2 Bakgrunn

2.1 Om Koronasertifikat

Koronasertifikatet er et system for sikker og verifiserbar dokumentasjon av vaksinasjonsstatus, immunitet etter gjennomgått koronasykdom og testresultat, som bygger på EUs rammeverk for digitale grønne sertifikater. Sertifikatet kan vises digitalt på nett eller lastes ned til mobiltelefon for bruk uten å være koblet til internett, eventuelt skrives ut på papir. Sertifikatet skal bestå av identitetsopplysninger og tre medisinske deler. Identitetsopplysninger omfatter kun navn og fødselsdato. De medisinske delene består av en del som viser vaksinasjonsstatus, en del som viser immunitet etter gjennomgått koronasykdom og en del som viser testresultat.

2.2 Kort om prosessen for opprettelse av et europeisk koronasertifikat

Europakommisjonen la 17. mars 2021 frem et forslag om opprettelse av et europeisk koronasertifikat for å legge til rette for økt bevegelighet over landegrensene i EU under covid-19-pandemien (digitalt grønt sertifikat). Forslaget består av to rettsakter som etter planen skal vedtas og tre i kraft i EU i løpet av juni og innlemmes i henholdsvis EØS-avtalen og Norges tilknytningsavtale til Schengen-samarbeidet. De to forordningene skal etablere et felles juridisk og teknisk rammeverk for utstedelse, verifikasjon og aksept av koronasertifikater i EØS.

Forhandlingene mellom Rådet for den europeiske union, Europaparlamentet og Europakommisjonen er ikke avsluttet og det må tas høyde for at det kan bli endringer i regelverket.

Den ene forordningen (COM/2021/130 final) er merket EØS-relevant og legger opp til at det skal være en rettighet for medlemsstatens borgere å få utstedt et koronasertifikat digitalt eller i papirformat. Sertifikatet skal kunne verifiseres i en annen medlemsstat enn der det er utstedt, slik at man under reiser skal kunne dokumentere status for vaksinasjon, immunitet etter sykdom eller testing. Et gyldig koronasertifikat skal ikke være en forutsetning for å kunne reise i EØS. Det er foreslått at det skal være opp til det enkelte land å bestemme bruken av sertifikatene og hvilke reiserestriksjoner som skal gjelde. Denne forordningen vil utgjøre substansen i EU-reguleringen av digitale grønne sertifikater og omfatter definisjoner, virkeområdet, kriterier for personvern og databeskyttelse. Hovedformålet er å legge til rette for fri personbevegelse under pandemien, noe som ligger i kjernen av EØS-avtalen. Bruk av koronasertifikater vil kunne få stor praktisk betydning både for borgere og markedsaktører i EØS. En samlet vurdering tilsier at utkastet til forordning bør vurderes som EØS-relevant.

Den andre forordningen (COM/2021/140 final) sier at tredjelandsborgere som bor eller oppholder seg lovlig i det felles reiseområdet, vil omfattes av regelverket om koronasertifikater. Denne forordningen er Schengen-relevant.

2.3 Trinnvis realisering av norsk koronasertifikat

Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Norsk helsenett SF og Direktoratet for e-helse arbeider med å etablere en løsning som er i tråd med det foreslåtte europeiske rammeverket for digitale grønne sertifikater.

Det arbeides med en trinnvis realisering av de ulike delene av løsningene i sertifikatet. Første trinn som er en samlet visning av testresultat og vaksinasjonsstatus ble lansert tidlig i mai. I begynnelsen av juni vil sertifikatet inkludere gjennomgått koronasykdom og være verifiserbart. Det arbeides med sikte på at koronasertifikatet kan etableres i tråd med EUs rammeverk i slutten av juni.

2.4 Tekniske løsninger for koronasertifikat

Det norske koronasertifikatet bygger på de eksisterende løsningene på helsenorge.no, og på smittevernregistrene i Folkehelseinstituttet, herunder MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer) og SYSVAK (Nasjonalt vaksinasjonsregister). Etablering av koronasertifikatet krever tilpasninger i både SYSVAK og MSIS for å møte krav til minimumsdatasett, utvikling av verifikasjonsløsning, offline lagring, push-varsler og kobling opp mot EUs knutepunkt, oppgradering av infrastruktur for bedre ytelse i SYSVAK og MSIS, endringer i grensesnitt på helsenorge.no, påloggingskostnader (ID-porten) og etablering av veiledningstjenester til innbyggere.