Del 1
Innleiing

1 Mål og hovudprioriteringar

1.1 Regjeringa sine mål med samferdselspolitikken

Vegar, jernbane, kollektivtilbodet, ferjer, kystruta, flyplassar og posttenester bind Noreg saman og er avgjerande for busetnad og arbeidsplassar i heile landet. Auka framkome og betre tryggleik ligg til grunn for regjeringas samferdselspolitikk, slik at folk og varer kjem raskt og trygt fram.

Regjeringa meiner at utbygging av infrastruktur må underleggjast politisk styring og offentleg eigarskap. Det offentlege må sørge for god infrastruktur som skaper levande lokalmiljø og legg grunnlaget for lønnsame arbeidsplassar i heile Noreg. Behova til industrien og regjeringa sitt arbeid for å auke eksporten er òg viktig i denne samanhengen. Framtidas transportsektor må vere klimavennleg, og klimagassutsleppa skal reduserast.

Det overordna målet for Nasjonal transportplan 2022–2033 er: Eit effektivt, miljøvennleg og trygt transportsystem i 2050. Dette overordna målet ligg fast for samferdselspolitikken til regjeringa. Hovudprioriteringane i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet tek utgangspunkt i måla i Nasjonal transportplan 2022–2033:

• meir for pengane

• effektiv bruk av ny teknologi

• bidra til oppfylling av Norges klima- og miljømål

• nullvisjon for drepne og hardt skadde

• enklare reisekvardag og auka konkurranseevne for næringslivet.

Regjeringa bidreg til å følgje opp FNs berekraftsmål retta mot transportsektoren gjennom oppfølginga av Nasjonal transportplan 2022–2033.

Regjeringa skal leggje fram meldinga om Nasjonal transportplan for perioden 2025–2036 våren 2024. Det vil i dei nærmaste åra vere mindre rom for å starte opp store investeringsprosjekt på riksveg og jernbane enn det som følgjer av Nasjonal transportplan 2022–2033, som la opp til ein betydeleg vekst i samferdselsinvesteringane i planperioden. Nasjonal transportplan 2025–2036 skal vere oppdatert og tilpassa Noregs framtidige transportbehov, samtidig som dei økonomiske rammene er tilpassa ei framtid med forventningar om auka behov i andre sektorar. Regjeringa vil i meldinga om Nasjonal transportplan 2025–2036 gi ei heilskapleg vurdering av prioriteringane i sektoren.

Regjeringa prioriterer gratis ferjer i ferjesamband med under 100 000 passasjerar i året og til øyer og samfunn utan alternative vegsamband for å redusere avstandsulemper og høge transportkostnader i distrikta. Vidare prioriterer regjeringa lågare ferjetakstar og forbetra flyrutetilbod med halvering av maksimaltakstane på billettar omfatta av det statlege anbodet.

Regjeringa prioriterer eit sikkert og framkommeleg vegnett i heile landet. Nullvisjonen om ingen drepne eller hardt skadde i vegtrafikken ligg til grunn i arbeidet for å nå ambisjonen om maksimalt 350 drepne og hardt skadde i 2030.

Vidare prioriterer regjeringa å fullføre tiltak som er sett i gang og som vil gi et betre togtilbod. Dette inkluderer m.a. InterCity-prosjekta til Tønsberg, Moss og Hamar. Signal- og trafikkstyringssystemet ERTMS er eit viktig prosjekt for tryggleik og samtrafikk på jernbana. Statens kjøp av persontransport med tog skal vere tilpassa dei langsiktige effektane av koronapandemien og auka kostnader for togselskapa.

Internasjonalt har effekten koronapandemien og krig i Europa hadde på prisutviklinga, no minka. Marknadsbalansen for viktige innsatsfaktorar som stål, energi (straum og diesel) og trevirke, ser ut til å vere retta opp att, sjølv om prisane på nokre innsatsfaktorar framleis held seg på eit høgt nivå. Det er ikkje lenger merkbare leveringsproblem i marknaden. Ein meir stabil marknad er venta å ha ein positiv effekt m.a. for å gjennomføre investeringsprosjekta og drift og vedlikehald.

Hovudmålet for regjeringas politikk i byområda er nullvekst i persontransporten med bil. Nullvekstmålet ligg til grunn for byvekstavtalane som er gjensidig forpliktande avtalar mellom staten, fylkeskommunar og kommunar. For å nå måla er det føresett ei satsing på kollektivtransport og tiltak for syklistar og gåande som gir trygge og effektive løysingar for desse, og ein arealpolitikk som reduserer transportbehovet.

Luftfarten er ein sentral del av det norske transportnettet. Regjeringa la i januar 2023 fram Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartsstrategi. Meldinga gir ein heilskapleg gjennomgang av regjeringa sin politikk med mål, verkemiddel og tiltak for ein berekraftig luftfart i klima- og miljømessig, sosial, geografisk og økonomisk forstand.

Formålet med staten sitt kjøp av sjøtransporttenester frå Hurtigruten Coastal AS og Havila Kystruten AS er å sikre eit dagleg tilbod heile året mellom Bergen og Kirkenes for distansereisande og godstransport nord for Tromsø.

Regjeringa vil sikre eit godt og likeverdig posttilbod over heile landet, tilpassa den endra etterspurnaden etter posttenester.

1.2 Hovudprioriteringar i budsjettet for 2024

Hovudprioriteringane i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet er:

• forbetra flyrutetilbod

• utbygging av riksvegar

• byvekst- og belønningsavtalar.

Det er foreslått å løyve 89,6 mrd. kr til formål under Nasjonal transportplan. Det inneber ein reell auke på 1,1 mrd. kr frå saldert budsjett 2023. Formål under Nasjonal transportplan inkluderer òg den ikkje-avgiftsfinansierte delen av verksemda til Kystverket og delar av rammetilskotet til fylkeskommunane (opprusting og fornying av fylkesvegnettet, kompensasjon for å følgje opp forskrift om tunnelsikkerheit og ras- og skredsikringstiltak på fylkesveg).

Regjeringa foreslår 1,9 mrd. kr til forbetra flyrutetilbod på FOT-rutene i Nord- og Sør-Norge. Forslaget inneber ei halvering av maksimaltakstane på billettar, fleire ruter og meir kapasitet i dei nye kontraktane som startar opp i 2024.

Regjeringa foreslår 20,7 mrd. kr til investeringar på riksveg, m.a. til utbygging av nye riksvegar i regi av Statens vegvesen og Nye Veier AS. I statsbudsjettet for 2023 sette regjeringa fleire vegprosjekt på vent, men varsla samstundes at vidare framdrift i prosjekta skulle bli vurdert fram mot statsbudsjettet for 2024. Regjeringa legg med budsjettforslaget for 2024 opp til å starte desse prosjekta:

• E6 Megården–Sommerset i Nordland

• E134 Røldal–Seljestad i Vestland

• E134 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 i Akershus.

På Fellesprosjektet Vossebana/E16 Arna–Stanghelle i Vestland held dei førebuande arbeida fram.

Med budsjettforslaget er det gjort overslag om at vedlikehaldsetterslepet på riksvegnettet samla sett blir redusert med om lag 100 mill. kr.

Regjeringa vidarefører satsinga på attraktive og klimavennlege byar med god framkome og betre kollektivtilbod gjennom byvekst- og belønningsavtalane. I 2024 prioriterer regjeringa å følgje opp inngåtte byvekstavtalar for Oslo-området, Bergens-området, Trondheims-området og Nord-Jæren. Regjeringa prioriterer òg midlar til auka statleg bidrag til dei store kollektivprosjekta som no blir bygd. Det er sett av midlar i 2024 til å følgje opp framforhandla forslag til ny byvekstavtale for Tromsø, og til å forhandle om nye byvekstavtalar for Kristiansandsregionen og Nedre Glomma.

Regjeringas forslag dekker utgifter etter ekstremværet Hans. Dette omfatter mindre utbetringar av riksvegnettet, vedlikehald av jernbaneinfrastrukturen, ei mellombels tilskotsordning til godstogselskap og kompensasjon i samsvar med trafikkavtalane til operatørar av persontransport med tog. Randklev bru skal byggjast opp att slik at Dovrebanen er tilbake i full drift så raskt som mogeleg.

Regjeringa prioriterer rasjonell framdrift i igangsette prosjekt og tiltak. Det er m.a. foreslått 17,4 mrd. kr til investeringar i jernbana og 2,9 mrd. kr til planlegging og bygging av nye lufthamner i Bodø og ved Mo i Rana, begge i Nordland.

Det er foreslått 384 mill. kr til å vidareføre ordningane med gratis ferjer og halverte takstar på riks- og fylkesvegferjene samanlikna med takstnivået 1. januar 2021. Delar av midlane blir løyvde over rammetilskotet til fylkeskommunar.

Regjeringa foreslår 150 mill. kr til teknologiutvikling i Statens vegvesen og vidareutvikling av Entur AS’ sals- og billetteringsplattform. Dette skal bidra til betre digitale tenester langs vegnettet og for dei kollektivreisande.

Nærare om budsjettforslaget

Administrasjon, forsking og utvikling

Samla budsjettforslag til administrasjon m.m. er på 488,8 mill. kr.

Det er foreslått 301,7 mill. kr på Samferdselsdepartementets budsjett over kap. 1300. Forslaget omfattar drift av departementet, kontingentar til internasjonale organisasjonar og tilskot til trafikktryggleiksformål.

Vidare omfattar programkategorien løyvingar til forsking og utgreiingar over kap. 1301. Her er det samla foreslått å løyve 187,1 mill. kr. Løyvinga vil i hovudsak gå til samferdselsforsking, som blir fordelt til program i Norges forskningsråd innanfor energi, transport og lågutslepp og til ordninga Pilot-T. Til tilskotsordninga til pilotprosjekt for utsleppsfrie anleggsplassar blir det foreslått 30 mill. kr.

Luftfartsformål

Samla budsjettforslag til luftfartsformål er 5 226,4 mill. kr.

Det er foreslått 1 934,6 mill. kr til kjøp av innanlandske flyruter, som er over ei dobling frå saldert budsjett 2023. I forslaget til løyving er det tatt høgde for oppstart av ny avtaleperiode i det statlege kjøpet av flyruter (FOT-ruter) med halverte maksimaltakstar på billettar, nye ruter og auka kapasitet.

Til ny lufthamn ved Mo i Rana og flytting av Bodø lufthamn er det foreslått eit tilskot til Avinor på i alt 2 887,3 mill. kr.

Til Luftfartstilsynet er det foreslått å løyve 305,5 mill. kr.

Til Statens havarikommisjon er det foreslått å løyve 99 mill. kr. Frå 1. januar 2024 skal Statens havarikommisjon gjennomføre undersøkingar av ulykker og hendingar som kan oppstå innanfor romaktiviteter og på tivoli- og taubaneområdet.

Vegformål

Til vegformål er det i alt foreslått å løyve 43 074,5 mill. kr.

Det er foreslått 36 546,4 mill. kr til Statens vegvesen og 6 507,7 mill. kr til Nye Veier AS. I den foreslåtte løyvinga til Statens vegvesen inngår òg midlar til å utbetre skadar etter ekstremværet Hans.

Det er sett av 100 mill. kr til å styrkje digitalisering og teknologiutvikling i Statens vegvesen. Midlane vil m.a. nyttast til førebyggjande skredkontroll, betre føreseielegheit og auka framkome på fjellovergangar og til drift, vidareutvikling og nødvendig vedlikehald av IT-system.

Det er foreslått 9 720,7 mill. kr til drift og vedlikehald av riksvegar over budsjettet til Statens vegvesen. I tillegg kjem midlar til drift og vedlikehald i det årlege bidraget til Nye Veier AS og til OPS-prosjekt. Til trafikant- og køyretøytilsyn er det foreslått 2 429,6 mill. kr.

Til investering i riksvegar er det i alt foreslått å løyve 20,7 mrd. kr. Det er sett av 14,2 mrd. kr på Statens vegvesens investeringspostar og 6,5 mrd. kr til Nye Veier, som i hovudsak driv utbyggingsaktivitet. I tillegg kjem om lag 14,8 mrd. kr i bompengefinansiering til riksveginvesteringar.

Av prosjekta med kostnad over 1 mrd. kr er det venta at E39 Sykkelstamvegen, Sørmarka–Smeaheia blir opna for trafikk i 2024.

Det er lagt opp til rasjonell framdrift i igangsette prosjekt. I tillegg er det sett av midlar til å starte opp prosjekta:

• E6 Megården–Sommerset i Nordland

• E134 Røldal–Seljestad i Vestland.

• E134 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 i Akershus

Oppstart av prosjekta føreset at Stortinget sluttar seg til forslag om kostnadsramme for prosjekta og til delvis bompengefinansiering av E134 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 og E134 Røldal–Seljestad. Det er vidare prioritert midlar til førebuande arbeid på Fellesprosjektet Vossebana/E16 Arna–Stanghelle i Vestland.

Nye Veier har førebels lagt opp til å starte anleggsarbeid for desse prosjekta:

• E6 Berkåk–Vindåsliene som er eit delprosjekt på E6 Negård (Ulsberg)–Melhus i Trøndelag

• E6 Roterud–Storhove som er eit delprosjekt på E6 Moelv–Øyer i Innlandet

• utbetringstiltaket Djupevik–Kviturtunnelen på rv. 13 Skare–Sogndal i Rogaland og Vestland

• utbetringstiltaka Stuguflåten–Raudstøl og Veblungsnes på E136 Dombås–Vestnes i Innlandet og Møre og Romsdal.

Til riksvegferjedrifta er det foreslått å løyve 3 284 mill. kr. På sambandet rv. 85 Bognes–Lødingen aukar talet på avgangar når ny driftskontrakt startar opp 1. januar 2024. Vidare omfattar løyvinga ei vidareføring av ordninga med gratis ferje til samfunn utan vegsamband til fastlandet og i ferjesamband med under 100 000 passasjerar i året. Det er òg sett av midlar til å vidareføre ferjetakstar som er 50 pst. lågare enn takstane var 1. januar 2021.

Det er over Statens vegvesens budsjett foreslått i alt 837,3 mill. kr til tilskotsordningar som er retta mot fylkeskommunane og kommunane.

Tilskotet til reduserte bomtakstar utanfor byområda blir foreslått løyvd med 740 mill. kr. Løyvinga er fordelt med 562 mill. kr til å vidareføre den opphavlege tilskotsordninga som blei innført i 2017, 58 mill. kr til å vidareføre fritak i innkrevjinga på sidevegsbommar i prosjektet E6 Kolomoen–Moelv i Innlandet og 120 mill. kr for å vidareføre prøveordninga med fritak på sideveg og halv takst på hovudveg for prosjektet rv. 3/25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet i Innlandet.

Det er foreslått å løyve 20,4 mill. kr til Vegtilsynet.

Særskilde transporttiltak

Det er foreslått eit samla budsjett på 8 218,8 mill. kr til særskilde transporttiltak.

Det er foreslått å løyve 6 449,4 mill. kr til transport i byområde mv. Forslaget er fordelt med 2 571,5 mill. kr i tilskot til store kollektivprosjekt og 3 877,9 mill. kr i andre tilskot til byområda. Regjeringa prioriterer m.a. midlar til auka statleg bidrag til dei store kollektivprosjekta som no blir bygde. Det er vidare sett av midlar til å følgje opp framforhandla forslag til byvekstavtale for Tromsø, og til å forhandle om nye byvekstavtalar for Kristiansandsregionen og Nedre Glomma. For Buskerudbyen og Grenland blir belønningsavtalane vidareførte.

Det er lagt til grunn denne fordelinga av tilskotet til dei store kollektivprosjekta i 2024, som inkluderer auka statleg bidrag:

• 1 639 mill. kr til Fornebubanen i Oslo og Akershus

• 126 mill. kr til Metrobuss i Trondheim

• 807 mill. kr til Bussveien på Nord-Jæren.

Andre tilskot til byområda er fordelt med:

• 407 mill. kr til belønningsordninga for betre kollektivtransport mv. i byområda

• 1 568 mill. kr til belønningsmidlar til byvekstavtalar

• 349 mill. kr til reduserte billettprisar på kollektivtrafikk

• 1 037 mill. kr til reduserte bompengar og betre kollektivtilbod i dei fire største byområda

• 58 mill. kr til å fjerne rushtidsavgift på Nord-Jæren

• 428 mill. kr til mindre investeringstiltak på kommunal og fylkeskommunal veg i byvekstavtalar

• 31 mill. kr i tilskot til mindre byområde som ikkje er omfatta av byvekstavtalane.

Det er òg sett av i alt om lag 1,1 mrd. kr til mindre investeringstiltak over veg- og jernbanebudsjettet for å følgje opp byvekstavtalar. Midlane over vegbudsjettet vil gå til å byggje samanhengande sykkelvegnett og tiltak for betre framkome for kollektivtransporten, medan midlane på jernbanebudsjettet vil gå til stasjons- og knutepunktutvikling langs jernbana.

Til ordninga for utvida TT-tilbod til brukarar med særlege behov er det foreslått å løyve 337,4 mill. kr. Vidare er det foreslått å løyve 138,1 mill. kr til ordninga med forvaltning av system for nasjonal reiseplanleggar og elektronisk billettering. Det er prioritert ein auke på 50 mill. kr som m.a. skal bidra til at Entur AS og kollektivsektoren betre blir sett i stand til å ta tak i utfordringar og moglegheiter på området saumlaus mobilitet. Vidare er det foreslått 21,3 mill. kr til kjøp av tenester frå Entur AS og 32,3 mill. kr til auka samarbeid om data mellom transportverksemdene underlagt Samferdselsdepartementet.

Til avtalane med Hurtigruten Coastal AS og Havila Kystruten AS om kjøp av sjøtransporttenester på strekninga Bergen–Kirkenes er det foreslått 1 240,3 mill. kr som blir fordelt til selskapa i samsvar med inngåtte avtalar.

Jernbaneformål

Det er foreslått å løyve 32 306,3 mill. kr til jernbaneformål.

Til Jernbanedirektoratet er det foreslått å løyve 32 196,6 mill. kr. Løyvinga dekkjer i hovudsak kjøp av tenester frå Bane NOR SF for drift og vedlikehald, planlegging og investeringar i jernbaneinfrastruktur og kjøp av persontransporttenester med tog. Vidare dekkjer løyvinga drift av Jernbanedirektoratet, inkl. utgreiingsoppgåver, tilskot til togmateriell, tilskot til overføring av gods frå veg til jernbane og tilskot til kulturminne i jernbanesektoren. I løyvingsforslaget inngår òg midlar til opprydding og utbetring av skadar etter ekstremværet Hans. Randklev bru skal byggjast opp att slik at Dovrebanen er tilbake i full drift så raskt som mogeleg. Regjeringa foreslår òg ei mellombels tilskotsordning til godstogselskap og har vidare sett av kompensasjon til persontogoperatørane som følgje av ekstremværet.

Det er foreslått å løyve 17 366,1 mill. kr til investering og planlegging av jernbaneinfrastruktur. Løyvinga skal sikre rasjonell framdrift i dei store igangsette prosjekta på Vestfoldbanen, Østfoldbanen og Dovrebanen, som skal gi eit betre tilbod ved fleire avgangar og raskare tog. Utbygginga av nytt signal- og tryggingssystem på jernbanenettet (ERTMS) og elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen held fram.

På Vossebana mellom Arna og Bergen er det anslått å bruke 0,5 mrd. kr til utbygging av samanhengande dobbeltspor på strekninga. Dette inkluderer modernisering av Nygårdstangen godsterminal. Dette vil gi eit betre togtilbod med fleire avgangar for lokaltoga i Bergen og auka kapasitet for godstrafikken. For å leggje til rette for et meir attraktivt togtilbod på Austlandet er det anslått å bruke 0,5 mrd. kr på nødvendige infrastrukturtiltak på strekningane mellom Oslo og Ski og Spikkestad og Lillestrøm for å leggje til rette for tilbodsbetringar.

Det er foreslått å løyve 8 630,1 mill. kr til drift og vedlikehald av jernbaneinfrastrukturen. Løyvinga skal bidra til å nå måla om ein sikker og tilgjengeleg infrastruktur.

Til statleg kjøp av persontransporttenester med tog er det foreslått å løyve 5 368,8 mill. kr. Regjeringa prioriterer i 2024 m.a. eit betre togtilbod med innføring av timesfrekvens til og frå Gjøvik og kvartersavgangar mellom Arna og Bergen. Det skal bli ei meir komfortabel reiseoppleving ved innfasing av midtlivsoppgraderte togsett type 72.

Det er foreslått å løyve 39,4 mill. kr til tilskot til kulturminne i jernbanesektoren for betre å ta vare på historisk togmateriell.

Til Statens jernbanetilsyn er det foreslått å løyve 109,7 mill. kr. Løyvinga skal dekkje nye oppgåver, m.a. godkjenning av tog som må byggjast om i samband med utrullinga av signal- og tryggingssystemet ERTMS.

Posttenester

Til kjøp av posttenester er det foreslått å løyve 1 680,6 mill. kr.

Løyvinga omfattar 1 490 mill. kr til statleg kjøp av posttenester frå Posten Bring AS, ein auke på 40 pst. frå saldert budsjett 2023. Til avisomdeling i delar av landet der det ikkje er kommersielle avisbodnett er det sett av 63 mill. kr til kontrakten med Aktiv Norgesdistribusjon for omdeling av aviser på laurdagar, og 127,4 mill. kr til kjøp av avisomdeling på vekedagar etter kontrakt med Posten Bring.

2 Oppmodingsvedtak

2.1 Oppfølging av oppmodingsvedtak

Tabell 2.1 gir ein oversikt over oppmodingsvedtak under Samferdselsdepartementet. Oversikten omfattar alle vedtaka frå stortingssesjonen 2022–2023 og dei vedtaka frå tidlegare stortingssesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 186 S (2022–2023) meinte ikkje var kvitterte ut. I tabellen går det fram om Samferdselsdepartementet no legg opp til å avslutte rapporteringa av oppmodingsvedtaket eller om departementet òg vil rapportere på vedtaket i budsjettproposisjonen for 2025.

2.2 Stortingssesjonen 2022–2023

Vurdere korleis regelverket for autonome køyretøy kan medverke til teknologi- og industriutvikling

Vedtak nr. 71, 29. november 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan regelverket for testing av autonome kjøretøy bedre kan bidra til teknologi- og industriutvikling i Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland, Erlend Larsen, Helge Orten, Svein Harberg, Aleksander Stokkebø og Sandra Bruflot om økt kompleksitet i testingen av autonome kjøretøy, jf. Dokument 8:273 (2021–2022) og Innst. 55 S (2022–2023).

Samferdselsdepartementet ga i tildelingsbrevet for statsbudsjettet for 2023 Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide en plan for oppfølging av anmodningsvedtak 71, 72, 73 og 74 av 29. november 2022. Statens vegvesen foreslår i planen bl.a. å utarbeide en nasjonal strategi for å innføre automatisert transport i Norge, sørge for utstrakt involvering av berørte aktører, herunder i en formalisert samarbeidsarena, og å videreutvikle rammeverket og veiledningen for utprøving av nye teknologier og forretningsmodeller. I planen settes også anmodningsvedtakene i sammenheng med allerede pågående prosjekter med høy kompleksitet, og som bidrar til et bredt samarbeid med industri, FoUI, samt det pågående internasjonale og nasjonale regelverksarbeidet på området.

Samferdselsdepartementet vil følge opp dette arbeidet i styringsdialogen med Statens vegvesen og komme tilbake til saken på en egnet måte.

Foreslå varierte strekningar som kan førehandsgodkjennast for autonom køyring

Vedtak nr. 72, 29. november 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i samarbeid med industrien foreslås varierte strekninger som kan forhåndsgodkjennes for autonom kjøring.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland, Erlend Larsen, Helge Orten, Svein Harberg, Aleksander Stokkebø og Sandra Bruflot om økt kompleksitet i testingen av autonome kjøretøy, jf. Dokument 8:273 (2021–2022) og Innst. 55 S (2022–2023).

Det vises til omtale av anmodningsvedtak nr.71 av 29. november 2022.

Vurdere korleis kompleksiteten i testinga av autonome køyretøy kan aukast og tilpassast godkjenningsprosedyren for testane

Vedtak nr. 73, 29. november 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan kompleksiteten i testingen av autonome kjøretøy kan økes, og tilpasses godkjenningsprosedyren for testene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland, Erlend Larsen, Helge Orten, Svein Harberg, Aleksander Stokkebø og Sandra Bruflot om økt kompleksitet i testingen av autonome kjøretøy, jf. Dokument 8:273 (2021–2022) og Innst. 55 S (2022–2023).

Det vises til omtale av anmodningsvedtak nr. 71 av 29. november 2022.

Endre regelverket slik at autonome køyretøy kan køyre i normal trafikk og i normal hastigheit på delar av vegnettet

Vedtak nr. 74, 29. november 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke regelverksendringer som må til for å åpne for muligheten til å kjøre autonome kjøretøy i normal trafikk og i normal hastighet, på utvalgte deler av det ordinære vegnettet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland, Erlend Larsen, Helge Orten, Svein Harberg, Aleksander Stokkebø og Sandra Bruflot om økt kompleksitet i testingen av autonome kjøretøy, jf. Dokument 8:273 (2021–2022) og Innst. 55 S (2002–2023).

Det vises omtale av anmodningsvedtak nr. 71 av 29. november 2022.

Etablere mellombels bru ved Tretten

Vedtak nr. 77, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest mulig blir etablert en midlertidig bru ved Tretten, herunder sørge for at de relevante statsetatene hastebehandler søknadene om nødvendige tillatelser og godkjenninger.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Bård Hoksrud og Tor André Johnsen om å be regjeringen snarest mulig å etablere en midlertidig bru ved Tretten, jf. Dokument 8:17 (2022–2023) og Innst. 66 S (2022–2023).

Innlandet fylkeskommune er veieier og var byggherre for arbeidet med å sette opp midlertidig bru på Tretten på fv. 254 i Øyer kommune etter at brua kollapset 15. august 2022. Fylkeskommunen måtte søke om nødvendige tillatelser for arbeid i og ved Gudbrandsdalslågen, både hos Statsforvalteren i Innlandet og hos NVE. Disse ble innvilget henholdsvis i oktober og november 2022. Den midlertidige brua åpnet 30. juni 2023.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Gjeninnføre plikta til å vere tilknytt ein drosjesentral og driveplikt og talavgrensing i drosjenæringa

Vedtak nr. 84, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen komme med nødvendige lov- og forskriftsendringer for å gjeninnføre plikten til å være tilknyttet en drosjesentral og driveplikt og antallsbegrensning i drosjenæringen i løpet av 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Våren 2022 oppnevnte regjeringen et offentlig utvalg (Drosjeutvalget) som skal foreta en helhetlig vurdering av drosjereguleringen. Utvalget leverte en delutredning 30. juni 2023. I delutredningen, NOU 2023: 22 På vei mot en bedre regulert drosjenæring, foreslår Drosjeutvalget bl.a. å innføre plikt for løyvehavere til å være tilknyttet drosjesentral samt pålegge sentralene konkrete plikter for å ivareta viktige samfunnshensyn som hvit økonomi, forbrukerhensyn og et tilfredsstillende drosjetilbud til personer med nedsatt funksjonsevne. NOU 2023: 22 har vært på høring med høringsfrist 11. september 2023. Samferdselsdepartementet følger opp forslagene og høringsinnspillene og arbeider med sikte på å legge frem en proposisjon for Stortinget med krav om sentraltilknytningsplikt.

Utvalget skal i delutredning II identifisere tiltak som sikrer et godt drosjetilbud i hele landet, herunder vurderinger knyttet til driveplikt og antallsregulering. Videre skal utvalget vurdere krav for å sikre en seriøs drosjenæring, trygghet for kundene, gode arbeidsforhold for ansatte og løyvehavere samt tiltak for å sikre kontroll og tilsyn med næringen.

Samferdselsdepartementet vil følge opp dette arbeidet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nullutsleppskrav til all løyvebasert verksemd

Vedtak nr. 94, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endring av yrkestransportloven slik at det stilles nullutslippskrav til all løyvebasert virksomhet der det er mulig i løpet av 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Samferdselsdepartement ga i supplerende tildelingsbrev nr. 5 av 28. mars 2023 Statens vegvesen i oppdrag å utrede om det er mulig, og hensiktsmessig, å stille krav om nullutslipp i løyvepliktig persontransport med motorvogn.

Departementet har innført krav til offentlige anskaffelser av personbiler, varebiler og bybusser i en egen forskrift. For ferjer og hurtigbåter er det utarbeidet forslag til ny forskrift med nullutslippskrav som ble sendt på høring med frist 1. oktober 2023. Disse kravene vil i stor grad gjelde løyvepliktig transport.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Null- og lågutsleppskrav i det komande FOT-kjøpet

Vedtak nr. 96, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen se på mulige tiltak for tilrettelegging for innfasing av null- og lavutslippsfly i den førstkommende FOT-anskaffelsen som lyses ut i 2023, med avtaleoppstart 1. april 2024.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Samferdselsdepartementet har i konkurransegrunnlag og kontrakt for FOT-anskaffelsen med avtaleoppstart 1. april 2024 satt krav til klima/miljø. Ettersom egnede null- og lavutslippsfly ikke vil være tilgjengelig til avtaleoppstart i 2024, er tiltakene rettet mot å klargjøre ønsket retning fra myndighetenes side og gi oppdragsgiver og forbrukere mer informasjon. I konkurranseutlysningen er det tatt inn følgende:

• omtale av regjeringens mål relatert til innfasing av null- og lavutslippsfly i den regionale luftarten i Meld. 10 St. (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart - Nasjonal luftfartsstrategi

• en oppfordring til operatørene om å se på mulighetene for å fase inn null- og lavutslippsfly i avtaleperioden

• en åpning for dialog i avtaleperioden, etter søknad fra operatøren, om å innfase null- og lavutslippsfly gjennom reforhandlinger

• at operatørene skal utrede mulighetene for fremvisning av CO₂-utslipp og kjøp av klima-/miljøkompensasjon ved bestilling av billett

• krav til rapportering av drivstofforbruk og CO₂-utslipp.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vidareføre Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet som eit fellesprosjekt

Vedtak nr. 104, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen videreføre Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet som et fellesprosjekt og vurdere fremdriften og den økonomiske bærekraften i prosjektet frem mot ny NTP.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss er videreført som et fellesprosjekt i Nye Veier AS. Selskapet har arbeidet videre med å optimalisere nytten og redusere utbyggingskostnader både for jernbane- og veidelen. Regjeringen legger opp til å komme tilbake til saken i meldingen om Nasjonal transportplan 2025–2036.

Vidareføre maksimal bompengetakst for lette nullutsleppskøyretøy på inntil 70 pst. av ordinær takst

Vedtak nr. 105, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre maksimal bompengetakst for lette nullutslippskjøretøy på inntil 70 prosent av ordinær takst videreføres i inneværende stortingsperiode.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2022–2023) for Samferdselsdepartementet, jf. Innst. 13 S (2022–2023), samtykket Stortinget i at Samferdselsdepartementet kan, dersom det er vedtatt av lokale myndigheter, fastsette en takst for lette nullutslippskjøretøy i takstgruppe 1 på inntil 70 pst. av ordinær takst i eksisterende og fremtidige bompengeprosjekter. Regjeringen legger ikke opp til å fremme ytterligere forslag om endring i bompengetaksten for lette nullutslippskjøretøy i inneværende stortingsperiode.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Forhandlingar om byvekstavtale med Kristiansandsregionen og Nedre Glomma

Vedtak nr. 107, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen ta sikte på å inngå forhandlinger om byvekstavtale med Kristiansandsregionen og Nedre Glomma så fort som mulig.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Regjeringen vil legge til rette for en utvikling i tråd med nullvekstmålet i Kristiansandsregionen og Nedre Glomma der flere kan velge å gå, sykle og ta kollektivtransport. Det settes derfor av midler i forslaget til statsbudsjett for 2024 til byvekstavtaler for Kristiansandsregionen og Nedre Glomma over kap. 1332, post 66. Det vises til omtale i Del II, Programkategori 21.40 Særskilte transporttiltak.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Framskunde kravet om nullutslepp i offentlege kjøp av bybussar

Vedtak nr. 115, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen framskynde kravet om nullutslipp i offentlige anskaffelser av bybusser fra 2025 til 1. januar 2024.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Samferdselsdepartementet har gitt Statens vegvesen i oppdrag å sende på høring et forslag til endring i forskrift om utslippskrav ved offentlige anskaffelser av kjøretøy med sikte på at endringen trer i kraft 1. januar 2024. Høringsfristen var 1. oktober 2023.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som ivaretatt.

Innfase null- og lågutsleppsfly på FOT-rutene

Vedtak nr. 116, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere en innfasing av null- og lavutslippsfly på FOT-rutene senest i forbindelse med FOT-anskaffelsene med forventet avtaleoppstart 1. april 2028/2029 dersom teknologiutviklingen åpner for det.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Regjeringen satte i Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart — Nasjonal luftfartsstrategi seg et mål om å starte en innfasing av null- og lavutslippsfly på FOT-rutene senest i forbindelse med FOT-anskaffelsene med forventet avtaleoppstart 1. april 2028/2029, dersom teknologiutviklingen åpner for det. Datoen for avtaleoppstart for FOT-anskaffelsene er senere justert til 1. november 2027/2028.

Samtidig har regjeringen i meldingen satt et overordnet mål for innenlands luftfart om å fremskynde omstillingen mot null- og lavutslippsluftfart slik at de første kommersielle nullutslippsflyene innfases i Norge så snart teknologien tillater det. Allerede i FOT-anskaffelsene med avtaleoppstart i 2024 er det tatt inn krav og omtale som viser ønsket retning, jf. svar på vedtak nr. 96 av 1. desember 2022. Vurderinger av mulighetene for innfasing av null- og lavutslippsløsninger vil være en sentral del av arbeidet med de fremtidige FOT-anskaffelsene.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Pilot/utviklingskontrakt for å innfase null- og lågutsleppsfly for ei eigna rute

Vedtak nr. 117, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere en mulig pilot/utviklingskontrakt for innfasing av null- og lavutslippsfly for en egnet rute.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

I Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart — Nasjonal luftfartsstrategi omtales en pilot/utviklingskontrakt som ett av flere mulige tiltak for en fremskyndet innfasing av null- og lavutslippsfly i norsk luftfart. Som det går frem av meldingen, vil regjeringen arbeide videre med en vurdering av en slik innovativ anskaffelse, vurdert opp mot forventede kostnader, andre potensielle virkemidler og erfaringer fra andre transportformer.

Videre oppfølging av arbeidet med en mulig pilot/utviklingskontrakt og andre aktuelle virkemidler, skjer gjennom en arbeidsgruppe der Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Avinor AS og Luftfartstilsynet deltar. Samferdselsdepartementet har videre gjennomført en høring om potensielle virkemidler for en fremskyndet innfasing null- og lavutslippsfly i norsk luftfart med frist 29. september 2023, og departementet var i september medarrangør av en konferanse sammen med programmet Grønn luftfart, etablert av Luftfartstilsynet, Avinor, Sintef og Norsk Industri. Offentlige anskaffelser var et tema både i høringen og konferansen. Innspillene vil være et viktig grunnlag for Samferdselsdepartementets vurdering av videre oppfølging, som det tas sikte på å komme tilbake til i meldingen om Nasjonal transportplan 2025–2036.

Endre kriteriet for tilskot på kap. 1301, post 70 og greie ut korleis omfanget av «utsleppsfrie anleggsplassar» kan aukast

Vedtak nr. 119, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen om at kriteriet for kap. 1301 post 70, «fossilfrie anleggsplasser», endres til «utslippsfrie anleggsplasser». I tillegg skal det utredes hvordan omfanget av utslippsfrie anleggsplasser kan økes.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Samferdselsdepartementet har endret kriteriene for ordningen slik at kun prosjekter med utslippsfrie anleggsmaskiner kan motta tilskudd. Bane NOR SF, Statens vegvesen og Nye Veier AS er bedt om å vurdere hvordan omfanget av utslippsfrie anleggsplasser kan økes og hvordan en videre utredning kan legges opp.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Ta opp att forhandlingane om byvekstavtale med Tromsø

Vedtak nr. 121, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen gjenoppta forhandlingene om byvekstavtale med Tromsø med en statlig finansiering slik at bompengeandelen er på nivå med andre inngåtte byvekstavtaler hensyntatt Tromsøs behov.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Forhandlingene om en byvekstavtale mellom Statens vegvesen og Tromsø ble gjenopptatt i juni 2023, og i august 2023 ble partene enige om et forslag til byvekstavtale. Forslaget ble godkjent av Tromsø kommune og Troms og Finnmark fylkeskommune i august og skal behandles i regjeringen før avtalen inngås. Det vises ellers til omtale i Del II, Programkategori 21.40 Særskilte transporttiltak, kap. 1332.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Ettermontering av kontaktlaus kortbetaling på ladeinfrastruktur

Vedtak nr. 464, 19. januar 2023

«Stortinget ber regjeringen stille krav om ettermontering av kontaktløs kortbetaling på eksisterende ladeinfrastruktur innen utgangen av 2025.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Kathy Lie om å sikre forbrukervennlig lading via kontaktløs kortbetaling («tæpping») direkte på alle offentlig tilgjengelige hurtig- og lynladere, jf. Dokument 8:19 (2022–2023) og Innst. 151 S (2022–2023).

Samferdselsdepartementet fastsatte 29. juni 2023 Forskrift om betalingsløsning for betaling ved lading av elektrisk drevet kjøretøy. Forskriften sier at betaling for lading av elbil skal kunne gjøres ved bruk av bankkort på alle nye ladestolper med effektuttak fra og med 50 kW som operatør bestiller etter 1. juli 2023. Samferdselsdepartementet vil sørge for at det stilles krav om ettermontering av kontaktløs kortbetaling også på eksisterende hurtigladeinfrastruktur innen utgangen av 2025. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Plan for å handtere FOT-rutene viss det ikkje blir mogeleg å erstatte dagens rutefly

Vedtak nr. 634, 2. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen lage en plan for hvordan FOT-rutene skal håndteres dersom det ikke blir mulig å erstatte dagens rutefly.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartsstrategi, jf. Innst. 301 S (2022–2023).

Behovet for på sikt å skifte ut flyflåten som nå opererer de norske kortbanerutene, er noe regjeringen følger tett. Rutetilbudet på FOT-rutene er av avgjørende betydning for å sikre befolkningen i distriktene tilgang til viktige samfunnsfunksjoner, og et bortfall eller sterkt redusert rutetilbud på grunn av manglende flymateriell vil være alvorlig.

Samtidig er det naturlig å vurdere dette i sammenheng med regjeringens mål om fremskyndet omstilling mot en null- og lavutslippsluftfart og som det tas sikte på å komme tilbake til i meldingen om Nasjonal transportplan 2025–2036. Regjeringens arbeid med null- og lavutslippsluftfart er også nærmere omtalt under anmodningsvedtak nr. 117 av 1. desember 2022.

Greie ut om nokre offentlege ferjesamband kan driftast på biogass

Vedtak nr. 675. 23. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede om noen av de offentlige fergesambandene kan driftes på biogass.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken og Oline Kjerstad om utslippskutt med biodrivstoff og fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Kristoffer Robin Haug og Lan Marie Nguyen Berg om økt produksjon og forbruk av biogass, jf. Dokument 8:172 (2022–2023), Dokument 8:188 (2022–2023) og Innst. 312 S (2022–2023).

I Hurdalsplattformen har regjeringen satt flere mål for transportsektoren, bl.a. at det skal stilles krav om nullutslipp i nye anbud for ferjer. I arbeidet med å utforme et slikt krav fikk en arbeidsgruppe, med deltakere fra Sjøfartsdirektoratet, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, Miljødirektoratet og Statens vegvesen, utredet nullutslippskrav til ferjer og hurtigbåter. Utredningen inkluderer også vurderinger knyttet til bruk av biogass i ferjedriften, og den danner grunnlaget for forslag til forskrift med krav om nullutslipp av klimagasser fra ferjer og hurtigbåter, som ble sendt på høring i mai 2023. I forslaget er det valgt å åpne opp for bruk av biogass i begrenset omfang, og da kun for ferjer og hurtigbåter som allerede bruker flytende naturgass (LNG).

Teknisk sett kan fartøy som bruker LNG bytte til flytende biogass (LBG) som energibærer uten større tiltak på fartøyet. Det krever imidlertid tilgang på tilstrekkelig mengde biogass, og at oppdragsgiver for sambandet dekker merkostnaden til ferjeoperatør. På kort sikt kan også inngåtte kontrakter for kjøp av ferjetjenester sette begrensinger for handlingsrommet for å endre til biogass. Ifølge DNV var det i 2022 63 fartøy i drift som brukte LNG som energibærer i Norge. Av disse var 17 fartøy i kategorien ferjer/mindre passasjerskip. I all hovedsak blir disse 17 fartøyene brukt i riksveiferjedriften, som i 2022 brukte i underkant av 37 000 tonn LNG fordelt på 16 fartøy.

I rapporten Klimatiltak i Norge mot 2030 fra Miljødirektoratet omtales tiltaket TS01 Nullutslippsløsninger eller biogass på ferjesamband. Tiltaket beskriver bl.a. at det kan være muligheter for utslippskutt fra ferjedriften ved forhandlinger i eksisterende kontrakter med løsninger som biogass, del- eller helelektrifisering o.l.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Plan for å redusere vedlikehaldsetterslepet på riks- og fylkesvegar

Vedtak nr. 755, 2. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveier og på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene, og komme tilbake med forslag til Stortinget som del av Nasjonal transportplan.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Kirsti Bergstø om å ta vare på veiene vi har, jf. Dokument 8:182 (2022–2023) og Innst. 374 S (2022–2023).

Samferdselsdepartementet har gitt Statens vegvesen i oppdrag å koordinere en ny kartlegging av tilstanden på fylkesvei, i samarbeid med fylkeskommunene, med sikte på å levere et oppdatert kunnskapsgrunnlag i forbindelse med Nasjonal transportplan 2025–2036. Departementet har også bedt Statens vegvesen foreslå en overordnet plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveiene.

Det legges opp til at de aktuelle planene kan inngå i meldingen om Nasjonal transportplan 2025–2036.

Oppdatere kostnader for å innføre nullutslippsferjer og -hurtigbåter

Vedtak nr. 827, 13. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen om å få laget en ekstern rapport med oppdaterte kostnader for innføring av nullutslippsferjer og -hurtigbåter i samarbeid med ferje- og båtfylkene.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 112 S (2022–2023) Kommuneproposisjonen 2024, jf. Innst. 488 S (2022–2023).

Samferdselsdepartementet har i flere omganger kartlagt kostnadene knyttet til nullutslippsferjer og -hurtigbåter. På grunnlag av dette vil departementet vurdere hvordan vedtaket kan følges opp og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Automatisk trafikkontroll der fartsgrensa er sett ned av omsyn til luft- eller støyforureining

Vedtak nr. 935, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 komme tilbake med forslag til kriterier for å etablere automatisk trafikkontroll for fart også der fartsgrensen er satt ned av hensyn til luft- eller støyforurensing. Parallelt med dette settes det i gang et arbeid med å utforme nødvendig hjemmelsgrunnlag.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2022–2023) Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

Samferdselsdepartementet ga i supplerende tildelingsbrev nr. 9 av 29. juni 2023 Statens vegvesen i oppdrag om, i samråd med politiet, å utarbeide forslag til mulige kriterier for automatisk trafikkontroll (ATK) som tar hensyn til Stortingets anmodningsvedtak. Videre skal Statens vegvesen, i samråd med politiet, vurdere behov for nødvendige endringer i hjemmelsgrunnlaget samt økonomiske og administrative konsekvenser ved slik ev. utvidet bruk av ATK.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

2.3 Stortingssesjonen 2021–2022

Basere anbod i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk på nullutsleppsteknologi

Vedtak nr. 35, punkt 1, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at anbud i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk så langt det lar seg gjøre skal baseres på teknologi, og kompensere fylkeskommuner for merkostnader knyttet til dette.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2022–2023) at det, i samarbeid med Klima- og miljødepartementet, og på grunnlag av rapporter fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, Miljødirektoratet, Sjøfartsdirektoratet og Statens vegvesen med forslag til lav- og nullutslippskrav ved anskaffelse av ferjer og hurtigbåter og mulig hjemmel for slike krav i skipssikkerhetsloven, ville vurdere hvordan et ev. krav burde utformes. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 186 S (2022–2023).

I mai 2023 sendte Samferdselsdepartementet forslag til nullutslippskrav for ferjer og hurtigbåter på høring med høringsfrist 1. oktober 2023. I høringsnotatet foreslås det å fastsette en forskrift om nullutslippskrav til ferjer og hurtigbåter. Det tas sikte på at kravet til ferjene innføres så snart som mulig, og at kravet til hurtigbåter gjelder fra 1. januar 2025. I forslaget er det også tatt hensyn til at kravene ikke vil kunne følges i alle tilfeller. Videre er det varslet at regjeringen skal se nærmere på hvordan fylkeskommunene skal kompenseres for dette, i tråd med Hurdalsplattformen.

Anmodningsvedtaket anses med dette som ivaretatt.

Etablere nasjonal ordning med miljørabatt for el-varebil ved bompasseringar

Vedtak nr. 35, punkt 14, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonal ordning med miljørabatt for elvarebil ved betaling for bompasseringer.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2022–2023) at for lette el-varebiler er det i bompengefinansierte bypakker med miljødifferensiert takstsystem nå åpnet for at lokale myndigheter kan beslutte fritak for betaling av bompenger, selv om det innføres en takst (betaling) for øvrige lette elbiler. Men hvis det heller er ønskelig med en lavere takst for el-varebiler fremfor fritak, må det etableres en egen takstklasse for disse kjøretøyene innenfor takstgruppe 1, noe departementet ville vurdere i det videre arbeidet. Utenfor byområder vil det være mer utfordrende å innføre en lavere bompengetakst for el-varebil enn for øvrige nullutslippskjøretøy fordi formålet med bompenger på de strekningsvise bompengeprosjektene er finansiering, ikke regulering. Departementet ville likevel vurdere nærmere om og ev. hvordan behovet for å kunne skille mellom lette personbiler og lette varebiler kunne ivaretas også utenfor byområdene, særlig i strekningsvise veiprosjekter inn mot de store byene. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 186 S (2022–2023).

Departementet viser til omtalen under anmodningsvedtak nr. 757 av 10. juni 2022 og anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Følgje opp skredfaktormodellen og vurdere alle relevante prosjekt på to sikringsnivå

Vedtak nr. 466, 5.april 2022

«Stortinget ber regjeringa følgje opp arbeidet som vert utført av Statens vegvesen i samband med skredfaktormodellen, og at alle relevante prosjekt vert vurderte basert på to sikringsnivå med tilhøyrande tiltak kostnadsanalysar. Vidare ber Stortinget regjeringa syte for at fylkeskommunane vert godt involverte i arbeidet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Kari Eskeland, Helge Orten, Olve Grotle og Aleksander Stokkebø om auka fokus på og nye løysingar for rassikring av infrastruktur, jf. Dokument 8:91 S (2021–2022) og Innst. 225 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2022–2023) at som ein del av arbeidet med ny Nasjonal transportplan skulle Statens vegvesen, i tett dialog med fylkeskommunane, gå gjennom reknemodellen for skredfaktor med mål om å gjere modellen enklare og betre. Departementet ville følgje opp arbeidet i styringsdialogen med Statens vegvesen og vurderte oppmodingsvedtaket som følgt opp. Ved behandlinga av Meld. St. 4 (2022–2023) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2021–2022, jf. Innst. 186 S (2022–2023), uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at regjeringen ikke har kommet i mål med arbeidet. Flertallet mener derfor det er for tidlig å kvittere ut vedtaket, og at rapporteringen ikke bør avsluttes.»

Som ein del av arbeidet med Nasjonal transportplan 2025–2036 skal Statens vegvesen, i tett dialog med fylkeskommunane, gå gjennom reknemodellen for skredfaktor med mål om å gjere denne enklare og betre. Oversikt over skredutsette punkt på vegnettet går fram av Statens vegvesens rapport Rassikring av vegnettet frå 2019. Grunnlaget for oversiktene ligg i Nasjonal vegdatabank.

Statens vegvesen har utarbeidd forslag til ny reknemodell for skredfaktor som blei sendt på høyring til fylkeskommunane og Nye Veier AS hausten 2022. Fleire av merknadene som kom inn, gjekk på at den nye modellen i for stor grad gav større skredfaktor til breie skred med låg sannsyn enn hyppige, men smalare skred. Det kom òg merknader om at den nye modellen skil for lite mellom skred som opptrer sjeldan og skred som opptrer hyppig. Statens vegvesen leverte 17. august 2023 framlegg til ny reknemodell for skredfaktor til Samferdselsdepartementet.

Departementet vurderer no saka og vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Innovasjonsprogram for skredsikring

Vedtak nr. 467, 5. april 2022

«Stortinget ber regjeringa utarbeide eit innovasjonsprogram for skredsikring. Programmet bør støtte alternative løysingar og nivå innan skredsikring, på både fylkes- og riksvegar, og femne om alt frå enkel skredovervaking til tunge infrastrukturtiltak.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Kari Eskeland, Helge Orten, Olve Grotle og Aleksander Stokkebø om auka fokus på og nye løysingar for rassikring av infrastruktur, jf. Dokument 8:91 S (2021–2022) og Innst. 225 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2022–2023) at departementet meiner at den beste innrettinga på eit innovasjonsprogram er gjennom teknologisatsinga i Statens vegvesen som òg omfattar teknologi innan skredsikring, og i delingsfora med fylkeskommunane. Departementet bad likevel Statens vegvesen i supplerande tildelingsbrev nr. 6 av 25. mai 2022 vurdere eit innovasjonsprogram. Ved behandlinga av oppmodingsvedtaka tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringa si oppfølging eller planar om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 186 S (2022–2023).

Statens vegvesen har meldt tilbake at etaten meiner at innovasjonssatsinga allereie er ivaretatt slik samarbeidet fungerer i dag. Vegvesenet arbeider systematisk med innovative løysingar knytt til skredvarsling og skredkontroll saman med dei ulike vegeigarane. Overfor fylkeskommunane og Nye Veier AS har Statens vegvesen ei førande og koordinerande rolle. Dette for å få så like aktive skredsikringstiltak som mogeleg og for å kunne utveksle erfaring og lære av kvarandre. Bruk av teknologi for alternativ sikring (aktiv skredsikring) framfor større tiltak som tunnelar og skredoverbygg (passiv skredsikring) har auka dei siste åra. Førebyggjande skredkontroll inngår i Statens vegvesens arbeid med teknologiutvikling.

Departementet vurderer at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Insentivordning for førebyggjande skredkontrollanlegg og varslingssystem

Vedtak nr. 469, 5. april 2022

«Stortinget ber regjeringen opprette en insentivordning for utredning, installering og drift av forebyggende skredkontrollanlegg og varslingssystemer.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland, Helge Orten, Olve Grotle og Aleksander Stokkebø om auka fokus på og nye løysingar for rassikring av infrastruktur, jf. Dokument 8:91 S (2021–2022) og Innst. 225 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2022–2023) at teknologisatsingen som Statens vegvesen gjennomfører, vil gi insentiv til å ta i bruk ny teknologi. Etaten har også årlige samlinger med fylkeskommunene og Nye Veier AS om skredsikring og deling av erfaringer samt delingsfora med fylkeskommunene om skreddeteksjon og skredkontroll. Departementet ba likevel Statens vegvesen i supplerende tildelingsbrev nr. 6 av 25. mai 2022 vurdere et innovasjonsprogram. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 186 S (2022–2023).

Statens vegvesen har opplyst at det allerede i dag pågår utredning, installering og drift av forebyggende skredkontrollanlegg og varslingssystemer. Etablering av aktiv skredsikring (gjennom bruk av teknologi) er en god insentivordning, ved at veieierne kan unngå større kostnadskrevende investeringsprosjekter. Statens vegvesen har tett dialog med fylkeskommunenes fagfolk for mest mulig samkjøring og mest mulig ensartet vurdering av skredpunktene. Etaten vurderer at det ikke er hensiktsmessig å etablere noen insentivordning ut over det som eksisterer.

Samferdselsdepartementet er enig med Statens vegvesen i at det ikke er hensiktsmessig å etablere noen insentivordning. Både staten og fylkeskommunene vil i utgangspunktet prioritere budsjettmidlene som settes av til skredsikring i tråd med den nasjonale gjennomføringsplanen for ras- og skredsikring av alle riks- og fylkesveier med høy og middels skredfaktor.

Det vises også til omtale av anmodningsvedtak nr. 467 og 470 av 5. april 2022.

Samferdselsdepartementet vurderer at dette oppfyller intensjonen i anmodningsvedtaket.

Heilskaplege nasjonale ras- og skredsikringsplanar for riks- og fylkesvegnettet

Vedtak nr. 470, 5. april 2022

«Stortinget ber regjeringa sette fortgang i arbeidet med å få utarbeidd heilskaplege nasjonale ras- og skredsikringsplanar som omfattar alle skredpunkt med høg og middels skredfare, både for riksvegnettet og for fylkesvegnettet. Planane skal vera ferdige før utgangen av 2023.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Kari Eskeland, Helge Orten, Olve Grotle og Aleksander Stokkebø om auka fokus på og nye løysingar for rassikring av infrastruktur, jf. Dokument 8:91 S (2021–2022) og Innst. 225 S (2021–2022).

I Prop. 1 S (2022–2023) for Samferdselsdepartementet opplyste departementet at det i supplerande tildelingsbrev nr. 6 til Statens vegvesen av 25. mai 2022 bad Statens vegvesen starte opp arbeidet med å koordinere samanstillinga av ein gjennomføringsplan for ras- og skredsikring på fylkesveg basert på Statens vegvesens eksisterande planar, og at dette blei gjort i tråd med Stortingets oppmodingsvedtak nr. 466 og 467. Ved behandlinga av oppmodingsvedtaka tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringa si oppfølging eller planar om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 186 S (2022–2023).

Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen levere oppdatert kartlegging til arbeidet med Nasjonal transportplan 2025–2036. Dette blir etter planen levert høsten 2023.

Departementet vil kome tilbake til saken på eigna måte.

Låg- og nullutsleppsteknologi i anboda på kortbanenettet

Vedtak nr. 541, 5. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav i anbudene om bruk av lav- og nullutslippsteknologi på kortbanenettet så snart det er teknologisk mulig.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland, Erlend Larsen, Erlend Svardal Bøe, Bård Ludvig Thorheim og Aleksander Stokkebø om et grønt luftfartsprogram for å legge til rette for utvikling, testing og implementering av null- og lavutslippsteknologi for luftfart i Norge, Jf. Dokument 8:107 S (2021–2022) og Innst. 267 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2022–2023) at i anskaffelsen for kontrakter med oppstart 1. april 2024 er muligheten for å ta større grep begrenset, men at departementet ville vurdere om det var klima- og miljøhensyn som kunne tas inn. En større innfasing av null- og lavutslippsfly vil trolig først være mulig i anskaffelsene for FOT-ruter i Sør-Norge og Nord-Norge med antatt avtaleoppstart i henholdsvis 2028 og 2029. Videre opplyste departementet at regjeringen ville komme tilbake til problemstillingen om bruk av flyruteanskaffelsene som virkemiddel for innfasing av null- og lavutslippsteknologi, i stortingsmeldingen om en nasjonal luftfartsstrategi. Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2022–2023) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2021–2022, jf. Innst. 186 S (2022–2023), uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen:

«Komiteen viser til at vedtaket forutsetter at regjeringen skal stille ovennevnte krav så snart det er teknologisk mulig. Ettersom regjeringen skriver at dette per nå ikke er mulig å gjøre, mener komiteen at vedtaket ikke kan utkvitteres, og at rapporteringen ikke kan opphøre før regjeringen har kommet tilbake til dette når det er teknologisk mulig.»

Regjeringen har i Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart — Nasjonal luftfartsstrategi satt flere mål knyttet til innfasing av null- og lavutslippsløsninger i norsk luftfart, inkl. på rutene omfattet av ordningen med statlig kjøp (FOT-rutene).

Før utlysningen av FOT-anskaffelsene med avtaleoppstart 1. april 2024, og for helikopterruten Værøy–Bodø med avtaleoppstart 1. august 2024, ble det gjennomført en ekstern transportfaglig utredning der klima- og miljø var et sentralt tema. Dette sammen, med regjeringens egne vurderinger, lå til grunn for at det i de nevnte utlysningene for første gang ble tatt inn krav og omtale av klima/miljø i konkurransegrunnlag og kontrakt, se nærmere omtale av de konkrete tiltakene under anmodningsvedtak nr. 96 av 1. desember 2022. Vurderinger av mulighetene for å innfase null- og lavutslippsløsninger vil også være en viktig del av arbeidet med de fremtidige FOT-anskaffelsene med avtaleoppstart 1. november 2027/2028, men det understrekes at det er betydelig usikkerhet knyttet til tempoet i innfasingen av ny teknologi i større skala.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Foreslå verkemiddel for å redusere utsleppa frå luftfarten

Vedtak nr. 542, 5. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede flere virkemidler for å redusere utslippene fra innenriks og utenriks luftfart og komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler i forbindelse med luftfartsstrategien.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland, Erlend Larsen, Erlend Svardal Bøe, Bård Ludvig Thorheim og Aleksander Stokkebø om et grønt luftfartsprogam for å legge til rette for utvikling, testing og implementering av null- og lavutslippsteknologi for luftfart i Norge, jf. Dokument 8:107 S (2021–2022) og Innst. 267 S (2021–2022).

I Prop. 1 S (2022–2023) opplyste Samferdselsdepartementet at ulike virkemidler/tiltak for å redusere utslippene fra luftfarten ville bli redegjort for i stortingsmeldingen om en nasjonal luftfartsstrategi.

Regjeringen redegjorde i Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart — Nasjonal luftfartsstrategi for en rekke virkemidler for å redusere utslippene fra innenriks og utenriks luftfart, herunder innfasing av null- og lavutslippsfly i norsk luftfart, omsetningskrav for avansert biodrivstoff, deltakelse i EUs kvotesystem og internasjonalt samarbeid.

Samferdselsdepartementet anser derfor anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Senter for klimanøytral regional luftfart

Vedtak nr. 543, 5. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen støtte etablering av sentrale forsknings- og utviklingsfunksjoner via et eget senter for klimanøytral regional luftfart i Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland, Erlend Larsen, Erlend Svardal Bøe, Bård Ludvig Thorheim og Aleksander Stokkebø om et grønt luftfartsprogram for å legge til rette for utvikling, testing og implementering av null- og lavutslippsteknologi for luftfart i Norge, jf. Dokument 8:107 S (2021–2022) og Innst. 267 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2022–2023) at vedtaket må ses i sammenheng med øvrige virkemidler/tiltak for å redusere utslippene fra luftfarten jf. vedtak nr. 542 av 5. mai 2022, og at saken ville omtales i stortingsmeldingen om en nasjonal luftfartsstrategi.

Regjeringen uttalte i Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart — Nasjonal luftfartsstrategi at den vil støtte opp om programmet Grønn luftfart, iverksatt av Luftfartstilsynet, Avinor, Sintef og Norsk Industri. For å skape tettere kontakt og synliggjøre mulighetene for støtte gjennom det eksisterende virkemiddelapparatet vil Samferdselsdepartementet videre opprette en veiledningsfunksjon i Luftfartstilsynet for næringsaktører i luftfarten.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Framdriftsplan for å få dieseldrivne jernbanestrekningar over på nullutsleppsteknologi

Vedtak nr. 553, 10. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen legge frem en tidfestet fremdriftsplan for å få de gjenværende dieseldrevne jernbanestrekninger over på nullutslippsteknologi.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland, Trond Helleland, Nikolai Astrup, Helge Orten og Svein Harberg om satsing på hydrogen som energiberar for tog, jf. Dokument 8:129 S (2021–2022) og Innst. 280 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2022–2023) at når konseptvalgutredningen for reduserte utslipp av klimagasser fra jernbanen er ferdig innen midten av september 2023, ville vi ha grunnlag for å kunne utarbeide en plan for jernbanestrekningene. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 186 S (2022–2023).

Utredningen ble levert i midten av september, og Samferdselsdepartementet vil sette i gang en kvalitetssikring av konseptvalget (KS 1) for reduserte utslipp av klimagasser fra jernbanen (KVU GREEN), jf. omtale av vedtak nr. 709 av 10. juni 2022.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forsøksprosjekt med nullutsleppsteknologi på dieselbaserte banestrekningar

Vedtak nr. 709, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilken av dagens dieselbaserte banestrekninger som er best egnet for et forsøksprosjekt med nullutslippsteknologi og komme tilbake til Stortinget med et slikt forsøksprosjekt.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser og Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021), jf. Innst. 446 S (2021–2022).

I Prop. 1 S (2022–2023) opplyste Samferdselsdepartementet at det ville følge opp anmodningsvedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 186 S (2022–2023).

Samferdselsdepartementet mottok konseptvalgutredningen for reduserte utslipp av klimagasser fra jernbanen (KVU GREEN) i midten av september 2023. I KVU GREEN vurderes lønnsomhet ved innføring av alternative fremdriftsteknologier som batteri og hydrogen, herunder også hybride alternativer, i kombinasjon med kontaktledningsanlegg. Beslutningsgrunnlaget skal angi hvordan vi best kan redusere utslipp fra fossil dieseldrift. Samferdselsdepartementet vil sette i gang en kvalitetssikring av konseptvalget (KS 1) for KVU GREEN slik at departementet har anbefalingen fra konseptvalgutredningen, kvalitetssikrers vurderinger av grunnlaget og høringsinnspill før saken behandles. Departementet vil deretter få vurdert hvilken av dagens dieselbaserte banestrekninger som er best egnet for et forsøksprosjekt. Uansett hva den endelige konklusjonen blir, vil det med et normalt anskaffelsesløp sannsynligvis ikke være mulig å ha slik teknologi fullt implementert før etter 2030.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Obligatorisk takstfritak for biogasskøyretøy på strekningar finansierte av bompengar

Vedtak nr. 757, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen snarest følge opp vedtaket om et obligatorisk takstfritak for biogasskjøretøy på strekninger som er finansiert av bompenger, gjeldende fra 1. januar 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser og Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021), jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2022–2023) at det 1. september 2022 ble opprettet en egen takstklasse for alle gassdrevne kjøretøy som kan gi grunnlag for redusert bompengetakst eller fritak for bompenger dersom det foreligger lokalpolitiske vedtak. Ordningen kan først og fremst brukes i byområder der det allerede i dag er mulighet for et takstsystem med tids- og miljødifferensierte takster. Som en del av Oslopakke 3 ble det 1. september 2022 innført fritak for tunge gassdrevne kjøretøy i og rundt Oslo. Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2022–2023) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2021–2022, jf. Innst. 186 S (2022–2023), uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen:

«Komiteen viser til vedlagt merknad fra en samstemt transport- og kommunikasjonskomite, der de ber regjeringen legge til rette for at biogasskjøretøy kan få takstfritak på strekninger som er finansiert av bompenger.»

Samferdselsdepartementet har gitt Statens vegvesen i oppdrag å legge til rette det tekniske bompengesystemet AutoPASS, slik at den tekniske løsningen som i dag håndterer et miljødifferensiert takstsystem (slik det er innført i enkelte byområder), innføres som et teknisk system for all offentlig bompengeinnkreving. Departementet har videre gitt Statens vegvesen i oppdrag å opprette en egen underklasse for lette el-varebiler (N1) i takstklassen nullutslipp. Med egen takstklasse for gasskjøretøy (GA) i takstgruppe 2 (tunge kjøretøy), og en egen underklasse for el-varebil (N1) i takstgruppe 1 (lette kjøretøy), åpner det for at lokale myndigheter, både i og utenfor byområder, kan fastsette fritak for betaling av bompenger eller redusert bomtakst for disse kjøretøyene. I tråd med bompengepolitikken generelt legges det opp til en ordning der bompengetakstene fastsettes med bakgrunn i lokalpolitiske vedtak.

I strekningsvise bompengeprosjekter er det finansiering som er hovedformålet med bompengeinnkrevingen, ikke regulering av trafikk. Prosjektet er ferdig finansiert ved oppstart av bompengeinnkrevingen, og bompengeselskapene har pådratt seg vesentlige låneforpliktelser. Lånene er tatt opp med selvskyldergaranti som i all hovedsak er stilt fra fylkeskommunene. Bompengetakstene er fastsatt for å sikre bompengeselskapenes mulighet til å nedbetale sin gjeld. En stor andel fritak eller passeringer med redusert takst fører til økte grunntakster, noe som kan føre til en avvisning av totaltrafikk og usikkerhet for bompengeselskapenes inntekter. For å ikke påføre eksisterende prosjekter økt risiko, legges det opp til en ordning der det skal være forbeholdt bompengeselskap, garantister og takstmyndighet å beslutte endring i takstene.

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og Samferdselsdepartementet har Miljødirektoratet og Statens vegvesen vurdert konsekvenser for klimagassutslipp og luftkvalitet ved fritak for bompenger for biogasskjøretøy. I rapporten Gasslastebiler i bomringene fremheves elektrifisering som nøkkelteknologi for omstilling av transportsektoren. Dette tilsier en innretning av virkemidler som primært fremmer el-lastebiler og fortrinnsvis fremmer biogasslastebiler der nullutslippsløsninger er lite tilgjengelig eller mindre egnet. Det legges videre til grunn i rapporten at dersom fritak i bomringen for gasskjøretøy fører til større trafikkmengder av tunge kjøretøy fordi transportkostnadene reduseres, kan dette ha en negativ effekt på luftkvaliteten i byområder. Alle kjøretøy bidrar til produksjon og oppvirvling av veistøv, og jo tyngre kjøretøyet er jo mer bidrar det. For å forbedre lokal luftkvalitet slår rapporten fast at virkemidler for å fremme biogasslastebiler primært bør innrettes mot transport utenfor de store byene, og ikke i byområder med høy befolkningstetthet og/eller utfordringer med luftkvalitet. Med en mulighet for redusert bompengetakst både i og utenfor de store byene, legger Samferdselsdepartementet til grunn at resultatene i rapporten kan få betydning i vurderingen av fastsettelse av takst for tunge gasskjøretøy og lette el-varebiler

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vidareføre tilskotsordninga til mindre byområde utan byvekstavtalar

Vedtak nr. 839, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 videreføre tilskuddsordningen til mindre byer uten byvekstavtaler slik ordningen er beskrevet i NTP.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2021–2022) Revidert nasjonalbudsjett 2022, jf. Innst. 450 S (2021–2022).

I Prop. 1 S (2022–2023) opplyste Samferdselsdepartementet at i 2022 ville 30 mill. kr bli delt likt mellom Ålesund og Bodø som en engangsutbetaling, og at tilskuddet i 2023 ville videreføres på samme nivå som i 2022 med tildeling til to eller tre byer som en engangsutbetaling. Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2022–2023) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2021–2022, jf. Innst. 186 S (2022–2023), uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen:

«Komiteen viser til uttalelsen fra flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen, som legger til grunn at tilskuddsordningen videreføres frem mot neste NTP. Komiteen mener på denne bakgrunn av rapporteringen ikke kan avsluttes.»

Regjeringen foreslår å videreføre ordningen i 2024 på samme nivå som i de to foregående årene. En ev. videreføring ut over 2024 blir vurdert i arbeidet med Nasjonal transportplan 2025–2036.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Nullutslepp eller biogass i alle nye anbod for ferjer og fossilfritt i nye anbod for hurtigbåtar

Vedtak nr. 842, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig forskriftsfeste krav om nullutslipp eller biogass i alle nye anbud for ferger og krav om fossilfritt i nye anbud for hurtigbåter, og komme tilbake til Stortinget med forslag i statsbudsjettet for 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2021–2022) Revidert nasjonalbudsjett 2022, jf. Innst. 450 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2022–2023) at det, i samarbeid med Klima- og miljødepartementet, og på grunnlag av rapporter fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, Miljødirektoratet, Sjøfartsdirektoratet og Statens vegvesen med forslag til lav- og nullutslippskrav ved anskaffelse av ferjer og hurtigbåter og mulig hjemmel for slike krav i skipssikkerhetsloven, ville vurdere hvordan et ev. krav burde utformes. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 186 S (2022–2023).

Samferdselsdepartementet sendte i mai 2023 forslag til nullutslippskrav for ferjer og hurtigbåter på alminnelig høring med høringsfrist 1. oktober 2023. I høringsnotatet foreslås det å fastsette en forskrift om nullutslippskrav til ferjer og hurtigbåter. Det tas sikte på at kravet til ferjene innføres så snart som mulig i 2023, og at kravet til hurtigbåter gjelder fra 1. januar 2025. I forslaget til ny forskrift er det også tatt hensyn til at kravene ikke vil kunne følges i alle tilfeller. Videre er det varslet at regjeringen skal se nærmere på hvordan fylkeskommunene skal kompenseres for dette, i tråd med Hurdalsplattformen.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som ivaretatt.

2.4 Stortingssesjonen 2020–2021

Stortingsmelding om nasjonal luftfartsstrategi

Vedtak nr. 589, 9. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om en nasjonal luftfartsstrategi, hvor ambisjonene er å trekke linjene for en helhetlig og bærekraftig utvikling i norsk luftfart.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Torgeir Knag Fylkesnes og Solfrid Leirbekk om tiltak for å hindre eller begrense etablering i Norge for nye luftfartsselskaper som ikke følger arbeidsrettslig lovgivning, representantforslag fra stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Kirsti Leirtrø, Øystein Langholm Hansen, Ingalill Olsen og Jonas Gahr Støre om tiltak for en seriøs og bærekraftig luftfart, representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Geir Pollestad, Siv Mossleth og Bengt Fasteraune om en kriseplan for norsk luftfart ut 2021 og representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å hindre Wizz Air i å fly innenriks i Norge så lenge de aktivt motarbeider fagorganisering og kollektive forhandlinger og driver med sosial dumping, jf. Dokument 8:50 S (2020–2021), Dokument 8:57 S (2020–2021), Dokument 8:58 S (2020–2021), Dokument 8:83 S (2020–2021) og Innst. 194 S (2020–2021).

I Prop. 1 S (2022–2023) opplyste Samferdselsdepartementet at regjeringen ville legge frem stortingsmeldingen om strategi for norsk luftfart i stortingssesjonen 2022–2023.

Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartsstrategi ble lagt frem i januar 2023.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Forskriftsendring knytt til endring av tillate totalvekt på 7 500 kg eller meir

Vedtak nr. 800, 13. april 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en forskriftsendring knyttet til endring av tillatt totalvekt for kjøretøy på 7 500 kg eller mer.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Morten Stordalen, Tor André Johnsen, Hans Andreas Limi, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland om noen kjøretøytekniske forenklinger, jf. Dokument 8:106 S (2020–2021) og Innst. 311 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2022–2023) at det avventet Statens vegvesens utredning og forslag til forskriftsendringer som skulle komme i løpet av høsten 2022. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 186 S (2022–2023).

Samferdselsdepartementet tar sikte på at et forskriftsforslag kan sendes på offentlig høring i løpet av 2023 og vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Medisinsk grunna dispensasjon etter førarkortregelverket for svaksynte

Vedtak nr. 960, 20. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å myke opp adgangen til medisinsk begrunnet dispensasjon etter førerkortregelverket, slik at personer med nedsatt syn kan få førerrett i tråd med praksis som gjaldt frem til 2019.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud og Tor André Johnsen om medisinsk begrunnet dispensasjon for svaksynte, jf. Dokument 8:179 (2020–2021) og Innst. 432 S (2020–2021).

I Prop. 1 S (2022–2023) opplyste Samferdselsdepartementet at Helsedirektoratet og Statens vegvesens utredning for hvordan vedtaket skal følges opp, forelå i mai 2022, og at departementet vurderte hvordan saken skulle følges opp. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 186 S (2022–2023).

Statens vegvesen og Helsedirektoratet («etatene») tilrår i rapporten som ble lagt frem i mai 2022, ikke å utvide reglene for medisinsk dispensasjon for tunge klasser (buss, lastebil). De viser til at gjeldende norske regler er i tråd med de felleseuropeiske minstekravene etter førerkortdirektivet (2006/126/EC). Etter etatenes syn er det ikke rettslig handlingsrom innenfor Norges forpliktelser etter EØS-avtalen til å myke opp dispensasjonsadgangen for helsekravene til syn for førerkort i tunge klasser ved å gjeninnføre den tidligere dispensasjonsadgangen som ble faset ut i 2019.

Etatene har også vurdert en mulig utvidet dispensasjonsmulighet for helsekravene til syn for kjøreseddel for drosje, som vi har nasjonalt handlingsrom til å endre. De tilrår ikke utvidet dispensasjonsmulighet særlig av hensyn til passasjerenes sikkerhet og den høyere risikoen som er forbundet med økt kjøremengde og varierende kjøreforhold.

Samferdselsdepartementet deler etatenes vurderinger om at det ikke er rettslig handlingsrom etter EØS-avtalen til å gjeninnføre en dispensasjonsadgang for helsekravene til førerkort.

Departementet deler også etatenes vurdering om at dagens regler der helsekravene for kjøreseddel for drosje er de samme som for førerkort for buss er godt begrunnet og bør videreføres. Samferdselsdepartementet ser imidlertid at det kan være grunn til å vurdere nærmere å innføre en utvidet dispensasjonsadgang for særegne tilfelle, en sikkerhetsventil med høy terskel og basert på individuell medisinsk vurdering. Departementet vil i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet vurdere hvordan dette kan følges opp videre.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Mobil- og internettdekking i alle nye riksvegprosjekt

Vedtak nr. 1065, 1. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om full mobil- og internettdekning i alle nye riksveiprosjekter.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internetttjenester, representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Bengt Fasteraune, Heidi Greni, Åslaug Sem-Jacobsen og Liv Signe Navarsete om en kraftig utbygging av mobildekning i hele landet og representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Per-Willy Amundsen, Hanne Dyveke Søttar, Tor André Johnsen, Bengt Rune Strifelt, Terje Halleland, Bård Hoksrud, Morten Ørsal Johansen, Kjell-Børge Freiberg og Gisle Meininger Saudland om full internettdekning i hele landet i løpet av 2025, jf. Dokument 8:129 S (2020–2021), Dokument 8:151 S (2020–2021) og Innst. 511 S (2020–2021).

Som opplyst i Samferdselsdepartementets Prop. 1 S (2022–2023), var Kommunal- og distriktsdepartementet og Samferdselsdepartementet fortsatt i dialog for å vurdere hvordan anmodningsvedtaket kunne følges opp. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 186 S (2022–2023).

Samferdselsdepartementet har i samråd med Kommunal- og distriktsdepartementet tolket anmodningsvedtaket slik at Stortingets intensjon er at det må stilles krav om at det er tilstrekkelig god mobildekning langs den aktuelle strekningen som omfattes av ordlyden «nye riksveiprosjekter». Dette innebærer at den som har ansvar for prosjektgjennomføringen, må påse at det faktisk er én (eller flere) mobilnetteiere som etablerer dekning på strekningen dersom dekningen ikke allerede er tilstrekkelig.

Det legges til grunn at full mobil- og internettdekning innebærer normal signaltilgang til mobilnett, der de vanlige mobiltjenestene inklusive mobilt bredbånd, er tilgjengelige.

Det er ikke et skarpt skille mellom hva som er «nye riksveiprosjekter» og oppgradering, forbedring eller omlegging av eksisterende veier. Samferdselsdepartementet legger derfor til grunn at «nye riksveiprosjekter» må vurderes av Statens vegvesen og Nye Veier AS ut fra omfanget av det enkelte veiprosjektet. Departementet vil likevel presisere at ordlyden omfatter alle planlagte riksveiprosjekter, herunder europaveiprosjekter.

Departementet vurderer at anmodningsvedtaket gjør det nødvendig med økt tilrettelegging fra Statens vegvesens og Nye Veiers side for at mobilnetteierne skal kunne foreta en utbygging i nye riksveiprosjekter der veier legges i traseer uten tilfredsstillende dekning. Det påpekes at verken Statens vegvesen eller Nye Veier skal innta noen rolle som mobiloperatør, men at det er de kommersielle mobiloperatørene som skal bygge og drifte mobil- og internettdekning. Departementet anser at etaten og selskapet skal øke sin tilrettelegging ved å informere om planlagte prosjekter og ev. leie ut infrastruktur til mobiloperatørene. Mobiloperatørene på sin side skal betale anleggsbidrag og leie av plass i infrastruktur og bekoste ev. ekstra infrastruktur slik det allerede gjøres i dag.

Som ledd i økt tilrettelegging vil Samferdselsdepartementet gi Statens vegvesen og Nye Veier i oppdrag å:

• varsle mobiloperatørene tidlig i planleggingen av nye veiprosjekter og utbedringsprosjekter der det må fremlegges infrastruktur til eget utstyr, og hvor deler av dette kan leies ut for å bygge mobildekning.

• endre avtalen(ene) med mobiloperatørene slik at det kan leies plass i Statens vegvesens/Nye Veiers tekniske anlegg eller eiendommer hvor det er tilgang eller lett kan fremføres strømtilførsel.

I tillegg vil departementet gi Statens vegvesen i oppdrag å gjøre krav som går frem av Vegnormal N500 Vegtunneler pkt. 5.3.11-7 gjeldende for alle relevante veielementer, herunder vei i dagen, bruer, ferjekaier, rasteplasser mv. Kravet i N500 pkt. 5.3.11 -7 lyder: «Tunnelforvalter/vegeier skal legge til rette for utbygging av infrastruktur for mobiltelefoni. Nettoperatør skal få tilgang til nødvendige tegninger for å planlegge utstyrsplass og øvrig infrastruktur. Nettoperatørens byggeplaner skal godkjennes av tunneleier før iverksetting.»

Samferdselsdepartementet vil i etats- og eierstyringen gi Statens vegvesen og Nye Veier i oppdrag om å følge opp de ovennevnte punktene. Statens vegvesen vil samtidig bli bedt om å endre veinormalene slik at dagens tilrettelegging for mobildekning i tunnel skal gjøres gjeldende for alle nye riksveiprosjekter.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Permanent løysing for småflyaktiviteten i Oslo-området

Vedtak nr. 1098, 2. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med en plan for en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området. Inntil en slik plan foreligger og er realisert, må regjeringen medvirke til at dagens småflyaktivitet kan fortsette ved Kjeller flyplass.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Bengt Fasteraune og Ole André Myhrvold om en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området og luftfartøyvernsenter på Kjeller, jf. Dokument 8:241 S (2020–2021), Innst. 543 S (2020–2021).

I Prop. 1 S (2022–2023) opplyste Samferdselsdepartementet at det tok sikte på en avklaring i rimelig tid før Kjeller etter planen skal stenge, og at departementet avventet kommunens og Riksantikvarens vedtak om henholdsvis etterbruk og vern av flyplassområdet på Kjeller. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 186 S (2022–2023).

Våren 2023 besluttet kommunestyret i Lillestrøm å be kommuneadministrasjonen om ytterligere utredning av beslutningsgrunnlaget i saken, herunder økonomi og sikkerhetskrav knyttet til en kombinasjonsløsning med fremtidig byutvikling og levende luftfartøyvernsenter.

Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Evaluere lov om utleige av små elektriske køyretøy på offentleg grunn

Vedtak nr. 1210, 10. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge opp til å evaluere lov om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn når det er høstet erfaringer med praksis.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Olemic Thommesen, Stein Erik Lauvås, Heidi Greni og Torhild Bransdal om å gi kommunene klar lovhjemmel for å kunne regulere utleie og bruk av el-sparkesykler og små el-kjøretøy, jf. Dokument 8:293 L (2020–2021) og Innst. 643 L (2020–2021).

I Prop. 1 S (2021–2022) opplyste Samferdselsdepartementet at det hadde gitt Transportøkonomisk institutt et oppdrag for å få nærmere kunnskap om hvordan loven så langt har virket. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 186 S (2022–2023).

Transportøkonomisk institutt leverte våren 2023 utredningen Erfaringer med lov om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn til Samferdselsdepartementet. Hovedkonklusjonen i utredningen er at loven synes å ha bidratt til å oppnå formålet, særlig om fremkommelige og trygge offentlige rom. Kommunene har fått et godt og effektivt virkemiddel for å ta kontrollen over utleiemarkedet for el-sparkesykkel. Lov om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn vurderes som hensiktsmessig, men det anbefales at enkelte av bestemmelsene forbedres eller avklares. Rapporten fremhever at det bør åpnes for gategrunnleie, og at kommunene har behov for veiledning. Samferdselsdepartementet vurderer videre justeringer av loven på bakgrunn av evalueringen.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Innarbeide universell utforming av samferdselssektoren som eit overordna mål i all transportplanlegging

Vedtak nr. 1233, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer for å sikre at universell utforming av samferdselssektoren innarbeides som et overordnet mål i all transportplanlegging for å oppnå at Norge blir universelt utformet innen 2035.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

I Prop. 1 S (2022–2023) opplyste Samferdselsdepartementet at det mottok en utredning fra Transportøkonomisk institutt om kunnskapsgrunnlaget og arbeidet med universell utforming av transportsystemet våren 2022, og at departementet ville følge opp utredningen i samarbeid med transportvirksomhetene. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 186 S (2022–2023).

Sammen med innspill fra transportvirksomhetene vil rapporten være grunnlag departementets arbeid med meldingen om Nasjonal transportplan 2025–2036.

Informasjonsskilt langs vegane

Vedtak nr. 1242, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen endre dagens skiltregelverk slik at det blir enklere for aktører langs vegnettet å informere trafikantene om virksomhetene og hvor de er lokalisert. Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med revidering av de nødvendige håndbøker og eventuelle forslag til endringer i vegtrafikkloven slik disse kan gjennomføres så raskt som mulig.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Åshild Bruun-Gundersen og Helge André Njåstad om å gjøre det enklere å montere informasjonsskilt langs norske veier, jf. Dokument 8:253 S (2020–2021) og Innst. 636 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2022–2023) at Statens vegvesen hadde gjennomført høring av forslag til endringer i skiltnormalen og ville bl.a. basert på dette utarbeide et endelig endringsforslag som ville bli forelagt Samferdselsdepartementet. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 186 S (2022–2023).

Ettersom det kom inn meget få (13) og sprikende svar på opprinnelig høring, fant Statens vegvesen det nødvendig å be høringsinstansene på nytt om deres synspunkter på forslaget. Særlig problematisk var at bare én kommune og fem fylkeskommuner hadde svart, dette til tross for at ett av forslagene bl.a. gikk ut på å tildele disse organene en ny rolle. Det kom inn da noen flere svar (8), herunder fra seks kommuner og én fylkeskommune.

Basert på forslaget og høringsinnspillene, vil Statens vegvesen endre skiltnormalen slik at det blir mulig å bruke serviceskilt til å vise til flere ulike servicetilbud fra motorvei enn det gjeldende skiltnormal åpner for. Innenfor rammene for maksimal informasjonsmengde, vil det åpnes for å skilte bl.a. med skiltene 609 Hurtiglading av motorvogn, 610 Drivstoff, 614 Enklere servering, 616 Spisested, 626 Overnattingssted, 618 Campingplass, 622 Campinghytter, 621 Bobilplass og 625 Rom og frokost.

I høringen ble det foreslått en prioritert rekkefølge på nevnte servicesymboler. Om det er hensiktsmessig å angi en prioriteringsrekkefølge, og hvordan denne ev. skal være, vil Statens vegvesen vurdere i det videre arbeidet med revisjon av skiltnormalen.

Statens vegvesen vil videre åpne for at det kan settes opp ett ekstra skilt 731 Samleskilt for vegvisning i hvert kryss for annen virksomhetsvisning fra motorvei og motortrafikkvei. Ut fra de mottatte tilbakemeldingene er Statens vegvesen kommet til at det ikke er hensiktsmessig å gi kommuner eller kommuner og fylkeskommuner i fellesskap en ny rolle i forbindelse med prioriteringen av hva som skal stå på det ekstra samleskiltet. Etter Statens vegvesens syn bør det heller vurderes innarbeidet et krav i skiltnormalen om at Statens vegvesen skal involvere berørte kommuner og fylkeskommuner samt lokale turistorganisasjoner, næringslivsorganisasjoner og forvaltningsmyndigheten for naturvernområder der slike samleskilt vurderes satt opp.

Ovennevnte innebærer at det må gjøres endringer i både ordlyd og figurer i flere deler av skiltnormalen. Statens vegvesen arbeider med revisjon og digitalisering av denne normalen og vil i den forbindelse se nærmere på hvordan ordlyd og figurer må endres og innarbeides i nye digitale versjoner av skiltnormalen.

Samferdselsdepartementet mener at de endringene i skiltnormalen som foreslås, vil bidra til at relevante aktører langs norske veier enklere vil kunne informere om sin virksomhet og hvor de er lokalisert. Departementet har heller ikke merknader til Statens vegvesens forslag til rollefordeling ved vurderingen av hva som skal stå på det ekstra samleskiltet for veivisning, som det nå åpnes for å kunne sette opp.

Disse endringene kan gjennomføres uten at det er nødvendig å endre vegtrafikkloven.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

2.5 Stortingssesjonen 2019–2020

Digitalt transportregister for all internasjonal godstrafikk, kombinerte transportar og kabotasjeturar i Noreg

Vedtak nr. 435, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om et digitalt transportregister for all internasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer i Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 11 LS (2019–2020) Endringer i vegfraktloven mv. (elektroniske fraktbrev) og samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll 20. februar 2008 om elektroniske fraktbrev (eCMR) til Genève-konvensjonen 19. mai 1956 om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg (CMR), jf. Innst. 214 S (2019–2020).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2022–2023) at Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Samferdselsdepartementet fortsatt vurderte oppfølgingen av vedtaket. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 186 S (2022–2023).

I handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren varslet regjeringen at et digitalt transportregister vil bli etablert gjennom tilslutning til EUs registreringsordning for internasjonale gods- og persontransportoppdrag som innebærer utsending av sjåfører. Registreringsordningen har sitt grunnlag i direktiv (EU) 2020/1057 om særregler for utsending av sjåfører og håndheving av kjøre- og hviletidsregler og arbeidstidsregler for sjåfører. Bestemmelser som gjennomfører direktivets regler om utsending i norsk rett, herunder nødvendige bestemmelser om krav til registrering, har vært på alminnelig høring og er fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forskrift 30. juni 2023 nr. 1178 om endring i forskrift om utsendte arbeidstakere. Kravet om registrering vil gjelde for kabotasjetransport (transport utført av utenlandsk transportvirksomhet der lasting og lossing av gods skjer i Norge) og tredjelandstransport (transport mellom Norge og et annet land der ingen av landene er transportvirksomhetens etableringsland), herunder når slike transporter inngår som del av kombinerte transporter. Bestemmelsene om plikt til registrering trer i kraft så snart Norge er innlemmet i EUs register.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

2.6 Stortingssesjonen 2018–2019

Administrative sanksjonar ved brot på kabotasjeregelverket

Vedtak nr. 345, 18. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er mer hensiktsmessig å benytte administrative sanksjoner i form av forenklet forelegg for å sikre en mer effektiv oppfølging av brudd på kabotasjeregelverket, herunder nivået på foreleggene og muligheten til å kreve det inn på stedet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Lars Haltbrekken om en bærekraftig godsnæring og mer gods på bane, jf. Dokument 8:22 S (2018–2019) og Innst. 66 S (2018–2019).

I Prop. 1 S (2022–2023) opplyste Samferdselsdepartementet at det jobbet med å ferdigstille en proposisjon med forslag til endringer i yrkestransportloven. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 186 S (2022–2023).

Prop. 43 L (2022–2023) Endringer i yrkestransportlova (fagkompetansekrav for drosjeløyvehavere og overtredelsesgebyr) ble fremmet 17. februar 2023. Den inneholdt forslag til lovendringer for å innføre overtredelsesgebyr for flere brudd på yrkestransportregelverket, bl.a. kabotasjereglene. Overtredelsesgebyr er en form for administrativ sanksjon, jf. forvaltningsloven §§ 43 og 44. Forslag til forskriftsendringene som følger opp lovendringene har vært på høring. Avhengig av enkelte avklaringer i lys av høringen, tar Samferdselsdepartementet sikte på å vedta forskriftsendringene høsten 2023, for mulig ikrafttredelse 1. januar 2024.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som ivaretatt.

3 Oversikt over budsjettforslaget mv.

3.1 Utgifter og inntekter fordelt på kapittel

Tabellane under viser løyvingane som blir foreslått på samferdselsområdet fordelte på utgifts- og inntektskapittel.

Utgifter fordelte på kapittel

Inntekter fordelte på kapittel

3.2 Bruk av stikkordet «kan overførast»

Under Samferdselsdepartementet blir stikkordet «kan overførast» foreslått knytt til desse postane utanom postgruppe 30-49.

3.3 Endringar i statsbudsjettet etter saldert budsjett 2023

Tabell 3.1 og 3.2 viser løyvingsendringar i statsbudsjettet 2023 etter saldert budsjett 2023.