6 Merknader til de enkelte bestemmelsene
6.1 Endringer i straffeprosessloven
Til § 100
Tredje ledd er nå regulert ved en opplisting i bokstav a til c av hva oppnevning som forsvarer også omfatter i saker hvor den fornærmede har bistandsadvokat. Bokstav a og b viderefører nåværende tredje ledd.
I bokstav c tilføyes det en regel om at oppnevningen som forsvarer også omfatter ny prøving av sivile krav som er fremmet i en straffesak, når retten har besluttet at saken skal gjenåpnes særskilt, jf. forslaget til § 435 andre ledd. Det vises til merknaden til § 435 nedenfor for en nærmere redegjørelse for hvilke krav som omfattes. For juridisk bistand til selve gjenåpningsbegjæringen kan retten oppnevne forsvarer etter de skjønnsmessige reglene i § 100 andre ledd når vilkårene for det er oppfylt, se til sammenligning Gjenopptakelseskommisjonens adgang til å oppnevne offentlig forsvarer under kommisjonens behandling etter § 397 andre ledd. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 4.7.7.
Til § 107 e
Bestemmelsen er nå regulert ved en opplisting i bokstav a til c av hva oppnevning som bistandsadvokat også omfatter. Bokstav a og b viderefører nåværende § 107 e.
I bokstav c tilføyes det en regel om at oppnevningen som bistandsadvokat også omfatter ny prøving av sivile krav som er fremmet i en straffesak, når retten har besluttet at saken skal gjenåpnes særskilt, jf. forslaget til § 435 andre ledd. Det vises til merknaden til § 435 nedenfor for en nærmere redegjørelse for hvilke krav som omfattes. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 4.7.7.
Til § 434
Nytt åttende ledd viderefører gjeldende § 435 første ledd første punktum med noen mindre språklige endringer og er ikke ment å innebære noen realitetsendringer. Reglene om anke mot avgjørelser av sivile krav fremgår nå samlet i § 434.
Til § 435
Paragrafen gjelder gjenåpning av avgjørelser av sivile krav. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 4.7.1 til 4.7.6.
Bestemmelsen er ny og gir en samlet regulering av gjenåpning for sivile krav som er fremmet i forbindelse med en straffesak, jf. straffeprosessloven § 3. Bestemmelsen omfatter sivile krav som er avgjort i straffeprosessens former. Den omfatter også sivile krav som er avgjort i sivilprosessens former etter først å ha vært fremmet etter straffeprosessloven §§ 427 eller 428, men der retten har nektet kravet forfulgt etter § 427 femte ledd eller § 428 tredje ledd. Det samme gjelder der retten bare har avsagt dom for den delen av et sivilt krav som den har funnet godtgjort etter § 432 første ledd, og der sak om restkravet deretter er reist etter reglene i tvisteloven, jf. fjerde ledd. Sivile krav som er avgjort i sivilprosessens former etter en særskilt anke etter straffeprosessloven § 435 første punktum, er også omfattet. Derimot omfattes ikke avgjørelser i sivile saker som er reist etter tvisteloven, selv om kravet er begrunnet i de samme forhold som danner grunnlag for en siktelse mot den påstått ansvarlige, se til sammenligning HR-2016-210-U avsnitt 11.
Første ledd angir at en part ved gjenåpning av straffesaken kan kreve at avgjørelsen av sivile krav gjenåpnes til ny prøving, så lenge vilkårene i §§ 427 til 433, jf. § 434 første ledd, er oppfylt. Bestemmelsen medfører at det er vilkårene for gjenåpning i straffeprosessloven som gjelder i disse tilfellene, og ikke vilkårene for gjenåpning etter tvisteloven kapittel 31, herunder fristene i tvisteloven § 31-6. Endringen innebærer en gjeninnføring av en bestemmelse som gjaldt frem til en lovendring 7. mars 2008, se punkt 4.2.1 over, med den forskjellen at det ikke lenger skal gjelde noen lengstefrist på ti år. Ordningen er ment å skulle praktiseres på samme måte som før lovendringen i 2008, noe som betyr at en begjæring om at det sivile kravet skal behandles på ny, fremsettes etter reglene i §§ 427 og 428 for den domstolen som er utpekt til å behandle saken etter at Gjenopptakelseskommisjonen har besluttet gjenåpning av straffesaken.
Andre ledd første punktum viderefører gjeldende § 435 andre punktum, og fastsetter at gjenåpning av avgjørelser av sivile krav som gjenåpnes uten at selve straffesaken gjenåpnes (særskilt gjenåpning), følger tvistelovens regler. Andre punktum innfører et unntak fra lengstefristen i tvisteloven § 31-6 andre ledd. De øvrige fristene i tvisteloven § 31-6 første ledd vil fortsatt gjelde.
Tredje ledd fastsetter ved en henvisning til straffeprosessloven § 308 at dersom den erstatningsdømte er død, kan vedkommendes ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og arvinger begjære gjenåpning i den avdødes sted. Bestemmelsen gjelder både ved gjenåpning sammen med straffesaken, jf. første ledd, og ved særskilt gjenåpning, jf. andre ledd.
Fjerde ledd regulerer tilfellene der det foreligger et tilbakebetalingskrav for utbetalt erstatning i gjenåpningssaker som ender med frifinnelse for et sivilt krav, og der gjenåpning ble begjært mer enn ti år etter at kravet ble pådømt. Bestemmelsen fastsetter at staten i slike tilfeller skal dekke tilbakebetalingen. Ordningen gjelder både ved gjenåpning sammen med straffesaken, jf. første ledd, og ved særskilt gjenåpning, jf. andre ledd. Avgrensningen til ti år gjenspeiler lengstefristen for gjenåpning i sivile saker etter tvisteloven § 31-6, som det ved endringene i § 435 første og andre ledd gjøres unntak fra for sivile krav som er fremmet i forbindelse med en straffesak. Kravet om tilbakebetaling av utbetalt erstatning rettes mot staten ved Justis- og beredskapsdepartementet. Bestemmelsen pålegger staten å dekke tilbakebetaling av utbetalt erstatning der det foreligger et slikt tilbakebetalingskrav, men regulerer ikke når det vil være tilfelle. Hvorvidt det foreligger et tilbakebetalingskrav, vil reguleres av obligasjonsrettslige regler om tilbakebetalingsforpliktelser.
6.2 Endringer i tvisteloven
Til § 13-6
Etter første ledd nytt andre punktum skal opplysninger som er gitt skriftlig til retten etter tvisteloven § 24-8 tredje ledd, ikke føres inn i rettsboken. Det samme gjelder opplysninger som er gitt skriftlig til retten etter tvisteloven § 24-8 andre ledd. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 3.6.
Til § 14-1
Andre ledd nytt andre punktum slår fast at innsynsretten ikke gjelder så langt det er nødvendig for å ivareta formålet med en beslutning etter tvisteloven § 24-8 tredje ledd. Bestemmelsen skal sikre at den som vedtaket skal beskytte mot, heller ikke gjennom innsynsretten etter tvisteloven § 14-1 første ledd skal kunne gjøre seg kjent med opplysninger som gis skriftlig til retten etter § 24-8 tredje ledd, eller andre opplysninger som kan si noe om hvor den trusselutsatte eller barnet bor. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 3.6.
Til § 24-8
Nytt tredje ledd gir retten adgang til å beslutte at opplysninger som nevnt i tvisteloven § 24-8 første ledd første punktum, bare skal gis skriftlig til retten. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for partsavhør, jf. tvisteloven § 23-2 andre ledd fjerde punktum. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 3.6.
Første punktum slår fast at vilkåret for å beslutte at opplysninger bare skal gis skriftlig til retten, er at det er nødvendig for å ivareta formålet med et vedtak om sperret adresse etter folkeregisterloven § 10-4, et vedtak om fiktiv identitet etter politiloven § 14 a eller et vedtak om skjult adresse etter barnevernsloven, se barnevernsloven § 7-2 tredje ledd, § 6-6 andre ledd tredje punktum, § 4-5 tredje ledd og § 4-2 andre ledd.
Vurderingen av om det er nødvendig for å ivareta formålet med det aktuelle vedtaket at opplysninger bare gis skriftlig til retten, beror på risikoen for at den trusselutsatte eller barnets lokasjon ellers vil kunne bli gjort kjent for den eller de som vedtaket skal beskytte mot. Dersom trusselutøveren eller barnets foreldre er part i saken og til stede i retten, vil det regelmessig være nødvendig for å ivareta formålet med vedtaket at den trusselutsatte, barnet eller de som utøver omsorgen for det, ikke oppgir nytt navn og andre opplysninger som kan avsløre adressen åpent i retten. Det samme gjelder for vitner som ved å oppgi navn eller andre opplysninger kan si noe om hvor den trusselutsatte eller barnet bor. Det vil generelt være nødvendig for å ivareta formålet med vedtaket at den trusselutsatte, barnet eller de som utøver omsorgen for det, ikke oppgir opplysning om bopelen åpent i retten.
Andre punktum fastsetter at adgangen etter første punktum til å beslutte at navn og andre opplysninger bare skal gis skriftlig til retten, også gjelder i barnevernssaker som omhandler skjult adresse etter barnevernsloven. Bestemmelsen er ment å gjelde for barnevernssaker som omhandler spørsmålet om barnet skal plasseres på skjult adresse, men hvor det ikke allerede er truffet vedtak om dette, som tidligere var regulert i tvisteloven § 36-6 a, se Prop. 34 L (2022–2023) punkt 7.5 side 65. Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 3.6.
Med «retten» menes den samlede rett dersom spørsmålet oppstår under hovedforhandlingen, mens forberedende dommer treffer avgjørelsen under saksforberedelsen, jf. tvisteloven § 19-2 andre ledd. Avgjørelsesformen er beslutning, jf. tvisteloven § 19-1 tredje ledd bokstav a, eller kjennelse etter § 19-1 andre ledd bokstav d.
Tredje punktum fastsetter at det ikke kan treffes beslutning etter første og andre punktum dersom det vil medføre vesentlige betenkeligheter av hensyn til en parts mulighet for å imøtegå motpartens argumentasjon og bevis, sml. tvisteloven § 1-1 andre ledd andre strekpunkt. Bestemmelsen er ment å være en snever sikkerhetsventil for tilfeller der det vil innebære et uforholdsmessig inngrep i retten til kontradiksjon at vitnets identitet ikke gjøres kjent. Ved vurderingen av om det vil medføre vesentlige betenkeligheter at opplysningene bare gis skriftlig til retten, vil det sentrale spørsmålet være hvilken betydning kunnskap om vitnets identitet vil ha for partens mulighet til å imøtegå bevisverdien av vitneforklaringen.
Dersom det skulle være tilfelle at et vitne har en tilknytning til en av partene og kan ha spesielle motiver eller interesser som kan påvirke vitneforklaringen, vil det kunne være av særlig betydning for muligheten til å imøtegå bevisverdien av vitneforklaringen at vitnets identitet er kjent. Det antas at det er under slike spesielle omstendigheter at det vil kunne medføre vesentlige betenkeligheter av hensyn til en parts mulighet for å imøtegå motpartens argumentasjon og bevis at opplysningene om vitnets identitet bare gis skriftlig til retten. Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 3.6.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir nytt fjerde og femte ledd.
Til § 24-9
Nytt sjette ledd kommer til anvendelse dersom retten har besluttet at opplysninger som nevnt i tvisteloven § 24-8 første ledd første punktum, bare skal gis skriftlig til retten etter § 24-8 tredje ledd. Bestemmelsen fastsetter at retten på samme vilkår kan beslutte at det skal settes i verk fysiske eller tekniske tiltak for å holde vitnets identitet hemmelig ved gjennomføringen av vitneavhøret. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 3.6.
Vilkåret for å beslutte at det skal settes i verk fysiske eller tekniske tiltak for å holde vitnets identitet hemmelig, er at det er nødvendig for å ivareta formålet med vedtaket om sperret adresse etter folkeregisterloven § 10-4, vedtaket om fiktiv identitet etter politiloven § 14 a eller vedtaket om skjult adresse etter barnevernsloven, jf. tvisteloven § 24-8 tredje ledd første og andre punktum.
Departementet legger til grunn at iverksetting av fysiske eller tekniske tiltak som utgangspunkt kun vil være nødvendig for å ivareta formålet med det aktuelle vedtaket dersom den eller de som vedtaket skal beskytte mot, eller andre med tilknytning til vedkommende, er til stede i retten. For øvrig vil relevante momenter i nødvendighetsvurderingen blant annet kunne være risikoen for at vitnet ellers vil kunne identifiseres og hvor sterk tilknytningen mellom vitnet og den trusselutsatte eller barnet er. Det beror på en konkret vurdering i den enkelte saken hvorvidt det i tillegg til at vitnets navn og andre opplysninger ikke oppgis åpent i retten, er nødvendig med ytterligere tiltak for å holde vitnets identitet hemmelig.
Når det gjelder aktuelle tiltak for å holde vitnets identitet hemmelig, vises det til Ot.prp. nr. 40 (1999–2000) punkt 7.3.5 side 115–116 om adgangen til å beslutte at det skal settes i verk fysiske eller tekniske tiltak for å holde vitnets identitet hemmelig etter straffeprosessloven § 130 a tredje ledd bokstav c.
Retten kan beslutte at avhøret skal gjennomføres som fjernavhør etter reglene i tvisteloven § 21-10. Adgangen til å beslutte at det skal settes i verk fysiske eller tekniske tiltak ved gjennomføringen av vitneavhøret etter nytt sjette ledd, gjelder også når retten har besluttet at avhøret skal gjennomføres som fjernavhør.
Til § 36-6 a
Bestemmelsen oppheves. Bestemmelsens innhold er i all hovedsak videreført i tvisteloven § 24-8 tredje ledd, § 24-9 sjette ledd, § 13-6 første ledd andre punktum og § 14-1 andre ledd andre punktum. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 3.6.
6.3 Endringer i barnevernsloven
Til § 14-18
I første ledd bokstav c er henvisningen til tvisteloven § 36-6 a fjernet som følge av at bestemmelsen oppheves. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 3.6.
6.4 Endringer i naturskadeforsikringsloven
Til § 1
Nytt første ledd fjerde punktum gir forskriftshjemmel for å fastsette hva som skal regnes som bolighus eller fritidshus, for så vidt gjelder hagedekningen. Hagedekningen innebærer at forsikringen omfatter naturskader på hage, hageanlegg og gårdsplass oppad begrenset til fem dekar, inkludert den delen av en tilførselsvei som ligger innenfor hagen, hageanlegget og gårdsplassen, dersom den forsikrede tingen er et bolighus eller fritidshus, se første ledd tredje punktum.
Forskriftshjemmelen gir hjemmel for definisjonen av bolighus og fritidshus i forskrift 26. januar 2024 nr. 111 om naturskadeforsikring § 5 første ledd, for så vidt definisjonen gjelder hagedekningen. Den samme definisjonen gjelder i dag for relokalisering av bolighus eller fritidshus etter naturskadeforsikringsloven § 1 tredje til femte ledd, se forskrift 21. desember 1979 nr. 3420 om instruks for Norsk Naturskadepool § 3 fjerde ledd.
6.5 Endringer i endringslov til naturskadeforsikringsloven
Til § 4
I endringsloven § 4 femte ledd andre punktum foreslås det en forskriftshjemmel om Norsk naturskadepools rapportering og om forholdet til Landbruksdirektoratet og Klagenemnda for naturskadesaker. Det er gitt regler om poolens skaderapportering overfor medlemmene i forskrift 26. januar 2024 nr. 111 om naturskadeforsikring § 27 og om forholdet til Landbruksdirektoratet og Klagenemnda for naturskadesaker i forskriften kapittel 9 og § 35 første ledd annet punktum.
I tredje punktum foreslås det en forskriftshjemmel om medlemmenes plikt til å gi opplysninger og til å rapportere om skader til poolen. Det er gitt regler om medlemmenes opplysningsplikt og skaderapportering i naturskadeforsikringsforskriften §§ 25 og 26, se også § 39 femte ledd.
I hovedsak innebærer disse forskriftsbestemmelsene en forskriftsfesting av gjeldende praksis i poolen.
6.6 Avsluttende bestemmelser
Til overgangsbestemmelsen
Bestemmelsen gir Kongen myndighet til å gi nærmere overgangsregler til lovendringene. I tillegg fastsettes det en overgangsregel for endringene i straffeprosessloven § 435, som gjelder bestemmelsens virkning i tid. Etter overgangsbestemmelsen gjelder endringen for saker som blir begjært gjenåpnet etter lovens ikraftsetting, med mindre fristen etter tvisteloven § 31-6 andre ledd løp ut før dette tidspunktet. For erstatningskrav som er begjært gjenåpnet til gunst for den erstatningsdømte etter ikraftsettingen, gis endringene likevel virkning selv om fristen etter tvisteloven § 31-6 andre ledd løp ut før dette tidspunktet. Grunnloven § 97 vurderes ikke å være til hinder for at loven gis virkning tilbake i tid for disse tilfellene, se de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 4.7.6.