1 Innledning

Regjeringen legger i denne proposisjonen frem forslag til økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina på til sammen 14,4 mrd. kroner. Tiltakene er nødvendige å sette i verk raskt og fremmes derfor i en egen proposisjon. Tiltakene retter seg mot styrking av den sivile og militære beredskapen og nødvendige bevilgningsøkninger for å være i stand til å ta imot et stort antall personer på flukt fra Ukraina. Regjeringen legger samtidig frem en egen proposisjon om økonomiske tiltak i møte med ekstraordinære strømutgifter m.m. på til sammen 7,8 mrd. kroner for å håndtere de økonomiske virkningene av høye strømpriser.

Innledningsvis i proposisjonen gis en kort omtale av hvordan krigen i Ukraina påvirker sikkerhets- og flyktningsituasjonen i Europa og energimarkedene. Avsnitt 1.2 gir en oversikt over den økonomiske situasjonen. Forslagene i denne proposisjonen oppsummeres i avsnitt 1.3, mens avsnitt 1.4 redegjør for konsekvenser for oljepengebruk og handlingsrommet i finanspolitikken. En mer detaljert omtale av tiltak på de ulike departementsområdene følger i kapittel 2.

1.1 Innledning og oppsummering

Russlands invasjon av Ukraina endrer den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Ikke siden andre verdenskrig har vi sett krigshandlinger i den skala vi nå er vitne til. For norsk og europeisk sikkerhet er krigen et vendepunkt. Med Russlands demonstrerte vilje til å angripe naboland, er det vanskelig å komme utenom at resten av Europa fremover må ruste opp sine forsvar og bruke en større andel av offentlige ressurser til militære utgifter. Som følge av endringene i våre sikkerhetspolitiske omgivelser har det oppstått et behov for raskt å prioritere og styrke Norges forsvarsevne og militære beredskap. En ny sikkerhetspolitisk situasjon stiller også høyere krav til sivil beredskap. Derfor foreslår regjeringen at utgiftene til forsvar og sivil beredskap i budsjettet for 2022 økes med i alt 3,5 mrd. kroner til tiltak som kan iverksettes og få effekt raskt, slik som tiltak for økt tilstedeværelse i nord og digital sikkerhet. Konsekvensene for neste års budsjett vil regjeringen komme tilbake til i statsbudsjettet til høsten.

Invasjonen av Ukraina har skapt den største humanitære katastrofen i Europa siden andre verdenskrig. Lidelsene for sivilbefolkningen i Ukraina er enorme, med akutt behov for humanitær hjelp. Mer enn 4 millioner ukrainere har flyktet fra landet, først og fremst kvinner og barn. Alle europeiske land bistår i denne situasjonen, også Norge. Regjeringen foreslår bevilgningsøkninger på i alt 10,7 mrd. kroner for å ta imot personer på flukt fra Ukraina. Bevilgningsforslagene legger til rette for at Norge i første omgang kan ta imot 30 000 fra Ukraina, i tillegg til 5 000 flyktninger som er anslått å ankomme Norge i 2022 fra andre land. Det tas i tillegg høyde for omfordeling av 2 500 på flukt fra Ukraina i nærområdene, samt medisinsk evakuering av inntil 550 pasienter og deres pårørende. Fordrevne fra Ukraina som har fått kollektiv beskyttelse, er i Norge midlertidig. Mens de er her, skal det tilrettelegges for at de får et trygt og godt opphold i Norge, at barn og unge får gå på skole og i barnehage, og at voksne kommer raskest mulig ut i jobb.

Angrepet på Ukraina har også ført til økt usikkerhet om energieksporten fra Russland, som er en av verdens største produsenter av olje, gass og kull. Dette har bidratt til høyere energipriser og demonstrert hvor avhengig Europa er av russisk gass. Høye energipriser demper aktiviteten i mange land. I Europa var gassprisen og strømprisen høy allerede før angrepet på Ukraina, blant annet pga. høy global gassetterspørsel som følge av økonomisk gjeninnhenting etter pandemien, lavere import av rørgass fra Russland, bortfall av LNG-produksjon, lave gasslagre etter en kald vinter og lite vind. Krigen vil trolig gjøre at perioden med høye energipriser vil vare lenger, og det vil også slå inn i norske strømpriser. Regjeringen foreslår derfor en forlengelse av strømstøttetiltakene overfor husholdninger, frivillige organisasjoner og landbruket frem til og med mars 2023, se Prop. 77 S (2021–2022).

Norsk næringsliv har relativt lite handel med Ukraina og Russland, med unntak av deler av næringslivet i Øst-Finnmark. Regjeringen legger derfor frem særskilte tiltak rettet mot de bedriftene, særlig i Øst-Finnmark, som er mest berørt av situasjonen og nå står foran en krevende omstilling. Det er av nasjonal interesse at det opprettholdes bosetting i Norges grenseområde mot Russland.

1.2 Økonomiske utsikter

Internasjonal økonomi

Veksten i verdensøkonomien var høy på vei ut av pandemien. Krisen i Ukraina vil trekke veksten ned og inflasjonen opp i mange land. Dette skyldes i stor grad Russlands og Ukrainas viktige posisjoner som råvareeksportører. Europeiske land dekker en stor grad av sitt gassbehov gjennom gass som importeres i rørledninger. Russland er tradisjonelt den største kilden til rørgass i Europa. EU-landene importerer også mye råolje og oljeprodukter fra Russland. I 2019 kom over 40 pst. av gassimporten og 27 pst. av oljeimporten til EU fra Russland. Russland er også den største leverandøren av kull til EU.

Til tross for krigen, har tilførselen av gass fra Russland fortsatt, om enn på lavere nivåer enn foregående år. Russland leverer fremdeles i henhold til sine kontraktsforpliktelser, men har levert lite volum utover dette. EU-landene har i en normalsituasjon betydelig ledig importkapasitet for LNG som gir betydelig fleksibilitet ved lavere import av rørgass. Europa konkurrerer særlig med Asia om tilgang på gass i form av LNG.

Krigen har utløst store prisøkninger på en rekke råvarer. Prisene på gass i Europa har økt kraftig og er svært volatil, primært som følge av mer usikkerhet om fremtidige leveranser i markedet. Gjennomsnittlig spotpris i Europa har i perioden fra angrepet frem til 29. mars vært mer enn 55 pst. høyere enn prisen fra 1. januar og frem til angrepet. Spotprisen på LNG i Asia har i samme periode økt om lag 35 pst. Oljeprisen (Brent) har i samme periode steget med rundt 25 pst. og har i perioder vært over 120 amerikanske dollar per fat. Prisen på kull har også økt betydelig. På verdensbasis står Russland og Ukraina for 30 pst. av hveteeksporten, 20 pst. av mais- og gjødseleksporten, samt 11 pst. av oljeeksporten. I tillegg er Russland en viktig produsent av metaller, og Ukraina er verdens største produsent av neon- og argongass. Gassene brukes til produksjon av halvledere, som igjen brukes i produksjonen av elektronikk. Siden januar har hveteprisene økt med over 80 pst. Også priser på metaller har økt markant.

Sterk oppgang i råvareprisene og leveringsproblemer for produkter fra Kina og andre fremvoksende økonomier, herunder mangel på halvledere, har gitt kraftig oppgang i inflasjonen i OECD-området. Tolvmånedersveksten i konsumprisene i februar var på 7,9 pst. i USA, 6,1 pst. i Storbritannia og 5,9 pst. i euroområdet.

Til tross for at økte råvarepriser har gitt høy inflasjon, ventes veksten internasjonalt å være god i 2022, og i flere land er det høy kapasitetsutnyttelse. Oppdemmet etterspørsel hos husholdningene gjennom høy sparing og sterk sysselsettingsvekst peker mot fortsatt høy aktivitet. Økende prisvekst og høy økonomisk aktivitet har gjort at flere sentralbanker har strammet inn i pengepolitikken og varslet ytterligere innstramminger fremover.

Usikkerheten om det videre økonomiske forløpet har økt, særlig i Europa. Det er dels knyttet til en mulig eskalering av krigshandlingene, og dels knyttet til virkninger av redusert tilbud av viktige råvarer.

Selskaper med eierandeler i felt på norsk sokkel produserer og eksporterer olje og gass for fullt. Selskapene på sokkelen jobber fortløpende med tiltak for å opprettholde den høye produksjonen fremover. Norges gasseksport ventes å øke noe når produksjonen i LNG-anlegget på Melkøya ventelig kommer i gang igjen i mai 2022 etter brannen i 2020. Det er i all vesentlig grad ved at nye, større felt og prosjekter settes i produksjon at norsk produksjon kan øke. De største feltene som ventes starte opp på norsk kontinentalsokkel i 2022, er Johan Sverdrup-feltets fase 2 og Njord-feltet (med satellittene Hyme, Bauge og Fenja). Disse vil stort sett bidra med olje, men også noe gass, til eksportmarkedene.

Økt usikkerhet og noe svakere vekstbilde har trukket ned europeiske børser, mens amerikanske børser og den globale børsindeksen MSCI er høyere enn før krigen brøt ut.

Norsk økonomi

Det går svært godt i norsk økonomi, og vi er inne i en høykonjunktur. Aktiviteten er høy, den økonomiske veksten er sterk, bedrifter melder om problemer med å få tak i arbeidskraft, og lønns- og prisveksten tiltar. Den registrerte arbeidsledigheten nærmer seg nå de lave nivåene fra høykonjunkturen før finanskrisen i 2008. Krigen i Ukraina treffer også norsk økonomi, men utslagene i aktiviteten ser ut til å bli nokså små siden vi handler lite med Russland, Ukraina og Hviterussland. De siste prognosene fra både Norges Bank, SSB og Finansdepartementet (mars 2022) tegner et bilde av en økonomi i sterk vekst, selv om krigen i Ukraina øker usikkerheten om den økonomiske utviklingen fremover.

Høyere råvarepriser gjør at eksportinntektene våre øker kraftig, men samtidig trekker økte priser på drivstoff, elektrisitet og matvarer prisveksten opp og kjøpekraften ned. Vi er på vei ut av en pandemi, der husholdningene har spart ekstraordinært mye. I løpet av de siste to årene har hver husholdning i gjennomsnitt spart i overkant av 100 000 kroner. Regjeringen foreslår nå å forlenge strømstønadsordningen ut mars neste år. Det bidrar til å skjerme husholdningenes kjøpekraft fra høye elektrisitetspriser.

Høy sysselsettingsvekst innebærer at inntektene øker også for de som har vært arbeidsledige eller av andre grunner har vært utenfor arbeidsmarkedet og nå kommer i jobb. Sysselsettingen har økt kraftig blant bosatte det siste året, og andelen sysselsatte blant bosatte ligger nå over en prosentenhet høyere enn rett før pandemien. Antallet utenlandske lønnstakere på korttidsopphold lå ved utgangen av 2021 klart lavere enn før pandemien. Det er usikkert hvordan dette vil utvikle seg fremover.

Utviklingen i arbeidsmarkedet har overrasket positivt igjennom høsten og vinteren. Det var en betydelig oppgang i sysselsettingen og en sterk nedgang i arbeidsledigheten gjennom høsten i fjor. Gjeninnføring av smitteverntiltak bidro til at oppgangen stoppet opp i desember og januar, men deretter har den kraftige bedringen i arbeidsmarkedet fortsatt. Antallet arbeidssøkere falt med om lag 10 000 personer fra januar til februar, justert for normale sesongvariasjoner. Sammenlignet med februar 2021 har antallet arbeidssøkere avtatt med nær 90 000 personer. Justert for sesongvariasjoner var 2,1 pst. av arbeidsstyrken helt ledige i februar. Det er lavere enn før pandemien og det laveste nivået siden før finanskrisen i 2008–2009. Antallet delvis ledige er likevel fortsatt noe høyere enn før pandemien.

Det er nå svært høy etterspørsel etter arbeidskraft, og tilgangen på nye stillinger i februar var ifølge Nav på et rekordhøyt nivå. Mange bedrifter opplever nå betydelige utfordringer med å rekruttere arbeidskraft, og nesten halvparten av bedriftene i Norges Banks regionale nettverk melder om at vansker med å skaffe arbeidskraft begrenser produksjonen. Det kan gi høyere lønnsvekst og dermed høyere kostnader for bedriftene, som kan veltes over på forbrukere gjennom høyere priser. Ifølge forventningsundersøkelsen til Norges Bank har partenes lønnsforventninger økt det siste halvåret.

Det er grunn til å tro at en del personer på flukt fra Ukraina vil komme i arbeid allerede i løpet av inneværende år. Samtidig vil flyktningstrømmen kunne trekke opp aktiviteten i kommunene og i helsesektoren, og dermed øke den allerede høye etterspørselen etter arbeidskraft.

Prisveksten tiltar. Konsumprisveksten var i februar på 3,7 pst., regnet fra samme måned i fjor. Holdes energipriser og avgiftsendringer utenom (KPI-JAE) var veksten på 2,1 pst.

Norges Bank er i gang med å normalisere pengepolitikken fra det ekstraordinært lave rentenivået gjennom pandemien og hevet styringsrenten til 0,75 pst. 24. mars. De varslet samtidig betydelig høyere rente fremover, og oppjusterte sin egen renteprognose til 2,5 pst. ved utgangen av 2023, se figur 1.1. Ifølge banken vil høyere rente bidra til å dempe presset i norsk økonomi, men sysselsettingen ventes fortsatt å holde seg høy.

Kilde: Norges Bank.

1.3 Oppsummering av forslagene i proposisjonen

Regjeringen legger i denne proposisjonen frem forslag om en rekke bevilgningsøkninger knyttet til mottak av personer på flukt fra Ukraina, totalt 10,7 mrd. kroner. Videre foreslås økte bevilgninger for å styrke forsvarsevnen og den sivile og militære beredskapen i Norge, til sammen om lag 3,5 mrd. kroner. Regjeringen foreslår også tiltak for virksomheter som rammes særlig hardt av Russlands krigføring og av sanksjonene, spesielt i Øst-Finnmark.

Til sammen foreslås det tiltak i proposisjonen som innebærer 14,4 mrd. kroner i økte bevilgninger.

Tiltak for å ta imot fordrevne fra Ukraina

Regjeringen har iverksatt en ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse for personer på flukt fra Ukraina. Når kollektiv beskyttelse benyttes, antas det at behovet for beskyttelse er midlertidig. Flyktningene gis oppholdstillatelse for ett år av gangen. Det betyr at de skal reise hjem til sitt eget land når det er mulig, og at det dermed er usikkert hvor lenge de vil bli i Norge. Samtidig skal det tilrettelegges for at de får et trygt og godt opphold i Norge. Barn skal få gå på skole eller i barnehage og ha sosial interaksjon med andre barn. Voksne skal så raskt som mulig komme i arbeid eller annen aktivitet.

Flyktningsituasjonen nå er forskjellig fra flyktningkrisen i 2015. Denne gangen er det et vesentlig større antall som har flyktet på kort tid. Norske kommuner er anmodet om å bosette 35 000 personer i 2022. Det er syv ganger flere enn antallet som har blitt bosatt i norske kommuner de siste årene. Samtidig er det fortsatt høyst usikkert hvor mange som vil komme, og regjeringen tar høyde for at antallet kan bli betydelig høyere.

Et svært høyt antall flyktninger som kommer til Norge vil innebære at det ikke blir mulig å innfri alle nåværende lovfestede rettigheter, og kapasitetsbegrensninger kan gjøre det nødvendig å velge løsninger som legger mindre til rette for integrering enn i en normal situasjon. For å lykkes med både mottak og integrering, må enkelte ordninger og tjenester innrettes annerledes enn i en normalsituasjon. Det vil blant annet kunne gjelde tilbud om boliger, skole og barnehage. Regjeringen vil se på nødvendige tilpasninger i regelverket for at det skal være praktisk mulig for kommunene å ta imot mange personer på flukt på kort tid, og samtidig kunne gi dem tilbud som er gode nok. Alle departementene ser nå på behovet for justeringer i sine regelverk, og Justis- og beredskapsdepartementet vil etter planen sende ut en felles høring i begynnelsen av april. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer. Lovendringene skal gi økt fleksibilitet til kommunene for å lette bosettingen. Dette vil isolert sett bidra til å frigjøre deler av finansieringen som kommunene mottar ved bosetting. Kommunene vil med det ha handlingsrom også dersom det skulle komme uventede utgiftsøkninger.

Regjeringen foreslår i proposisjonen en rekke bevilgninger til tiltak for å ta imot personer på flukt fra Ukraina, deriblant:

• 7,1 mrd. kroner i økte bevilgninger til volumstyrte poster under UDI, politiet og IMDi for å håndtere økte asylankomster. Ettersom behovet er usikkert, foreslås en romertallsfullmakt til å overskride bevilgningene under UDI og politiet med inntil 5 mrd. kroner. Tilsvarende foreslås det romertallsfullmakt til å kunne inngå forpliktelser utover 2022 på inntil 5 mrd. kroner.

• 1,7 mrd. kroner i økt bevilgning til omfordeling av 2 500 flyktninger fra Ukrainas nærområder, samt medisinsk evakuering av inntil 550 pasienter og deres pårørende. Det foreslås også romertallsfullmakt til å kunne overskride bevilgningene til formålet med inntil 2 mrd. kroner.

• 718 mill. kroner i økt bevilgning til driftsposter under UDI, politiet, PST, IMDi og NAV for å dimensjonere mottaksapparatet til den høye flyktningstrømmen.

• 1 mrd. kroner i økt tilsagnsramme for tilskudd til utleieboliger og istandsetting av boliger for å bistå kommunene med å øke bosettingskapasiteten.

• 170 mill. kroner i økt skjønnstilskudd for fordeling til vertskommuner som har vesentlige utgifter i mottaksfasen som ikke blir dekket av vertskommunetilskuddet.

• 150 mill. kroner for å øke antall plasser i omsorgssentrene for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år. Det foreslås også en romertallsfullmakt til å overskride bevilgningene med 250 mill. kroner til dette formålet.

• 86,5 mill. kroner i tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge.

I tillegg foreslår regjeringen en rekke bevilgningsøkninger til integrering og inkludering av flyktningene, herunder 50 mill. kroner til læremidler og fjernundervisning i barnehage og grunnopplæring for barn, unge og voksne, 50 mill. kroner til frivillige organisasjoners arbeid med inkludering, 50 mill. kroner i økt bevilgning til norskopplæringsordningen, 15 mill. kroner til norsktrening og engelsktrening i regi av frivillige organisasjoner, 64 mill. kroner til 1 000 midlertidige studieplasser, og 15 mill. kroner til tiltak for økt psykososial beredskap, slik at flyktningenes behov for hjelp kan møtes på en god måte.

En betydelig andel av utgiftene til flyktningtiltak i Norge som fremmes i denne proposisjonen, kan klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA) i henhold til regelverket til OECDs utviklingskomité. Regjeringen vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2022 komme tilbake med forslag til bevilgning for ODA-andelen av disse utgiftene, samt en vurdering av tilhørende inndekning på bistandsbudsjettet.

Tiltak for å styrke Forsvaret og den sivile og militære beredskapen

Forsvaret av Norge skjer langs tre hovedlinjer: Den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i NATO og bilaterale forsterkningsplaner med nære allierte. De tre hovedlinjene understøttes av et moderne og forberedt totalforsvar.

Den russiske invasjonen av Ukraina har ført til grunnleggende og varige endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Dette får konsekvenser for norsk sikkerhet på ulike måter.

I en tilspisset situasjon som vi er i nå, øker Russland beskyttelsestiltakene og beredskapen for sine kjernefysiske ubåter på Kola-halvøya, nær den norske grensen. Det vil trolig medføre økt militær aktivitet og oppmerksomhet i nord. Som NATOs øyne og ører i nord, er det viktig at Norge følger denne aktiviteten enda tettere. Det er derfor behov for at vi styrker vår tilstedeværelse, overvåkning og aktivitet i nordområdene.

Russland er mer uforutsigbart og har vist seg villig til å bruke militær makt mot et naboland. Samtidig møter Russland et NATO med styrket samhold, og Russland har bundet opp store deler av sine militære styrker i Ukraina. Det er ingen tegn nå på at Russland ser seg tjent med å involvere NATO i denne konflikten.

Derimot er risikoen for at Russland benytter ikke-militære virkemidler som digitale angrep, og etterretnings- og påvirkningsaktivitet økt – også mot Norge. Det er derfor behov for at vi styrker vår evne til å forebygge, avverge og håndtere digitale angrep, samt politiets evne til å oppdage og motvirke etterretningstrusselen, særlig i de nordlige delene av landet vårt.

Den russiske invasjonen av Ukraina understreker hvor viktig NATO-medlemskapet er for norsk sikkerhet. Regjeringen foreslår økte bevilgninger til å ta imot allierte styrker og alliert forsterkning i Norge. Det er en viktig del av det norske forsvarskonseptet. Samtidig skal Norge fortsette å være en troverdig alliert. Det er derfor nødvendig å øke beredskapen og utholdenheten til Forsvaret gjennom innkjøp av materiell, ammunisjon og reservedeler.

På grunn av disse dramatiske endringene i sikkerhetssituasjonen foreslår regjeringen å bevilge 3 mrd. kroner for raskt å styrke Forsvaret og militær beredskap. Dette inkluderer evnen til avskrekking og forsvar sammen med allierte og partnere. Tiltakene bygger på fagmilitære råd fra forsvarssjefen, og er tiltak som kan iverksettes raskt og gi umiddelbar effekt.

Regjeringen foreslår tiltak på følgende fire områder:

• Styrke Forsvarets tilstedeværelse gjennom daglige operasjoner i nord.

• Styrke evnen til å samvirke med allierte og nordiske partnere, herunder mottak og understøttelse av allierte.

• Økt beredskap, reaksjonsevne og utholdenhet i krise og krig.

• Styrke situasjonsforståelsen og motstand mot digitale trusler.

Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen får også konsekvenser for det sivile samfunnet i Norge. I tillegg til risikoen for digitale angrep og etterretnings- og påvirkningsaktivitet, viser den russiske krigføringen i nærheten av atomkraftverk i Ukraina nødvendigheten av å kunne varsle hele befolkningen raskt i en ekstraordinær situasjon. Regjeringen foreslår derfor 512 mill. kroner for å styrke innsatsen mot etterretning, sabotasje og påvirkning fra fremmede stater, samt tiltak for å bedre den sivile beredskapen. Tiltakene regjeringen foreslår gjelder følgende:

• 112 mill. kroner til tiltak for å styrke tilstedeværelse og etterretning, særlig i nord. Forslagene omfatter blant annet midler til mer personell og utstyr til politiet og PST. Det foreslås også midler til å innføre personkontroll og kontroll med vareførselen på Svalbard.

• 200 mill. kroner til økt digital sikkerhet. Blant annet foreslås det økte midler til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) for å bedre deres evne til å håndtere digitale angrep samt til at flere virksomheter kan få på plass digitale innbruddsalarmer med varsling til NSM. Det foreslås også 50 mill. kroner til høyere digital sikkerhet i kommunene.

• 200 mill. kroner til å bedre den sivile beredskapen i Norge, blant annet gjennom mer materiell og personell i Sivilforsvaret. Av disse gjelder 100 mill. kroner forslag om å etablere en moderne befolkningsvarsling, slik at varsel vil kunne sendes alle med mobil i hele landet.

Tiltak overfor Øst-Finnmark og norske bedrifter som er særlig rammet av krigen i Ukraina

Som en reaksjon på Russlands angrep på Ukraina har EU innført sanksjoner som Norge har sluttet seg til. Sanksjonene vil hindre eksport av teknologi, varer og tjenester som kunne blitt brukt i russisk krigføring. Sanksjonene rammer finansieringen av det russiske regimet, og de rammer personer i Russland og Hviterussland som har vært med på å beslutte, gjennomføre og begrunne det ulovlige angrepet på Ukraina.

Sanksjonene innebærer tiltak rettet mot finanssektoren, energisektoren, transportsektoren, eksportkontroll og listeføring av mange hundre personer. Brudd på tiltakene er straffbart. Norske bedrifter må være aktsomme og undersøke tiltakene der det er grunn til å tro at listeførte selskaper og personer er involvert. Norske banker må ha gode systemer for å stanse betalinger som forsøkes utført til listeførte personer og selskaper.

Norges handel med varer og tjenester med Russland, Hviterussland og Ukraina er liten. Krigen i Ukraina vil derfor ha begrenset direkte betydning for norsk økonomi. For enkelte virksomheter i Øst-Finnmark vil konsekvensene imidlertid kunne være store. Normalt må bedrifter selv bære nedsiderisikoen ved sine investeringer. Det er ikke tradisjon for at staten kompenserer bedrifter for tap som følge av sanksjoner eller annen geopolitisk risiko. Russlands krigføring i Ukraina og medfølgende sanksjoner skaper imidlertid særskilt stor usikkerhet for næringslivet i Øst-Finnmark. Det er samtidig av nasjonal interesse at det opprettholdes bosetting i Norges grenseområde mot Russland. Regjeringen foreslår av den grunn en rekke tiltak som bidrar til å avhjelpe bedrifter som er hardt rammet. Tiltakene regjeringen foreslår omfatter:

• etablering av en lånegarantiordning med ramme på 400 mill. kroner for bedrifter med likviditetsutfordringer som følge av krigen i Ukraina. Det foreslås en tapsavsetning på 120 mill. kroner og 5 mill. kroner til forvaltning.

• utvidelse av rammen for lavrisikolån gjennom Innovasjon Norge med 500 mill. kroner, rettet mot bedrifter i Øst-Finnmark.

• støtteordning for bedrifter som har hatt vesentlig inntektsbortfall som følge av krigen i Ukraina innenfor en ramme på 55 mill. kroner.

• 50 mill. kroner til regionalpolitiske tiltak for å bidra til utvikling og omstilling av næringslivet i Øst-Finnmark.

1.4 Konsekvenser for oljepengebruk og handlingsrommet i finanspolitikken

Forslagene i denne proposisjonen og i proposisjonen om økonomiske tiltak i møte med ekstraordinære strømutgifter m.m. som legges frem samtidig, øker isolert sett oljepengebruken i 2022. Siden Saldert budsjett 2022 er det med dette foreslått eller vedtatt bevilgningsendringer knyttet til midlertidige koronatiltak på 24,7 mrd. kroner, 19,6 mrd. kroner til økonomiske tiltak i møte med ekstraordinære strømutgifter og 14,4 mrd. kroner til styrking av den sivile og militære beredskapen og for å kunne ta imot et stort antall personer på flukt fra Ukraina. Oppdaterte anslag for budsjettets stilling, inkludert oppdaterte anslag for andre utgifter og inntekter, og for strukturelle skatteinntekter og den strukturelle budsjettbalansen, vil foreligge i revidert nasjonalbudsjett som legges frem i mai.

Utgiftene som følger av den ekstraordinære situasjonen vi nå står i, må prioriteres innenfor en samlet ansvarlig økonomisk ramme. Det er viktig av hensynet til norsk økonomi som nå er i en høykonjunktur, med utsikter til tiltagende lønns- og prisvekst og renteoppgang. Økt offentlig pengebruk i en situasjon med høy aktivitet i økonomien og mangel på tilgjengelige ressurser, vil forsterke presset på priser og lønninger.

Regjeringen fremmer ikke forslag om inndekning for de økte utgiftene nå. I Revidert nasjonalbudsjett 2022 vil regjeringen legge frem oppdaterte anslag for hovedtallene på statsbudsjettet og gi en samlet vurdering av den økonomiske situasjonen og budsjettets innretning.

Oljepengebruken er kommet opp på et høyt nivå og er i 2022 vesentlig høyere enn før koronapandemien, til tross for at de fleste økonomiske tiltak mot pandemien er trappet ned når smitteverntiltakene nå er opphevet. Hensynet til bærekraften i statsfinansene tilsier at varig økte utgifter må finne inndekning på andre måter enn varig økt oljepengebruk. I årene fremover vil handlingsrommet i statsbudsjettet være vesentlig mindre enn i de foregående årene, samtidig som aldersrelaterte utgifter vil øke.

Hvordan krigen i Ukraina vil påvirke det fremtidige handlingsrommet i finanspolitikken, er usikkert. Mens høye olje- og gasspriser innebærer økte inntekter fra petroleumsvirksomheten, har uroen i internasjonale finansmarkeder så langt i år redusert verdien av Statens pensjonsfond utland. Slik det finanspolitiske rammeverket praktiseres, vil kortsiktige endringer i fondsverdien ikke påvirke innretningen av finanspolitikken. I vurderingen av hvor mye oljepenger som skal brukes i det enkelte budsjettår, tillegges situasjonen i norsk økonomi stor vekt. Mer varige endringer i fondsverdien vil derimot påvirke det langsiktige finansieringsbidraget vi kan vente å få fra Statens pensjonsfond utland.

Etter den kalde krigen kunne utgifter til forsvar og beredskap i mange land flyttes over til annen bruk som i den nye situasjonen ga høyere velferd. Med det nye trusselbildet kan det se ut til at forsvar og beredskap igjen vil kreve mer ressurser. En slik økt satsing vil måtte gå på bekostning av ressursbruk til andre oppgaver i samfunnet. Økt satsing på forsvar og beredskap må over tid finansieres innenfor de grensene handlingsregelen setter, og det vil måtte innebære forholdsvis lavere ressursbruk på andre poster på statsbudsjettet.