Del 2
Budsjettforslag

5 Nærmere omtale av budsjettforslagene

Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål

Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på postgrupper

Inntekter under programkategori 17.10 fordelt på kapitler

Kategorien omfatter bevilgninger til drift av Nærings- og fiskeridepartementet og de fleste av departementets underliggende virksomheter. Den omfatter også tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, tilskudd til drift og sikring av atomanlegg, beredskapsarbeid og enkelte tilskudd til miljøtiltak og næringsutvikling. Inntektene omfatter i hovedsak gebyrer, sektoravgifter, oppdragsinntekter og vederlag for oppdrettstillatelser.

Nedenfor følger nærmere omtale av departementets arbeid med næringslovgivning og forenkling, konkurransepolitikk, industri og tjenestenæringer. Deretter følger en omtale av enkeltnæringer i departementets portefølje: maritim næring, mineralnæringen, reiseliv, fiskeri, havbruk og sjømat.

Næringslivslovgivning

Velfungerende markeder forutsetter at det finnes orden og oversikt over økonomiske ansvarsforhold. Lover, regler og systemer for utveksling av informasjon mellom næringslivet og offentlig sektor er viktige rammevilkår for næringslivet. Regjeringen har mål om mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser og arbeider for en enklere hverdag for privatpersoner og bedrifter. Ved å forenkle regelverket og fjerne unødvendige rapporteringsbyrder styrkes næringslivet og verdiskapingen. Arbeidet med dette er nærmere omtalt i kap. 6 Fornye, forenkle og forbedre i del III av proposisjonen.

Sammenslutningsretten legger rammer for organiseringen av virksomheter i Norge gjennom å regulere rettigheter, plikter, ansvar og risiko for ulike organisasjonsformer. Nærings- og fiskeridepartementet prioriterer som ansvarlig for rettsområdet, løpende utvikling av de sentrale selskapslovene som aksjelovene, samvirkeloven, selskapsloven mv. Selskapsrett har i de senere årene vært et prioritert område for EU, og på denne bakgrunn er det vedtatt flere direktiver og forordninger som i henhold til EØS-avtalen gjennomføres i norsk rett. Gjennomføringen bidrar til at norske virksomheter kan konkurrere på likeverdige vilkår med virksomheter fra EU-land og gir forutsigbarhet for europeiske selskaper ved samhandling med norske virksomheter. Departementet forvalter også regelverket for registrering i bl.a. Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Opplysninger som registreres i disse registrene sikrer at grunnleggende informasjon om virksomhetene har god kvalitet og gjøres kjent, slik at allmennheten og det offentlige kan bygge på disse. Dette innebærer at virksomhetene ikke behøver å gi disse opplysningene flere ganger til ulike offentlige virksomheter. Nærings- og fiskeridepartementet legger til rette for norsk næringsliv ved å arbeide for god kvalitet på denne informasjonen, forenkle regelverket og forbedre de digitale løsningene i Brønnøysundregistrene.

De aller fleste bedrifter følger gjeldende regelverk. Kontrollvirksomheten skal sikre etterlevelse og like rammebetingelser for aktørene, og skal være målrettet slik at innsatsen rettes inn etter en vurdering av risikoen for og konsekvensene av overtredelser.

Status og resultater

En av forutsetningene for vekst i næringslivet er at det etableres ny virksomhet. Nyetableringer av foretak gir en indikasjon på økt virksomhet. I 2021 ble det registrert 83 610 nye foretak1. Til sammenligning ble det i 2020 registrert 76 466 nye foretak. I perioden januar til april 2022 er det registrert 25 111 nye foretak. Totalt antall registrerte foretak per 1. januar 2022 var 866 377, en økning fra 836 034 per 1. januar 2021.

I vårsesjonen 2021 behandlet Stortinget andre delproposisjon (Prop. 136 LS (2020–2021) Endringer i aksjelovgivningen mv.) for implementering av direktiv 2017/828 av 17. mai 2017 (endringsdirektivet) om endring av direktiv 2007/36/EF (aksjonærrettighetsdirektivet) som er ment å sikre likebehandling av alle aksjeeiere og kan styrke norske selskapers tilgang til utenlandsk kapital, jf. Innst. 597 L (2020–2021). I tillegg ble det i samme proposisjon foreslått regler som skal bidra til økt åpenhet om hvem som er eiere og utøver eierinnflytelse i norske selskaper. Lovforslaget ble vedtatt av et enstemmig Storting i juni 2021.

Brønnøysundregistrene skal sørge for sikker, brukervennlig og effektiv registrering og tilgjengeliggjøring av informasjon fra sine registre. Med økt digital dialog med næringslivet kan saksbehandlingen skje raskere, enklere og med høyere kvalitet for både bedrifter og det offentlige. Brønnøysundregistrene deltar også i et europeisk registersamarbeid (Business Register Interconnection System – BRIS), som bidrar til økt informasjonsutveksling og registerkvalitet på tvers av EØS2.

Departementets arbeid med gjennomføringen av direktiv (EU) 2019/1151 om bruk av digitale verktøy og prosesser i selskapsretten (digitaliseringsdirektivet) vil også bidra til fortsatt sikker, brukervennlig og effektiv registrering og tilgjengeliggjøring av informasjon, bl.a. gjennom regulering av saksbehandlingstid for registrering av visse typer foretak og elektronisk registrering av norskregistrerte utenlandske filialer. Departementet tar sikte på å legge fram en lovproposisjon for Stortinget i 2023 om gjennomføring av digitaliseringsdirektivet.

Oppgaveregisteret er et register over alle rapporteringsplikter næringsdrivende har til statlige etater. Andelen som benytter elektronisk innsending ved bruk av Brønnøysundregistrenes skjemaløsninger, har vært økende de senere årene. Tallene viser at innsendere bruker mindre tid på å fylle ut elektroniske skjema enn papirskjema, slik at tidsbruken går ned. Andelen elektronisk innsending har økt til 96 pst. for Foretaksregisteret, 95 pst. for Enhetsregisteret, 82 pst. for Løsøreregisteret og 99,8 pst. for årsregnskap i Regnskapsregisteret. Digital innrapportering gjør det også i større grad mulig med helmaskinell saksbehandling.

Prioriteringer 2023

Utvikle og forenkle sammenslutnings- og registerlovgivningen

Teknologiske endringer og digitale løsninger kan gi mulighet for effektivisering. For at slike gevinster skal realiseres er det behov for endringer i sammenslutningsregelverket og registerlovgivningen. Samtidig må sammenslutningslovgivningen og annet regelverk bedriftene er underlagt, være konsistent. Forutsigbare og tydelige regler reduserer usikkerhet og fremmer verdiskaping. Regjeringen vil særlig prioritere behovene til små og mellomstore bedrifter.

I 2023 vil Nærings- og fiskeridepartementet fortsette arbeidet med å revidere og videreutvikle sammenslutningslovgivningen slik at næringslivet har et tydelig og hensiktsmessig regelverk. Dette omfatter i 2023 særlig aksjelovene og selskapsloven. Vedlikehold av regelverket for registrering i Enhets- og Foretaksregisteret tar sikte på å ivareta det samme formålet. Departementet vil som en del av dette innarbeide regelverk som følger av EØS-avtalen, slik at norske bedrifter kan konkurrere i det internasjonale markedet på like vilkår.

Konkurransepolitikk

Velfungerende markeder med effektiv konkurranse bidrar til at noen bedrifter blir mer produktive og tilbyr bedre produkter enn andre. Mindre effektive bedrifter blir utkonkurrert. Vellykket innovasjon gir bedrifter et konkurransefortrinn og kan bidra til et bedre tilbud av varer og tjenester. Konkurransepolitikken er derfor et sentralt virkemiddel for å fremme effektiv ressursbruk og økt verdiskaping.

Økt globalisering og digitalisering har bidratt til at norske bedrifter opplever mer konkurranse fra internasjonale aktører. Dette krever at bedrifter i større grad enn tidligere må omstille seg for å være konkurransedyktige. Effektiv konkurranse kan dermed bidra til omstilling og vekst, og at bedrifter blir mer konkurransedyktige i internasjonale markeder.

Regjeringen vil legge til rette for et nyskapende og omstillingsdyktig næringsliv som produserer varer og tjenester mest mulig effektivt og bærekraftig. Regelverksveiledning, effektiv håndheving og streng sanksjonering av alvorlige regelverksbrudd har som mål å øke konkurransepolitikkens samfunnsøkonomiske gevinster.

Nærings- og fiskeridepartementet har det samlede ansvaret for konkurransereglene, reglene om offentlige anskaffelser og reglene om offentlig støtte.

Konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler forbyr konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling og gir hjemmel til inngrep mot konkurransebegrensende foretakssammenslutninger. Konkurransetilsynet håndhever konkurranseloven og EØS-avtalens forbudsbestemmelser. Konkurranseklagenemnda er klageinstans for tilsynets vedtak.

Regelverket om offentlige anskaffelser skal fremme effektiv ressursbruk og gi allmennheten tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. For å oppnå dette kreves det effektiv konkurranse, gode markedsanalyser og grundige vurderinger av behovene som de enkelte anskaffelsene skal dekke. Myndighetene skal sørge for riktig og hensiktsmessig utforming og tolkning av regelverket og følge opp det internasjonale samarbeidet om offentlige anskaffelser i EØS og WTO.

EØS-avtalens regler om offentlig støtte setter rammer for hvilke muligheter norske myndigheter har til å gi støtte til næringsvirksomhet. Tidligere måtte støttetildelinger som hovedregel godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) før støtten kunne iverksettes, men enklere meldingsordninger blir i økende grad benyttet. Det betyr at støttegivers egen vurdering av om støtten er i tråd med regelverket har blitt viktigere.

Det er støttegiver (departement, fylkeskommune, kommune og andre offentlige myndigheter og offentlig eide virksomheter) som har ansvar for at støtten er gitt i samsvar med regelverket, og for å melde støtten til ESA. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å koordinere informasjon om ny støtte til ESA, og kan gi råd og veiledning om regelverket. Departementet koordinerer norske støttegiveres dialog med ESA for å bidra til å sikre norske interesser i notifikasjons- og klagesaker om offentlig støtte som behandles i ESA.

Status og resultater

Konkurranselovgivningen

Håndhevingen av konkurranselovens forbuds- og inngrepsbestemmelser gir opphav til en rekke direkte virkninger for forbrukerne på kort og lengre sikt i form av lavere priser, høyere kvalitet, bedre utvalg og økt innovasjon. Den viktigste virkningen av konkurranseloven og Konkurransetilsynets håndheving er den indirekte virkningen av at alle foretak må forholde seg til reglene og unnlate å drive konkurranseskadelig atferd.

Høsten 2021 sendte departementet forslag til endringer i konkurranseloven på høring. Departementet foreslo bl.a. endringer i behandlingen av klager i konkurransesaker. Det er skissert to alternative forslag. Det ene går ut på å foreta mindre justeringer i dagens klageordning. Som et alternativ er det foreslått å utrede nærmere om Konkurranseklagenemnda bør avvikles og sakene i stedet bringes direkte inn for de alminnelige domstolene. Enkelte av forslagene i høringsnotatet fremmes i Prop. 136 L (2022–2023) Endringer i konkurranseloven m.m. (renter, delegasjon, m.m.). Forslaget om å avvikle klagenemnda og å gi Konkurransetilsynet søksmålskompetanse vil bli utredet nærmere.

Konkurransen i dagligvaremarkedet

Konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet er utfordrende, med konsentrerte markeder i detaljist-, grossist- og leverandørleddet og omfattende etableringshindre. Konkurransetilsynet følger opp tips og klager og behandle flere saker som omhandler mulige brudd på konkurranseloven. Tilsynet arbeider med å følge opp en rekke tiltak for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen. Det vises til nærmere omtale under kap. 911.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte på høring utkast til forskrift om negative servitutter i dagligvaremarkedet 5. juli 2022, med høringsfrist 5. oktober 2022. Departementet er i gang med å utarbeide utkast til forskrift om regulering av prisdifferensiering som etter planen skal på høring i løpet av 2022. I tillegg til dette skal omfanget og virkningene på konkurransen av kjedenes egne merkevarer i dagligvaremarkedet utredes. Utredningen skal lyses ut i løpet av høsten 2022. Det vises til omtale under kap. 4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak.

Håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler

For å effektivisere håndhevingen av konkurransereglene påla EU i 2004 de nasjonale konkurransemyndighetene å håndheve EUs konkurranseregler. EFTA-EØS-statene har gjennomført en tilsvarende desentralisering av håndhevingen av konkurransereglene i EØS-avtalen seg imellom, men tilsvarende er ikke gjennomført på EU-siden. Dette medfører at de nasjonale konkurransemyndighetene i EU kun kan håndheve konkurransereglene i Traktaten om den europeiske unions virkemåte (TEUV), men ikke de identiske bestemmelsene i EØS-avtalen. Som konsekvens av dette har det ikke blitt etablert grensekryssende samarbeid om etterforskning mellom nasjonale tilsyn i EFTA-landene og nasjonale tilsyn i EUs medlemsstater. Etterfølgende EU-direktiver som bygger på at vedtak i konkurransesaker fattes av nasjonale tilsyn, er heller ikke tatt inn i EØS-avtalen. EØS-avtalens mål om lik regelutvikling oppfylles dermed ikke på konkurranserettens område, og forskjellene øker ettersom nytt regelverk kommer til som bygger videre på systemet med desentralisert håndheving.

Offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser spiller en stor rolle for ressursbruken i offentlig sektor og er et viktig marked for næringslivet. Det offentlige kjøper varer og tjenester for om lag 650 mrd. kroner (tall fra 2021) hvert år.

Divisjon for anskaffelser i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har ansvar for å legge til rette for at offentlige virksomheter har god kompetanse og organiserer sine anskaffelser på en hensiktsmessig og effektiv måte. Nærings- og fiskeridepartementet har det overordnede faglige ansvaret for anskaffelsesområdet og styringen av DFØs prioriteringer på dette området. DFØs arbeid er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2022–2023) for Finansdepartementet.

Brudd på regelverket om offentlige anskaffelser kan klages inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) eller tas til domstolene.

Innovative anskaffelser kan bidra til at markedet leverer bedre og mer effektive løsninger til offentlige virksomheter. Det vises til omtale under kap. 900, post 81.

Regjeringen jobber med tiltak for å fremme bærekraft og klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen la 3. februar 2022 fram Dokument 3:5 (2021–2022) Riksrevisjonens undersøkelse av grønne offentlige anskaffelser. Undersøkelsene til Riksrevisjonen viser at grønne offentlige anskaffelser er et sentralt virkemiddel for å nå Norges klimamål, men at offentlige oppdragsgivere ikke i stor nok grad bidrar til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger. Oppfølging av anbefalinger i Riksrevisjonens rapport i regi av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring er omtalt i Prop. 1 S (2022–2023) for Finansdepartementet.

Offentlig støtte

I 2019 ble det i Norge totalt utbetalt om lag 38 mrd. kroner i statsstøtte innenfor EØS-avtalens bestemmelser, jf. ESA State Aid Scoreboard for 2020. Formålet med støtten i Norge har de siste årene vært å fremme energi- og miljøtiltak, regional utvikling og forskning, utvikling og innovasjon. Støtte til fiskeri- og landbrukssektoren omfattes ikke av det alminnelige EØS-regelverket for offentlig støtte.

I forbindelse med koronautbruddet, ble det åpnet for å gi offentlig støtte etter EØS-artiklene 61 (2) b og 61 (3) b. Artikkel 61 (2) bokstav b åpner for at det kan gis «støtte som har til formål å bøte på skader som skyldes naturkatastrofer eller andre eksepsjonelle hendelser», og artikkel 61 (3) bokstav b åpner for støtte for å «bøte på en alvorlig forstyrrelse av økonomien i en av EUs medlemsstater eller en EFTA-stat». Basert på artikkel 61 (3) bokstav b vedtok Kommisjonen tidlig i pandemien et midlertidig rammeverk som åpnet for forskjellige støttetiltak i anledning koronautbruddet. Rammeverket har blitt forlenget og endret gjentatte ganger, men ble faset ut sommeren 2022. Underveis i pandemien har flere viktige støtteordninger som innledningsvis var basert på artikkel 61 (2) bokstav b etter hvert blitt hjemlet i artikkel 61 (3) bokstav b og det midlertidige rammeverket. Dette gjelder f.eks. den midlertidige tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall. Gjennom vedtakelsen av egne retningslinjer er det også åpnet for å gi offentlig støtte til foretak som er berørt av Russlands angrepskrig mot Ukraina og påfølgende sanksjoner etter artikkel 61 (3) bokstav b. Slik støtte må notifiseres før den kan gis.

Stortinget behandlet Prop. 212 L (2020–2021) Lov om nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte (støtteprosessloven) i februar 2022, jf. Innst. 133 L (2021-2022. Loven regulerer de nasjonale saksbehandlingsreglene i saker om offentlig støtte og har som hovedformål å bidra til å sikre at Norge overholder sine EØS-rettslige forpliktelser på støtteområdet. Loven innebærer en viktig klargjøring av støttegivers og støttemottakers plikter og rettigheter ved tildeling av offentlig støtte, herunder reglene om meldeplikt til ESA, innhenting av opplysninger og tilbakeføring av ulovlig støtte. Støtteprosessloven erstatter gjeldende lov om offentlig støtte fra 1992. Loven skal etter planen tre i kraft vinteren 2023.

Prosedyreforordningen er det sentrale regelverket for saksbehandling på statsstøtteområdet. Forordningen regulerer hvilke prosedyrer EØS-landene må følge dersom de gir offentlig støtte, og hvilke prosedyrer Kommisjonen og ESA må følge i sin håndheving av reglene. I EU trådte en revidert forordning i kraft i 2013. Den reviderte prosedyreforordningen gjør det enklere for håndhevingsorganene å avdekke om det gis ulovlig støtte, bl.a. gjennom en utvidet myndighet til å kreve opplysninger og til å ilegge overtredelsesgebyr hvis opplysningene ikke gis. Det blir også mulig å avvise klager som ikke oppfyller visse minstevilkår, eller der klager ikke har tilstrekkelig tilknytning til saken. Saken er til vurdering og vil bli lagt fram for Stortinget når den er ferdig forberedt.

Prioriteringer 2023

Effektiv håndheving og avdekking av konkurransekriminalitet

Konkurransetilsynet arbeider for å fremme og synliggjøre samfunnsøkonomiske virkninger av konkurransereglene. Effektiv håndheving, saksbehandling med høy faglig standard og streng sanksjonering av alvorlige brudd på konkurransereglene bidrar til å øke omfanget på håndhevingens samlede direkte og indirekte virkninger. Regjeringen har i Prop. 136 L (2021–2022) foreslått flere endringer i konkurranseloven for å nå målene om effektiv håndheving, eksempelvis et forslag om å innføre en hjemmel for beregning og krav om renter på forfalte overtredelsesgebyr.

For å sikre at saksbehandlingen i Konkurransetilsynet er så effektiv som mulig, har regjeringen også foreslått flere endringer i saksbehandlingsreglene i konkurranseloven, herunder å gi Konkurranseklagenemnda anledning til å delegere saker av mindre omfang og kompleksitet til ett nemndsmedlem og et unntak fra Konkurransetilsynets plikt til å oversende samtlige dokumenter i en sak til Konkurranseklagenemnda, jf. Prop. 136 L (2021–2022).

Departementet vil fortsette arbeidet for å sikre ensartet rettsutvikling på konkurranseområdet i hele EØS-området. Dette inkluderer å vurdere innlemmelsen av to direktiver på konkurranseområdet i EØS-avtalen og norsk rett, dette gjelder direktiv om erstatning for overtredelser av konkurransereglene og direktiv om nasjonale konkurransemyndigheters håndhevingskompetanse, uavhengighet og ressurser. Videre har Konkurransetilsynet foreslått et nytt og mer fleksibelt markedsetterforskningsverktøy for å kunne komme med bransjespesifikke konkurransefremmende tiltak, som departementet vil vurdere i 2023.

Legge til rette for økt konkurranse innenfor detaljhandel og distribusjon av matvarer og andre dagligvarer

Arbeidet med konkurransen i dagligvaremarkedet er et pågående arbeid, som regjeringen vil ha stor oppmerksomhet om også i tiden framover. Oppfølgingen av tiltakene i Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane og Stortingets vedtak vil være sentralt i arbeidet. I tillegg til dette behandlet Stortinget tre representantforslag om dagligvare: Dokument 8:161 S (2021–2022) – om sikring av like konkurransevilkår mellom uavhengige merkevarer og kjedenes egne merkevarer (EMV) i dagligvaremarkedet, Dokument 8:170 S (2021–2022) med representantforslag om rettferdige konkurransevilkår i norsk dagligvarehandel, og Dokument 8:191 S (2021–2022) med representantforslag om å begrense maktkonsentrasjon i norsk dagligvare. Stortinget vedtok 12 anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av representantforslagene 30. mai 2022. Regjeringen jobber med å vurdere videre oppfølging av tiltak og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølgingen av de øvrige vedtakene. Det vises også til del I, kap. 4 om oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak.

Konkurranse som virkemiddel for å fremme det grønne skiftet

Konkurransepolitikken er et viktig virkemiddel i regjeringens arbeid med klima og miljø. Konkurranse kan medføre at bedrifter bruker ressurser effektivt og tenker nytt for å omstille seg. Videre er konkurranse viktig for virkemåten i de fleste markeder. Effektiv håndheving av konkurranseloven i relevante sektorer som energi- og transportsektoren kan gi viktige bidrag til den grønne omstillingen i norsk økonomi. Effektiv konkurranse kan gi lavere priser på klima- og miljøvennlige varer og tjenester og økt innovasjon. Regjeringen vil føre en aktiv konkurransepolitikk som fremmer grønn innovasjon og bærekraftig omstilling.

Konkurransen i den digitale økonomien

Digitalisering endrer store deler av økonomien og gir opphav til omfattende teknologisk utvikling og innovasjon som bidrar til en effektiv forvaltning og effektive bedrifter. Høy digitaliseringsgrad vil kunne være en stor fordel for norske virksomheter i internasjonal konkurranse. Konkurransepolitikken skal bidra til at digitalisering gir opphav til økt konkurranse til fordel for forbrukere og næringsliv.

Regjeringen vil nedsette et bredt ekspertutvalg til å utrede betydningen av digitalisering for norsk næringsstruktur m.m., jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Planlagt igangsetting er høsten 2022, og utvalget skal være ferdig i løpet av 2023.

Legge til rette for mer effektive og bærekraftige offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser skal bidra til innovasjon, et konkurransedyktig næringsliv og effektivisering i offentlig sektor. Målet er gode offentlige ytelser med kvalitet som dekker brukernes behov, god konkurranse og reduserte kostnader ved å gjennomføre anskaffelser. Anskaffelsene skal i tillegg bidra til å løse andre viktige samfunnsoppgaver som klimautfordringen og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.

Regjeringen vil etablere en Norgesmodell for offentlige anskaffelser. Arbeidet er en viktig del av regjeringens innsats for å fremme det trygge og seriøse arbeidslivet og bevare den norske arbeidslivsmodellen. Det legges opp til en trinnvis prosess, hvor det i første omgang hovedsakelig tas sikte på endringer innenfor bygg- og anleggsnæringen og renholdsbransjen. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for arbeidet, i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Regjeringen ønsker å føre en aktiv og målrettet politikk for bruk av offentlige anskaffelser i arbeidet for å nå klima- og miljømålene. Som del av dette arbeidet vil regjeringen sende på høring et forslag om at klima- og miljøhensyn må vektes med minimum 30 pst. i offentlige anskaffelser og høyere der det er relevant. Nærings- og fiskeridepartementet vil i styringsdialogen med DFØ følge opp anbefalingen i Riksrevisjonens undersøkelse av grønne offentlige anskaffelser om å gjøre DFØs veiledningsmateriell om grønne offentlige innkjøp mer brukervennlig og bedre kjent for offentlige oppdragsgivere. En helhetlig tilnærming til klima og miljø, standardiserte minimumskrav til miljø og et grønt kompetanseløft vil være viktige elementer i regjeringens arbeid med å styrke veiledningen om offentlige anskaffelser for å bygge kompetansen om klima- og miljøvennlige anskaffelser og fremme grønn omstilling.

Revidering av statsstøtteregelverket

EU-kommisjonen igangsatte i 2019 en omfattende evaluering og revidering av statsstøtteregelverket. Dette gjelder bl.a. det alminnelige gruppeunntaket og flere av de sentrale retningslinjene. Nye retningslinjer for bl.a. støtte til klima, miljø og energitiltak, samt regionalstøtte har allerede blitt vedtatt. Kommisjonen har signalisert at den også bl.a. vil revidere retningslinjene for støtte til utbygging av bredbånd, lufthavner og flyselskap, samt regelverket for finansiering av tjenester av allmenn økonomisk betydning. Regjeringen arbeider for å ivareta norske interesser i denne prosessen. Departementet koordinerer arbeidet og innspillene til EU-kommisjonen fra norske myndigheter. ESA vil oppdatere sine retningslinjer tilsvarende etter hvert som de nye retningslinjene vedtas i EU.

Industri og tjenestenæringer

Dette omfattes av industrien, bygg- og anleggsnæringen og tjenestenæringene inklusiv handelsnæringen.

Status og resultater

Industrien

Industrien står per 2021 for om lag 8,5 pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge. Industrisysselsettingen er redusert over tid i Norge, slik som i mange andre vestlige land. Dels kommer dette av at IKT, vedlikehold og annen servicerettet virksomhet er organisert ut av industrien. Samtidig har produktiviteten i industrien økt, særlig som følge av økt ressursutnyttelse og bruk av mer effektiv og automatisert teknologi. Mens antall sysselsatte i industrien er redusert med om lag 40 pst. fra 1970 til 2021, har verdiskapingen økt med om lag 50 pst. i samme periode. I 2. kvartal 2022 utgjorde sysselsettingen i industrien om lag 220 000 personer, ifølge SSB.

Den petroleumsrettede leverandørindustrien har siden 2000 hatt størst vekst i verdiskapingen i industrien. Leverandørindustrien har vist en betydelig omstillingsevne og styrket sin kostnadsmessige konkurransekraft på kort tid. Koronapandemien og oljeprisfallet våren 2020 førte til betydelig nedgang for denne delen av norsk industri, men den har styrket seg noe i tråd med gjenåpningen av samfunnet.

Den norske prosessindustrien ligger i front når det gjelder teknologi og lave utslipp fra produksjonen. Over tid har norsk prosessindustri satset betydelig på forbedring av ressursutnyttelsen og produksjonsteknologi, og overgang fra standardprodukter til mer spesialiserte høykvalitetsmaterialer. Det meste av prosessindustriens produkter eksporteres, og er i mange sammenhenger byggesteiner for det grønne skiftet innenfor et mangfold av sluttprodukter.

Næringsmiddelindustrien, med unntak av sjømatindustrien, produserer i stor grad for det norske markedet og er ikke utsatt for konjunktursvingninger i like stor grad som annen industri. Over tid har næringsmiddelindustrien hatt en stabil utvikling hva gjelder sysselsetting, med betydelig vekst i produksjon og verdiskaping over tid.

Produksjon av forbruksvarer består av et mangfold av bransjer, f.eks. møbel- og interiørindustri og tekstil- og konfeksjonsindustri, og er sammensatt av næringer og bedrifter med ulike typer av muligheter, utfordringer og særpreg. Produksjonen av forbruksvarer i Norge er redusert over tid. Det må ses i lys av at produksjonen er relativt arbeidsintensiv, og at det norske kostnadsnivået er relativt høyt. Flere virksomheter ser muligheter ved satsing på automatisert produksjon og nisjeprodukter.

Regjeringen lanserte i juni 2022 et veikart for grønt industriløft med 100 tiltak. Det ligger et særskilt potensial i å realisere nye grønne industriprosjekter i Norge, basert på våre naturgitte fortrinn, vår kompetanse og høye grad av automatisering og fleksibilitet. Innsatsområdene for satsingen er grønne industriprosjekter innenfor nye næringer som hydrogen, CO₂-håndtering og batterier, større grønne prosjekter i eksisterende fastlandsindustri, som prosessindustrien, maritim industri, skog- og trenæringen og annen bioøkonomi.

Bygg- og anleggsnæringen

Bygg- og anleggsnæringen står per 2021 for om lag 8 pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge. I 2. kvartal 2022 sysselsatte bygge- og anleggsnæringen om lag 256 000 personer, ifølge SSB. I perioden 1970–2021 har antall ansatte mer enn doblet seg samtidig som verdiskapingen er nært tredoblet. Bygg- og anleggsnæringen er relativt jevnt spredt utover landet, og antall ansatte og omsetningen henger sammen med innbyggertallet i de ulike regionene. Næringen har også i de siste årene hatt god vekst, noe som er positivt for industri som produserer byggevarer, men også for deler av tjenestesektoren og handelen.

Bygg- og anleggsnæringen berøres av flere av de samme trendene som industrien, slik som digitalisering, raskere teknologisk utvikling, behov for mer miljø- og klimavennlig produksjon, og tilgang på kompetent arbeidskraft. Utviklingen i næringen framover vil være avhengig av bl.a. den generelle utviklingen i norsk økonomi.

Tjenestenæringene

Tjenestenæringene, definert som privat tjenesteyting, står for om lag 40 pst. av verdiskapingen i Norge og sysselsetter om lag 40 pst. av arbeidsstyrken. Næringene omfatter bl.a. varehandelen, forretningsmessig tjenesteyting, virksomheter innenfor informasjon og kommunikasjon, overnattings- og serveringsvirksomhet, transport og kultur og underholdning. Blant tjenestenæringene er varehandelen den største bidragsyteren til verdiskaping og sysselsetting. Tjenestenæringenes omfang gjør at evnen til innovasjon og omstilling i disse næringene ha stor betydning for landets samlede produktivitetsutvikling og verdiskaping.

Tjenestenæringene er en viktig brikke i overgangen til mer sirkulære forretningsmodeller i norsk næringsliv. Forbruksvarer vil trolig i større grad enn i dag, dekkes gjennom tjenester. Sirkulære tjenester vil også innebære forretningsmodeller som legger vekt på reparasjon, bruktsalg og redesign. Vare- og tjenesteproduksjon er ofte knyttet sammen i verdikjeder. Varer skal ikke bare produseres, men også utvikles, designes, markedsføres, selges og transporteres. Tjenester har fått en økende betydning som innsatsfaktor i varer og i andre tjenester. Delvis skyldes det at tjenester som bedriftene tidligere selv produserte, nå i økende grad kan kjøpes i markedet fra bedrifter som tilbyr tjenester som f.eks. renhold, kantine og IKT. Videre selges tjenester og varer i økende grad som komplementære goder, og produkter får i økende grad et tjenesteinnhold. Tjenesteinnholdet i produktene synes også å bli en stadig viktigere konkurranseparameter for bedrifter i avanserte økonomier.

Handelsnæringen, ofte omtalt som varehandelen, er av stor betydning for norsk økonomi og verdiskaping. Med 358 000 ansatte i 2021, som utgjør 12,6 pst. av total andel sysselsatte, er varehandelen den største sysselsetteren i privat næringsliv og bidrar til rundt 10 pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge. Næringen består av om lag 71 000 virksomheter og er sammensatt av små og store aktører. Produktivitetsutviklingen i varehandelen har gjennomgående vært høyere enn i øvrig norsk næringsliv siden 1970-tallet. Næringen har vært en viktig bidragsyter til produktivitetsveksten i norsk økonomi de siste tiårene. Handelsnæringen kan bidra til at økonomien blir mer sirkulær ved å stille krav til produsenter av varer og tjenester, utvikle nye forretningsmodeller og legge til rette for at forbrukere tar bærekraftige valg.

Regjeringen følger opp Meld. St. 9 (2018–2019) Handelsnæringen – når kunden alltid har nett. Handelsnæringen gjennomgår store endringer, bl.a. på grunn av økt digitalisering og netthandel. Teknologiske endringer griper inn i hele verdikjeden og utfordrer eksisterende forretningsmodeller, bl.a. som følge av nye muligheter til å kommunisere med kundene og mer effektiv logistikk. Handelsnæringen har blitt mer konkurranseutsatt. En fysisk butikk i Norge er nå gjerne i konkurranse med både norske og utenlandske nettbutikker.

Prioriteringer 2023

Regjeringen vil prioritere politikk som bidrar til å skape lønnsomme og attraktive jobber i hele landet, øke de grønne investeringene, styrke eksporten og kutte klimagassutslipp.

Regjeringen følger opp tiltakene i veikart for grønt industriløft og Norges batteristrategi som begge ble lansert i juni 2022. Rammebetingelsene for framtidens grønne industri favner bredt og omfatter mange politikkområder. Det vil derfor bli lagt vekt på utstrakt samarbeid mellom departementer, god dialog med næringslivets organisasjoner, partene i arbeidslivet, klima og miljøorganisasjoner og andre kompetansemiljøer. Opprettelse av et grønt industriråd skal bidra til dette.

Regjeringen vil legge til rette for at norsk industri har gode samlede rammevilkår slik at vi kan ha verdens reneste og mest moderne og effektive prosessindustri basert på høyteknologiske løsninger og stor verdiskaping. CO₂-kompensasjonsordningen for kraftintensiv industri bidrar til å motvirke faren for at landets bedrifter flytter sin virksomhet eller velger å investere i land utenfor Europa med svakere klimareguleringer (karbonlekkasje). EU har utarbeidet nye retningslinjer for ordningen med CO₂-kompensasjon som skal gjelde for perioden 2021–2030. Regjeringen arbeider overfor EU for å ivareta hensynet til en ren norsk industri, herunder å sikre likebehandling av karbonlekkasjeutsatte virksomheter og samtidig ivareta insentivene for reduksjon av klimagassutslipp.

Regjeringen vil legge til rette for lav- og nullutslippsteknologi som øker farten på den grønne omstillingen. Regjeringen viderefører også Prosess21 som skal gi råd om hvordan prosessindustrien best kan bidra i overgangen til lavutslippssamfunnet fram mot 2050. Regjeringen vil prioritere å gå i dialog om klimapartnerskap med de næringene som står for de største utslippene og der potensialet for raske utslippskutt er størst, herunder prosessindustrien.

Regjeringen vil gjennomgå anbefalingene fra ekspertutvalget for klimavennlige investeringer og vurdere ytterligere tiltak for å stimulere til flere lønnsomme klimavennlige investeringer.

Handelsnæringen er i endring som følge av økt digitalisering og netthandel. Departementet vil i 2023 fortsette å følge opp stortingsmeldingen om handelsnæringen, for å legge til rette for god omstilling i næringen.

Reiseliv

Beskrivelse av næringen

Reiselivsnæringen brukes som samlebetegnelse på tjenestebransjer som selger en betydelig del av sin produksjon til turister eller andre reisende: overnatting, servering, transport, opplevelser (kultur/aktiviteter) og formidling (reisearrangører). Dette er bransjer som i stor grad utfyller og påvirker hverandres virksomhet. Transport og servering er de to største reiselivsbransjene, bl.a. som en følge av at deres tjenester også i stor grad benyttes av lokalbefolkningen. Veksten er imidlertid høyest i opplevelsesbransjen, som har mangedoblet sin verdiskaping det siste tiåret.

Samlet sysselsatte reiselivsnæringen i Norge i 2019 om lag 171 000 årsverk og skapte ifølge Statistisk sentralbyrå verdier for 130 mrd. kroner. Dette utgjorde 7,1 pst. av sysselsettingen og 4,2 pst. av verdiskapingen i norsk fastlandsøkonomi.

Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig (reiselivsmeldingen) stadfester at målet med reiselivspolitikken er – som for andre næringsområder – en størst mulig verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.

Noen av de viktigste virkemidlene for reiselivsnæringen forvaltes av Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, jf. omtale under programkategori 17.20. Reiselivsprosjekter finansieres i hovedsak gjennom de generelle ordningene i virkemiddelapparatet, i tillegg til at Innovasjon Norge forvalter øremerkede midler bl.a. til å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører. Departementet gir også tilskudd til Visit Svalbard AS.

Status og resultater

Reiseliv har det siste tiåret vært en av verdens raskest voksende næringer. Fra 2014 og fram til koronautbruddet økte aktiviteten og omsetningen uavbrutt også i norsk reiseliv. Hovedgrunnen til dette var den kraftige økningen i antall utenlandske besøkende til Norge, som målt i antall kommersielle overnattinger utgjorde om lag 30 pst. I tillegg ble antall cruiseturister doblet. De siste årene før pandemien tok også markedet for forretningsreiser seg opp, etter å ha lagt bak seg effektene av oljeprisfallet i 2014. Samlet sett har det gitt mange nye arbeidsplasser i reiselivsnæringen.

Koronapandemien medførte et radikalt brudd i utviklingen. Fra mars 2020 var næringen preget av omfattende etterspørselssvikt, som følge av smitteverntiltak og reiserestriksjoner. I 2020 ble det registrert 33 pst. færre overnattinger på hoteller, campingplasser o.l. sammenlignet med 2019. I 2021 gikk overnattingstallene noe opp, men det ble likevel registrert 23 pst. færre overnattinger sammenlignet med 2019. For utenlandske gjester var nedgangen på om lag 70 pst. både i 2020 og i 2021. Etter at koronarestriksjonene ble opphevet i første kvartal 2022, har reiselivsaktiviteten økt.

For å hjelpe næringslivet gjennom krisen og for å forhindre en varig økning i arbeidsledigheten, ble det i 2020 etablert flere generelle støtteordninger. Mange av disse har hatt god effekt også på reiselivsbedrifter. Kompensasjonsordningen for næringslivet, lånegarantiordningen og endringene i permitteringsregelverket var blant de mest benyttede. I tillegg ble det iverksatt egne tiltak og støtteordninger for næringen eller deler av denne, som for pakkereisearrangører og luftfarten. Det ble også igangsatt flere tiltak for å legge til rette for gjenoppbygging og omstilling av en hardt rammet reiselivsnæring på Svalbard.

Flere av ordningene ble videreført og styrket i 2021. Dette gjaldt bl.a. tilskuddsordningen for bedriftsutvikling i reiseliv-, event- og serveringsnæringene (omstillingsordningen), som skulle bidra til nødvendig omstilling og en hensiktsmessig tilpasning av den samlede kapasiteten i næringen. Det ble innvilget totalt 1 237 mill. kroner over ordningen i 2020 og 2021.

Selv om samfunnet er gjenåpnet etter koronapandemien, er utsiktene for reiseaktiviteten fortsatt usikre. Så langt viser overnattingsstatistikken at det norske markedet har tatt seg raskt opp, mens det ser ut til at det tar noe tid før utenlandske markeder er tilbake. Krigen i Ukraina fører til usikkerhet også i reiselivsmarkedet, særlig når det gjelder reisende fra oversjøiske markeder og Russland.

Prioriteringer 2023

Det overordnede målet for regjeringens reiselivspolitikk er å legge til rette for en konkurransedyktig reiselivsnæring som både er mer bærekraftig og lønnsom enn tidligere.

I 2023 vil regjeringen vektlegge tiltak som kan bidra til en mer bærekraftig reiselivsnæring med flere helårs arbeidsplasser. Arbeidet for gode generelle rammevilkår for reiselivet vil fortsatt stå sentralt. For å bidra til høyere omstillingstakt og økt kvalitet i det norske reiselivsproduktet, vil regjeringen sette i gang et strategiarbeid for kunnskapsbasert innovasjon i reiselivsnæringen, Reis21.

Utvikling av helårs reiselivsprodukter som kan øke kvaliteten og mangfoldet i det norske reiselivstilbudet, vil være viktig. Økt aktivitet i skuldersesongene kan føre til at flere reiselivsbedrifter satser på helårsdrift, noe som også kan gjøre det lettere å rekruttere og holde på kompetent arbeidskraft. Gevinsten ved dette kan bli at flere bedrifter lykkes med å skape et stabilt og lønnsomt reiselivstilbud, noe som igjen kan bidra til å redusere eventuelle sosiale og miljømessige utfordringer på reisemålene. Gjennom strategisk markedsføring av Norge som reisemål vil regjeringen bidra til å øke etterspørselen og lønnsomheten i næringen året rundt.

Regjeringen vil i 2023 prioritere arbeidet med å håndtere utfordringer knyttet til sosial og miljømessig bærekraft høyt, for å unngå stor belastning på naturressurser, kulturminner og lokalsamfunn. Dette er nøkkelelementer ved reiseopplevelsen, som må ivaretas for å kunne skape verdier og arbeidsplasser innenfor reiseliv også i framtiden. Merkeordningen for Bærekraftige reisemål bidrar til å gjøre norske reisemål mer bærekraftige og attraktive. Anbefalingene fra Reisemålsutvalget vil gi viktige innspill til regjeringens videre arbeid med reisemålsutvikling og besøksforvaltning.

I mai 2021 la Innovasjon Norge fram en nasjonal reiselivsstrategi. Strategien er utarbeidet på oppdrag fra departementet, i samarbeid med næringen selv. Den er å anse som et faglig innspill og anbefaling til hvilke tiltak som bør innføres for å utvikle et mer lønnsomt og bærekraftig norsk reiseliv fram mot 2030. Flere av tiltakene er iverksatt, og regjeringen vil se videre oppfølging av strategien i sammenheng med reiselivstiltakene i Hurdalsplattformen.

Maritim politikk og kystutvikling

Beskrivelse av området

Ansvaret for kystforvaltningen ble overført fra samferdselsministerens til fiskeri- og havministerens ansvarsområde i oktober 2021. Nærings- og fiskeridepartementet har nå ansvaret for helheten i den maritime politikken. Dette omfatter bl.a. tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, virkemidler for maritim forskning og utvikling, koordinering av regjeringens satsing innen grønn skipsfart, regelverket for sjøsikkerhet for nærings- og fritidsfartøyer, arbeidsmiljø og sikringsarbeid. Sentrale lover er skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven, NIS-loven, lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs og deler av sjøloven. Departementet har videre ansvar for sjøtransport, maritim infrastruktur, havner, farleder og beredskap mot akutt forurensing. Dette inkluderer bl.a. rettslig regulering og tilskuddsordninger for å fremme sjøtransporten og havnesektoren. Sentrale regelverk på området er havne- og farvannsloven og deler av forurensingsloven og svalbardmiljøloven.

Maritim næring har en sentral posisjon blant de norske havnæringene og i norsk næringsliv, og bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. Norske maritime bedrifter og arbeidstakere forvalter teknologi og kompetanse som gir dem et internasjonalt konkurransefortrinn innenfor en rekke segmenter. Næringen består av rederier, verft og utstyrs- og tjenesteleverandører.

Hovedmålet i den maritime politikken er å legge til rette for at næringen opprettholder sin konkurransekraft og evne til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Den maritime politikken skal legge til rette for gode og framtidsrettede rammebetingelser for maritimt nærings- og arbeidsliv.

Virkemidler som er viktige for å støtte opp under sjøtransporten, omfatter bl.a. tilskuddsordning for investering i effektive og miljøvennlige havner. Denne ordningen skal bidra å effektivisere logistikkjeden og styrke sjøtransportens konkurranseevne gjennom å støtte opp om mer effektiv infrastruktur og logistikk i havnene. Også farvannsutbedringer, navigasjonsinfrastruktur, los- og sjøtrafikksentraltjenester, meldings- og informasjonstjenester og overvåking av skipstrafikken er virkemidler som har stor betydning for sjøtransporten.

Som oppfølging av Nasjonal transportplan 2022-2023 vil regjeringen legge til rette for utvikling av en konkurransedyktig, effektiv, sikker og klima- og miljøvennlig sjøtransport, med effektive havner og transportkorridorer, samt en hensiktsmessig dimensjonert beredskap mot akutt forurensing. Regjeringen vil opprettholde det høye sikkerhetsnivået i sjøtransporten. Videre vil regjeringen bidra til å utvikle de enkelte transportmidlenes fortrinn, styrke samspillet mellom dem og ta i bruk ny og moderne teknologi slik at det legges til rette for effektiv ressursutnyttelse.

Nærings- og fiskeridepartementet har etatsstyringsansvaret for Kystverket og Sjøfartsdirektoratet, som er nasjonale etater med oppgaver knyttet til sjøsikkerhet. Kystverket har videre oppgaver innen kystforvaltning og beredskap mot akutt forurensing og skal ivareta framkommeligheten og bygge opp under sjøtransportens konkurransekraft. Sjøfartsdirektoratet har ansvaret for kontroll og sertifisering av norskregistrerte skip og mannskap og utfører havnestatskontroll av utenlandske skip. Direktoratet er realregister gjennom de to skipsregistrene Norsk ordinært skipsregister (NOR) og Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Gjennom internasjonale organisasjoner samarbeider norske myndigheter med andre land for å utvikle regelverk og sikre enhetlige krav til sjøsikkerhet, klima, miljø og sosiale standarder, åpne markeder og frihandel, utvikling av regelverk og prosedyrer i tilknytning til kriser, beredskap, terror og piratvirksomhet er viktige oppgaver. Departementet har også ansvaret for sjølovens regler om undersøkelse av sjøulykker.

Status og resultater

Markedssituasjonen for norsk maritim næring er betinget av utviklingen i verdensøkonomien og internasjonal handel, så vel som utviklingen i olje- og gasspriser. Etterspørselen etter produkter og tjenester formes av disse faktorene i tillegg til utviklingen i nye havnæringer, innføring av strengere klima- og miljøkrav for skipsfarten og digitalisering.

Koronapandemien påvirket i liten grad volumet av godstransport på sjø, men førte til en vesentlig trafikknedgang i passasjertransporten. Dette medførte redusert aktivitet for lostjenesten. Pandemien førte videre til forsinkelser i enkelte investerings- og utbyggingsprosjekter.

I følge foreløpige beregninger i nasjonalregnskapet hadde maritim næring en verdiskaping på om lag 57 mrd. kroner i 2020 og sysselsatte om lag 60 500 personer. Maritim næring eksporterte varer og tjenester for om lag 141 mrd. kroner og hadde en eksportandel på om lag 57 pst.3 I 2021 var det om lag 18 500 norske sjøfolk, der om lag 15 600 arbeidet på skip i NIS og NOR. Antallet har holdt seg relativt stabilt de siste årene.

Norge har hatt en stabil handelsflåte det siste tiåret på om lag 2 500 skip. Norge er verdens åttende største skipsfartsnasjon og kontrollerer om lag 3 pst. av verdens handelsflåte målt i dødvekttonn.

Maritim industri består av verft og utstyrsleverandører. Flere av de store nybyggverftene har hatt redusert ordreinngang de siste årene, hovedsakelig som følge av bortfall av etterspørsel i offshore- og ekspedisjonscruise-segmentene.

Statens utbedringsansvar omfatter farvannet langs hele kysten og ved alle havner og havneanlegg som er åpne for alminnelig ferdsel. Farvannsutbedringer gjennomføres for å redusere faren for ulykker, bedre framkommeligheten for skipstrafikken og for å redusere seilingsdistanse. I 2021 har Kystverket ferdigstilt prosjektene innseiling Bodø, gjennomseiling Hjertøysundet og innseiling Bulandet. I tillegg har det pågått arbeider med prosjektene innseiling Farsund, innseiling Grenland og innseiling Maurholen.

Havnene er sentrale logistikknutepunkter og viktige for verdiskaping og bosetting langs kysten. Fiskerihavnene er en forutsetning for at den kystnære fiskeflåten skal kunne operere og lande fisken, og for å sikre videre utvikling av fiskeriavhengige kystsamfunn.

Regjeringen har besluttet å gjeninnføre statlig ansvar for fiskerihavnene, og at dette skal skje i dialog med fylkene. Kystverket har videreført arbeidet mot fylkeskommunene med sikte på å inngå avtale om tilbakeføring av ansvaret fiskerihavneanleggene til staten med virkning fra 1. januar 2023.

I 2021 var den lospliktige trafikken 4,7 pst. høyere enn i 2020, men fremdeles lavere enn i årene før pandemien.

Vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinnretningene ble redusert med 3,2 pst. i 2021. De siste årene har det vært prioritert å modernisere innretningene. Dette arbeidet bidrar til høyere oppetid for innretningene, reduserte klimagassutslipp og en mer effektiv drift av merkesystemet. Det ble ikke registrert ulykker som følge av svikt ved innretningene.

Våren 2021 vedtok Stortinget at Kystverket skal bygge Stad skipstunnel, og Kystverket startet med å utarbeide konkurransegrunnlaget for entreprisen, innløsning av eiendom og andre forberedende arbeider.

Kinn sjøtrafikksentraltjeneste, som dekker farvannet mellom Florø og Måløy, ble satt i drift i 2021. Dette er et farvann som er spesielt risikoutsatt, og tiltaket vil bidra til å styrke sjøsikkerheten.

Overvåkingssatellitten NorSat-3 ble skutt opp våren 2021. Den er utviklet og produsert i Norge og vil bidra til å styrke norsk skipsovervåking. Satellitten har ny teknologi som skal kunne oppdage skip uten AIS-signal. Teknologien er under utprøving og vil kunne gjøre overvåkingen av norske havområder mer effektiv.

Virkemidler for en konkurransedyktig maritim næring og sjøtransport

Næringslivet i Norge er spredt i hele landet, og en stor del av råvare- og industriproduksjon er lokalisert langs kysten. Om lag 90 pst. av samlet godsmengde i utenrikshandelen fraktes på sjø, mens skip står for om lag halvparten av godstransporten innenriks. Sjøtransporten er derfor svært viktig for næringslivets behov for varetransport, både nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringen ønsker å sikre gode vilkår for norske sjøfolk og at det legges til rette for aktivitet i hele den maritime verdikjeden. Regjeringen har hatt på høring forslag til lov om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel. Lovens formål er å fremme et rettferdig og anstendig arbeidsliv i norske farvann, i norsk økonomisk sone og på norsk sokkel ved å sikre arbeidstakere på skip norske lønns- og arbeidsvilkår.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er blant de fremste virkemidlene for å bevare norsk maritim kompetanse og sørge for rekruttering av norske sjøfolk på norskregistrerte skip. Regjeringen foreslår å videreføre de gjeldende takene for maksimale utbetalinger i samtlige tilskuddsmodeller.

Maritime forsknings- og innovasjonsprosjekter utløser betydelig offentlig støtte fra virkemiddelapparatet. Viktige virkemidler i Norges forskningsråd er de maritime utlysningene, den tverrgående havteknologisatsingen, Skattefunn og deltakelse i det europeiske forskningsprogrammet Horisont Europa. Av Innovasjon Norges virkemidler er særlig miljøteknologiordningen, lavrisikolån og låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskefartøy av stor betydning. Låneordningen bidrar til risikoavlastning ved finansiering av investeringer i lav- og nullutslippsfartøy, og er et supplement til annen statlig og privat finansiering. Se omtale av de maritime forsknings- og innovasjonsvirkemidlene under kap. 17.20 og kap. 2421. Den norske maritime næringen er ledende på klima- og miljøvennlig teknologi, og grønn skipsfart er et viktig satsingsområde i regjeringens maritime politikk. En mer klima- og miljøvennlig skipsfart skal bidra til vekst og arbeidsplasser, i tillegg til reduksjon av utslipp.

Regjeringen vil bidra til gode rammevilkår for maritim industri. Det offentlige er en stor innkjøper av varer og tjenester også i maritim sektor. Regjeringen har lyst ut en ekstern utredning av det EØS-rettslige handlingsrommet når det kommer til offentlige anskaffelser av fartøy. Den maritime næringen er avhengig av velfungerende internasjonale markeder og likeverdige rammebetingelser. Eksfin kan gi finansiering på markedsmessige vilkår til kjøpere av skip bygget i Norge til bruk i Norge, samt byggelånsgarantier til banker. I tillegg kommer generelle virkemidler gjennom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Horisont Europa.

Kompetent arbeidskraft er et viktig for norsk maritim næring. Gjennom prosjektet MARKOM2020 har det vært en målrettet satsing på å styrke det maritime utdanningstilbudet både på fagskole- og universitets- og høyskolenivå. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) er fra 2022 ansvarlig for å følge opp målsettingen med det nye prosjektet MARKOM II.

Prioriteringer 2023

I tråd med Hurdalsplattformen og utfordringene og mulighetene næringen står overfor, vil regjeringen prioritere å fremme utvikling av klima- og miljøvennlig skipsfart, digitalisering av maritim sektor og legge til rette for gode rammevilkår for maritimt nærings- og arbeidsliv. 30. mai 2022 sendte regjeringen forslag til lov om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel på høring. Det er foreslått at Sjøfartsdirektoratet skal føre tilsyn med at kravene overholdes.

Sjøtransport er en effektiv og sikker transportform som krever relativt lite infrastruktur. Godstransport på sjø er energieffektivt, og klimagassutslippene per transporterte tonn er i gjennomsnitt lave i forhold til andre transportformer. Regjeringen vil derfor ruste opp havner og farleder for å styrke sjøtransportens konkurranseevne og sikre videre utvikling av fiskeriavhengige kystsamfunn.

Digitalisering vil spille en sentral rolle i overgangen til en mer klima- og miljøvennlig maritim næring og bidra til mer effektiv drift, økt sjøsikkerhet og økt innovasjonstakt i næringen. Regjeringen vil legge til rette for at den maritime næringen og sjøtransporten har gode rammevilkår for å utvikle nye digitale løsninger i Norge. Digitalisering av eksisterende tjenester og utvikling av helt nye tjenester har gitt forenkling, effektivisering og økt sikkerhet.

Regjeringen vil i 2023 bl.a. legge vekt på videreutvikling av Kystverkets meldings- og informasjonssystemer for å forenkle rapportering. Det vil også legges til rette for sikker og effektiv drift og videreutvikling av BarentsWatch som digital plattform for informasjonsdeling og samhandling på tvers av myndigheter.

Regjeringen vil legge til rette for at maritim næring kan videreutvikle sitt konkurransefortrinn gjennom å ta i bruk og utvikle ny teknologi som bygger opp under norsk klima- og miljøpolitikk, og legger til rette for grønn verdiskaping og grønne arbeidsplasser. Derfor vil regjeringen følge opp tiltakene knyttet til maritim industri, bl.a. fra Veikartet for grønt industriløft. Regjeringen vil også legge fram en nasjonal plan for å tilgjengeliggjøre nullutslippsenergi og nullutslippsdrivstoff til skipsfarten. Utbygging av infrastruktur vil bidra til å støtte opp under et nasjonalt marked for grønn skipsfart. Regjeringen vil også følge opp utredningen av det EØS-rettslige handlingsrommet til offentlige anskaffelser av skip, som vil legges fram i begynnelsen av 2023.

Regjeringen vil sørge for god sameksistens mellom de ulike havnæringene, bl.a. ved å utarbeide næringsplaner for Nordsjøen, Barentshavet og Norskehavet, samtidig som hensynet til sikkerhet og framkommelighet for sjøtransporten ivaretas. Målet med næringsplanene skal være å legge til rette for en helhetlig utvikling av eksisterende og nye havnæringer og å støtte opp om sysselsetting og målet om størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.

Regjeringen vil arbeide videre for å sikre en effektiv og kompetent sjøfartsadministrasjon med fokus på sikkerhet og klima- og miljøvennlig skipsfart. I 2022 ga departementet Sjøfartsdirektoratet i oppdrag å utarbeide det faglige grunnlaget knyttet til etablering av en nullvisjon for hardt skadde og omkomne for næringsfartøy.

Regjeringen vil legge fram en likestillingsstrategi for maritim næring, som også vil vurdere tiltak for økt likestilling i næringen. Økt likestilling i maritim næring vil kunne bidra til høyere grad av innovasjon, verdiskaping og kompetanse i næringen.

Sjøtransporten skal være konkurransedyktig, sikker og klima- og miljøvennlig, med effektive havner og farleder. I 2023 vil regjeringen prioritere bl.a. modernisering og fornying av navigasjonsinnretningene for å opprettholde det høye sikkerhetsnivået i sjøtransporten og samtidig ta i bruk ny teknologi.

Kystverket har ansvaret for den statlige beredskapen mot akutt forurensing og for å samordne privat, kommunal og statlig beredskap i et nasjonalt beredskapssystem. Kystverket har i 2022 lagt fram en oppdatert miljørisiko- og beredskapsanalyse. Denne vil danne grunnlag for dimensjoneringen av den nasjonale beredskapen mot akutt forurensing de kommende årene. I 2023 vil regjeringen prioritere styrking av beredskap mot akutt forurensing i Oslofjorden. Denne styrkingen inneholder nye anskaffelser av oljevernutstyr, samt kompetanseheving av de interkommunale utvalgene for akutt forurensing i regi av Kystverket.

Kystverket skal i 2023 arbeide videre med etablering av fasiliteter for testing, øving og teknologiutvikling for bekjempelse av akutt forurensing på Fiskebøl i Hadsel kommune i Vesterålen, med sikte på byggestart i 2024.

Regjeringen vil videreføre tilretteleggingen for sjøtransporten gjennom utbedringer i farvannet, som å fjerne grunner og øke dybden i farledene. Utbedringene bidrar til redusert risiko for ulykker, bedre framkommelighet og redusert seilingsdistanse.

Kystverket skal i 2023 videreføre arbeidet med Stad skipstunnel, jf. Prop. 97 S (2020–2021) Bygging av Stad skipstunnel og Innst. 389 S (2020–2021).

Øvrige farvannstiltak som Kystverket skal arbeide med i 2023 er nærmere omtalt under kap. 916. Regjeringen tar sikte på å sluttføre prosessen med å tilbakeføre ansvaret for fiskerihavneanleggene til staten.

Mineralnæringen

Beskrivelse av næringen

Norge har betydelige mineralressurser som gjennom utvinning gir grunnlag for økt verdiskaping og arbeidsplasser, særlig i distriktene. Mineralressursene er helt nødvendige for bygg, veier og infrastruktur. Mineralressurser brukes også i industri- og vareproduksjon og er sentrale innsatsfaktorer i produkter basert på «grønne teknologier» som f.eks. vindmøller, solcellepaneler og el-biler, men også en lang rekke andre produkter, fra telefoner og nettbrett til maling og kosmetikk. Regjeringen legger til rette for økt verdiskaping og bærekraftig vekst i næringen.

Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) regulerer mineralvirksomhet. Med hjemmel i denne loven gir Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard undersøkelses- og utvinningstillatelser og driftskonsesjon til mineralselskaper. Loven regulerer også selskapenes plikter ved start, drift, opphør og opprydding. Kommunale prioriteringer av arealbruk gjennom planprosesser er også av stor betydning for næringen. Blant viktige rammebetingelser for næringen kan nevnes plan- og bygningsloven, forurensingsloven, naturmangfoldloven og kulturminneloven.

Gode geologiske oversiktsdata er en forutsetning for å kunne påvise utvinnbare mineralressurser. Slike data er et kollektivt gode med en rekke bruksområder. De finansieres derfor av staten og kartlegges, samles inn og forvaltes av Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Status og resultater

Mineralnæringen består av virksomheter som tar ut og bearbeider mineraler og bergarter fra fast fjell eller løsmasser. Mineralnæringen omsatte i 2021 for om lag 12,9 mrd. kroner, en økning på 4 pst. fra 2020. Byggeråstoff utgjør hovedvekten av salgsverdien og omsatte for 7 mrd. kroner. Næringen har for de fleste produkter en høy eksportandel. Samlet eksportandel målt i omsetning var 48,5 pst. i 2021 og utgjorde 6,2 mrd. kroner. Næringen sysselsatte 4 436 årsverk i 2021.

Etterspørselen etter mineralressurser på verdensmarkedet er nært knyttet til befolkningsvekst og økonomisk vekst, særlig i land som bygger mye infrastruktur, industri og bygg som krever mye mineraler.

For byggeråstoff bestemmes konjunkturene i større grad av byggeaktivitet og utbygging av samferdselsprosjekter.

Prioriteringer 2023

Regjeringen vil arbeide for at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring, legge til rette for gjenbruk og resirkulering av råvarer og samarbeide tett med Europa for å sikre kritiske verdikjeder. Offentlig kartlegging av mineralressurser gir bedre kunnskap om ressursene og er av stor betydning for å tiltrekke private letebedrifter.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er de siste årene styrket for å kunne utføre sine forvaltningsoppgaver mer effektivt og redusere saksbehandlingstiden for næringen. DMF skal innrette sin virksomhet på en måte som ivaretar helheten av den rollen direktoratet har som forvalter av mineralressurser, og fordele sin arbeidsinnsats innenfor ressursforvaltning, mineralutvinning, sikring og miljø og Svalbard på en måte som gir høyest mulig måloppnåelse.

Mineralloven fra 2010 fastsetter grunnleggende rammer for å drive mineralvirksomhet i Norge. Departementet arbeider for at mineralloven skal være et godt redskap for en god og bærekraftig ressursforvaltning til beste for samfunnet, verdiskapingen og framtidige arbeidsplasser.

Minerallovsutvalget leverte 1. juli sin rapport (NOU 2022: 8 Ny minerallov) med forslag til en ny, revidert minerallov. Rapporten er sendt på høring, og regjeringen vil følge opp utvalgets arbeid i etterkant av dette.

Regjeringen arbeider også med en mineralstrategi som etter planen skal legges fram i løpet av høsten 2022.

Fiskeri-, havbruks- og sjømatnæringen – det akvatiske matsystemet

Sjømat er en av Norges viktigste eksportartikler, og fiskeri-, havbruks- og sjømatnæringen er særlig viktig for sysselsetting og verdiskaping i distriktene. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for fiskeri- og havbruksforvaltningen, rammebetingelser for sjømathandelen og markedsadgang for norsk sjømat.

Departementet har ansvaret for å ivareta det akvatiske matsystemet langs hele verdikjeden «fra hav til konsum»: fra produksjon, høsting, produksjon, bearbeiding, distribusjon og omsetning, og videre fram til maten er spist av forbruker som del av et sunt og bærekraftig kosthold. Synliggjøring og styrking av betydningen sjømat har for matsikkerhet er en viktig oppgave for Nærings- og fiskeridepartementet. Dette forutsetter en verdikjedetilnærming hvor kunnskapsbasert forvaltning må legges til grunn for å sikre sunne hav, bærekraftig produksjon og høsting, og sunn og trygg sjømat av god kvalitet som møter forbruker- og markedspreferanser. Dette er grunnleggende for vekst og utvikling i fiskeri, havbruk og sjømatnæringen.

Forstørr bilde

Kilde: Fiskeridirektoratet

Norge er en betydelig sjømatprodusent. I 2021 ble det produsert rundt 1,5 mill. tonn sjømat i havbruksnæringen, og det ble landet over 2,5 mill. tonn sjømat fra villfisknæringen. Det ble det eksportert 3,1 mill. tonn sjømat til en rekordhøy verdi av 120,8 mrd. kroner i 2021. Verdiøkningen var på 14,3 pst. sammenlignet med 2020. Fra 2008 til 2020 har veksten i verdiskaping i fiske, fangst og akvakultur vært om lag 250 pst. Sjømatnæringens andel av verdiskapingen i norsk fastlandsøkonomi utgjorde 2,7 pst. i 2020. Næringen sysselsatte 18 700 årsverk i 2021 ifølge SSB. Denne statistikken plukker ikke opp det betydelige antallet utenlandske sesongarbeidere som jobber i Norge i korte perioder utenfor SSBs telletidspunkt. Sysselsettingen i sjømatnæringen har vært økende over flere år, mye grunnet veksten i oppdrettsnæringen.

Fiskeri

Målet med fiskeriforvaltningen er å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av de viltlevende marine ressursene og det tilhørende genetiske materialet og medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Departementets oppgaver på fiskeriområdet omfatter bl.a. internasjonale kvoteforhandlinger, nasjonal kvotefastsettelse, regulering av adgangen til å drive fiske og fangst og tilrettelegging for kontroll med høstingen.

Fiskeridirektoratet er rådgivende og utøvende organ innen fiskeriforvaltning og har bl.a. ansvar for nasjonale reguleringer, tillatelser, overvåking og kontroll, se omtale under kap. 917.

Havets og kystens ressurser og miljø er fundamentet for marin verdiskaping. Et høyt langtidsutbytte av bestandene forutsetter at forvaltningen bygger på vitenskapelige råd, gode forvaltningsprinsipper og god kontroll med høstingen av ressursene. Kvotene svinger med bestandsstørrelsene. Innenfor de biologiske rammene søkes det stabilitet i kvotefordelingen, for å sikre mest mulig forutsigbarhet for næringsaktørene.

Gjennom internasjonalt samarbeid arbeider Norge for at forvaltningen av disse ressursene skal skje i tråd med anerkjente prinsipper som bærekraftig bruk, føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning. Det inngås internasjonale avtaler om felles forvaltning av delte fiskebestander for å sikre bærekraftig høsting og forvaltning av fiskeriene.

Status og resultater

Lønnsomhet

Lønnsomheten for fiskeflåten varierer mye fra år til år, og mellom flåtegrupper, men har de siste 30 årene gjennomgående hatt en positiv utvikling, jf. figur 5.2. Siden 2016 har den gjennomsnittlige driftsmarginen ligget rundt 20 pst. Samlede driftsinntekter for fiskeflåten har hatt tilsvarende trend siden 1990 og var i 2020 på 22,5 mrd. kroner. Lønnsomheten er høyest blant torsketrålere og i de pelagiske fiskeriene og dårligst i kystrekeflåten.

Forstørr bilde

Definisjon: Driftsmargin = (driftsresultat/driftsinntekter) * 100

Kilde: Fiskeridirektoratet

Det er flere underliggende årsaker til den positive utviklingen i lønnsomhet i perioden. Flere av de viktigste fiskebestandene er i langt bedre forfatning nå enn i 1990. Dessuten har tallet på fiskefartøy blitt redusert. Det har bidratt til lavere kostnader og høyere produktivitet, jf. figur 5.3. De siste årene har også økte priser bidratt sterkt til den positive utviklingen. Økte drivstoffkostnader skaper imidlertid problemer for kystrekeflåten.

Forstørr bilde

Foreløpige tall for 2021

Kilde: Fiskeridirektoratet

Mens nær 28 000 personer hadde fiske som hovednæring i 1990, var det 20 000 i 2000 og 13 000 i 2010. Det siste tiåret har reduksjonen vært mer moderat, og antall fiskere i 2021 var 11 000.

Effektiviseringen i fiskeriene har over tid altså ført til færre fiskere og fiskefartøy. Fordelingen av antall fartøy, antall fiskere og verdien av levert fangst mellom Sør-Norge og Nord-Norge har holdt seg relativt stabil siden 2000.

Fiskeriforvaltning

Det vises til Meld. St. 8 (2021–2022) Noregs fiskeriavtalar for 2022 og fisket etter avtalane i 2020 og 2021 for rapportering om de internasjonale fiskeriavtalene. Meldingen rapporterer også om status for de viktigste kommersielle fiskebestandene og om Norges arbeid med FNs havretts- og fiskeriresolusjoner.

Det er besluttet å videreføre det bilaterale fiskerisamarbeidet med Russland om forvaltningene av de delte bestandene i de nordlige farvannene, og herunder fiskeriforskningssamarbeidet, til tross for den russiske invasjonen i Ukraina. Det innebærer at det planlegges for et ordinært møte i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen i oktober.

Den russiske invasjonen og reaksjonene på denne har virket inn også på det internasjonale fiskerisamarbeidet, og Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) har besluttet midlertidig å suspendere russiske eksperter fra deltakelse i arbeidet i ICES. Det innebærer at ICES ikke har vært i stand til å gi kvoterådgivning for de bestandene som forvaltes gjennom det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Russland, og kvoteråd har derfor blitt utarbeidet av Havforskningsinstituttet og det russiske instituttet VNIRO i samarbeid.

For øvrig har en del arbeidsgruppemøter i NEAFC, den regionale organisasjonen for fiskerisamarbeidet i Nordøst-Atlanteren, blitt avlyst som følge av at enkelte parter ikke har ønsket å delta på møter her sammen med russiske representanter. I andre organisasjoner har arbeidet gått som normalt.

Kvotesystemet skal sørge for at vi tar vare på de fiskeressursene vi har, både for dagens og framtidige generasjoner, og det skal bidra til å skape aktivitet, arbeidsplasser og verdiskaping i kystsamfunnene. Utformingen av kvotesystemet har stor betydning for både for næringen og fiskeriavhengige lokalsamfunn. Regjeringen har derfor i Hurdalsplattformen varslet at det skal utarbeides en kvotemelding som gir forutsigbarhet for fiskerinæringen, og som sikrer bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs hele kysten.

Regjeringen sendte 6. juli ut fire sentrale tema på høring: Rammebetingelser for den minste kystflåten (under 11 meter), gruppeinndeling i kystflåten og relevante størrelsesbegrensninger, fordeling av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen og kvotefordeling av nordøstarktisk torsk og norsk vårgytende sild.

Regjeringen vil arbeide videre med å fremme en melding til Stortinget om kvotesystemet. Regjeringen tar sikte på å fremme meldingen for Stortinget i 2023.

Målene er bærekraftig forvaltning, økt verdiskaping i fiskerinæringen, bedre utnyttelse av hele fisken og økt aktivitet langs hele kysten.

For å avhjelpe en særlig vanskelig situasjon for kystrekeflåten som følge av drivstoffprisene, foreslår regjeringen å opprette en midlertid tilskuddsordning for denne flåtegruppen i 2023, jf. omtale under kap. 919, post 77. Ordningen vil bli administrert av Garantikassen for fiskere. Regjeringen viderefører arbeidet med å utvikle den nasjonale fiskerikontrollen med utgangspunkt NOU 2019: 21 Framtidens fiskerikontroll. Et hovedelement i arbeidet er å sikre pålitelige data fra fiskeriene. Det er nå vedtatt at alle fiskefartøy, uavhengig av størrelse, skal spores med det sikre fiskerisporingssystemet VMS og rapportere aktivitet og fangst elektronisk. Fordi kostnaden til abonnement på VMS- og fangstdagbok er relativt sett høyere for fartøy med mindre omsetning, har regjeringen besluttet å videreføre fritaket for fiskeflåtens kontrollavgift for fartøy under 15 meter.

Videre arbeides det med nye krav til automatiserte vekter og veiesystemer ved fiskemottakene. Fiskeridirektoratet jobber samtidig langsiktig for å fremme utviklingen av teknologi for automatisk fangstdokumentasjon til havs, som vil forhindre ulovlig utkast og under- og feilrapportering.

Samtidig styrkes Fiskeridirektoratets datasystemer, kontroll- og analysekapasitet og kontrollen på kaia. Det jobbes med å styrke det tverretatlige kontrollsamarbeidet og støtte opp om politiets innsats mot alvorlig fiskerikriminalitet. Kunnskapsgrunnlaget i politiet har blitt styrket i et samarbeid mellom fiskerimyndighetene og Økokrim i 2020-2022.

Regjeringen legger også stor vekt på internasjonalt samarbeid mot fiskerikriminalitet. 48 land har så langt sluttet seg til den norsk-initierte ministererklæringen mot grensekryssende organisert fiskerikriminalitet fra 2018. Gjennom «Blue Justice-initiativet» bistår Norge utviklingsland i arbeidet mot fiskerikriminalitet. Bl.a. tilbyr Blue Justice samarbeidslandene en sikker og forutsigbar digital plattform for tverretatlig og internasjonal samhandling gjennom BarentsWatch, og et internasjonalt fartøysporingssenter er etablert i Vardø hvor Fiskeridirektoratet bistår utviklingsland med sporing av ulovlig fiske. Flere FN-organisasjoner, som FNs kontor for kriminalitet og narkotika og FNs utviklingsprogram, og flere andre partnere bidrar inn i Blue Justice-initiativet.

Prioriteringer 2023

Nærings- og fiskeridepartementet har følgende hovedprioriteringer på fiskeriområdet i 2023:

• Fremme en stortingsmelding om kvotesystemet.

• Sikre norske interesser ved forhandlinger av fiskeriavtaler.

• Forbedre fiskerikontrollen og bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt.

Havbruk

Havbruksområdet omfatter bl.a. ansvar for forvaltning og regelverk, inkludert næringsstruktur, tildeling av konsesjoner, produksjonsbegrensninger, arealbruk og eierskap. Målet er å fremme en lønnsom og verdiskapende havbruksnæring innenfor miljømessig bærekraftige rammer.

Fiskeridirektoratet og Mattilsynet er rådgivende og utøvende organer innen forvaltning av havbruksnæringen. Hovedoppgavene til Fiskeridirektoratet er knyttet til produksjonsreguleringer og miljøhensyn, og hovedoppgavene til Mattilsynet er knyttet til sunn og trygg sjømat, fiskehelse og fiskevelferd. Etatene samarbeider nært med Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og andre etater og miljøer nasjonalt og internasjonalt for å gi Nærings- og fiskeridepartementet best mulig faglige råd.

Status og resultater

Produksjon og lønnsomhet

Førstehåndsverdien av produksjon av fisk fra havbruksnæringen var i 2021 på 80,5 mrd. kroner, mot 68,8 mrd. kroner i 2020.

Kvantumsutviklingen i havbruksnæringen har over tid vært stigende. I 2021 ble det solgt 1 546 121 tonn atlantisk laks, som var en økning på 11 pst. fra 2020, og 88 831 tonn regnbueørret, som var en nedgang på 8 pst. fra 2020, som var et særlig sterkt år.

I 2021 ble det solgt 1 622 tonn oppdrettstorsk, som er mer enn en dobling sammenlignet med 2020. Kvantum av torsk er likevel mye redusert siden «toppårene» 2009 og 2010 hvor salget var rundt 21 000 tonn. Det ble også i 2021 solgt 505 tonn røye, det samme som året før, og 2 716 tonn kveite, en økning på 36 pst. for røye og 56 pst. for kveite fra 2020. I tillegg ble det solgt 350 tonn andre arter, en økning fra 2020.

I 2021 ble det solgt 2 263 tonn skalldyr (kamskjell, østers, blåskjell og andre arter som kreps og hummer). Dette er en liten økning fra 2020. Det er blåskjell som utgjør hoveddelen av salget. Det har også vært en økende interesse for dyrkning av tang og tare i Norge. I 2021 ble det høstet 249 tonn dyrket tare, primært sukkertare.

Forstørr bilde

¹ Foreløpige tall for 2021.

Kilde: Fiskeridirektoratet

I 2021 var 9 743 personer direkte sysselsatt i akvakulturnæringen, en nedgang på 232 personer fra året før.

De siste årene har driftsmarginen vært gjennomgående høy som følge av høye priser på laks. Driftsmarginen har likevel vært nedadgående i årene 2018-2020. Gjennomsnittlig driftsmargin ble redusert fra 27,6 pst. i 2019 til 17,1 pst. i 2020.

Gjennomsnittlig produksjonskostnad, i nominell verdi, økte med 5 pst. fra 2019 til 2020 og var i 2020 40,15 kroner per kilo. Fôrkostnader utgjør 41 pst. av produksjonskostnadene, og endringer i denne kostnadsposten har derfor stor betydning for de totale produksjonskostnadene. Lønnsomhetsundersøkelsen for 2021 er ikke ferdig før til høsten 2022.

Kapasitetsjustering

Produksjonen reguleres gjennom maksimal tillatt biomasse, som angir hvor mye levende fisk innehaver av en produksjonstillatelse kan ha stående i sjøen til enhver tid. Gjennom behandlingen av Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett sluttet Stortinget seg til en handlingsregel for kapasitetsjustering i norsk lakse- og ørretoppdrett basert på produksjonsområder og miljøindikatorer. En forutsetning for vekst er at næringen drives innenfor miljømessig akseptable rammer. Dagens system for kapasitetsjusteringer (trafikklyssystemet) trådte i kraft i oktober 2017.

Tredje kapasitetsvurdering etter det nye systemet ble gjennomført i juni 2022. Av 13 produksjonsområder besluttet regjeringen at åtte ble satt til grønt, tre til gult og to produksjonsområder ble satt til rødt. Det er tildelt økt produksjonskapasitet i de områdene som ble satt til grønt, samt til de enkeltlokalitetene som tilfredsstiller vilkårene for unntak, dvs. at det på lokaliteten er oppnådd lave lakselus-tall med begrenset bruk av legemidler i en nærmere bestemt periode. De to røde områdene må redusere sin produksjonskapasitet med 6 pst. Reduksjonen trer i kraft i desember 2022. Auksjon av ny kapasitet vil skje høsten 2022. Neste vurdering av miljøsituasjonen i produksjonsområdene vil skje høsten 2022. Sammen med vurderingen høsten 2023 vil dette legge grunnlaget for eventuelle kapasitetsjusteringer i 2024.

Arealstruktur

En avgjørende faktor for å kunne utnytte havbruksnæringens produksjonspotensial er tilgang på egnet areal til sjømatproduksjon og at arealet utnyttes på en best mulig måte.

Utviklingen har i store trekk gått fra en forvaltning som tok utgangspunkt i det enkelte oppdrettsanleggets påvirkning, til i stadig større grad vektlegge samlet effekt fra flere anlegg i et større geografisk område, i tråd med miljølovgivningens krav om å vurdere samlet belastning. Dette gradvise skiftet har vært nødvendig for å håndtere næringens sykdoms- og miljøutfordringer på en god måte.

Systemet for kapasitetsjusteringer gir insentiver til å legge til rette for en arealstruktur tilpasset bærekraftig vekst i havbruksnæringen.

Utvikling av ny teknologi

Gode oppdrettslokaliteter er et knapphetsgode. Utvikling av ny teknologi kan bidra til å realisere nye driftsopplegg innen landbasert oppdrett, halvlukkede anlegg i skjermede fjorder, ulike anleggsformer lenger til havs og en videreutvikling av dagens åpne merdteknologi. Dette kan legge til rette for oppdrettsvirksomhet i tidligere uegnede områder og dermed også for økt produksjon.

For å tilrettelegge for best mulig utvikling av den framtidige havbruksnæringen, samtidig som sikkerhet, arbeidsforhold og ytre miljø blir ivaretatt på en forsvarlig måte, er det viktig at regelverket er oppdatert. Teknologiutviklingen går så raskt på dette området at preskriptivt regelverk fort kan hemme utvikling av nye løsninger. Det må derfor etableres et treffsikkert, men fleksibelt regelverk samtidig som man unngår overdimensjonering og unødvendige kostnader.

Ordningen med utviklingstillatelser ble etablert som en midlertidig ordning i november 2015 og avsluttet i november 2017. Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor, f.eks. ved konstruksjon av prototyper og testanlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøveproduksjon. Per 5. august 2022 er det gitt tilsagn om til sammen 119 utviklingstillatelser til 24 søkere. Det gjenstår fortsatt et betydelig arbeid i Nærings- og fiskeridepartementet knyttet til klagesaksbehandling.

Regjeringen sendte i februar 2022 på høring et forslag om etablering av et tillatelsesregime for havbruk til havs. Høringsfristen var 2. mai, og departementet mottok om lag 50 høringsinnspill. Fiskeridirektoratet har i sommer oversendt sin anbefaling til hvilke områder som bør konsekvensutredes for havbruk til havs. De tre områdene er «Norskerenna sør», «Frøyabanken nord» og «Trænabanken». Fastsetting av de overordnede rammene for havbruk til havs og igangsetting av konsekvensvurderinger av konkrete arealer vil være avgjørende momenter for å legge til rette for havbruksvirksomhet utenfor dagens produksjonsområder.

Bærekraftig havbruk

Ved behandling av Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett har Stortinget gjort klart hvilket miljøavtrykk som er akseptabelt når det gjelder lakselus. En ekspertgruppe utarbeider årlige rapporter om risiko for lakselusindusert dødelighet hos villfisk innenfor de enkelte produksjonsområdene. Rapportene inngår i det faglige grunnlaget for regjeringens beslutning om justering av produksjonskapasiteten i lakse- og ørretproduksjonen som skjer annethvert år. Siste beslutning om fargelegging ble tatt i juni 2022.

Tiltak mot rømming har vært prioritert både av myndighetene og næringen de siste årene. Myndighetene har fastsatt strengere krav til teknisk utforming av anleggene og styrket tilsynet med at reglene overholdes. De fleste uhell skyldes nå menneskelig svikt og brudd på rutiner.

Miljøutfordringene knyttet til havbruk er nærmere omtalt i kap. 7 Omtale av klima- og miljørelevante saker.

Tap og sykdom

Det er i dag betydelige velferdsutfordringer knyttet til håndtering av oppdrettsfisk, særlig ved bruk av ulike avlusningsmetoder. God velferd er mer enn overlevelse, men velferdsutfordringene synliggjøres i sin ytterste konsekvens gjennom antall fisk som dør under produksjonen. Dødelighetstallene for 2021 viser at det døde i overkant av 50 mill. matfisk i sjøfasen, omtrent samme nivå som de to foregående årene. I tillegg døde ca. 35 mill. settefisk og rundt 40 mill. rensefisk.

Infeksiøs lakseanemi (ILA) ble i 2021 stadfestet på 25 nye lokaliteter, to flere enn i 2020. Dette er det høyeste antallet årlige ILA-tilfeller siden tidlig på 90-tallet. Etter å ha ligget stabilt på mellom 10 og 15 nye tilfeller i årene mellom 2013-2019, har det de to siste årene vært mer enn 20 nye tilfeller i året. Departementet besluttet i april 2022 å innføre et utryddelsesprogram mot ILA, i tråd med EUs nye dyrehelselov. Furunkulose ble i 2021 påvist i to settefiskanlegg og tre matfiskanlegg. Alle de tre påvisningene hos matfisk kunne knyttes til utsett av smittet smolt fra de to settefiskanleggene.

Pankreassykdom (PD) er fortsatt en av de mest alvorlige sykdommene i oppdrettsnæringen. Den fører til lidelser for fisken og store økonomiske tap for enkeltoppdrettere og en samlet næring. I 2021 ble det registrert 100 nye PD-tilfeller, sammenliknet med 158 året før. Ingen tilfeller er påvist utenfor PD-sonen, som strekker seg fra Søndre Revtangen til Flatanger.

Når det gjelder lakselus, var gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per oppdrettsfisk for hele landet i 2021 omtrent som i 2020. Produksjonen av lakseluslarver under villaksens utvandringsperiode var imidlertid høyere enn tidligere i de fleste produksjonsområder på grunn av at den sesongmessige økningen i luselarveproduksjonen om sommeren kom tidligere enn årene før.

Prioriteringer 2023

Nærings- og fiskeridepartementet vil legge til rette for fortsatt forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i havbruk. Den framtidige utformingen og innretningen på et tillatelsessystem er svært viktig for næringens framtidige rammebetingelser og konkurransekraft. Regjeringen har derfor nedsatt et utvalg som skal se nærmere på dette. Arbeidet med å utvikle et tillatelsesregime for havbruk til havs blir viktig framover. I tillegg prioriteres det å arbeide for god velferd og helse hos fisken, herunder redusere tap i matfiskproduksjonen.

Sjømat

Det akvatiske matsystemet – matsikkerhetsarbeidet

Global matsikkerhet og klimaendringer er blant de viktigste bærekraftsutfordringene. Matsikkerhet forutsetter tilgang til nok, trygg og sunn mat som dekker ernæringsmessige behov og preferanser. Akvatisk mat bidrar til global matsikkerhet, som kilde til inntekt og til mat med viktige næringsstoffer med relativt lave klimaspor. Arbeidet med akvatiske matsystem, foregår både før og etter kaikanten, og omfatter bl.a. tiltak for rene hav, bærekraftig høsting og produksjon, hygienisk og kvalitetsbevarende håndtering av sjømaten gjennom verdikjeden, reduksjon av matsvinn og overvåking av uønskede stoffer. Å framskaffe kunnskap om næringsstoffer, fôr, sunt kosthold, kvalitet, produktutvikling og matvaner er også viktig. Arbeidet ses i sammenheng med styrking av bærekraftige matsystemer internasjonalt, oppfølging av FNs bærekraftsmål, arbeidet med nasjonal folkehelsepolitikk og satsingen på hav. Det er utstrakt tverrdepartementalt samarbeid på området nasjonalt, men også internasjonalt knyttet til prosesser i FN, som departementet tar del i. Det globale rammeverket som utvikles i ulike fora under FN paraplyen, legger føringer både for Norge og andre land og påvirker rammebetingelsene for sjømatnæringen. Det vises også til omtale under kap. 9 Oppfølging av FNs bærekraftsmål. Arbeidet med de ulike leddene i verdikjeden omtales under.

Sjømatindustrien og førstehåndsomsetningen

Sjømatindustrien består av bedrifter som tar hånd om fisk og annen sjømat etter at den er fisket, høstet eller oppdrettet.

Sjømat er blant matvarene det handles mest med globalt, og norsk sjømatindustri er en konkurranseutsatt næring i et land med høyt kostnads- og lønnsnivå. Omtrent en tredjedel av den norske sjømaten eksporteres bearbeidet. Mye av sjømaten som eksporteres ubearbeidet, blir til bearbeidede produkter i andre land. Handelsbarrierer, høye lønns- og produksjonskostnader og ujevn tilgang på nok råstoff av god kvalitet er viktige årsaker til at mye sjømat eksporteres ubearbeidet.

Sjømatindustriens konkurransekraft påvirkes også av det som skjer i primærleddet innenfor fiskeri og havbruk, med hensyn til bl.a. lover og reguleringer, kvalitet, variasjoner og svingninger gjennom året og mellom år.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova). Loven regulerer førstehåndsomsetningen av vill sjømat og innebærer at all fangst som omsettes i første hånd må omsettes gjennom et fiskesalgslag. Det er i dag fem fiskesalgslag i Norge. Råfisklaget, Surofi, Vest-Norges Fiskesalgslag og Fiskehav omsetter fangst etter en geografisk fordeling av landet. I tillegg har Råfisklaget monopol på omsetningen av spesifikke arter, som f.eks. hval. Norges Sildesalgslag omsetter pelagisk fisk for hele Norge.

Trygg, sunn sjømat av god kvalitet, omsetning og konsum

Nærings- og fiskeridepartementet har som et av tre matdepartementer ansvar for sunn og trygg mat, kvalitet og forbrukerhensyn som er hjemlet i matloven og fiskekvalitetsforskriften. Bærekraft, dokumentasjon og sporbarhet er også viktige stikkord. Det er viktig at sjømaten som tilbys, tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende krav fra myndigheter, marked og forbrukere om sunnhet, trygghet, god kvalitet og redelighet. Nasjonalt har departementet flere tiltak for å legge til rette for dette.

Mattilsynet har delegert myndighet for regelverksutvikling, tilsyn og overvåking på matområdet nasjonalt. Mattilsynet deltar i regelverksprosesser i EU på vegne av matdepartementene og i utvikling av det internasjonale rammeverket i Codex Alimentarius. Utviklingen i EU med «Farm-to-fork» strategien og i Codex gir føringer for blå sektor, og det er derfor viktig at myndighetene følger disse prosessene. Mattilsynet har også en viktig rolle i arbeidet med å legge til rette for markedsadgang for norsk sjømat, bl.a. ved å ha godt samarbeid med matmyndighetene i mottakerland og skape forutsigbare rammevilkår for eksport.

God kunnskap og vitenskapelig dokumentasjon er avgjørende for å nå målene i sjømatpolitikken. Helhetlig kunnskap om innhold av uønskede stoffer og næringsstoffer i sjømat, samt helseeffekter av sjømatkonsum, er viktig for omsetning og konsum av sjømat, og for å ivareta omdømmet.

Havforskningsinstituttet overvåker og dokumenterer innhold av næringsstoffer og uønskede stoffer i fôr, fôrråvarer, i oppdrettet og villfanget sjømat, på oppdrag fra Mattilsynet.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) foretar uavhengige vitenskapelige nytte- og risikovurderinger av forhold som har betydning for helsemessig sunn og trygg mat og for miljøet på oppdrag fra Mattilsynet og på eget initiativ. God samhandling mellom VKM, Mattilsynet og andre kunnskapsinstitusjoner er viktig for at forvaltningen skal være godt faglig og vitenskapelig fundert.

Nofima er et stort næringsrettet forskingsinstitutt. Sjømatforskningen til Nofima retter seg mot hele verdikjeden, fra produksjon til forbruk. Den skal bl.a. bidra til økt konkurranseevne, mer bearbeiding og produktutvikling.

FoU bidrar til god kvalitet og variert produktutvalg. Økt kunnskap om sjømat i befolkningen er viktig, herunder om sunt kosthold og praktisk tilberedning. Økt sjømatkonsum har, i tillegg til helse, også en klima- og bærekraftdimensjon. Forskningen gir økt kunnskap om sjømatens plass i et sunt kosthold med basis i bærekraftig produksjon. Forskning og overvåking på sjømatområdet er nærmere omtalt under programkategori 17.20.

Status og resultater

Sjømatindustri og førstehåndsomsetning

Svingende og marginal lønnsomhet er et definerende utviklingstrekk for sjømatindustrien. De siste ti årene har driftsmarginen for sjømatindustrien ligget et sted mellom -0,2 og 3,9 pst. I følge Nofima var driftsmarginen for hvitfiskindustrien i 2020 på -0,9 pst. Norsk sjømatindustri besto av 372 selskaper, med om lag 11 000 sysselsatte. Sysselsettingen i sjømatindustrien har økt, først og fremst på grunn av vekst i havbrukssektoren. Den økte sysselsettingen er i stor grad utenlandsk arbeidskraft. Økt konkurranse fra lavkostland, behov for å redusere produksjonskostnader og utfordringer med tilgang på arbeidskraft har drevet fram en utvikling hvor sjømatproduksjonen blir stadig mer automatisert. Dette gjelder spesielt i pelagisk industri. Økte priser på fiskemel- og olje har bidratt til økt utnyttelse av restråstoff, og trenden er positiv. I kystflåten blir stadig mer av fangsten sløyd på land, og flere nye havgående fartøy med ombordproduksjon har installert prosesslinjer for mel og olje eller ensilasje.

Hvorvidt det er lønnsomt å bearbeide fisk i Norge, handler for en stor del om kostnadsnivå i norsk sjømatnæring i det som er en global bearbeidingsindustri. Handelsvilkår kan også påvirke bearbeidingsgraden.

Det eksisterer flere reguleringstiltak som skal gi sjømatindustrien bedre tilgang til råstoff utenom sesongene for å bidra til å øke lønnsomheten. Ferskfiskordningen innen torskefiskeriene og bonusordningen for levendelagring av torsk er de beste eksemplene fra dagens reguleringssystem i villfisknæringa. Disse ordningene er opprettet for å tilgodese landindustriens behov for råstoff.

Det regjeringsoppnevnte Tveterås-utvalget for grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien overleverte sin rapport 8. mars 2022. Utvalget har sett på hvordan det kan tilrettelegges for grønn omstilling og framtidig bærekraftig produksjon i sjømatindustrien, med særlig vekt på bearbeidingsleddet, og foreslå tiltak som kan bidra til økt bearbeiding av sjømat i Norge. Rapporten gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag om fiskeindustrien og eksisterende rammevilkår. Den ser også på viktige drivere som vil påvirke industrien i tiden framover. Utvalget foreslår 32 tiltak som kan bidra til grønn omstilling og økt bearbeiding av bærekraftige sjømatprodukter i Norge. Utvalgets anbefalinger omhandler følgende tema:

• 1. Ressursforvaltning og kvotesystem

• 2. Førstehåndsomsetning og salgslag

• 3. FoU, teknologi og innovasjon for en grønnere sjømatnæring

• 4. Markedsføring og markedsadgang

• 5. Arbeidsliv, utdanning og kystsamfunn

Rapporten har vært ute på høring med frist 1. juni 2022. Det kom inn 31 høringsinnspill.

I tillegg kan førstehåndsomsetningen påvirke hvorvidt det er råstoff tilgjengelig for norsk industri. Råfisklaget, Surofi og Vest-Norges Fiskesalslag har derfor innført en prøveordning med auksjonsplikt på 50 pst. av hodekappet, sløyd fryst torsk og sei fra og med kvoteåret 2022 for å sikre mer åpen konkurranse.

Det ble i 2021 satt omsetningsrekorder i både Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag. I Råfisklaget utgjorde det en omsetning på 13,5 mrd. kroner, i Sildelaget var omsetningen på 11 mrd. kroner. I de andre salgslagene var det registrert noe nedgang i førstehåndsomsetningen, både når det gjelder pris og kvantum. Dette skyldes bl.a. omsetningsvansker i enkelte områder som følge av koronapandemien, nedjusterte kvoter i Barentshavet som følge av Havforskningsinstituttets metoderevisjon og lavere fangsttall under forskningstoktene.

Trygg sunn sjømat av god kvalitet – omsetning og konsum

I EU er det og vil bli iverksatt mange regelverksinitiativer som vil ha konsekvenser for sjømatnæringens konkurransevilkår og omsetningen av sjømat på EU-markedet som følge av arbeidet med «Farm-to-fork» strategien. Det gjelder bl.a. dyrevelferdsregelverket, regelverk for merking av produkter som skal omsettes i EU, og fôr.

Mat- og fôrregelverket i EU/EØS er i stor grad utviklet og tilpasset landbasert matproduksjon. Norsk kompetanse om høsting og produksjon av sjømat vil kunne være et viktig bidrag for å sikre et EU/EØS-regelverk som er tilpasset akvatisk matproduksjon, som er forholdsmessig og ivaretar norske nærings- og forbrukerinteresser. Resultatene fra Mattilsynets overvåking og tilsyn i 2021 viser at norsk sjømat er trygg. Det var få funn av forurensede stoffer i fisk og sjømat over gjeldende grenseverdier. Miljøgifter i oppdrettsfisk kommer hovedsakelig gjennom fôret. Innholdet av miljøgifter i fôret er regulert ved grenseverdier både for fôrvarer og ferdig fôr. Det ble registrert forhøyede konsentrasjoner (under grenseverdiene) av noen uønskede stoffer over det som normalt blir målt for fôrmidler og ferdig fôr i målingene gjort for 2021. Dette gjaldt innenfor stoffgruppene pesticider, polybromerte- og perfluorerte forbindelser i insektmel, fiskeolje og ferdig fôr. Resultatene tyder på at overvåkingen burde styrkes for å kartlegge variasjon.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø publiserte en nytte-risikovurdering av fisk i norsk kosthold i 2022 som holder fast ved at helsefordelene ved å øke inntaket av fisk og spise to-tre måltider i uken, veier opp for negative helseeffekter av å få i seg miljøgifter fra fisk. Vurderingen ble bestilt av Mattilsynet etter at det kom ny kunnskap og nye tålegrenser for eksponering av miljøgiftene dioksiner og dioksinliknende PCB-er og for perfluoralkylstoffene PFOS og PFOA (PFAS-er).

Tall fra helsemyndighetene viser at fiskekonsumet fremdeles er lavere enn det helsemyndighetene anbefaler. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023) har satt mål om 20 pst. økning i inntak av fisk og sjømat. Godt omdømme og forbrukernes tillit er viktig. For å legge til rette for et økt konsum er det viktig med oppdatert kunnskap om sammenhengen mellom inntak av sjømat og helse. Det vises også til omtale av tiltak knyttet til sjømatkonsum under kap. 900, post 77 om kostholdsprogrammet Fiskesprell og omtale av sjømat, Fiskesprell, matsvinn og trygg og sunn sjømat under kap. 7 Omtale av klima- og miljørelevante saker i del III av proposisjonen.

Matsikkerhet og akvatiske matsystem

Internasjonalt leder Norge et globalt handlingsnettverk «Bærekraftig mat fra hav og innlandsvann for matsikkerhet og ernæring» under FNs ernæringstiår (2016–2025). Nærings- og fiskeridepartementet har bidratt til at sjømatens rolle for matsikkerhet og ernæring er inkludert som en dimensjon i en rekke arbeider knyttet til hav, klima, bærekraft, matsikkerhet og ernæring, bl.a. i forbindelse med FNs toppmøte om matsystemer høsten 2021. I forbindelse med FNs havkonferanse i Lisboa 2022 forpliktet Norge seg til å videreføre arbeidet med det Globale handlingsnettverket fram til 2030 og se ernæringstiåret og FNs havforskningstiår i sammenheng.

Prioriteringer 2023

• Rapporten Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien skal følges opp gjennom ulike løp med mål om å gi fiskeripolitikken et industrielt innhold, styrke sjømatindustriens konkurransekraft og øke sjømatindustriens bidrag til verdiskapingen.

• Nærings- og fiskeridepartementet vil kontinuerlig vurdere hvordan fiskesalgslagsloven praktiseres og hvordan førstehåndsomsetningen fungerer, med vekt på å sikre stabilitet i førstehåndsomsetningen, åpne og transparente markedsplasser som legger grunnlaget for konkurranse om råstoffet.

• Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på å gjennomgå fiskekvalitetsforskriften, samt kvalitetstilsynet som i dag er tillagt Norge Råfisklag.

• Arbeidet med å sikre sunn og trygg sjømat og kunnskapsgrunnlag om dette gjennom overvåking av innholdet av uønskede stoffer, og analyser av næringsstoffer for å kunne dokumentere helseeffekter av sjømatkonsum, videreføres

• Arbeidet med å fremme betydningen av akvatisk mat for bærekraftige matsystemer og i et matsikkerhets- og ernæringsperspektiv videreføres både nasjonalt og internasjonalt.

• Arbeidet med det Globale Handlingsnettverket under FNs ernæringstiår videreføres.

Håndtering av nasjonalt atomavfall og atomanlegg

Status og resultater

Staten har siden 1947 delfinansiert nukleær forskningsvirksomhet ved Institutt for energiteknikk (IFE). Staten har påtatt seg å dekke alle nødvendige oppryddingskostnader etter IFEs nukleære virksomhet, jf. Meld. St. 8 (2020–2021) og Innst. 293 S (2020–2021). I 2018 opprettet staten etaten Norsk nukleær dekommisjonering (NND) for å planlegge og gjennomføre oppryddingen. Den siste operative reaktoren ble stengt i 2019, og IFE drifter nå atomanleggene i nedstengt tilstand i henhold til konsesjon. Det er en forutsetning for både drift og opprydding at arbeidet foregår på en sikker måte.

De siste årene har det vært fokus på å styrke sikkerhet og sikring av anleggene og planlegging av det kommende oppryddingsarbeidet. En særlig viktig oppgave er overføring av anlegg og personell fra IFE til NND, som vil legge grunnlaget for en strukturert oppryddingsprosess i tråd med Meld. St. 8 (2020–2021) Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall. Det har vært et mål at overføringen skulle gjennomføres med virkning fra 1. januar 2024, men grunnet utfordringer knyttet framdrift i arbeidet med sikkerhetsrapporter for anleggene o.a. vil trolig overføringen måtte foregå på et senere tidspunkt.

Det pågår utredninger i henhold til Statens prosjektmodell. Utredningene anslår investeringskostnadene for den kommende rivingen av IFEs atomanlegg og tilbakeføring av områdene til friklasset status til 7 mrd. kroner og behandling av norsk brukt reaktorbrensel til 7 mrd. kroner. Etablering av oppbevaringsanlegg (deponi og behandlingsanlegg) av radioaktivt avfall er beregnet til å koste 10 mrd. kroner, slik at totale beregnede investeringskostnader er 24 mrd. kroner. Det er fortsatt stor usikkerhet i beregningene, og driftskostnader vil komme i tillegg. Alle anslagene er P50 og eksklusiv mva.

Prioriteringer 2023

I 2023 vil fokus fortsatt være på å styrke sikkerheten ved atomanleggene og forberedelser for overføring av IFEs anlegg og personell til NND. Forberedelser til overføring inkluderer bl.a. utvikling av kompetanse og arbeid med/behandling av konsesjonssøknad fra NND. Det vil også fokuseres på planlegging av oppryddingen og ferdigstilling av oppgraderingen av sikringen av anleggene. Regjeringen foreslår å bevilge totalt 967,8 mill. kroner til håndtering av atomavfall og atomanlegg i 2023.

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 23. januar 2022 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 119 S og Prop. 51 S (2021–2022):

• post 25 ble økt med 19,7 mill. kroner

• ny post 27 Etablering av støtteregister ble bevilget med 22,6 mill. kroner

• post 82 ble bevilget med 85 mill. kroner

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble det gjort følgende bevilgningsendring, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022):

• post 01 ble redusert med 1,5 mill. kroner

• post 21 ble redusert med 12,9 mill. kroner

• post 22 ble redusert med 5 mill. kroner

• post 31 ble redusert med 47 mill. kroner

• post 71 ble økt med 1 mill. kroner

• post 75 ble redusert med 2 mill. kroner

• post 80 ble økt med 5 mill. kroner

Ved annet stortingsvedtak 17. juni 2022 ble post 01 økt med 4 mill. kroner, jf. Innst. 463 S og Prop. 77 S (2021–2022).

Vedrørende 2023:

Tilskudd til Senter for hav og Arktis er foreslått flyttet fra post 83 i 2021 og 2022 til post 51 i 2023.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for viktige generelle rammebetingelser for næringslivet, som deler av regelverket for etablering og drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, konkurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspolitikk og virkemidler for næringsrettet forskning og innovasjon. Kystforvaltningen hører fra og med 2022 også til under departementets ansvarsområde. Departementet har i tillegg et særlig ansvar for enkeltnæringer som mineralnæringen, reiselivsnæringen, hav- og sjømatnæringene og den maritime næringen.

Viktige oppgaver er nasjonalt regelverksarbeid, styring av underliggende virksomheter og selskaper, internasjonalt arbeid og forvaltning av tilskudds-, låne- og garantiordninger. Det er i tillegg en viktig oppgave for departementet å sikre at næringspolitiske hensyn blir ivaretatt på nasjonale politikkområder som har betydning for verdiskaping, dvs. innen områder som finans, skatt og avgift, utdanning og forskning, energi og miljø, samferdsel og andre infrastrukturtiltak. Departementet leder regjeringens arbeid for å styrke konkurransekraften.

Departementets overordnede mål er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, innenfor bærekraftige rammer. Departementet arbeider mot følgende hovedmål:

• effektiv bruk av samfunnets ressurser

• økt innovasjon og omstillingsevne

• bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

Måloppnåelse for hovedmålene vil hver for seg og sammen bidra til å nå det overordnede målet.

Departementet disponerte 316 årsverk i 2021. I tillegg hadde departementet i 2021 to nærings- og fiskeriråder ved EU-delegasjonen i Brüssel, to råder ved ambassaden i Washington DC, en råd ved ambassaden i Moskva og en råd ved ambassaden i London.

Resultater 2021

For nærmere omtale av departementets resultater i 2021 og status for forvaltningen av de ulike fagområdene vises det til kategoriomtalene. I tillegg er departementets arbeid med forenkling og effektivisering, samfunnssikkerhet og beredskap, klima og miljø, oppfølging av FNs bærekraftsmål og likestilling omtalt i proposisjonens del III. I denne delen redegjøres det også for ansettelsesvilkår for ledere i virksomheter heleid av staten der eierskapet forvaltes av departementet.

Prioriteringer 2023

Prioriteringene er beskrevet i hovedinnledningen i del I av proposisjonen og i de innledende omtalene under hver programkategori.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgifter inklusiv arbeidsgiveravgift, husleie, reiseutgifter, administrative fellesutgifter og mindre investeringer. Av bevilgningen dekkes også nødvendige utgifter knyttet til forsyningsberedskap.

Det foreslås en bevilgning på 505,7 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for lønns- og prisvekst, mens den er foreslått redusert som følge av bl.a. forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023 og nedjustert på grunn av for høy kompensasjon for pensjon i Statens pensjonskasse i 2022 som følge av ny premiemodell, jf. nærmere omtaler i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen. Av bevilgningen er 8 mill. kroner knyttet til omlegginger på eksportområdet der bl.a. oppgaver fra det tidligere Eksportstrategirådet er lagt til Nærings- og fiskeridepartementet.

Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten skal dekke utgifter knyttet til tjenester, oppdrag og prosjekter som er viktige for departementets arbeid, men som departementet ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre selv. Dette omfatter bl.a. større utredningsutvalg, evalueringer og prosjekter.

Posten dekker bl.a. kostnader til utvalg som skal utrede behovet for screening av økonomisk aktivitet mot virksomheter ikke underlagt sikkerhetsloven, ekstern analyse av i hvilken grad framtidens globale og internasjonale markeder kan antas å fungere også i kriser, og kostnader til forebygging av fiskerikriminalitet.

Det foreslås satt av 20 mill. kroner til utredninger av bygningsmessige behov for Havforskningsinstituttet, jf. omtale under kap. 923, post 01.

BioDigSirk er et prosjekt for å vurdere datadrevne løsninger for økt sirkularitet i bionæringene, som også kan gi etterrettelig informasjon om trygg gjenbruk. En prosjektgruppe har utredet mulige løsninger. Nærings- og fiskeridepartementet mottok 1. juli 2022 en rapport med forslag om et konsept for et digitalt markedssystem hvor de ulike aktørene kan samhandle og få nødvendig informasjon som er viktig for videre utnyttelse og dokumentasjon. Rapporten er nå til vurdering i berørte departementer. Det foreslås satt av 5 mill. kroner til videre oppfølging av prosjektet i 2023.

Videre foreslås det avsatt 2 mill. kroner til utredningsarbeid i forbindelse med mulige regelverksendringsforslag knyttet til brukthandelloven.

Det foreslås en bevilgning på 66,6 mill. kroner.

I tillegg foreslås det en fullmakt til å inngå forpliktelser ut over gitt bevilgning på 7,5 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII, 1.

Post 22 Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres

Posten finansierer utredninger og prosjektledelse i departementet knyttet til oppryddingen etter Institutt for energiteknikks (IFEs) nukleære aktivitet på Kjeller og i Halden og håndtering av norsk radioaktivt avfall.

I 2021 finansierte posten bl.a. advokatbistand knyttet til overføring av atomanlegg fra IFE til Norsk nukleær dekommisjonering, kvalitetssikring av konseptvalgutredning for behandling av brukt norsk reaktorbrensel og en prosjektstilling.

Det foreslås en bevilgning på 10,8 mill. kroner i 2023. Bevilgningen skal dekke departementets behov for eksterne ressurser til styring av prosjekter, oppfølging av utredninger og andre nødvendige utredninger.

Post 25 Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger

Posten benyttes til Brønnøysundregistrenes arbeid med å forvalte og drifte kompensasjons-ordninger for næringslivet som ble utviklet for å støtte virksomheter som ble økonomisk rammet av koronatiltak. Dette omfatter ordningen for støtte til faste, uunngåelige utgifter og ordningen for støtte til innreisekarantene.

Ordningene er avsluttet i 2023, men det er fortsatt behov for drift, forvaltning og etterkontroll, som følger av krav satt i forskrift. Det foreslås en bevilgning på 15,6 mill. kroner i 2023.

Post 26 Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier i dag 99,5 pst. av all grunn på Svalbard. Fra 1. april 2020 forvalter departementet all statlig eid grunn på Svalbard direkte. Det er opprettet tre stillinger med fast tilholdssted i Longyearbyen. Organiseringen av grunnforvaltningen er provenynøytral. Inntekter fra grunnleien skal dekke utgiftene knyttet til stillingene i Longyearbyen.

Lokalkontoret på Svalbard skal ivareta departementets rolle som grunneier på Svalbard. Det inkluderer forvaltning og oppfølging av leieforhold med eksterne aktører som benytter statens grunn på Svalbard til bl.a. boliger, infrastruktur og kontor- og forretninger. Lokalkontoret ivaretar også eieransvaret for fredede kulturminner og andre bygninger som i dag eies av departementet. Ivaretakelse av grunneiers ansvar forutsetter involvering i diverse reguleringsarbeid for å muliggjøre arealutvikling i Longyearbyen og tilsyn og oppfølging med bruken av grunneiendommene.

Nærings- og fiskeridepartementet eier fire bygg i Svea med helt eller delvis fredningsstatus. Byggene istandsettes og stilles til disposisjon for Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Kostnadene for oppgraderingen av byggene er beregnet til 10 mill. kroner, fordelt på årene 2021 og 2022. UNIS forplikter seg til å nedbetale kostnadene innen en leieperiode på ti år, med faste årlige avdrag.

Det foreslås en bevilgning på 11,7 mill. kroner. Videre foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900, post 03, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

Store Norske-konsernet består av morselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) og flere hel- og deleide datterselskaper, bl.a. Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG). Staten eier 100 pst. av aksjene i SNSK. Det vises til nærmere omtale av selskapet under kap. 951.

I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018 ble det besluttet at SNSKs kullvirksomhet i Svea og Lunckefjell skulle avvikles. Det ble samtidig bestemt at SNSG skulle være ansvarlig byggherre. Oppryddingsarbeidet er delt opp i tre faser (Lunckefjell fase 1, Svea fase 2A og Svea fase 2B).

Oppryddingen i Lunckefjell (fase 1) er ferdig. Kostnadene ble 412 mill. kroner, mot anslått 422 mill. kroner i Prop. 1 S for 2021. For Svea fase 2A startet oppryddingen våren 2020 og ble ferdigstilt høsten 2021. Kostnadene ble 313 mill. kroner, mot anslått 330 mill. kroner. Svea fase 2B startet opp våren 2021 og er planlagt ferdigstilt høsten 2023.

SNSK har utarbeidet en revidert prognose for prosjektet hvor det framgår at totalkostnaden for prosjektet nå er beregnet til 1,6 mrd. kroner mot opprinnelige 2,5 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes i all hovedsak god planlegging, god utførelse og kortere gjennomføringstid. Basert på revidert plan og totalprognose foreslås det en bevilgning på 85 mill. kroner knyttet til opprydding i Svea fase 2B i 2023. I tillegg fremmes det forslag om fullmakt til å forplikte staten for ytterligere inntil 120 mill. kroner ut over budsjettåret for gjennomføring av miljøtiltak i Svea og Lunckefjell, jf. forslag til vedtak XIII, 2. SNSK er pålagt å etablere overvåking etter avsluttet prosjekt, og dette vil avklares nærmere etter at miljømyndighetene har gjort sine vurderinger.

Post 51 Tilskudd til Senter for hav og Arktis

Senter for hav og Arktis ble etablert i 2018 som en del av hav- og nordområdesatsingen. Senterets formål er å sammenstille, analysere og formidle kunnskap om hva ulike globale og regionale endringsprosesser betyr for den blå økonomien og grunnlaget for høsting og verdiskaping i nordområdene og Arktis. Resultatene formidles både overfor et nasjonalt og internasjonalt publikum.

Fra 1. januar 2022 er Senter for hav og Arktis en del av UiT Norges arktiske universitet og er dermed juridisk en del av staten. Mandatet til senteret er videreført som tidligere. Siden mandatet er knyttet til havpolitikken, gis det fortsatt tilskudd over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Som en følge av endret organisering foreslås tilskuddet til senteret fra 2023 bevilget på ny post 51. Tilskuddet ble tidligere bevilget over post 83.

Rapporten «Blått kompass – hva betyr havpanelet for Norge?» ble lagt fram i juni 2021. Rapporten satte anbefalingene fra det internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi inn i en norsk kontekst.

Prosjektet «Marine næringsparker – nye muligheter for samhandling til havs?» ble satt i gang i 2021, og en forstudie ble lagt fram i mai 2022. Hypotesen bak prosjektet er at marine næringsparker kan legge til rette for bedre utnyttelse av knappe arealressurser ved at flere aktører og næringer går sammen om å skape løsninger for samlokalisering.

Det foreslås en bevilgning på 5,6 mill. kroner i 2023.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Norge er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner og kommisjoner som er viktige premissleverandører for utformingen av norsk nærings- og fiskeripolitikk. Formålet med det statlige tilskuddet til internasjonale organisasjoner er å:

• Bidra til at berørte næringer, bedrifter og organisasjoner i Norge får opplysninger om og kan dra nytte av gjeldende internasjonale ramme- og konkurransevilkår på de respektive områdene.

• Sikre at norske interesser blir ivaretatt på de aktuelle områdene.

• Medvirke til at norske myndigheter, organisasjoner og næringer/virksomheter får anledning til å påvirke utformingen av internasjonale lover og regelverk, konvensjoner og retningslinjer.

Bevilgningen dekker kontingentene til organisasjonene i tabell 5.1. Informasjon om organisasjonene finnes i vedlegg 1. Kriterier for måloppnåelse og tildelingskriteriene/beregningsregler er knyttet til hvert enkelt medlemsbidrag. Størrelsen på Norges kontingent utgjør som hovedregel en andel av organisasjonenes vedtatte driftsbudsjett basert på fastsatte fordelingsnøkler.

Størrelsen på flere av bidragene vil avhenge av kursutviklingen for de aktuelle betalingsvalutaene og eventuelle endringer i medlemskontingentene.

Det foreslås en bevilgning på 43,5 mill. kroner for 2023, samme beløp som for 2022.

Post 71 Miljøtiltak Raufoss

Formålet med bevilgningen er å oppfylle statens garantiforpliktelser for historisk forurensing ved Raufoss Industripark i Innlandet, jf. Innst. S. nr. 147 og St.prp. nr. 40 (2003–2004). Miljøtiltakene som er gjennomført, har gitt en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er i kontinuerlig forbedring, og miljøbelastningen fra industriparken til omgivelsene reduseres årlig. Fram til 2022 er det fjernet mer enn 515,4 tonn tungmetaller, og nærmere 171 000 liter olje fra jordsmonn og grunnvann. Dette er fraktet til godkjent mottak for forsvarlig håndtering/deponering.

Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere pålegg og miljømål fra Miljødirektoratet. I 2012 kom Miljødirektoratet med nye pålegg overfor Raufoss Næringspark ANS, hovedsakelig knyttet til miljøovervåking og rapportering, som følge av implementering av EUs vannforskrift i Norge. Det ble stilt krav om mer detaljert overvåking av Hunnselva, samt av grunnvann, overflatevann og det nedlagte slamdeponiet i industriparken. Pålegget omfatter i tillegg drift og vedlikehold av tiltaksbrønner og oljeutskillere der det pumpes opp og renses forurenset vann. Miljødirektoratet endret tillatelsen og fastsatte vurderingsgrenser i 2017. Per 1. september 2022 var det utbetalt til sammen om lag 146 mill. kroner siden ordningen ble operativ.

Garantiforpliktelsene omfatter også de latente historiske miljøforpliktelsene knyttet til dumping av ammunisjon som har skjedd i Mjøsa, som måtte følge av offentligrettslige miljøpålegg etter forurensingslovens bestemmelser. I den forbindelse har Nærings- og fiskeridepartementet overfor Forsvarsdepartementet bekreftet at departementet vil etterskuddsvis dekke halvparten av kostnadene som Forsvarsdepartementet pådrar seg som følge av eventuelle offentligrettslige pålegg eller erstatningsansvar etter forurensingslovens bestemmelser hva gjelder historiske forhold knyttet til ammunisjonsdeponiet i Mjøsa.

Rammen for garantiene ble ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018 utvidet til 168 mill. kroner. Utvidelsen tar høyde for å dekke kostnader innenfor den statlige garantien som i hovedsak er knyttet til fortsatt overvåking og oppfølging av krav til dokumentasjon i pålegget fra Miljødirektoratet fram til 2029, samt områder hvor det er avdekket mulig historisk relatert forurensing i grunnen som vil kunne kreve oppryddingstiltak. Det kan også komme ytterligere garantiforpliktelser, bl.a. dersom det avdekkes historisk relatert forurensing i forbindelse med gravearbeider for bygg og infrastruktur ved Raufoss Industripark.

Det foreslås en bevilgning på 4,1 mill. kroner i 2023. Videre foreslås det en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor garantirammen på 168 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1. Dersom fullmakten benyttes, vil forslag til endret bevilgning bli fremmet i endringsproposisjon for 2023.

Post 72 Tilskudd til skipsfartsberedskap

Tilskuddet har inntil 2022 dekket arbeidet Norsk Rederiforbund utfører innenfor skipsfartsberedskap etter avtale med Nærings- og fiskeridepartementet og arbeidet Eksportfinansiering Norge (Eksfin) utfører som sekretariat for den lovbestemte ordningen for varekrigsforsikring. Til å dekke sistnevnte er foreslått å flytte 0,3 mill. kroner til Eksfins budsjett i 2023, se omtale under kap. 2460, post 24.

Beredskapsarbeidet på skipsfartsområdet bygger på samarbeid mellom myndighetene og skipsfartsnæringen. Departementet har etablert NORTRASHIP-ledelsen, som ivaretar kontakten med rederinæringen og andre viktige aktører. Det er etablert et samarbeid hjemlet i avtale om at Norges Rederiforbund gjennom sin beredskapsavdeling planlegger og gjennomfører tiltak innen skipsfartsberedskap. Tilskuddet skal dekke dette arbeidet, som bl.a. omfatter å skaffe til veie relevant skipskapasitet, forebygge og håndtere trusler mot sikker skipsfart.

Ordningen har som mål å sikre:

• drift, videreutvikling og øving av beredskapssystemer for skipsfarten

• mest mulig trygg skipstransport

• samarbeid og god informasjonsutveksling mellom myndighetene og rederinæringen

• at kompetanse og kapasitet hos næringen er tilgjengelig for myndighetene i en krisesituasjon

Skipsfart og det maritime området er strategisk viktig for Norge. Innenfor et mer uforutsigbart risikobilde har beredskapen vært rettet mot å forebygge piratvirksomhet og andre trusler mot skipsfarten. Innovasjon, teknologisk utvikling og digitalisering har påvirket skipsfartsnæringen. I tillegg har næringen utviklet seg i retning av økt internasjonalisering med komplekse eierstrukturer, mannskap fra forskjellige nasjoner og skip tilknyttet ulike flaggstater. Disse endrede rammevilkårene stiller nye krav til håndteringen av skipsfartsberedskapen.

Forsvarets forskningsinstitutt har på oppdrag fra departementet gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk skipsfartsberedskap som ble ferdigstilt sommeren 2021. I sluttrapporten foreslår FFI flere tiltak for å styrke beredskapen på dette feltet. Departementet vil følge opp med aktuelle tiltak.

Det foreslås en bevilgning på 3,9 mill. kroner til dette arbeidet.

Post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge

Posten har som formål å stimulere til entreprenørskapsfremmende tiltak for ungdom (16-19 år) som skaper interesse for framtidig entreprenørskap. Det legges til grunn at entreprenørskapsfremmende aktiviteter i skolen kan gi positiv effekt med tanke på antall gründere og nyetableringer senere. Det anses derfor som relevant å videreføre en tilskuddsordning som bidrar til entreprenørskapsfremmende aktiviteter for ungdom under videregående opplæring.

Tilskuddet i 2023 foreslås tildelt Ungt Entreprenørskap Norge og øremerkes arbeidet med å få vekst i antall elever under videregående opplæring som deltar i aktiviteten ungdomsbedrift med fokus på utvikling av innovative løsninger.

I 2021 fikk Ungt Entreprenørskap Norge et tilskudd på 31,6 mill. kroner. Tilskuddet var øremerket arbeidet med å tilby skolene bistand i å la elever under videregående opplæring få etablere innovative ungdomsbedrifter. Ungdomsbedrifter gir ungdom erfaring i å etablere (registrere i Brønnøysund), drifte (utvikle og selge) og legge ned en virksomhet. Det var i skoleåret 2021-2022 registrert 11 865 elever aktiviteten ungdomsbedrift mot 11 290 elever i skoleåret 2020-2021. Det foreligger ikke tall på andelen ungdomsbedrifter som defineres som innovative.

Det foreslås en bevilgning på 32,4 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS

Formålet med Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd til Visit Svalbard AS er å støtte opp under selskapets arbeid for at reiselivsaktiviteten på øygruppen bidrar til å nå hovedmålene i Svalbardpolitikken. Spesielt målet om bevaring av områdets særegne villmarksnatur og målet om å opprettholde norske samfunn på øygruppen.

Visit Svalbard AS er eid av Svalbard Reiselivsråd, som i 2021 besto av 79 bedrifter innenfor reiselivs- og reiselivsrelaterte næringer. Selskapets virksomhet er finansiert gjennom medlemsavgifter, salg av tjenester til Svalbard Reiselivsråd, deltakelse i prosjekter og tilskudd over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Visit Svalbard AS hadde i 2021 en omsetning på om lag 11,4 mill. kroner. Det statlige tilskuddet utgjorde 6,15 mill. kroner.

For å understøtte målet om å opprettholde norske samfunn på øygruppen har Visit Svalbard hatt spesiell oppmerksomhet knyttet til utvikling av et helårlig reiseliv i Longyearbyen. Attraktive reiselivsprodukter utenom høysesong kan bidra til å jevne ut etterspørselen etter Svalbard som reisemål. Det er rimelig å anta at helårlige arbeidsplasser kan bidra til å gjøre Svalbard attraktivt for norske arbeidstakere.

I 2020 og 2021 ble det innført omfattende restriksjoner for å unngå spredning av koronaviruset til Svalbard. Reiselivsnæringen ble hardt rammet. Restriksjonene som ble innført, har gitt tydelige utslag på statistikken over reiselivsaktiviteten på Svalbard.

I 2021 ble det registrert 78 993 gjestedøgn på kommersielle overnattingsbedrifter i Longyearbyen, en oppgang fra 2020 (65 091), men en betydelig nedgang fra 2019 (162 949). Beleggsprosenten i 2021 var på 35,9, en økning sammenlignet med 2020 (26 pst.), men en nedgang fra 2019 (64,1 pst.). Antall ankomne gjester var i 2021 29 664, mens tilsvarende tall for 2020 og 2019 var henholdsvis 25 546 og 77 134. Oppholdstiden per gjest var i 2021 3 døgn, en økning fra 2,27 døgn i 2019 og 2,32 døgn i 2020.

Cruisetrafikken på Svalbard ble også sterkt preget av restriksjonene som ble innført. Konvensjonelle cruisepassasjerer (oversjøiske cruise) var i både 2020 og 2021 0, mot 39 282 i 2019. Antall ekspedisjonscruisepassasjerer utgjorde kun 587 i 2021, mot 1 423 i 2020 og 22 000 i 2019.

Visit Svalbard AS har som mål at all reiselivsutvikling på Svalbard skal være bærekraftig. For å understøtte målet om å bevare områdets særegne villmarksnatur arbeider Visit Svalbard med kompetansebygging blant aktørene og opplæring av guider og turledere. Målet er å skolere reiselivsaktørene med tanke på skånsom ferdsel i naturen og forebygge at aktiviteten bidrar til skader på flora, fauna og kulturminner. I 2020 og 2021 måtte Visit Svalbard AS justere sin arbeidsinnsats i forbindelse med koronakrisen. Selskapet har i 2020 og 2021 hatt stort arbeidspress knyttet til oppgaver ved nedstenging og gjenåpning av reiselivsaktiviteten på Svalbard.

Statens tilskudd til Visit Svalbard AS skal brukes til arbeid som gjør at reiselivsaktiviteten bidrar til å nå de svalbardpolitiske målene, herunder å samle næringen for å utvikle hensiktsmessige retningslinjer for reiselivsaktiviteten, framskaffe informasjon om reiselivsaktivitet i området, bistå sentrale myndigheter i politikkutvikling og ivareta fellesoppgaver som drift av helårlig turistinformasjon. I motsetning til på fastlandet er det ingen andre virksomheter som kan ivareta disse oppgavene på Svalbard. Det foreslås derfor et øremerket tilskudd til selskapet.

For 2023 foreslås en bevilgning på 3,3 mill. kroner til Visit Svalbard AS.

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å kunne gi tilskudd til tiltak som er vesentlige i departementets arbeid med nærings- og fiskeripolitikken. Målgruppen er organisasjoner, virksomheter og forskningsmiljøer. Områder der det kan være aktuelt å gi støtte, er bl.a.:

• samarbeidsarenaer mellom viktige aktører i næringslivet

• samfinansiering av utredninger som skal bidra til bedre kunnskapsgrunnlag for nærings- og fiskeripolitikken

• informasjonstiltak

• internasjonale organisasjoner

• utprøving av tiltak

• andre prosjekter

Tiltakene vurderes ut fra hvor relevante de er for å gjennomføre regjeringens nærings- og fiskeripolitikk. Det legges vekt på tiltak som har forankring i politiske dokumenter, som bl.a. stortingsproposisjoner og -meldinger, handlingsplaner og strategier på Nærings- og fiskeridepartementets område. Det gis ikke støtte til tiltak som naturlig hører inn under andre tilskuddsordninger under Nærings- og fiskeridepartementet.

Kunngjøring av mulighet for å søke om tilskudd gjøres gjennom Prop. 1 S for Nærings- og fiskeridepartementet og på departementets nettside.

Det legges til grunn at støtten til United Nations Global Compact videreføres. Departementet foreslår også at det øremerkede tilskuddet til Akvariet i Bergen videreføres. Tilskuddet følger opp en juridisk forpliktelse som følger av en avtale som ble inngått mellom staten og Stiftelsen Akvariet i Bergen i 1959. Tilskuddet skal dekke utgiftene til husleie for bygg som akvariet disponerer. Bygningen forvaltes av Statsbygg, og tilskuddet tilsvarer husleien som betales til Statsbygg. Videre foreslås det øremerket 1 mill. kroner til Longyearbyen lokalstyres næringsarbeid og 1 mill. kroner til Arctic Safety Center ved Universitetet på Svalbard til kompetanse og testing for økt sikkerhet i arktiske strøk.

Det foreslås en bevilgning på 19,3 mill. kroner. Det har tidligere år vært foreslått øremerkinger i Prop. 1 S av tilskudd til flere formål, herunder til flere ikke-statlige navngitte norske mottakere. Det sistnevnte innebærer et unntak fra det statlige økonomiregelverket. Departementet legger derfor opp til å begrense slik øremerket støtte for 2023 til de tre som er nevnt over. Dette er ikke til hinder for at noen av formålene og mottakerne som har fått støtte i 2021, jf. tabellen over, eller i 2022, også kan få det i 2023.

Post 76 Tilskudd til Standard Norge

Standard Norge er en nøytral og uavhengig medlemsorganisasjon for standardisering. Standard Norge utvikler standarder til nytte for samfunnet, den enkelte virksomhet og den alminnelige borger.

En standard inneholder krav og spesifikasjoner for hvordan en vare, tjeneste eller prosess skal lages eller gjennomføres. Standardisering er prosessen fra behovet for en standard inntreffer til en standard er ferdig utviklet. Bruk av standarder bidrar til mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser ved å redusere handelshindringer, bidra til innovasjon og forenkling og sikre at produkter og tjenester har tilsiktet kvalitet og egenskaper i samsvar med krav fra marked og myndigheter. Standarder er et kollektivt gode som mange aktører har nytte av. Markedet vil ikke nødvendigvis selv frambringe de standardene som er ønskelige for samfunnet som helhet.

Nærings- og fiskeridepartementet har etter standardiseringsforordningen4 oppnevnt Standard Norge som nasjonalt standardiseringsorgan og medlem i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN. Dette gir Standard Norge både rettigheter og plikter, bl.a. sikre deltakelse i europeisk standardiseringsarbeid og plikt til å ta inn Europakommisjonens harmoniserte standarder utarbeidet av CEN som Norsk standard. Som Norges nasjonale standardiseringsorgan har Standard Norge enerett på å utgi Norsk standard. Standard Norge er også Norges medlem og representant i International Standardisation Organization (ISO). Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd til Standard Norge skal bidra til økt verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Standard Norge skal sikre en infrastruktur for standardiseringsarbeidet i Norge og ivareta norske interesser og forpliktelser på best mulig måte i internasjonalt standardiseringsarbeid. Standard Norge utvikler og forvalter standarder i Norge på alle områder unntatt elektro og telestandardisering. På denne bakgrunn foreslår departementet at tilskuddet til Standard Norge skal videreføres som et særskilt tilskudd.

Det er fastsatt tre mål for tilskuddet til Standard Norge for 2021:

• Standard Norges arbeid skal føre til en best mulig infrastruktur for standardiseringsarbeid.

• Standard Norges arbeid skal føre til at internasjonale standarder i størst mulig grad er utviklet i samsvar med norske interesser.

• Standard Norges arbeid skal føre til at næringslivet og offentlige myndigheter har kunnskap og kompetanse om standarders betydning, og at relevante fagmiljøer deltar aktivt i standardiseringsarbeidet.

For 2023 foreslås det enkelte endringer i målstrukturen for tilskuddet:

• Standard Norges arbeid skal føre til en best mulig infrastruktur for standardiseringsarbeid som gjør at norske aktører deltar.

• Standard Norges arbeid skal føre til at internasjonale standarder med betydning for norske virksomheter i størst mulig grad er utviklet i samsvar med innspill fra norske aktører.

• Standard Norges arbeid skal føre til at næringslivet og offentlige myndigheter har kunnskap og kompetanse om standarder og deres betydning, og at relevante fagmiljøer deltar aktivt i standardiseringsarbeidet.

Standard Norges arbeid blir hovedsakelig finansiert ved bidrag fra offentlige og private interessenter, royalties fra salg av standarder, medlemsavgifter og tilskudd over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1025/2012 om europeisk standardisering er implementert i norsk rett. Forordningen regulerer samarbeidet mellom de europeiske standardiseringsorganisasjonene, nasjonale standardiseringsorganisasjoner, EØS-statene og Europakommisjonen. Departementet legger til grunn at Standard Norge, som har status som nasjonal standardiseringsorganisasjon, følger opp de oppgavene som følger av forordningen.

Departementets styring av Standard Norge begrenser seg til oppfølging av at formålet med tilskuddet blir ivaretatt. Mens tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet hovedsakelig skal gå til drift og utvikling av en infrastruktur for standardiseringsarbeid, har andre departementer ansvar for standardisering på sine fagområder.

En del av tilskuddet foreslås øremerket til standardisering innenfor fiskeri- og havministerens ansvarsområder. Formålet er forenkling og effektivisering av internasjonal handel med fisk, fiskeprodukter og utstyr brukt i fiskeri- og havbruksnæringen, og å bidra til mer bærekraftig utvikling av næringen. Arbeidet omfatter også ledelse av standardiseringskomiteen for fiskeri og akvakultur i ISO, ISO/TC 234.

For 2023 foreslås 3,8 mill. kroner av tilskuddet øremerket til regjeringens satsing på sirkulær økonomi. Tilsvarende tilskudd er i 2022 bevilget over Klima- og miljødepartementets budsjett. Formålet er å styrke standardiseringsarbeidet innenfor sirkulær økonomi. Midlene skal bidra til å fremme nasjonale interesser og deltakelse i europeiske og internasjonale standardiseringskomiteer som er relevante for sirkulær økonomi. Standard Norges virksomhet var også i 2021 preget av koronapandemien. Fram til 1. august 2021 var en rekke standarder til personlig verneutstyr, medisinsk utstyr og ledelse midlertidig kostnadsfritt tilgjengelig, etter beslutning fra CEN. I tillegg var bransjestandardene for økt smittevern, som Standard Norge utarbeidet i samråd med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og næringen selv, fortsatt nyttige.

Standard Norge tilpasset seg den nye arbeidshverdagen, og bruken av digitale møter og arrangementer medvirket til økt deltakelse i komiteer og på arrangementer. Det ble i 2021 fastsatt 1 019 nye standarder som Norsk standard, en reduksjon på om lag 300 fra 2020. Ved utgangen av 2021 hadde Standard Norge 230 aktive standardiseringskomiteer, som fulgte om lag 68 pst. av komiteene i CEN og om lag 43 pst. av komiteene i ISO. Standard Norges årlige brukerundersøkelse blant komitedeltakerne viser at deltakerne er godt fornøyde med Standard Norge, med en stabil brukerscore på mellom 4,5 og 5,0 av 6 over flere år. I 2021 ble snittresultatet av svarene 4,7. Egeninnsatsen fra norske aktører i utarbeidelse av standarder ble anslått til å ha en verdi på om lag 325 mill. kroner i 2021, tilsvarende om lag 200 000 timers innsats.

Det foreslås en bevilgning på 44,3 mill. kroner. Av dette foreslås 3,8 mill. kroner øremerket til å følge opp regjeringens satsing på sirkulær økonomi og 2 mill. kroner til standardisering innenfor fiskeri- og havministerens ansvarsområde.

Post 77 Tilskudd til tiltak for økt sjømatkonsum, kan overføres

Posten har som formål å stimulere til økt sjømatkonsum hos den norske befolkning, i tråd med helsemyndighetenes kostråd.

Kostholdsprogrammet Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram i samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Norges sjømatråd. Representanter fra disse utgjør styringsgruppen for programmet. En arbeidsgruppe bestående av Sjømatrådet, Helsedirektoratet og Havforskningsinstituttet bidrar med faglige innspill, og Råfisklaget bidrar med råvarestøtte.

Programledelsen i Fiskesprell er administrativt plassert i Sjømatrådet, men arbeider uavhengig av Sjømatrådets markedsføringsvirksomhet. Mesteparten av tilskuddet fordeles på sluttmottakere basert på søknader til Fiskesprell. Dette gjelder bl.a. fylkeskommunene som bruker utbetalt tilskudd og kursmateriale til å avholde Fiskesprellkurs og undervisning i barnehager og skoler.

Programmet følger skolens kalender. I 2020/21 ble det holdt Fiskesprellkurs for totalt 2 718 kursdeltakere. Kursaktiviteten ble preget av koronapandemien, og det ble derfor avholdt færre kurs enn tidligere. Det ble holdt kurs for 246 ansatte i barnehager og SFO og 1 243 studenter i barnehagelærer- og grunnskoleutdanningen. Det er også gitt støtte til innkjøp av råvarer i mat- og helsefaget til 603 ungdomsskoler og 763 barneskoler. Med utgangspunkt i prisutvikling på fisk og sjømat ble råvarestøtten oppjustert med omtrent 30 pst. høsten 2021, fra henholdsvis 30 til 40 kroner per elev på mellomtrinnet og fra 50 til 65 kroner per elev på ungdomstrinnet.

Det foreslås en bevilgning på 3,1 mill. kroner til kostholdsprogrammet Fiskesprell i 2023.

Post 79 Kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter

Kompensasjonsordning for lovpålagt vedlikehold for virksomheter med driftstillatelse under lov om taubaner og lov om fornøyelsesinnretninger ble vedtatt av Stortinget i juni 2020. Innovasjon Norge forvaltet ordningen som hadde siste søknadsfrist 15. september 2020. Søkere til ordningen måtte ha driftstillatelse etter tivoli- eller taubaneloven, og ha mottatt støtte fra den generelle kompensasjonsordningen.

I tillegg til alpinanlegg omfattet ordningen lovpålagt vedlikehold av bl.a. vannsklier, zipliner, simulatorer og hoppeslott i foretak som har hadde stort omsetningsfall.

Det var satt av 250 mill. kroner til ordningen. Det ble behandlet 86 saker og innvilget 16,2 mill. kroner fordelt på 76 tilsagn.

Post 80 Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft

Brønnøysundregistrene ble høsten 2020 tillagt ansvaret for å utvikle og forvalte en kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft. Ordningen ble utviklet etter samme løsningskonsept som kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien.

Det ble behandlet 1 211 saker og utbetalt tilskudd/refusjoner for 245 mill. kroner innenfor ordningen i 2021. Det gjensto noen utbetalinger ved starten av 2022.

Post 81 Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling

Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) er et privat program underlagt Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). NHO, KS, DFØ, Innovasjon Norge og Forskningsrådet er programansvarlige, mens NHO har prosjektlederansvaret gjennom et sekretariat. LUP har også tilknyttet seg et stort antall partnere, som bl.a. kommuner, fylkeskommuner, helseforetak, og andre offentlige virksomheter med betydelige anskaffelser. Målet med departementets tilskudd er utvikling av små og mellomstore bedrifter ved at flere offentlige virksomheter i stat og kommune gjennomfører innovative anskaffelser. I en innovativ anskaffelse går man i dialog med markedet før anskaffelsen, formidler behovet anskafferen har og utnytter kompetansen blant leverandørene for å komme fram til gode, innovative løsninger. Anskaffelsene brukes til å inspirere andre offentlige virksomheter til å gjøre det det samme (spredningseffekt). Tilskuddsmidlene skal benyttes til å bistå offentlige virksomheter med råd og veiledning i å gjennomføre innovative offentlige anskaffelser.

LUP gjennomfører bl.a. ulike kompetanseprogrammer, kurs, formidling og informasjonsspredning og regionalt forankret påvirkningsarbeid i tillegg til konkret bistand i anskaffelsesprosesser. Resultatene fra 2021 viser positiv effekt for de virksomhetene som har fått direkte bistand fra LUP. Det er fortsatt behov for å styrke innsatsen for å påvirke de virksomhetene som ikke har fått direkte bistand fra programmet (spredningseffekter). LUP regnes som en del av det næringsrettede virkemiddelapparatet for forskning og innovasjon og ble eksplisitt vurdert i den nylig gjennomførte områdegjennomgangen, som viste at tilskuddet til LUP har stor effekt. Det var gjennomgående enighet om en vurdering om at LUP har høy måloppnåelse, drives effektivt, har opparbeidet seg som et miljø med høy kompetanse og tillit hos brukere og samarbeidspartnere. Som følge av dette foreslås det å videreføre ordningen som et statlig tilskudd til en navngitt mottaker selv om det innebærer et unntak fra det statlige økonomiregelverket. Stortinget ga senest i 2019 tilslutning til at programmet skulle videreføres etter en vurdering gjort i Meld. St. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser.

Tilskuddet for 2023 skal bidra til at flere små og mellomstore offentlige virksomheter og kommuner gjennomfører innovative anskaffelser og dermed bidrar til flere bedrifter og arbeidsplasser i næringslivet. Aktiviteten skal rettes mot små og mellomstore virksomheter. Det foreslås en bevilgning på 9,4 mill. kroner i 2023.

Post 82 Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer

Formålet med ordningen var å bidra til at aktiviteten knyttet til store, publikumsåpne arrangement av regional eller nasjonal verdi, herunder messer og matfestivaler, kunne gjenopptas så fort begrensninger om deltakerantall som følge av koronapandemien ble opphevet. Ordningen ble forvaltet av Innovasjon Norge.

Det ble i 2020 bevilget 350 mill. kroner til ordningen. Det ble behandlet 233 søknader og innvilget 165,9 mill. kroner fordelt på 176 tilsagn.

Post 83 Tilskudd til Senter for hav og Arktis

Bevilgningen er foreslått flyttet til ny post 51 for 2023. Det vises til omtale under denne posten.

Post 85 Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning

Brønnøysundregistrene ble høsten 2020 tillagt ansvaret for å utvikle og forvalte en kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien. Ansvaret omfattet bl.a. utvikling og drift av digitale tjenester, veiledning, behandling av søknader om støtte, vedtak, registrering av vedtak, utbetaling og tilbakebetaling av tilskudd, oppfølging og kontroll.

Ordningen ble utviklet på Brønnøysundregistrenes nye registerplattform og med innrapportering ved bruk av Altinn. Løsningskonseptet baserte seg på forkontroll med hjelp av kontrollhandlinger som autorisert regnskapsfører eller revisor utførte og bekreftet. Videre ble det lagt inn en rekke automatiserte kontroller ved bruk av relevante kilder fra Brønnøysundregistrene og andre etater.

Det ble behandlet 39 842 saker og utbetalt tilskudd/refusjoner for 7 823 mill. kroner innenfor ordningen i 2021.

Kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022):

• post 70 ble økt med 8,1 mill. kroner

• post 86 ble bevilget med 200 000 kroner

Post 01 og 03 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter og inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard

Det foreslås bevilget 188 000 kroner på post 01 og 11,7 mill. kroner på post 03. Videre foreslås det merinntektsfullmakter knyttet til postene, jf. omtale under kap. 900, post 01 og 26 og forslag til vedtak II, 1.

Det vises til omtale under kap. 900, post 26 om forvaltningen av statlig grunn på Svalbard. Organiseringen av grunnforvaltningen er provenynøytral. Leieinntekter dekker lønns- og driftsutgiftene til stillingene i Longyearbyen.

Post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet står som eier av flere gruveeiendommer etter hjemfall. Det budsjetteres ikke med inntekter fra salg av eiendommer i 2023. Dersom det viser seg aktuelt å gjennomføre salg i 2023, foreslås det at utgifter knyttet til avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres på denne posten, jf. forslag til vedtak XXI.

Post 70 Garantipremie fra garantiordning luftfart

Gjennom behandlingen av Innst. 200 S og Prop. 57 S (2019–2020) ble det opprettet en garantiordning for flyselskaper med norsk AOC flylisens som et tiltak i møte med koronautbruddet. Ordningen var operativ fram til utgangen av første halvår 2021. Garantiene er priset til 2 pst. i prognoseperioden. Garanti til SAS løper gjennom 2023 og garanti til Widerøe til medio 2024. Det foreslås en bevilgning på 39 mill. kroner i garantipremier for 2023.

Post 86 Tvangsmulkt

I henhold til anskaffelsesloven kan Nærings- og fiskeridepartementet gi offentlige oppdrags-givere pålegg som er nødvendige for å sikre oppfyllelse av Norges internasjonale forpliktelser. Dersom slike pålegg ikke blir oppfylt, kan det ilegges tvangsmulkt. Pålegg som gir grunnlag for tvangsmulkt, vil bare være aktuelt i unntakstilfeller og vil normalt etterleves uten at det ilegges tvangsmulkt eller svært raskt etter ileggelse av tvangsmulkt. Det foreslås ingen bevilgning på posten, men det legges til grunn at dersom det blir aktuelt for departementet å inntektsføre mulkt i 2023, kan denne posten benyttes. Dersom det skjer, vil departementet foreslå bevilgning i forbindelse med endring av budsjettet i 2023.

Kap. 902 Justervesenet

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022, ble post 01 redusert med 210 000 kroner, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022).

Justervesenet skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være nasjonal måleteknisk myndighet. Etaten skal sikre nasjonal og internasjonal tillit til norske målinger og måleresultater ved å forvalte regelverket for måleteknikk og føre nødvendig tilsyn med at bestemmelsene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid etterleves. Videre forvalter etaten de nasjonale målenormalene og referansene, driver forskning og utvikling og gir råd og yter bistand innenfor måleteknikk i næringslivet og for offentlige myndigheter.

Justervesenet deltar i globalt samarbeid gjennom Meterkonvensjonen og International Organization of Legal Metrology (OIML), og i europeisk samarbeid gjennom European Association of National Metrology Institutes (EURAMET) og European Cooperation in Legal Metrology (WELMEC). Justervesenet disponerte 92 årsverk i 2021. Etaten har hoved- og distriktskontor på Kjeller i Akershus, i tillegg til distriktskontorer i Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger.

Det er fastsatt følgende mål for Justervesenet for 2021:

• Justervesenets tilsynsarbeid skal føre til at samfunnet har tillit til at måleresultater som er omfattet av gjeldende regelverk, er tilstrekkelig nøyaktige.

• Justervesenets arbeid med nasjonale normer, forskning og måletekniske tjenester skal føre til at målinger utført i næringslivet, forskningsinstitusjoner og forvaltningen, er sporbare og tilstrekkelig nøyaktige, både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

• Justervesenets arbeid skal føre til en forsvarlig forvaltning og målrettet utvikling av regelverk på måleteknikkområdet.

For 2023 foreslås det noen endringer i Justervesenets målstruktur:

• Justervesenets tilsynsarbeid skal føre til at aktører som er omfattet av gjeldende regelverk, har måleresultater som er nøyaktige og innenfor tillatt feilmargin.

• Justervesenets forskningsvirksomhet og utvikling av nasjonale normaler skal, innenfor tilgjengelige økonomiske rammer, gi relevant kunnskap som overføres til og benyttes av næringslivet.

• Justervesenets måletekniske tjenester skal føre til at målinger utført i næringslivet, forskningsinstitusjoner og forvaltningen, er sporbare og nøyaktige og innenfor tillatt feilmargin, både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

• Justervesenets arbeid skal føre til en utvikling og forvaltning av regelverk på måleteknikkområdet som dekker relevante endringer i sektorregelverk og øvrige relevante samfunnsendringer.

Resultater 2021

Tilsyn

Måleresultater benyttes bl.a. som grunnlag for økonomiske oppgjør, f.eks. ved fylling av bensin, kjøp av grønnsaker eller ferdigpakkede produkter, eller når industribedrifter selger eller kjøper produkter basert på vekt eller volum. For den enkelte forbruker eller bedrift kan det være vanskelig selv å kontrollere om måleresultatene for oppgjøret er tilstrekkelig nøyaktig. På områder av vesentlig betydning har myndighetene derfor satt krav til måleredskap og hvordan de benyttes. Justervesenet fører tilsyn med at virksomheter følger kravene slik at forbrukerne og næringsliv kan ha tillit til at måleresultatene, som deres oppgjør er basert på, er tilstrekkelig nøyaktige. Justervesenets tilsynsarbeid finansieres ved avgifter eller gebyrer. Finansiering ved årsavgift gir Justervesenet en fleksibilitet i valg av tilsynsmetoder, noe som bidrar til at etaten kan utføre mer målrettede tilsyn. Finansiering av tilsyn ved gebyrer er beholdt på områder bestående av relativt ulike aktører siden Justervesenets ressursbruk på disse områdene i større grad varierer ved utførelse av tilsynet.

Tilsynsvirksomheten ble også i 2021 betydelig rammet av pandemien, og antall tilsynsbesøk i 2021 er på linje med 2020. Antall tilsyn økte fra 2 120 til 2 203, men er likevel over halvert fra normalåret 2019. Justervesenet har i 2021 prioritert tilsyn med nettoinnhold i ferdigpakninger, taksametre, veiing ved landing av fisk og veiing av pukk, grus og annet som foregår på bilvekter. Justervesenet erfarer at enkelte aktører i ferdigpakkebransjen er for dårlige til å etterleve regelverket, og mener at dette kan skyldes manglende kunnskap om kravene. Justervesenet har derfor gitt informasjon til og laget informasjonsmateriell for bransjen. Ny regulering i drosjebransjen gjør at nye aktører kommer til. De nye aktørene kjenner ikke regelverket godt nok, noe som øker risikoen for feil. Justervesenet har også prioritert tilsyn med veiing ved landing av fisk. Dette er et løpende samarbeid med Fiskeridirektoratet i forbindelse med operativt tilsyn, regelverk og informasjon. Området vil prioriteres videre, spesielt med tanke på implementering av, og informasjon om, nytt regelverk som skal bidra til at den landede fangsten skal registreres og rapporteres på en måte som er sikrere og mer nøyaktig enn i dag. Veiing av pukk, grus, asfalt og annet som foregår på bilvekter, har også vært et høyt prioritert område i 2021, da det har forekommet betydelige målefeil.

Det måletekniske regelverket legger til rette for risikobasert tilsyn på alle tilsynsområder. At det gjøres tilsyn først og fremst hos aktører der risiko er høyest, bidrar til effektiv utnyttelse av tid og ressurser. Mer bruk av internkontroll i tillegg til eller i stedet for at Justervesenet kontrollerer måleredskaper, bidrar til at brukerne tar mer ansvar. Dette er godt egnet på enkelte områder og en naturlig utvikling i tilsynsvirksomheten.

Justervesenet utførte i 2021 totalt 6 877 vurderinger eller kontroller, hvorav 1 201 viste avvik enten ved feil som påvirker måleverdien, eller administrative feil. Det ble gitt reaksjoner i 924 tilfeller, noe som utgjør en feilrate på 13 pst., mot en feilrate på 11 og 12 pst. i de to foregående årene. Som følge av koronapandemien har det i enkelte bransjer vært mer krevende å gjennomføre tilsyn, og utvalgene er dermed ikke direkte sammenlignbare. Justervesenet gjennomførte i 2021 en del uvarslede tilsyn i drosjenæringen hvor det ble avdekket en høyere andel administrative feil enn tidligere. Dette skyldes trolig mange nye aktører i næringen som ikke kjenner regelverket like godt. Det omsettes for store verdier i fiskerinæringen, og feil kan i enkelte tilfeller ha store konsekvenser. Det er gjennomført tilsyn hos bedrifter hvor det landes vill fisk. Av 546 enkeltobservasjoner ble det gitt reaksjon i 163 tilfeller.

Brukerundersøkelsen Justervesenet gjennomførte i 2021 viser at brukerne var godt fornøyde med det arbeidet Justervesenet utfører, og at kontrollørene oppfattes som profesjonelle og kunnskapsrike. Flere savner mer informasjon i forkant og etterkant av tilsynsbesøket, noe Justervesenet vil ta tak i. Som følge av undersøkelsen vil oppdaterte maler og informasjonsbrev tas i bruk høsten 2022.

Laboratorievirksomhet

Justervesenets laboratorievirksomhet omfatter etatens måletekniske virksomhet. Måleteknikk dreier seg om målinger og måleredskapers generiske egenskaper. Justervesenets oppgaver innenfor måleteknikk er å forvalte en måleteknisk infrastruktur som skaper nødvendig tillit, nasjonalt og internasjonalt, til det norske målesystemet, og å tilby kalibrering av målenormer og måleinstrument med referanse til de nasjonale normene som Justervesenet har ansvar for. Det innebærer bl.a. å undersøke instrumenters nøyaktighet og om de er i samsvar med lovregulerte krav.

Justervesenet deltar i det europeiske forskningsprogrammet EMPIR. Deltakelsen er et viktig ledd i Justervesenets oppgave med å utvikle og spre kompetanse innenfor måleteknikk. I tillegg til grunnforskning vektlegges relevans for industri, helse, energi og miljø. Justervesenet har koordineringsansvar for to pågående EMPIR-prosjekter: ett om utvikling av optiske detektorer og ett om utvikling av sporbarhet for måling av elektrisk effekt.

I 2021 ble den første utlysningen i det nye europeiske partnerskapet for metrologi (etterfølgeren etter EMPIR) gjennomført. Samlet uttelling for Norge i de godkjente prosjektene var god og beløper seg til 13 mill. kroner. Justervesenet skal delta i fire nye prosjekter som omhandler henholdsvis hydrogenmåling, CO₂-måling, måling av fuktighet i jordsmonn og måling av distribusjonssentraler i kraftnettet. Prosjektene har forventet oppstart 1. oktober 2022.

Justervesenet deltar jevnlig i sammenligningsmåling i regi av EURAMET og Meterkonvensjonen. I 2021 har Justervesenet bl.a. fått sluttrapporten etter en sammenligning på kalibrering av volumnormaler, med svært gode resultater. Justervesenet har også deltatt i en sammenligning innenfor lengdemåling.

Justervesenet har sammen med de utpekte referanseinstituttene Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet, Norsk institutt for luftforskning og Norsk Institutt for vannforskning hatt en hovedgjennomgang av Justervesenets kvalitetsstyringssystemer i EURAMETs tekniske komité for kvalitet våren 2021. En slik ekstra grundig gjennomgang skjer hvert femte år. Gjennomgangen har vært vellykket og komiteen bekrefter tillit til Justervesenets systemer.

Justervesenet er akkreditert for oppgavene som teknisk kontrollorgan etter måleinstrument-direktivet og i direktivet om ikke-automatiske vekter. Teknisk kontrollorgan er en uavhengig tredjepart som kan dokumentere overfor produsent om måleredskapet oppfyller EØS-regelverkets krav.

Regelverksutvikling

Justervesenets arbeid innenfor regelverksutvikling skal bidra til å sikre at norsk regelverksutvikling er harmonisert med internasjonale regler, og at regelverksutviklingen legger til rette for tilstrekkelig nøyaktige målinger i tråd med formålet i lov om målenheter, måling og normaltid. Som en del av dette utfører Justervesenet utredninger på ulike områder for å se på hvordan etaten kan legge til rette for nøyaktige målinger på samfunnsøkonomisk effektive måter.

Justervesenet forvalter lov om målenheter, måling og normaltid, i tillegg til edelmetalloven. Det er de seneste årene foretatt vesentlige endringer av regelverket for å legge til rette for mer samfunnsøkonomisk effektive tilsynsformer gjennom risikobasert tilsyn.

Nærings- og fiskeridepartementet vedtok i 2021 flere endringer i forskrift om måleenheter og måling. Bestemmelsene om hvilke måleredskaper som er underlagt krav, er nå oppdatert i tråd med norsk og europeisk praksis. Endringen klargjør hovedregelen om at måleredskapene som er underlagt krav når de selges, også er underlagt krav når de brukes. Dette forventes å gjøre regelverket tydeligere for forhandlere og brukere av måleredskap. Endringen gir i tillegg Justervesenet hjemmel til å innføre krav under bruk av vann- og varmemålere.

Endringen innebærer videre at Justervesenet kan pålegge servicefirma eller andre som har oppgaver knyttet til måleinstrumenter og måleresultater, å ha et internkontrollsystem som sikret tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgavene. Gjennom anledningen til å pålegge internkontroll får Justervesenet mulighet til å føre tilsyn med at servicefirma har gode rutiner for å sikre sin kompetanse. Det ble også foretatt mindre endringer og tilpasninger i forskriften.

Justervesenet har et omfattende samarbeid med Fiskeridirektoratet for å tilpasse det måletekniske regelverket og tilsynet slik at det støtter Fiskeridirektoratets behov for målinger knyttet til ressursforvaltning. Dette er mulig fordi målingene som ligger til grunn for ressursforvaltning, sammenfaller med målinger som ligger til grunn for økonomiske oppgjør. I 2021 samarbeidet Justervesenet med Fiskeridirektoratet om å få på plass nytt regelverk som sørger for sikker elektronisk lagring og overføring av veiedata og data om hendelser i vektene i fiskeindustrien. Forslag til endringer både i det måletekniske regelverket og i landingsforskriften var på høring med høringsfrist i juni 2021. Endringene er per oktober 2022 ikke vedtatt.

Prioriteringer 2023

Ut fra relevante samfunnsmessige og teknologiske endringer skal Justervesenet vurdere behov for å omstille og tilpasse sin virksomhet. Som en del av dette skal Justervesenet arbeide for effektive og brukervennlige tjenester, og prøve ut nye, gjerne digitale, arbeidsformer der det ligger til rette for det.

Justervesenet skal arbeide videre med å innrette regelverket etter hva som er formålet med målinger framfor kun hvilket måleredskap som brukes, også innenfor områder som ikke er knyttet til et økonomisk oppgjør. Dette arbeidet skal ses i lys av den eksterne rapporten om gevinster av måling og måletilsyn på nye områder, utarbeidet i 2022.

Med utgangspunkt i medlemskapet i det europeiske partnerskapet for metrologi, skal Justervesenet utvikle og formidle kompetanse innenfor områder som er til størst mulig nytte for norsk næringsliv.

Justervesenet skal framskaffe best mulig data for å underbygge resultater av sin virksomhet.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgifter og andre løpende driftsutgifter. Utgifter til lovpålagt tilsynsvirksomhet og laboratorievirksomhet belastes kundene gjennom gebyrer og avgifter. Det foreslås en bevilgning på 128,7 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for lønns- og prisvekst, mens den er foreslått redusert som følge av bl.a. forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023 og nedjustert på grunn av for høy kompensasjon for pensjon i Statens pensjonskasse i 2022 som følge av ny premiemodell, jf. nærmere omtaler i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902, postene 01 og 03 og under kap. 5574, post 75, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 100 000 kroner. Tilsvarende beløp er ført til inntekt under kap. 3902, post 04. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902, post 04, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås å videreføre bevilgningen til investeringer, med 9,8 mill. kroner i 2023. Investeringene er nødvendige for å ta igjen vedlikehold og gjenanskaffelse av måleteknisk utstyr.

Kap. 3902 Justervesenet

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 450 S (2021–2022) og Prop. 115 S (2021–2022):

• post 01 ble redusert med 35 000 kroner

• post 03 ble redusert med 35 000 kroner

Post 01 Gebyrinntekter

På posten føres gebyrinntekter fra kontroll med veiing og målinger fra en rekke bransjer. Kontrollene er bl.a. knyttet til framstilling og omsetning av ferdigpakninger, distribusjon av flytende petroleumsprodukter, oljeraffineri, petrokjemisk- og prosessindustri, flytende gass fra store anlegg (LNG, luftgasser o.l.), pukk og grus og annen veiing på bilvekter, inn- og utmåling av melk og øl, tilsyn i tilknytning til farmasøytisk industri og helsesektor og omsetning av varer av edelt metall.

Det foreslås en bevilgning på 18 mill. kroner. Gebyrinntektene skal dekke Justervesenets driftsutgifter knyttet til kontrollaktivitetene nevnt over. Gebyrene har fram til nå bl.a. finansiert Justervesenets oppgaver knyttet til sporbarhet til det internasjonale enhetssystemet for målestørrelser (SI-systemet) og FoU-aktivitet innenfor måleteknikk. Nytten av disse oppgavene tilfaller det norske samfunnet som helhet i form av tillit til målinger, og den verdiskapingen tillit bidrar til. FoU-aktiviteten mv. er ikke avgjørende for at Justervesenet skal kunne gjennomføre tilsyn og kontroll med næringslivet. På den bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen med 9 mill. kroner. Videre er bevilgningen foreslått økt for prisvekst og redusert som følge av forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023, jf. omtale under kap. 902, post 01 og i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen.

Årsavgiften er omtalt under kap. 5574, post 75 nedenfor. Det foreslås en merinntektsfullmakt til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 03 Inntekter fra salg av tjenester

Posten er knyttet til laboratorievirksomheten, inntekter for oppgaver som teknisk kontrollorgan og andre oppdrag. Det foreslås bevilget 28,1 mill. kroner. Inntektene skal dekke Justervesenets driftsutgifter knyttet til salg av tjenester. Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 04 Oppdragsinntekter

Det foreslås bevilget 100 000 kroner. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 21 og forslag til vedtak II, 1.

Post 86 Overtredelsesgebyr

Ved alvorlige overtredelser kan Justervesenet gi overtredelsesgebyr. Det foreslås ingen bevilgning for 2023, men det legges til grunn at dersom det blir aktuelt for Justervesenet å inntektsføre slike gebyrer i 2023, kan denne posten benyttes. Dersom det skjer, vil departementet foreslå bevilgning i forbindelse med endring av budsjettet i 2023.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Post 75 Tilsynsavgift Justervesenet

På posten føres inntekter fra avgifter knyttet til Justervesenets tilsynsvirksomhet. Dette omfatter tilsyn med taksametre, drivstoffmålere på bensinstasjoner, målere for LPG (flytende propangass), vekter i dagligvarebutikker og postkontor, vekter ved fiskemottak og elektriske målere. Det foreslås å bevilge 26,7 mill. kroner i 2023.

Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Kap. 903 Norsk akkreditering

Norsk akkreditering er det nasjonale akkrediteringsorganet i Norge og det øverste kvalitetssikringsnivå av varer og tjenester. Akkreditering er en formell anerkjennelse av at en virksomhets kvalitetssystemer og kompetanse er i samsvar med nasjonale og/eller internasjonale krav.

Norsk akkreditering skal se til at de som utfører samsvarsvurderinger (de som kontrollerer at spesifiserte krav knyttet til et produkt, en prosess, et system, en person eller et organ er oppfylt), er skikket til sitt virke. Det bidrar til trygge varer og tjenester, som forbrukerne kan ha tillit til. Akkreditering kan også lede til høyere kvalitet på og effektivisering av offentlige oppgaver.

Norsk akkreditering skal etterstrebe å dekke markedets behov for å behandle nye søknader om akkreditering og oppfølging av gjeldende akkrediteringer. Etaten bidrar til å sikre tilliten til den norske akkrediteringsordningen gjennom arbeid i europeiske og internasjonale samarbeidsorganisasjoner. Norsk akkreditering har også myndighet til å utføre inspeksjoner i samsvar med OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis, som er forankret i et EU-direktiv. Etaten har ansvar for akkreditering av miljørevisorer i Norge som et ledd i EUs ordning for miljøstyring og miljørevisjon (Eco-Management and Audit Scheme, EMAS).

Akkreditering etter internasjonale standarder skaper tillit til rapporter og testresultater. Internasjonale avtaler om gjensidig anerkjennelse av akkrediteringer bidrar til å senke kostnadene for bedrifter, forbrukere og myndigheter, fordi samme testrapport kan brukes i flere land. Akkrediterte virksomheter kan kvalitetssikre teknisk krevende godkjenningsordninger på vegne av det offentlige. De kan kontrollere at eksempelvis utstyr til EU-kontroll av kjøretøy, oppdrettsanlegg og avløpsrenseanlegg er i tråd med regelverket.

Norsk akkreditering er lokalisert i Lillestrøm og disponerte i 2021 28 årsverk.

Resultater 2021

I 2021 ble to nye akkrediteringsordninger etablert, akkreditering av produsenter av referansematerialer og akkreditering av biobanker. Et referansemateriale er et materiale eller en substans som har en eller flere egenskaper som er så godt etablert at materialet kan brukes til kalibrering av måleinstrumenter eller evaluering av målemetoder. Slike materialer benyttes i stor grad av de akkrediterte prøvingslaboratoriene. Biobanker samler biologisk materiale fra planter, dyr og mennesker som brukes til analyse av genetiske og miljømessige faktorer, f.eks. miljøgifter og sykdomsmarkører.

Antall innvilgede nye akkrediteringer økte fra ni i 2020 til tolv i 2021.

Antallet gjennomførte bedømmingsaktiviteter økte fra 302 i 2020 til 351 i 2021. I dette ligger en betydelig økning i antall utvidelser av eksisterende akkrediteringer sammenlignet med 2020. De fleste av disse er gjennomført i sammenheng med planlagt oppfølging. Samtidig har NA i 2021 i betydelig flere tilfeller enn i 2020 observert de akkrediterte sertifiseringsorganene under deres revisjoner.

Antallet akkrediterte sertifiseringsorganer har holdt seg relativt stabilt over flere år. Det er ingen indikasjoner på at dette vil forandre seg. Dette vil derimot endre seg dersom nasjonale myndigheter setter krav om akkreditering på nye områder.

Prioriteringer 2023

Norsk akkreditering skal prioritere behandling av søknader om akkreditering innen gjeldende frister og delta i arbeidet med å videreutvikle den europeiske akkrediteringsordningen.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 55,2 mill. kroner som skal dekke utgifter til lønn, pensjon, løpende drift og kjøp av tjenester. I tillegg skal bevilgningen dekke informasjons- og utviklingsarbeid og internasjonale forpliktelser. Akkrediteringsoppdrag belastes Norsk akkrediterings kunder. Bevilgningen er foreslått økt for lønns- og prisvekst, mens den er foreslått redusert som følge av bl.a. forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023 og nedjustert på grunn av for høy kompensasjon for pensjon i Statens pensjonskasse i 2022 som følge av ny premiemodell, jf. nærmere omtaler i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen.

Som følge av usikkerhet om omfanget av akkrediteringsoppdrag foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3903, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 3903 Norsk akkreditering

Post 01 Gebyrinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 48,7 mill. kroner i 2023. Norsk akkrediterings driftsutgifter knyttet til utføring av akkrediteringer, andre godkjenningsordninger og relaterte aktiviteter dekkes gjennom gebyrer.

Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 903, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022):

• post 21 ble redusert med 19,2 mill. kroner

• post 45 ble redusert med 82,3 mill. kroner

Brønnøysundregistrene skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være en nasjonal registerfører og datakilde. Etaten skal forvalte registerdata på en måte som gir trygghet, orden og oversikt for næringslivet, frivillig sektor, innbyggere og offentlig sektor.

Brønnøysundregistrene utførte 408 årsverk i 2021. Dette er en økning på fem årsverk sammenlignet med 2020. Antall ansatte er likevel redusert i henhold til Brønnøysundregistrenes forpliktende plan for omstilling. Målet med planen er å skaffe etaten et større økonomisk handlingsrom, bl.a. ved å redusere antall ansatte ved ikke å erstatte naturlig avgang. Antall utførte årsverk er økt som følge av overtid, særlig knyttet til utvikling av kompensasjonsordningene for næringslivet. Etaten har hovedkontor i Brønnøysund og i tillegg kontorer i Oslo og Narvik. Høsten 2021 flyttet Brønnøysundregistrene inn i nye lokaler i Brønnøysund.

Brønnøysundregistrene forvalter 17 registre. De inneholder informasjon om selskaper, foreninger, pantsettelser og annen informasjon om rettigheter og plikter som allmennheten eller myndighetene har behov for. Registrene gir rettsvern, trygghet og enkel adgang til oppdaterte opplysninger om bedrifter. Korrekte og tilgjengelige opplysninger i registrene er av stor betydning både for å gjennomføre offentlige oppgaver og for allmennheten.

Det er fastsatt følgende mål for Brønnøysundregistrene i 2021:

• Brønnøysundregistrenes registervirksomhet skal føre til at samfunnet har tillit til at registrerte data er sikre og korrekte.

• Brønnøysundregistrenes registerløsninger skal føre til en effektiv digital samhandling med næringslivet, frivillig sektor, offentlig sektor og privatpersoner.

For 2023 foreslås det noen endringer i Brønnøysundregistrenes målstruktur:

• Brønnøysundregistrenes registervirksomhet skal føre til at registrerte data i størst mulig grad og til enhver tid er sikre og korrekte.

• Brønnøysundregistrenes virksomhet skal føre til en økt digital registerforvaltning, og løsninger som gir økt digital samhandling med og mellom ulike aktører i samfunnet.

Resultater 2021

Registervirksomheten skal føre til at samfunnet har tillit til at registrerte data er sikre og korrekte

Brønnøysundregistrene forvalter viktige nasjonale registre som er av stor betydning for oversikt og kontroll over registrerte selskaper i Norge. Etaten skal ha kvalitet i registerforvaltningen, slik at registerdataene er korrekte, beskyttet mot uautorisert bruk og/eller endring, gjengis korrekt og er tilgjengelig for de som trenger dem. På denne måten kan samfunnet ha tillit til at registrerte data er sikre og korrekte.

Brønnøysundregistrene gjennomfører en årlig brukerundersøkelse for å kartlegge brukernes erfaringer med og inntrykk av etaten. Undersøkelsen for 2021 viser at brukerne har høy tillit til virksomhetens registre og data.

Brønnøysundregistrene behandler sensitive data. En trygg digital samhandling avhenger av konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet for etatens data. Samtidig stiller økt kompleksitet i Brønnøysundregistrenes digitale løsninger, bruken av disse og utviklingen i trusselbildet økte krav for å opprettholde informasjonssikkerheten. Styringssystemene for informasjonssikkerhet og dokumentasjonsforvaltning er basert på internasjonale standarder. Brønnøysundregistrene rapporterer om at det fortsatt er et gap mellom reell og ønsket modenhet på informasjonssikkerheten i registrene. Utbedring og forbedring er en del av etatens langsiktige arbeid, som vil kreve endringer i styring, ny kompetanse og nye arbeidsprosesser.

I 2021 hadde Brønnøysundregistrene én kritisk sikkerhetshendelse på grunn av sikkerhetshull i rammeverket Apache Log4J. Publikumstjenestene ble utilgjengelige i 3,5 døgn. Etaten har arbeidet med å definere trusselscenarioer som påvirker ønsket modenhetsnivå for informasjonssikkerheten. Porteføljen består av både gammel infrastruktur og en nyutviklet registerplattform. Overføring av registre og videreutvikling av ny plattform bidrar gradvis til økt informasjonssikkerhet. Videre ble det gjennomført en rekke tiltak som har ført til større grad av etterlevelse av krav til informasjonssikkerhet, bl.a. et kvalitetssikringsarbeid for ny registerplattform for å effektivisere prosessene og forsterke sikkerheten i grensesnittet mellom utvikling og drift.

I tillegg er prioritering av nødvendige aktiviteter kartlagt for å være i samsvar med Nasjonal sikkerhetsmyndighet sine «Grunnprinsipper for IKT-sikkerhet». Det er også utarbeidet struktur for et omfattende sikkerhetsprogram for de kommende årene, som skal sikre gjennomføring av flere ulike operasjonelle IKT-sikkerhetstiltak. Brønnøysundregistrene rapporterer imidlertid fremdeles om sårbarheter og svakheter i etatens systemer og infrastruktur.

Registerløsningene skal føre til en effektiv digital samhandling med næringslivet, frivillig sektor, offentlig sektor og privatpersoner

Registrene bidrar til en effektiv samhandling gjennom å sikre korrekte data og gjennom å ha brukervennlige og automatiserte saksbehandlingsløsninger. Videre bidrar etaten til effektiv samhandling ved å innhente og tilgjengeliggjøre data som gir grunnlag å utvikle tjenester som bidrar til økt verdiskaping.

Brønnøysundregistrene arbeider for å øke effektiviteten i digital samhandling, bl.a. gjennom prosjektet for ny registerplattform (BRsys-prosjektet), forprosjektet for brukervennlige registertjenester og arbeid med tidsriktig regelverk.

Opplevd effektivitet i tjenestene måles gjennom den årlige brukerundersøkelsen. Tilbakemeldingene tilsier at etatens nettsider er brukervennlige og informasjonen er relevant. Tre av fire synes det er enkelt å fylle ut og sende inn samordnet registermelding. Dette er en oppgang fra 2020 på rundt 6 prosentpoeng.

Trenden med økt antall oppslag mot internettjenester, økt andel av elektronisk innkomst av saker og økt andel helmaskinell saksbehandling fortsatte. Fra 1. mai 2021 stilte Brønnøysundregistrene krav om at årsregnskapene også skulle ha notene i maskinlesbart format. Antall helautomatisk saksbehandlede årsregnskap økte fra 8 pst. i 2020 til 44 pst. i 2021.

Saksbehandlingstiden i Foretaksregisteret, Enhetsregisteret, Løsøreregisteret og Regnskapsregisteret er økt for 2021 sammenlignet med 2020. Brønnøysundregistrene har økt produktiviteten i saksbehandlingen de senere år. Økt sakstilfang og administrative utfordringer har likevel medført lengre saksbehandlingstid. Utsettelse av fristen for innsending av årsregnskap med to måneder fram til 30. september som et tiltak som følge av koronapandemien bidro også til økt saksbehandlingstid i 2021. Det er sommervikarer som normalt tar unna store deler av innkomsten til Regnskapsregisteret.

Oppsummering

Departementets vurdering er at sikkerhetssituasjonen ved Brønnøysundregistrene fortsatt ikke er tilfredsstillende, noe som er understøttet av Riksrevisjonens Dokument 1 (2021–2022) og etatens egne analyser og vurderinger. Etaten er bedt om å prioritere informasjonssikkerhet høyt.

Det er fortsatt utfordringer med framdriften i prosjektet for utvikling av ny registerplattform, noe som krever tett oppfølging framover. Forsinkelsene i 2021 skyldtes at ressurser ble prioritert til å utvikle kompensasjonsordninger for næringslivet.

Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Brønnøysundregistrene i oppdrag å gjennomføre en forpliktende plan for omstilling, nedbemanning og økonomiske besparelser for årene 2021–2023. Prosessen vil bidra til et økt budsjettmessig handlingsrom. Omstillingsplanen er forlenget til 2025. Formålet med forlengelsen er å gi etaten større fleksibilitet samtidig som den gjennomfører en prosess for omstilling.

Prioriteringer 2023

Brønnøysundregistrene skal sette av tilstrekkelig ressurser til å øke informasjonssikkerheten, både i sine systemer og i organisasjonen, gjennom konkrete tiltak.

Økt økonomisk handlingsrom som følge av besparelser ved gjennomføring av forpliktende plan for omstilling, skal i 2023 benyttes til å dekke kostnader til drift og forvaltning av to registerplattformer, husleiekostnader og til å dekke kostnader til drift, forvaltning og utvikling av etatens registre.

Brønnøysundregistrene skal arbeide målrettet for å ferdigstille nye leveranser i prosjektet for ny registerplattform, i samsvar med revidert sentralt styringsdokument for prosjektet. Hovedleveranse 1 for prosjektet skal leveres i løpet av 2023. Dette innebærer realisering av Løsøreregisteret og Ektepaktregisteret på ny registerplattform. Videre skal Brønnøysundregistrene prioritere å ta igjen tapt framdrift i hovedleveranse 3 som følge av arbeid med kompensasjonsordningene for næringslivet, slik at prosjektavslutning kan gjennomføres i første tertial 2026.

Videre skal etaten identifisere og gjennomføre konkrete tiltak, også sammen med andre aktører, som bidrar til oppnåelse av regjeringens forenklingsmål.

Brønnøysundregistrene skal framskaffe best mulig data for å underbygge resultater av sin virksomhet.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns-, pensjons- og driftsutgifter, mindre investeringer og utgifter forbundet med oppdrag. Bevilgingen skal også benyttes til investeringer i informasjonssikkerhet og til videreutvikling av Brønnøysundregistrenes system for intern virksomhetsstyring.

Utvikling av første fase av register for reelle rettighetshavere er ferdig til 2023. Det foreslås at bevilgningen økes med 8,2 mill. kroner til drift og forvaltning av løsningen i 2023, jf. forslag om tilsvarende reduksjon under post 21.

I tillegg foreslås det at bevilgningen økes med 30 mill. kroner, jf. forslag om tilsvarende økning under kap. 3904, post 01. Økningen skal gå til økt informasjonssikkerhet og til drift og forvaltning av ny registerplattform.

Forslaget skal gi en mer robust finansiering av Brønnøysundregistrene for å sikre en forsvarlig drift, forvaltning og nødvendig utvikling av Brønnøysundregistrenes tjenester.

Det foreslås en bevilgning på 441,5 mill. kroner i 2023. Bevilgningen er foreslått økt for lønns- og prisvekst, mens den er foreslått redusert som følge av bl.a. forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023 og nedjustert på grunn av for høy kompensasjon for pensjon i Statens pensjonskasse i 2022 som følge av ny premiemodell, jf. nærmere omtaler i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen.

Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utviklingsprosjekter knyttet til registrene. Det foreslås en bevilgning på 33,7 mill. kroner. Posten skal dekke utgifter for Brønnøysundregistrene i Skatteetatens utviklingsprosjekt Framtidens innkreving. Prosjektet er en tverrsektoriell satsing som planlegges gjennomført over flere år, og ut fra et konsept om innkreving som en del av brukernes digitale økosystem.

Bevilgningen foreslås redusert med 11,7 mill. kroner som følge av at første fase av register for reelle rettighetshavere er ferdig utviklet, og midler til drift og forvaltning foreslås flyttet til post 01. Videre er bevilgningen foreslått økt for prisvekst og redusert som følge av forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023, jf. omtale i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås 173,9 mill. kroner til den nye registerplattformen (BRsys) for 2023. Brønnøysundregistrenes egne personalkostnader knyttet til prosjektet budsjetteres på post 01.

I Prop. 1 S (2016–2017) ble det lagt til grunn at prosjektet skulle gjennomføres i perioden 2017–2022. I Prop. 1 S (2020–2021) ble Stortinget informert om at prosjektet ble videreført i en nedskalert versjon. Det ble ikke vurdert som hensiktsmessig å stoppe prosjektet, da det uansett ville være et behov for å erstatte utdaterte systemløsninger. Det ble heller ikke vurdert som hensiktsmessig å øke prosjektets kostnadsramme.

Prosjektet omfatter nå overføring av Løsøreregisteret og Ektepaktregisteret (hovedleveranse 1), og Foretaksregisteret, Partiregisteret, Frivillighetsregisteret og Enhetsregisteret (hovedleveranse 3) til ny plattform. Hovedleveranse 2 omfatter selve registerplattformen. Det er i hovedsak gjennom overføring av disse registrene gevinstpotensialet for ny registerplattform ligger. Nevnte registre omfatter videre om lag 2/3 av utviklingsomfanget for BRsys. De resterende registrene, Akvakulturregisteret, Konkursregisteret, Regnskapsregisteret, Reservasjonsregisteret, EMAS-registeret, registeret over alternative behandlere, Jegerregisteret, Tros- og livssynssamfunnsregisteret og Gebyrsentralen vil måtte overføres til ny registerplattform på et senere tidspunkt.

I mai 2021 leverte Brønnøysundregistrene sitt forslag til revidert sentralt styringsdokument for BRsys-prosjektet. Formålet med revisjonen er å sikre et realistisk styringsgrunnlag videre, både for departementet og etaten. BRsys-prosjektet har etablert ny rapportering basert på forutsetningene i revidert styringsdokument. Prosjektet styres nå med økonomi som øverste prioritet, deretter omfang og til slutt tid/framdrift. Den reviderte planen innebærer en ferdigstilling av utviklingsarbeidet i 2025 og prosjektavslutning i første halvdel av 2026.

Videreføring av kompensasjonsordningen for næringslivet for nye perioder i 2022 har fått konsekvenser for framdriften i prosjektet, slik det ble orientert om i Prop. 51 S (2021–2022). Prosjektet har måttet avgi ressurser, og kostnadseffektiviteten falt med om lag 20 pst. i første tertial 2022. Ved behandlingen av Prop. 51 S (2021–2022) ble det bevilget 21,9 mill. kroner til tiltak for å motvirke forsinkelser i andre prosjekter som følge av arbeidet med en forlenget og endret kompensasjonsordning for næringslivet. Dette gir rom for å sette inn tiltak, spesielt knyttet til BRsys-prosjektet, slik at den reviderte framdriftsplanen for prosjektet kan opprettholdes. Den tapte framdriften vil trolig bli tatt igjen i løpet av 2023.

Det foreslås 30 mill. kroner til oppstart av prosjektet Brukervennlige Registertjenester. Prosjektet skal utvikle innrapporterings- og tilgjengeliggjøringstjenester til og fra Brønnøysundregistrenes nye registerplattform. En forlenget periode hvor innrapporterings- og tilgjengeliggjøringstjenester driftes på gammel plattform, gir økt risiko knyttet til informasjonssikkerhet. I 2023 skal Brønnøysundregistrene utvikle en overgangsarkitektur for innrapportering og tilgjengeliggjøring, slik at det blir mulig å realisere gevinster fra den nye registerplattformen. Regjeringen vil komme tilbake med forslag om videre finansiering av prosjektet i statsbudsjettet for 2024.

Samlet foreslås det en bevilgning på 173,8 mill. kroner for 2023.

Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022):

• post 01 ble redusert med 500 000 kroner

• post 02 ble redusert med 50 000 kroner

Post 01 Gebyrinntekter

Gebyrinntektene kommer fra flere registertjenester og informasjonsavgivelse, hjemlet i ulike lover og forskrifter. Hoveddelen av tjenestene fra Brønnøysundregistrene er brukerfinansiert med gebyrer.

Det foreslås at bevilgningen økes med 30 mill. kroner, jf. tilsvarende økning av driftsutgifter omtalt under kap. 904, post 01.

I Ot.prp. nr. 61 (2002–2003) Om lov om endringer i rettsgebyrloven mv. og i selskapslovgivningen ble det vedtatt et prinsipp om at registrene skulle vurderes gruppevis ut ifra hvilke kunder det ytes tjenester for. Resultatet ble to registergrupper. Foretaksregisteret skulle foruten registerets egne utgifter også dekke kostnader ved Enhetsregisteret, Regnskapsregisteret og Oppgaveregisteret. Løsøreregisteret skulle også dekke kostnadene ved Konkursregisteret og Konkurskaranteneregisteret. Omfanget av de ulike registrene har endret seg mye siden 2003, og gjeldende gebyrstruktur for Brønnøysundregistrene er ikke tilpasset dagens kostnadsstruktur ved å drifte, forvalte og videreutvikle registrene. Det har også medført at Brønnøysundregistrenes gebyrbetalte registre er overpriset. Gebyrene i Løsøreregisteret var anslagsvis overpriset med 203 mill. kroner i 2021. Videre var gebyrene i Foretaksregisteret anslagsvis overpriset med om lag 42 mill. kroner i 2021.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte våren 2021 et forslag til ny gebyrstruktur for finansiering av Brønnøysundregistrenes tjenester på høring med formål å etablere en hensiktsmessig kostnadsfordeling mellom eksisterende registre i tråd med Finansdepartementets rundskriv R-112 om bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering. I høringen foreslo departementet en vesentlig omlegging av gebyrstrukturen for Brønnøysundregistrene, der siktemålet er at gebyrene for gebyrbelagte registre skal dekke kostnadene til drift av det enkelte registeret. Helt konkret foreslås det å innføre gebyr for førstegangsregistrering i Enhetsregisteret og registrering av konkursåpning i Konkursregisteret. Det er også et siktemål at det ikke skal kreves inn mer i gebyr enn det driften av registrene koster. Departementet foreslår derfor å unnta enkelte, små registre fra gebyrstrukturen. Den samlede overprisingen ved etablering av en ny gebyrstruktur er anslått til om lag 105 mill. kroner.

Forslag til ny gebyrstruktur har vært på alminnelig høring, med høringsfrist 15. august 2021. Nærings- og fiskeridepartementet har startet arbeidet med å vurdere innkomne høringsinnspill, og lage et endelig forslag til ny gebyrstruktur for Brønnøysundregistrene. Det foreslås en bevilgning på 567,4 mill. kroner i 2023.

Post 02 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 33,1 mill. kroner. Posten benyttes til å inntektsføre refunderte midler for oppdrag Brønnøysundregistrene påtar seg for andre. Bevilgningen foreslås redusert som følge av forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023, jf. nærmere omtale under kap. 904, post 21 og i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten mot økte utgifter under kap. 904, postene 01 og 21, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022):

• post 01 ble redusert med 315 000 kroner

• post 21 ble redusert med 40 000 kroner

Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal bidra til økt verdiskaping gjennom å framskaffe, bearbeide og formidle kunnskap om Norges geologiske ressurser på land og i havområder. NGU skal dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap, bl.a. for næringsutvikling.

Innsamling av data skjer både ved egen kartlegging, ved kartlegging samfinansiert med andre offentlige etater, kommuner og bedrifter, og ved at data blir overført til NGU fra universiteter og konsulentfirmaer. NGUs forskningskompetanse er viktig for å utvikle og kvalitetssikre innsamlings- og undersøkelsesmetoder, og for å tolke geologiske data.

Gjennom digitale løsninger distribuerer NGU kart og data til næringsliv, offentlig forvaltning, grunneiere og allmennheten. Informasjonen bidrar til å gi et bedre beslutningsgrunnlag, bl.a. for arealplanlegging og ressursforvaltning.

NGU har hovedkontor i Trondheim og et borkjerne- og prøvesenter på Løkken i Meldal kommune. Etaten utførte 199 årsverk i 2021. Om lag 70 pst. av virksomheten finansieres med bevilgninger over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Resten finansieres med inntekter fra samfinansieringsprosjekter og eksterne oppdrag.

Det er fastsatt følgende hovedmål for NGU i 2021:

• NGUs virksomhet skal føre til at Norges geologi og geologiske ressurser er kartlagt på en måte som gir kartdata av god oppløsning, kvalitet og bruksverdi.

• Geologisk kunnskap som NGU besitter, skal være lett tilgjengelig og kostnadsfri for bruk innenfor næringsutvikling, samferdsel, samfunnssikkerhet, miljøspørsmål og areal- og naturforvaltning.

For 2023 foreslås det en justering i første hovedmål:

• NGUs virksomhet skal føre til at Norges geologi og geologiske ressurser er kartlagt på en måte som gir kartdata av best mulig oppløsning, kvalitet og bruksverdi innenfor gjeldende budsjettrammer.

Resultater 2021

NGUs strategi for 2020-2030 er virksomhetens plan for å oppnå de strategiske målene som NGU har satt for sin virksomhet. Med basis i NGUs samfunnsoppdrag, målsettinger og styringsinstruks, har NGU etablert fire strategiske kjerneområder (smart datafangst, smart bearbeiding, smarte produkter og smart organisasjon) med til sammen 12 strategiske innsatsområder. Arbeidsmengden og -intensiteten innenfor de ulike innsatsområde vil variere over tid, og områdene vil bli evaluert i 2022. NGU har i 2021 arbeidet med å implementere strategien i virksomheten og har brukt denne aktivt, bl.a. i sin prioritering av prosjekter og områder som kartlegges.

NGU har utarbeidet en kartleggingsplan som ett av innsatsområdene innenfor kjerneområdet smart datafangst. Kartleggingsplanen er et arbeidsverktøy som inneholder en rekke kriterier for vurdering av hvilke områder som skal kartlegges, for å sikre at områdene som kartlegges er de som kan gi størst samfunnsøkonomisk nytte og er i tråd med NGUs strategi.

Geologiske kartleggingsprodukter

Kartlegging av geologiske forhold har effekter for mange sektorer og samfunnsoppgaver. Det gir viktig kunnskap til bruk i forvaltning, infrastrukturprosjekter, industri og næringsliv ved at verdifulle geologiske ressurser kan identifiseres og utnyttes på en effektiv og bærekraftig måte. Det bidrar også til kunnskap om klimaforhold og geofare slik at miljø, sikkerhet og beredskap kan ivaretas.

NGU har i 2021 kartlagt en rekke nye geologiske ressurser gjennom arbeid med geofysikk, geokjemi, berggrunnsgeologi og løsmassekartlegging. NGU gjennomførte geofysisk kartlegging ved bruk av helikopter for å kartlegge viktige ressursforekomster i Norge, slik som løsmasser, mineraler og byggeråstoffer. Dekningsgraden for høykvalitets geofysiske data over norsk fastland har økt med nærmere 2,4 pst. i løpet av 2021, fra 62,8 til 65,2 pst. Dette tilsvarer kartlegging av mer enn 11 000 km². NGU har i 2021 også gjennomført mer detaljerte geofysiske målinger ved bruk av drone. Geofysisk kartlegging har betydning for mineralundersøkelser og kvikkleirekartlegging, men også som forundersøkelser til samferdselsprosjekter, og for forståelsen av geologi og naturmangfold.

Kartlegging av løsmasser er en viktig del av skredkartleggingen, som NGU utfører på oppdrag fra Norge vassdrags- og energidirektorat (NVE). I tillegg til løsmassekartlegging i målestokk 1:50 000, har NGU i 2021 produsert flere detaljerte løsmassekart over spesielt prioriterte områder, bl.a. på Helgeland og ved Bodø. Kartene er et viktig bidrag i NVEs utarbeidelse av endelige skredfarekart. Berggrunns- og løsmassekartlegging brukes også innenfor areal- og miljøplanlegging og spiller en viktig rolle i leting etter og vurdering av ulike typer råmaterialer og naturressurser innenfor avfallslagring, jordbruk og anleggsvirksomhet.

Brønnborere er pålagt å innrapportere brønnene de borer. Den nasjonale grunnvannsdatabasen og brønndatabasen som NGU forvalter, omfatter en betydelig mengde registreringer. Det er registrert nærmere 7 200 nye brønner i 2021, og totalt er det registrert nærmere 121 300 brønner i databasen. Databasen har stor nytteverdi for forvaltning av vann og brønnboring. Brønnborere benytter bl.a. informasjon fra databasen til å anslå sannsynlig dybde til fjell og vanngiverevne, slik at de kan spare tid og redusere risiko.

Kartleggingsprogrammet Mareano (marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) er et samarbeid mellom NGU, Havforskningsinstituttet og Kartverket for å kartlegge dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensing i sedimentene i norske havområder. I 2021 ble 24 000 km² med havområder kartlagt gjennom programmet, og det ble utgitt nye marine grunnkart for områder på om lag 900 km² i kystnære farvann. Detaljerte marine grunnkart dekker så langt utvalgte områder i Porsangerfjorden, Sør-Troms, Ofotfjorden, Tysfjorden, Sunnmøre, Nordfjord, Sunnfjord, Sogn og Oslofjorden, og flere mindre områder på kysten. Marine grunnkart har bl.a. stor nytteverdi for fiskeri- og havbruksnæringen for å kartlegge lokale forhold som påvirker forvaltning og for drift av konsesjoner, havforhold, muligheter for industriutvikling og miljøkartlegging.

NGU samarbeider med Statens vegvesen og Bane NOR om å utvikle bedre grunnlagsdata for planlegging og drift av tunneler. NGUs datagrunnlag kan bidra til store besparelser gjennom bedre planleggingen av hvor og hvordan tunneler legges, gjennom bl.a. å unngå områder som krever mye ekstra sikringsarbeid, minimere graving gjennom de hardeste bergarter, unngå ras og lekkasjer osv.

I utviklingen av «Det økologiske grunnkartet» samarbeider NGU med Artsdatabanken og Miljødirektoratet om å identifisere forekomster av arter, naturtyper og økosystemer. Geologi er en viktig kilde til naturmangfold, bevaring og restaurering, der både landformer, berggrunn, grotter og løsmasser er sentrale tema.

NGU har i hovedsak klart å opprettholde sin virksomhet i 2021 og gjennomført planlagte tokt og feltoppdrag på en tilfredsstillende måte ut fra smittevernhensyn.

Lett tilgjengelige geologiske data og digitalisering

NGU arbeider målrettet med å effektivisere produksjonen fra innsamling av data i felt til ferdige digitale databaser, kart og innsynsløsninger tilgjengelig på NGUs nettside www.ngu.no. Geologisk kartproduksjon foregår i dag langt på vei som en digital prosess fra forskerens innsamling i felt til ferdige kartløsninger som samfunnet kan ta i bruk.

NGU samler årlig inn betydelige mengder data og registrerer dette i digitale kartdatabaser. Berggrunnsdatabasen i målestokk 1:250 000 dekker nå hele Norge, mens data i målestokk 1:50 000 er tilgjengelig for 61 pst. av landet. I 2021 lanserte NGU et nytt berggrunnskart over Norge i målestokk 1:1 350 000. Kartet erstatter et nesten 40 år gammelt kart i samme målestokk. Det viser de store nasjonale sammenhengene i Norges berggrunn og er en sammenfatning av flere tiår med kartlegging og grunnforskning. Kartet er et referanseverk for studenter, forskere, næringsliv og utbyggere, som vil vise til og hente informasjon fra dette kartet.

Antall unike brukere av data fra NGU økte fra 569 000 i 2020 til 813 000 i 2021. Antall nedlastede datasett fra www.ngu.no og GeoNorges API økte fra 26 000 i 2020 til 27 000 i 2021. Antall brukerbesøk på NGUs kartapplikasjoner økte fra 680 000 i 2020 til 1 130 000 i 2021.

NGU har i 2021 tatt i bruk en rekke felles systemer og felleskomponenter for å bedre sine tjenester og løsninger, både for eksterne brukere og for NGUs ansatte.

Arbeid med IKT-sikkerhet er en kontinuerlig prosess. NGU har inngått en avtale med Sikt (tidligere Uninett) om deres cybersikkerhetssenter, som hever sikkerhetsnivået i etaten, bl.a. innenfor trusseletterretning, datainnsamling og rapportering for enklere å beholde kontroll ved eventuelle sikkerhetshendelser, i tillegg til respons ved angrep.

Anskaffelse av nytt forskningsfartøy

Ved behandlingen av Innst. 360 S (2019–2020) vedtok Stortinget en samlet ramme på 60 mill. kroner i 2020 til anskaffelse av et nytt forskningsfartøy til bruk innenfor marin forskning og maringeologisk kartlegging av kyst- og fjordområder. NGU valgte, etter en anbudsrunde i 2021, Oy Kewatec AluBoat Ab som leverandør for bygging av forskningsfartøyet. Byggingen av fartøyet startet høsten 2021 og forventes ferdigstilt høsten 2022.

Prioriteringer 2023

NGU skal innrette sin virksomhet på en måte som i størst mulig grad bidrar til måloppnåelse.

Som en del av dette, skal NGU øke kartleggingen av mineralressurser, med særlig vekt på mineralområder som kan spille en stor rolle i det grønne skiftet, f.eks. sjeldne jordarter. Kartleggingen bør være størst der det dokumenterte samfunnsøkonomiske overskuddet er størst og i tråd med NGUs kartleggingsplan.

For å bidra til en trygg og bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling skal NGU innhente og formidle geologisk kunnskap. Konkret skal NGU identifisere og gjennomføre tiltak som skal gi bedre muligheter for valg av bærekraftige løsninger i samfunnet, både for myndigheter, bedrifter og enkeltpersoner.

NGU skal framskaffe best mulig data for å underbygge resultater av sin virksomhet.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 202,5 mill. kroner. Dette skal dekke lønns- og pensjonsutgifter, husleie, reiseutgifter, andre administrative utgifter og investeringer. Bevilgningen er foreslått økt med 10 mill. kroner til økt kartlegging av mineralressurser. Bevilgningen er også foreslått økt for lønns- og prisvekst, mens den er foreslått redusert som følge av bl.a. forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023 og nedjustert på grunn av for høy kompensasjon for pensjon i Statens pensjonskasse i 2022 som følge av ny premiemodell, jf. nærmere omtaler i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen. Det foreslås satt av 29,3 mill. kroner til Mareano-programmet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Under denne posten føres utgifter til eksternfinansierte prosjekter. Det foreslås en bevilgning på 73,5 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for prisvekst og redusert som følge av forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023, jf. nærmere omtale i pkt. 3.2 i innledningsdelen av proposisjonen. Det har de siste årene vært vanskeligere å etablere ekstern finansierte samarbeidsprosjekter. Dette skyldes redusert reisevirksomhet pga. smitteverntiltak og koronapandemien i både 2020 og 2021. NGU har erfart at det å møtes fysisk i særlig planleggingsfasen er essensielt, både for å selv initiere samarbeidsprosjekter hvor eksterne inviteres inn og for å søke å bli med i andres samarbeidsprosjekter.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3905, post 03 Oppdragsinntekter og andre inntekter, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre fremmes det forslag om fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktsfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Post 03 Oppdragsinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 75 mill. kroner for 2023. Under posten føres eksterne inntekter fra oppdrag og bidrag fra eksterne deltakere til finansiering av samfinansieringsprosjekter. Oppdraget fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) knyttet til kartlegging av skredfare utgjør det største enkeltprosjektet. Samarbeidet med Norsk Romsenter og NVE om å drive et nasjonalt senter for bruk av satellittbaserte innsynkingsmålinger (InSAR-data), f.eks. om innsynking i byer og bevegelse i ustabile fjellpartier, er også en viktig aktivitet. De øvrige oppdragsinntektene ventes i hovedsak å komme fra oljeselskaper, Norges forskningsråd, mineralindustrien, kommuner, fylkeskommuner, andre departementer og statlige etater. Inntektene skal dekke NGUs driftsutgifter knyttet til oppdragsvirksomhet og eksternt finansierte prosjekter. Bevilgningen er foreslått økt for prisvekst og redusert som følge av forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023, jf. omtale under kap. 905, post 01 og særskilt omtale i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen.

Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 905, post 21 og forslag til vedtak II, 1, og en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme postene, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble post 01 redusert med 100 000 kroner, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022).

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) skal bidra til økt verdiskaping gjennom å legge til rette for en langsiktig ressurstilgang basert på en forsvarlig og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler i Norge. DMF skal også bidra til at Svalbards geologiske ressurser forvaltes og utnyttes best mulig til nytte for samfunnet.

Etaten er et statlig forvaltningsorgan lokalisert i Trondheim og på Svalbard. Virksomheten utførte 56,8 årsverk i 2021.

DMF tildeler undersøkelsesrett og utvinningsrett til mineralske ressurser som staten eier og gir driftskonsesjon for mineralvirksomhet på alle typer mineraler. DMF er høringsinstans og har innsigelseskompetanse i saker om mineralske ressurser etter plan- og bygningsloven. Videre kan DMF være ansvarlig myndighet for konsekvensvurderinger etter plan- og bygningsloven for større uttak av mineralressurser.

På fullmakt fra Nærings- og fiskeridepartementet administrerer og følger DMF opp en rekke miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver.

På Svalbard er grunnlaget for DMFs virksomhet Bergverksordningen for Svalbard med utfyllende regler for petroleumsvirksomhet. DMF utsteder mineraltillatelser og utgir oversikter over geologiske funn på Svalbard. Bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel 11 Bergmesteren i Svalbardbudsjettet.

Det er fastsatt følgende mål for DMF for 2021:

• DMFs bruk av virkemidler skal føre til en langsiktig, forsvarlig og bærekraftig forvaltning, utvinning og bearbeiding av mineraler.

• DMFs virksomhet skal føre til at tidligere mineralvirksomhet er forsvarlig sikret, og at tiltak for å redusere miljøkonsekvenser på hjemfalte gruveeiendommer underlagt Nærings- og fiskeridepartementet er gjennomført.

• DMFs virksomhet skal føre til at Svalbards geologiske ressurser forvaltes og utnyttes på en best mulig måte for samfunnet.

• DMFs virksomhet skal føre til god kommunikasjon og brukerrettet veiledning innenfor etatens virksomhetsområder.

For 2023 foreslås det noen endringer i DMFs målstruktur:

• DMF skal til enhver tid sørge for en mest mulig bærekraftig forvaltning av Norges mineralressurser basert på helhetlige samfunnsøkonomiske vurderinger.

• DMFs virksomhet skal føre til en lønnsom og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler.

• DMFs virksomhet skal føre til en forsvarlig sikring av tidligere mineralvirksomhet og så langt som mulig redusere miljøkonsekvenser på hjemfalte gruveeiendommer underlagt Nærings- og fiskeridepartementet innenfor gjeldende budsjettrammer.

• DMF skal sørge for at Svalbards geologiske ressurser i størst mulig grad forvaltes og utnyttes helhetlig i tråd med svalbardpolitiske målsettinger og Bergverksordningen.

• DMF skal til enhver tid, og innenfor tilgjengelige rammer, ha et best mulig kunnskapsgrunnlag om mineralnæringen.

Resultater 2021

Forvaltning

Etter innføring av den nye mineralloven i 2010 må store deler av mineralnæringen i Norge ha konsesjon for å kunne drive næringsvirksomhet. En rekke nye aktører ble med dette omfattet og måtte søke om konsesjon. Mange av disse søknadene kom ved utløpet av overgangsordningen på fem år, ved utgangen av 2014, noe som resulterte i en lang saksbehandlingskø hos DMF. Konsesjonskøen har preget DMFs ressursbruk og prioriteringer i årene etter.

I 2021 etablerte DMF prosjektet «konsesjonskøen 2021», for målrettet å ferdigstille konsesjonskøen, noe som lyktes. Det er fortsatt noen saker som er satt på vent, men dette skyldes i hovedsak utenforliggende forhold som at saken krever ytterlige utredning, manglende kapasitet hos ekstern utreder eller pågående behandling etter plan- og bygningsloven. Ved utgangen av 2021 var 36 saker satt på vent. DMF går nå over i en mer normal fase når det gjelder behandling av konsesjonssøknader, uten en stor mengde restanser. I 2020 fikk DMF støtte gjennom medfinansieringsordningen for etablering en digital konsesjonsbehandlingsprosess. Prosjektet skal ferdigstilles i 2022, og formålet er å heve kvaliteten på og effektivisere DMFs konsesjonsbehandling. Prosjektet legger vekt på dialog med og oppfølging av søkerne av driftskonsesjon, faglig samhandling i DMF og reduksjon av manuelle arbeidsoppgaver.

I 2021 økte antallet plansaker som ble forelagt DMF, fra 1 169 i 2019 til 1 406 i 2021. Departementet anser dette som en positiv utvikling, og det kan ses i sammenheng med veiledningsarbeidet DMF har gjort overfor kommunene. Arbeidet til DMF medfører også at etaten kan bli involvert på et tidlig tidspunkt i planprosessen og på den måten bidra til et bedre resultat. I 2021 har antall tildelinger av undersøkelsesretter økt, fra 264 i 2020 til 417 i 2021. En undersøkelsesrett gir innehaveren rett til å foreta undersøkelser i grunnen for å kunne vurdere forekomst av mineraler og potensialet for eventuell framtidig uttak/drift.

Det er et stort antall virksomheter som er underlagt tilsyn etter mineralloven. I 2021 gjennomførte DMF tilsyn ved 33 av 1 500 mineraluttak, og 29 av disse ble gjennomført som fjerntilsyn på grunn av koronapandemien. Ved 61 pst. av tilsynene ble det avdekket avvik. Hensikten med tilsynene er å undersøke at aktørene overholder krav etter mineralloven og forskrift. Tilsyn vil også kunne ha en veiledende effekt med tanke på hvordan lovens krav skal forstås. DMF har til en viss grad fulgt opp sitt tilsynsansvar gjennom andre kontrollaktiviteter. Stedlige tilsyn vil imidlertid ikke kunne erstattes fullt ut gjennom dokumentkontroller, og de vil i enkelte tilfeller være nødvendige for å kunne avdekke alle relevante forhold. I DMFs tilsynsarbeid er det et mål at effekten av tilsynsaktiviteten ikke kun skal tilfalle tilsynsobjektet, men også at resultater og funn kan bidra til forbedret atferd hos andre aktører i næringen.

Miljøtiltak og vannovervåking

På fullmakt fra Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører DMF tiltak for å redusere miljøkonsekvenser etter tidligere mineralvirksomhet i områder hvor departementet har et eier- eller forvaltningsansvar.

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensingstiltak i gruveområder med antatt størst forurensingsrisiko. I samarbeid med Miljødirektoratet vurderer DMF ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

DMF gjennomfører vannovervåking av gruveområdene på Løkken, Folldal, Sulitjelma og Røros (Nordgruvefeltet). Formålet er å overvåke miljøtilstanden i vannforekomstene på årlig basis for å sikre at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om mulighetene for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i vassdragene som påvirkes av avrenning fra gruveområdene. Overvåkingsprogrammene omfatter både vannkjemiske undersøkelser (hvert år) og biologiske undersøkelser (hvert tredje år). All overvåking er utført etter disse programmene, og data rapporteres til Miljødirektoratet.

Løkken

Miljødirektoratet har gitt Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om å iverksette tiltak for å begrense forurensingen ved Løkken Gruver og har gitt sin tilslutning til en tiltaksplan. DMF har ansvar for å gjennomføre tiltaksplanen. I 2021 har etaten dokumentert at effekten av gjennomførte tiltak på Løkken er god. To av tre miljømål fra pålegget fra 2008 er oppnådd. I 2021 startet DMF med å utarbeide en revidert tiltaksplan for å lukke det siste miljømålet om at «tilførsel fra Fagerligvatnet til Bjørnlivatnet skal opphøre». Nøytraliseringsanlegget hadde stort sett stabil drift i 2021, og DMF arbeider kontinuerlig med å vedlikeholde anlegget og forbedre installasjoner ut fra behov. Totalt for året er det behandlet 507 885 m³ gruvevann, og forbruket av kalk ved nøytraliseringsanlegget var 450 tonn.

Resultater fra vannovervåkingen på Løkken viser at det er store årlige variasjoner ved de ulike målestasjonene. Vannkjemien i Raubekken viser høye tungmetallkonsentrasjoner og at bekken er påvirket av tidligere gruvedrift. Den stedegne grenseverdien for kobber på 175 mikrogram per liter (µg/l) ble overholdt i 2021. Fiskeundersøkelsene i Raubekken viser at fisk er svært negativt påvirket av gruveavrenning nedstrøms Løkken verk. Vannovervåkingen viser at det kun er enkelte perioder der kjemisk tilstand i Orkla påvirkes negativt. Om dette er fra Løkken verk eller fra andre kilder er uvisst. Grenseverdien på 10 µg/l for kobber ble overholdt i 2021. Fiskeundersøkelsene i Orkla, både nedstrøms og oppstrøms utløpet fra Raubekken, tyder på at laks nedstrøms vassdraget ikke er negativt påvirket av gruveavrenning fra Løkken verk.

Samlet sett er det en avtakende trend for kobberkonsentrasjonen tilknyttet Løkken Verk. Den avtakende trenden er forsterket etter oppstart av nøytraliseringsanlegget i 2018.

Folldal

Miljødirektoratet har pålagt Nærings- og fiskeridepartementet å gjennomføre tiltak for å redusere forurensingen fra gruveområdet i Folldal. I pålegget er målsettingen å redusere avrenningen fra gruveområdet med 60-90 pst. sammenlignet med en kartlegging gjennomført i 1998. Videre er det et mål at konsentrasjonen av kobber i Folla ved Folshaugsmoen skal reduseres ned mot 10-15 µg/l. DMF oversendte i januar 2022 en helhetlig tiltaksplan for opprydding etter gruvedriften i Folldal til departementet. I utarbeidelsen av den helhetlige tiltaksplanen har det vært en målsetting å finne fram til tiltak som er robuste og bærekraftige, som ivaretar kulturminnene i Folldal og gir minst mulig ulemper for lokalsamfunnet. Den helhetlige tiltaksplanen konkluderer med at det kreves tre tiltak for å oppfylle miljøpålegget:

• 1. Grøftesystemet og survannsnettet må utbedres.

• 2. Gruvemassene må sikres mot avrenning ved at de dekkes til.

• 3. Det må etableres et renseanlegg med slamhåndtering.

Etter departementets vurdering danner den helhetlige planen et godt utgangspunkt for å få løst miljøutfordringene, og departementet ga i februar 2022 sin tilslutning til at DMF kan starte arbeidet med å gjennomføre tiltak 1 innenfor DMFs nåværende budsjettramme. Tiltaket kan gjennomføres uavhengig av tiltak 2 og 3. Det er knyttet noe usikkerhet til gjennomføring av tiltak 2 om tildekking av forurensede masser, da disse er viktige i et kulturminneperspektiv. DMF har med bakgrunn i dette løpende dialog med Folldal kommune og Riksantikvaren. I tillegg vil departementet og DMF ha dialog med miljømyndighetene om planlegging og gjennomføring av aktuelle tiltak fra den helhetlige tiltaksplanen.

Resultater fra Folldal viser høye tungmetallkonsentrasjoner, og at elva Folla er sterkt påvirket av tidligere gruvedrift. Samlet avrenning fra gruveområdet til Folldal verk måles ved en prøvestasjon. Vannprøvene viser høye konsentrasjoner av tungmetallene kadmium, krom, nikkel, arsen, kobber og sink, med spesielt høye konsentrasjoner av kobber og sink. For 2021 er gjennomsnittet for kobber 57 186 µg/l og 38 571 µg/l. Den stedegne grenseverdien for kobber ved Folhaugsmoen på 10-15 µg/l ble overskredet i alle prøvene fra 2021, med unntak av januar (13,5 µg/l). Gjennomsnittet fra prøvestasjonen er på 18,4 µg/l. På bakgrunn av de gjennomførte undersøkelsene i Folldal er det tidligere konkludert med at de gamle veltene/slagghaugene er hovedkilden til forurensing, og at disse fortsatt er en aktiv kilde. Pålegg om reduksjon av forurensingen fra gruveområdet i Folldal er ikke oppnådd.

Sulitjelma

I 2018 ble det utarbeidet en fagrapport av Norges geotekniske institutt på oppdrag av DMF, hvor anbefalingen var å ikke gjennomføre omfattende tiltak. Dette skyldes at tiltak kan medføre fare for spredning av forurensing ved at metaller frigjøres fra bunnsedimentene i Langvatnet og dermed virke mot sin hensikt. Overvåking på elleve målepunkter viser at det ikke er en forverring av kobberkonsentrasjonen i Langvatnet.

Vannovervåkingen i Sulitjelma viser en gjennomsnittlig kobberkonsentrasjon i 2021 i vann fra Grunnstolen på 11 331 µg/l. Når vannet ledes fra Grunnstolen og ut i elva Giken, synker kobberkonsentrasjonen til 2 566 µg/l. Vannovervåkingen tyder på at hovedbidraget til kobber i Langvatn kommer fra Grunnstollen via Giken og Furuhaugbekken. Det er også sannsynlig at sedimentene i Langvatnet er såpass forurenset med spesielt kobber, at sedimentene i seg selv er en kilde til forurensing. I 2021 ble den stedegne grenseverdien for Langvatnet på 10 µg/l kobber oversteget for alle enkeltmålinger med unntak av to prøvetakingsrunder. Gjennomsnittlig kobberkonsentrasjon ved en prøvestasjon ved utløpet av Langvatnet var på 14,9 µg/l og PH-verdi på 7. Fiskeundersøkelsene ved Sulitjelma viser at påvirkede bekker har meget reduserte fiskesamfunn. Tetthet for ørret er imidlertid generelt lav, også for mindre påvirkede bekker. Metallanalysene av fiskefilet fra ørret høsten 2021 viser at nivået av metaller var godt under nivået for EUs anbefalte grenseverdier for omsetting og gjeldende kostholdsråd for inntak av sjømat. Konsentrasjonen av kobber i lever fra ørret var vesentlig lavere i 2021, enn høsten 2018. Analysene av metaller i fisk samsvarer med analysene av vannkjemien som viser en svak nedgang i kobberkonsentrasjonen i måleperioden 1990 til 2021. Samlet sett viser resultater fra vannovervåkingen i Sulitjelma at Langvatnet fortsatt tilføres forurensing fra gruvevirksomheten, men at den kjemiske vannkvaliteten ved utløp av Langvatnet ved Hellarmo er god.

Røros

I henhold til pålegg fra Miljødirektoratet fra 2016 skal miljøtilstanden i vannforekomster ved Nordgruvefeltet overvåkes årlig for å sikre at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om muligheten for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand. Nordgruvefeltet omfatter kobbergruver med driftsperiode fra 1657 til 1977, og den tidligere gruvedriften har medført at metall- og sulfidholdig gruveavfall er spredt i området rundt gruvene. Resultater fra vannovervåkingen på Røros viser at vannkjemien i Orva er sterkt påvirket av avrenning fra Nordgruvefeltet. Analyser av vannprøver fra Orva viser at gjennomsnittskonsentrasjonene av både kobber, sink og kadmium overstiger grenseverdien for årlig gjennomsnitt gitt i vannforskriften. Analysene viser også at dette påvirker også vannkvaliteten i Glomma. Gjennomsnittlig kobberkonsentrasjon i Glomma i 2021 øker fra 1,16 µg/l før utløpet av Orva til 38,65 µg/l etter utløpet av Orva. Nordgruvefeltet er ikke hjemfalt til staten.

Sikring

I 2021 har DMF prioritert å videreutvikle metodikken for risikobasert porteføljestyring for farlige gruveåpninger. Den tar utgangspunkt i tilgjengelig informasjon fra tidligere sikringsbefaringer, meldinger fra eksterne og samfunnsøkonomiske analyser. Hensikten er å få en samlet oversikt over sikringsporteføljen som sammen med kost-nytte vurderinger vil være styrende for prioritering av tiltak. DMF har også arbeidet med å videreutvikle gruvesikringsregisteret og aktsomhetskart.

DMF har gjennomført fysiske sikringstiltak ved to gruvesjakter ved Vigsnes på Karmøy og lukket en dagåpning på Røstvangen gruve i Østerdalen. Direktoratet har også, som vassdragsteknisk ansvarlig, gjennomført ordinære befaringer ved Skorovatn, Joma, Knaben, Løkken og Gjersvika i henhold til damsikringsforskriften. Befaringene avdekket ikke behov for umiddelbare tiltak. Damsikkerhetsforskriften stiller krav til jevnlig revurdering av damanlegg, og hyppigheten av revurdering avgjøres av dammens klassifisering. Krav om revurdering gjelder for damanleggene på Løkken og Knaben, og det er inngått kontrakt med konsulent om revurderingsarbeidet. Arbeidet ble startet sommeren 2021 og er videreført i 2022.

Prioriteringer 2023

DMF skal innrette sin virksomhet på en måte som i størst mulig grad bidrar til måloppnåelse. Som en del av dette skal DMF styrke eget kunnskapsgrunnlag for å kunne utøve god veiledning overfor næringslivet og offentlig forvaltning. DMF skal videreutvikle rollen som helhetlig direktorat med bredt sammensatt fagkompetanse. Arbeid for økt tilsynsvirksomhet skal også prioriteres.

DMF skal iverksette trinn 1 av helhetlig plan for opprydding etter gruvevirksomhet i Folldal, i god dialog med relevante myndigheter. Videre skal DMF fortsette arbeidet med revidert tiltaksplan for Løkken gruver, for å kunne nå det siste delmålet i miljøpålegget for dette området.

DMF skal framskaffe best mulig data for å underbygge resultater av sin virksomhet.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 61,8 mill. kroner i 2023. Bevilgningen er foreslått økt for lønns- og prisvekst, mens den er foreslått redusert som følge av bl.a. forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023 og nedjustert på grunn av for høy kompensasjon for pensjon i Statens pensjonskasse i 2022 som følge av ny premiemodell, jf. nærmere omtaler i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen. På Svalbardbudsjettet for 2023 foreslås det i tillegg bevilget om lag 2,24 mill. kroner for 2023 under kap. 11 Bergmesteren, til drift av virksomheten på Svalbard.

Post 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 11,1 mill. kroner i 2023. Midlene vil bli brukt til sikring av farlige gruveåpninger, tiltak for å redusere forurensingen fra gamle gruveområder og til vedlikehold og kontroll med tidligere gjennomførte forurensingstiltak. I tillegg vil deler av bevilgningen bli benyttet til arbeidet med nødvendige vedlikeholds- og sikringstiltak på gamle gruvebygninger som eies av Nærings- og fiskeridepartementet.

Post 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 6,1 mill. kroner i 2023. Bevilgningen skal dekke kostnader knyttet til gjennomføring av tiltak i samsvar med tiltaksplan for Løkken gruver. Det foreslås å videreføre øvre ramme på 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken, jf. forslag til vedtak XIII, 1.

Post 32 Miljøtiltak Folldal, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 16 mill. kroner i 2023. Totalkostnaden for opprydningsarbeidet er i perioden 2023 til 2028 anslått til 225 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke utgifter til gjennomføring av miljøtiltak for å redusere forurensingen etter den tidligere gruvevirksomheten i Folldal. I tillegg til bevilgningsforslaget for 2023 foreslås en fullmakt for staten til å pådra seg forpliktelser knyttet til hele den foreslåtte prosjektrammen på 225 mill. kroner, jf. forslag til vedtak XIII, 3.

Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Post 01 Leie av bergrettigheter og eiendommer

Inntektene kommer fra leie av bergrettigheter og utleie av gruveeiendommer. Det foreslås en bevilgning på 100 000 kroner i 2023. Det foreslås også at bortfeste av gruver til museale formål kan skje vederlagsfritt, jf. forslag til vedtak XVIII.

Post 02 Behandlingsgebyrer

Inntektene kommer fra behandlingsgebyr, forundersøkelses- og utvinningssøknader. Det foreslås en bevilgning på 800 000 kroner i 2023.

Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Etter minerallovens §§ 66 og 67 kan Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard ilegge henholdsvis tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Gebyr kan ilegges ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av mineralloven og tvangsmulkt for å sikre at bestemmelsene i mineralloven eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført.

Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner i 2023.

Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022):

• post 01 ble redusert med 50 000 kroner

• post 21 ble redusert med 80,7 mill. kroner

• post 30 ble redusert med 35,7 mill. kroner

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er et statlig forvaltningsorgan opprettet i 2018. Virksomheten er lokalisert med hovedkontor i Halden og avdelingskontor på Kjeller. NND er nasjonalt organ for opprydding etter den nukleære virksomheten ved Institutt for energiteknikks (IFEs) anlegg på Kjeller og i Halden og for sikker håndtering av nukleært avfall. NND skal bidra til samfunnsøkonomisk gode løsninger innenfor sitt ansvarsområde og utføre oppgavene på en måte som sikrer tillit i samfunnet. NND skal som del av sitt oppdrag også håndtere opprydding av avfall fra Søve gruver.

For å sørge for klare ansvarsforhold, statlig kontroll og redusere antallet kostnadsdrivende parallelle funksjoner hos IFE og NND, legges det opp til en så rask overføring som mulig av ansvar, nødvendig personell, oppgaver og atomanlegg fra IFE til NND. NND utførte 25 årsverk i 2021.

Resultater 2021

2021 var som de foregående årene et oppbyggings- og planleggingsår for NND. Etatens hovedprioritet var å forberede organisasjonen på å overta alle relevante anlegg med tilhørende personell og ansvar fra IFE og Statsbygg. Dette innebærer bl.a. å videreutvikle samhandlingen med IFE, utvikle system og organisering for prosjektstyring, utvikle og iverksette ledelsessystem og kartlegge og planlegge for nødvendig kompetanse og utvikling av nødvendige strategier innenfor et bredt område. Utarbeidelse av søknad om konsesjon for å eie og drive atomanleggene var særlig sentralt.

Planlegging av oppryddingsarbeidet inkluderte bl.a. forprosjekt for riving av atomanleggene på Kjeller og i Halden, utredning av midlertidig lager og behandlingsanlegg for radioaktivt avfall og konseptvalgutredning for et deponi. Framdriften i planleggingen går imidlertid saktere enn planlagt. En årsak er at man ikke har hatt oversikt over kompleksiteten i prosjektene på forhånd. Videre har koronapandemien medført redusert aktivitet og begrenset tilgang til anlegg og lokaler, og det har vært krevende å rekruttere rett kompetanse for flere stillingskategorier i forbindelse med oppbygging av NNDs organisasjon. Som følge av disse utfordringene ble bare 145,8 av 284 mill. kroner av tildelte midler til opprydding benyttet i 2021. Konsekvensen av redusert framdrift er at det vil påløpe merkostnader på lengre sikt, da hovedtyngden av oppryddingsarbeidet ikke kan starte, samtidig som driftskostnadene løper fordi anleggene må driftes i tråd med konsesjon.

Prioriteringer i 2023

Hovedprioriteringen for NND i 2023 vil være å legge til rette for overføring av nukleære anlegg og personell fra IFE. Videre skal NND i samarbeid med IFE prioritere planlegging av oppryddingsarbeidet. Dette omfatter bl.a. nødvendige behandlingsanlegg, lagre og deponier for norsk radioaktivt avfall, inkludert avfall fra Søve gruver.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 117,1 mill. kroner i 2023. Dette er en økning på om lag 52 mill. kroner fra 2022 som i hovedsak skyldes behov for å bygge opp etaten for å klargjøre og tilrettelegge for virksomhetsoverdragelse fra IFE. Bevilgningen skal dekke lønn, husleie, konsesjonsgebyr til DSA og andre driftsutgifter. Bevilgningen er foreslått økt for lønns- og prisvekst, mens den er foreslått redusert som følge av bl.a. forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023 og nedjustert på grunn av for høy kompensasjon for pensjon i Statens pensjonskasse i 2022 som følge av ny premiemodell, jf. nærmere omtaler i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal benyttes til nødvendige oppryddingsrelaterte aktiviteter. Det omfatter bl.a. videre utredninger om behandling av ikke-lagringsbestandig brukt reaktorbrensel, IT-systemer, IFEs oppryddingskostnader, inkludert investeringer i trygg lagring og deponering av reaktorbrensel og annet radioaktivt avfall, tredjeparters kostnader til å delta i ulike prosesser og planlegging av framtidig dekommisjonering av reaktoranleggene. Utredninger knyttet til overføring av nukleære oppgaver, anlegg og personell fra IFE til NND kan også dekkes av posten.

Det foreslås bevilget 395 mill. kroner i 2023. Dette er en økning på 77,5 mill. kroner fra saldert budsjett 2022, som særlig er knyttet til forberedelse og planlegging av oppryddingsarbeidet. I tillegg foreslås en bestillingsfullmakt på 450 mill. kroner ut over gitt bevilgning på posten for å kunne inngå avtaler som kommer til utbetaling i senere år, jf. forslag til vedtak VII, 2.

Post 30 Opprydding Søve

Staten har påtatt seg å finansiere og gjennomføre opprydding etter virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i perioden 1953–1965. Statens strålevern ga i 2014 Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om opprydding.

Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 NND i oppdrag å forestå den videre forberedelsen og gjennomføringen av nødvendige miljøtiltak. NND har i 2021 gjennomført en anbudskonkurranse for en totalentreprise om opprydding av radioaktivt avfall på Søve. Etter at resultatet av konkurransen ble meddelt i september 2021, mottok NND klage på tildeling av kontrakten. Klager begjærte, og fikk medhold i, en midlertid forføyning om å stanse kontraktsinngåelsen. Avgjørelsen ble ikke anket, og det er besluttet at oppdraget skal lyses ut på nytt. NND tar sikte på å gjennomføre ny konkurranse for en totalentreprise i løpet av høsten 2022, med forventet tildeling av kontrakt i første kvartal 2023. Det foreslås en bevilgning på 41,5 mill. kroner til miljøtiltak Søve i 2023. Det er knyttet usikkerhet til resultat av anbudskonkurranse, endelige kontraktsummer og gjennomføringsplan. Eventuelle behov for å vurdere endringer av bevilgning vil først foreligge når man har mer kunnskap om tilbudene i konkurransen.

Den økonomiske rammen for prosjektet er ikke endret. Ved forrige anbudskonkurranse var kontraktens verdi estimert til om lag 120 mill. kroner, men at den kunne bli høyere. I 2021 ble det gitt en bestillingsfullmakt for inngåelse av kontrakt på 150 mill. kroner. Det foreslås en tilsvarende bestillingsfullmakt for 2023 på 150 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII, 3.

Kap. 3907 Norsk nukleær dekommisjonering

Post 01 Innbetaling fra Institutt for energiteknikk

Ved behandlingen av Meld St. 8 (2020–2021) Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall vedtok Stortinget at staten skal dekke alle kostnader til oppryddingen, jf. Innst. 293 S (2020–2021). Inntekten i 2021 er sluttinnbetaling ved avvikling av IFEs dekommisjoneringsfond.

Post 02 Diverse inntekter

Det foreslås ingen bevilgning på denne posten, men det legges til grunn at dersom det blir aktuelt for NND å inntektsføre refusjoner og andre mindre inntekter i 2023, kan denne posten benyttes. Dersom det skjer, vil departementet foreslå bevilgning i forbindelse med endringer av budsjettet i 2023.

Kap. 908 Institutt for energiteknikk

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022):

• post 70 ble økt med 2,5 mill. kroner

• post 72 ble redusert med 25 mill. kroner

Institutt for energiteknikk (IFE) er et teknisk-industrielt forskningsinstitutt med virksomhet innen bl.a. nukleær forskning, reaktorsikkerhet, digitale systemer, fornybar energi og radiofarmasi. Instituttet er en selveiende stiftelse som disponerte om lag 664 årsverk i 2021, hvorav ca. 210 var tilknyttet nukleær sektor. Totalomsetningen i 2021 var på 1,14 mrd. kroner, inkludert tilskudd fra staten. IFE eier og drifter Norges to atomreaktorer, i Halden og på Kjeller. Reaktorene ble stengt for ordinær drift i henholdsvis 2018 og 2019, men må driftes også i nedstengt tilstand. Staten finansierer drift og sikring av reaktorene og oppryddings-kostnader. Hovedmålet for bevilgningene er å ivareta sikkerhet ved de nukleære anleggene og trygg og effektiv håndtering av nukleært avfall. I Halden er IFE vertskap for Haldenprosjektet, som er et internasjonalt forskningsprosjekt innen atomsikkerhet som staten delfinansierer. Statens bidrag til Haldenprosjektet bevilges for perioden 2021-2023 over kap. 920, post 50.

IFE har ikke økonomisk mulighet til å dekke oppryddingskostnadene etter reaktorvirksomheten, og staten tok i 2016 ut fra et samfunnsmessig hensyn et medansvar for finansiering av opprydding av atomavfall fra norsk nukleær forskningsvirksomhet. Stortinget vedtok i 2021 at staten skal dekke alle kostnader til oppryddingen, jf. Innst. 293 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har innført en formell styringsdialog med IFE knyttet til tilskuddene til drift og sikring av den nukleære virksomheten og foretar oppnevning av IFEs styre med unntak av ansatterepresentantene. IFEs nukleære anlegg og nødvendig personell tilknyttet disse skal så snart det lar seg gjøre overføres Norsk nukleær dekommisjonering (NND).

Resultater 2021

IFE har i 2021 driftet Haldenreaktoren og anleggene på Kjeller i nedstengt tilstand, og kompetansen på anleggene har i hovedsak blitt opprettholdt. Samtidig har IFE flere pålegg knyttet til sikkerhet fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet hvor oppfølgingen ikke er avsluttet.

Bevilgningen er blitt brukt til å styrke sikringen av IFEs skjermingsverdige objekter i tråd med de pålegg som er gitt. Det er god framdrift i sikringsarbeidet, men det er noen forsinkelser som følge av koronapandemien. Det har vært utfordringer med å finne løsninger som ivaretar hensynet til Norske Skog Saugbrugs næringsvirksomhet på naboeiendommen til Haldenreaktoren. IFE kom til enighet med Norske Skog Saugbrugs i slutten av 2021. IFE iverksatte tidlig beredskap for å opprettholde sikker drift av reaktorene etter utbruddet av koronaviruset og har opprettholdt nødvendig bemanning ved atomanleggene.

Prioriteringer 2023

Sikkerhet og sikring av anleggene skal ivaretas. IFE skal drive reaktoranleggene trygt og i henhold til konsesjonskravene. Pålegg fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, bl.a. om brenselshåndtering skal følges opp. IFE skal jobbe videre med å ferdigstille tiltak knyttet til pålegg på sikringssiden, oppfølging av sikkerhetsloven og Nærings- og fiskeridepartementets vedtak fra 2021 knyttet til klassifisering av IFEs skjermingsverdige objekter. Kompetansen på de nukleære anleggene skal ivaretas og utvikles slik at reaktorene kan dekommisjoneres på en trygg og samfunnsøkonomisk god måte. IFE skal gjøre nødvendige forberedelser til riving av reaktorene. Det skal legges til rette for en rask og trygg overføring av anlegg og nødvendig personell til NND.

Finansiering av oppryddingsrelaterte aktiviteter gjøres over kapittel 907, post 21.

Budsjettforslag

Post 70 Tilskudd til drift av atomanlegg

Tilskuddet skal dekke sikker drift ved IFEs reaktorer i nedstengt tilstand. Det foreslås bevilget 358,9 mill. kroner i 2023.

Post 71 Tilskudd til sikring av atomanlegg

Tilskuddet skal finansiere oppgradering av sikringsnivået ved IFEs nukleære anlegg i tråd med de pålegg som er gitt av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, oppfølging relatert til sikkerhetsloven og Nærings- og fiskeridepartementets vedtak fra 2021 knyttet til klassifisering av IFEs skjermingsverdige objekter. Det foreslås en bevilgning på 19 mill. kroner i 2023.

Post 72 Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur

Det legges opp til at de nukleære anleggene skal overføres fra IFE til NND. Dette innebærer at IFE må flytte en rekke laboratorier og IKT-infrastruktur knyttet til sin øvrige virksomhet ut av området som skal overføres til NND. For å sikre framdriften i oppryddingsarbeidet gis IFE et lån for å finansiere flyttingen.

Det foreslås en bevilgning på 65 mill. kroner for 2023. Det foreslås videre en fullmakt om tilsagn om lån på 40 mill. kroner som sammen med bevilgningene i 2022 og 2023 dekker de anslåtte flyttekostnadene, jf. forslag til vedtak XII, 4.

Fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

Statsgarantien for ansvaret foreslås satt til 80 mill. euro, jf. nærmere omtale under kap. 3.3 i del I av proposisjonen og forslag til vedtak XI, 1.

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs skal bidra til å opprettholde norsk maritim kompetanse og sørge for rekruttering av norske sjøfolk på skip under norsk flagg. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge og de andre EØS-landene. Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen på grunnlag av lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, forskrift og oppdragsbrev fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.

Tilskuddsordningen er regelstyrt og rettighetsbasert. Den omfatter arbeidstakere på skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Rederier kan søke om tilskudd på grunnlag av innbetalt forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for tilskuddsberettiget mannskap. På bakgrunn av fartsområdeutvalgets rapporter ble ordningen forenklet og utvidet i 2016 og 2017. Etter endringene er ordningen utformet som åtte ulike tilskuddsmodeller med ulike vilkår og virkeområder:

• generell tilskuddsmodell for arbeidstakere på skip i NOR

• tilskudd for arbeidstakere på petroleumsskip i NOR

• tilskudd for arbeidstakere på passasjerskip i utenriksfart i NOR

• tilskudd for arbeidstakere på skip i NOR som betjener strekningen Bergen-Kirkenes

• tilskudd for arbeidstakere på seilskip i NOR

• generell tilskuddsmodell for arbeidstakere på skip i NIS

• tilskudd for arbeidstakere på lasteskip i utenriksfart i NIS

• tilskudd for arbeidstakere på konstruksjonsskip i NIS

Tilskuddet er begrenset til 220 000 kroner per arbeidstaker per år i alle tilskuddsmodeller utenom den generelle tilskuddsmodellen for skip i NIS, hvor maksimal støtte er begrenset til 26 pst. av tilskuddsgrunnlaget.

Ordningen er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Bevilgningen for 2023 dekker utbetalinger for seks terminer: 5.–6. termin 2022 og 1.–4. termin 2023.

Resultater 2021

I budsjettåret 2021 omfattet ordningen i gjennomsnitt om lag 12 000 sjøfolk. Antall sjøfolk har holdt seg stabilt i 2021, sammenlignet med 2020. Ordningen omfattet i gjennomsnitt 600 skip, fordelt på om lag 200 rederier. Fra 2020 til 2021 økte antall skip i ordningen. Samlet utbetaling av tilskudd i 2021 var om lag 2,6 mrd. kroner.

Den generelle tilskuddsmodellen for arbeidstakere på skip i NOR sto for den største andelen av tilskuddsutbetalinger. Tilskuddsmodellen for arbeidstakere på petroleumsskip i NOR hadde i gjennomsnitt flest sjøfolk. Gjennomsnittlig antall sjøfolk i tilskuddsmodellene for arbeidstakere på skip i NOR som betjener strekningen Bergen-Kirkenes, passasjerskip i utenriksfart i NOR og den generelle tilskuddsmodellen for skip i NIS hadde en nedgang fra 2020 til 2021. Øvrige modeller hadde en vekst i antall sjøfolk i samme periode.

Rederier som mottar tilskudd, skal bidra til opplæring av arbeidstakere til sjøs og er pålagt å ha et visst antall opplæringsstillinger om bord gjennom året. Rederiene betaler månedlig inn 500 kroner per arbeidstaker omfattet av ordningen til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Fondets utbetalinger bidrar positivt til antallet opplæringsstillinger i norske rederier. I 2020 utbetalte stiftelsen tilskudd for om lag 2 800 stillinger. Tilskuddsmottakernes samlede kompetansefremmende bidrag til fondet beløp seg til om lag 79 mill. kroner.

Oslo Economics gjennomførte en undersøkelse i 2021 av hvorvidt tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk bidrar til kompetanseoverføring fra sjø til land. Undersøkelsen viste omtrent 50 pst. av de som har vært til sjøs, går til havbaserte næringer, der halvparten av disse igjen går til landbasert maritim næring.

Budsjettforslag 2023

Det foreslås en bevilgning på 2 228 mill. kroner til ordningen i 2023. Bevilgningen skal dekke utbetalinger av tilskudd for seks terminer. Utbetalingene av tilskudd beror i stor grad på utviklingen i antallet tilskuddsberettigede sjøfolk i ordningen og lønnsnivået blant disse.

Regjeringen foreslår å videreføre makstaket på utbetalingene på 220 000 kroner per sysselsatt i samtlige tilskuddsmodeller utenom den generelle tilskuddsmodellen for skip i NIS, hvor grensen for maksimalt tilskudd på 26 pst. av tilskuddsgrunnlaget foreslås videreført.

Kap. 3909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble post 01 redusert med 3,3 mill. kroner, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022).

Post 01 Tilbakeføring av tilskudd

Sjøfartsdirektoratet fører kontroll med utbetalinger under tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Et av vilkårene for at rederier kan motta tilskudd, er at arbeidstaker det søkes om tilskudd for, har rett til sjømannsfradrag etter skatteloven. Sjøfartsdirektoratet har fra 2019 forsterket kontrollen av at kravet om rett til sjømannsfradrag er oppfylt. Resultater fra kontrollen viser at de siste års særskilte kontroll har hatt en preventiv effekt. På usikkert grunnlag legges det til grunn forventede tilbakebetalinger på 3 mill. kroner i 2023.

Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble post 01 økt med 8,4 mill. kroner, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022).

Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag er at det skal være en attraktiv sjøfartsadministrasjon med høye krav til sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier.

Direktoratet er forvaltnings- og tilsynsmyndighet for fartøy med norsk flagg og utenlandske fartøy i norske farvann. Direktoratet ivaretar også funksjonen som realregister gjennom skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Sjøfartsdirektoratet har hovedkontor i Haugesund, avdeling for skipsregistrering i Bergen og syv regioner med tilsynskontorer langs kysten. Direktoratet disponerte til sammen 349 årsverk i 2021, hvorav 227 ved hovedkontoret i Haugesund, 22 ved Skipsregistrene i Bergen og 100 årsverk ved regionene.

Hoveddelen av direktoratets virksomhet er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. I saker som gjelder forurensing fra skip og vern av det marine miljøet, er direktoratet underlagt Klima- og miljødepartementet. Direktoratet bistår Kystverket bl.a. med skipsteknisk kompetanse under oljevernaksjoner, Petroleumstilsynet med å håndheve petroleumsloven på norsk sokkel og Statens havarikommisjon i forbindelse med skipsulykker.

Sjøfartsdirektoratets hovedoppgaver er å forvalte og utvikle norsk og internasjonalt regelverk på skipsfartsområdet, føre risikobasert tilsyn og drive forebyggende arbeid innen sjøsikkerhet. Videre forvalter direktoratet tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, jf. omtale under kap. 909.

Resultater 2021

Sikre og miljøvennlige fartøy

Sjøfartsdirektoratet registrerer ulykker med norske fartøy (NOR/NIS) og ulykker med utenlandske fartøy i norske farvann.

I 2021 har Sjøfartsdirektoratet registrert 276 personulykker og 336 skipsulykker med næringsfartøy. Dette er over gjennomsnittet for de fem siste årene både for personulykker (216) og skipsulykker (250). En stor del skyldes økning i miljøutslipp, samt mindre alvorlige fartøy- og personskader. Det er også en økning i antall forlis. Parallelt med denne utviklingen har det vært en liten reduksjon i antall omkomne sammenlignet med tidligere år. Deler av utviklingen knyttet til de mindre alvorlige hendelsene kan skyldes bedre rapporteringskultur og høyere aktivitetsnivå, spesielt i NIS-flåten.

Direktoratet registrerer også ulykker med fritidsfartøy. I 2021 omkom 26 personer i fritidsfartøyulykker, noe som tilsvarer snittet de fem foregående årene. Det omkom seks personer i forbindelse med næringsfartøyulykker. Departementet har gitt Sjøfartsdirektoratet i oppdrag å utarbeide et faktagrunnlag for en nullvisjon for omkomne og hardt skadde. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sjøfartsdirektoratets inspeksjons- og revisjonsvirksomhet er et sentralt virkemiddel for å opprettholde en høy sikkerhetsstandard på norske og utenlandske skip i norske farvann. Direktoratet driver risikobasert tilsyn, gjennomfører årlige risikovurderinger og velger ut områder som skal prioriteres. I 2021 var sikkerhetskultur og risikoforståelse et prioritert område. Det ble gjennomført til sammen 150 uanmeldte tilsyn på norskregistrerte skip. På grunn av koronapandemien har direktoratet utført færre uanmeldte tilsyn. Direktoratet har prioritert stedlig tilsyn med høyrisikoskip for å ivareta sikkerhetsnivået. Det er etablert fjerntilsyn for fartøy med lav risiko.

Direktoratet har deltatt i det internasjonale arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO hvor direktoratet leder Norges delegasjon til sjøsikkerhetskomiteen og miljøkomiteen. I IMOs miljøkomité er det viktigste arbeidet fortsatt knyttet til reduksjon av klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart.

Sjøfolks kompetanse og velferd

Gjennom revisjoner og annen oppfølging har det blitt ført kontroll med at skoler og kurssentre som inngår i den maritime utdanningen, oppfyller internasjonale minimumskrav og relevant EU-regelverk.

Sjøfartsdirektoratet har gjennomført sertifiseringer etter den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) konvensjon om sjøfolks arbeids- og levevilkår og inspeksjoner på aktuelle fartøy.

Dagens velferdstjeneste vektlegger elektroniske løsninger, helse og trivsel for sjøfolk. Direktoratet tilbyr bl.a. e-bibliotek for sjøfolk, Sjøtrimkonkurransen, fotballturneringer for skipsbesetning, og en oversikt over velferdstilbud i norske og utenlandske havner.

NOR og NIS skal være attraktive kvalitetsregistre

NOR og NIS er realregistre som skal sikre rettsvern og realkreditt og være et ledd i den offentlige kontrollen med skip og skips eierforhold. En betydelig flåte under norsk flagg og en kompetent sjøfartsadministrasjon er viktig for norsk verdiskaping og for å sikre innflytelse i internasjonale myndighetsfora.

Det har i 2021 vært en liten nedgang i antall skip i NOR og en økning i antall skip i NIS. Nedgangen i NOR er først og fremst knyttet til innføring av årsgebyr for fritidsfartøy og mindre næringsfartøy som har medført en del slettelser. Innføringen av årsgebyret har ført til et mer oppdatert og korrekt register. Ved utgangen av 2021 var 20 518 fartøy registrert i NOR mot 21 232 i 2020 og 724 fartøy registrert i NIS mot 695 i 2020. 1 2021 var det om lag 18 500 norske sjøfolk, der om lag 15 600 arbeidet på skip i NOR og NIS.

Innreiseprosjektet

I februar 2021 ble det opprettet en ny ordning for bedrifter som åpnet opp for å hente inn strengt nødvendig arbeidskraft fra utlandet. Sjøfartsdirektoratet fikk ansvaret for å administrere ordningen. Ordningen opphørte i november 2021. Om lag 40 000 søknader ble behandlet i perioden. Direktoratet løste oppdraget på en god måte med hensiktsmessige digitale løsninger, effektiv veiledning og saksbehandling.

Oppsummering

Sjøfartsdirektoratet er konkurranseutsatt. Det innebærer at bl.a. service, brukervennlighet og kompetanse måles mot kvaliteten på tjenestene i andre lands sjøfartsadministrasjoner. Direktoratet har i 2021 arbeidet for at både nye og eksisterende brukere foretrekker Sjøfartsdirektoratet framfor andre flaggstater. Omstillingen i maritim næring krever at direktoratet opprettholder og fornyer sin kompetanse, og at det arbeides for at internasjonalt regelverk legger til rette for bruk av innovative løsninger og økt digitalisering i årene framover.

Prioriteringer 2023

Sjøfartsdirektoratet skal forvalte og videreutvikle regelverket på sjøsikkerhets- og miljøområdet. Tilsynsaktivitet skal være risikobasert. Direktoratet skal fortsette med forebyggende og holdningsskapende arbeid for å redusere antall ulykker i både nærings- og fritidsflåten.

Det framgår av Hurdalsplattformen at regjeringen vil innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel. 30. mai 2022 sendte regjeringen et forslag til lov om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel på høring med høringsfrist 31. august 2022. Lovforslaget har til formål å sørge for gode og rettferdige betingelser for maritim næring i norske havområder og langs kysten. Sjøfartsdirektoratet vil få i oppgave å utføre tilsyn med at kravene overholdes. Det vil påløpe kostnader forbundet med tilsyn.

Videre skal Sjøfartsdirektoratet arbeide for ytterligere effektivisering av tjenestene. Direktoratet skal bidra til at skip skal være gode, seriøse og trygge arbeidsplasser bemannet med kompetente sjøfolk.

Videre skal det være en pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet, klima og miljø gjennom å delta i organisasjoner som IMO, ILO, Paris MoU og gjennom EØS/EU.

Det skal også vektlegges å møte næringens behov som følge av den grønne omstillingen i den maritime næringen, og videreutvikle den tekniske, maritime og juridiske kunnskapen knyttet til nye klima- og miljøvennlige løsninger.

Arbeidet med å markedsføre Norge som flaggstat for å få flere norske rederier til å velge NOR og NIS, skal videreføres.

Kravet om å ha høyhastighetsbevis for fritidsbåter og vannscootere som kan oppnå en hastighet fra 50 knop eller mer trer i kraft 1. juni 2023. Sjøfartsdirektoratet skal bl.a. få på plass tilstrekkelig antall godkjente kurstilbydere før kravet trer i kraft.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 457 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjonsutgifter og andre ordinære driftsutgifter. Bevilgningen er foreslått økt med 9 mill. kroner mot tilsvarende økning av inntekter under kap. 3910, hvorav post 02 Maritime personellsertifikater foreslås økt med 1 mill. kroner og post 04 Gebyrer for skip i NIS foreslås økt med 8 mill. kroner. Den foreslåtte endringen skyldes utstedelse av anslagsvis 3 000 høyhastighetsbevis og økt aktivitet innenfor NIS. Anslaget knyttet til høyhastighetsbevis er usikkert. Videre er bevilgningen foreslått økt for lønns- og prisvekst, mens den er foreslått redusert som følge av bl.a. forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023, jf. nærmere omtaler i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen.

Det foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3910, post 03, jf. forslag til vedtak II, 1.

Andre utgifter

Sjøfartsdirektoratets utgifter knyttet til arbeid med deler av regelverket på miljøområdet, utarbeidelse og oppfølgning av forvaltningsplaner mv. belastes Klima- og miljødepartementets kap. 1422, post 21.

Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022):

• post 01 ble redusert med 320 000 kroner

• post 02 økt med 960 000 kroner

• post 04 ble økt med 7,92 mill. kroner

Post 01 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

Skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) er i hovedsak underlagt kontroll av Sjøfartsdirektoratet. Gebyrene gir ikke full dekning for kontrollutgiftene. Gebyrene for skip og flyttbare innretninger i NOR omfatter førstegangsgebyr, årsgebyr, gebyr for flyttbare innretninger, andre NOR-gebyrer og gebyr for registrering av NOR-skip i Skipsregistrene.

Det foreslås en bevilgning på 233,2 mill. kroner.

Post 02 Maritime personellsertifikater

Posten omfatter gebyr knyttet til personlige sertifikater og obligatorisk båtførerbevis. Det ventes om lag 18 500 norske sertifikatutstedelser i 2023. Videre forventes at det avlegges om lag 23 500 båtførerprøver, og at det utstedes 200 internasjonale båtførerbevis. På bakgrunn av utstedelse av anslagsvis 3 000 høyhastighetsbevis er bevilgningen foreslått økt med 1 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 21,1 mill. kroner. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2023.

Post 03 Diverse inntekter

Posten omfatter bl.a. refusjoner for oppdrag fra Petroleumstilsynet og Kystverket.

Det foreslås en bevilging på 500 000 kroner. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 910, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 04 Gebyrer for skip i NIS

Gebyrene for skip i NIS skal minst dekke virksomhetens kontrollutgifter og i tillegg norsk bidrag til IMO og andre utgifter knyttet til IMO-arbeidet. Gebyrene omfatter førstegangsgebyr, årsgebyr, andre NIS-gebyr og gebyr for registrering av NIS-skip i Skipsregistrene. Bevilgningen foreslås økt med 8 mill. kroner på grunn av økt aktivitet som medfører behov for å øke tilsyns- og kontrollvirksomheten, særlig innen ny teknologi ved nybygg og ombygginger. Det foreslås en bevilgning på 66,5 mill. kroner i 2023.

Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Bestemmelsene i skipssikkerhetslovens §§ 55 og 56, skipsarbeidsloven § 12-3 og NIS-loven § 23 gir Sjøfartsdirektoratet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på lovene. Sjøfartsdirektoratet har hjemmel i skipssikkerhetslovens § 50 til å ilegge tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan ilegges dersom pålegg ikke er innfridd innen den pålagte fristen som er gitt i vedtaket. Det foreslås en bevilgning på 4,8 mill. kroner. Anslaget er usikkert. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2023.

Kap. 911 Konkurransetilsynet

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble post 01 redusert med 205 000 kroner, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022).

Konkurransetilsynet skal bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å fremme konkurranse til fordel for forbrukere og næringsliv. Konkurransetilsynet fører tilsyn med konkurranseforholdene og håndhever konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler. Konkurranseloven forbyr samarbeid som begrenser konkurransen og misbruk av dominerende stilling. Bedrifter har plikt til å melde fusjoner og oppkjøp til Konkurransetilsynet, og tilsynet kan gripe inn mot konkurranseskadelige oppkjøp og fusjoner.

Tilsynet kan også påpeke konkurransebegrensende virkninger av offentlige ordninger og reguleringer. Konkurransetilsynet skal i tillegg bidra til å fremme konkurranse og forhindre konkurranseskadelig atferd gjennom å øke kunnskap om konkurransereglene og fordelene ved velfungerende konkurranse i markedene. Økt kompetanse blant foretak om konkurransereglene forebygger brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser og bidrar til at håndhevingen blir mer effektiv.

Konkurransetilsynets hovedmål er Velfungerende markeder hvor markedsaktørene etterlever konkurransereglene.

Konkurransetilsynet ligger i Bergen og disponerte 91,6 årsverk i 2021.

Resultater 2021

Konkurransekriminalitet

For at Konkurransetilsynet skal gjennomføre sitt samfunnsoppdrag og nå sitt hovedmål, er avdekking og forebygging av konkurransekriminalitet, som pris- og anbudssamarbeid, markedsdeling og misbruk av dominerende stilling av vesentlig betydning. Misbruk av dominerende stilling og konkurransebegrensende samarbeid kan gi opphav til betydelige tap for forbrukerne, i form av varer og tjenester med lavere kvalitet og høyere priser. Det er derfor viktig med en effektiv håndheving av konkurranselovens forbud mot denne type atferd.

Konkurransetilsynet arbeidet i 2021 med flere saker som omhandler mulig brudd på forbudet mot misbruk av dominans. Tilsynet startet i 2021 etterforskning av det digitale plattformselskapet Foodora, som ble avsluttet med avhjelpende tiltak. I juni 2019 fikk tilsynet medhold i Konkurranseklagenemnda for sitt vedtak fra 2018 om å ilegge Telenor et gebyr på 788 mill. kroner, hvoretter Telenor tok ut søksmål. I juni 2021 stadfestet Gulating lagmannsrett vedtaket fra nemnda, og Telenor anket saken inn for Høyesterett. I desember 2021 avviste Høyesteretts ankeutvalg Telenors anke, saken ble avsluttet og gebyret ble stående.

Konkurransetilsynet har i 2021 bl.a. startet etterforskningssaker om mulig ulovlig samarbeid i et digitalt marked, et helserelatert marked og i markedet for flyttetjenester. I tillegg har tilsynet arbeidet med en sak mot en bransjeforening om mulig konkurranseskadelig informasjonsutveksling i bokmarkedet, og har varslet et gebyr på 502 mill. kroner. Tilsynet varslet i desember 2020 de tre store dagligvarekjedene om at de vurderer å ilegge gebyrer på til sammen 21 mrd. kroner for et samarbeid som gjelder prisjegervirksomheten til kjedene. Partene hadde frist til april 2021 med å inngi merknader. Det foreligger ikke endelig avgjørelse i saken. Etter grundige vurderinger avsluttet tilsynet etterforskningssaken om prisdiskriminering i dagligvaremarkedet og etterforskningssaken i markedet for sjøtransport. Konkurransetilsynet fikk i mai 2021 medhold i Høyesterett i at forlagene Cappelen Damm og Gyldendal brøt konkurranseloven § 10 om ulovlig samarbeid da de i 2014 sammen med to andre forlag boikottet leveranser til distributøren Interpress. I november 2021 fikk tilsynet medhold i Konkurranseklagenemda for sitt vedtak fra 2019 om å ilegge Verisure AS gebyr på 766 mill. kroner for brudd på konkurranseloven § 10 om ulovlig samarbeid.

Foretakssammenslutninger

Konkurransetilsynet har i 2021 gjennomført fusjonskontroll på en effektiv måte, og mottok 156 meldinger om fusjoner og oppkjøp. Av dem ble 94 pst. klarert innen fristen på 25 virkedager, og de fleste av dem etter få dager.

Konkurransetilsynet overvåker markeder for å fange opp mulig konkurransebegrensende foretakssammenslutninger som i utgangspunktet er under terskelverdiene for meldeplikt. Tilsynet overvåker særskilte markeder med høy konsentrasjon og har mulighet til å pålegge enkelte aktører en utvidet meldeplikt. Opplysningsplikten for enkelte aktører, som omfatter alle foretakssammenslutninger uavhengig av terskelverdier, er en viktig del av fusjonskontrollen. For å kunne ivareta forbrukernes interesser er tilsynet avhengig av å få tilgang til pålitelig og lovpålagt informasjon fra partene.

I 2021 fattet Konkurransetilsynet vedtak om å ilegge St1 Norge et gebyr på 3 mill. kroner for brudd på opplysningsplikten. Tilsynet fikk medhold i Konkurranseklagenemda som opprettholdt gebyret. Fusjonssaken mellom DNB og Sbanken ble avsluttet i mars 2022 etter at partene fikk medhold i Konkurranseklagenemda. Fusjonen mellom Altia Plc. og Arcus ASA ble godkjent på vilkår, der partene forpliktet seg til å selge enkelte merkevarer og tilhørende virksomhet til Vinmonopolet før foretakssammenslutningen. Vedtaket om inngrep mot Schibsteds oppkjøp i markedet for digitale plattformer (Nettbilsaken) ble fattet etter pålegg om meldeplikt. Schibsted fikk medhold i Gulating lagmannsrett, og vedtaket fra Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemda ble opphevet. I mai 2022 anket tilsynet Gulating lagmannsretts dom til Høyesterett.

Synlighet

Konkurransetilsynet skal være synlig i offentligheten på en måte som bidrar til å fremme konkurranse og forhindre konkurranseskadelig atferd. Synlighet fører til bedre kunnskap om tilsynets arbeid og øker næringslivets kjennskap til konkurransereglene. Både kjennskap til konkurranseregelverket og risiko for sanksjoner ved brudd på dette forebygger konkurransekriminalitet. Informasjon om regelverket og saker kan derfor bidra til at håndhevingen av konkurranselovgivningen blir mer effektiv. Konkurransetilsynet er synlige i norsk offentlighet via bl.a. redaksjonelle nyheter, høringsuttalelser, kronikker, rapporter, fagartikler, foredrag og sosiale medier.

Særlig prioriterte områder

Digitalisering bidrar til omfattende teknologisk utvikling og innovasjon. Tradisjonelle markedsstrukturer utfordres, hvilket kan bidra til økt konkurranse. Samtidig kan digitalisering resultere i markedsdominans og øke faren for ulovlig prissamarbeid. Konkurransetilsynet har prioritert konkurranse i digitale markeder. Tilsynet har bl.a. vurdert i hvilken grad det er aktører i digitale markeder som bør pålegges opplysningsplikt om oppkjøp under terskelverdiene. I tillegg har tilsynet i 2021 hatt fokus på kompetanseheving innen digitale markeder og publisert en rapport om resultatene av en markedsundersøkelse om bedrifters bruk av algoritmer.

Digitale markeder er preget av store aktører som har virksomhet i mange land. Konkurransetilsynet følger med på håndhevings- og regelverksarbeidet som foregår internasjonalt, særlig utviklingen av EUs forordning om digitale markeder (Digital Market Act), som kommer til å pålegge atferdsregler for aktører som blir regnet som portvoktere. Forordningen skal bidra til å forbedre konkurransen i digitale markeder. I tillegg har tilsynet deltatt i ulike nettverk med erfaringsutveksling om digitale markeder, som f.eks. European Competition Network der konkurransetilsyn i Europa deler kompetanse om håndheving av konkurranseregler i digitale markeder.

Konkurransetilsynet overvåker dagligvaremarkedet tett og arbeider med flere ulike saker i markedet. Tilsynets arbeid med kartlegging av innkjøpspriser er et løpende prosjekt som er viktig for at tilsynet skal kunne følge med på utviklingen av prisdifferensiering i markedet. Konkurransetilsynet prioriterte også ressurser til en pågående etterforskningssak som gjelder prisjegervirksomheten til de tre store dagligvarekjedene. I 2022 utvidet Konkurransetilsynet opplysningsplikten til dagligvarekjedene slik at tilsynet skal orienteres om samtlige foretakssammenslutninger og alle minoritetserverv over en viss størrelse som skjer i de konsern kjedene er en del av. Tilsynet har funnet dette nødvendig for å kunne drive en tilstrekkelig effektiv strukturkontroll i dagligvaremarkedet. Økt kapasitet er også blitt brukt til flere utredninger av mulige konkurranseutfordringer og vurdering av alternative tiltak.

Oppsummering

Tilsynet har gjennomført en rekke tiltak for å fremme konkurransen. Undersøkelser blant næringslivsledere og konkurranserettsadvokater deler vurderingen av at konkurranseregelverket og tilsynets håndheving medfører at markedsaktører avslutter, skrinlegger eller endrer konkurranseskadelige avtaler. Virkningene av tilsynets håndheving er både direkte, gjennom vedtak, og indirekte ved avskrekking. I tillegg styrkes effekter av veilednings- og pådriverarbeid gjennom økt aktivitet og synlighet.

Prioriteringer 2023

Konkurransetilsynets hovedoppgave i 2023 vil være å fortsette en aktiv håndheving av konkurranseloven gjennom å bekjempe karteller, slå ned på misbruk av dominerende stilling og å gripe inn mot konkurransebegrensende fusjoner og oppkjøp. Konkurransetilsynet skal håndheve konkurranseloven på en slik måte at lovbrudd sanksjoneres raskt og effektivt, og at kontrollen med fusjoner og oppkjøp blir så effektiv som mulig både for partene og tilsynet. I tiden framover vil konkurranse i en digital økonomi, dagligvaremarkedet og bærekraft være viktige områder.

Konkurransetilsynet skal fortsette sitt arbeid knyttet til konkurranse i en digital økonomi, og bidra til å legge til rette for at digitalisering bidrar til økt konkurranse til fordel for forbrukere og næringsliv. Håndheving av konkurransereglene i digitale markeder er i endring. Konkurransetilsynet vil være en pådriver for at regulering i digitale markeder skal fremme og ikke begrense konkurransen. Regelverksarbeid på europeisk nivå er svært viktig. For å oppnå sine mål vil tilsynet delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk.

Hensynet til bærekraft, klima og miljø vil prege alle deler av næringslivet framover, og aktører må tenke nytt for å omstille seg. Konkurranse fremmer bedriftenes insentiver til omstilling og innovasjon. Effektiv håndheving av konkurranseloven er derfor et viktig bidrag til å realisere en bærekraftig utvikling. Det pågår internasjonale prosesser om temaet, bl.a. i EU-kommisjonen. Flere land innenfor EØS-området har tatt nasjonale initiativ for å sikre at konkurransereglene ikke er til hinder for det grønne skiftet. Konkurransetilsynet skal følge utviklingen i internasjonale initiativ innenfor bærekraft og miljø på konkurranseområdet, og i lys av dette vurdere behovet for nasjonale tiltak. Konkurransetilsynet skal særlig vurdere behovet for nasjonal veiledning om avtaler mellom foretak om miljøtiltak. Tilsynet arbeider for at konkurransepolitikken bidrar til den grønne omstillingen som er nødvendig for å nå bærekraftsmålene.

Dagligvaresatsingen i Konkurransetilsynet gir økte ressurser til håndheving og pådriverarbeid i dagligvaremarkedet. Satsingen på dagligvare er langsiktig, og tilsynet vil fortsette dette arbeidet i 2023. Konkurransetilsynet følger opp flere tiltak fra Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, bl.a. knyttet til dagligvarekjedenes innkjøpspriser, veiledning, vertikal integrasjon og tilgangen til attraktive butikklokaler. I tillegg til dette vil tilsynet bidra i oppfølgingen av en rekke av anmodningsvedtakene som Stortinget vedtok 31. mai 2022, jf. Innst. 322 S (2021–2022). I mai 2022 sendte tilsynet en anbefaling om å vurdere innføring av en ny hjemmel til å iverksette tiltak mot konkurranseskadelige forhold som ikke fullt ut løses gjennom konkurranseloven. Tilsvarende regulering er innført i Storbritannia og på Island, og vurderes innført i Sverige og Danmark.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen er foreslått økt for lønns- og prisvekst, mens den er foreslått redusert som følge av bl.a. forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023 og nedjustert på grunn av for høy kompensasjon for pensjon i Statens pensjonskasse i 2022 som følge av ny premiemodell, jf. nærmere omtaler i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen. Det foreslås en bevilgning på 124 mill. kroner for 2023. Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgifter og andre løpende driftsutgifter.

Post 70 Tilskudd til konkurransefaglig forskning, kan overføres

Konkurransetilsynet har årlig utlyst midler til konkurransefaglige forskningsprosjekter og utredninger. Det foreslås en bevilgning på 2,1 mill. kroner i 2023. Tilskuddet er ment å styrke den konkurransefaglige forskningen og sikre kontinuitet og aktivitet i relevante og uavhengige forskningsmiljøer, samt tilrettelegge for kunnskapsdeling mellom konkurransemyndighetene og akademia.

Kap. 3911 Konkurransetilsynet

Post 03 Refusjoner og andre inntekter

Inntektene gjelder bl.a. eksterne refusjoner til Konkurransetilsynet for kurs og konferanser. Det foreslås en bevilgning på 200 000 kroner i 2023.

Post 86 Lovbruddsgebyr

Konkurransetilsynet kan ilegge gebyr for bl.a. brudd på konkurranselovens og EØS-avtalens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid, forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling og påbudet om alminnelig melding av foretakssammenslutninger. Ved de mest alvorlige bruddene kan det ilegges gebyr på inntil 10 pst. av den årlige omsetningen til et foretak.

For å tvinge fram etterlevelse av et enkeltvedtak etter konkurranseloven kan Konkurransetilsynet gi tvangsmulkt som løper inntil forholdet er rettet opp. Det samme gjelder for å sikre at pålegg om å gi opplysninger etter kravene i loven blir oppfylt.

Det er knyttet stor usikkerhet til den samlede summen for gebyr og tvangsmulkt for 2023, bl.a. på grunn av eventuell klagebehandling og rettsbehandling. Det foreslås derfor en bevilgning på 100 000 kroner. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2023.

Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

Klagenemndssekretariatet betjener i dag ni klagenemnder: Konkurranseklagenemnda, Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda, Frivillighetsregisternemnda, Energiklagenemnda, Markedsrådet og Klagenemnda for tilskudd til kulturarrangementer. Konkurranseklagenemnda og Klagenemnda for offentlige anskaffelser er underlagt Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde, mens Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda, Klagenemnda for tilskudd til kulturarrangementer og Frivillighetsregisternemnda er underlagt Kulturdepartementet. Energiklagenemnda er underlagt Olje- og energidepartementet, og Markedsrådet er underlagt Barne- og familiedepartementet.

Klagenemndssekretariatets samfunnsoppdrag er å sikre rettssikkerhet gjennom en profesjonell og uavhengig forberedelse av de tilknyttede nemndenes behandling av klager. Hovedmålet er at Klagenemndssekretariatet skal være et velfungerende og effektivt sekretariat for nemndene. Formålet med opprettelsen av organet var å skape synergieffekter ved å samle sekretariatene for flere nemnder i ett organ. Klagenemndssekretariatet holder til i Bergen og disponerte 28 årsverk i 2021. Organet betjener 60 nemndsmedlemmer som har vervet som et bierverv i tillegg til sin ordinære stilling.

Resultater 2021

Klagenemndssekretariatet har i 2021 videreført arbeidet med å drifte et velfungerende og effektivt sekretariat for klagenemndene. I 2021 hadde Klagenemndssekretariatet sitt beste produksjonsår siden opprettelsen, med en fordobling av antall avgjorte klagesaker. Både KOFA, Konkurranseklagenemnda, Lotterinemnda og Energiklagenemnda har avgjort sitt høyeste antall saker siden 2017.

Målet om tre måneders saksbehandlingstid var ved utgangen av 2021 nådd for Lotterinemnda, Markedsrådet, Frivillighetsregisternemnda, Stiftelsesklagenemnda og Klagenemnda for tilskudd til kulturarrangementer. Saksbehandlingstiden for rådgivende klagesaker i KOFA ble vesentlig redusert i 2021, til fire måneder, men det er fortsatt over seks måneders saksbehandlingstid for gebyrsakene som utgjør en stor andel av sakene. Gebyrsakene er betydelig mer ressurskrevende enn rådgivende saker. Konkurranseklagenemnda overholdt alle sine lovpålagte frister, og har hatt stor produksjon med store og ressurskrevende saker. Energiklagenemnda og Medieklagenemnda har begge lengre saksbehandlingstid enn tre måneder. Dette har sammenheng med stor vekst i antall saker og større kompleksitet i sakene.

Kvaliteten på sekretariatets juridiske og administrative tjenester til nemndene er svært god, ifølge en undersøkelse foretatt høsten 2021 blant nemndsmedlemmene.

Administrativt har organet gjennomført viktige IT-prosjekter og effektiviseringstiltak, men planlagte digitaliseringsprosjekter har blitt forsinket som følge av personvernutfordringer.

Resultatene organet har oppnådd i 2021 har sammenheng med styrket grunnbemanning. Organet har nå flere seniorrådgivere enn noen gang. Den økte kapasiteten har ført til at ressursene kan omdisponeres ved behov, slik at flere nemnder når sine fastsatte mål og legitimiteten til nemndene styrkes.

Prioriteringer 2023

Klagenemndssekretariatet skal være et velfungerende og effektivt sekretariat for klagenemndene. Klagenemndssekretariatet vil, i samråd med departementet, vurdere om det er hensiktsmessig å samle flere nemnder under etaten, for å oppnå ytterligere synergieffekter. Administrativt vil fokus være på digitalisering med implementering av nye kommunikasjonsløsninger og skyløsning for arkiv. Organet vil ellers ytterligere styrke arbeidet med sikkerhet innen IT.

I 2023 vil organet fortsatt prioritere å oppnå lav saksbehandlingstid i klagenemndene, og å sikre god kvalitet på de tjenestene organet leverer til klagenemndene. Spesielt vil organet prioritere å få ned restansene på gebyrsakene i KOFA der saksbehandlingstiden ennå ikke er nede i seks måneder. Organet vil også prioritere å få ned saksbehandlingstiden i de nemndene som ikke klarte å nå målet om ca. tre måneders saksbehandlingstid i 2021.

Å opprettholde kvalitet på både de juridiske og administrative tjenestene er en viktig prioritering. For å kunne opprettholde høy kvalitet på de juridiske tjenestene er det avgjørende å holde på og rekruttere medarbeidere som har kunnskap innenfor de rettsfeltene organet håndterer. Organet er særskilt sårbart for utskiftning av kompetente medarbeidere fordi mange av rettsfeltene krever spesialkompetanse innenfor kompliserte rettsfelt. Organet vil derfor prioritere å bruke ressurser på å utvikle en stabil og attraktiv arbeidsplass, og å være synlig i de miljøer der organet kan rekruttere personer med ønsket kompetanse.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 36,2 mill. kroner som skal dekke lønns- og pensjonsutgifter og andre driftsutgifter for Klagenemndssekretariatet, samt driften av de ni klagenemndene. Det er overført 1 mill. kroner fra Olje- og energidepartementets budsjett for å dekke ytterligere ett fast årsverk i sekretariatet, for å øke Klagenemndssekretariatets kapasiteten til å behandle saker i Energiklagenemnda. Bevilgningen er foreslått økt for lønns- og prisvekst, mens den er foreslått redusert som følge av bl.a. forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023 og nedjustert på grunn av for høy kompensasjon for pensjon i Statens pensjonskasse i 2022 som følge av ny premiemodell, jf. nærmere omtaler i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen. Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3912, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble post 87 økt med 9,9 mill. kroner, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022).

Post 01 Klagegebyr

Inntektene gjelder klagegebyr for KOFA. Det foreslås en bevilgning på 900 000 kroner.

Det foreslås videre en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 912, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 02 Refusjoner og andre inntekter

Inntektene på denne posten knytter seg først og fremst til refusjoner for kurs og konferanser. Det foreslås en bevilgning på 200 000 kroner.

Post 87 Overtredelsesgebyr

Klagenemnda for offentlige anskaffelser har myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkteanskaffelser. Det er stor usikkerhet knyttet til anslaget.

Konkurranseklagenemnda og Markedsrådet har myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved prøving av vedtak fra førsteinstansen, og prøver om det skal ilegges gebyr og størrelsen på allerede ilagte gebyr. Det er imidlertid førsteinstansen som inndriver gebyrene.

På dette grunnlag foreslås en bevilgning på 100 000 kroner. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2023.

Kap. 913 Dagligvaretilsynet

Stortinget besluttet ved lovvedtak 47 (2019–2020) av 12. mars 2020 om Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden opprettelsen av et nytt dagligvaretilsyn for å føre tilsyn med lovens bestemmelser. Dagligvaretilsynet ble opprettet 1. januar 2021. Dagligvaretilsynet er samlokalisert med Forbrukertilsynet i Porsgrunn og disponerte 1,7 årsverk i 2021.

Dagligvaretilsynet sitt samfunnsoppdrag er å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivaretakelse av forbrukernes interesser ved å fremme redelighet, forutsigbarhet og lojalitet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende i dagligvarebransjen. Etatens hovedmål er en dagligvarebransje som kjennetegnes av god handelsskikk.

Resultater 2021

I sitt oppstartsår har Dagligvaretilsynet prioritert å bygge opp et operativt tilsyn for å utføre de oppgavene som Stortinget har vedtatt i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. En viktig del av dette har bestått i å etablere de nødvendige administrative systemer, gjennomføre ansettelser og hente inn informasjon om bransjen.

Informasjon om bransjen har så langt blitt innhentet gjennom dialog med aktørene, gjennomgang av utredninger og rapporter, og gjennomføring av en kvalitativ undersøkelse av samarbeidsklimaet i bransjen. Tilsynet har gjennomført møter med en rekke aktører i bransjen, herunder de største dagligvarekjedene, leverandører, interesseorganisasjoner, og andre statlige etater med oppgaver i dagligvarebransjen.

Prioriteringer 2023

Hovedprioriteringen for Dagligvaretilsynet i 2023 er å videreutvikle den operative innsatsen overfor dagligvarebransjen på bakgrunn av de erfaringer og vurderinger som tilsynet har tilegnet seg i de to første driftsårene. Dette innebærer håndheving av lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden gjennom veiledning, pålegg og/eller vedtak. Tilsynet skal særlig prioritere målrettet veilednings- og informasjonsarbeid overfor aktørene i bransjen. I tillegg skal tilsynet legge til rette for mer effektive forhandlinger og kontrakter mellom dagligvarekjeder og leverandører for å bidra til mer samfunnsøkonomisk effektive løsninger. Tilsynet skal følge opp utviklingen av samarbeidsklimaet i dagligvarebransjen med utgangspunkt i en årlig undersøkelse, første gang gjennomført i 2022. Videre skal tilsynet fortsette å styrke sin faglige bemanning i 2023.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen forslås økt med 3 mill. kroner, i hovedsak til styrking av den faglige bemanningen i Dagligvaretilsynet. Det foreslås med dette en samlet bevilgning på 9,9 mill. kroner for 2023, som skal dekke lønns- og pensjonsutgifter og andre driftsutgifter.

Det følger av lov om god handelsskikk at Dagligvaretilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på loven. Det foreslås ikke bevilgning til dette i 2023, ettersom tilsynet i første rekke skal forsøke å oppnå etterlevelse av loven ved hjelp av veiledning og informasjon, om den, dens rekkevidde og anvendelse, jf. Prop. 33 L (2019–2020). Dersom tilsynet ilegger gebyr vil regjeringen foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2023.

Kap. 915 Regelrådet

Regelrådet er et statlig forvaltningsorgan med en fri og uavhengig stilling innenfor de rammer som fastsettes av departementet. Departementet har ingen instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål.

Regelrådet skal bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk. For å oppnå dette skal Regelrådet vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye regler er tilstrekkelig kartlagt og om reglene er utformet slik at målene nås til en relativt sett lav kostnad for næringslivet. Regelrådet er et ledd i forenklingsarbeidet for næringslivet som skal legge til rette for økt verdiskaping og konkurransekraft.

Rådet består av seks medlemmer, hvorav fem er faste og ett er vara. Disse bistås av et fast sekretariat som er lokalisert på Hønefoss. Sekretariatet har ni fast ansatte. Regelrådet deltar i RegWatch Europe, det europeiske regelrådssamarbeidet. Rådet deltar også i møter i andre internasjonale organisasjoner.

Det er fastsatt følgende mål for Regelrådet:

• Regelrådets arbeid skal føre til uttalelser til forslag til nytt eller endret regelverk som påvirker næringslivets rammebetingelser.

• Regelrådets arbeid skal føre til at forvaltningen får generell veiledning om utarbeidelse av konsekvensvurderinger og ansvarlig departement får bistand i arbeid med å vurdere konsekvensene av EØS-relevant regelverk.

• Regelrådets arbeid skal være i samsvar med den faglige utviklingen og praksisen på områdene regelforenkling og regulering.

For 2023 foreslås det noen endringer i Regelrådets målstruktur:

• Regelrådets arbeid skal føre til relevante og begrunnede uttalelser til forslag til nytt eller endret regelverk som påvirker næringslivets rammebetingelser, og som i størst mulig grad gir nytte for regelverksutviklere og beslutningstakere.

• Regelrådets arbeid skal føre til at forvaltningen, så langt som mulig innenfor Regelrådets budsjettrammer, får generell veiledning om utarbeidelse av konsekvensvurderinger og ansvarlig departement får bistand i arbeid med å vurdere konsekvensene av EØS-relevant regelverk.

• Regelrådets arbeid skal være i samsvar med den faglige utviklingen og praksisen på områdene regelforenkling og regulering.

Resultater 2021

Uttalelser til forslag til nytt og endret regelverk

Regelrådet har i 2021 kartlagt innholdet i 296 utredninger av regelverksforslag som berører næringslivet. Det er noen færre enn de to foregående årene.

Regelrådets uttalelser markeres med et grønt lys dersom Regelrådet vurderer at høringsforslaget er tilstrekkelig utredet, gult dersom utredningen har svakheter og rødt dersom forslaget er utilstrekkelig utredet. Regelrådet avga 36 høringsuttalelser i 2021, hvorav 12 fikk grønt, 18 fikk gult og 6 fikk rødt lys. Dette er det laveste antallet røde uttalelser på flere år. Regelrådets uttalelser bidrar til å opplyse saker. Siden Regelrådet opererer med forkortet høringsfrist, har andre høringsinstanser anledning til å ta hensyn til Regelrådets uttalelser i egne høringssvar.

Veiledningsarbeid

Gjennom veiledning gir Regelrådet råd om hvordan utredninger kan bli bedre før de sendes på høring. Når Regelrådet avgir en rød (kritisk) uttalelse til forslag om et nytt eller endret regelverk, tilbyr rådet et overleveringsmøte for å gi veiledning. Hensikten med slike møter er dialog om utredningsarbeid generelt og den konkrete høringen spesielt. Regelrådet har i 2021 tilbudt ti og avholdt syv overleveringsmøter med aktører som de har gitt uttalelse til.

Regelrådet publiserer jevnlig aktuell informasjon om sentrale fagområder som Regelrådet arbeider med, som skal bidra med å gi konkrete og nyttige innspill til hvordan konsekvensutredninger for næringslivet kan forbedres. I 2021 utga OECD rapporten «OECD Regulatory Policy Outlook 2021» hvor medlemsland rangeres etter hvor langt de er kommet i å implementere OECDs anbefalinger om god reguleringspolitikk fra 2012, i tillegg til omtale av flere viktige og aktuelle tema innenfor reguleringspolitikk. Regelrådet har i 2021 formidlet hovedinnholdet fra denne rapporten på sine veiledningssider for å fremme effektiv regulering.

Regelforenkling og regulering

Regelrådet har fortsatt oppbyggingen av kompetanse og effektivitet i organisasjonen, i tillegg til et tettere samarbeid med internasjonale organisasjoner og regelråd i andre land. Regelrådet følger den faglige utviklingen og praksisen på områdene regelforenkling og regulering, bl.a. gjennom deltakelse i internasjonale samarbeidsråd som RegWatchEurope og dialog med bl.a. EUs regelråd, Regulatory Scrutiny Board, det svenske Regelrådet og Storbritannias Regulatory Policy Committee.

Nærings- og fiskeridepartementet fikk i 2021 utført en ekstern evaluering av Regelrådet. Evalueringen, som ble gjennomført av revisjons- og rådgivningsselskapet KPMG, konkluderer med at Regelrådet fyller en viktig rolle i norsk offentlig forvaltning. Evalueringen gir flere betraktninger om måloppnåelse og organisering, i tillegg til anbefalinger for Regelrådets virksomhet framover. Det er vanskelig å estimere Regelrådets bidrag til verdiskaping for næringslivet, men evalueringen konkluderer med at Regelrådet har bidratt til og fortsetter å bidra til en nødvendig prosess for bedring av utredningskvaliteten for regelverksendringer og lovforslag.

Prioriteringer 2023

Regelrådet skal fordele sin arbeidsinnsats på uttalelser, veiledning og utvikling på en måte som i størst mulig grad ivaretar samfunnsoppdraget. Som en del av dette skal Regelrådet styrke egen kompetanse om EØS-relevant regelverk og prosessen med slike forslag, for å kunne gi en mer aktiv veiledning på dette området. Regelrådet skal også øke oppmerksomheten om små og mellomstore bedrifter i sine uttalelser, og fortsette arbeidet med å spore og dokumentere effekter av sitt arbeid.

Regelrådet skal bistå i departementenes forenklingsarbeid, bl.a. med å beregne kostnader med nytt regelverk.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 11,4 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønn og pensjon til de ansatte ved sekretariatet, honorering av rådsmedlemmer, husleie og andre driftsutgifter.

Kap. 916 Kystverket

Vedrørende 2021:

Bevilgninger ble gitt over kap. 1360 på Samferdselsdepartementets budsjett. Regnskapsbeløp for 2021 er innarbeidet i tabellen for sammenlikningens skyld.

Vedrørende 2022:

Bevilgninger ble gitt over kap. 970, men de er plassert under kap. 916 i tabellen for sammenlikningens skyld.

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble det gjort følgende bevilgningsendringer under kap. 970, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022):

• post 01 ble redusert med 4,2 mill. kroner

• post 70 ble redusert med 32,4 mill. kroner

Deler av Kystverkets virksomhet er finansiert gjennom sektoravgifter, jf. kap. 5574, post 77.

Kystverket er en nasjonal etat for kystforvaltning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing. Kystverkets ledelse er lokalisert i Ålesund og virksomheten er spredd på lokasjoner langs hele kysten. Antall årsverk i 2021 var 925. Sentrale regelverk for Kystverket er havne- og farvannsloven og deler av forurensingsloven og svalbardmiljøloven.

Kystverkets hovedmål er å bidra til effektiv, sikker og klima- og miljøvennlig sjøtransport, og ivareta statlig beredskap mot akutt forurensing.

Status og resultater

For 2021 rapporteres det på hovedmålene i Nasjonal transportplan 2018–2029, framkommelighet, sikkerhet og klima og miljø. Sjøtransporten skal bidra til å dekke samfunnets transportbehov på en sikker og miljøvennlig måte.

Framkommelighet

Koronapandemien medførte nedstenging av samfunnet også i deler av 2021. De nasjonale smitteverntiltakene påvirket i liten grad Kystverkets drift og tjenesteyting. Godstransportnæringen på sjø tilpasset seg den endrede etterspørselen etter varer. Fravær av anløp fra cruiseskip reduserte havnenes inntekter, mens inntekter fra fartøyer i opplag økte.

Godstransport på sjø

Målt i tonn blir rundt 90 pst. av samlet godsmengde i utenrikshandelen fraktet på sjø, mens skip står for om lag halvparten av godstransporten innenriks målt i transportarbeid. Transportmiddelfordelingen har holdt seg relativt konstant over lang tid. Importen med sjøcontainer ble redusert med 1,1 pst., mens importen med lastebil økte med 1,0 pst. fra 2020 til 2021. I perioden 2018 til 2021 har importvolumene for sjøcontainer økt med 2,6 pst., mens lastebilimporten har økt med 3,8 pst.

En lengre tidsserie (fra 2003) viser likevel at containerimporten på sjø har økt vesentlig raskere enn importen på vei, og at disse to markedssegmentene har vokst i ulik takt uten at dette nødvendigvis skyldes at gods er overført fra en transportform til en annen.

Farvannstiltak

Kystverket fullførte i 2021 prosjektene:

• gjennomseiling Hjertøysundet

• innseiling Bodø

Det pågikk arbeider i prosjektene:

• innseiling Farsund

• innseiling Grenland

• innseiling Bulandet

• innseiling Maurholen

Prosjektet innseiling Leirpollen er forsinket grunnet vernebestemmelser i området.

Våren 2021 vedtok Stortinget at Kystverket skal bygge Stad skipstunnel, og Kystverket startet med å utarbeide konkurransegrunnlaget for entreprisen, innløsning av eiendom og andre forberedende arbeider.

Støtte til nærskipsfarten

Kystverket forvaltet i 2021 to ulike tilskuddsordninger som skal bidra til å styrke nærskipsfarten.

Tilskuddsordningen for investering i effektive og miljøvennlige havner ble opprettet i 2019 og skal bidra til en mer effektiv logistikk i havnene. Det ble i 2021 gitt tilsagn til syv prosjekter på til sammen 72 mill. kroner. Målet er at prosjektene som er tildelt støtte, skal effektivisere logistikkjeden gjennom bl.a. tidsbesparelser for skip eller lastebil i havn.

Tilskuddsordningen for nærskipsfart er innrettet mot redere som ønsker å etablere nye sjøtransporttilbud. To nye prosjekter fikk tilsagn om tilskudd i 2021, men disse ble senere trukket tilbake da sjøtransporttilbudene ikke ble satt i gang som forutsatt. Det var tre prosjekter som mottok støtte i 2021, og støtteperioden for to av disse ble avsluttet ved utgangen av året. Av de ti prosjektene som hadde fått tilsagn om tilskudd så langt, var det ved slutten at året fem prosjekter som Kystverket fortsatt vurderte som levedyktige. Kystverket har beregnet at disse prosjektene bidrar med om lag 165 mill. tonnkilometer overført transportarbeid årlig og en årlig netto nytteverdi på om lag 32 mill. kroner. Omregnet til lastebiltransporter utgjør godsoverføringen årlig om lag 31 000 færre lastebiltransporter på norske veier.

Sjøsikkerhet

Navigasjonsinfrastruktur

Vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinnretninger ble redusert fra om lag 0,8 mrd. kroner i 2020 til om lag 0,7 mrd. kroner ved utgangen av 2021. Arbeidet med vedlikehold og oppgradering av navigasjonsinnretninger innrettes for å gi størst mulig reduksjon i ulykkesrisiko og lavest mulig drifts- og vedlikeholdskostnader over tid.

Tilgjengeligheten for Kystverkets navigasjonsinnretninger med lys, dvs. fyr, lykter, lanterner, lysbøyer og radarsvarere var 99,8 pst. i 2021, mot 99,7 pst. i 2020. Dette er innenfor krav til oppetid satt av IALA.

Navigasjons- og meldingstjenester

AIS er et automatisk identifikasjonssystem som er et viktig hjelpemiddel i arbeidet som Kystverkets sjøtrafikksentraler utfører med å overvåke skipstrafikken langs norskekysten. Gjennomsnittlig tilgjengelighet for de 87 landbaserte AIS-basestasjonene var 99,9 pst. i 2021.

Norge har i dag fire havovervåkingssatellitter i drift. I mai 2021 satt Kystverket, Norsk Romsenter og Forsvaret i samarbeid en ny satellitt i drift.

I 2021 klarerte Kystverkets sjøtrafikksentraler 414 129 seilaser. Tallene for 2021 er fortsatt noe lavere enn tidligere år, og dette skyldes lavere aktivitet i sjøtransporten, og da hovedsakelig i passasjertransporten, på grunn av koronapandemien.

Kinn sjøtrafikksentraltjeneste ble satt i drift 1. juni 2021. Dette er det første steget i utvidelsen av sjøtrafikksentraltjenesten langs Vestlandet. Det videre arbeidet med å utvide tjenesteområdet er noe forsinket grunnet restriksjoner innført under koronapandemien.

Lospliktig trafikk

Lospliktig trafikk omfatter både fartøy med los om bord og fartøy der føreren har farledsbevis.

I 2021 økte den lospliktige trafikken med 4,7 pst. fra 2020, men var fortsatt lavere enn årene før pandemien. Reduksjonen er i hovedsak knyttet til redusert aktivitet innen passasjer- og cruisetrafikk.

Tabell 5.5 viser utviklingen i den lospliktige trafikken fra 2020 til 2021.

Det ble i 2021 registrert 18 ulykker med lospliktige fartøyer, hvorav seks hadde los ombord og tolv seilte med farledsbevis. Dette er om lag på samme nivå som tidligere år.

BarentsWatch

BarentsWatch er en del av Kystverket, og et tverrsektorielt samarbeid der flere departementer og en rekke etater er involvert. BarentsWatch etablerer og videreutvikler digitale tjenester for datadeling og samhandling. Formålet er å bidra til at norske hav- og kystområder blir brukt og forvaltet på en effektiv, bærekraftig og godt koordinert måte. Bruken av tjenestene er økende, og i løpet av 2021 ble tjenestene videreutviklet og de fleste har fått ny funksjonalitet. Flere av BarentsWatch’ tjenester ble testet under en fullskalaøvelse på Svalbard høsten 2021 (Arctic Mass Rescue Operation/AMRO 2021). Dialogen mellom partene ble styrket og identifiserte forbedringspunkter vil bli fulgt opp i den videre utviklingen av tjenestene.

Samfunnssikkerhet

Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er integrert i Kystverkets virksomhet, og etatens strategier og handlingsplaner er tilpasset Samferdselsdepartementets Strategi for samfunnssikkerhet i transportsektoren.

Kystverket deltar i prosesser knyttet til videreutvikling av totalforsvaret, både i Norge og gjennom NATO. Koronapandemien har medført en noe lavere aktivitet enn tidligere uten at dette har påvirket samarbeidet mellom aktørene negativt.

Kystverkets tjenester skal være rustet for å operere i ulike sikkerhetspolitiske kriser. I sektoransvaret inngår å sikre at havner og andre relevante private aktører også har nødvendige risikoanalyser og planer for å håndtere eventuelle hendelser. Tett samarbeid med de andre aktørene i Totalforsvaret og samarbeidet med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) om cybersikkerhet i staten videreføres.

Klimatilpasning er et prioritert område, og Kystverket tar hensyn til bl.a. ekstremvær og økt framtidig havnivå i egen planlegging, gjennom medvirkning i planprosesser etter plan- og bygningsloven og ved myndighetsutøvelse etter havne- og farvannsloven.

Erfaringer med naturkatastrofer, som f.eks. kvikkleireskredet ved Kråknes i Alta, viser at Kystverket kan bidra til å håndtere andre typer forurensingskilder enn oljeutslipp.

Kystverket gjennomfører risikovurderinger av informasjons- og IKT-sikkerheten samt IKT-hendelser, og følger opp avvik fortløpende. Kystverket hadde en alvorlig sikkerhetshendelse i desember 2021. Hendelsen førte ikke til nedetid for Kystverkets tjenester.

For nærmere omtale av samfunnssikkerhetsarbeidet vises det til omtalen av i kap. 6 Samfunnssikkerhet og beredskap i del III.

Klima og miljø

For omtale av klima- og miljøarbeidet vises det til rapportering i kap. 3 Klima- og miljørelevante saker i del III.

Beredskap mot akutt forurensing

I 2021 mottok Kystverket 927 varsler om akutt eller fare for akutt forurensing, der 600 var hendelser som medførte akutt forurensing. Kystverket har fulgt opp disse hendelsene bl.a. ved å påse at den ansvarlige har utført nødvendige tiltak i henhold til tiltaksplikten og særskilte pålegg.

Ved hendelser som medfører fare for et større tilfelle av akutt forurensing, kan Kystverket bestemme at staten skal lede håndteringen av aksjonen (statlig aksjon). I 2021 gjennomførte Kystverket én slik aksjon. Aksjonen var knyttet til hendelsen med fartøyet «Eemslift Hendrika» som kom i drift nordvest for Ålesund. Aksjonen viste at samarbeidet mellom aktørene som har en rolle ved denne type hendelser, fungerer godt.

I tillegg til hendelsen med «Eemslift Hendrika» avsluttet Kystverket i 2021 en statlig aksjon som ble startet i 2020. Den omfattet håndtering en store mengder plastpellets langs kysten fra svenskegrensen til Lillesand etter utslipp fra skipet «Trans Carrier». Utslippet var på om lag 13 tonn plastpellets, og det er samlet opp over fire tonn i Norge. Aksjonen ble avsluttet i mai 2021. Erfaringene har gitt ny kunnskap, og det er utviklet nye metoder for å samle opp denne typen avfall.

Det ble gjennomført kurs og øvinger for aktørene innenfor beredskap mot akutt forurensing som normalt i 2021. For innsatsstyrker og fartøy som inngår i den statlige beredskapen, er målet at 80 pst. skal trenes i løpet av året. I 2021 ble resultatet 84 pst. for innsatsstyrker og 87 pst. for fartøy.

Prioriteringer i 2023

Sjøtransport

Sjøtransporten skal være konkurransedyktig, sikker og klima- og miljøvennlig, med effektive havner og farleder. Det høye sikkerhetsnivået i sjøtransporten skal opprettholdes og styrkes, samtidig som ny teknologi tas i bruk. Beredskapen mot akutt forurensing skal være tilpasset miljørisikoen.

Sjøtransportutviklingen preges av langvarige trender. Selv med internasjonale kriser og stor usikkerhet i økonomi og handelsmønster framover, forventes det totalt sett økt skipstrafikk i norske farvann, med variasjon innenfor ulike segmenter. Havområdene skal spille en avgjørende rolle i grønn omstilling, med satsinger innen mineralutvinning, mat- og energiproduksjon. Næringsutvikling langs kysten vil i seg selv utløse mer sjøtransport. Med økt skipstrafikk og aktivitet langs kysten er det fremdeles behov for å sette av ressurser til å ivareta sikkerhet og framkommelighet i farvannet, og å sørge for god forvaltning av sjøareal og havrom. Kravene til samfunnssikkerhet og behov for klimatilpasningstiltak øker. Samtidig må klimagassutslippene fra sjøtransporten reduseres.

Rask teknologisk utvikling kan få betydning for gjeldende regelverk, stille strengere krav til oppdatert kunnskap om sektoren og kreve økt innsats innen forskning og utvikling. Framover må vi både tilrettelegge for ny teknologi og samtidig sørge for et godt tjenestetilbud for de som benytter eksisterende teknologi. Dagens navigasjonsstøtte til skipsfarten vil ha relevans i lang tid framover. Samtidig vil behovet for digitalisering av sjøsikkerhetstjenestene og navigasjonsstøtten, samt behovet for å sikre redundante systemer for posisjonsbestemmelse og kommunikasjon øke.

Sjøtransport har lave infrastrukturkostnader og generelt lavere påvirkning enn andre transportformer når det gjelder eksempelvis arealbeslag, støy, lokal luftforurensing, ulykker og personskader. For at Norge skal nå sine klimamål, må også klimagassutslippene fra sjøtransporten reduseres. EU sin klimapakke «Klar for 55» er omfattende, og mange av tiltakene rettes mot sjøfarten.

I Norge utfyller de ulike transportformene hverandre i stor grad når det gjelder godstransport, og tilbyderne er spesialiserte. Desentraliserte havne- og kaistrukturer bidrar til å sikre tilgjengeligheten til sjøtransporttilbudet for det kystnære næringslivet i Norge. Næringsarealer bør utvikles i eller i umiddelbar nærhet til havnene. Kommunene må selv avgjøre hvilke arealer som er egnet og som bør reguleres til havneformål og andre utbyggingsformål. Statlige og regionale myndigheter kan påvirke beslutningen i planprosessen på ordinært vis gjennom virkemidler i plan- og bygningsloven dersom det er behov for det.

Tilrettelegging for sjøtransporten

For å redusere sannsynligheten for ulykker til sjøs og beskytte samfunnet mot hendelser som kan føre til tap av liv, personskade, miljøskade og økonomiske konsekvenser, er det etablert en rekke forebyggende sjøsikkerhetstiltak som Kystverket har ansvaret for. Tiltakene omfatter både infrastruktur og tjenester, bl.a. navigasjonsinnretninger, farvannsutbedringer, losordningen, sjøtrafikksentralene, meldingstjenester og maritime overvåkingssystemer. Tiltakene bidrar til forutsigbar og sikker seilas og reduserer risikoen for ulykker og alvorlige hendelser.

Kystverket skal sørge for at den maritime trafikkovervåkingen gir et tilfredsstillende situasjonsbilde og oversikt over skipstrafikken langs kysten og i norske havområder. De viktigste overvåkings- og meldesystemene er AIS-systemet, med AIS-basestasjoner og -satellitter, og SafeSeaNet Norway. Systemene setter norske myndigheter i stand til å oppdage farlige situasjoner, gripe inn ved hendelser, avverge ulykker og ivareta operative oppgaver i kyst- og havområdene. AIS benyttes til å identifisere skipene og skipenes posisjoner, og dataene benyttes både av Kystverket og andre offentlige myndigheter, forskningsinstitusjoner og private. SafeSeaNet Norway er et nasjonalt meldesystem der skipsfarten sender rapporteringspliktige opplysninger til norske myndigheter og havner.

Sjøtrafikksentralene avdekker hendelser og avvik fra sikker seilas i sanntid, slik at nødvendige sjøsikkerhets- og beredskapstiltak raskt kan settes i verk ved behov. Losordningen sørger for at fartøyer som ferdes kystnært, har navigatører med tilstrekkelig farvannskunnskap og kompetanse for sikker seilas.

Sentralt i tilretteleggingen for sjøtransporten er utbedringer i farvannet som å fjerne grunner, øke dybden i farleden og forbedre merkingen. Utbedringene bidrar til redusert risiko for ulykker, bedre framkommelighet i trange farvann eller redusert seilingsdistanse. Staten har etter havne- og farvannsloven ansvar for utbedring i alt farvann som har betydning for den alminnelige ferdsel. Dette inkluderer også farvannet ved alle havner og havneanlegg, og moloer som har som formål å ivareta sikkerhet og framkommelighet i farvannet. I planleggingen av konkrete prosjekt skal det fortsatt vurderes endringer og justeringer som vil øke nytten og redusere kostnadene forbundet med tiltakene

Ved behandlingen av Prop. 97 S (2020–2021) Bygging av Stad skipstunnel vedtok Stortinget våren 2021 bygging av Stad skipstunnel innenfor en kostnadsramme på 4 090 mill. kroner, jf. Innst. 389 S (2020–2021). Etter Stortingets vedtak har prisene på flere innsatsfaktorer i anleggssektoren økt betydelig, herunder drivstoff, sprengstoff, stål og betong. Dette har gitt seg utslag i økt kostnadsanslag for anleggsprosjekter generelt, og SSBs byggekostnadsindeks for fjelltunnel har i perioden fra 1. april 2021 til 30. juni 2022 økt med 20,9 pst. Kystverket har med utgangspunkt i kostnadsindekser fra SSB utarbeidet en oppdatert kostnads- og framdriftsanalyse for Stad skipstunnel. Analysen tilsier at forventet kostnad for prosjektet kan ha økt med 22,9 pst. I kostnads- og framdriftsanalysen har Kystverket også sett på konsekvensene av at kommunene har behov for mer tid til å utarbeide utredninger og reguleringsplaner for bruk av overskuddsmasser fra prosjektet. Kommunenes bruk av overskuddsmasser vurderes som viktig for å ta ut mest mulig nytte av prosjektet, og anskaffelsesprosessen vil derfor måtte forskyves for å imøtekomme behovet for mer tid til kommunale planprosesser. Forventet tidspunkt for mulig anbudsutlysning vil med dette forskyves til høsten 2023.

Kystverket vil i 2023 videreføre de forberedende arbeidene med prosjektet. Nærings- og fiskeridepartementet vil på bakgrunn av bl.a. nevnte kostnads- og framdriftsanalyse foreta en gjennomgang av kostnadene ved prosjektet. Resultatet av gjennomgangen og eventuelle forslag om endret kostnads- og styringsramme vil bli fremmet på egnet måte. På grunn av forskyvningen vil nødvendig bevilgning til prosjektet i 2023 bli 76 mill. kroner.

Eventuelle øvrige farvannstiltak som Kystverket skal arbeide med i 2023, er nærmere omtalt under kap. 916, post 30.

Kystverkets navigasjonsinfrastruktur bidrar til sikker navigasjon langs kysten og omfatter nær 22 000 navigasjonsinnretninger (fyr, lykter, faste og flytende merker og radarsvarere). Navigasjonsinnretningene skal ha høy oppetid og gi korrekt informasjon til brukerne. Kystverket gjennomfører modernisering og vedlikehold med egne fartøyer og prioriterer tiltakene ut fra en vurdering av ulykkesrisiko, samfunnsnytte, optimalt vedlikeholdsnivå og praktisk gjennomføring. I 2023 fortsetter det langsiktige arbeidet med å lukke vedlikeholdsetterslepet og fornye alle sektorlykter til LED-lyskilder med sektorinndeling i henhold til IALA-standard. Videre fortsetter arbeidet med å fase inn fjernovervåking og modernisere objekter for klimatilpasning og redusert framtidig vedlikeholdsbehov. Det er utarbeidet en vedlikeholdsstrategi for fyr for å prioritere ressursbruken optimalt, både med hensyn til bygningsvedlikehold og arbeidet med kulturformidling.

Beredskap mot akutt forurensing

Kystverket har ansvaret for den statlige beredskapen mot akutt forurensing og for å samordne privat, kommunal og statlig beredskap i et nasjonalt beredskapssystem.

Den statlige beredskapen mot akutt forurensing er dimensjonert etter miljørisiko. Naturmiljøet endrer seg og sårbarheten forventes å øke framover. Stadig flere av sjøfuglartene som er vurdert å ha en risiko for å dø ut i Norge, er truet. Som følge av bl.a. klimaendringer, nye drivstofftyper og framdriftssystemer og økt aktivitet i hav- og kystområdene forventes det en endring i risiko for og typer av forurensingstilfeller. Dette framgår av Kystverkets oppdaterte miljørisiko- og beredskapsanalyse fra 2022. Analysen vil ligge til grunn for å utvikle og dimensjonere beredskapen mot akutt forurensing i årene framover, og styrking av beredskap mot akutt forurensing i Oslofjorden prioriteres. Dette innebærer nye anskaffelser av oljevernutstyr, samt kompetanseheving av de interkommunale utvalgene for akutt forurensing i regi av Kystverket.

Det er særlig krevende å bekjempe akutt forurensing i nordområdene. Øvelser og samarbeid med andre land om oljevernberedskap i Arktis er derfor viktig. Prioriterte oppgaver framover er utvikling av metoder og teknologi for å håndtere komplekse hendelser, også i isfylte farvann, samhandling mellom beredskapsaktørene og håndtering av flere ulike typer akutt forurensing.

Regjeringen er opptatt av å styrke oljevernberedskapen i nord og vil videreutvikle teknologi for beredskap mot akutt forurensing som er tilpasset bruk i arktiske områder. Derfor vil vi gå videre med å etablere testfasiliteter for bekjempelse av akutt forurensing på Fiskebøl. I 2023 settes det av midler til forprosjektering, og det tas sikte på å igangsette prosjektet i 2024. Det legges opp til en trinnvis utbygging, og bevilgningene vil bli vurdert i lys av den makroøkonomiske og budsjettmessige situasjonen, på lik linje med andre større prosjekter.

Klimagassutslipp, naturmangfold og vannkvalitet

Kystverket skal bidra til å følge opp nasjonale mål for klima og miljø innen egen sektor og gjennom egen virksomhet. For å redusere klimagassutslippene i sektoren skal Kystverket samarbeide med Sjøfartsdirektoratet og Miljødirektoratet om å utrede egnede tiltak og identifisere eventuelle barrierer som kan begrense gjennomføringen av tiltakene.

Kystverkets utslippsberegninger bidrar til et bedre kunnskapsgrunnlag om klimagassutslippene i sektoren og til utforming av mer målrettede og effektive tiltak og virkemidler. Etaten vil legge til rette for å formidle kunnskap om tiltak og virkemidler som kan bidra til det grønne skiftet i sjøfarten og i havnesektoren.

For å redusere egne klimagassutslipp skal Kystverket ha fokus på kravstilling i anskaffelser, modernisering og effektiv bruk av egne fartøy, drift av bygg og anlegg og reisemåter. Samferdselsdepartementet og Klima- og miljødepartementet vurderer nye krav om utslippsfrie anleggsplasser. Dette vil kunne påvirke både kostnader og framdrift på utbedringstiltak i farvannet. Tiltakene ligger ofte langt fra elektrisk infrastruktur, og sjøentreprenørmarkedet i Norden er preget av eldre maskinparker og begrenset lønnsomhet. Krav om reduserte utslipp vil kunne bidra til fornying av innsatsfaktorene over tid, men kan føre til økte kostnader for tiltak i sjø i en overgangsperiode.

Kystverket bidrar til å oppnå de nasjonale miljømålene for naturmangfold og vannmiljø gjennom bl.a. forvaltning, planmedvirkning, planlegging og gjennomføring av tiltak i farvannet og gjennom opprydding etter hendelser som defineres som akutt forurensing.

Kystverket skal fortsette samarbeidet med andre statlige myndigheter og kommuner om opprydding av forurensede sedimenter i forbindelse med farvannstiltak.

Kystverket skal fortsatt bidra til å redusere tilførsel av plastavfall og mikroplast til miljøet ved gjennomføring av farvannstiltak, og ha et tett samarbeid med entreprenørene om bruk av mindre plast.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

Det foreslås bevilget 2 127,4 mill. kroner. Videre foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen under posten mot tilsvarende merinntekter under kap. 3916, post 02 og kap. 5574, post 77, jf. forslag til vedtak II, 1.

Bevilgningen er foreslått økt for lønns- og prisvekst, mens den er foreslått redusert som følge av bl.a. forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023 og nedjustert på grunn av for høy kompensasjon for pensjon i Statens pensjonskasse i 2022 som følge av ny premiemodell, jf. nærmere omtaler i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen.

Det settes av om lag 155 mill. kroner til felles administrasjon og IKT-infrastruktur for Kystverket. For øvrig skal bevilgningen dekke:

Transport, havn og farleder

Infrastruktur og arealforvaltning er viktig for å sikre framkommelighet og å opprettholde og styrke sikkerhetsnivået i sjøtransporten. Den fysiske infrastrukturen består av farleder og navigasjonsinnretninger. Det settes av om lag 500 mill. kroner til vedlikehold av navigasjons-infrastrukturen, planlegging av farvannstiltak, kystforvaltning og transportplanlegging. Drift og vedlikehold av installasjoner som har stor betydning for navigasjonssikkerheten, prioriteres. Midlene skal bl.a. bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinnretningene.

Bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner for å styrke Kystverkets planleggings- og prosjekteringskapasiteter for å ivareta statens ansvar for fiskerihavnene. Satsingen er viktig for å sikre gjennomføringen av tiltak som ligger inne i Nasjonal transportplan 2022-2023, samt videre utredning fram mot rullering av planen.

Beredskap mot akutt forurensing

For å ivareta den nasjonale beredskapen mot akutt forurensing settes det av om lag 330 mill. kroner til flyovervåking og satellittjenester, lagring og vedlikehold av utstyr, gjennomføring av kurs og øvelser og den nasjonale slepeberedskapen.

I forbindelse med iverksatte statlige aksjoner mot akutt forurensing kan det komme a konto innbetalinger fra advokatfirma og forsikringsselskap. Det foreslås at Kystverkets fullmakt til å bokføre disse som forpliktelse mot mellomværendet med statskassen videreføres i 2023. Når oppgjør etter en aksjon m.v. er endelig avgjort, vil forpliktelsen i mellomværendet med statskassen gjøres opp, og Kystverket bokfører inntekten som tilfaller staten på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse, jf. forslag til vedtak XXVIII.

Navigasjonsteknologi og maritime tjenester

Det settes av om lag 1 130 mill. kroner til navigasjonsteknologi og maritime tjenester. Midlene dekker drift av los- og sjøtrafikksentraltjenestene, BarentsWatch, elektroniske meldings- og informasjonstjenester og havnesikring.

Av beløpet gjelder om lag 925 mill. kroner forvaltning av losordningen og drift av lostjenesten. Utgiftene er i hovedsak finansiert av avgifter, mens en mindre andel finansieres gjennom statlig bevilgning.

Videre gjelder om lag 94 mill. kroner driften av de fire sjøtrafikksentralene i Sør-Norge. Driften finansieres i hovedsak gjennom sektoravgifter, mens 8 mill. kroner finansieres ved statlig bevilgning.

Utgiftene til driften av sjøtrafikksentralen i Vardø, om lag 28 mill. kroner, finansieres ved statlig bevilgning. Sjøtrafikksentralen overvåker tankskip og annen risikotrafikk som følger seilingsledene langs norskekysten, samt skipstrafikken ved gassterminalen på Melkøya utenfor Hammerfest.

Kystkultur

Det foreslås avsatt 12 mill. kroner til kystkultur. Midlene foreslås flyttet fra kap. 916, post 72 Tilskudd til kystkultur. Formålet med midlene er å ivareta den maritime kulturarven, i det alt vesentlige gjennom å bidra til finansiering av Kystverkmusea.

Kystverkmusea er et nettverkssamarbeid mellom Lindesnes Fyrmuseum, Jærmuseet, Sunnmøre Museum, Museum Nord og Museene for kystkultur og gjenreising i Finnmark. Modellen forutsetter at minimum 40 pst. av utgiftene til driften av den enkelte enhet dekkes av lokale og regionale bidrag.

Kystverkmusea dokumenterer og formidler etatens historie i tråd med det overordnede målet om at Kystverkets kulturarv skal være grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget 33,7 mill. kroner for å dekke utgifter til tiltak for å bekjempe og redusere fare for akutt forurensing, samt fjerne gjenstander i eller nær farledene som kan medføre fare for skipstrafikken.

Videre dekker bevilgningen utgifter til miljøundersøkelse og -overvåking av ubåtvraket U-864 utenfor Fedje i Vestland.

I tilfeller av akutt forurensing kan det raskt være behov for midler til aksjoner som staten setter i verk, eller garantier til kommuner som starter aksjoner med vesentlige driftsutgifter, og som selv ikke er i stand til å dekke påløpte utgifter før refusjon for aksjonen fra ansvarlig forurenser er betalt. Det foreslås å videreføre fullmakten til å kunne overskride bevilgningen med inntil 70 mill. kroner per aksjon dersom det er nødvendig for å iverksette tiltak uten opphold, jf. forslag til vedtak IV, 5.

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres

Det foreslås bevilget 585,9 mill. kroner til nyanlegg og større vedlikehold. Videre foreslås en fullmakt til å pådra forpliktelser ut over budsjettåret for investeringer med en samlet ramme for gamle og nye forpliktelser for inntil 745 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII, 4. Fullmakten inkluderer framtidige utbetalinger til prosjektet Bømlo fiskerihavn som allerede er igangsatt og gjennomføres av Bømlo kommune etter avtale med Vestland fylkeskommune. Utbetalinger til prosjektet Bømlo fiskerihavn forutsetter at Vestland fylkeskommune tilbakefører fiskerihavneanlegg til Kystverket.

Bevilgningen omfatter om lag 84 mill. kroner til fornying og modernisering av navigasjonsinfrastrukturen. Midlene bidrar bl.a. til å redusere vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinnretningene.

Om lag 328 mill. kroner settes av til investeringer i farvannet, ekskl. midler til Stad skipstunnel. Farvannstiltakene innebærer utdyping, skjerming og merking av farvannet, og bidrar til sikkerhet og framkommelighet. Tiltakene utgjør Kystverkets investeringsportefølje, jf. NTP 2022-2033, og er et resultat av utredninger som ser lengre kyststrekninger i sammenheng.

Det planlegges for å gjennomføre arbeider med følgende større farvannsutbedringer i 2023:

• innseiling Forsøl i Hammerfest kommune, Troms og Finnmark – ferdigstilles i 2023

• innseiling Kragerø i Kragerø kommune, Vestfold og Telemark – ferdigstilles i 2023

• Bognes-Tjeldsundet-Harstad i kommunene Narvik, Lødingen, Tjeldsund og Harstad, Nordland og Troms og Finnmark – ferdigstilles i 2026

• Svolvær-Raftsundet i kommunene Vågan og Hadsel, Nordland – ferdigstilles i 2024

Den sterke globale prisveksten påvirker også innsatsfaktorene i disse prosjektene. Dette har bl.a. gjort det nødvendig å forskyve hoveddelen av tiltaket Bognes-Tjeldsundet-Harstad fra 2023 til 2024. Tiltak for merking av farleden blir gjennomført som planlagt i 2023.

I tillegg er det satt av i alt 31 mill. kroner til å gjennomføre mindre farvannstiltak i områder som ikke inngår i strekningene over og som har kostnad under 100 mill. kroner. I likhet med de større tiltakene består tiltakene av merking, utdyping eller skjerming, eller kombinasjoner av disse. Også de mindre farvannstiltakene er utredet og planlagt gjennom strekningsvise utredninger som ser lengre strekninger i sammenheng.

Til prosjektet Stad skipstunnel er det satt av 76 mill. kroner. Midlene vil i hovedsak gå til forberedende arbeider og eventuelle gjenstående innløsinger av eiendom.

Regjeringen vil gjeninnføre det statlige ansvaret for fiskerihavnene. Fra 1. januar 2020 ble fiskerihavneanleggene i Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark og Viken fylkeskommuner overført fra staten til fylkeskommunene. Det pågår en prosess for å inngå avtaler mellom staten og de nevnte fylkeskommunene om tilbakeføring av fiskerihavneanleggene til staten. Det arbeides opp mot fylkeskommunene med en ambisjon om at fiskerihavneanleggene kan tilbakeføres fra fylkeskommunene til staten med virkning fra 1. januar 2023.

Det er satt av 71 mill. kroner på posten for å ivareta det statlige ansvaret for fiskerihavnene. I hovedsak vil midlene bli disponert til å betale ut tidligere inngåtte forskutteringsforpliktelser til fiskerihavnetiltak som lå inne i Nasjonal transportplan 2018-2029. I tillegg vil bevilgningen dekke mindre vedlikehold og gjennomføring av nødvendige tilstandsvurderinger. Det vises også til omtalen under kap. 916, post 01.

Til videre arbeid med etablering av testsenter på Fiskebøl foreslås det satt av 25 mill. kroner. Senteret skal bl.a. bestå av et innendørs klimaregulert basseng, fire utendørs strandbasseng sprengt ned i fjellgrunnen og fasiliteter for dispergering og brenning av olje.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 01

Det foreslås bevilget 196,7 mill. kroner. Videre foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen under posten mot tilsvarende merinntekter under kap. 3916, post 02 og kap. 5574, post 77, jf. forslag til vedtak II, 1.

Bevilgningen omfatter anskaffelse av datasystemer og IKT-utstyr til bl.a. maritim trafikkovervåking, sjøtrafikksentraler, los, navigasjons- og meldingstjenester, BarentsWatch og intelligente transportsystemer for maritim sektor. Bevilgningen skal også dekke produksjons- og anleggsmidler til Kystverkets operative arbeider med navigasjonsinfrastrukturen og utstyr som inngår i statens beredskap mot akutt forurensing.

Av bevilgningen er 19,7 mill. kroner avgiftsfinansiert, jf. kap. 5574, post 77.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres

Det foreslås bevilget 36,1 mill. kroner.

Bevilgningen går til å delfinansiere kommunale fiskerihavneanlegg etter søknad. Hensikten med ordningen er å stimulere til lokal og regional næringsutvikling. Det kan gis inntil 50 pst. samlet statlig tilskudd.

I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 36,1 mill. kroner knyttet til ordningen, jf. forslag til vedtak VIII, 1.

Post 70 Tilskudd til overføring av gods fra vei til sjø

Det foreslås bevilget 33,3 mill. kroner.

Formålet med tilskuddsordningen for nærskipsfart er å redusere skadekostnadene fra transport gjennom å overføre gods fra vei til sjø. Å flytte gods fra vei til sjø kan gi positive effekter på miljø, klima, trafikksikkerhet og framkommelighet. Ordningen vil også bedre tilgangen til sjøtransport for næringslivet.

I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 90 mill. kroner knyttet til ordningen, jf. forslag til vedtak VIII, 1.

Post 71 Tilskudd til i effektive og miljøvennlige havner, kan overføres

Det foreslås bevilget 98,2 mill. kroner.

Formålet med tilskuddsordningen for investering i effektive og miljøvennlige havner er å effektivisere logistikkjeden gjennom tiltak i havn, og på den måten bidra til kostnadsbesparelser, bedre kvalitet, bedre samspill i logistikkjeden og mellom transportformene, godsoverføring fra vei til sjø, samt positive klima- og miljøeffekter.

Tilskuddsordningen er rettet mot havnene og skal utløse samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i allment tilgjengelige havner som ellers ikke ville blitt realisert. Aktuelle prosjekter kan omfatte investeringer i havneinfrastruktur og tilgangsinfrastruktur fra vei og sjøside og mudring.

I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 90 mill. kroner knyttet til ordningen, jf. forslag til vedtak VIII, 1.

Post 72 Tilskudd til kystkultur

Bevilgningen er i sin helhet foreslått overført til post 01 Driftsutgifter, jf. omtale under denne posten.

Kap. 3916 Kystverket

Vedrørende 2021:

Bevilgningen ble gitt over kap. 4360 på Samferdselsdepartementets budsjett. Regnskapsbeløp for 2021 er innarbeidet i tabellen for sammenlikningens skyld.

Vedrørende 2022:

Bevilgningen ble gitt over kap. 970, men er plassert under kap. 3916 i tabellen for sammenlikningens skyld.

Post 02 Andre inntekter

Posten omfatter inntekter fra eksterne, bl.a. knyttet til salg av fiskerihavner og statens beredskap mot akutt forurensing. Det foreslås en bevilgning på 13,8 mill. kroner på posten.

Det foreslås videre merinntektsfullmakter knyttet til posten, samt en fullmakt til å nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av fiskerihavner til dekning av salgsomkostninger forbundet med salget og oppgradering og vedlikehold av fiskerihavner under kap. 916, post 30, jf. forslag til vedtak II, 1 og 3.

Videre foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 916, post 01 og post 45 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Vedrørende 2021:

Bevilgninger ble gitt over kap. 5577 Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet, post 74. Regnskapsbeløp for 2021 er innarbeidet i tabellen for sammenlikningens skyld.

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble post 77 redusert med 98 mill. kroner, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022).

Post 77 Sektoravgifter Kystverket

Sektoravgiftene under Kystverket er anslått til 984,4 mill. kroner. Posten omfatter Kystverkets inntekter fra losavgiftene og sikkerhetsavgiften. Losavgiftene skal dekke en andel av utgiftene for losordningen.

Avgiftene består av:

• losingsavgift som betales ved faktisk bruk av los

• losberedskapsavgift som betales både ved faktisk bruk av los og av fartøy som seiler med farledsbevis

• farledsbevisavgift som betales ved utstedelse, fornying eller endring av farledsbeviset.

Sikkerhetsavgiften skal dekke driftskostnadene ved sjøtrafikksentralene i Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje.

Det foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 916, post 01 og post 45 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022):

• post 01 økt med 17,3 mill. kroner

• post 22 økt med 7,9 mill. kroner

Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Hovedmålet til etaten er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet, gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.

Direktoratet regulerer og kontrollerer fiske og fangst med sikte på å skape langsiktig balanse mellom høsting og beskyttelse av ressursene. Forvaltningen regulerer både hvem som kan fiske, og hvor mye, hvor og hvordan det fiskes. Vern av yngel og småfisk gjennom stenging av områder, tekniske redskapsreguleringer, ilandføringsplikt og langsiktige høstingsregler er viktige virkemidler i en god forvaltning. Fiskeridirektoratet samarbeider både med kontrollmyndighetene i andre land og med andre etater og politiet nasjonalt, for å følge opp etablerte fiskerireguleringer og bekjempe ulovlig fiske.

Fiskeridirektoratet har en sentral rolle i gjennomføring av regjeringens politikk knyttet til vekst i havbruksnæringen, både gjennom rollen som tildelingsmyndighet for tillatelser til akvakulturvirksomhet og ved oppfølging av fylkeskommunenes arbeid med tildelings- og lokalitetsklareringer. Når tillatelsene er i drift, har Fiskeridirektoratet ansvar for å følge opp at de kravene som er satt, blir fulgt. Tilsynsansvaret retter seg mot miljømessig forsvarlig drift, forebygging av og skadebegrensning ved rømming og at biomassen holdes innenfor de rammene som er satt i regelverk og tillatelser.

Direktoratet er i tillegg en viktig aktør i marin arealforvaltning og leverer norsk offisiell statistikk om fiskeri og havbruk.

Fiskeridirektoratet har hatt en organisasjonsmodell med hovedkontor i Bergen og fem regioner med til sammen 20 kontorer langs kysten. I løpet av 2021 har direktoratet fått utredet alternative organisasjonsmodeller, og fiskeridirektøren tar i løpet av 2022 sikte på å endre den eksisterende organisasjonsmodellen. Et viktig premiss i arbeidet har vært at ingen skal miste jobben eller pålegges å flytte og at alle kontorsteder skal videreføres.

Resultater 2021

Fiskeridirektoratet disponerte 418 årsverk i 2021. Drøyt halvparten av årsverkene er knyttet til havressursforvaltningen, mens snaut 30 pst. gjaldt havbruksforvaltning og marin arealforvaltning. I underkant av 20 pst. gjaldt IKT og støttefunksjoner. Fiskeridirektoratet opprettholdt driften i hele koronaperioden.

Direktoratet har i 2021 brukt betydelige ressurser på å oppgradere IT-infrastruktur og -sikkerhet, utvikle nye register- og fagsystemer og forbedre informasjonsforvaltningen. Komplekst regelverket med mange spesialordninger og dispensasjonsordninger gjør digitaliseringsarbeidet krevende.

Havressursforvaltning

Utviklingen i gytebestand for våre viktigste fiskebestander viser en langsiktig positiv utvikling fra midten av 80-tallet, men gytebestandene både for bunnfisk og pelagiske arter har gått noe tilbake de siste fem årene. Lønnsomheten i fiskeflåten er god, men varierer mellom flåtegruppene. Den er høyest blant torsketrålere og i de pelagiske fiskeriene. Kystrekeflåten har slitt de siste årene og er særlig rammet av økte drivstoffkostnader.

Direktoratet behandlet om lag 3 000 fartøysaker i 2021. Det legges vekt på effektiv saksbehandling i fartøysaker for å hindre unødvendige driftsavbrudd.

På reguleringsområdet var fastsettelsen av et enklere regelverk for gjennomføring av fiske, fangst og høsting gjennom ny høstingsforskrift en viktig milepæl. Reguleringen av makrell ble tilpasset den nye situasjonen med manglende adgang til britisk sone.

Direktoratet har i 2021 utarbeidet forslag til ny forskrift om fiskeritillatelser og kvotefaktorer, som en oppfølging av endrede bestemmelser i deltakerloven. Direktoratet har også utredet mulige eierkonsentrasjonsregler i kystfiskeflåten.

I tråd med forvaltningsprinsippet i havressursloven vurderes alle bestander regelmessig, og det iverksettes tiltak for å oppnå en bærekraftig forvaltning. I 2021 prioriterte Fiskeridirektoratet tiltak rettet mot kysttorsk, kongsnegl, sjøkreps, stillehavsøsters og flatøsters.

En bærekraftig forvaltning forutsetter at regelverk og kvotebegrensninger etterleves. I tråd med rådene i NOU 2019: 21 Framtidens fiskerikontroll jobber Fiskeridirektoratet for å utvikle bedre systemer for dokumentasjon av ressursuttaket og har styrket analysearbeid og informasjonsforvaltning. Direktoratet har i 2021 jobbet med implementering av nye krav til posisjons- og fangstdata fra kystfiskeflåten og sammen med Justervesenet gjennomført høring av forslag til nytt regelverk om krav til bruk av automatiske vekter og veiesystemer på norske fiskemottak. Direktoratet satser gjennom FangstID-programmet på utvikling av teknologi som sikrer korrekt registrering av ressursuttaket gjennom automatisk identifisering av fangsten i forbindelse med selve uttaket.

Havbruksforvaltning

Tilsynet med havbruksnæringen har de senere årene blitt styrket både med teknisk kompetanse, nye tilsynsmetoder og med mer nettbasert risiko- og erfaringsformidling og veiledning overfor næringen.

Å forebygge rømming og redusere effektene av rømt oppdrettsfisk har vært et høyt prioritert tilsynsområde for Fiskeridirektoratet i 2021, og videreføres i 2022. At aktørene overholder de kravene som gjelder for biomasse i forskrifter og tillatelsesdokumenter, er avgjørende for å ivareta legitimiteten til tillatelsessystemet og sikre like konkurransevilkår for aktørene. Fiskeridirektoratet har derfor både i 2020 og 2021 løftet dette som en prioritering for det operative tilsynet. Direktoratet har også utviklet tilsynsmetodikken på havbruksområdet. Et risikobasert tilsyn med systemrevisjon som hovedverktøy skal sikre at direktoratet bruker tilsynsressursene der det oppnås størst effekt. Fiskeridirektoratet har i 2021 særlig lagt vekt på hvordan virksomhetene bruker egne internkontrollsystemer til å sikre etterlevelse av biomasseregelverket gjennom hele produksjonssyklusen, både på lokalitets- og selskapsnivå, og sammenholdt dette med virksomhetenes rapportering av faktisk biomasse.

Antall innrapporterte rømmingshendelser har ligget relativt stabilt de siste årene. For 2021 mottok Fiskeridirektoratet 33 rapporter om rømmingshendelser fra oppdrettere på om lag 61 000 laks og 7 700 regnbueørret. I 79 pst. av de 178 undersøkte vassdragene i 2021 var innslaget av oppdrettslaks lavt, i 14 pst. var innslaget moderat, mens i 8 pst. av vassdragene ble innslag av rømt oppdrettslaks vurdert til høyt. Andelen vassdrag med høyt innslag har generelt vært lav de siste årene sammenlignet med tidligere år.

Resultatene fra miljøundersøkelsene for bunnforholdene under og rundt oppdrettsanleggene viser at på landsbasis har mer enn 90 pst. av lokalitetene god eller svært god miljøtilstand. Dette har vært stabilt de siste ti årene.

Direktoratet fortsatte arbeidet med å forenkle og digitalisere havbruksforvaltningen. Nytt og forbedret offentlig Akvakulturregister ble satt i drift våren 2021, og en felles digital løsning for behandling av søknader om akvakulturtillatelser på tvers av etats- og forvaltningsgrenser er under utvikling. En sterkt forbedret løsning for rapportering av miljøundersøkelser ble satt i drift våren 2022.

Marin arealforvaltning

Fiskeridirektoratet ivaretar fiskeri- og havbruksnæringens interesser i planprosesser i kystsonen og i arbeidet med forvaltningsplaner for havområdene. De senere årene har det blitt stadig flere aktører fra andre næringer som ønsker å benytte havområdene, og med det økt saksomfang og kompleksitet i direktoratets arbeid på dette området. Direktoratet har behandlet saker knyttet til sameksistens med petroleumsaktivitet, vindturbiner til havs, kabler, fiberoptisk utbygging og annen bruk av havet. Fiskeridirektoratet opplever stor etterspørsel etter geodata, og forbedrer stadig kartverktøyet Yggdrasil.

Direktoratet fremmet i 2021 åtte innsigelser til kommunale arealplaner, som har ført til at fiskeri- og havbruksinteresser har blitt tatt større hensyn til. I Oslofjorden deltar direktoratet i flere prosesser og prosjekter for helhetlig forvaltning.

Direktoratet lanserte i 2021 en handlingsplan mot marin forsøpling med mål om å forebygge marin forsøpling fra de marine næringene og fritidsfiske. Det ble ryddet over 1 000 garn og 78 km line og 19 forlatte blåskjellanlegg. Det jobbes parallelt med nye krav til merking av redskap, rapporteringsløsninger for tapt redskap og holdningsskapende arbeid.

Prioriteringer 2023

Fiskeridirektoratet vil i 2023 legge vekt på å få en ny organisasjonsstruktur til å fungere godt. Videre utvikling av digitale løsninger og etatens informasjonsforvaltning vil fortsatt være en hovedprioritering. Det samme gjelder utviklingen av fiskerikontrollen i tråd med direktoratets handlingsplan, samt å bidra til gjennomføring av Stortingets vedtak om kvotesystemet.

På akvakulturområdet vil en viktig prioritering også i 2023 være å fortsette utviklingen av digital samhandling mellom havbruksnæringen og myndighetene. Direktoratet skal også prioritere å legge til rette for havbruk til havs og må være forberedt på å bistå i oppfølging av Havbruksutvalgets innstilling når den foreligger før sommeren 2023.

Fiskeridirektoratet skal fortsette arbeidet mot marin forsøpling i tråd med sin fastlagte handlingsplan.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 470,9 mill. kroner i 2023. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjon, husleie og andre driftsutgifter. Bevilgningen er foreslått økt med 2,5 mill. kroner for å styrke forvaltningen av for havvind og havbruk til havs med sikte på sameksistens mellom havnæringene. Den er videre økt med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende økning av saksbehandlingsgebyr, jf. kap. 3917, post 05.

Bevilgningen er foreslått redusert med 5 mill. kroner som følge av nettoføring av refusjoner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 3917, post 01. Bevilgningen er videre foreslått økt for lønns- og prisvekst, men redusert som følge av bl.a. forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023. Den er også noe nedjustert på grunn av for høy kompensasjon for pensjon i Statens pensjonskasse i 2022 som følge av ny premiemodell, jf. nærmere omtaler i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3917, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiften trekkes av førstehåndsomsetningen til fiskerne, og skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen, til å forebygge marin forsøpling fra fiskerinæringen og rydde tapte fiskeredskap.

Det foreslås en bevilgning på 121 mill. kroner. Videre foreslås det at de tre utgiftsbevilgningene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 2.

Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022):

• post 01 ble redusert med 5,2 mill. kroner

• post 05 ble redusert med 35 000 kroner

Post 01 Diverse inntekter

Inntektene gjelder registrering av pant i akvakulturregisteret m.m. Bevilgningen er foreslått redusert med 5 mill. kroner som følge av nettoføring av refusjoner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 917, post 01.

Det foreslås en bevilgning på 1,2 mill. kroner i 2023. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 917, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 05 Saksbehandlingsgebyr

Inntektene gjelder tre typer gebyr for saksbehandling: gebyr for søknader om ervervstillatelser o.l., gebyr ved akvakultursøknader og innmeldingsgebyr i Merkeregisteret for fiskefartøy.

Inntektene skal dekke direktoratets utgifter til saksbehandlingen av søknader. For at gebyrene skal dekke direktoratets kostnader til de gebyrfinansierte tjenestene i tråd med Finansdepartementets rundskriv R-112, vil direktoratet justere gebyrsatsene for ulike typer søknader. Satsen for søknad om ervervstillatelse vil øke med 60 pst., med unntak for fartøy under 15 meter uten spesiell tillatelse eller årlige deltakeradgang, hvor dagens gebyrsats dekker kostnaden. Videre vil gebyret for innmelding i merkeregisteret for den samme gruppen fartøy under 15 meter reduseres fra 2 000 til 1 000 kroner. Saksbehandlingsgebyret for akvakultur foreslås økt med 10 pst. Bevilgningen er videre foreslått økt for prisvekst, og redusert som følge av forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023 og nedjustert på grunn av for høy kompensasjon for pensjon i Statens pensjonskasse i 2022 som følge av ny premiemodell, jf. omtale under kap. 917, post 01, og nærmere omtaler i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen.

For å dekke kostnadene til tjenestene er bevilgningen foreslått økt med 1,5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av direktoratets driftsbevilgning, jf. kap. 917, post 01.

Det foreslås en bevilgning på 30,3 mill. kroner i 2023.

Post 13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner

Inntektene gjelder vederlag for tildeling av oppdrettstillatelser eller vekst i eksisterende tillatelser. Det skal i 2022 tildeles nye tillatelser til fastpris og gjennom auksjon. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til bevilgning for 2022 når auksjonen er gjennomført. Det legges ikke opp til tildeling av økt kapasitet i 2023.

Post 86 Forvaltningssanksjoner

Posten gjelder inntekter fra overtredelsesgebyr ilagt for brudd på fiskeri- og havbrukslovgivningen og administrativ inndragning av utbytte på havbruksområdet. Inntektene varierer fra år til år avhengig av mengde og type saker, klagebehandling og rettsoppgjør. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner i 2023.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Post 72 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

Inntekten dekker Fiskeridirektoratets kostnader til kontroll og tilsyn med havbruksnæringen. Det foreslås en bevilgning på 33,1 mill. kroner i 2023.

Post 73 Årsavgift Merkeregisteret

Det foreslås en bevilgning på 8,6 mill. kroner i 2023. Inntektene dekker en del av statens kostnader knyttet til drift og vedlikehold av merkeregisteret og bruk av registret til statistikk- og forvaltningsformål.

Post 74 Fiskeriforskningsavgift

Posten omfatter inntekt fra fiskeriforskningsavgiften. Avgiften skal bidra til å dekke kostnader til å innhente kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen og forebygge marin forsøpling fra fiskerinæringen, bl.a. ved å rydde tapte fiskeredskap.

Det foreslås en bevilgning på 345,6 mill. kroner i 2023. Økningen fra saldert budsjett 2022 på 27,6 mill. kroner skyldes endret anslag for verdien av førstehåndsomsetningen fra norske fiskerier i 2023.

Inntektene motsvares av utgifter på tre budsjettposter, jf. tabell 5.6.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten slik at eventuelle merinntekter kan motsvares av tilsvarende økte utgifter under de tre nevnte utgiftspostene, jf. forslag til vedtak II, 2.

Post 76 Kontrollavgift fiskeflåten

Posten gjelder inntekter fra kontrollavgift fra fiskeflåten. Formålet med avgiften er å bidra til å dekke forvaltningens arbeid med kontroll av fiskeriene. Avgiften kreves inn av fiskesalgslagene ved avregning av oppgjør til fisker, og satsen er 0,22 pst. av brutto fangstverdi.

Fartøy under 15 meter har til nå vært fritatt for avgift med bakgrunn i kostnader til utstyrsinvesteringer i forbindelse med nye krav til sporing og rapportering for flåten under 15 meter. Fordi også den årlige kostnaden til sporing og fangstdagbok er relativt høy for den mindre flåten, har regjeringen besluttet å videreføre dette fritaket for fartøy under 15 meter.

Det foreslås en bevilgning på 46,5 mill. kroner i 2023. Dette er en økning på 6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2022. Økningen skyldes endret anslag for brutto fangstverdi.

Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2020–2021):

• post 61 ble bevilget med 2 mill. kroner

• post 75 ble økt med 10 mill. kroner

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Posten gjelder kommunenes og fylkeskommunenes andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser, samt provenyet fra produksjonsavgiften. Formålet med tilskuddet er at kommuner som stiller arealer til disposisjon for havbruksnæringen, skal oppleve positive ringvirkninger fra aktiviteten.

I statsbudsjettet for 2021 besluttet Stortinget å innføre en produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret. En produksjonsavgift på 40,5 øre per kilo sløyd fisk i 2022 anslås å gi et proveny på om lag 506 mill. kroner, påløpt i 2022 og bokført i 2023. 3 mill. kroner av avgiften benyttes til å dekke Fiskeridirektoratets kostnader til forvaltning av ordningen.

Stortinget besluttet samtidig at fra og med 2022 skal 60 pst. av inntektene ved kapasitetsjusteringer tilfalle staten. 40 pst. skal fordeles til havbrukskommuner og fylkeskommuner via Havbruksfondet.

Produksjonsavgiften og kommunal sektors del av vederlaget ved kapasitetsjusteringer fordeles gjennom Havbruksfondet. Midlene fordeles i tre potter, der 6/8 tilfaller kommunene med oppdrettsvirksomhet, 1/8 tilfaller kommuner som har klarert ny lokalitetskapasitet de siste to år og 1/8 tilfaller fylkeskommunene med oppdrettsvirksomhet.

Det foreslås en bevilgning på 503 mill. kroner i 2023. Provenyet fra eventuelle konverteringer av utviklingstillatelser inngår i Havbruksfondet på samme måte som provenyet fra ordinære tillatelser. Regjeringen vil ved behov komme tilbake til Stortinget med forslag til endelig bevilgning i forbindelse med endring av budsjettet i 2023.

Post 61 Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt

Ordningen skal gi støtte til konkrete kommunale tiltak som tilrettelegger for at ungdom kan få erfaring i fiskeriyrket. Dette er en nasjonal søknadsbasert tilskuddsordning og tilsagn vil bli gitt etter en samlet vurdering av de innkomne søknadene.

Det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner i 2023.

Post 71 Tilskudd til velferdsstasjoner

Midlene brukes til å delfinansiere velferdsstasjoner for fiskere drevet av Norges Fiskarlag og Den Indre Sjømannsmisjon. Det foreslås å bevilge 2,5 mill. kroner i 2023, fordelt med 1,375 mill. kroner til Norges Fiskarlag og 1,125 mill. kroner til Den Indre Sjømannsmisjon. Tilskuddet forvaltes av Fiskeridirektoratet.

Post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift

Fra 2020 ble fiskeflåtens tidligere refusjonsordning for innbetalt CO₂-avgift avviklet. For å lette omstillingen for næringen ble ordningen erstattet av en midlertidig kompensasjonsordning. Ordningen forvaltes av Garantikassen for fiskere.

Kompensasjonen utbetales etterskuddsvis, slik at kompensasjon for avgift det ene året utbetales i påfølgende budsjettår.

CO₂-avgiften per liter marin gassolje var på 2,05 kroner i 2022, mot 1,58 kroner i 2021. Avgiften er foreslått økt til 2,53 kroner i statsbudsjettet for 2023, jf. Prop. 1 LS (2022–2023).

Regjeringen foreslår å øke kompensasjonsordningen for fiskerinæringen med 91,8 mill. kroner til 346,8 mill. kroner i 2023, for å dekke økt CO₂-avgift i 2022.

Utviklingen i drivstoffprisene har medført utfordringer for fiskeflåten og medvirket til at ordningen som var tiltenkt trappet ned over 5 år i stedet blir videreført og styrket. Utformingen av forskriften som regulerer ordningen er preget av denne midlertidigheten hvor det bl.a. ble tatt hensyn til at det ikke var ønskelig å etablere mer administrativt krevende ordninger enn nødvendig. I lys av at ordningen videreføres er det derfor igangsatt et arbeid for å vurdere sider ved ordningen som kan forbedres. Med virkning fra 1. januar 2022 ble det på denne bakgrunn gjort en endring i forskriften ved at muligheten for å bunkre i utlandet og samtidig få rett til kompensasjon, ble fjernet. Endringen vil ha administrative merkostnader, men anses likevel hensiktsmessig å gjennomføre. Det er også avholdt møter med næringsorganisasjonene for å samle erfaringer med hvordan ordningen har fungert og innhentet synspunkter på hva som bør forbedres. Departementet jobber videre med innspillene og vil vurdere behovet for ytterligere justeringer i forskriften.

Post 74 Erstatninger, kan overføres

Bevilgningen dekker eventuell utbetaling av erstatning til fiskere etter to erstatningsordninger:

• erstatning som følge av beslagleggelse av fiskefelt etter vedtak i medhold av petroleumsloven § 8-2 og FOR 2008-12-12-1357

• kompensasjon til fiskere for tapt fangsttid ved lokalisering, opptak og ilandbringelse av skrap som ikke stammer fra petroleumsvirksomhet etter vedtak i medhold av petroleumsloven § 10-18 og FOR-2009-06-19-700

Sakene behandles i erstatningsnemnder. Fiskeridirektoratet er sekretariat for nemdene. De fleste sakene om erstatning gjelder økonomisk tap som følge av seismikkinnsamling. Det ble i 2021 ikke utbetalt erstatninger under ordningene. Utbetaling av erstatninger varierer mye fra år til år. Basert på tidligere års erfaring foreslås det en bevilgning på 1,9 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Posten foreslås å dekke utgifter til ordninger som skal bidra til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri- og fangstnæringen, samt til utstedelse av fangstsertifikat. For 2023 tas det sikte på å finansiere føringstilskudd, tilskudd til rapporteringsutstyr for fiskeflåten, Catch Certificate, tilskudd til selfangst og mottak av selprodukter og ordningen med garantilott for fiskere. Andre mindre ordninger kan også være aktuelle.

Føringstilskudd

Føring innebærer frakt av fisk fra ett område til et annet. Formålet med ordningen er å opprettholde lokale fiskerimiljøer og en variert flåtestruktur, bidra til at ressursene utnyttes også i områder hvor det ikke er mottak i umiddelbar nærhet, og bidra til en effektiv gjennomføring av fisket ved å føre fisk ut av overskuddsområder. Tilskuddet ble innført i 2005, da hovedavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag ble avviklet. I 2022 er det avsatt 13,8 mill. kroner til føringstilskudd. Fiskesalgslagene finansierer den resterende andelen av føringstilskuddet opp til 23,4 mill. kroner gjennom bruk av såkalte inndratte midler. Fiskesalgslagene foretar inndragning av fangst, eller verdi av fangst, som er fisket ut over kvote, eller på annen måte er tatt i strid med nærmere bestemmelser i havressursloven og deltakerloven. Disponeringen av de inndratte midlene er regulert i en egen forskrift.

Rapporteringsutstyr til fiskeflåten

Det ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022 vedtatt å opprette en tidsavgrenset tilskuddsordning i 2022 og 2023, for å redusere kostnaden ved innføringen av nye rapporteringskrav for fiskeflåten under 15 meter. Tilskuddet er en engangsstøtte på 7 000 kroner per fartøy og skal dekke deler av kostnaden til innkjøp og installasjon av nytt utstyr. Det ble i 2022 satt av 15 mill. kroner til å dekke tilskudd til fartøy mellom 10 og 15 meter. Det settes av 12 mill. kroner i 2023 til å dekke tilskudd til fartøy under 10 meter. Ordningen administreres av Garantikassen for fiskere.

Selfangst

Formålet med tilskuddet er å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt, og å legge til rette for en mer lønnsom selfangstnæring. Målgruppen for ordningen er rederier og mottak for selprodukter. Det har blitt satt som forutsetning for tilskudd at rederi har deltatt i norsk selfangst i løpet av de siste årene. Det er Fiskeridirektoratet som administrerer ordningen og utbetaler tilskuddene. I 2021 ble det satt av 1,75 mill. kroner til selfangsten. Det gikk tre fartøy på fangst i Vestisen.

Tilskuddsordningen i det frie fisket etter kongekrabbe

Formålet med tilskuddsordningen i det frie fisket etter kongekrabbe er å begrense spredningen av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område, i tråd med Norges internasjonale forpliktelser om å begrense spredningen av introduserte arter. Fiskeridirektoratet administrerer ordningen, og det skal utbetales tilskudd for fangst og mottak av kongekrabbe under en viss størrelse fangstet utenfor kvoteområdet. Utbetalingene under ordningen har de siste ti årene variert mellom knapt 40 000 og 1 mill. kroner.

På grunn av at det er avdekket mye svart omsetning av kongekrabbe de seneste årene, og at det har vist seg vanskelig å kontrollere om krabbe fangstet i kvoteområdet blir oppgitt som fri fangst, har Fiskeridirektoratet ikke funnet det forsvarlig å aktivisere ordningen de siste par årene. Innretningen av ordningen er til vurdering, og ny aktivisering av ordningen avventer til kontrollutfordringene er løst. Ordningen kan ikke avvikles før behovet for ordningen er tilstrekkelig vurdert.

Garantilott

Formålet med ordningen er å sikre fiskere en viss minsteinntekt i de ulike fiskeriene, dersom fisket av ulike årsaker skulle slå feil. Ordningen er hjemlet i forskrift om garantiordningen og administreres av Garantikassen for fiskere. Ordningen er regelstyrt, som innebærer at fiskere som tilfredsstiller vilkårene, er berettiget til garantilott.

Nivået på utbetalingene har holdt seg stabilt de siste årene. Utbetalingene for 2021 utgjorde om lag 725 000 kroner.

Catch Certificate

Stadig flere land stiller krav om at villfanget fisk som eksporteres skal ledsages av et offentlig utstedt fangstsertifikat. Det er inngått en avtale mellom Norge og EU om utstedelse av slik fangstdokumentasjon, og det utstedes videre sertifikater ved eksport av sjømat til Storbritannia, Ukraina, Serbia og Japan. For Japan utstedes det p.t. bare sertifikater for produkter av krabbe, men Japan utvider ordningen til å gjelde flere arter, deriblant makrell, i løpet av 2022.

Ansvaret for utstedelse av fangstsertifikater i Norge er lagt til fiskesalgslagene som del av deres kontrolloppgaver. Salgslagene har opprettet et felles selskap, Cath Certificate SA, som løser oppgaven på vegne av alle salgslagene.

Det følger av forskrift om fangstsertifikat m.v. at salgslagene utsteder og godkjenner norske fangstsertifikater til eksportør av partier av norskfanget fisk, samt lager- og produsenterklæringer for partier av fisk som ikke er norskfanget. Kopi av godkjente dokumenter formidles til Fiskeridirektoratet som er verifikasjonsmyndighet.

Det foreslås avsatt 4 mill. kroner til Catch Certificate SA. Bevilgningen skal dekke kostnader knyttet til drift av Catch Certificate SAs portal for utstedelse av norske fangstsertifikater, herunder lønnskostnader, drift og vedlikehold av portalen m.v. Catch Certificate SA er opprettet spesielt for å ivareta de nevnte oppgavene, og det er dermed ingen andre som kan ivareta dem. Det foreslås derfor å avsette et særskilt tilskudd til denne navngitte mottakeren i statsbudsjettet.

Budsjettforslag 2023

Det foreslås en samlet bevilgning til tilskudd til næringstiltak i fiskeriene på til sammen 28,8 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiften skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Midlene går til en tilskuddsordning for å finansiere bruk av fartøy og andre ekstrakostnader ved toktbasert fiskeriforskning. Norske forskningsinstitusjoner utenom fiskeriforvaltningen og norskregistrerte private aktører som kan bidra med å innhente kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene kan søke. Fiskeridirektoratet forvalter ordningen etter et regelverk fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. Sintef Ocean er den største mottakeren av midler fra ordningen.

Det foreslås en bevilgning på 6,9 mill. kroner i 2023.

Det foreslås at bevilgningene på de tre utgiftspostene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 2.

Post 77 Tilskudd til kystrekeflåten

Regjeringen foreslår å opprette en midlertidig tilskuddsordning for kystrekeflåten, i lys av den vanskelige situasjonen de økte drivstoffprisene har ført til for denne flåtegruppen. Ordningen vil bli administrert av Garantikassen for fiskere.

Det foreslås å bevilge 21 mill. kroner til ordningen.

Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon

Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på postgrupper

Inntekter fordelt på kapitler

Programkategori 17.20 omfatter bevilgninger til offentlige virkemidler for forskning og innovasjon i næringslivet. I tillegg bevilges midler til forvaltningsrettet marin forskning. Inntektene knyttet til programkategorien er i hovedsak oppdragsinntekter, gebyrer, sektoravgifter, renteinntekter og lånetransaksjoner.

Nedenfor følger nærmere omtale av departementets arbeid med næringsrettet forskning og innovasjon, samt marin forvaltningsrettet forskning.

Næringsrettet forskning og innovasjon

Mål

Forskning, utvikling og innovasjon er avgjørende for at norske bedrifter skal hevde seg internasjonalt over tid, og for at vi skal nå de ambisiøse klimamålene vi har satt oss. Departementets bevilgninger til forskning og innovasjon i næringslivet skal bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

Innovasjon er en av de viktigste drivkreftene for å opprettholde og utvikle Norges konkurranseevne, verdiskaping og velstand. Verdiskaping og produktivitetsvekst krever både fornyelse og forbedring. Innovasjon er en betegnelse på vellykket fornyelse og innebærer at virksomheter og entreprenører tar i bruk ny kunnskap, bruker eksisterende kunnskap på nye måter, utvikler nye produkter og løsninger og finner nye bruksområder.

Det meste av forskning og innovasjon i næringslivet foregår uten støtte fra det offentlige. Det er i utgangspunktet et sunnhetstegn, og det viser at det er lønnsomt for privat næringsliv å investere i forskning og innovasjon. Forskning og innovasjon som utføres og finansieres av én virksomhet, kan også skape verdier for andre virksomheter og for samfunnet som helhet. Offentlig støtte til forskning og innovasjon skal bidra til at næringslivet satser mer på forskning og nyskaping enn det ellers ville gjort.

Kunnskap, kompetanse, kundebehov, konkurransesituasjon, initiativ blant medarbeiderne, internasjonalt samarbeid, tilgjengelig infrastruktur, institusjoner, regelverk og økonomiske rammebetingelser er bare noen av faktorene som kan påvirke innovasjonsnivået i næringslivet. En rekke politikkområder har derfor betydning for innovasjonsevnen, bl.a. utdannings- og forskningspolitikken, konkurransepolitikken, skattepolitikken, infrastrukturpolitikken, arbeidsmarkedspolitikken og politikk for offentlige innkjøp. Innovasjon krever et godt samspill mellom ulike aktører, og en helhetlig innovasjonspolitikk avhenger av samarbeid på tvers av mange departementer og politikkområder. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å koordinere regjeringens politikk og virkemidler for å fremme innovasjon i næringslivet.

Aktører og virkemidler

Bevilgningene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til næringsrelevant forskning og innovasjon blir i hovedsak forvaltet av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Norsk Romsenter, Siva, Patentstyret, Design og arkitektur Norge (DOGA) og Nofima. I tillegg tildeles støtte gjennom et ekstra skattefradrag for forskning og utvikling (FoU), Skattefunn. Skattefunn er den ordningen som flest foretak anvender. Ordningen er hjemlet i Skatteloven og forvaltes av Finansdepartementet og Skatteetaten. Forskningsrådet forhåndsgodkjenner FoU-innholdet basert på søknader. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS tildeler også midler til næringsrettet FoU.

Videre deltar Norge i en rekke næringsrelevante EU-programmer i perioden 2021–2027, inkludert EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont Europa, EUs romprogram, DIGITAL, Det Europeiske forsvarsfondet, delprogrammene COSME og Konkurranseprogrammet under EUs Indre markedsprogram. Det er i tillegg besluttet at Norge skal delta i deler av EUs investeringsprogram InvestEU. Norge deltar også i internasjonalt samarbeid om FoU-relatert romvirksomhet i Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA). Deltakelse i programmene som finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, omtales ytterligere under kap. 922 og kap. 924.

I tillegg bidrar flere andre aktører og virkemidler til forskning og innovasjon i næringslivet, inkludert bl.a. Investinor og Eksportfinansiering Norge, jf. omtale i henholdsvis kap. 952 og kap. 2460. Til sammen utgjør disse aktørene et helhetlig virkemiddelapparat for næringsrelevant forskning og innovasjon. Virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet bidrar til infrastruktur, tilførsel av kapital, kompetanse og forskning. Figur 5.5 illustrerer sammenhengene mellom målene om økt verdiskaping gjennom styrket omstillingsevne og vekstkraftige bedrifter og virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet, mens boks 5.1 og 5.2 beskriver de forskjellige virkemidlene og virkningene de skal skape i næringslivet.

Forstørr bilde

Status og resultater

Styrket omstillingsevne og vekstkraftige bedrifter

Nyskaping og omstilling skjer kontinuerlig i næringslivet, og de konkrete virkningene av de offentlige virkemidlene for næringsrettet forskning og innovasjon materialiserer seg ofte ikke før det er gått lang tid. Over de senere årene har den offentlige innsatsen rettet mot forskning, innovasjon og omstilling i næringslivet økt.

Den globale koronapandemien preget også i 2021 norsk næringsliv. I flere næringer fikk smitteverntiltakene direkte konsekvenser for driften, mens andre i større grad kunne gå tilbake til normal drift. Allerede før krisen var det av avgjørende betydning for Norge å utvikle et mer diversifisert og bærekraftig næringsliv. Det langsiktige omstillingsbehovet har blitt enda tydeligere gjennom pandemien. Samtidig haster det med tiltak for å nå klimamålene, og etterspørselen etter grønne løsninger øker internasjonalt. Endrede etterspørselsmønstre og behov gir nye muligheter for norske bedrifter i et internasjonalt marked.

Den offentlige innsatsen rettet mot grønn omstilling i næringslivet ble ytterligere styrket i 2021. Bl.a. har ordningen Grønn plattform, som ble introdusert i 2020, bidratt til flere løft for grønne verdikjeder innenfor områder som sirkulærøkonomi og fornybar energi. Totalt ble det i 2021 gitt tilsagn om rundt 1,1 mrd. kroner til Grønn plattform-prosjekter gjennom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Innovasjon Norge har også styrket innsatsen for økt eksport av norsk miljøvennlig teknologi og løsninger. Videre åpner EUs grønne vekststrategi «Grønn giv» store markedsmuligheter for norsk næringsliv. Innovasjon Norge har sammen med Forskningsrådet økt satsingen for å mobilisere norske bedrifter til å benytte ulike EU-programmer. I 2021 har norsk næringsliv i større grad enn tidligere lyktes i å oppnå finansiering gjennom EUs rammeprogram for forskning og innovasjon «Horisont Europa».

De fleste av de ekstraordinære koronatiltakene for næringslivet ble avviklet i løpet av 2021. Flere målinger, bl.a. gjengitt i OECD Economic Surveys: Norway 2022 (februar 2022), viser at Norge har klart seg godt gjennom pandemien. Ifølge Norges Banks regionale nettverk økte aktiviteten i store deler av næringslivet betydelig i andre halvdel av 2021, men mange bedrifter meldte om kapasitetsbegrensninger, særlig grunnet mangel på kompetent arbeidskraft. Digitaliseringen i næringslivet skjøt fart i 2020 og har fortsatt i 2021. Digitalisering anses i store deler av næringslivet som vesentlig for videre utvikling og suksess. Etterspørselen etter finansiering til innovasjons- og utviklingsprosjekter var stor også i 2021, men som i 2020 har det vært en lavere etterspørsel etter lån sammenlignet med tilskudd.

I løpet av 2021 fikk nesten 4 800 unike foretak ulike former for bistand fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Nivået på antall unike foretak er lavere enn i 2020, men fortsatt høyere enn i 2019. De to virksomhetene innvilget til sammen om lag 9 mrd. kroner i tilskudd til næringsrettet forskning og innovasjon i 2021. Innovasjon Norge innvilget i tillegg rundt 3,5 mrd. kroner i lån og garantier. Status for arbeidet i Innovasjon Norge, Forskningsrådet og de andre virkemiddelaktørene utdypes i relevante budsjettkapitler.

Næringslivet økte FoU-aktiviteten i pandemiåret 2020. Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører årlige FoU-undersøkelser for næringslivet. Undersøkelsen for 2020 viser en samlet investering i egenutført FoU på nær 37 mrd. kroner i 2020. Det er nesten 1,5 mrd. kroner mer enn i 2019 og utgjør en oppgang på 4 pst. Justert for pris- og lønnsvekst var økningen på 2 pst. Foretakene kjøpte i tillegg FoU-tjenester for 8,1 mrd. kroner i 2020.

Offentlige tilskudd, skattefradrag og EU-støtte utgjorde bare i underkant av 11 pst. av foretakenes finansiering av egenutført FoU i næringslivet i 2020. Mesteparten av næringslivets FoU-arbeid skjer i tjenestenæringene, og det er også i tjenestenæringene at veksten er høyest. I industrisektoren ble det utført færre FoU-årsverk i 2020 enn året før. SSBs FoU-undersøkelse for næringslivet i 2021 offentliggjøres i slutten av oktober 2022.

SSB gjennomfører Innovasjonsundersøkelsen for næringslivet hvert annet år. 58 pst. av norske foretak som var inkludert i undersøkelsen for årene 2018-2020, introduserte en eller flere innovasjoner i løpet av treårsperioden 2018–2020. Dette er ett prosentpoeng høyere enn i perioden 2016–2018. Om lag 38 pst. av disse foretakene introduserte produktinnovasjon, mens 48 pst. hadde innovasjon knyttet til produksjonsprosesser. Ytterligere 5 pst. av foretakene utførte aktivitet med hensikt om å innovere, men uten at det førte til introduksjon av noen innovasjoner i foretaket i løpet av perioden. Endringene fra forrige periode er så små at de ligger innenfor den statistiske usikkerheten.

Pandemien har påvirket sammensetningen av foretakenes innovasjonsaktiviteter. Undersøkelsen viser at 17 pst. av alle foretakene, som tilsvarer 30 pst. av innovatørene, har introdusert innovasjoner som en direkte følge av pandemien. For alle typene innovasjon svarer de aller fleste foretakene at noen av disse innovasjonene vil bli videreført i foretaket også etter at en normal situasjon er gjenopprettet. Om lag 7 pst. av foretakene svarer at de har avbrutt, utsatt eller ferdigstilt innovasjonsaktivitet uten introduksjon i markedet som en direkte følge av pandemien.

Næringslivets kompetansebehov

Norges konkurransekraft er avhengig av et næringsliv som har høy og relevant kompetanse og god omstillingsevne. Kompetanse er grunnlaget for å håndtere komplekse utfordringer og for hensiktsmessige omstillinger både i næringslivet og i samfunnet for øvrig. Hvordan forskningsresultater kan tas i bruk og spres i næringslivet, er derfor sentralt i regjeringens forsknings- og innovasjonspolitiske satsinger.

Arbeidsstyrkens kompetanse er en nøkkelfaktor for verdiskaping og et prioritert satsingsområde for regjeringen. Behovet for kompetanse vil variere avhengig av næring og bransje og endres over tid. Norge må derfor ha læringsarenaer og utdanningssystem som fanger opp skiftende kompetansebehov på en effektiv og god måte, og myndighetenes tilnærming må understøtte dette. Dette omfatter å kunne tilby relevant utdanning av høy kvalitet, både til dem som er i utdanning og til dem som er i jobb og trenger ny, eller endret kompetanse. Utvikling av dialog og møteplasser mellom utdanningsinstitusjoner og nærings- og arbeidsliv både nasjonalt og regionalt er derfor et viktig tiltak.

Universiteter og høyskoler skal tilby undervisning og utføre forskning, men har også et ansvar for å bidra til spredning og formidling av kunnskap og bidra til innovasjon og verdiskaping. Samarbeid mellom næringslivet, universitets- og høyskolesektoren, forskningsinstitutter og offentlig sektor er viktig, når det gjelder å ta kunnskapen fra høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i bruk. Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet, i samarbeid med andre relevante departementer, ser i fellesskap på hvordan det kan legges til rette for økt kommersialisering av offentlig finansiert forskning. God samhandling mellom næringsliv og forsknings- og utdanningsinstitusjonene er gjennomgående i dette arbeidet. Det vises til nærmere omtale i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Oppfølging av norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

Internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid er av stor betydning for Norge. Deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon er den største enkeltsatsingen fra norske myndigheter innen internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid. Deltakelse her gir tilgang på ny kunnskap, teknologi, nettverk, markeder og infrastruktur for norske bedrifter. I Horisont Europa (2021–2027) har innovasjon fått en styrket rolle, og det er en egen innovasjonssøyle hvor Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) utgjør hoveddelen. For nærmere omtale av Norges deltakelse i Horisont Europa vises det til Prop. 1 S (2022–2023) for Kunnskapsdepartementet.

I Horisont Europa er målet om norsk returandel av midlene som blir lyst ut i programmet satt til 2,8 pst. Norsk returandel var per mai 2022 på 3,26 pst. Nærings- og fiskeridepartementet har et særskilt ansvar for næringsrelevant forskning og innovasjon. Forskningsrådet og Innovasjon Norge samarbeider for å styrke den norske deltakelsen. Det er gjennomført flere tiltak de siste årene, bl.a. styrking av stimuleringsmidler og bedre synliggjøring av mulighetene som finnes i EUs forskningssamarbeid, ved mobiliseringskonferanser og møter. Forskningsrådet og Innovasjon Norge vil framover fortsette arbeidet med å mobilisere norske deltakere og få på plass et godt samspill mellom nasjonale virkemidler og EU-virkemidler.

Satsing på kunnskap og teknologi i havnæringene

Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi består av 16 regjeringssjefer og ledes av statsminister Jonas Gahr Støre og presidenten i Stillehavsstaten Palau. Kunnskapsgrunnlaget som panelet har fått utarbeidet, tyder på at det haster med å utvikle god havforvaltning verden over for å oppnå de miljømessige, økonomiske og sosiale målene i FNs 2030-bærekraftsagenda. Havpanelet har fremmet en rekke tiltak innen mat, energi, turisme, transport, nye havnæringer, mineraler, klima, kystøkosystemer, forurensing, fordeling, kunnskap, naturkapitalregnskap, data/teknologi og finans. Panelet oppfordrer alle andre kyststater til å bli med på hovedforpliktelsen om å innføre en planmessig bærekraftig forvaltning av 100 pst. av sine hav- og kystområder.

Regjeringen har bl.a. besluttet å lage samlede næringsplaner for havet som skal inneholde de overordnede prinsippene for den totale arealbruken. Dette skal skape forutsigbarhet og grunnlag for sameksistens på tvers av havnæringene samtidig som marine økosystemer blir ivaretatt. Statsbudsjettet 2023 følger opp havpanelets anbefalinger og anbefalingene fra FNs havkonferanse 2022 om at forskning, kunnskaps- og teknologiutvikling er avgjørende for bærekraftig havforvaltning og videre verdiskaping i havnæringene.

Forskningsrådet finansierte i 2021 forskning og innovasjon på området hav for om lag 2,1 mrd. kroner. Innovasjon Norge innvilget til sammen rundt 919 mill. kroner i tilskudd til havnæringene i 2021, inkludert om lag 150 mill. kroner til marine og maritime pilot- og demonstrasjonsprosjekter gjennom Havpilot i Innovasjon Norges Miljøteknologiordning. Innovasjon Norge innvilget også om lag 2,1 mrd. kroner i lån og garantier til næringene. Videre ble det bevilget 101 mill. kroner i tilskudd til Nofima over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. I tillegg mottar havnæringene støtte til FoU gjennom Skattefunn-ordningen.

Romvirksomhet

Norsk romvirksomhet skal bidra til å oppnå mål innen en rekke politikkområder, som nordområdepolitikk, klima- og miljøpolitikk, samfunnssikkerhet, transportpolitikk og forskning. Følgende mål er fastsatt for norsk romvirksomhet gjennom behandlingen av Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål. En strategi for norsk romvirksomhet:

• Fremme lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting

• Dekke viktige samfunns- og brukerbehov

• Sørge for tilfredsstillende sikring av samfunnsviktig rominfrastruktur

• Sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i romvirksomhet og det ytre rom

Norge deltar i europeisk romsamarbeid gjennom den europeiske romorganisasjonen ESA og EUs romprogram for perioden 2021–2027, som omfatter satellittnavigasjon (Galileo og EGNOS), jordobservasjon (Copernicus) og nysatsingene GOVSATCOM (sikker satellittkommunikasjon for myndighetsformål) og SSA (romovervåking). Deltakelsen sikrer Norge markedsadgang, tilgang til teknologi og tidlig innsikt i rombaserte infrastruktursystemer. Satsingen gir samfunnsgevinster i form av arbeidsplasser, forskning, teknologiutvikling og utvikling av nasjonal evne til å ivareta strategisk viktige oppgaver som miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning, værvarsling, redningstjeneste og sjøsikkerhet.

Norsk Romsenter er statens strategiske, rådgivende, samordnende og utøvende organ for romvirksomhet og forvalter teknologiutviklingsordningen Nasjonale følgemidler. Norsk Romsenter arbeider for å sikre norsk industri kontrakter i internasjonale programmer og for å legge til rette for bedre utnyttelse av rombaserte tjenester i norsk forvaltning, næringsliv og forskningsmiljøer.

Det statseide selskapet Andøya Space AS leverer tjenester til forskning og næringsliv, bl.a. i form av oppskytning av forskningsraketter, slipp av forskningsballonger og testing av missilteknologi. Ved Stortingets behandling av Innst. 360 S og Prop. 127 S (2019–2020) ble det gitt et betinget tilsagn om inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og 83 mill. kroner i tilskudd for å etablere en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya.

Space Norway AS er et statseid selskap med drift knyttet til sjøfiberkabelen til Svalbard, satellittbakkestasjoner på Svalbard, Jan Mayen og Trollstasjonen i Antarktis, romrelatert infrastruktur for norske forvaltningsetater og etablering og drift av satellittkommunikasjon i nordområdene.

Med bakgrunn i utviklingen i romsektoren og Norges internasjonale forpliktelser utarbeider Nærings- og fiskeridepartementet en ny lov om aktivitet i verdensrommet. Loven skal fastsette de overordnede rammene for framtidens norske romvirksomhet. Romlovutvalget la fram sin rapport i februar 2020. Det tas sikte på at et lovforslag oversendes Stortinget til behandling i vårsesjonen 2023. Det vises til ytterligere omtales i kap. 922.

Grønn plattform

I 2020 vedtok Stortinget å innføre ordningen Grønn plattform, med en bevilgning på 1 mrd. kroner fordelt over årene 2020–2022. Formålet med ordningen er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. Gjennom plattformen kan bedrifter og forskningsinstitutter få støtte gjennom tre år til å gjennomføre forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst og omstilling. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva administrerer Grønn plattform. Aktørene samarbeider også med Enova om plattformen. Den årlige bevilgningen på 333 mill. kroner ble i 2020, 2021 og 2022 fordelt med 192 mill. kroner til Forskningsrådet, 102,5 mill. kroner til Innovasjon Norge og 38,5 mill. kroner til Siva. I tillegg ble det gjennom revidert nasjonalbudsjett 2021 bevilget ytterligere 125 mill. kroner til plattformen, hvorav 25 mill. kroner var forbeholdt sirkulær økonomi.

I Grønn plattform er det ønskelig å se hele løpet fra forskning til kommersialisering og markedsintroduksjon i sammenheng, og på tvers av de involverte virkemiddelaktørene. Plattformen bygger på etablerte ordninger med veldefinerte kriterier for støtte. Målgruppen for ordningen er bedrifter og forskningsinstitutter, og et konsortium skal stå bak hvert hovedprosjekt. Det er etablert en felles brukerfront for næringslivet og instituttene.

Gjennom utlysningen av forprosjekter i 2020 mottok Grønn plattform over 400 søknader. I februar 2021 ble det tildelt midler til 93 av disse forprosjektene. Til hovedutlysningen med frist i mai 2021 kom det inn 44 søknader, hvorav totalt 12 store prosjekter fikk tilsagn om støtte. Prosjektene setter bl.a. søkelys på ombruk av tre, lønnsom produksjon av vindkraft, grønn ammoniakk til maritim sektor og utslippsreduksjoner innen fiskeri og havbruk. I 2022 ble det lyst ut inntil 750 mill. kroner til nye treårige prosjekter (med forbehold om Stortingets budsjettvedtak for 2023 og 2024). Det er gjort enkelte endringer i søknadsprosessen basert på erfaringer fra tidligere runder. I første fase av prosessen er det nå obligatorisk å sende inn en prosjektskisse. Prosjekter som får tilsagn gjennom 2022-utlysningen kan trolig starte opp fra januar 2023.

Ocean Space Centre

Ocean Space Centre skal sikre verdiskaping for Norge gjennom konkurransedyktige havromsnæringer. Senteret skal gjøre de norske havromsnæringene mer produktive gjennom kunnskaps- og teknologiutvikling, kunnskapsspredning, verdensledende utdanningsmiljø og gjennom bidrag til omstilling av næringsliv. Stortinget bevilget i revidert nasjonalbudsjett 2022 230 mill. kroner i oppstartsbevilgning for Ocean Space Centre.

Prosjektet er modulbasert med suksessiv utbygging av senterets fire fløyer. Det er i 2022 inngått to kontrakter relatert til prosjektet, i tråd med de økonomiske prognosene fra Statsbygg. Endelig kontrakt for bassengfløyen (B-fløyen), som utgjør over halvparten av kostnadene til senteret, vil inngås i siste del av 2023.

Regjeringen vektlegger god styring og kostnadskontroll i prosjektet. Innen 1. oktober 2022 skal Statsbygg ferdigstille en operativ og prioritert liste over mulige innsparingstiltak til bruk ved eventuelle kostnadsoverskridelser. Listen skal være av en slik størrelse at den gir nødvendig sikkerhet for å kunne styre prosjektet innenfor kostnadsrammen som er vedtatt av Stortinget. Eventuelle innsparingstiltak kan trolig gjennomføres fra begynnelsen av 2023. Tiltakene må vurderes opp mot målsettingene for prosjektet og betingelsene i notifiseringen til EFTAs overvåkingsorgan ESA.

For bevilgning til prosjektet for 2023 vises det til Prop. 1 S (2022–2023) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS (FHF)

FHF er et statlig aksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet som finansieres 100 pst. av sjømatnæringen gjennom en FoU-avgift på eksportverdien av fisk og fiskevarer på 0,3 pst.

FHF finansierer forsknings- og utviklingsoppgaver som fiskeri- og havbruksnæringen ønsker gjennomført. FHFs inntekter fra FoU-avgiften utgjorde 362,8 mill. kroner i 2021. Selskapet tar initiativ til og finansierer FoU-prosjekter med generell nytteverdi for hele eller deler av marin næring. Midlene gis som tilsagn til FoU-leverandører basert på FHFs strategier, utarbeidet i dialog med næringen.

Marin forvaltningsrettet forskning

Nærings- og fiskeridepartementets tildelinger til marin forvaltningsrettet forskning skal bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig forvaltning av norske hav- og kystområder. Forvaltningen trenger kunnskap om tilstanden i økosystemene og bestandsutvikling, status for fiskehelse og -velferd, trygg og sunn sjømat og miljø, og konsekvenser av næringsvirksomhet. God kunnskapsutvikling og rådgivning gir grunnlag for utvikling av gode regelverk og økt verdiskaping i næringen, jf. figur 5.6. Marin forvaltningsrettet forskning danner i tillegg et viktig kunnskapsgrunnlag for flere internasjonale prosesser, bl.a. det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi, FNs forskningstiår for hav og FNs ernæringstiår.

Forstørr bilde

Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet er forvaltningens viktigste rådgivere innen marin forvaltningsrettet forskning. De skal levere data, forskning og kunnskap som grunnlag for god forvaltning og til bruk i nasjonal overvåking og beredskap, samt for næringsliv og samfunnet ellers. I tillegg kanaliseres en del av forskningsressursene gjennom Forskningsrådet og Nofima.

Institusjonenes forskningsfartøy, forskningsstasjoner og laboratorier utgjør en betydelig del av marin forskningsinfrastruktur i statlig eie. Det er nødvendig å ha god kapasitet for innhenting av marine data for forskning og forvaltning. Denne infrastrukturen er også tilgjengelig for bruk av andre forskningsinstitusjoner og næringslivet. Havforskningsinstituttet arbeider med anskaffelse av et nytt kystgående forskningsfartøy, noe som vil gi bedre og mer effektiv forskning og overvåking i kystsonen. Havforskningsinstituttet arbeider også med å samle data fra offentlige og private aktører gjennom overvåkingskonseptet Coastwatch, i samarbeid med Veterinærinstituttet, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet.

En god forvaltning av fiskebestandene forutsetter et tett internasjonalt samarbeid om forskning og overvåking av havområder. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) er det viktigste forumet for samarbeid om marin forskning i Nord-Atlanteren. EUs rammeprogram for forskning og det felleseuropeiske programsamarbeidet «Healthy and Productive Seas and Oceans» (JPI Oceans) er andre viktige arenaer for internasjonalt marint forskningssamarbeid. Videre er Veterinærinstituttet referansesenter for utvalgte fiskesykdommer for Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH), noe som innebærer å samarbeide internasjonalt om å bekrefte diagnoser og utveksle kunnskap av betydning for fiskehelse. Instituttenes medarbeidere deltar i komitéer og fagpaneler tilknyttet Vitenskapskomitéen for mat og miljø (VKM) og instituttene leverer også data til den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA).

Status og resultater

Den nyeste rapporten om samlet ressursinnsats til marin FoU kom i 2021 og inneholder tall for 20195. Tallene viser samlet ressursinnsats nasjonalt og inneholder både forvaltningsrettet og næringsrettet forskning. I 2019 ble det rapportert 940 mill. kroner til FoU innenfor fiskeri (høsting/fangst, foredling og marked mm.). Dette utgjorde 1,3 pst. av de samlede driftsutgiftene til FoU i Norge. Nærmere 50 pst. av innsatsen ble finansiert av offentlige kilder. Driftsutgifter til FoU innenfor havbruk utgjorde til sammen 2,9 mrd. kroner. Dette tilsvarte 3,9 pst. av samlede driftsutgifter til FoU i Norge. Næringslivet finansierte 52 pst. av driftsutgiftene til FoU innenfor havbruk. Det ble rapportert nesten 2,7 mrd. kroner til marin FoU (marine økosystemer, overvåking og forvaltning mm.) i 2019, noe som utgjorde 3,6 pst. av samlede driftsutgifter til FoU i Norge. Det offentlige finansierte fire femtedeler av denne innsatsen.

Samlet bevilgning til marin forvaltningsrettet forskning over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett i 2021 var 1,9 mrd. kroner. I tillegg kom tilskudd til marin forskning på 406 mill. kroner via Forskningsrådet, som både er forvaltningsrettet og næringsrettet.

Gjennom den forvaltningsrettede forskningen utformes det råd knyttet til fiskeri, havbruk og kystmiljø. Dette gjelder bl.a. overvåking av mattrygghet, vurdering av bestandssituasjonen, utvikling av kvoteråd for de sentrale fiskebestandene, fiskehelse, risikovurdering av norsk fiskeoppdrett og råd knyttet til kapasitetsjustering i havbruk (trafikklyssystemet).

Tilstanden for de kommersielt sett viktigste fiskebestandene er meget god, og bestandene høstes med godt utbytte. Det er imidlertid flere utfordringer i kystsonen hvor bl.a. kysttorsk er en av artene som det er iverksatt tiltak for.

Risikovurderingen av norsk fiskeoppdrett i 2022 viser at lakselus og rømming fortsatt er to av de største miljøutfordringene for havbruksnæringen. Helse og velferdssituasjonen til oppdretts- og rensefisk er også utfordrende. Behandling mot lakselus er fortsatt den største utfordringen for fiskevelferden i oppdrettsnæringen, men også sykdommer forårsaket av virus regnes som et stort problem. Det er derfor viktig å ivareta fiskens helse og velferd i utviklingen som skjer innen havbruksteknologi og nye oppdrettsmetoder. Det er fortsatt behov for mer kunnskap for bedre å forstå hvordan oppdrettsnæringen påvirker kystøkosystemene.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) publiserte en nytte-risikovurdering av fisk i norsk kosthold i 2022 som fastholder at helsefordelene ved å øke inntaket av fisk og spise to-tre måltider i uken, veier opp for negative helseeffekter av å få i seg miljøgifter fra fisk. Vurderingen ble bestilt av Mattilsynet basert på ny kunnskap og nye tålegrenser for eksponering av miljøgiftene dioksiner og dioksinliknende PCB-er og for perfluoralkylstoffene PFOS og PFOA (PFAS-er). Konklusjonen er en videreføring av anbefalingene fra 2006 og 2014.

Resultatene fra Mattilsynets overvåking og tilsyn i 2021 viser også til at norsk sjømat er trygg. Det var få funn av forurensede stoffer i fisk og sjømat over gjeldende grenseverdier. Miljøgifter i oppdrettsfisk kommer hovedsakelig gjennom fôr. Innholdet av miljøgifter i fôr er regulert ved grenseverdier både for fôrvarer og ferdig fôr. Det ble registrert forhøyede konsentrasjoner av noen uønskede stoffer over det som normalt blir målt for fôrmidler og ferdig fôr i målingene gjort for 2021. Dette kan tyde på at det er behov for ytterligere overvåking av noen stoffgrupper, som pesticider, polybromerte og perfluorerte forbindelser for å kartlegge variasjonen.

Marine forskningstema er hovedsakelig innlemmet i EUs forskningssatsinger på mat, miljø og klima. Norsk retur innenfor det marine området er høy og synliggjør at dette er et område hvor norske miljøer holder høy kvalitet og på mange områder er verdensledende. Det marine forskningssamarbeidet med EU er nærmere omtalt i kap. 920.

Prioriteringer 2023

Regjeringen foreslår å opprettholde et høyt nivå på bevilgningene til forskning og innovasjon i 2023. Bevilgningene skal legge til rette for langsiktig konkurransekraft, omstillingsevne og stimulere til vekst i konkurranseutsatt næringsliv. Innenfor bevilgningene for 2023 foreslår regjeringen å rette særlig innsats mot grønn omstilling, sameksistens mellom havnæringene, bærekraftig fôr og norsk deltakelse i europeisk forsknings-, innovasjons- og romsamarbeid. Regjeringen vil også arbeide videre med effektivisering og målretting av det næringsrettede virkemiddelapparatet, for å underbygge regjeringens satsingsområder best mulig.

Regjeringens politikk for forskning og høyere utdanning er samlet i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Meldingen legges fram samtidig med regjeringens budsjettforslag for 2023. Langtidsplanen inneholder tiårige mål og prioriteringer for perioden 2023–2032. For nærmere omtale av regjeringens forslag til oppfølging av langtidsplanen i 2023 og den samlede FoU-innsatsen vises det til del III, kap. 5 i Prop. 1 S (2022–2023) for Kunnskapsdepartementet.

Grønn omstilling

Regjeringen ønsker å legge til rette for en dreining i næringslivets forsknings- og innovasjonsaktiviteter mot mer klima- og miljøvennlige løsninger i hele landet. Grønn omstilling og en mer effektiv og sirkulær økonomi med økt gjenbruk kan bidra til framvekst av ny industri, opprettelse av nye arbeidsplasser og redusert press på naturressursene våre. For å stimulere til grønn omstilling i næringslivet vil regjeringen prioritere grønne innovasjonsprosjekter. Grønn omstilling og konkurransekraft er bl.a. førende i de målrettede ordningene Grønn plattform og Grønne vekstlån.

Regjeringen vil innføre et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030 og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er f.eks. ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Virkemiddelapparatet skal mobilisere gode prosjekter som bidrar til grønn omstilling eller svarer til andre viktige formål, bl.a. relatert til områdene som er pekt ut i regjeringens veikart for et grønt industriløft.

Grønn plattform har blitt et sentralt virkemiddel for å nå regjeringens mål om et grønt industriløft. Ordningen retter seg mot grønne prosjekter innenfor alle tematiske områder, herunder grønn industri inkludert skog- og treforedling, havvind, grønn skipsfart og omstilling på verftene. De pågående prosjektene i Grønn plattform er innenfor flere av regjeringens syv satsingsområder i Grønt industriløft. Regjeringen vil videreføre satsingen og øremerke midler fra ordningene som inngår i Grønn plattform for å legge til rette for en utlysning på til sammen 600 mill. kroner for perioden 2023 til 2025. Utlysningen gjøres med forbehold om Stortingets budsjettvedtak for 2024 og 2025. Midlene fordeles mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva, se nærmere omtale under kap. 920, post 50, kap. 2421, post 75 og kap. 2426, post 71.

Regjeringen foreslår at minst 300 mill. kroner av Nærings- og fiskeridepartementets midler til innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) i Forskningsrådet, avsettes til prosjekter som har en plass på vei mot lavutslippssamfunnet. I tillegg foreslår regjeringen å øke øremerkingen til Grønne vekstlån innenfor innovasjonslåneordningen, slik at Innovasjon Norge kan tilby flere lån til grønne prosjekter. Det foreslås å øke øremerkingen i utlånsrammen til 900 mill. kroner. Full utnyttelse av øremerkingen i lånerammen for 2023 på 900 mill. kroner forutsetter norsk deltakelse i EUs finansprogram InvestEU og avtaler om risikoavlastning mellom Innovasjon Norge og Det europeiske investeringsfondet (EIF). EU er forsinket i arbeidet med vilkår for Norges deltakelse i InvestEU. Det ventes at norsk deltakelse i programmet kan formaliseres gjennom avtaler med Europakommisjonen mot slutten av 2022. Det maksimale utlånsvolumet for grønne vekstlån er begrenset til 300 mill. kroner i 2022 ettersom slike avtaler foreløpig ikke er implementert. Med regjeringens forslag vil total låneramme utgjøre 900 mill. kroner når norsk deltakelse i InvestEU trer i kraft.

For å dokumentere og følge opp den grønne dreiningen av virkemiddelapparatet skal virkemiddelaktørene etablere sammenlignbar rapportering om støtte til prosjekter med klima- og miljøinnhold. Virkemiddelaktørene skal bl.a. vurdere hvordan deres rapporteringsrutiner og statistikk kan videreutvikles og bli mest mulig sammenlignbar med tilsvarende statistikk i EU. For å oppnå lik vurdering av prosjekter på tvers av virkemiddelapparatet skal virkemiddelaktørene vurdere hvordan prinsippene i EUs taksonomi kan brukes som referansepunkt for å vurdere om prosjekter kan defineres som grønne. Virkemiddelaktørene skal også vurdere og finne konkrete løsninger på hvordan næringer som ikke dekkes av taksonomien, bør håndteres. Den grønne dreiningen av det næringsrettede virkemiddelapparatet er en del av den generelle innsatsen rettet mot videre utvikling av virkemiddelapparatet, jf. omtale under.

Norsk deltakelse i ESAs industrirettede programmer

Regjeringen prioriterer fortsatt deltakelse i den europeiske romorganisasjonen ESAs industrirettede programmer i forbindelse med at det skal inngås nye flerårige forpliktelser på ESAs ministerrådsmøte i november 2022. Deltakelsen i programmene kombineres med et eget norsk utviklingsløp i samarbeid med ESA for utvikling av et nasjonalt system for satellittbasert havovervåking med tre satellitter. Innsatsen rettet mot havovervåking vil gi nasjonal egenevne innen utvikling av satellitter og sikre nasjonal kontroll med havområder til nytte for forsvar, sivil beredskap og fiskeriforvaltning.

Norsk deltakelse i næringsrelevante EU-programmer

Regjeringen prioriterer deltakelse i Horisont Europa for perioden 2021–2027. Gjennom Horisont Europa får norsk næringsliv tilgang på læring, internasjonale nettverk og markedskunnskap som styrker konkurranseevne, samt tilgang på infrastruktur som ikke tilbys nasjonalt. Kontingenten dekkes over Kunnskapsdepartementets budsjett.

I tillegg prioriterer regjeringen delvis deltakelse i EUs investeringsprogram InvestEU for perioden 2021–2027. InvestEU samler EUs finansielle instrumenter i ett program og vil gi norsk næringsliv tilgang på virkemidler som kan komplementere nasjonale ordninger. Det foreslås 262 mill. kroner til deltakelse i programmet i 2023.

Norge deltar også i delprogrammet for konkurransekraft og bærekraft for små og mellomstore bedrifter (COSME) under EUs indre markedsprogram. Delprogrammet er rettet mot små og mellomstore bedrifter og entreprenører. Programmet består av det EU-omfattende rådgivningsnettverket for små og mellomstore bedrifter og vitenskapsinstitusjoner Enterprise Europe Network (EEN), klyngevirkemidler, skaleringsvirkmidler og en mentorordning. For 2023 er Norges utgifter til COSME anslått til om lag 40 mill. kroner.

Sameksistens mellom havnæringene

Regjeringen vil legge til rette for velfungerende sameksistens mellom havnæringene. Havbruksnæringen er i rask utvikling, og det utvikles nye næringer som havvind, tare, skjell, torskeoppdrett, CO₂-lagring, mineraler på havbunnen m.v. Samtidig skal de som bruker havet i dag, være trygge på at de ikke fortrenges. Det er derfor behov for økt kunnskap knyttet til lokalisering, regelverksutvikling og effekter av næringsvirksomhet på miljø og andre næringer. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kunnskapsgrunnlag og forvaltning for utvikling av havvind og havbruk til havs med 10 mill. kroner, fordelt på Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.

Bærekraftig fôr

Fôr står for over 70 pst. av klimagassutslippene fra havbruksnæringen. Samtidig blir over 90 pst. av råvarene til produksjonen av fiskefôr importert. Regjeringens mål er at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder. For å lykkes med å utvikle flere bærekraftige fôrvarer lokalt og utnytte ressursene mer effektivt og sirkulært vil det være behov for god samhandling og koordinering, fra grunnleggende kunnskapsoppbygging til at nye innovasjoner og teknologiske løsninger tas i bruk.

Videre utvikling av det næringsrettede virkemiddelapparatet

Mye fungerer bra, men virkemiddelapparatet er for komplekst

Det er gjennomført en omfattende områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet i perioden 2017–2019. Hovedfunnene i arbeidet er oppsummert i Prop. 1 S (2021–2022) for Nærings- og fiskeridepartementet og tegner følgende utfordringsbilde:

• Mye fungerer bra i dagens virkemiddelapparat og brukerne er stort sett fornøyd med de enkelte aktørene hver for seg. Særlig de mindre og spesialiserte aktørene har mange fornøyde brukere.

• I sum består dagens virkemiddelapparat av en rekke aktører som forvalter et enda større antall virkemidler både på nasjonalt og regionalt nivå gjennom fylkeskommuner og kommuner. Dette bildet gjør at virkemiddelapparatet i sum oppleves som komplekst. Det ble bl.a. anbefalt færre og bredere ordninger og færre aktører, med den hensikt å skape et mer effektivt og mer oversiktlig apparat for brukerne.

• Undersøkelser fra områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet viser at bedriftene bruker flere dagsverk på å finne fram til riktig virkemiddel, søke og rapportere i etterkant. Det er variasjoner mellom de enkelte virkemidlene, men bildet viser at brukervennligheten i apparatet kan bedres

Områdegjennomgangen ble fulgt opp gjennom en rekke effektiviserings- og forbedringstiltak, inkludert sammenslåingen av Eksportkreditt Norge AS og GIEK til Eksportfinansiering Norge (Eksfin). I tillegg ble det fastsatt effektiviseringsmål for Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Eksfin. I forbindelse med oppfølgingsarbeidet ble også ansvaret for FoU-programmet for marin bioteknologi i Nord-Norge (Mabit) flyttet til fylkeskommunene og ordningen for studententreprenørskap (STUDENT) flyttet fra Forskningsrådet til Innovasjon Norge.

For å nå målene i næringspolitikken må virkemiddelapparatet utvikles for framtiden

Det næringsrettede virkemiddelapparatet er en del av verktøykassen i næringspolitikken sammen med de mer generelle rammebetingelsene for næringslivet. For å oppnå målene i næringspolitikken må det næringsrettede virkemiddelapparatet være omstillingsdyktig og tilpasset framtidens næringsliv gjennom:

• Økt brukervennlighet

• Økt effekt fra virkemidlene

• Bedre og bredere kompetansemiljø

• Økt kostnadseffektivitet

Et viktig prinsipp er brukerne skal møte én vei inn til det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Bedriftene skal oppleve å ha én vei inn til virkemiddelaktørene. Det må vurderes hvordan regjeringens ambisjon kan gjennomføres mest mulig effektivt. Regjeringen ønsker å vurdere organisering av ansvar for ordninger og programmer, men også organisering av hvordan aktørene samarbeider kan vurderes. Regjeringen har videre en ambisjon om at antallet programmer og ordninger skal reduseres, og at det skal gis et bredere tilbud som forsterker og ikke overlapper. Videre ønsker regjeringen å legge til rette for en dreining av virkemidlene for å raskere få til grønn omstilling i næringslivet. Som en del av dette arbeidet må rapportering og måling av effekt bedres.

Et enklere og mer kundevennlig virkemiddelapparat

Regjeringen ønsker å videreutvikle det næringsrettede virkemiddelapparatet. Det er igangsatt en kartlegging av næringslivets brukerreiser gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet. Ved å se på ulike brukerreiser skal de faktiske «smertepunktene» i kontakten mellom næringslivet og virkemiddelapparatet identifiseres. Arbeidet skal gi forslag til konkrete justeringer og endringer. Resultatene fra arbeidet vil gi innspill til videre politikkutvikling med et mål om å forenkle og tilgjengeliggjøre virkemiddelapparatet. Mulige tiltak vil dreie seg om endringer som virkemiddelaktørene kan iverksette selv og organiseringen av ulike virkemidler. Det er ventet at arbeidet skal ferdigstilles i løpet av 2023.

Regjeringens ambisjon er at brukerne skal møte én vei inn til det næringsrettede virkemiddelapparatet. For å følge opp denne ambisjonen mener regjeringen at brukervennligheten i virkemiddelapparatet må økes både gjennom forenkling, bedre tilgjengelighet og bedret effekt på tvers av aktørene. Det er gitt et oppdrag til Innovasjon Norge om å opprette en felles digital inngang til virkemiddelapparatet sammen med Forskningsrådet, Eksportfinansiering Norge og Siva. Virkemiddelaktørene har i tillegg fått i oppdrag å identifisere andre tiltak som kan redusere kompleksiteten og få i stand et mer helhetlig tjenestetilbud. Dette skal samlet gi innspill til framtidens virkemiddelapparat.

Verktøy for grønn industrivekst

Gjennom et grønt industriløft skal Norge skape jobber, øke eksporten og bidra til å kutte klimagassutslipp.

Siva spiller en viktig rolle for utvikling av grønn industri gjennom katapultordningen og skal framover bidra i tilretteleggingen av større industrielle prosjekter gjennom sin eiendomsvirksomhet.

Manglende tilgang på egnede industritomter har vært trukket fram som en flaskehals i utviklingen av grønn industri i Norge, bl.a. av prosessindustrien. Særlig kan det være utfordrende å finne gode tomter med tilstrekkelig areal og strømtilgang. Gjennom dagens eiendomsmandat har Siva mulighet til å investere i både eiendomsprosjekter og tomter, herunder grønne industritomter. Sivas eiendomsvirksomhet drives på kommersielle vilkår. Det er derfor satt avkastningskrav som oppfyller kravene til markedsinvestorprinsippet i statsstøtteregelverket. Siva har imidlertid begrenset med kapital til større nyinvesteringer og vil i hovedsak først gå inn i nye prosjekter etter å ha solgt seg ut av eksisterende prosjekter.

Regjeringen mener at Sivas eiendomsvirksomhet kan bidra til utviklingen av grønn industri i Norge. Det foreslås derfor å tilføre Sivas eiendomsvirksomhet 100 mill. kroner i 2023. Sivas eiendomsvirksomhet skal utløse investeringer som markedet ikke finansierer, og senke barrieren for etablering av industri og nærings- og kunnskapsmiljøer. I tråd med god budsjettpraksis budsjetteres 35 pst. av egenkapitalen som risikokapital og føres som ordinær utgift over streken. Det vises til nærmere beskrivelse av prinsipper og praksis for budsjettering av lånetransaksjoner i Gul bok.

I tillegg kan Siva framover spille en aktiv rolle i en tidlig fase ved å tildeles en egen oppgave med å veilede og koordinere relevante aktører i tilretteleggingen av industritomter – blant disse inngår tomteeiere, reguleringsmyndigheter, industri og kraftselskaper og lokale og regionale myndigheter.

Det tar tid å regulere og klargjøre nye industritomter. Tiden vil bl.a. avhenge av hvilke behov industrien har for areal, kraft og kompetanse og hva som trengs av tillatelser og omreguleringer. Siva vil kunne redusere tiden det tar ved å kartlegge potensialet i tomten og etablere samarbeid mellom relevante aktører tidlig i tilretteleggingen. Regjeringen foreslår at det settes av 5 mill. kroner til arbeid med tilrettelegging av industritomter, inkludert koordinering av relevante aktører. Dersom Siva selv skal investere, skal det skje innenfor rammene som gjelder for selskapets eiendomsvirksomhet. Den konkrete innretningen av dette arbeidet må vurderes opp mot statsstøtteregelverket.

Denne nye oppgaven vil også utgjøre en styrking av Siva i Trondheim. Den vil også innebære at Siva må samarbeide enda tettere med Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har, gjennom Invest in Norway, god oversikt over utenlandske miljøer som vurderer å investere eller etablere ny industri i Norge. I mange sammenhenger vil det være utenlandske kapitalinteresser og industriaktører som etterspør industritomtene. Et godt samarbeid med Invest in Norway vil derfor være hensiktsmessig for å lykkes.

Sivas programvirksomhet støtter opp om eiendomsvirksomhetens rolle som industribygger, særlig katapultordningen. Sustainable Energy er et av katapultsentrene som får støtte fra Siva. Katapulten tilbyr testfasiliteter for å utvikle, teste og simulere bærekraftige energiløsninger. I tillegg tilbyr de ulike sentrene testfasiliteter innenfor industriproduksjon, bærekraftige materialer, havnæringene og digitalisering som alle er relevante for grønn industri. I budsjettet for 2022 fikk Siva tilført 40 mill. kroner til utvikling av distriktskatapulter som skal koble de eksisterende katapultsentrene til mindre sentre (noder) flere steder i landet slik at enda flere bedrifter kan teste og videreutvikle ny teknologi.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022):

• post 50 ble redusert med 182,1 mill. kroner

• post 51 ble økt med 163 mill. kroner

Dette skyldes bl.a. overføring av ansvar for maritim forskning fra næringsministerens til fiskeri- og havministerens portefølje. Samtidig endret post 51 navn til Tilskudd til marin og maritim forskning. Norges forskningsråd er det sentrale organet for oppfølging av regjeringens forskningspolitiske prioriteringer. Forskningsrådet har ansvar for forskning på alle fagområder, med virkemidler som spenner fra grunnforskning til innovasjonsrettet forskning og kommersialisering av forskningsresultater.

Forskningsrådets tre hovedoppgaver er å finansiere forskning, gi forskningspolitiske råd og skape møteplasser. Forskningsrådet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet.

Forskningsrådet har følgende fem mål:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskaping i næringslivet

• møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgiving

Målene er felles for alle departementene. Under hvert mål er det definert strategiske områder som skal bidra til å nå målene. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med de øvrige berørte departementene utarbeidet systemet for departementenes styring av Forskningsrådet. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for å samordne styringssignalene, mens hvert enkelt departement er ansvarlig for styringen av midlene som kanaliseres gjennom Forskningsrådet.

Samlet måloppnåelse for Forskningsrådet i 2021 omtales i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon. Når det gjelder den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet og tiltak som iverksettes for å redusere virksomhetens negative avsetninger, vises det til nærmere omtale i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet skal primært bidra til målet om økt verdiskaping i næringslivet og tilhørende strategiske områder, jf. boks 5.3, og målet om å møte store samfunnsutfordringer innenfor det strategiske området Hav jf. boks 5.4.

Resultater 2021

Tabellen viser bevilgningen på post 50 Tilskudd til næringsrettet forskning fordelt på tiltak i 2021.

På post 51 Tilskudd til marin forskning ble det i 2021 bevilget 405,8 mill. kroner. Hoveddelen av dette gikk til forskningsprogrammer og til grunnfinansiering av primærnæringsinstitutter.

Det rapporteres i det etterfølgende på resultater for ordinære tildelinger i 2021 for de strategiske områdene som midlene er rettet mot. Rapporteringen for de to strategiske områdene Økt konkurranseevne i nytt og eksisterende næringsliv og Styrket evne til omstilling i norsk økonomi er slått sammen. «Andre tiltak» er områder som ikke faller inn under virksomhetsbudsjettet (under Kunnskapsdepartementet), og inkluderer bl.a. statistikk og kunnskapsgrunnlag, planlegging, utredninger og evalueringer. Disse midlene skal benyttes slik at de best mulig støtter opp om den langsiktige kunnskapsoppbyggingen hos Forskningsrådet.

Økt konkurranseevne i nytt og eksisterende næringsliv og styrket evne til omstilling i norsk økonomi

Forskningsrådet rapporterer om god utvikling for næringsrettet forskning i 2021, med økt søknadsinngang, høy prosjektkvalitet og stor bredde i porteføljen med tanke på bransjer, bedriftsdemografi og geografi. Grønn og digital omstilling har vært gjennomgående i prosjektene til både nytt og eksisterende næringsliv. Forskningsrådet peker på at flere selskaper i hele landet bør øke FoU-innsatsen dersom målet om FoU i næringslivet på 2 pst. av BNP skal nås innen 2030. Målet om returandel på 2 pst. fra Horisont 2020 er imidlertid overoppfylt, med 2,53 pst., jf. omtale under Internasjonalt forskningssamarbeid.

Den løpende porteføljen av næringslivsprosjekter var om lag 820 mill. kroner høyere i 2021 enn i 2020, grunnet tiltakspakker som først kom i arbeid i 2021. Forskningsrådets samlede aktive portefølje med næringslivsprosjekter utgjorde om lag 5,9 mrd. kroner i 2021. Av dette er om lag 2,2 mrd. kroner tildelt prosjekter som ledes av bedrifter, mot 1,6 mrd. kroner i 2020. Lavere budsjett kombinert med høyere søknadsinngang har gitt lavere tilsagnsprosent i 2021 enn i 2020.

I 2020 gjennomførte Forskningsrådet flere endringer for i enda større grad å imøtekomme behovene i næringslivet, inkludert løpende søknadsmottak og flere tildelingsrunder. I 2021 gjennomførte Forskningsrådet en ekstern evaluering av de innførte endringene. Evalueringen viser at endringene er positivt mottatt i næringslivet.

Forskning i og for næringslivet

Evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap er blant de viktigste konkurransefaktorene for norsk næringsliv. Tildelingen til forskning i og for næringslivet skal bidra til å styrke konkurranseevnen i nytt og eksisterende næringsliv gjennom utvikling av nye eller forbedrede varer, tjenester og prosesser, eller ved at kunnskap blir utnyttet og videreutviklet i andre sammenhenger. Tildelingen skal også bidra til at foretak igangsetter forskningsprosjekter de ellers ikke ville igangsatt, eller som de ikke ville igangsatt i samme omfang.

Forskningsrådet bidrar til omstillingsevnen i norsk økonomi på ulike måter. Gjennom innovasjonsprosjekter får bedrifter støtte til FoU-prosjekter og samarbeid med andre bedrifter og FoU-institusjoner. Gjennom utvikling av sterke fagmiljøer og muliggjørende teknologier ved universiteter, høyskoler og institutter legges grunnlaget for framtidens varer, tjenester og prosesser. Forskningsrådet arbeider for å koble forskningsmiljøene med eksisterende næringsliv og for å få etablert nye foretak basert på forskning. Forskningsrådet bidrar også til utvikling og implementering av nasjonale strategier gjennom f.eks. 21-prosesser, der et bredt spekter av interessenter setter felles retning for utviklingen på et næringsområde.

De mest sentrale virkemidlene for forskningsbasert innovasjon i bedrifter er Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) og Skattefunn. Disse virkemidlene treffer bredden i næringslivet og skal bidra til vekst og konkurransekraft i alle regioner og næringer. Skattefunn er nærmere omtalt under. I IPN er det bedrifter som er prosjektansvarlige og mottar støtten, mens forskningsinstituttene er aktive samarbeidspartnere. I 2021 ble det innvilget 1,36 mrd. kroner fordelt på 144 prosjekter (mot 1,84 mrd. kroner fordelt på 186 prosjekter i 2020). Omsøkt beløp fra næringslivet var 4,83 mrd. kroner fordelt på 471 prosjekter. Dette ga en innvilgning på 31 pst. i 2021, mot 41 pst. i 2020. Forskningsrådet rapporterer om søknadsinngang fra hele landet og høyere kvalitet i søknadene enn tidligere. Andelen søkerbedrifter med under 10 ansatte har økt fra under 10 pst. i 2015 til 57 pst. i 2021, og andelen nye søkerbedrifter var 67 pst.

Et viktig virkemiddel for å styrke evnen til omstilling er Kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP) for næringslivet. Disse prosjektene skal bidra til næringsrettet forskerutdanning og langsiktig kompetansebygging i norske forskningsmiljøer.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har analysert Forskningsrådets næringsrettede virksomhet i perioden 2006–2020. SSB har bl.a. sett på utviklingen over tid for bedrifter som mottar prosjektstøtte fra Forskningsrådet, sammenlignet med bedrifter som ikke mottar støtte. Analysen indikerer at Forskningsrådets støtte til næringslivet virker utløsende på FoU-investeringer. Resultatene viser at foretak med støtte oppnår bedre resultater enn kontrollgruppen, særlig gjelder dette for vekst i FoU-intensitet og antall ansatte. Når det gjelder omsetning og produktivitet er det ingen signifikante forskjeller bortsett fra økt omsetning i gruppen med de yngste og minste foretakene. Dette er som forventet, da det vil ta noe tid før økt FoU-innsats eventuelt gir økonomiske resultater. De totale estimerte effektene tenderer til å være sterkere jo yngre og mindre foretaket er.

Den teknologiske utviklingen er en sentral driver for omstilling og vekst i norske næringer, og teknologi er viktig for å løse store samfunnsutfordringer knyttet til energi, bærekraftig utnyttelse av naturressurser og helse. Andel prosjekter der IKT, prosessindustri og helse er en vesentlig del av prosjektinnholdet øker, og dette er en trend som er forsterket de senere årene. Disse prosjektene vinner fram i de åpne konkurransearenaene. Særlig har helse hatt en svært positiv utvikling. Tjenestenæringene har også opplevd en betydelig vekst, etter flere års målrettet mobilisering mot utvalgte næringer. Forskningsrådets totale innsats knyttet til muliggjørende teknologier og industri og tjenestenæringer var på 1,2 mrd. kroner i 2021.

I 2021 har Forskningsrådet videreført arbeidet for økte tildelinger til grønn omstilling både gjennom EU-programmer og Grønn plattform. Under Grønn plattform fikk 12 store prosjekter tildelt støtte på totalt om lag 1,2 mrd. kroner. Rundt 370 partnere er involvert i prosjektene, hvorav om lag 300 bedrifter, 10 offentlige aktører, 60 forskningsinstitusjoner og fem katapultsentre. Om lag halvparten av Forskningsrådets andel på 600 mill. kroner gikk til instituttsektoren. Se nærmere omtale under programkategori 17.20 Forskning og innovasjon.

Nærings-ph.d.-ordningen har siden 2019 hatt en betydelig økning i antall søknader, og det ble tildelt midler til om lag 70 nye prosjekter både i 2020 og 2021. Ved utgangen av 2021 hadde 289 kandidater fullført sitt doktorgradsprosjekt, siden oppstart av ordningen i 2008. En gjennomgang viser at vel 70 pst. av kandidatene fortsetter i næringslivet etter fullført ph.d.-grad.

Internasjonalt forskningssamarbeid

Internasjonalt forskningssamarbeid gir økt forskningskvalitet. Samtidig er internasjonalt forskningssamarbeid en inngangsport for næringssamarbeid og dermed tilgang til kunnskap, som er nødvendig for å konkurrere i et globalt marked. Innsatsen mot internasjonalt forskningsarbeid er rettet både mot næringslivets og kunnskapsinstitusjoners deltakelse i internasjonalt samarbeid.

Norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid går i stor grad gjennom EU. Deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa (2021–2027), var derfor særlig prioritert også i 2021. Deltakelsen skal bidra til økt kvalitet i forskning, flere innovative miljøer, bedre offentlige tjenester, økt verdiskaping og et mer konkurransedyktig næringsliv. Høy norsk deltakelse er nødvendig for at vi kan utvikle oss som kunnskapsnasjon og for å styrke næringslivet vårt.

Returandelen til norske aktører har de siste årene blitt stadig høyere. Den totale norske returandelen i Horisont 2020 ble totalt på 2,53 pst. I mai 2022 lå den norske returandelen i Horisont Europa på 3,26 pst. Næringslivet har hatt betydelig vekst i tildelingene fra rammeprogrammet. Like viktig som midlene er den betydelige merverdien som ligger i kunnskapen som utvikles i fellesskap med europeiske partnere for det norske samfunn, forvaltning og næringsliv. Forskningsrådet har de senere årene gjort flere grep både internt og i samarbeid med andre for å bidra til økt deltakelse i EUs rammeprogram.

Det er betydelige forskjeller i returandel i de ulike delprogrammene i Horisont 2020 og Horisont Europa. Norge har hentet klart mest av alle land fra maritime utlysninger i Horisont Europa-programmet til nå, 17,6 pst. av totale tilgjengelige maritime midler. Prosjektene Norge deltar i, og ofte koordinerer, dekker bl.a. konvertering av fossildrevne skip til miljøvennlige drivverk, innovativ seilteknologi for lasteskip, effektivisering av prosesser for skipsbygging gjennom digitale verktøy, sikkerhetssertifisering innen ammoniakk og modulære containerbaserte hydrogendrivverk. Mange av prosjektene stammer fra industripartnerskapet Zero Emission Waterborne Transport, der norske aktører sammen med Forskningsrådet er svært aktive. Dette bidrar til å øke sjansen for norsk suksess i utlysningene.

Marine forskningstema er hovedsakelig innlemmet i EUs forskningssatsinger på mat, miljø og klima. Norsk retur innenfor det marine området er høy og synliggjør at dette er et område hvor norske miljøer holder høy kvalitet og på mange områder er verdensledende. Innrapporterte tall i 2021 tilsier at Norge i Horisont 2020 oppnådde en returandel på 4,4 pst. innenfor Mat, hav og bioøkonomi, og 4,6 pst. innenfor Klima, miljø, naturressurser og råmaterialer. Norge mottok 105 mill. euro relatert til marin forskning i Horisont 2020, det tilsvarer noe over 6 pst. av alle midlene som norske miljøer mottok i dette rammeprogrammet. Mer enn hvert tolvte prosjekt med norsk deltakelse i Horisont 2020 hadde innslag av marin forskning. I dette ligger forskning om økosystem, havets ressurser og muligheter innenfor fiskeri og havbruk, og effekter av havbruk på omliggende miljø. Endelige tall for det nye rammeprogrammet, Horisont Europa, foreligger ikke ennå for disse innsatsområdene, men foreløpige tall tyder på at den positive tendensen videreføres.

Partnerskapet «Innovative SMEs» (tidligere Eurostars) er et felles initiativ mellom EUREKA og EU-kommisjonen for å styrke innovative SMBer. Partnerskapet støtter FoU-prosjekter i små- og mellomstore bedrifter under forutsetning av at de deltar i et internasjonalt samarbeid. I 2021 vedtok Norge også å delta i flere EU-programmer med relevans for forsknings- og innovasjonssamarbeidet mellom EU og norsk næringsliv, bl.a. Digital Europe (DIGITAL) og The European Defence Fund (EDF). Forskningsrådet har en rolle i det nasjonale mobiliseringsarbeidet til disse programmene.

Forskningsrådet deltar i fellesprogramsamarbeidet JPI Sunne og produktive hav (JPI Oceans), som skal styrke marin og maritim forskning og teknologiutvikling i Europa. Gjennom deltakelse i JPI Oceans har Norge også innflytelse på innretningen av det nye forslaget til rammeprogram, Horisont Europa.

Bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv

Kommersialisering

Å bidra til nyskaping og verdiskaping fra forskningsinstitusjonene er en del av Forskningsrådets oppdrag. Forskningsrådets støtte til tidligfase-kommersialisering fra utdannings- og FoU-institusjonene er viktig for å verifisere ideer og prosjekter. Støtte gjennom FORNY-programmet skal bidra til at forskningsresultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner, dvs. UH-institusjoner, forskningsinstitutter og helseforetak, kommer til nytte og skaper verdier i samfunnet. UH-sektoren er gjennom UH-loven pålagt ansvar for at kunnskap tas i bruk og for kommersialisering av idéer fra forskning, ofte omtalt som teknologioverføring. Teknologioverføringsfunksjonen (TTO-funksjonen) omfatter tidligfasearbeid med kommersialisering av forskingsresultater og utføres vanligvis av TTO-er (Technology Transfer Offices).

Forskningsrådet rapporterer om god utvikling i økosystemet for nyskaping i og rundt utdannings- og FoU-institusjonene, men det er etter deres vurdering for liten tilsøkning og for smal involvering i innovasjons- og nyskapingsinnsatsen. Forskningsrådet viser til god kvalitet i søknadene og flertallet av prosjektene videreutvikles etter endt prosjektperiode gjennom bedriftsetableringer som tiltrekker seg investorkapital og midler fra virkemiddelapparatet og EU.

I perioden 2019–2020 la Forskningsrådet om kommersialiseringsstøtten fra FORNY til løpende søknadsmottak og månedlige vedtak, mens det tidligere var én eller to årlige utlysninger. Antall mottatte søknader i 2021 viser en oppgang fra 2020, men fortsatt er ikke søknadsnivå for verifiseringsmidler tilbake til nivået før koronapandemien. Årsakene til dette antas å være sammensatt.

Forskingsrådet har i 2020 og 2021 finansiert seks felles kompetanseprosjekter for TTO-ene, med formål å øke kompetansen om og profesjonalisere prosessen for teknologioverføring og samspill mellom forskingsinstitusjoner og næringsliv. Prosjektene har bl.a. styrket potensialet for samarbeid mellom TTOene og deling av beste praksis-erfaringer.

Som ledd i arbeidet på dette området har Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet bl.a. vurdert TTOenes rolle, insentiver og virkemidler som støtter opp under kommersialiseringsarbeidet, herunder FORNY. Dette ble signalisert i statsbudsjettet for 2022. Planlagte endringer i FORNY-programmet omtales nærmere under Budsjettforslag 2023.

Grunnbevilgning til instituttene

Formålet med grunnbevilgningene er å bidra til at instituttene kan tilby næringslivet og det offentlige god kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Tildelingen går til teknisk-industrielle institutter og primærnæringsinstitutter. Primærnæringsinstitutter som mottok grunnbevilgning i 2021 var Nofima AS og SINTEF Ocean AS. Teknisk-industrielle institutter som mottok grunnbevilgning i 2021, var Institutt for energiteknikk (IFE), Norce, Norges Geotekniske Institutt (NGI), NORSAR, Norsk Regnesentral (NR) og SINTEF. Treforedlingsinstituttet RISE PFI mottar grunnbevilgning fra 2022.

Grunnbevilgningen består av en fast del og en resultatbasert del. 1 pst. av grunnbevilgningen til primærnæringsinstituttene ble omfordelt etter oppnådde resultater i 2021, mens 10 pst. av grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene ble omfordelt etter oppnådde resultater. Samlet ordinær grunnbevilgning til primærnæringsinstituttene som ble finansiert over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett i 2021, var 113,5 mill. kroner. Totalt ble det tildelt 457,4 mill. kroner i ordinær grunnbevilgning til de teknisk-industrielle instituttene i 2021. Det ble også tildelt strategiske instituttmidler til kunnskaps- og kompetanseoppbygging i Havforskningsinstituttet gjennom Forskningsrådet.

Instituttene har et stort internasjonalt engasjement, og inntekter fra EUs rammeprogram og øvrige ordninger utgjør en stadig viktigere finansieringskilde for norske forskningsmiljøer. Instituttene holder generelt et høyt vitenskapelig nivå.

Andre infrastrukturtiltak

Andre infrastrukturtiltak omfatter støtte til institusjoner som bidrar til en bred teknologidebatt, fremmer kunnskap om teknologi og naturvitenskap og formidler forskningsresultater. Forskningsrådet har en stor portefølje som bygger opp kunnskap i samspill mellom bedrifter og FoU-institusjoner, og utvikler forskningsmiljøer på områder som er viktige for omstilling i økonomien. Blant virksomhetene som finansieres er Teknologirådet og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. I 2021 ble det avsatt 1,5 mill. kroner til Norges Tekniske Vitenskapsakademi og 10,6 mill. kroner til Teknologirådet.

Teknologirådet har i 2021 bl.a. arbeidet med temaene demokrati i et digitalisert samfunn, det nye arbeidslivet og teknologipolitikk for en grønn omstilling. Dette er tema med høy grad av samfunnsmessig aktualitet og relevans. Rådet har i løpet av året bidratt med innspill til Stortinget og øvrige myndigheter, stimulert til diskusjon og refleksjon på digitale åpne møter og i media, og på den måten bidratt positivt til den offentlige samtalen.

Skattefunn

For skatteåret 2020 fikk om lag 3 700 enkeltforetak skattefradrag på om lag 3,7 mrd. kroner når likningen ble ferdigstilt høsten 2021, jf. omtale i Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll. Det betyr at Skattefunn både i samlet beløp og i antall foretak er den største ordningen for FoU i næringslivet. Tallene var likevel lavere enn før pandemien.

Gjennom skatteåret 2021 ble det forhåndsgodkjent 1 903 nye søknader, betraktelig færre enn årene før. Som et koronatiltak fikk bedrifter med aktive prosjekter i 2020 og 2021 mulighet til å be om ett års forlengelse, dersom forsinkelsen skyldtes koronarelaterte utfordringer. Samlet utgjør de nye forhåndsgodkjente prosjektene, ordinære flerårige prosjekter og prosjekter med forlengelse gjennom pandemien om lag like mange aktive prosjekter i 2021 som året før (6 240 prosjekter i 2021 mot 6 311 i 2020). Det var i alt 4 645 enkeltforetak som hadde aktive prosjekter i 2021.

Nedgangen i nye forhåndsgodkjenninger i 2021 vil være påvirket av muligheten til forlenging av eksisterende forhåndsgodkjenninger, og av fokus i foretakene på andre, midlertidige støtteordninger med forhåndsutbetaling av støtte. Siden statsstøttereglene setter et samlet tak på støtten et foretak kan motta, er det sjelden noen gevinst for foretaket ved å søke på mange ordninger for samme periode.

Det strategiske området Hav – økt verdiskaping fra havnæringene

Området omfatter de marine og maritime næringene, petroleumsvirksomhet og utvikling av nye havbaserte næringer. Forskningsrådets havsekretariat skal ivareta den nasjonale koordineringen og oppfølgingen av FNs tiår for havforskning for bærekraftig utvikling (2021–2030). I 2021 har havsekretariatet fulgt opp havforskningstiåret bl.a. med «Values of the Ocean – a ten year decade programme», opprettelsen av en nasjonalkomité for å styrke det norske havforskningstiårsarbeidet og i arbeidet med havforskningstiårets planer for Nordishavet og Sørishavet. Havsekretariatet følger også opp Norges deltakelse i havtiårsalliansen der statsministeren er høy beskytter.

Marin forskning

Forskningsrådets innsats på det marine området hadde et samlet volum på om lag 1,1 mrd. kroner med 641 aktive prosjekter. Forskningsaktiviteten omfatter forskning for økte verdier fra fiskeri, havbruk og nye næringer basert på marine ressurser, forvaltning av økosystemer og ressurser i havområdene og forskning for et rent hav og sunn og trygg sjømat. Forskning på marine problemstillinger er også viktig i utviklingen av bioøkonomien.

Marin forskning har blitt noe styrket de siste årene, og økningen har vært størst for forskning knyttet til naturmangfold, økosystemer og økosystemtjenester. I havbruksforskning er den største innsatsen rettet mot tapsreduserende tiltak og fiskevelferd i produksjonen. Det er fortsatt stor forskningsaktivitet knyttet til bekjempelse av lakselus.

Det er høy kvalitet og relevans på norsk marin forskning, og på flere områder er Norge i den internasjonale forskningsfronten. Kvaliteten på norsk marin forskning gjenspeiles i at norske aktører har gjort det svært godt i Horisont 2020. En analyse av oppmerksomhet og effekt av vitenskapelige publiseringer på området Hav viser at forskningen er godt synlig utenfor forsknings- og innovasjonssystemet nasjonalt og internasjonalt.

Maritim forskning

Midlene til maritim forskning skal stimulere til investeringer i forsknings- og innovasjonsprosjekter som styrker næringens konkurransedyktighet og omstillingsevne. Prosjekter knyttet til områdene autonomi, sikkerhet, digitalisering, klima- og miljøvennlig maritim virksomhet og nye muligheter i havnæringene er prioritert. Prioriteringene bygger bl.a. på anbefalingene i næringens helhetlige forsknings- og innovasjonsstrategi Maritim21 fra 2016.

Løsninger for å redusere utslipp fra maritim virksomhet er sentralt for prosjektene under grønn skipsfart. Innsatsen gjennom flere år har vært viktig for å få utslippsfrie fartøy; alternative drivstoff og elektrifisering, økt energieffektivisering, renseteknologi for ballastvann og avgassrensing.

Forskningsrådet har i 2021 utbetalt om lag 518 mill. kroner til maritim forskning, der 239 mill. kroner ble utbetalt til pågående maritime prosjekter i Forskningsrådets program for maritim FoU (MAROFF).

I tillegg har Skattefunn 407 maritime prosjekter med et budsjettert skattefradrag på 263,5 mill. kroner.

Den samlede innsatsen på det maritime området i 2021 var 781,5 mill. kroner.

I 2021 ble det gitt tilsagn på om lag 154 mill. kroner fra Forskningsrådets program for maritim FoU til nye prosjekter. Av tilsagnene går 48 pst. til digitaliseringsprosjekter, 25 pst. til klima- og miljøvennlig maritim virksomhet, og 20 pst. til prosjekter innen autonom skipsfart og resterende til sikkerhet.

En oppdatert Maritim21-strategi ble utarbeidet i 2021 på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og overlevert i januar 2022. Strategien anbefaler at den maritime forsknings- og innovasjonsinnsatsen rettes inn mot digitalisering i maritim næring, lav og nullutslippsteknologier og -løsninger, samt grønn og sikker sjøtransport.

Prioriteringer 2023

Regjeringen vil videreføre satsingen på virkemidler for å øke forskningsbasert omstilling og innovasjon i næringslivet. Formålet er å legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet, omstilling i norsk økonomi og å bidra til bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv.

Grønn omstilling

Det skal være et hovedprinsipp at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Forskningsrådet skal mobilisere gode prosjekter som bidrar til grønn omstilling eller svarer til andre viktige formål, bl.a. relatert til områdene som er pekt ut i regjeringens veikart for et grønt industriløft.

Grønn omstilling og konkurransekraft er prioritert, bl.a. gjennom Grønn plattform. Grønn plattform er en felles konkurransearena sammen med Innovasjon Norge og Siva. Samarbeidet skal også omfatte Enova. Formålet med midlene til Grønn plattform er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. Forskningsrådet skal følge opp arbeidet med Grønn plattform. Ordningen retter seg mot grønne prosjekter innenfor alle tematiske områder, herunder grønn industri inkludert skog- og treforedling, havvind, grønn skipsfart og omstilling i verftene.

Regjeringen foreslår at minst 300 mill. kroner av Nærings- og fiskeridepartementets midler til innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) i Forskningsrådet, avsettes til prosjekter som har en plass på vei mot lavutslippssamfunnet. Se nærmere omtale under programkategori 17.20.

Forskningsrådet skal styrke innsatsen og koordinere det tverrgående arbeidet innenfor sirkulærøkonomi med utgangspunkt i virkemiddelaktørenes samarbeidsavtale om grønn vekst.

Muliggjørende teknologier

Satsingen på muliggjørende teknologier som IKT, nanoteknologi og bioteknologi videreføres. Dette er teknologiområder som kan understøtte innovasjon innenfor de fleste næringer, og en forsterket satsing på disse teknologiene vil lette den omstillingen næringslivet står overfor.

Kommersialisering av forskning

I tråd med signaler gitt i statsbudsjettet for 2022 er Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet sammen med Forskningsrådet i dialog om utviklingen av virkemidlene for kommersiell utnyttelse av forskningsresultater fra offentlig finansiert forskning. Dette inkluderer utviklingen av programmet for Forskningsbasert nyskaping FORNY2020, som hittil har finansiert det tidlige arbeidet ved teknologioverføringskontorene (TTO-ene) gjennom ordningen med lokale prosjektmidler. Denne ordningen foreslås i 2023 erstattet med en søkbar ordning i Forskningsrådet rettet mot forskningsinstitusjoner, dvs. UH-institusjoner, forskningsinstitutter og regionale helseforetak. Ordningen skal bidra til å finansiere den tidlige fasen av teknologioverføringsprosessen («TTO-funksjonen»), dvs. arbeid med evaluering, rettighetssikring og utvikling av ideer og kunnskap, inkludert etablering av nye selskaper der dette er den mest relevante formen for kunnskapsutnyttelse. Det er viktig at FoU-institusjonene selv tar et ansvar for kommersialiseringsarbeidet i tidlig fase. Det forutsettes derfor at institusjonene bidrar med egne midler til dette arbeidet. Forskningsrådet skal fastsette nærmere innretning av ordningen, i dialog med Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet, samt andre berørte departementer. Ordningen skal ivareta TTO-funksjonen og målet om økt kommersialisering av offentlig finansiert forskning. Omleggingen skal vurderes etter en tid.

Grunnbevilgning til forskningsinstituttene

Statlig grunnbevilgning til forskningsinstituttene skal brukes til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging og skal stimulere vitenskapelig kvalitet, internasjonalisering og samarbeid i hele bredden av instituttenes aktivitet. Deler av grunnbevilgningen er resultatbasert og tildeles ut ifra instituttenes skår på indikatorer for kvalitet og relevans, men indikatorene og utregningsmåten er noe endret.

De teknisk-industrielle og marine instituttenes forskning bidrar til den grønne teknologiutviklingen, og for å styrke evnen til langsiktig kunnskapsoppbygging på områder av betydning for kunnskapsbasert nyskaping og omstilling i næringslivet, foreslås det 496,6 mill. kroner i grunnbevilgning til de teknisk-industrielle instituttene i 2023, en ettårig økning på 10 mill. kroner fra 2022. Det foreslås 120 mill. kroner i grunnbevilgning til marine primærnæringsinstitutter, en økning på 3,5 mill. kroner fra 2022.

Mobilisering til Horisont Europa

Inneværende programperiode for Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon gjelder for 2021–2027. Regjeringen prioriterer deltakelse i Horisont Europa for denne perioden. Kontingenten dekkes over Kunnskapsdepartementets budsjett. Norge har en ambisjon om å opprettholde en høy returandel. Et godt samspill mellom nasjonale og EU-virkemidler er en forutsetning for å oppnå dette. Forskningsrådet må i samarbeid med andre sentrale virkemiddelaktører fortsette arbeidet med å organisere mobiliseringsarbeidet på en effektiv måte.

Videre utvikling av det næringsrettede virkemiddelapparatet

Forskningsrådet skal fortsette å bidra i arbeidet med videreutvikling av det næringsrettede virkemiddelapparatet sammen med de andre virkemiddelaktørene. Arbeidet er ytterligere omtalt i programkategori 17.20.

Forskningsrådet skal også styrke egeninnsatsen for et mer brukervennlig tilbud til kundene.

Sameksistens mellom havnæringene

Regjeringen vil legge til rette for velfungerende sameksistens mellom havnæringene. Havbruksnæringen er i rask utvikling. Det er forventet vekst i oppdrett av laksefisk i sjø, innføring av ny merdteknologi, etablering av havbruksanlegg til havs og utvikling av nye marine næringer som tare, skjell, torskeoppdrett, CO₂-lagring, mineraler på havbunnen mv. Planene om storskala etablering av vindkraftverk til havs vil kreve bruk av store arealer i havområdene. Det er derfor behov for økt kunnskap knyttet til lokalisering, miljøeffekter og sameksistens mellom næringene.

Bærekraftig fôr

Forskningsrådet skal bidra i arbeidet med å nå regjeringens mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder. I dette arbeidet vil det være behov for god samhandling og koordinering i virkemiddelapparatet og for å se hele utviklingsløpet fra idé til marked og grunnleggende kunnskapsoppbygging i sammenheng. Se nærmere omtale under programkategori 17.20 Forskning og innovasjon.

Budsjettforslag

Post 50 Tilskudd til næringsrettet forskning

Det fremmes forslag om en bevilgning på 1 563,8 mill. kroner i 2023.

Maritime forskningsmidler ble overført fra post 50 til post 51 i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2022. Midlene foreslås bevilget over post 51 også i 2023.

Grønn plattform er foreslått videreført med en bevilgning på 205 mill. kroner over Forskningsrådets budsjett i 2023. Innenfor denne rammen skal 112,5 mill. kroner benyttes til de treårige prosjektene som fikk tilsagn i 2022. Regjeringen foreslår at 92,5 mill. kroner settes av til en ny utlysning i 2023.

Det vises til nærmere beskrivelse av Grønn plattform i programkategori 17.20.

Minst 300 mill. kroner av Nærings- og fiskeridepartementets midler til innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) i Forskningsrådet, foreslås settes av til prosjekter som har en plass på vei mot lavutslippssamfunnet.

Tilskuddet til grunnbevilgningen av forskningsinstitutter foreslås økt til 496,6 mill. kroner, en ettårig økning på 10 mill. kroner sammenlignet med 2022. Videre foreslås det satt av 11,5 mill. kroner til Teknologirådet og 1,58 mill. kroner til Norges Tekniske Vitenskapsakademi.

Haldenprosjektet er videreført for en ny programperiode 2021-2023. Regjeringen foreslår å avsette 21 mill. kroner i statlig tilskudd til Haldenprosjektet for 2023.

Det foreslås at øremerkingen på 1,3 mill. kroner for å tilby flere virkemidler for kunnskapsbasert næringsutvikling på Svalbard videreføres i 2023.

Post 51 Tilskudd til marin og maritim forskning

Det fremmes forslag om en bevilgning på 590,9 mill. kroner i 2023.

Maritime forskningsmidler ble overført fra post 50 til post 51 i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2022. Midlene foreslås bevilget over post 51 også i 2023.

120 mill. kroner foreslås avsatt til grunnfinansiering av primærnæringsinstituttene.

Kap. 922 Romvirksomhet

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022):

• post 50 ble redusert med 0,1 mill. kroner

• post 71 ble økt med 5,7 mill. kroner

• post 73 ble økt med 1,9 mill. kroner

Bevilgningene dekker statlige bidrag til norsk romvirksomhet og omfatter driften av Norsk Romsenter, deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet gjennom Den europeiske romorganisasjonen ESA, EUs romprogram og bilaterale avtaler. I tillegg dekker bevilgningen FoU-støtte til norske bedrifter og fagmiljøer gjennom støtteordningen Nasjonale følgemidler, samt investeringer i nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter. Internasjonalt samarbeid gir Norge tilgang på infrastruktur som det ikke er hensiktsmessig eller mulig å bygge opp i nasjonal regi, mens den nasjonale satsingen bidrar til å dekke norske behov som ikke håndteres gjennom internasjonalt samarbeid.

For å bidra til å løse kommunikasjonsutfordringene i nord er det også gitt tilsagn om egenkapital til Space Norway AS for å realisere et prosjekt basert på to satellitter som skal gi bredbåndsdekning i hele Arktis, jf. Innst. 330 S og Prop. 55 S (2017–2018). I tillegg er det gitt et betinget tilsagn til Andøya Space om inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og 83 mill. kroner i tilskudd, for etablering av en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya (Andøya Spaceport), jf. Innst. 360 S og Prop. 127 S (2019–2020).

For å bidra til at oppskytninger fra Andøya Spaceport gjennomføres på en forsvarlig måte fikk Norsk Romsenter og Luftfartstilsynet i 2021 i oppdrag å utrede regime for tilsyn og tillatelse med oppskyting av satellitter til bane fra Norge. Utredningsarbeidet ble ferdigstilt i 2022. På grunnlag av utredningen legges det opp til at Luftfartstilsynet blir nasjonal tilsynsmyndighet for romaktiviteter. Luftfartstilsynet vil i perioden 2023–2025 få faglig bistand fra Norsk Romsenter. Etter 2025 vil Luftfartstilsynet operere som et uavhengig romtilsyn. Som følge av dette foreslås det å overføre 12,5 mill. kroner fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til Luftfartstilsynets kap. 1313, post 01 for etablering av en nasjonal tilsynsmyndighet for romaktiviteter i 2023. Det vises til omtale i Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon.

Post 50 Norsk Romsenter

Norsk Romsenter er statens strategiske, samordnende og utøvende organ for romvirksomhet og er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Virksomheten er lokalisert i Oslo og disponerte 44,8 årsverk i 2021. Etaten ivaretar Norges interesser i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet og driver rådgivning og utredning rettet mot norsk forvaltning og næringsliv. Norsk Romsenter forvalter ordningen med nasjonale følgemidler og midler til infrastrukturutvikling.

Som en oppfølging av Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål – En strategi for norsk romvirksomhet ble det i 2020 utarbeidet nye mål for Norsk Romsenter. De nye målene gjelder fra og med 2021 og består av ett samfunnsmål og fire brukermål. Romsenterets samfunnsmål er at viktige samfunnsutfordringer løses effektivt ved bruk av romvirksomhet. Samfunnsmålet skal nås gjennom følgende fire brukermål:

• Konkurransedyktig norsk romnæring i et internasjonalt marked

• Romvirksomhet utnyttes for nyskaping og omstilling også utenfor romnæringen

• Effektiv og sikker utnyttelse av romvirksomhet i offentlig forvaltning

• Riktig og relevant kunnskap om bruken av romvirksomhet

Resultater 2021

Konkurransedyktig norsk romnæring i et internasjonalt marked

Norsk Romsenter oppfyller på en god måte sin rolle som tilrettelegger og veileder for norsk deltakelse i Den europeiske romorganisasjonen ESA og EUs romprogrammer. Den norske romnæringen er etablert i det internasjonale markedet, spesielt som underleverandører til europeiske satellitt- og rakettsystemer. Norge er ledende på nedlesing av data fra polare satellitter, og eksportandelen er høy.

EUs romprogram for perioden 2021–2027 ble innlemmet i EØS-avtalen høsten 2021. Norske aktører har inngått kontrakter for 100 mill. euro for jordobservasjonsprogrammet Copernicus og 120,5 mill. euro for navigasjonsprogrammene Galileo og EGNOS. Kontraktsvolumet for Copernicus overgår Norges andel i programmet. Kontraktsporteføljen er dominert av bakkestasjonstjenester levert av KSAT, delsystemer til satellitter levert av Kongsberg Gruppen og tjenesteutvikling levert av instituttsektoren. Det er foreløpig ikke tegnet kontrakter til de nye programkomponentene GOVSATCOM (sikker satellittkommunikasjon for myndighetsformål) og SSA (romovervåking), da de er i en tidlig fase. I tillegg kreves det at Norge inngår egne avtaler med EU om deltakelse i de to komponentene. Norsk industri opplever utfordringer med deltakelse i anbudsprosesser mot EUs romprogram. Dette skyldes at flere områder er definert som sikkerhetssensitive, og det kreves særskilte godkjenninger fra EU for at norske aktører skal kunne delta. Det er etablert dialog med Europakommisjonen om problemstillingen. Det vises for øvrig til omtale under post 73 EUs romprogrammer.

Norge deltar i ESA for å bidra til utvikling av ny teknologi og infrastruktur som kan ivareta norske brukerbehov, og for å utvikle norsk industri.

Ringvirkningsfaktoren for norske industriaktører beregnes av Norsk Romsenter og viser hvilken effekt de offentlige midlene til industriutvikling innen ESA har på utviklingen av norske virksomheter. Ringvirkningsfaktoren på 3,9 viser at de offentlige midlene til industriutvikling innen ESA fortsatt har en positiv effekt på utviklingen av norske virksomheter som deltar i ESA-prosjekter. Tabellen viser en fortsatt underretur i ESAs programmer. Det har vært noe bedring i industrireturen siden 2020, men ikke en varig endring. Den svake utviklingen skyldes økt vertikal integrering blant hovedleverandørene i Europa, som i større grad benytter egne underleverandører, og hardere konkurranse om ESA-oppdrag. Norsk Romsenter er i dialog med ESA om strategisk posisjonering av norsk romnæring i det europeiske markedet.

Romvirksomhet utnyttes for nyskaping og omstilling også utenfor romnæringen

Norsk Romsenter har jobbet på en god måte for at flere norske aktører skal utnytte romvirksomhet for nyskaping og omstilling i næringslivet. Flere små- og mellomstore bedrifter (SMB) har kvalifisert seg til tilskudd fra tilskuddordningen nasjonale følgemidler, jf. omtale under post 72, eller ESA-kontrakter. Av de totalt 63 aktørene som har fått kontrakter, er 44 bedrifter, hvorav 30 er SMB. Ni aktører fikk følgemidler eller ESA-kontrakter for første gang. Det vurderes som positivt for nyskapingen at flere og mindre bedrifter er kommet til. Nye innovative norske romprosjekter i 2021 er bl.a. ferdigstilling av NorSat-3 satellitten som leverer data til maritim overvåking og den norskutviklede Rimfax-radaren som i 2021 for første gang ga forskningsresultater fra Mars.

Tildelte ESA-kontrakter og nasjonale følgemidler vurderes å kunne bidra til å oppnå FNs bærekraftsmål og nyskaping og omstilling også utenfor romsektoren. Dette inkluderer kontrakter for utvikling av teknologi og tjenester som på lengre sikt bl.a. vil kunne bidra til å:

• modernisere infrastruktur innen luftfart

• forbedre matproduksjon og -sikkerhet

• forbedre forvaltning av fornybar energi og andre energiressurser

• modernisere overvåking av klima og miljø

• modernisere områdeplanlegging

• styrke samfunnssikkerhet

Effektiv og sikker utnyttelse av romvirksomhet i offentlig forvaltning

Norsk Romsenter har bidratt til effektiv og sikker utnyttelse av romvirksomhet i offentlig forvaltning. Bruken av jordobservasjonsdata fra EUs jordobservasjonsprogram Copernicus øker stadig i offentlig forvaltning. I 2021 ble utvikling av bretjenesten til Norges vassdrags- og energidirektorat og Norsk Polarinstitutt fullført. Tjenesten er nyttig for å kartlegge hvordan klimaendringene påvirker de norske isbreene. Barkbilletjenesten til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ble satt i pre-operativ drift. Tjenesten ble særlig aktuell pga. økningen av barkbilleskader i 2021 og innebærer at satellittovervåking benyttes for å kartlegge skogsområder med barkbilleskader. I løpet av året demonstrerte Norsk institutt for vannforskning (NILU) også at jordobservasjonsdata kan brukes for å overvåke luftforurensing i de største byområdene i Norge.

Når det gjelder bruken av tjenester knyttet til posisjonsbestemmelse, navigasjon og tid fra EUs navigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS, er disse fritt tilgjengelige og krever ikke direkte involvering fra Norsk Romsenter. Det er derfor ikke mulig å få et eksakt bilde av utviklingen i bruken av disse systemene. De fleste norske flyplasser og landingsplasser for helikopter har, eller er i ferd med å få, mulighet for å ta i bruk EGNOS til innflyvning. Det jobbes for at EGNOS skal kunne tas i bruk også maritimt og vil da kunne være et alternativ til dagens bakkebaserte infrastruktur langs kysten, og for å bestemme posisjon og hastighet på norske tog. Norsk Romsenter samarbeider med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet for å sikre at satellittnavigasjonssignalene beskyttes mot radiofrekvensforstyrrelser, og det er etablert mer effektive nasjonale rutiner for varsling av radiofrekvensforstyrrelser.

Riktig og relevant kunnskap om bruken av romvirksomhet

Norsk Romsenter har jobbet godt med å formidle kunnskap om romvirksomhet og bruken av romvirksomhet til allmenheten. Dekningen av NASAs marslanding med norsk teknologi om bord, ESAs astronautopptak, NorSat 3-satellitten, finansiering av Andøya Spaceport og nordlysforskning nådde et bredt publikum og ga flest medieoppslag. Sentrale medier benytter i stor grad Romsenterets fagfolk som kilder når de skal dekke større romfartsbegivenheter. Ved utgangen av året var det 1 078 omtaler der Norsk Romsenter var nevnt som kilde, av disse 340 unike saker. Ettersom dette er første gang Norsk Romsenter rapporter på dette delmålet, finnes det ikke sammenlignbare tall fra året før.

Tabeller med økonomiske nøkkeltall for Romsenteret er gjengitt i kap. 12 i proposisjonens del III Andre saker, jf. standardrapportering for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter.

Oppsummering

Norsk Romsenter har i stor grad oppfylt målene for 2021. Ringvirkningsfaktoren på 3,9 viser at de offentlige midlene til industriutvikling innen ESA fortsatt har en positiv effekt på utviklingen av norske virksomheter som deltar i ESA-prosjekter. Det vesentligste avviket er den flate utviklingen i industrireturen fra ESAs obligatoriske og frivillige programmer.

Prioriteringer 2023

Norsk Romsenter skal særlig prioritere følgende oppgaver:

• Arbeide for en konkurransedyktig norsk romnæring i et internasjonalt marked. Én av etatens hovedprioriteringer for 2023 er å bedre industrireturen fra ESAs programmer.

• Arbeide for økt bruk av romvirksomhet for nyskaping og omstilling også utenfor romnæringen.

• Bidra til effektiv og sikker utnyttelse av romvirksomhet i offentlig forvaltning.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 91,8 mill. kroner i 2023. Bevilgningen skal dekke administrasjonsutgifter for Norsk Romsenter og inkluderer om lag 24 mill. kroner til nasjonal administrativ oppfølging av Norges deltakelse i EUs romprogram og 2 mill. kroner til faglig bistand til Luftfartstilsynet i arbeidet med tilsyn og tillatelser for romaktiviteter. Bevilgningen er foreslått økt for prisvekst, mens den er foreslått redusert som følge av bl.a. forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023 og nedjustert på grunn av for høy kompensasjon for pensjon i Statens pensjonskasse i 2022 som følge av ny premiemodell, jf. nærmere omtaler i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen.

Post 51 Egenkapital Andøya Space, kan overføres

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) å gi Andøya Space et betinget tilsagn om inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital for etablering av en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya (Andøya Spaceport). Forutsetningene for vedtaket var at:

• 1. Egenkapitalen forventes å gi staten en finansiell avkastning som tilsvarer det en rasjonell markedsinvestor ville ha akseptert.

• 2. Løsningen er i samsvar med EØS-avtalens statsstøtteregler.

• 3. Andøya Space legger fram en plan som sikrer at andre næringers interesser ivaretas på en forsvarlig måte, herunder avbøtende tiltak for ulempe som forårsakes for andre næringer. I arbeidet med planen skal Andøya Space konsultere med relevante næringsaktører, herunder Norges Fiskarlag.

Regjeringen bekreftet i oktober 2021 at Stortingets betingelser vurderes som oppfylt, og at finansieringen det ble gitt tilsagn om gjennom Prop. 127 S (2019–2020), kan utbetales. Nærings- og fiskeridepartementet har hittil tilført Andøya Space 180 mill. kroner av egenkapitalen Stortinget ga tilsagn om i Prop. 127 S (2019–2020), herav 127,3 mill. kroner i 2022.

Det har blitt inngått en investeringsavtale mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Kongsberg Defence & Aerospace og Andøya Space AS, som knytter utbetaling av egenkapital til milepæler. Andøya Spaceport planlegges etablert med to oppskytningsramper. Kapitaltilførselene så langt har vært knyttet til etablering av første oppskytningsrampe. Andøya Space har inngått langsiktig avtale med den tyske oppskytningsaktøren Isar Aerospace om bruk av denne oppskytningsrampen. Bygging ble igangsatt i mars 2022, og første oppskyting ventes å finne sted i 2023. Resterende egenkapital (102,6 mill. kroner) vil utbetales når Andøya Space har forhandlet fram en langsiktig kundekontrakt for den andre oppskytingsrampen. Det forventes at den resterende egenkapitalen vil utbetales i første halvår 2023.

Det vises til omtale under post 76.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 102,6 mill. kroner i 2023.

Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

Medlemskapet i den europeiske romorganisasjonen ESA er av stor betydning for norsk industri, brukerinteresser og forskning. Kontingenten i ESA er obligatorisk og dekker ESAs administrasjon og vitenskapsprogram. Vitenskapsprogrammet har som mål å bidra til å utvide forståelsen av grunnleggende spørsmål som mulighetene for liv andre steder enn på jorden og de fundamentale kreftene i universet.

Nivået på ESAs budsjett bestemmes av ESAs ministerrådsmøter. Hvert land betaler en andel basert på størrelsen på nettonasjonalinntekten. For perioden 2021–2023 er Norges andel satt til 2,33 pst. av ESAs budsjett. For 2023 tilsvarer dette 21,82 mill. euro.

Det foreslås å bevilge 219,2 mill. kroner i 2023.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Norges deltakelse i ESAs programmer og Norges øvrige internasjonale avtaler om romvirksomhet bidrar til teknologisk utvikling i norsk industri, ivaretakelse av norske brukerinteresser, utvikling av nasjonal kompetanse og etablering av romrelatert infrastruktur. Bevilgningen dekker også Esrange Andøya Special Project (EASP)-avtalen med Tyskland, Frankrike, Sveits og Sverige og bidrag til utdanningskontoret ESERO ved Andøya Space.

Norges innbetalinger til ESAs industrirettede frivillige programmer følger av flerårige forpliktelser Norge har inngått i forbindelse med ESAs ministerrådsmøter. På ministerrådsmøtet i 2019 inngikk Norge forpliktelser for totalt 161 mill. euro for perioden 2020–2028. Størrelsen på Norges årlige innbetalinger følger framdriften i programmene.

Norges gjenstående forpliktelser i inneværende programperiode er forventet å utgjøre 128,7 mill. euro ved utgangen av 2022. I tillegg foreslår regjeringen å inngå nye forpliktelser på inntil 45 mill. euro på ministerrådsmøtet i ESA i november 2022 for programperioden 2023-2030, jf. omtale nedenfor. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar vil da utgjøre 173,7 mill. euro.

Forslaget innebærer en innbetaling for 2023 på 45,3 mill. euro i gjenstående forpliktelser og 2,5 mill. euro i nye forpliktelser, totalt 47,8 mill. euro for 2023. Etter innbetalingen for 2023 vil rammen for nye tilsagn og gammelt ansvar reduseres fra 173,7 til 125,9 mill. euro.

Det foreslås i tråd med dette at Stortinget samtykker til at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan gi tilsagn om tilskudd på 125,9 mill. euro ut over gitt bevilgning for å delta i de industrirettede programmene i ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 173,7 mill. euro, jf. forslag til vedtak VIII, 2.

Videre foreslås det avsatt om lag 26,7 mill. kroner til EASP-avtalen i 2023.

ESAs programmer

Tabell 5.9 gir oversikt over ESAs industrirettede programmer.

ESAs ministerrådsmøte 2022

De industrirettede programmene i ESA finansieres gjennom at medlemslandene forplikter deltakelse under hvert program. Disse forpliktelsene gjøres på ESAs ministerrådsmøter, som normalt finner sted hvert tredje år. Neste ministerrådsmøte avholdes 22–23. november 2022 i Paris. Det totale nivået på Norges forpliktelser vil være avhengig av utfallet av ministerrådsmøtet, bl.a. nivået på forpliktelser fra de øvrige landene og sammensetningen og størrelsen på programmene som blir vedtatt gjennomført. Regjeringen foreslår at Norge under ministerrådsmøtet i 2022 inngår nye, flerårige forpliktelser til ESAs industrirettede programmer for inntil 45 mill. euro. I den nye satsingen legges det spesielt opp til et eget norsk utviklingsløp i samarbeid med ESA under GSTP-programmet for satellittbasert havovervåking, jf. omtale under post 74. Forpliktelsen vil bli nedbetalt gjennom årlige bidrag ut programperioden 2023–2030. Utbetalingstakten vil avhenge av framdriften i programmene Norge slutter seg til. Forpliktelsene på ministerrådsmøtet vil bli inngått med forbehold om Stortingets samtykke.

Nærmere om ESA-programmene

Jordobservasjon

Programmet utvikler satellitter for værvarsling, miljøovervåking og forskning. Jordobservasjonssatellitter har de senere årene fått stadig større betydning for en rekke viktige samfunnsoppgaver, som miljø- og klimaovervåking, ressursforvaltning, samfunnssikkerhet og katastrofehåndtering. Størrelsen på Norges territorium og spredt bosetting gjør satellittbasert overvåking svært nyttig. Teknologi utviklet til og gjennom ESAs programmer har særlig hatt betydning for utviklingen av hav- og maritim overvåking i Norge.

Det vises for øvrig til omtale under post 73 EUs romprogrammer.

Telekommunikasjon

Programmet Advanced Research in Telecommunications Systems (ARTES) skal styrke konkurranseevnen til medlemslandenes satellittkommunikasjonsindustri gjennom prosjekter for utvikling av teknologi, utstyr og systemer. Satellittkommunikasjonsindustrien er i stor grad markedsdrevet, men offentlige programmer spiller fortsatt en sentral rolle for å utvikle og teste nye teknologier. Årsaken er den store risikoen knyttet til å ta i bruk ny teknologi som ikke tidligere har blitt testet i verdensrommet. I tillegg dekker ARTES utviklingen av kommersielt orienterte tjenester basert på bruk av relevant rominfrastruktur og data. Satellittkommunikasjon står for den største delen av omsetningen innen norsk romvirksomhet. Hoveddelen av omsetningen er eksportrettet.

Teknologi

General Support Technology Programme (GSTP) er et viktig program for utvikling av basisteknologi i ESA. Norske bedrifter med spisskompetanse innen f.eks. offshoreteknologi, medisinsk teknologi og forsvarsteknologi har produkter og teknologi som kan ha synergier med romvirksomhet. GSTP gir disse bedriftene mulighet til å kvalifisere teknologi for levering til ESAs programmer og det kommersielle markedet. PRODEX er et annet program ESA har opprettet for å utvikle og utnytte eksperimenter på satellitter og som muliggjør norsk industriell deltakelse i utvikling av nye forskningsinstrumenter.

Navigasjon

Navigation and Innovation Support Program (NAVISP) tilrettelegger for utvikling av innovative produkter, tjenester, konsepter, teknologier og systemer for å sikre europeisk konkurransekraft i det raskt voksende markedet for satellittnavigasjon og PNT-anvendelser (Posisjonsbestemmelse, Navigasjon og Tid). NAVISP støtter også utvikling av navigasjonsprodukter og -tjenester i deler av næringslivet som ikke tradisjonelt regnes som en del av romindustrien. Norge har stor samfunnsøkonomisk nytte av satellittnavigasjon innenfor maritim virksomhet og luftfart. NAVISP gir tilgang til ESAs erfaring og spesialkompetanse innen PNT. Navigasjonssatellitter i samvirke med bakkebaserte sensorer og nye funksjoner i det europeiske systemet Galileo åpner for stadig nye og krevende anvendelser.

Romtransport

ESAs romtransportprogram sikrer Europa uavhengig tilgang til verdensrommet gjennom utvikling av nye generasjoner bæreraketter. For Norge er deltakelse i programmet viktig for å kunne gi norsk næringsliv andeler i utvikling og produksjon av de europeiske bærerakettene Ariane og Vega og markedet for kommersielle oppskytninger. Norge deltar også i utviklingen av ESAs gjenbrukbare romfly Space Rider og utnytter ESAs programmer til teknisk støtte til Andøya Spaceport og utvikling av hybridraketteknologi.

Romstasjon, mikrogravitasjon og utforskning

ESAs program for bemannet romfart og utforsking inneholder store og langvarige internasjonale samarbeidsprosjekter for utforskning av solsystemet, bl.a. for bemannet utforskning av månen og for å hente hjem prøver fra Mars (Sample Return Mission). I tillegg utnyttes den internasjonale romstasjonen (ISS) til forskning og teknologiutvikling. Norge legger særlig vekt på teknologiutviklingsløp som gir industrien leveransemuligheter i framtiden, og som har synergier med andre aktiviteter i ESA og med nye kommersielle muligheter.

Romovervåking

Målet for ESAs romovervåkingsprogram er å utrede og legge til rette for europeisk egenevne innen sporing av satellitter og romsøppel, romværvarsling og overvåking og varsling av asteroider og kometer som passerer nær jorda. Romovervåking er et domene hvor Norge har både spesielle forutsetninger og behov, innen romværvarsling, kollisjonsvarsler for egne norske satellitter i bane og i forbindelse med mulig oppskytning av satellitter fra Andøya.

Esrange Andøya Special Project (EASP)-avtalen

EASP-avtalen er et samarbeid mellom Tyskland, Frankrike, Sveits, Sverige og Norge om bruken av rakettskytefeltene ESRANGE i Kiruna og Andøya Space på Andøya. Avtalen bidrar med en betydelig del av inntektene til Andøya Space og finansierer norsk og internasjonal forskning som har betydning bl.a. for forståelsen av klimaendringer og for hvordan romvær påvirker satellittnavigasjonssystemer. Avtalen fornyes automatisk for fem år av gangen. Ved behandling av revidert nasjonalbudsjett 2020 ga Stortinget fullmakt til å forplikte staten for en ny femårsperiode 2021–2025. For 2023 er Norges forpliktelse anslått til 26,7 mill. kroner.

Radarsat

Post 71 har gjennom mange år dekket det norske bidraget til Radarsat-avtalen med Canada. Avtalen har vært til stor nytte for norske brukere. Som følge av at jordobservasjonssatellitten Sentinel 1-B uventet sluttet å virke i 2021, ble det gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2022 besluttet å videreføre Radarsat-avtalen for datatilgang ut 2023. Utgiftene for 2023 ble dekket av tilleggsbevilgning for 2022. Videreføringen innebærer behov for midler over post 74 til flerbruks dataprosessering i 2023, jf. omtale under denne posten. Dette blir det siste året med nedlesing og prosessering av Radarsat-data i Norge.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 506,4 mill. kroner. Av dette er 479,4 mill. kroner forventede utbetalingskrav til ESAs industrirettede programmer, 26,7 mill. kroner til EASP-avtalen og 0,25 mill. kroner til ESAs utdanningskontor ESERO.

Post 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres

Nasjonale følgemidler er en søknadsbasert støtteordning for romrelatert teknologi- og tjenesteutvikling. Formålet med ordningen er å styrke konkurranseevnen til norsk romrelatert næringsliv og bidra til utvikling av rombaserte varer og tjenester som kan dekke norske brukerbehov. Målgruppen for ordningen er norske bedrifter og forskningsmiljøer som har eller kan få leveranser til internasjonal romrelatert virksomhet eller til anvendelsesområder av stor betydning for Norge. Nasjonale følgemidler skal bidra til bedre utnyttelse av de norske investeringene i ESAs og EUs programmer og skal legge til rette for best mulig industriretur i ESAs programmer.

Resultater 2021

Totalt 30 kontrakter ble tildelt støtte innenfor nasjonale følgemidler, hvorav 79 pst. til vare- og tjenesteproduserende industri og 21 pst. til utdannings- og instituttsektoren. Kontraktene dekker et bredt spekter av utviklingsoppgaver innenfor nye og innovative teknologier.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 22,8 mill. kroner i 2023.

Post 73 EUs romprogrammer

EUs romprogram for perioden 2021–2027 ble innlemmet i EØS-avtalen høsten 2021. Programmet samler alle EUs tidligere romprogrammer i ett felles program og omfatter Copernicus (jordobservasjon), Galileo/EGNOS (satellittnavigasjon), GOVSATCOM (sikker satellittkommunikasjon for myndighetsformål) og SSA (romovervåking). Norsk deltakelse i GOVSATCOM og deler av SSA krever at det inngås egne avtaler med EU. Det er startet et arbeid med sikte på forhandlinger om dette. Forhandlinger med EU om en avtale om norsk deltakelse i Galileos offentlige regulerte tjeneste (Public Regulated Service, PRS) har pågått siden 2016, og det er lite som gjenstår i forhandlingene. Det forventes at forhandlingene sluttføres innen utgangen av 2022.

Norsk deltakelse i EUs romprogram skal bidra til at Norge får innflytelse på beslutninger knyttet til samfunnsviktig infrastruktur. Deltakelsen skal også legge til rette for at norske aktører får den innsikten som er nødvendig for best mulig utnyttelse av EUs satellittsystemer, bakkeinfrastruktur og tilhørende tjenester for norske brukere. Norge deltar i programmets styrende og rådgivende organer, men uten stemmerett.

Budsjettrammen for EUs romprogram 2021–2027 er satt til 14,88 mrd. euro. Norges kontingent følger av EØS-avtalen og baseres på BNP-andel av programbudsjettet. Med en BNP-andel på 2,74 pst. for 2023, vil den norske andelen tilsvare 51,8 mill. euro for 2023. Gjenstående forpliktelser fra forrige programperiode for Galileo/EGNOS og Copernicus er beregnet til 5,1 mill. euro for 2023.

Norsk Romsenter ivaretar rollen som sekretariat for Norges deltakelse i EUs romprogram og arbeider for å sikre norske industriinteresser i alle programkomponenter.

Galileo og EGNOS

EUs satsing på satellittnavigasjon skjer gjennom programmene Galileo og EGNOS. EGNOS er et støttesystem for det amerikanske GPS som gjør at brukere vil oppleve bedre ytelse i Europa enn ved bruk av GPS alene. EGNOS ble erklært fullt operativt i 2011. Det er nå klargjort for bruk på nærmere 90 norske flyplasser og landingsplasser for helikopter og krever ingen egen infrastruktur på den enkelte fly- eller landingsplass. Galileo er et selvstendig, globalt satellittnavigasjonssystem på lik linje med GPS, og full operasjonell kapasitet ventes i 2024. EGNOS videreutvikles til å bli et støttesystem også for Galileo, noe som vil gi bedre ytelse, spesielt i våre nordlige områder.

Norge har vært med på å utvikle teknologien og systemene bak Galileo og EGNOS siden dette arbeidet startet, først gjennom ESA og senere gjennom samarbeid med EU. Geografi, topografi og nærings- og bosettingsstruktur gjør Norge til et av de landene som får størst utbytte av Galileo og EGNOS. Deltakelse i programmenes styrende organer har gitt norske myndigheter mulighet til å påvirke programmene slik at de i størst mulig grad ivaretar norske interesser. Programmene har også gitt norsk forvaltning og industri tidlig innsikt i systemer som leverer tjenester som samfunnet er avhengig av. Dette har bidratt til å posisjonere norsk industri i det voksende markedet for tjenester som nyttiggjør satellittnavigasjon, og har forberedt norsk forvaltning til raskt å kunne ta i bruk nye, samfunnsnyttige satellittnavigasjonstjenester.

Som følge av Norges deltakelse er det lokalisert bakkeinfrastruktur for Galileo og EGNOS på Svalbard, Jan Mayen, i Trondheim, Tromsø, Kirkenes og på Troll-basen i Antarktis. Den norske infrastrukturen sørger for bedre ytelse i områder som er viktige for Norge, norsk tilstedeværelse i områder av strategisk betydning og inntekter til norske operatører. I tillegg styrker infrastrukturen Norges posisjon som en viktig samarbeidspartner i programmene.

Copernicus

Copernicus er EUs jordobservasjonsprogram som skal støtte opp under bærekraftig ressursforvaltning, sikkerhet og beredskap, klima og miljø. Programmet omfatter bygging og drift av satellitter, sensorer og tilhørende tjenester og har allerede gitt en stor forbedring av den globale kapasiteten for bl.a. havovervåking, overvåking av klimaendringer og miljøtrusler, katastrofehåndtering og overvåking av rasfare. Norge har deltatt i utviklingen og utbyggingen av Copernicus siden programmet ble startet opp, og mange norske etater er nå storbrukere av Copernicus-data.

Copernicus har til sammen syv operasjonelle Sentinel-satellitter i bane, etter at Sentinel-1B sluttet å virke i desember 2021. I inneværende programperiode vil det bli skutt opp en rekke satellitter for å sikre kontinuitet i dekningen. I tillegg vil det bli introdusert satellitter for nye typer målinger, deriblant måling av CO₂ og sjøis, med økt fokus på målinger over polare strøk.

Norge har etablert nasjonal infrastruktur for å dekke spesielle data- og prosesseringsbehov for nasjonale brukere. SvalSat på Svalbard er per i dag den viktigste bakkestasjonen for nedlesing av Sentinel-data i Copernicus.

Deltakelsen i Copernicus gir Norge mulighet til å delta i styrende og rådgivende organer for programmet, og i så måte bidra til at programmet får styrket dekning og ytelse over norske områder. Norsk deltakelse i Copernicus gir norsk forvaltning og næringsaktører de beste mulighetene til å nyttiggjøre seg data og tjenester fra programmet. Deltakelse er også en forutsetning for at norske næringsaktører får by på kontrakter som lyses ut under programmet.

GOVSATCOM

GOVSATCOM (Governmental Satellite Communications) er en ny komponent i EUs romprogram fra 2021. Denne komponenten har som mål å betjene behov for satellittkommunikasjonskapasitet og relaterte tjenester hos sivile og militære myndigheter i EUs medlemsland, i tredjeland og for organisasjoner som har inngått egne avtaler med EU.

Flere norske myndighetsaktører vil dra nytte av deltakelse i europeisk samarbeid knyttet til GOVSATCOM. Aktører som forvalter samfunnskritisk infrastruktur, vil kunne få tilgang til ulike typer sikker kommunikasjonskapasitet og -tjenester som supplerer anskaffelser fra kommersielle aktører og kapasiteter som Norge etablerer selv, bl.a. gjennom Space Norways prosjekt for å etablere bredbåndsdekning i Arktis (omtalt under post 95). Brukernytten vil være avhengig av ytelse og dekning over norske interesseområder, inkludert Arktis, utformingen av tjenestene som inngår/autoriseres, og sikkerhetskravene som etableres. Norsk deltakelse i GOVSATCOM vil gi Norge mulighet til å påvirke slike beslutninger og vil, i tillegg til brukernytte for sivile og militære myndigheter, også gi norsk industri muligheter for ulike tjeneste- og utstyrsleveranser innen romprogrammet.

Space Situational Awareness (SSA)

Romovervåking, eller SSA, er nytt som egen komponent i EUs romprogram. Satsingen viderefører og utvider de eksisterende tjenestene innen romtrafikkovervåking (Space Surveillance and Tracking, SST) for sporing av romobjekter, varsling av kollisjonsfare og beregning av manøvrer for å unngå kollisjon for satellitter og andre romobjekter. I tillegg skal det etableres verdiøkende SSA-tjenester som f.eks. hendelsesovervåking, beregning av baner og risiko for forurensing ved retur av romobjekter til jorda. Det vil også etableres varslingstjenester for romvær (Space Weather Events, SWE) inn mot utvalgte sektorer og startes en innledende samordning på europeisk nivå om faren for kollisjon med asteroider (Near Earth Objects, NEO).

EUs romprogram åpner for full deltakelse i underkomponentene SWE og NEO for EØS/EFTA-stater. Norge vil få full tilgang til SST-tjenestene som er åpne for tredjeland: varsling av kollisjonsfare, fragmentering- og kollisjonsdeteksjon, samt risiko rundt retur av romobjekter til jorden. Nyutviklede tjenester innen temaer som omfatter begrensning og håndtering av romsøppel vil kreve forhandlinger og etablering av en samarbeidsavtale med EU.

Norge har et økende behov for SSA-tjenester grunnet økt trafikktetthet i rommet, flere nasjonale satellitter, mulig ny oppskytningsaktivitet fra Andøya og økende antall ukontrollerbare objekter (romsøppel). Samfunnets økende avhengighet av teknologi har også gjort oss mer sårbare for effektene av solstormer og andre hendelser på solen (romvær), og Norges plassering langt mot nord gjør oss ekstra utsatt. Norsk medlemskap i SSA-komponenten av EUs romprogram gir interessante muligheter for norsk næringsliv og forskningsmiljøer i form av et marked for SSA-tjenester, finansiering av etablering og operasjon av nasjonale kapasiteter og økte muligheter for utveksling av data med andre deltakerland.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 572 mill. kroner. Bevilgningen dekker gjenstående forpliktelser fra forrige programperiode 2014–2020 på 51,5 mill. kroner, medlemskontingenten for norsk deltakelse i EUs nye romprogram på 499,9 mill. kroner og i EUs byrå for romprogrammet på 20,6 mill. kroner. Her omfattes deltakelse i alle programmets delkomponenter Galileo og EGNOS, Copernicus, deler av SSA og GOVSATCOM. Den årlige kontingenten fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av forventet framdrift for de enkelte delprogrammene. Eventuelle endringer i medlemskontingenten vil bli håndtert i forbindelse med endring av budsjettet i 2023.

Post 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

Posten omfatter midler til infrastrukturutvikling og tekniske støtteaktiviteter som skal løse særlige norske brukerbehov. Midlene benyttes til utviklingsprosjekter i norske etater og institutter og til å anskaffe tjenester og infrastruktur. Formålet er å øke nytten av Norges deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet og skaffe til veie infrastruktur og tjenester som Norge har særlige behov for, men som det ikke er mulig eller hensiktsmessig å skaffe tilgang til gjennom internasjonalt samarbeid.

Resultater 2021

Norsk Romsenter har gjennom året gitt støtte til etater og forskningsinstitutter for utvikling av nye og forbedrede nasjonale tjenester basert på data fra Galileo, EGNOS og Copernicus. Aktivitetene omfatter bl.a. arbeid med beskyttelse av radiofrekvensforstyrrelser, skred-, hav- og miljøovervåking og utvikling av nasjonalt bakkesegment for Copernicus.

Prioriteringer 2023

I 2023 foreslås det å videreføre arbeidet med utvikling av satellitter for skipsidentifikasjon (AIS) og arbeidet med flerbruks dataprosessering. Det siste er særskilt sentralt i 2023 som følge av at Radarsat-avtalen med Canada er blitt forlenget for datatilgang ut 2023, jf. omtale under post 71. Det vil også være behov for nasjonale tekniske oppfølgingsaktiviteter knyttet til Norges deltakelse i Galileo, EGNOS og Copernicus, samt oppfølging knyttet til de nye programelementene SSA og GOVSATCOM. Dette omfatter også utbygging, utprøving og drift av nasjonalt bakkesegment for Copernicus.

I perioden 2023–2025 legges det videre opp til i samarbeid med ESA å utvikle et nasjonalt system for satellittbasert havovervåking med tre satellitter. Dette vil gi nasjonal egenevne innen utvikling av satellitter og sikre nasjonal kontroll med havområder til nytte for forsvar, sivil beredskap og fiskeriforvaltning. Rammen for prosjektet er 150 mill. kroner og 30 mill. euro gjennom ESA.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 127 mill. kroner. Bevilgningen benyttes til utvikling av nasjonal infrastruktur og tekniske støtteaktiviteter. Av bevilgningen foreslås 63,8 mill. kroner til nasjonal oppfølging av Norges deltakelse i EUs romprogrammer, 50 mill. kroner til utvikling av satellittbasert havovervåking, om lag 9,2 mill. kroner til skipsidentifikasjon/videreutvikling av AIS-konseptet og om lag 4 mill. kroner til flerbruks dataprosessering.

Post 76 Tilskudd Andøya Space, kan overføres

I tillegg til tilsagnet om egenkapital, jf. omtale under post 51, ble det i forbindelse med behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) vedtatt å gi Andøya Space et betinget tilsagn om inntil 83 mill. kroner i regionalstøttetilskudd for etableringen av Andøya Spaceport. 56,5 mill. kroner av tilskuddet ble utbetalt i 2022. Det resterende beløpet på 26,5 mill. kroner ventes utbetalt i 2023.

Det foreslås derfor en bevilgning på 26,5 mill. kroner.

Post 95 Egenkapital Space Norway AS

For å bidra til å løse kommunikasjonsutfordringer i nord er det også gitt tilsagn om tilførsel av inntil 101 mill. USD i egenkapital til Space Norway AS for å realisere et prosjekt basert på to satellitter som skal gi bredbåndsdekning i hele Arktis, jf. Innst. 330 S og Prop. 55 S (2017–2018) Space Norway AS og prosjekt for satellittkommunikasjon i nordområdene. Kapitalen tilføres selskapet over flere år, i takt med prosjektets kapitalbehov. Til og med 2021 er 54 mill. USD tilført selskapet i egenkapital. For 2022 er det bevilget 82,7 mill. kroner tilsvarende 10 mill. USD. For 2023 er prosjektets kapitalbehov estimert til 37 mill. USD, tilsvarende 346,9 mill. kroner (basert på valutakurs per 1. juni 2022). Prosjektet planlegges ferdigstilt i 2023.

Det foreslås bevilget 346,9 mill. kroner i kapitaltilførsel til Space Norway AS i 2023. Med den foreslåtte bevilgningen i 2023 vil hele beløpet på 101 mill. USD være innfridd.

Kap. 923 Havforskningsinstituttet

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble det gjort følgende endringer, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022):

• post 01 er økt med 4,2 mill. kroner

• post 21 er redusert med 380 000 kroner

• post 22 er redusert med 7,9 mill. kroner

Havforskningsinstituttet har som hovedmål at det skal være en ledende kunnskapsleverandør for forvaltningen nasjonalt og internasjonalt, for høsting, akvakultur, sjømat og forvaltning av marine økosystem.

Instituttet har tre delmål; Havforskningsinstituttet skal:

• levere råd og kunnskapsgrunnlag basert på beste tilgjengelige data og forskning.

• levere internasjonalt ledende forskning.

• generere, samle, forvalte og gjøre tilgjengelig relevante data av høy kvalitet for forskning, forvaltning og næringsutøvere.

Havforskningsinstituttets faglige kjerneområder er fiskeri, havbruk, sjømat og økosystem. Instituttet har en fri og uavhengig rolle i alle faglige spørsmål.

Instituttet er et forvaltningsrettet forskningsinstitutt tilknyttet departementet som et ordinært forvaltningsorgan, med hovedkontor i Bergen og avdelinger i Tromsø og Arendal. Instituttet disponerte 1 007 årsverk i 2021, inkludert 195 årsverk knyttet til drift av forskningsfartøy, jf. kap. 926. Instituttet forvalter en betydelig del av norsk marin forskningsinfrastruktur som laboratorier, fartøy og forskningsstasjoner på Austevoll, Masfjorden (Matre) og Arendal (Flødevigen). Programmet Global utvikling er organisert under Havforskningsinstituttet, men rapporterer også til NORAD.

En betydelig del av instituttets aktivitet skjer som en direkte oppfølging av internasjonale og nasjonale forpliktelser i tilknytning til arbeid i Det internasjonale råd for havforskning (ICES), fiskeriavtaler, lovverk og reguleringer for fiskeri- og havbruks- og matforvaltningen, forvaltningsplanarbeid for norske havområder og vannforskriften. Instituttet bidrar i arbeidet med det globale handlingsnettverket under FNs ernæringstiår. Nettverket skal bidra til å fremme bærekraftige akvatiske matsystem.

Havforskningsinstituttets arbeid med Mareano-programmet og Norsk nettverk for blå skog er omtalt under kap. 928, post 21.

Regjeringen varslet i Prop. 115 S (2021–2022) en gjennomgang av planene for byggeprosjekter i statlig sivil sektor. Målet er å redusere kostnadene til slike prosjekter, få bedre kostnadskontroll og unngå ytterligere press i norsk økonomi. På bakgrunn av denne gjennomgangen foreslår regjeringen at prosjektet for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i Bergen avsluttes. Nærings- og fiskeridepartementet vil sette i gang en konseptvalgutredning for å vurdere hvordan Havforskningsinstituttets bygningsmessige behov i Bergen kan ivaretas, jf. forslag om bevilgning på 20 mill. kroner på kap. 900, post 21. Behovet for nye lokaliteter vil inngå i utredningen. Det vises til omtale i Kommunal- og distriktsdepartementets budsjettproposisjon.

Resultater 2021

Råd og kunnskapsgrunnlag basert på beste tilgjengelige data og forsking

Innsatsen innen rådgiving må ses i sammenheng med delmålene for data og forskning, som er kostnadskrevende og nødvendige forutsetninger for rådgivningen. Samlet ressursbruk til rådgiving i 2021 var 216 mill. kroner. Rådgivingen er knyttet til høsting av levende marine ressurser i havet og langs kysten, havbruk, fiskeernæring og sunn og trygg sjømat, konsekvenser av petroleumsaktivitet og overvåking av det marine miljøet og økosystemer. De største brukerne av instituttets råd er Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Oljedirektoratet.

Havforskningsinstituttet bidrar til rådgiving på over 80 høstbare bestander. Kvoterådene for de fleste av de kommersielt viktige bestandene blir gitt gjennom Det internasjonale havforskningsrådet (ICES). I 2021 er det gjennomført en revisjon av metodikken for bestandsvurdering av kysttorsk nord for 62 °N. Metoderevisjonen førte til deling av bestanden i to forvaltningsenheter og implementering av ny metodikk for bestandsvurdering for begge bestandene. Instituttet har etablert et eget prosjekt for å styrke forskningen på datafattige bestander.

Innen havbruk har særlig oppfølging av produksjonsreguleringen for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret (trafikklyssystemet) og arbeid med fiskevelferd vært prioritert. Havforskningsinstituttet har økt overvåkingen av kystsonen bl.a. gjennom Coastwatch6, og har utviklet havvarsler i samarbeid med Meteorologisk institutt. Havvarslene benyttes bl.a. til rådgiving om fordeling av lakselus og varsling av skadelige alger.

Levere internasjonalt ledende forskning

Forskningen er i hovedsak styrt av behovene innen rådgiving knyttet til havbruk, fiskerier, økosystem og trygg og sunn sjømat. Samlet ressursbruk til forskning i 2021 var 403 mill. kroner.

I løpet av 2021 har Havforskningsinstituttet arbeidet for å styrke kunnskapsgrunnlaget om interaksjoner i økosystemene som kan støtte opp under en flerbestandsforvaltning. Instituttet har bl.a. undersøkt interaksjonen mellom raudåte og de tre store pelagiske fiskebestandene sild, makrell og kolmule.

Havforskningsinstituttet har prioritert å styrke kunnskapsgrunnlaget for å videreutvikle trafikklyssystemet. Det er framskaffet ny kunnskap om lakselusens biologi og effekter av lakselus på laksens atferd, og modellene for å predikere tetthet av lakselus langs kysten og på villaks er utviklet videre.

Det er framskaffet kunnskap om slam som restråstoff fra oppdrett, der variasjon i sammensetning og innhold av uønskede stoffer er undersøkt. Det arbeides også med å skaffe ny kunnskap om organismer som er lavere i næringskjeden (bl.a. mesopelagisk fisk7) som potensielt kan inngå som fôrressurser.

Instituttet har hatt høy publiseringsaktivitet i 2021. Publikasjoner fra Havforskningsinstituttet viser høy og økende grad av siteringer, noe som er en indikasjon på kvalitet og relevans av forskningen.

Generere, samle, forvalte og gjøre tilgjengelig relevante data

Data utgjør grunnlaget for Havforskningsinstituttets forskning og råd. Samlet ressursbruk til innsamling, forvaltning og tilgjengeliggjøring av data i 2021 var 738 mill. kroner.

Datainnhentingen er basert på omfattende toktaktivitet, måleinstallasjoner, landbaserte eksperimentelle fasiliteter og modellering. Havforskningsinstituttets toktaktivitet er fordelt med 51 pst. på egne fartøy og 49 pst. på leiefartøy. Toktvirksomheten ble i all hovedsak gjennomført i henhold til plan til tross for koronapandemien.

Det har vært prioritert å øke overvåking i kystsonen. Det er etablert et omfattende kysttokt som dekker store deler av kysten i nord om høsten. Toktet har gitt ny kunnskap om kyst- og fjordreker og kysttorsk.

Havforskningsinstituttet har ansvar for årlig analyse av både fremmedstoff og næringsstoff i sjømat og publiserer årlig nye data fra overvåkingen i den åpne Sjømatdatabasen. I samarbeid med næringen, Mattilsynet og FAO/WHO overvåker og risikokartlegger Havforskningsinstituttet fremmedstoff og næringsstoff i makroalger og mesopelagiske arter, noe som er viktig for etablering av praksis med hensyn til mattrygghet i algenæringen og etablering av risikohåndtering internasjonalt.

Organisasjonsutvikling og effektiv drift

Havforskningsinstituttet tar i bruk ny teknologi for å forbedre og effektivisere hav- og kystobservasjon. Instituttet har satt i gang anskaffelse av ubemannede forskningsfarkoster og nytt kystgående forskningsfartøy. Det er også tatt i bruk maskinlæring for ekkoloddata og optiske data. I tillegg har instituttet økt innsatsen rettet mot innhenting av data fra havbruksanlegg, fiskeriene og referanseflåten for å dekke økte kunnskapsbehov.

Oppsummering

Havforskningsinstituttet har levert råd basert på forskning og data av høy kvalitet. Instituttets publisering har økt i 2021. Instituttet har økende antall siteringer og godt gjennomslag på søknader i konkurransearenaer i Norges forskningsråd. Samlet vurderes derfor måloppnåelsen til instituttet som god.

For informasjon om tilstanden til de marine ressursene vises det til Havforskningsinstituttets årlige risikovurdering av norsk fiskeoppdrett og oppdateringer av bestandsoversikten. En oversikt over kvoteråd m.m. presenteres i den årlige meldingen til Stortinget om Norges fiskeriavtaler og fisket etter avtalene.

Prioriteringer 2023

Sameksistens

Havbruksnæringen er i rask utvikling. Det er forventet vekst i oppdrett av laksefisk i sjø, innføring av ny merdteknologi, etablering av havbruksanlegg til havs og utvikling av nye marine næringer som tare, skjell, torskeoppdrett, CO₂-lagring, mineraler på havbunnen m.m. Samtidig skal de som bruker havet i dag, være trygge på at de ikke fortrenges. Det er derfor behov for økt kunnskap knyttet til lokalisering, regelverksutvikling og effekter av næringsvirksomhet på miljø og andre næringer. Planene om storskala etablering av vindkraftverk til havs vil kreve bruk av store arealer. Det er derfor nødvendig å kartlegge økosystemene i disse områdene og etablere kunnskap om hvilke effekter havvind har på fiskeriressurser og på økosystemet som helhet.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner til å styrke kunnskapsgrunnlaget for utvikling av havvind og havbruk til havs.

Ved utvikling av nye næringsinitiativ er det viktig at grunnleggende faktorer knyttet til matsikkerheten, som nok, trygg og sunn mat, ivaretas.

Hav- og kystøkologi

Økt kunnskap om kystøkosystemene og sammenhenger mellom hav- og kystøkosystemene, og kunnskap om økt avrenning fra land, er nødvendig for å forstå endringene som skjer i kystsonen og kunne gi bedre rådgivning. Instituttet skal prioritere arbeidet med å utvikle kystovervåkingen gjennom Coastwatch-konseptet. Havforskningsinstituttet skal arbeide med å forbedre regional og lokal rådgivning bl.a. ved å utvikle Coastrisk-metodikken, som er en helhetlig og risikobasert metode for å vurdere påvirkning og tilstanden i økosystemene. Utviklingen skal skje i god dialog med Fiskeridirektoratet og andre relevante myndigheter.

Bestands- og ressursforskning

Bærekraftige fiskerier krever god bestands- og ressursforskning i havet, langs kysten og i fjordene. Dette er derfor et prioritert område for Havforskningsinstituttet. Instituttet skal prioritere å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for kysttorsk og datafattige bestander.

Havbruk

God velferd er mer enn overlevelse, men velferdsutfordringene synliggjøres i ytterste konsekvens gjennom antall fisk som dør under produksjon. Det er ofte velferdsutfordringer knyttet til håndtering av fisk, særlig knyttet til ulike avlusningsmetoder. Havforskningsinstituttet skal arbeide for å øke kunnskapen om velferd hos oppdrettsfisk, både hvordan den kan måles og hvordan fiskens behov kan ivaretas. Videre skal instituttet prioritere arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for produksjonsregulering av lakse- og ørretoppdrett (trafikklyssystemet).

Helhetlig vurdering av sjømaten

Kunnskap om innhold av både næringsstoff og fremmedstoff, samt effekten av disse, er avgjørende for å gjøre nytte- og risikovurderinger og for å vurdere hvilken plass sjømaten bør ha i kostholdet. Havforskningsinstituttet skal derfor arbeide med kunnskapsgrunnlaget for å kunne dokumentere den samlede effekten av sjømatkonsum. Havforskningsinstituttets kunnskap relatert til bærekraftig fiskeri og akvakultur og trygg og sunn sjømat er viktig for å fremme mat fra havet i et matsikkerhetsperspektiv, både nasjonalt og globalt. Instituttet skal i denne sammenheng bl.a. prioritere arbeidet med det globale handlingsnettverket under FNs ernæringstiår 2016-2025. Arbeidet skal bidra til å nå FNs bærekraftsmål innen 2030.

Digitalisering og effektivisering

Instituttet skal fortsette arbeidet med å utnytte ny teknologi og nye metoder for å sikre bedre og mer effektiv datainnsamling. Dette omfatter innfasing av nye datainnsamlingsplattformer, undervannsdroner, overflatedroner og luftbårne droner. Knyttet til dette vil det bli utviklet automatiske løsninger for dataanalyse og effektive digitale løyper.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter til lønn, pensjoner, husleie og kjøp av varer og tjenester. Bevilgningen foreslås økt med 7,5 mill. kroner for å styrke kunnskapsgrunnlaget for utvikling av havvind og havbruk til havs. Det foreslås å omdisponere 10 mill. kroner fra posten til å dekke økte kostnader til drift av forskningsfartøy. Det foreslås videre en ettårig reduksjon i bevilgningen med 20 mill. kroner som delvis inndekning av kostnadene ved å reetablere Lofoten-Vesterålen havobservatorium, jf. omtale under kap. 923, post 45. Bevilgningen er foreslått økt for lønns- og prisvekst, mens den er foreslått redusert som følge av bl.a. forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023 og nedjustert på grunn av for høy kompensasjon for pensjon i Statens pensjonskasse i 2022 som følge av ny premiemodell, jf. nærmere omtaler i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen.

Det foreslås å bevilge 587 mill. kroner i 2023. Lønns- og driftskostnader knyttet til forskningsfartøyer budsjetteres under kap. 926, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten omfatter utgifter til eksterne oppdrag inkludert prosjekter som finansieres av Norges forskningsråd og EU, og motsvares av inntekter under kap. 3923, post 01. I tillegg til Forskningsrådet er FNs matvareorganisasjon (FAO), Mattilsynet og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering de største oppdragsgiverne. Oppdrag knyttet til drift av forskningsfartøyer budsjetteres under kap. 926, post 21. Det fremmes forslag om å bevilge 429,5 mill. kroner i 2023. Bevilgningen er foreslått økt for lønns- og prisvekst, mens den er foreslått redusert som følge av bl.a. forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023 og nedjustert på grunn av for høy kompensasjon for pensjon i Statens pensjonskasse i 2022 som følge av ny premiemodell, jf. nærmere omtaler i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen. Videre foreslås det å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner som følge av endret anslag for oppdragsvirksomheten.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3923, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre fremmes det forslag om fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Det foreslås å bevilge 217,7 mill. kroner i 2023. Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiftsinntektene skal dekke deler av utgiftene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Inntektene fra fiskeriforskningsavgiften varierer med verdien av førstehåndsomsetningen av fisk. Forslag til bevilgning for 2023 samsvarer med prognosene for avgiftsinntektene i 2023. Anslaget er imidlertid usikkert, og regjeringen vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av bevilgningen. Det er store svingninger i verdien av førstehåndsomsetningen av fisk. Usikkert anslag for avgiftsinntektene har de siste årene ført til betydelige overføringer mellom budsjettår. I planleggingen av bruken av midlene tas det høyde for at svingningene i avgiftsinntektene i minst mulig grad skal påvirke aktivitetsnivået.

Bevilgningene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, foreslås å kunne overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det forslås å bevilge 30,6 mill. kroner i 2023 til reetablering av Lofoten-Vesterålen havobservatorium. Havobservatoriet består av en kabel som er påmontert noder og sensorer som detekterer ulike data i vannmassene. Dataene benyttes i forskning og overvåking av marint miljø. Kabelen ble ødelagt i 2021. Anskaffelsesprosessen for reetablering av havobservatoriet startes i 2022, og det legges opp til at observatoriet reetableres i løpet av 2023 og 2024.

Kap. 3923 Havforskningsinstituttet

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble post 01 redusert med 530 000 kroner, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022).

Post 01 Oppdragsinntekter

Posten omfatter eksternfinansierte oppdrag inkludert finansiering fra Norges forskningsråd og EU, og motsvares av utgifter på kap. 923, post 21. Det fremmes forslag om å bevilge 436,1 mill. kroner i 2023. Bevilgningen er foreslått økt for lønns- og prisvekst, mens den er foreslått redusert som følge av forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023 og nedjustert på grunn av for høy kompensasjon for pensjon i Statens pensjonskasse i 2022 som følge av ny premiemodell, jf. omtale under kap. 923, post 21, og nærmere omtaler i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen. Det foreslås å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner som følge av endret anslag for oppdragsvirksomheten. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 923, post 21 og forslag til vedtak II, 1, samt en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme kapitler og poster, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Vedrørende 2022:

Ved Stortingsvedtak 17. juni 2022 ble det gitt fullmakt til departementet til å stille en garanti tilsvarende 4 555 mill. kroner for deltakelse i EU-programmet InvestEU i perioden 2021–2027 og fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til tapsavsetning for norsk deltakelse i InvestEU med inntil 1 562 mill. kroner, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022).

Post 70 Tilskudd

Regjeringen ønsker å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge og andre land i Europa. Dette målet oppnås bl.a. gjennom norsk deltakelse i flere EU-programmer og bidrag til Europakommisjonens arbeid med det indre marked. Bevilgningen på kap. 924 dekker delvis deltakelse i investeringsprogrammet InvestEU, deler av den norske kontingenten for deltakelse i EUs program for det indre marked, samt etterbetaling til EUs program for interoperabilitetsløsninger for europeiske offentlige institusjoner, bedrifter og innbyggere (ISA²) som ble avsluttet i 2020.

De årlige medlemskontingentene for norsk deltakelse i EU-programmene fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av forventet framdrift under det enkelte program. Kontingentene betales samlet av Utenriksdepartementet mot senere refusjon fra departementene som er ansvarlige for oppfølgingen av de enkelte programmene eller delprogrammene. EUs omfattende programsamarbeid gikk inn i en ny syvårsperiode fra 2021. I tillegg til kontingentene som dekkes over kap. 924, har Nærings- og fiskeridepartementet ansvar for kontingenten for norsk deltakelse i EUs romprogram, jf. nærmere omtale under kap. 922 Romvirksomhet, post 73.

InvestEU

InvestEU er et nytt EU-program som samler og videreutvikler finansieringsvirkemidler som lån, garantier og egenkapitalinvesteringer fra 13 tidligere rammeprogram og Det europeiske fondet for strategiske investeringer. Programmet gjelder for perioden mellom 2021 og 2027 og finansieres ved at deltakerlandene stiller garanti for tap på prosjekter som finansieres gjennom programmet. Gjennom InvestEU stiller EU en garanti til Den Europeiske investeringsbanken (EIB), Det europeiske investeringsfondet (EIF) og andre aktører som Den nordiske investeringsbank (NIB), slik at disse institusjonene kan implementere ulike investeringsvirkemidler under programmet. EU-garantien er på 26,2 mrd. euro, hvorav 40 pst. utgiftsføres i EU-budsjettet som avsetning til tap. Tilsvarende gjøres for den norske finansieringen av programmet. Norges andel av garantien er beregnet til 462 mill. euro, mens innbetalingen av 40 pst. til tapsavsetning utgjør 184,8 mill. euro.

Garantien fordeles på følgende politikkvinduer:

• a. Bærekraftig infrastruktur

• b. Forskning, innovasjon og digitalisering

• c. Små og mellomstore bedrifter

• d. Sosiale investeringer og humankapital

Minst 30 pst. av investeringene gjennom programmet skal bidra til å nå EUs klimamål. EU estimerer at InvestEU vil mobilisere mer enn 372 mrd. euro i offentlige og private investeringer i løpet av programperioden.

75 pst. av EU-garantien skal forvaltes av EIB og EIF, mens den resterende andelen skal implementeres av NIB og andre virkemiddelaktører. Forhandlingene mellom Europakommisjonen og de implementerende partnerne tok lengre tid enn ventet. De delene av InvestEU som implementeres av EIB og EIF, startet derfor først opp i andre kvartal 2022, mens det antas at de resterende virkemidlene kan iverksettes rundt årsskiftet 2022/2023.

InvestEU-forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2022 gjennom endringer i protokoll 31 og 32. EU er forsinket i arbeidet med vilkår for Norges deltakelse i InvestEU. Det ventes at norsk deltakelse i programmet kan formaliseres gjennom avtaler med Europakommisjonen i løpet av 2022. I overensstemmelse med premissene for Stortingets vedtak i revidert budsjett 2022 legges det opp til norsk deltakelse i alle virkemidlene som er igangsatt av EIB og EIF under InvestEU, med unntak av virkemidlene under politikkvinduet for sosiale investeringer og humankapital, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022). I tillegg legges det opp til norsk deltakelse i InvestEU-portalen, som samler investorer og prosjekter med investeringsbehov i en EU-omfattende database. Portalen gir prosjekter som trenger finansiering, muligheten til å nå fram til investorer som de kanskje ellers ikke ville kommet i kontakt med.

EUs program for det indre marked

Hovedformålet med EUs program for det indre marked er å styrke videreutviklingen av et velfungerende indre marked i EU. EØS- og EFTA-landene har siden 2004 bidratt med finansiering av Europakommisjonens aktiviteter knyttet til gjennomføring og utvikling av det indre marked. Slike tiltak er positive for verdiskapingen og bidrar til at norsk næringsliv får like gode vilkår som øvrig europeisk næringsliv. Programmet favner bredt, og ansvaret for finansiering og gjennomføring er derfor fordelt på flere departementer. Nærings- og fiskeridepartementets budsjett finansierer følgende programdeler:

• a. Effektivt indre marked

• b. Selskapsrett og hvitvasking

• c. Konkurransepolitikk for et sterkere EU i den digitale tidsalder

• d. Markedstilsyn for varer

• e. Konkurransekraft og bærekraft for små og mellomstore bedrifter (COSME)

I tillegg finansier departementet en andel av administrasjonskostnader knyttet til norsk deltakelse i EUs program for det indre marked.

Effektivt indre marked

Programdelen for et effektivt indre marked skal bidra til videreutvikling av det indre markedet for varer og tjenester. At regelverk fungerer etter hensikten, og at bedrifter og borgere er kjent med og på en enkel måte kan benytte seg av sine rettigheter, er sentralt for et velfungerende og effektivt indre marked. I tillegg må myndigheter ha tilstrekkelig kompetanse og verktøy for å kunne håndheve regelverket på en god måte. Under delprogrammet støttes derfor bl.a. evaluering av eksisterende og foreslått EØS-regelverk, opplæring av personell, informasjonskampanjer og drift og videreutvikling av digitale løsninger for bedrifter, borgere og myndigheter.

Selskapsrett og hvitvasking

Selskapsrett inngår som en av byggeklossene i det indre marked. Programdelen for selskapsrett og hvitvasking omfatter bl.a. samspill mellom foretaksregistrene, tilgang til og utnyttelse av digitale løsninger for å stifte, omdanne og drive selskaper og vedlikehold av regelverk og utvikling av prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. Innsatsen gjennom programdelen skal bl.a. motvirke at juridiske personer benyttes i kriminell aktivitet som f.eks. hvitvasking, arbeidslivskriminalitet og bedrageri.

Aktuelle problemstillinger for delprogrammet er utfordringene som digitalisering og endrede forretningsmodeller skaper for eierstyring og selskapsledelse og forebygging av hvitvasking og annen kriminalitet, inkludert tiltak for å benytte virtuell valuta. Andre aktuelle temaer er forbedret og sikrere digital tilgang til foretaksregistrene, styrerepresentanters forpliktelser og ansvar og traktatfestede rettigheter for juridiske personer.

Konkurransepolitikk for et sterkere EU i den digitale tidsalder

Dette delprogrammet omfatter konkurransebegrensende atferd, fusjonskontroll og kontroll av offentlig støtte. Programmet skal bidra til å styrke EUs konkurransepolitikk, bl.a. ved å styrke samarbeidet mellom Kommisjonen og nasjonale konkurransemyndigheter i og utenfor EU og samarbeidet med nasjonale domstoler, gi økt kunnskap om EUs konkurransepolitikk til et bredere publikum og bidra til effektivt og tidsriktig regelverk og håndheving, bl.a. gjennom undersøkelser og analyser. Gjennom deltakelse i programmet får EFTA-landene ytterligere anledning til å bidra aktivt i og høste fruktene av dette arbeidet.

Videre skal delprogrammet bidra til finansiering av Kommisjonens nettverk av nasjonale konkurransemyndigheter og myndigheter med ansvar for regelverket for offentlig støtte, organisering av møter med nasjonale myndigheter i EU/EØS, tredjeland og interesserte parter, gjennomføring av studier, evalueringer, analyser, konsekvensutredninger, osv. som grunnlag for vurdering og utvikling av konkurransepolitikk og regelverk og utvikling av digitale verktøy for håndhevingen av regelverket.

Markedstilsyn for varer

Et effektivt markedstilsyn for varer i det indre marked er avgjørende for å forhindre at skadelige produkter tilbys, og for å forhindre at næringsdrivende som ikke oppfyller kravene, gis et konkurransefortrinn sammenlignet med næringsdrivende som opererer i tråd med regelverket. I 2019 vedtok EU forordning (EU) 2019/1020 for markedstilsyn og produktansvar, som medfører en revisjon av deler av det eksisterende regelverket for markedstilsyn. Den nye forordningen tar sikte på å oppnå et mer enhetlig og samordnet markedstilsyn i det indre marked og vil etter hvert også utgjøre en del av norsk regelverk. Programdelen finansierer deler av endringene som ny forordning for markedstilsyn og produktansvar medfører, og legger til rette for samarbeid mellom markedstilsyn på tvers av landegrenser.

Konkurransekraft og bærekraft for små og mellomstore bedrifter (COSME)

Delprogrammet COSME er rettet mot små og mellomstore bedrifter og entreprenører. Deltakelse i COSME gir tilgang til Enterprise Europe Network (EEN), klyngevirkemidler, skaleringsvirkmidler og mentorordninger. EEN er et EU-omfattende rådgivningsnettverk som bistår små og mellomstore bedrifter og vitenskapsinstitusjoner med å finne markedsmuligheter, teknologier, prosjekter og partnere i andre land i det indre marked. Innovasjon Norge har koordinert Enterprise Europe Network nasjonalt siden nettverkets oppstart i 2008. COSME kan gjennom de ulike ordningene forbedre norske små og mellomstore bedrifters markedsadgang og bidra til vekstmuligheter.

Resultater 2021

I 2021 utgjorde utgiftene til norsk deltakelse i delprogrammene under EUs program for det indre marked som Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for, om lag 22,3 mill. kroner. I tillegg ble det etterbetalt nærmere 300 000 kroner til det avsluttede programmet ISA². Som det framgår av omtalen over, startet InvestEU først opp i 2022.

EUs program for det indre marked

2021 var første år i programperioden 2021-2027. I løpet av året ble det bl.a. gjennomført aktiviteter knyttet til effektivisering av det indre marked, markedsovervåking, videreutvikling og forbedring av digitale verktøy, oppstart av delprogrammet om konkurransepolitikk i den digitale tidsalder, informasjonstiltak rettet mot bedrifter og borgere og mobilisering av bedrifter.

Effektivt indre marked

Programdelen dekker et bredt område relatert til forbedring og effektivisering av det indre marked. Eksempelvis har det blitt gitt støtte til vedlikehold og utvikling av digitale løsninger for informasjonsutveksling mellom myndigheter. Disse verktøyene brukes av norske etater og departementer. Det har også blitt gjennomført kompetansehevende tiltak for saksbehandlere som arbeider med SOLVIT. SOLVIT er et system for uformell problemløsning for borgere og bedrifter i EØS, herunder norske, og bistår disse med å benytte seg av de rettigheter de har etter EØS-retten.

Selskapsrett og hvitvasking

Området selskapsrett omfatter regelverksutforming og tilrettelegging for digitalisering. Som eksempler på utført arbeid kan nevnes direktiv (EU) 2019/2121 om grenseoverskridende omdanning, fusjon og fisjon av selskaper og direktiv (EU) 2019/1151 om bruk av digitale verktøy og prosesser i selskapsretten. Samtidig utvikles registersamarbeidet (Business Register Interconnection System – BRIS) som i dag omfatter 27 medlemsstater.

Konkurransepolitikk for et sterkere EU i den digitale tidsalder

Programmet er enda nokså nytt og omfattet i 2021 løpende arbeid med bl.a. støtte til opplæring av nasjonale dommere og offentlig ansatte i EU/EØS-avtalens konkurranseregler.

Markedstilsyn for varer

Programdelen for markedstilsyn for varer finansierte i 2021 deler av endringene som ny forordning for markedstilsyn og produktansvar medfører og understøttet grensekryssende samarbeid, bl.a. felles systemer for markedstilsyn, felles aktiviteter og undersøkelser av varer, kunnskapsinnhenting, utvikling av testkapasitet og -fasiliteter, fagfellevurderinger og opplæringsprogrammer og kapasitetsbygging hos myndigheter.

Bedrifters konkurranseevne og små og mellomstore bedrifter (COSME)

I 2021 ble en rekke utlysinger publisert under delprogrammet COSME. Innovasjon Norge har jobbet med å mobilisere norske aktører til disse utlysningene, og særlig til utlysingen «New Joint Cluster Initiatives (EUROCLUSTERS) for Europe’s Recovery». I 2021 søkte Innovasjon Norge om å fortsatt ha den nasjonale koordinerings-funksjonen for EEN i programperioden fra 2022-2025, og fikk gjennomslag for søknaden i mars 2022. Gjennom EEN vil Innovasjon Norge bistå norske bedrifter med å finne markedsmuligheter, teknologier, prosjekter og partnere i utlandet.

Prioriteringer 2023

InvestEU

Regjeringen prioriterer norsk deltakelse i deler av InvestEU, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022). Norges deltakelse i programmet skal gi norsk næringsliv tilgang til virkemidler ut over det som eksisterer i vårt nasjonale virkemiddelapparat. Deltakelse i InvestEU skal bidra til å styrke verdiskapingen i norsk næringsliv innenfor bærekraftige rammer og til å øke nytten av Norges deltakelse i andre EU-programmer.

EUs program for det indre marked

Regjeringen prioriterer norsk deltakelse i flere av delprogrammene i EUs indre markedsprogram som finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Ved å kombinere ulike tiltak og initiativer i et bredt felles program skal EUs indre markedsprogram bidra til en mer strategisk og integrert tilnærming til utviklingen av det indre marked. En bred felles tilnærming skal bidra til økt samvirke mellom forskjellige EU-initiativ og bidra til bedre koordinering mellom ulike tiltak for til slutt å få mer igjen for midlene.

Budsjettforslag

De årlige medlemskontingentene for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av forventet framdrift under det enkelte program, jf. omtale i innledende del av kapitlet. Eventuelle endringer i kontingentinnbetalingene vil bli håndtert i forbindelse med endring av statsbudsjettet i 2023.

InvestEU

Det vises til Stortingets vedtak av 17. juni 2022 om fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til tapsavsetning for norsk deltakelse i InvestEU med inntil 1 562 mill. kroner og til å fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022). Det vises også til Stortingets vedtak av samme dato om fullmakt til å stille en garanti tilsvarende 4 555 mill. kroner for deltakelse InvestEU i perioden 2021–2027.

Det foreslås å avsette 262 mill. kroner til norsk deltakelse i InvestEU for 2023. Bevilgningen skal dekke Norges tapsavsetning for delvis deltakelse i InvestEU, norsk deltakelse InvestEU-portalen og Norges andel av tilknyttede administrasjonskostnader i EU.

Videre foreslås en tilsagnsfullmakt for 2023 for gjenværende tapsavsetning for norsk deltakelse til programmet. Fullmakten omfatter den del av Norges forpliktelse til tapsavsetning på 184,8 mill. euro, jf. omtale innledningsvis, som omfatter resterende år av programperioden ut over 2023. Stortinget sluttet seg til en tilsagnsfullmakt på 1 562 mill. kroner for 2022. Med en bevilgning på 262 mill. kroner for 2023 kan tilsagnsfullmakten for 2023 reduseres til 1 300 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VIII, 3.

EUs program for det indre marked

Den estimerte samlede kostnaden for deltakelse i programdelene som Nærings- og fiskeridepartementet er ansvarlig for under EUs program for det indre marked, er for 2023 anslått til 6,1 mill. euro, om lag 61,3 mill. kroner. Dette inkluderer om lag 2,7 mill. kroner i administrative kostnader som ikke er direkte knyttet til de enkelte delprogrammene. Estimert kostnad per programdel er spesifisert i tabellen under.

I tillegg er etterbetalingen til ISA² anslått til om lag 40 000 kroner i 2023.

Oppsummering

Til sammen foreslås en bevilgning på 323,4 mill. kroner til å dekke delvis deltakelse i investeringsprogrammet InvestEU, deler av den norske kontingenten for deltakelse i EUs program for det indre marked og etterbetaling til ISA² i 2023.

Kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble det gjort følgende endringer, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022):

• post 01 er økt med 9,7 mill. kroner

• post 21 er økt med 34,6 mill. kroner

Kapitlet omfatter drift og bemanning av forskningsfartøyene «Kronprins Haakon», «G.O. Sars», «Johan Hjort», «Kristine Bonnevie», «G.M. Dannevig», «Hans Brattström», «Dr. Fridtjof Nansen», «Hydrograf» og «Prinsesse Ingrid Alexandra» med tilhørende vitenskapelige instrumenter og utstyr. Kapitlet omfatter også drift av undervannsrobotikk og seildroner.

Havforskningsinstituttet utfører rederitjenester for en rekke institusjoner, bl.a. Universitetet i Bergen, Norsk Polarinstitutt, Norad, FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Universitetet i Tromsø og Statens kartverk. Drift, lønnskostnader og investeringer i forskningsfartøy er derfor skilt ut på eget kapittel.

Forskningsfartøyene er viktige verktøy for forskning og overvåking av hav- og kystmiljøet, de biologiske ressursene i havet og sammenhengen mellom disse. Fartøyene benyttes også til undersøkelse av geologiske og biologiske forhold på havbunnen. Rederidriften er dermed en sentral del av grunnlaget for en langsiktig forvaltning av marine ressurser i de norske havområdene.

Det er satt følgende mål for driften av forskningsfartøyene:

• Kapasiteten og utstyret på forskningsfartøyene skal utnyttes optimalt, og driften skal være best mulig koordinert og kostnadseffektiv.

• Fartøyene og vitenskapelig instrumentering skal vedlikeholdes og oppgraderes som nødvendig for å tilfredsstille myndighetskrav til sikkerhet for personell og materiell, og beskyttelse av det ytre miljøet.

Bruken av de havgående forskningsfartøyene koordineres gjennom en nasjonal toktkomité, slik at toktene kan ses i sammenheng og personell fra flere institusjoner kan delta på planlagte tokt. Det er også etablert et samarbeid om bruk av kapitalkrevende vitenskapelig utstyr om bord på fartøyene.

Havforskningsinstituttet har bygd opp et betydelig internasjonalt nettverk innen prosjektering, bygging, drift og operasjon av forskningsfartøyer og vitenskapelig instrumentering. Andre land benytter instituttet som rådgiver på dette feltet.

Resultater 2021

Havforskningsinstituttet administrerte og driftet 1 290 toktdøgn i 2021, hvorav 956 var knyttet til instituttets egen aktivitet. De havgående fartøyene har i gjennomsnitt vært i drift i 253 døgn, mens målet var 260. For kystgående fartøy som bare har én besetning, var gjennomsnittlig utnyttelse 132 døgn, mens målet var 155. På grunn av koronapandemien ble «Dr. Fridtjof Nansen» tatt ut av drift i april 2020 og kunne først gjenoppta ordinær aktivitet i oktober 2021.

I 2021 ble det inngått kontrakt med Holland Shipyards Group for bygging og utrustning av det nye kystgående forskningsfartøyet «Prinsesse Ingrid Alexandra», som ventes levert i januar 2023. To undervannsfarkoster er levert fra Kongsberg Maritime og er satt i drift.

Prioriteringer 2023

Havforskningsinstituttet skal videreføre arbeidet med å legge til rette for økt samarbeid mellom forskningsinstitusjoner om bruk av forskingsfartøy og instrumenter, bl.a. ved å tilby utleie av instituttets fartøy.

Instituttet skal arbeide med å effektivisere datainnhentingen gjennom å sette i drift det nye kystgående forskningsfartøyet og nye plattformer som undervannsroboter og seildroner. Deler av dette vil være et ledd i å styrke kystovervåkingen, jf. bl.a. Coastwatch-satsingen.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker lønns- og pensjonskostnader og utgifter til drift og vedlikehold av fartøyene «G.O. Sars», «Johan Hjort», «G.M. Dannevig» og «Kristine Bonnevie» og instituttets del av kostnadene for «Kronprins Haakon», «Harald Brattström», «Prinsesse Ingrid Alexandra» og «Hydrograf». Det foreslås å omdisponere 10 mill. kroner fra kap. 923, post 01, til å dekke økte kostnader til drift av forskningsfartøy. Bevilgningen er foreslått økt for lønns- og prisvekst, mens den er foreslått redusert som følge av bl.a. forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023 og nedjustert på grunn av for høy kompensasjon for pensjon i Statens pensjonskasse i 2022 som følge av ny premiemodell, jf. nærmere omtaler i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen.

Det foreslås å bevilge 194,5 mill. kroner i 2023.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen blir motsvart av inntekter under kap. 3926, post 01. Utgiftene omfatter lønn og drift av nye «Dr. Fridtjof Nansen» i henhold til trepartsavtalen mellom Norad, FAO og Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergens andel av drift og lønn for «G.O. Sars», «Kristine Bonnevie» og «Hans Brattström», Statens kartverks andel av drift og lønn for «Hydrograf» og Nord Universitets andel av drift og lønn for «Prinsesse Ingrid Alexandra». Videre dekker posten utstyr som omfattes av samarbeidsavtalen mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen. Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Tromsø sine andeler av lønns- og driftskostnader for «Kronprins Haakon» er også budsjettert på denne posten.

Det foreslås en bevilgning på 191,2 mill. kroner i 2023. Bevilgningen er foreslått økt for prisvekst, mens den er foreslått redusert som følge av bl.a. forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023 og nedjustert på grunn av for høy kompensasjon for pensjon i Statens pensjonskasse i 2022 som følge av ny premiemodell, jf. nærmere omtaler i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3926, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktsfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Vedrørende 2022:

Ved budsjettvedtak 17. juni 2022 ble post 01 økt med 34,56 mill. kroner, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022).

Post 01 Oppdragsinntekter

Posten motsvares av tilsvarende utgifter under kap. 926, post 21 Spesielle driftsutgifter. Det fremmes forslag om å bevilge 191,0 mill. kroner i 2023. Bevilgningen er foreslått økt for prisvekst, og er foreslått redusert som følge av forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023 og nedjustert på grunn av for høy kompensasjon for pensjon i Statens pensjonskasse i 2022 som følge av ny premiemodell, jf. omtale under kap. 926, post 21, og nærmere omtaler i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 926, post 21 og forslag til vedtak II, 1, og en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme kapitler og poster, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten skal finansiere programmer og prosjekter der flere etater og virksomheter deltar.

Resultater 2021

I 2021 ble det satt av 24,1 mill. kroner til Mareano-programmet under kap. 928, post 21 og 29,3 mill. kroner under kap. 905, post 01. Kartleggingen gjennomføres av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk. Formålet med kartleggingen er bl.a. å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte næringene og de marine økosystemene gjennom bidrag til forvaltningsplanene for norske havområder. I 2021 ble det gjennomført dybdekartlegginger ved Spitsbergenbanken og Hopendjupet i Barentshavet på til sammen 1 090 km². Det er utført geologiske, biologiske og kjemiske prøvetakinger i Norskehavet og Barentshavet over et område på til sammen 24 388 km².

Det ble satt av 4,1 mill. kroner til Norsk nettverk for blå skog. Nettverket består av Havforskningsinstituttet, GRID-Arendal og Norsk institutt for vannforskning. Formålet er å bidra til økt kunnskap og bevissthet om blå skog, dvs. fastsittende alger og planter som vokser under vann. I samarbeid med FNs miljøprogram har nettverket startet arbeidet med en global rapport om tareskog som oppsummerer kunnskap om tareøkologi og inneholder et digitalt kart over kjent distribusjon av tareskoger for hele kloden. Nettverket har også bidratt med finansiering av en oppsummeringsstudie om karbonbinding i makroalger og kartlegging av blå skog-prosjekter som er finansiert av den norske regjeringen.

Videre ble det satt av 3,6 mill. kroner til Norsk institutt for naturforvaltnings arbeid tilknyttet trafikklyssystemet for kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ørretoppdrett. Systemet skal bidra til en forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i disse næringene og baserer seg på en bred kunnskapsvurdering hvor flere forskningsinstitusjoner deltar.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 35,9 mill. kroner for 2023.

Innenfor rammen foreslås det å sette av 18,2 mill. kroner til Mareano-programmet8, 4,1 mill. kroner til Norsk nettverk for blå skog og 3,6 mill. kroner til Norsk institutt for naturforsknings arbeid tilknyttet trafikklyssystemet for kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ørretoppdrett.

Videre foreslås det satt av 10 mill. kroner til polarforskningsprogrammet Go North. Formålet er å fremme norsk forskningsinnsats i og om Polhavet. Midlene skal benyttes til å dekke utstyrs- og toktkostnader. I 2022 er midler til programmet gitt over kap. 920, post 51.

Post 50 Tilskudd til Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er et biomedisinsk beredskaps- og forskningsinstitutt innen fiske- og dyrehelse og -velferd, fôr- og mattrygghet. Instituttet bistår myndigheter, produsenter og andre over hele landet i å hindre spredning av smittestoffer og utvikling av sykdom hos fisk, dyr og mennesker.

Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan underlagt Landbruks- og matdepartementet, jf. omtale i Prop. 1 S (2022–2023) for Landbruks- og matdepartementet, kap. 1112, post 50. Det er utviklet et felles mål- og resultatstyringssystem som ligger til grunn for styring og oppfølging av etaten.

Instituttets hovedmål er God helse hos dyr, fisk og mennesker. Det er utarbeidet tre delmål:

• Kunnskapsbasert forvaltning

• God beredskap

• Konkurransekraftige bionæringer

Hovedmålet tar utgangspunkt i begrepet «én helse», hvor helse hos dyr, planter, miljø i hav og på land og mennesker henger sammen og må ses i sammenheng. Veterinærinstituttets hovedoppgave er å bidra til kunnskap om og opprettholde god beredskap mot sykdom som truer helse og velferd hos landdyr og fisk, og mot sykdom som kan overføres til mennesker. Instituttets arbeid for Nærings- og fiskeridepartementet er relevant for flere bærekraftsmål, særlig knyttet til bærekraftig bruk, mat og klima.

Tilskuddet over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett er rettet mot å utvikle en god vitenskapelig forståelse av fiskehelse, fiskevelferd, risiko for sykdom og sjømattrygghet. Tilskuddet benyttes til kunnskapsutvikling, diagnostikk og analyser, kunnskapsformidling, biosikkerhet, beredskap og internasjonalt arbeid. Instituttet har en fri og uavhengig rolle i alle faglige spørsmål.

Instituttet er referansesenter for Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH, tidligere OIE) for utvalgte sykdommer og parasitter på fisk, epidemiologi/risikovurdering for sykdommer hos akvatiske dyr, helseøkonomi og sykdomsbyrde, og nasjonalt referanselaboratorium for listeførte sykdommer hos fisk og krepsdyr. Formålet med referansefunksjonene er å sikre like og gode testresultater gjennom å harmonisere og øke kvaliteten i metodene til laboratoriene som utfører analyser, noe som også bidrar til kompetansebygging og effektivisering.

Resultater 2021

Veterinærinstituttet publiserte fiskehelserapporten i februar 2022 som viste at dødeligheten for oppdrettslaks og rensefisk var høy også i 2021. Dette skyldes flere forhold, hvor de viktigste er skader etter mekanisk lusebehandling, infeksjonssykdommer og dårlige miljøforhold. Dødeligheten og sykdomsbildet gir utfordringer for helsen og velferden til norsk oppdrettsfisk.

Veterinærinstituttets viktigste kunnskapsgrunnlag for å ha oversikt over nasjonal sykdomsforekomst og helsestatus er overvåkingsprogrammene finansiert av Mattilsynet, prøver som tas ved mistanke om listeførte sykdommer og andre prøver tatt i ulike oppdrag. Disse prøvene danner også utgangspunkt for instituttets diagnostiske kompetanse og utdanning. Antall prøver fra mistanke om listeførte sykdommer har økt noe. Dette har spesielt sammenheng med en økning i antall tilfeller av infeksiøs lakseanemi (ILA). Prøvene knyttet til ikke-listeførte har blitt redusert med 60 pst. siden 2017 som en følge av at næringen benytter private laboratorier for disse analysene. En tilstrekkelig og forutsigbar tilgang til nødvendige data og prøvemateriale er viktig for at Veterinærinstituttet framover skal kunne levere på det samfunnsoppdraget det er gitt.

For å få en bedre oversikt over de ikke-listeførte sykdommene har Veterinærinstituttet også i 2021 inngått avtaler med flere private oppdrettsselskaper om utveksling av data på disse sykdommene for vurdering av den helhetlige sykdomssituasjonen i Fiskehelserapporten. Samarbeidet bidrar slik til et bredere datagrunnlag for å vurdere den årlige sykdomsstatusen i oppdrettsnæringen, og viser at rapporten er viktig også for næringen. Instituttet har opplevd stor deltakelse på lanseringen og betydelig interesse for rapporten de siste årene.

Instituttet forsker på en rekke områder, fra å utvikle nye metoder for tidlig påvisning av sykdom og smittestoff, drivere for sykdomsutvikling og styrking av biosikkerheten. Instituttets vitenskapelige publikasjoner har hatt en stigende trend siden 2017, og vel 20 pst. av publikasjonene er i tidsskrift rangert med høy kvalitet. Antall siteringer har økt, og dette kan reflektere en økt forskningskvalitet og interesse for Veterinærinstituttets fagområde nasjonalt og internasjonalt. Instituttet arbeider målrettet for å få inn relevante problemstillinger for akvakultur i EUs forskningsutlysninger på dyrehelse, én helse og helseøkonomi.

Kunnskapsbasert forvaltning

Instituttet bistår forvaltningen, spesielt Mattilsynet, med råd, diagnostikk og relevant kunnskapsutvikling. Generelt erfarer instituttet at behovet for kunnskapsstøtte til forvaltningen øker. Instituttet deltar i vitenskapskomiteen for mattrygghet og miljø og holder kurs. Veterinærinstituttet deltar i og overtok i 2021 ledervervet for styringsgruppen som gir vitenskapelige vurderinger av hvilken påvirkning lakselus har på villfisk. Gruppen leverte rapport og vurderinger for 2020 og 2021, som dannet grunnlag for departementets beslutning om fargelegging av kysten og kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ørretoppdrett (trafikklyssystemet).

God beredskap

Veterinærinstituttet har i 2021 levert kunnskapsstøtte og analyser om akutt sykdom, løpende overvåking, regelverksutvikling og kunnskap om mulige nye trusler til Mattilsynet, som utøver det nasjonale ansvaret for beredskap for fiskehelse og mattrygghet. Instituttet har i 2021 gjennomført en beredskapsøvelse. Slike øvelser er viktig for å avklare roller og forbedre beredskapsevnen.

Instituttet arbeider for en mer risikobasert overvåking, hvor man i større grad kan få tilgang til risikobasert prøvemateriale for diagnostikk og benytte ulike datakilder som grunnlag for å forutsi og overvåke sykdom. Det er behov for mer grunnleggende kunnskap om oppdrettsfiskens helse og fiskesykdommer. Denne type kunnskap er viktig for å få gode vurderinger av hvordan fisken påvirkes av oppdrettsteknologi og risiko for smittespredning, og for et tilpasset regelverk.

Forbruket av antibiotika er fortsatt lavt i norsk oppdrettsnæring, og norsk oppdrettsproduksjon representerer en av matproduksjonene med lavest antibiotikaforbruk nasjonalt og globalt. For å sikre et lavt forbruk videre, blir det viktig å opprettholde en lav forekomst av bakterielle sykdommer og ha en god nasjonal overvåking og sykdomsforebygging.

Konkurransekraftige bionæringer

Samhandlingen med næringen skjer hovedsakelig gjennom prosjekter, oppdrag og direkte gjennom råd og seminarer, fagartikler og rapporter. Instituttet har en betydelig portefølje finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS.

Instituttet har også etablert et samarbeid med næringen om deling av data for å få mer innsikt i dødsårsaker til oppdrettsfisk. Instituttets digitale infrastruktur for sømløse digital samhandling med næringen («VI-HUB») ventes å være på plass i løpet av 2022. Den nye infrastrukturen gjør at standardiserte data automatisk kan utveksles fra maskin til maskin mellom de som knytter seg til systemet. VI-HUB legger slik grunnlaget for en mer effektiv samhandling med forvaltningen og næringen, noe som er viktig for god beredskap.

Prioriteringer 2023

God fiskehelse

Veterinærinstituttet leverer sentral kunnskap for havbruksforvaltningen på et område som er i sterk utvikling gjennom ny teknologi og nye driftsformer. En risikobasert overvåking av fiskehelsen hvor nye trusler kan oppdages og varsles tidlig blir derfor viktig. Veterinærinstituttets kunnskapsutvikling om sykdommer og biosikkerhet er kontinuerlige aktiviteter og viktige redskap for å forebygge sykdom og sikre god fiskehelse og -velferd. Instituttet skal øke kunnskapen om de viktigste drivere for sykdomsutvikling og dødelighet i oppdrettsnæringen. Instituttet skal øke kunnskapen om smittestoff og videreutvikle systemer og metoder for tidlig varsling og rask og presis fiskediagnostikk, både av kjente og ukjente/nye sykdommer.

God fiskevelferd

Regjeringen har påbegynt arbeidet med ny en stortingsmelding om dyrevelferd. Meldingen omhandler alle dyr som er omfattet av dyrevelferdsloven, inkludert fisk. God velferd er mer enn overlevelse, men velferdsutfordringene synliggjøres i sin ytterste konsekvens gjennom antall fisk som dør under produksjonen. Instituttet skal fortsatt prioritere samarbeid med Havforskningsinstituttet for å oppnå god fiskevelferd, og bidra i arbeidet med dyrevelferdsmeldingen.

Digitalisering og tjenesteutvikling

Instituttet skal fortsatt prioritere og videreføre arbeidet med å etablere og videreutvikle brukervennlige tjenester basert på en effektiv deling av data koblet med kunnskapsutvikling.

Veterinærinstituttet besitter kunnskap og kompetanse om diagnostiske analyser og data som er relevante for en bærekraftig utvikling i bionæringene. Instituttet må gi nødvendig prioritet til denne type samarbeid, inkludert arbeidet knyttet til Offentlig Privat Sektorutvikling (OPS) – Havbruk.

Akvatiske matsystemer ventes å få økt nasjonal og global betydning i utviklingen av bærekraftig og trygg mat. Nye produkter fra havet, og behovet for en mer effektiv og sirkulær bioøkonomi gjør instituttets kompetanse knyttet til smittestoff og fremmedstoff viktig framover.

Budsjettforslag

Tilskuddet til Veterinærinstituttet skal bidra til god kunnskap om sykdommer og biosikkerhet som grunnlag for en god forvaltning og en bærekraftig utvikling av havbruksnæringen.

Det foreslås en bevilgning på 72,6 mill. kroner i 2023.

Post 72 Tilskudd til Nofima AS

Nofima AS er et næringsrettet forskningsinstitutt med kompetanse på hele verdikjeden innen blå og grønn sektor. Nofimas formål er å levere forskning og innovasjon som bidrag til bærekraftig matproduksjon og god forvaltning av ressurser fra hav og land. Staten eier 56,8 pst. av aksjene i selskapet. Statens begrunnelse for eierskapet er å legge til rette for forskningsaktivitet og forskningsinfrastruktur innenfor akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien, på området markedet ikke finansierer og som er viktige for samfunnet.

Hovedkontoret ligger i Tromsø og selskapet hadde 393 ansatte ved utgangen av 2021. Omsetningen i 2021 var på 677 mill. kroner. Det er 6 mill. kroner mer enn i 2020.

Nofima blir finansiert ved tilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementets, midler fra Norges forskningsråd, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS. Nofima får mesteparten av sine inntekter gjennom oppdrag fra norsk næringsmiddelindustri og sjømatnæring, farmasøytisk industri, forvaltningen og konkurranseutsatte prosjektbevilgninger fra bl.a. Norges forskningsråd og EU.

Tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet skal benyttes til drift av tyngre forskningsinfrastruktur og forskningsvirksomhet innenfor fiskeri og havbruk. Tilskuddet skal fremme økt verdiskaping i sjømatnæringen og finansiere aktiviteter innenfor tre hovedområder:

• utvikle og utnytte infrastruktur gjennom kostnadseffektiv drift som muliggjør langsiktig forskning

• styrke kunnskapsgrunnlag for en effektiv fiskeri- og havbruksforvaltning

• forskning for bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen

Resultater 2021

Nofima gjennomfører prosjekter i nært samarbeid med oppdragsgivere og virkemiddelapparatet. Rundt 70 pst. av inntektene vinnes i konkurranse med andre forskningsmiljøer. Tverrfaglig og tverrsektoriell faglig tilnærming bidrar til at forskningsresultatene får bred anvendelse og kan implementeres i flere bransjer.

Nedstengninger i 2021 som følge av smitteverntiltak påvirket aktivitetene i Nofima. Noe av prosjektgjennomføringen ble forsinket og utsatt til 2022.

Utvikle og utnytte infrastruktur

Størstedelen av tilskuddet anvendes til drift av forskningsinfrastruktur. Det er et mål at infrastrukturen skal gjøres tilgjengelig også for eksterne brukere og driftes mest mulig effektivt.

Havbruksstasjonen i Tromsø eies av UiT Norges arktiske universitet og Nofima. Selskapet driver tre ulike forskningsanlegg: Fiskehelselaboratoriet, landanlegg og sjøanlegg. I tillegg drifter Havbruksstasjonen Senter for marin akvakultur med to avdelinger.

Senter for marin akvakultur (SMAK) i Tromsø er etablert som et anlegg for «Det nasjonale avlsprogrammet for torsk». Anlegget er spesialdesignet med tanke på produksjon og oppfôring av familiegrupper av marin yngel, og særlig torsk. SMAK blir også brukt til forskning på grunnleggende biologi og reproduksjon for annen marin fisk. Interessen og behovet for anlegget har økt som resultat av økende interesse for torskeoppdrett og framtidige muligheter knyttet til bruk av andre marine arter.

Nasjonalt senter for marin bioprosessering (Biotep) i Tromsø er designet for oppskalering av produksjonsprosesser ved utnyttelse av marint råstoff. Anlegget brukes i hovedsak av bedrifter som utvikler nye prosesser og produkter fra slikt råstoff, for å teste prosessene i industriell skala. Biotep er et pilotanlegg som både små og store bedrifter kan benytte.

Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur på Sunndalsøra er et landbasert forskningsanlegg med ferskvann, sjøvann og resirkulert vann. Hovedaktiviteten ved stasjonen er forskning innenfor ernæring, fôr og fôring, avl og genetikk, nye arter, kvalitet, forebyggende helsearbeid og produksjonsteknologi og miljø. Senteret skal legge grunnlaget for utviklingen av framtidens lukkede oppdrettskonsepter. Miljømyndighetene planlegger behandling av elver i Driva-regionen mot lakseparasitten Gyrodactylus Salaris i 2022 og 2023. Kjemikaliebruken fra denne prosessen kan bli en utfordring for forskningsstasjonen. Det arbeides derfor med planer og tiltak for å øke sikkerheten rundt vannforsyningen.

Kunnskapsgrunnlag for forvaltningen

Nofima bidrar med data og kunnskapsutvikling om norsk sjømatnæring. Dette utgjør en viktig beslutningstøtte for forvaltningen og et viktig faktagrunnlag i den offentlige debatten om tema som verdiskaping, aktivitet og næringsstruktur, arealtilgang havbruk, sjømatnæringen og klimaendringer. Aktivitetene dreier seg om innsamling, strukturering, bearbeiding og tilrettelegging av data som benyttes i forsknings- og utredningsprosjekter.

Forskning for bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen

Innenfor «Bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen» arbeider Nofima med temaer i hele verdikjeden fra fangst til marked som har interesse for store deler av norsk sjømatnæring, bl.a. problemstillinger knyttet til lønnsomhet, økonomi, prosess- og produktutvikling og markeds-forskning. Nofima har også gjennomført forskning med sikte på å skape større verdier av marint råstoff. Denne forskningen omfatter også virksomheten knyttet til Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur.

Tilskuddet er også brukt til avlsforskning og drift av det nasjonale avlsprogrammet for torsk. Etter en periode med liten interesse for torskeoppdrett har man i den senere tid sett økt interesse, noe som bl.a. har vist seg i form av nye investeringer i produksjonsanlegg og økende etterspørsel etter torskeyngel. Nofima har styrket veiledningsaktiviteten overfor bedriftene. Et hovedformål for programmet er å bidra til en robust og konkurransedyktig torskeoppdretts-næring, samtidig som man sikrer de investeringene som er gjort i fysisk og biologisk infrastruktur, samt oppbygging av kunnskapskapital. Nofima har satt i gang en vurdering av videre utvikling og organisering av torskeavlsprogrammet og hvilke strategiske grep som bør gjøres for å ivareta programmets målsetting og dermed legge til rette for økt kommersiell aktivitet hos de private aktørene i næringen. Dette arbeidet blir videreført i 2023.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 99,6 mill. kroner i 2023. Nofima skal arbeide videre med å utvikle kostnadseffektiv drift av selskapets forskningsinfrastruktur, særlig ved forskningsstasjonen på Sunndalsøra og havbruksstasjonen i Tromsø, og med å tilrettelegge kunnskapsgrunnlaget for forvaltning og bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen. Videre skal selskapet gjennomføre tiltak som i kombinasjon med tilbud fra andre private aktører, kan bidra til å dekke etterspørsel etter avlsmateriale på torsk. Nofima skal arbeide med en framtidsrettet organisering av avlsprogrammet for oppdrettstorsk og bidra til oppbygging av kunnskap om bærekraftig fiskefôr og grønn omstilling i sjømatnæringen.

Kap. 930 Design og arkitektur Norge

Post 70 Tilskudd

Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA) skal fremme forståelse, kunnskap og bruk av design og arkitektur i næringslivet og i samfunnet. Hovedmålet for tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet er økt samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer gjennom design- og arkitekturdrevet nyskaping. Dette skal gjøres gjennom å fremme økt konkurranseevne i næringslivet.

DOGA disponerte 33 årsverk per 31. desember 2021 og er lokalisert i Oslo.

Som ledd i oppfølgingen av områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet ble oppfølgingsansvaret for stiftelsen overført til Kommunal- og distriktsdepartementet fra og med 2022.

Resultater 2021

DOGA mottok 72,2 mill. kroner i tilskudd i 2021, hvorav 67 mill. kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet. Stiftelsen arbeider med å videreutvikle effektive virkemidler for spredning av design- og arkitekturmetodikk. DOGA skal være en tydelig aktør i hele landet.

Økt konkurranseevne i næringslivet

Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) skal stimulere norske bedrifter til økt bruk av design tidlig i innovasjonsprosessen. Gjennom programmet kan innovasjonsprosjekter i alle typer bransjer og samfunnssektorer få støtte til å involvere designere i idéfasen. DOGA leder programmet i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Gjennom programmet fikk 21 prosjekter støtte i 2021, mot 20 i 2020. DOGAs vurdering er at kvaliteten på søknadene i DIP fortsatt er svært god. I 2020 ble det gjennomført en ekstern evaluering av 32 DIP-prosjekter som har fått støtte i perioden mellom 2015 og 2017. Rapporten konkluderte med at «prosjektene jevnt over har betydelig effekt på de tre effektparameterne endring i atferd, økonomisk resultat og kvalitet og innovasjonsnivå». Videre viste evalueringen til at programmet er relevant, ettertraktet og gir gode resultater for deltakende bedrifter. For at arbeidet skal lykkes bedre framover var anbefalingen å gjøre designbasert innovasjonsmetodikk mer kjent blant virksomheter flest i norsk næringsliv. DOGA har bl.a. fulgt opp dette ved å utvikle guide og kurs i designdrevet innovasjon.

Fornye offentlig sektor

DOGA er engasjert i prosjekter som tar utgangspunkt i brukernes behov for innovasjon og forbedring av tjenester og prosesser. Gjennom tett samarbeid sammen med andre offentlige virksomheter skal dette arbeidet bidra til bedre og mer effektiv oppgaveløsing i offentlig sektor.

Stimuleringsordningen for innovasjon og tjenestedesign (Stimulab) drives av Digitaliseringsdirektoratet og DOGA. Ordningen tilrettelegger for innovasjon av offentlige tjenester i samarbeid med markedet og stiller krav om at prosjektene skal utvikles gjennom en designdrevet innovasjonsprosess. En ny undersøkelse viser at ordningen legger særlig godt til rette for innovasjon i prosesser der offentlige aktører må samarbeide på tvers av sektorer for å utvikle eller forbedre offentlige tjenester med utgangspunkt i brukernes reelle behov. Stimulab bidrar til å spre kunnskap om nye innovasjonsmetoder i offentlig sektor, men også kompetanseheving i det relevante leverandørmarkedet. I 2021 videreutviklet DOGA ordningen og etablerte et nytt partnerskap med DFØ for å spre fagkompetansen til ledere i staten. I 2021 mottok DOGA 18 søknader til Stimulab. Dette er en nedgang fra 2020, men ifølge DOGA var søknadene av svært høy kvalitet. Det ble gjennomført sju prosjekter i 2021, mot åtte i 2020.

Gnist-programmet er rettet mot distriktskommuner der næringslivet inviteres til å løse konkrete utfordringer knyttet til steds- og næringsutvikling med utgangspunkt i lokale forutsetninger og behov. I 2021 meldte 1/3 av alle norske kommuner seg på kompetanseprogrammet, og 42 kommuner søkte om å bli med videre i programmets løsningsdel. Det ble valgt ut tre kommuner som har utformet innovasjonsvennlige utfordringer som næringslivet har bidratt til å løse. Brukerundersøkelser av Gnist-programmet gir gode resultater, bl.a. ved at kommunene har jobbet med utfordringer på nye måter, både i definering av problemstillinger og utforming av løsninger, og ved å få økt kunnskap om metoder for innovativ steds- og næringsutvikling.

Gode design- og arkitekturpolitiske råd

I 2021 har DOGA videreutviklet rollen som design- og arkitekturpolitisk rådgiver og har bl.a. jobbet strategisk med kompetanseutvikling og spredning for å øke innsikt i og effekter av design og arkitektur i innovasjons- og omstillingsprosesser.

Prioriteringer 2023

DOGA skal i 2023 styrke DIP-programmet, og fortsette å utvikle og prioritere programmet gjennom å støtte de prosjektene som kan antas å gi høyest effekt. Det skal være et hovedprinsipp at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030 og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. DOGA skal mobilisere gode prosjekter som bidrar til grønn omstilling eller svarer til andre viktige formål, bl.a. relatert til områdene som er pekt ut i regjeringens veikart for et grønt industriløft. I tillegg skal DOGA arbeide for å spre informasjon og kunnskap om resultatene og metodikken fra DIP til bredere deler av næringslivet.

DOGA skal fortsette å bidra til å utvikle det næringsrettede virkemiddelapparatet i samarbeid med de andre virkemiddelaktørene.

For øvrige prioriteringer vises det til omtale under kap. 590, post 71 i Prop. 1 S (2022–2023) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Budsjettforslag

Regjeringen foreslår å styrke tilskuddet til DIP med 3,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2022. Det foreslås en total bevilgning på 23,3 mill. kroner til DOGA i 2023. Tilskuddet skal benyttes til DIP for å stimulere norske bedrifter til økt bruk av design. Tilskuddet skal dekke DOGAs administrasjons- og gjennomføringskostnader ved forvaltning av programmet.

Kap. 935 Patentstyret

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble post 01 redusert med 455 000 kroner, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022).

Patentstyret behandler søknader om industrielle rettigheter, dvs. patent, varemerke og design i Norge, innvilger slike rettigheter og fører register over dem. I tillegg er etaten et kompetansesenter for immaterielle rettigheter og skal stimulere til økt beskyttelse og bedre bruk av immaterielle rettigheter. Patentstyret ivaretar også nasjonale og internasjonale forpliktelser bl.a. som følge av norsk medlemskap i Det europeiske patentverket. Patentstyret bistår også ved en rekke frihandelsforhandlinger.

Patentstyrets virksomhet er regulert i lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter (patentstyrelova) og tilhørende forskrift.

Patentstyret er en del av det norske innovasjonssystemet. Gjennom å legge til rette for at norske bedrifter kan sikre seg inntjening av egen nyskaping, strategisk markedsføring og design, skal etaten bidra til innovasjon og økt verdiskaping.

Patentstyret er lokalisert i Oslo og disponerte om lag 233 årsverk i 2021.

Patentstyrets hovedmål er større bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet fra immaterielle verdier. Målet reflekterer Patentstyrets samfunnsoppdrag om å sørge for en riktig balanse mellom sikring av industrielle rettigheter, som gir innehaverne en styrket konkurranseposisjon, og andres behov for å kunne konkurrere med disse. Å treffe denne balansen antas å gi størst mulig privat- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet fra Patentstyrets virksomhet. Det betyr bl.a. at Patentstyret ikke har noe mål om å maksimere antall nye registrerte rettigheter.

De tilhørende delmålene er:

• Flere gode rettigheter

• Bedre bruk av immaterielle verdier

Resultater 2021

Håndtering av søknader om patent, varemerke og design utgjør kjernen i Patentstyrets lovpålagte myndighetsoppgaver. Andre pålagte oppgaver er behandling av klager, regelverksarbeid, internasjonalt arbeid og råd og bistand til departementer.

Patentstyret utfører også informasjonsoppdrag for norsk og utenlandsk næringsliv og gjennomfører aktiviteter for å spre kunnskap om immaterielle rettigheter.

I 2021 gjennomførte Arkivtilsynet et arkivettersyn hos Patentstyret. Det ble avdekket flere mangler, noe som førte til en rapport med ni pålegg om forbedring av arkivførselen. Bl.a. må papirarkivet digitaliseres.

Flere gode rettigheter

Patentstyret skal tildele flere gode rettigheter. For å vurdere om Patentstyret når dette målet, skal etaten rapportere på indikatorer og gi støttende analyser innenfor områdene effektivitet, kvalitet og kundetilfredshet i søknadsbehandlingen.

Effektivitet i saksbehandlingen

I 2021 mottok Patentstyret 21 014 søknader om varemerke, patent og design. Dette er 1 631 flere enn i 2020. Den langt største andelen av disse søknadene var varemerkesøknader. 76 pst. av søknadene kom fra utenlandske søkere som ønsker rettigheter i Norge.

Patentstyret avgjorde om lag like mange varemerkesøknader i 2021 som i 2020. Det høye antallet avgjorte søknader og et noe lavere antall inngående søknader gjorde at antall varemerkesøknader under behandling gikk ned sammenlignet med året før. Patentstyret tilbyr søkerne en digital søknadsveiviser for varemerker. Målet er å behandle varemerkesøknader som kommer gjennom veiviseren innen tre uker. For varemerkesøknader som inngis på andre måter, er målet å få avgjort sakene og registrert varemerkene i løpet av tre til seks måneder. Ved utløpet av 2021 var saksbehandlingstiden for varemerkesøknader innlevert via veiviseren om lag tre uker, og om lag fire og en halv måned for søknader som ble levert direkte til Patentstyret.

Patentstyret har som mål å gi en grundig vurdering av om en nasjonal førstesøknad om patent kan påregnes å bli innvilget innen syv måneder etter inngivelse for minst 95 pst. av alle slike søknader. Det dreier seg her om søknader som er inngitt direkte til Patentstyret og som ønskes gransket nasjonalt. Andre veier til patent er å søke om europeisk patent hos Det europeiske patentverket (EPO) eller å inngi en søknad under konvensjonen om patentsamarbeid (PCT) til Verdensorganisasjonen for immaterialrett (WIPO). Målet ble nådd i 2021. Over 90 pst. av disse søknadene kom fra norske bedrifter, mange av dem små og mellomstore.

Antall Europapatenter mottatt i 2021 til validering i Norge var 6 930. Dette er patentsøknader godkjent av EPO hvor Patentstyret kun foretar en kort patentfaglig kontroll og registrering: Antallet slike søknader gikk noe ned sammenlignet med 2020 og 2019, men er fortsatt høyere enn i årene før 2019. Det indikerer at det norske markedet er interessant nok til at mange utenlandske søkere sikrer seg patent i Norge via Europapatenter som innvilges av Det europeiske patentverket.

Patentstyret har som mål at den som søker om registrering av design, skal få avgjort søknaden sin i løpet av to til tre måneder. I 2021 ble de fleste søknadene behandlet innen to måneder.

Effektiviteten i saksbehandlingen oppleves dermed som høy. Patentstyret gjennomfører i tillegg en digitaliseringsstrategi som omfatter en rekke ulike prosjekter. Gjennom den arbeider etaten kontinuerlig med forenkling og forbedring av både egne prosesser og kundenes opplevelse.

Kvalitet i saksbehandlingen

Patentstyret gjennomfører kontroller for å måle kvalitet i søknadsbehandlingen. Dette skjer i overensstemmelse med systemet etablert av Det europeiske patentverket EPO. Det er i 2021 ikke avdekket avvik fra etatens kvalitetsmål. Kvalitetskontrollene avdekket imidlertid flere områder for forbedring knyttet til søknadsprosessene som følges opp fortløpende.

Antall klager på Patentstyrets avgjørelser til Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR) har ligget mellom 100 og 150 i flere år. I 2021 kom det inn 129 klager. Hoveddelen av klagene gjelder som tidligere år varemerkesaker. Tallet er å anse som svært lavt sammenlignet med det årlige antallet avgjørelser som fattes av etaten (om lag 20 000). I flertallet av klagesakene ble Patentstyrets opprinnelige avgjørelse opprettholdt av KFIR.

Kundetilfredshet

Årlige kundeundersøkelser viser at kundene i stor grad er godt fornøyd med Patentstyrets tjenester. Resultatene har vært stabile over tid og for de ulike tjenestene Patentstyret leverer.

Bedre bruk av immaterielle rettigheter

Bedre bruk av immaterielle rettigheter innebærer at Patentstyret skal arbeide for at norske bedrifter har tilstrekkelig kunnskap og bevissthet om riktig bruk av immaterielle rettigheter. På denne måten vil Patentstyret kunne bidra til norske bedrifters lønnsomhet. Delmål to omfatter en begrenset del av etatens ressurser. Det er utfordrende å måle effektene av Patentstyrets arbeid på dette området, men indikatorer som forsøker å måle effekten av kompetanseoverføring og bedriftenes kompetansenivå innen immaterielle verdier og rettigheter (IR-modenhet), gir visse indikasjoner på effektene av Patentstyrets arbeid.

Kompetanseoverføring

Patentstyret skal drive med kompetanseoverføring og bidra til å øke IR-modenheten blant norske bedrifter og andre næringslivsaktører. Målgruppene for etatens arbeid med kompetanse-overføring er primært universitets- og høyskolesektoren, virkemiddelaktører, næringslivsorganisasjoner, klynger og inkubatorer.

I 2021 gjennomførte Patentstyret 33 arrangementer. På grunn av koronapandemien ble alle arrangementene avholdt på nett, inkludert konferansen «Innovasjonskraft 2021» i samarbeid med Design og arkitektur Norge og «IP-dagen» sammen med rådgiverbransjen. Nettbaserte arrangementer har bidratt til å nå flere interessenter enn tidligere. Tilbakemeldingene fra deltakerne er stort sett positive eller svært positive.

IR-modenhet

Begrepet IR-modenhet sier noe om hvor bevisst bedriftene utnytter sine immaterielle rettigheter og verdier. Størrelser som kan gi en indikasjon på bedriftenes modenhet, er bl.a. bruk av forundersøkelser. Forundersøkelse er en betalt tjeneste Patentstyret tilbyr for å kartlegge om andre allerede har rettigheter på dette området, eller lignende varemerke eller design som det som planlegges brukt. Videre benyttes bruk av Patentstyrets søke- og varslingstjenester og antall norske søknader i andre land som indikatorer.

Antall forundersøkelser levert av Patentstyret gikk opp med 8,3 pst. i 2021. De profesjonelle aktørene, dvs. patentfullmektigbyråene, er Patentstyrets største kundegruppe for slike tjenester. Patentstyret har registrert økende bruk av sine registre og databaser i 2021. Antall besøk på etatens nettsider økte med 12 pst. fra 2020 til 2021.

I 2020 gikk det totale antallet søknader om industrielle rettigheter fra norske søkere inngitt til andre lands registreringsmyndigheter ned til 27 900, fra ca. 29 300 året før. Antallet søknader levert til utlandet var 5,6 ganger høyere enn antallet levert av norske søkere til Norge (5 020) i 2020. Dette er de nyeste tilgjengelige tallene. Antallet slike søknader kan gi en pekepinn på utviklingen i IR-modenhet hos norske bedrifter. Samtidig spilte andre faktorer som koronapandemien og global konjunktur en stor rolle.

Prioriteringer for 2023

Patentstyret skal fortsette arbeidet med økt digitalisering og ytterligere effektivisering av søknadsbehandlingen. Videre skal etaten videreføre arbeidet med å bidra til næringslivets kompetanse på immaterielle verdier og rettigheter. Dette bør oppnås bl.a. gjennom økt målretting av tiltak for å tilby kunnskap og kompetanseøkning, bl.a. i samarbeid med andre deler av virkemiddelapparatet. Patentstyret skal også arbeide målrettet med å etterkomme påleggene fra Arkivtilsynet.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 298,5 mill. kroner i 2023. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjon, andre driftsutgifter og mindre investeringer. Bevilgningen er foreslått økt for lønns- og prisvekst, mens den er foreslått redusert som følge av bl.a. forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023, jf. nærmere omtale i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen. Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3935, post 04, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 3935 Patentstyret

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble post 03 redusert med 170 000 kroner, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022).

Post 01 Inntekter av informasjonstjenester

Posten omfatter i hovedsak inntekter fra forundersøkelser til primært norske kunder. Dette kan dreie seg om kartlegging av teknikkområder, om oppfinnelser kan patenteres eller varemerker registreres. Det foreslås en bevilgning på 4,8 mill. kroner i 2023.

Post 02 Inntekter knyttet til NPI

Posten omfatter inntekter fra oppdragsvirksomhet utført for Nordisk patentinstitutt (NPI). Det dreier seg om forundersøkelser for utenlandske kunder på patentområdet og granskning av internasjonale patentsøknader fra norske, danske, islandske og svenske patentsøkere. Det foreslås en bevilgning på 4,6 mill. kroner for 2023.

Post 03 Gebyrer immaterielle rettigheter

Posten omfatter inntekter fra gebyrer som avkreves kundene for Patentstyrets tjenester i forbindelse med saksbehandling. Sammen med avgiftene for enkelte typer tjenester, jf. omtale under kap. 5574 nedenfor, går gebyrene til å dekke Patentstyrets utgifter til utøvelse av myndighetsrollen, dvs. behandling av patent-, varemerke- og designsøknader og fornyelse av slike rettigheter, enkelte andre lovpålagte oppgaver og utvikling av kunderettede elektroniske tjenester. Bevilgningen er foreslått redusert som følge av bl.a. forutsetning om reduserte reiseutgifter i 2023, jf. nærmere omtale i pkt. 3.2 i del I av proposisjonen.

Det foreslås en bevilgning på 105,7 mill. kroner i 2023.

Post 04 Ymse inntekter

Posten har pleid å omfatte tilskudd fra Utenriksdepartementet og andre refusjoner knyttet til bistandsarbeid i utviklingsland som Patentstyret har utført. Det foreslås ingen bevilgning på posten, men det legges til grunn at dersom det blir aktuelt å inntektsføre inntekter fra prosjekter i 2023, kan denne posten benyttes. Dersom det skjer, vil departementet foreslå bevilgning i forbindelse med endring av budsjettet i 2023.

Det foreslås imidlertid en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Vedrørende 2022:

Ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble post 71 redusert med 15,5 mill. kroner, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022).

Post 71 Avgifter immaterielle rettigheter

På posten føres inntekter fra avgifter knyttet til Patentstyrets søknadsbehandling. Det foreslås en bevilgning på 160 mill. kroner i 2023.

Posten omfatter de årlige fornyelsesavgiftene for å opprettholde beskyttelsen av patenter og fornyelsesavgifter for å opprettholde et varemerke i en ny periode på ti år.

Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Klagenemnda for industrielle rettigheter er et faglig uavhengig statlig klageorgan som behandler klager på vedtak fattet av Patentstyret. Virksomheten er regulert av lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova) og forskriften til denne.

Klagenemnda er lokalisert i Oslo, og sekretariatet utførte om lag fem årsverk i 2021. De fleste klagesakene behandles av paneler satt sammen av deltakere fra nemnda og eksterne eksperter. Det er totalt rundt 25 eksterne eksperter tilknyttet nemnda, fordelt på forskjellige tekniske og juridiske områder. Departementet utnevner de eksterne ekspertene for perioder på tre år av gangen, etter forslag fra nemnda.

Klagenemndas hovedoppgave er å behandle klager på endelige førsteinstansvedtak fattet av Patentstyret etter patent-, varemerke- og designloven. Klagene gjelder i hovedsak avslag på og innvilgelse av søknader om patenter og varemerker. I tillegg behandler Klagenemnda saker etter lov om planteforedlerrettigheter, foretaksnavneloven og edelmetalloven. Saksbehandlingen skal skje på en enkel, rask og effektiv måte sammenlignet med domstolsbehandling. Klagenemnda skal:

• bidra til økt rettssikkerhet på området industrielle rettigheter

• være en anerkjent instans innenfor industrielle rettigheter

Resultater 2021

Departementet mener at Klagenemnda har hatt en forsvarlig og effektiv drift i 2021 Klagenemnda er en anerkjent institusjon blant brukerne.

Klagenemnda skal bidra til økt rettssikkerhet på området industrielle rettigheter

For å kunne vurdere måloppnåelse skal nemnda rapportere på indikatorer relevant for balansen mellom antall nye og antall ferdigbehandlede saker, effektiv saksbehandling og kvalitet i saksbehandlingen.

Nemnda ferdigbehandlet i 2021 flere patentsaker enn det som kom inn. Etaten klarte ikke innen utgangen av året å nedarbeide alle innkommende varemerkesaker.

Produksjonen og produktiviteten har ikke vært nevneverdig påvirket av koronapandemien eller tiltakene som ble innført i den sammenheng.

Klagenemnda avholdt i 2021 muntlige forhandlinger i fire saker. Dette er færre enn i 2020, men synes likevel å ligge på et rimelig nivå ut fra hensynet til effektivitet og behovet for å gi partene anledning til å bli hørt. I 2021 ble det reist totalt syv søksmål mot Klagenemndas avgjørelser. Dette anses som lavt, men tilstrekkelig til å sikre en betryggende grad av domstolskontroll av nemndas avgjørelser.

Klagenemnda skal være en anerkjent instans innenfor industrielle rettigheter

For å kunne vurdere måloppnåelse skal nemnda rapportere på relevante indikatorer for hvorvidt nemnda følger utviklingen innenfor sitt fagfelt nasjonalt og internasjonalt, spesielt i EØS-området, og om nemnda sikrer faglig kvalitet og kompetansespredning på området industrielle rettigheter.

Nemnda deltok i 2021 på både nasjonale og europeiske faglige fora og tilbød videreutdanningstiltak for egne ansatte og eksterne medlemmer. Nemnda bidro også aktivt til kompetansespredning på fagområdet gjennom egen nettside, Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelsers nettside og på andre måter.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønns- og pensjonsutgifter og kjøp av varer og tjenester. Det foreslås en bevilgning på 8,4 mill. kroner i 2023.

Kap. 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Post 01 Gebyrer

Posten omfatter gebyrer for klager på Patentstyrets avgjørelser ved behandling av søknader om patent, varemerke, design og etter edelmetalloven, samt klager på avgjørelser om planteforedlerrettigheter og foretaksnavn fattet av henholdsvis Plantesortsnemnda og Foretaksregisteret. Klagegebyrene er satt betydelig lavere enn kostnaden med å behandle klagene, for at terskelen for å klage på Patentstyrets vedtak ikke skal være for høy.

Det foreslås en bevilgning på 700 000 kroner for 2023.

Kap. 2421 Innovasjon Norge