1 Økonomiske virkninger av virusutbruddet

1.1 Innledning og oppsummering

Virusutbruddet er alvorlig for liv og helse i Norge. Både vi og andre land er i en svært spesiell og vanskelig situasjon, som mangler sidestykke i moderne historie. Vi har innført de strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid, slik at spesialisthelsetjenesten skal være i stand til å hjelpe de som blir svært syke, både av koronaviruset og andre sykdommer og skader.

Virusutbruddet er en global krise. Mange andre land har også iverksatt omfattende smitteverntiltak, og hendelsen har stor påvirkning på norsk og internasjonal økonomi. Aktiviteten i samfunnet er betydelig redusert. Siden 12. mars er det sendt inn 274 000 søknader om dagpenger, i hovedsak på grunn av permittering. Den kraftige økningen i antall permitteringer har bidratt til en raskt stigende registrert arbeidsledighet. Til sammen var det registrert 335 000 helt eller delvis ledige personer 24. mars. Det tilsvarer 12 pst. av arbeidsstyrken. Det er foreløpig ikke kommet tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) som dekker perioden etter 12. mars. I AKU regnes permitterte som sysselsatte ved permitteringer opp til tre måneder. Økningen i antall permitterte vil dermed i mindre grad påvirke AKU-ledigheten den nærmeste tiden.

Så godt som alle næringer rammes av virusutbruddet. Enkeltbedrifter og -bransjer rammes hardt, blant annet de næringene som har fått pålegg fra myndighetene om å stenge ned virksomheten og servicenæringer som reiseliv, restauranter og idretts- og kulturarrangementer. Mange bedrifter som er avhengig av leveranser til eller fra utlandet, får ikke lenger produsert og levert det de skal. De negative virkningene på økonomien er blitt forsterket av at mange kommuner har vedtatt eller oppfordret til atferd som i noen tilfeller ytterligere drar ned den økonomiske aktiviteten. En del arbeidsgivere og organisasjoner har dessuten valgt egne og strengere regler enn det som følger av sentrale myndigheters pålegg og oppfordringer. Virusutbruddet omfatter nå de fleste land i verden, og det vil dra ned aktiviteten i verdensøkonomien i lang tid fremover. Enkeltmennesker og bedrifter opplever stor usikkerhet om fremtiden. Usikkerheten har kraftig dempet privat konsum og gir kraftig negative virkninger for næringslivet, finansmarkedene og enkeltmennesker, både i Norge og i andre land.

Norsk økonomi rammes samtidig av lavere oljepris. Det gir lavere inntekter for staten og oljeselskapene. Oljeprisen var 25. mars 27 dollar per fat. Både en lavere oljepris enn for noen uker siden og driftsforstyrrelser på grunn av virusutbruddet, kan føre til at investeringer og vedlikehold på norsk sokkel skyves ut i tid. Allerede nå har vi sett varsler om permitteringer blant underleverandører til oljevirksomheten. Utslaget i investeringene kan bli større dersom oljeprisen blir liggende lav lenge.

Finansdepartementet anslår at aktiviteten i Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning vil falle med 15–20 pst. den nærmeste tiden, mens virussituasjonen fortsatt er akutt og de strenge smitteverntiltakene vedvarer i Norge og andre land. Fastlands-BNP anslås å falle med 2 pst. fra 2019 til 2020, men anslaget er usikkert, og fallet kan bli større. Til sammenligning ble nedgangen anslått til 1 pst. for en uke siden. Nedjusteringen reflekterer både usikkerheten i dagens situasjon, et sterkere tilbakeslag internasjonalt og at departementet nå ser det som mer sannsynlig at virkningene av virusutbruddet og smitteverntiltakene vil påvirke både norsk og internasjonal økonomi negativt i lang tid fremover, også etter at norske smitteverntiltak mykes opp. Anslagene påvirkes sterkt av hvor lenge den akutte situasjonen vedvarer både i Norge og andre land, og hvor raskt aktiviteten i økonomien tar seg opp igjen når virusutbruddet kommer mer under kontroll.

De to siste ukene er det besluttet eller foreslått omfattende tiltak for å begrense skadevirkningene for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser. Hensikten er at produksjonskapasiteten ikke skal bli varig svekket, slik at produksjon og sysselsetting raskt kan komme tilbake til et normalt nivå. Målet er å bidra til at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikke bukker under som følge av virusbekjempelsen, men kan bidra til å skape verdier og arbeidsplasser når situasjonen bedrer seg. Videre er det satt inn tiltak for å kompensere de som nå opplever at inntekten faller bort fordi de blir permittert eller mister inntektsgrunnlaget som følge av de smittebekjempende tiltakene. Regjeringen er opptatt av at tiltakene skal bidra til å skape trygghet for husholdningene og bedriftene.

Regjeringen kommuniserte for to uker siden at det jobbes med tiltak i tre faser, se Prop. 52 S (2019–2020). Vi holder oss til denne planen:

• I første fase ble det lagt frem en rekke strakstiltak for å unngå unødige oppsigelser og konkurser i levedyktige selskap som ble rammet av en akutt svikt i inntektene. I tillegg ble det innført ekstra inntektssikring for de som blir permitterte, mister jobben eller på annen måte mister inntektsgrunnlaget sitt.

• I fase to har regjeringen jobbet med ytterligere konkrete tiltak for bransjer, bedrifter og husholdninger som er spesielt hardt rammet av virusutbruddet. Disse tiltakene har regjeringen lagt vekt på å fremme raskt.

• I fase tre vil regjeringen kunne fremme forslag om bredere tiltak for å opprettholde aktiviteten i økonomien, gitt at virusutbruddet leder til omfattende økonomisk tilbakeslag og fører Norge inn i en lavkonjunktur.

Vi er nå i fase to, og ytterligere tiltak legges frem i denne proposisjonen. Siden den reduserte økonomiske aktiviteten i all hovedsak er tilsiktet for å begrense smittespredningen, vil fase tre-tiltak for å øke etterspørselen foreløpig være lite målrettet og i noen tilfeller kunne motvirke virusbekjempelsen.

Flere tiltak har kommet til eller blitt forsterket gjennom Stortingets behandling av regjeringens forslag. Det er en styrke i denne situasjonen at det samarbeides godt mellom regjering og Storting, og at det er et bredt politisk samarbeid.

Regjeringen varsler i denne proposisjonen en ny, omfattende ordning med økonomisk støtte til bedrifter som er sterkt rammet av nedgangen i den økonomiske aktiviteten som følge av virusutbruddet. I den nye ordningen kan bedrifter få en økonomisk kompensasjon i de månedene aktiviteten holdes nede, i første omgang to måneder. Formålet er at bedrifter holder seg flytende og ikke går konkurs, slik at arbeidsplasser trygges og at økonomien raskere henter seg inn igjen. Ordningen kommer i tillegg til tidligere tiltak som har redusert bedriftenes kostnader knyttet til arbeidstakere som er permitterte eller syke, redusert og utsatt bedriftenes utgifter til betaling av skatter og avgifter, og omfattende tiltak for å tilføre bedrifter og banker tilstrekkelig likviditet til å komme gjennom en vanskelig periode.

Det foreslås også flere tiltak rettet særskilt mot oppstarts- og vekstbedrifter for å bidra til at vi opprettholder omstillings- og vekstevne når epidemien er over. Forslagene omfatter økte rammer for låne- og tilskuddsordningene rettet mot unge vekstbedrifter, innovasjon og nyetableringer. Videre foreslås å styrke næringsrettet forskning og økt investeringskapital i Investinor for å bedre tilgangen på kapital for bedrifter i tidlig fase. I tillegg foreslås forlenget dagpengeperiode for oppsagte og permitterte. For å styrke grunnlaget for nye ansettelser i bedriftene legges det opp til at arbeidsgiveravgiften blir midlertidig redusert med 4 prosentenheter i perioden mai-juni 2020. Det etableres også en ordning for å gi kompensasjon til foretakene i delene av Troms og Finnmark fylke som har nullsats. Forslaget blir fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020.

En samlet oversikt over tiltak som så langt er vedtatt eller foreslått, gis i avsnitt 1.2. Tiltakene er i hovedsak konsentrert om å kompensere inntektsbortfall for personer og omsetningssvikt for bedrifter, utsette skatteinnbetalinger, etablere garanti- og låneordninger for bedrifter som nå mister omsetning, samt øke bevilgningene til sektorer med kritiske samfunnsoppgaver for å møte de akutte behovene.

Andre land er i stor grad i samme situasjon som Norge. Avsnitt 1.4 gir en oversikt over økonomiske tiltak i andre land. På en rekke punkter er det klare likhetstrekk mellom de norske tiltakene og hva andre land har gjort. Men hvert land tar utgangspunkt i sine institusjoner og sine offentlige ordninger. Skal tiltak kunne virke raskt her i Norge, må de i stor grad baseres på utvidelse av eksisterende ordninger og eksisterende institusjoner.

De norske økonomiske tiltakene så langt summerer seg til over 75 mrd. kroner, inkludert en tapsavsetning på 10 mrd. kroner til den nye garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter og 6 mrd. kroner i tapsavsetning til garantiordningen for luftfarten. I tillegg svekkes budsjettet med nærmere 60 mrd. kroner på grunn av reduserte skatteinntekter som følge av lavere aktivitet i økonomien og høyere utgifter som følge av en kraftig økning i antall registrerte ledige og utgifter til sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Samlet sett svekkes den oljekorrigerte budsjettbalansen med over 135 mrd. kroner. Dette er utenom den nye støtteordningen for bedrifter med stor omsetningssvikt som følge av virusutbruddet, og enkelte av Stortingets anmodningsvedtak, som foreløpig ikke er kostnadsberegnet.

Forskyving av skatteinnbetalinger anslås å bedre likviditeten til bedriftene de nærmeste ukene og månedene med i alt om lag 125 mrd. kroner.

Samlet sett innebærer alle de økonomiske tiltakene som nå er iverksatt (endringene i offentlige budsjetter og regelverk, samt utsettelse av skatteinnbetalinger), at likviditeten i bedrifter og husholdninger bedres med 260 mrd. kroner forholdsvis raskt. I tillegg utgjør garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter og låneordningen gjennom Statens obligasjonsfond til sammen minst 100 mrd. kroner.

Videre kommer effekten av redusert styringsrente. Dersom vi legger til grunn et gjennomslag til utlåns- og innskuddsrentene på 1 prosentenhet, tilsier enkle beregninger at netto effekter i 2020 vil utgjøre lettelser på om lag 19 mrd. kroner for husholdningene og om lag 14 mrd. kroner for bedriftene.

Dette er en kraftfull innsats for å begrense skadevirkningene på norsk økonomi av virusutbruddet og smitteverntiltakene. Tiltakene innebærer at fellesskapet – staten – bærer hoveddelen av inntektsbortfallet norsk økonomi nå opplever. Allerede i utgangspunktet har Norge gode inntektssikringsordninger ved permittering, arbeidsledighet og sykdom. Disse ordningene er blitt vesentlig forsterket de siste to ukene, samtidig som det er innført nye ordninger for å kompensere for inntektsbortfall både for husholdninger, bedrifter og organisasjoner. Dette vil gi en kraftig svekkelse av statsbudsjettet så lenge denne situasjonen vedvarer. Sammenlignet med andre land er Norge i en heldig situasjon ved at vi har handlefrihet i finanspolitikken, også om tilbakeslaget skulle bli mer langvarig enn de ovenstående anslagene er basert på.

De samfunnsøkonomiske kostnadene ved virusutbruddet vil bli høye i alle land som er rammet. Det direkte produksjonstapet i norsk økonomi kan anslås til over 110 mrd. kroner dersom dagens situasjon varer i to måneder, etterfulgt av en gradvis tilbakevending til det normale. Produksjonstapet øker med 30–40 mrd. kroner per måned så lenge den akutte situasjonen vedvarer. Jo lenger virusutbruddet varer, jo større er risikoen for at produksjonskapasitet går varig tapt. Et økende antall virksomheter vil gå konkurs, og det tar tid før tilsvarende virksomhet startes opp igjen. Å omstille arbeidskraft og kapital etter at bedrifter er gått konkurs og mange har mistet jobben, er kostbart både for økonomien og den enkelte. Langvarig stenging av barnehager, skoler og høyere utdanning vil dessuten over tid svekke landets humankapital og gi lavere produksjonskapasitet på lengre sikt. Barn fra de minst ressurssterke hjemmene rammes trolig hardest av dette. Den sosiale kostnaden ved langvarig isolasjon og lediggang kan også bli stor. Ved svært lang varighet rokkes hele stabiliteten i økonomien, ved at bankene også kan få problemer.

De samfunnsøkonomiske kostnadene ved virusutbruddet er knyttet både til norske og internasjonale forhold. De norske smitteverntiltakene er en del av et større bilde, og en økende andel av nedgangen i den økonomiske aktiviteten er knyttet til den globale situasjonen, og ikke bare de norske tiltakene. Likevel er det viktig å sørge for at smitteverntiltakene er målrettede og i minst mulig grad demper aktiviteten i næringslivet eller påfører samfunnet kostnader på andre måter. Det er nedsatt en ekspertgruppe som skal bistå helsemyndighetene med samfunnsøkonomisk analyse. Ekspertene skal både gjennomgå de eksisterende tiltakene for å se hvordan de kan tilpasses slik at de negative konsekvensene for økonomien og samfunnet for øvrig blir minst mulig, og analysere nye tiltak som er til vurdering. Dersom det er tiltak som vurderes å ha særlig uheldige samfunnsøkonomiske konsekvenser, skal det vurderes om de kan erstattes av andre tiltak. Alternativene kan være både smitteverntiltak og andre tiltak som bedrer evnen til å håndtere pandemien.

De omfattende tiltakene som er satt inn, har kompensert husholdninger og bedrifter for betydelige deler av det store inntektsbortfallet. Dette begrenser de mer langsiktige skadevirkningene for økonomien. Men det er en krevende situasjon norsk økonomi nå står i. Fellesskapet kan ikke kompensere for alle økonomiske tap som oppstår som følge av virusutbruddet. Tiden er inne for at alle må vise samfunnsansvar og stille seg spørsmålet hva de kan bidra med for at vi sammen skal komme oss gjennom denne krisen på en best mulig måte. Bedrifter, husholdninger, gårdeiere, banker, kommuner og arbeidslivets organisasjoner må alle stille opp for at vi skal ha en sterkest mulig økonomi når dette virusutbruddet er over. Den innsatsen mange nå gjør, både i helsevesenet og ellers i økonomien, er en styrke ved det norske samfunnet. Samtidig legger regjeringen vekt på at byrdene må fordeles så rettferdig som mulig.

Regjeringen er forberedt på å sette inn nye tiltak for å hindre at ellers sunne og levedyktige bedrifter bukker under som følge av virusbekjempelsen. I neste fase, når det blir lettet på de strenge smitteverntiltakene, vil det trolig være nødvendig å sette inn tiltak for å bidra til at de som nå er blitt permittert eller arbeidsledige, raskt skal komme tilbake i jobb.

Øvrige økonomiske tiltak

I tillegg til de budsjettpolitiske tiltakene og de nye statlige garanti- og låneordningene, er det satt inn en rekke andre tiltak i den økonomiske politikken.

Norges Bank har kuttet styringsrenten i to omganger, 13. og 20. mars, med til sammen 1,25 prosentenheter. Styringsrenten er nå 0,25 pst., den laveste noensinne. Ifølge pressemeldingen fra 20. mars utelukker ikke sentralbanken at renten kan bli satt ytterligere ned. Norges Bank legger vekt på at lavere lånekostnader på eksisterende og nye lån vil kunne gjøre det enklere for norske bedrifter å komme seg gjennom en krevende tid. Det vil også kunne hjelpe husholdninger som opplever at inntektene blir redusert. Ifølge Norges Bank vil lave renter kunne bidra til at aktiviteten tar seg opp raskere når tiltakene for å begrense smitten trappes ned og situasjonen normaliseres.

Finansdepartementet reduserte 13. mars kravet til motsyklisk kapitalbuffer i bankene fra 2,5 til 1 pst. med umiddelbar virkning, etter råd fra Norges Bank. Kravet ble satt ned for å gi bankene økt utlånskapasitet og motvirke at en strammere utlånspraksis forsterker en nedgang i norsk økonomi. Finans Norge har anslått at tiltaket vil øke utlånskapasiteten i bankene med mellom 500 og 600 mrd. kroner.

Finanstilsynet kunngjorde 13. mars at tilsynet ikke vil prioritere mulige endringer i kravene til bankenes såkalte IRB-modeller. Et nytt rundskriv om slike krav vil derfor ikke foreligge med det første. Endringene kunne ført til økte kapitalkrav for bankene.

Norges Bank har også iverksatt en rekke tiltak for å sikre at bankene har tilstrekkelig tilgang på likviditet. Blant annet er det åpnet for at bankene kan få ubegrenset tilgang på lån mot sikkerhet, med ekstra lang løpetid. I tillegg har Norges Bank midlertidig lempet på kravene til hvilke verdipapirer bankene kan stille som sikkerhet for lån i Norges Bank. Det er også blitt opprettet midlertidige dollar-likviditetsordninger (swap lines) mellom Norges Bank og Federal Reserve. Samlet legger dette til rette for at bankene har tilgang på trygg finansiering, og at rentene holdes nede.

I boliglånsforskriften, som setter rammer for bankenes utlånspraksis når de innvilger lån med pant i bolig, er bankene gitt mulighet til å innvilge en viss andel lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften. Denne fleksibilitetskvoten er 10 pst. av utlånsvolumet hvert kvartal, med unntak av for Oslo, der den er 8 pst. På bakgrunn av råd fra Finanstilsynet besluttet Finansdepartementet 23. mars en midlertidig økning i begge kvotene, til 20 pst. i andre kvartal. Den økte fleksibiliteten styrker bankenes mulighet til å hjelpe sine boliglånskunder gjennom en krevende periode. Det kan blant annet gjelde dem som blir permittert eller av andre årsaker vil ha mindre inntekt fremover, eller selvstendige næringsdrivende som har stilt boligen som sikkerhet for lån, og nå har behov for kapital. Departementet vil senere vurdere å forlenge perioden med økt fleksibilitetskvote dersom forholdene tilsier det. Finansdepartementet presiserte også 23. mars at boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften gir bankene adgang til å innvilge avdrags- og renteutsettelse på eksisterende lån i inntil seks måneder.

Fall i oljeprisen og usikkerhet i finansmarkedene har ført til kraftige svekkelser i kronekursen. Den 19. mars kunngjorde Norges Bank at banken på bakgrunn av de ekstraordinære forholdene i markedet for norske kroner løpende vil vurdere behovet for intervenering i valutamarkedet.

Finansdepartementet uttalte i et brev 25. mars at banker og forsikringsforetak bør vente med utdeling av utbytte mv. til den store usikkerheten om den økonomiske utviklingen er redusert. Departementet har ikke fulgt opp et forslag fra Finanstilsynet om å fastsette krav om dette nå, men vil vurdere behovet for å fastsette en forskrift om begrensning i norske finansforetaks adgang til å dele ut overskuddsmidler, dersom det skulle bli nødvendig ut fra hensynet til å fremme finansiell stabilitet.

1.2 Oversikt over tiltak som så langt er vedtatt eller foreslått

I det følgende oppsummeres de viktigste økonomiske tiltakene som så langt er foreslått eller vedtatt for å håndtere de økonomiske virkningene av virusutbruddet og smitteverntiltakene som er innført både i Norge og andre land. Tiltakene skal bidra til at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikke bukker under som følge av virusbekjempelsen. Dessuten skal de bidra til trygghet for de som blir permittert, arbeidsledige eller taper inntektsgrunnlaget som følge av den ekstraordinære situasjonen. I tillegg vil regjeringen sørge for at sektorer som er avgjørende for å sikre kritiske samfunnsoppgaver, har nødvendige ressurser. Særlig gjelder det helsesektoren, Nav og kommunene. Regjeringen legger vekt på at tiltakene skal være målrettede, at de kan iverksettes raskt og at de skal være midlertidige.

Tiltak rettet mot næringslivet

Tiltak rettet mot bedrifter og næringsliv har som hovedmål å redusere kostnader og bedre likviditeten i perioden med inntektsbortfall. Målet er at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikke skal bukke under som følge av virusbekjempelsen. Tiltakene anslås å innebære økte utgifter og reduserte inntekter i 2020 på til sammen nær 40 mrd. kroner, hvorav nær 9 mrd. kroner er rettet mot luftfart. Dette er utenom den nye støtteordningen for bedrifter med stor omsetningssvikt som følge av virusutbruddet, som foreløpig ikke er kostnadsberegnet. I tillegg kommer forskyving av skatteinnbetalinger på 125 mrd. kroner og opprettelse av nye garanti- og låneordninger på minst 100 mrd. kroner.

Tiltak som midlertidig reduserer arbeidsgivers lønnskostnader

Antall dager med lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering er redusert fra 15 til to dager, og arbeidsgiverperioden for omsorgspenger er redusert fra ti til tre dager. Videre er arbeidsgiverperioden for koronarelatert sykefravær redusert fra 16 til tre dager. Samlet anslås dette å redusere arbeidsgiveres kostnader med om lag 14,4 mrd. kroner.

Støtte til bedrifter med stor omsetningssvikt som følge av virusutbruddet

Regjeringen varsler i denne proposisjonen en ny, omfattende ordning med økonomisk støtte til bedrifter som er sterkt rammet av nedgangen i den økonomiske aktiviteten som følge av virusutbruddet. I den nye ordningen kan bedrifter få en økonomisk kompensasjon i de månedene aktiviteten holdes nede, i første omgang to måneder. Formålet er at bedrifter holder seg flytende og ikke går konkurs, slik at arbeidsplasser trygges og at økonomien raskere henter seg inn igjen. Ordningen er nærmere omtalt i avsnitt 2.11.

Midlertidige endringer i skatte- og avgiftsregler

I møte med virusutbruddet er det gjennomført omfattende tiltak på skattesiden. Det er gitt betalingsutsettelser av allerede påløpt skatt og avgift tilsvarende 125 mrd. kroner. På kort sikt gir forslagene betydelige forbedringer i likviditeten til norske næringsdrivende. Nær alle som driver virksomhet, vil omfattes av én eller flere av innbetalingsutsettelsene. En gjennomgang av utsettelsene finnes i avsnitt 2.11.

Det er også åpnet for tilbakeføring av underskudd som måtte oppstå i 2020, mot tidligere overskudd. Selskap som går med underskudd, kan tilbakeføre inntil 30 mill. kroner av underskuddet mot beskattet overskudd fra 2018 og 2019. Dette betyr at selskap med overskudd i foregående år og underskudd i år, kan få utbetalt skatteverdien av årets underskudd ved skatteoppgjøret for 2020. Departementet anslår at det vil bli utbetalt 3,5 mrd. kroner i slike underskuddsrefusjoner.

Det er i tillegg gitt noen midlertidige avgiftsnedsettelser. Blant annet har Stortinget vedtatt at den lave merverdiavgiftssatsen skal reduseres fra 12 til 8 pst. fra 1. april til og med 31. oktober. Stortinget understreket samtidig at det skal vurderes ytterligere lettelser i merverdiavgiften om den reduserte satsen ikke gis tilbakevirkende kraft. I denne proposisjonen foreslår regjeringen at den lave satsen i merverdiavgiften settes ned med enda én prosentenhet, til 7 pst. Endringen foreslås å tre i kraft 1. april 2020 og vare til og med 31. oktober. Merverdiavgift er nærmere omtalt i avsnitt 2.11.

Stortinget har også vedtatt å be regjeringen komme tilbake med forslag til reduksjon av arbeidsgiveravgiften med fire prosentenheter i alle soner (anmodningsvedtak nr. 422). I arbeidsgiveravgiftssone V, der satsen er 0 pst., skal det kompenseres med 250 mill. kroner (anmodningsvedtak nr. 423). I denne proposisjonen redegjør regjeringen for arbeidet med oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak. Et forslag til redusert arbeidsgiveravgift vil legges frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020.

I Prop. 58 LS (2019–2020) foreslo regjeringen en hjemmel til å fastsette at forfallsfristen for forskuddsskatt for andre termin for upersonlige skattytere (selskap) utsettes fra 15. april til 1. september 2020. Det ble lagt til grunn at den utsatte betalingsfristen ikke skal gjelde for naturressursskatt eller grunnrenteskatt, men at kraftforetak kan få utsatt betalingsfrist for forskuddsskatt på alminnelig inntekt. Det har imidlertid vist seg teknisk svært krevende å gjennomføre den foreslåtte løsningen for kraftforetakene, og utsettelsesordningen vil derfor likevel ikke omfatte forskuddsskatt på alminnelig inntekt i foretak som er naturressurs- og grunnrenteskattepliktige.

Personlige skattytere, herunder selvstendig næringsdrivende, betaler forskuddsskatt i fire like store terminer 15. mars, 15. mai, 15. september og 15. november i inntektsåret. For å bedre likviditetssituasjonen for personlige skattytere, ble betalingsfristen for den første terminen som forfalt 15. mars, utsatt til 1. mai 2020. For å unngå at forfall for første termin kommer for nær forfall for andre termin, vil departementet fastsette utsatt betalingsfrist for andre termin til 15. juli 2020. Forskuddsskatten for personlige skattytere vil etter dette forfalle til betaling 1. mai, 15. juli, 15. september og 15. november i 2020.

Garanti- og låneordninger til næringslivet

To statlige låne- og garantiordninger for å bedre likviditeten i bedriftene opprettes 27. mars, se Prop. 58 LS.

I garantiordningen for banklån til små og mellomstore bedrifter garanterer staten for 90 pst. av lånene innenfor en samlet garantiramme på 50 mrd. kroner. Gjennomsnittlig tap anslås til 20 pst. og tilhørende tapsavsetning er på 10 mrd. kroner. Ordningen er godkjent av ESA og trer i kraft fredag 27. mars. Samtidig fastsetter departementet utfyllende regler for ordningen i forskrift.

Den andre ordningen, Statens obligasjonsfond, er også gitt en ramme på inntil 50 mrd. kroner. Ordningen er rettet mot større norske selskap. Folketrygdfondet skal forvalte fondet etter et mandat for forvaltningen som vil tre i kraft 27. mars, slik at investeringene kan starte. Mandatet fastsettes av Finansdepartementet. Det er tatt sikte på at tiltaket skal kunne treffe alle bransjer, og særlig ikke-finansielle selskap. En betydelig andel av fondet kan investeres i selskap med høy kredittrisiko («high yield»). Fondet kan også ta en høy andel i enkeltlån. Investeringsrammen på 50 mrd. kroner er fastsatt slik at tiltaket skal kunne være et viktig bidrag til økt likviditet og kapitaltilgang i kredittobligasjonsmarkedet. Departementet vil vurdere rammene for ordningen og utformingen av mandatet etter at det har fått virke noe tid.

Mange bedrifter i Norge er større enn de som omfattes av garantiordningen for banklån til små og mellomstore bedrifter, uten at de har tilgang på finansiering i obligasjonsmarkedet. Regjeringen jobber nå med en utvidelse av hvilke bedrifter som kan få lån under ordningen. En utvidelse fastsettes i forskrift, og må godkjennes av ESA før den kan settes i verk. Regjeringen jobber for at dette skal kunne være på plass i løpet av uke 14.

For å avhjelpe situasjonen for prosjekter som vanskelig lar seg finansiere av banker uten risikodeling, foreslås det i denne proposisjonen også å øke bevilgningen til Innovasjon Norge. Innovasjonslån skal stimulere til investeringer i innovativ virksomhet og kan bidra til å sikre oppstart og videreføring av større prosjekter.

Tiltak særlig rettet mot oppstarts- og vekstbedrifter

Regjeringen har iverksatt og foreslår i denne proposisjonen en rekke tiltak som har til hensikt å nå ut til bredden av selskap som rammes av virusutbruddet, herunder selskap i oppstartsfasen. Det er viktig for norsk økonomi at gründere og unge vekstbedrifter, som skal være med på omstillingen av Norge, ikke faller mellom ordningene som opprettes. Tidligere uro i finansmarkedene har blitt etterfulgt av lavere vilje til utlån og investeringer i små og mellomstore bedrifter, og særlig de segmentene av markedet hvor risikoen oppleves som stor. Særskilt støtte til virksomheter med forsknings- og innovasjonsaktivitet vil bidra til at vi opprettholder omstillings- og vekstevne når epidemien er over. Regjeringen foreslår derfor i denne proposisjonen økte tilskudd på 3,1 mrd. kroner under Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Samtidig foreslås det 1 mrd. kroner i økt investeringskapital i Investinor. Videre foreslås rammen for Innovasjon Norges innovasjonslåneordning økt med 1,6 mrd. kroner og tilhørende tapsavsetning på 720 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av tiltakene i avsnitt 2.9.

Tiltak rettet mot luftfart

Luftfarten er særlig berørt av virusutbruddet og smitteverntiltak og flyselskapene utgjør en sentral del av kritisk infrastruktur. For å bidra til et forsvarlig flytilbud under og etter virusutbruddet, har regjeringen gitt midlertidige avgiftslettelser for flyselskapene og opprettet en garantifasilitet på 6 mrd. kroner for å legge til rette for likviditet til flyselskap. I tillegg har Stortinget vedtatt kjøp av innenlandske flyruter for å opprettholde et grunnleggende tilbud.

Tiltak for å motvirke inntektsbortfall for personer

For å kompensere helt eller delvis for inntektsbortfall som skyldes virusutbruddet og smittebegrensende tiltak er det iverksatt tiltak rettet mot husholdningene til en verdi på til sammen over 20 mrd. kroner. I tillegg kommer en midlertidig låneordning på 3 mrd. kroner gjennom Lånekassen for studenter som opplever inntektsbortfall som følge virusutbruddet.

Inntektssikring ved tap av arbeid

Virusutbruddet og tiltakene som er innført for å hindre smitte, har hatt store utslag i arbeidsmarkedet, og flere tiltak er iverksatt for å sikre inntekt for dem som rammes. Ventedager for rett til dagpenger er opphevet, og permitterte sikres 100 pst. lønn inntil 6 G fra dag tre til og med dag 20. Samtidig er dagpengene justert opp slik at de utgjør 80 pst. av dagpengegrunnlaget opp til 3 G og 62,4 pst. av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3 G og 6 G. Det er også gjort endringer i permitterings- og dagpengeregelverket slik at ordningen favner om flere, herunder senket krav til redusert arbeidstid og nedre inntektsgrense for rett til dagpenger. Endringene gjelder også ordinære dagpengemottakere. For å sikre at ingen mister inntektssikring i en svært vanskelig periode i arbeidsmarkedet, og for å hindre oppsigelser, foreslår regjeringen at perioden permitterte og ledige kan motta dagpenger forlenges frem til og med 30. juni.

For å sikre inntekt til selvstendig næringsdrivende og frilansere som ikke fanges opp av dagpengeordningen, skal det opprettes en ordning med midlertidig inntektssikring tilsvarende 80 pst. av gjennomsnittet av de siste tre års inntekter (inntil 6 G) fra og med dag 17 etter inntektsbortfallet. Samtidig får selvstendig næringsdrivende og frilansere rett til sykepenger fra dag fire for koronarelatert sykefravær, med kompensasjonsgrader som før på 80 pst. for selvstendig næringsdrivende og 100 pst. for frilansere.

I denne proposisjonen foreslås det også, som del av oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak, å etablere en midlertidig stønadsordning basert på sosialhjelpssatser for personer utenfor EU/EØS-området som oppholder seg på Svalbard. Tredjelandsborgere som oppholder seg på Svalbard, omfattes i utgangspunktet ikke av dagpengeordningene eller økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester.

Omsorgspenger

Som følge av at barnehager og skoler er stengt vil mange være forhindret fra å jobbe på grunn av barnepass. I tråd med anmodningsvedtak fra Stortinget foreslås det i denne proposisjonen at antall dager med omsorgspenger dobles ut året både for foreldre som har ordinær kvote på ti dager og foreldre som har utvidet kvote. Samtidig blir det mulig å overføre omsorgsdager mellom foreldre. Dette vil blant annet legge til rette for at foreldre som arbeider i samfunnskritiske funksjoner skal kunne fortsette sitt arbeid.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere gis rett til tilsvarende antall dager med omsorgspenger som arbeidstakere, fratrukket en venteperiode på tre dager, med 100 pst. kompensasjon av beregningsgrunnlaget fra fjerde dag.

Inntektssikring for studenter og lærlinger

Regjeringen arbeider med å opprette en midlertidig inntektssikringsordning for lærlinger som blir permittert eller mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet. I denne proposisjonen foreslås også en midlertidig ordning gjennom Lånekassen for studenter som opplever inntektsbortfall som følge av korona-pandemien og de smittebekjempende tiltakene.

Andre inntektssikringsordninger

Aktivitetskrav for sosiale ytelser stilles i bero inntil videre, blant annet fordi det kan være vanskelig å gjennomføre aktiviteter i den nåværende situasjonen. Mottakere av tidsavgrensede ytelser, som arbeidsavklaringspenger, får forlenget perioden slik at manglende avklaring nå ikke fører til at stønadsperioden avkortes for mottakerne.

Tiltak rettet mot sektorer med kritiske samfunnsoppgaver

For å håndtere den akutte situasjonen har det vært nødvendig med økonomiske tiltak for sektorer som ivaretar kritiske samfunnsoppgaver.

Særlig har det vært viktig å styrke helsesektoren. Regjeringen har blant annet utløst fullmaktsbestemmelsene i helseberedskapsloven, som innebærer at relevante helsemyndigheter får fullmakt til å dekke nødvendige kostnader til blant annet legemidler, medisinsk utstyr og beredskap. For å legge til rette for at pensjonert helsepersonell kan mobiliseres, er pensjonsreglene endret, slik at arbeid i forbindelse med virusutbruddet ikke fører til avkorting av pensjonen. Selv om det er klart at virusutbruddet innebærer økte utgifter for de regionale helseforetakene, er det samlede merbehovet på nåværende tidspunkt svært usikkert. Regjeringen ga i Prop. 52 S (2019–2020) uttrykk for at den vil sikre at helse- og omsorgssektoren gis mulighet til å iverksette de tiltak som er nødvendige gitt situasjonen. De regionale helseforetakene har bevilgninger på over 160 mrd. kroner i 2020 og har ikke et akutt likviditetsbehov. Regjeringen vil komme tilbake med vurdering av og forslag til økte bevilgninger til de regionale helseforetakene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020. Det vises til nærmere omtale av endringer under Helse- og omsorgsdepartementet i avsnitt 2.

Sykefravær og karantene kan innebære at det også blir nødvendig å styrke bemanningen i politiet. Politidirektoratet har derfor fått i oppdrag å ansette inntil 400 politiutdannede.

For å sørge for at Nav har nødvendig kapasitet til å utføre sine oppgaver, har etaten blant annet fått fullmakt til å overskride driftsbevilgningen for å dekke lønnskostnader til nyansettelser og nødvendig overtid. Videre er driftsbevilgningen økt med 200 mill. kroner for nødvendig systemutvikling knyttet til regelverksendringene Stortinget har vedtatt.

Regjeringen er opptatt av at kommunene skal ha en god og forutsigbar økonomi. Dette er avgjørende for et godt tjenestetilbud til innbyggerne i dagens situasjon. De økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet vil bli betydelige. På nåværende tidspunkt lar det seg ikke gjøre å tallfeste konsekvensene. Regjeringen har allerede foreslått økt bevilgning av skjønnsmidler til kommuner som har hatt større merutgifter i forbindelse med virusutbruddet. Det er ikke et akutt likviditetsbehov i kommunesektoren nå. Regjeringen vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020 komme tilbake til Stortinget med en samlet vurdering av de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet, og regjeringen vil da komme tilbake til Stortinget med forslag til ytterligere tiltak for kommunene. Det vises til nærmere omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementet i avsnitt 2.

Øvrige kompensasjonsordninger

Ettersom virusutbruddet og smittevernstiltakene merkes i alle sektorer er det foreslått flere ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall.

I denne proposisjonen foreslår regjeringen blant annet en kompensasjonsordning på 900 mill. kroner for arrangører innen kultur, frivillighet og idrett, i tråd med anmodningsvedtak fra Stortinget.

Regjeringen legger også opp til at staten kompenserer for bortfall av inntekter fra foreldrebetaling både for kommunale og private barnehager, og for SFO ved offentlige og offentlig finansierte skoler. Foreldre skal ikke betale for barnehage eller SFO i den tiden det er stengt.

Virkninger på den oljekorrigerte budsjettbalansen

Tabell 1.1 oppsummerer de omfattende økonomiske tiltakene som så langt er satt inn for å møte virusutbruddet, inkludert forslagene regjeringen nå legger frem. Tabellen omfatter ikke den nye støtteordningen for bedrifter med stor omsetningssvikt som følge av virusutbruddet, siden den foreløpig ikke er kostnadsberegnet.

På den korte tiden som har vært til disposisjon, har det ikke vært mulig med en full gjennomgåelse av hvordan endringene i de økonomiske utsiktene påvirker budsjettet. Det er betydelig usikkerhet rundt mange av de angitte kostnadsanslagene. Anslagene påvirkes i stor grad av det videre forløpet for økonomien, og særlig av hvor mange som blir permitterte og arbeidsledige. Det videre forløpet avhenger av omfanget av virusutbruddet og hvor lenge de strenge smitteverntiltakene anses nødvendige.

For å kunne lage kostnadsanslag har departementet måttet gjøre en forutsetning om hvor lenge dagens situasjon med omfattende nedstenging av virksomheter vil fortsette. Dette er en rent teknisk forutsetning, og ikke en helsefaglig vurdering av hva som er nødvendig for å begrense virusutbredelsen. Rent teknisk er kostnadsanslagene basert på at den akutte situasjonen opprettholdes i to måneder, for deretter gradvis å vende tilbake til det normale. Kortere eller lengre varighet vil slå kraftig ut i kostnadsanslagene. Departementet vil komme tilbake med oppdaterte anslag og forslag til vedtak etter hvert som situasjonen utvikler seg. Etter hvert som anmodningsvedtakene fra Stortinget blir fulgt opp med konkrete budsjettforslag, vil også anslagene kunne bli endret.

De økonomiske tiltakene så langt summerer seg til over 75 mrd. kroner, inkludert en tapsavsetning på 10 mrd. kroner til den nye garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter og 6 mrd. kroner i tapsavsetning til garantiordningen for luftfarten. I tillegg svekkes budsjettet med nærmere 60 mrd. kroner på grunn av reduserte skatteinntekter som følge av lavere aktivitet i økonomien og høyere utgifter som følge av en kraftig økning i forventet antall registrerte ledige og sykepengemottakere. Økningen i registrert ledighet er først og fremst knyttet til flere permitterte. Samlet sett svekkes den oljekorrigerte budsjettbalansen med over 135 mrd. kroner. Dette er utenom den nye støtteordningen for bedrifter med stor omsetningssvikt for å dekke uunngåelige faste kostnader og enkelte av Stortingets anmodningsvedtak, som foreløpig ikke er kostnadsberegnet.

Forskyving av skatteinnbetalinger anslås å bedre likviditeten til bedriftene de nærmeste ukene og månedene med i alt om lag 125 mrd. kroner. Samlet sett innebærer alle de økonomiske tiltakene som nå er iverksatt (endringene i offentlige budsjetter og regelverk, samt utsettelse av skatteinnbetalinger), at likviditeten i bedrifter og husholdninger bedres med 260 mrd. kroner forholdsvis raskt. I tillegg utgjør garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter og låneordningen gjennom Statens obligasjonsfond til sammen minst 100 mrd. kroner.

1.3 Den økonomiske situasjonen

Virusutbruddet er alvorlig for liv og helse i Norge. Hendelsen har også stor innvirkning på norsk og internasjonal økonomi, og trekker nå aktiviteten betydelig ned. Så godt som alle næringer rammes av virusutbruddet. Tiltakene mot smittespredning rammer enkeltbedrifter og -bransjer hardt, først og fremst de næringene som har fått pålegg fra myndighetene om å stenge ned virksomheten, servicenæringer som reiseliv og idretts- og kulturarrangementer. Også i andre land bidrar den akutte situasjonen til lavere aktivitet, og norske eksportbedrifter vil merke det i form av lavere etterspørsel. Når produksjonen stopper opp i andre land, kan det dessuten føre til at norske virksomheter ikke får tak i de innsatsvarene de trenger. I tillegg har oljeprisen falt. Det gir lavere inntekter for staten og oljeselskapene, og kan trekke aktiviteten i økonomien ytterligere ned. Videre kommer konsekvensene av helt eller delvis nedstenging av offentlige funksjoner og tilbud, slik som barehager og skoler.

Den økonomiske aktiviteten hos våre handelspartnere påvirkes også kraftig. I Kina falt både varehandel og industriproduksjon markert i januar og februar. I land utenfor Asia bredte virusutbruddet seg først i mars. Det foreligger derfor begrenset med tall over de økonomiske effektene, men tidlige indikatorer tyder på et betydelig fall i aktiviteten i de fleste land. Både i euroområdet og i Storbritannia falt indeksen som viser forventningene til bedriftenes innkjøpssjefer (PMI), markert i mars. Fallet var særlig stort for tjenestesektoren. I Kina har utbruddet avtatt, og noen av smitteverntiltakene har blitt lettet på. Enkelte indikatorer tyder på at aktiviteten har begynt å ta seg forsiktig opp igjen, selv om det fortsatt er mange pågående smitteverntiltak i landet.

Anslag for den økonomiske veksten hos Norges handelspartnere justeres stadig nedover. For de fleste land ventes nå klart negativ vekst. Nesten alle land har innført omfattende smitteverntiltak. De mest omfattende innebærer ulike former for portforbud. Dette gjelder for flere europeiske land, enkelte amerikanske stater og India, et land som rommer 1/6 av verdens befolkning. Disse tiltakene vil, sammen med sykdommen, trekke den økonomiske aktiviteten ned så lenge de pågår. Flere internasjonale banker opererer nå med anslag på fall i BNP i euroområdet i størrelse 1 til 9 pst. i 2020. Hvor lenge de enkelte land vil trenge å opprettholde de strenge tiltakene, vil ha stor betydning for hvor stort fallet i BNP vil bli. Det nederlandske planbyrået har beregnet at mens tre måneder med strenge tiltak kan gi et fall i landets BNP på 1,2 pst., kan seks måneder gi et fall i BNP på mellom 5 pst. og 7,7 pst.

Store deler av norsk økonomi rammes av virusutbruddet og tiltakene for å redusere smitte. I de mest berørte delene av privat sektor kan verdiskapingen nesten falle bort i den mest akutte fasen, eksempelvis innenfor deler av personlig tjenesteyting og i hotell- og restaurantbransjen. Industrien, og andre deler av norsk næringsliv, er tett sammenvevd i internasjonale verdikjeder ved at de bruker importert produktinnsats eller eksporterer produkter som inngår i produksjon i utlandet. Utslag av smitteverntiltak i andre land kan på den måten redusere verdiskapingen her hjemme. Høy usikkerhet og lavere aktivitet vil føre til at forbruk skyves ut i tid, og at bedrifter venter med å investere. Alle næringer vil merke konsekvenser av at ansatte er syke eller i karantene, eller er forhindret fra å jobbe fullt fordi de passer barn. Samlet sett vil dette trekke aktiviteten i økonomien betydelig ned.

Selv med et markert fall i produksjonen på kort sikt, vil veksten vil ta seg opp igjen når virusutbruddet er over. Lengden på de omfattende smitteverntiltakene fra helsemyndighetene, både i Norge og andre land, er avgjørende for hvor stort det økonomiske tilbakeslaget blir. For å kunne lage anslag for utviklingen i norsk økonomi har departementet gjort forutsetninger om dette. Dette er rene tekniske forutsetninger, og ikke en helsefaglig vurdering av hva som er nødvendig for å begrense virusutbredelsen.

Basert på tekniske forutsetninger om at den akutte situasjonen i Norge og andre land vil opprettholdes i to måneder, og deretter at den økonomiske veksten gradvis vender tilbake til det normale, har departementet regnet på konsekvenser av at aktiviteten i Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning blir trukket ned med 15–20 pst. i de mest berørte månedene. Basert på disse antagelsene legger vi i denne proposisjonen til grunn at fastlands-BNP vil falle med om lag 2 pst. i 2020. Til sammenligning ble fastlands-BNP anslått å gå ned med 1 pst. i Prop. 57 S (2019–2020). Den store nedjusteringen i løpet av kort tid reflekterer både den store usikkerheten i dagens situasjon, et mer markert tilbakeslag internasjonalt og at departementet nå ser det som mer sannsynlig at virkningene av virusutbruddet og smitteverntiltakene vil påvirke både norsk og internasjonal økonomi negativt i lang tid fremover, også etter at smitteverntiltakene mykes opp.

Desto lenger den akutte situasjonen vedvarer, både i Norge og andre land, desto flere virksomheter vil komme i vanskeligheter. Mange kan bli slått konkurs, mens andre vil sitte igjen med høyere gjeldsgrad. Det vil påvirke den økonomiske veksten også etter at smitteverntiltakene er lempet på. Den lave oljeprisen vil også trekke aktiviteten ned. I tillegg kommer effekter av stengte offentlige tilbud som skoler og barnehager. Anslagene er svært usikre, og det er betydelig nedsiderisiko. Mulige forløp for fastlands-BNP med ulik varighet på den akutte situasjonen i Norge og utlandet kan tilsi et fall på mellom 1½–7 pst. Det er satt inn omfattende tiltak i den økonomiske politikken for å dempe de langsiktige effektene på økonomien, se omtale i avsnitt 1.2.

Sammenfallende med virusutbruddet har oljeprisen falt kraftig, se figur 1.1. Det skyldes at etterspørselen etter olje er blitt trukket ned i kjølvannet av virusutbruddet, men også at OPEC og Russland ikke har kommet til enighet om produksjonsbegrensninger. Lavere oljepris og driftsutfordringer som følge av virusutbruddet, kan gjøre at oljeselskap skyver på investeringer og vedlikehold. Dersom oljeprisen skulle bli liggende lav lenge, kan utslagene i investeringene bli større. Prisene i terminmarkedet tilsier imidlertid at oljeprisen vil ta seg opp igjen de nærmeste årene, men usikkerheten er stor. Virusutbruddet gir driftsutfordringer for deler av oljevirksomheten fordi ansatte er syke, i karantene eller hjemme for å passe barn, eller fordi de ikke får varer og tjenester som er viktige for å opprettholde driften. Flere ansatte i petroleumsrettet virksomhet har fått permitteringsvarsel. Deler av leverandørindustrien var i en krevende lønnsomhetssituasjon allerede før oljeprisen gikk ned og kan rammes hardt dersom oljeprisen blir liggende på et lavt nivå over lengre tid. Regjeringen følger utviklingen tett og vil om situasjonen tilsier det komme med målrettede tiltak, slik det ble gjort etter oljeprisfallet i 2014.

Kilde: Macrobond, ICE og Finansdepartementet.

De tiltakene som er innført for å hindre spredning av koronaviruset, har allerede gitt store utslag i arbeidsmarkedet. Antall permitterte øker nå dramatisk. Siden torsdag 12. mars er det sendt inn 274 000 søknader om dagpenger, i hovedsak på grunn av permittering, se figur 1.2. Det har vært en sterk oppgang i permitteringer i flere næringer. Innen overnatting og servering og i varehandelen har det til sammen kommet inn over 100 000 søknader om dagpenger ved permittering. Den kraftige økningen i antall permitteringer har bidratt til en raskt stigende registrert arbeidsledighet. Til sammen var det registrert 335 000 helt eller delvis ledige personer 24. mars. Det tilsvarer 12 pst. av arbeidsstyrken. Antall registrerte helt ledige tilsvarer alene 10,4 pst. av arbeidsstyrken. Den registrerte ledigheten har økt i hele landet og i alle yrkesgrupper. Finansdepartementet anslår nå at antallet permitterte kan komme opp i over 300 000 personer den nærmeste tiden, før det igjen vil avta. For året sett under ett anslås antallet permitterte til i gjennomsnitt om lag 90 000 personer. Videre anslås den registrerte ledigheten til om lag 150 000 personer, tilsvarende 5,3 pst. av arbeidsstyrken. Det er foreløpig ikke kommet tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) som dekker perioden etter 12. mars. I AKU regnes permitterte som sysselsatte ved permitteringer opp til tre måneder. Økningen i antall permitterte vil dermed i mindre grad påvirke AKU-ledigheten den nærmeste tiden.

Kilde: Nav.

1.4 Økonomiske tiltak i andre land

I dette avsnittet gis en tematisk oversikt over typer tiltak innført i andre land for å begrense de økonomiske virkningene av virusutbruddet. Det gis eksempler på tiltak, men det er ikke en utfyllende oversikt av tiltak i andre land. Omfanget av tiltak for å begrense de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet øker i takt med graden av smitteverntiltak i mange land, se Prop. 57 S (2019–2020) for tidligere beskrivelse av økonomiske tiltak i andre land.

Særlig sentralt står ulike tiltak for å bedre likviditeten i bedriftene. I mange land gis midlertidige utsettelser av innbetaling av skatter og avgifter, og i flere land tilbyr staten også å dekke eller utsette deler av bedriftenes sykelønnskostnader. EUs finansministre støtter at budsjettregelverket settes midlertidig ut av kraft som følge av virusutbruddet. Tyskland vil lempe på konkurslovgivningen for å unngå at ellers solide bedrifters midlertidige likviditetsproblemer fører til insolvens. For å sikre normal leveranse når krisen er over, vil leverandører til offentlige instanser i Storbritannia få betalt selv om de ikke er i stand til å levere avtalt tjeneste. I Danmark kan bedrifter med omsetningsfall på mer enn 40 pst. få kompensasjon for deler av sine faste utgifter i opptil tre måneder. Bedrifter som har fått midlertidig driftsforbud, kan få 100 pst. kompensasjon for faste utgifter. Storbritannia og Tyskland vil gi midlertidig tilskudd til små bedrifter. Myndighetene i USA har annonsert et låneprogram på 350 mrd. dollar rettet mot små bedrifter, som kan få omgjort lånene til tilskudd dersom de betaler ut lønn gjennom hele krisen.

Storbritannia utvider støtte til leietakere, og tyske leietakere skjermes midlertidig fra utkastelse ved manglende betaling av husleie. I Sverige kan bedrifter i utsatte bransjer i en periode få støtte til 50 pst. av leieutgiftene.

Også i Norge er det gitt midlertidige utsettelser i skatter og avgifter, og bedriftenes kostnader ved sykefravær er redusert. Det er også foreslått en ordning der bedrifter med kraftig omsetningsfall får delvis kompensert for faste kostnader. Se avsnitt 1.2 for en omtale av norske tiltak.

En rekke land har varslet eller innført utvidelser i permitteringsordningene og at det offentlige overtar mer av ansvaret for inntektsstøtte til arbeidstakerne ved midlertidig nedbemanning. I tillegg til å bedre bedriftenes likviditet, bidrar disse tiltakene til å gjøre det lettere å tilpasse produksjonen uten å måtte gå til oppsigelser. I Storbritannia vil staten betale opptil 80 pst. av lønnen til arbeidstakere som er midlertidig permittert. Lignende ordninger er tidligere annonsert i andre nordiske land og Tyskland. Lignende tiltak er også innført i Norge gjennom endringene i permitteringsordningen, se avsnitt 1.2.

En del land har innført ytterligere tiltak for å dempe inntektstapet for rammede arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Karensdager i sykelønnsordninger er midlertidig fjernet, bl.a. i Sverige og Finland, og i enkelte land åpnes det for sykelønn for dem som ikke har anledning til å jobbe mens de er i pålagt karantene. I USA er ordningene for sykelønn og arbeidsledighetstrygd bedret, og det skal gis inntektsbasert kontantutbetaling til personer. Utvidet rett til sykelønn for selvstendig næringsdrivende innføres i Sverige og Danmark, og i Storbritannia får denne gruppen anledning til å kreve dagpenger. På Island får innbyggerne midlertidig tilgang til individuelt oppsparte pensjonsmidler inntil et bestemt beløp.

Også i Norge er inntektssikringen for arbeidstakere forbedret gjennom endringer i dagpengeordningen. Det skal etableres en ordning for inntektssikring for selvstendig næringsdrivende og frilansere, og sykepengeordningen for disse gruppene er forbedret, se avsnitt 1.2.

Mange land innfører nye offentlige låne- eller garantiordninger for å sikre at bedrifter har tilgang på kreditt. Ordningene kan omfatte både små og store bedrifter. Blant andre har Tyskland, Danmark og Storbritannia annonsert statsgaranti for utlån til mindre bedrifter som har fått kraftig redusert omsetning på grunn av virusutbruddet. I Danmark vil garantien dekke opptil 70 pst. av bankenes nye utlån til å dekke driftstap hos ellers sunne bedrifter, i Storbritannia dekkes opptil 80 pst., mens i Tyskland dekkes opptil 80 pst. for store bedrifter og opptil 90 pst. for små og mellomstore bedrifter. Også EU sentralt vil støtte små- og mellomstore bedrifter. Sverige har innført statsgarantier for bankers lån til flyselskap, herunder SAS. Danmark vil gi tilsvarende garantier til SAS, mens Finland vil gi statsgaranti for Finnair. Både Sverige, Danmark og Finland har økt eksportkredittbyråets garantiramme. USA har øremerket 29 mrd. dollar til lån til flyselskap og 17 mrd. dollar til lån til selskap som er ansett som avgjørende for å opprettholde nasjonal sikkerhet. Tyskland vil opprette et økonomisk stabiliseringsfond, som bl.a. vil kunne investere opptil 100 mrd. euro i bedrifter og garantere for opptil 400 mrd. euro i selskapsgjeld.

Også Norge har innført en statsgarantert låneordning via bankene til små og mellomstore bedrifter. Tilgangen til kreditt i foretaksobligasjonsmarkedet er styrket gjennom reetablering av Statens obligasjonsfond. Det er også etablert en statlig garantiordning for luftfarten. Se nærmere omtale i avsnitt 1.2.

Styringsrenten er satt betydelig ned i en rekke land, og flere sentralbanker tilbyr ekstra likviditet til bankene gjennom store utvidelser i kjøp av verdipapirer og/eller direkte lån til banker. Den amerikanske sentralbanken har også opprettet nye kredittfasiliteter direkte rettet mot bedrifter og husholdninger, som skal kunne gi opptil 300 mrd. dollar i ny finansiering. USAs finansdepartement vil tilby egenkapital på 30 mrd. dollar til fasilitetene.

For å frigjøre utlånskapasitet i bankene har mange land lempet på kapitalkrav eller reservekrav.

Styringsrenten er satt betydelig ned også i Norge, det motsykliske bufferkravet er redusert og boliglånsforskriften endret slik at bankene har større mulighet til å innvilge avdragsfrihet og gi utlån. Se nærmere omtale til slutt i avsnitt 1.1.