13 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 3

Endringen i andre ledd er en følge av at ansvaret for innkrevingen av egenandeler flyttes fra den som yter rettshjelpen til staten. Det vises for øvrig til merknaden til § 9 andre ledd, og til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 8.5.4.

Til § 9

Etter første ledd første punktum skal det betales en egenandel av utgiftene til bistand etter rettshjelploven. I andre punktum listes det opp hvilke utgifter det skal betales egenandel av. Listen er uttømmende. Listen er inntatt i bestemmelsen for å klargjøre at egenandelen skal betales av advokatens nødvendige reiseutgifter og reisefravær, i tillegg til advokatens salær.

I første ledd tredje og fjerde punktum reguleres prinsippene for den nye måten å beregne egenandeler på. Tredje punktum fastsetter at egenandelen fortsatt skal beregnes etter den offentlige salærsatsen. Videre fastsettes det at egenandelen skal øke med de totale advokatutgiftene i saken. Det innebærer en endring at det ikke er fastsatt noe tak for egenandelen. I fjerde punktum slås det fast at egenandelen skal fastsettes ut fra søkerens betalingsevne etter § 11 andre og tredje ledd og § 16 andre og tredje ledd, jf. merknaden til § 11. Når det gjelder beregning av egenandeler på de sakene som betales med en stykkpris, må disse tilpasses stykkprisordningen. Dette vil bli regulert i forskrift. Bakgrunnen for utformingen av det nye systemet med egenandeler er forklart i punkt 8.5.1 i de alminnelige merknadene.

I første ledd femte punktum videreføres og lovfestes prinsippet om at de med dårligst betalingsevne skal være fritatt fra å betale egenandel. Dette er i dag regulert i rettshjelpforskriften § 2-2. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 8.5.2.

Etter andre ledd skal egenandelen kreves inn av staten og være tvangsgrunnlag for utlegg. Det innebærer en endring at ansvaret for å kreve inn egenandelen er flyttet fra advokatene til staten. Advokaten får utbetalt hele salæret fra staten, som igjen skal kreve inn egenandelen fra rettshjelpmottakeren. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 8.5.4.

Tredje ledd første punktum fastsetter at departementet gir nærmere regler om beregningen av egenandelen i forskrift. Dette gjelder for eksempel hva som skal være høyeste og laveste prosentsats for egenandel og kurven for de ulike prosentsatsene. Dette gjelder også tidspunkt for beregning av egenandelen. I andre punktum er det presisert at departementet herunder også kan gi regler om innkrevingen av egenandelen.

Til § 11

I første ledd er regelen i nr. 5 som unntar vernepliktige i førstegangstjeneste fra behovsprøving, fjernet. Dermed endres også nummereringen i første ledd. Nåværende nr. 6 blir nr. 5, nåværende nr. 7 blir nr. 6 og nåværende nr. 8 blir nr. 7. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 6.4.

Andre ledd fastsetter at fritt rettsråd i de behovsprøvde sakene kan innvilges til personer som har en betalingsevne som ikke overstiger fem ganger folketrygdens grunnbeløp. Med folketrygdens grunnbeløp menes den gjennomsnittlige verdien til folketrygdens grunnbeløp i løpet av et kalenderår.

I tredje ledd første punktum listes det opp hvilke opplysninger det skal tas hensyn til ved fastsettelsen av søkers betalingsevne. Listen er uttømmende.

Det skal fortsatt tas utgangspunkt i rettshjelpsøkers bruttoinntekt eller tilsvarende næringsinntekt. Med bruttoinntekt menes all form for skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold, før fradrag, jf. rettshjelprundskrivet punkt 4.1.1. Det vises for øvrig til skatteloven § 12-2.

Begrepet «inntekt» er endret til «bruttoinntekt». Dette er ikke ment å innebære noen realitetsendring i hva som skal inngå ved beregningen av søkers inntekt. Det lovfestes imidlertid at det er bruttoinntekt som legges til grunn. Dette følger i dag av rettshjelpforskriften § 1-3 første og andre punktum.

Det skal også fortsatt tas utgangspunkt i rettshjelpsøkers nettoformue. Med nettoformue menes eiendeler fratrukket gjeld. Formue som består av egen bolig og driftsmidler skal det fortsatt ses bort fra ved fastsettelsen av søkerens formue, med mindre boligen eller driftsmidlene er av ekstraordinær verdi. Det ses også bort fra en del andre formuer, jf. rettshjelprundskrivet punkt 4.1.2.

Begrepet «formue» er endret til «nettoformue». Dette er ikke ment å innebære noen realitetsendring i hva som skal inngå ved beregningen av søkers formue. Det lovfestes imidlertid at det er nettoformue som legges til grunn. Dette følger i dag av rettshjelpforskriften § 1-3 tredje punktum.

Ved beregningen av en søkers betalingsevne skal det gis fradrag for forsørgelse av barn. Dette er nytt. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 5.5.5. Det er søkere som har foreldreskap og dermed forsørgeransvar som har rett til slikt fradrag, jf. barnelova § 66. Retten til fradrag følger automatisk av foreldreskapet og det stilles derfor ikke krav til at søker kan dokumentere at vedkommende faktisk bidrar til å forsørge barnet. Dette innebærer at man har krav på fradrag selv om man for eksempel ikke oppfyller plikten til å betale barnebidrag, eller dersom man er fratatt omsorgen for barnet med hjemmel i barnevernsloven og ikke bidrar til å forsørge barnet i det daglige. I tilfeller der begge foreldrene er døde går forsørgeransvaret over på den som får foreldreansvaret etter barnelova, jf. § 66 andre ledd. Det betyr at også andre enn foreldrene kan ha forsørgeransvar etter barnelova og krav på fradrag. Nærmere regler om beregning av fradraget, herunder antallet barn man kan få fradrag for, vil bli gitt i forskrift. Det vises til forskriftshjemmelen i femte ledd.

Etter tredje ledd andre punktum skal ektefeller og andre som lever sammen og har felles økonomi, fortsatt vurderes samlet når det økonomiske grunnlaget beregnes. Dette følger i dag av rettshjelpforskriften § 1-2 første punktum og innebærer derfor en lovfesting av regelen. Husholdningens samlede betalingsevne beregnes på samme måte som for enslige rettshjelpsøkere, men det er husholdningens samlede bruttoinntekt og samlede nettoformue som skal legges til grunn i beregningen. Fradrag for forsørgelse av eventuelle barn gjøres etter den samlede vurderingen. Det vil si at de får felles forsørgerfradrag. Dersom personene er hverandres motparter, anses de ikke for å ha felles økonomi og skal derfor vurderes hver for seg. Dette kan typisk være tilfellet i foreldretvister der partene ennå ikke har flyttet fra hverandre.

Nærmere regler om fastsettelsen av betalingsevnen til en rettshjelpsøker som skal vurderes samlet med sin ektefelle eller samboer vil bli gitt i forskrift, jf. forskriftshjemmelen i femte ledd.

For enkelte rettshjelpsøkere kan den anslåtte betalingsevnen potensielt sett bli negativ, det vil si mindre enn null. Dette gjelder særlig for rettshjelpsøkere som har barn og som har svært lav bruttoinntekt og nettoformue. I de tilfellene der den utmålte betalingsevnen blir negativ, skal betalingsevnen settes til null, og rettshjelpsøkeren skal ikke betale egenandel.

Dispensasjonshjemmelen i nåværende fjerde ledd videreføres ikke. Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd. Som følge av dette er det også gjort endringer i henvisningen til øvrige ledd, ved at det er inntatt en ny henvisning til tredje ledd.

Etter nytt femte leddførste punktum gir departementet nærmere regler om det økonomiske vilkåret og utregningen av dette, herunder hvilke opplysninger og hvilke tidsperioder som skal danne grunnlaget for beregningen. Den mest hensiktsmessige måten informasjonen kan hentes inn på, og tidsperiodene som kan danne grunnlag for beregningen, vil avhenge av den teknologiske utviklingen og hvilken informasjon som er tilgjengelig for forvaltningen. Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene i punkt 10.4. Etter andre punktum kan departementet herunder gi regler om det økonomiske vilkåret for personer som er bosatt i utlandet og som søker om fri rettshjelp med behovsprøving. Også personer bosatt i utlandet som er parter i saker som kvalifiserer for rettshjelp, kan ha rett til støtte. Levekostnadene og lønns- og skattenivået i andre land kan skille seg mye fra norske forhold. Dermed vil ikke de økonomiske vilkårene nødvendigvis passe for søkere som er bosatt i utlandet. Bestemmelsen gir hjemmel for å fastsette regler for hvordan de økonomiske forutsetningene til slike søkere skal vurderes.

Til § 12

Endringen i første ledd er en følge av at det økonomiske vilkåret skal fastsettes på en ny måte. Det er derfor tatt inn en henvisning til § 11 andre ledd, som angir grensen for å falle innenfor ordningen, og tredje ledd, som nå angir opplysningene som skal inngå i beregningen av betalingsevnen. Det vises til merknadene til § 11 andre og tredje ledd.

Endringen i andre ledd er en følge av at det økonomiske vilkåret skal fastsettes på en ny måte. Det vises til merknaden til første ledd.

Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd som følge av at adgangen til å dispensere fra det økonomiske vilkåret etter nåværende tredje ledd ikke videreføres under nytt system.

Til § 13

Nytt tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift blant annet om at søknader om fritt rettsråd kan avgjøres ved automatisert behandling. I forskriften kan det fastsettes at offentlige organer som behandler søknader om fritt rettsråd, kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10. Dersom departementet i forbindelse med digitaliseringen eller andre endringer i søknadsprosessen finner at det er behov for å regulere andre personvernspørsmål, kan også det gjøres med hjemmel i § 13 nytt tredje ledd. Se nærmere omtale av forslaget i punkt 10.4.3.

Til § 16

I første ledd er henvisningene til § 11 første ledd endret som følge av at nåværende regel som unntar vernepliktige i førstegangstjeneste fra behovsprøving fjernes, jf. merknaden til § 11 første ledd.

Andre ledd fastsetter at fri sakførsel i de behovsprøvde sakene kan innvilges til personer som har en betalingsevne som ikke overstiger fem ganger folketrygdens grunnbeløp. Med folketrygdens grunnbeløp menes den gjennomsnittlige verdien til folketrygdens grunnbeløp i løpet av et kalenderår. I tillegg er det gjort en språklig endring ved at «saker» er endret til «tilfeller». Dette innebærer ingen realitetsendring.

I tredje ledd første punktum listes det opp hvilke opplysninger det skal tas hensyn til ved fastsettelsen av søkers betalingsevne. Etter andre punktum skal ektefeller og andre som lever sammen og har felles økonomi, fortsatt vurderes samlet når det økonomiske grunnlaget beregnes. For øvrig vises det til merknaden til § 11 tredje ledd.

Dispensasjonshjemmelen i nåværende fjerde ledd videreføres ikke. Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd og inneholder kun en endring i form av en ny henvisning til andre og tredje ledd.

Femte ledd videreføres uten endringer.

Etter nytt sjette ledd gir departementet nærmere regler om det økonomiske vilkåret og utregningen av dette, herunder hvilke opplysninger og hvilke tidsperioder som skal danne grunnlaget for beregningen. Det vises for øvrig til merknaden til § 11 nytt femte ledd.

Til § 17

Endringen i førsteledd er en følge av at det økonomiske vilkåret skal fastsettes på en ny måte. Henvisningen til § 16 er derfor endret slik at det fortsatt henvises til andre ledd, som angir grensen for å falle inn under ordningen, og tredje ledd, som nå angir opplysningene som skal inngå i beregningen av betalingsevnen. Det vises til merknadene til § 16 andre og tredje ledd.

Til § 19

Nytt tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift blant annet om at søknader om fri sakførsel kan avgjøres ved automatisert behandling. I forskriften kan det fastsettes at offentlige organer som behandler søknader om fri sakførsel, kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10. Dersom departementet i forbindelse med digitaliseringen eller andre endringer i søknadsprosessen finner at det er behov for å regulere andre personvernspørsmål, kan også det gjøres med hjemmel i § 19 nytt tredje ledd. Se nærmere omtale av forslaget i punkt 10.4.3.

Til § 22

Endringene i fjerde ledd innebærer en kodifisering av praksis når det gjelder sakene hvor søksmål er anbefalt av Sivilombudet. En forutsetning for at bestemmelsen kommer til anvendelse, er at rettshjelpmottakeren er idømt sakskostnadsansvar etter tvisteloven § 20-2. Samtidig fjernes adgangen til å få dekket motpartens sakskostnader etter søknad. Se nærmere omtale i punkt 9.4.7.

Til § 25

Endringen i andre og tredje ledd er en følge av at det økonomiske vilkåret skal fastsettes på en ny måte. Henvisningen til § 16 er derfor endret slik at det fortsatt henvises til andre ledd, som angir grensen for å falle inn under ordningen, og tredje ledd, som nå angir opplysningene som skal inngå i beregningen av betalingsevnen. Det vises til merknadene til § 16 andre og tredje ledd.

Til § 28

Skatteetaten er blant annet folkeregistermyndighet, jf. folkeregisterloven § 1-3, og skattemyndighet, jf. skatteforvaltningsloven § 2-1. Det er taushetsplikt på begge funksjonsområdene, se folkeregisterloven § 9-1 og skatteforvaltningsloven § 3-1.

Første punktum opphever taushetsplikten for Skatteetaten for begge funksjonsområdene. Formålet bak bestemmelsen er å muliggjøre deling av offentlig registrerte opplysninger som er relevante for behandlingen av søknader om rettshjelp. Adgangen til å innhente folkeregisteropplysninger er en videreføring av nåværende § 28. Det vil være opp til mottaker å sørge for innhenting kun av de opplysninger det er behov for (minimering).

Bestemmelsen opphever også taushetsplikten for skattemyndigheten, og åpner for at offentlige organer kan innhente opplysninger om inntekt og formue for søker og dennes ektefelle eller samboer. Ut fra sammenhengen i loven vil det som kan utleveres være de opplysninger som skal legges til grunn for vurderingen av om søker skal få innvilget fri rettshjelp. En nærmere konkretisering vil fremgå av forskrift gitt med hjemmel i § 11 femte ledd.

Hvilke organer som kan behandle søknader om rettshjelp, er nærmere regulert i rettshjelploven og rettshjelpforskriften. I dag er kompetansen til å behandle søknader om fritt rettsråd delegert fra departementet til statsforvalterne, jf. rettshjelploven § 13 jf. rettshjelpforskriften § 3-1. Kompetansen til å behandle søknader om fri sakførsel ligger til den rett eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling, eller til statsforvalterne, jf. rettshjelploven § 19 jf. rettshjelpforskriften § 4-1 til § 4-3.

Det kan innhentes både folkeregistrerte opplysninger og opplysninger om økonomiske forhold. Videre kan det innhentes opplysninger både om den som søker om rettshjelp og om søkerens ektefelle eller samboer. Bakgrunnen for dette er at husholdningens økonomi som hovedregel skal vurderes samlet dersom den som søker om rettshjelp har ektefelle eller samboer, jf. merknaden til § 11. Videre åpner bestemmelsen for at det kan innhentes opplysninger fra tidligere perioder. Bakgrunnen for dette er at man kan fremme søknader om rettshjelp i ettertid av at hjelpen er ytt. Ved vurderingen av om rettshjelp skal innvilges, er det likevel søkerens økonomi på oppdragstidspunktet som er utgangspunktet for vurderingen.

Andre punktum viderefører hjemmelen som åpner for at opplysninger kan lagres til bruk for statistikk og utredning. Hjemmelen utvides til å gjelde alle offentlige organer som behandler søknader om rettshjelp.

Se nærmere omtale av forslaget til endringer i § 28 i punkt 10.4.1 og 10.4.2.