1 Innledning og oppsummering

Regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen sikter mot å skape mer og inkludere flere. Det betyr at vekst og vekstevne skal styrkes, at vi får folk tilbake i jobb, at Norge får flere bein å stå på og at vi skaper en grønn fremtid. Vi må styrke den enkeltes muligheter ved å gjennomføre Utdanningsløftet 2020 og inkludere flere. Næringslivet og de som jobber der, er hardt rammet av den økonomiske krisen som har fulgt virusutbruddet.

Virusutbruddet og den globale spredningen har preget Norge og verden sterkt de siste månedene. Koronaviruset rammer liv og helse. Pandemien og smitteverntiltakene som ble iverksatt, har fått store konsekvenser både for enkeltpersoner og bedrifter, for norsk og internasjonal økonomi. De langsiktige konsekvensene av viruspandemien kjenner vi ennå ikke omfanget av, og det er fortsatt fare for tilbakeslag i bekjempelsen av viruset både i Norge og andre land.

Som følge av virusutbruddet innførte Norge 12. mars i år de strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid, slik at spesialisthelsetjenesten skulle være i stand til å hjelpe de som blir svært syke, både av koronaviruset og andre sykdommer og skader. Parallelt med innføring av smitteverntiltak i Norge, falt oljeprisen dramatisk, og vi så raskt en nedgang i internasjonal økonomi som følge av pandemien og strenge smitteverntiltak.

Pandemien har ledet internasjonal økonomi inn i det sterkeste tilbakeslaget siden 1930-tallet. Aktiviteten har falt svært brått og i så godt som alle land samtidig. Arbeidsledigheten har økt kraftig i mange land. Usikkerheten om det videre økonomiske forløpet er stor, særlig for inneværende år og neste år. Det er satt inn omfattende økonomiske støttetiltak for å unngå at bedrifter i stort omfang går konkurs og at personer skal miste sitt inntektsgrunnlag. Budsjettunderskudd og statsgjeld vil øke kraftig. Sentralbankene i mange land har satt inn omfattende tiltak for å sikre tilstrekkelig likviditet til at lånerentene holdes nede. I praksis er det nå sentralbankene som finansierer mye av den økte offentlige pengebruken, ved at de kjøper statsobligasjoner i stort omfang.

Svakere økonomisk aktivitet har samtidig gitt en markert nedgang i oljeprisen. Det forventes i markedet at oljeprisen vil gå opp igjen et par-tre år frem i tid, men usikkerheten for de nærmeste årene er stor, så lenge aktiviteten i verdensøkonomien er svak.

Verdiskapingen i norsk økonomi har falt kraftig. Store deler av norsk næringsliv ble rammet, både arbeidstakere og arbeidsgivere. Også i deler av offentlig tjenesteyting har produksjonen falt, blant annet i undervisning og helse- og omsorgstjenesten. Smitteverntiltakene har begrenset produksjonskapasiteten og trukket ned etterspørselen både i Norge og fra utlandet. Det slo særlig hardt ut i perioden 12. mars til 26. april da virksomheten i mange bedrifter var forbudt, og skoler og barnehager var stengt. Etter hvert har lavere aktivitet internasjonalt og lavere oljepris slått kraftig inn i norsk økonomi. Sterk vekst i antall permitterte brakte den registrerte ledigheten opp på det høyeste nivået siden andre verdenskrig, og rundt 9 av 10 permitterte er fra privat sektor.

Vi vet ikke hvor dyp nedgangen vil bli, hvor lenge den vil vare, eller hvilke langsiktige spor den vil etterlate. Det vil i stor grad avhenge av hvor lenge strenge smitteverntiltak må opprettholdes, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. De siste ukene har vi gradvis åpnet opp igjen mye av det som måtte stenges ned. Regjeringen la 7. mai frem en plan for videre håndtering av virusutbruddet og en tidsplan for lettelser av de mest inngripende smitteverntiltakene. For mange virksomheter gjør smitteverntiltak at det fortsatt er vanskelig å produsere som normalt. I tillegg har husholdninger og bedrifter redusert sin etterspørsel etter varer og tjenester, og utsatt investeringer og vedlikehold.

Parallelt med de gradvise lettelsene i smitteverntiltakene har aktiviteten i norsk økonomi tatt seg litt opp igjen, og flere har kunnet gå tilbake i jobb etter å ha vært permittert. Antall registrerte helt ledige har avtatt med vel 90 000 personer i perioden fra 7. april til 19. mai, men ledigheten er fortsatt svært høy.

Regjeringen mener den viktigste oppgaven for den økonomiske politikken nå er å legge til rette for at den positive utviklingen skal fortsette. Utfordringen er å få norsk økonomi godt i gang igjen under nye rammebetingelser, slik at de som nå er ledige kommer i jobb. Forslagene i denne proposisjonen skal bidra til det. Parallelt med å gjøre det vi kan for å få Norge ut av krisen, må vi ha beredskap for å kunne håndtere en ny bølge av virus.

Mange av de smitteverntiltakene som står igjen når vi kommer til midten av juni, slik som avstandsbegrensninger og reiserestriksjoner overfor utlandet, vil sannsynligvis være del av hverdagen vår i lang tid. Det vil påvirke både omfang og innretning av produksjon i en del næringer og virksomheter, og kan innebære økte kostnader og redusert produktivitet. Lav oljepris og nedgang i internasjonal økonomi og handel vil fortsatt ramme bransjer og bedrifter. Virkningene på lang sikt vil også bli betydelige.

Hjemme kan forbruksmønstre, produksjonsmønstre og næringsstruktur bli endret. Internasjonalt kan handelsmønstre og forholdene for handelssamarbeid forandre seg. Manglende tillit mellom land kan føre til mindre internasjonal handel og samarbeid med de negative konsekvensene det vil ha for verdiskaping og vår felles evne til å håndtere utfordringene. Fri bevegelse av arbeidskraft mellom land innad i Europa, kan bli hemmet i lang tid fremover, avhengig av smittesituasjonen. Samtidig innebærer det kraftige fallet i oljeprisen at behovet for omstilling i norsk næringsliv mot annen virksomhet enn leveranser til oljevirksomhet fremskyndes. Det var allerede før krisen utsikter til gradvis lavere investeringsaktivitet i oljevirksomheten og lavere etterspørsel mot leverandørnæringene.

Et sterkt privat næringsliv som skaper jobber og verdier i hele Norge er grunnlaget for vår felles velferd. Regjeringen har lagt vekt på å gi rask «nødhjelp» til bedrifter som ble hardt rammet i den akutte situasjonen vi har vært gjennom. Målet har vært å sørge for at levedyktige bedrifter klarer seg gjennom krisen. Tiltakene har også gitt økonomisk trygghet for husholdningene. Fremover vil regjeringen legge vekt på tiltak som kan bidra til at permitterte og arbeidsledige kommer tilbake i jobb, at bedrifter kommer ut av krisen og at nye jobber kan skapes. Inntektssikrings- og støtteordninger må utformes på en måte som gir bedre insentiver til aktivitet og arbeid.

Det er viktig å unngå at folk blir stående utenfor arbeidslivet lenge. Da er det vanskeligere å komme inn igjen. Dette gjelder særlig de som har lite eller ingen formell utdanning. Vi må derfor sørge for at de som nå er blitt ledige, får den kompetansen som næringslivet etterspør. Alle som kan jobbe, bør jobbe. Inkluderingsdugnaden og bedre integrering skal bidra til at de som står lengre unna arbeidsmarkedet, får en vei inn til arbeid. Samtidig skal vi bruke tiltakene for å komme ut av denne krisen til å fornye oss og legge grunnlaget for grønn vekst som får utslippene ned. Vi skal legge til rette for at det lønner seg å satse, ansette og vokse slik at de nye jobbene kommer i privat sektor. Vi skal unngå en varig økning i offentlige utgifter, og oljepengebruken skal holdes innenfor ansvarlige rammer. Slik legger vi til rette for et bærekraftig velferdssamfunn.

For å nå målene i regjeringens strategi må noen av de økonomiske tiltakene som er innført, justeres. Andre må fases ut. Samtidig vil regjeringen innføre nye tiltak tilpasset situasjonen i en ny fase. Regjeringens forslag i denne proposisjonen skal hjelpe familier, bedrifter og lokalsamfunn til å tilpasse seg det som en stund fremover ser ut til å bli vår nye hverdag. Sammen skal vi ta Norge ut av krisen og fremover.

1.1 Omfattende økonomiske tiltak er innført så langt

For å begrense skadevirkningene av virusutbruddet for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser er det satt inn svært omfattende økonomiske tiltak. Målet er å bidra til at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikke bukker under som følge av virusbekjempelsen. Det trygger lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping, og reduserer sjansen for at høy arbeidsløshet får varig feste. Det er også satt inn en rekke tiltak for å kompensere de som nå opplever at inntekten faller bort, fordi de er blitt permittert eller har mistet inntektsgrunnlaget.

De økonomiske tiltakene innebærer store inntektsoverføringer fra offentlig til privat sektor. I tillegg kommer de såkalte automatiske stabilisatorene i budsjettet, med en kraftig reduksjon i skatteinngangen og økning i utgiftene i inntektssikringsordningene for permitterte og arbeidsledige. I denne proposisjonen foreslår regjeringen nye tiltak på i størrelsesorden 26 mrd. kroner. Samtidig anslås det lavere utgifter til kompensasjonsordningen for bedrifter, og det foreslås enkelte justeringer i andre tiltak. Sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett øker det oljekorrigerte underskuddet dermed med nær 5 mrd. kroner i denne proposisjonen.

Samlet er dermed den oljekorrigerte budsjettbalansen svekket med 243 mrd. kroner siden saldert budsjett, eller 7,6 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Den anslåtte budsjettsvekkelsen innebærer at det offentlige samlet sett kompenserer hoveddelen av inntektsbortfallet i privat sektor i fastlandsøkonomien. I tillegg er det utsatt eller foreslått utsatt skatte- og avgiftsinnbetalinger tilsvarende 133 mrd. kroner. Midlertidige endringer i petroleumsskatten anslås å gi et påløpt provenytap på 59 mrd. kroner i 2020 og 40 mrd. kroner i 2021. Det er også etablert nye garanti- og låneordninger med samlede rammer på 130 mrd. kroner som har til hensikt å bedre bedriftenes tilgang på likviditet. Videre er den motsykliske kapitalbufferen for bankene redusert for å motvirke strammere utlånspraksis hos bankene, som ville ha forsterket krisen. I tillegg har Norges Bank satt ned styringsrenten, noe som har bidratt til et generelt lavere rentenivå og dermed reduserte rentekostnader både for bedrifter og personer.

1.2 Ny fase i den økonomiske håndteringen av virusutbruddet

Regjeringen har tidligere varslet at økonomiske tiltak vil legges frem i tre faser. I første fase ble det lagt frem en rekke strakstiltak for å unngå unødige oppsigelser og konkurser i levedyktige selskap som ble rammet av en akutt svikt i inntektene. I tillegg ble det innført ekstra inntektssikring for de som ble permitterte, mistet jobben eller på annen måte mistet inntektsgrunnlaget sitt.

I fase 2 har regjeringen jobbet med ytterligere konkrete tiltak for bransjer, bedrifter og husholdninger som er blitt spesielt hardt rammet av virusutbruddet. Det var nødvendig å kompensere bedrifter og personer for inntektsbortfall og slik avhjelpe den akutte situasjonen som oppstod i midten av mars. Regjeringen har lagt vekt på et tett samarbeid med Stortinget i begge disse fasene. Stortinget har bidratt med nye tiltak, forsterket noen av regjeringens tiltak og sikret rask og effektiv behandling av sakene.

Nå går vi inn i fase 3 av regjeringens økonomiske håndtering av virusutbruddet. Når vi gradvis letter på smitteverntiltakene, må også de økonomiske tiltakene tilpasses, slik at de støtter opp under at permitterte og arbeidsledige skal tilbake i jobb, og at aktiviteten i bedriftene skal ta seg opp igjen. I denne fasen må vi få hjulene i norsk økonomi godt i gang igjen, samtidig som smitten ikke kommer ut av kontroll.

For å øke kunnskapsgrunnlaget i utformingen av den økonomiske politikken utvidet regjeringen i april mandatet til ekspertgruppen for samfunnsøkonomiske effekter av smitteverntiltak, ledet av Steinar Holden. Den 26. mai leverte gruppen i samsvar med dette en rapport med vurderinger av tiltak rettet mot økonomien, herunder hvordan overgangen fra de akutte krisetiltakene til mer vekstfremmende tiltak bør være. Gruppen peker blant annet på at de økonomiske tiltakene har vært et sentralt bidrag til at norsk økonomi og samfunn skal komme mest mulig velberget gjennom krisen, men at utgangspunktet for alle ordningene bør være at de fases ut i tråd med at det ekstraordinære behovet for dem avtar. Ekspertgruppens vurderinger har vært nyttige for arbeidet med denne proposisjonen og omtales i avsnitt 4.1.

1.3 Regjeringens strategi for økonomiske tiltak fremover

Regjeringen legger i denne proposisjonen frem en strategi for de økonomiske tiltakene for fase 3 – Norges vei ut av krisen. Strategien sikter mot at vekst og vekstevne skal styrkes, at permitterte og arbeidsledige skal tilbake i jobb, at vi fremmer grønn omstilling og styrker mulighetene til jobb og inntekt for grupper som i utgangspunktet stiller svakt i arbeidsmarkedet. Hvor lenge fase 3 vil vare, er det vanskelig å si nå, på samme måte som det er vanskelig nå å se omfanget av de langsiktige utfordringene virusutbruddet kan medføre.

I akuttfasen av krisen ble det iverksatt kraftfulle økonomiske tiltak for å motvirke inntektsbortfall for bedrifter og personer. Å øke bruken av oljepenger under økonomiske tilbakeslag er i tråd med handlingsregelen. Alternativet til tiltakene ville vært flere konkurser, høyere ledighet og en mer langvarig nedgang i økonomien. Vi er nå over i en ny fase, der økonomien gradvis åpnes. De mest inngripende smitteverntiltakene lettes på, og aktiviteten i økonomien skal komme i gang igjen. Det vil fortsatt være sentralt å dempe økonomiske tap for enkeltindivider og bedrifter, og motvirke langvarig skade. Samtidig må det legges mer vekt på budsjetteffekter og insentiver til aktivitet og innsats.

Vi skal fortsette å ta ansvar for kommende generasjoners handlefrihet. Vi har også i krisetid en plikt til å prioritere og vise nødvendig tilbakeholdenhet, slik at vi ikke skyver en for stor regning til neste generasjon. Når vi nå tar ut store verdier fra Statens pensjonsfond utland, vil budsjettunderskuddene som kan finansieres over fondet i fremtiden, bli mindre. Selv om enkeltindivider og virksomheter bærer betydelige tap, bærer fellesskapet gjennom staten samlet sett størstedelen av tapet i økonomien. Det tilsier at vi bør vise varsomhet med vesentlige ytterligere svekkelser av statsfinansene, og at vi må unngå utgiftsøkninger som vanskelig kan reverseres. Bruken av oljeinntekter ligger i år langt over 3-prosentbanen for forventet realavkastning fra fondet. For å sikre bærekraften i offentlige finanser, må vi klare å trappe ned igjen de omfattende støtteordningene.

Regjeringens strategi innebærer at flere av tiltakene som allerede er innført, justeres. Noen bør fases ut. Samtidig foreslår regjeringen nye tiltak.

1.3.1 Videreføring, justering og utfasing av tiltak fra fase 1 og 2

For å fremme vekst, omstilling og sysselsetting må vi tilpasse og endre de økonomiske tiltakene som allerede er innført slik at de fremover gir bedre insentiver. Enkelte ordninger bør fases ut i løpet av de nærmeste månedene. Dersom de ekstraordinære tiltakene som kompenserer for inntektsbortfall for bedrifter og personer videreføres i lang tid, kan det motvirke at omsetning og sysselsetting igjen tar seg opp. Det kan bli behov for omstilling som følge av varig eller langvarig nedgang i noen bransjer. Derfor bør tiltakene justeres slik at de i større grad bidrar til økonomisk aktivitet, fornyelse og sysselsetting.

Langvarige permitteringer øker risikoen for at arbeidstakere blir stående varig utenfor arbeidslivet. Omstilling og ny vekst er avhengig av at arbeidsmarkedet fungerer på en god måte. Samtidig må varigheten av tiltakene fortløpende vurderes ut fra situasjonen i arbeidsmarkedet. De fleste tiltak som er innført, videreføres foreløpig. Det gjelder blant annet utvidet målgruppe og økt kompensasjonsgrad i dagpengeordningen, folketrygdens utvidede ansvar for koronarelatert sykefravær, forlengelse av stønadsperioden for mottakere av arbeidsavklaringspenger og den midlertidige inntektssikringsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Regjeringen vil komme med en ny vurdering av tiltakene som foreløpig videreføres etter sommeren.

Følgende justeringer foreslås i denne proposisjonen:

• Arbeidsgivers periode med lønnsplikt ved permittering er tidligere redusert fra 15 til to dager, og det er opprettet en ny ordning med 18 dagers full lønnskompensasjon fra folketrygden etter arbeidsgivers to dager med lønnsplikt. For nye permitteringstilfeller fra 1. september 2020 foreslår regjeringen å øke antall dager med lønnsplikt for arbeidsgiver fra to til ti dager, og samtidig avvikle den ekstraordinære lønnskompensasjonen for nye permitterte. Den forhøyede dagpengesatsen videreføres inntil videre.

• På bakgrunn av dagens smittesituasjon og signaler om tilstrekkelig kapasitet hos fastlegene, reverseres den utvidede retten til bruk av egenmelding fra 1. juni 2020. Regjeringen vil gi en ny vurdering av endringene i sykepengeordningen og i stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogrammet etter sommeren. Aktivitetskrav i ytelsene gjenopptas på ordinær måte så snart det er mulig å gjennomføre hensiktsmessige aktiviteter i tråd med smitteverntiltakene.

• Regjeringen foreslår at arbeidstakers kvoter for omsorgspenger nullstilles fra 1. juli 2020. Det innebærer at arbeidstakere får rett på en normal helårskvote for siste halvår av 2020, uavhengig av om den utvidede kvoten er brukt opp. Regjeringen foreslår videre at ordinære regler for arbeidsgiverfinansiering gjeninnføres fra 1. juli 2020, slik at arbeidsgiver må betale det som eventuelt gjenstår av perioden med ti dagers arbeidsgiverfinansiering i 2020.

• Kompensasjonsordningen for bedrifter var fornuftig i den akutte fasen da Norge stengte ned, men når økonomien nå er i bedring bør ordningen trappes ned og avvikles. I kombinasjon med gunstige permitteringsregler kan kompensasjonsordningen bidra til at bedrifter nøler med å gjenoppta drift og ta tilbake permitterte ansatte i en usikker tid. Regjeringen foreslår derfor at ordningen forlenges til august i en nedtrappet form. Det maksimale støttebeløpet foreslås nedjustert til 70 mill. kroner i juni og juli, og videre ned til 50 mill. kroner i august. Støttefaktoren foreslås samtidig nedjustert til 0,7 i juni og juli, og 0,5 i august.

Justeringene er nærmere omtalt i avsnitt 5.2 og 5.3.

1.3.2 Tiltak for fase 3

Regjeringen foreslår i denne proposisjonen omfattende nye tiltak. Slike tiltak må settes inn på riktig tidspunkt og støtte opp under sysselsetting, omstilling og økonomisk vekst. Nye tiltak må ses i sammenheng med de svært omfattende tiltakene som allerede er innført. Nye tiltak skal være midlertidige. Tiltakene skal ikke bidra til en varig økning i offentlig sektors andel av økonomien. Vi må legge til rette for at de mange som jobber i berørte private næringer, kan komme tilbake til en jobb i privat sektor.

Tiltakene i denne proposisjonen er særlig rettet mot følgende områder:

• Tiltak for å få folk tilbake i jobb

• Tiltak for å sikre flere bein å stå på

• Tiltak for å skape en grønn fremtid

• Tiltak for økt kompetanse – gjennomføre Utdanningsløftet 2020

• Tiltak for å inkludere flere

Tiltak for økt aktivitet og sysselsetting – få folk tilbake i jobb

Selv om det er blitt færre arbeidsledige, er ledigheten fortsatt svært høy. Vi må unngå at ledigheten biter seg fast. Regjeringens tiltak skal bidra til aktivitet, og til at flere kommer tilbake i jobb. I denne proposisjonen foreslår regjeringen en midlertidig støtteordning for bedrifter som tar permitterte tilbake i arbeid. I tillegg foreslår regjeringen tiltak for å avhjelpe situasjonen i enkelte næringer som er særlig hardt rammet av virusutbruddet. Noen næringer vil oppleve lav etterspørsel i lang tid, også etter at de mest begrensende smitteverntiltakene oppheves. Bedrifter må tilpasse seg smitteverntiltak og endret atferd. For å holde aktiviteten oppe i byggebransjen i en situasjon der det ventes et betydelig fall i boliginvesteringene, foreslår regjeringen 4 mrd. kroner til bygg- og vedlikeholdsprosjekter. I tillegg foreslår regjeringen tiltak rettet mot verftsnæringen. Disse tiltakene vil bidra til økt aktivitet og sysselsetting i ulike deler av landet. For å avhjelpe situasjonen for kultur og idrett foreslår regjeringen å forlenge kompensasjonsordningen som allerede er innført. Det foreslås videre å opprette et krisefond for utøvende kunstnere som er rammet av avlyste arrangementer, samt en ny stipendordning for kunstnere. Samtidig foreslås en tilskuddsordning for reiseliv, i tillegg til økte midler som fordeles via fylkeskommunene til kommuner som er særlig hardt rammet, herunder kommuner med mange bedrifter knyttet til reiseliv. Det foreslås også en ny kompensasjonsordning som skal bidra til at sesongbedrifter som har opplevd stort omsetningsfall kan dekke sine utgifter til lovpålagt vedlikehold. Det vil kunne gjelde alpinanlegg og fornøyelsesparker.

Flere av tiltakene som har blitt innført gjennom de to første fasene av krisehåndteringen har hatt som mål å unngå at ellers levedyktige bedrifter bukker under. Det inkluderer blant annet kompensasjonsordningen for virksomheter med stort omsetningsfall, avgiftslettelser og lånegarantiordningen for bedrifter. Uten disse tiltakene ville vi fått flere konkurser og flere ledige. Det har også blitt vedtatt enkelte tiltak for å stimulere til økt aktivitet og sysselsetting der det har vært mulig uten fare for økt smitte, herunder økte bevilgninger til vedlikehold innen samferdselssektoren, bredbåndsutbygging, flom- og skredforebygging og en tilskuddsordning for skogbruk. Gode inntektssikringsordninger har også bidratt til å opprettholde etterspørsel i økonomien.

Tiltak for økt aktivitet og sysselsetting er nærmere omtalt i avsnitt 5.4.

Tiltak for styrking og fornyelse av privat næringsliv – sikre flere bein å stå på

Et sterkt, mangfoldig og bærekraftig næringsliv er en forutsetning for velferdssamfunnet og avgjørende for å opprettholde en omstillingsdyktig økonomi der ressursene utnyttes best mulig. Næringslivets investeringsbeslutninger påvirkes av usikkerhet. Jo mer omfattende og varig krisen blir, desto større blir behovet for offentlig støtte til forskning, innovasjon og oppstart av ny virksomhet. I møte med virusutbruddet har allerede flere ordninger som legger til rette for omstilling og vekst, fått økte rammer. Det er også innført nye ordninger som har som formål å øke bedriftenes likviditet, blant annet lånegarantiordningen for bedrifter, som nylig er forlenget, se avsnitt 7.2. Regjeringen foreslår nå å styrke satsingen ytterligere. I denne proposisjonen foreslår regjeringen omstillingstiltak på over 700 mill. kroner. Det omfatter blant annet økte bevilgninger til forskning, innovasjon og teknologiutvikling, og kommer i tillegg til omstillingstiltakene som er særlig rettet mot grønn vekst, jf. omtale under. Sterke eiermiljøer og et mangfoldig norsk eierskap vil være viktig for å lykkes med omstillingen av norsk økonomi. Regjeringen foreslår derfor å styrke forutsetningene for norsk privat eierskap gjennom å øke verdsettelsesrabatten for næringskapital i formuesskatten med 10 prosentenheter.

Det er allerede iverksatt eller foreslått målrettede tiltak for å fremme omstilling og fornyelse av privat næringsliv på om lag 6 mrd. kroner, ekskludert tiltakene for grønn vekst. Dette inkluderer blant annet tiltak rettet mot gründere og vekstbedrifter og næringsrettet forskning.

Tiltak for styrking og fornyelse av privat næringsliv er nærmere omtalt i avsnitt 5.5.

Tiltak for grønn vekst – skape en grønn fremtid

Det skal legges til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og bidra til en mer bærekraftig fremtid med en betydelig reduksjon i klimautslippene. En midlertidig reduksjon i utslipp som følge av lavere aktivitet endrer ikke den langsiktige utfordringen. Regjeringen har hevet ambisjonsnivået i klimapolitikken og fremmer nå forslag til tiltak som skal fremskynde omstillingen til et grønnere samfunn. Innovasjon og effektiv bruk av ressursene er avgjørende for å kunne oppnå en høy, og samtidig grønn, økonomisk vekst. Regjeringen foreslår i denne proposisjonen en grønn omstillingspakke på til sammen 3,6 mrd. kroner over tre år. Den omfatter blant annet økt tilskudd til Enova, tiltak innen grønn skipsfart, samt støtte til forskning og innovasjon innen sirkulær økonomi, hydrogen- og batteriteknologi og havvind.

Allerede vedtatte eller foreslåtte tiltak for å fremme grønn vekst i den økonomiske håndteringen av virusutbruddet utgjør om lag 700 mill. kroner, og omfatter økt kapital til Nysnø, økte bevilgninger til Innovasjon Norge og tiltak innen grønn skipsfart.

Tiltak for grønn vekst er nærmere omtalt i avsnitt 5.6.

Tiltak for økt kompetanse – gjennomføre Utdanningsløftet 2020

Tiltak som sikrer at flere fullfører videregående skole og at flere arbeidstakere og permitterte får oppdatert eller ny kompetanse er avgjørende for den enkelte. Det vil også øke sysselsettingen over tid og styrke omstillingsevnen i norsk økonomi. I den krevende tiden vi nå er inne i, er det særlig viktig at utsatte grupper ikke skyves varig ut av arbeidslivet. Økt kompetanse vil kunne motvirke det. For personer som nå er blitt ledige eller permitterte, legger regjeringen til rette for at de kan bruke tiden til å heve sin kompetanse. Regjeringen har allerede lagt inn en betydelig innsats for kompetanseheving. I denne proposisjonen foreslås nye kompetansehevende tiltak på til sammen om lag 1 mrd. kroner, herunder forsterking av Utdanningsløftet 2020 med tiltak som legger til rette for at flere får fullført fag-, yrkes- og videregående opplæring, samt kompetansehevende opplæring for ansatte i utsatte næringer.

I møte med virusutbruddet er det tidligere foreslått og vedtatt tiltak for kompetanseheving på over 1,2 mrd. kroner. Det omfatter 460 mill. kroner til kompetansetiltak og økt kapasitet innen videregående opplæring, 500 mill. kroner til Utdanningsløftet 2020 og 310 mill. kroner til tiltak i grunnopplæringen.

Tiltak for økt kompetanse er nærmere omtalt i avsnitt 5.7.

Tiltak for inkludering og integrering – inkludere flere

Ett av regjeringens hovedprosjekter er å gjennomføre et integreringsløft. Målet er at innvandrere i større grad skal delta og bidra i arbeids- og samfunnsliv. Alle som kan jobbe, bør jobbe. Da må vi hindre at folk faller varig ut av arbeidslivet, og sørge for å hjelpe flere inn i jobb. Det er dermed svært viktig at tiltakene som støtter opp om utdanning og arbeid fortsetter, og arbeidet for økt inkludering og integrering blir ytterligere styrket i denne proposisjonen, med forslag om nye tiltak på til sammen godt over 600 mill. kroner. Regjeringen foreslår blant annet økte bevilgninger til introduksjonsprogrammet og norskopplæring, samt til tiltak som fremmer inkludering og tilrettelegging i arbeidslivet. Tiltak for økt kompetanse i grupper med lite utdanning vil også bidra til å inkludere personer i randsonen av arbeidslivet, jf. omtale over.

Tiltak for inkludering og integrering er nærmere omtalt i avsnitt 5.8.

1.3.3 Veien videre

Det er stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen fremover, både i Norge og i verden ellers. Vi kjenner ikke forløpet for fasen vi har foran oss eller alle behov for økonomiske tiltak fremover. Regjeringen vil derfor følge den økonomiske utviklingen tett, og tilpasse den økonomiske politikken underveis. Flere ordninger, herunder kompensasjonsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall og den nye støtteordningen for å ta permitterte tilbake i jobb, har planlagt varighet ut august. Regjeringen vil i dialog med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner frem til august, vurdere behovet for eventuelle nye ordninger utover høsten. Et godt samarbeid med partene i arbeidslivet vil styrke forutsetningene for å håndtere de utfordringene vi står overfor.

I det videre forløpet av fase 3 kan andre tiltak bli aktuelle. Det gjelder blant annet ytterligere tiltak for å øke etterspørselen i norsk økonomi.

De økonomiske krisetiltakene som allerede er innført, innebærer en etterspørselsstimulering av norsk økonomi som mangler historisk sidestykke. Norges Bank har også satt styringsrenten ned til null, kronekursen har svekket seg, og bankenes utlånsrenter er vesentlig redusert, noe som normalt vil løfte etterspørselen etter varer og tjenester bredt.

Vurderingen fra ekspertgruppen ledet av Steinar Holden er at det høye antallet permitterte og arbeidsledige foreløpig først og fremst skyldes at arbeidstakere er direkte eller indirekte rammet av koronasituasjonen, og i mindre grad et resultat av for lav samlet etterspørsel.

Først når vi ser effektene av tiltakene som allerede er innført og av at smittevern ikke lenger legger vesentlige begrensninger for den samlede økonomiske aktiviteten, kan behovet for ytterligere etterspørselsstimuleringer av norsk økonomi vurderes. Mens noen bedrifter vil få høyere kostnader og lavere omsetning i lang tid, vil andre oppleve at aktiviteten tar seg opp igjen av seg selv. Dersom offentlig etterspørsel øker mot næringer der kapasitetsutnyttelsen allerede er høy, innebærer det en risiko for pressproblemer i enkelte sektorer og overflytting av arbeidstakere og ressurser fra andre næringer. Det er viktig at ledige arbeidstakere i privat sektor, går tilbake til en jobb i privat sektor.

Regjeringen mener at omfang og innretning av tiltak i denne proposisjonen, sammen med de tiltak som allerede er innført, er godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi nå. Ettersom den økonomiske situasjonen endrer seg vil regjeringen fortsette å justere de tiltakene som så langt er blitt lagt frem. Det er fortsatt mange som står i en svært vanskelig situasjon, og nye tiltak kan bli nødvendig.

1.4 Anmodningsvedtak