3 Nærmere om forslagene til endringer i lov om Innovasjon Norge

3.1 Formål

3.1.1 Gjeldende rett

Etter lov om Innovasjon Norge § 1 har Innovasjon Norge som formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Videre kan Kongen bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard.

Innovasjon Norges gjeldende formål ble fastsatt ved opprettelsen av selskapet i 2003. Innovasjon Norge overtok den gang oppgavene til Norges Turistråd, Norges Eksportråd, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Statens Veiledningskontor for Oppfinnere. Formålet gjenspeiler i stor grad disse fire organisasjonene.

3.1.2 Forslag i høringsbrevet

I Meld. St. 22 (2011–2012) foreslår regjeringen å endre Innovasjon Norges formål som en del av en ny målstruktur for selskapet. Forslaget til nytt formål viser i større grad enn dagens formål til hva som er hensikten med Innovasjon Norge, og klargjør selskapets rolle i samfunnet. Sammen med et nytt hovedmål og nye delmål, skal det nye formålet legge til rette for økt grad av målstyring og bedre oppfølging av Innovasjon Norges resultater. Stortinget stilte seg bak regjeringens forslag i sin behandling av Meld. St. 22 (2011–2012) 14. juni 2012.

På denne bakgrunn foreslo Nærings- og handelsdepartementet i høringsbrevet at lov om Innovasjon Norge § 1 første ledd endres slik at hensikten med selskapet, å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere næringsutvikling i hele landet, framkommer. Forslaget er i samsvar med forslag gitt i Meld. St. 22 (2011–2012).

3.1.3 Høringsinstansenes syn

Justis- og beredskapsdepartementet viser til at det ikke er gitt noen forskrift om at lov om Innovasjon Norge skal gjelde helt eller delvis for Svalbard. Siden Svalbard er en del av virkeområdet til Innovasjon Norge, tilsier dette trolig at loven også bør gjelde for Svalbard.

3.1.4 Departementets vurdering

Det er i høringsrunden ikke kommet inn merknader til forslaget om å endre Innovasjon Norges formål. Departementet opprettholder derfor sitt forslag om å endre Innovasjon Norges formål i lov om Innovasjon Norge § 1 første ledd i samsvar med forslag gitt i Meld. St. 22 (2011–2012).

Svalbard er en del av Innovasjon Norges virkeområde. Departementet mener derfor at loven også bør gjelde for Svalbard. Nærings- og handelsdepartementet foreslår, etter samråd med Justis- og beredskapsdepartementet, å endre § 1 andre ledd slik at loven også gjøres gjeldende for Svalbard, og at Kongen kan fastsette særlige regler om lovens virke på Svalbard av hensyn til de stedlige forholdene.

3.2 Taushetsplikt

3.2.1 Gjeldende rett

Innovasjon Norges taushetsplikt i lov om Innovasjon Norge § 27 har i dag en slik utforming:

”Den som er ansatt eller har tillitsverv i selskapet har taushetsplikt om det han eller hun i stillings medfør får kjennskap til om andres forretningsmessige eller private forhold med mindre han eller hun etter lov har plikt til å gi opplysningene. Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser som hovedstyret eller noen som har fullmakt fra hovedstyret gir på vegne av selskapet til finansinstitusjoner og eierne. Taushetsplikten skal heller ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret. Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at opplysninger, etter skriftlig samtykke fra den opplysningene gjelder, kan utleveres til utenforstående.”

Innovasjon Norges taushetspliktsbestemmelser ble sist endret ved lov 9. januar 2009 nr. 4 som en følge av at fylkeskommunene ble medeiere i selskapet. Uttrykket ”fagdepartementet” ble da erstattet med ”eierne”. Ut over dette har bestemmelsene stått uendret siden lov om Innovasjon Norge ble vedtatt i 2003. Formuleringene for taushetsplikt er i stor grad er en videreføring av formuleringene i tidligere lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Innovasjon Norge har imidlertid et bredere engasjement inn mot norske bedrifter enn det Statens nærings- og distriktsutviklingsfond hadde.

3.2.2 Forslag i høringsbrevet

Nærings- og handelsdepartementet mener det er viktig med en taushetsplikt i lov om Innovasjon Norge som dekker det behov for fortrolighet selskapet har overfor sine kundebedrifter. Samtidig ser departementet behov for å tydeliggjøre formuleringene i taushetspliktsbestemmelsene og tilpasse dem dagens virksomhet i selskapet. Departementet ser også behov for å muliggjøre flere unntak fra taushetsplikten ut fra hensynet til en rasjonell og praktisk drift av selskapet. På denne bakgrunn foreslo departementet i høringsbrevet endringer i lov om Innovasjon Norge § 27.

Hovedregel om taushetsplikt

Hovedregelen om taushetsplikt i lov om Innovasjon Norge § 27 har lignende utforming som blant annet finansieringsvirksomhetsloven § 3-14. Fordi Innovasjon Norge gjennom sine finansieringstjenester ofte opererer i samme marked som private banker, ønsker departementet at Innovasjon Norge skal praktisere fortrolighet på samme måte som det øvrige finansieringsaktører gjør og i tråd med fastsatte internasjonale prinsipper for finansieringsvirksomhet. Innovasjon Norge har samtidig et mer allsidig engasjement inn mot norske bedrifter enn hva en bank som gir lån til bedrifter normalt vil ha. Innovasjon Norge tilbyr blant annet rådgivnings- og veiledningstjenester på sensitive områder, og bistår bedrifter inn mot nye markeder og markedssegmenter.

Nærings- og handelsdepartementet foreslo i høringsbrevet at hovedregelen om taushetsplikt i lov om Innovasjon Norge § 27 videreføres, men at personkretsen som er omfattet av bestemmelsen utvides til å gjelde enhver som utfører tjeneste eller arbeid for selskapet. Innovasjon Norge har tidvis behov for å benytte konsulenter og andre innleide personer. For å ivareta de behovene som taler for taushetsplikt for selskapets ansatte eller de som har tillitsverv i selskapet, er det viktig at også andre personer som kan få tilgang til sensitiv informasjon fra selskapet, omfattes av den samme lovbestemte taushetsplikten.

Unntak fra hovedregelen om taushetsplikt

Nærings- og handelsdepartementet mener de unntakene som i dag finnes i lov om Innovasjon Norge i stor grad ivaretar de behovene Innovasjon Norge har for å kunne dele informasjon uten hinder av taushetsplikt, og de behovene eierne kan ha for innsyn i selskapets virksomhet. Departementet mener samtidig at utformingen av mulige unntak fra taushetsplikten bør være tydeligere og mer tilpasset selskapets faktiske virksomhet.

På denne bakgrunn foreslo Nærings- og handelsdepartementet i høringsbrevet å åpne for at selskapet, som en del av sin enkeltsaksbehandling, kan dele taushetsbelagt informasjon med andre aktører. Ut fra dagens taushetsplikt er det bare overfor finansinstitusjoner selskapet kan dele taushetsbelagt informasjon uten forutgående skriftlig samtykke fra den eller de opplysningene gjelder. Innovasjon Norge har imidlertid et omfattende samarbeid med andre aktører i sin enkeltsaksbehandling, slik som kommunens landbruksforvaltning og kommunale/fylkeskommunale næringsfond. For å sikre en god saksbehandling og et best mulig beslutningsgrunnlag ved slikt samarbeid, vil ofte deling av taushetsbelagt informasjon være nødvendig. For å hindre at sensitiv informasjon kan komme på avveie, foreslo departementet å avgrense andre aktører til aktører undergitt lovbestemt taushetsplikt.

Nærings- og handelsdepartementet foreslo videre at taushetsplikten ikke skal være til hinder for at selskapet skal kunne ivareta sine kreditorinteresser eller benytte informasjon til å ivareta andre tungtveiende interesser. Andre tungtveiende interesser vil for eksempel omfatte adgangen Innovasjon Norge har til å forsøke å avverge lovbrudd og kunne anmelde slike dersom selskapet blir kjent med denne type forhold. Det vil også omfatte en mulighet for å gi informasjon til andre enn eierne i anledning kontroll med selskapet. Nærings- og handelsdepartementet presiserte i høringsbrevet at det vil stilles krav til en tydelig interesseovervekt i favør de tungtveiende interesser som i så tilfelle vil gå foran hensynet til de interesser taushetspliktsbestemmelsene skal verne.

Nærings- og handelsdepartementet foreslo også at taushetsplikten ikke skal være til hinder for at opplysninger brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, for eksempel dersom opplysningene er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. Forslaget tilsvarer lignende bestemmelser i forvaltningsloven.

Endelig foreslo Nærings- og handelsdepartementet i høringsbrevet at taushetsplikten ikke skal være til hinder for at opplysninger kan brukes til forskning når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser. I dag er forskeres tilgang til Innovasjon Norges arkivmateriale hjemlet i sedvanerett. Forslaget om å inkludere unntaket i loven er lik tilsvarende bestemmelse i forvaltningsloven og har også en lignende utforming som denne. Bestemmelsene i forvaltningsloven § 13 d om eventuelt tilknyttede vilkår og forskrifter om vedtak, og § 13 e om forskeres taushetsplikt ble foreslått å komme til anvendelse så langt de passer.

3.2.3 Høringsinstansenes syn

Justis- og beredskapsdepartementet mener det bør gå klarere fram hva som ligger i at Innovasjon Norge, ut fra forslag i høringsbrevet, skal kunne fritas fra taushetsplikt for å ”ivareta selskapets kreditorinteresser”, herunder hvilke type opplysninger dette gjelder, hvilke situasjoner det typisk vil omfatte, og hvordan det kan være aktuelt å bruke disse opplysningene. I tillegg mener Justis- og beredskapsdepartementet at det bør vurderes om dette også kan komme klarere til uttrykk i selve lovteksten.

Videre viser Justis- og beredskapsdepartementet til at spørsmål om taushetsplikt ikke bør avhenge av generelle interesseavveiinger. De mener derfor det bør vurderes om lovteksten klarere kan uttrykke hva som menes med at Innovasjon Norge, ut fra forslag i høringsbrevet, skal kunne bruke opplysninger som er omfattet av taushetsplikt for å ivareta ”andre tungtveiende interesser”, herunder vurdere om unntaket bør utformes på tilsvarende måte som unntak i forvaltningsloven.

Landbruks- og matdepartementet stiller spørsmål ved om endringene i taushetspliktbestemmelsen i lov om Innovasjon Norge § 27 ivaretar de oppdragsgivende departementers behov for kontroll og innsyn i Innovasjon Norges behandling av tilskuddssaker. Landbruks- og matdepartementet legger til grunn at den enkelte statsråd har et ubegrenset konstitusjonelt ansvar for at tilskuddsmidler tildelt Innovasjon Norge forvaltes i tråd med Stortingets forutsetninger. De mener derfor at departementene må ha uinnskrenket innsyn i Innovasjon Norges forvaltning av tilskuddordninger på sitt område, helt ned til tilskuddsutbetalinger i den enkelte sak, og at dette underbygges av bestemmelser i Reglementet for økonomistyring i staten. Landbruks- og matdepartementet foreslår på denne bakgrunn at lovutkastet endres slik at de ansvarlige departementene gis innsyn innenfor sine saksfelt på lik linje med eierne av Innovasjon Norge.

3.2.4 Departementets vurdering

Nærings- og handelsdepartementet har i merknaden til Innovasjon Norges taushetspliktsbestemmelse forklart nærmere hva som ligger i at Innovasjon Norge, ut fra forslag i høringsbrevet, skal kunne fritas fra taushetsplikt for å ”ivareta selskapets kreditorinteresser”. Forklaringen er basert på innspill fra Innovasjon Norge om hvilke type opplysninger dette gjelder, hvilke situasjoner det typisk vil omfatte og hvordan det kan være aktuelt å bruke disse opplysningene. Nærings- og handelsdepartementet mener det ikke er nødvendig å endre selve lovteksten på dette punktet.

I høringsbrevet foreslo Nærings- og handelsdepartementet at Innovasjon Norge skal kunne bruke opplysninger som er omfattet av taushetsplikt for å ivareta ”andre tungtveiende interesser”. Nærings- og handelsdepartementet har endret dette til egne mulige unntakspunkt for henholdsvis opplysninger som meddeles selskapets offentlige oppdragsgivere og andre offentlige myndigheter når dette er påkrevd for å ivareta disse aktørenes plikt til å føre kontroll med selskapets offentlige midler etter lov, forskrift eller instruks (§ 27 nytt tredje ledd punkt 3) og opplysninger som brukes for å anmelde eller gi opplysninger om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet når det finnes nødvendig av allmenne hensyn (§ 27 nytt tredje ledd punkt 4).

Nærings- og handelsdepartementet ba, på bakgrunn av Landbruks- og matdepartementets høringsinnspill, Finansdepartementet om en vurdering av hvordan Reglementet for økonomistyring i staten (reglementet) § 15 med tilhørende Bestemmelser om økonomistyring i staten (bestemmelsene) kapittel 6 om forvaltning og kontroll av tilskuddsordninger skal tolkes når det gjelder oppfølging og kontroll av Innovasjon Norges tilskuddsforvaltning. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) behandlet og besvarte departementets forespørsel. DFØ viser til at det av bestemmelsene punkt 6.2.2, med henvisning til punkt 6.3.8, følger at departementene skal føre kontroll med at forvaltningen av tilskuddsordninger utføres på en forsvarlig måte. De viser samtidig til at det blant annet av reglementet § 4 følger at oppfølging og kontroll må tilpasses egenart, risiko og vesentlighet. Det vil være det departementet som er ansvarlig for tilskuddsbevilgningene, som må vurdere opplegg for oppfølging og kontroll av forvaltningen av midlene. Departementenes kontroll kan skje som en systemkontroll, og bestemmelsene punkt 6.2.2.3 og 6.3.8.1 innebærer, etter DFØs vurdering, at departementenes kontroll med forvaltningen primært bør skje ved å påse at forvalteren har tilfredsstillende internkontroll. DFØ kan imidlertid ikke utelukke at departementene kan ha behov for mer detaljert informasjon om enkeltsaker eller grupper av saker for å ivareta sitt kontrollansvar etter økonomiregelverket.

Det er på denne bakgrunn Nærings- og handelsdepartementet foreslår et eget mulig unntakspunkt for opplysninger som meddeles selskapets offentlige oppdragsgivere og andre offentlige myndigheter når dette er påkrevd for å ivareta disse organers plikt til å føre kontroll med selskapets offentlige midler etter lov, forskrift eller instruks. Det gir ansvarlige departementer, og andre offentlige myndigheter, mulighet for innsyn innenfor sine saksfelt dersom det er nødvendig. Nærings- og handelsdepartementet legger imidlertid til grunn at de krav til kontroll med virkemiddelbruken som blant annet følger av reglementet, som hovedregel vil være ivaretatt ved å kontrollere at selskapet har tilfredsstillende internkontroll og gjennom den etablerte virksomhetsrapporteringen fra selskapet til oppdragsgiverne. For fortsatt å ivareta de hensynene som ligger bak Innovasjon Norges taushetspliktsbestemmelse, foreslår Nærings- og handelsdepartementet et nytt sjette ledd for å sikre at opplysninger som er undergitt den taushetsplikt som gjelder for selskapet, vil være undergitt en tilsvarende taushetsplikt dersom opplysningene er gitt videre til en eier, oppdragsgiver eller andre offentlige myndigheter, eller enhver som utfører tjeneste eller arbeid for disse organene. Forslaget til bestemmelse er utformet etter tilsvarende forslag til bestemmelser i sentralbankloven § 12, finanstilsynsloven § 7 og folketrygdloven § 6.

Når det gjelder et eget mulig unntak for opplysninger som brukes for å anmelde eller gi opplysninger om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet når det finnes nødvendig av allmenne hensyn, er dette et forslag etter mønster av tilsvarende bestemmelser i forvaltningsloven, og foreslås etter et ønske fra Nærings- og handelsdepartementet om at selskapet selv skal kunne utlevere slik informasjon direkte uten først å få samtykke fra departementet.

Utover ovennevnte endringer opprettholder departementet sine forslag i høringsbrevet om å endre Innovasjon Norge taushetsplikt i lov om Innovasjon Norge § 27 for å tydeliggjøre lovens formuleringer og gjøre de mer tilpasset dagens virksomhet i selskapet, og for å muliggjøre noen flere unntak fra taushetsplikten ut fra hensynet til en rasjonell og praktisk drift av selskapet. Paragrafens oppsett endres for å gjøre paragrafen mer oversiktlig.