10 Avvikling av fire tilleggsstønader i arbeidsmarkedsloven
10.1 Innledning
I Prop. 1 S (2019–2020) er det lagt opp til at mottakere av tiltakspenger, på samme måte som personer med dagpenger under arbeidsløshet som deltar på arbeidsmarkedstiltak, bare bør kunne få dekket stønad til reiseutgifter i tillegg til livsoppholdsytelsen.
Departementet foreslår derfor å avvikle tilleggsstønadene som gis etter arbeidsmarkedsloven § 13 til dekning av utgifter til læremidler, bolig, flytting og tilsyn av barn og andre familiemedlemmer.
10.2 Gjeldende rett
Deltakere i arbeidsmarkedstiltak kan etter arbeidsmarkedsloven § 13 få tiltakspenger dersom de ikke mottar lønn fra tiltaksarrangøren eller har rett til å få dekket sine utgifter til livsopphold på annen måte. En tiltaksdeltaker som mottar tiltakspenger, kan i tillegg til tiltakspengene få tilleggsstønader til dekning av utgifter vedkommende har som følge av tiltaksdeltakelsen.
Tilleggsstønadene dekker helt eller delvis nødvendige merutgifter til læremidler, bolig, flytting, reiseutgifter og tilsyn av barn og andre familiemedlemmer. Formålet er å gi helt eller delvis dekning av utgifter som arbeidssøkeren får som følge av at han eller hun deltar i et arbeidsmarkedstiltak.
Tilleggsstønadene etter arbeidsmarkedsloven § 13 kan også gis til deltakere på arbeidsmarkedstiltak som ikke får utbetalt tiltakspenger på grunn av at de er innsatt i fengsel, og til tiltaksdeltakere som deltar i arbeidsmarkedstiltak som en del av et kvalifiseringsprogram, jf. kapittel 4 i lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
Tiltaksdeltakere som mottar dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygdloven kapittel 4 mens de deltar på arbeidsmarkedstiltak, kan bare få stønad til dekning av reiseutgifter, se arbeidsmarkedsloven § 13 andre ledd, tredje punktum.
10.3 Vurderinger og forslag
Departementet mener at tiltaksdeltakere som ikke har opptjent rett til dagpenger under arbeidsløshet, ikke bør kunne få flere tilleggsstønader enn tiltaksdeltakere som har tjent opp rett til dagpenger. Det foreslås derfor at tilleggsstønadene som gis etter arbeidsmarkedsloven § 13 andre ledd til dekning av utgifter til læremidler, bolig, flytting og tilsyn av barn og andre familiemedlemmer, blir avviklet, og at endringen trer i kraft 1. januar 2020.
Den foreslåtte endringen berører ikke de tilleggsstønadene som kan gis til personer med nedsatt arbeidsevne som deltar i arbeidsrettede tiltak etter folketrygdloven § 11 A-4, og tilleggsstønadene som gis til enslige og gjenlevende som gjennomfører nødvendig utdanning etter folketrygdloven § 15-11, jf. §§ 16-9 og 17-9. Det vil si at disse gruppene fortsatt vil kunne få tilleggsstønader etter folketrygdloven til dekning av utgifter til læremidler, bolig, flytting og barnetilsyn.
Departementet viser til lovforslaget, arbeidsmarkedsloven § 13.
10.4 Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringen innebærer en reduksjon i utgiftene tiltakspenger under kap. 634, post 76 på om lag 38,7 mill. kroner i 2020 og ytterligere 16 mill. kroner i 2021. Det er anslått en samlet utgiftsreduksjon på 54 mill. kroner under post 76 som følge av endringen.
Personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått nedsatt arbeidsevnen i en slik grad at han eller hun hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid kan fylle vilkårene for tilleggsstønader etter bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 11 A. Endringene i regelverket for tilleggsstønader som gis etter arbeidsmarkedsloven § 13, vil derfor føre til økte utgifter til tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 A, som bevilges over kap. 2650, post 71. Det er anslått at endringen vil innebære en utgiftsøkning på posten på 7,7 mill. kroner i 2020. Helårseffekten er anslått til 11 mill. kroner.