1 Innledning

1.1 Innhold i proposisjonen

De økonomiske utsiktene og hovedtrekk i regjeringens økonomiske politikk

Koronapandemien fortsetter å prege den økonomiske situasjonen i Norge og i resten av verden. Europa og Norge opplever nå en ny smittebølge. Pandemien og de strenge smitteverntiltakene som først ble iverksatt i vår og som de siste ukene er strammet kraftig inn igjen i flere land, har store konsekvenser for både norsk og internasjonal økonomi. Konsekvensene er særlig store for de som er blitt rammet av covid-19 eller som har opplevd at arbeidsplassen har måttet stenge ned.

Her hjemme ble det i mars og april raskt innført omfattende tiltak for å begrense smitten og de negative økonomiske konsekvensene. Hensikten med de økonomiske tiltakene var å sikre inntektene for dem som ble rammet av krisen og bidra til at levedyktige bedrifter skulle klare seg gjennom krisen, slik at grunnlaget var til stede for at aktiviteten kunne ta seg raskt opp igjen. I de påfølgende månedene har regjeringen i flere omganger tilpasset den økonomiske politikken til den rådende smittesituasjonen gjennom å iverksette nye økonomiske tiltak og justere eksisterende ordninger. Tiltakene har vært viktige for å dempe ulikheter krisen skaper, siden permitteringer særlig har rammet grupper med lav inntekt og lite eller ingen formell utdanning.

Parallelt med å avhjelpe de umiddelbare konsekvensene de strenge smitteverntiltakene har medført for norsk økonomi, har regjeringen lagt vekt på at tiltakene skal bidra til at vi møter de langsiktige utfordringene Norge står overfor. Da de strengeste smitteverntiltakene kunne oppheves på forsommeren, ble regjeringens arbeid rettet mot å stimulere til økt aktivitet og sysselsetting. Målet er å unngå at ledigheten biter seg fast på et høyt nivå og at ungdom og personer med svak tilknytning til arbeidslivet støtes varig ut. Derfor la regjeringen frem sin strategi for Norge ut av krisen før sommeren. Regjeringen vil skape mer og inkludere flere gjennom en kraftig satsing på kunnskap, grønn omstilling og inkludering. De omfattende tiltakene vil ha effekt både i inneværende år og på lengre sikt. Regjeringens fremlagte forslag til statsbudsjett for 2021 viderefører denne langsiktige strategien.

Etter det kraftige aktivitetsfallet i vår hentet økonomien hos mange av våre handelspartnere seg bedre inn enn ventet. Den siste tiden har imidlertid smittetallene økt kraftig i Europa, og mange land har igjen strammet til smitteverntiltakene. Selv om de nye tiltakene så langt ikke er fullt så omfattende og inngripende som i vår, er det sannsynlig at veksten i Europa mot slutten av året vil bli svakere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2021. Europakommisjonen anslår at gjeninnhentingen vil bli satt tilbake av den nye smittebølgen og nedjusterer vekstanslaget for EU i 2021. Kommisjonens anslag indikerer at BNP for eurolandene vil vokse med 4,2 pst. i 2021, mens det i nasjonalbudsjettet ble lagt til grunn en vekst på 5,3 pst. Det vil ifølge Europakommisjonen ta minst to år før EUs økonomi returnerer til nivået før pandemien. Usikkerheten oppgis å være svært stor, og det er en risiko for at de økonomiske arrene blir dypere og mer varige, i form av langtidsledighet, konkurser og lavere produksjonskapasitet.

Økt smitte og strengere smitteverntiltak går særlig utover allerede hardt rammede næringer som restaurant og uteliv, hotell, kultur, reiseliv, transport og personlig tjenesteyting. Tjenestenæringene utgjør en betydelig andel av samlet aktivitet og sysselsetting i mange europeiske økonomier. Aktiviteten i disse næringene er i stor grad påvirket av smittesituasjonen og smitteverntiltakene i det enkelte land. De land som så langt har lykkes godt med en strategi basert på omfattende testing, isolering, sporing og karantene (TISK), deriblant Norge, har klart å holde den økonomiske aktiviteten bedre oppe enn andre land. Nedstengingstiltak har svært skadelige virkninger for aktiviteten i økonomien, men er likevel nødvendig dersom andre tiltak ikke er tilstrekkelig til å begrense smittespredningen. Dette understreker hvor viktig det er med bred oppslutning om de smitteverntiltakene som nå gjelder, slik at det ikke blir nødvendig med mer inngripende tiltak.

Mens det tidlig i pandemien var stor usikkerhet om tilgangen på importerte varer som produseres i globale verdikjeder, er vurderingen nå at de internasjonale forsyningskjedene stort sett har fungert godt gjennom krisen. Både internasjonalt og i Norge ser vareproduksjonen gjennomgående ut til å holde seg bedre oppe enn aktiviteten i tjenestenæringer som særlig rammes av smitteverntiltak.

En eventuell økning i antallet konkurser og tap av arbeidsplasser i tjenesteytende næringer kan likevel dempe etterspørselen også i andre deler av økonomien. Økende smittespredning kan dessuten bidra til økt bekymring for sykdom og økonomisk usikkerhet. Det vil påvirke de økonomiske valgene som husholdninger og bedrifter tar, og trolig føre til lavere økonomisk aktivitet.

Norge har så langt klart seg bedre gjennom krisen enn de fleste andre land. Smitteverntiltakene har inntil den siste tiden hatt god effekt, og vi har hatt relativt sett få dødsfall. Vi har hatt omfattende økonomiske tiltak for å motvirke inntektsbortfall hos husholdninger og bedrifter, og råvarepriser på olje og metaller har holdt seg godt oppe. Dette har bidratt til at det økonomiske tilbakeslaget ikke har vært så dypt.

I nasjonalbudsjettet ble det lagt vekt på at utviklingen er skjør, og at den blant annet avhenger av den videre smitteutviklingen. Samtidig understreket vi usikkerheten i anslagene, og at vi måtte ta høyde for at situasjonen raskt kunne forverres.

Den registrerte arbeidsledigheten har som ventet gått videre ned etter fremleggelsen av nasjonalbudsjettet, men i et lavere tempo enn i månedene før. Det er fremdeles registrert nesten 190 000 helt ledige, delvis ledige eller arbeidssøkere på tiltak hos NAV, se figur 1.1.

Kilde: NAV.

Inntektssikringsordningene og utvidelsene av disse har støttet opp under husholdningenes inntekter. Den kraftige nedgangen i konsumet i vår, gikk sammen med en sterk oppgang i sparingen. Etter det har forbruket økt igjen, men sparingen er fortsatt høy. Samtidig er forbruket vridd bort fra tjenester og utenlandsreiser til varer, og oppgangen i varekonsumet har derfor vært markert. Boligprisene har også økt igjen de siste månedene, etter et fall i mars og april, og ligger nå høyere enn før smitten brøt ut her hjemme. Aktiviteten i norsk økonomi tok seg opp igjen i sommer, men er likevel klart lavere enn før krisen. Sesongjustert lå verdiskapingen i fastlandsøkonomien i august 3,9 pst. lavere enn i februar.

Norge opplever nå en kraftig smitteøkning. Viruset sprer seg raskt, og alle fylker har smitteutbrudd. Fortsetter denne utviklingen, vil det kunne skape store utfordringer for helsetjenesten, slik vi har sett i flere land i Europa. Regjeringen har derfor innført nye nasjonale smitteverntiltak. I tillegg er det innført strengere lokale tiltak i områder med mye smitte, blant annet i Oslo og Bergen.

Sammen med svakere utvikling ute gir den økte smitten høyere sannsynlighet for at veksten blir lavere enn tidligere lagt til grunn. Økt smittespredning og strengere smitteverntiltak kan slå ut i høyere sparing og lavere konsum i husholdningene. Langsommere vekst internasjonalt kan påvirke norske eksportbedrifter negativt, og styrken i dette utslaget er avhengig av om situasjonen forlenges og forverres. Økt usikkerhet og lavere aktivitet ute, kan dessuten slå ut i bedriftenes investeringer. Også her hjemme kan vi risikere at de økonomiske konsekvensene blir mer varige, dersom ledigheten holder seg høy lenge, utsatte grupper mister fotfestet i arbeidsmarkedet og selskapenes gjeld vokser.

Samtidig er det enkelte forhold som bidrar til å dempe den negative virkningen av lavere vekst i landene rundt oss. I Europa er det særlig tjenestesektorene som nå rammes, hvor norsk eksport er mindre eksponert. En betydelig del av norsk varehandel skjer med Asia, hvor smitten ser ut til å være bedre under kontroll og hvor veksten har tatt seg opp igjen. Oljeprisen har de siste månedene holdt seg klart høyere enn de lave nivåene i den første fasen av pandemien, noe som bidrar til å holde inntektsstrømmen og aktiviteten i deler av norsk økonomi oppe.

Utviklingen de siste ukene gir grunn til bekymring og ny usikkerhet. De norske smitteverntiltakene er strammet inn, men er ikke like inngripende som i mange andre land. Regjeringens oppfordring til å holde seg mest mulig hjemme vil likevel føre til at tjenestenæringer som reiseliv, servering, hotell, kultur, publikumsåpne arrangementer og kollektivtransport fortsatt vil oppleve krevende tider med lav aktivitet. I områder med høyere smitte er det lokalt innført tiltak som har større effekt på den økonomiske aktiviteten. I Oslo er det innført midlertidig skjenkestopp, og både i Oslo og Bergen er treningssentre, treningshaller, svømmehaller og museer midlertidig stengt.

Usikkerheten om den økonomiske utviklingen er stor, og utviklingen fremover vil særlig avhenge av hvordan og hvor raskt vi klarer å få ned smittetallene igjen. Vekstanslagene i nasjonalbudsjettet var forenlige med at smitteutbrudd ble håndtert lokalt og en godt fungerende TISK-strategi. Usikkerheten om smitteutviklingen har økt, og det kan nå også tenkes scenarioer som innebærer at den økonomiske gjeninnhentingen i perioder stopper opp og utsettes. Skulle det bli nødvendig å sette inn tiltak som ytterligere stenger ned virksomheter i Norge, vil utslagene bli enda større.

Vi kan få perioder med høyere og lavere smittetrykk frem til en effektiv vaksine er rullet ut i befolkningen. Det legges fortsatt til grunn at en vaksine er sannsynlig i 2021, og at sannsynligheten er økende utover i året. De prognosene vi nå jobber ut fra, tilsier at hovedvekten av vaksinene vil kunne komme fra og med andre kvartal 2021, men det er fortsatt usikkerhet om hvor effektivt vaksinene vil forhindre smittespredning. Hvis en vaksine med god effekt på smittespredning kan implementeres i stor skala, vil smitteverntiltakene kunne reduseres og frykten for smitte avta. I en slik situasjon vil den økonomiske veksten kunne stige markert, særlig sett i lys av den høye sparingen i husholdningene, og det kan ikke utelukkes at det kan skje allerede mot slutten av 2021.

Regjeringen vil gjøre det som skal til for å bidra til å få Norge best mulig gjennom pandemien og den økonomiske krisen. Regjeringen er beredt til å innføre de tiltak som er nødvendige. Det legges frem nye økonomiske tiltak i denne proposisjonen, og videre bruk av økonomiske virkemidler må ses i sammenheng med de svært omfattende tiltakene som allerede er innført eller foreslått.

Regjeringen har i budsjettet for 2021 prioritert tiltak som følger opp strategien for veien videre; Norges vei ut av krisen: Skape mer, inkludere flere som ble lagt frem i Prop. 127 S (2019–2020) i mai. Budsjettet har dessuten tiltak som bidrar til godt smittevern og gode helsetjenester, og nødvendige støttetiltak for å møte koronakrisen også i 2021. Budsjettet skal bidra til å ta Norge ut av koronakrisen. Samtidig skal vi møte de langsiktige utfordringene landet står overfor. Da må vi skape mer og inkludere flere.

Nye forslag i tilleggsnummeret

Regjeringen legger i denne proposisjonen frem tiltak på til sammen 17,7 mrd. kroner. Sammen med de tiltakene som tidligere er lagt frem, bidrar budsjettoppleggene for 2020 og 2021 kraftig til å stimulere den økonomiske aktiviteten. Tiltakene i proposisjonen er særlig rettet inn mot helsesektoren, kommunesektoren, bedrifter med stort omsetningsfall som følge av pandemien og forlengelse av utvidelser i inntektssikringsordninger.

En godt fungerende helsesektor er avgjørende for dem som behøver hjelp og for at samfunnet skal fungere. Regjeringen foreslår i denne proposisjonen å øke bevilgningen til flere helsetiltak sammenlignet med forslaget i Gul bok 2021. Blant annet foreslås det å opprette et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr, samt å legge til rette for innkjøp av hurtigtester og relevante legemidler. Regjeringen legger også vekt på å dempe psykiske og sosiale belastninger som følge av smitteverntiltakene, bl.a. ensomhet blant unge, studenter og eldre. Det fremmes derfor flere forslag som skal forsterke den innsatsen regjeringen allerede har lagt opp til i 2021.

Koronapandemien har store økonomiske konsekvenser for kommunesektoren. For å få bedre oversikt over konsekvensene pågår det et arbeid i en arbeidsgruppe bestående av representanter fra staten og kommunesektoren som skal kartlegge de økonomiske konsekvensene av pandemien for kommunene og fylkeskommunene. Som varslet i Gul bok 2021 kommer regjeringen nå tilbake med ytterligere forslag til bevilgninger til kommunesektoren, etter at arbeidsgruppen har kommet med sine første vurderinger av konsekvensene for inneværende år i en delrapport som ble lagt frem i midten av oktober. Regjeringens bevilgningsforslag i denne proposisjonen på totalt 7,3 mrd. kroner tar utgangspunkt arbeidsgruppens beregninger, og skal kompensere for kommunesektorens merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med pandemien for 1. halvår i 2021. Dette skal sette kommunene i stand til å håndtere pandemien, slik at det ikke skal være nødvendig å redusere tjenestetilbudet for øvrig, herunder tilbud til sårbare grupper, barnehage, skole eller eldreomsorg.

Regjeringen varslet i Prop. 142 S (2020–2021) en ny kompensasjonsordning for reiselivsnæringen, med en mulig ramme på 1 mrd. kroner. I lys av situasjonen for norsk næringsliv foreslår regjeringen nå en ny, bred kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien for perioden september 2020–februar 2021. Ordningen vil, med noen justeringer og forenklinger, erstatte kompensasjonsordningen som gjaldt fra mars til august 2020. Dette innebærer at bedrifter som opplever betydelig omsetningsfall fremdeles kan få dekket deler av sine faste, uunngåelige kostnader. Ordningen vil være rettighetsstyrt. Den vil fremdeles være innrettet slik at en forverring av smittesituasjonen og strengere tiltak som påvirker omsetningen i bedriftene, vil tilsi at flere bedrifter kommer inn i ordningen og støtten til den enkelte bedrift blir større. Anslaget for utbetalinger fra ordningen er 5 mrd. kroner. Ordningen vil bli forvaltet av Brønnøysundregistrene, mens mye av kontrollen vil legges ut til revisorer/regnskapsførere. Regjeringen gir arbeidet med å få på plass det praktiske rundt søknadsportal og øvrige systemer høy prioritet.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 1 mrd. kroner til kjøp av minstetilbud av flyruter og merkompensasjon til FOT-rutene. Dette er ett av flere tiltak rettet mot luftfarten som skal bidra til regjeringens hovedmål om at det på kort sikt, til markedet normaliserer seg, er et tilstrekkelig flytilbud innenlands. På lengre sikt er målet at flytilbudet i Norge er godt, at etterspørselen innenlands og på hovedrutene inn og ut av Norge dekkes, og med sunn og god konkurranse på stamrutene. Øvrige tiltak som foreslås i denne proposisjonen er utvidelser i garantiordningen for flyselskaper. Regjeringen vurderer også behov for ytterligere støtte til Avinor for å ivareta infrastrukturen for luftfarten.

Regjeringen foreslår å bevilge 0,5 mrd. kroner til en ny kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft. Videre foreslås det en ordning med støtte til store publikumsåpne arrangementer som var planlagt i perioden 5. mars–31. desember 2020, men som på grunn av smitteverntiltakene er avlyst eller kraftig nedskalert. Det foreslås også bevilgning til utbetalinger innenfor ordningen for bedriftsutvikling i reiselivet som skal bidra til nødvendig omstilling i næringen.

I mars ble det vedtatt en rekke utvidelser i inntektssikringsordningene for å motvirke effektene av økt ledighet, stengte barnehager og skoler og et forventet høyt omfang av koronarelatert sykefravær. Det er tidligere besluttet å forlenge permitteringsperioden til 52 uker for permitteringer som inntreffer til og med 30. juni 2021. I denne proposisjonen foreslår regjeringen å videreføre den økte kompensasjonsgraden i dagpengeordningen til 31. mars 2021 for nye og løpende tilfeller. Regjeringen foreslår også å videreføre de midlertidige endringene i sykepengeordningen frem til 31. mars 2021. Dette vil redusere arbeidsgivers utgifter og kompensere selvstendig næringsdrivende og frilansere for tapt inntekt ved koronarelatert fravær. Det foreslås også å videreføre særreglene i sykepengeordningen frem til 31. mars 2021, og særreglene i ordningen med omsorgspenger frem til 30. juni 2021. Regjeringen foreslår også å doble kvoten med omsorgspenger i 2021.

De største bevilgningsforslagene i denne proposisjonen gjelder følgende:

• Regjeringen foreslår 6,2 mrd. kroner til kommunene i innbygger- og skjønnstilskudd som kompensasjon for merutgifter og mindreinntekter som følge av pandemien. I tillegg foreslås det 1,05 mrd. kroner i kompensasjon til fylkeskommunene.

• Regjeringen foreslår 5 mrd. kroner til en ny, noe justert og forenklet, generell kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall i perioden september 2020 – februar 2021.

• Regjeringen foreslår om lag 1 mrd. kroner til helsesektoren. Av dette foreslås 771 mill. kroner til et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr, 110 mill. kroner til legemidler mot migrene og 80 mill. kroner til praksiskompensasjon for fastleger.

• Midlertidige regler for sykepenger til arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende ved koronarelatert fravær foreslås videreført til 31. mars 2021. Dette har en anslått kostnad på 1 mrd. kroner i 2021.

• Regjeringen foreslår 1 mrd. kroner for å ta høyde for midlertidig flyrutekjøp også i 2021.

• Regjeringen foreslår å videreføre den forhøyede kompensasjonsgraden i dagpengeordningen frem til 31. mars 2021, med en anslått kostnad på 700 mill. kroner i 2021.

• Regjeringen foreslår å etablere en kompensasjonsordning for smittevernutgifter for bedrifter med innleid utenlandsk arbeidskraft som ikke benytter offentlige karantenehotell. Utgiftene anslås til 480 mill. kroner.

• Videre foreslås 300 mill. kroner til en støtteordning for publikumsåpne arrangementer.

• Regjeringen foreslår 250 mill. kroner til ordningen for bedriftsutvikling for reiselivsbedrifter.

• Det midlertidige regelverket for omsorgspenger knyttet til koronapandemien foreslås videreført frem til 30. juni 2021. I tillegg får foreldre doble kvoter med omsorgspenger i 2021. Dette har en anslått kostnad på 195 mill. kroner i 2021.

• Det foreslås 158 mill. kroner til ulike tiltak rettet mot sårbare grupper for å avhjelpe psykisk og sosial belastning som følge av pandemien og smitteverntiltakene.

• For å redusere risikoen for importsmitte foreslår regjeringen å etablere en ordning med karantenehotell ved større flyplasser og grensepasseringssteder. Utgiftene anslås til 120 mill. kroner.

• I forbindelse med behandlingen av Prop. 142 S (2019–2020) ble kompensasjonsytelsen for selvstendig næringsdrivende og frilansere besluttet videreført ut 2020. Kompensasjonen for desember 2020 utbetales i januar 2021, noe som gir en anslått kostnad på 100 mill. kroner i 2021.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020 ble det innført en midlertidig ordning med betalingsutsettelse for de fleste skatte- og avgiftskrav mv. Utsettelse kan gis i perioden 10. juni og frem til 31. desember 2020. Regjeringen foreslår at skyldnere som har fått utsatt betaling etter den midlertidige utsettelsesordningen skal kunne betale inn kravene over tid. Ordningen vil påvirke hvilket budsjettår inntektene bokføres. På usikkert grunnlag anslås ordningen med midlertidige betalingsutsettelser å omfatte om lag 6 mrd. kroner mot slutten av året. Hvis alt dette først innbetales i 2021, øker skatteinntektene med 6 mrd. kroner i 2021, og reduseres tilsvarende i 2020. En slik forskyvning av skatteinntekter mellom år påvirker ikke det strukturelle skattenivået, og endrer ikke skatteinntektene når en ser 2020 og 2021 samlet. I tillegg er det behov for å fremme forslag som følge av forliket på Stortinget om Prop. 142 S (2019–2020). Endringene på skatte- og avgiftsområdet utgjør totalt om lag 5,2 mrd. kroner i økte inntekter i 2021.

Årets lønnsoppgjør for det statlige tariffområdet og takstforhandlingene for leger, psykologer og fysioterapeuter ble utsatt fra våren til høsten 2020. Som følge av dette ble virkningene for 2021-budsjettet av inneværende års lønnsoppgjør for ansatte i det statlige tariffområdet mv. ikke innarbeidet i departementenes budsjettrammer i budsjettforslaget i Prop. 1 S (2020–2021), men inngår i denne proposisjonen. I sum utgjør disse utgiftene 556,8 mill. kroner i 2020.

Regjeringen foreslår å dekke inn de økte utgiftene gjennom å øke bruken av oljepenger, jf. omtale i kap. 1.2 nedenfor. De foreslåtte bevilgningsøkningene som følge av lønnsoppgjøret og takstoppgjørene, foreslås dekket gjennom en tilsvarende reduksjon på kap. 2309, post 01.

1.2 Hovedtall for budsjettets stilling

Regjeringen har møtt koronapandemien med en kraftig finanspolitisk respons. For å motvirke de negative konsekvensene av krisen er bruken av oljepenger og offentlige utgifter blitt økt til nivåer vi ikke har vært på tidligere. Samtidig har lavere aktivitet i økonomien gitt nedgang i statens skatte- og avgiftsinntekter og andre inntekter. For å understøtte langsiktig bærekraft i offentlige finanser må midlertidige krisetiltak fases ut etter hvert som økonomien gradvis bedres og behovene avtar. En nedtrapping av utgiftsnivået i offentlig sektor understøtter også vekst og sysselsetting i privat sektor og nødvendige omstillinger i økonomien.

I budsjettforslaget for 2021 er omfanget av ekstraordinære tiltak mindre enn i 2020, men bruken av oljepenger ligger likevel betydelig høyere enn før krisen. Medregnet forslagene i dette tilleggsnummeret, innebærer regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 en bruk av oljepenger, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, på 331,1 mrd. kroner. Det er en økning på 17,7 mrd. kroner fra anslaget i Gul bok 2021, hvorav 17,2 mrd. skyldes økte utgifter og det resterende skyldes endringer på inntektssiden.

Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge innebærer forslagene i dette tilleggsnummeret isolert sett en økning av det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet på 0,5 pst. Dette bidrar til at budsjettimpulsen i 2021 blir tilsvarende mindre negativ enn anslått i nasjonalbudsjettet, og den anslås nå til -2,4 pst. Den negative impulsen for neste år må ses i sammenheng med det svært ekspansive opplegget for 2020, med en budsjettimpuls på rekordhøye 4,5 pst. Ser vi de to årene samlet, er finanspolitikken klart ekspansiv med en samlet budsjettimpuls på 2,1 pst. Modellberegninger referert i nasjonalbudsjettet viser at finanspolitikken samlet sett virker sterkt ekspansivt på den økonomiske aktiviteten i 2021.

Medregnet forslagene i tilleggsnummeret tilsvarer bruken av oljepenger 3,2 pst. av den anslåtte verdien av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året, opp fra en anslått uttaksprosent på 3,0 pst. i det opprinnelige budsjettforslaget. At oljepengebruken kunne øke hvis smittesituasjonen forverret seg, er i tråd med det regjeringen kommuniserte i forbindelse med budsjettfremleggelsen. Ved budsjettfremleggelsen ble det kommunisert at regjeringen ville komme tilbake med forslag til bevilgninger til kommunesektoren etter at arbeidsgruppen som har kartlagt de økonomiske konsekvensene av pandemien for kommunene og fylkeskommunene, hadde kommet med sine vurderinger. Regjeringen følger situasjonen nøye, og vil fremme de forslag som er nødvendige for å håndtere pandemien.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2021 anslås nå til 383,1 mrd. kroner. Dette underskuddet dekkes ved en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse. Forskjellen mellom det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet og det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er nærmere forklart i Nasjonalbudsjettet 2021.

Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst i 2021 anslås til -3,5 pst., opp fra anslått -4,6 pst. i Nasjonalbudsjettet 2021.

Det er ikke foreslått endringer i statens lånetransaksjoner sammenlignet med Gul bok 2021.