Del 1
Innledning

1 Regjeringens kulturpolitikk

Kunst og kultur er ytringer med samfunnsbyggende kraft, og kulturpolitikken skal være fundert på ytringsfrihet og toleranse. Kunst og kultur er en viktig del av demokratiet vårt og bidrar sammen med idretten og frivilligheten til å danne, forme og styrke fellesskapet og samfunnsstrukturen rundt oss. Kulturlivet og sivilsamfunnet er viktige forutsetninger for en opplyst offentlighet, og dermed en investering i demokratiet og allmenndannelsen. Kulturen skal være fri, med personlig engasjement og frivillighet som grunnlag.

Regjeringen vil styrke det frie kulturfeltet ved å spre makt i den offentlige kulturpolitikken. Målet er et kulturliv der et mangfold av aktører byr på varierte opplevelser som gjør at alle borgere kommer til orde. Pulserende kunst- og kulturmiljøer skal være tilgjengelig både i distriktene og i byene. For å få til dette vil regjeringen gjøre det lettere for kunstnere og kulturarbeidere å skape sin egen arbeidsplass, gjennom forenkling og å legge til rette for kompetanse om entreprenørskap.

Dannelse og tilgang på et rikt og meningsfylt kulturtilbud er viktig for barn og unges liv. Regjeringen vil gi barn og unge kulturell ballast, opplæring og skaperglede i møte med ulike kunstuttrykk blant annet gjennom å gi flere barn mulighet for å delta på kulturskole.

Norge skal være et land hvor alle har mulighet til å lykkes, uansett bakgrunn. Kulturlivet og sivilsamfunnet utgjør viktige arenaer for å få til bedre hverdagsintegrering og legger til rette for fellesskap basert på mangfold, likestilling, ytringsfrihet og toleranse.

Regjeringen ønsker å gjøre mer for grupper i samfunnet som er underrepresentert både som aktører i kulturlivet og som brukere av kulturtilbud. Veien til deltagelse i utdanning og arbeidsliv går svært ofte gjennom deltakelse i frivillig virksomhet og opplevelser av felles kulturaktiviteter i lokalmiljøet. Kunst og kultur bidrar til å danne, forme og styrke fellesskapet og samfunnsstrukturen rundt oss. Regjeringen ser det derfor som viktig at kulturlivet er tilgjengelig for alle, og at den enkelte oppmuntres til å oppleve og delta i kulturaktivitet. Mange kulturinstitusjoner jobber med tiltak som på sikt kan bidra til å motvirke forskjeller og bygge ned barrierer. Regjeringen vil derfor styrke arbeidet ved kulturinstitusjoner som vil gjennomføre tiltak for å øke det kulturelle mangfoldet og få nye grupper inn som kulturbrukere.

For å følge opp et engasjement fra kulturlivet er det foreslått en bevilgning på 20 mill. kroner til omsøkte prosjekter innen mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom. Midlene er foreslått fordelt på en rekke ulike tilskuddsmottakere innenfor Kulturdepartementets budsjett. Det vises til omtale under det enkelte budsjettkapittel.

Frivilligheten er en viktig inkluderingsarena i norske lokalsamfunn, som samler oss om noe vi har til felles, ikke det som skiller oss fra hverandre. Deltakelse i frivillig aktivitet er verdifullt både for den som gir og mottar frivillighet. Idretten og frivilligheten legger til rette for mestring og livsglede hos mennesker på tvers av generasjoner og gir mennesker mulighet til å ytre seg og bryne seg på ulikheter og uenigheter innenfor rammen av fellesskap og tilhørighet. Dette bygger fellesskap, kan motvirke utenforskap, og bygger tillit mellom folk. Regjeringen ønsker en frivillig sektor som vokser fram nedenfra, som er fri fra politisk styring og som inkluderer alle. Dette skal vi sørge for ved å legge til rette for mangfold, forenkling og gode tilskuddsordninger på feltet.

Idrett og organisasjonslivet er arenaer hvor barn og unge kan oppleve mestring. Regjeringen har arbeidet for å senke terskelen for deltakelse i frivillige organisasjoner. Deltakelse i organisasjonslivet og frivilligheten er viktig både for integrering og for inkludering. Dette gir også verdifull kompetanse og erfaring som kan tas med inn i arbeidslivet.

Kulturpolitikken skal legge til rette for et samfunn som gir enkeltmennesket mulighet til å ytre seg i en inkluderende offentlig debatt der mangfoldet får utfolde seg fritt. I et sunt uenighetsfellesskap hvor man får bryne seg på ulikheter og uenigheter. I mediepolitikken er det sentralt for regjeringen at vi har god nyhetsproduksjon over hele landet. Det bidrar til en bredt anlagt offentlig og opplyst samtale. Et blikk rundt i verden viser oss tydeligere enn noen gang verdien av medier vi kan ha tillit til, som drives etter solide journalistiske og etiske prinsipper. Vi kan være uenige i sak og vinkling, men vi vet likevel at disse mediene jobber for å få fram viktig og korrekt informasjon, og bidrar til en åpen og opplyst diskusjon. Et slikt mediesystem har vi i Norge, og den virkelige verdien av dette vil vi ikke se før vi mister det. Gjennom å modernisere mediestøtten vil regjeringen sikre at mangfoldet av nyhets- og aktualitetsmedier blir opprettholdt. Gjennom forslaget til ny medieansvarslov sikrer vi et modernisert ansvarssystem som stimulerer til seriøs ledelse basert på journalistetiske normer og prinsipper.

Religions-, tanke- og samvittighetsfrihet er en forutsetning for et demokratisk samfunn. Regjeringen vil føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk som skal bidra til at tros- og livssynsfriheten kan utøves i praksis. Regjeringen vil også utarbeide en helhetlig lov for tros- og livssynssamfunn som vil omfatte lovgivning og finansieringsordninger for Den norske kirke og andre tros- og livssynsamfunn.

Språk er vår fremste kulturbærer og grunnlaget for tenkning og samhandling i samfunnet. Det utvikler oss som nasjon og demokrati, og hjelper oss til å utvikle forståelse og fellesskap. Det er derfor viktig at vi bevarer og utvikler det norske språket, og ivaretar de nasjonale minoritetsspråkene. Regjeringen vil i en ny, helhetlig språklov sikre gode bruksvilkår for norsk.

Regjeringen har en aktiv litteraturpolitikk og vil vektlegge digital omstilling i bokmarkedet og bibliotekene. I Bokåret 2019 vil regjeringen tildele Nasjonalbiblioteket 30 mill. kroner av spillemidlene, som skal fremme litteraturformidling i bibliotekene og andre institusjoner som fremmer leselyst og leseglede. Norge er også valgt ut til å være hovedland på den internasjonale bokmessen i Frankfurt, samt fokusland på festivalene Berlinalen og Jazzahead dette året. Samlet innebærer dette en unik mulighet til å fremme norsk litteratur og kultur nasjonalt og internasjonalt.

Vi lever i en tid hvor tilgangen på kunnskap, kunst og kultur aldri har vært større. Alt er tilgjengelig, bare noen tastetrykk unna. Dette er en utvikling vi mennesker har jobbet for å få til. Digitalisering gjør kunst og kulturuttrykk tilgjengelig og senker terskelen for deltakelse. Kunnskap om vår felles kulturarv skaper identitet, fellesskapsfølelse og engasjement. Museene er sentrale i å forvalte og formidle vår felles kulturarv og gir kunnskapsopplevelser til et bredt sammensatt publikum. Regjeringen vil gjøre vår nasjonale kulturarv mer tilgjengelig ved å styrke museenes forsknings- og formidlingskompetanse, og øke museenes og kulturinstitusjonenes mulighet til egenfinansiering.

Kulturpolitikken skal ikke gjøre at alle blir like, men at alle skal ha like muligheter. Innenfor kunsten og kulturen finnes det ytringer og uttrykk som man ikke forstår, og som man ikke liker. Det er helt greit. Du trenger ikke å like opera, eller fotball for den del. Men du skal gis ballasten til å vite hvorfor du ikke liker det. Derfor må det være mulig for alle som vil, å oppleve kunst og kultur eller delta i frivillig arbeid eller idrett. Da kan vi begynne å snakke om en felles dannelse. Det handler om å myndiggjøre mennesker og styrke evnen til kritisk tenkning. Det gjør oss i stand til å ta frie, kvalifiserte valg som aktive medborgere.

Hovedprioriteringer i 2019

Kulturdepartementets forslag til statsbudsjett for 2019 består av utgiftsbevilgninger på 14,8 mrd. kroner. Bevilgningsforslaget er fordelt på en lang rekke kulturelle virksomheter og institusjoner, frivillige organisasjoner, medieaktører og tros- og livssynssamfunn. I tillegg kommer søkbare stipend-, vederlags- og tilskuddsordninger som er innrettet mot hele bredden av norsk kunst- og kulturliv.

I budsjettforslaget for 2019 er følgende hovedprioriteringer lagt til grunn:

Frivillighet og idrett

Regjeringen vil legge til rette for bredde og mangfold gjennom gode støtteordninger for frivilligheten, for den organiserte idretten og for egenorganisert aktivitet. Barne- og ungdomsaktiviteten er særlig prioritert.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon med 134 mill. kroner. Frivillige organisasjoner vil med dette motta godt over 1,5 mrd. kroner fra ordningen i 2019.

• Bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg foreslås økt med 4,4 mill. kroner, til 189,4 mill. kroner i 2019.

• Regjeringen foreslår å styrke egenorganisert kultur og idrett ved å øke tilskuddene til Tverga-Ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet, LNU kultur og Kulturalliansen.

• Regjeringen forslår å gi tilskudd til flere internasjonale idrettsarrangementer i Norge, herunder å videreføre støtten til Arctic Race og andre internasjonale sykkelritt i Norge. Det foreslås videre tilskudd til arrangementene X Games, VM i orientering og Raw Air i 2019. Samlet foreslås det statlige tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge på vel 38 mill. kroner i 2019.

• Regjeringen foreslår særskilte driftstilskudd over statsbudsjettet til Vikersund skiflygingsbakke og Lillehammer bob- og akebane.

Kunst og kultur

Regjeringens mål er et kulturliv hvor et mangfold av aktører gir varierte opplevelser til flest mulig. Regjeringen vil styrke det frie feltet innen kunst og kultur, med særlig sikte på formidlingsarbeid og publikumsrettede tiltak. Enkeltkunstnere og frie grupper skal ha gode og forutsigbare ordninger. De nasjonale og regionale kulturinstitusjonene danner et viktig fundament i det profesjonelle kulturlivet og skal ha forutsigbare rammevilkår, som bidrar til kunstnerisk utvikling og kvalitet. Kulturinstitusjoner som bidrar til å styrke det kulturelle mangfoldet, er særlig prioritert.

• Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 20 mill. kroner i 2019 til ulike tiltak og prosjekter på kulturområdet, som skal stimulere til mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom. Satsingen inngår i regjeringens integreringsløft og har som mål å bidra til at en større andel av befolkningen får ta del i og oppleve gode kulturopplevelser. Økningen er fordelt på en rekke institusjoner og aktører som har søkt om midler til å gjennomføre ulike prosjekter og tiltak på dette området.

• Bevilgningen til scenekunst i Norsk kulturfond foreslås styrket slik at tilskuddssystemet rettet mot det frie scenekunstfeltet kan videreutvikles. Økningen skal styrke Norsk kulturfonds muligheter til å ivareta etablerte scenekunstkompanier, samtidig som nye grupper kan komme til.

• For å styrke infrastrukturen i det frie scenekunstfeltet foreslås tilskuddet til de programmerende scenene økt med til sammen 4 mill. kroner. Økningen tilfaller BIT Teatergarasjen, Teaterhuset Avant Garden og Black Box Teater, for at disse scenene skal skape og vise kunst til et større publikum.

• Regjeringen vil videreføre gode og langsiktige stipendordninger for kunstnere. Størrelsen på de langvarige stipendene foreslås økt, slik at disse kommer opp på samme nivå som arbeidsstipendene.

• Tilskuddet til Fond for lyd og bilde, som skal fremme produksjon og formidling av lyd- og filmopptak, foreslås økt med 4 mill. kroner.

• Regjeringen foreslår 6 mill. kroner til en varig etablering av turnénettverket Dansenett Norge. Nettverket består av mange av de viktigste aktørene for visning av samtidig dansekunst, og målet er å gjøre norsk og internasjonal samtidsdans tilgjengelig for et stort publikum i hele landet.

• For å styrke produksjon og formidling i musikkfeltet foreslår regjeringen å øke tilskuddene til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, Opera Rogaland og Edvard Grieg kor med til sammen 6 mill. kroner.

• Regjeringen foreslår et tilskudd på 2 mill. kroner til Applaus, en nyetablert strømmetjeneste for scenekunst, som skal tilby profesjonelle teaterforestillinger digitalt til barn og unge, gjennom skoler og andre institusjoner. Videre foreslås det 0,5 mill. kroner til Dramatikkens hus for å gjøre utvalgte dramatikere tilgjengelige på podkast og øke utbredelsen av ny norsk dramatikk.

• Regjeringen vil styrke virksomheten Kunst i offentlige rom (KORO) og gi KORO større fleksibilitet i forvaltningen av kunstordningene. I bevilgningsforslaget til KORO er det innarbeidet en økning på 1,5 mill. kroner til satsing på kunstformidling og kompetansehevende tiltak. Kunstordningene for kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg og offentlige uterom slås sammen til lokalsamfunnsordningen, for en treffsikker, relevant og kostnadseffektiv ordning.

• Kulturdepartementet ønsker å satse videre på forskning som kan framskaffe ny kunnskap om kulturlivets og medienes rolle i samfunnet. Tilskuddet til Forskningsrådets program KULMEDIA foreslås videreført og økt med 1,8 mill. kroner.

Språk, litteratur og bibliotek

Språk og litteratur er en viktig del av norsk kulturarv og en forutsetning for deltakelse i demokratiet. Regjeringen vil føre en aktiv språk- og litteraturpolitikk som sikrer de offisielle språkene i Norge og begge målformene på norsk.

• Norge skal i 2019 være hovedland under bokmessen i Frankfurt. Staten bidrar med 30 mill. kroner til gjennomføringen av prosjektet. Regjeringen vil tildele samme beløp til Nasjonalbiblioteket for å fremme litteraturformidling i bibliotekene og ved andre institusjoner gjennom markeringen av Bokåret 2019 i Norge. Midlene som Nasjonalbiblioteket skal fordele til Bokåret 2019, finansieres av spillemiddeloverskuddet fra Norsk Tipping.

• Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner til ulike tiltak som skal styrke barne- og ungdomslitteraturen. Midlene vil bli fordelt på tiltak under Norsk kulturfond, Norsk lyd- og bildeskriftbibliotek, Det Norske Samlaget og Norsk barnebokinstitutt.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Nasjonalbiblioteket med 10 mill. kroner til økt satsing på innsamling og tilgjengeliggjøring av digitale språkressurser i språkbanken. Formålet er å sikre at norsk språk forblir bruks- og hovedspråk i norsk arbeidsliv, teknologiutvikling og samfunnsliv.

• Arbeidet med å digitalisere og oppdatere ordbøker foreslås styrket med 4,0 mill. kroner.

• Bevilgningen til Norsk kulturfond foreslås økt med 2 mill. kroner for å etablere ny ordning for oversettelse av samisk litteratur. Språkarbeidet for kvensk foreslås styrket ved økt tilskudd til Kvensk institutt på 0,8 mill. kroner. Tilskuddet til Norges Døveforbunds språkarbeid foreslås økt med 0,5 mill. kroner.

• Regjeringen tar, med forbehold om godkjennelse fra ESA, sikte på å foreslå at det innføres et unntak for merverdiavgift på e-bøker og elektroniske tidsskrifter med virkning fra 1. juli 2019.

Museer og kulturarv

Kulturarven representerer felles historie og kulturelle verdier som bidrar til identitet og fellesskapsfølelse. Regjeringen vil vektlegge mangfoldet av kulturarv i Norge og legge bedre til rette for digitalisering av arkivsektoren og formidlingsvirksomhet i museene.

• Regjeringen foreslår samlede tilskudd på vel 1,8 mrd. kroner til museer og visuell kunst. Det er en økning på 234,7 mill. kroner.

• Hoveddelen av økningen er økte utgifter til husleie og drift for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Nybygget på Vestbanen for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design skal etter planen stå ferdig for innflytting og prøvedrift i 2019. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet med halvårseffekt for kostnadsdekkende husleie og økte kostnader til museumsdriften i 2019. Regjeringen foreslår et tilskudd på 510 mill. kroner i 2019, en økning på 186 mill. kroner fra 2018.

• Utover dette er det i forslaget innarbeidet økt driftsstøtte til ulike museer, herunder Museum Vest og Bergens Sjøfartsmuseum, Preus museum, Valdresmusea, Baroniet Rosendal og Helgeland museum.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 285,6 mill. kroner til Nasjonale kulturbygg i 2019, samt 771,7 mill. kroner i tilsagnsfullmakt for å ferdigstille prosjekter i senere år. Det foreslås å gi tilslutning til i alt 18 nye prosjekter i 2019. Prosjektene har god geografisk spredning, og alle anses for å være av stor betydning for de aktuelle institusjonene.

• Regjeringen foreslår startbevilgning til bygging av nytt museumsbygg for Saemien Sijte med Statsbygg som byggherre, over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

• Bevilgningen til Nasjonalbiblioteket foreslås økt med 10 mill. kroner for å digitalisere audiovisuelt kulturarvsmateriale for museer, arkiver mv.

• I tilskuddet til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek er det innarbeidet en økning på 1,4 mill. kroner til bevaring av digitale privatarkiver.

• Budsjettøkningen i 2018 på 10 mill. kroner til Arkivverket for tiltak for å bevare digitalt skapte arkiver og 5,0 mill. kroner for digitalisering og lagring av arkiver i Mo i Rana videreføres.

• Nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset, som ble igangsatt i 2017, skal etter planen være ferdigstilt i første halvår 2019. Regjeringen foreslår et samlet drifts- og investeringsbudsjett for den nye virksomheten i 2019 på 84,7 mill. kroner (ekskl. mva.). Forslaget til bevilgning er fremmet over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Mediestøtte

Bevilgningene på mediefeltet skal legge til rette for god nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale. Mediestøtten skal også legge til rettet for innovasjon, utvikling og nyskaping i mediebransjen. Regjeringen vil ha en mediestøtte som er forutsigbar, ubyråkratisk og med størst mulig avstand til politiske myndigheter.

• Produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier foreslås videreført med samme beløp som i 2018.

• Tilskuddsordningen for innovasjon og utvikling i mediebransjen som ble etablert i statsbudsjettet for 2018, foreslås økt med 3 mill. kroner til 10 mill. kroner i 2019.

• Tilskudd til kommersiell allmennkringkaster foreslås videreført med samme beløp som i 2018.

Film og dataspill

Bevilgningene på filmområdet skal legge til rette for et bredt og variert filmtilbud av høy kvalitet, god formidling og tilgjengeliggjøring for publikum, solid publikumsoppslutning og en profesjonell filmbransje med sunn økonomi. Regjeringen vil støtte utviklingen av norsk dataspillteknologi.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Filmfondet med 30,9 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2018. 5,1 mill. kroner av dette er øremerket satsing på dataspill.

• Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til insentivordningen for internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge med 10 mill. kroner.

• Regjeringen foreslår å opprette en nasjonal filmkommisjon. I budsjettforslaget er det satt av 3 mill. kroner til tiltaket.

• Tilskuddet til Bygdekinoen foreslås økt med 2,5 mill. kroner. Departementet vil vurdere Bygdekinoens videre driftsform.

Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

Målsettingen for tros- og livssynspolitikken er å legge til rette for at tros- og livssynsfriheten kan utøves i praksis. Grunnlovens overordnete formål i § 2 om å «sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene» skal også ligge til grunn for statens støtte til tros- og livssynsrelatert virksomhet. Regjeringen vil føre en helhetlig og aktiv tros- og livssynspolitikk.

• Regjeringen foreslår et rammetilskudd til Den norske kirke på vel 2,1 mrd. kroner. Det er en økning på 74 mill. kroner fra 2018. I rammetilskuddet er det innarbeidet midler for dekning av utgifter ved kirkevalget 2019 og kompensasjon for pensjonsutgifter i Den norske kirke. Tilskuddet er ellers foreslått redusert ut fra forventninger om at Den norske kirke i 2019 vil kunne realisere innsparingspotensial som følge av at 14 virksomheter ble slått sammen til en virksomhet 1. januar 2017.

• Tilskuddet til tros- og livssynssamfunn foreslås justert i tråd med prinsippet om økonomisk likebehandling, og er budsjettert til 372 mill. kroner i 2019.

• Det tas sikte på å legge fram en proposisjon for Stortinget om en felles lov for alle tros- og livssynssamfunn med en meldingsdel om tros- og livssynspolitikken slik at den kan behandles i Stortinget våren 2019. Det arbeides også med en melding om Opplysningsvesenets fond med sikte på behandling i Stortinget våren 2019.

Fornyelse og effektivisering

Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for å bli mer effektiv. Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen skal gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen har et årlig krav. Den årlige innsparingen ved reformen utgjør 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. For å sikre forutsigbarhet i ordningen er beregningsgrunnlaget saldert budsjett året før.

Kulturdepartementet har i budsjettforslaget for 2019 lagt til grunn de samme innsparingskravene for tilskuddsmottakere og -ordninger som for statlige virksomheter. Gevinstene av det generelle innsparingskravet er omfordelt til prioriterte formål i kulturbudsjettet.

Omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på

Jeløyplattformen trekker fram seks store utfordringer som Norge står overfor. En av utfordringene er å omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på. Det er flere forhold som bidrar til god omstillingsevne. For en omtale av den brede næringspolitikkens betydning for omstilling, se Nasjonalbudsjettet for 2019.

Den kulturelle og kreative næringen kan bidra til vekst, verdiskaping og sysselsetting – og til nyskaping og innovasjon i øvrig næringsliv. Regjeringen vil vektlegge kulturens næringspotensial, styrke kultursektorens økonomiske bærekraft og legge til rette for at flere kunst- og kulturarbeidere kan skape sine egne arbeidsplasser.

Kulturdepartementet støtter derfor opp om tiltak som bidrar til kunnskap og kompetanseutvikling, styrker verdikjeden og kompetansemiljøer i alle deler av landet og stimulerer til verdiskaping og investering i norsk innhold, kulturell innovasjon og eksport.

Kultursektoren og reiselivsnæringen kan gjensidig styrke hverandre og bidra til bærekraftig vekst og verdiskaping. Kulturdepartementet legger vinteren 2019 fram en strategi for kultur og reiseliv sammen med Nærings- og fiskeridepartementet som del av oppfølgingen av Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig.

2 Oversikt over budsjettforslaget for 2019

Utgifter fordelt på kapitler

Veksten i budsjettforslagets utgiftsside er på 640,7 mill. kroner, sammenlignet med saldert budsjett for 2018. Det tilsvarer en økning på 4,5 pst.

I tillegg til bevilgningene over statsbudsjettet kommer spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS som fordeles til kultur-, idretts- og frivillighetsformål. Tildelingene til disse formålene er omtalt under del III, pkt. 5.

Inntekter fordelt på kapitler

Under Kulturdepartementet blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Kulturdepartementet. Oversikten inkluderer vedtakene fra stortingssesjonen 2017–2018 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporteringen ikke ble avsluttet i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018), eller ev. i forbindelse med behandlingen av meldingen til Stortinget om anmodnings- og utredningsvedtak. I enkelte tilfeller kan oppfølgingen av vedtakene være mer omfattende beskrevet under det aktuelle programområdet i proposisjonen. Det vil i disse tilfellene være en henvisning til hvor denne teksten finnes.

I kolonne 4 i tabell 3.1 angis det hvorvidt Kulturdepartementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapporteringen på vedtak som innebærer at departementet skal legge fram en konkret sak for Stortinget, f.eks. proposisjon, stortingsmelding, utredning e.l., vil normalt avsluttes først når saken er lagt fram for Stortinget.

Selv om det i tabellen angis at rapporteringen avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at oppfølgingen av alle sider av vedtaket ikke er endelig avsluttet. Dette kan f.eks. gjelde vedtak om anmodning til regjeringen om å ivareta særlige hensyn i politikkutformingen på et område, der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes orientert om den videre oppfølgingen på ordinær måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjoner og andre dokumenter.

Stortingssesjon (2017–2018)

Kunstnermelding

Vedtak nr. 199, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen Kunstnermelding»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 14 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018). Kulturdepartementet har startet arbeidet med en stortingsmelding om kunstnere og kunstnerpolitikken, og den skal etter planen legges fram for Stortinget høsten 2019.

Det frie scenekunstfeltet

Vedtak nr. 201, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 legge fram en vurdering av situasjonen for det frie scenekunstfeltet, inkludert erfarne grupper som mottar støtte fra Norsk kulturfond, og grupper som får eller har fått støtte over kap. 323 post 71 og 78, og hvordan disse kan sikres forutsigbarhet.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 14 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018). Kulturdepartementet omtalte oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018. Departementet vil komme tilbake til oppfølgingen av anmodningsvedtaket i stortingsmeldingen om kultur, som er under utarbeidelse. Komiteen sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 400 S (2017–2018). Det vises for øvrig til postomtalen om det frie scenekunstfeltet i Del II, kap. 320, post 55.

Insentivordningen for film- og TV-produksjoner

Vedtak nr. 203, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensen av å gjøre insentivordningen for film- og TV-produksjoner regelstyrt og komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 14 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018).

Departementet omtalte oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018. Komiteen sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 400 S (2017–2018) og anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Reglene for søndagshandel

Vedtak nr. 439, 31. januar 2018.

«Stortinget ber regjeringen om ikke å liberalisere reglene for søndagshandel. Dette for at ikke flere må arbeide på helligdager.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Erklæring fra regjeringen Solberg holdt i Stortingets møte 30. januar 2018. NOU 2017:17 På ein søndag? ble sendt på alminnelig høring 25. januar 2018. Høringsfristen var 25. april 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Lotteritilsynet – mulighet til å kreve årlig rapportering fra bankene

Vedtak nr. 688, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i arbeidet med å gi Lotteritilsynet mulighet til å kreve årlig rapportering fra bankene om transaksjoner til uregulerte spillselskaper og betalingsleverandører.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Forslag til endringer i forskrift om forbud mot betalingsformidling for pengespill som ikke har norsk tillatelse, ble sendt på høring 20. april 2018, og antas å trå i kraft i løpet av første halvår 2019.

Lotteritilsynet – mulighet til å pålegge bankene å avvise transaksjoner

Vedtak nr. 689, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i arbeidet med å gi Lotteritilsynet mulighet til å pålegge bankene å avvise transaksjoner til uregulerte spillselskap.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Forslag til endringer i forskrift om forbud mot betalingsformidling for pengespill som ikke har norsk tillatelse, ble sendt på høring 20. april 2018, og antas å trå i kraft i løpet av første halvår 2019.

Sterkere begrensninger på reklame for lovlige pengespillaktører

Vedtak nr. 690, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere sterkere begrensninger på reklame for lovlige pengespillaktører, samt vurdere om andre målemetoder enn pengebruk må brukes i reguleringen av omfanget.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018), jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Oslo Economics har vurdert enerettsaktørenes markedsføringspraksis som en del av utredningen av enerettsaktørenes innretning og praksis. Rapporten ble levert 15. juni 2018. Departementet vil be Lotteritilsynet om å følge opp vedtaket i lys av Oslo Economics' rapport og spille inn anbefalinger til det pågående arbeidet med en ny felles lov om pengespill.

Lotteritilsynet – mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr

Vedtak nr. 691, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi Lotteritilsynet mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på forbudet mot markedsføring av uregulerte pengespill.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018), jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Departementet vil følge opp vedtaket i arbeidet med en ny lov på pengespillfeltet, som planlegges sendt på høring i løpet av første halvår 2019.

Lotteritilsynet – utvidet mulighet til å granske saker

Vedtak nr. 692, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Lotteritilsynet skal få utvidet mulighet til å granske saker, blant annet med tilgang til offentlige registre, og til å kreve framlegging av opplysninger fra aktører som helt eller delvis medvirker til markedsføring eller gjennomføring av uregulerte pengespill.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Departementet vil følge opp vedtaket i arbeidet med en ny lov på pengespillfeltet, som planlegges sendt på høring i løpet av første halvår 2019.

Innføring av krav om registrert spill for alle digitale pengespill

Vedtak nr. 694, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av krav om registrert spill knyttet til alle digitale pengespill, men slik at det kan gis mulighet for unntak for enkelte digitale spill som f.eks. «Pantelotteriet».»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Lotteritilsynet er bedt om å utrede saken og skal levere sin utredning 1. november 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Innføring av DNS-blokkering av nettsidene til uregulerte spillselskaper

Vedtak nr. 695, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen stanse pengespill hos uregulerte pengespillselskaper ved å innføre DNS-blokkering av nettsidene deres. Regjeringen bes i budsjett for 2019 omtale fremdriftsplanen for dette arbeidet.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Lotteritilsynet har på oppdrag fra Kulturdepartementet utredet de praktiske, administrative og juridiske sidene ved et slikt tiltak. Rapporten ble oversendt departementet 31. august 2018. Regjeringen tar sikte på å fremme en sak for Stortinget om dette i løpet av 2019.

Vurdere «klasseromsregelen» i åndsverkloven § 43

Vedtak nr. 728, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å justere «klasseromsregelen» i åndsverkloven § 43 dersom det viser seg at bruken etter bestemmelsen utvikler seg slik at den skader rettighetshavernes interesser på en urimelig måte.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Den såkalte klasseromsregelen er lovfestet i den nye åndsverkloven, som trådte i kraft 1. juli. Regelen viderefører tidligere ulovfestet rett. Anmodningsvedtaket følges opp ved at departementet vil følge nøye med på utviklingen framover og komme tilbake til Stortinget dersom det viser seg at bruken etter bestemmelsen utvikler seg slik at den skader rettighetshavernes interesser på en urimelig måte. Denne vurderingen vil inngå i gjennomgangen av lovens undervisningsbestemmelser, som vil bli foretatt etter at det kommende EU-direktivet om opphavsrett i det digitale indre markedet (DSM-direktivet) er vedtatt, jf. også omtale i Prop. 104 L (2016–2017). Rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.

Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag

Vedtak nr. 729, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag og komme tilbake til Stortinget med egen sak på egnet måte.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Departementet vil utrede saken og sende et forslag på alminnelig høring, og deretter komme tilbake til Stortinget. Utredningen bør sees i sammenheng med det kommende EU-direktivet om opphavsrett i det digitale indre markedet (DSM-direktivet), som kan forventes vedtatt i 2019.

Vurdere regler om at leverandører av nettjenester må bidra til at rettighetshavere får vederlag

Vedtak nr. 730, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere om norske myndigheter kan gi regler som sikrer at leverandører av nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder av verk og annet kreativt innhold lastet opp av brukere, må bidra til at rettighetshaverne får vederlag for slik bruk av deres materiale.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Den såkalte «value gap»-problematikken gjelder i hele Europa og er omfattet av forslaget til nytt EU-direktiv om opphavsrett i det digitale indre markedet (DSM-direktivet). Norge kan ikke innføre nasjonale regler før EU har vedtatt sitt regelverk på området, noe som antagelig skjer i 2019. Departementet vil komme tilbake til spørsmålet etter at det nye direktivet er vedtatt.

Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig

Vedtak nr. 731, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med sak om hvordan og hvorvidt verk som overføres i klasserommet, deriblant strømming fra Internett, kan likestilles med eksemplarframstilling i klasserommet, og dermed bli vederlagspliktig, slik at det blir mulig for partene å inngå avtalelisens også for strømming og annen overføring.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Departementet legger til grunn at anmodningsvedtaket må ses i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 728 om eventuelle justeringer i åndsverkloven § 43. Departementet vil følge opp saken senest samtidig med den varslede gjennomgangen av åndsverklovens undervisningsbestemmelser. Dette vil skje etter at det kommende EU-direktivet om opphavsrett i det digitale indre markedet (DSM-direktivet) er vedtatt, jf. også omtale i Prop. 104 L (2016–2017). Direktivet kan forventes vedtatt i 2019.

Oppheve åndsverkloven § 86

Vedtak nr. 741, 22. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om opphevelse av § 86 i ny åndsverklov som følge av at melde- og konsesjonsplikten avskaffes.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 278 L (2017–2018), jf. Prop. 56 LS (2017–2018) Lov om behandling av personopplysninger (personsopplysingsloven).

Regjeringen vil fremme en proposisjon for Stortinget i løpet av høsten 2018 med forslag om opphevelse av bestemmelsen.

Tilsyn i koranskoler og andre trossamfunnskoler – betingelser for statsstøtte

Vedtak nr. 791, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen om å: gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 260 S (2017–2018), jf. Dokument 8:118 S (2017–2018) Representantforslag om tiltak mot sosial kontroll og æresvold. Departementet legger til grunn at vedtaket gjelder betingelser for å motta tilskudd som trossamfunn. Vedtaket vil bli fulgt opp i arbeidet med ny lov for tros- og livssynssamfunn. Det tas sikte på at lovproposisjon og melding om tros- og livssynssamfunn fremmes for Stortinget våren 2019.

Restriksjoner mot trossamfunn – finansiering fra stater som ikke praktiserer religionsfrihet

Vedtak nr. 793, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres restriksjoner mot at trossamfunn finansieres fra stater som ikke praktiserer religionsfrihet.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 260 S (2017–2018). jf. Dokument 8:118 S (2017–2018) Representantforslag om tiltak mot sosial kontroll og æresvold. Departementet vil følge opp vedtaket i arbeidet med ny lov for tros- og livssynssamfunn. Det tas sikte på at lovproposisjon og melding om tros- og livssynssamfunn oversendes Stortinget våren 2019.

Stortingssesjon (2016–2017)

Framtidig organisering og drift av Norges Postmuseum

Vedtak nr. 79, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til fremtidig organisering og drift av Norges Postmuseum i statsbudsjettet for 2018.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 31 (2015–2016) Postsektoren i endring, jf. Innst. 76 S (2016–2017).

Basert på en særskilt avtale mellom Posten Norge AS og Lillehammer museum er Postmuseet lokalisert på Maihaugen. Lillehammer museum er gjennom denne avtalen tillagt et forvaltnings- og formidlingsansvar for Postmuseets omfattende samlinger som dokumenterer Postens historie fra 1647 til dags dato. Avtalen gjelder fram til 31. desember 2019, men begge parter kan si opp avtalen med 18 måneders skriftlig varsel. Avtalen innebærer at Lillehammer museum årlig mottar 7 mill. kroner fra Posten Norge AS. Kulturdepartementet vil komme tilbake til Stortinget i budsjettproposisjonen for 2020.

Regionale filmfond

Vedtak nr. 108.34, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre en likeverdig behandling i tildeling av midler til regionale filmfond.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).

Kulturdepartementet viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst. 83 S (2015–2016), jf. Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk, ba om at virkningen av konsolideringen av de regionale filmfondene skulle evalueres etter tre år. Departementet har derfor i etterkant av tildelingen for 2018 evaluert dagens modell for fordeling av tilskudd til regionale filmfond. Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at departementet presenterer en ny modell for fordeling av tilskudd til regionale filmfond i budsjettet for 2019. Det vises til omtale på kap. 334, post 73.

Revisjon av arkivloven

Vedtak nr. 231, 14. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen om at det igangsettes en revidering av arkivloven av 1999.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 14. S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp ved at det er nedsatt et arkivlovutvalg som skal levere sin utredning innen 1. mars 2019.

Lov om medieansvar

Vedtak nr. 431, 17. januar 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede lov om medieansvar, herunder legge til rette for en teknologinøytral lovgivning, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredningen bør blant annet omfatte redaktørens ansvar for redaksjonelt stoff, ansvar for brukergenerert innhold, kildevernets beskyttelse og adgangen til å etterforske medienes kilder.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 155 S (2016–2017), jf. Dokument 8:102 S (2015–2016) Representantforslag om lov om medieansvar.

Kulturdepartementet sendte 9. mai 2018 et forslag til ny medieansvarslov på høring. Høringsfristen var 1. oktober 2018. Lovforslaget innebærer en oppdatering og samling av gjeldende særregulering av rettslig ansvar på medieområdet, og introduserer enkelte nye lovregler. I notatet ble det også varslet at Justis- og beredskapsdepartementet vil sende på høring et forslag til endringer i kildevernreglene i straffeprosessloven og tvisteloven. Selv om de to lovforslagene sendes på høring separat, av hhv. Kulturdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, er de utarbeidet i sammenheng og med tett kontakt mellom departementene. Departementet tar sikte på å legge en lovproposisjon fram for Stortinget i løpet av 2019.

Revisjon av kulturlov

Vedtak nr. 436, 17. januar 2017

«Stortinget ber regjeringa vurdere ein revisjon av kulturlova, der ulike kulturtiltak, herunder relevant lovgjeving om arkiv, bibliotek og museum, vert sett i samanheng gjennom ei forenkling og samling av dagens oppstykka regelverk på feltet og der dei statlige kulturforpliktingane vert konkretisert.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå Sveinung Rotevatn på vegner av Venstre i samband med handsaminga av Dokument 8:117 S (2015–2016) og Innst. 157 S (2016–2017) om å atterskipa stønadsordninga for privatarkiv.

Oppfølging av vedtaket er tidlegare omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kulturdepartementet. Kulturdepartementet er no i gang med ein heilskapleg gjennomgang av kulturlova. I denne samanhengen vil det verta vurdert å leggja fram forslag til ny kulturlov. Regjeringa vil koma attende til vidare oppfølging av oppmodingsvedtaket i kulturmeldinga, som er under arbeid.

Helhetlig vurdering av museumsreformen

Vedtak nr. 486, 7. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en helhetlig vurdering av museumsreformen så langt og synliggjøre framtidsutfordringer i et helhetlig tilbud.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag 13 S (2016–2017). Forslaget ble fremmet av stortingsrepresentantene Hege Haukeland Liadal, Svein Harberg, Geir Jørgen Bekkevold, Ib Thomsen og Rasmus Hanson.

I samarbeid med museumsseksjonen i Norsk kulturråd er Kulturdepartementet i gang med å sammenstille eksisterende kunnskap og innhente ny kunnskap om museumsreformen så langt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når arbeidet er ferdig gjennomgått og analysert.

Trossamfunn – opplæring om vold og overgrep

Vedtak nr. 612, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at ulike trossamfunn involveres i opplæring/informasjon om vold og overgrep.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 111 L (2016–2017). Forstanderveilederen for trossamfunn er revidert med aktuell informasjon om temaet, og det er gitt støtte til ulike kurstilbud som skal bidra til at religiøse ledere har nødvendig informasjon og kompetanse for å virke i det norske samfunnet, herunder også om vold og overgrep. Anmodningsvedtaket er med dette fulgt opp.

Hovedbingospill via internett

Vedtak nr. 638, 2. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen innen to år evaluere effektene av at det åpnes for at spillere kan delta i hovedbingospill via internett.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk. Regelverksendringene ble sendt på høring våren 2018 og forventes å trå i kraft i løpet av første halvår 2019. Anmodningsvedtaket innebærer at effekten av regelverksendringen skal evalueres innen to år etter ikrafttredelse. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av Norsk Tippings og Norsk Rikstotos organisering og praksis

Vedtak nr. 639, 2. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med arbeidet med en ny lov på pengespillfeltet, om å foreta en bred og ekstern evaluering av Norsk Tippings og Norsk Rikstotos organisering og praksis, for å se på hvordan målet om å redusere negative sosiale konsekvenser best mulig kan oppnås. Herunder skal det gjøres en evaluering av selskapenes spillportefølje og hvorvidt dagens praksis for markedsføring og annen medieeksponering kan grunngis med kanaliseringshensyn.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk. Oppdraget med utredningen ble lyst ut høsten 2017, og tildelt Oslo Economics. Rapporten fra Oslo Economics ble overlevert 15. juni 2018. Utredningens forslag vil bli fulgt opp i det løpende arbeidet på pengespillområdet, blant annet i arbeidet med ny, felles lov om pengespill. Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Endring av forskrift til lov om lotterier mv.

Vedtak nr. 640, 2. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere en endring av Forskrift til lov om lotterier m.v. § 5, punkt 4, med mål om å myke opp forbudet mot interaktive trekninger distribuert via elektroniske kommunikasjonsnett slik at flere aktører kan gis tillatelse til for eksempel å selge skrapelodd via mobilapplikasjoner.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk. Lotteritilsynet har utredet saken på oppdrag fra Kulturdepartementet. Departementet vil følge opp saken videre og tar sikte på å ta stilling til ev. regelverksendring i løpet av første halvår 2019.

Tiltak for å beskytte barn mot pornografi og økt seksualisering

Vedtak nr. 892, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utnevne et tverrfaglig utvalg som har som formål å legge frem nye tiltak som i større grad beskytter barn mot pornografi og økt seksualisering.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 433 S (2016–2017), jf. Dokument 8:74 S (2016–2017) Representantskapsforslag om flere tiltak for å beskytte barn mot pornografi.

Ansvaret for oppfølgingen av vedtaket ble formelt overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til Kulturdepartementet 4. juni 2018. Departementet tar sikte på å oppnevne et utvalg i løpet av året. Utvalgets mandat vil omfatte tiltak for økt beskyttelse av barn og unge mot skadelig medieinnhold generelt, likevel med særlig vekt på pornografi og seksualisert innhold. Utvalget vil, i tråd med komiteens merknader i Innst. 433 S (2016–2017), først og fremst bli bedt om å utrede forebyggende, holdningsskapende og kompetansehevende tiltak.

Stortingssesjon (2015–2016)

Tros- og livssynssamfunn – nytt finansieringssystem

Vedtak nr. 237, 11. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nytt finansieringssystem for tros- og livssynssamfunn, sett i lys av endringer i Den norske kirke og prinsippet om likebehandling.»

Vedtakene ble truffet ved behandling av Prop. 12 L (2015–2016), jf. Innst. 111 L (2016–2017). Departementet følger opp vedtaket i arbeidet med ny lov for tros- og livssynssamfunn. Det tas sikte på at lovproposisjon og melding om tros- og livssynssamfunn oversendes Stortinget våren 2019.

Tilskudd til frivillige organisasjoner

Vedtak nr. 362, 17. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen i større grad gi tilskudd til frivillige organisasjoner gjennom avtaler over flere år.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 6 S (2015–2016).

Kulturdepartementet følger opp anmodningsvedtaket i forbindelse med det pågående arbeidet med å forenkle tilskuddsordninger for frivillig sektor, og vil omtale dette i stortingsmeldingen om den statlige frivillighetspolitikken som er under utarbeidelse.

Vedlikehold av kulturhistoriske verdifulle kirker

Vedtak nr. 407, 18. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen, i henhold til sektorprinsippet, utarbeide en forsterket strategi for hvordan steinkirker fra middelalderen, fredede etterreformatoriske kirker og særlig viktige kirker fra etter 1650 kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå.»

Vedtak nr. 408, 18. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen i strategiarbeidet vurdere om det bør opprettes bevaringsprogrammer etter inspirasjon fra Riksantikvarens «stavkirkeprogram», innenfor rammen av dagens sektoransvar.»

Vedtakene ble truffet ved behandling av Dok. 110 S (2014–2015), jf. Innst. 72 S (2015–2016). Departementet følger opp anmodningsvedtakene i arbeidet med ny lov for tros- og livssynssamfunn. Det tas sikte på at lovproposisjon og melding om tros- og livssynssamfunn oversendes Stortinget våren 2019.

Trossamfunn – utenlandsk finansiering

Vedtak nr. 442, 12. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning som gjør at kun stater som praktiserer religionsfrihet tillates å bistå med finansiering av trossamfunn i Norge. Regjeringen anmodes videre om å arbeide for å tette alle smutthull i regelverket, herunder bruk av stiftelser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:37 S (2015–2016). Departementet følger opp vedtaket i arbeidet med ny lov for tros- og livssynssamfunn. Det tas sikte på at lovproposisjon og melding om tros- og livssynssamfunn oversendes Stortinget våren 2019.

Utdanning av religiøse ledere

Vedtak nr. 443, 12. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en offisiell, norsk utdanning av religiøse ledere fra relevante trossamfunn etter mal fra måten dette gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:37 S (2015–2016). Departementet følger opp vedtaket i arbeidet med ny lov for tros- og livssynssamfunn. Det tas sikte på at lovproposisjon og melding om tros- og livssynssamfunn oversendes Stortinget våren 2019.

Rammeverket for Kringkastingsrådet

Vedtak nr. 502, 1. mars 2016.

«Stortinget ber regjeringen foreslå avgrensing av Kringkastingsrådets mandat, samt endring i oppnevnelse av medlemmer til Kringkastingsrådet.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 178 S (2015–2016), jf. Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst.

Stortingets anmodning følges opp ved at Kulturdepartementet høsten 2018 planlegger å legge fram et lovforslag for Stortinget med forslag til endringer i kringkastingsloven.

Alternative modeller og klageadgang og kontakt med NRK

Vedtak nr. 503, 1. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede alternative modeller for å ivareta publikums klageadgang og kontakt med NRK.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 178 S (2015–2016), jf. Meld. St. 38 (2014– 2015) Open og opplyst.

Stortingets anmodning følges opp ved at Kulturdepartementet høsten 2018 planlegger å legge fram et lovforslag for Stortinget med forslag til endringer i kringkastingsloven.

Trossamfunn – tilbaketrekking av statlig støtte

Vedtak nr. 929, 12. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede en mulighet for å trekke tilbake økonomisk støtte til trossamfunn som:

• 1. Oppfordrer til lovbrudd

• 2. tar imot utenlandsk finansiering fra stater som bryter fundamentale menneskerettigheter

• 3. andre alvorlige forhold som kan medføre tilbaketrekking av statlig støtte

Regjeringen bes utrede retningslinjer for når slik støtte kan trekkes tilbake.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 30 (2015–2016) og Dok. 8:29 S (2014–2015), jf. Innst. 399 S (2015–2016). Departementet følger opp vedtaket i arbeidet med ny lov for tros- og livssynssamfunn. Det tas sikte på at lovproposisjon og melding om tros- og livssynssamfunn oversendes Stortinget våren 2019.

Stortingssesjon (2014–2015)

Nasjonalgalleriet

Vedtak nr. 60, 1. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten ny totalrenovering.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2015 og forslaget til statsbudsjett for 2015.

Jeløyplattformen slår fast at regjeringen vil bevare Nasjonalgalleriet som kunstgalleri tilknyttet Nasjonalmuseet, forutsatt at det ikke påløper store kostnader til rehabilitering. Nasjonalgalleriet fungerer som utstillingslokale i dag. Man kan se for seg at det kan fungere også en tid framover uten at man gjør store endringer med bygget. Nasjonalgalleriet skal være et sted der Nasjonalmuseet kan formidle kunst. Hvordan bygget skal brukes innenfor den standarden det har i dag, må Nasjonalmuseet vurdere og ta stilling til. Den framtidige bruken og forvaltningen av bygningen vil regjeringen komme tilbake til på egnet måte når saken er nærmere avklart.