Utfordringer

Norge ligger høyt på statistikken over likestilte land. I 2022 ble Norge rangert som nummer fire på regnbuekartet til the International Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex Association (ILGA) Europe.1 Studier viser at mange skeive i Norge lever gode liv, og det har vært flere fremskritt for skeive både i Norge og flere europeiske land. Samtidig står vi fortsatt overfor store utfordringer.

Mange skeive opplever å bli møtt med fordommer, forskjellsbehandling og hatkriminalitet. «Homo» brukes som skjellsord i Norge,2 og særlig transpersoner blir utsatt for massiv hets. Vi har et stykke igjen før det er full aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold i Norge, og før skeive har like god livskvalitet som befolkningen for øvrig.

Skeive skårer vesentlig dårligere enn resten av befolkningen på Statistisk sentralbyrå (SSB) sine livskvalitetsvariabler. I SSBs livskvalitetsundersøkelse fra 2022 oppgir 48 prosent av ikke-heterofile at de har lav tilfredshet med sin egen psykiske helse, mens 25 prosent av heterofile svarer det samme.3 Levekårsundersøkelsen blant skeive viser betydelige levekårsutfordringer blant skeive, særlig bifile og transpersoner.4 I Nasjonal trygghetsundersøkelse 2020 oppga om lag 15 prosent av skeive at de i løpet av året var blitt utsatt for hatkriminalitet.5

Politiet gjør en god og viktig jobb for vår felles trygghet, og 80 prosent av befolkningen oppgir i Politiets innbyggerundersøkelse at de har svært eller ganske stor tillit til politiet.6 Politiet gjennomførte i 2022 en egen spørreundersøkelse for å få mer kunnskap om tilliten til politiet blant skeive.7 37 prosent svarer at de har svært eller ganske høy tillit til at politiet ivaretar deres behov som skeive. 30 prosent opplyser at de har svært eller ganske lav tillit. Undersøkelsen viser videre at mange skeive opplever hatkriminalitet eller trakassering. Hele 40 prosent oppgir at de har vært utsatt for hatkriminalitet de siste to årene. Av de 40 prosentene som har opplevd hatkriminalitet, er det kun åtte prosent som har anmeldt forholdet til politiet. Det er ulike grunner til dette, men en viktig årsak er trolig manglende tiltro til at det nytter. Dette er en utfordring både for skeive, politiet og samfunnet som helhet. Norsk politi skal være et politi for alle og ha tillit i hele befolkningen.

Det er positivt å se at utviklingen i en rekke land går i riktig retning med hensyn til å beskytte skeives rettigheter og likebehandling.8 Likevel utsettes skeive fortsatt for stigmatisering, diskriminering, vold og vilkårlig fengsling over hele verden. I nærmere 70 land er homofili fortsatt straffbart, og en rekke land har lovgivning som forbyr organisasjoner som jobber med å fremme skeives menneskerettigheter eller begrenser ytringsfriheten knyttet til likekjønnede relasjoner og kjønnsmangfold. I humanitære kriser er grupper som allerede befinner seg i en sårbar situasjon, for eksempel skeive, særlig utsatt. Diskriminering av skeive henger mange steder sammen med en generell, bekymringsfull tilbakegang for demokrati og menneskerettigheter.

Skeive med minoritetsbakgrunn og skeive i religiøse samfunn

Forskning viser at det å tilhøre flere minoriteter kan by på særskilte utfordringer og innebære opplevelser av sammensatt eller dobbel diskriminering. Levekårsundersøkelsen blant skeive fra 2020 viser at særlig transpersoner, men også bifile menn og kvinner, opplever diskriminering på flere grunnlag.9 For eksempel opplever flere skeive med etnisk minoritetsbakgrunn å bli utsatt for diskriminering både på grunn av deres etniske minoritetsbakgrunn og fordi de bryter med normer for kjønn og seksualitet.

Undersøkelser viser videre at skeive med etnisk minoritetsbakgrunn erfarer rasisme, homofobi og fordommer.10 Studien «Levekår blant skeive med innvandringsbakgrunn i Norge» viser blant annet at 22 prosent av respondentene har forsøkt å ta sitt eget liv, og at 30 prosent ofte føler seg ensomme.11 I en rapport fra 2022 blir forholdene på asylmottak, i introduksjonsprogram og voksenopplæring trukket frem som særlig utfordrende for skeive flyktninger.12 Bruk av tolk fremheves også som utrygt.

Det rapporteres at unge skeive med samisk bakgrunn i Sápmi opplever taushet rundt seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika, noe som blant annet knyttes til tradisjonelle kjønnsroller, heteronormative forventninger og læstadianismens posisjon. Studier viser at det kan være vanskelig å være skeiv i de samiske miljøene, men at det har endret seg til det bedre, blant annet som følge av flere skeive, samiske rollemodeller. I tillegg arrangeres Sápmi Pride årlig, noe som har bidratt til mer synlighet og aksept.13

Forskning peker på at skeive med funksjonsnedsettelser har erfaringer med negativ oppmerksomhet, mobbing og diskriminering, og at flere opplever usynliggjøring og ensomhet. Personer med varige funksjonsnedsettelser utsettes oftere for hatytringer enn personer uten varige funksjonsnedsettelser, uavhengig av om funksjonsnedsettelsen er synlig eller ikke.14

Det å være skeiv i religiøse miljøer kan være utfordrende. Det skyldes blant annet at flere trossamfunn – eller individer eller grupper i trossamfunnet – ikke anerkjenner kjønns- og seksualitetsmangfold. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har gjennomført en mindre kartlegging som indikerer at konverteringsterapi forekommer i Norge, også overfor mindreårige. Det foregår hovedsakelig i trossamfunn og religiøse organisasjoner og i familien.

Transpersoner og personer med kjønnsinkongruens

Holdningsundersøkelser viser at den norske befolkningen har mer positive holdninger til skeive i dag sammenlignet med for 15 år siden.15 Likevel er det fortsatt negative holdninger i befolkningen til personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Blant annet viser en holdningsundersøkelse fra 2022 at tolv prosent av befolkningen uttrykker negative holdninger til transpersoner.16 Samtidig viser levekårsundersøkelsen blant skeive fra 2020 at transpersoner er den gruppen av skeive i Norge som er mest utsatt for diskriminering, vold og psykisk uhelse.17

Den samme undersøkelsen viser at én av fire transpersoner har opplevd direkte trusler om vold, sammenliknet med 14 prosent av cispersonene som deltok i undersøkelsen.18 40 prosent av transpersonene hadde i løpet av de siste fem årene opplevd negative kommentarer på arbeidsplassen.

I levekårsundersøkelsen rapporterte transpersoner i større grad enn andre skeive om lav livstilfredshet, og én av tre transpersoner oppga at de hadde forsøkt å ta sitt eget liv. Omfang av og kvalitet på tilbud om helsehjelp har stor betydning for levekår og livskvalitet. Helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens har i lang tid vært mangelfullt.

Skeive i idrettslivet

Idretten er én av de siste kjønnsdelte sosiale arenaene. Forskning viser at det i kjønnsdelte settinger kan være vanskeligere å bryte med normer for kjønn og seksualitet enn på andre arenaer.19 Kun fire prosent av homofile menn oppgir å være med i et idrettslag ukentlig eller oftere, mot 16 prosent blant lesbiske og cirka ti prosent blant bifile kvinner og menn.

Forskning og undersøkelser viser at det tradisjonelt har vært et strengt syn på maskulinitet i idretten, noe som har forsterket stereotype oppfatninger og skapt barrierer for å stå frem som ikke-heterofil.20 Én av tre bifile menn unngår å være åpne om sin seksuelle orientering i idrettsforeningen. Nesten én av fem transkvinner melder om det samme.