5 Merknader til de enkelte bestemmelser

5.1 Til lov om dyrevelferd

Til § 32 tredje ledd

Dersom det etter midlertidig forvaring ikke anses forsvarlig å tilbakeføre dyret eller dyrene, kan tilsynsmyndigheten nå, uavhengig av eiers samtykke, fatte vedtak om salg eller omplassering. Som tidligere kan det også fattes vedtak om avliving. Når det gjelder momenter forvaltningen kan legge vekt på i valget mellom salg, omplassering og avliving, vises til omtalen i punkt 3.1.3.

Utsatt iverksettelse reguleres av forvaltningsloven § 42.

Til § 32 fjerde ledd

Tiltak etter § 32 første og andre ledd kan som i dag gjennomføres for dyreholders regning. Dyreholders ansvar for kostnader til midlertidig forvaring kan også omfatte kostnader til forvaring av dyr i den perioden iverksettelsen av et vedtak om salg, omplassering eller avliving blir utsatt som følge av klage. Dyreholder kan med endringen i første punktum også måtte svare for kostnader til avliving. Beslutninger etter første punktum om at dyreholder skal dekke regningen for et tiltak, og om størrelsen på beløpet, skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b, jf. bokstav a.

Ved eventuelt salg av dyr, vil eieren ha rett til å få utbetalt overskudd etter salgssum, når kostnader som har påløpt i forbindelse med forvaring og gjennomføring av salget er trukket fra.

5.2 Ikrafttredelse og overgangsregler

I nr. 1 foreslås det at lovendringene settes i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

I nr. 2 foreslås det at i saker der det allerede er truffet beslutning om hva som skal skje videre med dyr som er tatt i midlertidig forvaring, skal reglene i lov om dyrevelferd, slik de lød før endringene, gjelde.