Del 1
Innledende del

1 Regjeringens petroleums- og energipolitikk

Regjeringens overordnede mål i petroleums- og energipolitikken er å sikre en stabil energiforsyning og høy verdiskaping gjennom effektiv og lønnsom utnyttelse av energiressursene. Politikken skal legge til rette for at den samlede tilgangen på arbeidskraft, kunnskap, kapital og naturressurser utnyttes best mulig innenfor miljømessig forsvarlige rammer.

Regjeringen legger opp til at utvinning og foredling av energiressurser skal gi betydelig nærings- og teknologiutvikling i Norge, og bidra til arbeidsplasser og velstand for landets innbyggere. Satsing på kunnskap og forskning skal fremskaffe ny viten og bidra til utvikling av ny petroleums-, energi- og klimateknologi.

En forutsetning for økt sysselsetting, verdiskaping og aktivitet på petroleums- og energiområdet er å gi tilgang til nye, attraktive arealer, sikre stabile og forutsigbare rammevilkår og fortsatt innsats på forskning og teknologiutvikling.

Den norske kraftforsyningen er nær utslippsfri og store deler av energiforsyningen er allerede basert på fornybare energikilder. Regjeringen vil legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom utbygging av fornybar kraftproduksjon og mer effektiv og klimavennlig bruk av energi i flere samfunnssektorer.

1.1 Petroleum

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring mål i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Virksomheten er en viktig bidragsyter til å finansiere velferdsstaten. Næringen sysselsetter og bidrar til aktivitet over hele landet, og den stimulerer til positiv nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling.

I 2018 stod petroleumssektoren for 17 prosent av all verdiskaping i landet og utgjorde om lag 43 prosent av eksportinntektene. Selv små utbyggingsprosjekter på sokkelen ville vært store industriprosjekter hvis gjennomført på land. Om lag 170 000 sysselsatte er direkte eller indirekte knyttet til petroleumsvirksomheten (Statistisk sentralbyrå, 2018). Verdiskapingen per direkte sysselsatt i petroleumsnæringen i 2018 var om lag 22 mill. kroner mot om lag 1 mill. kroner for fastlandsøkonomien samlet.

Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Samtidig skal en stor andel av verdiskapingen tilfalle den norske stat, slik at den kan komme hele samfunnet til gode. For å oppnå dette vil regjeringen opprettholde stabile og forutsigbare rammebetingelser, tildele attraktivt leteareal og aktivt bidra innen forskning og utvikling.

Forvaltningen av petroleumsressursene skal skje innenfor forsvarlige rammer når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Rollen som petroleumsprodusent skal forenes med ambisjonen om å være verdensledende i miljø- og klimapolitikken. Det skal også legges til rette for god sameksistens på havet der både olje- og gassvirksomheten og andre havnæringer videreutvikles.

Sentralt for å nå målene for politikken er å opprettholde et effektivt og helhetlig rammeverk som er basert på kunnskap og fakta, og samtidig ha rettighetshavere som kan og vil hente ut verdiene i bakken på en sikker og effektiv måte.

En aktiv letepolitikk vil bidra til å oppnå dette. Jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel vil gi næringen tilgang på nytt og attraktivt leteareal, og nye lønnsomme funn vil sikre inntekter, verdiskaping og sysselsetting som er viktig for å opprettholde vårt velferdssamfunn. Et fortsatt høyt aktivitetsnivå og en effektiv utnyttelse av ressursene sikres gjennom tiltak for økt utvinning i eksisterende felt, utbygging av drivverdige funn, tilgang på attraktivt leteareal samt gjennom kunnskapsinnhenting for videre kartlegging av petroleumsressursene.

Aktiviteten på norsk sokkel gir store muligheter til en positiv videreutvikling av norsk leverandørindustri, og regjeringen vil understøtte næringens arbeid med å øke verdiskapingen gjennom effektivisering, digitalisering og innovasjon. Satsing på forsking vil også bidra til å styrke næringens internasjonale konkurransekraft og redusere klima- og miljøpåvirkningen fra virksomheten.

Innsatsen knyttet til utforskning og utvinning av petroleum gir positive læringseffekter, ikke bare mellom leverandørbedrifter innenfor næringen, men likeså mellom bedrifter i petroleumsnæringen og andre deler av økonomien. Leverandørindustrien er dermed en vekstmotor og kilde til inntektsgenerering for hele økonomien. Slik sett bidrar samspillet mellom leverandørindustrien og den tradisjonelle konkurranseutsatte fastlandsindustrien til en bredere, mer robust og kunnskapsrik næringsstruktur – i hele landet.

1.2 Energi og vannressurser

Energi- og vannressurspolitikken skal legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, lønnsom utbygging av fornybar energi, en helhetlig miljøvennlig forvaltning av vannressursene og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Regjeringen har i Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030 (energimeldingen) trukket opp retningen for en helhetlig energipolitikk der energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling ses i sammenheng.

Norge har store energiressurser og god tilgang på fornybar energi. Det store innslaget av fornybar energi gir lave utslipp av klimagasser fra energisektoren, og utgangspunktet vårt er derfor annerledes enn i land hvor det arbeides for å erstatte kull- og kjernekraft med fornybar energi.

Samfunnets krav til forsyningssikkerheten er økende. Regjeringen vil sikre fortsatt god forsyningssikkerhet i årene fremover, og mener at driften av kraftsystemet og krafthandelen så langt som mulig må baseres på markedsmessige løsninger. Et veldrevet og effektivt overføringsnett for strøm gir norske strømkunder bedre forsyningssikkerhet og forutsigbare strømpriser. Et velfungerende kraftmarked øker elektrisitetens bidrag til verdiskapingen i Norge.

Regjeringen vil legge til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi i Norge. Den store regulerbare vannkraften vil fortsatt være ryggraden i energisystemet vårt og sikre en kraftforsyning basert på klimavennlige energikilder. Vannkraftressursene skal forvaltes slik at de kommer lokalsamfunnene og nasjonen til gode, og er et konkurransefortrinn for norsk industri.

Regjeringen vil gjøre konsesjonsbehandlingen mer effektiv. Det skal legges til rette for en forsvarlig utnyttelse av det gjenværende potensialet for ny vannkraft og en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft. Regjeringen vil at det i konsesjonsbehandlingen av ny vannkraft fremover i større grad skal legges vekt på evnen til å produsere når behovet er størst.

All kraftproduksjon, også produksjon av fornybar kraft, vil innebære miljøkonsekvenser. Regjeringen vil legge til rette for miljøforbedringer i vassdrag med eksisterende vannkraftutbygginger. De miljøforbedringer som kan oppnås må veies opp mot tapt kraftproduksjon og reguleringsevne.

Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) arbeid med nasjonal ramme for vindkraft på land har styrket kunnskapsgrunnlaget om virkningene av vindkraft. NVEs forslag peker også ut de områdene som NVE mener er mest egnet for vindkraft, men er ikke et forslag til en utbyggingsplan med tallfestet mål. Olje- og energidepartementet har sendt NVEs forslag på høring, og har bedt om innspill til forslaget og om det bør fastsettes en slik nasjonal ramme for vindkraft i Norge.

Regjeringen ønsker at norsk industri og norske kompetansemiljøer skal gripe de industrielle mulighetene knyttet til utvikling av vindkraft til havs. I juli 2019 sendte Olje- og energidepartementet på høring et forslag om å åpne områdene Utsira Nord utenfor kysten av Rogaland og Sandskallen – Sørøya Nord utenfor Hammerfest for søknader om konsesjon for vindkraft til havs. I tillegg er det i høringen bedt om innspill til om området Sørlige Nordsjø II også bør åpnes.

Regjeringen vil legge til rette for utviklingen av nye teknologier og markedsløsninger som styrker forsyningssikkerheten. Enova er et sentralt virkemiddel innen innovasjon og utvikling av nye energi- og klimaløsninger. Innsatsen legger godt til rette for at bruk av fossile energikilder kan erstattes med fornybar energi i transportsektoren og andre sektorer.

Et klimatilpasset samfunn er i stand til å begrense eller unngå skader som følge av klimapåvirkning. Økte og mer intense nedbørsmengder gjør at elver og bekker finner nye veier. Nye områder blir mer flom- og rasutsatte. Klimaendringene gjør arealplanleggingen mer krevende. Dette krever økt kompetanse i kommunene. Flom og skred kan medføre skader på liv og helse, eiendom, infrastruktur og miljø. Det er viktig at folk opplever trygghet for liv og eiendom. Samtidig vil det ikke være mulig å sikre seg fullt ut, og vi må leve med at flom og skred kan føre til skader. NVE skal prioritere sin bistand til kommunene etter samfunnsøkonomiske kriterier, slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader.

1.3 Forskning og næringsutvikling

Regjeringen vil bidra til å utvikle norsk næringsliv gjennom forutsigbare rammevilkår og satsing på forskning, utvikling og støtte til piloter, demonstrasjon, risikoavlastning og markedsintroduksjon for ny teknologi. Petroleumsbasert forskning er viktig for å øke verdiskapingen, styrke internasjonal konkurransekraft og redusere klima- og miljøpåvirkningen fra virksomheten.

Forskning og næringsutvikling er viktig for langsiktig verdiskaping, effektiv og bærekraftig ressursforvaltning og utvikling av lavutslippsløsninger i energi- og petroleumssektoren. Norge har sterke forskningsmiljøer og en betydelig industriell virksomhet som er basert på utnyttelse av våre energi- og petroleumsressurser. Offentlig støtte til forskning, teknologi og næringsutvikling skal bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet, lavere utslipp fra sektorene og at forskningsmiljøene og industrien videreutvikler sin kompetanse og er internasjonalt konkurransedyktig.

De overordnede målene for forskning og næringsutvikling er å bidra til økt bærekraftig verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i energi- og petroleumssektorene.

Når det gjelder petroleumsvirksomheten, skal satsingen bidra til å ivareta samfunnets og næringens behov for langsiktig kompetanseutvikling og fremme verdiskaping og konkurransekraft i industrien og i forskningsmiljøene. Det skal utvikles ny teknologi og kunnskap som skal gjøre det mulig å finne mer ressurser, øke utvinningen, forbedre effektivitet og ytelse, redusere kostnader i utbygging og drift av petroleumsforekomster og redusere miljø- og klimapåvirkningen av virksomheten. Kostnadseffektiv nedstenging av petroleumsbrønner vil også prioriteres.

Regjeringens satsing på energiforskning skal bidra til å utnytte norske energiressurser effektivt og utvikle nødvendig kompetanse for langsiktig verdiskaping og næringsutvikling. Det skal utvikles teknologi, løsninger og kunnskap for å sikre mer effektiv og miljøvennlig energiproduksjon, energioverføring og energibruk, økt energitilgang basert på miljøvennlig energi, og bedre sikkerhet og fleksibilitet. Offentlig støtte skal også bidra til utvikling av et internasjonalt konkurransedyktig forskningsmiljø og næringsliv.

Forskningsinnsatsen skal også gi økt kunnskap som grunnlag for politikkutforming og god forvaltning av energi- og petroleumsressursene.

I oktober 2018 la regjeringen frem Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Langtidsplanen inneholder tiårige mål og prioriteringer og tre opptrappingsplaner for perioden 2019–2022. For nærmere omtale av regjeringens forslag til oppfølging av langtidsplanen i 2020 og den samlede FoU-innsatsen, se del III, kapittel 5 i Prop. 1 S for Kunnskapsdepartementet.

Forvaltningen av energiressursene har skapt en viktig og teknologirettet leverandørnæring som konkurrerer i et internasjonalt marked. Regjeringen vil bruke hele virkemiddelapparatet på en effektiv og samordnet måte, inkludert Norwegian Energy Partners (Norwep), Innovasjon Norge og utestasjonene, for å bistå norske teknologibedrifter internasjonalt. Næringsfremme i utlandet skal bidra til å styrke det langsiktige grunnlaget for norsk verdiskaping og sysselsetting innenfor petroleums- og energinæringen. Norwep er et viktig virkemiddel for internasjonalisering av norske energirelaterte virksomheter og tilrettelegger for målrettet internasjonal forretningsutvikling.

En samlet innsats på forskning, teknologi- og kompetanseutvikling samt tilrettelegging for økt internasjonalisering og næringsutvikling er avgjørende for å styrke og videreutvikle konkurransekraften til petroleums- og energinæringene. Den er et viktig ledd i blant annet regjeringens strategi for økt eksport og internasjonalisering.

1.4 CO₂-håndtering

Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂. FNs klima-panels rapport om effekten av 1,5 graders temperaturøkning viser at CO₂-håndtering vil være ett av mange tiltak som er nødvendig for å nå Paris-avtalens temperaturmål. Alternativet er en rask reduksjon av utslipp som innebærer en betydelig omlegging av industri, energisystemer og forbruksmønstre.

Regjeringens strategi for arbeidet med CO₂-håndtering omfatter tiltak, blant annet gjennom CLIMIT og TCM, for forskning, utvikling og demonstrasjon og arbeid med å følge opp ambisjonen om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndteringsanlegg i Norge. Strategien omfatter også internasjonalt arbeid for å fremme CO₂-håndtering.

Teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad (TCM) er en arena for utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst. Det pågår forhandlinger mellom Gassnova og de industrielle eierne av TCM om å få på plass en ny avtale for videre drift av TCM etter at den nåværende avtalen utløper i august 2020. Staten ønsker økt industrideltakelse og -finansiering. Staten vil ta endelig stilling til videreføring av driften ved TCM når det foreligger utkast til ny avtale, senest i forbindelse med revidert budsjett for 2020.

Det er stor internasjonal interesse for TCM. Samarbeidet med amerikanske Department of Energy fortsetter. Det amerikanske selskapet Fluor har i 2019 testet ny teknologi for CO₂-fangst og i februar 2019 fikk nok en teknologileverandør tildelt midler av amerikanske myndigheter for mulig testing på TCM.

Regjeringen vil fortsette å støtte forskning, utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndteringsteknologier gjennom CLIMIT, forskningssenter for miljøvennlig energi og internasjonale forskningsaktiviteter. CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring av CO₂ fra fossilt basert kraftproduksjon og industri.

Regjeringen har en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndteringsanlegg i Norge gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. For å finne ut hvordan en kan nå ambisjonen er det gjennomført idéstudier, mulighetsstudier og konseptstudier av et fullskala CO₂-håndteringsprosjekt. Norcem og Fortum Oslo Varme vil ferdigstille forprosjekteringen av CO₂-fangst ved sine anlegg i løpet av 2019. Equinor, Shell og Total gjennomfører forprosjektering av CO₂-transport og lager. Som et ledd i dette arbeidet skal det bores en undersøkelsesbrønn. Transport- og lagerstudiene vil endelig ferdigstilles våren 2020 etter at resultatene fra undersøkelsesbrønnen foreligger.

Når forprosjekteringen er fullført og ekstern kvalitetssikring er gjennomført, vil regjeringen vurdere om et fullskalaprosjekt bør realiseres i Norge. Den nåværende planen for prosjektet tilsier at Stortinget kan fatte investeringsbeslutning i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjett for 2021.

1.5 Klimahensyn i petroleums- og energipolitikken

Regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk med mål om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn før midten av århundret. Klimautfordringen er global og kan bare løses gjennom et bredt internasjonalt samarbeid, jf. Norges tilslutning til Parisavtalen. Regjeringen har pekt ut fem prioriterte innsatsområder i klimapolitikken: Reduserte utslipp i transportsektoren, utvikling av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi, CO₂-håndtering, styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi og miljøvennlig skipsfart. Olje- og energidepartementet har virkemidler innenfor flere av disse områdene.

Norge er en energinasjon, og en stor eksportør av olje og gass. Vi har store vannkraftressurser. Regjeringen vil forene Norges rolle som petroleumsprodusent og -eksportør med ambisjonen om å være ledende i miljø- og klimapolitikken. Sektorovergripende økonomiske virkemidler i form av avgifter og deltakelse i det europeiske kvotesystemet er hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk.

Olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel er underlagt EUs kvotesystem for utslipp av klimagasser. Oljeselskapene på norsk sokkel vil dermed bidra til å redusere europeiske kvotepliktige utslipp med 43 prosent fra nivået i 2005 innen 2030. I tillegg betaler petroleumsvirksomheten en høy CO₂-avgift. Sammen med kvoteplikten betyr det at de betaler en høy pris for sine utslipp av klimagasser, og dette gir næringen en sterk egeninteresse i å begrense sine utslipp. Regjeringen vil videreføre kvoteplikt og CO₂-avgift som hovedvirkemidler i klimapolitikken på norsk sokkel.

Forskning og utvikling på fornybar energi, miljøvennlige energiteknologier og energieffektivisering er viktig for å nå klima- og miljømålene og for å ha en effektiv forvaltning av energi- og petroleumsressursene. Regjeringens satsing på forskning og utvikling medvirker til å utvikle og ta i bruk nye teknologier og løsninger, og til en effektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske energi- og petroleumsressursene. Samtidig skal støtten gi norsk næringsliv og kompetansemiljøer bedre evne til å konkurrere i de internasjonale markedene for miljø- og klimavennlige energiløsninger. Olje- og energidepartementet er den største bidragsyteren til finansiering av miljø- og klimarelevant forskning og utvikling gjennom Norges forskningsråd.

2 Oversikt over budsjettforslaget

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Olje- og energidepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjon 2018–2019 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporteringen ikke ble avsluttet i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019), samt de vedtakene som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) mente ikke var utkvittert. I enkelte tilfeller kan oppfølgingen av vedtakene være mer omfattende beskrevet under aktuell programkategori eller andre steder i proposisjonen. Det vil i disse tilfellene være en henvisning til hvor denne teksten kan finnes.

I kolonne 4 i tabell 3.1 angis hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodnings- og utredningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapportering på vedtak som innebærer at departementet skal legge frem en konkret sak for Stortinget for eksempel en proposisjon, stortingsmelding, utredning eller lignende, vil normalt avsluttes først når saken er lagt frem for Stortinget.

Selv om det i tabellen angis at rapporteringen avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at oppfølgingen ikke er endelig avsluttet. Dette kan for eksempel gjelde vedtak med anmodning til regjeringen om å ivareta særlige hensyn i politikkutformingen på et område, der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes orientert om den videre oppfølgingen på ordinær måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjoner og andre dokumenter.

3.1 Stortingssesjon 2018–2019

Utjevning av nettleien for forbrukere

Vedtak nr. 84, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett. Utredningen skal omfatte virkemidler som frimerkeprinsippet, utjevning av ikke-påvirkbare faktorer og for øvrig tiltak som bedrer konkurransen og bidrar til likere priser og en sikker strømforsyning til lavest mulig kostnad for strømkundene. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med dette som en egen sak.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, Prop. 1 S Gul bok (2018–2019) For budsjettåret 2019 og Innst. 2 S (2018–2019).

I Granavolden-plattformen er det varslet at regjeringen vil utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett. Olje- og energidepartementet vil se punktet i Granavolden-plattformen og anmodningsvedtaket i sammenheng.

Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget på egnet måte våren 2020.

3.2 Stortingssesjon 2017–2018

Videreføring av fullskala CO₂-håndtering

Vedtak nr. 39, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre videreføring av Gassnovas arbeid med fullskala CO₂-håndtering slik at inngåtte kontrakter med fangst- og lageraktørene ikke termineres fra statens side før Stortinget har behandlet regjeringens helhetlige fremlegg om arbeidet med fullskala CO₂-håndtering i Norge og tatt stilling til om forprosjektering skal igangsettes.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018, Prop. 1 S Gul bok (2017–2018) For budsjettåret 2018 og Innst. 2 S (2017–2018).

Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 (side 123), kapittel 3.2 Status i arbeidet med et fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO₂, jf. Innst. 400 S (2017–2018).

Norcem og Fortum Oslo Varme har fått tilskudd til å gjennomføre forprosjektering av CO₂-fangst på henholdsvis sementfabrikken i Brevik og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud og arbeidet med transport og lagring av CO₂ fortsetter.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i Innst. 291 S (2018–2019) om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018, merket seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte og avventer dette før vedtaket kvitteres ut. Komiteen viste til uttalelse fra energi- og miljøkomiteen om at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2019. Komiteen forutsetter at regjeringen følger prosjektene tett, så de unngår en finansieringsstopp når forprosjektene er ferdig.

Olje- og energidepartementets har i Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019 (side 113), kapittel 2.15 Olje- og energidepartementet under andre saker, gitt en status i arbeidet med finansieringsmodeller for fullskala CO₂ og forhandlingene med industriaktørene og foreslått tilleggsbevilgning i 2019 til boring av en undersøkelsesbrønn for CO₂-lagring, jf. Innst. 391 S (2018–2019). Videre er det i budsjettet for 2020 foreslått bevilgning for å sikre videreføring av arbeidene med fullskala CO₂-håndtering inkludert avslutning av arbeidet med undersøkelsesbrønn for CO₂-lagring. Nåværende prosjektplan for fullskalaprosjektet tilsier at investeringsbeslutning kan fattes i 2020/2021.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Det vises for øvrig til omtalen av oppfølgingen av vedtak nr. 1007, 15. juni 2018.

Fornybar energiproduksjon til havs – demonstrasjonsprosjekt for flytende vindkraft

Vedtak nr. 245, 13. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å åpne ett til to områder for fornybar energiproduksjon til havs, og legge til rette for søknader om demonstrasjonsprosjekter for flytende vindkraft.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2017–2018) Olje- og energidepartementet for budsjettåret 2018 og Innst. 9 S (2017–2018).

Olje- og energidepartementet har sendt på høring forslag til forskrift om fornybar energiproduksjon til havs og forslag til åpning av områder for fornybar energiproduksjon etter havenergilova. Departementet foreslår å åpne områdene Utsira Nord og Sandskallen-Sørøya Nord. I tillegg ønsker departementet innspill på området Sørlige Nordsjø II. Høringsfristen er satt til 1. november 2019.

Det vil være mulig å søke konsesjon innenfor områder som blir åpnet. I tillegg finnes det en unntaksbestemmelse i havenergilova som gjør det mulig å gi konsesjon til demonstrasjonsprosjekter også utenfor områder som er åpnet. Demonstrasjonsprosjekter kan på ordinær måte søke om støtte fra Enova.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Det vises for øvrig til omtale av oppfølgingen av vedtak nr. 824, 4. juni 2018.

Funksjonelt skille – fritak for mindre nettselskap

Vedtak nr. 551, 16. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en lovendring som ivaretar de mindre nettselskapene, og der det i kravet om funksjonelt skille legges til grunn at nettselskap med under 30 000 abonnenter gis fritak.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Nils T. Bjørke om endringer i energiloven § 4-7 om krav om funksjonelt skille, jf. Dokument 8:87 S (2017–2018) og Innst. 180 S (2017–2018)

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom utarbeidelse av forslag til endring i energiloven, som utredes og sendes på høring på ordinær måte. De vedtatte reglene om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettselskap i henhold til endring i energiloven våren 2016, trer i kraft 1. januar 2021. Departementet har bedt NVE utforme nye forskriftsbestemmelser om selskapsmessig og funksjonelt skille, som utfyller lovbestemmelsene som skal tre i kraft i 2021. Forslagene til nye forskriftsbestemmelser er sendt på høring med frist 15. oktober 2019.

Det legges opp til at en ny lovsak om krav til funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet fremmes for behandling i Stortinget på ordinær måte i god tid før ikrafttredelsestidspunktet i 2021.

Funksjonelt skille – unntak for selskaper som drifter flere naturlige monopol i samme selskap

Vedtak nr. 552, 16. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen gi nettselskap som drifter flere naturlige monopol i samme selskap, unntak fra kravet om funksjonelt skille.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Nils T. Bjørke om endringer i energiloven § 4-7 om krav om funksjonelt skille, jf. Dokument 8:87 S (2017–2018) og Innst. 180 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp på egnet måte, om nødvendig som en lovsak som utredes, sendes på høring og fremmes for behandling i Stortinget på ordinær måte. Som for vedtak 551 (2017–2018) legges det opp til at en eventuell lovsak fremmes for behandling i Stortinget i god tid før ikrafttredelsestidspunktet i 2021 for kravene til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet.

Endringer i energiloven – konsesjon for å eie/drive utenlandsforbindelser

Vedtak nr. 570, 22. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme sak til Stortinget om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. om at konsesjon for å eie eller drive utenlandsforbindelser bare kan gis til den systemansvarlige (Statnett) eller foretak hvor denne har bestemmende innflytelse. Systemansvarlig (Statnett) vil kunne gis konsesjon etter energiloven § 4-2 for å eie eller drive utenlandsforbindelser som er omfattet av § 3-1. Det vil kreves særskilt konsesjon fra Olje- og energidepartementet. Ved vurderingen av om konsesjon bør gis, skal det legges vekt på naturhensyn og prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 5 L (2017–2018) Endringer i energiloven (tredje energimarkedspakke) og Innst. 175 L (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom utarbeidelse av forslag til endring av energiloven, som utredes og sendes på høring på ordinær måte før saken fremmes for Stortinget som en lovsak.

Strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer

Vedtak nr. 665, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen om en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid og Innst. 253 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp ved at Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet sammen utarbeider en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer, som varslet i Granavolden-plattformen. Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er trukket med i arbeidet.

I februar 2019 mottok Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet en rapport fra DNV GL om produksjon og bruk av hydrogen i Norge som faktagrunnlag til strategien1. Samme måned ble det også avholdt et åpent innspillsmøte hvor representanter fra næringslivet, interesseorganisasjoner, akademia og virkemiddelapparatet deltok2.

Det tas sikte på at strategien ferdigstilles i løpet av 2019. Stortinget vil orienteres på egnet måte når endelig strategi foreligger. Det vises for øvrig til omtale av oppfølgingen av vedtak nr. 953, 15. juni 2017.

Felles nordisk hydrogenstrategi

Vedtak nr. 666, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til sonderinger med de andre nordiske landene med tanke på en felles nordisk hydrogenstrategi.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid og Innst. 253 S (2017–2018).

Etter forslag fra Olje- og energidepartementet arrangerte Nordisk Ministerråd en nordisk hydrogenkonferanse i september 2019. Nordisk Energiforskning var ansvarlig for gjennomføringen. Myndigheter med ansvar for hydrogenfeltet fra de nordiske landene var invitert til å presentere myndighetenes syn på hydrogen. Et mål med konferansen var å identifisere felles interesser.

Det vises for øvrig til omtale av oppfølgingen av vedtak nr. 953, 15. juni 2017. I regjeringens hydrogenstrategi vil sonderinger med øvrig nordiske land bli omtalt.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Det vises for øvrig til omtale av oppfølging av vedtak nr. 665 og 953.

Gjennomgå virkemidler for kombinert oppvarming og strømforsyning i landbruket

Vedtak nr. 669, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå virkemidlene for kombinert oppvarming og strømforsyning (CHP) med særlig henblikk på små, prefabrikerte biogassanlegg og solcelleanlegg rettet mot landbruket.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid og Innst. 253 S (2017–2018).

Olje- og energidepartementet har i samråd med berørte departementer gjennomgått virkemidler og rammebetingelser for lokal energiproduksjon som treffer landbruket. I 2020 er det, under jordbruksavtalen, satt av 87 mill. kroner til Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket. Midlene forvaltes av Innovasjon Norge. Det kan blant annet gis støtte til

• biovarmeanlegg

• anlegg med kombinert el-/varmeproduksjon basert på biobrensel, såkalte CHP-anlegg

• anlegg som kombinerer biovarmeproduksjon og solcelleanlegg

• anlegg som kombinerer biovarmeproduksjon med varmepumper eller solvarme

• utvikling av gårdsbaserte biogassproduksjonsanlegg basert på blant annet husdyrgjødsel

• forprosjekt for investeringer i anlegg nevnt ovenfor

Enovas ordninger er ikke spesifikt rettet mot kombinerte oppvarmings- og strømproduksjonsløsninger, men det gis støtte til varmepumper og solfangere gjennom programmet for varmesentraler. For privatboliger gis det støtte til diverse energitiltak under Enova-tilskuddet, blant annet solceller, og boliger i tilknytning til gårdsdriften vil kvalifisere for støtte her. Landbruksaktører kan også søke om støtte under teknologiprogrammene til Enova dersom de har særlig innovative prosjekter. I den grad ordningene i Innovasjon Norge og Enova er overlappende, kan det ikke gis støtte fra begge institusjoner til samme prosjekt. Det er flere generelle rammebetingelser som er med å styrke konkurransedyktigheten til lokal produksjon generelt, og bioenergi spesielt. Biobrensel omfattes ikke av CO₂-avgiften eller grunnavgiften på mineralolje. Egenproduksjon av kraft ilegges ikke elavgift på kraft som benyttes av produsenten selv. Plusskundeordningen er også gunstig for småprodusenter. I henhold til denne ordningen slipper småprodusenter, hvor innmatet effekt ikke på noe tidspunkt overstiger 100 kW, å betale fastledd for innmating. Kraftproduksjon basert på fornybar energi vil i tillegg kunne komme inn under elsertifikatordningen og opprinnelsesgarantiordningen som gir en tilleggsinntekt til salg av strøm.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind

Vedtak nr. 824, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide detaljert forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind på norsk sokkel.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Espen Stoknes, Gisle Meininger Saudland, Lene Westgaard-Halle og Ketil Kjenseth om utarbeidelse av detaljert regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner innen havvind, jf. Dokument 8:182 S (2017–2018) og Innst. 322 S (2017–2018).

Slik det framgår av omtalen av vedtak nr. 245, 13. desember 2017, har Olje- og energidepartementet sendt på høring forslag til forskrift om fornybar energiproduksjon til havs og forslag til åpning av områder for fornybar energiproduksjon etter havenergilova. Høringsfristen er satt til 1. november 2019.

Departementet vil orientere Stortinget på egnet måte når områder er åpnet og forskriften er fastsatt.

Internasjonale erfaringer og relevante modeller for støtte til havvindkraft i tidligfase

Vedtak nr. 825, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede internasjonale erfaringer med og relevante modeller for støttemekanismer i tidligfase som er tilstrekkelige for å stimulere til rask utvikling av havvindprosjekter i kommersiell skala.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Espen Stoknes, Gisle Meininger Saudland, Lene Westgaard-Halle og Ketil Kjenseth om utarbeidelse av detaljert regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner innen havvind, jf. Dokument 8:182 S (2017–2018) og Innst. 322 S (2017–2018).

Olje- og energidepartementet utreder de spørsmål anmodningsvedtaket reiser og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ilandføringsterminal for olje på Veidnes i Finnmark

Vedtak nr. 890, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at senest ved etablering av flere produserende felt i Barentshavet må disse sees i sammenheng med Johan Castberg og bygging av en ilandføringsterminal på Veidnes i Finnmark.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 80 S (2017–2018) Utbygging og drift av Johan Castberg-feltet med status for olje- og gassvirksomheten og Innst. 368 S (2017–2018).

Det vises til Prop. 1 S (2018–2019) Olje- og energidepartementet for budsjettåret 2019 og Innst. 9 S (2018–2019). Det vises videre til Prop. 41 S (2018–2019) Utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltets andre byggetrinn og anlegg og drift av områdeløsningen for kraft fra land til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog, som ble lagt frem 14. desember 2018 og Innst. 240 S (2018–2019).

Som det fremgår av Prop. 41 S (2018–2019) anser departementet anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Utredning av omlastingsløsninger for olje på Veidnes i Finnmark

Vedtak nr. 891, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte – innen utgangen av 2018 og med sikte på vedtak – om utredningene Barents Sea Oil Infrastructure gjør om en nedskalert terminalløsning og en skip-til-skip-løsning på Veidnes i Finnmark. Beslutningen skal bygge på hensyn til god ressursforvaltning.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 80 S (2017–2018) Utbygging og drift av Johan Castberg-feltet med status for olje- og gassvirksomheten og Innst. 368 S (2017–2018).

Det vises til Prop. 1 S (2018–2019) Olje- og energidepartementet for budsjettåret 2019 og Innst. 9 S (2018–2019). Det vises videre til Prop. 41 S (2018–2019) Utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltets andre byggetrinn og anlegg og drift av områdeløsningen for kraft fra land til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog, som ble lagt frem 14. desember 2018 og Innst. 240 S (2018–2019).

I dokumentene ble Stortinget orientert om selskapenes arbeid med omlasting, og varslet at de vil bli orientert på egnet måte om det videre utredningsarbeidet. I Innst. 240 S (2018–2019) uttrykte stortingsflertallet en forventning om at departementet orienterer Stortinget om saken på egnet vis.

I de overnevnte dokumentene kom departementet tilbake til Stortinget innen utgangen av 2018 som det var bedt om. Med bakgrunn i dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Forprosjektering og finansiering av fullskala CO₂-håndtering

Vedtak nr. 1007, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen ferdigstille kvalitetssikringen knyttet til CO₂-fangstprosjektet til Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud i løpet av sommeren 2018 og snarest sette i gang forprosjektering av CCS både på Norcem og Fortum Oslo Varme, gitt at den kvalitetssikrede informasjonen tilsier forprosjektering av Fortums anlegg som omtalt i Prop. 85 S (2017–2018). Stortinget ber regjeringen på egnet måte i løpet av våren 2019 legge fram en orientering om aktuelle finansieringsmodeller for fullskala fangst, lagring og transport av CO₂.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2017–2018) Revidert nasjonalbudsjett 2018, Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2018 og Innst. 400 S (2017–2018).

Olje- og energidepartementet redegjorde for oppfølgingen av første del av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 9 S (2018–2019) hvor energi- og miljøkomiteen merker seg regjeringens omtale av saken og at man anser første del av vedtaket som fulgt opp. Komiteen imøteså en orientering fra regjeringen i løpet av våren 2019.

Olje- og energidepartementet har i Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019 (side 113), kapittel 2.15 Olje- og energidepartementet under andre saker gitt en status i arbeidet med finansieringsmodeller for fullskala CO₂ og forhandlingene med industriaktørene, jf. Innst. 391 S (2018–2019).

En sentral del av det pågående arbeidet i fullskalaprosjektet er forhandlinger med Fortum Oslo Varme, Norcem og Equinor med partnerne Shell og Total, om støtte til investering og drift av fullskalaprosjektet. Det forhandles her om hvordan den statlige støtten i fullskalaprosjektet kan utformes ved en positiv investeringsbeslutning. Sentrale forhandlingspunkter er blant annet deling av investerings- og driftskostnader, fordeling av risiko, støtteperiodens varighet, ansvar etter nedstenging av CO₂-lager og grad av teknologioverføring i prosjektene.

Utfallet av forhandlingene vil være et vesentlig bidrag til å utvikle finansieringsmodeller for fangst, transport og lagring av CO₂. Regjeringen vil på bakgrunn av fremforhandlede hovedprinsipper for eventuell støtte til investering og drift i fullskalaprosjektet, ha et bedre grunnlag for å gi en oppdatert redegjørelse for Stortinget om aktuelle finansieringsmodeller.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en status på arbeidet med finansieringsmodeller for fangst, transport og lagring av CO₂ når forhandlingsresultatet foreligger.

3.3 Stortingssesjon 2016–2017

Mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030

Vedtak nr. 714, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Liv Signe Navarsete og Janne Sjelmo Nordås om en sterkere satsing på arbeidet for å nå målet om 10 TWh energieffektivisering, jf. Dokument 8:67 S (2016–2017) og Innst. 318 S (2016–2017).

Målet om å redusere energibruk i eksisterende bygg med 10 TWh, herunder bruk av ulike virkemidler, er beskrevet i kapittel 10 Mål om 10 TWh energisparing i bygg innan 2030, i denne proposisjonens del III, side 121.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Industristrategi for hydrogen

Vedtak nr. 953, 15. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en industristrategi for hydrogen.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende og Innst. 453 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket følges opp ved at Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet sammen utarbeider en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer, som varslet i Granavolden-plattformen. Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er trukket med i arbeidet. Det tas sikte på at strategien ferdigstilles i løpet av 2019.

Stortinget vil bli orientert på egnet måte når endelig strategi foreligger. Det vises for øvrig til omtale av oppfølgingen av vedtak nr. 665, 3. mai 2018.

3.4 Stortingssesjon 2014–2015

Virkemidler for å fase ut fossil olje i fjernvarme

Vedtak nr. 455, 17. mars 2015

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om virkemidler for å fase ut fossil olje i fjernvarme og gjøre fjernvarme mest mulig ressurseffektiv.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentant Marit Arnstad om bedre energimerking av bygg, jf. Dokument 8:21 S (2014–2015) og Innst. 192 S (2014–2015).

I Prop. 1 S (2017–2018) redegjorde departementet for mineraloljens betydning i norsk fjernvarme. Mineralolje er i dag ilagt 1,35 kr/l i CO₂-avgift og 1,65 kr/l i grunnavgift, tilsvarende om lag 30 øre/kWh. Til sammenligning betaler fjernvarmeselskapene redusert sats på 0,5 øre/kWh i elavgift og det er ikke særavgifter på bioenergi. Enova har også støtteordninger for konvertering til mer miljøvennlige løsninger. De sterke virkemidlene har bidratt til at mineralolje kun utgjorde 0,8 prosent av brenselsmiksen i 2018.

Energi- og miljøkomiteens flertall har i Innst. 9 S (2017–2018) vist til at regjeringen ikke har kommet med forslag om å fase ut olje i fjernvarme, slik Stortinget ba om, men derimot kommet med en orientering om hvorfor de mener dette ikke er nødvendig. Flertallet er enig i regjeringens vurdering av at mange fjernvarmeselskaper gjør godt arbeid med å gå foran i å fase ut fossil olje, men mener regjeringens virkemiddelbruk kunne bidratt til å sikre en god helhet.

Det er regjeringens politikk at bruk av mineralolje i fjernvarme skal fases ut på sikt. I Granavolden-plattformen er det varslet at CO₂-avgiften skal økes med fem prosent årlig frem til 2025. Regjeringen foreslår i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020, en opptrapping av den flate CO₂-avgiften på fem prosent. Dette medfører at mineralolje får ytterligere redusert konkurransekraft mot andre alternativer. I tillegg arbeider departementet med å innføre nye krav i forskrift om at fjernvarmeselskapene skal oppgi sin brenselsmiks på faktura til kunde. Den foreslåtte avgiftsøkningen og et krav om informasjon om brenselsmiks styrker virkemidlene for utfasing av mineralolje i fjernvarme.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

4 Fornye, forenkle og forbedre

Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Regjeringen har innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen gir insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen settes til 0,5 prosent av alle drifts- og administrasjonsbevilgninger, samt prosjekttilskudd. For Olje- og energidepartementets ansvarsområde utgjør det i overkant av 16 mill. kroner i statsbudsjettet for 2020.

Ansvaret for å hente ut effektiviseringsgevinstene ligger hos den enkelte virksomhet. Olje- og energidepartementet (OED) følger opp at kravet blir lagt til grunn som et minimumskrav for alle driftsposter og administrasjonsbevilgninger på departementets område. Parallelt pågår det arbeid med å avdekke og fjerne utdatert regelverk, unødvendig rapportering, tungvinte prosedyrer eller andre årsaker til ineffektiv ressursbruk.

4.1 Digitalisering som virkemiddel for forenkling og effektivisering

Digitalisering er et viktig virkemiddel for mer effektiv ressursbruk i offentlig sektor. Gjennom digitalisering ønsker vi å forenkle arbeidsprosesser og effektivisere driften i statlige virksomheter, fremme innovasjon og legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet.

Innenfor departementets ansvarsområde arbeides det systematisk og målrettet for å øke produktiviteten og gjennomføre forenklinger blant annet ved nye og forbedrede digitale verktøy, deling av data og forenkling av regelverk og rapporteringsløsninger.

Det pågår et arbeid med å effektivisere fellesadministrative tjenester i departementsfellesskapet. Det er utarbeidet en felles handlingsplan for departementsfellesskapet med ulike fellesprosjekt for å følge opp dette arbeidet, flere av disse omfatter effektivisering ved økt bruk av IKT.

Oljedirektoratet (OD) har gjennom sitt nasjonale ansvar for data fra norsk kontinentalsokkel blant annet fokus på digitalisering for å tilgjengeliggjøre sine data, dele og lette samarbeid med næringsliv og myndigheter. OD er opptatt av å digitalisere virksomheten i takt med digitaliseringsinitiativene i petroleumsnæringen. Tilgjengeliggjøring av systematiske og gode data er en forutsetning for et godt beslutningsunderlag. ODs data gir dette grunnlaget.

Digitaliseringsprogrammet «Sokkelbiblioteket 2026» er etablert blant annet for å bygge ny teknologisk grunnmur slik at moderne teknologi kan anvendes til å etablere gode samhandlingsløsninger mot næringen og andre etater inkludert OED. Det skal også legges til rette for mer effektive arbeidsprosesser internt i OD.

OD har satt i gang flere initiativ for å videreutvikle rapporterings- og innmeldingsløsningene. Et av disse er «Meldesystem for fisk og seismikk», hvor målet er en tverretatlig saksbehandlingsløsning mellom blant annet OD, Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Et annet initiativ er et nytt petroleumsregister, hvor det skal etableres et bedre brukergrensesnitt. I tillegg har OD begynt å digitalisere deler av prosessen for innrapportering av data til revidert nasjonalbudsjett.

OD har allerede delt flere datasett på data.norge.no. Disse er tilgjengelig både for nedlasting og for direkte anvendelse i andre parters applikasjoner. Undergrunnsdata innsamlet til bruk i utforsking skal i henhold til regelverk sendes inn til OD og lagres i den nasjonale Diskos-databasen. OD forvalter innholdet i databasen og skal sikre at data frigis i henhold til gjeldende regelverk. Direktoratet jobber løpende med å gjøre flere typer data offentlig tilgjengelig. Det planlegges også en ny versjon av Diskos-databasen.

Nettportalen SMIL (SMart Interaktiv Lisensadministrasjon) benyttes aktivt av næringen. Hensikten med portalen er å legge til rette for god og effektiv samhandling mellom rettighetshavere og OD/OED. SMIL har blitt kontinuerlig videreutviklet siden oppstarten i 2015, og OD arbeider stadig med å utvide portalen til nye områder for samhandling.

I 2018/2019 ble interne prosedyrer og kvalitetssikring for ODs behandling av dokumentasjon ved Beslutning om konkretisering (BOK), Beslutning om videreføring (BOV) og Beslutning om gjennomføring (BOG) revidert. Den reviderte prosedyren skal sikre større grad av forutsigbarhet i myndighetsbehandlingen, og at ODs behandling kvalitetssikres på en mer effektiv og standardisert måte.

NVE vedtok i 2018 en egen digitaliseringsstrategi fram til 2021. Strategien peker ut bedre bruk av IKT som et av de viktige områdene for NVE i årene framover. NVE vil ifølge strategien forenkle både interne og eksterne prosesser, og bli enda bedre på å dele sine datakilder med andre.

NVE ble i 2018 vinner av Fyrlyktprisen (Dataforum for offentlig sektors pris) for «Varsom»-plattformen for varsling av naturfare. Leverandøren Tieto ga NVE prisen som «årets digitalisør» for arbeidet med automatisert behandling av søknader om opphavsgarantier.

Nye automatiske strømmålere (AMS) er installert hos de aller fleste strømkundene. Ny teknologi og digitale løsninger gjør at nettselskapene kan holde kostnadene nede slik at nettleien ikke blir høyere enn nødvendig. De nye målerne vil gjøre forbrukeren i stand til å delta mer aktivt i kraftsystemet gjennom egenproduksjon og fleksibilitet.

NVE har, i samarbeid med Statnett og energibransjen etablert Elhub, en nasjonal database for måledata fra AMS. Formålet er å kunne best mulig utnytte de mulighetene digitaliseringen av strømnettet gir brukerne, nettselskapene og andre aktører.

Et velfungerende kraftmarked er viktig for en effektiv og sikker kraftforsyning. I 2018 fikk NVE i oppgave å drive markedsovervåking og undersøke og sanksjonere mot markedsmanipulering og innsidehandel. NVE utvikler digitale løsninger med maskinlæring for å løse denne oppgaven.

NVE har utviklet en nettapplikasjon for nye metoder for beregning av dimensjonerende flom. Den er nyttig for å vise hvordan vi best kan beskytte samfunnet mot skader fra for eksempel en 200-årsflom, både med dagens og framtidens klima.

NVE satser på digital sikkerhet i energiforsyningen. Det er startet et flerårig prosjekt for å finne «Effektive tryggleikstiltak for driftskontrollsystema i energisektoren» og NVE jobber videre med sårbarheter ved å digitalisere.

NVE har delt flere datasett på data.norge.no, og har planer om å publisere flere i tiden fremover.

NVE har innført nye interaktive, skybaserte verktøy (PowerBI) for å gi enklere innsyn i NVEs datakilder på nve.no og for nedlasting til eget bruk. Foreløpig er ny Magasinstatistikk, Energikostnader og Vindkraftdata gjort tilgjengelig. Flere nye datasett legges ut gjennom 2019 og 2020.

NVEs omfattende hydrologiske datasett (tidsserier) gjøres tilgjengelig via ny skytjeneste som tilbyr raskere og enklere tilgang. Dette forenkler tilgangen og eksterne interessenter kan benytte NVEs hydrologiske tidsserier både til egne formål eller benytte disse til å tilby nye produkter.

4.2 Tiltak for økt konkurranse og forenkling

NVE har iverksatt en omstilling av NVE Anlegg som innebærer økt bruk av private entreprenører i utføringen av permanente sikringstiltak mot flom- og skredskader. NVEs utførelse begrenses til krevende sikringstiltak som er spesielt viktig for å opprettholde kompetanse med sikte på å kunne bistå og rådgi kommunene i beredskapssituasjoner. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Olje- og energidepartementet.

Med bakgrunn i dette er forholdene som lå til grunn for den særskilte budsjetteringen og regnskapsføringen for NVE Anlegg ikke lenger tilstede. Det foreslås derfor å avvikle den særskilte budsjetteringen av NVE Anlegg under kap. 2490 fra og med budsjettet for 2020. Gevinsten ved å avvikle NVE Anlegg som egen resultatenhet er først og fremst forenkling og effektivisering av organisering, administrasjon og regnskapsføring i NVE, blant annet vil internfakturering mellom kap. 1820, post 22 og kap. 2490 utgå.