Del 1
Innledende del

1 Regjeringens petroleums- og energipolitikk

Et overordnet mål for regjeringens petroleums- og energipolitikk er å sikre en stabil energiforsyning og høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene. Politikken skal legge til rette for at den samlede tilgangen på arbeidskraft, kunnskap, kapital og naturressurser utnyttes best mulig innenfor miljømessig forsvarlige rammer.

Regjeringen vektlegger satsing på kunnskap og forskning for å fremskaffe ny viten og utvikling av ny petroleums-, energi- og klimateknologi.

En forutsetning for økt sysselsetting, verdiskaping og aktivitet på petroleums- og energiområdet, er å gi tilgang til nye, attraktive arealer, sikre stabile og forutsigbare rammevilkår og øke innsatsen på forskning og teknologiutvikling. Norge skal være et foregangsland innen miljøvennlig energibruk og lønnsom energiproduksjon.

1.1 Petroleum

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Virksomheten bidrar til å finansiere velferdsstaten. I 2017 stod petroleumssektoren for 14 prosent av all verdiskaping i landet og utgjorde om lag 39 prosent av eksportinntektene. Selv små utbygginger på sokkelen er milliardprosjekter som ville vært store utbygginger hvis de ble gjennomført på land. Virksomheten sysselsetter et betydelig antall personer, og bidrar til arbeidsplasser og nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling over hele landet. I følge Statistisk Sentralbyrås anslag for 2017 var om lag 170 200 sysselsatte i den norske økonomien direkte eller indirekte knyttet til petroleumsnæringen.

Ressursinnsatsen i utforskning og utvinning av petroleum gir positive læringseffekter ikke bare mellom leverandørbedrifter og innenfor næringen, men også mellom bedrifter i petroleumsnæringen og andre deler av økonomien. Dette gjør at leverandørindustrien er en vekstmotor og kilde til inntektsgenerering i hele økonomien. Slik sett bidrar samspillet mellom leverandørnæringen og den tradisjonelle konkurranseutsatte fastlandsindustrien til en bredere, mer robust og kunnskapsrik næringsstruktur – i hele landet.

Det overordnede målet for petroleumssektoren, er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Det skal legges til rette for kostnadseffektiv leting, utbygging og drift. Norsk petroleumsindustri skal fortsatt være ledende innen helse, miljø og sikkerhet. Sentralt for realiseringen av verdipotensialet som ligger i petroleumsressursene på norsk sokkel er å opprettholde et effektivt og helthetlig rammeverk som er basert på kunnskap og fakta, og ha rettighetshavere som kan og vil hente ut verdiene i bakken. Fortsatt høyt aktivitetsnivå og effektiv utnyttelse av ressursene vil sikres gjennom økt utvinning fra eksisterende felt, utbygging av drivverdige funn og fortsatt tilgang på attraktivt leteareal slik at de uoppdagede ressursene påvises.

Investeringene på norsk sokkel ligger historisk sett på et høyt nivå og representerer om lag en femtedel av Norges totale investering. Vi ser en økning i investeringer og aktivitetsnivå i 2018 og de nærmeste årene. Det samlede investeringsnivået inkludert lete- og fjerningskostnader i 2018 er anslått til 155 mrd. kroner.

1.2 Energi og vannressurser

Energi- og vannressurspolitikken skal legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, lønnsom utbygging av fornybar energi, en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Regjeringen har i Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030 (energimeldingen) trukket opp retningen for en helhetlig energipolitikk der energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling ses i sammenheng.

Norge har store energiressurser og god tilgang på fornybar energi. Det store innslaget av fornybar energi gir lave utslipp av klimagasser fra energisektoren, og utgangspunktet vårt er derfor annerledes enn i land hvor det arbeides for å erstatte kull- og kjernekraft med fornybar energi.

Samfunnets krav til forsyningssikkerheten er økende. Regjeringen vil sikre fortsatt god forsyningssikkerhet i årene framover og ta markedsløsninger i bruk for å bringe frem mer av fleksibiliteten i energisystemet. Det er viktig å legge til rette for et effektivt overføringsnett for strøm. Forbindelsene til de europeiske energimarkedene er i ferd med å bli styrket.

Regjeringen vil legge til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi i Norge. Innsatsen for å utvikle og ta i bruk nye teknologier for fornybar energi fortsetter. Den store regulerbare vannkraften vil fortsatt være ryggraden i energisystemet vårt og sikre en kraftforsyning basert på klimavennlige energikilder. I tråd med Stortingets behandling av energimeldingen våren 2016, vil regjeringen ikke innføre nye mål under elsertifikatsystemet etter at fristen for det eksisterende systemet løper ut i 2021.

Enova er et sentralt virkemiddel i arbeidet med å fremme innovasjon og utvikling av nye energi- og klimaløsninger. Innsatsen legger godt til rette for at bruk av fossile energikilder kan erstattes med fornybar energi i transportsektoren og andre sektorer.

Regjeringen vil gjøre konsesjonsbehandlingen mer effektiv. Det skal legges til rette for en forsvarlig utnyttelse av det gjenværende potensialet for ny vannkraft og en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft. Regjeringen vil at det i konsesjonsbehandlingen av ny vannkraft framover i større grad skal legges vekt på evnen til å produsere når behovet er størst.

Regjeringen vil legge til rette for miljøforbedringer i vassdrag med eksisterende vannkraftutbygginger. De miljøforbedringer som kan oppnås må veies opp mot tapt kraftproduksjon og reguleringsevne.

Nasjonal ramme for vindkraft på land skal i sterkere grad enn tidligere styre hvor det søkes om konsesjon og bidra til at de mest egnede lokalitetene blir valgt. Regjeringen tar videre sikte på å åpne ett eller to områder for fornybar energiproduksjon til havs, og vil legge til rette for demonstrasjonsprosjekter for flytende vindkraft.

Flom og skred kan medføre skader på liv og helse, eiendom, infrastruktur og miljø. Det er viktig at folk opplever trygghet for liv og eiendom. Samtidig vil det ikke være mulig å sikre seg fullt ut, og vi må leve med at flom og skred kan føre til skader. Norges vassdrags- og energidirektorat skal prioritere sin bistand til kommunene etter samfunnsøkonomiske kriterier, slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader.

1.3 Forskning og næringsutvikling

Forskning og næringsutvikling er viktig for langsiktig verdiskaping, effektiv og bærekraftig ressursforvaltning og utvikling av lavutslippsløsninger i energi- og petroleumssektoren. Norge har sterke forskningsmiljøer og en betydelig industriell virksomhet som er basert på utnyttelse av våre energi- og petroleumsressurser. Offentlig støtte til forskning, teknologi og næringsutvikling skal bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet, lavere utslipp fra sektorene og at forskningsmiljøene og industrien videreutvikler sin kompetanse og er internasjonalt konkurransedyktig.

De overordnede målene for forskning og næringsutvikling er å bidra til økt bærekraftig verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i energi- og petroleumssektorene. Forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsvirksomheten skal bidra til sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av energi- og petroleumsressursene.

Når det gjelder petroleumsvirksomheten, skal satsingen bidra til å ivareta samfunnets og næringens behov for langsiktig kompetanseutvikling og fremme verdiskaping og konkurransekraft i industrien og i forskningsmiljøene. Det skal utvikles ny teknologi og kunnskap som skal gjøre det mulig å finne mer ressurser, øke utvinningen, forbedre effektivitet og ytelse, redusere kostnader i utbygging og drift av petroleumsforekomster og redusere miljø- og klimapåvirkningen av virksomheten.

Regjeringens satsing på energiforskning skal bidra til å utnytte norske energiressurser effektivt og utvikle nødvendig kompetanse for langsiktig verdiskaping og næringsutvikling. Det skal utvikles teknologi, løsninger og kunnskap for å sikre mer effektiv og miljøvennlig energiproduksjon, energioverføring og energibruk, økt energitilgang basert på miljøvennlig energi, og bedre sikkerhet og fleksibilitet. Offentlig støtte skal også bidra til utvikling av et internasjonalt konkurransedyktig forskningsmiljø og næringsliv.

Forskningsinnsatsen skal også gi økt kunnskap som grunnlag for politikkutforming og god forvaltning av energi- og petroleumsressursene.

Samtidig med forslag til statsbudsjettet for 2019, legger regjeringen frem Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Planen er en revisjon av Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024. Langtidsplanen har tiårige mål og prioriteringer og gir uttrykk for hva regjeringen mener er særlig viktig å prioritere den kommende fireårsperioden. For perioden 2019–2022 lanserer regjeringen tre nye opptrappingsplaner:

• 800 mill. kroner til et teknologiløft

• 450 mill. kroner til FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet

• 250 mill. kroner til kvalitet i høyere utdanning

For nærmere omtale av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, se del III, kapittel 5, i Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet.

Regjeringens støtte for å fremme norske næringsinteresser internasjonalt skal bidra til å styrke det langsiktige grunnlaget for norsk verdiskaping og sysselsetting innenfor petroleums- og energinæringen, ved å bruke hele virkemiddelapparatet, inkludert Norwegian Energy Partners og Innovasjon Norge. Stiftelsen Norwegian Energy Partners (Norwep) er et av de viktigste virkemidlene for internasjonalisering av norske energirelaterte virksomheter og tilrettelegger for målrettet internasjonal forretningsutvikling. Innovasjon Norge bidrar også til å legge til rette for norske leverandørbedrifters utenlandssatsing.

En samlet innsats på forskning, teknologi- og kompetanseutvikling samt tilrettelegging for økt internasjonalisering og næringsutvikling er avgjørende for å styrke og videreutvikle konkurransekraften til petroleums- og energinæringene. Den er et viktig ledd i blant annet regjeringens strategi for økt eksport og internasjonalisering.

1.4 CO₂-håndtering

Regjeringen vil bidra til en kostnadseffektiv teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂. Regjeringen har en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. Satsing på CO₂-fangst og -lagring kan være viktig for å redusere utslipp fra kull- og gasskraftverk og industrielle prosesser. Både FNs klimapanel og Det internasjonal energibyrået (IEA) peker på at det vil være svært vanskelig og mye dyrere å nå togradersmålet uten CO₂-håndtering. Teknologi for CO₂-håndtering vil også være avgjørende for senere å kunne realisere såkalte karbonnegative løsninger. Regjeringen presenterte sin strategi for arbeidet med CO₂-håndtering i Prop. 1 S (2014–2015) for Olje- og energidepartementet. Tiltakene i strategien omfatter forskning, utvikling og demonstrasjon og arbeidet med å realisere fullskalaprosjekt med spredningspotensial. Strategien omfatter også internasjonalt arbeid for å fremme CO₂-håndtering.

Regjeringen har en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for CO₂-håndtering, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. For å finne ut hvordan en kan nå ambisjonen er det gjennomført idéstudier, mulighetsstudier og konseptstudier av et fullskala CO₂-håndteringsprosjekt. Konseptstudier for fangst og transport ble ferdigstilt høsten 2017. Lagerdelen av prosjektet vil gjøre ferdig konseptstudien høsten 2018. I Prop. 85 S (2017–2018) redegjorde regjeringen for status i arbeidet med et fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO₂ i Norge. Norcem og Fortum Oslo Varme er tildelt tilskudd for å gjennomføre forprosjektering av sine fangstprosjekt. Equinor er tildelt tilskudd til å gjennomføre forprosjektering av transport og lager. Dette arbeidet skjer i samarbeid med Shell og Total. Når forprosjektering er fullført og ekstern kvalitetssikring (KS2 del 2) er gjennomført, vil regjeringen vurdere om et demonstrasjonsprosjekt bør realiseres. Regjeringens vurdering vil legges fram for Stortinget. En investeringsbeslutning kan etter den nåværende fremdriftsplanen bli fattet i 2020/2021.

Teknologisenteret på Mongstad er en arena for utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst og bidrar til internasjonal spredning av disse erfaringene, slik at kostnader og risiko for fullskala CO₂-fangst kan reduseres. Hovedmålet med teknologisenteret er å bidra til teknologiutvikling for økt utbredelse av CO₂-fangst globalt.

Regjeringen vil satse videre på forskning og utvikling av CO₂-håndteringsteknologier. Dette innebærer en fortsatt satsing på CLIMIT, forskningssentre for miljøvennlig energi og internasjonale forskningsaktiviteter. CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring av CO₂ fra fossilt basert kraftproduksjon og industri.

1.5 Klimahensyn i petroleums- og energipolitikken

Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk med mål om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Klimautfordringen er global og kan bare løses gjennom et bredt internasjonalt samarbeid, jf. Norges tilslutning til Parisavtalen. Regjeringen har pekt ut fem prioriterte innsatsområder i klimapolitikken: Reduserte utslipp i transportsektoren, utvikling av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi, CO₂-håndtering, styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi og miljøvennlig skipsfart. Olje- og energidepartementet har virkemidler innenfor flere av disse områdene.

Norge er en energinasjon. Vi er blant verdens største eksportører av olje og gass. Vi har store vannkraftressurser. Regjeringen vil forene Norges rolle som petroleumsprodusent og -eksportør med ambisjonen om å være ledende i miljø- og klimapolitikken. Sektorovergripende økonomiske virkemidler i form av avgifter og deltakelse i det europeiske kvotesystemet er hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk.

Olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel er underlagt EUs kvotesystem for utslipp av klimagasser. Oljeselskapene på norsk sokkel vil dermed på lik linje med bedrifter i EU bidra til å redusere kvotepliktige utslipp med 43 prosent fra nivået i 2005 innen 2030. I tillegg betaler petroleumsvirksomheten en høy CO₂-avgift. Det er således på plass en sterk virkemiddelbruk for å begrense utslippene fra olje- og gassproduksjonen i Norge. Petroleumssektoren, som omfattes av både CO₂-avgift og kvoteplikt, står overfor en høy pris på utslipp av klimagasser som gir næringen en sterk egeninteresse i å begrense sine utslipp. Regjeringen vil videreføre kvoteplikt og CO₂-avgift som hovedvirkemidler i klimapolitikken på norsk sokkel.

Forskning og utvikling på fornybar energi, miljøvennlige energiteknologier og energieffektivisering er viktig for å nå klima- og miljømålene og for å ha en effektiv forvaltning av energi- og petroleumsressursene. Regjeringens satsing medvirker til å utvikle og ta i bruk nye teknologier og løsninger og til en effektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske energi- og petroleumsressursene. Samtidig skal støtten gi norsk næringsliv og kompetansemiljøer bedre evne til å konkurrere i de internasjonale markedene for miljø- og klimavennlige energiløsninger. Olje- og energidepartementet er den største bidragsyteren til finansiering av miljø- og klimarelevant forskning og utvikling gjennom Norges forskningsråd.

2 Oversikt over budsjettforslaget

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

3 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Stikkordet «kan overføres» benyttes fordi utbetaling på en inngått avtale eller tilsagn om tilskudd i 2019 helt eller delvis kan foretas i 2020 eller senere budsjettår for å sikre at alle vilkår i avtalen eller tilsagnet er oppfylt før utbetaling finner sted.

Når det gjelder kap. 1820, post 22, post 60 og post 72 kan bruk av stikkordet i tillegg begrunnes ut fra at bevilgningen gjelder bygg, anlegg og materiell.

Under Olje- og energidepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

4 Omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på

Jeløya-plattformen trekker frem seks store utfordringer som Norge står overfor. En av utfordringene er å omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på. Det er flere forhold som bidrar til god omstillingsevne. For en omtale av den brede næringspolitikkens betydning for omstilling, se Nasjonalbudsjettet for 2019.

Sterke kunnskapsmiljøer innen petroleumsvirksomhet finnes over hele landet og bidrar til å skape et robust og mangfoldig næringsliv som sikrer arbeidsplasser og regional næringsutvikling. Gjennom sterke kunnskapsmiljøer i regionale klynger, bidrar petroleumsvirksomheten direkte til aktivitet og sysselsetting i distriktene. Samspillet og læringsprosessene mellom en kompetansetung oljeleverandørindustri og annen konkurranseutsatt fastlandsindustri bidrar videre til en bredere, mer robust og kunnskapsrik næringsstruktur – i hele landet.

Investeringsaktiviteten i petroleumsvirksomheten har bidratt til økt produktivitet gjennom overføring av arbeidskraft og ressurser til kunnskapsbaserte norske leverandørnæringer. Denne aktiviteten i petroleumsrelaterte næringer skaper kunnskapsoverføring, læringsprosesser og økt produktivitet i annen konkurranseutsatt industri og skjermet sektor. Disse læringsprosessene finner sted i utdanningssektoren, forskningsinstitusjonene og i næringslivet og gir inspirasjon til innovasjon som følge av en bred offentlig oppmerksomhet. Disse prosessene har over tid gitt gjødsling til annen næringsutvikling, miljøvennlige prosesser og sikkerhet i arbeidsprosesser. Eksempler på dette er at teknologi for rensing av sjøvann på havbunnen i forbindelse med oljeutvinning finner sin anvendelse i å produsere drikkevann fra sjøvann. Overvåking- og kontrollsystemer fra petroleumsnæringen finner sin anvendelse i flytende havvindmøller. Datamodeller som simulerer strømning av olje og vann i reservoarbergarter finner sin anvendelse i å oppdage trange blodårer rundt hjertet og vil kunne erstatte dagens røntgenundersøkelser av hjertets kransårer med kateter. Støpningsteknikker som har sin opprinnelse fra betongplattformenes tid på 1970-tallet blir brukt i støpning av brofundamenter.

Oljeindustriens kapasitet til å løfte kapitalintensive prosjekter gir en unik mulighet til både teknologiutvikling og -overføring som få andre næringer har kapasitet til. Vår hjemmebaserte leverandørindustri har vært og vil fortsatt være en vekstmotor i disse prosessene.

Olje- og gassnæringen har vært en bærebjelke i norsk økonomi i mange tiår. Staten sin netto kontantstrøm fra sektoren har vært på mer enn 5 000 mrd. kroner fra 2002. Det er sysselsatt 170 000 direkte eller indirekte i næringen. Næringen vil fortsatt spille en viktig rolle i norsk økonomi i overskuelig framtid, bidra til en naturlig kunnskapsbasert omstilling av økonomien og gi et betydelig bidrag til den fremtidige finansieringen av det norske velferdssamfunnet. Ved å videreføre en stabil, langsiktig petroleumspolitikk med bidrag fra letepolitikken, vil en legge til rette for å videreutvikle olje- og gassvirksomheten og leverandørnæringen. En positiv videre utvikling på norsk sokkel er avgjørende for å opprettholde og videreutvikle kompetansen – ikke bare i oljeselskaper og leverandørbedrifter, men i det brede, norske miljøet, fra universiteter og institutter til ulike tjenesteleverandører.

Utviklingen for norskbaserte kunnskapsmiljøer, oljeteknologibedrifter og andre leverandører er nært knyttet til utsiktene for lønnsom aktivitet på norsk sokkel. Norsk sokkel har gitt muligheter til innovasjon, utvikling og bruk av ny, verdensledende teknologi. Dette har lagt grunnlaget for utviklingen av en høykompetent og internasjonalt konkurransedyktig industri. Det er viktig at innovasjonsevnen og utviklingen av nye teknologiske løsninger fortsetter for at norske leverandører skal være konkurransedyktige også fremover. Det beste myndighetene kan bidra med for å sikre både god ressursforvaltning og en forutsigbar og positiv fremtid for alle disse bedriftene og teknologimiljøene, er å legge til rette for fortsatt langsiktig lønnsom aktivitet på norsk sokkel.

Forskning og næringsutvikling skal bidra til økt bærekraftig verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i både petroleums- og energisektoren.

Virkemidlene innenfor petroleumsforskning er hovedsakelig programmene PETROMAKS 2 og DEMO 2000 i Norges forskningsråd. I tillegg kommer forskningssentre og generelle ordninger som skattefunn. PETROMAKS 2 favner bredt, fra forskningsprosjekter i universiteter og forskningsinstitutter til innovasjonsprosjekter ledet av industrien. DEMO 2000 bidrar til testing av nye løsninger gjennom støtte til pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Tett næringsinvolvering bidrar til at forskningsmidlene går til å dekke behov som er identifisert av næringen selv.

Et viktig delmål med forskningssatsingen er å sikre rekruttering av relevant kompetanse til både petroleums- og energisektoren. Innenfor teknologiske fagdisipliner som ingeniørtjenester, geologi, reservoarforståelse og reservoartolkning, samt digitalisering og prosjektgjennomføring, ligger den norske petroleumsnæringen helt i front. Satsingen på rekruttering må også fremover følges opp. Det er avgjørende at det utdannes og rekrutteres ungdom til næringen som gjør norske bedrifter i stand til å løse framtidige teknologiske utfordringer.

Det er viktig at petroleumsnæringen har tilgang på relevant kompetanse nasjonalt. Forskningssentrene for miljøvennlig energi og PETROMAKS 2 er viktige virkemidler for å styrke rekrutteringsgrunnlaget. Denne kompetanseoppbyggingen i næringen vil bidra til å styrke innovasjonsevnen, læringsprosessene og samspillet med andre fastlandsbaserte næringer.

Norges forskningsråd har på oppdrag fra Olje- og energidepartementet utlyst et forskningssenter for lavutslippsteknologi for petroleumsvirksomheten. Målet er å bidra til utvikling av lavutslipps- eller nullutslippsteknologi som muliggjør fremtidig utbygging og drift med lavest mulig utslipp av klimagasser. Senteret vil være i full drift fra 2019.

Omstilling til lavutslippssamfunnet krever nye teknologiske løsninger i energisektoren og for CO₂-håndtering. Norske forskningsmiljøer kan levere viktige bidrag til denne teknologiutviklingen. Næringsrettet forskning og teknologiutvikling som bidrar til bærekraftige energiløsninger og grønn konkurransekraft er prioritert. Det kreves en helhetlig forsknings- og innovasjonsinnsats og tverrfaglig samarbeid mellom samfunnsvitenskap, humaniora, teknologifagene og naturvitenskapene. Både ENERGIX-programmet og Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) er sentrale virkemidler for å oppnå dette, så vel som styrket rekruttering til energisektoren.

Bevilgningen til Norwep er en viktig del av regjeringens arbeid med å sikre sysselsetting, omstilling og grønn vekst, og skal bidra til at energinæringene hevder seg i internasjonale markeder som er i vekst. Sammenslåingen av tidligere INTSOK (olje og gass) og INTPOW (fornybar) til Norwep har vist seg svært vellykket og gir økt slagkraft for både petroleums- og energinæringene internasjonalt. Målet er å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norskbaserte energinæringer gjennom fokusert internasjonal virksomhet.

5 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Tabell 5.1 nedenfor gir en oversikt over oppfølging av anmodningsvedtak under Olje- og energidepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2017–2018 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporteringen ikke ble avsluttet i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018) eller i forbindelse med behandlingen av meldingen til Stortinget om anmodnings- og utredningsvedtak. I enkelte tilfeller er oppfølgingen av vedtakene mer omfattende beskrevet under det aktuelle programområdet eller andre steder i proposisjonen. Det vil i disse tilfellene være en henvisning til hvor denne teksten kan finnes.

I kolonne 4 i tabell 5.1 angis hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapportering på vedtak som innebærer at departementet skal legge frem en konkret sak for Stortinget for eksempel en proposisjon, stortingsmelding, utredning eller lignende, vil normalt avsluttes først når saken er lagt frem for Stortinget.

Selv om det angis at det ikke vil bli rapportert på vedtaket i neste års tabell, vil det i en del tilfeller kunne være slik at oppfølgingen ikke er endelig avsluttet. Dette kan for eksempel gjelde vedtak med anmodning til regjeringen om å ivareta særlige hensyn i politikkutformingen på et område, der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes orientert om den videre oppfølgingen på ordinært vis, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjoner og andre dokumenter.

5.1 Stortingssesjon 2017–2018

Videreføring av fullskala CO₂-håndtering

Vedtak nr. 39, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre videreføring av Gassnovas arbeid med fullskala CO₂-håndtering slik at inngåtte kontrakter med fangst- og lageraktørene ikke termineres fra statens side før Stortinget har behandlet regjeringens helhetlige fremlegg om arbeidet med fullskala CO₂-håndtering i Norge og tatt stilling til om forprosjektering skal igangsettes.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2016 og Innst. 2 S (2017–2018) om nasjonalbudsjettet 2018 og forslag til statsbudsjett for 2018.

Vedtaket er fulgt i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 (side 123), kapittel 3.2 Status i arbeidet med et fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO₂, jf. Innst. 400 S (2017–2018). Norcem er tilbudt tilskudd til å gjennomføre forprosjektering av CO₂-fangst på sementfabrikken i Brevik, Fortum Oslo Varme er tilbudt tilskudd til å gjennomføre forprosjektering av CO₂-fangst på energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud og arbeidet med transport og lagring av CO₂ fortsetter.

Med bakgrunn i ovennevnte anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Fornybar energiproduksjon til havs – demonstrasjonsprosjekt for flytende vindkraft

Vedtak nr. 245, 13. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å åpne ett til to områder for fornybar energiproduksjon til havs, og legge til rette for søknader om demonstrasjonsprosjekter for flytende vindkraft.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Prop. 1 S (2017–2018) og Innst. 9 S (2017–2018) fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2018, kapitler under Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområde 12 og 13).

Olje- og energidepartementet arbeider med sikte på å åpne ett eller to områder for fornybar energiproduksjon til havs. Departementet arbeider samtidig med en forskrift til havenergilova som blant annet vil klargjøre rammene for framtidige konsesjonsprosesser.

Det vil være mulig å søke konsesjon innenfor områder som blir åpnet. I tillegg finnes det en unntaksbestemmelse i havenergilova som gjør det mulig å gi konsesjon til demonstrasjonsprosjekter også utenfor områder som er åpnet. Demonstrasjonsprosjekter kan på ordinær måte søke om støtte fra Enova.

Departementet vil på egnet måte orientere Stortinget når områder er åpnet.

Modeller for utjevning av nettariffene

Vedtak nr. 550, 16. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for utjevning av nettariffene i Norge og komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak høsten 2018.»

Bakgrunnen for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Tore Storehaug, Olaug V. Bollestad, Geir Jørgen Bekkevold og Torhild Bransdal om utjamning av nettariffane, jf. Innst. 177 S (2017–2018) og Dokument 8:14 S (2017–2018)

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennomførte i 2010 en utredning av den samlede reguleringen av strømnettet. NVE har i 2018 oppdatert og vurdert om det har skjedd relevante endringer i forutsetningene for konklusjonene som angår tariffutjevning i 2010-rapporten. Gjennomgangen og vurderingene er oppsummert i kap. 12 Utjamning av nettariffane i Noreg i proposisjonens del III, side 139. NVE konkluderer med at en modell med hel eller delvis tariffutjevning vil svekke nettselskapenes insentiver til å redusere kostnader. Det legges ikke opp til å innføre en ordning for utjevning av nettariffer i budsjettet for 2019.

Med bakgrunn i denne gjennomgangen anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Funksjonelt skille – fritak for mindre nettselskap

Vedtak nr. 551, 16. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en lovendring som ivaretar de mindre nettselskapene, og der det i kravet om funksjonelt skille legges til grunn at nettselskap med under 30 000 abonnenter gis fritak.»

Bakgrunnen for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Nils T. Bjørke om endringer i energiloven § 4-7 om krav om funksjonelt skille, jf. Innst. 180 S (2017–2018) og Dokument 8:87 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom utarbeidelse av forslag til endring i energiloven, som utredes og sendes på høring på ordinær måte. De vedtatte reglene om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettselskap i henhold til endring i energiloven våren 2016, trer i kraft 1. januar 2021. Det legges opp til at en ny lovsak om krav til funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet fremmes for behandling i Stortinget på ordinær måte i god tid før dette ikrafttredelsestidspunktet.

Funksjonelt skille – unntak for selskaper som drifter flere naturlige monopol i samme selskap

Vedtak nr. 552, 16. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen gi nettselskap som drifter flere naturlige monopol i samme selskap, unntak fra kravet om funksjonelt skille.»

Bakgrunnen for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Nils T. Bjørke om endringer i energiloven § 4-7 om krav om funksjonelt skille, jf. Innst. 180 S (2017–2018) og Dokument 8:87 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp på egnet måte, om nødvendig som en lovsak som utredes, sendes på høring og fremmes for behandling i Stortinget på ordinær måte. Som for vedtak 551 (2017–2018) legges det opp til at en eventuell lovsak fremmes for behandling i god tid før de gjeldende kravene til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet trer i kraft 1. januar 2021.

Endringer i energiloven – konsesjon for å eie/drive utenlandsforbindelser

Vedtak nr. 570, 22. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme sak til Stortinget om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. om at konsesjon for å eie eller drive utenlandsforbindelser bare kan gis til den systemansvarlige (Statnett) eller foretak hvor denne har bestemmende innflytelse. Systemansvarlig (Statnett) vil kunne gis konsesjon etter energiloven § 4-2 for å eie eller drive utenlandsforbindelser som er omfattet av § 3-1. Det vil kreves særskilt konsesjon fra Olje- og energidepartementet. Ved vurderingen av om konsesjon bør gis, skal det legges vekt på naturhensyn og prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet.

Bakgrunnen for vedtaket er innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven (tredje energimarkedspakke), jf. Innst. 175 L (2017–2018) og Prop. 5 L (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom utarbeidelse av forslag til endring av energiloven, som utredes og sendes på høring på ordinær måte før saken fremmes for Stortinget som en lovsak.

Flom- og rassikring – kartlegge utsatte, bebygde områder

Vedtak nr. 610, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennom NVE videreføre kartleggingen av utsatte bebygde områder for å styrke kunnskapsgrunnlaget og få bedre oversikt over behovet for flom og rassikring. Basert på dette videreføres arbeidet med å utarbeide oversikter over aktuelle sikringstiltak som bør iverksettes.»

Bakgrunnen for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Trude Brosvik, Geir Jørgen Bekkevold og Torhild Bransdal om statlig kompensasjon ved flom og naturskade, jf. Innst. 206 S (2017–2018) og Dokument 8:114 S (2017–2018).

NVE bistår kommunene med å håndtere flom- og skredrisiko. Bistand gis til kartlegging, arealplanlegging, fysiske sikringstiltak, overvåkning, varsling og beredskap. Kartlegging av fare er viktig for arealplanlegging og for prioritering av sikringstiltak. NVE bistår derfor kommunene med å kartlegge de mest utsatte bebygde områdene i Norge etter en risikobasert prioritering.

En god del kartlegging er allerede gjennomført. Flomsoner er kartlagt i 129 kommuner og kvikkleiresoner er kartlagt i 90 kommuner. Det er kartlagt fare for ulike typer skred i om lag 50 kommuner. Basert på kartlagte faresoner, hendelser og søknader fra kommuner utarbeider NVE oversikt over aktuelle sikringstiltak over hele landet. Dette er et arbeid som vil bli videreført. Det foreslås å bevilge 349 mill. kroner til tiltak for forebygging av flom- og skredskader i 2019, hvorav 50 mill. kroner til kartlegging av flom- og skredfare.

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom NVEs arbeid med kartlegging av fareområder, jf. omtale i del II, Programkategori 18.20 Energi og vannressurser, side 66. Her rapporteres det også årlig om arbeidet med forebygging av flom- og skredrisiko, jf. side 63.

Med bakgrunn i ovennevnte anses rapporteringen på anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer

Vedtak nr. 665, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen om en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid og Innst. 253 S (2017–2018).

Det vises til omtale av oppfølgingen under vedtak nr. 953, 15. juni 2017. Strategien vil også omfatte bruk av hydrogen som energibærer.

Felles nordisk hydrogenstrategi

Vedtak nr. 666, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til sonderinger med de andre nordiske landene med tanke på en felles nordisk hydrogenstrategi.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid og Innst. 253 S (2017–2018).

Det vises til omtale av oppfølgingen under vedtak nr. 953, 15. juni 2017. I strategien vil sonderinger med øvrig nordiske land bli omtalt.

Gjennomgå virkemidler for kombinert oppvarming og strømforsyning i landbruket

Vedtak nr. 669, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå virkemidlene for kombinert oppvarming og strømforsyning (CHP) med særlig henblikk på små, prefabrikerte biogassanlegg og solcelleanlegg rettet mot landbruket.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid og Innst. 253 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i samarbeid med berørte departementer med en gjennomgang av virkemidlene på området og forelagt Stortinget på egnet måte.

Internasjonal standard og strategi for landstrøm og ladestrøm i norske havner

Vedtak nr. 673, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen arbeide for en internasjonal standard, og etablere en strategi, for landstrøm og ladestrøm i de største havner og cruisehavnene i Norge innen 2025. Dette inkluderer en felles standard for klima- og miljøkrav i norske havner.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid og Innst. 253 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i samarbeid med berørte departementer og forelagt Stortinget på egnet måte.

Regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind

Vedtak nr. 824, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide detaljert forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind på norsk sokkel.»

Bakgrunn for vedtaket er representantforslag fra Gisle Meininger Saudland, Ketil Kjenseth, Lene Westgaard-Halle og Per Espen Stoknes om utarbeidelse av detaljert regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner innen havvind, jf. Innst. 322 S (2017–2018) og Dokument 8:182 S (2017–2018).

Slik det framgår av omtalen under vedtak nr. 245, av 13. desember 2017, har departementet innledet et arbeid med forskrifter til havenergilova. Departementet vil orientere Stortinget på egnet måte når forskriftene er fastsatt.

Internasjonale erfaringer og relevante modeller for støtte til havvindkraft i tidligfase

Vedtak nr. 825, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede internasjonale erfaringer med og relevante modeller for støttemekanismer i tidligfase som er tilstrekkelige for å stimulere til rask utvikling av havvindprosjekter i kommersiell skala.»

Bakgrunn for vedtaket er representantforslag fra Gisle Meininger Saudland (FrP), Ketil Kjenseth (V), Lene Westgaard-Halle (H), Per Espen Stoknes (MDG), ref. Dokument 8:182 S (2017–2018), Innst. 322 S (2017–2018)

Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ilandføringsterminal for olje på Veidnes i Finnmark

Vedtak nr. 890, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at senest ved etablering av flere produserende felt i Barentshavet må disse sees i sammenheng med Johan Castberg og bygging av en ilandføringsterminal på Veidnes i Finnmark.»

Bakgrunnen for vedtaket er behandlingen av Prop. 80 S (2017–2018), Innst. 368 S (2017–2018).

Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget, jf. kap. 9 Utgreiing av omlastningsløysinger for olje på Veidnes i Finnmark i proposisjonens del III, side 107.

Utredning av omlastingsløsninger for olje på Veidnes i Finnmark

Vedtak nr. 891, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte – innen utgangen av 2018 og med sikte på vedtak – om utredningene Barents Sea Oil Infrastructure gjør om en nedskalert terminalløsning og en skip-til-skip-løsning på Veidnes i Finnmark. Beslutningen skal bygge på hensyn til god ressursforvaltning.»

Bakgrunnen for vedtaket er behandlingen av Prop. 80 S (2017–2018), Innst. 368 S (2017–2018).

Status og videre prosess når det gjelder utredningene om Barents Sea Oil Infrastructure er beskrevet i kap. 9 Utgreiing av omlastningsløysinger for olje på Veidnes i Finnmark i proposisjonens del III, side 107.

Forprosjektering og finansiering av fullskala CO₂-håndtering

Vedtak nr. 1007, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen ferdigstille kvalitetssikringen knyttet til CO₂-fangstprosjektet til Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud i løpet av sommeren 2018 og snarest sette i gang forprosjektering av CCS både på Norcem og Fortum Oslo Varme, gitt at den kvalitetssikrede informasjonen tilsier forprosjektering av Fortums anlegg som omtalt i Prop. 85 S (2017–2018). Stortinget ber regjeringen på egnet måte i løpet av våren 2019 legge fram en orientering om aktuelle finansieringsmodeller for fullskala fangst, lagring og transport av CO₂.»

Bakgrunnen for vedtaket er behandlingen av Meld. St. 2 (2017–2018), Innst. 400 S (2017–2018).

Det vises til omtale under vedtak 39, 4. desember 2017, om videreføring av fullskala CO₂-håndtering, jf. Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 (side 123), kap. 3.2 Status i arbeidet med et fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO₂ og Innst. 400 S (2017–2018). Ekstern kvalitetssikrer ferdigstilte sommeren 2018 tilleggsrapporten med kvalitetssikring av CO₂-fangstprosjektet til Fortum Oslo Varme. Ifølge ekstern kvalitetssikrer er Fortum Oslo Varmes prosjekt vesentlig styrket siden forrige vurdering. Kostnadsestimatene og usikkerheten knyttet til gjennomføringen av prosjektet er redusert. Prosjektet er nå vurdert å ligge nærmere Norcems fangstprosjekt. Fortum Oslo Varme er derfor tilbudt tilskudd til forprosjektering av sitt fangstprosjekt sammen med Norcem sitt fangstprosjekt.

Med bakgrunn i ovennevnte anses første del av anmodningsvedtaket som fulgt opp. Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2019 med en orientering om aktuelle finansieringsmodeller for fullskala CO₂-håndteringsprosjekter.

5.2 Stortingssesjon 2016–2017

Plan for 10 TWh energisparing i bygg innen 2030

Vedtak nr. 714, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra Janne Seljemo Nordås, Liv Signe Navarsete og Marit Arnstad, jf. Dokument 8:67 S (2016–2017) og Innst. 318 S (2016–2017).

Et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg, herunder bruk av ulike virkemidler, ble omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) fra Olje- og energidepartementet, kapittel 13 i proposisjonens del III.

Energi- og miljøkomiteens flertall har i Innst. 9 S (2017–2018) vist til sine merknader under kap. 1825 og er uenig i at vedtaket er fulgt opp.

Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Konkurransesituasjonen på norsk sokkel – norsk leverandørindustri

Vedtak nr. 765, 6. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede konkurransesituasjonen på norsk sokkel og framtidsutsiktene for norsk leverandørindustri etter de omstillingene industrien har vært igjennom.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide, Geir Sigbjørn Toskedal og Geir Jørgen Bekkevold, jf. Dokument 8:128 S (2016–2017) og Innst. 344 S (2016–2017).

Olje- og energidepartementet har i dialog med Næringsdepartementet utredet konkurransesituasjonen på norsk sokkel og vurdert framtidsutsiktene for norsk leverandørindustri etter de omstillingene industrien har vært igjennom. Utredningen er inntatt i kapittel 11 Konkurransesituasjonen på norsk sokkel og framtidsutsiktene for norsk leverandørindustri i proposisjonenes del III, side 119.

Med bakgrunn i denne utredningen anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Industristrategi for hydrogen

Vedtak nr. 953, 15. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en industristrategi for hydrogen.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende og Innst. 453 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved at Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet sammen legger frem en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer på egnet måte, som varslet i regjeringens politiske plattform (Jeløya-plattformen).

5.3 Stortingssesjon 2015–2016

Fullskala CO₂-håndtering

Vedtak nr. 685, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre realisering av minst ett CCS-anlegg for å bidra til at Norge når sitt nasjonale klimamål for 2020.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra Heikki Eidsvoll Holmås, Kirsti Bergstø og Siv Elin Hansen om oppfølging av klimaavtalen fra Paris frem mot 2020, jf. Dokument 8:50 S (2015–2016) og Innst. 275 S (2015–2016).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i Innst. 275 S (2017–2018) vist til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et helhetlig fremlegg om arbeidet med fullskala CO₂-håndtering i Norge, senest i forbindelse med revidert budsjett 2018. Komiteen opprettholder anmodningsvedtaket i påvente av regjeringens tilbakemelding. Det vises til omtale under vedtak 39, 4. desember 2017, om videreføring av fullskala CO₂-håndtering, jf. Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 (side 123), kapittel 3.2 Status i arbeidet med et fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO₂ og Innst. 400 S (2017–2018).

Med bakgrunn i ovennevnte anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

5.4 Stortingssesjon 2014–2015

Virkemidler for å fase ut fossil olje i fjernvarme

Vedtak nr. 455, 17. mars 2015

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om virkemidler for å fase ut fossil olje i fjernvarme og gjøre fjernvarme mest mulig ressurseffektiv.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Representantforslag 21 S (2014–2015) fra stortingsrepresentant Marit Arnstad om bedre energimerking av bygg, jf. Dokument 8:21 S (2014–2015) og Innst. 192 S (2014–2015).

Komiteens flertall har i Innst. 9 S (2017–2018) vist til at regjeringen ikke har kommet med forslag om å fase ut olje i fjernvarme, slik Stortinget ba om, men derimot kommet med en orientering om hvorfor de mener dette ikke er nødvendig. Flertallet er enig i regjeringens vurdering av at mange fjernvarmeselskaper gjør godt arbeid med å gå foran i å fase ut fossil olje, men mener regjeringens virkemiddelbruk kunne bidratt til å sikre en god helhet. Prinsipielt bør fjernvarme til oppvarming møte samme forventning om å fase ut fossil energibruk som bygg som varmer opp med egne varmesentraler, med eventuell unntaksregulering for beredskapsbehov. Flertallet mener på denne bakgrunn at anmodningsforslaget ikke er fulgt opp.

Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

6 Fornye, forenkle og forbedre

Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Regjeringen har innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen settes til 0,5 prosent av alle drifts- og administrasjonsutgifter som bevilges over statsbudsjettet som for Olje- og energidepartementet utgjør om lag 15 mill. kroner i statsbudsjettet for 2019.

Ansvaret for å hente ut effektiviseringsgevinstene ligger hos den enkelte virksomhet. Olje- og energidepartementet følger opp at kravet blir lagt til grunn som et minimumskrav for alle drifts- og administrasjonsposter på departementets område. Parallelt pågår det arbeid med å avdekke og fjerne utdatert regelverk, unødvendig rapportering, tungvinte prosedyrer eller andre årsaker til ineffektiv ressursbruk.

6.1 Forenkling og effektivisering ved bruk av IKT og forenkling av næringslivets kontakt med myndighetene

I petroleumssektoren er det gjennomført prosjekter innenfor digitalisering og forenkling, blant annet ved at Oljedirektoratet (OD) har utviklet en felles nettbasert portal (SMIL) for myndighetene og næringen for søknader, innrapportering og saksbehandling. SMIL-prosjektet har hatt som mål å korte ned behandlingstiden for søknader både hos myndighetene og rettighetshaverne. SMIL-prosjektet er et tiltak for effektivisering av arbeidsprosesser og elektronisk samhandling med næringen og støtter opp om målsettingene i regjeringens digitaliseringsprogram. Gevinsten blir tatt ut hos næringen. Petroleumsnæringen har gitt gode tilbakemeldinger på løsningen.

Et annet tiltak som er etablert er saksbehandlingssystem Konda som forenkler Oljedirektoratets interne arbeid med behandling av søknader om utvinningstillatelser. Ved å digitalisere den interne arbeidsprosessen fra manuell til elektronisk dataflyt, har OD effektivisert sitt interne arbeid i behandling av søknader.

OD har også arbeidet systematisk med å samle inn og gjøre data og informasjon tilgjengelig, noe som har gitt norsk sokkel et konkurransefortrinn i forhold til andre petroleumsprovinser. OD er således ledende når det gjelder effektiv databehandling for sektoren. Departementet har igangsatt en ekstern evaluering av dataforvaltningen og digitaliseringsarbeidet i OD, herunder måloppnåelse, nytteverdi og effektivitet.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) arbeider med å effektivisere og automatisere arbeidsprosesser der det er mulig. NVE arbeider også med overgang til rapportering og søknader på nett. NVE har utviklet nettskjema og økt den elektroniske ekspederingen av brev. Overgang til rapportering og søknader på nett bidrar til effektivisering av den interne saksbehandlingen. Saksflyt blir automatisert og validering av innsendte data bedrer datakvaliteten og reduserer saksbehandlingstiden.

NVE har vært pilot i Difi sitt prosjekt eInnsyn. eInnsyn erstattet dagens OEP (Offentlig elektronisk postjournal) fra 5. februar 2018. Med eInnsyn får sluttbruker/publikum direkte tilgang til offentlige dokumenter. NVE kan publisere sine offentlige dokumenter i løsningen.

Alle statlige virksomheter skal ta i bruk digital post til innbyggerne. Dette gjelder utsending av post til innbyggere som har valgt digital postkasse og som ikke har reservert seg. Altinn skal benyttes for digital post fra forvaltningen til næringsdrivende. Overgangen fra papirbasert post til digital post vil gi innsparinger for statlige virksomheter, blant annet i form av reduserte portokostnader. Gevinstrealisering ved overgang til digital post er hentet ut fra driftsbudsjettene til virksomhetene ved at driftsrammene er redusert.

Det pågår et arbeid med å effektivisere fellesadministrative tjenester i departementsfellesskapet. Effektivisering ved økt bruk av IKT blir sentralt.

6.2 Tiltak for økt konkurranse

I samråd med departementet har NVE iverksatt en omstilling av NVE Anlegg som innebærer økt bruk av private entreprenører i utføringen av permanente sikringstiltak mot flom- og skredskader. NVE Anleggs utførelse skal avgrenses til krevende sikringstiltak som er viktige for å bevare kompetanse i NVE med sikte på å kunne bistå og rådgi kommuner i beredskapssituasjoner.