Neste kapittel

Forrige kapittel

3 Nærmere om forslagene til endringer i lov om Innovasjon Norge

3.1 Tjenestetid for styremedlemmer i Innovasjon Norges hovedstyre

3.1.1 Gjeldende rett

Etter lov om Innovasjon Norge § 15 er tjenestetiden for styremedlemmer i Innovasjon Norges hovedstyre fire år. Ved opprettelsen av Innovasjon Norge overtok selskapet oppgavene til Norges Turistråd, Norges Eksportråd, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og Statens Veiledningskontor for Oppfinnere (SVO). Fire års tjenestetid ble ansett å gi hovedstyret gode forutsetninger for å utøve sitt virke i et selskap med en så vidt bred portefølje av virkemidler. Også i tidligere lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond var tjenestetiden for styremedlemmer fastsatt til fire år.

Bestemmelsen avviker fra bestemmelsen i aksjeloven/allmennaksjeloven § 6-6 første ledd første punktum og statsforetaksloven § 21 første ledd første punktum, hvor to års tjenestetid er normalen.

3.1.2 Forslag i høringsbrevet

Departementet mener at tjenestetiden for styremedlemmer i Innovasjon Norges hovedstyre bør endres fra fire til to år, i samsvar med bestemmelsene om styremedlemmenes tjenestetid i aksjeloven, allmennaksjeloven og statsforetaksloven. Selv om selskapet har en bred portefølje av virkemidler, antas ikke porteføljen å være mer krevende å styre enn mange andre selskapers porteføljer. Departementet legger til grunn at både styrets kompetansebehov og styremedlemmers tilknytning til selskapet/eierne (uavhengighetsforhold) kan endres i løpet av en toårsperiode, og at eierne bør foreta en vurdering av hvert enkelt eiervalgt styremedlem minst hvert annet år. En tjenestetid på to år vil gi eierne større fleksibilitet med hensyn til å påvirke sammensetningen av hovedstyret.

Med bakgrunn i dette foreslo departementet i høringsbrevet at lov om Innovasjon Norge § 15 endres slik at tjenestetiden for styremedlemmer i hovedstyret settes til to år. Forslaget er ikke til hinder for at styremedlemmer kan gjenoppnevnes etter utløpet av toårsperioden.

3.1.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av de høringsinstansene som har gitt svar til departementet, har noen merknader til endringsforslaget.

Innovasjon Norge sier seg enige i at tjenestetiden for hovedstyrets medlemmer endres fra fire til to år. De mener dette gir fleksibilitet, samtidig som det ikke er til hinder for ønsket kontinuitet i styrearbeidet.

3.1.4 Departementets vurdering

Det er ikke kommet inn merknader til forslaget i høringsrunden. Departementet opprettholder derfor sitt forslag om å endre lov om Innovasjon Norge § 15 slik at tjenestetiden for styremedlemmer i hovedstyret settes til to år.

Departementet er enig med Innovasjon Norge i at dette vil gi fleksibilitet, samtidig som det ikke er til hinder for ønsket kontinuitet i hovedstyrets arbeid.

3.2 Hjemmel for garantiordning

3.2.1 Gjeldende rett

Etter lov om Innovasjon Norge § 8 første og andre punktum kan Innovasjon Norge finansiere sin virksomhet ved lån, garantier og tilskudd fra staten. Fra fylkeskommunene og andre offentlige aktører kan selskapet finansiere sin virksomhet ved lån og tilskudd. Slik § 8 er formulert, kan den fremstå som et hinder for at fylkeskommunene og andre offentlige aktører kan finansiere Innovasjon Norges virksomhet gjennom garantier og for etablering av garantiordninger.

I forbindelse med Kommunal- og regionaldepartementets forslag om opprettelse av en ny distriktsrettet garantiordning hvor fylkeskommunene vil være ansvarlig for eventuelle tap, er det følgelig reist tvil om opprettelsen av en slik ordning er forenlig med lov om Innovasjon Norge § 8. Den samme problemstillingen gjelder også for den eksisterende distriktsrettede risikolåneordningen.

Kommuneloven § 51 om garantier stiller opp begrensninger i fylkeskommunenes adgang til å påta seg garantiansvar for annet enn fylkeskommunens egne forpliktelser. Kommuneloven § 51 nr. 2 stiller opp et forbud mot garantistillelse knyttet til andre rettssubjekters næringsvirksomhet. Garantistillelse knyttet til andre rettssubjekters virksomhet er, etter § 51 nr. 1, betinget av departementets godkjennelse.

3.2.2 Forslag i høringsbrevet

3.2.2.1 Tydeliggjøring av hjemmel for garantiordning

Fylkeskommunene ble fra 1. januar 2010 deleiere av Innovasjon Norge med til sammen 49 pst. Dette ble besluttet ved endringslov 9. januar 2009 nr. 4, jf. Ot.prp. nr. 10 (2008-2009) som ligger til grunn for lovvedtaket. Det er i proposisjonen punkt 3.4 uttalt følgende om ansvar for økonomiske forpliktelser:

«Innovasjon Norge finansieres i dag av om lag 40 offentlige og private aktører, på nasjonalt og regionalt nivå. Det eksisterer en rekke forskjellige tilskudds-, låne- og garantiordninger. Disse ordningene kan bl.a. innebære en risiko for tap. Som et hovedprinsipp skal bevilgende myndigheter fortsatt være ansvarlig for sine ordninger. Ved forvaltningen av enkelte ordninger kan det likevel bli etablert et solidarisk ansvar for eventuelle tap mellom flere bevilgende myndigheter. Fylkeskommunene vil seg i mellom fortsatt være solidarisk ansvarlige for tap utover de avsetningene som skjer ved opprettelse av lån og garantier finansiert av fylkeskommunene. Låneordningene Innovasjon Norge forvalter over statsbudsjettets kapittel 551, post 60 er et eksempel på dette.»

I særmerknadene til endringen av § 9 om eiernes ansvar, er det uttalt:

«Paragrafen fastsetter at eierne er ansvarlige for selskapets forpliktelser. Eieravtalen vil regulere forholdet mellom eierne nærmere. Ved oppløsning av selskapet plikter eierne å skyte inn midler i selskapet i den grad det er nødvendig for å gi øvrige fordringshavere dekning. Eierne er i denne sammenheng solidarisk ansvarlige for forpliktelsene.»

Det fremgår av uttalelsene i forarbeidene til lov 9. januar 2009 nr. 4 at eierskap i Innovasjon Norge kan medføre økonomiske forpliktelser for fylkeskommunene, og at det i den forbindelse kan oppstå forpliktelser på grunnlag av solidaransvar.

Fylkeskommunenes inntreden i Innovasjon Norge som eier med tilhørende ansvar for selskapets forpliktelser i samsvar med § 9, må således anses særskilt lovhjemlet, og reiser dermed ikke spørsmål om godkjenning etter kommuneloven § 51.

Det som fremstår som mer uavklart mht. hjemmel, er fylkeskommunenes økonomiske forpliktelser når det gjelder løpende drift, herunder adgangen til å medvirke i låne- og garantiordninger innenfor Innovasjon Norges virksomhet og påfølgende ansvar dersom selskapets kapital og avsetninger i tapsfond ikke er tilstrekkelige. Det er ønskelig å tydeliggjøre at ansvarsfordelingen i en slik situasjon ikke kan baseres på et forholdsmessig solidaransvar på alle eierne, men fordeles mellom de eiere som er ansvarlige for den enkelte ordning. For låne- og garantiordninger finansiert av fylkeskommunene vil en eventuell etterfylling av tapsfond skje etter en fordelingsnøkkel basert på andelen fylkeskommunene har av porteføljen per siste 31. desember, uavhengig av hvor tapet har oppstått.

Det hører under Innovasjon Norges virkemidler å stille garantier, jf. lov om Innovasjon Norge § 10 første ledd. Som eier og medansvarlig for selskapets totale forpliktelser er fylkeskommunene i utgangspunktet medansvarlige også for denne delen av virksomheten, jf. §§ 2 og 9. Det står ikke noe i forarbeidene til loven som tilsier at det har vært lovgivers mening å gjøre innskrenkninger i den ene eiergrupperingens finansieringsvirkemidler. Formuleringen i loven må heller ses i sammenheng med at det ikke har vært gitt garantier gjennom fylkeskommunale midler de senere år. Dette har tidligere vært et aktuelt virkemiddel i distriktspolitikken og kan bli det igjen. Loven bør derfor ikke fremstå som et hinder for fremtidig opprettelse av distriktsrettede garantier eller gi grunnlag for usikkerhet med hensyn til en slik adgang. I henhold til lov om Innovasjon Norge § 10 og selskapets vedtekter §§ 19 og 20 om flertallskrav i foretaksmøtet, er det eierne som må avklare om en distriktsrettet garantiordning skal tillegges selskapet.

På denne bakgrunn foreslo departementet i høringsbrevet at lov om Innovasjon Norge § 8 om selskapets finansiering endres slik at det klart fremgår at selskapet kan finansiere sin virksomhet ved lån, garantier og tilskudd fra staten, fylkeskommunene og andre offentlige aktører. I tillegg bør det gis et klart unntak i lov om Innovasjon Norge § 6 slik at kommuneloven § 51 ikke gjelder for indirekte garantier som fylkeskommunene stiller overfor selskapet.

Videre fremgår det av forarbeidene til endringsloven at bevilgende myndigheter som et hovedprinsipp fortsatt skal være ansvarlige for sine ordninger, men at det ved forvaltningen av enkelte ordninger likevel kan bli etablert et solidarisk ansvar for eventuelle tap mellom flere bevilgende myndigheter. Det uttales også at fylkeskommunene seg i mellom fortsatt vil være solidarisk ansvarlige for tap utover de avsetningene som skjer ved opprettelse av lån og garantier finansiert av fylkeskommunene, jf. Ot.prp. nr. 10 (2008-2009) punkt 3.4. Av proposisjonen punkt 3.2 og spesialmerknadene til lov om Innovasjon Norge § 9 fremgår det videre at eieravtalen vil regulere ansvarsforholdet mellom partene nærmere. Ansvarsforholdene vil ikke alltid gjenspeile eierforholdet til Innovasjon Norge. Det er imidlertid behov for en klarere forankring av hva som ligger i fylkeskommunenes ansvar som «bevilgende myndighet».

På denne bakgrunn foreslo departementet i høringsbrevet at det i loven tas inn et nytt andre ledd i § 9 som klart regulerer ansvar som kan oppstå under løpende drift. Dersom det oppstår forpliktelser for selskapet under én eller flere ordninger som ikke dekkes av selskapet, tapsfondet for den enkelte ordning eller administrativ beslutning om effektivisering av selskapets drift av den aktuelle ordningen, er eierne pliktig til å tilføre den enkelte ordning ny kapital. Denne plikten fordeles mellom de eierne som er ansvarlig for den enkelte ordning, ut fra deres andel av porteføljen for ordningen. Dette reguleres nærmere i eieravtalen mellom eierne.

3.2.2.2 Nærmere om garantiordningen

Kommunal- og regionaldepartementets foreslåtte garantiordning vil innebære at Innovasjon Norge kan stille garantier, basert på tilskuddsrammer gitt av fylkeskommunene. Garantiordningen vil ha som formål å sikre finansiering av prosjekter der risikoen i utgangspunktet er stor, og Innovasjon Norges medvirkning har betydning for om prosjektet gjennomføres. Det er oftest aktuelt med garanti i forbindelse med etablering, eller utvidelse, av kassekreditt i bank. Garantiene stilles som en tapsgaranti, normalt basert på at banken og Innovasjon Norge deler risikoen. Virksomhetene og prosjektene skal forventes å ha realistiske muligheter for å oppnå lønnsomhet.

Kommunal- og regionaldepartementet har foreslått å opprette et felles nasjonalt tapsfond for risikolån og garantier bevilget fra samme post, for alle årganger av ordningen som Innovasjon Norge forvalter. Hver gang det stilles garantier, skal Innovasjon Norge sette av midler til det nasjonale tapsfondet, basert på kalkulert risiko knyttet til hver enkelt garanti.

Innovasjon Norge skal minst en gang per år foreta en vurdering av hva kalkulert risiko i hele porteføljen er, og sammenholde dette med tapsfondets størrelse. Dersom tapsfondet avviker negativt med mer enn ti prosentpoeng fra vurdert risiko, skal tapsfondet fylles opp inntil avviket er innenfor denne grensen. Dersom det negative avviket er fem prosentpoeng eller mer, skal Innovasjon Norge varsle fylkeskommunene og Kommunal- og regionaldepartementet. Dersom det skulle bli behov for å etterfylle det nasjonale tapsfondet, vil dette skje etter en fordelingsnøkkel der andelen fylkeskommunene har av porteføljen per siste 31. desember blir lagt til grunn, uavhengig av hvor tapet har oppstått. I praksis vil dette, i en eventuell situasjon hvor etterfylling skulle bli aktuelt, innebære at det innenfor bevilgningsrammene fra fylkeskommunene til Innovasjon Norge reserveres en andel av bevilgningsrammen til etterfylling av tapsfondet. Det forventes at eventuelt behov for etterfylling dekkes fullt ut og med meget god margin innenfor disse rammene. Berørte fylkeskommuner og Innovasjon Norge forutsettes å avklare behandlingen av et eventuelt positivt avvik utover 10 prosentpoeng.

Garantiordningen forutsettes utformet i tråd med EØS-avtalen.

3.2.2.3 Nærmere om den distriktsrettede risikolåneordningen

Den eksisterende distriktsrettede risikolåneordningen finansieres av fylkeskommunene. Fylkeskommunene kan bevilge tilskudd til Innovasjon Norge til avsetning til tapsfond for risikolån.

Risikolån kan også bli gitt som betingede lån, dvs. med mulighet for ettergivelse av en del av lånet dersom et prosjekt i en bedrift mot formodning skulle vise seg å bli mislykket. Risikolån kan gis som ansvarlige lån, gjeldsbrevlån og pantelån. Nye pantelån sikres ofte med prioritet etter pantelån fra andre kredittinstitusjoner.

Det skal være et felles tapsfond for risikolån og garantier bevilget fra samme post for alle årganger som Innovasjon Norge forvalter. Når Innovasjon Norge gir tilsagn om risikolån, foretas en avsetning til tapsfond til dekning av eventuelle fremtidige tap. Innovasjon Norge skal avsette midler til det nasjonale tapsfondet ut fra en faglig risikovurdering av enkeltengasjement. I etterkant, dersom det blir tap på risikolån, skal tap trekkes solidarisk fra det nasjonale tapsfondet.

Innovasjon Norge skal minst en gang årlig vurdere forholdet mellom tapsfond og porteføljerisiko. Dersom tapsfondet avviker negativt fra vurdert risiko med mer enn ti prosentpoeng, skal tapsfondet fylles opp inntil avviket er innenfor denne grensen. Dersom det negative avviket er fem prosentpoeng eller mer, skal Innovasjon Norge varsle fylkeskommunene og Kommunal- og regionaldepartementet. Skulle det bli behov for å etterfylle det nasjonale tapsfondet, vil dette skje etter en fordelingsnøkkel der andelen fylkeskommunene har av porteføljen per siste 31. desember blir lagt til grunn, uavhengig av hvor tapet har oppstått. I praksis vil dette, i en eventuell situasjon hvor etterfylling skulle bli aktuelt, innebære at det innenfor bevilgningsrammene fra fylkeskommunene til Innovasjon Norge bli reservert en andel av bevilgningsrammen til etterfylling av tapsfondet. Det forventes at eventuelt behov for etterfylling vil dekkes fullt ut og med meget god margin innenfor disse rammene. Berørte fylkeskommuner og Innovasjon Norge forutsettes å avklare behandlingen av et eventuelt positivt avvik utover 10 prosentpoeng.

3.2.3 Oppsummering av forslagene i høringsbrevet

Departementet foreslo i høringsbrevet at lov om Innovasjon Norge § 8 endres slik at det klart fremgår at selskapet kan finansiere sin virksomhet ved lån, garantier og tilskudd også fra fylkeskommunene og andre offentlige aktører.

Videre foreslo departementet at det tas inn en presisering i lov om Innovasjon Norge § 6 om at kommuneloven § 51 ikke gjelder for garantier som fylkeskommunene stiller overfor selskapet.

Departementet foreslo også at lov om Innovasjon Norge § 9 endres slik at bestemmelsen regulerer det ansvar som kan oppstå under løpende drift.

3.2.4 Høringsinstansenes syn

Ingen av de høringsinstansene som har gitt svar til departementet, har noen merknader til endringene.

Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune skriver at de ser det som positivt at det opprettes en ny garantiordning gjennom Innovasjon Norge som gjør det mulig å gi garantier til bedrifter i distriktene ut over rammen for de landsdekkende ordningene.

Innovasjon Norge er tilfreds med forslagene til presiseringer i §§ 6, 8 og 9.

3.2.5 Departementets vurdering

Det er ikke kommet inn merknader til forslagene i høringsrunden. Departementet opprettholder derfor sitt forslag om å endre lov om Innovasjon Norge § 8 slik at det klart fremgår at selskapet kan finansiere sin virksomhet ved lån, garantier og tilskudd også fra fylkeskommunene og andre offentlige aktører.

Videre foreslår departementet at det tas inn en presisering i lov om Innovasjon Norge § 6 om at kommuneloven § 51 ikke gjelder for indirekte garantier som fylkeskommunene stiller overfor selskapet.

Departementet foreslår også at lov om Innovasjon Norge § 9 endres slik at bestemmelsen regulerer det ansvar som kan oppstå under løpende drift.

3.3 Forslag til oppdateringer og språklige endringer

3.3.1 Forslag i høringsbrevet

Departementet har gjennomgått loven i sin helhet og foreslo i høringsbrevet enkelte oppdateringer og språklige endringer i loven.

Departementet finner det ikke lengre nødvendig å lovfeste at samarbeidet mellom utenrikstjenesten og Innovasjon Norge skal reguleres gjennom egne avtaler. Departementet foreslo derfor å endre lov om Innovasjon Norge § 12 om organisering i utlandet.

I forbindelse med utarbeidelse av reviderte vedtekter for Innovasjon Norge ble selskapets eiere enige om å endre bestemmelsene om innkallingsfrist til ordinært og ekstraordinært foretaksmøte. Departementet foreslo i høringsbrevet å endre lov om Innovasjon Norge §§ 31 og 31 a om innkalling til foretaktmøte i tråd med endringene i selskapets vedtekter.

Innovasjon Norge ble opprettet 19. desember 2003 og departementet finner det ikke lengre nødvendig å omtale selskapets overgangsbestemmelser i loven. Departementet foreslo derfor at lov om Innovasjon Norge § 38 om overgangsbestemmelser oppheves.

Departementet foreslo også enkelte språklige endringer i §§ 16, 17, 19, 25, 28, 32 og 35. Endringene har ingen materiell betydning og er ment for å gjøre loven lettere tilgjengelig. Endringene omtales derfor ikke nærmere.

3.3.2 Høringsinstansenes syn