2 Forslag under det enkelte departement

2.1 Kultur- og likestillingsdepartementet

Kap. 315 Frivillighetsformål

Post 61 Midlertidig tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som følge av ekstraordinære strømpriser

Det er for perioden desember 2021 til mars 2022 bevilget 250 mill. kroner til en midlertidig strømstøtteordning for frivillige organisasjoner. Formålet med ordningen og innretningen av den ble presentert i Prop. 58 S (2021–2022), jf. Innst. 151 S (2021–2022).

Regjeringen er opptatt av at frivillige organisasjoner skal ha forutsigbare rammevilkår og foreslår derfor å forlenge strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner til og med mars 2023. Denne perioden samsvarer med forlengelsen av de andre midlertidige strømstønadsordningene. Bevilgningen på posten foreslås med bakgrunn i dette økt med 230 mill. kroner i 2022.

Bevilgningsbehovet er basert på estimater for strømforbruk og terminpriser for perioden april 2022–desember 2022. Det er lagt til grunn en kompensasjonsgrad på om lag samme nivå som strømstønadsordningen for husholdninger, hvor det kompenseres for 80 pst. av gjennomsnittlig strømpris over 70 øre per kWt. Ordningen er med det avgrenset til å gjelde frivillige organisasjoner i kommuner som har en gjennomsnittlig strømpris på over 70 øre per kWt.

Regjeringen vil kunne foreta enkelte justeringer i retningslinjene for ordningen ut fra erfaringer fra første støtteperiode.

Forvaltning av ordningen

Tilskuddsordningen vil fra april 2022 forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Det legges opp til kvartalsvise søknader der tilskudd beregnes basert på dokumentert forbruk.

Regjeringen foreslår at bevilgningen også kan benyttes til å dekke økte utgifter hos Lotteri- og stiftelsestilsynet i forbindelse med forvaltning av ordningen.

2.2 Kommunal- og distriktsdepartementet

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Formålet med bostøtten er å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. Ordningen er regelstyrt og rettighetsbasert. I oktober 2021 fikk 77 300 husstander bostøtte. De hadde inntekter som i gjennomsnitt tilsvarer 157 600 kroner i året, og boutgifter som i gjennomsnitt tilsvarer 106 200 kroner i året. Hver husstand fikk denne måneden i gjennomsnitt 2 843 kroner i bostøtte. I perioden november 2021 – mars 2022 har de som har mottatt bostøtte også fått sjablongmessige tilleggsutbetalinger hver måned som hjelp med høye strømregninger. I tillegg har midlertidige beregningsregler sikret at flere enn normalt har fått bostøtte og dermed også ekstrautbetalinger i januar, februar og mars 2022. Fra og med bostøtten for mars som utbetales i april, gjelder igjen ordinært regelverk.

Strømstønadsloven som sikrer husholdningene generell støtte når prisene går over et visst nivå, er nå foreslått forlenget. Selv med denne støtten, kan strømregningene være en belastning for husstander med lave inntekter i deler av landet. Regjeringen foreslår ekstrautbetalinger gjennom bostøtten også i april og mai 2022 i områdene med høye strømpriser.

Regjeringen legger til grunn at oppvarmingsbehovet vil være mindre i sommersesongen, og at ytterligere to måneder med ekstrautbetalinger vil være tilstrekkelig. I lys av at den generelle strømstønadsordningen er foreslått forlenget, og at strømforbruket gradvis blir lavere ut over våren, foreslår regjeringen et månedlig beløp på 1 000 kroner per husstand med et tillegg på 150 kroner per husstandsmedlem ut over det første.

Den ekstraordinære strømprissituasjonen begrenser seg i hovedsak til områdene sør for Sognefjorden og Dovrefjell. Regjeringen vurderer derfor at ekstrautbetalingen kan begrenses til kommuner som helt eller delvis ligger innenfor prisområdene NO1, NO2 og NO51. Det omfatter alle kommuner i fylkene Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark, Oslo og Viken, alle kommuner i Vestland fylke unntatt Askvoll, Bremanger, Fjaler, Gloppen, Hyllestad, Kinn, Solund, Stad, Stryn og Sunnfjord, alle kommuner i Innlandet fylke unntatt Dovre, Lesja, Lom, Sel, Skjåk og Vågå, samt Røros kommune i Trøndelag. Med denne avgrensningen vil ordningen omfatte om lag fem av seks bostøttemottakere.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 151 mill. kroner til sjablongmessige tilleggsutbetalinger i april og mai til dem som mottar bostøtte for foregående måned i kommuner som helt eller delvis ligger innenfor prisområdene NO1, NO2 eller NO5.

2.3 Nærings- og fiskeridepartementet

Regjeringen lanserte nylig eksportreformen «Hele Norge eksporterer» for å styrke arbeidet med eksport. Som en del av satsingen legges det med dette frem forslag om endringer av bevilgningene under enkelte kapitler på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett for 2022.

Eksportstrategirådet ble opprettet 1. juli 2021 som et bruttobudsjettert forvaltningsorgan med eget styre for å imøtekomme kritikk om at myndighetenes eksportfremmearbeid er fragmentert, for lite strategisk og preget av manglende tillit i næringslivet. Eksportstrategirådets oppgave skulle være å gjennomføre strategiske analyser av eksportpotensialet i norsk næringsliv, og prioritere og beslutte noen større utvalgte strategiske eksportsatsinger. Eksportstrategirådet skulle ikke ha egen operativ kapasitet til å gjennomføre satsingene, og gjennomføringen av satsingene skulle derfor utføres av andre virkemiddelaktører.

Regjeringen har et ambisiøst mål om økt verdiskapende eksport. Økt satsing på eksport og tøffere strategisk prioritering av satsinger og virkemidler skal bidra til dette. Samtidig må utfordringene knyttet til styring imøtekommes. Den strategiske styringen av eksportfremmearbeidet bør ligge tettere opp til regjeringens arbeid, i tråd med en mer aktiv næringspolitikk. Regjeringen foreslår derfor å etablere en ny modell for arbeidet med større strategiske eksportfremmesatsinger. Oppgaven med å analysere, prioritere og beslutte enkelte større strategiske satsinger flyttes fra Eksportstrategirådet til Nærings- og fiskeridepartementet. Dette er en oppgave som bør ligge til departementet for å sørge for en overordnet styring av midler, samordning med andre departementer og bedre involvering og styring av virkemiddelaktørene. Videre vil det bidra til at eksportfremmearbeidet sees i sammenheng med øvrig næringspolitikk.

Næringslivet har i lengre tid bedt om å bli koblet tettere på det offentlige eksportfremmearbeidet. For å sørge for fortsatt medvirkning og medfinansiering fra næringslivet foreslås det å opprette et Nasjonalt Eksportråd bestående av representanter for næringslivet og partene i arbeidslivet, som både skal gi innspill til større eksportfremmesatsinger og gi regjeringen råd om strategisk innretning på eksportarbeidet. Det etableres et sekretariat for Nasjonalt Eksportråd, hvor representanter fra partene i arbeidslivet, relevante departementer og virkemiddelaktører inviteres til å bidra. Dette samarbeidet er en nyvinning, som bidrar til at næringslivet og partene er tettere involvert i eksportsatsingen.

Når beslutning om en eksportfremmesatsing foreligger, vil Nærings- og fiskeridepartementet gi et særskilt oppdrag til Innovasjon Norge om å gjennomføre den spesifikke satsingen. Det vurderes som viktig at næringslivet får en aktiv deltakelse i styringen av de ulike satsingene. Satsingene vil være prosjektbaserte hvor bedrifter med størst medfinansiering og partene i arbeidslivet deltar. Hensikten er at næringslivet involveres tett i arbeidet med selve gjennomføringen av de strategiske eksportfremmesatsingene.

Som en konsekvens av dette vil Eksportstrategirådet avvikles som etat, og etatens midler foreslås omdisponert til nye budsjettposter. Dette vil bidra til forenkling av virkemiddelapparatet, ved at antall virkemiddelaktører reduseres. Det vil også frigjøre ressurser fra administrasjon til programmer og ordninger for næringslivet.

For å følge opp regjeringens ambisjoner i Hurdalsplattformen, vil regjeringen utvide Eksportfinansiering Norge (Eksfin) sitt mandat innenfor Alminnelig garantiordning. Regjeringen vil gi Eksfin anledning til å gi lån til eksportinvesteringer i Norge. Eksfin kan allerede gi garantier til dette. Formålet er å gi bedrifter tilgang på langsiktig lånefinansiering til lønnsomme, eksportrettede investeringer i anleggsmidler i Norge. Lånene skal gis på markedsmessige betingelser. Tiltaket vil kunne gi bedrifter større forutsigbarhet for lånekostnadene sine og bidra til at det finnes tilgjengelig lånekapasitet til eksportrettede investeringer. Videre vil regjeringen gi Eksfin mulighet til å gi langsiktig finansiering (lån og garanti) til bedrifter i Norge med klimainvesteringer og eksportpotensial. Investeringen må ha et klart eksportpotensial og være avgrenset til klimaprosjekter. Dette innebærer at Eksfin kan finansiere klimavennlige investeringer også hvis prosjektet ikke gir eksportinntekter direkte, men har potensial for eksport fremover. Formålet er å bidra til at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i klimavennlig teknologi får tilgang på langsiktig finansiering. Finansieringen gis på markedsmessige betingelser og skal være et supplement til det private markedet.

Regjeringen harmoniserer også reglene for bunnfaste og flytende havvindteknologier offshore for norske kjøpere. Dagens regler innebærer at Eksfin, utenfor en nautisk mil utenfor grunnlinjen, kun kan finansiere norske kjøpere av flytende havvindinstallasjoner, men ikke bunnfaste installasjoner offshore. Reglene ble i sin tid utformet med tanke på finansiering av olje- og gassinstallasjoner. Tiltakene krever ingen bevilgninger eller økte rammer.

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner. Midlene vil benyttes til Nærings- og fiskeridepartementets arbeid med styring og samordning av myndighetenes eksportfremmearbeid.

Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner for blant annet å dekke kostnader ved behov for utredninger og utgifter ifb. med utarbeiding av de strategiske eksportfremmesatsingene samt til godtgjørelse til medlemmene i Nasjonalt Eksportråd, jf. omtale under kap. 941, post 01.

Post 70 Eksportfremmetiltak

Bevilgningen foreslås økt med 35,7 mill. kroner. Det foreslås tilsvarende reduksjon i bevilgningene på kap. 941 Eksportstrategirådet, post 01, 21 og 70. Midlene foreslås benyttet til å gjennomføre felles strategiske eksportfremmesatsinger på tvers av virkemiddelapparatet i et nært samarbeid med norsk næringsliv.

En betydelig del av midlene som var bevilget til Eksportstrategirådet for 2021, ble ikke benyttet i påvente av avklaring av hva som skulle skje med etaten. Av de ubrukte bevilgningene på Eksportstrategirådets kap. 941, post 01, 21 og 70 er til sammen 68,8 mill. kroner overført til kap. 940, post 70 i 2022.

Kap. 941 Eksportstrategirådet

Post 01 Driftsutgifter

Eksportstrategirådet ble opprettet som et bruttobudsjettert forvaltningsorgan 1. juli 2021. Som følge av forslaget om å flytte ansvaret for de strategiske eksportfremmesatsingene til Nærings- og fiskeridepartementet, foreslås det at etaten avvikles. Eksportstrategirådets driftsbevilgning på 20 mill. kroner foreslås redusert med 16,8 mill. kroner til 3,2 mill. kroner. Gjenværende bvilgning skal dekke utgifter til avvikling av etaten. Reduksjonen motsvares av forslag om bevilgningsøkinger på 4 mill. kroner på kap. 900, post 01, og 4 mill. kroner på kap. 940, post 21, for utgifter til styring, utredninger mv. i forbindelse med eksportfremmesatsingene, samt 8,8 mill. kroner på kap. 940, post 70, for gjennomføring av eksportfremmesatsingene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Bevilgningen foreslås redusert med 46,9 mill. kroner, til 0 kroner. Det foreslås at 26,9 mill. kroner i stedet budsjetteres på kap. 940, post 70. 20 mill. kroner foreslås bevilget på kap 2421, post 74.

Post 70 Tilskudd til særskilte prosjekter

Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner, til 0 kroner. Midlene foreslås i stedet bevilget på kap. 2421, post 74.

Kap. 2421 Innovasjon Norge

Post 74, Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 30 mill. kroner til en ny ordning i Innovasjon Norge hvor bedrifter kan søke om støtte til å delta på messer og felles næringsfremmeaktiviteter. Koronasituasjonen har gjort denne type aktivitet krevende å gjennomføre for næringslivet, og ordningen vil bidra til at næringslivet kommer i gang igjen med slike markedsfremstøt. Formålet er å bidra til verdiskaping i norsk økonomi gjennom å støtte internasjonalisering av norsk næringsliv. Flere EU-land har lignende ordninger.

Innovasjon Norge skal fastsette klare kriterier for tildeling av midler og prioritere bruken av midlene slik at de i størst mulig grad bidrar til å nå selskapets delmål om flere vekstkraftige bedrifter. Ordningen innrettes i tråd med betingelsene i det alminnelige gruppeunntaket (GBER) for støtte som er forenlig med EØS-avtalen.

Midlene vil også benyttes til å etablere et nytt nasjonalt merkevareprogram – «Made in Norway». Programmet skal utvikle effektive verktøy som setter næringer, klynger og bedrifter i stand til å ta markedsposisjoner i utlandet gjennom den styrken Norge som merkevare representerer. Det vil bli etablert en ny nasjonal merkeordning der norskproduserte varer og tjenester får et anerkjent kvalitetsstempel. Dette kan øke betalingsviljen for norske løsninger.

Midlene vil også kunne benyttes til annen eksportrettet aktivitet i regi av Innovasjon Norge.

2.4 Landbruks- og matdepartementet

Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 75 Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning

Regjeringen foreslår at den midlertidige strømstønadsordningen for jordbruks- og veksthusnæringen, i likhet med strømstønadsordningen til husholdningene, videreføres frem til og med mars 2023. Jordbruks- og veksthusnæringen opplever store økninger i sine produksjonskostnader. En forlengelse av ordningen med strømstøtte til disse næringene vil kunne bidra til å opprettholde nasjonal produksjon.

Forvaltningsmessig har det vært gjort et skille mellom strømstøtten til veksthusnæringen og den som betales ut til aktive produsenter i jordbruket. Strømstøtten til jordbruket har blitt gitt til aktive produsenter som søker om produksjonstilskudd innenfor et forbrukstak på 20 000 kWt per måned. Erfaringer har vist at de fleste foretak med normal jordbruksproduksjon ligger innenfor dette taket. Taket skal gi insentiver til energiøkonomiseringstiltak og begrense støtte til eventuell annen virksomhet på samme målepunkt.

Strømstøtten utbetales på grunnlag av en registrering der produsentene gir opplysninger om sine målepunkt og forbruket registreres av nettselskapene og overføres til Landbruksdirektoratet via Reguleringsmyndigheten for energi (RME). For mange av disse jordbruksforetakene er det felles måler mellom næring og husholdning, og forbruket vil være summen av alt forbruk på gårdene. For jordbruksforetak som får strømstønad over husholdningsordningen, er det kun forbruk ut over taket på 5 000 kWt i husholdningsordningen som får støtte over landbruksordningen.

For veksthusordningen foreslås det å gjøre justeringer i prinsippene for å beregne strømstøtten. Formålet er at man ved beregningen av støtten i større grad vil hensynta veksthusnæringens faktiske strømutgifter. Dette er begrunnet med erfaringene fra den midlertidige ordningen. Mange foretak innenfor veksthusnæringen har sikret seg mot høye strømpriser gjennom egne sikringsavtaler. Slik støtteordningen er innrettet, har disse sikringsavtalene medført at veksthusene i mange tilfeller har fått en høyere kompensasjonsgrad enn jordbruksforetak og husholdninger. Dette var ikke en tilsiktet effekt, og har sammenheng med at støttesatsene beregnes på grunnlag av terskelnivåer for gjennomsnittet av spotprisene på strøm i ulike områder av landet.

For å i større grad tilpasse stønaden til veksthusenes reelle kostnadsnivå, ønsker regjeringen å legge opp til en søknadsbasert ordning for veksthusene der det gis støtte med en kompensasjonsgrad på 80 pst. av foretakets faktiske kostnader utover 70 øre per kWt. Nærmere regler for dette vil fastsettes i forskrift.

Ordningen med strømstøtte til aktive produsenter med jordbruksproduksjon eller veksthus har utløst en rekke ønsker om å komme innenfor ordningen blant annet fra virksomhet som ligger tett opp mot de aktive produsentene. Siden dette er en målrettet og tidsavgrenset ordning, er det imidlertid helt avgjørende at de forvaltningsmessige konsekvensene av ordningen er håndterbare med blant annet høy grad av automatisering. Det er viktig at Landbruksdirektoratet kan forvalte dette innenfor etablerte systemer. Når støtten avgrenses til aktive produsenter, er det også klart innenfor landbruksunntaket i EØS-avtalen.

Det er om lag 38 000 landbruksfortak som søker om produksjonstilskudd, og som defineres som aktive jordbruksforetak i strømstøtteordningen. Ved innføringen av den midlertidige ordningen ble det anslått at strømstøtten for desember 2021 til og med mars 2022 ville gi utbetalinger i størrelsesorden 500 mill. kroner. Det ble understreket at usikkerheten var stor siden det ikke fantes noe godt tallgrunnlag for prognosene. Selv om det fortsatt registreres målepunkter hos foretak som vil ha rett på stønad tilbake til desember 2021, har det vist seg å være vesentlig færre foretak som har søkt støtte enn det som ble forutsatt. Medio mars er det registrert om lag 12 000 foretak i landbruksordningen. Av disse er noe over 3 000 foretak i forbrukssone NO3 og NO4, som har hatt en strømpris som ikke gir grunnlag for støtte. For veksthus er antallet søkere om lag 230, noe som er som forventet.

Basert på utbetalingene for de to første månedene, anslag for årsforbruket og de samme terminprisene som er lagt til grunn for provenyberegningene for husholdningsordningen, vurderes gjeldende bevilgning på 500 mill. kroner å være tilstrekkelig til å dekke utbetalinger under ordningen ut 2022. Det understrekes at anslagene er svært usikre. For strømforbruket i månedene november 2022 til og med mars 2023, som vil bli utbetalt i 2023, anslås utbetalingene til 245 mill. kroner.

Landbruksdirektoratet får dekket sine økte utgifter til administrasjon og IT-utvikling som oppstår i forbindelse med forvaltning og videreføring av ordningen. En mindre del av bevilgningen kan bli brukt til administrative kostnader i forbindelse med ordningen.

Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Post 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

Posten omfatter bevilgning til Reindriftens utviklingsfond. Store deler av reindriften er vinteren 2022 rammet av beitekrise. Årsaken til beitekrisen er låste beiter, som skyldes et islag ned mot bakken og store snømengder. Utviklingen av beitekrisen har gått i negativ retning gjennom vinteren. Det blir stadig vanskeligere for reinen å finne mat, og krisen omfatter nå store områder i Finnmark, Troms og i Nordland. I disse områdene er det nå nødvendig å tilleggsfôre om lag 150 000 rein. Det sentrale kriseberedskapsfondet er finansiert over reindriftsavtalen. Norske reindriftsamers Landsforbund og Landbruks- og matdepartementet ble i januar enige om hvordan man kan bruke kriseberedskapsfondet på best mulig måte i håndteringen av beitekrisen. Det er fastsatt et regelverk for ordningen. Regelverket åpner for at tilskuddet kan benyttes til ulike formål, herunder innkjøp av fôr, uttransport av fôr og flytting fra vinterbeiter til vår- og sommerbeiter. Norske reindriftsamers landsforbund og Landbruks- og matdepartementet har styrket kriseberedskapsfondet gjennom omdisponeringer og bruk av egenkapitalen i Reindriftens utviklingsfond for å støtte opp om reindriften gjennom beitekrisen. Krisen vedvarer, og beholdningen i fondet er nå brukt opp. Det er derfor behov for å tilføre midler til fondet for å kunne ivareta dyrevelferd og fremtidig produksjon. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen økes med 30 mill. kroner.

2.5 Olje- og energidepartementet

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 26 Reguleringsmyndigheten for energi

Posten dekker administrasjonsutgiftene til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). En forlengelse av den midlertidige strømstønadsordningen til husholdninger vil medføre økte driftsutgifter for RME, herunder til kontroll og rapportering, jf. nærmere omtale under kap. 1820, post 75. Det må påregnes økte utgifter til oppfølging av berørte aktører og selskaper i bransjen, koordinering med andre strømstøtteordninger, klagebehandling og informasjonsarbeid. Det er også behov for økte ressurser til kontroll av nettselskapenes utbetalinger til strømkundene og utbetalinger til nettselskapene.

Det er bevilget 5 mill. kroner for å dekke RMEs økte utgifter til administrasjon av stønadsordningen i 2022. Det fremmes nå forslag om å øke bevilgningen med ytterligere 2 mill. kroner. Det vil også påløpe økte utgifter for RME i 2023 som følge av forlengelse av strømstønadsordningen til å gjelde forbruk til og med mars 2023, jf. Prop. 70 L (2021–2022) om bl.a. forlenget strømstønad. De økte utgiftene i 2023 anslås til 5 mill. kroner.

Post 75 Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning

Usikkerheten rundt kraftprisene gjennom 2022, og særlig vinteren 2022–2023, er stor og avhengig av utviklingen i energimarkedene. Russlands militære angrep på Ukraina og EUs beslutning om å gjøre seg mindre avhengig av russisk gass endrer forutsetningene i kraft- og energimarkedene. Usikkerheten om utviklingen i kraftprisene i tiden fremover er økt. De høye strømprisene vil ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat trolig vedvare det kommende året. Forventninger om fortsatt høye gasspriser i Europa er den viktigste årsaken. I tillegg er CO₂-prisene høye og det er usikkert hvor mye vannmagasinene, særlig i Sør-Norge, vil fylles opp frem mot neste vinter. Terminprisene tyder også på høye kraftpriser fremover. Regjeringen foreslår derfor å forlenge strømstønadsordningen til å gjelde forbruk til og med mars 2023, jf. Prop. 70 L (2021–2022) om bl.a. forlenget strømstønad.

Stønadsordningen innebærer at staten gir stønad til husholdningene dersom gjennomsnittlig elspotpris for måneden overstiger en terskelverdi på 70 øre per kWt i det aktuelle prisområdet husholdningen befinner seg (eksklusiv merverdiavgift). Stønadsgraden i den midlertidige strømstønaden er satt til 80 pst. for forbruk fra og med januar 2022 og til og med mars 2023 opp til et månedlig strømforbruk på 5 000 kWt. Strømstønadsordningen administreres av nettselskapene, som sørger for at stønad så langt som mulig gis som et fradrag på strømregningen, eventuelt utbetales på annen måte. Ansvaret for å forvalte ordningen er lagt til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). RME beregner stønadssats og fører tilsyn med ordningen. Stønadssatsene RME beregner kommer til fratrekk på husholdningenes strømregning via faktura fra nettselskapet eller kraftleverandøren. Hovedelementene i strømstønadsordningen foreslås videreført for forbruk til og med mars 2023 slik ordningen er beskrevet i Prop. 45 S (2021–2022), Prop. 51 S (2021–2022) og Prop. 55 S (2021–2022). Det innebærer også at det for fellesmålt husholdningsforbruk i boligselskap ikke gis stønad for forbruk som overstiger 5 000 kWt per måned per boenhet.

Samlede utgifter for staten til strømstønadsordningen anslås til totalt 22,5 mrd. kroner, fordelt med 16,6 mrd. kroner som anslås utbetalt i 2022 og 5,9 mrd. kroner som anslås utbetalt i 2023. For Sør-Norge er det lagt til grunn faktisk pris i desember, januar og februar på henholdsvis 177 øre per kWt, 141 øre per kWt og 121 øre per kWt og terminpriser for månedene mars og april på henholdsvis 185 øre per kWt og 158 øre per kWt. For etterfølgende kvartal er det lagt til grunn terminpriser på henholdsvis 132 øre per kWt for andre kvartal, 85 øre per kWt for tredje kvartal og 119 øre per kWt for fjerde kvartal 2022 og første kvartal 2023. Prisene i Midt- og Nord-Norge anslås å ligge under terskelverdien på 70 øre per kWt.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 7 400 mill. kroner, til totalt 16 600 mill. kroner. Samlede utgifter for staten er usikre og vil avhenge av den faktiske gjennomsnittlige elspotprisen i de ulike prisområdene samt det faktiske forbruket i perioden.