Prop. 120 L (2022–2023)

Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (opphevelse av minstegrensen for rett til medlemskap)

Til innholdsfortegnelse

4 Gjeldende rett

4.1 Innledning

Statens pensjonskasse, pensjonsordningen for sykepleiere og pensjonsordningen for apotekvirksomhet yter alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon. Pensjonsordningene utbetaler også avtalefestet pensjon (AFP). Lov om pensjonsordning for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett og lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskapshjem eller spesialisert fosterhjem gir rett til medlemskap i Statens pensjonskasse, men med enkelte særskilte vilkår.

4.2 Statens pensjonskasse

Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse omfatter arbeidstakere tilsatt i statens tjeneste og enkelte andre stillingsgrupper som er særskilt innlemmet, herunder lærere. Det framgår av lovens § 5 at vilkåret for medlemskap er at arbeidstiden utgjør 20 prosent eller mer av full stilling. Videre framgår det at arbeidstaker med flere stillinger er medlem av Statens pensjonskasse når stillingene til sammen fyller vilkåret om at arbeidstiden utgjør 20 prosent eller mer av full stilling. Dette gjelder uavhengig av om stillingene er hos samme eller forskjellige arbeidsgivere. Det framgår også av § 16 i loven at medlemmene betaler et pensjonsinnskudd på to prosent av pensjonsgrunnlaget.

Etter § 5 første ledd tredje punktum framgår det at arbeidstakere som mottar løpende alderspensjon, midlertidig uførepensjon eller uførepensjon fra Pensjonskassen, er medlem også når arbeidstiden er kortere enn 20 prosent av full stilling.

For å kunne være medlem av Pensjonskassen, må som hovedregel arbeidstakeren samtidig være medlem i folketrygden etter folketrygdloven kapittel 2 og betale folketrygdavgift for de samme inntektene som ligger til grunn for pensjonsopptjening i Pensjonskassen, jf. lovens § 6.

Statens pensjonskasse og kommunale pensjonsleverandører har avtalt særskilte innrapporteringsrutiner for tilfeller der en arbeidstaker har flere stillingsforhold hos én arbeidsgiver, men hvor stillingene er tilknyttet både Statens pensjonskasse og kommunale tjenestepensjonsordninger. I slike tilfeller skal stillingene innrapporteres til én av ordningene, også i tilfeller der en eller flere av stillingene er under minstegrensen. Disse retningslinjene for innrapportering er omtalt på spk.no.

4.3 Pensjonsordningen for apotekvirksomhet mv.

Lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. omfatter apotekere og arbeidstakere ved apotek med en arbeidstid som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, jf. § 1 første ledd. I tillegg er enkelte andre stillingsgrupper særskilt innlemmet i pensjonsordningen, jf. § 1 tredje ledd. Av § 1 andre ledd framgår det at arbeidstakere med flere stillinger som omfattes av pensjonsordningen, skal være medlem når stillingene til sammen fyller vilkåret om at arbeidstiden utgjør 20 prosent eller mer av full stilling. Medlemmer i pensjonsordningen for apotekvirksomhet trekkes pensjonsinnskudd tilsvarende 3,4 prosent av lønn uten AFP, og 3,9 prosent med AFP.

For å kunne være medlem av pensjonsordningen, må som hovedregel arbeidstakeren samtidig være medlem i folketrygden etter folketrygdloven kapittel 2 og betale folketrygdavgift for de samme inntektene som ligger til grunn for pensjonsopptjening i pensjonsordningen, jf. § 1 fjerde ledd.

Pensjonsordningen administreres gjennom Statens pensjonskasse.

4.4 Pensjonsordningen for sykepleiere

Lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere omfatter offentlig godkjente sykepleiere som er ansatt i privat, fylkeskommunal eller statlig virksomhet omfattet av spesialisthelsetjenesteloven og helseforetaksloven, jf. § 1 første ledd. Pensjonsordningen for sykepleiere omfatter etter denne bestemmelsen blant annet ansatte ved sykehus, sykestue, fødehjem, spesialsykehjem, sykehotell, medisinsk laboratorium, røntgeninstitutt, privat forpleiningssted, opptreningsinstitusjon, daginstitusjon, privatpraktiserende legespesialist, privatpraktiserende psykolog, virksomhet som yter ambulansetjeneste og virksomhet som yter medisinsk nødmeldetjeneste.

Av § 1 andre ledd framgår det at offentlig godkjente sykepleiere ansatt i stilling knyttet til helse- og omsorgstjenesten i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven skal være medlemmer i pensjonsordningen for sykepleiere. Herunder omfattes blant annet ansatte ved privat sykehjem eller i privat omsorgsbolig, hvor eier har inngått avtale med kommune om utgiftsgodtgjøring, allmennpraktiserende lege med fastlegeavtale og privatpraktiserende fysioterapeut med avtale om driftstilskudd fra kommune.

Etter § 3 første ledd bokstav a er vilkåret for medlemskap at arbeidstiden utgjør 20 prosent eller mer av full stilling. Videre framgår det av bestemmelsen at sykepleiere med flere stillinger omfattet av pensjonsordningen skal være medlem når stillingene til sammen fyller vilkåret om at arbeidstiden utgjør 20 prosent eller mer av full stilling. Etter § 3 første ledd bokstav b er sykepleier som gjør tjeneste på pensjonistvilkår unntatt fra medlemskap.

For å kunne være medlem av pensjonsordningen, må som hovedregel arbeidstakeren samtidig være medlem i folketrygden etter folketrygdloven kapittel 2 og betale folketrygdavgift for de samme inntektene som ligger til grunn for pensjonsopptjening i pensjonsordningen, jf. § 1 fjerde ledd. Sykepleiere som omfattes av loven skal betale innskudd med to prosent av den faste lønn (regulativlønn), medregnet opptjente alderstillegg, jf. § 27 i loven.

Pensjonsordningen har eget styre, og administreres av KLP.

4.5 Pensjonsordningen for oppdragstaker i statlig beredskapshjem eller spesialisert fosterhjem

Lov 12. februar 2010 nr. 4 om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskapshjem eller spesialisert fosterhjem omfatter oppdragstaker som har inngått oppdragskontrakt med staten som oppdragsgiver, jf. § 1 første ledd. Loven gjelder for oppdragstaker som mottar godtgjørelse som utgjør 20 prosent eller mer av godtgjørelse for et heltidsoppdrag, jf. § 1 andre ledd.

Oppdragstakeren har i utgangspunktet de samme rettigheter og plikter som et medlem av Statens pensjonskasse. Videre har oppdragsgiveren samme rettigheter og plikter som arbeidsgiver i lov om Statens pensjonskasse, blant annet plikten til å innbetale arbeidsgiverandelen. Pensjonsordningen administreres gjennom Statens pensjonskasse.

Minstegrensen for rett til medlemskap i pensjonsordningen ble opprinnelig satt ut fra daværende minstegrense i lov om Statens pensjonskasse. Med virkning fra 1. juli 2019 ble dagens minstegrense fastsatt. I merknaden til endringen i minstegrensen ble det i Prop. 75 L (2018–2019) anført at forslaget innebar at «minstegrensen for rett til medlemskap i ordningen harmoniseres med minstegrensen på 20 prosent etter lov om Statens pensjonskasse».

Det er få statlige beredskapshjem eller spesialiserte fosterhjem med deltidsoppdrag. Det er særlig i tilfeller hvor en oppdragstaker har heltidsoppdrag som familiehjem, og hvor oppdragstakers ektefelle/partner eller andre i hjemmet frikjøpes for en kortere periode. Det kan også være tilfeller hvor to ektefeller deler på et oppdrag.

4.6 Pensjonsordningen for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett

Etter lov 21. august 1998 nr. 65 om pensjonsordning for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett er forannevnte yrkesgrupper medlem i Statens pensjonskasse, med de rettigheter og de plikter som følger av lov om Statens pensjonskasse, men med de unntakene som følger av loven, jf. § 2 første ledd.

Loven gjelder for den som er fast ansatt, eller midlertidig ansatt for minst ett år, og som arbeider minst 50 prosent av arbeidstiden i en hel stilling, jf. § 2 andre ledd.

Det er særskilte regler for aldersgrenser og pensjonsalder i § 3. Aldersgrensen er det tidspunktet når ansettelse opphører uten oppsigelse. For ballettdansere er denne grensen lik utgangen av den sesongen når vedkommende fyller 41 år, mens den for sangsolister og korsangere er lik utgangen av den sesongen når vedkommende fyller henholdsvis 52 og 56 år. Kunstneren kan likevel fortsette i aktiv, lønnet tjeneste i inntil tre sesonger etter at aldersgrensen er nådd, når kunstneren og Den Norske Opera & Ballett blir enige om det. Pensjonsalderen er det tidspunktet da medlemmet tidligst kan ta ut alderspensjon. For ballettdansere og sangsolister er denne alderen lik aldersgrensen, mens den for korsangere er lik utgangen av den sesongen når vedkommende fyller 53 år.

Etter § 4 skal beregningen av pensjon skje etter reglene i lov om Statens pensjonskasse, med unntak av de nye reglene om påslagspensjon mv. i kapittel 5 a. Alderspensjon beregnes etter kapittel 5. Kravet til tjenestetid for rett til full pensjon for den som står i stilling ved pensjonering, er 20 år for ballettdansere og 23 år for sangsolister og korsangere.

Ballettdansere, sangsolister og korsangere som ikke tilfredsstiller kravene til opptak i Statens pensjonskasse, meldes inn i innskuddsordningen til Den Norske Opera & Ballett, og får pensjon fra første krone. Når varigheten for ansettelsesforholdet utgjør ett år, eller stillingsandelen øker til minst 50 prosent av full stilling, meldes den ansatte inn i Statens pensjonskasse og ut av innskuddsordningen med tilbakevirkende kraft for begge ordningene.

Til forsiden