2 Consolidated version of the convention of 1990 and the protocol of 2013
Convention between the Kingdom of the Netherlands and the Kingdom of Norway for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income
The Government of the Kingdom of Norway and the Government of the Kingdom of the Netherlands, desiring to conclude a new Convention for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income, Have agreed as follows:
CHAPTER I
Scope of the convention
Article 1
Personal scope
This Convention shall apply to persons who are residents of one or both of the States.
Article 2
Taxes covered
This Convention shall apply to taxes on income imposed on behalf of one of the States or of its political subdivisions or local authorities, irrespective of the manner in which they are levied.
There shall be regarded as taxes on income all taxes imposed on total income, or on elements of income, including taxes on gains from the alienation of movable or immovable property, taxes on the total amounts of wages or salaries paid by enterprises, as well as taxes on capital appreciation.
The existing taxes to which the Convention shall apply are in particular:
in Norway:
the national tax on income (inntektsskatt til staten);
the county municipal tax on income (inntektsskatt til fylkeskommunen);
the municipal tax on income (inntektsskatt til kommunen);
the national tax relating to income from the exploration for and the exploitation of submarine petroleum resources and activities and work relating thereto, including pipeline transport of petroleum produced (skatt til staten vedrørende inntekt i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum);
the national tax on remuneration to non-resident artistes (skatt til staten på honorar til utenlandske artister);
(hereinafter referred to as “Norwegian tax”);
in the Netherlands:
the income tax (de inkomstenbelasting);
the wages tax (de loonbelasting);
the company tax (de vennootschapsbelasting) including the Government share in the net profits of the exploitation of natural resources levied pursuant to the Mining Act (Mijnbouwwet);
the dividend tax (de dividendbelasting);
(hereinafter referred to as “Netherlands tax”).
The Convention shall apply also to any identical or substantially similar taxes which are imposed after the date of signature of the Convention in addition to, or in place of, the existing taxes. The competent authorities of the States shall notify each other of any substantial changes which have been made in their respective taxation laws.
CHAPTER II
Definitions
Article 3
General definitions
For the purposes of this Convention, unless the context otherwise requires:
the term “State” means Norway or the Netherlands, as the context requires; the term “States” means Norway and the Netherlands;
the term “Norway” means the Kingdom of Norway, including any area outside the territorial waters of the Kingdom of Norway where the Kingdom of Norway, according to Norwegian legislation and in accordance with international law, may exercise its rights with respect to the seabed and sub-soil and their natural resources; the term does not comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies (“biland”);
the term “the Netherlands” means the European part of the Netherlands, including its territorial sea and any area beyond and adjacent to its territorial sea within which the Kingdom of the Netherlands, in accordance with international law, exercises jurisdiction or sovereign rights;
the term “national” means:
any individual possessing the nationality of one of the States;
any legal person, partnership and association deriving its status as such from the laws in force in one of the States;
the term ”person” includes an individual, a company and any other body of persons;
the term “company” means any body corporate or any entity which is treated as a body corporate for tax purposes;
the term “enterprise” applies to the carrying on of any business;
the terms “enterprise of one of the States” and “enterprise of the other State” mean respectively an enterprise carried on by a resident of one of the States and an enterprise carried on by a resident of the other State;
the term “international traffic” means any transport by a ship or aircraft operated by an enterprise which has its place of effective management in one of the States, except when the ship or aircraft is operated solely between places in the other State;
the term “competent authority” means:
in Norway, the Minister of Finance or the Minister´s authorized representative;
in the Netherlands the Minister of Finance or his authorized representative.
the term “business” includes the performance of professional services and of other activities of an independent character;
the term “a pension fund” means any company:
which is a resident of one of the States; and
which is operated principally to administer or provide pensions; andin the case of the Netherlands: which is recognised and supervised by the Central Bank of the Netherlands (De Nederlandse Bank) and the Netherlands Authority for the Financial Markets (Autoriteit Financiële Markten) according to the regulations of the Pensions Act (Pensioenwet);
in the case of Norway: which has authorisation to enter into pension agreements in accordance with regulations under the supervision of the Financial Supervisory Authority of Norway (Finanstilsynet).
As regards the application of the Convention by one of the States any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning which it has under the law of that State concerning the taxes to which the Convention applies.
Article 4
Resident
For the purposes of this Convention, the term “resident of one of the States” means any person who, under the laws of that State, is liable to tax therein by reason of his domicile, residence, place of management or any other criterion of a similar nature, and also includes that State and any political subdivision or local authority thereof. But this term does not include any person who is liable to tax in that State in respect only of income from sources in that State.
Where by reason of the provisions of paragraph 1 an individual is a resident of both States, then his status shall be determined as follows:
he shall be deemed to be a resident of the State in which he has a permanent home available to him; if he has a permanent home available to him in both States, he shall be deemed to be a resident of the State with which his personal and economic relations are closer (centre of vital interests);
if the State in which he has his centre of vital interests cannot be determined, or if he has not a permanent home available to him in either State, he shall be deemed to be a resident of the State in which he has an habitual abode;
if he has an habitual abode in both States or in neither of them, he shall be deemed to be a resident of the State of which he is a national;
if he is a national of both States or of neither of them, the competent authorities of the States shall settle the question by mutual agreement.
Where by reason of the provisions of paragraph 1 a person other than an individual is a resident of both States, then it shall be deemed to be a resident of the State in which its place of effective management is situated.
Article 5
Permanent establishment
For the purposes of this Convention, the term “permanent establishment” means a fixed place of business through which the business of an enterprise is wholly or partly carried on.
The term “permanent establishment” includes especially:
a place of management;
a branch;
an office;
a factory;
a workshop; and
a mine, an oil or gas well, a quarry or any other place of extraction of natural resources.
A building site, a construction, assembly or installation project constitutes a permanent establishment only if it lasts more than 12 months.
Notwithstanding the provisions of paragraphs 1, 2 and 3, where an enterprise of one of the States performs services in the other State
through an individual who is present in that other State for a period or periods exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period, and more than 50 per cent of the gross revenues attributable to active business activities of the enterprise during this period or periods are derived from the services performed in that other State through that individual, or
for a period or periods exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period, and these services are performed for the same project or connected projects through one or more individuals who are present and performing such services in that other State the activities carried on in that other State in performing these services shall be deemed to be carried on through a permanent establishment of the enterprise situated in that other State, unless these services are limited to those mentioned in paragraph 5 which, if performed through a fixed place of business, would not make this fixed place of business a permanent establishment under the provisions of that paragraph. For the purposes of this paragraph, services performed by an individual on behalf of one enterprise shall not be considered to be performed by another enterprise through that individual unless that other enterprise supervises, directs or controls the manner in which these services are performed by the individual.
Notwithstanding the preceding provisions of this Article, the term “permanent establishment” shall be deemed not to include:
the use of facilities solely for the purpose of storage, display or delivery of goods or merchandise belonging to the enterprise;
the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of storage, display or delivery;
the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of processing by another enterprise;
the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of purchasing goods or merchandise or of collecting information, for the enterprise;
the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of carrying on, for the enterprise, any other activity of a preparatory or auxiliary character;
the maintenance of a fixed place of business solely for any combination of activities mentioned in sub-paragraphs (a) to (e), provided that the overall activity of the fixed place of business resulting from this combination is of a preparatory or auxiliary character.
Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, where a person -- other than an agent of an independent status to whom paragraph 7 applies -- is acting on behalf of an enterprise and has, and habitually exercises, in one of the States an authority to conclude contracts in the name of the enterprise, that enterprise shall be deemed to have a permanent establishment in that State in respect of any activities which that person undertakes for the enterprise, unless the activities of such person are limited to those mentioned in paragraph 5 which, if exercised through a fixed place of business, would not make this fixed place of business a permanent establishment under the provisions of that paragraph.
An enterprise shall not be deemed to have a permanent establishment in one of the States merely because it carries on business in that State through a broker, general commission agent or any other agent of an independent status, provided that such persons are acting in the ordinary course of their business.
The fact that a company which is a resident of one of the States controls or is controlled by a company which is a resident of the other State, or which carries on business in that other State (whether through a permanent establishment or otherwise), shall not of itself constitute either company a permanent establishment of the other.
CHAPTER III
Taxation of income
Article 6
Income from immovable property
Income derived by a resident of one of the States from immovable property (including income from agriculture or forestry) situated in the other State may be taxed in that other State.
The term “immovable property” shall have the meaning which it has under the law of the State in which the property in question is situated. The term shall in any case include property accessory to immovable property, livestock and equipment used in agriculture and forestry, rights to which the provisions of general law respecting landed property apply, usufruct of immovable property and rights to variable or fixed payment as consideration for the working of, or the right to work, mineral deposits, sources and other natural resources; ships, boats and aircraft shall not be regarded as immovable property.
The provisions of paragraph 1 shall apply to income derived from the direct use, letting, or use in any other form of immovable property.
The provisions of paragraphs 1 and 3 shall also apply to the income from immovable property of an enterprise.
Article 7
Business profits
Profits of an enterprise of one of the States shall be taxable only in that State unless the enterprise carries on business in the other State through a permanent establishment situated therein. If the enterprise carries on business as aforesaid, the profits that are attributable to the permanent establishment in accordance with the provisions of paragraph 2 may be taxed in that other State.
For the purposes of this Article and Article 23, the profits that are attributable in each State to the permanent establishment referred to in paragraph 1 are the profits it might be expected to make, in particular in its dealings with other parts of the enterprise, if it were a separate and independent enterprise engaged in the same or similar activities under the same or similar conditions, taking into account the functions performed, assets used and risks assumed by the enterprise through the permanent establishment and through the other parts of the enterprise.
Where, in accordance with paragraph 2, a State adjusts the profits that are attributable to a permanent establishment of an enterprise of one of the States and taxes accordingly profits of the enterprise that have been charged to tax in the other State, the other State shall, to the extent necessary to eliminate double taxation on these profits, make an appropriate adjustment if it agrees with the adjustment made by the first-mentioned State; if the other State does not so agree, the States shall endeavour to eliminate any double taxation resulting therefrom by mutual agreement.
Where profits include items of income which are dealt with separately in other Articles of this Convention, then the provisions of those Articles shall not be affected by the provisions of this Article.
Article 8
Shipping and air transport
Profits derived by a resident of one of the States from the operation of ships or aircraft in international traffic shall be taxable only in that State.
However, such profits may also be taxed in the other State, if the place of effective management of the enterprise is situated in that other State.
For the purposes of paragraphs 1 and 2, profits derived from the operation in international traffic of ships or aircraft include profits incidental thereto, such as profits derived by a domestic or international carrier from the lease of ships or aircraft, attributable to temporary capacity on a bareboat basis.
If the place of effective management of a shipping enterprise is aboard a ship, then it shall be deemed to be situated in the State in which the home harbour of the ship is situated or, if there is no such home harbour, in the State of which the operator of the ship is a resident.
The provisions of paragraphs 1 to 4 shall likewise apply to profits derived from the operation of vessels engaged in fishing activities on the high seas.
The provisions of paragraphs 1, 2, 3 and 5 shall also apply to profits from the participation in a pool, a joint business or an international operating agency.
Article 9
Associated enterprises
Where
an enterprise of one of the States participates directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of the other State, or
the same persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of one of the States and an enterprise of the other State, and in either case conditions are made or imposed between the two enterprises in their commercial or financial relations which differ from those which would be made between independent enterprises, then any profits which would, but for those conditions, have accrued to one of the enterprises, but, by reason of those conditions, have not so accrued, may be included in the profits of that enterprise and taxed accordingly. It is understood, however, that the fact that associated enterprises have concluded arrangements, such as cost-sharing arrangements or general services agreements, for or based on the allocation of executive, general administrative, technical and commercial expenses, research and development expenses and other similar expenses, is not in itself a condition as meant in the preceding sentence.
Where one of the States includes in the profits of an enterprise of that State - and taxes accordingly - profits on which an enterprise of the other State has been charged to tax in that other State and the profits so included are profits which would have accrued to the enterprise of the first-mentioned State if the conditions made between the two enterprises had been those which would have been made between independent enterprises, then that other State shall make an appropriate adjustment to the amount of the tax charged therein on those profits where that other State considers the adjustment justified. In determining such adjustment, due regard shall be had to the other provisions of this Convention and the competent authorities of the States shall if necessary consult each other.
Article 10
Dividends
Dividends paid by a company which is a resident of one of the States to a resident of the other State may be taxed in that other State.
However, such dividends may also be taxed in the State of which the company paying the dividends is a resident and according to the laws of that State, but if the recipient is the beneficial owner of the dividends the tax so charged shall not exceed 15% of the gross amount of the dividends.
Notwithstanding the provisions of paragraph 2, the State of which the company paying the dividends is a resident shall not levy a tax on dividends paid by that company, if the beneficial owner of the dividends is:
a pension fund; or
a company (other than a partnership) which is a resident of the other State and holds directly at least 10 per cent of the capital of the company paying the dividends;
Where dividends are derived and beneficially owned by a State, political subdivision or a local authority, such dividends shall be taxable only in that State. For the purposes of this paragraph, the term “State” shall include:
in the case of Norway:
the Central Bank of Norway;
the Government Pension Fund (Global);
the Norwegian Investment Fund for Developing Countries (Norfund); and
a statutory body or any institution wholly or mainly owned by the Government of Norway as may be agreed from time to time between the competent authorities of the States;
in the case of the Netherlands:
the Central Bank of the Netherlands;
the Dutch Finance Company for Developing Countries (FMO);
a statutory body or any institution wholly or mainly owned by the Government of the Netherlands as may be agreed from time to time between the competent authorities of the States.
The provisions of paragraphs 2, 3 and 4 shall not affect the taxation of the company in respect of the profits out of which the dividends are paid.
The term “dividends” as used in this Article means income from shares, “jouissance” shares or “jouissance” rights, mining shares, founders' shares or other rights participating in profits, as well as income from other corporate rights which is subjected to the same taxation treatment as income from shares by the laws of the State of which the company making the distribution is a resident. In the case of the Netherlands the term includes also income from profit sharing bonds.
The provisions of paragraphs 1, 2, 3 and 4 shall not apply if the beneficial owner of the dividends, being a resident of one of the States, carries on business in the other State of which the company paying the dividends is a resident, through a permanent establishment situated therein, and the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 shall apply.
Where a company which is a resident of one of the States derives profits or income from the other State, that other State may not impose any tax on the dividends paid by the company, except insofar as such dividends are paid to a resident of that other State or insofar as the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with a permanent establishment situated in that other State, nor subject the company's undistributed profits to a tax on the company's undistributed profits, even if the dividends paid or the undistributed profits consist wholly or partly of profits or income arising in such other State.
Article 11
Interest
Interest arising in one of the States and paid to a resident of the other State shall be taxable only in that other State if such resident is the beneficial owner of the interest.
The term “interest” as used in this Article means income from debt-claims of every kind, whether or not secured by mortgage, and in particular, income from government securities and income from bonds or debentures, including premiums and prizes attaching to such securities, bonds or debentures. However, this term does not include income dealt with in Article 10. Penalty charges for late payment shall not be regarded as interest for the purpose of this Article.
The provisions of paragraph 1 shall not apply if the beneficial owner of the interest, being a resident of one of the States, carries on business in the other State in which the interest arises, through a permanent establishment situated therein, and the debt-claim in respect of which the interest is paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 shall apply.
Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the interest, having regard to the debt-claim for which it is paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each State, due regard being had to the other provisions of this Convention.
Article 12
Royalties
Royalties arising in one of the States and paid to a resident of the other State shall be taxable only in that other State if such resident is the beneficial owner of the royalties.
The term “royalties” as used in this Article means payments of any kind received as a consideration for the use of, or the right to use, any copyright of literary, artistic or scientific work including cinematograph films, and films or tapes for radio or television broadcasting, any patent, trade mark, design or model, plan, secret formula or process, or for the use of, or the right to use, industrial, commercial or scientific equipment, or for information concerning industrial, commercial or scientific experience.
The provisions of paragraph 1 shall not apply if the beneficial owner of the royalties, being a resident of one of the States, carries on business in the other State in which the royalties arise, through a permanent establishment situated therein, and the right or property in respect of which the royalties are paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case, the provisions of Article 7 shall apply.
Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the royalties, having regard to the use, right or information for which they are paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each State, due regard being had to the other provisions of this Convention.
Article 13
Capital gains
Gains derived by a resident of one of the States from the alienation of immovable property referred to in Article 6 and situated in the other State may be taxed in that other State.
Gains from the alienation of movable property forming part of the business property of a permanent establishment which an enterprise of one of the States has in the other State including such gains from the alienation of such a permanent establishment (alone or with the whole enterprise) may be taxed in that other State.
Notwithstanding the provisions of paragraph 2:
gains derived by a resident of one of the States from the alienation of ships and aircraft operated in international traffic as well as vessels engaged in fishing activities on the high seas, and movable property pertaining to the operation of such ships, aircraft and vessels, shall be taxable only in that State;
however, such gains may also be taxed in the other State, if the place of effective management of the enterprise is situated in that other State. For the purposes of this sub-paragraph the provisions of paragraph 4 of Article 8 shall apply.
Gains from the alienation of any property other than those referred to in paragraphs 1, 2 and 3 shall be taxable only in the State of which the alienator is a resident.
The provisions of paragraph 4 shall not affect the right of each of the States to levy according to its own law a tax on gains from the alienation of shares or “jouissance” rights forming part of a substantial interest in a company, the capital of which is wholly or partly divided into shares and which is a resident of that State, provided that:
the company’s assets consist wholly or mainly of immovable property situated in that State, or
the gains are derived by an individual who is a resident of the other State and has been a resident of the first-mentioned State in the course of the last 5 years preceding the alienation of the shares or “jouissance” rights.
Article 14
[Deleted]
Article 15
Dependent personal services
Subject to the provisions of Articles 16, 17, 18 and 19, salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of one of the States in respect of an employment shall be taxable only in that State unless the employment is exercised in the other State. If the employment is so exercised, such remuneration as is derived therefrom may be taxed in that other State.
Notwithstanding the provisions of paragraph 1, remuneration derived by a resident of one of the States in respect of an employment exercised in the other State shall be taxable only in the first-mentioned State if:
the recipient is present in that other State for a period or periods not exceeding in the aggregate 183 days in any 12 months' period; and
the remuneration is paid by, or on behalf of, an employer who is a resident of the State of which the recipient is a resident, and whose business activities do not wholly or almost wholly consist of hiring out of labour; and
the remuneration is not borne by a permanent establishment which the employer has in that other State.
Notwithstanding the preceding provisions of this Article, remuneration derived by a resident of one of the States in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft in international traffic or aboard vessels engaged in fishing activities on the high seas shall be taxable only in that State.
Article 16
Directors' fees
Directors' fees or similar remuneration derived by a resident of the Netherlands in his capacity as a member of the board of directors or of a similar organ of a company which is a resident of Norway may be taxed in Norway.
Directors' fees or other remuneration derived by a resident of Norway in his capacity as a “bestuurder” or a “commissaris” of a company which is a resident of the Netherlands may be taxed in the Netherlands.
Where the remuneration mentioned in paragraph 1 or 2 is derived by a person who exercises activities of a regular and substantial character in a permanent establishment situated in the State other than the State of which the company is a resident and the remuneration is deductible in determining the taxable profits of that permanent establishment, then, notwithstanding the provisions of paragraph 1 or 2 of this Article, the remuneration, to the extent to which it is so deductible, shall be taxable only in the State in which the permanent establishment is situated.
Article 17
Artistes and athletes
Notwithstanding the provisions of Articles 7 and 15, income derived by a resident of one of the States as an entertainer, such as a theatre, motion picture, radio or television artiste, or a musician, or as an athlete, from his personal activities as such exercised in the other State, may be taxed in that other State.
Where income in respect of personal activities exercised by an entertainer or an athlete in his capacity as such accrues not to the entertainer or athlete himself but to another person, that income may, notwithstanding the provisions of Articles 7 and 15, be taxed in the State in which the activities of the entertainer or athlete are exercised.
The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply to income derived from activities performed in one of the States by entertainers or athletes if the visit to that State is substantially supported by public funds of the other State or a political subdivision or a local authority thereof. In such a case the income shall be taxable only in the State of which the entertainer or athlete is a resident.
Article 18
Pensions, annuities, social security payments and alimony
Pensions or other similar remuneration, annuities, as well as lump sum payments made in lieu of a pension or other similar remuneration or annuity, arising in one of the States and paid to a resident of the other State may be taxed in the first-mentioned State.
Pensions paid and other payments made under the provisions of the social security legislation of one of the States to a resident of the other State may also be taxed in the first-mentioned State.
A pension or other similar remuneration or annuity as referred to in paragraph 1 shall be deemed to arise in one of the States if:
the person holding the pension obligation is a resident of that State, or has a permanent establishment situated in that State to which the pension obligation is effectively connected; or
the contributions or payments associated with that pension or other similar remuneration or annuity, or the entitlements received from them qualified for relief from tax in that State.
The transfer of the entitlement to a pension, other similar remuneration or annuity from a pension fund or an insurance company in that State to a pension fund or insurance company in the other State or in a third State shall not restrict in any way the taxing rights of the first-mentioned State.
The term “annuity” means
in the case of the Netherlands: an annuity the payments of which are part of taxable income from employment and dwellings (“belastbaar inkomen uit werk en woning”); and
in the case of Norway: a stated sum payable periodically at stated times during life or during a specified or ascertainable period of time under an obligation to make the payments in return for adequate and full consideration in money or money´s worth.
Alimony and other maintenance payments paid to a resident of one of the States shall be taxable only in that State. However, any alimony or other maintenance payment paid by a resident of one of the States to a resident of the other State shall, to the extent it is not allowable as a relief to the payer, be taxable only in the first-mentioned State.
Article 19
Government service
Salaries, wages and other similar remuneration paid by one of the States or a political subdivision or local authority thereof to an individual in respect of services rendered to that State or subdivision or authority shall be taxable only in that State.
However, such salaries, wages and other similar remuneration shall be taxable only in the other State if the services are rendered in that State and the individual is a resident of that State who:
is a national of that State; or
did not become a resident of that State solely for the purpose of rendering the services.
The provisions of Articles 15, 16 and 17 shall apply to salaries, wages and other similar remuneration in respect of services rendered in connection with a business carried on by a State or a political subdivision or a local authority thereof.
Article 20
Students
Payments which a student or business apprentice who is or was immediately before visiting one of the States a resident of the other State and who is present in the first-mentioned State solely for the purpose of his education or training receives for the purpose of his maintenance, education or training shall not be taxed in that State provided that such payments arise from sources outside that State.
Article 21
Other income
Items of income of a resident of one of the States, wherever arising, not dealt with in the foregoing Articles of this Convention shall be taxable only in that State.
The provisions of paragraph 1 shall not apply to income, other than income from immovable property as defined in paragraph 2 of Article 6, if the recipient of such income, being a resident of one of the States, carries on business in the other State through a permanent establishment situated therein, and the right or property in respect of which the income is paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 shall apply.
CHAPTER IV
Taxation of capital
Article 22
[Deleted]
CHAPTER V
Elimination of double taxation
Article 23
Subject to the provisions of the laws of Norway regarding the allowance as a credit against Norwegian tax of tax payable in a territory outside Norway (which shall not affect the general principle of this Article)
Where a resident of Norway derives income which, in accordance with the provisions of this Convention, may be taxed in the Netherlands, Norway shall allow as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the income tax paid in the Netherlands on that income.
Such deduction shall not, however, exceed that part of the income tax, as computed before the deduction is given, which is attributable to the income which may be taxed in the Netherlands.
Where in accordance with any provision of the Convention income derived by a resident of Norway is exempt from tax in Norway, Norway may nevertheless include such income in the tax base, but shall allow as a deduction from the Norwegian tax on income that part of the income tax which is attributable to the income derived from the Netherlands.
The Netherlands, when imposing tax on its residents, may include in the basis upon which such taxes are imposed the items of income which, according to the provisions of this Convention, may be taxed or shall be taxable only in Norway.
However, where a resident of the Netherlands derives items of income which according to Article 6, Article 7, Article 8, paragraph 7 of Article 10, paragraph 3 of Article 11, paragraph 3 of Article 12, paragraphs 1, 2 and 3 (sub-paragraph b) of Article 13, paragraph 1 of Article 15, Article 16, paragraphs 1, 2 and 5 (second sentence) of Article 18, paragraph 1 (sub-paragraph a) of Article 19, paragraph 2 of Article 21 and Article 24 of this Convention may be taxed or shall be taxable only in Norway and are included in the basis referred to in sub-paragraph a, the Netherlands shall exempt such items of income by allowing a reduction of its tax. This reduction shall be computed in conformity with the provisions of the Netherlands law for the avoidance of double taxation. For that purpose the said items of income shall be deemed to be included in the amount of the items of income which are exempt from Netherlands tax under those provisions.
Further, the Netherlands shall allow a reduction from the Netherlands tax so computed for the items of income which according to paragraph 2 of Article 10, paragraph 5 of Article 13 and Article 17 of this Convention may be taxed in Norway to the extent that these items are included in the basis referred to in sub-paragraph a. The amount of this reduction shall be equal to the tax paid in Norway on these items of income, but shall, in case the provisions of the Netherlands law for the avoidance of double taxation provide so, not exceed the amount of the reduction which would be allowed if the items of income so included were the sole items for which the Netherlands gives a reduction under the provisions of the Netherlands law for the avoidance of double taxation. This sub-paragraph shall not restrict allowance now or hereafter accorded by the provisions of the Netherlands law for the avoidance of double taxation, but only as far as the calculation of the amount of the reduction of Netherlands tax is concerned with respect to the aggregation of income from more than one country and the carry forward of the tax paid in Norway on the said items of income to subsequent years.
Notwithstanding the provisions of sub-paragraph b, the Netherlands shall allow a reduction from the Netherlands tax for the tax paid in Norway on items of income which according to paragraph 1 of Article 7, paragraph 7 of Article 10, paragraph 3 of Article 11, paragraph 3 of Article 12 and paragraph 2 of Article 21 of this Convention may be taxed in Norway to the extent that these items are included in the basis referred to in sub-paragraph a, insofar as the Netherlands under the provisions of the Netherlands law for the avoidance of double taxation allows a reduction from the Netherlands tax of the tax levied in another country on such items of income. For the computation of this reduction the provisions of sub-paragraph c of this paragraph shall apply accordingly.
CHAPTER VI
Offshore acivities
Article 24
The provisions of this Article shall apply notwithstanding any other provision of this Convention.
An enterprise of one of the States which carries on activities offshore in the other State in connection with the exploration or exploitation of the seabed and sub-soil and their natural resources situated in that other State shall, subject to paragraphs 3 and 4 of this Article, be deemed to be carrying on, in respect of those activities, business in that other State through a permanent establishment situated therein.
The provisions of paragraph 2 of this Article shall not apply where the activities referred to therein are carried on in the other State for a period or periods not exceeding in the aggregate 30 days in any 12 months' period. For the purposes of this paragraph:
where an enterprise carrying on activities referred to in paragraph 2 of this Article in the other State is associated with another enterprise carrying on substantially similar activities there, the former enterprise shall be deemed to be carrying on all such activities of the latter enterprise, except to the extent that those activities are carried on at the same time as its own activities;
an enterprise shall be regarded as associated with another enterprise if one participates directly or indirectly in the management, control or capital of both enterprises.
Profits derived by a resident of one of the States from the transportation of supplies or personnel to a location, or between locations, where activities in connection with the exploration or exploitation of the seabed and sub-soil and their natural resources are being carried on in one of the States, or from the operation of tugboats and other vessels auxiliary to such activities, shall be taxable only in the State in which the place of effective management of the enterprise is situated.
Subject to sub-paragraph b) of this paragraph, salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of one of the States in respect of an employment connected with the exploration or exploitation of the seabed and sub-soil and their natural resources situated in the other State may, to the extent that the employment is exercised offshore in that other State, be taxed in that other State provided that the employment is exercised offshore for a period or periods exceeding in the aggregate 30 days in any 12 months' period.
Salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of one of the States in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft engaged in the transportation of supplies or personnel to a location, or between locations, where activities connected with the exploration or exploitation of the seabed and sub-soil and their natural resources are being carried on in one of the States, or in respect of an employment exercised aboard tugboats or other vessels operated auxiliary to such activities, shall be taxable only in the State of which the employee is a resident.
Gains derived by a resident of one of the States from the alienation of rights to assets to be produced by the exploration or exploitation of the seabed and sub-soil and their natural resources situated in the other State, including rights to interests in or to the benefit of such assets, or from the alienation of shares deriving their value or the greater part of their value directly or indirectly from such rights, may be taxed in that other State.
CHAPTER VII
Special provisions
Article 25
Non-discrimination
Nationals of one of the States shall not be subjected in the other State to any taxation or any requirement connected therewith, which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of that other State in the same circumstances are or may be subjected. This provision shall, notwithstanding the provisions of Article 1, also apply to persons who are not resident of one or both of the States.
Stateless persons who are residents of one of the States shall not be subjected in the other State to any taxation or any requirement connected therewith which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of that other State in the same circumstances are or may be subjected.
The taxation on a permanent establishment which an enterprise of one of the States has in the other State shall not be less favourably levied in that other State than the taxation levied on enterprises of that other State carrying on the same activities. This provision shall not be construed as obliging one of the States to grant to residents of the other State any personal allowances, reliefs and reductions for taxation purposes on account of civil status or family responsibilities which it grants to its own residents.
Except where the provisions of Article 9, paragraph 4 of Article 11, or paragraph 4 of Article 12 apply, interest, royalties and other disbursements paid by an enterprise of one of the States to a resident of the other State shall, for the purpose of determining the taxable profits of such enterprise, be deductible under the same conditions as if they had been paid to a resident of the first mentioned State.
Enterprises of one of the States, the capital of which is wholly or partly owned or controlled, directly or indirectly, by one or more residents of the other State, shall not be subjected in the first-mentioned State to any taxation or any requirement connected therewith which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which other similar enterprises of the first-mentioned State are or may be subjected.
The provisions of this Article shall, notwithstanding the provisions of Article 2, apply to taxes of every kind and description.
Article 26
Mutual agreement procedure
Where a person considers that the actions of one or both of the States result or will result for him in taxation not in accordance with the provisions of this Convention, he may, irrespective of the remedies provided by the domestic law of those States, present his case to the competent authority of the State of which he is a resident or, if his case comes under paragraph 1 of Article 25, to that of the State of which he is a national. The case must be presented within three years from the first notification of the action resulting in taxation not in accordance with the provisions of the Convention.
The competent authority shall endeavour, if the objection appears to it to be justified and if it is not itself able to arrive at a satisfactory solution, to resolve the case by mutual agreement with the competent authority of the other State, with a view to the avoidance of taxation which is not in accordance with the Convention.
The competent authorities of the States shall endeavour to resolve by mutual agreement any difficulties or doubts arising as to the interpretation or application of the Convention. They may also consult together for the elimination of double taxation in cases not provided for in the Convention.
The competent authorities of the States may communicate with each other directly for the purpose of reaching an agreement in the sense of the preceding paragraphs.
In the event that the competent authorities reach an agreement in the sense of paragraphs 2 and 3, taxes shall be imposed or refund of taxes shall be allowed in accordance with such agreement. Any agreement reached shall be implemented notwithstanding any time limits in the domestic law of the States.
Where,
under paragraph 1, a person has presented a case to the competent authority of one of the States on the basis that the actions of one or both of the States have resulted for that person in taxation not in accordance with the provisions of this Convention, and
the competent authorities are unable to reach an agreement to resolve that case pursuant to paragraph 2 within two years from the presentation of the case to the competent authority of the other State, any unresolved issues arising from the case shall be submitted to arbitration if the person so requests. These unresolved issues shall not, however, be submitted to arbitration if a decision on these issues has already been rendered by a court or administrative tribunal of either State. Unless a person directly affected by the case does not accept the mutual agreement that implements the arbitration decision or the competent authorities agree on a different solution within six months after the decision has been communicated to them, the arbitration decision shall be binding on both States and shall be implemented notwithstanding any time limits in the domestic laws of these States. The competent authorities of the States shall by mutual agreement settle the mode of application of this paragraph.
Article 27
Exchange of information
The competent authorities of the States shall exchange such information as is foreseeably relevant for carrying out the provisions of this Convention or to the administration or enforcement of the domestic laws concerning taxes of every kind and description imposed on behalf of the States, or of their political subdivisions or local authorities, insofar as the taxation thereunder is not contrary to the Convention. The exchange of information is not restricted by Articles 1 and 2.
Any information received under paragraph 1 by one of the States shall be treated as secret in the same manner as information obtained under the domestic laws of that State and shall be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) concerned with the assessment or collection of, the enforcement or prosecution in respect of, the determination of appeals in relation to the taxes referred to in paragraph 1, or the oversight of the above. Such persons or authorities shall use the information only for such purposes. They may disclose the information in public court proceedings or in judicial decisions. Notwithstanding the foregoing, information received by either State may also be used for other purposes when such information may be used for such other purposes under the laws of both States and the competent authority of the supplying State authorises such use.
In no case shall the provisions of paragraphs 1 and 2 be construed so as to impose on one of the States the obligation:
to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other State;
to supply information which is not obtainable under the laws or in the normal course of the administration of that or of the other State;
to supply information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret or trade process, or information, the disclosure of which would be contrary to public policy (ordre public).
If information is requested by a State in accordance with this Article, the other State shall use its information gathering measures to obtain the requested information, even though that other State may not need such information for its own tax purposes. The obligation contained in the preceding sentence is subject to the limitations of paragraph 3 but in no case shall such limitations be construed to permit a State to decline to supply information solely because it has no domestic interest in such information.
In no case shall the provisions of paragraph 3 be construed to permit a State to decline to supply information solely because the information is held by a bank, other financial institution, nominee or person acting in an agency or a fiduciary capacity or because it relates to ownership interests in a person.
Article 28
Assistance in the collection of taxes
The States shall lend assistance to each other in the collection of revenue claims. This assistance is not restricted by Articles 1 and 2. The competent authorities of the States may by mutual agreement settle the mode of application of this Article.
The term “revenue claim” as used in this Article means an amount owed in respect of taxes of every kind and description imposed on behalf of the States, or of their political subdivisions or local authorities, insofar as the taxation thereunder is not contrary to this Convention or any other instrument to which the States are parties, as well as interest, administrative penalties and costs of collection or conservancy related to such amount.
When a revenue claim of a State is enforceable under the laws of that State and is owed by a person who, at that time, cannot, under the laws of that State, prevent its collection, that revenue claim shall, at the request of the competent authority of that State, be accepted for purposes of collection by the competent authority of the other State. That revenue claim shall be collected by the requested State in accordance with the provisions of its laws applicable to the enforcement and collection of its own taxes as if the revenue claim were a revenue claim of that other State that met the conditions allowing that other State to make a request under this paragraph.
When a revenue claim of a State is a claim in respect of which that State may, under its law, take measures of conservancy with a view to ensure its collection, that revenue claim shall, at the request of the competent authority of that State, be accepted for purposes of taking measures of conservancy by the competent authority of the other State. That other State shall take measures of conservancy in respect of that revenue claim in accordance with the provisions of its laws as if the revenue claim were a revenue claim of that other State even if, at the time when such measures are applied, the revenue claim is not enforceable in the first-mentioned State or is owed by a person who has a right to prevent its collection.
Notwithstanding the provisions of paragraphs 3 and 4, a revenue claim accepted by a State for purposes of paragraph 3 or 4 shall not, in that State, be subject to the time limits or accorded any priority applicable to a revenue claim under the laws of that State by reason of its nature as such. In addition, a revenue claim accepted by a State for the purposes of paragraph 3 or 4 shall not, in that State, have any priority applicable to that revenue claim under the laws of the other State.
Proceedings with respect to the existence, validity or the amount of a revenue claim of a State shall not be brought before the courts or administrative bodies of the other State.
Where, at any time after a request has been made by a State under paragraph 3 or 4 and before the other State has collected and remitted the relevant revenue claim to the first-mentioned State, the relevant revenue claim ceases to be
in the case of a request under paragraph 3, a revenue claim of the first-mentioned State that is enforceable under the laws of that State and is owed by a person who, at that time, cannot, under the laws of that State, prevent its collection, or
in the case of a request under paragraph 4, a revenue claim of the first-mentioned State in respect of which that State may, under its laws, take measures of conservancy with a view to ensure its collection,the competent authority of the first-mentioned State shall promptly notify the competent authority of the other State of that fact and, at the option of the other State, the first-mentioned State shall either suspend or withdraw its request.
In no case shall the provisions of this Article be construed so as to impose on a State the obligation:
to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other State;
to carry out measures which would be contrary to public policy (ordre public);
to provide assistance if the other State has not pursued all reasonable measures of collection or conservancy, as the case may be, available under its laws or administrative practice;
to provide assistance in those cases where the administrative burden for that State is clearly disproportionate to the benefit to be derived by the other State.
Article 29
[Deleted]
Article 30
Diplomatic agents and consular officers
Nothing in this Convention shall affect the fiscal privileges of diplomatic agents or consular officers under the general rules of international law or under the provisions of special agreements.
For the purposes of the Convention an individual, who is a member of a diplomatic or consular mission of one of the States in the other State or in a third State and who is a national of the sending State, shall be deemed to be a resident of the sending State, but only if he is subjected therein to the same obligations in respect of taxes on income as are residents of that State.
The Convention shall not apply to international organizations, to organs or officials thereof and to individuals who are members of a diplomatic or consular mission of a third State, being present in one of the States and who are not subjected in either State to the same obligations in respect of taxes on income as are residents of that State.
Article 31
Regulations
The competent authorities of the States shall by mutual agreement settle the mode of application of paragraphs 2, 3 and 4 of Article 10.
With respect to the provisions of this Convention relating to exchange of information and mutual assistance in the collection of taxes, the competent authorities may, by common agreement, prescribe rules concerning matters of procedure, forms of application and replies thereto, conversion of currency, disposition of amounts collected, minimum amounts subject to collection, and related matters.
The competent authorities of each of the States, in accordance with the practices of that State, may prescribe regulations necessary to carry out the other provisions of this Convention.
Article 32
Territorial extension
This Convention may be extended, either in its entirety or with any necessary modifications, to Aruba or the Caribbean part of the Netherlands (the islands of Bonaire, Sint Eustatius and Saba), if the part of the Kingdom of the Netherlands concerned imposes taxes substantially similar in character to those to which the Convention applies. Any such extension shall take effect from such date and subject to such modifications and conditions, including conditions as to termination, as may be specified and agreed in notes to be exchanged through diplomatic channels.
Unless otherwise agreed the termination of the Convention shall not also terminate any extension of the Convention to any part(s) of the Kingdom of the Netherlands to which it has been extended under this Article.
CHAPTER VIII
Final provisions
Article 33
Entry into force
This Convention shall enter into force on the thirtieth day after the latter of the dates on which the respective Governments have notified each other in writing that the formalities constitutionally required in their respective States have been complied with, and its provisions shall have effect:
in respect of withholding tax on dividends derived on or after the first day of January in the calendar year next following that in which this Convention enters into force;
in respect of taxes, other than the withholding tax on dividends, for taxable years and periods beginning on or after the first day of January in the calendar year next following that in which this Convention enters into force.
The Convention between the Kingdom of Norway and the Kingdom of the Netherlands for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income and on capital signed at The Hague on 22 September 1966, and the Agreement dated 11 January 1929 between the Netherlands and Norway for the reciprocal exemption from income tax, in certain cases, of profits accruing from the business of shipping, shall terminate upon the entry into force of this Convention. However, the provisions of the 1966 Convention shall continue in effect until the provisions of this Convention, in accordance with the provisions of paragraph 1 of this Article, shall have effect.
Article XX
Provisions on entry into force for the protocol signed in Oslo on the 23rd of April 2013
This Amending Protocol shall enter into force on the last day of the month following the month in which the later of the notifications has been received in which the respective Governments have notified each other in writing through diplomatic channels that the formalities constitutionally required in their respective States have been complied with, and shall thereupon have effect in respect of taxes relating to the calendar year (including accounting periods beginning in any such year) next following that in which this Protocol enters into force and subsequent years.
Paragraph 6 of Article 26 shall be applicable only to assessments for taxable years and periods beginning after the entry into force of this Protocol.
Articles 27 and 28 of the Convention as amended by Articles XV and XVI of this Protocol shall also apply in their terms to information and collection predating the coming into force of this Protocol.
Article 34
Termination
This Convention shall remain in force until terminated by one of the Contracting Parties. Either Party may terminate the Convention, through diplomatic channels, by giving notice of termination at least six months before the end of any calendar year after the expiration of a period of five years from the date of entry into force. In such event the Convention shall cease to have effect:
in respect of withholding tax on dividends derived on or after the first day of January in the calendar year next following that in which the notice of termination is given;
in respect of taxes, other than the withholding tax on dividends, for taxable years and periods beginning on or after the first day of January in the calendar year next following that in which the notice of termination is given.
Done [xxxxxxxxxx], in duplicate, in the Netherlands, Norwegian and English languages, the three texts being equally authentic. In case there is any divergence of interpretation between the Netherlands and Norwegian texts, the English text shall prevail.
Protocol
At the moment of signing the Convention for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income, this day concluded between the Kingdom of the Netherlands and the Kingdom of Norway the undersigned have agreed upon the following provisions which shall form an integral part of the Convention.
I.
Where under the provisions of the Convention a resident of the Netherlands is exempt or entitled to relief from Norwegian tax, similar exemption or relief shall be applied to the undivided estates of deceased persons insofar as one or more of the beneficiaries is a resident of the Netherlands.
Insofar as the income of an undivided estate of a deceased person under the provisions of the Convention is liable to Norwegian tax and accrues to a beneficiary who is a resident of the Netherlands, the Netherlands shall allow a reduction or deduction in conformity with the provisions of paragraph 3 of Article 23 of the Convention.
IA. Ad Articles 1 and 4
It is understood that a person (other than an individual) that is a subject of the tax laws (as meant in Article 2 of this Convention) of one of the States shall be regarded as liable to tax in that State, even when all elements of income attributable to that person are exempted from tax where the person meets all the requirements for exemption specified in the domestic tax law.
Notwithstanding the provisions of Articles 1 and 4 of the Convention and the foregoing provisions of this Article, the competent authorities of the States shall by mutual agreement decide to which extent a resident of one of the States that is subject to a preferential regime shall not be entitled to the benefits of this Convention. A company which is treated as a “vrijgestelde beleggingsinstelling” (tax exempt investment institution) as meant in the Netherlands Corporate Income Tax Act 1969 shall not be entitled to the benefits of Articles 10, 11, 12, paragraph 4 of Article 13 and paragraph 1 of Article 21 of the Convention and the corresponding Articles of the Protocol to the Convention.
IB. Ad Articles 1 and 26
If questions arise regarding the application of the provisions of this Convention with respect to items of income, profits or gains derived by or through a person that is fiscally transparent under the laws of either State, then the competent authorities of the States shall in mutual agreement decide how double taxation or double exemption of such items of income, profits or gains will be avoided.
II. Ad Article 4
An individual living aboard a ship without any real domicile in either of the States shall be deemed to be a resident of the State in which the ship has its home harbour.
III. Ad Article 5
For the purposes of paragraph 3 of Article 5:
separate building projects or construction activities should not be combined for the purpose of calculation of the period;
building projects can normally be considered as separate if they are being carried out for different principals, unless they can be considered to comprise a single unit economically;
different projects carried out on behalf of one and the same principal should, however, be treated as one, if they are being carried out under a single contract;
projects being carried out for one and the same principal under more than one contract should also be treated as a single unit if carried out as a single project. This can be the case:
in time, i.e. if the different projects are carried out simultaneously or immediately after one another without interruption;
in location, if the projects, even though carried out on various sites, actually form part of a greater whole, and there has been no significant interruption of construction work.
IV.
[Deleted]
V. Ad Articles 8 and 13
Where the enterprise is carried on by one or more partners jointly and severally responsible and resident in one of the States and by one or more partners jointly and severally responsible and resident in the other State and the competent authorities of both States agree that it is not feasible to determine that the place of effective management is situated in one of the States only, profits as mentioned in paragraphs 1, 5 and 6 of Article 8 and gains as mentioned in paragraph 3 of Article 13 shall be taxable, in proportion to the share which each of the partners jointly and severally responsible is holding, only in the State of which that partner is a resident.
VI. Ad Article 10
Application for the restitution of tax levied not in accordance with the provisions of Article 10 have to be lodged with the competent authority of the State having levied the tax within a period of 5 years after the expiration of the calendar year in which the tax has been levied.
VII. Ad Articles 11 and 23
In the event that one of the States should introduce a withholding tax on interest,
that State shall inform the other State of the introduction of that tax and enter into negotiations with a view to agreeing to such amendments to Articles 11 and 23 as may be appropriate.
VIII. Ad Article 18
Where before the date on which this Amending Protocol to the Convention comes into effect, a resident of one of the States derives a pension or other similar remuneration, or an annuity arising in the other State, or a pension or other payment under the social security legislation of the other State, and who continues after that date to derive such pension, remuneration, annuity or social security payment, the provisions of Article 18 of the Convention before the entry into force of this Amending Protocol shall remain applicable after the date of the entry into force of this Amending Protocol, unless the person receiving the pension, remuneration, annuity or social security payment elects for application of the provisions of Article 18 of the Convention as amended by this Protocol. Such election has to be made to the tax authorities of both States within two years from the date this Amending Protocol comes into effect and is irrevocable.
IX.
[Deleted]
X.
[Deleted]
XI.
[Deleted]
XII. Ad Article 25
For the purposes of the application of paragraph 3 of Article 25 interest, royalties and other expenses incurred by an enterprise of one of the States and attributable to a permanent establishment, which it has in the other State, are deductible for the computation of the taxable profits of such permanent establishment on the same conditions as if it were an enterprise of that other State.
XIII. Ad Article 26
The provisions of paragraph 6 of Article 26 shall not apply where a norm price for petroleum has been determined under the Norwegian Petroleum Tax Act.
In case Norway in a tax convention after the entry into force of this Amending Protocol with any country would agree to a provision concerning arbitration without a condition as mentioned in paragraph 1, this condition shall automatically no longer apply as from the date of entry into force of that other convention.
XIV. Ad Article 27
The provisions of Article 27 shall apply accordingly to information that is relevant for carrying out the income-related regulations under the laws of either State by the authorities of that State concerned with the implementation, administration or enforcement of these income-related regulations.
Any information received under paragraph 1 in connection with Article 27 of this Convention, shall be used only for the purpose of the determination and levying of the contributions and the determination and granting of the benefits under the income-related regulations as meant in paragraph 1.
Done, [xxxxxxxxxx] in duplicate, in the Netherlands, Norwegian and English languages, the three texts being equally authentic. In case there is any divergence of interpretation between the Netherlands and Norwegian texts, the English text shall prevail.
Konsolidert versjon av overenskomsten av 1990 og protokollen av 2013
Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Kongeriket Nederland til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt
Kongeriket Norges Regjering og Kongeriket Nederlands Regjering som ønsker å inngå en ny overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt, er blitt enige om følgende:
KAPITTEL I
Overenskomstens anvendelsesområde
Artikkel 1
De personer som overenskomsten gjelder
Denne overenskomst får anvendelse på personer som er bosatt i en av eller i begge stater.
Artikkel 2
Skatter som omfattes av overenskomsten
Denne overenskomst får anvendelse på skatter av inntekt som utskrives for regning av en av statene eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, uten hensyn til på hvilken måte de utskrives.
Som skatter av inntekt anses alle skatter som utskrives av den samlede inntekt eller av deler av inntekten, herunder skatter av gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom, skatter av den samlede lønn betalt av et foretagende, så vel som skatter av verdistigning.
De gjeldende skatter som denne overenskomst får anvendelse på er i sær:
i Norge:
inntektsskatt til staten,
inntektsskatt til fylkeskommunen,
inntektsskatt til kommunen,
skatt til staten vedrørende inntekt i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum,
skatt til staten på honorar til utenlandske artister,
(i det følgende kalt ”norsk skatt”);
i Nederland:
inntektsskatt (de inkomstenbelasting);
lønnsskatt (de loonbelasting);
selskapsskatt (de vennootschapsbelasting) inkludert statens del i nettoinntekten av utnyttelsen av naturressurser oppkrevet i overensstemmelse med lov om gruvedrift (Mijnbouwwet);
dividendeskatt (de dividendbelasting);
(i det følgende kalt ”nederlandsk skatt”).
Denne overenskomst skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter, blir utskrevet etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst. De kompetente myndigheter i statene skal underrette hverandre om enhver vesentlig endring som er blitt foretatt i deres respektive skattelover.
KAPITTEL II
Definisjoner
Artikkel 3
Alminnelige definisjoner
Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:
”stat” betyr Norge eller Nederland, slik det fremgår av sammenhengen; ”statene” betyr Norge og Nederland;
”Norge” betyr Kongeriket Norge, herunder ethvert område utenfor Norges sjøterritorium, hvor Norge overensstemmende med norsk lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;
”Nederland” betyr den europeiske delen av Nederland, inkludert dens territorialfarvann og ethvert sjøterritorium utenfor territorialfarvannet og tilstøtende dette, der Kongeriket Nederland i overensstemmelse med folkeretten utøver jurisdiksjon eller suverene rettigheter;
”statsborgere” betyr:
alle fysiske personer som er borgere av en av statene;
alle juridiske personer, interessentskaper og sammenslutninger som erverver sin status som sådanne i henhold til gjeldende lov i en av statene;
”person” omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning;
”selskap” betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person;
”foretagende” brukes om enhver form for virksomhet;
”foretagende i en av statene” og ”foretagende i den annen stat” betyr henholdsvis et foretagende som drives av en person bosatt i en av statene og et foretagende som drives av en person bosatt i den annen stat;
”internasjonal fart” betyr enhver transport med skip eller luftfartøy drevet av et foretagende hvis virkelige ledelse har sitt sete i en av statene, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i den annen stat;
”kompetent myndighet” betyr:
for så vidt angår Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra ministeren;
for så vidt angår Nederland, finansministeren eller den som har fullmakt fra ham;
”virksomhet” omfatter utøvelsen av selvstendige tjenester og annen virksomhet av uavhengig karakter;
”pensjonsfond” betyr ethvert selskap:
som er bosatt (hjemmehørende) i en av statene; og
a) som hovedsakelig har som virksomhet å forvalte eller yte pensjoner; og for så vidt angår Nederland: som er anerkjent og under tilsyn av den nederlandske sentralbanken (De Nederlandse Bank) og det nederlandske finansmarkedstilsynet (Autoriteit Financiële Markten) i overensstemmelse med bestemmelsene i pensjonsloven (Pensioenwet);
b) for så vidt angår Norge som: har konsesjon til å inngå pensjonsavtaler i overensstemmelse med bestemmelser under tilsyn av Finanstilsynet i Norge.
Ved en stats anvendelse av denne overenskomst skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som følger av lovgivningen i vedkommende stat med hensyn til de skatter som overenskomsten får anvendelse på.
Artikkel 4
Skattemessig bopel
I denne overenskomsten betyr uttrykket ”person bosatt i en stat” enhver person som i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sete for styre, eller ethvert annet lignende kriterium, og omfatter også denne stat og dens regionale og lokale forvaltningsmyndigheter. Uttrykket omfatter ikke noen person som er skattepliktig i denne stat bare på grunnlag av inntekt fra kilder i denne stat.
Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1, er bosatt i begge stater, skal hans status avgjøres etter følgende regler:
han skal anses for bosatt i den stat hvor han disponerer fast bolig; hvis han disponerer fast bolig i begge stater, skal han anses for bosatt i den stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);
hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke har en fast bolig i noen av statene, skal han anses for bosatt i den stat hvor han har vanlig opphold;
hvis han har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt i den stat hvor han er statsborger;
hvis han er statsborger av begge stater eller ikke av noen av dem, skal de kompetente myndigheter i de to stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.
Når en annen person enn en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1, anses for bosatt (hjemmehørende) i begge stater, skal den regnes for bosatt (hjemmehørende) i den stat hvor den virkelige ledelse har sitt sete.
Artikkel 5
Fast driftssted
Uttrykket ”fast driftssted” betyr i denne overenskomst et fast forretningssted gjennom hvilket et foretagendes virksomhet helt eller delvis blir utøvet.
Uttrykket ”fast driftssted” omfatter særlig:
et sted hvor foretagendet har sin ledelse;
en filial;
et kontor;
en fabrikk;
et verksted; og
et bergverk, en olje- eller gasskilde, et stenbrudd eller ethvert annet sted hvor naturforekomster utvinnes.
Stedet for et bygningsarbeid, et anleggs-, monterings- eller installasjonsprosjekt utgjør et fast driftssted bare hvis stedet opprettholdes i mer enn 12 måneder.
Uansett bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3, hvor et foretagende i en av statene utfører tjenester i den annen stat
gjennom en fysisk person som er til stede i denne annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmåneders periode, og mer enn 50 prosent av foretagendets brutto inntekt fra aktiv forretningsvirksomhet i dette eller disse tidsrom skriver seg fra tjenester utført i denne annen stat gjennom denne fysiske personen, eller
i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmåneders periode, og disse tjenestene er utført for det samme eller tilknyttede prosjekter gjennom en eller flere fysiske personer som er til stede og utfører slike tjenester i denne annen stat, skal aktivitetene som er utøvet i denne annen stat ved utførelsen av disse tjenestene anses for å være utøvet gjennom et fast driftssted som foretagendet har i denne annen stat. Dette gjelder likevel ikke hvis disse tjenestene er begrenset til å omfatte aktiviteter som nevnt i punkt 5, og som, hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted, ikke ville gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt. Ved anvendelsen av dette punkt skal tjenester utført av en fysisk person på vegne av et foretagende ikke anses å være utført for et annet foretagende gjennom denne personen med mindre dette andre foretagendet overvåker, gir anvisninger på eller kontrollerer måten den fysiske personen utfører disse tjenestene på.
Uansett de foregående bestemmelser i denne artikkel skal uttrykket ”fast driftssted” ikke anses å omfatte:
bruk av innretninger utelukkende til lagring, utstilling eller utlevering av varer som tilhører foretagendet;
opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretagendet utelukkende for lagring, utstilling eller utlevering;
opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretagendet utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretagende;
opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretagendet;
opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive annen virksomhet som for foretagendet er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet;
opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av slike aktiviteter som nevnt i underpunktene a) til e), forutsatt at resultatet av det faste forretningssteds samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet.
Når en person, som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 7 gjelder for, opptrer på vegne av et foretagende og har, og vanligvis utøver, i en av statene fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretagendet, skal foretagendet uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2 anses for å ha et fast driftssted i denne stat for enhver virksomhet som denne person påtar seg for foretagendet. Dette gjelder dog ikke hvis virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter nevnt i punkt 5, og som hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted ikke ville ha gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt.
Et foretagende skal ikke anses for å ha fast driftssted i en av statene bare av den grunn at det driver forretningsvirksomhet i denne stat gjennom en megler, kommisjonær eller annen uavhengig mellommann, såfremt disse personer opptrer innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet.
Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en stat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen stat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskaper skal anses for et fast driftssted for det annet.
KAPITTEL III
Skattlegging av inntekt
Artikkel 6
Inntekt av fast eiendom
Inntekt som en person bosatt i en av statene oppebærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen stat, kan skattlegges i denne annen stat.
Uttrykket ”fast eiendom” skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den stat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket omfatter under enhver omstendighet tilbehør til fast eiendom, besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk, rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster. Skip, båter og luftfartøy anses ikke som fast eiendom.
Bestemmelsene i punkt 1 får anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.
Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretagende.
Artikkel 7
Fortjeneste ved forretningsvirksomhet
Fortjeneste som oppebæres av et foretagende i en av statene skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretagendet utøver forretningsvirksomhet i den annen stat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretagendet utøver forretningsvirksomhet som nevnt, kan den fortjenesten som kan tilskrives det faste driftsstedet i overensstemmelse med bestemmelsene i punkt 2, skattlegges i denne annen stat.
Ved anvendelsen av denne artikkel og artikkel 23, skal fortjenesten som i hver av statene kan tilskrives det faste driftsstedet som nevnt i punkt 1, være den fortjeneste dette kunne forventes å oppebære, særlig fra dets disposisjoner med andre deler av foretagendet, dersom det var et separat og uavhengig foretagende som utøvet de samme eller lignende aktiviteter under de samme eller lignende betingelser, under hensyntagen til funksjoner som utøves, eiendeler som brukes og risikoer som bæres av foretagendet gjennom det faste driftsstedet og gjennom de andre deler av foretagendet.
Når, i overensstemmelse med punkt 2, en stat justerer fortjenesten som kan tilskrives det faste driftsstedet tilhørende et foretagende i en av statene, og skattlegger i samsvar med dette fortjenesten til foretagendet som er blitt skattlagt i den annen stat, skal den annen stat, i den grad det er nødvendig for å eliminere dobbeltbeskatning på denne fortjenesten, foreta en passende justering dersom den er enig i den justeringen som er blitt gjort i den førstnevnte stat. Hvis den annen stat ikke er enig i justeringen, skal statene tilstrebe å eliminere enhver dobbeltbeskatning som oppstår på grunn av dette ved gjensidig avtale.
Hvor fortjenesten omfatter inntekter som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artiklene ikke berøres av reglene i denne artikkel.
Artikkel 8
Skipsfart og luftfart
Fortjeneste som oppebæres av en person bosatt i en av statene ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart, skal bare kunne skattlegges i denne stat.
Slik fortjeneste kan imidlertid også skattlegges i den annen stat, hvis den virkelige ledelse for foretagendet har sitt sete i denne annen stat.
Ved anvendelsen av punktene 1 og 2 skal fortjeneste oppebåret ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart omfatte fortjeneste som følger med, slik som fortjeneste oppebåret av et innenlandsk eller internasjonalt fraktforetagende ved utleie av skip eller luftfartøy på bareboat basis når dette skyldes midlertidig ledig kapasitet.
Hvis den virkelige ledelse for et skipsfartsforetagende er ombord på et skip, skal den anses for å ha sitt sete i den stat hvor skipet har sitt hjemsted, eller hvis slikt hjemsted ikke finnes, i den stat hvor den som driver skipet er bosatt.
Bestemmelsene i punktene 1 til 4 kommer likeledes til anvendelse på fortjeneste oppebåret ved driften av fiskefartøyer i åpen sjø.
Bestemmelsene i punktene 1, 2, 3 og 5 får også anvendelse på fortjenesten oppebåret ved deltakelse i en ”pool”, et felles forretningsforetagende eller i et internasjonalt driftskontor.
Artikkel 9
Foretagender med fast tilknytning til hverandre
I tilfelle hvor
et foretagende i en av statene deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretagende i den annen stat, eller
samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretagende i en av statene og et foretagende i den annen stat, skal følgende gjelde:
Dersom det i slike tilfelle mellom de to foretagender blir avtalt eller pålagt vilkår i deres innbyrdes kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretagender, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretagendene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretagendets fortjeneste. Dette må imidlertid forstås slik at det at foretagender med fast tilknytning til hverandre har inngått ordninger slik som en ordning med deling av utgifter eller generelle service-avtaler, for eller basert på fordeling av utøvende, generelle administrative, tekniske og forretningsmessige utgifter, forsknings- og utviklingsutgifter og andre liknende utgifter ikke i seg selv er et slikt vilkår som er ment i den foregående setning.
I tilfelle hvor en av statene medregner i fortjenesten til et foretagende som er hjemmehørende i denne stat – og skattlegger i samsvar med dette – fortjeneste som et foretagende i den annen stat er blitt skattlagt for i denne annen stat, og denne medregnede fortjeneste er fortjeneste som ville ha tilfalt foretagendet i den førstnevnte stat dersom vilkårene som ble avtalt mellom de to foretagender hadde vært slike som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige foretagender, da skal denne annen stat foreta en passende justering av den skatt som er beregnet av denne fortjeneste, dersom denne annen stat anser justeringen for å være berettiget. Ved slik justering skal det tas hensyn til denne overenskomsts øvrige bestemmelser og de kompetente myndigheter i statene skal om nødvendig rådføre seg med hverandre.
Artikkel 10
Dividender
Dividender som utdeles av et selskap hjemmehørende i en av statene til en person bosatt i den annen stat, kan skattlegges i denne annen stat.
Slike dividender kan imidlertid også skattlegges i den stat hvor det selskap som utdeler dividendene er hjemmehørende og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til dividendene skal den skatt som ilegges ikke overstige 15 prosent av dividendenes bruttobeløp.
Uansett bestemmelsene i punkt 2, kan den stat som det utdelende selskap er hjemmehørende i, ikke skattlegge dividender betalt av dette selskapet, dersom den virkelige rettighetshaveren til dividendene er:
et pensjonsfond; eller
et selskap (annet enn et interessentskap) som er hjemmehørende i den annen stat og som direkte innehar minst 10 prosent av kapitalen i det utdelende selskapet.
Der den virkelige rettighetshaveren som oppebærer dividendene er en stat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, skal dividendene bare kunne skattlegges i denne stat. Ved anvendelsen av dette punkt skal uttrykket ”stat” omfatte:
for så vidt angår Norge:
Norges Bank;
Statens pensjonsfond utland;
Statens Investeringsfond for Næringsvirksomhet i Utviklingsland (Norfund); og
et offentligrettslig organ eller en institusjon som helt eller hovedsakelig er eid av den norske regjering og som de kompetente myndigheter i statene til enhver tid måtte bli enige om;
for så vidt angår Nederland:
Sentralbanken i Nederland;
Det Nederlandske Finansieringsselskapet for Utviklingsland (FMO);
et offentligrettslig organ eller en institusjon som helt eller hovedsakelig er eid av den nederlandske stat og som de kompetente myndigheter i statene til enhver tid måtte bli enige om.
Bestemmelsene i punktene 2, 3 og 4 berører ikke skattleggingen av selskapet for så vidt angår den fortjeneste hvorav dividendene utdeles.
Uttrykket ”dividender” i denne artikkel betyr inntekt av aksjer, ”jouissance”-aksjer eller ”jouissance”-rettigheter, bergverksaksjer, stifterandeler eller andre rettigheter med rett til andel i overskudd, samt inntekt av andre selskapsrettigheter som etter lovgivningen i den stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer. For så vidt angår Nederland omfatter uttrykket også inntekt av ”profit sharing bonds”.
Bestemmelsene i punktene 1, 2, 3 og 4 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til dividendene er bosatt i en av statene og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende og de aksjer hvorav dividendene utdeles reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.
Når et selskap hjemmehørende i en av statene oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den annen stat, kan denne annen stat ikke skattlegge dividender utdelt av selskapet, medmindre dividendene er utdelt til en person bosatt i denne annen stat, eller de aksjer hvorav dividendene utdeles reelt er knyttet til et fast driftssted i denne annen stat og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om de utdelte dividender eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen stat.
Artikkel 11
Renter
Renter som skriver seg fra en av statene og utbetales til en person bosatt i den annen stat skal, dersom denne person er den virkelige rettighetshaver til rentene, bare kunne skattlegges i denne annen stat.
Uttrykket ”renter” i denne artikkel betyr inntekt av fordringer av enhver art, uansett om de er sikret ved pant i fast eiendom eller ikke. Uttrykket omfatter særlig inntekt av statsobligasjoner, andre obligasjoner eller gjeldsbrev, herunder agiobeløp og gevinster som skriver seg fra slike obligasjoner eller gjeldsbrev. Uttrykket omfatter imidlertid ikke inntekt som er omhandlet i artikkel 10. Morarenter anses ikke som renter etter denne artikkel.
Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en av statene og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen stat hvor rentene skriver seg fra og den fordring som foranlediger rentebetalingen reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.
Når rentebeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaveren, eller mellom dem begge og en tredjemann, og sett i relasjon til den gjeld som det erlegges for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom skyldneren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av statene under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.
Artikkel 12
Royalty
Royalty som skriver seg fra en av statene og utbetales til en person bosatt i den annen stat skal, dersom denne person er den virkelige rettighetshaver til royaltyen, bare kunne skattlegges i denne annen stat.
Uttrykket ”royalty” i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til verker av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig karakter, herunder kinematografiske filmer, filmer eller bånd for radio- eller fjernsynsutsendelse, alle slags patenter, varemerker, mønster eller modeller, tegninger, hemmelige formler eller fremstillingsmåter, eller for bruken av eller retten til å bruke industrielt, kommersielt eller vitenskapelig utstyr, eller for opplysninger om industrielle, kommersielle eller vitenskapelige erfaringer.
Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i en av statene og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen stat hvor royaltyen skriver seg fra og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.
Når royaltybeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom dem begge og en tredjemann, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller opplysning som det er vederlag for overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av statene under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.
Artikkel 13
Formuesgevinst
Gevinst som en person bosatt i en av statene oppebærer ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, og som ligger i den annen stat, kan skattlegges i denne annen stat.
Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretagende i en av statene har i den annen stat, kan skattlegges i denne annen stat. Det samme gjelder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretagendet).
Uansett bestemmelsene i punkt 2 skal følgende gjelde:
gevinst oppebåret av en person bosatt i en av statene ved avhendelse av skip eller luftfartøy som drives i internasjonal fart, samt fartøyer som anvendes i fiskevirksomhet i åpen sjø, og løsøre knyttet til driften av slike skip, luftfartøy eller fartøy, skal bare kunne skattlegges i denne stat;
slike gevinster kan imidlertid også skattlegges i den annen stat, hvis den virkelige ledelse for foretagendet har sitt sete i denne annen stat. Ved anvendelsen av dette underpunkt skal bestemmelsene i artikkel 8 punkt 4 få anvendelse.
Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn omhandlet i punktene 1, 2 og 3 skal bare kunne skattlegges i den stat hvor avhenderen er bosatt.
Bestemmelsene i punkt 4 skal ikke berøre statenes rett til etter sin egen lovgivning å skattlegge gevinster ved avhendelse av en betydelig del av aksjer eller ”jouissance” rettigheter i et selskap, hvis kapital er helt eller delvis fordelt på aksjer og som er hjemmehørende i denne stat, forutsatt at:
selskapets eiendeler helt eller hovedsaklig består av fast eiendom beliggende i denne stat, eller
gevinstene er oppebåret av en fysisk person som er bosatt i den annen stat og har vært bosatt i den førstnevnte stat i løpet av de siste 5 år før avhendelsen av aksjene eller ”jouissance” rettighetene.
Artikkel 14
[Slettet]
Artikkel 15
Uselvstendige personlige tjenester (lønnsarbeid)
Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 16, 17, 18 og 19 skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en av statene mottar i anledning av lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen stat. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette skattlegges i denne annen stat.
Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i en av statene mottar i anledning av lønnsarbeid utført i den annen stat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat, dersom:
mottakeren oppholder seg i denne annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av enhver 12 måneders periode; og
godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av en arbeidsgiver som er bosatt i den stat der mottakeren er bosatt, og hvis forretningsvirksomhet ikke utelukkende eller i overveiende grad består i utleie av arbeidskraft; og
godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted som arbeidsgiveren har i denne annen stat.
Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel skal godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy i internasjonal fart eller om bord i et fartøy som anvendes i fiskevirksomhet i åpen sjø, oppebåret av en person bosatt i en av statene bare kunne skattlegges i denne stat.
Artikkel 16
Styregodtgjørelse
Styregodtgjørelse eller lignende vederlag som oppebæres av en person bosatt i Nederland, i egenskap av medlem av styret eller lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i Norge, kan skattlegges i Norge.
Styregodtgjørelse eller annet vederlag som oppebæres av en person bosatt i Norge, i egenskap av ”bestuurder” eller ”commissaris” i et selskap som er hjemmehørende i Nederland, kan skattlegges i Nederland.
Hvor godtgjørelse som nevnt i punktene 1 og 2 er oppebåret av en person som utøver virksomhet av regelmessig og betydelig karakter for et fast driftssted som befinner seg i en annen stat enn den staten selskapet er hjemmehørende og godtgjørelsen er fradragsberettiget ved beregningen av dette faste driftssteds fortjeneste, skal godtgjørelsen, i den utstrekning den er fradragsberettiget som nevnt, uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2 i denne artikkel, bare kunne skattlegges i den stat hvor det faste driftssted ligger.
Artikkel 17
Artister og idrettsutøvere
Uansett bestemmelsene i artiklene 7 og 15, kan inntekt som en person bosatt i en av statene oppebærer ved personlig virksomhet i den annen stat som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist, musiker eller idrettsutøver, skattlegges i denne annen stat.
Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7 og 15, skattlegges i den stat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.
Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse på inntekt som skriver seg fra virksomhet som artister eller idrettsutøvere utøver i en av statene hvis besøket i denne staten hovedsakelig er understøttet av offentlige fond i den annen stat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I et slikt tilfelle skal inntekten bare kunne skattlegges i den stat hvor artisten eller idrettsutøveren er bosatt.
Artikkel 18
Pensjoner, livrenter, trygdeytelser og underholdsbidrag
Pensjoner og andre lignende ytelser, livrenter, samt engangsbetalinger istedenfor pensjon eller andre lignende ytelser eller livrenter, som skriver seg fra en av statene og betales til en person bosatt i den annen stat, kan skattlegges i den førstnevnte stat.
Pensjonsbetalinger og andre lignende utbetalinger i henhold til trygdelovgivningen i en av statene til en person bosatt i den annen stat kan også skattlegges i den førstnevnte staten.
En pensjon eller annen lignende ytelse eller livrente som omtalt i punkt 1 skal anses å skrive seg fra en av statene hvis:
personen som innehar pensjonsforpliktelsen er bosatt i denne staten eller har et fast driftssted i denne staten og pensjonsforpliktelsen er reelt knyttet til dette faste driftsstedet; eller
tilskudd eller betalinger i tilknytning til pensjonen eller den andre lignende ytelsen eller livrenten, eller rettighetene som mottas fra dem ga rett til redusert skatt i denne staten.
Overføring av rettigheten til en pensjon, annen lignende ytelse eller livrente fra et pensjonsfond eller forsikringsselskap i denne staten til et pensjonsfond eller forsikringsselskap i den annen stat eller i en tredjestat skal ikke på noen måte begrense beskatningsretten til den førstnevnte staten.
uttrykket ”livrente” betyr
for så vidt angår Nederland: en livrente der betalingen er del av skattepliktig inntekt fra lønnsarbeid og bolig (”belastbaar inkommen uit werk en woning”); og
for så vidt angår Norge: et fastsatt beløp som skal betales periodevis til fastsatte tider på livstid, eller i løpet av et bestemt eller konstaterbart tidsrom i henhold til en forpliktelse til å erlegge betaling som vederlag for en fullt tilsvarende motytelse i penger eller pengers verdi.
Underholdsbidrag og annen betaling til underhold betalt til en person bosatt i en av statene skal bare kunne skattlegges i denne stat. Ethvert underholdsbidrag eller annen betaling til underhold som betales av en person bosatt i en av statene til en person bosatt i den annen stat skal imidlertid, i den utstrekning det ikke er fradragsrett for betalingen, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat.
Artikkel 19
Offentlig tjeneste
Lønn og annen lignende godtgjørelse som betales av en av statene, eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person for tjenester som er ytet denne stat eller forvaltningsmyndighet, skal bare kunne skattlegges i denne stat.
Slik lønn og annen lignende godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen stat hvis tjenestene er utført i denne stat og mottakeren er bosatt i denne stat og:
er statsborger av denne stat; eller
ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester.
Bestemmelsene i artiklene 15, 16 og 17 skal få anvendelse på lønn og annen lignende godtgjørelse i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en stat, eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.
Artikkel 20
Studenter
En student eller forretningslærling som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en av statene var bosatt i den annen stat, og som oppholder seg i den førstnevnte stat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne stat for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne stat.
Artikkel 21
Annen inntekt
Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en av statene, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, skal uansett hvor de skriver seg fra, bare kunne skattlegges i denne stat.
Bestemmelsen i punkt 1 får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt 2, når mottakeren av slik inntekt er bosatt i en av statene og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen stat og den rettighet eller eiendom som inntekten skriver seg fra, reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.
KAPITTEL IV
Beskatning av formue
Artikkel 22
[Slettet]
KAPITTEL V
Unngåelse av dobbeltbeskatning
Artikkel 23
Med forbehold for bestemmelsene i norsk lovgivning om godskrivning mot norsk skatt av skatt betalt i et område utenfor Norge (som likevel ikke skal innvirke på de alminnelige prinsipper i denne artikkel):
Når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Nederland, skal Norge innrømme som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt, et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt av denne inntekten i Nederland.
Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektskatten, beregnet før fradraget gis, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Nederland.
Når, i henhold til noen bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppebæres av en person bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge likevel medregne slik inntekt i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den norske inntektsskatten med den del av den norske inntektsskatten som kan henføres til den inntekt som skriver seg fra Nederland.
Nederland kan, når det ilegges skatt på personer bosatt der, medregne i skattegrunnlaget inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst, kan skattlegges eller bare skal kunne skattlegges i Norge.
Når en person bosatt i Nederland oppebærer inntekt som i henhold til artikkel 6, artikkel 7, artikkel 8, artikkel 10 punkt 7, artikkel 11 punkt 3, artikkel 12 punkt 3, artikkel 13 punktene 1, 2, og 3 (underpunkt b), artikkel 15 punkt 1, artikkel 16 punktene 1, 2 og 5 (andre setning), artikkel 18, artikkel 19 punkt 1 (underpunkt a), artikkel 21 punkt 2 og artikkel 24 i denne overenskomsten kan skattlegges eller bare skal kunne skattlegges i Norge og er inkludert i det grunnlag som nevnt i underpunkt a, skal imidlertid Nederland unnta slik inntekt ved å redusere nederlandsk skatt. Denne reduksjon skal beregnes i samsvar med bestemmelsene i nederlandsk lov om unngåelse av dobbeltbeskatning. For dette formål skal nevnte inntekter anses medregnet i inntekten som er unntatt fra nederlandsk skatt i henhold til disse bestemmelser.
Nederland skal videre innrømme nedsettelse av nederlandsk skatt beregnet som nevnt for inntekt som i overensstemmelse med artikkel 10 punkt 2, artikkel 13 punkt 5 og artikkel 17 i denne overenskomst kan skattlegges i Norge i den utstrekning slik inntekt er tatt med i det grunnlag som det er henvist til i underpunkt a. Nedsettelsen skal tilsvare den skatt som er betalt i Norge på disse inntekter, men skal ikke, i tilfelle bestemmelsene i nederlandsk lov om unngåelse av dobbeltbeskatning åpner for det, overstige det beløp som ville blitt godkjent som reduksjon, hvis de medregnede inntektene var de eneste inntekter som var unntatt fra nederlandsk skatt etter bestemmelsene i nederlandsk lov om unngåelse av dobbeltbeskatning. Dette underpunktet skal ikke begrense fradrag nå eller senere i henhold til bestemmelsene i nederlandsk lov om unngåelse av dobbeltbeskatning, men bare så langt det gjelder beregningen av nedsettelsesbeløpet av nederlandsk skatt med hensyn til samlet inntekt fra mer enn ett land og fremføring av skatt betalt i Norge på de omtalte inntekter til etterfølgende år.
Uansett bestemmelsen i underpunkt b, skal Nederland gi nedsettelse i nederlandsk skatt for skatt betalt i Norge på inntekt som i henhold til artikkel 7 punkt 1, artikkel 10 punkt 7, artikkel 11 punkt 3, artikkel 12 punkt 3 og artikkel 21 punkt 2 i denne overenskomst kan skattlegges i Norge, i den grad denne inntekten er medregnet i grunnlaget omtalt i underpunkt a, for så vidt Nederland i henhold til bestemmelsene i nederlandsk lov om unngåelse av dobbeltbeskatning åpner for nedsettelse av nederlandsk skatt med skatt ilagt i et annet land på slik inntekt. Ved beregningen av en slik nedsettelse skal bestemmelsene i underpunkt c i dette punkt gjelde tilsvarende.
KAPITTEL VI
Virksomhet utenfor kysten
Artikkel 24
Bestemmelsene i denne artikkel skal få anvendelse uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst.
Et foretagende som er hjemmehørende i en av statene og driver virksomhet utenfor kysten av den annen stat knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i denne annen stat, skal, med forbehold av punktene 3 og 4 i denne artikkel, i forhold til denne virksomhet anses for å drive virksomhet i denne annen stat gjennom et fast driftssted der.
Bestemmelsene i punkt 2 i denne artikkel får ikke anvendelse når virksomhet som der nevnt er utøvet i den annen stat i et eller flere tidsrom som tilsammen ikke overstiger 30 dager i løpet av enhver 12 måneders periode. Ved anvendelsen av dette punkt skal følgende gjelde:
hvor et foretagende driver virksomhet som nevnt i punkt 2 i denne artikkel, i den annen stat er fast tilknyttet et annet foretagende som der driver vesentlig liknende virksomhet, skal det førstnevnte foretagende anses for å drive all slik virksomhet for det sistnevnte foretagende, unntatt i den utstrekning disse aktiviteter er utøvet på samme tid som dets egne aktiviteter;
et foretagende skal anses for å være fast tilknyttet et annet foretagende, hvis det ene deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i det annet eller hvis samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i begge foretagender.
Fortjeneste oppebåret av en person bosatt i en av statene ved transport av forsyninger eller personell til eller innen et område hvor det foregår virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i en av statene, eller ved driften av taubåter og andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den stat hvor den virkelige ledelse for foretagendet har sitt sete.
Med forbehold av underpunkt b) i dette punkt, kan lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en av statene oppebærer i anledning av lønnsarbeid knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen stat, skattlegges i denne annen stat i den utstrekning arbeidet er utført utenfor kysten av denne annen stat og forutsatt at arbeidet er utført utenfor kysten i et eller flere tidsrom som tilsammen overstiger 30 dager i løpet av enhver 12 måneders periode.
Lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en av statene oppebærer i anledning av lønnsarbeid utført ombord i et skip eller luftfartøy som benyttes til transport av forsyninger eller personell til eller innen et område hvor det foregår virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i en av statene, eller for lønnsarbeid utført ombord i taubåter eller hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den stat hvor den ansatte er bosatt.
Gevinst som en person bosatt i en av statene oppebærer ved avhendelse av rettigheter til aktiva som skal utvinnes ved undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen stat, herunder rettigheter til andeler i eller til fordelen av slike aktiva, eller fra avhendelsen av aksjer hvis verdi helt eller for den vesentligste del, direkte eller indirekte, skriver seg fra slike rettigheter, kan skattlegges i den annen stat.
KAPITTEL VII
Særlige bestemmelser
Artikkel 25
Ikke-diskriminering
Statsborgere av en av statene skal ikke i den annen stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under samme forhold. Denne bestemmelse skal, uansett bestemmelsene i artikkel 1, også få anvendelse på personer som ikke er bosatt i en eller begge stater.
Statsløse personer som er bosatt i en av statene skal ikke i den annen stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt denne annen stats egne borgere under de samme forhold.
Beskatningen av et fast driftssted som et foretagende i en av statene har i den annen stat, skal i denne annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretagender i denne annen stat som utøver samme virksomhet. Denne bestemmelse skal ikke tolkes slik at den forplikter en av statene til å innrømme personer bosatt i den annen stat slike personlige fradrag, fritagelser og nedsettelser ved beskatningen, som den på grunn av sivilstand eller forsørgelsesbyrde innrømmer personer som er bosatt på dens eget område.
Med mindre bestemmelsene i artikkel 9, artikkel 11 punkt 4 eller artikkel 12 punkt 4 kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretagende i en av statene til en person bosatt i den annen stat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretagendets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger til personer bosatt i den førstnevnte stat.
Foretagender i en av statene hvis kapital, helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte, av en eller flere personer som er bosatt i den annen stat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning eller sammenhengende forpliktelser som andre lignende foretagender i den førstnevnte stat er eller måtte bli undergitt.
Bestemmelsene i denne artikkel skal, uansett bestemmelsene i artikkel 2, få anvendelse på skatter av enhver art og betegnelse.
Artikkel 26
Fremgangsmåte ved inypngåelse av gjensidige avtaler
Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge stater i forhold til ham medfører, eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den stat hvor han er bosatt, eller hvis saken faller inn under artikkel 25 punkt 1, for den kompetente myndighet i den stat hvor han er statsborger. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i de to staters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i overenskomsten.
Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen stat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst.
De kompetente myndigheter i statene skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av overenskomsten måtte fremby. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i overenskomsten.
De kompetente myndigheter i statene kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter.
Dersom de kompetente myndigheter inngår avtale som nevnt i punktene 2 og 3, skal skatt ilegges eller refusjon av skatt foretas i samsvar med slik avtale. Enhver avtale som måtte komme i stand, skal legges til grunn uansett tidsfristene i de to staters interne lovgivning.
Når,
en person etter punkt 1 har fremmet en sak for den kompetente myndighet i en av statene basert på at tiltak i en eller begge stater for denne personen har medført beskatning som ikke er overensstemmede med bestemmelsene i denne overenskomst, og
de kompetente myndigheter ikke er i stand til å oppnå en gjensidig avtale som løser den aktuelle saken i henhold til punkt 2 innen to år fra saken ble fremmet for den kompetente myndighet i den annen stat, skal ethvert uløst spørsmål i saken bli fremmet for voldgift dersom personen krever det. Disse uløste spørsmålene skal imidlertid ikke bli fremmet for voldgift dersom en avgjørelse av disse spørsmålene allerede har blitt truffet av en domstol eller et administrativt vedtaksorgan i noen av statene. Med mindre en person som er direkte berørt av saken ikke godtar den gjensidige avtalen som gjennomfører voldgiftsavgjørelsen eller de kompetente myndigheter er enige om en annen løsning innen seks måneder etter at avgjørelsen har blitt meddelt dem, skal voldgiftsavgjørelsen være bindende for begge stater og skal bli gjennomført uavhengig av enhver tidsfrist i intern lovgivning i disse statene. De kompetente myndigheter i statene skal ved gjensidig avtale fastsette fremgangsmåten for anvendelsen av dette punkt.
Artikkel 27
Utveksling av opplysninger
De kompetente myndigheter i statene skal utveksle slike opplysninger som er overskuelig relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst, eller for forvaltningen eller håndhevingen av de interne lovbestemmelser som gjelder skatter av enhver art som utskrives på vegne av statene eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Utveksling skal bare skje i den utstrekning beskatning som foreskrives, ikke er i strid med denne overenskomsten. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artiklene 1 og 2.
Opplysninger som er mottatt av en av statene i henhold til punkt 1 skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne staten. Opplysningene må bare gjøres tilgjengelige for personer eller myndigheter (herunder domstoler, og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning, eller avgjøre klager vedrørende de skatter som nevnt i punkt 1, eller som har til oppgave å føre tilsyn med det forannevnte. Slike personer eller myndigheter kan bare bruke opplysningene til nevnte formål. De kan gjøre opplysningene tilgjengelige under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser. Uansett det foregående kan opplysninger mottatt av den ene staten også brukes til andre formål når slike opplysninger kan brukes til slike andre formål med hjemmel i begge staters lovgivning og den kompetente myndighet i bistandsstaten tillater slik bruk.
Bestemmelsene i punktene 1 og 2 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en av statene en forpliktelse til:
å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen stats lovgivning og administrative praksis;
å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen stats lovgivning eller vanlige administrative praksis;
å gi opplysninger som ville røpe noen næringsmessig, forretningsmessig, industriell, kommersiell eller yrkesmessig hemmelighet eller forretningsmetode, eller opplysninger som ville stride mot allmenne interesser (ordre public) dersom de ble gjort tilgjengelige.
Hvis en stat har anmodet om opplysninger i medhold av denne artikkel, skal den annen stat anvende sine midler for innhenting av opplysninger for å skaffe de anmodede opplysningene, selv om denne annen stat ikke selv har behov for slike opplysninger til sine egne skatteformål. Forpliktelsene som følger av forrige setning er underlagt de begrensninger som følger av punkt 3, men ikke i noe tilfelle skal disse begrensningene tolkes slik at de tillater en stat å avslå å fremskaffe opplysninger utelukkende fordi denne stat ikke har egen interesse av slike opplysninger.
Ikke i noe tilfelle skal bestemmelsene i punkt 3 tolkes slik at de tillater en stat å avslå å fremskaffe opplysninger utelukkende fordi opplysningene må innhentes fra en bank, annen finansiell institusjon, forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig, eller fordi opplysningene vedrører eierskapsinteresser i en person.
Artikkel 28
Bistand til innfordring av skattekrav
Statene skal yte hverandre bistand til innfordring av skattekrav. Denne bistanden er ikke begrenset av artiklene 1 og 2. De kompetente myndigheter i statene kan ved gjensidig avtale fastsette hvordan denne artikkelen skal gjennomføres.
Uttrykket ”skattekrav” slik det anvendes i denne artikkel, betyr et skyldig beløp som vedrører skatter av enhver art som utskrives på vegne av statene, eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, og som ikke er utskrevet i strid med denne overenskomst eller noen annen overenskomst som statene har tiltrådt, samt renter, administrative straffetillegg og omkostninger til innfordring eller sikring som vedrører slike beløp.
Når en stat etter lovgivningen i denne stat ved tvang kan iverksette innfordringen av et skattekrav som skyldneren på dette tidspunktet etter lovgivningen i denne stat ikke kan hindre innfordringen av, skal dette skattekravet, etter anmodning fra den kompetente myndighet i denne stat, godtas av den kompetente myndighet i den annen stat for innfordringsformål. Skattekravet skal innfordres av den anmodede stat i samsvar med bestemmelsene i dens lovgivning om tvangsforføyninger og innfordring av dens egne skattekrav, som om skattekravet var den annen stats eget skattekrav som denne annen stat etter dette punkt kunne anmodet om innfordring av.
Når et skattekrav i en stat er et krav som denne stat i henhold til sin lovgivning kan treffe tiltak for å sikre innfordringen av, skal dette kravet etter anmodning fra den kompetente myndighet i denne stat, godtas av den kompetente myndighet i den annen stat med sikte på å treffe sikringstiltak. Denne annen stat skal treffe tiltak for å sikre skattekravet i henhold til sin egen lovgivning som om skattekravet var et skattekrav i denne annen stat, selv om skattekravet på det tidspunkt slike tiltak blir iverksatt, ikke kan innfordres ved tvang i den førstnevnte stat eller skyldneren har rett til å forhindre at det kreves inn.
Uansett bestemmelsene i punktene 3 og 4 skal ikke et skattekrav som en stat har godtatt for de formål som nevnt i punktene 3 og 4, på grunn av sin egenskap som skattekrav, undergis de foreldelsesfrister eller få den prioritet som gis et skattekrav i denne staten i henhold til lovgivningen i denne staten. I tillegg skal ikke et skattekrav som en stat har godtatt for de formål som nevnt i punktene 3 og 4, i denne staten få noen form for prioritet som i henhold til lovgivningen i den annen stat gjelder for dette skattekravet.
Søksmål om eksistensen, gyldigheten av eller størrelsen på en stats skattekrav skal ikke fremmes for domstolene eller forvaltningsorganene i den annen stat.
Når et skattekrav, på noe tidspunkt etter at en stat har fremmet en anmodning etter punktene 3 og 4, og før den annen stat har innfordret og overført det aktuelle skattekravet til den førstnevnte stat, opphører å være:
når det gjelder en anmodning etter punkt 3, et skattekrav som den førstnevnte stat ved tvang kan iverksette innfordringen av etter lovgivningen i denne stat og som skyldneren på det tidspunkt og i henhold til lovgivningen i denne stat, ikke kan forhindre innfordringen av, eller
når det gjelder en anmodning etter punkt 4, et skattekrav som det i den førstnevnte stat i henhold til denne stats lovgivning kan treffes tiltak for å sikre innfordringen av, skal den kompetente myndighet i den førstnevnte stat omgående gi beskjed om disse omstendighetene til den kompetente myndighet i den annen stat. Den annen stat kan velge om den førstnevnte stat enten skal suspenderer eller trekke tilbake sin anmodning.
Bestemmelsene i denne artikkel skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en stat en forpliktelse til:
å sette i verk tiltak som er i strid med lovgivningen eller administrativ praksis i denne eller den annen stat;
å sette i verk tiltak som vil være i strid med allmenne interesser (ordre public);
å yte bistand dersom den annen stat i henhold til denne stats lovgivning eller administrative praksis, ikke har benyttet alle rimelige midler med hensyn til henholdsvis innfordring eller sikring;
å yte bistand i de tilfeller hvor den administrative byrden for denne stat åpenbart ikke står i forhold til den fordel som den annen stat oppnår.
Artikkel 29
[Slettet]
Artikkel 30
Diplomatiske og konsulære tjenestemenn
Intet i denne overenskomst skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer diplomatiske eller konsulære tjenestemenn i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.
En person som er medlem av en av statenes diplomatiske eller konsulære delegasjoner i den annen stat eller i en tredje stat og som er statsborger av senderstaten skal, i forhold til denne overenskomst, anses for bosatt i senderstaten, men bare hvis han i denne stat er undergitt de samme forpliktelser med hensyn til skatt på inntekt som personer bosatt i denne stat.
Overenskomsten skal ikke gjelde for internasjonale organisasjoner, organer eller tjenestemenn tilknyttet disse og personer som er medlemmer av en diplomatisk eller konsulær delegasjon fra en tredje stat, som oppholder seg i en av statene og som ikke i noen av de to stater er undergitt de samme forpliktelser med hensyn til skatt på inntekt som personer bosatt i denne stat.
Artikkel 31
Forskrifter
De kompetente myndigheter i statene skal ved gjensidig avtale fastsette regler for gjennomføringen av artikkel 10 punktene 2, 3 og 4.
For så vidt angår de bestemmelser i overenskomsten som handler om utveksling av opplysninger og gjensidig bistand ved innfordring av skatter, kan de kompetente myndigheter ved innbyrdes avtale fastsette regler om fremgangsmåten, skjemaer for henvendelser og tilhørende svar, omregning av valuta, forføyninger over innkasserte beløp, minstebeløp som skal være gjenstand for innfordring og beslektede forhold.
De kompetente myndigheter i hver av statene kan, i samsvar med praksis i denne stat, utferdige de forskrifter som er nødvendige for å gjennomføre de øvrige bestemmelser i denne overenskomst.
Artikkel 32
Territorial utvidelse
Denne overenskomst kan utvides, enten i sin helhet eller med nødvendige endringer, til Aruba eller den karibiske delen av Nederland (øyene Bonaire, Sint Eustatius og Saba), hvis den aktuelle delen av Kongeriket Nederland pålegger skatter av vesentlig likeartet karakter som de overenskomsten får anvendelse på. Enhver slik utvidelse skal ha virkning fra det tidspunkt og være underkastet slike endringer og vilkår, herunder bestemmelser om opphør, som måtte bli nevnt særskilt og avtalt ved noter, som blir å utveksle gjennom diplomatiske kanaler.
Med mindre noe annet blir avtalt skal opphør av overenskomsten ikke medføre opphør av overenskomsten for noen del(er) av Kongeriket Nederland som den i medhold av denne artikkel er blitt utvidet til å omfatte.
KAPITTEL VIII
Sluttbestemmelser
Artikkel 33
Ikrafttredelse
Denne overenskomst skal tre i kraft på den trettiende dag etter det siste tidspunkt da de respektive regjeringer har underrettet hverandre skriftlig om at de konstitusjonelle skritt som kreves i de respektive stater er gjennomført, og dens bestemmelser skal ha virkning:
for så vidt angår skatt tilbakeholdt ved kilden på dividender oppebåret på eller etter første januar i det kalenderår som følger nærmest etter det år denne overenskomst trer i kraft;
for så vidt angår andre skatter enn kildeskatt på dividender, for inntektsår (taxable years) og perioder som begynner på eller etter første januar i det kalenderår som følger nærmest etter det år denne overenskomst trer i kraft.
Overenskomsten mellom Kongeriket Norge og Kongeriket Nederland til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, undertegnet i Haag den 22. september 1966, og Overenskomst mellom Norge og Nederland, datert 11. januar 1929 for gjensidig fritagelse for inntektsskatt, i visse tilfelle, av fortjeneste vunnet ved skipsfartsvirksomhet, skal opphøre ved denne overenskomsts ikrafttreden. Bestemmelsene i overenskomsten av 1966 skal imidlertid gjelde inntil bestemmelsene i denne overenskomst, i samsvar med bestemmelsene i denne artikkels punkt 1, får virkning.
Artikkel XX
(regulerer ikrafttredelsen av bestemmelsene som er inntatt ved endringsprotokollen undertegnet 23. april 2013)
Denne endringsprotokoll skal tre i kraft på den siste dag i måneden som følger etter den måneden der den siste av underrettelsene har blitt mottatt, og der de respektive regjeringene har underrettet hverandre skriftlig gjennom diplomatiske kanaler om at de konstitusjonelle skritt som kreves i de respektive stater er gjennomført, og skal deretter ha virkning for så vidt angår skatter vedrørende kalenderåret (inkludert regnskapsperioder som begynner i ethvert slikt år) som følger etter det år da denne protokollen trer i kraft og etterfølgende år.
Artikkel 26 Punkt 6 skal bare gis anvendelse for ligninger for skatteår og perioder som begynner etter at denne protokollen har trådt i kraft.
Artiklene 27 og 28 i overenskomsten som endret av artiklene XV og XVI i denne protokollen skal også gjelde med sine vilkår for opplysninger og innfordring som gjelder tiden før ikrafttredelsen av denne protokoll.
Artikkel 34
Opphør
Denne overenskomst skal forbli i kraft inntil den blir oppsagt av en av de kontraherende parter. Hver av partene kan si opp overenskomsten gjennom diplomatiske kanaler ved å gi varsel om opphør minst seks måneder før utløpet av ethvert kalenderår etter utløpet av en periode på fem år etter ikrafttredelsesdagen. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning:
for så vidt angår skatt tilbakeholdt ved kilden, på dividender oppebåret på eller etter første januar i det kalenderår som følger nærmest etter det år oppsigelse blir gitt.
for så vidt angår andre skatter enn kildeskatt på dividender, for inntektsår (taxable years) og perioder som begynner på eller etter første januar i det kalenderår som følger nærmest etter det år oppsigelse blir gitt.
GJORT [xxxxxxxxxx] i to eksemplarer, på det norske, nederlandske og engelske språk, slik at de tre tekster har lik gyldighet. I tilfelle fortolkningstvil mellom den norske og nederlandske tekst, skal den engelske tekst være avgjørende.
Protokoll
Ved undertegningen av den i dag inngåtte overenskomst mellom Kongeriket Norge og Kongeriket Nederland til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt, er de undertegnende blitt enige om følgende bestemmelser som skal utgjøre en integrerende del av overenskomsten.
I.
Når en person som ifølge overenskomstens bestemmelser er bosatt i Nederland, er fritatt for eller berettiget til nedsettelse av norsk skatt, skal tilsvarende fritagelse eller nedsettelse få anvendelse på uoppgjorte dødsboer i den utstrekning en eller flere av loddeierne eller legatarene er bosatt i Nederland.
Når inntekt av et uoppgjort dødsbo som etter overenskomstens bestemmelser er undergitt norsk beskatning, tilkommer loddeier eller legatar bosatt i Nederland, skal Nederland innrømme en reduksjon eller et fradrag i samsvar med bestemmelsene i artikkel 23 punkt 3 i overenskomsten.
IA. Ad artiklene 1 og 4
En person (som ikke er en fysisk person) som er et subjekt i henhold til skattelovgivningen (etter betydningen i artikkel 2 i denne overenskomst) i en av statene skal bli ansett som skattepliktig i denne stat, selv om alle inntekter som tilordnes denne personen er unntatt fra beskatning dersom personen oppfyller alle vilkårene for unntak fastsatt i nasjonal skattelov.
Uansett bestemmelsene i artiklene 1 og 4 i overenskomsten og de forutgående bestemmelser i denne artikkel, skal de kompetente myndigheter i statene ved gjensidig avtale avgjøre i hvilken utstrekning en person bosatt i en stat som er underlagt et begunstiget regime, ikke skal gis rett til fordeler som følge av denne overenskomst. Et selskap som er behandlet som et ”vrijgestelde beleggingsinstelling” (investeringsinstitusjon som er unntatt fra beskatning) som omtalt i den nederlandske selskapsskatteloven av 1969, skal ikke gis rett til fordeler etter artiklene 10, 11, 12, artikkel 13 punkt 4 og artikkel 21 punkt 1 i overenskomsten og de korresponderende artiklene i protokollen til overenskomsten.
IB. Ad artiklene 1 og 26
Dersom det oppstår spørsmål ved anvendelsen av bestemmelsene i denne overenskomst med hensyn til elementer av inntekt, fortjeneste eller gevinst innvunnet av eller gjennom en person som er skattemessig transparent i henhold til lovgivningen i noen av statene, skal de kompetente myndigheter i statene ved gjensidig avtale avgjøre hvordan dobbeltbeskatning eller dobbelt ikke-beskatning av slike elementer av inntekt, fortjeneste eller gevinst skal unngås.
II. Ad artikkel 4
En fysisk person som bor ombord i et skip uten å ha noen fast bopel i noen av statene, skal anses for å være bosatt i den stat hvor skipet har sitt hjemsted.
III. Ad artikkel 5
Ved anvendelsen av artikkel 5 punkt 3 skal følgende gjelde:
selvstendige byggeprosjekter eller anleggsvirksomheter skal ikke sees i sammenheng ved beregningen av varigheten;
byggeprosjekter utført for forskjellige oppdragsgivere kan normalt anses som selvstendige med mindre de kan anses for å utgjøre en enhet økonomisk sett;
forskjellige prosjekter som blir utført for en og samme oppdragsgiver i henhold til en enkelt kontrakt, skal imidlertid behandles som ett prosjekt;
prosjekter som blir utført for en og samme oppdragsgiver i henhold til flere kontrakter skal også behandles som ett prosjekt hvis de blir utført som ett enkelt prosjekt. Dette kan være tilfelle:
i tid, dvs. hvis de forskjellige prosjekter blir utført samtidig eller umiddelbart etter hverandre uten avbrudd.
i beliggenhet, hvis prosjektene, på tross av at de er utført på forskjellige steder, i realiteten utgjør en del av et større hele og det ikke har vært noe betydelig avbrudd i anleggsarbeidet.
IV.
[Slettet]
V. Ad artiklene 8 og 13
Når foretagendet drives av en eller flere solidarisk ansvarlige sameiere bosatt i en av statene, og av en eller flere solidarisk ansvarlige sameiere bosatt i den annen stat og de kompetente myndigheter i begge stater er enige i at det ikke er mulig å stedfeste den virkelige ledelse bare til en av statene, skal fortjeneste som nevnt i artikkel 8, punktene 1, 5 og 6 og gevinst som nevnt i artikkel 13, punkt 3 skattlegges i forhold til den andel som hver av de solidarisk ansvarlige sameiere har, bare i den stat hvor vedkommende sameier er bosatt.
VI. Ad artikkel 10
Henvendelser om tilbakebetaling av skatt som er oppkrevet i strid med bestemmelsene i artikkel 10, må fremsettes til den kompetente myndighet i den stat som har oppkrevet skatten, innen en frist på fem år etter utløpet av det kalenderår da skatten ble oppkrevet.
VII. Ad artiklene 11 og 23
For det tilfelle at en av statene skulle innføre en kildeskatt på renter, skal denne stat informere den annen stat om innføringen av denne skatt og innlede forhandlinger med sikte på å komme til enighet om slike endringer i artiklene 11 og 23 som ansees passende.
VIII. Ad artikkel 18
Der en person bosatt i en av statene før den dato da denne endringsprotokollen til overenskomsten får virkning, mottar pensjon eller annen lignende ytelse, eller en livrente som skiver seg fra den annen stat, eller en pensjon eller annen lignende utbetaling i henhold til trygdelovgivningen i den annen stat, og som etter denne datoen fortsetter å få slik pensjon, ytelse, livrente eller trygdeutbetaling, skal bestemmelsene i artikkel 18 i overenskomsten forut for ikrafttredelsen av denne endringsprotokoll fortsatt gis anvendelse etter datoen for ikrafttredelsen av denne endringsprotokoll, med mindre personen som mottar pensjonen, ytelsen, livrenten eller trygdeutbetalingen velger anvendelse av bestemmelsene i artikkel 18 i overenskomsten etter endringene i denne protokoll. Slikt valg må meddeles skattemyndighetene i begge stater innen to år fra den dato endringsprotokollen får virkning, og er ugjenkallelig.
IX.
[Slettet]
X.
[Slettet]
XI.
[Slettet]
XII. Ad artikkel 25
Ved anvendelsen av artikkel 25 punkt 3 skal følgende gjelde: renter, royalty og andre utgifter som utredes av et foretagende hjemmehørende i en av statene og som kan henføres til et fast driftssted som dette har i den annen stat, kan fratrekkes ved beregningen av det faste driftssteds skattbare fortjeneste på de samme vilkår som om det var et foretagende hjemmehørende i den annen stat.
XIII. Ad artikkel 26
Bestemmelsene i artikkel 26 punkt 6 skal ikke få anvendelse der det er fastsatt en normpris for petroleum i henhold til den norske petroleumsskatteloven.
Dersom Norge, etter at denne endringsprotokollen trer i kraft, inngår en skatteavtale med et annet land med en voldgiftsbestemmelse uten en slik betingelse som nevnt i punkt 1, skal denne betingelsen automatisk ikke lenger gjelde fra den dato den andre avtalen trer i kraft.
XIV. Ad artikkel 27
Bestemmelsene i artikkel 27 skal gjelde tilsvarende for opplysninger som er relevante for å gjennomføre inntektsrelaterte bestemmelser i lovgivningen i noen av statene, av myndighetene i denne staten som har ansvar for gjennomføring, forvaltning og håndhevelse av disse inntektsrelaterte bestemmelsene.
Enhver opplysning mottatt i henhold til punkt 1 i tilknytning til artikkel 27 i overenskomsten skal bare brukes med det formål å fastsette og utskrive tilskudd og for å fastsette og bevilge ytelser i henhold til inntektsrelaterte bestemmelser som omtalt i punkt 1.
GJORT [xxxxxxxxxx] i to eksemplarer, på det norske, nederlandske og engelske språk, slik at de tre tekster har lik gyldighet. I tilfelle fortolkningstvil mellom den norske og nederlandske tekst, skal den engelske tekst være avgjørende.