1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Rammer for finanspolitikken

Målene for den økonomiske politikken er arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, økt verdiskaping, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av politikken må virke sammen for å oppnå dette.

Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag, og mindre i år med høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet til å dempe virkningene av finanskrisen. Etter tilbakeslaget under finanskrisen har det nå vært vekst i fastlandsøkonomien rundt det normale i ni kvartaler. Sysselsettingen har tatt seg godt opp. Ledigheten utgjør nå rundt 3¼ pst. av arbeidsstyrken. Dette er klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 25 årene og langt under nivåene i de fleste andre industriland. Utfordringen framover er å ta vare på disse gode resultatene i en situasjon der usikkerheten i internasjonal økonomi er betydelig.

Aktiviteten i norsk økonomi har holdt seg godt oppe inn i 2012, til tross for svak utvikling i eksportmarkedene. For året sett under ett anslås veksten i fastlandsøkonomien å bli på linje med gjennomsnittet for de siste førti årene, og veksten kan gå ytterligere litt opp neste år. Arbeidsledigheten anslås å holde seg om lag på dagens nivå.

Selv om usikkerheten rundt den videre utviklingen i Europa fortsatt er betydelig, tilsier ikke utviklingen i norsk og internasjonal økonomi at det gjennomføres særskilte tiltak i revideringen av budsjettet for 2012.

Statsregnskapet for 2011 og annen ny budsjettinformasjon innebærer at anslagene for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er lavere enn lagt til grunn i fjor høst både for 2011 og 2012. Skatteanslagene er justert opp, mens anslaget for utgiftene, særlig i folketrygden, er justert ned. Av hensyn til kronekurs og konkurranseutsatt sektor har Regjeringen lagt opp til at økte inntektsanslag og reduserte utgiftsanslag i hovedsak benyttes til å styrke budsjettbalansen. Langsiktige hensyn knyttet til utgiftsøkningene som følger av en aldrende befolkning trekker i samme retning. Regjeringen har likevel funnet det riktig å foreslå utgiftsøkninger på noen særskilte områder, i det vesentlige hvor uforutsette hendelser tilsier det.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Saldert budsjett 2012 var basert på et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 122,2 mrd. kroner. Dette innebar en bruk av oljeinntekter som lå 2,4 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, ga dette en budsjettimpuls på ¼ pst.

Ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning av en oppjustering av anslaget for skatter og avgifter fra fastlandsøkonomien i 2012. Det legges nå til grunn et litt høyere underliggende nivå på sysselsettingen og et litt høyere langsiktig normalnivå for etterskuddsskattene. Anslaget for strukturelle skatter og avgifter i 2012 er derfor satt opp med 5½ mrd. kroner.

Regjeringens forslag til bevilgningsendringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2012 innebærer at utgiftene reduseres med 0,9 mrd. kroner, medregnet 0,1 mrd. kroner i økte utgifter som er fremmet for Stortinget tidligere i år, og at inntekter utenom skatter og avgifter reduseres med 0,4 mrd. kroner.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2012 anslås nå til 116,2 mrd. kroner, som er 6 mrd. kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet 2012. Forventet fondsavkastning i 2012 anslås nå til 132 mrd. kroner, som er en oppjustering på 8 mrd. kroner. Bruken av oljepenger anslås nå til å ligge 16 mrd. kroner under 4-prosentbanen.

Nedjusteringen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er større for 2011 enn for 2012. Etterspørselsimpulsen for 2011 og 2012 sett under ett anslås litt lavere enn i fjor høst, mens budsjettet for 2012 isolert sett framstår som noe mer ekspansivt. Budsjettet anslås å gi en etterspørselsimpuls i 2012 tilsvarende ¾ pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, der det bl.a. er korrigert for endringer i inntekter og utgifter som følge av konjunkturutviklingen, måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet. Statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd tilsvarer den faktiske bruken av oljeinntekter og vil bli dekket ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Det oljekorrigerte underskuddet i 2012 anslås nå til 111,7 mrd. kroner, mot 120,2 mrd. kroner i saldert budsjett 2012. Av reduksjonen på 8,6 mrd. kroner fra saldert budsjett, utgjør økte skatte- og avgiftsinntekter 7 mrd. kroner. Utenom skatter og avgifter reduseres inntektene med 3,2 mrd. kroner, mens utgiftene reduseres med 4,8 mrd. kroner. I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er det også tatt hensyn til nye anslag for renteinntekter og renteutgifter knyttet til statens kontantbeholdning og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2012 til høsten.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 3,1 pst. fra 2011 til 2012. I Nasjonalbudsjettet 2012 ble denne utgiftsveksten anslått til 2,1 pst. Økningen i anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten skyldes særlig at utgiftene er nedjustert i regnskapet for 2011. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 6,2 pst., mot 5,4 pst. i Nasjonalbudsjettet 2012.

Det vises til Meld. St. 2 (2011–2012) Revidert nasjonalbudsjett 2012 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv., mens skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 112 L (2011–2012) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett

Etter saldert budsjett for 2012 er det fremmet forslag for Stortinget om tilleggsbevilgninger på 141 mill. kroner for å dekke merutgifter knyttet til rettssaken etter angrepene 22. juli 2011, tilrettelegging av soningsforholdene for den tiltalte og investeringer i Politiets sikkerhetstjeneste. Det er også fremmet en proposisjon om reindriftsavtalen 2012/2013, men de utgiftsøkningene som her foreslås, veies opp av tilsvarende utgiftsreduksjoner.

Utenom petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og bevilgninger på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, fremmes det nå forslag som innebærer at utgiftene reduseres med 1 mrd. kroner og inntektene reduseres med 0,4 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å gjenanskaffe et Hercules transportfly til erstatning for flyet som gikk tapt i ulykken i Nord-Sverige tidligere i år. Dette krever en bevilgningsøkning på 720 mill. kroner.

Sikringstiltak i regjeringskvartalet samt leie og tilpasning av midlertidige lokaler i etterkant av angrepene 22. juli 2011 tilsier en bevilgningsøkning til Statsbygg på 455 mill. kroner. Det foreslås også økte utgifter til ulike kurantprosjekter, bl.a. igangsetting av Ørje Tollsted og prosjektering av Framsenteret, med 130 mill. kroner. Samlet sett foreslås bevilgningen til Statsbygg økt med 571 mill. kroner.

Utgiftsbevilgningene til de regionale helseforetakene foreslås netto økt med 570 mill. kroner grunnet økte pensjonskostnader. Anslaget for pensjonskostnad i offentlige helseforetak i 2012 forelå i januar, og øker med 2 100 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. I tråd med etablert opplegg for håndtering av pensjonskostnader for de offentlige helseforetakene foreslås det at basisbevilgningene økes med 2,1 mrd. kroner og at økningen motsvares av tilsvarende nedsettelse av driftskredittrammen. Det innebærer at økningen i driftskredittrammen i saldert budsjett 2012 på 1 730 mill. kroner reverseres, og at det stilles krav om ytterligere nedbetaling av driftskreditt på 370 mill. kroner som føres som økte inntekter. Pensjonskostnadene til private helseinstitusjoner som har avtale med de regionale helseforetakene, øker også. Det foreslås å øke basisbevilgningene til de regionale helseforetakene med 200 mill. kroner for å sette dem i stand til å håndtere pensjonskostnadene til private institusjoner med avtale.

Utgiftene til refusjon av de kommunale barnevernsutgiftene til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger foreslås økt med 381 mill. kroner. Både antallet barn under refusjonsordningen og utgiftene per barn har vist seg å være betydelig høyere enn tidligere antatt.

Regjeringen foreslår å opprette to nye landsdekkende såkornfond i 2012 for å investere i nye innovative og internasjonalt konkurransedyktige bedrifter. Fondene skal ha en gjennomsnittlig størrelse på om lag 500 mill. kroner og finansieres ved egenkapital med 50/50-fordeling mellom private og staten. Det foreslås en bevilgning på 227 mill. kroner, hvorav 149 mill. kroner er en avsetning for å dekke eventuelle statlige tap på den investerte egenkapitalen, 75 mill. kroner gir risikoavlastning for de private investorene og 3 mill. kroner gjelder forvaltningen av fondene. I tillegg foreslås det en bevilgning på 425 mill. kroner til egenkapital til såkornfondene, som ikke vil inngå i den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen.

Det foreslås å øke utgiftene til investering i testsenteret for CO₂-håndtering på Mongstad med 219 mill. kroner, delvis som følge av nye anslag for investeringskostnaden for senteret og delvis som følge av en forskyvning av kostnader fra 2011 til 2012. Samtidig foreslås det å redusere utgiftene til drift og betjening av lån med 419 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig at testsenteret er forsinket med tre måneder og først vil komme i drift i september 2012. Forsinkelsen har også konsekvenser på inntektssiden, jf. egen omtale.

Stortinget har gitt Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å utgiftsføre utgifter uten bevilgning til overgangsordningen og arbeidet med å etablere en ny permanent statlig enhet for eksportfinansiering. Den nye enheten skal etter planen være operativ fra 1. juli i år. Det legges opp til at ordningen bruttobudsjetteres og at lånene står på statens balanse. Driften av det nye selskapet skal dekkes gjennom tilskudd fra staten. For overgangsordningen anslås utgiftene til 96 mill. kroner. Til etablering av den nye statlige eksportfinansieringsenheten foreslås en bevilgning på til sammen 111 mill. kroner, som omfatter tilskudd til drift, utgifter til interimsstyret og investeringer i IKT og annet utstyr.

Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning på 200 mill. kroner til drift og vedlikehold av jernbane. Flom og ras på ulike banestrekninger, og en brann på Hallingskeid stasjon, medførte omfattende skader i 2011. I tillegg er det avdekket behov for brannverntiltak i Oslo-tunnelen, mens avsporinger bl.a. ved Dombås har gjort det nødvendig å gjenoppbygge en del infrastruktur.

Regjeringen foreslår 160 mill. kroner i økt bevilgning til geologisk kartlegging i nordområdene. Geologisk kartlegging i Barentshavet nordøst vil bli gjennomført for å ivareta Norges interesser etter delelinjeavtalen med Russland. Det skal også gjennomføres geologisk kartlegging ved Jan Mayen.

Utgiftene til vakt og sikring i departementene er økt etter angrepet 22. juli 2011. Dette skyldes i hovedsak at departementene er spredt på flere steder enn før. Sammen med økte driftsutgifter gjør dette at bevilgningen til Departementenes servicesenter foreslås økt med til sammen 150 mill. kroner.

Etter angrepet på regjeringskvartalet 22. juli 2011 flyttet Statsministerens kontor inn i Forsvarsdepartementets bygning ved Akershus festning. Deler av Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben måtte flytte ut til andre lokaler i nærheten. Utgiftene til de bygningstekniske og sikkerhetsmessige tilpasningene som flyttingen nødvendiggjør, foreslås dekket med en bevilgning på 148 mill. kroner i 2012.

Regjeringen vil bidra til å dekke ekstraordinære utgifter etter uværet «Dagmar» og annet ekstremvær, og foreslår derfor å øke skjønnstilskuddet til kommunene og fylkeskommunene med 145 mill. kroner.

Det foreslås bevilgninger på 144 mill. kroner til ulike miljøtiltak over Miljøverndepartementets budsjett. Av dette gjelder 78 mill. kroner gjennomføring av nasjonalparkplanen og 36 mill. kroner tiltak for bevaring av villaksen. Videre foreslås det en bevilgning på 23 mill. kroner til fornyelse av jordobservatoriet i Ny-Ålesund på Svalbard.

Riksvegnettet ble påført betydelige skader etter flom og ras i forbindelse med stormene rundt årsskiftet 2011/2012. Det er også behov for mer omfattende tiltak enn antatt i Oslofjordtunnelen etter brannen der i juni 2011, særlig for å bedre sikkerheten i tunnelen. I tillegg kommer sikkerhetstiltak på vegnettet. Til sammen foreslås en tilleggsbevilgning til vegformål på 140 mill. kroner.

Når kontantstøtten fra 1. august avvikles for toåringer og styrkes for ettåringer, ventes etterspørselen etter barnehageplasser samlet sett å øke med om lag 1 550 flere plasser enn lagt til grunn i saldert budsjett 2012. Det foreslås at kompensasjonen til kommunene i 2012 økes med 122 mill. kroner.

Utgiftene til ordningen for statsgaranti for lønnskrav ved konkurs foreslås økt med 116 mill. kroner. Behovet for bevilgningsøkningen skyldes restansenedbygging, mens antall konkurser forventes å bli om lag på samme nivå i 2012 som i 2011.

Det fremmes forslag om bevilgninger på til sammen 100 mill. kroner til tiltak for treforedlingsindustrien. Av dette gjelder 50 mill. kroner tiltak for å bidra til utvikling av nye produkter og produksjonsmetoder over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Det foreslås økte bevilgninger til forsknings- og innovasjonsprogrammer, nye inkubatorer og styrket nettverksaktivitet for å få fram gode treforedlingsprosjekter. Videre foreslås det at 50 mill. kroner skal gå til infrastrukturtiltak for å forbedre tilgjengeligheten til skogressursene over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Bygging av tømmerkaier, taubaner, og vedlikehold av etablerte skogsbilveier skal bidra til å redusere kostnader og øke leveringssikkerheten til industrien.

Gruveselskapene som benytter Ofotbanen har fra 2013 behov for å øke volumet av malmtransport på banen. Det er derfor nødvendig å gjennomføre kapasitetsøkende tiltak på jernbanestrekningen. Tiltakene forutsettes finansiert gjennom anleggsbidrag og statlige bevilgninger. Det foreslås en bevilgningsøkning på 100 mill. kroner til utgifter under Jernbaneverket i 2012 til formålet.

Enkelte flyktningtiltak i Norge kan klassifiseres som ODA-godkjent utviklingshjelp. Dette gjelder tiltak under Kunnskapsdepartementet, Justisdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, jf. egne omtaler av barnevernsutgifter for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger og bevilgninger under Utlendingsdirektoratet. Samlet sett reduseres de ODA-godkjente flyktningutgiftene i 2012 med 106 mill. kroner, i hovedsak på grunn av nedjusterte anslag for antall asylankomster og antall asylsøkere i mottak. Disse midlene foreslås omdisponert innenfor uendret bistandsramme, med blant annet økte bevilgninger til nødhjelp i Sahel-regionen og andre katastrofeutsatte områder, samt støtte til energisamarbeid.

Overføringene til Statens lånekasse for utdanning foreslås redusert med 107 mill. kroner. Nedjustert renteanslag gir reduserte utgifter til rentestønad, mens restansenedbygging og økte avsetninger til konverteringsfondet som følge av flere studenter, trekker i motsatt retning.

Bevilgningene under Utlendingsdirektoratet reduseres med til sammen 110 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak nedjusterte anslag for antall asylankomster og antall asylsøkere i mottak.

Bevilgningen til investeringstilskudd for omsorgsboliger og sykehjemsplasser foreslås redusert med 151 mill. kroner på grunn av mindreforbruk av tilsagnsrammen i 2011.

Antallet plasser på arbeidsmarkedstiltak opprettholdes på om lag 71 200 plasser. For flere av tiltakene endres imidlertid betalingspraksisen fra 1. juli 2012, slik at bevilgningsbehovet reduseres med 157 mill. kroner i 2012 mot en tilsvarende økning i 2013.

Bevilgningen til EUs rammeprogram for forskning foreslås redusert med 169 mill. kroner. Endringen skyldes lavere kontingent enn tidligere anslått og at anslaget for eurokursen er nedjustert.

Nedjusterte renteanslag gjør at bevilgningene til rentekompensasjonsordningene under Kommunal- og regionaldepartementet foreslås redusert med til sammen 389 mill. kroner. Av dette gjelder 219 mill. kroner ordningen for skole- og svømmeanlegg, 150 mill. kroner ordningen for omsorgsboliger og sykehjemsplasser og 21 mill. kroner ordningen for kirkebygg. Investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for kirkebygg foreslås økt med 300 mill. kroner, til en samlet ramme på 450 mill. kroner for 2012. Dette medfører økte utgifter på 0,3 mill. kroner i 2012.

Det foreslås å redusere tilskuddet til Statens pensjonskasse med 651 mill. kroner. Premieinntektene mv. er oppjustert med 457 mill. kroner, noe som særlig skyldes høyere lønnsvekst i 2011 og flere årsverk, som har ført til økt premiegrunnlag. Lavere vekst i utbetalte pensjoner gjør at disse nedjusteres med 194 mill. kroner.

Planlagt ferdigstillelse for nødnett trinn 2 er nå 2015, mot opprinnelig 2013. Den forlengede utbyggingstiden tilsier at utgiftene i 2012 blir 1,3 mrd. kroner lavere enn ventet, og det foreslås at bevilgningen reduseres tilsvarende.

På bakgrunn av oppdaterte anslag foreslås bevilgningene til folketrygdens ytelser nedjustert med 3,3 mrd. kroner sammenliknet med det som ble anslått i saldert budsjett. Lavere sykefravær bidrar til at utgiftene til sykepenger nedjusteres med 2,6 mrd. kroner. Lavere sykefravær reduserer også overgangen til arbeidsavklaringspenger fra sykepenger. Samtidig forventes en uvanlig høy overgang fra arbeidsavklaringspenger til uførepensjon. Dette skyldes at mange arbeidsavklaringspengemottakere som tidligere har mottatt tidsbegrenset uførestønad, hadde overgangsvedtak som gikk ut ved årsskiftet 2011/2012. Samlet nedjusteres utgiftene til arbeidsavklaringspenger med 3,2 mrd. kroner, mens utgiftene til uførepensjon oppjusteres med 0,6 mrd. kroner. Utgiftene til alderspensjon oppjusteres med 1,8 mrd. kroner, hovedsakelig fordi flere enn ventet i aldersgruppen 62–66 år tar ut alderspensjon. Utgiftene til foreldrepenger ved fødsel oppjusteres med 0,8 mrd. kroner. Dette skyldes blant annet at merutgiftene til utvidelse av foreldrepengeperioden og fedrekvoten i 2009 og 2011 viser seg å bli høyere enn tidligere antatt.

Det ble i 2011 besluttet at seismiske data fra områdene utenfor Lofoten skulle legges ut for salg som datapakker. Inntektene fra salget er per utgangen av april 594 mill. kroner, og det foreslås at inntektsbevilgningen økes tilsvarende.

De økte pensjonskostnadene i offentlige helseforetak foreslås håndtert i tråd med etablert opplegg ved at driftskredittrammen settes ned tilsvarende økningen i basisbevilgningene, jf. egen omtale av utgiftsendringen. Dette gir en samlet nedsettelse av driftskredittrammen i 2012 på 370 mill. kroner.

I forbindelse med forslaget om kapitalutvidelse i Kommunalbanken AS foreslås det at aksjeutbyttet for 2012 holdes tilbake. Dette gir en inntektsreduksjon på 194 mill. kroner.

Forsinkelsen for testsenteret på Mongstad innebærer at det kun vil bli betalt avdrag på lånet for tre måneder i 2012. Inntektene foreslås derfor satt ned med 341 mill. kroner. Inntektsreduksjonen blir motsvart av tilsvarende reduserte utgifter til lånebetjening.

Prisen på klimakvoter er nå vesentlig lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2012, da anslått kvotepris var 110 kroner per kvote. På usikkert grunnlag foreslås det å legge til grunn en kvotepris på 60 kroner per kvote. Inntektene fra salget av klimakvoter reduseres tilsvarende, med 500 mill. kroner. Nedjusteringen av kvoteprisen gir seg også utslag i at utgiftene til kjøp av klimakvoter reduseres med 50 mill. kroner.

Utbytteinntektene fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning foreslås redusert med til sammen 878 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak lavere utbytteinntekter fra DNB ASA og Statkraft SF, hvor inntektene til staten reduseres med henholdsvis 1 108 mill. kroner og 728 mill. kroner. I tillegg er utbytteinntektene fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S, Eksportfinans ASA og Cermaq ASA redusert. Utbyttene fra blant andre Telenor ASA og Yara International ASA øker.

De enkelte forslagene er nærmere omtalt i kapittel 2 i denne proposisjonen.

1.3 Statsbudsjettets stilling

Statsbudsjettets stilling etter forslagene i denne proposisjonen og endrede anslag for skatter, avgifter og renter på statens gjeld og kontantbeholdning framgår av tabell 1.2 og 1.3.

I saldert budsjett 2012 ble det oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslått til 120,2 mrd. kroner. De samlede budsjettendringene hittil i år, medregnet endrede anslag for skatter og avgifter, renter på statens gjeld og kontantbeholdning, samt forslag om bevilgningsendringer i denne proposisjonen, innebærer at det oljekorrigerte underskuddet i 2012 nå anslås til 111,7 mrd. kroner. Dette er 8,6 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett.

Økte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge bidrar isolert sett til å redusere det oljekorrigerte underskuddet med 7 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett. Renteutgiftene på statsgjelden og renteinntekter av kontantbeholdningen på statens foliokonto i Norges Bank anslås å bli lavere, hvilket bidrar til å styrke budsjettbalansen med 1,9 mrd. kroner. Videre reduseres renteinntektene med 1,8 mrd. kroner som følge av forslag i denne proposisjonen. Dette gjelder blant annet reduserte renteinntekter på utlån fra Husbanken, boliglånsordningen i Statens pensjonskasse og Statens lånekasse for utdanning. Samlet bidrar således endrede renteutgifter og renteinntekter til å redusere det oljekorrigerte budsjettunderskuddet med 0,1 mrd. kroner. Det fremmes ikke bevilgningsforslag om endrede anslag på renteutgifter på statsgjelden og renteinntekter av kontantbeholdingen på statens foliokonto i Norges Bank i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2012.

Utenom renter, petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og skatter og avgifter bidrar bevilgningsendringer i denne proposisjonen til reduserte inntekter på 0,4 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett. Dette skyldes blant annet at inntektene fra salg av klimakvoter reduseres med 0,5 mrd. kroner og at utbytteinntektene reduseres med 1,1 mrd. kroner. Videre øker inntektene fra salg av seismiske data med 0,6 mrd. kroner, mens inntekter fra helseforetakenes nedbetaling av driftskreditter øker med 0,4 mrd. kroner.

På utgiftssiden innebærer de samlede bevilgningsendringene hittil i år, medregnet forslag om tilleggsbevilgninger i denne proposisjonen, reduserte utgifter på 1,9 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett. Dette er medregnet 0,1 mrd. kroner i økte utgifter som er fremmet for Stortinget tidligere i år. I beløpet på 1,9 mrd. kroner inngår også reduserte dagpengeutgifter med 1 mrd. kroner. Økte utgifter til petroleumsvirksomheten på 1 mrd. kroner og endrede anslag på renteutgifter på statsgjelden er imidlertid holdt utenom.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 377,7 mrd. kroner, som er 26 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Oppjusteringen har sammenheng med at oljeprisanslaget er økt med 75 kroner til 650 kroner per fat.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland. Det tilbakeføres så midler fra fondet til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet slik at statsbudsjettet bringes i balanse. Nettoavsetningen i Statens pensjonsfond utland anslås nå til 266,1 mrd. kroner i 2012, mot 231,4 mrd. kroner i saldert budsjett. I tillegg anslås samlede renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond til 115,2 mrd. kroner, hvorav 108,8 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Medregnet renter og utbytte på fondets kapital forventes det nå et samlet overskudd i Statens pensjonsfond på 381,3 mrd. kroner.

Fondets kapital anslås til 3 971 mrd. kroner ved utgangen av 2012, hvorav utenlandsdelen av fondet anslås å utgjøre 3 834 mrd. kroner. En endelig fastsettelse av tilbakeføringen til statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond utland vil bli foretatt i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2012 til høsten.

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statskassens finansieringsbehov bestemmes dermed av statsbudsjettets lånetransaksjoner. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås nå til -47,2 mrd. kroner, som er 10,7 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett, jf. tabell 1.3.

1.4 Anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:

Anmodningsvedtak nr. 177, 9. desember 2011 (Justis- og beredskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen i 2012 sette av 3 mill. kroner fra UDIs driftsbudsjett til å opprette en informasjonsordning for au pairer.»

Anmodningsvedtak nr. 76, 1. desember 2011 (Justis- og beredskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen om å bidra til at det utarbeides et bredt virkemiddelapparat for kommuner i arbeidet med å bekjempe 1 % klubbene.»

Anmodningsvedtak nr. 686, 17. juni 2011 (Helse- og omsorgsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen utrede videre de økonomiske og administrative konsekvensene og raskt komme tilbake til Stortinget med et forslag om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse for brukere med stort behov innenfor den samme økonomiske rammen som gjelder i dag (jf. Innst. 424 L).»