4 Endringer i likestillings- og diskrimineringsloven
4.1 Gjeldende rett
4.1.1 Innledning
Likestillings- og diskrimineringsloven kapittel 5 inneholder særregler om diskriminering i arbeidsforhold, og i §§ 10 første ledd bokstav a og 33 første og tredje ledd vises det til bestemmelser i arbeidsmiljølovens kapittel 12 om rett til permisjon.
Likestillings- og diskrimineringsloven § 10 presiserer når det er adgang til å forskjellsbehandle noen på grunn av graviditet, fødsel, amming og permisjon ved fødsel eller adopsjon. Bestemmelsen skal blant annet tydeliggjøre at forbudet mot slik diskriminering er strengt, jf. Prop. 81 L (2016–2017) punkt 16.1 side 150. Likestillings- og diskrimineringsloven § 33 presiserer det generelle forbudet mot forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon. Bestemmelsen skal blant annet hindre svekket posisjon, svakere lønnsutvikling og endrede arbeidsvilkår som følge av fravær under foreldrepermisjon, jf. Prop. 126 L (2011–2012) punkt 6.1 side 22.
Loven inneholder ikke tilsvarende henvisninger til skipsarbeidsloven som får anvendelse for arbeidstakere som har sitt arbeid om bord på norsk skip, jf. skipsarbeidsloven § 1-2 første ledd. Skipsarbeidsloven gjelder ikke for arbeidstaker som bare arbeider om bord mens skipet er i havn. Loven avgrenser også mot arbeidstakere som har tjeneste på Forsvarets skip, med unntak av sivilt personell på skip befraktet av Forsvaret, jf. § 1-2 andre ledd.
Skipsarbeidsloven kapittel 7 gjelder permisjon. Lovens § 7-1 og § 7-2 gjelder permisjon i svangerskapsperioden og §§ 7-3 til 7-7 gjelder permisjon etter fødselen.
4.1.2 Svangerskapskontroll
Skipsarbeidsloven § 7-1 gir rett til fri i forbindelse med svangerskapskontroll og samsvarer i hovedtrekk også med arbeidsmiljøloven § 12-1.
Bestemmelsen fastsetter retten til fri med lønn ved svangerskapskontroll, og gjelder kontroller som ikke med rimelighet kan finne sted utenfor arbeidstiden, jf. bestemmelsens første punktum. Ved en rimelighetsvurdering skal det ses hen til vaktordningene som gjelder på skipet.
Mange sjøfolk jobber turnus, noe som innebærer at de har et visst antall dager fri per måned. Det forventes at arbeidstakere som har jevnlig fri på dagtid i ukedager, avtaler tid for svangerskapskontroll utenfor arbeidstiden. I innenriks passasjerfart jobber enkelte i en skiftordning, noe som ofte innebærer en mindre grad av fritid på dagtid.
Andre punktum oppstiller et tilleggskrav begrunnet i særlige forhold på skip. Fraværet skal innrettes slik at det ikke er til vesentlig ulempe for skipets drift. I forarbeidene nevnes som eksempel at en arbeidstaker som skal ha en lengre reiseperiode, bør sørge for svangerskapskontroll i forkant, jf. Prop. 115 L (2012–2013) s. 212. Ved vurderingen av hvorvidt fraværet vil være av vesentlig ulempe skal det blant annet legges vekt på om fraværet vil medføre forsinkelse eller driftsavbrudd for skipet, og om det må hentes inn en avløser. Det bør også ses hen til om kontrollen kan utføres hos en annen helseinstitusjon enn kvinnens faste i forbindelse, slik at det lettere kan kombineres med et planlagt havneopphold eller med telemedisinsk oppfølging.
Se Prop. 115 L (2012–2013) side 147–152 og side 212 for en nærmere redegjørelse av bestemmelsen.
4.1.3 Svangerskapspermisjon
Skipsarbeidsloven § 7-2 gir rett til permisjon under svangerskapet og avviker noe fra retten til svangerskapspermisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-2. Permisjon i medhold av bestemmelsen utløser et særlig oppsigelsesvern i § 5-8. Det er adgang til å fravike bestemmelsen i en tariffavtale for NIS-skip, jf. Lov om norske internasjonalt skipsregister (NIS-loven) § 8.
Retten til svangerskapspermisjon inntreffer etter seks måneder, og gjelder således de tre siste månedene av svangerskapet. Permisjon under svangerskapet er frivillig. Retten til frivillig svangerskapspermisjon korresponderer med folketrygdloven § 14-10 første ledd.
Permisjon etter skipsarbeidsloven § 7-2 skal medregnes i den samlede perioden for foreldrepermisjon, jf. skipsarbeidsloven § 7-5 første ledd. Dersom permisjonsretten før fødselen benyttes, vil altså retten til foreldrepermisjon etter § 7-5 avkortes med et tilsvarende antall uker.
Det presiseres at sykdom under graviditet regnes som sykefravær, og vil således ikke påvirke permisjonstiden etter bestemmelsen.
Se Prop. 115 L (2012–2013) side 147–152 og side 212 for en nærmere redegjørelse av bestemmelsen.
4.1.4 Omsorgspermisjon
Skipsarbeidsloven § 7-3 første ledd første punktum gir far rett til omsorgspermisjon i forbindelse med fødselen. Det presiseres likevel at rett til lengre permisjon kan følge av en tariffavtale eller individuell avtale.
Utgangspunktet etter arbeidsmiljøloven er at permisjonen skal tas innenfor rammen av to uker før og to uker etter fødselen, jf. uttrykket «i forbindelse med». Det samme må legges til grunn for skipsarbeidsloven § 7-3.
Flerbarnsfødsel anses som én fødsel etter denne bestemmelsen.
4.1.5 Fødselspermisjon
Skipsarbeidsloven § 7-4 pålegger mor å ta permisjon de første seks ukene etter fødselen. Plikten til å ta fødselspermisjon tilsvarer arbeidsmiljøloven § 12-4.
Bestemmelsen fastsetter at mor skal ha permisjon de første seks ukene etter fødselen. Plikten til å ta fødselspermisjon gjelder i utgangspunktet også ved dødfødsel og tilfeller der mor fratas omsorgen for barnet.
Dersom mor selv ønsker å arbeide i perioden, skal det fremlegges legeattest som dokumenterer at det er bedre for mor å være i arbeid. Dette kan for eksempel være aktuelt i tilfeller der barnet ikke er levedyktig eller skal adopteres bort.
Mors plikt til å ta ut fødselspermisjon korresponderer med at retten til foreldrepenger de første seks ukene etter fødselen er forbeholdt mor, jf. folketrygdloven § 14-9 femte ledd.
Permisjon i medhold av bestemmelsen utløser et særlig oppsigelsesvern i skipsarbeidsloven § 5-8.
Se Prop. 115 L (2012–2013) side 147–152 og side 212 for en nærmere redegjørelse av bestemmelsen.
4.1.6 Foreldrepermisjon
Skipsarbeidsloven § 7-5 regulerer retten til foreldrepermisjon og tilsvarer arbeidsmiljøloven § 12-5. Retten til foreldrepermisjon gjelder i forbindelse med fødsel, adopsjon og ved overtakelse av omsorgen for fosterbarn. Permisjon etter bestemmelsen utløser et særskilt oppsigelsesvern etter § 5-8. Det er adgang til å fravike bestemmelsen i en tariffavtale for NIS-skip, jf. Lov om norske internasjonalt skipsregister (NIS-loven) § 8.
Skipsarbeidsloven § 7-5 første ledd fastsetter at foreldrene har rett til permisjon i til sammen tolv måneder når et barn er født. Svangerskapspermisjon etter § 7-2 og fødselspermisjon etter § 7-4 skal medregnes i de tolv månedene.
Retten til permisjon etter første ledd gir rett til fri fra arbeidet minimum i den perioden arbeidstakeren har krav på ytelser etter folketrygdloven. Det er således presisert i andre punktum at permisjonsretten uansett gjelder i den perioden arbeidstakeren har krav på foreldrepenger etter folketrygdloven. Etter folketrygdloven § 14-9 er stønadsperioden etter fødselen 46 uker (full sats) eller 56 uker (redusert sats).
§ 7-5 er ikke til hinder for at foreldrene tar ut permisjon samtidig. Etter folketrygdloven § 14-9 kan stønadsperioden deles mellom foreldrene når begge fyller vilkårene for rett til foreldrepenger. Dersom foreldrene velger full sats, er 15 uker forbeholdt far (fedrekvoten) og 15 uker forbeholdt mor (mødrekvoten). Disse ukene kan ikke deles. Tilsvarende er 19 uker forbeholdt hver av foreldrene dersom de velger redusert sats (56 uker).
§ 7-5 er heller ikke til hinder for at det tas ut ny foreldrepermisjon i forbindelse med ny fødsel i barnets første leveår.
Skipsarbeidsloven § 7-5 andre ledd fastsetter at hver av foreldrene har rett til tolv måneders permisjon i tillegg til permisjonen etter første ledd. Dette skal gi arbeidstakere en mulighet til å være hjemme lenger hjemme med små barn uten å miste tilknytningen til arbeidslivet.
Utvidet foreldrepermisjon må tas ut umiddelbart etter foreldrenes permisjon etter bestemmelsens første ledd. Foreldrene kan således ikke velge å gå tilbake til arbeidet etter endt permisjon, for så å ta permisjon etter annet ledd på et senere tidspunkt.
Dersom ordinær foreldrepermisjon etter første ledd tas ut som delvis permisjon i medhold av skipsarbeidsloven § 7-6, faller retten til utvidet foreldrepermisjon bort. Bestemmelsen er ikke til hinder for at foreldrene tar permisjon samtidig.
Utvidet foreldrepermisjon gir i utgangspunktet ikke rett til foreldrepenger etter folketrygdloven.
Skipsarbeidsloven § 7-5 tredje ledd fastsetter at rett til permisjon kan utøves av en annen som har omsorg for barnet, dersom ikke begge foreldrene har omsorg for barnet. Dette kan for eksempel være mors nye samboer eller en slektning. Det forutsettes at det er en viss tilknytning mellom barnet og den som tar ut permisjon, men det avgjørende er likevel at denne personen rent faktisk yter omsorg for barnet.
Av Hernes Pettersen, Engeness, Bull og Jenum Hotvedt, Skipsarbeidsloven med kommentarer, Fagbokforlaget, 2014 side 432 fremgår at bestemmelsen neppe kan forstås slik at vedkommende må bo sammen med mor, men dog slik at dersom reell omsorg skal kunne utøves bør bosted være i nærheten av mors.
Skipsarbeidsloven § 7-5 tredje ledd andre punktum hjemler rett til utvidet foreldrepermisjon i inntil to år for arbeidstakere som er alene om omsorgen for barnet.
Skipsarbeidsloven § 7-5 fjerde ledd første punktum gir adoptivforeldre og fosterforeldre selvstendig rett til permisjon når omsorgen for barnet overtas. Det samme gjelder etter skipsarbeidsloven § 7-5 fjerde ledd andre punktum for en arbeidstaker som har eller får tildelt foreldreansvar når den andre av foreldrene dør, og som har hatt mindre enn vanlig samvær med barnet.
Permisjonsrettighetene etter første og andre punktum gjelder ikke ved stebarnsadopsjon eller dersom barnet er over 15 år, jf. tredje punktum.
Se Prop. 115 L (2012–2013) side 147–152 og side 213 for en nærmere redegjørelse av bestemmelsen.
4.1.7 Delvis permisjon
Skipsarbeidsloven § 7-6 åpner for delvis permisjon, og tilsvarer arbeidsmiljøloven § 12-6. Permisjon etter denne bestemmelsen utløser et særskilt oppsigelsesvern etter skipsarbeidsloven § 5-8.
Det er tillatt å fravike denne bestemmelsen i en tariffavtale for NIS-skip, jf. NIS-loven § 8.
Bestemmelsens første ledd fastsetter prinsippet om at arbeidstakeren kan velge å ta ut permisjoner etter § 7-2 (svangerskapspermisjon), § 7-4 (fødselspermisjon) og § 7-5 første ledd (det første året av foreldrepermisjonen) som delvis permisjon. Dette korresponderer med adgangen til gradert uttak av foreldrepenger i folketrygdloven § 14-16.
Etter andre ledd fremgår at delvis permisjon er betinget av at arbeidstakeren og arbeidsgiveren inngår en skriftlig avtale om dette. Arbeidsgiveren kan avslå søknad om delvis permisjon dersom det medfører vesentlige ulemper for virksomheten. Ved vurderingen skal arbeidsgiver legge vekt på om det er mulig å få arbeidet utført gjennom omorganisering eller en tilfredsstillende vikarordning. Delvis permisjon må, som et utgangspunkt, fordeles forholdsmessig mellom arbeids- og friperioder. Arbeidsgiver kan ved sin vurdering legge vekt på om virksomheten påføres en urimelig økonomisk belastning, men merutgifter som følge av vikarbehov er ikke i seg selv tilstrekkelig, jf. Prop. 115 L (2012–2013) s. 214.
Bestemmelsens tredje ledd avgrenser tidsrammen for uttak, slik at permisjonsrettigheter som ikke er avviklet i løpet av tre år, faller bort.
Se Prop. 115 L (2012–2013) s. 147–152 (generelle motiver) og s. 213–214 (spesielle motiver) for en nærmere redegjørelse av bestemmelsen.
4.1.8 Varslingsplikt
Skipsarbeidsloven § 7-7 pålegger arbeidstakere å varsle arbeidsgiver om permisjonsuttak. Denne varslingsplikten samsvarer med arbeidsmiljøloven § 12-7.
Bestemmelsen kan fravikes i en tariffavtale for NIS-skip, jf. NIS-loven § 8.
Varslingsplikten gjelder for permisjoner etter § 7-2 (svangerskapspermisjon), § 7-3 (omsorgspermisjon), § 7-4 (fødselspermisjon), § 7-5 (foreldrepermisjon) og § 7-6 (delvis permisjon).
Varselet skal som utgangspunkt gis så snart som mulig. Det er videre satt tidsfrister for når et varsel om permisjon senest kan gis. Ved fravær fra to til tolv uker skal varsel gis én uke i forveien, ved fravær fra tolv uker til ett år skal varsel gis fire uker i forveien og ved fravær utover ett år skal varsel gis senest tolv uker i forveien. Det er ikke gitt anvisning på formkrav, det må derfor antas at et muntlig varsel vil være tilstrekkelig.
Brudd på varslingsfristene fører ikke til tap av retten til permisjon. Permisjon skal heller ikke utsettes ved fristbrudd dersom dette skyldes forhold som gjør permisjonen nødvendig og som arbeidstakeren ikke kjente til da vedkommende senest skulle varslet. Dersom fristbruddet ikke skyldes slike uventede forhold, vil arbeidsgiveren kunne kreve at permisjonen skal forskyves med et tidsrom tilsvarende fristoversittelsen.
Se Prop. 115 L (2012–2013) s. 147–152 (generelle motiver) og s. 213–214 (spesielle motiver) for en nærmere redegjørelse av bestemmelsen.
4.2 Forslag i høringsnotatet
Departementet foreslo å ta inn henvisninger til skipsarbeidsloven i likestillings- og diskrimineringsloven §§ 10 første ledd bokstav a og 33 første og tredje ledd, for å presisere at arbeidstakere som er omfattet av skipsarbeidsloven har samme vern etter likestillings- og diskrimineringsloven som arbeidstakere som er omfattet av arbeidsmiljøloven, med unntak av § 12-8 om ammefri som ikke reguleres av skipsarbeidsloven.
4.3 Høringsinstansenes syn
Høringsinstansene er generelt positive til forslagene.
Akademikerne, Diskrimineringsnemnda, Juristforbundet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Det norske maskinistforbund, LO, Reform, Rettspolitisk forening, Sjøfartsdirektoratet og Unio støtter departementets forslag.
LO viser i sitt høringsinnspill til at:
«LO erkjenner at det ikke eksisterer en absolutt rett til ammefri for arbeidstakere på skip, men vi vil i denne sammenheng løfte Norsk sjømannsforbund og Norsk sjøoffisersforbund sin bekymring om manglende rettigheter for ammende til sjøs.»
Reform viser til at sjøfarten er en utpreget mannsarbeidsplass, og at de foreslåtte endringene derfor i høy grad vil ha betydning for menn som fedre. De presiserer at:
«Endringene er et godt signal om at sjøfarten må tilpasse seg et moderne familiemønster i Norge, og at det ikke forholder seg motsatt: At det å velge sjøfarten som arbeidsplass betyr å si fra seg mulighetene til et fullverdig familieliv.»
Sjøfartsdirektoratet foreslår at bestemmelsen i diskrimineringsombudsloven § 1 (2) bokstav g endres, slik at skipsarbeidsloven § 10-1 tredje ledd ikke unntas fra ombudets og nemndas virksomhet.
4.4 Departementets vurdering
Departementet opprettholder forslaget om å ta inn henvisninger til skipsarbeidsloven i likestillings- og diskrimineringsloven §§ 10 første ledd bokstav a og 33 første og tredje ledd.
Det bør presiseres at også arbeidstakere som er omfattet av skipsarbeidsloven har et vern etter disse bestemmelsene som tydeliggjør at forbudet mot graviditetsdiskriminering er strengt, og som presiserer det generelle forbudet mot forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon.
Departementet mener etter dette at det bør tas inn henvisninger til skipsarbeidsloven i likestillings- og diskrimineringsloven §§ 10 og 33.