1 Gjennomføring av budsjettpolitikken

Regjeringen legger med dette frem proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet for 2023. Proposisjonen gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år, og inneholder forslag om ytterligere endringer i statsbudsjettet. Kapittel 1 gir hovedtallene i budsjettet for 2023. Kapittel 2 gir oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir oversikt over statsregnskapet per 30. september 2023.

1.1 Hovedtall i budsjettet for 2023

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av fondsmidler over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av konjunkturelle svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2023 anslås nå til 371,4 mrd. kroner. Det er 54,7 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett for 2023, altså det budsjettet som Stortinget vedtok i fjor høst, jf. tabell 1.1. Underskuddet er 2,8 mrd. kroner lavere enn anslått etter første halvår, og 0,9 mrd. kroner lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2024. Underskuddet tilsvarer 3,0 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året og utgjør 9,8 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Budsjettimpulsen, som er endringen fra året før i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, anslås til 0,4 pst. i 2023. Dette er tilsvarende som anslaget for budsjettimpulsen for 2023-budsjettet i Nasjonalbudsjettet 2024.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter i 2023 anslås til 2,4 pst., målt fra regnskap for 2022.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2023 i revidert nasjonalbudsjett for 2024. Mer fullstendige redegjørelser for det strukturelle oljekorrigerte underskuddet basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges frem to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2023 anslås nå til 285,2 mrd. kroner. Dette underskuddet motsvares av en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2023 i fjor høst, er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet økt med 28,4 mrd. kroner. Det skyldes at utgiftene har økt mer enn inntektene gjennom budsjettåret, jf. tabell 1.2. Underskuddet er 17,3 mrd. kroner lavere enn anslått etter første halvår, og 5,2 mrd. kroner lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2024.

Anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge er økt med 3,0 mrd. kroner og renteinntektene er økt med 4,2 mrd. kroner. Øvrige inntektsendringer er på til sammen 11,6 mrd. kroner, som blant annet skyldes økte utbytteinntekter på 6,1 mrd. kroner.

Utgiftene utenom renter og dagpenger øker samlet sett med 46,1 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. Dette skyldes i hovedsak utgiftsøkninger fremmet og vedtatt første halvår, herunder i forbindelse med Nansen-programmet til Ukraina og ettårig ekstrabevilgning til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger, og i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Anslaget for utgifter til dagpenger er økt med 1,4 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen. Anslåtte renteutgifter reduseres med 0,2 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i 2023 anslås nå til 986,4 mrd. kroner, mot 1 384,5 mrd. kroner i Saldert budsjett 2023. Nedgangen på 398,1 mrd. kroner skyldes i hovedsak at anslaget for petroleumsskatter og -avgifter er redusert med til sammen 232,7 mrd. kroner og at forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er redusert med 227,0 mrd. kroner. Utbyttet fra Equinor ble 61,6 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Det overføres deretter midler tilbake fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Siden anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er høyere enn anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, anslås det en nettoavsetning i Statens pensjonsfond utland på 701,2 mrd. kroner i 2023. Medregnet rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond på 328,9 mrd. kroner, hvorav 312,7 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet, anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond til 1 030,1 mrd. kroner i 2023.

Månedsbalansen for kapitalen i Statens pensjonsfond utland for oktober 2023 publisert av Norges Bank var på 15 165 mrd. kroner. Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2023 vil bli presentert i statsregnskapet for 2023.

Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter

Utviklingen i statsbudsjettets utgifter fra et år til et annet kan beskrives ved den underliggende utgiftsveksten. For 2023 anslås den reelle, underliggende utgiftsveksten til 117,4 mrd. 2023-kroner, som tilsvarer 2,4 pst. I løpende kroner er veksten anslått til 7,3 pst., mens statsbudsjettets prisvekst er anslått til 4,7 pst.

Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2022 til 2023 gjelder dette følgende forhold:

• Dekning av ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge over bistandsbudsjettet. Midlene overføres fra Utenriksdepartementet til Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet, og utgiftsføres dermed to ganger på statsbudsjettet.

• Det korrigeres for avviket mellom pensjonskostnader som inngår i basisbevilgningene til helseforetakene og anslåtte normalnivåer for pensjonspremier i helseforetakene.

• Det er for 2022 korrigert for engangsreduksjon i rammetilskuddet til kommunesektoren pga. ekstraordinære skatteinntekter.

1.2 Utviklingen i hovedtall gjennom budsjettåret 2023

Tabell 1.4 viser utviklingen i hovedtall på statsbudsjettet for 2023 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2022. Endringer første halvår er alle endringer til og med Stortingets behandling 16. juni 2023 av blant annet bevilgningsendringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, jf. Prop. 118 S (2022–2023), Innst. 490 S (2022–2023). Endringer andre halvår er alle endringer etter dette medregnet regjeringens forslag i nysalderingen, det vil si i omgrupperingsproposisjonene for det enkelte departement samt denne proposisjonen. Tabell 1.5 gir oversikt over statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2023 anslås nå 28,4 mrd. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2023.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer som samlet øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 18,8 mrd. kroner. Anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge er økt med 3,0 mrd. kroner og renteinntektene er økt med 4,2 mrd. kroner. Øvrige inntektsendringer er på til sammen 11,6 mrd. kroner, som blant annet skyldes økte utbytteinntekter på 6,1 mrd. kroner. I tillegg kommer utbytte fra Equinor, som er holdt utenfor ved beregningen av det oljekorrigerte underskuddet.

Samtidig er det etter Saldert budsjett 2023 vedtatt eller foreslått å øke utgiftene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med til sammen 47,2 mrd. kroner. Dette skyldes i hovedsak utgiftsøkninger fremmet og vedtatt første halvår, herunder i forbindelse med Nansen-programmet til Ukraina og ettårig ekstrabevilgning til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger, og i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i første halvår er det vedtatt eller fremmet forslag, medregnet denne proposisjonen, som innebærer at utgiftene økes med til sammen 4,7 mrd. kroner utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner. Utgiftsøkningene i andre halvår gjelder blant annet følgende:

• Utgiftene til regelstyrte ordninger under folketrygden øker samlet sett med 6,5 mrd. kroner, jf. Arbeids- og inkluderingsdepartementets Prop. 15 S (2023–2024), Barne- og familiedepartementets Prop. 16 S (2023–2024), Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 18 S (2023–2024) og Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 25 S (2023–2024). Se nærmere omtale av folketrygdens utgifter nedenfor og i tabell 1.6.

• Utgiftene til EØS-finansieringsordningene under Utenriksdepartementet øker med 1,4 mrd. kroner, jf. Prop. 28 S (2023–2024).

• Utgiftene under Kommunal- og distriktsdepartementet øker med 1,7 mrd. kroner til økt skjønnstilskudd til kommunesektoren for opprydning og gjenoppbygging etter ekstremværet, jf. Prop. 22 S (2023–2024).

• Utgiftene til ordningen for mva.-kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner under Finansdepartementet øker med 1,2 mrd. kroner.

• Utgiftene under Nærings- og fiskeridepartementet øker med 1,0 mrd. kroner som følge av tilførsel av økt risikokapital til Nysnø og Siva, jf. Prop. 25 S (2023–2024).

• Utgiftene under Kommunal- og distriktsdepartementet øker med 0,9 mrd. kroner som følge av at trekket i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner knyttet til konsesjonskraft reverseres, jf. Prop. 22 S (2023–2024).

• Utgiftene under Forsvarsdepartementet øker med 0,9 mrd. kroner som en engangsøkning av Forsvarets driftsramme for å opprettholde forsvarsevne og ambisjonene i innebærende langtidsplan, jf. Prop. 17 S (2023–2024).

• Utgiftene under Nærings- og fiskeridepartementet øker med 0,8 mrd. kroner som følge av overføringer til kommuner og fylkeskommuner for inntekter fra salg av oppdrettskonsesjoner, jf. Prop. 25 S (2023–2024).

• Utgiftene under Justis- og beredskapsdepartementet øker med 0,7 mrd. kroner knyttet til merbehov til drift i politiet. Det er også andre endringer i politiets driftsbevilgning, jf. Prop. 19 S (2023–2024).

• Utgiftene til mva.-kompensasjon til helseforetakene under Helse- og omsorgsdepartementet øker med 0,6 mrd. kroner, jf. Prop. 18 S (2023–2024).

• Utgiftene til mva.-kompensasjon til frivillige organisasjoner under Kultur- og likestillingsdepartementet øker med 0,4 mrd. kroner, jf. Prop. 23 S (2023–2024).

• Utgiftene til tilskudd til avlingssvikt under Landbruks- og matdepartementet øker med 0,4 mrd. kroner, jf. Prop. 24 S (2023–2024).

• Utgiftene til det statlige barnevernet under Barne- og familiedepartementet ble foreslått økt med 0,4 mrd. kroner i forbindelse med Prop. 8 S (2023–2024).

Samtidig er det på enkelte områder fremmet forslag om reduserte utgifter. Dette gjelder blant annet følgende:

• Utgiftene til strømstønadsordningen for husholdninger under Olje- og energidepartementet reduseres med 2,6 mrd. kroner, jf. Prop. 26 S (2023–2024).

• Tilskuddet til Statens pensjonskasse reduseres med 1,0 mrd. kroner, jf. Arbeids- og inkluderingsdepartementets Prop. 15 S (2023–2024).

• Utgiftene til vaksiner og vaksinasjon mot covid-19 reduseres med 0,7 mrd. kroner, jf. Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 18 S (2023–2024).

• Utgiftene under Samferdselsdepartementet reduseres med 0,6 mrd. kroner tilsvarende Bane NORs renteinntekter fra likviditetsreserven i 2023, jf. Prop. 27 S (2023–2024).

• Utgiftene til de volumstyrte postene for mottak og integrering av flyktninger reduseres med 0,5 mrd. kroner, jf. Arbeids- og inkluderingsdepartementets Prop. 15 S (2023–2024), Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 19 S (2023–2024) og Kunnskapsdepartementets Prop. 20 S (2023–2024).

• Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 settes ned med 2,5 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.

Nysaldert budsjett 2023 viser en økning i statsbudsjettets brutto finansieringsbehov på 10,4 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2023, jf. tabell 1.5. Økningen fra saldert budsjett skyldes blant annet at avdragene på statsgjelden i 2023 ble økt med 16 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som følge av tilbakekjøp av obligasjoner. Dette motsvares delvis av at anslaget for inntekter fra tilbakebetalinger er oppjustert mer enn anslaget for utgifter til utlån mv. sammenlignet med saldert budsjett.

Statens faktiske lånebehov og behovet for lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 1.5. Det skyldes at det ved vurderingen av statens lånebehov i markedet også tas hensyn til virkningen av statens transaksjoner på likviditeten i pengemarkedet. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Det gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder renter og overføringer fra Norges Bank.

Utviklingen i folketrygdens utgifter gjennom budsjettåret 2023

Samlet er utgiftene under folketrygden økt med 20,6 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2023, medregnet 1,4 mrd. kroner i økte utgifter til dagpenger og merutgifter på 0,6 mrd. kroner som følge av takstoppgjøret for 2023. Utgiftene under folketrygden ble økt med 14,1 mrd. kroner i første halvår i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, jf. Prop. 118 S (2022–2023), Innst. 490 S (2022–2023). Utgiftene øker med ytterligere 6,5 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen. Departementenes bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i departementenes respektive omgrupperingsposisjoner. I tabell 1.6 følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget hittil i år.

Under følger en nærmere forklaring av endringene på de største utgiftsområdene under folketrygden i løpet av 2023:

• Utgiftene til sykepenger mv. ble oppjustert med 5,3 mrd. kroner i første halvår i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Dette skyldtes i hovedsak økt trygdefinansiert sykefravær og økt lønnsvekst. Utgiftene til sykepenger mv. øker med 3,4 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen, i hovedsak som følge av en ytterligere økning i sykefraværstilbøyelighet. Samlet er utgiftene til sykepenger mv. økt med 8,7 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til arbeidsavklaringspenger ble økt med 3,3 mrd. kroner i første halvår. Dette skyldtes i hovedsak økt anslag på antall mottakere, som følge av både økt tilgang til arbeidsavklaringspenger og færre overganger til uføretrygd. Økt anslag på folketrygdens grunnbeløp (G) og høyere gjennomsnittlig ytelse målt i faste kroner bidro også til oppjusteringen. Utgiftene oppjusteres med ytterligere 1,2 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen i hovedsak som følge av lavere avgang fra arbeidsavklaringspenger. Samlet øker utgiftene til arbeidsavklaringspenger med 4,5 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til uførhet ble økt med 0,4 mrd. kroner i første halvår. Dette skyldes økt anslag for grunnbeløpet (G) og underliggende utvikling i gjennomsnittlig ytelse, mens færre antall mottakere som følge av færre overganger fra arbeidsavklaringspenger trakk i motsatt retning. I forbindelse med nysalderingen reduseres utgiftene med 1,0 mrd. kroner, i hovedsak som følge av en ytterligere reduksjon i antall overganger fra arbeidsavklaringspenger. Samlet reduseres utgiftene til uførhet med 0,7 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til alderspensjon ble økt med 6,5 mrd. kroner i første halvår. Hovedårsaken er høyere lønns- og prisvekst enn lagt til grunn i saldert budsjett. Meld. St. 20 (2022–2023) gir en nærmere redegjørelse for reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner i 2023. I forbindelse med nysalderingen øker utgiftene med ytterligere 0,8 mrd. kroner som følge av økt anslag for gjennomsnittlig pensjon og for antall pensjonister, både under og over 67 år. Samlet øker utgiftene til alderspensjon med 7,2 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til helsestønader ble redusert med 0,4 mrd. kroner i første halvår i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Den største nedjusteringen gjaldt lavere anslag for utgifter til allmennlegehjelp med 0,5 mrd. kroner. Utgiftene til helsestønader øker med 1,0 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen. Takstforhandlingene for privatpraktiserende leger, psykologer og fysioterapeuter øker isolert sett utgiftene med 0,6 mrd. kroner. Samlet er utgiftene til helsetjenester oppjustert med 0,6 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til foreldrepenger ble satt ned med 1,1 mrd. kroner i første halvår i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen skyldtes i hovedsak at det ble ventet færre mottakere, blant annet som følge av lavere fødselstall. Utgiftene nedjusteres med ytterligere 0,8 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen som følge av lavere fødselstall enn ventet i 2023. Samlet er utgiftene til foreldrepenger redusert med 1,9 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til dagpenger ble redusert med 31,8 mill. kroner i første halvår. I forbindelse med nysalderingen øker utgiftene med 1,4 mrd. kroner, hovedsakelig som følge av økt anslag for gjennomsnittlig utbetaling per mottaker. Samlet øker utgiftene til dagpenger med 1,4 mrd. kroner fra saldert budsjett.

1.3 Utviklingen siden Gul bok 2024

Tabell 1.7 viser utviklingen i hovedtallene for 2023 fra anslaget i Gul bok 2024 til nysaldert budsjett for 2023. Tabell 1.8 gir en tilsvarende oversikt for statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Nysaldert budsjett 2023 viser at det oljekorrigerte underskuddet i 2023 er 5,2 mrd. kroner lavere enn anslått i Gul bok 2024. Inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner øker med 8,9 mrd. kroner. Ny informasjon om skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge øker inntektene med 6,2 mrd. kroner fra anslaget for 2023 i Gul bok 2024. Øvrige inntekter øker med 2,7 mrd. kroner, som i hovedsak skyldes inntekter fra tilleggsauksjon av oppdrettskonsesjoner gjennomført i oktober og tilfeldige inntekter.

Sammenlignet med anslaget for 2023 i Gul bok 2024 øker utgiftene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 3,7 mrd. kroner. Se omtale av større utgiftsendringer i andre halvår i avsnitt 1.2.

Samlet er anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten økt med 83,3 mrd. kroner fra anslaget for 2023 i Gul bok 2024. Av dette utgjør økte petroleumsinntekter 86,3 mrd. kroner. Petroleumsskatter og -avgifter anslås 16,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn for 2023 i Gul bok 2024. I tillegg er netto inntekter fra SDØE økt med 53,7 mrd. kroner, mens anslaget for utbyttet fra Equinor ASA er økt med 12,8 mrd. kroner.

Siden anslaget på regnskap for 2023 i Gul bok 2024 er statsbudsjettets brutto finansieringsbehov økt med 5,8 mrd. kroner. Utlån mv. øker med 13,3 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte tilbakebetalinger mv. på 7,5 mrd. kroner.

1.4 Utviklingen fra regnskap 2022 til nysaldert budsjett 2023

Tabell 1.9 viser statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i regnskapet for 2022 og nysaldert budsjett 2023. Tabell 1.10 gir en tilsvarende oversikt over statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Det oljekorrigerte underskuddet er 2,5 mrd. kroner høyere i nysaldert budsjett 2023 enn i regnskapet for 2022. Utgiftene utenom petroleumsvirksomhet er 135,2 mrd. kroner høyere, hvorav økte utgifter under folketrygden medregnet dagpenger mv. utgjør 46,1 mrd. kroner. I motsatt retning trekker 132,7 mrd. kroner i økte inntekter utenom petroleumsvirksomhet. Skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge øker med 117,9 mrd. kroner, utbytteinntektene øker med 5,1 mrd. kroner og renteinntektene øker med 19,3 mrd. kroner. Øvrige inntekter reduseres samlet sett med 9,6 mrd. kroner, hvorav 3,0 mrd. kroner skyldes lavere overføring fra Norges Bank.

Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond i 2023 anslås til 1 030,1 mrd. kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 298,8 mrd. kroner lavere enn i regnskapet for 2022. Av dette skyldes 98,5 mrd. kroner lavere inntekter fra petroleumsskatter og -avgifter og 241,6 mrd. kroner lavere netto inntekt fra SDØE. Videre er utbyttet fra Equinor 41,3 mrd. kroner høyere i 2023 enn i 2022. Overføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2023 ligger an til å bli 24,7 mrd. kroner lavere enn den regnskapsførte overføringen for 2022. Når det tas hensyn til at regnskapet for 2022 viser et overskudd etter overføringen fra Statens pensjonsfond utland på 27,1 mrd. kroner, og at rente- og utbytteinntekter mv. fra Statens pensjonsfond anslås 49,6 mrd. kroner høyere i 2023 enn i 2022, reduseres det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond med 251,7 mrd. kroner fra regnskapet for 2022 til nysaldert budsjett for 2023.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov er redusert med 59,5 mrd. kroner fra regnskapet for 2022 til nysaldert budsjett for 2023. Utlån mv. er redusert med 49,7 mrd. kroner, som må ses i sammenheng med tilbakeføringen av 70 mrd. kroner fra statens kontantbeholdning til fondet i 2022. Tilbakebetalingene øker med 121,8 mrd. kroner fra regnskapet for 2022. Videre medførte det regnskapsførte overskuddet for 2022 etter overføringen fra Statens pensjonsfond utland på 27,1 mrd. kroner isolert sett lavere finansieringsbehov i 2022. I tillegg øker utgiftene til gjeldsavdrag med 84,9 mrd. kroner, som må ses i sammenheng med at terminstrukturen for avdragene på statsgjelden påvirker finansieringsbehovet mellom år.

Lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten utgjorde 13,5 mrd. kroner i 2022 som følge av at Equinor gjennomførte tilbakekjøp av aksjer fra aksjonærene, herunder staten. Tilsvarende er det i 2023 budsjettert med 39,1 mrd. kroner i tilbakekjøp av aksjer i Equinor. Inntektene fra selskapets tilbakekjøp blir overført til Statens pensjonsfond utland.

1.5 Anslag på regnskap og endelige regnskapstall

Det endelige regnskapet vil kunne avvike fra anslaget på regnskap i nysaldert budsjett. Et avvik vil for eksempel kunne skyldes usikkerhet om regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra ett år til det neste. Nedenfor sammenstilles anslag på regnskap med endelige regnskapstall for overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond for hvert av de ti siste årene, 2013–2022.

Det er fra og med 1995 overført midler til Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Overføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen vil dermed medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd. Det vises til St.prp. nr. 66 (2005–2006) for en nærmere redegjørelse for denne budsjetteringspraksisen.