5 Økonomiske og administrative konsekvenser
5.1 Endringer i finansforetaksloven om utdelinger fra finansforetak
Forslaget om at aksje- og allmennaksjeloven § 8-4 ikke skal gjelde for finansforetak, er antatt ikke å ha noen praktisk betydning.
Forslagene til endring i § 10-18 tredje ledd kan isolert sett innebære noe mindre fleksibilitet i utbetaling av utbytte enn etter dagens regler. Eiere av egenkapitalbevis må imidlertid, i lys av EBAs synspunkter, i enkelte tilfeller uansett påregne behov for gradvis å bygge opp utjevningsfondet. De administrative kostnadene for Finanstilsynet vurderes som begrensede.
5.2 Meldeplikt ved konsernetablering med datterforetak i annen EØS-stat
Forslaget til endring i finansforetaksloven § 4-1 innebærer en forenkling av regelen om meldeplikt, og kan antas å medføre administrative lettelser for norske finansforetak ved konsernetablering med datterforetak i annen EØS-stat. Endringen kan tenkes å medføre en beskjeden økning i Finanstilsynets ressursbruk på kort sikt, fordi informasjonen tilsynet mottar etter endringen ikke vil være tilpasset tilsynets særskilte informasjonsbehov om det norske finanskonsernet. Opphevelsen av § 4-1 fjerde til sjette ledd har som følge at Finanstilsynet ikke lenger har kompetanse til å sette vilkår for eller stanse konsernetableringer i forkant av en konsernetablering med datterforetak i annen EØS-stat, selv om konsernetableringen ikke vurderes som forsvarlig eller tilrådelig av tilsynet. Det kan derfor ikke utelukkes at et mindre antall finanskonsern med utenlandske datterforetak vil kunne kreve mer omfattende tilsynsmessig oppfølging enn i normaltilfellene, som følge av forenklingen av meldepliktsregelen i § 4-1.
5.3 Gjennomføring av krisehåndteringsdirektivet artikkel 48 (7)
Den foreslåtte endringen i finansforetaksloven § 20-32 annet ledd vil sørge for gjennomføring av krisehåndteringsdirektivet artikkel 48 (7) og gi økt forutsigbarhet rundt prioritetsrekkefølgen ved en eventuell krisehåndtering. Den foreslåtte endringen er imidlertid ikke forventet å gi noen direkte økonomiske eller administrative konsekvenser for Finanstilsynet eller foretakene, ettersom den foreslåtte presiseringen oppfattes å være i tråd med dagens praksis og forståelse av regelverket.