en kvalitet som gjør den foretrukket hos forbrukerne nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er det viktig at all høsting og produksjon av sjømat, fra fiskerier og havbruk må baseres på prinsippet om bærekraft.

Verdiskapingen av våre nasjonale fiskeressurser skal i størst mulig grad komme kystsamfunn som er avhengig av fiskeriene, til gode. Kystnært fiske og økt markedstilbud av fersk fisk er en viktig del av denne strategien.

Utvikling av levende kyst- og bygdesamfunn er et sentralt politisk mål for regjeringen. Folk skal kunne utnytte ressursene i fjord og hav, og ha reell valgfrihet til å bosette seg der de vil. Verdiskapingen i hele landet skal økes ved å føre en aktiv nærings- og distriktspolitikk. Det skal legges til rette for størst mulig avkastning for samfunnet og den enkelte næringsutøver av det som blir høstet, produsert og videreforedlet. Regjeringen arbeider for å styrke fiskeri- og havbruksnæringens muligheter til å skape konkurransedyktige og attraktive arbeidsplasser langs kysten.

Regjeringen ser det som en styrke at næringen har en struktur der aktørene varierer i størrelse. Det skal legges til rette for en fiskeflåte som bidrar til aktivitet og sysselsetting langs hele kysten, og som kan sikre industrien helårig stabil tilgang på råstoff.

Sjøtransport, havner, sjøsikkerhet og oljevernberedskap er en viktig og naturlig del av den totale transportpolitikken. Regjeringen ønsker å legge til rette for sikker trafikk langs kysten, med bedre merking og vedlikehold av farleder, utvikling av moderne navigasjonssystem og sjøkart. Havnene skal utvikles til hensiktsmessige knutepunkt i transportkorridorene som binder sammen ulike deler av landet, og det skal legges til rette for å få mer av godstrafikken over til sjøtransport.

Bærekraftig ressursforvaltning

Norge skal ha en internasjonal rolle som ivaretar våre interesser og vårt ansvar som havnasjon og kyststat på en helhetlig måte.

Havets ressurser og miljø er fundamentet for marin verdiskaping. Langsiktig og bærekraftig forvaltning basert på god kunnskap er avgjørende for å beskytte produksjonsevnen i havet slik at samfunnet skal kunne fortsette å høste havet også i framtiden. Økt vekt på økosystembasert forvaltning er viktig for å lykkes med dette.

En kjerneoppgave innen havressursforvaltning er å sikre at avtaler blir holdt og å føre kontroll med ressursuttaket. Denne oppgaven omfatter aktiviteter både i norske farvann og internasjonalt, der kontrollen med ressursuttaket må utøves i samarbeid med andre land.

Kontrollinnsatsen er økt. Preventive straffereaksjoner og administrative reaksjoner er benyttet ved overtredelse av regelverket, og arbeidet med saker knyttet til fiskerikriminalitet har fått økt prioritet i politiet og hos påtalemyndigheten. Fiskeriforvaltningen har god dialog med næringens organisasjoner om arbeidet med etikk og holdninger.

Den internasjonale dimensjonen i ressursforvaltningsarbeidet er tilsvarende viktig. Norge deler om lag 90 pst. av bestandene vi høster av med andre stater. Vi deler dermed også de samme grunnleggene behovene for kunnskap, forvaltning og kontroll. Et godt samarbeid om felles forvaltning og kontroll er nødvendig for at vi skal lykkes i Norge. Det legges derfor stor vekt på å reise disse problemstillingene i kontakter med andre stater.

Norge skal bidra til at global og regional forvaltning av marine ressurser skjer i tråd med anerkjente prinsipper som bl.a. bærekraftig bruk, føre-vár-prinsippet og økosystembasert forvaltning. Bærekraftig forvaltning i henhold til etablerte folkerettslige rammer er sentralt for Norge. Dette gjelder både i våre egne fiskerisoner, på det åpne hav og i andre nasjoners fiskerisoner. Det er derfor viktig å delta i internasjonale fora og prosesser som påvirker utviklingen av kyst- og havpolitikken på globalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Et viktig fundament for norsk havpolitikk er kunnskap om og overvåking av havets ressurser og miljø, herunder effektene av klimaendringer. Havforskningsinstituttet har en sentral rolle i dette arbeidet, som er viktig for ressursrådgivningen.

Regjeringen vil legge til rette for at fiskeflåten kan redusere sine utslipp av CO₂. Dette skal gjøres blant annet gjennom å stimulere til energieffektivisering, og at det ved nye investeringer stilles krav til CO₂-utslipp. Det skal videre utredes om fiskeflåten har mulighet til å gå over til andre energibærere som for eksempel gass. I tillegg skal mulige konsekvenser av å fjerne refusjonsordningen for CO₂-avgift for fiskeflåten utredes.

En helhetlig politikk for marin næringsutvikling

Norge skal ha bærekraftige marine næringer med høyest mulig samlet verdiskaping, god lønnsomhet og internasjonal konkurransekraft i hele verdikjeden.

Gjennomføring av en troverdig og bærekraftig ressurs- og havbruksforvaltning vil påvirke sluttverdien av sjømaten. Næringens konkurranseevne og verdien av produktene bestemmes av rammevilkårene, hvordan bedriftene selv håndterer, foredler og presenterer produktene og av betalingsviljen i sluttmarkedene. Denne utfordringen berører hele den marine verdikjeden. Næringens konkurranseevne er også avhengig av et høyt nivå på FoU-innsatsen og utvikling av kunnskapstunge produkter.

Rammevilkår og offentlige virkemidler for fiske og havbruksproduksjon skal utformes med utgangspunkt i krav og muligheter i markedene. Målet er å sikre størst mulig verdiskaping i verdikjedene samlet sett. Næring, myndigheter og virkemiddelapparat må samarbeide slik at det markedsbaserte verdikjedeperspektivet blir førende for marin produksjon og reguleringer. Dette må gjøres innenfor rammer satt av hensynet til miljø og naturressurser og på en måte som siker at verdiskapingen i størst mulig grad kommer de fiskeriavhengige lokalsamfunnene til gode.

Regjeringens ferskfiskstrategi ble lagt fram 20. august 2007. Strategien har som mål å bidra til kontinuitet gjennom økt og jevnere tilførsel av råstoff gjennom hele året, å fremme høy kvalitet på råvaren og produktene som tilbys i markedene og økt samarbeid innenfor og mellom havbruksnæringen og fiskeriene. Innenfor disse rammene er det opp til næringene selv å realisere de muligheter som ligger i krysningspunktet mellom forbrukerne som ønsker fersk kvalitetsmat fra havet, og nærhet til de rike fiskefeltene.

Strukturtiltakene for fiskeflåten skal utformes i tråd med målene om å sikre fiskeressursene som felles eiendom, sikre en fiskeflåte som bidrar til aktivitet og sysselsetting langs hele kysten, og skal legge til rette for å sikre industrien helårig stabil tilgang på råstoff.

Tilgang på arealer og infrastruktur er vesentlige innsatsfaktorer for marin næringsvirksomhet i kystsonen. Det er en viktig oppgave å avveie ulike interesser gjennom arealplanlegging, og å legge til rette for utvikling av infrastruktur. Regjeringen vil vurdere nærmere om og på hvilken måte kommunene bør få adgang til å innkreve en årlig betaling for bruk av fellesskapets areal i kystsonen. Regjeringen vil iverksette et utredningsarbeid i regi av en interdepartemental arbeidsgruppe, og vil ta endelig stilling til spørsmålene knyttet til betaling for areal i kystsonen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

De naturgitte gode betingelsene for akvakultur er viktige konkurransefortrinn for Norge. Artsmangfoldet i oppdrett, produksjonsformer, fôrproduksjon og utnyttelse av marin biomasse øker stadig i omfang. Mulighetsrommet og verdiskapingspotensialet i norsk havbruk er betydelig.

Det er forventet betydelig vekst i næringsaktivitet knyttet til bioteknologi, og en satsing på marin bioteknologi vil kunne gi et viktig bidrag til verdiskapingen i marin sektor. For å utløse potensialet som ligger i marin bioteknologi, er det et behov for styrket forskningsinnsats og kompetanseheving knyttet til forsknings- og næringsmiljø, og det må legges til rette for kommersialisering av forskningsresultater. Viktige råstoff for bioteknologisk næringsvirksomhet er marine biprodukter og hittil uutnyttede marine ressurser (bioprospektering).

Fisk og fiskeprodukter er fremdeles ett av de mest beskyttede vareområder i verdenshandelen, og norske eksportører av sjømat møter i varierende grad handelshindringer i form av toll, avgifter og ikke-tollmessige hindringer som kvantitative restriksjoner, antidumpingtiltak, importlisenser og veterinære og sanitære krav som ikke er fastsatt på grunnlag av internasjonale bestemmelser. Arbeidet med å bedre markedsadgangen for norske marine produkter har derfor høy prioritet.

Trygg sjømat og høy standard knyttet til miljø, folkehelse, fiskehelse og fiskevelferd

Norsk sjømat skal være trygg og kjent for kvalitet. Fangst, produksjon og produkter skal holde en høy standard med hensyn til miljø, folkehelse, fiskehelse og fiskevelferd.

Norsk sjømat skal være trygg og sunn. Produksjonen skal være etisk, og høstingen skal være bærekraftig. Norsk sjømat må ha en kvalitet og et omdømme som gjør den foretrukket av forbrukerne. Dette er sentralt for at verdiskapingspotesialet i næringen skal kunne realiseres.

Ansvaret for å sikre trygg sjømat av god kvalitet ligger hos den enkelte virksomhet. Myndighetene har rett og plikt til å føre tilsyn med at virksomhetene overholder sine forpliktelser. Tilsynsaktiviteten skal være risikobasert, ved at fokus rettes mot områder der sannsynligheten for – og konsekvensene av uakseptable hendelser er størst. Tilsynskampanjer har vist seg å være et ressurseffektivt tiltak som vil videreføres der det er behov for ekstra oppmerksomhet.

Å utvikle gode systemer for sporing av sjømaten er viktig både for å ivareta eventuelle behov for rask tilbaketrekking og for å sikre at fisken som omsettes er lovlig fanget. Sporing er også viktig for å møte krav om økt informasjon om produkters egenskaper ute i markedet. Det er derfor etablert et matsporingsprosjekt i regi av Mattilsynet.

Det må arbeides nasjonalt og internasjonalt for å dokumentere nivået av fremmedstoffer i sjømaten. Samtidig må det kommuniseres på en balansert måte til forbrukerne de helsemessige effektene av å spise sjømat. I denne forbindelse er det særlig viktig å kunne dokumentere miljøtilstanden i norske havområder og forekomsten av fremmedstoffer i villfiskpopulasjonen.

Norsk havbruksnæring skal drives bærekraftig og miljøtilpasset. Hensynet til miljø skal være en grunnleggende premiss for den videre utvikling og vekst i havbruksnæringen. Rømming er den største miljøutfordringen havbruksnæringen står overfor i dag, og medfører utfordringer knyttet til genetikk, økologi, og risiko for spredning av sykdommer. For næringen medfører rømming økonomiske tap i tillegg til svekket omdømme. Fiskeri- og kystdepartementet har fokus på tiltak for å hindre rømming og har som målsetting at rømming skal holdes på et absolutt minimum. Arbeidet omfatter bl.a. kartlegging av årsaker til rømming, forskning og kunnskapsoppbygging, regelverksforbedringer og tilsyn.

For å lykkes med havbruk, er det viktig å ha kontroll med helsesituasjonen for fisk og skjell. Helsesituasjonen i norsk havbruksnæring er generelt god, og Norge er fri for de fleste alvorlige sykdommene som angriper fisk og skalldyr. Det er likevel utfordringer knyttet til enkelte sykdommer både hos laksefisk og torsk. Parasittsykdommene lakselus og Gyrodactylus salaris, samt krepsepest gir utfordringer knyttet til viltlevende bestander av laksefisk og edelkreps. Sykdomsforebygging, diagnostisering og behandling er derfor prioriterte områder.

Fisken og sjømaten som omsettes skal være fanget og produsert under etisk akseptable forhold. De spesielle forholdene som gjelder fisk skal tas hensyn til på en betryggende måte slik at fiskens velferd blir ivaretatt. Dette gjøres bl.a. gjennom et funksjonelt regelverk tilpasset de ulike fangst- og produksjonsmetoder og de ulike artenes særtrekk.

Forskning og nyskaping

Norge skal ha en internasjonalt ledende posisjon innen marin forskning og innovasjon.

Forskning inngår som grunnlag for forvaltningens beslutninger knyttet bl.a. til kvotefastsetting, miljøovervåking, krav til drift av akvakulturanlegg, fiskehelse og sjømattrygghet. En betydelig innsats innen forskning og nyskaping legger også grunnlaget for lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter i alle ledd av den marine verdikjeden.

Norge har lange tradisjoner innenfor marin forskning, og forskningen holder høy internasjonal standard på flere områder. Regjeringen har høye ambisjoner både for den næringsrettede og forvaltningsrettede marine forskningen. I tillegg til de tradisjonelle hovedområdene for forvaltningsforskningen, bl.a. bestandsovervåking og rådgivning, er oppfølging av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og det internasjonale polaråret, er viktige innsatsområder i tiden framover. Forskning knyttet til kystsonen er også en prioritert oppgave.

Internasjonalt forskningssamarbeid er et viktig virkemiddel for å nå de høye ambisjonene.

Tiltretteleggingen for nyskaping i marin sektor skal baseres på en forståelse av hele den marine verdikjeden med utgangspunkt i markedet. Det er et viktig mål å øke merverdien i Norge per enhet ilandbrakt råstoff. I tillegg til tradisjonell sjømat omfatter den marine verdikjeden også framtidig utnytting og produksjon av marine ressurser som i dag er lite utnyttet, som genressurser, biprodukter og marine bioingredienser. Innovasjon Norge er det viktigste operative instrumentet for tilrettelegging for marin innovasjon. Fylkeskommunene har også betydelig påvirkning på marin næringsutvikling. Fiskeri- og kystdepartementet har en aktiv dialog med fylkeskommunene om regionale og nasjonale strategier på området.

Konkurransedyktig og sikker sjøtransport

Norge skal ha en konkurransedyktig sjøtransport med effektive havner og transportkorridorer, et høyt sjøsikkerhetsnivå og en god oljevernberedskap.

I takt med globaliseringen har næringslivets behov for effektiv transport økt betydelig. Norge har som mål å flytte transport fra veg til sjø, bl.a. av hensyn til miljøet. Dette er et sammenfallende mål med EU.

Et godt utbygd og effektivt transportnett er av vesentlig betydning for næringslivets konkurranseevne, verdiskaping og sysselsetting. Hovedtyngden av befolkning og næringsliv holder til nær kysten, og sjøtransport er viktig i det norske transportsystemet. Det vil derfor bli lagt til rette for at havnene utvikles til hensiktsmessige knutepunkt i transportkorridorene som binder sammen ulike deler av landet, og som kobler det innenlandske transportnettet til det internasjonale transportnett­verket.

Ved utbygging av fiskerihavner skal prosjekter som har stor betydning for den nasjonale verdiskapingen i fiskerinæringen prioriteres. Videre er tiltak som bidrar til å ivareta fiskerihavnebehov i mindre lokalsamfunn viktig.

Transport til sjøs er en miljøvennlig og sikker transportform. Konsekvensene av en ulykke til sjøs kan likevel være alvorlige. Sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning er derfor viktige elementer i arbeidet med å tilrettelegge for sjøtransport som en moderne og effektiv transportform. Arbeidet med å forbedre miljøsikkerheten i norske farvann sikter først og fremst mot å hindre skipsulykker. Samtidig er det viktig å kunne begrense miljøskadene dersom ulykker inntreffer. I 2007 blir det reetablert et hoveddepot med oljevernutstyr på Fedje.

Økt virksomhet i nordområdene både på norsk og russisk side vil gi økt sjøtransport. Dette gir nye utfordringer innenfor sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Det er også en utfordring å tilrettelegge for økt sjøtransport, og det er viktig å styrke transportløsningene for å frakte varer mot relevante markeder og bidra til næringsutvikling i nordområdene.

Det er svært viktig å ha et godt samarbeid med våre naboland for å styrke arbeidet for sjøsikkerhet og beredskap. Fiskeri- og kystdepartementet fortsetter det gode samarbeidet med russiske myndigheter og undertegnet i 2006 en intensjonsavtale om styrking av samarbeidet for å øke sjøsikkerhetsnivået på seilingsrutene i Norskehavet og Barentshavet. Fiskeri- og kystdepartementet har fremmet forslag for FNs sjøfartsorganisasjon IMO om seilingsleder utenfor territorialfarvannet fra Vardø til Røst. Forslaget ble akseptert av IMO i desember 2006 og implementert i norsk rett fra 1. juli 2007.

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for å koordinere den sivile navigasjonspolitikken i Norge, og leder departementsgruppen for navigasjonsspørsmål. Det arbeides aktivt med å videreutvikle den sivile navigasjonspolitikken. Navigasjonshjelpemidler er sentrale virkemidler for å opprettholde et høyt nivå på sjøsikkerheten og forhindre ulykker til sjøs. Navigasjonshjelpemidler omfatter tradisjonelle fysiske installasjoner som fyr og merker så vel som satellittbaserte og bakkebaserte elektroniske navigasjonshjelpemidler. Utviklingen av elektroniske og satellittbaserte navigasjonssystemer skaper nye forutsetninger for sjøsikkerheten.

Sjøtransport er i sin natur internasjonal, og havner inngår som viktige knutepunkt i en samlet transportkjede. Rammebetingelsene for havner og sjøtransport settes derfor i stor grad utenfor Norges grenser. Fiskeri- og kystdepartementet deltar gjennom FNs sjøfartsorganisasjon IMO og ulike EU-organer med politikkutforming og strategier for sjøtransport, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning.

Effektiv og faglig sterk forvaltning

Norge skal ha en velrenommert, effektiv og faglig sterk fiskeri- og kystforvaltning.

Fiskeri- og kystforvaltningen skal være effektiv og faglig sterk. Fiskeri- og kystdepartementet har et hovedansvar for å sikre fiskeri- og havbruksforvaltningens troverdighet og omdømme i Norge og utlandet, og dermed også bidra til fiskeri- og havbruksnæringens og marine produkters renommé.

For å oppnå målene for fiskeri-, havbruks- og kystforvaltningen er det viktig at forvaltningen har høy legitimitet og godt omdømme nasjonalt og internasjonalt, og at den kjennetegnes av troverdighet, åpenhet og faglig dyktighet. Dette innebærer at kommunikasjonen eksternt og internt er aktiv, troverdig og helhetlig, at forvaltningen er fleksibel, omstillingsdyktig og lærende og at arbeidet med fiskeri-, havbruks- og kystforvaltningen fremmer helhets- og verdikjedeperspektivet i marin sektor.

2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

Fiskeri- og kystdepartementets budsjettforslag for 2008 har en utgiftsramme på 3 437,346 mill. kroner og en inntektsramme på 1 130,158 mill. kroner under programområde 16. Dette innebærer en nominell økning i utgiftsrammen på 446 mill. kroner eller 15 pst. i forhold til saldert budsjett 2007. Inntektsrammen foreslås økt med 196,853 mill. kroner, dvs. 21,1 pst. i forhold tilsaldert budsjett 2007. Om lag 160 mill. kroner av rammeøkningen skyldes lik oppjustering av inntekts- og utgiftssiden knyttet til oppdragsvirksomheten til Havforsk­ningsinstituttet og NIFES og de senere års aktivitetsøkning knyttet til lostjenesten og trafikksentraler.

I tillegg foreslås det en utgiftsramme på 40 mill. kroner knyttet til Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde under programområde 33, kap. 2540 post 70 tilskudd, som omfatter a-trygd for fiskere og fangstmenn.

De prioriterte områdene omtales i det følgende under de respektive programkategoriene.

2.1 Programkategori 16.10 Administrasjon

Bevilgningene under programkategori 16.10 går til å dekke Fiskeri- og kystdepartementets driftsutgifter, tilskudd til kystkultur og medlemskontingent til internasjonale organisasjoner.

Det foreslås at bevilgningen til kystkultur styrkes med om lag 3 mill. kroner, slik at det i løpet av våren 2008 kan startes et arbeid med å få etablert et etatsmuseum for Kystverket.

2.1.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2008 innebærer en nominell økning under programkategori 16.10 på om lag 12,2 mill. kroner eller 11,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2007.

2.2 Programkategori 16.20 Forskning og innovasjon

Forskning og utvikling utgjør en vesentlig andel av Fiskeri- og kystdepartementets budsjett, og er et sentralt virkemiddel for marin sektor. Satsingen på marin forskning under programkategori 16.20 videreføres på et høyt nivå. Relevans og høy vitenskapelig kvalitet er viktige kriterier for forskningen innen sektoren.

NOFIMA AS etableres 1. januar 2008 som et næringsrettet forskningskonsern. Visjonen for NOFIMA er å øke konkurransekraften for den land- og havbaserte næringsmiddelindustrien og fiskeri- og havbruksnæringen, gjennom forskning i verdensklasse og verdiøkende tjenesteleveranser. For å oppnå dette må forskningen ta utgangspunkt i strategiske brukerbehov, og ny kunnskap og nye løsninger leveres til industrien slik at de lett kan taes i bruk. For å kunne realisere visjonen må konsernet operativt organiseres ut fra faglig styrke, og morselskapet må styre strategi og de langsiktige forskningsbevilgningene, herunder basisbevilgningen.

MAREANO-programmet (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) foreslås styrket med 9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Dette innebærer en samlet budsjettramme for MAREANO i 2008 på 32,6 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner til prosjektering av nytt isgående forskningsfartøy.

Marin bioteknologi tar utgangspunkt i å innhente og gjøre tilgjengelig potensialet av biologiske og genetiske ressurser i havet til å utvik­le prosesser og produkter med betydelige anvendelsesmuligheter innen bl.a. fiskerier, havbruk, landbruk, næringsmiddelindustri, helse, kosmetikk, miljøtiltak og IKT. For å bidra til å utløse potensialet for næringsutvikling med basis i marine biologiske og genetiske ressurser, er det nødvendig med styrket forskningsinnsats og kompetanseheving. Arbeidet med marin bioprospektering og bioteknologi foreslås styrket med en bevilgning på 5 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett.

På bakgrunn av bl.a. den mangeårige nedbeitingen av stortare langs norskekysten og effekter av et stadig økende aktivitetspress i kystsonen, er det behov for å styrke den helhetlige kunnskapen om kystsone og fjordøkologi. Fiskeri- og kystdepartementet vil derfor iverksette følgende tiltak:

• Havforskningsinstituttet skal utarbeide en helhetlig strategi for sin virksomhet knyttet til kystsonen.

• Innenfor departementets tilskudd til Norges forskningsråd settes det av midler til økt forsk­ningsaktivitet knyttet til fjordøkologi i Porsangerfjorden og Hardangerfjorden, med en samlet ramme på 15 mill. kroner fordelt på fire år. Havforskningsinstituttet vil være en sentral institusjon i dette arbeidet.

• Forskning på problematikken rundt nedbeiting av tare prioriteres innenfor departementets tilskudd til Norges forskningsråd.

• Havforskningsinstituttet vil etablere overvåking av tareskogen i områdene nord for Trøndelag.

Dersom norske sjømatprodukter skal styrke og befeste sitt renommé som kvalitetsprodukter, må Norge kunne vise til et dokumentasjonsnivå med hensyn til fremmedstoffer i fisk og sjømat som er tilfredsstillende for alle relevante formål. NIFES sin innsats for å etablere sikre og nøytrale langtidsserier av data om fremmedstoffer i fisk og sjømat er derfor høyt prioritert. Det foreslås å styrke bevilgningen til NIFES med 3 mill. kroner for å videreføre arbeidet med å etablere referanseverdier (baseline) for fremmedstoffer i fisk. I tillegg styrkes Mattilsynets bevilgning over Landbruks- og matdepartementets budsjett til overvåking og kartlegging av fremmedstoff i fisk.

Marint verdiskapingsprogram videreføres med en bevilgning på 75 mill. kroner.

2.2.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2008 innebærer en nominell økning under programkategori 16.20 på om lag 171,655 mill. kroner eller 14,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2007.

2.3 Programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning

Fiskeri- og kystdepartementets hovedprioritering under programkategori 16.30 er en bærekraftig og lønnsom fiskeri- og havbruksnæring og fornying og brukerorientering av forvaltningen.

Det foreslås å styrke Fiskeridirektoratets budsjett med 10 mill. kroner som en videre opptrapping av innsatsen mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske.

Gebyrene knyttet til merkeregisteret er gjennomgått for å tilpasse dem til nye retningslinjer for gebyr og avgifter for statlige myndighetshandlinger. Som en følge av gjennomgangen foreslås det å redusere satsene både for innmeldingsgebyret og årsavgiften for merkeregisteret.

Tilskuddet til næringstiltak i fiskeriene foreslås videreført på samme nivå som i saldert budsjett 2007.

Strukturfondet for kapasitetstilpasning av fiskeflåten foreslås videreført til 1. juli 2008, med en ramme på 22,5 mill. kroner. Av dette foreslås det at 11,25 mill. kroner finansieres av næringen gjennom strukturavgiften, noe som innebærer en strukturavgift i første halvår 2008 på 0,18 pst. av førstehåndsverdien av landet fisk i samme periode. Etter 1. juli 2008 skal strukturfondet evalueres.

Tilskuddet til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten foreslås økt med 25 mill. kroner, slik at samlet tilskuddsramme i 2008 er 100 mill. kroner.

2.3.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2008 innebærer en nominell økning under programkategori 16.30 på om lag 53,73 mill. kroner eller 12,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2007.

2.4 Programkategori 16.60 Kystforvaltning

Fiskeri- og kystdepartementets hovedprioritering under programkategori 16.60 er å legge til rette for at Norge kan ha en konkurransedyktig infrastruktur for sjøtransport med effektive havner og transportkorridorer, et høyt sjøsikkerhetsnivå og en god oljevernberedskap. Arbeidet med regelverksforenkling, brukerorientering og fornying av forvaltningen har høy prioritet.

Kystverket har levert en statusrapport for oljevernmateriell i statlige depoter langs kysten, med en anbefalt utskiftingsplan fram til 2010. Som en oppfølging av denne rapporten fremmes det forslag om en økning på 25 mill. kroner til fornyelse av utstyr på de statlige depotene.

Det foreslås å øke bevilgningen til fiskerihavner og farleder med 105 mill. kroner til totalt 295,1 mill. kroner. Dette innebærer at Regjeringen legger til rette for en oppfølging av planrammen for fiskerihavner og farleder i Nasjonal transportplan 2006-2015.

2.4.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2008 innebærer en nominell økning under programkategori 16.60 på om lag 208,5 mill. kroner eller 16,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2007.

3 Oversiktstabeller

3.1 Aksjekapital og fond

Fiskeri- og kystdepartementet forvaltet tidligere en andel av statens aksjer i NORUT Gruppen AS. Ved kongelig resolusjon av 29. juni 2007 ble ansvaret for forvaltningen av disse aksjene overført til Kunnskapsdepartementet.

Som et ledd i den endelige etableringen av NOFIMA AS er statens aksjer i Fiskeriforskning AS og Akvaforsk AS fra 27. august 2007 overført til NOFIMA AS som tingsinnskudd. NOFIMA AS hadde pr. 14. september 2007 en aksjekapital på 13,36 mill. kroner, hvorav staten ved Fiskeri- og kystdepartementet eier 11,36 mill. kroner og Akvainvest Møre og Romsdal AS, en sammenslutning av Sunndal kommune, Averøy kommune og Møre og Romsdal Fylkeskommune, eier 2 mill. kroner. Høsten 2007 vil også Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning gå inn som aksjonær. Ved den endelige etableringen 1. januar 2008 anslås det at aksjekapitalen i NOFIMA vil bli om lag 20 mill. kroner. Det vil da bli en eierfordeling hvor staten eier 56,8 pst., Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning eier 33,2 pst. og Akvainvest Møre og Romsdal eier 10 pst. Det vises til egen omtale av prosessen knyttet til etablering av NOFIMA AS under kapittel 5.2.

Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Universitetet i Bergen står som eiere av Protevs AS. Selskapet tilbyr forskningstjenester til næringslivet, både nasjonalt og internasjonalt. Aksjekapitalen er 1 mill. kroner, hvorav Havforskningsinstituttet og NIFES forvalter 33 pst. hver på vegne av Fiskeri- og kystdepartementet. Som følge av den endelige etableringen av NOFIMA AS vurderes det om selskapet skal avvikles og at NOFIMA AS i fremtiden skal ha ansvaret for de oppgavene som Protevs AS til nå har ivaretatt.

Eksportutvalget for fisk (EFF) er fiskeri- og havbruksnæringens felles markedsorganisasjon, og har som mål å øke verdiskapingen innenfor næringen ved økt etterspørsel og kunnskap om norsk sjømat i Norge og resten av verden. Aksjekapitalen er 50 mill. kroner, og selskapet eies 100 pst. av staten ved Fiskeri- og kystdepartementet. Driften av selskapet finansieres fullt ut av fiskeri- og havbruksnæringen gjennom markedsavgiften.

Hovedoppgaven til Secora AS er utbygging og utbedring av fiskerihavner, farleder og større navigasjonsinstallasjoner. Aksjekapitalen er 55 mill. kroner, og selskapet eies 100 pst. av staten ved Fiskeri- og kystdepartementet.

Polarmiljøsenteret AS er et driftsselskap for Polarmiljøsenteret i Tromsø som skal ivareta fellesfunksjoner og -aktiviteter. Selskapet ble etablert i 1994. Fiskeri- og kystdepartementets eierinteresser er knyttet til Kystverkets beredskapsavdeling, og ble overført fra Miljøverndepartementet som en del av overføringen av statens beredskap mot akutt forurensning.

4 Status – fiskeri- og havbruksnæringen og kystforvaltningen

Fiskeri- og havbruksnæringen

Ressurser og miljø

Klimautviklingen fører til økte temperaturer i alle våre havområder. Temperaturutviklingen som er et resultat av innstrømming av Atlanterhavsvann fra Norskehavet har imidlertid varierende effekt på livet i havet i de ulike områdene. I Barentshavet og i Norskehavet synes klimautviklingen så langt å ha resultert i økt produksjonen av plankton og fisk. I Nordsjøen har klimautviklingen hatt en negativ effekt på produksjonen, noe som har ført til sviktende rekruttering for flere fiskearter.

Tilstanden i økosystem Barentshavet

De fleste fiskebestandene i Barentshavet er i god forfatning, selv om loddebestanden fremdeles ligger på et lavt nivå. Det ulovlige fisket har imidlertid satt torskebestanden under høy belastning. Uvanlig høye temperaturer lokker sørlige arter som kolmule og havnål til området.

Tilstanden i økosystem Norskehavet

2006 fremsto som et svært varmt år i nesten hele Norskehavet, og utviklingen ser ut til å fortsette i 2007. De store pelagiske fiskebestandene som sild, makrell og kolmule, som delvis bruker Norskehavet som beiteområde, er alle i god forfatning. Det er til sammen mer enn 10 millioner tonn med pelagisk fisk som vandrer gjennom og beiter i dette området.

Tilstanden i økosystem Nordsjøen og Skagerrak

De siste fire-fem årene har det vært dårlig rekruttering til bestandene av tobis, øyepål, torsk og sild i Nordsjøen. Dette skyldes i hovedsak endringer i fysiske og biologiske betingelser, mens torske- og tobisbestanden også har lidd under overfiske. Dumping av fisk, som er påbudt etter EU-regelverk, og illegale landinger gjør det dessuten vanskelig å beregne størrelsen på enkelte bestander. Sei- og hysebestandene er i god forfatning.

Ressurssituasjonen

Kilde: Havforskningsinstituttet/ICES

Kilde: Havforskningsinstituttet/ICES

Kilde: Havforskningsinstituttet/ICES

Bestandssituasjonen er positiv for flere av de viktigste fiskebestandene, herunder torsk, hyse, sei og sild. Et langsiktig forvaltningsregime ligger til grunn for flere av disse bestandene som nå er i god forfatning. Det internasjonale råd for havforsk­ning (ICES) betegner fortsatt situasjonen for norsk kysttorsk som meget dårlig. Høstingsnivået for enkelte bestander ligger videre for høyt i henhold til ICES’ terminologi. ICES vurderer bestanden av norsk-arktisk torsk til å ha god reproduksjonsevne, men den intensive høstingen kan på lang sikt sette bestanden i fare, og uttaket er mer enn det forvaltningsregelen legger opp til. Rådgivningen er mer usikker enn ønskelig, fordi det ikke er data fra hele Barentshavet. Et omfattende ulovlig fiske særlig på denne torskebestanden gjør at bestanden høstes ut over avtalt totalkvote (TAC). Fiskeriet har dermed ikke holdt seg innenfor den avtalte fangstregelen. Innsatsen mot ulovlig, uregulert og uregistrert fiske viser nå imidlertid resultater, med en reduksjon i overfisket i 2006 og 2007.

Den norsk-arktiske hysebestanden er i god forfatning, har god reproduksjonsevne og høstes bærekraftig. Bestandssituasjonen for sei nord for 62°N er god. Bestanden har god reproduksjonsevne og høstes bærekraftig.

Bestandene av norsk kysttorsk har avtatt kontinuerlig fra 1994. ICES klassifiserer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne, og at den ikke høstes bærekraftig. Beregningene av bestandene er usikre på grunn av at noe av denne torsken blir fisket av fritidsfiskere og turister. Det mangler derfor gode fangsttall fra dette fisket. På bakgrunn av bestandssituasjonen ble det i 2004 iverksatt tiltak for å gjenoppbygge bestandene av norsk kysttorsk. Tiltakene ble videreført i 2005 og ytterligere utvidet i 2006 og 2007. Det er viktig for økosystemene langs kysten å opprettholde torskebestander som gyter lokalt. Disse bestandene er grunnlaget for en stor del av kystfisket og fritidsfisket.

I de siste årene har bestandssituasjonen for norsk vårgytende sild (NVG-sild) vært svært god. Bestanden har god reproduksjonsevne og høstes bærekraftig.

Loddebestanden i Barentshavet er klassifisert til å ha risiko for redusert reproduksjonsevne. Det ble derfor ikke åpnet for loddefiske i Barentshavet verken i 2005 eller 2006. I 2007 ble det gjennomført et begrenset forskningsfiske som bekrefter at bestanden er i vekst.

Blåkveite har hatt en positiv bestandsutvikling de siste årene, men bestandsvurderingen er fortsatt usikker grunnet problemer med aldersbestemmelse. For å sikre fortsatt vekst i bestanden anbefaler ICES at fangstene ikke overstiger 13 000 tonn til det foreligger bedre informasjon, og en klar bekreftelse på økt bestandsstørrelse.

Situasjonen for torskebestanden i Nordsjøen er fremdeles alvorlig, mens sei- og hysebestandene er i god forfatning med gytebestander godt over føre-var-nivå.

Sildebestanden i Nordsjøen er nå vurdert til å ha risiko for redusert reproduksjonsevne. Den uvanlige situasjonen med fem etterfølgende dårlige årsklasser gjør det spesielt viktig å forvalte gytebestanden slik at den sikres i de neste årene. Gytebestanden av makrell i Norskehavet er i god forfatning, og en beskatningsgrad i tråd med forvaltningsplanen har ført til at bestandene høstes på et forsvarlig nivå.

ICES vurderer bestanden av kolmule til å ha god reproduksjonsevne, men at den ikke høstes bærekraftig.

Bestandene av vanlig uer og snabeluer har vært på et lavt nivå i mange år, og bestandene ser nå ut til å være nær et historisk lavmål. Ueren lever lenge og reproduserer seg sent, derfor ventes det at denne situasjonen vil vare i mange år. ICES tilrår stopp i all direkte fiske etter vanlig uer, utvidelse av fredningen, skjerpede bifangstreguleringer for trål og et sterkt yngelvern for å sikre rekruttering og at bestanden blir bygd opp igjen. ICES tilrår et forbud mot direkte trålfiske etter snabeluer i Norskehavet og Barentshavet. Grensene for lovlig bifangst bør være så lave som mulig til det kan bekreftes en klare økning i gytebestand og antall yngel.

Vågehvalbestanden er fortsatt i meget god forfatning. Bestanden av grønlandssel i Østisen og Vesterisen er i vekst, og bestandene har nådd et høyt nivå. Situasjonen for klappmyss er usikker.

For mer informasjon, se Havforskningsinstituttets nettsider www.imr.no.

Boks 4.1 Norsk rødliste 2006

Norsk rødliste 2006 ble lansert av Artsdatabanken 6. desember 2006. I motsetning til tidligere år inkluderer rødlisten 2006 marine arter. Forenklet kan man si at arter som har kraftig tilbakegang i antall, som har små bestander eller som finnes kun innenfor små områder, regnes som truet og blir rødlistet.

Arbeidet med rødlisten krever oppdatert kunnskap og metodikk tilpasset de økosystemene som rødlisten inkluderer. Mangel på kunnskap og unøyaktig metodikk kan bidra til økt usikkerhet i arbeidet med å vurdere arter. Dette vil igjen kunne føre til kostnader i form av ineffektiv og feil bruk av både arealer og økonomiske virkemidler.

Fiskeriforvaltningen vil bidra til å forbedre rødlisten fram mot 2010 og ta med seg informasjonen fra Norsk rødliste 2006 i forvaltningen av marine ressurser.

Marin næringsutvikling

Eksport og import av sjømat

Kilde: Eksportutvalget for fisk

I 2006 var Norge verdens nest største eksportør av sjømat, og eksporterte til om lag 140 land til en verdi av 35,6 mrd. kroner. Dette er ny rekord for eksporten av norsk sjømat målt i nominell verdi. Som et bilde på omfanget av eksporten leverte Norge 27 millioner sjømatmåltider daglig i 2006. I realverdi var imidlertid eksporten høyere i 1999 og 2000. Fra 2005 økte eksporten med 3,8 mrd. kroner eller 10,9 pst. Eksportvolumet gikk svakt ned, fra omtrent 2 mill. tonn i 2005 til omtrent 1,9 mill. tonn i 2006. Økte priser på de fleste arter har bidratt til økningen i eksportverdien. Pelagisk sektor hadde imidlertid nedgang, noe som i hovedsak skyldes en nedgang i de viktigste eksportmarkedene Russland, Japan, Ukraina og Polen. Utsiktene for fortsatt vekst for norsk sjømat i 2007 er gode, men prisutviklingen så langt har vært mer moderat enn i rekordåret 2006, spesielt for laks.

Oppdrettet fisk utgjør en stadig større andel av verdien av sjømateksporten. I 2006 var oppdrettsandelen på 52 pst. og for første gang overstiger andelen eksportert oppdrettsfisk verdien for villfanget fisk.

EU er fremdeles Norges største sjømatmarked, og utgjorde 62 pst. av eksportverdien i 2006. Dette representerer en økning på hele 3,7 mrd. kroner og laks stod for over halvparten av denne økningen. Frankrike rykket opp som det største enkeltmarkedet i 2006 foran Danmark, Russland og Storbritannia. Eksporten til Russland gikk ned på grunn av importrestriksjonen russiske veterinærmyndigheter innførte for norsk oppdrettsfisk fra 1. januar 2006. I 2007 har imidlertid Norges eksport av fisk og fiskeprodukter til Russland tatt seg opp igjen. Ved utgangen av august 2007 var Norges eksport av fisk og fiskeprodukter ca. 200 mill. kroner høyere enn på samme tidspunkt i 2006. Russiske myndigheters framgangsmåte fører til konkurransevridning både nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet for å opprettholde eksporten og oppnå framgang i denne saken har høy prioritet.

Det har vært en positiv utvikling i eksporten til markeder utenfor Europa, og spesielt i Asia. Kina er blitt et svært viktig marked for norsk sjømat. Det er også økning i eksporten til markeder som Hong Kong og Sør-Korea. Økt eksport av sjømat til Sør-Korea skyldes i hovedsak inngåelsen av frihandelsavtalen mellom Sør-Korea og EFTA i 2006.

Hel fersk laks utgjør fremdeles det klart største eksportproduktet, med en andel av eksporten på 35,6 pst. målt i verdi. Andre viktige eksportprodukter er klippfisk av torsk, fersk filet av laks, fryst makrell, fryst hel laks, NVG-sild og fryst laksefilet.

Import av sjømat til Norge økte fra ca. 4,7 mrd. kroner i 2005 til ca. 5,5 mrd. kroner i 2006. Volummessig holdt importen seg relativt stabil i forhold til 2005. I verdi er Danmark, Russland, Island og Tyskland de største landene når det gjelder eksport til Norge. Økningen i verdi skyldes i hovedsak økt import av innsatsvarer til fiskefôr (fiskemel, pellets, fett og oljer). Innsatsvarer til fiskefôr, torsk og makrell utgjør totalt sett de største importproduktene, og mye av dette reeksporteres.

Fiskeindustri

Det har de siste årene vært en betydelig reduksjon av antall fiskeindustribedrifter, blant annet som følge av svak lønnsomhet. Spesielt har det vært en stor reduksjon av filetbedrifter. Innen hvitfisksektoren er det nå elleve større filetbedrifter igjen i Norge, og disse inngår i seks selskaper.

Tabell 4.2 Antall bedrifter i fiskeindustrien¹

	1995	1996	1997	1998	1999	2000	2001	2002	2003	2004	2005	2006
Konsumindustri	547	555	530	533	510	499	486	463	455	428	426	417
Mel og olje	24	25	26	24	23	21	21	21	21	21	20	20
Tran og raffinerte oljer	10	11	12	12	10	11	9	10	10	12	12
Slakting/foredling av oppdrettsfisk	122	122	121	119	119	115	108	97	94	87	75	70
Totalt	703	713	689	688	662	646	624	591	580	546	533	519

¹ Et selskap kan bestå av flere bedrifter. Enheten bedrift er knyttet til én fysisk lokalitet. Konsumindustri omfatter også bedrifter som ikke kjøper fisk fra flåten over egen kai som fiskematfabrikker, røykerier etc. Slakting /foredling av oppdrettsfisk omfatter også oppdrettsbedrifter med eget slakteri.

Kilde: Fiskeriforskning

Tabell 4.3 Geografisk fordeling av bedrifter i fiskeindustrien

	1995	1996	1997	1998	1999	2000	2001	2002	2003	2004	2005	2006
Skagerrak	58	59	55	54	52	47	45	44	42	38	38	39
Vestlandet	284	289	273	272	261	259	253	239	232	219	212	203
Trøndelag	54	57	56	59	57	55	52	42	43	39	40	38
Nord-Norge	307	308	305	303	292	285	274	266	263	250	243	239
Totalt	703	713	689	688	662	646	624	591	580	546	533	519

Kilde: Fiskeriforskning

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien viser små endringer i norsk fiskeindustris lønnsomhet fra året før. For mange bedrifter ble også 2005 et vanskelig år. Lønnsomheten i fiskeindustrien er likevel bedre i 2004 og 2005 sammenlignet med de svært svake årene i perioden 1999 til 2003.

Kilde: Fiskeriforskning

Kilde: Fiskeriforskning

Undersøkelsen viser også at filetindustrien i perioden 1985-2005 bare har hatt positivt resultat i tre av årene. Imidlertid gikk filetindustrien med et samlet overskudd både i 2005 og 2006. Årsaken til den økte lønnsomheten skyldes bedre tilpassing av produksjonskapasiteten til ressursgrunnlaget og ikke minst at bedrifter til en viss grad har lagt om produksjon fra frosne til ferske produkter.

Utviklingen har medført at antall sysselsatte i hvitfiskindustrien anslås å være redusert med cirka 3 000 (46 pst.) i perioden 1995-2005. Både i absolutte tall og prosentvis har nedgangen vært størst i Finnmark, der antall sysselsatte er redusert med om lag 60 pst. Reduksjon i antall filetbedrifter medfører at foredlingsgrad av hvitfisk, spesielt hyse, går ned, og at eksporten av ubearbeidet fisk øker. Økt produksjon av fersk filet er en av de få strategiske muligheter filetindustrien på sikt har for å øke inntjeningen. Imidlertid begrenses industriens mulighet til økt satsing på produksjon av fersk filet av tilgjengeligheten av råstoff gjennom hele året, ikke bare i toppsesongene i vinterhalvåret. En annen utfordring er at store deler av råstoffet som landes ikke egner seg for fersk filet.

For å møte denne utviklingen, og for å ta sikte på en bedre utnyttelse av de naturgitte fortrinn Norge har som leverandør av ferskfisk, har regjeringen vedtatt en ferskfiskstrategi.

Kilde: Fiskeridirektoratet og Eksportutvalget for fisk.

Forholdstallet mellom eksportverdi og førstehåndsverdi tar ikke hensyn til innenlandsmarkedet eller import for reeksport. Det vil også være en svakhet at all fisk ikke blir eksportert samme år førstehåndsomsetningen skjer. Men siden mer enn 90 pst. av kvantumet eksporteres, kan forholdstallet likevel tas som en grov indikator på utviklingen i verdiskaping og foredling i andrehånd for villfisk og oppdrett. En økning i forholdstallet innebærer økt verdiskaping innenlands.

For villfisk varierte forholdstallet mellom 1,6 og 1,9 fram til 2000, deretter har trenden vært nedadgående. For oppdrettsfisk er bearbeidingsgraden vesentlig lavere. Tidlig i perioden var det en nedgang, men fra midten av nittitallet har forholdstallet vært tilnærmet stabilt rundt 1,1-1,2. En viktig årsak til den lave bearbeidingsgraden for oppdrettsfisk er problemene knyttet til markedsadgang for bearbeidede fiskeprodukter.

Havbruk

Norske havbruksproduksjon har hatt en uavbrutt vekst i over 20 år. Priser og lønnsomhet har imidlertid svingt betraktelig i den samme perioden.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Fiskeridirektoratet.

I 2006 ble det produsert om lag 626 000 tonn laks og 63 000 tonn ørret. Totalt tilsvarer dette 7 pst. økning av både laks og ørret i forhold til 2005. Prisene har økt mye gjennom 2005 og inn i 2006, noe som har ført til svært god lønnsomhet for næringene. Mangfoldet innen havbruk er økende. I 2006 ble det dyrket 3 700 tonn skjell, det ble produsert 10 400 tonn torsk (herav 703 tonn fra fangstbasert havbruk) og 1 200 tonn kveite.

Kilde: Fiskeridirektoratet.

I figur 4.8 sammenstilles opplysninger om utvikling i solgt mengde laks, regnbueørret og ørret med salg per sysselsatt. Utvikling i solgt mengde per sysselsatt har vært stor. I 1994 var gjennomsnittlig solgt mengde per sysselsatt 65 tonn, mens tilsvarende tall for 2006 er 281 tonn. Solgt mengde per sysselsatt er noe redusert fra 2005 til 2006.

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Figur 4.9 viser utviklingen i antall tildelte tillatelser for perioden 1994 til 2006.

I 2006 var 1 135 av tillatelsene for laks, regnbueørret og ørret aktive, dvs. 89 pst. Av dette er 865 tillatelser for kommersielt havbruk i sjø. Av tillatelser for andre marine fiskearter var 280 aktive (41 pst.). De aktive tillatelsene for andre marine fiskearter fordeler seg med 213 for torsk og 67 for røye, kveite, piggvar, etc. 362 tillatelser for skalldyr var aktive i 2006. Dette utgjør 49 pst. av tildelte tillatelser.

Driftsmargin = (Driftsresultat/Sum driftsinntekter) * 100

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Utviklingen i gjennomsnittlig driftsmargin er svært markedsavhengig og viser store variasjoner fra år til år. For 2002 og 2003 var driftsmarginen negativ. I 2004 var driftsmarginen igjen positiv, og i 2005 var gjennomsnittlig driftsmargin 23 pst. 2006 var et økonomisk toppår med en gjennomsnittlig driftsmargin på 29 pst. Dette er på samme nivå som i 2000 hvor gjennomsnittlig driftsmargin var 28,7 pst. Utsiktene for 2007 ser også bra ut, men om driftsmarginen vil være like god som i 2006 vil avhenge av prisutviklingen for laks. Hittil i 2007 er prisene noe lavere enn på samme tidspunkt i 2006, men høyere enn i 2005 som også var et godt økonomisk år for oppdretterne.

Gjennomsnittlig produksjonskostnad per kg har gått kraftig ned siden 1990. Siden 2000 har det imidlertid vært en utflating. I motsetning til i perioden 2004 til 2005 hvor gjennomsnittlig produksjonskostnad viste en ganske stor nedgang, viser resultatene for 2006 er økning i gjennomsnittlige produksjonskostnader. Det er spesielt kostnader til fôr som har økt mye.

Fiske og fangst

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Mens 20 475 personer hadde fiske som hovedyrke i 1990, var dette antallet redusert til 14 264 i 2000, og 11 060 personer i 2006.

I figuren over sammenstilles opplysninger om utvikling i kvantum med utvikling i antall fiskere og fangst per fisker. Variasjoner i ressurstilgang vil påvirke fangst per fisker, men figuren gir likevel en god indikator på effektivitetsutviklingen i norsk fiskerinæring.

I 1990 var gjennomsnittlig fangst per fisker i underkant av 60 tonn. Tilsvarende for 2006 er i overkant av 160 tonn fangst per fisker.

Kilde: Fiskeridirektoratet.

I perioden 1990 til 2000 ble antall merkeregistrerte fiskefartøy redusert med 25 pst, fra 17 391 fartøy til 13 017. I perioden 2000 til 2006 gikk antall merkeregistrerte fartøy ytterligere ned med 44 pst, til 7 305 fartøy.

Antall fartøy i størrelsen 10-14,99 meter og 21-27,99 meter har vært tilnærmet uendret i perioden 2000-2006, mens det innenfor de andre størrelsesgruppene har vært en reduksjon. Antall fartøy med største lengde mindre enn 10 meter ble redusert med 5 372 fartøy i denne perioden.

Hovedtrekk i utviklingen i årene 2000-2006:

• I 2004 ble det innført et årsgebyr for å stå registrert i Merkeregisteret. Dette forklarer en del av den kraftige reduksjonen i antall registrerte fartøy fra 2003 til 2004.

• Reduksjonen i antall fartøy kan også tilbakeføres til sletting av små kystfartøy som ikke var aktive i fiske.

• En kondemneringsordning for mindre kystfiskefartøy med deltakeradgang i lukkede fiskerier ble innført sommeren 2003. Ordningen blir administrert av Innovasjon Norge.

• I årene 1996-2005 hadde de mest sentrale fartøygrupper i havfiskeflåten tilbud om enhetskvoteordninger. Dette gikk ut på at man midlertidig kunne overføre kvoter fra et fartøy til et annet dersom det avgivende fartøy ble slettet fra Merkeregisteret. Dersom avgivende fartøy ble kondemnert fikk en beholde de midlertidig tildelte kvotene lenger.

• Enhetskvoteordningene ble i 2005 erstattet av en strukturkvoteordning der tilleggskvoter kunne tildeles et fartøy tidsuavgrenset dersom avgivende fartøy ble kondemnert.

• Fra 2004 fikk også større kystfiskefartøy (med en kvotelengde større enn 15 meter) tilbud om strukturkvoteordning.

• Nytildeling av strukturkvoter ble stanset høsten 2005 i påvente av en gjennomgang av flåtestrukturen. Nytt strukturregelverk trådte i kraft 8. juni 2007. Strukturkvoteordningen er ved dette gjort tidsavgrenset. Strukturkvoteordningen ble samtidig utvidet til også å omfatte kystfartøy ned til 11 meter kvotelengde, med kvotemessig virkning fra 2008.

Selv om antall fartøy har gått ned de siste femten årene, har ikke nødvendigvis fiskeflåtens samlede fangstkapasitet gått tilsvarende ned. Den teknologiske utviklingen gjør hvert enkelt fiskefartøy mer effektivt, og således vil fangstkapasiteten øke gjennom fornying og oppdatering av fiskebåter, redskap og fiskeletingsutstyr. En vedvarende fornying av fiskeflåten imøtekommer andre hensyn som økt krav til sikkerhet for mannskapet, miljøkrav og mulighet til å ta bedre vare på en større del av fangsten. Videre er gjennomsnittlig antall døgn i fiske også økende. I 2005 var gjennomsnittlig antall døgn i sjøen 193, noe som representerer en økning på 10 døgn fra 2003.

Tabell 4.4 Gjennomsnittlig antall døgn i sjøen fordelt på størrelsesgruppe (2005)

Fartøygruppe	Gj.snittlig antall døgn i sjøen (2005)
8-10 meter	163 døgn
10-15 meter	182 døgn
15-21 meter	171 døgn
21-28 meter	226 døgn
> 28 meter	258 døgn
Totalt	193 døgn

Definisjon: Driftsmargin = (Driftsresultat/Driftsinntekter) * 100

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Gjennomsnittlig driftsmargin for fartøy større enn 8 meter har økt kraftig fra 1990 til 2005, men det har også vært betydelige variasjoner i løpet av perioden.

I 2006 var landet kvantum i de pelagiske fiskerier lavere enn i 2005, samtidig som prisen på viktige fiskeslag som sild og makrell har gått ned. I samme periode har både landet kvantum og pris for viktige bunnfiskeslag som torsk, hyse og sei økt. Utviklingen i driftsmargin i fiskeflåten som helhet i 2006 er derfor vanskelig å anslå.

Kilde: Fiskeridirektoratet.

En annen indikator på en økonomiske utviklingen i fiskeflåten er fangst per fisker og fangsbehovet for å oppnå norsk gjennomsnittslønn. Figuren viser at etter 1995 har den gjennomsnittlige fangsten vært høyere enn det som har vært nødvendig for å betale norsk gjennomsnittslønn. For eksempel måtte det i 2004 i gjennomsnitt fiskes 125 tonn per fisker for å oppnå den norske gjennomsnittslønnen. Fangststatistikken viser at fangsten per fisker i 2004 var vel 160 tonn. Det gjennomsnittlige lønnsnivået fra fiske ligger således noe over den norske gjennomsnittslønnen. Det har imidlertid ikke vært en jevn vekst. Svinginger i pris og kvoter påvirker i stor grad inntekten fra fiske.

Fordelingen av total fangstverdi mellom fartøy i nord og sør har holdt seg stabil i perioden 1990 til 2006. Fartøy hjemmehørende i nord har økt sin andel av totalfangsten fra 21 pst. til 29 pst., mens andel av fangstverdien for denne delen av flåten ligger stabilt rundt 40 pst. Fartøy i sør har i samme periode dermed opprettholdt sin andel av total fangstverdi på om lag 60 pst. til tross for nedgang i andelen av totalfangsten fra 79 pst. til 71 pst.

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Forskjellen mellom nord og sør skyldes i første rekke at mesteparten av de pelagiske fangstene, der volumene er størst, landes i sør, mens i nord landes mesteparten av bunnfisk som har den høyest samlede fangstverdien. Noe av de årlige variasjonene skyldes endringer i kvotegrunnlaget for fiskerier som har ulik geografisk fordeling.

Trygg sjømat og høy standard med hensyn til miljø, folkehelse, fiskehelse og fiskevelferd

Trygghet og kvalitet med sjømat

Sjømaten som omsettes i Norge er helsemessig trygg. Myndighetene har i en treårsperiode prioritert ressurser til tilsyn på sjømatområde. Tilsynsaktiviteten viser at den generelle tilstanden er forbedret.

Som en følge av ikke-dokumenterte påstander fra russiske veterinærmyndigheter om overskridelse av grenseverdiene av bly og kadmium i norsk oppdrettsfisk, kan eksporten av oppdrettsprodukter fra Norge bare skje fra anlegg godkjent av russiske myndigheter. Gjennom dialog med russiske veterinærmyndigheter har norske myndigheter lyktes i å opprettholde eksporten til Russland. Det har vært tett samarbeid med næringen på dette området.

Prøver tatt av blant annet torsk, sei, sild, makrell, laks og reker i våre farvann viser at nivået av fremmedstoffer er lavt. Det er imidlertid funnet store variasjoner i innholdet av dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever, og av kvikksølv i blåkveite. Disse resultatene krever ytterligere oppfølging.

Mattilsynet gjennomførte i 2007 en nasjonal tilsynskampanje ”Fersk, sporbar fisk?”. Undersøkelsen viste at nærmere 30 pst. av grossistene var dårlige på merking og hygiene. For detaljistleddet er situasjonen rimelig bra, og tilstanden i landets fiskedisker er generelt sett god. Sporbarhetene var generelt god, bedre hos grossistene enn detaljistene, som nylig har blitt underlagt krav om sporbarhet. Gjennom e-sporingsprosjektet ”På sporet” som ble startet opp i 2006 og videreført i 2007 vil myndighetene legge til rette for økt satsing på sporing i matkjeden.

Det norske regelverket for sjømat blir utformet i samsvar med internasjonal regelverksutforming. EUs forordninger om næringsmiddelhygiene og kontrollforordningen har som mål å sikre at aktørene i matproduksjonskjeden tar ansvar for mattrygghet, og at det foretas effektiv offentlig kontroll med aktørene. EUs nye regelverk om hygiene trådte i kraft i EU 1. januar 2006. Innlemmelsen i EØS-avtalen er forsinket, og vil tidligst kunne skje rundt våren/sommeren 2008. Næringen er informert om situasjonen, og det ser ikke ut til at situasjonen vil være handelshindrende for de norske aktørene.

Bærekraftig havbruk

Helse- og miljøtilstanden til oppdrettsanleggene er fortsatt under god kontroll. Dette er en følge både av næringens bevisstgjøring på helse- og miljøområdet og myndighetenes kontroll av konsesjonsvilkårene.

Rømming er imidlertid fortsatt en av de store utfordringene innen norsk havbruk. Det er knyttet store forvaltningsmessige utfordringer til genetikk, økologi og spredning av sykdommer. For næringen medfører rømming til dels store økonomiske tap i tillegg til svekket omdømme.

Rømmingstallene varierer fra år til år, men tallene har vært høye de to siste årene. I 2005 rømte det ca. 750 000 fisk. 2006 ble det verste rømmingsåret til nå med 960 000 rømte laksefisk. I tillegg rømte nesten 300 000 marin fisk. Årsakene til rømming er mange, og omfatter blant annet menneskelig og teknisk svikt, feilbruk av oppdrettsanlegg, mangelfulle driftsrutiner, påkjørsler og rovdyrskader.

* Tall for 2007 er foreløpige, og inkluderer rømming fram til medio juni.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Fiskeridirektoratet.

Arbeidet mot rømt oppdrettsfisk er høyt prioritert og det arbeides på bred front for å få ned rømmingstallene. Målsettingen er at rømming skal holdes på et absolutt minimum.

Fiskehelse og fiskevelferd

Helsesituasjonen innen havbruksnæringen kan generelt betraktes som god, og Norge er fri for de fleste i internasjonal sammenheng alvorligste sykdommene hos fisk, skjell og krepsdyr. Det er likevel noen utfordringer som gir grunn til myndighetenes oppmerksomhet. Dette gjelder i særlig grad Pancreassykdom (PD) hos laksefisk, og infeksjon med Francisella-bakterien hos torsk. I tillegg kommer enkelte produksjonslidelser der hovedutford­ringer er fiskevelferd. Dødelighetstallene fra Fiskeridirektoratets produksjonsstatistikk for 2006 viser at rundt 8 pst. av all laksefisk som settes ut i sjøen, dør før den kommer til slakteriet. Sammenliknet med andre intensive husdyrproduksjonsformer er tallet ikke urovekkende, men det innebærer likevel et helse- og velferdsproblem samtidig som det innebærer store tap for havbruksnæringen.

Bruken av antibiotika er stabilt svært lav i lakseproduksjonen. Bruken er imidlertid økende i torskeoppdrett, særlig fangsbasert torskeoppdrett. Dette henger delvis sammen med økningen i volumet av oppdrettstorsk. Når denne delen av havbruksnæringen skal utvikles er det viktig å ta lærdom av erfaringene med veksten i laksenæringen.

Det rapporteres om økning i lakselusmengder på villfisk. Fiskeri- og kystdepartementet følger denne situasjonen nøye, og vil tilpasse forvaltningsstrategien for lakselus.

Etisk produksjon og god fiskevelferd gjennom hele produksjonskjeden gis øket oppmerksomhet, nasjonalt og internasjonalt. Kompetanse i alle ledd i produksjonskjeden er en viktig forutsetning, og det er derfor innført krav om opplæring i fiskevelferd i drifts- og slakterifasen. Samtidig vil arbeidet med å utvikle operative velferdsindikatorer fortsette.

5 Fornying, organisasjons- og strukturendringer under Fiskeri- og kystdepartementet

5.1 Fornying, brukerretting og effektivisering av forvaltningen

Fiskeri- og kystforvaltningen skal være brukerorientert og effektiv. Fokusområder har derfor vært effektiv organisering, regelverksutvikling og -forenkling, delegasjon av myndighet og utvikling av gode IKT-løsninger.

Fiskeridirektoratet, Kystverket og departementet har gjennomgått til dels betydelige organisasjonsendringer, både internt og gjennom utskillelse av oppgaver og enheter. Havforskningsinstituttet gjennomførte i 2006 en omorganisering for å optimalisere organisasjonen i forhold til de arbeidsoppgaver instituttet har.

Det nye forskningsinstituttet NOFIMA AS vil være operativt fra 1.januar 2008.

I det kontinuerlige arbeidet med revisjon av eksisterende regelverk og utforming av nytt, legger departementet vekt på at dette skal være så oversiktlig og lett tilgjengelig som mulig.

Forslag til ny havressurslov har vært på høring, og det tas sikte på å legge fram lovproposisjon denne stortingssesjonen. Lovforslaget innebærer en modernisering og forenkling av regler for forvaltningen av viltlevende marine ressurser.

Havnenes driftsbetingelser og utviklingsmuligheter er av stor betydning for sjøtransportens konkurranseevne og for næringsutviklingen. Havne- og farvannsloven er under revisjon.

På IKT-området arbeides det videre med å legge til rette for elektronisk innrapportering, opprydding i registre og å få på plass løsninger som innebærer forenkling for brukere og publikum.

Det er et mål at alle henvendelser fra private og næringsdrivende skal behandles innen tre måneder. For å nå dette målet har Fiskeridirektoratet, Kystverket og avdelingene i departementet siden høsten 2004 månedlig rapportert om restanser og saksbehandlingstid. Dette har ført til at antallet saker som er eldre enn tre måneder er betydelig redusert.

5.2 NOFIMA AS

NOFIMA AS, som er en sammenslåing av Akvaforsk AS, Fiskeriforskning AS, Matforsk AS og Norconserv AS til ett forskningsinstitutt, opprettes fra 1. januar 2008. Det nye instituttet vil ved etableringen ha om lag 400 ansatte. Instituttets hovedkontor er i Tromsø og selskapet har tre forskningsutførende datterselskaper på Ås, i Bergen og i Tromsø.

Datterselskapet i Bergen opprettes ved at dagens avdeling av Fiskeriforskning i Bergen (tidligere Sildeolje- og sildemelindustriens forskningsinstitutt) utfisjoneres til eget selskap. Fiskeriforsknings avdeling i Tromsø og dagens Akvaforsk fusjoneres og utgjør datterselskapet med hovedkontor i Tromsø. Dette datterselskapet inkluderer også forskningsstasjonene på Sunndalsøra og Averøy som i dag ligger i Akvaforsk. Matforsk AS sin virksomhet utgjør datterselskapet på Ås. Norconserv AS vil bli et 100 pst. eid datterselskap av datterselskapet i Tromsø. Aktiviteten ved dagens lokaliteter vil bli videreført.

Øvrige datterselskap eiet helt eller delvis av dagens institutter ved aksjeoverdragelsen vil følge instituttene inn i de nye datterselskapene og aksjene vil eies av de nye datterselskapene.

Kartleggingen og vurderingen som er gjort av fagpaneler i Forskningsrådet vil bli fulgt opp, slik at relevante, næringsrettede forskningsaktiviteter i de berørte forvaltningsinstitutter blir vurdert overført til NOFIMA AS sine datterselskaper. Tilsvarende vil relevante forvaltningsrettede forskningsaktiviteter i NOFIMA-instituttene bli vurdert overført til forvaltningsinstituttene.

Ved den endelige etableringen er eiersammensetningen i NOFIMA følgende: Staten v/Fiskeri- og kystdepartementet 56,8 pst., Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning 33,2 pst. og Møre og Romsdal fylke/kommuner 10 pst. Det er inngått en intensjonsavtale mellom staten og Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning om at staten skal redusere sin eierandel gjennom et statlig nedsalg, men likevel slik at staten etter nedsalget skal eie mer enn 50 pst. av NOFIMA AS. Det legges også til grunn at NOFIMA AS skal eie mer enn 2/3 av datterselskapene. Ved etableringen vil NOFIMA AS eie sine datterselskaper i Bergen, Tromsø og Ås 100 pst.

NOFIMA AS vil i 2008 bli finansiert ved statlig bevilgning over Fisker- og kystdepartementets budsjett, basisbevilgninger fra Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet via Forskningsrådet, strategiske program etter oppdrag fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, oppdrag fra næringsliv og forvaltning og prosjektbevilgninger fra Norges forskningsråd. Samlet basisbevilgning for NOFIMA vil bli bevilget over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett fra 2009.

5.3 Omorganisering av Havforskningsinstituttet

Virksomheten til Havforskningsinstituttet er organisert i en matrise, som stadig tilpasses oppgavene.

Fra mars 2007 har instituttet organisert arbeidet i ti tverrfaglige programmer, der prosjektene henter kompetanse og ressurser i faggrupper. Forsknings- og rådgivningsprogrammene vil levere løpende rådgivning mot forvaltning, næring og samfunn, mens forskningsprogrammene vil framskaffe ny viten slik at rådgivningen er basert på relevant og oppdatert kunnskap. De økosystembaserte forsknings- og rådgivningsprogrammene har ansvar for overvåking/datainnsamling som grunnlag for forskning i andre programmer.

5.4 Oppfølging av evalueringen av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond

NIFU STEP har på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet gjennomført en evaluering av virksomheten til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Vi viser til omtale under programkategori 16.20.

Fiskeri- og kystdepartementet vil på grunnlag av evalueringsrapporten og høringsuttalelsene samarbeide med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, næringens organisasjoner og arbeidstakernes organisasjoner om oppfølgingen av evalueringen. Departementet vil i det videre arbeidet med oppfølgingen av evalueringen legge vekt på at det etableres bedre styringsstruktur for fondets virkemidler. Det er en forutsetning at initie­ring, gjennomføring og oppfølging av prosjekter skjer innenfor rammer som er forutsigbare og som sikrer transparens og habilitet. Styrets rolle, sammensetning og funksjon må også vurderes i tråd med problemstillinger evalueringen tar opp og innspillene fra høringsrunden.

Det tette forholdet mellom næringsorganisasjonene og FHF, og fondets rolle i samspill med det øvrige virkemiddelapparatet må gjennomgås og vurderes. Det må i særlig grad vurderes hvordan FHFs virksomhet kan sees i tettere sammenheng med Forskningsrådets og Innovasjon Norges virksomhet.

Fiskeri- og kystdepartementet fastsetter forskrift og instruks for fondets virksomhet. Departementet vil vurdere behov for endringer av forskrift og instruks som følge av de tiltak som vedtas. Hermetikkavgiften og frivillig avgift til Sildolje- og Sildemelindustriens forskningsinstitutt er ikke en del av FHF. Fiskeri- og kystdepartementet vil i forbindelse med oppfølgingen av evalueringen vurdere om disse bør innlemmes i FHF.

6 Nordområdetiltak under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde

De marine levende ressursene i nord er grunnlaget for næringsrettet tilstedeværelse og aktiv forvaltnings- og forskningsinnsats i store deler av våre nordområder. Viktige fiskeslag som den norsk-arktiske torsken har deler av eller hele sin livssyklus i Norskehavet og Barentshavet. Verdien av fiskeriene i nord, størrelsen på de norske havområdene samt godt forvaltede fiskebestander gjør Norge til en fiskeristormakt og fiskeriene til en betydelig sektor innenfor norsk økonomi.

Et effektivt internasjonalt samarbeid om delte fiskebestander er en grunnpilar i norsk fiskeriforvaltning. Samarbeidet med statene rundt Nordøst-Atlanteren er godt forankret regionalt i Kommisjonen for fiske i det nordøstlige Atlanterhav (NEAFC) og bilateralt med en rekke land. Fiskerisamarbeidet med Russland om fellesbestander i Barentshavet står helt sentralt.

Økende sjøtransport i nordområdene og perspektivene knyttet til nordområdene som energiprovins gir nye utfordringer når det gjelder sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Forebyggende sjøsikkerhetstiltak er etablert. I tillegg videreutvikles kunnskap og ferdigheter når det gjelder oljevernberedskap bl.a. i kulde og mørke for å kunne begrense skadene ved en eventuell ulykke. Fiskeri- og kystdepartementet legger stor vekt på internasjonalt samarbeid, både i internasjonale organisasjoner og bilateralt med bl.a. Russland og EU, for å utvikle rammebetingelsene og styrke sjøsikkerheten og oljevernberedskapen.

Både mulighetene og utfordringene i nord henger i betydelig grad sammen med tilgangen til og forvaltningen av rike naturressurser.

6.1 Oversikt over nordområdeinnsatsen under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde

Norge har en over hundreårig tradisjon for forsk­ning og overvåking av de levende ressursene og det marine miljøet i nord, der Havforskningsinstituttet er den største aktøren med et samlet budsjett for nordområdeinnsats i 2007 på om lag 280 mill. kroner, finansiert både fra Fiskeri- og kystdepartementet og Norges forskningsråd. Havforskningsinstituttet har etablert en egen avdeling i Tromsø.

I Tromsø er det også etablert flere viktige institusjoner med tilknytning til Fiskeri- og kystdepartementet. Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS – Fiskeriforskning, holdingselskapet for den næringsrettede forskningen innenfor den blå-grønne sektoren (NOFIMA AS) og MABIT-programmet (Marin Bioteknologi i Tromsø). Det satses også på utvikling av bioprospekteringsbasert kompetanse med tilhørende næringsutvikling. Selv om institusjonene og arbeidet som utføres er knyttet til nasjonale oppgaver og ansvar, vil dette være et kompetansegenererende virkemiddel regionalt og kunne ha stor betydning for næringsutvikling i nord.

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømat­forsk­ning (NIFES) gjennomfører overvåking av fremmedstoffer i fisk fra de nordlige havområdene og fra oppdrettsnæringen. Den delen av virksomheten som er knyttet til nordområdene er i 2007 anslått til om lag 9,5 mill. kroner.

Myndighetene har en betydelig kontroll- og forvaltningsaktivitet knyttet til havbruk, fiske og fangst. Fiskeridirektoratet som myndighetsorgan har delegert dette ansvaret til sine regionkontorer, og det er ett regionkontor i hvert av de tre nordligste fylkene. En vesentlig del av kontroll- og oppfølgingsvirksomheten foregår imidlertid i direktoratet sentralt. Spesielt er det knyttet stor aktivitet til det ulovlige, urapporterte og uregulerte fisket (UUU-fisket).

Kystverket har ansvar for den maritime infrastrukturen som inkluderer fiskerihavner, farleder og navigasjonstjenester og andre maritime tjenester som lostjenester og trafikksentraltjenester (VTS). I tillegg har Kystverket ansvar for statens beredskap mot akutt forurensing, herunder slepebåtberedskap i nord. Kystverkets samlede innsats knyttet til dette området er beregnet til i overkant av 350 mill. kroner.

6.2 Oppfølging av nordområdestrategien

Regjeringens nordområdestrategi ble lagt fram 1. desember 2006. Fiskeri- og kystdepartementet har fulgt strategien opp på en rekke tiltaksområder:

1. Utredning av behovet for nytt, isgående forsk­ningsfartøy for å øke den helårige norske tilstedeværelsen i nordlige farvann

   • En arbeidsgruppe har utredet det faglige behovet for isgående forskningsfartøykapasitet samt ulike alternativer, eierskap, driftsforhold m.m. Arbeidsgruppens rapport ble overlevert departementet i juni 2007. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner til å dekke kostnader knyttet til prosjektering av et fartøy i 2008.

2. Styrket sjøsikkerhet i farvannene rundt Svalbard blant annet ved å gjøre havne- og farvannsloven gjeldende og innføre en pliktig kjentmannstjeneste

   • Fiskeri- og kystdepartementet forbereder innføring av havne- og farvannsloven på Svalbard.

   • Spørsmålet om innføring av pliktig kjentmannstjeneste er utredet av Kystverket, og er til vurdering i departementet.

3. Styrket samarbeid med russiske og andre lands myndigheter i kampen mot det ulovlige, urapporterte og uregulerte fisket (UUU-fiske), med særlig relevans for Barentshavet

   • I forslaget til statsbudsjett for 2008 styrkes bevilgningen til fiskeriforvaltningens arbeid mot UUU-fiske med 10 mill. kroner.

   • Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjonens havnestatsregime samt nasjonale lovendringer for skjerpet kontroll med landinger av all frossen fisk er innført og følges opp med konkrete kontrolltiltak.

   • En norsk-russisk arbeidsgruppe er etablert for å vurdere omfanget av UUU-fisket i Barentshavet.

   • Utvekslingen av informasjon mellom Norge og Russland om fiskeaktiviteten i Barentshavet er blitt bedre.

   • Det er inngått avtaler om kontroll av fiskeressursene bilateralt med EU-kommisjonen og enkeltstater.

   • Bruken av elektroniske virkemidler i ressurskontrollen styrkes.

4. Styrket innsats for å følge opp helhetlig forvaltningsplan gjennom kartlegging og overvåking av havmiljøet og forskning på økosystemene og hvordan disse påvirkes av menneskelig virksomhet

   • Systematisk kartlegging av havbunnen i nordområdene gjennom MAREANO-programmet (Marin arealkartlegging av norske kyst- og havområder) ble igangsatt i 2005. I forslaget til statsbudsjett for 2008 øker bevilgningen til programmet med 9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Dette innebærer at samlet budsjettramme for programmet i 2008 er 32,6 mill. kroner.

5. Styrket kartlegging, overvåking og forskning på klimaendringer og miljøgifter i nordområdene

   • Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) overvåker fremmedstoffer i fisk fra de nordlige havområdene og fra havbruksnæringen. Bevilgningen til overvåking og analyse av fremmedstoffer er styrket både i 2007 og i forslaget til budsjett for 2008.

   • Forskningskonsernet NOFIMA AS blir etablert 1. januar 2008, og vil ha hovedkontoret og ett av datterselskapene i Tromsø. Marin forskning med relevans for og utgangspunkt i nordområdene (fiskeri, havbruk, marin bioprospektering, fôr, mat) vil være sentrale oppgaver for instituttet.

6. Kunnskaps- og utviklingsprosjekter under Barents 2020

   • Det er etablert en interdepartemental arbeidsgruppe og det er gjort et utredningsarbeid med sikte på etablering av et helhetlig overvåkings- og varslingssystem for nordområdene. Prosjekter/konsepter som KSATs ”Barentshavet på skjerm” og SINTEFs ”Nordområdenes Nye Nervesystem” er presentert for departementene, uten at det er trukket noen konklusjoner på det nåværende tidspunkt. En plan for videre oppfølging er utarbeidet.

7. Økt innsats innen bioprospektering og utvikling av nye produkter basert på marine organismer

   • Det er i 2007 gitt tilskudd på til sammen 6,5 mill. kroner til kartlegging og utvikling av nye produkter basert på marine organismer gjennom MABIT-programmet og Marbank.

   • I forslag til budsjett for 2008 foreslås det å styrke satsingen på marin bioteknologi og bioprospektering med 5 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett.

   • Det arbeides med en ny havressurslov som også vil inkludere regler for marin bioprospektering. Det tas sikte på å legge fram en lovproposisjon denne stortingssesjonen.

8. Tilrettelegging for økt forskning på oppdrett av torsk og andre interessante marine arter

   • Innsatsen rettet mot torsk i oppdrett gjennom marint verdiskapingsprogram er styrket i 2007. Denne prioriteringen opprettholdes i 2008.

   • Sykdom er en utfordring for videre vekst. Det er derfor våren 2007 i regi av torskenettverket satt i gang et eget prosjekt for å se på mulige tiltak for å bekjempe sykdom. Fiskeri- og kystdepartementet har gitt 1 mill. kroner i tilskudd til dette prosjektet

9. Tilstedeværelse

   • Fiskeri- og kystdepartementet leder en tverrdepartemental gruppe som skal se på hvilken type aktivitet det kan være aktuelt og relevant å ha på Jan Mayen, med og uten videre drift av Loran-C. Gruppen skal avlevere rapport i løpet av høsten 2007.

10. Urfolk

    • Regjeringen oppnevnte 30. juni 2006 et utvalg som fikk i oppdrag å utrede samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark (”Kystfiskeutvalget for Finnmark”). Utvalgets innstilling vil foreligge som NOU tidlig i 2008.

11. Distriktspolitikk i nord

    • Ordningen med leveringsplikt for torsketrålfartøy er innskjerpet, bl.a. ved å innføre en bearbeidingsplikt for tilgodesette bedrifter på 70 pst. av torskeråstoff som kjøpes gjennom ordningen

    • Det er innført en prøveordning med distriktskvoter i Nordland, Troms og Finnmark

12. Sjøtransport – sikkerhet og beredskap

    • Etablering av seilingsleder utenfor territorialfarvannet på strekningen Vardø-Røst ble godkjent av IMO i desember 2006. Forskrift om trafikkseparasjonssystem i norsk økonomisk sone på strekningen mellom Vardø og Røst trådte i kraft 1. juli 2007.

    • Ny trafikksentral i Vardø har vært i drift siden 1.januar 2007.