Del 1
Innledende del

1 Regjeringens nærings- og fiskeripolitikk

Regjeringens overordnede mål i nærings- og fiskeripolitikken er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Verdiskapingen bestemmes bl.a. av Norges tilgang på naturressurser, arbeidskraft og kapital, og disse ressursene bør brukes der de skaper størst verdi. Forvaltning av landets samlede ressurser må være kunnskapsbasert og bærekraftig og ikke svekke verdiskapingsevnen i fremtiden.

Nærings- og fiskeripolitikken skal bidra til høy omstillingsevne, slik at næringslivet evner å endre seg. Høy omstillingsevne har vesentlig betydning for fremtidig verdiskaping, bl.a. når forutsette hendelser, f.eks. digitalisering, og uforutsette hendelser, f.eks. virusutbrudd, skjer.

Norsk næringsliv har blitt hardt rammet av koronapandemien. Koronasituasjonen med omfattende smitteverntiltak i Norge og i andre land, lavere vekst hos våre handelspartnere og lavere oljepris har gitt nedgang i samlet verdiskaping og lavere sysselsetting. Det er særlig tjenestenæringene som har hatt lavere produksjon, mens aktiviteten i vareproduserende næringer har hatt en forholdsvis jevn oppgang siden i fjor sommer. Den økonomiske krisen er nå bak oss. I 2022 vil aktiviteten være høy og jobbmulighetene gode. Utviklingen i den registrerte arbeidsledigheten tyder på at arbeidsmarkedet er i bedring. Flere permitterte tas tilbake i arbeid, særlig i de næringer som har vært mest påvirket av smitteverntiltak. Norge og de andre nordiske landene har klart seg bedre enn mange andre land. BNP i alle de nordiske landene ligger på over nivået fra før krisen.

Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å dempe effekten av pandemien på norsk økonomi. Også i 2022 vil det være behov for ekstra innsats for å inkludere flere i arbeidslivet, tette kunnskapshull og hjelpe de som sliter.

Slik trygges lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping. I den fasen norsk økonomi er inne i nå, vil noen næringer kunne oppleve vekst, mens andre fortsatt vil slite. Samtidig kan store kriser være en driver for nyskaping og endring og gi nye muligheter for små og mellomstore bedrifter.

De langsiktige utfordringene i norsk økonomi er ikke forsvunnet. Tiden fremover må brukes til å lære, fornye og legge grunnlaget for grønn og bærekraftig vekst.

1.1 Vilkårene for næringslivets verdiskaping

Vilkårene for næringslivets verdiskaping bestemmes av en lang rekke forhold. Flere av disse er bedriftsinterne eller knyttet til utvikling i ulike nasjonale og internasjonale markeder. Store deler av det norske næringslivet inngår i internasjonale verdikjeder, og de har derfor mange markeder å forholde seg til. Samtidig påvirkes næringslivets vilkår av myndighetenes politikk innenfor et bredt spekter av områder.

Den økonomiske politikken bestemmer f.eks. skattenivået i Norge og påvirker rentenivået og kronekursen. Den økonomiske politikken skal også stabilisere den økonomiske utviklingen over tid slik at næringslivet unngår unødig produksjonstap i lavkonjunkturer og store omstillingskostnader. En stabil økonomisk utvikling bidrar i seg selv til en effektiv ressursbruk på lang sikt, da forutsigbare vilkår reduserer næringslivets kostnader knyttet til usikkerhet.

Konkurransepolitikken, handelspolitikken og hvordan det offentlige eierskapet i norsk næringsliv forvaltes har betydning for dynamikken i næringslivet og bedriftenes konkurransekraft. Politikkområdene har vært med på å påvirke landets næringsstruktur over tid. Samferdselspolitikken og kunnskapspolitikken er med på å bestemme hvor attraktivt det er å drive næringsvirksomhet i Norge og har betydning for næringslivets produktivitet. Næringslivet er også avhengig av reguleringer som gjør det enkelt å starte, drive, utvikle og legge ned virksomheter. Tilliten til at dette fungerer er grunnleggende for dynamikken i næringslivet.

Politikkområdene nevnt over har betydning for produktiviteten til næringslivet. For noen av områdene, f.eks. samferdsel, kreves dessuten investeringer som har verdi for den delen av næringslivet som leverer varene og tjenestene. Offentlige anskaffelser representerer et stort marked for næringslivet og betyr mye for ressursutnyttelsen, verdiskapingen og hvordan norsk næringsstruktur utvikler seg over tid.

1.2 Nærings- og fiskeridepartementets prioriteringer

For å skape en vei ut av koronakrisen er det sentralt at det legges til rette for å skape mer og inkludere flere. Nærings- og fiskeridepartementet legger gjennom sine prioriteringer grunnlaget for fremtidig bærekraftig vekst og flere lønnsomme arbeidsplasser.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for en rekke rammebetingelser for næringslivet. Dette gjelder regelverk for etablering og drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, konkurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspolitikk og virkemidler for næringsrettet forskning og innovasjon. Departementet har et særlig ansvar for reguleringer av maritim næring, mineralnæringen og sjømatnæringen. Rammebetingelsene for norsk næringsliv påvirkes i stadig større grad av internasjonale reguleringer og avtaler, og departementet legger stor vekt på internasjonalt arbeid.

Nærings- og fiskeridepartementet har også en oppgave i å bidra til at næringspolitiske hensyn blir ivaretatt på andre politikkområder, f.eks. innenfor skatter og avgifter, utdanning og forskning, energi og miljø, samferdsel og andre infrastrukturtiltak.

Departementets overordnede mål fremgår av figur 1.1. Politikken som føres i mange andre departementer bidrar også til at disse målene nås. Figuren oppsummerer Nærings- og fiskeridepartementets mål og de viktigste virkemidlene, slik disse er gruppert i programkategorier i budsjettet.

Forstørr bilde

1.2.1 Forvaltning og rammebetingelser

Programkategori 17.10 omfatter bevilgninger til drift av departementet og de fleste av departementets underliggende virksomheter. Den omfatter også tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, tilskudd til drift og sikring av atomanlegg, beredskapsarbeid og enkelte tilskudd til miljøtiltak og næringsutvikling. Inntektene knyttet til programkategorien omfatter i hovedsak gebyrer, sektoravgifter, oppdragsinntekter og vederlag for oppdrettstillatelser. Under programkategori 17.10 i del II følger nærmere omtaler av departementets arbeid med næringslovgivning og forenkling, konkurransepolitikk, industri og tjenestenæringer og av enkeltnæringer i departementets portefølje inkludert status, resultater og prioriteringer for 2022.

Hovedprioriteringer 2022

• Velfungerende markeder som kjennetegnes av god konkurranse og effektiv ressursbruk.

• Vurdere tiltak som sikrer like konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører.

• Bidra til forenkling og til etterlevelse av internasjonale forpliktelser gjennom arbeidet med å revidere og videreutvikle sammenslutningslovgivningen (aksjelovene, samvirkeloven, selskapsloven mv.).

• Fremme utvikling av klima- og miljøvennlig skipsfart, digitalisering av maritim sektor og norsk maritim kompetanse.

• Arbeide videre for å sikre en effektiv og kompetent sjøfartsadministrasjon med fokus på sikker og klima- og miljøvennlig skipsfart.

• Følge opp den helhetlige satsingen på havnæringene. I regjeringens havrapport fra 2021 fremgår det at regjeringen vil kombinere bevaring av rene og rike hav med bærekraftig bruk.

• Legge frem en likestillingsstrategi for maritim næring.

• Legge til rette for at norsk industri har gode samlede rammevilkår gjennom oppfølging av anbefalingene fra Prosess21 slik at industrien kan være i front når det gjelder energieffektivitet, lave utslipp og utvikling av miljø- og klimavennlige produkter.

• Følge opp anbefalingene fra et ekspertutvalg som skal utrede rammebetingelser for klimavennlige investeringer og verdikjeder basert på fornybare ressurser.

• Fortsette å fremme havet som matfat, bærekraftig fiskeri og akvakultur i arbeidet med hav, bærekraftige matsystemer, matsikkerhet og ernæring.

• Følge opp de endringer i kvotesystemet for fiskeriene som Stortinget vedtok våren 2020.

• Ivareta norske interesser ved forhandlinger av fiskeriavtaler.

• Forbedre fiskerikontrollen og bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt.

• Fortsette planleggingen av oppryddingen etter Norges nukleære virksomhet og legge til rette for fortsatt sikker drift og sikring av atomanlegg.

1.2.2 Forskning og innovasjon

Programkategori 17.20 omfatter bevilgninger til virkemidler som skal stimulere til forskning og innovasjon i næringslivet. I tillegg bevilges midler til forvaltningsrettet marin forskning og romvirksomhet. Inntektene knyttet til programkategorien er i hovedsak oppdragsinntekter, gebyrer, sektoravgifter og lånetransaksjoner.

Under programkategori 17.20 i del II følger nærmere omtale av departementets arbeid med næringsrettet forskning og innovasjon, og marin forvaltningsrettet forskning. Her omtales også status og resultater for de to hovedområdene fra 2020 og prioriteringer for 2022.

Hovedprioriteringer 2022

• Legge til rette for innovasjon og grønn omstilling gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet.

• Arbeide for nyskaping i næringslivet i tiden etter koronapandemien gjennom å støtte opp under bærekraftig vekst og eksport.

• Videreutvikle det næringsrettede virkemiddelapparat med sikte på et enklere og mer brukervennlig apparat til gode for næringsliv, gründere og forskningsmiljøer.

• Tilrettelegge for at næringslivet kan nyttiggjøre seg EUs programmer og virkemidler for forskning og innovasjon.

• Arbeide for at havforskningstiåret (2021–2030) utløser gevinster nasjonalt og internasjonalt på områder som er særlig viktig for Norge.

• Styrke kunnskapsgrunnlaget for å utvikle og diversifisere havbruksnæringen og bidra til bærekraftig forvaltning av norske hav- og kystområder.

• Arbeide for gode rammebetingelser for norsk romindustri, bl.a. gjennom å legge til rette for internasjonalt samarbeid, nye muligheter for næringslivet og investeringer i infrastruktur.

1.2.3 Markedsadgang og eksport

Programkategori 17.30 omfatter virkemidler som skal stimulere til internasjonalisering og eksport. Inntektene under programkategorien er i hovedsak renter og lånetransaksjoner knyttet til eksportkredittordningen. Departementet skal legge til rette for at bedrifter lykkes i internasjonale markeder. Dette gjøres gjennom å inngå handelsavtaler, følge opp løpende handelspolitiske spørsmål bilateralt mot andre lands myndigheter, arbeide for norske interesser i Verdens handelsorganisasjon (WTO), fremme EØS-avtalen og bidra til videreutvikling av det indre marked. I tillegg legges det til rette for fremme av norsk næringsliv i utlandet og eksportfinansieringsordninger som bidrar til konkurranse på like vilkår for norske eksportører. Under programkategori 17.30 i del II følger nærmere omtale av departementets arbeid med markedsadgang og eksport og prioriteringer for 2022.

Hovedprioriteringer 2022

• Prioritere frihandel og forutsigbar markedsadgang for norsk næringsliv gjennom å fremme EØS-avtalen, forhandle nye frihandelsavtaler, samt sikre oppslutning om WTO-regelverket.

• Videreutvikle det økonomiske forholdet til Storbritannia etter brexit. Følge opp frihandelsavtalen med Storbritannia og legge til rette for at norske bedrifter drar nytte av frihandelsavtalen og møter forutsigbare rammevilkår.

• Fremme norske interesser internasjonalt gjennom å styrke bilateral dialog og økonomiske relasjoner med viktige handelspartnere.

• Arbeide for å bedre markedsadgangen for norsk sjømat til EU gjennom de kommende forhandlingene med EU om EØS-midler og markedsadgang for sjømat i perioden 2021-2028.

1.2.4 Statlig eierskap

Programkategori 17.40 omfatter departementets arbeid med forvaltningen av eierskapet i 27 selskaper, hvorav 19 selskaper har forretningsmessige mål og åtte har sektorpolitiske mål. Bevilgningene omfatter driftsutgifter til konsulentbistand og rådgivningstjenester, kapitalinnskudd til enkeltselskaper og andre lån og bevilgninger. Inntektene knyttet til programkategorien omfatter i hovedsak utbytter fra selskapene og salg av aksjer.

Under programkategori 17.40 i del II følger nærmere omtale av regjeringens eierpolitikk, selskapenes status og resultater, saker tilknyttet enkeltselskaper, salg av aksjer og utbytte til staten og prioriteringer for 2022. Her omtales også overføring av eierskapsforvaltningen av Equinor ASA og Petoro AS og forvaltningen av Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) fra Olje- og energidepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet med virkning fra 1. januar 2022.

Hovedprioriteringer 2022

• Føre en ansvarlig og forutsigbar eierutøvelse basert på fastlagte prinsipper for statlig eierstyring.

• Arbeide for at selskapene har kompetente og velfungerende styrer.

1.3 Politisk regnskap 2018-2021

Tilgang til kapital

• Regjeringen har økt Innovasjon Norges garanti- og lånerammer betydelig fra 2017, bl.a. gjennom avtaler med Det europeiske investeringsfondet (EIF) om å dele risikoen for tap.

• Rammen for Eksportfinansiering Norges (tidligere Garantiinstituttet for eksportkreditt) alminnelige garantiordning er videreført og rammen for byggelånsgarantier til skipsindustrien er økt i perioden.

• Investinor AS har fått nytt fleksibelt mandat for investeringer gjennom matching og fond-i-fond. Det er bevilget midler til et nytt såkornfond for investeringer i Nord-Norge.

• Nysnø Klimainvesteringer AS ble etablert i 2017 og har fått tilført til sammen 2 425 mill. kroner i kapital i perioden 2017–2021.

Innovasjon

• Regjeringen har styrket innsatsen for næringsrettet forskning og innovasjon med om lag 1,4 mrd. kroner siden 2017. I 2021 går mer enn 9 mrd. kroner til næringsrettet forskning og innovasjon.

• Regjeringen har lagt til rette for at norske bedrifter og institusjoner i større grad deltar i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon samtidig som rammene for programmene er økt.

• Regjeringen har lagt frem en stortingsmelding med strategi for norsk romvirksomhet og økt norsk deltakelse i europeiske romprogrammer. Norsk romvirksomhet bidrar til mål på en rekke politikkområder, som nordområdepolitikk, klima og miljø, samfunnssikkerhet, transport og forskning.

• Det er lagt til rette for testfasiliteter for utvikling og bruk av ny teknologi i alle næringer gjennom Katapult-ordningen i regi av Siva.

Gründerskap

Regjeringens gründerplan «Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser» og strategi for små og mellomstore bedrifter ble i utgangspunktet fulgt opp med tiltak for over 400 mill. kroner, og har senere fungert som veikart for videre satsinger. Regjeringens tilnærming til gründerpolitikken har satt søkelys på følgende tre områder:

• Øke tilgangen på kapital i tidlig fase

• Bedre tilgangen på kompetanse

• Gjøre Norge til et mer attraktivt gründerland gjennom ulike tiltak

Regjeringen har også lagt frem en handlingsplan med 13 tiltak for å få flere kvinnelige gründere i Norge.

Forenkling

Regjeringen har gjennomført og besluttet forenklingstiltak som gir gevinster for næringslivet på om lag 11 mrd. kroner årlig. Siden 2013 er det gjennomført om lag 130 forenklingstiltak med en årlig besparelse for næringslivet i 2020-kroner på 28 mrd. kroner. Regjeringen har iverksatt:

• regelverksendringer

• digitalisering av eksisterende rutiner

• nye og effektive metoder for å utnytte innrapporterte data

• tiltak for å oppnå en mer samordnet og enhetlig tilsynspraksis overfor næringslivet

• sammenslåing av GIEK og Eksportkreditt Norge til Eksportfinansiering Norge som skal forvalte det samlede statlige eksportkredittilbudet

• Innovasjon Norge har fått ansvar for å være en felles førstelinje slik at det blir enklere for bedriftene å orientere seg i det offentlige virkemiddelapparatet

Reiseliv

• Regjeringen har lagt om reiselivsoppdraget til Innovasjon Norge der fokus dreies fra markedsføring av Norge som reisemål til å omfatte tilrettelegging for produktutvikling og mer bærekraftige reisemål.

• Regjeringens satsing på et grønnere, sikrere og mer sømløs infrastruktur er viktig også for å utvikle et mer bærekraftig reiseliv og økt tilgjengelighet til distriktsdestinasjonene.

• Regjeringen la i 2019 frem strategi for kultur og reiseliv for å gjøre Norge til et helårlig og mer mangfoldig reisemål.

• Innovasjon Norge la i mai 2021 på oppdrag fra regjeringen frem en ny nasjonal reiselivsstrategi.

• Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal se på rammevilkårene for reisemålsutvikling og besøksforvaltning i norske kommuner.

Konkurranse

• Regjeringen har lagt frem en stortingsmelding om konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet som inneholder en rekke tiltak som vil kunne bidra til bedre konkurranse i dagligvarebransjen.

• Ny lov om god handelsskikk ble vedtatt i 2020. Som en oppfølging av loven ble Dagligvaretilsynet opprettet i 2021 for å håndheve loven.

• Regjeringens arbeid med å forenkle anskaffelsesregelverket har gjort det lettere for små og mellomstore bedrifter å delta i konkurransen om offentlige oppdrag.

• I arbeidet med å sikre like konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører har regjeringen prioritert å finne samfunnsøkonomisk fornuftige løsninger og bidra til at det offentlige er i stand til å løse sine oppgaver på en god og effektiv måte.

Eierskap i norsk næringsliv

• Regjeringen har styrket det private norske eierskapet gjennom bl.a. å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler i formuesskatten og utvidet fradragsordningen for å gjøre det gunstigere å investere i oppstartsselskap.

• Statens eierutøvelse skal bidra til å nå statens mål som eier, enten høyest mulig avkastning over tid eller mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål over tid. Dette skjer gjennom at staten stiller tydelige forventninger til selskapene, velger kompetente styrer, følger opp selskapene systematisk, samt at staten er åpen om statens eierskap og eierutøvelse. Høyest mulig avkastning over tid eller mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål over tid forutsetter at selskapet er bærekraftig.

• Regjeringen mener at privat eierskap bør være hovedregelen i norsk næringsliv og ønsker å redusere statens eierskap over tid. I perioden 2018-2021 har staten solgt eller avviklet eierskapet i ni selskaper.

• Videreutvikling av Statens eierrapport (årsrapporten for statens direkte eierskap, tidl. Statens eierberetning) har ført til økt åpenhet om det statlige eierskapet og utviklingen i selskapene med statlig eierandel.

Handel

• Regjeringen har forhandlet frem frihandelsavtaler med Storbritannia, Ecuador, Indonesia og Mercosur (handelsblokk bestående av Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay). Avtalen med Storbritannia er svært omfattende og sikrer norsk næringsliv like god tilgang til det britiske markedet som konkurrenter fra EU.

• Regjeringen har opprettet en ny eksportfremmeenhet, Eksportstrategirådet, med ansvar for å gjennomføre strategiske analyser av eksportpotensialet i norsk næringsliv, strategiske eksportfremmesatsinger i ulike markeder og tilrettelegge for forpliktende medvirkning fra næringslivet.

Grønn næringsutvikling, omstilling og konkurransekraft

• Regjeringen har aktivt bidratt til å motvirke karbonlekkasje bl.a. gjennom CO₂-kompensasjonsordningen for kraftkrevende industri.

• Regjeringen prioriterer grønn omstilling og konkurransekraft. Det er lagt til rette for grønn vekst og omstilling gjennom økte midler til forskning og innovasjon i det statlige virkemiddelapparatet. Det er bl.a. satt av ca. 1,1 mrd. kroner til Grønn plattform i årene 2020-2022, til å fremme utvikling av nye grønne løsninger ved bruk av etablerte virkemidler under Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva, fra forskning til kommersialisering og innovasjon.

• Nysnø Klimainvesteringer AS som ble etablert i 2017, skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom lønnsomme investeringer.

• Ved utvelgelse av prosjekter som får støtte gjennom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge, gjøres det en vurdering av prosjektenes miljøvirkninger. Andelen tilsagn til miljørettede prosjekter har økt vesentlig de siste årene.

Hav

• Regjeringen la i 2017 frem havstrategien «Ny vekst, stolt historie» og i 2019 frem en oppdatert havstrategi «Blå muligheter». I 2021 ble havrapporten «Blått hav, grønn fremtid» lagt frem. Rapporten løfter frem sentrale milepæler i regjeringens havpolitikk de siste årene og ambisjonene for fremtiden.

• Regjeringen har tatt initiativ til å opprette det internasjonale Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (havpanelet). Basert på vitenskapelige rapporter, la de 14 panellandene i desember 2020 frem en ambisiøs handlingsplan. Havpanelets arbeid viser at det haster med å utvikle god havforvaltning verden over for å oppnå de miljømessige, økonomiske og sosiale målene i FNs 2030-bærekraftsagenda. Havpanelet har fremmet en rekke tiltak innen mat, energi, turisme, transport, nye havnæringer, mineraler, klima, kystøkosystemer, forurensning, fordeling, kunnskap, naturkapitalregnskap, data/teknologi og finans.

• Regjeringen arbeider for å fremme mat fra havet som et viktig element i et bærekraftig matsystem og som bidragsyter til matsikkerhet og ernæring nasjonalt og internasjonalt.

• Regjeringen bidrar til innovasjon gjennom økt næringsrettet forskning på tvers av havnæringene.

• Regjeringen fører en aktiv maritim politikk og satser på maritim næring. Regjeringen har styrket satsingen på grønn skipsfart, videreført tilskuddsordningen for sjøfolk, videreført en attraktiv rederiskatteordning og satset på maritim forskning og utvikling.

• Regjeringen la i desember 2020 frem Meld. St. 10 (2020–2021) «Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring», med fokus på å fremme grønn skipsfart, digitalisering i maritim næring og videreutvikling av norsk maritim kompetanse.

• Regjeringen har opprettet en låneordning for nærskipsfart og fiskeflåten og kondemneringsordninger for skip i nærskipsfart og offshoreskip.

• Regjeringen har lagt frem en verftspakke på 744 mill. kroner for perioden 2020-2024.

• Regjeringen har videreført den styrkede satsingen på maritim kompetanse fra prosjektet Markom2020.

• Regjeringen har opprettet og videreført det innenlandske skipsfinansieringstilbudet og utvidet byggelånsgarantiordningen.

• Regjeringens hydrogenstrategi ble lansert i 2020 og Forskningsrådet tildelte samme år over 150 mill. kroner til å utvikle hydrogenbasert teknologi.

• Regjeringen har åpnet opp for bareboatregistrering som innebærer en styrking av de norske skipsregistrenes konkurransedyktighet.

• Regjeringen etablerte i 2018 Senter for hav og Arktis, som skal styrke kunnskapen om den blå økonomien i nordområdene og Arktis.

Fiskeri og havbruk

• Regjeringen har, som følge av brexit, inngått en rammeavtale om fiskerisamarbeid med Storbritannia.

• Regjeringen har arbeidet for å sikre norsk sjømat markedsadgang gjennom frihandelsavtalen med Storbritannia og til andre prioriterte markeder, bl.a. Kina og USA.

• Regjeringen har etablert Blue Justice-initiativet, som er et kapasitetsbyggingsprogram for å bistå utviklingsland i kampen mot fiskerikriminalitet.

• Regjeringen har foreslått nytt kvotesystem som vil forenkle grunnsystemet for kvotetildeling, øke kortsiktig fleksibilitet og langsiktig kapasitetstilpasning.

• Regjeringen har utarbeidet en strategi for bedre likestilling i fiskeriene.

• Regjeringen har innført full CO₂-avgift for fiskeflåten. For å lette omstillingen for flåten ble det samtidig innført en midlertidig kompensasjonsordning.

• Regjeringen gjennomfører en reform av fiskerikontrollen og arbeidet mot fiskerikriminalitet, og har økt bevilgningene til formålet finansiert med en ny kontrollavgift. Reformen skal bedre dokumentasjonen på uttaket og omsetningen av våre viltlevende marine ressurser og styrke evnen til å avdekke og forebygge alvorlig fiskerikriminalitet.

• Regjeringen har lagt frem strategier for helårlige arbeidsplasser og økt verdiskaping av marint restråstoff, og arbeider med tiltak for økt bearbeiding og produksjon av bærekraftige sjømatprodukter i Norge.

• Samlet bevilgning til marin forskning har økt, og er nå i overkant av 2,3 mrd. kroner. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge er sentrale for å stimulere til samarbeid om innovasjonsprosesser innen automatisering og teknologiske løsninger i næringen.

• Regjeringen legger til rette for økt vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer gjennom en egen havbruksstrategi.

• Regjeringen har etablert havbruksfondet for å stimulere til etablering av bærekraftige havbruksanlegg og fordeler inntekter til berørte havbrukskommuner og fylkeskommuner.

• Det grunnleggende juridiske rammeverket for «offshore havbruk» er etablert som grunnlag for et fremtidsrettet regelverk på dette området.

• Kystovervåkingen er styrket gjennom Coastwatch-konseptet.

• Regjeringen bruker utviklingstillatelser til nye og bedre løsninger for havbruk og sjømatnæringen.

• Regjeringen samarbeider med næringen for å bekjempe lakselus, sykdomsspredning og rømming.

Koronatiltak

Norsk næringsliv har blitt hardt rammet av koronautbruddet. Koronasituasjonen med omfattende smitteverntiltak i Norge og i andre land, lavere vekst og fallet i oljeprisen har gitt nedgang i verdiskapingen og lavere sysselsetting. Regjeringens tiltak for å dempe de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet på Nærings- og fiskeridepartementets område har bl.a. omfattet:

• Kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall

• Kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter

• Tilskuddsordningen for reiseliv-, event- og serveringsnæringene (omstillingsordningen)

• Restart av norsk reiseliv med økte markedsføringsmidler

• Økte tilskuddsrammer til forskning, gründere og vekstbedrifter

• Tilskuddsordning for pakkereisearrangører

• Tilskuddsordning for reiseliv på Svalbard

• Støtteordning for store publikumsåpne arrangementer

• Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft

• Låneordning for pakkereisearrangører

• Garantiordning for luftfart

• Hybrid- og obligasjonslån til Norwegian Air Shuttle ASA

• Garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring

• Garantier til Reisegarantifondet

• Regelverksendringer om bl.a. digitale møter og elektronisk signering som har gitt norske selskaper mulighet for å fatte nødvendige beslutninger og derved holde virksomhetene i gang.

2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

En betydelig del av utgiftsbevilgningene på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett omfatter lån til Innovasjon Norge og Siva SF og lån som forvaltes av Eksportfinansiering Norge. I noen tilfeller gis det også bevilgninger til andre former for formueplasseringer som aksje- og egenkapitalinnskudd på departementets budsjett. Slike bevilgninger gis på poster i postgruppe 90–99, såkalte «under streken-midler», se utgiftstabellen fordelt på postgrupper under kap. 2.1 nedenfor. Disse 90-postene er til dels av teknisk karakter og kan ikke omdisponeres til andre formål.

Ordinære utgiftsbevilgninger dekker drift av statlige virksomheter, tilskuddsordninger o.l., og budsjetteres i postgruppene 01–89. Det er disse bevilgningene som utgjør den «reelle» utgiftsrammen for departementet, såkalte «over streken-midler». De siste årene har summen av de ordinære utgiftene, dvs. sum før lånetransaksjoner, jf. tabellen over, utgjort i underkant av 20 pst. av departementets totale utgiftsramme. I budsjettforslaget for 2022 innebærer forslaget at andelen «over streken» er økt til om lag 38 pst. Hovedårsaken er at investeringsbevilgningen til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er foreslått overført fra Olje- og energidepartementet.

Budsjettfremlegget for 2022 innebærer utgiftsforslag på om lag 114,9 mrd. kroner. Det er en økning på 12,5 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2021, som på den ene siden skyldes økningen knyttet til SDØE, men også utgifter til koronatiltak i 2021 som ikke er foreslått videreført i 2022, og reduserte lånetransaksjoner.

Forslaget til ordinære reelle utgiftsbevilgninger på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett utgjør 43,3 mrd. kroner. Dette er en økning på nærmere 79 pst. i forhold til saldert budsjett 2021. Økningen skyldes hovedsakelig SDØE som utgjør 62 pst. av budsjettet «over streken» i 2022.

Forstørr bilde

Figur 2.1 gir oversikt over den ordinære utgiftsrammen, dvs. eksklusiv lånetransaksjoner, fordelt på noen hovedområder. Driften av departementet og de underliggende etatene med direktoratsfunksjoner (inkludert miljøtiltak og forvaltning av statlig eierskap) utgjør til sammen ca. 8,4 pst. av budsjettforslaget og omfatter ordinære utgifter til departementet, Justervesenet, Norsk akkreditering, Brønnøysundregistrene, Direktoratet for mineralforvaltning, Norsk nukleær dekommisjonering, Sjøfartsdirektoratet, Konkurransetilsynet, Klagenemndssekretariatet, Dagligvaretilsynet, Regelrådet, Fiskeridirektoratet, Patentstyret, Klagenemnda for industrielle rettigheter, Eksportstrategirådet og drift av Eksportfinansiering Norge.

Kategorien forvaltningsrettede forskningsinstitusjoner omfatter de underliggende etatene Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet (inkludert forskningsfartøy). I tillegg er tilskudd til Veterinærinstituttet (administrativt underlagt Landbruks- og matdepartementet) inkludert her.

Forskning for øvrig, romvirksomhet og innovasjon utgjør til sammen 15,5 pst. av budsjettforslaget. Forskningskategorien inkluderer departementets bevilgninger til Norges forskningsråd og tilskudd til forskningsinstituttet Nofima AS. Romvirksomhet har en sterk forsknings- og innovasjonskomponent og inkluderer utgifter til norsk deltakelse i internasjonalt romsamarbeid, inklusiv deltakelse i programmer i regi av Den europeiske romorganisasjonen (ESA) og EU-programmet for romvirksomhet m.fl. Kategorien innovasjon inneholder tilskudd til Innovasjon Norge, Siva SF, Design og arkitektur Norge, Ungt Entreprenørskap Norge og risikokapital i Nysnø Klimainvesteringer AS og Investinor AS.

Statlig petroleumsvirksomhet utgjør 62 pst. av de foreslåtte midlene «over streken» og omfatter bevilgninger til Petoro AS og til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) som foreslås overført fra Olje- og energidepartementet ved årsskiftet 2021-2022.

Midler til drift og sikring av atomanlegg utgjør 1,8 pst. og omfatter bevilgninger til Norsk nukleær dekommisjonering og tilskudd til Institutt for energiteknikk (IFE). Sistnevnte inkluderer ikke lenger tilskudd til forskning, kun til håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk utgjør 4,6 pst. av budsjettforslaget, mens øvrige tilskuddsordninger utgjør om lag 3,2 pst. De største utgiftene i den sistnevnte gruppen gjelder kommuners og fylkeskommuners vederlag for tildelte oppdrettstillatelser og tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift i fiskeflåten.

2.1 Oversikt over forslag til utgiftsbevilgninger

Utgifter fordelt på kapitler

Utgifter fordelt på postgrupper

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

Regjeringen har innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og forutsetter at alle virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Den foreslåtte overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter og for enkelte inntektsposter som bevilges over statsbudsjettet for 2022. Dette utgjør om lag 37,7 mill. kroner på Nærings- og fiskeridepartementets utgiftsområde og 10,5 mill. kroner på inntektssiden.

Økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader – innføring av ny premiemodell fra 2022

Effektiv bruk av ressurser i staten krever riktig prising av innsatsfaktorene. Pensjonspremie er et viktig kostnadselement og påvirkes bl.a. av den enkelte virksomhets lønnsutgifter og de ansattes uttak av tidligpensjon. Det pågår et arbeid med å modernisere premiesystemet i Statens pensjonskasse. Fra 2022 innføres en ny virksomhetsspesifikk og hendelsesbasert premiemodell for betaling av pensjonspremie for statlige virksomheter. Den nye premiemodellen tar løpende hensyn til de faktiske hendelser i medlemsbestanden, så som lønnsendringer og uttak av pensjon, slik at premiereserven er a jour med medlemmenes opptjening. Dette skal bidra til økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader. Pensjonspremien for de statlige virksomhetene vil fra samme tidspunkt bli beregnet etter nytt pensjonsregelverk, herunder påslagspensjon og nye samordningsregler, samt ny dødelighetstariff.

Innføringen av ny modell skal være om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet ved at de berørte virksomhetene får en reduksjon eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie. Beregningene er basert på en sammenligning av nytt premienivå for 2022 med hva pensjonspremien ville blitt for 2022 med dagens premiemodell. Ettersom virksomhetene også betaler arbeidsgiveravgift av pensjonspremien, innebærer en endring av premienivået også endringer i arbeidsgiveravgiften som virksomhetene skal betale. Det er hensyntatt i beregningene. De fleste av Nærings- og fiskeridepartementets virksomheter har fått redusert sine driftsbevilgninger som følge av omleggingen. Departementets utgiftsbudsjett er foreslått redusert med netto 36,5 mill. kroner som følge av dette. I og med at flere av virksomhetenes driftsbudsjetter helt eller delvis er finansiert gjennom gebyrfinansiering, er også flere av gebyrinntektspostene berørt av dette og foreslått endret. Inntektsreduksjonene utgjør netto 13,9 mill. kroner. De anslåtte endringene er innarbeidet i bevilgningsforslagene for de berørte postene for hvert enkelt etat. Dette fremgår av omtalen av de berørte bevilgningene. Det vises til Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2021–2022) for nærmere omtale.

Budsjettreduksjon som følge av endrede jobbreisevaner

Pandemien har krevd økt bruk av digitale møter og gitt statlige virksomheter en mulighet til å redusere reiseomfanget både på kort og lang sikt. Selv om reiseaktiviteten vil gå opp igjen etter hvert som samfunnet åpner ytterligere opp, vil nivået på reiseaktiviteten trolig være varig redusert. Dette vil redusere reiseutgifter i virksomhetene og spare reisetid for de ansatte. Regjeringen foreslår et varig gevinstuttak fra og med 2022 på 5 pst. av reiseutgiftene slik de var før pandemien. Beløpet utgjør til sammen 8 mill. kroner på Nærings- og fiskeridepartementets utgiftsbudsjett. I og med at flere av virksomhetenes driftsbudsjetter helt eller delvis er finansiert gjennom gebyrfinansiering, er også flere av gebyrinntektspostene berørt av dette og foreslått redusert. Inntektsreduksjonene utgjør 3,2 mill. kroner. De anslåtte endringene er innarbeidet i bevilgningsforslagene for de berørte postene for hvert enkelt etat. Dette fremgår av omtalen av de berørte bevilgningene. Det vises til Prop. 1 S (2021–2022) Gul bok for nærmere redegjørelse av gevinstuttaket.

Antall årsverk

I omtalen av de statlige virksomhetene under Nærings- og fiskeridepartementet er det oppgitt antall årsverk. Tallene er hentet fra virksomhetenes årsrapporter og følger Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sin reviderte definisjon gjeldende fra og med 2020.

2.2 Oversikt over forslag til inntektsbevilgninger

Inntekter fordelt på kapitler

Den betydelige økningen fra 2021 til 2022 skyldes hovedsakelig at inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten og aksjeutbytte fra Equinor ASA er foreslått overført fra Olje- og energidepartementet fra 2022. Også utbytter fra andre selskaper er foreslått økt vesentlig i forhold til saldert budsjett 2021, mens låneavdrag er foreslått redusert.

2.3 Fordeling av statsrådenes konstitusjonelle ansvar

Fiskeri- og sjømatministerens ansvar

Næringsministerens ansvar

Delt ansvar

Fordelingen av bevilgningene mellom statsrådene tilsvarer fordelingen på statsrådenes ansvarsområder for prosjekter og programmer som finansieres av bevilgningene.

2.4 Oversikt over tilsagns- og bestillingsfullmakter

Det har gjennom flere år vært gitt en fullmakt under kap. 900, post 21 til å foreta bestillinger eller inngå forpliktelser til særlige utredninger o.l. for inntil 7,5 mill. kroner ut over gitt bevilgning. Det foreslås å videreføre ordningen for 2022, jf. forslag til vedtak VII, 1.

Det foreslås å gi Norsk nukleær dekommisjonering fullmakt til å inngå avtaler om større investeringsprosjekter i 2022 ut over gitte bevilgninger med inntil 280 mill. kroner, jf. omtale under kap. 907, post 21 og forslag til vedtak VII, 2.

Det foreslås å videreføre tilsagnsfullmakten knyttet til Haldenprosjektet som pågår i perioden 2021–2023. Fullmakten for 2022 gjelder statlig bidrag til prosjektet i 2023 og utgjør 21 mill. kroner, jf. omtale under kap. 920, post 50 og forslag til vedtak VIII, 1.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 35 mill. kroner til Petoro AS sin administrasjon og oppfølging av SDØE-ordningen som ikke dekkes under kap. 2440/5440, jf. omtale under kap. 950, post 73 og forslag til vedtak VIII, 1. Dette inkluderer utgifter til egen organisasjon og selskapets kjøp av eksterne tjenester, særlig knyttet til rådgivere og ekstern spisskompetanse. Eierskapet og bevilgningen til Petoro AS foreslås overført fra Olje- og energidepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet per 1. januar 2022.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt knyttet til innovasjonskontrakter i regi av Innovasjon Norge på 400 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2421, post 50 og forslag til vedtak VIII, 1. Dette er samme beløp som i 2021.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt knyttet til miljøteknologiordningen i regi av Innovasjon Norge på 750 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2421, post 76 og forslag til vedtak VIII, 1. Dette er samme beløp som for 2021.

I tillegg foreslås fullmakten knyttet til norsk deltakelse i frivillige programmer i Den europeiske romorganisasjonen (ESA) videreført. Fullmakten innebærer at Nærings- og fiskeridepartementet gis fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd på inntil 105,4 mill. euro ut over gitt bevilgning til frivillige ESA-programmer, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 151,7 mill. euro, jf. nærmere omtale under kap. 922, post 71 og forslag til vedtak VIII, 2.

2.5 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

Garantiordninger

Nærmere om de enkelte garantiene

Innovasjon Norge

Landsdekkende garantiordning for realinvesteringer og driftskreditt

Det foreslås en ramme for nye garantier til realinvesteringer og driftskapital på 160 mill. kroner for 2022. Dette er samme beløp som vedtatt for 2021. En totalramme på 527 mill. kroner vil være tilstrekkelig til å dekke gammelt ansvar fra tidligere år og nye tilsagn på inntil 160 mill. kroner per år for 2021 og 2022, jf. nærmere omtale under kap. 2421 og forslag til vedtak IX, 1.

Eksportfinansiering Norge (Eksfin)

Eksportfinansiering Norge (Eksfin) forvalter låne- og garantiordningene som tidligere ble forvaltet av GIEK og Eksportkreditt Norge AS, jf. omtale under programkategori 17.30.

Som følge av koronakrisen ble det etablert tre nye midlertidige ordninger under GIEK som ikke foreslås videreført i 2022: re-forsikring av kredittforsikring, garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter og garantiordning for norsk luftfart.

Nærmere omtale av og forslag til rammer for de ordinære garantiordningene omtales under kap. 2460 og forslag til vedtak IX, 2–6.

Andre garantier

Garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) ble opprettet i 1991. Banken eies av 69 land, den europeiske investeringsbanken (EIB) og Europakommisjonen. EBRDs hovedkontor ligger i London, hvor banken har et permanent styre med 23 styremedlemmer fra medlemslandene. Norge deler styrekrets med Finland, Latvia og Libanon.

EBRDs formål er å fremskynde overgangen til åpne markedsorienterte økonomier og fremme utviklingen av en konkurransedyktig privat sektor i bankens 38 operasjonsland. Operasjonslandene ligger i de sentral- og østeuropeiske landene, de tidligere sovjetrepublikkene, Sentral-Asia og sørøst i Middelhavet. EBRD kan bl.a. gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer eller gi garantier, men yter også rådgiving og teknisk assistanse i operasjonslandene. Banken opererer etter tre prinsipper:

• virksomheten skal ha positiv innvirkning på reformprosessen i operasjonslandene

• EBRDs finansiering skal komme i tillegg til kommersiell finansiering

• banken skal operere etter sunne bankprinsipper og drive kommersielt

I 2020 investerte EBRD om lag 11 mrd. euro i sine operasjonsland, hvorav om lag 4 mrd. euro var knyttet til særskilte fasiliteter som følge av koronapandemien. EBRD vil også i 2022 bruke mye av sin aktivitet til å motvirke de økonomiske utfordringene som følge av koronapandemien. I strategiperioden 2021-2025 har banken som gjennomgående strategi at den skal bidra til et lavkarbonsamfunn, bidra til økt sosial mobilitet og kjønnsbalanse, samt bidra til økt digitalisering. Banken har som mål at 50 pst. av årlige investeringer skal være grønne innen 2025.

EBRDs grunnkapital er på 30 mrd. euro. Norges andel av grunnkapitalen utgjør 1,26 pst., dvs. 375,18 mill. euro. Av beløpet er 78,26 mill. euro innbetalt, mens det øvrige, 296,92 mill. euro, er garantikapital.

Andre garantiliknende ordninger

Institutt for energiteknikk (IFE) og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

IFEs erstatningsansvar for atomulykker og tilhørende garanti er ved kongelig resolusjon fastsatt til 80 mill. euro, med praktisk virkning fra det tidspunkt endringsprotokollen av 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen trer i kraft for Norge. Dette vil skje når protokollen er ratifisert av Norge og et tilstrekkelig antall av de andre kontraherende statene. Så langt er det fortsatt bare to land som har ratifisert protokollen. Ansvaret omfatter IFEs atomanlegg på Kjeller og i Halden, Statsbyggs anlegg KLDRA Himdalen, midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller i påvente av overføring til Himdalen og all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs egne anlegg og mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg. Norsk nukleær dekommisjonering vil også omfattes av ansvaret om denne virksomheten overtar anlegg fra IFE og/eller Statsbygg. Ansvaret foreslås satt til 80 mill. euro. Inntil endringene trer i kraft for Norge, vil det nåværende ansvarsbeløpet på 60 mill. spesielle trekkrettigheter gjelde. Det vises til omtale under kap. 908 og forslag til vedtak XI, 1.

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

Lov om statlig varekrigsforsikring som en beredskapsordning trådte i kraft 1. januar 2014. Ordningen er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 72 Tilskudd til beredskapsordninger. Iverksettelse av ordningen med hjemmel i loven medfører risiko for at staten kan pådra seg erstatningsutbetalinger ut over det som blir dekket av premieinnbetalinger. Ordningen med at Stortinget gir samtykke til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 2 mrd. kroner foreslås videreført i 2022, jf. forslag til vedtak XI, 2.

Statlig miljøgaranti på Raufoss

Staten påtok seg i 2004 ansvar for å dekke kostnader knyttet til opprydding av forurensning etter den tidligere virksomheten til Raufoss Ammunisjonsfabrikker AS, som var 100 pst. eid av staten, og Raufoss ASA, hvor statens eierandel var 50,3 pst. Ved behandlingen av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 147 (2003–2004) Statlig miljøansvar på Raufoss fattet Stortinget 23. mars 2004 følgende vedtak:

«Stortinget samtykker i at staten ved Nærings- og handelsdepartementet kan utstede garantier for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som følger av offentligrettslig miljøpålegg oppad begrenset til 50 mill. kroner.»

Bakgrunnen for vedtaket var at juridiske vurderinger viste at staten kunne holdes ansvarlig for eventuelle miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensning på Raufoss-området, samt deponering av ammunisjon m.m. i Mjøsa. Utbetalinger under fullmakten skjer på grunnlag av dokumenterte refusjonskrav for kostnader ved tiltak som omfattes av rettskraftige pålegg fra Miljødirektoratet. Garantien skal bare dekke kostnader knyttet til historisk forurensning. Rammen for garantiene har blitt utvidet flere ganger og utgjør nå 168 mill. kroner. Omtale av aktiviteter knyttet til garantiforpliktelsene og forslag om fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss.

For 2021 er det bevilget 4,6 mill. kroner til å dekke refusjon av kostnader i forbindelse med de statlige garantiene for miljø- og forurensningsansvar på Raufoss. Det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner for 2022. Utbetalingene i de enkelte år føres som innfrielse av refusjonsansvar og reduserer samtidig resterende fullmaktsramme for garantiforpliktelsene. Per 1. september 2021 var det utbetalt til sammen om lag 143 mill. kroner siden staten påtok seg garantiforpliktelsene i 2004. Det foreslås som tidligere år å videreføre fullmakten til å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1.

Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier over 98 pst. av all grunn på Svalbard. Utleie av grunn til private er regulert av en standardavtale.

Stortinget vedtok i forbindelse med revidert budsjett for 2017, jf. Innst. 401 S (2016–2017), å ta inn en bestemmelse om en lånesikringsordning i standardavtalen. Dette innebærer at staten, dersom den sier opp en avtale eller nekter overføring av leieretten til ny leietaker, kan bli forpliktet til å innfri eksisterende lån med tinglyst pant i bygninger på grunnen som omfattes av avtalen. Ordningen er foreløpig ikke tatt i bruk, og dens mange begrensninger gjør at det er svært liten sannsynlighet for at den noen gang vil bli tatt i bruk. Ordningen vil likevel gi økt forutsigbarhet for långivere og dermed kunne legge til rette for ny næringsvirksomhet på Svalbard, uten at dette går på bekostning av statens kontroll over grunnen.

Det foreslås å videreføre fullmakten til å gi garantier for lån i 2022 innenfor en samlet garantiramme for nye og gamle avtaler på 25 mill. kroner, og til å utgiftsføre uten bevilgning utbetalinger innenfor en ramme på 10 mill. kroner under kap. 900, post 86, jf. forslag til vedtak X.

2.6 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Nærings- og fiskeridepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30–49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

• Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger.

• Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2022 må helt eller delvis kunne foretas i 2023 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnene er oppfylt før midlene utbetales.

Under Nærings- og fiskeridepartementet blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

2.7 Tilskuddsforvaltning

I bestemmelser om økonomistyring i staten fremgår det at departementene skal gi en presentasjon for Stortinget av hovedelementer i tilskuddsforvaltningen og av sammenhengen mellom dem når det fremmes forslag om en ny tilskuddsordning. Ved forslag om ny årlig bevilgning til en eksisterende tilskuddsordning kan det alternativt vises til premissene for tidligere bevilgningsvedtak. Hovedelementene må imidlertid vurderes og presenteres på nytt med jevne mellomrom. Hovedelementene omfatter:

• mål for ordningen

• kriterier for måloppnåelse

• tildelingskriterier, herunder beregningsregler

• oppfølging og kontroll

• evaluering

Nærings- og fiskeridepartementet legger opp til en full presentasjon av samtlige av disse elementene hvert fjerde år, når nytt Storting tiltrer. I postomtalene knyttet til den enkelte tilskuddsordning er det redegjort for de tre førstnevnte strekpunktene for hver ordning, eventuelt grupper av ordninger. For de to siste strekpunktene er det i utgangspunktet lagt til grunn felles opplegg for samtlige ordninger, i enkelte tilfeller med visse mindre tilpasninger. Oppfølging, kontroll og evaluering skal dimensjoneres og vurderes i forhold til formålet med ordningen og ha et rimelig omfang i forhold til nytten og kostnadene forbundet med disse aktivitetene.

Normalt vil det viktigste elementet i oppfølging og kontroll av tilskuddsordningene som Nærings- og fiskeridepartementet eller noen av departementets underliggende virksomheter eller andre forvalter, bestå av å gjennomgå, vurdere og gi tilbakemelding om rapportering fra tilskuddsmottaker. De som forvalter ordningen, skal foreta hensiktsmessig kontroll av kvaliteten på informasjon som påvirker tilskuddsstørrelse og belyser måloppnåelse. På grunnlag av denne gjennomgangen må det vurderes om det er behov for ytterligere oppfølgings- eller kontrolltiltak, spesielt dersom gjennomgangen avdekker muligheter for uregelmessigheter. Dette kan f.eks. omfatte stikkprøvekontroll for prøving av data som ligger til grunn for utarbeidelse av innrapportert informasjon, nærmere regnskapsgjennomgang eller annen kontroll med at midlene har blitt nyttet som forutsatt.

Nærings- og fiskeridepartementet skal med noen års mellomrom sørge for at formålet med en tilskuddsordning og anvendelsen av tilskuddsmidlene blir evaluert for å innhente informasjon om ordningen er effektiv i forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte mål. Frekvens og omfang av evalueringer skal ta utgangspunkt i en vurdering av risiko og vesentlighet for ordningen, inkludert hvor omfattende og viktig ordningen er, omfang og kvalitet på innsendt rapportering og i hvilken grad det er mulig å beskrive de årlige resultatene gjennom den ordinære rapporteringen fra tilskuddsmottaker.

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor følger tabell med oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer. I fjerde kolonne i tabellen angis det hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapporteringen på vedtak som innebærer at departementet skal legge frem en konkret sak for Stortinget, f.eks. proposisjon, stortingsmelding, utredning el., vil normalt avsluttes først når saken er lagt frem for Stortinget.

Selv om det i tabellen angis at rapporteringen avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at oppfølgingen av alle sider av vedtaket ikke er endelig avsluttet. Dette kan f.eks. gjelde vedtak med anmodning til regjeringen om å ivareta særlige hensyn i politikkutformingen på et område, der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes orientert om den videre oppfølgingen på ordinær måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjoner og andre dokumenter.

Stortingssesjon 2020–2021

Sikre egenproduksjon – ordning med utleie av akvakulturtillatelser

Vedtak nr. 71, 12. november 2020

«Stortinget ber regjeringen om å utrede en ordning med utleie av tidsbegrensede akvakulturtillatelser for å sikre egenproduksjon i fiskeindustrien.»

Vedtaket ble truffet ved behandling Dokument 8:122 S (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Terje Aasland og Åsunn Lyngedal om utleie av oppdrettstillatelser til egenproduksjon i fiskeindustrien, jf. Innst. 65 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å vurdere vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Prøveordning med rullerende MTB i havbruksnæringen

Vedtak nr. 72, 12. november 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med rullerende MTB og legge fram en sak for Stortinget innen utløpet av fristen for behandling i vårsesjonen 2021, med sikte på å innføre en prøveordning som skal bidra til økt bearbeiding og verdiskaping.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:122 S (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Kjell-Børge Freiberg, Per-Willy Amundsen og Sivert Bjørnstad om innføring av rullerende gjennomsnittlig maksimal tillatt biomasse (MTB) for en mer fleksibel forvaltning av havbruksnæringen, jf. Innst. 60 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet fremmet et forslag om en prøveordning med rullerende MTB for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2021. Forslaget ble sendt på høring høsten 2021.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Oppfølging av kvotesystemet i kyst- og havfiske

Vedtak nr. 98, 24. november 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til hvordan anbefalingene i Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket skal følges opp på en måte som ivaretar det tredelte formålet i havressursloven og sikrer en forsvarlig forvaltning av kvotesystemet som skaper tillit hos alle aktører i fiskerinæringen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 3:6 (2019–2020) Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket, jf. Innst. 80 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å vurdere vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Norsk språk i planlagte statlige maritime investerings- eller vedlikeholdsprosjekter

Vedtak nr. 161, 9. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at norsk språk i utgangspunktet brukes ved planlagte statlige investeringer eller vedlikehold som skal ut i markedet i 2021 i maritim sektor, men vil vurdere om det er nødvendig å åpne for engelsk i visse tilfeller.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2020–2021) og Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har fulgt opp vedtaket. 3. februar 2021 sendte Nærings- og fiskeridepartementet brev til Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet. Norges geologiske undersøkelse, Klima- og miljødepartementet og Samferdselsdepartementet om Stortingets vedtak, og anmodet om at vedtaket følges opp i forbindelse med planlagte statlige investerings- eller vedlikeholdsprosjekter i maritim sektor.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Utvide byggelånsgarantiordningen

Vedtak nr. 171, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen om å utvide byggelånsgarantiordningen i GIEK til også å omfatte forskuddsgarantier, slik at GIEK kan gi forskuddsgarantier på inntil 50 pst.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2020–2021) og Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Byggelånsgarantiordningen forvaltes nå av Eksportfinansiering Norge (Eksfin) og formålet er å bidra til at norske verft, offshoreverksteder og annen relevant virksomhet oppnår lån til bygging av fartøyer. 1. januar 2021 ble byggelånsgarantiordningen utvidet til å gjelde forskuddsgarantier, jf. Regelverk for Eksportfinansiering Norge (Eksfin) sine ordninger. Under byggelånsgarantiordningen kan Eksfin dekke risiko med inntil 50 pst. av byggelånet og 50 pst. av forskuddsgarantiene til reder. Forskuddsgarantier innebærer at Eksfin får mulighet til å gi en garanti til reder som sikrer at reder får tilbake forskuddet sitt dersom verftet ikke klarer å levere skipet. Forskuddsgarantier og byggelånsgarantier kan benyttes samtidig.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Mineralloven – forbedringer og forenklinger

Vedtak nr. 172, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen følge opp minerallovutvalget gjennom å foreslå forbedringer og forenklinger i mineralloven, herunder i avgrensningene mot annet regelverk, blant annet for å sikre at koordineringen er god og tidsbruken så lav som mulig. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2020–2021) og Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Mineralloven ble evaluert i 2018 av et utvalg som anbefalte at det ble vurdert endringer i loven på flere områder. Oppfølgingen av evalueringen har vært todelt. Regjeringen oppnevnte 23. juni 2020 et offentlig utvalg (Minerallovutvalget) som har fått et bredt mandat til å foreslå endringer i mineralloven. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. juli 2022. Etter at utvalgets NOU er fremlagt og har vært på offentlig høring, vil Nærings- og fiskeridepartementet komme tilbake til Stortinget om saken.

23. juni 2020 ble det også sendt på offentlig høring forslag til enkelte endringer i mineralloven. Prop L 124 (2020–2021) om endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.) ble behandlet i Stortinget 4. juni 2021 (behandlet andre gang 7. juni), og forslagene ble vedtatt med unntak av forslag om rekkefølgekrav som er oversendt Minerallovutvalget for vurdering.

Utvide kondemneringsordningen til å gjelde offshoreskip

Vedtak nr. 175, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen om å utvide Innovasjon Norges ordning for kondemnering av skip i nærskipsfart til også å gjelde offshoreskip. Endelige kriterier for ordningen utarbeides i tråd med statsstøtteregelverket.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2020–2021) og Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Regjeringen har i tråd med Stortingets vedtak opprettet en kondemneringsordning for offshoreskip. Under ordningen kan rederier få støtte til investeringer i lav- eller nullutslippsløsninger i eksisterende fartøyer, og det forutsettes at det kondemneres et offshoreskip. Det ble bevilget 146,5 mill. kroner til ordningen, med en forutsetning at 150 mill. kroner skulle brukes på offshoreskip.

Regjeringen har i tillegg opprettet en egen ordning hvor nærskipsfartsrederier og offshorerederier kan motta et kondemneringstilskudd på om lag 2 mill. kroner. Kondemneringstilskudd vil kunne gis en gang per foretak over en treårsperiode, og det stilles ikke krav om investeringer. Tilskuddet er basert på statsstøtteregelen i EØS- avtalen om bagatellmessig støtte.

Ordningene forvaltes av Innovasjon Norge og åpnet for søknader juni 2021.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Garantiordning for pakkereisearrangører

Vedtak nr. 191, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake med forslag til tiltak, for eksempel gjennom en ordning i regi av GIEK, for å bidra til at garantimarkedet for pakkereisearrangørene fungerer i 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2020–2021) og Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Regjeringen la i Prop. 107 S (2020–2021) frem et forslag om en midlertidig ordning for reforsikring av garantier stilt til Reisegarantifondet for små og mellomstore pakkereisearrangører. Stortinget sluttet seg i hovedsak til forslaget. Den midlertidige garantiordningen ble igangsatt i juli 2021 og administreres av Eksfin.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kompensasjonsordning for næringslivet – ny modell

Vedtak nr. 193, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en ny modell for kompensasjon for næringslivet for perioden etter februar 2021 og, dersom smittesituasjonen tilsier det, fremme forslag innen utgangen av januar 2021.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2020–2021) og Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Regjeringen foreslo å utvide ordningen til å gjelde ut juni 2021 i Prop. 79 S (2020–2021), se omtale av vedtak nr. 548, 19. januar 2021. Stortinget sluttet seg til forslaget ved behandling av Innst. 233 S (2020–2021). Som omtalt i Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 ble vilkårene for ordninger som kompensasjonsordningen strammet inn i januar 2021, og ordningen ble fra mars 2021 notifisert under Europakommisjonens midlertidige retningslinjene for koronastøtte.

Regjeringen foreslo i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 at det fra mars 2021 tas inn flere kostnadsarter som inngår i støttegrunnlaget, jf. anmodningsvedtak nr. 549 og 660. Skiftet av hjemmelsgrunnlag innebærer at det settes et maksimalt tak på hvor mye hvert foretak eller konsern kan motta i støtte. Videre begrenses støtten av underskuddet i tilskuddsperioden.

Stortinget sluttet seg til forslaget ved behandling av Innst. 600 S (2020–2021) Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2021, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2021, om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2021 og om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Forlenge den generelle kompensasjonsordningen

Vedtak nr. 548, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forlenge den generelle kompensasjonsordningen frem til 1. juli 2021 med kompensasjonsgrad på 85 %.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med statsministerens redegjørelse 18. januar 2021 om håndteringen av koronapandemien.

Regjeringen foreslo å utvide ordningen til å gjelde ut juni 2021 og med en kompensasjonsgrad på 85 pst. i Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien).

Stortinget sluttet seg til forslaget ved behandling av Innst. 233 S (2020–2021) Innstilling fra finanskomiteen om endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien). Forlengelse av ordningen ble fulgt opp ved vedtak nr. 665 der overslagsbevilgningen for midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien ble økt med 4 095 mill. kroner.

Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte bestemmelser om forlengelse og kompensasjonsgrad i tråd med Stortingets vedtak i forskrift 4. juni 2021 nr. 1792 til utfylling og gjennomføring av lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020 for tilskuddsperioder etter februar 2021.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kompensasjonsordningen – myndighetspålagt vedlikehold og tilsyn

Vedtak nr. 549, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkludere myndighetspålagt vedlikehold og tilsyn i kompensasjonsordningen for faste utgifter.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med statsministerens redegjørelse 18. januar 2021 om håndteringen av koronapandemien.

I Prop. 79 S (2020–2021) påpekte regjeringen at lovpålagte vedlikeholdskostnader generelt er vanskelige å avgrense, identifisere og dokumentere. Disse kostnadsartene har i tillegg en karakter som gjør at de passer dårlig inn i kompensasjonsordningen, der det primært er faste, månedlige kostnader som dekkes. Regjeringen foreslo på den bakgrunn at man ikke gikk videre med forslaget. Ved behandling av Innst. 233 S (2020–2021) sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag.

Samtidig varslet regjeringen i Prop. 79 S (2020–2021) at Nærings- og fiskeridepartementet ville utrede om kostnader til tilsyn kunne inkluderes i ordningen. Regjeringen foreslo i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 at kostnader til tilsyn tas inn i ordningen fra mars 2021 av.

Stortinget sluttet seg til forslaget ved behandling av Innst. 600 S (2020–2021) Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2021, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2021, om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2021 og om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.

Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte en bestemmelse om at kostnader til tilsyn inngår i ordningen, i tråd med Stortingets vedtak, i forskrift 4. juni 2021 nr. 1792 til utfylling og gjennomføring av lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020 for tilskuddsperioder etter februar 2021.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Tilpasninger i støtteordningene

Vedtak nr. 550, 19 januar 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå tilpasninger i støtteordningene som bidrar til at bedrifter med egne ansatte/som eier egne driftsmidler likebehandles med bedrifter som leier personell/leaser utstyr.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med statsministerens redegjørelse 18. januar 2021 om håndteringen av koronapandemien.

Forslag om å styrke støtten til de som eier driftsmidler sammenlignet med de som leier, fikk ikke flertall ved Stortingets behandling av Prop. 79 S (2020– 2021), jf. Innst. 233 S (2020–2021). Lønn til ansatte eller leie av personell inngår ikke i kostnadsgrunnlaget i kompensasjonsordningen, med ett unntak knyttet til dyrestell. Problemstillingen for øvrig er derfor kun relevant for et snevert område, dvs. kjøp av tjenester til regnskap og revisjon som inngår i ordningen. Nærings- og fiskeridepartementet ga en vurdering av dette i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 og konkluderte med å foreslå at regnskapstjenester i egenregi ikke ble tatt inn i ordningen fordi andel lønnskostnader til dette er vanskelig å bestemme og fordi en sjablongregel på området vanskelig ville kunne godtas etter en støtterettslig vurdering.

Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag ved behandling av Innst. 600 S (2020–2021) Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2021, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2021, om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2021 og om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Styrke omstillingsordningen

Vedtak 552, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å styrke omstilllingsordningen som går via Innovasjon Norge til reiseliv, eventbransjen, serveringsbransjen og andre bransjer som rammes hardt av smitteverntiltakene, innenfor en ramme på 1 mrd. kroner.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med statsministerens redegjørelse 18. januar 2021 om håndteringen av koronapandemien.

For å følge opp anmodningsvedtaket foreslo regjeringen i Prop. 79 S (2020–2021) at det bevilges 1 mrd. kroner til tilskuddsordningen for bedriftsutvikling («omstillingsordningen»). Hovedprinsippene for ordningen ble foreslått videreført. Omstillingsordningen skal bidra til nødvendig omstilling og en mer hensiktsmessig tilpasning av den samlede kapasiteten i de aktuelle næringene, samt bygge opp under målet for næringspolitikken som er størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Dette kan også innebære omstilling til andre næringer der ressursene utnyttes bedre. Midlene skal gi virksomheter tilgang til likviditet slik at de kan gjennomføre nye omstillingsprosjekter for å tilpasse seg smitteverntiltak og endringer i markedene som følge av koronapandemien. Omstillingsordningen er godkjent av ESA under regelverket Temporary Framework.

Ved behandling av Innst. 233 S (2020–2021) sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag. Ordningen ble besluttet videreført til 30. juni 2021.

I Prop. 107 S (2020–2021) foreslo regjeringen at ordningen videreføres til og med 31. desember 2021. Ved behandling av Innst. 489 S (2020–2021) sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag.

Innovasjon Norge har lyst ut alle midlene. Sist frist for å levere søknader var 30. september 2021.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Videreføring av støtteordningen for publikumsåpne arrangementer

Vedtak nr. 553, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at støtteordningen for publikumsåpne arrangement videreføres frem til 1. juli 2021 og at grensen for størrelse på arrangement reduseres og tilpasses smittevernsbegrensning.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med statsministerens redegjørelse 18. januar 2021 om håndteringen av koronapandemien.

For å følge opp anmodningsvedtaket og i lys av den tids gjeldende smitteverntiltak og -situasjon, foreslo regjeringen i Prop. 79 S (2020–2021) at ordningen skulle forlenges fra 1. januar til 1. juli 2021, og at kravet om ventet besøkstall for arrangementer i denne perioden skulle reduseres fra 350 til 200 deltakere. Ved behandling av Innst. 233 S (2020–2021) sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Videre foreslo regjeringen i Prop. 195 S (2020–2021) å forlenge støtteordningen for store publikumsåpne arrangementer ut 31. oktober 2021, dersom smitteverntiltak setter vesentlige begrensninger på gjennomføring av arrangementer. Avgrensingen til publikumsåpne arrangementer med et ventet besøkstall på minst 200 deltakere eller mer, og som er av regional eller nasjonal verdi, ble foreslått videreført. Ved behandling av Innst. 600 S (2020–2021) sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag.

Innkjøpspriser i dagligvaremarkedet

Vedtak nr. 572, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen klargjøre overfor Konkurransetilsynet at tilsynet i sitt arbeid må legge til grunn at leverandører med en dominerende stilling har et særlig ansvar for å vise at forskjeller i innkjøpsbetingelser er saklig begrunnet og ikke skader konkurransen. Det må legges til grunn at forskjeller i innkjøpspris fra dominerende leverandører, som ikke har en saklig begrunnelse gjennom forskjeller mellom kjedene i produksjons- eller distribusjonskostnader, eller ulik verdi på konkrete motytelser, skader konkurransen mellom kjedene. Det bør formidles til de ulike aktørene i bransjen, både på leverandør- og kjedeleddet, at selv om bevisbyrden ligger på leverandørene, er kjedene i like stor grad ansvarlige for å etterleve regelverket.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har i supplerende tildelingsbrev av 2. mars 2021 bedt Konkurransetilsynet om å følge opp Stortingets vedtak på egnet måte, ved bruk at de ulike virkemidlene tilsynet har til rådighet. Konkurransetilsynet har bl.a. gjennomført årlige kartlegginger av innkjøpspriser og innført krav om begrunnelse dersom leverandører opererer med store forskjeller i innkjøpspriser. Departementet vil i den ordinære styringsdialogen med tilsynet følge opp arbeidet med styrket kontroll av innkjøpspriser videre.

Vedtaket anses med dette som oppfylt.

Dagligvaremarkedet – regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene

Vedtak nr. 573, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen stille regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden i dagligvarebransjen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Et krav om å innføre et regnskapsmessig skille mellom leddene i verdikjeden har grenseflater mot flere av tiltakene i dagligvaremeldingen, bl.a. tiltak som omhandler kartlegging av lønnsomhet og selskapsstrukturer i verdikjeden for dagligvarer, og vurdering av konkurransevirkninger av dagligvarekjedenes samlede markedsmakt i ulike markeder. Disse tiltakene bør vurderes samlet siden de til dels omhandler samme problemstillinger. På denne måten kan man komme frem til mest mulig effektive og treffsikre tiltak.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Dagligvare – rabatter skal i større grad følge varen

Vedtak nr. 574, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak med forslag om hvordan man i dagligvarebransjen kan tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, i større grad følger varen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Formålet med at rabatter i større grad skal følge varen er å styrke konkurransen til fordel for forbrukerne. Et tiltak må utformes slik at forhandlingene mellom aktørene og fastsettelsen av priser ikke utformes på en måte som fører til mindre effektive kontrakter mellom aktørene eller utilsiktede tilpasninger fra aktørenes side.

I oppfølgingen av vedtaket er det naturlig å se hen til erfaringer Dagligvaretilsynet gjør seg i sitt arbeid med håndhevingen av Lov om god handelsskikk, veiledning og informasjonsarbeid overfor aktørene i dagligvaremarkedet. I tillegg har Konkurransetilsynet startet arbeidet med å finne årsaker til forskjeller i innkjøpspriser gjennom årlige kartlegginger og krav om begrunnelse dersom leverandører opererer med store forskjeller. Konkurransetilsynets kartlegginger kan være relevante for oppfølgingen av dette vedtaket, og det er naturlig å se hen til disse kartleggingene i arbeidet med vedtaket.

Videre oppfølging av dette vedtaket vil derfor avhenge av Konkurransetilsynets kartlegginger, og hvilke erfaringer Dagligvaretilsynet gjør i sitt arbeid. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Dagligvare – mer åpenhet i verdikjeden for mat

Vedtak nr. 575, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå tiltak for å sikre mer åpenhet i verdikjeden for mat.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å vurdere vedtaket for å sikre mer åpenhet i verdikjeden for mat. Lov om god handelsskikk som trådte i kraft 1. januar 2021, skal bidra til mer åpenhet i verdikjeden for dagligvarer, og da særlig mellom kontraktsparter. En viktig forutsetning for å bidra til effektiv konkurranse er at det er åpenhet mellom aktørene i den enkelte avtale, men ikke overfor tredjeparter. Åpenhet overfor tredjeparter vil øke faren for koordinert adferd og kan gi høyere priser til forbrukerne. Det er imidlertid for tidlig å vurdere effekten av loven. Iverksetting av målrettede tiltak som fungerer godt, bør bygge på et faglig grunnlag, hvor både effekten av iverksatte tiltak og faglige vurderinger danner grunnlaget for beslutninger. Det er derfor hensiktsmessig å la lov om god handelsskikk virke i noe tid, slik at Dagligvaretilsynet får samlet relevant erfaring før ytterligere tiltak vurderes.

Regjeringen vil informere om arbeidet med åpenhet i verdikjeden for dagligvarer i forbindelse med orientering om arbeidet med dagligvaremarkedet i de årlige budsjettproposisjonene.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvare – Konkurransetilsynets veiledning

Vedtak nr. 576, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen klargjøre ovenfor Konkurransetilsynet at veiledende virksomhet må styrkes i dagligvaresatsingen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har i supplerende tildelingsbrev av 2. mars 2021 bedt Konkurransetilsynet om å følge opp Stortingets vedtak på egnet måte, ved bruk at de ulike virkemidlene tilsynet har til rådighet.

Det følger av konkurranseloven § 9 at Konkurransetilsynet plikter å veilede foretak om konkurranseloven. Plikten innebærer bl.a. at Konkurransetilsynet skal gi veiledning som bidrar til at foretak og bedrifter får kjennskap til konkurranselovens regler og tilsynets praksis. Konkurranseloven er en forbudslov, og Konkurransetilsynet har ikke anledning til å forhåndsgodkjenne adferd eller avtaler. Dette betyr at foretak selv har ansvar for å overholde reglene i konkurranseloven.

Konkurransetilsynet veileder i dag på ulike måter, bl.a. ved å vise til paragrafer, retningslinjer, dommer og annen praksis som er relevant for foretakenes vurdering av egen adferd.

Som oppfølging av stortingsvedtaket om økt veiledning i dagligvaremarkedet er Konkurransetilsynet i gang med å lage en generell veileder for prisdiskriminering som skal ut på høring før endelig fremleggelse. I tillegg har tilsynet opprettet en egen nettside om dagligvaresatsingen på kt.no, noe som kan gi nyttig informasjon om Konkurransetilsynets arbeid i dagligvaresektoren. Departementet vil i den ordinære styringsdialogen følge opp tilsynets veiledningsarbeid i dagligvaremarkedet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvare – tettere tilsyn med vertikal integrasjon og vertikale bindinger

Vedtak nr. 577, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet har tettere tilsyn med vertikal integrasjon og vertikale bindinger som kan skade konkurransen i dagligvarebransjen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har i supplerende tildelingsbrev av 2. mars 2021 bedt Konkurransetilsynet om å følge opp Stortingets vedtak på egnet måte, ved bruk at de ulike virkemidlene tilsynet har til rådighet. Dagligvaresatsingen i Konkurransetilsynet har medført at tilsynet bedre kan følge opp tips og klager, og kan behandle flere saker som omhandler mulige brudd på konkurranseloven. Dette innebærer også tett tilsyn med vertikal integrasjon og vertikale bindinger i verdikjeden for dagligvarer. Departementet vil i den ordinære styringsdialogen følge opp tilsynets arbeid med vertikal integrasjon og vertikale bindinger.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvare – vertikal integrasjon og egne merkevarer

Vedtak nr. 578, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen klargjøre overfor Konkurransetilsynet at de må være spesielt oppmerksomme på vertikal integrasjon og konsentrasjon av kjedemakt. Egne merkevarer må ikke få en så dominerende stilling at de presser ut andre aktører og hindrer innovasjon.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har i supplerende tildelingsbrev av 2. mars 2021 bedt Konkurransetilsynet om å følge opp Stortingets vedtak på egnet måte, ved bruk at de ulike virkemidlene tilsynet har til rådighet. Vertikal integrasjon, egne merkevarer og konsentrasjon av kjedemakt er prioriterte områder for Konkurransetilsynet og står sentralt i tilsynets dagligvaresatsing. Departementet vil i den ordinære styringsdialogen fortsette å følge opp tilsynets arbeid i dagligvaremarkedet, herunder egne merkevarer og vertikal integrasjon.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvare – grensehandelsbarometer

Vedtak nr. 579, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utarbeide grensehandelsbarometer som permanent ordning innen 1. juli 2021.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet og Statistisk sentralbyrå (SSB) har inngått en femårig avtale som innebærer at SSB skal lage ny og forbedret grensehandelsstatistikk. Statistikken skal erstatte dagens grensehandelsundersøkelse som SSB publiserer kvartalsvis. Statistikken er en videreføring av en pilotstudie SSB har gjennomført for Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet, og var et tiltak lagt frem i Stortingsmeldingen Handelsnæringen – når kunden alltid har nett som regjeringen la frem i 2018.

Regjeringen anslo i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 at det er behov for til sammen 5,7 mill. kroner for å utarbeide statistikken i perioden 2021-2025. For 2021 er det behov for 1,5 mill. kroner og dette dekkes innenfor gjeldende bevilgning på kap. 900, post 21 under Nærings- og fiskeridepartementet. Stortinget sluttet seg til forslaget, jf. Innst. 600 S (2020–2021) Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2021, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2021, om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2021 og om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Følge situasjonen for eventbransjen

Vedtak nr.659, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen følge situasjon for event-bransjen og andre i arrangørbransjen nøye og komme tilbake til Stortinget med forslag til ytterligere bevilgninger ved behov.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien), jf. Innst. 233 S (2020–2021)

I Prop. 79 S (2020–2021) foreslo regjeringen å gjennomføre en egen utlysningsrunde for eventbransjen med en ramme på 50 mill. kroner, med utgangspunkt i innretningen og føringene i omstillingsordningen. Ved behandling av Innst. 233 S (2020–2021) sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag. Ordningen er godkjent av ESA under regelverket Temporary Framework. Innovasjon Norge administrerer ordningen. Midlene er lyst ut og det er fattet vedtak for rammen for ordningen.

Nærings- og fiskeridepartementet viser til omtalen av anmodningsvedtak 552 (2020–2021) der det er bevilget 1 mrd. kroner til omstillingsordningen til serverings, event- og reiselivsnæringene og at det er etablert en særskilt støtteordning for store publikumsåpne arrangementer som er forlenget ut oktober 2021.

Departementet forventer økt aktivitet i event- og arrangementsmarkedet i forbindelse med at smittevernstiltakene trappes ned. Nærings- og fiskeridepartementet ser ikke behov for ytterligere bevilgninger til særskilte støtteordninger rettet mot disse markedene.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Destinasjonsselskaper – innlemme medlemskontingent i kompensasjonsordningen

Vedtak nr. 660, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en løsning for å redusere inntektstapet til de norske destinasjonsselskapene enten ved å innarbeide medlemskontingent/partnerbidrag som faste unngåelige kostnader i kompensasjonsordningen eller som et eget tilskudd til destinasjonsselskapene.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien), jf. Innst. 233 S (2020–2021).

Regjeringen foreslo i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 at for tilskuddsperiodene fra mars 2021 kunne foretak som er medlem i et landsdelsselskap eller et destinasjonsselskap, regne kontingent til selskapet som fast, uunngåelig kostnad. Med kontingent menes her både fast medlemskontingent og omsetningsbasert avgift.

Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag ved behandling av Innst. 600 S (2020–2021) Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2021, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2021, om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2021 og om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.

Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte en bestemmelse om dette i forskrift 4. juni 2021 nr. 1792 til utfylling og gjennomføring av lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020 for tilskuddsperioder etter februar 2021.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kompensasjonsordningen – inkludere tapt varelager

Vedtak nr. 664, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen i kompensasjonsordningen for næringslivet inkludere kostnader til tapt varelager forårsaket av utgått dato som følge av smittevernrestriksjoner i kompensasjonsgrunnlaget fra stønadsmåned mars. Virksomheter som kan dokumentere stort tapt varelager som følge av smittevernrestriksjoner i perioden november til februar, skal kunne søke om kompensasjon for dette.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien), jf. Innst. 233 S (2020–2021).

Regjeringen foreslo i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 å ta inn en ordning med kompensasjon for tapt varelager i søknadsløsningen for kompensasjonsordningen for perioden fra november 2020 til og med februar 2021. Vilkårene for å få dekket tapt varelager er at det er varer utgått på dato, i form av næringsmidler, andre bedervelige varer og blomster, ev. planter, og at tapet skyldes at virksomheten ble pålagt skjenkestopp eller å stenge. Kravet om 30 pst. omsetningsfall og øvrige vilkår i kompensasjonsordningen gjelder også for bedrifter som søker om dekning av tapt varelager. Til forskjell fra øvrige kostnadsarter som dekkes i kompensasjonsordningen, vil tapt varelager dekkes fullt ut. Forutsetningen er at beløpet sammen med tilskudd for faste kostnader overstiger minimumsbeløpet for utbetaling under kompensasjonsordningen som er på 5 000 kroner per tilskuddsperiode.

Det ble tidlig klart i diskusjonene med ESA våren 2021 at kompensasjon for tapt varelager ikke kunne tas inn i kompensasjonsordningen som en generell rett for alle, på bakgrunn av endringer i Europakommisjonens midlertidige retningslinjer for støtte i forbindelse med koronapandemien. ESA følger disse retningslinjene i sin vurdering av norske koronastøtteordninger. Tap/kostnader som følger av generelle smittevernskrav kunne ikke dekkes gjennom en støtteordning hjemlet i EØS-avtalens artikkel 61 (2) (b) som kompensasjonsordningen er notifisert under frem til mars 2021. Regelverket gjorde det derimot mulig å innføre støtte for de som var pålagt skjenkestopp og som derfor så seg nødt til å stenge eller de som var direkte pålagt stengt. I så fall kunne man få 100 pst. dekning, dvs. ingen reduksjon av tilskuddet som i kompensasjonsordningen der man reduserer tilskuddet med omsetningsfall og justeringsfaktor.

Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om innretting av en ordning for kompensasjon av tapt varelager ved behandlingen av Prop. 195 S (2020–21), jf. Innst. 600 S (2020–2021) Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2021, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2021, om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2021 og om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.

Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte en bestemmelse om kompensasjon for tapt varelager i forskrift 21. desember 2020 nr. 3085 til utfylling og gjennomføring av lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020 for tilskuddsperioder til og med februar 2021 og i forskrift 4. juni 2021 nr. 1792 til utfylling og gjennomføring av lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020 for tilskuddsperioder etter februar 2021.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Garantiordning for pakkereiser

Vedtak nr. 670, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake på egnet måte med et forslag om en midlertidig ordning der staten bidrar til å reetablere et fungerende garantimarked for pakkereiser».

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien), jf. Innst. 233 S (2020–2021). Regjeringen la i Prop. 107 S (2020–2021) frem et forslag om en midlertidig ordning for reforsikring av garantier stilt til Reisegarantifondet for små og mellomstore pakkereisearrangører. Stortinget sluttet seg i hovedsak til forslaget, jf. Innst. 489 S (2020–2021). Den midlertidige garantiordningen startet opp i juli 2021 og administreres av Eksfin.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Beredskap og sikkerhet i offentlige anskaffelser

Vedtak nr. 738, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan beredskap og sikkerhet ivaretas gjennom offentlige anskaffelser, og stille krav til IKT-sikkerhet i offentlige anskaffelser.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden, jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Regjeringen arbeider kontinuerlig med å styrke samfunnets evne til å forebygge kriser og til å håndtere alvorlige hendelser gjennom et helhetlig og koordinert arbeid med samfunnssikkerhet. Et overordnet mål er at norske virksomheter digitaliserer på en sikker og tillitvekkende måte, samtidig som de bedrer evnen til egen beskyttelse mot uønskede digitale hendelser. Gode offentlige anskaffelser, som setter krav til ivaretakelse av sikkerhet, er viktig for å nå disse målsettingene1. Sikkerhet i offentlige anskaffelser handler bl.a. om å beskytte informasjon, informasjonssystemer, objekter og infrastruktur som er omfattet av sikkerhetsloven.

Sikkerhetsloven gjelder for statlige, fylkeskommunale og kommunale organer og for leverandører av varer og tjenester i forbindelse med sikkerhetsgraderte anskaffelser. Departementene skal også innenfor sine ansvarsområder vedta at andre virksomheter underlegges loven dersom de behandler sikkerhetsgradert informasjon eller råder over informasjon, informasjonssystemer, objekter eller infrastruktur som har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner. Loven har egne regler som er ment å forebygge at anskaffelser kan medføre at skjermingsverdige verdier blir rammet av eller brukt til sikkerhetstruende virksomhet. Sikkerhetsloven og -forskriften forutsetter at oppdragsgivere gjør sikkerhetsvurderinger knyttet til anskaffelser som kan gi leverandører tilgang til skjermingsverdig informasjon, informasjonssystem, objekt eller infrastruktur. Leverandørklarering utstedes av NSM, og kravene fremgår av klareringsforskriften kapittel 4. Utenlandske leverandører som gis tilgang til sikkerhetsgradert informasjon skal godkjennes av NSM på forhånd.

Sikkerhetsloven legger et betydelig ansvar på den som skal anskaffe eller forvalte sikkerhetsgraderte verdier. Både oppdragsgivere og leverandører har selvstendig ansvar eller loven. NSM legger derfor vekt på veiledningsarbeid til bruk for virksomhetene og har bl.a. utarbeidet en egen veileder til anskaffelser etter sikkerhetsloven.2

Forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA) regulerer tildeling av kontrakter på forsvars- og sikkerhetsområdet, jf. § 1-3. FOSA gir oppdragsgiver mulighet til å stille krav til leverandørene i anskaffelsesprosessen som skal ivareta sikkerhet som følger av annet regelverk, eller som skal ivareta risiko som er identifisert i en risikovurdering i forkant av anskaffelsen. Anskaffelser etter FOSA vil ofte også være omfattet av sikkerhetsloven,

Det er strenge krav til IKT-sikkerhet i offentlig sektor, og alle forvaltningsorganer er bl.a. pålagt å foreta internkontroll av informasjonssikkerhet. Digitaliseringsdirektoratet har utviklet veiledning for slik internkontroll og NSM anbefaler at anbefalingene gitt i NSMs Grunnprinsipper for IKT-sikkerhet 2.0 følges ved offentlige anskaffelser.

DFØ tilgjengeliggjorde en beta-versjon av markedsplass for skytjenester våren 2021 som har gitt offentlige anskaffere i stat og kommune hjelp til å finne frem til og anskaffe sikre og kostnadseffektive skytjenester.

I NOU 2018: 14 IKT-sikkerhet i alle ledd anbefalte Holteutvalget at IKT-sikkerhet må ivaretas bedre i SSA-ene. I Nasjonal strategi for digital sikkerhet ble lansert av regjeringen i januar 2019 ble dette fulgt opp. I tiltak 18 fremgår det at JD og KMD, i samarbeid med Difi og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skulle vurdere behovet for revisjon av sikkerhetsklausuler i Statens standardavtaler (SSA). I Meld. St. 5 (2020–2021) konkluderte regjeringen med at det var mest hensiktsmessig å avvente revisjoner av SSA-ene.

Holteutvalget foreslo også å regulere krav til digital sikkerhet i alle offentlige anskaffelser. I Meld. St. 5 (2020–2021) kap. 8.4.3 gis Regjeringens vurderinger av oppfølgingen av forslaget; herunder at det på nåværende tidspunkt ikke legges opp til å lovhjemle ivaretagelse av digital sikkerhet. Det begrunnes bl.a. i at spesialiserte krav som bare gjelder i noen anskaffelser, som hovedregel ikke bør inn i det generelle regelverket. Dette gjelder også for SSA-ene, som skal kunne dekke IKT-anskaffelser med svært ulike behov for sikkerhet. Det anses derfor som mer hensiktsmessig å se på veiledningsmaterialet og hvordan man igjennom dette kan sikre at virksomhetene tar inn relevante sikkerhetskrav for den enkelte anskaffelsen i avtalene. I Meld. St. 5 (2020–2021) fremkommer at KMD og JD vil vurdere om eksisterende veiledninger og anbefalinger er tilstrekkelig for de ulike målgruppene, eller om det er behov for ytterligere tiltak for å ivareta digital sikkerhet i offentlige anskaffelser på en bedre måte. Regjeringen vil følge opp saken på egnet måte.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall

Vedtak nr. 762, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn i det videre arbeidet med oppryddingen knyttet til IFEs nukleære virksomhet at staten tar det fulle og hele ansvaret for oppryddingen og dekker alle nødvendige kostnader forbundet med dette. Det at Stortinget nå slår fast dette prinsippet, skal imidlertid ikke danne presedens for eventuelle andre oppryddinger hvor staten har hatt en initierende rolle.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 8 (2020–2021) Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall, jf. Innst. 293 (2020–2021).

Regjeringen har fulgt opp vedtaket ved at Institutt for energiteknikk (IFE) fra 2021 ikke lenger skal betale økonomisk bidrag til oppryddingsarbeidet. I statsbudsjettet 2022 foreslås det derfor at kap. 3907, post 01 Innbetaling fra Institutt for energiteknikk avvikles.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Sterkere regional tilstedeværelse for Eksportfinansiering

Vedtak nr. 764, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede en sterkere regional tilstedeværelse for Eksportfinansiering Norge ut fra en målsetting om sterkere regional tilstedeværelse i viktige eksportregioner, og komme tilbake til Stortinget med saken.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:89 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Jon Georg Dale, Kjell-Børge Freiberg, Morten Ørsal Johansen, Silje Hjemdal og Sylvi Listhaug om utflytting av det sammenslåtte GIEK og Eksportkreditt til Ålesund og Bergen, jf. Innst. 292 S (2020–2021). Det vises til egen omtale og regjeringens orientering om oppfølging av vedtaket i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021. Regjeringen har besluttet at Eksportfinansiering Norge (Eksfin) skal etablere sterkere regional tilstedeværelse i viktige eksportregioner, inkl. regioner som har eksportmuligheter og vekstpotensial. Regjeringen har lagt opp til at regional tilstedeværelse i første omgang skal etableres på to steder med minimum to årsverk hver i løpet av første halvår 2022. Nærings- og fiskeridepartementet har bedt Eksfin om å foreslå arbeidssteder for den regionale tilstedeværelsen innenfor de ovennevnte rammene. Anbefalingen skal se hen til kriteriene for utredning i retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Eksfin kan oppskalere den regionale tilstedeværelsen allerede fra start dersom det vurderes som forsvarlig og ønskelig. Det legges opp til å evaluere den regionale tilstedeværelsen med sikte på å implementere ev. endringer fra og med 2025. Evalueringen skal ta sikte på oppskalering til mellom 10 og 20 årsverk totalt for regional tilstedeværelse over tid. Det legges til grunn i evalueringen at det skal opprettholdes et sterkt fagmiljø i Eksfin samtidig som den skal se på balansen mellom antall steder og antall ansatte på hvert sted.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Finansiering av nye eksportmuligheter

Vedtak nr. 825, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at den nye etaten Eksportfinansiering Norge får et utvidet mandat som i større grad kan bidra med finansiering av nye eksportmuligheter. Mandatet må blant annet legge til rette for å øke selskapets egenandel i prosjekter der dette er fornuftig.»

Vedtaket ble fattet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Den 1. juli 2021 ble Eksportkreditt Norge AS og GIEK slått sammen til Eksportfinansiering Norge (Eksfin). Tilbudet til Eksportkreditt Norge og GIEK videreføres i sin helhet i Eksfin. Eksfin har allerede et bredt mandat for eksportfinansieringsordningene. Gjennom eksportfinansieringsordningene gis det finansiering til kjøpere av norske eksportvarer. Alle næringer og alle bedrifter kan søke om eksportfinansiering. Eksportfinansieringsordningene bidrar til å sikre at norske eksportører kan konkurrere på like vilkår med eksportører fra andre land som har tilsvarende ordninger.

Ordningene skal være et supplement til kommersiell finansiering og ikke fortrenge private finansieringsaktører. Eksportfinansieringsordningene er regulert av en internasjonal eksportfinansieringsavtale. Denne avtalen regulerer bl.a. hvor stor den statlige andelen kan være i et prosjekt og hvor mye nedbetalingsandel kjøper må stille med. Det er i tillegg et viktig prinsipp i Norge at staten og private banker skal samfinansiere prosjekter. Det generelle kravet til bankmedvirkning er minimum 10 pst., og normalt er andelen bankmedvirkning 20-40 pst. av lånet. Eksfin vurderer i hver enkelt sak hvor stor deres garantiandel skal være, basert på prosjektets godhet og den økonomiske situasjonen. Disse vurderingene er avgjørende for at Eksfins garantiordninger skal gå i balanse på lang sikt i tråd med føringer internasjonalt og i det statlige økonomiregelverket.

Å øke den statlige garantiandelen betyr i prinsippet å fjerne kravet om bankmedvirkning, som vil innebære større risiko for tap av statens verdier og for at det må bevilges midler over statsbudsjettet for å dekke eventuelle tap. Det er en risikofylt portefølje som Eksfin forvalter. Det er svært stor usikkerhet knyttet til markedsutviklingen fremover. Det vises til omtale i Innst. 360 S (2019–2020) og Prop. 117 S (2019–2020) hvor det ble gitt en trekkfullmakt på 10 mrd. kroner i 2020 og bevilget 10 mrd. kroner til avsetning til eventuelt tap. Regjeringen vurderer derfor at det ikke er forsvarlig å utvide mandatet til Eksfin. Regjeringen har imidlertid allerede gjennomført flere tiltak for at eksportfinansieringsordningene kan bidra til nye eksportmuligheter slik at intensjonen bak vedtaket anses som fulgt opp. Etableringen av Eksfin er en del av regjeringens eksportsatsing sammen med opprettelsen av Eksportstrategirådet. Enda bedre koordinering og samarbeid sammen med tydeligere grenseflater mellom virkemiddelaktørene vil kunne bidra til økte eksportmuligheter. Med beslutning om sterkere regional tilstedeværelse for Eksfin vil Eksfin dessuten komme enda tettere på næringslivet i viktige eksportregioner, inklusiv regioner som har eksportmuligheter og vekstpotensial. Eksfins regionale tilstedeværelse skal samlokaliseres med Innovasjon Norge, som har en betydelig tilstedeværelse over hele landet.

Eksportkreditt Norge og GIEK har bygget opp gode relasjoner, nettverk og kompetanse om norsk næringsliv, og Eksfin vil fortsette arbeidet med å øke kompetansen om nye næringer og nye bedrifter. Nå som eksportfinansieringstilbudet er samlet i én organisasjon i Eksfin, blir det også enklere å benytte seg av tilbudet, særlig for de deler av næringslivet som tradisjonelt har brukt tilbudet lite, men også for dem som er godt kjent med tilbudet. Dette kan også bidra til nye eksportmuligheter, flere grønne løsninger og omstilling.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Investeringsprogram for teknologier for maritim næring

Vedtak nr. 826, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen opprette et statlig investeringsprogram for oppskalering av teknologier for maritim næring. Programmet skal bidra til å skape nye eksportmuligheter og -arbeidsplasser og utløse private investeringer.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementets vurdering er at det allerede finnes virkemidler som overlapper med anmodningsvedtaket, herunder de nye kondemneringsordningene for skip i nærskipsfart og offshorefartøy, kondemneringstilskudd for skip, låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskefartøy, miljøteknologiordningen og grønn plattform. Anmodningsvedtaket vurderes derfor å være fulgt opp gjennom de eksisterende ordningene.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Forlenge utvidelsen av byggelånsgarantiordningen

Vedtak nr. 827, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen forlenge byggelånsordningen med 50 pst. forskuddsgaranti for skip som ikke skal eksporteres»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Byggelånsgarantiordningen forvaltes av Eksportfinansiering Norge (Eksfin), og formålet er å bidra til at norske verft, offshoreverksteder og annen relevant virksomhet oppnår lån til bygging av fartøyer. 1. januar 2021 ble byggelånsgarantiordningen utvidet til å gjelde forskuddsgarantier, jf. Regelverk for Eksportfinansiering Norge (Eksfin) sine ordninger. Under byggelånsgarantiordningen kan Eksfin dekke risiko med inntil 50 pst. av byggelånet og 50 pst. av forskuddsgarantiene til reder. Forskuddsgarantier innebærer at Eksfin får mulighet til å gi en garanti til reder som sikrer at reder får tilbake forskuddet sitt dersom verftet ikke klarer å levere. Forskuddsgarantier og byggelånsgarantier kan benyttes samtidig. Det er ikke angitt en sluttdato for utvidelsen da tiltaket var av permanent karakter.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Ordninger for grønn omstilling i maritim næring

Vedtak nr. 828, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere ordninger som kan bidra til grønn omstilling, eksempelvis en toppfinansieringsordning og en ordning for miljøvennlig resirkulering av offshoreskip og -rigger. Ordningene må utformes slik at de gir aktivitet i norsk verftsindustri.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Det ble i 2020 etablert en låneordning for grønn flåtefornyelse for skip i nærskipsfart og fiskefartøy. Ordningen vurderes å dekke behovet for en toppfinansieringsordning. Videre ble det i 2020 etablert en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart, som i 2021 er utvidet til å omfatte offshorefartøyer. Det er videre opprettet en ordning for kondemneringstilskudd i 2021. Tiltakene kan bidra til aktivitet for norske verft og utstyrsleverandører.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Fiskeflåten – strategi for fornyelse

Vedtak nr. 829, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en strategi for å fornye fiskeflåten, som utformes i samarbeid med næringen (etter modell av klimaavtalen med landbruket).

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Regjeringen vil følge opp saken og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Likestillingsstrategi for maritim næring

Vedtak nr. 833, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en likestillingsstrategi for den maritime næringen.

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Regjeringen har igangsatt arbeidet med å utarbeide en likestillingsstrategi for maritim næring.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for transport av gods eller passasjerer mellom norske havner

Vedtak nr. 834, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med å innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for transport av gods eller passasjerer mellom norske havner, nærmere avgrenset mot skip i internasjonal fart.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021), og er i tråd med anbefalingen til det partssammensatte maritime utvalget om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann. Utvalget har i rapporten «Forslag for å styrke norsk maritim kompetanse, sysselsetting og konkurransekraft» av 19. mars 2021 beskrevet sin anbefaling om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i fire punkter. Disse samsvarer i hovedsak med Stortingets fire anmodningsvedtak nr. 834-837.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for passasjerskip i norske farvann

Vedtak nr. 835, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med å innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for passasjerskip i norske farvann som er i direkte konkurranse med kystruten, samt på cruise hvor Norge er hovedreisemålet, avgrenset mot skip i internasjonal cruisevirksomhet.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021), og er i tråd med anbefalingen til det partssammensatte maritime utvalget om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann. Utvalget har i rapporten «Forslag for å styrke norsk maritim kompetanse, sysselsetting og konkurransekraft» av 19. mars 2021 beskrevet sin anbefaling om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i fire punkter. Disse samsvarer i hovedsak med Stortingets fire anmodningsvedtak nr. 834-837.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for skip som utfører stasjonær virksomhet i norsk farvann

Vedtak nr. 836, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med å innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for skip som utfører stasjonær virksomhet i norsk farvann, herunder hotellskip.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021), og er i tråd med anbefalingen til det partssammensatte maritime utvalget om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann. Utvalget har i rapporten «Forslag for å styrke norsk maritim kompetanse, sysselsetting og konkurransekraft» av 19. mars 2021 beskrevet sin anbefaling om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i fire punkter. Disse samsvarer i hovedsak med Stortingets fire anmodningsvedtak nr. 834-837.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Legge til grunn norske lønns- og arbeidsvilkår for skip som betjener nye havnæringer i norske farvann

Vedtak nr. 837, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå at norske lønns- og arbeidsvilkår også bør legges til grunn for skip som betjener nye havnæringer i norske farvann, herunder fremtidige havnæringer som ikke er kjent.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021), og er i tråd med anbefalingen til det partssammensatte maritime utvalget om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann. Utvalget har i rapporten «Forslag for å styrke norsk maritim kompetanse, sysselsetting og konkurransekraft» av 19. mars 2021 beskrevet sin anbefaling om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i fire punkter. Disse samsvarer i hovedsak med Stortingets fire anmodningsvedtak nr. 834-837.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget med på egnet måte.

Følge opp anbefalinger gitt av partssammensatt maritimt utvalg

Vedtak nr. 838, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å følge opp anbefalinger gitt av partssammensatt maritimt utvalg i rapport datert 19. mars 2021.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har hatt rapporten fra det partssammensatte maritime utvalget på høring og arbeider med å følge opp anbefalingene gitt av utvalget.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Styrke og lovfeste tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk

Vedtak nr. 839, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bidrar til at tilskuddsordningen for norske sjøfolk styrkes og blir mer forutsigbar gjennom lovfesting.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Regjeringen har de siste årene gjennomført en omfattende styrking av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Ordningen ble lovfestet i 2017. Regjeringen har lyst ut en ekstern studie for å kartlegge omfanget og effekten av kompetanseoverføringen blant sjøfolkene i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan vedtaket følges opp.

Offentlige anskaffelser – opprettelse av egen ekspertenhet

Vedtak nr. 840, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen opprette en ekspertenhet for offentlige anskaffelser, plassert utenfor Osloregionen, som skal bistå kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige aktører knyttet til ulike problemstillinger rundt offentlige anskaffelser, og vurdere hvordan handlingsrommet i ulike regelverk kan utnyttes. Enheten må blant annet ha kompetanse innenfor EØS-rettslige problemstillinger.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Det eksisterer allerede et fagorgan for offentlige anskaffelser, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). DFØ tilbyr kompetanseheving innenfor offentlige anskaffelser gjennom kurs, konferanser, nettverk, digitale veiledere, maler og verktøy. DFØ gir generell veiledning på hele anskaffelsesområdet i tillegg til mer spesialisert veiledning og kurstilbud. DFØ har omfattende veiledningsvirksomhet som er rettet mot alle offentlige oppdragsgivere. DFØ har videre jevnlig kontakt med oppdragsgivere og tilpasser sin veiledning til både behovet hos oppdragsgiverne og tilbudet fra andre aktører. DFØs tilbud anses som dekkende. En ny enhet kan være byråkratiserende og skape uklare ansvarsforhold.

DFØ skal videreutvikle veiledningen om innkjøp i mer helhetlig og brukertilpasset retning og vurdere behov for at veiledning blir tilpasset særskilte brukergrupper, eksempelvis kommuner og fylkeskommuner, jf. omtalen av konkurransepolitikk i programkategori 17.10. i Nærings- og fiskeridepartementets proposisjon til Stortinget (2021–2022).

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Utrede handlingsrommet innenfor EØS-avtalen for å plassere offentlig oppdrag hos norske verft

Vedtak nr. 841, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede handlingsrommet innenfor EØS-avtalen for å plassere offentlige oppdrag hos norske verft. Utredningen bør særlig se på norske krav til standarder for utforming, utstyr, arbeidsspråk, lærlinger og HMS, samt krav om lokalt nærvær eller responstid.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet vil igangsette en ekstern utredning av handlingsrommet innenfor EØS-avtalen for å plassere offentlige oppdrag hos norske verft. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Representantforslag om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning

Vedtak nr. 980, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å sikre en mer helhetlig og effektiv havbruksforvaltning.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Dokument 8:185 S (2020–2021) Representantforslag av stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Helge André Njåstad, Roy Steffensen, Sivert Bjørnstad og Terje Halleland om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning, jf. Innst. 428 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å vurdere vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Risikoavlastning av garantier til Reisegarantifondet og forlengelse av omstillingsordningen

Vedtak nr. 1025, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere effekten av risikoavlastningsordningen for garantier til Reisegarantifondet og situasjonen for bedriftene i løpet av september 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 107 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Nærings- og fiskeridepartementet (risikoavlastning av garantier til Reisegarantifondet og forlengelse av omstillingsordningen), jf. Innst. 489 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har i løpet av september 2021 evaluert tiltaket i tråd med Stortingets vedtak Evalueringen er gjennomført ved at departementet har henvendt seg til Eksfin, Reisegarantifondet, Finans Norge, Virke Reiseliv og NHO Reiseliv for å høre hvordan ordningen fungerer og om det er behov for justeringer. Tilbakemeldinger fra aktørene tilsier at justeringer som kan gjøres innenfor statsstøtteregelverket, trolig ikke vil øke etterspørselen etter ordningen eller løse de gjenstående utfordringene i pakkereisemarkedet. Departementet vurderer på denne bakgrunn at det ikke bør gjøres endringer i ordningen. Det foreslås derfor ikke endringer med utgangspunkt i evalueringen.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Forenkling for næringslivet

Vedtak nr. 1111, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 11 mrd. kroners reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til pålagte regler og skjemavelde fra det offentlige innen 2025.»

Vedtaket ble truffet under behandling av dokument 8:239 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, Himanshu Gulati, Hans Andreas Limi og Sivert Bjørnstad om å redusere næringslivets administrative kostnader med 20 prosent innen 2025, jf. Innst. 565 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet vil kartlegge planlagte og mulige forenklingstiltak i departementene og underliggende etater. Regjeringen vil opprette et nytt utvalg som skal se på hvordan arbeidet med forenkling best kan tas videre i lys av sentrale samfunnsendringer.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kartlegging av mineralressurser

Vedtak nr. 1135, 4. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak for å øke tempoet i kartleggingen av mineralressurser i Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.), jf. Innst. 611 L (2020–2021), Lovvedtak 156 (2020–2021). Regjeringen har styrket arbeidet på mineralområdet på flere fronter. Som et ledd i regjeringens arbeid med å legge til rette for ny aktivitet og vekst i mineralnæringen ble Norges geologiske undersøkelse (NGU) styrket med 10 mill. kroner i 2019 til økt geologisk kartlegging. Den økte bevilgningen er videreført i 2020 og 2021 og foreslås også videreført i 2022. I tillegg til å satse på økt kartlegging arbeider regjeringen for at næringslivet skal ha gode rammevilkår til å gjøre mineralforekomster om til arbeidsplasser og økt verdiskaping. Regjeringen følger opp evalueringen av mineralloven med et offentlig utvalg som skal levere sitt arbeid innen 1. juli 2022, og regjeringen har allerede foreslått forenklinger og forbedringer i mineralloven, jf. Prop. 124 L (2020–2021). Regjeringen arbeider også for å redusere saksbehandlingstiden og har styrket Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) systematisk over flere år, senest i budsjettet for 2019 med 6,8 mill. kroner til totalt 56,4 mill. kroner.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Innføring av rekkefølgekrav til minerallovutvalget

Vedtak nr. 1136, 4. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen oversende forslaget om innføring av rekkefølgekrav til minerallovutvalget for en helhetlig vurdering.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.), jf., Innst. 611 L (2020–2021), Lovvedtak 156 (2020–2021).

Forslaget er oversendt minerallovutvalget.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Mineralstrategi

Vedtak nr. 1137, 4. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk mineralstrategi, der den norske mineralnæringen ses i sammenheng med EUs arbeid med å sikre tilgang på kritiske mineraler og metaller.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.), jf., Innst. 611 L (2020–2021), Lovvedtak 156 (2020–2021).

Regjeringen vil komme til bake til Stortinget på egnet måte.

Frihandelsavtale med Storbritannia

Vedtak nr. 1277, 17. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen om mulig inkludere ‘nye tjenester’ i avtalens reservasjonsliste, forutsatt at dette ikke forsinker avtalens ikrafttredelse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling Prop. 210 S (2020–2021) Samtykke til inngåelse av frihandelsavtale mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia, jf. Innst. 663 S (2020–2021).

Muligheten for å legge til et nytt unntak for nye tjenester i reservasjonslistene skal diskuteres mellom Norge og Storbritannia i tjeneste- og investeringskomiteen etter at frihandelsavtalen har trådt i kraft.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Stortingssesjon 2019–2020

Kvotemeldingen – fordeling mellom flåtegruppene

Vedtak nr. 549, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fordelingen av kvoter mellom flåtegruppene ikke endres vesentlig».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen følger opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Avvikling av trålstigen er implementert i regulering av fisket etter torsk og norsk vårgytende sild for 2021.

I fisket etter torsk får åpen gruppe en fast andel på 6,12 pst. av totalkvoten. For å følge opp Stortingets vedtak 549 om at kvotefordelingen ikke skal endres vesentlig, trekkes dette fra konvensjonell flåtes kvotegrunnlag. I fisket etter nvg-sild trekkes 2 000 tonn fra totalkvoten og fordeles til åpen gruppe som en avsetning før fordeling av disponibel kvote.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kvotemeldingen – fordeling av strukturgevinst

Vedtak nr. 551, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ved utløp av tidsbegrensningen for strukturkvoter fordeles strukturgevinsten til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote. Ved opprettelse av strukturkvote fordeles strukturgevinsten som oppstår ved avkortning, til den fartøygruppen fartøyet tilhører, og fordeles relativt etter grunnkvote. For ringnotgruppen og pelagisk trål fordeles strukturgevinsten når tidsbegrensingen inntrer etter dagens gruppetilhørighet».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen følger opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Fordeling av strukturgevinster utredes, og regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan vedtaket følges opp.

Kvotemeldingen – kvotefleksibilitet i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N

Vedtak nr. 553, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N etableres kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå, slik at et fartøy kan utnytte sitt kvotegrunnlag best mulig innenfor et kvoteår, på samme måte som i pelagiske fiskerier».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem.

Fiskeridirektoratet arbeider med å få på plass et nytt kvoteregister som kan håndtere kvotefleksibilitet på fartøynivå. Manglende avklaring av spørsmålet om tilbakefall av strukturkvoter og fordeling av strukturgevinster hindrer imidlertid fremdriften i arbeidet.

I samarbeid med fiskesalgslagene er det siden 2020 arbeidet med systemer for automatisk avregning av kvoter i bunnfiskeriene. Arbeidet er svært krevende pga. et komplisert kvotesystem og flere ulike typer bonusordninger. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Kvotemeldingen – om faktisk lengde og hjemmelslengde

Vedtak nr. 555, 7. mai 2020

«Det gis en overgangsperiode der fartøy med annen faktisk lengde enn hjemmelslengde kan velge å bringe fartøyets faktiske lengde i tråd med hjemmelslengde. Den faktiske utformingen må være gjennomført innen 31. desember 2023. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en konkret utforming av et slikt alternativ».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Kvotemeldingen – avvikling av «samfiske med seg selv»

Vedtak nr. 556, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at eksisterende ordning med «samfiske med seg selv» i torskefisket avvikles innen 31. desember 2025».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Kvotemeldingen – strategi for likestilling i fiskeriene

Vedtak nr. 557, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bedre likestilling i fiskeriene».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen har utarbeidet en strategi for bedre kjønnslikestilling i fiskeriene som ble lagt frem i august 2021.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kvotemeldingen – om konsekvensutredninger

Vedtak nr. 558, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen – før iverksettelse – foreta konsekvensutredning av eventuelle elementer i beslutningene ved behandlingen av lnnst. 243 S (2019–2020) som ikke er konsekvensutredet gjennom meldingen».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Innsatsen mot det uregistrerte kongekrabbefisket

Vedtak nr. 650, 4. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere å øke innsatsen for å få bukt med det uregistrerte kongekrabbefisket».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:69 (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt og Morten Ørsal Johansen om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, jf. Innst. 330 S (2019–2020).

Det ble etter dette vedtatt forbud mot mobile kjøp av kongekrabbe fra 1. mars 2021, men med mulighet til å søke dispensasjon på vilkår som ble utarbeidet i samarbeid med Fiskeridirektoratet og næringen. Forbud mot mobile kjøp av kongekrabbe er vurdert som et viktig tiltak for å begrense og stoppe ulovlig omsetning av kongekrabbe.

Et annet viktig tiltak vil være individmerking av kongekrabbe. Høsten 2021 gjennomføres, på oppdrag fra Fiskeridirektoratet, en ekstern utredning av hvilken merketeknologi som vil være mest hensiktsmessig for å sikre dyrevelferd, fiskers sikkerhet og sporbarhet gjennom verdikjeden.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Deltakerkrav i kongekrabbefisket

Vedtak nr. 652, 4. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere en opptrappingsmodell for krav for å delta i kongekrabbefisket, slik at man sikrer at denne retten tilkommer aktive fiskere, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:69 (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt og Morten Ørsal Johansen om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, jf. Innst. 330 S (2019–2020).

Fiskeridirektoratet fikk i oppdrag å sende på høring forslag til en opptrappingsmodell for krav for å delta i kongekrabbefisket høsten 2020. Fiskeridirektoratet anbefalte at omsetningskravet for å få full kvote økes til 300 000 kroner fra 2022 og fikk støtte fra næringsorganisasjonene Norges Fiskarlag og Kystfiskarlaget. De fleste høringsinstansene var imot en opptrappingsmodell som endrer kravene til omsetning i kvotemodellen. Noen innspill viste også til at en endring i omsetningskravet bør konsekvensutredes. Omsetningskravet i kvotemodellen ble derfor vurdert ikke endret.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Realisering av Andøya Spaceport

Vedtak nr. 666, 10. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Andøya Spaceport blir realisert så raskt som mulig.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål – En strategi for norsk romvirksomhet, jf. Innst. 350 S (2019–2020).

Regjeringen fremmet gjennom Prop. 127 S (2019–2020) forslag om å gi Andøya Space Center et betinget tilsagn om inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og inntil 83 mill. kroner i tilskudd. Det vises for øvrig til nærmere omtale under kap. 922, post 51 og post 76.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Utreding av behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet

Vedtak nr. 667, 10. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet, og hva som eventuelt kan være en hensiktsmessig lokasjon for et slikt senter.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål – En strategi for norsk romvirksomhet, jf. Innst. 350 S (2019–2020).

Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Norsk Romsenter i oppdrag å utrede behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet. Utredningen skal overleveres departementet innen 1. desember 2021.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Utrede rammebetingelser for klimavennlige investeringer og verdikjeder basert på fornybare ressurser

Vedtak nr. 685, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg for å utrede de samlede rammebetingelsene, herunder skatte- og avgiftssystemet, for å fremme klimavennlige investeringer og lange verdikjeder basert på fornybare ressurser i Norge. Slike investeringer kan omfatte skog- og treforedling, fisk og fiskeforedling, karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind og grønn skipsfart. Utvalgets arbeid legges fram for offentligheten innen første halvår 2022. Utvalget skal trekke på kompetansemiljøet til NTNU/Sintef i Trondheim.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven, jf. Innst. 351 L (2019–2020).

Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal se på de samlede rammevilkårene for å fremme klimavennlige investeringer. Utvalget skal levere sitt arbeid innen 30. juni 2022. Regjeringen vil følge opp utvalgets arbeid på egnet måte.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Skipsgarantiordningen

Vedtak nr. 783, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2021 med en vurdering av om skipsgarantiordningen bør forlenges ut over den treårige prøveperioden 2018–2020, herunder vurdere økt løpetid.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 360 S (2019–2020).

I lys av usikre markedsforhold som følge av koronakrisen foreslo regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) å videreføre det midlertidige skipsfinansieringstilbudet som ble forvaltet av GIEK og Eksportkreditt Norge AS i 2021. Ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021) ba næringskomiteen om at behovet for ytterligere forlengelse ble vurdert i revidert statsbudsjett 2021, jf. Innst. 8 S (2020–2021). I Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 orienterte regjeringen om status for bruk av ordningen og sa at den ville komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2022. Stortinget tok dette til orientering, jf. Innst. 600 S (2020–2021).

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2021–2022) å videreføre skipsfinansieringstilbudet ut 2023 med en garantiramme på 10 mrd. kroner og lån fra Eksportfinansiering Norge. Regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket er nærmere omtalt i programkategori 17.30 i Nærings- og fiskeridepartementets proposisjon til Stortinget (2021–2022).

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Stortingssesjon 2018–2019

Håndtering av forurensningen i forbindelse med salg av statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune

Vedtak nr. 83, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen om at forurensingen på statens grunn må håndteres i forbindelse med salget av statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal, og at det legges til rette for at gruvesjakter og avfallsdeponier på områdene sikres samtidig.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, Prop. 1 S (2018–2019) og Prop. 1 S. Tillegg 1-3 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Stortinget har gitt Nærings- og fiskeridepartementet samtykke til å avhende statens eiendom på Raudsand i Molde kommune i Møre og Romsdal. Staten, ved Nærings- og fiskeridepartementet, eier området etter hjemfall av tidligere gruveaktivitet. Direktoratet for mineralforvaltning har fått i oppdrag å forberede salg av eiendommen. Salget er gjennomført i tråd med avhendingsinstruksen. Det er innhentet uavhengige takster og foretatt en grundig gjennomgang av den miljømessige situasjonen på eiendommene. Nærings- og fiskeridepartementet er kommet til enighet med Veidekke Industrier AS om salg av statens eiendommer på Raudsand. Salget omfatter gnr. 240, bnr. 48, 49, 50 og 51.

I tråd med Stortingets vedtak er ansvar for og oppfølging av miljø- og forurensningsspørsmålet håndtert i forbindelse med salget, herunder oppfølging av krav til nødvendig opprydding og sikring i tråd med pålegg fra Miljødirektoratet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Stortingssesjon 2017–2018

Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten

Vedtak nr. 769, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en midlertidig toppfinansieringsordning på markedsmessige vilkår for nærskipsfarten gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge. Utredningen legges fram for Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 58 L (2017–2018) Endringer i eksportkredittloven (ny midlertidig låne- og garantiordning for skip mv.), jf. Innst. 288 L (2017–2018).

Ved kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Meld. St. 15 (2020–2021) og Innst. 580 S viser kontroll- og konstitusjonskomiteen til vedtakets ordlyd, som forutsetter at utredningen legges frem for Stortinget på egnet måte. Komiteen kan ikke se at dette har skjedd og opprettholder vedtaket.

Nærings- og fiskeridepartementet gjennomførte i 2020 en ekstern studie for å kartlegge nærskipsrederienes finansielle evne til flåtefornyelse. Rapporten Kartlegging av nærskipsfart- sammensetning, alder, lønnsomhet og utfordringer med flåtefornyelse ble utarbeidet av Menon Economics og viser at lav lønnsomhet i næringen, høy gjeldsgrad og lite egenkapital er hovedårsakene til at mange nærskipsrederier ikke har evne til å finansiere kjøp av nye skip.

Departementet har vurdert ulike tiltak for fornyelse av nærskipsfartsflåten, herunder eksisterende virkemidler i Eksfin og Innovasjon Norge.

I 2020 opprettet regjeringen en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart og en låneordning for skip i nærskipsfart og fiskeflåten. Ordningene skal bidra til en grønn flåtefornyelse. Låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskeflåten fungerer som en toppfinansieringsordning. Låneordningen er en risikolåneordning etter modell av Innovasjon Norges innovasjonslåneordning. Lån gis med lavere panteprioritet og løpetider tilpasset skipets levetid og bidrar til å dekke gapet mellom ordinær bankfinansiering og egenkapital.

Disse virkemidlene må ses i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 469 av 31. mars 2020 og er redegjort for i Prop 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Stortingssesjon 2016–2017

Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse

Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 35, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).

Vedtaket refererer til Estland der det gis mulighet for såkalte e-Residency, som gir anledning til å stifte og administrere virksomhet uavhengig av opphold i landet. Estlands løsning bygger på sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere.

En sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere, både ved rekvirering av d-nummer og ved bruk av digital ID, er nødvendig for å innføre en lignende modell i Norge. Per i dag ligger ikke nødvendig funksjonalitet i ID-kort som utstedes til utenlandske statsborgere uten norsk fødselsnummer. Nærings- og fiskeridepartementet har også et pågående arbeid knyttet til direktiv (EU) 2019/1151, som bl.a. pålegger EØS-statene å ha regler som åpner for elektronisk stiftelse av selskaper og filialer. Brønnøysundregistrene har allerede en slik løsning for aksjeselskaper opprettet av personer med norsk fødselsnummer eller d-nummer. Departementet vil i forbindelse med gjennomføringen av direktivet vurdere hvordan man best kan åpne for sikker elektronisk verifisering av utenlandske personers identitet.

Nærings- og fiskeridepartementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om videre oppfølging av anmodningsvedtaket.

Stortingssesjon 2015–2016

Innlands oppdrettsfiskvirksomhet

Vedtak nr. 508, 1. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme en tiltaksplan for å legge til rette for innlands oppdrettsfiskvirksomhet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål – Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar, jf. Innst. 177 S (2015–2016).

Vedtaket om tiltaksplan for innlands oppdrettsfiskvirksomhet ble fulgt opp i regjeringens havbruksstrategi Et hav av muligheter som ble lagt frem i juli 2021.

Regjeringen har gjort flere grep for å bedre legge til rette for innlands fiskeoppdrett:

• I 2015 sendte Nærings- og fiskeridepartementet et brev til fylkeskommunene hvor det ble presisert at regelverket tillater avl av røye i oppdrett, med den begrensningen at man ikke henter avlsmateriale fra nord til sør. Dette var viktig for å legge til rette for røyeoppdrett i innlandet.

• I 2016 etablerte regjeringen en ny ordning med vederlagsfrie tillatelser til oppdrett av laks i anlegg på land. Store industriprosjekter for landbasert oppdrett i innlandet, bl.a. på Rjukan og i Rendalen, nyter godt av den betydelige teknologiutviklingen for landbaserte fiskeoppdrettsanlegg som har blitt utløst gjennom denne ordningen.

• Regjeringen innførte i 2018 krav til teknisk standard for landbaserte fiskeoppdrettsanlegg. Dette gir sikrere anlegg med lavere utslipp og betydelig redusert risiko for rømt fisk ut i vassdragene. Det gir trygghet og forutsigbarhet hva gjelder miljøpåvirkningen fra slik produksjon, og kan lette prosessen med etablering av anlegg.

• I mars 2021 mottok Mattilsynet en risikoanalyse fra Veterinærinstituttet for smitte i forbindelse med innlands fiskeoppdrett. Denne vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag for den videre forvaltningen av denne næringen.

• Gjennom det generelle virkemiddelapparatet gis det midler til forskning på og utvikling av landbasert oppdrettsteknologi som kommer innlands fiskeoppdrett til gode. Bl.a. gis det betydelig finansiering til Nofima til forskning på resirkuleringsteknologi (RAS-anlegg) for landbasert fiskeoppdrett. Innlands fiskeoppdrett har for øvrig den samme tilgangen som annet næringsliv til det generelle virkemiddelapparatet og ordningene gjennom bl.a. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva.

Regjeringen ønsker å legge ytterligere til rette for oppdrett også i innlandet, der dette kan skje på en miljømessig forsvarlig måte. Dette kan gi positive bidrag til ny næringsvirksomhet, verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser. Søknader om oppdrett i innlandet må møte samme faglige kompetanse som søkere i kystfylkene. Videre må vi sikre at miljømessig bærekraft, fiskevelferd og fiskehelse har høyeste prioritet, også for utviklingen av akvakultur i innlandet. En utfordring for innlands fiskeoppdrett er at elver og innsjøer har dårlig kapasitet til å ta imot utslippet fra slik virksomhet. Det kan derfor være vanskelig å skalere opp slik produksjon med mindre man øker rensegraden som følge av teknologiutvikling.

Regjeringen fremmet derfor følgende to nye tiltak i strategien:

• tilrettelegge for egnet RAS-teknologi og revidere forskrifter for et miljøvennlig innlandsoppdrett

• sikre god kompetanse ved saksbehandling av akvakultursøknader i innlandet

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Stortingssesjon 2013–2014

Informasjon om eiere av aksjeselskaper

Vedtak nr. 496, 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga, jf. Innst. 261 L (2013–2014).

Brønnøysundregistrene er gitt i oppdrag å etablere et register over reelle rettighetshavere, dvs. personer med bestemmende innflytelse i selskaper og andre juridiske personer. Registeret skal bidra til økt åpenhet om eierskap i norske selskaper og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Norge er pålagt å opprette et slikt register via EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, som er tatt inn i EØS-avtalen. Et offentlig digitalt register vil både gjøre det enklere å rapportere og få tilgang til opplysninger om reelle rettighetshavere.

Regjeringen fremmet 9. april 2021 Prop. 136 LS (2020–2021) Endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 235/2020 og 236/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2017/828 og forordning (EU) 2018/1212. I proposisjonen ble det foreslått regler som vil gi økt åpenhet om eierskap i norske selskaper. Allmennheten har i dag innsynsrett i hvem som er direkte innført som aksjeeiere i aksjeeierregisteret. I proposisjonen ble det foreslått regler som også vil gi allmennheten innsynsrett i hvem som eier forvalterregistrerte aksjer. Forslaget slår fast et prinsipp om åpenhet om alle aksjeeiere i norske selskaper. Regjeringen foreslo også forskriftshjemmel for å gi regler om at alle allmennaksjeselskaper periodisk skal offentliggjøre oversikt over sine aksjeeiere. Den samme plikten skal gjelde for aksjeselskaper som har forvalterregistrerte aksjer. Det ble i proposisjonen også foreslått at allmennaksjeselskaper skal offentliggjøre oversikt over aksjeeiere som har deltatt på generalforsamling.

I Innst. 597 L (2020–2021) viser næringskomiteen til at samlet sett innebærer forslagene om innsynsrett og hjemmel til å gi forskrift om periodisk offentliggjøring en vesentlig utvidelse av allmennhetens tilgang til opplysninger om aksjeeiere. Næringskomiteen viser også til at forslagene til regler om økt åpenhet om aksjeeiere innenfor sitt virkeområde imøtekommer Stortingets anmodningsvedtak nr. 496 fra 16. juni 2014 om økt åpenhet om eierskap i norske selskaper.

Lov om endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen) ble sanksjonert i statsråd 11. juni 2021. Det må fastsettes forskrifter før endringsloven kan tre i kraft.

Videre har Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet gitt Brønnøysundregistrene og Skatteetaten i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) om en løsning for helhetlig og forenklet rapportering og tilgjengeliggjøring av eierskapsinformasjon i norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Formålet med et helhetlig oppdrag er både å sikre oppdatert og korrekt informasjon om eierskap, samtidig som næringslivets totale oppgavebelastning knyttet til oppdatering av slike opplysninger reduseres.

Brønnøysundregistrene og Skatteetaten la frem konseptvalgsutredningen 28. juni 2021. Departementene arbeider nå med å gjennomgå utredningen og vurdere videre arbeid.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.