11 Merknader til de enkelte bestemmelser

11.1 Barneloven

Til § 30

Første ledd nytt tredje punktum presiserer at foreldre med felles foreldreansvar skal ta beslutninger om barnet sammen. Endringen tydeliggjør gjeldende rett av pedagogiske hensyn, og innebærer ikke noen realitetsendring. Det vises for øvrig til de generelle merknadene i punkt 4.4.

Fjerde ledd endres slik at henvisningen nå viser til lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven) som trådte i kraft 1. juli 2013, og ikke vergemålsloven av 1927 som er opphevet.

Til § 35

Første ledd endres slik at barnelovens utgangspunkt blir felles foreldreansvar for alle. Fjerde ledd i nåværende bestemmelse oppheves da denne regelen ikke har noen realitetsbetydning fordi reglene allerede framgår av barneloven § 37.

Første ledd samler reglene om foreldreansvaret der foreldrene ikke er gift.

Første punktum fastslår at foreldreansvaret i utgangspunktet er felles også i de tilfellene foreldrene verken er gift eller bor sammen. Samboere har som før automatisk felles foreldreansvar for felles barn. Så lenge de bor sammen med barnet kan ingen av dem reservere seg mot å ha foreldreansvar.

Første ledd andre punktum omhandler situasjonen der foreldrene ikke har bodd sammen eller har vært gift, og fastsetter prosedyrer for at hver av foreldrene kan motsette seg felles foreldreansvar, frister for dette og virkningen av at en av foreldrene motsetter seg felles foreldreansvar. Felles foreldreansvar forutsetter at farskap er fastsatt i samsvar med barnelovens regler, og gjelder fra farskapet er etablert. Der farskapet er erklært etter barneloven § 4 ved barnets fødsel, er foreldreansvaret felles fra fødselen. Andre punktum fastsetter at mor ved melding til folkeregistermyndigheten, kan motsette seg at far får felles foreldreansvar. Fristen for å motsette seg er ett år fra farskap ble etablert, enten ved erklæring eller dom.

Tredje punktum omhandler at far kan motsette seg å ha felles foreldreansvar.

Fjerde punktum fastsetter virkningen av at foreldrene har motsatt seg felles foreldreansvar innen fristen på ett år.

I andre ledd er det tatt inn en presisering om foreldreansvaret i de tilfellene der foreldrene har bodd sammen, men senere flytter fra hverandre. I disse tilfellene skal ikke mor kunne melde fra til Folkeregisteret og få forelderansvaret alene, men det er regelen i § 34 andre ledd som gjelder.

Det vises til de generelle merknadene i kapittel 3.

Til § 36

Endringen i første ledd innebærer en språklig redigering av lovteksten, slik at det framheves at foreldrene kan velge at barnet skal bo fast sammen med begge. Valgmulighetene delt bosted eller fast bosted hos en av foreldrene er likestilte og gir ingen presumsjon for at den ene ordningen er bedre enn den andre. Det er hensynet til det konkrete barnets beste som skal være avgjørende for hvilken ordning foreldrene velger.

Endringen ivaretar at begge foreldre som et utgangspunkt stiller likt som omsorgspersoner når de ikke bor sammen. I vurderingen av barnets beste i hvert enkelt tilfelle vil foreldrene kunne komme ulikt ut på bakgrunn av forholdene i hver enkelt familie, som for eksempel foreldrenes omsorgsevne, barnets tilknytning til nærmiljøet, barnets mening mv.

Forslaget innebærer ikke noen realitetsendring.

Det vises for øvrig de generelle merknadene i punkt 7.10.

Til § 42 a

Fra 1. juli 2016 er varslingsplikten hjemlet i ny § 42 a Varsel ved flytting. Fristen i første ledd for varsling forut for flytting endres fra seks uker til tre måneder. Endringen tar sikte på å gi foreldrene bedre tid til å komme til enighet gjennom mekling eller oppnå en midlertidig avgjørelse fra domstolen før flyttingen gjennomføres.

Hvis foreldrene ikke selv blir enige om barnets flytting, foreslås det nytt andre ledd om at partene skal møte til mekling etter reglene i barneloven § 51. Dette gjelder både for flytting innenfor landets grenser og flytting utenlands. Det er den forelderen som ønsker å flytte med barnet som skal begjære mekling. Dersom foreldrene ikke blir enige om at barnet skal flytte, kan samværsforelderen reise sak etter barneloven § 64 og be om at barnet flytter til seg dersom vedkommende mener at det er til barnets beste. Det foreslås å tydeliggjøre i lovteksten at det kan reises ny sak dersom bostedsforelderen flytter med barnet uten at foreldrene er enige om det, se forslag til endring i barneloven § 64 andre ledd, uten at endringen er ment å endre det materielle innholdet i bestemmelsen.

Mekling som er gjennomført etter denne bestemmelsen kan benyttes til å reise sak om foreldreansvar, hvem barnet skal bo fast sammen med, samvær eller flytting med barnet ut av landet, hvor det etter barneloven § 56 andre ledd er et vilkår at det legges fram meklingsattest.

Det vises for øvrig til de generelle merknadene i punkt 6.9.

Til § 47

I første ledd første punktum tydeliggjøres det at begge foreldre med foreldreansvar har den samme retten til opplysninger om barnet. Foreldreansvaret gir i seg selv rett til opplysninger om barnet, uten at det er nødvendig med noen lovendring. Departementet mener likevel at det kan være behov for å fastslå at begge foreldre som har foreldreansvar har lik rett til opplysninger. Foreldrenes rett gjelder opplysninger om barnet fra barnehage, skole og andre instanser, hvis det ikke gjelder taushetsplikt overfor foreldrene. Barnet kan for eksempel ha krav på taushet om helsespørsmål. Foreldrene skal også gi opplysninger om barnet til hverandre, både når de har foreldreansvaret sammen, og når én av foreldrene har foreldreansvaret alene.

Som en følge av tilføyelsen av ny setning i første ledd, må henvisningen fra andre ledd første punktum endres til «Avslag på krav om opplysninger etter første stykke tredje punktum …»

Dersom det blir gitt avslag på krav om opplysninger etter første ledd, foreslås det å tydeliggjøre i andre ledd nytt andre punktum at klageadgangen ved avslag på opplysninger om barnet etter første ledd også omfatter foreldre som har foreldreansvar. Dette innebærer at foreldre med foreldreansvar får samme klagerett til fylkesmannen som en forelder uten foreldreansvar i dag har når det gjelder opplysninger fra barnehage, skole mv. Avslag på opplysninger som foreldrene ikke gir hverandre, kan ikke påklages.

Det vises for øvrig de generelle merknadene i punkt 5.4.

Til § 51

I første ledd rettes det opp en inkurie. I forbindelse med endringene som ble vedtatt i barneloven for å slutte seg til Haagkonvensjonen 1996, ble det åpnet for at foreldre som er uenige om at barnet kan flytte utenlands kan reise egen sak for retten om selve utenlandsflyttingen. Tidligere har forelderen som ville flytte utenlands måtte reise sak med begjæring om å få foreldreansvaret alene. Det følger nå av barneloven § 56 første ledd at sak om flytting med barnet ut av landet kan reises av forelder med foreldreansvar og av forelder som samtidig reiser sak om foreldreansvaret. Det følger av bestemmelsens andre ledd at det er vilkår for å reise sak etter første ledd at foreldrene kan legge fram gyldig meklingsattest, se omtale i Prop. 102 LS (2015–2015) side 114.Barneloven § 51 gir en oversikt over hvem som skal møte til mekling. Det framgår ikke av denne bestemmelsen at det skal mekles i saker om flytting til utlandet, selv om dette fremgår av barneloven § 56 og forarbeidene til denne. Lovendringen vil være en ren teknisk endring, og vil gjøre lovteksten i tråd med gjeldende rett.

I nytt fjerde ledd framgår det at det også skal mekles når foreldrene ikke er enige om at barnet skal flytte. Se omtale i punkt 6.9.3. Dersom bostedsforelderen likevel flytter med barnet, kan det eventuelt reises ny sak etter barneloven § 64. Meklingen gjennomføres innenfor de samme rammer som øvrig mekling etter denne bestemmelsen, jf. forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven (FOR-2006-12-18-1478). Etter barneloven § 56 skal det legges fram gyldig meklingsattest før sak om flytting med barnet ut av landet kan bringes inn for retten. Dette er også forutsatt i Prop. 102 LS (2014–2015). Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

Til § 64

Etter andre leddnytt femte punktum kan det reises ny sak for retten, dersom bostedsforelderen har flyttet med barnet uten at foreldrene var enige om flyttingen. Tilføyelsen er ment som en presisering av gjeldende rett, og skal ikke legge føringer på de materielle vurderingene av barnets beste i den konkrete saken.

Til § 65

Endringen i barneloven § 65 innebærer en harmonisering av reglene om tvangsbot i tvangsfullbyrdelsesloven og barneloven, og bestemmelsen er omstrukturert for å gi et mer helhetlig og oversiktlig regelverk. Bestemmelsen må imidlertid sammenholdes med reglene i tvangsfullbyrdelsesloven for å gi en fullstendig forståelse av hvilke regler som gjelder.

Første og andre ledd endres slik at de ulike delene av prosessen blir tydeliggjort og dermed gjøres mer tilgjengelig for brukerne og de profesjonelle aktørene. Det inntas videre i andre ledd at en begjæring om tvangsfullbyrdelse skal settes fram for den tingretten i det distrikt hvor bostedforelderen eller barnet har alminnelig verneting. Dersom bostedsforelder eller barn bor på sperret adresse, vil barneloven § 15 andre ledd gjelde tilsvarende.

Umulighetskriteriet i nåværende barneloven § 65 andre ledd andre punktum videreføres i tredje ledd, og tydeliggjøres slik at det i enda større grad kommer tydelig fram av loven når det foreligger umulighet. Dette gjøres ved å vise til kriteriet og enkelte typetilfeller der oppfyllelse vil være umulig.

Barnets rett til medvirkning og til å uttale seg i saker om tvangsfullbyrdelse blir synliggjort og presisert i fjerde ledd.

Etter femte ledd gis retten adgang til å endre rettskraftige avgjørelser der praktiske hensyn knyttet til utøvelsen av samværsretten tilsier det. Bakgrunnen er å gi retten et virkemiddel til å løse praktiske spørsmål på en enkel og pragmatisk måte, og derved sikre at samvær gjennomføres.

Etter sjette ledd skal Skatteetaten ved Statens innkrevingssentral (SI) overta ansvaret for innkreving av tvangsbøter etter barneloven fra namsmannen. Det er et mål at innkrevingen av tvangsbøtene blir mer ensartet, forutsigbar og effektiv. Samlet sett er det grunn til å tro at innkreving gjennom SI vil sikre hensynene til effektivitet, kvalitet, likebehandling og ensartethet i innkrevingsprosessen på en bedre måte. Åtteukersfristen i tvangsfullbyrdelsesloven skal gjelde tilsvarende for saker etter barneloven.

Det vises for øvrig til de generelle merknadene i kapittel 8.

Til ny § 65 a

Det er et mål å styrke samarbeidet mellom foreldre i delte familier. Dette vil i de fleste tilfeller gi best grunnlag for gode og varige løsninger til beste for barnet. Ny § 65 a første ledd gir retten i saker om tvangsfullbyrdelse adgang til å oppnevne en sakkyndig, godkjent mekler eller annen ansatt ved familieverntjenesten som skal hjelpe partene med å komme fram til en løsning og frivillig oppfyllelse av samværet, for eksempel gjennom samtaler eller mekling. Retten kan fastsette et mandat for oppdraget, men det vil være opp til den oppnevnte selv, innenfor rammen av oppdraget, hvordan dette skal løses på bakgrunn av deres fagkunnskap og erfaring.

Det følger av andre ledd at det skal settes en frist for oppdraget, normalt to uker, men fristen kan forlenges dersom det anses mulig å få til en frivilling løsning mellom foreldrene. Målsettingen med meklingen vil primært være å få til aktiv og lojal oppfyllelse av allerede eksisterende avgjørelser om samvær. Dersom saken ikke løses innen fristen fastsatt av domstolen, vil saken bli behandlet av domstolen på vanlig måte.

Det framgår av tredje ledd at den som har fått oppdraget skal levere en rapport som forklarer hvilke tiltak som er forsøkt, og inneholde andre opplysninger om vesentlige forhold som har kommet fram i saken.

Dersom det er en sak med påstander om vold og overgrep eller det er andre forhold som kan utløse tvil om partenes omsorgsevne, har retten allerede etter dagens regelverk adgang til å oppnevne en sakkyndig til å utrede saken og uttale seg om de spørsmålene saken reiser. Det samme gjelder dersom barnet selv uttrykker motvilje mot samvær på en klar og selvstendig måte, og det derfor kan være betenkelig å få til en frivillig oppfyllelse av avgjørelsen. I fjerde ledd presiseres det at barneloven § 61 første ledd nr. 3 gis tilsvarende anvendelse i saker om tvangsfullbyrdelse.

Det vises for øvrig vises til de generelle merknadene i punkt 8.11.

11.2 Familievernkontorloven

Til § 1 første ledd

Familieverntjenestens plikt til å bistå der domstolen etter ny barnelov § 65 a oppnevner en ansatt fra familievernkontoret til å mekle eller ha samtaler med foreldrene inntas i første ledd nytt siste punktum.