Del 2
Budsjettomtaler

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Alle forslag er endringer sammenliknet med saldert budsjett 2015 så framt ikke annet er angitt.

Budsjettkapitler uten bevilgning i 2015 og uten bevilgningsforslag for 2016, er ikke omtalt.

Programområde 10 Helse og omsorg

Programkategori 10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på postgrupper

Programkategorien dekker driftsbevilgninger til Helse- og omsorgsdepartementet og til det nyopprettede Direktoratet for e-helse. Videre dekker kategorien bevilgninger til tverrfaglige politikkområder innen helse- og omsorgssektoren, som elektronisk samhandling, helseberedskap og internasjonalt arbeid.

Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for følgende underliggende virksomheter i 2015:

• Helsedirektoratet

• Folkehelseinstituttet

• Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

• Norsk pasientskadeerstatning

• Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

• Statens helsetilsyn

• Statens institutt for rusmiddelforskning

• Statens legemiddelverk

• Statens strålevern

• Vitenskapskomiteen for mattrygghet

• Mattilsynet (faglig ansvar)

• Helse Midt-Norge RHF

• Helse Nord RHF

• Helse Sør-Øst RHF

• Helse Vest RHF

• Norsk Helsenett SF

• AS Vinmonopolet

• Sekretariatet for Bioteknologirådet

• Sekretariatet for Pasientskadenemnda

• Sekretariatet for Statens Helsepersonellnemnd mv

Med virkning fra 1. januar 2016 omorganiseres den sentrale helseforvaltningen, jf. kap. 13.2 Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft.

I sesjonen 2014–2015 er det lagt fram følgende for Stortinget i tillegg til de faste budsjettproposisjonene:

• Prop. 3 L (2014–2015) Endringer i matloven (Mattilsynets organisering, gebyr og virkemidler)

• Prop. 16 L (2014–2015) Endringer i tannhelsetjenesteloven (tiltak for å unngå kryssubsidiering)

• Prop. 38 L (2014–2015) Transplantasjonslov og obduksjonslov

• Prop. 56 L (2014–2015) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (fritt behandlingsvalg)

• Prop. 58 L (2014–2015) Endringer i alkoholloven (normerte regler for inndragning av bevilling)

• Prop. 59 L (2014–2015) Endringer i folketrygdloven (henvisning fra psykolog)

• Prop. 74 L (2014–2015) Endringer i helsepersonelloven mv. (endring av aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon mv. fra 75 til 80 år)

• Prop. 77 L (2014–2015) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven (dekning av utgifter til pasientreiser)

• Prop. 81 L (2014–2015) Endringer i helsepersonelloven og helsetilsynsloven (spesialistutdanningen m.m.)

• Prop. 99 L (2014–2015) Endringer i helsepersonelloven mv. (vilkår for autorisasjon)

• Prop. 125 L (2014–2015) Endringar i spesialisthelsetjenesteloven m.m. (kontaktlege i spesialisthelsetenesta m.m.)

• Prop. 141 L (2014–2015) Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere)

• Prop. 23 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2014 under Helse- og omsorgsdepartementet

• Prop. 136 S (2014–2015) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar)

• Meld. St. 11 (2014–2015) Kvalitet og pasientsikkerhet 2013

• Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter

• Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet

• Meld. St. 28 (2014–2015), Legemiddelmeldingen, Riktig bruk – bedre helse

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Vesentlige endringsforslag, ut over avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• å flytte 0,8 mill. kroner fra kap. 720 Helsedirektoratet, post 01 Driftsutgifter knyttet til at arbeidet med Verdens helseorganisasjon er flyttet fra Helsedirektoratet til Helse- og omsorgsdepartementet fra og med 2015, jf. Prop. 119 S (2014–2015).

• å flytte 0,4 mill. kroner til kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 01 Driftsutgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet knyttet til beredskapsordning for IKT i departementsfelleskapet.

• å flytte 0,5 mill. kroner til kap. 540, post 01 Driftsutgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet knyttet til etablering av en samordningsenhet for statlige innkjøp.

Kap. 701 Direktoratet for e-helse

Vesentlige endringsforslag, ut over avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 187,9 mill. kroner flyttet fra andre kapitler som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen

• 41,3 mill. kroner til moderne elektronisk samhandling

• 25 mill. kroner til utvikling av e-reseptløsning for nettapotek

• 45,8 mill. kroner redusert bevilgning knyttet til avsluttet forstudie av konseptutredning av én journal

Bedre IKT-løsninger er en forutsetning for å lykkes med å skape pasientenes helsetjeneste.

De overordnede målene er tydelige. Helsepersonell skal ha tilgang til relevante opplysninger uavhengig av hvor pasienten eller brukeren har vært utredet eller behandlet tidligere. Innbyggerne skal få enklere kontakt med helsetjenesten og større mulighet til å delta i tilretteleggingen av egen behandling. Gode og oppdaterte helsedata skal være grunnlag for forskning, utvikling, styring og kvalitetsforbedring. Arbeidet med å samordne og modernisere nasjonale helseregistre er styrket og sees i sammenheng med øvrige tiltak på e-helseområdet.

Nasjonale prosjekter som kjernejournal, e-resept og helsenorge-portalen leverer stadig nye tjenester til både innbyggere og helsepersonell. Felles standarder og rammeverk for velferdsteknologi er under innføring.

Ny lov om pasientjournal og ny helseregisterlov som trådte i kraft 1. januar 2015 gir økte muligheter for digital informasjonsutveksling mellom virksomheter og mellom helsetjenesten og innbyggerne. Endringene er en viktig forutsetning for utredningen av én journal, som leverer en forstudierapport i løpet av 2015.

Det er behov for å styrke gjennomføringsevnen på IKT-området. Juridiske og organisatoriske tiltak er iverksatt, bl.a. er det vedtatt å etablere Direktoratet for e-helse fra 1. januar 2016. I tillegg trådte forskrift om IKT-standarder i kraft 1. september 2015.

Norsk Helsenett SF har inngått ny avtale om infrastruktur som skal sikre høy kvalitet og bedre kapasitet for utveksling av pasientinformasjon i hele helse- og omsorgssektoren.

Post 01 Direktoratet for e-helse

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås å flytte:

• 80,8 mill. kroner fra post 21

• 102,1 mill. kroner fra kap. 720, post 01

Direktoratet for e-helse etableres fra 1. januar 2016 som fagdirektorat og myndighetsorgan på IKT-området. Direktoratet for e-helse etableres med utgangspunkt i divisjon for e-helse i Helsedirektoratet, og er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

Helse- og omsorgstjenesten har i for liten grad hatt helhetlig og koordinert utvikling av IKT-tiltak som støtter de nasjonale mål. Det er opp til hver enkelt virksomhet å sørge for anskaffelse, utvikling, drift og forvaltning av IKT-løsninger som oppfyller nasjonale krav.

Den store veksten som er ventet på e-helseområdet vil kunne ta oppmerksomheten bort fra de oppgaver som Helsedirektoratet har som normerende fagmyndighet på helse- og omsorgsområdet og på folkehelseområdet. Det er behov for en dedikert myndighet med ansvar for å ivareta nasjonal styring av IKT.

Som fagdirektorat skal Direktoratet for e-helse ha en tydelig nasjonal myndighet og premissgiverrolle på IKT-området i helse- og omsorgstjenesten. Direktoratet skal ivareta en forutsigbar IKT-utvikling gjennom strategisk styring og nasjonal samordning i en samlet helse- og omsorgssektor. Myndighetsrollen skal styrkes gjennom utvikling av nye modeller for bruk av økonomiske og regulerende virkemidler.

Direktoratet skal ha ansvar for styring, gjennomføring og forvaltning av nasjonale løsninger på e-helseområdet. Direktoratet skal ha ansvar for forvaltning og utvikling av kodeverk, terminologi og IKT-standarder. Direktoratet skal ha ansvar for gjennomføring av nasjonale utredningsoppdrag og situasjonsanalyser innenfor e-helse. Det skal utarbeides samarbeidsavtaler mellom Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Direktoratet for e-helse som regulerer ansvar og oppgavefordeling mellom etatene.

Direktoratet for e-helse skal tilrettelegge for bruk av eksterne leverandører ved utvikling av nye tjenester. Dialog og involvering av helse- og omsorgstjenesten og leverandører skal være et førende prinsipp for direktoratet i all utvikling av nasjonale IKT-løsninger. Direktoratet for e-helse skal ivareta sekretariatsfunksjon for etablerte nasjonale e-helsefora, herunder utarbeide og følge opp nasjonale handlingsplaner for e-helse som følger opp målene for Én innbygger – én journal, jf. omtale under kap. 701, post 21.

Direktoratet skal ivareta tverrsektorielt og internasjonalt samarbeid på IKT-området i helse- og omsorgstjenesten. Direktoratet for e-helse skal inngå i modell for felles konsernmodell for administrative tjenester i helseforvaltningen f.o.m. 2016.

Det vises for øvrig til omtale av ny organisering under Helse- og omsorgsdepartementet i del III, avsnitt 13.2, Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Hoveddelen av bevilgningen dekker oppfølging av nasjonale prosjekter.

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås å flytte:

• 80,8 mill. kroner til post 01

• 47,6 mill. kroner fra kap. 782, post 21

Videre foreslås det å flytte 0,6 mill. kroner fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 540, post 22, knyttet til private eID-leverandørers avregning av betalingskrav for virksomhetene, herunder Helsedirektoratet.

Bevilgningen foreslås økt med 25 mill. kroner til nettapotek og 41,3 mill. kroner til modernisering av den tekniske løsningen for formidling av elektroniske resepter og utveksling av basismeldinger (henvisning, epikriser mv.).

Bevilgningen foreslås redusert med 45,8 mill. kroner knyttet til avsluttet forstudie av konseptutredning av én journal.

Nasjonal porteføljestyring av e-helse

Det er etablert nasjonale e-helsefora som E-helsegruppen, Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren og Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur. I arbeidet med økt gjennomføringskraft skal foraene videreutvikles for å ivareta en prioritert, forpliktende og helhetlig nasjonal IKT-utvikling. Det skal etableres en formalisert nasjonal porteføljestyring med Direktoratet for e-helse som sekretariat. Modeller for felles finansiering av e-helse tiltak skal utredes.

Direktoratet for e-helse skal i samarbeid med de nasjonale e-helsefora utarbeide handlingsplan for e-helse. Handlingsplanen skal gi en samlet fremstilling av pågående og prioriterte e-helse tiltak av nasjonal betydning. Handlingsplanen skal sikre forankring og forpliktelse for en samlet sektor, og skal følges opp med årlige tiltaksplaner. Det vises til omtale under post 01 om etablering av Direktoratet for e-helse.

Utredning av én journal

God kvalitet og pasientsikkerhet krever at helsepersonell har rask, enkel og sikker tilgang til nødvendige helseopplysninger uavhengig av hvor pasienten blir syk eller tidligere har blitt behandlet. IKT-systemene har ikke effektivt nok understøttet behovet for samhandling. Det er behov for å videreutvikle nasjonale fellesløsninger som kan støtte helhetlige pasientforløp og samhandling på tvers av virksomheter og tjenestenivå.

Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennomført konseptvalgutredning for å se på hvordan målet om én innbygger – én journal kan realiseres. Utredningen er gjennomført i tett samarbeid med helse- og omsorgssektoren og pasient- og brukerorganisasjoner. Utredningens forstudierapport leveres i løpet av 2015. Utredningen har i tillegg levert delrapporter, om bl.a. organisering og IKT-utfordringer i sektoren.

Arbeidet med én journal sees i sammenheng med andre pågående tiltak, slik som helseregisterarbeidet, kjernejournal, innbyggertjenester på helsenorge-portalen, kodeverk og terminologi og sikkerhetsinfrastruktur.

Helseregistre

Gode helse- og virksomhetsdata er nødvendig for styring og administrasjon av helsetjenesten. I tillegg er slike data viktige som kunnskapsgrunnlag for helseovervåking, beredskap, forskning og kunnskapsutvikling, kvalitetssikring og forbedring av tjenestetilbudet. Sentrale helseregistre er registre hjemlet i lov eller forskrift. Medisinsk fødselsregister, Kreftregisteret, Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret er eksempler på slike sentrale helseregistre. I tillegg finnes om lag 200 medisinske kvalitetsregistre, hvorav 52 har status som nasjonale, jf. omtale under kap. 701, post 71.

Ny helseregisterlov trådte i kraft fra 1. januar 2015. Lovendringen vil bidra til å gjøre det enklere å sikre et bedre kunnskapsunderlag innenfor rammen av personvernet. Det skal være tillit i befolkningen til at opplysningene blir behandlet på en trygg og sikker måte. Helseopplysninger skal være tilgjengelige, samtidig som opplysningenes konfidensialitet og integritet skal ivaretas.

I perioden 2014–2015 er de store utviklingsprosjektene fra forrige planperiode videreført for Hjerte- og karregisteret (ny funksjonalitet og datavarehus), Dødsårsaksregisteret (elektronisk innrapportering) og Norsk pasientregister (tilbakemelding til kliniker og dagsaktuelle data). Videre er det arbeidet med videreutvikling av IPLOS (revidert innholdsstandard og rapporteringsløsning over helsenettet) og modernisering av IT-løsninger for Kreftregisteret. Reseptregisteret skal videreutvikles til å inkludere data fra sykehus og sykehjem. Arbeidet må koordineres med utredningen av én journal og andre relevante aktiviteter, slik som videreutvikling av e-resept og kjernejournal.

Regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget om behandling av psykiske lidelser og ruslidelser. Gjenbruk av data fra eksisterende nasjonale registre skal bidra til en helhetlig oversikt over forekomst, risikofaktorer, årsaker, og gi kunnskap om effekt og kvalitet på behandling.

I 2015 startet arbeidet med utvikling av kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), tidligere omtalt som Kommunalt helse- og omsorgsregister. Hovedformålet med KPR er å gi grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester for sentrale og kommunale myndigheter. Opplysningene i registeret skal også være en viktig datakilde for statistikk, helseanalyser, kvalitetsforbedringsarbeid, beredskap og forebyggende arbeid og forskning. KPR forutsetter endringer i kjernesystemene i kommunehelsetjenesten, herunder elektronisk pasientjournal, og må derfor sees i sammenheng med utredningen av én journal.

Den nasjonale strategien for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre skal følges opp. Det er iverksatt mange prosjekter og tiltak, men utviklingen på helseregisterfeltet er fortsatt preget av få felles nasjonale løsninger og for svak nasjonal styring og koordinering. For å styrke helseregisterområdet, skal det videre arbeidet med nasjonal helseregisterstrategi sees i sammenheng med øvrige tiltak på e-helseområdet. Det skal iverksettes tiltak som skal bidra til økt måloppnåelse på helseregisterområdet på kort- og mellomlang sikt og som sikrer at nasjonale fellesløsninger og standarder tas i bruk.

Digitale innbyggertjenester

Befolkningen bruker digitale helsetjenester på nett i større grad. Mobile plattformer som nettbrett og mobiltelefon gir enklere tilgang til slike tjenester. Digitale tjenester bidrar til å gi brukerne bedre oversikt over og innflytelse på egen helse og behandling. Dette legger grunnlaget for en endret pasient- og brukerrolle.

Helsenorge-portalen er en felles inngangsport til offentlige helsetjenester på nett. Stadig flere bruker denne nettjenesten. I august 2015 passerte nettstedet over 900 000 unike brukere i måneden. Portalen videreutvikles kontinuerlig. Det arbeides med løsning for digital dialog mellom pasient og helsetjenesten hvor innbyggerne skal få mulighet til å bestille time på nett, stille spørsmål til legen (e-kontakt og e-konsultasjon) og fornye resepter. Regionale helseforetak prøver ut nettløsninger som gir innbyggerne mulighet til å se sin egen sykehusjournal.

Informasjon om kvalitet på behandling skal være tilgjengelig slik at innbyggerne får et bedre kunnskapsgrunnlag for å velge behandlingssted. Flere kvalitetsindikatorer skal presenteres og det skal utvikles nye innbyggertjenester som omfatter flere data fra de nasjonale helse- og kvalitetsregistrene.

Refusjonsordningen ved transport til og fra behandling (pasientreiser) skal forenkles med standardiserte satser og færre dokumentasjonskrav. Elektronisk løsning skal etableres på helsenorge-portalen.

Utviklingen på helsenorge-portalen skal støtte opp om vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Dette krever utvikling av nødvendig IKT-støtte.

Helsenorge-portalen skal fungere som en integrert del av helsetilbudet og inkludere telefontjenester.

Digitale løsninger for helsepersonell

For å sikre best mulig behandling, må helsepersonell ha rask, enkel og sikker tilgang til nødvendige opplysninger.

Nasjonal utbredelse av kjernejournal er godt i gang. I løpet av 2015 vil over halvparten av Norges innbyggere ha fått kjernejournal. Formålet med en kjernejournal er økt pasientsikkerhet gjennom tilgang til viktig informasjon som legemidler (medisinkort), allergier og annen kritisk informasjon. Tilgang til slik informasjon vil være av vesentlig betydning for både fastlegene, helse- og omsorgstjenesten, legevakten, akuttmottak på sykehus, samt mellom og internt i sykehus.

E-resept er en suksess og er i utstrakt bruk hos fastleger, bandasjister og apotek i hele landet. E-resept gir enklere og tryggere håndtering av legemidler, og er en nasjonal løsning som gir viktig bidrag til økt pasientsikkerhet. Innbyggere har oversikt over egne resepter på helsenorge-portalen. Helse Vest RHF har innført e-resept, og i løpet av 2015 skal samtlige regionale helseforetak ha startet innføringen. Det legges til rette for at tannleger og andre aktører i helse- og omsorgssektoren skal ta i bruk e-resept.

E-resept har utviklet løsning for bruk av multidose som er viktig for helse- og omsorgssektoren. Løsningen prøves ut i flere kommuner. Multidose gir også fastlegene mulighet til å videreformidle en fullstendig liste over alle legemidler en person bruker. Oversikt over legemidler er viktig for pasientsikkerheten, og et mål er en felles legemiddelliste som tilgjengeliggjør legemiddelopplysninger fra både primær- og spesialisthelsetjenesten, jf. Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldingen.

Det er behov for å gjøre e-reseptløsningen mer robust til å håndtere økningen i antall resepter og ny funksjonalitet. E-reseptløsningen skal derfor videreutvikles og moderniseres.

Det skal legges til rette for etablering av nettapotek i Norge, jf. Innst. 115 L (2013–2014). Det skal foreslås regelverksendringer som opphever dagens begrensninger når det gjelder forsendelse av legemidler, slik at det blir mulig for apotek å etablere netthandel med reseptpliktige legemidler. Det må gjøres tilpasninger i e-resept for å legge til rette for effektive nettapotekløsninger og som samtidig ivaretar sikkerhet rundt helseopplysninger om enkeltpersoner. Det foreslås en bevilgning på 25 mill. kroner i 2016 til nødvendige tekniske endringer.

For å understøtte grensekryssende pasientmobilitet, utreder EU-kommisjonen retningslinjer og systemer for utveksling av elektroniske journalopplysninger over landegrensene, i første omgang for sammenfattede journalopplysninger og for resepter. Norge deltar i arbeidet. Utredning av juridiske, tekniske, organisatoriske og andre vilkår for grensekryssende utveksling av norske elektroniske journalopplysninger følger disse EU-prosessene.

Personvern og informasjonssikkerhet

Innbyggerne skal ha tillit til at opplysninger blir behandlet på en trygg og sikker måte. Helseopplysninger skal være tilgjengelige for helsepersonell med tjenstlig behov. Samtidig skal opplysningenes konfidensialitet og integritet ivaretas.

Direktoratet for e-helse skal ha myndighets- og premissgiverrollen i det nasjonale arbeidet med en nasjonal sikkerhetsinfrastruktur. En nasjonal sikkerhetsinfrastruktur er viktig for å ivareta den enkeltes personvern. Det pågår forprosjekt for utvikling av tjenester for sikker identifisering, sporbarhet (logg) og tilgangsstyring. Slike tjenester krever også helseadministrative registre med god datakvalitet og et forvaltningsapparat med tydelig ansvarsfordeling, og sees i sammenheng med arbeidet med nasjonal sikkerhetsinfrastruktur. Det skal utarbeides planer for videre gjennomføring, etablering, innføring, drift og forvaltning. Direktoratet skal videre, i samarbeid med andre relevante aktører, bidra til kompetansespredning om personvern og informasjonssikkerhet blant helsepersonell.

Velferdsteknologi og telemedisin

Regjeringen vil ta i bruk velferdsteknologi og mobil helseteknologi (m-helse) for å styrke pasientenes mestring i hverdagen og gi bedre utnyttelse av helse- og omsorgstjenestens ressurser. Det pågår flere nasjonale prosjekter som ledes av Helsedirektoratet. For å sikre synergieffekter og en raskere framdrift, sees prosjektene i sammenheng.

Flere kommuner prøver ut velferdsteknologi for trygghet og mestring gjennom Nasjonalt program for utvikling og innføring av velferdsteknologi 2014–2020. For å sikre en helhetlig tjeneste hvor systemer fungerer sammen, er det nødvendig å ta i bruk felles standarder for velferdsteknologi. Det internasjonale rammeverket Continua Health Alliance er besluttet innført. Standardisering av velferdsteknologi skal sees i sammenheng med det øvrige standardiseringsarbeidet på e-helseområdet, og skal også omfatte personlig helseteknologi, telemedisin og m-helse, jf. også omtale under kap. 761.

Det er i 2015 etablert et nasjonalt velferdsteknologiprosjekt for avstandsbehandling og -oppfølging av kronisk syke, jf. Innst. 11 S (2014–2015). Utprøving av de velferdsteknologiske løsningene starter opp høsten 2015. Prosjektet skal omfatte følgeforskning av brukererfaringer og helseøkonomiske konsekvenser.

Norge deltar i et prosjekt under Verdens helseorganisasjon og Den internasjonale telekommunikasjonsunion, Be He@lthy – Be mobile. Formålet med prosjektet er å benytte mobilbaserte verktøy som et virkemiddel i arbeidet med å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer. Prosjektet startet opp høsten 2014 og vil vare i 3–4 år. Helsedirektoratet har det operative ansvaret for prosjektet i Norge, og har bl.a. etablert et nasjonalt prosjekt for utprøving av m-helseløsninger. Som en del av arbeidet skal effekter og gevinster dokumenteres og selvdeklareringsordning for helseapper utredes.

Nasjonal kompetansetjeneste for telemedisin vil fra 2016 endres til et nasjonalt forskningssenter underlagt Helse Nord RHF. Det nasjonale senteret skal understøtte nasjonale behov for forskning og utredning innenfor e-helse, telemedisin og mobil helse, herunder følgeforskning og metodevurderinger av e-helsetiltak. Bl.a. skal senteret i 2016 utrede hindre for å ta i bruk digitale løsninger, herunder terapi på nett. Det forutsettes et tett samarbeid med Direktoratet for e-helse og andre sentrale aktører som de regionale helseforetakene, jf. omtale under kap. 732, post 78.

Standarder, terminologi og kodeverk

For at aktørene i helse- og omsorgssektoren skal kunne samhandle elektronisk, må systemene bruke samme standarder for å definere og utveksle informasjonen. Standardisert elektronisk meldingsutveksling er utbredt på mange områder, men det er behov for styrket virkemiddelbruk for å sikre at alle tar løsningene i bruk. Derfor ble en ny forskrift om IKT-standarder innført fra 1. september 2015.

Forskrift om IKT-standarder er hjemlet i den nye pasientjournalloven. Her stilles det krav til at helse- og omsorgstjenesten dokumenterer helseopplysninger elektronisk, oppdaterer adresseregisteret i helsenettet og at elektroniske basismeldinger kan sendes og mottas. Forskriften er en start og representerer et minimumsnivå. Den skal være dynamisk og utvikles over tid, i takt med utvikling og behov i sektoren. Helsedirektoratet har publisert en referansekatalog som vil hjelpe virksomheter og leverandører i helse- og omsorgstjenesten til å få oversikt over e-helsestandarder.

Kodeverk og terminologi sikrer entydig bruk av begreper og koder i helseregistre og IKT-systemer. Standardisert terminologi og kodeverk vil understøtte bruk av strukturerte data i IKT-systemer. Dette muliggjør enklere gjenbruk av data til kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning. Det skal i 2016 gjennomføres en helhetlig vurdering av standarder, terminologi og kodeverk i helse- og omsorgssektoren.

Nasjonalt legevaktnummer 116 117

Et nasjonalt telefonnummer 116 117 til kommunale legevaktsentraler ble innført i alle kommuner 1. september 2015. Kommunens ansvar for døgnbemannet legevaktsentral og håndtering av henvendelser via et nasjonalt legevaktnummer følger av ny forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) som ble fastsatt 20. mars 2015. 116117 er et EU-harmonisert telefonnummer som er gratis å ringe for innbyggerne. Et nasjonalt telefonnummer skal gi brukerne enklere tilgang til landets legevaktsentraler og lette samarbeidet mellom de ulike aktørene i de akuttmedisinske tjenestene.

Forberedelser i regi av Helsedirektoratet startet i 2011. Prøvedrift ble etablert i Østfold i februar 2012, og har gitt nyttige erfaringer. Kommunene har fått bistand til organisatorisk og teknisk tilrettelegging fra Helsedirektoratet i samarbeid med landets fylkesmenn. Det gjennomføres informasjonstiltak som skal gjøre publikum i stand til å gjøre riktige valg ved vurdering av kontakt med hhv. fastlege, legevakt 116117 og medisinsk nødhjelp 113.

Drifts- og samtalekostnader dekkes av staten via Helsedirektoratet. Det vises for øvrig til omtale av legevakt under kap. 762.

Post 70 Norsk Helsenett SF

Norsk Helsenett SF skal sørge for at det foreligger en hensiktsmessig og sikker infrastruktur for effektiv samhandling mellom alle aktører i helse- og omsorgstjenesten. Norsk Helsenett SF har et ikke-økonomisk formål.

IKT-infrastruktur og drift av IKT-tjenester

Norsk Helsenett SF har ansvaret for sektorens felles kommunikasjonsnettverk og drift av IKT-tjenester som er viktig for den elektroniske samhandlingen. Statsforetaket skal sørge for sikker, stabil og effektiv drift av helsenorge-portalen, nasjonal kjernejournal og andre løsninger og registre som statsforetaket har driftsansvar for. Statsforetaket skal bistå Direktoratet for e-helse i arbeidet med å videreutvikle og modernisere e-reseptløsningen.

Norsk Helsenett SF skal legge til rette for framtidsrettede løsninger som understøtter effektiv elektronisk samhandling mellom aktørene i sektoren. Helsenettet skal videreutvikles med robuste tjenester og tilstrekkelig kapasitet. En framtidsrettet infrastruktur må også ta høyde for endringer som vil kunne komme i realiseringen av én journal.

Norsk Helsenett SF etablerte i 2014 et testsenter for hele helse- og omsorgssektoren. Testsenteret skal videreutvikles for å dekke sektorens behov for å teste ut elektroniske meldinger, nye standarder, funksjonalitet i de elektroniske pasientjournalsystemene mv. Arbeidet med testsenteret må sees i sammenheng med øvrige e-helsearbeidet i sektoren, herunder standardisering på velferdsteknologiområdet.

Informasjonssikkerhet

Norsk Helsenett SF har en operativ rolle i det nasjonale arbeidet med informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med Direktoratet for e-helse, jf. omtale under post 21.

Statsforetaket har etablert HelseCSIRT (Computer Security Incident Response Team) som skal være helse- og omsorgssektorens felles kompetansesenter for informasjonssikkerhet. Arbeidet med informasjonssikkerhet skal styrkes. Som et ledd i dette, oppgraderes HelseCSIRT fra 2016 til HelseCERT (Computer Emergency Response Team). HelseCERT skal spre kompetanse om IKT-trusler og beskyttelsesmekanismer, og kontinuerlig overvåke trafikken i helsenettet. Senteret skal samarbeide med NSM NorCERT og andre nasjonale og internasjonale enheter.

Nasjonalt beskyttelsesprogram skal videreutvikles i henhold til eksisterende planer for å øke sektorenes evne til å forebygge, oppdage og håndtere alvorlige IKT-hendelser. Norsk Helsenett SF skal sørge for etablering av felleskomponenter som del av den nasjonale sikkerhetsinfrastrukturen. Sentrale elementer vil være identitetshåndtering for autentisering og personlig signatur og informasjonsgrunnlag for tilgangskontroll.

Norsk Helsenett SF skal drifte og bidra i videreutviklingen av helseadministrative registre. Registrene er et fundament for den nasjonale sikkerhetsinfrastrukturen. Eksempler på slike registre er adresseregisteret, helsepersonellregisteret, fastlegeregisteret og legestillingsregisteret. Norsk Helsenett SF skal bidra i arbeidet med å etablere et forvaltningsapparat for å sikre robuste registre med høy datakvalitet. Det skal vurderes om statsforetaket skal drifte andre administrative registre enn de gjør i dag.

Forvaltning av elektroniske meldinger

Det ble sendt opp mot 160 millioner unike medisinske meldinger over helsenettet i 2014 mellom kommuner, sykehus, fastleger og andre aktører. Statsforetaket skal fortsette arbeidet med forvalting av bruk og vedlikehold av elektroniske meldinger, i samarbeid med de andre aktørene i sektoren. Kompetansen og nettverket som er etablert i arbeidet med meldingsutbredelse skal videreføres og støtte opp under behov og videre utvikling knyttet til elektronisk samhandling og IKT-tiltak i kommunesektoren.

Post 71 Medisinske kvalitetsregistre

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås å flytte 38,3 mill. kroner fra kap. 782, post 70.

Medisinske kvalitetsregistre er registre som løpende kan dokumentere behandlingsresultater for en avgrenset pasientgruppe med utgangspunkt i individuelle behandlingsforløp. Data fra medisinske kvalitetsregistre gir grunnlag for å evaluere kvalitet og oppnådd helsegevinst fra behandling, og danner grunnlag for faglig kvalitetsforbedringsarbeid, forskning og styring.

Bevilgningen dekker finansiering av nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), videreutvikling av tekniske fellesløsninger i regi av Nasjonal IKT, samt implementering av fellesløsninger for medisinske kvalitetsregistre.

Regionale helseforetak har ansvar for å finansiere driften av de i alt 52 medisinske kvalitetsregistrene med nasjonal status, og legge til rette for at de benyttes i tråd med sitt formål. De har også ansvar for å sikre bedre utnyttelse av data og sikrere drift gjennom samordning og utvikling av felles infrastruktur. Helsedirektoratet beslutter hvilke medisinske kvalitetsregistre som skal få nasjonal status, og har utarbeidet en veileder for oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre.

Registrenes årsrapporter publiseres, og brukes bl.a. som grunnlag for å videreutvikle kvalitetsregistrene. Det legges opp til årlig offentliggjøring av utvalgte kvalitetsmål fra de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene, tilrettelagt for pasienter og befolkning på nettsiden kvalitetsregistre.no.

Det gjenstår fortsatt et betydelig arbeid før de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene har nasjonal dekningsgrad, elektronisk rapportering, inkluderer pasientopplevd kvalitet og har realisert sitt potensial som grunnlag for kvalitetsforbedring og forskning. Arbeidet videreføres i tråd med øvrige nasjonale tiltak på helseregisterfeltet og e-helseområdet.

Kap. 3701 Direktoratet for e-helse

Post 02 Diverse inntekter

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås å flytte 0,1 mill. kroner fra kap. 3720, post 02.

Kap. 702 Beredskap

Helseberedskapens formål er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp kan tilbys befolkningen ved krig og kriser og katastrofer i fredstid.

Helseberedskap er en del av regjeringens innsats for samfunnssikkerhet. Helseberedskap bygger på den daglige helse- og omsorgstjenesten og det daglige folkehelsearbeidet – atomberedskap, smittevern, miljørettet helsevern og mattrygghet, samt forsyningssikkerhet av legemidler, materiell og drikkevann. Dette er i tråd med ansvars-, nærhets-, likhets- og samvirkeprinsippet, som gjelder for samfunnssikkerhet og beredskap i Norge.

Ansvaret for helseberedskap følger av helseberedskapsloven. Loven pålegger kommuner, regionale helseforetak, sykehus og staten å ha beredskapsplaner. Vannverk, Mattilsynet og næringsmiddellaboratorier har tilsvarende planplikt. Helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, smittevernloven, strålevernloven, matloven og folkehelseloven har egne beredskapsbestemmelser. Helseberedskapsloven og enkelte andre deler av helselovgivningen gjøres gjeldende på Svalbard fra 1. oktober 2015.

Helsedirektoratet, Statens strålevern og fylkesmannen gir veiledning til kommuner, regionale helseforetak og helseforetak, og bistår med øvelser og kompetansetiltak. Helsetilsynet, Strålevernet, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, fylkesmannen og Nasjonal sikkerhetsmyndighet fører tilsyn med etterlevelse av lovverket.

Helseberedskap finansieres i hovedsak over driftsbudsjettene, kap. 703, 710, 720, 732, 750, 764 og 765. Det gis her en presentasjon av hovedområdene for helseberedskapsarbeidet.

Hovedinnsatsområdene er å:

• styrke sektorens krisehåndteringsevne basert på risikoanalyser, øvelser og hendelser

• styrke CBRNE-beredskapen – helseberedskap ved kjemikaliehendelser, alvorlige smittsomme sykdommer og atomberedskap

• videreføre robust forsyningssikkerhet i helsetjenesten og næringen

• videreføre et godt nasjonalt og internasjonalt helseberedskapssamarbeid.

Mål for 2016:

• gjennomføre Nasjonal helseøvelse 2016

• følge opp erfaringer fra øvelser og hendelser, bl.a. 22. juli 2011 og ebola 2014–2015

• videreutvikle CBRNE-beredskapen

• fastsette og implementere nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer

• styrke forebygging og beredskap på drikkevannsområdet, jf. Nasjonale mål på området.

Krisehåndteringsevne

Terrorangrepet 22. juli 2011 og mot Statoil i Algerie 2013, orkanen på Vestlandet 2011, katastrofen i Japan i 2011 og Ebolautbruddet i Vest-Afrika 2014–2015 er eksempler på hendelser hvor det er tatt i bruk planverk og satt i verk beredskapstiltak i helsesektoren.

Helsesektorens krisehåndteringsevne bygger på den daglig tjenesten, analyser, planlegging, øvelser og håndtering av hendelser. Nasjonal helseberedskapsplan klargjør roller og ansvar og fullmaktstruktur i sektoren. Helsedirektoratet får som hovedregel delegert fullmakt til å koordinere helsetjenestens innsats ved kriser. I tillegg til det overordnede planverket er det spesialiserte planer og kompetansemiljøer på enkeltområder. Som ledd i omorganiseringen av den sentrale helseforvaltning f.o.m. 2016 vil det bli etablert en integrert beredskapsmodell som ytterligere tydeliggjør ansvar og roller ved krisehåndtering. Helsedirektoratet gis et helhetsansvar for krisehåndtering i helsesektoren. Det vises for øvrig til omtale av ny organisering under Helse- og omsorgsdepartementet i del III, avsnitt 13.2.

Terrorangrepet mot Norge 22. juli 2011 stilte norsk helsetjeneste på sin kanskje største prøve noensinne. I tråd med konklusjonen fra NOU 2012: 14, Rapport fra 22. juli-kommisjonen, jf. Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap er hovedinnretningen på helseberedskapen god. Samtidig ble det påpekt læringspunkter. Helsedirektoratet har fulgt opp tiltak i samarbeid med regionale helseforetak (RHF), fylkesmenn, kommuner og andre fagmiljøer. RHF-ene bistår Helsedirektoratet og skal følge opp tiltak i spesialisthelsetjenesten i samarbeid for å utvikle både regionale og nasjonale beredskapsløsninger for spesialisthelsetjenesten. Det er gjennomført, og pågår arbeid med, flere tiltak bl.a. rutiner for varsling og kommunikasjon i nødmeldetjenesten, Nasjonale retningslinjer for nødetatene (Plivo), Nasjonal veileder for triagering av pasienter ved masseskader, samt Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS-1810). Det gjennomføres tiltak i tjenesten for å heve kompetansen på oppfølging av mennesker som har vært utsatt for traumatiserende hendelser. Kommunene og spesialisthelsetjenesten har gjort en stor innsats for å gi de som ble rammet og traumatisert et verdig og godt tilbud. Mange har fått støtte og behandling. Samtidig har flere opplevd å ikke få den hjelpen de trengte. Oppfølging av overlevende og pårørende etter 22. juli er fortsatt en prioritert oppgave. Det er viktig med kunnskap om hvordan oppfølging etter kriser og katastrofer kan bli best mulig. Det foreslås 1,5 mill. kroner til evaluering av den psykososiale oppfølging i 2016. Det vises også til omtale under kap. 765, post 21.

CBRNE-beredskap

CBRNE-beredskap omfatter helseberedskap ved kjemikaliehendelser, beredskap mot alvorlige smittsomme sykdommer, atomberedskap og beredskap mot eksplosiver. Det er etablert en nasjonal behandlingstjeneste for personer utsatt for kjemiske og biologiske agens, radioaktiv stråling og eksplosiver (CBRNe-skader). Tjenesten har spisskompetanse på stråleskader, radiologiske skader, biologiske og kjemiske skader. Tjenesten er tillagt Helse Sør-Øst RHF og etablert ved Oslo Universitetssykehus HF. Det er etablert overvåknings-, måle- og analysekapasiteter, innsatsteam, øvelser og kompetansetiltak for å utvikle beredskapen på området. F.eks. har Folkehelseinstituttet beredskapsgrupper med fageksperter som skal bistå ved smitteutbrudd og helseskadelige miljøhendelser. Kjemikalieberedskapen og atomberedskapen følges bl.a. opp i tråd med Meld. St. 19 (2014–2015), jf. Innst. 380 S (2014–2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter. Forskrift om beredskap ved helseskadelige miljøhendelser vil ferdigstilles i 2016.

Statens strålevern leder Kriseutvalget for atomberedskap, jf. kgl.res. av 23. august 2013 om Atomberedskap, sentral og regional håndtering. Kriseutvalget for atomberedskap oppgraderer atomberedskapen bl.a. på bakgrunn av trusselvurderinger og hendelser. Arbeidet med å styrke atomberedskapen, herunder kjøp av nytt utstyr for å bedre målekapasitet videreføres i 2016. For å styrke og forenkle den nasjonale helseberedskapen vil Statens strålevern ved omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen f.o.m. 2016 bli organisert som en etat i Helsedirektoratet. Atomberedskap og Kriseutvalget for atomberedskap vil inngå i en integrert beredskapsmodell hvor Helsedirektoratet gis et helhetsansvar for krisehåndtering i helsesektoren. Det vises til omtale av strålevernområdet under kap. 720 Helsedirektoratet og generell omtale av ny organisering under Helse- og omsorgsdepartementet i del III, avsnitt 13.2.

Pandemiberedskapen følges opp i tråd med Meld. St. 16 (2012–2013), jf. Innst. 298 S (2012–2013). En ny Nasjonal beredskapsplan mot pandemisk influensa ble fastsatt høsten 2014. Nasjonal beredskapsplan mot alvorlig smittsomme sykdommer er under utarbeidelse.

Departementet har koordinert norske myndigheters beredskap og bidrag til den internasjonale innsatsen mot ebolautbruddet i Vest-Afrika i samarbeid med Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Arbeidet omfatter å følge status og prognoser for utbruddet, beredskapstiltak i Norge, medisinsk transport, bistand til Vest-Afrika, vaksiner, samt evaluering og oppfølging.

Forsyningssikkerhet av legemidler, materiell og drikkevann

Kommuner og helseforetak har etter helseberedskapsloven plikt til å ha tilfredsstillende forsyningssikkerhet av materiell og legemidler for å sikre forsvarlige tjenester ved kriser.

Som et supplement til helsetjenestens beredskap, forvalter Helsedirektoratet avtaler med grossister om nasjonale beredskapslagre av legemidler og materiell som bevilgningen dekker. De regionale helseforetakene overtok fra 1. januar 2015 oppgaven fra Helsedirektoratet med å beredskapssikre legemidler for spesialisthelsetjenesten. Dette i tråd med ansvarsprinsippet. De regionale helseforetakene har laget en rapport om utfordringer og strategier for nasjonal legemiddelberedskap for spesialisthelsetjenesten, som er oversendt departementet.

Helsedirektoratet har avtale med grossist om nasjonalt beredskapslager av legemidler for primærhelsetjenesten som varer ut 2015. Direktoratet har anbefalt å erstatte denne ordningen med et nytt krav til legemiddelgrossistene om legemiddelberedskap. Statens legemiddelverk utreder hvordan beredskapssikring av legemidler for primærhelsetjenesten kan forankres i aktuelt regelverk, herunder ev forskriftsfeste beredskapsplikter for grossistene. Departementet vil følge opp Legemiddelverkets utredning med sikte på implementering fra 1. januar 2016. Det vises her til Meld. St. 28 (2014–2015), Legemiddelmeldingen, Riktig bruk – bedre helse. Apotekloven pålegger apotek leveringsplikt for forhandlingspliktige varer.

Folkehelseinstituttet har ansvar for vaksineforsyning og beredskap for vaksiner, immunglobuliner og sera etter smittevernloven. Instituttet har avtaler med GlaxoSmithKline AS og Novartis Norge AS om reservasjon av produksjonskapasitet og innkjøp av vaksine til fullvaksinering av hele Norges befolkning i tilfelle WHO erklærer en pandemi.

Når det gjelder drikkevann, har om lag 75 pst. av vannverkene rapportert til Mattilsynet at de har beredskapsplan etter helseberedskapsloven og matloven. Hoveddelen av Norges befolkning mottar vann fra store vannforsyningssystemer med god kvalitet og gode beredskapsplaner. En del mindre vannverk har mangler i sine beredskapsplaner. Kvaliteten på drikkevannet fra en del små vannverk er ukjent. Gammelt og dårlig ledningsnett utgjør den viktigste utfordringen for vannforsyningen som helhet. Forebygging og beredskap på drikkevannsområdet følges opp i tråd med Meld. St. 19 (2014–2015), jf. Innst. 380 S (2014–2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter. Det er fastsatt nasjonale mål for drikkevann, som følges opp i en egen gjennomføringsplan. Drikkevannsforskriften er under revisjon bl.a. for å oppdatere bestemmelsene om forbyggende sikring og beredskap. Mattilsynet er bedt om å prioritere tilsyn og bruke strengere virkemidler overfor vannverk som ikke oppfyller regelverket. Vannforsyning som kritisk infrastruktur, og Helse- og omsorgsdepartementet som overordnet ansvarlig departement innenfor drikkevannsområdet, er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2015–2016) fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Departementet deltar i Kriserådet og har ansvar for Helseberedskapsrådet, Pandemikomiteen og Kriseutvalget for atomberedskap. Internasjonalt deltar Norge i Verdens helseorganisasjon og Det internasjonale atomenergibyråets samarbeid om overvåking, analyse, varsling og tiltak ved utbrudd av smittsomme sykdommer og strålerelaterte hendelser. Norge samarbeider med EU og Nato på helse- og mattrygghetsområdet og har en Nordisk helseberedskapsavtale som omfatter gjensidig informasjonsutveksling og assistanse ved kriser og katastrofer. Det vises til omtale av internasjonalt samarbeid i kapittel 12 i del III.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker beredskapstiltak, som analyser, plan- og systemutvikling, øvelser og kompetansetiltak, nasjonale beredskapslagre av legemidler og materiell, overvåknings-, måle- og varslingssystemer, laboratorieberedskap og bidrag til ulike innsatsteam.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til beredskapstiltak, som til Nasjonal behandlingstjeneste for personer utsatt for CBRNE-skader og til Røde Kors for tilrettelegging av pårørendeberedskap.

Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Formålet med Norges internasjonale helsesamarbeid er å fremme allmenn folkehelse og ivareta norske helsepolitiske hensyn i internasjonal sammenheng.

Stadig flere helseutfordringer er grenseoverskridende. Mens infeksjonssykdommer historisk har vært hovedutfordringen, er i dag ikke-smittsomme sykdommer den globalt viktigste årsaken til for tidlig død. Det har bl.a. sammenheng med økt levealder og flere eldre. Tobakksbruk, skadelig bruk av alkohol, usunt kosthold, manglende fysisk aktivitet, overvekt og fedme er viktige faktorer som bidrar til økt risiko for å utvikle kroniske sykdommer. Helsesystemene i Norge og andre land og verdensdeler utfordres også av økt mobilitet av helsearbeidere og pasienter. Videre er det nær sammenheng mellom folkehelse, dyrehelse og miljø, noe som må ivaretas i internasjonalt helsesamarbeid, og som internasjonalt samarbeid om antimikrobiell resistens (AMR) er et godt eksempel på.

Ebolautbruddet i 2014 avdekket alvorlige mangler i det globale beredskapssystemet mot potensielt pandemiske sykdommer. Arbeidet med å styrke globale beredskaps- og håndteringssystemer og helsesystemstyrking i land med svak infrastruktur vil være viktig i overskuelig framtid.

Folkehelsen utfordres videre av klimaendringer og miljøforhold verden over. Økte økonomiske forskjeller mellom land og innad i land fører til økt sosial ulikhet i helse. Samtidig er det en tendens at internasjonale normer og regler blir mer forpliktende og berører vår nasjonale helsepolitikk.

Norge må derfor delta i de fora hvor helsepolitiske beslutninger fattes for å fremme norske helseinteresser og bidra til at nasjonale tiltak utvikles i sammenheng med verden omkring. Gjennom samarbeid vil en også dra nytte av andre lands erfaringer og løsninger.

Internasjonalt helsesamarbeid er integrert i de ulike fagområdene og finansieres i hovedsak over ordinære budsjettkapitler. Hovedområder er FN/Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdens handelsorganisasjon (WTO), EU/EØS, Europarådet, nordisk samarbeid og Barentssamarbeidet. Norge har bilaterale helsesamarbeidsavtaler med Russland, Moldova og Kina.

I september 2015 vedtok medlemslandene nye globale bærekrafts- og utviklingsmål (Sustainable Development Goals) i FNs generalforsamling. Disse vil bli gjeldende for alle FNs medlemsland og i stor grad prege utviklingsagendaen også på helsefeltet.

Det vises til kapittel 12 i del III for nærmere omtale av det internasjonale samarbeidet.

Mål for 2016:

• støtte gjennomføringen av styringsreformen i WHO, organisasjonens normative arbeid globalt og WHOs arbeid med ikke-smittsomme sykdommer, samt helseutfordringer knyttet til miljø, antimikrobiell resistens og klima

• støtte gjennomføringen av reformen av globale kriseberedskaps- og krisehåndteringssystemer, inkludert gjennom WHO og EU

• bidra i multilaterale prosesser i oppfølgingen av vedtak av nye globale bærekrafts- og utviklingsmål

• fremme norske helse- og mattrygghetspolitiske hensyn ved å delta aktivt i EUs ulike prosesser, programmer og byråer på helse- og mattrygghetsområdet

• bidra i WHO/UNECEs arbeid under protokollen om vann og helse

• delta i samarbeidet i Europarådet i tråd med norske interesser

• styrke samarbeidet og ivareta norske interesser i Nordisk Ministerråd

• ivareta norsk deltakelse i Barents helse- og sosialsamarbeid, helsesamarbeidet under Den nordlige dimensjon og Arktisk råd, bidra til gjennomføring av Barents helse- og sosialsamarbeidsprogram

• ivareta helsepolitiske hensyn i internasjonale handelsavtaler og frihandelsavtaler

• videreutvikle helsesamarbeidet med Kina, Moldova og Russland.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker kontingenter til Norges deltakelse i programmer og byråer i EU under EØS-avtalen og kostnader til ekspertstillinger i internasjonale organisasjoner. Bevilgningen dekker videre kontingent til Europarådet og bidrag til European Observatory on Health Systems and Policies.

Post 70 Tilskudd

Nordisk Ministerråd har besluttet at Nordic School of Public Health (NHV) skal avvikles, jf. Prop. 119 S (2014–2015) og Innst. 360 (2014–2015).

Tilskudd til helse- og sosialprosjekter i Nordvest-Russland budsjetteres over Utenriksdepartementets kap. 118, post 70.

Programkategori 10.10 Folkehelse mv.

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på postgrupper

De nasjonale målene for folkehelsepolitikken er:

• Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder.

• Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller.

• Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

Levealdermålet skal nås gjennom å redusere tidlig død og utjevne sosiale helseforskjeller. Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons globale mål for forebygging og kontroll av livsstilssykdommer innen 2025. Regjeringen la våren 2015 fram en stortingsmelding om folkehelsepolitikken. Stortingsmeldingen presenterer ny politikk på områder som enten ikke har vært tilstrekkelig prioritert eller som krever nye løsninger. Psykisk helse skal få en større plass i folkehelsearbeidet, arbeidet med livsstilsendring skal få en ny og mer positiv vinkling, og det skal utvikles en ny og moderne eldrepolitikk for å bidra til en samfunnsutvikling for aktiv aldring.

Meldingen bygger videre på de nasjonale målene og de overordnede rammene for folkehelsepolitikken.

Regjeringen vil inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Flere skal oppleve god psykisk helse og de sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres. Regjeringen vil skape et samfunn som i større grad fremmer psykisk helse gjennom å legge mer vekt på forhold i omgivelsene som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening. Tiltak for å fremme psykisk helse og forebygge ensomhet er derfor en viktig del av folkehelsepolitikken.

Et samfunn som legger bedre til rette for gode helsevalg er en forutsetning for at den enkelte skal kunne ta mer ansvar for egen helse. Regjeringen vil gjøre sunne valg enkle og til det naturlige valg for alle. Tilrettelegging for fysisk aktivitet er viktig og må skje i alle sektorer. Regjeringen vil legge til rette for at skolen sikrer daglig fysisk aktivitet. Befolkningen skal få bedre og mer målrettet informasjon om sammenhengen mellom kosthold og helse. Matvarebransjen har et stort ansvar for å utvikle, gjøre tilgjengelig og markedsføre sunne produkter.

Aktive eldre er satt på dagsorden i folkehelsepolitikken. Regjeringen tar sikte på å fremme en strategi for en moderne eldrepolitikk i løpet av 2015. Strategien skal bidra til holdningsendring overfor eldre mennesker, snu etablerte tankemønstre og se muligheter som ligger i teknologisk og sosial innovasjon for å styrke eldres deltakelse. Det er en prioritert oppgave å få fram mer kunnskap om sammenhengen mellom aktivitet, arbeid og helse og synliggjøre betydningen av helsefremmende og forebyggende arbeid for at eldre kan delta, bevare selvstendighet og mestre hverdagen lenger. Det ligger store muligheter i å ta i bruk eldres ressurser i arbeidsliv, sivilsamfunn og næringsliv.

Regjeringen vil legge til rette slik at kommunene får best mulig forutsetninger for å ivareta ansvaret for innbyggernes helse. Den nasjonale politikken skal støtte opp om folkehelsearbeidet lokalt og regionalt og sørge for god samordning mellom nasjonal politikk og kommunale planprosesser. Nasjonale myndigheter skal bistå kommunene med verktøy og kompetanse.

Samarbeid mellom frivillige organisasjoner og myndighetene er avgjørende for å videreutvikle folkehelsearbeidet. Frivillige organisasjoner når mange vi ikke når gjennom offentlige tilbud og tjenester. Regjeringen vil bygge opp under det frivillige engasjementet i folkehelsearbeidet, bl.a. i samarbeid med friluftsråd og frivillige organisasjoner om økt fysisk aktivitet og friluftsliv for alle, og få flere med på sosiale aktiviteter for å redusere ensomhet.

Kap. 710 Folkehelseinstituttet

Vesentlige endringsforslag, ut over avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 72 mill. kroner til opphentingsprogram for HPV-vaksine

• 5 mill. kroner til system for nye metoder

• 20,5 mill. kroner til husleie, rettsmedisin

• 25,4 mill. kroner knyttet til reduserte driftsbevilgninger til sentral helseadministrasjon, herunder spesielle driftsutgifter

• 232,6 mill. kroner flyttet fra andre kapitler som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen

Folkehelseinstituttet er et statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, med nasjonale oppgaver innen forskning, helseanalyse, systematisk kunnskapsoppsummering og metodevurdering, rådgiving og tjenester.

Instituttet skal produsere, oppsummere og formidle kunnskap for å bidra til god folkehelse og rettsikkerhet, og være en kompetanseinstitusjon på områdene fysisk helse, psykisk helse, rus, miljømedisin, smittevern og rettsmedisin. Instituttets faglige virksomhet skal omfatte en moderne infrastruktur for kunnskap i form av helseregistre, helseundersøkelser, laboratorier og biobanker.

Videre er det instituttets oppgave å sikre Norge nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap. Instituttet skal gi rettsmedisinsk støtte til politi- og påtalemyndigheten og domstoler i forbindelse med straffesaker og tilsvarende saker med krav til høy rettssikkerhet. Instituttet skal ivareta norske interesser og forpliktelser internasjonalt samt bistå departementet i dette arbeidet.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Statens institutt for rusmiddelforskning og sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet innlemmes i Folkehelseinstituttet fra og med 1. januar 2016.

I sammenheng med virksomhetsendringen får Folkehelseinstituttet en mer rendyrket rolle som kunnskapsprodusent og utvikles til å bli en tydeligere kunnskapsstøtteorganisasjon for Helsedirektoratet.

Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag utvides til også å omfatte kunnskapsproduksjon og kunnskapsoppsummeringer for helsetjenesten. Det omfatter også drift og vedlikehold av Helsebibliotektet.no. Videre skal det samfunnsvitenskapelige perspektivet i tobakk- og rusmiddelforskningen videreføres innenfor rammene av det utvidede samfunnsoppdraget, samt tilknyttede rapporterings- og overvåkningsoppgaver. Funksjonen som nasjonalt kontaktpunkt for Norges deltakelse i EUs narkotikaovervåkningssenter (EMCDDA) legges dermed til Folkehelseinstituttet.

Som en del av omorganiseringen overføres overvåkningsoppgaver innen fysisk aktivitet og kosthold fra Helsedirektoratet til Folkehelseinstituttet med virkning fra 1. januar 2016.

Helseanalyse

Folkehelseinstituttet skal analysere helsetilstanden og levekårene i befolkningen og forhold som påvirker helsen. Instituttets analyser skal være tilpasset brukerne – dvs. befolkningen, kommunene, fylkene, helseregionene, helse- og omsorgstjenesten, helsemyndighetene og andre aktører. Analysene skal ha høy kvalitet, være oppdatert, forskningsbasert, og nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktige.

Folkehelseprofiler for fylker og kommuner er videreutviklet og publiseres årlig. Fra og med 2015 publiseres det folkehelseprofiler for bydeler i de fem største kommunene. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet samarbeider tett, og det pågår et kontinuerlig arbeid for å videreutvikle folkehelseprofilene.

Videre overtar Folkehelseinstituttet ansvaret for å overvåke befolkningens bruk av tobakk og rusmidler. Statens institutt for rusmiddelforskning startet i 2012 en ny rekke årlige befolkningsundersøkelser for å kartlegge bruk av rusmidler og doping i befolkningen. I 2015 gjennomføres første del av en nasjonal longitudinell studie. Studien vil kartlegge bruk av rusmidler og andre avhengighetsatferder over tid hos ungdommer i alderen 13–18 år.

I 2015 skal det publiseres en sykdomsbyrderapport for Norge og arbeidet med sykdomsbyrdeanalyser har derfor høy prioritet.

Folkehelseinstituttet har delansvar for oppfølgingen av nasjonale mål for vann og helse, herunder arbeid for å skaffe bedre kunnskap om omfanget av mulige årsaker til drikkevannsbåren sykdom. Folkehelseinstituttet deltar også i internasjonalt arbeid under Verdens helseorganisasjon/UNECEs protokoll for vann og helse og i miljø- og helseprosessen for øvrig i regi av Verdens helseorganisasjon.

Instituttet arbeider med å få bedre oversikt over befolkningens psykiske helse, og arbeider med etablering av et register for psykiske lidelser og ruslidelser etter fellesregistermodellen.

Folkehelseinstituttet har intensivert overvåkingen av antibiotikaresistens nasjonalt og internasjonalt, og fortsetter arbeidet med å iverksette og evaluere effekten av tiltak mot antibiotikaresistens. Tiltakene som Folkehelseinstituttet setter i verk, må ses i lys av regjeringens tverrsektorielle nasjonale strategi mot antibiotikaresistens for perioden 2015–2020.

Folkehelseinstituttet har ansvar for flere sentrale helseregistre. Instituttet viderefører arbeidet med å styrke personvernet og modernisere eksisterende helseregistre i tråd med føringer med nasjonal strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre 2010–2020. Overvåkingssystemet Sykdomspulsen, som skal gi rask oversikt over infeksjonspanoramaet i allmennpraksis, er etablert. Influensasesongen 2013–2014 ble brukt til å teste Sykdomspulsen i forhold til det tidligere systemet med rapporter fra vel 200 legekontorer. Data på fylkesnivå blir presentert som kart og lagt ut på Folkehelseinstituttets hjemmesider.

Folkehelseinstituttet deltar i internasjonalt arbeid bl.a. gjennom samarbeid med Commonwealth Fund, EU gjennom flere joint actions, Verdens helseorganisasjon, OECD og European Observatory. Instituttet er vertskap for den norske forgreningen av The Cochrane Colloboration, med spesielt ansvar for å utarbeide Cochrane-oversikter om tiltak for å styrke helsesystemer i lav- og mellominntektsland (EPOC-satelite).

Forskning

Folkehelseinstituttet skal drive forskning med høy kvalitet som er internasjonalt konkurransedyktig og i tråd med det samfunnsoppdraget og målene instituttet har for sin virksomhet. Forskningen skal gi grunnlag for videreutvikling av folkehelsearbeidet og helse- og omsorgstjenesten ved å svare på spørsmål om:

• forekomst og fordeling av risikofaktorer, sykdom og dødsårsaker i befolkningen,

• årsaker til sykdom og for tidlig død og konsekvenser av sykdom,

• effekter av tiltak i helse- og omsorgstjenesten og av folkehelsetiltak.

Fra 2016 skal instituttet, som følge av innlemming av Statens institutt for rusmiddelforskning, videreføre samfunnsvitenskapelig forskning som bidrar til økt kunnskap om rusmidler, doping, tobakk og avhengighet.

Folkehelseinstituttet skal etablere og videreutvikle samarbeid med forskningsinstitusjoner som arbeider med temaer innenfor instituttets samfunnsoppdrag, og styrke forskningssamarbeid med universiteter og høyskoler, helseforetak og kunnskaps- og kompetansesentre i Norge og utlandet.

Instituttet har styrket forskningen på diabetes, hjerte- og karsykdommer, Alzheimers sykdom og andre demenslidelser, smertelidelser, utviklingsforstyrrelser, angst og depresjon. Metoder for vurdering av sykdomstilfeller, sykdomsbyrdeanalyser, og forskning for å evaluere effekten av folkehelsetiltak er også prioritert i 2015. Forskningen er styrket gjennom eksterne forskningsbevilgninger fra norske og utenlandske kilder.

Forskere ved Folkehelseinstituttet publiserer totalt over 500 artikler i året og deltar i to EU-prosjekter innen Horizon 2020. En betydelig andel av instituttets forskningsprosjekter omfatter internasjonalt samarbeid.

Kunnskapsoppsummering og metodevurdering

Folkehelseinstituttet får en langt større rolle når det gjelder kunnskapssoppsummering og metodevurdering gjennom innlemming av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Statens institutt for rusmiddelforskning fra 1. januar 2016.

Folkehelseinstituttet får ansvar for å utarbeide systematiske oversikter og metodevurderinger om effekt og sikkerhet av tiltak og metoder i helsetjenesten. Instituttet skal formidle kunnskapsbasert praksis og støtte utvikling av gode faglige retningslinjer og fagprosedyrer. Målet er å medvirke til gode beslutninger og riktige prioriteringer på alle nivåer i helsetjenesten, å støtte kontinuerlig kvalitetsforbedring i helsetjenesten og bidra til virksomme, trygge og sikre tjenester som ivaretar brukernes behov. Instituttet skal bistå Helsedirektoratet i deres arbeid med å utvikle kvalitetsindikatorer.

Folkehelseinstituttet overtar det ansvaret som Kunnskapssenteret i dag ivaretar knyttet til Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Folkehelseinstituttet skal utføre hurtige og fullstendige metodevurderinger etter bestilling fra de fire regionale helseforetakene, drifte en metodevarslingsfunksjon i samarbeid med andre aktører og tilby veiledning og støtte for arbeid med mini-metodevurdering.

Folkehelseinstituttet samarbeider med nettverket av direktører for velferdsetatene om å videreutvikle en kunnskapssenterfunksjon for velferdstjenesten for å bygge kapasitet for å lage systematiske oversikter på dette området. Folkehelseinstituttet ivaretar sekretariatsfunksjonen for Campbell Collaboration.

Folkehelseinstituttet intensiverte arbeidet med kunnskapsoppsummeringer på folkehelseområdet i 2015 og leverte rapporter om snus og e-sigaretter. I 2015 er overvåkningen av forsyningskildene for tobakksvarer og andre nikotinprodukter intensivert. Dette vil bl.a. gi bedre kunnskap om omfanget av smugling og ulovlig handel med tobakk.

Råd og tjenester

Folkehelseinstituttet skal gi tydelige kunnskapsbaserte råd til rett tid om rettsmedisinske fag, folkehelse og forhold som kan påvirke helsetilstanden i befolkningen. Instituttet skal gjøre forskningsbasert kunnskap tilgjengelig og anvendbar for offentlig forvaltning og publikum gjennom dokumentasjon og formidling. Instituttet har som oppgave å gi råd om risikofaktorer og sykdom, og om effekt av folkehelsetiltak.

En vesentlig del av Folkehelseinstituttet virksomhet er tjenesteyting. Instituttet har ansvar for:

• vaksineinnkjøp og vaksinedistribusjon

• publikumstjenesten Mine vaksiner på nett

• rettsmedisinske oppdrag

• rapporter og analysesvar på kjemiske eller biologiske prøver

• utlevering av data fra sentrale helseregistre og helseundersøkelser

• biobanktjenester og datainnsamling

• bibliotektjenester

• rådgivningstjenesten Giftinformasjonen

Regjeringen vil åpne opp for bruk av flere akkrediterte leverandører av DNA-analyser med sikte på oppstart i 2017. Arbeidet med å tilrettelegge IKT-løsninger og rutiner i regi av Politidirektoratet videreføres i 2016, jf. omtale under Justis- og beredskapsdepartementets programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet.

For å styrke arbeidet med aldersvurderinger av enslige mindreårige asylsøkere, vil Folkehelseinstituttet få et ansvar for gjennomføring og utvikling av kunnskap og metoder på området, jf. omtale under Justis- og beredskapsdepartementets kap. 490, post 21. Instituttet vil gradvis bygge opp et slikt kompetansemiljø i løpet av 2016.

Folkehelseinstituttet gjennomfører et kontinuerlig kvalitetsarbeid som dokumenteres bl.a. gjennom sertifiseringer/ akkrediteringer, veiledning og validering av metoder og ringtester. Instituttet skal i 2016 videreføre arbeidet med å profesjonalisere tjenesteytingen ytterligere, særlig gjennom mer effektiv bruk av laboratorier og av kompetanse på tvers av instituttet.

Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å samle alle relevante bibliotek i helseforvaltningen til ett fellesbibliotek. Biblioteket skal videreutvikle oppgaven som Statens institutt for rusmiddelforskning i dag ivaretar som nasjonalt kompetansebibliotek på rusmiddelområdet. Følgende etater deltar i prosjektet: Helsedirektoratet, Statens institutt for rusmiddelforskning, Legemiddelverket, Strålevernet, Helsetilsynet, Kunnskapssenteret og Folkehelseinstituttet.

Instituttet er i ferd med å sluttføre et arbeid for å modernisere vaksinedistribusjonen. Moderniseringen innebærer oppgraderte lagerfasiliteter, nytt logistikksystem, og en web-basert, forenklet bestillingsprosess for helsetjenesten.

Beredskapsarbeid

Folkehelseinstituttet skal raskt oppdage, varsle og håndtere hendelser der det har en beredskapsrolle. Instituttet skal ha gode rutiner og høy rollebevissthet hos alle medarbeiderne i håndteringen av kriser. Beredskapsarbeidet skjer i tett samarbeid med andre aktører som Helsedirektoratet, Mattilsynet, kommunene, politi, påtalemyndighet og rettsapparat, og internasjonale partnere.

Instituttet yter bistand og råd, inkludert kommunikasjon med befolkningen og andre målgrupper, ved utbrudd av smittsomme sykdommer, mulig helseskade forårsaket av kjemiske hendelser eller legemiddelbruk, uforklarlig opphopning av ikke-smittsomme sykdommer, hasteoppdrag for politi og domstoler og hendelser som kan forårsake psykisk eller fysisk helseskade.

Folkehelseinstituttet har en sentral rolle i beredskapen mot smittsomme sykdommer nasjonalt, og er aktive i internasjonal beredskap mot smittsomme sykdommer. Arbeidet med ebolaepidemien i Afrika preget instituttet også i 2015. Folkehelseinstituttet var involvert i arbeidet med å sette rammer rundt arbeidssituasjonen til norske hjelpearbeidere i Vest-Afrika. I tillegg ble arbeidet med vaksineutvikling i Guinea ledet fra Folkehelseinstituttet. Arbeidet for å styrke influensaovervåkingen og vaksineoppfølgingen fortsetter i 2016.

Instituttet har etter folkehelseloven ansvar for å bygge opp beredskap i forbindelse med miljøhendelser som kan gi skader på mennesker. En slik beredskapsrolle ble etablert i 2014 og videreutviklet i 2015, bl.a. gjennom arbeid med nasjonal CBRNE-strategi. Ny forskrift til Folkehelseloven om beredskap ved miljøhendelser, der varslingslinjer og Folkehelseinstituttets rådgivende og koordinerende rolle tydeliggjøres, ferdigstilles i 2016. Videre vil instituttet arbeide for å styrke tilgangen til data- og kommunikasjonssystemer nasjonalt for å være bedre rustet i kriser.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Vitenskapskomiteen for mattrygghet er en tverrfaglig uavhengig komité. Komiteen består av om lag 120 uavhengige vitenskapelige eksperter fra en rekke fagfelt. Sekretariatet for Vitenskapskomiteen innlemmes fra 1. januar 2016 i Folkehelseinstituttet.

Virksomhetsendringen vil ikke ha konsekvenser for Vitenskapskomiteens virksomhet. Komiteen oppnevnes av Helse- og omsorgsdepartementet og den faglig uavhengige rollen sikres gjennom etatsstyring og vedtekter.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet gjør uavhengige vitenskapelige risikovurderinger av forhold som har direkte eller indirekte betydning for helsemessig trygg mat langs hele matkjeden. Komiteen gjør også risikovurderinger på dyrehelse, dyrevelferd, plantehelse, kosmetikk og kroppspleieprodukter, samt miljørisikovurderinger av genmodifiserte organismer og plantevernmidler. Komiteen utfører risikovurderingene etter oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet.

Vitenskapskomiteen skal på oppdrag fra Miljødirektoratet, i en prøveperiode på to år, utføre miljørisikovurderinger og andre vitenskapelige vurderinger knyttet til mikroorganismer, fremmede arter og avtaleverket som regulerer handel med truede arter (Cites).

Vitenskapskomiteen er norsk kontaktpunkt for den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authority) og deltar i EFSA Advisory Forum. Ny vitenskapskomité er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for perioden 2014–2018, og to nye faggrupper for Klima- og miljødepartementets ansvarsområder er oppnevnt for prøveperioden 2015–2017. Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for kostnader knyttet til arbeid innenfor deres ansvarsområde.

Post 01 Driftsutgifter

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås å flytte:

• 6 mill. kroner fra kap. 711, post 21

• 22,985 mill. kroner fra kap. 713, post 01

• 43,791 mill. kroner fra kap. 716, post 01

• 3,8 mill. kroner fra kap. 719, post 21

• 4,3 mill. kroner fra kap. 720, post 01

• 151,743 mill. kroner fra kap. 725, post 01

Det foreslås videre å flytte 20,5 mill. kroner fra kap. 732, post 72–75 knyttet til leie av lokaler til funksjoner ved tidligere Rettsmedisinsk institutt ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, jf. nærmere omtale under kap. 732, post 72–75.

Det foreslås 5 mill. kroner for å styrke arbeidet med metodevurderinger og metodevarslingsfunksjon i Nasjonalt system for nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Det vises til omtale også under kap. 750 og kap. 781, post 21. Dersom behovet for metodevurderinger overstiger det antall metodevurderinger som er lagt til grunn for bevilgninger og rammer nærmere omtalt i kap. 732, legger departementet til grunn at disse finansieres over de regionale helseforetakenes egne rammer og at det etableres formaliserte strukturer for dette mellom aktørene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensede prosjekter, bl.a. kjøp av vaksiner, Den norske mor og barn-undersøkelsen, helseregistre, Giftinformasjonen, ADHD-prosjektene og forsøksdyr.

Det foreslås 72 mill. kroner til å etablere et opphentingsprogram for humant papillomavirus (HPV) for jenter opp til 26 år. Opphentingsprogrammet skal gjennomføres i 2016 og 2017. På bakgrunn av anbefaling fra Folkehelseinstituttet ble HPV-vaksinen innført i det norske barnevaksineprogrammet høsten 2009 som et tilbud til jenter i 7. klasse (12 år). De som har ønsket vaksinen, utover det tilbudet som er gitt gratis til jenter på 7. klassetrinn, har selv måttet betale for den gjennom fastlegen. Regjeringen vil komme tilbake til ev. endringer i budsjettanslaget når den faktiske oppslutningen om opphentingsprogrammet er kjent.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen dekker større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeider.

Kap. 3710 Folkehelseinstituttet

Bevilgningen er bl.a. knyttet til inntekter fra laboratorievirksomhet, sakkyndige uttalelser og obduksjoner, vaksinedistribusjon, datautlevering, rapporter og offshorevirksomhet.

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen er bl.a. knyttet til inntekter fra oppdrag, laboratorieprøver, sakkyndige uttalelser, salg av forsøksdyr mv.

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås å flytte:

• 0,225 mill. kroner fra kap. 3713, post 02

• 1,943 mill. kroner fra kap. 3716, post 02

• 23,185 mill. kroner fra kap. 3725, post 02

Post 03 Vaksinesalg

Bevilgningen er bl.a. knyttet til forsyning av vaksine til kommunene mot sesonginfluensa og sykdom forårsaket av pneumokokkinfeksjon, vaksiner som dekkes av folketrygden etter blåreseptforskriften § 4, vaksiner mot sjeldne sykdommer samt reisevaksine.

Kap. 711 Ernæring og mattrygghet

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås å fordele bevilgningen på kap. 710, kap. 714 og kap. 720.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å flytte:

• 6 mill. kroner til kap. 710, post 01

• 13,592 mill. kroner til kap. 714, post 21

• 1 mill. kroner til kap. 720, post 01

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 714, post 79.

Post 74 Skolefrukt

Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 714, post 74.

Kap. 712 Bioteknologirådet

Bioteknologirådet er et frittstående, rådgivende organ oppnevnt av regjeringen, hjemlet i genteknologiloven og bioteknologiloven. Bioteknologirådet er høringsinstans for norske myndigheter i forbindelse med saker som vedrører bioteknologi. Rådet skal bidra med informasjon til publikum og forvaltningen, og fremme debatt om de etiske og samfunnsmessige konsekvensene av bruk av bioteknologi.

Rådet er oppnevnt av regjeringen for fire år av gangen med 15 medlemmer og fem varamedlemmer. I tillegg innkalles observatører fra syv departementer til møtene. Bioteknologirådet arrangerer åpne debattmøter, informasjons- og undervisningsaktiviteter om aktuelle temaer innen moderne bioteknologi. Video fra de åpne møtene blir vanligvis lagt ut på nett. Bioteknologirådet gir også ut temaark og tidsskriftet Genialt, som kommer ut fire ganger i året. I 2015 har Bioteknologirådet utført et omfattende oppdrag i å bistå med den forestående evalueringen av bioteknologiloven.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Kap. 713 Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås å flytte bevilgningen til kap. 710.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 710, post 01.

Kap. 3713 Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås å flytte bevilgningen til kap. 3710.

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 3710, post 02.

Kap. 714 Folkehelse

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås å samle bevilgninger fra kap. 711, kap. 718, kap. 719 og kap. 765.

Vesentlige endringsforslag, ut over avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering:

• 15 mill. kroner til Hunt 4-undersøkelsen

• 7 mill. kroner til mobilisering mot ensomhet og tiltak for sosial støtte

• 387,4 mill. kroner flyttet fra andre kapitler som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen

Formålet med bevilgningen er å styrke folkehelsearbeidet. Sentrale innsatsområder i 2016 er oppfølgingen av Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen og innsatsen for å nå WHOs globale mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 pst. innen 2025.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker spesielle driftsutgifter knyttet til forvaltningens oppgaver på folkehelseområdet, herunder kontingenter og frivillige bidrag til internasjonalt arbeid på folkehelseområdet.

Det foreslås å flytte:

• 13,592 mill. kroner fra kap. 711, post 21

• 73,576 mill. kroner fra kap. 718, post 21

• 63,841 mill. kroner fra kap. 719, post 21

Samarbeid med matvarebransjen om å redusere inntak av salt, mettet fett og sukker vil være prioritert sammen med arbeidet med Nøkkelhullsmerket. Regjeringen vil legge til rette for et koordinert samarbeid om forskning og innovasjon på området mat, ernæring og helse. Kommunikasjonsarbeidet Små grep – stor forskjell skal videreføres og styrkes. Helsedirektoratet ferdigstiller i 2015 nye retningslinjer for skolemåltidet. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet bidrar i arbeidet med å implementere retningslinjene for skolemåltidet. Det inviteres til samarbeid for å støtte opp om skoleeieres arbeid med måltider i skolen, jf. kap. 714, post 74. Videre skal det inviteres til et samarbeid for økt praktisk kunnskap og ferdigheter om matlaging.

Arbeidet med å nå de nasjonale målene på drikkevanns- og sanitærområdet, som ble fastsatt i 2014 under protokollen om vann og helse, videreføres i 2016. Det vises til Prop. 1S (2015–2016) fra Landbruks- og matdepartementet vedrørende andre tema på mattrygghetsområdet.

Som ledd i å skape et bedre kunnskapsgrunnlag for framtidig arbeid med fysisk aktivitet i skolen, varsler Folkehelsemeldingen et forsøk over tre år med ekstra tid til fysisk aktivitet og kroppsøving i om lag 30 ungdomsskoler. Forsøket gjennomføres som et forskningsprosjekt hvor virkningen av ekstra tid i fysisk aktivitet og kroppsøving på elevenes fysiske og psykiske helse og på læringsmiljø og læringsutbytte skal studeres. Arbeidet med forsøket starter opp i 2015. Det tas sikte på gjennomføring i skoler fra skoleåret 2016–2017. Forsøket er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet har i 2015 fått i oppdrag å samle, systematisere og videreformidle erfaringer og eksempler på hvordan barnehager og skoler innenfor dagens regelverk kan arbeide for å legge til rette for daglig fysisk aktivitet for alle barna og elevene. Arbeidet videreføres i 2016.

Tilsyn med og forvaltning av tobakksskadeloven og alkoholloven med forskrifter og informasjonstiltak overfor kommuner, virksomheter og befolkningen skal prioriteres i 2016 pga. flere store lovrevisjoner.

Ansvarlig alkoholhåndtering, tidlig intervensjon og rusmiddelforebygging i utdanning og arbeidsliv er viktige innsatsområder.

Akan kompetansesenter skal evalueres. Formålet er å se på utviklingsmuligheter og hvordan Akan kan møte utfordringene i et arbeidsliv i stadig endring.

Arbeidet med tiltak for tobakksavvenning, herunder drift av Røyketelefonen og andre nettbaserte sluttetjenester, videreføres i 2016. Videre skal Helsedirektoratet i 2016 fortsette arbeidet med å implementere Nasjonal plan for tobakksavvenning, herunder kursing av sluttveiledere ved frisklivssentraler.

Informasjonstiltak og kampanjer på levevaneområdene skal planlegges og iverksettes innenfor en samlet kommunikasjonsstrategi. Informasjon og kommunikasjon er viktige virkemidler i arbeidet med levevaner. En samlet kommunikasjonsstrategi vil gi bedre koordinering av informasjonsarbeidet og kampanjesatsingene og samtidig gjøre det mulig å rette innsatsen mot flere levevaner samtidig. En mer langsiktig og helhetlig tilnærming vil bidra til mer effektiv utnyttelse av ressursene og bedre samarbeid med alliansepartnere. Det foreslås at lønnsutgifter knyttet til dette arbeidet flyttes fra kap. 711, 718 og 719 til kap. 720, post 01.

Det foreslås å øremerke 3 mill. kroner til en kampanje for fellesskap og sosial støtte i regi av frivillige organisasjoner, koordinert gjennom Frivillighet Norge, jf. omtale av mobilisering mot ensomhet under kap. 714, post 79. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Frivillighet Norge på 0,52 mill. kroner for å arrangere Møteplass for folkehelse.

Det foreslås å videreføre 1 mill. kroner til det flerårige forskningsprogrammet på sivilsamfunn og frivillig sektor for å styrke programmets folkehelserelaterte problemstillinger, jf. nærmere omtale under Kunnskapsdepartementets kap. 315, post 21. Det vises også til kap. 769, post 21 og 70.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Atferdssenteret med 3,6 mill. kroner for utvikling av tverrfaglig kunnskap og kompetanse i arbeidet med barn og unge.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd på 3,3 mill. kroner til Høgskolen i Oslo og Akershus er for å sikre finansieringen av Ungdata.

Det foreslås å videreføre driftsstøtten til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmåls forebyggende arbeid. Kompetansesentrene er nærmere omtalt under kap. 765, post 74.

Post 60 Kommunale tiltak

Bevilgningen dekker støtte til lokalt folkehelsearbeid, bl.a. gjennom kommunalt utviklingsarbeid og lokal implementering av nasjonale prioriterte satsinger på folkehelseområdet.

Det foreslås å flytte:

• 3,2 mill. kroner fra kap. 718, post 21

• 17,504 mill. kroner fra kap. 718, post 63

• 23,206 mill. kroner fra kap. 719, post 60

Det foreslås 8,5 mill. kroner øremerket tilskudd til etablering eller videreføring av rusforebyggende koordinatorer. Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har samordnet tilskuddsordninger for å styrke lokalt rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid etter SLT-modellen. Helsedirektoratet har evaluert tilskuddsordningen og vurdert ressursbruk og måloppnåelse. Evalueringen peker på at det fortsatt er behov for et tett samarbeid mellom helse- og justissektoren, og at SLT-modellen er relevant å bygge videre på. Tilskuddsordningen foreslås videreført i 2016 i tråd med Justis- og beredskapsdepartementets Handlingsplan for kriminalitetsforebyggende arbeid.

Som ledd i regjeringens arbeid med å forenkle tilskuddsordninger og i samsvar med prioriteringer i regjeringsplattformen om tilrettelegging for gode helsevalg, ble 15,7 mill. kroner i 2015 flyttet fra post 73, Fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner, til utviklingsarbeid i kommuner om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse og fysisk aktivitet. Helsedirektoratet er i tildelingsbrev for 2015 gitt i oppdrag å sørge for gjennomføring av utviklingsarbeidet som bl.a. knyttes opp mot oversiktsbestemmelsen i folkehelseloven, jf. § 5c. Det er utarbeidet prosjektplan og regelverk for en tilskuddsordning for et treårig utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse. Invitasjonen har gått til landets fylkeskommuner, og det er lagt opp til at minst tre kommuner fra flere fylker deltar. Gjennom bruk og utvikling av egnede metoder for medvirkning legges det vekt på at innbyggerne skal bidra i kartlegging og identifisering av helsefremmende nærmiljø- og lokalsamfunnskvaliteter. Kvalitative data vil dermed supplere kommunenes oversikter over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som grunnlag for kommunale planprosesser og konkrete tiltak i samsvar med folkehelseutfordringene. Kompetansebygging og evalueringsopplegg utvikles i et samarbeid med regionale forsknings- og utdanningsinstitusjoner og fylkeskommuner. Tilskuddsordningen foreslås videreført i 2016.

Det foreslås å videreføre tilskuddsordningen til folkehelsetiltak i Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør. Det foreslås også å videreføre tilskudd til sekretariat for nettverket Sunne kommuner.

Det foreslås 3,2 mill. kroner fra kap. 718, post 21 øremerket tilskuddsordning for bedre tverrfaglig innsats på rusmiddelfeltet. Målet for tilskuddsordningen er å gi kommunene en struktur for tverrfaglig samhandling som er tilpasset lokale forhold og tjenester.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd på 7,2 mill. kroner som driftsstøtte til Rustelefonen som drives av Oslo kommune.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd på 1,8 mill. kroner som driftsstøtte til Klara Klok som drives av Nordland fylkeskommune.

Post 70 Rusmiddeltiltak mv.

Bevilgningen dekker driftstilskudd til frivillige rusmiddelpolitiske organisasjoner og tilskudd til rusmiddelforebyggende innsats i frivillig sektor samt øremerkede tilskudd som framgår av omtalen nedenfor.

Det foreslås å flytte:

• 119,728 mill. kroner fra kap. 718, post 70

• 1 mill. kroner til Antidoping Norge fra kap. 718, post 21

• 3 mill. kroner til kampanje for felleskap og sosial støtte fra kap. 718, post 21

Formålet med tilskuddsordningene til frivillige organisasjoner på rusfeltet er å støtte opp under frivillig innsats for å redusere forbruk av rusmidler og skader forårsaket av rusmidler. Tilskuddsordningene skal stimulere til engasjement og rusmiddelpolitisk aktivitet både på nasjonalt og lokalt nivå. De skal også fremme kunnskapsbaserte strategier og demokratisk organisasjonsarbeid med frivillig innsats og lokalt engasjement.

På oppdrag fra Helsedirektoratet er de tre tilskuddsordningene rettet mot frivillig rusmiddelforebyggende arbeid gjennomgått. I rapporten Faglighet og frivillighet (IS-2216) foreslås det bl.a. å organisere tilskudd til aktiviteter og prosjekter i innsatsområder og å gi de frivillige organisasjonene større forutsigbarhet. Helsedirektoratet har på bakgrunn av rapporten og høringen utarbeidet forslag til nye regelverk som også er sendt på høring til de frivillige organisasjonene. På bakgrunn av disse høringene foreslås det at driftstilskuddet videreføres i en revidert tilskuddsordning og at midlene til aktivitets- og prosjekttilskudd samles i én tilskuddsordning for frivillig rusmiddelforebyggende innsats.

Gjennom de to tilskuddsordningene dekkes i hovedsak organisasjoner, prosjekter og aktiviteter som har fått tilskudd gjennom tidligere ordninger. Spillavhengighet er tatt inn i regelverket som en del av det rusmiddelpolitiske feltet. Tilskuddsordningen for rusmiddelforebygging i arbeidslivet foreslås innlemmet i tilskuddsordningen for frivillig, rusmiddelforebyggende innsats. De skjønnsbaserte tilskuddene til paraplyorganisasjonen Actis og kampanjeorganisasjonen Av-og-til foreslås tatt ut av ordningen og videreført som egne, øremerkede tilskudd, jf. nærmere omtale nedenfor.

Det foreslås å øremerke 13,9 mill. kroner til rusfeltets samarbeidsorgan Actis. Actis er den samlende paraplyorganisasjonen for frivillig rusmiddelforebyggende arbeid. Tilskudd til Actis er viktig både for å bistå organisasjonene og for å fremme fagfeltet.

Det foreslås å øremerke 15,5 mill. kroner til kampanjeorganisasjonen Av-og-til. Av-og-til driver holdningsskapende arbeid gjennom et bredt nettverk av frivillige organisasjoner, kommuner og andre samarbeidsparter. Av-og-til er et viktig supplement til Helsedirektoratets informasjonstiltak og kampanjer.

Det foreslås å øremerke 3 mill. kroner til en kampanje for fellesskap og sosial støtte i regi av frivillige organisasjoner, koordinert gjennom Frivillighet Norge, jf. omtale av mobilisering mot ensomhet under kap. 714, post 79.

Det foreslås å øke driftstilskuddet til Antidoping Norges arbeid mot doping som samfunnsproblem med 1 mill. kroner. Virke Trening og Antidoping Norge har tidligere mottatt prosjekttilskudd fra Helsedirektoratet for arbeidet med bl.a. folkehelse og sunne treningsvaner. Det foreslås at disse prosjekttilskuddene videreføres gjennom økt driftstilskudd til Antidoping Norge. Dette vil bidra til et sterkere samarbeid med både treningssenterbransjen, kommuner og fylkeskommuner. Som en oppfølging av evalueringen av Dopingtelefonen, vil ansvaret for Dopingtelefonen fra 1. januar 2016 legges inn under Antidoping Norge. Dette vil sikre en publikumsrettet informasjonstjeneste. Det foreslås totalt 7,32 mill. kroner til Antidoping Norge for videreføring av Dopingtelefonen og forsterket innsats mot doping som samfunnsproblem.

Det foreslås å videreføre tilskudd til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og deres arbeid med forebyggende strategier rettet mot kommunene.

Det foreslås å videreføre driftstilskudd til Akan kompetansesenter med 13,3 mill. kroner.

Det foreslås å videreføre tilskuddsordningen til utvikling og formidling av kunnskap om nasjonale folkehelsetiltak, jf. kap. 714, post 79.

Post 74 Skolefrukt mv.

Bevilgningen dekker utgifter til abonnementsordningen skolefrukt.

Det foreslås å flytte 35,602 mill. kroner fra kap. 711, post 74. Bevilgningen foreslås redusert med 2,1 mill. kroner til å styrke andre prioriterte tiltak, som følge av redusert oppslutning om ordningen.

Gjennom abonnementsordningen Skolefrukt arbeides det for å stimulere til økt inntak av frukt og grønnsaker hos elever i hele grunnskolen (1.–10. trinn). Skolefrukt er også et verktøy for å oppfylle myndighetenes retningslinjer for skolemåltidet. Ordningen administreres av Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker på oppdrag fra Helsedirektoratet. Skolefruktordningen gjennomgås for å se på alternative måter å øke inntaket av frukt og grønt i hele grunnskolen, og på hvordan midlene kan brukes til å understøtte lokale initiativ for et helhetlig skolemåltid i tråd med nye retningslinjer for skolemåltidet fra Helsedirektoratet. Som varslet i Folkehelsemeldingen utredes det hvordan ulike ressurser og ordninger kan ses i sammenheng, og det tas sikte på at endringer kan gjennomføres fra høsten 2016. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet bistår i arbeidet.

Post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til generelt folkehelsearbeid.

Det foreslås å flytte:

• 2,211 mill. kroner fra kap. 711, post 70

• 15,726 mill. kroner fra kap. 719, post 79

• 19,2 mill. kroner fra kap. 765, post 73

Det foreslås 15 mill. kroner til Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, for å delfinansiere Hunt 4. Helseundersøkelsen er Norges største samling av populasjonsbaserte helsedata og biologisk materiale. Dette utgjør et betydningsfullt grunnlag for særskilt epidemiologisk, men også klinisk forskning og det kan også gi muligheter for kommersiell utnyttelse av biobankmaterialet. Det vises for øvrig til omtale under kap. 732, post 78.

Det foreslås 36,8 mill. kroner til mobilisering mot ensomhet, hvorav 20,8 mill. kroner er en videreføring av tilleggsbevilgninger i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 119 S (2014–2015). Innsatsen handler om å fremme helse gjennom sosialt felleskap, møteplasser og deltakelse. Frivillige skal brukes som besøks- og aktivitetsvenner i omsorgstjenesten (3 mill. kroner), ny teknologi for mobilisering og opplæring av pårørende skal tas i bruk (3 mill. kroner), det gis tilskudd til aktivitet blant seniorer og eldre (18,8 mill. kroner) og til regjeringens arbeid med å fremme aktive eldre (2 mill. kroner). Se også omtale under kap. 761 Omsorgstjeneste, post 21. Videre foreslås midler til frivillige organisasjoners arbeid med å aktivisere eldre fysisk og sosialt (4 mill. kroner) og til en kampanje mot ensomhet (6 mill. kroner), jf. nærmere omtale nedenfor.

Det foreslås 4 mill. kroner for å styrke frivillige organisasjoners arbeid med å aktivisere eldre fysisk og sosialt. Midlene fordeles med 1 mill. kroner til Seniordans Norge og 3 mill. kroner til et samarbeid mellom Den norske turistforening og Røde Kors til gågrupper for ensomme voksne. Helsedirektoratet forvalter midlene. Forslaget støtter opp om regjeringens satsing på psykisk helse, aktive eldre, frivillighet og friluftsliv i folkehelsearbeidet, jf. bl.a. Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen.

Det foreslås 6 mill. kroner til en kampanje for fellesskap og sosial støtte i regi frivillige organisasjoner. Kampanjen koordineres gjennom Frivillighet Norge. Innsatsen skal involvere en stor bredde i frivilligheten og være forankret i medlemsorganisasjonene. Formålet er å mobilisere frivillige og rekruttere andre som ønsker å bidra med frivillig innsats, kompetanse og medmenneskelighet og å motarbeide ensomhet. Kampanjen må ses i sammenheng med Frivillighet Norges arbeid med å rekruttere til frivillig innsats. Kampanjen skal stimulere til engasjement i Røde kors, Turistforeningen, LNU Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og en rekke andre medlemsorganisasjoner som fremmer tiltak med lav terskel for deltakelse, som skaper samarbeid mellom lokale lag og organisasjoner, som fremmer kommunenes bruk av frivillige ressurser, som fremmer frivillighetskultur blant unge og som legger til rette for aktive eldre, sosialt felleskap, møteplasser og deltakelse. Frivillighet Norge gis et tilskudd i 2015 til oppstart av arbeidet. For 2016 foreslås 6 mill. kroner til kampanjen, 3 mill. kroner over kap. 714, post 21 og 3 mill. kroner over kap. 714, post 70. Det legges opp til en kampanjeperiode på 3 år. Helsedirektoratet skal sørge for underveisevaluering av kampanjen.

Det foreslås å flytte 19,2 mill. kroner fra kap. 765, post 73, psykisk helse og rus, som oppfølging av folkehelsemeldingen hvor psykisk helse løftes fram som en naturlig del av folkehelsearbeidet. Målet med bevilgningen er å styrke det forebyggende helsearbeidet gjennom å øke kompetansen i skolen om psykisk helse, og bidra til å styrke skolens systematiske arbeid for å skape læringsmiljø som fremmer elevers psykiske helse. Kriterier for tildeling midler skal gjennomgås i 2016.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd på 3,75 mill. kroner som driftsstøtte til Norges astma- og allergiforbund, bl.a. for å sikre at tjenesten Pollenvarslingen opprettholdes, og 1 mill. kroner i tilskudd til Skadeforebyggende forum til drift av aktiviteter iht. samarbeidsavtale. Det foreslås også å videreføre øremerket tilskudd på 6 mill. kroner til Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet som driftsstøtte til Hunt forskningssenter.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd på 1,211 mill. kroner til Ammehjelpen for å fremme amming og hjelpe mødre som trenger mer kunnskap om amming.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd på 1 mill. kroner til Norges sjømatråd for å administrere samarbeidsprosjektet Fiskesprell. Fiskesprell er et prosjekt mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet for å øke kunnskapen om sammenhengen mellom fisk og helse, øke praktiske ferdigheter i matlaging blant barn og øke fiskekonsumet hos barn.

Det foreslås å videreføre tilskuddsordningen på 2 mill. kroner til utvikling og formidling av kunnskap om nasjonale folkehelsetiltak, jf. omtale også under kap. 714, post 70.

Kap. 3714 Folkehelse

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås å flytte bevilgningen fra kap. 3718.

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen dekker bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk. Ordningen er selvfinansiert. Gebyrene utgjør om lag 1 mill. kroner. Bevilgningen dekker videre gebyrer på statlige skjenkebevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly etter alkoholloven § 5-2 første ledd nr. 1 og 2.

Det foreslås å flytte 1,285 mill. kroner fra kap. 3718, post 04.

Kap. 715 Statens strålevern

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås å flytte bevilgningen til kap. 720.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 720, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 720, post 21.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 720, post 45.

Kap. 3715 Statens strålevern

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås å flytte bevilgningen til kap. 3720

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 3720, post 02.

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 3720, post 04.

Post 05 Oppdragsinntekter

Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 3720, post 02.

Kap. 716 Statens institutt for rusmiddelforskning

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås å fordele bevilgningen til kap. 710 og kap. 720.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å flytte:

• 43,728 mill. kroner til kap. 710, post 01

• 3,654 mill. kroner til kap. 720, post 01

Kap. 3716 Statens institutt for rusmiddelforskning

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås å flytte bevilgningen til kap. 3710.

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 3710, post 02.

Kap. 718 Rusmiddelforebygging

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås å flytte bevilgningen til kap. 714.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å flytte:

• 73,576 mill. kroner til kap. 714, post 21

• 3,2 mill. kroner til kap. 714, post 60

• 1 mill. kroner til kap. 720, post 01

• 4 mill. kroner til kap. 714, post 70

Post 63 Rusmiddeltiltak

Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 714, post 60.

Post 70 Andre tilskudd

Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 714, post 70.

Kap. 3718 Rusmiddelforebygging

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås å flytte bevilgningen til kap. 3714.

Post 04 Gebyrinntekter

Det foreslås flyttet 1,285 mill. kroner til kap. 3714, post 04.

Kap. 719 Annet folkehelsearbeid

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås å fordele bevilgningen på kap. 710, kap. 714, kap. 720 og kap. 762.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å flytte:

• 3,8 mill. kroner til kap. 710, post 01

• 63,841 mill. kroner til kap. 714, post 21

• 1 mill. kroner til kap. 720, post 01

• 4,5 mill. kroner til kap. 762, post 21

Det foreslås videre å flytte 3,9 mill. kroner til Kunnskapsdepartementets kap. 226, post 50 knyttet til grunnbevilgning til Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Senteret ble opprettet i 2013 i samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og har i 2015 mottatt grunnbevilgning fordelt likt fra disse. Det er i alt ni tilsvarende nasjonale sentre som får bevilgninger over Kunnskapsdepartementets kap. 226, post 50, og det vil være en forenkling å samle midlene ett sted.

Post 60 Kommunetilskudd

Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 714, post 60.

Post 70 Smittevern mv.

Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 762, post 73.

Post 79 Andre tilskudd

Det foreslås flyttet 15,726 mill. kroner til kap. 714, post 79.

Videre foreslås det å flytte 6,2 mill. kroner til Kunnskapsdepartementets kap. 260, post 50 knyttet til driftstilskudd til Rettsgenetisk senter (RGS) ved Universitet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). Regjeringen vil åpne opp for flere akkrediterte leverandører av DNA-analyser, jf. omtale under kap. 710 Folkehelseinstituttet og Justis- og beredskapsdepartementets programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet. I den forbindelse er det ønskelig å sikre full uavhengighet mellom nåværende leverandør Folkehelseinstituttet og mulige framtidige leverandører.

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

Vinmonopolet skal innrette sin virksomhet iht. alkoholpolitiske målsettinger og i samsvar med vinmonopolloven og alkoholloven. For å sikre fortsatt oppslutning og legitimitet i befolkningen, er det viktig at Vinmonopolet utvikler seg i takt med samfunnets forventninger og behov.

Vinmonopolet er organisert som særlovsselskap etter lov av 19. juni 1931 om Aksjeselskapet Vinmonopolet, og har enerett til detaljsalg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent.

Gjennom sin enerett er Vinmonopolet et viktig tilgjengelighetsbegrensende alkoholpolitisk virkemiddel, og selskapet har et betydelig samfunnsansvar. Innenfor de alkoholpolitiske rammevilkårene skjer omsetningen i kontrollerte former og uten privatøkonomiske interesser. Det er omfattende dokumentasjon gjennom nasjonal og internasjonal forskning for at statlige detaljmonopoler er meget effektive når det gjelder å forebygge alkoholrelaterte skader og problemer.

Selskapet er forpliktet til å gi leverandørene og produktene markedsadgang på like premisser. Forbrukerne skal sikres mest mulig lik tilgjengelighet i hele landet. Det ble åpnet 10 nye butikker i 2014. Vinmonopolet la ned en butikk i 2014, butikken i Namsskogan, som ikke dekket sine egne kostnader. Butikken var en del av et tidligere prøveprosjekt med filialdrift. Ved utgangen av 2014 hadde Vinmonopolet 297 utsalg i syv butikk-kategorier hvor utvalget varierer fra om lag 200 til om lag 4500 produkter. I 2014 be det åpnet en ny type butikkmodell (kategori 1), som er spesielt tilpasset små handelssentra og kommuner med få innbyggere. Den første prøvebutikken ble åpnet 9. april 2014 på Herøy i Nordland og den andre 15. mai 2014 i Lyngen i Troms. Det ble foretatt en evaluering av prøvebutikkene som viste at butikkene allerede etter seks måneders drift ville dekke sine egne kostnader. I november 2014 ble det vedtatt å åpne fem nye kategori 1-butikker i hhv. Flå i Buskerud, Bø i Vesterålen, Straumen på Inderøy, Eikelandsosen i Fusa og Kjøllefjord i Lebesby. Dette vil være med på å utjevne tilgjengeligheten. Bestilling av Vinmonopolets varer kan også skje gjennom Vinmonopolets nettbutikk og kundesenter. Frakten er kostnadsfri for kunder som bor i kommuner uten vinmonopolbutikk.

Nemnda for prøving av Vinmonopolets beslutninger om innkjøp ble opprettet i 1997 som ledd i å sikre leverandørene markedstilgang på like vilkår. I 2014 avgjorde nemnda 12 klager, alle i Vinmonopolets favør.

Vinmonopolet solgte totalt 81,2 mill. liter i 2014, en økning på 0,6 pst. fra 2013. Salget av svakvin økte med 0,5 pst. til 66,8 mill. liter. Salget av brennevin og brennevinsbaserte drikker gikk ned med 2,0 pst. til 11,3 mill. liter. Salget av sterkvin gikk ned med 6,1 pst. til 597 000 liter, mens det ble solgt 2,2 mill. liter sterkøl, en økning på 22,2 pst. fra 2013. Salget av alkoholfrie drikker økte med 13,5 pst. til 318 000 liter.

Vinmonopolets omsetning var 12,6 mrd. kroner eksklusiv mva. i 2014, en omsetningsøkning på 323,9 mill. kroner fra 2013. Av dette var 6,7 mrd. kroner avgifter til staten. Driftsresultatet var 252,0 mill. kroner, som er 163,4 mill. kroner høyere enn i 2013. Økningen i driftsresultat skyldes i all hovedsak reduserte lønns- og personalkostnader, og da i hovedsak reduserte pensjonskostnader. Pensjonskostnaden er redusert med 95,6 mill. kroner i forhold til 2013. Hovedårsaken til denne reduksjonen er ny uførepensjonsordning for offentlige tjenestepensjonsordninger. Totalt sett er allikevel pensjonsforpliktelsen økt fra 993,2 mill. kroner til 1188,2 mill. kroner i 2014. Dette skyldes i all hovedsak redusert diskonteringsrente i forutsetningene for beregning av pensjonsforpliktelsen. Resultat før skatt ble 290,7 mill. kroner som er 167,4 mill. kroner høyere enn i 2013. Av dette er 79,3 mill. kroner beregnet til skattekostnad og 105,7 mill. kroner til utbytte til staten. De resterende 105,7 mill. kroner er tilført egenkapitalen.

Datterselskapet Nordpolet AS hadde i 2014 et resultat på 5,8 mill. kroner. Hele årsresultatet ble tilbakeført til lokalsamfunnet på Svalbard gjennom Longyearbyen lokalstyre.

Selskapet skal videreføre arbeidet med å effektivisere driften for å bedre lønnsomheten og soliditeten uten at dette kommer i konflikt med sentrale alkoholpolitiske målsettinger.

Post 85 Statens overskuddsandel

Statens andel av driftsoverskuddet i Vinmonopolet i 2015 er fastsatt til 50 pst. av resultatet før ekstraordinære poster i 2014. Andelen på 50 pst. foreslås uendret i 2016. Forslaget bygger på en vurdering av selskapets framtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelse av butikknettet, økt tilgjengelighet i sin alminnelighet og ønsket kapitalstruktur. Foreslått beløp er beregnet ut fra budsjettert resultat for 2015.

Post 86 Utbytte

Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2015. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2500 kroner.

Programkategori 10.20 Helseforvaltning

Utgifter under programkategori 10.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.20 fordelt på postgrupper

Programkategorien omfatter virksomheter som retter seg mot spesialisthelsetjenester og helsetjenester i kommuner og fylkeskommuner, samt ivaretakelse av pasienters rettigheter.

Kap. 720 Helsedirektoratet

Vesentlige endringsforslag, ut over avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 60,9 mill. kroner netto flytting fra andre kapitler som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen

• 11,7 mill. kroner knyttet til reduserte driftsbevilgninger til sentral helseadministrasjon, herunder spesielle driftsutgifter

• 10 mill. kroner til automatisering av tak 2-ordningen

Helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. I sammenheng med virksomhetsendringen i helseforvaltningen, som iverksettes 1. januar 2016, rendyrkes rollen som fag- og myndighetsorgan. Samtidig får Folkehelseinstituttet en tydeligere rolle som kunnskapstøtteorganisasjon for direktoratet. Virksomhetsendringen innebærer også at Statens autorisasjonskontor innlemmes i direktoratet. Helsedirektoratet får videre et mer helhetlig ansvar for helseberedskapen gjennom at Statens strålevern fra samme tidspunkt innlemmes som etat i direktoratet. Forslag til endringer i lov og forskrifter som følge av virksomhetsendringen, er sendt på høring med frist 1. september. Forslag til lovendringer vil etter planen bli lagt fram for Stortinget høsten 2015.

Helsedirektoratet har ansvar for å:

• følge med på forhold som påvirker folkehelse, samt å følge med på utviklingen i helse- og omsorgstjenesten. På dette grunnlag skal direktoratet gi råd og veiledning om strategier og tiltak overfor sentrale myndigheter, regionale og lokale myndigheter, helseforetakene, frivillige organisasjoner, privat sektor og befolkningen

• stille sammen kunnskap og erfaring i faglige spørsmål og opptre nasjonalt normerende på utvalgte områder

• være et kompetanseorgan som myndigheter, ulike sektorer, tjenesteapparat, interesseorganisasjoner, fag- og utviklingsmiljøer, samt media ser det som naturlig å henvende seg til

• inneha spisskompetanse på helselovgivningen i Norge

• utvikle en helhetlig nasjonal helseberedskap

Direktoratet har en rekke forvaltningsoppgaver, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedtatt politikk settes i verk på helse- og omsorgsområdet i tråd med føringene som departementet gir. Direktoratet har ansvaret for å oppnå fastlagte mål og prioriteringer i tråd med styringssignalene fra departementet. Direktoratet har følgende hovedfokus i sitt arbeid:

• bedre kvalitet i helse- og omsorgssektoren

• redusere forskjellene i helse og levekår

• fremme faktorer som gir god helse i befolkningen

Direktoratets arbeidsmåte skal være kunnskapsbasert, tverrfaglig og helhetlig og skje i samarbeid med andre aktører nasjonalt og internasjonalt. Direktoratet skal ha et særskilt fokus på samhandling, både mellom ulike fagprofesjoner og på tvers av tjeneste- og forvaltningsnivå. Direktoratet skal også se helse i et globalt perspektiv.

Rapportering 2014 og status 2015

Omtalen av utviklingen på de forskjellige fag- og politikkområder hvor Helsedirektoratet har en rolle, er innarbeidet i teksten under de ulike bevilgninger og refusjonsordninger. Under kap. 720, post 01 begrenses omtalen til de viktigste aktivitetene i direktoratet i 2014 og 2015.

For å utvikle tjenestene jobber Helsedirektoratet bredt med å involvere brukere og helsepersonell. Det er satt i gang et arbeid for å systematisere metodikken for dette og for å etablere et brukerråd på systemnivå.

For å kunne følge utviklingen i de sosiale helseforskjellene i Norge har direktoratet i 2014 utviklet tverrsektorielle indikatorer. Det er etablert systematisk samarbeid med en rekke sektorer som Arbeids- og velferdsdirektoratet, Utdanningsdirektoratet om bedre læringsmiljø og arbeid mot frafall i videregående skole, Politidirektoratet i satsningen på ansvarlig alkoholhåndtering og dagligvare- og næringsmiddelbransjen gjennom partnerskap for saltreduksjon og nye kriterier for Nøkkelhullet. I tillegg har Helsedirektoratet fortsatt med forvaltning av lovverk og arbeid med andre strukturelle tiltak for å påvirke mulighetene for sunne levevaner. Det har vært utført brede kommunikasjonstiltak som både understøtter de strukturelle tiltakene og de mer individuelle rådene på tobakk, alkohol, ernæring og fysisk aktivitet. På lokalt plan tilbyr stadig flere frisklivssentraler hjelp til endring av levevaner.

Helsedirektoratet følger utviklingen i samhandlingen mellom kommune- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten gjennom rapporten samhandlingsstatistikk. Helsedirektoratet har i samarbeid med Folkehelseinstituttet og KS levert en utredning med forslag til innhold i et kommunalt pasient- og brukerregister. Det arbeides videre med etablering i 2015.

Direktoratet jobber med å skaffe god oversikt og data over personellutviklingen og kompetansebehov innen helse- og omsorgssektoren. Direktoratet har utredet framtidig spesialiststruktur og innhold for leger med større vekt på breddekompetanse, forbedring av utdanningsløpet og endret rolle- og oppgavedeling. Helsedirektoratet har i 2014 fortsatt arbeidet med tiltak for å øke kompetansen i omsorgstjenestene, både generelt og særlig innen demens.

For å utvikle tjenestene må en satse på innovasjon og standardisering også av velferdsteknologi. Det er etablert tiltak for å hjelpe kommunene til å planlegge, gjennomføre og evaluere tjenesteinnovasjonsprosesser for å møte framtidens krav og befolkningsvekst.

Innen psykisk helse og rus er det publisert retningslinjer for ADHD, vanedannende legemidler, avrusning, behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer. I oppfølgingsarbeidet etter 22. juli har det blitt gjennomført en generell styrking av tjenestenes traumekompetanse gjennom implementering av traumefokusert kognitiv atferdsterapi og e-læringsprogram, nasjonal kartlegging av kommunale psykososiale kriseteam og terrorforskningsprogram ved NKVTS. Andre satsinger er handlingsplanen for forebygging av selvmord, nasjonal overdosestrategi, kvalitetsindikatorer og nasjonal strategi for økt frivillighet i psykisk helsetjeneste.

Det er et stort tverrsektorielt samarbeid for å få innført nytt nødnett i hele landet for å sikre bedre kommunikasjon mellom nødetatene. Innføring av nødnettet fortsetter med stort trykk, selv om det er noen forsinkelser.

Helsedirektoratet har i løpet av 2014 utarbeidet utkast til 28 pakkeforløp for kreft. Kreftpakkeforløpene skal sikre at pasienter med mistanke om kreft skal unngå ikke medisinsk begrunnet ventetid og legge opp til bedre samarbeid mellom de ulike delene av helsetjenesten som er involvert i utredning og behandling av kreft. De fire første pakkeforløpene ble implementert i januar 2015. De resterende ble ferdigstilt og implementert i sykehusene i mai og september 2015. Det er utarbeidet et kodings- og monitoreringssystem for forløpstidene angitt i pakkeforløpene. Etter hvert som pakkeforløpene implementeres, vil forløpstidene monitoreres gjennom et eget rapporteringssystem for pakkeforløpene.

Helsedirektoratet har hatt et ansvar for å utrede sentrale elementer i ordningen med fritt behandlingsvalg. Ordningen innebærer at pasientens rettigheter utvides og at Helsedirektoratet/Helfo får viktige nye oppgaver. Samtidig er det arbeidet med forberedelser til iverksetting av pasientrettighetsdirektivet som gir pasienter utvidet mulighet for refusjon av sykehusbehandling i EØS-området.

Direktoratet var i 2014 og 2015 involvert i bekjempelsen av ebolaepidemien i Vest-Afrika ved å sende helsepersonell for å bemanne en behandlingsenhet i Sierra Leone. Helsedirektoratet har på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet koordinert den norske innsatsen der Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, Folkehelseinstituttet, Helse Bergen HF, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvaret har vært tunge bidragsytere. Det er ellers gjort en omfattende gjennomgang av smittevernberedskapen i samarbeid med Folkehelseinstituttet og helsetjenesten. I den forbindelse ble det laget en egen veileder til helsetjenesten og en egen beredskapsplan for ebola.

Økt nasjonal satsing på IKT har medført en ytterligere vekst i oppgaver og ansatte i Helsedirektoratet i 2014 og 2015. Helsedirektoratet utredet, på oppdrag fra departementet, eget IKT-direktorat og ny, eventuelt endret statlig virkemiddelbruk for å styrke gjennomføringsevnen på IKT-feltet. Det vises til omtale under kap. 701, post 01, Direktoratet for e-helse.

I 2014 fikk direktoratet utvidet fullmakt til å overføre finansieringsansvaret til helseforetakene for legemidler som også inkluderer kreftlegemidler. I 2014 ble finansieringsansvaret for 7 nye kreftlegemidler overført til helseforetakene.

Kvalitet og pasientsikkerhet

Direktoratet har en viktig oppgave i å følge med på utviklingen i helse- og omsorgstjenesten og legge til rette for utvikling av god kvalitet og pasientsikkerhet. I 2014 har dette omfattet å utvikle og drifte nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, kvalitetsindikatorsystemet, Norsk pasientregister og å følge opp nasjonalt pasientsikkerhetsprogram og sekretariatsfunksjon for det nasjonale systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. En kjerneaktivitet for direktoratet er å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere. Det er etablert et nytt rammeverk for å utvikle, oppdatere og digitalt publisere retningslinjer. Arbeidet med kvalitetsindikatorer er en sentral del av direktoratets fagrolle. Med virkning fra og med 2016 overtar Helsedirektoratet forvaltningen av meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Meldeordningen er forankret i spesialisthelsetjenestelovens § 3-3 om plikt til å melde hendelser som har eller som kunne ha ført til betydelig skade på pasient. Meldeordningen skal bidra til å redusere pasientskader.

Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten er oppnevnt for perioden 1. juni 2015 til 31. desember 2017, og har som formål å bidra til mer helhetlig tilnærming til problemstillinger om prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Rådet har en rådgivende funksjon, og er sammensatt av medlemmer fra virksomheter med ansvar for helse- og omsorgstjenesten, fra forvaltningen, fra brukerorganisasjoner og fra universitet og høgskoler. Som følge av omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen flyttes sekretariatet for rådet fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten til Helsedirektoratet fra og med 2016.

Helserefusjonsområdet

Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) er Helsedirektoratets ytre etat. Helfo har om lag 550 årsverk og forvalter om lag 30 mrd. kroner til stønad til enkeltpersoner som følge av rettigheter gitt i folketrygdlovens kapittel 5 og til oppgjør til behandlere og leverandører av helsetjenester. De senere år har service, informasjon, og effektiv forvaltning av pasientrettigheter vært viktige utviklingsområder. Følgende overordnede mål er knyttet til helseøkonomiforvaltningen:

• Finansieringsordninger som bidrar til likeverdige og effektive helsetjenester av riktig kvalitet

• Rett ytelse til rett tid

• Veiledning og servicetjenester med riktig kvalitet

• Effektiv ressursutnyttelse i forvaltning av helserefusjonsområdet

Det har i 2014 vært nødvendig med endringer og omstillinger i Helfo. Ny saksbehandlingsløsning sikrer oppfyllelse av økonomiregelverket og tilstrekkelig kvalitet i saksbehandlingen. Overføringen av fagområder til ny saksbehandlingsløsning i 2014 tilrettelegger for en fleksibel og effektiv oppgaveløsning på noe lengre sikt. Helfo har samtidig innført nye prinsipper for organisering i 2014 for å sikre en god utnyttelse av ny saksbehandlingsløsning, utvikle sterkere fagmiljøer og styrke organisasjonen med tanke på framtidige arbeidsoppgaver og krav.

Omstillingene fikk betydning for tjenesteproduksjonen spesielt i første halvdel av 2014. Brukere opplevde at saksbehandlingstidene for søknader om stønad til legemidler, frikort egenandelstak 2 og refusjon for utlandsbehandling var lengre enn normalt. Antall restanser og gjennomsnittlig saksbehandlingstid økte i perioden som følge av endret organisering, nye rutiner og arbeidsprosesser.

Helfo har i løpet av 2014 og i starten av 2015 igangsatt tilpassede tiltak for å sørge for en bedring av saksbehandlingstider på de nevnte områder. Ved inngangen til 2015 var det fortsatt for mange restanser.

Antall søknader om refusjon av utgifter til legemidler har i perioden 2010–2013 hatt en svak nedgang, til et nivå omkring 90 000 saker. I 2014 har antall saker økt til om lag 100 000. Det er i tillegg mottatt og behandlet i overkant av 38 000 individuelle søknader om refusjon av utgifter til tannbehandling.

Saksinngang for refusjonsordning for helsetjenester mottatt i et annet EØS-land etter folketrygdlovens § 5-24 a, planlagt utlandsbehandling utenfor sykehus, økte med 17 pst. fra 2013 til 2014 fra om lag 8 300 saker til 9 700 saker. Det ble utbetalt refusjoner for i alt 34,5 mill. kroner hvorav 67 pst. for fysioterapibehandling og 29 pst. for tannbehandling. Gjennomsnittsutbetaling per sak for både fysioterapi- og tannbehandling er økende.

I 2014 er informasjon til borgere videreutviklet og forbedret. Informasjonen er overført til helsenorge-portalen og helfo.no er samtidig rendyrket som nettsted for informasjon til helseaktørene.

Helfo hadde om lag 775 000 telefonhenvendelser for veiledning og servicetjenester i løpet av 2014. Antall henvendelser var 30 pst. høyere enn i 2013. Økningen første halvår 2014 skyldes dels økte saksbehandlingstider og dels nye telefontjenester.

Brukerundersøkelser blant borgerne viser at 85 pst. var fornøyde med den samlede serviceopplevelsen i kontakten med Helfo i 2014. Brukerne opplevde at ventetiden på enkelte av telefontjenestene var for lang første halvår 2014, men samtidig at kvaliteten på tjenesten samlet sett var svært god. Tilsvarende var 77 pst. av helseaktørene fornøyde.

Antall epost-henvendelser fra borgerne har økt fra 21 000 i 2013 til nær 40 000 i 2014 (85 pst. økning). Henvendelsene gjaldt i hovedsak spørsmål om utlandsområdet, frikort og servicetjenester. 95 pst. ble besvart innen to dager. Antall besøk på internettsiden helfo.no var 6,5 millioner og innebærer en økning på 7,6 pst. sammenliknet med 2013. Tre av fire fastlegebytter skjedde via selvbetjeningsløsningen på nett. Økt bruk av nettportalene og digitale løsninger bidrar til en mer effektiv produksjon.

Helfo håndterte i 2014 over 600 000 oppgjørsmeldinger fra behandlere hvorav 87 pst. av kravene er elektronisk framsatt over linje. Det var 61 pst. av helseaktørene som sendte sine krav elektronisk over linje og det er store forskjeller mellom behandlergruppene. Nær 84 pst. av legene (hvorav 95 pst. av fastlegene), 67 pst. av tannlegene, mens kun 3 pst. av fysioterapeutene sendte elektronisk over linje. Økt elektronisk innsending er en viktig forutsetning for videre gevinstrealisering.

Resultatene på kontrollområdet er noe preget av omstillingene i 2014. I det videre arbeidet vil Helfo legge vekt på at hele virkemiddelkjeden fra informasjon og veiledning til kontroll, tilbakekreving og eventuelle anmeldelser tas i bruk med sikte på etterlevelse av regelverk og utbetaling av rett ytelse. Preventive virkemidler og helseaktører med størst risiko og økonomisk vesentlighet vil bli prioritert. Helfo legger til grunn erfaring og kunnskap om effekten av ulik virkemiddelbruk i sin oppfølging.

Saksbehandlingstidene for legemiddelområdet og utlandsområdet har som forventet økt i slutten av 2014 og starten av 2015 som følge av implementering av fagområdene i ny saksbehandlingsløsning. Det er kontinuerlig oppmerksomhet omkring prioritering av saker og iverksetting av tiltak for å redusere konsekvensene for brukerne. Produktiviteten forventes å øke utover i 2015 med sikte på normalisering av saksbehandlingstider innen utgangen av november.

Helfo vil få nye oppgaver knyttet til Fritt behandlingsvalg, Pasientrettighetsdirektivet og endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. I 2014 har Helfo bidratt til utredning og planlegging av de nye ordningene.

Autorisasjonsordningen for helsepersonell

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) er underlagt Helsedirektoratet som har ansvar for styring og oppfølging. Fra 1. januar 2016 innlemmes SAK i Helsedirektoratet for å sikre mer helhetlig og forbedret ivaretakelse av autorisasjon og godkjenning av helsepersonell. Hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta pasientsikkerhet, bidra til å sikre god kvalitet på helsetjenestene og tillit til helse- og omsorgstjenestene og helsepersonell. SAK skal tilse at søkere som får autorisasjon og lisens har de nødvendige kvalifikasjoner etter gjeldende lov- og rammeverk. SAK behandlet 19 517 søknader om autorisasjon og lisens i 2014, 17 355 ble innvilget autorisasjon, 2 150 fikk avslag. 2 851 fikk lisens. 169 klager ble oversendt Statens helsepersonellnemnd. Nemnda stadfestet 95 pst. av SAKs vedtak.

Nytt og forbedret Helsepersonellregister gjør det mulig for den autoriserte og for arbeidsgivere selv å skrive ut autorisasjonsbekreftelsen. Det er gjennomført språklige forenklinger i 2014 for å gjøre informasjon om søknadsprosessen og konsekvensene av vedtakene lettere tilgjengelig for søkerne. Kundesenteret har utvidet åpningstidene og bedret telefontjenestene. Det er etablert et kontaktskjema og en e-postadresse for tips om mistenkte uregelmessigheter som er tilgjengelig på hjemmesiden til SAK.

I 2015 fortsetter arbeidet med å redusere saksbehandlingstid og bedre kundeservice. Det er etablert tilbud om individuelle kundemøter med veiledning av saksbehandler, og forenklet søknadsprosedyre med bekreftelse fra utdanningssted til autorisasjonskontoret for søkere med utdanning utenfor EU/EØS. Det arbeides med å bedre systemene for verifikasjon, dokumentkontroll og samarbeid med Kripos og Nasjonalt ID-senter. En elektronisk søknadsprosess med betalingsløsning i Altinn skal ferdigstilles i 2015.

SAK fikk 1. januar 2015 oppgaven med å kontrollere at fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi som søker om rett til refusjon fra folketrygden, fyller vilkårene for rett til slik refusjon. Det ble i 2015 bevilget 0,8 mill. kroner til denne oppgaven over kap. 762, post 21. Midlene foreslås flyttet til kap. 720, post 01 og videreført til denne oppgaven i 2016.

Strålevernområdet

Statens strålevern etableres fra 1. januar 2016 som en etat i Helsedirektoratet med om lag 125 ansatte. Strålevernet består med egen direktør og eget budsjett. Statens strålevern er fag- og forvaltningsmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. Strålevernet ivaretar tilsyn med all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning og med de to forskningsreaktorene i Norge. Videre overvåker Statens strålevern naturlig og kunstig stråling i miljø og yrkesliv, leder den nasjonale tverrsektorielle atomberedskapen, og driver forsknings- og utviklingsvirksomhet og internasjonale prosjekter på strålevernområdet. Statens strålevern er fagdirektorat for Klima- og miljødepartementet på området radioaktiv forurensning og annen stråling i det ytre miljø og for Utenriksdepartementet på områdene atomsikkerhet og ikkespredning.

Innen e-helse skal Statens strålevern særlig arbeide med etableringen av et standardisert og harmonisert system for virksomhetsrapportering og overvåking av doser innen medisinsk strålebruk. Videre skal Strålevernet forberede etableringen av kunnskapsbaserte henvisningskriterier som verktøy for å bygge berettigelsesprinsippet inn i helsevesenets IKT-systemer.

Strålevernets persondosimetritjeneste tilbyr doseovervåkning av yrkeseksponerte arbeidstakere. Strålevernet skal modernisere og videreutvikle tjenesten i tråd med internasjonale føringer.

Strålevernet skal i 2016 bygge opp kunnskap om partikkelterapi og påbegynne utviklingen av et forvaltingsregime i sammenheng med at det er besluttet å etablere et slikt behandlingstilbud i Norge.

Den nasjonale strategien for å redusere radoneksponeringen i Norge videreføres fra 2015 til 2020. Strålevernet vil arbeide med koordinering og oppfølging av strategien, bl.a. gjennom den tverrsektorielle koordineringsgruppen, der de ulike sektorene med virkemidler på radonområdet er representert. Strålevernet vil også fortsette arbeidet med å videreutvikle forvaltningen og oppfølgingen av radonkravene i strålevernforskriften når det gjelder skoler, barnehager og utleieboliger. Strålevernet skal fortsette kartleggingen av områder med ekstrem radoneksponering i Norge og bidra til veiledning til de som er berørt.

Statens strålevern skal i 2016 bidra til en revisjon av strålevernforskriften. Strålevernet skal også implementere nye bestemmelser om solarier og følge opp forbudet mot sterke laserpekere som trådte i kraft i 2015.

Statens strålevern har et faglig og koordinerende ansvar for den tverrsektorielle atomberedskapen i Norge, herunder ledelse og sekretariatsfunksjon for Kriseutvalget for atomberedskap. Gjennom den nye organisasjonsmodellen for Strålevernet skal det legges til rette for en styrking og forenkling av den nasjonale helseberedskapen. God atomberedskap og krisehåndtering krever bred koordinering med andre helseaktører og samfunnssektorer. En integrert beredskapsløsning skal både ivareta Strålevernets sentrale rolle i atomsikkerhetsarbeidet internasjonalt og gi Helsedirektoratet helhetsansvar for alle aspekter ved norsk helseberedskap. I tråd med dette har Helsedirektoratet fått i oppdrag å utvikle en integrert beredskapsløsning i nært samarbeid med Strålevernet og Folkehelseinstituttet.

Planverket i atomberedskapsorganisasjonen skal samordnes. Særlig vekt vil bli lagt på at sektor- og etatsplaner må være samordnet i fred, krise og væpnet konflikt, og at sivile og militære planer er samordnet. Som en del av dette vil det også bli lagt vekt på gode grensesnitt for informasjonsdeling. Det operative nasjonale nettverket for radioaktivitetsmålinger skal styrkes med tanke på overvåking og beredskap i samarbeid med Mattilsynet. Overvåkingen av radioaktivitet i det marine miljø vil bli utvidet i 2016.

Siden 2013 har Strålevernet vært en av samarbeidspartnerne i et senter for framragende forskning for radioaktivitet – mennesker og miljø (Cerad – Center for environmental radioactivity). I 2016 vil det bli lagt vekt på å øke kunnskapen om effekter av stråling ved forskning på økosystemnivå.

Strålevernet er direktorat for Klima- og miljøverndepartementet. Strålevernet skal som forurensningsmyndighet fatte vedtak, bl.a. gjennom utslippstillatelser etter forurensningsloven, og føre tilsyn med industri, forskningsinstitusjoner og sykehus. Strålevernet skal også utvikle kunnskapsgrunnlaget om helse- og miljøeffekter fra radioaktive stoffer, være orientert om utenlandsk tilførsel og kilder til radioaktiv forurensning av norske områder og koordinere nasjonal overvåking av radioaktiv forurensning i det ytre miljøet. I 2016 skal Strålevernet spesielt arbeide med avfallsstrømmer og deponikapasitet, og løsninger for det brukte brenselet fra forskningsreaktorene. Videre skal Strålevernet ferdigstille samlet beredskapsplanverk for roller og ansvar innenfor miljøsektoren. Se også omtale i prop.1.S (2015–2016), kap. 1423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø.

Strålevernet har i løpet av 2015 bidratt aktivt til utfasing av noen av landets sterkeste radioaktive kilder og gjort tiltak for å bedre sikringen av de gjenværende. I 2016 vil Strålevernet utarbeide nye retningslinjer for sikring av et større spekter av radioaktive kilder og være tydeligere overfor virksomhetene på dette området både i forvaltings- og tilsynssammenheng. I 2016 vil det være spesielt fokus på strålebruken ved Institutt for energiteknikk (IFE), som er en av landets største og mest komplekse strålebrukere og i stadig utvikling.

Strålevernet vil som fagdirektorat for Utenriksdepartementet gi råd i internasjonalt strålevern- og atomsikkerhetsarbeid. Strålevernet er delegert forvaltning av tilskuddsmidlene under atomhandlingsplanen (2013–2017) fra Utenriksdepartementet. I 2016 skal Strålevernet arbeide spesielt med å bidra til å redusere risikoen for hendelser i nærområdene i Russland, Ukraina og Øst-Europa som kan få konsekvenser for Norge. Strålevernet skal delta aktivt i det internasjonale arbeidet knyttet til ikke-spredning av atomvåpen og radioaktivt materiale og bistå Utenriksdepartementet i eksportkontrollarbeidet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås det å flytte:

• 102,1 mill. kroner til kap. 701, post 01

• 4,3 mill. kroner til kap. 710, post 01

• 1 mill. kroner fra kap. 711, post 21

• 82,723 mill. kroner fra kap. 715, post 01

• 3,660 mill. kroner fra kap. 716, post 01

• 1 mill. kroner fra kap. 718, post 21

• 1 mill. kroner fra kap. 719, post 21

• 15,1 mill. kroner til kap. 723, post 01

• 38,167 mill. kroner fra kap. 724, post 01

• 21,631 mill. kroner fra kap. 725, post 01

• 0,75 mill. kroner til kap. 700, post 01

Det foreslås videre å flytte 0,8 mill. kroner fra kap. 762, post 21, knyttet til godkjenning av tilleggskompetanse for fysioterapeuter i manuell terapi.

Ut over avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og omstillingskostnader knyttet til omorganiseringen av sentral helseforvaltning omtalt under kap. 2, er den viktigste endringen knyttet til 11,010 mill. kroner i ytterligere produktivitetskrav. I tillegg må Helsedirektoratet innenfor gjeldende ramme dekke kostnadene til en sterkere myndighetsstyring av legenes spesialistutdanning og spesialitetsstruktur. Følgende oppgaver prioriteres: etablere læringsmål for del 1 i spesialistutdanningen, som vil erstatte dagens turnustjeneste, etablere ny spesialitet for sykehusenes akuttmottak, og etablere læringsmål for gjennomgående kompetansemoduler. Kostnadene for Helsedirektoratet i 2016 er estimert til om lag 5,5 mill. kroner. Det vises til utfyllende omtale i del III, kap. 14 Anmodningsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås det å flytte 27,650 mill. kroner fra kap. 715 Statens Strålevern, post 21.

Da samhandlingsreformen ble innført i 2011 ble det lagt en gjennomføringsplan for reformen. Planen skulle gjelde for planperioden 2011–2015. Regjeringen følger opp og viderefører samhandlingsformen med Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Det foreslås derfor å innrette samhandlingsmidlene til tiltak som følger opp denne meldingen. Som følge av dette foreslås bevilgningen redusert med 20,1 mill. kroner:

• 7,3 mill. kroner mot at kap. 762, post 21 øker tilsvarende jf. omtale der.

• 8,8 mill. kroner mot at kap. 762, post 63 øker tilsvarende, jf. omtale der.

• 2 mill. kroner mot at kap. 765, post 21 øker tilsvarende, jf. omtale der.

• 2 mill. kroner mot at kap. 769, post 70 øker tilsvarende, jf. omtale der.

Bevilgningen foreslås styrket med 10 mill. kroner knyttet til automatisering av tak 2-ordningen.

Automatisering av tak 2-ordningen

Det foreslås å automatisere egenandelstak 2-ordningen. Det er avsatt 10 mill. kroner til dette arbeidet. Det vises til omtale også under kap. 2752, post 71.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås det å flytte 4,108 mill. kroner fra kap. 715, post 45.

Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land

Forskrift om stønad til helsetjenester i annet EØS-land ble innført 1. januar 2011. Pasienten må selv betale alle utgifter til behandlingen, og deretter kreve refusjon fra Helfo. Helfo skal refundere midler til pasienter innenfor bl.a. allmennlegetjenester, tannbehandling i fylkeskommunen jf. tannhelsetjenesteloven, ikke-sykehusbehandling i spesialisthelsetjenesten og fysioterapi over posten.

Det ble utbetalt refusjoner for 24 mill. kroner på posten i 2014. Helfo sender krav om dekning av utgiftene til hhv. kommunene, fylkeskommunene og de regionale helseforetakene, jf. kap. 3720, post 70. De fleste sakene og utbetalingene gjelder fysioterapibehandling i utlandet som belastes kommunene. I tillegg ble det utbetalt 10,5 mill. kroner i 2014 over kap. 2756, post 70 under folketrygden for utgiftene til behandling i utlandet hos bl.a. kiropraktor, tannbehandling og blåreseptordningen.

Som ledd i gjennomføringen av pasientrettighetsdirektivet ble forskriften utvidet til å omfatte sykehusbehandling fra 1. mars 2015, og posten inkluderer fra 2015 utgifter til sykehusbehandling. Fra 1. mars til 1. september 2015 har Helfo mottatt 80 søknader hvor av en tredel er ferdigbehandlet. Helfo har innvilget fem søknader om refusjon og to forhåndstilsagn innen sykehusbehandling i samme periode.

Det foreslås bevilget 46,3 mill. kroner i 2016. Det er usikkerhet knyttet til omfanget av utvidelsen av forskriften fra 1. mars 2015.

Post 71 Oppgjørsordning h-reseptlegemidler

H-reseptlegemidler er legemidler som helseforetakene har finansieringsansvar for, men som benyttes utenfor sykehus, og som rekvireres på h-resept. Legemidlene utleveres på apotek, og apotekene sender faktura for legemidlene til helseforetak. Kostnadene for h-reseptlegemidlene estimeres til om lag 2 mrd. kroner på årsbasis. I dag er oppgjørsløsning mellom apotek og helseforetak i hovedsak papirbasert (resepter og fakturaer). Det arbeides med å innføre en mer oversiktlig, kostnadseffektiv og sentral oppgjørsløsning for h-resepter ved å ta i bruk Helfos eksisterende elektroniske oppgjørsløsning i e-resept, med nødvendige tilpasninger for h-resept. Målet er å innføre en pilot våren 2016. Det vises til Prop. 119 S (2014–2015) med forslag om å opprette post 71 med fullmakt for nettoføring i regnskapet. Nav vil belaste posten ved løpende utgiftsføring av utbetalinger til apotek. Helfo vil kreve refusjon fra helseforetakene og inntektsføre på posten ved innbetaling fra helseforetak. Oppgjørsløsningen vil forutsetningsvis gå regnskapsmessig i null over tid. Som følge av at utbetalinger og innbetalinger ikke vil skje samtidig, vil det for posten kunne komme fram en regnskapsmessig saldo forskjellig fra null ved periodeavslutning.

Post 72 Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg

Det vises til omtale av fritt behandlingsvalg under kap. 732 Regionale helseforetak. Fritt behandlingsvalg innebærer at private aktører som tilfredsstiller kravene, kan levere nærmere definerte helsetjenester til en fastsatt pris. Utgiftene til helsetjenester i fritt behandlingsvalg skal dekkes over bevilgningene til de regionale helseforetakene. Forvaltningen av ordningen innebærer bl.a. at Helfo i samarbeid med Nav skal betale til de private aktørene. Det er derfor nødvendig med et påfølgende oppgjør mellom Helfo og de regionale helseforetakene. Det vises til Prop. 119 S (2014–2015) med forslag om å opprette post 72 med fullmakt for nettoføring i regnskapet. Nav vil belaste posten ved løpende utgiftsføring av utbetalinger til private aktører. Helfo vil kreve refusjon fra helseforetakene og inntektsføre på posten ved innbetaling fra helseforetak. Oppgjørsløsningen vil forutsetningsvis gå regnskapsmessig i null over tid.

Kap. 3720 Helsedirektoratet

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene under Helsedirektoratet er knyttet til salg av trykksaker, publikasjoner og gjennomføring av prosjekter og tiltak finansiert av andre offentlige organer. Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås det å flytte:

• 0,1 mill. kroner til kap. 3701, post 02

• 27,733 mill. kroner fra kap. 3715, post 02. Beløpet er relatert til salg av tjenester og prosjektfinansiering, f.eks. doseovervåking, yrkeseksponerte og kalibrering av solarier og strålekilder i sykehus.

• 3,535 mill. kroner fra kap. 3715, post 05. Beløpet er knyttet til inntekter fra Innovasjon Norge mv.

Post 03 Helsetjenester i annet EØS-land

Helfo skal sende krav om dekning av utgiftene for refusjoner belastet kap. 720, post 70, til kommunene, fylkeskommunene og regionale helseforetak. Dette inntektsføres på kap. 3720, post 03. Det foreslås å bevilge 46,073 mill. kroner i 2016.

Post 04 Gebyrinntekter

Helsedirektoratet har ansvar for å godkjenne enkeltsøknader om spesialistgodkjenning, jf. kap. 783, post 79. Ordningen er gebyrbelagt og omfatter spesialistgodkjenning av leger, optikere og tannleger. Det fastsettes også gebyrer for resertifisering av allmennleger.

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås det å flytte:

• 5,616 mill. kroner fra kap. 3715, post 04. Beløpet er knyttet til inntekter fra tilsyn ved Institutt for energiteknikk.

• 30,511 mill. kroner fra kap. 3724, post 04. Beløpet er relatert til behandling av søknader om autorisasjon og lisens for helsepersonell.

Post 05 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Bevilgningen omfatter refusjon fra utlandet for pasienter som har fått medisinsk behandling i Norge etter EØS-avtalen.

Kap. 721 Statens helsetilsyn

Det forslås å flytte 16 mill. kroner til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, jf. omtale under post 01.

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med barneverntjenester, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid, er overordnet myndighet for klager som gjelder manglende oppfyllelse av rettigheter og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter. Fylkesmannen er klage- og tilsynsmyndighet og fører tilsyn med barneverntjenester, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid.

Statens helsetilsyn fører selv tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning og forvaltningen av forskningsbiobanker etter lov om medisinsk og helsefaglig forskning, samt tilsyn med blodbanker og virksomheter som håndterer humane celler og vev. Statens helsetilsyn følger opp varsler etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a. Basert på avtale mellom Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet fører også Statens helsetilsyn tilsyn med Forsvarets helsetjenester til norsk militært personell under operasjoner i utlandet på nærmere definerte områder. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt oppgaven å føre tilsyn med Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap til Statens helsetilsyn.

Det overordnede tilsynsansvaret innebærer å ha oversikt over sosiale og helsemessige forhold i befolkningen med særlig vekt på tjenestenes plikt til å oppfylle utsatte gruppers rettigheter. Som overordnet myndighet er det også Statens helsetilsyns ansvar å ha god styring av tilsynet med tjenestene, herunder sørge for koordinering og harmonisering av tilsynet, vedlikehold og styrking av kompetanse, utvikling av tilsynsmetodikk, oppfølging av tilsyn og formidling av tilsynserfaringer.

Tilsynsmyndighetens klagebehandling, tilsyn og rådgivning skal medvirke til at:

• rettssikkerheten og befolkningens behov for tjenester ivaretas

• sosiale tjenester og helse- og omsorgstjenester drives forsvarlig og folkehelsearbeid ivaretas

• barneverntjenestene er forsvarlige og til barnas beste

• svikt i tjenestene forebygges

I tillegg skal tilsyn bidra til at befolkningen har tillit til personell og tjenester.

Prioritering av områder for planlagt tilsyn bygger på vurderinger av fare for svikt i tjenestene og de verdier og mål som er nedfelt i lover, forskrifter og nasjonal politikk. I risikovurderingene inngår kunnskap fra klagesaker, tilsynssaker (enkeltsaker), revisjoner av virksomhetene, områdeovervåkning og andre kilder. Tilsynsressursene styres mot områder av stor betydning for enkeltmenneskers rettssikkerhet der sannsynlighet for svikt er stor, der konsekvensene av svikt for barn og deres familie og andre tjenestemottakere er alvorlige, eller der de som trenger tjenester ikke selv kan forventes å ivareta egne interesser.

Virksomheter som har fått påpekt brudd på lov- og forskriftskrav fra tilsynsmyndigheten skal sørge for at forholdene bringes i orden. Tilsynsmyndigheten følger med på at dette skjer.

Resultat 2014

Presentasjon av tilsynserfaringene er plassert i tilknytning til omtalen av de enkelte tjenesteområdene. For en mer fullstendig redegjørelse for tilsynserfaringer og en bredere omtale av Statens helsetilsyns måloppnåelse vises det til helsetilsynet.no, bl.a. tilsynsmelding, årsrapport og andre publikasjoner.

Fylkesmennenes aktivitet innen Statens helsetilsyns områder inkluderte i 2014:

• tilsyn med 184 barneverninstitusjoner og 1669 samtaler med barna i disse institusjonene

• landsomfattende tilsyn i 46 kommuner om barnevernstjenestens oppfølging av barn i fosterhjem

• tilsyn med sosiale tjenester i et omfang tilsvarende 88 systemrevisjoner, hvorav 54 var del i det toårige landsomfattende tilsynet med tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet

• tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester i et omfang tilsvarende 227 systemrevisjoner, hvorav 50 tilsyn var ledd i det landsomfattende tilsynet med kommunenes folkehelsearbeid

• tilsyn med spesialisthelsetjenesten i et omfang tilsvarende 58 systemrevisjoner, hvorav syv systemrevisjoner var del i det toårige landsomfattende tilsynet med psykisk helsevern til barn og unge

• 524 klagesaker rettet mot barneverninstitusjoner og 134 rettet mot kommunale barneverntjenester

• 3551 klager som gjelder vedtak om sosiale tjenester (flest om stønad til mat, boutgifter, klær og andre livsoppholdsutgifter)

• godkjenning av 1357 vedtak om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning og innvilgning av 1029 søknader om dispensasjon fra utdanningskrav

• 2905 klagesaker om helse- og omsorgstjenester

• 3111 vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A, om tvang overfor pasienter uten samtykkekompetanse, ble gjennomgått. 1220 vedtak som hadde en varighet utover 3 md, ble kontrollert på nytt for å vurdere om det fortsatt var behov for helsehjelpen.

Fylkesmannen oppretter tilsynssaker på grunnlag av klager fra pasienter, brukere og pårørende og andre kilder, som handler om mulig svikt i helse- og omsorgstjenester i kommuner og helseforetak. Det var 3301 nye tilsynssaker rettet mot helse- og omsorgstjenester i 2014, en økning på 11 pst. fra året før. Statens helsetilsyn behandler de alvorligste tilsynssakene. I 2014 ble det behandlet 400 saker, hvorav 80 var rettet mot virksomheter. Fire tilsynssaker handlet om medisinsk og helsefaglig forskning. Statens helsetilsyn tilbakekalte 137 autorisasjoner. 23 helsepersonell fikk ny autorisasjon uten begrensninger og 15 fikk begrenset autorisasjon. Fylkesmannen behandlet 844 tilsynssaker mot barneverntjenesten, herunder institusjoner, og 92 tilsynssaker mot kommunens sosiale tjenester.

Statens helsetilsyn mottok 414 varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten. Med alvorlig hendelse menes dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko. Undersøkelsesenheten gjennomførte 20 stedlige tilsyn. 169 varsler ble overført til fylkesmannen for tilsynsmessig oppfølging. I 29 av varslene ba Statens helsetilsyn om redegjørelse der virksomhetene selv kartlegger og analyserer hendelsen for å identifisere områder hvor det er nødvendig med korrigerende tiltak.

Statens helsetilsyn ga i 2014 pålegg til en kommune og fire virksomheter. I en av sakene ble det sendt varsel om tvangsmulkt.

Statens helsetilsyn etablerte i 2014 en arbeidsgruppe med representanter fra brukerorganisasjoner og fylkesmenn for å fremme økt involvering av pasienter, brukere og pårørende.

Satsingsområder og mål for 2016

Statens helsetilsyn beslutter overordnede tilsynstema for alle fagområder gjennom en prioriteringsprosess, der risikovurderte innspill fra departementer, direktorater, ombud og fylkesmannsembeter og egne fagavdelinger veier tungt. Mange tema er grundig belyst gjennom forskning og offentlige rapporter. Statens helsetilsyn møter også fagmiljø og brukerorganisasjoner under beslutningsprosessen for å sikre tilsynstema og planlagt metodikk.

Fylkesmennene skal gjennomføre landsomfattende tilsyn i 2016 med:

• barneverntjenestens arbeid med meldinger og tilbakemelding til melder

• kommunens ansvar for å sikre at Nav-kontoret tilbyr og yter forsvarlige sosiale tjenester til personer mellom 17 og 23 år

• kommunenes helse- og omsorgstjenester til personer med psykisk utviklingshemning

• behandling av uklare, uavklarte medisinske tilstander i spesialisthelsetjenesten med fokus på hvordan pasienter med blodforgiftning/ alvorlige infeksjoner blir diagnostisert og behandlet

Statens helsetilsyn skal i 2016:

• samle erfaringer og prøve ut ulike tiltak og modeller for å involvere pasienter, brukere og pårørende i alle deler av tilsynsvirksomheten, i samarbeid med brukerorganisasjoner

• ta imot, undersøke og håndtere alle varsler om alvorlige hendelser og gjennomføre stedlige tilsyn etter varsel når det er nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst

• utarbeide årlig rapport fra Undersøkelsesenheten som utformes særlig med tanke på forbedring i tjenestene

• utarbeide veiledningsmateriell for fylkesmennenes tilsyn med barnevernsinstitusjoner med fokus på forebygging og bruk av tvang

• utvikle retningslinjer for regionalt samarbeid om tilsyn med Bufetat og gjennomføre pilottilsyn i samarbeid med fylkesmennene

• forberede landsomfattende tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester, spesialisthelsetjenester og sosiale tjenester til personer med samtidig psykisk lidelse og rusmiddelavhengighet som skal gjennomføres i 2017 og 2018

• gjøre en egnet tilsynsmessig oppfølging av kommunenes og fastlegenes tilbud til kvinner som vurderer eller ønsker svangerskapsavbrudd

Resultatmål og saksbehandlingstid

Statens helsetilsyn skal behandle tilsynssaker som gjelder helse- og omsorgstjenester med en saksbehandlingstid og kvalitet som ivaretar brukeres og pasienters, samt helsepersonells og virksomheters rettssikkerhet og som reflekterer sakens alvorlighet. Saker som gjelder fare for liv og helse skal prioriteres først. Statens helsetilsyn arbeider for kontinuerlig forbedring og effektivitet i saksbehandlingen.

Statens helsetilsyn skal ta imot og håndtere alle varsel om alvorlige hendelser jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a, og gjennomføre stedlig tilsyn der kriterier for slik tilsynsmessig oppfølging er til stede.

Tilsynssaker som avsluttes hos fylkesmannen skal ha en saksbehandlingstid og oppfølging som reflekterer sakens alvorlighet, og median saksbehandlingstid skal være fem måneder eller mindre. For saker som gjelder helse- og omsorgstjenester gjelder kravet ved maksimalt 2500 nye saker i landet. Henvendelser om barnevern og sosiale tjenester som gjelder fare for liv, helse og overgrep skal alltid følges opp og prioriteres.

Av klagesakene som fylkesmannen avslutter om helse- og omsorgstjenester, sosiale tjenester eller barnevern, skal minst 90 pst. ha en saksbehandlingstid på tre måneder eller mindre. Fylkesmennene skal overprøve vedtak om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning og behandle søknader om dispensasjon fra utdanningskrav innen tre måneder.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Det foreslås å flytte 16 mill. kroner knyttet til tilskudd til fylkesmennene til Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 525, post 01. Fylkesmannens oppgaver som følge av lovendringene er faste og foreslås derfor innlemmet i rammetilskuddet til fylkesmennene.

For øvrig er bevilgningen redusert med 0,6 mill. kroner.

Kap. 3721 Statens helsetilsyn

Post 02 Salgs- og leieinntekter

Inntektene er i hovedsak knyttet til levering av løpende tjenester til Statens autorisasjonskontor.

Post 04 Diverse inntekter

Inntektene skyldes i hovedsak refusjon av leie fra Statens autorisasjonskontor, samt overføring fra Forsvarsdepartementet i forbindelse med tilsyn med helsetjeneste til militært personell.

Kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning er nedfelt i pasientskadeloven. Ett av vilkårene er at det foreligger et ansvarsgrunnlag og lovens utgangspunkt er at skaden må skyldes behandlingssvikt. Det er ikke et vilkår for erstatningsansvar at den som har voldt skaden har opptrådt uaktsomt eller forsettlig, slik det er etter alminnelig erstatningsrett. Saksbehandlingen er gratis for pasienten. NPE skal innhente alle relevante opplysninger og sørge for at saken blir tilstrekkelig utredet, og har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Utgangspunktet er at pasienten ikke skal trenge advokat for å søke erstatning. Dersom lovens vilkår for å få erstatning er oppfylt, skal NPE fastsette erstatningen etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Erstatningsutmålingen er individuell, og skal først og fremst dekke tap eller utgifter man har fått som følge av skaden. Hvis skaden er varig og betydelig, kan man i tillegg ha rett til menerstatning.

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i lov og forskrifter som følge av virksomhetsendringene i helseforvaltningen med frist 1. september 2015. Høringsnotatet inneholder bl.a. forslag til tiltak for å effektivisere pasientskadeordningen. Den nedre grensen for hvilke erstatningskrav som skal behandles etter pasientskadeloven, foreslås økt til 10 000 kroner. Departementet foreslår videre å avvikle styret for Norsk pasientskadeerstatning. Forslag til lovendringer vil etter planen legges fram for Stortinget høsten 2015. Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i forskrift om å øke tilskuddene som privat helsetjeneste skal innbetale til NPE. Forslaget vil innebære en økning i tilskuddene på om lag 30 til 50 pst. for de ulike personellgruppene. Årsaken er en betydelig vekst i kostnadene med å forvalte ordningen, og dekke erstatningsutbetalingene.

Fra opprettelsen av NPE i 1988 og til utgangen av 2014 har NPE mottatt 70 000 erstatningskrav. Saksmengden – eksklusive legemiddelsaker – økte fra 5017 saker i 2013 til 5153 saker i 2014. 599 av sakene knyttet seg til privat helsetjeneste. 1503 pasienter fikk medhold i sitt krav om erstatning, mens 3731 fikk avslag i 2014. Gjennomsnittet for de siste fem årene viser at andelen pasienter som har fått erstatning har vært på i overkant av 30 pst.

I 2014 ble erstatningsutbetalingene i offentlig helsetjeneste 1 029 mill. kroner. Dette er en økning på 18,2 pst. fra 2013. Det ble utbetalt 25,6 mill. kroner i saker knyttet til privat helsetjeneste. Hovedårsaken til økningen i utbetalinger i 2014 var bedret kapasitet i NPE på utmålingssiden. For erstatninger hvor erstatningens størrelse ble fastsatt i 2014, ble det i gjennomsnitt utbetalt 764 619 kroner per sak, varierende fra et minstebeløp på 5000 kroner og opp til over ni mill. kroner.

I 2014 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker mht. om erstatningssøker har krav på erstatning eller ikke 245 dager, mot 280 dager året før. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for å avklare erstatningens størrelse etter at det er fattet vedtak om erstatning, var 315 dager, mot 352 dager året før.

Det har vært en prioritert oppgave å redusere saksbehandlingstiden i NPE. Med unntak for utmålingssakene i 2012, har saksbehandlingstiden gått ned for både ansvars- og utmålingssakene hvert år siden 2010. Det forventes en ytterligere nedgang i den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for begge utredningsløpene i 2015 og 2016.

Det har videre vært en prioritert oppgave å øke saksavviklingen i NPE. Etter fem år med økt avvikling, gikk avviklingen ned med 3 pst. i 2014. Avviklingen forventes å øke i 2015 opp mot nivået i 2013.

NPE har i 2014 jobbet med ny strategi, utvikling av nytt kvalitetsbegrep og har videreført forbedringsarbeidet i virksomheten.

Saksavviklingen følges nøye, og balansen mellom grundighet og tidsbruk vurderes kontinuerlig. De organisatoriske grep som er gjennomført med økt spesialisering og nye arbeidsmetoder (bl.a. bruk av Lean-metodikk i det kontinuerlige forbedringsarbeidet) har gitt positive resultater. I 2015 sluttføres et Lean-prosjekt for beregning av erstatningsutbetalinger, samtidig som virksomheten vil starte opp en ny gjennomgang av ansvarsutredningen.

NPE og Pasientskadenemnda har gjennom 2013 og 2014 arbeidet med å utvikle en felles fullelektronisk saksbehandlingsløsning. Den nye løsningen ble tatt i bruk i april 2015. Samtidig har NPE tatt over driften av nemndas IKT-løsninger. Dette gir en mer effektiv ressursbruk enn om etatene skulle fortsette sin IKT-utvikling hver for seg.

Som følge av oppgraderingen kan pasienter nå søke pasientskadeerstatning via NPEs nettsider og også motta sakspapirer via digital postkasse om det er ønskelig. En annen konsekvens er at relevante dokumenter i klagesaker overføres digitalt fra NPE til Pasientskadenemnda, hvilket medfører at Pasientskadenemnda får raskere tilgang til klagesakene. En viktig oppgave for NPE i årene framover vil være å sikre en forsvarlig drift på IKT-området og utvikle nye digitale løsninger for brukerne.

NPE vil utvikle arbeidet med utnyttelse av etatens erfaringsmateriale i kvalitetsutvikling og skadeforebyggende arbeid. Etaten har gjennom å ansette en fagsjef for pasientsikkerhet og statistikk styrket kontakten med helsetjenesten og sentrale aktører innen helseforvaltningen om bruk av erfaringsmaterialet i skadedatabasen. Dette arbeidet vil fortsette utover i 2015 og i 2016.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Post 70 Advokatutgifter

Etter pasientskadeloven § 11 dekkes pasientens utgifter til advokathjelp dersom den som utreder saken har truffet vedtak om det, eller utgiftene regnes som tap som følge av skaden. Bestemmelsen gir pasienten rett til å få dekket nødvendige og rimelige utgifter til advokatbistand både i forbindelse med behandlingen i Norsk pasientskadeerstatning og i forbindelse med en ev. klage over vedtak i Norsk pasientskadeerstatning til Pasientskadenemnda.

Post 71 Særskilte tilskudd

Bevilgningen omfatter dekning av erstatningsutbetalinger hvor staten har et særlig ansvar, som for vaksineskader. Det er funnet en overhyppighet av narkolepsi hos barn (4–19 år) som ble vaksinert med Pandemrix mot Influensa A (H1N1) høsten 2009. I alle avtaler mellom stater og produsenter om levering av pandemivaksine var det forutsatt, med unntak for hendelser som skyldes ukorrekt framstilling eller kontroll av vaksinen, at produsentene ikke er ansvarlig for finansiering av eventuelle framtidige erstatninger knyttet til ukjente skader/bivirkninger fra vaksinene. Norsk pasientskadeerstatning skal behandle saker om erstatning knyttet til de aktuelle vaksinene, og eventuelle skader som følger av bruk av vaksinene blir dekket i tråd med dagens bestemmelser i pasientskadeordningen. Per 1. april 2015 hadde NPE avsluttet 76 erstatningsberegninger og hadde 26 beregningssaker under arbeid. Snittutbetalingene har så langt ligget på 2,5 mill. kroner.

Kap. 3722 Norsk pasientskadeerstatning

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene er knyttet til behandling av søknader om erstatning på vegne av Legemiddelforsikringen. NPE fakturerer Legemiddelforsikringspoolen og Norsk Legemiddelforsikring AS for saksbehandlingstjenester.

Post 50 Premie fra private

Pasientskadeloven trådte i kraft for privat helsetjeneste 1. januar 2009. Det er lovfestet at aktørene i privat helsetjeneste skal melde fra og yte tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning. Tilskuddet skal dekke saksbehandling, advokatutgifter og erstatningsutbetalinger. Tilskuddene, som er fastsatt i forskrift, er differensiert i grupper basert på skaderisiko og omfang på virksomheten. Innbetalingene av tilskuddene plasseres i et eget fond. Inntektene under post 50 er en overføring fra fondet til Norsk pasientskadeerstatning for å dekke etatens utgifter til saksbehandling av saker fra privat helsetjeneste.

Kap. 723 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Vesentlige endringsforslag, ut over avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 28,339 mill. kroner flyttet fra andre kapitler som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen

• 6,8 mill. kroner til virksomheten under Pasientskadenemnda

• 22,5 mill. kroner (reelt 25 mill. kroner) til etablering av Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten i Bergen

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten etableres fra 1. januar 2016 gjennom å slå sammen sekretariatene for Pasientskadenemnda, Klagenemnda for behandling i utlandet, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda, Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda, og gjennom overføring av ansvar for klagesaker fra Helsedirektoratet og Helfo. Det er kun sekretariatene som skal slås sammen. De enkelte nemndene består, og deres oppgaver og uavhengige stilling opprettholdes. Gjennom å samle klagebehandlingen i en etat skal det bygges opp et sterkere fagmiljø og en mer effektiv klagebehandling enn i dag. Klageorganet vil ha om lag 100 ansatte og skal etableres i Bergen. I en overgangsperiode på tre år vil klageorganet ha kontorer både i Bergen og Oslo. Oppbygging av kontoret i Bergen starter i løpet av 2016.

Klageorganet skal som sekretariat for nemndene forberede klagesaker om erstatningskrav fra pasienter som mener at de er blitt påført skade innen helsetjenesten, klagesaker om avslag på søknad om autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning og klager fra helsepersonell på administrative reaksjoner. Videre skal klageorganet forberede behandling av klager på søknader om dekning av utgifter til behandling i utlandet. Klageorganet vil behandle søknader om tillatelse til preimplantasjonsdiagnostikk etter bioteknologiloven. Klageorganet vil også bli klageinstans for klager på helserefusjonsområdet og enkelte andre klagesaker (førerkort, søknad om å bli avtalespesialist, behandlingsreiser, vedtak fra fylkesmannen og saker relatert til turnus).

I sammenheng med opprettelsen av Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er det sendt på høring forslag til endringer i lov og forskrifter som følge av sammenslåingen av sekretariatene og overføring av ansvar for diverse klagesaker til det nye klageorganet. Høringsnotatet inneholder også forslag om tiltak for å effektivisere pasientskadeordningen. Det er foreslått at Pasientskadenemnda som hovedregel skal settes med tre medlemmer. Nemnda skal også få større frihet til å organisere arbeidet. Høringsfristen var 1. september 2015 og forslag til lovendringer vil etter planen legges fram for Stortinget høsten 2015.

Pasientskadenemnda

Pasientskadenemnda behandler klagesaker om erstatningskrav fra pasienter som mener at de er blitt påført skade innen helsetjenesten. Fra opprettelsen av Pasientskadenemnda i 2003 og til utgangen av 2014 har Pasientskadenemnda mottatt om lag 15 500 saker og behandlet mer er enn 14 000. Etter at ordningen med pasientskadeerstatning ble utvidet til å omfatte den private helsetjenesten, har disse sakene utgjort rundt 10 pst. av saksmengden.

Den totale saksmengden er doblet de siste fem årene, og nemnda har derfor utvidet sekretariatets fullmakt til å fatte beslutninger på egen hånd. I dag fattes om lag halvparten av vedtakene av sekretariatet uten nemndsbehandling. Ved årsskiftet 2013/2014 var saksbehandlingstiden i gjennomsnitt om lag 14 måneder. Det er avviklet 34 pst. flere saker i 2014 enn i 2013, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden har gått ned fra 14 til 12 måneder. Om lag 13 pst. av klagesakene fører fram for pasientene. I erstatningsutmålingssakene er omgjøringsprosenten høyere enn i ansvarssakene.

Fra 1. januar 2004 ble Staten ved Pasientskadenemnda å anse som rette saksøkt i søksmål som tas ut mot ordningen. Totalt har det i perioden 2004–2014 innkommet mer enn 1300 stevninger, om lag 11 pst. av alle realitetsbehandlede saker i samme periode. I 2014 gikk denne andelen ned til under 9 pst. Antall stevninger viser en økende trend som en konsekvens av flere realitetsbehandlede saker i forvaltningen. I dag forlikes flere saker. Andelen ankede saker fra statens side har gått vesentlig ned, mens andelen anker fra pasientenes side har økt. Det er både ressurskrevende og kostnadsdrivende at mange saker behandles i flere rettsinstanser. I 2014 ble staten ved Pasientskadenemnda frifunnet i 76 pst. av alle saker som endte med rettskraftig dom. Gjennomsnittet for årene 2004 til 2014 var til sammenlikning 67 pst. Om lag 30 pst. av alle innkomne stevninger blir trukket før hovedforhandling, mens anslagsvis 30 pst. ender med forlik.

Saksmengden økte ikke i 2014. Prognosen for nye klage- og gjenopptakssaker er 2 300 i 2015, dvs. en økning på om lag 10 pst. Prognosen for antall nye stevninger er om lag 200 (om lag 10 pst.). Det må påregnes at saksbehandlingstiden vil komme til å øke noe igjen i 2015.

Statens helsepersonellnemnd

Statens helsepersonellnemnd behandler klager fra helsepersonell over avslag på søknad om autorisasjon eller lisens og avslag på søknad om spesialistgodkjenning. Videre behandler nemnda klager over vedtak fra Statens helsetilsyn om suspensjon, tilbakekalling eller begrensninger i autorisasjon, avslag på søknad om ny autorisasjon og avslag på søknad om endringer i begrensninger i autorisasjon. Nemnda er også Apotekklagenemnd for enkelte avgjørelser truffet av Statens legemiddelverk. Nemndas virksomhet skal bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Samtidig skal nemnda ivareta helsepersonellets rettssikkerhet.

Det har vært en tredobling av innkomne klagesaker de siste fem årene. I 2014 mottok Statens helsepersonellnemnd 297 klagesaker til behandling, en økning på 23 pst. fra 2013 da nemnda mottok 242 klagesaker. Nemnda behandlet 216 klagesaker i 2014 sammenliknet med 201 saker i 2013. 144 av sakene er klager over vedtak fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, 69 er klager over vedtak fra Statens helsetilsyn og tre er klager over vedtak fra Helsedirektoratet. Åtte saker ble helt eller delvis omgjort og tre saker ble opphevet og henvist til ny behandling. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2014 var 5,46 måneder, en økning fra 3,98 måneder i 2013. Ved årsskiftet hadde nemnda 139 klagesaker under behandling, mot 67 ved forrige årsskifte. Apotekklagenemnda hadde ingen saker til behandling i 2014.

I midten av juni 2015 hadde nemnda mottatt 146 klagesaker, samme antall som i 2014. Nemnda har behandlet 146 klagesaker per første halvår 2015 og det er klart flere enn første halvår 2014. Fire av nemndas vedtak er i 2015 under behandling av domstolene.

Klagenemnda for behandling i utlandet

Klagenemnda for behandling i utlandet behandler klager etter pasient- og brukerrettighetsloven. Klagene gjelder avslag på søknad om dekning av utgifter til behandling i utlandet. Klagenemnda mottok 27 nye klagesaker og behandlet 28 klagesaker i 2014. Nemnda stadfestet samtlige vedtak. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 4,77 måneder. Nemnda hadde ved utgangen av året sju ubehandlede saker. To av nemndas vedtak var under behandling av domstolene i 2014.

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda behandler søknader om tillatelse til preimplantasjonsdiagnostikk etter bioteknologiloven. Foruten søknadsbehandling skal nemnda gi god og lett tilgjengelig informasjon til pasienter, helsetjenesten og myndighetene. Nemnda mottok 48 søknader og fattet 37 vedtak i 2014 mot 33 i 2013. Nemnda innvilget 33 av søknadene og fire ble avslått. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 2,29 måneder. Nemnda hadde ved utgangen av året ti søknader til behandling.

Andre klagesaker

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten overtar ansvaret for klagesaker fra Helfo klage, anke og regelverk. Helfo behandler klagesaker relatert til krav etter folketrygdloven kapittel 5 om stønad ved helsetjenester. Helfo mottok 780 klagesaker i 2013 og om lag 500 klagesaker i 2014. En lavere saksinngang i 2014 skyldes først og fremst restanser i klagesaksbehandlingen i førstelinjen. Vedtaket ble omgjort i 17 pst. av klagesakene. I overkant av 40 pst. av klagesakene omhandler avslag på dekning av utgifter til legemidler. I 2014 fikk 111 klagesaker en behandlingstid utover ytre grense. Ytre grense er til sammen seks måneder for første og andre instans. 47 klagesaker har gått videre til behandling i Trygderetten hvorav kun en sak er omgjort.

I tillegg overtar Klageorganet ansvaret for enkelte klagesaker fra Helsedirektoratet. Det gjelder klager etter førerkortforskriften § 14-1. I 2014 behandlet Helsedirektoratet 600 slike klager. I tillegg gjelder det klager etter forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer § 3b og etter forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land. Klageorganet blir også klageinstans for de klagesakene knyttet til autorisasjonsordningen for helsepersonell som i dag behandles av Helsedirektoratet.

Klageorganet vil få delegert myndighet som klageinstans i saker der Helsedirektoratet i dag har fått delegert myndighet som klageinstans for vedtak fattet av helseforetak, jf. helseforetaksloven § 5. I 2014 behandlet Helsedirektoratet 8 klager på avslag søknad om avtalespesialist i 2014 og 86 klager på avslag søknad om behandlingsreiser samme år.

Klageorganet vil også bli klageinstans for noen vedtak som i dag fattes av Helsedirektoratet med departementet som klageinstans, bl.a. godkjenning av institusjon som skal være ansvarlig for eller kunne anvende tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 104,053 mill. til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås det å flytte:

• 15,1 mill. kroner fra kap. 720, post 01

• 13,239 mill. kroner fra kap. 726, post 01

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås totalt 25 mill. kroner inklusive mva. til omstillingskostnader i 2016. Mva.-andelen håndteres over kapittel 1633 på Finansdepartementets budsjett. I en overgangsperiode på tre år vil Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten bli tilført midler til å dekke økte kostnader til drift både i Bergen og Oslo. Midlene skal dekke økte lønnskostnader, økte husleiekostnader og kostnader knyttet til tiltak for å beholde nøkkelpersonell, kjøp av juridiske tjenester, tilpasning av IKT-systemer mv.

Kap. 3723 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Post 50 Premie fra private

Det vises til omtale under kap. 3722, post 50. Overføringen fra fondet for privat helsetjeneste til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten skal dekke etatens utgifter til behandling av klager om pasientskadeerstatning knyttet til privat helsetjeneste.

Kap. 724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås det å flytte bevilgningen til kap. 720.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 720, post 01.

Kap. 3724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås det å flytte bevilgningen til kap. 3720.

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 3720, post 04.

Kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås det å fordele bevilgningen på kap. 710 og kap. 720.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å flytte:

• 151,592 mill. kroner til kap. 710, post 01

• 21,631 mill. kroner til kap. 720, post 01

Kap. 3725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås det å flytte bevilgningen til kap. 3710.

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 3710, post 02.

Kap. 726 Statens helsepersonellnemnd mv.

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås det å flytte bevilgningen til kap. 723.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 723, post 01.

Kap. 729 Pasient- og brukerombud

Pasient- og brukerombudenes virksomhet er hjemlet i Pasient- og brukerrettighetsloven. I 2003 ble ordningen statlig og i 2009 ble ordningen utvidet til også å gjelde den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Pasient- og brukerombudene skal arbeide for å ivareta pasienter og brukeres behov, interesser og rettsikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Pasient- og brukerombudsordningen skal videre bidra til å bedre kvaliteten på tjenestene. Pasient- og brukerombudet er et lavterskeltilbud for pasienter, brukere og pårørende. Ombudene søker å løse saker på lavest mulig nivå og gjerne i direkte dialog med tjenestestedene.

Det er et Pasient- og brukerombud i hvert fylke. I Hedmark og Oppland er det imidlertid ett ombud. Fra 2015 er det også ett ombud for Oslo og Akershus, administrativt knyttet til Oslo kommune. De øvrige Pasient- og brukerombudene er administrativt tilknyttet Helsedirektoratet. Ombudene utfører sin virksomhet selvstendig og faglig uavhengig.

I 2014 mottok landets Pasient- og brukerombud 14 063 nye saker. Hver sak kan omfatte flere problemstillinger og flere tjenestesteder. Antall saker som omhandler den kommunale helse- og omsorgstjenesten økte med 12 pst. fra 2013 til 2014.

Ombudene deltar i omfattende utadrettet virksomhet, overfor tjenestestedene, i lag og organisasjoner lokalt med foredrag og undervisning. Utdanningsinstitusjoner for helsepersonell drar også nytte av ombudenes erfaringer og kompetanse.

Det utarbeides lokale årsmeldinger og en felles årsmelding for Pasient- og brukerombudene. Pasient- og brukerombudenes felles årsmelding inngår nå også i den årlige Stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.

Et nytt nettsted for Pasient- og brukerombudene på Helsenorge.no kom på plass i 2014.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Programkategori 10.30 Spesialisthelsetjenester

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på postgrupper

Spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager, og fyller en viktig funksjon i en helhetlig behandlingskjede. Spesialisthelsetjenesten løser oppgaver som krever kompetanse og ressurser ut over det som dekkes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De fire regionale helseforetakene har ansvar for å tilby befolkningen i sin region nødvendige spesialisthelsetjenester (sørge for-ansvaret). De fire regionale helseforetakene skal planlegge, organisere, styre og samordne virksomhetene i de helseforetakene de eier. Sørge for-ansvaret ivaretas gjennom den offentlige helsetjenesten, driftsavtaler med ideelle institusjoner og kjøp av tjenester fra andre private aktører.

En sentral målsetting med statens eierskap av de regionale helseforetakene er å sikre helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten og god ressursutnyttelse for å drifte og videreutvikle gode spesialisthelsetjenester til befolkningen. Det forutsettes at drift og videreutvikling skjer i tråd med den nasjonale helsepolitikken og innenfor de rammene som er fastsatt økonomisk og i lover og forskrifter. Det helsepolitiske oppdraget samt tildeling av midler, skjer gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Gjennom foretaksmøter settes styringskrav på økonomi- og organisasjonsområdet.

Departementet holder seg orientert om foretakenes virksomhet og om virksomhetene drives i samsvar med de krav som er stilt gjennom årlig melding, årsregnskap og årsberetning, samt gjennom månedlig rapportering med påfølgende oppfølgingsmøter og utvidet rapportering hvert tertial.

Helse Sør-Øst RHF ble etablert i 2007 og har det overordnede ansvaret for å sikre befolkningen i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder gode og likeverdige spesialisthelsetjenester. Helse Sør-Øst består av Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF, Sykehuset Østfold HF, Sykehuset Innlandet HF, Vestre Viken HF, Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset Telemark HF, Sørlandet sykehus HF, Sunnaas sykehus HF, Sykehusapotekene HF og Sykehuspartner HF. Helse Sør-Øst forvalter driftsavtaler med Betanien Hospital, Diakonhjemmet Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Martina Hansens Hospital og Revmatismesykehuset. I tillegg forvalter Helse Sør-Øst avtaler med om lag 1000 avtalespesialister og om lag 80 avtaler med private institusjoner. Helse Sør-Øst har et samlet ansvar for en befolkning på om lag 2,9 mill. innbyggere og hadde i 2014 om lag 78 000 medarbeidere som utførte om lag 59 000 årsverk. Helse Sør-Øst har et samlet inntektsbudsjett på om lag 77 mrd. kroner i 2015. Helse Sør-Øst RHF har om lag 180 medarbeidere. Sykehuspartner HF har om lag 1270 ansatte og har det overordnede ansvaret for IKT-, HR- og innkjøpstjenester til alle sykehusene i Helse Sør-Øst.

Helse Vest RHF ble etablert i 2002 og har det overordnede ansvaret for å sikre befolkningen i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane gode og likeverdige spesialisthelsetjenester. Helse Vest består av Helse Førde HF, Helse Bergen HF, Helse Fonna HF, Helse Stavanger HF, Sjukehusapoteka Vest HF og Helse Vest Innkjøp HF. I tillegg eier det regionale helseforetaket Helse Vest IKT AS. Helse Vest RHF har driftsavtale med Haraldsplass Diakonale Sykehus som en del av lokalsykehustilbudet, og forvalter avtaler med om lag 280 avtalespesialister og 25 avtaler med private institusjoner. Helse Vest har et samlet ansvar for en befolkning på om lag 1,1 mill. innbyggere og hadde i 2014 om lag 27 000 medarbeidere som utførte om lag 20 700 årsverk. Helse Vest har et samlet inntektsbudsjett på om lag 27,5 mrd. kroner i 2015. Helse Vest RHF har om lag 60 medarbeidere.

Helse Midt-Norge RHF ble etablert i 2002 og har det overordnede ansvaret for å sikre befolkningen i Midt-Norge gode og likeverdige spesialisthelsetjenester. Helse Midt-Norge består av Helse Møre og Romsdal HF, St. Olavs Hospital HF, Helse Nord-Trøndelag HF og Sykehusapotekene i Midt-Norge HF. I tillegg eier Helse Midt-Norge RHF Helsebygg Midt-Norge og Helse Midt-Norge IT. Helse Midt-Norge RHF forvalter avtaler med om lag 135 avtalespesialister og 20 avtaler med private institusjoner. Helse Midt-Norge har et samlet ansvar for en befolkning på om lag 700 000 innbyggere og hadde i 2014 om lag 22 000 medarbeidere som utførte om lag 15 000 årsverk. Helse Midt-Norge har et samlet inntektsbudsjett på om lag 20,7 mrd. kroner i 2015. Helse Midt-Norge RHF har om lag 80 medarbeidere. Helsebygg Midt-Norge har om lag 20 ansatte og Helse Midt-Norge IKT om lag 310 ansatte.

Helse Nord RHF ble etablert i 2002 og har det overordnede ansvaret for at befolkningen i Nord-Norge og på Svalbard får gode og likeverdige spesialisthelsetjenester. De har også en særskilt oppgave i å sikre den samiske befolkningen en tilpasset og likeverdig spesialisthelsetjeneste. Helse Nord består av Finnmarkssykehuset HF, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, Nordlandssykehuset HF, Helgelandssykehuset HF og Sykehusapotek Nord HF. I tillegg eier det regionale helseforetaket Helse Nord IKT og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering. Helse Nord forvalter avtaler med om lag 80 avtalespesialister og 25 avtaler med private institusjoner. Helse Nord har et samlet ansvar for en befolkning på om lag 480 000 innbyggere og hadde i 2014 om lag 17 900 medarbeidere som utførte om lag 13 200 årsverk. Helse Nord har et samlet inntektsbudsjett på om lag 17 mrd. kroner i 2015. Helse Nord RHF har om lag 55 medarbeidere, i tillegg kommer prosjektorganisasjonen for felles innføring av kliniske systemer på om lag 25 personer. Helse Nord IKT har om lag 250 medarbeidere og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering 23 medarbeidere.

Programkategorien omfatter bevilgninger til drift og lån til de regionale helseforetakene (kap. 732), bevilgninger til tiltak innenfor habilitering og rehabilitering (kap. 733) og bevilgninger til psykisk helse- og rustiltak (kap. 734).

Kap. 732 Regionale helseforetak

Vesentlige endringsforslag, ut over avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 2 884 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til pasientbehandling i sykehusene

• 1 950 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til pensjonskostnader

• 10 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til innsatsstyrt finansiering og helsepersonell

• 12 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket

• 1 169 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til overføring av finansieringsansvaret for enkelte legemiddelgrupper fra folketrygden til de regionale helseforetakene

• 305 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting

• 603 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til øyeblikkelig hjelp døgnopphold

• 315 mill. kroner i lån til vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus og 50 mill. kroner til nytt PET-senter i Tromsø

Finansieringen av de regionale helseforetakene er i hovedsak todelt og består av basisbevilgning (kap. 732, post 72–75) og aktivitetsbasert finansiering (kap. 732, post 76 Innsatsstyrt finansiering og kap. 732, post 77 Poliklinisk virksomhet mv.). I tillegg kommer bevilgninger til avtalespesialister (kap. 2711, post 70 og post 71) og private laboratorier og røntgeninstitutt (kap. 2711, post 76). Det gis også et tilskudd basert på kvalitetsindikatorer for å øke kvalitet (kap. 732, post 71) og tilskudd til forskning og nasjonale kompetansetjenester (kap. 732, post 78).

Finansieringsordningenes viktigste formål er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Fordelingen av basisbevilgningen mellom de fire regionale helseforetakene bestemmes bl.a. av antall innbyggere i regionen, alderssammensetning, ulike sosioøkonomiske kriterier og kostnadsdata. Hvert år rapporterer de regionale helseforetakene til departementet i årlig melding, som også inneholder en plandel. Innspillene er en del av grunnlaget for Helse- og omsorgsdepartementets særskilte satsingsområder og budsjettforslag for 2016. I årlig melding 2014 har de regionale helseforetakene rapportert hvordan de har fulgt opp oppgaver og styringsparametere i oppdragsdokumentene og foretaksmøter. Det vises til rapportering 2014 og status 2015 i del III, kap. 7 Spesialisthelsetjenesten.

Hovedtrekk i forslag 2016

For mange pasienter venter unødvendig lenge på behandling – ofte selv om ledig kapasitet finnes. Regjeringen starter i 2015 innføringen av fritt behandlingsvalgreformen i spesialisthelsetjenesten. Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Samtidig har offentlige sykehus fått økt frihet til å utnytte sitt økonomiske handlingsrom til å behandle flere pasienter.

Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2016 med 2 884 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2015. Med dette legges det til rette for å videreføre antatt høyere aktivitet i sykehusene i 2015 enn forutsatt, svarende til om lag 800 mill. kroner, og øke pasientbehandlingen ytterligere med 2,5 pst. Dette er en høy budsjettert aktivitetsvekst sammenliknet med tidligere år. Bruk av retten til fritt behandlingsvalg antas å utgjøre 0,3 prosentenheter av den budsjetterte aktivitetsveksten. I tillegg kommer pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 2,7 pst., samtidig som det gis dekning for antatt økte pensjonskostnader med 1 950 mill. kroner fra 2015 til 2016.

I bevilgningsforslaget på 2 884 mill. kroner er det gjort fratrekk for netto effektiviseringskrav knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, underregulering av laboratorie- og røntgentakster og utfasing av midlertidig tilskudd til innføring av nødnett, jf. omtale nedenfor.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen utgjør for de regionale helseforetakene 668 mill. kroner i 2016. Alle regionale helseforetak stiller effektiviseringskrav. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort. Reformen innpasses på samme måte for regionale helseforetak som i 2015, og regjeringen foreslår å tilføre 500 mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene for å gi rom for bl.a. investeringer og anskaffelser. Dette legger til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2016. Reformen innebærer at bevilgningene til helseforetakene reduseres med netto om lag 168 mill. kroner.

Midlertidig tilskudd til innføring av nødnett på 57 mill. kroner er ikke videreført i budsjettforslaget for 2016, selv om det vil påløpe innføringskostnader også dette året.

Utgiftene til laboratorie- og radiologitjenester har vist en sterk og vedvarende vekst over flere år. For å stimulere til økt effektivisering er refusjonstakstene for offentlige og private laboratorie- og radiologitjenester underregulert noe i forhold til antatt pris- og kostnadsvekst, svarende til om lag 21 mill. kroner for de offentlige og 9 mill. kroner for de private.

Sykehusene skal fra neste år overta ansvaret for overgrepsmottak. Ny spesialistutdanning og ny spesialiststruktur for leger vil innebære en økt kostnad for helseforetakene. Erstatningsutbetalingene i pasientskadeordningen vil øke fra 2016 som følge av endret kapitaliseringsrente. Videre foreslås det å øke den lave satsen for merverdiavgift fra 8 til 10 pst., som medfører økte transportkostnader for de regionale helseforetakene. Disse elementene, som til sammen utgjør om lag 265 mill. kroner, forutsettes håndtert innenfor den foreslåtte bevilgningsøkningen på 2 884 mill. kroner.

I saldert budsjett for 2015 ble det lagt til grunn en lønnsvekst i helseforetakene på 3,3 pst. fra 2014 til 2015. Lønnsveksten i helseforetakene anslås nå til 2,7 pst. i 2015, som gir en innsparing for helseforetakene med om lag 500 mill. kroner.

Den foreslåtte bevilgningsøkningen på 2 884 mill. kroner sammenholdt med ovennevnte forhold, legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på 2,5 pst. Kostnadene per prosentenhet vekst i pasientbehandling er anslått til om lag 920 mill. kroner. I dette beløpet er bevilgninger til dekning av pensjoner holdt utenfor. Det vises til omtale ovenfor der det framkommer at det samlet foreslås bevilget 1 950 mill. kroner til å dekke anslått økte pensjonskostnader fra 2015 til 2016.

Den generelle aktivitetsveksten omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene, fritt behandlingsvalg og kjøp fra private aktører. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres. Veksten er regnet på nasjonalt nivå fra anslag for 2015, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og mai 2015. Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer på usikkert grunnlag at den demografiske utviklingen kan tilsi merutgifter for sykehusene på om lag 1,5 pst. i 2016.

For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering (ISF) legges det til rette for en vekst på om lag 1,8 pst. fra 2015 til 2016. Det er budsjettert med en vekst på 9 pst. innenfor offentlig poliklinisk aktivitet som omfatter psykisk helsevern, rusbehandling, laboratorier og radiologi.

Fra 2009 er flere spesialisthelsetjenester som utføres av andre enn leger inkludert i regelverket for innsatsstyrt finansiering og egenandel. Fra 2016 legges det opp til at polikliniske konsultasjoner utført av flere helsepersonellgrupper inkluderes i ISF innenfor gitte fagområder. Dette vil bidra til mer effektiv bruk av arbeidskraften i spesialisthelsetjenesten.

Som et ledd i samhandlingsreformen vil kommunene fra 1. januar 2016 få en lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Tidligere øremerkede midler tilsvarende 603 mill. kroner i de regionale helseforetakenes basisbevilgninger til oppbygging av øyeblikkelig hjelp døgntilbudet i kommunene, foreslås innlemmet i kommunenes frie inntekter.

Det foreslås at de regionale helseforetakene får overført finansieringsansvaret fra folketrygden for enkelte legemiddelgrupper med til sammen om lag 1 170 mill. kroner, svarende til forventede utgifter for helseforetakene i 2016. Dette gjelder bl.a. legemidler til behandling av hepatitt C, veksthormoner, blodkoagulasjonsfaktorer, immunstimulerende legemidler og anemilegemidler. Dette er kostbare legemidler, men med relativt få brukere. Oppstart med behandling av disse legemidlene, evaluering og avslutning gjøres av lege i spesialisthelsetjenesten. Videre er det flere legemidler innenfor disse terapiområdene som kan erstatte hverandre i bruk, slik at det er mulig å dra nytte av priskonkurranse. En overføring av finansieringsansvaret til sykehusene vil derfor gjøre det mulig å oppnå rabatter gjennom anbudsprosesser, noe som ikke kan oppnås med dagens folketrygdfinansiering.

Det foreslås å gi lån til to nye byggeprosjekter med til sammen 365 mill. kroner i 2016. Det foreslås lån til Oslo universitetssykehus til vedlikeholdsinvesteringer med en låneramme på 1,3 mrd. kroner for perioden 2016–2019, og en utbetaling i 2016 på 315 mill. kroner. Det foreslås videre lån til Universitetssykehuset i Nord-Norge til etablering av et PET-senter i Tromsø med en låneramme på 375 mill. kroner, som skal utbetales i perioden 2016–2018. Det foreslås 50 mill. kroner i investeringslån til prosjektet i 2016.

Særskilte satsingsområder 2016

Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr å involvere pasientene som partnere i utviklingen av tjenestene. I møtet med helsetjenesten skal hver enkelt pasient oppleve respekt og åpenhet, slippe unødig ventetid og få delta mer i beslutningene om egen behandling og hvordan den skal gjennomføres. Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre helsetjenesten med utgangspunkt i pasientenes behov.

I den videre utviklingen av helsetjenesten må alle gode krefter tas i bruk. Bedre samarbeid mellom private og offentlige helsetjenester betyr bedre utnyttelse av ledig kapasitet, økt valgfrihet og mer innovasjon i tjenesteutvikling, arbeids- og samarbeidsformer.

Regjeringen legger fram sin Nasjonale helse- og sykehusplan med pasientens helsetjeneste som førende prinsipp. Store befolkningsendringer vil prege Norge fram mot 2030, med befolkningsvekst, arbeidsinnvandring, aldrende befolkning og økt tilflytting til byer og tettsteder. Sykdomsbildet vil endre seg, med økt forekomst av livsstilssykdommer, kroniske lidelser, rusavhengighet og psykiske helseproblemer. Forskning og innovasjon bringer fram ny medisinsk teknologi og nye behandlingsmuligheter som vil gi stor helsegevinst for pasientene. Endringer i forbruksmønstre og forventninger om fortsatt økning i standarden på offentlige tjenester vil prege forventningene til helsetjenesten. Summen av disse faktorene vil gi økt etterspørsel etter helsetjenester. Utviklingen må planlegges og styres, slik at helsetjenester av høy kvalitet blir rettferdig fordelt og tilgjengelig for alle i et offentlig helsesystem som er bærekraftig for framtiden.

Med dette utgangspunktet vil styringskrav og mål i oppdragsdokument og foretaksmøte for 2016 samles i følgende hovedområder:

• Ventetid og effektivitet

• Kvalitet og pasientsikkerhet

• Personell, utdanning og kompetanse

• Forskning og innovasjon

• Samordning på tvers av regionene

• IKT

• Økonomistyring og bedre ressursutnyttelse

Ventetid og effektivitet

Det er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. For å redusere ventetider og antall fristbrudd, tar regjeringen i bruk flere virkemidler.

Det er utarbeidet 28 pakkeforløp for kreftpasienter i spesialisthelsetjenesten og hos fastlegene i løpet av 2015. Pakkeforløp gir en nasjonal standard for hvor lang tid de ulike elementene i et behandlingsforløp skal ta. Når det er konkret mistanke om en type kreft skal pasienten inn i et pakkeforløp og målet er å fjerne venting som ikke er medisinsk begrunnet. Det er utarbeidet pakkeforløp for de fleste kreftformer. Det er iverksatt et system for koding og monitorering av pakkeforløp for kreft og resultatene vil bli publisert. Det er et mål at helseforetakene bruker resultatene fra monitoreringen til systematisk forbedring og kvalitetsarbeid.

Det legges til rette for å etablere pakkeforløp innen psykiske helsetjenester etter modell fra kreftområdet. Utredningsforløpet skal standardiseres med klare tidsfrister og innhold.

Endringene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 vil tre i kraft 1. november 2015. Formålet med de vedtatte lovendringene er bl.a. at pasienter skal få helsehjelp innen forsvarlig tid og tilgang til likeverdige tjenester slik at det ikke kun er de ressurssterke pasientene som sikres helsehjelp innen fristen. Et av de nye kravene er at det er spesialisthelsetjenesten, ikke pasienten selv, som skal ta kontakt med Helfo dersom helseforetakene ikke er i stand til å oppfylle den juridiske fristen for når helsehjelp senest skal gis. Det er usikkert hvor mange pasienter Helfo skal gi et tilbud, og det forventes at Helfo særlig rundt tidspunktet for iverksettelse av den nye ordningen, må ta imot et betydelig antall pasienter. Det vil derfor i en overgangsperiode kunne være krevende for Helfo å håndtere et eventuelt stort antall innmeldte fristbrudd og skaffe til veie alternative tilbud. For å gi pasientene et best mulig tilbud, har Helfo arbeidet systematisk med å forberede den nye ordningen. De regionale helseforetakene har på sin side iverksatt tiltak for å redusere antall pasienter som opplever fristbrudd. De regionale helseforetakene må videreutvikle sine pasientadministrative systemer for å oppnå økt pasientsikkerhet, gode pasientforløp og unngå fristbrudd.

Fritt behandlingsvalgreformen er innført i 2015. Regionale helseforetak kan utvikle nye samarbeidsløsninger og motvirke flaskehalser gjennom anskaffelser fra private. De offentlige sykehusene får økt konkurranse og insentiver til å bli mer effektive. Fjerning av aktivitetstaket fra 1. januar 2015 legger samtidig til rette for at mer effektive offentlige sykehus kan behandle flere pasienter. Pasienter kan velge blant private virksomheter med godkjenning dersom de synes ventetiden er for lang. Det tas sikte på iverksettelse av forskrift om fritt behandlingsvalg i fjerde kvartal 2015.

For å redusere ventetidene har de regionale helseforetakene i 2015 fått i oppdrag å redusere variasjon i ventetid, pasientforløp og effektivitet. Dette viktige arbeidet skal intensiveres og videreføres i 2016. Det skal bl.a. etableres nettverk mellom de regionale helseforetakene med formål å utveksle erfaringer og utvikle metodikk for å redusere ventetidene, uønsket variasjon, øke effektiviteten og kapasitetsutnyttelsen. Videre skal de regionale helseforetakene etablere regionale innsatsteam for å understøtte arbeid på lokalt nivå. De regionale helseforetakene skal også innføre lengre planleggings- og timetildelingshorisont ved poliklinikker. Avtalespesialistenes rolle og tjenesteyting må i større grad utnyttes, særlig innen fagområder med mange ventende og betydelig innslag av avtalespesialister.

Midler til pilotprosjekt for felles tverrfaglige diagnosesentre/poliklinikker for pasienter med langvarige smerte og/eller utmattelsestilstander der årsaker er uklar videreføres i 2016.

Norske pasienter har fra mars 2015 kunnet få refundert utgifter til sykehusbehandling i andre EU/EØS-land uten at det stilles krav om forhåndsgodkjenning, jf. innlemming av pasientrettighetsdirektivet i norsk rett. Forutsetningen er at helsehjelpen tilsvarer helsehjelp pasienten ville ha fått bekostet av det offentlige i Norge.

I budsjettforslag 2016 er det lagt til rette for en generell aktivitetsvekst på 2,5 pst. som omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene, fritt behandlingsvalg og kjøp fra private aktører.

Kvalitet og pasientsikkerhet

Et sentralt mål for spesialisthelsetjenesten er å sikre god kvalitet i diagnostikk, behandling og oppfølging, og et likeverdig tilbud nasjonalt. Arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet forutsetter systematisk arbeid som er godt forankret hos ledelsen på alle nivåer. Uønskede hendelser skal brukes til læring og forbedring. Det skal være full åpenhet om kvalitet og risikoområder. Foretakene må bygge kompetanse slik at kvalitetsresultater og uønskede hendelser blir formidlet og kommunisert til pasienter, pårørende og offentligheten på en bedre måte.

Regjeringen la høsten 2014 fram den første årlige meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Stortinget behandlet meldingen våren 2015, og ga sin tilslutning til at det årlig legges fram en melding om dette temaet. Regjeringen vil høsten 2015 legge fram den andre årlige meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.

Det skal legges til rette for gode og effektive pasientforløp basert på kunnskap om beste praksis. Standardiserte pasientforløp vil kunne bidra til mindre uønsket variasjon i tjenestetilbud og i behandlingsresultater.

Satsingen på tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengige og utvikling og omstilling av de psykiske helsetjenestene skal videreføres. Det skal også i 2016 være større vekst innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern enn somatisk sektor. Innen psykisk helsevern skal distriktspsykiatriske sentre (DPS) og barne- og ungdomspsykiatri prioriteres med sikte på økt tilgjengelighet gjennom utvikling av ambulante og polikliniske tjenester. Mål for DPS er å etablere beredskap gjennom døgnet og å øke bruken av spesialister i ambulant arbeid. Brukernes innflytelse på valg av behandling og samarbeid med pårørende skal styrkes. Utviklingen av samhandlingen med kommunene forutsettes videreført. Oppgaver og ressurser forutsettes overført fra sykehus til DPS som ledd i pågående omstilling av tjenesten. Opptrappingsplanen for rus inneholder konkrete mål for kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten fra 2016.

Spesialisthelsetjenesten får hovedansvaret for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep fra 2016. Formålet med ansvarsovertakelsen er å sikre et tilstrekkelig tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep. Robuste kommunale mottak skal videreføres gjennom avtaler mellom regionale helseforetak og kommuner. Dagens praksis, der helsetjenesten utfører rettsmedisinske undersøkelser som bistand til politiets arbeid der forholdet er anmeldt, videreføres. Regionale helseforetak har ansvar for å inngå avtaler med justissektoren om slik bistand. Det vises til omtale under kap. 762.

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre skal ha nasjonal dekningsgrad, god datakvalitet og resultatene brukes som grunnlag for kvalitetsforbedring av tjenesten på alle nivå. Nasjonalt program for pasientsikkerhet har som mål å bedre pasientsikkerheten. For at programmet skal kunne føre til en målbar reduksjon i antallet uønskede hendelser, må tiltakene i programmet bli en integrert del av den daglige virksomheten.

Det foreslås at de regionale helseforetakene fra og med 2016 får finansieringsansvaret for følgende legemiddelgrupper: veksthormoner, blodkoagulasjonsfaktorer, immunstimulerende legemidler, anemilegemidler og nye legemidler til behandling av hepatitt C. Legemiddelgruppene har tidligere vært finansiert over folketrygden. Ved overføring vil de bli en del av H-reseptordningen. Det foreslås å flytte om lag 1 170 mill. kroner, svarende til forventede utgifter for helseforetakene i 2016, fra folketrygden til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger. I tillegg skal de regionale helseforetakene ha finansieringsansvar for alle legemidler brukt ved våt makuladegenerasjon.

Det foreslås at de regionale helseforetakene fra og med 2016 dekker utgifter til gjennomføring av tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket og som ikke er trygdet etter folketrygdloven eller stønadsberettiget i henhold til gjensidighetsavtale med annen stat (konvensjonspasienter). De regionale helseforetakene skal videre dekke utgifter til gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket. Utgiftene har tidligere dels vært dekket over kap. 734, post 70 gjennom søknad om refusjon, og dels over helseforetakenes egne rammer. De regionale helseforetakene styrkes med til sammen 12,2 mill. kroner som følge av dette.

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten skal sikre at pasienter får nye behandlinger som er veldokumenterte, effektive og sikre, og at dette er grundig gjennomgått og vurdert før pasientbehandlingen iverksettes. Systemet legger opp til bruk av metodevurderinger av alle nye metoder og teknologi. Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet utreder nasjonale metodevurderinger etter bestilling fra de regionale helseforetakene. Det er bevilget midler til Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet til dette formålet på totalt 6,5 mill. kroner hver over årene 2012–2015. Inkludert forslag til styrking i 2016 utgjør dette 11,5 mill. kroner på kap. 750, post 01 og 11,5 mill. kroner på kap. 710, post 01. Dersom behovet for metodevurderinger overstiger det antall metodevurderinger som er lagt til grunn for ovennevnte bevilgninger og rammer, legger departementet til grunn at disse finansieres over de regionale helseforetakenes budsjett og at det etableres formaliserte strukturer for dette mellom aktørene.

Personell, utdanning og kompetanse

I arbeidet med å skape pasientens helsetjeneste er personell, utdanning og kompetanse viktige innsatsfaktorer. Regionale helseforetak og sykehusene må ha kunnskap om framtidig behov for kompetanse og personell, og legge planer for hvordan disse best kan møtes.

Å sikre tilstrekkelig personell, riktig kompetanse, god arbeidsdeling og bedre bruk av personell inngår som tema i Nasjonal helse- og sykehusplan. Dette er viktige innsatsområder i helseforetakene. Nye personellframskrivninger synliggjør et betydelig merbemanningsbehov i spesialisthelsetjenesten i årene framover. Særlig oppmerksomhet må rettes mot sykehusenes behov for spesialisert kompetanse, både medisinsk (inkludert ny legespesialitet innen rus- og avhengighetsmedisin) og annen helsefaglig kompetanse. I tillegg til behov for spesialisert og ulik helsefaglig kompetanse, har sykehusene store behov for annen type fagkompetanse innen bl.a. realfag, IKT, logistikk, merkantile fag og andre støttetjenester. Etablerte samarbeidsarenaer mellom helsetjenesten og utdanningsinstitusjonene må brukes aktivt i arbeidet med å utvikle og skaffe rett kompetanse. Sykehusene skal være attraktive og utviklende arbeidsplasser som kan tilrettelegge for medarbeideres kompetanseutvikling. Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste om kompetanseutvikling og kompetanseoverføring er viktige bidrag for å sikre gode tjenestetilbud og at pasienter skal oppleve gode og mest mulig helhetlige helse- og omsorgstjenester. Nasjonal helse- og sykehusplan vil bidra til bedret kunnskapsgrunnlag og mer kraftfullt samarbeid mellom helse- og utdanningssektoren.

Spesialistutdanningen og spesialitetsstrukturen skal rettes inn mot framtidens helseutfordringer, ta inn over seg ny fagutvikling, endringer i pasient- og legerollen og reformene i helsesektoren. Dette er et arbeid som må utvikles over tid, i et tett samarbeid mellom de involverte aktørene. De regionale helseforetakene skal i ordinær styringslinje ha ansvar for at helheten i undervisningen i teori og praksis ivaretas og at systemer etableres, jf. det helhetlige ansvaret for å sikre tilstrekkelig og kvalifisert personell. I 2016 tas det sikte på å etablere ett regionalt utdanningssenter i hver region knyttet til de store universitetssykehusene (regionsykehusene). I første omgang skal deres oppgaver være konsentrert om organisering av teoriundervisningen, inklusive de nye kompetansemodulene innrettet på den moderne legerollen. I tillegg skal de regionale helseforetakene starte arbeidet med å planlegge for effektive og helhetlige utdanningsløp, jf. behovet for flere spesialister. Arbeidet med å etablere dagens turnustjeneste som del 1 i spesialistutdanningen skal også prioriteres. Kostnadene for de regionale helseforetakene i 2016 er estimert til om lag 35 mill. kroner. Det vises også til omtale i del III, kap. 14 Anmodningsvedtak.

Forskning og innovasjon

Det er viktig å styrke kvaliteten på og omfanget av tjenesterelevant og pasientnær klinisk forskning, helsetjenesteforskning og innovasjon. Dette fordi det bidrar til god kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten, økt tilgang til nye behandlingsmetoder, optimering av eksisterende behandlingsmetoder og måter å organisere tjenesten på, og i enkelte tilfeller, ekskludering av behandlingstiltak som viser seg ikke ha god nok effekt. Forskningsprosjekter skal vurderes både ut i fra forskningskvalitet og ut i fra nytte for tjenesten og pasientene. Brukere skal inkluderes aktivt i utformingen av forsknings- og innovasjonsprosjekter. Et nytt nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten skal gi flere pasienter mulighet til å delta i kliniske studier, bidra til økt koordinering av kompetanse, ressurser og infrastruktur og styrke grunnlaget for å gi data av god kvalitet. Nasjonal database for kliniske intervensjonsstudier og nettside for pasientrettet informasjon om kliniske studier, vil bidra til bedre oversikt over pågående studier. Det er behov for økt forskning på pasientsikkerhet og effekter av behandling, gjennom bl.a. bruk av nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Det er et mål å øke helseforetakenes deltakelse i EUs rammeprogram for forskning. HelseOmsorg21-strategien bør tas hensyn til i forsknings- og innovasjonsarbeidet i de regionale helseforetakene. Det må utvikles bedre systemer og infrastruktur for uttesting av medisinsk-teknisk utstyr samt spredning og implementering av forskningsresultater og innovasjoner for å sikre kunnskapsbaserte og effektive tjenester. Innovasjonseffekten av anskaffelser i helseforetakene bør økes, eksempelvis innen bygg, medisinsk-teknisk utstyr og IKT.

Samordning på tvers av regionene

Det er etablert flere felleseide nasjonale foretak de senere årene, og departementet har stilt krav om at de regionale helseforetakene nå skal gjennomgå styringsmodellen for disse med sikte på mer enhetlig styring. I dette arbeidet er det særlig viktig å utarbeide strategier og planer for det enkelte nasjonale foretak.

De regionale helseforetakene har etablert det felleseide helseforetaket Nasjonal IKT HF for strategisk samarbeid på IKT-området i spesialisthelsetjenesten og for å koordinere tiltak med andre aktører i helse- og omsorgssektoren. Helseforetaket arbeider i 2015 blant annet med å tilrettelegge for felles anskaffelse av nye IKT-løsninger for AMK-sentralene.

De regionale helseforetakene etablerte i 2014 det felleseide helseforetaket Sykehusbygg HF. Helseforetaket skal ha ansvar for oppgaver innen analyse, systematisering og formidling av kompetanse og erfaringer på området sykehusbygg, samt rådgivning og byggherrefunksjoner ved gjennomføring av sykehusbyggprosjekter. I 2015 trappes virksomheten i helseforetaket opp, og de regionale helseforetakene vil bl.a. benytte foretaket i alle byggeprosjekter med ramme over 500 mill. kroner.

De regionale helseforetakene fortsetter arbeidet med å samordne og standardisere innkjøp og logistikk for å sikre effektive nasjonale løsninger. Det vil bli etablert et nytt felleseid nasjonalt foretak for samordning av innkjøp innen 1. januar 2016. Det nye helseforetaket vil være en desentralisert virksomhet med enheter i alle helseregioner for å sikre nærhet til de kliniske miljøene. Alle dagens enheter og ressurser i regionene herunder Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) skal være innlemmet i det nye foretaket innen utgangen av 2016. Ressursene som i dag ligger i Helseforetakenes innkjøpsservice AS (Hinas) i Vadsø vil danne basis i hovedkontoret som skal etableres der.

De regionale helseforetakene har plikt til å ha tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av legemidler for å sikre forsvarlige tjenester ved kriser og katastrofer. De regionale helseforetakene tok i 2015 over beredskapsoppgaver for legemidler i spesialisthelsetjenesten som tidligere ble utført av Helsedirektoratet. I 2015 vil det bli arbeidet med å klargjøre utfordringsbildet og strategier for nasjonal legemiddelberedskap med sikte på implementering fra 2016.

IKT

IKT har bidratt til store endringer i spesialisthelsetjenesten. Informasjonshåndtering og arbeidsrutiner har gått fra å være nesten bare papirbasert og preget av manuelle rutiner, til å bli stadig mer digitalisert og automatisert. Det pågår et betydelig arbeid med å fornye og konsolidere IKT–systemene i de regionale helseforetakene.

De regionale helseforetakene er betydelige aktører på IKT-området og er viktige bidragsytere i utviklingen av nasjonale IKT-løsninger. De regionale helseforetakene skal samarbeide om felles IKT-utvikling. Nasjonal IKT HF er opprettet for å understøtte gjennomføring av felles IKT-prosjekter i spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene skal understøtte Direktoratet for e-helses myndighetsrolle på IKT-feltet, herunder bidra i arbeidet med utredningen av én journal.

Forskrift om IKT-standarder trådde i kraft 1. september 2015. De regionale helseforetakene skal i 2016 bl.a. fortsette videreutviklingen av elektronisk samhandling mellom sykehus og mellom sykehus og andre aktører, som kommuner og fastleger. Det skal videre legges til rette for etablering av en mer kostnadseffektiv administrasjon av refusjonsordningen for transport til og fra behandling (pasientreiser). Ordningen med pasientreiser skal forenkles med standardiserte satser, elektronisk løsning og færre dokumentasjonskrav, se også omtale under kap. 701.

Økonomistyring og bedre ressursutnyttelse

Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for å kunne gjøre de riktige faglige prioriteringene og sikre høy kvalitet på pasientbehandlingen. Det forutsettes at drift og videreutvikling skjer i tråd med den nasjonale helsepolitikken og innenfor de rammene som er fastlagt, både økonomisk og juridisk, slik at de regionale helseforetakenes ansvar oppfylles, på en mest mulig effektiv måte. Det skal legges til rette for en bærekraftig utvikling over tid.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker tilskudd til ulike utviklingsprosjekter i spesialisthelsetjenesten. Nedenfor omtales enkelte av prosjektene som er finansiert i 2014 eller 2015. Det foreslås bevilget 19,3 mill. kroner.

Måling av forskningsaktivitet i helseforetakene

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet måler Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) forskningsaktiviteten i helseforetakene. Måleresultatene ligger til grunn for fordeling av den resultatbaserte delen av øremerket tilskudd til forskning over kap. 732, post 78. Oppdraget til Nifu inkluderer også videreutvikling av målesystemet for forskning i de regionale helseforetakene, samt utarbeidelse av en innovasjonsindeks for helseforetakene, aggregert opp til hvert regionale helseforetak. Nasjonal vitenskapsindeks (NVI), et felles forskningsdokumentasjonssystem for universitets-, høyskole- og institutt- og helsesektoren, benyttes for rapportering av vitenskapelige publikasjoner i CRIStin.

Prioriteringsutvalget

Det regjeringsoppnevnte Prioriteringsutvalget leverte sin innstilling november 2014. Det er satt av midler i 2013 og 2014. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp innstillingen med en egen stortingsmelding om prioritering.

Akuttutvalget

Det regjeringsoppnevnte Akuttutvalget, som skal utrede et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus, skal levere sin innstilling 1. desember 2015. Det er satt av midler i 2014 og 2015. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp innstillingen på egnet måte.

Utvalg som vurderer alvorlige uønskede hendelser

Det er regjeringsoppnevnt et utvalg som skal vurdere hvordan alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten bør følges opp av samfunnet. Utvalget skal levere sin innstilling 1. november 2015. Det er satt av midler i 2014 og 2015. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp innstillingen på egnet måte.

Post 70 Særskilte tilskudd

Det foreslås å flytte:

• 1 mill. kroner til kap. 781, post 79 knyttet til økt rekruttering av blodgivere

• 5,1 mill. kroner til kap. 732, post 72–75 knyttet til beredskapslager for legemidler

• 35,9 mill. kroner fra kap. 732, post 78 knyttet til Nasjonal kompetansetjeneste for telemedisin

Hovedregelen er at basisbevilgningene til de regionale helseforetakene budsjetteres over post 72–75. Særskilte forhold gjør det nødvendig å bevilge midler over en felles post 70. Det foreslås å bevilge 765,4 mill. kroner i 2016 til tilskudd som er omtalt nedenfor.

Langvarige smerte- og utmattelsestilstander med uklar årsak

Langvarige smerte- og/eller utmattelsestilstander kan gi betydelige plager og funksjonssvikt. Det ble i 2015 gitt et tilskudd på 20 mill. kroner til pilotprosjekt for utvikling og drift av tverrfaglige poliklinikker/diagnosesentre i spesialisthelsetjenesten for pasienter med relativt likeartede symptomer som langvarige smerte- og/eller utmattelsestilstander. Hovedmålet er å etablere et godt og nasjonalt samordnet tilbud til denne pasientgruppen. Helse Midt-Norge har fått i oppdrag å opprette ett eller flere pilotprosjekter. Et delmål for prosjektet er å utvikle standardiserte diagnoseprosedyrer, lærings- og mestringskurs og e-læringskurs både for de som får CFS/ME-diagnosen, for de med utmattelse som ikke får denne diagnosen, samt for pasienter med langvarige smertetilstander uten kjent årsak. Etablering av et nasjonalt læringsnettverk, i første omgang for smertetilstander av ukjent årsak, har startet. Det tas sikte på at pilotprosjektene kan gjennomføres i løpet av 2016. Helse Vest har ansvar for et prosjekt for tverrfaglig utredning av pasienter med alvorlige kjeveleddsproblemer (TMD). Det vises også til omtale i del III, kap. 7. Det foreslås å videreføre tilskuddet med 20,4 mill. kroner i 2016. Tilskuddet fordeler seg på følgende måte mellom de regionale helseforetakene:

• 4,1 mill. kroner til Helse Vest RHF

• 16,3 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF

Forsering av vedlikeholdsinvesteringer – tiltakspakke

Som ledd i regjeringens tiltakspakke, foreslås det et ettårig tilskudd til helseforetakene. Den ekstra innsatsen rettes mot helseforetak i områder på Sørlandet, Vestlandet og Nordvestlandet, dvs. områder der ledigheten har økt mest. Det foreslås på denne bakgrunn at 50 mill. kroner fordeles til Helse Sør-Øst (for å treffe agderfylkene), 200 mill. kroner til Helse Vest og 50 mill. kroner til Helse Midt-Norge (for å treffe Møre og Romsdal). Midlene skal fordeles av de regionale helseforetakene etter en individuell vurdering. Det skal rapporteres på sysselsettingseffekten. Vedlikeholdstiltakene skal komme i tillegg til allerede planlagte vedlikeholdstiltak.

Norwegian Pumps & Pipes – tiltakspakke

Stavanger-regionen har verdensledende forsknings- innovasjons- og teknologimiljøer innenfor olje og gass. I dagens situasjon med stort behov for omstilling er det nødvendig at kunnskapsmiljøene jobber sammen for å utvikle nye næringsområder som eksempelvis innenfor helse og omsorg. Stavanger universitetssykehus har i samarbeid med andre kunnskapsmiljøer i regionen, næringslivet og Stavanger-regionen etablert initiativet Norwegian Pumps & Pipes med målsetning om å øke teknologioverføringen fra olje og gass til helse og omsorg. Som ledd i regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting foreslås det å støtte tiltaket gjennom et ettårig tilskudd på 5 mill. kroner til Helse Vest. Tiltaket støtter opp under helse og omsorg som et næringspolitisk satsingsområde, i tråd med HelseOmsorg21-strategien.

Nasjonal kreftstrategi 2013–2017

Helse- og omsorgsdepartementet har lagt fram en nasjonal kreftstrategi Sammen mot kreft, Nasjonal kreftstrategi 2013–2017 som skal bidra til å bedre kvaliteten i norsk kreftomsorg. Strategien er utarbeidet på bakgrunn av bidrag fra fagfolk, brukere og representanter for tjenesten. Kreftforeningen har hatt en viktig rolle i arbeidet med strategien. Målene i strategien må konkretiseres og tiltakene gjennomføres av helsemyndighetene og de ulike deler av helse- og omsorgstjenestene innenfor deres økonomiske rammer og ansvarsområder. Det er utarbeidet en nasjonal handlingsplan for kreft 2015–2017 som følger opp strategien. Handlingsplanen konkretiserer hva som må gjennomføres for å nå de fem målene i Sammen mot kreft, Nasjonal kreftstrategi 2013–2017. De fem hovedmålene i kreftstrategien er:

• En mer brukerorientert kreftomsorg

• Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp

• Norge skal bli et foregangsland innen kreftforebygging

• Flere skal overleve og leve lenger med kreft

• Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende

Etablering av standardisert pasientforløp integrert i alle handlingsprogram er et mål i kreftstrategien. Pakkeforløp for kreft ble etablert i løpet av 2015, jf. omtale under kap. 781, post 21.

Nedenfor følger omtale av ulike tilskudd til kreftområdet under post 70. Midlene til Pusterom og Vardesentre foreslås videreført over postene 72–75.

Pilotprosjekt screening for tykk- og endetarmskreft

Pilotprosjekt for et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft ble igangsatt i 2012 i to helseforetak i Helse Sør-Øst. Pilotprosjektet skal etter planen invitere 140 000 deltakere til screening i løpet av fire år. Målet er å forebygge utviklingen og dødsfall av tarmkreft. På bakgrunn av erfaringene i pilotprosjektet, skal det planlegges hvordan et eventuelt nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft kan organiseres.

Sekretariatet og ledelsen for prosjektet er i Kreftregisteret. Styringsgruppen for prosjektet ledes av Helsedirektoratet. To screeningsentre som utfører tarmundersøkelser er i drift i Vestre Viken, Bærum sykehus og Sykehuset Østfold, Moss. Et eget laboratorium for analyse av prøver er i drift ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. Det er også etablert en endoskopiskole ved Oslo universitetssykehus for opplæring av leger. Fram til 1. mars 2015 har det blitt invitert 74 980 personer til screening og 40 141 har deltatt før denne datoen. Oppmøtet i prosjektet har vært noe lavere enn forventet og inklusjon av deltakere har tatt noe mer tid enn planlagt. Pilotperioden planlegges derfor forlenget fra fire til seks år, til 2018. Følgeevaluering for å avdekke eventuelle negative effekter av prosjektet pågår med innsamling av data. Det foreslås et tilskudd på 42,9 mill. kroner til prosjektet i 2016.

Partikkelterapi og protonbehandling

Helseregionene har, under ledelse av Helse Vest, utredet ulike muligheter for etablering av partikkelterapi som behandlingstilbud i Norge. Partikkelterapi vil gi grupper av kreftpasienter et bedre behandlingstilbud og styrke den pasientrettede forskningen. Behandling med protoner og annen type partikkelterapi er et alternativ til ordinær strålebehandling som gjør det mulig å gi høyere stråledoser til dyptliggende svulstvev og tilsvarende lavere doser til nærliggende normalvev. Dette reduserer både risikoen for langtidsskader av behandlingen og kan gi økt helbredelse. Betydningen av å unngå langtidsskader har særlig betydning for barn og unge ved at flere kan leve som normalt etter kreftsykdom og være i stand til å fullføre skole og delta i arbeidslivet. Det ble i 2015 gitt et tilskudd på 15,9 mill. kroner til videre utredninger. De regionale helseforetakene har i 2015 gjennomført en idéfaserapport om protonterapi, som er kvalitetssikret eksternt. Videre er det startet en langsiktig systematisk satsing på utbygging av kompetanse og kunnskap om slik behandling. Bevilgningen videreføres med 16,3 mill. kroner i 2016. Regjeringen vil sikre at det etableres protonbehandling i Norge. De regionale helseforetakene vil bli bedt om å gå videre med konseptfaseplanleggingen slik at endelig konseptvalg og innfasing kan besluttes i statsbudsjettet for 2017. Regjeringen vil foreslå et eget statlig investeringstilskudd til formålet.

Kreftregisteret

Kreftregisteret er en enhet i Oslo universitetssykehus, som har som overordnet mål å etablere viten og spre kunnskap som bidrar til å redusere kreftsykdom. Formålet med Kreftregisteret er å redusere kreftsykdom gjennom å etablere viten og spre kunnskap til helsearbeidere og til landets innbyggere. Dette skjer gjennom registrering, forskning, rådgivning og informasjon, jf. Kreftregisterforskriften. Kreftregisteret registrerer alle krefttilfeller samt en rekke forstadier til kreft i et landsdekkende register. Et mål er å sikre komplette data med høy kvalitet som kan brukes til forskning, planlegging og evaluering av helsetjenester. Kvalitetsundersøkelser har vist en kompletthet av kreftdiagnoser på 98,8 pst. Cancer in Norway publiseres årlig, og inneholder data over alle krefttyper, fordelt på bl.a. kjønn, alder og bostedsfylke. Fra og med 2014 publiserer Kreftregisteret også resultater på sykehusnivå fra de åtte nasjonale kvalitetsregistrene.

Datamengden som Kreftregisteret bearbeider og registrerer har økt over tid, både pga. økt risiko for kreft, flere som overlever og at mer klinisk informasjon per krefttilfelle registreres. Kreftregisteret har, sammen med kliniske miljøer, etablert populasjonsbaserte kvalitetsregistre for enkelte kreftformer. Disse registrene vil i tiden framover gi mer utfyllende og komplett informasjon om diagnostisk utredning, primærbehandling, sykdomsprogresjon, behandlingsintensjon, -metoder og -resultat. Dette er nødvendig for å kvalitetssikre behandlingstilbudet som brukes ved norske sykehus, og kvalitetssikre at det gis et likt behandlingstilbud uansett hvor man bor i landet. Åtte kvalitetsregistre har nasjonal status. Kreftregisteret driver forskning på risikofaktorer for kreftutvikling og progresjon, registerbasert klinisk forskning og forskningsbasert kvalitetssikring av diagnostikk og behandling.

Kreftregisteret har ansvar for masseundersøkelser (screening) som har til hensikt å forebygge og redusere dødeligheten av kreftsykdom ved å oppdage forstadier til kreftceller på et tidlig stadium, hvor prognosene er gode.

For å styrke helseregisterområdet skal det videre arbeidet med nasjonal helseregisterstrategi sees i sammenheng med øvrige tiltak på e-helseområdet. Se omtale under kap. 701, post 21.

Det foreslås et tilskudd på 107,7 mill. kroner i 2016. Det vises til omtale av evaluering av Mammografiprogrammet under kap. 780 Forskning.

Oppfølging av nasjonalt nødmeldingsprosjekt

Det er etablert et program for forbedring av nødmeldetjenesten som kartlegger forbedringsområdene fra Nasjonalt nødmeldingsprosjekt. Som oppfølging av Nasjonalt nødmeldingsprosjekt har Helse- og omsorgsdepartementet satt i gang en utredning om optimal organisering av den medisinske nødmeldetjenesten. Disse utredningene vil være utgangspunkt for videre utvikling av nødmeldetjenesten. Det foreslås å videreføre tilskuddet på 0,9 mill. kroner i 2016.

Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati

Det ble i 2015 gitt et tilskudd på 2 mill. kroner til nasjonal klinisk multisenterstudie av CFS/ME ledet av Helse Vest. Det foreslås å videreføre tilskuddet med 2 mill. kroner i 2016. Studien er også tildelt midler fra Norges forskningsråd og de regionale helseforetakene. Det ble videre gitt et tilskudd på 1 mill. kroner til tematisk biobank for CFS/ME ved Oslo universitetssykehus, Aker i 2015. Det foreslås å videreføre tilskuddet med 1 mill. kroner i 2016.

Transporttilbud for psykisk syke pasienter

Det ble i 2014 gitt et tilskudd til de regionale helseforetakene for å avlaste politiet for transportoppdrag i tilknytning til psykisk ustabile personer som kan håndteres av helsetjenesten uten politiets assistanse. Tilskuddet ble videreført i 2015 med helårsvirkning på 20 mill. kroner. Det er et mål å etablere en verdig og helsefaglig god transporttjeneste, hvor politi kun bistår når det er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker. De regionale helseforetakene fikk i 2014 i oppdrag å iverksette prosjekter med mål om å bl.a. tydeliggjøre at helsetjenesten har hovedansvaret for transport av psykisk syke pasienter, redusere omfanget av bruk av politi i pasienttransport og forebygge unødvendige innleggelser i akuttavdeling. Alle de fire regionale helseforetakene har meldt tilbake om iverksatte prosjekter som ivaretar formålet med bevilgningen. Det foreslås å videreføre tilskuddet med 20,4 mill. kroner i 2016. Prosjektene skal etter planen avsluttes i 2016.

Tilskuddet fordeler seg på følgende måte mellom de regionale helseforetakene:

• 8,2 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF

• 4,1 mill. kroner til Helse Vest RHF

• 4,1 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF

• 4,1 mill. kroner til Helse Nord RHF

Tilskudd til turnustjeneste i sykehus for leger og fysioterapeuter

Formålet med turnustjenesten for fysioterapeuter er å kvalifisere turnuskandidatene til selvstendighet i yrkesutøvelsen og gi grunnlag for autorisasjon som fysioterapeut. Det vises også til kap. 783, post 61 for omtale av bl.a. turnustjeneste for leger og fysioterapeuter. Hoveddelen av kostnadene for turnusleger og turnusfysioterapeuter i sykehus dekkes av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene (kap. 732, post 72–75).

Det ansettes om lag 475 leger i turnusstillinger i sykehus hvert halvår. Om lag 310 turnusfysioterapeuter gjennomførte turnustjeneste i 2014, mens det i 2015 er om lag 320 turnuskandidater. Ved valg av turnusplass for turnusåret 2014/2015 og 2015/2016 fikk alle søkere turnusplass. Det forventes noe økning av turnusfysioterapeuter også i 2016.

Det ytes et årlig tilskudd per turnusplass på 28 200 kroner. De regionale helseforetakene skal fordele tilskudd også til private opptreningsinstitusjoner som det er inngått avtale med. Det årlige tilskuddet kommer i tillegg til basisbevilgningen og skal kompensere for tilrettelegging, veiledning og supervisjon av turnuskandidater.

Det foreslås et tilskudd på 33,5 mill. kroner i 2016. Tilskuddet vil bli fordelt mellom de regionale helseforetakene i Oppdragsdokument for 2016.

Omlegging av arbeidsgiveravgift

Omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift i 2004 innebar fortsatt nullsats i Nord-Troms og Finnmark, mens det i øvrige soner skulle brukes høyeste sats (14,1 pst.). Samtidig ble det innført en kompensasjonsordning for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Fra 2007 ble differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnført i Nord-Norge og i mange enkeltkommuner i landet for øvrig. Kompensasjonen til de regionale helseforetakene ble derfor redusert fra 2007. Endringer i arbeidsgiveravgiften fra 1. juli 2014 er ikke hensyntatt i kompensasjonsbeløpet. Kompensasjonen foreslås videreført i 2016 med 160,9 mill. kroner, med følgende fordeling:

• 23,7 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF

• 27,8 mill. kroner til Helse Vest RHF

• 28,3 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF

• 81 mill. kroner til Helse Nord RHF

Økt rekruttering av blodgivere

Det foreslås å flytte 1 mill. kroner til kap. 781, post 79 knyttet til økt rekruttering av blodgivere. Det vises til omtale der.

Beredskapslager for legemidler

Det foreslås å flytte 5,1 mill. kroner til kap. 732, post 72–75. De regionale helseforetakene har ansvaret for forsyning av legemidler for å sikre forsvarlige tjenester ved kriser og katastrofer. Tilskuddet fordeles mellom de regionale helseforetakene, og midlene foreslås derfor flyttet til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger.

Nasjonal kompetansetjeneste for telemedisin

Det foreslås å flytte 35,9 mill. kroner fra kap. 732, post 78 knyttet til Nasjonal kompetansetjeneste for telemedisin (NST). Senteret videreføres som et forskningssenter underlagt Helse Nord. Det vises til omtale under post 78.

Skadelig bruk av doping

I 2015 fikk Helse Sør-Øst 4,2 mill. kroner til å styrke kunnskapen om behandling av personer med skadelig bruk av doping. Det foreslås å videreføre tilskuddet med 4,3 mill. kroner i 2016.

Narkolepsi hos barn

Det er behov for å sikre god oppfølging av barn og unge som blir identifisert med narkolepsi som mulig følge av influensavaksinen Pandemrix. Det er etablert et prosjekt ved Oslo universitetssykehus for å utvikle tjenestetilbudet til barn og unge med narkolepsi med flere konkrete tiltak for familier og kurs for helseinstitusjoner og skoler. Det er utarbeidet en retningslinje for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi for målgruppen fastleger og barnehager. Det foreslås å videreføre tilskuddet på 3,3 mill. kroner i 2016.

Nasjonal koordineringsenhet for dom til behandling

I Helse Sør-Øst er det opprettet en koordineringsenhet for dom til behandling. Det foreslås å videreføre tilskuddet på 1,6 mill. kroner i 2016.

Sykestuefinansiering

Det foreslås å videreføre tilskuddet til sykestuene i Finnmark med 9,3 mill. kroner i 2016. Kravene til registrering og rapportering av pasientbehandlingen til Norsk pasientregister videreføres i 2016. Det er behov for desentraliserte spesialisthelsetjenester ved sykestuene i Finnmark.

Nødnett

Det er bevilget 225 mill. kroner i årene 2013–2015 for å dekke midlertidige kostnader spesialisthelsetjenesten har ved innføring av nødnett i kommunene. Det er ikke videreført særskilte midler til å dekke disse kostnadene i 2016. Kostnadene knyttet til dette arbeidet må dekkes innenfor den ordinære bevilgningen til de regionale helseforetakene. Det er ifølge reviderte planer lagt opp til at de siste enhetene i helsesektoren vil få nødnett i løpet av 2016. Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett (HDO) står for mye av det praktiske arbeidet ved innføringen i sykehusene og i kommunehelsetjenesten, og er også ansvarlig for driften for både den statlige og kommunale helsetjenesten. Kommunene betaler for de driftstjenester HDO yter, og en betalingsordning for dette er under innføring. Det vises for øvrig til omtale av organisering og status i prosjektet under kap. 781, post 21.

Post 71 Kvalitetsbasert finansiering

I 2014 ble det etablert en nasjonal forsøksordning med kvalitetsbasert finansiering av sykehusene. Det foreslås bevilget 520,5 mill. kroner i 2016. Kvalitetsbasert finansiering innebærer at en andel av budsjettet gjøres avhengig av måloppnåelse på kvalitetsindikatorer. Det foretas en helhetlig evaluering av ordningen etter tre år. Evaluering pågår nå i regi av Helsedirektoratet.

Forsøksordningen bruker indikatorer fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. De fleste indikatorene (32 i alt) oppdateres årlig eller oftere. En bred tilnærming gjør ordningen mer robust og reduserer risiko for uønskede tilpasninger. Forsøksordningen inkluderer både resultatindikatorer, prosessindikatorer og brukererfaringsindikatorer. Resultatindikatorer (i hovedsak femårs- og 30 dagers overlevelsesrater) gir mest direkte uttrykk for effekten av behandlingen på pasientens helse. Det er viktig å fange opp brukererfaringer i en kvalitetsbasert modell. Ved også å inkludere prosessindikatorer, som beskriver konkrete aktiviteter i pasientforløpet (f.eks. andel korridorpasienter, epikriser innen 7 dager og strykninger fra planlagt operasjonsprogram), vil ordningen stimulere til atferdsendringer som kan måles på kort sikt. Høy måloppnåelse på disse indikatorene vil for mange pasienter oppleves som behandling av god kvalitet. I 2016 er antall indikatorer redusert fra 33 til 32.

Indikatorene innenfor psykisk helsevern og rus (fire i alt) bidrar til å balansere oppmerksomheten rundt kvalitet mellom de ulike fagområdene. Det brukes ulike typer prestasjonsmål, dvs. både absolutte og relative prestasjonsmål. Ved å kombinere ulike typer prestasjonsmål blir fordelingen av den økonomiske rammen mellom helseregionene mindre følsom for utvikling i enkeltindikatorer. Data for de fleste indikatorene foreligger på sykehusnivå. Dette innebærer at helseregionene kan identifisere sykehusene som bidrar til å heve eller senke inntektene til helseregionene. Fordelingen av tilskuddet mellom de regionale helseforetakene vil bli oppdatert i hvert års statsbudsjett. Fordelingen for 2016 følger av tabell 4.1. Ved å sammenlikne tilskuddet til kvalitetsbasert finansiering med fordelingen av basisbevilgningen, kan en se hvilke helseregioner som gjør det godt eller dårlig.

Helse Sør-Øst og Helse Vest taper om lag 35 mill. kroner og om lag 2 mill. kroner. Helse Midt-Norge og Helse Nord vinner om lag 30 mill. kroner og om lag 6 mill. kroner. Den største endringen fra 2015 til 2016 er i fordelingen av forbedringspoeng. Dette gjør at midler omfordeles mellom de andre helseregionene og Helse Midt-Norge. Hovedårsaken til at Helse Midt-Norge har gjort det så bra er at dette regionale helseforetaket har de har mest fornøyde pasientene slik dette er målt i brukererfaringsundersøkelsene i regi av Kunnskapssenteret.

Post 72–75 Basisbevilgning til regionale helseforetak

Basisbevilgning fra staten til de regionale helseforetakene skal legge grunnlaget for å realisere de helsepolitiske målsettingene i spesialisthelsetjenesten. Det ble innført et nytt inntektssystem i 2009 som fordeler basisbevilgningen mellom Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord. Inntektssystemet er bygd opp av såkalte behovs- og kostnadsindekser, slik det er i inntektsutjevningen i kommunesektoren. Nedenfor følger forslag med bevilgningsmessige konsekvenser for basisbevilgningene samt oppdatering av inntektssystemet i 2016.

Aktivitetsvekst på 2,5 pst.

For mange pasienter venter unødvendig lenge på behandling – ofte selv om ledig kapasitet finnes. Regjeringen starter i 2015 innføringen av fritt behandlingsvalgreformen i spesialisthelsetjenesten. Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Samtidig har offentlige sykehus fått økt frihet til å utnytte sitt økonomiske handlingsrom til å behandle flere pasienter.

Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2016 med 2 884 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2015. Med dette legges det til rette for å videreføre antatt høyere aktivitet i sykehusene i 2015 enn forutsatt, svarende til om lag 800 mill. kroner, og øke pasientbehandlingen ytterligere med 2,5 pst. Dette er en høy budsjettert aktivitetsvekst sammenliknet med tidligere år. Bruk av retten til fritt behandlingsvalg antas å utgjøre 0,3 prosentenheter av den budsjetterte aktivitetsveksten. I tillegg kommer pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 2,7 pst., samtidig som det gis dekning for antatt økte pensjonskostnader med 1 950 mill. kroner fra 2015 til 2016.

I bevilgningsforslaget på 2 884 mill. kroner er det gjort fratrekk for netto effektiviseringskrav knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, underregulering av laboratorie- og røntgentakster og utfasing av midlertidig tilskudd til innføring av nødnett, jf. omtale nedenfor.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen utgjør for de regionale helseforetakene 668 mill. kroner i 2016. Alle regionale helseforetak stiller effektiviseringskrav. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort. Reformen innpasses på samme måte for regionale helseforetak som i 2015, og regjeringen foreslår å tilføre 500 mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene for å gi rom for bl.a. investeringer og anskaffelser. Dette legger til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2016. Reformen innebærer at bevilgningene til helseforetakene reduseres med netto om lag 168 mill. kroner.

Midlertidig tilskudd til innføring av nødnett på 57 mill. kroner er ikke videreført i budsjettforslaget for 2016, selv om det vil påløpe innføringskostnader også dette året.

Utgiftene til laboratorie- og radiologitjenester har vist en sterk og vedvarende vekst over flere år. For å stimulere til økt effektivisering er refusjonstakstene for offentlige og private laboratorie- og radiologitjenester underregulert noe i forhold til antatt pris- og kostnadsvekst, svarende til om lag 21 mill. kroner for de offentlige og 9 mill. kroner for de private.

Sykehusene skal fra neste år overta ansvaret for overgrepsmottak. Ny spesialistutdanning og ny spesialiststruktur for leger vil innebære en økt kostnad for helseforetakene. Erstatningsutbetalingene i pasientskadeordningen vil øke fra 2016 som følge av endret kapitaliseringsrente. Videre foreslås det å øke den lave satsen for merverdiavgift fra 8 til 10 pst., som medfører økte transportkostnader for de regionale helseforetakene. Disse elementene, som til sammen utgjør om lag 265 mill. kroner, forutsettes håndtert innenfor den foreslåtte bevilgningsøkningen på 2 884 mill. kroner.

I saldert budsjett for 2015 ble det lagt til grunn en lønnsvekst i helseforetakene på 3,3 pst. fra 2014 til 2015. Lønnsveksten i helseforetakene anslås nå til 2,7 pst. i 2015, som gir en innsparing for helseforetakene med om lag 500 mill. kroner.

Den foreslåtte bevilgningsøkningen på 2 884 mill. kroner sammenholdt med ovennevnte forhold, legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på 2,5 pst. Kostnadene per prosentenhet vekst i pasientbehandling er anslått til om lag 920 mill. kroner. I dette beløpet er bevilgninger til dekning av pensjoner holdt utenfor. Det vises til omtale ovenfor der det framkommer at det samlet foreslås bevilget 1 950 mill. kroner til å dekke anslått økte pensjonskostnader fra 2015 til 2016.

Den generelle aktivitetsveksten omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene, fritt behandlingsvalg og kjøp fra private aktører. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres. Veksten er regnet på nasjonalt nivå fra anslag for 2015, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og mai 2015. Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer på usikkert grunnlag at den demografiske utviklingen kan tilsi merutgifter for sykehusene på om lag 1,5 pst. i 2016.

For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering (ISF) legges det til rette for en vekst på om lag 1,8 pst. fra 2015 til 2016. Det er budsjettert med en vekst på 9 pst. innenfor offentlig poliklinisk aktivitet som omfatter psykisk helsevern, rusbehandling, laboratorier og radiologi.

Innenfor den foreslåtte styrkingen på 2884 mill. kroner, foreslås det å dekke tilskudd til nye nasjonale behandlingstjenester. På bakgrunn av søknader fra Helse Sør-Øst med en positiv faglig anbefaling fra Helsedirektoratet og ved kostnad-nyttevurderinger foreslås det å etablere følgende tre nasjonale behandlingstjenester i Helse Sør-Øst med et tilskudd på 5,1 mill. kroner:

• Nasjonal behandlingstjeneste for assistert befruktning ved potensielt blodsmitte

• Nasjonal behandlingstjeneste for hjertesyke gravide

• Nasjonal behandlingstjeneste for medfødte deformiteter i underekstremiteter hos barn

Det foreslås å øke basisbevilgningene i 2016 med 1 329,5 mill. kroner med følgende fordeling:

• 715,1 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 252,4 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 190,8 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 171,2 mill. kroner til kap. 732, post 75

For å understøtte en vridning fra døgnbehandling til poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern, foreslås det å flytte til sammen 50 mill. kroner fra basisbevilgningene til kap. 732, post 77, med følgende fordeling:

• 26,9 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 9,5 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 7,2 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 6,4 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Fritt behandlingsvalg

Fritt behandlingsvalg er en bred reform som skal redusere ventetidene, øke valgfriheten og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Reformen består av tre elementer som gjensidig forsterker hverandre. For det første får pasientene rett til selv å kunne velge hvor han eller hun vil behandles blant godkjente virksomheter – på det offentliges regning. Private som tilfredsstiller kravene kan innen definerte fagområder levere helsetjenester til en fastsatt pris. For det andre skal de regionale helseforetakene kjøpe mer fra private gjennom anbud. Det primære virkemiddelet for å kjøpe kapasitet fra private skal også i framtiden være gjennom anbud. For det tredje får de offentlige sykehusene større frihet. Det aller meste av pasientbehandlingen vil også i framtiden finne sted i de offentlige sykehusene. Det er her de største gevinstene av fritt behandlingsvalgreformen i form av reduserte ventetider må realiseres. Reformen skal mobilisere ledig kapasitet uansett om den er i private eller offentlige sykehus. De offentlige sykehusene må få muligheten til å møte konkurransen som følger av fritt behandlingsvalg. Fram til og med 2014 fastsatte staten et tak for hvor mange pasienter de offentlige sykehusene kunne behandle. Dette er nå fjernet. Offentlige sykehus kan fra 1. januar 2015 behandle flere pasienter enn budsjettert så lenge de kan finansiere dette gjennom innsatsstyrt finansiering.

Gjennom fritt behandlingsvalg får pasienter som ikke er tilfreds med tilgjengeligheten til de offentlige sykehusene en utvidet rett til å bli behandlet hos godkjente private virksomheter. Departementet understreket samtidig i Prop. 56 L (2014–2015) at det primære virkemiddelet for å bruke ledig kapasitet hos private fortsatt skal være gjennom anbud. Konkurranse gjennom anbud bidrar til kostnadseffektivitet, samtidig som det kan legges vekt på kvalitet og samhandling i tillegg til pris. Det var bred tilslutning i høringen av lovforslaget om fritt behandlingsvalg til dette budskapet.

På oppdrag fra departementet, og som del av fritt behandlingsvalgreformen, utarbeidet de regionale helseforetakene i 2014 nye strategier for økt bruk av private gjennom anskaffelser. Strategiene skal bidra til å oppfylle målene for fritt behandlingsvalgreformen – å mobilisere kapasitet i privat sektor for å redusere unødvendig venting for pasienter som har fått tildelt rett til helsehjelp, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Strategiene skal bidra til at det ytes trygge og nære helsetjenester til befolkningen i den enkelte region uavhengig av om tjenesten ytes av offentlige eller private aktører. Departementet har i foretaksmøter i 2015 bedt de regionale helseforetakene om å øke omfanget av anskaffelser fra private leverandører innen somatikk innenfor rammen av vedtatte strategier. Styringssignalet ble ytterligere forsterket i revidert oppdragsdokument 2015.

Ny forskrift om godkjenningsordning for fritt behandlingsvalg har vært på offentlig høring sommeren 2015. Forskriften beskriver hvilke krav som skal stilles til private som ønsker å levere helsetjenester mot betaling fra staten. Forslaget beskriver også hvilke helsetjenester som er tenkt inkludert ved oppstart og hvordan prisene skal fastsettes. Godkjenningsordningen vil fra oppstart omfatte døgnbehandling innenfor rusbehandling og psykisk helsevern. I tillegg vil enkelte tjenester innenfor somatikk bli inkludert. Etter hvert vil ordningen utvides å omfatte flere tjenester. På Helsenorge-portalen vil pasientene finne informasjon om hvilke institusjoner og tjenester de kan velge mellom. Det tas sikte på iverksettelse av forskriften i fjerde kvartal 2015.

Utgiftene i 2016 er anslått til 400 mill. kroner. Utgiftene til pasientbehandling i 2015 som omfattes av fritt behandlingsvalg ble i Prop. 1 S (2014–2015) anslått til 150 mill. kroner, gitt at ordningen ble iverksatt 1. juli 2015. For 2016 foreslås det en økning fra 150 til 300 mill. kroner, jf. helårseffekt av bevilgningen for 2015. Det foreslås videre en økning innenfor somatikk fra 100 til 200 mill. kroner i 2016. Det er knyttet usikkerhet til anslagene. Budsjettmessige konsekvenser av å innføre fritt behandlingsvalg vil framgå av de årlige budsjettforslagene.

Pensjon

Til grunn for basisbevilgningen ligger et anslått nivå for helseforetakenes samlede pensjonskostnader på 18 650 mill. kroner. Dette er 1 950 mill. kroner høyere enn bevilgningsnivået for 2015, vedtatt gjennom behandling av Prop. 1 S (2014–2015). Økningen foreslås fordelt på følgende måte:

• 1 048,8 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 370,3 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 279,8 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 251,1 mill. kroner til kap. 732, post 75

Narkotikaprogram med domstolskontroll

Narkotikaprogram med domstolskontroll vil etableres som et nasjonalt tiltak. Det foreslås 5 mill. kroner til de regionale helseforetakene som følge av dette. Midlene fordeler seg på følgende måte mellom basisbevilgningene:

• 2,7 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 1 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 0,7 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 0,6 mill. kroner til kap. 732, post 75

Det vises til omtale også under kap. 762, post 61 og Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

Innsatsstyrt finansiering og helsepersonell

Det foreslås å flytte til sammen 172,1 mill. kroner fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger knyttet til at polikliniske konsultasjoner utført av flere helsepersonellgrupper inkluderes i ISF innenfor gitte fagområder. Av beløpet på 172,1 mill. kroner foreslås det å flytte 109,1 mill. kroner til kap. 732, post 76 og 63 mill. kroner til kap. 2752, post 70. Fordelingen mellom de regionale helseforetakenes basisbevilgninger er som følger:

• 92,5 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 32,7 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 24,8 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 22,1 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Det vises til nærmere omtale under kap. 732, post 76 og kap. 2752, post 70.

Overføring av finansieringsansvaret for legemidler fra folketrygden til de regionale helseforetakene

Sykehusene har ansvar for utgifter til legemidler brukt i forbindelse med sykehusopphold og poliklinisk behandling. Folketrygden dekker i hovedsak legemidler som pasienten selv kan ta hjemme. Finansieringsansvaret for en gruppe kostbare legemidler for behandling av revmatiske lidelser ble overført fra folketrygden til sykehusene i 2006, mens enkelte MS-legemidler ble overført på tilsvarende måte i 2008. I 2014 ble videre finansieringsansvaret for enkelte kreftlegemidler overført til sykehusene. Følgende prinsipper begrunnet overføringene:

• Mulighet for forbruksvridning: ulike finansieringsordninger kan føre til at legemiddelvalg baserer seg på økonomiske og ikke medisinske hensyn.

• Riktigere prioritering: sykehuslegene har ofte de beste forutsetningene for å foreta en riktig prioritering av hva slags behandling pasientene skal få innenfor sitt ansvarsområde.

• Manglende priskonkurranse: Det er mulig å oppnå priskonkurranse mellom medisinsk likeverdige legemidler gjennom f.eks. anbud i sykehusene.

Det er krevende å finne entydige kriterier for fordeling av finansieringsansvaret for legemidler mellom folketrygden og de regionale helseforetakene. Medisinsk teknologi og behandling er i stadig endring. Dette medfører at det ofte oppstår gråsoner når det gjelder hvor ansvaret bør plasseres, og at grensene for hvor ansvaret bør plasseres kan endres over tid. Ett utviklingstrekk innenfor legemiddelområdet er at det kommer stadig flere dyre legemidler for spesialistbehandling.

Som det går fram av Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldingen, åpner regjeringen for overføring av finansieringsansvaret for enkeltlegemidler eller grupper av legemidler selv om ikke alle tre kriterier nevnt ovenfor gjør seg gjeldende. Det foreslås at de regionale helseforetakene får finansieringsansvaret for følgende legemiddelgrupper:

• Veksthormoner

• Blodkoagulasjonsfaktorer

• Immunstimulerende legemidler

• Anemilegemidler

• Nye legemidler til behandling av hepatitt C

I tillegg foreslås det at de regionale helseforetakene skal ha finansieringsansvar for alle legemidler til bruk ved våt makuladegenerasjon.

Innenfor disse sykdomsområdene initieres, evalueres og avsluttes pasientenes legemiddelbehandling i overveiende grad av leger i spesialisthelsetjenesten. Videre er det flere legemidler innenfor disse terapiområdene som kan erstatte hverandre i bruk, slik at det er mulig å dra nytte av priskonkurranse. En overføring av finansieringsansvaret til sykehus vil derfor gjøre det mulig å oppnå rabatter gjennom anbudsprosesser, noe som ikke kan oppnås med dagens folketrygdfinansiering.

Legemidlene som foreslås overført er kostbare, men med relativt få brukere. Ved overføring vil de bli en del av H-reseptordningen. De regionale helseforetakene inngår avtaler om hvem som har lov til å forskrive H-resepter på deres regning.

Statens legemiddelverk har mottatt søknad om forhåndsgodkjent refusjon for ranibizumab (Lucentis) og aflibercept (Eylea) til behandling av våt AMD (våt makuladegenerasjon; en øyesykdom som fører til tap av synsevne). Disse pasientene har allerede et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten, der også de aktuelle legemidlene benyttes. Det foreslås derfor at finansieringsansvaret for disse legemidlene fortsatt skal ligge i sykehusene.

Det foreslås å flytte 1169 mill. kroner, svarende til forventede utgifter for helseforetakene i 2016, fra kap. 2751, post 70 til kap. 732, postene 72–75 med følgende fordeling:

• 628,7 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 221,9 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 167,8 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 150,6 mill. kroner til kap. 732, post 75

Det vises til omtale under kap. 2751, post 70.

Tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket

Det foreslås at de regionale helseforetakene fra og med 2016 dekker utgifter til gjennomføring av tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket og som ikke er trygdet etter folketrygdeloven eller stønadsberettiget i henhold til gjensidighetsavtale med annen stat (konvensjonpasienter). De regionale helseforetakene skal videre dekke utgifter til gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket. Utgiftene har dels vært dekket over kap. 734, post 70 gjennom søknad om refusjon, og dels over helseforetakenes egne rammer. De regionale helseforetakenes basisbevilgninger styrkes med til sammen 12,2 mill. kroner som følge av forslaget med følgende fordeling:

• 6,6 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 2,3 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 1,7 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 1,6 mill. kroner til kap. 732, post 75

Øvrige utgifter som tidligere har vært dekket over kap. 734, post 70 i tråd med formålet på posten, skal fortsatt dekkes der. Det vises til omtale under kap. 734, post 70.

Samhandlingsreformen

Utskrivningsklare pasienter

Tall for utskrivningsklare pasienter for hele 2014 viser at ordningen fungerer etter intensjonen. Kommunene tar imot utskrivningsklare pasienter raskere, noe som frigjør kapasitet i sykehusene. I 2015 er betalingssatsen 4 387 kroner. Satsen for 2016 prisjusteres til 4 505 kroner.

Øyeblikkelig hjelp og døgnopphold

Iht. ny helse- og omsorgstjenestelov vil kommunene fra 1. januar 2016 få en lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Dette medfører at øremerkede midler over de regionale helseforetakenes basisbevilgninger innlemmes i kommunenes frie inntekster fra 1. januar 2016, jf. også omtale i Prop. 121 S (2014–2015). Det foreslås å flytte 603,3 mill. kroner fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger til Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 571, post 60. Fordelingen blir som følger:

• 324,5 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 114,5 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 86,6 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 77,7 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Det vises til omtale under kap. 762, post 62.

Forskning

Kravet om at minst 15 mill. kroner av basisbevilgningen skal benyttes til forskning rettet mot samhandling med de kommunale helse- og omsorgstjenestene, foreslås videreført i 2016.

Egenandeler

Egenandelene for lege- og psykologtjenester, poliklinisk helsehjelp, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet, samt pasientreiser foreslås økt med 8 pst. i gjennomsnitt. Egenandelen for pasientreiser, opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet, økes fra 1. januar. Egenandelen for pasientreiser foreslås økt fra 135 kroner til 146 kroner per enkeltreise, fra 270 kroner til 292 kroner tur/retur. Øvrige egenandeler under takordningene økes fra 1. juli, som svarer til en økning på 4 pst. for året under ett.

Omlegging av finansieringsordningen for nukleærmedisin

Nukleærmedisinske undersøkelser inngår i den polikliniske finansieringsordningen for radiologi. Det er like, men separat fastsatte regelverk for offentlige poliklinikker (laboratorier) og private laboratorier og røntgeninstitutter. Tjenesteytingen foregår imidlertid kun ved de offentlige laboratoriene.

I dag består refusjon for slike undersøkelser av to deler. Fast refusjon for selve prosedyren og refusjon etter regning for radiofarmakum (det radioaktive sporstoffet som anvendes). Det foreslås at finansieringssystemet legges om fra 1. januar 2016 slik at dagens refusjon etter regning erstattes med forutbestemte satser, etter gjeldende sats for aktivitetsbasert tilskudd (40 pst.). Dette innebærer flytting av midler av radiofarmakostnadene (tilsvarende 60 pst.) fra kap. 732, post 77 til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger, til sammen 51,7 mill. kroner. Endringene vil både forenkle Helfos arbeid med oppgjørene og bidra til bedre kostnadskontroll. Fordelingen mellom de regionale helseforetakenes basisbevilgninger er som følger:

• 33 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 7,6 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 6,5 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 4,6 mill. kroner til kap. 732, post 75

Redusert apotekavanse

De regionale helseforetakenes utgifter reduseres med 10 mill. kroner som følge av lavere apotekavanse. Det vises til omtale under kap. 2751, post 50. Fordelingen blir som følger:

• 5,4 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 2 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 1,4 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 1,2 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Beredskapslager for legemidler

Det foreslås å flytte 5,1 mill. kroner fra kap. 732, post 70 knyttet til beredskapslager for legemidler. Det vises til omtale der. Fordelingen mellom de regionale helseforetakenes basisbevilgninger blir som følger:

• 2,7 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 1 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 0,7 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 0,7 mill. kroner til kap. 732, post 75

Bibliotektjenester ved Helse Stavanger

Helse Stavanger har i dag et bibliotek som skal overdras til Universitetet i Stavanger. Bakgrunnen er at det har skjedd en stor utvikling innenfor bibliotektjenester de siste årene, spesielt innenfor teknologiske løsninger. Videre kan de tilsatte ved biblioteket ved en overdragelse bli del av et større fagfellesskap. Det foreslås å flytte 4,6 mill. kroner fra Helse Vest sin basisbevilgning til Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 260, post 50.

Helsenett for psykologer

I inntektsforhandlingene mellom staten, de regionale helseforetakene og Norsk Psykologforening våren 2015 ble det avtalt at psykologspesialister med driftsavtale med regionale helseforetak fra 1. januar 2016 skal være tilkoblet Norsk Helsenett. Psykologenes økte kostnader vil bli delvis kompensert gjennom en økning av driftstilskuddet. På denne bakgrunn økes bevilgningen med totalt 6,6 mill. kroner, med følgende fordeling:

• 3,6 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 1,3 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 0,9 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 0,8 mill. kroner til kap. 732, post 75

Leiekostnader rettsmedisin

Det foreslås å flytte 20,5 mill. kroner til kap. 710, post 01. Stortinget besluttet ved behandling av Prop. 74 S (2010–2011) at Rettsmedisinsk institutt skulle overføres fra Universitetet i Oslo til Folkehelseinstituttet med virkning fra 1. juni 2011. Virksomheten er lokalisert i lokalene til Oslo universitetssykehus på Rikshospitalet. Leiekostnadene har vært dekket over basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, men skal i det videre dekkes av Folkehelseinstituttet. Det vises til omtale i Prop. 119 S (2014–2015). Fordelingen mellom de regionale helseforetakenes basisbevilgninger blir som følger:

• 11,1 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 3,9 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 2,9 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 2,6 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Inntektssystemet for regionale helseforetak

Magnussenutvalgets forslag til ny fordeling av basisbevilgningene til regionale helseforetak (NOU 2008: 2) ble innført i 2009 til 2010. Systemet for fordeling av basisbevilgningen mellom de fire regionale helseforetakene er bygd opp av behovs- og kostnadsindekser, slik det også er i inntektsutjevningen i kommunesektoren. De ulike behovs- og kostnadsindeksene samles i en ressursbehovsindeks som beskriver det samlede ressursbehovet for hvert regionalt helseforetak relativt til landsgjennomsnittet. Ressursbehovsindeksen endres hvert år som følge av oppdatering av nye befolkningskriterier, sosiale kriterier og kostnadsandeler. Ressursbehovsindeksen er påvirket av kostnadsandelene til somatikk, psykisk helsevern, rusbehandling og prehospitale tjenester. Departementet har oppdatert modellen med siste tilgjengelige statistikk for befolkning, alder, ulike sosiale kriterier og kostnadsandeler. Oppdateringene fører til en ny ressursbehovsindeks, andel befolkning og en fordelingsnøkkel er region for 2016 som vist i tabell 4.2.

Endringer i fordelingen av basisbevilgningen mellom regionene i 2016 skjer som følge av oppdatering av de ulike kriterieverdiene. Oppgaveendringer fra 2015 til 2016 vil også påvirke fordelingen. Tabell 4.3 viser de samlede endringene i 2016 etter pris- og lønnsjustering og oppgaveendring for 2016. Effekten av kapital og gjestepasientoppgjør er innarbeidet.

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Sør-Øst RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2014 og status 2015 vises det til del III, kap. 7 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 54 086,7 mill. kroner.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Vest RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2014 og status 2015 vises det til del III, kap. 7 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 19 091,7 mill. kroner.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Midt-Norge RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2014 og status 2015 vises det til del III, kap. 7 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 14 435,6 mill. kroner.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Nord RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2014 og status 2015 vises det til del III, kap. 7 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 12 881,2 mill. kroner.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Det foreslås å flytte 109,1 mill. kroner fra kap. 732, postene 72–75 knyttet til utvidelse av innsatsstyrt finansiering og helsepersonell.

Finansieringsordningens viktigste formål er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Innsatsstyrt finansiering (ISF) er derfor rettet mot de regionale helseforetakene. Gjennom finansieringssystemet gjøres deler av budsjettet til de regionale helseforetakene avhengig av hvor mange, og hva slags, pasienter som får behandling. Formålet med ordningen er å stimulere til kostnadseffektiv pasientbehandling. Dersom aktiviteten blir mindre enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli lavere. Dersom aktiviteten blir høyere enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli høyere. Høyere aktivitet enn forutsatt blir bare kompensert gjennom innsatsstyrt finansiering. Refusjonene er i gjennomsnitt bare ment å dekke deler av kostnadene ved økt aktivitet. Resten må dekkes av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene.

ISF-ordningen er ikke et prioriteringssystem. Prioriteringene skal foretas ut fra de regler og retningslinjer som lover og forskrifter (bl.a. prioriteringsforskriften) angir. Basisbevilgningen skal brukes til å understøtte ønsket prioritering. Utbetalingene gjennom innsatsstyrt finansiering skal avspeile reell behandlingsaktivitet. Finansieringsmodellen for regionale helseforetak innebærer at helseregionene fordeler basisbevilgning og innsatsstyrt finansiering til det enkelte helseforetak. Det er viktig at finansieringen ikke er til hinder for god organisering av tilbudet på den enkelte avdeling eller mellom avdelinger. Den medisinske kodingen dokumenterer helsehjelpen pasienten mottar. De regionale helseforetakene skal sikre at den medisinske kodingen er faglig korrekt og ikke benyttes for å øke inntjeningen i strid med god faglig praksis og hensiktsmessig organisering.

Nærmere om finansieringsordningen

ISF-ordningen omfatter somatisk pasientbehandling, både innleggelser og poliklinisk utredning og behandling. ISF-refusjonen utbetales til det regionale helseforetaket. ISF-satsen dekker 50 pst. av enhetsprisen. De øvrige kostnadene dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732, post 72–75.

Prisen som de regionale helseforetakene betaler til private tjenesteytere forutsetter forhandlinger eller anbud på bakgrunn av faktiske kostnader, og skal ikke kobles direkte til ISF-refusjonen. ISF bygger på DRG-systemet (se boks 4.1). Innenfor hver enkelt pasientgruppe (DRG) kan det for den enkelte behandling være avvik mellom faktisk ressursbruk og ISF-refusjon. Årlige endringer skal sikre at finansieringsordningen i størst mulig grad avspeiler medisinsk praksis. Målsettingen om en mest mulig oppdatert finansieringsordning kan komme i konflikt med behovet for mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår for de regionale helseforetakene. Målet er å ha en mest mulig oppdatert finansieringsordning, men medisinsk praksis endres kontinuerlig, og det vil ikke være mulig å være a jour til enhver tid. Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for forvaltning og utvikling av innsatsstyrt finansiering.

Regelverket for ISF beskriver hvilke vilkår som skal være oppfylt for at midler via ISF-ordningen kan bli utbetalt. Helsedirektoratet publiserer regelverket og de regionale helseforetakene er ansvarlige for at regelverket gjøres kjent og følges i virksomheter som utfører helsetjenester på vegne av dem.

ISF og KPP

Kostnad per pasient (KPP) er en betegnelse på en metode for beregning av kostnader på pasientnivå. KPP er et viktig verktøy for å analysere medisinsk praksis og kvalitet, for styring på ulike nivåer i helsetjenesten, og for sammenlikning mellom ulike organisatoriske enheter. En undersøkelse om effektivitet i sykehus som ble publisert av Riksrevisjonen høsten 2013 pekte på at KPP kan bidra til mer effektiv drift. Det mest effektive helseforetaket i undersøkelsen bruker KPP aktivt i virksomhetsstyringen. Undersøkelsen finner flere eksempler på at et slikt verktøy har bidratt til å effektivisere driften ved sykehuset gjennom identifisere mangelfulle rutiner og uheldige avgjørelser som påfører sykehuset unødvendige kostnader. Denne type data vil ha stor verdi i utviklingen av pakkeforløp. KPP kan også brukes i forvaltningen av ISF. KPP har størst verdi når kostnadene fordeles til den enkelte pasient basert på en felles nasjonal spesifikasjon eller standard. Helsedirektoratets publisering av en felles nasjonal modell for kostnader på pasientnivå i 2012 basert på pilotering ved et utvalg helseforetak, er et viktig grunnlag for etablering av KPP i helseforetakene.

KPP vil i hovedsak ta utgangspunkt i data som allerede finnes i sykehusene som settes sammen på en ny måte gjennom rutinemessig bruk av dataverktøy. KPP forutsetter en teknisk løsning for uttrekk, bearbeiding og kobling av grunnlagsdata fra det pasientadministrative systemet, fra forskjellige fagsystem og det ordinære driftsregnskapet. Slik automatisert informasjon vil kunne erstatte informasjon som sykehusene i dag sammenstiller manuelt i kostnadsvektarbeidet i ISF. Krav om etablering av KPP skal bidra til at sykehusene får bedre kunnskap om egen virksomhet slik at de står bedre rustet til å møte økt konkurranse fra private gjennom bl.a. fritt behandlingsvalg.

Helse- og omsorgsdepartementet ba de regionale helseforetakene i foretaksmøtene i januar 2015 om å utarbeide regionale planer for implementering av KPP-modeller i alle helseforetak. Målsettingen er at KPP skal være implementert som gjennomgående kvalitets- og styringsverktøy for alle helseforetak innen 1. januar 2017.

Innsatsstyrt finansiering og helsepersonell

Flere personellgrupper i spesialisthelsetjenesten foretar polikliniske undersøkelser og behandlinger, enten på selvstendig grunnlag eller i samarbeid med en ansvarlig lege. Den polikliniske finansieringen var tidligere i stor grad knyttet til kontakter med lege som utførende helsepersonell. Fra 2009 er flere spesialisthelsetjenester som utføres av andre enn leger inkludert i grunnlaget for ISF-refusjon og egenandel.

I 2015 ble det tydeliggjort i poliklinikkforskriften at det kan kreves egenandeler og refusjonstakster for poliklinisk rusbehandling og psykisk helsevern med sosialfaglig personell som utførende helsepersonell. Helsedirektoratet fikk i 2014 i oppdrag å gjennomgå dagens regelverk for somatisk virksomhet og vurdere om det kan være behov for å foreslå ytterligere endringer. Helsedirektoratet tilrår at polikliniske konsultasjoner utført av flere helsepersonellgrupper inkluderes i ISF innenfor gitte fagområder.

Det foreslås på denne bakgrunn å inkludere tre nye helsepersonellgrupper fra 2016 innenfor gitte fagområder:

• Fysioterapeuter innenfor fagområdet nevrologi, hjerte- og karsystemet og muskel- skjelett og bindevevssykdommer

• Ergoterapeuter innenfor fagområdet nevrologi og muskel-, skjelett og bindevevssykdommer

• Klinisk ernæringsfysiologer innenfor fagområdet fordøyelsessykdommer, sykdommer i lever- galleveier og bukspyttkjertel og indresekretoriske-, ernærings- og stoffskiftesykdommer, men ikke polikliniske konsultasjoner vedrørende fedme og overvekt

I tillegg foreslås det en utvidelse for audiografer innenfor fagområdet øre-, nese- og halssykdommer og sykdommer hos nyfødte i perinatalperioden.

Helse- og omsorgsdepartementet vil sende på høring forslag om å endre poliklinikkforskriften slik at denne aktiviteten også kan inngå i grunnlaget for ordinær egenandel, med sikte på iverksettelse fra 1. januar 2016.

Forslaget innebærer at aktivitet som i dag finansieres over basisbevilgningen, inkluderes i ISF og grunnlaget for ordinær egenandel. På usikkert grunnlag anslås det at ISF-inntektene vil øke med 99,1 mill. kroner og egenandelsinntektene med 85,2 mill. kroner, til sammen 184,3 mill. kroner. Av de økte egenandelsinntektene vil 63 mill. kroner bli refundert av staten gjennom takordningen og 22,2 mill. kroner bli betalt av pasientene. En budsjettnøytral endring vil dermed kunne gjennomføres ved at de økte utgiftene for staten på 162,1 mill. kroner finansieres ved en tilsvarende reduksjon i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. For å kompensere for eventuell økt aktivitet som følge av endringene foreslås det videre å flytte ytterligere 10 mill. kroner til kap. 732, post 76 til ev. økte ISF-utbetalinger, til sammen 109,1 mill. kroner fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger. Det vises til omtale under kap. 732, postene 72–75 og kap. 2752, post 70.

Resultat 2014

I saldert budsjett 2014 ble det lagt til rette for en aktivitetsvekst på 1,6 pst. i sykehusene fra 2013 til 2014 basert på aktivitet per første tertial 2013. Til fradrag fra dette kommer økt pasientbehandling som følge av opprettelse av nye døgntilbud i kommunene, anslått til 0,8 pst. Endelig aktivitet i 2013 ble om lag 0,8 pst. lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Dette innebærer at saldert budsjett 2014 la til rette for en aktivitetsvekst i sykehusene på 1,6 pst. fra faktisk nivå 2013. Faktisk aktivitet i 2014 viser en vekst i sykehusene på 2,1 pst. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2014 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2015, inkludert eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget. Eventuelle mer- eller mindreutbetalinger i 2014 vil på vanlig måte bli motregnet mot a kontoutbetalingene til de regionale helseforetakene for 2015.

Status 2015

Saldert budsjett for 2015 legger til rette for et aktivitetsnivå i 2015 som ligger om lag 1,6 pst. over anslått nivå for 2014 basert på aktivitet per første tertial 2014. Vekstanslaget inkluderer midler til fritt behandlingsvalg. Til fradrag fra dette vekstanslaget kommer økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye døgntilbud. Dette er anslått til å utgjøre om lag 0,8 pst. av ISF-aktiviteten. Endelige tall for 2014 viser at aktivitetsveksten i sykehusene i 2014 ble 0,5 pst. høyere enn lagt til grunn i første tertial. Saldert budsjett 2015 gir dermed rom for en aktivitetsvekst i sykehusene på 0,3 pst. fra 2014 til 2015.

Prognose for 2015 basert på aktivitetstall for første tertial, indikerer en aktivitetsvekst på 2,5 pst. fra 2014 til 2015, eller 2,2 pst. høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2015. Dette tilsvarer om lag 645 mill. kroner. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til bevilgningsmessige konsekvenser for budsjett 2015 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2015.

Mål 2016

For 2016 foreslås det bevilget 31 658 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering. Budsjettet legger til rette for et aktivitetsnivå i 2016 som ligger om lag 1,8 pst. over anslått nivå for 2015 basert på aktivitet per første tertial 2015. Vekstanslaget inkluderer midler til fritt behandlingsvalg. Ressursbruk og innsats skal være i tråd med helsepolitiske målsetninger og prioriteringer.

Enhetsprisen for antall DRG-poeng i oppdragsdokumentet foreslås satt til 42 163 kroner. Ved fastsettelse av enhetsprisen er det lagt til grunn at enhetsprisen for 2015 er riktig fastsatt. Enhetsprisen er videre prisomregnet med 2,7 pst. En enhetspris på 42 163 kroner tilsvarer en underregulering av enhetsprisen med 0,5 pst. i 2016. Dersom omfanget av endret registreringspraksis i ettertid avviker fra det som er lagt til grunn i enhetsprisen, vil dette på vanlig måte bli håndtert i forbindelse med den endelige avregningen for 2016. I forslaget er det tatt hensyn til 149 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Dette innebærer at enhetsprisen er redusert med 0,5 pst.

Post 77 Poliklinisk virksomhet mv.

Det foreslås å flytte 51,7 mill. kroner til kap. 732, post 72–75 knyttet til utgifter til nukleærmedisin.

Bevilgningen omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene psykisk helsevern, rusbehandling, radiologi og laboratorievirksomheter. Refusjon av egenandeler for somatisk poliklinisk virksomhet inngår også i ordningen. For 2016 foreslås det bevilget 4090,2 mill. kroner til refusjon for poliklinisk virksomhet tilsvarende en vekst på 9 pst. fra anslag basert på regnskapstall per mai 2015.

Utgiftene til laboratorie- og radiologitjenester har vist en sterk og vedvarende vekst over flere år. For å stimulere til økt effektivisering er refusjonstakstene for offentlige og private laboratorie- og radiologitjenester underregulert tilsvarende 21 mill. kroner.

Takstene prisomregnes med 2,7 pst. og hensyntatt avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen tilsvarende 18 mill. kroner eller 0,5 pst., blir endringen 2,2 pst. For at aktivitetsbasert finansiering i større grad skal fange opp relevante aktivitetsformer vil det med virkning fra 1. januar 2016 foretas en utvidelse av regelverket knyttet til polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Utvidelsen vil ta høyde for visse typer nettbaserte behandlingstilbud og ambulant virksomhet, herunder teambaserte løsninger. Utvidelsen vil foregå budsjettnøytralt. Det foreslås en egenandelsøkning på fra 1. juli 2015, som svarer til en økning på 4 pst. for året under ett.

Status 2015

Refusjonene for psykisk helsevern, rusbehandling og radiologi ble prisjustert med 2,6 pst. fra 1. januar 2015. Refusjonstakstene for laboratorievirksomhet ble nominelt videreført. I saldert budsjett ble det samlet sett lagt til grunn en aktivitetsvekst på om lag 6 pst. utover anslått nivå i 2014, basert på regnskapstall per mai 2014, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Basert på regnskapstall for perioden januar til mai 2015, er samlede utbetalinger i 2015 anslått til 3 765 mill. kroner. Dette er 134 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2015.

Post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester

Alle helseforetak er kunnskapsinstitusjoner og skal ha forskning som en integrert del av sin virksomhet. Forskning er viktig for å bidra til ny kunnskap og kompetanse i tjenesten til utvikling av nye og effektive behandlingsmetoder i sykehusene.

Det foreslås å videreføre økningen i bevilgningen til forskning i helseforetakene på 110 mill. kroner til nasjonale kliniske studier og at disse inngår i nytt, felles forskningsprogram for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten. Det foreslås at tilskuddet som tidligere er bevilget til program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet inngår i programmet, jf. omtale på kap. 780, post 50.

Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill. kroner for å delfinansiere Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT4. HUNT utgjør et betydningsfullt grunnlag for særskilt epidemiologisk, men også klinisk forskning. Det vises til omtale under kap. 714, post 79.

Det foreslås å flytte 35,9 mill. kroner til kap. 732, post 70 til videre drift av Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin ved Helse Nord. Nasjonal kompetansetjeneste for telemedisin foreslås avviklet fra 2016.

Bevilgningen dekker:

• Tilskudd til forskning skal være et økonomisk bidrag og insentiv til å sikre forskning og oppbygging av forskningskompetanse i helseforetakene. Basistilskuddet på 30 pst. fordeles likt mellom de fire regionale helseforetakene. Den resultatbaserte delen av tilskuddet på 70 pst. fordeles etter et glidende gjennomsnitt av forskningsresultater (publiserte artikler, avlagte doktorgrader og uttelling for tverregionalt samarbeid og for tildelinger av midler fra EU og Norges forskningsråd) i de regionale helseforetakene de siste tre år. Beslutning om tildeling av tilskuddet treffes i styrene i de regionale helseforetakene, på bakgrunn av en samlet innstilling fra samarbeidsorganet mellom de regionale helseforetakene og universiteter. Det er ikke lagt føringer for finansieringsmodell for forskning i helseforetakene.

• Felles forskningsprogram for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten skal imøtekomme behovet for større nasjonale kliniske studier som svarer til behov identifisert av pasienten, i tjenesten, av beslutningstakere og av forskeren selv. I tillegg til nasjonale kliniske multisenterstudier som vil kunne gi pasienter tilgang til utprøvende behandling, skal programmet finansiere sammenliknende effektstudier med dokumentert nytte for pasienten og tjenesten. Fra 2016 foreslås det at program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet på 20 mill. kroner inngår i felles forskningsprogram for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten, jf. omtale under kap. 780, post 50. Programmet eies av de regionale helseforetakene. Norges forskningsråd gjennomfører utlysningen og administrerer programmet på oppdrag fra de regionale helseforetakene.

• Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester skal gi et økonomisk bidrag til nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten. Formålet er å bidra til å utvikle og heve kvaliteten på tjenestene i hele behandlingskjeden.

Resultat 2014 og status 2015

Samlet bevilgning var 1083,1 mill. kroner i 2014. Tilskudd til forskning utgjorde 621,8 mill. kroner. Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten utgjorde 461,3 mill. kroner, herunder 193,2 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser og 50 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.

Forskning

Tilskudd til forskning utgjør 647,04 mill. kroner i 2015. Dette inkluderte 10 mill. kroner bevilget til klinisk forskning innen muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser i helseforetakene, jf. Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015). Det ble tildelt totalt 210 mill. kroner i 2015 til forskning på seks utvalgte fagområder, etter at midlene fra 2014 og 2015 ble lyst ut i en felles utlysning. CRIStin og Norsk vitenskapsindeks (NVI) brukes for rapportering av vitenskapelige publikasjoner. Indikatorene for forskningsaktivitet ble justert med virkning fra og med 2014. Det tas sikte på å gjennomføre en prøverapportering på antall pågående kliniske studier og antall pasienter som deltar i kliniske studier i 2016. Nasjonal database for kliniske intervensjonsstudier er ventet etablert i 2015 og vil utgjøre datagrunnlaget for en slik prøverapportering. Det vil bli gjennomført justeringer i hvordan publiseringspoeng blir beregnet fra 2017, i tråd med tilrådning fra Det nasjonale publiseringsutvalget under Universitets- og høyskolerådet. Justeringene koordineres med universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren.

Fordelingen av forskningsmidler over statsbudsjettet gjøres på bakgrunn av glidende gjennomsnitt i forskningspoeng over tre år (tabell 4.4). For omtale av forskningspoeng og forskningsaktivitet for 2014, se del III, kap. 7 Spesialisthelsetjenesten.

Nasjonale kompetansetjenester

Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester utgjør 477,7 mill. kroner i 2015, herunder 198,4 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser. Det er godkjent 50 nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten i 2015 etter forskrift.

Mål 2016

Det foreslås bevilget 1 104,6 mill. kroner i 2016. I forslaget er det tatt hensyn til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, jf. omtale i del I.

Forskning

Det foreslås et tilskudd på 647,5 mill. kroner til forskning i 2016. Det inkluderer en videreføring av 110 mill. kroner som går til etablering av et nytt, felles program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten. Tilskuddet til forskning reduseres med 15 mill. kroner i 2016 som følge av delfinansiering av HUNT4, jf. omtale under kap. 714, post 79.

Tilskudd til nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten

Programmet finansieres med 110 mill. kroner over kap. 732, post 78 og 20 mill. kroner over kap. 780, post 50 med midler til samme formål, fra program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet som utløper i 2015. Tilskuddet på totalt 130 mill. kroner fordeles i sin helhet til Helse Sør-Øst som håndterer midlene i samråd med og på vegne av de øvrige tre regionale helseforetakene. Det forutsettes at midlene finansierer felles program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten og kliniske studier med deltakelse fra alle de regionale helseforetakene. Programmet eies og følges opp av de fire regionale helseforetakene i fellesskap.

Nasjonale kompetansetjenester

Det foreslås 457,2 mill. kroner til nasjonale kompetansetjenester. Dette inkluderer 203,1 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst og 51,1 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord.

Nasjonal kompetansetjeneste for telemedisin foreslås avviklet fra 2016, og videreføres som et nasjonalt forskningssenter underlagt Helse Nord. Det foreslås å flytte 35,9 mill. kroner fra tilskudd til nasjonale kompetansetjenester i Helse Nord til kap. 732, post 70 til videre drift av senteret. Det nasjonale senteret skal understøtte nasjonale behov for forskning og utredning innenfor e-helse, telemedisin og mobil helse, herunder følgeforskning og metodevurderinger av e-helsetiltak. Det forutsettes et tett samarbeid med Direktoratet for e-helse og andre sentrale aktører som de regionale helseforetakene.

For å understøtte etablering av to nye nasjonale kompetansetjenester foreslås det å øke tilskuddet til nasjonale kompetansetjenester med 4,4 mill. kroner, fordelt med 2,2 mill. kroner til Helse Sør-Øst til etablering av Nasjonal kompetansetjeneste for nevropatisk smerte og 2,2 mill. kroner til Helse Vest til etablering av Nasjonal kompetansetjeneste for trening som medisin.

Post 79 Raskere tilbake

Bevilgningen dekker alle utgifter for Raskere tilbake i spesialisthelsetjenesten, bl.a. behandling og transport. Midler til videreføring av utdanningskapasiteten ved de arbeidsmedisinske avdelingene er inkludert. Samlet foreslås bevilget 584,2 mill. kroner i 2016.

Ordningen tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte ble etablert med utgangspunkt i sykefraværsutvalget, Ot.prp. nr. 6 (2006–2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006–2007), jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006–2007). Målgruppen er sykmeldte, delvis sykmeldte og arbeidstakere som står i fare for å bli sykmeldt. Arbeid gir bedre helse. Samtidighet i behandling og arbeidsrettet bistand gir raskere overgang til arbeid enn å gjennomføre behandling og arbeidsrettet bistand sekvensielt. Innenfor ordningen Raskere tilbake er det potensiale for å styrke arbeidsrettingen av tilbudene og vurdere forholdet til arbeid tidligere i sykefraværsforløpet. Det er viktig at det etableres systematisk samarbeid mellom helsetjenestene og Arbeids- og velferdsetaten i alle tilbud under Raskere tilbake. Kontakt mot arbeidsgiver bør så langt det er mulig være en del av tilbudene. Det er et vilkår at personene som omfattes av ordningen med stor sannsynlighet kommer raskere tilbake i arbeid som direkte følge av behandlingen som tilbys. Det er etablert styrings- og kontrollsystemer som skal sikre at bevilgningen brukes i samsvar med ordningens formål.

Post 82 Investeringslån

I 2014 ble det totalt utbetalt 1 591,9 mill. kroner i investeringslån. Lånemidlene ble utbetalt til utbygging av nytt østfoldsykehus, investeringstiltak ved omstillingen ved Oslo universitetssykehus, fase I av nytt barne- og ungdomssenter ved Haukeland universitetssjukehus, modernisering og nybygg ved Nordlandssykehuset i Bodø, nytt lokalsykehus ved Nordlandssykehuset i Vesterålen, ny A-fløy ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø og nytt lokalsykehus ved Finnmarkssykehuset i Kirkenes. Nytt lokalsykehus for Nordlandssykehuset i Vesterålen ble offisielt åpnet i august 2014 og høsten 2014 gjenåpnet Sykehuset Østfold Moss etter omfattende renovering og ombygging.

Ved inngangen til 2015 utgjør samlede låneopptak til investeringer i de regionale helseforetakene 17,2 mrd. kroner. Av dette er 12,6 mrd. kroner omgjort til langsiktig lån, hvor avdrag betales. Det resterende beløpet, tilsvarende 4,6 mrd. kroner, er byggelån til prosjekter som er under gjennomføring.

Lånebevilgningen for 2015 utgjør 697,9 mill. kroner. Bevilgningen i 2015 sikrer fortsatt framdrift av modernisering og nybygg ved Nordlandssykehuset i Bodø, nytt østfoldsykehus, fase I av nytt barne- og ungdomssenter ved Haukeland universitetssjukehus, ny A-fløy ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø, nytt sykehus ved Finnmarkssykehuset i Kirkenes, igangsetting av fase II av nytt barne- og ungdomssenter ved Haukeland universitetssjukehus, samt Tønsbergprosjektet ved Sykehuset i Vestfold. Østfoldsykehuset er ferdigstilt og det vil være offisiell åpning i november 2015.

Budsjettforslag 2016

Det foreslås en bevilgning på 1 229,9 mill. kroner og at to nye prosjekter tas inn i låneordningen i 2016. De nye prosjektene er oppgraderings- og veldlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus og etablering av PET-senter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Oslo universitetssykehus har med bakgrunn i store bygningsmessige utfordringer utredet tiltak for oppgradering av bygningsmassen ved sykehuset. Tiltakene er fordelt i tre pakker med egne gjennomføringsplaner, hvor tiltakene i pakke 1, som dette lånet gjelder, inkluderer tiltak for å håndtere de viktigste og mest tidskritiske pålegg fra ulike tilsynsmyndigheter, og som må håndteres uavhengig av framtidig videre utvikling av Oslo universitetssykehus. Tiltakene gjelder i hovedsak bygg på Ullevål, Radiumhospitalet og Aker. Prosjektet er kostnadsberegnet til 1,8 mrd. kroner og planlagt gjennomført i perioden 2016–2019. Det foreslås å gi lån til prosjektet med en øvre låneramme på 1,3 mrd. 2016-kroner, som utbetales i takt med framdriften i prosjektet. For 2016 foreslås det bevilget 315 mill. kroner i lån til prosjektet.

Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, har siden 2010 hatt midlertidige lokaler for bruk av PET-teknologi. Det foreslås å gi lån til etablering av et PET-senter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, som bl.a. skal inneholde PET-avbildning og -tilvirkning, nukleærmedisin, preklinisk forskning og produksjonslokaler for sykehusapoteket. Senteret har en forventet kostnad på 535 mill. kroner og er planlagt ferdigstilt i 2018. Det foreslås å gi lån til prosjektet med en øvre ramme på 375 mill. 2016-kroner, som skal utbetales i takt med framdriften i prosjektet. For 2016 foreslås det bevilget 50 mill. kroner i lån til prosjektet.

I tillegg omfatter bevilgningsforslaget videreføring av allerede igangsatte prosjekter:

Lån til fase II av nytt senter for barn, unge og fødende ved Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen, ble vedtatt med en øvre låneramme på 2 084 mill. 2014-kroner, gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015). Lånet utbetales i utbyggingsperioden 2015–2022. Det ble i 2015 bevilget 20 mill. kroner i lån til prosjektet. Det foreslås bevilget 160 mill. kroner i lån til prosjektet i 2016.

Lån til Tønsbergprosjektet ved Sykehuset Vestfold ble vedtatt med en øvre låneramme på 1 870 mill. 2014-kroner, gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015). Lånet utbetales i utbyggingsperioden 2015–2020. I 2015 ble det bevilget 70 mill. kroner til formålet. Det foreslås bevilget 100 mill. kroner i lån til prosjektet i 2016.

Lån til nytt sykehus ved Finnmarkssykehuset i Kirkenes ble vedtatt med en øvre låneramme på 600 mill. 2013-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2012–2013). Prosjektet var opprinnelig planlagt ferdigstilt i 2018, men framdriften er framskyndet og prosjektet planlegges ferdigstilt i 2016. Til og med 2015 er det bevilget 230,3 mill. kroner i lån til prosjektet. Det foreslås bevilget 362,5 mill. kroner til prosjektet i 2016. Resterende låneramme vil utbetales i 2017.

Lån til ny A-fløy ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø ble vedtatt med en øvre låneramme på 455 mill. 2012-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2011–2012). Det er foretatt noen endringer i forprosjektet fra konseptfasen. Til og med 2015 er det bevilget 325 mill. kroner i lån til formålet. Det foreslås bevilget 55 mill. kroner i lån til prosjektet i 2016.

Lån til fase I av nytt barne- og ungdomssenter ved Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen, ble vedtatt med en øvre ramme på 700 mill. 2009-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2010–2011). Til og med 2015 er det bevilget 743,3 mill. kroner i lån til prosjektet. Resterende låneramme på 57,23 mill. kroner foreslås bevilget i 2016. Med dette blir den samlede lånerammen på 700 mill. 2009-kroner utbetalt.

Lån til gjennomføring av modernisering og nybygg ved Nordlandssykehuset i Bodø ble vedtatt med en øvre låneramme på 1 328 mill. 2008-kroner gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2008–2009). Til og med 2015 er det bevilget 1 172,2 mill. kroner i lån til prosjektet. Det foreslås bevilget 130 mill. kroner i lån til prosjektet i 2016. Prosjektet var opprinnelig planlagt ferdigstilt i 2016, men framdriften tilsier at prosjektet ferdigstilles i 2018. Den resterende lånerammen vil utbetales i tråd med dette.

Opptrekksrenter

I perioden fram til ferdigstillelse av prosjektene vil renter på investeringslån påløpe og belastes, men ikke betales av helseforetakene. Dette innebærer at disse rentene blir tillagt låneporteføljene til de regionale helseforetakene. Tilsvarende inntekter budsjetteres på Finansdepartements budsjett (kap. 5605, post 84). Endring i låneordningen fra 2008 med at investeringslån bevilges som en ordinær tilskuddspost innebærer at budsjetteringen av tilhørende opptrekksrenter blir delt når det gjelder lån tatt opp før og etter 2008, jf. post 83 og post 91 nedenfor. Samlede opptrekksrenter på helseforetakenes investeringslån utgjorde 93,9 mill. kroner i 2014.

Post 83 Opptrekksrenter for lån f.o.m. 2008

I 2014 utgjorde opptrekksrenter på denne posten 93,2 mill. kroner. For 2016 foreslås det budsjettert med 37 mill. kroner i opptrekksrenter.

Post 86 Driftskreditter

Se omtale under kap. 3732, post 86.

Post 91 Opptrekksrenter for lån t.o.m. 2007

I 2014 utgjorde opptrekksrenter på denne posten 0,65 mill. kroner. De regionale helseforetakene har nå konvertert alle byggelån tatt opp før 2008 slik at det ikke lenger er aktuelt å benytte denne budsjettposten.

Kap. 3732 Regionale helseforetak

Bevilgningen dekker renter og avdrag.

Post 80 Renter på investeringslån

Bevilgningen dekker innbetalinger fra de regionale helseforetakene knyttet til renter av investeringslån som er omgjort til langsiktige lån. I 2014 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 393,8 mill. kroner i renter på de langsiktige lånene.

Det foreslås at renter på investeringslån budsjetteres med 388 mill. kroner i 2016.

Avdrag på investeringslån

Avdrag knyttet til investeringslån er todelt, det som gjelder lån tatt opp før 2008 og det som gjelder opplåning i 2008 og årene etter. I 2014 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 891,7 mill. kroner i avdrag på sine investeringslån. Se tabell under kap. 732, post 82 for fordeling av avdrag per regionalt helseforetak.

Post 85 Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp etter 2008. I 2014 utgjorde avdrag på denne posten 214,5 mill. kroner. Avdrag på investeringslån tatt opp etter 2008 foreslås budsjettert med 405 mill. kroner for 2016.

Post 86 Driftskreditter

De regionale helseforetakene har innenfor rammer fastsatt av Stortinget adgang til å ha driftskreditter. Denne adgangen er gitt for at de regionale helseforetakene til enhver tid skal ha tilstrekkelig likviditet til å håndtere løpende utbetalinger. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å fordele rammen mellom de regionale helseforetakene. Som følge av at de regionale helseforetakene over år har hatt store merutbetalinger knyttet til pensjonspremier, samt tidligere års underskudd, har de fått behov for driftskreditter. Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble helseforetakenes driftskreditter hos private bankforbindelser overført til Norges Bank. Denne omleggingen var en del av det samlede opplegget for håndtering av pensjonskostnader og -premier for helseforetakene. Opplegget innebærer at pensjonskostnaden legges til grunn ved fastsettelse av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Dersom det skjer betydelige endringer i pensjonskostnaden som ikke helseforetakene selv har kunnet påvirke, vurderes det i det enkelte tilfelle om det skal gjøres endringer i basisbevilgningene til helseforetakene. Overskuddslikviditet som følge av at pensjonspremien er lavere enn pensjonskostnaden har blitt trukket inn gjennom krav til nedbetaling av driftskreditt. I situasjoner med likviditetsbehov som følge av at pensjonspremien har vært høyere enn pensjonskostnaden, har likviditet blitt tilført gjennom økt tilførsel av driftskreditt.

Den resterende aktiviteten ved sykehusene skal håndteres innenfor årlige bevilgninger. Driftskredittrammene er av flere årsaker ulikt fordelt mellom de regionale helseforetakene. Med utgangspunkt i at helseforetakene nå gjennomgående har god økonomisk kontroll og er gitt forutsigbare rammebetingelser, er det lagt til grunn at driftskredittrammene skal fordeles iht. ordinær inntektsfordeling. Den interne omfordelingen mellom de regionale helseforetakene skjer over en periode på tre år og avsluttes i 2015.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2014

2014-budsjettet bygget på anslag fra pensjonsleverandørene for samlede pensjonskostnader på 12 840 mill. kroner og for pensjonspremier på 13 350 mill. kroner. Differansen mellom pensjonskostnad og -premie utgjorde 510 mill. kroner, som ble foreslått håndtert gjennom en tilsvarende økning av driftskreditten.

I tillegg til anslaget fra pensjonsleverandørene ble det kjent at det fra og med regnskapsåret 2014 skulle benyttes en ny dødelighetstabell (risiko for at vi lever lenge) ved beregning av pensjonskostnader. Slike endringer er regnskapsmessig å regne som et estimatavvik, og innebar at pensjonskostnaden for 2014 isolert sett økte med 15–20 pst., anslagsvis 2 500 mill. kroner, ut over nivået som ble lagt til grunn for 2014-budsjettet. Den forrige dødelighetstabellen var fra 2005. For beregning av pensjonskostnaden for 2014 skulle det også legges til grunn 0,25 prosentpoeng høyere antatt lønnsvekst og 0,05 prosentpoeng lavere diskonteringsrente. Isolert ble denne innstrammingen anslått å øke pensjonskostnaden med om lag 1 000 mill. kroner ut over det som ble lagt til grunn i budsjettet.

Gjennom Stortingets behandling av Prop. 202 L (2012–2013) Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning), jf. Innst. 126 L (2013–2014), ble det vedtatt en endret uførepensjonsordning. Dette er regnskapsmessig å regne som en planendring og hele virkningen ble dermed tatt i 2014. Anslag indikerte at dette innebar en innsparing som brakte pensjonskostnaden for 2014 om lag på nivå med det som er lagt til grunn i 2014-budsjettet.

Norsk Regnskapsstiftelse la i august 2014 fram en veileder vedrørende regnskapsføring av virkningen av at levealdersjustering var blitt innført for offentlige tjenestepensjonsordninger for personer født i 1954 eller senere. Som en konsekvens av denne ble pensjonskostnadene for 2014 redusert med 15 140 mill. kroner. Ved behandling av Prop. 23 S (2014–2015) ble basisrammen til de regionale helseforetakene for 2014 satt ned med 5 040 mill. kroner, mens den øvrige kostnadsreduksjonen disponeres til å styrke foretakenes egenkapital, tilsvarende 10 100 mill. kroner. Resultatkravet for 2014 ble som følge av dette endret til et samlet positivt resultat på 10 100 mill. kroner.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2015

Saldert budsjett for 2015 bygger på et anslag for samlede pensjonskostnader på 16 700 mill. kroner og pensjonspremier på 14 300 mill. kroner. Det er tatt forbehold om at ikke alle pensjonsleverandørene har vært i stand til å utarbeide beregninger basert ensartede forutsetninger. Differansen mellom pensjonskostnad og -premie utgjør 2 400 mill. kroner som er håndtert gjennom en tilsvarende reduksjon av driftskredittrammen. Årsaken til det økte kostnadsanslaget i forhold til 2014 er at effekten av den nye uførepensjonsordningen i sin helhet ble hensyntatt regnskapsmessig i 2014, som en engangseffekt.

Oppdaterte beregninger fra pensjonsleverandørene innebærer et anslag for samlede pensjonskostnader for 2015 på 18 450 mill. kroner for de regionale helseforetakene. På denne bakgrunn ble basisrammen til de regionale helseforetakene økt med 1 750 mill. kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015. Samtidig ble kravet til nedbetaling av driftskreditt økt like mye. Den nye informasjonen om pensjonskostnad for 2015 medfører samtidig en betydelig omfordeling mellom helseregionene sammenliknet med det som tidligere er lagt til grunn for 2015. De regionale helseforetakene har fordelt inntektsrammer og stilt resultatkrav til sine helseforetak på bakgrunn av forutsetningene i Prop. 1 S (2014–2015). Håndteringen av de nevnte endringene ble derfor foreslått fordelt slik at dette ikke endrer på forutsetningene som allerede var hensyntatt hos de regionale helseforetakene. En fordeling av tilleggsbevilgningen i tråd med ordinær inntektsfordelingsmodell ville gitt til dels vesentlig økte omstillingsbehov i enkelte regioner, samtidig som den ville gitt tilsvarende lettelser i andre regioner. Dette forsterkes ytterligere av at håndteringen ikke ble kjent før ved framlegging og behandling av proposisjonen, og at de endrede rammebetingelsene således ville måtte innarbeides sent i året.

Endelig informasjon om nivået for pensjonspremie 2015 vil først være kjent høsten 2015. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle endringer.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2016

Budsjettforslaget for 2016 bygger på et anslag for samlede pensjonskostnader på 18 650 mill. kroner og pensjonspremier på 14 300 mill. kroner. Differansen mellom pensjonskostnad og -premie utgjør 4 350 mill. kroner som foreslås håndtert gjennom en tilsvarende reduksjon av driftskredittrammen. Anslag for pensjonspremie for 2016 er utarbeidet på bakgrunn av en lønnsvekstforutsetning på 2,7 pst.

Endelig informasjon om nivået for på pensjonskostnad 2016 vil tidligst være kjent ultimo januar 2016 mens nivået for pensjonspremie først vil være kjent høsten 2016. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle endringer.

Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF har langsiktige avtaler med private ideelle institusjoner som årlig mottar oppdrags-/bestillerdokument fra de regionale helseforetakene. Endringer i disse institusjonenes pensjonskostnader som følge av forhold de selv i liten grad kan påvirke, håndteres av de regionale helseforetakene som hovedregel på linje med egne helseforetak. Imidlertid fikk disse virksomhetene beholde hele den positive regnskapsmessige effekten i 2014 av at levealdersjustering var blitt innført for offentlige tjenestepensjonsordninger for personer født i 1954 eller senere. Økte pensjonskostnader i årene etter 2014 vil for disse virksomhetene måtte sees i sammenheng med den positive resultateffekten dette forholdet medførte i 2014. Endelig nivå for pensjonskostnad 2016 vil tidligst være kjent ultimo januar 2016. Regjeringen vil måtte komme tilbake til håndtering av eventuelle endringer.

Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Avdrag på denne posten utgjorde 677,2 mill. kroner i 2014. Det foreslås budsjettert 663 mill. kroner i 2016.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Habiliterings- og rehabiliteringstjenester skal være koordinerte, tverrfaglige og målrettede. Tjenester skal tilbys og ytes i eller nærmest mulig brukers vante miljø. Habilitering og rehabilitering skal gis til alle som trenger det, uavhengig av alder og diagnose. Det er viktig å oppleve å kunne mestre sitt liv i størst mulig grad. Samhandling mellom nivåene er nødvendig for å gi brukerne gode og helhetlige tjenester. Det forutsettes at både kommunene og de regionale helseforetakene kan kjøpe tjenester fra private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner.

Valgfrihet er positivt for pasienten, og kan bidra til å øke pasientens mulighet til medbestemmelse på helseområdet. En slik valgfrihet er viktig også for pasienter og brukere med behov for rehabilitering i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner med avtale med regionalt helseforetak. Pasienter kan i dag velge rehabilitering på ulike offentlige sykehus. De har ikke rett til å velge fritt blant private rehabiliteringsinstitusjoner. Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag om å innføre en rett til å velge på nasjonalt nivå mellom både offentlige og private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med helseregionene. Departementet tar sikte på å legge fram en lovproposisjon for Stortinget våren 2016.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formålet med bevilgningen er å stimulere til utvikling av gode habiliterings- og rehabiliteringstjenester, og å få fram et best mulig kunnskapsgrunnlag for utvikling av feltet.

I samhandlingsreformen er det innført en lovpålagt plikt til å inngå samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Forpliktende samarbeidsavtaler vil være et sentralt verktøy i gjennomføringen og oppfølgingen av samhandlingsreformen. For at kommunene skal kunne yte gode og helhetlige tjenester innenfor habiliterings- og rehabiliteringsfeltet forutsettes det at spesialisthelsetjenesten følger opp sitt veiledningsansvar overfor kommunene.

Det ble i 2014 gitt støtte til prosjekter som forutsettes å bidra til å styrke habiliterings- og rehabiliteringstjenestene og øke samhandlingen mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Eksempelvis ble det gitt støtte til prosjekter som omhandlet fagutvikling i kommuner og spesialisthelsetjeneste, sikring av gode livsfaseoverganger (herunder overgang fra barne- til voksenhabiliteringstjenesten) og utvikling av modeller for standardiserte og sømløse pasientforløp som kan gi god samhandling og brukertilfredshet.

Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å yte habiliteringstjenester til barn, unge og voksne med medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten har videre et ansvar for å tilby tjenester som krever særskilt og tverrfaglig kompetanse og er innrettet mot å gi råd, veiledning og opplæring til kommunene, brukere, pårørende, foreldre og foresatte. Det foreslås bevilget 12,6 mill. kroner i 2016.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til tilbud i Norge. Ordningen innebærer behandlingstiltak i varmt og solrikt klima. Tilbudet skal tilfredsstille faglige krav etter norsk vurdering og gi dokumentert nytte. Helse Sør-Øst ved Oslo universitetssykehus har det faglige og administrative ansvaret for ordningen. Egenandelene er omfattet av egenandelstak 2. Egenandelene foreslås økt med 8 pst. fra 1. januar 2016. I 2014 fikk 2712 pasienter plass på behandlingsreiser til utlandet, samt 214 ledsagere til barn.

Ordningen er evaluert, og saken har vært behandlet i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Departementet vurderer flere aspekter ved ordningen med behandlingsreiser til utlandet. Forslag til hvordan tilbudet om behandlingsreiser best kan utvikles videre vil bli forelagt Stortinget på egnet måte.

Post 72 Kjøp av opptrening mv.

Det har fra 2011 blitt bevilget midler til livsstilsendringsprosjektet ved Feiringklinikken, der man gjennom et forsøksprosjekt undersøker om livsstilsendring kan ha effekt på utvikling av sykdom. De første årene har prosjektet hatt hovedvekt på gjennomføring av 5-dagers livsstilskurs. I de siste årene skal pasientene følges opp med bl.a. dagskurs. Bevilgningen foreslås redusert med 2,9 mill. kroner pga. lavere behov knyttet til prosjektet i 2016. Det foreslås bevilget 3,4 mill. kroner på posten i 2016.

Post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen dekker samme formål som under post 21. Det foreslås bevilget 16,3 mill. kroner i 2016. Det vises til omtale under post 21, jf. ovenfor.

Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Formålet med bevilgningen er å ivareta særskilte utviklingsbehov innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Den generelle omtalen av tjenester til mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser er omtalt under kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid, kap. 732 Regionale helseforetak og del III, kap. 7 Spesialisthelsetjenesten.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til godtgjøring og andre utgifter for kontrollkommisjonene innen det psykiske helsevernet. Der det er personer under psykisk helsevern etter lov av 2. juli 1999 nr. 62, skal det være en kontrollkommisjon. Landet har 56 kontrollkommisjoner. Kontrollkommisjonene ivaretar rettssikkerheten til pasienter i møtet med det psykiske helsevernet. Kommisjonen skal gjennomgå alle vedtak om tvungent psykisk helsevern og tvungen observasjon. Kontrollkommisjonen er klageinstans for de fleste vedtak etter psykisk helsevernloven, og skal i tillegg drive noe velferdskontroll. Enkelte av de vedtak kontrollkommisjonen fatter, kan pasienten få overprøvd av domstolene etter tvisteloven kap. 36, jf. psykisk helsevernloven § 7-1. De siste ti årene har antall klagesaker som har blitt brakt til domstolene fordoblet seg. I 2014 var det 230 klagesaker. Økningen forventes å fortsette. Dette antas å ha sammenheng med økt fokus på pasientenes rettssikkerhet og riktig bruk av tvang i det psykiske helsevernet.

Analyser av data fra kontrollkommisjonene og fylkesmennenes klagesaksbehandling viser til dels betydelige forskjeller i medholdsprosent mellom kommisjonene og mellom fylkesmannsembetene. I nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (2012–2015) skal kommisjonenes arbeid kvalitetssikres og mer enhetlig nasjonal praksis oppnås. Helsedirektoratet har startet arbeidet med disse tiltakene i 2013. Det gjenstår ferdigstillelse av opplæringsprogram for kontrollkommisjonsmedlemmer som lanseres høsten 2015.

Helsedirektoratet har et faglig og praktisk oppfølgingsansvar overfor kommisjonene. Den økonomiske forvaltningen er delegert til fylkesmennene gjennom embetsoppdrag og fullmaktsbrev. Helsedirektoratet har gjennomgått rutinene og utredet mulige IKT-løsninger for å få bedre oversikt over utgiftene ved kontrollkommisjonene. Det foreslås bevilget 49,6 mill. kroner i 2016.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formålet med posten er bl.a. å følge opp nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester. Videre skal bevilgningen finansiere utarbeidelse og implementering av faglige retningslinjer og utviklingsarbeid innenfor rusområdet og psykisk helsevern, samt oppfølgingstiltak på andre områder. Det foreslås bevilget 14,3 mill. kroner i 2016.

Nasjonal strategi for økt frivillighet og bedre kvalitet i psykiske helsetjenester 2012–2015

Den nasjonale strategien for økt frivillighet i psykiske helsetjenester skal understøtte arbeidet i tjenesten for redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern. Hovedprioriteringen for siste del av strategiperioden er å ferdigstille tiltakene.

Den nasjonale delen av strategi for økt frivillighet og bedre kvalitet i de psykiske helsetjenester omfatter 14 tiltak. Status per mai 2015 er at 4 tiltak er gjennomført, mens de resterende er under gjennomføring. Mange av tiltakene i strategien er omfattende, og det kan ikke påregnes at alle tiltakene vil være ferdigstilt innen utgangen av strategiperioden. Per i dag er det således vanskelig å vurdere den samlede effekten av de ulike tiltakene på omfanget av tvang.

På regionalt og lokalt nivå er det utarbeidet regionale og lokale tvangsreduserende planer knyttet til samarbeidsavtalene mellom helseforetakene og kommunene. Et viktig mål er at nasjonale tiltak understøtter tiltaksplaner på regionalt og lokalt nivå.

Behovet for videreføring av eksisterende tiltak og eventuelt nye tiltak vil bli vurdert på bakgrunn av erfaringene med strategien. Det vises til omtale av strategien også under post 72.

Særskilte oppfølgingstiltak av utilregnelige lovbrytere

For å forebygge vedvarende og samfunnsskadelige kriminelle handlinger begått av utilregnelige personer ble Helsedirektoratet gitt i oppdrag å etablere et pilotprosjekt Mellom alle stoler (MAS), i samarbeid med politiet i Oslo, Bergen og Trondheim. Politiet har identifisert aktuelle personer som er vurdert i forhold til prosjektets kriterier. 52 personer følges opp per mars 2015, og det antas at flere kan komme til. Om lag en fjerdedel av de aktuelle personene er funnet tilregnelige, dvs. at de kan straffes for sine handlinger. De faller da utenfor dette prosjektet. Tiltaket innebærer tilbud om utredning og oppfølging med sikte på å mestre sin hverdag uten kriminalitet. Prosjektet koordineres av Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsel- og rettspsykiatri i Bergen. I 2014 ble prosjektet praktisk gjennomført i Bergen, Trondheim og Oslo. Pilotprosjektet avsluttes 31. desember 2015. Rapport vil foreligge våren 2016. Helse- og omsorgsdepartementet vil på grunnlag av denne vurdere hvordan erfaringene kan følges opp.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Den første tverrsnittsundersøkelsen for pasienter ved døgninstitusjoner innen TSB ble gjennomført høsten 2013 og gjentatt høsten 2014. Undersøkelsen var lik for begge tidsrommene. Både i 2013 og 2014 svarte to tredjedeler at de opplevde å ha hatt stort eller meget stort utbytte av behandlingen og at de har fått økt tro på et bedre liv etter utskrivning. Det var samtidig gjennomgående at besvarelsene de to årene var noenlunde like. Dette betyr bl.a. at institusjonene har betydelige forbedringspotensialer når det gjelder følgende områder:

• Stort behov for å ha tid nok til samtaler med behandler

• Vel 40 pst. opplevde at behandlere i liten grad eller ikke hadde forstått situasjon den rusavhengige befant seg i

• Om lag 40 pst. svarte at de i liten grad eller ikke hadde tillit til behandlernes/personalets faglige dyktighet

• To tredjedeler fikk mangelfull hjelp med psykiske plager

• Over halvparten hadde lite eller ingen tilgang på psykolog og lege

• Om lag to tredjedeler svarte at de i liten grad eller ikke hadde fått hjelp med fysiske plager eller sykdom

Disse funnene viser at mange rusavhengige i døgninstitusjoner ikke får den hjelpen de selv opplever å ha behov for. Det vil derfor være særlig viktig at Helsedirektoratets retningslinjer for TSB blir fulgt. Helsedirektoratet vil i 2015 etter planen sluttføre sitt arbeid med nasjonale retningslinjer for alle deler av TSB, inkludert avrusnings- og abstinensbehandling. Videre har Helsedirektoratet startet arbeidet med å revidere gjeldende retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som vil være ferdig i løpet av 2016.

Veileder for tilbakehold i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10–2 til 10–4 ble ferdigstilt i 2015 og vil bidra til mer enhetlig praksis i bruk av tvangsbestemmelsene nevnt i lovverk. Kriminalomsorgsdirektoratet i samarbeid med Helsedirektoratet vil i løpet av 2015 ferdigstille en egen veileder for rusmestringsenhetene. Denne har som målsetting å tydeliggjøre ansvar, oppgaver og samarbeid mellom de ulike tjenestene. En overordnet implementeringsplan for retningslinjene på området psykisk helsevern og TSB er under utarbeidelse og vil bli ferdigstilt i løpet av 2015.

Post 70 Tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket

Bevilgningen har bl.a. dekket utgifter til gjennomføring av tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket, jf. lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 5–3. Fra og med 2016 foreslås det at utgiftene til dette formålet skal dekkes av de regionale helseforetakene. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, post 72–75.

Bevilgningen på posten skal i det videre dekke utgifter ved hjemsendelse av utenlandske borgere med alvorlige psykiske lidelser og hjemhenting av norske borgere ved alvorlige psykiske lidelser som befinner seg i utlandet. Videre kan norske myndigheter legge forholdene til rette for transport til Norge for mennesker som har vært utsatt for en alvorlig ulykke eller livstruende sykdom i utlandet. Utgifter til transport føres over denne posten, men kreves refundert av pasienten. I 2014 ble det til sammen transportert 30 pasienter med alvorlig psykisk sykdom, hvorav 23 ble hjemhentet og 7 ble sendt ut. 2 somatiske transporter er dekket over ordningen i 2014. Det foreslås bevilget 2,6 mill. kroner på posten i 2016.

Post 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Ved lov av 15. juni 2001 nr. 64 om endringer i straffeloven og i enkelte andre lover (endringer i ikraftsetting av strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner, samt endringer i straffelovens § 39a), som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det besluttet etablering av egen fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere. Ansvaret for drift av Fagenhet for tvungen omsorg er lagt til Helse Midt-Norge. Utgiftene til drift og videre investeringer dekkes særskilt over denne posten. Tilsvarende gjelder kostnader knyttet til gjennomføring av særreaksjonen utenfor fagenheten. Det foreslås bevilget 79,1 mill. kroner i 2016. Ved gjennomføring av dom til tvungen omsorg gjelder psykisk helsevernlovens kapittel 1, kapittel 4 med unntak og kapittel 6 om kontroll etterprøving så langt den passer. Ved fagenheten er det opprettet en egen kontrollkommisjon med ansvar for alle psykiske utviklingshemmede som dømmes til tvungen omsorg. Det er anslått at kapasitetsbehovet totalt er 15 personer, basert på at én til to personer dømmes til tvungen omsorg per år. Fagenheten er organisatorisk knyttet til St. Olavs Hospital ved regional sikkerhetsavdeling. Fagenheten inngår avtaler med berørte bostedskommuner om at en del av særreaksjonen kan gjennomføres der, når hensynet til den domfelte tilsier det, og sikkerhetshensyn ikke taler mot.

Fra januar 2002 til mai 2015 er til sammen 21 personer dømt til tvungen omsorg. Per mai 2015 er det ingen personer innlagt i fagenhetens sengepost med gjennomføring av særreaksjonen tvungen omsorg etter straffelovens § 39a. Gjennomsnittlig belegg har de siste årene vært to til tre personer. Ni personer befinner seg i kommunale tiltak under fagenhetens ansvar. For 12 personer er dom til tvungen omsorg opphørt. Fra januar 2002 til mai 2015 har til sammen 28 personer vært innlagt i fagenheten etter kjennelse fra retten om gjennomføring av varetektssurrogat etter straffeprosessloven § 188 og/eller rettspsykiatrisk undersøkelse etter straffeprosessloven § 167. Per mai 2015 var én person innlagt i fagenhetens sengepost etter straffegjennomføringsloven § 12 etter avtale med Kriminalomsorgen.

Post 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

Prosjekt vedrørende organisering av rettspsykiatri

Helse- og omsorgsdepartementet ledet i 2013, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet, arbeidet med å fremme en modell for organisering av rettspsykiatrien. Modellen prøves ut gjennom et pilotprosjekt ved kompetansesenteret på Brøset i Trondheim. Pilotprosjektet skulle i utgangspunktet vare til utgangen av 2015, men forlenges til utgangen av 2016. Dette for å sikre et tilstrekkelig erfaringsgrunnlag før modellen evalueres. Et godt beslutningsgrunnlag er en forutsetning for at modellen eventuelt kan settes i verk på landsbasis. Tilskuddet til prosjektet foreslås videreført med samlet 3 mill. kroner i 2016. Det vises til omtale under Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

Tvang i psykisk helsevern

Innenfor rammen av Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (2012–2015), har tilskuddsmottakerne i 2014 arbeidet planmessig med å bidra til å redusere bruk av tvang gjennom lokale tiltak og ved å styrke kunnskapsutviklingen på området. Det har blitt gitt tilskudd til å stimulere og legge til rette for mer forskning på tvangsområdet, spesielt overfor pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold. Midler har vært gitt til å videreføre et prosjekt som arbeider med å redusere antallet tvangsinnleggelser ved tre helseforetak, og til å redusere kortvarige tvangsinnleggelser av pasienter som har sitt behandlingsforløp i tverrfaglig spesialisert rusbehandling og som har rusutløste psykoser, i samarbeid med psykisk helsevern. Implementering av ressurshefter som ble ferdigstilt i 2013 til hvordan frivillighet kan økes og tvang kan reduseres, basert på erfaringer fra pasienter og brukere som selv har opplevd tvungent psykisk helsevern, har også blitt prioritert. Videre er det gitt midler til en nasjonal konferanse der erfaringer ved tiltakene har blitt presentert.

Det gjennomføres to større kartlegginger innen psykisk helsevern og rusbehandling med relevans for bruk av tvang i psykisk helsevern: Pasienttellingen 2012–2013 som har kartlagt kjennetegn ved pasienter og brukere i psykisk helsevern og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og en analyse av bruk av tvangsmidler og vedtak om bruk av skjerming i psykisk helsevern. Hittil er resultatene fra 2012-kartleggingen publisert. Tilskuddet vil bl.a. gå til videreføring av enkelte tiltak i Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (2012–2015), herunder tiltak som retter seg mot økt frivillighet og forebygging i bruk av tvang i regi av brukerorganisasjoner og spesialisthelsetjenesten. Det vises til omtale av strategien også under kapittel 734, post 21.

Kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri

Behandling og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser som begår grove kriminelle handlinger, stiller særlig krav til kompetanse. De tre regionale kompetansesentrene og sikkerhetsavdelingene (i Oslo, Bergen og Trondheim) har spesialkompetanse innen fagområdene sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri som overføres både til lokale sikkerhetsavdelinger og til allmennpsykiatriske avdelinger ved behov. Driften av kompetansesentrene er forankret i de regionale helseforetakene. De regionale kompetansesentrene har etablert et nasjonalt kompetansenettverk seg imellom for å styrke de nasjonale forsknings- og fagutviklingsprosjektene innenfor de tre fagområdene (Sifer). Det forslås å videreføre tilskuddet til kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Oslo, Bergen og Trondheim til utviklingsprosjekter.

Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf)

Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo (Seraf) har en omfattende virksomhet og er en viktig instans i å utvikle kompetanse, kunnskap og kvalitet på rusfeltet, i særlig grad innen spesialisthelsetjenesten/tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Tilskuddet til Seraf foreslås videreført i 2016.

Fysisk aktivitet i rehabilitering av rusavhengige og psykisk syke

Det ble i 2015 gitt et tilskudd på 2 mill. kroner til forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til fysisk aktivitet i rehabilitering av rusavhengige og psykisk syke, jf. Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015). Midlene foreslås videreført i 2016.

Programkategori 10.50 Legemidler

Utgifter under programkategori 10.50 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.50 fordelt på postgrupper

Programkategorien omfatter bevilgning til Statens legemiddelverk samt spesielle driftsutgifter og tilskudd til bl.a. Norsk legemiddelhåndbok, tiltak for å sikre riktigere legemiddelbruk, kompetansenettverk legemidler til barn, driftsstøtte til apotek, fraktrefusjon av legemidler og tilskudd til regionale legemiddelsentra og veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter. Kategorien dekker videre gebyrer og avgifter på legemiddelområdet.

Kap. 750 Statens legemiddelverk

Vesentlige endringsforslag, ut over avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 12,5 mill. kroner til dekning av flyttekostnader

• 8 mill. kroner til nytt system for bivirkningsovervåking, jf. kap. 5572, post 73

• 5,6 mill. kroner til implementering av ny forordning om klinisk utprøvning, jf. kap. 5572, post 73

• 4 mill. kroner til registrering av homøopatiske legemidler, jf. kap. 3750, post 04

• 5 mill. kroner til styrking av arbeidet med vurdering av legemidler i Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Statens legemiddelverk leier i dag lokaler på Kalbakken i Oslo og leiekontrakten går ut 31.12.2016. Dagens lokaler er lite hensiktsmessige og omfattende rehabilitering ville være nødvendig hvis Legemiddelverket skulle fortsette leieforholdet. Legemiddelverket flytter derfor til nye lokaler på Helsfyr i Oslo fra årsskiftet 2016/2017. Det vil påløpe engangskostnader knyttet til flyttingen som Legemiddelverket ikke kan finne rom for innenfor egen ramme. Engangskostnadene kan fordeles over to år, og det foreslås en tilleggsbevilgning på 12,5 mill. kroner i 2016. Det vil være behov for tilsvarende beløp i 2017.

Dagens system for legemiddelovervåking er utdatert og det er behov for midler til et nytt system for bivirkningsmeldinger, herunder lisenskostnader, jf. også omtale under kap. 751, post 70, mht. tilleggsbevilgning til Relis-ene. Det foreslås derfor en styrking på 8 mill. kroner for å kunne møte kravene til bivirkningsovervåking av legemidler.

EU har vedtatt nytt regelverk for kliniske utprøvinger av legemidler til mennesker. Alle kliniske studier i Norge skal fortsatt godkjennes av Legemiddelverket og etisk komité (Rek), men fristene blir kortere og det må etableres en EU-portal for håndtering av søknadene og for kommunikasjon mellom landene. Det foreslås derfor en styrking på 5,6 mill. kroner, jf. også forslag i KDs budsjett mht. tilleggsbevilgning til Rek-ene.

Etter EØS-avtalen skal homøopatiske legemidler som selges i Norge være registrert. Legemiddelforskriften har gjort unntak fra kravet om registrering fram til 2017 og registreringsarbeidet må derfor i stor grad gjennomføres i 2016. Det foreslås en tilleggsbevilgning på 4 mill. kroner som dekkes gjennom gebyrfinansiering, jf. kap. 3750, post 04. Det er sendt på høring forskrift om gebyr.

Det foreslås videre en styrking av gjennomføring av metodevurderinger knyttet til system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten, jf. omtale også under kap. 710, post 01. Det vises videre til omtale under kap. 781, post 21 og kap. 732.

I Meld. St. 28 (2014–2015) er det foreslått at legemiddelpolitikken skal bidra til bedre folkehelse med følgende mål:

• Sikre god kvalitet ved behandling med legemidler

• Legemidler skal ha lavest mulig pris

• Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler

• Legge til rette for forskning og innovasjon

Statens legemiddelverk er det nasjonale forvaltnings- og tilsynsorgan på legemiddelområdet og skal bidra til at målene for legemiddelpolitikken og refusjonsområdet blir oppfylt. Legemiddelområdet omfatter legemidler til bruk for mennesker og dyr. Legemiddelverket representerer Norge i internasjonale fora, herunder det europeiske legemiddelbyrået (EMA) og det europeiske direktoratet for legemiddelkvalitet og helseomsorg (EDQM).

Legemiddelverkets oppgaver omfatter utredning av kvalitet, sikkerhet og effekt ved godkjenning av legemidler (markedsføringstillatelse), godkjenning av produktinformasjon (preparatomtale, pakningsvedlegg og merking), fastsettelse av maksimalpris og trinnpris for reseptpliktige legemidler til mennesker, opptak på forhåndsgodkjent refusjon, hurtig metodevurdering av sykehuslegemidler, endringer og vedlikehold av markedsføringstillatelser for legemidler, bivirkningsovervåking, kvalitetskontroll og tilsyn med aktører i legemiddelforsyningskjeden. Videre inngår veiledning om riktig legemiddelbruk, godkjenning av legemiddelutprøvinger, utviklingsplaner for legemidler til barn og av avansert terapi. Legemiddelverkets oppgaver omfatter også utredning av dokumentasjon for miljøkonsekvenser av legemiddelbruk. Legemiddelverket arbeider med å tydeliggjøre tilbudet og tilrettelegge for mer systematisk veiledning av norske aktører innen legemiddelforskning og legemiddelutvikling. Legemiddelverket har også ansvar for regelverket som fastslår hva som er narkotiske stoffer (narkotikalisten) og forvalter ordningen med salg av legemidler utenfor apotek (Lua). Videre er Legemiddelverket tilskuddsforvalter for Relis (regionale legemiddelinformasjonssentre) og Vetlis (Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter).

Sikre god kvalitet ved behandling med legemidler

Søknader om markedsføringstillatelser for legemidler behandles innenfor et europeisk samarbeid hvor Norge har de samme plikter og rettigheter som andre europeiske land. Aktiv og målrettet deltagelse i det europeiske samarbeidet styrker kvaliteten på vedtakene som fattes og bidrar til å sikre god nasjonal forvaltning. Legemiddelverket yter særlig innsats på kreftlegemidler, vaksiner, diabeteslegemidler og antibiotika. Det europeiske samarbeidet gir Norge muligheter til å påvirke godkjenning og bruk av legemidler og utforming av det europeiske regelverket.

Innen veterinærmedisin er legemidler til fisk et spesielt viktig område siden tilgangen på effektive vaksiner og andre legemidler har stor betydning for oppdrettsnæringen.

Den nye lovgivingen for klinisk legemiddelutprøving i Europa skal implementeres. Vesentlige endringer er at søknader om studier som involverer flere land, skal sendes inn i en felles europeisk portal og det skal gis ett svar tilbake fra myndighetene. Legemiddelverket har fått ekstra oppgaver med hensyn til å koordinere den nasjonale delen av prosessen mellom Legemiddelverket, etiske komitéer og andre involverte myndigheter.

Bivirkningsovervåking av legemidler til mennesker er viktig for å sikre trygg og riktig bruk. Bivirkningsmeldinger samles i en nasjonal database ved Legemiddelverket. Data i denne databasen deles internasjonalt. Dette samarbeidet gjør at nye bivirkninger kan identifiseres raskt og at harmoniserte tiltak kan settes i verk. Legemiddelverket arbeider med å fornye og digitalisere det nasjonale systemet for bivirkningsovervåking.

Legemiddelverkets tilsynsaktivitet omfatter årlig om lag 10 pst. av virksomhetene i legemiddelforsyningskjeden. I tillegg føres det tilsyn med kliniske legemiddelutprøvinger, systemer for bivirkningsrapportering, blodbanker og virksomheter som håndterer celler og vev. Som følge av Norges internasjonale forpliktelser på legemiddelområdet gjennomføres også inspeksjoner av legemiddelprodusenter og kliniske utprøvninger i land utenfor EØS.

Forfalskede legemidler er en trussel for folkehelsen. Legemiddelverket arbeider sammen med politi- og tolletaten samt internasjonalt i regi av EU og Europarådet for å redusere risikoen for at forfalskede legemidler når norske utsalgssteder.

Stortinget vedtok i 2014 en hjemmel for at myndighetene kan beslaglegge og destruere ulovlig privatimporterte legemidler, uten at det skal være nødvendig å involvere politi- og påtalemyndigheter. Det har vært en høring av forskrift om gjennomføring av ordningen, og iverksetting av denne skjer fra 1. oktober 2015.

For å avdekke nye stoffer og stoffgrupper som bør føres opp på narkotikalisten, samarbeider Legemiddelverket med Kripos, Tolldirektoratet og Statens institutt for rusmiddelforskning. Før oppføring på listen vurderer Legemiddelverket hvor farlig og hvor vanedannende et stoff er.

Legemiddelverket informerer om trygg medisinsk og riktig økonomisk forskrivning av legemidler. Informasjonsarbeidet er rettet mot både helsepersonell og publikum. For å fremme trygg og effektiv legemiddelbruk har Legemiddelverket utviklet tjenesten Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte (Fest) som en del av e-reseptløsningen. Fest muliggjør oppdatert, kvalitetssikret og lik legemiddelinformasjon i legers elektroniske journalsystemer, i apotekenes ekspedisjonssystem og i journalsystem benyttet av pleie- og omsorgstjenesten. Dataene i Fest inneholder faktainformasjon om legemidler, herunder priser, refusjonsvilkår og legemiddelinteraksjoner. Tjenesten inneholder nå også informasjon som gjør at legene i forskrivningsprosessen kan få informasjonsvarsler for de legemidlene de er i ferd med å forskrive. Varsler fra Legemiddelverket er også tatt i bruk av Felleskatalogen. Legemiddelverket jobber for bruk av varselfunksjonen også i andre informasjonskanaler.

Legemidler skal ha lavest mulig pris

For å sikre lavest mulig pris på reseptpliktige legemidler fastsettes det en maksimal utsalgspris lik gjennomsnittet av de tre billigste av ni land i Vest-Europa. Disse prisene revurderes årlig for de mest omsatte legemidlene. For å utnytte konkurransen i markedet for byttbare legemidler ble trinnprissystemet innført i 2005. Fra 2014 ble det innført nye kuttsatser og endret apotekavanse. Enkelte kuttsatser ble også endret fra 2015. Trinnprissystemet omfatter mer enn 100 virkestoff. Legemiddelverket følger utviklingen tett og vurderer løpende opptak av nye legemidler i denne ordningen. Det vises for øvrig til forslaget om endring av apotekavansen i 2016, jf. omtale under kap. 2751, post 70.

Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler

Legemiddelmangel er en økende nasjonal og internasjonal utfordring. Mangelsituasjoner skyldes at internasjonal farmasøytisk industri ikke leverer de etterspurte legemidler i markedet. Dette kan skyldes ulike forhold – produksjonsproblemer, at legemidlet blir trukket fra markedet, eller at etterspørselen øker mer enn produksjonskapasiteten. Industrien har ingen plikt til å gjøre sine legemidler tilgjengelige for befolkningen. Det er derfor nødvendig å ha gode systemer for å overvåke og følge med på forsyningen av legemidler i Norge, og at forsyningssvikt håndteres på best mulig måte. Legemiddelverket har opprettet samarbeid med Legemiddelindustriforeningen, Apotekforeningen, Helsedirektoratet, Helse Sør-Øst (OUS) og legemiddelgrossister i dette arbeidet. Det vises for øvrig til omtale av legemiddelberedskap under kap. 702.

Legemiddelverket har ansvar for å utføre hurtige metodevurderinger av nye legemidler i Nasjonalt system for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten. Legemiddelverket har også ansvaret for å varsle om nye legemidler gjennom metodevarslingsfunksjonen som driftes i samarbeid med andre aktører. Funksjonen styrkes med 5 mill. kroner, jf. nærmere omtale også under kap. 710, post 01. Dersom behovet for metodevurderinger overstiger det antall metodevurderinger som er lagt til grunn for bevilgninger og rammer nærmere omtalt i kap. 732, legger departementet til grunn at disse finansieres over de regionale helseforetakenes egne rammer og at det etableres formaliserte strukturer for dette mellom aktørene.

I 2014 behandlet Legemiddelverket 91 søknader om forhåndsgodkjent refusjon i blåreseptordningen, hvorav 80 ble innvilget. Søknad om ny indikasjon og endringer i refusjonsbetingelser ble avslått i seks saker da de faglige kriteriene ikke var oppfylt. Fem av søknadene ble oversendt departementet da merutgiftene ved å ta opp legemidlene ble antatt å overskride bagatellgrensen. Alle disse ble tatt opp i januar 2015 etter at bagatellgrensen ble hevet.

Legge til rette for forskning og innovasjon

Legemiddelverket har etablert prosjektet VIRIL (Veiledning og råd i legemiddelutvikling) for å gi vitenskapelig og regulatorisk veiledning i forbindelse med utvikling av nye legemidler og planlegging og gjennomføring av kliniske studier. Veiledningen er rettet mot alle aktører, men spesielt små norske bedrifter og akademiske institusjoner kan ha nytte av den. Veiledningen gis i alle faser av utviklingen og livsløpet til et legemiddel for å tydeliggjøre krav til dokumentasjon av kvalitet, sikkerhet og effekt. I løpet av 2013 og 2014 gjennomførte Legemiddelverket 46 rådgivningsmøter med slik bedrifter og institusjoner for å bidra til oppbygging av nødvendig dokumentasjon. Av disse møtene omhandlet 12 legemidler til fisk. I EU-kommisjonens forslag til nytt regelverk for godkjenning av veterinære legemidler, er det inntatt en bestemmelse om at nasjonale legemiddelmyndigheter skal tilby en regulatorisk veiledningstjeneste til små og mellomstore virksomheter. For øvrige tiltak som skal legge til rette for forskning og innovasjon vises til omtale i kap. 780, post 50, kap. 732, post 78 og del III kap. 11 HelseOmsorg21-strategien .

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Bevilgningen foreslås økt med 17,6 mill. kroner, jf. også inntektsøkning over kap. 5572, post 73 og kap. 3750, post 04. Bevilgningen foreslås videre økt med 5 mill. kroner til gjennomføringen av metodevurderinger knyttet til system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten og 12,5 mill. kroner til Legemiddelverket flyttekostnader.

Kap. 3750 Statens legemiddelverk

Bevilgningen dekker ulike gebyrer industrien må betale for Legemiddelverkets arbeid med godkjenning av produkter og virksomhet.

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker gebyrinntekter i forbindelse med godkjenning av produkter til rengjøring og desinfeksjon av fiskeoppdrettsanlegg, gebyrer for behandling av søknader om apotekkonsesjoner, godtgjørelse og refusjoner fra EMA samt diverse inntekter (seminarer, laboratorietjenester, trykksaker mv.).

Post 04 Registreringsgebyr

Bevilgningen dekker gebyr industrien betaler for å få behandlet søknader om markedsføringstillatelser eller vurdering av klinisk utprøving av et legemiddel. Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner grunnet krav om registrering av homøopatiske legemidler, jf. omtale under kap. 750, post 01.

Post 06 Refusjonsgebyr

Bevilgningen dekker det legemiddelfirmaene betaler for å få behandlet søknader om forhåndsgodkjent refusjon.

Kap. 751 Legemiddeltiltak

Bevilgningen dekker spesielle driftsutgifter og tilskudd på legemiddelområdet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen nyttes til statlig fullfinansiering av Legemiddelhåndboka. I tillegg nyttes bevilgningen til bl.a. Helsedirektoratets arbeid med tiltak for å sikre riktigere legemiddelbruk og til direktoratets tilsyn og tiltak på området medisinsk utstyr.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til ulike legemiddeltiltak.

Kompetansenettverk legemidler for barn

Kompetansenettverket har administrasjon og ledelse lokalisert ved Barneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus, Helse Bergen. Nettverket har en styringsgruppe som foruten ledelsen består av representanter fra de ulike helseregionene og en allmennlege. I tillegg har nettverket en stab for å ivareta administrative og faglige oppgaver. Det er etablert lokale legemiddelutvalg ved alle sykehus som har barneavdelinger. Legemiddelutvalgene er tverrfaglige og består av lege, sykepleier og farmasøyt.

Nettverket har følgende fire prioriterte arbeidsfelt: Pasientsikkerhet, kompetanseheving, kunnskapsformidling samt vitenskapelig kompetanse og kunnskapsoppsummering. Nettverket bidrar til kvalitetssikringsarbeid i spesialist- og primærhelsetjenesten ved å støtte prosjekter faglig og økonomisk. Nettverket arrangerer også faglige seminarer.

I årene 2010–2015 har det blitt bevilget 5 mill. kroner per år til nettverket. I tillegg har det fra 2013 blitt bevilget en million kroner til et sekretariat for et forskningsnettverk for legemidler til bruk hos barn. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd på 6 mill. kroner til Haukeland Universitetssykehus for drifting av kompetansenettverket i 2016.

Apotek

Ved utgangen av 2014 var det 800 apotek i Norge, en økning på 33 apotek sammenliknet med året før. Per 1.juli 2015 var det 816 apotek i Norge.

Statens tilskudd er øremerket apotek i distriktene med liten omsetning og apotek som har særlige samfunnsoppgaver (vaktapotek). Videre gis det støtte til samfunnsfunksjoner ved Institutt for energiteknikk i forbindelse med omsetning av radioaktive legemidler. I 2014 ble det gitt støtte til fem vaktapotek og driftsstøtte til elleve distriktsapotek. Tilsvarende fikk sju vaktapotek støtte i 2013 mens antallet som fikk driftsstøtte var det samme som i 2014.

Fraktrefusjon av legemidler

Fraktrefusjonsordningen gjelder for pasienter som har lang vei til nærmeste apotek eller er for syke til å oppsøke apotek. Under denne ordningen dekkes inntil 50 pst. av forsendelseskostnaden. Det er forutsatt at forsendelsene skal skje på en kostnadseffektiv måte. Ordningen skal ikke benyttes av apotekene som ordinær service eller salgsfremmende tiltak overfor pasienter/kunder. Det vil være aktuelt å endre ordningen med fraktrefusjon når løsninger for nettapotek er på plass, jf. omtale i kap. 701.

Regionale legemiddelsentra

Det er fire regionale legemiddelinformasjonssentra, Relis. Relis er en del av helseforetakssystemet, og driften er lagt til universitetssykehusene. Legemiddelverket har en sentral rolle i styringen av sentrene. Relis gir viktig informasjon ved legemiddelforskrivning gjennom sin spørsmål- og svartjeneste for helsepersonell, som også omfatter spørsmål om legemiddelbruk tilpasset den enkelte pasient med spesielle behov.

Relis har også en viktig rolle i bivirkningsovervåkingen ved at de mottar bivirkningsmeldinger, vurderer årsakssammenhenger og gir tilbakemeldinger til legene. Sammen med bivirkningsrapportering fra EU-landene gir dette grunnlag for oppdatert informasjon om legemidler. Det foreslås å øke bevilgningen til dette arbeidet med 2,9 mill. kroner i 2016, jf. omtale i kap. 750.

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter, Vetlis, er organisert under Helse Sør-Øst, men finansiert gjennom Legemiddelverket. Vetlis har en landsdekkende funksjon og formidler produsentnøytral informasjon om bruk av legemidler til dyr. Riktig legemiddelbruk er viktig for å ivareta mattrygghet og for å hindre antibiotikaresistens. Vetlis bidrar også med å utarbeide og evaluere statistikk over forbruket av antibakterielle midler i veterinærmedisinen.

Kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

Bevilgningen dekker sektoravgifter på legemiddelområdet.

Post 70 Legemiddelomsetningsavgift

Avgiften legges på all legemiddelomsetning ut fra grossist, jf. legemiddelloven § 18. Avgiftssats foreslås uendret fra 2015 på 0,55 pst. Avgiften dekker bl.a. utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, Relis og tilskudd til apotek mv. jf. omtale under kap. 751, post 70, samt delfinansiere driften ved Statens legemiddelverk, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001).

Post 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek

Avgiften kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder for legemidler utenom apotek. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets kostnader forbundet med tilsyn.

Post 73 Legemiddelkontrollavgift

Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning, jf. legemiddelloven § 10 og legemiddelforskriften § 15-3 tredje og femte ledd. Avgiften skal bl.a. finansiere Legemiddelverkets arbeid med kvalitetskontroll, bivirkningsovervåkning, informasjonsvirksomhet mv. Det foreslås å øke avgiften fra 0,6 pst til 0,7 pst. i 2016, jf. økte kostnader over kap. 750 og kap. 751, til bivirkningsovervåking og kostnader til implementering av ny forordning om klinisk utprøving omtalt under kap. 750.

Programkategori 10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene

Utgifter under programkategori 10.60 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.60 fordelt på postgrupper

Vesentlige endringsforslag, ut over effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 16,8 mill. kroner til mobilisering mot ensomhet, hvorav 10,8 mill. kroner til tilskudd til aktivitet blant seniorer.

• 71,3 mill. kroner til tilskudd til 1200 nye dagaktivitetsplasser for personer med demens i 2016.

• 877,6 mill. kroner til investeringstilskuddet, hvorav 205 mill. kroner i 2016 til å dekke første års utbetaling av innvilgede tilskudd til 2500 heldøgns omsorgsplasser. Resterende bevilgning går til å dekke tilsagn om tilskudd gitt tidligere år, som kommer til utbetaling i 2016.

• 156 mill. kroner til forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenestene.

• 20,1 mill. kroner til tiltak som følger opp Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, mot at bevilgningen over programkategori 10.20 reduseres tilsvarende.

• 10 mill. kroner til arbeidet med utvikling av beslutningsstøttesystem for sykmeldere.

• 26,9 mill. kroner flyttet fra programkategori 10.10, knyttet til Nasjonal hiv-strategi.

• 8,6 mill. kroner i økt tilskudd til frivillig arbeid, jf. Innst. 360 S (2014–2015).

• 33 mill. kroner til opptrappingsplanen på rusfeltet.

• 5 mill. kroner til Nasjonal støttegruppe etter 22. juli.

• 3 mill. kroner for å øke innsatsen mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

• 30,7 mill. kroner til styrking av grunn-, videre- og etterutdanning innen omsorg, hvorav 5,7 mill. kroner gjennom reduksjon i tilskudd til Aktiv omsorg.

• 45 mill. kroner i økt tilskudd for å styrke rekrutteringstilskuddet til kommuner som ansetter psykolog, hovedsakelig gjennom tilsvarende reduksjon i andre tilskudd til psykisk helse og rusarbeid over kategori 10.60.

• 75,1 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til kompensasjon for renter og avdrag som følge av redusert rentesats.

• 36,6 mill. kroner i redusert tilskudd til vertskommuner som følge av frafall av beboere.

• 603,3 mill. kroner til etablering av døgntilbud øyeblikkelig hjelp overføres til kommunenes rammetilskudd.

• 6,8 mill. kroner flyttet til kap. 781, knyttet til tilskudd til Norsk pasientforening og Landsforeningen for uventet barnedød.

• 19,2 mill. kroner flyttet til kap. 714, knyttet til tilskuddsordningen Psykiske helse i skolen.

Øvrige bevilgninger under programkategori 10.60 er redusert med til sammen om lag 57 mill. kroner til å styrke andre prioriterte tiltak.

Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet

Regjeringen la i mai 2015 fram Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Meldingen angir en retning for utviklingen av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Målet er å skape en helhetlig helse- og omsorgstjeneste. Den foreslår tiltak for utvikling av tjenesten samlet og for deltjenester/brukergrupper. Det er særlig tre satsingsområder som er belyst: økt kompetanse, ledelse og teamorganisering. Andre sentrale områder i meldingen er psykisk helse og rus, rehabilitering og barn og unge.

Økt kompetanse

Stadig mer komplekse helse- og omsorgstjenester skal ytes i kommunene. Disse tjenestene står derfor overfor utfordringer med å tiltrekke seg nok personell med riktig og tilstrekkelig kompetanse. For å heve kvaliteten på tjenesten, må kompetansen løftes. Meldingen legger særlig vekt på å møte behovet for mer og bredere klinisk kompetanse i kommunene. Regjeringen foreslår i meldingen en rekke tiltak for å styrke kompetansen i tjenesten og legger fram en strategi for et samlet løft kalt Kompetanseløft 2020, se egen omtale under.

Bedre ledelse

Tilsyn viser at det er mangler i ledelsen av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette gjelder på alle nivå, fra de som jobber direkte med pasientene til administrativ ledelse i kommunen. For at brukerne og pasientene skal få koordinerte helse- og omsorgstjenester av god kvalitet, må det stilles høye krav til ledelse. Regjeringen foreslår i meldingen flere tiltak for å bedre ledelsen i tjenestene. Den vil bl.a. bedre tilgangen på lederutdanning og stille tydeligere krav til ledelse.

For å kunne forvalte, lede og utvikle tjenesten, er det behov for bedre data om ulike forhold i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet er derfor i gang med å utvikle et kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).

Teamorganisering og flerfaglighet

Mange brukere opplever helse- og omsorgstjenestene som dårlig koordinerte og lite tilgjengelige. Det gjelder særlig for personer med sammensatte behov. Mange av disse kunne hatt en lettere hverdag og færre sykehusinnleggelser dersom tjenestene var organisert og koordinert på en bedre måte. Helse- og omsorgstjenesten må utvikles ut fra pasientens behov og ikke ut fra diagnoser og deltjenester. Pasienter og brukere har sammensatte behov som må møtes med sammensatt kompetanse.

Meldingen skisserer flere måter for å skape bedre koordinerte og helhetlige helse- og omsorgstjenester. Én måte er å stimulere til samlokalisering. Samlokalisering bidrar til bredere fagmiljøer og legger til rette for bedre samhandling mellom ulike faggrupper. Et neste skritt er flerfaglige team. Et sentralt tiltak i meldingen er å legge til rette for primærhelseteam. Et primærhelseteam er en utvidet allmennpraksis.

Noen brukere har behov for mer enn de tjenestene som kan leveres av et primærhelseteam. Brukere med store og sammensatte problemer har ofte behov for en fast kontaktperson, en strukturert oppfølging og en individuell plan. Mange av dem vil ha nytte av et oppfølgingsteam som kan bidra til mer strukturert oppfølging ut fra den enkeltes behov.

Rus og psykisk helse

Regjeringen vil gjennomføre et særlig løft for mennesker med rusproblemer og psykiske helseproblemer. Gjennom bedre tilgjengelighet og kapasitet i lavterskeltilbud og ved styrket oppfølging og samarbeid, skal tilbudet til disse gruppene forbedres.

I Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, varsler regjeringen at den vil lovfeste kommunenes plikt til å ha psykologkompetanse fra 2020, og slik sikre økt rekruttering av psykologer og hevet kompetanse i helse- og omsorgstjenestene. For å bidra til å øke rekrutteringstakten, legges rekrutteringstilskuddet om og styrkes med 45 mill. kroner. Det gir rom for inntil 150 nye psykologstillinger i kommunene i 2016. Se kap. 765.

Regjeringen anser det som uheldig at det er diagnose, ikke hjelpebehov, som avgjør hvilken hjelp du får. Derfor innføres virkemidlene i samhandlingsreformen også for psykisk helse og rus. Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnplikt innføres for disse fagområdene fra 2017, mens regjeringen tar sikte på å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helse og rus tidligst fra 2017.

Opptrappingsplan rus

Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet og vil fremme en ny opptrappingsplan for rusfeltet som en egen proposisjon høsten 2015 med en ramme på 2,4 mrd. kroner i perioden 2016–2020. I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), som sikres gjennom høyere prioritet av TSB enn somatikk, beregnet til om lag 185 mill. kroner i 2016 inkludert midlene i ordningen med fritt behandlingsvalg.

Målet er å bidra til økt kapasitet og bedre kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. Det foreslås 80 mill. kroner til en tverrdepartemental oppfølging av opptrappingsplanen i 2016, til følgende tiltak:

• 30 mill. kroner til permanent etablering og utvidelse av Narkotikaprogram med domstolskontroll (for nærmere informasjon se Justis- og beredskapsdepartementets budsjettproposisjon).

• 30 mill. kroner til utvikling av forpliktende samarbeidsmodeller, herunder utvikling av mottaks- og oppfølgingssentre og etablering av flere lavterskel substitusjonsbehandlingssentre som f.eks. etter modell av Lasso i Oslo.

• 20 mill. kroner til styrking av arbeidstrening, aktivisering mv. i regi av frivillige organisasjoner (for nærmere informasjon se Arbeids- og sosialdepartementets budsjettproposisjon).

Videre er det i 2016 foreslått at 400 mill. kroner av veksten i de frie inntektene begrunnes med en økt satsing på rusfeltet. Helse- og omsorgsdepartementet vil gjennom etablerte rapporteringsordninger følge nøye med på utviklingen i sektoren, og om kommunene følger opp regjeringens satsing med tiltak innenfor rusområdet.

Rehabilitering

God sykdomsmestring forutsetter at pasienter og pårørende har tilstrekkelig kunnskap og praktiske ferdigheter til å endre livsstil i tråd med egne mål. Opplæring av brukere og pårørende er avgjørende for å mestre livet med sykdom eller funksjonsnedsettelse. Det er nødvendig å tydeliggjøre kommunenes plikt til å sørge for denne opplæringen.

Regjeringen foreslår i Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner, at større kommuner kan få et større ansvar for rehabiliteringstjenester som i dag ivaretas i spesialisthelsetjenesten. Det skal utredes nærmere hvilke oppgaver innenfor rehabiliteringsfeltet kommunene skal få et større ansvar for, samt i hvilken form en slik ansvarsoverføring skal skje.

Regjeringen tar sikte på å fremme en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.

Barn og unge

Helse- og omsorgstjenester til barn og unge og deres familier er et viktig satsingsområde for regjeringen. De viktigste tjenestetilbudene rettet mot denne gruppen er de helsefremmende og forebyggende tjenestene og den tidlige innsatsen som ytes gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud til gravide og barn og unge i alderen 0–19 år samt deres familier. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har en høy grad av tillit i befolkningen. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har gjennom flere år blitt styrket gjennom økning av de frie inntektene. En ytterligere styrking av de frie inntektene foreslås for 2016.

Det er igangsatt et arbeid med en ungdomshelsestrategi. Strategien skal dekke aldersgruppen 13–25 år. Strategien skal bl.a. belyse hvordan man sikrer tilgjengelighet, kapasitet og godt koordinerte tjenester til ungdom, herunder nettbaserte tjenester. I tråd med regjeringens visjon om å skape pasientens og brukerens helsetjeneste, skal barn og unges egne erfaringer og synspunkter stå sentralt i utviklingen av ungdomshelsestrategien.

Kompetanseløft 2020

Kompetanseløft 2020 er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Formålet med planen er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og å sikre at de kommunale helse- og omsorgstjenestene har tilstrekkelig og kompetent bemanning.

Kompetanseløft 2020 følger opp både Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet og regjeringens plan for omsorgsfeltet, Omsorg 2020.

Kompetanseløft 2020 består av seks strategier:

• Sikre god rekruttering og stabil bemanning av helse- og sosialfaglig personell.

• Sikre at grunn- og videreutdanningene har god kvalitet og er tilpasset tjenestens behov.

• Heve kompetansen hos de ansatte med mål om styrket forskning, innovasjon og kunnskapsbasert praksis.

• Legge til rette for tjenesteutvikling, teamarbeid og innovasjon.

• Bidra til god praksis, faglig utvikling, større faglig bredde og kunnskapsspredning.

• Bidra til bedre ledelse gjennom målrettet satsing på økt lederkompetanse.

Tiltakene i Kompetanseløft 2020 er omtalt under kap. 761, 762, 765 og 769 og samlet i del III.

Gjennom Kompetanseløft 2020 samles alle eksisterende og nye tiltak knyttet til kompetanseheving i de kommunale helse- og omsorgstjenestene i en felles plan. Kompetanseløft 2020 trekker bl.a. veksler på de gode erfaringene fra Kompetanseløftet 2015.

Tiltakene omfatter alle nivå i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og favner bredt.

Omsorg 2020

Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020. Den omfatter prioriterte områder i regjeringsplattformen med viktige tiltak for å styrke kvaliteten og kompetansen i helse- og omsorgstjenestene, samtidig som den følger opp Stortingets behandling av Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, jf. Innst. 447 (2012–2013).

For å sikre bedre kvalitet i tjenestene er det i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, presentert nye og forsterkede tiltak i Omsorg 2020. Tiltakene skal bidra til nye løsninger for å sikre at brukerne får større innflytelse over egen hverdag, økt valgfrihet og et tilstrekkelig mangfold av tilbud med god kvalitet. Det skal gjennomføres et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene i 20 kommuner med oppstart 1. mai 2016. Formålet er økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning. Videre skal staten bidra til å styrke kapasiteten og kvaliteten i tjenestene gjennom å legge til rette for etablering av om lag 1200 nye dagaktivitetsplasser for personer med demens og fornying og bygging av 2500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger. Regjeringen vil styrke tjenestilbudet til personer med demens, og legger derfor høsten 2015 fram Demensplan 2020 med konkrete tiltak for å utvikle gode, fleksible og tilpassede kommunale helse- og omsorgstjenester med fokus på diagnostisering til rett tid og oppfølging etter diagnose. For å sikre bedre kvalitet i tjenestene, skal det iverksettes et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid med sikte på å utvikle en trygghetsstandard for sykehjem. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2016, foreslås det at rammetilskuddet til kommunene økes med ytterligere om lag 205 mill. kroner til oppfølging av endringen i pasient- og brukerrettighetsloven som gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

En nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet

Det er et stort behov og potensial for å ta i bruk samfunnets frivillige ressurser for å beholde og utvikle et godt velferdssamfunn. På denne bakgrunn har Helse- og omsorgsdepartementet, i fellesskap med Frivillighet Norge og KS, utarbeidet en nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet. Strategien ble lagt fram av partene 18. august 2015. Strategien formulerer mål og tiltak for det framtidige samspillet mellom frivillig og offentlig sektor på helse- og omsorgsfeltet. Strategien skal bidra til å motvirke ensomhet, rekruttere og beholde frivillige i alle aldre og styrke det systematiske samarbeidet mellom frivillige organisasjoner, frivillighetssentraler, frivillige enkeltpersoner og kommunene. Strategien skal revideres årlig.

Samhandling

Det var og er bred politisk enighet om utfordringsbildet som ligger til grunn for samhandlingsreformen. Reformen videreføres gjennom et bredt virkemiddelapparat, herunder betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter, lovpålagte samarbeidsavtaler mellom helseforetakene og kommunene og etablering av lovplikt om øyeblikkelig hjelp døgnopphold innen somatisk helse i 2016. Øyeblikkelig hjelp døgnopphold vil fra 2017 også omfatte brukere med psykiske helseproblemer og/eller rusproblemer.

Innføringen av samhandlingsformen følges nøye både gjennom et følgeforskning i regi av Norges forskningsråd og fra Helsedirektoratet som årlig utgir en samhandlingsstatistikkrapport. De endelige resultatene av følgeforskningsprosjektene foreligger høsten 2015. Foreløpige resultater fra den forskningsbaserte evalueringen og Helsedirektoratets statistikk indikerer at reformens mål om at en større del av helse- og omsorgstjenestene skal utføres i kommunen, i noen grad er oppnådd. Foreløpige resultater av evalueringen kan tyde på at reformen har ført til mer oppstykkede pasientforløp, og at pasienter som skrives ut til kommuner er sykere.

De obligatoriske samarbeidsavtalene mellom kommuner og sykehus er ett av de viktigste virkemidlene for å realisere målene med samhandlingsreformen. Et annet virkemiddel er spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Som følge av reformen skal flere behandles nær der de bor. Dette krever økt kompetanse og kvalitet i de kommunale tjenestene. Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet omtaler utviklingsbehovene innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Ett av forslagene i meldingen er å gi kommunene en veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten som speiler spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor kommunene.

Vold og traumatisk stress

Undersøkelser viser at vold og seksuelle overgrep er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. De helsemessige konsekvensene kan være omfattende, alvorlige og potensielt livstruende. Det gjennomføres et omfattende tverrdepartementalt arbeid for å forebygge og avverge vold og overgrep og å bedre tilbudet til voldsutsatte, voldsutøvere og traumatiserte. En viktig del av dette arbeidet er å tydeliggjøre ansvar i lov. Arbeidet omfatter bl.a. traumatiserte asylsøkere og flyktninger, overgrepsofre, herunder barn og unge som er utsatt for seksuelle overgrep, personer som utsetter seg for selvskading og selvmordsutsatte. Videre er personer som utsettes for menneskehandel, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap særskilt sårbare grupper. Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme videreutvikles, og helsemyndighetenes arbeid styrkes.

Kunnskaps- og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten

De regionale og nasjonale kunnskaps- og kompetansesentrene utgjør en viktig del av nasjonale myndigheters satsning på å styrke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene, barnevernet og andre sektorer. Helse- og omsorgsdepartementet har i samarbeid med Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet fastsatt samfunnsoppdrag og oppgaver for 21 av kunnskaps- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten. Disse er: Antibiotikasenter for primærmedisin, Nasjonalt kompetanseenhet for minoritetshelse (Nakmi), Nasjonalt kompetansemiljø på området psykisk utviklingshemning (Naku), Regionsentrene for barn og unges psykiske helse, Nasjonalt kompetansesenter for kommunalt psykisk helsearbeid (Napha), regionale kompetansesentre angående rusmiddelspørsmål og Pro-senteret. I tillegg de regionale ressurssentrene for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Sentrene er nærmere omtalt under aktuell kapittel og post på Programområde 10.60.

Samfunnsoppdraget for kunnskaps- og kompetansesentrene er undervisning, veiledning, informasjon og nettverksarbeid. I tillegg kan sentrene delta i praksisnær og praksisrelevant forskning. Sentrene skal samarbeide med relevante kompetansesentre og tjenester. Helsedirektoratet forvalter tilskuddsmidlene til sentrene og har fått i oppdrag å sørge for tiltak som skal sikre tjenestene bedre kjennskap til sentrenes virksomhet og likeverdig tilgang til kunnskaps- og kompetansesentrene. Dette kan skje gjennom etablering av et felles nettsted/nettportal hvor sentrene er knyttet opp. Flere av kunnskaps- og kompetansesentrene har formidlet ønsker om organisatorisk sammenslåing. Et sentralt formål med slik sammenslåing må blant annet være at de aktuelle sentre på bedre måte blir i stand til å levere kompetansestøtte til målgruppene, innenfor gjeldende økonomisk ramme. Sentre som primært har forskning som oppgave vil departementet komme nærmere tilbake til.

Forskning og utvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Det er utarbeidet en nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse- og omsorg etter initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet. Denne har fått navnet HelseOmsorg21. Et forslag til innsatsområder i strategien er et kunnskapsløft for kommunene.

Regjeringen vil i løpet av 2015 legge fram en handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21. Det vises til nærmere omtale i del III kap. 11.

HelseOmsorg21 strategien har påpekt behov for en styrket forskningsinnsats på og med de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Departementet finansierer forskning gjennom Norges forskningsråd. Fra 2016 vil antall program reduseres og bli vesentlig større. Det etableres tre nye brede ti-årige program fra 2015 og 2016. Disse programmene er bl.a. sentrale i å styrke forskningsinnsatsen rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Norges forskningsråd har også fått i oppdrag å gi en oversikt over prosjekter i regi av Forskningsrådet der de kommunale helse- og omsorgstjenestene inngår eller er tema. Videre har Forskningsrådet fått i oppdrag å etablere HelseOmsorg21 Monitor for forsknings- og innovasjonsindikatorer som skal dekke hele sektoren. Med etableringen av et kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og andre databaser kan det utvikles indikatorer for forskning og innovasjon i og om den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Samlet vil dette bidra til å gi en bedre oversikt over forskningsinnsatsen rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Regjeringens satsing på kompetanse er også sentralt i arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. For å bidra til kunnskapsspredning og økt kunnskapsbasert praksis i tjenestene, vil regjeringen dra erfaringer fra de strukturerte samarbeidene som er etablert på flere områder, bl.a. gjennom sentrene for omsorgsforskning som følger opp utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i sine regioner.

Departementet er i gang med å utarbeide en egen forskningsstrategi for tannhelse i samarbeid med sentrale aktører, se nærmere omtale kap. 770 Tannhelsetjenesten.

Kap. 761 Omsorgstjeneste

Vesentlige endringsforslag, ut over avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering:

• 16,8 mill. kroner til mobilisering mot ensomhet, hvorav 10,8 mill. kroner til tilskudd til aktivitet blant seniorer.

• 71,3 mill. kroner til tilskudd til 1200 nye dagaktivitetsplasser for personer med demens i 2016.

• 877,6 mill. kroner til investeringstilskuddet, hvorav 205 mill. kroner i 2016 til å dekke første års utbetaling av innvilgede tilskudd til 2500 heldøgns omsorgsplasser. Resterende bevilgning går til å dekke tilsagn om tilskudd gitt tidligere år som kommer til utbetaling i 2016.

• 156 mill. kroner til forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenestene.

• 30,7 mill. kroner til styrking av grunn-, videre- og etterutdanning innen omsorg, hvorav 5,7 mill. kroner gjennom reduksjon i tilskudd til Aktiv omsorg.

• 44,1 mill. kroner flyttet fra kap. 765, knyttet til kompetansetilskudd.

• 75,1 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til kompensasjon for renter og avdrag, som følge av redusert rentesats.

• 36,6 mill. kroner i redusert tilskudd til vertskommuner, som følge av frafall av beboere.

For øvrig foreslås bevilgningen redusert med til sammen 21,2 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak.

Omsorg 2020

For å sikre bedre kvalitet i tjenestene skal det iverksettes nye og forsterkede tiltak i Omsorg 2020. Følgende hovedsatsingsområder løftes fram for 2016:

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Regjeringen inviterer kommunene til å søke om å delta i en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøket omfatter alle omsorgstjenester og brukergrupper.

I forsøket skal det prøves om nasjonale tildelingskriterier og statlig finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning. Kommunene kan søke om å delta i forsøket innen 1. desember 2015. Forsøket skal gjennomføres i 20 norske kommuner og vare i tre år. Det tas sikte på at forsøket starter fra 1. mai 2016. Forsøket skal følgeevalueres. Helsedirektoratet står for tilretteleggingen og gjennomføringen av forsøket. Det foreslås å bevilge 171 mill. kroner til forsøket i 2016. Det vises til nærmere omtale på post 21 og post 65.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Fra 1. januar 2015 trådte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven i kraft, jf. Prop. 86 L (2013–2014) og Innst. 294 L (2013–2014). Endringen gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. De samlede merkostnadene av forslaget anslås til 300 mill. kroner i 2015, økende til 500 mill. kroner i 2016. Over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett er det i 2015 bevilget 300 mill. kroner til oppfølging av endring i pasient- og brukerrettighetsloven. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2016 foreslås det at rammetilskuddet til kommunene økes med ytterligere om lag 205 mill. kroner til oppfølging av endringen i pasient- og brukerrettighetsloven.

Oppfølgingen av rettighetsfestingen må ses i sammenheng med andre tiltak, herunder nytt rundskriv, kompetansetilskudd, samt utarbeiding av opplæringsmateriell. Det er satt i gang en følgeevaluering av lovendringen. Det vises til nærmere omtale på post 21 og post 68, samt Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 571, post 60.

Demensplan 2020

Regjeringens mål er å skape brukerens og pasientens helse- og omsorgstjeneste. Det krever at brukernes egendefinerte behov står i fokus ved utvikling av tjenestene og at det legges opp til prosesser som sikrer reell brukermedvirkning. Derfor har brukerne hatt en sentral rolle i utviklingen av Demensplan 2020. Det er arrangert en rekke regionale dialogmøter for personer med demens, pårørende, frivillige og ansatte i tjenestene. Samtidig bygger Demensplan 2020 på erfaringer med dagens demensplan og ny oppdatert kunnskap. Planen har vært på bred høring.

Med bakgrunn i brukeres og pårørendes behov, uløste utfordringer fra dagens plan og ny kunnskap har Demensplan 2020 fem strategiske grep:

• forebygging

• diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose

• aktivitet, mestring og avlastning

• pasientforløp – systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud

• involvering og deltakelse

Planen skal vektlegge tiltak som kan settes inn før det blir aktuelt med heldøgnstilbud og som kan støtte og avlaste pårørende. Sentrale tiltak er aktivitetstilbud, videreføring av kompetanseheving for ansatte, pårørendeskoler og opplæring i utredning og diagnostisering. Videre skal det utvikles modeller for oppfølging etter diagnose, og det skal legges til rette for utvikling av brukerskoler for personer som har demens.

Regjeringen vil, som oppfølging av Stortingets behandling av Dok. 8:53 (2014–2015), jf. Innst. 221 S (2014–2015), fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et aktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gjeldende fra 1. januar 2020. Tilskuddsordningen til dagaktivitetstilbud for personer med demens vil videreføres og skal stimulere til utbygging av tilbudet fram mot 2020.

Det foreslås å bevilge midler til 1200 flere dagaktivitetsplasser i 2016. Gitt full utnyttelse av rammen på 1070 plasser i 2015 og 1200 plasser i 2016, er det ifølge tidligere anslag behov for i overkant av 4800 flere aktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i perioden 2017–2020.

Det vises til postene 21, 60, 62, 68 og 71, samt kap. 780, post 50 for nærmere omtale av tiltakene i Demensplan 2015. Planen legges fram som et særtrykk i løpet av høsten 2015.

Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser ble i 2014 styrket betydelig for å gi kommunene bedre muligheter til å heve kvaliteten og øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser. For å stimulere kommunene ytterligere til både fornyelse av tilbudet og økning i kapasiteten, foreslås det å legge til rette for tilskudd til 2500 heldøgns omsorgsplasser i 2016. Det foreslås 205 mill. kroner som første års utbetaling av innvilgede tilskudd i 2016. Det vises til post 63 for nærmere omtale.

Kompetanseløft 2020

Kompetanseløft 2020 har som formål å bidra til en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste, og sikre at sektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Kompetanseløft 2020 følger opp Meld. St. 26 (2014–2015) og regjeringens plan for omsorgsfeltet, Omsorg 2020. Kompetanseløft 2020 erstatter Kompetanseløftet 2015, som var kompetanse- og rekrutteringsplanen for omsorgstjenestene i perioden 2007–2015. De fleste av tiltakene i Kompetanseløftet 2015 er videreført i Kompetanseløft 2020.

Det foreslås å øke bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene med 30,7 mill. kroner, fordelt på 10 mill. kroner til tilskudd til fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag på post 60 og 20,7 mill. kroner til kompetanse- og innovasjonstilskuddet på post 68.

Det foreslås å bevilge 4 mill. kroner til etablering av et nytt rekrutteringstiltak med formål å bidra til økt rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Se post 60 for ytterligere omtale.

Se omtale av tiltakene under postene 21, 60, 67 og 68. Se for øvrig kategoriinnledningen og del III for overordnet omtale av Kompetanseløft 2020. Se også omtale av ledelse nedenfor.

Ledelse

God ledelse er avgjørende for utviklingen av gode tjenester, faglig utvikling og innovasjon. For å bidra til økt ledelseskompetanse, foreslås det å øke bevilgningen til Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten med 5,2 mill. kroner, slik at samlet bevilgning til formålet blir 16,2 mill. kroner i 2016. Den nye lederutdanningen har oppstart høsten 2015 og omfatter den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten. Lederutdanningen inngår i Kompetanseløft 2020.

Se omtale av tiltaket under post 21, kap. 765, post 21 og kap. 770, post 70.

Velferdsteknologi

Det er et mål at velferdsteknologi skal være tatt i bruk i helse- og omsorgstjenestene innen 2020, jf. Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg. Regjeringen vil ta i bruk velferdsteknologi og mobil helseteknologi (m-helse) for behandling og oppfølging av personer med kroniske sykdommer. Dette skal styrke pasientenes mestring i hverdagen og gi bedre utnyttelse av helse- og omsorgstjenestens ressurser. Det pågår flere nasjonale prosjekter som ledes av Helsedirektoratet. For å sikre synergieffekter og en raskere framdrift, ses prosjektene i sammenheng.

Flere kommuner prøver ut velferdsteknologi for trygghet og mestring gjennom Nasjonalt program for utvikling og innføring av velferdsteknologi 2014–2020. For å sikre en helhetlig tjeneste hvor systemer fungerer sammen, er det nødvendig å ta i bruk felles standarder for velferdsteknologi. Regjeringen har besluttet å innføre det internasjonale rammeverket Continua Health Alliance. Standardisering av velferdsteknologi skal ses i sammenheng med det øvrige standardiseringsarbeidet på e-helseområdet, og skal også omfatte personlig helseteknologi, telemedisin og m-helse. Velferdsteknologiprogrammet inngår i Omsorg 2020. Velferdsteknologiprogrammet foreslås styrket med 6,6 mill. kroner. Se nærmere omtale av tiltak under post 21 og post 68 og kap. 769, post 70.

Se omtale av arbeidet med teknologiske verktøy som kan motvirke ensomhet og bidra til å vedlikeholde og styrke eldres sosiale nettverk under kap. 761, post 21.

Se omtale av nasjonalt velferdsteknologiprosjekt for avstandsbehandling og avstandsoppfølging av kronisk syke og prosjekt for mobil helseteknologi under kap. 701, post 21.

Kvalitetsutviklingsprosjekt sykehjem – trygghetsstandard

Det skal iverksettes et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid med sikte på å utvikle en trygghetsstandard for kvalitet i sykehjem. Målet er at alle beboere på sykehjem skal ha et godt og likeverdig tilbud. Systemet skal bestå i et sett kriterier for god praksis og en metode for å implementere disse kriteriene i den enkelte virksomhet. Arbeidet skal baseres på temaene ledelse, organisering, profesjonell praksis, innovasjon og pasientresultater. KS, bruker- og pårørendeorganisasjoner og yrkesorganisasjonene vil bli invitert til å delta i prosjektet. Det vises til kap. 769, post 70 for nærmere omtale.

Mobilisering mot ensomhet

Regjeringen ønsker å bidra til å forebygge ensomhet. Ved Stortingets behandling av Prop. 119 S (2014–2015), jf. Innst. 360 S (2014–2015) ble det bevilget midler til en forsterket innsats for å hindre ensomhet. Gjennom samarbeid med frivillig sektor skal det legges til rette for økt sosial kontakt og aktivitet gjennom gågrupper, dansegrupper og besøks- og aktivitetsvenner for eldre. Videre skal det utvikles teknologiske verktøy som kan bidra til å vedlikeholde og styrke eldres muligheter til å opprettholde sitt sosiale nettverk. Aktiviteten ved eldresentra skal økes gjennom tiltak for å motvirke ensomhet, passivitet og sosial tilbaketrekning. Det foreslås bevilget til sammen 36,8 mill. kroner til mobilisering mot ensomhet i 2016. Det vises til nærmere omtale av tiltakene på kap. 761, post 21 og post 71, samt kap. 714, post 70 og post 79.

Egenandeler

Langtidsbeboere på sykehjem som uten selv å ønske det legges på dobbeltrom, får redusert egenandel gjennom at det tilstås et fribeløp. For å oppdatere fribeløpet i samsvar med den generelle kostnadsøkningen, foreslår departementet at dette justeres fra 36 200 kroner til 37 250 kroner med virkning fra 1. januar 2016.

Fribeløp og egenandeler med hjemmel i forskrift om egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester ble i 2015 endret som følge av økningen i det generelle prisnivået. For å oppdatere fribeløpet før beregning av vederlag for opphold i institusjon i samsvar med den generelle kostnadsøkningen, foreslår departementet at dette fastsettes til 7 800 kroner med virkning fra 1. januar 2016. Samtidig foreslås det å justere maksimal egenandel per måned for hjemmetjenester i husholdninger med samlet inntekt under 2 G fra 186 kroner til 190 kroner. For hhv. korttidsopphold og dag- og nattopphold på institusjon, foreslås det å endre maksimal egenandel fra 147 kroner til 150 kroner per døgn, og fra 77 kroner til 80 kroner per dag/natt.

Justeringene medfører ubetydelige økonomiske konsekvenser for kommunene.

Regjeringen har satt i gang et utredningsarbeid om finansiering og egenbetaling for ulike boformer. Formålet med utredningsarbeidet er å få et rettferdig og forutsigbart regelverk som er enkelt å forstå for både brukere, pårørende og kommunene.

Unge personer med nedsatt funksjonsevne i sykehjem

Unge personer med nedsatt funksjonsevne bør ikke bo i institusjoner beregnet for eldre. Med institusjon regnes primært somatiske sykehjem. Fylkesmennene har i flere år fulgt opp kommuner som har personer under 50 år innskrevet for langtidsopphold i sykehjem. Fra 2015 er rapporteringsrutinene noe endret. Kommunene skal melde fra til fylkesmennene om antallet personer under 50 år som er innskrevet på langtidsopphold i sykehjem og gi utfyllende informasjon om hver enkelt beboer. Fylkesmennene skal på bakgrunn av innmelding fra kommunene veilede kommunene for å finne en tilfredsstillende løsning. I tillegg skal informasjon om hvilke kommuner som har unge personer bosatt i sykehjem hentes fra Iplos- registeret (Statistisk sentralbyrå). Helsedirektoratet rapporterer at kommunene har meldt inn 135 unge personer innskrevet for langtidsopphold i sykehjem. Fylkesmennenes oversikt viser at det var 30 av de 135 som ønsket et annet botilbud. Av disse opplyser fylkesmennene at 15 hadde en flytteplan. Iplos har registrert mellom 140 og 144 personer mellom 18 og 49 år innskrevet for langtidsopphold i somatisk sykehjem. En kontaktgruppe med representanter fra Norges handikapforbund (NHF), Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), KS, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet følger utviklingen på området. Helse- og omsorgsdepartementet viser for øvrig til finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Evaluering av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Reglene om helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelpen i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A trådte i kraft 1. januar 2009. Under behandlingen i Stortinget ba komiteen om at evalueringen av reglene forelegges Stortinget, jf. Innst. O. nr. 11 (2006–2007).

Av evalueringsrapporten fra Oxford Research AS fra desember 2013 framgår at regelverket oppleves som legitimt og i hovedsak hensiktsmessig. Videre har reglene bidratt til rettsklarhet, samt til økt bevissthet og refleksjon. Det er utarbeidet en rekke gode hjelpemidler for forståelsen og den konkrete praktiseringen av regelverket. Likevel viser rapporten at det blant helsepersonell er varierende kunnskap om og ferdighet i å anvende regelverket. Antall registrerte tvangsvedtak har økt siden innføringen av reglene. Det antas at dette skyldes økt fokus på og kjennskap til regelverket og ikke nødvendigvis økt bruk av tvang. Det går fram at det er rimelig å anta at det fortsatt er en underrapportering av tvang. Manglende kunnskap om dette er framholdt som en utfordring. Det er registrert stor variasjon i antall vedtak fra de ulike kommunene og i ulike deler av helsetjenesten. En tredjedel av kommunene hadde i 2012 ikke truffet vedtak med hjemmel i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A.

Funnene bygger opp under Helsetilsynets funn i landsomfattende tilsyn med tvungen helsehjelp til pasienter i sykehjem i 2011 og 2012. På bakgrunn av tilsynsfunnene mener Statens helsetilsyn at helsepersonells kunnskap om tvungen helsehjelp må forbedres, og at kommunens ledelse i større grad må sikre kvalitet og rettssikkerhet i sykehjem.

Evalueringen viser at kommunene har utfordringer knyttet til kunnskap om og ferdighet i å anvende regelverket. Etter departementets vurdering er det fortsatt behov for fylkesmennenes aktive rolle i disse sakene, slik at rettssikkerhetskravene knyttet til fylkesmennenes kontroll bør beholdes slik de er i dag.

Evalueringen tar også opp grensen mellom lov om psykisk helsevern og kapittel 4A i pasient- og brukerrettighetsloven. Det stilles bl.a. spørsmål om dette lovverket også bør omfatte tvangsbehandling av mindre alvorlige psykiske lidelser. Behandling av psykiske lidelser når pasienten motsetter seg behandlingen, er et svært inngripende tiltak som bør forbeholdes de mest alvorlige lidelsene. Dette taler for at tvangshjemlene forbeholdes de mest alvorlige tilstandene og at terskelen for tvang ikke senkes. Departementet vil imidlertid vurdere om det er andre grenseflater mellom de to regelverkene som bør vurderes nærmere. Bl.a. bør det vurderes om regelverket setter unødige begrensninger på hvordan helsetjenestene er organisert.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene har behov for et bedre kunnskapsgrunnlag både om tjenesteinnhold og tjenestekvalitet generelt og om tvungen helsehjelp og alternativer til tvang spesielt. Kunnskap om tjenestene fordrer data om tjenesteutøvelsen, inkludert gode datasystemer og rutiner for dokumentasjon og rapportering. For å bidra til god informasjon om tvangsbruk, kompetanse og enhetlig registreringspraksis skal det vurderes tilpasninger i registreringsverktøyet Nestor.

Det gjennomføres årlig omfattende opplæring- og veiledning av helsepersonell i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A. For å videreutvikle og tilpasse opplæringsprogrammet, har Helsedirektoratet får i oppdrag å sette ned en gruppe bestående av representanter fra ulike instanser, som Statens helsetilsyn, fylkesmennene, ulike deler av helse- og omsorgstjenesten, KS og brukerrepresentanter. Arbeidsgruppen bør bl.a. vurdere ulike nettverksmodeller for opplæring og erfaringsutveksling.

Det vises videre til sentrale tiltak i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, knyttet til lederopplæring og kompetanseheving av ansatte i tjenestene.

Det vises til kap. 721 for nærmere omtale av prioriterte områder for tilsyn i 2016.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å flytte:

• 0,5 mill. kroner knyttet til kompetanse og innovasjonstilskudd til post 68.

• 87 mill. kroner til post 79 for å sikre mer samsvar mellom budsjett og regnskap mellom postene.

• 2,5 mill. kroner knyttet til Fritidsaktivitet med assistanse til post 68.

• 4 mill. kroner knyttet til Mitt livs ABC fra post 60.

Bevilgningen foreslås økt med:

• 10,8 mill. kroner til aktivitet ved eldresentra.

• 3 mill. kroner til bekjempelse av ensomhet.

For øvrig foreslås bevilgningen redusert med 13,1 mill. kroner til å styrke andre prioriterte tiltak, hvorav 5,7 mill. kroner for å styrke grunn-, videre- og etterutdanning.

Bevilgningen skal dekke driftsutgifter knyttet til formålet for kapittelet.

Bevilgningen kan nyttes under post 79. Omtalene til postene er samlet i sin helhet under post 21.

FoU-prosjekter og informasjonsvirksomhet

Midler over denne bevilgningen nyttes til utvikling av omsorgstjenestene, tjenestetilbudet til mennesker i livets sluttfase, personer med nedsatt funksjonsevne, herunder barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier, personer med psykisk utviklingshemming og andre vanskeligstilte grupper. Oppfølgingen av Omsorg 2020 skal prioriteres. Viktige områder er kvalitet i tjenestetilbudet, ledelse og organisering, saksbehandling, rekruttering og kvalifisering av personell og bedre system for dokumentasjon, statistikk og rapportering.

Fylkesmennene

Bevilgningen dekker i hovedsak utgifter til tiltak knyttet til fylkesmennenes oppfølging av regjeringens samlede omsorgspolitikk, Omsorg 2020, herunder tiltak som følger av Stortingets behandling av Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, jf. Innst. 447 (2012–2103) og Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, samt øvrige tiltak for å styrke kvaliteten og kompetansen i omsorgstjenestene.

Bevilgningen går til fylkesmennenes oppfølging av Kompetanseløft 2020, investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser, Demensplan 2020, samt øvrige tiltak som følger av Omsorg 2020. Fylkesmennene har ansvaret for det kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet, som del av sitt arbeid med å følge opp kommunene med rådgivning og veiledning med fokus på utvikling og innovasjon i omsorgstjenestene.

Fylkesmennene skal ha oversikt over og følge utbyggingen av heldøgns omsorgsplasser. Fylkesmennene skal også følge opp tiltak for å bedre kvaliteten i omsorgstjenestene. Videre har fylkesmennene utviklingsoppgaver knyttet til langsiktig planlegging og investeringer både i bygningsmasse, teknologi og personell med fokus på ledelse og kompetanseutvikling.

Utgifter til faglige kurs og konferanser som fylkesmennene holder på regionalt nivå innen omsorgssektoren, dekkes også over bevilgningen.

Omsorg 2020

Statlig finansiering av omsorgstjenestene

Det ble ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015), jf. Innst. 11 S (2014–2015) bevilget 20 mill. kroner til utredning og gjennomføring av forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Ved Stortingets behandling av Prop. 119 S (2014–2015), jf. Innst. 360 S (2014–2015), ble bevilgningen for 2015 til utredning og gjennomføring av forsøket redusert med 11 mill. kroner grunnet senere forsøkstart enn opprinnelig lagt opp til.

Helsedirektoratet har ansvaret for utredningsprosjektet, og vil også få ansvaret for gjennomføringen av forsøket fra mai 2016. Bevilgningen skal i 2016 dekke kostnader for Helsedirektoratet relatert til utredning, tilrettelegging og gjennomføring av forsøket, samt kostnader ved følgeevaluering. Det foreslås bevilget 15 mill. kroner til formålet i 2016. Enkelte kommunale administrasjonskostnader vil også dekkes over post 65. Se for øvrig omtale under post 65.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

I forbindelse med endringene i pasient- og brukerrettighetsloven, jf. Prop. 86 L (2013–2014) og Innst. 294 L (2013–2014), som gir rett til BPA for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse, arbeides det med å utarbeide et nytt rundskriv om BPA-ordningen. Rundskrivet skal bidra til å gjøre lovbestemmelsen om BPA mer tilgjengelig for brukere, kommunene og andre som skal anvende regelverket, og bidra til økt rettsikkerhet og god praksis. Oppfølgingen av rettighetsfestingen må ses i sammenheng med annet generelt arbeid som foregår på området, bl.a. opplæringsmateriell og kompetansetilskudd.

Helsedirektoratet publiserte våren 2015 en opplæringshåndbok for BPA. Boken er sendt til alle landets kommuner. Våren 2015 leverte Høgskolen i Lillehammer sluttrapport fra prosjektet Brukerstyrt personlig assistanse Utredning/analyse av innhold, omfang og effekt av ordningen. Videre har Helsedirektoratet igangsatt et prosjekt for å utvikle opplæringsmateriell for arbeidsledere og assistenter, samt kommunens saksbehandlere. Det vises til nærmere omtale av kommunale kompetansemidler på post 68.

Endringene i pasient- og brukerrettighetsloven følgeevalueres med en tidshorisont på to år fra mai 2015. KS er involvert i arbeidet gjennom konsultasjonsordningen. Det foreslås bevilget 2 mill. kroner til følgeevalueringen av lovendringen i 2016.

Pårørendeprogrammet

Formålet med Program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk 2014–2020 (Pårørendeprogrammet) er å bedre vilkårene for den uformelle omsorgen, samt å bidra til å bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen.

Det ble i 2015 bevilget 10 mill. kroner til Pårørendeprogrammet. Som del av programmet er Helsedirektoratet i gang med kunnskapsinnhenting og et flerårig utviklingsarbeid sammen med kommuner, og er i dialog med organisasjoner for å utvikle tiltak for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk. Det er under utarbeidelse en overordnet pårørendeveileder for kommunene på tvers av alle pårørendegrupper. Opplæringstiltak rettet mot spesielle målgrupper planlegges i oppfølgingen av veilederen.

I 2013 etablerte Helsedirektoratet en tilskuddsordning med mål om å utvikle kommunale modeller som skal bidra til å forbedre pårørendes situasjon, synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver gjennom f.eks. fleksibel avlastning, opplæring, råd og tilpasset veiledning, sosiale nettverk, omsorgslønn mv. I 2014 deltok 21 kommuner i dette arbeidet. I 2015 er det innvilget 23 søknader. Innvilgede søknader fordelte seg på ulike pårørendegrupper. Flere av prosjektene var også diagnoseuavhengige. I fire av prosjektene er målet å starte opp et kommunalt pårørendesenter og/eller en pårørendekoordinator. Det foreslås at tilskuddet prioriteres til prosjekter for å utvikle modeller for fleksible og tilrettelagte avlastningsordninger i 2016.

Pårørendes situasjon skal styrkes gjennom bedre tilbud om avlastning, veiledning og en gjennomgang av støtteordningene for pårørende. Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å sende ut et høringsnotat om styrket pårørendestøtte i løpet av høsten 2015. Der vil omsorgslønn være et tema.

Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til Pårørendeprogrammet i 2016.

Mobilisering mot ensomhet

Utvikling og utprøving av teknologiske verktøy

Det foreslås bevilget 3 mill. kroner til utvikling og utprøving av teknologiske verktøy. Formålet er å mobilisere eldre, pårørende, unge og eldre på måter som kan motvirke ensomhet, og som kan bidra til å vedlikeholde og styrke eldres muligheter til å opprettholde sitt sosiale nettverk. Tiltaket skal legge til rette for møteplasser og samhandling mellom generasjoner f.eks. gjennom tilbud om datahjelp fra unge til eldre mennesker. Styrkingen er en del av regjeringens mål om å forebygge ensomhet blant eldre og en videreføring av styrkingen vedtatt ved Stortingets behandling av Prop. 119 S (2014–2015), jf. Innst. 360 (2014–2015).

Aktivitet for seniorer og eldre

Bevilgningen foreslås styrket med 10,8 mill. kroner til tilskuddsordningen Aktivitet seniorer og eldre. Styrkingen er en del av regjeringens mål om å forebygge ensomhet blant eldre, og en videreføring av styrkingen vedtatt ved Stortingets behandling av Prop. 119 S (2014–2015), jf. Innst. 360 (2014–2015). Det foreslås bevilget til sammen 18,8 mill. kroner til tilskuddsordningen Aktivitet seniorer og eldre i 2016. Tilskuddet inngår også i nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet 2015–2020.

Formålet med tilskuddsordningen er å motvirke ensomhet, passivitet og sosial tilbaketrekning og skape aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap hos eldre, i eget hjem eller i omsorgsbolig. Ordningen skal bidra til å skape møteplasser som er åpne for alle seniorer og eldre, enten gjennom utvikling/videreutvikling av egne tilbud til gruppen eller ved å legge til rette for møteplasser på tvers av generasjoner. I 2015 er prosjekter som bidrar til rekruttering av yngre seniorer/pensjonister, møteplasser på tvers av generasjoner og prosjekter som er et samarbeid mellom kommune og ideelle/frivillige organisasjoner prioritert. Utviklingsprosjektene skal ha dokumenterbar overføringsverdi og stimulere til brukermedvirkning. 1. august 2015 var det registrert 239 søknader til tilskuddet.

Strategi for en ny og moderne eldrepolitikk

Det foreslås bevilget 2 mill. kroner til tiltak i regjeringens strategi for en ny og moderne eldrepolitikk som skal fremmes høsten 2015. Midlene skal bl.a. nyttes til å bekjempe aldersdiskriminering og fremme modeller for bedre inkludering av eldre mennesker i lokalmiljøene. Det vises til øvrige tiltak for mobilisering mot ensomhet på post 71, samt kap. 714, post 70 og post 79.

Frivillig arbeid

Helse- og omsorgsdepartementet har i fellesskap med Frivillighet Norge og KS utarbeidet en nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet 2015–2020. Strategien ble lansert i august 2015. Aktivitet ved eldresentra, livsglede for eldre og livsgledesertifisering og opplæring av frivillighetskoordinatorer er pågående tiltak som inngår i strategien. Helse- og omsorgsdepartementet deltar også i Kulturdepartementets forskningsprogram på sivilsamfunn og frivillig sektor. Det vises til nærmere omtale under kap. 769, post 70.

Livsglede for eldre og livsgledesertifisering

Det ble i 2013 igangsatt en nasjonal sertifiseringsordning av livsgledesykehjem i regi av stiftelsen Livsglede for eldre. Det er en målsetting å bidra til at alle sykehjem som ønsker det får opplæring, støtte og veiledning til å sette aktiviteter og gode opplevelser for den enkelte sykehjemsbeboer i system. Det er gjennomført og planlagt en gradvis spredning av tilbudet i perioden 2013–2020. Per 1. august 2015 var 57 sykehjem i totalt 17 kommuner sertifisert, resertifisert eller i prosess for å bli sertifisert som Livsgledesykehjem.

Det ble i 2015 bevilget 5,5 mill. kroner til stiftelsen Livsglede for eldre og livssertifisering av sykehjem. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Stiftelsen Livsglede for eldre til livsgledesertifisering av sykehjem og annet utviklingsarbeid i regi av stiftelsen i 2016. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Frivillighetskoordinatorer

For å bidra til økt kompetanse i å koordinere og lede frivillige, gis det støtte til opplæring av koordinatorer for frivillig arbeid gjennom Verdighetssenteret i Bergen. Det nasjonale opplæringsprogrammet Frivillighetskoordinering – eldreomsorg er ett av stiftelsens hovedsatsingsområder.

Koordinatorutdanningen skal bidra til økt kunnskap om å mobilisere og lede frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet. Målgruppen er ledere og medarbeidere som samarbeider med frivillige i omsorgstjenestene.

Det tildeles videre midler til Verdighetssenteret for å utvikle og spre det nasjonale opplæringsprogrammet Omsorg ved livets slutt. Opplæringen skal bidra til å styrke fagkompetanse, gi økt trygghet i eget arbeid og bidra til økt kommunikasjon på tvers i helse- og omsorgstjenesten. Målgruppen er ansatte, ledere og beslutningstakere på alle nivåer. Siden oppstart har representanter fra 17 fylker og 70 av landets kommuner deltatt.

I 2015 ble det bevilget 7 mill. kroner til Verdighetssenteret til opplæring av frivillighetskoordinatorer og spredning av opplæringsprogrammet Omsorg ved livets slutt – en verdig alderdom. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Verdighetssenteret i Bergen til disse tiltakene i 2016. Tiltakene inngår i Kompetanseløft 2020.

Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi 2014–2020

Helsedirektoratet inngikk i juli 2014 en avtale med KS om videreutvikling av verktøyet Veikart for velferdsteknologi og Velferdsteknologiens ABC. Veikart for velferdsteknologi gir veiledning for kommunene i hvordan velferdsteknologiprosjekter kan drives fram i praksis. I september 2015 ble det utvidet med nye verktøy og heter nå Veikart for tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi. Velferdsteknologiens ABC vil foreligge i første versjon høsten 2015 og skal bli en praktisk opplæringspakke for kommunene.

Helsedirektoratet arbeider videre med å etablere en infrastruktur og etablering av standarder for velferdsteknologi. Norge ble i 2015 medlem av det internasjonale rammeverket Continua Health Alliance. Videre arbeides det med å etablere et nordisk samarbeid som kan legge grunnlaget for et felles nordisk marked for velferdsteknologiske løsninger. Det ble i 2015 ferdigstilt en veileder i personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av velferdsteknologi. De første anbefalinger til nasjonal infrastruktur vil etter planen foreligge ved utgangen av 2015. Det arbeides også med kravspesifikasjoner for lokaliseringsteknologi, digitale trygghetspakker og responssenterløsninger, som kan benyttes av kommunene i anskaffelsesprosesser.

Bevilgningen foreslås økt med 4,6 mill. kroner i 2016 til Helsedirektoratets ivaretakelse av bl.a. prosessveiledning av kommuner, nettverkssamlinger for utviklingskommuner og påbegynte utrednings- og utviklingsprosjekter i kommuner. Det foreslås bevilget 18,3 mill. kroner til tiltaket over post 21 i 2016. Se også omtale av bevilgning på kap. 769, post 70. Det vises til post 68 for nærmere omtale av de kommunale utviklingsprosjektene.

Demensplan 2015/Demensplan 2020

Demensplan 2015 avsluttes ved utgangen av 2015. Gjennom planens tre hovedsaker; tilpasset dagaktivitetstilbud, tilrettelagte boliger og økt kunnskap og kompetanse, har kommunene iverksatt tiltak for å bedre kvaliteten på tjenestetilbudet til personer med demens. Over 20 000 ansatte i over 90 pst. av landets kommuner får opplæring i demens gjennom Demensomsorgens ABC, om lag 75 pst. av kommunene har tilbud om pårørendeskoler eller samtalegrupper og om lag 77 pst. av kommunene har demensteam eller demenskoordinator. For å bidra til økt kunnskap om demens er det gjennomført et utredningsarbeid for å kartlegge de samfunnsøkonomiske konsekvensene av demens, og Helsedirektoratet er i ferd med å utvikle retningslinje og veileder på demensområdet.

Mange kommuner har satt demens på dagsorden i kommunalt planarbeid, men det er fortsatt utfordringer og mangler i tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Regjeringen har derfor, i samarbeid med personer som selv har demens og deres pårørende, utviklet en ny plan for å bedre både kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende, Demensplan 2020. Det foreslås at bevilgningen i 2016 skal benyttes til følgende nye tiltak:

• utvikle brukerskoler etter modell av pårørendeskoler

• utvikle modeller for systematisk oppfølging etter diagnose

• utvikle opplæringspakke om demens for ansatte i ulike samfunnssektorer

• utvikle gode modeller for hjemmetjenester til personer med demens

• sikre økt kunnskap om forekomst av demens i samfunnet.

Det foreslås i tillegg å videreføre følgende tiltak over bevilgningen i 2016:

• spre tilbudet om pårørendeskoler og samtalegrupper

• implementere ulike opplæringspakker om demens for personell, frivillige og pårørende, herunder Demensomsorgens ABC, Miljøbehandlingens ABC og opplæring i utredning og diagnostisering av demens

• utvikle retningslinje og veileder på demensområdet

• 1 mill. kroner i støtte til Demensforbundet i Nasjonalforeningen for folkehelsen sitt lokale informasjons- og veiledningsarbeid

• spre informasjons- og veiledningsmateriell om yngre med demens og personer med innvandrerbakgrunn med demens.

Det foreslås bevilget 40,8 mill. kroner over post 21 til Demensplan 2020 i 2016. Det vises videre til tilskudd til Demensplan 2020 over postene 60, 62, 68, 71, samt kap. 780, post 50.

Tilskudd til personer med nevrologiske skader og sykdommer

Nevroplan 2015 avsluttes ved utgangen av 2015. Gjennom planen er det utviklet og opprettet tilpassede treningstilbud og dag- og aktivitetstilbud til personer med nevrologiske skader og sykdommer. Det er gjennomført modellprosjekter som har utarbeidet opplæringsmateriell, som metodebøker, instruksjonsfilmer og andre verktøy for å jobbe systematisk med egenmestring, hjemmetrening og andre aktivitetstiltak. Mange av prosjektene er implementert i ordinær drift.

For å styrke organisasjonenes arbeid med å formidle informasjon om nevrologiske skader og sykdommer ble det i 2010 etablert en tilskuddsordning til informasjons- og veiledningsarbeid i regi av brukerorganisasjoner for personer med nevrologiske skader og sykdommer. Ordningen er evaluert av Senter for omsorgsforskning. Evalueringen viser at tilskuddsordningen har bidratt til å styrke brukerorganisasjonenes veilednings- og informasjonsarbeid i betydelig grad og derigjennom bidratt til å styrke brukermedvirkning i tråd med målene for ordningen. I 2015 ble det bevilget 3 mill. kroner til ordningen. Det foreslås å videreføre midlene i 2016.

Det ble i 2015 bevilget 1,8 mill. kroner til evaluering av tilskuddsordningen til brukerorganisasjonene og modellene for dag- og aktivitetstilbud og tilpassede treningstilbud, basert på erfaringer fra utviklingsprogrammene. Det er et mål at slike tilbud kan integreres i det øvrige kommunale tilbudet, gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner. Modellene skal være ferdig utviklet innen utgangen av 2015. Det foreslås bevilget 1,8 mill. kroner til spredning og implementering av modellene i 2016.

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner i øremerkede midler til Hjernerådet. Formålet er å styrke Hjernerådets arbeid for å samordne informasjons- og opplysningsarbeid på nevrologifeltet og videreutvikle samarbeidet med brukerorganisasjoner, fagmiljøer og fagforeninger.

Det vises også til bevilgning til fagnettverk Huntington over post 75.

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015), jf. Innst. 11 S (2014–2015) ble det bevilget 10 mill. kroner til å styrke tiltak som skal gi økt kompetanse i lindrende behandling. 5 mill. kroner av midlene ble bevilget til følgende tiltak:

• 2 mill. kroner ble øremerket Verdighetssenteret. Midlene skal tilrettelegge for utvidet kursvirksomhet innen palliasjon og lindrende behandling.

• 1,5 mill. kroner ble øremerket Ja til lindrende enhet og omsorg for barn for å styrke deres kurs- og opplysningsvirksomhet om barnepalliasjon.

• 1,5 mill. kroner ble bevilget til etablering av et videreutdanningstilbud innen barnepalliasjon for helsepersonell.

De øvrige 5 mill. kronene ble bevilget til oppfølging av fagrapporten om lindrende behandling, herunder utarbeidelse av veiledningsmateriale for ivaretakelse av personer i livets sluttfase, evaluering av tjenestetilbudet til personer med behov for lindrende omsorg, implementering av den kommende retningslinjen om lindrende behandling av barn og unge og utvikling og implementering av opplæringstiltak for lindrende behandling til personer med demens.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å sørge for å iverksette og følge opp disse tiltakene. Det foreslås å videreføre midlene i 2016.

Kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom

Tilskuddsordningens formål er å øke kunnskap og gi informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom gjennom å styrke frivillige organisasjoners informasjons- og opplysningsvirksomhet. I 2015 ble det bevilget 2 mill. kroner til ordningen. Det foreslås at midlene videreføres i 2016. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Det vises også til tilskuddsordningen Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt og utvikling av en opplæringspakke om lindrende omsorg under post 67.

Ledelse, rekruttering og fagutvikling

Styrking av ledelseskompetanse

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten ble etablert i 2015. Oppdraget er gitt til Handelshøyskolen BI. Målgruppen er ledere i den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningen tilsvarer 30 studiepoeng på mastergradsnivå. Utdanningen starter opp høsten 2015 med to klasser i Oslo og Bergen/Stavanger med 56 studenter i hver klasse. Det var 190 søkere til studiet i Oslo og om lag 100 til studiet på Vestlandet. Utdanningen skal evalueres. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Bevilgningen foreslås økt med 5,2 mill. kroner, slik at samlet bevilgning på post 21 blir 10,2 mill. kroner i 2016. Tiltaket finansieres i tillegg med 5 mill. kroner over kap. 765, post 21 og 1 mill. kroner over kap. 770, post 70.

Som del av Kompetanseløftet 2015 ble det i 2010 etablert en praktisk opplæringspakke for ledere i de kommunale omsorgstjenestene. Lederutdanningen tilbys av Høgskolen i Hedmark i samarbeid med Ressurssenter for omstilling i kommunene og Fagakademiet. 1164 personer fra 130 ulike kommuner har i perioden 2010–2014 gjennomført en eller flere ulike moduler av utdanningen. Forventet antall nye studenter i 2015 er 375. Lederutdanningen foreslås avsluttet våren 2016.

Tiltak for rekruttering: Menn i helse

For å bidra til økt rekruttering av menn til omsorgssektoren, er det etablert et nasjonalt prosjekt basert på erfaringer fra prosjektet Menn i helsevesenet i Trondheim kommune. Modellen baserer seg på et samarbeid mellom kommune og Nav lokalt. KS har mottatt tilskudd til iverksetting og gjennomføring av prosjektet, i nært samarbeid med prosjektet i Trondheim. Modellen er spredt til nærmere 30 kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Møre og Romsdal, og Aust- og Vest-Agder. Akershus, Rogaland og Østfold har planer om å delta. I 2015 har hittil 325 menn søkt om stilling som helserekrutt og 137 har fått tilbud om å bli det. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Det ble i 2015 bevilget 4 mill. kroner til tiltaket. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til KS til prosjektet Menn i helse i 2016.

Hverdagsrehabilitering

I 2013 ble det etablert et tilskudd til kommuner til utvikling og utprøving av modeller for hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering skal bidra til økt livskvalitet og forbedret funksjonsnivå hos brukerne gjennom å ta utgangspunkt i brukernes egne muligheter og støtte den enkeltes evner til å bidra aktivt for å gjenopprette eller øke tidligere funksjonsnivå.

Prosjektene følgeevalueres for å dokumentere effekter og gevinster for kommunene og brukerne. Evalueringen skal pågå ut 2015, og prosjektrapporten skal etter planen leveres våren 2016. Helsedirektoratet leder det nasjonale prosjektet med følgeevaluering av prosjektene. Det vises til post 68 for nærmere omtale av de kommunale prosjektene.

Forebyggende hjemmebesøk

Seks utviklingssentre for hjemmetjenester har fått tilskudd til å utvikle verktøy og metodikk for forebyggende hjemmebesøk. Prosjektene skal sammenstilles, og det skal utvikles nasjonale modeller for forebyggende hjemmebesøk. Dette arbeidet skal ferdigstilles innen 2015. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en veileder for forebyggende hjemmebesøk. Det skal også utarbeides et rundskriv for forebyggende hjemmebesøk.

Det ble i 2015 bevilget 2 mill. kroner til forebyggende hjemmebesøk. Det foreslås at midlene videreføres i 2016.

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg

Det nasjonale kompetansesenteret for kultur, helse og omsorg skal i samarbeid med sentrale fag- og forskningsmiljøer, bidra til utvikling og spredning av miljøterapeutiske behandlingstiltak og ivareta samspillet mellom forskning, utdanning og praksis. Det er etablert et partnerskap for Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg bestående av HUNT forskningssenter (NTNU), Helse Nord-Trøndelag HF, Levanger kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Det er HiNT som administrerer tiltaket.

Kompetansesenteret skal samarbeide med andre fag- og forskningsmiljø på feltet og har etablert formelt samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Det er videre etablert dialog med andre fagmiljø, som f.eks. Høgskolen i Telemark og Livsglede for eldre.

Det ble i 2015 bevilget 3 mill. kroner til Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Høgskolen i Nord- Trøndelag (HiNT) på vegne av partnerskapet for Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg til utvikling og spredning av miljøterapeutiske behandlingstiltak i 2016.

Miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang

Det ble i 2015 bevilget 5 mill. kroner for å videreutvikle og spre opplæringsprogram om miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang til ansatte i omsorgstjenestene. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020. Høgskolen i Nord-Trøndelag og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er hovedsamarbeidspartnere i utviklingen av opplæringsprogrammet. Det foreslås at midlene videreføres i 2016.

Styrking av kompetansen på aktiv omsorg

Kultur, aktivitet og trivsel er grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. For å styrke kompetansen i aktiv omsorg ble det i 2013 bevilget midler til et opplæringsprogram i aktiv omsorg for ansatte i de kommunale omsorgstjenestene. Programmet er utviklet av Senter for omsorgsforskning Sør ved Høgskolen i Telemark. Opplæringsprogrammet er nå gjennomført av over 500 deltakere. Det ble i 2015 bevilget 5,7 mill. kroner til tiltaket. Tiltaket foreslås avviklet i 2015.

Fritidsaktivitet med assistanse

Gjennom utviklingsprosjektet Støttekontakt, kultur og avlastning er det etablert et nasjonalt nettsted Fritid for alle. Nettstedet driftes av Helse-Nord gjennom Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser.

Det er i 2015 gitt tilskudd til Høgskolen i Bergen som i 2015 har tilbudt videreutdanning i organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige. Tiltaket skal bidra til å øke kompetansen hos ansatte slik at de kan utvikle tilpassede fritidstilbud til mennesker med spesielle behov. Tiltaket avsluttes ved utgangen av 2015.

Prosjekt Aktive muligheter skal bidra til at personer med psykisk utviklingshemming får reelle muligheter til deltakelse i ordinære fritidsorganisasjoner og aktiviteter.

Det ble bevilget samlet 4,4 mill. kroner til fritidsaktivitet med assistanse i 2015. Det foreslås å flytte 2,5 mill. kroner til post 68 i 2016. Midlene skal gi rom for at kommunene setter i verk kompetansetiltak og nybrotts,- og utviklingsarbeid bl.a. for å bidra til å utvikle aktivitetstilbud for personer med spesielle behov. Det foreslås bevilget 1,9 mill. kroner til prosjektet Aktive muligheter, inkludert en evaluering av tiltaket, i 2016.

Mat, måltider og ernæring i omsorgstjenestene

Satsingen på å styrke ernæringskompetansen i omsorgstjenestene har pågått siden 2010. Satsingen består bl.a. av en tilskuddsordning for kompetansehevende tiltak, utvikling av veiledningsmateriell og kartlegginger for å avdekke status i tjenestene.

Kostholdshåndboken som ble utgitt i 2012, er per 2015 distribuert i om lag 40 000 eksemplarer. En landsomfattende spørreundersøkelse om mat og måltider i sykehjem i 2015 viser at det har skjedd forbedringer knyttet til kartlegging og oppfølging av ernæringsstatus, men at det fortsatt er rom for forbedringer. Se post 60 for øvrig omtale av satsingen.

Satsingen på styrking av ernæringskompetansen avsluttes i 2015. Det foreslås å flytte 0,5 mill. kroner til post 68.

Senter for alders- og sykehjemsmedisin

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015), jf. Innst. 11 S (2014–2015) ble det bevilget 2 mill. kroner i prosjektstøtte til Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen i 2016.

Kompetansehevende tiltak til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier

Formålet med tiltaket er å identifisere og prøve ut kommersielt tilgjengelige velferdsteknologiske løsninger, slik at barn og unge med funksjonsnedsettelser enklere kan delta i og mestre fritidsaktiviteter. Aktivitetene skal støtte opp under den enkeltes habiliterings- og rehabiliteringsprosesser. Tiltaket skal også bidra til at foreldre skal kunne kombinere arbeid med omsorg for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Satsingen skal følgeevalueres. Det ble i 2015 bevilget 4 mill. kroner til dette tiltaket. Midlene foreslås videreført i 2016 som del av Kompetanseløft 2020.

Kompetansehevende tiltak i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle kompetansehevende tiltak som skal bidra til å bedre tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming, herunder en grunnleggende opplæringspakke, Mitt livs ABC. Det overordnede målet med Mitt livs ABC er å bidra til økt kunnskap blant ansatte som yter tjenester til brukere med utviklingshemming. Innhenting av kunnskap om kompetansesituasjonen og utredning av etiske problemstillinger, vil utgjøre en del av tiltaket. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse og Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming, Naku, samarbeider om oppdraget. Det ble bevilget 6 mill. kroner til tiltaket i 2015. Midlene til tiltaket foreslås videreført i 2016 som del av Kompetanseløft 2020. Se post 67 for omtale av andre tiltak for å styrke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming.

Formidling av forskning og innovasjon

Det ble i 2015 bevilget 1 mill. kroner til omsorgsforskningssentrenes arbeid med å formidle kunnskap om forskning og innovasjon i omsorgssektoren. Sentrene har i 2015 etablert et omsorgsbibliotek som skal samle dokumentasjon fra innovasjonsprosjekter, utviklingsarbeid og resultater fra følgeforskning. Formidlingsarbeidet er lagt til Senter for omsorgsforskning Øst, som innehar koordineringsansvaret for omsorgsforskningssentrene. Formidling av forskning og innovasjon må ses i sammenheng med sentrenes formaliserte samarbeid med utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i sin region, og deres oppdrag om å være et dokumentasjonssenter for forsknings-, utviklings- og innovasjonsarbeid i omsorgssektoren. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Senter for omsorgsforskning Øst til formidling av forskning og innovasjon i 2016.

Evaluering av Omsorg 2020

Evalueringen av Omsorgsplan 2015 vil bli lagt fram i november. Regjeringens nye plan for omsorgsfeltet, Omsorg 2020, skal også følges opp med et evalueringsprogram fra 2016. Evalueringen skal være resultatorientert og vil bl.a. se på hvordan nybyggede sykehjem og omsorgsboliger fungerer for dem som bor der, arbeider der og for pårørende og lokalsamfunnet. Evalueringen finansieres gjennom Norges forskningsråd. Det vises for øvrig til omtale under kap. 780, post 50.

Andre tiltak

Kvalitetsindikatorer

Regjeringen vil innføre kvalitetsindikatorer for omsorgssektoren bl.a. basert på bruker- og pårørendeerfaringer. Kvalitetsindikatorer er ett av flere verktøy for å måle kvaliteten i tjenestene. Helsedirektoratet har ansvaret for å utvikle et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenestene.

Det finnes i dag 13 nasjonale kvalitetsindikatorer innen kommunale helse- og omsorgstjenester. Av disse er fire av indikatorene for omsorgssektoren. Det er stort behov for flere indikatorer. Helsedirektoratet er i gang med å utvikle nye indikatorer. Helsedirektoratet har også fått i oppdrag å utvikle bruker- og pårørendeundersøkelser som metode for å få kunnskap om brukeropplevd kvalitet i tjenestene. Målet er å etablere en nasjonal bruker- og pårørendeundersøkelse.

Noklus

Det ble i 2014 igangsatt et pilotprosjekt for å vurdere organiseringen av laboratorievirksomheten for brukere av hjemmetjenestene. Det utvikles ulike modeller som prøves ut i tre fylker i 2014 og 2015. Hjemmetjenesteprosjektet må ses i sammenheng med arbeidet for å kvalitetssikre laboratorievirksomhet i sykehjem.

Det ble i 2015 bevilget 6 mill. kroner til Noklus. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Noklus i 2016.

Helse og omsorg i plan

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2010–2011), jf. Innst. 11 S (2010–2011) sluttet Stortinget seg til at det skal utvikles et opplærings- og utviklingsprogram i langsiktig og strategisk samfunnsplanlegging innen folkehelse og helse- og omsorgstjenestene. Målgruppen er medarbeidere som har ansvar for planlegging i kommuner og helseforetak. For studieåret 2014–2015 fikk 132 personer tildelt studieplass. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har fått i oppdrag å evaluere studiet gjennom prosjektperioden (2011–2015). I tillegg til en sluttrapport som skal ferdigstilles våren 2016, skal det utarbeides delrapporter som leveres ved avslutningen av hvert kull. I 2015 ble det bevilget 9,5 mill. kroner til Samplan. Bevilgningen på 9,5 mill. kroner til Helse og omsorg i plan foreslås videreført som en oppfølging av kompetanse- og ledelsestiltak i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste og Kompetanseløft 2020.

Iplos

Iplos er et nasjonalt register for de kommunale omsorgstjenestene. Registeret er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for både kommuner og statlige myndigheter, og gir detaljert informasjon om tjenesteforbruk og utviklingstrekk. Registeret kan bl.a. vise hvor mange enkeltindivider som har mottatt en eller flere kommunale omsorgstjenester i løpet av året, og i hvor stort omfang vedkommende har mottatt de ulike tjenestene. Registeret har dermed en svært sentral rolle i utviklingen av den kommunale omsorgssektoren.

Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig og forvalter og videreutvikler registeret. Helsedirektoratet samarbeider med Statistisk sentralbyrå, fylkesmennene og kommunene for å sikre data av god kvalitet.

Post 60 Kommunale kompetansetiltak

Det foreslås å flytte:

• 3,4 mill. kroner knyttet til ernæringskompetanse til post 68.

• 4 mill. kroner knyttet til Mitt livs ABC til post 21.

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner til fagskoleutdanning.

For øvrig foreslås bevilgningen redusert med 5,2 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak.

Kompetanseløftet 2015/Kompetanseløft 2020

Kompetanseløftet 2015 har hatt som hovedmål å sikre omsorgssektoren tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning og å bidra til utvikling av kompetanse, tjenester og fagmiljø i omsorgssektoren.

Rapportering fra kommunene viser at nærmere 4900 personer gjennomførte en utdanning eller opplæring i 2014 med tilskudd fra Kompetanseløftet 2015. Av disse fullførte i overkant av 200 personer en desentralisert høgskoleutdanning, i overkant av 1000 personer et kvalifiseringsløp som fører til fagbrev tilsvarende helsefagarbeider, nærmere 700 personer en fagskoleutdanning og i overkant av 2300 personer en videreutdanning innenfor høgskole.

I følge tall fra Statistisk sentralbyrå var veksten i antall årsverk i omsorgssektoren i 2014 på om lag 1600. Rapportering fra fylkesmennene til Helsedirektoratet viser at kommunene planlegger en vekst på i underkant av 1300 årsverk i 2015.

Årsverksveksten de siste årene har i hovedsak bestått av personell med helse- og sosialfaglig utdanning. Andelen personell med helse- og sosialfaglig utdanning var i 2014 om lag 71,5 pst., som er en økning på om lag fire prosentpoeng siden planen ble satt i verk i 2007. Veksten i andelen personell med høgskoleutdanning har vært spesielt høy. I 2014 var økningen blant sykepleiere 700 årsverk, vernepleiere 371 årsverk, miljøterapeuter og pedagoger 243 årsverk, sosionomer 126 årsverk og ergoterapeuter 101 årsverk. Samtidig var økningen i utdanningsgruppen helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere 278 årsverk.

Kompetanseløftet 2015 avsluttes i 2015 og etterfølges av et nytt Kompetanseløft 2020. Det vises til kategoriinnledning og del III for nærmere omtale av Kompetanseløft 2020.

Fagskoletilskudd

Det er etablert et tilskudd til finansiering av fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag. Gjennom fagskolene tilbys videreutdanning av personell med videregående opplæring innen helse- og sosialfag. Tilskuddet forvaltes av fylkeskommunene. Tilskuddet vil være tema i den varslede stortingsmeldingen om fagskoleutdanning, som er under utarbeidelse i Kunnskapsdepartementet. I 2014 fullførte om lag 660 personer fagskoleutdanning i helse- og sosialfag med støtte fra Kompetanseløftet 2015. I underkant av 5400 personer har fullført fagskoleutdanning med støtte fra Kompetanseløftet 2015 de åtte første årene av planperioden (2007–2014). Tiltaket foreslås videreført i 2016 som del av Kompetanseløft 2020. Økningen av bevilgningen vil gi flere ansatte i omsorgstjenestene med videreutdanning. Økt kompetanse er viktig for å utvikle god praksis og sikre trygge og gode tjenester tilpasset den enkeltes behov.

Styrket kompetanse i legemiddelhåndtering

Midlene er i 2014 benyttet i kommuner som del av Pasientsikkerhetskampanjen til gjennomføring av læringsnettverk innen legemiddelavstemming, legemiddelgjennomgang, styrket kompetanse på legemiddelhåndtering mv. Per mars 2015 var om lag 55 pst. av landets kommuner involvert i pasientsikkerhetsprogrammet med ett eller flere innsatsområder. I de fleste kommunene dreier det seg om innsatsområder for riktig legemiddelbruk. Det vises til kap. 769, post 70 for nærmere omtale av Pasientsikkerhetskampanjen. Bevilgningen ble i Prop. 1 S (2014–2015) overført til kompetanse- og innovasjonstilskuddet som del av tilskuddet til grunn-, videre- og etterutdanning.

Kvalifisering av fremmedspråklige

Det ble i 2013 etablert en tilskuddsordning som skal stimulere til opprettelse av yrkesfaglig språkopplæring innenfor helsearbeiderfaget. Formålet med ordningen er å øke kvaliteten på kommunenes omsorgstjenester for brukere og pårørende. Det ble i 2014 gitt tilskudd til åtte prosjekter, primært i regi av fylkeskommunene. Tiltaket foreslås videreført i 2016 som del av Kompetanseløft 2020.

Eldreomsorgens ABC og Demensomsorgens ABC

Gjennom ABC-modellene Eldreomsorgens ABC og Demensomsorgens ABC tilbys gratis studiemateriell til kommunene beregnet på bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper. I 2014 har i overkant av 600 personer fullført Eldreomsorgens ABC og i overkant av 3900 personer fullført Demensomsorgens ABC. Tiltaket foreslås videreført i 2016 som del av Kompetanseløft 2020 og Demensplan 2020.

Kurspakke for ufaglærte

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har siden 2010 hatt i oppdrag å utvikle og tilby en kurspakke for ufaglærte. Formålet er opplæring av ufaglærte fram til fagbrev og autorisasjon som helsefagarbeider, alternativt kompetansebevis for deler av opplæringen de har gjennomført. Til sammen 319 personer deltok i 2014. Siden oppstart i 2011 til utgangen av 2014 er det registrert 392 deltakere fra 18 fylker og 97 kommuner. Av deltakerne har 136 bestått Vg3 skriftlig eksamen til helsearbeiderfaget. Tiltaket foreslås videreført i 2016 som del av Kompetanseløft 2020.

Mat, måltider og ernæring i omsorgstjenestene

I 2015 mottok 12 kommuner tilskudd til utvikling og implementering av kompetansetiltak innen ernæring i form av e-læringskurs, opplæringsfilmer, oppskriftskort, kursopplegg mv. I 2015 har arbeidet hovedsakelig bestått av spredning til andre kommuner bl.a. gjennom en erfaringskonferanse. Se videre omtale på post 21. Tiltaket avsluttes i 2015.

Det foreslås å flytte 3,4 mill. kroner til post 68. Midlene på post 68 skal gi kommunene anledning til å sette i verk kompetanse-, innovasjons- og utviklingsarbeid også innenfor ernæringsområdet.

Bli helsefagarbeider

Bli helsefagarbeider var et samarbeidsprosjekt mellom KS, Virke og Spekter. Prosjektet Bli helsefagarbeider ble avsluttet i 2014, men deler av aktiviteten er videreført i 2015. Bli helsefagarbeider hadde som formål å bidra til økt rekruttering til helsearbeiderfaget, bidra til tilstrekkelig antall læreplasser og til å øke antall søkere til læreplass.

Ved utgangen av 2014 var det 40 aktive rekrutteringspatruljer, hvorav en nyetablert samisk patrulje. Det er i tillegg arbeidet videre med yrkeskonkurranser i helsefag både på fylkesnivå og nasjonalt nivå. Prosjektet har gjennomført konferanser, drevet informasjonsarbeid og utarbeidet veiledere. Tiltaket avsluttes i 2015.

Økt rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere

Framskrivninger viser at det vil være en betydelig underdekning av sykepleiere og helsefagarbeidere de kommende år. Rekrutteringsutfordringene i omsorgstjenestene forsterkes av høy aldersrelatert avgang i årene framover, spesielt blant hjelpepleiere. Samtidig opplever omsorgstjenestene rekrutteringsutfordringer som følge av bl.a. dårlig omdømme og dårlig rekrutteringsgrunnlag i mange kommuner.

Det foreslås bevilget 4 mill. kroner til etablering av et nytt rekrutteringstiltak med formål å bidra til økt rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Tiltaket vil bl.a. trekke veksler på erfaringer fra Bli helsefagarbeider med rekrutteringspatruljer i skoler og yrkeskonkurranser. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Post 61 Vertskommuner

Etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Formålet med den øremerkede tilskuddsordningen er å kompensere de 33 vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen. Tilskudd er fordelt iht. antall gjenværende vertskommunebeboere. Det er stilt krav om at vertskommunene fører prosjektregnskap for tilskuddet. Kommunene må kunne legge dette fram for Helsedirektoratet på forespørsel.

Reduksjon i det øremerkede tilskuddet som følge av frafall av beboere

En del av vertskommunene vil pga. frafall av beboere, kunne få store endringer i inntekt fra ett år til et annet. Dette kan gi enkelte kommuner utfordringer i arbeidet med omstilling og nedbygging av tjenestetilbudet. For å sikre vertskommuner mot brå inntektsbortfall, er det innført en skjermingsordning slik at ingen kommuner ved frafall av beboere, trekkes mer enn et fastsatt beløp knyttet til antallet innbyggere i kommunen. Skjermingsbeløpet per innbygger skal svare til beløpet som gjelder for overgangsordningen i inntektssystemet. Uttrekk av midler vil bli foretatt uavhengig av øvrige uttrekk av rammetilskuddet til kommunene. Den delen av tilskuddsreduksjonen som den enkelte kommune ikke blir trukket pga. skjermingsordningen, hefter ved denne kommunen de påfølgende år. Ordningen med 50 pst. uttrekk for kommuner, som ligger under dagens gjennomsnitt for vertskommunene samlet, videreføres. Telling og uttrekk av midler ved frafall av beboere vil bli gjennomført hvert år fram til alle beboere har falt fra, og tilskuddsordningen er avviklet i sin helhet. Tilskuddet til den enkelte kommune settes ned i forhold til antall beboere som faller fra. Det foreslås å redusere bevilgningen med 36,6 mill. kroner i 2016 som følge av dette.

Post 62 Dagaktivitetstilbud

Regjeringen vil styrke satsingen på tilbudet til personer med demens og legge til rette for økt dag- og aktivitetstilbud. Utbygging av tilpassede og fleksible dagaktivitetstilbud vil være en av hovedsatsingene i regjeringens nye Demensplan 2020. De siste årene av livet må ha et meningsfylt innhold, også for eldre som rammes av demens og andre lidelser. Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gir mening, mestring og gode opplevelser for den enkelte og avlastning for pårørende, i tillegg til å bidra til å forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse. Alle kommuner kan søke om tilskudd til dagaktiviteter, og tilskuddet utgjør om lag 30 pst. av kostnadene for etablering og drift av en dagaktivitetsplass.

Det er anslått et behov for 9200 dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens. Fra 2012 til 2014 er det etablert til sammen om lag 2100 plasser. Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015), jf. Innst. 11 S (2014–2015) ble det lagt til rette for 1070 nye plasser. Ved utgangen av august 2015 er det opprettet noe over 440 nye plasser. Det foreslås å legge til rette for 1200 nye plasser i 2016, med en bevilgning på 71,3 mill. kroner. Øvrig bevilgning på posten er knyttet til plasser opprettet i perioden 2012 til 2015.

Regjeringen vil, som oppfølging av Stortinget behandling av Dokument 8:53 S (2014–2015), jf. Innst. 221 S (2014–2015), fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020. Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot 2020.

Det er behov for økt kunnskap og informasjon om tilskuddsordningen. Helsedirektoratet har anmodet fylkesmannsembetene om å forsterke innsatsen for å spre informasjon og kunnskap om tilskuddsordningen og det mangfold som finnes av muligheter for innretning av dagaktivitetstilbud. Embetene er i tillegg bedt om å følge opp kommuner som ikke har søkt på ordningen.

Post 63 Investeringstilskudd

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger ble innført i 2008. Tilskuddet skal stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester uavhengig av beboerens alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. Tilskuddet forvaltes av Husbanken.

Husbanken innvilger investeringstilskudd til prosjekter som kan ta flere år å fullføre. Posten har derfor et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. Det vises til Prop. 1 S (2014–2015) for Helse- og omsorgsdepartementet, boks 4.2 for beskrivelse av budsjetteringssystem for poster med tilsagnsfullmakt.

Av årlig tilsagnsramme legges det til grunn at 5 pst. kommer til utbetaling det første året, 15 pst. andre år, 30 pst. tredje år, 30 pst. fjerde år og 20 pst. femte år. Det foreslås en bevilgning på 2 533,2 mill. kroner i 2016, hvorav 205 mill. kroner er knyttet til tilskudd som innvilges i 2016 og 2 328,2 mill. kroner er knyttet til tilskudd innvilget tidligere år og som kommer til utbetaling i 2016. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 9 246,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Bevilgningsforslaget innebærer en tilsagnsramme på 4100 mill. kroner i 2016. Rammen vil kunne dekke tilskudd til om lag 2500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig. Det foreslås å heve den maksimale anleggskostnaden per enhet fra 2,972 mill. kroner til 3,06 mill. kroner for kommuner utenfor pressområder, og fra 3,4 mill. kroner til 3,5 mill. kroner for pressområdekommuner. Som følge av økte maksimale anleggskostnader, heves dermed de maksimale tilskuddssatsene som vist i tabell 4.10.

Det legges til grunn at omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd er universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2015/2020 og i tråd med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming. Slik tilpasning innebærer bl.a. små avdelinger og bofellesskap lokalisert som en del av nærmiljøet i tettsteder og bydeler, gjerne med sambruk av fellesarealer til hjemmetjenester, dagaktivitetstilbud, kantine/kafeteria og lett tilgang til tilpasset uteareal, forretninger og transport.

Forskning viser at beboere med demens har roligere adferd i mindre, oversiktlige enheter med hjemlig miljø. Småskala omsorgstilbud understøtter den enkeltes orienterings- og mestringsevne og reduserer bruk av tvang. Uavhengig av brukergrupper skal derfor ikke tallet på boenheter som lokaliseres sammen være for stort, og boligene skal plasseres i ordinære bomiljøer slik at prinsippene om normalisering og integrering oppfylles. Ulike brukergrupper skal heller ikke samlokaliseres på en uheldig måte. Ved tildeling av tilskudd fra Husbanken forutsettes det at et prosjekt har funksjonell og god standard, slik at det blir et godt sted å bo og en god arbeidsplass. Det skal legges vekt på kvaliteter som bidrar til at både omsorgsboliger og sykehjem kan fungere som gode hjem, og gi rammen om et verdig og meningsfullt liv.

Rapport ering

I 2014 utbetalte Husbanken investeringstilskudd for 1 142,4 mill. kroner. Det ble i 2014 innvilget tilskudd til 2463 omsorgsplasser, fordelt på 1030 plasser i omsorgsbolig og 1433 plasser i sykehjem. Det ble også innvilget tilskudd til bygging av 11 576 kvm. fellesareal i tilknytning til eksisterende boligmasse, slik at det kan ytes heldøgnstjenester i boligene. For første gang siden 2008 ble hele den tilgjengelige tilsagnsrammen utnyttet.

I perioden 2008 til utgangen av august 2015 har Husbanken mottatt søknader om investeringstilskudd til totalt 11 595 heldøgns omsorgsplasser, innvilget tilskudd til totalt 11 161 heldøgns omsorgsplasser, fordelt på 5010 plasser i omsorgsbolig og 6151 plasser i sykehjem, og utbetalt tilskudd til totalt 6882 ferdigstilte heldøgns omsorgsplasser. Det er i samme periode også innvilget tilskudd til totalt 77 193 kvadratmeter fellesareal.

Tilsagnsrammen for 2015 er satt til 3 982,5 mill. kroner. Rammen gir rom for at det i 2015 kan innvilges tilskudd til 2500 heldøgns omsorgsplasser. Av denne rammen var det ved utgangen av august 2015 innvilget tilskudd til i alt 1297 heldøgns omsorgsplasser, fordelt på 591 plasser i omsorgsbolig og 706 plasser i sykehjem. Fra årets start til utgangen av august er det fremmet søknader fra kommunene tilsvarende 1446 heldøgns omsorgsplasser.

Oppfølging og kontroll

Fylkesmannen gir Husbanken faglig assistanse under søknadsbehandlingen for å sikre kvaliteten på prosjektene. Bl.a. gir fylkesmannen bistand ved vurderinger av ev. spørsmål knyttet til kravet om at omsorgsplassene skal benyttes til personer med behov for heldøgns omsorg. Fylkesmannen bistår også ved ev. spørsmål om omsorgsplassene er utformet i tråd med Demensplan 2015/2020 og formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming.

Fremtidige behov

Det er innledet et samarbeid med KS om et løpende planarbeid for å kartlegge og utrede framtidige behov med sikte på videre utbygging av sykehjem og omsorgsboliger innenfor planperioden for Omsorg 2020. KS vil bl.a. bidra med nye undersøkelser om kommunale planer og behov. Samtidig vil prognosene for framtidige utbyggingsbehov, som ble presentert i Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, bli fornyet og videreutviklet i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå, og moderniserings- og fornyelsesbehovet av kommunale omsorgsplasser vil bli gjennomgått på nytt. Husbanken vil bidra med statistikk og vurderinger i det løpende planarbeidet. Det er videre behov for å evaluere hvordan de nye institusjonene og omsorgsboligene som er bygd de siste årene, fungerer for de som bor og arbeider der og for pårørende og lokalmiljøet.

Planarbeidet vil bygge på en forutsetning om netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Arbeidet vil bli forankret i konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS.

Regjeringen har sendt på høring forslag om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Enkelte kommuner kan se behov for økt kapasitet, om de skal innfri sine plikter på området. Gjennom budsjettene for 2014 og 2015 er den statlige tilskuddsordningen forbedret og regjeringen har lagt til rette for flere søknader om tilskudd til heldøgns omsorgsplasser. I tillegg er det lagt til rette for en vekst i kommunenes økonomiske handlingsrom.

Regjeringen vurderer enklere regler for bruk av investeringsordningen ved utbygging i regi av private, ideelle og borettslag.

Post 64 Kompensasjon for renter og avdrag

Tilskuddene som bevilges over posten er knyttet til omsorgsbolig- og sykehjemsprosjekter som fikk oppstartstilskudd under handlingsplan for eldreomsorgen 1998–2003 og opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2004. For omtale av tildelingskriterier vises det til Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet. Ordningen forvaltes av Husbanken.

I 2014 ble det utbetalt 1043 mill. kroner i kompensasjonstilskudd. Bevilgningen for 2015 er på 984,7 mill. kroner.

Som følge av endret rentesats, foreslås bevilgningen satt ned med 75,1 mill. kroner. Rentesatsen for 2016 er redusert fra 2 pst. til 1,5 pst. Alle tilskudd er utbetalt, og det er ingen avdragsfrihet. Bevilgningsbehovet består av beregnet rentekompensasjon og avdragskompensasjon.

Det foreslås bevilget 909,6 mill. kroner i 2016.

Post 65 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Det er i 2015 satt i gang et utredningsarbeid for å starte opp et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøket vil settes i gang i 2016 med to modeller og vil løpe over tre år. Det foreslås bevilget 156 mill. kroner i inntektspåslag til deltakende kommuner i forsøket i 2016. Forsøket skal omfatte alle pasient- og brukergrupper og alle kommunale omsorgstjenester. Det legges opp til at forsøksordningen skal inkludere 20 kommuner med sikte på oppstart 1. mai 2016. Kommunene søker selv om å delta i forsøket innen 1. desember 2015.

Forsøket skal omfatte to modeller (modell A og modell B). I forsøkets modell A skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig finansiering gir riktigere behovsdekning og økt likebehandling på tvers av kommunegrenser. I denne modellen har kommunen fortsatt ansvaret for tjenestetilbud og produksjon, men tildeler i henhold til statlige tildelingskriterier. I forsøkets modell B skal det prøves ut om øremerket sektortilskudd til kommunen gir økt likebehandling og riktigere behovsdekning. I denne modellen står kommunen for både tildeling, tilbud og produksjon av tjenester. Forsøket skal ikke føre til en forringelse av tjenestene til nåværende og framtidige brukere.

Plikten til å sikre at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift skal opprettholdes i forsøksperioden for alle forsøkskommunene. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme framtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes også. Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. På samme måte som i dag vil kommunen stå ansvarlig for kvaliteten på tjenesten. Forsøket innebærer ingen avvik fra helse- og omsorgstjenesteloven sett fra brukers side. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag.

De økonomiske rammene for forsøket

De kommunale omsorgstjenestene finansieres i dag gjennom kommunens frie inntekter, egenbetaling fra brukere, inntekter fra ev. salg av tjenester, tilskudd fra eksisterende øremerkede ordninger og andre inntekter direkte knyttet til omsorgsvirksomheten. I forsøksperioden vil finansieringen som stammer fra frie inntekter bortfalle. Øvrige inntekter videreføres som før. Det legges til grunn at egenbetalingsordninger videreføres på samme reelle nivå i forsøkskommunene, og at kommuner som deltar i forsøksordningen fortsatt utnytter de muligheter som ligger i eksisterende øremerkede tilskuddsordninger, slik som f.eks. toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.

Det økonomiske utgangspunktet for forsøket er kommunens netto driftsutgifter til omsorgstjenester året forut for oppstart, tillagt den generelle veksten i kommunerammen (kompensasjon for lønns- og prisvekst, samt realinntektsvekst til bl.a. å dekke demografiske endringer). Grunnlaget vil være foreløpige regnskapstall for 2015. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil stå for gjennomføringen av uttrekket og midlene vil overføres til post 65.

Forsøkskommunene vil bli kompensert for det bortfallet av midler som uttrekket utgjør. Kommuner som deltar i modell A, vil kompenseres gjennom en kombinasjon av et øremerket tilskudd og en statlig prismodell. Prismodellen vil baseres på antallet vedtak, type vedtak og prisene for de ulike tjenestene. Nasjonale gjennomsnittssatser vil legges til grunn for prismodellen. Prisene vil imidlertid bli korrigert for ulikhet i arbeidsgiveravgiftssats og ulikheter i reiseavstand for tjenester i hjemmet. I tillegg vil kommunene motta deler av kompensasjonen i form av øremerkede tilskudd til f.eks. administrasjon og utvalgte tjenester. Kommuner som deltar i modell B kompenseres gjennom et øremerket tilskudd som tilsvarer netto driftsutgifter foregående år tillagt den generelle veksten i kommunerammen. Eventuelle budsjettoverskridelser i modell B dekkes av kommunen selv.

Utover kompensasjonen som beskrevet ovenfor, vil hver forsøkskommune få et eget inntektspåslag tilsvarende 4 pst. av netto driftsutgifter til omsorgstjenester i kommunen. Inntektspåslaget er oppad begrenset til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Inntektspåslaget er samlet anslått til om lag 234 mill. kroner årlig. Anslaget baserer seg på gjennomsnittlige driftsutgifter for kommunene. Basert på oppstart 1. mai 2016 foreslås det bevilget 156 mill. kroner i inntektspåslag til deltakende kommuner i 2016. I modell A skal inntektspåslaget gå til tjenesteproduksjon. Inntil 500 000 kroner per kommune per år kan imidlertid øremerkes til utgifter knyttet til prosjektgjennomføring i kommunene. I modell B gis inntektspåslaget til omsorgstjenester uten ytterligere bindinger. Inntektspåslaget vil utbetales til kommunene over post 65. Etter at forsøket er avsluttet vil inntektspåslaget bli trappet ned over tre år.

I forsøksperioden vil forsøkskommunene motta driftsmidler til omsorgstjenester over post 65. Helsedirektoratet vil stå for utbetalingene i forsøksperioden. Stikkordet overslagsbevilgning er knyttet til posten. Dette for å kunne håndtere merutgifter som oppstår som følge av statlige tildelingskriterier, prismodell og et ev. merbehov for tjenester i modell A. Hvilke kommuner som vil inngå i forsøket vil først være kjent i februar 2016. Av den grunn vil størrelsen på uttrekket og omdisponeringen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett fremmes for Stortinget senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2016.

Tjenestetildeling

I kommuner innenfor modell B fortsetter kommunen å tildele tjenester som i dag.

I kommuner innenfor modell A skal tjenester tildeles etter statlig fastsatte tildelingskriterier. Tildelingsansvarlige i kommunen skal fortsette å håndtere tildelinger. Tjenestetilbudet skal dekke bistandsbehovet med grunnlag i en individuell vurdering av brukerens funksjonsevne og være tilpasset den enkeltes behov for tjenester. Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av lovpålagte omsorgstjenester i tråd med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Det vil ikke bli utviklet statlige tjenestekriterier for tjenester som ikke er lovpålagt, men i tråd med Leon-prinsippet vil slike tjenester inngå i prismodellen. Forsøket innebærer ingen avvik fra arbeidsmiljøloven og de kommunalt ansatte vil opprettholde sitt ansettelsesforhold i kommunen.

Avtaler med kommunene

Kommunene som deltar i forsøket skal inngå en avtale med Helsedirektoratet. Avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. I modell A vil det i avtalen bli presisert at Helsedirektoratet har mulighet til å gripe inn og på generelt grunnlag instruere enkeltkommuner i tildelingssaker dersom kommunen bryter med føringene som er gitt i tildelingskriterier og rutiner for vedtak, eller bryter med de overordnede målene for forsøket.

Rapportering og følgeevaluering

Rapportering av økonomi- og tjenestedata fra kommunene vil i størst mulig grad baseres på gjenbruk av den ordinære rapporteringen som skjer gjennom Kostra og Iplos. Forsøksordningen skal evalueres. Følgeevalueringen vil særlig rette fokus på måloppnåelse, effekt av endret finansiering og av statlige tildelingskriterier. I tillegg vil det fokuseres på effekter for brukere, brukermedvirkning, kompetanse og praksis hos medarbeidere, tildelingskontorenes samhandling med tjenestene i og utenfor kommunen og andre forhold som viser seg viktige for kvaliteten på omsorgstjenesten. Følgeevalueringen vil starte opp fra det tidspunkt kommuner er valgt ut for deltagelse, senest 1. mars 2016.

Post 67 Utviklingstiltak

Det foreslås å flytte 3 mill. kroner knyttet til kompetansetiltaket innen demensområdet til post 68.

Bevilgningen foreslås videre redusert med til sammen om lag 2,5 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak.

Bevilgningen skal gå til ulike kompetansehevende tiltak, herunder utvikling og spredning av kunnskap, samt organisasjonsfremmende tiltak. Tilskuddene skal bidra til nyskaping og utvikling av nye løsninger i omsorgssektoren.

Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester

Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i alle landets fylker skal være pådrivere for kunnskap og kvalitet i omsorgstjenestene ved å fokusere på forskning, fagutvikling og kompetanseheving, samt bidra til videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter. Utviklingssentrene skal være modeller for andre hjemmetjenester og sykehjem i fylket, og bidra til spredning av kunnskap og faglige ferdigheter. Kommuner med utviklingssentre inngår i et felles nettverk, og er knyttet opp til de regionale sentrene for omsorgsforskning. Sentrene for omsorgsforskning får midler til å følge opp utviklingssentrene i sin region. Det er utviklet en samlet strategi for utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester for årene 2011–2015. Utviklingssentrene evalueres i 2014–2015 av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Det ble bevilget 45,3 mill. kroner til tiltaket i 2015. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020 og foreslås videreført i 2016.

Som del av Demensplan 2015 er det i perioden 2011–2015 bevilget midler til seks utviklingssentre med særlig ansvar for kompetanseutvikling i demens (demensfyrtårn). Som del av Demensplan 2020 foreslås det at demens blir et sentralt temaområde for alle utviklingssentrene. Undersøkelser viser at mer enn 80 pst. av alle beboere i sykehjem har demens, og mange av landets utviklingssentre arbeider allerede med prosjekter og tiltak innen demens. Det foreslås at midlene som er øremerket til demensfyrtårnene flyttes til post 68 og benyttes til kommunale kompetanse- og innovasjonstiltak på demensområdet.

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Det er etablert en tilskuddsordning som skal bidra til kompetanseutvikling i landets kommuner. Formålet er å styrke kvaliteten i tilbudet til pasienter med behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Tilskuddsordningen skal også bidra til å sette søkelys på tiltak for å ivareta pårørendes behov. Prosjekter skal bidra til god fagutvikling, kompetanseheving og ha nasjonal overføringsverdi. Tilskuddsforvaltningen er delegert til fylkesmennene i Oslo og Akershus, Vest-Agder, Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms. For mange av prosjektene som fikk midler i 2014 er tverrfaglig samarbeid, pårørendearbeid, frivillighet og læringsnettverk sentrale elementer. Videre er det gitt tilskudd til prosjekter som retter seg mot lindrende behandling og omsorg til personer med demens. Det ble i 2015 bevilget 16 mill. kroner til tilskuddsordningen. Tiltaket inngår som del av Kompetanseløft 2020 og foreslås videreført i 2016.

Helsedirektoratet har utgitt en rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Rapporten viser at det er iverksatt mange gode tiltak på palliasjonsfeltet. Samtidig peker rapporten på utfordringer, herunder behovet for å styrke kompetansen om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i helse- og omsorgstjenestene. Rapporten følges opp gjennom midler til palliasjonstiltak bevilget ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015), jf. Innst. 11 S (2014–2015) og gjennom generelle tiltak for å bedre helse- og omsorgstjenestene. Det vises til post 21 for nærmere omtale.

Høgskolen i Hedmark fikk i 2014 tildelt oppdraget om utvikling av en opplæringspakke rettet mot ufaglærte og helsearbeidere innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Dette arbeidet må ses i sammenheng med nye satsinger på feltet, herunder utvikling og implementering av opplæringstiltak for lindrende behandling til personer med demens.

Helsedirektoratet har også fått i oppdrag å utarbeide egne diagnoseuavhengige retningslinjer for lindrende behandling spesielt knyttet til barns behov fra nyfødtperiode og gjennom hele barnealderen. Arbeidet skal etter planen ferdigstilles i 2015.

Tiltak for å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming

For å styrke fag- og tjenesteutvikling og sørge for kompetanseheving i tjenestene til personer med utviklingshemming, er det etablert en kommunal tilskuddsordning. Tiltakene som mottar tilskudd skal sikre god fagutvikling, tjenesteutvikling og ha nasjonal overføringsverdi. Tilskuddsordningen ble opprettet i 2014. For 2015 kom det inn 92 søknader, og 33 kommuner har fått innvilget eller delvis innvilget søknaden. Det ble bevilget 7 mill. kroner til ordningen i 2015. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020 og foreslås videreført i 2016.

Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet revidert rundskriv om Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Rundskrivet er publisert på Helsedirektoratets nettsider.

Helsedirektoratet har utarbeidet en rapport om forholdet mellom reglene i kap. 9 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og kompetansesituasjonen i tjenestene til personer med utviklingshemming. Kap. 9 omhandler regler om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med utviklingshemming. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å følge opp rapporten. Oppfølgingen må ses i sammenheng med innføringen av nytt rundskriv om kap. 9 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Post 68 Kompetanse og innovasjon

Det foreslås å flytte:

• 0,5 mill. kroner knyttet til ernæringskompetanse fra post 21.

• 3,4 mill. kroner knyttet til ernæringskompetansen fra post 60.

• 2,5 mill. kroner knyttet til fritidsaktivitet med assistanse fra post 21.

• 3 mill. kroner knyttet til kompetansetiltak innen demensområdet fra post 67.

• 44,1 mill. kroner knyttet til kompetansetiltak psykisk helse og rus fra kap. 765, post 61.

Bevilgningen foreslås økt med 20,7 mill. kroner til grunn-, videre- og etterutdanning.

For øvrig foreslås bevilgningen redusert med 4,7 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak.

Det kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet skal understøtte regjeringens målsettinger om å utvikle en omsorgstjeneste som i større grad preges av brukerdeltakelse, egenmestring og faglig kvalitet. Tilskuddet inngår i regjeringens omsorgspolitikk, Omsorg 2020 og Kompetanseløft 2020.

Det skal prioriteres midler til grunn-, videre- og etteruttdanning. Målet med kompetanse- og innovasjonstilskuddet er å styrke kommunenes evne og mulighet til å utvikle bærekraftige og gode helse- og omsorgstjenester, og gi en tydelig prioritet til noen av de viktigste framtidsutfordringene kommunene står overfor på helse- og omsorgsfeltet. Bevilgningen skal gi rom for at kommunene setter i verk kompetansehevende tiltak og nybrotts- og utviklingsarbeid ut fra lokale forutsetninger og behov.

Midlene til grunn-, videre- og etterutdanning foreslås økt med 20,7 mill. kroner. Økt kompetanse er viktig for å utvikle god praksis og sikre trygge og gode tjenester tilpasset den enkeltes behov. Det skal videre prioriteres midler til opplæring knyttet til brukerstyrt personlig assistanse og tiltak som har til formål å styrke helse- og omsorgstjenestens kompetanse om rus og psykiske lidelser.

Videre skal tilskuddet bidra til utvikling av nye tiltak og metoder for forebygging og tidlig innsats, egenmestring, aktivitet og kulturopplevelser, ernæring, legemiddelhåndtering, rehabilitering og samspill med pårørende og frivillige i omsorgssektoren generelt og i demensomsorgen spesielt.

Midlene i 2015 er fordelt til embetene etter en fordelingsnøkkel basert på fordeling av midlene til Kompetanseløftet 2015 og Kommunal- og moderniseringsdepartementets fordeling av innovasjonsmidlene i skjønnstilskuddsordningen til kommunene.

I en overgangsfase skal pågående tiltak sikres finansiering, slik at disse fullføres. Dette gjelder bl.a. velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering. Det er som del av Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi gitt støtte til 31 kommuner i 2015, til utprøving av trygghetspakker med ulike komponenter som skal gi brukere og pårørende bedre trygghet, helsepakker for avstandsoppfølging og behandling av personer med kroniske sykdommer, digitale medisindispensere, GPS-lokalisering av personer med demens, digitalt tilsyn på natt, elektroniske dørlåser, velferdsteknologiske løsninger i sykehjem/boliger med heldøgns tjenester, samt verktøy for bedre ruteplanlegging i hjemmetjenesten.

Videre har 43 prosjekter i 47 kommuner fått midler til utvikling og utprøving av modeller for hverdagsrehabilitering i 2014 og 2015. Disse prosjektene avsluttes ved utgangen av 2015.

Satsingen på å styrke kompetansen i legemiddelhåndtering i omsorgstjenestene ble i Prop. 1 S (2014–2015) overført til kompetanse- og innovasjonstilskuddet som del av det tilskuddet til grunn-, videre- og etterutdanning. Se rapportering for 2014 på post 60.

Tilskuddsordning skal legge til rette for å se de ulike satsingene under Omsorg 2020 i sammenheng, og sikre bedre samordning med tilskudd som gis til andre kommunale tjenesteområder under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Innovasjons- og kompetansetilskuddet skal også ses i sammenheng med Kommunal- og moderniseringsdepartementets skjønnstilskudd, som også kan benyttes til kommunal innovasjon og utvikling.

Tilskuddet forvaltes av fylkesmennene. Helsedirektoratet har ansvar for styringsdialogen med fylkesmennene. Det foreslås en samlet bevilgning på 336,9 mill. kroner til kompetanse- og inovasjonstilskuddet i 2016.

Post 71 Frivillig arbeid mv.

Formålet med tilskuddsordningen er å fremme landsdekkende organisasjoners særskilte informasjons- og opplysningsvirksomhet og kontaktskapende arbeid mv.

Bevilgningen foreslås styrket med 3 mill. kroner til tilskudd til frivillige organisasjoner som legger til rette for besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen. Styrkingen er en del av regjeringens mål om å forebygge ensomhet blant eldre og en videreføring av styrkingen vedtatt ved Stortingets behandling av Prop. 119 S (2014–2015), jf. Innst. 360 (2014–2015). For øvrig er bevilgningen redusert med 0,4 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak.

Det foreslås å videreføre tilskudd til fire særskilte tiltak

• 2 mill. kroner til Hørselshemmedes Landsforbund

• 1,5 mill. kroner til Demenslinjen, i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen

• Røde Kors besøkstjeneste

• Hjertelinjen, i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen

Det er også anledning for andre landsdekkende frivillige organisasjoner å søke om tilskudd. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet, som følger opp virksomhetene gjennom årsmeldinger og regnskap.

Post 72 Landsbystiftelsen

Camphill Landsbystiftelsen i Norge eier og driver landsbyer, som fram til 1986 var en del av helsevernet for psykisk utviklingshemmede. Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av stiftelsens landsbyer. Stiftelsen tilbyr et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov. Landsbyene skal gi beboerne en trygg livssituasjon hvor de kan ta egne valg, få god omsorg, et meningsfylt arbeid og et rikt kulturliv.

Følgende landsbyer omfattes av tilskuddsordningen:

• Vidaråsen, Vestfold

• Hogganvik, Rogaland

• Jøssåsen, Sør-Trøndelag

• Solborg, Oppland

• Vallersund Gård, Sør-Trøndelag

• Rotvoll, Sør-Trøndelag

Midlene blir stilt til rådighet for Camphill Landsbystiftelsen i Norge som fordeler midlene til landsbyene. Helsedirektoratet følger virksomheten gjennom årsmelding og årsregnskap. Nye rapporteringskrav gjeldende fra 2011 gir bedre oversikt over beleggsprosent mv. og vil gi Helsedirektoratet bedre kontroll av tilskuddet. Kommuner som har psykisk utviklingshemmede beboere ved landsbyene får ikke tildelt midler for disse gjennom inntektssystemet.

Post 73 Særlige omsorgsbehov

Bevilgningen skal delvis dekke utgifter til drift av fag- og opplæringsseksjonen ved Stiftelsen Signo Conrad Svendsen Senter, Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk bo- og seniorsenter.

Tilskudd til Stiftelsen Signo Conrad Svendsen Senter

Bevilgningen går til Stiftelsen Signo Conrad Svendsen Senter som gir helsemessig og sosialmedisinsk behandlings- og omsorgstilbud til døve og døvblinde med særskilte og sammensatte behov. Formålet med tilskuddet er å bidra til drift av fag- og opplæringsseksjonen ved senteret. Fag- og opplæringsseksjonen utreder, diagnostiserer og behandler døve og døvblinde internt på Signo Conrad Svendsen senter, i omsorgsboliger, arbeids- og fritidstilbud og i rehabiliteringsavdelingen. Seksjonen gir også opplæring og veiledning om døve og døvblinde med tilleggsvansker i landets kommuner. I tillegg til kunnskapsutvikling- og spredning gjennom flere prosjekter, har seksjonen fokus på å utvikle tegnspråkferdigheter, samt bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon. I 2015 ble det utbetalt 12,5 mill. kroner til senteret.

Tilskudd til Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk bo- og seniorsenter

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk bo- og seniorsenter, og derigjennom stimulere til at kommuner velger å kjøpe plasser ved disse institusjonene. Følgende vilkår for bevilgningen foreslås videreført:

• Bevilgningen skal i hovedsak nyttes til å subsidiere den kommunale kostnaden for nye beboere som enten tilhører Det mosaiske trossamfunn eller Syvendedags Adventistsamfunn.

• Tilskuddet bør fortrinnsvis tilgodese personer hjemmehørende i andre kommuner enn der institusjonen ligger.

• Tilskuddet skal nyttes for plass til personer som ut fra kommunens egne behovsvurderinger har behov for et tjenestetilbud.

• Subsidieringen kan ikke ha et slikt omfang at det urimelig påvirker kommunens valg av typer tiltak.

De midler som ikke kan nyttes i samsvar med punktene over, kan anvendes overfor medlemmer av trossamfunnene som ikke er faste beboere ved tiltaket. Dette kan være tilbud om dagplass, korttidsplass, hjemmebesøk mv. Departementet viderefører samme prinsipp for forholdsmessig fordeling av tilskudd mellom de to institusjonene. I 2015 ble det samlet utbetalt om lag 8 mill. kroner til de to institusjonene. Helsedirektoratet følger institusjonenes bruk av midler gjennom årsmelding, budsjett og regnskap.

Post 75 Andre kompetansetiltak

Fagnettverk Huntington

Formålet med bevilgningen er å forbedre omsorgstilbudet for personer med Huntingtons sykdom og deres familier. Midlene skal gå til administrasjon av Fagnettverk Huntington, hvor Landsforeningen for Huntington, Senter for sjeldne diagnoser (SSD)/Oslo Universitetssykehus (OUS), Helse Sør-Øst RHF (eier av SSD), NKS Kløverinstitusjon og de fem ressurssentrene for Huntington er representert.

Helsedirektoratet forvalter tilskuddet til Fagnettverk Huntington, og NKS Kløverinstitusjon koordinerer nettverket. Videre tildeles en del av midlene som tilskudd til Huntington ressurssentrene. Ressurssentrene skal ha ansvar for drift og utvikling av hvert sitt regionale fagnettverk, samt delta i det nasjonale fagnettverket. I samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser skal fagnettverk Huntington samle og spre informasjon, kunnskap og kompetanse.

Ressurssentrene har arrangert regionale fagnettverksmøter og knyttet kontakt med lokale fagmiljøer. Det gis tilbud om veiledning/undervisning og hospitering. Ressurssentrene har fire årlige møter og samarbeider om en årlig nasjonal Huntingtonkonferanse.

Det ble bevilget 5 mill. kroner til Fagnettverk Huntington i 2015. Det foreslås å videreføre tilskuddet til Fagnettverk Huntington i 2016.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming, Naku

Naku skal utvikle og styrke tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming, og være et faglig knutepunkt for utvikling av tjenestene. Naku skal være en faglig pådriver for utvikling av tjenestene. Målgruppen for Naku er personell i kommuner og andre som gir tjenester til utviklingshemmede. Naku skal bidra til å produsere, oppdatere og formidle kunnskap, materiell og verktøy tilpasset målgruppene.

Utvikling av kunnskapsbank og fagnettverket Psykisk helse og utvikling videreføres. Det er et siktemål at kunnskapsbanken skal fungere som en base for ansatte i tjenestene til personer med utviklingshemming. Naku skal innhente, utvikle og spre eksisterende informasjon og kunnskap om psykisk helse hos utviklingshemmede, gjennom eksisterende og nye formidlingskanaler. Naku og Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse utvikler Mitt livs ABC – et nasjonalt opplæringstiltak i tjenester til utviklingshemmede.

Det ble bevilget 6,4 mill. kroner til Naku i 2015. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Naku i 2016 til utvikling og styrking av tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming.

Post 79 Andre tilskudd

Det foreslås å flytte 87 mill. kroner fra post 21 for å sikre mer samsvar mellom budsjett og regnskap mellom postene. Posten er for øvrig redusert med 1 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak.

Bevilgningen skal dekke tilskudd knyttet til formålet for kapittelet.

Bevilgningen kan nyttes under post 21. Omtalen av postene er samlet i sin helhet under post 21.

Betinget tilsagn om tilskudd

Departementet garanterer for ev. inntektsbortfall ved Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern med 1 mill. kroner for inntil tre beboere som ikke har hjemstedskommune i Norge, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Kap. 762 Primærhelsetjeneste

Vesentlige endringsforslag, ut over avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 16,1 mill. kroner til tiltak som følger opp Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, mot at kap. 720 reduseres tilsvarende.

• 10 mill. kroner til arbeidet med utvikling av beslutningsstøttesystem for sykmeldere.

• 26,9 mill. kroner flyttet fra kap. 719, knyttet til Nasjonal hiv-strategi.

• 603,3 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til overføring av midler til etablering av døgntilbud øyeblikkelig hjelp til kommunenes rammetilskudd.

• 6,8 mill. kroner flyttet til kap. 781, knyttet til tilskudd til Norsk pasientforening og Landsforeningen for uventet barnedød.

Bevilgningen foreslås videre redusert med 13,6 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak.

Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet

Regjeringen la fram Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet (primærhelsemeldingen) våren 2015.

Regjeringen foreslår i meldingen en rekke tiltak, noen med effekt på kort sikt, andre mer på lang sikt. Samlet peker tiltakene tydelig ut retningen regjeringen vil utvikle de kommunale helse- og omsorgstjenestene i årene framover. De største endringene er det behov for innen organisering, arbeidsdeling, arbeidsformer, kompetanse og ledelse. Retningen som pekes ut er i samsvar med samhandlingsreformens målsettinger, og tar denne videre. Veien framover må ses i sammenheng med kommunereformen, som gir nye muligheter for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Regjeringen kommer tilbake til de ulike tiltakene i det enkelte års statsbudsjett. Tiltakene vil bli gjennomført når det er budsjettmessig inndekning. I Prop. 1 S (2015–2016) foreslås det å bevilge midler over kapitlene 761, 762, 765 og 769 for å utvikle tjenesten i tråd med den framlagte meldingen.

Team, proaktivitet og forebygging

Primærhelseteam er en utvidet allmennlegepraksis der flere profesjoner samarbeider for å gi grunnleggende helsetjenester til hele befolkningen. Slike team muliggjør et bredere og mer samordnet tilbud, bedre tilgjengelighet og riktigere bruk av personellressursene.

Regjeringen vil legge til rette for en mer teambasert tjeneste. Samlokalisering av tjenester er et godt første steg for bedre samhandling og samordning på tvers av dagens deltjenester. Regjeringen vil legge til rette for samlokalisering. Det vises til post 63 for omtale av aktiviteten i allmennlegetjenesten, rekruttering av fastleger og tilskudd til samlokalisering.

Etablering av team gjør det mulig å arbeide annerledes enn før. For å møte behovene til hele befolkningen, er det ikke lenger nok at tjenestene følger opp når behov oppstår og folk selv oppsøker behandlere. Det er nødvendig med en mer aktiv, befolkningsrettet tilnærming, oversikt over behov og en systematisk tilnærming for å fordele ressurser i tråd med behovene.

Kompetanse og ledelse

Flere brukere med større og faglig sett mer komplekse behov har betydning for kompetansebehovet i hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er behov for flere med helse- og sosialfaglig kompetanse, flere med høyere og bredere helsefaglig kompetanse, og ikke minst en større tverrfaglig bredde enn før, tilpasset de utfordringer brukerne har. Det er behov for ledere med mer kompetanse både om ledelse og om de tjenestene de skal lede. Det er utarbeidet en plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i omsorgstjenestene, Kompetanseløft 2020. Det vises til omtale i del III 10 Kompetanseløft 2020.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten er blitt en stor og kompleks virksomhet som legger beslag på en stor del av samfunnets ressurser. Det er et stort behov for innovasjon og utvikling i årene framover. Det stiller store krav til ledelse og til lederne. Tjenesten trenger et lederløft. Det er behov for å styrke ledelsen på alle nivåer. Det er behov for flere ledere, men framfor alt for ledere med god lederkompetanse og tilgang på solid helse- og sosialfaglig kompetanse.

Data for forvaltning og tjenesteutvikling

For å utøve god ledelse, styring, forvaltning og utvikling av de kommunale helse- og omsorgstjenestene på alle nivåer, er det en forutsetning at det er tilgjengelige data om tjenestenes innhold, aktivitet og resultater. I dag mangler i betydelig grad slike data for deler av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. For å legge til rette for en kunnskapsbasert utvikling framover, vil regjeringen etablere et kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). KPR vil også legge til rette for forvaltning og styring, men også lokalt kvalitetsarbeid og forskning på og i disse tjenestene.

Ny teknologi

Teknologi vil bli en av bærebjelkene i framtidens helse- og omsorgstjeneste. Informasjonsteknologi (IKT) kan bidra til bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Det skal arbeides videre for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har de nødvendige IKT-verktøyene som understøtter deres arbeidsoppgaver på en god måte. Regjeringen vil modernisere IKT-plattformen slik at nødvendige helseopplysninger kan følge pasienten gjennom hele pasientforløpet. Det vises til kap. 701 Direktoratet for e-helse.

Barn og unge

For barn og unge er lett tilgjengelighet til tjenestene viktig. Problemer hos barn og unge må avdekkes tidlig for at problemene ikke skal utvikle seg videre. Til tross for at barn og unge i Norge har god helse sett i internasjonal sammenheng, har mange psykiske helseutfordringer. For å avdekke og hjelpe barna, ungdommene og deres familier raskt, må mange aktører samarbeide og opptre koordinert. Regjeringen har allerede startet arbeidet for at barn i Norge skal få enda bedre oppvekstsvilkår og møtes av kompetente og koordinerte tjenester med tilstrekkelig kapasitet. I 2014 ble kommunenes frie inntekter økt med 180 mill. kroner begrunnet med behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2015 ble rammen ytterligere styrket med 270 mill. kroner med samme begrunnelse. I 2016 foreslås en ytterligere økning på 200 mill. kroner gjennom vekst i kommunenes frie inntekter. Tiltak for å ta arbeidet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten videre beskrives i primærhelsemeldingen.

Det vil bli utarbeidet en ungdomshelsestrategi.

Psykisk helse og rus

Regjeringen vil styrke tjenestetilbudet til personer med rusproblemer og med psykiske helseutfordringer. Meldingen om framtidens primærhelsetjeneste beskriver hvordan regjeringen vil følge opp løftet om å bruke lov, plan og finansiering for å få på plass et lavterskel psykisk helsetilbud, herunder flere psykologer i kommunene. I meldingen beskrives veien videre når det gjelder krav om øyeblikkelig hjelp døgntilbud og kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Brukerne med psykiske helseutfordringer har behov for oppfølging der også deres somatiske problemer ivaretas på god måte, og for opplæring og hjelp til å endre livsstil, mestre livet og følge opp egne helseutfordringer. Primærhelseteam og bedre opplæringstilbud vil derfor ha stor betydning for denne brukergruppen. For de med store og sammensatte behov som følge av psykisk sykdom og/eller rusproblemer er ikke primærhelseteam tilstrekkelig. Disse brukerne har dokumentert nytte av oppsøkende behandlingsteam. Regjeringen vil også fremme en ny opptrappingsplan for rusfeltet i løpet av 2015, jf. omtale under kap. 765.

Opplæring, habilitering og rehabilitering

Mange får i dag ikke den habilitering og rehabilitering de har behov for. Ofte kartlegges og vurderes ikke behovet. Dette har med kompetanse, ledelse, ressurser, holdninger og kultur i tjenesten å gjøre. Når brukere blir spurt om hva som er viktig for dem, er svaret ofte å mestre daglige gjøremål. Oppfølgingen må reflektere dette. Derfor har regjeringen varslet en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Opplæring av pasienter og pårørende er et sentralt element i et rehabiliteringstilbud og helt nødvendig for å skape mestring. Viktig er også tiltakene knyttet til kompetanse og ledelse. Rehabilitering er en tankegang som må gjennomsyre alle ledd og deltjenester i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. God sykdomsmestring forutsetter at pasienter og pårørende har tilstrekkelig kunnskap og praktiske ferdigheter til å endre livsstil i tråd med egne mål, vurdere forandringer i sykdomstilstanden og gjennomføre egen behandling. Den enkelte må få bedre hjelp til å endre livsstil og mestre livet med sykdom. For å bidra til dette har det over flere år blitt ytt tilskudd til etablering av frisklivssentraler og lærings- og mestringstilbud, se post 60.

Helsedirektoratet legger høsten 2015 fram en veileder for rehabiliteringsfeltet. Denne viser gode eksempler på organisering og tilbud i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og dens samarbeid med andre etater og virksomheter. Regjeringen har varslet i Meld. St. 14 Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner, at det skal utredes nærmere hvilke oppgaver innenfor rehabiliteringsfeltet som i dag ivaretas i spesialisthelsetjenesten som store kommuner skal få et større ansvar for, samt i hvilken form en slik ansvarsdeling skal skje.

Fysioterapeuter utgjør en viktig faggruppe i habiliterings- og rehabiliteringsarbeidet. Regjeringen har varslet flere tiltak for å sikre brukerne bedre habiliterings- og rehabiliteringstilbud. Bl.a. pågår det et arbeid med å utarbeide en forskrift som skal regulere avtalefysioterapeutenes virksomhet med formål å utnytte ressursene best mulig. Når forskriften er utarbeidet, vil regjeringen vurdere å innføre direkte tilgang til fysioterapeut uten henvisning fra lege eller annen henvisende instans, bl.a. for at pasienten skal komme raskere til behandling. Kommunene kan søke fastlønnstilskudd for ansatte fysioterapeuter. Ordningen er hjemlet i forskrift. For å gjøre tjenesten mer fleksibel for kommunene vil regjeringen vurdere å endre vilkårene for fastlønnstilskudd.

Øyeblikkelig hjelp

God tilgang til øyeblikkelig hjelp er av stor betydning for folks trygghet. Kommunal legevakt har over lang tid vært vurdert som et svakt ledd i den akuttmedisinske kjeden. Helse- og omsorgsdepartementet har begynt et arbeid med å styrke kompetanse og kvalitet i legevakttjenesten. Ny forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) trådte i kraft 1. mai 2015. I forskriften stilles krav til minimumskompetanse for å kunne ha legevakt alene. Forskriften legger også til rette for innføring av et nasjonalt telefonnummer til kommunale legevaktsentraler. Et nasjonalt legevaktnummer 116117 ble innført 1. september 2015. Legevakt inngår som tema i primærhelsemeldingen. Blant andre pågående arbeider av betydning for utvikling av legevakttjenesten og øvrige akuttmedisinske tjenester er akuttutvalget, som vil legge fram en sluttrapport i desember 2015, og nasjonal helse- og sykehusplan.

Innføringen av akuttmedisinforskriften vil følges nøye. Mange kommuner, særlig i distriktene har utfordringer knyttet til å skaffe nødvendig kompetanse i denne tjenesten. Kompetansekravene som stilles i forskriften er nødvendige minimumskrav for å oppfylle kravet til en forsvarlig legevakttjeneste. For at kravene skal være mulige å oppnå for alle kommuner, har det vært nødvendig å innføre en overgangsordning på tre år for kravet til grunnkompetanse for lege. Helse- og omsorgsdepartementet vil, sammen med bl.a. KS, følge med på utviklingen framover.

Det vises til kap. 762, post 63 for nærmere omtale. Det vises også til kap. 701, post 21 for nærmere omtale av nasjonalt legevaktnummer 116117.

Vold og overgrep

Vold og seksuelle overgrep er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Altfor ofte lever barn og voksne i årevis med vold uten at dette avdekkes. Å avdekke vold og seksuelle overgrep er et ansvar for alle, men personell som jobber med og møter barn daglig har et særlig ansvar. Det gjelder bl.a. helsepersonell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Arbeidet for å utvikle tjenestene på dette området vil bli forsterket og ansvaret bli tydeliggjort i lov. Kompetansen skal økes, og de kommunale helse- og omsorgstjenestene, inkludert fastleger og legevakt for at disse, bl.a. skal bli bedre i stand til avdekke og bekjempe overgrep. Fra 2016 vil spesialisthelsetjenesten få hovedansvar for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep, samtidig som eksisterende, robuste kommunale overgrepsmottak videreføres gjennom avtaler mellom regionale helseforetak og kommuner. Legevakttjenesten vil fortsatt ta hånd om de fleste personer utsatt for vold i nære relasjoner.

Helsetjenesten skal fortsatt utføre rettsmedisinske undersøkelser som bistand til politiets arbeid der forholdet er anmeldt. Regionale helseforetak har ansvar for å inngå avtaler med justissektoren om slik bistand. Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har gjennom tildelingsbrevene for 2015 gitt Helsedirektoratet og Politidirektoratet i oppdrag å utrede ansvarsforhold rundt sporsikring ved vold og/eller seksuelle overgrep i tråd med tiltak 35 i Handlingsplan mot voldtekt 2012–2014. Uklare ansvarsforhold er spesielt en utfordring der forholdet ennå ikke er anmeldt, og det skal gjøres vurderinger av om spor mv. skal sikres.

Det vises til post 63 for omtale av kompetansehevende tiltak knyttet til legevakttjenesten. Det vises for øvrig til omtale under kap. 732.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å flytte:

• 0,8 mill. kroner knyttet til godkjenning av tilleggskompetanse for fysioterapeuter i manuell terapi til kap. 724, post 01.

• 4,5 mill. kroner flyttet fra kap. 719, post 21, knyttet til nasjonal hiv-strategi.

• 10 mill. kroner knyttet til beslutningsstøttesystem for sykmeldere fra kap. 605, post 01.

Bevilgningen foreslås økt med 7,3 mill. kroner fra kap. 720, post 21 til oppfølging av Fremtidens primærhelsetjeneste, herunder 4 mill. kroner til læringsnettverk.

For øvrig foreslås bevilgningen redusert med 0,5 mill. kroner for å styrke andre tiltak.

Bevilgningen skal dekke driftsutgifter knyttet til formålet med kapittelet.

Bevilgningen kan nyttes under post 70. Omtalene til postene er samlet i sin helhet under post 70.

Oppfølging av Fremtidens primærhelsetjeneste

Det foreslås å bevilge 3,3 mill. kroner til oppfølging av Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, herunder utredning av endringer i finansieringsordningen for fastleger, etablering av en ungdomshelsestrategi, utredning av utdanningsspørsmål vedr. sykepleiere og å utarbeide en veileder for oppfølging av brukere med store og sammensatte behov.

Læringsnettverk

KS har disponert 4 mill. kroner knyttet til sitt arbeid med gjennomføringen av samhandlingsreformen. Midlene foreslås omdisponert til å finansiere videreføring av Læringsnettverk for gode pasientforløp. Dette tiltaket er varslet i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – Nærhet og helhet. Læringsnettverk er en arena for gjensidig læring og bidrar med faglig påfyll og verktøy for forbedringer. Læringsnettverk kan bidra til bedre samhandling, og at ny kunnskap og metoder tas i bruk. Det er etablert to læringsnettverk forankret i Kvalitetsavtalen mellom regjeringen og KS. Nasjonalt læringsnettverk for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp for personer med kroniske lidelser og nasjonalt læringsnettverk for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp for personer med psykisk helse- og/eller rusproblemer. 48 norske og to danske kommuner deltar i to læringsnettverk for personer med kroniske lidelser. Læringsnettverkene skal samarbeide med Skil (Senter for kvalitet i legekontor), for en tettere forankring opp mot legetjenesten i kommunen. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020. Se for øvrig kap. 765, post 21.

Smittevern

Det foreslås å videreføre midler til arbeidet med smittevern. Det er behov for å fokusere på antibiotikaresistens, riktig bruk av antibiotika, tuberkuloseutfordringer, smittevernkonferanser og smittevernhygiene på sykehjem og oppfølging av smittevernarbeidet i kommunene mv. Midlene skal disponeres av Helsedirektoratet.

Utdanningsstillinger allmennmedisin

Det er driftsoppgaver knyttet til tilskuddsordningen med utdanningsstillinger i allmennmedisin. Det foreslås 1 mill. kroner til dette formålet i 2016. Det er forutsatt at ordningen skal evalueres. Det vises for øvrig til omtale av utdanningsstillinger i allmennmedisin under post 63.

Nasjonalt legevaktnummer 116117

Staten finansierer prosjektering/etablering og drift av nasjonalt telefonnummer 116117 til kommunale legevaktsentraler som ble innført 1. september 2015. I 2014 og 2015 ble det bevilget 2 mill. kroner til tiltaket på kap. 762, post 21. Midlene foreslås videreført i 2016. For øvrig vises til omtale under kap. 701, post 21.

Helse- og omsorgstjenester i fengsel

Helsedirektoratet ivaretar tilskuddsforvaltning til kommuner og fylkeskommuner med fengsel og følger med på faglige problemstillinger knyttet til helse- og omsorgstjenester til innsatte. I 2012 ble det etablert et fagråd for helse- og omsorgstjenester til innsatte, der både helsetjenesten og kriminalomsorgen er representert. Det foreslås 0,4 mill. kroner til Helsedirektoratets arbeid på dette området i 2016. For øvrig vises til omtale av fengselshelsetjenesten under post 61.

Utvikling av beslutningsstøttesystem for sykmeldere

Det er dokumentert at det er variasjon i bruken av gradert sykmelding, og at fastlegene kan påvirke sin pasientgruppes sykefraværsadferd. Regjeringen ønsker å legge til rette for større forutsigbarhet og mer likebehandling i sykmeldingsprosessen, og vil derfor innføre beslutningsstøttesystem til hjelp for sykmeldere. Det ble iverksatt et utviklingsarbeid under ledelse av Helsedirektoratet og med bistand fra Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2014 med sikte på implementering så snart det er faglig forsvarlig. De samlede kostnadene for tiltaket i perioden 2014–2017 er anslått til 47,1 mill. kroner. Det ble bevilget 7 mill. kroner til tiltaket i 2014 og 10 mill. kroner i 2015 over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og tilsvarende over Arbeids- og sosialdepartements budsjett. Det er forsinkelser knyttet til tiltaket i både 2014 og 2015. Det foreslås å styrke bevilgningen over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett med 10 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av Arbeids- og sosialdepartements kap. 605, post 01. Tilsvarende flytting er foretatt ved Stortingets behandling av Prop. 119 S (2014–2015), jf. Innst. 360 S (2014–2015). Til sammen foreslås det å bevilge 20 mill. kroner for å dekke kostnader knyttet til gjennomføring av et utviklingsarbeid med beslutningsstøttesystem.

Anvendelse av deler av helselovgivningen på Svalbard og Jan Mayen

Fra og med 1. oktober 2015 har deler av helselovgivningen anvendelse på Svalbard og Jan Mayen. Anvendelsen medfører økt saksmengde for Fylkesmannen i Troms, f.eks. i form av behov for økt beredskap og økt tilsynsvirksomhet. Det foreslås å bevilge 0,2 mill. kroner til Fylkesmannen i Troms knyttet til disse oppgavene.

Seksuell helse

Regjeringen har varslet at det skal lages en samlet strategi på seksuell helse fra 2016. En samlet strategi skal omfatte områder som dekkes av hhv. Handlingsplan for uønskede svangerskap og abort 2010–2015 – Strategier for bedre seksuell helse og Aksept og mestring – Nasjonal hiv-strategi (2009–2014) forlenget til 2015. Det foreslås å bevilge 5,5 mill. kroner til dekke enkelte diverse driftsutgifter og anskaffelser i tilknytting til arbeidet, herunder anskaffelser av kondomer, samt utviklingstiltak innen kvalitetsforbedring av hivarbeidet.

Lederutdanning

Det ble i 2015 tildelt 0,5 mill. kroner til Nasjonal lederutvikling (NLU) ved Helse Sør-Øst til et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten om å styrke lederskap i helse. NLU og KS skal utvikle felles tiltak for å styrke ledelse og ledelsesutvikling i helse- og omsorgssektoren. Det vises også til omtale av lederutdanning for primærhelsetjenesten under kap. 761, post 21.

Post 50 Samisk helse

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til likeverdige helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen. Dette skjer bl.a. gjennom utvikling av Sametingets helsepolitiske innspill til sentrale myndigheter, dialog med helseforetakene og saksbehandling i forbindelse med tildeling av prosjektmidler til samiske helseformål og administrasjon av tilskuddsordningen. Det ble i 2015 bevilget 5,4 mill. kroner til Sametingets arbeid med samisk helse. Det foreslås 5,5 mill. kroner i 2016.

Post 60 Forebyggende helsetjenester

Bevilgningen foreslås redusert med 2,4 mill. kroner knyttet til friskliv og mestring av sykdom, for å styrke andre prioriterte tiltak.

Forebygging av og opplæring for å mestre sykdom kan utføres av kommunene på mange ulike måter. Sentrale deler av tjenestene tilbys gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten og ulike frisklivs-, lærings- og mestringstilbud i kommunene. Finansieringen av forebyggende tjenester over dette kapittel går i hovedsak til disse tjenestene.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har stor oppslutning i befolkningen. Ingen annen helsetjeneste når så mange, og det er bred politisk enighet om tjenestens viktighet. Det er allikevel utfordringer og geografiske ulikheter når det gjelder dimensjonering og kvalitet på tilbudet. Det vises til omtale av det landsomfattende tilsynet med helsestasjonstjenester til barn i alderen 0–6 år, i Rapport fra Helsetilsynet 4/2014 i Prop. 1S (2014–2015).

Gjennom tverrfaglig og tverretatlig samarbeid kan helsestasjons- og skolehelsetjenesten bidra til å skape et godt oppvekst- og læringsmiljø for barn og ungdom. Det er viktig med en helhetlig og tverrfaglig organisering av de kommunale helsetjenestene til barn og unge.

Kostra-tallene viser en vekst i antall helsesøsterårsverk i kommunene på 157 fra 2013 til 2014. Det har også vært en vekst for andre personellgrupper. Helsesøster er en viktig aktør, men mange kommuner har behov for å styrke også andre personellgrupper knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som jordmor, fysioterapeut, psykolog og lege. Styrkingen vil bl.a. kunne bidra til en mer tilgjengelig skolehelsetjeneste slik at elevene lettere kan nå tjenesten.

Det foreslås å videreføre tilskuddsordningen til utvikling av skolehelsetjenesten i videregående skoler med store levekårsutfordringer i 2016 med 28,4 mill. kroner. I 2015 var det 75 kommuner som søkte om tilskudd, totalt ble det søkt om 50 mill. kroner. Alle midlene er fordelt. En samlet vurdering av ordningen er at det kommer godt med i kommunene, og at tilskuddet blir brukt i tråd med formålet. Det er lagt vekt på tverrfaglig samarbeid i kriteriene for tilskuddet, og det har blitt fulgt opp av kommunene. De aller fleste øker ressursene i helsesøsterstillinger, men også psykologtjenesten var en viktig del av tilbudet. Tilskuddsordningen må bl.a. sees i lys av regjeringens strategi mot barnefattigdom, Barn som lever i fattigdom.

Det foreslås å videreføre 4,2 mill. kroner til områdesatsingen i indre Oslo øst, til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Områdesatsingen er et virkemiddel for å bedre miljø, boforhold og levekår i indre Oslo øst, et område av byen med særskilte levekårsutfordringer. Arbeidet med områdesatsingen ledes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Flere departementer deltar i samarbeidet.

Friskliv og mestring av sykdom

God sykdomsmestring forutsetter at pasienter og pårørende har tilstrekkelig kunnskap og praktiske ferdigheter til å endre livsstil i tråd med egne mål, vurdere forandring i sykdomstilstanden og gjennomføre egen behandling. Dette gjelder særlig ved kroniske sykdommer som diabetes og kols. Det er etablert en tilskuddsordning til utvikling av kommunale tilbud for personer som står i fare for å utvikle sykdom eller som må lære å leve med sykdom. Formålet med ordningen er å stimulere til utvikling av kommunale helse- og omsorgstilbud som støtter opp under og realiserer målene i Samhandlingsreformen og NCD-strategien om å fremme fysisk og psykisk helse, forbygge sykdom, bidra til mestring av sykdom og til bedret ressursutnyttelse av samlet innsats i helse- og omsorgstjenesten. Det foreslås 17,5 mill. kroner til denne ordningen i 2016.

Tilskuddsordningen forvaltes av Fylkesmannen. Det skal legges vekt på brukerinvolvering og utnyttelse av likemannsarbeid.

Post 61 Fengselshelsetjeneste

Bevilgningen foreslås økt med 3,9 mill. kroner, fordelt med:

• 0,9 mill. kroner knyttet til helårsvirkning av vedtak om nye soningsplasser i 2015.

• 3 mill. kroner til utvidelse av ordningen med Narkotikaprogram med domstolkontroll.

Det er 47 fengsler i Norge, og de er lokalisert i 43 av landets kommuner. Tilskuddsordningen skal bidra til at kommunene gir innsatte et helsetjenestetilbud som er likeverdig det tilbudet som gis befolkningen for øvrig. Det foreslås 146 mill. kroner til vertskommuner og vertsfylkeskommuner for fengsler for å yte hhv. helse- og omsorgstjenester og tannhelsetjenester til innsatte. Bevilgningen er økt med 0,9 mill. kroner knyttet til helårsvirkning av vedtak om nye soningsplasser i 2015.

Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å legge fram et forslag til endringer i fordelingen av tilskuddsmidler til kommuner og fylkeskommuner. Forslaget vil bli drøftet med berørte aktører.

I januar 2015 ble det publisert en rapport basert på en kartlegging av psykiske lidelser blant innsatte. Den bekrefter et stort omfang av psykiske lidelser og rusavhengighet.

De regionale helseforetakene har ansvar for spesialisthelsetjenestens tilbud når det gjelder psykiatri, rus og somatikk. Spesialisthelsetjenester til innsatte i fengsel finansieres gjennom rammetilskudd til de regionale helseforetakene.

I 2014 ble det tildelt 136,1 mill. kroner til helsetjenester til innsatte i fengsler. Summen ble fordelt mellom vertskommuner for fengsel som mottok tilsammen 119,1 mill. kroner og fylkeskommuner som mottok 17 mill. kroner.

Utover dette ble det bevilget 1,5 mill. kroner til prøveordningen med Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) i 2015. ND har i perioden 2006–2015 vært et prøveprosjekt i Oslo og Bergen. Det foreslås 30 mill. kroner til permanent etablering og utvidelse av ND i 2016, hvorav 4,5 mill. kroner over kap. 762, post 61. Dette er en økning på 3 mill. kroner fra 2015. Øvrige midler foreslås tildelt fra Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementets kap. 732. For nærmere omtale av forslaget, se Justis- og beredskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Antall årsverk sykepleiere i fengselshelsetjenesten har gått ned fra 114 årsverk i 2013 til 102 årsverk i 2014, mens antall legeårsverk er uendret på 14. Ordinær soningskapasitet er om lag 3800 plasser.

Post 62 Øyeblikkelig hjelp

Kommunene vil fra 1. januar 2016 få en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Dette medfører at til sammen 1 206,644 mill. kroner foreslås flyttet fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunesektoren. 603,322 mill. kroner flyttes fra post 62 og tilsvarende beløp fra kap. 732, post 72–75. Tilbudet innen somatikk er blitt faset inn fra 2012. Det tas sikte på å innføre plikt til kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud innen psykisk helse- og rusområdet fra 2017.

Ved utgangen av 2014 hadde om lag 269 kommuner etablert tilbud, med totalt drøyt 450 døgnplasser. De etablerte tilbudene dekket da om lag 76 pst. av landets befolkning. Tre av fire kommuner har valgt å etablere tilbudet som et interkommunalt samarbeid. Antall samarbeidende kommuner varierer fra to til tolv. 60 pst. av tilbudene er organisert i tilknytning til sykehjem. Øvrige tilbud er organisert i tilknytning til lokalmedisinske eller distriktsmedisinske sentre, legevakt eller i tilknytning til sykehus. Tilbudet benyttes oftest til eldre pasienter. Over halvparten av innlagte pasienter var 80 år eller eldre. 63 pst. av pasientene ble henvist fra legevaktslege, 26 pst. fra fastlege. Innleggelsene var i hovedsak av kort varighet. 76 pst. av pasientene hadde en liggetid på tre døgn eller kortere. Gjennomsnittlig liggetid har økt noe fra 2013 til 2014.

Post 63 Allmennlegetjenester

Bevilgningen foreslås økt med 8,8 mill. kroner fra kap. 720, post 21 til å styrke lønnstilskudd til videreutdanning av sykepleiere som arbeider i kommunale helse- og omsorgtjenester.

For øvrig foreslås bevilgningen redusert med 9,2 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak.

I 2012 ble det opprettet et rekrutteringstilskudd med formål å stimulere etablering av nye fastlegehjemler/-stillinger og redusere antallet ubesatte hjemler/stillinger. Dette har vært et engangstilskudd på 0,3 mill. kroner som tildeles kommuner etter søknad basert på spesifikke kriterier. Veksten i hjemler skal komme i tillegg til den naturlige veksten som de senere år har vært 60–80 hjemler i året. Data fra Helsedirektoratet viser at antallet fastleger i 2013 økte med 108. Kommunene meldte at tilskuddet hadde ført til tilfredsstillende legedekning og større valgfrihet for innbyggerne i ordningen. Antallet fastleger økte med 125 i 2014.

Fastlegestatistikken viser at det er mange små- og utkantkommuner som over tid har rekrutterings- og stabilitetsutfordringer i fastlegeordningen. Undersøkelser viser at det er svært sannsynlig at de samme kommunene har spesielle utfordringer knyttet til kapasitet og kompetanse i legevakt. Ut fra dette ble ubrukte midler til legevakttjenesten i 2014, sammen med midlene til rekrutteringstilskuddet, høsten 2014 benyttet til et felles tilskudd til rekruttering av fastleger og kvalitetshevende tiltak i legevakt. Det ble utarbeidet kriterier for et tilskudd rettet inn mot distriktskommuner med rekrutteringsutfordringer samtidig som den maksimale rammen for tilskudd per kommune ble økt fra 0,3 til 0,5 mill. kroner. Helsedirektoratet kan i 2015 benytte inntil 10 mill. kroner til formålet.

Det er i 2015 benyttet 21,8 mill. kroner til å etablere en tilskuddsordning for å stimulere kommuner til å samlokalisere helse- og omsorgstjenester og allmennlegetjenester. Målet med tilskuddsordningen er å legge til rette for bedre koordinerte og mer tverrfaglige helse- og omsorgstjenester i kommunen, slik den nylig framlagte stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten foreslår. Kommuner kan søke om midler for å utrede mulighetene for samlokalisering av allmennlegetjenester og andre kommunale helse- og omsorgstjenester.

Legevakt utgjør et viktig ledd i den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus. Det er tidligere vedtatt at det skal stilles krav til minimumskompetanse for leger som skal ha legevakt alene (uten kvalifisert bakvakt). Ny forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) ble fastsatt 20. mars 2015 og trådte i kraft 1. mai. I forskriften stilles bl.a. krav til kompetanse og svartider. Forskriften pålegger kommunene å ha et nasjonalt legevaktnummer 116117 fra 1. september 2015. Videre tydeliggjør forskriften krav til samhandling og samarbeid mellom virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester. På legevaktområdet stilles krav til grunnkompetanse for lege som skal ha selvstendig legevakt uten bakvakt, og krav til kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering for leger og annet helsepersonell i legevakt. I de kommunale legevaktsentralene er kravet til bemanning styrket, sentralene skal ha utstyr for lydopptak av samtalene med innringer, og det stilles krav til svartiden på telefon som er den samme som for fastlegekontorene. Forskriften er i noen grad justert etter høringsrunden. De foreslåtte kompetansekravene vil bl.a. medføre ekstra kostnader til bakvakt for noen kommuner. Det ble bevilget 17 mill. kroner til kompensasjon for bakvakt i 2012 og 17 mill. kroner i 2013. I 2014 ble det bevilget ytterligere 50 mill. kroner for å styrke kvalitet og kompetanse i legevakt, der konkrete tiltak skulle fremmes i ny akuttmedisinforskrift. I 2015 ble det bevilget totalt 73 mill. kroner til å dekke merkostnader til bakvakt og kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering for kommunene ved innføring av ny akuttmedisinforskrift. Bevilgningen foreslås videreført med 75,1 mill. kroner i 2016. Aktuelle tilskuddsordninger forvaltes av Helsedirektoratet.

Forsinkelsene som har vært i arbeidet med akuttmedisinforskriften har medført at midler til kompensasjon for utgifter til bakvakt ikke kunne benyttes i 2014 og i liten grad i 2015.

Rundt 2 mill. kroner i 2015 benyttes til forsterket veiledning av allmenn-/fastleger utdannet i EØS-land. Midlene foreslås videreført.

8,5 mill. kroner er i 2014 og 2015 benyttet til utviklingsarbeid av elektronisk pasientjournal (EPJ) ved allmennlegekontorene. Dette er et arbeid som ledes av Helsedirektoratet og finansieres sammen med Legeforeningen. Utviklingsarbeidet skal gjøre EPJ-systemene bedre tilpasset dagens krav som hjelpemiddel til effektiv virksomhet ved legekontorene. Dette omfatter bl.a. bedre oversikter, rapportering og kommunikasjon.

For øvrige stimuleringstiltak knyttet til allmennlegetjenesten vises det til omtale av utdanningsstillinger i allmennmedisin under, og til post 70. Tiltaket kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering for leger og annet helsepersonell i vakt inngår i Kompetanseløft 2020.

Lønnstilskudd til gjennomføring av utdanning innen avansert klinisk sykepleie

Videreutdanning i avansert klinisk sykepleie (nurse practitioners) er et sentralt satsingsområde i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Det er behov for å styrke tilskuddsordningen utover dagens bevilgning på 12,5 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med 8,8 mill. kroner knyttet til omdisponering av samhandlingsmidler fra kap. 720, post 21, totalt 21,3 mill. kroner.

Formålet med lønnstilskuddet er å stimulere kommuner til kompetanseoppbygging gjennom å videreutdanne sykepleiere i avansert klinisk sykepleie rettet mot behovene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Målet er å styrke forebyggings-, behandlings- og omsorgstilbudet til innbyggere som er i ferd med å utvikle eller som har utviklet kroniske, sammensatte og/eller kompliserte sykdomstilstander, som har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. Helsedirektoratet skal forvalte ordningen. Målgruppen er sykepleiere med minst to års yrkeserfaring fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Tiltaket inngår i kompetanseløft 2020.

Utdanningsstillinger i allmennmedisin

For å styrke rekrutteringen til og stabiliteten i allmennlegetjenesten i distriktene og innhente erfaringer om hva som bidrar til å motivere og stimulere legene og øke kommunenes evne til å legge til rette for et fullstendig utdanningsløp for leger som ønsker å bli spesialister i allmennmedisin, ble det i 2012 utviklet en tilskuddsordning som en prøveordning som skal gå over en femårsperiode. Tilskuddsmidlene kan benyttes av de utvalgte kommuner ut fra lokale behov. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet. Nye kommuner ble inkludert i ordningen i 2012 og 2013. 20 kommuner mottok tilskudd i 2014. Tilbakemeldingen fra kommunene er at tilskuddet/tilrettelegging for spesialistutdanning har stor betydning for rekruttering og stabilitet i legetjenesten og har, i noen kommuner, vært avgjørende for å beholde legen. Kommunene har benyttet tilskuddet bl.a. til dekning av kursavgifter, utgifter til veileder/mentor, reise- og oppholdsutgifter, vikar og tap av refusjonsutgifter. Helsedirektoratet opplyser at det for noen leger er knyttet usikkerhet til når de er ferdige spesialister grunnet påvente av sykehustjeneste som siste del av spesialiseringen. Det tas likevel sikte på å avslutte prosjektet som planlagt i 2017. Tiltaket skal evalueres. Bevilgningen foreslås videreført i 2016 med 4,1 mill. kroner over post 63 og 1 mill. kroner over post 21. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen foreslås redusert med 1,6 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak.

Bevilgningen skal dekke tilskudd knyttet til formålet med kapittelet.

Bevilgningen kan nyttes under post 21. Omtalene til postene er samlet i sin helhet under post 70.

Retningslinjer for svangerskapsomsorgen

Et arbeid med å revidere Retningslinjer for svangerskapsomsorgen fra 2005 ble påbegynt i 2015. Det tas sikte på ferdigstilling og publisering i 2017. Oppdaterte enkelttema vil fortløpende bli publisert digitalt. Retningslinjer for svangerskapsomsorgen skal utgjøre en del av felles retningslinjer for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, jf. St.meld. nr. 12 (2008–2009), En gledelig begivenhet – om en sammenhengende svangerskaps, fødsels- og barselomsorg. Mange temaer, også nye, skal gjennomgås. Et forslag til revidert retningslinje må omfatte en anbefaling om antall konsultasjoner i svangerskapet ut fra en totalvurdering basert på prioritering og utredning av økonomiske og administrative konsekvenser. Som del av oppdrag knyttet til opptrappingsplan for rus (2007–2012), jf. også Meld. St. 30 (2011–2012), Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk, og Innst. 207 S (2012–2013), gjennomførte Helsedirektoratet i 2012 og 2013 et pilotprosjekt i svangerskapsomsorgen med tidlig samtale om livsvaner i graviditet. Sluttrapport forelå i mai 2014. Tidlig samtale i svangerskapsomsorgen har et potensial for å ta opp mange viktige temaer. Helsedirektoratet er bedt om å ta med erfaringene fra pilotprosjektet inn i retningslinjearbeidet. Temaet vold mot gravide i eksisterende retningslinje ble oppdatert og publisert i mai 2014; Retningslinje for svangerskapsomsorgen – hvordan avdekke vold. 1,1 mill. kroner foreslås videreført til formålet i 2016 over kap. 762, post 21/70.

Samisk helse

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til likeverdige helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkning og til at tjenestene er kunnskapsbaserte. Helsedirektoratet arbeider for å fremme samisk språk og kulturkompetanse gjennom rådgivning og nettverksvirksomhet mot kommuner, helseforetak, fylkesmenn og utdanningsinstitusjoner og andre aktører med en rolle i helse- og omsorgtjenesten. Det er behov for oppdatert kunnskap om den samiske befolkningens helse og bruk av helse- og omsorgstjenester. Bevilgningen dekker tilskudd til Senter for samisk helseforskning. Senteret gjennomførte i 2012–2014 en befolkningsundersøkelse kalt Saminor II som ble gjennomført i kommuner med stor samisk bosetting. Bevilgningen dekker oppfølging av denne undersøkelsen. Det ble i 2015 bevilget 7,2 mill. kroner til formålet som inkluderer om lag 1 mill. kroner til enkeltprosjekt som forvaltes av Helsedirektoratet. Det foreslås å omprioritere den delen av bevilgningen på 1 mill. kroner som forvaltes av Helsedirektoratet og overføre denne som tilskudd til Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (Nakmi). Den øvrige bevilgningen foreslås videreført i 2016.

Forskning på kiropraktikk

Det er behov for å opprettholde forskningsaktiviteten på kiropraktikk. Norsk Kiropraktorforbund har etablert en forskningsstiftelse som i nært samarbeid med Universitetet i Stavanger vil bidra til opprettelse av forskningsaktivitet på feltet. Det planlegges utdanning i tilknytning til et etablert universitetsmiljø i Norge. Det er naturlig at midlene senere vil inngå i forskningsaktiviteten ved den aktuelle undervisningsinstitusjonen. Det foreslås å videreføre 1 mill. kroner til formålet i 2016.

Helse- og omsorgstjenester i et flerkulturelt samfunn

Per 1. januar 2015 har om lag 16 pst. av befolkningen innvandrerbakgrunn. Innvandreres helse varierer etter sosioøkonomiske faktorer, etter landbakgrunn og etter årsak til innvandring. Det er store helseutfordringer i enkelte innvandrergrupper. Regjeringen er opptatt av å tilby likeverdige helse- og omsorgstjenester til innvandrerbefolkningen og viderefører Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013–2017. Tjenestetilbudet skal tilpasses den enkelte, slik at tilgangen og kvaliteten blir like god uavhengig av brukerens norskkunnskaper, kulturelle tilhørighet og sosioøkonomisk bakgrunn. Økningen i flyktningestrømmen til Europa og også til Norge vil innebære et press på helse- og omsorgstjenestene. Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (Nakmi) som har kompetanse på feltet, skal i samarbeid med relevante instanser arbeide for å utvikle og formidle kunnskap om helse- og kulturutfordringer for flyktninger og den øvrige innvandrerbefolkningen. Det ble bevilget 8 mill. kroner til tiltaket i 2015. Senteret driver flere forsknings- og utviklingsprosjekter som skal bidra til å tilgjengeliggjøre tjenester og bedre kvalitet for innvandrerbefolkningen. Pga. den store etterspørselen etter kunnskapsoppdatering på innvandrerhelse i helse- og omsorgssektoren foreslås det å omprioritere 1 mill. kroner fra prosjektmidler som forvaltes av Helsedirektoratet til samisk helseprosjekt til Nakmi, slik at total bevilgning er 9 mill. kroner.

Det foreslås å videreføre midler til Forum for sosial- og helsetjenester ved migrasjon (Sohemi) i 2016. Sohemi har en viktig rolle som Helsedirektoratets rådgivende organ når det gjelder å opprettholde gode tjenester til innvandrerbefolkningen.

Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013–2016)

Handlingsplanen koordineres av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Den er en videreføring av tidligere handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, men er utvidet til å omfatte forebyggende tiltak mot alvorlige begrensninger av unges frihet.

Helsetjenestens hovedmål på området kjønnslemlestelse er effektivt forebyggende arbeid for å forhindre at jenter blir kjønnslemlestet, og god behandling av jenter/kvinner som allerede er kjønnslemlestet. Arbeidet er en del av regjeringens samlede arbeid på området.

I 2014 ble det tildelt midler til Nasjonal kunnskapsenhet for minoritetshelse (Nakmi) og de regionale sentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) til forebyggende og holdningsskapende arbeid mot kjønnslemlestelse. RVTS har som oppgave å undervise og veilede tjenester, sørge for informasjon og nettverk på vold og traumeområdet.

Det foreslås å videreføre 3 mill. kroner i 2016 til arbeidet mot kjønnslemlestelse som forvaltes av Helsedirektoratet. Bevilgningen dekker bl.a. tilskudd til informasjonsarbeid, forskning og økt kunnskap og kompetanse hos helsepersonell og andre berørte aktører gjennom aktiviteter i regi av Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), og Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (Nakmi)

Rekrutteringstiltak og faglig utvikling i allmennlegetjenesten mv.

Formålet med tilskuddsordningene er å bidra til rekruttering og stabilitet av leger i primærhelsetjenesten, særlig i distriktskommuner.

Tiltakene for å bedre legesituasjonen i Sogn og Fjordane omfatter samfunnsmedisinsk nettverk, læringsnettverk for sykehjemsleger, forum for helsestasjonsleger og samfunnsmedisinsk gruppeveiledning. Forum for helsestasjonsleger ble etablert i 2014. Forumet arrangerer halvårlige møter med undervisning i relevante tema og formidling av erfaringer mellom kommunene. I 2014 var overvekt og spiseforstyrrelser hos barn og unge hovedtema. Innen samfunnsmedisin er det to aktive veiledningsgrupper med til sammen 24 deltakere (20 pst. av fastlegene). Slike nettverk antas å føre til at legene blir lengre i sine stillinger/avtaler og har dermed en stabiliserende effekt. En kartlegging utført av Fylkesmannen i januar 2014 viser at det fortsatt er utfordringer knyttet til rekruttering og stabilitet i flere kommuner. Rundt 16 pst. av fastlegestillingene i fylket er ubesatte eller betjenes av vikarer, en femtedel av legene har vaktfritak og nær en tredjedel er over 55 år.

Tiltakene for å bedre legesituasjonen i Finnmark omfattet i 2014 veiledningssamlinger for unge leger i hele fylket, arbeid med rekruttering av turnusleger i den nye ordningen og med rekruttering av medisinerstudenter fra Universitetet i Tromsø (UiT) til Finnmark.

Veiledningsgrupper for leger under spesialistutdanning i allmennmedisin og samfunnsmedisin i Nord-Norge bidrar til å styrke rekruttering og stabilitet av primærleger. Resultatene har vakt oppsikt internasjonalt. Midlene skal dekke legenes utgifter i forbindelse med deltakelse i veiledningsgrupper i de to spesialitetene. Utdanningsgruppen i samfunnsmedisin har i tillegg to andre funksjoner som virker stabiliserende. I 2014 formidlet Fylkesmannen i Finnmark tilskudd til spesialisering i allmennmedisin for 26 leger (til sammenlikning var det totalt 37 i 2012 og 76 i 2013). Innen spesialisering i samfunnsmedisin driftes én veiledningsgruppe. Det har også vært gitt støtte til enkeltkandidater i Troms og Nordland.

Tiltakene inngår i Kompetanseløft 2020 og foreslås videreført i 2016.

Det er etablert fire allmennmedisinske forskningsenheter (AFE). Formålet med dem er å styrke kunnskapsgrunnlaget i praktisk utøvende allmennmedisin og derigjennom kvaliteten på allmennlegetjenestene.

De fire forskningsenhetene ble i 2012 innvilget midler fra Norges forskningsråd til et åtteårig prosjekt for å etablere Nasjonal forskerskole i allmennmedisin. Det er inngått forskningssamarbeid mellom forskningsenhetene og de regionale odontologiske kompetansesentrene.

For 2015 ble det bevilget 16,5 mill. kroner til forskningsenhetene, hvorav 4 mill. kroner til forskning med spesielt fokus på tjenester til brukere med sammensatte behov, herunder mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelavhengige. Forskningsenhetene vil være viktige aktører i oppfølgingen av Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg – et kunnskapssystem for bedre folkehelse (HelseOmsorg21-strategien), jf. omtale i del III. Ett av satsningsområdene i strategien er et kunnskapsløft for kommunene. Det foreslås videreført 16,5 mill. kroner til formålet i 2016.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) ble etablert i 2004 og er organisatorisk tilknyttet Uni Research Helse og faglig forankret ved Universitetet i Bergen. Senteret skal gjennom forskning, fagutvikling og undervisning, i samarbeid med andre fagmiljø, bidra til å bygge opp og formidle faglig kunnskap innen kommunal legevaktmedisin. Blant senterets hovedoppgaver er å bidra til nasjonal og internasjonal faglig utvikling innen fagfeltet samt bidra til, og delta i, forskning innen fagfeltet, etablere og kvalitetssikre registre innen fagfeltet og sikre nasjonal kompetansebygging og spredning av kompetanse. Senteret bidrar også i mange kartleggingsprosjekter. Virksomheten omfatter også ansvar for kompetanseutvikling mv. i helsetjenestetilbudet til volds- og overgrepsutsatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten (legevakt) og i spesialisthelsetjenesten (overgrepsmottak). Basisfinansieringen av driften av Nklm bevilges over posten. Det ble bevilget 11,4 mill. kroner i 2015. Tilskuddet foreslås videreført med 11,4 mill. kroner i 2016. Det vises også til omtale under kap. 765, post 75.

Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) har siden 2007 vært fast etablert som et kompetansesenter for den kommunale helse- og omsorgstjenesten i et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Helsedirektoratet og Helse Nord RHF. Formålet med senteret er å fremme forskning og fagutvikling innen distriktsmedisinske problemstillinger samt å bygge nettverk for leger og annet helsepersonell i distriktene. Senteret skal bidra til å bygge bro mellom praksis og akademi og bidra til kvalitet, rekruttering og stabilitet i distriktshelsetjenesten. Et program for distriktsmedisinsk forskning og fagutvikling gir såkornmidler til lokale prosjekter og doktorgradsprosjekter med relevans for distriktsmedisin. Utover avtalte kjerneoppgaver arrangerer senteret konferanser. Driften dekkes i hovedsak over kap. 762. I tillegg gis et mindre tilskudd fra Helse Nord RHF. Det foreslås å gi tilskudd til NSDM også i 2016.

Antibiotikasenter for primærmedisin

Antibiotikasenter for primærmedisin er et kompetansesenter som har som formål å fremme rasjonell og begrenset bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten, og på den måten redusere utviklingen av antibiotikaresistens i Norge. Det foreslås å videreføre tilskudd til senteret.

Post 71 Frivillig arbeid mv.

Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 781, post 79.

Post 73 Seksuell helse

Det foreslås å flytte 22,4 mill. kroner fra kap. 719, post 70, knyttet til Nasjonal hiv-strategi.

For øvrig foreslås det å endre postbenevningen fra Forebygging av uønskede svangerskap og abort til Seksuell helse.

Regjeringen har varslet at det skal lages en samlet strategi på seksuell helse fra 2016. En samlet strategi skal omfatte områder som dekkes av hhv. handlingsplan for uønskede svangerskap og abort 2010–2015 – Strategier for bedre seksuell helse og Aksept og mestring – Nasjonal hvi-strategi (2009–2014) forlenget til 2015. Det skal legges vekt på samordning og målrettede virkemidler og tiltak, og vurderes om det er behov for egne delstrategier og handlingsplaner f.eks. på forebygging av uønskede svangerskap og abort samt hiv-området.

Bevilgningen til Nasjonal hiv-strategi dekker tilskudd til frivillige organisasjoner, helseforetak og kommuner til oppfølging av nasjonal hiv-strategi, samt drift av tiltaket Aksept i regi av Kirkens bymisjon i Oslo. Formålet med tilskuddsordningen er å forebygge nysmitte av hiv blant menn som har sex med menn (msm) med risikoatferd og blant mennesker som har vært eller er i en migrasjonssituasjon, samt helhetlig ivaretakelse av hiv-positive. Ordningen er lagt om for 2016 etter en omfattende prosess i dialog med de frivillige aktørene. Ordningen forvaltes av Helsedirektoratet.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslos tiltak Aksept. Aksept har lang erfaring med å arbeide med mennesker som lever med hiv i Norge og er et sentralt fag- og ressursmiljø for personer berørt av hiv.

I 2015 er det totalt bevilget 37,9 mill. kroner til oppfølging av handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort – strategier for bedre seksuell helse. Av dette er om lag 32 mill. kroner bevilget over denne posten og om lag 5,75 mill. kroner over kap. 762, post 21. Helsedirektoratet har ansvar for oppfølging av handlingsplanen. Fylkesmennene er delegert oppgaven med å integrere strategien i det lokale folkehelsearbeidet, og utbetalte 12,7 mill. kroner til kommunale og fylkesvise tiltak i 2015. 5 mill. kroner var øremerket forsøksprosjekt med regionale sentre for ung seksualitet i Rogaland og Oppland. Som oppfølging av nasjonale tiltak ble 14,5 mill. kroner bevilget som tilskudd til 18 ulike tilskuddsmottakere. Mottakerne representerer et bredt anlagt arbeid for bedre seksuell helse, herunder arbeid rettet mot minoritetsgrupper, LHBT-ungdom (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), arbeid for å øke prevensjonsbruk samt familieplanlegging og forebygging av uønskede svangerskap og abort. Sentrale indikatorer på seksuell helse viser en positiv utvikling siste femårsperiode. Forbruket av prevensjon øker, abortraten fortsetter å gå tilbake. Forekomsten av klamydia holder seg på et stabilt høyt nivå.

Regjeringen har vedtatt at helsesøstre og jordmødre skal få forskrivningsrett på all type hormonell prevensjon og kobberspiral, uavhengig av tjenestested. Forskriften ble vedtatt våren 2015 og trer i kraft 1. januar 2016. Tiltaket vil gjøre alle typer prevensjon lettere tilgjengelig for alle kvinner.

Post 74 Stiftelsen Amathea

Det foreslås 19,3 mill. kroner som driftstilskudd til Stiftelsen Amathea. Stiftelsen tilbyr gratis informasjon, veiledning og samtale til kvinner og par som er blitt ikke-planlagt gravide, samt tjenester som bidrar til samfunnets arbeid med å forebygge uønsket svangerskap og abort. Stiftelsen ønsker å bidra til å gi kvinner et bredest mulig grunnlag for å foreta valg, og å imøtekomme et behov hos særlig vanskeligstilte kvinner og par. Fra november 2014 ble Stiftelsen Amathea fusjonert med Suss-telefonen (Senter for ungdomshelse, samliv og seksualitet). Stiftelsen har 13 veiledningskontorer. Per 31. desember 2014 var det 28 ansatte fordelt på 22 årsverk. Det ble gjennomført 11 251 konsultasjoner der 4210 av klientene hadde personlig frammøte. Av klientene var 95 pst. kvinner og 407 av konsultasjonene var parsamtaler.

Kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid

Vesentlige endringsforslag, ut over effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 45 mill. kroner for å styrke rekrutteringstilskuddet til kommuner som ansetter psykolog, hvorav 41 mill. kroner i reduksjon i andre tiltak over kapitel 765.

• 30 mill. kroner til utvikling av forpliktende samarbeidsmodeller, herunder utvikling av mottaks- og oppfølgingssentre og etablering av flere lavterskel substitusjonsbehandlingssentre som f.eks. etter modell av Lasso i Oslo.

• 5 mill. kroner til Nasjonal støttegruppe etter 22. juli.

• 3 mill. kroner for å øke innsatsen mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

• 44,1 mill. kroner flyttet til kap. 761, post 68, knyttet til kompetansetiltak.

• 19, 2 mill. kroner flyttet til kap. 714, post 79, knyttet til tilskudd til psykisk helse i skolen.

• 8,6 mill. kroner i økt tilskudd til frivillig arbeid, jf. Innst. 360 S (2014–2015).

• 1 mill. kroner flyttet til Justis- og beredskapsdepartementets kap. 440, post 70, knyttet til Lauras hus.

For øvrig foreslås bevilgningen redusert med til sammen 22,1 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak.

Bevilgningen dekker bl.a. statlige stimuleringsmidler til kommunalt rus- og psykisk helsearbeid, midler til brukerstyring, prosjekter innen arbeid og psykisk helse, drift av kompetansesentre og arbeid mot vold, traumatisk stress og selvmord.

Regjeringen har som overordnet mål at tjenestene til personer med psykisk helse og/ eller rusproblemer skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpassede. Arbeidet omfatter også volds- og traumefeltet.

Regjeringen har som målsetning å sikre pasienter med psykisk sykdom og/eller rusproblemer et verdig liv, med god tilgang på behandling og oppfølging, deltakelse i arbeid, aktivitet og sosialt liv og bedret livskvalitet. Dette skal skje bl.a. gjennom økt valgfrihet for den enkelte, reduserte ventetider, bedre oppfølging etter utskrivning og styrket lavterskeltilbud i kommunene. Regjeringen vil sørge for at brukerne og pasientene står i sentrum for tjenesteutviklingen. Brukerinnflytelse er viktig på systemnivå for å sikre at tjenestene utvikler seg til det beste for brukerne, men er minst like viktig på individnivå. At også mennesker med psykisk sykdom og/eller rusproblemer får råderett over sine egne liv og økt valgfrihet er et mål i seg selv. Gjennom å arbeide for reduksjon av tvangsbruk i psykisk helsevern, bedre tverrfaglig oppfølging, bedre samarbeid mellom tjenestenivåene og flere brukerstyrte plasser får brukerne tilbake makten i eget liv.

Samtidig vil regjeringen styrke det forebyggende arbeidet på psykisk helse- og rusområdet. En styrket satsning på forebygging av psykiske problemer og rusproblemer hos barn og unge vil kunne gi store samfunnsmessige gevinster og gi økt livskvalitet og mulighet til livsutfoldelse for den enkelte. En hovedoppgave de kommende årene vil derfor være å redusere forekomsten av angst, depresjon og rusproblemer for å sikre enkeltmennesker bedre livskvalitet og redusere totalbelastningen for samfunnet. Gjennom forebygging, tidlig innsats, god behandling, oppfølging og tilrettelegging kan konsekvensene av rusproblemer og psykiske lidelser reduseres. For å styrke kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid og skape flere lavterskel behandlingstilbud, foreslås det å legge om og styrke rekrutteringstilskuddet slik at det blir rom for inntil 150 nye psykologårsverk i kommunene i 2016. Det legges også til grunn at 200 mill. kroner av økningen i kommunens frie inntekter skal gå til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Kommunene er helt sentrale for å lykkes på rus- og psykisk helsefeltet. Et godt kommunalt psykisk helse- og rusarbeid bygger på bred tverrfaglig og tverrsektoriell tenkning. De kommunale tjenestene til personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer utføres i flere sektorer og av ulike faggrupper i kommunen, og fordrer således tett samarbeid både innad i kommunene, med relevante spesialisthelsetjenester og med frivillig sektor. God kunnskap hos de ansatte som jobber i helse- og omsorgstjenesten om rus- og voldsproblemer og psykisk lidelse er avgjørende for at tjenestene skal bli gode, sammenhengende og forsvarlige.

Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet og vil fremme en ny opptrappingsplan for rusfeltet som en egen proposisjon høsten 2015 med en ramme på 2,4 mrd. kroner i perioden 2016–2020. I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), som sikres gjennom høyere prioritet av TSB enn somatikk, beregnet til om lag 185 mill. kroner i 2016 inkludert midlene i ordningen med fritt behandlingsvalg.

Målet er å bidra til økt kapasitet og bedre kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. Det foreslås 80 mill. kroner til en tverrdepartemental oppfølging av opptrappingsplanen i 2016, til følgende tiltak:

• 30 mill. kroner til permanent etablering og utvidelse av Narkotikaprogram med domstolskontroll (for nærmere informasjon se Justis- og beredskapsdepartementets budsjettproposisjon).

• 30 mill. kroner til utvikling av forpliktende samarbeidsmodeller, herunder utvikling av mottaks- og oppfølgingssentre og etablering av flere lavterskel substitusjonsbehandlingssentre som f.eks. etter modell av Lasso i Oslo.

• 20 mill. kroner til styrking av arbeidstrening, aktivisering mv. i regi av frivillige organisasjoner (for nærmere informasjon se Arbeids- og sosialdepartementets budsjettproposisjon).

Videre er det i 2016 foreslått at 400 mill. kroner av veksten i de frie inntektene begrunnes med en økt satsing på rusfeltet. Regjeringen vil gjennom etablerte rapporteringsordninger følge nøye med på utviklingen i sektoren, og om kommunene følger opp regjeringens satsing med tiltak innenfor rusområdet.

Undersøkelser viser at vold og seksuelle overgrep er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Det er viktig med et tverrsektorielt samarbeid for å løse disse utfordringene. De helsemessige konsekvensene kan være omfattende og potensielt livstruende. Det gjennomføres et omfattende tverrdepartementalt arbeid for å forebygge og avverge vold og å bedre tilbudet til voldsutsatte, traumatiserte og voldsutøvere. En viktig del av dette arbeidet vil være å tydeliggjøre helse- og omsorgstjenestens ansvar for å bidra til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme skal bedres ved å styrke de fem Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Arbeidet skal bidra til bedre tverrsektorielt og -faglig arbeid mot voldelig ekstremisme.

For en nærmere omtale av satsingen på det rusmiddelforebyggende arbeidet vises det til kap. 714, og for satsingen innen spesialisthelsetjenesten vises det til kap. 732 og 734.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å flytte 2 mill. kroner fra kap. 720, post 21, knyttet til handlings- og tiltaksplaner om vold og overgrep. Tiltaket er en del av oppfølgingen av Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.

Det foreslås å styrke RVTS Sør med 0,6 mill. kroner for å øke arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

For øvrig foreslås bevilgningen på posten redusert med 1,3 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak.

Bevilgningen dekker statlige driftsutgifter til kompetanse- og kvalitetsutvikling på rus-, volds- og psykisk helsefeltet.

RVTS Sør

Det foreslås å øremerke 18 mill. kroner til Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging – RVTS Sørs grunnbevilgning over denne posten. I tillegg kan senteret få finansiering knyttet til særskilte oppdrag, herunder forslag om 0,6 mill. kroner for å øke arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Bevilgningen til de fire øvrige sentrene dekkes over post 75.

Opptrappingsplan for rusfeltet

Opptrappingsplanen for rusfeltet legges fram for Stortinget høsten 2015, som en egen proposisjon og med en ramme på 2,4 mrd. kroner i løpet av perioden 2016–2020. Helsedirektoratet og rådgiverne i rusmiddelspørsmål hos Fylkesmannen vil være sentrale i gjennomføringen av planen i løpet av planperioden. Helsedirektoratet vil få i oppdrag å etablere et evalueringsprogram for å følge effektene av opptrappingsplanen etter hvert som denne gjennomføres, og eventuelt justere bruken av virkemidlene. Evalueringen bør inkludere brukere- og pårørendes erfaringer fra planperioden. Det foreslås satt av 1 mill. kroner til evalueringen i 2016.

I tillegg til monitorering av framdrift og evaluering, er det viktig å bidra til å gjøre planen kjent og holde oppmerksomheten oppe. Helsedirektoratet i samarbeid med rusrådgiverne hos Fylkesmannen vil derfor få i oppdrag å etablere et opplegg som sikrer erfaringsutveksling og spredning av gode eksempler.

Statistikkutvikling

Helsedirektoratet har iverksatt flere tiltak for å følge med på utviklingen og skaffe økt kunnskap om helse- og omsorgstjenestene til personer med rus og/eller psykiske problemer.

Gjennom årlig rapportering innhenter Helsedirektoratet betydelig informasjon fra kommunene om status og utvikling innenfor kommunalt psykisk helse- og rusarbeid (IS-8- og IS-24-rapportering). Statistikken dekker kommunenes årsverksinnsats, kompetanse og tjenesteorganisering. Fra 2015 er de to rapporteringsskjemaene samlet i en enhetlig rapporteringsløsning, for å sikre forenklet rapportering for kommunene og for å bedre kunne se kommunalt psykisk helse- og rusarbeid i sammenheng.

Brukerplan er et verktøy som i utgangspunktet var utformet for kommuner som ønsket å kartlegge omfang og karakter av rusmiddelproblemer blant brukere av kommunenes helse-, omsorgs- og/eller velferdstjenester. Fra og med 2014 ble Brukerplan-kartleggingen utvidet til også å omfatte kartlegging av brukere med psykiske helseproblemer. På oppdrag fra Helsedirektoratet har Helse Stavanger HF i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og Nasjonalt kompetansesenter for kommunalt psykisk helsearbeid (Napha) arbeidet systematisk med opplæring og tilrettelegging for Brukerplan-kartlegging blant landets kommuner. I 2014 gjennomførte om lag 200 kommuner Brukerplan-kartlegging og 17 500 brukere ble kartlagt.

Arbeidet med videre statistikkutvikling innen kommunalt psykisk helse- og rusarbeid, herunder utarbeidelse av nye kvalitetsindikatorer og tilretteleggelse for økt andel kommuner som gjennomfører Brukerplan-kartlegging foreslås videreført.

Rådgivere i rusmiddelspørsmål og i psykisk helse

Det er ved samtlige fylkesmannsembeter etablert egne stillinger med et særlig ansvar for å gi faglig bistand og oppfølging til kommunene om rus- og psykisk helse. Fylkesmannen er en viktig ressurs i styrkingen av det kommunale rus- og psykisk helsearbeidet, og belastningsfullmaktene til Fylkesmannen bidrar til drift av tverrfaglige regionale fora og nettverk, samt iverksetting av ulike kompetanseutviklingstiltak. Bevilgningen foreslås videreført i 2016.

Nasjonal overdosestrategi

Stortinget ga, gjennom behandlingen av Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg!, jf. Innst. 207 S (2012–2013), tilslutning til at det skal utarbeides en egen nasjonal femårig overdosestrategi med mål om en årlig nedgang i antallet narkotikadødsfall. Det ble videre besluttet å legge til grunn en nasjonal nullvisjon for overdosedødsfall, jf. Innst. 207 S (2012–2013). Strategien ble lansert våren 2014 for perioden 2014–2017.

Resultatrapporteringen for 2014 viser at bl.a. følgende gjort:

• Switch-kampanjen som legger til rette for en overgang fra inntak av rusmidler med sprøyte til mindre skadelige inntaksmåter, er etablert i de største kommunene.

• Et læringsnettverk og en tilskuddsordning for kommunene med størst overdosebelastning er etablert med mål å bistå i utarbeidelse av lokale handlingsplaner.

• Verdens overdosedag 31. august er etablert som nasjonal minnedag i Norge med arrangementer i de største kommunene.

• Prøveprosjektet med livreddende motgift i form av nalokson nesespray ble iverksatt i 2014. Totalt er det delt ut vel 1000 nesespray det første året av prøveprosjektet, hvorav om lag 200 nesesprayer er blitt benyttet ved overdoser, slik at det er grunn til å anta at dette tiltaket allerede har reddet liv.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til overdosestrategien i 2016.

Læringsnettverk for gode pasientforløp i kommunene

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle et verktøy for forbedring av pasientforløp i kommunene for personer med psykisk helse og/eller rusproblemer før og etter opphold i institusjon, jf. Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester og Innst. 250 S (2012–2013). Tiltaket er forankret i kvalitetsavtalen mellom regjeringen og KS. Arbeidet ledes av KS og utføres i samarbeid med Kunnskapssentret gjennom opprettelse av læringsnettverk i kommunene. Læringsnettverket hvor verktøyet skal utvikles, kan rekrutteres fra kommuner som mottar tilskudd til samhandlingsmodeller over kap. 765, post 60.

I 2015 ble det bevilget 2 mill. kroner til utviklingen av verktøyet til KS. Det er etablert fem læringsnettverk med 61 deltagende kommuner. Innholdet i nettverkene omfatter samhandlingsutfordringer, brukermedvirkning, forbedringsarbeid og forbedrings-kompetanse. Arbeidet bygger på veilederen Sammen om mestring: En veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid. Se for øvrig omtale av pasientforløp i kommunene for personer med kroniske lidelser og eldre, kap. 762, post 21.

Det foreslås å videreføre midler til videreutvikling av læringsnettverk innen psykisk helse og rus i 2016.

Vold og traumatisk stress

Bevilgningen over posten dekker arbeid med tiltak mot vold og seksuelle overgrep, herunder tiltaksplan om barn og unge, arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme, arbeid med traumatiserte og arbeid med overgripere. Bevilgningen dekker finansiering av handlingsplantiltak som Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og de fem Regionale kompetansesentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging skal gjennomføre.

Ved behandling av Innst. 315 S (2014–2015) om tiltak for å bekjempe vold gjorde Stortinget en rekke vedtak som skal følges opp. Bevilgningen over posten skal dekke oppfølgings- og utredningsarbeid knyttet til dette.

Mange asylsøkere og flyktninger som kommer til Norge er traumatisert. Økningen i flyktningestrømmen til Europa og også til Norge vil innebære et ytterligere press på tjenesteapparatet. Forskningsrapporter viser at forholdene ved mottak i stor grad kan bidra til traumatisering. Norge har etter hvert mange erfaringer fra mottak, og det er behov for å gjennomgå hvilke faktorer og forhold som er beskyttende og hvilke som må unngås. Videre er det behov for å gjennomgå det veiledningsmaterialet som tjenestene er utstyrt med og oppdatere det ut ifra sist oppdatert kunnskap. Web-baserte løsninger med sjekklister og anbefalinger kan være relevant. Den nye flyktningsituasjonen forsterker behovet for at relevante direktorater og kompetansesentre gjennomgår og følger opp hva som bør gjøres nå. Målet er at tilbud og tjenester og samarbeid med frivillig sektor kan bidra til en optimal mottakssituasjon. Det foreslås å bevilge 2 mill. kroner over denne posten til dette arbeidet i 2016.

Barnehus

Barnehusene skal gi et bedre tilbud til barn som utsettes for overgrep ved at dommeravhør, medisinsk undersøkelse og behandlingstilbud tilbys samlet. De skal også bidra til å styrke samarbeidet mellom de involverte faginstansene, og dermed sikre best mulig ivaretakelse av barnet og behandling av saken. Tilskuddet gis som belastningsfullmakt til Politidirektoratet, og er et ledd i satsningen på vold- og traumefeltet. I 2015 ble det bevilget 4,3 mill. kroner til Barnehusene. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Barnehusene i 2016.

Styrking av ledelseskompetanse

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten ble etablert i 2015. Oppdraget er gitt til Handelshøyskolen BI. Målgruppen er ledere i den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningen tilsvarer 30 studiepoeng på mastergradsnivå. Utdanningen starter høsten 2015 opp to klasser i Oslo og Bergen/Stavanger med 56 studenter i hver klasse. Det var 190 søkere til studiet i Oslo og om lag 100 til studiet på Vestlandet. Utdanningen skal evalueres. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020, som også finansieres over kap. 761, post 21 og kap. 762, post 21. Bevilgningen foreslås økt med 5,2 mill. kroner, slik at samlet bevilgning blir om lag 10,6 mill. kroner i 2016.

Rask psykisk helsehjelp

Rask psykisk helsehjelp har vist seg som et svært etterspurt og godt lavterskel behandlingstilbud for mennesker med angst- og depresjonslidelser. Det er behov for å videreutvikle modellen og spre den til flere kommuner. Det forutsetter arbeid med videreutdanning i kognitiv terapi, erfaringsutveksling, utvikling av selvhjelpsmateriell og digitale verktøy mv. Det foreslås bevilget 1,9 mill. kroner til formålet i 2016. Se også omtale under kap. 765, post 60.

Evaluering av den psykososiale modellen etter 22. juli

Helsedirektoratet koordinerer den psykososiale oppfølgingen av rammede etter terrorangrepene 22. juli 2011. Oppfølgingen har fulgt to ulike modeller, en proaktiv kommunemodell for overlevende, pårørende og etterlatte fra terrorangrepet på Utøya, og en egen bedriftsmodell for departementsansatte og deres pårørende. En evaluering av oppfølgingen vil kunne gi verdifull kunnskap om styrker og svakheter i organisering og gjennomføring av den psykososiale oppfølgingen. Det foreslås 1,5 mill. kroner i 2016 til evaluering av den psykososiale oppfølgingen.

Arbeid og psykisk helse

Målsettingen er å styrke samhandlingen mellom helsetjenesten og Nav for å hjelpe flere mennesker med psykiske helseutfordringer ut i arbeid og aktivitet. Det er bl.a. behov for å inkludere brukere i det videre arbeidet med å utvikle dette samarbeidsområdet, gjennomføre evaluering av tiltak og arbeide for å spre effektive og veldokumenterte arbeidsmetoder og –modeller. Det foreslås 2,8 mill. kroner til dette arbeidet i 2016. Se for øvrig omtale under kap. 765, post 73.

Evaluering av fleksible oppsøkende behandlingsteam (FACT)

Evalueringen av de aktivt oppsøkende behandlingsteamene etter ACT-metoden viste imponerende gode resultater. De siste årene har det blitt etablert flere fleksible oppsøkende behandlingsteam etter Fact-modellen, som er en mer fleksibel ACT-modell. Etableringen av Fact-modellen er ikke evaluert. Det foreslås derfor å bevilge 2 mill. kroner til evaluering av Fact-modellen. Se også omtale under kap. 765, post 60.

Utvikling, implementering og evaluering av gode samarbeidsmodeller i tjenestetilbudet til barn og unge og deres familier

Det arbeides systematisk for å utvikle og implementere gode samhandlingsmodeller for å gi barn, unge og deres familier gode og kunnskapsbaserte psykisk helse- og rustjenester. Det er likevel behov for å sikre at de samhandlingsmodellene som i dag mottar tilskudd, reelt sett bidrar til å styrke tjenestetilbudet til disse svakeste gruppene. Det foreslås 2 mill. kroner til dette arbeidet i 2016.

Bolig for velferd

I 2014 la regjeringen fram en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd (2014–2020). Strategien skal styrke kommunenes arbeid med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Målet er at kommunene skal møte en samordnet stat og få bedre rammebetingelser i arbeidet. Innsatsen overfor barnefamilier og unge som ikke bor bra, skal forsterkes. Helsedirektoratet har sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Husbanken, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet har ansvaret for å gjennomføre strategien på statlig nivå.

I 2014 har direktoratene lagt vekt på å etablere strukturer og rutiner for statlig samarbeid og samordning overfor kommunene. I 2015 er det laget en felles tiltaksplan for direktoratene, og det er satt i gang utvikling av en digital boligsosial veiviser. Direktoratene har også satt i gang et nasjonalt prosjekt sammen med kommunene som skal gi bedre styringsinformasjonen for det boligsosiale arbeidet. Formålet er å bedre kunne måle resultater og effekter av innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Helsedirektoratet har i arbeidet et særskilt ansvar for innsatsen overfor personer med rusproblemer og psykiske problemer, herunder bidra til forenkling av tilskuddsforvaltningen.

Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge

Formålet med tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge er å tilby en praksisnær videreutdanning for høgskoleutdannet personell. I 2015 ble det bevilget 20 mill. kroner til videreutdanningen. Bevilgningen foreslås videreført i 2016.

Utvikling av stressmestringsverktøy

Som oppfølging av St.meld. nr. 34 (2008–2009) Fra vernepliktig til veteran og den interdepartementale handlingsplanen I tjeneste for Norge, lanserte regjeringen i 2014 en oppfølgingsplan. Utvikling og oppfølging av tiltak i oppfølgingsplanen gjennomføres i samarbeid mellom syv departementer.

I arbeidet med å forebygge stressrelaterte lidelser i grupper av innsatspersonell, har andre vestlige nasjoner tatt i bruk ulike selvhjelpsverktøy som brukere anonymt kan gå inn på enten via PC eller mobiltelefon. I et stressmestringsperspektiv kan slike verktøy, som selvhjelpsverktøyet Wellbeing toolbox og mobilapplikasjonen High Res (high resilience), være nyttige supplement overfor ulike grupper av militært og sivilt innsatspersonell, bistandsarbeidere, journalister, pårørende og andre. Anonymitet gjør at man kan nå fram til personer som i liten grad, eller sent, oppsøker hjelp for stressrelaterte plager. I tillegg vil det kunne være en ressurs som tjenesteytere både kommunalt og i spesialisthelsetjenesten kan anvende i sitt arbeid med brukere/pasienter.

Det foreslås 0,5 mill. kroner til Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Øst (RVTS Øst) for oversetting og publisering av selvhjelpsverktøyet Wellbeing toolbox og mobilapplikasjonen High Res (high resilience).

Post 60 Kommunale tjenester

Bevilgningen foreslås økt med til sammen 54,7 mill. kroner, hvorav:

• 30 mill. kroner for å stimulere til etablering av flere MO-sentre og etablering av flere lavterskel substitusjonsbehandlingssentre som f.eks. etter modell av Lasso i Oslo.

• 24,7 mill. kroner for å styrke rekrutteringstilskuddet til kommuner som ansetter psykolog.

I tillegg foreslås det å redusere tilskuddsordningen til personer med langvarige og sammensatte behov og tilskuddsordningen til barn og unge med sammensatte behov med til sammen 20,4 mill. kroner, for å styrke rekrutteringstilskuddet til kommuner som ansetter psykolog.

Bevilgningen dekker tilskudd til utviklingstiltak og kvalitetsforbedring i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Videre er formålet med bevilgningen å stimulere til utvikling og videreutvikling av samhandlingsprosjekter mellom kommunalt psykisk helse- og rusarbeid og psykisk helsevern og/eller tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer, herunder private og ideelle behandlingsinstitusjoner.

Rekruttering av psykologer i kommunene

I Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, varslet regjeringen at den vil innføre et lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020. For å bidra til forsterket rekruttering fram til kravet om psykologkompetanse trer i kraft, foreslår regjeringen å legge om rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på 300 000 kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra 2016 inntil lovplikten trer i kraft. For kommuner som allerede mottar tilskudd gjennom ordningen, foreslår regjeringen at de tas inn i den nye ordningen fra 2016.

Psykologene som rekrutteres gjennom ordningen, skal arbeide med mennesker i alle aldersgrupper med risiko for å utvikle, eller som har utviklet psykisk helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer. Målgruppen inkluderer spesifikt også barn og unge som står i fare for å falle ut av, eller har falt ut av skole og opplæring. Det er videre også et mål at økt tilgang på psykologkompetanse skal gi styrket helsefremmende arbeid i kommunene, f.eks. gjennom lærings- og mestringstiltak.

Fra 2013 til 2014 økte antall psykologer rekruttert gjennom ordningen fra 130 til 270 fordelt på 165 kommuner og bydeler.

I 2015 ble det bevilget 100 mill. kroner til rekrutteringstilskuddet. Det foreslås bevilget 145 mill. kroner til formålet i 2016. Dette gir rom for inntil 150 nye psykologårsverk i 2016.

Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester, og barn og unge med sammensatte hjelpebehov

Formålet med ordningen er å styrke tilbudet til brukere med store tjenestebehov gjennom å utvikle mer helhetlige og samtidige tjenester fra ulike sektorer og nivåer. Formålet rommer også utvikling av tjenester til barn og unge. Det er også behov for å styrke brukerinnflytelsen i disse tjenestene. Konkrete løsninger må utvikles lokalt, men det er behov for å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, spesialisthelsetjeneste og bruker- og pårørendeorganisasjoner. Tiltak som lavterskeltilbud, MO-sentre, lavterskel substitusjonsbehandling etter modell av Lasso, behandlingsforberedende tiltak, oppsøkende behandlingsteam inkludert ACT- og Fact-team, og oppfølgingstjenester i bolig vil bli prioritert.

I 2014 ble det gitt midler til etablering og drift av 18 ACT- og Fact-team, og den forskningsbaserte evalueringen av 12 ACT-team ble fullført. Resultatene av evalueringen er gode, og gir klare anbefalinger om styrking og videreføring av denne måten å tilby tjenester på. 66 samhandlingstiltak, hvorav 25 nye prosjekter, mottok støtte i 2014. Det ble også ytt tilskudd til totalt 26 storbytiltak, hvorav to var nye, i 2014, hvor flere av tiltakene retter seg mot bolig og oppfølgingstjenester i bolig.

I 2015 ble det bevilget 202 mill. kroner til formålet. Det foreslås til sammen 217,5 mill. kroner til utvikling av tilbud til mennesker med langvarige og sammensatte behov for tjenester i 2016.

Rask psykisk helsehjelp

Formålet med bevilgningen er å prøve ut og evaluere et lavterskel kommunalt behandlingstilbud til mennesker med lettere og moderat angst og depresjon. Evalueringen gjennomføres av Folkehelseinstituttet. Se også omtale under kap. 765, post 21.

I 2014 ble det gitt tilskudd til 18 piloter. Datainnsamling til evalueringen vil være ferdig i løpet av 2015, og endelig evalueringsrapport vil foreligge i 2016.

I 2015 ble det bevilget 17 mill. kroner til formålet. Det foreslås bevilget 17 mill. kroner til utprøving og evaluering av Rask psykisk helsehjelp i 2016.

Post 61 Kompetansetiltak

Det foreslås å flytte bevilgningen til kap. 761, post 68, som ledd i utviklingen av en felles satsing på kompetanse og kvalitetsutvikling for hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten – Kompetanseløft 2020.

Bevilgningen foreslås videre redusert med 10 mill. kroner for å styrke rekrutteringstilskuddet til kommuner som ansetter psykolog.

Tilskuddsordningen stimuleringstilskudd til videre-/etterutdanning i rusproblematikk skal stimulere til videre-/etterutdanning av personell som arbeider innen rusfeltet i kommuner, kriminalomsorg, politietat, stiftelser, private bedrifter og organisasjoner. Fylkesmennene forvalter tilskuddet. For 2015 ble det tildelt 20 mill. kroner til ordningen. 1. august 2015 var det er registrert 263 ansatte som søkte videreutdanning i rusproblematikk eller annen relevant videreutdanning.

Det er fylkesmennene som forvalter tilskuddet til videreutdanning i psykisk helsearbeid og psykososialt arbeid med barn og unge, med en total ramme på 32,8 mill. kroner. Det ble innvilget tilskudd til 223 ansatte for videreutdanning i psykisk helsearbeid, og til 134 ansatte for å gjennomføre tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. I 2014 fullførte 111 ansatte videreutdanningen i psykisk helsearbeid, og 51 ansatte fullførte utdanningen for barn og unge.

Post 62 Rusarbeid

Formålet med bevilgningen er å øke kapasiteten i det kommunale rusarbeidet, slik at mennesker med rusproblemer får et helhetlig, tilgjengelig og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Tilskuddet skal bidra til en reell kapasitetsøkning i det samlede kommunale arbeidet på rusfeltet. Videre er det et prioritert mål for regjeringen å styrke bruker- og pårørendeperspektivet i tjenestene. Brukermedvirkning er nødvendig for å sikre at brukernes erfaringer blir hørt, og at deres behov blir ivaretatt. Medarbeidere med brukererfaring eller erfaringskonsulenter kan ansettes gjennom ordningen.

Tilskudd skal primært disponeres til årsverk i kommunene. Kommunene kan velge å utvikle egne tiltak og tjenester, eller i samarbeid med andre kommuner, spesialisthelsetjenesten, frivillig sektor eller andre aktører. I tilfeller hvor kommunene velger å utvikle tjenester i samarbeid med andre, forutsettes det at lov om offentlige anskaffelser og reglene om offentlig støtte følges.

Tiltak som ble etablert under opptrappingsplanen for rusfeltet 2007–2012, og som ble videreført gjennom rammefinansiering i 2013, er omfattet av tilskuddsordningen.

Endringer i bevilgning på statsbudsjettet ga en ramme på 351,8 mill. kroner i 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og Innst. 11 S (2013–2014). Sett i sammenheng med tilskudd til samhandlingsmodeller på rusfeltet ble den samlede fullmakten til fylkesmennene på 356,4 mill. kroner. Fullmakten ble benyttet i sin helhet. Samlet mottok fylkesmennene søknader for om lag 530 mill. kroner. Resultatrapporteringen fra Helsedirektoratet viser at det ble gitt tilskudd til 395 tiltak fordelt på 201 kommuner (inkl. alle bydeler i Oslo) i 2014. Enkelte kommuner mottok tilskudd til to eller flere tiltak. Om lag 130 tiltak ble rapportert inn fra fylkesmennene som videreføring av tiltak som også mottok tilskudd over ordningen i 2012.

Enkelte kommuner har inngått interkommunalt samarbeid, men hovedregelen er at den enkelte kommune søker og utvikler egne tilbud lokalt. Tiltak i samarbeid med frivillige, ideelle aktører finner sted i mindre grad. Dette har i en viss utstrekning å gjøre med regler for kjøp av tjenester/anskaffelser i offentlig sektor og fordi disse aktørene ikke er etablert i alle kommuner/regioner.

I 2015 ble det bevilget om lag 448 mill. kroner til formålet. Det foreslås bevilget 461,8 mill. kroner til formålet i 2016.

Post 71 Brukere og pårørende

Det foreslås å flytte 6 mill. kroner fra post 72, knyttet til diverse øremerkede tilskudd.

Bevilgningen dekker tilskudd til styrking av bruker- og pårørendearbeid, og videreutvikling av selvorganisert selvhjelp på rus- og psykisk helsefeltet.

Tilskudd til bruker- og pårørendearbeid