2 Generelle bemerkninger

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, vedtok den 9. april 1998 en rekommandasjon om tiltak mot skadelig skattekonkurranse. Tiltaket tok i hovedsak sikte på å avvikle skadelige skatteregimer i medlemslandene, men pekte også på behovet for å treffe omforente mottiltak mot tilsvarende skatteregimer i de såkalte skatteparadiser.

Innen utløpet av 2005 var samtlige skatteregimer i medlemslandene som var definert som skadelige etter de vedtatte kriterier, endret eller under avvikling som forutsatt. I mellomtiden var det gjort henvendelser til samtlige jurisdiksjoner som ble ansett å oppfylle kriteriene for å utgjøre et skatteparadis. Det ble her redegjort for OECDs prosjekt og invitert til dialog. Dersom et definert skatteparadis var villig til å åpne for innsyn og effektiv informasjonsutveksling med OECDs medlemsland, ville det ikke bli oppført på listen over ikke-samarbeidsvillige skatteparadiser som ville bli gjenstand for mottiltak.

Alle de 37 jurisdiksjoner som ble definert som skatteparadiser har avgitt en slik politisk bindende erklæring om innsyn og informasjonsutveksling til OECDs generalsekretær. I samarbeid med de første 11 av de jurisdiksjoner som avgav slik erklæring har OECD utarbeidet en modellavtale for effektiv informasjonsutveksling i skattesaker, som forplikter avtalepartene til å utveksle alle relevante opplysninger som anses nødvendige om eierskap og transaksjoner, også fra banker, finansinstitusjoner og advokater og andre rådgivere.

For å etablere det juridiske grunnlag for effektiv informasjonsutveksling må det imidlertid inngås bilateral overenskomst bygget på denne modell med hver enkelt jurisdiksjon, de politiske erklæringer er i seg selv ikke nok.

Dette er en tidkrevende prosess, ikke minst fordi det er tale om små land med begrensede administrative ressurser. De større OECD-land som USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Nederland har stått fremst i prosessen, og en rekke avtaler er allerede undertegnet.

For å søke å fremskynde prosessen ved gi de nordiske land større tyngde vedtok Nordisk Ministerråd i juni 2006 å etablere et felles nordisk prosjekt for den tekniske gjennomføringen av forhandlinger om slike avtaler. I alle tilfeller skal forhandlingene resultere i utkast til bilaterale avtaler mellom vedkommende jurisdiksjon og hvert av de syv nordiske land, herunder Færøyene og Grønland. Fra norsk side har arbeidet vært ledet av avdelingsdirektør Per Olav Gjesti, Finansdepartementet, som også har ledet styringsgruppen for prosjektet.

En avtale om informasjonsutveksling i skattesaker med De britiske jomfruøyene legges nå fram for Stortinget for samtykke til ikrafttredelse. Etter sin ordlyd avviker utkastet til informasjonsutvekslingsavtale noe fra OECDs modell, men er i stor grad utformet i tråd med den avtalen Norge har inngått med Bermuda og tilsvarende avtaler De britiske jomfruøyene tidligere har framforhandlet med andre OECD-land som Storbritannia og USA. Avvikene er omtalt nedenfor.

I likhet med den avtalepakke som Norge tidligere har inngått med bl.a. Isle of Man, Jersey og Guernsey er det også utformet tre tilleggsavtaler, om unngåelse av dobbeltbeskatning av fysiske personers lønnsinntekter mv., om gjensidig skattefritak for internasjonal skips- og luftfart, samt om gjensidige overenskomstprosedyrer i internprisingssaker. Tilleggsavtalene forutsetter at avtalen om effektiv informasjonsutveksling blir gjennomført, og avtalene vil automatisk bortfalle dersom denne opphører.

Avtalene er inngått på engelsk. Som vedlegg følger de engelske tekstene og norske oversettelser.