Prop. 1 S (2024–2025)

FOR BUDSJETTÅRET 2025 — Utgiftskapitler: 1400–1482 Inntektskapitler: 4400–4481 og 5578

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Budsjettforslag

6 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene

Programområde 12 Klima og miljø

Programkategori 12.10 Fellesoppgaver, forskning, internasjonalt samarbeid m.m.

Hovedinnhold og prioriteringer

Utgiftene under programkategori 12.10 kan føres tilbake til alle resultatområdene. Programkategorien omfatter bevilgninger til Klima- og miljødepartementet, som har ansvaret for å samordne og utvikle klima- og miljøpolitikken til regjeringen og arbeider for klima- og miljøvennlige løsninger i alle samfunnssektorer. Departementet skal være en tydelig etatsstyrer og sikre at etatene ivaretar forvaltningsoppgavene innenfor sektoren på en god måte. De ulike fagområdene er omtalt under de øvrige programkategoriene i proposisjonen.

Kategorien omfatter virksomhetene til Artsdatabanken og Meteorologisk institutt. Under programkategorien er det også budsjettmidler til arbeidet med å bedre kunnskapsgrunnlaget, som omfatter kartlegging, overvåkning, samt forskning på klima- og miljøområdet og annet arbeid knyttet til miljødata.

Deler av bevilgningen kan bli stilt til disposisjon for underliggende etater, når det er naturlig at etatene utfører oppgavene.

Kunnskapsbasert forvaltning

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for et helhetlig kunnskapsgrunnlag på klima- og miljøområdet. Kunnskapsbasert forvaltning forutsetter kontinuerlig innhenting av kunnskap og er grunnlaget for alle nasjonale råd og avgjørelser om miljø. Kunnskapen er nødvendig for å sette mål for miljøpolitikken og vurdere i hvilken grad de nasjonale miljømålene blir nådd.

Kunnskapen om tilstanden og utviklingen til klima- og miljø er grunnlaget for alle nasjonale råd og avgjørelser om klima og miljø.

Internasjonalt arbeid

Klima- og miljødepartementet deltar aktivt i en rekke internasjonale prosesser og benytter flere virkemidler for å påvirke den globale miljøtilstanden. Norges internasjonale arbeid med klima og miljø er omtalt under de ulike resultatområdene og de andre programkategoriene. Omtalen i dette kapittelet gjelder i stor grad arbeid som går på tvers av resultatområdene.

Multilateralt klima- og miljøsamarbeid

FN er en viktig aktør i det globale arbeidet med miljø- og klimaspørsmål, både som arena for forhandlinger og samarbeid mellom medlemsland, og gjennom egen virksomhet, blant annet på bistandsområdet. Norge er en vesentlig bidragsyter til FN-systemet og har fortløpende dialog med FNs aktuelle organisasjoner og programmer om integrering av klima- og miljøhensyn i deres arbeid.

Som FNs ledende organ for miljøspørsmål, er FNs miljøprogram (UNEP) en viktig partner for Norge i internasjonalt tverrgående klima- og miljøsamarbeid og spiller en sentral rolle på flere områder som er høyt prioritert fra norsk side. Dette gjelder særlig internasjonal normutvikling og kunnskapsproduksjon på miljø- og klimaområdet, samt UNEPs pådriverrolle for gjennomføring av internasjonale miljøforpliktelser gjennom bl.a. kapasitetsbygging og annen støtte til medlemsland. UNEP har også et viktig ansvar for å fremme ivaretakelse av miljødimensjonen ved FNs bærekraftsmål og innarbeiding av klima- og miljøhensyn på tvers i hele FN-systemet.

Gjennom Klima- og skoginitiativet er Norge også en sentral bidragsyter til FNs program for å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (UN-REDD). Klima- og skoginitiativet har dessuten støttet multilaterale fond i Verdensbanken siden 2008, både fond som har støttet skogland med kapasitetsbygging for å bli klare for REDD+, og fond for resultatbaserte utbetalinger (Verdensbankens Karbonfond og Biokarbonfond). Se omtale av Klima- og skoginitiativet under programkategori 12.70.

I 2025 vil det bli viktig å følge opp rettslig bindende global plastavtale og nytt kunnskapspanel for kjemikalier, avfall og forebygge forurensning. Plastforhandlingene skal ferdigstilles i 2024, mens sluttfohandlingene om nytt panel er utsatt til 2025. For nærmere omtale av internasjonalt arbeid på forurensningsområdet, se programkategori 12.20.

For samlet omtale av FNs bærekraftsmål, se del III Omtale av sektorovergripende klima- og miljøsaker.

Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) omfatter bevaring og bærekraftig bruk av naturmangfoldet på land og i havet og rettferdig fordeling av fordeler fra bruk av genetiske ressurser. Naturavtalen (Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold) ble vedtatt av partene til CBD i desember 2022 på konvensjonens 15. partsmøte (COP 15) i Montreal, Canada. Naturavtalens oppdrag er å handle umiddelbart for å stanse og reversere tap av naturmangfold.

Naturavtalen inneholder fire overordnede tilstandsmål for 2050 og 23 handlingsmål for 2030, med fem tilhørende vedtak om overvåking, gjennomføringsmekanismer, ressursmobilisering, kapasitetsbygging og – utvikling samt digital sekvensinformasjon. Det er forventet at partene oppdaterer sine nasjonale handlingsplaner innen COP 16 i oktober 2024, i lys av målene i naturavtalen. Regjeringen la frem Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – norsk handlingsplan for naturmangfold høsten 2024.

Det globale miljøfondet (GEF) skal medvirke til at utviklingsland og land med overgangsøkonomi kan nå målene i de globale miljøavtalene om klima, naturmangfold, forørkning og miljøgifter.

Omtale av Norges hovedinnsatsområder i det internasjonale klimaarbeidet, inkludert under Parisavtalen, finnes i programkategori 12.20 og 12.70.

Miljøkriminalitet

Organisert grenseoverskridende miljøkriminalitet har store, negative konsekvenser for natur, miljø og klima. Norge bidrar til å styrke det globale arbeidet mot miljøkriminalitet gjennom FN og andre multilaterale organisasjoner.

Det finnes ingen egen, rettslig bindende overordnet internasjonal konvensjon om miljøkriminalitet, men FN-konvensjonen mot grenseoverskridende kriminalitet (UNTOC) og FN konvensjonen mot korrupsjon (UNCAC) er av særlig betydning for det internasjonale arbeidet mot miljøkriminalitet. Norge har i flere år vært en pådriver for å løfte tematikken under konvensjonsmøtene og bidra til internasjonal politikk- og rettsutvikling.

Norge gir, gjennom Klima- og skoginitiativet, tilskudd til multilaterale organisasjoner som UNODC og Interpol for å styrke deres kapasitet til å bistå lovhåndhevelse i miljøkrimsaker. Klima- og skoginitiativet støtter også mange ulike sivilsamfunnsorganisasjoner med deres arbeid for å avdekke og rapportere på ulovligheter i den tropiske regnskogen.

Medvirkning i EU-samarbeidet og effektiv gjennomføring av EØS-rettsakter

EU er en pådriver innenfor internasjonalt klima- og miljøsamarbeid og fører en helhetlig og ambisiøs klima- og miljøpolitikk i egen region. En stor del av klima- og miljøpolitikken til EU blir gjennomført i norsk regelverk som følge av EØS-avtalen. Sentralt for Klima- og miljødepartementet er områder som klima, forurensning, inkludert avløp og plastforurensning, kjemikalier, produkter og avfall i den sirkulære økonomien, og grønn finans. Klima- og miljødepartementet er også avhengig av at andre departementer innlemmer og gjennomfører det regelverket de har ansvar for, for å nå sine mål om en grønn omstilling. Økt bruk av sektorovergripende regelverk fra EU reiser utfordringer når det gjelder EØS-relevans, og nødvendiggjør bredere vurderinger hvor også konsekvenser av å ikke innlemme kommer klart frem.

Det løpende samarbeidet med EU skjer gjennom deltakelse i Kommisjonens ekspertgrupper og komiteer, og gjennom skriftlige innspill til Kommisjonens høringer. Det tas initiativ til bilaterale innspill og kontakter på ekspertnivå samt til politiske samtaler med EUs institusjoner og andre europeiske aktører der Norge har særskilte interesser. Klima- og miljødepartementet deltar i «vennegrupper» med andre land som jobber for ambisjon. Dette inkluderer REACH UP-gruppa på kjemikalieområdet, som nå også omfatter andre områder som plast, og Green Growth Group (GGG) på klimaområdet. Miljøforvaltningen har som utgangspunkt at Norge til enhver tid skal ha en nasjonal klima- eller miljøekspert i Europakommisjonen.

Norge er medlem i Det europeiske miljøbyrået (EEA) og deltar i arbeidet i komiteene og ekspertgruppene i Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA). Miljøbyråene er en viktig samarbeidspartner og informasjonskilde for alle som er med på å utforme, vedta, iverksette og evaluere miljøpolitikk. Gjennom EØS-avtalen er Norge medlem av flere av EU-programmene som skal bidra til å nå målene i Europas grønne giv. Norge deltar i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa 2021–2027, der klima og miljø er et sentralt satsingsområde. Minst 35 pst. av totalbudsjettet til Horisont Europa skal gå til klimarelevante prosjekter. Norge deltar også i EUs romprogram 2021–2027, som inkluderer jordobservasjonssystemet Copernicus. Systemet etablerer omfattende satellittovervåkning av miljø globalt, regionalt og nasjonalt, ikke minst i havområdene og i Arktis. Gjennom norsk deltakelse i programmet for et digitalt Europa (DIGITAL) blir det lagt til rette for investering og kapasitetsbygging for digital og grønn omstilling og for bruk av innovative digitale teknologier i samfunn og næringsliv.

Norge og EU har inngått en bredt anlagt avtale om en grønn allianse. Denne åpner for styrket samarbeid om klima- og miljøomstilling i Europa og internasjonalt, og omfatter flere sektormyndigheter i Norge og på EU-siden. Klima- og miljødepartementets oppfølging av den grønne alliansen omfatter styrket kontakt med EU om temaer knyttet til natur, avskoging og grønn skipsfart.

EØS-midlene har som formål å bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Klima- og miljødepartementet ser ordningen som et viktig bidrag til gjennomføring av EUs rettsakter i mottakerlandene, i tillegg til at kulturmiljø forblir et sentralt innsatsområde. En ny programperiode under EØS-midlene er under oppstart, med grønn omstilling som en overordnet prioritet.

Nordisk samarbeid er viktig for å følge med på og påvirke utviklingen av nytt europeisk regelverk og for å bidra til fremme av klima- og miljømål i internasjonale prosesser.

For å følge opp Nordisk ministerråds Visjon 2030 om Norden som verdens mest bærekraftige og integrerte region, har det nordiske samarbeidet på klima- og miljøområdet blitt tilført vesentlig økte ressurser. Det har gitt et forsterket samarbeid mellom de nordiske landene innenfor sentrale områder som sirkulær økonomi, grønn skipsfart, plast og naturbaserte løsninger.

Klima og miljø i handels- og investeringsvernavtaler

Handels- og investeringsvernavtaler påvirker hva som blir produsert og solgt, og hvordan det gjøres, og dermed også klima- og miljøvirkningene av handel. De påvirker også hvilke tiltak vi kan bruke for å ivareta klima og miljø. I motsetning til EØS-avtalen inneholder slike avtaler ikke felles klima- og miljøregelverk. Slike avtaler må derfor utformes slik at de også legger til rette for lavere utslipp globalt og sikrer klima- og miljøhensyn. Klima- og miljødepartementet bidrar derfor til at slike avtaler får et eget kapittel om handel og bærekraftig utvikling, senker toll på klima- og miljøvennlige varer og gir rom for støtte, avgifter og reguleringer som gjør det enklere og billigere å produsere, forbruke og transportere med mindre ressurser og utslipp. Flere land legger stadig større vekt på klima- og miljømessig bærekraft i handelspolitikken. EU er blant de fremste her. EUs nye handelspolitikk får en stadig større rolle i arbeidet med bærekraftig utvikling. Det internasjonale handelssystemet blir satt under stadig sterkere press på grunn av økonomiske, politiske og sikkerhetsmessige interesser, der ringvirkningene av globaliseringen også spiller en rolle. Presset har blitt forsterket av covid-19-pandemien, Russlands angrepskrig mot Ukraina og økende geopolitiske spenninger blant annet mellom USA og Kina. Dette viser hvor utsatt globale leveransekjeder kan være i krise- og konfliktsituasjoner. Utviklingen av slike avtaler skjer nå i økende grad utenfor Verdens handelsorganisasjon (WTO). Departementet følger derfor med på og bidrar etter behov i forhandlingene mellom Norge og andre land bilateralt og gjennom den europeiske frihandelsorganisasjonen EFTA. Samtidig tar medlemsland i WTO flere nye initiativ for å styrke bidraget fra handelen til å løse klima- og miljøutfordringene. Et initiativ som Norge er med på, har blant annet handel med miljøvarer og -tjenester, sirkulær økonomi og bærekraftige leveransekjeder i fokus. Vi har og bidratt i forhandlingene mellom Costa Rica, Island, New Zealand, Norge og Sveits om avtalen om klima, handel og bærekraft (ACCTS). Forhandlingene startet i 2019 og ble avsluttet i juni i år. Avtalen skal bidra til å redusere klimagassutslipp samt tap av naturmangfold og forurensning. Den omfatter miljøvarer, miljøtjenester, fossile subsidier og miljømerking. Prosessen har vært konstruktiv og det er gjort store fremskritt gjennom forhandlingene, men Norge trenger mer tid på å vurdere om vi skal slutte opp om avtalen.

Klimautvalget 2050 omtalte i sin rapport NOU 2023: 25 også berøringspunktene mellom klima og handelspolitikken, og anbefalte at handelspolitikken utvikles for å understøtte overgangen til et lavutslippssamfunn og en sirkulær økonomi, og kom med flere konkrete forslag. Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om handel og grønn globalisering, som blant annet skal synliggjøre hvordan virkemidler i handelspolitikken, herunder handelsavtaler, kan bidra til den grønne globale omstillingen. Departementet bidrar inn i dette arbeidet.

Klima- og miljøsamarbeid med utviklingsland

Samarbeid med økonomier i framvekst og utviklingsland er også en viktig pilar i Norges internasjonale klima- og miljøarbeid. Det største internasjonale initiativet til regjeringen innen klima og miljø er Klima- og skoginitiativet. Gjennom arbeid med fleksible mekanismer, eller kvotehandel, jobber departementet også internasjonalt for å øke ambisjonene og tempoet på utslippsreduksjoner globalt. Se nærmere omtale av disse områdene under programkategori 12.70.

Klima og miljødepartementet har egne samarbeidsavtaler med miljømyndigheter i de store fremvoksende økonomiene Kina, India og Sør-Afrika. Disse landene har stor påvirkning på klima og miljø globalt, og er sentrale i utviklingen av globale miljøavtaler. Samarbeidene handler ofte om erfaringsdeling knyttet til forvaltning, men inneholder også dialog på policy-nivå. Tematisk er samarbeidene knyttet opp til de globale klima- og miljøkonvensjonene. Finansiering av faglige samarbeid skjer i hovedsak over budsjettet til Utenriksdepartementet. Miljødirektoratet og norske miljøinstitutt er viktige partnere fra norsk side.

Kina og Norge har tett samarbeid innen klima- og miljø. Miljødirektoratet har siden 2012 vært en sentral partner for å utvikle klimakvotemarkedet. Kinas nasjonale kvotemarked ble offisielt lansert i juli 2021 og er det største i verden. Andre prosjektsamarbeid styrker Kinas arbeid innen plast og marin forsøpling, utslippskutt av metan, og naturrestaurering og økt biomangfold. Arbeidet støtter opp under FNs klimakonvensjon, Naturavtalen og arbeidet med en ny global avtale mot plastforurensning.

Norge gir også støtte til, og deltar med eksperter i høynivårådet China Council for International Cooperation on Environment and Development (CCICED). I 2021 ble tidligere finansminister og leder av CICERO Senter for klimaforskning, Kristin Halvorsen, utnevnt som ny nestleder i rådets styre. Rådet er opprettet og gir råd om klima og miljø og bærekraftig utvikling til den kinesiske toppledelsen.

India og Norge samarbeider også om en portefølje av klima- og miljørelaterte prosjekter. Porteføljen inkluderer flere plastprosjekter for å forhindre marin forsøpling og bedre integrert havforvaltning. Andre prosjekter dreier seg om teknologioverføring og erfaringsdeling om nedfasing av de farlige klimagassene HFK (hydrofluorkarboner), bruk av mer miljøvennlig brensel i sementproduksjon og gjenvinning av bygg- og anleggsavfall.

Norge er gjennom Miljødirektoratet også i dialog med Sør-Afrika om forebygging og håndtering av plastavfall med sikte på å redusere marin forsøpling.

Meteorologisk institutt (MET) er involvert i bistandsarbeid innenfor værvarsling og klimaanalyser i Afrika og Asia. MET har en femårig avtale med Norad om arbeid i Malawi, Etiopia, Mosambik, Tanzania, Bangladesh og Vietnam. Prosjektet («Institutional Support and Capacity Building for Weather and Climate Services») har fått navnet «SAREPTA». Prosjektet støtter opp under bærekraftsmålene.

MET samarbeider tett med kollegaer i de nasjonale meteorologiske instituttene i samarbeidslandene. Viktige tema i samarbeidet er lokalt vær og klima, og varsling av vær og naturfare. Avtalen med Norad støtter opp under viktige elementer i norsk utviklingspolitikk som bærekraftig utvikling, klimatilpasning og styrking av matsikkerhet. MET benytter digitale verktøy som er gratis, åpne og tilgjengelige i samarbeidet.

Værdata er også viktig i arbeidet med å varsle ekstreme værhendelser, og støtter opp under Early Warnings for All (EW4A)-initiativet fra FN. Norge og MET er en del av FN-programmet Systematic Observations Financíng Facilities (SOFF) for å bedre værobservasjoner fra lavinntektsland. MET bidrar som faglige rådgivere i Bangladesh, Malawi og Etiopia.

Nærmere om budsjettforslaget

Utgifter under programkategori 12.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

Endring i pst.

1400

Klima- og miljødepartementet

648 029

617 367

673 634

9,1

1410

Kunnskap om klima og miljø

1 163 382

1 220 410

1 338 666

9,7

1411

Artsdatabanken

81 841

84 862

87 709

3,4

1412

Meteorologiformål

513 442

547 378

585 002

6,9

Sum kategori 12.10

2 406 694

2 470 017

2 685 011

8,7

Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

01

Driftsutgifter

297 966

326 316

352 514

21

Spesielle driftsutgifter

82 838

87 156

99 693

50

Helhetlig profilering, grønne løsninger

10 987

70

Frivillige klima- og miljøorganisasjoner samt klima- og miljøstiftelser

55 058

71

Internasjonale organisasjoner

98 229

94 355

104 283

74

Tilskudd til AMAP, kan overføres

5 623

5 796

5 900

76

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres

97 328

103 744

111 244

Sum kap. 1400

648 029

617 367

673 634

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt med 26,2 mill. kroner til 352,5 mill. kroner. Økningen for 2025 skyldes anslått lønns- og prisjustering, økt arbeidsmengde som følge av Europas grønne giv, samt forberedelser til innflytting i nytt regjeringskvartal i 2026.

Midlene på posten er rettet mot alle resultatområdene. Foreslått bevilgning på posten skal dekke departementets egne lønns- og driftsutgifter. Utgifter til lønn utgjør to tredjedeler av bevilgningen på posten. Resterende del går til å dekke driftsutgifter som husleie, strøm, IKT-utgifter, utgifter til tjenestereiser, kurs- og konferanser og kompetanseutvikling.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 99,7 mill. kroner i 2025. Økningen fra saldert budsjett 2024 er 12,5 mill. kroner. Endringen skyldes bl.a. at 5,7 mill. kroner er flyttet fra kap. 1400, post 76 til korrekt budsjettpost i tråd med bevilgningsreglementet. Øvrige endringer er knyttet til oppfølging av den nye loven om vern utenfor territorialfarvannet for å nå naturavtalens mål om vern/bevaring innen 2030, og økte midler til utredninger i 2025 innen forurensningsområdet.

Midlene under posten er rettet mot alle resultatområdene. Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til kjøp av utredninger, utvalgsarbeid og annet kunnskapsarbeid innenfor prioriterte områder.

Rapport 2023

Bevilgningene ble brukt i tråd med formålet på postene 01 og 21. I oktober 2023 leverte Klimautvalget 2050 sin rapport, NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050. Se boks 4.5 i Klimastatus og -plan for en kort oppsummering av utvalgets hovedanbefalinger. Klima- og miljødepartementet sendte Klimautvalget 2050 sin rapport på høring med frist 28. februar 2024. Det kom inn om lag 260 høringssvar. Regjeringen arbeider med å vurdere utvalgets anbefalinger og høringssvarene.

Post 50 Helhetlig profilering, grønne løsninger

Posten og tilskuddsordningen ble avviklet i budsjettet for 2024. Det videre arbeidet med digital profilering av grønne løsninger er godt integrert i den samlede eksportsatsingen i Innovasjon Norge, som finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet.

Rapport 2023

Det ble utbetalt 11 mill. kroner på posten i 2023. Innovasjon Norge har i 2023 ferdigstilt arbeidet med å konsolidere flere digitale plattformer for den nasjonale merkevaren til én felles plattform: BusinessNorway.com. De tidligere plattformene The Explorer, Invinor og Norway Events ble i løpet av 2023 alle en del av Business Norway. Ifølge Innovasjon Norge er 518 grønne og bærekraftige løsninger representert på BusinessNorway.com ved utgangen av 2023. Totalt har over 45 000 unike personer besøkt BusinessNorway.com i 2023.

Post 70 Frivillige klima- og miljøorganisasjoner samt klima- og miljøstiftelser

Posten ble fra 2024 flyttet til kap. 1420 Miljødirektoratet, post 86.

Rapport 2023

Tabell 6.1 Tilskudd til organisasjoner i 2023

(i 1 000 kroner)

Organisasjon/stiftelse

Tilskudd 2023

Klima- og miljøorganisasjoner

Den Norske Turistforening

6 637

Forbundet Kysten

4 757

Fortidsminneforeningen

4 656

Framtiden i våre hender

4 826

Norges Jeger- og Fiskerforbund

4 656

Norges Naturvernforbund

7 483

Besteforeldrenes Klimaaksjon

2 100

Barne- og ungdomsorganisasjoner

Natur og Ungdom

3 691

Miljøagentene

3 589

Paraplyorganisasjoner

Sabima

1 432

Kulturvernforbundet

1 432

Regnskogfondet

1 432

Norsk Fyrhistorisk Forening

1 432

Klima- og miljøstiftelser

Miljøstiftelsen Bellona

1 781

Norsk Kulturarv

978

WWF Norge

2 622

Zero

1 163

Norsk klimastiftelse

389

Sum

55 058

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Midlene under posten er rettet mot alle resultatområdene. Foreslått bevilgning for 2025 er 104,3 mill. kroner, en økning på 9,9 mill. kroner i forhold til 2024. Økningen skyldes i all hovedsak endring i valutakurs.

Mål

Målsettingen for bevilgningen er å bidra til å finansiere drift av organisasjoner, avtaler, konvensjoner og sekretariat som utfører viktig miljøarbeid av verdi for Norge. Bevilgningen skal dekke obligatoriske bidrag til internasjonale organisasjoner, avtaler, konvensjoner og sekretariat der Norge er aktiv deltaker. Dette er en direkte følge av at Norge har ratifisert avtaler med budsjettbindinger, eller regjeringen har vedtatt medlemskap. I tillegg gis det bidrag til FNs miljøprogram (UNEP). Ordningen er ikke åpen for søknad.

Disse internasjonale organisasjonene, avtalene, konvensjonene og sekretariatene får bidrag:

  • International Council of Monuments and Sites (ICOMOS)

  • International Centre for the study of the Preservation and Restoration of Cultural Property (ICCROM)

  • FNs miljøprogram (UNEP)

  • International Union for Conservation of Nature (IUCN)

  • RAMSAR convention on wetlands

  • Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora (CITES)

  • Bonn konvensjonen, Convention on the Conservation of Migratory Species of Wild Animals (CMS)

  • Bonn konvensjonen, Agreement on the Conservation of African-Eurasian Migratory Waterbirds (AEWA)

  • Bonn konvensjonen, Agreement on the Conservation of Albatrosses and Petrels (ACAP)

  • Bonn konvensjonen, Agreement on the Conservation of Populations of European Bats (EUROBATS)

  • North Atlantic Salmon Conservation Organization (NASCO)

  • Convention on Biological Diversity (CBD),

  • Cartagena Protocol on Biosafety, protokoll genmodifiserte organismer

  • Nagoya Protocol on Access and Benefit-sharing, tilgang til genressurserF

  • Bern convention, vern av ville europeiske planter og dyr

  • Vienna Convention for the Protection of the Ozone Layer

  • Montreal Protocol, stoff som reduserer ozon-laget

  • FNs klimapanel (IPCC)

  • FNs klimakonvensjon (UNFCCC)

  • European Environment Agency (EEA)

  • European Chemicals Agency (ECHA)

  • OSPAR Convention (Oslo-Paris konvensjonen)

  • Konvensjonen om grenseoverskridende langtransportert luftforurensning (CLRTAP)

  • European Monitoring and Evaluation Programme (EMEP)

  • Basel-konvensjonen om kontroll med grenseoverskridende transport av farlig avfall

  • Stockholm-konvensjonen om regulering av persistente organiske forbindelser

  • Rotterdam-konvensjonen om notifikasjon og forhåndssamtykke ved eksport av kjemikalier

  • Minamata-konvensjonen om kvikksølv

  • Globalt rammeverk om kjemikalier og avfall (GFC)

  • Århus-konvensjonen, tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltagelse i beslutningsprosesser, tilgang til rettsmidler på miljøområdet

  • Espoo-konvensjonen, grenseoverskridende miljøkonsekvensutredninger

  • United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization (UNESCO)

  • FN-panel for kjemikalier, avfall og forebygge forurensning

Oppfølging og kontroll

Kontroll og oppfølgning av organisasjoner, avtaler, konvensjoner og sekretariater skjer ved generell formaliakontroll av reviderte regnskaper og årsrapporter, deltakelse i partsmøte, generalforsamlinger, årsmøte og lignende.

Rapport 2023

Det ble utbetalt 98,2 mill. kroner i 2023. Midlene ble utbetalt i tråd med de øremerkede tildelingene i Prop. 1 S (2022–2023) korrigert for endret valutakurs og endringer i kontingenter.

Post 74 Tilskudd til AMAP, kan overføres

Tilskuddet på 5,9 mill. kroner er rettet mot resultatområdet Polarområdene.

Mål

Målet med bevilgningen er å sikre kunnskap om miljøsituasjonen i Arktis gjennom programmet for arktisk miljøovervåking, Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP). AMAP er en arbeidsgruppe under Arktisk råd som har som formål å kartlegge nivåer og trender for forurensning og klimaendringer i Arktis, og hvilken påvirkning disse har på arktiske økosystemer og samfunn. Arbeidet omfatter overvåking, vurderinger og sammenstilling av informasjon om miljøtilstand og klimaendringer i Arktis. AMAPs sekretariat er samlokalisert med Arktisk råds sekretariat i Tromsø. Norge som vertsland for AMAP-sekretariatet har påtatt seg en internasjonal forpliktelse for å sørge for driften av sekretariatet. Stiftelsen Sekretariatet til det internasjonale miljøovervåkings- og vurderingsprogrammet AMAP er opprettet av Klima- og miljødepartementet for dette formålet.

Oppfølging og kontroll

Klima- og miljødepartementet oppnevner styret i AMAP-stiftelsen og mottar årsrapporter og reviderte regnskaper.

Rapport 2023

Arbeidet i Arktisk råd i 2023 har vært sterkt påvirket av den geopolitiske situasjonen, også etter at Norge overtok lederskapet for Arktisk råd fra Russland i mai 2023. Det har derfor ikke vært avholdt ordinære møter i rådet eller rådets arbeidsgrupper 2023, og flere prosjekter og aktiviteter har vært satt på pause. Til tross for disse begrensningene har AMAP-sekretariatet lagt ned en betydelig arbeidsinnsats i oppfølgingen av prosjekter og rapporter i 2023. Dette vil tentativt resultere i fem leveranser fra AMAP i løpet av den norske lederskapsperioden. I 2023 har arbeidet omfattet oppfølging av AMAPs vitenskapelige utredningsrapporter, oppdatering av arktiske miljøovervåkingsprogram og innspill til internasjonale miljøkonvensjoner og FNs klimapanel.

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres

Forslag til bevilgning er 111,2 mill. kroner, en økning på 7,5 mill. kroner. Posten er prisjustert. Til posten er det flyttet 8,3 mill. kroner fra kap. 1420, post 85 avsatt til Norsk villreinsenters rolle som kompetansesenter for fagsaker og rådgivning til bl.a. myndigheter. I tillegg er posten økt med 3 mill. kroner til styrking av senterets rolle i disse sakene, et ledd i oppfølgingen av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein («Villreinmeldingen»). Grunntilskuddet til besøkssenterdelen av Norsk villreinsenter budsjetteres på kap. 1420, post 85. Øvrige endringer på posten er flytting av midler til korrekt budsjettpost i samsvar med bevilgningsreglementet.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til nasjonale og internasjonale tiltak slik at Norge oppfyller våre nasjonale mål og de internasjonale forpliktelsene. Tiltakene skal også styrke arbeidet med miljøspørsmål som er viktige for Norge, slik at vi får gjennomslag for norske miljøpolitiske prioriteringer internasjonalt. Tilskuddsordningen er også rettet mot nasjonale tiltak som skal bidra til måloppnåelse innenfor alle resultatområdene og til tverrgående tiltak som bidrar til å nå flere klima- og miljømål og fremmer grønn omstilling.

Kriterier for måloppnåelse

Tiltakene er prioritert med utgangspunkt i nasjonale mål og prioriteringer innenfor alle resultatområdene og tverrgående områder. Midlene på posten blir gitt til øremerkede tiltak.

Oppfølging og kontroll

Årsrapporter og reviderte regnskap fra gjennomførte prosjekter danner grunnlaget for generell kontroll.

Tiltak på tvers av resultatområdene

I 2025 foreslås det å gi tilskudd til:

  • One Planet (UNEP) (0,5 mill. kroner)

  • Eydeklyngen (1 mill. kroner)

  • NHO – til nasjonalt program for leverandørutvikling for klimasmarte offentlige anskaffelser (0,25 mill. kroner)

  • GRID-Arendal (6,645 mill. kroner)

Rapport 2023

GRID-Arendal mottok i 2023 4,5 mill. kroner i kjernestøtte. GRID-Arendal har som hovedformål å styrke formidling og bruk av miljødata gjennom utvikling av innovative, forskningsbaserte informasjonsprodukter samt kapasitetsbygging. GRID-Arendal har en egen samarbeidsavtale med UNEP og støtter opp under deres arbeid for å fremme miljødimensjonen av bærekraftsmålene.

Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) mottok støtte på 0,4 mill. kroner i 2023. Midlene ble benyttet til å støtte OECDs arbeid med å spore økonomiske instrumenter og finansiering for biodiversitet (eng: Tracking Economic Instruments and Finance for Biodiversity). Dette arbeidet er del av arbeidsprogrammet til OECDs miljøkomité (EPOC) for 2023 – 2024.

Naturmangfold og friluftsliv

I 2025 foreslås det tilskudd til:

  • Sekretariat for etter- og vidareutdanning i samfunnsplanlegging (SEVS) (0,3 mill. kroner)

  • Foreningen Norges nasjonalparkkommuner (1,1 mill. kroner)

  • Driftsstøtte til Nordhordland Biosfæreområde (0,5 mill. kroner)

  • Norsk villreinsenters rolle som kompetansesenter for fagsaker og rådgivning til bl.a. myndigheter (11,3 mill. kroner).

Rapport 2023

Det ble utbetalt tilskudd på 1 mill. kroner til foreningen Norges nasjonalparkkommuner. Tilskuddet blir brukt til drift av foreningen som består av medlemskommuner som har status som nasjonalparkkommune.

Det ble tildelt 0,5 mill. kroner i driftsstøtte til Nordhordland Biosfæreområde og 0,3 mill. kroner til Sekretariat for etter- og videreutdanning i samfunnsplanlegging (SEVS). I 2023 var det under denne ordningen avsatt 2,2 mill. kroner i tilskudd til deltakelse i ekspertgrupper under Naturpanelet/IPBES. Det kom inn totalt 14 søknader på til sammen 3,1 mill. kroner, og disponibelt budsjett ble delt på de ulike søknadene.

Kulturmiljø

I 2025 blir det innenfor kulturmiljøområdet foreslått å gi tilskudd til:

  • Verdensarv/Unesco-World Heritage Leadership Programme (4,3 mill. kroner)

  • Foreningen fredet (0,2 mill. kroner)

  • Bygg og bevar (5,0 mill. kroner). Bevilgningen er foreslått økt med 1 mill. kroner.

  • Arbeid med brearkeologisk sikringsarbeid i Innlandet (0,5 mill. kroner)

  • Kulturminnedagen (0,7 mill. kroner)

  • Etter- og videreutdanning (1,6 mill. kroner)

  • Fortidsminneforeningen (5,4 mill. kroner)

  • Overføring av staten sine eiendommer på Røros (6,2 mill. kroner)

  • Norges Verdensarv (1,1 mill. kroner)

  • Norges metallsøkerforening (0,3 mill. kroner)

  • Investeringstilskudd verdensarvsenter (5 mill. kroner). Midlene er investeringstilskudd med formål å bidra til utviklingstiltak for verdensarvsenter. Tilskuddsordningen rettes inn mot utvikling av og tilrettelegging for etablering av verdensarvsentre, og kan i enkelte tilfeller også gis som mindre, særskilt avgrensete tilskudd til større byggeprosjekter. Det vil bli lagt vekt på at tilskuddet, der forholdene ligger til rette for det, blir sett i sammenheng med andre relevante statlige tilskuddsordninger. Verdensarvsenter skal som hovedregel etableres med samlokalisering av eksisterende relevante institusjoner. I tråd med gjeldende prioriteringsplan for verdensarvsenter ved de norske verdensarvområdene vil tilskuddet for 2025 øremerkes utvikling av verdensarvsenteret for Rjukan-Notodden industriarv. Det tas sikte på tilpasning av lokaler for best mulig oppfyllelse av verdensarvsenterfunksjonen, blant annet innplassering av utstillingen Vår verdensarv.

Bevilgningen til Statens fredete hytter på Svalbard er fra 2025 flyttet til kap 1400, post 21.

Rapport 2023

Det er i 2023 gitt støtte til:

  • Verdensarv/Unesco-World Heritage Leadership Programme. Som del av Norges internasjonale engasjement under verdensarvkonvensjonen er det etablerte samarbeidet mellom Klima- og miljødepartementet og Unescos rådgivende organ IUCN og ICCROM videreført. Arbeidet er organisert som et programsamarbeid for perioden 2023-2028 (Fase II) og bygger videre på det arbeidet som er gjort for å styrke kapasitetsbygging innenfor den internasjonale verdensarvforvaltningen.

  • Foreningen fredet. Foreningen Fredet er en landsdekkende interesseorganisasjon for private eiere av hus og eiendom fredet etter kulturminneloven.

  • Bygg og bevar. Bygg og bevar er et samarbeidsprogram mellom Klima- og miljødepartementet og NHO Byggenæringen. I tillegg til å formidle kunnskap om fredete og verneverdige bygninger, skal Bygg og bevar koble kulturmiljøforvaltningen og byggenæringen tettere sammen, og styrke kompetansen i byggenæringen om rehabilitering og istandsetting framfor å bygge nytt.

  • Arbeid med brearkeologisk sikringsarbeid i Innlandet. Den globale oppvarmingen medfører at isen i høyfjellsområdene smelter. Formålet med denne bevilgningen er å trygge de kulturhistoriske verdiene som kan gå tapt ved at funn som kommer frem ved slik smelting blir utsatt for nedbryting. Fra 2011 har et brearkeologisk sikringsarbeid blitt ledet av Kulturarvavdelingen i Innlandet fylkeskommune.

  • Kulturminnedagen. Norges Kulturvernforbund er en paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner som jobber for å bedre vilkårene for det frivillige kulturvernet. Norges Kulturvernforbund har koordineringsansvaret for den årlige markeringen av kulturminnedagen, og tilskuddet går til dette formålet.

  • Etter- og videreutdanning (NTNU). Tilskuddet medvirker til å sikre tilgang på kvalifiserte håndverkere som kan bidra i å sette i stand den fredete bygningsmassen.

  • Fortidsminneforeningen. Fortidsminneforeningen er den eldste kulturvernorganisasjonen i landet, stiftet i 1844, og har som mål å sikre verneverdig kulturmiljø. Foreningen er en stor eiendomsforvalter. Foreningen eier eiendommer rundt omkring i landet, blant annet åtte stavkirker, Steinvikholm festning, to middelalderloft, to gårder på Røros og lystgården Vøienvolden i Oslo. De fleste av eiendommene er åpne for publikum, og foreningen driver en form for museumsvirksomhet.

  • Statens eiendommer på Røros. Forvaltningen av statens eiendommer, som ble kjøpt i 1980 etter kopperverket på Røros, ble fra 2018 overført til Statsbygg. Dette skal sikre at byggverkene blir forvaltet i samsvar med gitte krav, at staten etterlever forpliktelsene etter verdensarvkonvensjonen, og at videre bruk og bevaring av eiendommene er i tråd med fredningsformålet. Bygningsvernsenteret ved Rørosmuseet i Museene i Sør-Trøndelag as (MiST) skal utføre antikvarisk istandsetting og vedlikehold på eiendommene som ledd i forskningen, dokumentasjonen og formidlingen av virksomheten ved bergverket som museet driver. Tilskuddet dekker de årlige forvaltningskostnadene.

  • Norges Verdensarv. Norges Verdensarv er en medlemsorganisasjon for alle som jobber med eller har interesse for de norske verdensarvområdene, og består av et nettverk av verdensarvområdene, bl.a. kommuner, fylkeskommuner, institusjoner og organisasjoner.

  • Norges metallsøkerforening. Som en oppfølging av ambisjonen til regjeringen om støtte til landsdekkende frivillige kulturvernorganisasjoner.

  • Rassikring Øvre Storwartz. Prosjektering og tiltak for sikring av gruveinngangene under de fredete byggene på Øvre Storwartz.

  • Kartlegging av fredete hytter på Svalbard. Midlene går til kartlegging og tilstandsvurdering av statens fredete hytter på Svalbard.

Forurensning

I 2025 blir det foreslått å gi tilskudd til:

  • Matvett AS til arbeidet med reduksjon av matsvinn og for medvirkningen deres til oppfølgingen av avfallsstrategien (0,8 mill. kroner)

  • Norsk institutt for luftforsking (NILU) (5,0 mill. kroner) til arbeidet for temasentre under det europeiske miljøbyrået (EEA), modelleringsnettverket FAIRMODE og EU-kommisjonens Joint Research Centre (JRC).

  • Meteorologisk institutt til internasjonale oppgaver under EMEP (0,35 mill. kroner)

  • Sekretariat for Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF) (0,27 mill. kroner)

  • Sekretariat for Protection of Arctic Marine Environment (PAME) (0,33 mill. kroner)

  • Sekretariat for avtalen om vern av isbjørn (0,3 mill. kroner)

  • Tilskudd til European Forum of Judges for the Environment (0,4 mill. kroner)

  • Støtte til det internasjonale kjemikaliearbeidet (2 mill. kroner)

  • Tilskudd til internasjonale og nasjonale organisasjoner som arbeider med marin forsøpling globalt (8 mill. kroner)

  • NILU og NIVAs arbeid under konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (NILU 0,37 mill. kroner og NIVA 2,5 mill. kroner)

  • Oppfølging av arbeidet med sirkulær økonomi (7,2 mill. kroner), som fordeler seg slik: 2 mill. kroner til oppfølging av matsvinnutvalgets anbefalinger, 3,2 mill. kroner til Matvett AS for å styrke arbeidet mot matsvinn, og 2 mill. kroner til LOOP for å bidra med viktig arbeid for å øke utsortering av avfallsfraksjoner.

Rapport 2023

Det er gitt støtte til Matvett AS for arbeid med å kartleggee og redusere matsvinn som en oppfølging av avfallsstrategien, og betalt kontingent til NHO for at Klima- og miljødepartementet skal bidra til leverandørutviklingsprogrammet.

Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF) og Protection of Arctic Marine Environment (PAME) er Arktisk råds arbeidsgrupper for bevaring av arktisk naturmangfald og arktisk havmiljø. Klima- og miljødepartementet har gjeve støtte til Noregs andel av kostnadene til drifta av dei internasjonale sekretariata for CAFF og PAME på Island og til sekretariatet for avtalen om vern av isbjørn.

Departementet har også gitt støtte til det Europeiske forum av dommere for miljø.

Det er gitt støtte til flere institutters arbeid under konvensjonen om grenseoverskridende langtransportert luftforurensning og Det europeiske samarbeidsprogrammet for overvåkning og måling av luftforurensning (EMEP). Meteorologisk institutt fikk støtte til arbeidet som internasjonalt meteorologisenter, og NIVA og NILU fikk støtte til det internasjonale og nasjonale arbeidet sitt med effekter av luftforurensning.

NILU fikk i tillegg støtte til deler av kostnadene de har ved arbeidet i temasentre under det europeiske miljøbyrået (EEA) og annet europeisk arbeid med luftkvalitet og luftforurensning.

Midlene til internasjonale tiltak på kjemikalieområdet ble i 2023 utbetalt til de internasjonale kjemikaliekonvensjonene og til forhandlingene om nytt globalt kunnskapspanel for kjemikalier, avfall og å forebygge forurensning.

Det er gitt støtte til det globale arbeidet mot marin forsøpling, blant annet et tilskudd til GRID-Arendal.

Det er også gitt støtte til å følge opp strategien for sirkulær økonomi, blant annet med støtte til Miljømerking, LOOP, Eyde-klyngen, Norske Kommuners Sentralforbund og Hovedorganisasjonen Virke.

Klima

Nasjonalt

I 2025 blir det foreslått å gi tilskudd til:

  • reisestøtte i forbindelse med internasjonale klima- og miljømøter (0,6 mill. kroner)

  • arbeid i forbindelse med Klimapanelets sjuende hovedsyklus (IPCC, 5,7 mill. kroner) (Kan benyttes både nasjonalt og internasjonalt).

  • ForUM for Utvikling og Miljø (0,6 mill. kroner)

  • Tilskudd til NHO – Grønt Landtransportprogram (1,6 mill. kroner)

  • Klimapartnerskap bygg – NHO (1,0 mill. kroner)

Rapport 2023

ForUM ble tildelt 0,55 mill. kroner i driftsstøtte i 2023. ForUM lager koordinerte innspill fra norsk sivilsamfunn til regjeringen og Stortinget. De er bindeledd mellom sivilsamfunn og norske myndigheter i flere internasjonale prosesser. I 2023 kom de blant annet med innspill til oppfølging av naturavtalen fra desember 2022 og klimaforhandlingene høsten 2023, samt forberedelser til FNs miljøforsamling februar 2024.

Det ble gitt tilskudd til drift av Grønt landtransportprogram (GLP) i 2023 på 1,5 mill. kroner. Midlene gikk blant annet til pilotprosjekter innen forsering av produksjon, distribusjon og bruk av biogass til veitransport og anlegg, fossilfrie ekspressbusser, intermodal transport av kjølevarer (fisk), rask utbygging av fyllestasjoner for biogass i vest og nord og utbygging av offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy. GLP lanserte en veileder for grønne innkjøp og flere analyser. I 2024 planlegger GLP å fortsette arbeidet med kunnskapsgrunnlag og pilotprosjekter.

Det ble videre gitt tilskudd på 0,5 mill. kroner i reisestøtte til ulike norske ideelle organisasjoner for å kunne delta i internasjonale klima – og miljømøter.

Klimapanelet har gått fra sjette til sjuende hovedsyklus, med ny ledelse fra juli 2023. Norge opprettholder medlemsskapet i byrået til FNs klimapanel. I 2023 støttet Norge sluttarbeidet med synteserapporten til FNs klimapanels sjette hovedsyklus og ga tilskudd til oppstarten av den sjuende hovedsyklus.

Internasjonalt

I 2025 blir det foreslått å gi tilskudd til:

  • Koalisjonen for klima og ren luft (CCAC) (8 mill. kroner) sitt fond under FNs miljøprogram UNEP. CCAC arbeider med å redusere utslipp med klimaeffekt på kort sikt, som også fører til luftforurensning.

  • Internasjonalt klimaarbeid som støtter utvikling av forpliktende samarbeid under Parisavtalen (5,0 mill. kroner) (støtte til konferanser, møter, seminarer, tilskudd til internasjonale organisasjoner osv.)

  • Klimasekretariatets arbeid med å støtte gjennomføring og utvikling av Parisavtalen (10,0 mill. kroner)

Rapport 2023

Klima og miljødepartementet ga i 2023 støtte på 8 mill. kroner til Koalisjonen for klima og ren luft (CCAC) sitt arbeid med å redusere utslipp av de kortlevde klimaforurenserne metan, svart karbon, hydrofluorkarboner og bakkenært ozon. Koalisjonen jobber for å skape politisk momentum, fremme kunnskapsutvikling og gi kapasitetsbygging på myndighetsnivå. I 2023 fortsatte CCAC arbeid med å være sekretariat for det globale initiativet Global Methane Pledge og lanserte også en satsning på ren luft, Clean Air Flagship.

Det ble gitt støtte til internasjonale prosesser for å styrke internasjonalt klimasamarbeid, inkludert frivillige bidrag på til sammen 13 mill. kroner til FNs klimasekretariat for å gjennomføre og utvikle Parisavtalen. Det ble også gitt støtte til prosesser for å styrke det internasjonale samarbeidet, bl.a. klimaarbeid under OECD, arbeid for å understøtte viktige innspill om klimafinansiering i forhandlingene samt utvikling av samarbeid under artikkel 6 under Parisavtalen.

Inntekter under programkategori 12.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

Endring i pst.

4400

Klima- og miljødepartementet

36 302

39 749

37 405

-5,9

Sum kategori 12.10

36 302

39 749

37 405

-5,9

Post 03 Refusjon fra Utenriksdepartementet

Det er budsjettert med 37,4 mill. kroner i refusjon fra Utenriksdepartementet. Nedgangen fra 2024 skyldes valutakursendringer. Refusjonen gjelder utgifter til medlemskap i Den Internasjonale Naturvernunionen (IUCN), konvensjonen om internasjonal handel med truede arter (CITES), FNs klimasekretariat (IPCC), FNs rammekonvensjon om klimaaendringer (UNFCCC), protokoll om stoffer som reduserer ozonlaget og HFK-gasser (Montrealprotokollen), og FNs Miljøprogram (UNEP), som alle er utgiftsført over kap. 1400, post 71 Internasjonale organisasjoner.

Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

21

Miljødata

408 029

445 396

517 321

23

MAREANO, kan overføres

64 401

68 037

70 622

50

Grunnbevilgninger til miljøinstituttene under Norges forskningsråd

232 407

242 217

51

Forskingsprogrammer under Norges forskningsråd

400 585

408 877

53

Internasjonalt samarbeid om klima- og miljøkunnskap

7 693

70

Nasjonale oppgaver ved miljøinstituttene

44 545

55 883

58 007

71

Grunnbevilgning til miljøinstituttene under Norges forskningsråd

248 021

72

Tilskudd til NORCE- Senter for biosikkerhet

5 722

73

Norges forskningsråd, kan overføres

444 695

Sum kap. 1410

1 163 382

1 220 410

1 338 666

Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø er midler til å utvikle et helhetlig kunnskapsgrunnlag på tvers av alle resultatområdene. Dette omfatter blant annet miljødata, grunnbevilgninger til miljøinstituttene, forskning finansiert gjennom Norges forskningsråd og andre tilskudd til miljøinstituttene. Arbeidet skal understøtte en kunnskapsbasert klima- og miljøpolitikk og dekke kunnskapsbehov omtalt i Klima- og miljødepartementets kunnskapsstrategi.

Midler over kap. 1410 bidrar til Klima- og miljødepartementets oppfølging av Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032, spesielt innenfor den tematiske prioriteringen Klima, miljø og energi, i tillegg til prioriteringene Hav og kyst, Helse, Muliggjørende og industrielle teknologier og Tillit og fellesskap. For mer informasjon om rapporteringen på Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032, se Prop. 1 S (2024–2025) Kunnskapsdepartementet.

Post 21 Miljødata

Det er foreslått en samlet bevilgning på 517,3 mill. kroner for 2025, som er en økning på 71,9 mill. kroner fra saldert budsjett 2024. Posten er prisjustert med 16,9 mill. kroner. Det er foreslått en økning på 50 mill. kroner til innsamling av naturdata for naturregnskap, og 10 mill. kroner til arbeidet med omforent kunnskapsgrunnlag om tamrein. Videre er 5 mill. kroner flyttet fra kap. 1420, post 73 for å finansiere et midlertidig forskningsprosjekt med kommuner i Nord-Gudbrandsdalen for å skaffe forvaltningen mer kunnskap om jervens rolle som tapsårsak på sau og lam og effektive tapsreduserende tiltak. Det er også flyttet 10 mill. kroner fra Miljødirektoratets kap. 1420, post 01 for å styrke direktoratets egen kapasitet på arbeidet med geoinfrastruktur, fjernmåling, overvåking og miljødata.

Midlene på posten er rettet mot alle de seks resultatområdene naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv, forurensning, klima og polarområdene.

Regjeringens satsing på naturdata for naturregnskap skal bidra til at vi har nok naturdata til å lage gode og presise naturregnskap og en effektiv gjennomføring av tiltakene som blir presentert i den nye handlingsplanen for naturmangfold.

Miljødata er en sentral del av kunnskapsgrunnlaget for klima- og miljøpolitikken. Posten dekker datainnhenting gjennom kartlegging og overvåking fra ulike kilder, utvikling og drift av statistikk, håndtering, analyse og formidling av miljødata, samt datainfrastruktur.

Midlene fordeles på kunnskapsarbeidet i de underliggende etatene Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Artsdatabanken, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Norsk Polarinstitutt. Miljødirektoratet er nasjonalt samordningsorgan for miljødata, og kartlegger og overvåker miljøtilstand og -utvikling i samarbeid med andre etater og kunnskapsmiljø. Norsk Polarinstitutt koordinerer overvåking i polare områder, og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet koordinerer overvåking knyttet til radioaktivitet. Riksantikvaren koordinerer overvåkingen av kulturmiljø. Artsdatabanken drifter kartportalen for økologisk grunnkart.

Midlene vil i 2025 blant annet gå til Miljødirektoratets videre arbeid med økologisk grunnkart, utvikle og etablere naturregnskap, videreutvikle standardisert og anerkjent kartleggingsmetodikk til bruk i konsekvensutredninger, og utvikle heldekkende kart for Norge med naturinformasjon til nytte i arealplanprosesser. Midlene vil også gå til nødvendig utvikling av digitale løsninger og overvåkingsmetoder, eksempelvis fjernmåling og modellering.

Offisiell statistikk for å vurdere tilstand og utvikling over tid er en del av kunnskapsgrunnlaget. Posten dekker blant annet arbeidet med å utvikle statistikk for sirkulær økonomi, avfall og plast og annen miljøstatistikk under nasjonalt statistikkprogram og knyttet til internasjonale rapporteringsforpliktelser. I tillegg dekkes også indikatorutvikling knyttet til klima og miljø.

Rapport 2023

Midlene på posten ble i 2023 brukt til miljøkartlegging av natur og flere langsiktige overvåkingsprogrammer.

Overvåkingsprogrammene dekker ulike miljøtema som naturmangfold, klima, forurensning og kulturmiljø. Miljødirektoratet koordinerer overvåkingen og resultatene blir rapportert til departementet. Midler fra posten har også gått til å utvikle og drifte tekniske verktøy. Det er tatt i bruk ny teknologi som bildegjenkjenning, DNA-strekkoding, fjernmåling og modellering. I 2023 ble naturtyper på land som er rødlistet eller har sentrale oppgaver i et økosystem, og artene i disse naturtypene, kartlagt. Det ble kartlagt 1 830 kvadratkilometer på oppdrag fra Miljødirektoratet, og om lag 500 kvadratkilometer på oppdrag fra andre, f.eks. i forbindelse med konsekvensutredninger. Områder som er utsatt for utbyggingspress, ble prioritert. Statsforvalteren medvirket i å velge ut områder, varsle og følge opp grunneiere og kvalitetssikre data fra oppdrag om kartlegging. Resultatene fra kartleggingene på land er publisert på kart og utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag i arealplanprosesser.

Miljødata fra denne overvåkningen er grunnlag for indikatorsystemet for fastsetting av økologisk tilstand, for Naturindeks i Norge og for å vise måloppnåelse på det nasjonale målet om at økosystemene skal ha god tilstand og leverer økosystemtjenester.

I 2023 har midlene blitt benyttet til å opparbeide betydelig ny kunnskap som har mye å si for forvaltningen av norsk natur. På bakgrunn av overvåkningen i 2023 er det eksempelvis kartlagt:

  • At trekkfuglene kommer i gjennomsnitt 3,5 dager tidligere enn før.

  • 20 000 insektarter.

  • Ekstremvær påvirker vassdragene våre.

  • Rekordhøy økning av metangasser på Svalbard.

  • Norskehavet er varmere og surere enn før.

  • Det er like mye mikroplast fra bildekk på havbunnen i Oslofjorden som i jordprøver ved høytrafikkerte veger.

  • Mengden av enkelte miljøgifter har gått vesentlig ned de siste 40 årene som følge av forbud.

På kulturmiljøfeltet har miljøovervåkingsprogrammene gitt kunnskap om tilstand og miljøpåvirkning på kulturmiljøet. Forvaltningen har fått mer kunnskap om kulturmiljøets tålegrenser. Riksantikvaren gjennomførte i 2023 en evaluering av miljøovervåkingsprogrammene som viste at programmene i hovedsak svarer på forvaltningens behov. Programmene videreføres med mindre endringer.

Post 23 MAREANO, kan overføres

Midlene under posten dekker de fleste resultatområdene.

Det er foreslått en bevilgning på posten på 70,6 mill. kroner for 2025.

Posten dekker Klima- og miljødepartementets del av utgiftene til Mareano-programmet. Mareano-programmet kartlegger havbunnen i norske havområder gjennom systematisk innsamling av data om dybde og om geologi, landskap, naturmangfold og forurensning på havbunnen. Formålet med kartleggingen er å medvirke til en kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte næringene og de marine økosystemene. Mareano-programmet setter enn ny standard for kunnskap om havbunnen og har vekket internasjonal oppmerksomhet.

Rapport 2023

Fra starten i 2005 og til og med 2023 har Mareano-programmet dybdemålt totalt cirka 300 000 km2, og det blir i tillegg benyttet dybdedata fra andre aktører. Dybdemålingene danner grunnlaget for detaljrike dybdekart over sjøbunnen og videre planlegging og kartlegging av geologisk, biologisk og kjemisk miljøtilstand på sjøbunnen. Totalt 278 000 km2 sjøbunn er kartlagt i felt med hensyn til geologi, biologi og kjemi. De høyoppløselige dybdekartene er et viktig datagrunnlag for å modellere utbredelse av naturtyper og biotoper og for å identifisere sannsynlige forekomster av korallrev på havbunnen. I 2023 ble det gjennomført dybdekartlegging av til sammen 7 652 km2 havbunn. Det ble kartlagt i Barentshavet (Spitsbergenbanken og Hopendjupet) og i Nordsjøen ved vindparkområdet Sørlige Nordsjø II. I tillegg har Mareano fått tilgang til data samlet inn gjennom grunnundersøkelser i Sørlige Nordsjø II. Det er gjennomført kartlegging og undersøkelser av geologiske, biologiske og kjemiske bunnforhold i til sammen 2133 km2 havbunn i Nordsjøen øst for Utsira Nord og i SVO Norskerenna i Skagerrak.

Post 50 Grunnbevilgninger til miljøinstituttene under Norges forskningsråd

Posten er fra og med 2025 lagt ned og midlene er flyttet til kap. 1410, ny post 71, som følge av innføring av ny budsjettmodell for Norges forskningsråd.

Rapport 2023

Norges forskningsråd, som forvalter av ordningen, utbetalte 229 mill. kroner i grunnbevilgning til miljøinstituttene i 2023. Det er åtte miljøinstitutter som er inkludert i ordningen. Formålet med grunnbevilgningen er å sikre at forskningsinstitutter kan tilby næringsliv, offentlig sektor og samfunnsliv relevant kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Grunnbevilgningen skal brukes til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging som er relevant for dagens og framtidens brukere. Midlene tildeles i tråd med Retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern. Forskningsrådet rapporterer på bruken i Årsrapport 2023 for Miljøinstituttene. I tillegg benyttet Forskningsrådet 3,4 mill. kroner til samfinansiering av PES-ordningen (Prosjektetableringsstøtte) og bilateralt samarbeid.

Post 51 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

Posten er fra og med 2025 lagt ned og midlene er flyttet til kap. 1410, ny post 73, som følge av innføring av ny budsjettmodell for Norges forskningsråd.

Rapport 2023

I 2023 bevilget Klima- og miljødepartementet 400,6 mill. kroner til Norges forskningsråd over post 51. Prosjektporteføljen innenfor Maritim Zero 2050 ble doblet i 2023 og vil gi reduksjon i klimagasser i global målestokk. Norges største samfunnsfaglige klimaforskningsprosjekt til nå, Platon, ble avsluttet i 2023 og har bygd en plattform for offentlig og nasjonalt tilgjengelig kunnskap om klimapolitikk. Klima- og miljødepartementets midler ble i størst grad benyttet til arbeid under prioriteringen Klima, miljø og miljøvennlig energi i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Det var også en betydelig innsats mot målet om Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne.

Forskningsrådet betalte Norges kontingent for deltagelse i IIASA. Midlene gikk i 2023 fra tidligere kap. 1410, post 53, som fra 2024 er innlemmet i post 51 og som er foreslått endret til ny post 73 fra 2025.

Post 53 Internasjonalt samarbeid om miljø- og klimakunnskap

Posten er fra 2024 innlemmet i post 51.

Rapport 2023

Kontingenten til IIASA ble betalt fra kap. 1410, post 53 i 2023. Disse midlene er fra 2024 inkludert i post 51 og vil derfor omtales der.

Post 70 Nasjonale oppgaver ved miljøinstituttene

Det er foreslått en bevilgning på posten på 58 mill. kroner for 2025. Samlet har posten økt med 2,1 mill. kroner fra saldert budsjett 2024, som følge av priskompensasjonen på posten.

Midlene under posten er rettet mot alle resultatområdene for Klima- og miljødepartementet, se også kapittel 2 Resultatområder i del I. Midlene tildeles Norsk institutt for luftforsking (NILU), Norsk institutt for kulturminneforsking (NIKU), Norsk institutt for naturforsking (NINA), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Senter for klimaforsking (Cicero), Nansensenteret (NERSC – Nansen Environmental and Remote Sensing Center), Transportøkonomisk institutt (TØI), NORCE, divisjon Klima og miljø (Norwegian Research Centre AS) og Forskingssenter for miljø og samfunn (CIENS).

Mål

Midlene skal medvirke til at miljøinstituttene har ressurser til å bistå med rådgivning og forskning, informasjons- og databasetjenester til nytte for forvaltningen og allmenheten, samt til å delta i nasjonale og internasjonale organer der instituttene har særskilt relevant kompetanse. Midlene skal også brukes til vedlikehold av relevante databaser og driftstilskudd til ulike forskingsstasjoner og -infrastrukturer.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelsen blir vurdert på bakgrunn av årlige rapporter der mottakerne gjør rede for hvordan tilskuddet er brukt.

Oppfølging og kontroll

Forvaltningen av ordningen er fra 2024 overført fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet, Norsk Polarinstitutt og Riksantikvaren. Instituttene som mottar tilskudd drøfter prioriteringer og planer for gjennomføring med direktoratene. Instituttene skal rapportere og sende reviderte regnskapsoversikter for bevilgningene, og kontrollen skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll.

Rapport 2023

I 2023 ble bevilgningen brukt til blant annet deltakelse og faglig støtte for miljøforvaltningen i nasjonale og internasjonale organer, databasetjenester, opprettholde algesamling som nasjonal referansesamling, metodeutvikling og nasjonal beredskap for konservering av kulturhistorisk viktige gjenstander, driftsstøtte for målestasjonene på Zeppelinfjellet og Trollhaugen i polarområdene, referanselaboratorium for målinger av luftforurensning og atmosfærisk korrosjon og videreutvikling og drift av Miljøprøvebanken. Klima- og miljødepartementet vurderer at bevilgningen i 2023 er brukt i tråd med mål og formål for posten.

Post 71 Grunnbevilgninger til miljøinstituttene under Norges forskningsråd

Stortinget har sluttet seg til at Norges forskningsråd fra og med 2025 skal bruttobudsjetteres med tilsagnsfullmakter, jf. Innst. 12 S (2023–2024). Klima- og miljødepartementet foreslår derfor at grunnbevilgningen til miljøinstituttene under Norges forskningsråd fra og med 2025 gis over kap. 1410, post 71. Det er foreslått en bevilgning på 248 mill. kroner. Midlene er flyttet fra nedlagt post 50, jf. omtale under post 50. Som en del av ny teknisk struktur på posten omfatter den nå kun miljøinstituttenes grunnbevilgninger.

For en mer detaljert omtale av bakgrunnen for og hovedtrekkene ved den nye budsjettmodellen, se kap. 10 i Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S (2024–2025).

Midlene tildeles i tråd med Retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern. Grunnbevilgningen fordeles mellom miljøinstituttene Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Senter for klimaforskning (CICERO), Nansenteret (NERSC – Nansen Environmental and Remote Sensing Center), Transportøkonomisk institutt (TØI) og NORCE, divisjon Klima og miljø (Norwegian Research Centre AS).

Norges forskningsråd har ansvaret for at fordelingen er i tråd med retningslinjene for statlige grunnbevilgninger til forskningsinstituttene. Én del av bevilgningen er fast (90 pst.), og én del er resultatbasert (10 pst.).

Mål

Formålet med grunnbevilgningen er å sikre at forskningsinstitutter kan tilby næringsliv, offentlig sektor og/eller samfunnsliv relevant kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Grunnbevilgningen skal brukes til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging som er relevant for dagens og framtidens brukere.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse vurderes basert på årsrapporter fra Forskningsrådet og departementets tildelingsbrev.

Oppfølging og kontroll

Miljøinstituttene sender årsrapporter og reviderte regnskaper for bevilgningene til Norges forskningsråd. Norges forskningsråd videresender rapportene til Klima- og miljødepartementet. Årsrapport for miljøinstituttene som Forskningsrådet setter sammen er grunnlaget for kontroll og oppfølging, i tillegg til dialog gjennom året.

Post 72 Tilskudd til NORCE – Senter for biosikkerhet

Posten er fra 2024 innlemmet i post 70 Nasjonale oppgaver ved miljøinstituttene.

Rapport for 2023

I 2023 ble bevilgningen brukt av NORCE ved GenØk – Senter for biosikkerhet til forskingsprosjekter for å utvikle videre kunnskapsgrunnlaget for vurdering av helse- og miljøkonsekvenser av genmodifiserte og genredigerte organismer. Dette er prosjekter innen mikro- og molekylærbiologi, immunepidemiologi og økologi, virologi, økotoksikologi og økosystem og dessuten samfunnsvitenskapelige og etiske aspekter ved moderne bio- og nanoteknologi.

Post 73 Norges forskningsråd, kan overføres

Stortinget har sluttet seg til at Norges forskningsråd fra og med 2025 skal bruttobudsjetteres med tilsagnsfullmakter, jf. Innst. 12 S (2023–2024). Klima- og miljødepartementet foreslår derfor at bevilgningen til Norges forskningsråd fra og med 2025 gis over kap. 1410, ny post 73 og at posten gis stikkordet «kan overføres». Til posten er det flyttet 412,3 mill. kroner fra nedlagt post 51. I tillegg økes posten med 32,4 mill. kroner som følge av utbetalinger av tidligere gitte tilsagn på grunn av overgang til ny budsjettmodell. Foreslått samlet bevilgning på posten blir derfor 444,7 mill. kroner.

Regjeringen vil i den nye budsjettmodellen i de årlige budsjettene fra og med 2025-budsjettet fremme forslag om to beløp, ett for bevilgning og ett for tilsagnsfullmakt for hvert departement sine tilskuddsposter til Forskningsrådet. Beløpet for bevilgningsforslaget er satt med utgangspunkt i anslåtte kontante utbetalinger i det aktuelle budsjettåret. Bevilgningen vil bestå av anslåtte utbetalinger av tidligere gitte tilsagn og utbetaling av nye tilsagn gitt i det aktuelle budsjettåret. Beløpet for tilsagnsfullmakt angir samlet beløp for tidligere inngåtte forpliktelser og nye tilsagn som kommer til utbetaling etter det aktuelle budsjettåret.

Klima- og miljødepartementet viser til nærmere omtale av bakgrunnen for og hovedtrekkene ved den nye budsjettmodellen, i kap. 10 i Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S (2024–2025).

Tildelingen over posten skal finansiere forskning som medvirker til å nå de nasjonale og internasjonale klima- og miljømålene som fremmer grønn og rettferdig omstilling. Regjeringen har nylig lagt frem Meld. St. 35 (2023–2024)Bærekraftig bruk og bevaring natur – norsk handlingsplan for naturmangfold, som blant annet angir prioriteringer knyttet til forskning på natur. Klima- og miljødepartementet vil følge opp disse prioriteringene i sin styringsdialog med Forskningsrådet om statsbudsjettet 2025. Klima- og miljødepartementets midler går i hovedsak til porteføljene Klima og miljø, Energi og transport, Mat og bioressurser, Forskningssystemet og Helse.

Forskning er en grunnleggende del av kunnskapsgrunnlaget for effektiv forvaltning og politikkutforming for klima og miljø som sikrer bærekraftig ressursforvaltning og samfunnsplanlegging. Forskning finansiert gjennom Forskningsrådet gir oss kunnskap om hva økosystemene våre tåler, hvilke konsekvenser klimaendringene og omstillingen vil få, og hvilke tiltak som vil bidra til å nå målene for klima- og miljøforvaltningen. Internasjonalt forskningssamarbeid stimulerer til økt kvalitet i forskningen både i Norge og hos samarbeidspartnerne, og bidrar til å hente hjem kunnskap som er relevant for miljøforvaltningen. Posten dekker også kontingent for medlemskap i Internasjonal Institute for Applied Systems Analysis (IIASA). IIASA er et internasjonalt forskningsinstitutt som blant annet produserer analyser, vurderinger, utvikler strategier og er rådgiver i EU-arbeidet med klima- og luftforurensninger.

Mål

Norges forskningsråd er et viktig virkemiddel for å nå de forskningspolitiske målene i regjeringen. Forskningsrådet har fem mål:

  • øke vitenskapelig kvalitet

  • øke verdiskapning i næringslivet

  • å møte store samfunnsutfordringer

  • et velfungerende forsyningssystem

  • god rådgivning

Disse målene er felles for alle departementenes bevilgninger til Forskningsrådet. Kunnskapsdepartementet har i samråd med Klima- og miljødepartementet og Forskningsrådet utarbeidet et system for departementets styring av Forskningsrådet.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse vurderes basert på årsrapporter fra Forskningsrådet, departementets tildelingsbrev og styringsmøtene.

Oppfølging og kontroll

Kunnskapsdepartementet har hovedansvaret for etatsstyringen av Forskningsrådet. Klima- og miljødepartementet har styringsmøte med Norges forskningsråd hvert halvår for å følge opp departementets tildeling og fremdrift innenfor sektorens forskningstema. I tillegg gjennomføres det sporadiske temamøter for oppfølging av enkelttema, oppdrag o.l.

Kap. 1411 Artsdatabanken

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

01

Driftsutgifter

40 683

40 350

46 506

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

13 238

11 606

27 047

70

Tilskudd til å styrke kunnskap om og formidling av naturmangfoldet, kan overføres, kan nyttes under post 21

27 920

32 906

14 156

Sum kap. 1411

81 841

84 862

87 709

Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank om naturmangfold i Norge. Den viktigste oppgaven til Artsdatabanken er å gjøre oppdatert kunnskap om naturtyper, arter og populasjoner lett tilgjengelig for samfunnet. Artsdatabanken lager blant annet rødliste for arter og rødliste for naturtyper, de gjør risikovurderinger for fremmede arter i Norge, utvikler type- og beskrivelsessystem for natur (Natur i Norge) og har viktige oppgaver i arbeidet med å drifte og videreutvikle det økologiske grunnkartet.

Artsdatabanken er en faglig uavhengig og bruttobudsjettert etat med eget styre. Den faglige selvstendigheten, ansvaret og oppgaver styret har, er nedfelt i mandatet til Artsdatabanken.

Post 01 Driftsutgifter

Midlene under posten er rettet mot resultatområdet Naturmangfold.

Det er foreslått en bevilgning på posten på 46,5 mill. kroner, en økning på 6,2 mill. kroner.

Fra post 70 er det flyttet 5 mill. kroner. Av disse utgjør 2 mill. kroner en varig endring grunnet økte IT-kostnader, mens 3 mill. kroner er flyttet med en planlagt varighet på tre år for å ta igjen etterslep på IKT-siden.

Det er lagt inn 1 mill. kroner for å dekke kostnadene ved lønnsoppgjøret i staten i 2023 og en prisjustering på 0,2 mill. kroner.

Bevilgningen dekker de ordinære driftsutgiftene for Artsdatabanken slik som lønn, husleie, fornying av materiell, inventar og utstyr, drift og utvikling av IT-anlegget, reiseutgifter, kurs- og konferansevirksomhet og tiltak for kompetanseutvikling.

Rapport 2023

Om lag 74 pst. av bevilgningen ble benyttet til lønn. Det resterende ble brukt til de andre typer utgifter nevnt ovenfor.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Midlene under posten er rettet mot resultatområdet Naturmangfold. Det er foreslått en bevilgning på 27 mill. kroner, som utgjør en økning på 15,4 mill. kroner fra 2024.

Det er flyttet 15 mill. kroner fra post 70 som er ment å utgjøre en midlertidig omdisponering i to år, se nærmere begrunnelse under post 70. Omdisponeringen muliggjør at det kan utføres flere prosjekter under Rødlista for arter, Rødlista for naturtyper og for Fremmedartlista. Videre muliggjør omdisponeringen at Artsdatabanken kan ta igjen etterslep på IKT-siden.

Det er lagt inn prisjustering på 0,4 mill. kroner.

Posten dekker utgifter til blant annet Artsdatabankens kjøp av tjenester til risikovurderinger av Rødlista for arter, Rødlista for naturtyper, Fremmedartlista, Artsprosjektet, Artsobservasjoner, Artsorakelet og til kommunikasjon. Til langsiktige kontrakter om tjenestekjøp er det behov for en bestillingsfullmakt på 17,3 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.

Rapport 2023

I 2023 ble bevilgningen benyttet til kjøp av tjenester til arbeidet med ny Fremmedartliste, til videreutvikling av Artsobservasjoner og til kommunikasjon, herunder forbedring av nettsider. Midler har også blitt benyttet til arbeidet med DNA-strekkoding i NorBOL-nettverket, noe som har løftet kunnskapsgrunnlaget om norske arter vesentlig, og videre til Forskerskolen i biosystematikk (ForBio), som har styrket og videreutviklet kompetansen og kapasiteten i de taksonomiske fagmiljøene i Norge.

Post 70 Tilskudd til å styrke kunnskap om og formidling av naturmangfoldet, kan overføres, kan nyttes under post 21

Midlene under posten er rettet mot resultatområdet Naturmangfold. Posten dekker tilskudd til kunnskapsoppbygging om arter og naturtyper i Norge.

Det er foreslått en bevilgning på posten på 14,2 mill. kroner, en reduksjon på 18,8 mill. kroner. Som omtalt under post 01 og 21 flyttes det til disse henholdsvis 5 og 15 mill. kroner. For 18 av de 20 mill. kroner planlegges det for en omdisponering i to år, mens 2 mill. kroner er ment å varig flyttes til post 01 for å dekke et stabilt behov for IKT-styrking.

Den midlertidige omdisponeringen av 18 mill. kroner er mulig å gjennomføre uten at det går utover formålet 70-posten gir tilskudd til. Det skyldes at Artsdatabanken tidligere har utbetalt 90 pst av tilskuddsbeløpene første år, selv om prosjektene går over flere år. Artsdatabanken vil fra nå av foreta utbetalinger jevnt fordelt over de flerårige prosjektene tilskuddet er gitt til, i tråd med Bestemmelsene om økonomistyring i staten, punkt 6.3.5. I en overgangsfase på to år vil dette frigjøre midler som Artsdatabanken kan bruke over post 21 til kjøp av tjenester knyttet til fagprosjektene Artsprosjektet, Artsobservasjoner og Artsoraklet, samt til risikovurderinger av fremmede arter. I tillegg vil midlene gjøre det mulig å innhente etterslep på IKT-området.

Det er lagt inn 1,3 mill. kroner i prisjustering. Det er behov for en tilsagnsfullmakt på 30,7 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI. Dette er en økning på 14,1 mill. kroner fra 2024 og skyldes at porteføljen av utestående tilsagn blir større når utbetalingene på hvert tilsagn fordeles jevnt utover i flerårsperioden.

Mål

Tilskuddsordningen skal styrke kunnskapen om mangfoldet av arter i Norge til beste for allmennheten, forvaltning og forskning, slik at vi i framtiden er bedre rustet til å forvalte naturmangfoldet.

Kriterium for måloppnåing

Det skal legges særlig vekt på kartlegging og dokumentasjon av dårlig kjente arter og artsgrupper i Artsprosjektet. Tilskuddsordningen kan også benyttes til å bygge kunnskap om naturvariasjon basert på Natur i Norge (NiN), styrke kompetansebygging innenfor naturmangfold og styrke formidling av arter og naturtyper i Norge. Tilskudd kan videre brukes til å fremme brukerstøtte og kvalitetssikring av artsfunn i Artsobservasjoner og til kartlegging.

Tildelingskriterium

Midlene til Artsprosjektet er særlig rettet mot vitenskapelige institusjoner. For andre formål kan institusjoner, stiftelser, foretak og frivillige organisasjoner også få tilskudd.

Oppfølging og kontroll

Alle tilskuddsmottakere leverer rapporter som viser den kunnskapsproduksjonen som tilskuddet har finansiert, og reviderte regnskap fra gjennomførte prosjekt. Det blir stilt krav om åpen datadeling og bruk av åpne lisenser for datadeling og gjenbruk.

Rapport 2023

Størstedelen av midlene ble brukt som tilskudd til kartlegging og dokumentasjon av dårlig kjente arter og artsgrupper i Artsprosjektet. Også i 2023 har Artsprosjektet kommet med mye ny kunnskap om dårlig kjente arter. Fra 2009 til 2023 er det funnet ca 5.000 nye arter for Norge.

Artsobservasjoner er fremdeles en stor suksess, blant annet som plattform for folkeforskning. Databasen har nå passert 32,5 mill. observasjoner og er den største enkeltdatabasen for arter i Norge. Artsdatabanken har i 2023 presentert en ny versjon av Artsobservasjoner.

Kap. 1412 Meteorologiformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

50

Meteorologisk institutt

375 621

387 914

422 002

70

Internasjonale samarbeidsprosjekter

137 821

159 464

163 000

Sum kap. 1412

513 442

547 378

585 002

Post 50 Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt (MET) står for den offentlige meteorologiske tjenesten for sivile og militære formål i Norge. MET overvåker og varsler været, som er en kritisk samfunnsfunksjon. Instituttet har en viktig rolle i arbeidet med sikkerhet og beredskap.

Meteorologisk institutt har forsknings- og værvarslingsvirksomhet i Tromsø, Bergen og Oslo, værtjenestekontor i Bardufoss, Ørland og Longyearbyen og bemannede stasjoner på Jan Mayen, Bjørnøya og Hopen. MET er alene om å ha personell på Bjørnøya og Hopen, og sikrer på denne måten norsk nærvær og støtte til søk og redning.

Observasjonsnettverket til MET dekker Norge, havområdene våre og Svalbard. Forskningsvirksomheten til MET har som formål å utvikle samfunnsnyttige tjenester. Forskningen blir raskt operasjonalisert, og tilbakemeldinger fra både interne og eksterne brukere skal drive forskningen fremover. Det er utbredt nasjonalt og internasjonalt samarbeid på forsknings- og utviklingsområdet.

Foreslått bevilgning på posten er på 422 mill. kroner. Økningen på 34,0 mill. kroner følger av prisjustering, oppgradering av beregningsmodeller og infrastruktur, samt rammeoverføring til kap. 1605, post 01 DFØ for kjøp av lønnstjenester. Midler til utvikling og vedlikehold av Klimakverna er videreført på samme nivå som i 2024.

Mål

Meteorologisk institutt overvåker og varsler været med høy kvalitet og regularitet og beregner klimaet i nåtid og framtid for at myndighetene, næringslivet, institusjoner og allmennheten kan sikre liv og verdier, planlegge og verne miljøet.

Meteorologisk institutt driver forskning og utvikling på alle fagområdene sine, slik at instituttet kan yte tjenester i verdensklasse.

Boks 6.1 Ekstremværet Hans

Ekstremværet Hans ble dannet da restene av to lavtrykk slo seg sammen over Øst-Europa, lå over Sør-Norge fra 7. til 9. august 2023 og førte med seg ekstremt mye regn. Det ble sendt ut ekstremværvarsel 6. august, og oransje og gult i tilgrensende område. Det kom mest nedbør vest i Innlandet og nordvest i Viken, og kombinasjonen av langvarig regn og kraftige regnbyer ga store konsekvenser over store områder. METs rolle var å sende ut ekstremværvarsel og andre farevarsler, delta i daglige briefinger med NVE, fylkesberedskapsråd og DSBs samvirkekonferanser samt håndtere henvendelser fra media. METs varsler traff godt. Det var usikkert hvor ekstremværet ville treffe, men ikke at det ville bli svært mye nedbør. MET varslet ut fra usikkerhet for et stort område og forsøkte å formidle at det ville treffe innenfor området, men ikke overalt.

Rapport 2023

Samlet sett er kvaliteten på varslene for temperatur, vind og nedbør stadig bedre. Varslingsmodellene til MET er svært gode, og tilgangen til observasjoner, regnekraft og god kompetanse gjør det mulig å gi svært lokale vær- og havvarsler av gjennomgående høy kvalitet.

Meteorologisk institutt har samarbeid med flere statlige etater, blant annet innenfor værvarsling, klima, luftkvalitet og beredskap. Etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022, har MET støttet Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) ved å levere modellberegninger av eventuell spredning av radioaktive partikler fra kjernekraftverkene i Ukraina.

Meteorologisk institutt er en fast deltaker i Sentralt Totalforsvarsforum, et samarbeidsorgan i regi av Forsvarsstaben og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg til daglige varsler, er MET en sentral leverandør for Forsvaret i forbindelse med øvelser, kriser og krig. I 2023 deltok MET i fire øvelser, flere av dem i samarbeid med NATO. MET bidro med innsending av modelldata, og ved to av øvelsene deltok også personell fra Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).

Arbeidet med nye klimaframskrivinger for Norge basert på FNs klimapanel sin sjette hovedrapport har vært en viktig oppgave i 2023. Norsk klimaservicesenter (KSS) utarbeider oppdaterte klimaframskrivinger på regionalt nivå fram mot 2025. I statsbudsjettet for 2023 ble det bevilget midler til satsingen «Klimakverna», som skal ivareta og effektivisere verdikjeden fra globale og regionale klimaframskrivinger til kunnskap for lokal klimatilpasning. «Klimakverna» skal gjøre klimaframskrivinger lettere å bruke, lettere å finne og lettere å lage.

Prosjektet «Satsing på Enhetlig DAtaforvaltning til økt nytte for brukerne» (S-ENDA) ble sluttført i 2023. Et mål for prosjektet var å samordne forvalting og tilgjengeliggjøre av dynamiske geodata i miljøinstituttene (NILU, NIVA, NINA, MET).

MET har arbeidet med fornyelse av værportalen for offentlige brukere, tidligere kjent som Halo. Den nye værportalen ble ferdig tidlig sommeren 2024 under det nye navnet «Værio». I tillegg har MET startet opp prosjektet Vegvær i 2023. Dette prosjektet har som mål å gi bedre varsling av vegbanetilstander og styrke den generelle farevarslingen for allmennheten.

Forskningsvirksomheten har hatt god innhenting av ekstern finansiering i 2023. Gjennom Copernicusprogrammet deltar MET i prosjekter innen atmosfæretjenester, klimatjenester og havtjenester.

Post 70 Internasjonale samarbeidsprosjekter

Bevilgningen på posten går i hovedsak til å innfri de forpliktelsene Norge har til å betale kontingentutgifter i forbindelse med norsk deltakelse i internasjonale meteorologiorganisasjoner.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 163 mill. kroner. I Prop. 1 S (2023–2024) ble det omtalt at enkelte satellittprogrammer i EUMETSAT er endret og fremskyndet i tid, og at det i tillegg er nye programmer under planlegging. I løpet av 2025–2026 skal førstegenerasjons polarbane værsatellitter erstattes med en ny generasjon satellitter (European Polar System 2). Det nye satellittprogrammet omfatter satellitten «EPS Aeolus» som måler vind globalt, fra bakken og opp til om lag 30 km., mens den andre («EPS-Sterna») er et sett av småsatellitter med mikrobølgesensorer for måling av temperatur og fuktighet.

Mål

Målet med ordningen er å bidra til og dra nytte av utvikling og forbedring av meteorologiske tjenester gjennom internasjonalt samarbeid.

Medlemskap i internasjonale organisasjoner gir Norge tilgang til vær- og klimadata som er nødvendig for at den offentlige meteorologiske tjenesten skal være av høy kvalitet.

Kriterier for måloppnåelse

Kriteriet for måloppnåelse er at Norge innfrir forpliktelsene sine ved å delta i definerte internasjonale meteorologiske organisasjoner og samarbeidsprosjekter i samsvar med inngåtte avtaler. I tillegg skal deltakelse i organisasjonene og samarbeidsprosjektene bidra til utvikling og dra nytte av meteorologiske tjenester.

Tildelingskriterier

Posten skal dekke utgifter til kontingenter for medlemskap i følgende internasjonale meteorologiorganisasjoner:

  • Den europeiske organisasjonen for meteorologiske satellitter (EUMETSAT). Eventuelle overskudd av kontingentinnbetalinger til EUMETSAT blir overført til et fond, Working Capital FUND (WCF). Fondet er hjemlet i EUMETSATs statutter.

  • Det europeiske senteret for mellomlange værvarsel (ECMWF)

  • Europeiske samarbeidsprosjekt mellom de meteorologiske instituttene. (EUMETNET er det største samarbeidsnettverket.)

  • Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WMO)

  • European Global Ocean Observing System (EuroGOOS)

  • HIRLAM (High Resolution Limited Area Model)

Norge er medlem i EUMETSAT, ECMWF og WMO gjennom å ha sluttet seg til internasjonale konvensjoner. Budsjettvedtak i de styrende organene er dermed forpliktende for Norge. Det prosentvise bidraget fra et land er proporsjonalt med landes bruttonasjonalinntekt. For de øvrige internasjonale organisasjonene er det Meteorologisk institutt som er medlem.

Bevilgningen på posten er også avhengig av svingninger i valutakursene og aktivitetsnivået i de ulike organisasjonene. Mesteparten av utgiftene er knyttet til Den europeiske organisasjonen for meteorologiske satellitter (EUMETSAT).

Oppfølging og kontroll

Meteorologisk institutt peker ut norske delegater til de styrende organene i organisasjonene. For WMO utnevner utenriksministeren norske delegater til styrende organ. Budsjettdokumenter, regnskaper, revisorbekreftelse, årsrapporter og andre rapporter fremlegges og vedtas i forbindelse med gjennomføring av organisasjonens/samarbeidsprosjektets virksomhet. Dette innebærer at Meteorologisk institutt utfører kontroll med at utført arbeid er i samsvar med organisasjonens/samarbeidsprosjektets vedtatte formål.

Rapport 2023

Samlet forbruk under kap. 1412, post 70, var på 137,8 millioner kroner i 2023 og dekket medlemskontingenten i de internasjonale organisasjonene som er oppført under «Tildelingskriterier» over.

Samarbeid med andre land om vær- og klimaovervåking gir Meteorologisk institutt et godt grunnlag for å bidra til å sikre liv og verdier. Medlemskap i internasjonale organisasjoner gir Norge tilgang til vær- og klimadata som er nødvendige for at den offentlige meteorologiske tjenesten skal være av høy kvalitet.

Medlemskap i det europeiske senteret for mellomlange værvarsler (ECMWF) sikrer Norge tilgang til værprognoser på mellomlang tidsskala (14 dager), måneds- og sesongvarsel. Disse globale prognosene er nødvendige for METs værprognoser med kortere prognoselengde. ECMWF har også ansvar for drift av tjenestene Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS) og Copernicus Climate Change Service (C3S). Sammen med havtjenesten Copernicus Marine Service (CMEMS) er disse tjenestene nyttige for METs varslingstjenester når det gjelder overvåking av klima og luftforurensning.

En betydelig del av bevilgningen på posten går til kontingentutgifter til den europeiske organisasjonen for meteorologisatellitter, EUMETSAT. Satellittdata er avgjørende for værvarsling og klimaovervåking, spesielt i Norge på grunn av vår lange kystlinje og interesser i å overvåke store hav- og landområder der det er få andre observasjoner. Satellittene utgjør kjernen i observasjonssystemet for vær og hav i Norge og norske interesseområder i Norskehavet og Nordområdene. Uten disse satellittene ville kvaliteten på varslingene vært langt dårligere enn den er i dag.

Klimaendringer fører med seg risikoer på flere områder. Det er risiko knyttet til økt aktivitet i Arktis når sjøisen trekker seg tilbake, samt økt risiko i kystsonen som følge av høyere havnivå. Deltakelse i EUMETSAT, ECMWF og Copernicus bidrar til overvåking av dette og er viktig for vår klimatilpasning og risikohåndtering under fremtidig global oppvarming.

Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WMO) er et FN-organ med 193 medlemsland/territorier. WMO har en viktig rolle i å samordne informasjon og aktivitet mellom ulike land og regioner slik at alle land kan få gode værvarsel.

Medlemskap i to andre organisasjoner blir også finansiert over denne posten:

  • EUMETNET er et samarbeid mellom meteorologiske institutter i Europa, og mesteparten av budsjettet går til aktiviteter der medlemslandene sammen bidrar til å forbedre observasjonsgrunnlaget for vær- og klimaovervåking.

  • ECOMET har 26 medlemsland, og de overordnede målene er å skape like vilkår for all meteorologisk kommersiell aktivitet i Europa. Fra 2023 går ECOMET inn som en del av aktiviteten i EUMETNET.

MET er medlem i HIRLAM-samarbeidet, der 10 europeiske land deltar. Formålet med HIRLAM er å utvikle og vedlikeholde felles værmodell. Medlemmene i HIRLAM har fra 2021 gått inn i ACCORD-konsortiet, der totalt 26 land i Europa og Nord-Afrika er medlemmer. Disse landene samarbeider om forskning og utvikling av en felles værmodell.

MET er medlem i EuroGOOS (European Global Ocean Observing System), som fremmer og koordinerer europeisk samarbeid, men uten egne programmer.

Programkategori 12.20 Klima, naturmangfold og forurensning

Hovedinnhold og prioriteringer

Reduksjon av klimagassutslipp er en av hovedprioriteringene til regjeringen. Omfanget på og alvoret i klimaendringene tilsier at vi er nødt til å tilpasse oss et endret klima, parallelt med at utslippene av klimagasser må reduseres kraftig. For å redusere utslippene, øke CO2-opptaket og omstille Norge til et lavutslippssamfunn i tråd med klimaloven, forsterker regjeringen virkemiddelbruken, se nærmere omtale av klimastatus og virkemidler i det særskilte vedlegget Regjeringens klimastatus og -plan.

Langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturressursene er grunnprinsippet i regjeringens miljøpolitikk. Norges tre nasjonale mål for naturmangfold vil i 2025 i hovedsak følges opp med utgangspunkt i Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – norsk handlingsplan for naturmangfold.

Bevaring av naturmangfold er en viktig prioritering, og avgjørende for å opprettholde økosystemer og viktige økosystemtjenester, også som grunnlag for menneskelig velferd og regionale bosetninger. Dette inkluderer bevaring av både terrestriske og akvatiske økosystemer. Bærekraftig bruk av naturressurser og naturarealer står sentralt, med oppfølging av nytt mål om redusert nedbygging av svært viktige naturarealer, å lage grunnlag for en helhetlig økosystembasert forvaltning og å støtte arealforvaltning som hensyntar natur i kommunene. Stortingsmelding med ny norsk handlingsplan for naturmangfold og stortingsmelding om en forbedret tilstand for villrein fastsetter nye systemer for langsiktig og målrettet forvaltning av norsk natur, og dette gjenspeiles i viktige budsjettprioriteringer slik som naturregnskap, naturrestaurering og relevante tilskuddsordninger for tiltak som ivaretar natur. Disse prioriteringene reflekterer behovet for å adressere tapet av naturmangfold, også i Norge, som er en av de største miljøutfordringene vi står overfor i dag. Regjeringen la også våren 2024 frem en ny melding til Stortinget om de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder. Meldingen fastsetter rammer og tiltak for bærekraftig bruk av havets ressurser og økosystemtjenester og bevaring av de marine økosystemene.

Globalt forårsaker forurensning alvorlig sykdom og død, dårlige levekår og ødelagte økosystemer gjennom luftforurensning, utslipp fra avløp, avrenning fra jordbruk, eksponering for miljøgifter, og dårlig avfallshåndtering for eksempel av elektrisk og elektronisk avfall. Stans i bruk og utslipp av miljøgifter er grunnleggende for god folkehelse, et rent miljø, trygg matproduksjon og for å beskytte økosystemene.

Regjeringens visjon er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen og skaper nye arbeidsplasser i hele landet. Regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi som ble lagt frem i mars 2024 inneholder flere tiltak og virkemidler.

Resultatområder

Tabell 6.2 Resultatområder under programkategori 12.20

Resultatområder

Nasjonale mål

Naturmangfold

  • Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester.

  • Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres.

  • Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner.

Friluftsliv

  • Posisjonen friluftslivet har, skal tas vare på og utvikles videre gjennom ivaretaking av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområder og stimulering til økt friluftslivsaktivitet for alle.

  • Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge.

Forurensning

  • Forurensning skal ikke skade helse og miljø.

  • Bruk og utslipp av kjemikalier på prioritetslisten skal stanses.

  • Utvikling i mengden avfall skal vere vesentlig lavere enn den økonomiske veksten.

  • Materialgjenvinning av avfall skal øke.

  • Eksponering av mennesker og miljø for radioaktiv forurensning skal holdes så lav som mulig.

  • Å sikre trygg luft. Basert på dagens kunnskapsstatus blir følgende nivå sett på som trygg luft:

    • Årsmiddel PM10: 20 µg/m3

    • Årsmiddel PM2,5: 8 µg/m3

    • Årsmiddel NO2: 30 µg/m3

  • Støyplager skal reduseres med 10 pst. innen 2020 sammenlignet med 1999. Antall personer som er utsatt for over 38 dB innendørs støynivå, skal reduseres med 30 pst. innen 2020 sammenlignet med 2005.1

Klima

  • Norge har under Parisavtalen tatt på seg en forpliktelse til å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 pst. i 2030 sammenlignet med nivået i 1990.

  • Norge har lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050.

  • Som et delmål på veien mot netto-null-utslipp og lavutslippssamfunnet har regjeringen satt et omstillingsmål for hele økonomien i 2030. Dette er formulert som et mål om å kutte norske utslipp med 55 pst. sammenlignet med 1990.

  • Norge skal sørge for klimagassreduksjoner i andre land tilsvarende norske utslipp, for å oppnå klimanøytralitet fra og med 1. januar 2030.

  • Medvirke til at redusert og reversert tap av tropisk skog gir et mer stabilt klima, mer bevart naturmangfold og en mer bærekraftig utvikling

  • Samfunnet og økosystemene skal forberedes på og tilpasses til klimaendringene.

1 Det blir arbeidet med oppdatert kunnskapsgrunnlag for å revidere støymålet.

Politikk for å nå de nasjonale målene for naturmangfold

Helhetlig forvaltning av økosystem på land

En helhetlig forvaltning av økosystemene er grunnplanken i regjeringens politikk for å nå de nasjonale klima- og miljømålene for naturmangfold. Samfunnet har behov for å bruke arealer til blant annet bosetning, næringsutvikling og annen infrastruktur, samtidig som arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold i Norge. Helhetlig og bærekraftig arealforvaltning er derfor nødvendig for å nå ulike samfunnsmål og for å gjøre gode avveininger mellom ulike interesser.

Det er planlagt mye utbygging på naturareal i årene som kommer. Samtidig er naturarealene en begrenset ressurs, også i Norge. Regjeringen har derfor i Norges nye handlingsplan for naturmangfold fastsatt følgende målsetting Norge vil arbeide for å redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030, og begrense netto tap av særlig viktige naturarealer til et minimum innen 2050. Målet skal oppnås gjennom en deltakende og helhetlig arealplanlegging, med utgangspunkt i lokalt selvstyre og respekt for urfolks rettigheter.

For å nå det nasjonale målet om å redusere tap av naturarealer, har regjeringen i handlingsplanen for naturmangfold også løftet frem prinsipper som skal bidra til en mer arealgjerrig og bærekraftig arealforvaltning på land fremover. Videre har regjeringen i handlingsplanen redegjort for hvordan en helhetlig og økosystembasert forvaltning skal gjennomføres for alle økosystemer på land. Hvert fjerde år vil regjeringen legge frem en oversikt til Stortinget over status, måloppnåelse og tiltakene som gjennomføres i henhold til norsk handlingsplan for naturmangfold, gjennom blant annet å bygge på de etablerte prosessene knyttet til meny av tiltak og naturregnskap. Dette skal bidra til en langsiktig og bærekraftig forvaltning av norske naturressurser. Handlingsplanen for naturmangfold angir også prioriteringer knyttet til forskning på natur.

Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med å ta vare på og forbedre tilstanden i naturen. Regjeringen vil legge til rette for god arealplanlegging og tiltak som bedrer tilstanden i naturen. Kommunene kan søke om støtte til dette gjennom tilskuddsordningen for å ivareta naturmangfold i kommuneplanleggingen. Kommunedelplaner for naturmangfold er et viktig verktøy for å synliggjøre naturmangfoldverdiene i kommunenes planarbeid. Videre øker regjeringen tilskuddsordningen hvor kommuner og private kan få tilskudd til å gjennomføre restaurering av forringet eller ødelagt natur med 20 mill. kroner i 2025 (se nærmere omtale under kap. 1420, post 80).

Miljødirektoratet og SSB samarbeider med relevante fagmiljøer om å etablere et naturregnskap for Norge. I tillegg arbeider Miljødirektoratet med å styrke og tilgjengeliggjøre kunnskap om naturmangfold og hvordan det kan etableres og føres naturregnskap på regionalt og lokalt nivå. For å kunne lage gode og presise naturregnskap øker regjeringen bevilgningen til innsamling av naturdata med 50 mill. kroner i 2025, se nærmere omtale under kap. 1410, post 21.

I forbindelse med den nye nasjonale handlingsplanen for naturmangfold, har regjeringen presentert «Meny av tiltak» for økosystemet skog. Regjeringen vil bruke disse erfaringene til å etablere tilsvarende menyer av tiltak for hovedøkosystemene fjell og kulturlandskap, og åpent lavland.

Restaurering er ett av mange virkemidler for å oppnå bedre tilstand i økosystemene. Regjeringen vil derfor se restaurering i sammenheng med menyer av tiltak for de ulike økosystemene og bestemme prioriteringer i restaureringsarbeidet i denne forbindelse, og øker bevilgningen i 2025. Regjeringen ønsker også å legge til rette for at kommunene deltar mer aktivt i arbeid med naturrestaurering og øker derfor tilskuddsmidlene til restaureringstiltak.

Helhetlig vannforvaltning

Vannforskriften, som gjennomfører EUs vanndirektiv i norsk rett, gir oss et godt system for å forvalte Norges vannforekomster. Miljømålene i vannforskriften sier blant annet at alt vann i utgangspunktet skal ha god tilstand. De regionale vannforvaltningsplanene setter miljømål for alle elver og innsjøer, og alt kystvann og grunnvann i Norge. I de tilhørende tiltaksprogrammene foreslås det tiltak for å nå målene. Vannforvaltningsplanene med tilhørende tiltaksprogram er et viktig verktøy for å nå miljømålene for ferskvann, kystvann og grunnvann. Det er utfordringer med å tette gapet mellom tilstanden i dag og miljømålene etter vannforskriften, og det vil gjennomføres en rekke tiltak for å nå målene. De gjeldende regionale vannforvaltningsplanene for 2022–2027 ble godkjent av regjeringen i 2022. Med disse oppdaterte planene er innsatsen for å nå miljømålene styrket. Alle ansvarlige sektormyndigheter må gjennomføre tiltak for å nå målene. Overvåkning av vannforekomster vil fortsette i 2025, og legger grunnlaget for blant annet tiltak og politiske beslutninger.

Arbeidet med helhetlig og samordnet vannforvaltning fortsetter i 2025.

Helhetlig forvaltning av havområdene

Nåværende og fremtidig havbasert verdiskaping er avhengig av god miljøtilstand og et rikt naturmangfold i norske hav- og kystområder. Gjennom de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene er det fastsatt rammer og tiltak for bærekraftig bruk og bevaring av de marine økosystemene. Formålet med forvaltningsplanene er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester i havområdene og samtidig opprettholde strukturen, virkemåten, produktiviteten og naturmangfoldet til økosystemene.

Regjeringen la våren 2024 frem en ny melding til Stortinget om oppdatering av forvaltningsplanene for Barentshavet–Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen–Skagerrak. Meldingen er basert på et oppdatert faglig grunnlag om miljøtilstanden i havområdene, aktiviteten, verdiskapingen til og miljøpåvirkningen fra havnæringene, og måloppnåelse. Meldingen bygger også på forskning og konklusjoner fra Havpanelet så vel som rapportene fra Naturpanelet og FNs klimapanel. Arbeidet med det faglige grunnlaget for forvaltningsplanene er organisert gjennom de rådgivende gruppene Overvåkingsgruppen og Faglig forum, ledet av henholdsvis Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet.

Miljøtilstanden i de norske havområdene er i mange henseender god, men blir i økende grad påvirket av klimaendringer. Denne påvirkningen er tydelig når vi ser på økosystemene i Nordsjøen og i Barentshavet. Den videre utviklingen av norsk havforvaltning må bygge på en forståelse av hvordan klimaendringer og andre storskala endringer påvirker og vil endre også norske havområder, og hva det betyr for hvordan vi forvalter og bruker havområdene i et langsiktig perspektiv.

Regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget om marine økosystemer og hvordan de blir endret som følge av økende menneskelig aktivitet, klimaendringer og forurensning. Regjeringen vil også styrke kunnskapsgrunnlaget om hvilken rolle havøkosystemene har for den globale klimautviklingen. Mareano-programmet kartlegger havbunnen og har gitt betydelig ny kunnskap om marin natur. Kartleggings- og overvåkingsprogrammet for sjøfugl, SEAPOP med arealmodulen SEATRACK, har gitt mye ny kunnskap som er viktig for forvaltningen av sjøfugl. Programmene vil bli videreført i 2025.

Bevaring av viktige områder for marin natur er en viktig del av en helhetlig, økosystembasert forvaltning av de norske havområdene. Det er også satt i gang arbeid med pilotprosjekter for gjenoppbygging av økosystemene i området Skagerrak–Oslofjorden. Regjeringen vil hente mer erfaring med bevaring og restaurering av økosystemer og kartlegge områder som er viktige for karbonlagring.

Marine verneområder

Oppfølging av tiltakene i Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur står sentralt i arbeidet med å bevare viktig natur i havet gjennom etablering av marine verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak. Marint vern skal medvirke til at et utvalg av representative, særegne, sårbare eller truede marine naturtypar og naturverdiar blir tatt vare på for fremtiden. I arbeidet med marin verneplan, er 18 av de 36 områdene som ble foreslått som marine verneområder i 2004 vernet. Det pågår verneprosesser for de resterende områdene med unntak av for to områder som ligger utenfor 12 nautiske mil. Det vil bli arbeidet videre med å etablere nye marine verneområder i 2025.

Regjeringen utarbeider en ny lov med hjemmel til å opprette marine verneområder i alle norske havområder utenfor territorialfarvannet. En slik lov vil styrke systemet for bevaring av marin natur.

Marin verneplan fra 2004 vil bli supplert med nye områder. Regjeringen vil identifisere nye kandidatområder for marint vern både innenfor og utenfor territorialgrensen for å bidra til oppfølgingen av det globale målet i Naturavtalen.

Helhetlig plan for Oslofjorden

Tilstanden for livet i Oslofjorden er svært alvorlig. Avrenning fra jordbruk, utslipp fra avløp samt fiskeri er blant de største påvirkningene. Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv ble lagt frem i mars 2021. Planen tar tak i utfordringene for Oslofjorden og inneholder 63 tiltak og 19 punkter for kunnskapsinnhenting. Målet er å oppnå god miljøtilstand, ivareta naturmangfold, restaurere viktige naturverdier og fremme et aktivt friluftsliv. Regjeringen følger aktivt opp tiltaksplanen og er i gang med et krafttak for fjorden, med særlig oppmerksomhet mot de største utfordringene; avløp, jordbruk og fiskeri.

Ansvaret for å gjennomføre tiltakene i Oslofjordplanen ligger hos miljømyndighetene og hos de enkelte sektormyndighetene. Felles innsats på tvers av sektorer ligger til grunn for tiltaksplanen. I tillegg til flere departementer er de berørte underliggende etatene, kommunene, fylkeskommunene og statsforvalterne sentrale aktører for å gjennomføre tiltakene. Oslofjordrådet ble etablert i august 2021 for å sikre framdrift i arbeidet med gjennomføring av tiltak. Rådet ledes av klima- og miljøministeren og består blant annet av ordførere, fylkesordførere og berørte departementer.

Sekretariatet for Oslofjordrådet legger årlig frem rapport om status for arbeidet med gjennomføring av tiltak. Den nyeste statusrapporten viser at det legges ned en betydelig innsats på mange fronter, men at arbeidet med å gjennomføre tiltak går for sent. De siste årene er særlig virkemidlene innen jordbruk og avløp styrket. Regjeringen vurderer i tillegg sterkere tiltak på fiskerisiden. Regjeringen vil i 2025 fortsatt prioritere satsningen på å oppnå en ren og rik Oslofjord, med utgangspunkt i de årlige statusrapportene.

Forvaltning av anadrom laksefisk

Regjeringen prioriterer villaksen. Innsiget av villaks har gått kraftig tilbake de siste årene, og sommeren 2024 stengte Miljødirektoratet en rekke elver for laksefiske. I forbindelse med godkjenningen av oppdaterte vannforvaltningsplaner i 2022, vedtok regjeringen flere tiltak som vil være med på å bedre tilstanden for vill laksefisk. Regjeringen har blant annet økt ambisjonsnivået for miljøforbedringer i regulerte vassdrag og satt i gang flere utredninger som vil kunne bidra til å redusere de negative påvirkningene fra oppdrett dersom de følges opp med konkrete miljøforbedrende tiltak. Departementet vil videreføre arbeidet med en forskrift om særlig beskyttelse av laksen i nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder.

Regjeringen vil i 2025 starte opp behandling av Drammensregionen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro), som er et av de to siste gyro-infiserte laksevassdragene i Norge. Drammensregionen skal behandles med den nylig utviklede klor-metoden som bevarer livet i elva. Prosjektet vil strekke seg over fire år, fra 2025–2028.

Videre utgjør pukkellaksen en stor risiko for Atlanterhavslaksen. Fra 2017 har det vært en urovekkende trend med eksponentiell vekst i antall pukkellaks i norske elver i oddetallsår. Det ble i 2021 og 2023 iverksatt omfattende tiltak for å ta ut pukkellaks i norske elver, både gjennom målrettet fiske og egne pukkellaksfeller. Målet for arbeidet med pukkellaks er å begrense gytingen av pukkellaks i Norge mest mulig. Norges bekjempelsesstrategi har vært svært vellykket i de aller fleste elver. Regjeringen har hatt god dialog med sjølaksefiskerorganisasjonene i Finnmark og har invitert disse til å utarbeide prosjekter for å teste ut metoder eller redskaper som kan gi effektivt uttak av pukkellaks i sjøen, uten at fisket fører til mer dødelighet av annen anadrom laksefisk. Regjeringen vil styrke innsatsen med uttak i vassdrag i 2025.

Tiltak mot fremmede arter

Tiltaksplan 2020–2025 om bekjempelse av fremmede skadelige organismer har en overordnet føring om at tidlig innsats er avgjørende for å hindre at fremmede arter etablerer seg i Norge og sprer seg. Tiltaksplanen setter mål og tiltak for å redusere risikoen for negative effekter av fremmede skadelige organismer. Artsdatabanken publiserte ny fremmedartsliste med risikovurderinger av fremmede arter i 2023. Det har også kommet en rapport om fremmede arter fra FNs naturpanel. Rapporten slår blant annet fast at konsekvensene av fremmede arter øker raskt og er forventet å fortsette å øke i fremtiden, men at konsekvensene kan reduseres gjennom effektiv forvaltning. Klima- og miljødepartementet vil følge opp den nye kunnskapen og arbeider blant annet med en revidert forbudsliste til forskrift om fremmede organismer, der den nye Fremmedartslista fra Artsdatabanken blir et sentralt kunnskapsgrunnlag. Videre har departementet gitt Miljødirektoratet i oppdrag om å foreslå endringer i forskrift om fremmede organismer på bakgrunn av en systematisk gjennomgang av ny kunnskap.

Bruk av utenlandske treslag til skogbruksformål er regulert i en egen forskrift. Forskriften fastsetter blant annet at utsetting av utenlandske treslag krever tillatelse.

Tap av natur truer samfunnet og velferden

Naturrisikoutvalget leverte 12. februar 2024 sin utredning NOU 2024: 2 I samspill med naturen, Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge. Utredningen har vært på høring, og regjeringen jobber med å vurdere høringsinnspillene og hvordan utredningen bør følges opp.

Regulering av genmodifiserte organismer (GMO)

Regjeringen vil følge opp NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid og høringen av denne. Sentralt i denne oppfølgingen er eventuelle endringer i genteknologiloven.

Villrein

Regjeringen vil følge opp Stortingets behandling våren 2024 av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, jf. Innst. 374 S (2023–2024). En helt sentral oppfølging av meldingen er å utarbeide og vedta tiltaksplaner for Norges 24 villreinområder. Stortinget vektlegger at regjeringen har mandat til å iverksette tiltaksplaner som er tilstrekkelig ambisiøse til å snu den negative trenden for villrein. I utgangspunktet legges det opp til at de seks første tiltaksplanene vedtas i 2025. Regjeringen vil også styrke villreinsenteret og gjennomføre tiltak for å forbedre tilstanden for villrein.

Skrantesyke (CWD) ble påvist på villrein i Nordfjella villreinområde, sone 1, i 2016. Hele bestanden i dette området ble tatt ut som ledd i kampen for å bekjempe sykdommen. Regjeringen vil prioritere arbeidet med å reetablere villrein i Nordfjella.

Rovvilt

Regjeringen fører en mer restriktiv rovviltpolitikk med lavest mulig tap av beitedyr og der bestandsmålene for alle rovviltartene skal nås. Regjeringen bygger rovviltforvaltingen på rovviltforlikene, den todelte målsettingen, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Regjeringen vil øke kunnskapen om tap av beitedyr og utvikle enda mer treffsikre tiltak.

Vern på land

I Stortingsmelding med ny norsk handlingsplan for naturmangfold gjennomgår regjeringen status og tiltak for å bidra til globalt mål 3 i naturavtalen om bevaring av land, ferskvann og hav. For å sikre langsiktig beskyttelse av naturmangfoldet og økosystemtjenestene fastslår regjeringen følgende målsetting som Norges bidrag til mål 3 på land og i ferskvann: Norge har gjennom vern eller andre effektive arealbaserte bevaringstiltak bevart minst 30 pst. av Norges landareal inkludert Svalbard og Jan Mayen innen 2030. Tiltakene skal vise variasjonsbredden i norsk natur og Norge skal gjennom bevaringstiltakene bidra til at et globalt representativt utvalg av naturområder blir bevart.

Skogvern er viktig særlig fordi mange truede arter og naturtyper finnes i skog, og fordi skogvernet hittil ikke dekker et representativt utvalg av norsk skognatur. Stortinget besluttet under behandlingen av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet at 10 pst. av skogen skal vernes. Arbeidet for å nå dette målet pågår, og det vernes stadig nye områder. Et treffsikkert skogvern er viktig for å sikre effektiv bruk av skogvernmidlene. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å gjøre skogvernet mest mulig treffsikkert, og legger vekt på at vern av privateid skog skal være frivillig vern.

Regjeringen viderefører vedtatte verneprosesser for å sikre leveområder for truede arter og naturtyper og for å gjøre vernet mer representativt. Dette vil sikre at variasjonsbredden i norsk natur er fanget opp i verneområdene, og alle typer natur har en del lokaliteter som er vernet. Dette vernet vil omfatte inntil 600 km2 og består av områder som Miljødirektoratet har identifisert som «aktuelle for vern av mindre områder med verdifull natur i lavlandet». Det er ventet vernevedtak for de første områdene i denne kategorien våren 2025.

Det pågår også prosesser med å vurdere utvidelse av nasjonalparker og landskapsvernområder og eventuelt opprette nye slike områder. Det vil være en forutsetning at sistnevnte prosesser bare skal skje der hvor det er kommunal aksept for det. Per juli 2024 var det utsikter til slik aksept i Masfjordfjella i Masfjord kommune og Hornelen i Bremanger kommune. Det er ikke ventet vernevedtak for de første områdene i denne kategorien vern i 2025.

Forvaltning av verneområder

Norsk natur er utsatt for en rekke trusler, slik som fremmede arter, gjengroing, ulike effekter av klimaendringene og ulovligheter. Naturen i verneområdene utsettes stort sett for de samme truslene, og i de mest verdifulle naturområdene våre må vi sette inn tiltak for å følge ekstra nøye med på tilstanden til verneverdiene. Klimaendringene fører også til at truslene mot verneverdiene både blir flere og større. Oppgavene knyttet til forvaltning av verneområder blir dermed stadig flere. Det er nødvendig med en tydeligere prioritering og effektivisering av hva forvaltningsmyndigheten for verneområdene skal jobbe med, for å optimalisere innsatsen for å opprettholde verneverdiene på lang sikt. Miljødirektoratet har foreslått en rekke tiltak for å prioritere innsatsen mot langsiktig opprettholdelse av verneverdiene i Norge. Klima- og miljødepartementet vil gå gjennom disse foreslåtte tiltakene i 2025 og følge opp ved å gjøre endringer der det er hensiktsmessig.

Politikk for å nå de nasjonale målene for friluftsliv

Friluftsliv bidrar til god helse og livskvalitet, og det er et mål at en stor del av befolkningen utøver friluftsliv jevnlig. Barn, unge og personer som er lite fysisk aktive er prioritert i den nasjonale friluftslivspolitikken. Det er derfor viktig at det er lett tilgang til attraktive naturområder og turterreng nær der folk bor. Friluftslivsområder i og ved byer og tettsteder er prioritert i ordningen statlig sikring av friluftslivsområder, og det er over Klima- og miljødepartementets budsjett øremerket midler til utvikling av blågrønne områder i områdesatsingene i Oslo. Friluftslivsaktivitet i nærmiljøet som er lite ressurskrevende og lett tilgjengelig for ulike brukergrupper, er prioritert i tilskuddsordningen friluftslivsaktivitet. På denne måten legges det til rette for at friluftsliv har en lav terskel.

Lett tilgjengelige, merkede og skiltede ferdselsårer for friluftsliv er svært viktig for en høy deltakelse i friluftsliv. Regjeringen har tidligere besluttet å utvide Miljødirektoratets ferdselsåreprosjekt ut over opprinnelig prosjektperiode, og 2025 er det siste året for prosjektet. Målet med prosjektet er å bidra til at kommunene har utarbeidet planer for å utvikle friluftslivets ferdselsårer.

God kunnskap om friluftslivsområdene, og hvilken bruk de har, er viktig for å ivareta områdene på en god måte. I 2025 vil Miljødirektoratet starte arbeidet med å etablere et nytt prosjekt innenfor regional kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, der friluftslivsområdene vurderes i et regionalt perspektiv og på tvers av kommunegrenser.

I 2025 er det Friluftslivets år, som friluftslivsorganisasjonene selv er ansvarlige for. Regjeringen bidrar imidlertid med midler til prosjektorganisasjonen i Norsk Friluftsliv, og vil øke denne bevilgningen vesentlig i 2025. Friluftsliv for alle, bærekraftig friluftsliv og friluftsliv i nærmiljøet er sentrale fokusområder i året. Året vil dermed bidra til å nå de overordnede målene i det statlige friluftslivsarbeidet.

Det ble våren 2024 etablert en ny tilskuddsordning som gir midler til natur- og friluftslivstiltak i områder berørt av landbaserte vindkraftverk. Ordningen vil bli utviklet videre i 2025, og den økonomiske rammen på ordningen vil bli økt vesentlig.

Det er viktig at friluftsliv og naturbasert reiseliv ikke medfører vesentlig slitasje og forstyrrelser på naturmangfoldet. I tillegg er det viktig å ivareta sikkerheten for de besøkende i norsk natur. Arbeidet med å informere om naturvennlig ferdsel og opphold i naturen vil fortsette og videreutvikles. Dette er en viktig del av regjeringens arbeid for å fremme allemannsretten, som er en avgjørende forutsetning for friluftsliv i Norge. Det vil bli lagt til rette for utarbeidelse av besøksstrategier for mye brukte naturområder, og tilskuddsordningen Nasjonale turiststier vil bidra til redusert slitasje og forstyrrelser på naturmangfoldet, samt bedret sikkerhet på de mest brukte stiene.

Motorferdsel i utmark – ny motorferdsellov

Motorferdsellovutvalget leverte 21. mai 2024 sin utredning NOU 2024: 10 med forslag til ny motorferdsellov til regjeringen. Departementet tar sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget våren 2025.

Politikk for å nå de nasjonale målene for forurensning

Miljømyndighetenes viktigste virkemidler i arbeidet med å nå målene for forurensning, er forurensningsloven og produktkontrolloven, samt forskrifter under disse lovene. Forurensningsloven skal bidra til å verne det ytre miljøet mot forurensning, redusere eksisterende forurensning og redusere avfallsmengdene og fremme bedre avfallshåndtering. Klima- og miljødepartementet vurderer nå endringer i forurensningsloven for å sikre gjennomføring av EU/EØS-regelverk på forurensnings- og avfallsområdet. Produktkontrollovens formål er å forebygge at produkter og forbrukertjenester fører til helseskade eller miljøskade.

I 2024 ble ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder vedtatt (Prop. 69 LS (2023–2024)). Denne loven regulerer helt nye områder og målet er å redusere den samlede miljøbelastningen over produkters livsløp fra produksjon og design til avfallsbehandling, se nærmere omtale i kapitlet Politikk på tvers av resultatområdene – Sirkulær økonomi.

For å avdekke eventuelle brudd på regelverket fører miljømyndighetene risikobasert tilsyn. Områdene med størst påvirkning eller risiko for påvirkning på miljøet prioriteres. Ved brudd på reglene kan miljømyndighetene vedta sanksjoner, og kan blant annet ilegge et gebyr. For å styrke kontrollen med krav til økodesign og bærekraftkrav til produkter innen prioriterte verdikjeder, bygges det også et nytt system for grensekontroll med produkter og deres bærekraftsegenskaper i det indre markedet i EU/EØS. Parallelt skjerpes også kontrollen med internasjonal handel med avfall.

I tillegg til de ovennevnte lovene og forskrifter under disse, er annet regelverk, avgifter og tilskuddsordninger virkemidler som benyttes i forurensnings-, avfalls- og produktpolitikken. Det er også avgjørende for å nå målene at man har tilgang på god kunnskap og statistikk om utslipp, mengder, spredning og ikke minst konsekvenser av forurensning.

Forpliktende, internasjonale avtaler er også sentrale for å redusere forurensning.

Kjemikalier

Kjemikaliepolitikken skal redusere risiko for skade på helse og miljø knyttet til bruk og utslipp av miljøgifter og andre farlige stoffer, og er også nødvendig for å få til en sirkulær økonomi med giftfrie kretsløp. Føre-var-prinsippet skal brukes når kunnskapen om risiko for helse og miljø er usikker.

Bruk og utslipp reduseres gjennom stadig strengere kjemikalie- og produktregelverk, krav til industriutslipp og avfallshåndtering og tiltak for opprydding av forurensning. Miljøgifter transporteres over lange strekninger med luft- og havstrømmer, ved handel med produkter og gjennom avfallsstrømmer. Innsats både nasjonalt, og på europeisk og globalt nivå er derfor en forutsetning for å redusere risikoen for effekter på menneskers helse og miljøet.

Regjeringen arbeider for å stanse bruk og utslipp av miljøgifter og andre stoffer som regnes for å utgjøre en alvorlig trussel mot helse og miljø. Stoffene føres opp på den nasjonale prioritetslista som gir føringer for myndighetenes arbeid og signaler til virksomhetene om å finne andre stoffer eller metoder og unngå utslipp. Fire nye stoffer er nå vurdert å oppfylle kriteriene for prioritetslistestoffer, og blir inkludert i listen. Dette gjelder UV-filtrene UV-326 og UV-329, samt bisfenolen bis(4-chlorophenyl) sulphone som alle er svært lite nedbrytbare og svært bioakkumulerende. Nytt stoff på listen er også alkylfenolen phenol, methylstyrenated som er lite nedbrytbar, bioakkumulerende og har alvorlige langtidsvirkninger.

Norge bidrar aktivt i arbeidet for å styrke det felleseuropeiske regelverket på kjemikalieområdet. Dette skal blant annet bidra til å få på plass regulering av flere helse- og miljøfarlige stoffer raskere. Revisjon av det omfattende europeiske regelverket for registrering, vurdering, autorisasjoner og restriksjoner av kjemikalier (REACH), vurderes som spesielt viktig. Arbeidet er svært forsinket. Norge har aktivt tatt til orde for at en slik revisjon må prioriteres. Det er også avgjørende at Norge bidrar videre i arbeidet for et generelt forbud mot perfluorerte stoffer (PFAS-er) i Europa, som Norge har fremmet sammen med fire EU-land. Norsk innsats knyttet til vurdering av aktive stoffer og biocidprodukter skal økes. Norge skal fortsatt delta aktivt i arbeidet til det europeiske kjemikaliebyrået ECHA.

Norge er en pådriver for tiltak under globale avtaler for å redusere forurensning og sikre mer forsvarlig håndtering av kjemikalier og avfall. Norge arbeider kontinuerlig for at flere stoffer skal omfattes av Stockholm-konvensjonen om persistente organiske stoffer, og for bindende krav om å fase ut de farligste stoffene i plast i global plastavtale som er under etablering. Et nytt globalt rammeverk for kjemikalier og avfall ble vedtatt i 2023, med konkrete mål for 2030 og 2035 som må følges opp for å nå visjonen om en giftfri framtid.

Norge jobber også for å få på plass et nytt globalt panel for kjemikalier, avfall og forebygge forurensning i 2025 etter modell av FNs klimapanel og FNs naturpanel. Panelet skal stadfeste globalt kunnskapsgrunnlag, og blir viktig for det internasjonale arbeidet med kjemikalier og avfall framover.

Videreutvikling av kunnskap er nødvendig som underlag for å få på plass regulering av flere farlige kjemikalier. Forskning om effekter på mennesker og miljøet, og kartlegging og overvåking i produkter, avfall og utslipp, dyr, mennesker, miljøet, mat og drikkevann fortsetter.

Regjeringen vil legge fram en oppdatering av gjeldende handlingsplan mot miljøgifter 2021-2024, med status for arbeidet i planperioden og prioriteringer framover.

Mål om nullutslipp fra petroleumsvirksomheten

For operasjonelle utslipp fra petroleumsvirksomheten til havs varierer graden av måloppnåelse mellom havområdene. Operasjonelle utslipp fra petroleumsvirksomhet i Barentshavet er begrenset og ikke av et omfang som forventes å ha bidratt til økninger i bakgrunnsnivå av olje eller andre miljøfarlige stoffer over tid. Nivåene av forurensning i Norskehavet anses som lave sammenlignet med Nordsjøen, og det har ikke vært nevneverdige endringer i mengden av tilført olje og andre miljøfarlige stoffer fra petroleumsvirksomhet i havområdet. Operasjonelle utslipp fra petroleumsvirksomhet i Nordsjøen er betydelige og bidrar til økninger i bakgrunnsnivå av olje og andre miljøfarlige stoffer og naturlig forekommende stoffer over tid.

Det er fortsatt behov for tiltak for å nå nullutslippsmålet.

Gammel forurensning i grunn og sjøbunn

Gammel forurensning lagret i jord og sjøbunn kan føre til skade på helse og miljø, og være kilde til spredning av farlige kjemikalier. Årlig blir et stort antall lokaliteter undersøkt og registrert i databasen Grunnforurensning. Seks av de 17 høyest prioriterte områdene er ferdig ryddet. Deler av de andre prioriterte områdene er også ryddet. Opprydding i forurenset grunn og sjøbunn er kostbart og tidkrevende, og i årene fremover blir flere områder klare for opprydding, noe som er den mest kostnadskrevende fasen i arbeidet. Prinsippet om forurenser betaler er hovedregelen. Statlige styringsmakter medvirker likevel med finansiering i noen tilfeller, se omtale av tildelingskriterium for oppryddingspostene kap. 1420, post 39, 69 og 79.

Farlig avfall

Farlig avfall på avveie kan føre til at miljøgifter spres og hoper seg opp i naturen. Derfor er det avgjørende at farlig avfall samles inn og behandles forsvarlig. I 2022 ble det ifølge SSB levert 1,88 mill. tonn farlig avfall i Norge til godkjent behandling. Dette er en økning fra året før. Farlig avfall oppstår i landbasert industri, i petroleumsindustri og bergverksdrift, i husholdningene og ved avfallsforbrenning. Det er i utgangspunktet industrien selv har som ansvar for å sikre forsvarlig behandling av avfallet sitt, også farlig avfall. Samtidig er det viktig at Norge opprettholder en tilstrekkelig kapasitet til å kunne håndtere eget farlig avfall i samsvar med internasjonale forpliktelser som følger av blant annet Baselkonvensjonen og EUs rammedirektiv om avfall. Klima- og miljødepartementet følger utviklingen med etablering av ny behandlingskapasitet for farlig avfall.

Sirkulær avfallshåndtering

Norsk avfallspolitikk gjennomføres i et samspill mellom en rekke ulike virkemidler: lov– og forskriftsregulering, avgifter, refusjons- og panteordninger, bransjeavtaler og informasjonstiltak, samt kombinasjoner av disse. De viktigste grepene for å redusere avfallsmengdene er forebyggende tiltak tidligere i verdikjeden, slik som produktdesign for blant annet lenger levetid og mulighet for reparasjon, økt ombruk av produkter og økt materialgjenvinning. Se omtale av produktpolitikken under overskriften Sirkulær økonomi. Det planlegges en oppdatering av Nasjonal avfallsplan, inkludert program for avfallsforebygging, i løpet av 2025, som vil gjelde fem år frem i tid.

Økt materialgjenvinning er et nasjonalt mål, og gjennom felleseuropeisk regelverk har vi tallfestede mål for dette. Spesielt er målet om 65 % materialgjenvinning innen 2035 i EUs rammedirektiv om avfall svært ambisiøst, og utfordrende for Norge å nå. En forutsetning for økt materialgjenvinning er at større andeler av avfallet utsorteres. Fra 1. januar 2025 blir det obligatorisk med separat innsamling av bioavfall, plastavfall, samt utsortering og separat innsamling av papp- og papiravfall, glass og metall og tekstiler, fra husholdningsavfall og husholdningslignende næringsavfall.

I 2024 vedtok EU en revidert forordning for grensekryssende forsendelser av avfall. Denne skal blant annet gjøre det enklere å transportere avfall til ombruk og materialgjenvinning innad i EU/EØS, samt styrke kontroll av ulovlige avfallstransporter.

Videre arbeides det med skjerpede krav til avfallsforebygging og økt utnyttelse av ressursene i avfallet innen prioriterte verdikjeder, hvor det er identifisert et særlig potensial for økt sirkularitet: emballasje, tekstiler, batterier, elektriske og elektroniske produkter, plast og kjøretøy.

For verdikjeden for emballasje vil det komme en ny EU/EØS-forordning som stiller nye og skjerpede miljøkrav til hele emballasjens livsløp. Dette gjelder for eksempel krav om mindre unødvendig bruk av emballasje, økt ombruk, samt mer materialgjenvinnbar emballasje. I Norge har vi en utvidet produsentansvarsordning for emballasje, som er under videreutvikling. Gjennom det gjeldende emballasjedirektivet er det satt mål for materialgjenvinning av emballasje, som er svært krevende å nå. Disse målene vil videreføres i den nye forordningen. Klima- og miljødepartementet vil fremover vurdere hvordan forordningen best gjennomføres i Norge.

Det pågår et bredt arbeid i EU og i Norge for å få på plass nye virkemidler for hele verdikjeden for tekstiler med mål om at den skal bli mer bærekraftig. Tekstiler vil reguleres i flere regelverk og det arbeides med flere nye virkemidler og tiltak.

EU-kommisjonen foreslo sommeren 2023 krav om utvidet produsentansvarsordning for tekstiler i EU/EØS i revidert rammedirektiv om avfall. Departementet ønsker å få på plass utvidet produsentansvar for tekstiler så fort som mulig, og vurderer hvordan det best kan gjøres, opp mot arbeidet som skjer parallelt i EU. Miljødirektoratet skal i 2024 utarbeide et forslag til forskriftsregulering av et utvidet produsentansvar for tekstiler i Norge. Fra 2025 skal tekstilavfall kildesorteres og sendes til materialgjenvinning.

Det stilles i tillegg skjerpede krav til utnyttelse av ressursene i batteriavfall gjennom EUs nye batteriforordning, som nå forberedes gjennomført i Norge gjennom en ny batteriforskrift. Videre er det foreslått nye EU/EØS-krav til kjøretøy, for å stimulere til økt ombruk og økt utnyttelse av ressursene i kasserte kjøretøy. Dette omtales nærmere under overskriften Sirkulær økonomi.

Som del av revisjon av EUs rammedirektiv om avfall er det foreslått nye, forpliktende mål om reduksjon av matavfall. Det er foreslått at mål om 10 prosent reduksjon i matindustri, 30 prosent reduksjon per innbygger samlet for dagligvare, serveringssteder og husholdninger innen 2030, sammenlignet med 2020. Nasjonale virkemidler for å redusere matsvinnet er avgjørende for å nå disse målene og regjeringen følger nå opp for å redusere matsvinnet med 50 % innen 2030 sammenlignet med 2015.

Plast- og plastforurensning

For å redusere plastforurensning er det behov for en rekke ulike tiltak og virkemidler på ulike stadier i livsløpet til plast både nasjonalt, regionalt og globalt. Dette fordi plastforurensning spres over landegrenser og det er omfattende handel med plastprodukter mellom land.

Norge har en ledende rolle i forhandlingene om en global avtale mot plastforurensning, blant annet som leder av en såkalt høyambisjonskoalisjon med 65 andre land og EU. Der jobber vi for å sikre en mest mulig ambisiøs global avtale med bindende regler for hele plastens livsløp inkludert reduksjon i plastproduksjon. Norge jobber blant annet for globale forbud, særlig mot enkelte problematiske plastprodukter og mot miljøgifter og andre farlige kjemikalier brukt i plastproduksjon. Regjeringen ønsker også globale krav blant annet til mer bærekraftig design av plastprodukter, til mer ombruk og bruk av materialgjenvunnet plast og krav som sikrer tilstrekkelig innsamling av plastavfall. Forhandlingene skal etter planen ferdigstilles i 2024.

Norge jobber også aktivt under blant annet FNs sjøfartsorganisasjon IMO og den regionale OSPAR-konvensjonen for å redusere plastforurensning og marin forsøpling.

Regjeringen arbeider for å redusere bruken av engangsartikler av plast i Norge, blant annet ved å gjennomføre EUs direktiv om plastprodukter. Klima- og miljødepartementet signerte et plastpartnerskap med næringslivet våren 2024 for å redusere forbruket av engangs matbeholdere for ta-med-mat, samt drikkebegre med lokk. Norge har satt seg som mål å redusere forbruket av disse produktene med 50 prosent innen 2026. Det jobbes aktivt for å rekruttere både private og offentlige virksomheter til partnerskapet. Regjeringen arbeider videre med å innføre regelverk om produktdesign for drikkevarebeholdere i plast til engangsbruk. Dette omfatter krav om at korker og lokk skal sitte fast og et minimum innhold av materialgjenvunnet plast.

Forbruket av plastbæreposer i Norge går nedover og var i 2023 på 140 poser per person. EUs nye emballasjeforordning vil forplikte Norge til å redusere forbruket av plastbæreposer til 40 stykker per person per år eller tilsvarende i vekt fra 31. desember 2025. Regjeringen vil fortløpende vurdere behovet for nye virkemidler og tiltak på området og har dialog med bransjen om dette.

Regjeringen jobber også med å innføre ordninger for utvidet produsentansvar for flere plastprodukter, herunder for enkelte engangsprodukter av plast og for utstyr fra fiskeri, fritidsfiske og akvakultur som inneholder plast. For enkelte engangsprodukter av plast skal ordningen også omfatte et medansvar for forsøpling, som innebærer at produsentene blant annet skal dekke kommuners utgifter knyttet til opprydding.

Under kjemikalieregelverket REACH er det vedtatt et bredt omsetningsforbud mot tilsatt mikroplast i produkter. Det omfatter blant annet kosmetikk og gummigranulat på kunstgressbaner. Forbudet trer i kraft på ulike tidspunkter for forskjellige produktgrupper. Det er også viktig å redusere utilsiktet utslipp av mikroplast. Fordi utslipp av plastpellets til miljøet er en av de store kildene til mikroplastforurensning, har EU-kommisjonen fremmet forslag til en forordning som innebærer krav til aktører som håndterer og transporterer pellets. Det er forventet at forordningen vil ferdigforhandles i 2025. Norge følger aktivt med på arbeidet. Sammen med tiltak mot utslipp fra tilsiktet mikroplast skal dette totalt redusere mikroplastutslipp til miljøet med 30 % innen 2030.

Regjeringen vil legge frem en handlingsplan for omstilling fra bruk av gummigranulat i Norge, i tråd med anmodningsvedtak fra Stortinget 21. november 2023.

Overvåkning av plastforurensning er viktig framover. Miljødirektoratet har et overvåkningsprogram for mikroplast som dekker blant annet luft, kystvann, ferskvann og urbane områder. I tillegg overvåker Miljødirektoratet plastakkumulering på strender og plast i magesekken til strandede sjøfugl (havhest). Det pågår også et arbeid med å etablere annen overvåkning på makroplast sammensatt av både eksisterende og ny miljøovervåkning.

Tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling videreføres på samme nivå som i fjor.

Forurensning fra industri, jordbruk og avløp

Industri er en kilde til forurensning av både luft, vann og i grunnen, og er strengt regulert gjennom både forskrifter og enkelttillatelser som også gjennomfører krav i EUs forordninger og direktiver, som for eksempel avløpsdirektivet og industriutslippsdirektivet. EU har vedtatt et revidert industriutslippsdirektiv som blant annet stiller krav til redusert energibruk, ressurseffektivitet og gjenbruk av vann. Et av formålene er å bidra til mer bærekraftig drift i sektorene som et steg for å sikre en renere og mer sirkulær økonomi. Klima- og miljødepartementet vurderer eventuell implementering av revidert industriutslippsdirektiv i EØS-avtalen og norsk rett. Også revidert avløpsdirektiv ventes vedtatt i EU, og vil være viktig for den grønne omstillingen i Europa, selv om direktivet kan bli krevende å gjennomføre i Norge. Vi har allerede et stort etterslep i avløpssektoren i hele landet, og særlig ser vi at Oslofjorden påvirkes negativt av utslipp fra avløp. Tilstanden for livet i Oslofjorden er svært alvorlig. Regjeringen følger opp tiltaksplanen for Oslofjorden og har særlig fokus på de største utfordringene: avløp, jordbruk og fiskeri. Derfor viderefører regjeringen tilskuddsordningen for kommunenes planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt med en bevilgning på 22 mill. kroner, slik at den totale rammen for ordningen er på 28 mill. kroner i 2025.

Avrenning fra jordbruket påvirker vannforekomstene negativt, noe vi særlig ser i Oslofjorden. Regjeringen har nylig hatt på høring forslag til ny gjødselbrukforskrift, der vi blant annet foreslår krav til redusert bruk av fosforholdig gjødsel, og strammere frister for når husdyrgjødsel kan spres. Over tid kan forskriftens innstramminger bidra til å bedre vannkvaliteten i områder som er utsatt for avrenning fra jordbruket.

I tillegg har et av tiltakene vært å innføre et generelt forbud mot utslipp av kloakk fra fritidsbåter i Oslofjorden. Et slikt forbud er nå fastsatt i en nasjonal forskrift som trådte i kraft 1. juli 2024.

Den samlede akvakulturproduksjonen av fisk gjør at fiskeoppdrett er den største kilden til utslipp av næringssalter langs kysten fra Lindesnes til Nordkapp. Slike utslipp kan gi økt algevekst og føre til overgjødsling i innelukkede fjordområder. Mesteparten av akvakultur av fisk foregår i åpne anlegg i sjø og per i dag er det ikke tilgjengelig teknologi som kan rense utslipp av næringssalter fra slike anlegg. I februar 2024 trådte et nytt forurensningsregelverk i kraft for akvakultur i sjø. Det nye regelverket innebærer at oppdrettsnæringen som ny hovedregel går bort fra individuelle utslippstillatelser og over til forskriftsfestede standardvilkår for forurensning. Det innføres nye krav til overvåking og rapportering, og nye minstekrav til miljødokumentasjon for nye lokalitetssøknader. Regjeringen jobber videre med å utvikle regelverket og kravsetting til forurensning fra oppdrettsnæringene, herunder vurdere behov og mulighetene for å stille standardiserte krav for forurensning også til landbasert akvakultur.

Overvann

Klimaendringene fører til mer, hyppigere og mer intens nedbør. Overvann kan føre til både direkte og indirekte skader. I 2015 foreslo Overvannsutvalget i NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder – som problem og ressurs, omfattende lov- og forskriftsendringer, knyttet til plan- og bygningsloven, vannressursloven, vass- og avløpsanleggslova og forurensningsloven. Regjeringen arbeider med å følge opp forslagene til endringer i vass- og avløpsanleggslova og forurensningsloven. Som oppfølging av Meld. St. 26 Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn skal regjeringen vurdere fordeler og ulemper ved å innføre et eget overvannsgebyr og utrede ulike gebyrmodeller, sende forslag om krav til etablering, tømming og vedlikehold av sandfang, på høring, samt utrede behov for endringer i forurensningslovens regler om ansvar for skade forårsaket av avløpsanlegg.

Radioaktiv forurensning

Radioaktiv forurensning kan skade menneskers helse og miljøet både nå og i fremtiden, og det stilles strenge krav til utslipp fra virksomheter og til håndtering av radioaktivt avfall. Mengden radioaktivt avfall i Norge er forventet å øke fremover og avfallet må håndteres trygt, sikkert og forsvarlig i tråd med nasjonalt regelverk og internasjonale forpliktelser.

Regjeringen la i juli 2024 frem Norges første strategi for håndtering av radioaktivt avfall. Strategien gjelder for alt radioaktivt avfall i Norge, inkludert brukt atombrensel. Den beskriver blant annet viktige rammer og prinsipper for håndtering av radioaktivt avfall.

Arbeidet knyttet til dekommisjoneringen av atomanleggene i Halden og på Kjeller vil fortsatt være prioritert, og er forventet å øke i 2025. Å sikre en trygg, sikker og miljømessig forsvarlig håndtering av radioaktivt avfall og brukt brensel fra virksomheten er særlig viktig, inkludert at det sikres tilstrekkelig behandlings-, lagrings- og deponikapasitet.

Radioaktiv forurensning blir overvåket regelmessig. Overvåking av radioaktivitet i miljøet er viktig for å kunne oppdage og vurdere omfanget ved nye utslipp. Truslene knyttet til den ustabile situasjonen i Ukraina er en påminnelse om at det er viktig å ivareta den nasjonale måleberedskapen og fagkompetansen.

Luftforurensning

Norge er netto mottaker av luftforurensning som blant annet bidrar til redusert lokal luftkvalitet som kan skade menneskers helse og sur nedbør som skader økosystemer. Derfor er det internasjonale arbeidet med å redusere langtransportert luftforurensning fremdeles viktig. Arbeidet skjer innenfor rammen av UNECEs konvensjon om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning. I 2023 ble partene enige om å revidere Göteborgprotokollen, som er avtalen hvor partene har påtatt seg forpliktelser om å redusere utslipp av luftforurensning. Målet med revisjonen er å ytterligere redusere de skadelige effektene av luftforurensning på helse og miljø.

Norge benytter en rekke juridiske og økonomiske virkemidler for å redusere utslippene i tråd med forpliktelsene i Göteborgprotokollen. Avgiften på utslipp av NOX og NOX-avtalen mellom Klima- og miljødepartementet og 15 næringsorganisasjoner er viktige virkemiddel. Regjeringen har forlenget avtalen til og med 2027. For å redusere utslipp av ammoniakk fra jordbruket jobber regjeringen med å revidere regelverket for gjødsel.

Norge har overholdt utslippsforpliktelsene for svoveldioksid, nitrogenoksid og små helseskadelige partikler i Göteborgprotokollen alle år siden 2020, og fra 2022 har vi også overholdt utslippsforpliktelsen for flyktige organiske forbindelser.

Foreløpige utslippstall for 2023 tyder på at Norges utslipp av ammoniakk har gått ned med omtrent 9 pst fra 2005 til 2023. Dette betyr at utslippene for første gang er innenfor forpliktelsen om en reduksjon av ammoniakk på 8 pst. Jordbruket står for om lag 95 pst. av ammoniakkutsleppa i Norge, mer miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel vil være et viktig tiltak for å oppnå utslippsreduksjoner. Det er etablert en tilskuddsordning for dette formålet under jordbruksavtalen, samtidig som regjeringen jobber med å revidere gjødselregelverket.

Norge har en pådriverrolle i arbeidet til FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) med å utvikle et mer effektivt regelverk for å redusere utslippene til luft fra skipsfarten.

Lokal luftkvalitet

Klima- og miljødepartementet har det overordnede ansvaret for å nå målet om trygg luft, og en koordinerende rolle mot andre departementer og etater for å få gjennomført tiltak som kan bedre den lokale luftkvaliteten. Forurensningsforskriftens kapittel 7 er det sentrale nasjonale virkemiddelet for lokal luftkvalitet.

Luftforurensning, som nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM2,5 og PM10), kan føre til eller forverre både luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer. Barn, eldre og personer med diabetes, luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer er spesielt sårbare for luftforurensning. Sammenlignet med flere andre europeiske land er det få nordmenn som dør tidligere på grunn av luftforurensning, men også i norske byer og tettsteder fører luftforurensning til mer sykdom og høyere dødelighet. Det er beregnet at nesten 400 mennesker døde tidligere enn forventet i Norge i 2021 på grunn av eksponering av høyere nivåer av fint svevestøv enn det Verdens helseorganisasjon (WHO), Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet anbefaler.

Både nasjonale og lokale myndigheter har over flere år jobbet aktivt for å bedre luftkvaliteten i norske byer og tettsteder, og nivåene av luftforurensning har gått nedover. Likevel brytes grenseverdiene i forurensningsforskriften noen steder enkelte år. Bruddene skyldes ofte for høye nivåer av svevestøv, der utslipp fra veitrafikken og vedfyring er de viktigste lokale kildene, men utslipp fra lokal industri kan også føre til brudd på grenseverdiene. Luftforurensningsnivåene påvirkes av meteorologiske forhold, variasjon i lokale utslipp, langtransportert luftforurensning og hvilke tiltak som iverksettes for å forbedre luftkvaliteten. Flere av disse faktorene kan variere fra år til år.

Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Meteorologisk institutt, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har gjennom «luftsamarbeidet» utarbeidet flere tjenester for lokal luftkvalitet. Formålet med samarbeidet er å gjøre informasjon om den lokale luftkvaliteten mer tilgjengelig for befolkningen og myndighetene. Denne samlingen av tjenester er unik i europeisk skala, og en oversikt over tjenestene finnes på Miljødirektoratets nettsider: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/forurensning/luftkvalitet/tjenester-for-luftkvalitet/

Norge deltar aktivt i EU-prosesser for endringer og innstramninger i regelverk for lokal luftkvalitet. Det gjeldende luftkvalitetsdirektivet er bindende for Norge gjennom EØS-avtalen, og det pågår nå en prosess i EU for å revidere luftkvalitetsdirektivet. Norge har hatt strengere grenseverdier for svevestøv enn EU fra og med 2016, og dette ble ytterlige strammet inn i 2022. Dersom revidert luftkvalitetsdirektiv innlemmes i EØS-avtalen, må Norge stramme inn grenseverdiene for nitrogendioksid i forurensningsforskriften kapittel 7.

Støy

Klima- og miljødepartementet har det overordnede ansvaret for støy og en koordinerende rolle overfor andre departementer og etater for å få gjennomført tiltak som kan redusere støyplager. De nasjonale målene for reduksjon av støyplager blir ikke nådd i dag. Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet leverte i februar 2024 forslag til nye nasjonale mål og indikatorer for støy. Regjeringen jobber med oppfølgingen av rapporten.

Forurensningsforskriften stiller krav om støyreduserende tiltak, kartlegging av støy og utarbeiding av handlingsplaner for å redusere støy. Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven er også et viktig og kostnadseffektivt virkemiddel for å forebygge støyproblem og ivareta stillheten som grunnlag for friluftsliv og rekreasjon. Det er gitt felles retningslinjer (T-1442/2021) for behandling av støy i plansaker, med vekt på de største støykildene.

Politikk for å nå de nasjonale målene på klima

Regjeringen fører en ambisiøs klima- og miljøpolitikk som bygger på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet. Regjeringen legger vekt på å styrke Norges konkurransekraft og skape grønn vekst og nye grønne arbeidsplasser. Det er nødvendig med en omstilling til et moderne, bærekraftig lavutslippssamfunn. Norge har høy kompetanse, teknologi og tilgang på kapital som gjør det mulig å medvirke sterkt til denne omstillingen. Parisavtalen legger grunnlaget for norsk klimapolitikk. Informasjon om internasjonalt klimaarbeid, inkludert Parisavtalen, finnes i programkategori 12.70 (Internasjonalt klimaarbeid).

Norges klimamål under Parisavtalen er å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 pst. i 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Regjeringen ønsker å oppfylle målet sammen med EU. Gjennom klimaavtalen med EU har Norge allerede forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslippene med minst 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået. Regjeringen er nå i dialog med EU om oppdatering av klimaavtalen slik at samarbeidet knyttes til det forsterkede målet om å redusere utslippene med minst 55 pst. innen 2030. Se nærmere omtale i det særskilte vedlegget Regjeringens klimastatus og -plan.

Regjeringen mener det er behov for høye ambisjoner i klimapolitikken og har satt et ambisiøst mål for å forsterke og videreutvikle omstillingen for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Som et delmål på veien mot netto-null-utslipp og lavutslippssamfunnet, har regjeringen satt et omstillingsmål for hele økonomien i 2030. Dette er formulert i regjeringsplattformen som et mål om å kutte norske utslipp med 55 pst. sammenlignet med 1990. Det innebærer at regjeringen har et nasjonalt mål om å omstille både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Målet skal nås gjennom en ambisiøs og ansvarlig klimapolitikk, og vi er avhengige av både norsk og internasjonal teknologiutvikling for å kunne oppnå det. Det skal legges vekt på at norsk næringsliv skal være konkurransedyktig i fremtiden, og det legges til grunn at Norge fortsatt skal ha overskudd i kraftbalansen, se nærmere omtale i Revidert nasjonalbudsjett 2022. Hensikten er at hele det norske næringslivet skal omstille seg i retning lavutslippssamfunnet.

Regjeringen vil følge opp målet om at Norge skal være klimanøytralt fra og med 2030, og omstille Norge til et lavutslippssamfunn i 2050 i tråd med klimaloven.

Det vil kreve betydelig styrket innsats å nå klimamålene for 2030 og 2050. For å lykkes med omstillingen av Norge, må vi tilpasse og videreutvikle politikken for å sikre utslippskutt og omstilling i møte med en verden i endring. Teknologiutviklingen og endringer i viktige markeder som energimarkedene vil ha mye å si for både effekten og kostnaden av klimapolitikken. Et viktig prinsipp i politikkutformingen er kostnadseffektivitet.

Klimapolitikk innebærer endringer i hvordan vi innretter samfunnet, som kan gi ulemper på kort sikt for enkeltmennesker og aktører, slik at mye større ulemper unngås for samfunn og folk i framtiden. Omstilling er krevende, nødvendig, og må være bredt forankret og rettferdig. Tillit til og oppslutning om klimapolitikken krever åpenhet, men også en politikk som er forutsigbar og rettferdig. Klimaomstillingen må gå hånd i hånd med Norges oppfølging av det nye globale rammeverket for natur («naturavtalen»).

En effektiv omstilling krever kombinasjoner av virkemidler. Prising av utslipp ligger i bunnen som et vedvarende insentiv til reduserte utslipp. Om lag 85 pst. av de samlede norske utslippene er ilagt enten klimaavgift, kvoteplikt eller begge deler. I tillegg til prising er mange andre virkemidler også svært viktige for å øke CO2-opptaket og redusere klimagassutslippene, blant annet direkte regulering, standarder, avtaler og tilskudd til utslippsreduserende tiltak.

Regjeringen vil støtte utvikling og spredning av nullutslippsløsninger og bidra til å skape markeder for nullutslippsteknologi. Enova er et viktig virkemiddel i denne sammenheng. Det legges opp til at Enova og Klima- og energifondets formål i den kommende avtaleperioden skal være å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser, og å fremme effektive klima- og energiomstillingstiltak på veien mot lavutslippssamfunnet.

Med ambisiøse klimamål er treffsikker politikk viktig. En god plan for hvordan vi gjennomfører politikken kan bidra til dette. I det særskilte vedlegget Regjeringens klimastatus og -plan viser vi hva vi har gjort til nå for å kutte utslipp, hva vi planlegger for i kommende budsjettår og videre i årene fremover for å nå klimamålene vi har satt oss. Nærmere detaljer om CO2-avgiften står i Prop. 1 LS (2024–2025) Skatter og avgifter 2025 fra Finansdepartementet.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om klima for perioden fram til 2035 før påske 2025. Denne meldingen vil legge helhetlige, langsiktige og overordnede rammer for klimapolitikken i lys av at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Meldingen vil også legge fram nye og forsterkede tiltak og virkemidler for utslippskutt, økt opptak og omstilling. Regjeringen vil følge opp anbefalingene fra Klimautvalget 2050 i meldingen.

Politikk på tvers av resultatområdene

Sirkulær økonomi

Regjeringens handlingsplan for en sirkulær økonomi (2024–2025) ble lagt frem i mars 2024. Som del av regjeringens handlingsplan for en sirkulær økonomi er det etablert en ekspertgruppe som leverer sin rapport om virkemidler for sirkulær økonomi våren 2025. Det skal også utredes et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi i 2024. Målrettede samfunnsoppdrag er innovative og prioriterer medvirkning fra alle relevante aktører for å løse store samfunnsutfordringer. Kompetansen på sirkulær økonomi skal styrkes. Det skal utvikles nasjonale indikatorer og vurderes nasjonale mål i 2024 og 2025.

Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder er vedtatt av Stortinget og trådte i kraft 1. juli 2024. Stortingets ga samtidig sitt samtykke til innlemmelse av ni rettsakter under gjeldende økodesigndirektiv i EØS-avtalen. Loven gir hjemmel for å stille krav til bærekraft i hele verdikjeden på prioriterte produktområder som er ansett som særlig viktige økonomisk og miljømessig for grønn omstilling. Loven hjemler helhetlige krav til batterier, kjøretøy, emballasje, plast, elektriske og elektroniske produkter og tekstiler. Loven gir videre hjemmel for å kreve at produkter skal være laget for å passe inn i en sirkulær økonomi, gjennom å stille krav til økodesign. Økodesign innebærer at produkter har egenskaper som gir et lavt fotavtrykk i hele produktets levetid – at de utnytter ressurser effektivt, gir lave utslipp og produserer lite avfall. Produktene må blant annet inneholde materialgjenvunnet råvare, vare lengre, kunne repareres, ombrukes og materialgjenvinnes lettere. I første omgang gjelder bestemmelsen om økodesign i loven gjennomføring av de ni rettsakter under gjeldende direktiv for økodesign som Stortinget samtykket til, hvor Norge har manglet tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag i lov.

Bakgrunnen for lov om bærekraftige produkter og verdikjeder er EØS-regelverk med mål om å redusere klima- og miljøfotavtrykket fra produksjon og forbruk av produkter over hele livsløpet deres. Samtidig skal regelverket styrke Europas konkurransekraft og strategiske økonomi inkludert tilgang på ressurser som er kritiske for det grønne skiftet. Regjeringen vil så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med forslag om å endre loven slik at den gir hjemmel for å gjennomføre EUs nylig vedtatte økodesignforordning. Forordningen omfatter alle produkter som omsettes i det indre marked, med unntak av mat og medisiner til mennesker og dyr. Med hjemmel i forordningen skal det fortløpende utvikles krav på utvalgte produktområder.

Gjennomføring i norsk rett av EUs forsterkede produktrammeverk innebærer nye forvaltnings- og kontrolloppgaver for miljømyndighetene. Gjennomføring av og tilsyn med dette omfattende rammeverket vil være en hovedprioritet framover. Regelverket innfører digitale produktpass som vil gjøre det lettere for aktørene langs hele produktets verdikjede og for forbrukerne å ta mer informerte valg, samtidig som arbeidet for tilsynsmyndigheter forenkles. Deler av informasjonen knyttet til det digitale produktpasset skal lastes opp i et sentralt register. Det bygges opp et nytt system for grensekontroll med produkter, og informasjonen i produktpassregisteret skal blant annet benyttes av tollmyndighetene på grensen.

For å sikre et helhetlig arbeid med produkt- og avfallspolitikken, er det vesentlig å arbeide med hele verdikjeder. Klima- og miljødepartementet jobber med noen prioriterte verdikjeder: emballasje, tekstiler, batterier, elektriske og elektroniske produkter, plast og kjøretøy.

Det pågår blant annet et bredt arbeid i EU og i Norge for å få på plass nye virkemidler for hele verdikjeden for tekstiler med mål om at den skal bli mer bærekraftig. Tekstiler vil reguleres i flere regelverk. Særlig viktig er de kommende økodesignkravene til tekstiler gjennom underliggende regelverk til økodesignforordningen. I økodesignforordningen er det også vedtatt et forbud mot destruksjon av usolgte tekstiler og fottøy. I første omgang vil dette bli innført for de største markedsaktørene.

Batteriforordningen inneholder en rekke tiltak fra og med uttak av mineraler til og med avfallsstadiet med vekt på økodesignkrav og å maksimere ressurseffektiviteten i denne verdikjeden. Den legger grunnlaget for en konkurransedyktig europeisk batteriindustri basert på høye bærekraftstandarder, og skal styrke tilgangen på bærekraftig utvunnede ressurser til batteriproduksjon i EU/EØS. Gjennomføring av forordningen vil skje gjennom en egen forskrift med hjemmel i ny lov om bærekraftige produkter. Forskriften har nylig vært på høring. Den er en viktig forutsetning for regjeringens batteristrategi.

EU-kommisjonen har foreslått en ny forordning om krav til sirkulær design av kjøretøy og håndtering av kasserte kjøretøy. Forslaget støtter kjøretøysektorens overgang til en sirkulær økonomi og det foreslås også strengere krav til eksport av kjøretøy. Klima- og miljødepartementet følger med på utviklingen i kjøretøyforordningen.

EU har også vedtatt en forordning om kritiske råmaterialer som etablerer et rammeverk som skal sikre EUs tilgang til sikker og bærekraftig forsyning av kritiske råmaterialer. Forordningen setter bl.a. krav til saksbehandlingstid og at medlemsstatene må utarbeide nasjonale programmer for ombruk og materialgjenvinning av kritiske råmaterialer. Klima- og miljødepartementet vurderer sammen med Nærings- og fiskeridepartementet og andre berørte departementer, eventuell innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett.

Klimatilpasning

Klima- og miljødepartementet har ansvar for å legge til rette for det helhetlige arbeidet med klimatilpasning i regjeringen. Miljødirektoratet har siden 2014 vært den fagetaten som støtter Klima- og miljødepartementet i dette arbeidet og koordinerer det helhetlige klimatilpasningsarbeidet.

Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn ble behandlet av Stortinget i januar 2024, jf. Innst. 161 S (2023–2024). Meldingen inneholder tiltak i mange sektorer, blant annet samfunnssikkerhet, landbruk, helse, samferdsel, bistand med mer, og følges opp i ulike sektorer og av ulike departementer. Miljødirektoratet skal gjennomføre en klimasårbarhetsanalyse innen utgangen av 2026 og deretter hvert 4. år, og analysen blir viktig for å prioritere innsats og tiltak i klimatilpasningsarbeid. Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg som skal fremskaffe kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringer for utsatte sektorer og regioner i Norge, samt identifisere innsatsområder der potensialet for å redusere klimarelatert risiko er stort, vurdert opp mot kostnaden ved tiltak.

Klimautvalget 2050

I august 2021 ble Klimautvalget 2050 satt ned, som en oppfølging av Norges lavutslippsstrategi for 2050. Utvalgets mandat var å gjøre en helhetlig gjennomgang av veivalgene Norge står overfor for å nå klimamålet i 2050, og vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn i 2050, på en mest mulig kostnadseffektiv måte, med effektiv ressursbruk og et konkurransedyktig næringsliv. Det var også spesifisert at omstillingen må bidra til en utvikling som sikrer naturmangfoldet og et bærekraftig velferdssamfunn. Utvalget skulle vurdere måloppnåelse og nytte i forhold til den samfunnsøkonomiske kostnaden.

I oktober 2023 leverte Klimautvalget 2050 sin rapport, NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp. Veivalg for klimapolitikken mot 2050. Se boks 4.5 i Klimastatus og -plan for en kort oppsummering av utvalgets hovedanbefalinger. Klima- og miljødepartementet sendte Klimautvalget 2050 sin rapport på høring med frist 28. februar i fjor. Det kom inn om lag 260 høringssvar. Regjeringen arbeider med å vurdere utvalgets anbefalinger og høringssvarene.

Miljøkriminalitet

Regjeringen vil fortsette å følge opp Meld. St. 19 (2019–2020) Miljøkriminalitet, som ble behandlet av Stortinget høsten 2020. Tiltak for å styrke innsatsen mot miljøkriminalitet omfatter nasjonalt informasjons- og holdningsskapende arbeid, tilsyn/kontroll, sanksjoner, administrativ håndheving, økt bruk av teknologi og samarbeid med andre tilsynsmyndigheter, Tolletaten og politi. I 2025 vil det blant annet bli arbeidet videre med å vurdere forslag til økte strafferammer for miljøkriminalitet.

Internasjonalt er det viktig å øke bevisstheten om at miljøkriminalitet i bredt, blant annet skogkriminalitet, avfalls- og forurensningskriminalitet, flora- og faunakriminalitet, ulovlig mineralutvinning og kulturminnekriminalitet, er en grenseoverskridende og alvorlig form for organisert kriminalitet. Tiltakene omfatter utvikling av internasjonal politikk og rettsutvikling, utviklingspolitiske virkemiddel, arbeid i internasjonale organisasjoner og med sivilsamfunn, bruk av teknologi, verdikjedesporing, handelsavtaler og motvirkning av ulovlig netthandel.

Nærmere om budsjettforslaget

Utgifter under programkategori 12.20 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

Endring i pst.

1420

Miljødirektoratet

8 774 018

11 042 138

11 229 552

1,7

1422

Miljøvennlig skipsfart

46 481

48 140

46 855

-2,7

1423

Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

40 074

39 667

46 782

17,9

1424

Senter mot marin forsøpling

55 973

0,0

1425

Fisketiltak

15 037

16 686

17 853

7,0

1428

Enova SF

6 834 454

7 481 669

6 781 575

-9,4

Sum kategori 12.20

15 766 037

18 628 300

18 122 617

-2,7

Inntekter under programkategori 12.20 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

Endring i pst.

4420

Miljødirektoratet

188 372

158 257

238 284

50,6

4423

Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

396

1 127

1 170

3,8

5578

Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

702 782

707 907

19 074

-97,3

Sum kategori 12.20

891 550

867 291

258 528

-70,2

Kap. 1420 Miljødirektoratet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

01

Driftsutgifter

797 418

862 670

934 095

21

Spesielle driftsutgifter

638 974

635 824

729 873

23

Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet

176 944

161 801

249 601

30

Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder, kan overføres

22 311

23 054

23 054

31

Tiltak i verneområder og naturrestaurering, kan overføres

152 781

145 452

151 252

32

Statlige erverv, vern av naturområder, kan overføres

750 653

815 265

380 247

39

Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 69 og 79

14 300

8 645

8 645

60

Tilskudd til natursats – tiltak og planlegging for natur i kommunene, kan overføres

3 083

53 226

18 226

61

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres

152 504

283 800

173 300

62

Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres

32 702

56 625

34 027

63

Tilskudd til returordning for kasserte fritidsbåter

88

340

204

64

Tilskudd til skrantesykeprøver fra fallvilt

1 267

1 279

1 279

66

Tilskudd til kommuner for å bedre tilgangen til strandsonen langs Oslofjorden

2 449

3 199

3 199

69

Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 79

124 141

45 632

40 632

71

Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling, kan overføres

27 363

27 363

72

Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning

141 837

148 878

148 878

73

Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres

78 590

73 898

71 706

74

CO2-kompensasjonsordning for industrien

4 557 746

6 446 997

7 000 000

75

Utbetaling for vrakpant til kjøretøy og tilskudd til kassering av fritidsbåter, overslagsbevilgning

414 527

416 350

435 350

76

Refusjon ved innlevering av klima- og miljøskadelige stoffer, overslagsbevilgning

239 515

247 800

179 800

77

Tilskudd til fagspesifikke miljøorganisasjoner og -stiftelser

14 663

15 276

15 856

78

Tilskudd til friluftslivsformål, kan overføres

197 385

210 896

219 680

79

Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 69

420

492

492

80

Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur, kan overføres

137 372

165 942

164 908

81

Tilskudd til verdiskaping basert på naturarven, kan overføres

12 551

13 192

13 192

84

Tilskudd til internasjonalt klima- og miljøsamarbeid

5 786

8 753

9 086

85

Tilskudd til besøkssenter for natur og verdensarv, kan overføres

104 011

112 135

103 898

86

Tilskudd til frivillige klima- og miljøorganisasjoner samt klima- og miljøstiftelser

57 354

59 533

87

Tilskudd til natur og friluftsliv i områder berørt av landbasert vindkraftverk

32 176

Sum kap. 1420

8 774 018

11 042 138

11 229 552

Miljødirektoratets rolle og oppgaver

Miljødirektoratet er Klima- og miljødepartementets sentrale rådgivende og utøvende fagorgan innen klima, naturmangfold, forurensning, friluftsliv og polarområdene. Hovedoppgavene er å redusere klimagassutslipp, ta vare på naturmangfoldet og sikre den naturlige produksjonsevnen, hindre forurensning og legge til rette for friluftsliv. Dette innebærer blant annet å legge til rette for å ta vare på naturen, bærekraftig bruk og verdiskaping.

Hensynet til miljø og bærekraftig utvikling og de nasjonale klima- og miljømålene gir hovedrammen for arbeidet i Miljødirektoratet. Funksjonen til etaten er å skaffe og formidle miljøinformasjon, utøve forvaltningsmyndighet, styre og rettlede regionalt og kommunalt nivå, gi faglige råd og delta i internasjonalt miljøarbeid. Direktoratet har et sektorovergripende ansvar i alle funksjonene.

Arbeidet som Miljødirektoratet utfører, er en forutsetning for å få gjennomført nasjonal klima- og miljøpolitikk og å få iverksatt konkrete tiltak nasjonalt, regionalt og lokalt.

Europas grønne giv innebærer en omfattende politikk- og regelverksutvikling på flere områder som Miljødirektoratet har ansvaret for, og utgjør dermed en viktig ramme for Miljødirektoratets arbeid i tiden framover.

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for å legge til rette for det helhetlige arbeidet til regjeringen med klimagassreduksjoner og klimatilpasning, og Miljødirektoratet er departementets fagetat på dette området. Direktoratet arbeider blant annet med tiltaksanalyser for reduksjon i klimagassutslipp, utvikling og rapportering av klimagassregnskapet til FN, utvikling og rapportering av klimagassregnskapet for kommuner, utslippsreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet i kommuner og fylkeskommuner, overvåking av klimaendringer og virkninger av klimaendringer på naturmangfoldet. Direktoratet deltar i de internasjonale forhandlingene under klimakonvensjonen, særlig med spørsmål knyttet til utslippsrapportering, kvoteregisteret, forskning og overvåking. Videre er direktoratet Norges nasjonale kontaktpunkt for FNs klimapanel (IPPC) og koordinerer alle prosesser knyttet til arbeidet klimapanelet gjør. Miljødirektoratet er også nasjonalt kontaktpunkt for FNs internasjonale ressurspanel (IRP). Miljødirektoratet lager blant annet rapporter om hvordan en mer bærekraftig forvaltning av naturressurser kan bidra til å redusere klimagassutslipp og forurensning og ta vare på natur.

På naturforvaltningsområdet arbeider Miljødirektoratet blant annet med å sikre en kunnskapsbasert forvaltning der økosystemene har god tilstand og leverer økosystemtjenester, etablering og forvaltning av verneområder, naturrestaurering og forvaltning av truede arter og naturtyper, under dette forvaltning av prioriterte arter og utvalgte naturtyper og å følge opp oppfølgingsplanen for truet natur og tiltaksplan for ville pollinerende insekter. Andre viktige oppgaver er forvaltning av rovvilt, vannforvaltning, helhetlig havforvaltning, marin naturforvaltning og forvaltning av anadrom laksefisk, innlandsfisk og villrein. På Svalbard har Miljødirektoratet en viktig rolle for å sikre at kunnskapsgrunnlag, natur- og artsforvaltning er tilpasset effekter av klimaendringer. På samme måten som på klimaområdet deltar etaten i de internasjonale forhandlingene under konvensjon om biologisk mangfold. Direktoratet er Norges nasjonale kontaktpunkt for Det internasjonale naturpanelet (IPBES) og koordinerer alle prosesser knyttet til Naturpanelets arbeid. Naturpanelets ekspertgrupper støttes av såkalte tekniske støtteenheter, plasser i ulike institusjoner verden over. En av de tekniske støtteenhetene for kapasitetsbygging er plassert i Miljødirektoratets lokaler i Trondheim og ble videreført for sin tredje periode i 2023.

Etaten medvirker videre til at det blir tatt hensyn til langsiktig disponering av naturressursene i arealplanlegging etter plan- og bygningsloven.

Statens naturoppsyn er en del av Miljødirektoratet og har med hjemmel i lov om statlig naturoppsyn ansvar for å føre tilsyn med naturtilstanden, ha oppsyn med at reglene i miljølovgivningen blir fulgt, og avdekke og forebygge miljøkriminalitet. Statens naturoppsyn er også kompetansemiljø for gjennomføring av skjøtsels- og tilretteleggingstiltak i verneområdene.

Tilrettelegging for friluftsliv, motivering av befolkningen til å drive med friluftsliv og sikring og forvaltning av friluftslivsområder er også viktige oppgaver for Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet samordner det sektorovergripende arbeidet på forurensningsområdet og samarbeider med sektorene om faktagrunnlag, analyser og videreutvikling av tiltak og virkemiddel. Viktige oppgaver på forurensningsområdet er arbeidet med å redusere plastforurensning, redusere og forebygge bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier, rense opp i forurenset sjøbunn og forurenset grunn, hindre forurensning i vassdrag og langs kysten, forebygge og hindre oljeforurensning, redusere luftforurensninger og sikre bærekraftige, sirkulære produkt og verdikjeder og økt ressursutnytting og redusere miljøproblem fra avfall. Direktoratet er aktivt involvert i internasjonalt samarbeid på disse områdene. Etaten har videre ansvar for å gjennomføre risikobaserte tilsyn.

Miljødirektoratet har rollen som nasjonalt samordningsorgan for miljødata og ansvar for å samle miljødata på tvers av sektorer til Miljøstatus.no. Miljødirektoratet har bred oversikt over naturtilstanden og forurensning i Norge og formidler dette til resten av miljøforvaltningen, andre sektorer og allmennheten gjennom blant annet nettstedet Miljøstatus.no.

Etaten har også faglig instruksjonsmyndighet overfor miljøvernavdelingene hos statsforvalterne og hos Sysselmesteren på Svalbard.

Post 01 Driftsutgifter

Midlene under posten er rettet mot resultatområdene Naturmangfold, Friluftsliv, Forurensning og Klima.

Posten dekker lønns- og driftsutgifter til virksomheten ved Miljødirektoratets hovedkontor i Trondheim, kontoret i Oslo og Statens naturoppsyn sine kontorer i hele landet. Mer spesifikt dekker posten lønn til fast og midlertidig ansatte, husleie, reiser, IKT-utgifter, informasjon, formidling og drift av miljøinformasjonssystem og ulike nettsteder. For en grundigere gjennomgang om hva slags formål bevilgningen går til, viser vi til omtalen under «Miljødirektoratets rolle og oppgaver» ovenfor.

Utgifter knyttet til felles administrative tjenester i miljøforvaltningen og oppdrag som Statens naturoppsyn utfører for andre, blant annet Statskog, er dekket av posten. Inntektene for disse er ført under kap. 4420, post 01. Utgifter finansierte av overføringer til ulike formål fra andre blir også ført på posten.

Posten er samlet sett økt med 71,4 mill. kroner til 934,1 mill. kroner. Det er lagt inn 19,9 mill. kroner til å dekke kostnadene ved lønnsoppgjøret i staten i 2024 og i tillegg en prisjustering på 5,4 mill. kroner.

Det er lagt inn 15 mill. kroner grunnet merarbeid med nytt klima- og miljøregelverk i EU knyttet til «Europas grønne giv» som er viktig for norsk næringsliv.

I tillegg er det lagt inn 16 mill. kroner til arbeidet med CBAM-forordningen, jf. omtale under overskrift «Hovedprioriteringer i Klima- og miljødepartementets budsjett for 2025» i del I.

Fra kap. 1410, post 21 er det flyttet 10 mill. kroner for å effektivisere og økonomisere Miljødirektoratets arbeid med miljøovervåking gjennom fokus på bruk av ny teknologi. Til dette blir det opprettet 8 nye stillinger som erstatter tidligere tiders konsulentkjøp innen samme oppgavefelt.

Fra kap. 1420, post 21 er det flyttet 6 mill. kroner for å ansette eget IT-personell i stedet for å anskaffe seg slike tjenester ved innleie av konsulenter.

Det videre lagt inn 4 mill. kroner fordi endringer i CO2- kompensasjonsordningen medfører økt bemanningsbehov på ca. fire årsverk.

Fra kap. 1420, post 21 er det flyttet 3,5 mill. kroner fordi Statens naturoppsyn selv skal utføre arbeid der man tidligere kjøpte tjenester fra Statskog fjelltjenesten i Troms og Nordland.

Fra kap. 1429, post 01 er det flyttet 2 mill. kroner fordi Miljødirektoratet overtar Riksantikvarens dokumentforvaltning i samordnet arkivfunksjon.

Fra kap. 1420, post 21 er det flyttet 1,25 mill. kroner tilhørende en stilling som arbeider med plastforurensning, siden post 01 er den mest riktige å lønne faste ansatte fra.

Det er lagt inn 1,2 mill. kroner for å håndtere den økte saksmengden som følge av at midlene til naturrestaurering under kap. 1420, postene 31 og 80 er økt.

Bevilgningen er redusert med 7 mill. kroner siden motsvarende inntektspost 50 under kap. 4420 er redusert med 6 mill. kroner og motsvarende inntektspost 85 er redusert med 1 mill. kroner, jfr. omtale under disse. Fra posten er 5,8 mill. kroner rammeoverført til Landbruksdirektoratets kap. 1142, post 01 som følge av at ansvaret for Viltfondet og forvaltningen av høstbart vilt flyttes fra Miljødirektoratet til Landbruksdirektoratet i 2025. Midlene er finansiert av jeger- og fellingsavgifter som blir inntektsført i Viltfondet, og skal dekke utgifter knyttet til Landbruksdirektoratet forvaltning av fondet og saksbehandling og forvaltning av tilskuddsordninger for vilttiltak.

Av bevilgningen er 1,2 mill. kroner finansiert av fiskeravgifter som blir inntektsført i Statens fiskefond. Fondet overfører midler til inntektssiden av statsbudsjettet over kap. 5578, post 72. Midlene dekker Miljødirektoratets utgifter knyttet til forvaltning av fondet og saksbehandling og forvaltning av tilskuddsordninger for fisketiltak under kap. 1425, post 70.

Bevilgingen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4420, postene 01, 50 og 85.

Rapport 2023

Av regnskapsførte utgifter i 2023 ble om lag 74 pst. benyttet til lønn. Resten gikk til husleie, energi, drift og vedlikehold av IKT, reiseutgifter og kompetanse- og organisasjonsutvikling.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på denne posten dekker utgifter til nødvendige tjenestekjøp, utredninger, planlegging og gjennomføring av tiltak og prosjekter innen alle resultatområdene. Posten dekker også kostnader til digitalisering og drift av operative digitale løsninger og andre utgifter som ikke blir dekt over post 01. Videre dekker posten drift av- og deltakelse i ulike styrer, nemnder og utvalg i tillegg til langsiktige avtaler Miljødirektoratet har med andre statlige instanser. I posten inngår også midler som statsforvalterne benytter til ulike oppgaver innenfor Miljødirektoratets ansvarsområde.

Posten dekker hele ansvarsområdet til Miljødirektoratet, og for en videre redegjørelse om hva slags formål bevilgningen går til, viser vi til omtalen lenger ned i teksten.

Lønn til ansatte som er knyttet til tidsavgrensede faglige prosjekter, kan også føres på posten.

Posten er samlet sett økt med 94 mill. kroner, og foreslått bevilgning er 729,9 mill. kroner.

Det er lagt inn 50 mill. kroner til beskyttelsestiltak for villaksen. I 2025 vil 28 mill. kroner av disse bli brukt til tiltak mot den fremmede arten pukkellaks. I tillegg kommer midler som direktoratet har fra før til dette formålet. De resterende 22 mill. kroner vil bli brukt til oppstart av behandling i Drammens-regionen for å bli kvitt lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra vassdragene, et prosjekt som strekker seg over fire år med fullskala prøvebehandling i 2026 og fullskala ordinær behandling i 2027 og 2028.

Posten har fått en prisjustering på 24,2 mill. kroner. Posten er videre økt med 15 mill. kroner for å modernisere digitale løsninger, styrke digital sikkerhet og redusere teknisk gjeld i direktoratet. Til oppfølging av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein er det lagt inn 7 mill. kroner. Midlene skal benyttes til prioriterte tiltak innenfor stortingsmeldingens fem satsingsområder; arealforvaltning, ferdsel, villreinhelse, bestandsforvaltning og restaurering av villreinens leveområder. Fra postene 31 og 32 er det flyttet 5,5 mill. kroner for å øke kapasiteten til statsforvalterne, særlig på områdene skogvern og naturrestaurering. Til to verneområdeforvaltere for nasjonalparken i Østmarka er det lagt inn 2,6 mill. kroner. Fra Norges forskningsråd under Kunnskapsdepartementet er det tilbakeført 1 mill. kroner som i en periode har finansiert en fagfellevurdering av fagsystemet for økologisk tilstand.

Til post 01 er det flyttet 6 mill. kroner for å erstatte konsulentkjøp på IT- området med egne ansatte. Til post 01 er det også flyttet 3,5 mill. kroner for å styrke sikkerhet og drift for Statens naturoppsyn, og 1,25 mill. kroner for mer korrekt budsjettering av lønnsmidler knyttet til arbeidet med plastforurensning.

Posten er redusert med 0,5 mill. kroner fordi bevilgningen fjernes under inntektspost 40 Salg av eiendom og innløsning av festetomter i statlig sikrede friluftslivsområder under kap. 4420. Inntektspost 40 er knyttet med en merinntektsfullmakt til utgiftspost 30 under kap. 1420, men da inntektsposten ble opprettet i 2023-budsjettet, ble post 21 økt med 0,5 mill. kroner til prosesskostnader ved salg av festetomtene. Det er disse som nå tas ut.

Omtale av noen formål som posten dekker (ikke uttømmende)

Posten finansierer oppgaver innenfor resultatområdene Naturmangfold, Kulturminner og kulturmiljø, Friluftsliv, Forurensning, Klima og Polarområdene.

Innen klima dekker posten for eksempel arbeid knyttet til utvikling og drift av utslippsregnskap for klimagasser og langtransportert luftforurensning, utredninger for å støtte etaten i arbeidet med tiltak for økt klimagassopptak, reduserte klimagassutslipp og kortlivede klimadrivere, for å møte norske forpliktelser, utvikling av verktøy for lokal klima- og energiplanlegging og utvikling av tjenester for bedre lokal luftkvalitet. Posten dekker også finansiering av ulike oppgaver innen klimatilpasning, bl.a. støtte til Klimaservicesenteret og andre tiltak for økt kunnskap og kompetanse.

Posten dekker kostnader med prosess og utredninger for gjennomføring av vern som Stortinget har sluttet seg til, inkludert deler av utgiftene hos aktuelle statsforvaltere. I tillegg dekker posten kostnader til nasjonalparkstyrer og tilsynsutvalg, utarbeidelse av forvaltningsplaner inkludert besøksstrategier, planarbeid ved restaurering av naturtyper inkludert myr og annen våtmark, ved uttak av fremmede treslag i verneområder og innføring av merkevaren Norges nasjonalparker.

En del av tjenestekjøp av oppsynsoppgaver som Statens naturoppsyn gjør hos fjellstyrene og Statskog fjelltjenesten, blir dekt over posten. Posten dekker også forsterket motorferdselsoppsyn, diverse utgifter knyttet til nasjonal koordinering av Skjærgårdstjenesten og utgifter knyttet til arbeidet med ferdselsåreprosjektet.

I forbindelse med forvaltning av rovvilt dekker posten drift av de regionale rovviltnemndene og sekretariatene. Posten dekker også midler til tjenestekjøp i regi av direktoratet og rovviltnemndene. Videre dekker posten oppfølging og drift av kvalitetsnormen for villrein og arbeidet med utvikling av tiltaksplaner for villreinområdene som ikke har god nok kvalitet.

Posten dekker utarbeidelse og oppfølging av beslutningsgrunnlag og handlingsplaner for truede arter og naturtyper. Midlene blir også benyttet til tjenestekjøp knyttet til planlegging og gjennomføring av tiltak i statlig regi for å ta vare på truede arter og naturtyper. Slike tiltak kan for eksempel være aktiv skjøtsel, biotopforbedrende tiltak og fjerning av fremmede skadelige organismer. Posten dekker videre utgifter knyttet til Naturindeks for Norge og til etablering av fagsystem for økologisk tilstand og gjennomføring av vurdering av økologisk tilstand.

Videre dekker posten ulike vannmiljøtiltak, for eksempel tiltak som er omtalt i revidert handlingsplan for kalking for perioden 2022–2026, inkludert kalking i laksevassdrag, innsjøer og bekker. Midlene dekker tiltak, forskning og utvikling knyttet til forvaltning av viltlevende anadrom laksefisk, inkludert tiltak mot Gyrodactylus salaris og pukkellaks og til bevaring i genbank. I tillegg dekker midlene arbeid med helhetlig vannforvaltning etter vannforskriften og annet arbeid med generell vannforvaltning, blant annet utvikling av klassifiseringssystem, midler til vannregionmyndighetene og arbeid i vannområdene. Her ligger også oppfølging av Nasjonal strategi for restaurering av vassdrag 2021–2030, arbeid med å hindre avrenning til vassdrag fra jordbruket, arbeidet med å redusere utslipp fra kommunalt avløp til Oslofjorden og oppfølging av Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv.

Fagsystem for nasjonal styring og rapportering, driftsutgiftene til direktoratet i oppfølging av internasjonale konvensjoner og arbeid knyttet til det internasjonale naturpanelet (IPBES) og FNs klimapanel (IPCC) blir dekt av posten. Avtalen med Vitenskapskomiteen for mat og miljø om risikovurderinger knyttet til fremmede organismer, genmodifiserte organismer, internasjonal handel med truede arter og mikroorganismer blir også dekt over posten.

Posten dekker utgifter til kjøp av spisskompetanse for å vurdere helse- og miljøfare ved stoff som Norge foreslår for reguleringer i EU og globalt. Posten blir også brukt til å få fram bedre kunnskap om ulike kilder til spredning av miljøgifter som et ledd i å nå de nasjonale målene på miljøgiftområdet og til å sikre et brukervennlig elektronisk system for deklarering av kjemikalier til Produktregisteret. Midler fra posten går også til å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for å følge opp arbeidet med plast i havet.

På avfallsområdet dekker posten utgifter til utredninger og utgifter direktoratet eventuelt får ved å måtte fjerne eierløst farlig avfall, farlig avfall fra konkursbo, farlig avfall som eieren ikke klarer å ta hand om på en forsvarlig måte, eller andre typer avfall som må fjernes raskt, for eksempel som følge av luktproblem, jf. forurensningsloven §§ 74 og 76.

Rapport 2023

Midlene på posten ble benyttet til tiltak knyttet til utredninger og forvaltningstiltak innenfor alle resultatområdene som Miljødirektoratet har ansvar for. I tillegg ble det benyttet midler til utvikling av digitale løsninger og til drift av ulike styrer og nemnder.

Midler til statlige vannmiljøtiltak ble flyttet til post 21 fra nå nedlagt post 22 i 2023. I en overgang har vi med en utdypende omtale av de 288 mill. kroner som i 2023 ble brukt til ulike statlige vannmiljøtiltak. Kalking av forsurede laksevassdrag, innsjøer og bekker ble utført i tråd med handlingsplanen for kalking av vassdrag 2022–2026. Videre er det gjennomført andregangs behandling av Driva-vassdraget mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Det brukes fortsatt betydelige midler på drift av genbanker som følge av at mange ulike laksebestander blir tatt vare på, og er under reetablering i vassdragene etter ferdige bekjempelsestiltak mot Gyrodactylus salaris. Uttak av pukkellaks ble gjennomført i de fleste elvene med anadrom fisk i Finnmark ved bruk av fiskefeller på tvers av elvene. I vannforvaltningsarbeidet er det brukt midler på blant annet utvikling av klassifiseringssystemet for ferskvann og kystvann og til vannregionmyndighetenes arbeid. Kunnskapen om overgjødsling har økt, og arbeidet med å minske forurensning fra jordbruket fortsatte i 2023. Arbeidet med restaurering av vassdrag var en satsingsoppgave også i 2023, i tråd med blant annet FNs tiår for restaurering av natur fram mot 2030. Det er også brukt midler på arbeidet med Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv. Rapporten Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden: Rapport for året 2022–2023 viser at det legges ned stor innsats på mange av planens innsatsområder. Samtidig går arbeidet med å gjennomføre tiltakene for sent til å nå planens mål innen 2026. Dette gjelder for alle av planens innsatsområder, hvor det særlig haster med tiltak innen avløpssektoren.

Post 23 Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet

Bevilgningen er knyttet til utgifter som direktoratet har ved sin gebyrfinansierte virksomhet, og til utgifter ved oppdrag finansiert fra andre instanser. Midlene er rettet mot resultatområdene Naturmangfold, Forurensning og Klima.

Posten er samlet sett økt med 87,8 mill. kroner til 249,6 mill. kroner, der 6,1 mill. kroner er prisjustering.

Med hjemmel i flere forskrifter utfører direktoratet oppgaver som er gebyrfinansierte i samsvar med prinsippet om at forurenser betaler. Inntektene fra disse gebyrene er ført under kap. 4420, post 04 som har en forventet økning i inntektene i 2025. Dette gir grunnlag for å øke utgiftene med 27,3 mill. kroner under kap. 1420, post 23. Økningen går til å dekke økte utgifter forbundet med nevnte oppgaver.

På samme måte utfører statsforvalterne oppgaver i forbindelse med konsesjonsbehandling og kontroll etter forurensningsloven. Gebyrinntekter fra dette arbeidet blir ført på Miljødirektoratets post 06 under kap. 4420 som også forventes å øke i 2025. Økningen gir grunnlag for å øke kap. 1420, post 23 med 12,9 mill. kroner som blir tilbakeført til statsforvalterne ved tildeling, slik at disse får dekket sine utgifter til nevnte oppgaver.

For både inntekter under kap. 4420, postene 04 og 06 er motsvarende økning under kap. 1420, post 23 noe lavere fordi kostnadene budsjetteres ekskl. mva., mens inntektsanslagene inkluderer mva. for noen av ordningene.

Til utgiftene ved kontroll og verifisering av overvåkingsplaner og klimagassutslipp til kvotepliktige aktører er det i samsvar med EU-reglene knyttet gebyr, som er ført under kap. 4420, post 07. Her er det stipulert at inntektene øker med 41,5 mill. kroner som gir grunnlag for tilsvarende utgiftsøkning under kap. 1420, post 23 til dekning av nevnte oppgaver knyttet til Europas grønne giv. Vi viser i den forbindelse til at det under kap. 1420, post 01 også er lagt inn 15 mill. kroner til Europas grønne giv.

Posten dekker også utgifter ved internasjonale oppdrag som direktoratet får refundert over kap. 4420, post 09, hovedsakelig fra andre statsinstanser.

Bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4420, postene 04, 06 og 09, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2023

Posten ble benyttet til lønns- og driftskostnader knyttet til gebyrordningene som er nevnt over. Omtrent 48 mill. kroner av midlene ble i 2023 benyttet av statsforvaltere, knyttet til gebyrfinansierte tiltak på forurensningsområdet. Posten ble også belastet med lønn og direkte kostnader knyttet til oppdragsfinansiert internasjonal aktivitet.

Post 30 Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder, kan overføres

Midlene på posten er rettet mot resultatområdet Friluftsliv. Midlene blir benyttet til å utvikle og etablere nye friluftslivsområder, enten ved offentlig erverv eller ved avtale om varig bruksrett (servituttavtale med grunneier). Foreslått bevilgning er 23,1 mill. kroner, det samme som i 2024.

Kommunene og de interkommunale friluftsrådene kan søke Miljødirektoratet om midler. Miljødirektoratet kan også i samarbeid med kommunene overta friluftslivsareal fra andre statlige etater som ikke lenger har behov for disse i sin virksomhet. I tillegg kan eksisterende kommunale friluftslivsområder vederlagsfritt gjøres om til statlig sikrede friluftslivsområder.

Midlene på posten kan også benyttes til grunnleggende istandsettingstiltak i forbindelse med at nye områder blir sikret. Midlene på posten kan benyttes til istandsetting av bygninger på de sikrede områdene som er i statlig eie, inkludert utarbeidelse av forvaltningsplaner og istandsetting av fredede og vernede bygninger på sikrede områder.

For friluftslivsområder med nasjonal og regional bruk kan staten medvirke med inntil 100 pst. av kostnadene, og for områder med i hovedsak lokal bruk kan staten medvirke med inntil 50 pst. av kostnadene. Friluftslivsområder i og ved byer og tettsteder, landfaste områder i kystsonen som har lite tilgjengelig strandsone og stort press på arealene, og sentrale områder ved innlandsvassdrag er prioritert.

Bevilgningen kan normalt ikke brukes til å kjøpe bygninger. Unntak fra dette er bygninger som enten skal rives eller brukes i friluftslivssammenheng i området.

Midlene på posten kan også dekke utgifter knyttet til de sikrede områdene i form av grenseoppganger, fradelinger og tinglysninger. Investeringsmidlene blir utbetalt når Miljødirektoratet har mottatt formell dokumentasjon på at hjemmel eller bruksrett er overført, og at vilkårene til staten er oppfylt.

Fordi prosessen fra og med løftet om statlig finansiering gis, til ferdigstillelse av sikringsprosessene vanligvis tar mer enn ett budsjett-/kalenderår, er det behov for en tilsagnsfullmakt på 45 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI.

Bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter knyttet til salg av eiendom og innløsing av festetomter i statlig sikrede friluftslivsområder under kap. 4420, post 40, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2023

Det ble i 2023 sikret 33 nye friluftslivsområder med midler fra posten. To tredjedeler av områdene kan defineres som nærområder til boligområder. Områdene som ble sikret i 2023, ligger i ni ulike fylker. Områdene gir allmennheten tilgang til flotte naturopplevelser og fysisk aktivitet. Eksempel på områder og formål er:

  • Mågerø i Færder kommune – sikring og istandsetting av en tidligere forsvarseiendom ved Oslofjorden på over 400 dekar som har vært stengt for allmennheten i nærmere hundre år. Dette er utviklet til å bli et friluftslivsområde med forbindelsesveier bygd av Forsvaret som nå brukes som turveier, kulturminner, strender, skogsområder og høydedrag med utsikt mot Færder nasjonalpark.

  • Bremsneshatten i Averøy kommune – sikring av lokalt og regionalt turmål og landemerke med utsikt over havet og muligheter for stivandring, klatring og grottetur.

  • Kragerøbanen i Drangedal kommune – sikring av en nedlagt jernbanestrekning for etablering av universelt utformet turvei og tilrettelegging med oppholds-, bade- og fiskeplasser langs Nesdalsvatnet.

  • Finnvika i Vefsn kommune – sikring av friluftslivsområde ved sjøen sentralt i kommunesenteret Mosjøen, og istandsetting med universelt utformet tilrettelegging.

Det blir sikret mange friluftslivsområder nær boligområder, i tråd med prioriteringene i ordningen. Disse områdene har jevnt over høyere sikringskostnader enn områder utenfor boligområdene. Både kommuner og interkommunale friluftsråd har initiert sikringsprosessene og vil stå for videre drift og tilsyn i områdene fremover. For flere av områdene har statlig medvirkning vært helt avgjørende for at de har blitt satt i stand og tilgjengeliggjort for allmennheten.

Tilsagn om statlig medvirkning til 28 nye områder ble innvilget i 2023. Kommunene og friluftsrådene arbeider nå med å gjennomføre sikring av disse områdene og med tilrettelegging av arealene.

Post 31 Tiltak i verneområder og naturrestaurering, kan overføres

Posten er rettet mot resultatområdene Naturmangfold og Klima. Midlene dekker statlige investeringsutgifter i verneområder og nærområder til verneområdene.

Midlene går til skjøtsels- og tilretteleggingstiltak og andre tiltak som er nødvendige for å ta vare på verneverdiene, til informasjonstiltak og til utredninger som er nødvendige før tiltak.

Skjøtselstiltak blir utført for å bedre naturtilstanden og for å sikre at viktige naturtyper og arter ikke går tapt.

Tilretteleggingstiltak omfatter bl.a. opparbeidelse av stier, klopping og merking for å bedre tilgjengeligheten i verneområdene og samtidig styre ferdselen i og rundt sårbar natur. Informasjonstiltak i alle typer av verneområder blir utarbeidet i samband med merkevaren for Norges nasjonalparker.

Alle tiltak i verneområder skal prioriteres i tråd med Miljødirektoratets Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder (2020–2025) og skal i utgangspunktet være forankret i godkjent forvaltningsplan, skjøtselsplan eller besøksstrategi.

Posten skal videre brukes til å restaurere natur som har blitt forringet, i økosystem som våtmark, skog, fjell, kulturlandskap, åpent lavland, elver og innsjøer og marine naturtyper langs kysten, også utenom verneområdene. Restaurering er nødvendig for å stoppe tapet av naturmangfold, herunder tap grunnet klimaendringer. Midlene skal brukes til å gjennomføre konkrete restaureringstiltak, og til nødvendige utredninger i forkant av disse, på bakgrunn av etterspørsel fra statsforvalterne eller verneområde- og nasjonalparkstyrene. Kostnadseffektive tiltak skal prioriteres.

Posten blir også benyttet til båtinvesteringer for Statens naturoppsyn. På grunn av alder og slitasje har Statens naturoppsyn behov for utskifting og fornyelse av båter for å tilfredsstille krav til egen trygghet og stabil drift. Til materiellbestillinger (hovedsakelig båtkjøp) er det behov for en bestillingsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.

Foreslått bevilgning er på 151,3 mill. kroner, en økning på 5,8 mill. kroner. Posten er styrket med 8,8 mill. kroner for å øke omfanget av naturrestaurering i statlig regi. Fra posten er det flyttet 3 mill. kroner til kap. 1420, post 21 for å styrke statsforvalternes kapasitet til å gjennomføre restaureringsprosjekter i natur.

Rapport 2023

Midlene er brukt til tiltak og investeringer for å ta vare på og forbedre verneverdiene i verneområder over hele landet. Fremmede arter er en av de største truslene mot verneverdiene, og det blir gjort en stor innsats mot en rekke slike arter for å forhindre at disse tar over for stedegen natur i verneområdene. Tiltak i verneområder der selve verneverdien for området er truet, blir prioritert.

Mange tilretteleggings- og informasjonstiltak ble gjennomført i 2023, blant annet opparbeidelse av stier, klopping og merking for å bedre tilgjengeligheten i verneområdene og samtidig styre ferdselen i og rundt sårbar natur. Mange nasjonalparker og andre verneområder har nå utarbeidet besøksstrategier. Dette er et krav for å ta i bruk merkevaren Norges nasjonalparker med felles maler for skilt, informasjonstavler og innfallsporter samt besøksinformasjon på nettstedet norgesnasjonalparker.no. Merkevaren blir derfor nå benyttet i stadig økende grad.

I 2023 ble patruljebåten Toppskarv for bruk i Statens naturoppsyn sitt arbeid langs kysten i Midt- Norge ferdigstilt og levert. Patruljebåten Tjelden som skal benyttes langs kysten i Vestland ble også satt i bestilling. Første delbetaling ble gjort i 2023, men båten blir først ferdigstilt og levert i 2024.

Mange myrer ble restaurert i 2023, i og utenfor verneområder. Dreneringsgrøfter ble tettet, og vannstanden følgelig hevet slik at myrene kan reetableres. Torvmoser, insekter og fugl vendte tilbake, og den negative trenden med netto utslipp av klimagasser vil etter hvert snu.

Andre naturtyper ble også restaurert, blant annet åpen grunnlendt kalkmark og sanddynemark. Større hogster med uttak av fremmede treslag ble gjennomført i 2023. I flere fylker er trusselen fra fremmede treslag mot verneverdiene nå kraftig redusert, og stedegen natur får muligheten til å komme tilbake.

Post 32 Statlige erverv, vern av naturområder, kan overføres

Posten er rettet mot resultatområdet Naturmangfold og dekker utgifter til fylkesvise verneplaner, nytt landbasert vern, den tidligere nasjonalparkplanen, skogvern og marint vern. Formålet med de ulike vernekategoriene som posten dekker, blir redegjort for i egne omtaler nedenfor.

Posten blir foreslått med en bevilging på 380,2 mill. kroner, en reduksjon på 435 mill. kroner sammenlignet med 2024.

449 mill. kroner som ble lagt inn til skogvern i Stortingets forlik om 2024-budsjettet er ikke videreført. I tillegg er posten redusert ved at 2,5 mill. kroner er flyttet til kap. 1420, post 21 for å styrke statsforvalternes kapasitet til å gjennomføre skogvern. Det er lagt inn en samlet prisjustering på 16,5 mill. kroner.

Felles for alle vernekategoriene er at bevilgningen skal dekke utgifter til å erstatte de økonomiske tapene som eiere og rettighetshavere har ved vernetiltak etter naturmangfoldloven og markaloven, jf. erstatningsreglene i lovene. Erstatninger blir fastsatt ved minnelige avtaler eller ved rettslige skjønn. Posten kan også dekke kjøp av områder som er vernet eller forutsatt vernet etter naturmangfoldloven, og utgifter staten som grunneier har i forbindelse med overtakelse av innkjøpte eiendommer, inkludert utgifter til gjennomføring av makeskifte knyttet til nytt vern.

Posten kan også dekke andre kostnader som er direkte knyttet til etablering av de konkrete verneområdene, inkludert registrering og vurdering av verneverdiene samt grensemerking og utarbeiding av forvaltningsplaner når dette er nødvendig for å fastsette skjønnsforutsetningene.

Posten dekker også vederlagsordningen for frivillig skogvernområder som er i verneprosess. For marine områder dekker midlene utgifter til konsekvensutredninger i verneprosesser.

Fordi det tar mer enn ett budsjett-/kalenderår fra økonomiske forpliktelser om å verne et område blir inngått til verneprosessen er gjennomført og alle utbetalinger foretatt, er det behov for en samlet bestillingsfullmakt på 384,6 mill. kroner jf. forslag til vedtak V.

Bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter knyttet til salg av makeskifte- og annen eiendom i forbindelse med vernesaker under kap. 4420, post 41, jf. forslag til vedtak II.

Fylkesvise verneplaner

Midlene til formålet dekker utgifter til gjennomføring av planen for fylkesvise tematiske verneplaner, slik den er fastsatt gjennom St.meld. nr. 68 (1980–81) Vern av norsk natur, med tillegg av enkelte tilleggsområder.

Verneprosessene er avsluttet for alle aktuelle områder, og fylkesvise verneplaner har derfor ikke behov for bestillingsfullmakt. For noen verneplaner og enkeltområder er vern ikke gjennomført etter avveiing mot andre interesser. Av de som er vernet, gjenstår det å sluttføre erstatningsoppgjør for noen få, men dette er forventet å skje i 2024. Innenfor formålet er det ikke forventet utbetalinger i 2025 og formålet har følgelig ikke avsatt et konkret budsjett.

Nytt landbasert vern

Midlene skal dekke utgifter til gjennomføring av alt nytt landbasert vern utover skogvern og utover vern som er oppfølging av de eldre verneplanene St.meld. nr. 68 (1980–81) Vern av norsk natur og St.meld. nr. 62 (1991–92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. Midlene skal blant annet dekke utgifter til bevaring av verdifull natur (omtalt som supplerende vern i Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold).

Til nytt landbasert vern er det satt av 10,2 mill. kroner for å dekke forventede utbetalinger i 2025, der 0,3 mill. kroner er andel av postens prisjustering. Til formålet er det behov for en bestillingsfullmakt på 1,5 mill. kroner, som inngår i framlegget til samlet bestillingsfullmakt for posten, jf. forslag til vedtak V.

Nasjonalparker iht. St.meld. nr. 62 (1991–92)

Midlene dekker utgifter til gjennomføring av nasjonalparkplanen som ble fastlagt i St.meld. nr. 62 (1991–92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, og enkelte tilleggsområder. Nytt nasjonalparkvern som ikke er nevnt i denne meldingen, blir finansiert under kategorien «Nytt landbasert vern».

Verneprosesser er avsluttet for alle aktuelle områder i planen. For noen områder er vern ikke gjennomført etter avveiing mot andre interesser. Av dem som er vernet, gjenstår sluttføring av erstatningsoppgjør for noen få områder, men dette er forventet å skje i 2024.

Innenfor formålet er det ikke ventet utbetalinger i 2025, og det er følgelig avsatt hverken budsjett eller bestillingsfullmakt til den tidligere nasjonalparkplanen.

Skogvern

Midlene til formålet dekker utgifter ved skogvern etter naturmangfoldloven og markaloven, jf. erstatningsreglene i lovene.

Til skogvern er det satt av 356,2 mill. kroner for å dekke forventede utbetalinger i 2025. I tillegg til endringer for skogvern-midlene nevnt innledningsvis i postomtalen, er 15,8 mill. kroner av postens prisjustering lagt på skogvern. Samtidig er det internt på posten omdisponert 8,5 mill. kroner fra skogvern for å dekke merbehov under marint vern og nytt landbasert vern. Samlet endring for skogvern er dermed en reduksjon på 444,2 mill. kroner fra 2024.

For å følge opp Stortingets anmodningsvedtak om vern av skog på Statskog SFs areal og sikre framdrift i skogvernet, er det behov for en bestillingsfullmakt på 381,5 mill. kroner, som inngår i forslaget til samlet bestillingsfullmakt for posten, jf. forslag til vedtak V.

Marint vern

Midlene til formålet skal dekke utgifter til gjennomføring av marint vern som omtalt senest i Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur og Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene.

Det pågår verneprosesser for 16 av de resterende kandidatområdene for marint vern i marin verneplan fra 2004. Innenfor formålet er det satt av 13,9 mill. kroner til forventede utbetalinger i 2025, som inkluderer andel av postens prisjustering på 0,4 mill. kroner.

Til formålet er det behov for en bestillingsfullmakt på 1,6 mill. kroner, som inngår i forslaget til samlet bestillingsfullmakt for posten, jf. forslag til vedtak V.

Rapport 2023

Gjennom arbeidet med ulike verneplaner bevares viktige naturområder for fremtidige generasjoner, og det bidrar til at tap av natur reduseres.

Fylkesvise verneplaner

I 2023 var hovedtyngden av utbetalingene knyttet til grensemerking og saksomkostninger i forbindelse med erstatningsforhandlinger for Maridalen landskapsvernområde og områder i verneplan for Tyrifjorden. Erstatningsutbetaling for disse områdene er forventet i løpet av 2024.

Nytt landbasert vern

Det ble igangsatt verneplanprosesser for flere områder som ledd i arbeidet med bevaring av verdifull natur, både for deltema «supplerende vern» og «nasjonalpark». Utbetalingene var i hovedsak knyttet til kartlegginger og utredninger for å øke kunnskapen om aktuelle kandidatområder for et fremtidig vern for å bedre representativiteten i vernet, bedre ivaretakelse av truet natur og for å bidra til å redusere negative effekter av klimaendringene.

Nasjonalparker

I 2023 ble erstatning fastsatt for Rondane nasjonalpark gjennom rettslig skjønn. Det er utbetalt saksomkostninger og en del av erstatningen. Sluttutbetaling for Rondane forventes gjennomført i 2024. Det er i tillegg i 2023 utbetalt saksomkostninger og/eller kostnader til grensemerking for Dovrefjell-Sunndalsfjella, Brattefjell-Vindeggen og Nærøyfjorden.

Skogvern

Skogvernet i 2023 har bidratt til et mer representativt skogvern ved økt vern i landsdeler og i klimasoner som fra før har lav vernedekning. Det ble i 2023 vernet 69 skogvernområder, med et totalt areal på 193 km² og et produktivt skogareal på 87 km². 81 pst. av områdene ligger på Østlandet, disse områdene inneholder 65 pst av den produktive skogen som ble vernet i 2023. I tillegg til opprettelse av naturreservatene ble Østmarka nasjonalpark og Østmarka friluftslivsområde opprettet høsten 2023.

Marint vern

Ingen marine verneområder ble vedtatt i 2023. Det pågikk verneprosesser for 12 områder. Utbetalingene var i hovedsak knyttet til konsekvensutredning og registrering og vurdering av verneverdier i områdene Sognefjorden, Borgan-Frelsøy og Tysfjorden.

Post 37 Skogplanting, videreføring av pilotprosjekt for stedegne treslag, kan overføres

Pilotordningen for skogplanting på nye areal med klare miljøkriterium er avsluttet, og posten er lagt ned fra 2024.

Rapport 2023

Bevilgningen ble i revidert nasjonalbudsjett redusert med 4,9 mill. kroner til 0,2 mill. kroner (jfr. Prop 118 S og Innst. 490 S (2022–2023)). Ingenting av restbeløpet ble utbetalt.

Post 39 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 69 og 79

Posten er tilknyttet resultatområdet Forurensning. Utgiftene må ses i sammenheng med midler til det samme formålet under postene 69 og 79.

Posten blir benyttet til å dekke utgifter til undersøkelser og gjennomføring av oppryddingstiltak i grunnen på land og i bunnen i sjø og vann som er forurenset med helse- og miljøskadelige stoffer. Bevilgningen går i hovedsak til arbeid i tilknytning til opprydding i forurenset sjøbunn og til arbeidet med å rydde opp i forurenset jord. Opprydding i forurenset sjøbunn gjelder i hovedsak oppfølging av 17 prioriterte områder. Post 39 kan også brukes til å dekke utgifter til undersøkelser i områder med nedlagte kisgruver som er forurenset med helse- og miljøskadelige stoffer som del av en prosess for å gjøre tiltak i disse.

Foreslått bevilgning er på 8,6 mill. kroner.

Posten kan også benyttes til kartlegging, oppfølging og tiltaksrettet overvåkning av forurensningssituasjonen, til undersøkelser og utredninger for å legge til rette for målrettet og effektiv innsats i oppryddingsarbeidet og til annen kunnskapsbygging.

Prinsippet om at forurenser betaler ligger til grunn for arbeidet med oppryddingen og for postene 39, 69 og 79. Så langt det er rimelig, vil pålegg etter forurensningsloven benyttes som virkemiddel for å sikre opprydding. Det vil likevel være ulike situasjoner der det er aktuelt at miljøforvaltningen dekker hele eller deler av utgiftene til undersøkelser, opprydding eller andre tiltak, for eksempel

  • der staten ved miljøforvaltningen er den ansvarlige for forurensningen

  • der den ansvarlige ikke kan identifiseres, ikke er betalingsdyktig eller av andre grunner ikke kan stå for en god opprydding

  • der det av miljøgrunner haster å få ryddet opp, staten kan forskuttere opprydningskostnadene for å komme raskt i gang og kreve kostnadene refundert fra den ansvarlige i etterkant

  • der miljøforvaltningen vil skaffe grunnlag for å tilrettelegge for kunnskapsinnhenting og formidling

  • der det er nødvendig for å medvirke til en samlet opprydding eller annen tiltaksgjennomføring i et område

  • der det av andre grunner er urimelig at den ansvarlige skal dekke alle kostnadene.

I 2025 er det ikke planlagt oppstart av nye prosjekter. Ut ifra behovet blir det fremmet forslag om fullmakt på 5 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII.

Rapport 2023

Det blir her rapportert samlet for oppryddingsarbeidet finansiert fra postene 39, 69 og 79. Arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn går fremover. Frem til nå er undersøkelser gjennomført i de fleste prioriterte områdene, og i flere av områdene har de viktigste oppryddingstiltakene startet eller blitt gjennomført. Av det viktigste arbeidet som var gjennomført i 2023, er ferdigstilling av oppryddingstiltak i Hammerfest havn og oppryddingen i Store Lungegårdsvann i Bergen.

Post 60 Tilskudd til natursats – tiltak og planlegging for natur i kommunene, kan overføres

Tilskuddsordningen er knyttet til resultatområdet Naturmangfold.

Posten er opprettet som følge av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – norsk handlingsplan for naturmangfold, der det går fram at man vil legge til rette for at kommunene bedrer kompetansen om naturmangfold. Midlene skal gi støtte til kommuner i arbeidet med kommunedelplan om natur.

I Stortingets forlik om 2024-budsjettet ble det lagt inn 50 mill. kroner på posten, jf. Innst. 9S. Midlene blir i 2024 brukt til ulike lokale tiltak som forbedrer tilstanden i naturen («natursats»), til å forsterke ordningen med kommuneplaner for natur og til å gå gjennom eldre arealplaner og vurdere om disse er i tråd med oppdatert kunnskap om naturverdier. Midlene fra forliket på Stortinget om 2024-budsjettet er ikke videreført, men det er lagt inn nye 15 mill. kroner for å sikre en viss fortsettelse i aktiviteten. Bevilgningen for 2025 er dermed 18,2 mill. kroner.

Til orientering er tilskuddsordningen til naturrestaurering under kap. 1420, post 80 økt med 20 mill. kroner, fra 10 til 30 mill. kroner. Kommuner som ønsker å gjennomføre naturrestaureringstiltak lokalt kan søke om midler til dette over denne ordningen.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å styrke den kommunale naturforvaltningen. Det er ønskelig at kommunene har større bevissthet om egne naturverdier, slik at de kan gjøre politiske valg på et bedre kunnskapsgrunnlag tidlig i planprosessene. Dette kan gi mer effektive planprosesser og kompetanseløft i kommunene, i tillegg vil det skape et lokalt engasjement for naturen og bedre ivaretakelse av naturmangfold. Videre er det ønskelig at kommunene gjennomfører tiltak som forbedrer tilstanden i naturen.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert utfra om midlene bidrar til en styrking av naturforvaltningen i kommunene, både ved at naturmangfold blir integrert i kommuneplanleggingen og at tiltak bedrer tilstanden i naturen.

Tildelingskriterier

Kommuner kan søke om midler til å utarbeide en egen kommunedelplan for naturmangfold, til revisjon av tidligere vedtatt kommunedelplan eller til å gå gjennom eldre arealplaner for på en bedre måte å ivareta naturverdiene. Kommunene kan også søke om midler til ulike lokale tiltak som forbedrer tilstanden i naturen.

Oppfølging og kontroll

Alle kommuner som får tilskudd, må rapportere til Miljødirektoratet om hvordan midlene er brukt, og om resultatet.

Rapport 2023

Miljødirektoratet fikk søknader om tilskudd til å lage en kommunedelplan for naturmangfold fra 21 kommuner i 2023. 17 av disse fikk tilskudd på 175 000 kroner hver. Tilskuddsordningen bidrar til økt politisk bevissthet om natur i kommunene, både blant innbyggere, næringsliv og politisk ledelse. Dette er positivt for å ivareta naturmangfoldet i det videre planarbeidet til kommunen.

Post 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres

Posten er knyttet til resultatområdet Klima.

Posten omfatter de to tilskuddsordningene Klimasats (ordning for tilskudd til kommunale klimatiltak for å kutte utslipp av klimagasser) og tilskudd til klimatilpasningstiltak i kommunene.

Bevilgningen på posten er totalt på 173,3, mill. kroner for 2025, og skal dekke utbetalinger for allerede gitte tilsagn under klimasatsordningen og nye tilskudd til klimatilpasningstiltak. Bevilgningen må sees i sammenheng med tilsagnsfullmakten på posten.

Bevilgningen til klimatilpasning er videreført med 6,4 mill. kroner, som er på samme nivå som i 2024.

Klimasats

Klimasats er en tilskuddsordning som ble opprettet i 2016. Miljødirektoratet forvalter tilskuddsordningen på vegne av Klima- og miljødepartementet. Ordningen innebærer at kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyens lokalstyre kan søke om støtte for å dekke deler av kostnaden til ulike klimaprosjekter. I utgangspunktet skulle ordningen være midlertidig, med minst fem års varighet, men den har blitt videreført ett år om gangen. Klimasats ble videreført i budsjettforliket for 2024, med 120 mill. kroner til nye tilsagn. Videre ble det gitt 50 mill. kroner ekstra til nye tilsagn i RNB 2024. Klimasats videreføres i 2025 med 8,1 mill. kroner til nye tilsagn. Midlene er gitt i form av økt tilsagnsfullmakt.

Mål

Formålet med Klimasats er å fremme klimatiltak i kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre ved å støtte prosjekter som bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser og omstilling til lavutslippssamfunnet.

Delmålet med tilskuddsordningen er å bidra til at:

  • kommunen, fylkeskommunen og Longyearbyen lokalstyre integrerer klimahensyn i sine aktiviteter

  • kommunen, fylkeskommunen og Longyearbyen lokalstyre styrker rollen som samfunnsutvikler og pådriver som tilrettelegger for samarbeid på klimaområdet mellom ulike aktører

Kriterier for måloppnåelse

Kriteriet for måloppnåelse er om ordningen medvirker til klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet, blant annet gjennom reduksjon i utslipp fra kommunens egen drift, mer klimavennlig arealplanlegging og annen myndighetsutøvelse, og utslippsreduksjon i samspill med andre aktører og virkemidler.

Tildelingskriterier

  • a. Tiltaket skal bidra til reduserte klimagassutslipp, omstilling til lavutslippssamfunnet eller begge deler

  • b. Søknaden skal være politisk forankret i kommunen

  • c. Tilskuddet skal være utløsende for at tiltaket gjennomføres

  • d. Kommunen må bidra med egeninnsats

Årlige satsningsområder kunngjøres i utlysningen. Se Miljødirektoratets nettsider.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging av prosjektene og resultatkontroll skjer på bakgrunn av tilskuddsmottakerens innleverte sluttrapport med resultater, dokumentasjon og stadfestet regnskap. De ulike prosjektene har individuelle rapporteringskrav og -frister, slik at man mottar relevant rapportering. Skjer det endringer i prosjektene, skal dette meldes inn underveis. For flerårige prosjekter er det krav om årlig delrapport. Tilskuddet utbetales når prosjektet er gjennomført eller igangsatt, og på grunnlag av rapport og regnskap.

Justeringer av Klimasats fra 2025

For å legge til rette for at flere kommuner og fylkeskommuner kan igangsette og fullføre sine Klimasats-prosjekter raskere, og at prosjektene i større grad gir mer kvantifiserbare utslippsreduksjoner i Norge, skal Miljødirektoratet ved søknadsbehandling og oppfølging av prosjektene i 2025:

  • 1. øke andelen prosjekter som gir kvantifiserbare utslippskutt eller tydelige bidrag til omstilling i Norge og stille tydeligere krav til måloppnåelse.

  • 2. prioritere prosjekter med kort gjennomføringsperiode, i de situasjonene der det er forventet god effekt av prosjektet.

  • 3. skjerpe kravene til prosjektplan og vilkårene for utsettelser over årsskifte.

  • 4. utbetale klimasatsstøtten i tildelingsåret i de tilfellene der dette er innenfor økonomiregelverket.

  • 5. legge til rette for å ha første utlysning på høsten før budsjettåret, med forbehold om Stortingets bevilgning, og øke antallet søknadsfrister i løpet av året.

Rapport 2023

I 2023 mottok Miljødirektoratet 279 søknader fra kommuner og fylkeskommuner, og det ble søkt om til sammen 354,1 mill. kroner. Det ble tildelt 193,8 mill. kroner til 163 prosjekter. Per 21.6.2024 er 14 av disse prosjektene avlyst, og 9 329 500 kroner er frigitt og kan tildeles nye prosjekter. Dette året var det én søknadsfrist, og utlysningen ble endret slik at det største beløpet det kunne søkes om ble nedjustert fra 12 til 8 mill. kroner. Støtte til interkommunale klimanettverk utgikk fra årets tildelinger. Tildelingene i 2023 har blant annet ført til 18 utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, 28 prosjekter for å styrke klimahensyn i arealplanlegging på land og i sjø, 19 prosjekter som handler om å stille systematiske og skjerpede klimakrav i offentlige anskaffelser, brenselcelle og hydrogendrift i undervisningsfartøy i videregående skole og ett fartøy som trolig er verdens første fiskebåt med hydrogendrift. En fullstendig oversikt over alle prosjekter finnes på Miljødirektoratets nettside, se Klimasats-prosjekter – Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Beregning av utslippskutt fra klimasatsprosjekter

Noen utslippskutt kan tallfestes i tonn CO2-ekvivalenter. Eksempler er utslippsfrie byggeplasser, klimavennlige materialer, utslippsfrie maskiner og redusert matsvinn. Likevel er det flere faktorer som gjør det vanskelig å isolere effekten av enkeltprosjekter som får støtte gjennom Klimasats, slik at tallene bør benyttes med forsiktighet. Dette kan være at:

  • flere virkemidler og samfunnsprosesser medvirker til utslippskuttet

  • klimaeffekten kan være avhengig av at flere aktører enn kommunen handler

  • noen fysiske tiltak vil kunne skape nye utslipp, som i liten grad blir kvantifisert og fratrukket klimaeffekten av tiltaket

  • virketiden kan variere mellom ulike tiltak og det må gjøres skjønnsmessig vurdering av hvor lenge det er rimelig å telle klimaeffekten av et tiltak

  • støtte til bruk av klimavennlige materialer gir indirekte utslippsreduksjoner i kommunen, og direkte utslippskutt fra produksjonen

Det gis klimasatsstøtte til forprosjekter der kommunene detaljplanlegger klimatiltak, areal- og transportplanlegging som bevarer karbonrike arealer og prosjekter innen metodeutvikling og klimaledelse. Felles for disse er at forarbeidet er nødvendig for å kutte utslipp, men det er vanskelig å tallfeste med en rimelig grad av sikkerhet hvor store kutt prosjektene bidrar til.

Vurdering av prosjektenes bidrag til omstilling til lavutslippssamfunnet

Ved prioritering av prosjekter til Klimasatsstøtte vurderes bidrag til omstilling med følgende parametere:

  • Innovasjon – I hvilken grad fremmer tiltaket nytenkning, nye løsninger eller nye metoder i klimaarbeidet?

  • Dybde – I hvilken grad bidrar tiltaket til systemendringer som forebygger utslipp?

  • Institusjonalisering – Hvor godt integrert er og blir klimaarbeidet i kommunens virksomhet og i lokalsamfunnet? Bidrar tiltaket til at klimaarbeidet blir integrert i kommunens planer og systemer? Hvordan vil tiltaket bidra til varige endringer?

  • Bredde – Hvor bredt virker tiltaket i samfunnet? Involverer tiltaket flere deler av kommunens virksomhet, befolkning og næringsliv? Er det regionalt samarbeid? Er riktige aktører involvert for at tiltaket skal være effektivt?

Nær alle prosjektene som får Klimasatsstøtte bidrar i middels eller stor grad til omstilling til lavutslippssamfunnet.

Forventet effekt av klimasatsprosjektene fra 2023

Av 149 prosjekter som fikk støtte i 2023, er åtte av prosjektene ferdig gjennomført per 21.6.24. For prosjektene som ikke er avsluttet, er det planlagt at 62 prosjekter skal være ferdig i 2024, 25 i 2025, 18 i 2026 og fire i 2027.

Miljødirektoratet har vurdert at det er mulig å tallfeste det forventede utslippskuttet for 45 av prosjektene som fikk støtte i 2023. Prosjektene utgjør 68 pst. av tildelingssummen, og det er forventet at de vil bidra til klimagassreduksjon på minst 46 000 tonn CO2-ekvivalenter fram til og med 2030. I tillegg kommer utslippsreduksjoner fra de øvrige prosjektene som ikke lar seg tallfeste, og omstillingseffektene av alle prosjekter.

Klimatilpasning

Mål

Tilskuddsordningen for klimatilpasning ble opprettet i 2015. Ordningen skal fremme arbeidet med klimatilpasning i kommuner og fylkeskommuner ved å bidra til å øke kunnskapen om hvordan klimaendringene rammer dem, og hvilke tiltak som må settes i verk for å måle klimaendringene. Dette omfatter kunnskap om hvordan klimaendringene kan påvirke kommunenes og fylkeskommunenes ansvarsområder, og utredninger om hva slags tiltak kommunene må sette i verk for å møte klimaendringene.

Kriterier for måloppnåelse

Midlene må brukes på tiltak som gjør samfunnet bedre rustet mot klimaendringene.

Tildelingskriterier

Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler til kunnskapsoppbygging og til utredning av konkrete tilpasningstiltak. Midlene kan ikke brukes til å gjennomføre fysiske klimatilpasningstiltak.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging av tilskudd til klimatilpasning skjer ved at det blir fulgt opp at tilskuddsmottakerne benytter midlene som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomførte. Kontroll av bruken av midler skjer også blant annet gjennom dokumentasjon i en sluttrapport innsendt av tilskuddsmottakeren.

Rapport 2023

I 2023 fikk Miljødirektoratet 46 søknader for til sammen 21,1 mill. kroner på ordningen. Av disse fikk 16 prosjekter til sammen 6,4 mill. kroner i støtte.

Midlene for 2023 ble fordelt mellom små og store kommuner i hele landet, og det er stor tematisk bredde i søknadene som får støtte. Søkere som har fått støtte, er blant annet Trondheim kommune som skal kartlegge kunnskap om ansvarsrisiko i kommunal og regional planlegging, og Vestland fylkeskommune som skal kartlegge kostnader knyttet til sikringsbehov for flomutsatte fylkesveier. Miljødirektoratet gir også støtte til flere prosjekter som omhandler flom, overvann og naturbaserte løsninger. For eksempel skal Kåfjord kommune bygge kompetanse om hånderting av flom og overvann, samt forebygging av skader fra disse.

Post 62 Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres

Posten er knyttet til resultatområde Klima og gjelder Hurtigbåtprogrammet i Miljødirektoratet. Det foreslås en bevilgning på 34 mill. kroner i tråd med ventede utbetalinger i 2025. Det foreslås å styrke Hurtigbåtprogrammet med 200 mill. kroner i form av økt tilsagnsfullmakt til Miljødirektoratet i 2025 for å finansiere utvalgte samband eller strekninger. Forslaget innebærer at den totale rammen for tilsagnsfullmakt blir 240 mill. kroner i 2025. Som følge av den økte tilsagnsrammen, og at allerede gitte tilsagn utbetales over flere år, er det behov for en samlet tilsagnsfullmakt på 423,2 mill. kroner til posten, jf. forslag til vedtak VI.

Mål

Ordningen har som formål å øke bruken av null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse er at tilskuddsordningen bidrar til reduserte utslipp fra hurtigbåter, utvikling av løsninger som kan bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet, eller til begge deler.

Tildelingskriterier

Kommuner og fylkeskommuner kan få tilskudd til tiltak som oppfyller disse tildelingskriteriene:

  • Tiltaket skal bidra til reduserte klimagassutslipp.

  • Søknaden skal være politisk forankret i fylkeskommunen/kommunen.

  • Tilskuddet skal være utløsende for at tiltaket blir gjennomført.

  • Søkeren må bidra med egeninnsats.

Detaljerte opplysninger finnes på www.miljodirektoratet.no.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskuddsmottakerne leverer sluttrapport med resultat, dokumentasjon og bekreftet regnskap. De ulike prosjektene har individuelle rapporteringskrav og frister, slik at en får formålstjenlig rapportering. Endringer i prosjektet blir meldt inn underveis. Flerårige prosjekter har krav om årlig delrapport. Tilskudd kommer som regel til utbetaling når prosjektet er gjennomført eller igangsatt, og på grunnlag av sluttrapporten og regnskapet deres.

Rapport 2023

I 2023 fikk Miljødirektoratet en søknad på 40 mill. kroner på Hurtigbåtprogrammet i Klimasats. Prosjektet fikk tilsagn om 40 mill. kroner i støtte.

Midlene for 2023 ble tildelt til Vestland fylkeskommune. Søknaden omhandla støtte til merkostnader ved utslippskutt på hurtigbåtruter i Sunnhordland i kommende anbud.

Post 63 Tilskudd til returordning for kasserte fritidsbåter, kan overføres

Posten gir tilskudd til kommunale anlegg for behandling av kasserte fritidsbåter. Tilskudd til private behandlingsanlegg og til kommunale og interkommunale virksomheter som er organiserte som selvstendige rettssubjekter, blir utbetalt fra post 75. Ordningen retter seg mot resultatområdet Forurensning. Foreslått bevilgning er på 0,2 mill. kroner for 2025.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å stimulere kommunene til å etablere godkjente mottak slik at båteiere har et sted å levere fritidsbåter.

Kriterier for måloppnåelse

Tilskuddsordningen skal bidra til å øke innleveringen av fritidsbåter som skal vrakes, slik at de kan tas hånd om på en forsvarlig måte og ikke blir etterlatt i naturen, ulovlig senket eller brent.

Tildelingskriterier

Miljødirektoratet betaler ut tilskudd til behandlingsanlegg for behandling av kasserte fritidsbåter. Tilskuddet i kroner per båt er basert på kostnadene ved å behandle fritidsbåtene. Tilskudd til private behandlingsanlegg, og kommunale og interkommunale virksomheter organisert som selvstendige rettssubjekter, blir utbetalt fra post 75.

Oppfølging og kontroll

Miljødirektoratet kontrollerer dokumentasjon fra behandlingsanlegget i forbindelse med at kasserte fritidsbåter blir behandlet.

Rapport 2023

Tilskuddsordningen er viktig for å sikre et tilgjengelig tilbud med mottaks- og behandlingsanlegg for kasserte fritidsbåter, noe som har sikret høy innlevering, utnyttelse av ressursene i båtene i en sirkulær økonomi og redusert forsøpling og annen forurensning. I 2023 ble det levert totalt om lag 10 470 kasserte fritidsbåter, jf. post 63 og post 75. Det er utbetalt om lag 0,1 mill. kroner til kommunale anlegg på post 63 i 2023.

Post 64 Tilskudd til skrantesykeprøver fra fallvilt

Tilskuddsordningen er rettet mot resultatområdet Naturmangfold.

Posten er opprettet for å dekke utgifter kommuner har med kartlegging av skrantesyke hos fallvilt. Skrantesyke er en smittsom, kronisk, dødelig nevrologisk sykdom hos hjortedyr. For å ha oversikt over spredningen av skrantesyke, skal alt fallvilt av hjortevilt som er ett år eller eldre, testes for skrantesyke i hele Norge. Kommunene skal alltid registrere fallvilt i Miljødirektoratets database Hjorteviltregisteret, inkludert om det er tatt skrantesykeprøve. Skrantesyke kan påvises i ferske prøver fra hjerne og lymfeknuter til døde dyr. Ettersøkspersonellet i kommunen er mest i kontakt med fallvilt, og det er ofte formålstjenlig at de tar ut nødvendige prøver. For å øke kunnskapen om hvordan sykdommen opptrer i ulike aldersgrupper, sender i tillegg utvalgte kommuner inn kjever fra fallvilt for aldersbestemmelse. Foreslått bevilgning er på 1,3 mill. kroner, det samme som i 2024.

Mål

Målsettingen med tilskuddsordningen er å ta prøver av døde hjortedyr med det formål å øke kunnskapen om skrantesyke og kartlegge mulig spredning av sykdommen.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterium for måloppnåelse er at tilskuddsordningen medvirker til økt kartlegging av skrantesyke hos fallvilt.

Tildelingskriterier

Tilskuddet gis kun til kommuner. For å få tilskudd må kommunen ta prøve av dyret og registrere fallviltet og prøven i Miljødirektoratets database Hjorteviltregisteret. I tillegg må Veterinærinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA) bekrefte at prøver og kjever er sendt inn slik ordningen krever. Det blir gitt en fast sats per registrerte prøve og en fast sats per kjeve.

Oppfølging og kontroll

Miljødirektoratet gjennomfører oppfølging og kontroll gjennom Elektronisk søknadssenter og Hjorteviltregisteret.

Rapport 2023

Rapportering av fallvilt følger jaktåret (1. april–31. mars), og for jaktåret 2022–2023 søkte 149 kommuner og fikk tilskudd for 2 538 prøver til en samlet sum på 1,267 mill. kroner. Summen inkluderer tilskudd til kommuner som leverer kjever i regi av kartleggingsprogrammet. Både tallet prøver det er søkt om tilskudd for, og tallet på kommuner som søkte, er stabilt sammenlignet med fjoråret. Dette tyder på at på at ordningen er godt kjent og blir mye brukt av kommunene. Det er likevel fremdeles mye fallvilt det ikke blir søkt om tilskudd for. Det blir arbeidet fortløpende for å få inn flere prøver fra fallvilt.

Post 66 Tilskudd til kommuner for å bedre tilgangen til strandsonen langs Oslofjorden

Tilskuddordningen er knyttet til resultatområde Friluftsliv. Foreslått bevilgning på posten er 3,2 mill. kroner, det samme som i 2024.

Posten finansierer en tilskuddsordning som gir midler til kommunene langs Oslofjorden til juridiske avklaringer i arbeidet med å klargjøre grensene mellom innmark og utmark langs strandsonen og arbeidet med fjerning av ulovlige stengsler og hindringer i strandsonen.

Primært skal midlene gå til juridiske avklaringer knyttet til konkrete saker, men kan også brukes til kompetanseheving i kommunene innenfor temaet, for eksempel i form av seminarer.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å bedre tilgangen for allmennheten til ferdsel og opphold langs Oslofjorden, gjennom å gi midler til juridisk bistand til kommunene i deres arbeid med å fjerne ulovlige stengsler og hindringer til og langs Oslofjorden og arbeidet med klargjøring av grensene mellom innmark og utmark.

Kriterier for måloppnåelse

Bedre muligheter for allmennheten til å utøve friluftsliv langs Oslofjorden i form av at areal der allmennhetens rett til ferdsel og opphold er hindret av ulovlige tiltak og stengsler, blir tilgjengelige for friluftsliv.

Tildelingskriterier

Oslo kommune og kommuner i Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark med grense til Oslofjorden kan søke om midler.

Oppfølging og kontroll

Alle kommuner som får tilskudd, må rapportere til Miljødirektoratet om hvorledes midlene er brukt, og om resultatet.

Rapport 2023

I løpet av 2023 kom det til sammen 11 søknader, som alle fikk tildelt tilskudd. De fleste søknadene gjaldt juridisk bistand i konkrete saker, for eksempel vurderinger omkring gjerder og stengsler, rett til ferdsel og opphold, merking av kyststi, ulovlige tiltak og dispensasjonstillatelser. Flere av tilskuddene har medført at privatisert areal er blitt tilgjengelig for allmennheten, mens noen saker fortsatt er i prosess. Det ble også søkt støtte til mer prinsipielle juridiske utredninger knyttet til problemstillinger kommunene ofte møter i strandsonesaker. I 2023 ble det i tillegg holdt webinarer for kommunepolitikere og et heldagskurs om juridiske problemstillinger knyttet til strandsonen, der ansatte fra nesten alle Oslofjord-kommunene deltok.

Post 69 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan benyttes under postene 39 og 79

Posten er tilknyttet resultatområdet Forurensning. Utgiftene må ses i sammenheng med midler til det samme formålet under postene 39 og 79.

I de fleste områdene som får støtte, stammer forurensningen fra langt tilbake i tid, og det er vanskelig å finne den ansvarlige forurenseren. Midlene staten bevilger over de tre postene, 39, 69 og 79, er derfor nødvendige for at oppryddingen av forurensningen skal bli gjennomført.

Ellers vil den samlede bevilgningen av postene 39, 69 og 79 gå til å videreføre og gjennomføre allerede vedtatte oppryddingstiltak, inkludert tiltak der det er gitt finansieringstilsagn fra miljøstyresmaktene, og til en rekke mindre tiltak, særlig innenfor forurenset sjøbunn.

Bevilgningen er redusert i tråd med forventede utbetalinger i 2025, som er 40,6 mill. kroner. For de tre oppryddingspostene er det behov for en fullmakt til å pådra forpliktelser for fremtidige år på til sammen 5 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII.

Mål

Posten skal benyttes til å dekke utgifter som kommunene har til å undersøke og gjennomføre oppryddingstiltak i grunnen på land og i bunnen i sjø og vann som er forurenset med helse- og miljøskadelige stoffer.

Kriterier for måloppnåelse

Både for forurenset sjøbunn og forurenset grunn er bruken av midlene knyttet til det nasjonale målet «forurensning skal ikke skade helse og miljø» og målet «utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer skal stanses».

Tildelingskriterier

I de prioriterte tiltaksplanområdene for forurenset sjøbunn vil kommunen ofte stå for forberedelse og gjennomføring av oppryddingstiltak. Posten skal benyttes til delfinansiering av oppryddingsprosjekt i kommunal regi og der flere aktører er med på å finansiere tiltaket. Kommunen må normalt også selv medvirke med midler. Se også omtalen under kap. 1420, postene 39 og 79.

Oppfølging og kontroll

Kontroll av bruken av midler skjer blant annet gjennom dokumentasjon av fremdrift og sluttrapport innsendt av tilskuddsmottakeren.

Rapport 2023

Rapportering på resultat fra ressursbruken i oppryddingsarbeidet for 2023 er samlet under post 39.

Post 71 Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling, kan overføres

Posten er rettet mot resultatområdet Forurensning og delt opp i to tilskuddsordninger. Foreslått bevilgning er på 27,4 mill. kroner på posten for 2025. Det er i tillegg behov for en tilsagnsfullmakt på denne posten på 15 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI. Ordningen Fishing for Litter skal videreføres på samme nivå som i 2024.

Mål

Ordningen skal gå til tiltak for å redusere marin forsøpling gjennom å dekke utgifter knyttet til opprydding av marint avfall og til forebyggende arbeid. Stor oppmerksomhet skal rettes mot strandsonen og rydding av marint avfall på sjøbunnen. Opprydding av avfall langs elver, vann og innsjøer er også omfattet av ordningen. Prinsippet om at forurenseren betaler, skal ligge til grunn for arbeidet. Opprydding der det finnes en ansvarlig for avfallet, er ikke omfattet av ordningen. I slike tilfeller kan forurensningsmyndigheten gi pålegg om opprydding, og den ansvarlige forurenseren skal dekke utgiftene.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse er at midlene er knyttet til de nasjonale målene om at forurensning ikke skal skade helse og miljø.arin forsøpling

Tildelingskriterier

Disse tiltakene kan støttes i henhold til forskriften for ordningen:

  • opprydding av marin forsøpling og koordinering av slike prosjekter og

  • prosjekter med hensikt å forebygge marin forsøpling.

Tiltaket skal videre oppfylle følgende tildelingskriterier:

  • a. Tiltaket skal bidra til å redusere marin forsøpling,

  • b. Tiltaket skal skje i norske områder, inkludert Svalbard,

  • c. Prinsippet om at forurenser betaler skal ligge til grunn,

  • d. Søker og deltakere i prosjektet skal bidra med egeninnsats og

  • e. Søker må ha tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre tiltaket.

Årlige satsingsområder og prioriteringer for tilskuddordningen kunngjøres i utlysningen.

Oppfølging og kontroll

Kontroll av bruken av midlene skjer blant annet gjennom sluttrapport innsendt av tilskuddsmottakeren. I tillegg kan Miljødirektoratet og Riksrevisjonen uten forvarsel føre kontroll med at tilskuddet er eller blir brukt etter forutsetningene.

Rapport 2023

Midlene på posten ble bevilget under kap. 1424 i 2023, se rapportering der.

Post 72 Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning

(i 1 000 kr)

Underpost

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

72.1

Erstatning for husdyr

51 694

55 567

55 567

72.2

Erstatning for tamrein

90 143

93 311

93 311

Sum post 72

141 837

148 878

148 878

Posten er rettet mot resultatområdet Naturmangfold. Posten omfatter erstatninger for husdyr og tamrein som er drept eller skadd av rovvilt. Erstatningene kan variere fra år til år, blant annet på grunn av naturgitte forhold. Bevilgningsbehovet er slik sett vanskelig å stipulere, og posten er derfor budsjettert som overslagsbevilgning.

Bevilgningen er på 148,9 mill. kroner, det samme som i 2024.

Mål

Ordningen skal sikre full erstatning for rovviltskader på husdyr og tamrein som er dokumenterte og sannsynlige, slik dette er nedfelt i naturmangfoldloven.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterium for måloppnåelse er om ordningen sikrer den lovfestede retten dyreeieren har til full erstatning i tilfeller der rovvilt er årsaken til tap av dyr.

Tildelingskriterier

Erstatninger blir utbetalt i samsvar med forskrift om rovvilterstatning for husdyr og forskrift om rovvilterstatning for tap av tamrein.

Oppfølging og kontroll

Erstatningssøknadene blir gjennomgått for å sikre at vilkårene for erstatning er oppfylte. Dokumentasjon av rovviltskadene blir gjennomført av Statens naturoppsyn, og er et viktig grunnlag for erstatning. Bestandsregistreringen for rovvilt er omfattende, holder høy kvalitet og gir mulighet for publikum og dyreeier til å melde inn rovviltobservasjoner.

Rapport 2023

Erstatningsoppgjøret for husdyr og tamrein er gjennomført i medhold av gjeldende regler. Det er fremdeles stor variasjon i tapsutviklingen i ulike områder, men på nasjonalt nivå er det god sammenheng mellom økt innsats på forebyggende tiltak og reduksjon i sauetapene. For reinnæringa ser man ikke noen tilsvarende sammenheng. For denne næringen er det vanskeligere å finne egnede tiltak, og tapsforholdene varierer i større grad med naturgitte forhold knyttet til klima, beitegrunnlag og annet.

Post 73 Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres

Posten er rettet mot resultatområdet Naturmangfold. Posten dekker utgifter til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, inkludert godtgjøring til lokale fellingslag. Bevilgningen på posten kan også benyttes til tilskudd for å øke kunnskapsgrunnlaget som kommer målsettingen til gode. Foreslått bevilgning er 71,7 mill. kroner, en reduksjon på 2,2 mill. kroner.

Til kap. 1410, post 21 er det flyttet 5 mill. kroner for å finansiere et midlertidig forskningsprosjekt med kommuner i Nord-Gudbrandsdalen for å skaffe forvaltningen mer kunnskap om jervens rolle som tapsårsak på sau og lam, og om mulige effektive tapsreduserende tiltak. Det er lagt inn en prisjustering på 2,8 mill. kroner.

Av bevilgningen er 10 mill. kroner satt av til skadefelling av rovdyr gjennomført av kommunale og interkommunale skadefellingslag. Videre er 0,5 mill. kroner satt av i tilskudd til å etablere en fagstilling i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) som skal arbeide med løpende rovviltrelaterte oppgaver og problemstillinger, og legge til rette for at reindriften kan delta aktivt i prosesser innenfor dette området. Landbruks- og matdepartementet bidrar med tilsvarende beløp i Reindriftsavtalen 2024/2025 der organisasjonstilskuddet til NRL, kap. 1151, post 72, ble økt med 0,5 mill. kroner.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å forebygge rovviltskader i husdyrhold og tamreindrift gjennom å medvirke til å finansiere forebyggende tiltak. Videre skal midlene benyttes til godtgjøring ved forsøk på skadefelling av rovvilt og medvirke til å dempe konflikter og øke verdiskapingen knyttet til forekomster av rovdyr i lokalsamfunn. Innretningen av tilskuddene gjøres med utgangspunkt i Stortingets behandling av St.meld. nr. 15 (2003–2004) Rovvilt i norsk natur, jf. Innst. S. nr. 174 (2003–2004) og rovviltforliket på Stortinget våren 2011 (jf. Representantforslag 8:163 S (2010–2011)).

Kriterier for måloppnåelse

Kriterium for måloppnåelse er at tilskuddsordningen stimulerer til mindre tap og konflikter knyttet til forekomster av rovvilt i de ulike rovviltregionene ved å sette i verk effektive forebyggende og konfliktdempende tiltak.

Tildelingskriterier

Tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak blir fordelt etter gjeldende forskrifter. I tråd med føringene i rovviltpolitikken vil en hoveddel av midlene bli kanalisert gjennom de åtte regionale rovviltnemndene. Midlene skal benyttes til forebyggende tiltak i husdyrhold og tamreindrift og til konfliktdempende tiltak rettet mot kommuner og lokalsamfunn. I hver region har den regionale rovviltnemnda utarbeidet en forvaltningsplan som skal sikre at det over tid blir lagt til rette for tilpasninger som gir et best mulig skille mellom beitedyr og faste forekomster av rovvilt. De regionale rovviltnemndene har hovedansvaret for at tildelingene over posten skjer i tråd med egen forvaltningsplan i den enkelte regionen. Det er utarbeidet nasjonale standarder for noen av de ulike forebyggende tiltakene. Disse standardene skal følges ved iverksetting av tiltakene.

Midlene øremerket tilskudd til kommunale og interkommunale skadefellingslag blir fordelt til statsforvalterne etter behov. Kommuner kan søke om tilskudd til tilrettelegging for framtidige skadefellingsoppdrag i regi av kommunen.

Den todelte målsettingen og målet om en tydeligere soneforvaltning har ført til at vi har områder som er beiteprioriterte, og områder som er rovdyrprioriterte. Tilskuddsmidlene skal benyttes til å støtte opp om den todelte målsettingen, og en må vurdere søknadene ut fra om tiltakene gir økt eller redusert konflikt mellom rovdyr og beitedyr. Dette innebærer at man bør være varsom med å støtte tiltak som stimulerer til økt antall beitedyr i rovviltprioriterte områder.

Oppfølging og kontroll

Det blir utført en generell formalia- og sannsynlighetskontroll av rapporter fra tilskuddsmottakerne om gjennomføring av tiltak og ressursforbruk. For å sikre effektiv bruk av midlene er det lagt vekt på kontroll med at tilskudd gitt til forebyggende tiltak, følger nasjonale standarder der slike er utarbeidet.

Rapport 2023

I 2023 ble det behandlet i alt 534 søknader om konkrete forebyggende tiltak, og det ble behandlet 239 søknader om tiltak for å dempe konflikter rundt rovvilt. Det kom inn 129 søknader om akutte tiltak, og det ble avslutta omstilling for fire bruk som hadde opplevd vesentlige rovviltskader i besetningene over flere år. Tilskudd til forebygging har trolig effekt for skade på og tap av sau. Reduksjonen i tap kan også henge sammen med den geografiske differensieringen av rovviltforekomster. For tamrein er det vanskelig å finne egnede forebyggende tiltak.

Post 74 CO2-kompensasjonsordningen for industrien

Posten er knyttet til resultatområde Klima. 15. mars 2024 kom regjeringen, LO, NHO, Fellesforbundet, Norsk Industri og IE & FLT til enighet om forslag til en langsiktig og forutsigbar CO2-kompensasjonsordning som også bidrar til reduksjon av klimagasser og energieffektivisering. Enigheten går ut på at det innføres krav i ordningen om at minst 40 pst. av kompensasjonen bedriftene får utbetalt over perioden må benyttes på tiltak som bidrar til utslippsreduksjoner og/eller energieffektivisering i bedriften eller i bedriftens konsern. Tiltakene skal gjennomføres i Norge. Videre går enigheten ut på å innføre et årlig bevilgningstak på ordningen på 7 mrd. kroner som prisjusteres årlig. Kvoteprisgulvet i ordningen vil fjernes.

Med denne enigheten anser regjeringen at Stortingets anmodningsvedtak om ordningen fra desember 2023 er oppfylt. Miljødirektoratet har sendt forslag til endringer i forskrift om CO2-kompensasjon for industrien på offentlig høring. Kvoteprisen som skal brukes til å beregne CO2-kompensasjon for støtteåret 2024 er 1 019,30 kroner. Med utgangspunkt i denne kvoteprisen og bedriftenes gjennomsnittlige produksjon og kraftforbruk i 2021, 2022 og 2023, ville totale utbetalinger vært på om lag 14 mrd. kroner for støtteår 2024. Som følge av bevilgningstaket på 7 mrd. kroner vil imidlertid utbetalingene til bedriftene avkortes forholdsmessig, slik at total utbetaling ligger innenfor bevilgningstaket. Med denne bakgrunn blir det i 2025-budsjettet foreslått en bevilgning på 7 mrd. kroner. Det tas forbehold om at endringsforskriften kan endres som følge av innspill fra høringsrunden og at forskriften må godkjennes av ESA og endelig fastsettes av departementet. CO2-kompensasjonen blir utbetalt etterskuddsvis. Det betyr at bevilgningen for 2025 gjelder for støtteåret 2024.

Mål

CO2-kompensasjonsordningen kompenserer norsk industri for økende kraftpriser som følge av EUs kvotesystem for klimagassutslipp. Formålet med ordningen er å redusere faren for karbonlekkasje fra Europa til land med mindre streng klimapolitikk. Ordningen er basert på EFTAs overvåkingsorgan (ESA) sine retningslinjer for CO2-kompensasjon, som åpner for statsstøtte til utvalgte industrisektorer som er ansett som særlig utsatt for karbonlekkasje. ESAs retningslinjer tilsvarer EUs retningslinjer.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterium for måloppnåelse er at kompensasjonsordningen reduserer faren for karbonlekkasje.

Tildelingskriterier

Ordningen omfatter industrivirksomheter i 14 utvalgte sektorer og undersektorer som i henhold til EUs regelverk er ansett for særlig utsatt for karbonlekkasje. Disse sektorene inkluderer blant annet aluminium, ferrolegeringer, kjemiske produkter og treforedling. I tillegg arbeider regjeringen med å inkludere to sektorer til i den norske ordningen, nemlig produksjon av andre organiske kjemiske råvarer og produksjon av gjødsel, nitrogensammenbindinger og vekstjord. Regjeringen er i dialog med ESA om dette.

Ordningen gjelder for perioden 1. januar 2021 til 31. desember 2030. EU-kommisjonen og ESA kan endre retningslinjene for CO2-kompensasjon når de ser det som nødvendig. En endring i retningslinjene betyr at den norske forskriften må justeres tilsvarende.

Oppfølging og kontroll

Ordningen blir administrert av Miljødirektoratet, som i behandlingen av søknadene kontrollerer om de enkelte virksomhetene oppfyller vilkårene for utbetaling av CO2-kompensasjon. Det blir årlig rapportert om bruken av midler til ESA og til Stortinget i forbindelse med budsjettet.

Rapport 2023

I 2023 ble det utbetalt 4,56 mrd. kroner i kompensasjon for støtteåret 2022.

Post 75 Utbetaling for vrakpant til kjøretøy og tilskudd til kassering av fritidsbåter, overslagsbevilgning

Ordningen retter seg mot resultatområdet Forurensning. Tilskudd til kommunale anlegg for behandling av kasserte fritidsbåter ligger under post 63 Returordning for kasserte fritidsbåter. Posten dekker utbetaling av vrakpant og kostnader ved overføring av vrakpanten til bileieren. Foreslått bevilgning på posten er på 435,4 mill. kroner, en økning på 19 mill. kroner sammenlignet med 2024.

Mål

Målet med vrakpantordningen for kjøretøy er å stimulere bileiere til å levere utrangerte kjøretøy til godkjent biloppsamlingsplass, slik at bilvraket kan tas hånd om på en forsvarlig måte uten å forurense miljøet, og slik at materialene fra det kan materialgjenvinnes.

For enkelte kjøretøygrupper som mopeder, lette og tunge motorsykler, lastebiler, bobiler og campingvogner blir det betalt et tilskudd til behandlingsanlegget der eieren får en fastsatt del av beløpet for å levere kjøretøyet til vraking hos en godkjent biloppsamler, samtidig som en del av beløpet går til behandlingsanlegget for å dekke kostnadene anlegget har med å miljøsanere vraket.

Fra 1. oktober 2017 utbetales tilskudd til kasserte fritidsbåter over denne posten. Det utbetales et beløp på 1 000 kroner per båt til båteieren. Samtidig utbetales et tilskudd til virksomheter som håndterer båtene. Dette beløpet er et tilskudd per kilo båt som blir håndtert. I de tilfellene båten håndteres av et kommunalt anlegg som ikke er selvstendig rettssubjekt, blir håndteringstilskuddet utbetalt over post 63.

Kriterier for måloppnåelse

Tilskuddsordningen skal bidra til økt innlevering av kjøretøy og fritidsbåter som skal vrakes, slik at de kan tas hånd om på en forsvarlig måte.

Tildelingskriterier

Vrakpanten for kjøretøy utbetales av Skatteetaten på vegne av Miljødirektoratet mot kvittering for at bilvraket er levert til godkjent biloppsamlingsplass for behandling. Ordinær vrakpant for 2025 er 3 000 kroner for personbil, varebil, campingbil, campingvogn, snøscooter og minibuss/buss under 6 meter og 500 kroner for moped og motorsykkel. Vrakpant til de nye kjøretøygruppene og tilskudd til behandlingsanlegg for disse gruppene utbetales også av Skatteetaten.

Tilskudd til båteier og tilskudd til håndtering av kasserte fritidsbåter utbetales av Miljødirektoratet. Tilskudd til kommunale anlegg for håndtering av fritidsbåter utbetales fra post 63.

Oppfølging og kontroll

For å sikre at det kasserte kjøretøyet har rett til vrakpant eller tilskudd, blir vrakmeldingen for kjøretøyet kontrollert mot det sentrale motorvognregisteret. For varebiler og fritidsbåter blir dokumentasjon fra behandlingsanlegget sjekket av Miljødirektoratet. Kontrollen skjer ellers ved kontroll av lager på oppsamlingsplassene og regnskap med vedlegg.

Rapport 2023

Sammen med produsentansvarsordningen for kjøretøy bidrar vrakpantordningen for kjøretøy til at om lag 95 pst.1 av de utrangerte bilene blir levert inn. Dette sikrer at ressursene blir utnyttet i en sirkulær økonomi og farlig avfall håndtert miljømessig forsvarlig. Av dette blir om lag 84 pst. materialgjenvunnet og 4 pst. av delene går til ombruk. I 2023 ble det samlet inn i overkant av 113 000 kjøretøyvrak, som er en nedgang fra året før. Tallet på vrak svinger fra år til år, men har minket de siste årene. Det ble samlet inn 1 176 lastebiler i klasse N2 og N3, 4 280 mopeder og motorsykler, 2 684 campingvogner og 30 bobiler (247 i 2022).

Tilskuddsordningen for kasserte fritidsbåter har vært effektiv for å sikre innlevering av fritidsbåter, noe som sørger for at ressursene blir utnyttet i en sirkulær økonomi, og redusert forsøpling og forurensning. Evalueringen av ordningen fra 2019 peker på at mangelen på et register over fritidsbåtene gjør det vanskelig å føre kontroll med at det faktisk er båteieren som leverer båten. Det har vært flere eksempler på misbruk.

Det ble utbetalt tilskudd til om lag 10 470 båteiere i 2023. I 2022 ble det utbetalt tilskudd til om lag 10 150 båteiere. Det er ved utgangen av 2023 etablert 250 behandlingsanlegg for små kasserte fritidsbåter, samtidig som det er 77 behandlingsanlegg for større kasserte fritidsbåter over 15 fot. Det er utbetalt om lag 52,0 mill. kroner til behandling av kasserte fritidsbåter i 2023, sammenlignet med 48,5 mill. kroner i 2022.

Post 76 Refusjon ved innlevering av klima- og miljøskadelige stoffer, overslagsbevilgning

Refusjonsordningen for spillolje foreslås avviklet f.o.m. 1. januar 2025. En evaluering i 2023 viste at ordningens effekt på mengden spillolje som samles inn er liten. Posten foreslås redusert med 68 mill. kroner som følge av avviklingen av refusjonsordningen for spillolje. Foreslått bevilgning i 2025 er 179,8 mill. kroner til refusjon av avgift på klimagassene hydrofluorkarbon (HFK) og perfluorkarbon (PFK)

Refusjonsordningen for spillolje

Rapport 2023

Spillolje er brukt smøreolje og transformatorolje og er klassifisert som farlig avfall. Refusjonsordningen for spillolje (t.o.m. 31.12.2024) innebærer at det blir utbetalt refusjon for de fleste typene brukt smøreolje og andre brukte oljer (transformatoroljer og annet) med tilsvarende egenskaper, med unntak av blant annet spillolje som kommer fra større skip (større enn 76 meter / 250 fot) i internasjonal sjøfart. Refusjonen blir utbetalt til større mottaksanlegg (tankanlegg) med forhåndstilsagn fra Miljødirektoratet.

Innsamlingsgraden for spillolje (med og uten rett til refusjon) er beregnet til i overkant av 90 pst. i snitt over de siste årene. I 2023 ble det totalt samlet inn i overkant av 23 000 m3 olje som har krav på refusjon. Det ble i 2023 utbetalt omtrent 66,3 mill. kroner i refusjon. Refusjonssatsen var på 2,78 kroner per liter.

Refusjon av avgift på hydrofluorkarbon (HFK) og perfluorkarbon (PFK)

Mål

Ordningen retter seg mot resultatområdet Klima. Refusjonsordningen er hjemlet i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 8. Hydrofluorkarbon (HFK) blir i første rekke benyttet i kjøle- og fryseanlegg, varmepumper og mobil luftkondisjonering, og utslipp av perfluorkarboner (PFK) kommer fra aluminiumsindustrien.

Formålet med ordningen er å redusere utslipp til luft av HFK og PFK. Gassene er klimagasser, og reguleringa av disse er en del av strategien for å redusere utslippene av klimagasser i samsvar med Parisavtalen. Ordningen med avgift og refusjon skal medvirke til mindre bruk av de HFK- og PFK-gassene som har høyest klimapåvirkning (globalt oppvarmingspotensial), stimulere til produktutvikling, styrke arbeidet med å hindre lekkasjer og stimulere til innsamling og forsvarlig behandling av brukt gass. Målgruppen for refusjonsordningen er aktører som har avfallsgass eller kassert utstyr som inneholder HFK- eller PFK-gass.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse er totalt innsamlede mengde HFK og PFK målt i tonn CO2-ekvivalentar.

Tildelingskriterier

Forskriften innebærer at kuldebransjen og andre som leverer HFK og PFK til godkjent destruksjonsanlegg, kan kreve refusjon av avgift på HFK og PFK. Forutsetningen er dokumentasjon som viser hvilken mengde og typer av HFK og PFK som er levert og forsvarlig destruert.

Det blir utbetalt refusjon for den mengden HFK og PFK som er levert til godkjent anlegg for destruksjon. Refusjonssatsene vil være like de gjeldende differensierte avgiftsatsene på HFK og PFK ved innleveringstidspunktet, jf. Stortingets årlige avgiftsvedtak og forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter § 3-18-2.

Oppfølging og kontroll

Miljødirektoratet fører tilsyn med refusjonsordningen, jf. avfallsforskrifta § 17-3. Mengden HFK og PFK som blir samlet inn og sendt til destruksjon, varierer mye fra år til år. Årsaken er at gassen blir innsamlet på store tanker hos den største aktøren som benytter ordningen. Når en tank er full, blir den sendt til forsvarlig destruksjon. Avhengig av sammensetningen av gassene i tankene, vil hver tank som blir sendt til destruksjon utløse ca. 25–30 mill. kroner i refusjon med avgiftssatsen vi har i dag.

Rapport 2023

I 2023 ble det utbetalt et samlet refusjonsbeløp på 172,6 mill. kroner som følge av at syv tanker med gass ble levert til destruksjon, og noe mindre volum av HFK-gass fra husholdningskjølemøbler som ble tappet av på samme anlegget som gassen ble destruert. Utbetaling av refusjoner har holdt seg på et høyt nivå de siste årene fordi avgiftssatsen har økt, og som et resultat av at mer gass, særlig av de med høy avgiftssats, har blitt samlet inn og destruert.

Innholdet i tankene er i all hovedsak ulike blandinger av HFK-gasser, siden PFK-gasser er svært lite brukt i Norge. Det ble destruert gass tilsvarende ca. 180 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2023.

Post 77 Tilskudd til fagspesifikke miljøorganisasjoner og -stiftelser

Posten er tredelt, jf. omtale under. Midlene er rettet mot resultatområdene Naturmangfold, Friluftsliv, Forurensning og Klima. Bevilgningen er økt med 0,6 mill. kroner i prisjustering til 15,9 mill. kroner.

Det er en forutsetning at organisasjonene og stiftelsene som er nevnt som tilskuddsmottakere sender inn søknad om tilskudd. Det blir fortløpende vurdert om organisasjonene og stiftelsene tilfredsstiller kriteriene for å få støtte.

Det pågår et arbeid med å vurdere om ordningen skal gjøres søkbar fra og med 2026.

Frivillige miljøorganisasjoner innenfor forurensningsområdet

Mål

Tilskuddsordningen skal medvirke til å holde i gang et utvalg av demokratisk oppbygde, landsomfattende organisasjoner med arbeid mot forurensning som formål for å sikre frivillig engasjement og styrke medvirkning i miljøspørsmål lokalt, regionalt og nasjonalt, basert på faglig innsikt.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut ifra om tilskuddet bidrar til at organisasjonene skaper frivillig engasjement for arbeidet mot forurensning, og stimulerer til miljøaktivitet lokalt, regionalt og nasjonalt.

Tildelingskriterier

Størrelsen på driftstilskuddene blir fastsatt ut fra blant annet en vurdering av aktivitetsnivået til organisasjonene nasjonalt og lokalt, økonomien deres og alternative kilder til finansiering, sammen med medlemstallet i organisasjonene.

Ordningen omfatter tilskudd til

  • Norsk vannforening (439 000 kroner)

  • Norsk forening mot støy (1,363 mill. kroner)

  • LOOP (635 000 kroner)

  • Foreningen Hold Norge Rent (2,353 mill. kroner)

  • Den europeiske standardiseringsorganisasjonen (CEN) for arbeid med å lage en ny standard for måling av utslipp fra vedovner (234 000 kroner)

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere bli fulgt opp for å kontrollere at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltak blir gjennomførte. Oppfølging og kontroll foregår ved generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporteringer.

Rapport 2023

Midlene er brukt til grunnstøtte til drift, opplæringstiltak og informasjonstiltak og forebyggende arbeid generelt i de ulike organisasjonene.

Miljømerking, miljøvennlig forbruk og forbrukerinformasjon

Mål

Gjenbruk, miljømerking og standarder for miljøledelse, -produkter og -tjenester er viktige verktøy i en forebyggende miljøpolitikk. Standardisering innebærer utarbeidelse av krav og spesifikasjoner for varer, tjenester, prosesser og virksomheter. Miljømerking skal gi informasjon til- og gjøre forbrukere, næringsliv og offentlige virksomheter bevisste om miljøvennlige valg. De offisielle miljømerkeordningene som Svanen og EU-blomsten er et viktig supplement til lovpålagte krav og medvirker til redusert bruk av stoffer på den norske prioritetslista for kjemikalier. Merkeordningene er nærmere omtalt i budsjettproposisjonen til Barne- og familiedepartementet. Gjenbruk er et godt miljøtiltak for å redusere avfall og forbruk og bidrar til måloppnåelse for flere av FNs bærekraftsmål. Ordningen omfatter driftstilskudd til Stiftelsen Miljømerking (1,398 mill. kroner) og Standard Norge (1,864 mill. kroner).

Kriterier for måloppnåelse

Midlene skal brukes til virkemiddel som fremmer prioriterte miljø- og bærekraftsmål. Innen standardiseringsarbeidet er det viktig med europeiske og internasjonale standarder som er særlig relevante for miljøledelse og klima- og miljøhensyn i produksjon av produkt og tjenester. For miljømerking er det viktig å utvikle miljøkriterium, slik at flere produktgrupper blir merket. Det skal særlig legges vekt på å utvikle og videreutvikle kriteriesett for produktgrupper som fører til stor miljøbelastning. Det skal også legges vekt på tiltak for å få flere produsenter til å søke om merket innenfor områdene der det er utviklet kriterium, og for å gi forbrukere informasjon om spekteret av miljømerkede produkter på markedet.

Tildelingskriterier

Tildeling av midler er basert på resultatene organisasjonene hadde foregående år, og en konkret søknad om midler for kommende periode, satt opp mot prioriterte nasjonale miljø- og bærekraftsmål.

Oppfølging og kontroll

Drifts- og prosjekttilskuddene blir fulgt opp gjennom krav som blir fastsatt i hvert enkelt tilsagnsbrev. Det blir mottatt årsrapport og/eller regnskapsoversikt for alle tilskudd, i tillegg til at det er faglig kontakt med de enkelte tilskuddsmottakerne.

Rapport 2023

Midlene til Stiftelsen Miljømerking er brukt til å utvikle miljømerkingskrav for nye produktområde, skjerpede krav for eksisterende produktområder og til å øke kunnskapen om-, kjennskapen til- og aksepten for miljømerkingen. Midlene til Standard Norge er brukt til arbeid knyttet til europeiske og internasjonale standarder som er særlig relevante for klima- og miljøhensyn i produkter og tjenester.

Naturfaglige organisasjoner

Mål

Ordningen skal medvirke til å holde i gang et utvalg av demokratisk oppbygde, landsomfattende organisasjoner innenfor naturområdet for å sikre frivillig engasjement og styrke bevisstheten i miljøspørsmål lokalt, regionalt og nasjonalt, basert på faglig innsikt.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert utfra om tilskuddet bidrar til at organisasjonene skaper frivillig engasjement innenfor naturområdet, og stimulerer til miljøaktivitet lokalt, regionalt og nasjonalt.

Tildelingskriterier

Størrelsen på driftstilskuddene blir fastsatt blant annet ut fra en vurdering av aktivitetsnivået til organisasjonene nasjonalt og lokalt, deres økonomi og alternative muligheter til finansiering, sammen med medlemstallet i organisasjonene.

Det er beregnet tilskudd til

  • Foreningen Våre Rovdyr (417 000 kroner)

  • Norsk Biologforening (338 000 kroner)

  • Norsk Botanisk Forening (338 000 kroner)

  • Norsk entomologisk forening (328 000 kroner)

  • BirdLife Norge (2,601 mill. kroner)

  • Norges sopp- og nyttevekstforbund (3,249 mill. kroner, inkludert 2,59 mill. kroner til soppkontroll)

  • Norsk Zoologisk Forening (298 000 kroner)

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltak blir gjennomført. Oppfølging og kontroll foregår ved generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporteringer. I tillegg kommer faglig kontakt med de enkelte tilskuddsmottakerne.

Rapport 2023

Midlene ble benyttet til grunnstøtte til drift, informasjonsvirksomhet og prosjekter i de ulike organisasjonene.

Post 78 Tilskudd til friluftslivsformål, kan overføres

Posten er rettet mot resultatområde Friluftsliv.

Foreslått bevilgning er på 219,7 mill. kroner, en økning på 8,8 mill. kroner fra 2024. Til gjennomføring av Friluftslivets år 2025 er det lagt inn 10 mill. kroner. I delvis prisjustering er det lagt inn 3,8 mill. kroner. 5 mill. kroner som posten ble styrket med i Stortingets forlik om 2024-budsjettet, er ikke videreført.

Til posten ligger det flere tilskuddsordninger som er omtalt under.

Det er behov for en tilsagnsfullmakt på 3 mill. kroner knyttet til tilskudd til kjøp og reparasjoner av båter i Skjærgårdstjenesten, siden slike prosesser kan strekke seg over mer enn ett budsjettår fra kontrakt til ferdigstillelse, jf. forslag til vedtak VI.

Friluftslivsaktivitet

Tilskudd til friluftslivsaktivitet har en ramme på 64,3 mill. kroner, det samme som i 2024. 25 mill. kroner av bevilgningen ble fordelt gjennom tilsagnsfullmakt i 2024, og skal i 2025 utbetales til tiltak og aktiviteter i regi av lag og foreninger i forbindelse med Friluftslivets år 2025. Gjenstående midler til fordeling er dermed 39,3 mill. kroner.

Mål

Målet med ordningen er å medvirke til økt deltakelse i helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig friluftsliv for alle grupper i befolkningen, med vekt på de gruppene som er særskilt prioritert i ordningen.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut fra om tildelte tilskudd medvirker til økt deltakelse i friluftsliv for alle grupper i befolkningen, med vekt på de gruppene som er særskilt prioriterte.

Tildelingskriterier

Frivillige medlemsorganisasjoner som er registrerte i Enhetsregisteret, og som arbeider med aktivitetsfremmende tiltak for friluftsliv, interkommunale friluftsråd og Friluftsrådenes Landsforbund kan søke om midler fra ordningen. Det blir primært gitt tilskudd til friluftslivsaktivitet, men også andre tiltak som bidrar til friluftsaktivitet kan få støtte fra ordningen. Det gis ikke tilskudd til fysiske tilretteleggingstiltak.

Det gis primært tilskudd til organisert aktivitet og andre tiltak som stimulerer direkte til friluftsaktivitet, som for eksempel organiserte turer, friluftsleire, praktiske kurs og annen opplæring i friluftslivsaktiviteter. Mindre deler av tilskuddet kan brukes til innkjøp av materiell og utstyr når dette medvirker til å fremme den friluftslivsaktiviteten det blir søkt om tilskudd til. Det kan også bli gitt tilskudd til informasjonstiltak om retter og plikter etter allemannsretten og informasjonstiltak som medvirker til å fremme friluftslivsaktivitet, inkludert også utvikling av digitale konsepter. Det blir ikke gitt midler til kostnadskrevende utstyr, utstyrssentraler eller supplering av utstyrslager.

Disse typene aktiviteter blir prioriterte:

  • aktiviteter som er lite ressurskrevende og lett tilgjengelige for ulike brukergrupper

  • tiltak som gjennomføres i nærmiljøet med særlig vekt på byer og tettsteder

  • tiltak som medvirker til økt deltakelse i friluftsliv over tid

Aktiviteter og tiltak som er rettet mot personer som er lite fysisk aktive, barn, unge og barnefamilier, personer med innvandrerbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne, er prioriterte.

Miljødirektoratet tildeler midler til nasjonale aktivitetstiltak i regi av nasjonale organisasjoner, mens fylkeskommunene tildeler midler til lokale og regionale tiltak i regi av regionale og lokale organisasjoner.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen overfor tilskuddsmottakere foregår gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter.

Rapport 2023

Totalt ble det i 2023 gitt 57,3 mill. kroner i tilskudd til lag og organisasjoner som arbeider med aktivitetsfremmende tiltak for friluftsliv. Av dette fikk landsomfattende friluftslivsorganisasjoner 35,3 mill. kroner direkte fra Miljødirektoratet, mens lokale og regionale lag og organisasjoner fikk 22 mill. kroner fra fylkeskommunene. Totalt kom det inn 608 søknader om statlig støtte fra posten, og det totale søknadsbeløpet var på 98,5 mill. kroner.

Midlene er i all hovedsak brukt til å støtte tiltak for barn, unge og barnefamilier, tiltak som stimulerer nye grupper til å delta i friluftslivsaktiviteter, for eksempel personer med nedsatt funksjonsevne og personer med innvandrerbakgrunn. Tilskuddene har medvirket til at en rekke barn, unge og familier har fått positive opplevelser og bedre kunnskap om friluftsliv. Eksempel på tiltak som fikk tilskudd fra Miljødirektoratet, er Friluftsrådenes Landsforbunds prosjekt «Læring i friluft» og «Friluftsliv og folkehelse» og Norsk Friluftslivs prosjekt «Friluftslivets uke». Det er også gitt tilskudd til Wild X sitt Aktivitetsprogram 2023, til Norsk Botanisk Forening sitt arrangement «Villblomstenes dag», til Norges Naturvernforbunds prosjekt «Naturglede for alle» og til Mental Helse Ungdom sitt tiltak «Frisk Pust og Mestring». 14,3 mill. kroner ble tildelt Norsk Friluftsliv, som fordelte dette videre til sine egne medlemsorganisasjoner.

Driftsstøtte til friluftslivsorganisasjoner

Ordningen har en ramme på 46,2 mill. kroner, det samme som i 2024.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å styrke interessen i allmennheten for deltakelse i friluftsliv gjennom det arbeidet som skjer i de store friluftslivsorganisasjonene og de lokale lagene og foreningene.

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjonen for de interkommunale friluftsrådene. Det er for tiden 29 interkommunale friluftsråd. Det er satt av 19 mill. kroner i administrasjonsstøtte til FL og de interkommunale friluftsrådene. Det er et mål at flest mulig kommuner er med i et interkommunalt friluftsråd.

Norsk Friluftsliv er paraplyorganisasjon for 19 friluftslivsorganisasjoner med til sammen over 950 000 medlemmer. Det er satt av 8,81 mill. kroner i administrasjonsstøtte til Norsk Friluftsliv.

FL, Norsk Friluftsliv og Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) har etablert fylkesvise samarbeidsnettverk for natur og friluftsliv (FNF – Forum for natur og friluftsliv). Til FNF er det satt av 15 mill. kroner i administrasjonsstøtte.

Organisasjonen Wild X tilbyr friluftslivsaktiviteter med personer med innvandrerbakgrunn i alderen 12–25 år som hovedmålgruppe. Det er satt av 1,7 mill. kroner i administrasjonsstøtte til Wild X.

Tjukkasgjengen driver med lavterskeltilbud innenfor friluftsliv og fysisk aktivitet, og hovedmålgruppen er personer som er lite fysisk aktive. Det er satt av 1,7 mill. kroner i administrasjonsstøtte til Tjukkasgjengen.

Kriterier for måloppnåelse

Vurderingen av måloppnåelse til organisasjonene skjer gjennom rapporteringen og i de årlige kontaktmøtene Miljødirektoratet har med disse organisasjonene.

Tildelingskriterier

Det tildeles driftstilskudd til et utvalg organisasjoner som har motivering til friluftslivsaktivitet og/eller fysisk tilrettelegging for friluftsliv som hovedformål.

Det tildeles også tilskudd til Forum for natur og friluftsliv, da disse i sin helhet jobber med ivaretakelse av arealer for friluftsliv og arealer med viktig naturmangfold.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med tanke på at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltak blir gjennomført. Kontrollen overfor tilskuddsmottakere foregår gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og gjennom et årlig kontaktmøte med hver organisasjon.

Rapportering om bruk av tilskuddsmidler skjer i årlige kontaktmøter med FL, Norsk Friluftsliv, FNF, Wild X og Tjukkasgjengen.

Rapport 2023

I 2023 ble det utbetalt 39,02 mill. kroner i statlig driftsstøtte til fem nasjonale friluftsorganisasjoner.

Totalt ble det tildelt 17,35 mill. kroner til FL og interkommunale friluftsrådene i 2023. Midlene er benyttet til drift, til å styrke arbeidet i FL, til å utvide FL sitt engasjement geografisk og gi FL og friluftsrådene et bidrag til å holde i gang en god drift. Det er stor interesse for interkommunalt samarbeid om friluftsråd, og i 2023 var det 28 interkommunale friluftsråd med 238 medlemskommuner. I hele landet er nå 82,5 pst. av befolkningen omfattet av et friluftsråd.

Det ble i 2023 inngått avtale med grunneiere om 57 km med nye turstier, skiløyper og turveier, og friluftsrådene har sammen med medlemskommunene arbeidet med å sikre 42 nye friluftsområder. Det er tilrettelagt 192 km med nye turstier og blant annet bygd 12 nye toaletter, 34 nye brygger og 10 nye parkeringsplasser.

FL og friluftsrådene har også i 2023 hatt stor aktivitet. Friluftsrådene har hatt åpne turer med 30 875 deltakere, tiltak for barn og ungdom med 31 617 deltakere og tiltak for personer med minoritetsbakgrunn med 17 509 deltakere. Friluftsrådene har fremdeles stor innsats rettet mot friluftsliv og bruk av naturen i læringsarbeidet i barnehage og skole, og 5 253 lærere og barnehagetilsatte var på kurs i regi av FL og friluftsrådene i 2023. Friluftsrådene engasjerer seg også i arbeidet med å ta vare på arealgrunnlaget for friluftsliv, gjennom deltakelse i fylkesvise Forum for natur og friluftsliv og gjennom uttalelser i ulike arealsaker. I arbeidet med forsøpling har friluftsrådene engasjert 25 285 frivillige som har samlet inn 1 165 tonn søppel. Turaktiviteter og turregistreringsopplegg har hatt høy aktivitet i 2023, og 95 665 personer har deltatt og samlet gått 1,96 mill. turer.

Friluftsrådene forvalter 867 offentlig eide friluftsområder med omfattende oppgaver knyttet til blant annet skjøtsel, vask av toalett og avfallshåndtering, og forvalter også 3 792 km turstier, turveier og skiløyper.

Norsk Friluftsliv ble tildelt 8,17 mill. kroner i administrasjonsstøtte. Norsk Friluftsliv får dessuten aktivitets- og prosjektmidler fra Miljødirektoratet for videre tildeling til sentralleddene i Norsk Friluftslivs medlemsorganisasjoner. Norsk Friluftslivs arbeid omfatter blant annet påvirknings- og informasjonsarbeid overfor offentlige myndigheter og andre organisasjoner, med sikte på å skape best mulig vilkår for friluftslivet.

Forum for natur og friluftsliv (FNF) ble i 2023 tildelt 13,8 mill. kroner i administrasjonsstøtte via sekretariatet med sentral ledelse av organisasjonen. Arbeidsgiveransvaret er plassert sentralt for alle ansatte. Statlig tilskudd bidro til at FNF ved utgangen av 2023 har 15 lokale FNF med i alt 17 fulltidsstillinger som koordinatorer og en stilling sentralt som daglig leder. FNF-koordinatorene gir et stort og viktig arbeid for natur- og friluftsinteressene i de enkelte fylkene.

Wild X fikk i 2023 utbetalt 1,55 mill. kroner i driftsstøtte. Statlig driftsstøtte og aktivitetstilskudd bidrar til at mange barn og unge med innvandrerbakgrunn får et godt tilbud om å delta i friluftslivsaktiviteter. Organisasjonen er under stadig utvikling, blant annet med opprettelse av flere lokallag.

Tjukkasgjengen fikk i 2023 utbetalt 1,55 mill. kroner i driftsstøtte. Organisasjonen arbeider med å skape aktivitet, særlig gjennom å motivere og støtte lokale «chapter» (lokale avdelinger).

Tiltak i statlig sikrede friluftslivsområder og områder vernet som friluftslivsområder etter markaloven

Ordningen har en ramme på 36,1 mill. kroner, det samme som i 2024.

Mål

Målet med ordningen er å fremme friluftslivsaktivitet i statlig sikrede friluftslivsområder og områder vernet som friluftslivsområde etter markaloven, gjennom naturvennlig tilrettelegging og skjøtsel, slik at områdene blir lett tilgjengelige og attraktive.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut fra om tildelt tilskudd bidrar til tilrettelegging og skjøtsel i samsvar med godkjente forvaltningsplaner i de statlig sikrede friluftslivsområdene og områder vernet som friluftslivsområde etter markaloven.

Tildelingskriterier

Kommuner og interkommunale friluftsråd med forvaltningsansvar for statlig sikrede friluftslivsområder og forvaltningsansvarlig for friluftslivsområder vernet etter markaloven kan søke om tilskudd fra ordningen.

Det blir tildelt tilskudd til tilrettelegging som har ett eller flere av disse målene:

  • minske de fysiske hindringene for friluftsliv og legge til rette for økt friluftslivsaktivitet for alle

  • ta vare på opplevelseskvalitetene i området og legge til rette for gode naturopplevelser

  • hindre at friluftsliv fører til unødige naturinngrep, slitasje og forstyrring av plante- og dyrelivet, kulturminner og kulturmiljø

Tilskudd kan bare bli gitt der tiltaket inngår i en gjeldende og godkjent forvaltningsplan knyttet til tilrettelegging av sikrede friluftslivsområder. For områder vernet som friluftslivsområder etter markaloven er det et vilkår at tiltakene er i tråd med markaloven, verneforskrift og eventuell forvaltningsplan for området.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med tanke på at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltak blir gjennomført. Kontrollen overfor tilskuddsmottakere foregår gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll i fylkeskommunene av innsendte rapporter.

Rapport 2023

Budsjettet for 2023 var 33,6 mill. kroner, som ble tildelt fylkeskommunene for videre tildeling til kommuner og interkommunale friluftsråd. Fordelingen ble utført på grunnlag av omfanget av sikrede friluftslivsområder og om det forelå forvaltningsplaner for friluftslivsområdene som dokumenterte behov for tiltaksmidler. I gjennomsnitt ble fylkene i 2023 tildelt 3,05 mill. kroner. Et fylke fikk tildelt 7,8 mill. kroner, mens det fylket som fikk minst, ble tildelt 0,28 mill. kroner.

Totalt fikk fylkeskommunene 345 søknader fra kommuner og interkommunale friluftsråd, og totalt søknadsbeløp var 76,8 mill. kroner. Tiltakene var kostnadsberegnet til nær 140 mill. kroner, noe som viser at mange søkere medvirker selv med egne midler og dugnadsinnsats. Det ble i 2023 gitt statlig støtte til 245 ulike tiltak. En stor del av tiltakene omfatter universell tilrettelegging slik at flere grupper av befolkningen får anledning til å benytte områdene. De fleste tilretteleggingstiltakene stimulerer til aktivitet, for eksempel etablering og merking av turveier og stier. Gjennom en rekke nye toalett på friluftslivsområdene, skilt- og informasjonstavler, gapahuker, parkeringsplasser, opparbeidingstiltak, baderamper, bord og benker, bålplasser, skjøtselstiltak med mer, har tilskuddene bidratt til en oppgradering av mange områder til glede for brukerne.

Skjærgårdstjenesten

Ordningen har en ramme på 37,8 mill. kroner, en økning på 0,8 mill. kroner fra 2024.

Mål

Ordningen gir statlige budsjettmidler til drift av Skjærgårdstjenesten, inkludert kjøp og større reparasjoner av båter knyttet til tjenesten og Skjærgårdstjenestens arbeid med tiltak mot marin forsøpling.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert blant annet ut fra antall friluftslivsområder som er driftet i de enkelte driftsområdene, hvor mange dagsverk de enkelte driftsområdene har brukt til fjerning av marin forsøpling, og hvor mange dager de enkelte driftsområdene har brukt til hjelp til Statens naturoppsyn.

Tildelingskriterier

Fordelingen til de ulike driftsområdene står i tabellen under. Midlene blir fordelt til fylkeskommunene.

Miljødirektoratet kan i forbindelse med overføring konkretisere vilkår og forutsetninger knyttet til de statlige driftstilskuddene.

Tabell 6.3 Fordeling til driftsområde i Skjærgårdstjenesten

Driftsområdene som midlene blir fordelt til

(i 1 000 kr)

Ytre Oslofjord Øst (Østfold fylkeskommune)

3 600

Indre Oslofjord (Akershus fylkeskommune)

3 695

Ytre Oslofjord Vest (Vestfold fylkeskommune)

3 850

Telemark (Telemark fylkeskommune)

3 910

Aust-Agder (Agder fylkeskommune)

3 775

Vest-Agder (Agder fylkeskommune)

4 820

Vestkystparken (Vestland fylkeskommune)

5 875

Møre og Romsdal (Møre og Romsdal fylkeskommune)

1 650

Sum

31 175

5 mill. kroner av bevilgningen er øremerket til arbeidet med fjerning av marint søppel. Midlene til dette blir fordelt til de enhetene i Skjærgårdstjenesten som søker om å få øremerkede midler til fjerning av marint søppel. Tildelingen blir samordnet med de ordinære tilskuddsmidlene til tiltak mot marin forsøpling.

Resterende midler under Skjærgårdstjenesten, 1,62 mill. kroner, er øremerket tilskudd til båtinvesteringer og kostnadskrevende reparasjoner og motorbytter. Det er kun de 26 kommunene og friluftsrådene som er definert som driftsenheter i Skjærgårdstjenesten som kan søke om tilskudd. Tilskudd gis etter rammesatser fastsatt av Miljødirektoratet. For reparasjoner og motorbytter dekker staten inntil 50 pst. av netto kostnad. Midlene til båtinvesteringer blir tildelt i tråd med Skjærgårdstjenestens vedtatte investeringsplan, godkjent av Miljødirektoratet. Båtene må være over åtte meter lange, og det er krav om lokal delfinansiering.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakerne blir fulgt opp for å sikre at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltak blir gjennomført. Kontrollen overfor tilskuddsmottakere foregår gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av rapporter sendt til fylkeskommunene.

Rapportering om bruk av tilskuddsmidler blir også tatt opp i møte mellom Miljødirektoratet/fylkeskommunen og Skjærgårdstjenesten i de tre regionområdene, og det skal rapporteres i forbindelse med søknader om tilskudd kommende år.

Rapport 2023

Skjærgårdstjenesten hadde i 2023 god drift og gode resultater i alle driftsenheter. To nye båter ble tatt i bruk i 2023. Skjærgårdstjenesten har også i 2023 gjennomført tiltak for å utvikle tjenesten videre og bidrar til at de sjønære friluftslivsområdene blir holdt i hevd. Det er blant annet gjennomført flere tiltak på kompetansesiden. Viktigste tiltak er at båtførere i alle driftsenheter fikk gjennomgått og godkjent nye kompetansekrav for båtførere som trådte i kraft ved utgangen av 2023, slik at alle enheter er operative til å betjene båtene fra 2024. Det ble videre gjennomført tiltak for oppfølging av nye forskrifter for bygging av mindre lasteskip, tiltak for å styrke styrings- og rapporteringsrutinene og oppfølging av fylkeskommunene som har den regionale styringen av Skjærgårdstjenesten. Skjærgårdstjenesten er også med i Felles Ressurs Register i regi av BarentsWatch.

Nasjonale turiststier

Ordningen har en ramme på 10,8 mill. kroner, det samme som i 2024.

Mål

Tilskuddordningen skal bidra til å ivareta opplevelses- og naturverdier, allemannsretten, forebyggende beredskapsarbeid og trygghet, lokal verdiskaping og god besøksforvaltning på stier med stor attraksjonsverdi og svært høye besøkstall, der internasjonale turister utgjør en stor del av de besøkende.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut fra om tilskuddet medvirker til redusert slitasje og forsøpling, om det blir færre ulykker og utrykkinger fra hjelpepersonell i forbindelse med ferdsel på stiene, og om tilskuddet medvirker til å ta vare på natur- og miljøverdier på og i tilknytning til stiene. I tillegg vil det bli lagt vekt på om ordningen medvirker til lokal verdiskaping.

Tildelingskriterier

Destinasjonsselskap, kommuner, fylkeskommuner, kommunale eller interkommunale foretak, stiftelser, frivillige organisasjoner, regionråd og nasjonalpark- og verneområdestyrer kan søke på ordningen. Søknader med vekt på helhetlig planlegging og samarbeidsrelasjoner mellom reiseliv, frivillige, kommune og forvaltning vil bli prioritert. Det skal foreligge en prosjektbeskrivelse for stien og området som det blir søkt om tilskudd til.

Stier som er autoriserte som Nasjonal turiststi blir prioritert ved tildeling av midler fra ordningen, og får i tillegg et årlig grunntilskudd. Det er imidlertid ikke noe krav å være autorisert som Nasjonal turiststi for å få midler fra tilskuddsordningen. Alle fysiske tiltak som får tilskudd, skal i utgangspunktet være åpne for allmennheten. Det skal ikke legges til rette for mer utbygging og tiltak enn det som er nødvendig, og alle bygge- og anleggstiltak skal være tilpasset landskapet og natur- og opplevelseskvalitetene i området.

Tildelte midler skal i utgangspunktet brukes til tiltak på og i tilknytning til stiene. Det blir ikke gitt tilskudd til drift knyttet til stiområdene.

Det blir kun gitt tilskudd til søkere som medvirker med minst 25 pst. egeninnsats (økonomiske midler eller arbeidsinnsats som kan dokumenteres).

Det kan gis tilskudd til:

  • prosjektledelse og planlegging knyttet til besøksforvaltning

  • tilrettelegging, utbedring og merking av sti

  • sikringsbuer og andre beredskapstiltak

  • tilrettelegging av adkomstsoner

  • etablering av toalett/sanitæranlegg

  • etablering av søppelhåndtering

  • informasjonstiltak, herunder også fjellvakttjeneste, stipatruljer og vertskap ved for eksempel startområdet/parkeringsplass for stien

Autorisering av Nasjonale turiststier

Det kan autoriseres inntil 15 Nasjonale turiststier. Miljødirektoratet fatter beslutning om autorisering etter søknad, på bakgrunn av et fastsatt kriteriesett. Stier som er aktuelle for autorisering må ha svært stort besøk, og internasjonale turister må utgjøre en stor del av de besøkende. Videre må nåværende situasjon og framtidige planer i nærområdet til stiene ta hensyn til naturmangfold, friluftsliv, sikkerhet og landskapskvaliteter for at stiene skal kunne bli autoriserte. De autoriserte stiene skal ha stor opplevelsesverdi og attraksjonsverdi, og skal gjennom helhetlig besøksforvaltning tåle mange besøkende uten at naturverdier blir forringet. Videre må sikkerheten være godt ivaretatt på disse stiene. God lokal forankring av arbeidet og helhetlig og langsiktig planlegging gjennom god besøksforvaltning med en besøksstrategi, er et krav for å kunne bli autorisert som Nasjonal turiststi.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakerne blir fulgt opp med tanke på at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen overfor tilskuddsmottakere skjer gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter.

Rapport 2023

Det kom inn 36 søknader i 2023, og 21 søkere fordelt på 8 fylker fikk tildelt midler. For flere stier jobbes det med besøksforvaltning, brukerundersøkelser og sårbarhetsanalyser samt arbeid med besøksstrategier. Flere stier er utbedret for å tåle det store antall besøkende. Ulike sikrings- og beredskapstiltak, herunder stipatrulje og fjellvaktordning, er finansiert gjennom ordningen. Viktige informasjonstiltak ble gjennomført, og enkelte nye startpunkt ble tilrettelagt.

Andre friluftslivstilskudd

Det er satt av 6 mill. kroner til Miljødirektoratets ferdselsåreprosjekt og til forberedelse til et nytt prosjekt innenfor regional kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Ferdselsåreprosjektet har som mål å fremme planlegging, opparbeidelse, skilting og merking av sammenhengende nettverk av ferdselsårer for friluftsliv i kommunene.

Det er avsatt 5 mill. kroner til utvikling av blågrønn infrastruktur i områdesatsingene i Oslo. Dette omfatter Groruddalssatsingen, områdesatsing i Oslo sør og områdesatsing i Oslo indre øst. Områdesatsingene er et samarbeid mellom Oslo kommune og staten.

Regjeringen bidrar til friluftslivsorganisasjonenes gjennomføring av Friluftslivets år i 2025. Det er avsatt 13,5 mill. kroner til Norsk Friluftsliv, øremerket arbeidet med å gjennomføre Friluftslivets år i 2025. Bærekraftig friluftsliv, friluftsliv for alle, friluftsliv i nærmiljøet og virkningen friluftsliv har på fysisk og psykisk helse, vil være sentrale fokusområder i året. I tillegg vil året løfte fram det frivillige arbeidet i organisasjonene.

Rapport 2023

I 2023 ble det fordelt 6 mill. kroner i tilskudd til de fylkeskommunene som har en sentral rolle i ferdselsåreprosjektet. Disse fylkeskommunene stimulerer kommunene til å utarbeide egne planer for ferdselsårene til friluftslivet. Så langt har 240 kommuner startet arbeidet, og 45 kommuner har vedtatt en plan for ferdselsårene i sin kommune.

Tilskuddet til områdesatsingene i Oslo har bidratt til utvikling av en rekke grøntområder for friluftsliv i de aktuelle bydelene. Blant annet åpnet Skilpaddeparken i 2023, som er en helt ny park på Mortensrud, og Trosterudparken ble videreutviklet med hageanlegg, aktivitetsflater og parsellhager.

Miljødirektoratet har i 2023 hatt kontakt og samhandling med Den Norske Turistforening om videreutvikling av den digitale turplanleggeren Ut.no. Miljødirektoratet har videre samhandlet med Norsk Friluftsliv om nødvendige avklaringer i oppstarten av arbeidet med å forberede Friluftslivets år i 2025.

Post 79 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan benyttes under postene 39 og 69

Posten er tilknyttet resultatområdet Forurensning. Utgiftene må ses i sammenheng med midler til det samme formålet under postene 39 og 69.

I de fleste områdene som får støtte, stammer forurensningen fra langt tilbake i tid, og det er vanskelig å finne den ansvarlige forurenseren. Midlene staten bevilger over de tre postene 39, 69 og 79, er derfor nødvendige for at oppryddingen av forurensningen skal bli gjennomført. For de tre oppryddingspostene er det behov for en fullmakt til å pådra forpliktelser for fremtidige år på til sammen 5 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII.

Foreslått bevilgning er på omtrent 0,5 mill. kroner.

Mål

Posten skal benyttes til å dekke utgifter som kommunale og interkommunale selskap og virksomheter, private virksomheter og privatpersoner har til å undersøke og gjennomføre oppryddingstiltak i grunnen på land og i bunnen i sjø og vann som er forurenset med helse- og miljøskadelige stoffer.

Kriterier for måloppnåelse

Både for forurenset sjøbunn og forurenset grunn er bruken av midlene knyttet til det nasjonale målet «forurensning skal ikke skade helse og miljø» og målet «utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer skal stanses».

Tildelingskriterier

Posten skal benyttes til delfinansiering av oppryddingsprosjekt. Prinsippet om at forurenseren betaler, ligger til grunn for vurderingen av om det skal gis tilskudd. Se også omtalen under kap. 1420, postene 39 og 69.

Oppfølging og kontroll

Kontroll av bruken av midler skjer blant annet gjennom dokumentasjon av fremdrift og sluttrapporter innsendt av tilskuddsmottakeren.

Rapport 2023

Rapportering på resultat fra ressursbruken i oppryddingsarbeidet for 2023 er samlet under post 39.

Post 80 Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur, kan overføres

Tilskuddsordningene under posten er rettet mot resultatområdet Naturmangfold og Forurensning. Foreslått bevilgning på posten er 164,9 mill. kroner, en reduksjon på 1 mill. kroner fra 2024.

Det er lagt inn 20 mill. kroner for å styrke tilskuddsordningen til restaureringstiltak i naturen.

Fra Energidepartementets kap. 1820, post 60 under Norges vassdrags- og energidirektorat er det rammeoverført 9,5 mill. kroner knyttet til tilskudd rettet mot miljøtiltak i vassdrag. Det er lagt inn en samlet prisjustering på 2,5 mill. kroner. Fra post 85 er det flyttet 1 mill. kroner tilknyttet villaks- og vannformål, jfr. nærmere beskrivelse under tilskuddsordningen for dette nedenfor.

Midlene til ordningen for tiltak i utvalgte kulturlandskap i jordbruket på 16,3 mill. kroner er flyttet til kap. 1429, post 76. Det samme er de søkbare midlene til å ta vare på natur i verdensarvområdene med 2,3 mill. kroner. Fra posten er det tatt ut 8 mill. kroner i samsvar med avslutning av den treårige finansieringsplanen for laksetrapper i Beiarelva. Midlene til tilskuddsordningen for kommuner langs Oslofjorden til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning er redusert med 4 mill. kroner. 1 mill. kroner avsatt til Reisa villakssenter fra Stortingets forlik om 2024-budsjettet er ikke videreført.

I 2025-budsjettet er åtte tilskuddsordninger for natur slått sammen til to forskriftsfestede ordninger. Ordningene er slått sammen for å bruke tilskuddsmidlene der effekten for naturen er best.

Følgende ordninger er slått sammen:

Tilskudd til kalking som vannmiljøtiltak, Tilskudd til vannmiljøtiltak for anadrom laksefisk og Tilskudd til generell vannforvaltning. Ordningene er slått sammen i ny ordning Tilskudd til vannmiljøtiltak, kalking og anadrome laksefisk.

Tilskudd til tiltak i kulturlandskapsområder registrert som verdifulle kulturlandskap, Tilskudd til tiltak for ville pollinerende insekter, Tilskudd til truede arter, Tilskudd til truede naturtyper og Tilskudd til tiltak mot fremmede arter, er slått sammen til ny ordning benevnt Tilskudd til tiltak for å ivareta natur.

Tilskudd til vannmiljøtiltak, kalking og anadrome laksefisk

Ordningen har en budsjettramme på 40,7 mill. kroner. Dette inkluderer 9,5 mill. kroner som er rammeoverført fra Energidepartementet (jf. omtale ovenfor).

Av de 1 mill. kroner som er flyttet fra post 85 (jfr. omtale ovenfor), bidrar 0,2 mill. kroner til å øke mulig tilskudd til den delen av driften av Tanavassdragets fiskeforvaltning som ikke kan finansieres gjennom salg av fiskekort grunnet restriksjoner på fisket i dette grensevassdraget med Finland, slik at avsetningen til dette blir på 4,2 mill. kroner. I tillegg skal 0,5 mill. kroner lyses ut til tiltak for å videreføre tradisjonell kunnskap om laksefiske i Tanavassdraget, særlig rettet mot barn og unge. Øvrige 0,3 mill. kroner legges inn til generell styrking av ordningen.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til å nå miljømålene i vannforskriften, redusere de negative effektene av sur nedbør på naturmangfoldet i vassdrag og tilrettelegge for bevaring og forvaltning av ville anadrome laksefisk.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelsen blir vurdert ut fra tilskuddets medvirkning til å oppnå god tilstand i vannforekomstene, avbøte de negative effektene av sur nedbør på naturmangfoldet, og oppnå målene for viltlevende anadrome laksefisk.

Tildelingskriterier

Det kan gis tilskudd til

  • miljøforbedrende tiltak

  • tilrettelegging og organisering av arbeidet i vannområder og vannregioner

  • informasjon og veiledning om vannforvaltning, kalking, villaks, sjøørret og sjørøye

  • utredninger og anvendt FoU-virksomhet

  • forvaltningstiltak for villaks, sjøørret og sjørøye

  • overvåking som grunnlag for blant annet lokal forvaltning av lakse- og sjøørretbestander

  • kjøp, transport og spredning av kalk

  • reetablering av opprinnelig naturmangfold i kalkede vassdrag.

Tilskudd kan bli gitt til kommuner, interkommunale organ, frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner, vannområdeutvalg, interkommunale vannprosjekter, private virksomheter og fiskerettshavere. Det gis ikke tilskudd til en ansvarlig tiltakshaver som ut fra prinsippet om at forurenser betaler og naturmangfoldloven § 11 selv bør bære kostnadene ved miljøforringelsen.

Det kan bare gis tilskudd til kalkingstiltak i områder der tålegrensen for forsuring er overskredet, og hvor skader på naturmangfoldet skyldes menneskeskapt forsuring. Det gis ikke tilskudd til kalkingstiltak i naturlig sure vassdrag. Det gis ikke tilskudd til tiltak for anadrom laksefisk med formål om å legge til rette for fiske etter anadrome laksefisk. Disse kan søke tilskudd fra ordning beskrevet under kap. 1425, post 70.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakerne blir fulgt opp for å sikre at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltak blir gjennomført. Kontrollen overfor tilskuddsmottakerne foregår ved generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter.

I tillegg skjer resultatkontroll og oppfølging gjennom undersøkelser av vannkvalitet og biologiske forhold i vassdragene.

Rapport 2023

Tilskudd til vannmiljøtiltak, kalking og anadrome laksefisk hadde hver sin tilskuddsordning i 2023, og resultatene fra disse er omtalt nedenfor.

Kalking

Ordningen er i 2025-budsjettet lagt inn under ny, felles tilskuddsordning for vannmiljøtiltak, kalking og anadrome laksefisk omtalt ovenfor. Her følger kun rapport for utbetalinger i 2023.

Rapport 2023

Det meste av midlene under ordningen ble i 2023 brukt til kalking av innsjøer og bekker, hovedsakelig i Agder, Oslo og Viken. Det ble også gitt tilskudd til Voss klekkeri og informasjonstiltak, blant annet til bladet pH-status.

Anadrom laksefisk

Ordningen er i 2025-budsjettet lagt inn under ny, felles tilskuddsordning for vannmiljøtiltak, kalking og anadrome laksefisk omtalt ovenfor. Her følger kun rapport for utbetalinger i 2023.

Rapport 2023

I 2023 er det gitt tilskudd til tiltak i regi av organisasjoner og til informasjonstiltak og formidling av kunnskap. Tanavassdragets fiskeforvaltning har fått tilskudd til den delen av driften som ikke kan finansieres gjennom salg av fiskekort på grunn av restriksjoner på fiske. Det er gitt tilskudd til bygging av fisketrapper i Beiarelva og Fusta-vassdraget, og til drift og investeringer ved Reisa villakssenter. Videre er det gitt tilskudd til kunnskapsinnhenting, overvåking av bestandssituasjonen for laks og sjøørret og til forskning og utvikling. Samlet har dette bidratt til bedre forvaltning og styrket kunnskapsgrunnlag for anadrom laksefisk.

Generell vannforvaltning

Ordningen er i 2025-budsjettet lagt inn under ny felles tilskuddsordning for vannmiljøtiltak, kalking og anadrome laksefisk, omtalt ovenfor. Her følger kun rapport for utbetalinger i 2023.

Rapport 2023

Midlene ble i 2023 brukt til tiltak i regi av kommuner, interkommunale vannområder og organisasjoner. For å bedre tilstanden for fisk og annet liv i elver, innsjøer og kystvann fikk 72 prosjekter i hele landet støtte til ulike tiltak. Restaurering har hatt hovedprioritet. Totalt sett har dette bidratt til satsing på restaurering av vann og vassdrag samt bedring av vannmiljøet lokalt.

I tillegg ble det gitt støtte til organisasjoner som medvirker til vannforvaltningsarbeidet.

Tilskudd til kommuner langs Oslofjorden til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning

Til formålet er det lagt inn 28,4 mill. kroner.

Mål

Tilskuddsordningen er rettet mot resultatområdet Forurensning og skal bidra til å redusere utslipp av nitrogen fra kommunalt avløp innenfor Oslofjordens nedbørsfelt.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse er å bidra til å nå målene om å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden og redusere utslipp av nitrogen fra kommunalt avløp til fjorden.

Tildelingskriterier

Miljødirektoratet kan etter søknad gi tilskudd til kommuner, kommunalt eide selskaper og interesseorganisasjoner som søker på vegne av kommuner og selskap. Tilskudd han gis til planlegging og/eller prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg, vurdering av egnet teknologi for nitrogenfjerning og kompetansehevingstiltak knyttet til nitrogenfjerning. Det er krav om at kommunen eller det interkommunale selskapet skal bidra med egeninnsats, at prosjektet skal bidra i arbeidet med å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden og at prosjektet skal ha hensikt til å bidra til en raskere avgjørelse om eller innføring av nitrogenfjerning. Årlige satsingsområde og prioriteringer for tilskuddsordningen blir kunngjort i utlysningen.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakerne blir fulgt opp for å sikre at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltak blir gjennomført. Kontrollen overfor tilskuddsmottaker foregår gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter.

Rapport 2023

Den tilgjengelige budsjettrammen for tilskuddsordningen var 6 mill. kroner i 2023. Ettersom forskrift om tilskudd til nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg ikke trådte i kraft før 1. september 2023, ble midlene lyst ut sent på året. Miljødirektoratet valgte derfor å lyse ut midler for 2023 og 2024 samlet, med søknadsfrist 1. desember 2023. Som følge av ingen utbetalinger i 2023, ble bevilgningen redusert med 6 mill. kroner i nysalderingen, og tilsagnsfullmakten ble økt tilsvarende.

Tiltak for å ta vare på natur i verdensarvområder

Til formålet er det satt av 10,6 mill. kroner. De søkbare midlene for å ta vare på natur i verdensarvområdene, er flyttet til kap. 1429 Riksantikvaren, post 76 Tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og kulturlandskap i verdensarvområder.

Mål

Målet med tilskudd til tiltak i norske verdensarvområder med viktige naturverdier er å sikre at naturverdiene som lå til grunn for innskriving av Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan Verdensarv på Unescos liste, blir bevarte og overførte til kommende generasjoner.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut fra om tilstanden til naturverdiene er i tråd med kriteriene for tildeling av verdensarvstatus og forvaltningsplanene for områdene.

Tildelingskriterier

Mottakere er stiftelsene Vegaøyan Verdensarv, Geirangerfjorden Verdsarv og Nærøyfjorden Verdsarvpark. Posten dekker også tilskudd til Foreningen Norges verdensarv til gjennomføring av arrangementet Verdensarvforum. Tilskuddet skal gå til konkrete naturtiltak i verdensarvområder og til prosesser som fører fram til slike tiltak.

Midlene må sees i sammenheng med midler til verdensarvområdene i Norge under kap. 1429, post 76 Tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og kulturlandskap i verdensarvområder, post 79 Tilskudd til verdensarven, og med investeringstilskudd til verdensarvsenter under kap. 1400, post 76 samt midler til autoriserte verdensarvsenter i Geiranger og Vega under kap. 1420, post 85.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at mottakerne av tilskudd blir fulgt opp av Miljødirektoratet for å se til at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomførte. Kontrollen overfor tilskuddsmottakerne foregår gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter.

Rapport 2023

I 2023 bidro midlene til gjennomføring av tiltak og aktiviteter som støttet opp om bevaring av verdensarven i Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap. Skjøtsel av kultur- og naturlandskap, kunnskapsinnhenting, arbeid mot barn og unge, formidling, skilting, besøksforvaltning og bidrag i lokalt og regionalt planarbeid, er eksempel på tiltak som har bidratt til bevaring av natur i verdensarvområder. Samarbeid og samfinansiering av tiltak med andre sentrale aktører er vektlagt. Et tilskudd til Foreningen Norges verdensarv delfinansierte konferansen Verdensarvforum 2023 som ble avholdt i Bergen.

Tiltak i utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Ordningen er i 2025-budsjettet flyttet inn under kap. 1429 Riksantikvaren, post 76 Tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og kulturlandskap i verdensarvområder. Her følger kun rapport for utbetalinger i 2023.

Rapport 2023

I 2023 var det samlede budsjettet til arbeidet med utvalgte kulturlandskap på 35,9 mill kr (herav 15,5 mill. kroner gjennom jordbruksoppgjøret over budsjettet til Landbruks- og matdepartementet, og 20,4 mill. kroner over budsjettet til Klima- og miljødepartementet). Det kom inn 960 søknader med et samlet omsøkt beløp på 78 mill. kroner.

Midlene til utvalgte kulturlandskap blir fordelt på tiltak innenfor planlegging og prosess, skjøtsel og andre typer tiltak for å ta vare på kulturminner og kulturmiljø, biologisk mangfold og landskapsverdier, overvåking og dokumentasjon, formidling, tilrettelegging og tiltak som holder oppe landbruksdrift i områdene (næringsutvikling, seterdrift mm). I 2023 gikk 22 pst. av midlene til kulturminner- og kulturmiljøtiltak, 27,3 pst. til landskapsskjøtsel, 10,4 pst. til målretta tiltak for å ta vare på biologisk mangfold og 13,2 pst. til andre næringsrettede tiltak. Resten av midlene ble benyttet til tiltak knyttet til ferdsel og friluftsliv, planlegging, kartlegging, dokumentasjon og formidling. Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Riksantikvaren har utarbeidet en særskilt årsrapport for ordningen. Den gir nærmere oversikt over fordeling av midlene på ulike formål og informasjon om viktige utviklingstrekk i områdene.

Tilskudd til tiltak for å ivareta natur

Til formålet er det satt av 55,2 mill. kroner.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å bidra til bevaring av truede arter og naturtyper, utvalgte naturtyper, ville pollinerende insekter, verdifulle kulturlandskap og hindre negativ påvirkning fra fremmede arter.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse for ordningen blir vurdert ut fra om tilskuddene bidrar til å opprettholde eller bedre tilstanden til natur i tråd med nasjonalt regelverk og nasjonale mål.

Tildelingskriterier

Tilskudd kan blant annet bli gitt til:

  • vedlikehold, skjøtsel og restaurering

  • tilpasset jordbruksdrift som gjennomføres slik at det biologiske mangfoldet i og i tilknytning til arealer ivaretas eller forbedres

  • innkjøp og montering av utstyr til skjøtselstiltak

  • konkrete tiltak for enkeltarter, for eksempel bevaringsutsetting og innsamling av frø

  • etablere leveområder for ville pollinerende insekter

  • bekjempelse av fremmede arter

  • kartlegging og overvåking i forbindelse med gjennomføring av tiltak

  • utarbeidelse av tiltaks- og skjøtselsplaner

  • informasjonsarbeid

Det kan også gis tilskudd til andre, lignende tiltak innenfor ordningens formål enn de som er nevnt over.

I årlige utlysning av tilskudd gjøres prioriteringer innenfor og imellom ovenfor nevnte tiltak kjent. Alle, herunder privatpersoner, kommuner, organisasjoner, virksomheter og institusjoner kan søke om tilskudd.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakerne blir fulgt opp med tanke på at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomførte. Kontrollen overfor tilskuddsmottakere skjer gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter.

Rapport 2023

Tilskudd til tiltak i kulturlandskapsområder registrert som verdifulle kulturlandskap, Tilskudd til tiltak for ville pollinerende insekter, Tilskudd til truede arter, Tilskudd til truede naturtyper og Tilskudd til tiltak mot fremmede arter, hadde hver sin tilskuddsordning i 2023, og resultatene fra dem er omtalt nedenfor.

Tiltak i kulturlandskapsområder registrerte som verdifulle kulturlandskap

Ordningen er i 2025-budsjettet lagt inn under ny felles tilskuddsordning for Tilskudd til tiltak for å ivareta natur omtalt ovenfor. Her følger kun rapport for utbetalinger i 2023 omtalt.

Rapport 2023

I 2023 kom det inn 38 søknader på ordningen. Av disse ble 25 søknader innvilget eller delvis innvilget. I alt 1,1 mill. kroner ble fordelt gjennom statsforvalterne. De fleste av de innvilgede søknadene omhandlet skjøtsel i biologisk viktige areal, til tiltak for å hindre gjengroing, til restaurering og til andre tiltak for å ta vare på naturverdier knyttet til verdifulle kulturlandskap.

Tiltak for ville pollinerende insekter

Ordningen er i 2025-budsjettet lagt inn under ny felles tilskuddsordning for Tilskudd til tiltak for å ivareta natur omtalt ovenfor. Her følger kun rapport for utbetalinger i 2023.

Rapport 2023

I 2023 kom det 126 søknader på ordningen, en økning fra 111 i 2022. I alt 97 søknader ble innvilget eller delvis innvilget. Alle tiltak som er innvilget støtte over ordningen er prioriterte tiltak i tråd med Tiltaksplan for ville pollinerende insekter. Den samlede budsjettrammen for ordningen var som tidligere år på ca 3 mill. kroner. Miljødirektoratet tildelte hoveddelen av rammen til statsforvaltere for videre tilskudd til regionale og lokale tiltak. Fem prosjekter av nasjonal karakter om informasjons- og veiledningstiltak i regi av fagmiljø og organisasjoner mottok delvis støtte gjennom tilskudd fra Miljødirektoratet. Dette gjelder blant annet tiltak for tilrettelegging av aktiviteter for barn knyttet til ville pollinatorer i regi av Miljøagentene og utvikling av veiledningsmateriell rettet mot bønder knyttet til pollinatorer i jordbrukslandskapet i regi av La humla suse og videreutvikling av veiledningstjenesten for blomstereng utarbeidet av Norsk institutt for bioøkonomi, inkludert mer innhold på nettressursen www.blomstereng.no.

Truede arter

Ordningen er i 2025-budsjettet lagt inn under ny felles tilskuddsordning for Tilskudd til tiltak for å ivareta natur omtalt ovenfor. Her følger kun rapport for utbetalinger i 2023.

Rapport 2023

I 2023 kom det inn 313 søknader på denne ordningen, og disse gjaldt tiltak for 127 truede arter. Søknadssummen var om lag 31,7 mill. kroner, mens tilgjengelig ramme var omtrent 13,8 mill. kroner. I alt 202 søknader ble helt eller delvis innvilget. Mesteparten av midlene ble tildelt statsforvalterne for videre tildeling, mens Miljødirektoratet tildelte seks søknader til landsdekkende tiltak. Tiltakene gjelder blant annet skjøtsel og tiltak som bedrer biotopen for arten (for eksempel hindre gjengroing og graving/restaurering av dammer), tiltak for hubro på linjenett og bevaringsutsettinger. Det ble også satt i verk flere gode informasjonstiltak knyttet til truede arter.

Truede naturtyper

Ordningen er i 2025-budsjettet lagt inn under ny felles tilskuddsordning for Tilskudd til tiltak for å ivareta natur omtalt ovenfor. Her følger kun rapport for utbetalinger i 2023.

Rapport 2023

Den tilgjengelige budsjettrammen på 30,5 mill. kroner ble tildelt statsforvaltere for videre tildeling. I 2023 ble det søkt om 56 mill. kroner fordelt på 990 søknader for 22 ulike naturtyper. Antallet søknader var fremdeles størst innenfor de utvalgte naturtypene slåttemark (636 søknader), kystlynghei (154 søknader) og hule eiker (65 søknader). Om lag 920 søknader omfattet skjøtsel og vedlikehold. I tillegg kom det inn søknader om tilskudd til gjerding, informasjonstiltak, kartlegging og overvåking knyttet til tiltak, tilpasset drift på areal som inngår i drift av landbruksforetak, og innkjøp av nødvendig utstyr til skjøtsel. Det ble også i 2023 gitt høyest prioritet til tiltak for de utvalgte naturtypene etter naturmangfoldloven, og til tiltak som er forankret i skjøtselsplaner og skjøtselsavtaler.

Tiltak mot fremmede arter

Ordningen er i 2025-budsjettet lagt inn under ny felles tilskuddsordning for Tilskudd til tiltak for å ivareta natur omtalt ovenfor. Her følger kun rapport for utbetalinger i 2023.

Rapport 2023

I 2023 kom det inn 73 søknader til ordningen på til sammen 25,1 mill. kroner. Det ble tildelt midler til 29 prosjekt. En stor del av prosjektene som ble gjennomført handlet om å bekjempe høyt prioriterte fremmede skadelige arter som pukkellaks, sitkagran og havnespy (japansjøpung). I tillegg ble det gitt støtte til informasjonstiltak for å spre informasjon og bidra til kunnskapsoppbygging gjennom kursing og kartlegging.

Naturrestaurering

Til formålet er det avsatt 30 mill. kroner, en økning på 20 mill. kroner. Det er i tillegg lagt inn en økning på 8,8 mill. kroner til restaureringstiltak i naturen under kap. 1420, post 31, samt 1,2 mill. kroner under kap. 1420, post 01 for at Miljødirektoratet kan håndtere den økte saksmengden.

Mål

Tilskuddsordningen skal medvirke til å restaurere natur som har blitt forringet.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterium for måloppnåelse er om tiltakene som får støtte fra posten, medvirker til å restaurere natur som har blitt forringet, slik at den økologiske tilstanden blir bedre, som del av den norske satsingen i FNs tiår for restaurering av økosystemene 2021–2030.

Tildelingskriterier

Tilskudd kan bli tildelt til tiltak for å restaurere natur som har blitt forringet, blant annet i økosystem som skog, fjell, kulturlandskap og åpent lavland, og våtmark inkludert gruntvannsområder, tidevannsenger og -sumper og ålegressenger langs kysten. Tilskudd kan også gå til naturbaserte løsninger som forbedrer forholdene for naturmangfoldet og samtidig bidrar til klimatilpasning eller til å sikre karbonlager. Videre kan tilskudd bli tildelt for å planlegge og følge opp restaureringstiltakene.

Ordningen er for kommuner, organisasjoner og private tiltakshavere. Ordningen supplerer den statlig organiserte naturrestaureringen som blir finansiert over kap. 1420, post 31.

Tilskudd til restaurering vil særlig bli prioritert til planlegging og gjennomføring av konkrete naturrestaureringstiltak i kommuner som har vedtatt kommunedelplaner for naturmangfold, slik at tiltakene bidrar til å følge opp disse planene. Det kan også være aktuelt med tilskudd til andre restaureringstiltak i kommunal regi. Det stilles krav om langsiktige avtaler for bevaring av arealene. Det kan bli vurdert krav om en viss andel egenfinansiering.

Tiltak som er kostnadseffektive, og som kan gjennomføres med god faglig kompetanse på naturrestaurering, vil bli prioritert.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskuddsmottakerne rapporterer hvordan midlene blir benyttet, og om gjennomførte tiltak og resultater. Kontrollen foregår gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter fra tilskuddsmottakere.

Rapport 2023

Ordningen er ny i 2024 og har derfor ikke rapportering for 2023.

Post 81 Tilskudd til verdiskaping basert på naturarven, kan overføres

Midlene under posten er rettet mot resultatområdet Naturmangfold. Foreslått bevilgning er 13,2 mill. kroner, det samme som i 2024.

Posten har to tilskuddsordninger. Den ene er Verdiskaping basert på naturarven og den andre Villreinfjellene som verdiskaper.

Verdiskaping naturarv

Til formålet er det avsatt av 4,2 mill. kroner.

Mål

Målet med ordningen er å medvirke til at verneverdiene i verneområdene og andre verdifulle naturområder blir del av en bred verdiskaping som har en langsiktig positiv effekt på natur, lokalsamfunn og næringsutvikling.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut fra om tilskuddet stimulerer til at verneområdene og andre verdifulle naturområder blir del av en bred verdiskaping der natur, lokalsamfunn og næringsutvikling har en langsiktig positiv effekt av tiltakene.

Tildelingskriterier

Kommuner, regionråd, frivillige organisasjoner, virksomheter, grunneiere, naturinformasjonssenter, tilsynsutvalg og verneområdestyrer kan få tilskudd til tiltak for å kanalisere ferdsel, tiltak for å utvikle besøksforvaltning av nasjonalparker, naturfaglig kompetanseheving i reiselivsvirksomheter, tiltak for å bedre samarbeidet mellom naturforvaltning, næring og lokalsamfunn og til ulike typer av informasjon og ledelse av prosjekt som kommer inn under disse tiltakene.

Tilskudd kan også gis til implementering av merkevare- og kommunikasjonsstrategien for nasjonalparker i regi av nasjonalparkkommuner godkjent etter nye kriterium, nasjonalparklandsbyer og nasjonalparksenter. Det er krav om minst 50 pst. egeninnsats (økonomiske midler eller arbeidsinnsats).

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer hovedsakelig i form av fortløpende kontakt mellom Miljødirektoratet og prosjektene som får tilskudd. Kontrollen skjer i hovedsak gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte prosjektrapporter, årsmeldinger og revisorstadbekreftede årsregnskap.

Rapport 2023

Tilskudd gjennom denne ordningen har bidratt til en forbedret besøksforvaltning i tilknytning til verneområder og andre naturområder og til at flere besøkende har fått en god opplevelse i møtet med disse områdene uten skade på naturen. Det kom inn 50 søknader i 2023. 18 av søknadene fikk midler. Det ble gitt tilskudd til ulike typer av informasjons- og formidlingstiltak og tilrettelegging av turstier, utkikkspunkt og andre attraksjoner for å fremme naturopplevelser og øke verdiskapingen i nasjonalparkkommuner, nasjonalparklandsbyer og andre områder.

Villreinfjellet som verdiskaper

Til formålet er det avsatt 9 mill. kroner.

Mål

Målet er å stimulere til bred verdiskapning knyttet til de ti nasjonale villreinområdene, særlig innrettet mot ulike deler av reiselivet. Ordningen skal medvirke til god gjennomføring av de regionale planene for villreinområdene og til å utvikle og spre kunnskap om villreinen og villreinfjellet til ulike målgrupper.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut fra om tilskuddet stimulerer til at de nasjonale villreinområdene blir del av en bred verdiskaping der villrein, lokalsamfunn og næringsutvikling har en langsiktig positiv effekt av tiltakene.

Tildelingskriterier

Tilskudd kan bli tildelt til prosjekt i samsvar med den fastsatte programplanen. Prosjektene skal inkludere flere ulike tiltak og må være knytte til et geografisk område eller et tema innenfor de kommunene som er omfattet av de nasjonale villreinområdene. Det er utviklet et eget sett med søknadskriterium der det blant annet blir lagt vekt på god sammenheng med handlingsprogrammene knyttet til de regionale planene. Det blir også lagt vekt på at prosjektene skal ha geografisk spredning og dekke ulike tema og problemstillinger knyttet til de ulike nasjonale villreinområdene. Prosjektene skal omfatte både miljømessig-, sosial-, kulturell- og økonomisk verdiskaping. Det er krav om minst 50 pst. egeninnsats i form av arbeid eller andre økonomiske midler.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer hovedsakelig i form av jevnlig kontakt mellom Miljødirektoratet og de prosjektene som får tilskudd, og ved at statsforvalterne deltar i de styrende organene for prosjektene. Kontroll skjer gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte prosjektrapporter og årsmeldinger og av revisorstadbekreftede årsregnskap. Norsk villreinsenter har en viktig rolle i faglig oppfølging og rådgiving for prosjektene og arrangerer også årlige nettverkssamlinger for alle prosjektene i samarbeid med Miljødirektoratet.

Rapport 2023

Det ble gitt tilskudd til 20 tiltak. Alle prosjektene er knyttet til- eller har relevans for de regionale planene for nasjonale villreinområder, og har ført til bred mobilisering til samarbeid mellom ulike aktører lokalt og regionalt. Prosjektene har også ført til at det er etablert gode koblinger til arbeidet med besøksstrategier for verneområdene. Temasider for verdiskapingsprogrammet ligger på nettstedet til Norsk villreinsenter, villrein.no.

Post 84 Tilskudd til internasjonalt klima- og miljøsamarbeid

Tilskuddsordningen er primært knyttet til resultatområdene Naturmangfold, Forurensning og Klima, men også til Friluftsliv og Polarområdene. Foreslått bevilgning er 9,1 mill. kroner, en økning på 0,3 mill. kroner grunnet prisjustering.

Mål

Målet for tilskuddsordningen er å støtte organisasjonene som er nevnt nedenfor i det internasjonale arbeidet innenfor naturmangfold, friluftsliv, forurensning, klima og polarområdene, og å sette Miljødirektoratet og andre deler av miljøforvaltningen i stand til å delta i det faglige internasjonale nettverket disse organisasjonene utgjør.

Kriterium for måloppnåelse

Kriterium for måloppnåelse er om Norge gjennom støtte til de internasjonale organisasjonene i rimelig grad medvirker til at de kan utføre oppgavene sine, og at Miljødirektoratet og annen miljøforvaltning får tilgang til arbeidet som skjer.

Tildelingskriterier

Posten skal dekke utgifter til kontingent i forbindelse med medlemskap i relevante internasjonale organisasjoner, herunder

  • Naturpanelet (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services, IPBES)

  • Federation of Nature and National Parks of Europe (EUROPARC)

  • International Union for Conservation of Nature (IUCN) (Government Agency member)

  • Wetlands International (WI)

  • Nordisk kollegium for viltforskning (NKV)

  • Den europeiske organisasjonen for bevaring av geologiarven (ProGEO)

  • Konvensjon om langtransportert luftforurensning (LRTAP-konvensjonen), kjerneoppgaver som ikke blir omfattet av bidraget til EMEP-protokollen

  • Common Forum on Contaminated Land

  • Enforcement of Environmental Law (IMPEL)

  • Organization of Economic Co-operation and Development (OECD)

  • Det internasjonale ressurspanelet (The International Resource Panel)

  • European Centre for River Restoration

Posten skal også dekke utgifter til relevante oppfølgingsprosjekter i tilknytning til ovennevnte mottakere eller som er nevnt som tilskuddsmottakere under kap. 1400, post 71.

Videre skal posten dekke norsk deltakelse i ekspertgrupper under FNs miljøprogram og Naturpanelet.

Organisasjonenes målsetninger, samt deres forhold til sentrale konvensjoner og avtaler og Miljødirektoratets nytte av medlemskap, vurderes kontinuerlig.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer hovedsakelig i form av deltakelse i og bidrag til møter i de styrende organene i organisasjonene, der det blir tatt avgjørelser om bl.a. arbeidsprogram, budsjett, kontingenter og økonomisk styring. Oppfølging av spesielle prosjekter skjer gjennom deltakelse i referanse-, arbeids- eller styringsgrupper, ved kontakt med slike grupper eller ved direkte kontakt med prosjektet.

Kontrollen skjer i hovedsak gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte prosjektrapporter og årsmeldinger og av revisorstadfestede årsregnskap fra organisasjonene. I tillegg deltar Miljødirektoratet på møte i styrende organ i organisasjonene der det blir tatt avgjørelser om bl.a. budsjett, kontingenter og økonomisk styring.

Rapport 2023

Midlene dekket i 2023 medlemskontingenten i de internasjonale organisasjonene som er listet opp under «Tildelingskriterium» over, i tillegg til et avgrenset antall oppfølgingsprosjekter.

Post 85 Tilskudd til besøkssenter for natur og verdensarv, kan overføres

Midlene er i hovedsak rettet mot resultatområdene Naturmangfold, Friluftsliv og Kulturmiljø.

Autoriserte besøkssentre skal formidle kunnskap om naturen til lokalbefolkning og tilreisende, for kategoriene nasjonalpark, våtmark, villrein, villaks, rovdyr, verdensarv, Oslofjorden og skog, slik at natur-, kultur- og naturarvverdier blir ivaretatt.

Miljødirektoratet er i gang med å utarbeide en strategi for besøkssentre for natur som skal gjelde i perioden 2025–2035, basert på følgende mål:

Hovedmål: Besøkssentrene øker befolkningens kunnskap om natur og bidrar samtidig til lokal verdiskaping.

Delmål

  • 1. Besøkssentrene er effektive og attraktive formidlere av kunnskap om natur

  • 2. Besøkssentrene utfyller miljøforvaltningens øvrige virkemidler på en effektiv måte

  • 3. Besøkssentre bidrar til lokal verdiskaping, samarbeider med lokale fagmiljøer og skaper synergier

  • 4. Besøkssentrene har bærekraftig økonomi

Posten er redusert med 8,2 mill. kroner til 103,9 mill. kroner. 8,3 mill. kroner som tidligere har vært avsatt på posten til Norsk villreinsenter, er flyttet til kap. 1400, post 76. Det er midlene til senterets rolle som kompetansesenter for fagsaker og rådgivning til bl.a. myndigheter som flyttes til kap. 1400, post 76. Midlene til grunntilskudd for Norsk villreinsenters rolle som besøkssenter beholdes på kap. 1420, post 85. 3 mill. kroner fra Stortingets forlik om 2024-budsjettet til Runde miljøsenter er ikke videreført.

I tillegg er 1 mill. kroner som har vært avsatt til Nasjonalt villakssenter sin enhet i Tana med formål om å videreføre tradisjonell kunnskap i laksefisket, flyttet til kap. 1420, post 80. Det er lagt inn en prisjustering på 4,1 mill. kroner.

I 2024 ble det utlyst autorisasjon av fire besøkssenter for villaks. Autorisasjonen vil gjelde fra og med 2025. Som en konsekvens av omleggingen, vil tilskuddet til Nasjonalt villakssenter utgå fra og med 2025, og beløpet flyttes til de kommende autoriserte besøkssentrene for villaks. Det vises til omtale og begrunnelse for dette i Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Gul bok (2022–2023).

Mål

Tilskuddsordningen besøkssenter for natur skal bidra til drift og utvikling av besøkssentre for natur, slik at sentrene kan formidle kunnskap om naturen til lokalbefolkning og tilreisende. Barn og unge er særlig prioritert. Sentrene skal også stimulere til lokal verdiskaping.

Tilskuddsordningen besøkssenter for verdensarv skal bidra til drift og utvikling av autoriserte besøkssentre for verdensarv, slik at sentrene kan formidle kunnskap om verdensarven til befolkningen. Barn og unge er særlig prioritert. Sentrene skal også bidra til lokal forankring og stimulere til verdiskaping.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse vurderes med utgangspunkt i om tildelte tilskudd bidrar til økt kunnskap om naturen og verdensarven i befolkningen, da særlig barn og unge. Måloppnåelse blir vurdert på bakgrunn av årlige rapporter der sentrene viser at de oppfyller autorisasjonskravene.

Tildelingskriterier

Autoriserte besøkssentre for natur og verdensarv kan søke om et årlig grunntilskudd til administrasjon, planlegging og gjennomføring av informasjonstiltak, og natur- og kulturmiljøveiledning rettet til lokalbefolkning og tilreisende der barn og unge bør være særlig prioritert. Miljødirektoratet publiserer egne retningslinjer for autorisasjon av besøkssentre. Besøkssentre som er autorisert skal til enhver tid oppfylle autorisasjonskravene for å kunne tildeles tilskudd.

Grunntilskuddet blir for 2025 1,263 mill. kroner per besøkssenter for nasjonalpark, våtmark, rovdyr, skog, villrein og Oslofjorden, inntil 2,315 mill. kroner per besøkssenter for villaks og inntil 2,076 mill. kroner per besøkssenter for verdensarv. For verdensarvsentrene kan det bare gis grunntilskudd når det foreligger avtaler om minimum 40 prosent medfinansiering fra andre aktører og en andel av medfinansieringen skal være kommunal eller fylkeskommunal.

Autoriserte sentre kan i tillegg søke om tilskudd til utvikling, som for eksempel ekstra publikumstiltak, kompetanseheving, utstillinger og informasjonstiltak. Utviklingsmidler for besøkssenter for nasjonalpark, fordeles likt mellom de autoriserte sentrene. Besøkssenter nasjonalpark trenger ikke sende separat søknad for utviklingsmidler, men kan søke både grunntilskudd og utviklingsmidler under søknaden for grunntilskudd.

Andre som arbeider med naturinformasjon, som museum og stiftelser, kan søke om tilskudd til utstillinger og informasjonstiltak. Dette gjelder ikke i kategorien verdensarv og nasjonalpark. Totale beløp satt av til ulike senterkategorier.

Tabell 6.4 Totale beløp per senterkategori

Senterkategori

(i 1 000 kr)

Besøkssenter nasjonalpark

45 615

Besøkssenter villrein

1 263

Besøkssenter våtmark

8 510

Besøkssenter rovdyr

9 395

Naturveiledning

8 321

Besøkssenter villaks

9 258

Besøkssenter skog

1 393

Besøkssenter Oslofjorden

1 686

Besøkssenter verdensarv

18 457

Sum

103 898

Naturveiledning er formidling av kunnskap om naturen og kulturmiljøet, og bidrar til økt forståelse av de økologiske og kulturelle sammenhengene, og menneskets rolle i naturen. Denne formidlingen styrker muligheten for positive naturopplevelser, økt miljøengasjement og en bærekraftig livsstil. Naturveiledning blir utført av naturveiledere som hovedsakelig gir deltakerne direkte opplevelser ute i naturen.

Norsk villreinsenter (Hjerkinn og Skinnarbu), besøkssenter rovdyr Flå og Namsskogan, besøkssenter nasjonalparkene i Nordland, besøkssenter Færder nasjonalpark og Hardangervidda nasjonalpark, Skinnarbu, og besøkssenter våtmark Ilene og Nordre Øyeren kan søke om tilskudd til naturveiledning.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskuddsmottakerne leverer årsmelding, revidert regnskap, budsjettforslag, plan for virksomheten og eventuelt framdriftsrapporter med regnskap. Sentrene rapporterer om antall besøkende, aktiviteter og naturveiledning, salg av logoprodukter, resultater fra brukerundersøkelser og eventuelle evalueringer av innhold og aktivitet ved senteret og om andre forhold som var sentrale for å få tildelt tilskuddet. Det blir utført en generell formalia- og sannhetskontroll av rapportene og regnskapene. Det blir foretatt stikkprøvekontroll, blant annet ved gjennomsyn av utstillinger og informasjonsmateriell som det er gitt støtte til.

Ved autorisasjon og reautorisasjon av sentrene blir det gjennomført besøk med kontroll og gjennomgang av autorisasjonskravene.

Rapport 2023

Det ble gitt grunntilskudd til 18 autoriserte besøkssentre for nasjonalpark, 4 besøkssentre for rovdyr, 6 besøkssentre for våtmark, 7 besøkssentre for verdensarv, i tillegg til et besøkssenter for Oslofjorden og et besøkssenter for skog. Det ble også gitt grunn- og driftstilskudd til Norsk villreinsenter som har en utvidet rolle som informasjons- og kompetansesenter, og har driftsenheter på Hjerkinn og Skinnarbu, herunder besøkssenter villrein på Hjerkinn. I tillegg ble det gitt driftstilskudd til Nasjonalt villakssenter og Runde Miljøsenter. I 2023 ble besøkssenter Jotunheimen nasjonalpark på Fortun, besøkssenter Reinheimen nasjonalpark på Åndalsnes og verdensarvsenter for Struves meridianbue autorisert. Besøkssentrene for Folgefonna-, Færder- og Reisa nasjonalparker samt besøkssenter for rovdyr på Flå ble reautorisert i 2023.

Det ble gitt utviklingstilskudd til 36 prosjekter til besøkssentre for nasjonalpark, rovdyr, verdensarv våtmark, skog og Oslofjorden, og naturveiledningstilskudd til 8 sentre innen kategoriene nasjonalpark, våtmark, rovdyr og villrein.

Post 86 Tilskudd til frivillige klima- og miljøorganisasjoner og klima- og miljøstiftelser

Tilskuddsordningen er forskriftsfestet, og midlene fordeles med bakgrunn i objektive kriterier. Det er foreslått en bevilgning på 59,5 mill. kroner på posten. Sammenlignet med 2024 er dette en økning på 2,2 mill. kroner som følge av prisjustering.

Mål

Formålet med tilskuddsordningen er å skape engasjement for klima- og miljøsaker, og stimulere til miljøaktivitet lokalt, regionalt og nasjonalt. Tilskuddet kan gis til frivillige organisasjoner, stiftelser og paraplyorganisasjoner som jobber med nasjonalt fokus, og med hovedformål innenfor miljøforvaltningens ansvarsområder.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert med bakgrunn i om tilskuddet bidrar til at organisasjonene skaper bredt engasjement for klima- og miljøsaker, og stimulerer til miljøaktivitet lokalt, regionalt og nasjonalt.

Tildelingskriterier

Tilskuddsordningen er søkbar som gir grunntilskudd til frivillige klima- og miljøorganisasjoner og klima- og miljøstiftelser. Ordningen er hjemlet i forskrift og er bygd opp med både objektive og faglig skjønnsmessige kriterier. Det blir årlig gjennomført en søknadsrunde hvor nye søkere kan kvalifisere seg inn på ordningen. Fordeling av tilskudd til den enkelte tilskuddsmottaker bli fastsett etter at Stortinget har foretatt budsjettvedtak.

Oppfølging og kontroll

Bruken av tilskuddsmidlene blir fulgt opp gjennom kontroll av årsrapport og årsregneskap . Miljødirektoratet kan føre tilsyn med at tilskuddsmottaker oppfyller kravene i forskriften, at opplysningene i søknaden er riktige og at organisasjonen drives i henhold til sine vedtekter. Riksrevisjonen kan også gjennomføre slik kontroll.

Rapport 2023

Ordningen ble i 2024-budsjettet flyttet fra kap. 1400 post 70. Resultat for 2023 er derfor rapportert under nedlagt post 70 under kap. 1400.

Post 87 Tilskudd til natur og friluftsliv i områder berørt av landbaserte vindkraftverk

Posten ble opprettet i revidert nasjonalbudsjett 2024 (jfr. Prop 104 S og Innst. 447 S (2023–2024)).

I forbindelse med innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft ble det i statsbudsjettet for 2024 bestemt at et beløp tilsvarende 0,2 øre per kWh vindkraftproduksjon skal avsettes til lokale formål som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken. Formålet er å sikre at interesser som berøres negativt av vindkraftproduksjon får en andel av verdiskapningen.

Midlene under post 87 dekker tilskudd til natur og friluftsliv i kommuner berørt av landbaserte vindkraftverk, mens tilskuddsmidlene til reindriften finansieres over budsjettet til Landbruks- og matdepartementet.

Norges vassdrags- og energidirektorat har ut fra faktisk vindkraftproduksjon i 2023 beregnet at andelen som tilfaller tilskuddsordningen for natur og friluftsliv utgjør 22,2 mill. kroner. I tillegg er det lagt inn 10 mill. kroner som et engangsbeløp, fordi bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett på 15 mill. kroner var 10 mill. kroner lavere enn produksjonstallene fra 2022 tilsa (25 mill. kroner). Dette skyldtes at ordningen ble opprettet midt i året, og man antok at ikke flere prosjekter ville bli ferdigstilt for utbetaling innen årsskiftet.

Foreslått bevilgning til posten blir dermed 32,2 mill. kroner. I tillegg er det behov for en tilsagnsfullmakt på 10 mill. kroner for å kunne gi tilsagn til prosjekter som tar mer enn ett år å gjennomføre.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å bidra til å kompensere negative konsekvenser for natur og friluftsliv i områder berørt av vindkraftverk på land. Ordningen skal bidra til at natur blir reetablert eller får bedre betingelser, og at friluftslivsmuligheter bedres i disse kommunene.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelsen vurderes primært ut fra om naturmangfold som er direkte berørt av landbaserte vindkraftverk blir reetablert eller får bedre betingelser et annet sted i kommunen, og om friluftslivsmuligheter som blir borte eller forringet som følge av landbaserte vindkraftverk blir etablert eller forbedret et annet sted i kommunen.

I tillegg vurderes måloppnåelsen ut fra om tilskuddsordningen har bidratt til å fremme natur og friluftsliv i de aktuelle kommuner, selv om tiltakene ikke kompenserer konkrete negative virkninger av vindkraftanlegget.

Tildelingskriterier

Kommuner, kommunale eller interkommunale foretak, interkommunale friluftsråd og frivillige organisasjoner kan søke om tilskudd.

Tilskudd kan gå til tiltak i kommuner som har landbaserte vindkraftverk, samt til tiltak i kommuner der natur eller friluftsinteresser blir negativt påvirket av landbaserte vindkraftverk som er plassert i nabokommunen.

Tiltak som kan få støtte kan være å legge til rette for naturmangfold eller friluftsliv tilsvarende det som er påvirket av vindkraftverk et annet sted i kommunen.

Tilskuddsordningen kan også støtte tiltak som fremmer natur og friluftsliv som ikke er direkte påvirket av vindkraftverk. Innenfor natur er i slike tilfeller naturmangfold av nasjonal og vesentlige regional interesse prioritert.

Oppfølging og kontroll

Bruken av midler blir fulgt opp blant annet ved å kontrollere søknad med årsrapport og årsregnskap som tilskuddsmottakerne sender inn. Direktoratet kan føre tilsyn med at tilskuddsmottakerne oppfyller kravene i forskriften, at opplysningene i søknaden er riktige, og at organisasjonene blir drevet i samsvar med sine vedtekter. Riksrevisjonen kan også gjennomføre slik kontroll.

Rapport 2023

Posten er ny i 2024 og det er derfor ikke rapport for 2023.

Kap. 4420 Miljødirektoratet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

01

Oppdrag og andre diverse inntekter

10 907

6 721

6 976

04

Gebyrer, forurensningsområdet hos Miljødirektoratet

69 263

58 745

89 045

06

Gebyrer, forurensningsområdet hos statsforvalterembetene

46 439

39 249

53 590

07

Gebyrer, kvotesystemet

5 484

5 928

47 625

09

Internasjonale oppdrag

45 913

39 545

41 048

40

Salg av eiendom og innløsning av festetomter i statlig sikrede friluftslivsområder

1 017

1 069

41

Salg av eiendom i verneområder, herunder makeskifte eiendommer og innløsning av festetomter

160

50

Overføringer fra andre statlige regnskaper

9 189

6 000

85

Overføringer fra andre

1 000

Sum kap. 4420

188 372

158 257

238 284

Post 01 Oppdrag og andre diverse inntekter

På posten er det budsjettert med ulike oppdragsinntekter og salg av tjenester knyttet til felles administrative funksjoner i miljøforvaltningen. Oppdragsinntektene er hovedsakelig knyttet til tjenester som Statens naturoppsyn utfører for andre. På posten blir det også ført diverse inntekter, blant annet diverse leieinntekter fra eiendommer Miljødirektoratet eier, inntekter fra salg av rapporter utarbeidet av Miljødirektoratet og enkelte andre produkt. Posten er grunnet prisjustering økt med 0,3 mill. kroner til 7 mill. kroner.

Det er merke- og registreringsplikt for dødt vilt som tilkommer Viltfondet, se vedlegg (artsliste) til forskrift 18. juni 2004 nr. 913 om håndtering av dødt vilt. De som vil overta merkepliktig vilt fra Viltfondet, skal betale et gebyr. Gebyret blir videreført på samme nivå som i tidligere år, det vil si 450 kroner. Innbetalte gebyr blir benyttet til drift og vedlikehold av en sentral database for å ta vare på informasjon om individene.

Miljødirektoratet krever dessuten refusjon for utgifter det har knyttet til kontroll av naturforvaltningsvilkår i vannkraftkonsesjoner. Gebyret er hjemlet i vassdragsreguleringsloven § 12 punkt 19, i vassressursloven §§ 57–58 og i den enkelte konsesjonen.

Kap. 1420, post 01 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Post 04 Gebyrer, forurensningsområdet hos Miljødirektoratet

I samsvar med prinsippet om at forurenseren skal betale, er det innført gebyr på ulike områder innenfor forurensningsområdet. Foreslått bevilgning på posten er 89 mill. kroner, en økning på 30,3 mill. kroner sammenlignet med 2024. Økningen skyldes i hovedsak innføring av nye gebyrer, økte gebyrsatser og økt aktivitet.

Posten omfatter Miljødirektoratets inntekter fra følgende ordninger:

  • gebyr fra de som får utstedt sertifikat under en sertifiseringsordning for virksomheter og personell som håndterer fluorerte klimagasser (produktforskriften kapittel 6 a). Ordningen er en del av EØS-avtalen som regulerer de fluorerte klimagassane HFK, PFK og SF6 gjennom krav til blant annet dokumenterte kvalifikasjoner for teknisk personell og bedrifter som utfører arbeid på utstyr med noen av desse gassene. Den praktiske gjennomføringen av sertifiseringsordninge blir i dag utført av Isovator AS (HFK i kuldeanlegg o.a.) og Incert AB (SF6 i høyspentbrytere).

  • gebyr for konsesjonsbehandling og kontroll i medhold av forurensningsforskriften

  • gebyr for tilsyn og kontroll med importører og produsenter av kjemiske stoffer og stoffblandinger, i medhold av deklareringsforskriften, inkludert vedlikehold og videreutvikling av Produktregisteret som verktøy for effektiv kjemikaliekontroll

  • årsgebyr for godkjendte biocidprodukter og gebyr for behandling av søknader om godkjenning av biocidaktive stoffer og biocidprodukter, i medhold av biocidforskriften. Gebyret skal dekke alle kostnader til søknadsbehandling og kjemikalietilsyn, samt nødvendige kostnader for drift og utvikling av tilhørende systemer.

  • gebyr for produkttilsyn. Ny forskrift om finansiering av produkttilsyn vil sørge for dekning av kostnader for varetilsynsområder som ikke tidligere var dekket av gebyr, inkludert tilhørende IT-kostnader.

  • gebyr for deklarasjon av farlig avfall, i medhold av avfallsforskriften. Virksomheter som leverer farlig avfall, skal fylle ut et deklarasjonsskjema med opplysninger om opphavet til, innholdet i og egenskapene til avfallet. Det er fastsatt et gebyr for denne deklarasjonen, og gebyret skal dekke Miljødirektoratets kostnader ved drift og utvikling av systemet, inkludert kjøp av tjenester.

  • gebyrer knyttet til ordninger for utvidet produsentansvar i medhold av avfallsforskriften. Dette gjelder 1) gebyr for å dekke Miljødirektoratets saksbehandling ved ny eller endret godkjenning av returselskap/-system, 2) årsgebyr som dekker Miljødirektoratets saksbehandling ved kontrolltiltak som direktoratet har knyttet til gjennomgang av og tilbakemelding på rapportering fra godkjente returselskap/-systemer og 3) gebyr for å dekke Miljødirektoratets arbeid med datasystemer som er nødvendig for å sikre overholdelse av krav i avfallsforskriften for produsentansvarsordningene. Dette gjelder i dag utvikling og drift av databasen Produsentansvar.no som brukes til rapportering og saksbehandling av produsentansvarsordningene for elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter), batterier, kjøretøy og etter hvert emballasje. Disse tre gebyrene gjelder for EE-produkter, kjøretøy, dekk, drikkevareemballasje, emballasje og PCB-holdige isolerglassruter. Det er også foreslått tilsvarende gebyrer for kommende produsentansvarsordninger for enkelte engangs plastprodukter og utstyr i plast til fiskeri og akvakultur.

  • gebyr for eksport og import av avfall, i medhold av avfallsforskriften. Virksomheter som importerer eller eksporterer meldepliktig avfall, må innhente samtykke til dette. Gebyret skal dekke kostnader knyttet til behandling av søknader om eksport og import av avfall, Miljødirektoratets kostnader ved drift og utvikling av saksbehandlingssystemer, inkludert kjøp av tjenester.

I tillegg vil det på denne posten kunne komme inntekter fra andre ordninger. Gjennom EUs regelverksutvikling knyttet til sirkulær økonomi vil nye krav og ordninger forutsette nye områder der det er relevant å ta gebyr, eller endring av det nåværende gebyret, for utvikling og drift av systemer, kostnader knyttet til godkjenninger, endring av godkjenning, kontrolloppgaver, rapportering og tilsyn.

Tabell 6.5 Budsjettet for 2025 fordeler seg slik på de ulike gebyrordningene

Gebyrordning

Budsjett inntekt 2025 (tall i tusen kroner)

Sertifisering for fluorerte klimagasser

7 000

Konsesjonsbehandling etter forurensningsforskriften

10 000

Tilsyn etter forurensningsloven

12 570

Tilsyn med kjemikalier

8 075

Produkttilsyn

1 500

Deklarasjon av farlig avfall

26 850

Produsentansvarsordninger

3 000

Eksport og import av avfall

7 550

Godkjenning av biocider, biocidprodukter og årsgebyr for godkjente biocidprodukter

12 500

Totalt kap. 4420, post 04

89 045

Kap. 1420, post 23 Driftsutgifter, kan overskrides mot merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Post 06 Gebyrer, forurensningsområdet hos statsforvalterembetene

Posten omfatter inntekter til statsforvalteren fra gebyr for arbeid med konsesjonsbehandling og tilsyn med delegert industri. Gebyrplikten gjelder forurensningsmyndighetenes arbeid med tillatelse etter forureiningslovens §§ 11 og 18 og for vedtak gitt i medhold av forskrifter fastsatt med hjemmel i forureiningsloven som krever tillatelse. Gebyrplikten omfatter også arbeid med kontroll av virksomheter med og uten tillatelse.

Bevilgningen er økt med 14,3 mill. kroner til 53,6 mill. kroner, som i hovedsak skyldes økte gebyrsatser.

Kap. 1420, post 23 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Post 07 Gebyrer, kvotesystemet

Miljødirektoratet forvalter klimakvoteforskriften. Miljødirektoratets kostnader knyttet til forvaltningen, som omfatter kontroll og verifisering av overvåkingsplaner og klimagassutslipp til kvotepliktige aktører, samt forvaltning av klimakvoteregisteret, skal i samsvar med EU-reglene finansieres av gebyrer.Dette er i tråd med forutsetningene i kap. 39 i forurensningsforskriften om at Miljødirektoratets kostnader ved utarbeidelse av tillatelse til kvotepliktige utslipp finansieres av gebyr. Videre gjelder denne forutsetningen også kap. 9 i klimakvoteforskriften hvor Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandling og kontroll skal finansieres av gebyr. Miljødirektoratet har også ansvaret for å drifte det elektroniske kvoteregisteret.

Bevilgningen på posten er på 47,6 mill. kroner i 2025, en økning på 41,7 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak Klar for 55-pakken, som er en sentral del av EUs grønne giv. Klar for 55-pakken endrer store deler av klimaregelverket, herunder klimakvotesystemet. Spesielt endringer som utvider kvotesystemet (EU ETS) til å dekke maritim transport og at EU har opprettet et nytt kvotesystem for bygninger, veitrafikk og deler av industrien (ETS2) gir økte oppgaver og gebyrinntekter. Regelverket for tildeling av vederlagsfrie kvoter til industrianlegg er endret, og oppgaver knyttet til søknad om tildeling av kvoter for perioden 2026-2030 gir økte oppgaver og gebyrinntekter.

Inntektene vil variere fra år til år som følge av noen engangsinntekter og inntekter som følger en 5 års-syklus, men det legges til grunn at inntektene de neste årene blir vesentlig høyere enn tidligere år. På bakgrunn av dette foreslås det også at utgiftsbevilgningen til formålet økes, se nærmere omtale under kap. 1420, post 23.

Post 09 Internasjonale oppdrag

Inntektene under posten kommer fra andre statsinstanser og fra internasjonale organisasjoner, og de skal finansiere Miljødirektoratets utgifter under kap. 1420, post 23, til internasjonalt miljøsamarbeid og bistandsarbeid, for eksempel institusjonsbygging i samarbeidsland.

Bevilgningen er økt med 1,5 mill. kroner til 41 mill. kroner som kommer av prisjustering.

Kap. 1420, post 23 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Post 40 Salg av eiendom og innløsning av festetomter i statlig sikrede friluftslivsområder

Miljødirektoratet eier en del områder gjennom statlig sikring av friluftslivsområder. På en del av disse har det fra tidligere tider eksistert festeforhold. Det vil bli mulig for en del av festerne å løse inn festetomtene sine, jf. krav i tomtefesteloven. I tillegg vil det i få tilfeller være aktuelt å selge eiendommer. Eventuelle inntekter fra dette blir ført under denne posten som for 2025 blir foreslått uten konkret bevilgning.

Kap. 1420, post 30 Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Post 41 Salg av eiendom i verneområder, herunder makeskifte eiendommer og innløsning av festetomter

Miljødirektoratet har føringer på at makeskifte skal benyttes i den grad det er mulig ved vern på privat grunn. Tiltaket skal virke konfliktdempende i de tilfellene en privat grunneier ønsker erstatning oppgjort i areal i stedet for å få utbetalt et kronebeløp. Dette innebærer at staten kjøper areal fra Statskog SF eller fra andre aktører som inngår i en makeskifteløsning. Det hender likevel at restareal og bygninger ikke blir benyttet til makeskifte blant anna på grunn av manglende interesse fra skogeiere. Disse områdene eller bygningene blir da lagt ut for salg.

Det forekommer også en sjelden gang innløsing av festetomter, etter tomtefesteloven kapittel 6, på statlig eid grunn som er innkjøpt for verneformål. Eventuelle inntekter fra dette blir ført under denne posten som blir foreslått uten konkret bevilgning, på samme måte som i 2024-budsjettet.

Kap. 1420, post 32 Statlige erverv, vern av naturområder, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Post 50 Overføringer fra andre statlige regnskaper

På posten er det budsjettert med overføringer fra andre statlige regnskap til tidsavgrensede prosjekt i Miljødirektoratet. Overføringene vil variere noe fra år til år, og det blir for 2025 ikke foreslått en konkret bevilgning på posten. Posten er dermed redusert med 6 mill. kroner sammenlignet med 2024.

Kap. 1420, post 01 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Post 85 Overføringer fra andre

På posten er det budsjettert med overføringer fra andre, ikke-statlige, regnskap til tidsavgrensede prosjekter i Miljødirektoratet. Overføringene vil variere noe fra år til år, og det blir for 2024 ikke foreslått en konkret bevilgning på posten. Posten er dermed redusert med 1 mill. kroner sammenlignet med 2024.

Kap. 1422 Miljøvennlig skipsfart

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

21

Spesielle driftsutgifter

8 794

9 005

9 347

70

Tilskudd til private, kan nyttes under post 21

37 687

39 135

37 508

Sum kap. 1422

46 481

48 140

46 855

Sjøfartsdirektoratets rolle og oppgaver

Miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde i klimapolitikken og i regjeringens maritime strategi. Bruk av mer klima- og miljøvennlig drivstoff og energieffektive skip er nøkkelfaktorer for å redusere utslippene fra skipsfarten. Norge er i dag ledende i utviklingen og bruken av lav- og nullutslippsløsninger for skip – et fortrinn som kan utnyttes og utvikles videre.

Sjøfartsdirektoratets rolle og oppgaver

Sjøfartsdirektoratet er underlagt Klima- og miljødepartementet i saker som gjelder forurensning og vern om det marine miljøet, og utfører viktig arbeid innenfor dette området. Arbeidet inkluderer blant annet utredningsoppgaver, arbeid med krav og regelverk, utferding av sertifikater, flaggstatskontroller og havnestatskontroller. Sjøfartsdirektoratet utfører oppgaver knyttet til internasjonalt miljøsamarbeid under FNs sjøfartsorganisasjon (IMO), EU, Nordsjøsamarbeidet og det arktiske samarbeidet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Forslag til bevilgning er 9,4 mill. kroner. Posten er prisjustert. Midlene er rettet mot resultatområdene Naturmangfold, Forurensning og Klima. Det er lagt inn en priskompensasjon på posten. Posten medvirker til å dekke lønn til fast og midlertidig ansattre og driftsutgifter for Sjøfartsdirektoratets arbeid med miljøvennlig skipsfart. Reduksjoner i utslipp av SO2, NOX og klimagasser fra skipsfarten står sentralt i dette arbeidet. Videre skal det gjennomføres tiltak for å redusere faren for utilsiktet introduksjon og spredning av fremmede arter i ballastvann og gjennom begroing på skipsskrog. Posten dekker også midler til utredning, informasjon og formidling, og internasjonalt arbeid med miljøspørsmål.

Rapport 2023

Midlene til Sjøfartsdirektoratet har i hovedsak blitt brukt til nasjonalt og internasjonalt arbeid for å redusere klimagassutslepp, redusere eller hindre forurensning til luft og sjø, forebygge introduksjon og spredning av fremmede arter, mer miljøvennlig opphugging av skip og arbeid med de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene.

Post 70 Tilskudd til private, kan nyttes under post 21

Foreslått samlet bevilgning på posten er på 37,5 mill. kroner. Posten er økt med priskompensasjon på 1,4 mill. kroner. Samtidig er posten redusert med 3 mill. kroner til Maritime CleanTech sitt arbeid med grønn maritim omstilling. Om lag 8,3 mill. kroner er bevilget til det statlige bidraget til det offentlig-private samarbeidet Grønt Skipsfartsprogram. Videre er det foreslått å bevilge 29,2 mill. kroner til videreføring av Grønt Skipsfartsprogram sitt arbeid med å realisere grønn flåtefornyelse, spesielt grønn flåtefornyelse av lasteskip.

Rapport 2023

Midlene har gått til statens bidrag inn i Grønt Skipsfartsprogram (GSP), og programmets arbeid med å realisere grønn flåtefornyelse.

Piloter for grønn skipsfart er fortsatt bærebjelken i GSP sitt arbeid. 18 piloter har nå fått status som realisert/under realisering. Det er igangsatt nye piloter innenfor havvind og bygg og anlegg, som er viktige maritime markeder. Det pågår også piloter som ser på infrastruktur for bunkring ammoniakk og metanol som viktige barrierer for bruk av nullutslippsdrivstoff i skipsfarten. Midler er også brukt til programmets arbeid med å spre kunnskap gjennom debatter, seminarer, nyhetsbrev og medieoppslag.

Servicekontoret for grønn flåtefornyelse av lasteskip hadde i 2023 130 potensielle nybygg i sin portefølje, fordelt på 80 prosjekter, hvorav 16 nybygg i 9 prosjekter vurderes å ha en sannsynlighet for 50 % eller mer for realisering.

Kap. 1423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

01

Driftsutgifter

40 074

39 667

46 782

Sum kap. 1423

40 074

39 667

46 782

Post 01 Driftsutgifter

Midlene under denne posten er rettet mot resultatområdet Forurensning. De tilhørende inntektene er ført under kap. 4423, post 01. Bevilgningen kan overskrides dersom det er tilsvarende merinntekt under denne posten, jf. forslag til vedtak II. Posten dekker utgifter som Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har til lønn og godtgjørelse for fast og midlertidig ansatte. Videre dekker posten utgifter knyttet til oppdragsvirksomhet, ordinære driftsutgifter og utgifter knyttet til den samlede utrednings- og rådgivningsvirksomheten etaten gjennomfører på området radioaktiv forurensning i det ytre miljøet. Foreslått bevilgning i 2025 er 46,8 mill. kroner. Bevilgningen på posten foreslås økt med 6 mill. kroner for å øke kapasiteten i DSA til oppfølging av oppgaver knyttet til dekommisjonering av de norske atomanleggene. I tillegg er posten er økt med prisjustering og lønnskompensasjon for 2025.

DSA er Klima- og miljødepartementets direktorat på området radioaktiv forurensning i det ytre miljøet og forurensningsmyndighet etter forurensningsloven, og har et beredskapsansvar for akutt radioaktiv forurensning. Direktoratets hovedoppgave er å utøve forvaltningsmyndighet, fremskaffe informasjon og kunnskap og å gi faglige råd. Dette omfatter forvaltning og kartlegging av radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall og avfallsstrømmer med hjemmel i forurensningsloven. Virksomheter som er omfattet av DSAs forvaltningsmyndighet er blant annet petroleumsvirksomhet, sykehus og forskning, avfallsdeponier, atomanleggene i Halden og på Kjeller, radiofarmasiproduksjon og noe prosess- og mineralindustri.

Atomreaktorene på Kjeller og i Halden er permanent nedstengte, og overgangen til avviklings- og oppryddingsfasen er påbegynt. Norsk nukleær dekommisjonering (NND) har søkt om konsesjon for de norske atomanleggene. Planlegging av avviklingen og oppryddingen skaper nye oppgaver for DSA som forvaltnings- og tilsynsmyndighet, ettersom aktivitet og anlegg knyttet til opprydding også vil kreve tillatelse etter forurensningsloven. DSA veileder både IFE og NND i arbeidet med avvikling og opprydding av norsk nukleær virksomhet. DSA gir også råd til departementene i arbeidet.

DSA skal i 2025 fortsette arbeidet med å følge opp NND og IFE som ansvarlig operatør for atomanleggene. Det er operatør som har ansvaret for å sikre tilstrekkelig lager- og deponikapasitet for eksisterende og framtidig avfall fra avvikling av atomvirksomheten. Dette omfatter også å finne og etablere løsninger for det brukte brenselet fra reaktorene og etablering av nytt lager for annet radioaktivt avfall. Arbeidet med å etablere nye løsninger for behandling, lager og deponi for radioaktivt avfall er høyt prioritert.

Utviklingen av teknisk-faglige støttefunksjoner for DSA fortsetter i 2025.

DSA skal også bidra i det offentlige utredningsarbeidet om ny kjernekraft som regjeringen har satt i gang.

DSA arbeider med å ivareta Norges forpliktelser etter felleskonvensjonen om radioaktivt avfall under IAEA for å sikre at norsk regelverk og forvaltningspraksis følger forpliktelsene i konvensjonen. DSA deltar og i annet relevant internasjonalt samarbeid om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

DSA skal fremskaffe mer informasjon om konsekvensene av forskning på, produksjon av, og økt bruk av radioaktive legemidler i miljøet. DSA skal også bidra i arbeidet med helhetlig plan for Oslofjorden, gjennom overvåkning av radioaktivitet i det marine miljøet, og deltar i arbeidet med forvaltningsplanene for norske havområder.

DSA skal i 2025 følge opp OSPARs strategi for å redusere forurensning i Nordøst- Atlanteren frem mot 2030, og særlig følge med på problemstillinger knyttet til små modulære kjernekraftverk, flytende/mobile kjernekraftverk, og nye kilder til radioaktive utslipp.

DSA skal i 2025 også følge opp Espoo-konvensjonen om konsekvensutredninger for atomanlegg og andre tiltak som kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger.

DSA har ansvar for å koordinere nasjonal overvåkning av radioaktivitet og stråling i det ytre miljøet, både marint og på land, i samarbeid med andre relevante institusjoner og fagmiljøer. Overvåkningen følger opp tidligere og pågående utslipp av radioaktiv forurensning, men skal også påvise eventuelle nye kilder. Forhold som økt risiko for hendelser knyttet til krigen i Ukraina, økning i tallet på reaktordrevne farktøyr i norske farvann og økt radioaktiv forurensning grunnet klimaendringer, har aktualisert behovet for overvåkning. Overvåkningen dokumenterer nivået og gir viktig kunnskap om langtidsutvikling av radioaktiv forurensning i miljøet.

Resultatene fra de nasjonale overvåkningsprogrammene er sentrale i vurderingene av måloppnåelse i nasjonale miljømål, Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR) og for rapportering til Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP).

For å redusere risikoen for forurensning fra utenlandske kilder skal DSA i 2025 fortsette den løpende dialogen med relevante myndigheter i andre land for å øke kunnskapen om, og beredskapen rundt, transport av radioaktivt avfall og trafikk av reaktordrevne fartøy i nærområdene våre. Dette gjøres blant annet gjennom DSAs deltagelse i Arktisk råds AMAP- og EPPR-arbeidsgrupper, der DSA leder ekspertgruppene innen radioaktivitet. En ny rapport fra AMAP om radioaktivitet i Arktis vil publiseres våren 2025. DSA følger fortløpende utviklingen ved kjernekraftverkene i Ukraina og beregner mulige konsekvenser for radioaktiv forurensning for Norge og norske interesser. DSA har også ansvaret for å støtte og gi råd i oppfølgingen av beredskapsansvaret til departementet.

DSA bidrar til økt kunnskap for forvaltning av naturlig forekommende radioaktive stoffer (NORM) og radon gjennom samarbeidet i EURATOM-prosjektet RadoNorm. I samarbeid med NILU overvåker DSA UV-stråling fra sola for å følge med på konsekvenser for helse og miljø og påvirkning av utslipp av ozonnedbrytende stoffer til atmosfæren over tid. Data brukes blant annet til klimaforskning og informasjonskampanjer.

Rapport 2023

DSA har gitt betydelig veiledning knyttet til oppryddingen etter norsk atomvirksomhet og håndtering av brukt brensel til både IFE og NND. DSA har også gitt faglige råd til departementet, og bidratt til arbeidet med en strategi for trygg, sikker og forsvarlig håndtering av radioaktivt avfall i Norge som ble fremlagt i juli 2024.

I 2023 har DSA samarbeidet med Miljødirektoratet om forvaltning av forurensningsloven, og om tilsyn, spesielt der etatene regulerer samme virksomhet som f.eks. petroleumsindustrien og innen massehåndtering. DSA og Miljødirektoratet har også samarbeidet i enkeltsaker hvor begge etater har myndighet.

DSA har jobbet med å videreutvikle planverket for akutt radioaktiv forurensning, inkludert en revidert instruks for samhandling med Kystverket for håndtering av hendelser til sjøs. DSA har også deltatt i den internasjonale atomberedskapsøvelsen Arctic REIHN i mai 2023 som ga flere lærdommer knyttet til håndtering av radioaktiv forurensning etter en uønsket hendelse med et reaktordrevent fartøy.

DSA har deltatt i Faglig forum for forvaltningsplaner for norske havområder og bidratt til oppdateringen av faggrunnlaget for forvaltningsplanene. DSA har også deltatt i Overvåkningsgruppen, rådgivende faggruppe i arbeidet med helhetlig økosystembasert forvaltning av norske havområder.

I 2023 har DSA deltatt i europeiske prosjekter om kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av radon og NORM. DSA har deltatt i arbeid i regi av OECDs atomenergibyrå (NEA) og IAEA som fremskaffer kunnskap som Norge vil dra nytte av i arbeidet med dekommisjonering og håndtering av radioaktivt avfall.

DSA har rapportert tall fra miljøovervåkningen i norske havområde til OSPAR og har bidratt inn i arbeidet med gjennomføringen av OSPARs-strategi for å redusere forurensningen i Nordøst-Atlanteren frem mot 2030. DSA leder radioaktivitetsgruppen under FNs arbeidsgruppe GESAMP om klimaendringers påvirkning på forurensning i havet, og et prosjekt for å få en global oppdatering av radioaktivitet i det marine miljø.

Grunnet Russlands angrepskrig mot Ukraina i 2022, har det ikke vært samarbeid med Russland i ekspertgruppen for undersøkelser av radioaktiv forurensning under den norsk-russiske miljøvernkommisjonen i 2023.

DSA har i 2023 samarbeidet med Forsvaret om overvåkning knyttet til anløp av reaktordrevne fartøy til norske havner.

De nasjonale miljøovervåkningsprogrammene (marint, terrestrisk og limnisk) ble i 2023 gjennomført som planlagt i samarbeid med Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning og Universitetet i Oslo. Utvikling av radioaktiv forurensning er sammenfattet i rapporter og rapportert til Miljøstatus.

DSA har gitt sytten tillatelser til utslipp av radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall, fordelt på petroleumsvirksomhet, sykehus og deponier. Dette er ti nye tillatelser og syv endringer i eksisterende tillatelser. DSA har i 2023 fattet vedtak om tillatelse til utslipp for protonterapianlegget på Radiumhospitalet. DSA har gjennomført totalt elleve tilsyn etter forurensningsloven. Dette omfatter tilsyn med petroleumsindustri/deponi, et tilsyn innenfor prosess og mineralindustri, et tilsyn med bygg og anleggsvirksomhet i områder med potensielt syredannende bergarter og to tilsyn med sykehus og forskningsinstitusjoner. Det ble avdekket totalt ti avvik. I tillegg gjennomførte DSA tre tilsyn med IFE der det totalt ble avdekket ni avvik.

Kap. 4423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

01

Gebyrer, radioaktiv forurensning

396

1 127

1 170

Sum kap. 4423

396

1 127

1 170

Post 01 Gebyrer, radioaktiv forurensning

Posten dekker inntekter som Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har i forbindelse med gebyr forankret i forurensningsloven § 52 a, forskrift om avgrensede utslipp kapittel 39. Kap. 1423, post 01, kan overskrides tilsvarende eventuelle merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 1424 Senter mot marin forsøpling

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

01

Driftsutgifter

25 618

21

Spesielle driftsutgifter

1 048

71

Marin forsøpling, kan overføres

29 307

Sum kap. 1424

55 973

Senter mot marin forsøpling er fra 1. januar 2024 ikke lenger et eget forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet, men har blitt lagt inn i Miljødirektoratet. Kap. 1424 vil derfor nå bare omhandle rapportering fra 2023. Kap. 1424, post 01, 21 og 71, er lagt ned og blir nå omfattet av kap. 1420, post 01, 21 og 71.

Rapport 2023

Senteret har i 2023 levert på oppdrag i tildelingsbrev. Senteret har videreutviklet de digitale verktøyene Rydde og Rent hav. Resultatet av dette vil i 2024 gi en forenklet utgave av Rydde, et verktøy for frivilligheten og en kraftig oppgradering av Rent hav, et verktøy for forvaltningen og profesjonelle aktører. Senteret har også ledet Statlig samarbeidsforum og Nasjonalt samhandlingsråd. I forbindelse med styrket overvåking av marin forsøpling, har senteret utpekt 13 soner der overvåking vil gi viktig informasjon om omfanget og opphavet til marin forsøpling langs kysten i Norge.

Post 71 Marin forsøpling

Det ble i 2023 tildelt 37,8 mill. kroner til 30 prosjekter, hvorav 29,3 mill. kroner ble utbetalt i 2023. Resterende beløp blir utbetalt i 2024. Prøveordningen Fishing for Litter fikk utbetalt 2,5 mill. kroner. Senteret har i 2023 prioritert store samordnede prosjekter som organiserer regionale eller nasjonale oppryddingstiltak. For å styrke frivillig opprydding har senteret også prioritert aktører som legger til rette for frivilligheten.

Kap. 1425 Fisketiltak

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

21

Spesielle driftsutgifter

279

300

300

70

Tilskudd til fiskeformål, kan overføres

14 758

16 386

17 553

Sum kap. 1425

15 037

16 686

17 853

Kap. 1425 Fisketiltak omfatter utgifter til fisketiltak og deler av fiskeforvaltningen. Midlene under kap. 1425 er primært rettet mot resultatområdet Naturmangfold, men involverer også resultatområdet Friluftsliv gjennom tilrettelegging for fiske.

Samlet sett er bevilgningen under kap. 1425 økt med 1,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Utgiftene over kap. 1425 er finansiert ved avgift på fiske, som sammen med utgifter til forvaltning av ordningen under kap. 1420, post 01, korresponderer med inntektsbevilgningene over kap. 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet, post 72 Fiskeravgifter.

For nærmere beskrivelse om avgiftene og forholdet mellom kap. 1425, 1420, 5578 og inntektene til fondet, viser vi til omtale under kap. 5578.

Lønn og godtgjøringer til fast ansatte innen det statlige virksomhetsområdet blir ikke dekket over kap. 1425, men over kap. 1420 Miljødirektoratet og kap. 1520 Statsforvalterne.

Bruken av fondsmidlene blir drøftet med representanter for brukerinteressene. Dette må ses i sammenheng med at arbeidet er basert på driftsplaner, og at de sentrale leddene i frivillige organisasjoner skal arbeide for å oppnå den samme målsettingen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Midlene under posten er rettet mot resultatområdene Naturmangfold og Friluftsliv.

Posten dekker utgifter til drift av betalingstjenesten for fiskeravgiftene. Bevilgningen er den samme som i 2024, 0,3 mill. kroner.

Rapport 2023

Bevilgningen er benyttet til drift av betalingstjenesten for fiskeravgift.

Post 70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres

Tilskuddsordningen er rettet mot resultatområdene Naturmangfold og Friluftsliv. Bevilgningen er økt med 1,2 mill. kroner til 17,6 mill. kroner. Bevilgningen skal gå til å dekke både lokale og sentrale tiltak.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å medvirke til å sikre og utvikle bestander av vill anadrom laksefisk og legge til rette for og motivere til fiske etter anadrom laksefisk.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterium for måloppnåelse er om ordningen medvirker til å nå målsettingene for anadrom laksefisk. Den faktiske effekten av tilskuddene kan ikke måles fra år til år, men må vurderes i et langsiktig perspektiv og i sammenheng med andre virkemiddel og årsaksforhold.

Tildelingskriterier

Tiltak som kan få tilskudd, er tiltak knyttet til informasjon om og forvaltning av villaks, sjøørret og sjørøye, under dette kultiveringstiltak, driftsplanlegging, bruksrettet forskning og overvåkning. Det kan videre bli gitt tilskudd til tiltak som bedrer tilgangen på og høvet til fiske for allmennheten, og tiltak rettet mot rekruttering eller stimulering til fiske.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskuddsmottakerne leverer sluttrapporter og regnskap og eventuelt framdriftsrapporter med regnskap. Det blir gjort en generell formalia- og sannsynlighetskontroll av rapportene og regnskapene.

Rapport 2023

I 2023 er det gitt tilskudd til utbedring av fisketrapper og til tiltak i regi av landsdekkende organisasjoner, herunder informasjon og forvaltning av anadrom laksefisk og tiltak rettet mot rekruttering og stimulering til fiske.

En stor andel av tilskuddsmidlene er disponert av statsforvalterne for å støtte tiltak som kunnskapsinnhenting om bestandene som grunnlag for lokal forvaltning, habitatforbedrende tiltak, tilrettelegging for fiske og rekrutteringsarrangement.

Samlet har dette medvirket til bedre forvaltning av laks, sjøørret og sjørøye og en mer bærekraftig høsting av disse fiskeressursene. Tilskuddene har også medvirket til å styrke kunnskapsgrunnlaget, til informasjon og formidling av tilstand og utfordringer knyttet til anadrom laksefisk, og de har medvirket til å øke interessen for friluftsliv og fiske, særlig blant barn og unge.

Kap. 1428 Enova SF

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

50

Overføring til Klima- og energifondet

5 634 454

7 481 669

6 681 575

51

Midlertidig energitilskuddsordning til næringslivet ifb. høye strømpriser

1 200 000

52

Tilskudd til landstrøm

100 000

Sum kap. 1428

6 834 454

7 481 669

6 781 575

Statsforetaket Enova forvalter midlene fra Klima- og energifondet og er et virkemiddel for å fremme innovasjon og utvikling av nye klima- og energiløsninger. Regjeringen har ambisiøse mål i klimapolitikken, og det er nedfelt i klimaloven et mål om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Formålet til Enova under den inneværende styringsavtalen er å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser og bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Formålet blir utdypet og konkretisert gjennom delmål som viser til at Enova skal bidra til a) reduserte ikke-kvotepliktige klimagassutslipp mot 2030 og b) teknologiutvikling og innovasjon som bidrar til utslippsreduksjoner fram mot lagutslippssamfunnet i 2050. Støtte fra Enova skal avlaste risiko og kostnader for de som er først ute med å teste nye løsninger. Aktiviteten skal innrettes med sikte på å oppnå varige markedsendringer slik at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet på sikt blir foretrukket uten støtte. Enova er lokalisert i Trondheim og hadde om lag 92 årsverk i 2023.

Statens styring av Enova skjer gjennom fireårige styringsavtaler mellom Klima- og miljødepartementet og Enova om forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet. Utgangspunktet for Enova som virkemiddel er effektiv bruk av midlene stilt til rådighet. Faglig frihet og overordnet styring innebærer lite øremerking av midler eller aktiviteter. Øremerking gjør Enova mindre fleksibelt og vil bidra til mindre effektiv måloppnåelse.

Enova er som virkemiddel rettet inn mot senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon. Senfase teknologiutvikling innebærer at den viktigste forskingsaktiviteten er avsluttet og at løsningene er modne for å utprøves i større skala. Støtte skal bidra til å øke tempoet og omfanget av pilotering, demonstrasjon og fullskala testing, slik at nye teknologier og løsninger kommer raskere ut på markedet. Dersom løsningene skal bidra til utslippsreduksjoner, må de tas i bruk i tilstrekkelig omfang, noe som avhenger av om de kan konkurrere med fossile løsninger. Etter at Enova har bidratt til introduksjon av en løsning, benyttes virkemidler som prising av utslipp og regulering for å fremme utbredelse av løsningene i markedet. En viktig del av arbeidet til Enova er derfor å vurdere når nye løsninger og teknologier kan klare seg i markedet med mindre støtte, og når de kan stå på egne bein. Enova trapper ned og avslutter støtte til ulike segmenter etter hvert som markedet og teknologiene utvikler seg. Enova må stadig prioritere tiltak hvor innsatsen gir størst effekt slik at fellesskapets midler blir brukt mest mulig effektivt.

Ny styringsavtale gjeldende fra 2025

Dagens styringsavtale mellom Klima- og miljødepartementet og Enova utløper ved utgangen av 2024. Regjeringen har igangsatt arbeidet med å utforme en ny styringsavtale som skal gjelde fra 2025. Den nye avtalen vil bygge på erfaringene fra tidligere avtaler. Det legges opp til at Enova og Klima- og energifondets formål i den kommende avtaleperioden skal være å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser, og å fremme effektive klima- og energiomstillingstiltak på veien mot lavutslippssamfunnet. Styringsavtalen skal særlig legge til rette for utslippsreduksjoner under innsatsfordelingsforordningen frem mot 2030. Videre skal Enova bidra til en effektiv energiomstilling som støtter opp om mål og satsinger i klima- og energipolitikken, og til innovasjon innen klima- og energiløsninger. En slik målstruktur ivaretar behovet for utslippsreduksjoner og omstilling både på kort og lang sikt, i tillegg til å sikre at energidimensjonen blir en viktig del av den kommende styringsavtalen.

Regjeringen legger opp til å holde fast ved gjeldende styringsmodell, som innebærer stor grad av frihet for Enova til å prioritere mellom områder, utforme programmer og tildele støtte til enkeltprosjekter slik at midlene fra Klima- og energifondet utnyttes mest mulig effektivt.

Samspill med øvrige virkemidler bør fortsatt være et sentralt prinsipp for Enovas virksomhet. En effektiv politikk innen klima og energi bygger på en kombinasjon av virkemidler som prising, regulering, informasjon og støtte. Enovas støtte vil ha størst effekt når den trekker i samme retning og inngår i en helhet sammen med øvrige virkemidler. Et viktig prinsipp for Enova vil i den kommende avtaleperioden være at virkemiddelbruken skal bidra til å fremskynde utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger med sikte på å oppnå varige markedsendringer slik at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet blir foretrukket uten støtte.

Videre legges det opp til en bred rapportering fra Enova på deres måloppnåelse, både kvalitativt og kvantitativt.

Regjeringen foreslår for 2025 en samlet bevilgning til Klima- og energifondet på 8 058 mill. kroner, hvorav 6 781 mill. kroner går over Klima- og miljødepartementet sitt budsjett. Dette er en betydelig styrking sammenlignet med regjeringens forslag for 2024. Inkludert i dette er en økning i bevilgningene til Enova under innsatsfordelingsforordningen med 1,7 mrd. kroner, hvorav 1,2 mrd. kroner er rettet mot tungtransporten, i tråd med målene og føringene i styringsavtalen for øvrig. Stortingets forlik om 2024-budsjettet er ikke videreført. 1 277 mill. kroner av bevilgningen til Enova går over Energidepartementet sitt budsjett. Enova skal tilby støtte til energieffektivisering i husholdningssektoren, uten krav til varige markedsendringer, som finansieres gjennom en øremerket bevilgning over Energidepartementets budsjett. Se nærmere omtale under budsjettet til Energidepartementet.

Resultatrapport 2023

I Enovas årsrapport, tilgjengelig på 2023.enova.no, finnes en utdypende rapportering fra virksomheten i 2023. Årsrapporten inneholder blant annet «Markedsutvikling med Enova» der det redegjøres for status i enkeltsektorer og hvordan Enova arbeider med disse sektorene for å realisere utslippskutt og omstilling gjennom varig markedsendring på kort og lang sikt.

I 2023 regnskapsførte Enova et administrasjonstilskudd på 188 mill. kroner. Enova SF hadde et underskudd på om lag 993 000 kroner. Dette dekkes av opptjent fri egenkapital. Annen egenkapital var om lag 41,4 mill. kroner per 31. desember 2023.

Enova skal være en liten og fleksibel organisasjon som forvalter offentlige ressurser på en mest mulig effektiv måte. Enova har de siste årene rettet stor innsats mot digitalisering og automatisering av arbeidsprosesser som gi en mer effektiv saksbehandling og det nødvendige handlingsrommet til å behandle et økende antall søknader.

Enova ga i 2023 tilsagn om støtte på om lag 6,3 mrd. kroner til mer enn 5 900 store og små prosjekt og over 35 000 tiltak i norske bosteder. Disse prosjektene er forventet å utløse kapital i størrelsesorden 10,5 mrd. kroner fra markedet. Dette vil i sum gi en samlet investering på om lag 16,5 mrd. kroner som følge av prosjekter vedtatt i 2023.

Transportsektoren

I 2023 ga Enova støtte på om lag 3,1 mrd. kroner til 4 600 prosjekter innen transportsektoren. Av de totale midlene utgjorde dette i underkant av 50 pst. av fondets disponeringer. Det høye antallet transportprosjekter er i stor grad en følge av støtteordningen til kjøp av tunge kjøretøy under Nullutslippsfondet (lansert i 2019). Den betydelige andelen midler tildelt tiltak innen transport, reflekterer også at denne sektoren er den som har størst potensial for å gjennomføre klimatiltak utenfor kvotepliktig sektor.

Transportprosjektene utgjør omtrent 80 pst. av de totale utslippsresultatene i 2023, og er også de prosjektene med størst resultatbidrag innenfor energi og innovasjon i 2023.

I 2023 støttet Enova 507 elektriske lastebiler mot 243 i 2022. Dette er en dobling av antall elektriske lastebiler, og en god utvikling. Enova støttet også 10 hydrogendrevne lastebiler i 2023. I tillegg delte de ut støtte på 230 mill. kroner til etablering av infrastruktur for tyngre kjøretøy. Enova har støttet ladepunkter for tunge kjøretøy hos bedriftene, og har sammen med Statens Vegvesen lagt til rette for, og støttet, ladepunkter langs Norges hovedferdselsårer. Enova har også støttet fire fyllestasjoner for hydrogenkjøretøy i 2023.

Også innenfor maritim transport har det vært mer oppmerksomhet på elektrifisering. I 2023 ble 113 fartøy med batteri støttet med 827,5 mill. kroner. Hybride løsninger er nå tilgjengelige i alle fartøyssegmenter og mange markedsaktører velger nå batteriløsninger. Enova har derfor hevet ambisjonsnivået og lansert nye programmer for batteri i nullutslippsskip.

Et eksempel på slike skip kom i tildelingen til ASKO Nord-Norgelinjen. ASKO vil etablere en utslippsfri sjørute mellom Bodø og Tromsø. Enova støttet i 2023 to skip som skal betjene ruten og de vil ha batteridrift med lading ved hvert havneanløp

Samtidig som vi ser en positiv utvikling av batteri i maritim sektor, må vi for de lange og tunge operasjonene til sjøs benytte oss av annen teknologi for å komme i mål med overgangen til lavutslippssamfunnet. Her har Enova gjennom det siste året støttet flere prosjekt som skal ta i bruk og demonstrere teknologier for nullutslippsdrivstoff.

I 2023 fikk åtte hydrogen- og ammoniakkfartøy tilskudd på mer enn 494 mill. kroner gjennom Enovas teknologiprogram. Flere av hydrogen- og ammoniakkprosjektene som er støttet har møtt utfordringer i form av en uventet kostnadsøkning, særlig etter krigsutbruddet i Ukraina. I tillegg til at skipene har blitt dyrere, har den økte kraftprisen ført til at kostnadene for produksjon av hydrogen har blitt vesentlig høyere enn forventet.

Dette har betydd at mange av prosjektene ennå ikke har kunne tatt investeringsbeslutning. Flere av prosjektene er likevel i gang med realiseringen. Ett av disse er Samskip som bygger to utslippsfrie containerskip, som skal gå i fast trafikk mellom Nederland og Norge. Skipene vil bli utstyrt med elektrisk fremdrift, drevet av brenselceller på hydrogen.

Et skip som mottok støtte i 2023 var Yara Eide, som fikk tildelt et tilskudd på over 40 mill. kroner. Dette er verdens første containerskip som vil bruke ren ammoniakk som drivstoff og gå i trafikk mellom Oslo, Brevik, Hamburg og Bremerhaven. Prosjektet har tatt investeringsbeslutning og er planlagt satt i trafikk fra 2026.

Industri

Det ble bevilget 1,2 mrd. kroner i støtte til 160 industriprosjekter i 2023, noe som utgjorde nesten 19 pst. av den totale støtten. Industriprosjektene som er støttet i 2023, bidrar godt på målindikatoren for utløst innovasjonskapital. Bak transportsektoren er det industrien som bidrar mest i 2023 til at Enova når målene sine for reduserte klimautslipp.

Et eksempel på industriprosjekt som er støttet av Enova i 2023 er tildelingen til Hydro Aluminium AS’ pilotering av nullutslipps aluminiumproduksjon i prosjektet HalZero. Aluminiumselektrolyse står for 4 pst. av Norges totale klimautslipp. I prosjektet skal det piloteres en ny kloridbasert elektrolyseprosess hvor CO2 resirkuleres og blir gjenbrukt. Pilotprosjektet har ikke et klimaresultat nå, men teknologien vil i vesentlig grad kunne bidra til å eliminere utslipp fra aluminiumproduksjon både i Norge og globalt.

Energisystem

I 2023 ble det gitt støtte på 506 mill. kroner til 235 prosjekter som bidrar til videreutvikling av energisystemet. Dette utgjorde omtrent 8 pst. av totalt disponerte midler. Støtte til fjernvarmeprosjekter bidrar til styrking av Norges forsyningssikkerhet ved å redusere effektuttaket fra strømnettet på de kaldeste vinterdagene.

Det er forventet en sterk vekst i etterspørselen etter elektrisitet i årene fremover. For å få til utslippsreduksjoner og gjøre overgangen til lavutslippssamfunnet enklere, støtter Enova prosjekt som bidrar til et mer effektivt energisystem. Enova vil få til markedsendring innenfor energisystemet på to måter. Den ene er å bidra til termiske løsninger som alene eller sammen med elektrisitet bidrar til avlasting, mens den andre er å stimulere til å utnytte den fleksibiliteten som allerede finnes. I tillegg har Enova en egen satsing rettet mot innovativ havvind.

Tjenesteyting og sluttbruk

Innen Tjenesteyting og sluttbruk har Enova støttet over 36 000 prosjekter med 1,2 mrd. kroner, som utgjorde hele 20 pst. av Klima- og energifondets disponeringer i 2023. Dette inkluderer mer enn 35 000 tiltak støttet med nærmere 600 mill. kroner over Enovatilskuddet, som er et viktig virkemiddel rettet mot boligeiere. Dette er mer enn det dobbelte av fjoråret, både i antall prosjekter og utbetalt støtte. Enovatilskuddet spiller en sentral rolle i å skape et bredt engasjement og fokus på gjennomføring av energi- og klimatiltak.

Ut over Enovatilskuddet har hoveddelen av midlene innen Tjenesteyting og sluttbruk gått til programmene Investeringsstøtte til bygg (319 mill. kroner) og Mobile ladestasjoner for elektriske anleggsmaskiner (105 mill. kroner). Dette er i tråd med Enovas styrkede satsning i 2023 på blant annet energieffektivisering.

Målindikatorer

I tillegg til andre rammer i avtalen er det utarbeidet to målindikatorer som underveis i avtaleperioden skal gi indikasjon på Enovas måloppnåelse og utgjøre ett av flere grunnlag for styringsdialogen mellom departementet og Enova. For avtaleperioden 2021 til 2024 er det lagt til grunn at følgende nivå indikerer god måloppnåelse:

  • klimaresultat tilsvarende 1,6 mill. tonn CO2-ekvivalenter i ikke-kvotepliktig sektor

  • innovasjonsresultat tilsvarende utløst innovasjonskapital på 12 mrd. kroner

I 2023 ga Enova tilsagn til prosjekt med klimaresultat på 0,39 mill. tonn CO2-ekvivalenter og innovasjonsresultat på 4,7 mrd. kroner i privat innovasjonskapital.

Resultatene er forventet årlig resultat fra prosjekt som har fått tilsagn om støtte. Støtten blir utbetalt etter hvert som støttemottakeren kan dokumentere fremdrift i prosjektet.

Tabell 6.6 Klima- og energifondets resultat og disponeringer i 2023, korrigerte for kanselleringer

Område

Disponerte midlar (mill. kroner)

Klimaresultat (kilotonn CO2-ekv.)

Innovasjonsresultat (mill. kroner)

Industri

1 193

26

1 299

Transport

3 108

345

2 552

Energisystemet

506

17

618

Tjenesteyting og sluttbruk

1 193

3

245

Avtalefestede aktiviteter

108

Administrasjon

235

Sum disponerte midler og resultat

6 342

392

4 714

Post 50 Overføring til Klima- og energifondet

Bevilgningen omfatter overføringer til Klima- og energifondet fra Klima- og miljødepartementets budsjett. Det er foreslått en bevilgning på 6 781 mill. kroner og en fullmakt til å gi tilsagn på inntil 400 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VI. Bevilgningen inkluderer priskompensasjon.

Tildelings- og oppfølgingskriterium

Enova har fullmakt til å utforme virkemidler i samsvar med rammene i styringsavtalen med departementet, oppdragsbrev, forskrifter og statlige regelverk. Midlene fra Klima- og energifondet skal forvaltes på en slik måte at målene blir nådd og pålagte oppgaver blir utført mest mulig kostnadseffektivt. Virkemidlene som blir benyttet, skal utformes for å utløse tiltak som ellers ikke ville ha blitt realiserte, og skal ta sikte på å oppnå varige markedsendringer. Enovas virkemidler skal ikke intervenere i allerede velfungerende markeder.

Enovas tildeling av midler fra Klima- og energifondet bør skje etter objektive og transparente kriterium. Kriteriene for hvert av virkemidlene eller ordningene skal publiseres.

Det viktigste økonomiske virkemiddelet Enova har, er tilskudd. Tilskudd kan tildeles med krav om tilbakebetaling på nærmere definerte vilkår. Det er videre lagt opp til at Enova kan gi lån på vilkår. Dette er særlig relevant for demonstrasjonsprosjekt. Ved å gi lån på vilkår unngår man å overkompensere industrien. Det er lagt opp til at Enova kan gi tilsagn om inntil 60 pst. av godkjente kostnader i lån. Renter på lån skal ikke være lavere enn markedsrentene, i tråd med ESAs retningslinjer. I de tilfellene der teknologien lykkes, skal lån fra Enova nedbetales når den teknologiske risikoen i prosjektet er avklart.

Ventelig vil ikke alle demonstrasjonsprosjekt oppnå ønsket resultat, og enkelte lån på vilkår må gjøres om til tilskudd som følge av at teknologier ikke lykkes. Det er derfor foreslått at Enova får fullmakt til å gjøre om lån på vilkår til tilskudd etter forhåndsdefinerte og forutsigbare vilkår, jf. forslag til vedtak XII.

Søknader om lån skal behandles etter de samme kriteriene og rutinene som i dag gjelder for tilskudd. Søknad om tilskudd eller lån skal inneholde informasjon som forteller hvordan tiltaket vil underbygge relevante delmål og tilfredsstille de kravene som er stilt til resultatrapportering. Enovas utlysinger under hvert enkelt virkemiddel skal spesifisere ytterligere hvilke opplysninger som er påkrevd knyttet til det enkelte programmet, ordningen eller virkemiddelet.

Enovas virkemidler skal utformes med sikte på å oppnå varige markedsendringer. Enova skal sikre at de ikke unødig forstyrrer de markedene de berører med virkemidlene sine, men heller retter opp markedssvikt og bygger ned barrierer. Enova skal benytte tredjepartsvurderinger fremfor å bygge opp særlig kredittvurderingskompetanse.

Tilsagn om tilskudd, lån og andre forpliktelser må holdes innenfor disponibel ramme og fullmakter for Klima- og energifondet. Midler fra tilbakebetalte eller refinansierte lån skal resirkuleres i fondet.

Post 51 Midlertidig energitilskuddsordning til næringslivet

Posten ble opprettet i 2022 da Enova fikk oppgaven med å administrere Energitilskuddsordningen. Formålet med Energitilskuddsordningen var å hjelpe energiintensive foretak i en overgangsperiode med å omstille seg i lys av de høye strøm- og fjernvarmeprisene.

Den samlede rammen for ordningen er 2,8 mrd. kroner. I 2022 ble det bevilget 1,6 mrd. kroner, samt en tilsagnsfullmakt på inntil 1,2 mrd. kroner. Det ble bevilget 1,2 mrd. kroner i 2023.

Rapport 2023

Totalt fikk Enova 3 338 søknader og ga 3 186 tilsagn på totalt 2 780 mill. kroner.

Post 52 Tilskudd til landstrøm

Det foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner for 2025. Posten er nyopprettet fra 2025 som følge av regjeringens beslutning om å innføre krav om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 1. januar 2026, jf. jf. oppfølging av anmodningsvedtak nr. 691, 25 februar 2021. Midlene skal finansiere landstrømsanlegget i Flåm.

Enova vil få et særskilt oppdrag knyttet til å administrere finansieringen av landstrømsanlegget, hvilket innebærer å vurdere kostnadsgrunnlaget, sikre at midlene administreres i tråd med statsstøtteregelverket, og følge opp rapportering av tiltaket.

Kap. 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

72

Fiskeravgifter

15 886

17 907

19 074

73

Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet

686 896

690 000

Sum kap. 5578

702 782

707 907

19 074

Post 72 Fiskeravgifter

Fiskeravgiftene som blir innbetalt til Statens fiskefond, blir inntektsført i statsbudsjettet på denne posten.

I 2025 er det budsjettert med en inntekt på 19,1 mill. kroner, en økning på 1,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2024.

Nærmere om Statens fiskefond

Fiskeravgift til staten skal betales for fiske i vassdrag med anadrom laksefisk. Det skal også betales avgift for fiske med faststående redskap i sjøen. Det er innført visse unntak, blant annet for fiske i medhold av reindriftslovgivningen, til undervisnings- eller behandlingsformål og til tidsavgrensede arrangement for rekruttering.

Bruken av midlene blir fastsatt gjennom statsbudsjettet.

Inntekter og avgiftssatser

Inntektene til Statens fiskefond kommer fra fiskeravgift på fiske etter anadrom laksefisk. Ordningen med Statens fiskefond synliggjør at tilretteleggingstiltak, og deler av fiskeforvaltningen rettet inn mot anadrome fiskearter, for en stor del er basert på brukerfinansiering.

Årsavgiftene for fiske etter anadrom laksefisk gjelder fra og med 1. januar til og med 31. desember og ble sist justerte i 2024. For 2025 foreslår regjeringen å endre avgiftene i tråd med prisøkningen det siste året. Årsavgiften for fiske etter anadrom laksefisk i vassdrag i 2025 blir da 338 kroner for enkeltpersoner, mens familieavgiften blir 540 kroner. Familieavgiften gjelder for ektefeller/samboere med eventuelle barn mellom 18 og 20 år.

Personavgiften for fiske med faststående redskap i sjøen med sesongstart før 1. juli blir på 843 kroner, mens satsen for de som har fiskestart etter 1. juli, blir 512 kroner.

Inntektene fra avgiftene gjør at det er budsjettert med en kapitalstrøm i Statens fiskefond som vist i tabellen nedenfor.

Tabell 6.7 Beregning av kapital til Statens fiskefond i 2025

Saldo pr. 31.12.23:

4 950

Budsjettert innbetalt i 20241:

17 907

Budsjettert refusjon i 2024 (utbetalinger fra fondet):

-17 907

Budsjettert saldo pr. 31.12.24:

4 950

Budsjettert innbetalt i 20252:

19 074

Budsjettert refusjon i 2025 (utbetalinger fra fondet):

19 074

Budsjettert saldo pr. 31.12.25

4 950

1 Beløpet inkluderer stipulerte renteinntekter på 0,1 mill. kroner.

2 Beløpet inkluderer stipulerte renteinntekter på 0,1 mill. kroner.

Administrasjon og økonomiforvaltning

Statens fiskefond blir forvaltet av Klima- og miljødepartementet ved Miljødirektoratet. Utgiftene over statsbudsjettet skal normalt svare til de inntektene man venter at fondet vil ha samme året. Eventuelle overskytende inntekter skal overføres og blir kapitaliserte i fondet.

Inntektene over kap. 5578, post 72, finansierer utgifter til fisketiltak og fiskeforvaltning over kap. 1425 (post 21 og 70) og kap. 1420 (post 01).

Tabell 6.8 Samlet ressursbruk av inntekter til Statens fiskefond i 2025

Formål

Betalingstjensten (kap. 1425.21)

300

Merverdiavgift som er ført under Finansdepartementet

25

Tilskudd til fiskeformål (kap. 1425.70):

17 553

Sum under kap. 1425:

17 878

Tilskuddsforvaltning i Miljødirektoratet (kap. 1420.01)

1 196

Totalsum

19 074

Spesielt om lokale tiltak

I fordelingen av fondsmidlene, fraregnet nødvendige driftsutgifter, er målet at minst 50 pst. av midlene går til tiltak som er initierte lokalt. Andre tiltak som er ment å gi effekt for et avgrenset område, et bestemt vassdrag eller fjordområde, og der lokale aktører deltar i stor grad, blir regnet som lokale tiltak selv om de er initierte og administrerte av offentlig forvaltning, organisasjoner eller institusjoner på sentralt nivå.

Post 73 Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet

Fra og med 1. januar 2025 blir ansvaret for forskrift om innbetaling av påslag på nettariffen til Klima- og energifondet overført fra Klima- og miljødepartementet til Energidepartementet. Se mer utfyllende omtale av påslaget på nettariffen i Energidepartementets Prop. 1 S (2024–2025).

Programkategori 12.30 Kulturmiljø

Hovedinnhold og prioriteringer

Bevilgningene under programkategori 12.30 hører i hovedsak inn under resultatområdet Kulturmiljø. Bevilgningene omfatter virksomheten til Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond (Kulturminnefondet).

Budsjettforslaget på området bygger opp under de nasjonale målene for kulturmiljøpolitikken og prioriteringene i Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold. De tre nasjonale målene (se tabell 6.9) legger vekt på hvordan kulturmiljø kan bidra til å fremme en bærekraftig samfunnsutvikling. Det er utarbeidet indikatorer som måler utviklingen for de nasjonale målene over tid.

I oppfølgingen av stortingsmeldingen har regjeringen blant annet startet arbeidet med å utvikle bevaringsstrategier. Regjeringen har også nedsatt et lovutvalg som skal levere forslag til en ny kulturmiljølov innen 1. februar 2025.

Kulturmiljø kan bidra til både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Å «styrke innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarven i verden» er et delmål under FNs bærekraftsmål 11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn. Videreføring av den internasjonale innsatsen på kulturmiljøfeltet er viktig for å styrke arbeidet for en bærekraftig utvikling nasjonalt og globalt.

Resultatområde

Tabell 6.9 Resultatområde under programkategori 12.30

Resultatområde

Nasjonale mål

Kulturmiljø

  • Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø.

  • Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging.

  • Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk.

Politikk for å nå de nasjonale målene for kulturmiljø

Engasjement

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at alle skal kunne engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø. Tilskuddsordninger og rådgivningstjenester er noen av de sentrale virkemidlene som skal bidra til dette.

Riksantikvaren og Kulturminnefondet har ulike tilskuddsordninger rettet mot private eiere, frivillige og andre aktører som gjør en uvurderlig innsats for å ta vare på kulturmiljø. Tilskuddsordningene er effektive virkemidler for både å ta vare på et mangfold av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, og for å gi private eiere og frivillige organisasjoner bedre muligheter til å engasjere seg og ta ansvar. Tilskuddsordningene til Riksantikvaren åpner også for at eiere og tiltakshavere kan få dekket utgifter til arkeologiske arbeider og til merkostnader for istandsetting av fredet kulturmiljø.

Bygningsvernsentre, fartøyvernsentre og andre rådgivningstjenester bidrar med kunnskap og kompetanse innen tradisjonshåndverk og materialbruk. Rådgivningstjenestene medvirker til å holde ved lag nødvendig kunnskap og kompetanse for å ta vare på kulturmiljø.

Bygg og bevar er et samarbeidsprogram mellom Klima- og miljødepartementet og NHO Byggenæringen. En ny avtaleperiode er satt til 2025-2028. I tillegg til å formidle kunnskap om fredete og verneverdige bygninger, skal Bygg og bevar koble kulturmiljøforvaltningen og byggenæringen tettere sammen, og styrke kompetansen i byggenæringen om rehabilitering og istandsetting framfor å bygge nytt.

Digitale tjenester kan også bidra til å øke engasjement og kompetanse om kulturmiljø ved å legge til rette for medvirkning og involvering i prosesser knyttet til vern og bruk.

Bærekraft

Gjennom samfunns- og arealplanlegging kan kulturmiljø inngå som ressurs for å utvikle bærekraftige og levbare byer og steder. Transformasjon og ny bruk av eksisterende bygningsmasse kan både bidra til å ivareta kulturmiljøverdier, vitalisere de historiske byområdene og redusere klimautslipp. Arkitektur, historiske bygninger og bymiljø kan medvirke til stedstilhørighet. Riksantikvarens bystrategi, klimastrategi og veilederen Næring i kulturmiljø, og andre veiledere og eksempelsamlinger, gir råd for forvaltning av kulturmiljø i by- og stedsutvikling og hvordan kulturmiljø kan bidra til verdiskaping, klimagassreduksjon og klimatilpasning.

Kulturmiljø er en viktig attraksjon i utvikling av opplevelsesprodukter og andre næringer. Samtidig vet vi at kulturmiljø, kunnskapen de representerer, og kulturhistoriske fortellinger har svært mye å si for enkeltmennesker og lokalsamfunn. Riksantikvaren samarbeider med Sametinget og fylkeskommunene om tiltak for å synliggjøre kulturmiljø i de lokale og regionale utviklingsprosessene.

Mangfold

I Norge er det spor etter menneskelig liv og virke over en periode på mer enn 11 000 år. Disse sporene viser et kulturelt, sosialt og geografisk mangfold fra ulike tidsperioder og bidrar til å dokumentere og forstå den historiske utviklingen. Riksantikvarens fredningsstrategi bidrar til bevaring av et større mangfold av kulturmiljø, effektive fredningsprosesser og god involvering av eiere. En oppdatering av strategien i 2024 inneholder også mål for å ivareta klimahensyn i fredningsvedtakene.

Riksantikvaren, Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet samarbeider om en felles satsing – Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL). 51 landskap inngår i ordningen. Fra 2025 er tilskuddsordningen av administrative årsaker flyttet fra kap. 1420 Miljødirektoratet, post 80 til kap. 1429 Riksantikvaren, post 76.

Ordningen med verneplaner og rutiner for forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer (SKE) er et eksempel på hvordan sektoransvaret medvirker til at departementer og underliggende etater og virksomheter tar ansvar for å nå miljømål innenfor egne ansvarsområder. Per 2024 har 13 departementer ferdigstilt 26 landsverneplaner der til sammen 2561 kulturminner og kulturmiljøer er fredet etter kulturminneloven. Ordningen ble evaluert i 2023 og viser at SKE har vært en vellykket ordning, men at det er viktig å vektlegge betydningen av sektoransvaret for å sikre en god og effektiv forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer fremover.

Ny kulturmiljølov

Kulturminneloven fra 1978 er blant de eldste forvaltningslovene i Norge. Det er behov for en grunnleggende revisjon av reglene i kulturminneloven basert på erfaringene med nåværende lov og samfunnsutviklingen for øvrig.

Kulturmiljølovutvalget ble oppnevnt av Kongen i statsråd 22. juni 2022. Utvalget skal gjøre en full gjennomgang av den nåværende kulturminneloven og regulering av kulturmiljø i andre lover, og fremme forslag til en ny lov om kulturmiljø. Utvalget skal levere utredningen sin innen 1. februar 2025. Når utredningen er mottatt vil den bli sendt på alminnelig høring.

Bevaringsstrategier

Bevaringsstrategier skal bidra til å strukturere, samordne og organisere innsatsen for å nå de tre nasjonale målene for kulturmiljøpolitikken. Bevaringsstrategiene skal være uavhengig av type kulturmiljø og tidsperiode, og de skal favne geografisk, sosial, etnisk og næringsmessig bredde. Strategiene skal også legge til rette for samarbeid og koordinert virkemiddelbruk.

Innenfor hver bevaringsstrategi vil det beskrives et utfordringsbilde og velges ut noen deltema. På den måten vil bevaringsstrategiene også fungere som et strategisk verktøy for prioritering av virkemidler og tiltak der behovet er størst.

Bevaringsstrategier for temaene Landbrukets kulturmiljø og Kystens kulturmiljø er utarbeidet i 2024, og skal iverksettes i 2025. Det er også etablert et felles mål- og rapporteringssystem, som konkretiserer hvordan bevaringsstrategiene skal bidra til å nå de nasjonale målene og legge til rette for at utviklingen i måloppnåelse kan følges over tid.

I 2025 vil regjeringen utarbeide bevaringsstrategier for følgende tema:

  • Bygder og byers kulturmiljø: Strategien skal få fram bygder og byers kulturmiljø, og hvordan kulturmiljø kan være en ressurs i bærekraftig by- og stedsutvikling.

  • Næringers og industriers kulturmiljø: Strategien skal bidra til at kulturmiljø kan være en ressurs i samfunnsutviklingen og synliggjøre viktig nærings- og arbeiderhistorie.

Sammen med Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg, som ligger under Barne- og familiedepartementet og som ble lansert i 2024, vil det dermed til sammen utvikles fem tematiske bevaringsstrategier.

Bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg skal legge til rette for at verdiene tilsvarende statens andel av Opplysningsvesenets fond bidrar til en målrettet innsats for å sette i stand og sikre de kulturhistorisk verdifulle kirkene for både nålevende og kommende generasjoner. Bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg følges opp gjennom en forskriftsfestet tilskuddsordning som Riksantikvaren er gitt forvaltningsansvar for. Nærmere omtale av prioriteringer og foreslåtte bevilgninger er tilgjengelig i Prop. 1 S (2024–2025) Barne- og familiedepartement.

Bevaringsprogrammer

Bevaringsprogrammene var knyttet til de tidligere nasjonale målene (2020-målene), som nå er avløst av nye nasjonale mål. På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Riksantikvaren evaluert bevaringsprogrammene. Fra 2025 avsluttes samtlige bevaringsprogram, med unntak av Bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner (TIK). TIK-programmet opprettholdes inntil det er utarbeidet en bevaringsstrategi for Næringer og industriers kulturmiljø.

Alle tilskuddsordningene på kulturmiljøområdet opprettholdes inntil videre, slik de er forskriftsfestet. Tilskuddsordningene skal på sikt justeres og skal ses i sammenheng med utviklingen av bevaringsstrategiene.

Kunnskap og forskning

Kulturmiljødata og digital dokumentasjon av kulturmiljø er en viktig kunnskapskilde for forvaltningen, forskere og andre tilgrensende sektorer. Riksantikvaren forvalter og videreutvikler flere digitale systemer og tjenester som samler inn, deler og formidler kulturmiljødata for hele kulturmiljøfeltet, både på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Analyse av kulturmiljødata sett i sammenheng med andre datakilder vil kunne skape ny innsikt innen flere sektorer. Et viktig pågående arbeid er å forbedre kvaliteten på kulturmiljødata og legge grunnlaget for enklere forvaltning og deling av data. Et begrepsapparat som beskriver de mest sentrale begrepene innenfor kulturmiljøforvaltningen har blitt utarbeidet. Riksantikvaren vil starte implementeringen av begrepsapparatet i forvaltningen og de digitale tjenestene. Kulturmiljøregistreret Askeladden er sentralt i dette arbeidet, og en ny informasjonsmodell for registret skal utarbeides i 2025.

Riksantikvarens miljøovervåkningsprogrammer skaper grunnlag for tiltak med gode bruker- og samfunnseffekter. Programmene er godt faglig forankret, og følger Norsk Standard-kvalitetsnormer der dette er relevant. Data fra miljøovervåkingsprogrammene er forankret i nasjonale mål og strategier. En evaluering av miljøovervåkingsprogrammene ble gjennomført i 2023. For å øke effekten av programmene har Riksantikvaren i 2024 fulgt opp de kartlagte forbedringsmulighetene.

Samarbeid mellom europeiske land om forskningsprogram gjennom Joint Programming Initiatives (JPI) har fra 2010 bidratt til å samordne offentlig finansiert forskning i Europa innenfor ti områder. Fellesprogrammet Kulturarv og globale endringer er ett av disse. Norges deltakelse er med på å styrke det norske forskningssystemet og mobilisere nye forskningsmiljøer og brukergrupper på kulturmiljøfeltet. I EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa 2021–2027 er Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn ett av seks tematiske satsingsområder. I strategisk plan for perioden 2025-2027 er det fremmet forslag om å etablere et partnerskap om kulturarvforskning – Resilient Cultural Heritage. Partnerskapet vil bidra til å samordne og styrke forskning på dette området i Europa. Eventuell norsk deltakelse avklares høsten 2024.

Håndverkskompetanse

Kunnskap om tradisjonshåndverk og materialkunnskap er avgjørende for å ta vare på og vedlikeholde fredete og verneverdige bygninger, anlegg, fartøy og annen materiell kulturarv. Det er stort behov for flere håndverkere med relevant kompetanse, og markedet for disse håndverkerne vil trolig øke i omfang i årene fremover som følge av bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.

Utdanningstilbudene innen tradisjonshåndverk, restaurering og rehabilitering ved fagskolene og i tradisjonelt bygghåndverk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, samt de nasjonale fartøyvernsentrene, er eksempel på tiltak for å bidra til økt håndverkskompetanse. Regjeringen viderefører også samarbeidsavtalen om bransjeprogrammet Bygg og bevar.

Verdensarv (Unesco)

Som part til verdensarvkonvensjonen forplikter Norge seg til å bidra til å beskytte kultur- og naturarv av fremragende universell verdi. Hovedprioriteringene for Norges innsats i oppfølgingen av konvensjonen er å sikre verdensarvverdiene og å styrke institusjoner, eksperter og lokalsamfunn slik at de kan ta vare på verdensarven, både nasjonalt og internasjonalt. Klima- og miljødepartementet har hovedansvaret for å følge opp konvensjonen, samtidig kreves innsats på tvers av sektorer.

Kapasitetsbygging under verdensarvkonvensjonen er et viktig innsatsområde. Norge har bidratt finansielt i kapasitetsbyggingsprogrammet World Heritage Leadership fra oppstart i 2016, og er nå inne i andre fase som går frem til 2028.

Norge bidrar også til å styrke verdensarvarbeidet i Afrika over Utenriksdepartementets budsjett. Gjennom en rettighetsbasert tilnærming og lokal involvering bidrar norsk støtte på 25 mill. kroner i året til Unescos verdensarvfond til ivaretakelse av kultur- og naturverdier, med særlig vekt på utsatte naturområder. Norge gir også årlig grunnstøtte til det afrikanske verdensarvfondet African World Heritage Fund med formål å bidra til styrket forvaltning.

Forvaltningen av de norske verdensarvområdene

Norge har som mål at de åtte norske verdensarvområdene skal utvikles som fyrtårn for beste praksis for natur- og kulturmiljøforvaltning når det gjelder tilstand, forvaltning og formelt vern. Riksantikvaren og Miljødirektoratet arbeider sammen for å sikre god forvaltning av verdensarvområdene, blant annet gjennom forvaltningsplaner, bedre lokal organisering, kompetanse- og kapasitetsbygging og formidling.

Over flere år har det vært arbeidet for å etablere verdensarvsentre ved alle de norske verdensarvområdene. Revidering av prioritetsplanen for dette arbeidet (2017–2026) skal bidra til bedre forutsigbarhet i utvikling av sentrene. Det gjenstår å autorisere to sentre for å nå ambisjonen om verdensarvsenter ved alle de norske verdensarvområdene. Det legges opp til autorisering av verdensarvsenter for Bryggen i Bergen og Nærøyfjorden (Aurland, sørområdet av Vestnorsk fjordlandskap) i kommende år.

Hovedregelen er at etablering av verdensarvsentre skal skje ved samlokalisering med eksisterende relevante institusjoner. Erfaringen har vist at dette ikke lar seg gjøre i alle verdensarvområdene. Fra 2024 er det bevilget et årlig tilskudd på 5 mill. kroner til etablering av verdensarvsentre under Klima- og miljødepartementets tilskuddsordninger. Ordningen vil bli videreført i samme størrelsesorden med formål å støtte ulike utviklingstiltak. Store byggeprosjekter vil imidlertid være avhengig av andre hovedfinansieringskilder og eventuell statlige finansieringsbidrag må dekkes via andre eksisterende, relevante tilskuddsordninger. Fortidsminneforeningens planlagte nybygg for publikumsmottak på Ornes, hvor blant annet ivaretakelse av verdensarvsenterfunksjonen for Urnes stavkirke inngår, er fra 2025 foreslått prioritert over Kultur- og likestillingsdepartementets tilskuddsordning for nasjonale kulturbygg, kap. 322, post 70.

Forvaltningen av de norske verdensarvområdene innebærer forpliktelser for alle sektorer. God forvaltning av verdensarvområdene avhenger også av bedre samordning mellom de sektorene som påvirker utviklingen i områdene. Det er etablert et tverrdepartementalt verdensarvforum med dette som formål, der de aktuelle departementene deltar. Klima- og miljødepartementet leder forumet.

Europeisk og nordisk samarbeid

De siste årene har kulturarvfeltet fått stadig større oppmerksomhet i EU. For å styrke samarbeidet, dialogen og erfaringsutvekslingen på dette området, er det blant annet etablert en ekspertgruppe – Commission Expert Group on Cultural Heritage – der Riksantikvaren representerer Norge.

Gjennom kultur- og kulturarvprogrammene under EØS-midlene deltar norske aktører i internasjonalt samarbeid. Dette gir norske kulturmiljøaktører ny kunnskap og et utvidet nettverk.

Gjennom standardsetting for å verne om og fremme menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper bidrar Europarådet blant annet til at kulturarv forstås og forvaltes på en slik måte at det fremmer mangfold, dialog og gjensidig forståelse. Norge deltar i Europarådets mellomstatlige komité for kultur, kulturarv og landskap (CDCPP), der Kultur- og likestillingsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Klima- og miljødepartementet er representert. Regjeringen vil legge særlig vekt på arbeidet med å se kulturarv, menneskerettigheter, demokrati og bærekraftsmålene i sammenheng.

Nordisk ministerråd arbeider for felles nordiske løsninger. Ministerrådet har vedtatt en deklarasjon om at Norden skal bli den mest bærekraftige og integrerte regionen i verden fram mot år 2030, og har i tillegg oppfordret ulike sektorer til å integrere kultur og kulturarv som en viktig premiss for arbeidet med FNs bærekraftsmål. I tråd med dette utarbeides nye samarbeidsprogram som beskriver politiske prioriteringer og målsettinger for kommende visjonsperiode (2025–2030). Kulturmiljø inngår så langt i samarbeidsprogrammet for miljø og klima. Regjeringen vil følge opp programmene som ble vedtatt høsten 2024.

Nærmere om budsjettforslaget

Utgifter under programkategori 12.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

Endring i pst.

1429

Riksantikvaren

694 794

706 613

737 694

4,4

1432

Norsk kulturminnefond

127 216

132 298

137 254

3,7

Sum kategori 12.30

822 010

838 911

874 948

4,3

Inntekter under programkategori 12.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

Endring i pst.

4429

Riksantikvaren

4 941

5 604

5 123

-8,6

Sum kategori 12.30

4 941

5 604

5 123

-8,6

Kap. 1429 Riksantikvaren

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

01

Driftsutgifter

154 363

161 243

163 173

21

Spesielle driftsutgifter

31 025

31 777

32 985

22

Flerårige prosjekter kulturmiljøforvaltning, kan overføres

37 819

32 185

33 408

60

Kulturmiljøkompetanse i kommunene

8 665

9 406

14 406

70

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres

39 846

41 522

41 952

71

Tilskudd til fredet kulturmiljø i privat eie, kan overføres

142 456

151 889

153 459

72

Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres

57 838

62 298

62 798

73

Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres

71 351

57 850

52 850

74

Tilskudd til fartøyvern, kan overføres

70 613

75 120

76 472

75

Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres

15 522

18 552

18 886

76

Tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og kulturlandskap i verdensarvområder, kan overføres

18 534

77

Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturmiljøområdet, kan overføres

11 150

7 986

11 986

79

Tilskudd til verdensarven, kan overføres

54 146

56 785

56 785

Sum kap. 1429

694 794

706 613

737 694

Rolle og oppgaver for Riksantikvaren

Riksantikvaren, direktoratet for kulturmiljøforvaltning, er faglig rådgiver for Klima- og miljødepartementet og skal sette i verk regjeringens kulturmiljøpolitikk og gi faglige innspill i departementets arbeid med politikkutvikling.

Riksantikvaren er frednings-, innsigelses- og klageinstans og har ansvar for den nasjonale fordelingen av tilskuddsmidler mellom fylkeskommunene og Sametinget. Riksantikvaren har et faglig veiledningsansvar overfor kommunene, fylkeskommunene, Sametinget, Sysselmesteren på Svalbard og forvaltningsmuseene på kulturmiljøfeltet. Riksantikvaren har også ansvar for å føre kontroll med at regionalforvaltningen og Sametingets dispensasjons- og tilskuddsforvaltning følger forskrifter om tildeling, reglement for og bestemmelser om økonomistyring i staten.

Riksantikvaren er også dispensasjonsmyndighet for de fire store middelalderbyene og enkelte bygninger og anlegg. Riksantikvaren har inntil videre forvaltningsansvaret for fredete og listeførte kirkebygg.

Barne- og familiedepartementet la i februar 2024 fram Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Barne- og familiedepartementet har oppnevnt et programstyre for bevaringsstrategien som ledes av preses i Den norske kirke. Riksantikvaren har tre medlemmer i programstyret. Et programsekretariat bistår programstyret i forvaltningen av statens tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Programsekretariatet ledes av Riksantikvaren, og er lokalisert i Trondheim.

Riksantikvaren har videre et ansvar for utvikling av veiledningsmateriell, digitale tjenester med mer som sikrer en enhetlig kulturmiljøforvaltning. De skal også forvalte sentrale data om kulturmiljø i offentlig forvaltning.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 163,2 mill. kroner på posten. Posten er lønns- og prisjustert.

Hoveddelen av bevilgningen dekker lønn og godtgjørelser til ansatte, husleie og andre driftsutgifter for Riksantikvaren. Posten dekker i tillegg kjøp av tjenester til faglige prosjekter og utredninger, under dette kostnader knyttet til Riksantikvarens drift og oppfølging av elektronisk bildearkiv for miljøforvaltningen. Inntekter knyttet til dette føres under kap. 4429, postene 02 og 09.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4429, post 02 og 09, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2023

I 2023 ble det benyttet 154,4 mill. kroner på posten. Størsteparten av midlene er lønnskostnader, som utgjør om lag 76 pst. av de samlete driftsutgiftene. Driftskostnadene har blitt redusert over tid som følge av effektivisering av driften.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 33 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Posten er samtidig redusert med 1 mill. kroner på grunn av lavere forventete inntekter på kap. 4429, post 02.

Post 21 dekker prosjektmidler til faglig samarbeid med andre land i samsvar med norske prioriteringer, medlemsutgifter og utgifter knyttet til samarbeidsavtaler og utredningsarbeid, og utgifter knyttet til forvaltning og videreutvikling av digitale tjenester som Askeladden og Kulturminnesøk.

Riksantikvaren skal utarbeide en ny informasjonsmodell, basert på den nye begrepsmodellen som har blitt utarbeidet i samarbeid med fylkeskommunene og Sametinget. Modellen planlegges implementert i Askeladden. Dette er et viktig initiativ som bidrar til å sikre tilgjengelige kulturmiljødata av høy kvalitet for fremtiden. Midler til det internasjonale kurset i konservering av tre (ICWCT – International Course on Wood Conservation Technology) blir også dekket over denne posten. Midlene blir ellers brukt til kjøp av vedlikeholds- og istandsettingstjenester for bygninger som Riksantikvaren selv har et eier-/forvaltningsansvar for.

Riksantikvaren kan også lyse ut forsknings- og utviklingsmidler innenfor denne bevilgningen og bestille utredninger, blant annet på klima- og energifeltet.

Rapport 2023

I 2023 ble det benyttet 31 mill. kroner på posten.

Aktivitet

(i 1 000 kr)

Lønn, reise og kompetansemidler knyttet til prosjekter

6 118

Husleie til Kongsvoll fjellstue

3 754

Kjøp av tjenester1

21 153

Sum

31 025

1 Digitalisering, forsknings- og utviklingsmidler mv.

Post 22 Flerårige prosjekt kulturmiljøforvaltning, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 33,4 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Bevilgningen på posten går til flerårige nasjonale bevaringsoppgaver der Riksantikvaren er prosjekteier. Dette gjelder for eksempel nasjonal oppfølging av verdensarven, drift, vedlikehold og brannsikring av stavkirker.

Bevilgningen gjelder også større digitaliseringsprosjekt som utvikler nasjonale digitale tjenester for kulturmiljøforvaltningen, som er planlagte å gå over flere år. Riksantikvaren har igangsatt to digitaliseringsprosjekt, Spor, en tjeneste for søk i Riksantikvarens arkiv- og fotomateriale, og Digisak, kulturmiljøforvaltningens søknads- og saksbehandlingstjeneste for tilskudd og dispensasjoner.

Riksantikvaren kjøper også tjenester knyttet til verdensarvutstillingen Vår verdensarv. Det er et mål at utstillingen skal installeres på alle verdensarvstedene.

Rapport 2023

I 2023 ble det benyttet 37,8 mill. kroner på posten. Det har vært tilfredsstillende drift og vedlikehold av den tekniske og organisatoriske brannsikringen av stavkirkene i 2023. Det ble brukt 11,5 mill. kroner til sikringen til kjøp av tjenester til service og vedlikehold og til rådgivere for prosjektering og til vakttelefonordning for tilsynshavere. Digital tjenesteutvikling utgjør om lag 30 pst. av forbruket på posten.

Verdensarvutstillingen ble i 2023 installert på tre av de norske verdensarvområdene; Vega, Alta og Geiranger. Det arbeides for at neste utstilling skal installeres på Rjukan-Notodden industriarv.

Post 60 Kulturmiljøkompetanse i kommunene

Det foreslås en bevilgning på 14,4 mill. kroner på posten.

Posten foreslås økt med 5 mill. kroner. Økningen er et øremerket bidrag til Vega kommune, og er en videreføring av 5 mill. kroner bevilget ifm. Prop. 104 S (2023–2024) som del av et samlet bidrag på 10 mill. kroner i 2024 og 2025 til alternativ bærekraftig næringsutvikling innenfor rammen av verdensarvverdiene.

Mål

Tilskudd fra post 60 skal bidra til å bygge kulturmiljøkompetanse i kommunene, slik at kommunene kan ivareta kulturmiljø i samfunns- og arealplanleggingen. På den måten vil kulturmiljø kunne brukes som en ressurs i samfunnsutviklingen.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert utfra om tilskudd gis til tiltak som bidrar til å øke kompetansen og kunnskapen om forvaltning av kulturmiljø i kommunene.

Tildelingskriterier

Riksantikvaren sender årlig ut informasjon om tilskudd og søknadsprosess. Kommunene sender søknad til fylkeskommunen, som videresender samlet til Riksantikvaren med vurdering av sin prioritering mellom søknadene. Riksantikvaren vil på grunnlag av søknadene fordele midlene og sende tilskuddsbrev til kommunene.

I 2025 vil det legges vekt på å videreutvikle arbeidet med kulturminner i kommunene. Bistand til både nødvendige revisjoner og ferdigstilling av kulturmiljøplaner vil bli prioritert. I tillegg legges det vekt på å stimulere til at kommunenes helhetlige ROS-analyser (risiko og sårbarhet) også innbefatter kulturmiljø. Det legges til rette for samarbeid mellom fylkeskommuner, kommuner, museum, Sametinget og frivillige.

For å møte utfordringene og behovene de ulike kommunene har, ble det fra 2024 åpnet for å gi tilskudd til kurs og tiltak som bidrar til å styrke den lokale kulturmiljøkompetansen og samfunnsutviklerrollen. Dette forsterkes, og vil ses i sammenheng med både verdiskapingssatsingen og bevaringsstrategiene etter hvert som de implementeres.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter, generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Rapport 2023

I 2023 ble det benyttet 8,7 mill. kroner på posten.

Det ble gjennomført to Kulturminne i kommunene-samlinger (KIK) i hhv. Innlandet og Agder fylkeskommuner. Samlingene var et samarbeid mellom fylkeskommunene og Riksantikvaren. 60 kommuner deltok på samlingene, og evalueringen viste svært god måloppnåelse. I tillegg gjennomførte flere fylkeskommuner egne samlinger, også digitalt, med støtte fra Riksantikvaren.

24 kommuner fikk støtte til å utarbeide kommunale kulturmiljøplaner, og ved utgangen av 2023 hadde over 96 pst. av landets kommuner ferdigstilt eller kommet godt i gang med å utarbeide en kulturmiljøplan.

Post 70 Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 42 mill. kroner på posten. Bevilgningen på posten er økt med 0,4 mill. kroner som følge av omprioritering fra post 73.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til forvaltning, sikring, restaurering, skjøtsel, tilrettelegging, formidling og dokumentasjon av automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert utfra om tilskudd gis til tiltak som bidrar til å bevare og forvalte automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner regulerer hvem som er tilskuddsmottaker og hva det kan gis tilskudd til fra posten. Deler av tilskuddet kan gis til formål som tidligere var omfattet av Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG) og Bevaringsprogrammet for utvalgte arkeologiske kulturminner (BARK).

Innenfor det samlete bevilgningsforslaget blir det lagt opp til at inntil omtrent halvparten blir benyttet til de lovpålagte oppgavene på området etter kulturminneloven §§ 8, 9 og 10 (refusjon av utgifter knyttet til mindre, private tiltak og særlige grunner). Ved særlige tilfeller kan det bli aktuelt å avvike fra denne fordelingen av bevilgningen.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter, generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Rapport 2023

I 2023 ble det benyttet 39,9 mill. kroner på posten.

Det ble benyttet 20,9 mill. kroner til å dekke utgifter til arkeologiske undersøkelser i 60 ulike saker knyttet til ordningene der staten dekker slike utgifter ved mindre, private tiltak, og der det foreligger særlige grunner. 10,9 mill. kroner ble benyttet til arkeologiske undersøkelser ved ulike landbrukstiltak (drenering, nydyrking og landbruksvei).

Innenfor bevaringsprogrammene for bergkunst (BERG) og utvalgte arkeologiske kulturminner (BARK) er det utført dokumentasjon, sikring og skjøtsel av arkeologiske kulturminner, tilrettelegging for publikum og nettverkstiltak i 2023. Fra BERG ble det gitt tilsagn om tilskudd på 5,7 mill. kroner til ti fylkeskommuner og fem arkeologiske forvaltningsmuseer. Fra BARK ble det utbetalt 1,9 mill. kroner til Sametinget og ni fylkeskommuner. Midlene har utløst prosjektsamarbeid og samfinansiering regionalt og lokalt, og bidratt til frivillig innsats og engasjement for kulturmiljø. Samisk språk og kulturarv har stått sentralt i Sametingets BARK-prosjekter.

Post 71 Tilskudd til fredet kulturmiljø i privat eie, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 153,5 mill. kroner på posten. Bevilgningen på posten er økt med 1,6 mill. kroner som følge av omprioritering fra post 73.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til bevaring av fredet kulturmiljø i privat eie. Ordningen skal bidra til at kulturmiljø blir bevart i tråd med antikvariske retningslinjer, slik at deres egenverdi og verdi som kilde til kunnskap, identitet og opplevelse blir sikret. Ordningen skal også bidra til å legge til rette for bærekraftig verdiskaping og bruk.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert utfra om tilskudd som gis til private eiere av fredet kulturmiljø, bidrar til at disse kan bevares etter antikvariske retningslinjer.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til fredete kulturminner i privat eie regulerer hvem som er tilskuddsmottaker og hva det kan gis tilskudd til fra posten. Tilskudd kan gis til sikrings-, istandsettings-, vedlikeholds- eller skjøtselstiltak. Ved krav om utførelse som fordyrer arbeidet sammenliknet med arbeid på ikke-fredete bygninger, skal tilskudd kunne dekke slike antikvariske merkostnader helt eller delvis. Tilskudd kan gis til både enkeltobjekter og til kulturmiljøer, som for eksempel kulturlandskap. Fredet kulturmiljø eid av privatpersoner skal prioriteres ved tildeling.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter, generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Rapport 2023

I 2023 ble det utbetalt 142,5 mill. kroner til 305 eiere. Behovet for tilskudd til vedlikehold og istandsetting av fredete kulturminner og kulturmiljøer i privat eie er stort over hele landet. Fylkeskommunene og Sametinget fikk søknader fra om lag 459 eiere av fredete kulturminner og kulturmiljøer, på til sammen 332 mill. kroner.

Fylkeskommunene og Sametinget oppgir at teknisk tilstand, særlig tyngende vedlikeholds- og istandsettingsoppgaver for eier, samt fare for tap av særlig store kulturmiljøverdier, er det som vektlegges tyngst ved fordeling av tilskudd. Foreløpige tall tyder på at tilskuddsmidlene for 2023 har utløst i underkant av 100 mill. kroner i egeninnsats fra eierne.

Post 72 Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 62,8 mill. kroner på posten.

Det er rammeoverført 0,5 mill. kroner fra Energidepartementets kap. 1820, post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging og miljøtiltak i vassdrag under Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette tilsvarer tilskuddsmidler som har gått til kulturmiljø under denne posten i NVE.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til å sette i stand og holde ved like tekniske og industrielle kulturminner (TIK) for å bidra til kunnskap, opplevelser, bruk og verdiskaping.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert utfra om tilskudd gis til eiere og forvaltere av tekniske og industrielle kulturminner, bidrar til at disse settes i stand og holdes ved like.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner regulerer hvem som er tilskuddsmottaker og hva det kan gis tilskudd til fra posten. Tilskudd kan gis til eiere og forvaltere av tekniske og industrielle kulturminner til sikring, istandsetting, vedlikehold, kulturminne- og tilstandsregistrering, dokumentasjon, mulighetsstudier, og lønn til stillinger som er direkte knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Tilskudd til FDV av de 15 anleggene som inngår i Bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner skal prioriteres ved fordelingen av tilskudd. Samtidig skal behovet vurderes opp mot de andre prioriteringene i forskriften for å stimulere til økt bruk av, interesse for og kunnskap om et mangfold av tekniske og industrielle kulturminner.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter, generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Rapport 2023

I 2023 ble det utbetalt 57,8 mill. kroner fra posten. Elleve fylkeskommuner mottok 78 søknader på til sammen 174 mill. kroner. Den samlete søknadssummen til fylkeskommunene var tre ganger større enn tilskuddspostens ramme. Fra 2022 til 2023 var det en økning i antall søknader fra tekniske og industrielle kulturminner utenfor bevaringsprogrammet. Utviklingen er en effekt av overføringen av tilskuddsordningen fra Riksantikvaren til fylkeskommunen, og er svært positiv. En økning i antall søknader har bidratt til økt kunnskap og til at et større mangfold av tekniske og industrielle kulturminner blir ivaretatt og satt i stand.

Riksantikvaren fordelte tilskudd til alle fylkeskommunene som søkte om det. Prioritering av de 15 anleggene i bevaringsprogrammet ga likevel betydelig utslag i fordelingen. Prioriteringen er ment å bidra til forutsigbare rammer for forvaltning, drift og vedlikehold ved de 15 anleggene. Det ble gitt et mindre tilskudd til vedlikehold av kulturminnet «Kreml» på Jan Mayen.

Post 73 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 52,9 mill. kroner på posten.

Posten blir samtidig foreslått redusert med 5 mill. kroner. Midlene foreslås omprioritert til post 70 og 71 for å styrke bevilgningen på posten og til post 77 i sammenheng med iverksettingen av bevaringsstrategiene.

Tilskuddsposten omfatter ulike ordninger. Riksantikvaren er ansvarlig for fordelingen av midler mellom de ulike ordningene.

Mål

Tilskuddsordningene skal bidra til å sikre bevaring, istandsettelse og konservering av stavkirker, kirkekunst og bygg, anlegg og ruiner fra middelalderen som unike kilder til bygnings- og kunsthistorien i Norge. Tilskuddsordningene skal også bidra til brannsikring av tette trehusmiljø. Tilskuddsordningene skal sikre kildematerialet og bidra til bærekraftig bruk av kulturmiljø og formidling av historien.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert utfra om tilskudd gis til eiere av stavkirker, kirkekunst og bygg, anlegg og ruiner fra middelalderen, bidrar til ivaretaking, sikring av kildemateriale, bærekraftig bruk og formidling, og til brannsikring av tette trehusmiljøer.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til stavkirker, bygg og anlegg fra middelalderen, konservering og brannsikring regulerer hvem som er tilskuddsmottaker og hva det kan gis tilskudd til fra posten. Eiere kan få hel eller delvis dekning av kostnader til vedlikehold, konservering, dokumentasjon og sikring av stavkirker, konservering av ruiner fra middelalderen, istandsettelse av fredete middelalderhus fra før 1537, brannsikring av tette trehusområder av kulturhistorisk verdi og middelalderkirker i stein, og konservering av kunst og interiør i kirker.

Ved tildelinger skal det legges vekt på tiltak som utvikler og formidler kunnskap, blant annet om tradisjonshåndverk og materialkvalitet, for å bidra til å sikre kompetanse og materialtilgang til istandsettelse og vedlikehold.

Ved tilskudd til brannsikring av tette trehusområdet skal det prioriteres tilskudd til utarbeiding av brannsikringsplaner for de områdene som mangler eller ikke har oppdaterte planer.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter, generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Rapport 2023

I 2023 ble det utbetalt 71,4 mill. kroner fra posten. Riksantikvaren fordelte tilskudd til de enkelte ordningene som følger:

Ordning

Tilskudd 2023 (i 1 000 kr)

Middelalderruiner

13 290

Brannsikring av tette trehusområder

16 750

Profane (ikke-kirkelige) middelalderbygninger

13 672

Brannsikring og istandsetting av stavkirkene

15 977

Konservering av kirkekunst

935

Sikring av steinkirker

6 961

Diverse

3 767

Middelalderruiner

Ved fordelingen av tilskudd ble tiltak knyttet til konservering og skjøtsel prioritert, men noe ble også satt av til formidling og kunnskapsutvikling.

Brannsikring av tette trehusområder

Antallet søknader økte fra 24 til 38 fra 2022 til 2023, og den totale søknadssummen var på 23 mill. kroner. Ved fordelingen av tilskudd på 16,8 mill. kroner ble søknader om tilskudd til brannsikringsplaner og tiltak som gjelder oppfølging eller iverksetting av tiltak basert på brannsikringsplaner prioritert.

Profane (ikke-kirkelige) middelalderbygninger

Ved fordelingen av tilskudd ble det lagt vekt på at prosjektene skulle bidra til å styrke tilgang på nødvendig håndverkskompetanse og materialer til ivaretaking av middelalderbygningene.

Brannsikring og istandsetting av stavkirkene

Ved fordelingen av tilskudd ble det lagt vekt på å opprettholde normal drift av samtlige installasjoner, planlegging av vedlikeholdstiltak og oppgraderinger. I 2023 har det blant annet blitt fordelt tilskudd til utvidelse av områdeovervåkning og slokkesystem.

Stavkirkeprogrammet har forbedret tilstanden for stavkirkene vesentlig, men det er fortsatt behov for enkeltstående tiltak årlig. Ved fordelingen av tilskudd i 2023 ble det også fordelt midler til Tjæreprosjektet.

Konservering av kirkekunst

Tilskuddene gikk til tilstandsrapport, forprosjekter, konservering av altertavler, malerier, bøker, tapeter og frontaler.

Sikring av steinkirker

Det ble gjennomført ulike sikringstiltak av middelalderkirker i stein.

Post 74 Tilskudd til fartøyvern, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 76,5 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til at vernete og fredete fartøy kan bli holdt ved like og satt i stand etter antikvariske retningslinjer og bli benyttet som ressurser i en bærekraftig samfunnsutvikling. Ordningen skal også medvirke til å stimulere kompetansen og innsatsen fra frivillige i verdiskaping lokalt og regionalt, og til å opprettholde kunnskapen om eldre håndverk og teknikker i tilknytning til tre- og stålfartøy, og fagmiljøer med slik kunnskap.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert utfra om tilskudd gis til tiltak som bidrar til at vernete og fredete fartøy blir holdt ved like og satt i stand, og til tiltak som bidrar til stimulering av kompetanse og innsats lokalt og regionalt.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til fartøyvern regulerer hvem som er tilskuddsmottaker og hva det kan gis tilskudd til fra posten. Tilskudd kan gis til sikring, vedlikehold, istandsetting og restaurering av fredete fartøy. Eiere og forvaltere av fartøy som er fredet eller vernet kan få tilskudd. Det samme gjelder organisasjoner, foreninger og prosjekter som opererer innenfor formålet med tilskuddsordningen.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter, generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Rapport 2023

I 2023 ble det utbetalt 70,6 mill. kroner fra posten. Fylkeskommunene og Sametinget fikk inn 141 søknader på til sammen 240,4 mill. kroner og ga tilskudd til 98 av søkerne.

Om lag 57,5 mill. kroner ble fordelt til fylkeskommunene og Sametinget. I tillegg ble 10,6 mill. kroner tildelt fylkeskommuner og kommuner gjennom SAVOS-ordningen. SAVOS er en samarbeidsordning der offentlige aktører som kommuner, fylkeskommuner og Sametinget bevilger egne midler til vernete og fredete fartøy, og kan søke Riksantikvaren om tilsvarende beløp fra post 74. På den måten kan de utløse det dobbelte av det de bidrar med selv.

2,4 mill. kroner ble gitt som grunntilskudd til Norsk Forening for Fartøyvern.

Post 75 Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 18,9 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Formålet blir også ivaretatt av forslag til bevilgninger på budsjettet til Kultur- og likestillingsdepartementet.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til å ivareta og videreføre kunnskap om håndverk knyttet til antikvarisk istandsetting og vedlikehold av fredete og vernete fartøy. Ordningen skal også medvirke til å skape solide fagmiljø gjennom å stimulere til samarbeid mellom de nasjonale fartøyvernsentrene og andre aktører.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert utfra om tilskudd gis til tiltak som bidrar til å ivareta kunnskap om håndverk knyttet til bevaring av fredete og vernete fartøy.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til fagutvikling i fartøyvernet regulerer hvem som er tilskuddsmottaker og hva det kan gis tilskudd til fra posten. Tilskudd kan gis til de nasjonale fartøyvernsentrene og andre aktører med relevant kompetanse.

Tilskudd til fagutviklingsprosjekt skal bidra til økt kunnskap om fartøy, håndverk og teknikker nødvendige for vedlikehold og ivaretaking av fredete og vernete fartøy. Bevilgningen skal bidra til å øke den antikvariske kvaliteten på istandsettings- og restaureringsarbeid. Tilskudd skal prioriteres til fagutviklingsprosjekt som foregår i samarbeid mellom de nasjonale fartøyvernsentrene og andre aktører. Prosjektene kan både være akademisk og praktisk rettet og bør som hovedregel være flerårige. Tilskuddsmidlene er ikke støtte til ordinær drift.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter, generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Oppfølging på stedet og i samarbeidsforum med blant annet de tre fartøyvernsentrene er viktig. De tre nasjonale fartøyvernsentrene skal sende inn revidert årsregnskap og årsmelding.

Rapport 2023

I 2023 ble det utbetalt 15,5 mill. kroner fra posten. 14,6 mill. kroner ble gitt som kjerne- og prosjekttilskudd til de tre nasjonale fartøyvernsentrene; Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum i Gratangen, Hardanger fartøyvernsenter i Norheimsund og Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i Kristiansand. Resten av midlene ble gitt til fire fagutviklingsprosjekter i regi av andre aktører

Prosjektene har som mål å sikre og ivareta kunnskap som er relevant for antikvarisk istandsetting av vernete og fredete fartøy, blant annet gjennom håndverksforskning, kurs og fagseminar.

De tre nasjonale fartøyvernsentrene søkte om til sammen om lag 18 mill. kroner i tilskudd til kjerneaktiviteter. Tilskuddsposten dekket om lag 56 pst. av den samlete søknadssummen for 2023.

Post 76 Tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og kulturlandskap i verdensarvområder, kan overføres

Fra og med 2025 overføres midlene som er hjemlet i Forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan, Vestnorsk fjordlandskap og Røros bergstad og Circumferensen fra kap. 1420 Miljødirektoratet, post 80 Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur til nyopprettet post 76.

Det foreslås en bevilgning på 18,5 mill. kroner på posten.

Det gis tilskudd til oppfølging av ordningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Dette er en frivillig ordning og en felles nasjonal satsing fra landbruks- og miljøforvaltningen. Ordningen omfatter 51 områder fordelt over hele Norge. Midlene blir tildelt på grunnlag av godkjente forvaltningsplaner. Landbruks- og miljøvernavdelingene hos statsforvalterne, i samarbeid med regional kulturmiljøforvaltning, er sentrale faglige rådgivere for ordningen. Landbruksavdelingene koordinerer fylkesvise budsjettinnspill og rapportering fra ordningen til nasjonale myndigheter. Et nasjonalt sekretariat ledet av Landbruksdirektoratet, sammen med Riksantikvaren, følger forvaltningen av de utvalgte kulturlandskapene i jordbruket, i samarbeid med fylkene. Miljødirektoratet bistår faglig ved behov. Kommunene har fra 2020 hatt ansvaret for administrasjon, tilskuddsforvaltning og prioritering av tiltak i samråd med områdeutvalg i de enkelte områdene.

Det gis óg tilskudd til å følge opp tiltaksplan for kulturlandskap i Vestnorsk fjordlandskap. Ordningen omfatter også midler som kanaliseres gjennom Landbruksdirektoratet på kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m., post 50, og er hjemlet i samme forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til å sikre verdier knyttet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, herunder sikre langsiktig skjøtsel og drift. Tilskuddsordningen skal også styrke landbruket i verdensarvområdene.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelsen blir vurdert utfra om tilskudd som gis til tiltak som bidrar til at tilstanden til de verdiene som omfattes av formålet med de to ordningene, ivaretas.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområder regulerer hva det kan gis tilskudd til fra posten.

Kommunen kan innvilge tilskudd i samsvar med formålet med tilskuddsordningen og målsettinger i eventuelle planer for de utvalgte kulturlandskapene i jordbruket. Eksempler på tiltak som mottar tilskudd kan være restaurering, istandsetting og skjøtsel av areal, bygninger og andre kulturminner, tilrettelegging for ferdsel, formidling, planlegging og kartlegging og dokumentasjon av landskap-, natur- og kulturmiljøverdier. I vurderingen av hvilke søknader og tiltak som skal prioriteres skal kommunene legge vekt på i hvilken grad kostnadene står i forhold til tiltakets mål og antatte effekt, og om tiltaket inngår i et målrettet og langsiktig arbeid som fremmer formålet med tilskuddsordningen.

Det må foreligge skriftlig tillatelse fra grunneier og eventuelle berørte rettighetshavere.

Midlene som følger opp tiltaksplaner for kulturlandskap i Vestnorsk fjordlandskap må sees i sammenheng med øvrige midler til verdensarvområdet.

Oppfølging og kontroll

Landbruksdirektoratet fastsetter krav til rapportering om måloppnåelse og bruk av tilskuddet. Rapporteringen skal skje til kommunen innen fristen fastsatt i vedtaksbrevet. Kommunen fører kontroll med at vilkår for utbetaling av tilskudd er oppfylt gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter. Kommunen kan foreta stedlig kontroll.

Statsforvalteren kontrollerer og rapporterer til nasjonale myndigheter gjennom landbruksforvaltningen sitt forvaltningssystem for tilskudd (Agros). Den fylkesvise rapportering utgjør grunnlaget for årlig rapport for ordningen fra Landbruksdirektoratet og Riksantikvaren.

Ved kontroll med kommunens forvaltning av tilskuddsordningen kan Landbruksdirektoratet foreta stedlig kontroll hos tilskuddsmottaker og innhente nødvendig dokumentasjon.

Rapport 2023

Tilskuddet for 2023 ble bevilget på kap. 1420 Miljødirektoratet, post 80 Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur. Se rapport for 2023 under denne posten.

Post 77 Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturmiljøområdet, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 12 mill. kroner på posten.

Posten økes med 3 mill. kroner som følge av omprioritering fra post 73. I tillegg er posten økt med 1 mill. kroner med tilsvarende reduksjon av tilsagnsfullmakten. Økningen på post 77 skal ses i sammenheng med iverksettingen av bevaringsstrategiene.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til at kulturmiljø blir tatt i bruk som en ressurs, og til at kulturmiljøfeltet får en tydeligere plass i lokal og regional samfunnsutvikling.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert utfra om tilskudd gis til prosjekter som bidrar til å fremme samfunnsmål om utvikling av lokalsamfunn, næring og økonomiske ringvirkninger, omstilling mv. Prosjektene skal samtidig bidra til å nå de nasjonale målene og bygge opp under en varig og bærekraftig forvaltning av kulturmiljø.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til verdiskaping på kulturmiljøområdet regulerer hvem som er tilskuddsmottaker og hva det kan gis tilskudd til fra posten.

Tilskudd kan gis til prosjekter der offentlige og private aktører inngår forpliktende samarbeid om formidling og tilrettelegging for bærekraftig bevaring og bruk av kulturmiljø; kompetanseutvikling, nettverk og samarbeid, næring-, steds- og lokal samfunnsutvikling. Verdiskaping inngår som en del av arbeidet med utvikling av bevaringsstrategiene. Søknader som har relevans for og bygger opp under målene for bevaringsstrategiene vil bli prioritert.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter, generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Rapport 2023

I 2023 ble det utbetalt 11,2 mill. kroner i tilskudd fra posten.

I 2023 var det aktivitet i 33 prosjekter med tilskudd fra post 77. Verdiskapingsprosjektene kombinerer bevaring gjennom kulturmiljøarbeid med andre lokale og regionale utviklingsmål slik som attraktivitetsbygging, distriktsutvikling, livskraftige lokalsamfunn, reiseliv og folkehelse. Prosjektsamarbeidet utløser virkemidler og innsats fra kommuner, fylkeskommuner, sektorer, næring og frivillige. Dette bidrar til bærekraftig distriktsutvikling.

Post 79 Tilskudd til verdensarven, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 56,8 mill. kroner på posten. Forslaget er en nominell videreføring av bevilgningen på posten.

Mål

Tilskuddsordningen skal medvirke til å oppfylle forpliktelser Norge har etter Unescos verdensarvkonvensjon. Ordningen skal medvirke til at verdensarvområdene blir utviklet som fyrtårn for den beste praksisen innen natur- og kulturmiljøforvaltning når det gjelder tilstand, forvaltning og formell beskyttelse.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert utfra om tilskudd gis til tiltak som bidrar til å oppfylle Norges forpliktelser etter Unescos verdensarvkonvensjon.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til verdensarv regulerer hvem som er tilskuddsmottaker og hva det kan gis tilskudd til fra posten. Tilskudd kan gis til fylkeskommuner, kommuner, museum, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner.

Tilskudd kan gis til prosjekt og tiltak som er knyttet til områdene i Norge som er innskrevet på Unescos verdensarvliste, med tilhørende buffersoner. Kriterier for å motta tilskudd er blant annet om tiltakene er knyttet til arbeidet med forvaltningsplan for verdensarvområdet, om tiltakene bidrar til å bevare de fremragende universelle verdiene, styrker forvaltningen av verdensarven, stimulerer lokalt engasjement og eierskap mv. I særlige tilfeller kan det gis tilskudd til prosjekter og tiltak i områder som er oppført på Norges tentative liste.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter, generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Oppfølging på stedet kan være særlig aktuelt og viktig for å sikre at arbeidet blir utført i samsvar med målene for verdensarv i Norge, retningslinjer og vilkår. Regionalforvaltningen rapporterer til Riksantikvaren.

Rapport 2023

I 2023 ble det utbetalt 54,1 mill. kroner fra posten, fordelt på de åtte norske verdensarvområdene. Foreningen Norges Verdensarv mottar i tillegg tilskudd for arbeid med det årlige Verdensarvforum og verdensarvutstillingen Vår verdensarv. I tillegg er det gitt støtte til tiltak i verdensarvområder fra andre poster, både på Riksantikvarens, Miljødirektoratets og Landbruks- og matdepartementets områder. Det rapporteres om et stort og økende behov for tiltak og oppfølging for å ivareta målene om best mulig tilstand, forvaltning og formell beskyttelse på de åtte norske verdensarvområdene.

Kap. 4429 Riksantikvaren

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

02

Refusjoner og diverse inntekter

1 609

1 404

763

09

Internasjonale oppdrag

3 332

4 200

4 360

Sum kap. 4429

4 941

5 604

5 123

Post 02 Refusjoner og diverse inntekter

Posten gjelder refusjoner og innbetalte midler fra oppdragsvirksomhet for andre institusjoner m.m., jf. omtale under kap. 1429, post 01. Under posten er det budsjettert inntekter ved salg av Riksantikvarens rapporter og andre produkter, samt driftsvederlag fra Kongsvoll fjellstue. Merinntekter under posten gir grunnlag for merutgifter under kap. 1429, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 09 Internasjonale oppdrag

Inntektene på posten motsvares av tilsvarende utgiftene til internasjonale oppdrag. Merinntekter under posten gir grunnlag for merutgifter under kap. 1429, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

50

Til disposisjon for tiltak på kulturmiljøfeltet

127 216

132 298

137 254

Sum kap. 1432

127 216

132 298

137 254

Post 50 Til disposisjon for tiltak på kulturmiljøfeltet

Det foreslås en bevilgning på 137,3 mill. kroner på posten. Posten er lønns- og prisjustert.

Norsk kulturminnefond (Kulturminnefondet) er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Kulturminnefondet gir tilskudd til private eiere til istandsetting av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer. Frivillige lag og organisasjoner kan også søke støtte fra Kulturminnefondet.

Mål

Kulturminnefondet skal gi tilskudd til tiltak innenfor hele kulturmiljøfeltet og arbeide for å oppnå de nasjonale målene.

Kulturminnefondet skal utvikles som et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer.

Kriterier for måloppnåelse

Tilskudd fra Kulturminnefondet skal bidra til å styrke arbeidet med å bevare verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, og at et mangfold av kulturmiljø kan benyttes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping. Tilskudd fra Kulturminnefondet skal bidra til at kulturmiljø kan benyttes som ressurser i en sirkulær økonomi.

Tildelingskriterier

Tilskudd blir gitt på grunnlag av en skjønnsmessig vurdering av den kulturmiljøfaglige verdien til objektet og virkningen tiltaket har på denne.

Det kan som hovedregel ikke gis tilskudd til tiltak som er sluttførte på vedtakstidspunktet. Dersom det foreligger særlige grunner, kan det likevel gis tilskudd til sluttførte tiltak. Tilskudd fra Kulturminnefondet forutsetter minimum 30 pst. privat medfinansiering i det enkelte prosjektet. Det bør tilstrebes at finansieringsandelen til Kulturminnefondet i gjennomsnitt ikke overstiger 50 pst. av de samlete prosjektkostnadene.

For særskilte prioriteringer som departementet har fastsatt innenfor formålet, kan styret fravike kravet om privat medfinansiering. Kulturminnefondets andel i slike saker kan være maksimum 70 pst. Det samme gjelder i saker som gjelder kommunalt eide kulturminner, som overveiende kommer allmennheten til gode. I slike saker bør det settes vilkår om at kommunen inngår langsiktig avtale med private om samarbeid om drift, og at det for eksempel vedtas arealplan for bevaring av kulturminnet.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer overfor tilskuddsmottakerne gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av regnskap og sluttrapporter fra tilskuddsmottakerne. I noen tilfeller er det aktuelt med kontroll på stedet for å sikre at tiltakene er gjennomførte i tråd med retningslinjer og andre forutsetninger for tilskuddet.

Rapport 2023

Samlet bevilgning i 2023 var 127,2 mill. kroner, hvorav driftskostnadene utgjorde 24,7 mill. kroner. Det ble innvilget 752 tilskudd på til sammen 118,6 mill. kroner. Kulturminnefondet behandlet 1 685 søknader på til sammen om lag 550 mill. kroner. Det totale søknadsbeløpet er rundt 4,5 ganger høyere enn det totale tilskuddsbeløpet.

Kulturminnefondet har et bredt geografisk nedslagsfelt. I 2023 ble det gitt tilskudd til tiltak i alle fylker. Tilskuddsmottakerne er i hovedsak private eiere (553 tilskudd), men det ble også gitt tilskudd til selskap og foretak (90 tilskudd), foreninger (76 tilskudd) og stiftelser (29 tilskudd).

Fordelingen av tilskuddene på de seks søknadsordningene viser at 79 pst. av tilskuddene gikk til faste kulturminner. Det ble også gitt tilskudd til båter og fartøy (7 pst.), sikringstiltak (7 pst.) og rullende og bevegelige kulturminner (2 pst.). Tilskuddene fra Kulturminnefondet bidro også til kompetanseheving gjennom støtte til fagseminar (2 pst.) og formidlingstiltak (2 pst.).

Hovedvekten av tilskudd i 2023 gikk til kulturmiljø i byer- og tettsteder (221 tilskudd) og i landbruket (344 tilskudd). Det ble gitt 148 tilskudd til tiltak definert som kystmiljø.

For å tallfeste samfunnsnytten av tilskuddene begynte Kulturminnefondet fra 2023 å kategorisere søknader og tilskudd etter deres verdiskapingseffekter og klima- og miljøeffekter. Verdiskapingseffekter er kategorisert i miljømessig, kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping. Klima- og miljøeffekter kategoriseres i energieffektivisering, gjenbruk, ny bruk og klimatilpasning. Den største enkeltkategorien er søknader som ikke har noen særskilte verdiskapingseffekter. Mange prosjekter i enkeltkategorien ingen særskilt verdiskapingseffekt har imidlertid miljømessige verdiskapingseffekter ved at bygninger fortsatt kan brukes etter istandsetting og reparasjon. Totalt har halvparten av alle omsøkte prosjekt en eller flere tydelige verdiskapingseffekter.

I likhet med verdiskapingseffektene er det også flest søknader som er sortert i kategorien for prosjekt med ingen særskilte klima eller miljøeffekter. Prosjekter med tydelige klima- og miljøeffekter er likevel i høyere grad prioritert og rundt 60 pst. av slike prosjekt mottar tilskudd, i motsetning til kategorien for ingen særskilte hvor andelen ligger på rundt 40 pst.

Programkategori 12.60 Nord- og polarområdene

Hovedinnhold og prioriteringer

Bevilgningene under programkategori 12.60 hører inn under resultatområdene naturmangfold, forurensning, klima og polarområdene. Kategorien omfatter virksomheten til Norsk Polarinstitutt, Svalbards miljøvernfond, Kings Bay AS, Bjørnøen AS og FRAM – nordområdesenter for klima- og miljøforskning.

Bevilgningene går til forvaltningen av miljøet på Svalbard, miljøforvaltningen i Antarktis, miljøsamarbeid i Arktis, forskning og miljøovervåking i nord- og polarområdene og til drift av polare forskningsinfrastrukturer i nord og sør.

Svalbard

Regjeringen vil fortsette å ta vare på den særegne villmarksnaturen på Svalbard, videreføre miljømålene og dagens restriktive praksis for tillatelse til større naturinngrep utenfor planområdene. Det er en prioritert oppgave å vurdere om dagens vernebestemmelser er tilstrekkelige for å kunne håndtere konsekvensene av klimaendringer og aktivitet fremover. Arbeidet med forvaltningsplaner for verneområdene videreføres. Regjeringen vil også vurdere en revisjon av motorferdselforskriften i lys av endrete naturforhold, ferdselsmønstre og ferdselsformer. Tiltak mot fremmede arter vil bli vurdert når kunnskapsgrunnlaget er oppdatert. Når det gjelder forurenset grunn, er det en prioritert oppgave for miljøforvaltningen å kartlegge og vurdere tiltak i slike lokaliteter.

Sysselmesteren skal fortsette sitt arbeid med å redusere marin forsøpling på Svalbard i samsvar med egen strategi.

Forvaltning av kulturmiljø og kulturminner skal skje i samsvar med oppdatert kulturmiljøplan. Det er viktig at miljøforvaltningen tar hensyn til klimaendringer og natur og kulturmiljø i areal- og samfunnsplanleggingen innenfor planområdene på Svalbard.

Oppdatert kunnskap om effekter av klimaendringer, aktivitet og ferdsel er viktig som grunnlag for miljøforvaltningen, og det er prioritert å styrke kunnskapsgrunnlaget om effekten av ferdsel.

For å redusere den samlede belastningen av forskningsaktiviteten på Svalbard og sikre mer deling og samarbeid, skal Norsk Polarinstitutt sammen med Norges Forskningsråd arbeide med etablering av Svalbard forskningskontor. Kontoret skal følge opp forskningsstrategien for Svalbard, være et kontaktpunkt for forskningsmiljøene og utarbeide en årlig rapport over all forskningsaktivitet på Svalbard.

Kings Bay AS skal fortsette arbeidet med å vurdere tilstanden til bygningsmassen og infrastrukturen i Ny-Ålesund, og prioritere vedlikehold og investeringer i tråd med fastsatte planer.

Antarktis

Bred forskning av høy kvalitet og tilgang på førstehåndskunnskap om Dronning Maud Land gir grunnlag for en solid og kunnskapsbasert antarktispolitikk, og gjør Norge til en relevant samarbeidspartner i antarktistraktatsammenheng. For å legge til rette for norsk antarktisforskning er det nødvendig med en omfattende oppgradering av den norske forskningsstasjonen Troll, for å opprettholde en driftssikker helårsstasjon. Regjeringen har besluttet at arbeidet med en oppgradering av Trollstasjonen skal baseres på et konsept som innebærer et helt nytt bygg, dimensjonert for 65 brukere i sommersesongen og ti overvintrere. Neste fase vil være et forprosjekt som vil kunne være ferdig første halvår 2026. Et eventuelt nybygg kan tidligst stå klart i 2032. Ettersom den gamle stasjonen nærmer seg slutten av sin levetid, er tidsaspektet avgjørende. Det forventes et økende behov for vedlikehold på Troll i årene fram til den nye stasjonen er på plass, for å sikre tilstrekkelig driftssikkerhet. Dagens forskningsstasjon er utsatt for stor påkjenning og slitasje på grunn av de ekstreme værforholdene i Antarktis. Den norske tilstedeværelsen og forskningen i Antarktis er helt avhengig av stabil og sikker drift av bygningsmasse og annen infrastruktur, og svikt i infrastrukturen ved forskningsstasjonen kan få svært alvorlige konsekvenser. Spesielt i vintersesongen, hvor overvintrerne er helt isolert i mange måneder, vil svikt i infrastrukturen være kritisk. I verste fall kan det bli nødvendig å evakuere stasjonen. Vedlikehold og nødvendige oppgraderinger for å sikre funksjonell og sikker drift av bygningsmasse og annen infrastruktur er dermed en forutsetning for fortsatt effektiv, stabil og sikker helårsdrift av den eksisterende forskningsstasjonen i årene frem mot 2032. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til Trollstasjonen med 15 mill. kroner for å iverksette tiltak for trygg og sikker helårsdrift fram til ny stasjon er på plass. Dette vil omfatte løpende vedlikehold og oppgradering av bygningsmasse og infrastruktur som er nødvendig for å legge godt til rette for forskningsaktivitetene på Troll og sikre den norske tilstedeværelsen i Antarktis.

Prioriterte oppgaver for miljøforvaltningen i Antarktis er å sørge for et oppdatert miljøregelverk, bidra til økt forskning og miljøovervåking og bidra i det internasjonale samarbeidet om utvikling av et klart rammeverk for turisme og ikke-statlig aktivitet.

Norge deltar aktivt i arbeidet med nye marine verneområder i Antarktis, og leder arbeidet med etablering av et marint verneområde i Kong Haakon VII Hav utenfor Dronning Maud Land.

Forskning og miljøovervåkning i polarområdene

God og oppdatert kunnskap om miljøtilstanden i polarområdene og om mulige utviklingstrender er avgjørende for effektiv miljøforvaltning. Lange og kontinuerlige tidsserier er viktig for å kunne følge med på og forstå endringer i miljø og natur og vurdere behov for tiltak og nye virkemidler. Det er fortsatt kunnskapshull om klima og miljø i polar- og nordområdene, og det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget.

Polhavet er under stor forandring med stigende temperaturer og minkende isdekke. Dersom klimaendringene fortsetter i samme tempo som i dag, vil store deler av det indre Polhavet bli isfritt om sommeren innen 2050. Det er derfor spesielt relevant å styrke kunnskapsinnhentingen knyttet til de omfattende klimaendringene og et mer isfritt Polhav.

Antarktis er særskilt viktig med tanke på smelting av innlandsisen, som kan føre til havnivåstigning med store globale konsekvenser. Norges forskning og overvåking i Antarktis skal bidra til å løse problemstillinger knyttet til globale endringer og til kunnskapsbasert forvaltning av Antarktis og Sørishavet.

Miljøsamarbeid i nord

Internasjonalt og regionalt samarbeid er viktig for å håndtere felles utfordringer på tvers av grensene i nord. Norge leder arbeidet i Arktisk råd i perioden 2023–2025. Målet for det norske lederskapet er at rådet bevares som det viktigste multilaterale forumet for arktiske spørsmål. Norge legger vekt på å videreføre de lange linjene i Arktisk råds arbeid, og rådets kjerneoppgaver. Fire hovedtema: hav, klima og miljø, bærekraftig økonomisk utvikling og folk i nord reflekterer langsiktige prioriteringer i norsk nordområdepolitikk. I 2025 vil det bli lagt særlig vekt på aktiviteter som støtter opp om de norske lederskapsprioriteringene.

Samarbeid om forvaltning av grensenære områder mellom Norge, Sverige og Finland og styrking av kunnskapsgrunnlaget om klima og miljø i Barentsområdet er fortsatt viktig. Dette inkluderer prosjekter innen vannforvaltning, bevaring av naturmangfold, klimaspørsmål og kutt i forurensende utslipp. I 2025 er samarbeid om marin forsøpling og mikroplast i nordlige havområder særlig prioritert.

Resultatområdet

Tabell 6.10 Resultatområder under programkategori 12.60

Resultatområde

Nasjonale mål

Polarområdene

  • Omfanget av villmarkspregede områder på Svalbard skal opprettholdes

  • Naturmangfoldet på Svalbard skal bevares tilnærmet upåvirket av lokal aktivitet

  • De 100 viktigste kulturminnene og kulturmiljøene på Svalbard skal sikres gjennom en forutsigbar og langsiktig forvaltning

  • Negativ menneskelig påvirkning og risiko for påvirkning på miljøet i polarområdene skal reduseres

Politikk for å nå de nasjonale målene for polarområdene

Svalbard

Regjeringen har som ett av de overordnete målene for svalbardpolitikken å ta vare på den særegne villmarksnaturen på Svalbard. De spesifikke miljømålene for Svalbard fremgår av Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard. Miljøregelverket og målene for miljøvernet på Svalbard setter rammer for all virksomhet på øygruppen. Sysselmesteren på Svalbard er regional og statlig miljøvernmyndighet på Svalbard, håndhever miljøregelverket og fører oppsyn med at regelverket etterleves.

Kings Bay AS skal sørge for mest mulig effektiv drift, vedlikehold og utvikling av Kings Bays eiendom, bygningsmasse og infrastruktur, og tilrettelegge for bruk av bygninger og infrastruktur til forskningen i Ny-Ålesund.

Utdelinger fra Svalbards miljøvernfond bidrar til bevaring og beskyttelse av Svalbards natur- og kulturmiljø.

Antarktis

Det antarktiske kontinentet og de tilgrensende havområdene har et omfattende vern gjennom antarktistraktatsystemet. Miljøutfordringene krever samarbeid mellom partslandene og et godt kunnskapsgrunnlag. Gjennom arbeidet under Antarktistraktaten (ATCM) og i Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR) bidrar Norge til internasjonalt samarbeid for bevaring av det sårbare miljøet i Antarktis.

Norge bidrar også gjennom forskningsaktivitet i Antarktis og Sørishavet. Norges egen aktivitet i Antarktis må finne sted på en måte som begrenser påvirkningen på det antarktiske miljøet, slik traktatsystemet krever.

Den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land er den viktigste plattformen for norsk forskning og miljøovervåking i Antarktis. En oppgradering av Trollstasjonen vil være nødvendig for norsk antarktisforskning fremover i tråd med målene for norsk antarktispolitikk, jf. Meld. St. 32 (2014–2015) Norske interesser og politikk i Antarktis.

Forskning og miljøovervåkning i nord- og polarområdene

På grunn av de raske endringene i nord- og polarområdene trengs det forvaltningsrettet forskning, kartlegging og overvåkning knyttet til klima og miljø. Norge bidrar til dette gjennom nasjonale satsinger og internasjonalt samarbeid. Sentrale virkemidler er Norsk Polarinstitutt, Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning og norske forskningsinfrastrukturer for polarforskning.

De viktigste infrastrukturene for norsk polarforskning er forskningsstasjonene Ny-Ålesund på Svalbard og Troll i Antarktis, og det isgående forskningsfartøyet Kronprins Haakon. Drift og vedlikehold av infrastruktur under ekstreme polare forhold er krevende og byr på særlige utfordringer. Både på Trollstasjonen og på Zeppelinobservatoriet i Ny-Ålesund er det behov for kritiske oppgraderinger og vedlikeholdstiltak. Driften av det isgående forskningsfartøyet Kronprins Haakon krever betydelige ressurser. Driftskostnadene har også økt de siste årene som følge av økte drivstoffpriser og uforutsette reparasjoner. De lange toktene til Antarktis og i Polhavet er viktige og ressurskrevende. Havet utenfor Dronning Maud Land er et nøkkelområde for det globale klimasystemet. Mer kunnskap om marine ressurser og kartlegging av viktige verneverdier i disse havområdene vil være viktige bidrag til det felles internasjonale kunnskapsgrunnlaget, og legge til rette for en kunnskapsbasert forvaltning av disse områdene. FF Kronprins Haakon var på sitt første tokt i Antarktis i 2019, og ambisjonen er å gjennomføre slike tokt med 5-6 års mellomrom. Et nytt tokt til Sørishavet kan være aktuelt sørsommeren 2026-2027. I Polhavet er det spesielt relevant å styrke kunnskapsinnhentingen knyttet til de omfattende klimaendringene og et stadig mer isfritt hav. I 2024 ble et av Polarinstituttets planlagte tokt til Polhavet avlyst av budsjetthensyn.

Fram – nordområdesenter for klima- og miljøforskning i Tromsø er et senter for forskningssamarbeid i nord, som omfatter tverrfaglig forvaltningsrelevant forskning på klima og miljø i nordområdene. En ekstern evaluering av forskningen ved Framsenteret har konkludert med at satsingen har vært svært vellykket. De faglige satsningene i Framsenteret blir videreført i 2025.

Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ) er et overvåkingssystem for strategisk viktig miljøinformasjon. En viktig funksjon er å gi grunnlag for miljøforvaltningen på Svalbard og Jan Mayen med tilgrensende havområder.

Miljøsamarbeid i nord

Arktisk råd har siden 1996 vært en viktig arena for å håndtere spørsmål av felles interesse for de arktiske statene. Norge leder Arktisk råd i 2023-2025. Norge vil videreføre de lange linjene i rådets arbeid, og legge til rette for å videreføre og styrke samarbeidet om klima og miljø i Arktis under det norske lederskapet. Regjeringen støtter opp om aktiviteter som bidrar til at samarbeidsstrukturer i Arktis og Barentsregionen opprettholdes, aktiviteter som understøtter Norges rolle og posisjon i Arktis og prosjekter som bidrar til kunnskap om utviklingen i nord.

Norge leder også rådets arbeid med svart karbon og metan i perioden 2023-2025. Arktisk råd har et eksisterende kollektivt reduksjonsmål for svart karbon. Under det norske lederskapet arbeides det for å oppdatere dette målet og avklare hvordan man kan jobbe for å redusere metanutslipp betydelig. Det legges også til rette for oppdaterte rapporter over medlemslandenes utslipp. Arbeidet tilpasses situasjonen i Arktisk råd.

Styrket nordisk miljøsamarbeid vektlegges i Barentsregionen. For miljøforvaltningen er det viktig å videreføre arbeid knyttet til klima og miljø i Barentsområdet, inkludert Barentshavet. Prioriterte områder er klimaendringer, naturmangfold, grensenært samarbeid, havmiljø, marin plastforurensning og radioaktiv forurensning. Miljøovervåking, opprettholdelse av lange tidsserier og innhenting av kunnskap om klima og miljø er høyt prioritert. Miljødirektoratet, Norsk Polarinstitutt, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Meteorologisk institutt, NIBIO Svanhovd og Statsforvalteren i Troms og Finnmark har oppdrag knyttet til dette samarbeidet.

Nærmere om budsjettforslaget

Utgifter under programkategori 12.60 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

Endring i pst.

1471

Norsk Polarinstitutt

451 674

401 133

396 147

-1,2

1472

Svalbards miljøvernfond

17 455

15 000

18 632

24,2

1473

Kings Bay AS

66 383

79 152

82 160

3,8

1474

Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

54 651

57 755

59 948

3,8

Sum kategori 12.60

590 163

553 040

556 887

0,7

Inntekter under programkategori 12.60 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

Endring i pst.

4471

Norsk Polarinstitutt

161 176

95 210

100 000

5,0

5578

Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

16 344

15 012

18 632

24,1

Sum kategori 12.60

177 520

110 222

118 632

7,6

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

01

Driftsutgifter

304 186

254 830

265 927

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

146 927

145 706

129 623

50

Stipend

561

597

597

Sum kap. 1471

451 674

401 133

396 147

Roller og oppgaver for Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er et direktorat under Klima- og miljødepartementet. Instituttet er den sentrale statsinstitusjonen for kartlegging, miljøovervåking og forvaltningsrettet forskning i Arktis og Antarktis. Norsk Polarinstitutt har et særlig ansvar for å framskaffe kunnskap som skal bidra til å oppnå de nasjonale målene knyttet til klima og miljø i polarområdene. Norsk Polarinstitutt leverer vitenskapelig kunnskap og råd til norske myndigheter, og er faglig og strategisk rådgiver for norske myndigheter i polarspørsmål. Instituttet skal utøve myndighet i Antarktis, og bidra til relevante internasjonale prosesser. Norsk Polarinstitutt ivaretar infrastruktur og strukturer for forskningssamarbeid i nord- og polarområdene. Dette omfatter å drive forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land, forvalte statens eierskap av det isgående forskningsfartøyet Kronprins Haakon og lede forskningsstasjonen i Ny-Ålesund.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 265,9 mill. kroner på posten. Posten er lønns- og prisjustert.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 2,8 mill. kroner for å erstatte to automatiske målebøyer for havovervåking i Barentshavet og Framstredet.

Posten dekker utgifter til lønn og godtgjørelser for faste og midlertidige ansatte. Posten dekker også ordinære driftsutgifter, drift av forskningsstasjon og luftmålingsstasjon i Ny-Ålesund, fartøysdrift og andre utgifter knyttet til instituttets forsknings- og ekspedisjonsvirksomhet.

Posten dekker ellers utgifter knyttet til salgs- og oppdragsvirksomhet. De tilhørende inntektene er ført under kap. 4471, postene 01 og 03. Bevilgningen kan overskrides dersom det er tilsvarende merinntekt under de to nevnte postene, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2023

I 2023 brukte Polarinstituttet om lag 37 pst. av bevilgningen til lønns- og driftsutgifter knyttet til administrasjon, kommunikasjon, drift til bygninger på Svalbard og i Tromsø, drift av forskningsfartøyet Kronprins Haakon og andre felleskostnader. Resterende 63 pst. er lønn og andre utgifter knyttet til forskningsavdelingen, programområde Polhavet, programområde Ny-Ålesund, programområde Antarktis, programområde Svalbard og miljø- og kartavdelingen.

Av forbruket på denne posten korresponderer om lag 115,7 mill. kroner med inntekter på kap. 4471. Dette er i all hovedsak knyttet til ekstern finansiering av forskningsaktivitet fra blant annet Forskningsrådet og EU.

Norsk Polarinstitutt har i 2023 videreført arbeidet med vitenskapelig og forvaltningsfaglig produksjon og rådgivning innen polare spørsmål. Instituttets satsing på å styrke kunnskapsgrunnlaget om klimautvikling i Arktis, med særlig vekt på Svalbard, ble videreført i 2023. Arbeidet med å kartlegge effekten av menneskelig aktivitet (inkludert ferdsel) på naturmiljøet på Svalbard ble prioritert i 2023, gjennom overvåkingsprogram og ved å utvikle metoder for effektstudier. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ) oppdateres løpende med data som er relevant for forvaltningen. Norsk Polarinstitutt har også videreført sin produksjon av kart og geodata.

Feltarbeid og datainnsamling er en viktig del av instituttets virksomhet, for eksempel gjennom undersøkelser av dyrelivet og naturmiljøet ved Svalbard, iskjerneboringer i Arktis og Antarktis og målinger av havis i Polhavet. Norsk Polarinstitutt fremskaffer tverrfaglig kunnskap gjennom å kombinere tokt, faste instrumentinstallasjoner og drivende isbøyer både i Polhavet og ved Svalbard. Instituttet ledet tre lengre tokt med FF Kronprins Haakon i 2023, to i Polhavet og et i Framstredet. To automatiske målebøyer for havovervåkning i Barentshavet og Framstredet gikk tapt i 2023 på grunn av uvanlige isforhold. Målebøyene er viktige for langtidsovervåking av havmiljøet i nordområdene, og regjeringen foreslår at de to bøyene erstattes i 2025.

Norsk Polarinstitutt bidrar i arbeidet med videreutvikling av forvaltningsplaner for norske havområder, og gir faglige bidrag til oppdatering og revisjon av forvaltningsplanene. I 2023 ble faggrunnlaget for helhetlige forvaltningsplaner for norske havområder ferdigstilt. Dette dannet faglig grunnlag for Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene.

Norsk Polarinstitutt bidrar med faglig støtte til norske myndigheters innsats under det internasjonale Antarktisarbeidet, og hadde lederskapet av miljøkomiteen under Antarktistraktaten fram til 2023. Norsk Polarinstitutt vil fortsatt representere Norge i miljøkomiteen. Instituttet har gjort et omfattende arbeid med å sammenstille og vurdere kunnskapsgrunnlaget for et mulig marint verneområde utenfor kysten av Dronning Maud Land. Dette har gitt grunnlag for at Norge kunne fremme et forslag om marint verneområde i Sørishavet for Kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis.

Norsk Polarinstitutt har publisert en rekke vitenskapelige artikler som blant annet omhandler reduksjon i havistykkelse, oppvarming av overflatevann i Framstredet og havforsuring i det nordlige Barentshavet. Til sammen har instituttet produsert 151 fagfellevurderte publikasjoner i 2023.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 129,6 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Posten dekker utgifter til de norske Antarktisekspedisjonene og vitenskapelig samarbeid i Antarktis, forskningsaktivitet, drift av forskningsstasjonen Troll og det internasjonale Dronning Maud Land Air Network (DROMLAN).

I forbindelse med det planlagte forprosjektet for oppgradering av Troll forskningsstasjon er det rammeoverført 47 mill. kroner til kap. 2445 Statsbygg, post 30 Prosjektering av bygg. Det foreslås en bestillingsfullmakt på 227 mill. kroner i 2025 for kjøp av spesialkjøretøy og materiell som har lang bestillingstid. Transportmateriellet planlegges benyttet til frakt av byggmateriell over innlandsisen i Antarktis i forbindelse med oppgradering av Troll forskningsstasjon med planlagt oppstart 2026/2027.

Videre foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 15 mill. kroner for å iverksette nødvendige tiltak for å opprettholde en trygg og driftssikker forskningsstasjon på Troll fram til en ny stasjon er på plass. Dette omfatter løpende vedlikehold og oppgradering av bygningsmasse og infrastruktur som er nødvendig for å legge godt til rette for forskningsaktivitetene på Troll og sikre den norske tilstedeværelsen i Antarktis.

Posten dekker utgifter knyttet til drift av satellittstasjonen TrollSat. De tilsvarende inntektene er ført under kap. 4471, post 21. Bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt ført under kap. 4471, post 21, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2023

Av midlene på posten var om lag 88 pst. brukt til lønn for de som arbeider på Trollstasjonen, drift av bygninger i Antarktis, fartøyleie, helikopterleie og andre logistikkutgifter. Resterende del av bevilgningen ble benyttet til forskning. Av forbruket på denne posten korresponderer om lag 35,1 mill. kroner med inntekter på kap. 4471.

I 2023 var det høy aktivitet ved Trollstasjonen, med forskningsarbeid, logistikkoppgaver og vedlikehold. Et overvintringsteam på seks personer drifter stasjonen gjennom vintersesongen. Norsk Polarinstitutt har hatt betydelig forskningsaktivitet med utgangspunkt i stasjonen, og det ble registrert 1208 forskerdøgn på Troll i 2023. De første observatoriene i det nasjonale forskningsinfrastrukturprosjektet Troll Observing Network (TONe) ble etablert i 2023. Instituttet har samarbeidet godt med nasjonale og internasjonale partnere i Antarktis gjennom forskningsprosjekter, feltkampanjer, drift av infrastruktur og transportoperasjoner. Kartlegging av grunningslinjen i Dronning Maud Land og montering av havsensorer under Fimbulisen er eksempler på store feltprosjekter ledet av Norsk Polarinstitutt i 2023. Det ble gjennomført fire interkontinentale flyvninger til Antarktis. På grunn av den geopolitiske situasjonen har flere land gått over til å bruke Norsk Polarinstitutts flyprogram fra 2023.

Norsk Polarinstitutt drifter en aldrende og stadig mer nedslitt forskningsstasjon i Antarktis, med økende behov for vedlikehold. Dette krever høy kompetanse, god planlegging og erfaring. I 2023 vedtok regjeringen konsept for det videre arbeidet med å vurdere oppgradering av stasjonen; et nybygg dimensjonert for 65 brukere. Byggeprosjektet var i avklaringsfasen i 2023. Norsk Polarinstitutt har en sentral rolle i planleggingsarbeidet.

Post 50 Stipend

Det foreslås en bevilgning på 0,6 mill. kroner på posten.

Stipendmidlene skal øke rekruttering til og kompetansen innenfor norsk polarforskning ved å dekke ekstrautgifter ved opphold i felt. Det blir i hovedsak gitt støtte til norske master- og doktorgradsstudenter. Ved tildeling blir det lagt vekt på faglig kvalitet og relevante polare problemstillinger.

Rapport 2023

Norges forskningsråd saksbehandler og administrerer stipendordningen på vegne av Norsk Polarinstitutt. Norsk Polarinstitutt bidrar med 0,6 mill. kroner til Arctic Field Grants tildelinger.

Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

01

Salgs- og utleieinntekter

10 352

7 327

7 605

03

Inntekter fra diverse tjenesteyting

115 750

71 835

75 737

21

Inntekter, Antarktis

35 074

16 048

16 658

Sum kap. 4471

161 176

95 210

100 000

Post 01 Salgs- og utleieinntekter

Salgsinntektene gjelder salg av kart, flybilder og publikasjoner. Utleieinntektene gjelder utleie av feltutstyr, transportmiddel (inkludert utleie av forskningsfartøy) og andre inntekter. Kap. 1471, post 01, kan overskrides tilsvarende eventuelle merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Post 03 Inntekter fra diverse tjenesteyting

Oppdragsinntektene gjelder inntekter fra eksterne oppdrag for andre offentlige instanser og fra det private næringslivet. Merinntekter under denne posten gir grunnlag for tilsvarende merutgifter under kap. 1471, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Inntekter, Antarktis

Posten gjelder refusjon av utgifter Norsk Polarinstitutt har for andre land og virksomheter knyttet til antarktissamarbeidet. I hovedsak gjelder dette refusjon av driftsutgiftene ved TrollSat etter avtale med Kongsberg Satellite Services og inntekter fra flygninger knyttet til DROMLAN-samarbeidet. Merinntekter under denne posten gir grunnlag for tilsvarende merutgifter under kap. 1471, post 21, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 1472 Svalbards miljøvernfond

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

50

Overføringer til Svalbards miljøvernfond

17 455

15 000

18 632

Sum kap. 1472

17 455

15 000

18 632

Svalbards miljøvernfond gir tilskudd til tiltak som har til formål å beskytte miljøet på Svalbard, i samsvar med svalbardmiljøloven, forskrift om tilskudd fra Svalbards miljøvernfond, fondets vedtekter og det årlige tildelingsbrevet. Fondet får i hovedsak inntekter fra en miljøavgift på 150 kroner for reisende til Svalbard, jf. forskrift om miljøavgift til tilreisende til Svalbard. Sysselmesteren er sekretariat for fondet. Vedtak om tildelinger fattes av et styre oppnevnt av Klima- og miljødepartementet. Fondskapitalen og avkastningen blir i samsvar med svalbardmiljøloven § 98 brukt til undersøkelser og tiltak for å kartlegge og overvåke miljøtilstanden, årsaker til miljøpåvirkning og miljøvirkning av virksomhet, til gjenoppretting av miljøtilstanden, til tilskudd til skjøtsel, vedlikehold og granskning av kulturminner, og til informasjons-, opplærings- og tilretteleggingstiltak. Fondet skal ikke brukes til å dekke forvaltningens ordinære administrative utgifter, oppgaver eller drift.

Post 50 Overføringer til Svalbards miljøvernfond

Det foreslås en bevilgning på 18,6 mill. kroner på posten, en økning på 3,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 5578 post 70.

Posten skal bare brukes til overføring av inntektene fra kap. 5578, post 70 Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond.

Rapport for 2023

I 2023 delte Svalbards miljøvernfond ut 18 mill. kroner til 52 ulike prosjekter. Fondet støtter både prosjekter med kortsiktige resultater og prosjekter med langsiktige effekter. Det er fortsatt flest søknader innenfor kategorien forskning og undersøkelser, og informasjon, opplæring og tilrettelegging. Informasjon om fondet, og prosjekter tildelt midler finnes på fondets nettside miljovernfondet.no.

Kap. 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

70

Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond

16 344

15 012

18 632

Sum kap. 5578

16 344

15 012

18 632

Post 70 Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond

Det foreslås en bevilgning på 18,6 mill. kroner på posten, en økning på 3,6 mill. kroner som skyldes økt antall tilreisende til Svalbard. Posten brukes til avgifter som skal overføres til Svalbards miljøvernfond i samsvar med svalbardmiljøloven.

Merinntekter under kap. 5578, post 70, gir grunnlag for tilsvarende merutgifter som er budsjetterte under kap. 1472 Svalbards miljøvernfond, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 1473 Kings Bay AS

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

70

Tilskudd

66 383

79 152

82 160

Sum kap. 1473

66 383

79 152

82 160

Kings Bay AS er et heleid statlig aksjeselskap med hovedkontor i Ny-Ålesund. Kings Bay AS eier infrastrukturen, grunnen og de fleste byggene i Ny-Ålesund, og har ansvaret for drift og utvikling i Ny-Ålesund. Kings Bay AS leier ut 13 bygg til forskningsinstitusjoner fra 10 ulike nasjoner. Rundt 20 forskningsinstitusjoner har hvert år forskningsprosjekter i Ny-Ålesund. Kings Bay AS eier og vedlikeholder Svalbards største samling av automatisk fredete bygninger på Svalbard. Selskapet er avhengig av statlige tilskudd for å dekke underskudd i driften og for å kunne gjøre investeringer i bygningsmassen, infrastrukturen og forskningsfasilitetene i Ny-Ålesund.

Post 70 Tilskudd

Det foreslås en bevilgning på 82,2 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Tilskuddet skal gå til administrasjon av Kings Bay AS, til driften av og investeringer i selskapets bygninger, infrastruktur og kulturminner i Ny-Ålesund. Tilskuddet skal også dekke nødvendige utgifter til administrasjon av Bjørnøen AS.

Tilskuddet skal sikre effektiv drift, planmessig vedlikehold og utvikling av Kings Bays eiendom og bygningsmasse, og sikre god ivaretagelse av fredete kulturminner og det uberørte naturmiljøet i Ny-Ålesund.

Rapport 2023

Tilskuddet for 2023 var 66,4 mill. kroner, hvorav 17 mill. kroner var til dekning av økte kostnader til flytransport. Drifts- og investeringstilskuddet ble økt med 10 mill. kroner for å styrke vedlikeholdet av bygningsmassen og annen infrastruktur. Kings Bay AS fortsatte i 2023 arbeidet med å vurdere tilstanden til bygningsmassen, og arbeidet med en langtidsplan for nødvendige tiltak. Samtidig gjennomførte selskapet prioriterte vedlikeholds- og istandsettingsprosjekter på grunnlag av tilstandsvurderinger. Det ble også arbeidet med å sikre energiforsyningen, og en reservefjernvarmesentral ble prosjektert. Havneanlegget er rehabilitert, og årlig vedlikehold av flyplassen er gjennomført.

Kap. 1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

01

Driftsutgifter, kan nyttes under postene 50 og 70

143

266

274

50

Tilskudd til statlige mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 70

30 211

26 633

27 645

70

Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 50

24 297

30 856

32 029

Sum kap. 1474

54 651

57 755

59 948

Bevilgningene under kapittelet skal gå til å skaffe fremragende ny kunnskap om klima og miljø og om miljøkonsekvenser av ny næringsvirksomhet i nord. Kunnskapen skal bidra til å forvalte hav- og landområdene våre i nord og de ressursene som finnes der, på en enda bedre måte og sikre at ny næringsvirksomhet skjer innenfor forsvarlige rammer for miljøet. Forskning, miljøovervåking og sammenstilling av kunnskap danner grunnlag for tiltak for å begrense negative konsekvenser for miljø og samfunn i nordområdene. Bedre kunnskap om klima og miljø er avgjørende for ressursforvaltning, klimatilpasning, samfunnsplanlegging og beredskap i nord.

Den faglige aktiviteten skjer innenfor fire forskningsområder med varighet på fem år (2022–2026):

  • Forskning for god forvaltning av Polhavet

  • Den samlede effekten av flere stressfaktorer i økosystemene i nordområdene

  • Sammenhengen mellom terrestriske, ferskvanns, kyst- og marine økosystemer

  • Bærekraftig matproduksjon langs kysten i nord.

I tillegg samarbeides det om treårige prosjekter og insentiver for å videreutvikle forskningssamarbeidet.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under postene 50 og 70

Det foreslås en bevilgning på 0,3 mill. kroner på posten.

Posten dekker godtgjørelse og reiseutgifter til lederen av styringsgruppen for Framsenteret.

Post 50 Tilskudd til statlige mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 70

Det foreslås en bevilgning på 27,6 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Mål

Midlene skal gå til de statlige partnerne i Framsenteret med mål om gjennomføring av forvaltningsrelevant klima- og miljøforskning av høy kvalitet i nasjonale og internasjonale nettverk og til å delta i og videreutvikle nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid. Midlene skal også gå til aktiv formidling av forskningsresultater fra klima- og miljøforskning i nord til næringsliv, skoler, forvaltningen og et bredt publikum. Prosjektene må ligge innenfor de vedtatte faglige satsningsområdene, være tverrfaglige og forvaltningsrelevante for nordområdene og innebære samarbeid mellom medlemmene i senteret.

Kriterier for måloppnåelse

Midlene på posten skal bidra til å:

  • fremskaffe og publisere ny kunnskap av fremragende kvalitet

  • medvirke til etablering av forsker- og mastergradutdannelse gjennom samarbeid med relevante institusjoner innen høyere utdannelse innenfor klima og miljø

  • etablere faglig forskningssamarbeid mellom relevante nasjonale institusjoner, fylle kunnskapshull og gi nasjonal merverdi

  • etablere gode forskingsretta nettverk nasjonalt og internasjonalt og samarbeide med de andre FoU-miljøene i landsdelen

  • flerfaglige og tverrfaglige samarbeidsprosjekt mellom institusjonene og forskere med naturvitenskapelig, teknologisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse

  • formidle forskningsresultater til brukere, for eksempel forvaltning, næringsliv, skoleverk, andre relevante brukere og et bredt publikum.

Tildelingskriterier

Tilskudd kan gis til statlige medlemmer i Framsenteret.

Oppfølging og kontroll

Det rapporteres årlig om bruken av tilskuddet, oppnådde resultater og forskningsaktivitet som er satt i gang.

Rapport 2023

Det rapporteres samlet for post 50 og post 70.

I 2023 hadde senteret fire store integrerte forskningsprogrammer og fire forskningsprosjekter som bidrar til ny kunnskap om isdekke og miljøpåvirkning i Polhavet, nordnorsk kyst og interaksjoner mellom ferskvann og saltvann, kulturmiljø på Svalbard og utvikling av genetiske metoder for overvåkning av dyrebestander i nord. Det ble også gitt støtte til fem mindre ettårige aktiviteter i 2023 som siktet mot videre ekstern finansiering, blant annet innenfor alternativt fôr for rein, sporing av hai og stress-effekter på dypvannskoraller. Aktivitetene var tverrfaglige med fokus på brukermedvirkning og forvaltningsrelevans. Senteret ga ut 20 fagfellevurderte publikasjoner, formidlet en rekke foredrag og bidro med populærvitenskapelige bidrag i ulike medier, radio og avisartikler, egne nettsider og relevante konferanser. 2023-utgaven av magasinet Fram Forum ble publisert på engelsk i trykt og digital versjon med global distribusjon.

Post 70 Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 50

Det foreslås en bevilgning på 32 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Midlene skal gå til de ikke-statlige partnerne i Framsenteret. Formål, kriterier for måloppnåelse og oppfølging og kontroll er tilsvarende som for post 50. Det rapporteres samlet for post 50 og post 70.

Programkategori 12.70 Internasjonalt klimaarbeid

Hovedinnhold og prioriteringer

Utgiftene under programkategori 12.70 gjelder resultatområdet klima. Kategorien omfatter Klima- og miljødepartementets virksomhet med kjøp og salg av klimakvoter og departementets arbeid med Klima- og skoginitiativet.

Klimautfordringen kan bare løses gjennom globalt samarbeid. Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet. Klima- og skoginitiativet er Norges største internasjonale klima- og natursatsing. Sammen med kjøp av klimakvoter er det Klima- og miljødepartementets viktigste bidrag til å redusere utslipp i utviklingsland. Kategorien omhandler også samarbeid med EU-land om utslippsreduksjoner. Andre viktige innsatsområder i det internasjonale klimaarbeidet – Parisavtalen, klimafinansiering, prising av utslipp og utfasing av subsidier til fossile brensler, initiativ for globale utslippsreduksjoner, kortlevde klimaforurensere og utslipp fra internasjonal transport – er også omtalt i dette kapitlet.

Budsjettmidler til Parisavtalen og kortlevde klimaforurensere er omtalt under programkategori 12.10 Fellesoppgaver, forskning, internasjonalt arbeid mm. Klimabistand som er omtalt i dette kapitlet, er med unntak av Klima- og Skoginitiativet, finansiert over budsjettet til Utenriksdepartementet.

Tabell 6.11 Nasjonale mål under programkategori 12.70

Resultatområde

Nasjonale mål

Klima

  • Norge har under Parisavtalen tatt på seg en forpliktelse til å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 1990.

  • Norge har lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050.

  • Norge skal være klimanøytralt fra og med 2030.

  • Medvirke til at redusert og reversert tap av tropisk skog gir et mer stabilt klima, mer bevart naturmangfold og mer bærekraftig utvikling

  • Samfunnet og økosystemene skal forberedes på og tilpasses til klimaendringene.

Parisavtalen

Parisavtalen representerer, sammen med klimakonvensjonen, et solid rammeverk for global klimainnsats. Det overordnede formålet med Parisavtalen er å styrke den globale innsatsen mot klimaendringene. Målet er å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 grader sammenlignet med førindustrielt nivå, og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Dessuten skal evnen til å tilpasse seg skadevirkningene av klimaendringene styrkes i landene. Det er også et formål at finansstrømmer skal bli mer i samsvar med en klimarobust lavutslippsutvikling.

Ifølge Parisavtalen skal alle land melde inn sine mest ambisiøse nasjonale klimamål. Disse skal forsterkes hvert femte år. I 2025 skal alle land melde inn klimamål for perioden etter 2030. To år før NDC-ene leveres, gjennomføres det en global gjennomgang (GST) som vurderer status for framgangen mot avtalens langsiktige målsettinger. Dette var den viktigste saken under COP28 i Dubai desember 2023.

Norge arbeider med et nytt mål under Parisavtalen som skal legges frem for Stortinget. Regjeringen sendte forslag til Norges nye klimamål for 2035 på høring 1. oktober, med frist 1. januar. Etter høringen er gjennomført vil regjeringen vurdere høringsinnspillene og legge frem forslag til nytt klimamål for 2035 for Stortinget. Regjeringen foreslår at det nye målet lovfestes i klimaloven.

I prosessen mot en beslutning fra den globale gjennomgangen, har mange aktører bidratt med innspill og kunnskap, blant annet FNs klimapanel med sin sjette hovedrapport. Den sjette hovedrapporten sier blant annet at for å begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til 1,5 grader over førindustrielt nivå, må umiddelbare kutt i klimagasser i alle sektorer gjennomføres. De globale utslippene må nå toppen før 2025, deretter reduseres med 43 pst. innen 2030, og med 60 pst. innen 2035. I 2050 må CO2-utslippene reduseres til netto null. Det vil si at vi må sørge for å fjerne like mye CO2 fra atmosfæren som vi slipper ut. I tillegg kreves det kraftige reduksjoner i andre klimagasser.

Partene til Parisavtalen skal bruke funnene fra den globale gjennomgangen når de nå utvikler nye klimamål. På COP28 ble det også formulert kollektive mål på energiomstilling, blant annet å tredoble global kapasitet på fornybar energi og doble farten på energieffektivisering innen 2030, og at verden må omstille seg bort fra fossile brensler i energisystemet. Viktigheten av å bevare natur, og å stoppe og reversere avskoging innen 2030 ble også trukket frem i beslutningen.

På COP29 i Baku, Aserbajdsjan, blir det viktigste forhandlingstemaet å vedta et nytt kollektivt finansieringsmål.

Klimafinansiering

Internasjonal støtte til klimatiltak i utviklingsland, og støtte til å gjennomføre de nasjonalt fastsatte bidragene (NDC), er svært viktig for en effektiv gjennomføring av Parisavtalen. Dette er en viktig føring for norsk klimafinansiering framover. Det er videre bestemt at norsk bistand i hovedsak skal være i samsvar med Parisavtalen.

Klima- og skoginitiativet er den største internasjonale enkeltsatsingen under norsk klimafinansiering. Initiativet har gjort Norge til et foregangsland i langsiktig finansiering for å stanse tapet av naturskog og bidra til bærekraftig arealforvaltning.

Norsk støtte til klimatiltak i utviklingsland, utover Klima- og skoginitiativet, finansieres over budsjettet til Utenriksdepartementet, og det vises til deres Prop. 1 S (2024–2025). For å gi en samlet fremstilling av klimapolitikken, omtales likevel klimafinansiering kort her.

Norge har et mål om å doble klimafinansieringen til utviklingsland fra 7 mrd. kroner i 2020 til minst 14 mrd. kroner senest i 2026. Målet ble nådd både i 2022 og 2023, og i fjor var norsk klimafinansiering på om lag 16,6 mrd. kroner. Støtten består av øremerkede midler til klima, og støtte til internasjonale organisasjoner som arbeider med klima i utviklingsland. Eksempelvis er Det grønne klimafondet (GCF) en hovedkanal for norsk multilateral klimafinansiering, med et bidrag på 3,2 mrd. kroner i perioden 2024-2027. Private, klimarelevante investeringer utløst av Klimainvesteringsfondet, og Norfunds offentlige investeringer, inkluderes også i måltallet for norsk klimafinansiering. Regjeringen etablerer også en statlig garantiordning for fornybar energi med en garantiramme på 5 mrd. kroner. For å følge opp regjeringen sin strategi Klima, sult og sårbarhet har regjeringen også styrket satsingen på bistand til klimatilpasning.

Norsk klimafinansiering blir rapportert til OECD og klimakonvensjonen basert på årlige tilskudd markert med Rio-markørene klimatilpasning eller utslippsreduksjoner. Disse rapportene blir laget først etter at tilskuddene er utbetalt. Derfor kan ikke totaltallet for norsk klimafinansiering leses direkte ut av budsjettforslaget.

Prising av utslipp og utfasing av subsidier til fossile brensel

I tillegg til klimafinansiering er det å sette en pris på utslipp som forurenser betaler, en effektiv måte å redusere utslipp på. Det skaper insentiver for grønn omstilling, og bidrar til å realisere målet i Parisavtalen. Prising av utslipp er mer effektivt jo flere land som innfører det, og Norge er en pådriver i dette arbeidet. I dag dekkes kun 24 pst. av de globale klimagassutslippene av karbonpris.2 I tillegg er prisene ofte for lave til at næringslivet omstiller seg til lavutslippsløsninger. En mer ambisiøs klimapolitikk globalt krever både høyere priser på utslipp og i flere land. Det er mange land som har satt, eller vurderer å sette en pris på utslipp av klimagasser i sine nasjonale fastsatte bidrag (NDCer) til FNs klimakonvensjon.

Norge støtter Verdensbankprogrammet Partnership for Market Implementation (PMI) med 7 mill. USD fram til 2027. PMI støtter 17 land med å utvikle og implementere karbonpris. Deler av infrastrukturen for å prise utslipp, er også nødvendig for at land skal kunne handle med utslippsreduksjoner under artikkel 6 av Parisavtalen, jf. omtale under Initiativ for globale utslippsreduksjoner.

Globalt er det store summer som blir brukt som subsidier til produksjon og forbruk av fossilt brensel. Utfasing av fossile subsidier er viktig for å bidra til at utslippene av klimagasser går ned, og regjeringen arbeider internasjonalt for dette. Flere land har satt i gang reformarbeid for å fase ut fossile subsidier. Norge støtter reform av fossile subsidier på landnivå bl.a. gjennom Verdensbanken og Global Subsidy Initiative (GSI) og gjennom Vennegruppen for reform av fossile subsidier for at flere land skal fase ut slike subsidier.

Initiativ for globale utslippsreduksjoner

Utslippskuttene som meldes inn i lands NDCer, og offentlige bidrag til klimafinansiering, er ikke nok for å nå Parisavtalens temperaturmål. Det må gjøres mer. Parisavtalens artikkel 6 åpner for at land frivillig kan samarbeide om utslippsreduksjoner som kan overføres mellom land for bruk mot utslippsmål, kjent som kvotehandel. Ved overføring justeres bokføringen av utslipp til land og/eller private selskap, slik at utslippsreduksjonene kun telles ett sted, og ikke dobbelt. Det stilles strenge krav til måling, rapportering og verifisering av kvotene.

Slikt samarbeid åpner for at både vertslandet og kjøperland kan sette seg mer ambisiøse mål om utslippsreduksjoner, og gjennomføre flere klimatiltak enn de ellers ville gjort. Dette kan øke farten og omfanget på den globale omstillingen, og kan øke private investeringer til grønne løsninger. Arbeidet med å utvikle et detaljert regelverk under artikkel 6 har vært krevende og tatt tid. Etter at regelverket ble klart i 2021 har flere land nå åpnet for samarbeid.

Gjennom Initiativ for globale utslippsreduksjoner skal Norge bidra til å utløse varige utslippsreduksjoner i utviklingsland, gjennom samarbeid under Parisavtalens artikkel 6. Initiativet omfatter kapasitetsbygging, programutvikling og kvotekjøp fra partnerland, og bygger på tidligere arbeid gjennom det norske kvotekjøpsprogrammet. Innsatsen under initiativet vil støtte opp under utviklingen av Parisavtalens krediteringsmekanisme for samarbeid mellom land (artikkel 6.4) og vektlegge muligheten for å utløse private grønne investeringer i utviklingsland.

Norge har mål om å sørge for klimagassreduksjoner i andre land tilsvarende norske utslipp fra og med 1. januar 2030, kjent som klimanøytralitetsmålet. For å kunne etterleve Stortingets mål om klimanøytralitet arbeider Norge for å utvikle nye program for markedssamarbeid i samsvar med artikkel 6 under Parisavtalen. Utslippsreduksjonene som Norge betaler for gjennom Initiativ for globale utslippsreduksjoner kan bidra til at Norge blir klimanøytralt fra og med 2030. Klimanøytralitetsmålet er ikke en del av Norges innmeldte bidrag til Parisavtalen, men vil bidra til at Parisavtalens temperaturmål kan nås. Utslippsreduksjoner oppnådd gjennom initiativet kan også benyttes til å dekke det som eventuelt mangler for å oppfylle Norges 2030-mål under Parisavtalen, i en situasjon der EU-samarbeidet ikke tar oss helt til 55 pst. utslippsreduksjon.

Det er usikkert hvor mange kvoter Norge vil trenge, og hvordan tilgangen til kvoter vil være framover. Arbeidet er fortsatt i en tidlig fase og foreløpig er det få kvoter tilgjengelig på markedet. Foreløpig må Norge derfor bidra aktivt til kapasitetsbygging og utvikling av nye programmer og samarbeid som kan resultere i kvoter vi kan kjøpe.

Erfaringsmessig er en risiko ved kvotekjøp at det leveres færre kvoter fra inngåtte samarbeid enn anslått og kontraktsfestet. For å redusere leveringsrisikoen vil departementet derfor inngå parallelle samarbeid med flere forvaltningsaktører og land. Departementet vil også samarbeide på ulike nivåer, som prosjekt og programnivå, men også bredere, mer transformative programmer på sektor-, jurisdiksjon-, og politikknivå. Det praktiseres resultatbasert finansiering. Det innebærer at kvoter først betales for når utslippsreduksjonene er gjennomført, verifisert og levert.

Kortlevde klimaforurensere

Norge har i flere år prioritert internasjonalt engasjement for å redusere utslipp som gir klimaeffekt på kort sikt og mindre luftforurensning, bedret folkehelse og økt matproduksjon. Arbeidet er rettet mot å redusere klimaforurensere som metan, svart karbon (sot) og hydrofluorkarboner (HFK). Disse har kort levetid i atmosfæren sammenliknet med CO2. Utslippsreduksjoner kan derfor gi rask klimaeffekt og bremse oppvarmingshastigheten. Dette er essensielt for å nå Parisavtalens temperaturmål og reduserer risikoen for å krysse irreversible klimavippepunkter i Arktis, som vil ha store globale konsekvenser.

Norge jobber med tematikken i Arktisk råd, og har lederskap for arbeid med svart karbon og metan fram til mai 2025. Svart karbon har en særlig oppvarmende effekt når det slippes ut i nærheten av arktiske områder, siden partiklene legger seg på is og snø og hindrer at solstrålene reflekteres tilbake til atmosfæren. I 2017 vedtok Arktisk råd et felles mål om å redusere de samlede utslippene av svart karbon med mellom 25 og 33 pst. innen 2025 sammenliknet med 2013. Målet er ikke juridisk bindende. Vi viser til nærmere omtale under programkategori 12.60 Nord- og polarområdene.

Norge er og styremedlem i den UNEP-baserte Koalisjonen for klima og ren luft (CCAC) og gir 8 mill. kroner i støtte i 2025. Koalisjonen jobber for å redusere utslipp av kortlevde klimadrivere globalt. CCAC har hatt en viktig rolle med å utvikle Global Methane Pledge, et globalt initiativ for å redusere verdens kollektive metanutslipp med 30 pst. fra 2020-nivå innen 2030.

Miljødirektoratet bidrar i tillegg i arbeid for internasjonal kunnskapsutvikling med å utvikle en metodologirapport for kortlevde klimadrivere under IPCC. Arbeid med HFKer dekkes hovedsakelig under Montrealprotokollen, da disse brukes som erstatning for flere av de ozonreduserende gassene.

Reduserte utslipp fra internasjonal transport

For å redusere utslipp fra internasjonal transport arbeider Norge innenfor FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) og FNs luftfartsorganisasjon (ICAO) med å utvikle og gjennomføre regelverk for å redusere klimagassutslippene. IMO ble i 2023 enige om å kutte skipsfartens utslipp til netto-null i 2050 og forhandler nå om ytterlige klimakrav for skipsfarten slik at utslippsmålene nås. I henhold til IMOs plan skal de nye klimakravene det nå forhandles om fastsettes i 2025. ICAO har innført et markedsbasert virkemiddel for å medvirke til at videre vekst i internasjonal luftfart etter 2020 ikke øker netto karbonutslipp; «Carbon Offsetting Reduction Scheme for International Aviation» (CORSIA). De har også vedtatt et mål om at sektoren skal ha netto null karbonutslipp i 2050. Fra og med 2024 skal utslipp utover 85 pst. av 2019-nivået (før pandemien) kompenseres med utslippsreduksjoner, eller kvoter, fra andre sektorer. Kvotene må være fra reduserte utslipp etter 2020. Norge har deltatt frivillig fra start og regulerer tre luftfartøyoperatører gjennom klimakvoteloven. Fra og med 2024 er 126 land med i CORSIA. Andre fase, som er obligatorisk for de fleste landene, er fra 2027 til 2035.

Klima- og skoginitiativet

Å redusere og reversere tap av verdens tropiske skoger er avgjørende for å nå målene både i Parisavtalen, Naturavtalen og FNs bærekraftmål. Skogen bidrar til et stabilt klima, til naturmangfold, og den utgjør livsgrunnlaget for millioner av mennesker, spesielt urfolksgrupper. Den gir essensielle økosystemtjenester, også utover de knyttet direkte til klima og naturmangfold. Blant annet er regnskog avgjørende for vanntilgang, og dermed for verdens matproduksjon.

Hovedmålet til Klima- og skoginitiativet er å bidra til at redusert og reversert tap av tropisk skog gir et mer stabilt klima, mer bevart naturmangfold og en mer bærekraftig utvikling. Hovedmålet er delt inn i to delmål:

  • (i) å bidra til bærekraftig skog- og arealforvaltning i utviklingsland og

  • (ii) å bidra til redusert press på tropiske skogarealer fra globale markeder.

Videre angir Klima- og skoginitiativets strategiske rammeverk åtte strategiske tverrgående områder som innsatsen rettes inn mot:

  • (i) bærekraftig arealbrukspolitikk;

  • (ii) styrkede rettigheter og bedre levekår for urfolk og lokalsamfunn;

  • (iii) internasjonale incentivstrukturer for utslippsreduksjoner fra skog;

  • (iv) global transparens (inkl. globalt tilgjengelige satellittdata);

  • (v) avskogingsfrie råvaremarkeder;

  • (vi) avskogingsfrie finansmarkeder;

  • (vii) redusert skogkriminalitet; og

  • (viii) global oppslutning rundt arbeidet mot avskoging.

Innsats som mest effektivt bidrar til kostnadseffektive og målbare utslippsreduksjoner prioriteres.

Strategien til Klima- og skoginitiativet er basert på anerkjennelsen av at det først og fremst er bedre og mer helhetlig arealpolitikk i skoglandene som må til for å redusere avskoging. Klima- og skoginitiativet har bilaterale samarbeidsavtaler med viktige skogland der det er politisk vilje til å bevare skogen, og potensial for store utslippskutt. Bærekraftig arealpolitikk legger også til rette for styrkede rettigheter og bedre levekår for urfolk og lokalsamfunn.

2023 representerte et betydelig momentum for skogbevaring i en rekke viktige skogland. Ifølge globale data fra norskstøttede Global Forest Watch ble avskoging av tropisk primærskog globalt redusert med 9 pst. i 2023. I Norges viktigste samarbeidsland ble den redusert med over 20 pst. iht. samme metodikk. Brasils foreløpige tall indikerer en halvering i avskogingen fra 2022 til 2023, og ytterligere 27 pst. ned første halvår 2024 sammenlignet med samme periode i 2023. Indonesia holdt avskogingen på et svært lavt nivå, nær 90 pst. reduksjon fra 2015 og blant de laveste årene på 20 år. Colombia rapporterte om den laveste avskogingen på 23 år. Samtidig øker avskogingen i land som i Bolivia og Laos, og avskogingen i D.R. Kongo er på et vedvarende høyt nivå. Det vil kreve en global mobilisering for å nå målet som over 140 land sluttet seg til på klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 om å stanse globalt skogtap innen 2030, og som i 2023 ble referert i hovedbeslutningen på klimatoppmøtet i Dubai.

Det internasjonale samfunnet kan støtte opp om bedre arealpolitikk i skoglandene gjennom å skape effektive internasjonale insentiver for redusert avskoging, blant annet gjennom karbonmarkeder og annen internasjonal finansiering.

Etterspørselen etter råvarer som storfekjøtt, soya, palmeolje, tømmer, papirmasse og kakao har økt, drevet av en verdensbefolkning som blir stadig større og rikere. Økt etterspørsel etter mat og andre råvarer kan i stor grad møtes med mer effektiv arealbruk, og uten å føre til avskoging. Dette krever en effektiv arealpolitikk. I tillegg må alle ledd i global råvarehandel og forbrukere etterspørre bærekraftige produkter, og investorer og banker må i større grad inkorporere avskogingsrisiko i rammeverkene og beslutningene sine. Klima- og skoginitiativet støtter rammeverk, data, koalisjonsbygging og investeringer i bærekraftig produksjon for å legge til rette for bærekraftige råvaremarkeder.

Gode data om skogen og avskogingens årsaker er viktig for myndigheter i skogland som planlegger arealpolitikken eller driver lovhåndhevelse, for urfolk og lokalsamfunn som hevder sine rettigheter, og for selskaper og investorer som vil sikre at sine råvarer eller eierandeler har lav avskogingsrisiko. Derfor investerer Klima- og skoginitiativet i initiativer som forbedrer tilgangen til data om skogen, blant annet gjennom å frigi høyoppløselige satellittbilder av all tropisk skog, gratis, for alle.

Mye av avskogingen som skjer er ulovlig, og handel med ulovlige råvarer øker presset på skogen. En sentral del av innsatsen til Klima- og skoginitiativet retter seg derfor mot samarbeid mot skogkriminalitet. Det er økt interesse for samarbeid mot organisert kriminalitet. For eksempel ble landene som deler Amazonas-regnskogen under president Lulas Amazonastoppmøte i 2023 enige om økt samarbeid, blant annet mot nettopp skogkriminalitet.

Prioriteringer

De bilaterale partnerskapene vil fortsette å være en topp prioritet for Klima- og skoginitiativet. Gjennom disse støtter Norge opp om politikk som leverer store resultater. Gjennom bidrag til Amazonasfondet og andre tiltak vil Klima- og skoginitiativet fortsette å støtte Brasil i å nå sine ambisiøse mål, både for bekjempelse av ulovlig avskoging, for tilrettelegging for omlegging av landbruksproduksjonen uten avskoging, samt for å sikre urfolks rettigheter. Norge vil også støtte opp om arbeidet med å redusere avskogingen i savanneskogen Cerrado. I Indonesia vil en prioritet være å forankre samarbeidet med ny regjering og bidra til det ambisiøse målet om netto negative utslipp fra skog- og arealsektoren innen 2030. I Colombia vil synergiene mellom Norges engasjement på skog og fred styrkes ytterligere, gitt den tette koblingen mellom avskoging og konflikt. Colombia har redusert avskogingen betraktelig, men ønsker å avvente resultatbaserte betalinger under partnerskapet inntil reguleringer har kommet på plass for det innenlandske karbonmarked. I Peru vil en prioritet være å bidra til fortsatt gjennomføring av milepælene i intensjonsavtalen, og å legge til rette for resultatbaserte utbetalinger. Gitt ustabil politisk situasjon i Peru med hyppige skifter av regjeringer og ministre, vil Norge sammen med bl.a. Tyskland og Storbritannia gå i dialog med Peru om forutsetningene for videre samarbeid utover 2025. I Etiopia vil en prioritet utover å støtte den nasjonale strategien mot avskoging og for skogrestaurering være å bidra til å styrke skogovervåkningssystemet og legge til rette for at Etiopia kan utstede verifiserte utslippsreduksjoner. I 2025 vil Klima- og skoginitiativet sammen med andre toneangivende givere utrede mulighetene for å etablere et tilleggsinstrument til dagens Central Africa Forest Initiative (CAFI), som muliggjør mobilisering av privat finansiering av ulike tiltak som fremmer bærekraftig økonomi i landene i Kongobassenget.

Økt finansiering til skogbevaring gjennom karbonmarkeder av høy kvalitet vil prioriteres i 2025. Gjennom LEAF-koalisjonen samarbeider Norge med Storbritannia, USA og en rekke av verdens største selskaper om dette. Det er stor interesse fra skoglandene. Norge vil også fortsette å bidra til at skoglandene får den tekniske støtten de trenger for å dokumentere resultater og for å involvere urfolk og andre i arbeidet, og at de får juridisk støtte til å inngå kontrakter med LEAF-koalisjonen. Det er økt forståelse i markedet for at REDD+ bør gjøres på nasjonalt eller jurisdiksjonelt nivå snarere enn gjennom enkeltprosjekter. Støtte til ART-standarden og LEAF-koalisjonen har bidratt til dette. Samtidig skaper utkast til reguleringer og til normer i det frivillige markedet usikkerhet om hvordan selskapene kan bruke frivillige karbonkreditter som del av sin overordnede omstilling, i tillegg til dype kutt i egne utslipp. En prioritet framover vil være å legge til rette for etterspørsel etter skogkreditter av høy kvalitet, i tillegg til at selskaper kutter egne utslipp.

På klimatoppmøtet i Glasgow i desember 2021 lovet ti av de største forhandlerne av råvarer som driver avskoging at de skulle oppnå bærekraftige forsyningskjeder, og ledende investorer lovet at investeringsporteføljene deres skulle bli avskogingsfrie. Gjennom bl.a. Tropical Forest Alliance har Norge bidratt til å legge til rette for økte ambisjoner fra de store råvareselskapene, og flere av dem strammet inn sine mål i 2023. Å legge til rette for denne omstillingen blir en viktig prioritet framover. Som del av dette vil det vurderes økt støtte til omlegging av kveg- og soyasektoren i Latin-Amerika. I 2023 vedtok EU et forbud mot import, eksport og omsetting av syv råvarer og tilknyttede produkter som fører til avskoging og skogforringelse.

Gode data er avgjørende for å kunne gjennomføre både frivillige forpliktelser og reguleringer mot avskoging i råvaremarkeder. Tilgang til data om skogen, som hvor og hvorfor den ødelegges, er også en forutsetning for at skoglandene skal kunne målrette innsatsen sin. Store deler av den globale avskogingen er ulovlig, og økt transparens kan endre den politiske viljen til å ta tak i dette. Klima- og skoginitiativet har vært ledende i å etablere en infrastruktur for offentlig tilgjengelig data om skogen. I dag er høyoppløyselige satellittbilder av den tropiske skogen gratis og offentlig tilgjengelige for alle. Skogland, organisasjoner og privat næringsliv får støtte og verktøy for å bruke dataene. Klima- og skoginitiativet har startet en anbudsprosess for å kunne tilby et liknende produkt også i 2025 og fremover.

Klimatoppmøtet i Belém i Amazonas i 2025 blir en viktig milepæl for verdens innsats mot avskoging. I tillegg arrangeres naturtoppmøtet i 2024 i Calí i Colombia. Regnskog forventes å være høyt på agendaen begge steder. Norge vil fortsette å innta en ledende rolle for samarbeid om høye ambisjoner. Norge deltar i styringskomiteen av Forest and Climate Leaders Partnership (FCLP), etablert for å følge opp ambisjonene om å stanse og reversere globalt skogtap innen 2030, og å bidra til samarbeid, løsninger og finansiering for å kunne nå dette målet. Brasil annonserte i 2023 forslaget om et nytt globalt skogfond med mobilisering av storskala privat kapital. Norge vil sammen med andre land fortsette dialogen om dette ambisiøse forslaget.

Høsten 2022 fikk verden en ny naturavtale under det 15. partsmøtet for FNs konvensjon for biologisk mangfold. Naturavtalen har globale mål på områder som vil gi direkte bidrag til skogsatsingen, og omvendt, inkludert mål om vern av natur (30 pst. innen 2030), restaurering av forringede områder, bærekraftig arealpolitikk, støtte til urfolks rettigheter, mobilisering av finansiering til natur, og utfasing av subsidier som er skadelige for biologisk mangfold. Det er stort sammenfall mellom drivere av tropisk avskoging og tap av biomangfold: ekspansjon av jordbruksvirksomhet, illegal virksomhet, og ineffektiv arealbruk. Den nasjonale oppfølgingen av naturavtalen i skoglandene vil derfor bidra til redusert avskoging og skogforringelse. Omvendt vil redusert avskoging og skogforringelse bidra til å oppnå mål i naturavtalen, og det er god overlapp mellom Klima- og skoginitiativets strategi og delmålene i naturavtalen. Klima- og skoginitiativet vil prioritere innsats i bilaterale partnerskap og globale strategier som bidrar både til klima- og naturmål.

Støtte til sivilsamfunnsaktører er en sentral del av innsatsen til Klima- og skoginitiativet. Sivilsamfunnsorganisasjoner fungerer som kunnskapsprodusenter og -formidlere, og de bidrar til økt forankring på tvers av politiske skillelinjer og regjeringer. Prioriterte innsatsområder er urfolk og lokalsamfunn, avskogingsfrie forsyningskjeder og finansmarkeder, innsats mot skogkriminalitet og for økt transparens, i tillegg til høyere klimaambisjoner og skogvennlig arealpolitikk. Klima- og skoginitiativet har en portefølje med støtte til rundt 40 sivilsamfunnsprosjekter globalt. I løpet av 2025 går de fleste av disse prosjektavtalene ut, og det vil arbeides med innretning- og utlysning av sivilsamfunnsstøtte for en ny periode.

Risiko

Skogbevaring er helt sentralt for å redusere risikoen for klimaendringer med alvorlige konsekvenser for menneskeheten. Skog, både planting og bevaring, spiller også en svært viktig rolle i å øke motstandsdyktigheten mot- og å tilpasse seg klimaendringer. Risiko knyttet til skogbevaring er størst ved å ikke gjøre noe. Risikoen som ligger i selve innsatsen, har i stor grad vært kjent gjennom hele Klima- og skoginitiativets levetid. Slik risiko inkluderer for eksempel lav kapasitet og skiftende politisk vilje i skogland, korrupsjon, sterke økonomiske særinteresser i industrier som driver avskoging, markedssvikt og fattigdom. Politiske skifter vil også fremover kunne føre til forsinkelser og/eller endret strategi for- og innretning av samarbeidene. Globalt er markedskreftene som driver avskoging betydelige. Selv om skoglandene skulle lykkes med å forbedre arealforvaltningen, er presset på skogen sterkt. Å stoppe tropisk avskoging vil kreve en betydelig endring i det globale matsystemet.

Alle skoglandene som Klima- og skoginitiativet samarbeider med, har utfordringer knyttet til styresett. Flere av satsningene innebærer også betydelig risiko for økonomisk mislighold. Risikovurderinger og risikohåndtering er derfor en sentral del av initiativets innsats. Grundig kvalitetssikring før inngåelse av tilskuddsavtaler er sentralt i dette arbeidet. Som for alle bistandsprosjekter er nulltoleranseprinsippet lagt til grunn for økonomisk mislighold, se nærmere i omtale i Prop. 1 S (2023–2024) for Utenriksdepartementet.

Krigen i Ukraina har fått store konsekvenser for markeder for mat, råvarer, energi m.m., og dette vil fortsette også i tiden fremover. Svingninger i råvarepriser kan påvirke avskogingen. I stadig høyrere grad kan det også oppstå målkonflikter mellom energiomstilling og skogbevaring, gjennom blant annet økt etterspørsel etter mineraler og landarealer til energiproduksjon.

Nærmere om budsjettforslaget

Foreslått bevilgning knyttet til programkategorien for 2025 er på 4,6 mrd. kroner. Dette er en økning på 260 mill. kroner, eller 6,1 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2024.

Overslaget over inntekter fra kvotesalg er satt til om lag 3,1 mrd. kroner. Budsjettmidler knyttet til Parisavtalen og kortlevde klimaforurensere er omtalt under programkategori 12.10 Fellesoppgaver, forskning, internasjonalt arbeid mm.

Utgifter under programkategori 12.70 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

Endring i pst.

1481

Klimakvoter

80 350

122 798

302 873

146,6

1482

Internasjonale klima- og utviklingstiltak

2 993 801

4 168 294

4 248 108

1,9

Sum kategori 12.70

3 074 151

4 291 092

4 550 981

6,1

Inntekter under programkategori 12.70 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

Endring i pst.

4481

Salg av klimakvoter

3 022 743

2 826 518

3 135 116

10,9

Sum kategori 12.70

3 022 743

2 826 518

3 135 116

10,9

Kap. 1481 Klimakvoter

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

01

Driftsutgifter, kan overføres

244

2 798

2 873

22

Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6, kan overføres

80 106

120 000

300 000

Sum kap. 1481

80 350

122 798

302 873

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker utgifter til drift av Initiativ for globale utslippsreduksjoner. Dette innebærer bl.a. kjøp av eksterne tjenester, som for eksempel juridisk rådgivning, og andre driftsutgifter i forbindelse med kjøp og ev. salg av kvoter (utslippsreduksjoner). Det foreslås å bevilge 2,9 mill. kroner under posten.

Post 22 Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6, kan overføres

Posten dekker utgifter under Initiativ for globale utslippsreduksjoner, herunder til kapasitetsbygging, programutvikling og kvotekjøp under Parisavtalens artikkel 6. Utgiftene kan ikke telles som bistand (klimafinansiering). Kvotekjøp i årene fremover kan bidra til å fremskynde den grønne omstillingen i utviklingsland.

Initiativ for globale utslippsreduksjoner er en del av Norges internasjonale innsats for den grønne omstillingen globalt. Kvotene som Norge kjøper kan bidra til at Norge oppnår klimagassreduksjoner i andre land tilsvarende norske utslipp fra og med 1. januar 2030, kjent som klimanøytralitetsmålet (jf. Innst. 407 S (2015–2016)). I en situasjon der EU-samarbeidet ikke tar Norge helt til 55 pst. utslippsreduksjoner, kan slike kvoter også brukes til å dekke det som eventuelt mangler for å oppfylle Norges mål under Parisavtalen.

Under Initiativ for globale utslippsreduksjoner arbeider Klima- og miljødepartementet gjennom flere kanaler og aktører for å utvikle programmer som kan bidra til utslippsreduksjoner, og for å forvalte kvotekjøpsavtaler. For 2025 foreslås det å øke bevilgningen på posten fra 120 mill. kroner til 300 mill. kroner. Økningen skyldes økt aktivitet med programutvikling, og at de første kvotene gjennom Verdensbankfondet Transformative Carbon Asset Facility (TCAF) planlegges levert og skal betales for. Det er per nå én aktiv kjøpsavtale for utslippsreduksjoner under TCAF. Den gjelder energireform og utfasing av fossile subsidier i Usbekistan.

Departementet deltar i TCAF med 80 mill. USD, og årlige utbetalinger til fondet dekkes under posten. TCAF skal forlenges fra 2028 til 2031 for å kunne fortsette arbeidet med å utvikle programmer som kan levere kvoter Norge kan kjøpe. Programutviklingen i TCAF har tatt tid, og forlengelsen av fondet øker muligheten for at Norges eksisterende bidrag vil kunne brukes til kvotekjøp og omstillingssamarbeid.

Departementet arbeider også gjennom Global Green Growth Institute (GGGI) for å utvikle programmer for kvotekjøp på policynivå. Det er foreløpig tre programmer under utvikling i hhv. Indonesia, Marokko og Senegal. Programmene skal styrke insentivene til privat sektor for å øke investeringene i fornybar energi. Mer fornybar energi gir grunnlag for kvoter som Norge kan kjøpe. Det tas sikte på å ferdigstille programdesignet i 2025, og deretter starte implementeringen. GGGI jobber også med å identifisere flere vertsland for nye samarbeid. Det gis også kjernestøtte til GGGI på 8 mill. kroner årlig under posten i perioden 2024-2026. Det er viktig for at GGGI kan opprettholde kompetansen og kapasiteten i arbeidet med internasjonale karbonmarkeder.

GGGI er i gang med å sette opp en ny fasilitet, Carbon Transaction Facility (CTF), som skal bidra til å bygge opp markedet for kvotehandel under artikkel 6. Fasiliteten vil bestå av ett multidonorfond for kapasitetsbygging, og flere ulike karbonfond som kan utvikle nye programmer, og forvalte kjøpsavtaler. Regjeringen foreslår at det under CTF etableres et eget norsk karbonfond på inntil 100 mill. USD. Fondet kan utvikle kjøpsprogrammer, forvalte norske kjøpsavtaler og betale for kvoter som Norge kjøper. Det vil oppkapitaliseres etter hvert som det utvikles programmer og inngås kjøpsavtaler. GGGI stiller krav om at alle som etablerer karbonfond under CTF også må bidra inn i kapasitetsbyggingsfondet, slik at flere utviklingsland kan delta i kvotehandel under Parisavtalens artikkel 6. Det foreslås at det inngås en avtale på 5 mill. USD til kapasitetsbyggingsfondet over en femårsperiode.

Bevilgningen på posten benyttes også til Verdensbankprogrammet Partnership for Market Implementation (PMI). PMI arbeider med kapasitetsbygging på myndighetsnivå i 17 land for å etablere karbonprising og tilrettelegge for deltakelse i karbonmarkeder under Parisavtalens artikkel 6.

Langsiktige avtaler om utvikling og kjøp av utslippsreduksjoner (kvoter) blir inngått i tråd med fullmakten IV Kjøp av klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6. Fullmakten dekker framtidige utbetalinger for flerårige avtaler til TCAF, GGGI og PMI, og åpner for at Klima- og miljødepartementet kan inngå nye avtaler om nye kvotekjøp.

For å sikre at Norge får kjøpt nok kvoter med høy miljøintegritet vurderes samarbeid om nye programmer og land fortløpende. En eventuell utvidelse av samarbeid kan enten skje gjennom eksisterende forvaltningskanaler, eller med andre aktører. Utvidelse av samarbeidet under Initiativ for globale utslippsreduksjoner skal skje i tråd med Klima- og miljødepartementets prioriteringer for kvotekjøp og innenfor fullmakten.

Rapport 2023

I 2023 fortsatte arbeidet med kapasitetsbygging og programutvikling gjennom TCAF, GGGI og PMI.

I juni 2023 ble den første kvotekjøpskontrakten signert gjennom TCAF med Usbekistan. TCAF utviklet også flere nye programforslag i samarbeid med nasjonale myndigheter.

Gjennom arbeidet med GGGI signerte Klima- og miljødepartementet høsten 2023 intensjonsavtaler (MoUer) med respektive departementer i Indonesia, Marokko og Senegal om fortsatt felles interesse for samarbeid under artikkel 6. Programmene som er under utvikling skal bidra til å styrke insentivene til privat sektor for å investere mer i fornybar energi.

I 2023 leverte Norge oppgjøret for Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode (2013–2020). Norge har redusert gjennomsnittlige årlige utslipp i perioden 2013-2020 med 16 pst. i forhold til norske utslipp i 1990. Norges klimamål for 2020 ble oppfylt gjennom en kombinasjon av nasjonale utslippskutt og kjøp av klimakvoter i tråd med Kyotoprotokollens regelverk. Etter oppgjøret har Norge fremdeles om lag 30 millioner klimakvoter til overs, som representerer ytterligere utslippsreduksjoner utover den norske forpliktelsen for 2020. Den norske sluttrapporten om forpliktelsesperioden ble sendt inn til FNs klimakonvensjon (UNFCCC) den 24. oktober. Rapporten kan leses på deres nettside.

Post 25 Fleksible mekanismer under klimasamarbeidet med EU

Norge skal oppfylle sitt klimamål for 2030 under Parisavtalen sammen med EU. Det gjør Norge til fullverdig deltaker i de tre pilarene under EUs klimarammeverk, herunder EUs kvotesystem, innsatsfordelingsforordningen og skog og arealbruk. For første periode av EUs skog- og arealbruksregelverk (2021–2025) ligger Norge an til et underskudd på om lag 33,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Anslaget er usikkert.

EU-regelverket åpner for at skogkreditter og utslippsenheter som anskaffes fra andre land kan benyttes til oppfyllelse av forpliktelsen under skog- og arealbruksregelverket. I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å videreføre fullmakten fra Prop. 1 S Tillegg 1 (2023–2024). Fullmakt XIV for kjøp av skogkreditter og utslippsenheter, åpner for at departementet kan inngå avtaler og intensjonsavtaler om kjøp av skogkreditter og utslippsenheter innenfor en samlet ramme på 3 000 mill. kroner under posten.

Beregninger gjort av Miljødirektoratet i 2023 viste at med eksisterende virkemidler ligger EU, Island og Norge an til et samlet underskudd under innsatsfordelingen på 1,2 mrd. tonn CO2 i perioden 2021-3030. Om det også tas hensyn til mulig bruk av kansellerte kvoter fra EUs kvotesystem, planlagt politikk og tiltak, reduseres dette gapet til 0,54 mrd. tonn CO2 i perioden. Miljødirektoratets beregninger viste også et veldig lite samlet opptak under skog- og arealbruksregelverket i den første forpliktelsesperioden (2021–2025) for EU totalt, på om lag 5 mill. tonn CO2 før kompensasjonsmekanismen er benyttet. Beregningene under skog- og arealbrukssektoren er imidlertid svært usikre, og det kan ikke konkluderes med at EU vil oppnå et samlet opptak i den første perioden. Tilgangen til kjøp av utslippsenheter og skogkreditter avgjøres av EU-landenes evne til å redusere utslippene under innsatsfordelingen og øke opptaket i skog- og arealbrukssektoren. Det er en stor usikkerhet om den samlede tilgangen til å kjøpe utslippsenheter og skogkreditter, og prisen er også usikker. Det har ikke vært gjennomført kjøp i inneværende periode og det finnes derfor ingen prisreferanser i markedet.

Kap. 4481 Salg av klimakvoter

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

01

Salgsinntekter

3 022 743

2 826 518

3 135 116

Sum kap. 4481

3 022 743

2 826 518

3 135 116

Post 01 Salgsinntekter

Norge har deltatt i EUs klimakvotesystem siden 2008 gjennom EØS-avtalen. Reglene i klimakvotedirektivet er harmoniserte på EU-nivå. Utslippsreduksjonene som utløses gjennom kvotesystemet er sentralt for å sikre at EU oppfyller sine klimamål. Kvotene må gjøres tilgjengelig for de kvotepliktige. Kvoter som ikke blir tildelt gratis, skal selges til høystbydende gjennom auksjoner. Inntektene fra auksjonene fordeles etter en bestemt fordelingsnøkkel. Norges andel av totalt salgsvolum er om lag 0,87 pst.

Fra 2013 auksjoneres klimakvotene gjennom en felleseuropeisk auksjonsplattform, for tiden er dette energibørsen European Energy Exchange (EEX) i Leipzig.

Basert på kvoteprisen i markedet sommeren 2024 er inntektene fra salg av klimakvotene for 2025 beregnet til om lag 3,1 mrd. kroner. Prisene kan svinge sterkt i kvotemarkedet. Overslaget er derfor usikkert.

Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2023

Saldert budsjett 2024

Forslag 2025

01

Driftsutgifter

106 743

67 459

79 357

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under 73

60 000

73

Klima- og skoginitiativet, kan overføres, kan nyttes under 21

2 887 058

4 100 835

4 108 751

Sum kap. 1482

2 993 801

4 168 294

4 248 108

Post 01 Driftsutgifter

For 2025 er det foreslått en bevilgning på 79,4 mill. kroner, noe som samlet sett øker posten med 11,9 mill. kroner fra saldert budsjett 2024. Økningen består av prisjustering og lønnskompensasjon på til sammen 1,9 mill. kroner, samt at 10 mill. kroner foreslås flyttet fra post 73, jf. omtale under post 73.

Midlene på posten dekker driftsutgifter knyttet til Klima- og skoginitiativet i Klima- og miljødepartementet og Norad. Posten dekker utgifter til lønn, reisevirksomhet, internasjonale møter, seminarer, informasjonsvirksomhet m.m.

I henhold til OECD/DAC-direktivet kan visse utgifter godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Hele bevilgningen på kap. 1482, post 01, er godkjent som utviklingshjelp.

Fra og med budsjettåret 2024 er 39,2 mill. kroner rammeoverført fra kap. 1482, post 01, til Utenriksdepartementets kap. 140, post 01, for å dekke kostnader knyttet til spesialutsendinger for klima- og skog på seks ambassader.

Rapport 2023

En stor del av personalressursene har blitt brukt til å følge opp de bilaterale samarbeidene og internasjonale prosesser som bidrar til å nå målene for Klima- og skoginitiativet. Klima- og skoginitiativet samarbeider med en rekke partnerland og organisasjoner internasjonalt. Dette innebærer å delta på og arrangere internasjonale møter og konferanser, og å bidra i prosesser for å etablere internasjonale samarbeid, ofte med flere aktører. Midler på posten har blitt brukt til å dekke utgifter knyttet til konsensusbygging, utvikling av analyser og løsninger m.m. Det har også blitt brukt midler til å innhente eksterne vurderinger av framdrifts- og utslippsrapporter fra partnerland, og til evalueringer av tilskuddet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 73

Det foreslås en bevilgning på 60 mill. kroner på posten. Midlene er overført fra tilskuddspost 73. Posten er nyopprettet fra 2025 for å ivareta kravet i bevilgningsreglementet om å skille mellom driftsutgifter og tilskudd. Det omdisponerte beløpet vil benyttes i tråd med formålet til Klima- og skoginitiativet, og påvirker ikke den samlede bevilgningen til formålet.

Midlene på posten vil dekke anskaffelser av høyoppløselige satellittbilder og verifisering av utslippsreduksjoner knyttet til bevaring av tropisk skog. Videre vil midlene også gå til kjøp av eksterne faglige tjenester for å gjennomføre studier, utredninger, faglig rådgivning, program- og prosjektvurderinger, revisjoner og andre forvaltningsfaglige tjenester.

I henhold til OECD/DAC-direktivet kan visse utgifter godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Hele bevilgningen på kap. 1482, post 21, er godkjent som utviklingshjelp.

Post 73 Klima- og skoginitiativet, kan overføres, kan nyttes under post 21

For 2025 er det foreslått en bevilgning på 4 108,8 mill. kroner på posten, noe som samlet sett øker posten med 7,9 mill. kroner fra saldert budsjett 2024. Posten er prisjustert med 77,9 mill. kroner. I 2024 ble posten styrket med 1 mrd. kroner sammenlignet med 2023. Budsjettet fra 2024 er foreslått videreført i 2025. Det økte bevilgningsnivået medfører at det er behov for å styrke kapasiteten til oppfølging av Norges innsats for å redusere tap av tropisk regnskog. Det foreslås derfor å flytte 10 mill. kroner fra post 73 til post 01. Videre er også 60 mill. kroner fra post 73 flyttet til ny post 21, jf. omtale under post 21.

Midlene på posten er i hovedsak rettet mot resultatområdet klima, se kapittel 2 i del I.

Tilskudd fra posten utbetales til en rekke samarbeidsland og partnerskap, der hovedvekten av bevilgningen settes av til å betale for oppnådde resultater, fortrinnsvis verifiserte utslippsreduksjoner fra skog.

I henhold til OECD/DAC-direktivet kan visse utgifter godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Hele bevilgningen på kap. 1482, post 73, er godkjent som utviklingshjelp.

Det er fremmet forslag om en tilsagnsfullmakt på 2 315 mill. kroner på posten, se romertallsvedtak VI. Fullmakten dekker de juridiske forpliktelsene Klima- og skoginitiativet har til betalingsmekanismen Emergent for utslippsreduksjoner fra skog, avtaler med organisasjoner som innebærer utbetalingsforpliktelser over flere år, og kontrakt om innkjøp av høyoppløselige satellittbilder som innebærer en økonomisk forpliktelse i flere år.

Mål

Hovedmålet for tilskuddet er at det skal bidra til at redusert og reversert tap av tropisk skog gir et mer stabilt klima, mer bevart naturmangfold og mer bærekraftig utvikling. Under hovedmålet er det to delmål:

  • 1. å bidra til bærekraftig arealforvaltning av tropisk skog i utviklingsland

  • 2. å bidra til redusert press på skogen fra globale markeder

Disse målene skal være styrende for ressursbruk, prioriteringer og for vedtak om støtte fra posten.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse for ordningen samlet skal vurderes opp mot Klima- og skoginitiativets mål, og skal beskrives med utgangspunkt i det strategiske rammeverket for Klima- og skoginitiativet. Resultatene fra tiltak støttet under ordningen skal bidra til å sannsynliggjøre at norsk støtte har hatt samfunnseffekt (effekt for hovedmål og delmål).

Resultatmålene er:

  • Vedtatt og gjennomført politikk for bærekraftig skog- og arealforvaltning i tropiske skogland og delstater

  • Styrkede rettigheter og bedre levekår for urfolk og lokalsamfunn i tropiske skogland

  • Effektive internasjonale incentivstrukturer for redusert avskoging i tropiske skogland

  • Økt transparens i arealforvaltning, arealbruk, verdikjeder og finansiering

  • Råvaremarkeder stimulerer til avskogingsfri produksjon i tropiske skogland

  • Finansmarkeder stimulerer til avskogingsfri råvareproduksjon i tropiske skogland

  • Redusert skogkriminalitet

  • Global oppslutning om bevaring av tropisk skog

Kriterier for måloppnåelse for hvert enkelt tiltak som støttes skal tilpasses de tre ulike fasene av REDD+. For tiltak i tråd med Klima- og skoginitiativets ordningsregelverk om tilskudd etter søknad skal tydelige mål defineres og avtalefestes for hvert enkelt tiltak, med grunnlagsdata og klare indikatorer.

Tildelingskriterier

Tilskuddet dekker tre kategorier av tiltak: i) betaling for verifiserte utslippsreduksjoner, ii) finansiering av program- og prosjektporteføljer og iii) fondsoppbygging. Se nærmere beskrivelse av de ulike kategoriene Prop. 1 S (2023–2024) for Klima- og miljødepartementet.

Oppfølging og kontroll

Før hver utbetaling skal tilskuddsmottaker ha rapportert på framgang og oppnådde resultater i henhold til inngåtte avtaler. Tilskuddsmottaker skal ha sikringsmekanismer mot korrupsjon og negative sosiale og økonomiske konsekvenser.

Betaling for verifiserte utslippsreduksjoner skjer etterskuddsvis. Utbetalinger gjøres til fond, der fondsforvalteren er tilskuddsmottaker. På visse vilkår kan utbetalinger gjøres til nasjonale eller subnasjonale myndigheter, se under. I visse tilfeller kan en andel betales videre fra et fond på forskudd, blant annet ved deltakelse i fond under Verdensbanken. Ved delegert samarbeid om betaling for verifiserte utslippsreduksjoner kan forvaltningen delegeres til en annen donor. Klima- og miljødepartementets oppfølging av midlene blir da ivaretatt gjennom avtalen mellom Norge og den forvaltningen er delegert til. For tilskudd til FN-organisasjoner skal regelverket i den enkelte organisasjonen legges til grunn for oppfølgings- og kontrolltiltak.

Avtaler om utbetalinger til fond skal som hovedregel gi mulighet til kontroll og tilbakebetaling av tilskuddet innenfor et rimelig tidsrom dersom det ikke er forvaltet i tråd med intensjonen. Ved utbetalinger til fond, og til nasjonale eller subnasjonale myndigheter, må det avtales at fondet bare kan bruke norske midler på tiltak som er godkjent som offisiell bistand (ODA). I tillegg skal avtalene slå fast at tilskuddsmottakere skal ha sikringsmekanismer mot korrupsjon og negative sosiale og økonomiske konsekvenser i de videre utbetalingene til ODA-godkjente aktiviteter, og at det blir rapportert eller offentliggjort informasjon om oppnådde resultater. Avtalene skal bidra til det overordnede målet til Klima- og skoginitiativet.

Det kan vurderes å gjøre etterskuddsvis betaling for verifiserte utslippsreduksjoner direkte til nasjonale eller subnasjonale myndigheter tilfeller der regelverket, systemet og kapasiteten landet har for håndtering og rapportering av mottatte midler er tilstrekkelig solide til å sikre god forvaltning, og det er åpenhet om hvordan pengene blir brukt. I de tilfellene myndighetene i et land blir vurderte å kunne sikre god forvaltning, vil myndighetene kunne rapportere på utbetalingene basert på den finansforvaltningen og den budsjett- og regnskapsrapporteringen landet har. Kriteriene for når denne modellen kan benyttes er fastsatt i ordningsregelverket for tilskuddsposten. Regelverket skal blant annet stille krav til at økonomisk mislighold blir fulgt opp og sanksjonert.

Rapport 2023

Klima- og skoginitiativet utviklet i 2019 et strategisk rammeverk som viser sammenhengen mellom målene som styrer innsatsen til initiativet, se figur 6.1.

Figur 6.1 Det strategiske rammeverket til Klima- og skoginitiativet

Figur 6.1 Det strategiske rammeverket til Klima- og skoginitiativet

Rapporten for Klima- og skoginitiativet for 2023 er strukturert etter rammeverket:

  • Rapportdel 1: Resultater under det overordnede målet om redusert og reversert tap av tropisk skog

  • Rapportdel 2: Resultater under resultatmålene, det nederste nivået i det strategiske rammeverket

  • Rapportdel 3: Resultater i samarbeidsland

  • Rapportdel 4: Resultater knyttet til tverrgående innsats på tvers av resultatmålene

Rapport 2023

Rapportdel 1: Overordnet mål om redusert og reversert tap av skog

Tropisk skog lagrer store mengder karbon og er svært viktig for naturmangfold. Å ta vare på tropisk skog er derfor avgjørende for å nå målene i Parisavtalen og Naturavtalen. Det er et stort sammenfall mellom drivere bak avskoging og tap av naturmangfold. Viktige årsaker er ekspansjon av jordbruksarealer, illegale virksomheter og ineffektiv arealbruk. Tiltak for å stanse tap av natur, blant annet som følge av forpliktelser under naturavtalen, vil derfor også bidra til å redusere utslipp av klimagasser. I tillegg gir skogen rent vann, genererer og stabiliserer nedbør, den gir frisk luft og næring til jorda, og har viktige kulturelle verdier.

Ifølge analysene til den uavhengige sivilsamfunnsorganisasjonen Global Forest Watch er avskoging av tropisk skog redusert med 9 pst. fra 2022 til 2023. Avskoging samlet sett er omtrent på samme nivå som de siste 4-5 årene. I viktige samarbeidsland for Klima- og skoginitiativet, som Brasil og Colombia, er avskogingen betydelig redusert, med henholdsvis 49 pst. og 36 pst. lavere avskoging i 2023 sammenlignet med 2022, ifølge offisielle nasjonale tall. I Indonesia er avskogingen på et svært lavt nivå, selv om den økte noe fra 2022 til 2023. Disse landene har ført en tydelig politikk for å stanse avskogingen. Avskogingen i Den Demokratiske Republikken Kongo (DRK) er vedvarende høy.

Rapportdel 2: Rapportering på resultatmålnivå

Klima- og skoginitiativet har definert åtte resultatmål som bestemmer innsatsområdene for initiativet, se figur 6.1. Mer informasjon om de enkelte resultatmålene er å finne på www.nicfi.no.

Styrkede rettigheter og levekår for urfolk

Urfolks tradisjonelle kunnskap og forvaltning av natur forstås i økende grad som en sentral del av løsningen på klima- og naturkrisene. Derfor gikk en rekke bilaterale og filantropiske givere i 2021 sammen om å love å bruke 1,7 mrd. US dollar innen 2025 på urfolks landrettigheter og skogforvaltning, som en del av Glasgowerklæringene om skog. Ved utgangen av 2022 var 815 mill. US dollar, nær halvparten av den totale forpliktelsen, utbetalt. 2023-tall er enda ikke offentliggjort. Gjennom Forest Tenure Funders Group samarbeider Norge tett med andre givere og urfolksorganisasjoner om oppfølgingen av disse løftene.

Urfolk deltar i klima- og naturforhandlingene, og i internasjonale finansieringsmekanismer. Urfolk har de siste årene argumentert sterkt for å øke direkte støtte til dem. Klima- og skoginitiativet støtter denne ambisjonen, men hensyn til skala og forvaltningsrisiko gjør at Norge fortsatt benytter større organisasjoner som International Tenure Facility eller Regnskogfondet som mellomledd. Disse organisasjonene står ansvarlige overfor urfolksorganisasjoner og bidrar med kapasitetsbygging som kan sette urfolks egne organisasjoner og fond i stand til å motta direkte støtte på sikt.

Det ble i 2023 inngått avtale om ny støtte til International Land Tenure Facility, et internasjonalt instrument for å sikre landrettigheter og arealforvaltning for urfolk og tradisjonsbaserte lokalsamfunn. Siden oppstarten i 2017 er mange givere kommet til, og så langt er rettigheter til landområder på mer enn 24 mill. hektar anerkjent, hvorav 2 mill. hektar bare i 2023. Norge støtter også en rekke frivillige organisasjoner som arbeider i skoglandene og globalt med urfolksspørsmål. Ett eksempel er Gaia Amazonas i Colombia som støtter urfolk med å oppnå kommunestatus og kunne forvalte egne budsjetter.

Urfolksprogrammet administrert av ambassaden i Brasilia har i økende grad gått fra å støtte sivilsamfunnsorganisasjoner til å støtte urfolkssamfunn direkte, inkludert å sette opp fondsstrukturer som kan motta støtte fra andre. Urfolksgrupper som har mottatt norsk støtte opplevde flere gjennombrudd i 2023, som opprettelsen av åtte nye urfolksterritorier og opprettelsen av et eget departement for urfolk. Utover omfattende støtte til urfolk via Amazonasfondet har bistand via organisasjonen Funbio støttet urfolksterritorier i savanneskogen Cerrado. I Indonesia har den nasjonale urfolksalliansen AMAN bidratt til kartlegging av mer enn 20 mill. hektar av urfolks tradisjonelle leveområder, hvorav 3 mill. hektar så langt er formelt anerkjent av myndighetene.

I tillegg til midler som utbetales direkte fra Klima- og skoginitiativet til programmer og prosjekter relatert til styrkede rettigheter og levekår for urfolk, bruker flere partnerland selv betydelige midler på å støtte urfolk med midler de har mottatt fra Norge som betaling for resultater.

I 2023 ble det utbetalt til sammen ca. 218 mill. kroner til tiltak for styrkede rettigheter og levekår for urfolk. Midlene omtales også under rapportering om landpartnerskapene.

Effektive internasjonale insentivstrukturer

Et sentralt mål for Klima- og skoginitiativet er å etablere en effektiv finansiell insentivstruktur for skoglandenes innsats. Initiativet har blant annet støttet multilaterale fond i Verdensbanken siden 2008. Midler har gått både til fond som har støttet skogland med kapasitetsbygging, og til fond for resultatbaserte utbetalinger, slik som Verdensbankens Karbonfond (FCPF) og Biokarbonfond. Innen utgangen av 2023 hadde Karbonfondet utbetalt totalt 3 mill. US dollar i resultatbaserte midler for redusert avskoging, og Etiopia ble det første landet til å signere en bindende kjøpsavtale med Biokarbonfondet om salg av karbonkreditter fra skog og annen arealbruk. Gjennom disse fondene har Norge også vært med på å teste ut en mekanisme for at land kan få ytterligere finansiering fra privat sektor, gjennom karbonmarkeder for skog.

For at karbonmarkeder effektivt skal kunne bidra til å redusere avskoging, må utslippsreduksjonene ha høy miljømessig og sosial integritet. Norge har derfor vært med på å utvikle en standard, Architecture for REDD+ Transactions (ART), for skogkreditter av høy kvalitet. For å skape et marked for slike kreditter, var Norge med på å lansere Lowering Emissions by Accelerating Forest Finance (LEAF)-koalisjonen i 2021. Koalisjonen samler offentlige og private kjøpere av ART-kreditter. I 2019 ble Emergent Forest Finance Accelerator (Emergent) opprettet som et juridisk bindeledd mellom de som ønsker å kjøpe, og skogland/delstater som ønsker å selge ART-tonn. Ved utgangen av 2023 hadde LEAF-koalisjonen signert de to første juridisk bindende kjøpsavtalene med Ghana og Costa Rica.

I løpet av 2023 sendte fem nye land og delstater inn konseptnotater til ART, som er det første steget for å kunne registrere seg som leverandør. I tillegg begynte to land tredjepartsverifisering av resultatene sine, et krav for å kunne få utstedt ART-kreditter.

Norge støttet også i 2023 UN-REDD-programmet, et samarbeid mellom FAO, UNDP og UNEP som bistår skogland i deres arbeid for skogbevaring. Dette inkluderer oppsett for å kunne møte krav og føringer i Parisavtalen og FNs klimakonvensjon, ART-standarden og å utarbeide søknader til LEAF-koalisjonen.

I 2023 var deler av det frivillige karbonmarkedet gjenstand for betydelig kritikk. Mange enkeltstående REDD-prosjekter hadde utstedt urimelig mange kreditter ved å bruke hypotetiske framskrivninger om framtidig avskoging, og flere prosjekter hadde ikke konsultert lokalsamfunn tilstrekkelig. Klima- og skoginitiativet sluttet seg til denne kritikken, og har siden oppstarten argumentert for at REDD+ bør gjennomføres på nasjonalt/jurisdiksjonært nivå for å unngå karbonlekkasje, det vil si at redusert avskoging ett sted fører til økt avskoging et annet sted i landet, og at insentivene treffer de viktige politiske beslutningene som må til for å bevare skogen. Dette er også i tråd med regelverket for REDD+ etablert under klimakonvensjonen. Markedet har nå økt forståelse for dette, men kritikken har bidratt til at flere potensielle kjøpere nøler med å kjøpe også kreditter av høy kvalitet, som kreditter etter ART-standarden. Selskaper venter også på klare retningslinjer om hvorvidt og i hvilken grad karbonkreditter kan brukes som del av en troverdig lavutslippsstrategi. I LEAF-koalisjonen er det satt en forventning om at private kjøpere betaler for skogkreditter i tillegg til kutt i egne utslipp.

I 2023 ble det utbetalt i underkant av 205 mill. kroner til tiltak for effektive internasjonale insentivstrukturer. Norge utbetalte også til sammen 160 mill. kroner til Emergent for fremtidige utbetalinger til Ghana og Costa Rica for verifiserte utslippsreduksjoner.

Økt transparens

Tilgang til informasjon om hvor, når og hvorfor avskoging skjer, og hvem som står bak, er en forutsetning for Klima- og skoginitiativets måloppnåelse

Klima- og skoginitiativet støtter samarbeidsland i utviklingen av nasjonale målesystemer. Gjennom støtte til FAO har Klima- og skoginitiativet bidratt til å utvikle analyseverktøyet SEPAL, som skogland kan benytte for å få informasjon om endringer i skogen. Den norske støtten går både til utvikling av analyseverktøyet og til kapasitetsbygging for at skogland skal kunne bruke det. Verktøyet har ved utgangen av 2023 mer enn 15 000 brukere globalt, og mer enn 1300 har deltatt på nettbaserte kurs. Det er brukere i alle verdensdeler.

Kapasitetsbygging har over tid gjort landene i bedre stand til å utarbeide, implementere og måle effekten av politikk mot avskoging. Gjennom FAO sitt Global Forest Observation Initiative (GFOI), et forum for å koordinere teknisk bistand til skogland, har Norge bidratt til å legge til rette for at den støtten skogland mottar skal være så god og samordnet som mulig. GFOI koordinerer giveres arbeid med blant annet utvikling av metoder for å få fram data om skog, og kapasitetsbygging. For eksempel benytter Storbritannia GFOI for å sikre samordning av arbeidet de støtter gjennom sitt kapasitetsbyggingsprogram, Aim4Forests. Dette arbeidet startet i 2023 og løper til 2028 og vil være sentralt for å bygge opp kapasitet til skogovervåking i tropiske skogland.

I 2020 inngikk Klima- og skoginitiativet en avtale med Kongsberg Satellite Services om et omfattende satellittdataprogram, NICFI Satellite Data Program. Programmet gir gratis tilgang til høyoppløselige satellittbilder over all tropisk skog. I desember 2023 var det flere enn 25 000 registrerte brukere av satellittdataprogrammet fra 158 ulike land. I tillegg til å gi gratis lisensierte rådata til et utvalg strategisk viktige grupper, blir bildene gjort fritt tilgjengelig via offentlige dataplattformer, som Google Earth Engine og Global Forest Watch. Gjennom disse plattformene når programmet ut til en bred og variert brukergruppe og det reelle tallet på brukere av dataene er betydelig høyere enn de registrerte brukerne. Satellittbildene brukes av myndigheter for å måle avskoging og effekten av politikken for å redusere denne. Bildene brukes også av private selskaper og investorer som vil måle og håndtere avskogingsrisiko i sine verdikjeder/porteføljer. Sivilt samfunn, urfolk og media bruker skogdata til å påpeke lovbrudd og overholde rettigheter. En evaluering viste nylig at satellittprogrammet har levert svært viktige bidrag mot Klima- og skoginitiativets mål.

Klima- og skoginitiativet fortsatte i 2023 å støtte Global Forest Watch som gir viktig supplerende informasjon til nasjonale skogtall, med årlige trender for avskoging. Global Forest Watch har også gjort data fra satellittdataprogrammet til et digitalt fellesgode gjennom tilgjengeliggjøring av dataene på GFW-plattformen.

I tillegg til data om skogen har Klima- og skoginitiativet fortsatt å medvirke til at data om handel med råvarer som driver avskoging er offentlig tilgjengelig. Transparensinitiativet Trase gir informasjon om 70 pst. av global handel med de råvarene som er mest knyttet til avskoging i verden, det vil si storfekjøtt, soya, palmeolje, kakao, kaffe og tremasse.

I 2023 ble det utbetalt til sammen 122 mill. kroner til tiltak for økt transparens.

Råvaremarkeder stimulerer til avskogingsfri produksjon

Produksjon av landbruksvarer er den største driveren bak avskoging og konvertering av økosystemer, spesielt i tropene/subtropene. Dette er først og fremst knyttet til globalt omsatte produkter som kjøtt/skinn, soya, palmeolje, kakao, kaffe, gummi og tømmer. Ulovlig gullgraving er et utbredt problem i flere skogland. Konvertering av økosystemer for å få tilgang til mineraler til det grønne skiftet er også økende. Å redusere etterspørselen etter råvarer dyrket på nylig avskoget land, og å øke etterspørselen etter de samme råvarene dyrket på bærekraftig vis, er sentralt i Klima- og skoginitiativets strategi.

I 2023 vedtok to av verdens største råvarehandlere av soya, ADM og Cargill, betydelig styrkede forpliktelser mot avskoging, og soyaselskapene som signerte «Traders roadmap» under klimatoppmøtet i 2022 gikk sammen om å love stans i avskoging også i andre økosystemer enn Amazonas. Dette skjedde etter oppfordringer og dialog gjennom flere år. Mange av Klima- og skoginitiativets partnere har vært viktige bidragsytere.

Organisasjoner som Mighty Earth og Reporter Brasil har gjennom 2023 fortsatt å kartlegge og eksponere enkeltselskapers bidrag til avskoging. Aktører som Accountability Framework Initative (AFI), Carbon Discolsure Project (CDP), Trase og Gobal Canopy’s Forest 500 har gjort data og rapportering tilgjengelig, og synliggjort ambisjon og innsats på tvers av selskaper.

I 2023 bidro transparensinitiativet Trase i utviklingen av appen «Do Pasto ao Prato» som gir forbrukere i Brasil muligheten til å spore kjøttprodukter fra supermarkedet tilbake til slaktehus i Brasil, samt se produktets avskogingsrisiko.

Asia, og særlig Kina, står for en økende andel import av landbruksvarer fra skogland. Som et resultat av arbeid fra blant andre WWF, forpliktet seks kinesiske selskaper som importerer palmeolje, soya og kjøtt seg til avskogingsfrie verdikjeder i 2023.

I 2023 ble også China-Brazil Beef Alliance lansert, på bakgrunn av arbeid fra blant andre Tropical Forest Alliance (TFA) og WWF. Alliansen har som mål å sikre overgang til en bærekraftig forsyningskjede mellom to av verdens største fremvoksende markeder. TFA jobbet også tett med det kinesiske Økologi- og miljødepartementet om å sette opp en arbeidsgruppe med aktører fra privat sektor for å utvikle en strategi for grønne verdikjeder, The Taskforce on Green Value Chains for China.

I 2023 ble det utbetalt ca. 111 mill. kroner til tiltak for avskogingsfrie råvaremarkeder. Av disse ble ca. 94 mill. kroner utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad. Midlene omtales også under rapportering om landpartnerskapene.

Finansmarkeder stimulerer til avskogingsfri produksjon

Globale og regionale finansmarkeder bidrar til råvaredrevet avskoging i tropiske skogland gjennom sine investeringsporteføljer. Klima- og skoginitiativet støtter blant annet sivilsamfunnspartnere som utvikler standarder og verktøy finanssektoren kan benytte for å redusere avskogingsrisikoen i sine porteføljer.

Taskforce on Nature-related Financial Disclosures (TNFD) er et markedsdrevet initiativ og rapporteringsrammeverk der bedrifter og investorer rapporterer på hvordan deres virksomhet påvirker og påvirkes av naturtap. Målet er å stimulere til et skifte i globale pengestrømmer fra naturødeleggende til naturpositiv aktivitet. I september 2023 ble første versjon av TNFD gjort tilgjengelig for markedsaktører, og det ble utført pilotprosjekter som gir innsikt og læring til videre oppskalering av rammeverket.

Partnere bidro til at andelen finansinstitusjoner som signerte the Finance Sector Deforestation Action Initiative (FSDA) på klimatoppmøtet i 2022 og som selv har innført avskogingspolicyer, økte til 86 pst. Signaler fra investorer kan være ett viktig element for å bidra til at selskaper reduserer avskogingsrisiko, som et supplement til økt ambisjonsnivå hos selskapene selv og ikke minst bærekraftig arealpolitikk i produksjonslandene.

Sivilsamfunnsorganisasjonen Ceres jobber med finanssektoren gjennom å kartlegge finansinstitusjoners avskogingsrisiko, koordinere grupper av investorer som stiller krav til enkeltselskaper, fremme resolusjoner og å støtte investorers dialog med selskaper. I 2023 bidro Ceres til investordialog som gjorde at 17 selskaper gjennomførte nye tiltak eller vedtok retningslinjer for å begrense avskogingsrisiko i sine verdikjeder.

I 2023 besluttet transparensinitiativet Trase å gjøre endringer i sitt arbeid mot finanssektoren. Trase integrerer nå sine data om finanssektorens eksponering mot avskogingsrisiko i plattformen Forest IQ, drevet av Global Canopy. Forest IQ samler data om avskogingsrisiko i 2000 store selskaper fra ulike plattformer, aktører og initiativer som Trase, Carbon Disclosure Project (CDP), Forest 500, Deforestation Action Tracker, Zoological Society of London (ZSL) sitt Sustainability Policy Transparency Toolkit (SPOTT) Initiative, Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

I 2023 ble det utbetalt ca. 6 mill. kroner til tiltak for avskogingsfrie finansmarkeder.

Redusert skogkriminalitet

Skogkriminalitet er en viktig årsak til avskoging i mange av samarbeidslandene til Klima- og skoginitiativet, og globalt. Innsats mot slik kriminalitet er derfor en sentral del av initiativets strategi.

Deler av den norske støtten til redusert skogkriminalitet kanaliseres gjennom bilaterale avtaler og til tiltak som skoglandene selv bestemmer. For eksempel har Brasil brukt deler av den norske støtten til å finansiere miljøpolitiet Ibama, som har vært svært viktig i kampen mot ulovlig avskoging. Under den bilaterale klima- og skogavtalen med Indonesia støtter Norge blant annet myndighetenes overvåkingssenter for skogkriminalitet.

Klima- og skoginitiativet støtter i tillegg konkrete prosjekter og programmer som bidrar til myndigheters etterforskning og operasjoner mot organisert skogkriminalitet. Et av disse er LEAP-programmet, som er et samarbeid mellom Interpol og FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC). Prosjektet støtter politi, påtalemyndigheter, toll og etterforskningsenheter. I 2023 ble det gjennomført operasjoner, arrestasjoner, rettssaker og beslag av store verdier knyttet til organiserte kriminelle nettverk involvert i ulovlig avskoging. En slik operasjon var Operation Thunder, hvor 125 land deltok, som blant annet resulterte i beslag av til sammen mer enn 600 tonn ulovlig tømmer. I 2023 førte opplæring av nasjonale etterforskere i Colombia til at politiet gjennomførte en operasjon mot et kriminelt nettverk mistenkt for å drive med ulovlig avskoging. Dette resulterte i arrestasjon av 22 personer og videre etterforskning av 15 mistenkte.

Som et bidrag til den globale innsatsen mot ulovlig avskoging har Norge, sammen med partnere som FN, sivilsamfunn og samarbeidsland som USA, initiert et nytt globalt initiativ, The Nature Crime Alliance. Alliansen har som mål å bekjempe organisert naturkriminalitet gjennom operative tverrfaglige arbeidsgrupper. Alliansen ble lansert i august 2023.

Bekjempelse av skogkriminalitet er tett forbundet med Klima- og skoginitiativets støtte til økt transparens. For eksempel har satellittbilder fra initiativets satellittprogram blitt brukt i etterforskninger av ulovlig avskoging. Støtte til World Resource Institute (WRI) og det nettbaserte verktøyet Open Timber Portal har blant annet bidratt til økt transparens i tømmeruttak i kongobassenget.

I 2023 ble det utbetalt ca. 165 mill. kroner til innsats for redusert skogkriminalitet. Av disse ble ca. 85 mill. kroner utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad. Midlene omtales også under rapportering om landpartnerskapene.

Tverrgåande innsats: Global oppslutning om skogbevaring

For å oppnå Klima- og skoginitiativets mål er det nødvendig at flere forstår regnskogens betydning, hvorfor den ødelegges, hva som kan gjøres med det og hvordan det kommer alle til gode. Dette jobber initiativet med gjennom flere ulike innsatser, som Forest and Climate Leaders’ Partnership (FCLP), the Climate and Land Use Alliance (CLUA), Interfaith Rainforest Initiative (IRI), Pulitzer Center og The Food and Land Use Coalition (FOLU).

Forest and Climate Leaders’ Partnership er et partnerskapet bestående av de mest ambisiøse landene som forpliktet seg til å stanse og reversere skogtap og landforringelse innen 2030 under klimatoppmøtet i Glasgow i 2021. Norge, ved klima- og miljøministeren, sitter i styringskomiteen. Partnerskapet skal bidra til å nå 2030-målet, og at skogbevaring forblir høyt på den internasjonale klima- og naturagendaen.

Det var gjennom hele 2023 høy aktivitet i partnerskapet, på både politisk- og embetsnivå, og gjennom ulike handlingsspor. Norge leder handlingssporet til støtte for urfolk- og lokalsamfunn sammen med Peru, og fremmet i 2023 behovet for styrket dialog og samarbeid mellom myndigheter og urfolk på egne arrangementer under New York Climate Week og FNs klimatoppmøte. Norge sluttet seg også til et veikart for karbonmarkeder med høy miljømessig og sosial integritet, og deltok i arbeidet for å fremme bruk av bærekraftig høstet tømmer.

I 2023 har Klima- og skoginitiativet fortsatt å støtte CLUA. CLUA er et samarbeid mellom fire store amerikanske filantropiske organisasjoner (David and Lucile Packard Foundation, Ford Foundation, Gordon and Betty Moore Foundation og ClimateWorks Foundation) som arbeider for å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Klima- og skoginitiativet har støttet CLUA siden 2018, med særlig fokus på Brasil og Indonesia.

Interfaith Rainforest Initiative er en global satsing, initiert av Klima- og skoginitiativet i 2017, for å engasjere trossamfunn og religiøse ledere for økt oppmerksomhet rundt viktigheten av tropisk skog for å nå bærekraftsmålene og målene i Parisavtalen og Naturavtalen. Programmet har i dag etablert seg som en sentral plattform for religiøst engasjement rundt regnskogsaken. I 2023 har IRI videreutviklet arbeidet i de fem partnerlandene Indonesia, DR Kongo, Peru, Colombia og Brasil.

The Food and Land Use Coalition er en sammenslutning som arbeider med å sikre at verdens matproduksjon foregår innenfor planetens tålegrenser og ikke fører til avskoging. På klimatoppmøtet i 2023 gikk Norge, Brasil, Sierra Leone, Rwanda og Kambodsja sammen om å danne en allianse for transformasjon av matsystemer, ACT-Alliansen. Koalisjonen ledes av Norge ved utviklingsministeren, og Brasils minister for landbruksutvikling og familiegårder. Under samme toppmøte signerte 134 land en deklarasjon om bærekraftig jordbruk, motstandsdyktige matsystemer, og klima. Med dette forpliktet landene seg til å inkludere mat og matsystemer i sine klimaplaner.

Gjennom Pulitzer Center støtter Norge to uavhengige fond for journalister. De siste årene har journalister jobbet fulltid med å rapportere fra regnskogen i New York Times, Bloomberg, NBC, Associated Press, Le Monde og El Pais, samt i en rekke toneangivende medier i Sørøst-Asia, Sentral-Afrika og Sør-Amerika. Prosjekter finansiert av fondene vant i 2023 til sammen 13 ulike journalistikkpriser og beregninger anslår at de har nådd ut til 1,3 milliarder mennesker gjennom internett. I tillegg har Pulitzer Center et informasjonsprogram rettet mot skoler, universiteter og sivilt samfunn. I 2023 inngikk Norge en ny avtale med Pulitzer Center på 170 mill. kroner for perioden 2024-2028.

I 2023 ble det utbetalt til sammen 322 mill. kroner til innsats for økt global oppslutning om skogbevaring. Av disse ble 118 mill. kroner utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad. Midlene omtales også under rapportering om landpartnerskapene.

Rapportdel 3: Innsats i Klima- og skoginitiativets partnerland

De bilaterale partnerskapene utgjør den viktigste delen av porteføljen til Klima- og skoginitiativet, både strategisk, politisk og finansielt. I flere av de bilaterale partnerskapene samarbeider Norge tett med andre store givere, som Tyskland, Storbritannia og USA.

Indonesia

Indonesia har hatt en vedvarende og betydelig nedgang i avskoging siden 2015. Samarbeidet mellom Norge og Indonesia knyttet til den bilaterale samarbeidsavtalen som ble inngått i 2022 ga gode resultater i 2023. Gjennom samarbeidsavtalen støtter Norge Indonesias nasjonale plan for reduserte utslipp og økte opptak av klimagasser fra skog og arealbruk, FOLU Net Sink 2030, gjennom resultatbaserte bidrag for deler av Indonesias oppnådde og verifiserte utslippsreduksjoner.

I 2023 ble det gjennomført uavhengig verifisering av to skogår, 2017-2018 og 2018-2019, som viste totalt 185 495 973 tonn reduserte CO2-utslipp disse årene. I desember ble det utbetalt 547,9 mill. kroner i resultatbasert støtte til Indonesias miljøfond for 10 mill. tonn CO2e av utslippsreduksjonene oppnådd i 2017-2018.

Norge støtter kapasitetsbygging av Indonesias miljøfond gjennom et prosjekt med Verdensbanken. I 2023 fikk Indonesias miljø- og skogdepartement avansert tilgang til høyoppløselige satellittbilder gjennom Klima- og skoginitiativets satellittdataprogram, som vil bidra til å styrke Indonesias datasett og metoder for skogovervåkning.

I 2023 bidro Norge til flere tiltak for å fremme avskogingsfrie landbruksprodukter og redusert avskogingsrisiko ved palmeoljeproduksjon i Indonesia. Norge bidro også til å styrke Indonesias kapasitet til å motvirke skogkriminalitet, til styrkede landrettigheter for urfolk og lokalsamfunn, og til å mobilisere støtte til redusert avskoging. For første gang i Indonesias historie fikk urfolk i Aceh-provinsen helt vest i landet, og på Papua helt i øst, anerkjent offisiell råderett over skogområder de forvalter.

Det ble utbetalt til sammen omtrent 683 mill. kroner til innsatsen i Indonesia i 2023. Av disse ble 71 mill. kroner utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad.

Brasil

2023 markerte 15 år siden starten av klima- og skogsamarbeidet mellom Norge og Brasil. I løpet av samarbeidsperioden 2008 til 2018 reduserte Brasil utslippene fra avskoging med mer enn 4,3 milliarder tonn CO2. Norge har betalt direkte for 252 millioner av disse tonnene.

I januar 2023 inntok president Lula presidentstolen, og signaliserte da en kursendring i Brasils klima- og miljøpolitikk. Regjeringen har holdt fast ved det tydelige budskapet ved å sette mål om nullavskoging i Amazonas innen 2030, bekjempe ulovligheter, fremme sosioøkonomisk utvikling i Amazonas og vise nulltoleranse for invasjon av urfolksterritorier og beskyttede områder. Urfolk er en politisk prioritet, og Brasils første urfolksdepartement ble opprettet på Lulas innsettelsesdag. Innsatsen for å redusere avskogingen i Amazonas har hatt umiddelbar effekt. Varslingssystemet DETER viste en reduksjon i avskogingen i Amazonas på rundt 50 pst. for kalenderåret 2023 sammenliknet med 2022.

I januar 2023 ble amazonasfondets styre gjeninnsatt, og fondet ble igjen fullt operativt etter at midlene var frosset mellom 2019 og 2022. I løpet av året ble det avholdt fire styremøter, alle med bred deltakelse fra føderale myndigheter, Amazonasdelstater og representanter fra sivilsamfunn. Brasil har fremhevet Amazonasfondet som et strategisk virkemiddel for gjennomføring av brasiliansk klima- og miljøpolitikk. I 2023 besluttet flere nye givere støtte til fondet, slik som Storbritannia, USA, Sveits, Danmark og EU. Dette har Norge bidratt aktivt til.

Siden januar 2023 har Amazonasfondet godkjent ni nye prosjekter, og gjennomført tre store tematiske utlysninger. Fondet prioriterer innsats knyttet til restaurering og bevaring av skog, matsikkerhet og lokal matproduksjon, helse og sanitære forhold i Amazonas, lovhåndhevelse, urfolk og bioøkonomi. Under markeringen av Amazonasfondets første 15 år på FNs klimatoppmøte i Dubai (COP28), annonserte Norge en ny utbetaling til Amazonasfondet på inntil 550 mill. kroner.

Klima- og skoginitiativet har også gitt separat støtte til strategiske initiativer i Brasil utenfor Amazonasfondet. Dette gjelder spesielt innenfor feltet avskogingsfrie forsyningskjeder, se omtale i rapportdel 2 for Klima- og skoginitiativet.

2023 markerte 40 år med norsk støtte til urfolk i Brasil gjennom urfolksprogrammet Norwegian Indigenous Peoples Program – NIPP. Programmet har finansiert store deler av Brasils urfolksbevegelse, og bidrar til å styrke urfolks rettigheter og deres mulighet til å forvalte egne territorier. I 2023 fortsatte programmet å støtte bærekraftig utvikling av urfolksområdene i Amazonas og implementeringen av Brasils lovgivning knyttet til urfolks rettigheter. De forberedte også en strategi for å kanalisere en stadig større andel av tilskuddene direkte til urfolksorganisasjoner.

Det ble utbetalt til sammen 291 mill. kroner til innsatsen i Brasil i 2023. Av disse ble i underkant av 49 mill. kroner utbetalt til urfolksprogrammet og 82 mill. kroner til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad.

Colombia

Siden klima- og skogsamarbeidet med Colombia startet i 2015 har landet gjennomført viktige reformer for å få ned avskogingen, og oppnådd store utslippsreduksjoner. I 2023 ble avskogingen ifølge offisielle nasjonale tall redusert med 36 pst. sammenliknet med 2022, det laveste nivået på 23 år.

Colombias avskoging foregår i de mest konfliktutsatte områdene i Amazonas, og fortsatt redusert avskoging vil i høy grad avhenge av status for fredsprosessen. I 2023 har synergiene mellom klima- og skogsamarbeidet og Norges freds- og menneskerettighetsinnsats blitt ytterligere styrket. I løpet av året har Norge hatt tett samarbeid med Høykommissærens kontor for fred for å fremme økt kompetanse på miljø- og skogbevaring i fredsarbeidet.

I desember 2023 annonserte Norge et bidrag på 10 mill. US dollar til Colombia, basert på gode resultater i 2022 og politisk fremdrift under en rekke politikkområder knyttet til felleserklæringens målsetninger. Dette inkluderer utvidelse av verneområder og urfolksterritorier, økt bruk av betaling for økosystemtjenester (PES), lansering av en ny, ambisiøs, nasjonal restaureringsstrategi, godkjenningen av ny nasjonal politikk for bærekraftig kvegdrift, og ulike tiltak for å bekjempe skogkriminalitet.

Med støtte fra Norge har Colombia opprettet et insentivprogram for skogbevaring, der 2500 familier deltar. Programmet vil innlemmes i det nasjonale fondet «Fondo para la vida» og skal etter 2024 finansieres med inntekter over statsbudsjettet fra Colombias karbonskatt. En annen kanal for norsk resultatbasert støtte til Colombia, fondet Colombia Sostenible, hadde ved utgangen av 2023 bidratt til bærekraftig landbruk og tiltak mot avskoging i 75 kommuner, og nådd ut til nærmere 12 000 personer. Over 50 pst. av disse var urfolk eller del av den afrocolombianske befolkningen.

I 2023 har Norge fortsatt å støtte opp om urfolks rettigheter og selvstyre i Colombia, blant annet gjennom støtte til Gaia Amazonas. Dette har ført til at fem urfolksterritorier i Amazonas, tilsvarende totalt ca. 4 mill. hektar, har søkt innenriksdepartementet om å få formalisert status som «urfolkskommuner».

Til tross for sterkt redusert avskoging ble betaling for utslippsreduksjoner til Colombia satt på vent i påvente av reguleringer av det frivillige karbonmarkedet i landet.

Det ble utbetalt til sammen ca. 110 mill. kroner til klima- og skoginnsatsen i Colombia i 2023. Av disse ble omtrent 18 mill. kroner utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad.

Ecuador

Ecuador har lenge vært et pionerland på REDD+ og var blant de første landene globalt som oppnådde verifiserte utslippsreduksjoner fra redusert avskoging. Norge og Tyskland har vært hovedpartnere. Ecuador hadde en betydelig nedgang i avskogingen i 2021. Offisielle tall for avskogingen i 2022 og 2023 foreligger ikke ennå, men andre kilder, som Global Forest Watch, MAAP og EUs Joint Research Center, viste en økning i avskoging og skogforringelse i 2022. Ulovlig hogst og gruvedrift er blant hovedårsakene til avskoging i Ecuador, og har sammenheng med økning i illegal aktivitet.

Sikkerhetssituasjonen i Ecuador har forverret seg de siste årene, og dette kan også få konsekvenser for skogen. Ecuador har hatt fortsatt framgang for avskogingsfri råvareproduksjon og har videreført viktige programmer for urfolk og skogvern, slik som Sociobosque og REM-programmet støttet av Tyskland og Norge.

Norsk støtte til ulike sivilsamfunnsorganisasjoner har i løpet av 2023 bidratt til at urfolk i Ecuador har fått økt tilgang på teknologi. I samarbeid med den nasjonale organisasjonen for urfolk i ecuadoriansk Amazonas, CONFENIAE, har sivilsamfunnsorganisasjonen Fundación Ecociencia designet en plattform for geografisk informasjon for å styrke urfolkenes overvåkning av sine territorier. Representanter fra flere urfolksgrupper har fått opplæring i bruk av plattformen og har i løpet av 2023 tatt den aktivt i bruk. Dette har bidratt til å sikre deres kollektive urfolksrettigheter. I løpet av 2023 har norsk støtte også bidratt til at flere lokale urfolksorganisasjoner har etablert avtaler med private aktører for videresalg av avskogingsfrie produkter fra Amazonas.

Det ble utbetalt ca. 9 mill. kroner til innsatsen i Ecuador i 2023. Midlene ble utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad.

Guyana

Guyana har lykkes med å holde avskogingen svært lav siden Norge og Guyana inngikk et bilateralt klima- og skogpartnerskap i 2009. Norge har oppfylt betalingsforpliktelsene under avtalen, og har utbetalt 1,3 mrd. kroner for til sammen ca. 35 mill. tonn utslippsreduksjoner. I overkant av 200 mill. kroner er utbetalt til investeringer i reformer og tiltak mot avskoging.

Hovedandelen av de norske resultatutbetalingene er plassert i Guyana REDD+ Investment Fund (GRIF), som forvaltes av Verdensbanken. Pengene har så langt blitt investert i prosjekter som skal styrke Guyanas klimatilpasning, digitalisering, sikring av landrettigheter for urfolk og deres økonomiske utvikling. I desember 2023 stod det i underkant av 52 mill. US dollar i GRIF, der rundt 46 mill. US dollar er tiltenkt et flomberedskapsprosjekt. Avtaleinngåelse er forventet i første halvdel av 2024.

Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) forvalter også en andel av resultatutbetalingene fra Norge, som skal finansiere et solenergiprosjekt. Dette prosjektet vil øke andelen fornybar energi i Guyanas energimiks betraktelig. I 2023 ble det lyst ut anbud for bygging av åtte anlegg fordelt på de tre regionene Linden, Essequibo og Berbice.

I 2022 lyktes Guyana med å mobilisere storskala privat finansiering på opptil 750 mill. US dollar fra det internasjonale karbonmarkedet, med kreditter utstedt av ART-standarden. Guyanas myndigheter gjennomførte konsultasjoner rundt landets lavkarbonstrategi, der karbonmarkedsstrategien er beskrevet, i forkant av dette. Urfolksorganisasjonen Amerindian People’s Association bestrider imidlertid at urfolkenes rett til fritt, forhåndsinformert samtykke har blitt respektert i prosessen, og leverte en klage til ART-standarden som senere ble avvist. I 2023 er landet i gang med å distribuere en andel av karboninntektene til Guyanas urfolk og lokalsamfunn.

Guyana klarte å holde avskogingen svært lav også i 2023 (28 000 hektar), noe som legger grunnlaget for framtidige utstedelser av kreditter verifisert etter ART-standarden.

Det ble utbetalt ca. 13 mill. kroner til innsatsen i Guyana i 2023. Midlene ble utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad.

Peru

Klima- og skogsamarbeidet med Peru ble etablert i 2014 sammen med Tyskland. I 2021 ble samarbeidet forlenget til 2025 og Storbritannia og USAID sluttet seg til. Norge vil støtte Peru med opptil 375 mill. kroner årlig for utslippsreduksjoner som møter ART-standarden, og opptil 185 mill. kroner for oppnådde milepæler i form av politiske tiltak og reformer.

Perus foreløpige avskogingstall for 2021 viser en betydelig nedgang sammenliknet med de høye avskogingstallene for 2020, og avskogingen i 2021 var på det laveste nivået siden 2016, på 138 000 hektar. Avskogingstall for 2022 og 2023 er ikke ferdigstilte.

Politisk ustabilitet de siste årene i Peru har forsinket implementeringen av tiltak i skogsamarbeidet. I 2023 ble en rekke lovforslag fremmet, som potensielt vil kunne undergrave Perus internasjonale forpliktelser på klima og miljø. På tross av dette, har det vært fremgang på en rekke områder under felleserklæringen.

En viktig milepæl var etableringen av en finansieringsmekanisme for REDD+ under det nasjonale miljøfondet Profonanpe. Urfolksorganisasjoner og regionale myndigheter deltar i styret, sammen med Perus landbruks-, finans- og miljødepartementer. Mekanismen skal i første omgang finansiere tiltak blant 608 lokalsamfunn i Amazonas, og ca. en fjerdedel av midlene vil gå til urfolk.

I 2023 gav arbeidet med skogsjordbruk og insentiver for bærekraftig arealforvaltning gode resultater. Over 600 000 hektar skog ble underlagt myndighetenes satsning på småskala-, bærekraftig skogbruk og nærmere 600 konsesjoner for skogsjordbruk ble utstedt av lokale myndigheter. Flere enn 300 lokalsamfunn, inkludert urfolk, inngikk verneavtaler for å bevare totalt 3,1 mill. hektar skog. I tillegg ble 2,1 mill. hektar tilhørende urfolk titulert. Arbeidet knyttet til formell utstedelse av landrettigheter går imidlertid svært sakte.

Øvrig innsats under klima- og skogsamarbeidet har omfattet opprettelse av nasjonalparker og reservater for ikke-kontaktede urfolk, samt støtte til regionale myndigheters arbeid med arealplanlegging og skogovervåkning. Norge har fortsatt samarbeidet med USAID for å styrke sporbarhet i verdikjeden for tømmer og øke innsatsen mot ulovlig hogst. Norges sivilsamfunnstøtte har blant annet styrket urfolksgruppers evne til å beskytte sine landområder mot ulovlige inngrep.

Det ble utbetalt til sammen ca. 150 mill. kroner til innsatsen i Peru i 2023. Av disse ble ca. 25 mill. kroner utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad.

DR Kongo

Sentral-Afrika huser verdens nest største regnskog. Ca. 60 pst. av denne ligger i DR Kongo (DRK). Tapet av primærskog i DRK var anslått til 526 000 hektar i 2023, ca. 3 pst. høyere enn i 2022, ifølge Global Forest Watch. Det meste av avskogingen skyldes småskala svedjejordbruk og trekullproduksjon rundt byene. Den viktigste underliggende årsaken er fattigdom og høy befolkningsvekst.

I Kongobassenget arbeider Klima- og skoginitiativet gjennom det regionale flergiverinitiativet Central African Forest Initiative (CAFI) etablert i 2015 av fem giverland etter forslag fra Norge. Norske bidrag representerte ca 95 pst. av samlede bidrag til CAFI i perioden 2015-2019. I dag er 10 giverland tilsluttet CAFI, og for perioden 2020-2023 har Tyskland vært største giver med 48 pst. av samlede bidrag, og norsk andel er redusert til 34 pst. Resterende 18 pst. er fordelt på Nederland, Storbritannia, Frankrike, Belgia, EU, Sverige og Republikken Korea. I 2023 sluttet USA seg til CAFI, men uten å gi økonomisk støtte direkte. Totalt er 749 mill. US dollar overført til fondet. I avtalen mellom CAFI og DRK inngått i november 2021 forplikter myndighetene seg til politiske reformer innen åtte ulike sektorer: jordbruk, energi, skog, arealplanlegging, eiendomsretter, styresett, demografi og skogvennlig mineral- og oljeutvinning. Giverlandene forplikter seg til å delfinansiere disse reformene og til tiltak for å redusere avskoging. Myndighetene har som målsetting å gradvis redusere avskogingen.

Det har vært framdrift på de politiske milepælene i samarbeidsavtalen mellom CAFI og DRK. En gjennomgang fra juni 2023 viser at 77 pst. av milepælene for 2021 og 2022 var oppnådd eller delvis oppnådd. Blant milepælene som har blitt oppnådde er vedtak av politikk for bærekraftig landbruk, som gir viktige føringer for hvordan DRK skal øke matproduksjonen sin og styrke landbrukssektoren samtidig som regnskogen og viktige torvmyrområder bevares. Videre har DRK vedtatt ny politikk for familieplanlegging for perioden 2021-2025 som ble utarbeidet med støtte fra CAFI. Styresmaktene har også vedtatt retningslinjer som gjør det obligatorisk å offentliggjøre hydrokarbon- og gruvekontrakter som inngås av myndighetene. Dette er viktig i en sektor som er assosiert med betydelige utfordringer knyttet til styresett og manglende transparens.

Støtte fra CAFI-fondet til DRK blir kanalisert gjennom det nasjonale REDD+-fondet FONAREDD. I 2023 har FONAREDD og CAFI godkjent prosjekter med et samlet budsjett på ca. 140 mill. US dollar. Prosjektene skal blant annet bidra til betaling for økosystemtjenester (PES), utvikling av regionale REDD+-programmer i provinsene Plateau, Equateur og Kwilu, samt forbedring av reguleringer innenfor gruve, hydrokarbon og jordbruk.

I 2023 lanserte CAFI en utlysing for støtte til privat sektor i Sentral-Afrika med et budsjett på 100 mill. US dollar. Finansiering fra CAFI vil være i form av investeringstilskudd som innebærer offentlig-private finansieringsløsninger eller lån med lavere rente enn markedsrente. Ved utgangen av 2023 hadde CAFI mottatt 13 søknader om støtte til løsninger innenfor renere kokeovner, landbruk, økoturisme og andre innovative tilnærminger til skogbevaring.

Det ble utbetalt 400 mill. kroner fra Norge til CAFI i 2023. Utbetalingen går hovedsakelig til DRK. Det ble også utbetalt ca. 20 mill. kroner til DRK i 2023 gjennom avtaler med sivilsamfunnsorganisasjoner forvaltet av Norad.

Gabon

Gabon er et av landene i verden med høyest skogdekke. Omtrent 88 pst. av landarealet er dekket av skog. Tap av primærskog var i 2023 på 10 000 hektar, en liten nedgang fra 2022, ifølge Global Forest Watch.

Norge tok initiativ til at CAFI med norsk finansiering undertegnet en samarbeidsavtale med Gabon i 2017, revidert i 2019 og 2021. Under denne avtalen har Gabon satt seg som mål å ta vare på 98 pst. av skogen. Den største delen av avtalen er resultatbasert med betaling for utslippsreduksjoner og bevaring av skog etter ART-standarden. Under denne avtalen fikk Gabon i 2021, som første afrikanske land, en resultatutbetaling på ca. 148 mill. kroner, for 3,4 tonn utslippsreduksjoner.

Etter militærkuppet i august 2023 har Norge ikke hatt formelle møter på politisk nivå med myndighetene i landet. CAFI-giverne er enige om at godkjente programmer går som planlagt, mens nye avtaler er satt på vent. Gabon har utarbeidet et veikart for overgang til sivilt styre, og myndighetene har bekreftet at Gabon står ved sine forpliktelser knyttet til klima og skog.

Det ble utbetalt ca. 3 mill. kroner til Gabon i 2023 gjennom avtaler med sivilsamfunnsorganisasjoner forvaltet av Norad.

Republikken Kongo

Tap av primærskog i Republikken Kongo var i 2023 på 24 000 hektar, en svak nedgang fra 2022, ifølge Global Forest Watch.

I 2019 inngikk CAFI en intensjonsavtale med Republikken Kongo med ramme på 65 mill. US dollar. Av dette har Norge bidratt med 200 mill. kroner. I intensjonsavtalen har Republikken Kongo satt seg som mål å verne om skogen og de store torvmyrområdene i landet.

Det er gjort fremskritt på milepælene i intensjonsavtalen. I 2023 ble det også lansert et prosjekt som har som mål å gi husholdninger bærekraftige alternativer til dagens bruk av trekull, samt et investeringsprogram med mål om å støtte innovative investeringer i bærekraftig landbruk.

Det ble utbetalt ca. 4,5 mill. kroner til Republikken Kongo i 2023 gjennom avtaler med sivilsamfunnsorganisasjoner forvaltet av Norad.

Etiopia

Norge har hatt et bilateralt klima- og skogpartnerskap med Etiopia siden 2013. Siden 2017 har norske midler hovedsakelig gått til å støtte myndighetenes reformer og tiltak gjennom det såkalte REDD+ Investment Programme (RIP). Programmets hovedfokus er å beskytte den gjenværende skogen, restaurere forringede skogområder, og å etablere plantasjer og bufferskog for å redusere presset på naturskogene. Det er store synergier med den norske landbruksstøtten, og Etiopia er et godt eksempel på hvordan den norske innsatsen må sees i sammenheng.

De siste årene har det vært stort fokus på å oppnå et grønnere og mer klimatilpasset Etiopia fra aller høyeste politiske hold. Gjennom statsminister Abiy Ahmed sitt flaggskipprogram, The Green Legacy, hevder myndighetene å ha plantet så mye 25 milliarder treplanter i perioden 2019 til 2023. I juni 2023 ble andre fase av initiativet igangsatt, med tilsvarende mål for neste fireårsperiode. Den samlede innsatsen i skogsektoren bidrar til å nå Etiopias nasjonale mål om reduserte klimagassutslipp, bedre klimatilpasning, bevaring av natur, samt jobbskaping og bærekraftig utvikling.

I 2023 ble den første fasen av RIP (2017–2023) avsluttet, med svært gode resultater. Opp mot 1 mill. hektar skog ble avgrenset for deltakende skogbevaring, 1 mill. hektar skog ble restaurert, og 74 000 hektar plantasjeskog ble etablert. Mer enn 300,000 husholdninger fikk styrket levebrødet sitt gjennom programmet.

I september 2023 annonserte Norge ytterligere støtte på 270 mill. kroner til neste fase av RIP, i perioden 2023-2026. Denne fasen har som mål å avgrense ytterligere 2 mill. hektar skog for skogbevaring, og restaurere ytterligere 650 000 hektar forringet skog.

I tillegg skal programmet bidra til å etablere et nasjonalt skogovervåkningssystem som er robust nok til at Etiopia kan levere nasjonale utslippsreduksjoner fra redusert avskoging og skogforringelse, og opptak fra restaurering, og dermed mobilisere finansiering gjennom salg av karbonkreditter med høy miljømessig og sosial integritet i det frivillige karbonmarkedet. I 2023 lanserte FAO og myndighetene et prosjekt for teknisk kapasitetsbygging som skal bidra til at Etiopia oppnår dette innen utgangen av programperioden.

Utover støtte til RIP, fortsatte Klima- og skoginitiativet i 2023 å støtte en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner som på ulike vis støtter opp om myndighetenes egne planer.

Det ble utbetalt i overkant av 165 mill. kroner til innsatsen i Etiopia i 2023. Av disse ble ca. 14 mill. kroner utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad.

Liberia

Norge har hatt et Klima- og skogpartnerskap med Liberia siden 2014. I 2023 utløp det viktigste norskstøttede programmet for bærekraftig arealforvaltning, administrert av Verdensbanken. Programmet har gjennom mange år bidratt til opprettelse og drift av flere viktige verneområder. Det har også bidratt til utvikling av økoturisme i to pilotområder, en gjennomgang av hogstkonsesjoner, og støttet arbeidet med en ny lov om landrettigheter som for første gang formelt sikrer rettighetene til lokalsamfunn og kvinner.

Til tross for viktige resultater har Liberia ikke oppnådd utslippsreduksjoner fra redusert avskoging, som ville utløst de største delene av Norges opprinnelige løfte om opptil 900 mill. kroner.

The Sustainable Trade Initiative (IDH) fortsatte i 2023 å støtte formalisering og registrering av landrettigheter og deltakende arealplanlegging for lokalsamfunn i Liberia. Gjennom Norad har organisasjonene FERN og Client Earth i 2023 mottatt støtte til arbeidet med styrking av lokalsamfunnsbasert skogforvaltning.

Det ble utbetalt til sammen 67 mill. kroner til innsatsen i Liberia i 2023. Av disse ble i underkant av 11 mill. kroner utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad.

Tanzania

Norge innledet et klima- og skogsamarbeid med Tanzania i 2008. Det siste tiåret har samarbeidet vært kraftig nedskalert (se mer informasjon om Tanzania-samarbeidet i tidligere Prop. 1 S for Klima- og miljødepartementet), og er ved utgangen av 2023 avsluttet.

2023 var siste år med støtte fra Klima- og skoginitiativet til Tanzanias National Carbon Monitoring Centre (NCMC) og myndighetenes REDD+-prosjekt ved visepresidentkontoret. I 2023 fortsatte NCMC arbeidet med å estimere klimagassutslipp fra alle sektorer nevnt i de nasjonalt fastsatte bidragene (NDC), inkludert skog, og forberedte landet på å rapportere til Klimakonvensjonen.

Det ble utbetalt i underkant av 4 mill. kroner til innsatsen i Tanzania i 2023.

Fotnoter

1.

Bilvrak og kasserte bildekk – Miljøstatus (miljodirektoratet.no)

2.

Verdensbankens publikasjon «State and trends of Carbon Pricing 2024»

Til forsiden