Del 2
Budsjettforslag

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslaget

Programkategori 08.10 Administrasjon (kap. 300)

Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på postgrupper

Kap. 300 Kulturdepartementet

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på kultur-, medie-, idretts-, frivillighets-, kirke-, og tros- og livssynsfeltet.

Bevilgningene på posten skal dekke departementets egne lønns- og driftsutgifter, samt utgifter i forbindelse med at departementet flytter inn i nye lokaler i Grubbegata.

Det skal etableres nye leiekontrakter for departementslokalene fra 1. januar 2017. De nye leiekontraktene skal tilsvare det faktiske arealet som det enkelte departement og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon vil disponere i 2017. Konsekvensen av ny leieavtale for Kulturdepartementet er en økning av bevilgningen på 9,2 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementet kap. 2245 Statsbygg.

Videre er bevilgningen på posten økt med 15,9 mill. kroner som følge av innføring av forenklet modell for premieinnbetaling til Statens pensjonskasse, jf. omtale under Del I Innledning.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som departementet får i merinntekter på kap. 3300, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningene på posten skal dekke utgiftene ved drift av Brønnøysundregistrenes system for kontroll av fødselsnummer som legges til grunn for utbetaling av tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. I tillegg skal posten dekke andre driftsutgifter i departementet, bl.a. utgifter til utredninger i regi av departementet og kjøp av særskilte varer og tjenester m.m.

Rapport 2015

De viktigste oppgavene på frivillighet, kulturnæring og kultursamarbeid i nordområdene var

• arbeid med forenkling for frivillig sektor

• oppfølging av merverdiavgiftskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner

• oppfølging av Frivillighetsregisteret og Innsamlingsregisteret

• oppfølging av Frifond

• arbeid med ulike tilskudd og andre løpende saker på frivillighetsfeltet, herunder oppfølging og kontroll av tilskudd til frivilligsentraler

• behandling av klager på enkeltvedtak fattet av fylkesmennene når det gjelder bl.a. tilskudd til tros- og livssynssamfunn

• arbeid med å legge til rette for kulturell og kreativ næringsutvikling og økt kunnskap om kultur som næring

• å legge til rette for og bidra til kultursamarbeid over grensene i nordområdene

På kulturområdet var de viktigste arbeidsoppgavene

• løpende forvaltning av statlige virksomheter og tilskudd til institusjoner og tiltak

• arbeid med omlegging av Den Kulturelle Skolesekken og Rikskonsertene

• igangsatt arbeid med korstrategi

• gjennomført evaluering av Den Norske Opera & Ballett, Den Nationale Scene, Agder Teater, Teatret Vårt, Oslo-Filharmonien og Kristiansand Symfoniorkester/Opera Sør med særlig fokus på kvalitativ utvikling og effektiv ressursutnyttelse. Igangsatt tilsvarende evalueringer av Hålogaland Teater, Teater Ibsen og Hordaland Teater

• gjennomført evaluering av Musikkutstyrsordningen

• igangsatt evaluering av region- og distriktsoperaene

• gjennomført evaluering av knutepunktinstitusjonene Notodden Bluesfestival, Øyafestivalen, Riddu Riđđu Festivála, Norsk Countrytreff og Peer Gynt-stemnet

• gjennomgang og avvikling av knutepunktordningen for festivaler

• gjennomført evaluering av Skuespiller- og Danseralliansen

• gjennomført utredning om dokumentasjon av den kalde krigen

• etablert næringspolitisk råd i samarbeid med NFD

• igangsatt kartlegging av entreprenørskap i høyere utdannelse innen kulturelle og kreative fag

• arbeid med etablering av minnesteder etter 22. juli 2011

• oppfølging av utredning om kunstnerøkonomien

• arbeid med videreføring av pilotprosjektet for utstillingshonorar

• oppfølging av evalueringen av Kunst i offentlige rom (KORO), herunder oppstart av arbeid med gjennomgang av KOROs ordninger

• gjennomføring av ekstern kvalitetssikring KS1 for konseptvalgutredningen for Nationaltheatret

• gjennomføring av konseptvalgutredning for Den Nationale Scene

• detaljprosjektering og bygging av nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen

• igangsetting av nytt forprosjekt for Saemien Sijte

• arbeid med å finne kostnadseffektiv og faglig god løsning for arkivprosjektet på Tynset

• endring og forvaltning av gaveforsterkningsordningen

• løpende forvaltning av språkpolitiske virkemidler

• arbeid med språklov

• arbeid med revisjon av stedsnavnloven

• arbeid med revisjon av pliktavleveringsloven og forskrift

• arbeid med nasjonal bibliotekstrategi

• arbeid med endring av arkivforskriften

• deltakelse i programmet Kreativt Europa

• stabsoppgaver for politisk ledelse på det internasjonale området

• løpende oppfølging av forsknings- og utredningstiltak

• endring av forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander

• arbeid med EØS-tilpasning i forbindelse med EU-direktiv 2014/60 om tilbakeføring av ulovlig utførte kulturgjenstander

• arbeid med revisjon av regelverk for statlig forsikring ifb. innlån av kunst fra utlandet til utstillinger i Norge

• inngåelse av statlig forsikringsavtale i forbindelse med utstillingen «Van Gogh + Munch»

• gjennomføring av nordisk fagkonferanse om ulovlig handel med kulturgjenstander

De viktigste arbeidsoppgavene på medie- og pengespillområdet var

• framleggelse av stortingsproposisjon om endringer i åndsverkloven (gjennomføring av EUs hitteverkdirektiv og innføring av generell avtalelisens m.m.)

• framleggelse av stortingsproposisjon om endringer i film- og videogramlova (innkreving av film- og videogramavgift)

• framleggelse av stortingsproposisjon om endringer i pengespilloven (andel av Norsk Tippings overskudd til helse- og rehabiliteringsformål)

• framleggelse av en stortingsproposisjon om oppheving av lov om eierskap i medier og ny lov om åpenhet om eierskap i medier

• framleggelse av en stortingsmelding om rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet

• framleggelse av en stortingsmelding om filmpolitikk, En framtidsrettet filmpolitikk

• framleggelse av en stortingsmelding om allmennkringkasting og mediemangfold, Open og opplyst

• oppfølging etter høring av endringer i forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner – endringer i vilkårene for etterhåndsstøtte

• høringsnotat og oppfølging etter høring av utkast til forskrift om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram

• høringsnotat og oppfølging etter høring av forslag til endringer i forskrift til åndsverkloven – i hovedsak gjennomføring av EUs hitteverkdirektiv og innføring av generell avtalelisens mv.

• høringsnotat og oppfølging etter høring av forslag til endringer i forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier – ny tilskuddsordning for nasjonale ukemedier

• høringsnotat og oppfølging etter høring av utredning av konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill

• høringsnotat og oppfølging etter høring av forslag til ny forskrift om insentivordning for film- og serieproduksjoner

• forslag til endringer i lov og forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester – endringer i reklamereglene i fjernsyn – sendt på høring

Departementets viktigste oppgaver på idrettsområdet var

• forvaltning av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål

• fordeling av tilskudd til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene samt oppfølging av departementets anleggspolitiske program

• behandling og oppfølging av søknad og rapportering fra Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)

• videreføring av tilskuddsordningen til lokale idrettslags arbeid for barn og ungdom og tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag

• arbeid innenfor antidopingfeltet

• forsknings- og utviklingsarbeid

• oppfølging av det elektroniske systemet for idrettsanleggsregistrering

• oppfølging av tilskuddsordningen for merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

• arbeid med ungdoms-OL, Youth Olympic Games – YOG på Lillehammer 12.–21. februar 2016

• arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser

• arbeid i forbindelse med proffboksing og organisert kampaktivitet som tillater knockout

• oppfølging av internasjonalt idrettssamarbeid

• sekretariat for Strategiutvalget for idrett

Departementets viktigste oppgaver overfor Den norske kirke var

• utredning av grunnlaget for gjennomføring av en kirkelig forvaltningsreform som gir et tydelig skille mellom staten og Den norske kirke

• avvikling av tjenestebolig- og bopliktordningen og forhandling av en ny arbeidstidsavtale for prester

• arbeid med mulige endringer i helligdagsloven for å åpne for flere søndagsåpne butikker

Kap. 3300 Kulturdepartementet

Post 1 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter i forbindelse med seminarer, konferanser m.m., jf. kap. 300, post 01.

Programkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål (kap. 310–315)

Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på postgrupper

Bevilgningene under kap. 314 er foreslått overført til kap. 325, jf. omtale under programkategori 08.20. Kap. 310 ble overført til programkategori 08.40 i 2016.

Innledning

Programkategorien omfatter tilskudd til frivillighets- og idrettsformål. I tillegg til å forvalte tilskudd på disse områdene er departementets hovedoppgaver

• forenkling av ordninger for frivilligheten

• koordinering av statlig frivillighetspolitikk

• forvaltning av lov om register for frivillig virksomhet (frivillighetsregisterloven)

Mål

En aktiv frivillig sektor med bred deltakelse har stor betydning på mange samfunnsområder. Frivillig sektor består av selvstendige aktører som bidrar til verdiskaping, velferdsutvikling og samarbeid mellom mennesker. Det overordnede målet for frivillighetspolitikken er å stimulere til frivillig aktivitet og deltakelse, jf. omtale i Del III, kap. 7 Frivillighetspolitikken.

Statens overordnede mål for idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen «idrett og fysisk aktivitet for alle». I den statlige idrettspolitikken er den viktigste finansieringskilden spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS som fordeles til idrettsformål. I tillegg kommer tilskudd fra statsbudsjettet, først og fremst fra ordningene for merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner og ved bygging av idrettsanlegg, jf. omtale under kap. 315, post 70 og 82. Oppfølging av den statlige idrettspolitikken omtales i Del III, kap. 6 Idrett.

Fordeling av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål, kulturformål og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner er omtalt i Del III, kap. 5 Fordeling av spilleoverskuddet.

Frivillighetsformål

Tilstandsvurdering

Frivilligheten står sterkt i Norge og store deler av befolkningen bidrar gjennom frivillig innsats til å skape gode og trygge lokalsamfunn, med aktive og levende lokalmiljøer, jf. omtale i Del III, kap. 7 Frivillighetspolitikken.

Tilskudd til frivillighetsformål på departementets område omfatter ordninger som styrker de økonomiske rammebetingelsene til sektoren og bidrar til aktivitet og deltakelse innenfor en rekke områder. Ordningen for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner er av stor betydning for frivilligheten. Den bidrar til å sikre organisasjonene frie inntekter som kan disponeres i tråd med organisasjonenes egne formål og prioriteringer. Spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS utgjør hoveddelen av statens tilskudd til idretten, og er en viktig kilde til frie midler for barne- og ungdomsorganisasjoner og andre kulturformål, samt samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, jf. Del III, kap. 5 Fordeling av spilleoverskuddet.

Idrettsanlegg er avgjørende for å kunne skape idrettsaktivitet i lokalsamfunnene i Norge. Merverdiavgiftskompensasjonsordningen ved bygging av idrettsanlegg bidrar til å skape bedre vilkår for anleggsutbygging i regi av lokalidretten. Tilskuddsordningen er rammestyrt og skal gi kompensasjon for merverdiavgift etter søknad innenfor bevilgningen for det enkelte år. Siden ordningen ble opprettet i 2010 har søkerne hvert år mottatt full innvilgelse av godkjente søknadsbeløp, med unntak av i 2012, hvor det var om lag 90 pst. innvilgelse.

De siste tiårene har frivilligheten gjennomgått en rekke endringer, både med tanke på deltakelsesformer, organisering og rammevilkår, jf. omtale i Del III, kap. 7 Frivillighetspolitikken. Kunnskapen om sivilsamfunnet og frivillig sektor i Norge er betydelig styrket det siste tiåret. Det fireårige forskningsprogrammet Sivilsamfunn og frivillig sektor 2013–2017 innebærer både ny forskningsinnsats og bygger videre på forskningsprogrammet fra perioden 2008–2013. Økt kunnskap om utviklingen over tid gir et godt grunnlag for en kunnskapsbasert frivillighetspolitikk med et langsiktig perspektiv.

Over 38 000 organisasjoner er registrert i Frivillighetsregisteret. Etter at Regjeringen fjernet innmeldingsavgiften og årsavgiften har det vært en økning i antallet nye organisasjoner som har blitt registrert. Noe av det som kjennetegner frivilligheten i Norge, er det høye antallet organisasjoner i kultur- og fritidssektoren. Blant de som er registrert i Frivillighetsregisteret, er over 60 pst. organisasjoner, lag og foreninger med hovedkategorien kultur og rekreasjon som aktivitetsområde.

Kulturdepartementet koordinerer arbeidet med forenkling av tilskudd til frivillige organisasjoner, jf. omtale i Del III kap. 7 Frivillighetspolitikken. I arbeidet med forenkling har departementet lyttet til innspill og hatt dialog med frivillig sektor i arbeidet for å oppnå resultater innenfor prioriterte områder. Blant annet har Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Frivillighet Norge gitt innspill til arbeidet med å samordne begrepsbruken i ulike tilskuddsordninger. Representanter for frivillig sektor har deltatt i en referansegruppe for utredning av forenklingspotensialet i statlige tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner, og har bidratt med innspill og fakta underveis i prosessen. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og Frivillighet Norge har videre vært tett involvert i arbeidet med å ferdigstille en løsning som bidrar til enklere innrapportering av opplysninger til Frivillighetsregisteret.

Stortinget har sluttet seg til Regjeringens forslag om å overføre ansvaret for tilskudd til frivilligsentralene til kommunene, jf. Innst. 333 S (2014–2015) og Prop. 123 S (2015–2016) Kommuneproposisjonen 2017. Fra 2017 legges det opp til at midlene fordeles særskilt innenfor rammetilskuddet (tabell C) i en overgangsperiode på fire år. Regjeringen styrker bevilgningen til frivilligsentraler med 20 mill. kroner i 2017, jf. omtale i Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Kommunene får tilsvarende en økning på 47 000 kroner per sentral. Dette er den største økningen til frivilligsentraler noensinne. Med et kommunalt helhetlig ansvar vil det ligge til rette for en videreutvikling av frivilligsentralene i tråd med lokale prioriteringer. Retningslinjer for frivilligsentraler/nærmiljøsentraler, vedtatt av Kulturdepartementet, vil ikke bli videreført.

Utfordringer og strategier

Mangfoldighet er frivillighetens styrke. Samtidig kan mangfoldet gi noen utfordringer i samspillet mellom offentlige myndigheter og frivillig sektor. For å bidra til en helhetlig og koordinert frivillighetspolitikk har Regjeringen vedtatt Frivillighetserklæringen. Frivillighetserklæringen er et uttrykk for Regjeringens anerkjennelse av frivillig sektor og et rammeverk for et sterkt og godt videre samspill med sektoren, jf. omtale i Del III, kap. 7 Frivillighetspolitikken.

Økt statlig styring og byråkratisering kan være en utfordring for frivilligheten. Regjeringen vil at frivilligheten skal ha en selvstendig stilling i samfunnet og kunne utvikle seg på egne premisser. Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er et sentralt virkemiddel for å styrke organisasjonenes selvstendige stilling og legger til rette for lokal aktivitet og deltakelse. Kulturdepartementet vil fortsette arbeidet med å utvikle ordningen for å sikre at den er enkel, forutsigbar og fremmer frivillig aktivitet i tråd med dens formål. Fordelingen av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner er under omlegging. Omleggingen vil bli omtalt i stortingsmeldingen om pengespillpolitikken, jf. omtale under programkategori 08.30.

Innvandrerbefolkningen er underrepresentert i tradisjonelle frivillige organisasjoner, og det er et potensial for å få flere med. Dette er en utfordring som frivillige organisasjoner har arbeidet med over lengre tid. Frivilligheten vil spille en viktig rolle i årene framover, blant annet når et økende antall innvandrere med fluktbakgrunn skal bosettes i kommunene, jf. omtale i Del III kap. 7 Frivillighetspolitikken. Norsk institutt for by- og regionforskning har fått i oppdrag å kartlegge og analysere frivillighetens ressurser og bidrag i integreringsarbeidet. Prosjektet skal belyse frivillighetens bidrag i ulike faser (ankomst, bosetting og videre integrering), samspillet mellom frivilligheten og myndighetene, og samarbeid og synergier mellom mer spontane aksjoner og tradisjonelle organisasjoner. Oppdraget ferdigstilles innen utgangen av 2016, og vil være et viktig grunnlag for det videre samarbeidet med frivilligheten på dette området.

Selv om en rekke lag og foreninger gir barn og unge mulighet til å delta i aktiviteter, er det mange barn som ikke benytter seg av tilbudene og ikke får deltatt på lik linje med andre. Mange møter også barrierer for å delta, som for eksempel lav inntekt i familien. Regjeringen har undertegnet Fritidserklæringen sammen med KS, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Frivillighet Norge, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap for barn og ungdom ved organisasjonene Redd Barna, Røde Kors, Kirkens bymisjon, Frelsesarmeen, KFUK-KFUM og Voksne for barn. Fritidserklæringen skal bidra til at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal få mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet, jf. Regjeringens strategi mot barnefattigdom 2015–2017. Løsningene for hvordan barn kan delta i organiserte tilbud, vil variere fra kommune til kommune og mellom lokale organisasjoner, klubber, lag og foreninger. I tillegg til å styrke frivillige organisasjoners rammevilkår vil Kulturdepartementet også i 2017 stimulere til at barn og unge fra inntektsfattige familier kan delta i organiserte fritidsaktiviteter sammen med jevnaldrende.

Lokale idrettslag er gjennom sin brede tilslutning blant barn og unge et av sivilsamfunnets viktigste bidrag til en aktiv og trygg oppvekst, jf. Del III, kap. 6 Idrett. Regjeringen nedsatte Strategiutvalget for idrett i januar 2015 med mandat til å identifisere utfordringer og utarbeide forslag til strategier som kan bidra til å løse utfordringer på idrettsområdet. Kulturdepartementet har mottatt rapport fra utvalget med innspill til myndighetenes politikk og vil prioritere oppfølging av innspill og forslag til videreutvikling av den statlige politikken for anlegg for idrett og fysisk aktivitet, jf. Del III, kap. 6 Idrett.

Som oppfølging av Ungdoms-OL har Lillehammer 2016 og Norsk Tipping AS etablert et råd med unge frivillige for å få innspill til hvordan rekruttere og beholde unge frivillige. Rådet har levert en liste med elleve råd og tiltak til kulturministeren. Kulturdepartementet vil, i tett samarbeid med frivilligheten og unge frivillige, vurdere den videre oppfølgingen av disse rådene.

Oversikten over statlige tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner synliggjør mengden av tilskuddsmidler og spredningen på departementene, jf. omtale i Del III, kap. 7 Frivillighetspolitikken. Dette viser at frivillige organisasjoner er viktige bidragsytere på de fleste samfunnsområder og er et tegn på mangfoldet i frivilligheten. Samtidig indikerer den store spredningen og omfanget et potensial for samordning og forenkling. Dette gjelder blant annet bruk av begreper og definisjoner.

En kartlegging viste at begrepene tellendemedlem og tellendelokallag ble brukt som kriterier i ti statlige tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner, fordelt på sju departement. Kulturdepartementet tok derfor initiativ til en samordning av begrepene, slik at definisjoner og dokumentasjonskrav brukes på samme måte i ordningene. Samordningen er gjennomført ved hjelp av en høring og i samråd med frivillig sektor og de aktuelle departementene. De samordnede begrepene skal nå implementeres i de aktuelle tilskuddsordningene. På Kulturdepartementets område gjelder dette Frifond-ordningen, der paraplyorganisasjonene Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Norsk musikkråd har ansvaret for å viderefordele midlene til lokal aktivitet. Samordnet begrepsbruk vil bidra til at det ikke sås tvil om reelt antall medlemmer og lokallag og at organisasjoner som søker flere ordninger, kan gjenbruke informasjon. Dette vil gjøre det enklere for frivillige organisasjoner å søke og rapportere på tilskudd.

Frivillighetsregisteret er etablert som et verktøy for å forbedre og forenkle samhandlingen mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter. Regjeringens mål er at flere departementer og underliggende etater skal stille krav om registrering i Frivillighetsregisteret i tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner. Etter at innmeldingsavgiften ble fjernet i 2015 og årsavgiften ble fjernet i 2016, er registrering i Frivillighetsregisteret gratis for organisasjonene. Det er utviklet en løsning for enklere innrapportering av opplysninger fra organisasjonene til Brønnøysundregistrene, der lokale lag kan registrere opplysninger i Enhetsregisteret og Frivillighetsregisteret gjennom organisasjonenes medlemsregistre. På denne måten slipper lokale lag og foreninger å benytte ulike systemer for innrapportering av nøkkelopplysninger, og opplysningene oppgis kun en gang. Kulturdepartementet vil i samråd med andre departementer vurdere tiltak for å bidra til økt bruk av registeropplysningene. I første omgang vil dette gjelde et utvalg tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner.

Regjeringen vil videreføre arbeidet med forskning og utvikling om sivilsamfunn og frivillig sektor. Forskningsresultatene skal brukes i utvikling av frivillighetspolitikken og gjøres tilgjengelige for frivillig sektor.

Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m.

Kapitlet ble i 2016 lagt inn under programkategori 08.40 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, se omtale under kap. 341 for budsjettforslag for 2017 og rapport 2015.

Kap. 314 Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring

Kapitlet foreslås fra 2017 lagt inn under programkategori 08.20 Kulturformål, se omtale under kap. 325 Allmenne kulturformål for budsjettforslag 2017 og rapport 2015.

Kap. 315 Frivillighetsformål

Tilskudd til frivilligsentraler er foreslått innlemmet i kommunenes rammetilskudd, jf. Prop. 123 S (2015–2016). Som følge av dette foreslås bevilgningene under kap. 315, post 71 overført til kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskuddpå Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Departementet viser for øvrig til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Mål for 2017

Bevilgningen under kapitlet skal stimulere til frivillig aktivitet og deltakelse. Følgende mål er lagt til grunn for 2017:

• Frivillig sektor skal ha rammebetingelser som bidrar til bred aktivitet og deltakelse.

• Forenkling og forutsigbarhet skal prege Regjeringens samspill med frivillig sektor.

• Frivillighetspolitikken skal være kunnskapsbasert.

Departementet legger til grunn at frivilligheten har en selvstendig stilling og verdi i samfunnet. Frivillige organisasjoner og deltakere må selv kunne sette mål for sin virksomhet og utvikle denne på egne premisser.

Budsjettforslag 2017

Post 21 Forskning og utredning

Bevilgningen på posten skal dekke deler av utgiftene til forskningsprogrammet Sivilsamfunn og frivillig sektor 2013–2017, som er et tverrdepartementalt forskningsprogram finansiert med midler fra Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Kulturdepartementet. Kulturdepartementet har koordineringsansvar for forskningsprogrammet og forskning på feltet. Videre omfatter posten Brønnøysundregistrenes videreutvikling av Frivillighetsregisteret, samt midler til evalueringer m.m.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Bevilgningene på posten skal kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet. Tilskuddsordningen er enkel og ubyråkratisk. Midlene kan brukes fritt i den ikke-fortjenestebaserte delen av virksomheten, og organisasjonene trenger ikke å rapportere på bruken av midlene.

Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, med Lotterinemnda som klageinstans. Tilskuddsordningen skal gi kompensasjon for merverdiavgift etter søknad fra frivillige organisasjoner innenfor bevilgningen for det enkelte år. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortingen være lik for alle innvilgede søknader. Majoriteten av organisasjonene søker etter en beregningsbasert modell.

Innenfor foreslått bevilgning vil det bli avsatt midler til oppfølging av eventuelle klager m.m. Midler til administrasjon av ordningen ble tidligere dekket over posten. Dette er overført til kap. 339, posten er dermed redusert med 4 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 339, post 01.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Tilskuddene til Frifond har både vært budsjettert på posten og vært tilført midler fra spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS. Kulturdepartementet foreslår for 2017 at midlene til Frifond i sin helhet finansieres av spillemidler til kulturformål. Departementet foreslår som følge av dette å redusere posten med 18,4 mill. kroner i 2017. Departementet legger til grunn at overføringen ikke skal medføre reduksjon i midlene til Frifond.

LNU Kultur er en støtteordning som skal stimulere til mer kulturaktivitet blant landsdekkende barne- og ungdomsorganisasjoner. Gjennom denne støtteordningen skal Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) legge til rette for at flest mulig skal kunne ta del i frivillige aktiviteter. Bevilgningen til LNU Kultur foreslås videreført med 3,4 mill. kroner i 2017.

I bevilgningsforslaget under posten er det også videreført en bevilgning på 2,5 mill. kroner i tilskudd for utgifter til politi ved idrettsarrangementer for barn og unge. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité viderefordeler tilskuddet til aktuelle arrangementer.

Post 74 Frivillighetsregister, kan overføres

Formålet med Frivillighetsregisteret er å forenkle samhandling mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter. Videreutvikling av Frivillighetsregisteret skjer i samarbeid med blant annet Frivillighet Norge, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Fra posten gis organisasjonene tilskudd til dette utviklingsarbeidet.

Det er også satt av midler på kap. 315, post 21 til Brønnøysundregistrenes videreutvikling av Frivillighetsregisteret, jf. omtale ovenfor. Ansvar for drift av Frivillighetsregisteret er lagt til Brønnøysundregistrene, jf. Ot.prp. nr. 55 (2006–2007) Om lov om register for frivillig virksomhet. Nødvendig bevilgning til drift av registeret er innarbeidet i Nærings- og fiskeridepartementets budsjettforslag, jf. kap. 3904 Brønnøysundregistrene, post 02 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter.

Post 75 Herreløs arv

Herreløs arv, det vil si arv fra personer uten arvinger, skal tilfalle frivillige organisasjoner som arbeider for barn og unge, herunder barn og unge med nedsatt funksjonsevne, jf. lov om arv m.m. Midlene kanaliseres gjennom Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner til frivillige organisasjoner.

Bevilgningen på posten skal tilsvare regnskapsførte inntekter fra herreløs arv to år tidligere. I 2015 var det inntektsført 9,9 mill. kroner. Dette beløpet foreslås bevilget over departementets budsjett i 2017.

Post 76 Tilskudd til tiltak mot barnefattigdom på frivillighetsfeltet

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til tiltak som bidrar til at barn og ungdom fra inntektsfattige familier kan delta i organiserte fritidsaktiviteter sammen med jevnaldrende.

Deltakelse i frivillig organisasjonsliv gir tilgang til opplevelser, mestring, venner og sosial tilhørighet. Barn fra inntektsfattige familier deltar i mindre grad i fritidsaktiviteter enn andre barn. Tiltakene ses i sammenheng med Barn som lever i fattigdom, Regjeringens strategi mot barnefattigdom (2015–2017).

Post 78 Ymse faste tiltak

Foreslått fordeling av midler på denne posten i 2017 framgår av vedlegg 1.

Foruten midler til drift av Frivillighet Norge omfatter foreslått bevilgning også midler til Frivillighet Norges inkluderingsarbeid rettet mot minoritetsorganisasjoner og innvandrerbefolkningen og til arbeidet med å rekruttere og inkludere flere og nye frivillige.

Post 79 Til disposisjon

Bevilgningene under denne posten foreslås stilt til departementets disposisjon og skal dekke nye behov som oppstår i budsjettåret. Posten skal også dekke enkelttiltak og prosjekter som ikke naturlig hører hjemme under andre tilskuddsposter. Som en overgangsordning er det avsatt midler til Frivilligsentralen Costa Blanca Nord i Spania som eneste frivilligsentral som ikke tilhører noen kommune, jf. omtale ovenfor.

Homeless World Cup 2017

Homeless World Cup er et årlig internasjonalt fotballmesterskap for landslag med spillere som har sosiale problemer og/eller rusproblemer. Høsten 2017 avholdes mesterskapet i Oslo med Frelsesarmeen som arrangør. I forbindelse med behandlingen av Prop. 119 S (2014–2015) ga Stortinget samtykke til tilsagn om et statstilskudd på 15 mill. kroner. Tilskuddet forvaltes av Kulturdepartementet på vegne av flere samarbeidende departementer: Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Det er i 2016 utbetalt et tilskudd på 2 mill. kroner til forberedelse av arrangementet. Forslaget til bevilgning i 2017 skal dekke resterende beløp av tilsagnet.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Bevilgningen på posten skal kompensere for kostnader som spillemiddelberettigede idrettslag og foreninger har til merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg.

Formålet med ordningen er å lette finansieringen av anleggsinvesteringer for idrettslag og foreninger. Tilskuddsordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, med Lotterinemnda som klageinstans. Bestemmelser om ordningen fastsettes av departementet. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortingen være lik for alle godkjente søknader.

Innenfor foreslått bevilgning vil det bli avsatt midler til oppfølging av eventuelle klager m.m. Midler til administrasjon av ordningen ble tidligere dekket over posten. Dette er overført til kap. 339, posten er dermed redusert med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 339, post 01.

Post 86 Tilskudd til internasjonale sykkelritt i Norge

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til internasjonale sykkelritt i Norge.

Internasjonale sykkelritt

Departementet foreslår en bevilgning på 5,1 mill. kroner til internasjonale sykkelritt i Norge, som kan ha deltakende lag på UCI Women's WorldTour- og UCI WorldTour-nivå. Bevilgningen vil bli fordelt til Ladies Tour of Norway, Tour of Norway og Tour des Fjords.

Kvinnesykling får betydelig mindre oppmerksomhet enn herresykling. Departementet ønsker å bidra til å utvikle og skape økt oppmerksomhet om kvinnesykling.

Sykkel-VM 2017

Gjennom behandlingen av Innst. 260 S (2013–2014) og Prop. 93 S (2013–2014) ga Stortinget samtykke til at departementet kunne inngå avtale med arrangøren av Sykkel-VM i Bergen i 2017 om at staten skulle forplikte seg til å dekke utgifter til veg-, politi-, sikkerhets- og kollektivtiltak og frivillighetsprogram på inntil 30 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakten gjelder økte utgifter i forbindelse med arrangementet, fordelt til

• samferdselstiltak, 26 mill. kroner

• justis- og sikkerhetstiltak, 3 mill. kroner

• frivillighetsprogram, 1 mill. kroner

Samferdselsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kulturdepartementet samarbeider om dette. I 2016 ble det bevilget 21 mill. kroner til samferdselstiltak og 0,5 mill. kroner til frivillighetsprogrammet. Foreslått bevilgning på 8,5 mill. kroner i 2017 skal dekke resterende beløp av tilsagnsfullmakten.

Post 87 Tilskudd til X Games

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til X Games. Det er i 2016 bevilget 8 mill. kroner til formålet. Dette følges opp ved å foreslå en bevilgning for 2017 på 10 mill. kroner. Tilskuddet forutsetter fullfinansiering av arrangementet og at det foreligger en tilfredsstillende antidopingløsning godkjent av Antidoping Norge.

Rapport 2015

Bevilgningen under kapitlet skulle stimulere til frivillig aktivitet og deltakelse. Følgende mål ble lagt til grunn for 2015:

• Frivillig sektor skal ha rammebetingelser som bidrar til bred aktivitet og deltakelse.

• Forenkling og forutsigbarhet skal prege Regjeringens samspill med frivillig sektor.

• Frivillighetspolitikken skal være kunnskapsbasert.

Departementet vurderer måloppnåelsen for bevilgningen til frivillighetsformål å være tilfredsstillende, jf. rapportering nedenfor.

Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner

I 2015 mottok mer enn 20 000 foreninger og lag 1,2 mrd. kroner over ordningen. Godkjent søknadsbeløp i 2015 var i overkant av 1,5 mrd. kroner mot 1,4 mrd. kroner i 2014. Avkortingen var på 21,7 pst. Dette er noe høyere enn i 2014, men en reduksjon i forhold til tidligere år. Deloitte har på oppdrag fra departementet foretatt en kartlegging av frivillige organisasjoners kostnader til merverdiavgift. Siste del av rapporten ble ferdigstilt i desember 2015. Formålet var å kartlegge hvordan de faktiske merverdiavgiftskostnadene til organisasjonene sammenfaller med den beregnede merverdiavgiften etter forenklet modell i ordningen for merverdiavgiftskompensasjon. Kartleggingen viser at samlede merverdiavgiftspliktige kostnader utgjør 36 pst. av søknadsgrunnlaget. I den forenklede modellen er tilsvarende andel beregnet til 35 pst., noe som betyr at den forenklede beregningsmodellen treffer godt på makronivå. Samtidig viser kartleggingen at små organisasjoner har noe høyere kostnader til merverdiavgift enn store organisasjoner, men at det er store forskjeller mellom organisasjoner av ulik størrelse.

Merverdiavgiftskompensasjonsordningen ved bygging av idrettsanlegg

I 2015 mottok 407 idrettslag og foreninger 171,9 mill. kroner fra tilskuddsordningen merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg. Godkjente søknader ble innvilget fullt ut.

Ungdoms-OL

Ungdoms-OL ble avholdt på Lillehammer 12.–21. februar 2016.

I 2015 arbeidet Lillehammer Ungdoms-OLs Organisasjonskomité AS (LYOGOC) med å detaljplanlegge og forberede alle deler av arrangementet. I samsvar med planene ble det foretatt en betydelig opptrapping av antall ansatte, og det ble tilrettelagt for at mer enn 3 000 frivillige skulle kunne bidra til gjennomføringen av ungdoms-OL.

Frivillighetsregisteret

Frivillighetsregisteret er fortsatt et register i vekst. Per 31. desember 2015 var over 35 000 enheter registrert, og nye enheter registreres på ukentlig basis.

Fra 2015 fjernet Regjeringen innmeldingsavgiften til Frivillighetsregisteret for å gjøre det enklere for mindre organisasjoner å registrere seg.

I samarbeid med frivillig sektor har departementet i 2015 videreført arbeidet for å sikre at innrapportering av data til Frivillighetsregisteret skal være enklest mulig for organisasjonene, og at data fra registeret på en best mulig måte kan bli benyttet av forvaltningen og andre.

Frifond

Nærmere 14 000 lokale lag og grupper med barn og unge mottok støtte fra Frifond i 2015. I tillegg til statstilskuddet på 52,5 mill. kroner ble Frifond tilført 148,4 mill. kroner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping AS.

Departementet fordelte 68,7 pst. av midlene til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), 26,3 pst. av midlene til Norsk musikkråd og 5 pst. til LNU Frifond teater, etter forslag til prosentvis fordeling fra organisasjonene. Rundt 11 100 lokale lag mottok støtte viderefordelt av LNU og Norsk musikkråd gjennom sentralleddet i 114 landsdekkende barne- og ungdomsorganisasjoner. I tillegg mottok rundt 2 900 frittstående grupper direkte tilskudd fra LNU og Norsk musikkråd til lokale aktiviteter.

I 2014 overtok LNU ansvaret for Frifond teater, og dette ansvaret ble videreført i 2015.

Frivilligsentraler

I 2015 hadde departementet forvaltningsansvaret for det statlige tilskuddet til etablering og drift av frivilligsentraler. Frivilligsentralene er sosiale møteplasser for personer med ulik bakgrunn og bidrar til frivillig aktivitet og deltakelse. I 2015 mottok til sammen 418 frivilligsentraler, fordelt på 340 kommuner statlig tilskudd. Maksimalt driftstilskudd til sentralene var 310 000 kroner, under forutsetning av at sentralen hadde en daglig leder ansatt i 100 pst. stilling og minimum 40 pst. lokal finansiering utover det statlige driftstilskuddet. Det ble gitt etableringstilskudd til 18 nye sentraler, fordelt på 13 fylker. I tillegg til drifts- og etableringstilskudd ble det gitt tilskudd til kompetanseutvikling og samarbeid mellom frivilligsentralene på lokalt og regionalt nivå.

Forskning og utvikling

Forskningsprogrammet Sivilsamfunn og frivillig sektor 2013–2017 drives av Institutt for samfunnsforskning i samarbeid med Uni Research Rokkansenteret. Hovedtemaer i programmet er perspektiver på frivillig deltakelse, sivilsamfunn og frivillig sektor i endring, finansieringsordninger og andre rammevilkår. Programmet er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kulturdepartementet, som er oppdragsgiver. Informasjon om forskningsprosjekter, publikasjoner og andre aktiviteter er åpent tilgjengelig på nettsiden sivilsamfunn.no. I 2015 ble det bl.a. publisert rapporter fra senteret med følgende titler: Frivillig innsats i Noreg 1998–2014, Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet og Betingelser for frivillig innsats. Det ble også presentert hovedfunn som omhandler private bidrag til frivillig sektor i Norge.

Andre tiltak

Det ble gitt driftstilskudd til Frivillighet Norge på 4,9 mill. kroner i 2015. I tillegg mottok Frivillighet Norge til sammen 1,3 mill. kroner til økt innsats for rekruttering og inkludering av nye frivillige i organisasjoner og styrearbeid i frivillige organisasjoner. Frivillighet Norge er frivillige organisasjoners interessepolitiske organ med om lag 300 organisasjoner som medlemmer. Disse representerer frivillige organisasjoner og sammenslutninger som arbeider på ulike felt, se frivillighetnorge.no.

Våren 2015 lyste departementet ut midler til dialogtiltak på tros- og livssynsfeltet og midler til tiltak for å forebygge radikalisering. Dette med bakgrunn i Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, hvor et av tiltakene er å styrke tros- og livssynsdialogen. Departementet mottok 58 søknader og tildelte tilskudd til 25 ulike prosjekter i regi av trossamfunn og sammenslutninger av tros- og livssynssamfunn, frivillige og ideelle organisasjoner og kommuner.

Programkategori 08.20 Kulturformål (kap. 320–329)

Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på postgrupper

Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til kultur- og kunstnerformål. Bevilgningene skal bl.a. støtte kulturinstitusjoner og utøvende kunstnere, bidra til internasjonalt kultursamarbeid og utvikle den kreative næringen.

Kulturdepartementets hovedoppgaver på kulturområdet er

• forvaltning av lover og regelverk

• styring av de statlige virksomhetene

• forvaltning av tilskudd til ulike kulturformål

• organisatoriske tiltak og utviklingstiltak

Statlige midler til kulturformål forvaltes etter prinsippet om armlengdes avstand. Dette innebærer at tilskuddsmottakerne er faglig uavhengige, og at beslutninger som krever kunst- og kulturfaglig skjønn, ikke underlegges statlig styring.

Under programkategori 08.20 er det gjort flere tekniske endringer i kapittelstrukturen:

• Kap. 320, som tidligere het Allmenne kulturformål, er gitt nytt navn Norsk kulturråd. Bevilgningene til Norsk kulturfond, som før var budsjettert under seks ulike budsjettkapitler, er nå samlet under kap. 320. Andre utgiftsformål som har vært budsjettert under kap. 320, og som ikke hører inn under Norsk kulturråd, er overført til andre budsjettkapitler, hovedsakelig til nytt kap. 325 Allmenne kulturformål.

• Kap. 321, som tidligere het Kunstnerformål, er gitt nytt navn Kunstnerøkonomi.

• Kap. 322, som tidligere het Visuell kunst, er gitt nytt navn Bygg og offentlige rom. En del tiltak som tidligere fikk sitt tilskudd under dette kapitlet, er flyttet til kap. 328 Museum og visuell kunst.

• Kap. 323, som tidligere het Musikkformål, er gitt nytt navn Musikk og scenekunst. Bevilgningene som før var budsjettert under kapittel 324 Scenekunstformål, er overført til dette kapitlet.

• Kap. 328, som tidligere het Museums- og andre kulturvernformål, er gitt nytt navn Museum og visuell kunst. En del tiltak som før var budsjettert under kap. 322, er overført til dette kapitlet.

De tekniske overføringene av budsjettposter og -formål er nærmere omtalt under det enkelte kapittel.

Endringene i strukturen er begrunnet ut fra et ønske om å gi bedre oversikt over de ulike saksområdene som hører inn under programkategorien, blant annet for å tydeliggjøre sammenhengen mellom budsjettforslag og resultatrapportering i proposisjonen. Resultatrapporteringen for 2015 følger ny kapittelinndeling.

Mål

De overordnede målene for bevilgningene til kulturformål er å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, samt å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv. Det er videre et mål å sørge for at norsk er et velfungerende og fullverdig språk.

Kvalitet, kunnskap og publikum

Tilstandsvurdering

Det norske publikum har et stort mangfold av kunst- og kulturtilbud å velge i, og kunst- og kulturaktørene må satse på høy kvalitet, kunnskap og aktiv formidling for å tiltrekke seg publikum. Mye tyder på at norsk kunst og kultur holder et høyt kvalitetsnivå. En indikator på dette er nasjonal og internasjonal anerkjennelse av og etterspørsel etter f.eks. norsk scenekunst, litteratur, visuell kunst og musikk.

Norsk kulturbarometer gis ut hvert fjerde år og er basert på Statistisk sentralbyrås representative undersøkelser om befolkningens bruk av ulike kulturtilbud. Den forrige undersøkelsen er fra 2012, og sammenligning av tall fra 1991 og 2012 viser at andelen som oppgir å ha brukt de ulike tilbudene, i mange tilfeller er relativt stabil, men med noen svingninger. Andelen som oppgir å ha vært på konsert, utmerker seg med en økning fra 48 pst. i 1991 til 61 pst. i 2012. Mens festivaldeltakelse ikke var et eget svaralternativ i 1991, oppga 31 pst. av de spurte at de hadde vært på kulturfestival i 2012. Analyse av kulturbruksundersøkelsene viser også nokså stabil sammensetning av kulturbrukerne fra 1991. Kvinner og høyt utdannede personer er de mest aktive brukerne, men den største økningen i kulturbruk har vært blant personer med lav utdanning. En tydelig endring sammenlignet med 1991 er at de eldres kulturbruk har økt på de fleste områder. Barns deltakelse ligger jevnt over høyere enn det som oppgis for befolkningen samlet. En ny kulturbruksundersøkelse blir gjennomført i 2016 og skal legges fram i 2017.

Publikum opplever kunst og kultur gjennom flere kanaler enn tidligere. I 2015 brukte 87 pst. av befolkningen internett en gjennomsnittsdag, og vi opplever i økende grad kunstnerisk og kulturelt innhold på digitale flater. Mobile digitale enheter spiller en stadig mer sentral rolle i kulturbruken. I 2015 hadde 85 pst. tilgang til en smarttelefon, mot 57 pst. i 2012. De siste årene har det vært en vesentlig økning i bruk av digitaliserte kilder i arkiv og bibliotek. Innrapporterte tall fra institusjoner som får tilskudd fra departementet, viser at besøkstallene svinger, men holder seg samtidig noenlunde stabile. Det er et tegn på at kunst- og kulturinstitusjonene har viktige kvaliteter som fysiske arenaer og møteplasser.

I NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014 pekte Engerutvalget på at kulturlivets utfordringer ikke alene løses gjennom økt tilførsel av penger. Utvalget anbefalte at kulturpolitikken retter større oppmerksomhet mot aktiviteter som kommer publikum til gode og en forsterket vektlegging av kunstnerisk og faglig kvalitet. Dette har også vært et prinsipp for Regjeringens kulturpolitikk.

For å framskaffe mer kunnskap om kunst- og kulturinstitusjonenes virksomhet i et flerårsperspektiv, særlig når det gjelder kunstnerisk kvalitet og effektiv ressursutnyttelse, har departementet siden 2012 gjennomført periodiske evalueringer av en rekke institusjoner. Evalueringene danner et viktig grunnlag for institusjonenes læring og utvikling og for politikkutvikling og ivaretakelse av forvaltningsoppgaver i departementet. Dette arbeidet vil fortsette også i 2017.

Forskningen på kunst- og kulturområdet er styrket i denne regjeringsperioden. Gjennom KULMEDIA-programmet (2014–2018) under Norges forskningsråd og programmet Kunst, kultur og kvalitet i regi av Norsk kulturråd er det lagt til rette for et større tilfang av forskning om kulturens samfunnsrolle i en tid med teknologiske og økonomiske endringer, og om forståelse og anvendelse av kvalitetsbegrepet. Forskningen danner et viktig grunnlag for en kunnskapsbasert kulturpolitikk.

Utfordringer og strategier

Det norske samfunnet er mangfoldig. Som Engerutvalget også understreker, er det av stor betydning at kulturlivet tilbyr fellesarenaer for og henvender seg til hele befolkningen. Flyktningsituasjonen i Europa preger også det norske samfunnet, og Regjeringen ønsker økt oppmerksomhet om de mulighetene kulturlivet, lokale kulturinstitusjoner og frivilligheten har til å bidra til integrering, aktivitet og en meningsfull hverdag for flyktninger og asylsøkere.

Regjeringen vil fortsette satsingen på en kunnskapsbasert kulturpolitikk. Departementet vil videreføre og videreutvikle arbeidet med kvalitetsevalueringer på kunstfeltene, som et virkemiddel for å sikre kunstnerisk utvikling, for å utnytte felles ressurser best mulig og for å kunne tilby kunstopplevelser av høy kvalitet til publikum.

Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet besluttet i 2015 å organisere det statlige arbeidet med Den kulturelle skolesekken (DKS) som en virksomhet under Kulturdepartementet ved at Rikskonsertene fikk nytt og utvidet mandat, nye oppgaver og ny styringsstruktur for å ivareta det nasjonale ansvaret for DKS for alle kunstuttrykk. Som følge av omleggingen endret Rikskonsertene i 2016 navn til Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge. Omleggingen fordrer en betydelig omstilling av virksomheten.

Målet er å sikre et profesjonelt kunsttilbud i skolen for barn og unge i hele landet, på en måte som bedre understøtter det pedagogiske arbeidet og bidrar til realisering av skolens læreplanmål, samtidig som byråkrati reduseres både for lærere og utøvere.

For å oppnå dette må samarbeidet mellom skolesektor og kultursektor styrkes på alle nivåer, og den kulturelle infrastrukturen over hele landet må knyttes til ordningen på en bedre måte enn i dag. Den videre utviklingen må skje i tett dialog med kommuner og fylkeskommuner og med skolesektor og kunstsektor både lokalt, regionalt og nasjonalt. Samtidig må kvaliteten på DKS-tilbudet opprettholdes også mens omleggingen pågår.

Kulturtanken DKS er i gang med å implementere sitt nye oppdrag. Fagråd og endrede forvaltningsrutiner vil være på plass fra 2017. Omleggingsprosessen vil pågå også i 2017 med mål om å iverksette endringer til skoleåret 2018–2019.

Kunstnerøkonomi

Tilstandsvurdering

Å være kunstner kan være økonomisk uforutsigbart, men oppleves likevel som attraktivt for mange. Stadig flere ønsker å satse på et kreativt yrke, og antallet unge kunstnere i Norge øker. Kunstnernes situasjon blir belyst både i Kulturutredningen 2014 og i utredningen Kunstens autonomi og kunstens økonomi (2015) og har blitt fulgt opp av regjeringen de senere år.

Utfordringer og strategier

Regjeringen har ambisjoner både for kunstnerpolitikken og kulturnæringspolitikken. Med tilstrømming til kunstneryrkene og reduksjon i inntekter fra kunstnerisk virke, er det behov for å utvide virkemiddelapparatet.

Kunstneren er det skapende leddet i verdikjeden. Men dette er kun ett ledd av mange som skal virke sammen. Produksjoners markedsmessige muligheter og inntektspotensial kan utnyttes bedre. Dette vil samtidig gi større uavhengighet fra offentlige myndigheter.

Kunstnerpolitiske tiltak inngår i flere kapitler innen programkategori 08.20. Se også omtale om opphavsrett under programkategori 08.30 Medieformål.

Kulturell og kreativ næring

Tilstandsvurdering

Kulturell og kreativ næring er en samlebetegnelse på næringsvirksomhet basert på fremstilling av kulturelle uttrykk som primært kommuniserer gjennom estetiske virkemidler. Etterspørselen etter kulturelle uttrykk har aldri vært større. Den globale handelen av kulturprodukter og -tjenester ble doblet i perioden 2004–2013, men sammenliknet med våre nordiske naboer har Norge i liten grad klart å dra nytte av denne utviklingen.

Dette bekreftes også i utredningen Kunstens autonomi og kunstens økonomi (2015), som viser en realnedgang i kunstnerisk inntekt fra 2006 til 2013 på tross av økt etterspørsel, dobling i det statlige kulturbudsjettet og sterk vekst i den norske økonomien i samme periode.

Innspill fra Næringspolitisk råd og andre bransjeaktører innen den kulturelle og kreative næringen peker på utfordringer knyttet til tilgang til låne- og investeringskapital, samt manglende internasjonal markedsmessig erfaring og kompetanse.

Utfordringer og strategier

Kulturell og kreativ næring representerer et betydelig vekstpotensial, men det er behov for en målrettet satsing for å bidra til å realisere potensialet.

Regjeringen foreslår en satsing på kulturell og kreativ næring som går langs tre spor. Det foreslås at et nytt kontor under Norsk Kulturråd, Kreativt Norge, skal ivareta tiltak knyttet til enkeltkunstneres egeninntekter, markedsarbeid tilknyttet kunstproduksjoner og tiltak som skal bidra til å forsterke støtteapparatet rundt kunstnere og de regionale miljøene utenfor det etablerte institusjonsfeltet. Målgruppen for tiltakene er kunstnere og mindre virksomheter som jobber med formidling og salg av kulturelle uttrykk, samt regionale kompetansemiljøer som støtter opp om disse.

Det foreslås at Innovasjon Norge skal ivareta tiltak som skal bidra til enklere låneadgang, økt forretningsmessig kompetanse, bransjeutvikling og økt investering i norske kunstproduksjoner, talenter og rettigheter. Målgruppen for tiltakene er større selskaper og virksomheter med vekstambisjoner og investorer.

Ved å styrke formidlings- og salgsleddet i verdikjeden vil man bidra til at norsk kunst og kultur når et større publikum. Det vil gi økte inntekter tilbake til de norske bransjene og styrke kunstens og kunstnernes økonomiske bærekraft.

Satsingen omfatter alle uttrykk. Målet er at det offentlige virkemiddelapparatet i større grad skal bidra til å styrke kunstnernes muligheter for økte egeninntekter, og at det stimuleres til økt investering i norske kunstnere, produksjoner og rettigheter.

Satsingen skal også bidra til at flere skal få mulighet til å realisere sitt kunstneriske talent der de bor og samtidig bidra til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i kunst- og kultursektoren regionalt.

Det foreslås videre å styrke Norwegian Arts Abroad (Music Norway, Norsk filminstitutt, Office for Contemporary Art Norway (OCA), Norwegian Crafts, Danse- og teatersentrum og NORLA) med en satsing som retter seg mot støtteapparatet rundt kunstnerne.

For nærmere omtale henvises det til de respektive fagkapitler og omtale av budsjettøkning til formålet under kap. 325, post 71. Norsk kulturråd er også tiltenkt en rolle i det videre arbeidet på dette feltet, jf. omtale her under overskriften Norsk kulturråd og Norsk kulturfond, og under kap. 320, post 01.

Offentlig-privat kultursamarbeid

Tilstandsvurdering

Offentlige bevilgninger til kunst og kultur er en forutsetning for å oppnå kulturpolitiske mål om bredde, tilgang og kvalitet. Staten, fylkeskommunene og kommunene er de vesentligste bidragsyterne til kulturformål, og det offentliges overføringer til kulturlivet har økt gjennom hele 2000-tallet. I tillegg til å sikre en god statlig deltakelse i finansiering av sektoren, vil Regjeringen styrke den private finansieringen av kulturlivet og legge til rette for økt grad av offentlig-privat samarbeid.

Utfordringer og strategier

For å motivere til økt privat bidrag i finansieringen av kulturlivet har Regjeringen etablert gaveforsterkningsordningen og Talent Norge. Gaveforsterkningsordningen er utvidet fra tidligere å gjelde kun museer til å gjelde alle kunst- og kulturområder fra og med 2016. Budsjettposten foreslås økt jf. omtale under kap. 325, post 85. Tilskuddet til Talent Norge AS, som er et samarbeid mellom staten og private aktører for talentutvikling innen ulike kunstarter, foreslås økt jf. omtale under kap. 325, post 86.

I budsjettet for 2017 foreslås det i tillegg midler til en stiftelse som har som formål å legge til rette for kunst- og kulturvirksomhet på Svalbard, jf. omtale under kap. 325, post 78. Stiftelsen vil bli stiftet og finansiert i samarbeid med private aktører.

Norsk kulturråd og kunstfeltene

Kunstfeltene består i dag av et stort mangfold av kunstuttrykk og en rekke institusjoner, formidlingsarenaer og aktører spredt over hele landet. Alle felt, det være seg musikk, scenekunst, visuell kunst, litteratur osv., har gjennomgått store forandringer de siste årene, og kompleksiteten og profesjonaliteten øker. Disse forandringene gjelder både utviklingen av nye kunstneriske praksiser, nye uttrykk og produksjonsmåter, andre formidlingsformer, nye arenaer og en annen organisering av det kunstneriske arbeidet.

Norsk kulturråd og Norsk kulturfond

Tilstandsvurdering

De siste årene har Kulturrådet vært gjennom flere omstillingsprosesser, digitalisering av tilskuddsforvaltningen og flytting til nye lokaler. Med referanse til rapporten Gjennomgang av Norsk kulturråd (2014) fikk Kulturrådet i 2015 tydeliggjort sitt mandat med nye hovedmål, med påfølgende organisatoriske tilpasninger i organisasjonen. Ny direktør for Kulturrådet ble tilsatt sommeren 2016.

Elektronisk saksbehandling er nå tatt i bruk for alle de viktigste ordningene under Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend. Dette gir økt fleksibilitet og transparens i Norsk kulturråds forvaltning av fonds- og stipendmidler.

Departementet har bedt Norsk kulturråd vurdere om det er administrative oppgaver i virksomheten som kan lokaliseres andre steder enn i Oslo. Kulturrådet har i den sammenheng også vurdert andre tiltak som kan sikre tettere kontakt med fagmiljøer andre steder i landet og legge til rette for større regionalt og geografisk mangfold.

I Prop. 1 S (2014–2015) varslet departementet igangsetting av et arbeid med endringer i lov om Norsk kulturråd med sikte på å videreutvikle det kollegiale rådet som strategiorgan. På bakgrunn av synspunkter framkommet etter høringer, vil departementet likevel ikke gjøre endringer i loven på nåværende tidspunkt, da loven ikke er til hinder for en slik utvikling.

Utfordringer og strategier

Som statens viktigste aktør for det frie feltet, har Norsk kulturråd en sentral plass i utviklingen av kulturpolitikken. Det er behov for å styrke kunnskapen om og forståelsen for kunstens markedsmessige potensial for å bidra til økte kunstneriske inntekter. Et målrettet virkemiddelapparat for dette feltet vil utvikle kunstnerpolitikken og bygge bro mellom kultursektoren og det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Departementet vil be fagadministrasjonen i Norsk kulturråd gjennomføre en omstilling for å etablere Kreativt Norge som et nytt kontor utenfor Oslo. Kreativt Norge skal tilby rådgivning og virkemidler som bidrar til at norsk kunst og kultur når et større publikum, samt oppnår økte inntekter basert på kunstnerisk virksomhet. Kontoret skal også forsterke de regionale miljøene utenfor det etablerte institusjonsfeltet og legge til rette for utvikling av verdikjeden og støtteapparatet rundt kunstnere.

Økt entreprenørskap og nytenkning vil bedre kunstnerøkonomien og målet er å legge til rette for at flere kan livnære seg av kunstnerisk virksomhet. For å sikre en helhetlig og målrettet kunstnerpolitikk, er det vesentlig å se virkemidlene i sammenheng. Kreativt Norge vil derfor også fungere som sekretariat for Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde. Kreativt Norge må også ha et internasjonalt perspektiv på sitt arbeid.

Norsk kulturråd – rådet – har fram til og med 2016 hatt fullmakt til å omdisponere mellom bevilgningene på post 55 Norsk kulturfond under kapitlene 320, 322, 323, 324, 326 og 328. Fra 2017 er det i stedet foreslått å samle alle bevilgningene til Norsk kulturfond under kap. 320.

Litteratur

Tilstandsvurdering

Det norske litteraturtilbudet preges av høy kvalitet, bredde, mangfold og av et godt utbygd bokhandlernett. De litteraturpolitiske målene oppnås således i stor grad. Litteraturabonnementene i bokavtalen og innkjøpsordningene i Norsk kulturråd bidrar sterkt til måloppnåelsen. Bransjestatistikken for 2015 viser at antall nye bokutgivelser har økt med om lag 5 pst. fra 2014 til om lag 4 600 titler. Andelen som leste én eller flere bøker siste år, holder seg stabilt høyt, men med noe nedgang. Hele 90 pst. av befolkningen leste en bok i 2015, og vi leser gjennomsnittlig 15 bøker i året. Det er stor interesse for norske forfattere i utlandet. I 2015 støttet NORLA oversettelse av 217 forfattere til 46 språk. Kulturrådets rapport Litteratur i tall for 2014 viser at den norske litteraturbransjen har et svært sterkt hjemmemarked, mens eksportvirksomheten – på tross av interessen i utlandet – står for en relativt liten del av omsetningen. Omsetningen av e-bøker viser en avtakende vekst i 2015 med 18 pst., mens veksten i 2014 var på 45 pst. Antall solgte e-bøker i 2015 utgjorde i underkant av 5 pst. av salget av skjønnlitteratur og sakprosa.

Norsk kulturråd har gjennomført en modernisering av alle litteraturstøtteordningene, herunder innkjøpsordningene for litteratur, som i liten grad har vært endret siden opprettelsen i 1965. Endringene skal oppdatere innretningen av innkjøpsordningene for å sikre at formålet med ordningene oppnås. Det vil bli gjennomført en samlet evaluering i nær framtid.

Utfordringer og strategier

Utfordringer og muligheter knyttet til digitalisering og internasjonalisering preger norsk bokbransje. BI Centre for Creative Industries / Menon la fram en rapport i februar, som viser at verdiskapingen i bokbransjen har hatt en nedgang på 1 pst. i perioden 2008–2014. Det antas at dette skyldes den digitale utviklingen og bortfall av viktige inntjeningskilder. Revidert forskrift om unntak fra konkurranseloven § 10 for omsetning av bøker og revidert bokavtale trådte i kraft 1. januar 2015 og vil gjelde til 31. desember 2016. Avtalens sentrale elementer er fastprisordning, litteraturabonnementer, skaffe- og leveringsplikt for medlemmene i Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen. Bransjens egen evaluering av den nye avtalen er at den legger til rette for framvekst av nye forfatterskap, og at det utvikles norske konsepter for digital omsetning av bøker, med tanke på å nå et bredt publikum på en forbrukervennlig måte. I løpet av høsten 2016 vil det bli gjennomført en høring med forslag om å videreføre forskrift om unntak fra konkurranseloven § 10 for omsetning av bøker.

Internasjonalisering byr også på bedre muligheter for eksport av norsk kunst og kultur. Regjeringen ønsker å utvikle det store eksportpotensialet i norsk litteratur, og Stortinget har fattet vedtak om å støtte prosjektet Norge som hovedland på bokmessen i Frankfurt i 2019 med til sammen 30 mill. kroner.

Musikk og scenekunst

Tilstandsvurdering

Norsk musikk og scenekunst holder høy kvalitet og høster stor anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. Etablering og styrking av tilskuddsordninger har hatt stor betydning for utviklingen av kunstnerskap i det frie feltet de siste ti årene, i tillegg til å bidra til mer langsiktige og forutsigbare rammebetingelser.

Institusjonene på musikk- og scenekunstfeltet er forskjellige, både i størrelse og kunstnerisk profil. De har ulike rammebetingelser, når det gjelder økonomiske, geografiske, befolkningsmessige og markedsmessige forhold. Hovedtendensen er at den samlede produksjonsaktiviteten og publikumsbesøket blant institusjonene som mottar tilskudd fra Kulturdepartementet, er stabil, men med noen svingninger fra år til år.

Evalueringer av institusjoner på feltet som er gjort siden 2012, viser tilfredsstillende måloppnåelse, samtidig som rapportene også peker på områder der den enkelte institusjon har et forbedringspotensial. Evaluering av region- og distriktsoperaene ble ferdigstilt i 2016, jf. omtale under kap. 323.

Utfordringer og strategier

Kulturdepartementet la i 2016 fram strategienFleirstemt. Strategi for korutvikling i Noreg (2016). Denne synliggjør mangfoldet innenfor kor og ensemblesang i Norge, og peker på utfordringer og satsingsområder for den videre utviklingen av korfeltet. Regjeringen vil legge til rette for at kordirigenter, kor og vokalensembler skal ha utviklingsmuligheter og profesjonelle kunstneriske betingelser for produksjon og formidling, jf. kap. 323.

Det er behov for mer fleksibel drift av institusjonene, slik at mer av ressursene kan kanaliseres inn i kunstproduksjon og publikumsrettede aktiviteter. Flere institusjoner har betydelige utfordringer knyttet til pensjonskostnader og -premier. Ved årets hovedoppgjør på musikk- og scenekunstfeltet ble partene i arbeidslivet enige om en overgang fra ytelsesbasert til en midlertidig innskuddsbasert pensjonsordning. Dette innebærer en systemendring som på sikt vil bidra til å skape større driftsmessig forutsigbarhet og å bedre økonomien for institusjonene.

Visuell kunst

Tilstandsvurdering

Norsk visuell kunst holder høy kvalitet og høster stor anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt.

Det visuelle samtidskunstfeltet har gjennomgått store endringer de siste 10–15 årene. Kunstscenen består i dag av et stort mangfold av kunstuttrykk og en rekke institusjoner og formidlingsarenaer spredt over hele landet. Etablering og styrking av tilskuddsordninger de to siste årene vil få stor betydning for utviklingen av kunstnerskap i det frie feltet, i tillegg til å bidra til mer langsiktige og forutsigbare rammebetingelser.

Gjennom museumsreformen ble en rekke kunstmuseer konsolidert med andre museumstyper. Dette har bl.a. medført at den visuelle kunsten har fått flere formidlingsarenaer, samt at det visuelle feltet kan sees i sammenheng med kulturhistoriske samlinger.

Utfordringer og strategier

Kunstnere på det visuelle feltet har i mindre grad enn på andre kunstfelt fast ansettelse ved institusjoner. Engerutvalget understreket at kunstnerformål og det visuelle kunstfeltet hadde en svakere økning i statlige bevilgninger enn andre kunstfelt i perioden 2005–2013. Samtidig rapporterer Kulturrådet at antall søknader på området visuell kunst er fordoblet de siste ti årene. De kunstnerpolitiske virkemidlene er derfor særlig viktige for dette feltet.

Regjeringen har i de to siste årene styrket avsetningen til visuell samtidskunst som et ledd i å fremme den visuelle kunsten, samt forbedre kunstnernes økonomiske vilkår.

Forvaltningen av statens utstillingsstipend foreslås overført fra Norsk kulturråd til de 15 regionale kunstsentrene i Norge og koordinert av Kunstsentrene i Norge (KiN). Regionaliseringen av ordningen skal bidra til maktspredning på kunstfeltet og styrke kompetansen i de regionale fagmiljøene.

Den største enkeltsatsingen innenfor det visuelle kunstfeltet er nybygget for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo. Byggearbeidene er i gang, og det forventes at museet står ferdig i 2019 med åpning i 2020.

Se for øvrig omtale under kap. 322 Bygg og offentlige rom.

Bygg og offentlige rom

Bygde omgivelser og visuell kultur er viktige uttrykk for vår kultur, kulturarv og identitet. Kulturaktivitet fordrer gode fysiske rammevilkår. God arkitektur skal gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. Arkitektur er både uttrykk for vår kultur og en viktig kulturnæring og kan bidra positivt i omstillingen av samfunnet.

Tilstandsvurdering

De siste årene har det vært bevilget investeringstilskudd til en rekke kulturbygg. Som del av Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting har det i 2016 også vært bevilget midler til nybygg og vedlikehold av kulturhistoriske bygninger på Vestlandet.

For statlige etater, store nasjonale institusjoner og samiske prosjekter har praksis vært at bygg oppføres i regi av Statsbygg. Nasjonale kulturbygg som oppføres av kommunale eller private byggherrer, kan delfinansieres med statlige investeringstilskudd eller tilskudd til å dekke økte husleiekostnader. Det settes krav om at lokaler for kulturaktivitet som oppføres med statlige midler, skal ha høy arkitektonisk kvalitet.

Bygg, arkitektur og offentlige rom er preget av samspill mellom mange faggrupper og sektorer, nasjonalt og internasjonalt, men også mellom flere politikkområder som nærings- og miljøpolitikk og by- og stedsutvikling. Det er avgjørende å sikre godt samspill mellom ulike aktører og fagmiljø for å skape de beste resultatene for allmennheten. Kulturdepartementets ansvar er særlig knyttet til formidling, synliggjøring av de gode eksemplene og styrking av den offentlige debatten og bevisstheten om arkitektur, bygg og offentlige rom. Kulturdepartementet legger arkitektonisk kvalitet til grunn for utforming av kulturbygg. KORO bidrar til at det skapes kunst i bygg og offentlige rom over hele landet, der arkitektur og kunst er i nært samspill. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design er en viktig formidlingsarena for arkitektur og arkitekturhistorie.

Utfordringer og strategier

Det planlegges rehabilitering og utvikling av flere av våre nasjonale kulturinstitusjoner. I 2015 ble ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen om Nationaltheatret ferdigstilt. Det legges opp til at det i 2017 skal gjennomføres en avklaringsfase for prosjektet om rehabilitering av Nationaltheatret. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med nye retningslinjer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for bedre styringsgrunnlag for tidlig fase av statlige byggeprosjekter. Det ble i 2016 satt i gang en ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredning om Den Nationale Scene.

Nasjonalbiblioteket har behov for økt arealkapasitet for pliktavlevert materiale og utlånslitteratur. Arkivverket har behov for økt arealkapasitet for mottak, bevaring og digitalisering av arkivmateriale fra statsforvaltningen og spesialisthelsetjenesten. Videre har mange museer og enkelte scenekunstinstitusjoner urealiserte byggeplaner.

På bakgrunn av evalueringen av KORO, som forelå i 2015, har departementet gjennomgått KOROs ordninger innen kunstproduksjon og KOROs forvaltnings- og formidlingsvirksomhet. Regjeringen legger opp til at KORO i større grad skal utnytte potensialet for økt bruk av kunst som allerede er i offentlig eie, og også stimulere til økt innkjøp av kunst som allerede er produsert. Dette vil gjelde både kunstprosjektene i statlige nybygg, statlige leiebygg og eldre statsbygg samt andre offentlige rom.

Regjeringen legger opp til at KORO skal arbeide for å få flere samarbeidspartnere og oppdragsgivere og dermed mer midler til kunstproduksjon i de ulike ordningene. Det legges videre opp til at KORO skal styrke sitt samarbeid med regionene, og at forvaltnings- og formidlingsoppgavene får en bærekraftig finansiering.

Nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket i Rana

Regjeringen vil bygge nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket i Rana.

Ett eksemplar av alle dokumenter som blir avlevert ifølge lov om avleveringsplikt, blir bevart i Nasjonalbibliotekets sikringsmagasin i fjellet i Rana. Det gjelder alle medier og alle typer fysisk og digitalt pliktavlevert materiale, bl.a. bøker, magasiner, kart, aviser, elektronisk publisert materiale, foto, filmer samt historiske samlinger. Sikret materiale skal bevares for alltid. Det er behov for å utvide kapasiteten betydelig for å bevare digitalt og fysisk materiale, og det er gjennomført forprosjektering av et nytt sikringsmagasin i tilknytning til eksisterende anlegg i fjellet. Det er særlig viktig at prosjektet legger til rette for at den norske filmarven og annet materiale med strenge krav til klimasikring for å unngå forvitring, også kan sikres og bevares for framtiden.

Prosjektet omfatter utbygging av sikringsmagasin 2 i en allerede utsprengt fjellhall, nytt digitalt sikringsmagasin, infrastrukturutvikling og nødvendig tilrettelegging for bygging og rømning, samt tilrettelegging (sprenging) for byggetrinn 3. Lagringsløsningen er et fryse- og kjølelager med automatisert lagerløsning. Løsningen har høy lagringstetthet og god logistikk, klima, gjenfinnbarhet, sikkerhet og ergonomi.

Nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket har en kostnadsramme på 514,4 mill. kroner i prisnivå juli 2017. Med igangsetting i januar 2017 forventes prosjektet å være i prøvedrift i andre halvår 2021. Arkivmagasin for Arkivverket vil samlokaliseres med Nasjonalbibliotekets sikringsmagasin, jf. omtale av arkivprosjektet under. Det etableres ingen egen prosjektorganisasjon for bygging av arkivmagasinet, og det vil bli gjennomført samtidig med prosjektet om nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket i Rana.

Norsk helsearkiv og arkivmagasin for Arkivverket

Det er fastsatt i lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 3-2 a. at virksomheter i spesialisthelsetjenesten skal avlevere pasientjournalarkiv til Norsk helsearkiv. Statsforvaltningen skal ifølge arkivloven § 10 avlevere eldre og avsluttede arkiv til Arkivverket. Fordi Arkivverket ikke har tilstrekkelig magasinkapasitet, har ikke statsforvaltningen etter 1. januar 2015 fått avlevert arkivmateriale til Riksarkivet, Statsarkivet i Oslo og Statsarkivet i Hamar.

På oppdrag fra Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet Statsbygg i 2013 et forprosjekt for et bygg på Tynset for mottak, bevaring og tilgjengeliggjøring av arkivmateriale. En ekstern kvalitetssikring av forprosjektet konkluderte med at et betydelig innsparingspotensial burde utnyttes før prosjektet kunne anses tilstrekkelig modent for realisering.

Forprosjektet fra 2013 omfattet et bygg på 14 884 kvm brutto fordelt over fem etasjer, hvorav tre under bakken. Det inneholdt lokaler for mottak, bevaring, digitalisering og formidling av materiale fra statsforvaltningen og spesialisthelsetjenesten. Det inneholdt magasinplass for 83 000 hyllemeter papirbasert arkiv, hvorav 50 000 til fellesdepot og 33 000 til Norsk helsearkiv.

Ekstern kvalitetssikring KS2 ble ferdigstilt i mars 2014. Ekstern kvalitetssikrer satte kostnadsrammen (P85) for det utredete forprosjektet til 838 mill. kroner (prisnivå mars 2014). Ekstern kvalitetssikrer var kritisk til flere elementer i forprosjektet, og mente at det var stort potensial for innsparing. I perioden fra KS2 til framleggelsen av Prop. 1 S (2015–2016) ble det arbeidet for å finne innsparing i prosjektet. Statsbygg, Arkivverket og Tynset kommune bidro med tilleggsutredning. Selv med betydelige reduksjoner i magasinareal, viste estimater at det var relativt liten innsparing å hente. Krav til sikring, stabilitet og fundamentering for magasinarealer var en viktig kostnadsdriver i prosjektet. Mye er teknisk mulig, men er mer kostbart enn ved mer ideelle tomteforhold.

Norsk helsearkiv skal digitalisere mottatte pasientjournaler så langt det er mulig. Med utstrakt digitalisering av papirdokumentene og kassering av originaler, vil behovet for magasinplass for papirarkiv bli redusert. Digitalisering vil også føre til økt tilgjengelighet til dokumentene. I Prop. 1 S (2015–2016) opplyste derfor Kulturdepartementet at regjeringen vil legge et digitaliseringsanlegg for arkiv på Tynset, mens magasinering av papirarkiv lokaliseres et annet sted.

Arbeidet med å undersøke mulige kostnadsreduksjoner ved den alternative modellen har pågått i første halvår 2016. I Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016, orienterte regjeringen om status for arbeidet.

Det utredningsarbeidet som er gjennomført i 2016, viser en betydelig innsparing i investeringskostnadene til arkivprosjektet ved å gjennomføre en modell med et nybygg for et digitaliseringsanlegg for Norsk helsearkiv på Tynset og et depot for bevaring av eldre og avsluttede papirbaserte arkiv samlokalisert med Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana.

Det er utredet et samlet estimat for investeringskostnad for bygging av arkivprosjektet på totalt 490 mill. kroner (prisnivå 2016). Det er fremmet forslag om igangsetting og startbevilgning på 50 mill. kroner til en slik helhetlig løsning for arkivprosjektet i 2017, jf. bevilgningsforslag under Prop. 1 S (2016–2017) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap. 2445 Statsbygg, post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter. Det legges opp til byggestart i 2017, med forventet ferdigstillelse av Norsk helsearkiv på Tynset i første halvår 2019 og prøvedrift for arkivmagasinet i Rana i andre halvår 2021. Prosjektene foreslås gjennomført som ordinære prosjekter innenfor husleieordningen i staten, dvs. at Statsbygg vil være byggherre, eier, forvalter og utleier av byggene.

Innholdet i elementene i regjeringens modell er nærmere beskrevet under.

Norsk helsearkiv på Tynset

Regjeringen vil bygge et nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset, i tråd med mulighetsstudien Statsbygg har gjennomført i 2016. Mulighetsstudien viser et rom- og funksjonsprogram for et arealeffektivt bygg på om lag 3 000 kvm brutto fordelt over to etasjer over bakken for Norsk helsearkiv på Tynset. Bygget vil inneholde funksjoner for mottak, digitalisering, digital bevaring og tilgjengeliggjøring av pasientjournalene som inngår i Norsk helsearkiv. Alle funksjoner knyttet til Norsk helsearkiv med unntak av bevaring av et utvalg papirarkiv skal ivaretas i arkivbygget på Tynset. Det er estimert et behov for totalt 58 årsverk for Norsk helsearkiv på Tynset når anlegget er i full drift. Det vil være særlig behov for arbeidskraft med kompetanse knyttet til digitalisering og IT-funksjoner.

Statsbygg har fått oppdrag om å føre prosjektet fram til ferdig forprosjekt, og forprosjekteringen er igangsatt. Det arbeides med sikte på at den endelige kostnadsrammen kan legges fram for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017, med oppstart sommeren 2017. Beregninger fra mulighetsstudien viser et kostnadsestimat i spenn for et slikt arealeffektivt nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset, med en øvre grense på 230 mill. kroner (prisnivå mai 2016).

Arkivmagasin for Arkivverket samlokalisert med Nasjonalbiblioteket i Rana

Regjeringen vil bygge et magasin for bevaring av eldre og avsluttede papirarkiv fra statsforvaltningen for Arkivverket samlokalisert med Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana. Det utvalget av pasientjournaler som ikke skal kasseres etter digitaliseringen på Tynset, vil også bevares i magasinet. Prosjektet realiseres som et tillegg til et eksisterende prosjekt for nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket i Rana. Dette vil bidra til at prosjektet kan gjennomføres kostnadseffektivt ved å dra veksler på eksisterende prosjektorganisasjon og kunnskap og knyttes til Nasjonalbibliotekets eksisterende anlegg og infrastruktur.

Arkivmagasinet vil være dimensjonert for 65 000 hyllemeter, inkludert inntil 12 000 hyllemeter helsearkiv som skal bevares i originalformat etter digitalisering. Arkivmagasinet vil i likhet med sikringsmagasinet bestå av en lagerhall som bygges i en utsprengt fjellhall, innredet med automatiserte lagringsløsninger. Løsningen vil ha høy lagringstetthet og god logistikk, klima, gjenfinnbarhet, sikkerhet og ergonomi. Løsningen med permanent lagring av papirdokumenter med pasientopplysninger i fjellet i Rana vil imøtekomme alle forskriftskrav om sikker oppbevaring av helseopplysninger. Prosjektet er klart for igangsetting i januar 2017. Arkivmagasinet har en kostnadsramme på 256,6 mill. kroner i prisnivå juli 2016.

Kulturvern – arkiv, bibliotek, museum og språk

Arkiv, bibliotek og museum er kulturarvsinstitusjoner som samler inn, bevarer, tilgjengeliggjør og formidler kilder som kaster lys over norsk historie, kultur og samfunn. Samlingene har uvurderlig betydning som grunnlag for forskning og kunnskapsutvikling. Med utgangspunkt i egne samlinger og særskilte samfunnsoppdrag driver institusjonene utadrettet formidling for et bredt publikum, blant annet gjennom utstillinger, foredrag og utlånsvirksomhet. I tillegg fyller mange av institusjonene en viktig funksjon som møteplass og arena for formidling også av andre kunst- og kulturuttrykk. Språket er vårt fremste identitetsmerke og uttrykk for vår immaterielle kulturarv, og den statlige politikken på området skal bygge opp under norsk som et levende og sterkt språk på alle samfunnsområder.

Arkiv

Den statlige etaten Arkivverket omfatter Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv. Etaten mottar eldre og avsluttede arkiv fra statlige virksomheter, bevarer og gjør dem tilgjengelige for bruk. Etaten aktualiserer utvalgte arkiv gjennom formidling. Arkivverket fastsetter krav og standarder for arkivarbeidet i offentlig sektor, og veileder og fører tilsyn med offentlige arkiv. I tillegg har Arkivverket ansvar for bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av privatarkiv som er avlevert til eller deponert i Arkivverket. Etaten skal også ha oversikt over bevarte privatarkiv som andre institusjoner har ansvar for, og for koordinering av privatarkivarbeidet på landsbasis.

Tilstandsvurdering

Dagens dokumentproduksjon skjer i elektroniske systemer. Bare en mindre del av arkivverdig digitalt skapt materiale er sikret for ettertiden.

Selv om dagens dokumentproduksjon skjer elektronisk, øker bestanden av papirarkiver i Arkivverket. Det skyldes at arkivene avleveres til Arkivverket når de har gått ut av aktiv bruk – normalt etter 25–30 år. Arkivverkets magasiner i Oslo og Hamar er fulle. Etaten har derfor stoppet inntaket av arkiv til disse magasinene.

Arkivaktører i offentlig og privat sektor samarbeider om utvikling av arkivsektoren i prosjektet Samla samfunnsdokumentasjon. Målet er å sikre dokumentasjon fra alle viktige områder i samfunnet. Satsingsområdene er kommunale arkiv, privatarkiv og arkiv i elektronisk forvaltning. Det faglige samarbeidet mellom Arkivverket og andre arkivaktører har dermed fått økt tyngde og klarere retning.

Utfordringer og strategier

Den største utfordringen for sektoren er håndteringen av digitalt skapte dokumenter. Utfordringene omfatter både arkivering av dokumenter og langtidsbevaring. Overføring av digitale dokumenter til depot er i dag ressurskrevende. Dette har ført til stort etterslep av avleveringspliktig materiale.

En annen utfordring er å utnytte mulighetene for digital formidling og tilgjengeliggjøring. Arkivene kan på denne måten bli en ressurs som i større grad kan utnyttes til dokumentasjon av rettigheter, og til kunnskap og dannelse. Arkivverkets strategi er å bedre digitale brukertjenester, og øke mengden av digitalt tilgjengelig arkivmateriale. For å møte utfordringer med blant annet digitale arkiv, har Arkivverket igangsatt utviklingsprosjektet Arkivverket 2020.

Dokumentasjon av handlinger og hendelser skjer i alle deler av samfunnet. Danning og bevaring av arkiv fra privat sektor er ikke regulert i like stor grad som for offentlig sektor. Det er derfor bevart forholdsvis få privatarkiv. Arkivverket skal være pådriver og koordinator i arbeidet med bevaring og tilgjengeliggjøring av privatarkiv. Dette skal gjøres i samspill med andre aktører på arkivområdet, både organisasjoner og institusjoner. Riksarkivaren har utarbeidet en strategi for privatarkivfeltet. Målet med strategien er en mer helhetlig samfunnsdokumentasjon.

For å øke magasinkapasiteten i Arkivverket, og dermed oppheve inntaksstoppen i Oslo og Hamar, foreslår departementet at det bygges et nytt arkivmagasin i Mo i Rana, se omtale foran under Bygg og offentlige rom.

Gjennomgå og revidere arkivforskriften – anmodningsvedtak nr. 158, 9. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og revidere arkivforskriften.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 14 S (2015–2016). Det vises her til at arkivforskriften trådte i kraft i 1999 og ble laget før digitalisering.

Kulturdepartementet gjennomgikk behovet for endringer i arkivforskriften i 2015. Utgangspunktet for gjennomgangen var behovet for forenkling av forskriften og oppdatering av arkivregelverket til dagens digitale arkivløsninger. Arkivverket, KS – Kommunenes organisasjon, arkivorganisasjonene Norsk Arkivråd og Landslaget for lokal- og privatarkiv og arkivledernettverket i departementene meldte inn behov for endringer i forskriften. Kulturdepartementet tar sikte på å sende ut forslag til revisjon av arkivforskriften på høring høsten 2016. Intensjonen med revisjonen vil være å

• tilpasse regelverket til digitalisering

• forenkle slik at regelverket i mindre grad regulerer arkivfunksjoner i detalj

• modernisere språk og begreper

Stortinget vil bli orientert på egnet måte når arkivforskriften er revidert.

Bibliotek

Tilstandsvurdering

Bibliotekene er den mest brukte kulturarenaen og den mest populære offentlige tjenesten i landet. På bibliotekene finner vi historien, kulturarven og den kunnskapen som skapes fra dag til dag.

Nasjonalbibliotekets virksomhet er forankret i pliktavleveringsloven. Formålet med loven er å sikre avleveringen av dokumenter med allment tilgjengelig informasjon, for bevaring og tilgjengeliggjøring som kildemateriale for forsking og dokumentasjon. Store deler av Nasjonalbibliotekets samling er digitalisert og tilgjengelig på nett. Samlingen formidles også gjennom utstillinger, konferanser og arrangementer. Nasjonalbiblioteket er en viktig ressurs i infrastrukturen for norsk forskning gjennom rollen som samlingsforvalter og forskningsbibliotek. Fag- og forskningsbibliotekstatistikken for 2015 viser at det ble lastet ned om lag 26 millioner dokumenter fra fag- og forskningsbibliotek i 2015. Det er en økning på 7,8 pst. sammenliknet med året før og utgjør vel 86 pst. av bruken av fag- og forskningsbibliotekene.

Nasjonalbiblioteket er statens utviklingsorgan for biblioteksektoren og har ansvar for å bidra til utvikling og styrking av fag- og folkebibliotekene. Dette skjer gjennom utvikling og drift av fellestjenester, blant annet ved drift av Depotbiblioteket for utlån av medier til alle landets bibliotek, ved å gi gratis tilgang til katalogdata, felles biblioteksøk og ved at stadig mer digitalt innhold gjøres tilgjengelig i folkebibliotekene. Nasjonalbiblioteket bidrar også til utvikling av aktiv formidling ved folkebibliotek og videreutvikling av bibliotekene som læringsarena, møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.

Folkebibliotekstatistikken for 2015 viser at bibliotekutlånet for første gang på flere år ikke har vært nedadgående, og at utlånet av e-bøker har økt. I 2015 som i 2014 ble det lånt ut 16,8 millioner bøker fra folkebibliotekene. Nedlastning av e-bøker tilsvarer nå to pst. av utlånet av alle fysiske medier. Statistikken viser også at besøket og aktiviteten i norske folkebibliotek har økt. I 2015 ble det registrert 22,4 millioner besøk i folkebibliotekene, en økning på en million. Antall arrangement i folkebibliotek er også økende. 22 000 arrangement i 2015 er en økning på 18 pst. fra året før.

Folkebibliotekene fungerer som en særlig drivkraft for integrering av minoriteter i det norske samfunnet. Mange folkebibliotek bidrar aktivt i lokalsamfunnet som en integreringsarena, der det arrangeres leksehjelp, datakurs, språk- og skrivekurs og andre sosiale arrangementer der innbyggere møtes og blir kjent. Nasjonalbiblioteket har gitt støtte til en rekke prosjekter i norske bibliotek for å styrke folkebibliotekene som arena for mangfold og integrering, og det er et utstrakt samarbeid med frivillige organisasjoner.

Utfordringer og strategier

Nasjonalbiblioteket har ansvaret for gjennomføring av tiltakene i Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018, som Regjeringen la fram i 2015. Strategien tydeliggjør statens oppgaver og ansvar i utvikling av framtidsrettede folkebibliotek. Nasjonalbiblioteket har en rolle både som utvikler, forvalter av prosjekt- og utviklingsmidler og leverandør av digitalt innhold og felles infrastruktur. Samtidig er det kommunene som eier bibliotekene, og hovedtyngden av utviklingsarbeidet må drives fram av bibliotekeierne selv.

Bibliotekene er viktige aktører i programmet Digidel 2017, et toårig program for økt digital deltakelse i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Selv om Norge er verdensledende når det gjelder bruk av IKT i befolkningen, er det mange som av ulike grunner ikke får tatt del i den digitale utviklingen. I arbeidet med å fremme digital deltakelse og kompetanse i befolkningen foreslås det å utvide folkebibliotekenes rolle.

Endringer i pliktavleveringsloven ble vedtatt av Stortinget i 2015. Et forslag til revisjon av forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument og forskrift om opphavsrett til åndsverk har vært på høring høsten 2016. Forslaget regulerer blant annet tilgangen til det digitale pliktavleverte materialet. Det tas sikte på at forskriftene kan tre i kraft 1. januar 2017. Nasjonalbiblioteket tar sikte på å gjennomføre lovendringene fullt ut fra samme tidspunkt.

Museum

Tilstandsvurdering

De museene som Kulturdepartementet yter tilskudd til, har et årlig besøkstall på om lag 6 millioner. Basis for formidlingsarbeidet er store gjenstandssamlinger, herunder vel 5 000 kulturhistoriske bygninger. Museene har behov for et bredt spekter av faglig kompetanse for å sikre kvalitativt gode løsninger og resultater. Gjennom museumsreformen er antallet selvstendig institusjoner redusert betydelig. Dette har gitt større fagmiljøer og faglig sterkere museer. For øvrig pågår det et utstrakt samarbeid på tvers av institusjonsgrenser gjennom over 20 faglige nettverk.

Utfordring og strategier

For å beholde og ytterligere øke sitt publikumsbesøk må museene ha en enda tydeligere satsing på gode formidlingsstrategier. God formidling forutsetter institusjoner som har en kvalifisert tilnærming til både formidlingsoppgavene, kunnskapsoppbyggingen og bevaringsfunksjonene.

Flere museer har utfordringer knyttet til forvaltning av samlingene. Gode magasiner, tilgang til konserveringstjenester og håndverkere som mestrer gamle teknikker og ferdigheter, er knapphetsfaktorer. I enkelte deler av landet er det ønskelig å få iverksatt ytterligere konsolideringer for å oppnå mer bærekraftige institusjoner. Det pågår viktige prosesser i flere fylker, og fra statlig hold føres det en løpende dialog med involverte parter for å sikre framdrift og vurdere mulige løsninger.

Stiklestad Nasjonale Kultursenter – Nasjonaljubileet 2030 – anmodningsvedtak nr. 157, 9. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til drøftinger med Stiklestad Nasjonale Kultursenter om arbeidet med nasjonaljubileet i 2030.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Stortingets behandling av Innst. 14 S (2015–2016).

Stiklestad Nasjonale Kultursenter forvalter og formidler kunnskap knyttet til Olav den hellige. I 2030 er det tusen år siden Olav Haraldssons fall på Stiklestad. Stiklestad Nasjonale Kultursenter har et særskilt ansvar for det forestående 2030-jubileet. Kulturdepartementet legger til grunn at institusjonen samarbeider med flere aktører i Trøndelag om dette jubileet.

Stortingets anmodningsvedtak er fulgt opp ved at det i løpet av 2016 ble gjennomført møter mellom Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Kulturdepartementet for å gjøre Kulturdepartementet bedre kjent med institusjonens arbeid med jubileet. Departementet vil også ta initiativ til et fellesmøte med relevante aktører i Trøndelag for å sikre at det forberedende arbeidet samordnes. Regjeringen vil følge opp anmodningsvedtaket og behandle spørsmålet om eventuelle offentlige bidrag til jubileet gjennom de ordinære budsjettprosessene.

Språk

Tilstandsvurdering

Språket er vårt fremste kulturuttrykk og nasjonalspråket vårt viktigste identitetsmerke. Norge er et lite språkområde. Globaliseringen gjør at norsk språk på ulike måter er i en presset situasjon. Et eksempel er tendensen til at engelsk fortrenger norsk som bruksspråk på områder som er viktige for å opprettholde og videreutvikle et fullverdig språk i et sterkt spesialisert samfunn. Dette rammer begge våre to målformer, særlig nynorsk.

Språksituasjonen i Norge preges ellers av et økende flerspråklig mangfold. De minoritetsspråkene som Norge har et folkerettslig og nasjonalt ansvar for å ta vare på (samiske språk, kvensk, romani og romanes), står i en utsatt stilling.

Utfordringer og strategier

Hovedutfordringen for språkpolitikken er å sikre at norsk skal fungere som et mest mulig fullverdig språk i alle deler av samfunnet.

Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål. Språkrådet skal ta initiativ til å samordne utvikling av terminologi og fagspråk på norsk, og arbeide på tvers av sektorer for at norsk språk ikke blir marginalisert på viktige samfunnsområder preget av internasjonalisering. Dette er strategisk viktige oppgaver for å sikre norsk som fullverdig språk. Språkrådet forvalter rettskrivingen i bokmål og nynorsk, og gir råd om språkbruk til det offentlige og til publikum. Språkrådet har også ansvar for nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk.

Departementet ønsker å styrke Språkrådet som språkfaglig forvaltningsorgan og foreslår derfor å gi virksomheten ansvar for å forvalte bevilgningene til flere språkpolitiske tiltak og språkorganisasjoner fra og med 2017. Dette vil styrke dialogen med andre språkpolitiske aktører som gir viktige bidrag i arbeidet med å fremme språkpolitiske mål og opprettholde en levende språkpolitisk debatt.

Internasjonalt kultursamarbeid og deltakelse

Tilstandsvurdering

Norsk deltakelse i internasjonalt kunst- og kulturliv øker. Stadig flere kulturuttrykk har internasjonale referanser, er basert på internasjonalt samarbeid eller har et internasjonalt publikum. Samarbeid på tvers av landegrensene bidrar til å gjøre norsk kulturliv mer aktivt og levende, styrker kvalitet og kompetanse i kultursektoren og gir tilgang til større og flere markeder. Dette gir også mulighet for økt verdiskaping i norsk kulturell og kreativ næring.

Kultur er et grunnleggende element i kontakten mellom land, framfor alt med våre nordiske naboer og over grensene i nordområdene. En godt utviklet kultursektor bidrar til formidling og kommunikasjon over grensene og gir viktige bidrag til samarbeid og utvikling i regionen.

Departementet legger til rette for internasjonal kulturvirksomhet blant annet gjennom multilateralt samarbeid i Norden, Europa og globalt. Gjennom Nordisk ministerråds politiske initiativ, støtteprogrammer og institusjoner arbeides det for et dynamisk og mangfoldig kunst- og kulturliv i Norden. Nordisk ministerråds støtteprogrammer er viktige finansieringskilder for kunst- og kulturaktører i Norden. Norske kunstnere og kulturaktører har fått god uttelling i disse programmene.

Det norsk-russiske kultursamarbeidet følger treårige programmer som rulleres i samarbeid med det russiske kulturministeriet. I 2016–2018 fokuserer programmet på utvikling av samarbeid på festivalområdet og på museumsfeltet. Urfolkskultur og barn og unge inngår også. Se for øvrig omtale under kap. 325.

Utfordringer og strategier

Hovedsatsingen innen det internasjonale samarbeidet i 2017 vil være å ivareta Norges formannskap i Nordisk ministerråd. Det norske formannskapet vil bygge på tre hovedtemaer: Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden i verden. Disse hovedtemaene vil også være retningsgivende for sektorprogrammet for kultur, som Kulturdepartementet er ansvarlig for. Samtidig vil sektorprogrammet ta utgangspunkt i Nordisk ministerråds strategi for kultursamarbeid 2013–2020, med særlig vekt på integrering, medieøkonomi, den nordiske idrettsmodellen og kulturnæringer.

I perioden 2017–2019 vil Kulturdepartementet gjennomføre det nordiske formannskapsprosjektet Kulturens og sivilsamfunnets rolle i integrering og inkludering. Prosjektet tar utgangspunkt i at kulturlivet og forenings- og organisasjonslivet spiller en stor rolle som møteplass og inkluderingsarena i Norden, og har som mål å styrke det nordiske samarbeidet på dette feltet gjennom deling av kunnskap, ideer og erfaringer mellom de nordiske landene. Norsk kulturråd vil ha ansvar for å gjennomføre prosjektet, som har fått støtte fra Nordisk ministerråd.

Det er stor internasjonal interesse for nordisk kunst og kultur. Derfor har Ministerrådet for kultur valgt ut kultursenteret Southbank Centre i London som arena for en stor fellesnordisk kultursatsing som strekker seg over hele 2017. Her skal hele bredden av nordiske kunst- og kulturuttrykk presenteres. Målet er å styrke samspillet mellom nordisk kunst og kultur og omverdenen, og profilere Norden som en kreativ region.

Som del av Regjeringens satsing på vekst og utvikling innen kulturell og kreativ næring, foreslår Kulturdepartementet å iverksette tiltak som skal legge til rette for kunstnernes internasjonalisering og enklere tilgang til internasjonale markeder for norsk kulturell og kreativ næring, jf. omtale under avsnittet Kulturell og kreativ næring ovenfor og kap. 325, post 71.

Kap. 320 Norsk kulturråd

Innledning

Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Norsk kulturråd. Bevilgningene under kapitlet består av driftsmidler til Norsk kulturråd samt avsetninger til Norsk kulturfond og Fond for lyd og bilde.

Det er foretatt følgende tekniske endringer under kapitlet:

• Bevilgninger til Norsk kulturfond som i 2016 ble bevilget på post 55 under kapitlene 322, 323, 324, 326 og 328, foreslås overført og samlet under kap. 320, post 55.

• Bevilgningen til statens utstillingsstipend, som i 2016 ble bevilget under kap. 321, post 75, foreslås overført til kap. 320, post 55.

• Bevilgningen til forskning, utredning og statistikk m.m., som i 2016 ble bevilget under kap. 320, post 21, foreslås overført til kap. 325, post 21.

• Bevilgningene som i 2016 ble bevilget på postene 52, 53, 75, 78, 79, 82, 85 og 86 under dette kapitlet, foreslås overført til nytt kapittel 325. Postene foreslås derfor avviklet.

• Bevilgningen til Nasjonale kulturbygg, som i 2016 ble bevilget på post 73, foreslås overført til kapittel 322, post 70. Posten foreslås derfor avviklet.

Øvrige endringer er omtalt under postene nedenfor.

Mål for 2017

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, samt å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv.

Målene for bevilgningene til Norsk kulturråd i 2017 er å:

• legge til rette for produksjon og formidling av ulike kunst- og kulturuttrykk

• utvikle museumssektoren

• styrke internasjonalt samarbeid på kulturfeltet

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for fagadministrasjonen i Norsk kulturråd, og utgifter til drift av råd og utvalg. Kulturrådets fagadministrasjon er sekretariat for de tre selvstendige styrende organene for Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend. Videre har fagadministrasjonen ansvar for forvaltningsoppgaver knyttet til museumssektoren, oppfølging av UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv, internasjonalt kulturarbeid knyttet til EUs kulturprogram m.m.

Utgifter til drift av råd og utvalg har økt i senere år, bl.a. grunnet styrket geografisk representasjon. Norsk kulturråd har også over tid belastet Norsk kulturfond for enkelte driftsutgifter knyttet til tilskuddsordninger. Slike utgifter skal etter sin art dekkes av driftsbevilgningen til Norsk kulturråd på post 01. Som følge av dette foreslås 9,4 mill. kroner overført fra kap. 320, post 55 til kap. 320, post 01.

Arbeidet med Den kulturelle skolesekken er fra 2016 organisert i en egen etat underlagt Kulturdepartementet, jf. omtale under kap. 325, post 01. Oppgaver og stillinger som tidligere var knyttet til Den kulturelle skolesekken i Norsk kulturråd, er som følge av dette overført til Kulturtanken. Posten er derfor redusert med 1,5 mill. kroner, mot tilsvarende økning under kap. 325, post 01.

Norsk kulturråd har til nå hatt ansvaret for å administrere statens utstillingsstipend. Departementet foreslår å overføre forvaltningen av ordningen til de 15 regionale kunstsentrene i Norge, koordinert av landsforeningen Kunstsentrene i Norge. Midler til forvaltning av statens utstillingsstipend, 400 000 kroner, foreslås overført til kap. 320, post 55, jf. kap. 321, post 75 og omtale under kap. 320, post 55.

Med referanse til utredningen Kunstens autonomi og kunstens økonomi (2015) og notatet Vurdering av utflytting av administrative oppgaver fra Norsk kulturråd (2016) foreslås det å gi Kulturrådet i oppdrag å gjennomføre en omstilling for å etablere et nytt kontor under Kulturrådet utenfor Oslo – Kreativt Norge. Målet er at flere kunstnere skal kunne livnære seg av eget kunstnerisk virke, og at apparatet rundt kunstnerne styrkes. Tilsatte som berøres, vil få sine rettigheter ivaretatt i henhold til det regelverk som gjelder. Medbestemmelse og et godt samarbeid med tilsatte og deres representanter skal vektlegges i omstillingsprosessen. Det foreslås å øke posten med 7 mill. kroner til dette formålet. Se også omtale under programkategori 08.20.

Videre er bevilgningen økt med 10,5 mill. kroner som følge av innføring av forenklet modell for premieinnbetaling til Statens pensjonskasse, jf. omtale under Del I Innledning.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Norsk kulturråd får i merinntekter under kap. 3320, post 01 og regnskapsførte inntekter under kap. 3320, post 03, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til oppdrag som finansieres med eksterne midler.

Bevilgningen på posten kan benyttes i den utstrekning det forekommer inntekter under kap. 3320, post 02.

Bevilgningen er redusert med 10,5 mill. kroner som følge av at midler til forskning, utredning og statistikk m.m. er teknisk overført til kap. 325, post 21, jf. omtale under kap. 325.

Norsk kulturråd anslår at oppdragsinntektene vil reduseres med 5 mill. kroner i 2017. Bevilgningen på posten er redusert i henhold til dette, jf. kap. 3320, post 02. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Norsk kulturråd får i merinntekter under kap. 3320, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Fondsmidlene fordeles til rettighetshavere innen musikk, scene, film og billedkunst og er en kollektiv kompensasjon for den lovlige kopieringen av deres verker til privat bruk.

Det er også avsatt midler til en kompensasjonsordning med individuell fordeling til rettighetshavere, jf. omtale under kap. 337, post 70.

Post 55 Norsk kulturfond

Bevilgningen skal dekke ordninger og avsetninger under Norsk kulturfond.

Norsk kulturfond forvaltes av Norsk kulturråd. Samlet foreslås det bevilget 894 mill. kroner til Norsk kulturfond, fordelt slik:

Midlene fordeles på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger og kan nyttes til enkeltstående og flerårige prosjekter og til tiltak av mer varig karakter.

Norsk kulturråd har anledning til å omdisponere mellom avsetningene til de ulike formålene, jf. omtale under rapportdelen av dette kapitlet.

Institusjoner mv. med fast årlig tilskudd over statsbudsjettet skal som hovedregel ikke innvilges tilskudd fra Norsk kulturfond. Unntak kan vurderes, bl.a. for å fremme institusjonenes samarbeid med det frie feltet.

Midler til Norsk kulturfond er til og med 2016 bevilget over 55-poster under ulike fagkapitler. For å gi en bedre oversikt over de ulike saksområdene og resultatene av tidligere års bevilgninger (rapportdelen) foreslås bevilgningen til Norsk kulturfond (post 55), under kapitlene 322, 323, 324, 326 og 328 overført til denne posten, jf. tabellen ovenfor.

Statens utstillingsstipend skal støtte opp under visuelle kunstneres vilkår og styrke profesjonaliteten i utstillingsvirksomheten i kommuner og fylkeskommuner. Forvaltning av ordningen foreslås overført fra Norsk kulturråd til de 15 regionale kunstsentrene i Norge og koordinert av Kunstsentrene i Norge (KiN). Regionaliseringen av ordningen skal bidra til spredning av kulturmakt på kunstfeltet og styrke kompetansen i de regionale fagmiljøene. I henhold til dette foreslås midler til forvaltning av ordningen, 400 000 kroner, og stipendmidlene, 4,8 mill. kroner, overført til denne posten fra hhv. kap. 320, post 01 og kap. 321, post 75, jf. omtale under disse postene.

Etter Stortingets vedtak om å avvikle knutepunktordningen har Norsk kulturråd overtatt ansvaret for hele festivalfeltet. Kulturrådet arbeider med å legge om sin festivalstøtteordning for å ivareta hele festivalfeltet i tråd med de føringer Stortinget har vedtatt. Denne prosessen er planlagt ferdigstilt innen utgangen av 2016, og endringene skal implementeres fra budsjettåret 2018. For budsjettåret 2017 har Kulturrådet, for å sikre den nødvendige forutsigbarheten for festivalene, besluttet å videreføre tilskuddene til de tidligere knutepunktfestivalene på samme nivå som i 2016. Kristiansund Kirke, Kunst, Kulturfestival er teknisk overført til posten fra kap. 320, post 79, og vil fra og med 2017 forvaltes av Kulturrådet, som resten av festivalfeltet.

Fra 2017 er tilskuddet til Jødisk kulturfestival i Trondheim lagt inn under Jødisk museum i Trondheim. I henhold til dette foreslås 400 000 kroner overført fra kap. 320, post 55 til kap. 328, post 78, jf. omtale under kap. 328, post 78.

Rapport 2015

Rapporten nedenfor gir en samlet vurdering av måloppnåelsen basert på den årlige rapporteringen fra Norsk kulturråd om Norsk kulturfond og Fond for lyd og bilde om oppnådde resultater. For øvrige formål som tidligere var budsjettert under kapitlet, men som nå er overført til andre budsjettkapitler, vises det til rapport under hhv. kap. 322 og kap. 325.

Målet med bevilgningen til Norsk kulturråd i 2015 var å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike kunstuttrykk.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for bevilgningen til Norsk kulturråd å være tilfredsstillende, jf. rapportering nedenfor.

Norsk kulturfond

Norsk kulturfond forvaltes av Norsk kulturråd. Kulturfondet har som formål å styrke samtidens kunst- og kulturuttrykk, bevare, dokumentere og formidle kulturarv og gjøre kunst og kultur tilgjengelig for flest mulig.

Siden det inntil 2016 ble bevilget midler over 55-poster under ulike fagkapitler, ble det også rapportert under de respektive kapitlene. For 2015 er rapporteringen samlet under kap. 320.

Norsk kulturfond – disponering av midler 2015 og plantall 2016

Økningen i fondsmidler fra 2015 til 2016 skyldes i all hovedsak teknisk overføring av midler til Norsk kulturfond som følge av avvikling av knutepunktordningen under Kulturdepartementet og overføring av de fleste festivalene under denne ordningen til fondet.

Fullmakten til å omdisponere mellom fondets avsetninger i 2015 har i hovedsak vært benyttet til å flytte tilskudd til tiltak mellom fagområder for å oppnå god faglig sammenheng mellom tiltakene på det enkelte området. Omdisponeringene berørte om lag 3 pst. av den samlede fondsavsetningen. I tillegg har rådet prioritert forsøksvirksomhet og fagområdene litteratur, kulturvern og visuell kunst.

Fra 2015 ble 67 tiltak teknisk overført fra kap. 320, post 74 til post 55 Norsk kulturfond under kapitlene 320, 322, 323, 324, 326 og 328. Tiltakene inngår i det totale antallet søknader og tildelinger for 2015.

Antall søknader til fondet, ekskl. innkjøpsordningene for litteratur, økte med vel 600 eller 8 pst. fra 2014 til 2015. Antall tildelinger, ekskl. innkjøpsordningene for litteratur, økte med vel 350 eller nær 15 pst.

Allmenne kulturformål

Avsetningen til allmenne kulturformål omfattet i 2015 ordninger og avsetninger til ulike tverrfaglige tiltak, herunder rom for kunst, forskning og utvikling, barne- og ungdomskultur og andre formål. Avsetningene har bidratt til nye produksjons- og formidlingsarenaer for samtidskunst, nyskapende og engasjerende kunst og kultur av høy kvalitet for barn og unge. Videre har avsetningene bidratt til utvikling av forskningsbasert kunnskap til nytte for kunst- og kulturfeltet samt realisering av tverrfaglige og nyskapende prosjekter. I 2015 var forholdet mellom søknadssum og tildelt sum 32 pst. Tilsvarende tall for 2013 og 2014 var henholdsvis 18 pst. og 25 pst.

Forskning og utvikling

Kulturrådets forsknings- og evalueringsarbeid skal framskaffe og formidle forskningsbasert kunnskap for Kulturrådet og kulturlivet for øvrig. I 2015 arbeidet Kulturrådet med åtte forsknings- og utviklingsprosjekter og tre evalueringer. Hovedsatsingen var forskningsprogrammet Kunst, kultur og kvalitet, med lansering av en antologi og tildeling av forskningsmidler til 13 prosjekter. Kulturrådet har siden 2013 samarbeidet med Kulturdepartementet om utvikling av bransjestatistikk for musikk, litteratur og visuell kunst. Videre ble det i 2015 blant annet publisert en utredning om scenekunstfeltet, to forskningsrapporter om kulturarenaer samt boken om Norsk kulturråds historie, Eit eige rom. Kulturrådet legger vekt på formidling av ny kunnskap og arrangerte i 2015 seks større FoU-seminarer og lanserte 12 publikasjoner.

Visuell kunst

Avsetningen til visuell kunst ble i 2015 nyttet til tilskudd til produksjon og formidling, samt et pilotprosjekt for arkivering og bevaring av videokunst. Gjennom ulike støtteordninger har midlene bidratt til utvikling og aktivitet på høyt kvalitetsnivå innenfor hele bredden av produksjon, formidling og dokumentasjon, og av uttrykk innenfor alle sjangre.

Avsetningen til visuell kunst ble i 2015 økt med 8 mill. kroner til arrangører i det visuelle kunstfeltet. På bakgrunn av økningene opprettet Kulturrådet en ny arrangørstøtteordning for kunstnerdrevne visningssteder og kunstfestivaler. Sammen med overføringen av tiltak fra tidligere kap. 320, post 74 har Kulturrådet gjennom dette i større grad enn tidligere fått mulighet til å se institusjoner, kunstnerskap og publikum i det visuelle kunstfeltet i et helhetlig perspektiv.

I 2015 var forholdet mellom søknadssum og avsetning 32 pst., og 37 pst. av søknadene ble innvilget.

Musikkformål

Avsetningen til musikkformål ble i 2015 nyttet til produksjon og formidling av musikk. Gjennom ulike støtteordninger har midlene bidratt til utvikling og aktivitet på høyt kvalitetsnivå innenfor hele bredden av produksjon, formidling og dokumentasjon, og av uttrykk innenfor alle sjangre.

For 2015 ble Kulturrådets støtteordning for musikkensembler styrket med 10 mill. kroner til kor på høyt nivå. Tilskuddene fra ensemblestøtten har i 2015 bidratt til betydelige økninger til profesjonelle kor og vokalensembler i hele landet.

I 2015 var forholdet mellom søknadssum og avsetning 35 pst., og 37 pst. av søknadene ble innvilget.

Scenekunstformål

Avsetningen til scenekunstformål ble i 2015 nyttet til produksjon og formidling av scenekunst på høyt kunstnerisk og faglig nivå. Gjennom ulike støtteordninger har midlene bidratt til nyskaping, utvikling og samarbeid på tvers av uttrykksformer og sjangre, videreutvikling av infrastruktur for produksjon og formidling, samt formidling til publikum på et mangfold av arenaer i inn- og utland.

I 2015 var forholdet mellom søknadssum og avsetning 27 pst., og 29 pst. av søknadene ble innvilget.

Litteraturformål

I 2015 avsluttet Kulturrådet en gjennomgang og modernisering av samtlige litteraturstøtteordninger. Omleggingen av litteraturstøtteordningene har ført til at alle former for tilskudd nå er samlet under fem støtteordninger: litteraturprosjekt, litteraturproduksjon, innkjøpsordninger, litteraturformidling og driftstøtte (tverrfaglig). Endringene innebærer bl.a. at e-bøker er en standard del av innkjøpsordningene, ny fordelingsnøkkel for distribusjon av bøkene til bibliotekene, forenkling av betalingsmodellene, tydeliggjøring av kvalitetskravene og avvikling av ankenemndene. Innenfor enkelte sjangre er nynorsk prioritert, ved at utgivelser på nynorsk gir ekstra betaling både til forfatter og forlag.

Avsetningen til innkjøpsordningene for barne- og ungdomslitteratur ble i 2015 økt med 5 mill. kroner. Mens de nye retningslinjene for innkjøpsordningene innebar at antallet titler ble redusert, medførte økningen at Kulturrådet kunne opprettholde antall innkjøpte eksemplarer av barne- og ungdomslitteratur på 1 550. Dette ble fordelt på 1 480 papirbøker og 70 e-bøker.

Prøveprosjektet for innkjøp av oversatt sakprosa fortsatte i 2015, og i forbindelse med gjennomgang av oversatt litteratur i 2016, ble det bestemt å innføre én felles ordning for innkjøp av oversatt litteratur.

Kulturvernformål

Avsetningen til kulturvern skal stimulere prosjektbasert arbeid med innsamling, dokumentasjon, bevaring og formidling av materiale. Dette utgjør et viktig grunnlag for økt kunnskap om historie, kunst, kulturer og samfunnsliv i Norge i fortid og samtid. Det var et særskilt mål i 2015 å stimulere til vern og videreføring av immateriell kulturarv.

Norsk kulturråd har også i 2015 vektlagt prosjektstøtte til dokumentasjon og formidling av emner utvalget vurderer som forsømte, bl.a. kultur og levesett langs kysten, kulturelt mangfold, og vekselspill mellom mennesker og natur.

Forholdet mellom søknadsbeløp og tildeling var 23 pst. og 32 pst., av søknadene ble innvilget.

Norsk kulturfond: Fylkesvis fordeling av søknader og tildelinger

Tilskudd fra Norsk kulturfond i 2015 er fordelt til mottakere i alle landets fylker.

Fond for lyd og bilde

Fondet skal fremme produksjon og formidling av innspillinger av lyd- og filmopptak og fordeles til beste for rettighetshavere innen musikk, scene, film og billedkunst. Bevilgningen til Fond for lyd og bilde for 2015 var 36,7 mill. kroner, mens faktiske midler til fordeling var 37,5 mill. kroner grunnet tilbakeføring av midler fra ikke fullførte prosjekter tidligere år.

Midlene til Fond for lyd og bilde er de siste tre årene fordelt slik:

Tilskudd ble i 2015 gitt til prosjekter innenfor produksjon og formidling av lydopptak, konsertvirksomhet og komponering. Det ble også gitt tilskudd til formidling av scenekunstforestillinger, manusutarbeidelse og andre former for tekstproduksjon. Videre ble det gitt støtte til produksjon og formidling av kortfilm, dokumentarfilm, foto, billedkunst og sammensatte prosjekter. Prøveordningen for norsk musikk i norske audiovisuelle produksjoner er videreført i 2015.

Kap. 3320 Norsk kulturråd

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Norsk kulturråd, jf. kap. 320, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter ved oppdrag, som finansieres av andre. Norsk kulturråd anslår at oppdragsinntektene vil reduseres med 5 mill. kroner i 2017. Bevilgningen på posten er redusert i henhold til dette, jf. kap. 320, post 21.

Post 03 Refusjoner

Posten gjelder eventuelle refusjoner, jf. kap. 320, post 01.

Kap. 321 Kunstnerøkonomi

Kapitlet omfatter statsstipend, stipend og garantiinntekter til kunstnere og vederlag til stipendkomiteene. I tillegg omfatter kapitlet bibliotekvederlag, visningsvederlag, utstillingshonorar samt vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.

Forvaltningen av statens stipend og garantiinntekter for kunstnere (post 73 og 74) er lagt til Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, med sekretariat i Norsk kulturråd, jf. kap. 320. Statens kunstnerstipend skal legge til rette for at enkeltkunstnere skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv, og tildeles i hovedsak kunstnere som bor og har sitt virke i Norge. Tildelingen skal kun legge vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet; det skal ikke tas hensyn til kjønn, medlemskap i kunstnerorganisasjoner, eller religiøs eller politisk oppfatning.

Mål for 2017

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Målene for bevilgningene til kunstnerformål i 2017 er å

• lette etablering og stimulere utvikling av profesjonelt kunstnerisk virke

• sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk av åndsverk

Virkemiddelapparatet for å styrke produksjon og etterspørsel av kunstnerisk virke er bredt. Kunstnerpolitiske tiltak inngår derfor i flere kapitler innenfor programkategori 08.20 Kulturformål.

Budsjettforslag 2017

Post 71 Statsstipend

Bevilgningen under denne posten går til statsstipendiater. Departementet fremmer forslag om nytt statsstipend til Javid Afsari Rad og Hans Kolstad.

Bevilgningen er økt med 1,5 mill. kroner som følge av innføring av forenklet modell for premieinnbetaling til Statens pensjonskasse, jf. omtale under Del I Innledning.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Bevilgningen under denne posten går til arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, diversestipend, diversestipend for nyutdannede kunstnere, æresstipend/-lønn, samt fire stipend til nordiske forfattere. Bevilgningen dekker også vederlag til de ulike stipendkomiteene som gir sakkyndig innstilling om fordeling av midlene til Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Stipendkomiteene innstiller antall stipend og stipendbeløp innenfor de rammene som er gitt og innenfor det maksimumsbeløp som departementet har fastsatt for diversestipend.

Diversestipend og diversestipend for nyutdannede kunstnere

Det foreslås avsatt 15,1 mill. kroner til diversestipend og 15,9 mill. kroner til diversestipend for nyutdannede kunstnere i 2017. Utvalget for statens kunstnerstipend kan vurdere eventuell overføring mellom disse ordningene ut fra endringer i kunstnergruppenes sammensetning og behov.

Arbeidsstipend

For 2017 foreslås 500 ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere. Utvalget for statens kunstnerstipend vurderer antall kvoter fordelt mellom ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere. Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra 229 609 kroner til 232 250 kroner.

Andre stipend

Det foreslås avsatt midler til 214 stipend for eldre fortjente kunstnere. Stipendet er på 20 000 kroner. Det vil ikke bli tildelt nye stipender under denne ordningen. To æresstipend og én æreslønn à 200 000 kroner utbetales i 2017.

Post 74 Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

Bevilgningen under denne posten dekker garantiinntekter, stipend for etablerte kunstnere og stipend for seniorkunstnere.

Garantiinntektsordningen utfases fra og med 2013, og det vil ikke bli tildelt nye garantiinntekter. I henhold til forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere kan kunstnere få sin garantiinntektshjemmel omdannet til stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere.

I løpet av 2017 frigjøres ti garantiinntektshjemler som omdisponeres til stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere. Det frigjøres også 18 stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere. Ny tildeling iverksettes når hjemlene blir ledige. Innen rammen for ordningene gir dette 206 garantiinntekter og 288 stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere.

Post 75 Vederlagsordninger

Posten omfatter bibliotekvederlag, visningsvederlag, utstillingshonorar, filmvederlag samt vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i kirker og trossamfunn.

Filmvederlagsavtalen foreslås overført til posten fra kap. 334, post 78.

Statens utstillingsstipend foreslås overført til kap. 320, post 55, jf. omtale under kap. 320, post 55.

Bibliotekvederlag

Staten betaler et årlig kollektivt vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt i Norge, og som disponeres til utlån i offentlige bibliotek. Ordningen er regulert i lov 29. mai 1987 nr. 23 om bibliotekvederlag. Gjeldende avtale mellom staten og 23 kunstorganisasjoner om bibliotekvederlag gjelder ut 2016. Bibliotekvederlagsordningen vil bli gjennomgått med sikte på ny avtale.

Visningsvederlag

Staten betaler årlig et kollektivt vederlag for offentlig visning av norsk og samisk billedkunst, fotografisk kunst og kunsthåndverk i offentlige eller offentlig støttede institusjoners eie. Ordningen er regulert i lov 28. mai 1993 nr. 52 om vederlag for visning av billedkunst og kunsthåndverk mv. Vederlaget fordeles til godkjente fond som forvaltes av organisasjoner for opphavspersoner innenfor de områder loven gjelder. Avtalen om visningsvederlag ble inngått for perioden 2008–2010 og fornyes deretter automatisk for ett år av gangen inntil den sies opp skriftlig. Departementet har drøftet behovet for en evaluering av ordningen med de aktuelle kunstnerorganisasjonene og vil se nærmere på grunnlaget for en slik eventuell evaluering. I samråd med organisasjonene er det besluttet å la gjeldende avtale virke inntil videre.

Utstillingshonorar

Departementet igangsatte et pilotprosjekt for utstillingshonorar ved statlig støttede visningssteder for visuell kunst i 2014. Ordningen bidrar til at flere kunstnere kan leve av det de skaper, og synliggjør offentlig sektor som kunde og kunstnernes produksjonskostnader ved utstillinger. Formålet med pilotprosjektet er å hente erfaringer til vurdering av en eventuell permanent ordning. Første del av evaluering foretas i 2017, andre del i 2018.

Filmvederlag

Vederlaget omfatter bruk av norske audiovisuelle verk som bibliotekene disponerer til utlån, samt annen statlig bruk av slike verk. Vederlaget utbetales til Norsk filmvederlagsfond. Avtale om filmvederlaget er inngått for perioden 2016–2018.

Vederlag for musikk brukt i gudstjenester m.m.

Vederlaget omfatter framføring ved alle gudstjenester og seremonier. De årlige avtalene framforhandles i løpet av høsten samme år og tar hensyn til siste års pris- og lønnsvekst.

Rapport 2015

I 2015 ble det bevilget midler til ulike stipendordninger som legger til rette for at kunstnere får mulighet til å etablere seg og utvikle kunstnerskap. Dette bidro til et mangfoldig og nyskapende kunstliv i Norge. Det ble også bevilget midler til en rekke vederlagsordninger for å sikre opphavsmenn vederlag. Informasjonen bygger på årlig rapportering fra Statens kunstnerstipend og midler som er fordelt til de respektive vederlagsordningene.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for bevilgningen til kunstnerformål å være tilfredsstillende, jf. rapportering nedenfor.

Statsstipendiatene avgir årlig rapport om sitt arbeid til departementet. Ved utgangen av 2015 var antall statsstipendiater 26.

I 2015 ble 16,1 mill. kroner tildelt 203 søkere til diversestipend for nyutdannede kunstnere.

Av 495 arbeidsstipend ble det tildelt eller videreført 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere. Antall ordinære arbeidsstipend ble i 2015 økt med ett til 328 stipend. Stipendbeløpet for begge stipendtyper ble i 2015 økt til 210 000 kroner.

Til diversestipend ble det utbetalt 15,6 mill. kroner til 404 søkere. To æresstipend og én æreslønn à 200 000 kroner ble utbetalt i 2015.

Maksimumsbeløpet for garantiinntekt økte fra 233 385 kroner per 1. mai 2014 til 233 945 per 1. mai 2015. Antall hjemler i 2015 var 262, som er 167 færre enn i 2014. Frigjorte hjemler er omdisponert til 167 nye stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere.

For å sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk av åndsverk ble det i 2015 fordelt midler under følgende ordninger, jf. også tabell 4.9:

• Det ble utbetalt 105,5 mill. kroner i bibliotekvederlag. Dette ble fordelt til 16 fond, som omfatter 24 organisasjoner.

• Det ble fordelt 56,3 mill. kroner som visningsvederlag til Norske billedkunstneres vederlagsfond, Norske kunsthåndverkeres vederlagsfond, Norsk fotografisk fond og Samiske Kunstneres og Forfatteres Vederlagsfond.

• Det ble overført 2,1 mill. kroner i vederlag til TONO i 2015 for framføring av musikk ved gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.

• Det ble utbetalt 5,7 mill. kroner over kap. 334, post 78 til Norsk filmvederlagsfond for bruk av norske audiovisuelle verk til bibliotekutlån mv.

Kap. 322 Bygg og offentlige rom

Innledning

Bevilgningene til bygg og offentlige rom, som tidligere ble gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål og kap. 322 Visuell kunst, er fra 2017 samlet under kap. 322 Bygg og offentlige rom. Det er i den forbindelse foreslått følgende tekniske endringer under kapitlet:

Bevilgningen til Nasjonale kulturbygg som i 2016 ble bevilget under kap. 320, post 73, foreslås overført til kap. 322, post 70.

Bevilgningen til Norsk kulturfond som i 2016 ble bevilget under kap. 322, post 55 foreslås overført til kap. 320, post 55. Kap. 322, post 55 foreslås derfor avviklet.

Tilskuddet til Nasjonalmuseet for kunst, design og arkitektur som i 2016 ble bevilget under kap. 322, post 73 foreslås overført til kap. 328, post 70. Kap. 322, post 73 foreslås derfor avviklet.

Tilskuddene til en rekke tiltak knyttet til visuell kunst som i 2016 ble bevilget under kap. 322, post 78, foreslås overført til kap. 328, post 78, jf. også vedlegg 1.

Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Kunst i offentlige rom (KORO), investeringstilskudd til nasjonale kulturbygg, og driftstilskudd til flere mindre institusjoner og tiltak innenfor området arkitektur og offentlig rom. Kapitlet omfatter også omtale av statlige byggeprosjekter hvor Kulturdepartementet er oppdragsgivende departement. Midlene som bevilges over dette kapitlet skal gå til å styrke kvaliteten i de bygde omgivelser.

Tiltak knyttet til bygg, arkitektur og offentlige rom er preget av samspill mellom mange faggrupper og sektorer, nasjonalt og internasjonalt. Flere departementer og deres underliggende etater har viktige tiltak knyttet til de nevnte områder.

Mål for 2017

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Målene for bevilgningene til bygg og offentlige rom i 2017 er å legge til rette for:

• produksjon, formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk

• oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon

Under kapitlet bevilges det midler til en rekke institusjoner og tiltak som i ulik grad bidrar til å nå disse målene. Institusjonene og tiltakene definerer selv målene for sin virksomhet.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kunst i offentlige rom (KORO), samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og visse fellestiltak på departementets område.

Bevilgningen er økt med 1,6 mill. kroner som følge av innføring av forenklet modell for premieinnbetaling til Statens pensjonskasse, jf. omtale under Del I Innledning.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som KORO får i merinntekt under kap. 3322, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Bevilgningen under denne posten skal dekke tilskuddsordninger KORO forvalter utover midler til kunstprosjekt i statlige nybygg, som hovedsakelig tildeles av Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom Statsbygg. Midlene skal benyttes til innkjøpsordningen for statlige leiebygg og eldre statsbygg, samt delfinansiering av kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg, herunder offentlige uterom. Departementet foreslår at KORO får fullmakt til å gi tilsagn til kunstproduksjon på inntil 15,7 mill. kroner ut over bevilgningen i 2017, til disse ordningene.

To permanente nasjonale minnesteder og ett midlertidig minnested skal reises etter 22. juli 2011, jf. omtale i Prop. 1 S (2015–2016). Kostnadsrammen for de tre kunstprosjektene er 35 mill. kroner. I tillegg til denne rammen kommer kostnader for tilrettelegging og tomteervervelser i Hole kommune og tilrettelegging i regjeringskvartalet i Oslo, som dekkes over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. KORO har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av de tre kunstprosjektene i samarbeid med Statsbygg. Det foreslås 5,3 mill. kroner til dette arbeidet i 2017. Det foreslås videre en tilsagnsfullmakt på inntil 5,2 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III. Pga. usikkerhet rundt fremdrift og ferdigstillelse av prosjektet vil det kunne påløpe ekstra kostnader, noe som vil kunne innebære behov for utvidelse av rammen. Det er tatt ut søksmål mot staten fra naboene, på grunn av valg av plassering og utforming av minnestedet i Hole. Dette vil påvirke fremdriften for minnestedet i Hole.

Samlet foreslås det en tilsagnsfullmakt for 2017 på inntil 20,9 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III.

Post 70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet, og/eller økt sikkerhet gjennom ombygging og/eller nybygg. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet.

På posten er det foreslått en bevilgning på 178,5 mill. kroner til nasjonale kulturbygg i 2017. Dette inkluderer 15 mill. kroner i engangstilskudd i forbindelse med tiltakspakken mot økt ledighet, nærmere omtalt i Del I, et tilskudd som i 2017 foreslås å tilfalle et båtprosjekt i regi av KODE – Kunstmuseene i Bergen. I tillegg foreslår departementet en tilsagnsfullmakt på 607,8 mill. kroner utover bevilgningen for 2017, jf. forslag til vedtak III. Forslag til fordeling av bevilgning og nye tilsagn framgår av tabell og omtale nedenfor:

For 2017 foreslås følgende nye prosjekter:

Museum Stavanger, nytt grafisk museum, Stavanger

Museum Stavanger vil oppføre et nybygg for Norsk grafisk museum inkludert nye utstillinger, tilpasning til eksisterende bygg ved samlokalisering med Norsk hermetikkmuseum samt opparbeiding av uteområde. Prosjektet planlegges realisert i samarbeid med Stavanger kommune. Prosjektet har en ramme på 90 mill. kroner, hvorav staten forventes å bidra med 30 mill. kroner.

KODE – Kunstmuseene i Bergen, ombygging av KODE 1, Bergen

Museumsbygget KODE 1 ved Byparken i Bergen sentrum skal oppgraderes slik at det fyller moderne krav til funksjonalitet, sikkerhet og tilgjengelighet. Publikum skal få tilgang til en betydelig større del av samlingen enn i dag. Ombyggingen skal også føre til sikrere og mer synlig og effektiv samlingsforvaltning. Prosjektet har en ramme på 80 mill. kroner, hvorav staten forventes å bidra med 26 mill. kroner.

Nordmøre museum, Geitbåtmuseet, rehabilitering, Halsa

Nordmøre museums avdeling Geitbåtmuseet ligger i Halsa kommune, og er lokalisert i bygningen etter Enge Tresliperi fra 1912. Bygget er i dårlig stand, og prosjektet omfatter istandsetting og restaurering av lokalene for oppbevaring av museets viktige samling bestående av 48 båter, den eldste fra midten av 1800-tallet. Museets spesialoppgave er knyttet til klinkbygde båter fra Nordmøre, alt fra små færinger til kirkebåt og krøtterbåt. Staten forventes å bidra med 7 mill. kroner til prosjektet, tilsvarende 1/3 av de samlede kostnadene.

Museum Midt, Spillum sag besøksbygg, Namsos

Norsk Sagbruksmuseum utenfor Namsos sentrum åpnet for publikum i 1991. Det er en avdeling under det konsoliderte Museum Midt og forvalter Spillum Dampsag og Høvleri som står blant de 15 høyest prioriterte kulturminnene på Riksantikvarens verneplan for tekniske og industrielle kulturminner. Museum Midt vil bygge et besøkssenter for å legge til rette for økt formidling og aktiviteter for publikum ved anlegget. Prosjektet innebærer rehabilitering og modernisering av en eksisterende lagerbygning. Prosjektet har en ramme på 12,8 mill. kroner, hvorav staten forventes å bidra med 3,8 mill. kroner.

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark, fellesmagasin Gjenreisningsmuseet, Hammerfest

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark vil skape et fellesmagasin for museets avdelinger ved å bygge om kjelleren i museets lokaler i Hammerfest. Museet har per i dag ikke tilgang til tilfredsstillende magasinforhold. Det er vedtatt lokal og regional finansering for 2/3 av byggekostnadene. Staten forventes å bidra med 4,5 mill. kroner til prosjektet.

For 2017 foreslås følgende prosjekt under tiltakspakken mot økt ledighet – kulturbygg:

KODE – Kunstmuseene i Bergen, ny elektrisk passasjerbåt til Lysøen, Os

Ole Bulls hjem Lysøen er en kunst- og kulturhistorisk attraksjon i Os kommune utenfor Bergen. Tilgjengeligheten er avhengig av båttransport, men eksisterende båt er utdatert. KODE har derfor i lengre tid arbeidet med spesifikasjonene for en ny båt, og prosjektet er klart for anbudsinnhentelse. Det er lagt opp til en båt med miljøvennlig elektrisk motor. Regjeringen foreslår et engangstilskudd fra tiltakspakken på 15 mill. kroner til dette prosjektet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen på posten er redusert som følge av forslag om overføring av tilskudd til tiltak til kap. 328, post 78, jf. vedlegg 1 og omtale i kapitlets innledning.

Det er foreslått et tilskudd på 0,3 mill. kroner til forvaltning m.m. av A.C. Houens Fonds Diplom som er statens eldste og høyeste utmerkelse for fremragende arkitektur. Styret for Norske Arkitekters Landsforbund har vært jury, og forbundet har ivaretatt forvaltningen t.o.m. 2016. Nasjonalmuseet skal heretter ivareta arbeidet med forvaltningen m.m. i nært samarbeid med Norske Arkitekters Landsforbund.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2017 under denne posten, framgår av vedlegg 1.

Tilskuddene til Bergen Kunsthall, Bomuldsfabriken Kunsthall, Designtreff BeyondRisør, Kunstnernes Hus, Nordisk Kunstnarsenter Dale, Norwegian Crafts, Office for Contemporary Art Norway (OCA), Statens Kunstutstilling (Norske Billedkunstnere) og Vestfossen Kunstlaboratorium som i 2016 ble bevilget under kap. 322, post 78 foreslås overført til kap. 328, post 78.

Statlige byggeprosjekter

For statlige etater, store nasjonale institusjoner og samiske prosjekter er gjeldende praksis at bygg normalt oppføres i regi av Statsbygg. Midler til slike prosjekter fremmes over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Prosjekter som gjennomføres innenfor husleieordningen i staten, finansieres over kapittel 2445 Statsbygg og øvrige prosjekter normalt over kapittel 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen.

Det fremmes forslag om igangsetting av nye prosjekter over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett med Kulturdepartementet som oppdragsgiver i 2017. Det gjelder nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket og nytt magasin for Arkivverket i Mo i Rana og nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset, jf. omtale av bevilgningsforslaget under kap. 2445 Statsbygg, post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, samt overordnet omtale av Regjeringens modell for arkivprosjektet under programkategori 08.20.

Det planlegges rehabilitering av Nationaltheatret. Det er gjennomført konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring KS1. Det legges opp til at det i 2017 skal gjennomføres en avklaringsfase for prosjektet. Arbeidet skal skje i tråd med nye retningslinjer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for bedre styringsgrunnlag for tidlig fase av statlige byggeprosjekter.

Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen

Utgiftene til byggeprosjektet til Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 2445, post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter.

Utgiftene til løst brukerutstyr i det nye museet bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Statsbygg organiserer og styrer brukerutstyrsprosjektet som en integrert del av byggeprosjektet, men likevel slik at det framgår at selve byggeprosjektet og brukerutstyrsprosjektet finansieres over separate budsjettposter.

Rapport 2015

Rapporten under omfatter de tiltak som er omtalt under budsjettforslag 2017 under kapitlet for bygg og offentlige rom. For bevilgninger hvor det for 2017 er foreslått tekniske endringer knyttet til kapittel- og postplassering, er rapport for 2015 omtalt under samme kapittel som bevilgningsforslag for 2017.

Målene for bevilgningene til bygg og offentlige rom i 2015, var å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk samt oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon.

Rapporten under omfatter resultatene av disse bevilgningene, med unntak av avsetningen til det visuelle kunstfeltet under Norsk kulturfond, herunder avsetningen til Rom for kunst, som rapporteres under kap. 320.

Institusjonene avgir en utvidet rapport om sin virksomhet eller byggeprosjekt til departementet. Rapporten inngår i en samlet vurdering av institusjonenes eller prosjektenes måloppnåelse. For det enkelte tiltak varierer ofte aktiviteten, publikumsoppslutningen og det økonomiske resultatet fra et år til et annet.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for bevilgningene til bygg og offentlige rom for å være tilfredsstillende, jf. rapportering nedenfor.

Kunst i offentlige rom (KORO)

KORO produserer, forvalter og formidler kunstprosjekter på fellesarenaer hvor folk ferdes og oppholder seg. KORO forvalter i dag fire statlige kunstordninger. KORO har prosjektlederansvar i alle prosjekter som settes i gang i kunstordningen for statlige nybygg og forvalter i tillegg tre søkbare tilskuddsordninger, jf. omtalen under post 50.

I 2015 var KORO prosjektleder, produsent og/eller tilskuddsgiver i 250 prosjekter. Produksjon av kunsten, og spesielt den bygningsintegrerte kunsten, strekker seg normalt fra tre til fire år. De fleste kunstprosjektene omfatter mer enn ett kunstverk, og antallet varierer mellom 1 og 50 verk per prosjekt. Dette medførte oppdrag og inntekter til 87 kunstnere og 88 kunstkonsulenter.

I tabellen ovenfor inngår også prosjekt på oppdrag fra Kulturdepartementet til KOROs arbeid med minnesteder etter 22. juli.

KOROs virksomhet ble evaluert i 2014, rapporten forelå i februar 2015. Departementet har som ledd i oppfølgingen av rapporten bl.a. igangsatt en gjennomgang av tilskuddsordningene under post 50.

I 2015 innledet KORO en satsing på stedsutvikling, og arbeidet med å styrke det regionale samarbeidet rundt den kommunale kunstordningen KOM ble tillagt stor vekt.

Forvaltningen av samlingen er forbedret ved å i større grad involvere mottakerne av kunsten i registering og oppfølging av tilstanden via KOROs nettside. KORO har styrket kunstformidlingen med nye nettsider for ulike målgrupper, samarbeid om masterutdanninger for kunstnere, kuratorer og produsenter innen offentlig kunst og samarbeid med Kunstkritikk. Det er innført elektronisk søknadsverktøy for de tre søkbare ordningene.

Nasjonale kulturbygg

Statlige byggeprosjekter

Kap. 3322 Bygg og offentlige rom

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter knyttet til prosjekter i regi av Kunst i offentlige rom (KORO) m.m., jf. kap. 322, post 01.

Kap. 323 Musikk og scenekunst

Innledning

Kapitlet omfatter de statlige bevilgningene til Riksteatret, tilskudd til nasjonale og regionale musikk- og scenekunstinstitusjoner og andre tiltak på musikk- og scenekunstområdet.

Fra 2017 foreslås bevilgningene til musikk- og scenekunstformål ført inn under samme budsjettkapittel. Bevilgningene var tidligere fordelt på to budsjettkapitler: kap. 323 Musikkformål og kap. 324 Scenekunstformål.

Etter omlegging av det statlige arbeidet med Den kulturelle skolesekken har Rikskonsertene skiftet navn til Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge (Kulturtanken DKS). Bevilgningen som tidligere ble gitt under kap. 323, post 01, foreslås overført til kap. 325, jf. omtale under kap. 325, post 01.

Bevilgningene til Norsk kulturfond er fra 2017 samlet under kap. 320, jf. omtale under kap 320, post 55. Post 55 foreslås derfor avviklet.

Avsetningen til Den internasjonale Ibsenprisen m.m., som tidligere er gitt under kap. 326, post 76, foreslås overført til kap. 323, post 78.

De tekniske endringene som følger av at budsjettformål er overført fra kap. 324 til kap. 323, framgår for øvrig av postomtalene nedenfor.

Mål for 2017

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Målene for bevilgningene til musikk og scenekunst i 2017 er å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike musikk- og scenekunstuttrykk.

Under kapitlet bevilges det midler til en rekke institusjoner og tiltak som i ulik grad bidrar til å nå disse målene. Institusjonene og tiltakene definerer selv målene for sin virksomhet.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgifter for Riksteatret utenom turnévirksomheten, husleie for Riksscenen, gjennomføring av en avklaringsfase for prosjektet om rehabilitering av Nationaltheatret, samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og visse fellestiltak på departementets område.

Fra 2017 foreslås bevilgningen til Riksteatret overført til denne posten fra kap. 324, post 01, jf. omtale i innledningen over. Videre er bevilgningen til Riksteatret økt med 6,4 mill. kroner som følge av innføring av forenklet modell for premieinnbetaling til Statens pensjonskasse, jf. omtale under Del I Innledning.

Kulturdepartementet leier lokaler i Schouskvartalet i Oslo, som disponeres av Riksscenen – scene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans. Det foreslås overført 7 mill. kroner til husleiekostnader for Riksscenen fra tilskuddet på post 78.

Det er lagt inn en økning på 2,5 mill. kroner til gjennomføring av en avklaringsfase for prosjektet om rehabilitering av Nationaltheatret, jf. omtale under programkategori 08.20.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3323, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter til Riksteatrets turnévirksomhet, jf. omtale under post 01.

Fra 2017 foreslås bevilgningen til Riksteatrets turnévirksomhet overført til denne posten fra kap. 324, post 21, jf. omtale i innledningen over.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3323, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, som består av Musikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk i Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter. Staten dekker 75 pst. og regionen 25 pst. av det offentlige tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse institusjonene.

Fra 2017 foreslås bevilgningen til de nasjonale scenekunstinstitusjonene overført til denne posten fra kap. 324, post 70, jf. omtale i innledningen over. Tilskuddet til Dansens Hus foreslås overført til denne posten fra kap. 324, post 78.

Det Norske Teatret har etablert Det multinorske, som både omfatter en midlertidig skuespillerutdanning for studenter med innvandringsbakgrunn og Den mangfaldige scenen, et breddetilbud der barn og unge med ulik kulturell bakgrunn får utforske og prøve ut sceniske uttrykk. Tilskuddet til Det Norske Teatret foreslås økt med 4,9 mill. kroner, hvorav 2 mill. kroner til å styrke integreringsarbeidet.

Fordeling av bevilgningen

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.

Fra 2017 foreslås bevilgningen til region-/landsdelsinstitusjonene på scenekunstfeltet overført til denne posten fra kap. 324, post 71, jf. innledningen over.

Tilskuddet til Trondheim Symfoniorkester foreslås økt med 2,4 mill. kroner, bl.a. for å styrke kunstnerisk utvikling, produksjon og formidling.

Fordeling av bevilgningen

Post 73 Region- og distriktsopera

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til operatiltakene som er ført opp i tabellen nedenfor. Finanseringen av operatiltakene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 2.

Fra 2017 foreslås bevilgningen til post 73 region- og distriktsopera overført til dette kapitlet fra kap. 324, jf. innledningen over.

Fordeling av bevilgningen

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen skal dekke tilskudd til ymse faste tiltak på musikk- og scenekunstfeltet. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2017 under denne posten, framgår av vedlegg 1.

Bevilgningsforslaget på posten er økt som følge av at tilskudd til tiltak på scenekunstfeltet, som tidligere ble gitt under kap. 324, post 78, er overført til denne posten. Hvilke tiltak dette omfatter, framgår av vedlegg 1.

Avsetningen til Den internasjonale Ibsenprisen m.m., som tidligere ble gitt under kap. 326, post 76, foreslås overført til denne posten.

Fra posten er det i 2016 gitt 7,5 mill. kroner i tilskudd til Aktivitetsmidler for kor. Departementet legger til grunn at tilsvarende tilskudd i 2017 skal fordeles fra spilleoverskuddet til kulturformål fra Norsk Tipping AS, jf. omtale under del III, pkt. 5 Fordeling av spilleoverskuddet.

Regjeringen vil legge til rette for at kordirigenter, kor og vokalensembler skal ha utviklingsmuligheter og profesjonelle kunstneriske betingelser for produksjon og formidling, jf. Fleirstemt. Strategi for korutvikling i Noreg (2016) og omtale under programkategori 08.20. Som en del av Regjeringens korsatsing foreslås tilskuddet til Det Norske Solistkor økt med 1,2 mill. kroner, bl.a. til kunstnerisk utvikling, produksjon og formidling. Det foreslås videre 1 mill. kroner til å utvikle en ordning for kordirigenter.

Tilskuddet til Danse- og teatersentrum foreslås økt med 1,1 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner som del av satsingen på Norwegian Arts Abroad, jf. omtale under programkategori 08.20. Tilskuddet til Music Norway foreslås økt med 1,5 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner som del av satsingen på Norwegian Arts Abroad, jf. omtale under programkategori 08.20. Av det foreslåtte tilskuddet til Music Norway skal 100 000 kroner dekke kostnader til utdeling av en årlig eksportpris som ble opprettet i 2016.

Tilskuddet til TrondheimSolistene er økt med 0,7 mill. kroner, bl.a. til styrking av kunstnerisk utvikling, produksjon og formidling.

Tilskudd til amatørteaterformål og frivillige teaterformål er samlet i én avsetning på posten. Av avsetningen på 20,8 mill. kroner, foreslås det tildelt driftstilskudd til følgende mottakere (tilskuddene er avrundet til hele tusen kroner): Buskerud Teater (845 000 kroner), Norsk Revyfaglig Senter/Norsk Revyfestival (2 507 000 kroner), Hålogaland Amatørteaterselskap (2 247 000 kroner), Vestlandske Teatersenter (3 049 000 kroner) og Teatervenner Norge (349 000 kroner). Tilskudd til SceneFolk (3 047 000 kroner), skal gå til utviklingstiltak i feltet. Teateralliansen tildeles tilskudd (8 756 000 kroner) til aktiviteter, drift av manusbanken Dramas og viderefordeling av driftstilskudd til mindre grupper i feltet. SceneFolk og Teateralliansen ble tildelt midler fra avsetningen etter utlysning av midlene for en prosjektperiode på tre år fra 2015. Det legges opp til en evaluering av ordningen i 2017.

Kulturdepartementet har i 2016 tildelt 300 000 kroner i driftsstøtte til tiltaket Nydans Oslo fra kap. 320, post 79. Etter avtale med Oslo kommune vil kommunen overta ansvaret for tilskuddet til Nydans Oslo, mot at staten øker sitt tilskudd til Black Box Teater med tilsvarende beløp.

Tilskuddet til Riksscenen foreslås redusert med 7 mill. kroner, mot tilsvarende økning under post 01.

Rapport 2015

Målene for bevilgningene til musikk- og scenekunstformål i 2015 var å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike musikk- og scenekunstuttrykk. For å oppnå dette ble det bevilget midler til de statlige virksomhetene Rikskonsertene og Riksteatret, musikk og scenekunst under Norsk kulturfond, seks nasjonale institusjoner og 18 region-/landsdelsinstitusjoner, 13 festspill/festivaler med status som knutepunktinstitusjoner, samt ymse faste tiltak på musikk- og scenekunstområdet, jf. bevilgninger for 2015 gitt over kap. 323, postene 01, 55, 60, 70, 71, 72 og 78, og kap. 324, postene 01, 55, 70, 71, 72, 73 og 78.

For at det skal være samsvar mellom bevilgningsforslag og resultatrapportering, vil rapportering for 2015 følge ny kapittel- og poststruktur. Rapporten under omfatter resultatene av ovennevnte bevilgninger, med unntak av Rikskonsertene og avsetningene til musikk- og scenekunstformål under Norsk kulturfond, som rapporteres under henholdsvis kap. 325 og kap. 320. I tillegg rapporteres resultatene for Beaivváš Sámi Našunálateáhter, som i 2015 mottok statlig tilskudd gjennom Sametinget fra bevilgningen under kap. 320, post 53. (Kilder: Norsk teater- og orkesterforening og institusjonenes årsrapporter.)

Institusjonene avgir en utvidet rapport om sin virksomhet til departementet. Rapporten inngår i en samlet vurdering av institusjonenes måloppnåelse. For den enkelte institusjon varierer ofte aktiviteten, publikumsoppslutningen og det økonomiske resultatet fra et år til et annet.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for bevilgningene til musikk- og scenekunstformål å være tilfredsstillende, jf. rapportering nedenfor. For informasjon om enkeltinstitusjoner vises det til Norsk teater- og orkesterforenings nettsted www.scenestatistikk.no.

Riksteatret

Målene for Riksteatret i 2015 var at teatret skal gi et allsidig repertoar og et landsdekkende tilbud av scenekunstforestillinger, samt ha bred publikumsoppslutning og være en aktiv samarbeidspartner i scenekunstfeltet.

I 2015 spilte Riksteatret 473 forestillinger for totalt 101 063 publikummere. I tillegg ble det vist 86 forestillinger i samproduksjon med andre teatre for 24 508 publikummere på disse teatrenes egne scener. Totalt antall produksjoner var 18, hvorav 5 egenproduksjoner. Øvrige produksjoner var enten samproduksjoner med andre teatre og grupper, gjestespill eller innkjøpte forestillinger.

Riksteatret legger vekt på samarbeid med andre institusjoner og grupper i scenekunstfeltet. Blant samarbeidspartnere i 2015 var Den Norske Opera & Ballett, Nationaltheatret, Oslo Nye Teater, Den Nationale Scene, Det Norske Teatret og CODA Oslo International Dance Festival. Et variert program ble vist på 72 faste spillesteder over hele landet.

Riksteatrets produksjonsaktivitet og publikumsoppslutning ble i 2015 noe lavere enn tidligere år som følge av en reduksjon i disponible budsjettrammer. Teatret innfrir likevel de mål som ble satt for virksomheten i 2015.

Institusjonene

Riksteatret, de sju nasjonale institusjonene (inkl. Dansens Hus) og 18 region-/landsdelsinstitusjoner viste i 2015 totalt 9 336 forestillinger og konserter for 2 075 648 publikummere. Vel 100 000 flere publikummere var til stede på konserter eller scenekunstforestillinger i regi av disse institusjonene i 2015 enn i 2014.

Det totale publikumsbesøket har økt også sammenlignet med det gjennomsnittlige publikumsbesøket for årene 2011–2014, som var 1 934 259 for disse institusjonene. Antall forestillinger og konserter var stabilt i 2015 sammenlignet med 2014, men viser en økning sammenlignet med det gjennomsnittlige antallet på 8 660 for de fire foregående årene.

Scenekunstinstitusjonene hadde til sammen 602 produksjoner i 2015. Antall produksjoner var lavere enn i 2014, men høyere sammenlignet med et gjennomsnitt på 569 forestillinger for de fire foregående årene.

Festivaler og festspill har i større grad enn orkestrene åpne arrangementer der det bare kan gis anslag over publikumsbesøk. For å gi et mest mulig korrekt bilde av publikumstallet for festivaler og festspill med knutepunktstatus, har departementet valgt å oppgi samlet publikumstall for arrangementer der det utstedes billetter. Totalt antall publikum på 291 397 for 2015 inkluderer publikum med fribilletter og sponsorbilletter, dvs. billetter som inngår i markedsføring eller er betalt på annet vis. Festivalene og festspillene hadde til sammen 1 634 arrangementer i 2015. Dette er 19 419 flere publikummere og 29 flere arrangementer enn gjennomsnittet for de fire foregående årene.

I 2015 og 2016 ble det på oppdrag fra Kulturdepartementet gjennomført en evaluering av Hordaland Teater, Hålogaland Teater og Teater Ibsen. Evalueringsperioden var årene 2012–2015. Evalueringen tok utgangspunkt i hvert teaters egenart og forutsetninger, og la særlig vekt på kunstnerisk kvalitet og effektiv ressursutnyttelse. Resultatene er presentert i rapporten Verdier på spill – kunstnerisk handlingsrom i teatret (2016).

Turnévirksomhet

For at alle skal kunne få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet er institusjonenes turnévirksomhet viktig. I 2015 gjennomførte institusjonene 2 509 forestillinger og konserter på turné i Norge for et publikum på 356 131. Både orkestrenes og scenekunstinstitusjonenes turnéaktivitet har økt siden 2014, også sammenlignet med gjennomsnittet for de fire foregående årene.

Av scenekunstinstitusjonenes turnévirksomhet i 2015 utgjorde Riksteatrets andel totalt 410 forestillinger for et publikum på 91 174. Dette utgjorde 31,9 pst. av antall publikummere og 18,4 pst. av antall forestillinger på turné i Norge. Riksteatrets andel av antall publikum og forestillinger på turné i Norge viser en nedgang i 2015, sammenlignet med gjennomsnittet for de fire foregående årene, som var hhv. 37,4 pst. og 21,8 pst.

Andre institusjoner og tiltak

På oppdrag fra Kulturdepartementet har Telemarksforsking gjennomført en evaluering av region- og distriktsoperaene, jf. rapporten Operasjon operanasjon. Evaluering av region- og distriktsopera/musikkteater (2016). Formålet med evalueringen var å skaffe kunnskap om opera- og musikkteaterfeltet. Evalueringen har lagt vekt på å vurdere om opera- og musikkteaterproduksjonen regionalt ivaretar det kulturpolitiske målet om høy kunstnerisk kvalitet, og om de ulike operatiltakene er viktige og relevante aktører i sine nærmiljø. Departementet vil følge opp rapporten i dialog med de enkelte region- og distriktsoperaene.

Beaivváš Sámi Našunálateáhter, som mottar statlig tilskudd gjennom Sametinget, viste 83 forestillinger for 7 412 publikummere i 2015. 40 av teatrets forestillinger ble spilt på turné for et publikum på 3 342.

Det ble i 2015 bevilget midler til andre institusjoner og faste tiltak, jf. postene 60, 73 og 78, som også bidro til eller tilrettela for produksjon og formidling av scenekunst.

Kap. 3323 Musikk og scenekunst

Post 01 Ymse inntekter

Posten omfatter ymse inntekter ved Riksteatret, jf. kap. 323, post 01.

Bevilgningen til Kulturtanken DKS er som følge av omleggingen av Rikskonsertene foreslått overført fra denne posten til kap. 3325, post 01, jf. omtale i innledningen til kap. 323.

Fra 2017 er bevilgningen til Riksteatret overført til posten fra kap. 3324, post 01, jf. omtale i innledningen til kap. 323.

Post 02 Billett- og salgsinntekter

Posten gjelder salg av billetter og program ved Riksteatret m.m., jf. kap. 323, post 21.

Fra 2017 er bevilgningen til Riksteatret overført til posten fra kap. 3324, post 02, jf. omtale i innledningen til kap. 323.

Kap. 324 Scenekunstformål

Fra 2017 foreslås bevilgningene til musikk- og scenekunstformål ført inn under samme budsjettkapittel. Se kap. 323 Musikk og scenekunst for budsjettforslag 2017 og rapport 2015.

Kap. 3324 Scenekunstformål

Kap. 325 Allmenne kulturformål

Innledning

Kapitlet er nyopprettet i 2017 og omfatter den statlige virksomheten Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge (Kulturtanken DKS, tidligere Rikskonsertene), forsknings- og utviklingsmidler, prosjekter på kulturområdet under Norges forskningsråd, kulturell og kreativ næring, norsk-russisk og annet internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene, bevilgninger til EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Nobels Fredssenter, gaveforsterkningsordning, talentutvikling og ymse tiltak.

Bevilgningene på kapitlet består av utgiftsposter og utgiftsformål som i 2016 var budsjettert under kap. 314 og kap. 320. I tillegg er bevilgningen til Kulturtanken DKS overført til kapitlet fra kap. 323, post 01. De tekniske overføringene er nærmere kommentert i postomtalene nedenfor.

Mål for 2017

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Målene for bevilgningene til allmenne kulturformål i 2017 er å legge til rette for

• produksjon, formidling og etterspørsel av ulike kunstuttrykk

• støtte til kulturforskning og talentutvikling

• internasjonalt kultursamarbeid

• kultursamarbeid over grensene i nordområdene

• vekst i kulturell og kreativ næring

Under kapitlet bevilges det midler til en rekke institusjoner og tiltak som i ulik grad bidrar til å nå disse målene. Institusjonene og tiltakene definerer selv målene for sin virksomhet.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge og er overført fra kap. 323, post 01. I tillegg er det satt av midler som er overført fra kap. 320, post 01 til evalueringer, utredninger og andre typer fellestiltak på kulturområdet i departementets regi.

På bakgrunn av samarbeidsavtaler har Rikskonsertene årlig overført skolekonsertmidler til fylkeskommunene. For 2017 vil skolekonsertmidlene på anslagsvis 57 mill. kroner slås sammen med DKS-midler til fylkene, som dekkes av spillemiddeloverskuddet fra Norsk Tipping AS. Bevilgningen til Kulturtanken DKS reduseres tilsvarende. Den totale bevilgningen til DKS-ordningen (inkludert tidligere skolekonsertordning) opprettholdes på samme nivå.

Bevilgningen til Kulturtanken DKS er redusert med 8,7 mill. kroner som følge av reduserte oppdragsinntekter, jf. kap. 3325, post 01. Videre er bevilgningen økt med 5,2 mill. kroner som følge av innføring av forenklet modell for premieinnbetaling til Statens pensjonskasse, jf. omtale under Del I Innledning.

Departementet disponerer 2 mill. kroner på posten for å dekke utgifter i forbindelse med Norges formannskapsprogram i Nordisk ministerråd i 2017. Midlene skal dekke utgifter til programvirksomhet, gjennomføring av møter og konferanser, reiser m.m.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Kulturtanken får i merinntekter under kap. 3325, post 01 og post 03, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten er overført fra kap. 314, post 21 og kap. 320, post 21.

Bevilgningen omfatter midler til forskning, utredning og statistikk samt spesielle driftsutgifter på Kulturdepartementets ansvarsområder. Bevilgningene skal også dekke utgifter til forsknings- og utviklingsoppdrag hvor deler av bevilgningen finansieres av andre.

Norsk kulturråd vil i forbindelse med Norges formannskap i Nordisk ministerråd i 2017 disponere 2 mill. kroner til gjennomføring av prosjektet Kulturens og sivilsamfunnets rolle i integrering og inkludering.

Kulturdepartementets sektoransvar innebærer det overordnete ansvaret for kunnskapsutvikling på vegne av hele kultursektoren. Forskningsbasert kunnskap legges blant annet til grunn for å vurdere kulturpolitiske satsinger og for utvikling av politiske løsninger og virkemidler.

Endringer og utfordringer i kulturfeltet og på andre samfunnsområder stiller nye krav til kunnskap om kulturfeltet, både som handlingsgrunnlag for kunst- og kulturaktører, for dem som utformer og iverksetter kulturpolitikken, for alle brukerne av kulturaktiviteter og kunsttilbud og for samfunnet ellers.

Post 52 Norges forskningsråd

Bevilgningen på posten er overført fra kap. 320, post 52.

Posten omfatter bevilgninger til forskningsprogrammene KULMEDIA og SAMKUL, som forvaltes av Norges forskningsråd. KULMEDIA (2014–2018) er et handlingsrettet forskningsprogram som skal bidra med ny kunnskap om kulturlivets og medienes samfunnsrolle og deres teknologiske og økonomiske betingelser. Det bevilges også midler til KULMEDIA under kap. 335, post 73. SAMKUL (2011–2020) skal bidra til forskningsbasert kunnskap om de kulturelle forutsetningene for dagens samfunnsformasjon og den videre samfunnsutviklingen.

Post 53 Sametinget

Bevilgningen på posten er overført fra kap. 320, post 53.

Bevilgningen skal bidra til Sametingets arbeid med å legge til rette for et levende og mangfoldig samisk kunst- og kulturliv av god kvalitet, som er tilgjengelig for alle.

Bevilgningen på posten overføres til Sametinget, som disponerer midlene etter egne prioriteringer.

Post 71 Kulturell og kreativ næring

Bevilgningen på posten er overført fra kap. 314, post 71.

Bevilgningene på posten skal dekke utgifter til tiltak for å legge til rette for vekst og utvikling i kultursektoren og bidra til å styrke kunstneres muligheter for økte egeninntekter. Tilskuddene på posten foreslås derfor økt med 40 mill. kroner, se omtale under programkategori 08.20.

Det foreslås 29,9 mill. kroner til en særskilt satsing på kreativ næring i Innovasjon Norge. Aktuelle tiltak er opprettelse av et kompetanseprogram, låneordning, bedriftsnettverk, eksportprogram, nasjonal konferanse og etablering av investorforum.

Regjeringen vil at flere skal få mulighet til å realisere sitt kunsteriske talent der de bor og samtidig bidra til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i kunst- og kultursektoren regionalt. Det foreslås derfor 10,1 mill. kroner til en målrettet satsing hvor kunst- og kulturmiljøer over hele landet kan søke midler til regional bransjeutvikling.

Regjeringen vil styrke støtteapparatet rundt utøvende og skapende kunstnere og bidra til at norsk kunst og kultur når et større publikum, nasjonalt og internasjonalt. Kulturnæringssatsingen på 7,4 mill. kroner i Norsk kulturråd vil bli ivaretatt av den nye organisatoriske enheten i Kulturrådet, se omtale under kap. 320, post 01. Målgruppen er aktører utenfor det etablerte institusjonsfeltet.

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Bevilgningene på posten er overført fra kap. 314, post 72 og 78.

Bevilgningene på posten omfatter tilskudd til norsk-russisk kultursamarbeid og arbeid med å legge til rette for og bidra til kultursamarbeid over grensene i nordområdene.

Av avsetningen på posten foreslås det tildelt 2,2 mill. kroner til Pikene på broen og 2,1 mill. kroner til Samovarteatret. I tillegg foreslås 3 mill. kroner til kulturprogrammet Barentskult, tilsvarende bidraget fra de andre tilskuddspartene. Det fordeles også midler til Barentssekretariatet på inntil 0,5 mill. kroner for bistand i det norsk-russiske kultursamarbeidet og 0,3 mill. kroner i bidrag til Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap. Resten av avsetningen fordeles etter utlysning til norsk-russiske kultursamarbeidsprosjekter.

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

Posten skal dekke utgifter til norsk deltakelse i EUs program for kultur og audiovisuell sektor Kreativt Europa 2014–2020. Bevilgningen på posten er overført fra kap. 320, post 75.

Programmet har en samlet ramme på 1,46 mrd. euro og gir norske kultur- og medieaktører mulighet til utvikling og tilgang på finansiering. Formålet med Kreativt Europa er å fremme kulturelt og språklig mangfold i Europa og å fremme europeisk kulturarv. Programmet skal bidra til å styrke konkurranseevnen til kulturell og kreativ næring gjennom en lånegarantiordning som trådte i kraft fra 2016. Ordningen skal legge til rette for at kulturnæringer kan få banklån i sitt hjemland ved at EU stiller garanti for lånet. Ordningen skal også gi banker og finansinstitusjoner økt kunnskap om kultursektoren. Norske finansinstitusjoner kan søke innenfor ordningen.

Posten dekker også utgifter til tre avsluttede EU-programmer på kultur- og mediefeltet. Selv om programmene er avsluttet, vil det fortsatt påløpe kostnader i forbindelse med programutbetalinger til løpende prosjekter. Videre dekker bevilgningen på posten Norges årlige bidrag til Europarådets utvidete delavtale om europeiske kulturveier, og Norges årlige bidrag til fondet som er opprettet under UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Bidraget utgjør én pst. av Norges ordinære, årlige bidrag til UNESCO.

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til ulike allmenne kulturformål tidligere budsjettert under kap. 314, post 78 og kap. 320, post 78. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til under denne posten, fremgår av vedlegg 1.

Tilskuddet til Foreningen Norden er styrket med 0,5 mill. kroner til aktiviteter i forbindelse med Finlands 100-årsjubileum.

Det foreslås å avvikle tilskuddet til Norsk publikumsutvikling (NPU) og Norsk kulturforum (NOKU).

Formålet med tilskuddet til Norsk publikumsutvikling har vært å styrke medlemmenes arbeid med publikumsutvikling, både økonomisk, inkluderende og kunstnerisk. Arbeidet med økonomisk og kunstnerisk publikumsutvikling forutsettes videreført av institusjonene selv, som en naturlig del av deres ordinære drift. Videre drift av Norsk publikumsutvikling bør fullt ut dekkes av medlemmene.

Norsk kulturforum er en medlemsorganisasjon for blant andre kommuner og fylkeskommuner og har som mål å styrke medlemmenes kulturkompetanse til beste for det enkelte lokalsamfunn. Departementet ser det ikke som et statlig ansvar å finansiere denne type virksomhet.

Det foreslås at tilskuddet til Norske Kirkeakademier fra 2017 blir finansiert av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS, jf. Del III.

Regjeringen etablerer sammen med private aktører en stiftelse som skal legge til rette for kunst- og kulturvirksomhet på Svalbard. Stiftelsen skal ha en internasjonal og arktisk orientering og skal bidra til å utvikle det norske kunst- og kulturfeltet, styrke den kulturelle og kreative næringen på Svalbard og generelt øke interessen for Svalbard som destinasjon. Satsingen er ledd i en aktiv nordområdepolitikk og er en oppfølging av Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard. Det foreslås et tilskudd på 2,5 mill. kroner til satsingen.

Post 79 Til disposisjon, kan nyttes under post 01

Bevilgningen er overført fra kap. 320, post 79.

Utenom denne posten er bevilgningene under programkategori 08.20 i sin helhet bundet til bestemte mottakere eller tilskuddsordninger. Det er derfor nødvendig for departementet å kunne disponere midler for å dekke nye behov som oppstår i budsjettåret. Posten skal også dekke enkelttiltak og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme under øvrige tilskuddsposter.

Post 82 Nobels Fredssenter

Bevilgningen på posten er overført fra kap. 320, post 82.

Posten omfatter tilskudd til drift av Nobels Fredssenter. Hoveddelen av driftsutgiftene, utstillinger og fornyelser av disse, særskilte arrangementer og andre aktiviteter forutsettes dekket ved andre inntekter.

Post 85 Gaveforsterkningsordning

Bevilgningen på posten er overført fra kap. 320, post 85.

Posten omfatter gaveforsterkningstilskudd til museer samt virksomheter innen musikk, litteratur, scenekunst, visuell kunst og kulturbygg. Tilskuddet ble i 2016 økt til 45 mill. kroner i forbindelse med utvidelse av ordningen. Posten foreslås økt med 6,2 mill. kroner i 2017.

Post 86 Talentutvikling

Bevilgningen på posten er overført fra kap. 320, post 86.

Bevilgningen på denne posten gjelder Talent Norge AS, som ble etablert i 2015. Formålet er å utvikle kunstneriske talent for å bidra til et kulturliv på høyt internasjonalt nivå. Talent Norge AS finansierer talentutvikling og er basert på et samarbeid mellom staten og private aktører. Det foreslås at posten styrkes med 5 mill. kroner i 2017.

Rapport 2015

Rapporten omfatter bevilgningen til den statlige virksomheten Rikskonsertene (Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken), som tidligere ble bevilget over kap. 323, post 01, samt til kulturell og kreativ næring og til kultursamarbeid i nordområdene, som tidligere ble bevilget over kap. 314.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for bevilgningene til allmenne kulturformål for å være tilfredsstillende, jf. rapportering nedenfor.

Rikskonsertene (Kulturtanken DKS)

For 2015 var målene for bevilgningene til Rikskonsertene og andre musikkformål å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike musikkuttrykk.

Skolekonsertene var i 2015 Rikskonsertenes kjernevirksomhet. Skolekonsertene er en landsomfattende ordning som involverer om lag 800 musikere på turné hvert år. Samarbeidsavtaler med fylkeskommunene fordeler ansvar for konsertproduksjon, sikrer musikkprodusenter i alle fylker og regulerer kvalitetsprosesser, kompetanseutvikling og dialog i det nasjonale produsentnettverket.

Rikskonsertene hadde abonnementsavtaler om skolekonserter med samtlige kommuner i Norge i 2015. Virksomheten gjennomførte alene og i samarbeid med andre en allsidig produksjon av konserter for barn og unge til skolekonserter, barnehagekonserter og Barnas verdensdager. Konsertproduksjon og programmering ble kvalitetsvurdert gjennom evalueringer og programråd samt dialog med elever og skole, nettverk og fylkesprodusenter. Rikskonsertene delte kompetanse om musikkformidling for barn og unge, og etablerte den digitale musikktjenesten Lyderia.

Rikskonsertene gjennomførte i alt 9 327 konserter i alle landets fylker, fordelt på skolekonserter, barnehagekonserter og Barnas verdensdager. Rikskonsertene hadde i 2015 et publikum på i alt 1 306 326.

Høsten 2015 fikk Rikskonsertene nytt mandat med virkning fra 1. januar 2016, jf. omtale under programkategori 08.20.

Kulturell og kreativ næring

For 2015 var målene for bevilgningene til kulturell og kreativ næring å legge til rette for kulturell og kreativ næringsutvikling, og kunnskapsutvikling om kultur som næring.

Den treårige kulturnæringssatsingen i Norsk kulturråd, som var en del av handlingsplanen fra 2013, hadde sin siste utlysning i 2015. Det var 58 søkere til ordningen, og det ble gitt 18 tilsagn i 2015. For hele treårsperioden ble det gitt 58 tildelinger og 220 søknader innkom. Satsingen ble evaluert av Oslo Economics i 2015.

For å styrke norske dataspillprodusenter samarbeider Kulturdepartementet med Norsk Filminstitutt og Innovasjon Norge om pilotprosjektet Spill ut i verden. Det er et næringsrettet program som bidrar med kompetanse og kapital. Programmet har en økonomisk ramme på 10 mill. kroner og er samfinansiert av Kulturdepartementet og Innovasjon Norge. Målet er økt omsetning og eksport. Prosjektet ble annonsert i 2015 og igangsatt i 2016.

Kunnskapsverket ble etablert som en femårig satsing i 2014. Kunnskapsverket fortsatte i 2015 sitt arbeid som nasjonalt senter for kulturell og kreativ næring.

Kartleggingene Musikk i tall og Litteratur i tall ble videreført. Det ble igangsatt et kartleggingsarbeid om entreprenørskap i høyere utdanning innen kulturelle og kreative fag, som ble ferdigstilt i 2016.

Sommeren 2015 opprettet Kulturdepartementet i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet et næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring. Rådet skal gi innspill og råd om hvordan regjeringen best kan legge til rette for økt omsetning og eksport innen film, spill, musikk, litteratur, arkitektur og design. Det næringspolitiske rådet erstatter bransjerådet som ble opprettet som en del av handlingsplanen fra 2013. Det ble gjennomført to rådsmøter i 2015.

Kultursamarbeid i nordområdene

For 2015 var målene for bevilgningene til kultursamarbeid i nordområdene å legge til rette for kultursamarbeid over grensene i nordområdene.

Kulturdepartementet bidrar sammen med Utenriksdepartementet og Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner til kulturprogrammet Barentskult, som gjennom årlige utlysninger gir tilskudd til profesjonelle samarbeidsprosjekter. Programmet er et viktig bidrag til kulturlivet i Nord-Norge og til norsk-russisk kultursamarbeid.

I tråd med Handlingsplan for norsk-russisk kultursamarbeid i nordområdene etableres treårige samarbeidsprogrammer. I programperioden 2013–2015 har fokusområdene vært visuell kunst, dans og kulturturisme, samt barne- og ungdomskultur og urfolkskultur. Departementet har etter utlysning bidratt til finansiering av sju prosjekter i de tre nordligste fylkene til gjennomføring av samarbeidsprosjekter og utvikling av samarbeidsarenaer innen fokusområdene.

Etter handlingsplanen gjennomføres årlige norsk-russiske kulturdager vekselvis i Norge og Russland. Kulturdepartementet ga tilskudd blant annet til Pikene på broen, Samovarteateret og Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap.

Gaveforsterkningsordningen

Ordningen som Regjeringen innførte i 2014, der pengegaver til museer blir forsterket med et statlig tilskudd på inntil 25 pst. av gavebeløpet, ble videreført i 2015. Da fikk flere museer anledning til å søke, og rammen ble utvidet til 30,3 mill. kroner fra 10 mill. kroner året før. Ved inngangen av 2015 var det et etterslep av godkjente søknader på 7,6 mill. kroner som ble belastet årets ramme.

I 2015 kom det inn 150 nye søknader til en verdi av 38,4 mill. kroner. Som foregående år ble søknadene behandlet og ekspedert løpende. Totalt var det 57 museer (om lag 40 pst. av de som kvalifiserer til å søke) som benyttet seg av ordningen, mot 31 museer året før. Ved utgangen av 2015 var det et etterslep på 15,3 mill. kroner som gikk til belastning på rammen for 2016.

Talent Norge AS

Talent Norge AS ble etablert med tre eiere i januar 2015: Staten ved Kulturdepartementet, Sparebankstiftelsen DnB og Kristiansand Kommunes Energiverksstiftelse – Cultiva. Tiltaket fremmer kunstnerisk utvikling gjennom å løfte fram flere talenter. Talent Norge videreutvikler et nyskapende kulturliv ved å styrke offentlig-privat samarbeid, bidra til bredere finansiering av kulturlivet og økt maktspredning. I løpet av 2015 hadde Talent Norge igangsatt elleve talentutviklingsprogrammer i alle kunstsjangre og sikret 51,7 mill. kroner i privat medfinansiering. Totalt har bevilgningen på 30 mill. kroner utløst 78,6 mill. kroner til talentsatsning i kulturlivet.

Kap. 3325 Allmenne kulturformål

Post 01 Ymse inntekter

Inntektsbevilgningen til Kulturtanken DKS er som følge av omleggingen av Rikskonsertene foreslått overført til denne posten fra kap. 3323, post 01, jf. omtale i innledningen til kap. 325. Posten gjelder Kulturtanken DKS' inntekter fra skolekonserter, barnehagekonserter og prosjektvirksomhet m.m., jf. kap. 325, post 01. Oppdragsinntektene er redusert med 8,7 mill. kroner.

03 Refusjoner

Posten gjelder refusjon fra EU knyttet til nasjonalt kontaktpunkt for EUs program for kultur og audiovisuell sektor, jf. kap. 325, post 75.

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Innledning

Kapitlet omfatter de statlige virksomhetene Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet. Kapitlet omfatter også tilskudd til Det Norske Samlaget, språkorganisasjoner, ordboksformål og ymse andre tiltak på språk-, litteratur- og bibliotekområdet.

Avsetningen til Den internasjonale Ibsenprisen, som tidligere er budsjettert på post 76, foreslås overført til kap. 323, post 78, jf. omtale under kap. 323, post 78. Post 76 foreslås som følge av dette avviklet. Bevilgningen til Norsk kulturfond, som i 2016 ble bevilget under kap. 326, post 55, er overført til kap. 320 Norsk kulturråd, post 55. Posten foreslås derfor avviklet, jf. omtale under kap. 320.

Mål for 2017

Det er et overordnet mål å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv; å gi tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og sørge for at norsk er et velfungerende og fullverdig språk.

Nasjonalbibliotekets samfunnsoppdrag er å sikre avlevering av publisert materiale til nasjonale samlinger. Materialet skal bevares og gjøres tilgjengelig som kildemateriale for forskning, dokumentasjon og formidling.

Nasjonalbiblioteket skal bidra til å styrke og utvikle biblioteksektoren og har ansvar for å gjennomføre tiltak i Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018.

Følgende mål legges til grunn for bevilgningene til språk-, litteratur- og bibliotekformål:

• Nasjonalbiblioteket skal sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, arbeide aktivt for å gjøre samlingene og informasjon om disse tilgjengelig, samt bidra til utvikling av folkebiblioteksektoren og lokalhistoriefeltet.

• Bevilgningene skal bidra til at biblioteksektoren styrkes som aktiv formidler av kunnskap og kulturarv, og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt.

• Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek skal produsere og låne ut folkebiblioteklitteratur og studielitteratur i lydbokformat og punktskrift.

• Språkrådet skal gjennom målrettede aktiviteter fremme norsk språks status og bruk på utsatte samfunnsområder.

• Det skal legges til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur og god tilgjengelighet for alle.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet, samt enkelte utgifter i departementets regi.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter under kap. 3326, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Norsk lokalhistorisk institutt innlemmes i Nasjonalbiblioteket fra 1. januar 2017. Bakgrunnen er klare faglige fellestrekk ved oppgaveporteføljen til de to institusjonene. Lokalhistorie er et viktig fagfelt som engasjerer svært mange mennesker i Norge. Departementet ønsker å styrke dette fagfeltet. Sammenslåingen vil ha administrative og faglige synergieffekter. Det nåværende styret for Norsk lokalhistorisk institutt vil etter omorganiseringen fungere som et fagråd for Nasjonalbiblioteket i lokalhistoriske spørsmål. Omorganiseringen har fått tilslutning fra ledelsen og tjenestemannsorganisasjonene i de to institusjonene. Som følge av dette foreslås det å overføre 6,9 mill. kroner fra kap. 329, post 01 til denne posten.

Bevilgningen under posten inkluderer 5 mill. kroner blant annet til implementering av endringen i pliktavleveringsloven som ble vedtatt av Stortinget i 2015. Nasjonalbiblioteket fikk ved lovendringen hjemmel til automatisert innsamling av digitale nettbaserte dokumenter. Nasjonalbiblioteket tar sikte på å gjennomføre lovendringene fullt ut fra 1. januar 2017.

I forbindelse med overdragelse av Det flerspråklige bibliotek fra Deichmanske bibliotek til Nasjonalbiblioteket fra 1. januar 2017, foreslås 9,7 mill. kroner til formålet overført fra post 80 til post 01.

5,5 mill. kroner er overført fra post 78. Midlene gjelder driftstilskudd til Statens kartverk for å ivareta forvaltningsoppgaver etter stedsnavnloven.

Honorar til de norske medlemmene i bedømmingskomiteene for Nordisk råds litteraturpris og barne- og ungdomslitteraturpris dekkes nå over post 01, jf. post 78.

Da nettoordningen for statlig betalt merverdiavgift ble innført fra 2015, ble det i beregningsgrunnlaget for kap. 326, post 01 medregnet utgifter som ikke er mva.-belagt. Det ble dermed trukket 1,6 mill. kroner for mye fra posten. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1,6 mill. kroner.

Videre er bevilgningen på posten økt med 39,1 mill. kroner som følge av innføring av forenklet modell for premieinnbetaling til Statens pensjonskasse, jf. omtale under Del I Innledning.

Tilskudd til Offentlig utvalg for punktskrift forvaltes av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek under post 01, og er foreslått videreført på samme nivå som i 2016.

Det foreslås oppstartbevilgning på 5 mill. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 2445 Statsbygg, post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, til bygging av nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket, jf. også omtale under programkategori 08.20, Bygg og offentlige rom.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter midler til bl.a. utvikling og drift av infrastruktur og fellestjenester for folkebibliotekene m.m. Departementet kan gi Nasjonalbiblioteket oppdrag knyttet til slik utvikling. Det er et stort behov i biblioteksektoren for sentral utvikling og tilrettelegging av infrastruktur og fellestjenester, som felles biblioteksøk, nasjonalt autoritetsregister og bibliografiske data i riktig kvalitet. Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter. Det anslås at utgiften i forbindelse med oppdrag vil øke med 4,8 mill. kroner. Posten foreslås økt tilsvarende, jf. kap. 3326, post 02.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter under kap. 3326, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer. Bevilgningen skal i hovedsak dekke oppgraderinger og utskiftinger av den tekniske infrastrukturen, inkludert digitalt sikringsmagasin.

Post 73 Språkpolitiske tiltak og språkorganisasjoner

På denne posten gis det tilskudd til språkorganisasjoner og andre språktiltak. Disse er Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, Noregs Mållag og Riksmålsforbundet.

Tilskuddet til Nynorsk Pressekontor, Stiftinga Nynorsk avissenter, Kainun institutti – Kvensk institutt, Ruijan Kaiku – kvensk avis, tilskudd til innsamling av stedsnavn og prisen «Årets nynorskkommune» er overført fra post 78. Posten er som følge av disse overføringene økt med om lag 15,5 mill. kroner.

Departementet ønsker å styrke Språkrådet som språkpolitisk og språkfaglig forvaltningsorgan. Fra og med 2017 foreslås det derfor at Språkrådet forvalter bevilgningen på denne posten og fastsetter den endelige fordelingen av tilskuddene etter en faglig vurdering. For 2017 legger departementet til grunn at tilskuddene til de ovennevnte formålene videreføres på om lag samme nivå som i 2016.

Oversikt over tilskudd til språkpolitiske tiltak og språkorganisasjoner i 2016 framgår av vedlegg 2.

Post 74 Det Norske Samlaget

Bevilgningen på posten skal gå til Det Norske Samlagets arbeid med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur gjennom å gi ut et bredt tilbud av bøker på nynorsk.

Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

Bevilgningen på denne posten skal gå til arbeidet med Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB). NAOB bygger på den eksisterende Norsk Riksmålsordbok, men skal etter planen dokumentere hele majoritetsmålformen. Det ligger an til at verket kan publiseres som gratis, digital ordbok på internett i 2017.

Post 78 Ymse faste tiltak

Posten omfatter tilskudd til ymse faste tiltak.

Tilskudd til ulike språkpolitiske tiltak og språkorganisasjoner er flyttet til post 73, jf. omtale under posten. Midlene til oppfølging av språkmeldingen videreføres ikke.

Fra 2017 budsjetteres honorar til de norske medlemmene i bedømmingskomiteen for Nordisk råds litteraturpris under post 01.

Tilskuddet til NORLA – Senter for norsk litteratur i utlandet foreslås økt med 1,2 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner som del av satsingen på Norwegian Arts Abroad, jf. omtale under programkategori 08.20.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås tilskudd til i 2017, framgår av vedlegg 1.

Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

På denne posten gis det tilskudd til ymse bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak. Nasjonalbiblioteket forvalter bevilgningen og fastsetter den endelige fordelingen av tilskuddene på posten etter en faglig vurdering.

Tilskuddet til Det flerspråklige bibliotek foreslås flyttet til kap. 326, post 01, jf. omtale under posten.

Longyearbyen lokalstyre mottok i 2016 driftstilskudd til bibliotektjeneste på Svalbard på 320 000 kroner. Fra 2017 foreslås det at Longyearbyen lokalstyre får det fulle finansieringsansvaret for bibliotektjenesten på Svalbard. 320 000 kroner er derfor overført fra kap. 326, post 80, til Svalbardbudsjettet, kap. 003, post 70, Tilskot til Longyearbyen lokalstyre. Post 80 er redusert tilsvarende.

Oversikt over tiltak som fikk midler på denne posten i 2016, framgår av vedlegg 3.

Rapport 2015

Målene for bevilgningen i 2015 var de samme som i budsjettforslaget for 2017. Rapporten omfatter de statlige etatene Nasjonalbiblioteket, Norsk lokalhistorisk institutt, Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Under kapitlet bevilges det i tillegg midler til andre institusjoner som gjennom sin virksomhet bidrar til de overordnede målene på språk-, litteratur- og bibliotekområdet. Disse institusjonene og tiltakene rapporterer om sin virksomhet til Kulturdepartementet, og inngår i Kulturdepartementets samlede vurdering av måloppnåelse på området. Den enkelte institusjon og tiltak omtales ikke nedenfor.

På bakgrunn av innsendte rapporter og resultatene som er presentert nedenfor, mener departementet at målene for 2015 ble innfridd.

Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket har i 2015 videreført sitt arbeid med å sikre avlevering av publisert materiale og bevaring av samlingene, og har arbeidet aktivt for å gjøre samlingene og informasjon om disse tilgjengelige.

Omfanget av pliktavlevert materiale var i 2015 i hovedsak på nivå med 2014. Innhøsting av norske nettdomener utgjorde imidlertid 1 850 innhøstede domener mot 1 200 domener i 2014. Avlevering av innhold fra radio- og fjernsynskanaler økte også som følge av at det ble avlevert innhold fra flere nye kanaler.

Nasjonalbiblioteket fortsatte sitt systematiske arbeid med digitalisering av samlingene i 2015.

Bruken av det digitale biblioteket, nb.no, økte i 2015, som i de syv foregående årene. Bokhylla.no økte med 41 000 nye titler i tjenesten, og besøkstallet økte med 36 pst. I avistjenesten, som gir tilgang på avisarkiv i alle norsk bibliotek, var økningen på 34 pst.

Nasjonalbiblioteket fikk i 2015 status som selvstendig forskningsinstitusjon av Norges forskningsråd. Nasjonalbiblioteket bidro også til ulike forskningsprosjekt og produserte diverse artikler, utstillinger samt publikumsarrangementer.

Bibliotekutvikling

Nasjonalbiblioteket har i 2015 bidratt til utvikling og styrking av biblioteksektoren og til at folkebibliotekene kan tilrettelegges som uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt.

Nasjonalbiblioteket lyste i 2015 ut midler til utviklingstiltak i tråd med ny modell for utviklingsmidler i Nasjonal bibliotekstrategi. Det var i 2015 satt av 48,5 mill. kroner til prosjekt- og utviklingstiltak i bibliotek, finansiert ved spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS. Det innkom søknader fra 250 folkebibliotek på til sammen 78 mill. kroner. Høsten 2015 lanserte Nasjonalbiblioteket ulike tiltak som ledd i oppfølgingen av Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018. Strategien ble lansert i 2015 og er nærmere omtalt under programkategori 08.20 Kulturformål.

Norsk lokalhistorisk institutt

Målet med bevilgningene til Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) i 2015 var å fremme lokal- og stedshistorisk arbeid. Virksomheten ved NLI omfattet følgende tre hovedområder: råd og veiledning, forskning og dokumentasjon av lokalhistorie. Den mest omfattende endringen i virksomheten de siste årene er bruk av digitale løsninger for rådgivning, dokumentasjon og formidling gjennom nettstedet Lokalhistoriewiki.no og Lokalhistorie.no. NLI anslår at halvparten av instituttets virksomhet er knyttet til forsknings-, formidlings- og dokumentasjonsarbeid med Lokalhistoriewiki som plattform. Tabellen under viser innhold i og bruk av dette nettstedet.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) produserer og låner ut allmenn litteratur og studielitteratur i lydbokformat og punktskrift til mennesker som på grunn av funksjonsnedsettelse har vansker med å lese trykt tekst. Gjennom sitt tilbud bidrar NLB til økt samfunnsmessig deltakelse og likestilling for denne gruppen.

Utlånet av både folkebiblioteklitteratur og studielitteratur har økt i 2015. Antallet innleste titler var lavere enn planlagt og skyldes redusert produksjonskapasitet på grunn av bygging av nye studioer i NLB. Samlet antall lånere økte med 16 pst. sammenlignet med 2014. NLB har de siste årene satset betydelig på utvikling av produksjonsteknologi og distribusjonsmåter. Utviklingstiltakene har resultert i et bedre tilbud for lånerne, både i form av et bredere utvalg og bedre tilgang gjennom mulighet for strømming og nedlastning av bøker, tidsskrifter og aviser. For å kunne håndtere den store rekrutterings- og utlånsveksten og samtidig opprettholde servicenivået har NLB i 2015 arbeidet med å styrke nettbasert formidling, utlån og distribusjon.

NLB har videreført og styrket samarbeidet med andre produsenter av tilrettelagt litteratur, nasjonalt og internasjonalt, og om produksjons- og distribusjonsløsninger.

Språkrådet

Språkrådet gjennomfører hvert år ulike aktiviteter for å styrke det norske språket og det språklige mangfoldet i Norge. Dette gjøres blant annet gjennom prosjekter i samarbeid med universitets- og høgskolesektoren, arbeids- og næringslivet og i kultur- og mediesektoren. Andre viktige tiltak er språklig rådgivning, dokumentasjon, klarspråkarbeid i det offentlige, normering, og synliggjøring av språklige minoriteter og tegnspråk.

Et viktig innsatsområde i 2015 har vært terminologiarbeid. På dette feltet har Språkrådet samarbeidet med flere statlige og private aktører. Et toårig nordisk samarbeidsprosjekt forventes å styrke det nordiske språkfellesskapet og gi bedre nabospråkforståelse.

Språkrådet startet også opp et prosjekt for å sikre god balanse mellom bruk av norsk og engelsk i universitets- og høgskolesektoren. Målet med prosjektet er å ivareta og utvikle norsk fagspråk. En kartlegging av bruk av engelsk i norske bedrifter ble også gjennomført. Begge disse tiltakene har gitt god kunnskap og verktøy som er nyttige i det videre arbeidet for økt bruk av norsk ved siden av engelsk.

Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Nasjonalbiblioteket, Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, jf. kap. 326, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten omfatter inntekter ved oppdrag. bl.a. til utvikling og drift av felles tjenester og felles infrastruktur for folkebibliotekene, jf. kap. 326, post 21. Det anslås at inntektene på posten vil øke med 4,8 mill. kroner og posten foreslås økt tilsvarende, jf. kap. 326, post 21.

Kap. 328 Museum og visuell kunst

Innledning

Kapitlet omfatter tilskudd til museer i det nasjonale museumsnettverket, ymse tiltak på museums- og kulturvernområdet, samt midler til flere andre institusjoner og tiltak som formidler visuell kunst. Bevilgningene til Norsk kulturfond er fra 2017 samlet under kap. 320, jf. omtale under kap. 320, post 55. Kap. 328, post 55 er som følge av dette foreslått avviklet. Tilskuddet til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, som i 2016 ble bevilget under kap. 322, post 73, foreslås overført til kap. 328, post 70. Tilskuddene til en rekke tiltak knyttet til visuell kunst, som i 2016 ble bevilget under kap. 322, post 78, foreslås overført til kap. 328, post 78, jf. også vedlegg 1.

Mål for 2017

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, samt å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv.

Målene for bevilgningene til museum og visuell kunst er å legge til rette for at

• museene er aktuelle og profesjonelle og utøver en aktiv samfunnsrolle

• museene formidler kunnskap og opplevelse

• museenes samlinger sikres og bevares best mulig samt gjøres tilgjengelige

• museene forestår forskning og utvikler ny kunnskap

• visuelle kunstuttrykk skapes, formidles og blir etterspurt

Under kapitlet bevilges det midler til en rekke institusjoner og tiltak som i ulik grad bidrar til å nå disse målene. Institusjonene og tiltakene definerer selv målene for sin virksomhet.

Budsjettforslag 2017

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Bevilgningen under denne posten gjelder ordinært driftstilskudd til museer i det nasjonale museumsnettverket. I 2016 er det 65 enheter i det nasjonale museumsnettverket.

Fylkeskommunene, vertskommuner og kommuner som nyter godt av museenes kompetanse, formidling og andre tjenester, har et delansvar for finansieringen av museene. Forutsetningen vil normalt være at regionen skal dekke minst 40 pst. av det samlede offentlige driftstilskuddet.

Som en del av forslaget til statsbudsjett for 2017 legger Regjeringen, som i 2016, fram en særskilt tiltakspakke mot økt ledighet, jf. omtale av tiltakspakken under Del I. Som et tiltak for å møte den vanskelige sysselsettingssituasjonen på deler av Vestlandet, foreslår Regjeringen engangstilskudd under denne posten på til sammen 10 mill. kroner til vedlikehold, istandsetting og oppgradering av anlegg ved tre museer i Rogaland og Hordaland: Dalane folkemuseum mottar 1 mill. kroner til oppgradering av hovedanlegget på Slettebø. Jærmuseet mottar 4 mill. kroner til oppgraderingsprosjekter ved Vitengarden. Hardanger og Voss museum mottar 5 mill. kroner til ymse oppgraderingsarbeider. Forslag til fordeling av bevilgning framgår av tabellen under.

Tilskuddet til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design er overført til denne posten fra kap. 322, post 73. Bevilgningen foreslås styrket for å forberede flytting til det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen.

Museene i Sør-Trøndelag (MiST) har et høyt årlig besøkstall. En av de viktigste formidlingsarenaene er friluftsmuseet Sverresborg i Trondheim, der det er betydelige vedlikeholdsbehov på en rekke kulturhistoriske bygninger. Det foreslås å styrke tilskuddet til Museene i Sør-Trøndelag.

Romsdalsmuseet har i 2016 tatt i bruk et nytt og funksjonelt museumsbygg som innebærer en kvalitativ forbedring av nær sagt alle museumsfunksjoner. Nybygget forutsetter imidlertid økte driftsmidler for å fungere optimalt. Det foreslås å styrke Romsdalsmuseet for å utnytte formidlingspotensialet til nybygget Krona.

Videre foreslås det å styrke Vest-Telemark Museum for å sikre videre drift av Grimdalstunet. Grimdalstunet er et museumsanlegg i Tokke kommune som formidler billedhuggeren Anne Grimdalens liv og livsverk.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2016 økte Stortinget tilskuddet til Sør-Troms museum for å styrke arbeidet med Outsider Art. Denne økningen er foreslått videreført i 2017.

Post 78 Ymse faste tiltak

Tilskuddene til Bergen Kunsthall, Bomuldsfabriken Kunsthall, Designtreff BeyondRisør, Kunstnernes Hus, Nordisk Kunstnarsenter Dale, Norwegian Crafts, Office for Contemporary Art Norway (OCA), Statens Kunstutstilling (Norske Billedkunstnere) og Vestfossen Kunstlaboratorium, som i 2016 ble bevilget under kap. 322, post 78, foreslås overført til denne posten.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2017 under denne posten, framgår av vedlegg 1. Som del av satsingen på Norwegian Arts Abroad foreslås tilskuddet til Norwegian Crafts økt med 1 mill. kroner og tilskuddet til OCA økt med 1 mill. kroner, jf. omtale under programkategori 08.20.

Jødisk kulturfestival i Trondheim har blitt arrangert i september hvert år siden 2010. Festivalen vektlegger å gi deltakerne en opplevelse av mangfold innen jødisk kultur gjennom et variert konsert- og kulturprogram. Fra 2017 er tilskuddet til Jødisk kulturfestival i Trondheim lagt inn under Jødisk museum i Trondheim. I henhold til dette er 0,4 mill. kroner foreslått flyttet fra kap. 320, post 55, til denne posten, jf. omtale under kap. 320, post 55.

Skibladner er et enestående teknisk kulturminne – en hjuldamper som ble tatt i bruk 2. august 1856, dvs. for nøyaktig 160 år siden. Potensialet for egeninntekter utnyttes godt, men det er likevel behov for økt driftstilskudd for å sikre fullgodt vedlikehold og drift av dette dampskipet. Det foreslås å øke tilskuddet med 0,5 mill. kroner.

Tilskuddet til Statens Kunstutstilling (Norske Billedkunstnere) er redusert med 0,5 mill. kroner fordi stipendutstillingen er avviklet.

Inngåelse av avtale om forsikringsansvar

I forbindelse med større utenlandske utstillinger, kan Kongen i statsråd inngå avtaler om forsikringsansvar innenfor en totalramme som årlig fastsettes av Stortinget. Ordningen med statlig forsikringsansvar har stor kulturpolitisk betydning. Visningsinstitusjoner sparer utgifter til forsikringspremie, noe som gir norske museer og gallerier mulighet til å vise utenlandske utstillinger av høy kvalitet. Norsk kulturråd har ansvar for administrasjon av ordningen. Det er utarbeidet et eget regelverk som angir forsikringsvilkår. De siste årene har rammen vært satt til 4 mrd. kroner, med unntak av jubileumsåret for Edvard Munch i 2013, hvor Stortinget vedtok en tilleggsramme for å imøtekomme behovene til utstillingen «Munch 150», samt i 2015 og 2016, hvor rammen ble utvidet for å imøtekomme innmeldte behov i forbindelse med utstillinger i serien «+Munch» ved Munchmuseet.

Forslaget til ramme i 2017 tar utgangspunkt i samlet estimert forsikringsverdi av innlån fra eiere i utlandet til utstillinger i 2017, jf. forslag til vedtak IV. Siden ordningen ble etablert i 1985, har det ikke forekommet krav om forsikringsutbetalinger.

Rapport 2015

Rapport for avsetningene til museums- og andre kulturvernformål under Norsk kulturfond er flyttet til kap. 320, og rapport for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design er flyttet til kapitlet her.

Det nasjonale museumsnettverket

Museene i det nasjonale nettverket rapporterer på overordnete mål for de fire områdene: fornying, forvaltning, forskning og formidling. Denne rapporten er basert på innsendt statistikk og rapporter fra 71 institusjoner1 på Kulturdepartementets budsjett. Samlet sett viser rapportene at bevilgningen blir disponert i samsvar med målene.

Tall for hele museumssektoren i Norge blir publisert av Statistisk sentralbyrå og Norsk kulturråd.

Fornying

Målet med museumsreformen var å styrke museenes fagmiljø. Det ser ut til at konsolideringsprosessene, som over hele landet har grepet inn i museenes eierstrukturer, eiendomsforhold, organisasjonsform og organisering, gir resultater i form av bedre ressursutnyttelse og faglig styrking. Flere konsolideringsprosesser pågår. Fra 2015 omfatter Aust-Agder museum og arkiv tre tidligere selvstendige museer i Aust-Agder. Norsk Maritimt Museum ble slått sammen med Norsk Folkemuseum dette året. Norsk Industriarbeidermuseum omfatter fra 2015 også Telemarksgalleriet og Lysbuen kunstsamling og industrimuseum.

Museenes rapportering viser at mange museer kobler målet fornying til begrepet samfunnsrolle. Museene tolker samfunnsrollen ulikt, noe som bidrar til en variasjonsbredde i sektoren. I 2015 lyste Norsk kulturråd ut prosjektmidler til museumssektoren innenfor fire satsningsområder, blant dem var Program for museenes samfunnsrolle; demokrati, menneskerettigheter og refleksjon. Museene har gode forutsetninger for å fremme diskusjon ved å være en møteplass, et sted for ytringer, tilhørighet og sosialt fellesskap. Museumsprogrammet rommer 18 prosjekter som bidrar til å gjøre museene mer relevante og inkluderende gjennom temaer og innfallsvinkler som viser mangfoldet i det sammensatte samfunnet. Dokumentasjon og formidling av minoritetskulturer er også en viktig del av museenes fornying og en selvfølgelig del av program for museenes samfunnsrolle. For tredje år på rad ble ukeskurset «Det relevante museum» arrangert i Trondheim med nesten 80 deltakere. Med støtte fra Norsk kulturråd var Museene i Sør-Trøndelag lokal arrangør med faglig støtte fra Norsk Folkemuseum, Norges Museumsforbund og Nordiskt Centrum för Kulturarvspedagogik.

I Kulturdepartementets tilskuddsbrev til museene omtales immateriell kulturarv og UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Bevaring, dokumentasjon og formidling av muntlige tradisjoner og handlingsbåren kunnskap er ved en rekke museer en integrert del av virksomheten. Materielle og immaterielle uttrykk sees i sammenheng, og formidles gjennom et bredt tilbud av kurs, aktiviteter og arrangementer for publikum og fagfolk. Flere museer har fokus på kompetansebygging av handlingsbåren kunnskap, og noen av museene har opparbeidet ettertraktet kompetanse som brukes til å gi faglige råd under planlegging og gjennomføring av eksterne byggeprosjekter der det er behov for antikvarisk kompetanse.

Økonomi

Museenes totale inntekter i 2015 utgjorde omtrent 3,2 mrd. kroner. Samlet sett har fordelingen mellom de ulike inntektstypene vært ganske stabil i perioden, men med en liten økning i andelen egeninntekter i 2015. Gaver og sponsorinntekter utgjorde om lag 106 mill. kroner (13 pst.) av de totale egeninntektene. De fleste museene tar inngangspenger, selv om enkelte grupper slipper gratis inn. Tre museer opplyser at de har gratis adgang for alle besøkende i museets åpningstider.

Museenes totale kostnader utgjorde omtrent 3,1 mrd. kroner i 2015.

Universell utforming

På museumsfeltet er bevaringshensyn og fredningsbestemmelser knyttet til historiske bygninger en utfordring for fysisk tilrettelegging. Av de 71 museene opplyser 79 pst. at de har tilrettelagte lokaler, som for eksempel teleslynge, heis for rullestolbrukere og rullestolramper. 63 pst. av museene opplyser at de har tilrettelagt formidling, som for eksempel merking med blindeskrift, tegnspråk, storskrift og lettlest informasjon. Web Accessibility Initiative (WAI) er en standard for universelt tilgjengelige nettsteder. 51 pst. av museene oppgir nå at deres nettsider følger denne standarden.

Formidling

I 2015 hadde museene som fikk tilskudd over Kulturdepartementets budsjett, nesten 6,7 millioner besøkende. Det vil si at den positive trenden for besøksutvikling fortsetter også for museene under Kulturdepartementet.

72 pst. av museene har formidlingsplan, og 75 pst. rapporterer om egen plan for formidling til barn og unge, som er mange museers hovedmålgruppe. Denne målgruppen utgjorde 24 pst. av det totale besøket.

Omfanget av formidlingsaktiviteter og produserte utstillinger ligger omtrent på samme nivå som tidligere. Museene produserte 764 nye utstillinger i 2015, av disse var 71 basisutstillinger. Valg av aktuelle temaer i utstillinger og arrangementer blir omtalt som viktig for å fylle samfunnsrollen. Museene er viktige arenaer i lokalmiljøet og tilbyr et bredt spekter av aktiviteter og publikumsarrangementer.

Flere museer er aktive innen nye digitale formidlingsmetoder, blant annet ved utvikling av stedsbaserte tjenester, nettutstillinger og formidlingsopplegg der digital teknologi supplerer tradisjonelle gjenstandsbaserte utstillinger. Nye teknologier legger dessuten til rette for en større grad av samarbeid, og en rekke museer samarbeider med andre aktører på kulturarvsfeltet om oppbygging av felles kunnskapsdatabaser. Museenes bruk av sosiale medier gjelder stort sett informasjon om utstillinger og arrangementer, og i mindre grad som en selvstendig formidlingskanal eller i dialog med publikum.

DigitaltMuseum.no er museenes felles publiseringskanal og leverer samtidig innhold til flere digitale tjenester. I 2015 var det ca. 1,3 millioner besøk på DigitaltMuseum.no.

Den åpne nettportalen Digitaltfortalt.no har vært brukerstyrt og samlet om lag 4700 fortellinger som etter 2015 vil være søkbare på DigitaltMuseum.no. Det er ikke lenger mulig å legge til fortellinger i denne løsningen som har vært driftet av Norsk kulturråd.

For å fremme tilgjengeliggjøring og formidling av digitalt museumsinnhold med høy kvalitet, etablerte Norsk kulturråd i 2015 et særskilt program for digital utvikling; fellesløsninger, økt kvalitet og rikere opplevelser. Programmet består av 15 prosjekter som til sammen bidrar til kvalitetsheving av museenes basisdata, og som utforsker digitale formidlingsløsninger som styrker sammenhengen mellom museenes digitale og fysiske tilbud, og som gir rikere museumsopplevelser.

Prosjektet Kultur- og naturreise ble avrundet i 2015 og erstattet med et nytt samarbeidsprosjekt med de samme partene: Riksantikvaren, Riksarkivet, Statens kartverk og Norsk kulturråd.

Forvaltning

Rapporteringen fra museene gir inntrykk av stadig økende bevissthet om forvaltning og prioritering av samlingene. I 2015 hadde 66 pst. av museene planer for bevaring av samlingene for alle museets avdelinger, og 75 pst. har planer for katalogisering. Museene prioriterer i samlingene og satser blant annet på å innhente etterslep innen bevaring og dokumentasjon. 68 pst. av museene har innsamlingsplaner, og mange museer arbeider med fellesløsninger for samlingsforvaltning. Flere museer forteller også om nye og gode samarbeidsstrukturer innad i de konsoliderte museene. Vedlikehold av bygninger, anlegg og fartøy er en betydelig utfordring. For å fremme en koordinert og effektiv samlingsforvaltning etablerte Norsk kulturråd i 2015 et særskilt program for samlingsforvaltning; koordinering og prioritering i samlinger. Programmet har som mål å stimulere til bærekraftig samlingsforvaltning og å bidra til en effektivisering av museenes samlingsforvaltning gjennom kunnskapsproduksjon, samarbeid og felles løsninger.

Museene oppgir at oppbevaringsforholdene for 68 pst. av de kunsthistoriske og 55 pst. av de kulturhistoriske gjenstandene er tilfredsstillende eller svært gode. Tilsvarende tall for det fotografiske materialet er 71 pst. Museene forvalter i tillegg store arkivsamlinger. Også her er det store etterslep, men museene synes å få stadig bedre oversikt også over dette materialet.

En mer omfattende digitalisering av museets samlinger er nødvendig for å gjøre samlingene mer tilgjengelige og for å sikre en mer effektiv forvaltning av samlingene. Selv om de siste årene har vist en positiv tendens i dette arbeidet, må digitalisering, registrering og kvalitetssikring av data skje raskere enn i dag.

63 pst. av museene oppgir at de har vedtatte planer for sikring. I 2015 var det en markant oppgang i antall søknader til den statlige ordningen for sikringsmidler til museene. Ordningen forvaltes av Norsk kulturråd. Inntrykket er at mange museer har høy bevissthet rundt sikringsarbeidet, med tilfredsstillende sikringsplaner som følges opp med både prioriterte tiltakslister og sikringssøknader. På den andre siden er det museer som i for liten grad prioriterer denne delen av forvaltningsansvaret. Selv om statistikken viser at antall tilfeller av brann og tyveri er stabilt lavt, er det behov for en ytterligere satsing på dette området. I 2015 etablerte Norsk kulturråd derfor et eget program for sikring; risiko og sårbarhetsanalyse. Målet er å øke kompetansen om og bevisstheten rundt kunnskapsbasert sikringsarbeid i museene.

Forskning

Museene rapporterer om forskning og kunnskapsutvikling som inkluderer både FoU-prosjekter, forskningsbaserte utstillinger, forvaltning av samlinger og produksjon av fagfellevurderte artikler. Samlet løfter museene fram forskning som en viktig kjerneoppgave, men sektoren har fortsatt behov for å bygge opp forskningskompetanse. Flere museer har planer og strategier på feltet der det blant annet legges til rette for at ansatte skal opparbeide forskningskompetanse gjennom publisering og muligheter til å ta doktorgrad. Antall ansatte med doktorgrad har økt med 11 personer fra 2014 til 2015 og antall ansatte med autorisasjon som førstekonservator NMF har økt med 12 personer i samme tidsrom. Mange museer samarbeider tett med andre forskningsmiljøer, og antall formaliserte FoU-samarbeid har økt fra 77 i 2014 til 96 i 2015. Museene framstår som viktige arenaer for kunnskapsformidling. Det ble blant annet arrangert 5 200 åpne møter, seminarer og foredrag ved museene dette året.

Faglige museumsnettverk

Etableringen av museumsnettverk for bedre faglig samordning og samarbeid har i flere år vært en sentral del av museumsutviklingen. Norsk kulturråd har utpekt museer med ansvar for oppfølging og utvikling av de 23 museumsnettverkene som har vært aktive de siste årene. I 2015 pågikk det samtaler med Norsk Folkemuseum/Eidsvoll 1814 for opprettelse av et nytt museumsnettverk for demokrati og menneskerettigheter. Med få unntak er samtlige rapporterende museer med i ett eller flere nettverk. I 2015 ble det innhentet rapport fra ansvarsmuseene om utvikling og aktiviteter i nettverkene. Det er et generelt inntrykk at nettverksarbeidet er viktig for å sikre en faglig utvikling og samordning i museumssektoren, og at nettverksarbeidet blir høyt prioritert.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

I 2015 var samlet besøkstall i Nasjonalmuseet i Oslo 486 817, en økning på 10 pst. sammenliknet med året før. Utstillingene i det landsdekkende programmet hadde 115 729 besøkende, en forventet nedgang på 15 pst.

Fram til 2020 er museets prioriterte oppgaver å forberede flytting og utvikle innhold i det nye Nasjonalmuseet. Aktivitetene i eksisterende arenaer i Oslo vil suksessivt trappes ned. I det landsdekkende programmet omlegges aktivitetene, med en reduksjon i antall vandreutstillinger og en økning i kurs- og kompetansetilbudet.

Byggeprosjektet for Nasjonalmuseet på Vestbanen er under detaljprosjektering og bygging, med Statsbygg som byggherre, jf. omtale under kap. 322.

Kap. 329 Arkivformål

Innledning

Kapitlet omfatter bevilgninger til den statlige virksomheten Arkivverket. I tillegg inngår tilskudd til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Stiftelsen Asta og VID historiske arkiv i kapitlet.

Mål for 2017

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv.

Arkivverkets samfunnsoppdrag er å sikre samfunnets behov for å bevare, gjøre tilgjengelig og formidle arkiver som er avlevert til eller deponert i etaten. Samfunnsoppdraget omfatter også å fastsette krav og standarder, veilede og føre tilsyn med offentlige arkiv, samt oversikt og samordning av arbeidet med privatarkiv.

Målene for bevilgningene til Arkivverket er å

• levere tjenester av rett kvalitet for å sikre, bevare og tilgjengeliggjøre arkiver

• fastsette krav og standarder for offentlig dokument- og arkivforvaltning

• styrke og utvikle fagmiljøer i arkivsektoren

• fremme en mer helhetlig samfunnsdokumentasjon

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Arkivverket.

Norsk lokalhistorisk institutt blir fra 1. januar 2017 innlemmet i Nasjonalbiblioteket. Posten foreslås som følge av dette redusert med 6,9 mill. kroner, mot tilsvarende økning under kap. 326, post 01.

I 2016 er det på posten satt av 5 mill. kroner til drift av Skeivt arkiv ved Universitetet i Bergen. Beløpet er i samsvar med Innst. 146 S (2015–2016) overført til Kunnskapsdepartementets budsjett, jf. omtale under kap. 260 Universitet og høgskolar, post 50 Statlege universitet og høgskolar i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Det er lagt inn 5 mill. kroner for å styrke Arkivverkets lovpålagte oppgaver knyttet til tilsyn og mottak av arkivmateriale.

Videre er bevilgningen på posten økt med 24,3 mill. kroner som følge av innføring av forenklet modell for premieinnbetaling til Statens pensjonskasse, jf. omtale under Del I Innledning.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket får i merinntekter under kap. 3329, post 01.

Over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett kapittel 2445 Statsbygg, post 31 Igangsetting av statlige byggeprosjekter, kan overføres, foreslås det bevilgninger til igangsetting av nytt magasin for Arkivverket i Mo i Rana og nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset. Se også omtale foran under programkategori 08.20, Bygg og offentlige rom.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på denne posten skal dekke utgiftene til Arkivverkets oppdragsvirksomhet. Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter fra oppdragsvirksomheten.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket får i merinntekter under kap. 3329, post 02.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på denne posten skal gå til inventar og utstyrsinvesteringer i Arkivverket.

Post 78 Ymse faste tiltak

Som konsekvens av fusjonen mellom Misjonshøgskolen og andre høgskoler, har det tidligere Misjonsarkivet blitt en del av VID historiske arkiv. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2017 fra denne posten, framgår av vedlegg 1.

Rapport 2015

Målet for bevilgningene i 2015 til Arkivverket var å sikre helhetlig samfunnsdokumentasjon, øke bruken av arkivene og utvikle fellesløsninger for arkivsektoren. For rapport på bevilgningene til Norsk lokalhistorisk institutt vises det til Rapport 2015 under kap. 326.

Arkivverket

Dokumenter og arkiv dannes kontinuerlig av offentlige og private aktører. Mesteparten av dagens dokumenter produseres og lagres digitalt.

Det avleveres stadig flere digitalt skapte arkiv. I 2015 mottok Arkivverket 90 elektroniske uttrekk av digitale arkiv. Uttrekk innebærer at informasjon i et datasystem hentes ut slik at den kan leses uten at det originale datasystemet er i bruk.

På grunn av manglende magasinkapasitet, innførte Arkivverket i 2015 stopp i avleveringen av statlige arkiv til etatens depoter i Oslo og Hamar. Det ble i 2015 avlevert om lag 5 000 hyllemeter arkiv. Samlet bestand av papirbasert arkiv var i 2015 over 260 000 hyllemeter. Av dette utgjorde privatarkivene 13 pst. Resten var statlige arkiv.

Tilsyn er et viktig ledd i arbeidet med å sikre helhetlig dokumentasjon. I 2015 har Arkivverket prioritert elektronisk arkivdanning og digitalt skapt materiale. Etaten gjennomførte 57 tilsyn i kommunale virksomheter og seks i statlige virksomheter.

Samarbeidsprosjektet med andre sentrale aktører i arkivsektoren, Samla samfunnsdokumentasjon, ble videreført og ytterligere formalisert. Dette samarbeidet har blant annet resultert i en veileder om kommunereformen og en strategi for arbeidet med privatarkiv.

Bruken av arkivene har økt. Dette gjelder særlig Digitalarkivet, jf. tabell 4.20.

Økningen i bruken av Digitalarkivet fra 2014 til 2015 har sammenheng med aktiv markedsføring og tilgjengeliggjøring av nye dokumentkategorier. Skannede kirkebøker (108 millioner) og transkribert arkivmateriale (65 millioner) er de mest populære delene av Digitalarkivet. For å stimulere til økt selvbetjening av arkivene, videreutvikles programvaren for Digitalarkivet.

I tillegg til Digitalarkivet, er Arkivportalen en viktig nettjeneste. I Arkivportalen kan brukere søke etter arkivmateriale fra 69 statlige, kommunale og private arkivinstitusjoner. Antall arkivenheter i Arkivportalen økte med 10 pst. til 5,3 millioner. Arkivverket startet i 2015 arbeidet med kobling mellom Arkivportalen og digitaliserte dokumenter i Digitalarkivet.

Arkivverkets arbeid med fellesløsninger omfattet i 2015 både standarder og tekniske løsninger for digitale arkiv. I samarbeid med Riksantikvaren, testet Arkivverket ut en prototyp for overføring av digitale dokumenter til et mellomlager. Hensikten med prototypen er å forenkle prosessen med langtidsbevaring av digitale dokumenter.

Arkivverket utga i 2015 en veileder til bevarings- og kassasjonsbestemmelsene for fylkeskommunale og kommunale arkiv.

På grunnlag av resultatene som er omtalt ovenfor, mener departementet at målene for bevilgningen til Arkivverket i 2015 ble innfridd.

Kap. 3329 Arkivformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder salgs- og husleieinntekter i Arkivverket og inntekter fra ulike samarbeidsprosjekter og tjenester i Arkivverket, jf. kap. 329, post 01.

Som følge av sammenslåingen mellom Norsk lokalhistorisk institutt og Nasjonalbiblioteket fra 1. januar 2017, budsjetteres Norsk lokalhistorisk institutts inntekter under kap. 3326, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder oppdragsinntekter i Arkivverket, jf. kap. 329, post 21. Størsteparten av oppdragsinntektene gjelder overføring fra Helse- og omsorgsdepartementet for å finansiere driften av interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv, jf. nærmere omtale av Norsk helsearkiv i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

Programkategori 08.30 Medieformål (kap. 334–339)

Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på postgrupper

Innledning

Programkategorien omfatter driftsutgiftene til Medietilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet og Norsk filminstitutt. Kategorien omfatter også tilskudd til audiovisuelle produksjoner, regionale filmvirksomheter og andre filmtiltak. I tillegg omfatter kategorien mediestøtte, inkludert tilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, lokalkringkasting, samiske aviser, medieforskning, etterutdanning og kompensasjon for kopiering av åndsverk til privat bruk.

Kulturdepartementets hovedoppgaver i denne programkategorien er

• et overordnet ansvar for økonomiske virkemidler (inkl. tilskuddsordninger) og regulatoriske virkemidler innenfor områdene redaksjonelle massemedier, audiovisuelle produksjoner, opphavsrett, pengespill og stiftelser

• eierstyring av NRK AS, Norsk Tipping AS og Filmparken AS

• etatsstyring av Medietilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet og Norsk filminstitutt

Mål

Statens overordnede ansvar på medieområdet er å fremme ytringsfrihet og demokrati ved å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale, jf. Grl. § 100. Hovedmålet for Regjeringens politikk for redaksjonelle medier er derfor å fremme god nyhetsproduksjon og en bredt anlagt offentlig samtale i dagens og framtidens digitale mediesamfunn. Dette kan oppnås ved å legge til rette for en innovativ og konkurransedyktig medieindustri og et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk, inkludert en sterk nasjonal allmennkringkaster.

For å styrke norsk språk, identitet og kultur er det viktig å legge til rette for at det produseres audiovisuelt innhold på norsk og samisk av høy kvalitet, og at dette er tilgjengelig for et bredt publikum.

Åndsverkloven er vår viktigste kulturlov og en bærebjelke i kulturpolitikken. Opphavsretten regulerer vern av rettigheter til dem som skaper, utvikler og investerer i åndsverk, og sikrer rettighetshavere økonomisk utbytte av kreativ virksomhet. Loven balanserer hensynet til rettighetshaveres interesser til vern av sine åndsverk og samfunnets interesser i tilgang til verkene. Regjeringen er opptatt av at de som skaper åndsverk og utøver kunst skal kunne leve av sin virksomhet.

Det overordnede målet for norsk lotteri- og pengespillpolitikk er å sikre et forsvarlig lotteri- og pengespilltilbud i Norge, som ivaretar hensynet til spilleavhengige og sikrer at inntekter fra pengespill tilfaller ideelle formål.

Redaksjonelle massemedier

Tilstandsvurdering

Endringene i mediebransjen og publikums medievaner er i stor grad teknologidrevne og gjensidig forsterkende. Mediesektoren har blitt mer globalisert, og den norske mediebransjen er i dag preget av internasjonale eiere. Internasjonale aktører som Netflix, YouTube, Facebook og Google har på kort tid fått viktige posisjoner i mediemarkedet. Digitaliseringen fortsetter i alle deler av mediebransjen, og mediehusene har ekspandert til nye plattformer. Det gjør blant annet at avis- og tv-hus i større grad tilbyr lignende innhold.

Publikums medievaner er i betydelig endring. Mediebruken fragmenteres, slik at befolkningens mediebruk fordeles over flere medier og flere plattformer. Det betyr større konkurranse om publikums tid. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser nedgang i bruken av alle de tradisjonelle massemediene. Andelen av befolkningen som leser papiraviser en gjennomsnittsdag og hvor mye tid som brukes på papiravisen, fortsetter å gå ned. Også når man ser avislesing på papir og nett samlet, går bruken noe ned. Tallene viser også at befolkningen ser noe mindre tv og hører mindre på radio. Andelen som bruker internett en gjennomsnittsdag synes å ha stabilisert seg, selv om tiden befolkningen bruker på internett fortsatt øker. De som bruker internett i løpet av en dag, bruker mest tid på sosiale medier, nyheter og e-post.

Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. (bildeprogramloven) trådte i kraft i juli 2015. Tilsynskontrollene som har vært gjennomført, og øvrig kontakt med bransjeaktører, viser i hovedsak at loven har blitt implementert uten større problemer. Medietilsynet har avdekket få brudd på pliktene. Avvik som har blitt oppdaget, er løst uten å reise formell tilsynssak. Bransjeaktørene har ikke gitt uttrykk for at loven oppleves som unødig byrdefull. Det synes dessuten å være enighet om at de nye aldersgrensene fungerer bedre enn de gamle, og at det er lettere å sette aldersgrense etter det nye systemet.

Utfordringer og strategier

Overgangen til digitale medier har gitt store utfordringer for mediebransjens etablerte forretningsmodeller. Mobile plattformer gir brukerne betydelig større valgfrihet til å konsumere medieinnhold når og hvor de ønsker. Det gjør at medieaktørene må være offensive og tilby innhold på de plattformene som publikum bruker. En konsekvens er at sosiale medier har blitt en viktig distribusjonskanal for redaksjonelt innhold. Avisene opplever sterkere konkurranse i annonsemarkedet fra globale aktører som har lavere utgifter til redaksjonell innholdsproduksjon. Disse aktørene har dessuten tilgang til store mengder data om sine brukere, som kan benyttes til å tilpasse innhold og annonser til den enkelte. Dette gir et fortrinn i annonsemarkedet. Samtidig kan brukertilpasset nyhetsinnhold utfordre redaktørrollen, dersom nyhetene som presenteres for befolkningen i økende grad velges av globale digitale aktørers algoritmer i stedet for en ansvarlig redaktør.

Utfordringene i annonsemarkedet øker avisenes avhengighet av brukerbetaling. Ved utgangen av 2015 hadde et flertall av avisene innført betaling for innhold på nett. Men selv om avisenes digitale opplagsinntekter øker, er det ikke nok til å veie opp for de fallende annonseinntektene. Også økonomien i tv-husene har nå blitt utfordret. Etter mange år med sterk økning i annonseinntekter ser det ut til at reklameomsetningen i norske tv-kanaler flater ut. Utfordringene i mediebransjen er ikke særnorske. Flere andre nordiske land opplever at den nasjonale mediebransjen presses i annonsemarkedet av internasjonale aktører som ikke produserer innhold selv. Dette har konsekvenser for medienes mulighet til å ivareta sitt samfunnsoppdrag. Gjennom Nordisk ministerråd for kultur har regjeringen tatt iniativ til en felles nordisk utredning av hvilken betydning dette har for den nordiske mediebransjen. Utredningen skal kartlegge arbeidet som foregår i de nordiske landene på dette området samt foreslå mulige tiltak. Utredningen legges fram tidlig i 2017.

Mediemangfold

De ulike mediestøtteordningene og avgiftsfinansieringen av NRK bidrar til å gi økonomisk grunnlag for et mangfold av medier i Norge samt til å fremme god nyhetsproduksjon og en bredt anlagt offentlig samtale. Kringkastingsloven og lov om redaksjonell fridom i media mv. legger til rette for at mediene hver for seg kan fungere som reelle uavhengige informasjonskilder og ulike stemmer i offentligheten.

Regjeringen fortsetter å modernisere de mediepolitiske virkemidlene gjennom mer likebehandling av mediene, uavhengig av teknologisk plattform. Høsten 2015 oppnevnte Regjeringen et mediemangfoldsutvalg. Utvalget skal utrede hvilke mål staten skal ha for mediemangfoldet og hvordan statens økonomiske virkemidler, både kringkastingsavgiften og produksjonstilskuddet, best kan benyttes for å stimulere til et fortsatt mediemangfold i Norge. Utvalget skal levere en NOU innen 1. mars 2017.

Mediestøtte

Mediestøttens formål er å legge til rette for et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier. De største økonomiske virkemidlene innenfor mediestøtten er fritaket for merverdiavgift og produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier. Begge tiltakene er nå plattformnøytrale.

I januar 2016 godkjente ESA Regjeringens forslag om «nullmoms» for elektroniske nyhetstjenester. Tidligere var fritaket for merverdiavgift forbeholdt nyhets- og aktualitetsmedier på papir. Dette var et betydelig hinder for å satse digitalt. Da fritaket trådte i kraft 1. mars i år ble Norge det første landet i Europa med et plattformnøytralt avgiftsfritak for nyhetsmedier. Endringen er et viktig virkemiddel for å sikre en konkurransedyktig og innovativ mediebransje. Fritaket for merverdiavgift er det største økonomiske virkemiddelet i mediestøtten.

Produksjonstilskuddet har vært plattformnøytralt siden den nye tilskuddsordningen ble godkjent av ESA og innført med virkning fra 2014. Mens staten tidligere bare støttet publisering av nyheter på papir, står aktørene nå fritt til å avgjøre hvilken teknologisk plattform innholdet formidles på. Dette fremmer innovasjon og utvikling, og bidrar til å forenkle den digitale overgangen som bransjen gjennomgår.

Allmennkringkasting

Allmennkringkasting er et viktig virkemiddel for å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale, og for å fremme norsk innhold, kultur og språk. Allmennkringkasting skal bidra til at hele befolkningen får tilgang til et bredt innholdstilbud.

Våren 2015 la departementet fram Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst – Allmennkringkasting og mediemangfald. I meldingen foreslo departementet å nedsette en ekspertgruppe som skulle utrede alternative modeller for finansiering av NRK. Bakgrunnen var at medieutviklingen utfordrer dagens kringkastingsavgift, som er knyttet til en fjernsynsmottaker. Ekspertgruppen leverte sin rapport i juli 2016. I tråd med Stortingets behandling av allmennkringkastingsmeldingen vil Regjeringen fremme en stortingsmelding med forslag til framtidig finansiering av NRK innen utgangen av 2016.

Allmennkringkastingsmeldingen inneholdt også en vurdering av kommersiell allmennkringkasting. Et flertall på Stortinget anmodet Regjeringen om å ta initiativ til å sikre kommersiell allmennkringkasting med hovedkontor og nyhetsredaksjon i Bergen innen utgangen av 2016. I tråd med dette kunngjorde Regjeringen i mai en midlertidig avtale om formidlingspliktig allmennkringkaster på tv for perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2019. Forpliktelsene i den midlertidige avtalen skulle være begrenset til daglige nyhetssendinger og egne nyhetsproduksjoner med base i en sentral nyhetsredaksjon i Bergen. I tillegg måtte kanalens hovedkontor ligge i Bergen. Til tross for at allmennkringkastingsforpliktelsene var færre enn i den nåværende avtalen staten har med TV 2 AS, var det ingen som søkte på avtalen. I tråd med Stortingets anmodningsvedtak vil Regjeringen i løpet av 2016 fremme en stortingsmelding med vurdering av ulike modeller for eventuell offentlig kompensasjon for merkostnader forbundet med kommersiell allmennkringkasting.

Medieeierskap

Medieeierskapsloven ble opphevet med virkning fra 1. juli 2016. Dette innebærer en betydelig forenkling og ressursbesparelse for eieraktørene i mediebransjen, som ikke lenger må forholde seg til to ulike tilsyn og regelsett ved oppkjøp og sammenslåinger.

Samtidig trådte en ny lov om åpenhet om eierskap i medier i kraft. For å kunne ta stilling til den informasjonen som formidles gjennom mediene, er det viktig å ha innsyn i hvor informasjonen kommer fra, og hvilke interesser som står bak. Loven gir Medietilsynet et klart mandat og nødvendige verktøy i arbeidet med å øke kunnskapen om eierskap i mediene.

Digitalisering av radio

FM-sendingene fra de riksdekkende radioaktørene Radio Norge, P4 og NRK avvikles etter en regionvis plan i løpet av 2017. Om lag 200 lokalradioer får anledning til å fortsette å sende på FM i fem år etter nasjonal FM-slukking.

De nye DAB-nettene gir bedre lydkvalitet og plass til langt flere riksdekkende kanaler. DAB har også betydelige beredskapsmessige fordeler sammenliknet med FM. DAB-nettene er mindre sårbare for utfall, og trenger langt færre sendere enn FM-nettene. Statens vegvesen er ansvarlig for tunnelutbygging av DAB. Ifølge Statens vegvesen vil tunelldekningen være på plass i de forskjellige delene av landet samtidig med den regionvise slukkingen av FM-nettet i 2017.

Kulturdepartementet anmodet høsten 2016 NRK om en redegjørelse for status for radiodigitaliseringen. I rapporten gjør NRK blant annet rede for en risiko- og sårbarhetsanalyse som selskapet har gjennomført for å kartlegge konsekvensene av digitalovergangen. Videre redegjøres det for dekningen til DAB-nettet, herunder dekning til sjøs. NRK har utarbeidet en rapport om sjødekning som viser at denne vil være tilfredsstillende i DAB-nettet når FM-nettet avvikles i 2017. NRK redegjør også for sin vurdering av DAB som beredskapsnett. DAB-nettet er i utgangspunktet mer robust enn FM-nettet. I likhet med FM-nettet kan det imidlertid være utfordringer knyttet til å sikre stabil strømleveranse til avsidesliggende sendere. NRK vil følge opp dette i dialog med Norges vassdrags- og energidirektorat.

NRK peker på at DAB-mottak i bil representerer en utfordring, fordi mange biler fortsatt ikke har montert inn nødvendig utstyr. Det er god tilgang på gode og rimelige DAB-adaptere, men det er viktig at både publikum, forhandlere og verksteder er kjent med at kvaliteten på ulike adaptere kan variere og være avgjørende for mottaket. NRK vil styrke sin publikumsservice fra høsten 2016 og gjennom hele 2017 for å kunne møte behovet for god informasjon om alle sider ved teknologiskiftet.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet konkluderte vinteren 2015 med at NRKs DAB-nett (Regionblokka) hadde en befolkningsdekning på ca. 99,5 % per januar 2015. Kulturdepartementet anmodet høsten 2016 Samferdelsdepartementet om en ny vurdering fra Nkom, på bakgrunn av at NRK hadde bekostet 128 nye sendere som gir grunn til å anta ytterligere forbedret dekning. Nkoms nye vurdering angir at befolkningsdekningen på NRKs DAB-nett har økt med anslagsvis 0,2 %, opp til ca. 99,7 % pr. september 2016. Dekningsgraden i NRKs DAB-nett er etter Nkoms vurderinger minst like god som FM-nettet, som har en befolkningsdekning på ca. 98,6 pst. i FM stereo og ca. 99,6 pst. i FM mono. I 2017 vil NRK utelukkende bruke DAB+-formatet, og Nkom anslår at dekningsgraden da vil øke til 99,8 pst.

Nkom har tidligere konkludert med at de kommersielle blokkene (Riksblokk 1, Riksblokk 2 og Lokalradioblokka) til sammen har 93 pst. dekning.

Lokalkringkasting – anmodningsvedtak nr. 98, 3. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2017 med vurdering av hvordan en kan sikre fortsatt god utvikling og aktivitet for lokalkringkasterne».

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Stortingets behandling av Innst. 2 S (2015–2016).

Kulturdepartementet mener at omstillingen som lokalradiosektoren står overfor i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet tilsier at lokalradiosektoren bør prioriteres i årene som kommer.

I tråd med Meld. St. 24 (2014–2015) Rammevilkår for lokalradio i samband med digitaliseringa av radiomediet har departementet i forskrift 19. februar 2016 nr. 166 om tilskudd til lokale lyd- og bildemedier fastsatt et nytt regelverk for tilskuddsordningen. Endringene innebærer blant annet at det kan søkes om tilskudd til digitalisering av lokalradio og at om lag halvparten av midlene øremerkes dette formålet. For øvrig er regelverket for tilskuddsordningen modernisert og forenklet. Medietilsynet har mottatt mange søknader til digitalisering av lokalradiosektoren. Dette tilsier at behovet for tilskudd til slike formål er stort. Stortingets anmodningsvedtaket følges på denne måte opp med at departementet foreslår å styrke tilskuddsordningen til digitaliseringstiltak i lokalradiosektoren, jf. omtale under kap. 334, post 74 i statsbudsjettet for 2017.

Videre følges anmodningsvedtaket opp ved at departementet har bedt Medietilsynet om å gjennomføre alminnelig høring av endringer i kringkastingsforskriftens bestemmelser om lokalradio i tråd med stortingsmeldingens framlegg om liberalisering av regelverket for lokalradioene som fortsetter å sende i FM-nettet etter 2017. Endringene innebærer blant annet at krav om lokalt innhold og lokale nyheter oppheves for kommersielle lokalkringkastere og at inntekts- og utbyttebegrensninger oppheves for nisjeradioer utenfor de fire største byene. Forskriftsendringene vil tre i kraft fra 1. januar 2017.

Det er også gjennomført flere tiltak for å sikre fortsatt god utvikling og aktivitet for lokalkringkasterne:

• Medietilsynet har fattet vedtak om å forlenge lokalradiokonsesjonene som fortsetter i FM-nettet, med fem år.

• Medietilsynet har, i samarbeid med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, fastsatt regler for å sikre lokalradioene tilgang til Lokalradioblokka i DAB-nettet.

• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har fastsatt et frekvenstak som begrenser mengden ressurser en aktør kan tilegne seg i DAB-nettet. Formålet er å fremme konkurransen i markedet og å forhindre at aktører kjøper opp frekvenser for å holde potensielle konkurrenter utenfor markedet.

• Medietilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har tildelt anleggskonsesjoner og frekvenstillatelser i regioner hvor det var innkommet søknader.

Kringkasting – anmodningsvedtak 1. mars 2016

I behandlingen av Innst. 178 S (2015–2016), vedtok Stortinget 1. mars 2016 flere anmodningsvedtak knyttet til kringkasting. Kulturdepartementets oppfølging av anmodningsvedtakene kommenteres nedenfor.

Følgende anmodningsvedtak vil følges opp i stortingsmelding om den framtidige finansieringen av NRK m.m., som planlegges fremmet i 2016:

• Anmodningsvedtak nr. 493 – «fremme forslag om ny NRK-plakat»

• Anmodningsvedtak nr. 494 – «utrede en delegering av NRKs generalforsamling til en stiftelse etter svensk modell»

• Anmodningsvedtak nr. 495 – «sørge for at NRK og lisensbetalerne gis økt forutsigbarhet gjennom et styringssignal hvert fjerde år»

• Anmodningsvedtak nr. 497 – «fremme forslag om framtidig finansiering av NRK etter at ekspertutvalget har levert sin anbefaling, og innen utgangen av 2016»

• Anmodningsvedtak nr. 500 – «legge fram en sak om hvordan direktesending av store idrettsbegivenheter av nasjonal betydning kan være tilgjengelig for det norske folk på en allmennkringkaster eller annen åpen kanal»

• Anmodningsvedtak nr. 501 – «bidra til at NRKs arkiv i større grad gjøres tilgjengelig for videre bruk, forutsatt at opphavsretten blir ivaretatt»

Anmodningsvedtak nr. 496 – «forsikre seg om at det som en del av ekspertutvalgets arbeid med alternative finansieringsmodeller for NRK blir utredet en ordning etter finsk modell.» Ekspertutvalgets mandat er justert i tråd med anmodningsvedtaket.

Anmodningsvedtak nr. 498 – «ta initiativ til å sikre kommersiell allmennkringkasting med hovedkontor og nyhetsredaksjon i Bergen innen utgangen av 2016.» Anmodningsvedtaket ble delvis fulgt opp gjennom departementets kunngjøring av ny avtale om status som kommersiell allmennkringkaster (kunngjort 4. mai 2016). Anmodningsvedtaket vil bli endelig fulgt opp i stortingsmelding om kommersiell allmennkringkasting som planlegges fremmet i løpet av 2016.

Anmodningsvedtak nr. 499 – «sørge for at det som del av Mediemangfoldsutvalgets arbeid blir utredet modeller som også kan finansiere andre statlige bidrag til et vitalt demokrati og en mangfoldig medieoffentlighet.» Stortingets anmodning er blitt fulgt opp ved at Kulturdepartementet har gitt Mediemangfoldsutvalget et tilleggsmandat i tråd med ovennevnte vedtak.

Anmodningsvedtak nr. 502 – «foreslå avgrensing av Kringkastingsrådets mandat, samt endring av oppnevnelse av medlemmer i Kringkastingsrådet» og anmodningsvedtak nr. 503 – «utrede alternative modeller for å ivareta publikums klageadgang og kontakt med NRK.» Stortingets anmodningsvedtak vil bli fulgt opp i lovproposisjon om endringer i kringkastingsloven, som planlegges sendt på høring i 2017.

Audiovisuelle produksjoner

Tilstandsvurdering

I den audiovisuelle sektoren har de teknologiske endringene påvirket rammebetingelsene for hele verdikjeden, fra utvikling og produksjon til distribusjon og visning av innhold. Digitalisering og tilgang på film og tv-serier via strømmetjenester og nye plattformer har åpnet for et grenseløst globalt marked. Omsetningen av film og tv-serier på digitale plattformer har økt, samtidig som omsetningen av film i fysiske format har sunket jevnt de siste årene. En av de store utfordringene for den audiovisuelle bransjen, både i Norge og resten av verden, er å finne bærekraftige forretningsmodeller for distribusjon og visning av innhold.

I løpet av relativt få år har abonnementsbaserte strømmetjenester blitt et av de viktigste visningsvinduene for filmer og serier i norske hjem. Det norske strømmemarkedet domineres i stor grad av internasjonale tilbydere som Netflix og HBO Nordic. Ifølge TNS Gallup abonnerer 41 pst. av norske husstander på minst én strømmetjeneste, og 34 pst. abonnerer på Netflix.

Samtidig er kino fremdeles hovedarenaen for filmens første møte med publikum. Besøkstallene for kino varierer noe, men har samlet sett vært stabile over mange år. De siste ti årene har en stadig større del av kinopublikummet valgt å se norske filmer. Kino er tradisjonelt det visningsvinduet som genererer mest inntekter tilbake til filmbransjen, og utgjør en større andel av de samlede inntektene enn tidligere, hovedsakelig pga. betydelig svekkede inntekter fra salg av dvd og blu-ray.

Stadig flere kinoer har gått fra kommunalt til privat eierskap, og store utenlandske konsern står for betydelige andeler av omsetningen på det norske kinomarkedet. De to store internasjonalt eide kjedene SF Kino og Nordisk Film Kino har nå en samlet markedsandel i Norge på om lag 58 pst., målt i omsetning2.

Den norske dataspillbransjen har vokst betydelig de siste årene, både i form av økt omsetning og flere nyetableringer. Muligheten til selv å publisere spill gjennom de etablerte distribusjonskanalene som konsoller, pc og mobil, har gjort det enklere for nye og små aktører å etablere seg i spillmarkedet. Samtidig er konkurransen på plattformene stor. Dataspillbransjen består i stor grad av små selskaper med få ansatte.

Utfordringer og strategier

For å møte bransjens utfordringer moderniseres regjeringen virkemidlene på filmområdet. Digitalisering og globalisering utfordrer etablerte strukturer og finansieringsmodeller. Framtidsrettede tiltak for å fremme bærekraftige økonomiske modeller som sikrer produksjon av nytt innhold, er en forutsetning for en sunn norsk audiovisuell bransje. Det er viktig at norsk innhold er tilgjengelig og synlig på ulike plattformer og strømmetjenester. Tilskuddsordningene må være fleksible og framtidsrettede for å kunne møte denne utviklingen.

Nye tilskuddsordninger på filmfeltet

Kulturdepartementet og Norsk filminstitutt har utarbeidet nye forskrifter på filmfeltet. Hensikten er å forenkle tilskuddsordningene og gi Norsk filminstitutt større fleksibilitet i arbeidet med å tilpasse virkemidlene til dagens og framtidens virkelighet. Kulturdepartementets hovedforskrift omfatter overordnede bestemmelser for tilskudd til produksjon og formidling av audiovisuelle verk. Norsk filminstitutt har utarbeidet to underforskrifter om tilskudd til hhv. produksjon og formidling. Disse har hjemmel i departementets hovedforskrift. Forskriftene var på bred høring våren 2016.

Stortinget besluttet i behandlingen av filmmeldingen, jf. Innst. 83 S (2015–2016), at bruken av avgiftsmidlene fra kino- og dvd-omsetning til filmformidling skal avgrenses mot plattformnøytralitet. En endring av dette vil først være aktuelt når det er avklart hvordan de ulike leddene i verdikjeden som tjener penger på å formidle norsk film og audiovisuelt innhold, vil bidra til å finansiere nytt innhold.

Både for departementets hovedforskrift og Norsk filminstitutts underforskrifter legges det opp til en delt ikrafttredelse, der bestemmelser for filmformidling trer i kraft fra oktober 2016 og bestemmelser for produksjon trer i kraft i januar 2017. Formålet med den delte ikrafttredelsen er å sikre at det ikke blir hjemmelskonflikt mellom tidligere og nye forskrifter.

Det vil følge av de nye forskriftene at produksjoner som får tilskudd og distribueres på kino i Norge, skal tekstes og synstolkes.

I Danmark øremerkes 25 pst. av filmstøttemidlene til barne- og familiefilmer. I Norge øremerkes ikke midler til barne- og familiefilm, men det finnes ordninger som stimulerer til produksjon av barnefilm. Eksempelvis har etterhåndstilskuddsordningen en direkte mekanisme som premierer barnefilm. Ifølge Norsk Filminstitutt har over 35 pst. av de totale produksjonsmidlene gått til barne- og familiefilmer de tre siste årene (2013–2015). Regjeringen anser det derfor ikke som nødvendig å sette i gang nye tiltak. Departementet har bedt Norsk filminstitutt følge med på utviklingen av andelen norskproduserte barne- og familiefilmer og rapportere på dette i årsrapporten.

Norge som innspillingssted

I januar 2016 innførte Regjeringen en rammestyrt insentivordning for å stimulere til at flere store internasjonale film- og serieproduksjoner legges til Norge. Ordningen skal bidra til å fremme norsk kultur, historie og natur. Samtidig skal ordningen bidra til økt erfaring og kunnskap i den norske filmbransjen og stimulere til en bærekraftig norsk filmnæring og økt internasjonalt samarbeid. Ordningen ventes å gi positive virkninger for filmnæringen i Norge.

På oppdrag fra Norsk filminstitutt er det utarbeidet en rapport som evaluerer de foreløpige effektene av insentivordningen etter første runde med tildelinger. Rapporten anslår at de to produksjonene som mottok tilskudd fra insentivordningen i 2016 har hatt et forbruk på om lag 200 mill. kroner i Norge. Av dette ble om lag 90 mill. kroner brukt til varer og tjenester, hovedsakelig leie av utstyr, transport og overnatting. Rapporten anslår videre at produksjonene sysselsatte om lag 140 årsverk, som genererer lønnskostnader på over 100 mill. kroner og om lag 30 mill. kroner i skatteinntekter. Regjeringen foreslår å øke rammene til ordningen i 2017, jf. nærmere omtale under kap. 334, post 72.

Aktører i filmbransjen har gitt uttrykk for bekymring knyttet til at norske produksjoner flagges ut av landet, slik at norske aktører får færre oppdrag og lavere inntjening. Departementet har bedt Norsk filminstitutt om å rapportere på dette, slik at utviklingen kan følges over tid.

Regional filmsatsing

Den regionale filmsatsingen er en viktig del av den nasjonale filmpolitikken. I statsbudsjettet for 2016 ble det opprettet en ny tilskuddsordning som gir tilskudd til to-tre regionale filmfond. Dette vil gjøre det enklere å utvikle bærekraftige regionale filmmiljøer. Det ble i 2016 etablert tre nye fond, basert på bl.a. konsolidering av tidligere regionale filmfond.

Det er utarbeidet en ny beregningsmodell for fordeling av tilskudd til de regionale filmsentrene. Modellen er utarbeidet i samarbeid med Norsk filminstitutt og de regionale filmsentrene gjennom FilmReg, og vil gi bedre forutsigbarhet i fordelingen av tilskudd til det enkelte senter. I 2016 har Oslo kommune varslet at kommunen vil gå inn på eiersiden i Viken filmsenter. Dermed vil alle landets fylker nå ha et filmsentertilbud. På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen å styrke tilskuddet til regionale filmsentre, jf. nærmere omtale under kap. 334, post 73.

Nye forretningsmodeller

Det digitale markedet for film og serier er grenseløst og i stadig utvikling og endring. Det må derfor legges bedre til rette for at norsk innhold av høy kvalitet blir tilgjengelig og synlig for publikum på ulike digitale plattformer og strømmetjenester. For å få dette til må aktører samarbeide på tvers av bransjene om nye forretningsmodeller som sikrer at alle parter i verdikjeden får betalt, ikke minst de som produserer innholdet, slik at midler tilbakeføres til ny innholdsproduksjon. Hvordan fordelingsmekanismene og finansieringsmodellene skal se ut, må aktørene selv komme fram til. Statens rolle er å tilrettelegge for produksjon og formidling gjennom lovgivning og økonomiske virkemidler.

Det pågår en omfattende omlegging av finansieringsmodellene også i en rekke europeiske land. Flere land har på ulike måter innført avgifter på strømmetjenester fra nasjonale tilbydere. Departementet følger utviklingen nøye, herunder også prosessen i EU med revisjonen av direktivet for audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet).

Kulturell og kreativ næring

Departementets budsjettforslag innebærer en betydelig satsing på kulturell og kreativ næring. Satsingen omfatter alle kunstuttrykk – film, litteratur, musikk, visuell kunst, kunsthåndverk, scenekunst, design og arkitektur.

Dette omtales nærmere i kategoriomtalen 08.20 og de respektive fagkapitlene, jf. omtale av budsjettøkning til formålet under kap. 325, post 71 og kap. 334, post 50. Norsk kulturråd er også tiltenkt en rolle i det videre arbeidet på dette feltet, jf. omtale av Norsk kulturråd og Norsk kulturfond under kap. 320, post 01.

Filmparken

Stortinget ga i 2015 og 2016 Kulturdepartementet fullmakt til å selge statens aksjer i Filmparken AS. Det er gjennomført en rekke forberedelser for et salg. Departementet er i dialog med Bærum kommune for å omregulere en del av eiendommen til boligformål og eventuelt fortsatt filmstudiodrift/næringsdrift på resterende del. Et salg kan tidligst gjennomføres i 2017. I tråd med Stortingets vedtak ber Regjeringen derfor om fortsatt fullmakt til å sluttføre salget.

Kjønnsbalanse – anmodningsvedtak nr. 63, 1. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å bedre kjønnsbalansen innen norsk film, samt opprettholde målet om at andelen kvinner eller menn i nøkkelposisjoner skal være minst 40 pst.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Stortingets behandling av Innst. 83 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Kulturdepartementet har gitt Norsk filminstitutt i oppdrag å arbeide for å skape en stabil og vedvarende kjønnsbalanse i norsk film. Norsk filminstitutt har vurdert eksisterende virkemidler og nye tiltak for å bidra til dette, og presenterte i juni 2016 en handlingsplan med en rekke tiltak for å oppnå kjønnsbalanse i norsk film. Tiltakene knyttes hovedsakelig til filminstituttets eget arbeid, men viser også til hvordan instituttet kan bidra til å sette dette på dagsorden i bransjen som helhet. Norsk filminstitutt viderefører sin praksis med moderat kjønnskvotering ved tildeling av forhåndstilskudd til produksjon av kinofilm

Filmmuseet

Regjeringen har besluttet å flytte Filmmuseet fra Norsk filminstitutt til en virksomhet med tyngre kompetanse innen museumsdrift. Departementet har funnet det nødvendig å bruke noe tid på å vurdere mulige alternativer. Inntil videre vil filmmuseet fortsatt være samlokalisert med Norsk filminstitutt, men driftsansvaret vil bli overført til en museumsinstitusjon fra 2018.

Dataspill

En av hovedutfordringene for utvikling og produksjon av norske dataspill er fremdeles at tilgangen til investeringskapital er vanskelig. I tillegg er synliggjøring i et overfylt marked en utfordring. Utviklings- og lanseringstilskudd fra Norsk filminstitutt er derfor fortsatt av stor betydning for å redusere risikoen knyttet til utvikling av norske dataspill i framtiden.

I februar 2016 ble pilotprogrammet Spill ut i verden lansert av Norsk filminstitutt, Innovasjon Norge og Kulturdepartementet. Dette er et eksportrettet program som skal stimulere til bedre utnyttelse av selskapenes kommersielle potensial gjennom tilføring av frisk kapital og kompetanse. Åtte norske spillselskaper er plukket ut til å delta i pilotprogrammet i 2016. Programmet skal evalueres i 2017.

Opphavsrett

Tilstandsvurdering

Åndsverkloven balanserer og ivaretar ulike hensyn. På den ene siden verner den rettighetshavernes behov for å leve av sin skapende virksomhet. På den andre siden fremmer loven samfunnets interesse i å ha tilgang til åndsverk, blant annet ved privatbrukskopiering, bruk av sitat, i undervisning og på bibliotek. Det er i samfunnets interesse at skapende innsats beskyttes, slik at nye kulturuttrykk oppstår. Utredningen om kunstnerøkonomien fra 2015 viste blant annet at den teknologiske utviklingen har svekket rettighetshavernes stilling. Skapende og utøvende kunstnere stiller i dag ofte svakt når de skal selge det de har skapt. Når kultur- og mediekonsumet flyttes til digitale plattformer, endres de etablerte forretningsmodellene. Regjeringen har derfor revidert lovgivningen på opphavsrettsområdet. Våren 2016 sendte departementet forslag til ny åndsverklov på bred høring. Høringsutkastet skal følges opp med en lovproposisjon våren 2017.

Utfordringer og strategier

Høringsforslaget til ny åndsverklov har to hovedmål. Det første hovedmålet er å styrke rettighetene til skapende og utøvende kunstnere, slik at det blir lettere å omsette åndsverk og rettigheter. Åndsverkloven legger også et viktig grunnlag for vekst innen den kulturelle og kreative næringen. Det vises her til omtale under programkategori 08.20. Forslaget presenterer flere regler for å styrke skapende og utøvende kunstneres stilling:

• En ufravikelig regel om at opphaverne har krav på rimelig vederlag når de overdrar rettigheter.

• Uklare avtaler skal tolkes i opphavernes favør.

• Bevisbyrden for at rettigheter er overdratt, legges til den som kjøper dem.

• Erstatningsreglene for brudd på opphavsretten tydeliggjøres og styrkes.

Regjeringen foreslår også et forbud mot strømming av film og andre åndsverk fra kilder som åpenbart er ulovlige.

Det andre hovedmålet er å modernisere og forenkle både språk og struktur i åndsverkloven, slik at den blir et lettere anvendelig verktøy for brukerne. Med dette vil loven tilpasses dagens virkelighet, der åndsverk som bøker, musikk, film, serier og kunstverk formidles og oppleves på digitale plattformer. Den reviderte åndsverkloven vil balansere de ulike interessene som følger av den teknologiske utviklingen på opphavsrettsområdet.

I mai 2015 lanserte EU-kommisjonen sin strategi for et digitalt indre marked i Europa – Digital Single Market (DSM-strategien). En felles, velfungerende regulering av opphavsrett er ifølge strategien en forutsetning for et digitalt indre marked. EU-kommisjonen vil gjennom lovforslag redusere forskjellene i medlemsstatenes opphavsrettsregler og dermed ytterligere harmonisere opphavsretten innen EØS. Formålet er å sikre bedre tilgang til åndsverk på tvers av landegrensene. I desember 2015 la EU-kommisjonen fram et forslag til europaparlaments- og rådsforordning om sikring av grensekryssende portabilitet av innholdstjenester i det indre marked. Eventuell ny opphavsrettsregulering fra EU vil også få betydning for den norske åndsverkloven. Departementet følger derfor prosessen med oppfølging av DSM-strategien tett.

Pengespill

Tilstandsvurdering

Antall spilleavhengige er redusert i årene etter at de private gevinstautomatene ble regulert og senere forbudt.3 Antallet henvendelser til den nasjonale hjelpelinjen for spilleavhengige har lenge vist en nedgang, men har gått noe opp det siste året.4

I 2016 presenterte Lotteritilsynet en undersøkelse om spilleproblemer i Norge.5 Den viste at 2,3 pst. av befolkningen ble kategorisert som moderate risikospillere og 0,9 pst. som problemspillere. Dette utgjør til sammen om lag 122 000 personer og tilsvarer omfanget ved forrige måling i 2013.

Det regulerte markedet består av både statlige og private aktører. Rikstoto og Norsk Tipping AS har de siste årene stått for over 75 pst. av omsetningen. Den private spillsektoren, bestående av bingo- og lotterivirksomhet samt spill på skip, utgjør resten av det regulerte markedet. Omsetningen i det regulerte markedet har siden 2008 hatt en moderat vekst. I hovedsak er det de statlige spillene som vokser.

Det uregulerte markedet består i all hovedsak av private aktører på internett, som tilbyr spilltjenester fra utlandet rettet mot norske spillere. I det uregulerte markedet har veksten i antall spillere flatet ut de siste årene. Dette har skjedd på tross av utbredelsen av nye plattformer for spill og et stort omfang av reklame for uregulerte spilltilbud på tv og internett. Dette kan indikere at forbudet mot markedsføring av spill uten tillatelse, betalingsformidlingsforbudet og revitaliseringen av spill fra Norsk Tipping AS har bremset økningen av spill på uregulerte utenlandske nettsteder.

Omfanget av markedsføring av uregulerte pengespill, rettet mot et norsk publikum på tv-kanaler som sender fra andre land, er svært stort. Ifølge Medietilsynet ble det i 2015 sendt pengespillreklame fra Storbritannia rettet mot tv-seere i Norge for 609 mill. kroner.

Utfordringer og strategier

På oppdrag fra Kulturdepartementet har Medietilsynet, i samarbeid med Lotteri- og stiftelsestilsynet, kartlagt omfanget av ulovlig pengespillreklame, og gjennomført en konsultasjonsprosedyre med aktuelle land i tråd med AMT-direktivets regler. Spania har opplyst at to spanske tv-kanaler vil etterkomme anmodningen og slutte å sende pengespillreklame rettet mot Norge. To store medieaktører i det norske markedet, Discovery Networks Norway og Modern Times Group (MTG), eier tv-kanaler som sender fra Storbritannia. Britiske myndigheter har opplyst at disse ikke vil etterkomme henvendelsen fra Medietilsynet, men forholde seg til britisk rett.

Lotteritilsynet har innledet en dialog med både nasjonale og utenlandske aktører, herunder andre lands pengespillmyndigheter, om markedsføring og tilbud av uregulerte pengespill. Som en følge av dette har både Facebook og YouTube stengt sine norske sider for reklame for slike spilltilbud. I tillegg har tilsynet en aktiv oppfølging av betalingsformidlingsforbudet. I handlingsplanen om spilleproblemer er det tatt inn et tiltak om at informasjonsarbeid om de utenlandske spillselskapenes aktiviteter på det norske markedet skal intensiveres. Dette følges opp av Lotteritilsynet.

Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en stortingsmelding om pengespillpolitikken. Den forrige helhetlige og prinsipielle gjennomgangen av pengespillpolitikken var i forbindelse med avviklingen av det private spilleautomatmarkedet i 2003. Siden den gang har det vært en betydelig teknologisk utvikling. Det har også vært omfattende endringer i hvordan pengespill reguleres i ulike land.

Regjeringen mener det på denne bakgrunn er behov for en ny helhetlig gjennomgang av pengespillfeltet. Stortingsmeldingen vil bl.a. drøfte

• det overordnede politiske veivalget på området; lisensmodell eller enerettsmodell

• ulike tiltak som skal sikre en helhetlig, ansvarlig spillpolitikk, som i tillegg gir overskudd til ideelle formål

• den teknologiske utviklingen på feltet og de utfordringer det skaper knyttet til lekkasje til, og omfattende markedsføring fra, uregulerte aktører på internett

• framtidige rammevilkår for det norske bingomarkedet

Stiftelser

Tilstandsvurdering

Ansvaret for lov av 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser ligger hos Nærings- og fiskeridepartementet. Kulturdepartementet har ansvaret for tilsyn med stiftelser, som utføres gjennom Stiftelsestilsynet.

Tallet på norske stiftelser går ned, samtidig som stiftelsene gjennomgående blir større. Ved årsskiftet 2014–2015 var det 7 139 stiftelser, hvorav 863 var næringsdrivende. Bokført egenkapital øker og passerte i 2014 146 mrd. kroner. Dette er en økning på 10 mrd. kroner fra 2013.

Trenden er fortsatt at det blir flere store og færre små stiftelser, og at egenkapitalen øker. Det er ventet at utviklingen vil fortsette, og også kan bli forsterket ved at flere vil se seg tjent med å bruke stiftelse som eierform for store formuer.

Stiftelsesklagenemnda overtok fra 1. juli 2015 ansvaret for behandling av klager over enkeltvedtak fattet av Stiftelsestilsynet.

Utfordringer og strategier

Stiftelser har, til forskjell fra andre selskaps- og organisasjonsformer, verken eiere eller medlemmer som kan kontrollere stiftelsen og bruk av dens midler. Det er derfor nødvendig å føre tilsyn med stiftelser, særlig med at formålet etterleves, og at kapitalen fordeles i samsvar med lovgivning, formål og vedtekter. Stiftelsestilsynets tilsyn og kontroll omfatter til dels komplekse problemstillinger som kan angå store økonomiske verdier. 2015 var preget av flere ressurskrevende tilsyn. Et effektivt tilsyn med stiftelser bidrar til å styrke legitimiteten til stiftelsesformen. Dette kan på sikt påvirke kapitaltilførselen til norske stiftelser og deres formål. Stiftelsestilsynets, Nærings- og fiskeridepartementets og Kulturdepartementets erfaringer er at den nåværende stiftelsesloven på flere områder ikke fungerer tilfredsstillende. Blant annet er spennet mellom de største og de minste stiftelsene i dag stort, og dagens lovutforming passer ikke nødvendigvis for alle stiftelser. Regjeringen nedsatte derfor i februar 2016 et ekspertutvalg som skal gjennomgå stiftelsesloven og komme med forslag til en revidert stiftelseslov. Utredningsarbeidet skal gjøres i samråd med en referansegruppe som representerer stiftelsessektoren. Utvalget la fram sitt forslag i september 2016.

Regjeringen har besluttet at Konkurranseklagenemnda skal etableres i Bergen våren 2017. Det etableres et felles sekretariat med KOFA, Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda og Frivillighetsregisternemnda, jf. omtale under kap. 339, post 01.

Kap. 334 Film- og medieformål

Kapitlet omfatter driftstilskudd til de statlige virksomhetene Medietilsynet og Norsk filminstitutt. Kapitlet omfatter også tilskudd til audiovisuelle produksjoner, filmformidling og tilgjengeliggjøring, regional filmsatsing og andre tiltak på filmområdet.

Avtalen mellom Kulturdepartementet og TV 2 AS, som fastsetter at selskapet skal betale et årlig vederlag til audiovisuelle produksjoner, opphører 31. desember 2016. Dette innebærer at midlene faller bort fra og med 2017 og at post 51 avvikles.

Mål for 2017

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål for film- og medieformål.

Målene for bevilgningene til filmformål er å legge til rette for

• et bredt og variert filmtilbud av høy kvalitet

• god formidling og tilgjengeliggjøring for publikum

• solid publikumsoppslutning

• en profesjonell filmbransje med sunn økonomi

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsmidler til Medietilsynet og Norsk filminstitutt. Videre finansierer bevilgningen nasjonale eksperter til Kreativt Europa, jf. kap. 320, post 75. Enkelte utredningsoppgaver og utvalg mv. innenfor programkategori 08.30 kan også dekkes over denne posten.

Under posten er det innarbeidet en reduksjon på 4 mill. kroner, som følge av at Norsk filminstitutt i 2016 fikk en engangsbevilgning til å etablere nye tilskuddsordninger samt etablere en filial i Bergen.

Videre er bevilgningen på posten økt med 12,3 mill. kroner som følge av innføring av forenklet modell for premieinnbetaling til Statens pensjonskasse, jf. omtale under Del I Innledning.

Våren 2017 etableres sekretariatet for Medieklagenemnda sammen med sekretariatene for Konkurranseklagenemnda, KOFA, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda og Frivillighetsregisternemnda i Bergen. Kostnadene dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter under kap. 3334, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen under denne posten omfatter oppdragsvirksomhet ved Norsk filminstitutt og Medietilsynet.

Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes oppdragsinntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter under kap. 3334, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 50 Filmfondet

Posten omfatter utgifter til de statlige tilskuddsordningene til produksjon og formidling av audiovisuelle verk. Ordningene forvaltes av Norsk filminstitutt i henhold til gjeldende forskrifter.

Som del av satsingen på Norwegian Arts Abroad foreslås tilskuddet til Norsk filminstitutt økt med 1 mill. kroner, jf. omtale under programkategori 08.20. Under posten er det også innarbeidet øremerkede midler til Kortfilmfestivalen i Grimstad.

Post 72 Insentivordning for film- og serieproduksjoner, kan overføres

Bevilgningen dekker tilskudd til insentivordningen for film- og serieproduksjoner. Ordningen ble innført i 2016 og skal bidra til å øke antallet store internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge for å fremme norsk kultur, historie og natur. Ordningen skal også bidra til økt erfaring og kunnskap i den norske filmbransjen, stimulere til vekst, en bærekraftig norsk filmnæring og økt internasjonalt samarbeid. Kriterier for tildeling er fastsatt i forskrift. Ordningen forvaltes av Norsk filminstitutt.

Departementet foreslår en økning på 10,8 mill. kroner til ordningen i 2017.

Post 73 Regional filmsatsing, kan overføres

Bevilgningen omfatter tilskudd til ulike regionale filmtiltak. Den regionale filmsatsingen er en del av den samlede nasjonale filmpolitikken.

Tilskudd til regionale filmsentre og regionale filmfond forvaltes av Norsk filminstitutt. Tilskuddene kan ikke nyttes til drift. Regionale filmsentre og -filmfond skal følge samme regelverk som Norsk filminstitutt.

Regionale filmsentre

De regionale filmsentrene skal benytte de statlige tilskuddene til utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilm, utvikling av dataspill, kompetansetiltak lokalt og tiltak for barn og unge. Et regionalt filmsenter må ha et etablert filmmiljø i regionen og politisk oppslutning lokalt og regionalt.

Det er i samarbeid med Norsk filminstitutt og FilmReg6 utarbeidet en ny beregningsmodell for fordeling av tilskudd til regionale filmsentre, der tilskudd til regionale filmsentre beregnes ut fra følgende indikatorer:

1. produksjon på nasjonalt nivå

2. reisekostnad til Oslo

3. arealveid folketall

Regjeringen foreslår at det totalt bevilges 55,4 mill. kroner til regionale filmsentre i 2017. Dette er en økning på om lag 4,2 mill. kroner.

Oslo kommune har varslet at de vil gå inn som eiere i Viken filmsenter. Regjeringen foreslår at 4 mill. kroner gis som tilskudd til et filmsentertilbud i Oslo. Tilskuddet til Oslo fastsettes som en separat tildeling på statsbudsjettet, utenfor beregningsmodellen for regionale filmsentre.

Regionale filmfond

De regionale filmfondene har som formål å bygge og styrke en profesjonell filmbransje i regionen. Det statlige tilskuddet skal behandles som offentlige midler, og kan ikke inngå i grunnlaget for beregning av etterhåndstilskudd eller lanseringstilskudd hos Norsk filminstitutt.

Regjeringen foreslår at det totalt bevilges 20,3 mill. kroner til regionale filmfond i 2017.

Tilskuddet til de regionale fondene består av et grunntilskudd og et aktivitetsbasert tilskudd. Grunntilskuddet utgjør 13 mill. kroner av bevilgningen. Det aktivitetsbaserte tilskuddet baseres på en vurdering av oppnådde resultater i regionen samt realistiske planer for fondet. Denne delen av tilskuddet utgjør 7,3 mill. kroner.

Det regionale fondet må skaffe seg minst like mye midler fra andre kilder som det statlige tilskuddet utgjør. Dette kravet kontrolleres i etterkant, slik at fondene har mulighet til å skaffe friske midler underveis i året. Hvis fondene ikke klarer å skaffe midler fra andre kilder som minst tilsvarer de statlige midlene, vil differansen bli trukket fra grunntilskuddet til det regionale fondet året etter.

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen på posten dekker ulike faste tiltak innenfor film- og medieområdet, blant annet medlemskap i internasjonale programmer.

Posten foreslås økt med 3,7 mill. kroner til å dekke kontingentene til Eurimages og Nordisk Film & TV Fond. Økningen skyldes i hovedsak valutakursendringer. I tillegg forventes det at medlemskontingenten økes med om lag 4 pst. fra 2016 til 2017.

Videre foreslås en økning på 0,5 mill. kroner til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI). Økningen kan brukes både til drift av ISFI og bevilgninger til samiske audiovisuelle produksjoner. Formålet er å sikre ISFI en bedre driftssituasjon, slik at de kan videreføre og styrke satsingen på produksjon og formidling av samiske audiovisuelle verk.

Kulturdepartementet anbefaler å avvikle tilskuddet til New Nordic Films som følge av den nye arbeidsdelingen mellom departementet og Norsk filminstitutt. Alle tilskudd til filmtiltak er delegert til Norsk filminstitutt. New Nordic Films kan søke Norsk filminstitutt om tilskudd i likhet med andre filmtiltak. Som følge av dette er bevilgningen på posten redusert med 408 000 kroner.

Midler til filmvederlagsavtalen overføres til kap. 321 post 75 fra og med 2017.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2017 under denne posten, framgår av vedlegg 1.

Rapport 2015

Film

I det følgende rapporteres det på måloppnåelsen på filmfeltet. Målene gjelder audiovisuelle produksjoner som omfattes av forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner.

Det er departementets vurdering at målene om tilbud, kvalitet og publikumsoppslutning i stor grad ble oppnådd i 2015, jf. rapportering nedenfor. Når det gjelder Regjeringens mål om en profesjonell norsk filmbransje med sunn økonomi, kan målet bare sies å være delvis oppnådd.

Et bredt og variert tilbud av høy kvalitet

I 2015 fikk 23 norske filmer ordinær kinodistribusjon på norske kinoer. Norsk filminstitutt har lagt til rette for audiovisuelle produksjoner av høy kunstnerisk kvalitet og kulturell verdi ved å gi tilskudd til produksjoner med stort publikumspotensial, kunstnerisk nyskapende produksjoner og produksjoner som retter seg mot barn og unge. Fordelingen av tilskudd mellom de ulike formatene holder seg relativt stabil, men utviklingen over tid viser en gradvis økning i andelen midler som tildeles tv-drama på bekostning av kinofilm. 34 norske tv-serieproduksjoner ble vist i 2015.

Publikums vurdering av norsk film er positiv. Ifølge Norsk Filmmonitor likte om lag 61 pst. av det norsk kinopublikummet norsk film «godt», «ganske godt» eller «svært godt» i 2015. Norske filmer, tv-serier og dataspill markerte seg med internasjonale festivaldeltakelser, nominasjoner og priser, samt gode anmeldelser av kritikere. Alt dette tyder på et tilbud av høy kvalitet.

Videre bidrar Norsk filminstitutts virksomhet til bredde og variasjon i tilbudet. Blant de norske filmene som hadde kinopremiere i 2015 var det en god fordeling mellom originalmanus og adapsjoner. 37 pst. av filmene ble spilt inn i Oslo og Akershus, 32 pst. ble spilt inn i resten av landet og 31 pst. ble spilt inn utenfor Norge.

Kvinneandelen i nøkkelposisjonene regissør, manusforfatter og produsent var på om lag 34 pst. for kinofilmer, inkludert dokumentar med premiere i 2015. Dette er den høyeste kvinneandelen som er målt for norsk premierefilm noe år. Blant kinofilmene som mottok produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt i 2015 var kvinneandelen i nøkkelposisjoner 45,2 pst.

Norsk filminstitutt praktiserer moderat kjønnskvotering ved tildeling av forhåndstilskudd til produksjon av kinofilm.

God formidling og tilgjengeliggjøring for publikum

Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket samarbeider om formidling av norsk filmarv. Gjennom strømmetjenester på Internett, aktiviteter i Filmens Hus og tilskudd til filmkulturelle tiltak over hele landet bidrar Norsk filminstitutt til formidling og tilgjengeliggjøring av filmer. Filmer som Nasjonalbiblioteket restaurerer og digitaliserer, og som det er mulig å inngå distribusjonsavtale for, blir gjort tilgjengelig gjennom instituttets nettbaserte filmtjenester Filmarkivet.no og Filmrommet.no. I tillegg kommer Norsk filminstitutts innkjøpsordning for strømming av norske kort- og dokumentarfilmer til låntakere ved norske bibliotek. Tjenesten FilmBib gir publikum tilgang til å strømme filmer som inngår i ordningen, for en avgrenset låneperiode.

Filmfestivalene og cinematekene supplerer kinotilbudet ved at de formidler en større bredde av norske og utenlandske filmer i alle formater og sjangre til det norske publikum. Til sammen ble det bevilget om lag 14,7 mill. kroner til norske filmfestivaler og 3,8 mill. kroner til cinematek utenfor Oslo i 2015.

Cinemateket i Oslo satte besøksrekord i 2015 med nesten 62 700 besøkende, en økning på 1,8 pst. fra 2014. I 2015 ble 56 spesialimporterte filmer vist på norske cinematek gjennom programkonsepter organisert og kuratert av Cinemateket i Oslo.

Solid publikumsoppslutning

Norske filmer ble i 2015 sett av om lag 2,5 millioner tilskuere på kino. Dette er en nedgang på ni pst. fra året før. 20,5 pst. av filmene som ble vist på norske kinoer i 2015, var norske. Dette er en nedgang fra 24,4 pst. i 2014. Sammenliknet med de siste ti årene kan 2015 likevel regnes som et normalår.

Nedgangen i kinobesøket for norske filmer kan delvis forklares med at det i 2015 bare var 23 norske kinofilmer, mot 34 i 2014. Gjennomsnittlig besøk per norske kinofilm steg med 34 pst., dvs. 28 000 besøkende fra 2014 til 2015.

Markedsandelen for norsk film på tv var 4,2 pst. i 2015, mens den var 12,4 pst. for dramaserier. Selv om tallene er lave, viser undersøkelser at det er gjennomsnittlig høyere oppslutning om de norske film- og tv-dramaproduksjonene enn de utenlandske.

Tilgjengeligheten av norsk film i nettbaserte strømmetjenester er relativt god. 88 pst. av alle norske kinofilmer med premiere i perioden 2010–2014 er tilgjengelige i en strømmetjeneste, ifølge en undersøkelse gjort av Norsk filminstitutt i 2015. Norskandelen ble målt til å være 12 pst. for film og 27 pst. for tv-drama. Norske filmer er imidlertid lettere tilgjengelige som digital leiefilm enn i abonnementsbaserte strømmetjenester.

Norsk kinofilms eksportverdi har lenge hatt en positiv utvikling, men den siste målingen fra 2015, som beregner eksportverdien for kinofilmene fra 2013, viser en tilbakegang. For en liten filmnasjon vil hvilke filmer som produseres hvert enkelt år, ha stor betydning for eksportverdien. Blant filmene fra 2013 er det verken én stor film som har solgt svært bra i utlandet, eller mange filmer med mellomstore salgsresultater. Det er derfor for tidlig å si om dette representerer en trend.

En profesjonell filmbransje med sunn økonomi

I sitt arbeid med tilskuddsforvaltning, rådgivning og bistand legger Norsk filminstitutt til rette for at filmbransjen skal ha kompetanse og økonomi til å drive på en god måte. Tilskuddsordningene bidrar til kontinuitet i filmbransjen og større risikovilje til privat finansiering av norsk film.

Stadig flere norske skuespillere, regissører og andre knyttet til filmfaglig arbeid etterspørres i internasjonale filmproduksjoner. Dette viser at norsk filmbransje har utviklet seg til å bli en profesjonell bransje. Den norske filmbransjen står likevel overfor store økonomiske utfordringer i tiden framover.

I 2015 ble det gitt 132,1 mill. kroner i produksjonstilskudd til 17 kinofilmer7. Budsjettene varierer mellom 6 mill. og 83 mill. kroner. Samlet budsjett for de 17 filmene er 390,8 mill. kroner, noe som gir et gjennomsnittsbudsjett på 23 mill. kroner. Produksjonstilskuddene har de siste fem årene fordelt seg på 23 produksjonsselskap. Av disse er det ti selskap som har fått tilskudd til ett prosjekt i løpet av perioden, mens to selskap utmerker seg med tilskudd til i snitt 2,4 og 2,8 kinofilmer i året.

58 pst.8 av det totale budsjettet til premierefilmene i 2015 er offentlige, nasjonale midler. For kinopremierer i perioden 2011–2015 er 36 pst. av finansieringen privat kapital (produksjonsselskapenes innskudd i produksjonen, privat sponsing og investeringer).

Mer målrettede tilskuddsordninger vil kunne redusere risikoen ved å investere i norske filmer og serier, og dermed øke investeringsviljen fra private aktører. I filmmeldingen la Regjeringen opp til endring av tilskuddsordningene for audiovisuelle produksjoner på flere områder. Det nye tilskuddssystemet skal være enklere og mer dynamisk, slik at bransjen raskt kan tilpasse seg nye utfordringer. Det legges opp til en effektiv forvaltning med mindre byråkrati.

Dataspill

Dataspill er en viktig del av barn og unges kultur- og mediehverdag. Det norske markedet for dataspill domineres av internasjonale spill, og det er derfor viktig at det utvikles spill basert på norsk språk og kultur. Norsk filminstitutt gir tilskudd til utvikling og lansering av dataspill for barn og unge innenfor alle sjangre og til alle plattformer. I 2015 ble det gitt utviklingstilskudd til 29 dataspill på til sammen 20 mill. kroner. 17 dataspill er tilgjengelige i bibliotekene gjennom innkjøpsordningen for dataspill.

Kap. 3334 Film- og medieformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter fra salg og distribusjon av film, video og dvd, inntekter fra Cinemateket i Oslo og Filmmuseet, samt inntekter knyttet til mediedesken i EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Kreativt Europa. I tillegg omfatter posten inntekter fra egenandeler for kurs og diverse andre inntekter ved Norsk filminstitutt.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter fra oppdragsvirksomheten ved Norsk filminstitutt og Medietilsynet, jf. kap. 334, post 21.

Post 70 Gebyr

Inntektene på denne posten omfatter gebyr for registrering og merking av videogram, som fastsettes årlig av Stortinget, jf. § 10 i lov om film og videogram.

Det foreslås at gebyret for merking og registrering av videogram settes til 60 øre per videogram i 2017, jf. forslag til vedtak VI, nr. 1.

Den sterke nedgangen i salg av dvd medfører at det registreres og merkes langt færre eksemplarer nå enn tidligere. Gebyrinntektene foreslås derfor redusert til 2,5 mill. kroner.

Kap. 335 Mediestøtte

Kapitlet omfatter midler til produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, lokalkringkasting, medieforskning og etterutdanning, tilskudd til samiske aviser og samiskspråklige sider i andre aviser, og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark.

Mål for 2017

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål for redaksjonelle medier.

Bevilgningen under kapitlet skal legge til rette for

• et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk på alle plattformer

• forskning på medieområdet for å oppnå økt kunnskap om medienes betydning for samfunnsutviklingen

Regjeringens mål er å utforme et mediepolitisk virkemiddelapparat som sikrer likebehandling av mediene, uavhengig av teknologisk plattform. Hensynet til presse- og ytringsfriheten tilsier at staten ikke skal gripe inn i pressemønsteret eller sette mål som begrenser pressens redaksjonelle frihet.

Bevilgningene under kapitlet forvaltes i hovedsak av Medietilsynet i henhold til forskrifter fastsatt av departementet, jf. postomtalene nedenfor.

Budsjettforslag 2017

Post 71 Produksjonstilskudd

Produksjonstilskuddet skal bidra til å opprettholde et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk. Produksjonstilskuddet rettes i hovedsak mot medier som opererer i markeder som er for små til å være bærekraftige og medier som representerer alternativer til de ledende mediene i større markeder. Dagens plattformnøytrale tilskuddsordning ble vedtatt i mars 2014 og ligger til grunn for tildelingen av produksjonstilskudd for 2017. Produksjonstilskuddet forvaltes av Medietilsynet.

Departementet foreslår å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i 2017.

Post 73 Medieforskning og etterutdanning

Bevilgningen på posten går til medieforskning og etterutdanning.

Av foreslått bevilgning på posten går om lag

• 8,65 mill. kroner til forskningsprogrammet for kultur- og mediesektoren

• 3,64 mill. kroner til Rådet for anvendt medieforskning

• 2,03 mill. kroner til Statistisk sentralbyrå – Norsk mediebarometer

• 2,15 mill. kroner til medienorges statistikkbase

• 5,05 mill. kroner til tilskudd til etterutdanning i mediebransjen via Institutt for journalistikk

• 0,61 mill. kroner til Landslaget for lokalaviser

Post 74 Tilskudd til lokalkringkasting, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til lokalkringkastingsformål. Departementet har fastsatt et nytt regelverk for tilskuddsordningen, som åpner for tilskudd til digitaliseringstiltak i lokalradiosektoren, jf. omtale under 08.30.

For å øke satsingen på digitaliseringstiltak i lokalradiosektoren foreslår departementet å øke tilskuddet med 5,2 mill. kroner i 2017. Resterende midler i ordningen fordeles til produksjon av lokalkringkastingsprogrammer og til driftstilskudd til nasjonale sammenslutninger for lokale lyd- og bildemedier.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Bevilgningen omfatter tilskudd til samiske aviser, regulert i forskrift fastsatt av Kulturdepartementet. Midlene fordeles av Medietilsynet.

Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

Bevilgningen omfatter det særskilte distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark.

Rapport 2015

I det følgende rapporteres det på måloppnåelsen på mediefeltet.

Det norske medielandskapet er fortsatt preget av stort mangfold og stabilitet. Samtidig har avisene og lokal-tv svekket lønnsomhet. For avissektorens del skyldes dette særlig reduserte reklame- og annonseinntekter. Lokalradioene har derimot styrket resultatet siden 2013.

Mediemangfold

I internasjonal sammenheng ligger antall aviser og utgiversteder i Norge stabilt på et svært høyt nivå. Produksjonstilskuddet har særlig bidratt til vekst i antall små lokalaviser. Ved utgangen av 2015 ble det gitt ut 229 aviser på 187 ulike steder i Norge. Selv om papiropplaget fortsetter å falle, har det foreløpig ikke resultert i noen omfattende avisdød.

Digitaliseringen av avisbransjen fortsetter og skjøt fart i 2015. Ved utgangen av året hadde 191 aviser (83 pst.) egne nyheter på internett, og et flertall av avisene hadde innført en betalingsordning for nettinnhold. Det digitale opplaget utgjorde 68 pst. av totalopplaget, en økning fra 30 pst. i 2014.

I 2015 var det fem riksdekkende radiokanaler på FM. Dette omfatter NRK P1, P2, P3, Radio Norge og P4. Ifølge Medietilsynet var det 231 lokalradiokonsesjonærer på FM, hvorav 20 var 24/7, 73 allmennradio og 129 nisjeradio. Ikke alle kanaler med konsesjon er i drift. På DAB var det til sammen 25 riksdekkende radiokanaler og 51 lokalradiokanaler.