2 Europaparlaments-og rådsforordning (EU) 2018/644 av 18. april 2018 om pakkeleveringstjenester over landegrensene

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION har -

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 114,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1 etter den ordinære regelverksprosedyren2 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Takstene som må betales av avsenderne av små volumer grensekryssende pakker og andre postsendinger, særlig små og mellomstore bedrifter samt privatpersoner, er stadig forholdsvis høye. Dette har en direkte negativ innvirkning på brukere av pakkeleveringstjenester over landegrensene, særlig i forbindelse med elektronisk handel.

• 2) I artikkel 14 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) understrekes den plass tjenester av allmenn økonomisk betydning, så som posttjenester, inntar i Unionens felles verdier, samt den rolle disse tjenestene spiller når det gjelder å fremme sosial og territorial utjevning. Det fastslås at det bør sørges for at disse tjenestene ytes på grunnlag av prinsipper og vilkår som gjør det mulig for dem å oppfylle sine oppgaver.

• 3) Protokoll nr. 26 om tjenester av allmenn interesse som er vedlagt traktaten om Den europeiske union (TEU) og TEUV framhever videre at Unionens felles verdier når det gjelder tjenester av allmenn økonomisk betydning som fastsatt i artikkel 14 i TEUV, omfatter forskjellene i brukernes behov og preferanser som ulike geografiske, sosiale eller kulturelle forhold kan føre til, samt et høyt nivå med hensyn til kvalitet, sikkerhet og overkommelige priser, likebehandling og fremme av universell utforming og av brukernes rettigheter.

• 4) I artikkel 169 nr. 1 og artikkel 169 nr. 2 bokstav a) i TEUV slås det fast at Unionen skal bidra til å oppnå et høyt nivå for forbrukervern ved tiltak som vedtas i henhold til traktatens artikkel 114.

• 5) Det finnes grunnleggende forskjeller mellom medlemsstatene når det gjelder hvilket ansvar de nasjonale reguleringsmyndighetene er gitt med henblikk på markedsovervåking og regelverksbasert tilsyn med pakkeleverings- virksomheter. Noen myndigheter kan for eksempel kreve at tilbydere framlegger relevante prisopplysninger. At det finnes slike forskjeller bekreftes gjennom en felles uttalelse fra Sammenslutningen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon og Gruppen av europeiske reguleringsmyndigheter for posttjenester, som konkluderte med at nasjonale reguleringsmyndigheter trenger den nødvendige myndighet til å gripe inn, og at de ikke har dette i alle medlemsstater. Disse forskjellene fører til ytterligere administrative byrder og kostnader til regeletterlevelse for pakkeleveringsvirksomheter som opererer over landegrensene. Disse forskjellene utgjør derfor en hindring for pakkelevering over landegrensene, og har dermed en direkte virkning på hvordan det indre marked fungerer.

• 6) På grunn av post- og pakkesektorens internasjonale karakter, er det viktig å fortsette å utvikle europeiske og internasjonale tekniske standarder for å tilgodese brukerne og miljøet, og for å utvide markedsmulighetene for foretak. Videre rapporterer brukerne ofte om problemer med kvaliteten på tjenestene når de sender, mottar eller returnerer pakker over landegrensene. Det er derfor også nødvendig å forbedre standardene for tjenestekvalitet og samvirkingsevnen mellom pakkeleveringstjenester over landegrensene. Begge bør prioriteres ytterligere i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 97/67/EF3, gjennom Den europeiske standardiseringsorganisasjon (CEN) og på andre måter. Det er også nødvendig å gjøre tjenestene mer effektive, og her særlig ta hensyn til brukernes interesser.

• 7) Å standardisere posttjenester og forbedre tjenestenes kvalitet til støtte for direktiv 97/67/EF er en strategisk prioritet for Unionen og bør følges opp videre. Teknisk standardisering er uunnværlig for å fremme samtrafikkevnen mellom de nasjonale nettene og å oppnå effektive leveringspliktige tjenester. I august 2016 sendte Kommisjonen en fjerde standardiseringsanmodning til CEN med henblikk på å utarbeide et arbeidsprogram og framlegge en endelig rapport i august 20204. Dette arbeidsprogrammet bør særlig ta hensyn til brukernes interesser og miljømessige hensyn samt til effektivitet, og bør bidra til å fremme opprettelsen av et digitalt indre marked for Unionen.

• 8) Markedet for pakkeleveringstjenester over landegrensene er mangfoldig, komplekst og preget av konkurranse, med ulike leverandører som tilbyr ulike tjenester og priser avhengig av vekten, størrelsen og formatet på pakkene som sendes samt av deres bestemmelsessted, eventuelle tilleggstjenester, som systemer for sporbarhet, og antallet pakker som sendes. I en rekke medlemsstater har tilbydere av leveringspliktige tjenester ikke en majoritetsandel av markedet for pakkeleveringstjenester. Dette mangfoldet gjør det vanskelig for forbrukere og brukere å sammenligne kvalitet og pris på pakkeleveringstjenester fra forskjellige tilbydere, ettersom de ofte ikke er klar over at det finnes ulike alternativer for pakkelevering for tilsvarende tjenester i elektronisk handel over landegrensene. Slik informasjon bør gjøres mer tilgjengelig, særlig for små og mellomstore bedrifter og for privatpersoner. Små og mellomstore forhandlere angir dessuten at leveringsproblemer er en hindring for salg over landegrensene.

• 9) For å forbedre pakkeleveringstjenester over landegrensene, særlig for privatpersoner og for svært små og små bedrifter, deriblant slike som befinner seg i fjerntliggende eller tynt befolkede områder, samt for personer med nedsatt funksjons- eller bevegelsesevne, er det nødvendig å forbedre tilgangen til offentlige lister over takster for et begrenset antall pakkeleveringstjenester over landegrensene, og gjøre dem mer oversiktlige. Å gjøre prisene over landegrensene mer oversiktlige og lettere å sammenligne i hele Unionen bør bidra til å redusere urimelige forskjeller i takstene, deriblant ubegrunnede forskjeller mellom innenlands- og utenlandstakster der dette er aktuelt.

• 10) Tjenester for levering av enkeltpakker er del av de leveringspliktige tjenestene i hver medlemsstat, og er også de tjenestene som oftest brukes av privatpersoner og små foretak. For at elektronisk handel skal kunne utvikle seg videre, er det nødvendig at takstene for enkeltleveringer blir lavere og mer oversiktlige.

• 11) Mange foretak som selger, tidligere har solgt eller prøvd å selge via elektronisk handel, anser høye leveringskostnader kombinert med kostbare klageprosesser og garantier som et problem. Ytterligere tiltak er nødvendig for særlig å sikre at små foretak og enkeltpersoner i fjerntliggende områder fullt ut kan nyte godt av sømløs pakkelevering over landegrensene som de har tilgang til, og sikre at slike tjenester er tilgjengelige til en rimelig pris.

• 12) Begrepet «tilbydere av leveringspliktige tjenester» viser til postoperatører som tilbyr leveringspliktige posttjenester eller deler av slike innenfor en bestemt medlemsstat. Tilbydere av leveringspliktige tjenester som er aktive i mer enn én medlemsstat, bør bare klassifiseres som tilbydere av leveringspliktige tjenester i medlemsstaten(e) der de tilbyr en leveringspliktig posttjeneste.

• 13) Posttjenester reguleres for tiden gjennom direktiv 97/67/EF. Det nevnte direktivet fastsetter felles regler for levering av posttjenester og leveringspliktige posttjenester innenfor Unionen. Direktivet er hovedsakelig, men ikke utelukkende, rettet mot nasjonale leveringspliktige tjenester, og behandler ikke regelverksbasert tilsyn med pakkeleveringsvirksomheter. Nasjonale reguleringsmyndigheter som er utpekt av medlemsstatene skal sikre overholdelsen av minstekravene til leveringspliktige tjenester som er fastsatt i det nevnte direktivet. Denne forordningen supplerer derfor reglene i direktiv 97/67/EF når det gjelder pakkeleveringstjenester over landegrensene. Denne forordningen berører ikke de rettigheter og garantier som er fastsatt i direktiv 97/67/EF, særlig når det gjelder fortsatt levering av leveringspliktige posttjenester til brukerne.

• 14) Denne forordningen endrer ikke definisjonen av postsending i artikkel 2 nr. 6 i direktiv 97/67/EF eller definisjoner i nasjonal rett basert på denne.

• 15) Det anslås at 80 % av adresserte pakker som stammer fra e-handel i dag veier mindre enn 2 kg, og de behandles ofte i postkjeden for brevpost. Det mangler opplysninger om vekten av pakker som leveres på andre måter. Det er viktig at disse lettere sendingene omfattes av denne forordningen.

• 16) Ved gjennomføringen av denne forordningen er det viktig å sørge for klare definisjoner av pakker, pakkeleveringstjenester og pakkeleveringsvirksomheter, og angi hvilke postsendinger som omfattes av disse definisjonene. Postsendinger som er over 20 mm tykke antas å inneholde andre varer enn brevpostsendinger, uansett om de håndteres av tilbyderen av leveringspliktige tjenester eller ikke. Postsendinger som bare består av brevpost bør ikke omfattes av virkeområdet for pakkeleveringstjenester. Denne forordningen bør derfor, i tråd med fast praksis, omfatte pakker som inneholder varer med eller uten kommersiell verdi og med vekt opp til 31,5 kg, ettersom tyngre sendinger ikke kan håndteres av en enkelt gjennomsnittlig person uten mekanisk hjelp, og denne aktiviteten inngår i godstransport- og logistikksektoren.

• 17) Pakkeleveringsvirksomheter som bruker alternative forretningsmodeller, for eksempel som deltar i samarbeidsøkonomien og bruker e-handelsplattformer, bør omfattes av denne forordningen dersom de står for minst ett av trinnene i postleveringskjeden. Innsamling, sortering og utdeling, herunder hentetjenester, bør anses som pakkeleveringstjenester, også når de utføres av leverandører av ekspress- og budtjenester samt samlegodsleverandører, i tråd med nåværende praksis. Ren transport som ikke skjer i forbindelse med noen av disse trinnene, bør ikke omfattes av pakkeleveringstjenester, heller ikke når den utføres av underleverandører, enten det skjer i forbindelse med alternative forretningsmodeller eller ikke, ettersom det i slike tilfeller bør antas at slike aktiviteter er del av transportsektoren så sant ikke det berørte foretaket, eller et av dets datterforetak eller tilknyttede foretak, på annen måte faller inn under denne forordningens virkeområde.

• 18) Denne forordningen bør ikke gjelde for foretak som bare er etablert i én medlemsstat og som har innenlandske interne leveringsnettverk bare for å effektuere ordrer på varer som de selv har solgt i henhold til en salgsavtale som definert i artikkel 2 nr. 5 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/83/EU5. Foretak som også bruker innenlandske interne leveringsnettverk for å levere varer som er solgt av tredjeparter, bør omfattes av denne forordningen.

• 19) Det bør fastsettes et minsteomfang for fortrolig informasjon som bør overføres til nasjonale reguleringsmyndigheter og opprettes sikre kanaler for overføringen, og framgangsmåter som disse myndighetene skal følge for å sikre at de nasjonale operatørenes kommersielle karakter blir respektert.

• 20) De nasjonale reguleringsmyndighetene må ha kunnskap, og opplysninger til bruk for statistiske formål, om pakkeleveringsvirksomheter som er aktive på markedet, på grunnlag av egnede godkjenningsprosedyrer eller andre lovfestede krav. Ettersom sektoren er arbeidskraftintensiv, og for å begrense de administrative byrdene for små pakkeleveringsvirksomheter som bare er aktive på et nasjonalt eller regionalt marked, bør det gjelde en terskel på færre enn 50 personer, beregnet ut fra antall personer som arbeidet for tjenesteleverandøren i foregående kalenderår og som var involvert i pakkeleveringstjenester i medlemsstaten der foretaket er etablert, så sant ikke foretaket er etablert i mer enn én medlemsstat. Denne terskelen er i tråd med kommisjonsrekommandasjon 2003/361/EF6, gjenspeiler at sektoren er arbeidskraftintensiv, og omfatter det meste av markedet for pakkeleveringstjenester, særlig i land med små volumer av pakker. Ved beregningen bør det særlig tas hensyn til personer som er sysselsatt med pakkeleveringstjenester på fulltid, deltid og midlertidig, samt selvstendig næringsdrivende som arbeider for pakkeleveringsvirksomheten. Oppdelinger som viser antall personer etter yrkesstatus, bør være i samsvar med nasjonal rett i de berørte medlemsstatene. I visse tilfeller, og idet det tas hensyn til særtrekkene ved den berørte medlemsstaten, bør den nasjonale reguleringsmyndigheten kunne senke denne terskelen til 25 personer, eller kreve at pakkeleveringsvirksomheten ved beregningen teller med fulltids- og deltidsansatte, midlertidig ansatte samt selvstendig næringsdrivende som arbeider for underleverandører, for å gjøre utenlandstakstene og markedet som helhet mer oversiktlig.

• 21) All levering av opplysninger til nasjonale reguleringsmyndigheter om antallet personer som arbeider for pakkeleveringsvirksomheten bør være i samsvar med etablert praksis for selskapers rapportering av statistiske opplysninger. Det er viktig å sikre at dataene er sammenlignbare, samtidig som den administrative byrden for tilbyderne holdes på et minimum.

• 22) Stedet hvor en tjenesteyter er etablert, defineres i samsvar med rettspraksis ved Den europeiske unions domstol. Dersom en tjenesteyter har flere etableringssteder, er det viktig å avgjøre fra hvilket etableringssted tjenesteytingen faktisk skjer.

• 23) Når det gis opplysninger til den nasjonale reguleringsmyndigheten, bør det framgå av opplysningene som gjelder pakkeleveringstjenester hvilke ledd i postleveringskjeden (innsamling, sortering, transport og utdeling) som tjenesteyteren utfører, om tjenesten faller inn under plikten til å tilby leveringspliktige tjenester eller ikke, det geografiske omfanget av tjenesten (regionalt, nasjonalt eller over landegrensene) og hvorvidt det tilbys en merverdi.

• 24) Listen over postsendinger som er omfattet av tiltak for å sikre oversiktlige priser bør være begrenset for å lette sammenlignbarheten og begrense de administrative byrdene for pakkeleveringsvirksomheter og nasjonale reguleringsmyndigheter. Ettersom standardsendinger og rekommanderte sendinger danner grunnlaget for plikten til å tilby leveringspliktige tjenester bør disse være inkludert, og med tanke på hvor viktig sporingsfunksjonen er for e-handel, bør prisene for sporing og rekommanderte pakker også være inkludert, uansett om de er omfattet av plikten til å tilby leveringspliktige tjenester eller ikke, for å sikre sammenlignbarhet over hele Unionen. Det bør fokuseres på lettere pakker, som utgjør størstedelen av postsendingene som leveres av pakkeleveringsvirksomheter, samt på prisene på postsendinger som er over 20 mm tykke og behandles som brev. Det bør bare angis takster for enkeltsendinger, ettersom det er disse prisene de minste avsenderne betaler. De berørte postsendingene bør klart angis i et vedlegg til denne forordningen. Forordningen pålegger ikke pakkeleveringsvirksomheter å tilby alle typer postsendinger som er oppgitt i vedlegget. For å sikre at opplysningene om takster er riktige, bør de gis av pakkeleveringsvirksomhetene selv. Takstene bør offentliggjøres av Kommisjonen på et eget ikke-kommersielt og nøytralt nettsted.

• 25) Under den objektive vurderingen nasjonale reguleringsmyndigheter foretar av utenlandstakster som de anser det nødvendig å vurdere, bør de ta utgangspunkt i faktorer som innenlandstakster og eventuelle andre relevante takster for sammenlignbare pakkeleveringstjenester i opprinnelsesstaten og bestemmelsesstaten, eventuell anvendelse av en og samme takst i to eller flere medlemsstater, bilaterale volumer, særlige transport- eller håndteringskostnader, andre relevante kostnader og standarder for tjenestekvalitet, og der det er mulig uten uforholdsmessige byrder, den sannsynlige virkningen av de aktuelle utenlandstakstene for individuelle brukere samt små og mellomstore bedrifter, deriblant slike som befinner seg i fjerntliggende eller tynt befolkede områder, og for personer med nedsatt funksjons- eller bevegelsesevne. Disse felles faktorene kan suppleres med ytterligere faktorer som er av særlig betydning for å forklare de aktuelle takstene, eksempelvis hvorvidt takstene er omfattet av særlig prisregulering i henhold til nasjonal rett, eller om misbruk av dominerende markedsstilling er blitt påvist i samsvar med den relevante gjeldende rett. For å redusere den administrative byrden for nasjonale reguleringsmyndigheter og for pakkeleveringsvirksomheter som er underlagt plikten til å tilby leveringspliktige tjenester, og i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, kan nasjonale reguleringsmyndigheter dessuten, når de fastsetter hvilke utenlandstakster det er nødvendig å vurdere, basere denne fastsettelsen på en objektiv filtermekanisme før vurderingen.

• 26) Enhetlige takster for levering over landegrensene til to eller flere medlemsstater kan være viktig for å beskytte den regionale og sosiale samhørigheten. I den forbindelse bør det tas høyde for behovet for å fremme e-handel og tilby nye muligheter for fjerntliggende eller tynt befolkede områder til å delta i nettbasert handel, og å styrke sin lokale økonomi.

• 27) Dersom det er betydelige forskjeller mellom innenlands- og utenlandstakster for pakkeleveringstjenester, bør dette være begrunnet i objektive kriterier, som særlige transport- eller håndteringskostnader eller andre relevante kostnader. Det kan være nødvendig for den nasjonale reguleringsmyndigheten å samle dokumentasjon med henblikk på vurderingen. Denne dokumentasjonen, samt en eventuell begrunnelse for takstene som er under vurdering, bør på anmodning stilles til rådighet for den nasjonale reguleringsmyndigheten.

• 28) For å lette oversiktligheten på unionsplan bør Kommisjonen offentliggjøre en ikke-konfidensiell versjon av vurderingen fra hver nasjonal reguleringsmyndighet.

• 29) For å redusere de administrative byrdene bør pakkeleveringsvirksomheter, nasjonale reguleringsmyndigheter og Kommisjonen overføre data elektronisk, og særlig tillate bruken av elektronisk signatur, i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 910/20147.

• 30) Ettersom markedene for pakkeleveringstjenester forandres raskt, bør Kommisjonen på nytt vurdere hvor effektiv og formålstjenlig denne forordningen er, under hensyn til utviklingen innen e-handel, og med jevne mellomrom framlegge rapport for Europaparlamentet og Rådet. Denne rapporten bør ved behov være vedlagt forslag til regelverk som oversendes Europaparlamentet og Rådet til vurdering. Rapporten bør utarbeides med medvirkning fra alle relevante interessenter, herunder den europeiske komitéen for dialog mellom partene i arbeidslivet i postsektoren.

• 31) Kommisjonen bør gjøre bruk av nyttige bidrag fra Gruppen av europeiske reguleringsmyndigheter for posttjenester, som består av representanter for nasjonale reguleringsmyndigheter.

• 32) For å sikre ensartede vilkår for gjennomføring av denne forordningen bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet til å utarbeide et skjema som pakkeleveringsvirksomheter kan bruke til å gi slike opplysninger til nasjonale reguleringsmyndigheter. Denne myndigheten bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/20118.

• 33) Denne forordningen er forenlig med de grunnleggende rettigheter og prinsipper som er anerkjent særlig i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter, og må gjennomføres i samsvar med disse rettighetene og prinsippene.

• 34) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/6799 og europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/68010 får anvendelse i forbindelse med behandling av personopplysninger innenfor rammen av denne forordningen.

• 35) Medlemsstatene bør fastsette regler for sanksjoner som skal anvendes ved overtredelser av denne forordningen, og sikre at de gjennomføres. Sanksjonene bør være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

• 36) Ettersom målet for denne forordningen, som er å fastsette de reguleringsmessige prinsippene og reglene som er nødvendige for å styrke det regelverksbaserte tilsynet, gjøre takstene mer oversiktlige og fastsette visse prinsipper for pakkeleveringstjenester over landegrensene som bør støtte konkurransen, der det overordnede målet er å fremme bedre pakkeleveringstjenester over landegrensene for brukerne og, ved å gjøre dette, også styrke forbrukernes tillit til e-handel over landegrensene, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakets omfang og virkninger bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i TEU. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i den nevnte artikkelen går denne forordningen ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Kapittel I

Generelle bestemmelser

Artikkel 1

Formål

Ved denne forordningen fastsettes særlige bestemmelser for å forbedre pakkeleveringstjenester over landegrensene, i tillegg til bestemmelsene i direktiv 97/67/EF, med hensyn til

• a) regelverksbasert tilsyn i forbindelse med pakkeleveringstjenester,

• b) oversiktlige takster, og vurdering av takstene for visse pakkeleveringstjenester over landegrensene, med henblikk på å identifisere takster som er urimelig høye,

• c) opplysninger til kundene fra næringsdrivende når det gjelder pakkeleveringstjenester over landegrensene.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne forordningen gjelder definisjonene i artikkel 2 i direktiv 97/67/EF samt i artikkel 2 nr. 1, 2 og 5 i direktiv 2011/83/EU. Videre menes med

• 1) «pakke» en postsending som inneholder varer med eller uten kommersiell verdi, unntatt brevpostsendinger, med vekt som ikke overstiger 31,5 kg,

• 2) «pakkeleveringstjenester» tjenester som omfatter innsamling, sortering, transport og utdeling av pakker,

• 3) «pakkeleveringsvirksomhet» et foretak som leverer en eller flere pakkeleveringstjenester, med unntak av foretak som bare er etablert i én medlemsstat, bare yter pakkeleveringstjenester innenlands som del av en salgsavtale og som ledd i avtalen personlig leverer varer som er omfattet av avtalen, til brukeren,

• 4) «underleverandør» et foretak som utfører innsamling, sortering, transport eller utdeling for pakkeleveringsvirksomheten.

Artikkel 3

Harmoniseringsnivå

Kravene fastsatt i denne forordningen er minstekrav, og skal ikke være til hinder for at noen medlemsstat opprettholder eller innfører ytterligere nødvendige og forholdsmessige tiltak for å oppnå bedre pakkeleveringstjenester over landegrensene, så sant disse tiltakene er forenlige med unionsretten.

Kapittel II

Regelverksbasert tilsyn

Artikkel 4

Formidling av opplysninger

• 1. Alle pakkeleveringsvirksomheter skal gi følgende opplysninger til den nasjonale reguleringsmyndigheten i medlemsstaten der de er etablert, så sant ikke den nasjonale reguleringsmyndigheten allerede har bedt om og mottatt opplysningene:

  • a) Deres navn, rettslige status og juridiske form, registreringsnummer i et handelsregister eller tilsvarende register, merverdi- avgiftsnummer, foretakets adresse samt kontaktopplysninger til en kontaktperson.

  • b) Kjennetegnene ved, og om mulig en detaljert beskrivelse av, pakkeleveringstjenestene de tilbyr.

  • c) Deres alminnelige vilkår for pakkeleveringstjenester, herunder nærmere opplysninger om klageprosedyrer for brukere og eventuelle ansvarsbegrensninger.

• 2. Pakkeleveringsvirksomheter skal innen 30 dager informere den nasjonale reguleringsmyndigheten om eventuelle endringer av opplysningene nevnt i nr. 1.

• 3. Senest 30. juni hvert kalenderår skal alle pakkeleveringsvirksomheter gi følgende opplysninger til den nasjonale reguleringsmyndigheten i medlemsstaten der de er etablert, så sant ikke den nasjonale reguleringsmyndigheten allerede har bedt om og mottatt opplysningene:

  • a) Årsomsetningen for pakkeleveringstjenester i foregående kalenderår i medlemsstaten der virksomheten er etablert, oppdelt i innenlandske tjenester samt inn- og utgående pakkeleveringstjenester over landegrensene.

  • b) Antallet personer som har arbeidet for dem i forrige kalenderår med pakkeleveringstjenester i medlemsstaten der virksomheten er etablert, med inndelinger som viser antall personer per kategori ansatte, særlig heltids- og deltidsansatte, midlertidig ansatte og selvstendig næringsdrivende.

  • c) Antallet pakker som er håndtert i foregående kalenderår i medlemsstaten der foretaket er etablert, oppdelt i innenlandske tjenester samt inn- og utgående pakkelevering over landegrensene.

  • d) Navnene på deres underleverandører samt eventuelle opplysninger de måtte ha om hvilke tjenester i forbindelse med pakkeleveringstjenester disse underleverandørene står for.

  • e) Dersom slike finnes, alle offentlig tilgjengelige prislister som gjelder 1. januar hvert år for pakkeleveringstjenester.

• 4. Senest 23. september 2018 skal Kommisjonen vedta en gjennomføringsrettsakt som fastsetter et skjema for innlevering av opplysningene nevnt i nr. 1 og 3. Denne gjennomføringsrettsakten skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 12.

• 5. Nasjonale reguleringsmyndigheter kan pålegge ytterligere informasjonskrav i tillegg til de som er nevnt i nr. 1 og 3, forutsatt at de er nødvendige og forholdsmessige.

• 6. Nummer 1–5 skal ikke gjelde for pakkeleveringsvirksomheter som i forrige kalenderår gjennomsnittlig hadde færre enn 50 personer ansatt og involvert i yting av pakkeleveringstjenester i medlemsstaten der virksomheten er etablert, med mindre den aktuelle virksomheten er etablert i mer enn én medlemsstat. En nasjonal reguleringsmyndighet kan telle med personer som arbeider for pakkeleveringsvirksomhetens underleverandører, i terskelen på 50 personer.

• 7. Uten hensyn til nr. 6 kan en nasjonal reguleringsmyndighet be om opplysningene som skal gis i henhold til nr. 1–5 fra enhver pakkeleveringsvirksomhet som i forrige kalenderår gjennomsnittlig sysselsatte mellom 25 og 49 personer, dersom særlige forhold i den berørte medlemsstaten tilsier det, og forutsatt at det er nødvendig og forholdsmessig for å sikre samsvar med denne forordningen.

Artikkel 5

Oversiktlige utenlandstakster

• 1. Alle tilbydere av pakkelevering over landegrensene, bortsett fra de som er unntatt i samsvar med artikkel 4 nr. 6 og 7, skal gi den nasjonale reguleringsmyndigheten i medlemsstaten der de er etablert en offentlig liste over takstene som gjelder per 1. januar hvert kalenderår for enkeltleveringer av postsendinger, unntatt brevpostsendinger, som faller inn under kategoriene oppført i vedlegget. Disse opplysningene skal framlegges senest 31. januar hvert kalenderår.

• 2. De nasjonale reguleringsmyndighetene skal snarest og senest 28. februar hvert kalenderår, oversende de offentlige takstoversiktene de har mottatt i samsvar med nr. 1 til Kommisjonen. Kommisjonen skal senest 31. mars hvert kalenderår publisere disse på et eget nettsted, og skal sikre at dette nettstedet er ikke-kommersielt og nøytralt.

Artikkel 6

Vurdering av takster for levering av enkeltpakker over landegrensene

• 1. På grunnlag av de offentlige listene over takster innhentet i samsvar med artikkel 5 skal den nasjonale reguleringsmyndigheten for hver enkeltlevering av postsendinger oppført i vedlegget identifisere taksten for levering over landegrensene fra en pakkeleveringsvirksomhet i myndighetens medlemsstat som er underlagt en plikt til å tilby leveringspliktige tjenester og som den nasjonale reguleringsmyndigheten objektivt finner det nødvendig å vurdere.

• 2. Den nasjonale reguleringsmyndigheten skal objektivt vurdere, i samsvar med prinsippene i artikkel 12 i direktiv 97/67/EF, takstene for sendinger over landegrensene nevnt i nr. 1 med henblikk på å identifisere eventuelle slike takster som myndigheten anser for å være urimelig høye. I denne vurderingen skal den nasjonale reguleringsmyndigheten særlig ta hensyn til følgende elementer:

  • a) Innenlandstakster og eventuelle andre relevante takster for sammenlignbare pakkeleveringstjenester i opprinnelsesstaten og bestemmelsesstaten.

  • b) Eventuell anvendelse av en og samme takst i to eller flere medlemsstater.

  • c) Bilaterale volumer, særlige transport- eller håndteringskostnader, andre relevante kostnader og standarder for tjenestekvalitet.

  • d) Der det er mulig uten uforholdsmessige byrder, den sannsynlige virkningen av de aktuelle utenlandstakstene for individuelle brukere samt små og mellomstore bedrifter, deriblant slike som befinner seg i fjerntliggende eller tynt befolkede områder, og for personer med nedsatt funksjons- eller bevegelsesevne.

• 3. I tillegg til faktorene i nr. 2 kan den nasjonale reguleringsmyndigheten, når den anser det nødvendig, særlig også ta hensyn til følgende faktorer:

  • a) Hvorvidt takstene er omfattet av særlig prisregulering i henhold til nasjonal rett.

  • b) Misbruk av dominerende markedsstilling som er påvist i samsvar med den relevante gjeldende rett.

• 4. Kommisjonen skal fastsette retningslinjer for hvilken metode som skal brukes når det gjelder faktorene nevnt i nr. 2 og 3.

• 5. Med henblikk på vurderingen nevnt i nr. 2 skal den nasjonale reguleringsmyndigheten, når den anser det som nødvendig, be om all ytterligere relevant dokumentasjon i forbindelse med takstene som er nødvendig for å foreta vurderingen.

• 6. Dokumentasjonen nevnt i nr. 5 samt en eventuell begrunnelse for takstene som er under vurdering skal framlegges for den nasjonale reguleringsmyndigheten senest en måned etter at anmodningen er mottatt.

• 7. Den nasjonale reguleringsmyndigheten skal framlegge sin vurdering for Kommisjonen senest 30. juni i det aktuelle kalenderåret. Videre skal den nasjonale reguleringsmyndigheten sende en ikke-fortrolig versjon av vurderingen til Kommisjonen.

• 8. Kommisjonen skal offentliggjøre den ikke-fortrolige versjonen av vurderingen som er mottatt fra den nasjonale reguleringsmyndigheten snarest, og senest innen en måned etter å ha mottatt den.

Artikkel 7

Opplysninger til forbrukerne

For avtaler som omfattes av direktiv 2011/83/EU skal alle forhandlere som inngår avtaler med forbrukere som omfatter sending av pakker over landegrensene, så sant det er mulig og hensiktsmessig gi opplysninger før avtalen inngås om valgmulighetene for levering over landegrensene som gjelder for den konkrete salgsavtalen samt hvilke takster kunden må betale for pakkelevering over landegrensene, samt der det er aktuelt deres egne retningslinjer for håndtering av klager.

Kapittel III

Sluttbestemmelser

Artikkel 8

Sanksjoner

• 1. Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner som får anvendelse ved overtredelse av denne forordningen, og skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at sanksjonene gjennomføres. De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

• 2. Medlemsstatene skal innen 23. november 2019 underrette Kommisjonen om reglene som de vedtar i samsvar med nr. 1, og skal umiddelbart underrette den om eventuelle endringer som berører disse.

Artikkel 9

Fortrolighet

Alle fortrolige forretningsopplysninger som gis til nasjonale reguleringsmyndigheter eller til Kommisjonen i samsvar med denne forordningen, skal behandles strengt fortrolig i henhold til gjeldende bestemmelser i unionsretten og nasjonal rett.

Artikkel 10

Anvendelse

Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i denne forordningen, berører denne forordningen ikke unionsretten eller nasjonal rett, eventuelle godkjenningsprosedyrer for pakkeleveringsvirksomheter, samfunnsmessige og arbeidsrettslige bestemmelser samt krav om å gi opplysninger til nasjonale reguleringsmyndigheter.

Artikkel 11

Gjennomgåelse

Senest 23. mai 2020 og deretter hvert tredje år skal Kommisjonen framlegge for Europaparlamentet, Rådet og Den europeiske økonomiske og sosiale komité en evalueringsrapport om anvendelsen og gjennomføringen av denne forordningen, om nødvendig fulgt av et forslag til regelverk om revisjon av forordningen. Alle relevante interessenter bør involveres og informeres før denne rapporten utarbeides.

Kommisjonen skal minst vurdere følgende:

• a) I hvilken grad denne forordningen bidrar til å forbedre pakkeleveringstjenester over landegrensene, herunder gjøre prisene overkommelige for små og mellomstore bedrifter og for privatpersoner, særlig slike som befinner seg i fjerntliggende eller tynt befolkede områder, og om takstene for tjenester over landegrensene er blitt mer oversiktlige.

• b) Hvilken innvirkning denne forordningen har på omfanget av pakkelevering over landegrensene og på e-handel, herunder opplysninger om prisene for levering.

• c) I hvilken grad nasjonale reguleringsmyndigheter har hatt vansker med å anvende denne forordningen, herunder en kvantitativ analyse av de administrative konsekvensene.

• d) Framskritt som er gjort når det gjelder andre initiativer for å gjennomføre det indre marked for pakkeleveringstjenester, særlig på områdene forbrukervern og utvikling av standarder.

Artikkel 12

Komitéprosedyre

• 1. Kommisjonen skal bistås av postdirektivkomiteen nedsatt ved artikkel 21 i direktiv 97/67/EF. Nevnte komité skal være en komité i henhold til forordning (EU) nr. 182/2011.

• 2. Når det vises til dette nummeret, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.

Artikkel 13

Ikrafttredelse

Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordning får anvendelse fra 22. mai 2018, med unntak av artikkel 8, som får anvendelse fra 23. november 2019.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg 18. april 2018.

VEDLEGG

Enkeltstående postsendinger hvor pakkeleveringsvirksomhetens takster er omfattet av tiltak for å sikre oversiktlige takster og av vurdering som nevnt i artikkel 5 og 6:

• a) Et standardbrev på 500 g (innenlands og innenfor Unionen).

• b) Et standardbrev på 1 kg (innenlands og innenfor Unionen).

• c) Et standardbrev på 2 kg (innenlands og innenfor Unionen).

• d) Et rekommandert brev på 500 g (innenlands og innenfor Unionen).

• e) Et rekommandert brev på 1 kg (innenlands og innenfor Unionen).

• f) Et rekommandert brev på 2 kg (innenlands og innenfor Unionen).

• g) Et sporbart brev på 500 g (innenlands og innenfor Unionen).

• h) Et sporbart brev på 1 kg (innenlands og innenfor Unionen).

• i) Et sporbart brev på 2 kg (innenlands og innenfor Unionen).

• j) En standardpakke på 1 kg (innenlands og innenfor Unionen).

• k) En standardpakke på 2 kg (innenlands og innenfor Unionen).

• l) En standardpakke på 5 kg (innenlands og innenfor Unionen).

• m) En sporbar pakke på 1 kg (innenlands og innenfor Unionen).

• n) En sporbar pakke på 2 kg (innenlands og innenfor Unionen).

• o) En sporbar pakke på 5 kg (innenlands og innenfor Unionen).

Postsendingene i bokstav a)–o) skal tilfredsstille følgende kriterier:

• a) Størrelsen på postsendingene i bokstav a)–i) (brevpost) skal være begrenset som følger:

  Lengde, bredde og tykkelse kombinert: 900 mm, der største mål ikke skal overstige 600 mm og minste mål skal overstige 20 mm.

• b) Pakkene oppført under bokstav j)–o) skal ikke være mindre enn det som er oppført for sendingene i bokstav a)–i). Faktorer som det skal tas hensyn til når det gis opplysninger om takstene under bokstav a)–o):

  • (*) Takstene for postsendinger skal gjelde for enkeltsendinger og ikke omfatte særlige mengderabatter eller andre former for særbehandling.

  • (**) Takstene skal oppgis til de nasjonal reguleringsmyndighetene uten merverdiavgift.

  • (***) Leverandører som tilbyr mer enn én type postsending som oppfyller de ovennevnte kriteriene, skal rapportere den billigste taksten.

  • (****) Takstene ovenfor skal gjelde for postsendinger som leveres til adressatens bopel eller øvrige lokaler i bestemmelsesstaten, eller til en annen adresse angitt av adressaten dersom taksten inkluderer en slik valgmulighet uten ekstra kostnad.