4 Ambisjoner fremover
Ocean Space Centre. Illustrasjon: Snøhetta/Plomp.
Bevisstheten om havets betydning har økt, og utviklingen i havnæringene har vært imponerende siden regjeringens første havstrategi ble lagt frem. Ikke minst gjelder det de nye havnæringene. I den oppdaterte havstrategien, «Blå muligheter», pekte regjeringen på tre fokusområder for havpolitikken fremover. Disse er kompetanse og digitalisering, regional og lokal verdiskaping, og klima og grønn skipsfart. Bakgrunnen var den stadig raskere utviklingen i teknologi og bruk av digitale verktøy, ambisiøse klimamål, og at fylkeskommunenes rolle som næringsutvikler blir stadig viktigere. De tre fokusområdene har fortsatt høy prioritet. I tillegg vil noen særlige initiativer vies stor oppmerksomhet fremover.
Regjeringen legger før sommeren 2021 frem en Kyststrategi for å fremme lønnsomme arbeidsplasser, digitalisering og grønn konkurransekraft i eksisterende og nye næringer langs hele kysten.
Havbruk har vokst til å bli en betydelig næring i Norge, og kan bli enda viktigere i fremtiden. For å legge til rette for å utløse havbruksnæringen potensiale for økt verdiskaping innenfor bærekraftige rammer, planlegger regjeringen å legge frem en havbruksstrategi før sommeren 2021. I strategien vil vi ta opp viktige utfordringer som blant annet fiskehelse og fiskevelferd, klima og miljø, nye fōrressurser og tilgangen til godt og egnet areal. Hvordan vi kan utnytte ressurser i en grønn sirkulær økonomi blir også tema i strategien.
Arbeidet med å fornye de marintekniske laboratoriene ved NTNU fortsetter. Regjeringen har valgt konseptet Ocean Space Laboratories, som innebærer bygging av nye laboratorier i Trondheim. I tillegg inngår et fjordlaboratorium med måleutstyr, for studier av miljø og redskaper i sjøen utenfor Ålesund og utenfor Hitra og Frøya. Laboratoriene vil tilpasses undervisnings- og forskningsbehovene for både etablerte og nye havnæringer.
Regjeringen legger våren 2021 frem en melding til Stortinget som fokuserer på hvordan norske energiressurser på lang sikt skal bidra til lønnsomme arbeidsplasser, verdiskaping og velferd. Målet er at både olje, gass og fornybar energi fortsatt skal gi grunnlag for lønnsomme arbeidsplasser og industri i årene fremover, over hele landet. Meldingen ser fremover og beskriver mulighetene og politikk for å realisere verdiskaping og nye arbeidsplasser i energisektoren.
Regjeringen vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 beskrive hvordan havpanelets ulike konklusjoner følges opp. Oppfølgingen av havpanelets konklusjoner blir viktige i lys av pandemien, og vil ha høy prioritet fremover. I sin hovedrapport fra 2020, fremhever panelet at havet globalt er enda viktigere enn vi trodde, at tilstanden i verdenshavene er verre enn vi trodde, men også at havet har mange av løsningene som menneskeheten og planeten trenger. En viktig del av oppfølgingen av havpanelet er å rekruttere flere land til å følge opp konklusjon vs anbefaling i havpanelets hovedrapport og sikre at landene selv leverer på forpliktelsene
Hawaii. Foto: Unsplash.
Havforskningstiåret for bærekraftig utvikling blir en viktig sak fra 2021 frem mot 2030. Det blir et globalt løft for å heve kunnskapen om havene. For norske forskningsmiljøer vil tiåret være en viktig ramme, både for å bidra internasjonalt, og for å innrette egen virksomhet mot sentrale mål for bærekraftig utvikling. Forskningsrådet har utarbeidet forslag til norske forskningsprioriteringer og er organisert på en måte som gjør Norge godt rustet til å delta i internasjonalt forskningssamarbeid fremover. Norsk deltakelse tar utgangspunkt i og bygger på relevante nasjonale forskningsprogrammer og etablert internasjonalt samarbeid, primært gjennom EU. Relevante bistandsprogrammer inngår også som en del av den norske deltakelsen i tiåret. De mest sentrale aktivitetene er meldt inn til FNs havforskningskommisjon (UNESCO/IOC). Omfanget på norsk havforsking, internasjonalt samarbeid og fiskeribistand er allrede høyt, men en ytterligere styrking av innsatsen vil bli vurdert i forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene.
Havdimensjonen vil være viktig i norsk samarbeid med EU, både på nasjonalt og regionalt nivå, i gjennomføringen av EUs «grønne giv» (Green deal), og EU er en tett alliert i arbeidet mot marin forsøpling. Hav vil fortsatt være et sentralt tema for norsk samarbeid med andre arktiske land og regioner og i oppfølgingen av nordområdemeldingen.31
Som følge av koronapandemien har ulike havnæringer som skipsfart, fiskeri og reiseliv, blitt hardt rammet mange steder. For eksempel har det vært store problemer med å gjennomføre mannskapsbytter i internasjonal skipsfart, mens markedet for internasjonalt reiseliv i praksis falt bort på grunn av reiserestriksjoner.
Vi må beskytte havet bedre slik at vi kan produsere mer helsebringende mat, ren energi, sikre arbeidsplasser og transporten til havs. Det er avgjørende for at verdens utvikling frem mot 2030 skal være bærekraftig. Et sterkt internasjonalt blå-grønt havsamarbeid er viktigere enn noen gang.
