1 Innledning
Regjeringen legger i denne proposisjonen frem forslag om økte bevilgninger på 28,1 mrd. kroner. Av dette utgjør militær støtte og bistand til Ukraina til sammen 7 mrd. kroner. Midlene skal blant annet kunne gå til å støtte innkjøp av gass, humanitær bistand, å holde statsapparatet og kritisk infrastruktur i gang, og til militær støtte til Ukrainas forsvarskamp.
Regjeringen foreslår økte bevilgninger til økonomiske tiltak i møte med ekstraordinære strømutgifter på til sammen 20,2 mrd. kroner, hvorav forslag om økt bevilgning til den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger og borettslag utgjør 17,9 mrd. kroner. For å hjelpe strømintensive bedrifter med å omstille seg foreslås det å opprette en subsidiert lånegarantiordning og en ny energitilskuddsordning. Lånegarantiordningen skal i overgangsperioden gi bedre tilgang på banklån for strømintensive bedrifter som står overfor akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter. Energitilskuddsordningen skal dekke deler av strømintensive bedrifters strømkostnader samtidig som den stimulerer investeringer i energisparing og -produksjon. Videre foreslås det en ny midlertidig tilskuddsordning for å bidra til at færre kirker må redusere aktiviteten i advents- og julehøytiden som følge av høye strømutgifter. Det foreslås også økt bevilgning til strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner og strømstøtteordningen for jordbruket.
Regjeringen legger videre frem forslag om økt bevilgning til CO2-kompensasjonsordningen for industrien, for at det skal være tilstrekkelig bevilgning til å kunne utvide ordningen til å omfatte industriens egenkraft. I tillegg legger regjeringen frem forslag om bevilgning til sekvensering av covid-19-tester i sykehuslaboratoriene. Det foreslås økt bevilgning som følge av at apekopper er klassifisert som en allmennfarlig smittsom sykdom, og økt bestillingsfullmakt til innkjøp av vaksiner mot apekopper. Regjeringen legger også frem forslag om økte beløpsgrenser i fullmakten til å gi forskudd på rammetilskudd til kommunesektoren og økt bevilgning til forvaltning av garantiordningen for luftfarten.
Regjeringen legger ikke frem oppdaterte anslag for hovedtallene i statsbudsjettet, og gir ikke en samlet vurdering av den økonomiske situasjonen og budsjettets innretning i denne proposisjonen, men viser til regjeringens redegjørelse om dette i Nasjonalbudsjettet 2023.
Innledningsvis i proposisjonen gis en omtale av de økonomiske tiltakene som foreslås i møte med krigen i Ukraina, samt ekstraordinære strømutgifter. En mer detaljert omtale av tiltak på de ulike departementsområdene følger i kapittel 2.
1.1 Innledning og oppsummering
1.1.1 Økonomiske tiltak i møte med krigen i Ukraina
Russlands angrep på Ukraina utfordrer stabiliteten i Europa og vil prege den sikkerhetspolitiske situasjonen i lang tid fremover. Ut over den direkte trusselen mot Ukrainas selvstendighet, utfordrer Russlands angrep de normer og regler som har lagt grunnlaget for sikkerhet og velstand i Europa. Dersom Russland helt eller delvis når sine krigsmål, vil det innebære at Russland lykkes med å tvinge gjennom sin vilje og makt overfor et naboland med bruk av militære midler. Det vil innebære et tydelig brudd på internasjonale normer og den regelbaserte verdensordenen. Den sikkerhetspolitiske situasjonen vil i så fall bli betydelig forverret, med potensielt store følger for mange samfunnsområder. Av hensyn til grunnleggende, norske interesser er det derfor avgjørende å støtte Ukraina.
Regjeringen legger i denne proposisjonen frem forslag om støtte til Ukraina og naboland på til sammen 7 mrd. kroner i 2022, hvorav 4 mrd. kroner til bistand og 3 mrd. kroner til økt militær støtte. Dette inngår i de til sammen 10 mrd. kroner til bistand og militær støtte som regjeringen har varslet at den vil foreslå i årene 2022 og 2023.
Bistand
Lidelsene for sivilbefolkningen i Ukraina er enorme, og det er akutt behov for humanitær bistand. Tusenvis er døde og sårede. I starten av september var det anslagsvis syv millioner internt fordrevne i Ukraina og over syv millioner flyktninger fra Ukraina i andre europeiske land. FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) anslår at 17,7 millioner mennesker i Ukraina har behov for humanitær bistand, og tallet vil trolig øke de nærmeste månedene. OCHA anslår at det er behov for 4,3 mrd. USD i humanitær innsats i 2022.
Krigen har også dramatiske konsekvenser for Ukrainas økonomi med enorme materielle ødeleggelser. Store områder i Ukraina har blitt minelagt, og det antas at betydelige mengder udetonerte eksplosiver ligger igjen på bakken. Verdensbanken har beregnet at Ukrainas bruttonasjonalprodukt vil falle med 35–45 pst. og skatteinntektene med 50–80 pst. i 2022. Det kortsiktige finansieringsbehovet utenom militære utgifter er av Verdensbanken antatt å være om lag 2,6 mrd. USD i måneden. Verdensbanken m.fl. anslår at kostnadene for gjenoppbygging vil beløpe seg til totalt 349 mrd. USD, hvorav 105 mrd. USD gjelder behov de neste 18–36 månedene. Det er stor usikkerhet om disse anslagene.
Ukraina trenger støtte til å holde statsapparatet og kritisk infrastruktur i gang. Uten slik støtte anslår Verdensbanken at andelen fattige i landet kan øke fra 2 pst. i 2021 til 58 pst. i 2023. Det er også behov for støtte til leveranser av energi og gass til oppvarming, matvarer, medisiner og andre basisvarer.
Ukraina produserer normalt mat til rundt 400 millioner mennesker. Kutt i matproduksjon og eksportutfordringer bidrar allerede til økte matvarepriser og økt sult i mange land. Til tross for at krigen har rammet Ukrainas matproduksjon hardt, produseres det fortsatt mat i store deler av landet. Det er viktig for matsikkerheten at matproduksjonen opprettholdes og at innhøstingen finner sted. Det har vært arbeidet med alternative handelsruter for eksport av matvarer fra Ukraina. Norge deltar bl.a. i nettverket til EUs «Solidarity Lanes», som diskuterer disse alternative rutene. En avtale om eksport av korn via ukrainske havner ble signert i juli 2022.
Norske myndigheter hadde tett dialog med både ukrainske myndigheter og FN under opptakten til invasjonen 24. februar 2022 og ga tydelige signaler om norsk støtte. Da krigen var et faktum satte regjeringen umiddelbart av midler til humanitær bistand. Hittil i 2022 har Norge til sammen bidratt med mer enn 2 mrd. kroner i sivil bistand til Ukraina og nabolandene. Dette omfatter om lag 1,7 mrd. kroner i humanitær bistand, 300 mill. kroner i driftsstøtte til Ukraina gjennom Verdensbanken, 120 mill. kroner gjennom EØS-midlene til ukrainske flyktninger i mottakerlandene (hovedsakelig Polen og Romania), 50 mill. kroner til matsikkerhet gjennom EBRD (Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling) og 50 mill. kroner til Moldova gjennom Verdensbanken.
I denne proposisjonen foreslår regjeringen økte bevilgninger på 4 mrd. kroner i bistanden til Ukraina. Med dette vil Ukraina være Norges største bistandsmottaker. Fordi situasjonen i landet er uavklart og endrer seg fortløpende foreslår regjeringen at norsk støtte skal være fleksibel og kunne tilpasses de formål der det er størst behov. Støtten for 2022 vil komme i tillegg til bistanden til Ukraina som Stortinget vedtok i forbindelse med RNB. Det foreslås at bevilgningen bl.a. skal gå til humanitær innsats, driftsstøtte til den ukrainske stat og bidrag til gjenoppbyggingsarbeidet, og dette vil kunne gis parallelt til arbeid i ulike steder av landet. Det vises til nærmere omtale nedenfor.
Militær støtte
Ukraina kjemper alene i den direkte striden mot Russland. Ukraina mottar imidlertid omfattende militær hjelp fra en rekke land i form av våpen og annet militært materiell, forsyninger og trening og utdanning av militært personell. Det er også mange frivillige som kjemper på Ukrainas side. Behovet for militær støtte er omfattende, tidskritisk og legger til rette for at Ukraina kan forsvare seg mot Russlands folkerettsstridige militære angrep. Støtten kan også bidra til at krigen avsluttes på en måte som medfører at ukrainske myndigheter kan gjenopprette et legitimt styresett i hele Ukraina. Et slikt utfall vil også blant annet legge til rette for retur av flyktninger og internt fordrevne i hele Ukraina og gjenoppbygging av landet. Sammen med Ukraina og sentrale partnerland vil regjeringen iverksette tiltak for å bidra til at norsk støtte ikke brukes på måter som kan gi ikke-tilsiktet eskalering av konflikten.
Først og fremst USA, men også Storbritannia, har hittil tatt en lederrolle i å koordinere den militære støtten til Ukraina. Norge deltar i den USA-ledede Ukraine Defense Contact Group for samordning av internasjonal militær støtte sammen med om lag 40 andre nasjoner. I koordineringen av EU-landenes innsats har EU hatt en nøkkelrolle gjennom European Peace Facility (EPF). For å unngå at alliansen trekkes inn i den væpnede konflikten med Russland, har NATO ingen fremtredende rolle i den direkte støtten til Ukraina. Flere allierte, inkludert Norge, har også utplassert militære styrker til allierte land med grense mot Russland for å demonstrere alliert samhold og evne til kollektivt forsvar.
Norge har donert betydelige mengder militært materiell for å støtte Ukraina i deres forsvarskamp. Donasjonene er betydelige i verdi og omfang og har vist seg å være til stor militær nytte for det ukrainske forsvaret. Donasjonene omfatter M72 lette panservernvåpen, M109 selvdrevet artilleri og ammunisjon, M270 langtrekkende rakettartilleri (MLRS) i samarbeid med Storbritannia, Mistral luftvern og Hellfire missiler, IVECO pansrede kjøretøy samt hjelmer, splintvester og nattoptikk. Regjeringen har også besluttet å støtte USAs donasjon av det norskutviklede luftvernsystemet NASAMS. Forsvaret anslo i starten av september bruksverdien av hittil gjennomførte donasjoner til om lag 2 mrd. kroner. Dette inkluderer et tilskudd til den britiskstyrte mekanismen International Fund for Ukraine (IFU) på 400 mill. kroner vedtatt i forbindelse med Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2022. Tilskuddet har så langt finansiert innkjøp av rekognoseringsdroner og jammesystemer mot droner, i tillegg til trening og opplæring av ukrainske styrker i Norge og i tredjeland.
Materiellet Norge har donert, har i hovedsak vært våpensystemer og annet militært materiell som har vært, eller er, planlagt utfaset fra Forsvarets arsenaler. Forsvaret vil derfor ikke i sin helhet erstatte det donerte materiellet, og donasjonene har i liten grad påvirket Forsvarets operative evne eller nasjonale beredskap. Donasjonene har imidlertid medført en reduksjon i Forsvarets lagerbeholdninger. Etter hvert som lagrene tømmes eller når et nivå hvor videre donasjoner ikke er forenlig med nasjonale behov og allianseforpliktelser, må den militære støtten til Ukraina dreies i retning av fabrikknytt enhetlig materiell av vestlig modell og standard. Dette vil forenkle logistikk så vel som trening, øving og utdanning.
Regjeringen vil videreføre Norges støtte til Ukrainas forsvarskamp, primært i form av tilskudd til flernasjonale finansieringsmekanismer som anskaffer militært materiell direkte fra industrien. Regjeringen foreslår derfor 3 mrd. kroner til økt militær støtte til Ukraina i 2022.
Krigens gang i Ukraina og behovet til det ukrainske forsvaret kan imidlertid endre seg fort, og er i sin natur uforutsigbar. Videre er det beheftet med stor usikkerhet hvilket materiell forsvarsindustrien kan produsere, og hvor hurtig dette materiellet kan overføres til Ukraina. Det er også vanskelig å forutsi hvilke donasjoner som vil komme fra andre nasjoner og når disse kan skje. Det kan påvirke hvilke donasjoner det er aktuelt at Norge kan bidra med. Regjeringen ber derfor om Stortingets samtykke til at Forsvarsdepartementet kan donere militært materiell fra Forsvaret dersom det anses som særlig viktig for å bidra til Ukrainas forsvarskamp, jf. nærmere omtale under kapittel 2.9 og forslag til romertallsvedtak.
Støtte til land i krig innebærer risiko for misbruk. Donert militært materiell er særlig lett å misbruke, enten ved at materiellet brukes til andre formål enn forsvar mot Russlands invasjon eller ved at det selges videre til andre brukere. Regjeringen vurderer løpende disse forholdene opp mot behovet for effektiv støtte til Ukraina. Samtidig er det iverksatt tiltak for å følge opp hvordan Ukraina gjør bruk av norsk-donert materiell.
1.1.2 Økonomiske tiltak i møte med ekstraordinære strømutgifter
Kraftprisene har siden sensommeren og høsten 2021 økt til svært høye nivåer i Sør-Norge, så vel som i landene rundt oss. Mye tyder på at kraftprisene kan bli liggende på høyt nivå i en periode fremover. I de europeiske energi- og kraftmarkedene ser vi nå betydelige konsekvenser av Russlands militære invasjon i Ukraina. I løpet av september har det vært en ytterligere eskalering av energikonsekvensene av krigen. Samtidige hendelser i Europa, som hetebølgen sommeren 2022 og begrensninger i tilgangen på vannkraft og kjernekraft, har forsterket knapphetssituasjonen. Også forhold i Norge og det norske kraftmarkedet bidrar negativt. Fyllingsgraden i norske magasiner er fortsatt svært lav for deler av Sør-Norge. De ulike forholdene bidrar til å forsterke usikkerheten om kraftprisen i tiden fremover.
I Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2022–2023) vil regjeringen komme tilbake med en vurdering og gjennomgang av kraftsituasjonen.
I møte med de ekstraordinære strømprisene er det gjennomført en rekke tiltak for å redusere belastningen for sluttbrukere av kraft. Det er etablert strømstøtteordninger for husholdninger, frivillige organisasjoner og jordbruket. Videre er det innført økt bostøtte, ekstraordinært stipend til studentene, økt støtte til enøk-tiltak gjennom Enova og økt rammetilskudd til kommunene for å dekke økt utbetaling av sosialhjelp. Videre er el-avgiften redusert betydelig i vintermånedene.
I denne proposisjonen foreslår regjeringen følgende:
Bevilgningsøkning til den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger og borettslag. Utgiftsøkningen følger av regjeringens forslag om å øke stønadsgraden fra 80 til 90 pst. også for september 2022, jf. Prop. 144 L (2021–2022), og som følge av økte anslåtte strømpriser. Det økte bevilgningsbehovet anslås til 17,9 mrd. kroner
Opprettelse av en midlertidig energitilskuddsordning for strømintensive bedrifter som skal dekke både deler av strømkostnadene og stimulere til investeringer i energitiltak. Det foreslås en bevilgning på 1,6 mrd. kroner i 2022, samt en fullmakt til å gi tilsagn som kommer til utbetaling senere år på 1,2 mrd. kroner.
Opprettelse av en midlertidig lånegarantiordning som skal gi tilgang på banklån for strømintensive bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter. Det foreslås en garantiramme på 1 mrd. kroner, og en bevilgning til tapsavsetning på 200 mill. kroner.
Bevilgningsøkning til den midlertidige strømstøtteordningen for jordbruket som følge av forslag om å heve det maksimale støtteberettigede strømforbruket fra 20 000 til 60 000 kWt per måned per foretak for primærprodusenter i jordbruket. For å få utbetalt støtten så raskt som mulig legger regjeringen opp til månedlig utbetaling av strømstøtte for primærprodusenter i jordbruket. Det økte bevilgningsbehovet anslås til 376 mill. kroner.
Bevilgningsøkning til den midlertidige strømstøtten til frivillige organisasjoner. Støtten foreslås utvidet fra 80 til 90 pst. av gjennomsnittlig strømpris over 70 øre per kWt i perioden oktober–desember 2022. Det økte bevilgningsbehovet anslås til 70 mill. kroner.
Opprettelse av en midlertidig tilskuddsordning i 2022 til kirker med høye strømutgifter slik at de kan være åpne og tilgjengelige inn mot advents- og julehøytiden. Det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner.
De midlertidige strømstøtteordningene for husholdninger og jordbruket er rettighetsbaserte og knyttet opp mot kraftpriser og/eller forbruk. Det er derfor betydelig usikkerhet knyttet til faktiske utgifter for staten. Energitilskuddsordningen og strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner er rammestyrte, og støtten vil kunne bli avkortet iht. disponibel bevilgning.