5 Overtredelsesgebyr

5.1 Gjeldende rett

Valgloven 2023 § 21-9 inneholder regler om overtredelsesgebyr ved brudd på §§ 18-5 eller 21-8 om offentliggjøring av valgresultater. Siden Stortinget ikke har tatt stilling til om mediene fortsatt skal kunne få tilgang til valgresultater før klokken 21 om forbudet mot publisering av valgdagsmålinger på valgdagen skulle videreføres, er reglene om overtredelsesgebyr i valgloven 2023 utelukkende knyttet til offentliggjøring av valgresultater. Ved brudd på dette kan Medietilsynet ilegge overtredelsesgebyr til foretak eller enkeltpersoner.

I valgloven 2002 er reglene for brudd på offentliggjøring av valgresultat og offentliggjøring av prognoser som er laget på grunnlag av undersøkelser foretatt den dag eller de dager valget foregår, likestilt.

Valgloven 2023 § 21-10 regulerer klageadgang på vedtak om overtredelsesgebyr. En klage på vedtak om overtredelsesgebyr etter § 21-9, kan påklages til en uavhengig klagenemnd oppnevnt av Kongen. Medietilsynet og klagenemnda kan ikke instrueres av Kongen, hverken ved generelle instrukser om håndhevingen av kompetansen eller i enkelttilfeller. Kongen kan heller ikke omgjøre vedtak truffet av disse organene. Klagenemnda kan ikke omgjøre Medietilsynets vedtak etter eget tiltak.

5.2 Valglovutvalgets vurdering

Valglovutvalget foreslo å videreføre adgangen til at Medietilsynet kan pålegge overtredelsesgebyr ved brudd på reglene om offentliggjøring. Dette både for offentliggjøring og utlevering av valgresultater og for valgdagsmålinger.

Utvalget foreslo at også privatpersoner skal kunne ilegges overtredelsesgebyr. Dette under henvisning til at det vil kunne forekomme at privatpersoner utfører den typen valgdagsmålinger og meningsmålinger som forbudet i valgloven er ment å gjelde for. Dersom en ansatt i et foretak overtrer forbudet i sitt arbeid for foretaket, skal foretaket ilegges et eventuelt overtredelsesgebyr, ikke den enkelte ansatte.

Når det gjelder hvem som skal behandle klager på Medietilsynets vedtak om å ilegge overtredelsesgebyr, mener Valglovutvalget at det er unødvendig å ha en egen klagenemnd på dette området. Utvalget foreslo derfor at Klagenemnda for mediesaker skal behandle klager på Medietilsynets vedtak om å ilegge overtredelsesgebyr etter valgloven.

5.3 Høringsinstansenes syn

Valglovutvalgets utredning NOU 2020: 6 Frie og hemmelige valg – ny valglov var på høring høsten 2020. Tre høringsinstanser har uttalt seg om utvalgets forslag om overtredelsesgebyr ved brudd på valglovens regler om offentliggjøring av valgresultater og prognoser. I tillegg gir om lag 20 høringsinstanser generell støtte til utvalgets forslag, men omtaler ikke dette temaet særskilt.

Valgdirektoratet støtter forslaget om å utvide virkeområdet for bestemmelsen som i dag er avgrenset til foretak, til også å gjelde privatpersoner.

Advokatforeningen har følgende kommentar til utvalgets forslag om at Klagenemda for mediesaker skal behandle klager på Medietilsynets vedtak om å ilegge overtredelsesgebyr etter valgloven:

Det fremgår av forslaget at gebyr ilagt av Medietilsynet kan påklages til Klagenemnda for mediesaker, se forslaget § 19-12(5). Advokatforeningen legger til grunn at klagevedtaket kan bringes inn for rettslig prøving, men det kunne være på sin plass med en henvisning til kringkastingsloven § 2-14 annet ledd hvor dette er regulert.

Medietilsynet mener at Klagenemnda for mediesaker med fordel kan være klageorgan for vedtak Medietilsynet gjør etter valgloven, forutsatt at nemnda har nødvendige ressurser til å behandle saker på en god måte og innen rimelig tid.

5.4 Departementets vurdering

Departementet mener at det er nødvendig å ha mulighet til å pålegge overtredelsesgebyr ved brudd på reglene om offentliggjøring av valgresultater og valgdagsmålinger på valgdagen.

Selv om det foreslås å avvikle praksisen med at mediene får tilgang til valgresultatene før klokken 21, kan det tenkes at medier eller andre på andre måter får kjennskap til valgresultatet eller at forbudet om offentliggjøring av valgdagsmålinger brytes. Et overtredelsesgebyr vil gjøre det mulig å sanksjonere utlevering av og offentliggjøring av valgresultat før klokken 21.

På samme måte mener departementet at det er nødvendig å også kunne pålegge overtredelsesgebyr dersom det publiseres valgdagsmålinger på valgdagen. Å ha forbud mot dette uten å ha mulighet til å sanksjonere brudd, vil være lite heldig.

Departementet mener at det er hensiktsmessig at Medietilsynet kan pålegge overtredelsesgebyr, og foreslår å videreføre dette.

Når det gjelder klager på Medietilsynets vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr, mener departementet at slike klager fremdeles bør behandles av et uavhengig klageorgan. Som varslet i Prop. 45 L (2022–2023) er departementet imidlertid enig med valglovutvalget i at det trolig ikke er behov for en egen klagenemnd på dette området. Når det nå foreslås å fjerne tilgangen media har hatt til valgresultatet før valglokalene stenger, vil omfanget både av brudd, overtredelsesgebyr og klager trolig bli enda mindre enn ved tidligere valg. Departementet vil ikke foreslå endringer knyttet til behandling av klager på overtredelsesgebyr nå, men vil følge med situasjonen og utrede en mulig endring nærmere, før det eventuelt foreslås å endre reglene om hvem som skal behandle klager.