Del 1
Oversikt over budsjettforslaget frå Kunnskapsdepartementet

1 Hovudinnleiing

1.1 Kunnskap gir moglegheiter for alle

Regjeringa har høge ambisjonar for Noreg som kunnskapsnasjon. Høg kvalitet i alle ledd frå barnehage og skole til høgre utdanning og forsking gir kompetente arbeidstakarar og gode føresetnader for omstilling, verdiskaping og velferd. Kunnskap er avgjerande for å møte dei store samfunnsutfordringane i vår tid og for moglegheitene for den einskilde. Kunnskap og utdanning er òg viktig for at innbyggarane kan delta i utvikling av samfunnet, til dømes gjennom frivillige organisasjonar, verv og deltaking i val. Derfor er det særskilt viktig med eit godt opplæringsløp for å sikre god integrering av nye borgarar.

Kunnskapsdepartementet arbeider etter tre overordna mål for kunnskapssektoren:

• utdanning og læring for utvikling og deltaking i samfunnet for kvar einskild

• kompetanse som trengst i dag og i framtida

• kunnskap for ny erkjenning, samfunnsutvikling og konkurransekraft

Dei tre måla utgjer mandatet og samfunnsoppgåva til Kunnskapsdepartementet. Måla rettar seg mot samfunnseffektane av barnehage, opplæring og høgre utdanning og forsking. Det viktigaste for regjeringa er å legge til rette for at kvar einskild kan leve eit godt liv i eit godt samfunn, nå og i framtida.

Utdanning og læring for utvikling og deltaking i samfunnet for kvar einskild

Regjeringa vil arbeide for eit inkluderande kunnskapssamfunn der det er mogleg for alle å utvikle seg. Utdanningsinstitusjonane våre er gode fellesarenaer for utvikling av kvar einskild i tråd med den felles kulturarven vår, dei felles verdiane våre og demokratiske prinsipp. Deltaking i barnehage, skole, læreverksemder og høgre utdanning legg grunnlaget for sjølvstende, sosial mobilitet, demokratisk forståing og medverknad. Sosial deltaking og samarbeid er, saman med fagleg læring, avgjerande for å lykkast i yrkeslivet og for å kunne delta aktivt i samfunnet gjennom heile livet. Den danninga og utdanninga vi gir, skal bidra til at individa kan forme si eiga framtid basert på evner, innsats og interesser.

Resultat frå internasjonale undersøkingar tyder på at læringsutbyttet til dei norske elevane har auka sidan innføringa av Kunnskapsløftet, særleg i starten av grunnskolen. Den siste PISA-undersøkinga frå 2016 viser likevel at nærare 20 pst. av elevane går ut av grunnskolen med så svake dugleikar at dei kan få problem med vidare skolegang og arbeid. Personar med låg formell utdanning eller svake dugleikar er sårbare i arbeidslivet. Tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at nær 665 000 personar i alderen 20–66 år ikkje har utdanning utover grunnskole, og tala er spesielt høge for unge innvandrarar og norskfødde gutar med innvandrarforeldre. Låg formell utdanning kan både bidra til og vere ein konsekvens av svake dugleikar. Den store internasjonale PIAAC-undersøkinga frå 2013 (Programme for the International Assessment of Adult Competencies) viser at sjølv om kompetansenivået blant norske vaksne i snitt ligg høgt, er det òg ei relativt stor gruppe med svake grunnleggande dugleikar i Noreg. Om lag 400 000 vaksne manglar grunnleggande dugleikar i lesing, og nær 500 000 i talforståing.

Det er godt dokumentert at det er meir effektivt å sette inn tiltak tidleg i utdanningsløpet enn seint. I tråd med Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen, som blei lagd fram i mars 2017, har regjeringa sett i gang ei heilskapleg satsing for å realisere prinsippet om tidleg innsats. Høg kvalitet i det ordinære tilbodet i barnehagen og skolen bidrar til tidleg innsats gjennom å virke førebyggande for alle. Tidleg innsats inneber at barnehagane og skolane sett i verk tiltak med éin gong det er behov. Skolane skal blant anna få ei plikt til å tilby intensiv opplæring til elevar som heng etter i lesing, skriving og rekning på 1.–4. trinn. For at kvalitetsforskjellar mellom skolar og innanfor skolar skal bli mindre, vil regjeringa definere tydelegare krav og forventningar til skoleeigarane.

Prinsippet om tidleg innsats gjeld også for barnehagen, og alle barn skal ha moglegheit til å få eit barnehagetilbod av høg kvalitet. Regjeringa har klare ambisjonar om å utvikle barnehagen slik at foreldra kan vere trygge på at barna får god omsorg, samtidig som dei får leike og lære i eit stimulerande miljø med kompetent personale. Ein ny og tydelegare rammeplan for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen tredde i kraft 1. august 2017 og legg eit godt grunnlag for lokale planar for det pedagogiske arbeidet.

Kompetansen til personalet er den viktigaste enkeltfaktoren for at barn skal trivast og utvikle seg i barnehagen. Hovudutfordringa i barnehagesektoren er at nokre barnehagar har for lav kvalitet på tilbodet. Det er synleggjort gjennom den store variasjonen i kvaliteten på tilbodet, særleg når det gjeld kompetansen blant dei tilsette. Regjeringa har derfor dei siste åra auka løyvingane til kompetanseutvikling for dei tilsette for å styrke kvaliteten i barnehagane. Den store variasjonen i talet på barn per vaksen er også ei utfordring for kvaliteten. I samband med behandlinga av statsbudsjettet for 2017 blei det løyvd 172 mill. kroner til fleire barnehagelærarar.

Nøkkelen til å heve læringsutbyttet i skolen er å satse på kompetansen til lærarane. Gjennom Lærerløftet har regjeringa blant anna tredobla talet på plassar i vidareutdanning for lærarar innanfor Kompetanse for kvalitet. I 2017 fekk 6 000 lærarar tilbod om vidareutdanning. Regjeringa bidrar vidare til å utvikle nye karrierevegar for lærarar som ønsker profesjonell utvikling i klasserommet gjennom piloteringa av funksjonen som lærarspesialist.

I Lærerløftet legg regjeringa vekt på solid fagleg og pedagogisk lærarkompetanse som ein føresetnad for eit kvalitetsløft i norsk skole. Derfor styrker regjeringa lærarutdanninga for å sikre at ho trekker til seg fleire høgt kvalifiserte og motiverte studentar som representerer mangfaldet i befolkninga. Regjeringa har vektlagt arbeidet med innføring av norske og samiske grunnskolelærarutdanningar på mastergradsnivå frå hausten 2017. Regjeringa legg vekt på at dei nye studentane skal få meir forskingsbasert kunnskap, større fagleg fordjuping, meir studentaktiv undervisning, auka digital dugleik og meir praksis før dei skal ut i arbeid.

Regjeringa legg stor vekt på at arbeidet for å skape gode og trygge miljø for barn og unge må starte tidleg. Derfor er tiltak i barnehagane ein del av satsinga mot mobbing. Barnehagen og skolen skal vere ein trygg arena for læring og meistring. Det er altfor mange barn og unge som opplever mobbing. Våren 2017 er det vedtatt nye reglar for skolemiljøet som skal gi elevane betre rettstryggleik. Endringane, som gjeld frå 1. august 2017, inneber mellom anna endring av rolla til fylkesmannen som klageinstans og ei ny aktivitetsplikt. Når ein elev seier frå om mobbing, skal saka alltid bli undersøkt og følgd opp av skolen.

Fleire elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn påverkar utdanningssektoren, på både kort og lang sikt. Flyktningar i alderen 6–16 år har rett og plikt til grunnopplæring, og det er viktig at kommunane har eit godt apparat for å ta imot nykomne og gir ei god opplæring. Styrkt kunnskap om tidleg innsats og språkopplæring er særleg viktig for nykomne og andre minoritetsspråklege elevar. Barn og elevar må få best mogleg støtte til raskt å lære seg norsk. Dette betrar sjansane deira for å fullføre vidaregåande opplæring, å komme inn i høgre utdanning eller få relevant arbeid og bli ein ressurs for det norske samfunnet. For å sikre integrering og gjere det mogleg for den einskilde å forsørge seg sjølv er det viktig med tidleg kartlegging av utdanning og yrkeskompetanse, effektiv godkjenning av utanlandsk utdanning og godkjenning av yrkeskvalifikasjonar der dette er eit krav for å utøve eit yrke. Det er også viktig med målretta tilbod om kompletterande undervisning, som på ein effektiv måte gir personar med utdanning frå utlandet den tilleggskompetansen dei treng.

Det norske samfunnet er prega av høg deltaking i arbeidslivet, låg arbeidsløyse og gode dugleikar i befolkninga. Samtidig er det ein monaleg del av befolkninga som står utanfor eller står i fare for å falle utanfor arbeidslivet. Dette er særleg personar med lite formell utdanning og med svake grunnleggande dugleikar, og for desse kan vegen inn att i arbeidslivet ofte vere krevjande. Målet for regjeringa er at den einskilde skal ha kompetanse som dannar grunnlaget for ei stabil og varig tilknyting til arbeidslivet. Ved å legge til rette for at fleire vaksne kan halde ved lag og tileigne seg ny kunnskap gjennom utdanning og opplæring, vil ein både handtere kompetansebehova i arbeidslivet og medverke til at fleire eldre arbeidstakarar kan stå lenger i arbeid. Regjeringa har derfor utvikla ein nasjonal kompetansepolitisk strategi for Noreg. Strategien blei utforma i nært samarbeid med partane i arbeidslivet. Målsettinga for strategien er å medverke til at menneske og verksemder har naudsynt kompetanse, slik at Noreg kan møte omstillingskrav i økonomien, og slik at vi som nasjon også i framtida vil ha eit konkurransedyktig næringsliv og ein effektiv og god offentleg sektor.

Kompetanse som trengst i dag og i framtida

Vi er avhengige av at arbeidstakarar og samfunnsborgarar høyrer til og forstår det samfunnet vi har, og det samfunnet vi skal forme for framtida. Skolen som arena for danning og utdanning betyr mykje for utviklinga til kvar einskild og for utviklinga av samfunnet. Dei investeringane vi gjer i kunnskap i dag, formar arbeids- og næringslivet i framtida. Satsing på kunnskap og kompetanse gjer arbeidsplassane tryggare, aukar velferda og medverkar til at vi kan møte samfunnsutfordringar på ein betre måte. Regjeringa vil derfor halde fram med å styrke investeringane i utdanning og kompetanseheving.

Tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at medan 50 pst. av dei sysselsette i 1981 hadde grunnskole som høgste fullførte utdanning, hadde denne delen falle til under 22 pst. i 2012, jf. figur 1.1. Denne gruppa omfattar òg personar med uoppgitt utdanning, og storleiken på gruppa blir derfor påverka av innvandringa. Utvidinga av EU austover forklarer ein auke i gruppa i fleire år etter 2004, med unntak av eit fall under finanskrisa. Den langsiktige utviklinga viser at ein fallande del av dei sysselsette har allmennfagleg vidaregåande utdanning.

SSB sine framskrivingar av tilbod og etterspørsel etter arbeidskraft fram mot 2030 viser eit framtidig overskott av dei med berre grunnskoleutdanning og eit framtidig underskott av dei med vidaregåande yrkesfagleg opplæring som høgste fullførte utdanning. Framskrivingane viser også eit overskott av dei med både kort og lang høgre utdanning. Etterspørselen etter lærarar, helse- og omsorgsarbeidarar og sjukepleiarar er likevel venta å vekse raskare enn tilbodet.

Figuren viser observerte verdiar på sysselsettinga for åra 1981–2012. Frå 2013 viser figuren framskrivingar av etterspørselen etter arbeidskraft.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Skolen skal gi barn og unge dei grunnleggande dugleikane som framtidig samfunns- og arbeidsliv vil krevje, og eit godt utgangspunkt for å meistre sitt eige liv. Stortinget har gitt tilslutninga si til den fornyinga av faga i skolen som regjeringa varsla i Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, jf. Innst. 19 S (2016–2017). Alle faga i grunnskolen og dei gjennomgåande faga i vidaregåande opplæring skal fornyast. Fagfornyinga skal gi gode skolefag med relevant innhald, og progresjonen i opplæringsløpet og samanhengen mellom fag skal forbetrast. Det skal leggast betre til rette for at elevane kan fordjupe seg i faga. Det er laga ein strategi for læreplanutviklinga som avklarer forventningane til prosessen og skal sikre god involvering i ulike fasar av arbeidet.

Det er vesentleg at det blir rekruttert nok elevar til dei utdanningane samfunnet treng, og at fråfallet frå desse utdanningane blir redusert. Fråfall frå eit utdanningsløp er eit stort problem for den einskilde og for samfunnet, jf. NOU 2015: 1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd. Hausten 2016 blei det innført ei maksimumsgrense for fråvær i vidaregåande opplæring. Elevar som har meir enn ti pst. udokumentert fråvær i eit fag, vil som hovudregel ikkje få karakter i faget. Erfaringane så langt har vore gode. Foreløpige tal viser at medianfråværet for skoleåret 2016–2017 gjekk ned med opp mot 40 pst. Departementet vil evaluere ordninga. Den første delrapporten vil bli levert hausten 2017.

Fråfallet i vidaregåande opplæring er særleg høgt innanfor yrkesfaga. SSB peiker på den svake gjennomføringa i fag- og yrkesopplæringa som ei forklaring på den udekte etterspørselen etter slik kompetanse. Regjeringa gjennomfører eit yrkesfagløft i samarbeid med skoleeigarane og partane i arbeidslivet. Satsinga skal auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring og dermed bidra til å dekke behovet i arbeidslivet for fagfolk i framtida. Regjeringa tar sikte på å fastsette ein ny tilbodsstruktur for yrkesfaga i 2017. Målet er at opplæringstilboda skal bli meir relevante for arbeidslivet.

Kvart år står for mange ungdommar utan læreplass. Departementet har saman med partane i arbeidslivet tatt grep for at fleire skal få læreplass, i både offentleg og privat sektor. Blant anna har dei fire samarbeidspartia på Stortinget auka lærlingtilskottet med 21 000 kroner reelt per lærekontrakt sidan regjeringa tiltredde.

Auka satsing på fagskoleutdanning er òg ein viktig del av Yrkesfagløftet, og regjeringa la hausten 2016 fram ei stortingsmelding om fagskolefeltet, Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden. Det blei i meldinga slått fast at fagskolane er ein viktig utdanningsressurs som må styrkast, og bli meir tilgjengeleg og synlegare som eit alternativt utdanningsval etter vidaregåande opplæring. Meldinga inneheld tiltak for å styrke fagskolane og gjere fagskoleutdanninga meir attraktiv. Stortinget har blant anna vedtatt at det skal innførast ei ny tilskottsordning for fagskoleutdanning, og at fagskoleutdanning skal kunne kalle seg høgre yrkesfagleg utdanning.

Satsing på kunnskap er ein føresetnad for innovasjon og ei vellykka omstilling av norsk økonomi. Ei utfordring samfunnet står overfor, men som også gir moglegheiter, er automatisering i arbeidslivet i form av digitalisering, robotisering og meir omfattande bruk av kunstig intelligens. Dette vil auke behovet for omstilling for arbeidstakarar i mange yrke. Det er derfor viktig med tilgang til tenester for karriererettleiing. Regjeringa sette i 2015 ned eit utval som fekk i oppdrag å greie ut eit heilskapleg system for livslang karriererettleiing. Utvalet leverte hovudinnstillinga si, NOU 2016: 7 Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn, i april 2016. Karriererettleiing er eit verktøy for å utnytte kompetansen i arbeidsstyrken, og samstundes er det eit viktig verkemiddel for at den einskilde skal gjere gode val knytte til utdanning og arbeid.

Offentleg finansiert utdanning, gode ordningar for utdanningsstøtte og gode studentvelferdstilbod gir god tilgang til høgre utdanning og fagskoleutdanning i Noreg. Ein godt utbygd universitets- og høgskolesektor og fagskoleutdanning med lærestader eller tilbod over store delar av landet gjer også tilgangen god. Stadig fleire søker seg til høgre utdanning. Talet på uteksaminerte kandidatar var over 44 000 i 2016, noko som er ein auke på 2,4 pst. frå året før. Næringsliv og offentleg sektor har behov for dyktige arbeidstakarar med rett kompetanse. Noreg har ein kunnskapsbasert økonomi. Å realisere kunnskapssamfunnet er spesielt viktig i ei tid prega av omstilling. Derfor er det nødvendig å sikre at studietilboda har god kvalitet og er relevante for arbeidslivet. Institusjonane må ha god kvalitet innanfor forsking og utdanning og ha høge ambisjonar på vegner av studentane. Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning er ein del av den langsiktige satsinga regjeringa har på kvalitet på alle nivåa i kunnskapssektoren, og tar for seg korleis kvaliteten i høgre utdanning kan bli betre. Med kvalitetsmeldinga gir regjeringa universitet og høgskolar fleire verktøy for å betre kvaliteten på dei utdanningane dei tilbyr. Eit av hovudmåla med meldinga er at studentane får ei utdanning som gjer dei klare for eit stadig meir kunnskapsintensivt arbeidsliv.

Regjeringa meiner det er nødvendig med ein mindre fragmentert universitets- og høgskolesektor med meir målretta bruk av ressursane til forsking og utdanning. På bakgrunn av Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren har det blitt gjennomført samanslåingar i universitets- og høgskolesektoren. Regjeringa har store forventningar til at endringane vil styrke institusjonane, gi meir solide fagmiljø og meir effektiv drift.

Kunnskap for ny erkjenning, samfunnsutvikling og konkurransekraft

Kunnskap og evna til å ta i bruk kunnskap er den viktigaste konkurransefaktoren vi har. Forsking og utdanning påverkar økonomien ved å heve kvaliteten på arbeidskrafta og gjere det mogleg å ta i bruk og utvikle kunnskap om nye løysingar, produkt og tenester. Ei kunnskapsbasert tilnærming er avgjerande for å møte nokre av dei største utfordringane samfunnet står overfor, til dømes klimaendringane, betre behandlingsmetodar på sjukehusa og korleis vi skal produsere trygg og sunn mat.

Regjeringa vil prioritere satsingar der forsking og høgre utdanning kan medverke vesentleg til å møte dei utfordringane vi står overfor, og der vi har grunnlag for særleg høg kvalitet. Regjeringa la fram Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 saman med statsbudsjettet for 2015, jf. Innst. 137 S (2014–2015). Planen gir forpliktande mål for opptrapping av midlar til vitskapleg utstyr og laboratorium (forskingsinfrastruktur), rekrutteringsstillingar og tiltak for å sikre god norsk deltaking i EUs rammeprogram for forsking og innovasjon. I perioden 2015–17 er langtidsplanen følgd opp med om lag 2,3 mrd. kroner. Satsingane legg til rette for den naudsynte omstillinga som det norske samfunnet og næringslivet må gjennom. Rekrutteringsstillingar er til dømes eit viktig verkemiddel for omstillinga. I perioden er det løyvd pengar til 557 nye rekrutteringsstillingar knytte til oppfølging av langtidsplanen. Målet var 500 rekrutteringsstillingar, og opptrappinga er dermed fullført.

Regjeringa vil framleis prioritere å heve kvaliteten i høgre utdanning og forsking og å utvikle fleire verdsleiande fagmiljø. Internasjonalt samarbeid er sentralt for å lykkast med dette. I ein global arbeidsmarknad har det òg stor verdi at norske studentar tar heile eller delar av utdanninga i utlandet, og at utanlandske studentar kjem til norske institusjonar. Det er også naudsynt å delta i internasjonalt forskingssamarbeid når vi skal møte dei store samfunnsutfordringane som til dømes klimautfordringane, og slik deltaking gjer det samstundes mogleg å dele kostbar forskingsinfrastruktur. Regjeringa la i 2014 fram ein strategi for forskings- og innovasjonssamarbeidet med EU. Regjeringa følger opp den varsla opptrappinga av stimuleringsmidlar for å bidra til god norsk deltaking i det europeiske rammeprogrammet for forsking og innovasjon, Horisont 2020. Noreg kan vise til god deltaking på fleire område, men vi har òg eit forbetringspotensial på område som framifrå forsking, helse og transport.

Regjeringa la våren 2017 fram Meld. St. 25 (2016–2017) Humaniora i Norge, som er det første politiske dokumentet som går gjennom humaniorafeltet i Noreg på ein heilskapleg måte. Meldinga peiker på at behova for humanistisk kunnskap og kompetanse er store på fleire område og særleg når det gjeld spørsmål knytte til integrering, migrasjon og konflikt, dei store teknologiskifta og klima, miljø og berekraft. Det politiske rammeverket skal tilpassast betre til eigenarten til humanistiske fag. Meldinga inneheld tydelege forventningar til universitet og høgskolar og til Noregs forskingsråd, saman med ei rekke konkrete tiltak.

1.2 Hovudprioriteringar

Barnehage og grunnopplæring

Tidleg innsats i barnehagen og skolen er viktig for å gi eit så godt utgangspunkt som mogleg nå og for framtida. Regjeringa foreslår derfor å auke satsinga på tidleg innsats i barnehage og skole med om lag 100 mill. kroner i 2018. Vidare foreslår regjeringa at 200 mill. kroner av veksten i dei frie inntektene til kommunane blir begrunna med auka satsing på tidleg innsats.

Barnehagen er særleg viktig for barn som treng støtte i språkutviklinga. Derfor foreslår regjeringa fleire tiltak for å auke deltakinga i barnehagen for minoritetsspråklege barn; 20 mill. kroner til ei ny tilskottsordning for at kommunane kan drive oppsøkande verksemd overfor minoritetsspråklege familiar som ikkje bruker barnehage, og 4,8 mill. kroner over budsjettet til Justis- og beredskapsdepartementet slik at alle to- og treåringar i asylmottak kan få moglegheit til gratis kjernetid i barnehage. Regjeringa foreslår også 5 mill. kroner til om lag 100 fleire plassar i vidareutdanning for barnehagelærarar innanfor temaet språkutvikling og språklæring.

Barn og unge skal få ein trygg og god overgang frå barnehage til skole og skolefritidsordninga (SFO). Regjeringa vil derfor foreslå ei plikt for barnehageeigarar og skoleeigarar til å samarbeide om overgangen frå barnehagen til skolen og SFO. Plikta skal gjelde frå 1. august 2018. Som følgje av dette foreslår regjeringa å auke rammetilskottet til kommunane med 20 mill. kroner for å kompensere dei ved innføringen av denne plikta.

Innanfor grunnopplæringa omfattar satsinga på tidleg innsats ei kraftig styrking av satsinga på å utvikle nye karrierevegar for lærarar som ønsker profesjonell utvikling i klasserommet. Regjeringa foreslår 60 mill. kroner til lærarspesialistordninga i 2018, ein auke på 40 mill. kroner. Regjeringa vil mellom anna utvide satsinga med fleire lærarspesialistar på 1.–4. trinn retta mot tidleg innsats. For at fleire lærarar skal kunne vere kvalifiserte til å søke om å fungere som lærarspesialist, er det laga ei vidareutdanning for lærarspesialistar, i første omgang i norsk og matematikk. I 2018 vil ordninga bli utvida med fleire lærarspesialistutdanningar.

Gjennom den nasjonale strategien for språk, lesing og skriving, Språkløyper, ønsker regjeringa å skape leseglede blant barn og unge. Regjeringa foreslår å auke tilskottsordninga for lesestimuleringstiltak til om lag 20 mill. kroner. I tillegg til private, frivillige og ideelle organisasjonar kan nå også kommunane søke om tilskott til å styrke skolebiblioteka og folkebiblioteka i arbeidet deira med lesestimulering.

Regjeringa vil innføre ei plikt for kommunene til å gi intensiv opplæring til elevar på 1.–4. trinn som heng etter i lesing, skriving og rekning. Tilskottet til auka lærartettleik på 1.–4. trinn på over 1,3 mrd. kroner blir ført vidare. Desse midlane gjer kommunane i stand til å følge opp denne plikta.

Regjeringa har i den politiske plattforma si lova å løfte kvaliteten i barnehagane. Dei tilsette er den viktigaste ressursen i barnehagen, og god kvalitet er avhengig av deira kompetanse. Regjeringa la i september 2017 fram Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022. Strategien skal bidra til å auke kompetansen til personalet for å realisere krav og intensjonar i den nye rammeplanen. Totalt vil om lag 400 mill. kroner bli nytta til tiltak for å fremme kvaliteten og kompetansen i 2018.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga til fleire barnehagelærarar frå 172 til 424 mill. kroner i 2018. Regjeringa har i juni 2017 sendt ut til høyring eit forslag om å skjerpe kravet til den pedagogiske bemanninga (ei skjerpa pedagognorm) og eit minimumskrav til grunnbemanninga i barnehagen (bemanningsnorm). Regjeringa tar sikte på at endringane skal tre i kraft 1. august 2018.

Regjeringa foreslår å auke maksimalprisen for ein barnehageplass til 2 910 kroner per månad, ein realvekst på 110 kroner. Samtidig fører regjeringa vidare det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling, som skjermar dei med låg inntekt frå auken i maksimalprisen. Regjeringa fører også vidare ordninga med gratis kjernetid for tre-, fire- og femåringar i familiar med låg inntekt.

Regjeringa foreslår totalt 40 mill. kroner til styrking av yrkesfaga. Midlane vil blant anna gå til lektor 2-ordning for yrkesfag, rekruttering av nye lærebedrifter og hospiteringsordninga for yrkesfaglærarar. Delar av midlane skal gå til utvikling og drift av desentralisert yrkesfaglærarutdanning, 30 studieplassar innanfor desentralisert, nettbasert yrkesfaglærarutdanning og fem rekrutteringsstillingar.

Den historiske satsinga på vidareutdanning av lærarar og skoleleiarar held fram. Regjeringa foreslår nær 1,5 mrd. kroner til dette. Dette vil gi om lag 5 500 lærarar tilbod om vidareutdanning i 2018. I statsbudsjettet for 2017 innførte regjeringa ein ny modell for styring og finansiering av kompetanseutvikling i skolen, som skal vere betre tilpassa dei ulike behova og kompetansen kommunane har til å drive utvikling i skolen. I budsjettforslaget for 2018 foreslår regjeringa å fase inn ytterlegare 100 mill. kroner til den nye modellen, til totalt 300 mill. kroner.

Kompetansepolitikk

Ei satsing på livslang karriererettleiing er eit av oppfølgingspunkta i Nasjonal kompetansepolitisk strategi. Regjeringa vil sørge for at vaksne med svak kompetanse får identifisert kompetansebehova sine, og får tilgang til tilbod som møter desse behova. Karriererettleiing er viktig for å bidra til omstilling, for å unngå feilval og fråfall, og for å nytte ressursane i samfunnet betre. Regjeringa foreslår 25 mill. kroner i 2018 til å utvikle ei digital karriererettleiingsteneste.

Betre kunnskap om framtidige kompetansebehov er viktig både for samfunnet og for den einskilde. Derfor har regjeringa, i samarbeid med partane i arbeidslivet og frivillig sektor etablert eit kompetansebehovsutval (KBU). KBU består av forskarar, analytikarar og representantar for alle hovudorganisasjonane i arbeidslivet og departementa. Formålet er å tilverke den best moglege faglege vurderinga av kompetansebehova i Noreg som grunnlag for nasjonal og regional planlegging. Betre informerte val kan gi betre samsvar mellom tilbod om og etterspørsel etter ulike typar arbeidskraft.

Høgre utdanning og forsking

Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 inneheld forpliktande mål for opptrapping av midlar til vitskapleg utstyr og laboratorium (forskingsinfrastruktur), rekrutteringsstillingar og tiltak for å sikre god norsk deltaking i EUs rammeprogram for forsking og innovasjon. Regjeringa foreslår å fullføre opptrappinga til forskingsinfrastruktur gjennom ei auka løyving på 175 mill. kroner til forskingsinfrastruktur i 2018.

Regjeringa foreslår også å fullføre opptrappinga av løyvingane til ordningar som skal sikre god norsk deltaking i EUs rammeprogram for forsking og innovasjon, Horisont 2020. I 2018 foreslår regjeringa å auke løyvinga med 78,7 mill. kroner. Med dette er alle opptrappingsplanene frå langtidsplanen oppfylt.

Livsvitskap er ei av hovudsatsingane i langtidsplanen. Noreg har gode føresetnader for å kunne lykkast når det gjeld livsvitskap. Regjeringa foreslår 50 mill. kroner til startløyving for livsvitskapsbygget ved Universitetet i Oslo. Kostnadsramma for byggeprosjektet er 5,7 mrd. kroner, og for brukarutstyrsprosjektet er kostnadsramma 1,1 mrd. kroner.

Ei av dei langsiktige prioriteringane i langtidsplanen er å utvikle fleire verdsleiande fagmiljø. Ordninga med senter for framifrå forsking (SFF) er det mest sentrale verkemiddelet for å støtte verdsleiande fagmiljø i Noreg. For å halde oppe innsatsen i senterløyvingane foreslår regjeringa å styrke SFF-ordninga med 45 mill. kroner i 2018.

Fri prosjektstøtte (FRIPRO) er eit av dei viktigaste verkemidla for å betre kvaliteten på og gjennomslagskrafta i norsk forsking. For 2018 foreslår regjeringa å auke løyvinga til FRIPRO Toppforsk med 50 mill. kroner.

Utviklinga av mogleggjerande teknologiar bidrar til nye løysingar for mange ulike formål, inkludert auka produktivitet og lågare utslepp av klimagassar. Kunnskapsdepartementet foreslår å auke løyvinga til mogleggjerande teknologiar med 30 mill. kroner i 2018. Kunnskapsdepartementet foreslår også ei satsing på 5 mill. kroner til mobilisering av humanistiske fagmiljø til denne typen forsking.

Prosjektet Arven etter Nansen medverkar til å synleggjere norsk ansvar og leiarskap når det gjeld forsking og forvaltning i Arktis. Eitt av måla for prosjektet er å sikre god utnytting av det nye isgåande forskingsfartøyet Kronprins Haakon. I budsjettet for 2018 foreslår regjeringa å auke løyvinga til prosjektet med 20 mill. kroner.

Regjeringa foreslår 20 mill. kroner til å utvikle ein nasjonal arena for kvalitet i høgre utdanning. Dette er ei oppfølging av Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning.

Dei fysiske omgivnadene på campus påverkar læringsmiljøet og kvaliteten i forsking og utdanning. Regjeringa foreslår totalt 50 mill. kroner til planlegging og første fase av prosjektering av ei samla framtidig campusløysing for Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU). Regjeringa foreslår 6 mill. kroner for å føre vidare prosjekteringa av brukarutstyr for nytt utstillingsveksthus ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Regjeringa foreslår totalt 75 mill. kroner til vidareføring og opptrapping av studieplassar for å følge opp statsbudsjettet for 2017. I statsbudsjettet for 2017 blei det løyvd midlar til 500 studieplassar i IKT, som berre blei finansierte for eitt kull med studentar. Regjeringa foreslår å trappe opp desse 500 studieplassane på vanleg måte til eit fleirårig studium. Regjeringa foreslår å løyve 29 mill. kroner til dette i 2018, inkludert utgifter til utdanningsstøtte.

Studentvelferd og utdanningsstøtte

Regjeringa vil halde fram med satsinga på studentbustader i 2018 med tilsegn om tilskott til 2 200 nye studenthybeleiningar.

Auka studiestøtte er eit verkemiddel som kan bidra til betre gjennomføringa i høgre utdanning og fagskoleutdanning. I samsvar med planen for opptrapping mot elleve månader med studiestøtte vil regjeringa utvide støtteperioden for heiltidsstudanter i høgre utdanning og fagskole med ytterlegare ein kvart månad våren 2018. Halvparten av utvidinga av støtteperioden vil med dette vere gjennomført.

Regjeringa er opptatt av å rekruttere gode kandidatar til lærarutdanninga, og at elevane får lærarar som er godt kvalifiserte. Derfor har regjeringa etablert ordningar for sletting av studielån for personar som tar seg arbeid i skolen etter å ha fullført ei femårig lærarutdanning. Fordi det er særlege utfordringar med å rekruttere fleire kvalifiserte lærarar til småskoletrinnet og til skolen i Nord-Noreg, er ordninga innretta sånn at dei som tar grunnskolelærarutdanning for 1.–7. trinn og dei som tar seg lærarjobb i Nord-Noreg kan få sletta det største beløpet.

Meld. St. 25 (2016–2017) Humaniora i Norge peker på at næringslivet etterlyser fleire kandidatar som kombinerer ingeniør- eller økonomiutdanning med kunnskap om språk og kultur. Departementet ønsker derfor å etablere mastergradsprogram spesielt tilrettelagde for norske studentar i sentrale samarbeidsland. Departementet vil innføre eit nytt stipend som skal stimulere aktuelle kandidatar til å søke seg til slike program.

Omorganisering av sentraladministrative oppgåver

Regjeringa vil omorganisere dei sentraladministrative oppgåvene i kunnskapssektoren. Omorganiseringa skjer blant anna på bakgrunn av rapporten frå Svein Gjedrem og Sven-Ole Fagernæs, Kunnskapssektoren sett utenfra, som departementet tok imot i 2016. Den nye organiseringa skal legge til rette for høgre kvalitet og større effektivitet i kunnskapssektoren og gi fleire statlege arbeidsplassar utanfor Oslo.

Utdanningsdirektoratet og Senter for IKT i utdanninga skal bli slåtte saman til éi verksemd frå 1. januar 2018. Midlertidig namn på verksemda er Utdanningsdirektoratet – direktoratet for barnehage, grunnopplæring og IKT. Verksemda skal flytte 20 årsverk ut av Oslo innan utgangen av 2022. Bakgrunnen for at verksemdene blir slåtte saman, er at departementet meiner at styring og kvalitetsutvikling av sektoren kan gjerast betre og meir effektivt i éi verksemd, og at IKT skal bli betre integrert med anna utviklingsarbeid for barnehagen og i skolen. Slik kan moglegheitene digitaliseringa gir bli betre nytta både i organiseringa og i gjennomføringa av opplæringa.

Regjeringa vil styrke arbeidet med karriererettleiing ved å etablere eit kraftsentrum for karierrerettleiing i Tromsø. Kompetanse Noreg skal flytte ti årsverk frå Oslo til Tromsø i løpet av 2018. Her skal dei samlokaliserast med fagmiljøet rundt utdanning.no (som er del av det nye Utdanningsdirektoratet – direktoratet for barnehage, grunnopplæring og IKT).

Sekretariatet for foreldreutvala for barnehagen og grunnopplæringa (FUB/FUG) blir flytt frå Oslo til Bø i Telemark i løpet av 2018. Sekretariatet har ti årsverk.

Tenesteytinga til universitet og høgskolar blir styrkt. CERES, BIBSYS og oppgåver frå UNINETT AS blir slåtte saman til eit nytt forvaltningsorgan frå 1. januar 2018. Verksemda skal ha hovudkontor i Trondheim.

Departementet skal opprette to forvaltningsorgan for kvalitetsutvikling i høgre utdannings- og fagskolesektoren for å samle arbeidet med å utvikle kvaliteten i høgre utdanning i færre og sterkare verksemder. Den eine verksemda skal blant anna forvalte tilskottsordningar og program som skal bidra til å auke kvaliteten i høgre utdanning og fagskoleutdanning. Ho vil i utgangspunktet bestå av Senter for internasjonalisering av utdanninga (SIU), Noregsuniversitetet (NUV) og Program for kunstnarleg utviklingsarbeid (PKU) samt blant anna NOKUT sine oppgåver med tilskottsordninga senter for framifrå utdanning (SFU) og Universitets- og høgskolerådet (UHR) sine oppgåver med Lærebokutvalget. Verksemda vil bli oppretta 1. januar 2018 og ha hovudkontor i Bergen.

Den andre verksemda for kvalitetsutvikling i høgre utdannings- og fagskolesektoren skal ta utgangspunkt i NOKUT. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å opprette organet frå 1. juli 2018. Organet vil ha hovudkontor i Oslo.

For alle dei tre verksemdene er det aktuelt å overta oppgåver frå Kunnskapsdepartementet. Dei tre nye verksemdene i universitets- og høgskolesektoren skal flytte til saman om lag 20 årsverk ut av Oslo innen utgangen av 2022.

Utdanningsdirektoratet – direktoratet for barnehage, grunnopplæring og IKT og dei tre nye verksemdene i universitets- og høgskolesektoren skal ha fleksibilitet når det gjeld kva for oppgåver som skal flyttast, og kor og når dei skal flyttast. Departementet skal sjå til at det blir tatt hensyn til dei overordna distriktspolitiske prioriteringane til regjeringa. Det skal utarbeidast forpliktande planar for vinstrealisering for alle verksemdene.

Sjå også omtale av omorganiseringa under det enkelte budsjettkapittel og -post og i Del III, kap. 11 Forenklingsarbeid, modernisering og betre gjennomføringskraft.

Andre saker

Regjeringa vil bygge politikken sin på ein effektiv bruk av ressursane til fellesskapet. Som i næringslivet er det også i offentleg forvaltning eit potensial for å bli meir effektive. Regjeringa har derfor innført ei avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og føreset at alle statlege verksemder set i verk tiltak for å bli meir effektive. Reforma gir insentiv til meir effektiv statleg drift og skaper handlingsrom for prioriteringar i statsbudsjettet. Verksemdene har også gode moglegheiter til å planlegge og sette i verk tiltak for å effektivisere drifta når reforma er eit årleg krav. Delar av vinsten frå mindre byråkrati og meir effektiv bruk av pengane blir tatte inn til fellesskapet i dei årlege budsjetta. Den årlege overføringa er sett til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som blir løyvde over statsbudsjettet. For Kunnskapsdepartementet inneber dette at løyvinga totalt blir redusert med 217 mill. kroner på utgiftssida.

Overgangen frå papirbasert post til digital post til innbyggarane og næringsliv er eit tverrgåande tiltak som vil gi innsparing for statlege verksemder, mellom anna i form av reduserte portokostnader. For 2017-budsjettet blei det vedtatt ein samla reduksjon på 196,3 mill. kroner som følje av overgangen til digital post. For å realisere ein større del av vinstane, foreslår regjeringa ein ytterlegare samla reduksjon på 49,8 mill. kroner i 2018. Dette skaper handlingsrom for andre, prioriterte satsingar. For Kunnskapsdepartementet inneber dette at til saman 11 mill. kroner er trekte ut av rammene i 2018. Fordelinga for den einskilde verksemda går fram i omtale av dei aktuelle budsjettpostane.

2 Oversikt over forslaget til budsjett for Kunnskapsdepartementet

Utgifter fordelte på kapittel

Utgifter fordelte på postgrupper

Inntekter fordelte på kapittel

Inntekter fordelte på postgrupper

3 Oppfølging av oppmodingsvedtak