1 Innledning

Den 15. oktober 2015 la OECD/G20 frem 15 rapporter med anbefalinger om tiltak for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlag gjennom prosjektet Base Erosion and Profit Shifting (BEPS-prosjektet). Anbefalingene omfatter en rekke tiltak for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget ved (i) å styrke nasjonalt regelverk og (ii) gjennom endringer i skatteavtalene.

Følgende rapporter foreslår endringer i en rekke bestemmelser i OECDs mønsteravtale:

• Tiltak 2 om nøytralisering av effekten av ulik behandling av hybride arrangementer (OECD (2015), Neutralising the Effects of Hybrid Mismatch Arrangements, Action 14 – 2015 Final Report, OECD/G20 Base Erosion and Profit Shifting Project, OECD Publishing, Paris)

• Tiltak 6 om å forhindre at skatteavtalefordeler tilstås når det ikke er berettiget (OECD (2015), Preventing the Granting of Treaty Benefits in Inappropriate Circumstances Action 6 – 2015 Final Report, OECD/G20 Base Erosion and Profit Shifting Project, OECD Publishing, Paris),

• Tiltak 7 om å forhindre kunstig omgåelse av etablering av fast driftsted etter skatetavtale (OECD (2015) Preventing the Artificial Avoidance of Permanent Establishments Status Action 7 – 2015 Final Report, OECD/G20 Base Erosion and Profit Shifting Project, OECD Publishing, Paris) og

• Tiltak 14 om å gjøre tvisteløsningsmekanismen i skatteavtaler mer effektiv (OECD (2015), Making Dispute Resolution Mechanisms More Effective Action 14 – 2015 Final Report, OECD/G20 Base Erosion and Profit Shifting Project, OECD Publishing, Paris).

Rapporten til tiltak 15 (Developing a Multilateral Instrument to Modify Bilateral Tax Treaties) utredet grunnlaget for å gjennomføre tiltakene knyttet til skatteavtalebestemmelser ved bruk av et multilateralt folkerettslig instrument. Rapporten konkluderte med at dette var både mulig og ønskelig. Gjennom det internasjonale arbeidet ble det opprettet en ad-hoc-gruppe som fremforhandlet en slik multilateral avtale: «The Multilateral Convention to Implement Tax Treaty Related Measures to Prevent Base Erosion and Profit Shifting» – heretter omtalt som multiavtalen eller MLI (MultiLateralt Instrument). Til sammen 99 land, herunder Norge, deltok i denne prosessen. Avtaleteksten og en tilhørende veiledning (Explanatory Statement) ble godkjent av ad hoc-gruppen 24. november 2016.

Finansminister Siv Jensen undertegnet avtalen på vegne av Norge i Paris 7. juni 2017. Samtykke til undertegning ble gitt ved kongelig resolusjon 2. juni 2017.

Den multilaterale avtalen er inngått på engelsk og fransk. Den engelske avtaleteksten og en norsk oversettelse av multiavtalen er vedlagt proposisjonen (Vedlegg 1).

Som vedlegg 2 følger en liste over hvilke forbehold Norge har tatt. Forbeholdene angir i hvilken grad Norge har valgt bort hele eller deler av en bestemmelse i multiavtalen, enten for en skatteavtale i sin helhet eller for enkeltbestemmelser i en skatteavtale med samme innehold som MLI-bestemmelsen og som derfor ikke trenger å endres gjennom MLI.

I listen i vedlegg 2 er det også angitt hvilke bestemmelser Norge vil underrette depositaren om. De bestemmelsene det skal underrettes om er dem som ikke har samme innhold som MLI-bestemmelsen og som derfor vil bli endret gjennom MLI.

Vedlegg 2 er en integrert del av multiavtalen.

I listen er en skatteavtale som omfattes av multiavtalen angitt med sin engelske tittel. Når listen inneholder henvisninger til bestemte deler av en bestemmelse i en skatteavtale som omfattes, er det henvist til den engelske avtaleteksten. Endringene i en skatteavtale som omfattes gjelder tilsvarende for den norske avtaleteksten, selv om denne ikke er oppført i listene. Unntak gjelder i tilfeller hvor en skatteavtale som omfattes ikke er inngått på engelsk, men på norsk og det offisielle språket i den andre avtalejurisdiksjonen. I slike tilfeller er avtalen listet på begge språk og det er henvist til bestemmelser i begge språkversjoner.