Innledning: Kvinner, fred og sikkerhet

Forstørr bilde

Kvinner, fred og sikkerhet1 er en sentral del av Norges innsats for fred og sikkerhet. Denne nye handlingsplanen er vår femte nasjonale handlingsplan og bygger på erfaringene fra de foregående handlingsplanene. Planen viderefører flere av hovedinnsatsområdene der Norge har en særlig mulighet til å fremme kvinner, fred og sikkerhet internasjonalt, men reflekterer også at behovet for nasjonal gjennomføring av agendaen for kvinner, fred og sikkerhet i vårt eget beredskaps- og sikkerhetsarbeid blir stadig viktigere.

Siden forrige handlingsplan ble lansert i 2019, har verden endret seg på mange måter. Konsekvensene av den globale covid-19-pandemien, effektene av globale klimaendringer, NATOs tilbaketrekning fra Afghanistan og Russlands angrepskrig mot Ukraina har hatt betydning for hvordan Norge arbeider for internasjonal fred og sikkerhet. Norges erfaringer som medlem av FNs sikkerhetsråd i 2021–2022, der kvinner, fred og sikkerhet var blant fire tematiske hovedprioriteringer2, har også preget hvordan Norge arbeider med agendaen i multilaterale fora.

De siste årenes utvikling har vist at det fremdeles er et tydelig behov for å styrke innsatsen innenfor agendaen for kvinner, fred og sikkerhet, både når det gjelder forebygging, i pågående konflikter, i konfliktløsing og når nye kriser inntreffer. Vi ser også tilbakegang for og motstand mot kvinner og jenters rettigheter, både globalt og regionalt. Behovet for å integrere kjønnsperspektivet i nasjonalt forsvars- og sikkerhetsarbeid har også blitt tydeligere. Krigen i Ukraina har tydelig vist hvordan hele befolkningen både mobiliseres og rammes av konflikt, hvordan konflikt kan ha ulike konsekvenser for befolkningen avhengig av kjønn og kjønnsidentitet, samt hvordan krig fortsatt er en arena dominert av mannlig innflytelse. Norges internasjonale innsats for kvinner, fred og sikkerhet blir bedre dersom vår nasjonale gjennomføring styrkes. Og Norges motstandsdyktighet i kriser og konflikt er avhengig av kvinners fulle, likestilte og meningsfulle deltakelse samt beskyttelse av kvinners rettigheter.3

Handlingsplanen tydeliggjør at norsk innsats for kvinner, fred og sikkerhet skal styrkes, både nasjonalt og internasjonalt, og kobler i større grad enn tidligere hva Norge gjør nasjonalt med hva vi gjør internasjonalt. Nasjonalt skal kjønnsperspektivet integreres i både sikkerhetssektoren, asylpolitikken og klimapolitikken. Handlingsplanen øker også ambisjonsnivået for å koble innsatsen for kvinner, fred og sikkerhet tettere til klimainnsatsen og internasjonalt arbeid med klima, fred og sikkerhet. Internasjonalt skal Norge videreføre innsatsen for kvinner, fred og sikkerhet i multilaterale fora, samtidig som omfanget av satsingsland utvides på tvers av regioner. Norge skal utnytte det fortrinnet vi har ved å ha arbeidet systematisk med kvinner, fred og sikkerhet siden den første handlingsplanen ble lansert i 2006. Vi skal utveksle erfaringer med andre land om nasjonale handlingsplaner, både bilateralt og i multilaterale fora. Vi skal støtte aktivt opp om andre lands arbeid med nasjonale handlingsplaner og operasjonaliseringen av disse.

Hovedmålsettingen med innsatsen som beskrives i denne handlingsplanen, er å bidra til bærekraftig fred og sikkerhet, både nasjonalt, regionalt og globalt.

Den mest effektive måten å skape varig fred på er å sørge for at fredsløsninger er inkluderende og tar hensyn til hele befolkningens rettigheter, prioriteringer og behov. Det er viktig å erkjenne at kvinner ikke er en homogen gruppe med ett felles sett av perspektiver og prioriteringer, men at kvinner blant annet kan ha ulik seksuell orientering, etnisitet, funksjonsevne og religion. Personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet4 (LHBT+), rammes ofte differensiert og uforholdsmessig av konsekvensene av konflikt, og de blir ofte ekskludert fra freds- og sikkerhetsarbeid. Derfor skal all norsk innsats knyttet til fred og sikkerhet integrere et kjønnsperspektiv som tar hensyn til sammensatt diskriminering, et såkalt interseksjonelt kjønnsperspektiv.5 Dette perspektivet ligger også til grunn for alle innsatsområdene i denne handlingsplanen og integreres selv når planen kun eksplisitt omtaler kvinner.

Handlingsplanen framhever tre hovedinnsatsområder: fredsprosesser og gjennomføring av fredsavtaler, sikkerhetspolitikk og operasjoner, samt humanitær innsats, beskyttelse av sivile og menneskerettigheter. Handlingsplanens varighet fram til 2030 gjør det mulig å se planen i sammenheng med oppnåelse av FNs bærekraftsmål6, herunder spesielt bærekraftsmål 5 om likestilling mellom kjønnene og bærekraftsmål 16 om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner, samt 30-årsmarkeringen for FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325. 7

Handlingsplanen er utarbeidet av Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. I tillegg har norske og internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner samt norske forsknings- og fagmiljøer bidratt med innspill og råd underveis i utarbeidelsen.