1 Proposisjonens hovedinnhold og bakgrunnen for forslaget
1.1 Proposisjonens hovedinnhold
I denne proposisjonen legger Arbeids- og sosialdepartementet frem forslag om endringer i lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven). De foreslåtte endringene gjelder arbeidstvistloven kapittel 3 om mekling og lovens kapittel 4 om Arbeidsretten. Det er også foreslått inntatt en definisjon i kapittel 1 Innledende bestemmelser.
Flere av endringsforslagene presiserer gjeldende rett eller er av teknisk karakter. Formålet med endringene er at disse skal gi ytterligere bidrag til å gjøre loven mer tilgjengelig for brukerne, samt å gi avklaringer der det har vært usikkerhet knyttet til forståelsen av bestemmelsene.
I lovens kapittel 3 om mekling foreslås det å presisere og harmonisere fristbestemmelsene i §§ 18 og 19. Det foreslås i denne forbindelse å definere virkedagsbegrepet i lovens § 1. Departementet foreslår videre å presisere bestemmelsen om taushetsplikt i § 23, slik at det uttrykkelig fremgår at taushetsplikten også omfatter partenes egne krav og tilbud fremsatt under mekling. Taushetsplikten gjelder også etter at meklingen er avsluttet.
I kapittel 4 om Arbeidsretten foreslås det blant annet en klargjøring av forholdet til domstolloven og tvisteloven, en tydeliggjøring av forhandlingskravet som prosessforutsetning og en opprydding i de innledende bestemmelsene om Arbeidsrettens sete, domsmyndighet og hvem som har søksmålsrett i saker om tariffavtaler. Det foreslås også å åpne for forsterket rett i særlige saker, og muligheter for forenklet sammensetning av retten dersom partene er enige om det og retten finner det ubetenkelig.
1.2 Bakgrunnen for forslaget
Någjeldende arbeidstvistlov trådte i kraft 1. mars 2012 og erstattet lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister. Et sentralt hensyn ved lovrevisjonen i 2012 var å gjøre loven mer pedagogisk og lettere tilgjengelig for brukerne. Det ble foretatt en teknisk revisjon og språklig modernisering. Prosessreglene for Arbeidsretten ble gjennomgått med sikte på å effektivisere saksavviklingen i domstolen. Reglene ble brakt mer i samsvar med gjeldende praksis slik den hadde utviklet seg gjennom årene, og det ble foretatt en tilpasning til ny tvistelov. Et formål med lovrevisjonen var også å gjøre loven teknologinøytral.
Arbeidstvistloven er en sentral lov for partene i arbeidslivet, og det er viktig å følge opp hvordan loven fungerer i praksis. For å avdekke eventuelle behov for justeringer, ba departementet allerede i 2013 om innspill fra Arbeidsretten og Riksmekleren om deres erfaringer med loven. Innspillene avdekket ikke feil eller mangler som det hastet å få rettet opp. Departementet kom derfor til at det var hensiktsmessig å la loven virke en stund til, for eventuelt å avdekke ytterligere endringsbehov. Departementet ba så i 2017 på ny om innspill fra Arbeidsretten og Riksmekleren om deres erfaringer med loven.
Et høringsnotat ble utarbeidet blant annet på grunnlag av innspillene fra Arbeidsretten og Riksmekleren. Departementet hadde før høringsrunden møte med hovedorganisasjonene i arbeidslivet, hvor forslagene i høringsnotatet ble drøftet.