1 Sammendrag

Branner medfører hvert år tap av menneskeliv og påfører lidelser for dem som rammes – direkte og indirekte. Samfunnsøkonomisk fører branner til store kostnader i form av helseutgifter og skadeutbetalinger. Mye er gjort for å redusere risikoen for og konsekvensene av branner, og vi har nå færre bygningsbranner enn tidligere. Samtidig har vi dessverre de siste par årene hatt det høyeste antallet omkomne i brann på nærmere 30 år. Det er bekymringsfullt, ikke minst fordi noen grupper som eldre og uføre, synes å være mer utsatte enn andre.

Målrettet satsning på forbyggende arbeid er regjeringens hovedstrategi for å forhindre og redusere konsekvensene av branner. Forebyggende innsats vil imidlertid aldri helt avverge at branner og andre akutte hendelser inntreffer. Regjeringen ønsker derfor å bedre beredskapen og håndteringsevnen ved slike hendelser. De mulige tiltakene som omtales i denne meldingen, vil samlet sett innebære en styrking av brannsikkerheten i ­Norge.

Kapittel 3 gir en oversikt over forvaltningen og lovgrunnlaget på brannsikkerhetsområdet. Kommunene, ved de kommunale brannvesenene, har ansvar for forebyggende oppgaver og tilsyn samt beredskap og håndtering i form av brann- og redningsinnsats. Fylkesmannen har en viktig rolle i å sikre at regelverk og mål som er fastsatt på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, blir fulgt i fylker og kommuner. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er blant annet fag- og tilsynsmyndighet innen områdene brann- og el-sikkerhet, håndtering av farlige stoffer, landtransport av farlig gods samt forbrukersikkerhet. Med etableringen av DSB i 2003 ble det opprettet en felles myndighetslinje fra sentralt til lokalt nivå innen brann, redning og generell beredskap. Justisdepartementet er etatsleder for blant annet DSB og er utover eget sektoransvar tillagt en samordningsrolle for å sikre en helhetlig og koordinert tilnærming til samfunnssikkerhet og beredskap. Departementet forvalter lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Brannområdet reguleres primært av denne loven, men også av tilgrensende lovverk som forvaltes av andre departementer.

Kapittel 4 gir en tilstandsvurdering og omtale av utviklingstrekk på brannområdet de senere årene. Antallet bygningsbranner som har krevd utrykning av brannvesenet, har over en lengre periode vist en nedadgående trend. Dette gjelder både boliger og andre typer bygninger. I løpet av de siste ti årene er nedgangen over 20 prosent.

Samtidig har det i gjennomsnitt omkommet 68 mennesker i brann hvert år de siste fem årene. Korrigert for befolkningsveksten, er økningen i antallet omkomne på 11 prosent sammenlignet med forrige femårsperiode. Antallet omkomne i brann de to siste årene – henholdsvis 74 og 84 – er det høyeste på nesten 30 år. Ikke siden 1979, da 91 personer omkom, er det gått tapt flere liv i brann enn i 2008.

Åtte av ti som har omkommet i brann de siste ti årene, har omkommet i boliger. Risikoen for å omkomme i brann er langt større i boliger uten røykvarsler eller hvor denne ikke fungerer, sammenliknet med boliger med fungerende røykvarsler.

Elektrisk feil og feil bruk av elektrisk utstyr er i sum den største brannårsaken og forårsaker rundt 35 prosent av alle bygningsbranner. Bar ild, som røyking, åpen flamme og lignende, er årsak til drøyt 20 prosent av brannene, mens rundt 10 prosent er påsatt. I så mye som én av fire branner blir ikke årsaken funnet.

Uerstattelige kulturhistoriske bygninger har gått tapt de senere årene. I 2003 gikk én fredet bygning tapt i Oslo. I Bergen var det i 2008 to branner i fredede bygninger.

De samlede materielle tapene som følge av brann, har vært relativt stabile de senere årene. Det var en svak nedgang i tapene fra 2002 til 2004, men deretter har det vært en moderat økning frem til 2008. Finansnæringens Hovedorganisasjons brannstatistikk viser at de samlede utbetalingene fra norske forsikringsselskaper i 2008 blir på over 4,7 milliarder kroner.

Forbudet mot å selge raketter med styrepinne til privat bruk som ble innført fra og med nyttårsfeiringen 2008/2009, ser ut til å ha hatt en positiv effekt på skadetallene. Registrerte personskader er redusert fra 155 etter nyttårsaftenen 2007/2008 til 61 etter nyttårsfeiringen i 2008/2009. Forbudet ser også ut til å ha redusert antallet branner og branntilløp.

Alle landets kommuner har et brannvesen som på kort varsel er klar til innsats uansett dag og tid på døgnet. Brannvesenene er i dag godt rustet til å håndtere det store mangfoldet av oppgaver de blir stilt overfor, både av forebyggende og beredskapsmessig karakter. Samtidig innebærer endinger i oppgaver og behovet for økt samvirke og samordning en rekke utfordringer knyttet til dimensjonering, organisering og kompetanseutvikling.

Kapittel 5 omtaler regjeringens mål for brannvernarbeidet i årene fremover. Det gis videre en omtale av tiltak som er iverksatt med sikte på å nå disse målene, samt tiltak som vurderes iverksatt.

Regjeringen fastsetter i meldingen følgende nasjonale mål for brannvernarbeidet i årene fremover:

• Færre omkomne i brann

• Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier

• Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner

• Styrket beredskap og håndteringsevne

• Mindre tap av materielle verdier

Færre omkomne i brann

For å bedre brannsikkerheten i boliger vil kommunale brannvernmyndigheter få en generell plikt til å registrere eldre leilighetsbygg, hvor mange kan omkomme i brann, som såkalt særskilt brannobjekt etter brann- og eksplosjonsvernloven § 13. Justisdepartementet vil igangsette et arbeid som skal gjennomgå boligeieres forståelse og ivaretakelse av ansvaret for brannsikkerheten i egen bolig, samt vurdere om dagens brannvernkrav knyttet til boliger og de ordningene vi har for informasjon, tilsyn og kontroll er hensiktsmessige. Meldingen presenterer videre en rekke regelverksendringer knyttet til prosjektering av bygg og anlegg, gass i bolig, påbudt slokkeutstyr, røykvarslere, produkters brennbarhet, kontroll i byggesaker og dokumentasjon for et byggs driftsfase. Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap vil få i oppdrag å utarbeide en nasjonal strategi for informasjon og holdningsskapende arbeid på brannområdet. Regjeringen vil nedsette et utvalg som skal gjennomgå og vurdere brannsikkerheten for særskilte risikogrupper som bor i ordinære boliger og omsorgsboliger.

For å forebygge brann i virksomheter og anlegg med potensiale for store ulykker vil satsingen på systematisk sikkerhetsarbeid bli videreført som den grunnleggende styringsformen overfor næringsvirksomheter på brann- og eksplosivområdet. Likeledes vil tilsynet med særskilte brannobjekter som restauranter, diskotek og konsertlokaler med videre bli videreført og utviklet. Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet vil nedsette en arbeidsgruppe som skal kartlegge ansvarsforhold og håndtering av nedgravde eksplosiver. Sikkerhetsnivået i eldre tunneler er i ferd med å oppgraderes og skal på sikt oppfylle de samme kravene som gjelder for nye tunneler. Muligheten for å innføre bestemmelser om brannsikkerhet for dyr som i dag ikke omfattes av gjeldende særforskrifter, er under vurdering. Justisdepartementet har fremmet et loveendringsforslag om krav til politiattest for ansatte som håndterer eksplosjonsfarlige stoffer.

Det legges til grunn at tiltak og virkemidler som settes inn med sikte på å redusere antallet omkomne også vil ha effekt på de materielle tapene.

Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier

Regjeringen mener at brannsikring av kulturhistoriske verdier må ha prioritet foran materielle verdier generelt. Det vil bli vurdert om brann- og eksplosjonsvernloven og kulturminneloven ivaretar brannsikkerheten i kulturhistoriske objekter på en hensiktsmessig måte. I tillegg skal det legges til rette for å sikre uerstattelige arkiver, dokumenter og gjenstander mot brann.

Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner

Brann i såkalt kritisk infrastruktur kan få store konsekvenser for kritiske samfunnsfunksjoner. Bortfall av kritiske samfunnsfunksjoner ble grundig behandlet i St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet, jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009), og vil derfor ikke få en tilsvarende bred omtale i denne meldingen.

Justisdepartementet har i 2009 opprettet et eget spesialutvalg for samfunnssikkerhet som skal bidra til et styrket helhetlig forebyggende arbeid. EUs direktiv for økt sikring av kritisk europeisk infrastruktur (EPCIP-direktivet) og EUs handlingsplan for økt sikring av eksplosiver vil bli behandlet i spesialutvalget. Direktoratet for forvaltning og IKT har fått i oppdrag å evaluere grensesnittet mellom myndigheter som har tilsynsansvar for landanlegg som håndterer gass og olje.

Stryket beredskap og håndteringsevne

Som et ledd i utviklingen av fremtidens brannvesen, skal gjeldende krav til organisering og dimensjonering av brannvesenet gjennomgås for å sikre at lovpålagte oppgaver blir tilfredsstillende utført. I meldingen understrekes også brannvesenets viktige rolle og betydning i kommunenes helhetlige beredskapsarbeid. Regjeringen vil videre nedsette et utvalg som skal utrede det samlede utdanningsbehovet i brannvesenet. Sivilforsvaret skal styrkes gjennom å samle opplæringsvirksomheten på Starum. Som ledd i samordningen av statlig tilsyn med kommunene, vil Justisdepartementet vurdere den mest hensiktsmessige måten å overføre tilsynet med kommunenes plikter i tilknytning til brannvesenet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til Fylkesmannen. Det legges også opp til å vurdere endringer i regelverket med hensyn til boligalarmanlegg og brannvesenets rolle.

En rekke av tiltakene som er foreslått av arbeidsgruppen som i 2008 vurderte skogbrannberedskapen og den senere tids skogbranner, er allerede under oppfølging av Justisdepartementet. Forslag til ytterligere oppfølging av arbeidsgruppens rapport vil bli vurdert.

For å sikre at samfunnet er best mulig rustet til å håndtere store hendelser vil Justisdepartementet vurdere å utvide ordningen med redningsinnsats til sjøs (RITS). Likeledes vil utvikling av et nasjonalt ressursregister (NARRE) som kan benyttes av alle som har behov for å ha oversikt over og tilkalle innsatsressurser til rednings- og beredskapsoperasjoner, bli vurdert. Justisdepartementet vil gjennomgå vurderinger forbundet med videre implementering av et system for enhetlig innsatsledelse (EIS) for brannvesenet og Sivilforsvaret. Det vil bli arbeidet videre med å utvikle Sivilforsvaret som forsterkningsressurs.

Kapittel 6 gir en fremstilling av forskning og utvikling samt brannetterforskning og undersøkelser, som grunnlag for brannsikkerhetsarbeidet. Regjeringen ønsker å videreføre den brede forsknings- og utviklingsaktiviteten som er etablert på brannsikkerhetsområdet. Prosjekter som gir ytterligere innsikt i hvilke deler av befolkningen som vil være mest utsatt for brann i årene fremover og hvilke tiltak som kan styrke brannsikkerheten til disse gruppene, vil bli prioritert. Forskning om brannårsaker vil også være viktig som grunnlag for hensiktsmessig innretning av forebyggende tiltak.

Avdekking av brannårsak og eventuelt påvisning av ildspåsettelse er viktig, både for brannsikkerheten generelt og for å forebygge straffbare forhold. En arbeidsgruppe som har evaluert et prøveprosjekt med distriktsvise brannetterforskningsgrupper, anbefaler i sin rapport at det etableres et fast ordning med slike brannetterforskningsgrupper i alle landets 27 politidistrikter. Justisdepartementet avventer en faglig vurdering og anbefaling av rapporten fra Politidirektoratet.

Kapittel 7 redegjør for de økonomiske og administrative konsekvensene av tiltakene som er vurdert i meldingen. Regjeringen vil komme tilbake med forslag om konkretisering og iverksetting av mulige endringer og tiltak som omtales i denne meldingen, i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.