Del 1
Innleiande del

1 Hovudinnleiing

1.1 Ansvarsområde og organisering

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorga, politi- og påtalemakta, redningstenesta og utlendingsstyresmaktene, og har samordningsansvar for samfunnstryggleik og truslar mot rikstryggleiken på sivil side. Ansvaret for samordning av norsk politikk i polarområda og svalbardbudsjettet ligg òg til departementet. Departementet har ansvar for om lag 150 lover, og har i tillegg som oppgåve å bidra til å sikre kvalitet i lovarbeidet i andre departement. Totalt har Justis- og beredskapsdepartementet 21 underliggande og tilknytte verksemder som saman bidrar til å oppfylle sektorens samfunnsoppdrag.

Arbeidet med å førebygge, etterforske og oppklare kriminalitet, føre saker for retten, gjennomføre straff og sørge for at straffedømte tilbakeføres til samfunnet etter soning, omtales som straffesakskjeda. Politiet utgjer det første leddet i denne kjeda. Påtalemakta i politiet har ansvar for å leie etterforskinga og førebu og føre saker for retten. Den høgare påtalemakta har eit særleg ansvar for å stille krav til og sørge for at kvaliteten på straffesaksbehandlinga held eit høgt nivå. Spesialeininga for politisaker etterforskar, avgjer påtale og fører for retten saker der tilsette i politiet er melde for å ha gjort ei straffbar handling i tenesta.

I straffesaker tek domstolane avgjerder knytte til skuld og straff, og i tillegg blir det teke avgjerder medan politietterforskinga går føre seg. Den rettsmedisinske kommisjon kvalitetssikrar rettsmedisinske erklæringar og utsegner frå sakkunnige i straffesaker. Gjenopptakingskommisjonen er eit uavhengig organ som skal ta stilling til om ein som er domfelt med rettskraftig dom, skal få ny behandling av saka si i retten.

Kriminalomsorga gjennomfører straff etter dom og stiller varetektsplassar til disposisjon for politiet. Straffa skal gjennomførast på ein måte som tek omsyn til formålet med straffa, motverkar nye straffbare handlingar, er tryggande for samfunnet og sikrar dei innsette tilfredsstillande forhold innanfor desse rammene.

Konfliktråda tilbyr gjenopprettande prosess i sivile saker og i straffesaker der gjerningsperson, fornærma og andre saka gjeld, kan møtast og gjennom dialog komme fram til løysingar. Konfliktråda er ansvarlege for gjennomføringa av straffereaksjonane ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd.

Fleire av verksemdene og ordningane i justissektoren skal ta vare på rettstryggleiken og interessene til enkeltpersonar, noko som står sentralt for ein rettsstat som Noreg. Dette er viktig for den det gjeld, for samspelet mellom borgarane og for samfunnet som heilskap. Rettane til offer og pårørande skal varetakast i politiet og påtalemakta si handsaming av straffesakene. Politiet har også ansvaret for den sivile rettspleia på grunnplanet samt ei rekkje forvaltningsoppgåver. Kontoret for valdsoffererstatning gir erstatning når skadevaldaren er ukjend eller ute av stand til å gjere opp for seg. Statens sivilrettsforvaltning har ansvar for verjemålsordninga, som tar vare på menneske som ikkje kan sørge for sine eigne interesser. Verksemda forvaltar også rettshjelpsordninga, der det offentlege heilt eller delvis dekker advokathjelp i nærmare bestemte saker.

Dei alminnelege domstolane har ansvar for å vareta rettstryggleiken ved å avseie dommar og treffe avgjerder i straffesaker innan rimeleg tid og med høg kvalitet. Domstolane er den tredje statsmakta og den viktigaste konfliktløysaren i samfunnet, anten saka gjeld arbeidsforhold, familieforhold, økonomi, offentlege vedtak eller andre rettslege tvistar. Konfliktar kan løysast både gjennom mekling og ved dom. Forliksråda er eit rimeleg og effektivt tvisteløysingsorgan der ein stor del av tvistesakene blir endeleg løyste. Avgjerder frå forliksråd kan bringast inn for tingretten.

Samfunnstryggleik er evna samfunnet har til å verne seg mot og handtere hendingar som truar grunnleggjande verdiar og funksjonar, og som set liv og helse i fare. Kunnskapen som evna vår til å verne oss mot og handtere truslar byggjer på, er blant anna dei nasjonale trussel- og risikovurderingane frå Politiets tryggingsteneste, Etterretningstenesta, Nasjonalt tryggingsorgan og ulike einingar i politiet, til dømes Økokrim og Kripos.

Arbeidet med samfunnstryggleik er kjenneteikna av mange aktørar som tek hand om ulike delar av arbeidet, både offentlege aktørar på ulike forvaltningsnivå og private og frivillige organisasjonar. Godt samfunnstryggleiksarbeid stiller høge krav til samordning på tvers av sektorar og forvaltningsnivå, og til godt samarbeid med private og frivillige aktørar.

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for lov om nasjonal sikkerhet (tryggingslova) og det overordna ansvaret for det førebyggjande tryggleiksarbeidet i sivil sektor. Departementet har ei samordningsrolle og eit pådrivaransvar for samfunnstryggleik i sivil sektor, jf. Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnstryggleiksinstruksen). Dette inneber å sikre eit koordinert og einskapleg arbeid med samfunnstryggleik på tvers av sektorgrensene.

Justis- og beredskapsdepartementet har òg ansvar for dei verkemidla som kan brukast til å forebyggje, handtere og motverke hendingar og truslar mot samfunnstryggleiken og nasjonal tryggleik gjennom Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap, Nasjonalt tryggingsorgan, Politiets tryggingsteneste, politiet og Sivil klareringsmyndigheit. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for hovudtyngda av dei sivile rednings- og beredskapsressursane i Noreg. Sivilforsvaret er statens forsterkningsressurs og gir støtte til nød- og beredskapsetatane i heile krisespekteret.

Prosessen frå ein person søkjer om oppholdstillatelse eller beskyttelse i Noreg, via vedtak i utlendingssaken, til integrering i det norske samfunnet eller til avslag og retur til hjemlandet eller trygt tredjeland, omtales som migrasjonskjeda. Ulike deler av forvaltninga er involvert i ulike deler av denne kjeda, og det er derfor viktig med eit godt og nært samarbeid mellom alle involverte. Justis- og beredskapsdepartementet har hovudansvar for utlendingslovgivinga, utøving av grensekontroll, identitetsavklaring og anna saksbehandling knytta til utlendingar, drift av asylmottak, tiltak for assistert retur og tiltak for utvising og tvangsretur av personar som ikkje har rett på opphald. Dei operative oppgåvene blir utførte i dei underliggjande etatane Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda (UNE), Utlendingsforvaltningas fageining for landinformasjon (Landinfo), Politidirektoratet (POD) og Politiets tryggingsteneste (PST). Under POD høyrer 12 politidistrikt, fem særorgan (Økokrim, Politiets utlendingsenhet, Utrykningspolitiet, og Politihøgskolen) og fire andre underliggende enheter (Politiets fellestjenester, Politiets IKT-tjenester, Nasjonalt ID-senter og Grensekommissariatet). Andre departement med særleg ansvar innan utlendingsforvaltning er Arbeids- og sosialdepartementet (arbeidsinnvandring og all innvandring frå EØS-land), Barne- og familiedepartementet (omsorgssenter for einslege mindreårige asylsøkarar under 15 år), Kunnskapsdepartementet (busetjing, statsborgarskap og samordning av integreringspolitikken) og Utanriksdepartementet (utanriksstasjonar som førstelinje i saksbehandling) (sjå omtaler i budsjettproposisjonane til desse departementa).

1.2 Mål for justis- og beredskapssektoren

For budsjettperioden 2020–2021 gjeld desse overordna måla for justissektoren:

• Effektiv kamp mot kriminalitet

• Rettstryggleik

• Tryggleik i samfunnet

• Kontrollert og berekraftig innvandring

• Godt forvalta polarområde

• Godt og moderne lovverk

Årsaka til endringa av måla samanlikna med budsjettperioden 2019–2020 har blant anna vore eit ønske om eit meir overordna og heilskapleg rammeverk for styringa av sektoren, i tråd med prinsipp for god styring.

1.3 Hovudsatsingar i 2021

Regjeringa vil ta Noreg trygt ut av koronakrisa, samstundes som vi skal løyse dei langsiktige utfordringane som landet står overfor. Regjeringa vil bevare tryggleiken og tilliten i det norske samfunnet, og vidareutvikle et sterkt internasjonalt engasjement.

Regjeringas budsjettforslag for 2021 inneber ei brei og omfattande styrking av justis- og beredskapssektoren. For meir effektiv kamp mot kriminalitet og auka rettstryggleik foreslår regjeringa tiltak som bemanningsauke, digitalisering og bygg. Forslag som legg til rette for auka tryggleik i samfunnet er mellom anna auka samarbeid med EU innan sivil beredskap og grensekontroll, fleire politistillingar, etablering av ny fagskule for brann- og redningstenesta, auka kapasitet i Sivil klareringsmyndighet, ny redningsskøyte i Finnmark og tiltak mot hatkriminalitet. Det blir foreslått løyving til skredsikring på Svalbard. På innvandringsfeltet blir det samla sett foreslått redusert løyving som følgje av færre asyltilkomstar. Samstundes foreslår regjeringa å vidareføre 3 000 kvoteplassar til flyktningar og asylsøkarar. Regjeringas budsjettforslag for justis- og beredskapssektoren i 2021 skal motverke problema som smitteverntiltaka har skapt for drifta av enkelte verksemder i sektoren.

Politiet skal i løpet av 2020 nå ei nasjonal politidekning på to polititenestepersonar per 1 000 innbyggjarar. Regjeringa vil i 2021 leggje til rette for eit tilgjengeleg politi som i enda sterkare grad er til stades i lokalsamfunna, og foreslår å auke løyvinga til politistillingar med 477,8 mill. kroner i 2021. Dette tilsvarar ei vidareføring av dei 400 politistillingane som blei oppretta i samband med Prop. 67 S (2019–2020). Løyvinga til stillingane blir foreslått som ei varig auking. Stillingane skal overførast til politidistrikta når det ekstraordinære bemanningsbehovet som følger av virusutbrotet har falt bort, og skal i hovudsak nyttast til å styrke dei geografiske driftseiningane der. Regjeringa foreslår å vidareføre ekstraløyvingane i 2020 knytt til konsekvensar av smitteverntiltaka. Det blir foreslått å løyve 39 mill. kroner til påtalearbeidet i politiet og 20 mill. kroner til Den høgare påtalemakta i 2021. Løyvingsaukinga til stillingar blir foreslått som ei varig auking. Aukinga skal bidra til å redusere restansane som følger av smitteverntiltaka, og til å redusere restansar i påtalearbeidet ytterlegare når det ekstraordinære behovet som følgjer av virusutbrotet har falt bort. I revidert nasjonalbudsjett 2020 blei det løyva midlar til mellombelse stillingar hos namsmannen for å redusere restansane i utleggsforretningar. Desse blir foreslått vidareført i 2021.

Regjeringa foreslår ein heilskapleg styrking av domstolane med tiltak knytt til struktur, digitalisering, bemanningsauke og regelverk. Denne samla satsinga vil auke effektiviteten, kvaliteten og forbetre saksbehandlingstida i domstolane. Departementet vil leggje fram ei eiga sak om endringar i domstolstrukturen. For å auke fleksibiliteten foreslås det å utvide rettskrinsane til domstolane, samstundes som alle rettsstadene førast vidare i tråd med høyringsbrev av 2. mars 2020. Det blir foreslått 71 mill. kroner til stillingar i domstolane i 2021. Regjeringa foreslår at løyvingsaukinga til stillingar er ei varig auke i budsjetta til domstolane for å bidra til å byggje ned restansar og korte ned saksbehandlingstida. Regjeringa foreslår å auke løyvinga med 42,6 mill. kroner til ein utviding av det pågåande prosjektet for digitalisering av saksbehandlinga i domstolane til å omfatte alle domstolar, samt investeringar til lisensar og ressursar for betre informasjonstryggleik i domstolane. Regjeringa foreslår å løyve 11 mill. kroner i 2021 til forprosjektering av nytt tinghus i Bergen. Bergen tingrett har liten kapasitet, låg tryggleik og det er et stort behov for modernisering av bygget.

Oslo fengsel har behov for vedlikehald. Fengslet er viktig av omsyn til varetektskapasiteten for politiet i Oslo og det sentrale austlandsområdet. Det blir foreslått å auke løyvinga med 46,3 mill. kroner til vidare arbeid med forprosjektet for eit nytt fengsel. Regjeringa foreslår å auke løyvinga med 11,8 mill. kroner for å motverke isolasjon i fengsel. Av dette er 6,8 mill. kroner til etablering av eit nasjonalt ressursteam for kvinner ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt, som skal bidra til å førebyggje og hindre langvarig isolasjon for kvinnelege innsette med alvorlege psykiske lidingar. Det blir òg foreslått 5 mill. kroner til aktiviseringsteam i kriminalomsorga.

Spesialeininga for politisaker bidreg til tillit til at alle saker blir behandla på ein god måte. For at eininga skal etterforske desse sakene og samtidig gjennomføre nødvendig utvikling av eininga, blir det foreslått å auke løyvinga med 6 mill. kroner i 2021.

I november 2020 vil Politiets nasjonale beredskapssenter bli opna. Dette inneber eit stort løft for den nasjonale beredskapen ved at dei nasjonale beredskapsressursane blir samla på ein stad med gode fasilitetar for øving og samordning. Regjeringa legg fram forslag om å auke løyvinga med 26 mill. kroner slik at anslagsvis 500 innsatspersonell i politidistrikta årleg får auka muligheit til å trene ved det nye beredskapssenteret, med hensikt å forbetre beredskapen i alle politidistrikt.

Regjeringen vil styrke forbygging av hatkriminalitet og foreslår å løyve 7 mill. kroner til eit nasjonalt kompetansemiljø som skal være til støtte for alle politidistrikt. Regjeringen foreslår òg å løyve 3 mill. kroner til forsking på feltet.

Som følgje av ein ambisjon i EU om å styrke europeisk samfunnstryggleiks- og beredskapsarbeid, blir det foreslått å auka løyvinga til DSB med 37,2 mill. kroner i 2021. Løyvinga skal dekke Noregs auka kontingent til eventuell deltaking i ny programperiode av EUs ordning for sivil beredskap. Det tas atterhald om at endeleg avgjerd om norsk deltaking i EU sine nye program i perioden 2021–2027 takast etter at EUs langtidsbudsjett er vedteke. Vidare blir det foreslått å auke løyvinga til politiet med 183,5 mill. kroner til internasjonalt samarbeid om grensekontroll, som ei oppfølging av den nye forordninga om den europeiske grense- og kystvakta.

Regjeringa vil styrke brannutdanninga gjennom å etablere ein ny fagskule for brann- og redningspersonell ved Noregs brannskule i Tjeldsund kommune. Det er behov for ny infrastruktur ved Noregs brannskule før fagskulen kan starte opp. Det foreslås å auke løvinga med 139,1 mill. kroner i 2021 til å starte byggeprosjektet og etablering av fagskulen.

På grunn av manglefull dekning med redningsskøyter langs kysten i Øst-Finnmark, foreslår regjeringa å auke tilskotet til Redningsselskapet med 15 mill. kroner i 2021 til drift av ei ny redningsskøyte i Finnmark.

Sivil klareringsstyresmakt er den sentrale styresmakta for tryggingsklarering på sivil side. Regjeringa foreslår å auke løyvinga til Sivil klareringsstyresmakt (SKM) med 14,6 mill. kroner, for å gjere verksemda i stand til å handtere veksten i saksmengd som følgje av ny tryggingslov.

Klimaendringar har gitt større mengder nedbør og større fare for skred i Longyearbyen. NVE byggjer eit fysisk sikringsanlegg for skred i Longyearbyen. Det foreslås å løyve 61,1 mill. kroner på svalbardbudsjettet i 2021 til skredsikringstiltaka i Longyearbyen.

Regjeringa vil i 2021 legge til rette for ei eingongsløysing der utlendingar med lang opphaldstid i Noreg vil få innvilga vern.

1.4 Effektiv kamp mot kriminalitet

Å kjempe effektivt mot kriminalitet skal bidra til eit samfunn med få kriminelle handlingar og alvorlege brotsverk. Ein viktig føresetnad for låg kriminalitet er at lovbrot ikkje blir gjentekne.

1.4.1 Tilstandsvurdering – kriminalitetsbiletet i dag

Sidan midten av 1990-tallet har det vore ein internasjonal trend i retning mindre kriminalitet, både målt etter melde lovbrot og reell førekomst i befolkninga. Trenden har særleg si årsak i nedgangen i vinningskriminalitet, men også i færre valdslovbrot.

Kriminalitetsutviklinga i Noreg har likskapstrekk med den internasjonale trenden mot mindre kriminalitet. I løpet av dei siste 15 åra har talet på meldingar til politiet totalt gått ned med rundt 25 prosent, og eksisterande befolkningsundersøkingar av reell førekomst peikar anten i den same retninga eller viser stabilitet. Tabellen under viser korleis dei ulike lovbrotskategoriane har utvikla seg i perioden 2003 til 2019.

Kjelde: SSB 2020, tabell 08484

Det har vore ein kraftig nedgang i talet på melde eigedomstjuveri av ulike typar, og det er den viktigaste grunnen til nedgangen i det totale talet på meldingar. Befolkningsundersøkingar av reell førekomst av tjuveri og skadeverk peikar klart i retning av mindre kriminalitet. Omtrent fire prosent av befolkninga vart utsette for tjuveri i 2018. Kunnskapsgrunnlaget om digitale vinningslovbrot er svakare, men potensielle lovbrytarar har auka insentiv til å vri vinningskriminaliteten over til digitale plattformer i takt med digitaliseringa av økonomien og samfunnslivet.

Talet på meldingar av vald og mishandling har auka med om lag 20 prosent, medan den reelle førekomsten i befolkninga av vald og truslar om vald har lege ganske stabilt. Prosentdelen av den vaksne befolkninga som opplyser om å ha vore utsette for vald eller truslar om vald, har lege stabilt mellom to og tre prosent sidan starten av 1980-åra. Drapsraten har også lege stabilt rundt 0,5 drap per 100 000 innbyggjarar over lang tid, og dei aller fleste drapa blir oppdaga og oppklarte. Drapsraten i Noreg er blant dei aller lågaste i Europa. Dette tyder på auka straffeforfølging av valdslovbrot, men ikkje på auka reell førekomst av valdslovbrot i befolkninga.

Talet på meldingar om seksuallovbrot auka kraftig på slutten av 2010-tallet, før det igjen fell i 2019. Det er vanskeleg å vurdere om talet på meldingar tyder på auka reell førekomst eller auka straffeforfølging. Auken i talet på meldingar kan komme av ein reell auke i overgrep, truleg primært på internett. Men det er òg sannsynleg at politiet dekker fleire offer og saker ved hjelp av elektroniske spor, og at offer for seksuallovbrot i større grad enn tidlegare melder forholdet til politiet. Det er sannsynleg at mørketala for seksuallovbrot er høge.

For lovbrot med definerte offer og høg meldingsfrekvens er talet på melde lovbrot likare den reelle førekomsten av lovbrot i befolkninga. Talet på oppklarte lovbrot vil vere ein indikasjon på prioriteringar og produktivitet i straffesakskjeda.

Kjelde: SSB 2020, tabell 08484 og 09406

For lovbrot utan definerte offer vil melde lovbrot vere ein indikasjon på korleis politiet og påtalemakta klarar eller prioriterer å straffeforfølgje kriminalitetsområdet, spesielt dersom befolkningsundersøkingar tyder på stabil førekomst av lovbrot i befolkninga. Den svært høge prosentdelen oppklarte meldingar av rusmiddellovbrot og trafikkbrot heng saman med at det i hovudsak er politiet sjølv som melder sakene, noko som også er med på å auke gjennomsnittet for oppklarte lovbrot totalt.

Det er lite som tyder på at stabiliten i oppklaringa av melde lovbrot kjem av større omfang av grove lovbrot innanfor hovudgruppene av lovbrot. Sidan midten av 2000-talet har tendensen snarare vore ein kraftig nedgang i talet på grove lovbrot med høg meldingsfrekvens, slik som grovt tjuveri, grovt ran, grove valdslovbrot og brukstjuveri av bil og anna motorkjøretøy. Unntaket frå denne trenden er grovt bedrageri, der det har vore ein auke i den same perioden. Samstundes har det vore ein auke i meldingar om vald og mishandling totalt og seksuallovbrot, medan oppklaringsprosenten har vore svært stabil. Begge lovbrotstypane er ressurskrevjande å straffeforfølgje, spesielt når det gjeld å skaffe fram bevis. Dette inneber at straffesakskjeda i sum oppklarer fleire lovbrot enn tidlegare innanfor desse kriminalitetsområda.

1.4.2 Konsekvensane av virusutbrotet for straffesakskjeda

Som følgje av virusutbrotet vart det sett i verk ei rekkje smitteverntiltak i politiet, påtalestyresmakta, konfliktråda, domstolane og kriminalomsorga, noko som har påverka saksavviklinga hos aktørane i straffesakskjeda.

Det overordna bildet for straffesakskjeda i perioden mars til juni 2020 var at påtalestyresmakta hadde redusert restansane sine, medan restansane i domstolane og soningskøen i kriminalomsorga hadde auka. I starten av perioden avgjorde påtalestyresmakta fleire saker samanlikna med den tilsvarande perioden i fjor. Dette jamna seg imidlertid ut og per medio juni hadde påtalestyresmakta avgjort like mange saker som i fjor. Politiet fekk inn færre meldingar i perioden samanlikna med tilsvarande periode i fjor. Konfliktråda har fått inn færre straffesaker til mekling og færre saker med ungdomsstraff og ungdomsoppfølging samanlikna med den tilsvarande perioden i fjor.

Det vart sett i verk ei rekkje ulike tiltak for å avhjelpe konsekvensane av virusutbrotet for saksavviklinga i straffesakskjeda. Riksadvokatens mellombelse direktiv for straffesaksbehandlinga har ført til at det er reagert med førelegg i ca. 750 saker som elles ville ha blitt behandla i domstolane. For saksavviklinga i domstolane har utviklinga av ein nasjonal smittevern-rettleiar, mellombelse regelverksendringar og utvikling av tekniske løysingar, vore avgjerande for saksavviklinga. Domstolane fekk i 2020 løyva midlar til teknisk utstyr for at fleire rettsmøter kan gjennomførast ved hjelp av fjernmøteteknologi.

Kriminalomsorga har blant anna nytta utvida bruk av straff utanfor fengsel med elektronisk kontroll for å tilpasse kapasiteten betre. Frå juni vart fengsla igjen drifta som i ein normalsituasjon, med dei nødvendige forholdsreglane om smittevern. Tiltak som vart sett i verk, som å opne til innkalling til soning på lågare tryggingsnivå og å ta i bruk fleirsengsrom, har bidratt til at soningskøen er på veg ned igjen. Konfliktråda vart mellombels styrka for å auke deira kapasitet til å følgje opp ungdom under straffegjennomføring. Konfliktråda tok óg i bruk telefon- og videoløysingar for å kunne gjennomføre meklingsmøta, og sette i verk tiltak internt for å kunne vareta ungdom som er under straffegjennomføring.

Det blir foreslått å vidareføre ekstraløyvingane i 2020 til påtalearbeidet i politiet, Den høgare påtalemakta og domstolane knytt til konsekvensar av smittevernstiltaka i 2021. Løyvingsaukinga til stillingar foreslås som ei varig auking. Med ein forlenging av dei nåverande smittevernråda og smittesituasjonen, og forslag om fortsatt auka løyving til ekstra bemanning i straffesakskjeda knytt til dette, er prognosane at politiet, påtalemakta og domstolane i løpet av 2021 skal kunne arbeide ned store deler av restansane opparbeida i perioden mars til juni 2020. Målet i 2021 er å redusere restansane i domstolen utan å auke restansar i dei andre einingane i straffesakskjeda.

Det er for tidleg å seie sikkert kva som vil bli dei langsiktige konsekvensane av virusutbrotet. Forsking som tek for seg langsiktige konsekvensar, trekker i retning av at det vil bli meir kriminalitet dersom pandemien og smitteverntiltaka varer over tid. Frå forsking er det godt dokumentert at arbeidsløyse og inntektsnivå har effektar på kriminalitetsutviklinga. Det gjeld særleg for unge menn med låg utdanning, men òg for nyutdanna, som er i ein sårbar økonomisk situasjon. Forsking tyder òg på at det i kriser blir meir partnarvald og vald i familiar. Det er mogleg at kriminalitet i det digitale rom vil auke. Etterspørselen etter smittevernsutstyr kan også auke risikoen for kriminalitet.

1.4.3 Politiet

Når kriminaliteten endrar seg og i auka grad skjer med digitale løysingar og på nett, må politiet endre korleis dei jobbar for å bidra til å redusere kriminaliteten. Førebygging er den sentrale oppgåva, men den kan politiet ikkje handtera aleine. Fleire aktørar må samarbeide for å redusere kriminalitet gjennom effektiv førebygging.

Godt samarbeid mellom politiet og kommunane er viktig for å gi betre førebygging av kriminalitet i lokalsamfunnet. Førebygging på nett krev også andre samarbeidspartar. Styresmaktene, næringslivet og allmennheten elles blir ramma av den kriminaliteten som blir begått i eller gjennom internett. Førebygging av digital kriminalitet krev et tett samarbeid med andre tenester og med private aktørar. Befolkninga har òg et ansvar for å ta vare på eiga digital sikkerheit.

Å avdekkje straffbare forhold og ansvarleggjere gjerningspersonar er òg viktig for å sikre låg kriminalitet. Det er ein viktig oppgåve å få til samspelet mellom polititenester som bli ytte frå felleseiningar og eit politi som er til stades i lokalmiljøet. Gode tenester frå fagleg sterke og spesialiserte felleseiningar er avgjerande for å førebyggje og bekjempe alvorlig og kompleks kriminalitet, til dømes nettovergrep eller organisert kriminalitet.

Politiet skal i løpet av 2020 nå ei nasjonal politidekning på to polititenestepersonar per 1 000 innbyggjarar. Målet er et synleg politi som er til stede der det er behov. Det er viktig med sterke fagmiljø og funksjonelle driftseiningar i politidistrikta. Endringane i kriminaliteten krev det. Dette har medført at styrkinga av dei funksjonelle driftseiningane har vært sterkare enn oppbygginga av dei geografiske driftseiningane med ansvar for vakt og beredskap. Regjeringa følgjer opp og foreslår å auke budsjettet til politiet med om lag 477,8 mill. kroner. Løyvinga tilsvarar ei vidareføring av dei mellombelse 400 politistillingane som blei oppretta i samband med Prop. 67 S (2019–2020) som følgje av virusutbrotet. Løyvingsaukinga til stillingane blir foreslått som ei varig auking. Stillingane skal overførast til politidistrikta når det ekstraordinære bemanningsbehovet som følger av virusutbrotet har falt bort, og skal i hovudsak nyttast til å styrke dei geografiske driftseiningane der. Gjennom å gjere dei 400 mellombelse politistillingar permanente, førar regjeringa vidare ei politidekning på to per 1 000 og den styrka grunnberedskapen i heile landet.

Det blir òg foreslått å auke løyvinga til påtalemyndigheten i politiet med 39 mill. kroner for å redusere restansane i domstolane som har bygd seg opp i forbindelse med virusutbrotet, og samtidig hindre at det byggjer seg opp nye restansar i politiet knytt til straffesaksbehandling.

Målretta innsats på etterforskingsfeltet og innføring av elektronisk samhandling mellom aktørane i straffesakskjeda (ESAS) gir betre kvalitet og høgare effektivitet i behandlinga av straffesaker. Dette bidrar til auka rettstryggleik og til redusert kriminalitet.

Likevel er det utfordringar knytte til resultata i straffesaksbehandlinga, også på nokre av dei høgast prioriterte områda. Blant anna er oppklaringsprosenten for vald- og seksuallovbrot framleis for låg, og har hatt ein negativ utvikling. Den gjennomsnittlige behandlingstida for alle saker er for lang.

Sjå nærmare omtale under programkategori 06.40.

1.4.4 Den høgare påtalemakta

Den høgare påtalemakta har eit særleg ansvar for å stille krav til og sørge for at kvaliteten på straffesaksbehandlinga held eit høgt nivå. Dei fører òg dei alvorligaste straffesakene i retten. Den høgare påtalemakta har dei siste åra gjennom styrkt fagleg styring av påtalemakta i politiet medverka til auka kvalitet og effektivitet i politiet si straffesaksbehandling. Dette arbeidet er vesentleg for å få til høgare måloppnåing i politidistrikta. Arbeidet med å utvikle ei aktiv fagleiing skal vidareførast i 2021.

Det blir foreslått å auke løyvinga til Den høgare påtalemakta med 20 mill. kroner i 2021, for å hindre at det byggjast opp restansar der samstundes som restansar i domstolane skal byggjast ned. Løyvingsaukinga blir foreslått som ei varig auking.

Sjå nærmare omtale under programkategori 06.40.

1.4.5 Kriminalomsorga og konfliktråda

Det er eit overordna mål i straffegjennomføringa å redusere tilbakefall til ny kriminalitet og å sikre at fleire domfelte går tilbake til utdanning og arbeid etter gjennomført straff.

Som ein konsekvens av virusutbrotet sette kriminalomsorga i mars 2020 i verk tiltak for smittevern. Strategien for å redusere smittefaren i fengsla og forseinke smittespreiinga var å redusere talet på innsette og sikre at ingen innsette måtte dele rom. Eit av tiltaka for å få til dette var å stanse innkallinga til soning i fengsel på lågare tryggingsnivå. Tiltaka medførte at soningskøen auka raskt. Tiltaka førte òg til at det kom lite smitte inn i norske fengsel.

For å stabilisere soningskøen har kriminalomsorga arbeidd for å auke bruken av elektronisk kontroll sidan dei aller fleste i soningskøen ventar på å sone ved fengsel med lågare tryggingsnivå. I mai 2020 opna kriminalomsorga igjen for å kalle inn til soning på lågare tryggingsnivå. Frå juni 2020 vart det igjen opna for å ta i bruk dobbelt- og fleirsengsrom, i tråd med gjeldande smitteverntiltak. Tiltaka som er sette i verk, har bidratt til at soningskøen igjen er på veg ned.

Fleire av fengsla har eit omfattande vedlikehaldsetterslep. Ei viktig prioritering for regjeringa i åra framover blir å byggje ned vedlikehaldsetterslepet i kriminalomsorga for å halde oppe viktig kapasitet på høgt tryggingsnivå. Regjeringa har òg prioritert å forbetre innhaldet i soninga gjennom nye moderne fengselsbygg.

Oslo fengsel er eit av fengsla i austlandsområdet med størst behov for vedlikehald. Fengslet er viktig av omsyn til varetektskapasiteten for politiet i Oslo og det sentrale austlandsområdet. Arbeidet med forprosjekt til ny løysing for Oslo fengsel fortset i 2021, og det blir foreslått å auke løyvinga med 46,3 mill. kroner til forprosjektet i 2021, fordelt på budsjettet til Statsbygg og Kriminalomsorga.

Dei siste åra er det blitt peika på store utfordringar med utestenging frå fellesskap og isolasjon av innsette. Regjeringa foreslår å auke løyvinga med 11,8 mill. kroner for å motverke isolasjon i fengsel. Av dette er 6,8 mill. kroner til etablering av eit nasjonalt ressursteam for kvinner ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt, fordelt på budsjettet til Kriminalomsorga og Helse- og omsorgsdepartementet. Teamet skal bidra til å førebyggje og hindre langvarig isolasjon for kvinnelege innsette med alvorlege psykiske lidingar. Det blir òg foreslått 5 mill. kroner til aktiviseringsteam i kriminalomsorga.

Konfliktråda fekk inn færre saker i 2019 enn i 2018. Første halvår 2020 vart påverka av konsekvensar av virusutbrotet, og den samla saksutviklinga samanlikna med første halvår 2019 viste ein nedgang på totalt ni prosent.

På bakgrunn av følgjeevalueringa av straffereaksjonane ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, i tillegg til innspel frå andre aktørar i straffesakskjeda, vurderer departementet endringar i konfliktrådslova, straffelova, straffeprosesslova mv.

Sjå nærmare omtale under programkategori 06.30.

1.5 Rettstryggleik

Rettstryggleik tyder at befolkninga i Noreg er trygge på at alle rettsforhold mellom offentlege styresmakter og den enkelte er føreseielege og forholdsmessige. Avgjerder og inngrep overfor den enkelte er baserte på lover og reglar, og det er openheit rundt avgjerder slik at dei kan kontrollerast. Myndigheitene opptrer upartisk, og reglar for sakshandsaming blir følgde. Alle har reelt høve til å forsvare interessene sine overfor styresmaktene og kvarandre.

1.5.1 Domstolar

Domstolane er den tredje statsmakta, og dei har ei sentral rolle i ein rettsstat med å sikre rettar og vere konfliktløysar. Tilgjengelege og effektive domstolar som tek avgjerder med høg kvalitet er avgjerande for rettstryggleiken til den enkelte. Domstolane har ein sentral samfunnsfunksjon. Eit rettsapparat som fungerer godt, er grunnleggjande i eit demokratisk samfunn. Dette gjeld ikkje minst i krisetider og i ekstraordinære situasjonar, slik som virusutbrotet våren 2020. Smitteverntiltak i samband med virusutbrotet har ført til reduksjon i saksavviklinga i domstolane, og ei rekkje tiltak vart sette i verk for å sikre at domstolane kunne oppretthalde saksavviklinga.

Stortinget har fastsett enkelte lovbestemte fristar for saksbehandlingstid, og mål for gjennomsnittleg saksbehandlingstid for straffesaker og tvistesaker. Ein del av domstolane er utanfor et eller fleire av måla for gjennomsnittleg saksbehandlingstid som er fastsett av Stortinget. Saksbehandligstida og talet domstolar som er utanfor eit eller fleire av måla, har vore relativt stabil over fleire år. Våren 2020 har domstolane hatt langt lågare saksavvikling enn normalt, og restansane har auka. Det vil påverke saksbehandlingstida framover, og den er venta å auke. Regjeringa har derfor sett i verk ein rekke tiltak for å motverke konsekvensane av virusutbrotet, med tilleggsløyving i 2020 til teknisk utstyr (35 mill. kroner) for at fleire rettsmøter skal kunne gjennomførast ved hjelp av fjernmøteteknologi. Domstolane fekk også tilleggsløyving til midlertidige dommarstillingar og leige av lokale for å redusere restansar og auke takten i saksavviklinga (39 mill. kroner). Midlertidige tilpassingar i prosessregelverket har òg vore viktig for å oppretthalde forsvarleg og rettstrygg verksemd i domstolane.

Når det gjeld talet på saker som er komne inn til tingrettane, steig det i perioden frå 2010 til 2016, men i dei to neste åra gjekk talet på innkomne saker ned. Det gjeld både straffesaker og sivile saker. I 2019 heldt det fram med å komme inn færre sivile saker, medan det kom inn fleire straffesaker.

Regjeringa foreslår ein heilskapleg styrking av domstolane med tiltak knytt til struktur, digitalisering, løyvingsauke og regelverk. Denne samla satsinga vil auke effektiviteten, kvaliteten og forbetre saksbehandlingstida i domstolane. Satsinga vil kunne sette domstolane i stand til å møte utfordringane i 2021 og framover.

Departementet vil hausten 2020 leggje fram ei eiga sak om endringar i domstolstrukturen.

Det foreslås å auke løvinga med 71 mill. kroner til bemanning i domstolane, som ei vidareføring av dei mellombelse stillingane som blei løyva i 2020 i samband med virusutbrotet. Løyvingsaukinga til stillingar blir forslått som ei varig auking i budsjetta til domstolane for å bidra til å byggje ned restansar og korte ned saksbehandlingstida.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga med 42,6 mill. kroner til prosjektet Digitale domstolar II. Tiltaket inneber ein utviding av det pågåande prosjektet for digitalisering av saksbehandlinga i domstolane til å omfatte alle domstolar, samt investeringar til lisensar og ressursar for betre informasjonstryggleik i domstolane.

Regjeringa foreslår å løyve 11 mill. kroner i 2021 til forprosjektering av nytt tinghus i Bergen, over Statsbygg sitt budsjett. Bygget har liten kapasitet, låg tryggleik og det er behov for modernisering av bygget. Bergen tingrett må tidvis leige andre lokale for å avvikle store og kompliserte saker.

Det blir òg foreslått å løyve 7 mill. kroner i 2021 til å byggje lokalar i Oslo tingrett for å handtere gradert informasjon på sikkerhetsnivå «STRENGT HEMMELIG», i samband med ny lov om Etterretningstenesta.

Sjå nærmare omtale under programkategori 06.20.

1.5.2 Spesialeininga for politisaker

Spesialeininga for politisaker etterforskar, avgjer påtale i og fører for retten saker der tilsette i politiet eller påtalemakta er melde for å ha gjort ei straffbar handling i tenesta. Spesialeininga for politisaker bidrar til tillit til at slike saker blir behandla på ein god måte. For at eininga skal etterforske desse sakene og samtidig gjennomføre nødvendig utvikling av eininga, blir det foreslått å løyve 6 mill. kroner i 2021.

Sjå omtale under programkategori 06.60.

1.5.3 Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker

Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker er eit uavhengig forvaltningsorgan som behandlar krav om gjenopptaking av straffesaker som er rettskraftig avgjorde i domstolane. Kommisjonen skal rettleie, greie ut og avgjere spørsmålet om gjenopptaking. Kommisjonen er òg sentral i behandlinga av Nav-sakene, der enkelte har blitt melde og dømt for trygdesvindel, utan at forholdet mellom folketrygdlova og EØS-retten har blitt vurdert av påtalestyresmakta og domstolane.

Sjå omtale under programkategori 06.60.

1.5.4 Sivile rettspleie- og forvaltningsoppgåver i politiet

Politiet har gjennom namsmannsfunksjonen ansvaret for dei fleste oppgåvene knytte til den sivile rettspleia på nivået under tingrettane. Disse sakene er viktige for rettstryggleiken til den enkelte. Politiet har òg ansvar for ei rekkje forvaltningsoppgåver.

I 2019 og 2020 har det vore ei negativ utvikling i tida namsmannen bruker på saksbehandling for utlegg og gjeldsordning. Spesielt vil lang saksbehandlingstid i gjeldsordningssaker gå utover rettstryggleiken for dei involverte, som ofte er i ein vanskeleg livssituasjon. I 2020 vart det innført digitale løysingar for oppgåveløysinga til namsmannen, med mål om å effektivisere arbeidet og gi ny sjølvbetjeningsløysing for innbyggjarar og verksemder som er i kontakt med namsmannen om forliks- og utleggssakar. I samband med virusutbrotet blei det i revidert nasjonalbudsjett 2020 løyva midlar til mellombelse stillingar hos namsmannen for å redusere restansane i utleggsforretningar. Regjeringa foreslår å føre vidare den mellombelse aukinga i løyving i 2021 for å byggje ned desse restansane.

Nye pass og nasjonale ID-kort for norske borgarar skal innførast hausten 2020. Dette vil bidra til å førebyggje kriminalitet og betre tryggleiken i samfunnet. Ny våpenlov med forskrifter skal etter planen tre i kraft i 2021 og vil gjere regelverket på dette området meir føreseieleg og enklare tilgjengeleg.

Sjå nærmare omtale under programkategori 06.40.

1.5.5 Offentleg rettshjelp

Den samla offentlege finansieringa av rettshjelp er omfattande. Regjeringa sette i november 2018 ned eit offentleg utval som skal gå gjennom ordninga for fri rettshjelp. Utvalet la fram utgreiinga si 30. april 2020. Utgreiinga er send på høyring med høyringsfrist til 23. november 2020.

Statens sivilrettsforvaltning forvaltar tilskotsordninga for spesielle rettshjelpstiltak. Organisasjonar innanfor målgruppa for ordninga kan søkje om tilskot og få støtte viss tiltaket oppfyller tilskotskriteria for ordninga.

Sjå nærmare omtale under programkategori 06.70.

1.5.6 Offeromsorg

Kontoret for valdsoffererstatning (KFV) behandlar søknader om valdsoffererstatning frå personar som er påførte personskade som følgje av ei straffbar valdshandling. KFV behandlar òg saker om regress mot skadevaldaren.

I staden for å følgje opp NOU 2016: 9 Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning har departementet send på høyring forslag til ei heilt ny lov om erstatning frå staten til valdsutsette. Departementet tek sikte på å leggje fram forslag til ny lov i første halvår av 2021.

Sjå omtale under programkategori 06.70.

1.5.7 Verjemålsordninga

Verjemålsforvaltninga skal leggje til rette for at verjer kan hjelpe mindreårige og vaksne som ikkje er i stand til å vareta sine eigne interesser, og sikre at dei blir i stand til å ta eigne avgjerder så langt det lar seg gjere.

Verjemålsforvaltninga har mål om å levere betre og meir effektive tenester til brukarane gjennom auka digitalisering. Det er sett i verk fleire tiltak for å automatisere og digitalisere verjemålsforvaltninga.

Sjå omtale under programkategori 06.60.

1.5.8 Feil tolking av trygderegelverket

Hausten 2019 vart det kjend at EUs trygdeforordning om tilgang til å motteke sjukepengar, arbeidsavklaringspengar og pleiepengar ved opphald i eit anna EØS-land hadde vore praktisert feil. Regjeringa oppnemnde 8. november 2019 eit utval for ekstern gjennomgang av saka. Utvalet leverte 4. august 2020 utgreiinga NOU 2020: 9 Blindsonen – Granskning av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området. Utgreiinga peikar på at det har vore ein systemsvikt, noko som har ført til at enkelte personar på ikkje rettmessig vis har fått stansa ytingar, eller fått krav om å betale tilbake trygd. Enkelte har også blitt melde og dømt for trygdesvindel, utan at forholdet mellom folketrygdloven og EØS-retten har blitt vurdert av påtalestyresmakta og domstolane. Utvalet har i utgreiinga blant anna anbefalt at dialogen mellom Nav og påtalemakta blir styrkt, og at påtalemakta må ta eit sjølvsstendig ansvar for å avklare og vurdere den forvaltningsmessige behandlinga som ligg til grunn for meldingar. Vidare anbefalte utvalet at den EØS-rettslige kompetansen i dei alminnelege domstolane blir styrkt, og at det blir utvikla ein kultur i domstolane som gjer at dommarar identifiserer EØS-rettslege spørsmål òg i straffesaker, noko som kan bidra til å hindre at det blir avsagt straffedommar for handlingar som etter EØS-retten er tillatne.

Anbefalingane i utgreiinga er til oppfølging i departementa. Sjå òg omtale i Prop. 1 S (2020–2021) frå Arbeids- og sosialdepartementet.

Når det gjeld vidare handtering av dei straffedommane som mogleg er feil, avgjer Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker om ein domfelt med rettskraftig dom skal få saka si behandla på ny av retten. Etter eventuell frifinning i retten, vil Statens sivilrettsforvaltning behandle søknad om erstatning etter straffeforfølging.

1.6 Tryggleik i samfunnet

Tryggleik i samfunnet inneber at Noregs nasjonale tryggingsinteresser er sikra. Samfunnet er verna mot hendingar som set liv og helse i fare, og som truar grunnleggjande verdiar og viktige samfunnsfunksjonar. Det er trygt å bu og ferdast i Noreg.

1.6.1 Innleiing

Samfunnstryggleik handlar om evna samfunnet har til å verne seg mot og handtere hendingar som truar grunnleggjande verdiar og funksjonar og set liv og helse i fare. Slike hendingar kan vere utløyste av naturen, vere eit utslag av tekniske eller menneskelege feil eller bevisste handlingar. Formålet med arbeidet med statstryggleiken er å sikre at staten held fram med å eksistere, og at han har suverenitet, territorial integritet og politisk handlefridom. Norsk tryggings- og forsvarspolitikk skal sikre statstryggleiken. Samfunnstryggleiken og statstryggleiken er gjensidig avhengige av kvarandre. Samansette truslar, der ulike verkemiddel blir brukte for å støtte oppunder og forsterke kvarandre, kan gjere det vanskelegare å identifisere tryggleikstruande verksemd og å forstå det samla trusselbiletet og kva for aktørar som står bak. Skilet mellom samfunnstryggleiken og statstryggleiken blir meir utydeleg, og det kan bli meir utfordrande å sjå kven som eigentleg blir treft av ein bestemt hending.

Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn, jf. Innst. 326 S (2016–2017) er regjeringa sin strategi for samfunnstryggleik i eit fireårsperspektiv. Regjeringa tek sikte på å leggje fram ei ny stortingsmelding om samfunnstryggleik hausten 2020, blant anna med ein førebels omtale av handteringa av virusutbrotet.

Noreg vert medlem i FN sitt tryggingsråd for perioden 2021–2022. Justis- og beredskapsdepartementet vil spesielt måtte handtere spørsmål som gjeld handsaming av dei mest alvorlige truslane mot internasjonal tryggleik. Det gjeld mellom anna truslane frå radikalisering og valdeleg ekstremisme, medrekna terror. FN sine fredsoperasjonar står òg høgt på Tryggingsrådet sin agenda. Norsk politi deltar i fleire av fredsoperasjonane. Se omtale av tryggingsrådsmedlemskapet i Prop 1. S frå Utanriksdepartementet.

1.6.2 Virusutbrotet

Virusutbrotet er den mest alvorlege krisa Noreg har opplevd sidan andre verdskrigen og har store konsekvensar for alle delar av samfunnet. Den 11. mars 2020 erklærte Verdshelseorganisasjonen utbrotet som ein pandemi og den 12. mars beslutta hesestyresmaktene, med støtte fra helse- og omsorgsministeren og statsministeren å sette i verk inngripande tiltak for å bekjempe smittespreiinga. Dei inngripande tiltaka gjorde at krisa gjekk frå å vere ei helsekrise til å bli ei krise med konsekvensar for alle delar av samfunnet.

Den mellombelse koronalova, som vart einstemmig vedtatt 21. mars hadde til formål å legge til rette for forsvarlege, effektive og forholdsmessige tiltak som var nødvendige for å avgrense forstyrringa av normale samfunnsfunksjonar som følge av virusutbrotet, og for å avhjelpa negative konsekvensar for befolkninga, næringsliv, offentleg sektor eller samfunnet for øvrig. Koronalova hadde éi månads varigheit og det vart fastsett 21 forskrifter med heimel i lova. Lova vart, med nokre mindre endringar, vedtatt forlengt den 21. april 2020 og løp ut 27. mai 2020.

Virusutbrotet har utfordra samfunnstryggleiken breitt og har hatt vidtrekkande konsekvensar for nær sagt alle delar av samfunnet. Konsekvensane kjem både frå dei direkte verknadene av virusutbrotet knytte til helsetap og dei negative samfunnsmessige konsekvensane av smitteverntiltaka.

Under virusutbrotet har vi sett korleis globale smitteutbrot òg kan få følgjer for norsk tryggingssituasjon. Fleire av dei sikkerheitspolitiske utviklingstrekka vi har sett over dei siste åra er forsterka under utbrotet. Både smittesituasjonen og konsekvensane av smitteverntiltaka kan forstyrre tilgangen til kritiske varer og innsatsfaktorar som er viktige for å sikre drifta av kritiske samfunnsfunksjonar.

Handteringa av smittesituasjonen nasjonalt heng òg nøye saman med kva som skjer utanfor grensene våre. Fleire av dei nasjonale utfordringane som følgde av krisa på justis- og samfunnstryggleiksområdet vart løyst gjennom europeisk samarbeid. Krisa har gitt Noreg høve til å delta aktivt på ei rekkje møteplassar vi har vore inviterte til på helse- og samfunnstryggleiksområdet, òg på område der Noregs rett til deltaking ikkje følger av avtaleverket. At Noreg held fram med å delta aktivt på internasjonale arenaer er derfor særs viktig med tanke på vår eiga førebuing og tryggleik, òg for å halde ved like dei gode relasjonane Noreg har til sine viktigaste samarbeidsland.

Alle departement og sektorar har vore tungt involvert i arbeidet med å handtere virusutbrotet. Handteringa er basert på den etablerte ansvarsfordelinga mellom departement og underliggande verksemd og følgjer dei alminnelege beredskapsprinsippa. Private verksemder og frivillige organisasjonar har òg vore sentrale i handteringa. Kriserådet har vore eit viktig samordningsorgan i handteringa.

I handteringa av virusutbrotet har både Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet vore leiardepartement. Krisestøtteeininga har støtta begge departementa i handteringa. Virusutbrotet har fått konsekvenser for heile samfunnet. Kriserådet fastsette 13. mars 2020, etter forslag frå Helse- og omsorgsdepartementet, at Justis- og beredskapsdepartementet skulle vere leiardepartement med ansvar for å koordinere handteringa av virusutbrotet.

Sentrale oppgåver for Justis- og beredskapsdepartementet som leiardepartement har vore å koordinere avgjerdsgrunnlag frå departementa, innhente situasjonsrapportar, og syte for koordinert informasjon til media og befolkning.

I tillegg til å vere leiardepartement har Justis- og beredskapsdepartementet ei generell samordningsrolle på samfunnstryggleiksområdet og ei rolle som sektordepartement og hovudansvarleg departement.

Det første smittetilfellet i Noreg blei registrert i slutten av februar og fram til 10. mars hadde alle rapporterte smittetilfelle blitt spora til utlandet. Etter dette spreidde viruset seg ukontrollert. Den 12. mars satte regjeringa i verk dei mest inngripande tiltaka sidan andre verdskrig for å redusera spreiinga. Frå 15. mars vart det fastsett mellombelse reglar om innreiserestriksjonar for utlendingar av omsyn til folkehelsa. For å håndheve reiserestriksjonene ble det gjeninnført mellombels personkontroll på indre grense. Sjå nærmare omtale i programkategori 06.40.

Noreg fekk redusert smittespreiinga i april 2020. Dette gjorde det mogleg med ein kontrollert og gradvis avvikling av fleire av dei mest inngripande smitteverntiltaka. Sjølv med ei kontrollert opning av samfunnet har det heile tida vore klart at det kunne kome ein ny auke av smitte. Regjeringa har heile tida hatt som føresetnad å tilpassa tiltaka til den kvar tid gjeldande situasjonen.

Regjeringa har nedsett ein uavhengig kommisjon for å få ein grundig og heilskapleg gjennomgang og evaluering av styresmaktene sin handtering av virusutbrotet. Koronakommisjonen skal kartlegge alle relevante sider ved handteringa. Regjeringa vil komme tilbake med ei eiga oppfølging av Koronakommisjonens rapport.

1.6.3 Beredskapen

Totalforsvarskonseptet omfattar gjensidig støtte og samarbeid mellom sivil og militær side for å førebyggje, planleggje for og handtere kriser, væpna konflikt og krig. Regjeringa etablerte i 2016 totalforsvarsprogrammet, eit program for å vidareutvikle totalforsvaret og auke motstandsevna i kritiske samfunnsfunksjonar. Totalt sett er Noreg på god veg til å nå måla for programmet, jf. omtale under programkategori 06.50. Særleg øvinga Trident Juncture i 2018 var ein viktig milestein, og utfordringa framover er å følgje opp læringsfunna frå øvinga.

Politiet er ein sentral beredskapsaktør på sivil side i Noreg, og har ansvar for å sikre tryggleiken både til den enkelte innbyggaren og til samfunnet i heilskap. Politiet er tilgjengeleg heile døgnet gjennom heile året for å oppretthalde ro og orden og trygge mot kriminalitet og andre farer. For å lykkjast med eit godt samfunnstryggleiksarbeid må politiet leggja til rette for god samordning på tvers av sektorar og forvaltningsnivå, og ha eit godt samarbeid med private og frivillige aktørar.

Samlokalisering av nødmeldings- og operasjonssentralane til politiet og brannvesenet er ein del av politireforma og er viktig for effektiv samhandling og rask hjelp. Erfaringane frå dei samlokaliserte sentralane er positive.

I politiets innbyggjerundersøking for 2019, svarte 94 prosent at dei kjenner seg trygge der dei bor og ferdast. Dette var noko høgare enn i 2018. Innbyggjerundersøkinga viser og at tilliten til politiet har auka med to prosentpoeng frå 77 prosent i 2018 til 79 prosent i 2019.

Den same undersøkjinga viser òg at innbyggjarar som ikkje oppfattar at politiet er regelmessig synlege i deira lokalområde, eller at politiet regelmessig er i kontakt med lokalområdet, kjenner seg mindre trygge enn fleirtalet. Dette er ei utfordring som politimeldinga (Meld. St. 29 (2019–2020)) tek opp, og som må møtast med ei anna fordeling av ressursar. Som omtalt under målet om Effektiv kamp mot kriminalitet vil derfor regjeringa leggje til rette for å styrke ressursane ved dei geografiske driftseiningane i politidistrikta og foreslår å auke løyvinga med om lag 477,8 mill. kroner.

I november 2020 vil Politiets nasjonale beredskapssenter bli opna. Dette inneber eit stort løft for den nasjonale beredskapen ved at dei nasjonale beredskapsressursane blir samla på ein stad med gode fasilitetar for øving og samordning. Regjeringa legg fram forslag om å auke løyvinga med 26 mill. kroner slik at anslagsvis 500 innsatspersonell i politidistrikta årleg får auka muligheit til å trene ved det nye beredskapssenteret.

Regjeringa signerte i desember 2013 ein kontrakt med AgustaWestland (no Leonardo SPA) om levering av 16 nye redningshelikopter med opsjon på ytterlegare seks helikopter av typen AW101. Dei nye helikoptera vil ha langt betre rekkjevidd, større fart og betre evne til å operere i dårleg vêr enn dagens Sea King-helikopter. Dei første helikoptera vart sette i drift 1. september 2020. For å styrke redningsberedskapen i Nord-Noreg tek ein sikte på å opprette ein ny redningshelikopterbase i Tromsø basert på sivil innleige. Justis- og beredskapsdepartementet har henta inn anbod, og saka er til vurdering. Det blir teke sikte på at den nye redningshelikopterbasen blir sett i drift i løpet av 2022.

Noreg deltek i EUs ordning for sivil beredskap, eit EU-program som inneber at deltakarlanda stiller ressursar til disposisjon for kriseramma land, både i og utanfor Europa. I tilfelle det skjer ei hending i Noreg som ikkje kan handterast tilstrekkeleg nasjonalt, kan norske styresmakter gjennom deltaking i ordninga be om bistand frå EU. Som følgje av ein ambisjon i EU om styrking av europeisk samfunnstryggleiks- og beredskapsarbeid, blir det førebels foreslått å auka løyvinga til DSB med 37,2 mill. kroner i 2021, for å dekkje Noregs auka kontingent til eventuell deltaking i ny programperiode 2021–2027. Det tas atterhald om at endeleg avgjerd om norsk deltaking i EU sine program i perioden 2021–2027 tas etter at EUs langtidsbudsjett er vedteke. Det visast òg til omtale av deltaking i EUs program 2021–2027 i Utanriksdepartementets fagproposisjon.

Vidare blir det foreslått å auke løyvinga til politiet med 183,5 mill. kroner til internasjonalt samarbeid om grensekontroll som ei oppfølging av den nye forordninga om den europeiske grense- og kystvakta. Dette gjeld både innbetaling av kontingent til Frontex og at Noreg bidrar med fleire tenestepersonar til felles operasjonar.

Regjeringa vil styrke brannutdanninga gjennom å etablere ein ny fagskule for brann- og redningspersonell ved Noregs brannskule i Tjeldsund kommune. Det er behov for ny infrastruktur ved Noregs brannskule før fagskulen kan starte opp. Det foreslås å auke løyvinga med 139,1 mill. kroner i 2021 til å starte byggeprosjektet og etablering av fagskulen, fordelt på budsjettet til Statsbygg og DSB.

Sivilforsvaret er statens forsterkningsressurs og gir støtte til nød- og beredskapsetatane i heile krisespekteret. Norsk redningsteneste er organisert som eit samvirke mellom ei rekkje offentlege, frivillige og private aktørar. Hovudredningssentralane i Nord-Noreg og i Sør-Noreg er slått saman til éin hovudredningssentral (Hovudredningssentralen – HRS) frå 1. februar 2020. Redningstenesta er ein nasjonal dugnad, og HRS leier og koordinerer alle typar redningsaksjonar. Talet på hendingar som er registrerte ved HRS, har meir enn dobla seg dei siste ti åra.

Den frivillige innsatsen er svært viktig for målet til regjeringa om å sørge for trygg beredskap for samfunnet. Å vidareføre samarbeidet med dei frivillige organisasjonane er viktig for regjeringa.

På grunn av mangelfull dekning med redningsskøyter langs kysten i Øst-Finnmark, foreslår regjeringa å auke tilskotet til Redningsselskapet med 15 mill. kroner i 2021 til drift av ei ny redningsskøyte i Vardø. Med ei ekstra redningsskøyte vil både slepebåtberedskapen og sjøredningstenesta rundt Varangerhalvøya styrkast med lokalkunnskap, nærleik og raskare responstid, og det vil samla gje auka tryggleik for fiskarar og befolkninga i Finnmark.

Nødnett er det landsdekkande nettet for nød- og beredskapskommunikasjon i Noreg. Nettet gir nød- og beredskapsaktørar høve til å kommunisere avlyttingssikra og effektivt i grupper. Nødnett har ein berekna dekningsgrad på 86 prosent av landarealet og nær 100 prosent av befolkninga. Dette er i tråd med forventninga frå Stortinget, jf. Innst. 371 S (2010–2011). Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) gjennomfører tiltak knytte til digitale sårbarheiter og IKT-tryggleik i samband med Nødnett. Regjeringa vidarefører arbeidet med forsterka tryggingstiltak og logisk sikring i nødnettsystemet og styrkt evne til å førebyggje, oppdage og handtere tryggleikshendingar, og med å forsterke sikringa av skjermingsverdige objekt i Nødnett i 2021.

Staten har kontrakt om drift av dagens Nødnett til og med 2026, med ein garanti for at nettet kan driftast vidare i ytterlegare fem år. Det er utført ei konseptvalutgreiing om korleis ei framtidig løysing i kommersielle mobilnett kan og bør setjast ut i livet, og om overgangen frå dagens Nødnett. Utgreiinga er til ekstern kvalitetssikring.

Det er også i 2020 gjort betydelege investeringar og arbeid for å sikre skjermingsverdige objekt i justissektoren i samsvar med det ønskte sikringsnivået. Ytterlegare objekt får ønskt sikringsnivå når politiets nye beredskapssenter er ferdig, og det er investert betydelege midlar for å betre sikkerheten i Nødnett. Arbeidet med å sikre øvrige skjermingsverdige objekt i politiet og operasjonssentralane har blitt noko forseinka som følgje av smitteverntiltaka, men er framleis i rute til å nå målsettinga om at dei skjermingsverdige objekta i politiet er sikra i samsvar med forskrift innan utgangen av 2020.

Samstundes pågår det framleis arbeid i justissektoren for å sikre øvrige objekt, infrastruktur og informasjonssystem som ikkje er sikra i samsvar med det ønskte sikringsnivået, og dette arbeidet vil måtte ta fleire år. Det blir vist til punkt 3.8 i programkategori 06.50 for nærare omtale av arbeidet med implementering av tryggingslova og at dette kan ha tyding for kva objekt som blir klassifisert etter tryggingslova.

NATO set i dag tryggleiken og funksjonsevna til sivilsamfunnet høgt på dagsordenen. Sivil beredskap, krisehandtering og robuste kritiske samfunnsfunksjonar er ein føresetnad for samla beredskap og forsvar i kvart enkelt land og dermed for alliansen som heilskap.

1.6.4 Nasjonal tryggleik

Noreg står overfor eit komplekst trussel- og risikobilete. Det nasjonale risikobiletet vårt blir endra når truslane blir endra, men òg når verdiane endrar seg, til dømes som følgje av teknologisk utvikling.

Målet med arbeidet med nasjonal tryggleik er for det første å førebyggje, avdekke, etterforske og eventuelt føre for retten og handtere dei mest alvorlege truslane mot tryggleiken i riket og grunnleggjande nasjonale interesser. For det andre er målet å styrke motstandskrafta og uthaldet i nasjonen og å redusere sårbarheita for truslar frå både statlege og ikkje-statlege aktørar, både i det fysiske og i det digitale rommet.

Disse måla kan ikkje oppnåast utan gjennom eit bredt samarbeid, i alle faser av arbeidet. Til dømes er kunnskap om trusselaktørar, metodane deira og kunnskap om eigne verdiar og sårbarheiter sentralt for at dei utsette verksemdene sjølv skal kunne setje i verk førebyggjande tiltak. Styresmaktenes deling av kunnskapen er difor særs viktig for samarbeidet, i tillegg til råd og rettleiing. Løyvingane til aktørane i justissektoren som har eit særskild ansvar for nasjonal tryggleik må difor sjåast i samanheng med dei ressursane som andre sektorar bruker for å auke robustheta og redusere eigne sårbarheiter.

Den breie verkemiddelbruken vi ser frå framande etterretningstenester, er ei nyare og særskild utfordring. Metodane omfattar både operasjonar i det digitale rommet og meir konvensjonelle tiltak. Økonomiske tiltak, oppkjøp, falske nyheiter og ulike former for påverknadsoperasjonar er metodar som er særleg krevjande å møte. Under virusutbrotet har slike tiltak blitt brukte i fleire land. Kombinasjonen av høg grad av digitalisering i Noreg, medrekna auka bruk av digitale verktøy under virusutbrotet, og at fleire trusselaktørar enkelt får tilgang til avanserte digitale verktøy, gjer at operasjonar i det digitale rommet blir ei stadig større utfordring. Samansett verkemiddelbruk utfordrar òg evna styresmaktene har til å fange opp trusselaktørar. Det er viktig at dei nasjonale tryggingsstyresmaktene har tilstrekkeleg heimelsgrunnlag, kompetanse og ressursar til å avdekke, motverke og handtere den breie verkemiddelbruken som framande statar rettar mot Noreg. Disse utfordringane er óg døme på at arbeidet med nasjonal tryggleik krever eit bredt samarbeid på tvers av sektorane i Noreg.

Samordna trygging og beredskap vil setje oss betre i stand til å handtere kompleksiteten. Alle sektorar i samfunnet har ansvar for førebyggjande tryggingstiltak i eigen sektor, for at dei skal bli mindre sårbare. PST, Etterretningstenesta og Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) bidrar til auka kunnskap i samfunnet om kva truslar og kva risiko vi står overfor. Samarbeidet mellom tenestene byggjer blant anna på koordineringa som skjer innanfor ramma av Felles cyberkoordineringssenter (FCKS) og Felles kontraterrorsenter (FKTS). Tryggingslova er eit av dei viktigaste og mest sentrale strategiske verkemidla for å ta vare på den nasjonale tryggleiken vår. Lova skal bidra til at vi identifiserer og klarer å halde oppe tenester, produksjon og anna verksemd som er avgjerande for evna vår til å ta vare på suvereniteten i landet og den territoriale integriteten vår, den demokratiske styreforma vår og andre tryggingspolitiske interesser.

Sivil klareringsstyresmakt (SKM) vart oppretta i 2018, og er den sentrale styresmakta for tryggingsklarering på sivil side. SKM bidrar til å gjere dei nasjonale tryggingsinteressene våre mindre sårbare gjennom førebyggjande personelltryggingsstiltak.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga til SKM med 14,6 mill. kroner. Auken skal setje SKM i stand til å handtere veksten i saksmengd som følgje av ny tryggingslov.

Regjeringen vil styrke forbygging av hatkriminalitet og foreslår å løyve 7 mill. kroner til eit nasjonalt kompetansemiljø som skal være til støtte for alle politidistrikt. Regjeringen foreslår òg å løyve 3 mill. kroner til forsking på feltet.

1.6.5 Digital tryggleik

Omfattande digitalisering pregar samfunnsutviklinga og er ein viktig premiss for verdiskaping, økonomisk vekst og effektivisering av samfunnet. Etterretningstenesta og PST beskriv i sine opne trusselvurderingar eit trusselbilete i endring, der stadig større aktivitet går føre seg i det digitale rommet. Dette biletet støttes også av vurderingane frå Økokrim og Kripos, herunder kriminalitetsbiletet i det digitale rom. Virusutbrotet gjer oss meir avhengige av det digitale rommet, noko som aukar sårbarheita for digitale truslar. Digital tryggleik er heilt avgjerande for å vareta velferdssamfunnet, viktige samfunnsfunksjonar, nasjonale tryggingsinteresser og interessene til den enkelte innbyggar og sivilsamfunnet i det heile.

Styresmaktene held fram med å fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid om digital tryggleik og forsvar mot (og handtering av) digitale truslar, semje om statleg åtferd i det digitale rommet og samarbeid mot IKT-kriminalitet.

Utvalet for organisering og regulering av nasjonal IKT-tryggleik (IKT-tryggleiksutvalet) la fram utgreiinga si 3. desember 2018. Regjeringa vil følgje opp hovudtilrådingane frå utvalet, jf. omtale under programkategori 06.50.

Nasjonal tryggingsorgan (NSM) er nasjonalt fagmiljø for digital sikkerhet, og skal som del av rolla blant anna støtte opp om, og bidra til utøvinga av Justis- og beredskapsdepartementets og Forsvarsdepartementets ansvar på det digitale tryggleikområdet. Nasjonalt cybertryggingssenter (NCSC) vart etablert som del av NSM hausten 2019. NCSC samarbeider med det nasjonale cyberkrimsenteret (NC3) ved Kripos. NC3 blei oppretta i februar 2019 og står sentralt i arbeidet som politiet gjer mot digital kriminalitet og for å sikre tryggleik i det digitale rommet.

Oversikta over viser kva ansvar departementa har for 14 sentrale område innanfor samfunnstryggleik. Områda er tverrsektorielle samfunnsfunksjonar som er viktige for samfunnstryggleiken, som fleire departement har ansvar for, og som er avhengige av kvarandre. Det er peika ut eit hovudansvarleg departement for kvart av områda, jf. instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnstryggleiksinstruksen), fastsett av Justis- og beredskapsdepartementet 1. september 2017.

Innanfor hovudansvarsområda sine skal departementa

• sørge for at det blir utarbeidd risiko- og sårbarheitsanalysar for dei kritiske samfunnsfunksjonane som departementet har hovudansvar for, og at desse blir vedlikehaldne.

• ha oversikt over tilstanden når det gjeld sårbarheiter, for dei områda som departementet har hovudansvar for, og utarbeide status- og tilstandsvurderingar for desse, som blir lagde fram for Stortinget i dei årlege budsjettproposisjonane. Status- og tilstandsvurderingane blir utarbeidde etter ein tidsplan Justis- og beredskapsdepartementet fastset.

• avklare ansvar mellom relevante aktørar, medrekna å identifisere eventuelle gråsoner eller overlappande ansvarsområde. I saker der det er usemje mellom departementa, skal saka leggjast fram for Justis- og beredskapsdepartementet.

• planleggje og gjennomføre felles øvingar og evaluere og følgje opp læringspunkt.

• samarbeide med og leggje fram forslag til beredskapstiltak, beredskapsplanar, regelverk og andre viktige saker for aktuelle departement.

• sørge for erfaringsutveksling og kompetanseheving for aktuelle aktørar.

• bistå Justis- og beredskapsdepartementet med informasjonsinnhenting og rapportering.

Innføringa av hovudansvarlege departement inneber ikkje at sektoransvaret eller Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle blir endra, men det er ei tydeleggjering av ansvaret. Hovudvekta i samordningsansvaret til Justis- og beredskapsdepartementet ligg på samordning mellom to eller fleire område.

1.7 Kontrollert og berekraftig innvandring

Regjeringa vil føre ein restriktiv, ansvarleg og rettssikker innvandringspolitikk innanfor rammene av internasjonale forpliktingar. Ein rettssikker behandling er avgjørande for å sørge for at dei som har krav på vern, faktisk får det, mens dei utan krav skal returneras raskt. Regjeringa vil arbeide for å få på plass returavtaler med fleire land for å unngå at personar oppheld seg i Noreg utan lovleg opphald. Det blir lagt til rette for lovlege rørsler over landegrensene, medrekna ønskt arbeidsinnvandring. Noreg tek vare på rettstryggleiken til utlendingar og den enkeltes behov for vern, samstundes som landets tryggleik blir bevart.

1.7.1 Innleiing

Justis- og beredskapsdepartementet har det overordna ansvaret for å utforme og samordne innvandringspolitikken. Utlendingslova, den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), flyktningkonvensjonen og ei rekkje internasjonale forpliktingar i samband med EØS/Schengen og FN er det sentrale juridiske rammeverket som regulerer innvandringa til Noreg.

Ein innvandringsprosess går frå ein person søkjer om opphaldsløyve eller vern i Noreg, til vedkommande har opphaldsløyve, er busett og tek del i arbeids- og samfunnsliv for ein kortare eller lengre periode, eller til vedkommande har fått avslag og blir returnert til heimlandet eller til eit trygt tredjeland1. Innvandringa til Noreg blir bestemt av talet på asylsøkarar og talet på personar som får opphaldsløyve i Noreg for å arbeide, studere, bu med familien m.m. etter det gjeldande regelverket.

Dei siste åra har regjeringa hatt disse tre måla knytt til innvandringsfeltet:

• eit fåtal asylsøkarar utan behov for vern.

• rask retur av personar utan lovleg opphald

• eit fåtal personar skal ha opphald med feil identitet eller på feil grunnlag.

Særleg det første målet, og delvis dei to andre, er retta mot asyldelen av porteføljen til utlendingsforvaltninga. Asylsøkarar har dei siste åra stått for ein mindre del av innvandringa til Noreg (sjå nærmare omtale under), og dei største innvandringsgruppene til Noreg er EØS-borgarar, familieinnvandrarar og arbeidsinnvandrarar. Som følgje av at dette, samt ønske om eit mer overordna og heilskapleg rammeverk har regjeringa endra målformulering. Dei tre målsettingane frå tidlegare vil bli vidareført i form av viktige innsatsområder under det overordna målet om kontrollert og berekraftig innvandring.

Behovet for løyvingar på innvandringsfeltet er særskilt avhengig av kor mange personar som søkjer asyl. I tillegg til at utlendingsforvaltninga har store oppgåver med saksbehandling har Noreg ifølgje utlendingslova plikt til å tilby innkvartering til asylsøkarar. Arbeid med retur av asylsøkarar er òg ressurskrevjande for både politiet og UDI.

Virusutbrotet har hatt store konsekvensar for innvandringa til Noreg i 2020, og det er usikkert korleis situasjonen vil vere i 2021. Dei mellombelse reglane om bortvising av utlendingar utan opphaldsløyve som regjeringa vedtok 15. mars 2020 (med fleire seinare endringar) og reiserestriksjoner og grensekontroll på fleire grenser i Europa, har gjort det vanskelegare for utlendingar å reise til Noreg, og det har komme færre asylsøkarar og nye søknader om opphald enn det har vore planlagt for.

Dei fleste saker om opphald har no i mellombelse retningslinjer fått unntatt krav om personleg oppmøte hos politiet, slik at saksavvikling forgår tilnærma som normalt. Søknader om statsborgarskap har hatt lengre saksbehandlingstid enn vanleg, då saksinngangen har auka betydeleg etter det blei tilet med fleire statsborgarskap. I tillegg er det framleis krav om at søkarane møter opp hos politiet i denne sakstypen. Regjeringa vil i 2021 nytte auke gebyrinntekter frå statsborgarskapssakene til å styrke saksbehandlinga av statsborgarskapssakene i UDI og politiet.

Returarbeidet har halde fram tilnærma som normalt, men det har vore færre returar enn forventa på grunn av restriksjonar for ulike land og lågare asylinnkomstar. Trass i at det har komme langt færre asylsøkarar enn det har vore planlagt for, har talet på bebuarar i mottak vore stabilt, sidan retur og busetjing har blitt mellombels forseinka. Enkelte av konsekvensane blir nærmare omtalte i del II.

Regjeringa vil i 2021 legge til rette for ei eingongsløysing der utlendingar med lang opphaldstid kan få innvilga opphaldsløyve i Noreg. Det blei 24. februar 2020 sendt på høyring eit forslag til endring i utlendingsforskrifta om at utlendingar som har fått avslag på søknad om vern, men som innan 1. oktober 2021 vil ha opphalde seg i Noreg i meir enn 16 år etter at søknaden blei fremma, og som vil ha ei samla alder og opphaldstid på minst 65 år, på nærare vilkår skal få opphaldsløyve. Bestemminga er mellombels og vil bli oppheva når dei aktuelle sakene er ferdigbehandla. Høyringsfristen gjekk ut 6. april i år og departementet vurderer no høyringssvara som er kome inn.

1.7.2 Asyl/vern

Alle som kjem til Noregs grense og viser til at dei er forfølgde etter flyktningkonvensjonen, eller som ikkje kan vende tilbake til heimlandet fordi dei der vil risikere tortur eller umenneskeleg eller fornedrande behandling eller straff, har rett til å få behandla asylsøknaden sin. Dei som oppfyller vilkåra for vern vil få rett til opphald. Talet på asylsøkarar og irregulære migrantar til Europa har totalt sett vore nokså stabilt sidan hausten 2016. Talet på personar som søker vern i Noreg, har dei siste åra vore lågt. I 2019 søkte 2 305 personar asyl i Noreg, noko som var det lågaste talet sidan 1997. Noreg tek òg imot overføringsflyktningar som har fått utreda behov for vern av FN eller andre instansar som definert i utlendingsforskrifta. Vidare kan Noreg bidra til andre typar byrdedeling og internasjonalt samarbeid.

Figuren under viser utviklinga i asylsøknader og i innkomstar av overføringsflyktningar og mottak av relokaliserte asylsøkarar sidan 2014. I 2019 var det fleire overføringsflyktningar enn ordinære asylsøkarar.

I 2018 fekk i tillegg 399 asylsøkarar som kom i åra før som einslege mindreårige, behandla søknaden sin på nytt etter utlendingsforskrifta § 8-8 a, dei såkalla oktoberbarna. Desse er ikkje tekne med i figuren for 2018.

Kjelde: UDI

Noregs del av asylsøkarane som kjem til EU/EFTA-land, har blitt gradvis redusert dei siste åra. Dessutan ligg talet på asylsøkarar per million innbyggjarar i Noreg markert under gjennomsnittet for EU-landa i 2016–2019, medan det tidlegare låg over.

Det lågare talet på asylsøkarar og irregulære migrantar til Noreg dei siste åra, samanlikna med perioden fram til 2015, heng blant anna saman med tiltak som er sette i verk på EUs yttergrense, samarbeid mellom EU og naboland og samarbeid med tredjeland. Blant anna har samarbeid mellom EU og Tyrkia og land på Vest-Balkan om migrasjonskontroll ført til at færre asylsøkarar har komme til Europa.Vidare har bruk av personkontroll på grensa mellom Tyskland og Danmark og mellom Danmark og Sverige samt nokre grenseovergangar til Noreg truleg bidratt til at det no er få personar som søker asyl. Det er og grunn til å tru at signaleffektane av endringar i den norske innvandringspolitikken kan ha medverka til dette.

Regjeringa har hatt som mål at Noreg skal ha få asylsøkarer utan behov for vern, og sidan 2018 har over 70 prosent av søkarar årleg fått innvilga vern. I 2019 fekk 75 prosent innvilga vern i Noreg, medan det tilsvarande talet for EU samla var rundt 40 prosent. I nabolanda våre Sverige og Danmark var tala høvesvis 29 og 51 prosent. Tala kan ikkje samanliknast direkte sidan praksis og profil på søkarane vil variere noko frå land til land. Tala kan likevel tyde på at praksis i Noreg, med blant anna rask og grundig saksbehandling og rask retur, bidrar til at vi får få asylsøknader frå søkarar som ikkje har behov for vern.

Det ser ut til at talet på asylsøkarar vil halde seg på eit lågt nivå òg i 2020. Per 31. august var det registrert 976 asylsøkarar i Noreg for 2020. Det var tidlegare forventa 3 000 asylsøkarar til Noreg i 2020, men som følgje av smitteverntiltaka og streng grensekontroll er det forventa talet no justert til 1 200. Det er usikkert i kva grad dei ekstraordinære tiltaka for grensekontroll vil vere gjeldande òg i 2021. I planlegginga leggas til grunn at dei i stor grad vil vere oppheva, med ein planleggingsprognose på 3 000 asylsøkarar til Noreg i 2021.

Det er gjort fleire grep for å kontrollere irregulær migrasjon, men migrasjonen kan framleis endre seg raskt, og migrasjonspresset mot Europa er vedvarande høgt. Faktorar som kan spele inn, er konfliktar og mangel på stabilitet i ei rekkje land, fattigdom og demografisk utvikling, i tillegg til endringar i internasjonale avtalar og overeinskomstar, som til dømes EU–Tyrkia-erklæringa. Det er framleis mange flyktningar og irregulære migrantar i nærområda til Europa, og migrasjonspotensialet er dermed stort.

Regjeringa meiner at talet på kvoteplassar skal ses i samanheng med talet på asylsøkarar og andre innvandrings- og integreringsutfordringar i Noreg. Plassane kan nyttast til å ta imot overføringsflyktningar eller annan type byrdedeling mellom EU/Schengen-land som relokalisering av asylsøkarar. På grunn av det låge talet på asylsøkarar og ein venta nedgang i familieinnvandringa foreslår regjeringa å vidareføre ein kvote i 2021 på same nivå som i 2020. Virusutbrotet vil ha konsekvensar for arbeidet med uttak i heile 2020 og i 2021.

Hellas opplevde ein sterk auke i talet på asylsøkarar hausten 2019 og bad då andre europeiske land om å relokalisere asylsøkarar frå Hellas. Regjeringa har beslutta å hjelpe Hellas i den pressa situasjonen og bidra til relokalisering. Det er ikkje mogleg å fylle kvoten for overføringsflyktningar i 2020, og plassane overførast til 2021. Asylsøkarar som blir relokaliserte til Noreg vil medføre ein reduksjon i tal på overføringsflyktningar i 2021.

1.7.3 Andre saker om opphald

Alle enkeltsaker i utlendingsforvaltninga utanom asyl blir omtalte som opphaldssaker. Dette inkluderer alt frå søknader om besøksvisum til nye løyve og fornying av løyve knytt til arbeid, studium og familieinnvandring. Vidare omfattar opphaldssaker søknader om permanent opphald og statsborgarskap, saker om utvising, nokre andre mindre saksporteføljar og tilbakekallssaker. Det blir oppretta tilbakekallssak dersom det er gitt opphaldsløyve på grunnlag av urette opplysningar, eller dersom det ikkje lenger er behov for vern.

Figuren under viser utvikling i alle sakstyper bortsett frå utvisning og tilbakekall.

Søylen for statsborgarskap i 2020 viser registrerte søknader på nett, medan alle øvrige søyler viser saksinngang fra når sak blir oppretta hos politiet. For 2020 er talet på oppretta statsborgarskapssaker betydelig lågare enn søknader på nett på grunn av kapasiteten i publikumsmottaka til politiet. Saksinngangen for 2020 blir derfor betre illustrert ved å sjå på tal søknader på nett.

Kjelde: UDI

Talet på nye søknader om opphald (ekskludert visum) har dei siste åra lege på mellom 25 000 og 30 000, med noko variasjon frå år til år. EØS-borgarar må ikkje formelt søkje om opphaldsløyve men dei må registrere seg, og talet på registreringar har dei siste åra hatt ein nedadgående trend, frå nær 60 000 registreringar i 2014 til cirka 35 000 i 2019. Sjå figur under.

Dei fleste EØS-registrerte kjem til Noreg for å arbeide, og nedgangen har truleg samanheng med redusert aktivitet innanfor det olje- og gassbaserte næringslivet og svak norsk valutakurs. Den største gruppa som får førstegongsløyve har lenge vore knytt til familieinnvandring, der indarar, syrarar og eritrearar var største nasjonalitetar i 2019. Arbeidsinnvandringa har auka dei siste åra medan familieinnvandring har gått noko ned, slik at dei to gruppene no er omtrent like store. Indiske borgarar var òg den største gruppa arbeidsinnvandrarar som fikk førstegongsløyve i 2019, desse er typisk faglærte som oppheld seg i Noreg over lengre tid. Dei nest største gruppene er personar frå Vietnam og Ukraina, som typisk kjem for kortare periodar for å gjere sesongarbeid. Sjå Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet for nærmare omtale.

Talet på søknader om nye opphaldsløyve og EØS-registreringar har gått ned i 2020 som følgje av virusutbrotet, og virusutbrotet kan òg få konsekvensar for tala i 2021. Fleire som har fått innvilga løyve fekk i starten av året utsett innreisa si.

Løyve som gjeld arbeid, studium og familieinnvandring, kan normalt fornyast. Personar som allereie har eit mellombels opphaldsløyve i Noreg, kan etter lengre butid, og ved å oppfylle visse kriterium, søkje om permanent opphald og statsborgarskap2. Dette gjeld både for dei som har komme til Noreg som asylsøkarar, og dei som har komme på andre opphaldsgrunnlag.

Talet på personar som søkjer om å fornye løyva sine, har lege på omlag 20 000 årleg dei siste åra. Talet på personar som søkjer om eit varig løyve, har lege på rundt 40 000, med ein topp i 2019 på nær 45 000 søknader, truleg knytt til dei større flyktningstraumane som kom rundt 2015.

Det har blitt fleire søknader om norsk statsborgerskap etter at prinsippet om eitt statsborgarskap blei avvikla frå 1. januar 2020, jf. Prop. 111 L (2017–2018). Det har vore ein større auke i søknader enn forventa. Vidare er det krav om å møte opp hos politiet ved søknad om norsk statsborgerskap. Publikumsmottaka har i 2020 hatt lågare kapasitet enn tidlegare på grunn av virusutbrotet. Samla har derfor talet på ubehandla saker auka i 2020. Regjeringa legg opp til å auke løyvinga til UDI og politiet for å behandle fleire søknader frå 2021.

1.7.4 Retur – færre personar med plikt til å forlate landet

Dei som får endeleg avslag på ein søknad om opphald, får ein frist til å forlate landet, normalt tre veker. Talet returar var samla på i underkant av 4 400 i 2019, ein reduksjon på kring 1 000 returar sidan 2018. Talet på returar og utreisepliktige i mottak har blitt gradvis redusert sidan 2016, noko som heng saman med nedgangen i asylsøkarar til Noreg og satsinga regjeringa har hatt på retur. Forvaltninga har fleire verkemiddel for å sikre at utreiseplikta blir overhalden. Det viktigaste er eit heilskapleg returarbeid mellom involverte instansar i forvaltninga, effektiv gjennomføring av retur og samarbeid med transitt- og opphavsland. Vedtakssamtalar, informasjons- og motivasjonstiltak i og utanfor mottak, tilskot til retur og reintegrering, og tvangsretur er andre verkemiddel for å motivere til sjølvorganisert eller assistert retur.

Virusutbrotet har gjort at ein stor del returar er utsette, noko som kan gjere at ein får eit etterslep inn i 2021. Figuren under viser utvikling i tal returar, tvang og assistert.

Kjelde: UDI

Talet på assisterte returar har gått særleg ned. I løpet av 2019 reiste 213 personar med assistert retur, noko som er ein nedgang på over 80 prosent samanlikna med 2014.

Talet på tvangsreturar har og blitt færre, med ein nedgong på cirka 40 prosent sidan 2014. I 2019 transporterte politiet ut 4 157 personar utan lovleg opphald. Returar til ei rekkje land har blitt mellombels stansa i 2020 på grunn av virusutbrotet, og det er uvisst kor lenge dette vil halde fram. Sjølv før virusutbrotet forventa ein at talet på uttransporterte i 2020 og 2021 ville bli lågare enn i 2019.

Måltalet for tvangsreturnerte er sett ned. Ifølgje prognosen for 2021 vil politiet uttransportere 4 070 personar utan lovleg opphald. Det er blitt satsa bevisst på retur som kriminalitetsførebyggjande tiltak og på å gjere utlendingsfeltet til ein integrert del av arbeidet i politidistrikta. Gjennomføring av returar har dei seinare åra blitt vesentleg meir krevjande, både fordi målgruppa for retur dei siste åra har blitt vanskeligare å jobba med og fordi returføresetnadene framleis er krevjande. Ein større del av sakene gjeld no lengeverande personar og personar med særskilde behov, som krev store kostnader for samfunnet. UDI og PU har dei seinare år styrkt innsatsen for å få til dei krevjande returane, og dette arbeidet vil halde fram i 2021.

1.7.5 ID-arbeid og arbeid med tilbakekallssaker

Å kjenne identiteten til personar som oppheld seg i Noreg, er viktig, anten desse personane har fått opphaldsløyve før dei kom til landet, skal få opphaldsløyve i Noreg eller skal forlate landet. At utlendingsstyresmaktene i størst mogleg grad registrerer rett identitet på personar, gir større tryggleik, òg for anna offentleg forvaltning.

Politiet og UDI har innført ny saksflyt for asylsaker, og frå hausten 2020 er dei samlokaliserte på Nasjonalt ankomstsenter i Råde i Viken. Den nye saksflyten inneber at det skal leggjast ned ein større innsats for å avklare identitet i ein tidleg fase i asylsaksbehandlinga. Dette gir eit betre grunnlag for å gjere korrekte vedtak, samstundes som det lettar returarbeidet i saker der det blir aktuelt.

Dersom opphald er gitt på grunn av urette opplysningar (til dømes feil identitet eller nasjonalitet) eller når det ikkje lenger er behov for vern opprettar UDI tilbakekallsak og vurderar om opphaldsløyvet, og eventuelt flyktningstatus, kan kallast tilbake. Arbeidet med tilbakekallssaker har i lengre tid vore eit arbeidsområde i utlendingsforvaltninga, og har sidan 2017 blitt systematisert og rekna som ei eiga saksportefølje, som krev relativt store ressursar. Det er viktig at løyve som ikkje skulle vore gitt, til dømes fordi utlendingen har gitt urette opplysningar, blir kalla tilbake. Eit bredt fleirtal på Stortinget har og bestemt at flyktningar, som ikkje har fått permanent opphaldsløyve, kan få kalla tilbake løyvet og flyktningstatus dersom dei ikkje lenger har behov for vern. Figuren under viser tal på oppretta og behandla saker dei siste åra. Kring halvparten av dei behandla sakene kvart år ender med eit vedtak om tilbakekall, men mange får nytt løyve basert på anna grunnlag.

Kjelde: UDI

Det har vore relativt lang saksbehandlingstid på nokre av tilbakekallssakene, men UDI prioriterer no dei eldste sakene og har redusert restansar ila. 2019 og 2020. Sjå nærmare omtale under programkategori 06.90. Betre ID-arbeid er òg venta å bidra til lågare behov for tilbakekallssaker knytt til urette opplysningar.

Regjeringa vil vidareføre arbeidet med å kalle tilbake flyktningstatus og opphaldsløyve dersom opphaldet kan vere gitt på urett grunnlag, og når det ikkje lenger er behov for vern, slik flyktningkonvensjonen og utlendingslova opnar for.

Regjeringa har sidan 2020 gitt auka løyvingar til å bygge ned restansar og for å styrke rettsvernet i saker om tilbakekall av statsborgarskap, noko som blir vidareført i 2021.

1.8 Godt forvalta polarområde

Polarområda skal forvaltast slik at samordning og styring byggjer opp under dei overordna måla for Svalbard og andre polare strøk. Desse omhandlar mellom anna å bevare ro og stabilitet, å bevare natur og å oppretthalde eksisterande norske samfunn i desse områda.

Justis- og beredskapsdepartementet fremmar kvart år svalbardbudsjettet som ein eigen budsjettproposisjon samstundes med statsbudsjettet, Prop. 1 S (2010–2021) Svalbardbudsjettet.

Regjeringa har som mål at Longyearbyen skal vere eit samfunn som medverkar til å oppfylle og understøtte dei overordna måla i svalbardpolitikken. Både regelverk og rammer må tilpassast utfordringar i framtida.

Regjeringa har foreslått fleire tiltak for å bidra til at seriøse verksemder har gode rammetilhøve for å kunne klare seg gjennom perioden med mindre økonomisk aktivitet som følgje av virusutbrotet i verda. Sysselsetjing og aktivitet bidrar til at det er mogleg å halde oppe norske samfunn på øygruppa. For å byggje opp under målet om å halde oppe norske samfunn er det avgjerande at reiseliv og anna næringsliv på Svalbard kan halde fram gjennom perioden med redusert aktivitet. Regjeringa har mellom anna foreslått å etablere ei tilskotsordning for reiselivsnæringa på Svalbard, for å bidra til omstilling og eit grunnlag for fortsatt lønnsam aktivitet.

Nedbemanninga i gruveverksemda til Store Norske Spitsbergen Kulkompani medfører ei stor omstilling for Longyearbyen. Nedbemanninga har likevel ikkje hatt særleg verknad på den totale sysselsetjinga og på innbyggjartalet i Longyearbyen. Andre næringar har vore i vekst, nokre av dei med større del utlendingar enn i tidlegare år. Folkemengda på Svalbard auka med åtte prosent i 2019, den største folkeveksten dei siste ti åra. Det er samstundes venta at virusutbrotet og dei påfølgjande smitteverntiltaka i 2020 vil ha ein effekt på både sysselsetjinga og på innbyggjartalet i Longyearbyen, både på kort og lengre sikt.

Klimaendringar har gitt større mengder nedbør og større fare for skred i Longyearbyen. Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sidan 2016 varsla snøskred for befolkninga i Longyearbyen. NVE byggjer eit fysisk sikringsanlegg for skred i Longyearbyen. I 2020 vart det løyvt 61,2 mill. kroner til NVE til formålet. Regjeringa foreslo i Prop. 127 S (2019–2020) å auke svalbardbudsjettet med 10 mill. kroner for å framskunde arbeidet med skredsikring av området under fjellet Sukkertoppen i Longyearbyen. Regjeringa foreslo vidare ein bestillingsfullmakt på inntil 60 mill. kroner i 2021 på kap. 0007 post 30 Skred og bustadtiltak på svalbardbudsjettet med same formål. Stortinget slutta seg til forslaget, jf. Innst. 360 S (2019–2020). Olje- og energidepartementet nyttar midlane.

Det foreslås å løyve 61,1 mill. kroner på svalbardbudsjettet i 2021 til skredsikringstiltaka i Longyearbyen. NVE har rekna den samla kostnaden for skredsikring av området under fjellet Sukkertoppen til 140 mill. kroner. Det ligg an til at arbeidet vil bli ferdig i 2022. Fram til skredsikringa er på plass, er dei viktigaste tiltaka varsling og evakuering av befolkninga.

Kolkraftverket i Longyearbyen forsyner innbyggjerane med kraft og fjernvarme. Longyearbyen er ikkje knytt saman med eit større energisystem, og tilgang på energi er avgjerande for annan grunnleggjande infrastruktur. Forsyningstryggleik er derfor spesielt viktig for Longyearbyen. Eit nytt reservekraftverk vil medverke til at det blir nok reservekraft i Longyearbyen. Det er venta at reservekraftverket vil stå ferdig ved årsskiftet 2020/2021.

Olje- og energidepartementet har kartlagt ulike alternativ for framtidig energiforsyning. Dette arbeidet vil bli følgt opp med grundigare vurderingar av samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsverknader for nokre få alternativ. Regjeringa legg til grunn at den framtidige energiforsyninga må vere sikker, berekraftig og kostnadseffektiv. Sjå elles omtalen i svalbardbudsjettet.

Tenestefartøyet til Sysselmannen, M/S «Polarsyssel», er ein sentral ressurs i rednings- og beredskapssamanheng ved blant anna fare for skipsforlis, grunnstøyting, oljeutslepp, m.m. Frå 2020 disponerer Sysselmannen «Polarsyssel» heile året, jf. Innst. 17 S (2019–2020). Dette inneber ei styrking av beredskapen hos Sysselmannen. M/S «Polarsyssel» er òg viktig for at Sysselmannen skal ha evne og høve til å drive oppsyn og utøve myndigheit.

Virusutbrotet i verda og smitteverntiltaka har hatt store konsekvensar for samfunnet og verksemdene på Svalbard. Longyearbyen er eit lite samfunn, og viktige oppgåver er fordelte på relativt få personar. Eit større utbrot på Svalbard vil kunne skape ein utfordrande situasjon. Ressursar og lokal beredskap og kapasitet er ikkje dimensjonerte for å hanskast med følgjer av smitteutbrot som varer over lengre tid, og som fører til at mange personar med grunnleggande funksjoner er sjuke samstundes. Det er viktig å redusere sårbarheit for eit utbrot så mykje som mogleg. Som følgje av dette vart det blant anna innført kvantitative avgrensingar for reiselivet og etablert rutinar for evakuering av smitta personar til fastlandet. Fleire av smitteverntiltaka på fastlandet vart òg brukte på Svalbard.

Som eitt ledd i beredskapen vart det den 13. mars 2020 innført heimekarantene på 14 dagar for alle som kom til Svalbard via flyplass, hamn eller på annan måte. Karanteneplikten varte til 1. juni 2020.

Reiselivet har vore hardt råka. Som følgje av smitteverntiltak vart det lite aktivitet i store deler av vintersesongen 2020. Sommarsesongen vart sterkt redusert som følgje av ei kraftig nedgang i talet på turistar som kom til Svalbard. Reiselivsnæringa er den største næringa på Svalbard, og er ein stor bestillar av varer og tenester frå dei andre næringane. Ringverknadene frå nedgangen i talet på turistar som kjem til Svalbard har vore store for heile økonomien.

Regjeringa oppheva restriksjonane for innreise for turistar frå fastlandet 1. juni 2020. Reiselivsnæringa på Svalbard utarbeida sjølv ein eigen bransjestandard for korleis reiselivet kan drive på ein måte som tek omsyn til smittevern. Regjeringa åpna frå 15. juni for at ein kunne gjennomføre kyst- og ekspedisjonscruise på Svalbard med maksimum 250 passasjerar om bord. I lys av erfaringar ein gjorde gjennom sommaren 2020, vurderte Helsedirektoratet regelverk og vegvisarar for kystcruise. Frå 2. september 2020 blei det innført forbod mot reiselivsaktivitetar i form av cruise på Svalbard, med unntak for dagscruise og cruise som startar og blir avslutta på Svalbard med fartøy som har inntil 30 personar (mannskap og passasjerar) om bord. Beredskapen, særleg helseberedskapen og den lange evakueringstida til fastlandet set grenser for kor raskt og i kva omfang reiselivet kan ta opp att aktiviteten. I samband med dei økonomiske konsekvensane av virusutbrotet gjorde Stortinget følgjande oppmodingsvedtak (vedtak 415 av fredag 18. mars 2020):

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en tidsavgrenset krisepakke for Svalbard på grunn av konsekvensene koronaviruset har hatt og vil få for bosetningen på Svalbard.»

Vedtaket er følgt opp. Regjeringa har gjennom fleire proposisjonar til Stortinget i 2020 foreslått anten å auke dei eksisterande løyvingane eller å løyve midlar til nye tiltak på Svalbard. Blant desse kan ein nemne tilskotsordninga for utanlandske arbeidstakarar, auka tilskot til Longyearbyen lokalstyre og auka løyving til Sysselmannen for å handtere gjenopning av reiselivet på Svalbard. Sjå elles omtale i Prop. 1 S (2020–2021) Svalbardbudsjettet.

Justis- og beredskapsdepartementet har i tillegg til Svalbard ansvaret for koordineringa av norsk politikk for Jan Mayen og dei norske bilanda Dronning Maud Land, Bouvetøya og Peter I Øy.

Antarktistraktaten tok til å gjelde i 1961, og set dei rettslege rammene for verksemd og miljøvern i Antarktis. Antarktistraktaten sørgjer for at heile traktatområdet sør for 60 ˚S skal være vigd fred og vitskap.

37 land har underteikna Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten. Protokollen stiller strenge miljøkrav til all menneskeleg aktivitet i traktatområdet. Noreg medverkar aktivt i arbeidet under miljøprotokollen. Fiskeriaktiviteten i Sørishavet er regulert gjennom konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR), som er underteikna av 36 land.

Norsk Polarinstitutt driv forsking i Antarktis. Instituttet har heilårsdrift på forskingsstasjonen Troll i Dronning Maud Land, og driv tokt i Sørishavet. Sjå elles Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet.

Frå 1. januar 2021 vert forvaltningsansvaret for Jan Mayen overført frå Samferdselsdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet. Jan Mayen er ei øy i Norskehavet som vart ein del av Kongeriket Noreg frå 27. februar 1930 gjennom ei eiga lov, lov om Jan Mayen. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for lova. Øya er administrert av Fylkesmannen i Nordland. Meteorologisk institutt har personell for vêrobservasjon på øya. Forsvaret har driftsansvaret for samfunnet, medrekna flystripa.

Bakgrunnen for overføring av forvaltningsansvaret er at Samferdselsdepartementet ikkje lenger har ansvar for noko av den faglege aktiviteten på Jan Mayen, etter at det bakkebaserte navigasjonssystemet Loran-C vart lagt ned i 2016. Justis- og beredskapsdepartementet har frå før ansvar for samordning av norsk politikk i polarområda, inkludert Jan Mayen.

Sjå nærmare omtale under programkategori 06.80 Svalbardbudsjettet m.m. og Prop. 1 S (2020–2021) Samferdselsdepartementet.

Bouvetøya og Peter I Øy er norske vulkanøyar. Bouvetøya ligg i Sørishavet. Peter I Øy ligg i Bellinghausenhavet vest for det antarktiske kontinentet. Sjå elles Meld. St. 32 (2014–2015) Norske interesser og politikk i Antarktis og Meld. St. 33 (2014–2015) Norske interesser og politikk for Bouvetøya.

1.9 Godt og moderne lovverk

Eit godt og moderne lovverk er eit lovverk som både tek vare på viktige prinsipp i ein rettsstat – som rettstryggleik og respekt for grunnleggjande rettar – og som bidrar til å fremje måla bak dei enkelte delane av lovverket.

Eit godt og moderne lovverk skal vere føreseieleg og gje uttrykk for rettar og plikter på ein klar måte. Det skal bidra til vekst og verdiskaping for befolkninga og næringslivet og til at det offentlege skal utøve myndigheit og yte tenester på ein god og framtidsretta måte og med effektiv ressursbruk.

Vi lever i eit moderne demokrati med ein velutvikla rettsstat. Det er i seg sjølv eit sentralt mål at samfunnet er regulert av eit godt og moderne lovverk som er til nytte både for enkeltindivid, for næringslivet og for samfunnet meir generelt. Rettsreglane skal vareta viktige prinsipp i ein rettsstat, som rettstryggleik og respekt for grunnleggjande rettar. Dette er spesielt viktig når det gjeld reglar som er inngripande overfor den enkelte, som straffelovgivinga, men slike grunnleggjande prinsipp må varetakast òg i anna regelverk, som ved reguleringa av rettslege institusjonar, som domstolar og andre tvisteløysingsorgan. Det same gjeld ved utarbeiding av saksbehandlingsreglar og reglar om rettar og plikter for offentlege organ og private.

Lovverket er òg eit viktig verkemiddel for å sikre eit stabilt og velfungerande samfunn. Skal lovverket vareta dette formålet, må det halde høg kvalitet. Gode og fornuftige lover og reglar påverkar åtferd, og dei medverkar til å hindre og løyse konfliktar. Eit godt lovverk kan til dømes vere viktig for å skape eit stabilt grunnlag for familie- og privatlivet, for å medverke til utvikling av velferd og menneskeleg utvikling og for å fremme nyskaping, produktivitet og økonomisk vekst for næringslivet. Vidare skal lovverket vere eit effektivt styringsinstrument for styresmaktene, slik at måla til lovgivaren blir nådde. Det skal sikre at det offentlege kan utøve myndigheit og yte tenester på ein god og framtidsretta måte og med effektiv ressursbruk.

Eit godt og moderne lovverk må vere klart og lett å forstå for brukarane, slik at dei kan føresjå rettsstillinga si og innrette seg slik at dei opptrer i samsvar med regelverket. Slik vil ein lettare kunne nå dei ønskte måla, styringa kan bli meir effektiv, og kostnadene ved å etterleve regelverket kan reduserast. Eit godt lovverk har i tillegg ein indre samanheng der ulike regelverk harmonerer. Eit samanhengande og konsistent regelverk legg til rette for at like tilfelle blir behandla likt.

Justis- og beredskapsdepartementet har som ei viktig oppgåve å medverke til god lovførebuing og god regelteknikk. Dette inneber blant anna at lover og forskrifter skal vere bygde opp på ein logisk måte, vere godt tilpassa anna regelverk og ha eit enkelt og klart språk.

Det er vidare viktig at regelverket blir oppfatta som rettferdig og rimeleg av dei det gjeld, blant anna for at det skal bli etterlevd. Eit lovverk som blir oppfatta som rettferdig og rimeleg, vil samstundes medverke til å halde oppe tilliten i folket til dei offentlege institusjonane og tilliten mellom institusjonane. Ei side ved dette er at sentral lovgiving bør vere oppdatert i den forstand at ho reflekterer dei gjeldande omsyna og verdiane. Eit eksempel på ei slik god og oppdatert lov er lov om arv og dødsboskifte (arvelova) frå 2019, medan auksjonslova frå 1918 er eit eksempel på ei lov som tida har gått frå.

At ei lov bør byggje på dei omsyna som er aktuelle i dag, inneber ikkje at alle lover må vere nye. Eldre lover kan i ein slik forstand òg vere gode og moderne.

Virusutbrotet har vist kor viktig det er med ei god beredskapslovgiving, blant anna for å vareta sentrale samfunnsfunksjonar under kriser. Ei velfungerande beredskapslovgiving må vere framsynt og fleksibel, tilpassa eit stadig endra risikobilete. Samstundes må det gjelde klare grenser for bruken av dei verkemidla beredskapslovgivinga opnar for, med nødvendig demokratisk kontroll og domstolskontroll. Situasjonen med virusutbrotet har òg vist at det er viktig å leggje til rette for at ordinære samfunnsfunksjonar kan halde fram så normalt som mogleg i ein krisesituasjon, slik at kvardagen kan fungere.

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for sentrale delar av lovgivinga både innanfor den offentlege retten, som statsforfatningsretten, forvaltningsretten, strafferetten og prosessretten, og innanfor privatretten, som kontraktsretten og gjeldsforfølgingsretten. Medarbeidarane i departementet får såleis omfattande erfaring med lovgivingsarbeid, både nasjonalt og internasjonalt. Denne erfaringa medverkar til å sikre kvalitet på den sentrale lovgivinga som departementet har ansvaret for. Gjennom dette kan departementet òg fylle oppgåva med å yte hjelp til å sikre kvalitet i lovarbeidet i andre departement.

Målet om eit godt og moderne lovverk omfattar ei god gjennomføring av internasjonale plikter. Dette gjeld særleg for EØS- og Schengen-rettsakter. Gjennomføring av slike internasjonale plikter skaper særlege utfordringar for lovgivingsarbeidet, blant anna som følgje av at dette regelverket ofte kan ha ei utforming som skil seg frå norsk lovgivingstradisjon. Ei god gjennomføring av internasjonale plikter inneber at lovverket bør vere så tydeleg og tilgjengeleg som råd, samstundes som ein oppfyller dei folkerettslege pliktene. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider for å medverke til dette både gjennom lovgiving på eigne ansvarsområde og gjennom hjelp til lovarbeid i andre departement. I tillegg er departementet med i internasjonale forum der sentralt regelverk blir utforma, og søkjer såleis å medverke til utforminga av internasjonalt regelverk.

Rådgiving om og vurdering av tilhøvet til Grunnlova og menneskerettane, særleg den europeiske menneskerettskonvensjonen, er ei viktig oppgåve for Justis- og beredskapsdepartementet, både på områda som departementet har ansvaret for, og overfor andre departement.

Eit godt lovverk er framtidsretta. Departementet vil medverke til at regelverket blir teknologinøytralt og legg til rette for digitalisering og bruk av kunstig intelligens på område der dette er aktuelt, samstundes som ein varetar personvern og andre grunnleggjande rettar. Det har vore gjennomført fleire lovarbeid for å tilpasse lovverket til ein ny digital kvardag. Virusutbrotet skapte behov for å leggje til rette for ytterlegare digitalisering gjennom mellombels lovgiving, blant anna i domstolane og innanfor samanslutningsretten, og det kan vere ønskjeleg å byggje på erfaringane frå dette i det vidare arbeidet med digitalisering.

1.10 Oppfølging av oppmodingsvedtak

Nedanfor gir departementet ei oversikt over oppfølging av oppmodings- og utgreiingsvedtak under Justis- og beredskapsdepartementet. Oversikta inkluderer 13 nye vedtak frå stortingssesjonen 2019–2020, vedtak frå tidlegare stortingssesjonar der rapporteringa ikkje vart avslutta i samband med behandlinga av Prop. 1 S (2019–2020), samt andre vedtak som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 373 S (2019–2020) meinte ikkje var kvitterte ut. I enkelte tilfelle kan oppfølginga av vedtaka vere meir omfattande forklart under det aktuelle programområdet i proposisjonen. I desse tilfella vil det vere ein referanse til kor denne teksten finst.

I kolonne fire i tabellen nedanfor går det fram om departementet planlegg at rapporteringa knytt til oppmodingsvedtaket no blir avslutta, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket òg i budsjettproposisjonen til neste år. Rapporteringa på vedtak som inneber at departementet skal leggje fram ei konkret sak for Stortinget, f.eks. ein proposisjon, ei stortingsmelding, ei utgreiing e.l., vil normalt bli avslutta først når saka er lagd fram for Stortinget.

Sjølv om det i tabellen blir opplyst om at rapporteringa blir avslutta, vil det i ein del tilfelle kunne vere slik at oppfølginga av alle sider av vedtaket ikkje er endeleg avslutta. Dette kan til dømes gjelde vedtak med oppmoding til regjeringa om å ivareta særlege omsyn i politikkutforminga på eit område, der oppfølginga vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i desse tilfella bli orientert om den vidare oppfølginga på ordinær måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjonar og andre dokument.

I enkelte tilfelle er det nødvendig å fremje forslag om at oppmodingsvedtaket blir oppheva før rapporteringa kan avsluttast. Departementet har fremma eit slikt forslag. Det blir vist til forslagsdelen i denne proposisjonen.

1.10.1 Stortingssesjon 2019–2020

Valdsoffererstatning

Vedtak nr. 124, 5. desember 2019

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til ny lov om voldsoffererstatning og legge denne frem for Stortinget i løpet av 2020.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er eit representantforslag frå stortingsrepresentantane Lene Vågslid, Maria Aasen-Svendssrud og Jan Bøhler, jf. Dok 8: 5 (2019–2020) og Innst. 66 S (2019–2020) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Sjå samla svar under vedtak nr. 590, 10. april 2018.

Tidsavgrensa krisepakke til Svalbard

Vedtak nr. 415, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en tidsavgrenset krisepakke for Svalbard på grunn av konsekvensene koronaviruset har hatt og vil få for bosetningen på Svalbard».

Vedtaket er følgt opp. Regjeringa har gjennom fleire proposisjonar til Stortinget i 2020 foreslått å anten auke eksisterande løyvingar, eller å løyve midlar til nye tiltak på Svalbard. Sjå elles Prop. 1 S (2020–2021) Svalbardbudsjettet for nærmare omtale av dei ulike tiltaka.

Elektroniske fraktbrev

Vedtak nr. 436, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye elektroniske fraktbrev som er planlagt i CRM-direktivet, gjøres obligatoriske.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 11 LS (2019–2020) og Innst. 214 S (2019–2020).

Vedtaket er under behandling.

Konkursrettslege tiltak

Vedtak nr. 481, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere om konkursrettslige tiltak kan redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter med akutte likviditetsproblemer som følge av utbruddet av korona-viruset.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 67 S (2019–2020) og Innst. 216 S (2019–2020).

Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. L 75 (2019–2020).

Reklamasjonsfrist bustader

Vedtak nr. 515, 21. april 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede om reklamasjonsfristen på nyoppførte boliger skal økes fra fem til ti år, samt konsekvensene av en eventuell utvidelse.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 25 (2018–2019), Innst. 171 S (2019–2020).

Vedtaket er under behandling.

Soningsavbrot

Vedtak nr. 591, 19. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det så langt som mulig ikke skal iverksettes soningsavbrudd mot den innsattes ønske. Andre tiltak skal alltid vurderes før soningsavbrudd iverksettes.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 111 L (2019–2020), Innst. 287 L (2019–2020) og lovvedtak 95 (2019–2020).

Vedtaket er følgt opp. Det ligg i mellombels § 45 c i straffegjennomføringslova at kriminalomsorga kan bestemme at straffa skal avbrytast inntil én månad dersom omsynet til kapasiteten i kriminalomsorga krev det, og verken sikkerhet eller særskilte omsyn til den domfeltes rehabilitering talar imot. Dersom kapasiteten i kriminalomsorga krevjer det, kan beslutninga fornyast med inntil éin månad. Det skal ikkje besluttast straffavbrot etter bestemmelsen her dersom den domfelte ikkje har eigen bustad. Dersom forholda tillet det, skal kriminalomsorga varsle fornærma i saka eller dei etterlate om beslutninga om straffavbrot etter bestemmelsen her. Føresegna gjeld til 1. november 2020. Ved brev sendt 26. mai 2020 har Justis- og beredskapsdepartementet bedt om at Kriminalomsorgsdirektoratet gjer det som er nødvendig for å sikre at reglen blir praktisert innafor dei rammene som Stortingets vedtak angir.

Behandling og prøvelauslating

Vedtak nr. 592, 19 mai 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at innsatte som er i et etablert behandlingsforløp med oppstart av behandlingen innen to måneder, ikke skal vurderes for prøveløslatelse.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 111 L (2019–2020), Innst. 287 L (2019–2020) og lovvedtak 95 (2019–2020).

Vedtaket er følgt opp. Det ligg i mellombels § 45 b i straffegjennomføringslova at kriminalomsorga, dersom det framstår som eit nødvendig tryggingstiltak for ei forsvarleg prøvelauslating, kan fastsette at den som prøvelauslatast skal vere underlagt elektroniske kontrolltiltak. Føresegna gjeld til 1. november 2020. Ved brev sendt 26. mai 2020 har Justis- og beredskapsdepartementet bedt om at Kriminalomorgsdirektoratet gjer det som er nødvendig for å sikre at reglen blir praktisert innafor dei rammene som Stortingets vedtak angir.

Soningskø – vurdere gjenopning av nedlagde fengsler

Vedtak nr. 593, 19 mai 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå samtlige av de nedlagte fengslene og vurdere gjenåpning av disse for å kunne avvikle den stadig økende soningskøen.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 111 L (2019–2020), Innst. 287 L (2019–2020) og lovvedtak 95 (2019–2020).

Vedtaket er følgt opp. Som ein konsekvens av virusutbrotet sette kriminalomsorga i mars 2020 i verk tiltak for smittevern i fengsla, mellom anna å redusere talet på innsette og sikre at ingen innsette måtte dele rom. Innkalling til soning på lågare tryggingsnivå vart og for ein periode stansa. Desse tiltaka medførte ei auke i soningskøen. I juli var soningskøen på om lag 1 400 dommar.

For å redusere soningskøen vart ulike tiltak, medrekna opning av nedlagde fengsel, vurderte. Utviklinga av virusutbrotet og tiltak for smittevern gjorde det mogleg for kriminalomsorga å igjen kalle inn til soning på lågare tryggingsnivå og opne for å ta i bruk fleirsengsrom, i tråd med gjeldande smitteverntiltak. Kapasitetsutnyttinga i fengsel har auka. Tiltaka som er sette i verk, har bidratt til at soningskøen igjen er på veg ned. Medio september 2020 var soningskøen på i overkant av 1 000 dommar. Kriminalomsorga ventar ein fortsatt nedgang i soningskøen i tida framover, med dei tiltaka som allereie er sette i verk. På noverande tidspunkt er det derfor ikkje formålstenleg å opne nedlagde fengsel med lågare tryggingsnivå.

Sjå og omtale under programkategori 06.30.

Vilkår om fotlenke ved prøvelauslating

Vedtak nr. 594, 19 mai 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at vilkår om fotlenke kun skal være aktuelt dersom prøveløslatelse ellers ville ha blitt nektet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 111 L (2019–2020), Innst. 287 L (2019–2020) og lovvedtak 95 (2019–2020).

Vedtaket er følgt opp. Det ligg i mellombels § 45 b i straffegjennomføringslova at kriminalomsorga, dersom det framstår som eit nødvendig tryggingstiltak for ei forsvarleg prøvelauslating, kan fastsette at den som prøvelauslatast skal vere underlagt elektroniske kontrolltiltak. Føresegna gjeld til 1. november 2020. Ved brev sendt 26. mai 2020 har Justis- og beredskapsdepartementet bedt om at Kriminalomsorgsdirektoratet gjer det som er nødvendig for å sikre at reglen blir praktisert innafor rammene av Stortingets vedtak.

Slå samen domstolar

Vedtak nr. 635, 28. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en egen sak før sammenslåing av tingretter i Østfold og på Romerike eventuelt gjennomføres, og at sammenslåing av disse tingrettene stilles i bero frem til saken er behandlet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:54 S (2019–2020) og Innst. 301 S (2019–2020).

Vedtaket er under behandling. Regjeringa vil i haust leggje fram ei eiga sak for Stortinget. Prosessane i Østfold og på Romerike er sette på vent inntil Stortinget har behandla saka.

Lovforslag for å sikre deling av registerinformasjon

Vedtak nr. 669, 10. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre at relevant registerinformasjon deles mellom offentlige forvaltningsorgan for å avdekke og forhindre kriminalitet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dok. 8: 88 S (2019–2020) og Innst. 342 S (2019–2020).

Vedtaket er under behandling. I september 2020 vart eit framlegg til endringar i forvaltningslova m.m. sendt på høyring. Framlegget er ei dels oppfølging av utgreiinga til Forvaltningslovutvalet i NOU 2019: 5, og det går ut på å innføre nye og utvida grunnlag for deling mellom forvaltningsorgan av opplysningar som er omfatta av teieplikt. Førebygging og avdekking av kriminalitet er heilt sentrale omsyn som ligg til grunn for framlegget. Framlegget skal i utgangspunktet gjelde for alle som er omfatta av forvaltningslova, og det vil såleis leggje til rette for større grad av samarbeid mellom ulike tenester og etatar. Høyringsfristen er 1. desember 2020.

Oppfølging av etterretningslova

Vedtak nr. 678, 11. juni 2020

«Stortinget ber regjeringa sikre at Oslo tingrett har tilstrekkeleg med ressursar, tilgjengelegheit og kompetanse til å fylle oppgåva dei får gjennom den nye etterretningslova.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 80 L (2019–2020) og Innst. 357 L (2019–2020).

Regjeringa har følgt opp vedtaket og foreslått å løyve midlar til bygging av lokale i Oslo tingrett for å behandle informasjon på graderingsnivå «STRENGT HEMMELIG» etter tryggingslova.

Sjå omtale under programkategori 06.20.

Oppretting av felles politistasjon med svensk politi på Magnormoen

Vedtak nr. 789, 19 juni 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med en plan, herunder økonomiske og administrative konsekvenser, for å opprette en felles politistasjon med svensk politi på Magnormoen. Utgifter for både svensk og norsk politi må fremkomme. Stortinget ber regjeringen samarbeide med svenske myndigheter om planen for bygget, innretning på politisamarbeidet og fordeling av kostnader.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020).

Vedtaket er under behandling. Politidirektoratet skal utarbeide ein plan, medrekna økonomiske og administrative konsekvensar, for å opprette ein felles politistasjon med svensk politi på Magnormoen. Frist for planen er sommeren 2021.

1.10.2 Stortingssesjon 2018–2019

Organisering av domstolar

Vedtak nr. 94, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at domstolene er organisert og finansiert på en måte som ivaretar de krav borgerne etter Grunnloven og EMK har på å få avgjort sine saker for domstolene innen rimelig tid.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er årsmeldinga frå Noregs institusjon for menneskerettar, jf. Dok. 6 (2018–2019) og Innst. 78 S (2018–2019).

Regjeringa har følgt opp vedtaket gjennom forslag til ei heilskaplig styrking av domstolane med tiltak knytt til digitalisering (Digitale domstolar II), endringar i domstolstrukturen, bemanningsauking og regelverk. Den auka løyvinga til bemanning er knytt til ei felles satsing på aktørane i straffesakskjeda, kor midlane til ekstra dømmande stillingar inngår. Desse tiltaka vil samla sett bidra til at domstolane er godt skodd til å avgjere saker innan rimeleg tid.

Sjå nærmare omtale under programkategori 06.20.

Rettshjelpsordninga

Vedtak nr. 98, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den pågående utredningen av rettshjelpsordningen komme tilbake til Stortinget med tiltak i oppfølgingen av denne for å gjøre ordningen betre, mer effektiv og treffsikker.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8: 152 S (2017–2018) og Innst. 71 S (2018–2019).

Vedtaket er under behandling. Regjeringa sette i oktober 2018 ned eit offentleg utval som skulle gjennomgå rettshjelpsordninga. Utvalet foreslår ei ny lov om støtte til rettshjelp i staden for dagens ordning med fri rettshjelp. Dette inneber at fleire personar vil bli omfatta av ordninga, men med betydeleg bruk av eigeandelar tilpassa betalingsevna til mottakaren. Utvalet leverte ei utgreiing 30. april 2020. Utgreiinga vart sendt på høyring med høyringsfrist 23. november 2020, og etter det vil ho bli følgd opp i departementet.

1.10.3 Stortingssesjon 2017–2018

Våpeneigarar

Vedtak nr. 529, 8. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan våpeneiere som rammes av forbudet mot enkelte typer halvautomatiske rifler, kan kompenseres.»

Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 165 L (2016–2017), Innst. 146 L (2017–2018) og Lovvedtak 34 (2017–2018).

Regjeringen har vurdert korleis våpeneigarar som blir råka av forbodet mot enkelte typar halvautomatiske rifler kan kompenserast. De våpena som blir ramma, har høgst ulik verdi grunna variasjon i alder og våpenmodell. Ein individuell vurdering av kompensasjon vil derfor vere økonomisk administrativt krevjande å administrere. Dersom ein kompensasjon skulle bli gitt bør det i så fall vere etter ein standardsats og i form av ein moderat destruksjonspant. Politiet har ikkje sikre tal på kor mange som kan bli råka, men dei anslår at talet kan vere ca. 2 000. Uansett utgjer det eit lite mindretal av dei halvautomatiske riflene som er i omløp. Regjeringa vil påpeike at forbodet ikkje utgjer ein type inngrep som utløyser erstatningsplikt for staten, og ein kompensasjonsordning vil kunne gi presedens for å etablere liknande ordningaer ved andre forbodsendringar. Det ligg derfor føre vektige grunnar som talar mot ein slik ordning. Det har elles vore kjent sidan mars 2018 at forbodet vil bli innført. Våpeneigarar har såleis hatt god tid til å realisere verdien av dei våpena som blir omfatta i utanlandske marknader eller til å søkje om løyve på dei strenge vilkåra som gjeld for å ha denne typen våpen. Regjeringa foreslår derfor at vedtak 529 blir oppheva, jf. forslag til vedtak.

Offentleggjering av krenkande bilete av andre

Vedtak nr. 532, 8. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et lovforslag som tydeliggjør at det er ulovlig uten samtykke å dele eller på annen måte offentliggjøre bilder av andre som har avslørende, nedverdigende eller krenkende karakter, og som eksplisitt forbyr hevnporno, samt vurdere behovet for endring i strafferammen for denne typen lovbrudd.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:79 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Bøhler, Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud om ny straffebestemmelse som tydeliggjør at det er ulovlig å dele eller offentliggjøre bilder som er avslørende, nedverdigende eller krenkende for den eller de som avbildes og som øker strafferammen for å spre denne typen bilder uten samtykke og Innst. 139 S (2017–2018).

Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet sende 26. juni 2018 på høyring forslag til lovendringar for å følgje opp vedtaket. Departementet tek sikte på å vurdere behovet for lovendring før utløpet av den noverande stortingsperioden.

Alternativ til fengsling av barn

Vedtak nr. 539, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag til flere alternativer til å fengsle barn i forbindelse med uttransportering etter utlendingsloven.»

Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 126 L (2016–2017) og Innst. 181 L (2017–2018).

Vedtaket er under behandling. Departementet sende ei utgreiing og forslag til endringar i utlendingslova på høyring i desember 2019. Her vart det blant anna foreslått endra reglar knytt til meldeplikt og internering av barn. Departementet tek sikte på å fremme ein lovproposisjon i 2021.

Einslege mindreårige asylsøkarar

Vedtak nr. 540, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest etableres reelle alternativer til frihetsberøvelse av enslige mindreårige asylsøkere, som ivaretar hensynet til barnets beste.»

Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 126 L (2016–2017) og Innst. 181 L (2017–2018).

Vedtaket er under behandling. Departementet sende eit forslag på høyring i desember 2019. Her vart det blant anna foreslått endra reglar knytte til meldeplikt og internering av barn. Departementet tek sikte på å fremme ein lovproposisjon i 2020 eller 2021.

Tvangsreturnering av barnefamiliar

Vedtak nr. 541, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede bruk av elektronisk kontroll (elektronisk fotlenke) som et alternativ til frihetsberøvelse som internering av barnefamilier som skal tvangsreturneres, slik at frihetsberøvelse av barnefamilier bare benyttes som en siste utvei når andre alternativer er utprøvd eller vurdert. Der myndighetene kommer til at frihetsberøvelse er nødvendig, etter å ha prøvd eller vurdert andre alternativer, skal frihetsberøvelsen skje på et eget barne- og familieinternat som er familie- og barnevennlig, og som ivaretar barnets behov. Det fremmes en sak for Stortinget snarest mulig.»

Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 126 L (2016–2017) og Innst. 181 L (2017–2018).

Vedtaket er under behandling. Politidirektoratet gjennomførte i 2018 ei utgreiing for departementet. Departementet sende eit forslag på høyring i desember 2019. Her vart det blant anna foreslått endra reglar knytte til meldeplikt og internering av barn. Det vart også gjort greie for bruk av elektronisk kontroll (elektronisk fotlenke) utan at det vart foreslått gjennomført. Departementet tek sikte på å fremme ein lovproposisjon i 2020 eller 2021.

Utvising og innreiseforbod – barn

Vedtak nr. 542, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme eventuelle forslag om endring av utlendingsloven som gjør det mulig for utlendingsforvaltningen å supplere bruk av utvisning og innreiseforbud med et bredere sett av reaksjonsformer når særlige forhold tilsier det, som hensynet til barns beste.»

Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument 8:42 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Torhild Bransdal om andre reaksjonsformer enn utvisning og innreiseforbud ved brudd på utlendingsloven og Innst. 140 S (2017–2018).

Vedtaket er under behandling. Departementet sende eit forslag om endring i utlendingslova knytt til utvising og tilleggstid for permanent opphaldsløyve på høyring i mars 2020. Høyringsfristen var 5. juni 2020. Departementet tek sikte på å fremme ein lovproposisjon i 2020 eller 2021.

Styrking av lensmannskontor

Vedtak nr. 579, 5. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen.»

Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument 8:10 S (2017–2018) om styrking av det lokale politiet og Innst. 143 S (2017–2018).

Vedtaket er følgt opp. Etter at regjeringa tiltredde i 2013 har budsjettet til politiet auka reelt med 4,4 mrd. kroner, av dei har 3,3 mrd. vore på driftsbudsjettet til politiet. Dette har blant anna lagt grunnlaget for ei kraftig oppbemanning i politiet og for gjennomføringa av politireforma. For 2021 legg regjeringa til rette for å styrke nærværet ved dei geografiske einingane gjennom å foreslå å auke løyvinga til politiet med 477,8 mill. kroner. Løyvinga tilsvarar ei vidareføring av dei mellombelse 400 politistillingane som blei oppretta i samband med Prop. 67 S (2019–2020). Løyvingsaukinga til stillingane foreslås som ei varig auking. Stillingane skal overførast til politidistrikta når det ekstraordinære bemanningsbehovet som følgjer av virusutbrotet har falt bort, og skal i hovudsak nyttas til å styrke dei geografiske driftseiningane.

Personvernkommisjon

Vedtak nr. 588, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringa sjå til at mandatet til den varsla personvernkommisjonen inkluderer eit særleg oppdrag om å vurdere stoda for personvernet til barn, og å kome med tiltak for å styrke dette.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:68 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Abid Q. Raja, Carl-Erik Grimstad, André N. Skjelstad, Terje Breivik, Grunde Almeland, Jon Gunnes og Ketil Kjenseth om tiltak for å ivareta barns personvern og Innst. 174 S (2017–2018).

Vedtaket er følgt opp. Regjeringa sette ned personvernkommisjonen juni 2020, og det er fastsett i mandatet at kommisjonen skal kartleggje korleis personvernet til born og unge blir vareteke i Noreg.

Valdsoffererstatning

Vedtak nr. 589, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2016: 9 komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for å endre regelverket slik at voldsoffererstatningsordningen omfatter voldsofre fra eldre saker.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er eit representantforslag frå stortingsrepresentantane Lene Vågslid, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen-Svensrud, jf. Dokument 8:88 S (2017–2018), og Innst. 160 S (2017–2018) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Sjå samla svar under vedtak nr. 590, 10. april 2018 under.

Valdsoffererstatning

Vedtak nr. 590, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2016: 9 sikre at voldsoffererstatningsordningen omfatter voldsofre fra eldre saker og gjenopptakelsessaker.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er eit representantforslag frå stortingsrepresentantane Lene Vågslid, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen-Svensrud, jf. Dokument 8:88 S (2017–2018), og Innst. 160 S (2017–2018) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. NOU 2016: 9 Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning har lege til oppfølging i departementet. Departementet vurderte forslaget frå utvalet til ikkje å innehalde dei nødvendige forenklingane og har derfor greidd ut andre og meir omfattande forslag til lovendringar. Forslag til ei ny lov om erstatning frå staten til dei som er blitt utsette for vald, vart send på høyring 4. september. Høyringsfristen er 4. desember 2020. I høyringsnotatet er det foreslått at den nye lova skal få verknad for alle saker der det blir søkt om erstatning frå staten etter at ny lov trer i kraft. I tillegg er det foreslått at den øvre grensa for kor mykje som kan bli utbetalt i erstatning frå staten, skal få verknad for tidlegare behandla saker der det ligg føre dom om erstatning. Regjeringa tek sikte på å leggje fram proposisjon med forslag til ny lov for Stortinget i 2021. Sjå nærmare omtale under programkategori 06.70.

Diskriminering – kjønnsuttrykk

Vedtak nr. 698, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering slik at de også omfatter hatefulle ytringer som fremsettes, eller diskriminering som utøves, på grunn av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:109 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen, Kari Henriksen, Masud Gharahkhani, Lene Vågslid, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen-Svensrud om å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i straffelovbestemmelsene om diskriminering og hatkriminalitet og Innst. 238 S (2017–2018).

Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. 66 L (2019–2020).

Kjøp av seksuelle tenester

Vedtak nr. 699, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven som sikrer at forsøk på kjøp av seksuelle tjenester er straffbart.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:123 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Knut Arild Hareide, Geir Jørgen Bekkevold og Trude Brosvik om å sikre at forsøk på kjøp av seksuelle tjenester er straffbart og Innst. 236 S (2017–2018).

Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. 66 L (2019–2020).

Utanlandsopphald

Vedtak nr. 788, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen foreslå tydeliggjøring av hjemler i straffeloven som holder foreldre ansvarlige dersom barn sendes på utenlandsopphold mot sin vilje.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S (2017–2018) frå justiskomiteen om tiltak mot sosial kontroll og æresvald.

Vedtaket er under behandling. Regjeringa sette i februar 2019 ned ei ekspertgruppe for å gi råd om korleis ein kan førebyggje at barn og unge blir etterlatne i utlandet utan at dei ønskjer det. Ekspertgruppa overleverte rapporten i mars 2020. Ekspertgruppa tilrår at det setjast ned eit eksternt juridisk utval som skal gå gjennom det samla regelverket på feltet. Rapporten peikar blant anna på ulike strafferettslege problemstillingar som kan inngå i ei slik ekstern juridisk utgreiing. Justis- og beredskapsdepartementet vil i samråd med andre berørte departement vurdere korleis tilrådingane i rapporten skal følgjast opp.

Eige lovverk for Statens barnehus

Vedtak nr. 795, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et eget lovverk for Statens barnehus som sikrer ivaretakelse av hele mandatet til Statens barnehus.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:140 S (2017–2018) og Innst. 316 S (2017–2018).

Vedtaket er under behandling. Arbeidet med å gjere Statens barnehus så godt som mogleg følgjer opptrappingsplanen mot vald og overgrep mot barn og dei tiltaka som er knytte til denne. Dette gjeld både arbeidet med å vurdere behovet for eit eige lovverk for å vareta mandatet, og anna regelverksarbeid. Politidirektoratet har engasjert NOVA/OsloMet til å gjere ei evaluering av ordninga med barnehusa. Evalueringa vart sett i gang hausten 2019, og vil vere klar i løpet av våren 2021. Før denne evalueringa er ferdig vil departementet ikkje sette i gang med å vurdere eit eige lovverk knytt til barnehusa.

Regelverk for teieplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett – vald og overgrep

Vedtak nr. 798, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede, for så å fremme et lovforslag, for å revidere og samordne regelverket knyttet til taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett, herunder reglene om samarbeid mellom ulike tjenester og etater, samt reglene om samtykke, slik at flere saker som gjelder vold og overgrep, vil kunne avdekkes og følges opp på en god måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:140 S (2017–2018) og Innst. 316 S (2017–2018).

Vedtaket er under behandling. Departementet har i september 2020 sendt på høyring et framlegg til endringar i forvaltningslova m.m. Dette framlegget er ei dels oppfølging av utgreiinga til Forvaltningslovutvalet i NOU 2019: 5, og det går ut på å innføre nye og større grunnlag for deling mellom forvaltningsorgan av opplysningar som er omfatta av teieplikt. Framlegget skal i utgangspunktet gjelde for alle som er omfatta av forvaltningslova, og det vil såleis leggje til rette for større grad av samarbeid mellom ulike tenester og etatar. Eit slikt utvida lovgrunnlag for deling av opplysningar som er omfatta av teieplikt, medfører at ein i mindre grad blir avhengig av samtykke.

Vidare er det òg gjennomført ei utgreiing som i eit heilskapleg perspektiv tek føre seg tema teieplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett innanfor det offentlege. Denne utgreiinga vil bli send på høyring i 2020, og dette skal resultere i eit utkast til ein praktisk oppbygd og autoritativ rettleiar til bruk på tvers av ulike sektorar. Det skal her slåast tydeleg fast korleis regelverket om teieplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett skal forståast og praktiserast. Ein heilt sentral faktor som låg til grunn for dette arbeidet, var arbeidet mot vald og andre overgrep som rammar barn og unge.

Mishandlingsføresegna

Vedtak nr. 856, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at praksis i forvaltningen i saker angående utlendingsloven § 53 første ledd (mishandlingsbestemmelsen) er i tråd med lovgivers intensjon, og melde tilbake til Stortinget så raskt som mulig de vurderinger og eventuelle endringer som er gjort.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 68 L (2017–2018) og Innst. 357 L (2017–2018).

Oppmodingsvedtaket følgt opp i Prop. 40 L (2019–2020).

Menneskerettane til utviklingshemma – verjemål

Vedtak nr. 899, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der erfaringene med vergemålsloven gjennomgås og foreslå nødvendige lovendringer som sikrer den enkelte vergetrengendes medbestemmelse og rettssikkerhet.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket er Innst. 377 S (2017–2018).

Vedtaket er under behandling. Verjemål blir behandla i meldinga i samsvar med ordlyden i oppmodingsvedtaket. Som følgje av virusutbrotet tek regjeringa sikte på å leggje frem meldinga våren 2021. Sjå elles omtalen av oppmodingsvedtak nr. 894 i Prop. 1 S for Kulturdepartementet.

Utføring av DNA-analysar ved Rettsgenetisk senter

Vedtak nr. 916, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge til rette for at Rettsgenetisk senter (RGS) ved UiT Norges arktiske universitet kan utføre DNA-analyser for bruk i strafferettspleien.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:191 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Sandra Borch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol og Lene Vågslid om DNA- og sporanalyser ved Rettsgenetisk senter og Innst. 390 S (2017–2018).

Vedtaket er følgt opp ved at Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Politidirektoratet og Universitetet i Tromsø i oppdrag på sine ansvarsområder å leggje til rette for at Rettsgenetisk senter (RGS) kan utføre DNA-analysar for strafferettspleien. Målet er at RGS kan byrje å levere analysar våren 2021. Status skal omtalast i årsrapportane for 2020.

IKT-løysingar knytte til rettsgenetiske tenester

Vedtak nr. 918, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at man utvikler og utvider dagens tekniske IKT-løsninger, slik at politiet/Kripos kan kommunisere med flere leverandører av rettsgenetiske tjenester.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:191 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Sandra Borch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol og Lene Vågslid om DNA- og sporanalyser ved Rettsgenetisk senter og Innst. 390 S (2017–2018).

Vedtaket er følgt opp ved at Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet (POD) i oppdrag på sitt ansvarsområde å leggje til rette for at Rettsgenetisk senter (RGS) skal kunne utføre DNA-analysar for strafferettspleien. Målet er at RGS kan starta opp med å levere analysar våren 2021. Status skal omtalast i årsrapporten for 2020.

Krav om leveranse frå Rettsgenetisk senter

Vedtak nr. 919, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Rettsgenetisk senter (RGS) kan levere fra 10 til 25 prosent av de analysene det er behov for.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:191 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Sandra Borch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol og Lene Vågslid om DNA- og sporanalyser ved Rettsgenetisk senter og Innst. 390 S (2017–2018).

Vedtaket er følgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet held fram med arbeidet med å leggje til rette for at RGS kan levere frå 10 til 25 prosent av analysane det er behov for.

1.10.4 Stortingssesjon 2016–2017

Krenkingar av representantar frå andre statar

Vedtak nr. 96, 2. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i straffeloven 2005 § 184 a.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:88 L (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Vegar Solhjell, Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Snorre Serigstad Valen om opphevelse av straffeloven § 184 bokstav a vedrørende krenkelser av representanter fra andre stater og Innst. 85 L (2016–2017).

Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. 66 L (2019–2020).

Tilbod tunge narkotikamisbrukarar

Vedtak nr. 103, 2. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen om å komme til Stortinget på egnet måte med en vurdering av det samlede straffereaksjons- og behandlingstilbudet for tunge narkotikamisbrukere, og om innretningen av disse bør endres»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 75 S (2016–2017), jf. Dokument 8: 109 S (2015–2016).

Vedtaket er følgt opp. Ein rapport frå utgreiarane Oslo Economics og Tyrili FoU viser at samhandlingsstrukturane og informasjonsdelinga mellom kriminalomsorga og forvaltningsaktørane må betrast på fleire område. Justis- og beredskapsdepartementet vil følgje opp rapporten på eigna måte.

Evaluering av salærsatsen

Vedtak nr. 276, 16. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen evaluere endringen av salærforskriften hva gjelder godtgjørelse ved reisefravær i løpet av tre år og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 6 S (2016–2017) frå justiskomiteen.

Vedtaket er fulgt opp. Forskriftsendringa knytt til godtgjersle ved reisefråvære tredde i kraft 1. januar 2017. Eksterne konsulentar har på oppdrag frå Justis- og beredskapsdepartementet evaluert endringa. Evalueringa vart levert våren 2020. Evalueringa har ikkje avdekka at endringa om godtgjersle ved reisefråvær har hatt konkrete konsekvensar for rettsstryggleiken, men konkluderer med at endringa har hatt negative effektar. Det peikast særskilt på at domstolanes tilgang til sakkunnige har blitt noko meir utfordrande. Barne- og familiedepartementet vil vurdere tilgangen til barnefaglige sakkunnige, mellom anna i arbeidet med å vidareutvikle utdanningsprogram og registeret for barnefaglige sakkunnige. Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere andre tiltak for å betre domstolanes tilgang til sakkunnige.

Korrupsjonsføresegnene i straffelova

Vedtak nr. 523, 23. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven som innebærer at for overtredelser av straffelovens korrupsjonsbestemmelser kan foretaket også straffes når handlingen er utført av noen som gjennom sine forbindelser med selskapet må assosieres med det. Det må vurderes straffefrihet for selskap som har gjort det de kan for å forebygge korrupsjon.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 191 L (2016–2017) frå justiskomiteen om utvida ansvar for ansvaret selskap har for korrupsjonshandlingar.

Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt ein fagperson i oppdrag å drøfte dei aktuelle spørsmåla og komme med forslag til lovendringar. Rapporten vil truleg bli send på høyring i 2020.

Omvend valdsalarm ved brot på besøksforbod

Vedtak nr. 630, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å utvide muligheten til å ilegge omvendt voldsalarm til blant annet til tilfeller ved brudd på besøksforbud.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 247 S (2016–2017) frå justiskomiteen om Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).

Vedtaket er under behandling. På bakgrunn av dei menneskerettsleige spørsmåla vedtaket reiser, har departementet venta på ei ekstern nordisk utgreiing om menneskerettslege rammer for kontakts- og opphaldsforbod. Utgreiinga vart publisert i juli 2019. Departementet tek sikte på å vurdere behovet for lovendringar i løpet av den inneverande stortingsperioden. Bruk av ordninga med omvend valdsalarm er ressurskrevjande og fordrar eit tett samarbeid mellom politiet og tenesteapparatet elles. Mange av dei potensielle «brukarane» av omvend valdsalarm har tilleggsproblematikk utover at dei utgjer ein trussel for den som er utsett for vald.

Besøksforbod

Vedtak nr. 631, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å utvide muligheten til å ilegge besøksforbud utover ett år, og utrede muligheten for å ilegge besøksforbud med begrensninger til å bevege seg i et større geografisk område.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 247 S (2016–2017) frå justiskomiteen om Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).

Vedtaket er under behandling. Ein viser til omtale under vedtak nr. 630, 25. april 2017.

Au pair

Vedtak nr. 743, 2. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovendring som sikrer at familier ikke får motta au pair dersom en person i familien er ilagt straff, eller særreaksjon for forhold som kan føre til fengselsstraff, for handlinger mot en au pair.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:54 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Karin Andersen om avvikling av aupair-ordningen og strengere reaksjoner mot vertsfamilier som utnytter au pairer og Innst. 305 S (2016–2017).

Vedtaket er følgt opp i Prop. 49 L (2019–2020).

Au pair

Vedtak nr. 744, 2. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovendring for å sikre at vertsfamilier som grovt eller gjentatte ganger bryter lover eller regler som skal beskytte au pairer, kan miste retten til å ha au pair for alltid.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:54 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Karin Andersen om avvikling av aupairordningen og strengere reaksjoner mot vertsfamilier som utnytter au pairer og Innst. 305 S (2016–2017).

Vedtaket er følgt opp i Prop. 49 L (2019–2020).

EOS-kontrollova

Vedtak nr. 879, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme med forslag til en endring i offentleglova § 5 tilsvarende § 16 fjerde ledd i forslag til EOS-kontrolloven.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 431 L (2016–2017) frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringar i EOS-kontrollova.

Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet sende 4. juli 2018 på høyring eit utkast til endringar i offentleglova. Eitt av forslaga der er ei slik endring i offentleglova § 5 som Stortinget har bede om. Det er førebels ikkje fremma noko lovforslag for Stortinget etter denne høyringa. Departementet tek sikte på å fremje ein lovproposisjon som følgjer opp vedtaket i løpet av 2020, uavhengig av dei andre forslaga i høyringssaka omtala over.

Lovfesting av ansvaret for einslege, mindreårige asylsøkarar

Vedtak nr. 938, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfesting av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere, hvilken omsorg disse barna har krav på og hvilke krav som stilles til mottak med enslige mindreårige asylsøkere.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:100 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel og Innst. 397 S (2016–2017).

Vedtaket er under behandling. Forslag til lov- og forskriftsendringar som følger opp oppmodingsvedtaket, vart sende på høyring i desember 2019, og departementet tek sikte på å fremme ein Prop. L. i løpet av første halvdel av 2021.

Lagring av IP-data

Vedtak nr. 944, 15. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede om det rettslige handlingsrommet for generell lagring av IP-adresser og relevant trafikkdata bør utvides, som et nødvendig virkemiddel i kampen mot kriminalitet, herunder overgrep mot barn. Utredningen må inkludere hvordan hensynet til personvern og internasjonale forpliktelser kan ivaretas.»

Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument 8:126 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kjell Ingolf Ropstad og Hans Fredrik Grøvan om utvidet lagringsplikt av IP-adresser for å beskytte barn mot overgrep og Innst. 407 S (2016–2017).

Vedtaket er under behandling. Departementet arbeider med å greie ut generell lagringsplikt for IP-adresser. I samband med dette må ein bl.a. vurdere om tiltaket kan gjennomførast innanfor ramma av Grunnlova og Noregs internasjonale forpliktingar. Vidare må ein vurdere korleis ei slik lagringsplikt kan bli effektiv på tvers av ulike tekniske løysingar som internettilbydarar nyttar, særleg ulike teknikkar som gjer at mange abonnentar kan nytte den same IP-adressa samstundes.

Omvend valdsalarm

Vedtak nr. 1043, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede om omvendt voldsalarm bør kunne benyttes som et straffeprosessuelt virkemiddel, og rammene for slik bruk og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med eventuelle forslag om dette.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:108 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Stine Renate Håheim, Lise Christoffersen, Sonja Mandt, Tove Karoline Knutsen, Christian Tynning Bjørnø og Kari Henriksen om å styrke oppfølgingen i reetableringsfasen for personer utsatt for vold i nære relasjoner og Innst. 475 S (2016–2017).

Vedtaket er under behandling. På bakgrunn av dei menneskerettslege spørsmåla vedtaket reiser, har departementet venta på ei ekstern nordisk utgreiing om menneskerettslege rammer for kontakts- og opphaldsforbod. Utgreiinga vart publisert i juli 2019. Departementet tek sikte på å vurdere behovet for lovendringar i løpet av den inneverande stortingsperioden. Sjå også omtale av vedtak nr. 630 og 631, 25. april 2017.

1.10.5 Stortingssesjon 2015–2016

Lokale til sosial dumping

Vedtak nr. 130, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre straffeloven slik at den som leier ut lokaler og forstår at lokalet blir brukt til sosial dumping eller utviser grov uaktsomhet i denne sammenheng, skal kunne straffes.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:117 S (2014–2015) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Jenny Klinge og Per Olaf Lundteigen om endring av straffelova slik at utleigar kan haldast ansvarleg ved ulovleg verksemd i lokale som blir leigd ut og Innst. 63 S (2015–2016). Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i Innst. 275 S (2017–2018) merka seg at oppfølginga har teke usedvanleg lang tid.

Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. 66 L (2019–2020).

Religiøse leiarar

Vedtak nr. 444, 12. januar 2016

«Religiøse ledere som gjennom sin virksomhet bidrar til å svekke integreringen, bør ikke få innvilget oppholdstillatelse.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:37 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering.

Vedtaket blir følgt opp gjennom at utlendingsforvaltninga vil bli instruert om korleis dei skal praktisere gjeldande reglar om bortvising av omsyn til indre tryggleik og offentleg orden. I tilfelle der det er grunnlag for bortvising, er det også grunnlag for å avslå ein søknad om opphaldsløyve som elles ville blitt innvilga, også for religiøse leiarar.

Det bør også nemnast at personar som er ilagt innreiseforbod til Schengen-området som følgje av oppføring på Danmarks sanksjonsliste for religiøse forkynnarar («Den nationale sanktionsliste»), ikkje vil få løyve til innreise eller opphald i Noreg.

Tilsyn med drift av asylmottak

Vedtak nr. 921, 16. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 30 (2015–2016) og Innst. 399 S (2015–2016).

Vedtaket er under behandling. Ei eventuell etablering av uavhengig tilsyn for asylmottak kan ha store økonomiske og administrative konsekvensar, og UDI fører i dag også kontroll med asylmottak gjennom kontraktsoppfølging. Det er derfor viktig at vedtaket er grundig greidd ut.

1.10.6 Stortingssesjon 2014–2015

Foreldingsreglar

Vedtak nr. 462, 17. mars 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om foreldelsesregler for forsettlige handlinger som har døden til følge.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:4 L (2014–2015) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Jenny Klinge og Heidi Greni om fjerning av foreldingsfristen for brot på straffelova § 148 første ledd første punktum andre straffalternativ (mordbrannparagrafen) og Innst. 172 L (2014–2015).

Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. 66 L (2019–2020).

Kompensasjonsordning 110-sentralar

Vedtak nr. 645, 10. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen utforme en kompensasjonsordning for 110-sentraler som blir nedlagt med ny struktur, og komme tilbake til Stortinget med forslag til en slik ordning på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 61 LS (2014–2015) og Innst. 306 S (2014–2015).

Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet vurderer om det skal utformast ei kompensasjonsordning for 110-sentralar som blir lagde ned som følgje av at operasjonssentralane til politiet og 110-sentralane til brannvesenet blir samlokaliserte. Prinsipielt sett er det eit kommunalt ansvar å etablere og drifte slike sentralar. Det er allereie løyva betydelege midlar til samlokalisering for å skape ei betre nødmeldingsteneste til befolkninga, og denne samlokaliseringa er gjennomført og under planlegging.

1.10.7 Stortingssesjon 2012–2013

Sivilombodsmannen

Vedtak nr. 515, 6. juni 2013

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å styrke Sivilombudsmannens rolle overfor forvaltningen ved å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som hjelpeintervenient ved søksmål.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er dokument 8:122 S (2012–2013) og Innst. 379 S (2012–2013).

Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høyring eit forslag for å følgje opp vedtaket.

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler