3 Nærmere om innholdet i forordningen

Forordning (EU) 2021/522 etablerer EUs nye helseprogram EU4Health. Forordningen etablerer og gir overordnede føringer for EU4Health. Det første kapittelet, artikkel 1–6, omhandler generelle bestemmelser om programmet.

Artikkel 1 fastslår at varigheten av programmet er lik lengden av EUs langtidsbudsjett (2021–2027), og at forordningen fastsetter målene for programmet, budsjettet for perioden fra 2021 til 2027, og de ulike formene for finansiering og reglene for finansiering.

Artikkel 2 omfatter definisjoner av begrepene i forordningen. Av viktige definisjoner kan trekkes fram definisjonen av «helsekrise», som betyr enhver krise eller alvorlig hendelse som har en folkehelsedimensjon og som krever akutt handling fra myndighetene. Begrepet «One Health» defineres som en multisektoriell tilnærming som anerkjenner at menneskers helse er knyttet til dyrehelse og miljø, og at tiltak for å takle trusler mot helse må ta hensyn til disse tre dimensjonene. «Alvorlig grenseoverskridende helsetrussel» betyr en livstruende eller på annen måte alvorlig helsefare som sprer seg eller medfører en betydelig risiko for å spre seg over medlemsstatenes grenser, og som kan nødvendiggjøre koordinering på unionsnivå for å sikre helsetilstanden.

Artikkel 3 fastslår forordningens generelle mål. Helseprogrammet skal ha en merverdi for Unionen og skal utfylle medlemsstatenes politikk for å forbedre helsen. EU4Health skal ha følgende generelle mål etter One Health-tilnærmingen: sykdomsforebygging og redusere helseulikheter, beskyttelse mot grensekryssende helsetrusler, forbedre tilgjengeligheten til legemidler og kriserelevante produkter, og styrke helsesystemene gjennom bedre samarbeid mellom medlemsstatene.

Artikkel 4 omtaler nærmere ti spesifikke målsettinger som følger opp de generelle målene i artikkel 3. Det omhandler forebyggende helsesamarbeid, helseberedskap, tilgang, tilgjengelighet og pris på legemidler og medisinsk utstyr, støtte til nasjonal lageroppbygging, støtte oppbygging av helsepersonell i krisetider, europeisk helsedata og digitalisering, universell helsetilgang, evidensbasert lovgiving med konsekvensvurdering for helse på andre områder, nettverksbygging for blant annet medisinsk metodevurdering og europeiske referansenettverk, samt globalt ansvar.

Artikkel 5 omtaler budsjettet. Det totale budsjettet er på 2,446 milliarder euro (2020-verdi), i tillegg kommer en ekstra bevilgning på 2,9 milliarder euro (2018-verdi). Av det totale budsjettet skal minimum 20 % reserveres for helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak (i henhold til artikkel 4a), maksimum 12,5 % skal reserveres for anskaffelser, viktige kriserelevante produkter, og maksimalt 12,5 % skal reserveres for å støtte globale forpliktelser og helsetiltak. Det skal brukes maksimalt 8 % til administrative utgifter.

Artikkel 6 omhandler adgangen for tredjeland til å delta i programmet. Programmet skal være åpent for medlemmer av EFTA som er medlemmer av EØS, i samsvar med vilkårene fastsatt i EØS-avtalen.

Kapittel II i forordningen, som omfatter artiklene 7–11, handler om finansieringen. Artikkel 7 fastslår de ulike formene for finansiering, bl.a. til ikke-statlige organisasjoner i forbindelse med nødhjelpsoperasjoner. Artikkel 8 omtaler reglene for tilskudd fra EU4Health. Artikkel 9 omfatter innkjøp i kritiske helsesituasjoner. Felles anskaffelser av nødvendige forsyninger og tjenester kan gjøres av Kommisjonen på vegne av, eller i samarbeid med medlemsstatene. Artikkel 10 omtaler felles operasjoner som skal gjennomføres i henhold til InvestEU-forordningen. Artikkel 11 omhandler formål som har mottatt bidrag fra andre EU-programmer. Bidragene skal ikke dekke de samme kostnadene, og den samlede finansieringen skal ikke overstige de totale kostnadene.

Kapittel III fastslår hvilke formål, juridiske enheter og type kostnader som kan få støtte fra programmet. Artikkel 12 omfatter hvilke formål som skal være berettiget til støtte. Bare formål som gjennomfører målene som er angitt i artikkel 3 og 4, og formålene som er nærmere spesifisert i vedlegg I, er kvalifisert for finansiering. Artikkel 13 omhandler hvem som kan motta tilskudd fra programmet, og artikkel 14 beskriver hva slags type kostnader som kan dekkes.

Kapittel IV omhandler styringen av EU4Health. Artikkel 15 beskriver styringen av programmet og hvordan felles helsepolitikk skal gjennomføres. Det etableres en EU4Health styringsgruppe som består av medlemsstatene og Kommisjonen. Kommisjonen er sekretariat for styringsgruppen. Artikkel 16 fastslår at Kommisjonen skal rådføre seg med relevante interessenter, herunder representanter for sivilsamfunnet og pasientorganisasjoner når arbeidsprogrammet utvikles. I tillegg skal Parlamentet årlig forelegges resultatet av styringsgruppens drøftelser. Artikkel 17 fastslår at Kommisjonen er ansvarlig for gjennomføringen av helseprogrammet ved å etablere årlige arbeidsprogrammer. Artikkel 18 omtaler databeskyttelse og personvernregler.

Kapittel V omhandler overvåking, evaluering og kontroll av programmet. Artikkel 19–23 omhandler kontroll, rapportering, evaluering og revisjoner av helseprogrammet. Artikkel 24 fastslår at det skal være generell konsistens, synergi og komplementaritet mellom programmet og andre retningslinjer, instrumenter og handlinger av Unionen, inkludert de som er relevante for unionsbyråene. Artikkel 25 omhandler delegering av myndighet.

Kapittel VI omhandler overgangsbestemmelser og ikrafttredelse. Kommisjonen har ansvar for informasjon og kommunikasjon om programmet i henhold til artikkel 26. Artikkel 27 opphever forordning nr. 282/2014 om det tredje helseprogrammet fra 1. januar 2021. Artikkel 28 har overgangsbestemmelser mellom det forrige programmet og det nye helseprogrammet. Artikkel 29 fastslår at forordningen om EU4Health trer i kraft på publiseringsdagen, og at den får anvendelse fra 1. januar 2021.