Prop. 1 S (2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014 — Utgiftskapitler: 300–339 Inntektskapitler: 3300–3339, 5568

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Budsjettforslag

7 Nærmere omtale av bevilgningsforslaget

Programkategori 08.10 Administrasjon (kap. 300)

Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

300

Kulturdepartementet

122 645

120 034

122 280

1,9

Sum kategori 08.10

122 645

120 034

122 280

1,9

Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-01

Driftsutgifter

119 281

115 600

119 691

3,5

21-23

Spesielle driftsutgifter

3 364

4 434

2 589

-41,6

Sum kategori 08.10

122 645

120 034

122 280

1,9

Programkategori 08.10 omfatter Kulturdepartementets administrasjonsutgifter.

Kap. 300 Kulturdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

119 281

115 600

119 691

21

Spesielle driftsutgifter

3 364

4 434

2 589

Sum kap. 0300

122 645

120 034

122 280

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på kultur-, medie-, idretts- og frivillighetsfeltet.

Bevilgningen skal dekke departementets egne lønns- og driftsutgifter.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som departementet får i merinntekter under kap. 3300, post 01, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 21 spesielle driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke drift av Brønnøysundregistrenes system for kontroll av fødselsnummer som legges til grunn for utbetaling av tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. I tillegg skal posten dekke andre driftsutgifter i departementet, bl.a. utgifter til utredninger i regi av departementet og kjøp av særskilte varer og tjenester mv.

Rapport 2012

De viktigste administrative arbeidsoppgavene på frivillighetsfeltet, tros- og livssynsfeltet, kulturfeltet og samfunnsfeltet var:

  • arbeid med forenklingsprosjekt overfor frivillig sektor

  • oppfølging av merverdiavgiftskompensasjonsordning til frivillige organisasjoner

  • oppfølging av Frivillighetsregisteret og Innsamlingsregisteret

  • oppfølging av Frifond

  • arbeid med ulike tilskudd og andre løpende saker på frivillighetsfeltet, herunder oppfølging og kontroll av tilskudd til frivilligsentraler.

  • behandling av klager over enkeltvedtak fattet av fylkesmennene når det gjelder bl.a. tilskudd til tros- og livssynssamfunn

  • arbeid med andre løpende saker på tros- og livssynsområdet

  • følge opp kulturnæringsplan

  • arbeid med norsk-russisk handlingsplan for kultursamarbeid i nordområdene

På kulturområdet var de viktigste administrative arbeidsoppgavene:

  • oppfølging av kulturløftet med basis i regjeringserklæringen

  • løpende forvaltning av statsinstitusjoner og tilskudd til institusjoner og tiltak

  • oppfølging av framlagte stortingsmeldinger innen kunstområdet, (bl.a. St.meld. nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene, St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt. Kriterium for knutepunktstatus og vurdering av gjennomføring av knutepunktoppdraget, St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill. Et løft for rytmisk musikk, Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst

  • arbeid med ny lov om Norsk kulturråd

  • arbeid med etablering av minnesteder etter 22. juli 2011 og et monument over kong Christian Frederik

  • arbeid med omlegging av stipendordninger på det kunstnerpolitiske området, herunder forskriftsarbeid

  • arbeid med framtidig sammenslåing av stiftelsene Norsk Form og Norsk Designråd

  • forberedende arbeid med garantisaker knyttet til de store utstillingene i forbindelse med 150-årsmarkering for Edvard Munch

  • gjennomført evaluering av knutepunktinstitusjonene Ultima Oslo Contemporary Music Festival og Festspillene i Nord-Norge, og igangsatt evaluering av Festspillene i Bergen og Festspillene i Elverum

  • etablering av stiftelsen Music Norway med sikte på å overføre deler av virksomheten i MIC Norsk musikkinformasjon og i Music Export Norway til den nye stiftelsen

  • omlegging av Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet

  • oppfølging av søknader og fordeling fra Den kulturelle spaserstokken

  • utarbeidelse av en strategi for dans

  • utvikling av et pilotprosjekt for evaluering av institusjoner på musikk- og scenekunstfeltet

  • arbeid med en stortingsmelding om det utenrikskulturelle feltet

  • utarbeidelse og framleggelse av Meld. St. 7 (2012–2013) Arkiv

  • oppfølging av arbeidet med Arkivverkets fellesdepot som sammen med Norsk helsearkiv er planlagt etablert på Tynset

  • arbeid med forslag til lov om bokomsetning (bokloven)

  • behandling av klager på avslag på innsynsbegjæringer i 22. juli-kommisjonens referater

  • arbeid med revisjon av lov om folkebibliotek og pliktavleveringsloven

  • oppfølging av museumsreformen

  • norsk formannskap i Nordisk ministerråd, og arbeid med etablering av Nordisk råds pris for barne- og ungdomslitteratur

  • videreføring av forprosjekt for nybygg på Vestbanen for Nasjonalmuseet

  • oppfølging av arbeidet med rehabilitering av Eidsvollsbygningen til grunnlovsjubileet

De viktigste administrative arbeidsoppgavene på medieområdet var:

  • framleggelse av stortingsproposisjon om gjennomføring av AMT-direktivet i norsk rett, jf. Prop. 9 L (2012–2013) Endringer i kringkastingsloven, åndsverkloven og film- og videogramlova (gjennomføring av direktiv 2010/13/EU om audiovisuelle medietjenester mv.) og Innst. 143 L (2012–2013)

  • framleggelse av stortingsproposisjon om endringer i film- og videogramlova (filmkontrollgebyret), jf. Prop. 18 L (2012–2013) og Innst. 140 L (2012–2013)

  • framleggelse av stortingsproposisjon om endringer i pengespilloven (endring av tippenøkkelen, jf. Prop. 20 L (2012–2013) og Innst. 122 L (2012–2013)

  • oppfølging etter høring av forslag om endringer i åndsverkloven, styrking av håndheving av opphavsretten på Internett, jf. Prop. 65 L (2012–2013) og Innst. 266 L (2012–2013) – endringen trådte i kraft 1. juli 2013

  • utarbeidelse av høringsnotat med forslag til endringer i medieeierskapsloven, samt oppfølging etter høring, jf. Prop. 142 L (2012–2013) og Innst. 468 L (2012–2013)

  • oppfølging av høring om forskrift om overgangsregler til lov om endringer i åndsverkloven der formålet med forskriften var å etablere en midlertidig ordning for å klargjøre hvem som er rett organisasjon for klarering av rettigheter ved videresending av kringkasting – forskriften trådte i kraft 30. mars 2012

  • oppfølging etter høring av evalueringsrapport om regionale filmfond

  • oppfølging etter høring av endringsforslag om regler for klagebehandling knyttet til tildeling av pressestøtte og tilskudd til audiovisuelle produksjoner

  • gjennomgang av regelverket for beskyttelse av barn mot skadelig medieinnhold, utarbeidelse av høringsnotat med forslag til endringer i film- og videogramloven, samt oppfølging etter høring

  • forslag til endringer i kringkastingsforskriften om listeføring av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning – forberedelse av notifisering til ESA

  • endring av pengespilloven § 10 med sikte på trinnvis gjennomføring av ny tippenøkkel – fra 2015 vil fordelingen være 64 pst. til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner

  • forslag til endring av forskrift om Grasrotandelen, for å forhindre og forebygge misbruk av ordningen, ble sendt på høring

  • arbeid med å legge om produksjonstilskuddsordningen til en plattformnøytral mediestøtte, etter anbefaling fra Mediestøtteutvalget (NOU 2010: 14)

Departementets viktigste oppgaver på idrettsområdet var:

  • forvaltning av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål

  • fordeling av tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg i kommunene samt oppfølging av departementets anleggspolitiske program

  • dialog med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) om søknad og rapportering samt om forbundets økonomi

  • videreføring av tilskuddsordningen til lokale idrettslags arbeid for barn og ungdom og tilskuddsordningen inkludering i idrettslag

  • arbeid innenfor antidopingfeltet

  • forsknings- og utviklingsarbeid

  • oppfølging av det elektroniske systemet for idrettsanleggsregistrering

  • oppfølging av tilskuddsordningen for merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

  • arbeid med stortingsmeldingen om idrett, Meld. St. 26 (2011–2012) Den norske idrettsmodellen

  • arbeid med Ungdoms-OL, Youth Olympic Games – YOG, som avholdes på Lillehammer i 2016

  • arbeid i forbindelse med en mulig søknad om å få arrangere vinter-OL i Norge i 2022

  • oppfølging av internasjonalt idrettssamarbeid

Kap. 3300 Kulturdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Ymse inntekter

308

72

75

16

Refusjon av foreldrepenger

1 115

18

Refusjon av sykepenger

2 484

Sum kap. 3300

3 907

72

75

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter i forbindelse med seminarer, konferanser m.m., jf. kap. 300, post 01.

Programkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål (kap. 310–315)

Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

310

Tilskudd til trossamfunn m.m.

221 154

245 120

278 318

13,5

314

Kultur og samfunn

42 636

61 586

29 740

-51,7

315

Frivillighetsformål

877 124

1 231 692

1 578 830

28,2

Sum kategori 08.15

1 140 914

1 538 398

1 886 888

22,7

Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-01

Driftsutgifter

18 299

21-23

Spesielle driftsutgifter

9 449

11 980

26,8

60-69

Overføringer til kommuner

10 000

10 330

3,3

70-89

Overføringer til private

1 122 564

1 518 949

1 864 578

22,8

90-99

Utlån, avdrag m.v.

51

Sum kategori 08.15

1 140 914

1 538 398

1 886 888

22,7

Programkategorien omfatter tilskudd til tros- og livssynssamfunn, tilskudd til kultur og samfunn og tilskudd til frivillighetsformål.

Tro og livssyn

Tilstandsvurdering

Det har blitt et større religiøst og livssynsmessig mangfold i det norske samfunnet. Ifølge Statistisk sentralbyrå tilhører 77 pst. av befolkningen Den norske kirke, mens om lag 10 pst. av befolkningen tilhører andre tros- og livssynssamfunn. Antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har økt de siste årene. Antallet som ikke tilhører noe tros- eller livssynssamfunn øker også.

Det økende mangfoldet kan i stor grad knyttes til innvandring. Den romersk-katolske kirke representerer nå den største kristne trosretningen utenfor Den norske kirke. Islam er den nest største religionen i Norge, målt i medlemstall. Human-Etisk Forbund er det største livssynssamfunnet.

Utviklingen av et flerreligiøst samfunn øker behovet for dialog. Det er etablert flere kontakt- og dialogfora om tros- og livssynsspørsmål, og Kulturdepartementet har bl.a. faste møter med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Utfordringer og strategier

Kulturdepartementet har et særskilt ansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke og for dialog på tros- og livssynsfeltet. De øvrige departementene har sektoransvar for tros- og livssynspolitiske saker på sine områder.

Det er et mål å legge til rette for tros- og livssynsmangfoldet i samfunnet. Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har lovfestet rett til å kreve årlige tilskudd fra staten og fra kommuner hvor det bor medlemmer i samfunnet. Tilskuddsordningen skal sikre stor grad av økonomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunnene i Norge.

Dialog og samarbeid fremmer gjensidig forståelse og respekt for både felles verdier og ulikheter i samfunnet. Kulturdepartementet gir derfor statstilskudd til tre råd for tro og livssyn: Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge.

Kulturdepartementet vil følge opp kirkeforliket ved å legge til rette for at det etableres flere livssynsnøytrale seremonirom i kommunene. Mange steder i landet finnes det ikke tilbud om egnede livssynsnøytrale seremonirom. Det er viktig å øke tilgangen på lokaler som gir en verdig ramme, spesielt ved gravferd. Arbeidet med livssynsnøytrale seremonirom videreføres i 2014.

I tråd med Soria Moria II og som oppfølging av St.meld. nr. 17 (2007–2008) Staten og Den norske kirke, jf. Innst. S. nr. 287 (2007–2008), ble det i 2010 nedsatt et bredt sammensatt offentlig utvalg som skulle gjennomgå tros- og livssynspolitikken og fremme forslag som kan bidra til å skape en mer helhetlig politikk på feltet. Tros- og livssynspolitisk utvalg avga sin rapport, NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn, i januar 2013. Rapporten ble sendt på høring i februar 2013. Høringsfristen var 30. august 2013. Kulturdepartementet gjennomgår høringsuttalelsene og vil arbeide videre med oppfølging av NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn.

Kultur og samfunn

Tilstandsvurdering

Kunst og kultur har stor verdi i seg selv. Samtidig har satsing på kultur betydning for andre samfunnsområder.

Kultur og næring

Gjennom Kulturløftet har norsk kulturliv fått bedre rammevilkår. Dette gir grunnlag for lønnsom utvikling i kulturnæringene. På ti år har antall sysselsatte i kulturnæringene vokst med 50 pst. Omtrent 4 pst. av landets sysselsatte er ansatt i kulturnæringene, totalt 75 000 personer fordelt på 27 000 bedrifter.

Kulturnæringene har mange av de egenskapene som trengs for at norsk næringsliv skal lykkes med å være innovativt og omstille seg. Kulturnæringene kan også bidra til lokal og regional utvikling. De er med på å utvikle steders særpreg og identitet. Kulturbaserte opplevelser i reiselivet kan være et viktig bidrag for å øke antall tilreisende til et sted.

Nordområdene

Kultursamarbeidet over grensene i nord inngår i oppfølgingen av Regjeringens nordområdestrategi. Departementets arbeid framgår av Mulighetenes landsdel – handlingsplan for kultur i Nordområdene fra 2009. Kultursamarbeidet over grensene skjer gjennom etablerte nettverk og møteplasser for kulturaktørene i regionen og gjennom nasjonal og regional kulturadministrasjon. Kulturdepartementet samarbeider med Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner og Utenriksdepartementet. Disse aktørene bidrar sammen til norsk-russiske samarbeidsprosjekter gjennom årlige avsetninger til kulturprogrammet Barentskult.

Kulturaktørene i Nord-Norge møter utfordringer knyttet til store avstander og ulike faglige og administrative utfordringer i møter og samarbeid over landegrenser. Internasjonalt kultursamarbeid forutsetter gode nettverk og møteplasser. Slike strukturer må bygges opp, vedlikeholdes og videreutvikles over tid. Dette forutsetter kontinuerlig innsats.

Utfordringer og strategier

Kultur og næring

Kulturgründerne møter utfordringer knyttet til forretningskompetanse, finansiering, nettverksbygging og innpass på internasjonale markeder. Det kan være krevende å utvikle egne idéer til produkter og tjenester for salg i et kommersielt marked. Stadig mer produksjon, distribusjon og forbruk av kultur flytter over på digitale plattformer, utvikling og endringer skjer raskt. Det er derfor viktig for virkemiddelapparatet og aktørene å ha relevant og oppdatert kunnskap om kulturnæringene.

I handlingsplanen for kulturnæringene Fra gründer til kulturbedrift har Regjeringen trukket opp strategien for den videre utviklingen av kulturnæringene. Hovedtiltaket i planen er en kulturnæringssatsing i regi av Norsk kulturråd og Innovasjon Norge der det legges til rette for kompetanseutvikling, mentortjenester, støtte til bedriftsnettverk og samlokaliseringer av kulturnæringsaktører. Regjeringen vil også etablere et kunnskapssenter for kulturnæringene.

Nordområdene

Kulturdepartementets tiltak omfatter tilskudd til kulturliv og kultursamarbeid i de tre nordligste fylkene, til finansiering av norsk-russiske kultursamarbeidsprosjekter og til annet internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene.

Det norsk-russiske kultursamarbeidet følger treårige samarbeidsprogrammer. I 2013–2015 fokuserer programmet bl.a. på visuell kunst, dans og kulturbasert reiseliv. Programmet følges opp med tilskudd til prosjekter for utvikling av samarbeidet på disse områdene.

Det gjennomføres årlige norsk-russiske kulturdager med tilskudd fra Kulturdepartementet. Kulturdepartementet har etablert en norsk-russisk informasjonstjeneste og gir årlig driftstilskudd til aktørene Pikene på broen og Samovarteateret. Gjennom tilskudd til Barentskult finansieres norsk-russiske kulturprosjekter.

Departementet arbeider også for et styrket kultursamarbeid i nordområdene gjennom deltakelse i Den Nordlige Dimensjons Kulturpartnerskap (NDPC) og Barentsrådet.

Frivillighetsformål

Tilstandsvurdering

Omfanget av frivillig organisering og frivillig innsats i Norge er svært høyt i internasjonal sammenheng. Det er rundt 80 000 lokale og regionale lag og foreninger i Norge, med den største andelen innenfor idrett, kunst og kultur, rekreasjon og sosiale foreninger. Andelen av befolkningen som utfører frivillig arbeid er i underkant av 50 pst. og nærmere 70 pst. av befolkningen er medlemmer i en eller flere organisasjoner. Verdiskapingen av frivillig (ulønnet) arbeid i ideelle og frivillige organisasjoner er beregnet til 60 mrd. kroner og utgjør til sammen rundt 115 000 årsverk. Den samlede verdiskapingen (lønnet og ulønnet arbeid) i ideelle og frivillige organisasjoner er beregnet til 101 mrd. kroner.

Den norske frivilligheten har gjennomgått store endringer de siste tiårene. Andelen av befolkningen som gjør en frivillig innsats og antallet lokale og regionale lag og foreninger, har gått noe ned. Samtidig er den samlede frivillige innsatsen opprettholdt i form av antall timer og frivillige årsverk. Holdninger og motiver for deltakelse er oftere knyttet til selvutvikling, kompetanse og aktivitet, mens tilhørighet til organisasjonene betyr mindre. Klassisk sivil organisering er under press. Brede sosiale bevegelser er i tilbakegang, mens organisasjoner med lokalsamfunnsorientering er i framgang.

Flere står utenfor organisasjonsfellesskapet enn tidligere, og det er større sosiale forskjeller i deltakelse.

Blant innvandrere som behersker norsk og som har bodd i Norge i mer enn fem år, er det en relativt høy andel frivillige, men i hovedsak innenfor andre organisasjonstyper enn befolkningen for øvrig.

Særlig unges samfunnsengasjement er i endring. Unge er aktive og deltar på nye måter, bruker andre kanaler og uttrykker meninger og engasjement på konkrete formål. Ikke-medlemsbasert og virtuell frivillig innsats øker.

Utfordringer og strategier

Fellesskap, forenkling og forskning er Regjeringens strategi for økt frivillighet, jf. kap. 2.1. (hovedinnledningen). Frivillige organisasjoner er selvstendige aktører i det sivile samfunn. Samtidig er det i Norge en lang tradisjon for et nært samspill mellom frivilligheten og det offentlige på en rekke områder. Regjeringen vil følge opp arbeidet med en prinsipperklæring for dialog og samspill med frivillige organisasjoner. Regjeringen understreker betydningen av at sektoren har en stor grad av egenfinansiering, slik at frivilligheten kan opprettholdes som en selvstendig sektor i samfunnet.

Frivillig deltakelse og oppslutning om frivillige organisasjoner er bærebjelken i et levende sivilsamfunn. Det er en utfordring for det sivile samfunn å gi alle like muligheter til å delta, uavhengig av faktorer som sosioøkonomisk, kulturell eller religiøs bakgrunn eller funksjonsevne. Regjeringens strategi for å støtte opp under utviklingen av et levende sivilsamfunn er å bedre de økonomiske og administrative rammebetingelsene til frivillige organisasjoner. Regjeringens satsing på merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner er den største satsingen på frivillig sektor over statsbudsjettet noensinne. I tillegg har Regjeringen innført grasrotandelen og styrket Frifond ordningen. Disse ordningene tilfører lag og foreninger frie midler til lokal aktivitet. Departementet vil følge opp evalueringen av Frifond som ble gjennomført i 2013, der ansvarsfordelingen mellom paraplyorganisasjonene er ett av flere evalueringspunkter.

Regjeringen har som mål at organisasjonene skal bruke minst mulig tid på søknad og rapportering og mest mulig tid på aktivitet. Arbeidet med å forenkle samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor vil fortsette. Krav til søknad og rapportering knyttet til ulike statlige tilskuddsordninger skal bli enklere der det er hensiktsmessig, og informasjon om statlige tilskuddsordninger skal være lett tilgjengelig. Innrapportering av data til Frivillighetsregisteret skal være enklest mulig for organisasjonene. Data fra registeret skal i større grad bli benyttet av forvaltningen og andre. Registrering i Frivillighetsregisteret er bl.a. et krav for deltakelse i grasrotandelsordningen og ordningen for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner. På sikt vil flere støtteordninger bli knyttet til Frivillighetsregisteret.

Å styrke kunnskap og forskning om frivillig sektor er en av Regjeringens hovedstrategier i frivillighetspolitikken. Økt kunnskap og forskning kan bidra til å speile utviklingen og øke bevisstheten om egnede strategier for å nå ønskede mål. Forskningen skal dekke temaene: perspektiver på deltakelse, endringsprosesser i frivillig sektor, finansieringsordninger og andre rammevilkår samt ivareta nye kunnskapsbehov og forskningstemaer.

Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

60

Tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom

10 330

70

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

206 052

230 100

252 443

75

Tilskudd til private kirkebygg, kan overføres

9 810

9 297

9 622

76

Tilskudd til råd for tro og livssyn

5 292

78

Ymse faste tiltak

5 723

5 923

Sum kap. 0310

221 154

245 120

278 318

Kapitlet omfatter tilskudd til trossamfunn etter lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og tilskudd til livssynssamfunn etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn samt ulike faste tiltak. Post 60 Tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom er flyttet til dette kapitlet fra kap. 314 Kultur og samfunn.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk og aktivt fremme tros- og livssynsmessig virksomhet

  2. fremme dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene både lokalt og nasjonalt

  3. legge til rette for flere livssynsnøytrale seremonirom

Budsjettforslag 2014

Post 60 Tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom

Formålet med bevilgningen er å legge til rette for at det etableres flere livssynsnøytrale seremonirom i kommunene.

Det foreslås 10,3 mill. kroner til dette formålet i 2014.

Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

Tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har hjemmel i lov, jf. lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn.

Satsen for statstilskudd per medlem til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke fastsettes på grunnlag av statens budsjetterte utgifter til Den norske kirke, etter fradrag for inntekter og utgifter som gjelder alle innbyggere i Norge. Dette beløpet deles på antall medlemmer i Den norske kirke. Den statlige tilskuddsordningen forvaltes av fylkesmennene. Kulturdepartementet er klageorgan.

Tros- og livssynssamfunn må oppgi fødselsnummer for medlemmene det kreves tilskudd for. Krav om innsending av fødselsnummer er lovhjemlet. Brønnøysundregistrenes kontroll av fødselsnummer gir grunnlag for korrekt beregning av tilskuddene.

Bevilgningsbehovet på posten påvirkes av tre faktorer: Statens budsjetterte utgifter til Den norske kirke, antall medlemmer i Den norske kirke og antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Bevilgningen foreslås økt til 252,4 mill. kroner i 2014 fordi statens budsjetterte utgifter til Den norske kirke, bl.a. til trosopplæring, foreslås økt og antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke forventes å stige.

Post 75 Tilskudd til privateide kirkebygg, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering. Det blir gitt tilskudd per kvadratmeter til nybygg, kjøp av lokaler eller utvidelse av lokaler. Det er regler for største og minste tilskuddsareal.

Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 2013.

Post 78 Ymse faste tiltak

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til under denne posten, framgår av vedlegg 2.

Rapport 2012

Mål 1:

Føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk og aktivt fremme tros- og livssynsmessig virksomhet

Rapport

I 2012 ble det utbetalt 206 mill. kroner i statlig tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Satsen som ble brukt for beregning av statstilskuddet var 404 kroner per medlem. Den samlede utbetalingen av statstilskudd i 2012 omfattet rundt 660 tros- og livssynssamfunn og om lag 510 000 medlemmer. I 2011 ble det til sammenligning utbetalt statstilskudd for ca. 480 000 medlemmer.

Tabell 7.1  Medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke fordelt på religion/livssyn:1

2006

2009

2012

Medlemstall

Pst.

Medlemstall

Pst.

Medlemstall

Pst.

Buddhisme

9 934

2,6

12 252

2,8

15 426

3,0

Islam

72 023

18,8

92 744

21,5

112 236

22,0

Kristendom

216 141

56,4

234 772

54,4

289 018

56,6

Andre religioner

8 141

2,1

10 395

2,4

9 282

1,8

Livssynssamfunn

77 271

20,1

81 124

18,8

84 772

16,6

Totalt

383 510

100,0

431 287

100,0

510 684

100,0

1 Tabellen omfatter kun medlemmer tros- og livssynssamfunnene får statstilskudd for.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Kulturdepartementet mottok 24 søknader om tilskudd til private kirkebygg, hvorav 19 oppfylte tilskuddskravene. Det ble til sammen utbetalt 10,6 mill. kroner til trossamfunn som fikk innvilget arealtilskudd i 2012.

For å bidra til nye livssynsnøytrale seremonirom ga Kulturdepartementet i 2012 tilskudd til fylkeskommunene Akershus, Rogaland og Troms, til viderefordeling etter søknad og i tråd med retningslinjer fra departementet. Midlene skal gå til nybygg, ombygging, modernisering eller utsmykning av livssynsnøytrale seremonirom. Det samlede tilskuddet til de tre fylkeskommunene var på 7 mill. kroner og ble tildelt under kap. 314, post 79.

Kulturdepartementet utarbeidet i 2012 forslag til musikk og tekster som kan benyttes ved livssynsåpne gravferdsseremonier. Informasjonsmateriellet er lagt ut på Kulturdepartementets nettside. Departementet ga et tilskudd på 50 000 kroner hver til kommunene Drammen, Lillehammer og Lørenskog, som skulle bidra til å gjøre livssynsåpne seremonier kjent og samle erfaringer med denne type seremonier.

Oslo universitetssykehus mottok et tilskudd på 500 000 kroner til videreføring av et prosjekt om tros- og livssynsbetjening for pasienter og pårørende ved sykehuset. Tilskuddet ble tildelt under kap. 315, post 79.

Mål 2:

Fremme dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene både lokalt og nasjonalt

Rapport

Det ble i 2012 utbetalt tilskudd til Norges Kristne Råd, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Islamsk Råd Norge. De tre rådene for tro og livssyn bidrar aktivt til dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn i Norge.

Kulturdepartementet ga i tillegg tilskudd til ni dialogprosjekter og -tiltak på tros- og livssynsområdet. Tilskuddene utgjorde til sammen 1 mill. kroner og ble tildelt under kap. 315, post 79.

Kap. 314 Kultur og samfunn

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

18 299

21

Spesielle driftsutgifter

2 200

60

Tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom

10 000

71

Kultur og næringsprosjekter

7 459

8 798

6 906

72

Kultursamarbeid i nordområdene

9 409

3 433

3 553

78

Ymse faste tiltak

35 932

14 938

79

Til disposisjon

7 469

3 423

2 143

Sum kap. 0314

42 636

61 586

29 740

Kapitlet omfatter midler til kultur- og næringsprosjekter, videreutvikling av det norsk-russiske kultursamarbeidet og annet internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene.

Tilskuddet til livssynsnøytrale seremonirom er flyttet til kap. 310.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. styrke og videreutvikle kulturbasert næringsutvikling og bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget på kultur- og næringsfeltet

  2. styrke og videreutvikle kultursamarbeidet med Russland og kultursamarbeid over grensene i nordområdene generelt

Budsjettforslag 2014

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Midlene på denne posten dekker utgifter knyttet til oppfølging av kulturnæringsplanen Fra gründer til kulturbedrift.

Post 71 Kultur- og næringsprosjekter

Denne posten dekker utgifter knyttet til oppfølging av kulturnæringsplanen Fra gründer til kulturbedrift. Hoveddelen av midlene går til kulturnæringssatsingen i Norsk kulturråd for å styrke samlokaliseringer og nettverk av kulturnæringsaktører, hvorav samiske kulturnæringer inngår. Denne satsingen videreføres i 2014.

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Posten dekker følgende tiltak:

  • oppfølging av treårig program for norsk-russisk kultursamarbeid i nordområdene: 2,6 mill. kroner

  • avsetning til Barentssekretariatet til bistand med tilretteleggelse og gjennomføring av norsk-russiske kulturdager og utvikling av norsk-russisk informasjonstjeneste: 0,5 mill. kroner

  • nasjonalt bidrag til Den Nordlige Dimensjons Kulturpartnerskap (NDPC): 0,3 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2014 under denne posten framgår av trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Tilskuddene til Noregs Ungdomslag, Norsk musikkråd og Norsk teaterråd er f.o.m. 2014 flyttet fra kap. 314, post 78 til kap. 315, post 78.

Tiltaket ”Utviklingsprosjekt kulturaktiviteter i kriminalomsorgen” videreføres ikke. Midlene er overført til kap. 326, post 80 og vil gå til bibliotektjeneste i fengsel.

Det foreslås midler til et nytt kunnskapssenter for kulturnæringene med oppstart våren 2014.

Det foreslås en økning på 0,5 mill. kroner til Samovarteatret.

Post 79 Til disposisjon

Under denne posten disponerer departementet midler til å dekke nye behov som oppstår i budsjettåret. Posten skal også dekke enkelttiltak og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme under øvrige tilskuddsposter.

Rapport 2012

Mål 1:

Styrke og videreutvikle kulturbasert næringsutvikling og bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget på kultur- og næringsfeltet

Rapport

Den totale bevilgningen til kultur- og næringsprosjekt i 2012 var på omlag 8 mill. kroner.

Gjennom tilskuddet til Arts & Business Norway ble det gitt bidrag til deres arbeid for å styrke kunnskapen på kultur- og næringsfeltet og spre informasjon om aktører og aktiviteter på området.

Det ble avsatt 4,8 mill. kroner til en prøveordning for å styrke kompetanseutvikling i kulturnæringshager og andre samlokaliseringer for å utvikle virksomhetene til økonomisk bærekraftige kulturnæringer. Midlene ble fordelt til 10 samlokaliseringer etter utlysning.

Mål 2:

Styrke og videreutvikle kultursamarbeidet med Russland og kultursamarbeid over grensene i nordområdene generelt

Rapport

Den totale bevilgningen til kultursamarbeid i nordområdene under Kulturdepartementet var på 9,6 mill. kroner i 2012.

Som en del av den norsk-russiske handlingsplanen for kultursamarbeid i nordområdene er det utarbeidet et treårig norsk-russisk samarbeidsprogram der fokusområder er samarbeid innen biblioteksektoren, musikk, film, barne- og ungdomskultur og urfolkskultur. Fra 2010 er det gjennomført årlige kulturdager vekselvis i de to land.

Handlingsplanen Mulighetenes landsdel – handlingsplan for kultursamarbeid i Nordområdene fra 2009 ble fulgt opp i 2012. Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak for fortsatt utvikling av kulturfeltet i Nord-Norge, det norsk-russiske kultursamarbeidet og annet internasjonalt kultursamarbeid i Nordområdene.

Kulturdepartementet bidro til kulturprogrammet Barentskult, sammen med Utenriksdepartementet og fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark. Kulturdepartementet ga tilskudd til Pikene på broen, Samovarteateret samt prosjekter under det treårige norsk-russiske samarbeidsprogrammet og andre samarbeidsprosjekter, hovedsaklig i de tre nordnorske fylkene.

Mål 3:

Styrke arbeidet med å bruke kultur for å nå målene i IA-avtalen

Rapport

Det ble bevilget 5,5 mill. kroner til kultur i inkluderende arbeidsliv i 2012 under kap. 314, post 75. I forbindelse med oppfølging av Meld. St. 10 (20112012) Kultur, inkludering og deltaking ble ansvaret for forvaltning av den nye ordningen Den kulturelle nistepakka lagt til Rikskonsertene og Nasjonalbiblioteket. Som følge av dette ble bevilgningen til kultur i inkluderende arbeidsliv flyttet til kap. 323, post 01 og kap. 326, post 01, jf. Innst. 375 S (20112012) og rapport under kap. 323 og kap. 326.

Kap. 315 Frivillighetsformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

21

Forskning og utredning

9 449

9 780

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

627 162

948 208

1 200 000

71

Tilskudd til frivilligsentraler

110 485

114 468

118 474

72

Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

50 952

51 933

53 751

73

Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet

4 400

74

Frivillighetsregister, kan overføres

2 637

3 104

3 213

77

Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

7 074

78

Ymse faste tiltak

5 039

32 832

79

Ymse frivillighetsformål

3 913

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

61 850

63 891

55 777

84

Ungdoms-OL

8 600

25 600

40 003

85

Sjakk-OL

10 000

65 000

96

Aksjer

51

Sum kap. 0315

877 124

1 231 692

1 578 830

Kapitlet omfatter midler til forskning og utredning, merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, tilskudd til frivilligsentraler, tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge (Frifond), Frivillighetsregisteret, merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, midler til ungdoms-OL, sjakk-OL og ymse faste tiltak.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. bedre rammebetingelser for frivillig sektor

  2. økt fokus på ressurser til lokal aktivitet og lavterskelaktivitet

  3. økt oppmerksomhet om inkludering og integrering

  4. styrket kunnskap og forskning

Budsjettforslag 2014

Post 21 Forskning og utredning

Posten omfatter midler til et flerårig forskningsprogram på sivilsamfunn og frivillig sektor, satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner samt midler til utredninger m.m.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Bevilgningen til ordningen med merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner foreslås økt med 251,8 mill. kroner i 2014. Den samlede bevilgningen til ordningen vil med denne økningen være 1,2 mrd. kroner. Målet om opptrapping fra 2010 er dermed oppfylt.

Formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet. Ordningen skal kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Dette er frie midler og det kreves ingen rapportering om bruken av midlene.

Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Nærmere bestemmelser om ordningen fastsettes av Kulturdepartementet. Lotterinemnda er klageorgan for ordningen.

Målgruppen for ordningen er frivillige organisasjoner som innfrir vilkårene for registrering i Frivillighetsregisteret, jf. frivillighetsregisterloven §§ 3 og 4, avgrenset til:

  1. demokratiske ikke-økonomiske foreninger

  2. tros- og livssynsorganisasjoner som ikke omfattes av punkt a.

  3. stiftelser, jf. stiftelsesloven § 4 tredje ledd, der frivillig innsats utgjør en viktig del av stiftelsens virksomhet.

Målgruppen må i tillegg fylle øvrige vilkår for å kunne søke, jf. forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner. Tilskuddsordningen skal gi kompensasjon for merverdiavgift etter søknad fra frivillige organisasjoner innenfor bevilgningen for det enkelte år. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortingen være lik for alle innvilgede søknader.

Innenfor foreslått bevilgning vil det bli avsatt midler til oppfølging av klager fra 2012, administrasjon av ordningen mv.

Post 71 Tilskudd til frivilligsentraler

Formålet med bevilgningen er å støtte opp under etablering og drift av frivilligsentraler. Målgruppen for ordningen er frivilligsentraler som har som formål å være en lokalt forankret møteplass som stimulerer til økt frivillig deltakelse og legger til rette for samarbeid og samhandling for å fremme lokal frivillig virksomhet.

Innenfor foreslått bevilgning på 118,5 mill. kroner vil det bli avsatt midler til driftstilskudd for etablerte sentraler, etableringstilskudd til nye sentraler, kompetansebygging og samarbeid mellom sentraler samt andre prosjekter.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Tilskuddet fordeles til støtteordningene Frifond og LNU Kultur.

Midlene til Frifond fordeles til de tre paraplyorganisasjonene Norsk teaterråd, Norsk musikkråd og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Formålet med ordningen er å stimulere barn og unges aktivitet og deltakelse lokalt og bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Tilskuddet skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner, frittstående grupper og foreninger med ulike formål og aktivitetsgrunnlag. Bevilgningen skal bidra til å sikre alle barn og unge like muligheter til deltakelse, uavhengig av faktorer som sosioøkonomisk, kulturell eller religiøs bakgrunn, eller funksjonsevne. Det er paraplyorganisasjonenes ansvar å fordele midlene videre, behandle eventuelle klager, samt rapportere til departementet om bruken av midlene på lokalt nivå.

Det foreslås bevilget 53,8 mill. kroner. Av dette foreslås 51 mill. kroner fordelt til Frifond og 2,7 mill. kroner til kulturaktiviteter i regi av landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjoner gjennom ordningen med navnet LNU Kultur.

I tillegg til midlene over statsbudsjettet, vil Frifond tilføres midler fra spilleoverskuddet. Spillemidlene vil bli fordelt mellom paraplyorganisasjonene i samme forhold som midler til ordningen over statsbudsjettet. Det vises til omtale under pkt. 5.1 i hovedinnledningen.

Post 74 Frivillighetsregister, kan overføres

Formålet med Frivillighetsregisteret er å forenkle samhandling mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter, blant annet som inngang til offentlige tilskuddsordninger. Videreutvikling av Frivillighetsregisteret skjer i samarbeid med Brønnøysundregistrene, Lotteri- og stiftelsestilsynet og frivillig sektor representert ved Frivillighet Norge, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.

Ansvar for drift av Frivillighetsregisteret er lagt til Brønnøysundregistrene, jf. Ot.prp. nr. 55 (2006–2007) Om lov om register av frivillig virksomhet. Nødvendig bevilgning til drift av registeret er innarbeidet i Nærings- og handelsdepartementets budsjettforslag for 2014 og dekkes av tilsvarende gebyrinntekter. Gebyr for førstegangsinnmelding er 250 kroner per enhet, deretter 135 kroner i årsavgift per enhet.

Foreslått bevilgning på 3,2 mill. kroner er på om lag på samme nivå som i 2013. Bevilgningen skal dekke kostnader til videreutvikling av Frivillighetsregisteret og andre registre på frivillighetsfeltet, deriblant forenklingstiltak knyttet til bl.a. merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Tilskuddene til Noregs Ungdomslag, Norsk musikkråd og Norsk teaterråd er f.o.m. 2014 flyttet fra kap. 314, post 78 til kap. 315, post 78.

Det foreslås 5 mill. kroner til en ny ordning for å redusere sosiale forskjeller i kultur- og organisasjonsdeltakelse blant barn og unge. Målgruppen er barn og unge i familier med lav inntekt. Aktiviteter som foregår i frivillig organisasjoner innen idrett, kunst og kultur er blant de viktigste fritidsaktivitetene for barn og unge. Slike organisasjoner tilbyr viktige arenaer for fysisk, kulturell og sosial utfoldelse. Midlene vil bli lyst ut og aktuelle søkere vil bl.a. være frivillige organisasjoner.

Departementet foreslår 0,3 mill. kroner til Skeive Dager, et årlig arrangement, som gjennomføres hovedsakelig på frivillig basis og som bidrar til inkludering og deltakelse.

Det foreslås 0,3 mill. kroner til MOT, en holdningsskapende organisasjon som jobber for og med ungdom blant annet ved å benytte personligheter innen idrett og kultur som rollemodeller.

Det foreslås en økning på 0,3 mill. kroner til Innsamlingsregisteret blant annet for å bidra til mer informasjon om registeret blant frivillige organisasjoner og publikum.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

I 2010 ble det opprettet en rammestyrt tilskuddsordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Formålet med ordningen er å lette finansieringen av anleggsinvesteringer for idrettslag og foreninger. Tilskuddsordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, med Lotterinemnda som klageinstans. Bestemmelser om ordningen fastsettes av Kulturdepartementet.

Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortingen være lik for alle innvilgede søknader.

For 2014 foreslås det en bevilgning på 55,8 mill. kroner til denne ordningen. Innenfor foreslått bevilgning vil det bli avsatt midler til administrasjon av ordningen, oppfølging av ev. klager mv.

Post 84 Ungdoms-OL

Stortinget vedtok høsten 2011 å gi statsgaranti og tilsagn om statlig tilskudd på 232 mill. kroner til ungdoms-OL på Lillehammer i 2016. Samlet tilskuddsbeløp for perioden 2012–2016 er 232 mill. kroner i 2010-kroner. Styret for arrangementsselskapet for ungdoms-OL i 2016, Lillehammer Ungdoms-OLs Organisasjonskomité AS (LYOGOC), har meldt inn et tilskuddsbehov på 37,8 mill. kroner i 2014 (2010-kroner).

Justert for endringen i konsumprisindeksen for perioden 2010–2012 og Statistisk sentralbyrås anslag for endringen i indeksen fra 2013 til 2014, kan beløpet for 2014 fastsettes til 40 mill. kroner (2014–kroner).

I tråd med Prop. 153 S (2010–2011) er det stiftet et aksjeselskap under navnet Lillehammer Ungdoms-OLs Organisasjonskomité AS (LYOGOC) med staten (51 pst.), Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) (24,5 pst.) og Lillehammer kommune (24,5 pst.) som eiere. Dette selskapet har ansvar for planlegging og gjennomføring av ungdoms-OL. Kulturdepartementet har i eget oppdragsbrev til selskapet gitt nærmere krav til økonomistyring, rapportering, pålegg om å følge offentlig regelverk mv. På denne måten ivaretar Regjeringen en forsvarlig styring og kontroll med det statlige tilskuddet samtidig som IOC og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités (NIF) interesser i arrangementet ivaretas.

Det foreslås en bevilgning på 40 mill. kroner i 2014.

Post 85 Sjakk-OL

Stortinget har vedtatt et statstilskudd på til sammen 70 mill. kroner til sjakk-OL i Tromsø som arrangeres i 2014. Mottaker av tilskuddet er Chess Olympiad Tromsø 2014 AS (COT 2014). Dette selskapet er opprettet av Tromsø kommune (90 pst.) og Norges sjakkforbund (10 pst.) og har ansvar for planlegging og gjennomføring av arrangementet. Det ble bevilget 10 mill. kroner til sjakk-OL i 2013.

Ut over det vedtatte statstilskuddet er det for 2014 foreslått en bevilgning på 5 mill. kroner til åpnings- og avslutningsseremonier og andre kulturtiltak.

Det foreslås en bevilgning på 65 mill. kroner i 2014.

Rapport 2012

Mål 1:

Bedre rammebetingelser for frivillig sektor

Rapport

Som en oppfølging av tiltakene fra forenklingsprosjektet for barne- og ungdomsorganisasjoner er det opprettet en nettside med oversikt over 50 ulike statlige tilskuddsordninger som frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner kan søke på. Det er tatt initiativ til et årlig treffpunkt mellom forvalterne og organisasjonene for å sikre et vedvarende fokus på at tilskuddsordninger legges opp på en måte som er mest mulig hensiktsmessig både for organisasjonene og forvaltningen. Det ble i 2012 igangsatt et arbeid med en veileder for forvaltere av statlige tilskudd til medlemsbaserte barne- og ungdomsorganisasjoner og en kartlegging av alle statlige tilskuddsordninger som frivillig sektor kan søke på.

Frifond har bidratt til å bedre rammebetingelsene for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoners medlemsbaserte virke på lokalt nivå, jf. rapportering under mål 2.

Rundt 16 000 lag og organisasjoner mottok kompensasjon for merverdiavgift på varer og tjenester i 2012. Mer enn 14 000 av disse var lokale lag. Den største andelen tildelte midler gikk til kategorien idrett med 38,9 pst., mens internasjonale organisasjoner mottok 12,5 pst., tros- og livssynsorganisasjoner 11,7 pst., interesseorganisasjoner 8,8 pst. og kultur og kunst 7,8 pst.

Organisasjonene mottok totalt 619,5 mill. kroner i kompensasjon i 2012. Tildelingen i 2012 gjaldt kompensasjon basert på regnskapsåret 2011. Totalt ble 796 søknader om momskompensasjon på til sammen 1,2 mrd. kroner godkjent.

Momskompensasjonsordningen ble evaluert høsten 2012. En sentral del av grunnlaget for evalueringen var en spørreundersøkelse blant frivillige organisasjoner. Et stort flertall av organisasjonene (67 pst.) gir uttrykk for at de finner kompensasjonsordningen ubyråkratisk. Ordningen når ut til hele frivilligheten. Det er ingen krav til rapportering om bruk av midlene.

Frivillighetsregisteret er et register i vekst. Per 31. desember 2012 var ca. 28 000 enheter registrert i Frivillighetsregisteret og rundt 70 nye enheter registrerer seg ukentlig. Frivillighetsregisteret ga frivillig sektor tilgang på nærmere 1 mrd. kroner i 2012 (340 mill. kroner i grasrotandel og 619,5 mill. kroner i momskompensasjon).

I 2012 igangsatte Kulturdepartementet et prosjekt på registerfeltet med det formål å sikre at innrapportering av data skal være enklest mulig for organisasjonene, og at data fra registrene på en best mulig måte kan bli benyttet av forvaltningen og andre. Arbeidet skjer i samarbeid med frivillig sektor. Kulturdepartementet har opprettet en referansegruppe for Frivillighetsregisteret med deltakelse fra Frivillighet Norge, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Kulturdepartementet ga etter søknad et tilskudd på 1,5 mill. kroner til NIF og 400 000 kroner til Frivillighet Norge til dette arbeidet i 2012, jf. Prop. 35 S (2012–2013) Endringer i statsbudsjettet 2012 under Kulturdepartementet.

I 2012 mottok 175 idrettslag og foreninger 60,4 mill. kroner fra tilskuddsordningen merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg. Samlet godkjent søknadssum var 67,6 mill. kroner. Dette ga en innvilgelse på 89,4 pst.

Mål 2:

Økt fokus på ressurser til lokal aktivitet og lavterskelaktivitet

Rapport

Statstilskuddet til frivillig virksomhet for barn og unge utgjorde nærmere 51 mill. kroner i 2012. Av dette utgjorde bevilgningen til Frifond 48 mill. kroner. I tillegg til midlene over statsbudsjettet ble Frifond tilført 125 mill. kroner fra spilleoverskuddet. Midlene er fordelt til de tre paraplyorganisasjonene Norsk musikkråd, Norsk teaterråd og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) etter forslag til prosentvis fordeling fra organisasjonene. LNU og Norsk musikkråd har fordelt midler til lokal aktivitet gjennom sentralleddet i landsdekkende organisasjoner gjennom ordningene Frifond organisasjon. I tillegg har LNU fordelt midler direkte til lokal aktivitet i regi av frittstående grupper gjennom ordningen Frifond barn og unge. Norsk musikkråd har fordelt midler direkte til frittstående musikkgrupper gjennom ordningen Frifond musikk, og Norsk teaterråd har fordelt midler til lokale teater- og dansegrupper gjennom ordningen Frifond teater. Ordningen har bidratt til å bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners medlemsbaserte virke på lokalt nivå, og stimulert til barn og unges aktivitet og deltakelse gjennom frivillige organisasjoner samt frittstående grupper og foreninger som ikke er medlem av noen større organisasjon.

Tabell 7.2 Fordeling av tilskudd til Frifond i 2012:

(i 1 000 kr)

Paraplyorganisasjoner

Tilskudd

Viderefordelt til organisasjoner

Viderefordelt til frittstående grupper

Pst.

Statstilskudd

Spillemidler

Antall org.

Antall lokallag

Beløp

Antall

Beløp

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorg.

71,9

34 693

89 875

96

8 232

105 317

901

13 100

Norsk musikkråd

21,4

10 326

26 750

16

2 855

28 069

1 538

6 261

Norsk teaterråd

6,7

3 233

8 375

447

9 665

Sum

100,0

48 252

125 000

112

11 087

133 386

2 886

29 026

LNU og Norsk musikkråd har benyttet 1 pst. til administrasjon av tilskuddet som er viderefordeles til organisasjoner gjennom sentralleddet (Frifondorganisasjon) og 10 pst. til administrasjon av tilskuddet som er viderefordelt direkte til frittstående grupper (Frifond barn og unge/Frifond musikk). Ifølge paraplyorganisasjonenes rapporter har sentralleddene, i tråd med føringene i tilskuddsbrev, benyttet maksimalt 5 pst. i administrasjon for fordeling av tilskudd til lokallag. Norsk teaterråd har benyttet 10 pst. av tilskuddet til administrasjon av ordningen som er viderefordelt direkte til frittstående grupper (Frifond teater).

Kulturdepartementet har forvaltningsansvar for det statlige tilskuddet til eksisterende frivilligsentraler og til etablering av nye sentraler. I 2012 ble det gitt tilskudd til etablering av 17 nye sentraler, fordelt på 10 fylker. Ved utgangen av året var det 383 frivilligsentraler fordelt på 317 kommuner i Norge samt en frivilligsentral i Spania. Maksimalt tilskudd til sentralene var i 2012 på 300 000 kroner, under forutsetning av at sentralen hadde en daglig leder ansatt i 100 pst. stilling og minimum 40 pst. lokal finansiering utover statstilskuddet. I tillegg til drifts- og etableringstilskudd ble det gitt tilskudd til kompetanseutvikling gjennom nettverksbygging på lokalt og regionalt nivå og til planlegging og gjennomføring av fire regionskonferanser i ulike deler av landet.

Mål 3:

Økt oppmerksomhet om inkludering og integrering

Rapport

Frivillighet Norge er frivillig sektors interessepolitiske organ og har om lag 280 medlemsorganisasjoner. Dette er ulike organisasjonstyper som helseorganisasjoner, interesseorganisasjoner, kultur- og fritidsorganisasjoner, tros- og livssynsorganisasjoner m.fl.. Om lag 10 pst. av medlemsmassen er innvandrerorganisasjoner.

Kulturdepartementet øremerker ikke lenger midler til inkluderingsarbeid i regi av Frivillighet Norge. Dette er inkludert i det generelle driftstilskuddet til samarbeidsorganet. Slik kan arbeidet med informasjon, kurs og hospiteringsordninger ivaretas innenfor den ordinære driften. Målet med inkluderingsarbeidet er å bidra til større etnisk mangfold blant medlemmer og aktive i de frivillige organisasjonene, og å bidra til at flere minoritetsorganisasjoner inkluderes i organisasjonsfelleskapet.

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Norsk musikkråd og Norsk teaterråd har gjennom Frifond fulgt opp arbeidet med integrering og inkludering i tråd med de generelle føringene i tilskuddsbrevene. De bruker bl.a. mye tid på veiledning for søkere og organisasjoner gjennom møter og direkte kontakt. Dette har ført til at flere prosjekt med et bredt mangfold av deltakere og nye minoritetsorganisasjoner har mottatt støtte.

Frivilligsentralene har som mål å nå ut til brede lag av befolkningen og ivaretar betydningsfulle oppgaver som en møteplass for personer med ulik sosial bakgrunn. Institutt for samfunnsforskning (ISF) har med jevne mellomrom evaluert ordningen med tilskudd til frivilligsentraler på oppdrag fra departementet. I 2012 ble rapporten Frivilligsentraler i nærmiljøet: Konkurrent eller katalysator publisert. Denne viser bl.a. at frivilligsentralene i stor grad samarbeider med andre om aktiviteter, særlig gjelder dette sentralene med kommunalt eierskap.

For å bidra til at flere barn og unge får muligheten til å delta i kultur- og fritidsaktiviteter, ble det overført 5 mill. kroner til tilskuddsordningen for barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, jf. Prop. 111 S (2011–2012).

Mål 4:

Styrket kunnskap og forskning

Rapport

Forskningsprogrammet Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor leverte sju nye forskningsrapporter i 2012, bl.a. Nettverkssamfunn og frivillige organisasjoner, Deltakelse i frivillige organisasjoner. Forutsetninger og effekter og Pengestrømmer i frivillig sektor om fordeling av inntekter fra offentlige overføringer, gaver, egne aktiviteter, sponsing og tilskudd fra hovedorganisasjon m.m. Alle programmets rapporter er tilgjengelige på nettsiden www.sivilsamfunn.no. Senteret arrangerte i tillegg seminarer og brukerkonferanser. Programmet er et spleiselag mellom flere departementer og hadde en økonomisk ramme på om lag 9 mill. kroner i 2012.

Statistisk sentralbyrå (SSB) videreførte arbeidet med satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner i 2012. Satellittregnskapet bidrar til en tallfesting av verdiskapingen og sysselsettingen i ideelle og frivillige organisasjoner.

Programkategori 08.20 Kulturformål (kap. 320–329)

Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

320

Allmenne kulturformål

822 246

857 355

910 062

6,1

321

Kunstnerformål

406 578

431 082

451 745

4,8

322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

405 238

435 415

422 068

-3,1

323

Musikkformål

1 027 027

1 016 682

1 074 433

5,7

324

Scenekunstformål

1 716 224

1 872 151

1 969 237

5,2

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

862 505

873 301

918 743

5,2

328

Museums- og andre kulturvernformål

949 015

1 003 900

1 089 175

8,5

329

Arkivformål

349 645

359 302

371 106

3,3

Sum kategori 08.20

6 538 478

6 849 188

7 206 569

5,2

Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-01

Driftsutgifter

1 223 545

1 229 341

1 271 454

3,4

21-23

Spesielle driftsutgifter

79 497

83 721

88 369

5,6

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

34 037

34 812

35 647

2,4

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

665 033

713 936

773 825

8,4

60-69

Overføringer til kommuner

17 760

3 900

3 900

0,0

70-89

Overføringer til private

4 518 606

4 783 478

5 033 374

5,2

Sum kategori 08.20

6 538 478

6 849 188

7 206 569

5,2

Programkategorien omfatter bevilgninger til billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, design, kunstnerformål, musikk- og scenekunstformål, språk-, litteratur- og bibliotekformål, museums- og andre kulturvernformål, arkivformål, kulturbygg og allmenne kulturformål.

Norsk kulturråd og Norsk kulturfond

Tilstandsvurdering

Norsk kulturråd har siden 2010 gjennomgått store endringer. Fra 2011 ble oppgaver og kompetanse på arkiv- og museumsområdet fra tidligere ABM-utvikling overført til Norsk kulturråd. Det er i ettertid gjennomført interne omorganiseringer og flytting til nye lokaler.

Planene for utvikling av et elektronisk søknads- og saksbehandlingssystem for Norsk kulturråd ble påbegynt i 2008 og senere tilpasset Norsk kulturråds nye oppaver. Systemet implementeres gradvis f.o.m. 2013.

Lov om Norsk kulturråd trådte i kraft 7. juni 2013. Loven stadfester at rådet forvalter Norsk kulturfond på grunnlag av kunst- og kulturfaglig skjønn og at rådet er faglig uavhengig i sitt arbeid. Ny forskrift for Norsk kulturfond er under utarbeidelse. Det øvrige regelverket for Norsk kulturråd vil bli oppdatert og endret i tråd med loven og forskriften.

Utfordringer og strategier

Bevilgningene til Norsk kulturfond er mer enn doblet siden 2005. For Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde utgjør økningen hhv. 36 pst. og 62 pst. i perioden. Samlet antall søknader har også økt betraktelig, fra 13 000 i 2005 til vel 17 000 i 2012.

Den store økningen i antall søknader har gjort tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd mer sårbar. Det nye elektroniske søknads- og saksbehandlingssystemet vil forenkle søknadsprosessen for brukerne og sikre bedre kontroll, dokumentasjon og oppfølging av søknadsbehandlingen. Arbeidet med å innhente informasjon om forvaltning av tilskuddsmidlene og graden av måloppnåelse ved bruk av midlene vil også bli styrket og systematisert.

Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens stipend- og garantiinntekter for kunstnere har hver sine ansvarsområder og målgrupper. Målgruppene er ikke jevnt fordelt over landet. De fleste profesjonelle kunstnerne bor og arbeider i de store byene og i Oslo, selv om prosjektutvikling, produksjon og formidling ofte foregår i andre fylker enn der kunstneren har sin adresse. Det gir seg utslag i fylkesvise forskjeller i antall søknader til og antall tilskudd fra Norsk kulturråd. I fylker med lavt antall søknader er andelen innvilgede søknader ofte høyere enn i Oslo og andre fylker med høye søknadstall.

Norsk kulturråd har hele landet som virkeområde, og det er ønskelig med god geografisk fordeling av tilskuddsmidlene. Det er derfor nødvendig å kartlegge forhold som har betydning for den geografiske fordelingen og iverksette tiltak som kan utjevne forskjeller. Det er allerede satt i gang arbeid med utvikling av nettsider, regionale møter og oppsøkende virksomhet mot fylkeskommuner hvor det er få søknader og tilskudd. Innføringen av elektronisk søknadssystem vil også gi økt kunnskap om distribusjon av formidlingstiltak til ulike deler av landet.

Statlige og nasjonale kulturbygg

Tilstandsvurdering

De siste årene har det vært bevilget midler eller gitt tilskudd til en rekke kulturbygg. Eksempler på slike bygg er magasiner for Arkivverket, digitaliseringsbygg for Nasjonalbiblioteket, teater, konserthus og museumsbygninger. Det foreligger likevel store udekkede behov og mange urealiserte planer om kulturbygg.

Utfordringer og strategier

Det er en utfordring å sørge for gode fysiske rammevilkår for all kulturaktivitet. For statlige etater, store nasjonale institusjoner samt samiske prosjekter vil hovedregelen være å oppføre bygg i regi av Statsbygg. Nasjonale kulturbygg som oppføres av kommunale eller private byggherrer, kan delfinansieres med statlige investeringstilskudd eller tilskudd til økte husleiekostnader.

Målt i antall søknader, har museene flest urealiserte byggeplaner. Med unntak av nybygget for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanetomta i Oslo, er museumsprosjektene små, men viktige for de respektive museene. Nasjonalbiblioteket har behov for økt kapasitet for pliktavlevert materiale og utlånslitteratur.

Det er udekkede behov for oppgradering av eksisterende teater- og konsertlokaler i tillegg til oppføring av nye bygg. Det foretas nå en analyse av alternative løsninger av Nationaltheatrets behov for lokaler. For Den Nationale Scene skal det også utredes alternative løsninger.

I FADs budsjettproposisjon foreslås bevilget 75 mill. kroner til Statsbygg over kap. 2445, post 31, som startbevilgning til nybygg for Arkivverkets nye avdeling på Tynset. Avdelingen skal omfatte Norsk helsearkiv og et sentraldepot for hele Arkivverket. Norsk helsearkiv skal sikre en forsvarlig oppbevaring og tilgjengeliggjøring av eldre, bevaringsverdige pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten. Norsk helsearkiv vil være en stor satsing for å fremme medisinsk og helsefaglig forskning. Sentraldepotet skal gi plass til håndtering av tilveksten av papirbasert arkivmateriale de nærmeste årene; analyser har vist at dette vil være den samfunnsøkonomisk beste løsningen for disse funksjonene.

I forprosjektet er det utredet en kostnadsramme for prosjektet på 808 mill. kroner i prisnivå per 1. juli 2014. Det skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KS2), slik at forslag om kostnadsramme legges fram for Stortinget og prosjektet startes opp våren 2014.

Det vises til omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Det vises også til omtale av Norsk helsearkiv i Prop. 1 S (2013–2014) Helse- og omsorgsdepartementet.

Kunstnerformål

Tilstandsvurdering

Et av hovedmålene for kunstnerpolitikken er å legge til rette for at enkeltkunstnere skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv. Å være kunstner kan være økonomisk utrygt, men oppleves likevel som attraktivt for mange. Stadig flere ønsker å satse på et kreativt yrke, og antall kunstnere i Norge øker. Det visuelle kunstområdet omfatter ikke faste institusjoner med ansatte kunstnere. Kunstnerpolitikken er derfor særlig viktig for dette kunstfeltet.

I Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst videreføres den kunstnerpolitiske linjen som ble introdusert i St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. De politiske målene er bl.a. å ivareta behovet for en fri og mangfoldig kunstproduksjon, at staten tilbyr kunstnere trygge arbeids- og levekår og muligheter for fordypning og utvikling.

Fra 2014 innføres nye stipendordninger for etablerte kunstnere og seniorkunstnere. Ordningen med garantiinntekt utfases. Omleggingen skal sikre ordninger som når flere, og som er økonomisk gunstigere for kunstnerne enn dagens ordninger.

Utfordringer og strategier

Med henvisning til den siste levekårsundersøkelsen fra 2006, fastslår Enger-utvalget i Kulturutredningen 2014 at kunstneres levekår ikke har blitt bedre i tiden etter 2005. Telemarksforskings rapport fra 2011 viser at blant kunststudenter som ble uteksaminert fra norske kunstutdanningsinstitusjoner i 2005, arbeider 20 pst. som kunstnere på heltid, mens 56 pst. har kunstnerisk eller kunstnerisk relatert arbeid som sin hovedgeskjeft. Departementet vil videreføre arbeidet med å innhente informasjon og styrke kunnskapsgrunnlaget, for i neste omgang å kunne vurdere eventuelle nye tiltak innenfor kunstnerpolitikken.

Enger-utvalgets gjennomgang av kunstnerpolitikken setter fokus på prinsipielt viktige spørsmål knyttet til sammenhengen mellom kunstnerpolitiske mål om bedre levekår for kunstnerne og kulturpolitiske mål om bedre kvalitet. Videre foreslår utvalget en todelt strategi hvor man hever kvalitetskravene i de eksisterende stipend- og prosjektstøtteordningene for kunstnere, slik at det gis mer til færre, samtidig som man styrker virkemiddelbruken som bidrar til at flere kunstnere kan leve av egne kommersielle inntekter. Det påpekes at alle fortsatt skal ha like muligheter til å kunne prøve ut sine talenter som kunstnere, men kunstnerpolitikken vil måtte bygge på en erkjennelse av at bare noen kan lykkes i en slik karriere. Departementet vil se nærmere på hvordan disse forslagene kan følges opp, i dialog med organisasjonene.

Den raske teknologiske utviklingen har muliggjort en sterkt økende sekundærbruk av kunstverk og presentasjoner av kunst. Dette kan medføre både økonomiske og opphavsrettighetsmessige uheldige konsekvenser for kunstnere, og bidra til å svekke kunstnernes inntektsmuligheter. Departementet vil vurdere muligheten for å videreutvikle de politisk begrunnede vederlagsordningene slik at kunstnernes opphavsrettigheter ivaretas, også når det er snakk om digital presentasjon av kunstverk.

Visuell kunst

Tilstandsvurdering

Det visuelle kunstfeltet har gjennomgått store endringer de siste 10–20 årene. Disse forandringene gjelder både utviklingen av ny kunstnerisk praksis, nye uttrykk og produksjonsmåter, andre formidlingsformer, nye arenaer og en noe annen organisering av det kunstneriske arbeidet. Kunstscenen består i dag av et stort mangfold av kunstuttrykk og en rekke institusjoner og formidlingsarenaer spredt over hele landet. Dette byr på mange ulike innfallsvinkler, både når det gjelder opplevelse og verdsetting av kunst.

Til tross for stor aktivitet og høy kvalitet, er det visuelle kunstfeltet preget av en svært stram økonomi med manglende ressurser til produksjon og formidling. I Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst ble det påpekt at de samlede statlige tilskudd til det visuelle feltet ligger langt lavere enn de andre kunstfeltene. Dette ble også påpekt i Kulturutredningen 2014. I tillegg rapporterer Norsk kulturråd at de registrerer en økende pågang av søknader på det visuelle feltet.

Videre konstaterer meldingen at feltet preges av mangel på synlighet i offentligheten.

Utfordringer og strategier

I Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst foreslår departementet en viss omlegging og utbygging av eksisterende tilskuddsstruktur for det visuelle kunstfeltet. Det foreslås bl.a. en ny ordning med arrangørstøtte og styrking og utvidelse av enkelte andre ordninger innenfor Kulturrådets forvaltning. Det foreslås videre en styrking av feltet gjennom økte tilskudd til institusjoner og tiltak innenfor Kulturdepartementets budsjett.

Den største enkeltsatsingen innenfor dette kunstfeltet er nybygget på Vestbanen for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Stortinget sluttet seg 6. juni 2013 til Regjeringens forslag i Prop. 108 S (2012–2013) Nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen, og fastla med det kostnadsrammen for prosjektet.

Som det også varsles i stortingsmeldingen, er det nødvendig å foreta en gjennomgang av dagens avtale om utstillingsvederlag parallelt med en prøveordning med utstillingshonorar, med formål å styrke kunstnernes arbeids- og inntektsvilkår.

Evalueringer og analyser av enkeltspørsmål knyttet til institusjoner/tiltak innenfor feltet vil bli iverksatt i løpet av kort tid.

Musikk

Tilstandsvurdering

Musikkfeltet omfatter Rikskonsertene, symfoniorkestrene, festivaler/festspill med knutepunktstatus, en rekke faste musikktiltak og det frie musikkfeltet.

Kulturutredningen 2014 påpeker at det har vært en kvalitetsheving etter 2005 på orkesterfeltet. Hovedtendensen i aktivitets- og publikumstallene for orkestrene viser også en stabil positiv utvikling. Faste kostnader utgjør imidlertid store deler av budsjettene til orkestrene, og flere institusjoner har betydelige utfordringer knyttet til pensjonskostnader og -premier.

Totalt antall billetterte publikummere på festivaler/festspill med knutepunktstatus viser en økning de siste årene. Evalueringer som departementet har gjennomført av festivaler/festspill med knutepunktstatus, viser til dels stor grad av måloppnåelse. Det er imidlertid på det rene at andre aktører på festivalfeltet i noen grad oppfatter knutepunktordningen som problematisk og konkurransevridende. Evalueringene er et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt. Kriterium for knutepunktstatus og vurdering av gjennomføring av knutepunktoppdraget.

Antallet konserter, arrangører og musikkfestivaler har økt kraftig de siste tiårene. Arrangørkompetansen i regionene er styrket. Etter omleggingen av Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet er skolekonserter og arbeidsplasskonserter Rikskonsertenes kjerneoppgaver. Ansvaret for å tilby offentlige konserter er som følge av dette i større grad overlatt til lokale aktører.

Musikkbransjen har opplevd store endringer de siste årene gjennom framveksten av strømmetjenester. Digitalisering og ny teknologiutvikling utfordrer bredden i produksjon, distribusjon og salg av innspilt musikk i Norge og i utlandet.

Utfordringer og strategier

Det vil bli igangsatt et arbeid med periodiske evalueringer av orkestrene høsten 2013, hvor kvalitativ utvikling står sentralt, jf. omtale i avsnittet under om scenekunst. Arbeidet med evaluering av knutepunktinstitusjonene vil også videreføres.

Departementet vil sikre et godt konserttilbud i hele landet bl.a. gjennom å videreføre og videreutvikle tilskuddsordninger til arrangører, ensembler og musikere og tilskudd til øvingslokaler, teknisk infrastruktur og formidlingsvirksomhet.

Skolekonsertordningen som forvaltes av Rikskonsertene, er et sentralt virkemiddel for å nå målet om å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for barn og unge. Det er behov for å videreutvikle ordningen bl.a. med sikte på å oppnå økt kvalitet på tilbudet.

Nordgård-utvalget ble satt ned i februar 2013 for å se på utfordringer ved nye former for salg og distribusjon på musikkfeltet og vurdere hvordan politikken på området bør utvikles. Utvalget foreslår en rekke tiltak, bl.a. at det bevilges omstillingsmidler til musikknæringen, at eksisterende virkemiddelapparat evalueres og at det tilrettelegges for økt forskning på musikknæringen. Som umiddelbare tiltak foreslår utvalget å øke publiseringsstøtten for musikkinnspillinger under Norsk kulturfond, øke eksportsatsingen hos Music Norway og øke markedsføringsmidlene gjennom Fond for lyd og bilde.

Scenekunst

Tilstandsvurdering

Scenekunsttilbudet i Norge i dag omfatter et bredt spekter av uttrykk innen kategoriene teater, dans og opera samt arrangementer med lesninger, musikk, debatter mv. Hovedtendensen er at produksjonsaktivitet og publikumsbesøk blant institusjonene som mottar tilskudd fra Kulturdepartementet, har økt siden 2005.

Infrastrukturen på scenekunstfeltet er siden 2005 styrket gjennom opprustning, utvikling og styrking av nasjonale og regionale institusjoner. Institusjonene har samtidig opplevd en kraftig økning i faste utgifter til bl.a. drift, vedlikehold, lønn og ikke minst pensjon.

Scenekunstfeltet er mangfoldig og i stadig utvikling. Innen det frie scenekunstfeltet er det siden 2005 lagt bedre til rette for visning og formidling av produksjoner, og det er etablert en basisfinansieringsordning for frie grupper.

Den profesjonelle dansens historie i Norge er relativt kort og feltet har få institusjoner. Dansekunsten i Norge preges likevel av stort mangfold, holder høy kvalitet og høster stor anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt.

Utfordringer og strategier

Ordningene for det frie scenekunstfeltet må reflektere utviklingen feltet står overfor. Bl.a. er skillelinjene mellom kunstartene dans og teater ikke lenger like klare. Det er derfor nødvendig å slå sammen enkelte ordninger slik at de blir mer helhetlige og fleksible. Dette vil også kunne åpne for nye former for kunstnerisk utforskning knyttet til utviklingsprosjekter innen scenekunsten.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at flere danseforestillinger kan tilbys et bredt og mangfoldig publikum, og at flere steder og publikumsgrupper i Norge kan få tilgang til et profesjonelt tilbud av danseforestillinger. Kulturdepartementet la i februar 2013 fram strategien Dans i hele landet – status, utfordringer og strategier for videre utvikling av profesjonell dans i Norge.

Dansere og skuespillere er særlig utsatte yrkesgrupper når det gjelder arbeidsvilkår og levekår. I 2012 ble Skuespiller- og danseralliansen AS etablert som et treårig prøveprosjekt. Formålet er å sikre inntekt og opparbeidelse av trygderettigheter for høyt kvalifiserte frilansskuespillere og -dansere. Alliansen skal også gi de ansatte mulighet til å vedlikeholde og utvikle sin kompetanse utenfor oppdrag. Ti skuespillere og ti dansere ble ansatt i 2012.

Et av hovedmålene for politikken på scenekunstfeltet er å ha et scenekunsttilbud av høy kunstnerisk kvalitet. Det er vanskelig å måle kvalitet gjennom objektive indikatorer. Kulturdepartementet utviklet høsten 2012 et pilotprosjekt for evaluering av scenekunstinstitusjoner. Formålet var å lage en modell som kunne belyse hvordan institusjonene bidrar til at målene på scenekunstfeltet nås, særlig hva gjelder målene om høy kunstnerisk kvalitet og effektiv ressursutnyttelse. Det har også vært et mål å utvikle en modell som kan brukes på flere kunstfelt. Arbeidet med periodiske evalueringer på scenekunstfeltet vil fortsette med bakgrunn i erfaringene fra pilotprosjektet, og vil også bli tatt i bruk på musikkfeltet. Dette er i tråd med vurderingene i Kulturutredningen 2014 som tar til orde for styrket fokus på innhold og kvalitet i styringen av institusjonene.

Språk

Tilstandsvurdering

Språksituasjonen i Norge preges av at engelsk fortrenger norsk som bruksspråk på viktige samfunnsområder, jf. St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. Som norsk er presset av engelsk, er nynorsk presset av bokmål. Det er bekymringsfullt at nesten halvparten av nynorskelevene skifter til bokmål før de går ut av videregående skole. Det er et stort pluss at et vitenskapelig ordboksverk for nynorsk standardspråk og norske dialekter er i ferd med å bli fullført. Det arbeides med et tilsvarende verk for bokmål. Gamle stedsnavn er en verdifull språklig kulturarv som nå står i fare for å gå tapt etter hvert som de siste tradisjonsbærerne faller fra. Språksituasjonen preges ellers av et økende flerspråklig mangfold. De minoritetsspråk som Norge har et folkerettslig og nasjonalt ansvar for å ta vare på, står imidlertid i en utsatt stilling.

Utfordringer og strategier

Hovedutfordringen er å sikre at norsk skal fungere som et mest mulig fullverdig språk. Utvikling av norsk terminologi er et strategisk nøkkeltiltak, likeså å innarbeide en parallellspråklig praksis med preferanse for norsk på områder som er preget av internasjonalisering. Hovedutfordringen for nynorsk er at bokmål så sterkt dominerer den norskspråklige tekstproduksjonen, og at markedsmekanismer gir et mindre brukt språk vanskeligere rammevilkår. For å øke nynorskandelen i statlige dokumenter skal Språkrådet følge en strategi som kombinerer tilsyn med språkfaglig veiledning og støtte. For å stimulere til et godt og velfungerende språk må det offentlige gå foran med et godt eksempel. For å ivareta nasjonale oppgaver i språklig dokumentasjons- og samlingsarbeid er sentrale støtte- og stimuleringsmidler et viktig strategisk virkemiddel. Språkrådet har fått utvidet sitt ansvar til å omfatte minoritetsspråklig rådgivnings- og informasjonsvirksomhet, særlig for å fremme de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk. Utfordringene på språkområdet handler om språk og språkbruk innenfor hele samfunnet, og det må derfor anlegges en sektorovergripende strategi. Språkrådet har i oppdrag å koordinere innsatsen.

Bibliotek

Tilstandsvurdering

Våren 2013 ble det gjort endringer i folkebibliotekloven som vil bidra til å styrke folkebibliotekenes rolle som formidler og uavhengig møteplass. Lovendringene vil videre kunne bidra til økt kompetanse i folkebibliotekene og gi kommunene mer fleksibilitet med tanke på organisering av bibliotektjenestene.

Utfordringer og strategier

Den teknologiske utviklingen gjør det nødvendig å styrke kompetanseutviklingen og heve kvaliteten i sektoren. Nasjonalbiblioteket bidrar til dette gjennom systematisk og målrettet bruk av utviklingsmidler. I 2014 vil arbeidet med utviklingsprosjekter i biblioteksektoren styrkes. Samarbeid, mangfold, inkludering, formidling og leselyst skal vektlegges i vurderingen av hvilke prosjekter det skal satses på.

Digitalisering av samlinger og gode løsninger for teknologisk samarbeid er en nødvendig utvikling av sektoren. Nasjonalbiblioteket startet i 2006 et betydelig digitaliseringsarbeid. Målet er å digitalisere hele samlingen.

Språkbanken i Nasjonalbiblioteket er en unik språkressurs og vil bli utviklet videre.

Litteratur

Tilstandsvurdering

Det norske litteraturtilbudet preges av høy kvalitet, bredde og mangfold samt et godt utbygget bokhandlernett.

Utfordringer og strategier

Det er en utfordring å sikre vilkårene for kvalitet, bredde og mangfold i litteraturtilbudet samt innovasjon i formidling og distribusjon. Ikke minst er utfordringene knyttet til digitalisering og internasjonalisering både på produksjons- og distribusjonssiden. Gjeldende politiske rammebetingelser for bokomsetningen er forskrift om unntak fra konkurranseloven som tillater faste priser på nye bøker og bestemte former for bransjesamarbeid. Unntaksforskriften utløper 31.12.2014. Våren 2013 fremmet Regjeringen forslag til boklov som vil erstatte dagens unntaksforskrift. Bokloven ble vedtatt og sanksjonert i juni 2013, men er foreløpig ikke trådt i kraft. Loven skiller seg fra gjeldende regulering blant annet ved at den vil være obligatorisk for alle leverandører. Bokloven vil videre regulere avansen mellom leverandør og forhandler. Bokloven forventes å gi bedre forutsigbarhet om rammevilkårene.

Museum

Tilstandsvurdering

Museene har et årlig besøkstall på om lag 6 millioner og er således en viktig møteplass for kunnskapsopplevelser. Basis for formidlingsarbeidet er store gjenstandssamlinger, herunder vel 5 000 kulturhistoriske bygninger. Samlet har museene et bredt spekter av faglig kompetanse, noe som er nødvendig for å sikre kvalitativt gode løsninger og resultater. Gjennom museumsreformen er antallet selvstendige institusjoner redusert betydelig. Vi har på den måten fått mer robuste og faglig sterkere museer. For øvrig pågår det et utstrakt samarbeid på tvers av institusjonsgrenser gjennom et tjuetalls faglige nettverk.

Utfordringer og strategier

God formidling forutsetter institusjoner som har en kvalifisert tilnærming til både bevaringsfunksjonene, kunnskapsoppbyggingen og formidlingsoppgavene. De fleste museene har store utfordringer knyttet til forvaltning av samlingene. Gode magasiner, tilgang til konserveringstjenester og håndverkere som mestrer gamle teknikker og ferdigheter, er knapphetsfaktorer. I enkelte deler av landet er det ønskelig å få iverksatt ytterligere konsolideringer for å oppnå mer bærekraftige institusjoner. Det pågår viktige prosesser i flere fylker, og fra statlig hold føres det en løpende dialog med involverte parter for å sikre framdrift og vurdere mulige løsninger. Departementets prioriteringer på kap. 328, post 70 tar utgangspunkt i disse utfordringene.

Arkiv

Tilstandsvurdering

Meld. St. 7 (20012–2013) Arkiv gir en samlet framstilling av tilstanden på arkivfeltet i statlig, kommunal og privat sektor. Materialet som bevaringsinstitusjonene har ansvaret for, er i all hovedsak papirbasert. Dette skyldes at materialet avleveres når det er 25–30 år gammelt. Sikker oppbevaring krever nok magasinkapasitet. Dagens arkivdanning skjer i elektroniske systemer. Arkivverket har i flere år utviklet kompetanse, metodikk og tekniske løsninger for å sikre at elektroniske arkiver blir bevart. Bevaring av elektronisk materiale krever ikke store lokaler, men stor lagringskapasitet. For å vedlikeholde digitalt materiale over tid må dette kopieres over til nye medier og konverteres til nye løsninger i samsvar med den teknologiske utviklingen.

Arkivverket har innhentet rapporter fra kommunal sektor som viser mangler i kvaliteten på arkivlokaler. Arkivverket har videre utarbeidet nytt regelverk for bevaring og kassasjon.

Bevarte arkiver fra privat sektor er underrepresentert sammenliknet med arkiver fra offentlig sektor.

Utfordringer og strategier

Den største utfordringen er håndteringen av digitalt skapt materiale. Det må utvikles metoder og regelverk som sikrer at digitalt skapte dokumenter blir fanget opp og lagret i arkivsystemene. Det må videreutvikles metoder, systemer og tekniske løsninger som bevarer digitalt materiale over lang tid i autentiske og tilgjengelige versjoner. En annen utfordring er å utnytte vilkårene for digital formidling og tilgjengeliggjøring. Arkivene kan på denne måten bli en ressurs som i større grad kan utnyttes til dokumentasjon av rettigheter, og til kunnskap og opplevelser. Arkivene må både utvikle virksomheten i samsvar med den teknologiske utviklingen og i større grad etablere samarbeidsløsninger.

Arkivverket har behov for økt magasinkapasitet i de nærmeste årene. Regjeringen foreslår derfor at det bygges et nytt sentraldepot på Tynset med planlagt byggestart våren 2014, jf. omtale under Statlige og nasjonale kulturbygg, side 51–52.

Det er videre behov for en bred revisjon av arkivloven med tilhørende forskrifter. Denne må ta hensyn til den teknologiske utviklingen, endringer i andre lover og endringer i organiseringen av offentlig virksomhet. Målet er å bedre arkivdanningen og andre arkivprosesser. Riksarkivaren skal konkretisere nivået for bevaring av privatarkiv. Dette må gjøres i samspill med andre aktører på arkivområdet, både organisasjoner og institusjoner. På dette grunnlaget skal Riksarkivaren i samarbeid med disse aktørene utarbeide en ny strategi for privatarkivarbeidet. Utgangspunktet er at staten skal være pådriver og koordinator i arbeidet med privatarkiv.

Digitalisering

Tilstandsvurdering

Regjeringens digitaliseringspolitikk er beskrevet i Meld. St. 23 (2012–2013) Digital agenda for Norge, IKT for vekst og verdiskaping.

Institusjonenes arbeid med digital formidling gir mange gode tjenester og tilbud for brukerne, f.eks. direkte formidling til kinoer av scenekunstforestillinger og konserter.

En rekke institusjoner har også publisert samlingsdata på data.norge.no for viderebruk. Norvegiana er en nasjonal infrastruktur for tilgjengeliggjøring av innhold fra sentrale institusjoner. Datamaterialet fra Norvegiana er også tilgjengelig gjennom Europeana.

Utfordringer og strategier

Hovedperspektivet på kulturfeltet er bevaring, formidling og tilgjengeliggjøring. Sikring og bevaring ved digitalisering har pågått en del år, og gir ulike utfordringer på de enkelte områder. Det skal legges til rette for at kulturinstitusjonene tar i bruk moderne IKT i sine kjerneaktiviteter for å sikre samlinger, dokumentere aktivitet og formidle kunst- og kulturopplevelser til befolkningen. Delingskulturen som utvikles over Internett, gir nye muligheter på kulturfeltet. Derfor skal det legges til rette for allmenn viderebruk, slik at kulturfeltets offentlige data kan gjøres tilgjengelige i nye sammenhenger. For å sikre nyskaping av kunst og kultur må strategier og tiltak for tilgjengeliggjøring opprettholde balansen mellom rettighetshavernes og brukernes interesser.

Grunnlovsjubileet

Tilstandsvurdering

Stortinget har det overordnede ansvaret for feiringen av Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. Kulturdepartementet har en viktig rolle i forberedelsene, først og fremst i arbeidet med å sette i stand Eidsvollsbygningen, slik at denne i størst mulig grad skal framstå slik den var i 1814. De bygningsmessige arbeidene gjennomføres i regi av Statsbygg, og framdriften følger tidsplanen. Norsk Folkemuseum har det museumsfaglige ansvaret for innredningen og formidlingen av dette historiske minnesmerket.

For øvrig er flere museer og andre kulturinstitusjoner i budsjettet for 2013 og i proposisjonen for 2014 tilgodesett med særskilte tilskudd for å bidra i feiringen av grunnlovsjubileet.

Utfordringer og strategier

Den nyrestaurerte Eidsvollsbygningen skal stå ferdig til 16. februar 2014, som er 200-årsdagen for det såkalte notabelmøtet. Bygningen vil da framstå med både løst og fast inventar som i langt større grad har 1814-autentisitet. Modellen for gjennomføring av restaureringen av Eidsvollsbygningen forutsetter at Statsbygg overtar eieransvaret, og at eiendommen løftes inn i den statlige husleieordningen. Tilskuddet til Norsk Folkemuseum er foreslått økt i 2014 for å ta høyde for dette.

For øvrig viser søknader og rapporter fra kulturinstitusjoner landet rundt at det vil bli et betydelig antall utstillinger, arrangementer og andre tiltak som på ulik måte knytter an til de målsettingene som Stortingets hovedkomité for grunnlovsjubileet har formulert.

Forskning og utvikling (FoU)

Tilstandsvurdering

Kulturdepartementet ivaretar sitt brede sektoransvar bl.a. gjennom bevilgninger til forskningsprogrammer i Norges forskningsråd. FoU-aktivitet ved museer, arkiver og andre kulturverninstitusjoner finansieres med bevilgninger og tilskudd. Departementet bidrar til politikkrelevant forskning på kunst- og kulturvernområdet gjennom Norsk kulturråd, bevilgninger til Statistisk sentralbyrå og gjennom direkte finansiering av forskningsprosjekter.

Utfordringer og strategier

Et eksternt FoU-utvalg har påpekt at Kulturdepartementet har store muligheter til å utvikle sitt FoU-engasjement. Utvalget mener det er et særlig behov for å øke volumet og kvaliteten på forskningen på kunst- og kulturvernområdet og foreslår at det opprettes et senter for kultursektorforskning. Forslaget støttes i NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014. Kulturdepartementet følger opp dette i en FoU-strategi. Som et ledd i oppfølgingen av FoU-strategien vil departementet opprette et senter for kultursektorforskning i 2014 i samarbeid med Norges forskningsråd. Norsk kulturråd vil få et utvidet ansvar som kunnskapssenter for kultursektoren.

Pensjon

Tilstandsvurdering

De senere års lave rentenivå og høye lønnsvekst har medført en sterk økning i institusjonenes pensjonskostnader og pensjonspremier. Dette påvirker både institusjonenes likviditet og regnskapsmessige resultater i negativ retning. Bl.a. har egenkapitalsituasjonen i en del institusjoner gradvis blitt vanskeligere.

Utfordringer og strategier

Departementet merker seg at de stadig stigende pensjonsutgiftene i økende grad utgjør en belastning på institusjonenes økonomi og kunstneriske virksomhet. I 2013 ble tilskuddet til Den Norske Opera & Ballett styrket for å sikre selskapets likviditet etter en sterk økning i pensjonskostnadene. Tilskuddet videreføres for å sikre tilstrekkelig likviditet også i 2014.

Kap. 320 Allmenne kulturformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter, kan nyttes under post 77

122 217

129 412

135 195

21

Forskning og utredning, kan overføres

4 147

5 682

8 682

51

Fond for lyd og bilde

30 530

31 537

32 641

52

Norges forskningsråd

4 910

5 072

5 250

53

Sametinget

70 379

72 702

77 202

55

Norsk kulturfond-ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56

45 906

46 375

52 998

56

Norsk kulturfond-flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55

22 854

23 087

23 895

60

Kulturkort for ungdom

17 760

3 900

3 900

73

Nasjonale kulturbygg, kan overføres

171 634

195 500

215 000

74

Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres

220 502

228 716

240 616

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

10 351

11 339

11 136

77

Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet, kan nyttes under post 01

35 360

36 027

37 288

78

Ymse faste tiltak

29 621

27 444

32 505

79

Til disposisjon, kan nyttes under post 01

3 812

6 534

4 217

82

Nobels Fredssenter

26 949

28 538

29 537

84

Pilegrimssatsing

5 314

5 490

Sum kap. 0320

822 246

857 355

910 062

Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Norsk kulturråd, Norsk kulturfond og Fond for lyd og bilde. Videre omfatter kapitlet bevilgninger til kulturbygg, Nobels Fredssenter, EUs program for kultur og audiovisuell sektor, prosjekter på kulturområdet under Norges forskningsråd, samiske kulturformål, kulturkort for ungdom, prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet og ulike faste tiltak.

Bevilgningen under post 84 er fra 2014 rammeoverført til Miljøverndepartementet.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. bidra til igangsetting av nyskapende og eksperimentelle prosjekter

  2. bidra til å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og bilde

  3. verne om kulturarven, herunder å styrke arkiv og museum, fremme kunnskaps- og kulturformidling, fremme utvikling av digitalt innhold og tjenester og sikring av samlinger

  4. bidra til oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon

Det foreslås bevilget 631,5 mill. kroner til Norsk kulturfond, fordelt slik:

(i 1 000 kr)

2012

2013

2014

Kap. 320 Allmenne kulturformål

68 760

69 462

76 893

Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlige rom

29 220

33 852

41 037

Kap. 323 Musikkformål

164 751

186 796

203 896

Kap. 324 Scenekunstformål

106 430

112 593

129 034

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

160 672

164 316

170 067

Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

10 121

10 224

10 582

Sum

539 954

577 243

631 509

Norsk kulturfond har som formål å stimulere skapende virksomhet innenfor litteratur og kunst, verne om kulturarven og formidle kulturgodene til så mange som mulig. I arbeidet med å forvalte fondet legger Norsk kulturråd vekt på å støtte nyskapende kunst og stimulere nye kunstneriske uttrykksformer, nye formidlingsmåter og kulturelt mangfold. Viktige forsøks- og utviklingsprosjekter skal evalueres.

Institusjoner og virksomheter med fast årlig tilskudd skal som hovedregel ikke søke Norsk kulturfond om tilskudd.

Nytt elektronisk søknads- og saksbehandlingssystem for Norsk kulturråd er under innføring. Systemet vil komme kunst- og kulturlivet til gode gjennom bl.a. en raskere og kvalitativt bedre søknadsprosess. I 2013 ble utgifter til det nye systemet dekket gjennom en belastning av Norsk kulturfond, jf. Prop.1 S (2012–2013). Denne ordningen foreslås videreført i 2014 for å dekke utgifter til arbeidet med innføring av systemet på gjenstående områder, videre utvikling, samt bedret rapportering for bruk av tilskudd.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 77

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Norsk kulturråd, inkludert sekretariatsfunksjoner, samt en del kostnader knyttet til utredninger, kulturstatistikk og andre oppgaver i departementets regi.

Bevilgningen foreslås økt for å styrke tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Norsk kulturråd får i merinntekter under kap. 3320, post 01 og regnskapsførte inntekter under kap. 3320, post 03, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 21 Forskning og utredning, kan overføres

Posten omfatter i hovedsak midler til utredninger, statistikk og forskning. Posten foreslås økt med 3 mill. kroner for å dekke utgifter knyttet til et virtuelt senter for kultursektorforskning som skal etableres i 2014.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Fondsmidlene fordeles til rettighetshavere innenfor musikk, scene og film og er en kollektiv kompensasjon for den lovlige kopieringen av deres verker til privat bruk.

Det er også avsatt midler til en kompensasjonsordning med individuell fordeling til rettighetshavere, jf. omtale under kap. 337, post 70.

Post 52 Norges forskningsråd

Posten omfatter bevilgninger til prosjekter på kulturområdet under Norges forskningsråd. I 2014 gjelder dette bevilgningen til et tiårig program (SAMKUL) som startet opp i 2011.

Målet med programmet er å få grunnleggende kunnskap om kulturelle forutsetninger for samfunnsutviklingen. Det er også et mål at humanvitenskapelig forskning tas mer i bruk på samfunnsområder med store utfordringer. Programmet inviterer bl.a. til å studere flerkulturelle omgivelser, medieutvikling, digitalisering og religiøse og språklige omgivelser.

Post 53 Sametinget

Bevilgningen på posten overføres til og blir disponert av Sametinget. Bevilgningen vil gi rom for tilskudd til følgende formål: samiske museer og musikkfestivaler, samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, Beaivváš Sami Našunálateáhter, stedsnavntjenesten og oppfølging av samisk språklov, Sametingets bibliotek, mobilbibliotektjeneste og tidsskriftet Nuorttanaste.

Departementet foreslår å øke bevilgningen med 4,5 mill. kroner.

Post 55 Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56

Midlene skal nyttes til tverrfaglige satsinger og til prosjekter innenfor avsetningene til kulturbygg/rom for kunst, forskning og utvikling, barne- og ungdomskultur og andre formål.

Det er foreslått en styrking av avsetningen til rom for kunst med 5 mill. kroner.

Post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55

Under denne posten gis det tilsagn om flerårig tilskudd.

Post 60 Kulturkort for ungdom

Bevilgningen dekker tilskudd til fylkeskommuner som har ordning med kulturkort for ungdom.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Under denne posten gis det tilskudd til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Prosjektene kan være ombygging av eksisterende bygninger og/eller nybygg. Byggeprosjektene skal dekke behov for forsvarlig areal og funksjonalitet og/eller økt sikkerhet. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet.

Bevilgningsforslag 2014

Kulturdepartementet foreslår for 2014 en bevilgning på 215 mill. kroner. I tillegg foreslår departementet en tilsagnsfullmakt på 419,5 mill. kroner utover bevilgningen for 2014, jf. forslag til vedtak III.

(i mill. kroner)

Prosjekter

Vedtaks- år

Samlet tilskudd

Tidligere bevilget

Forslag 2014

Gjenstår til senere år

Kilden Teater- og Konserthus

2005

408,0

283,0

64,0

61,0

Stavanger konserthus

2005

250,0

176,0

39,0

35,0

Kulturkvartalet i Bodø

2009

161,0

95,0

50,0

16,0

Aust-Agder kulturhistoriske senter

2010

86,8

50,0

28,0

8,8

Notodden Bok & Blueshus

2012

25,0

4,0

4,0

17,0

Romsdalsmuseet

2012

48,5

4,0

4,0

40,5

Østfoldmuseene

2012

15,0

3,0

3,0

9,0

Jærmuseet – Vitenfabrikken

2012

22,0

4,0

4,0

14,0

Mjøsmuseet

2012

3,0

1,0

1,0

1,0

Norsk Folkemuseum

2012

80,0

4,0

4,0

72,0

Lillehammer Kunstmuseum

2,6

1,0

1,6

Sør-Troms museum – Trondenes Historiske Senter

2,5

1,0

1,5

Nynorsk kultursentrum – Olav H. Hauge-senteret

1,5

1,5

Vestfoldmuseene – Hvalfangstmuseet

5,0

1,0

4,0

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark – Nordkappmuseet

7,6

4,5

3,1

Hurtigrutemuseet – vernebygg

40,0

4,0

36,0

Fylkesscene Østfold

100,0

1,0

99,0

Sum

1 258,5

624,0

215,0

419,5

For 2014 foreslås følgende nye prosjekter:

Lillehammer Kunstmuseum

Oppland fylkeskommune er byggherre for et tilbygg til museumsbygget. Prosjektet inneholder kino og museumsfunksjoner og omfatter en permanent utstillingssal til den testamentariske gaven av kunstverk etter Jacob Weidemann. Den delen av prosjektet som inngår i beregningsgrunnlaget for statstilskudd, er på 250 kvm og har en kostnadsramme på 10 mill. kroner. Rammen for det statlige tilskuddet er på 2,6 mill. kroner. Byggestart er planlagt i 2014 og bygget skal stå ferdig i 2015.

Sør-Troms museum –Trondenes Historiske Senter i Harstad

Sør-Troms museum er byggherre for prosjektet ”Allmenningr”. Det skal bygges et middelaldertun med årestue, kirke, smie og andre gårdsbygg på Trondenes Historiske Senter, basert på arkeologiske funn på stedet. Kostnadsrammen er på 9,4 mill. kroner. Rammen for det statlige tilskuddet er på 2,5 mill. kroner. Byggestart er planlagt i 2014, med ferdigstillelse i 2017.

Nynorsk kultursentrum – Olav H. Hauge-senteret

Nynorsk kultursentrum har planleggings- og gjennomføringsansvaret for basisutstilling med tilhørende digitale tjenester i Olav H. Hauge-senteret i Ulvik. Kommunen har stilt til disposisjon og tilpasset det gamle heradshuset til formålet. Prosjektrammen er på 4,5 mill. kroner. Rammen for det statlige tilskuddet er på 1,5 mill. kroner. Byggestart er planlagt i januar 2014, med åpning 10. mai 2014.

Vestfoldmuseene – Hvalfangstmuseet

Sandefjord kommune er byggherre for utbygging av Hvalfangstmuseet i Sandefjord. Arbeidet omfatter ombygging av kulturhistorisk avdeling med filmrom, nye utstillinger og nybygg med butikk, kafé, møterom og heis, samt oppgradering av klima og ventilasjon. Den samlede kostnadsrammen er på 23,4 mill. kroner. Rammen for det statlige tilskuddet er på 5 mill. kroner. Prosjektet skal etter planen stå ferdig til Hvalfangstmuseets 100-årsjubileum i 2017.

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark – Nordkappmuseet

Nordkapp kommune er byggherre for ombygging og innredning av nye lokaler for Nordkappmuseet sentralt i Honningsvåg. Prosjektet inneholder areal til utstilling, magasin, verksted og administrasjon, til sammen 530 kvm. Kostnadsrammen er på 22,7 mill. kroner og inkluderer kjøp av bygg. Rammen for det statlige tilskuddet er på 7,6 mill. kroner.

Hurtigrutemuseet – vernebygg

Hadsel kommune er byggherre for et vernebygg over MS Finnmarken i tilslutning til Hurtigrutemuseet i Stokmarknes. Kostnadsrammen er på 120 mill. kroner. Rammen for det statlige tilskuddet er på 40 mill. kroner. Vernebygget kan stå ferdig etter en toårig byggeperiode.

Fylkesscene Østfold

Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune har planleggings- og gjennomføringsansvaret for et nybygg på 4 955 kvm brutto for Fylkesscene i Østfold. Bygget skal etableres på området til tidligere Fredrikstad mekaniske verksted, eksteriørmessig som kopi av den opprinnelige maskinhallen. Bygget vil inneholde scene for teater, opera, dans, musikk og nysirkus. Den store flerbrukssalen vil få 725 seter i mobilt og permanent amfi. Med flatt gulv er det plass til 1 300 personer i salen. Planen er at bygget skal stå ferdig høsten 2016. Kostnadsrammen er på 328,4 mill. kroner. Rammen for det statlige tilskuddet settes til 100 mill. kroner. Det forutsettes at prosjektkostnader i 2014 i all hovedsak dekkes av de regionale tilskuddspartene. Fra statlig side foreslås det 1 mill. kroner i bevilgning i 2014 og en tilsagnsfullmakt på 99 mill. kroner.

Andre kulturlokaler

Forslag om tilskudd knyttet til utgifter til husleie for kulturlokaler hvor investeringskostnaden har blitt finansiert av private eller gjennom bevilgninger til Statsbygg, omtales under det enkelte fagkapittel. Tilskudd fra spilleoverskudd til kulturbygg er omtalt under kapittel 5.1 i denne proposisjonen.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres

Bevilgningen dekker tilskudd til allmenne kulturformål, visuell kunst, musikk, scenekunst, litteratur og kulturvern, herunder tilskudd til interesseorganisasjoner, regionale strukturer og mindre institusjoner, dessuten tilskuddsordninger som fordeles av landsomfattende organisasjoner.

Oversikt over tiltak som fikk midler under denne posten i 2013 følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 1.

Mottakere av tilskudd under kap. 320, post 74 kan søke Norsk kulturfond om tilskudd til særskilte prosjekter.

Tilskuddet til Grenland Friteater/Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival, som tidligere ble bevilget under denne posten, er for 2014 foreslått bevilget under kap. 324, post 78.

Tilskuddet til Norsk visearkiv og Norsk Jazzarkiv, som tidligere ble bevilget under denne posten, er fra 2014 overført til kap. 326, post 01.

Tilskuddsordningen til kompetansenettverk for musikkområdet videreføres i 2014. Norsk kulturråd har kommet med innspill til Kulturdepartementet om enkelte justeringer og presiseringer i ordningen. Departementet vil be Norsk kulturråd utarbeide nye retningslinjer for ordningen i samsvar med dette.

Fra 2014 står Stiftelsen Litteraturhuset i Oslo uten tilstrekkelig økonomisk driftsgrunnlag. På den bakgrunn foreslås det et tilskudd på 3 mill. kroner. Det vil bli lagt opp til at tilskuddet gis for en kortere periode, slik at Stiftelsen Litteraturhuset i Oslo kan finne en mer langsiktig løsning der den ikke er avhengig av fast statlig driftstilskudd. Det er en forutsetning for tilskuddet at Stiftelsen Litteraturhuset i Oslo etablerer et samarbeid med folkebiblioteksektoren. Samarbeidet kan være i form av gjensidig erfaringsutveksling, kompetansehevende seminarer, temakvelder e.l.

Det foreslås et tilskudd på 1 mill. kroner til Stiftelsen Litteraturhuset i Bergen som bidrag til at Litteraturhuset kan etablere seg. Som for tilskuddet til Stiftelsen Litteraturhuset i Oslo, vil det bli lagt opp til at tilskuddet gis for en kortere periode. Det er lagt vekt på at litteraturhusene i Oslo og Bergen skal være nasjonale debattarenaer.

Det er videre foreslått en styrking av tilskuddene til følgende tiltak:

  • Seanse, 500 000 kroner

  • Rom for Dans, 350 000 kroner til å dekke økte husleieutgifter

  • tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps og barne- og ungdomsorkestre, 3 mill. kroner

Det er foreslått tilskudd til følgende nye tiltak:

  • Kunstnerforbundet, 400 000 kroner

  • Tromsø kunstforening, 550 000 kroner

  • Folkemusikk Nord, 0,8 mill. kroner

  • Midtnorsk senter for folkemusikk og folkedans/Stiftinga Hilmar Alexandersen, 0,8 mill. kroner

Det er i tillegg foreslått en generell styrking av bevilgningen på posten med 2 mill. kroner.

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

Denne posten dekker utgifter knyttet til norsk deltakelse i kulturdelen av EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Creative Europe 2014 – 2020 m.m. Det vises til kap. 334, post 75, hvor det foreslås satt av midler til samme program. Posten dekker også Norges årlige bidrag til fondet som er opprettet under UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Bidraget fra de enkelte bidragslandene utgjør 1 pst. av deres alminnelige årlige bidrag til UNESCO. Det tas forbehold om EUs endelige budsjettvedtak og endringer i utgiftene som følge av valutasvingninger.

Post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet, kan nyttes under post 01

Bevilgningen dekker tilskudd til utviklingsprosjekter innenfor museums- og arkivfeltet, sikringstiltak ved museer og tilskudd til privatarkiv. Midlene forvaltes av Norsk kulturråd og skal først og fremst brukes til å støtte tiltak i regi av andre aktører, f.eks. museer i Det nasjonale museumsnettverket. Norsk kulturråd kan også disponere midler fra posten til egeninitierte prosjekter.

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen dekker tilskudd til institusjoner, priser og andre særskilte tiltak.

Oversikt over tiltak det foreslås tilskudd til for 2014 under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Utviklingen av digital teknologi og IKT-løsninger gir mulighet for formidling av musikk og scenekunst til befolkningen på nye måter. Det foreslås en egen avsetning på 2 mill. kroner til digital formidling i 2014.

Det foreslås et tilskudd på 0,5 mill. kroner til Fondet for dansk-norsk samarbeid i 2014. Tilskuddet skal inngå i et samarbeidsprosjekt med Utenriksdepartementet om en gave i anledning grunnlovsjubileet i 2014.

Tilskuddet til Ungdommens kulturmønstring foreslås økt med 300 000 kroner knyttet til grunnlovsjubileet i 2014, jf. omtale under programkategori 08.20.

Det foreslås økt tilskudd til følgende tiltak:

  • Scene Finnmark, 372 000 kroner

  • Norsk publikumsutvikling, 1 mill. kroner

Post 79 Til disposisjon, kan nyttes under post 01

Bevilgningene på kulturbudsjettet utenom denne posten er i sin helhet bundet til bestemte mottakere eller tilskuddsordninger. Det er derfor nødvendig for departementet å kunne disponere midler for å dekke nye behov som oppstår i budsjettåret. Posten skal også dekke enkelttiltak og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme under øvrige tilskuddsposter. Søknader om enkelttilskudd vil normalt bli oversendt Norsk kulturråd for behandling.

Post 82 Nobels Fredssenter

Posten omfatter tilskudd til drift av Nobels Fredssenter. Hoveddelen av driftsutgiftene, utstillinger og fornyelse av disse, særskilte arrangementer og andre aktiviteter forutsettes dekket ved andre inntekter.

Rapport 2012

Mål 1:

Bidra til igangsetting av nyskapende og eksperimentelle prosjekter

Rapport

Norsk kulturfond - generelt

Norsk kulturfond har som formål å stimulere skapende virksomhet innenfor litteratur og kunst, verne om kulturarven og formidle kulturgodene til så mange som mulig. I arbeidet med å forvalte Norsk kulturfond legger Norsk kulturråd vekt på å støtte nyskapende kunst og stimulere nye kunstneriske uttrykksformer, nye formidlingsmåter og kulturelt mangfold.

Tabell 7.3  Totalt antall søknader og tildelinger i Norsk kulturfond 2010–2012:

2010

2011

2012

Antall tildelinger

2 830

2 950

3 290

Prosentvis tildeling av antall søknader

38

37

38

Prosentvis tildeling eksl. innkjøpsordningen for litteratur

25

29

35

Kilde: Norsk kulturråd

Tabell 7.4  Norsk kulturfond – avsetning til de ulike kunstområdene 2012–2013:

( i 1 000 kr)

2012

2013

Kap. 320 Allmenne kulturformål

68 760

69 462

Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlige rom

29 220

33 852

Kap. 323 Musikkformål

164 751

186 796

Kap. 324 Scenekunstformål

106 430

112 593

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

160 672

164 316

Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

10 121

10 224

Sum

539 954

577 243

Allmenne kulturformål

Under kap. 320 gis det tilskudd til tverrfaglige satsinger, herunder rom for kunst, barne- og ungdomskultur, forskning og utvikling og andre formål. For 2012 og 2013 er fordelingen til de ulike formålene slik:

Tabell 7.5  Norsk kulturråds fordeling av midler i 2012 og 2013 til ulike formål:

( i 1 000 kr)

2012

2013

Kulturbygg, rom for kunst

19 373

19 590

Forskning og utvikling, egne initiativer samt formidling

2 433

2 460

Barne- og ungdomskultur

16 756

16 945

Andre formål

7 344

7 380

Diverse nye post 56-tiltak

22 854

23 087

Sum

68 760

69 462

Kilde:  Norsk kulturråd

Tabell 7.6  Prosjekter knyttet til videreutvikling av kulturelt mangfold 2010–2012:

2010

2011

2012

Antall tildelinger

204

187

190

Sum tildelinger ( i 1000 kroner)

21 194

26 829

27 624

Kilde:  Norsk kulturråd

Rom for kunst

I 2012 har Norsk kulturråd fortsatt prioritert å støtte kunstens behov for produksjons- og formidlingsarenaer på kunstområdet. Det er bl.a. gitt tilskudd til produksjonslokaler for billedkunst, produksjonsverksteder for store materialbaserte kunstverk og til etablering av prøvelokaler for profesjonelle dansegrupper. Det er også gitt tilskudd til teknisk formidlingsutstyr på scenekunstområdet og til litteraturhus.

Tabell 7.7  Søknader og tildelinger under avsetningen Rom for kunst i 2010–2012:

2010

2011

2012

Antall søknader

88

90

72

Antall tildelinger

51

39

29

Prosentvis tildeling av søknadssum

26

17

26

Kilde:  Norsk kulturråd

Forskning, utredning og evaluering

Hovedmålet for virksomheten er å produsere og formidle forskningsbasert kunnskap for Norsk kulturråd og for kunst- og kulturfeltet i vid forstand. Kulturrådet legger vekt på å fange opp, undersøke og analysere større saksforhold, tendenser og endringsprosesser i kulturlivet. Iverksetting av større flerårige forskningsprosjekter er et ledd i dette arbeidet.

I 2012 er det bl.a. arbeidet med forskningsprosjektene ”Litteratur i digitale omgivelser”, ”Rom for og innramming av kunst – kunstens transformative kraft”, ”Kunst og makt” og ”Scenekunstens nye veier”. I tillegg har Kulturrådet evaluert regionale kompetansenettverk for rytmisk musikk og iverksatt en evaluering av ”Pilotprosjekt for profesjonelle dansemiljøer”, en evaluering av satsingen ”Forskning om museer og arkiv” og en evaluering om museenes organisasjonsformer i kjølvannet av museumsreformen.

Barne- og ungdomskultur

Kulturrådets mål er å bidra til at barn og unge over hele landet skal få oppleve nyskapende og engasjerende kunst og kultur av høy kvalitet. I 2012 har en viktig del av rådets arbeid vært å videreføre den flerårige satsingen Kunstløftet, som ble startet opp i 2008. Avsetningen til barne- og ungdomskultur har i hovedsak vært fordelt til profesjonelle og nyskapende kunstproduksjoner for barn og unge under Kunstløftet, og til tiltak der barn og unge er sentrale utøvere under prosjektstøtten til barne- og ungdomskultur.

Tabell 7.8  Søknader og tildelinger under avsetningen Barne- og ungdomskultur 2010–2012:

2010

2011

2012

Antall søknader

421

439

467

Antall tildelinger

139

144

166

Prosentvis tildeling av søknadssum

21

15

22

Kilde:  Norsk kulturråd

Andre formål

Avsetningen nyttes i hovedsak til tverrfaglige prosjekter, festivaler og kulturarrangement og til nyetablerte kunst- og kulturuttrykk, eller seminarer, publikasjoner, fotoutstillinger og dokumentarfilmer som har et klart kulturfaglig innhold.

Tabell 7.9  Søknader og tildelinger under avsetningen Andre formål 2010–2012:

2010

2011

2012

Antall søknader

90

84

85

Antall tildelinger

38

33

36

Prosentvis tildeling av søknadssum

36

46

36

Kilde: Norsk kulturråd

Mål 2:

Bidra til å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og bilde

Rapport

Fond for lyd og bilde

Bevilgningen til Fond for lyd og bilde for 2012 var 31,5 mill. kroner, mens faktiske midler til fordeling var 32,9 mill. kroner. Differansen skyldes tilbakeføring av midler fra ikke fullførte prosjekter tidligere år.

Midlene til Fond for lyd og bilde er de siste tre årene fordelt slik:

Tabell 7.10  Fond for lyd og bilde – fordeling av midler 2010–2012:

2010

2011

2012

Fonogramproduksjon

7 312

7 520

7 558

Video/film

8 237

8 709

8 813

Musikk

4 680

4 973

5 078

Tekst

2 048

2 141

2 117

Scene

3 500

3 694

3 800

Billedkunst

856

841

900

Til disposisjon for styret

3 888

4 387

4 714

Sum

30 521

32 265

32 980

Tabell 7.11  Fond for lyd og bilde – antall søknader og tildelinger 2010–2012:

2010

2011

2012

Antall søknader

3 393

3 515

3 219

Antall tildelinger

511

523

517

Prosentvis tildeling

11

11

12

Kilde:  Norsk kulturråd

Tabell 7.12  Fond for lyd og bilde – tilskudd til produksjon og formidling til barn og unge:

2010

2011

2012

Samlet tildeling ( i 1000 kr)

5 130

3 364

2 287

Prosentvis tildeling

17

10

9

Kilde:  Norsk kulturråd

Tabell 7.13  Fond for lyd og bilde – tilskudd til produksjon og formidling av kulturelt mangfold:

2010

2011

2012

Samlet tildeling ( i 1000 kr)

3 159

1 571

1 425

Prosentvis tildeling

10

5

4

Kilde:  Norsk kulturråd

I 2012 ble det iverksatt en prøveordning med det formål å få mer norsk musikk i norske audiovisuelle produksjoner (film, dataspill osv.), stimulere til lansering av norske artister og audiovisuelle produksjoner i inn- og utland, og styrke samarbeidet mellom musikkbransjen og filmbransjen. Det ble mottatt i alt 42 søknader med en samlet søknadssum på 5,6 mill. kroner, hvorav sju søknader ble innvilget med til sammen 0,8 mill. kroner.

Mål 3:

Verne om kulturarven, herunder styrke arkiv og museum, fremme kunnskaps- og kulturformidling, fremme utvikling av digitalt innhold og tjenester og sikring av samlinger

Rapport

Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet

Målet gjaldt for midler til prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet. Midlene ble gitt fra følgende støtteordninger:

Tabell 7.14  Fordeling av midler til prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet 2011–2012:

(i 1000 kroner)

2011

2012

Utviklingsprosjekter innenfor museums- og arkivfeltet

20 794

21 301

Sikringstiltak ved museer

9 400

9 694

Tilskudd til privatarkiv

4 100

4 365

Det ble i 2012 gitt tilskudd til kompetanseheving innen museene, og til forvaltning og tilgjengeliggjøring av museums- og arkivsamlinger. Flere samarbeidsprosjekter ble igangsatt eller videreført. Kystkultursamarbeidet har resultert i bl.a. hefter med fortellinger fra kyst-Norge. Prosjekter for utvikling av digital tilgjengelighet og formidling ble videreført. Prosjektet ”Kultur- og naturreise” tilpasser innholdet i digitale databaser, slik at dette kan formidles i mobile løsninger. Prosjektet gir publikum lettere tilgang til arkivenes og museenes samlinger. Utviklingsmidler er bl.a. gitt til prosjekter som dokumenterer og formidler minoritetskulturer og multikulturelle samfunn.

Sikringsmidlene ble fordelt til 29 tiltak på 23 museer. Fra tilskuddsordningen for privatarkiver ble det gitt tilskudd til 31 prosjekter.

Rapport

Nobels Fredssenter

Nobels Fredssenter skal presentere fredsprisvinnerne og deres arbeid, bakgrunnen for fredsprisen, samt arbeide for å skape debatt, engasjement, refleksjon og innsikt om problemstillinger knyttet til krig, fred og konfliktløsning. Formidling for ulike skoletrinn er særlig vektlagt.

I løpet av 2012 har senteret gjennomført mange ulike former for arrangementer, inkludert åtte forskjellige utstillinger, en rekke gratis formidlingstilbud til skoleklasser, og tilrettelagte omvisninger for spesielle grupper fra skoler og asylmottak. Årets fredsprisvinner-utstilling var ”Europa fra krig til fred”. Styret for Nobels Fredssenter karakteriserer 2012 som et meget godt år for virksomheten.

Tabell 7.15  Nøkkeltall – Nobels Fredssenter 2012:

2010

2011

2012

Årsverk

29,4

29,4

29,4

Publikumstall

200 003

178 473

201 616

Herav besøk barn og unge (inkl. elever/studenter)

32 680

30 996

34 658

Antall skoleklassebesøk

844

868

873

Mål 4:

Bidra til oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon

Rapport

Nasjonale kulturbygg

Tabell 7.16  Status i byggeprosjekter som i 2012 fikk tilskudd fra posten Nasjonale kulturbygg:

Byggeprosjekt

Status

INSPIRIA science senter

Åpnet i august 2011

Kilden Teater- og Konserthus

Åpnet i januar 2012

Stavanger konserthus

Åpnet i september 2012

Kulturkvartalet i Bodø

Byggestart i september 2011

Aust-Agder kulturhistoriske senter

Byggestart i 2011

Norsk Bergverksmuseum

Forprosjektering i 2012

Bergen Kunsthall

Åpnet i februar 2013

Vestfoldmuseene

Åpnet i juni 2012

Tabell 7.17  Status 2012 i prosjekter som utføres av Statsbygg på vegne av Kulturdepartementet gjennom husleieordningen i staten:

Prosjekt i regi av Statsbygg

Status 2012

Nytt tilbygg og ombygging av lokaler for Statsarkivet i Bergen

Åpnet i desember 2012

Nytt automatlager for Nasjonalbiblioteket i Rana

Oppdrag om detaljprosjektering gitt i juni 2012

Nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket i Rana

Oppdrag om forprosjektering gitt i juni 2012

Forprosjekt for nytt sentraldepot for Arkivverket, Tynset

Oppdrag om forprosjektering gitt i 2012

Nye lokaler for Saemien Sijte

Forprosjekt ferdigstilt 2011

Nytt bygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

I 2012 var forprosjektet ferdigstilt og sendt til ekstern kvalitetssikring (KS2). Prosjektet ble fremmet for Stortinget i mars 2013, med forslag til bindende kostnadsramme, behandlet av Stortinget juni 2013

Detaljprosjekt for rehabilitering av Eidsvollsbygningen

Ferdigstilles til grunnlovsjubileet i 2014

Bygg for Musea i Sogn og Fjordane, avdeling Norsk Reiselivsmuseum

Detaljprosjektering og bygging ble satt i gang i 2012. Planlagt ferdigstillelse 2014

Andre byggrelaterte planer

Status 2012

Konseptvalgsutredning for oppgradering og utvikling av Nasjonalteatret

Arbeidet med utredningen ble lagt ut på anbud av Kulturdepartementet i oktober 2012. Konsulent ble engasjert i januar 2013

Kap. 3320 Allmenne kulturformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Ymse inntekter

1 525

1 416

1 466

03

Refusjon

6 180

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

47

16

Refusjon av foreldrepenger

117

18

Refusjon av sykepenger

745

Sum kap. 3320

8 614

1 416

1 466

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Norsk kulturråd, jf. kap. 320, post 01.

Post 03 Refusjon

Posten gjelder refusjon fra EU knyttet til nasjonalt kontaktpunkt for EUs program for kultur- og audiovisuell sektor, jf. kap. 320, post 01.

Kap. 321 Kunstnerformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag

2014

01

Driftsutgifter

14 454

15 385

15 551

72

Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning

12 049

13 374

1 000

73

Kunstnerstipend m.m., kan overføres

121 137

137 145

164 223

74

Garantiinntekter, overslagsbevilgning

114 217

109 946

107 263

75

Vederlagsordninger

144 721

155 232

163 708

Sum kap. 0321

406 578

431 082

451 745

Kapitlet omfatter statsstipend, stipend basert på gjennomført kunstutdanning, stipend og garantiinntekter til kunstnere og vederlag til stipendkomiteene. I tillegg omfatter kapitlet bibliotekvederlag, visningsvederlag, utstillingsstipend og vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.

Fra 24. juni 2013 er det innført en ny forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv

  2. sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk av åndsverk gjennom de kollektive kulturpolitisk baserte vederlagsordningene

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgiftene til statsstipendiater samt enkelte andre driftsutgifter. Departementet fremmer forslag om nytt statsstipend til Karoline Frogner og Erling Borgen.

Post 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning

Som varslet i Prop. 1 S (2011–2012) vedtok departementet i april 2012 en endring av forskrift 11. oktober 2002 nr. 1 148 om stipend basert på gjennomført kunstutdanning som innebærer en gradvis utfasing av denne ordningen. Studenter som har påbegynt sin utdanning i 2011 eller senere har ikke krav på stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Forskriften oppheves i sin helhet fra 1. januar 2015. For 2014 foreslås en avsetning på 1 mill. kroner til ordningen.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Bevilgningen under denne posten går til arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, diversestipend, diversestipend for nyutdannede kunstnere, æresstipend/-lønn, stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere, samt fire stipend til nordiske forfattere. Bevilgningen dekker også vederlag til de ulike stipendkomiteene som gir sakkyndig innstilling om fordeling av midlene til utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Stipendkomiteene innstiller antall stipend og stipendbeløp innenfor de rammene som er gitt og de maksimumsbeløpene som departementet har fastsatt for diversestipend.

For 2014 foreslås det å øke vederlaget til stipendkomiteene med 0,5 mill. kroner.

Det er frigjort 22 mill. kroner til fordeling under stipendordningene i 2014.

12,8 mill. kroner er midler som overføres fra kap. 321, post 72. Midlene foreslås fordelt til diversestipend for nyutdannede kunstnere og 23 ettårige arbeidsstipend.

Til de to nye stipendordningene for hhv. etablerte kunstnere og seniorkunstnere foreslås avsatt i alt 13,8 mill. kroner i 2014, hvorav 9,3 mill. kroner er ledige midler som omdisponeres, mens 4,5 mill. kroner foreslås lagt inn som en styrking av ordningene. Til sammen gir dette grunnlag for å dele ut 53 stipender til etablerte kunstnere og seniorkunstnere. Beløpsmessig er de to nye stipendene på samme nivå som garantiinntekten.

Arbeidsstipendets størrelse foreslås satt til 205 000 kroner.

For 2014 er det lagt opp til 304 ordinære arbeidsstipend, en økning på 18 stipender fra 2013. 167 arbeidstipend for yngre/nyetablerte kunstnere videreføres fra 2013.

To æresstipend og én æreslønn à 200 000 kroner utbetales i 2014.

Post 74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning

Det vil bli videreført garantiinntekt til 450 kunstnere. Det vil ikke bli tildelt nye garantiinntekter i 2014, som følge av utfasingen av garantiinntektsordningen som ble varslet i Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst. Frigjorte midler i 2014 vil bli omdisponert til nye ordninger.

Post 75 Vederlagsordninger

Posten omfatter bibliotekvederlag, visningsvederlag, utstillingsstipend, utstillingshonorar og vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.

Vederlaget til Norsk filmvederlagsfond utbetales over kap. 334, post 78.

Bibliotekvederlag

Staten betaler et årlig kollektivt vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt her i landet, og som disponeres til utlån i offentlige bibliotek. Ordningen er regulert i lov 29. mai 1987 nr. 23 om bibliotekvederlag. Gjeldende avtale mellom staten og 23 kunstorganisasjoner om bibliotekvederlag gjelder ut 2015. Avtalen innebærer en årlig økning av vederlaget på 4 pst.

Visningsvederlag

Staten betaler årlig et kollektivt vederlag for offentlig visning av norsk og samisk billedkunst, fotografisk kunst og kunsthåndverk i offentlige eller offentlig støttede institusjoners eie. Ordningen er regulert i lov 28. mai 1993 nr. 52 om vederlag for visning av billedkunst og kunsthåndverk mv.

Vederlaget fordeles til godkjente fond som forvaltes av organisasjoner for opphavspersoner innenfor de områder loven gjelder. Avtalen om visningsvederlag ble inngått for perioden 2008–2010 og fornyes deretter automatisk for ett år av gangen inntil den sies opp skriftlig. Avtalen er foreløpig fornyet t.o.m. 2014.

Utstillingsstipend

Norsk kulturråd administrerer ordningen som skal gi billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer bedre betingelser i deres arbeid med utstillinger og heve kvaliteten og styrke profesjonaliteten i utstillingsvirksomheten i kommuner og fylkeskommuner.

Statens utstillingstipend foreslås styrket med 1 mill. kroner for 2014.

Utstillingshonorar

I tråd med Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst og Innst. 126 S (2012–2013) foreslås det avsatt 2 mill. kroner til en prøveordning med utstillingshonorar til kunstnere i statsstøttede institusjoner. Dette ses i sammenheng med en gjennomgang og mulig revisjon og utvidelse av dagens utstillingsvederlagsavtale. Hensikten er å synliggjøre de reelle produksjonskostnadene ved utstillinger.

Vederlag for musikk brukt i gudstjenester m.m.

Vederlaget omfatter framføring ved alle gudstjenester og seremonier. De årlige avtalene framforhandles i løpet av høsten samme år og tar hensyn til siste års prisomregning og lønnsvekst.

Rapport 2012

Mål 1:

Legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv

Rapport

Statsstipendiater

Stipendiatene avgir årlig rapport om sitt arbeid til departementet.

Tabell 7.18  Antall statsstipend i perioden 2010–2012:

Antall

2010

2011

2012

Aktive

36

30

39

Avsluttet

7

1

3

Permisjon

1

1

1

Over 67 år

9

7

7

Stipend basert på gjennomført kunstutdanning

Stipend basert på gjennomført kunstutdanning tildeles uteksaminerte kunststudenter fra en rekke høyere norske kunstutdanningsinstitusjoner. Totalt antall tildelinger i 2012 var 192. I 2012 utgjorde stipendbeløpet for fullført bachelor 72 459 kroner, og for fullført master 48 306 kroner.

Kunststipend og garantiinntekter

286 ordinære arbeidsstipend, hvorav 10 nye arbeidsstipend, og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere ble videreført i 2012. Stipendbeløpet for begge stipendtyper ble i 2012 økt til 196 000 kroner. I 2012 ble det bevilget 14,7 mill. kroner til diversestipend. To æresstipend og én æreslønn à 200 000 kroner ble utbetalt i 2012.

Maksimumsbeløpet for garantiinntekter økte fra 214 000 kroner per 1. mai 2011 til 224 678 kroner per 1. mai 2012. Antallet hjemler i 2012 var 489, som er 10 færre enn i 2011.

Tabell 7.19  Fordeling av stipend- og garantiinntekter i 2011 og 2012 på de ulike kunstnergruppene:

Antall

Antall

(i 1000 kr)

Garantiinntekter 2011

Garantiinntekter 2012

Arbeids-stipend1

2011

Arbeids-

stipend1

2012

Diverse- stipend

2011

Diverse- stipend

2012

Billedkunstnere

265

264

114

117

3 517

3 552

Kunsthåndverkere

95

94

56

59

1 620

1 620

Skjønnlitterære forfattere

37

36

56

57

1 451

1 451

Barne- og ungdomsbokforfattere

10

10

10

10

528

528

Dramatikere

2

2

11

11

399

423

Oversettere

2

2

6

6

381

381

Faglitterære forfattere

3

2

2

3

158

178

Musikere/sangere/dirigenter

20

18

32

35

1 529

1 529

Komponister

12

11

14

15

383

383

Populærkomponister

1

1

17

17

611

611

Skuespillere og dukkespillere

9

7

22

25

994

970

Sceneinstruktører

2

2

6

6

235

235

Scenografer og kostymetegnere

2

2

5

5

166

166

Teatermedarbeidere

51

51

Dansekunstnere

21

20

28

31

731

731

Kritikerlagene

2

3

97

97

Journalister

58

58

Fotografer

9

9

18

18

518

518

Filmkunstnere

2

2

17

17

527

527

Arkitekter

65

65

Interiørarkitekter

60

60

Diverse andre

7

7

12

12

294

317

Folkekunstnere

6

6

204

204

Sum

499

489

434

453

14 577

14 655

1 Gjelder både arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere.

Kilde: Statens kunstnerstipend

Mål 2:

Sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk av åndsverk gjennom de kollektive kulturpolitisk baserte vederlagsordningene

Rapport

Vederlag

I 2012 ble det utbetalt 93,8 mill. kroner i bibliotekvederlag.

I 2012 ble det fordelt 45,3 mill. kroner som visningsvederlag til Norske billedkunstneres vederlagsfond (84,3 pst.), Norske kunsthåndverkeres vederlagsfond (12,5 pst.), Norsk fotografisk fond (2,2 pst.) og Samiske kunstneres og forfatteres vederlagsfond (1 pst.).

Det ble overført 1,9 mill. kroner i vederlag til TONO i 2012 for framføring av musikk ved gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.

I 2012 ble det også utbetalt i overkant av 5 mill. kroner over kap. 334, post 78 til Norsk filmvederlagsfond for bruk av norske audiovisuelle verk til bibliotekutlån mv.

Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

17 747

15 253

17 053

50

Kunst i offentlige rom

19 260

27 382

27 223

55

Norsk kulturfond

29 220

33 852

41 037

72

Knutepunktinstitusjoner

5 525

6 125

6 839

73

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

260 239

272 827

279 478

75

Offentlig rom, arkitektur og design

33 139

36 485

4 195

78

Ymse faste tiltak

40 108

43 491

46 243

Sum kap. 0322

405 238

435 415

422 068

Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Kunst i offentlige rom (KORO), stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og knutepunktinstitusjonen Nordnorsk Kunstnersenter. Videre omfatter kapitlet avsetning til billedkunst og kunsthåndverk under Norsk kulturfond og en rekke mindre institusjoner og tiltak som formidler billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur og design. I tillegg bevilges det midler til visuell kunst over kap. 320, post 74.

Bevilgningen til Norsk Form under post 75 foreslås overført til Nærings- og handelsdepartementets budsjett fra 2014.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. sikre at flest mulig får tilgang til, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet

  2. sikre at det samles inn, forskes på og bevares et kvalitativt godt utvalg av objekter innenfor billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur

  3. styrke produksjon, kunstnerisk bredde og nyskapning av kunst i offentlige rom

  4. bedre sikrings- og bevaringsforholdene av kunstsamlingene i henhold til nødvendige oppdaterte sikrings- og bevaringsplaner

Budsjettforslag 2014

Under kap. 328, post 70 foreslås en økning på 250 000 kroner til Henie Onstad Kunstsenter for å styrke bruken av digital teknologi i kunstformidlingen til barn og unge. Driftstilskuddet til Nordnorsk Kunstmuseum og Punkt Ø styrkes med hhv. 500 000 kroner og 200 000 kroner knyttet til grunnlovsjubileet 2014, jf. omtale under programkategori 08.20.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter til Kunst i offentlige rom (KORO) samt visse fellestiltak.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som KORO får i merinntekt under kap. 3322, post 01, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Bevilgningen skal benyttes til produksjon av kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg, herunder offentlige uterom, samt til innkjøpsordningen for leiebygg og eldre statsbygg. Midler til kunstproduksjon i statlige bygg tildeles hovedsakelig av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet gjennom Statsbygg, og kommer i tillegg til rammen under post 50. I tillegg kommer bl.a. byggeprosjekter som finansieres over Kulturdepartementets budsjett under kap. 320, post 73, der midler til kunstproduksjon blir avsatt som en del av kostnadsrammen.

Departementet fremmer forslag om at KORO får fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til kunstproduksjon for inntil 16,2 mill. kroner ut over bevilgningen i 2014.

To permanente nasjonale minnesteder og et midlertidig minnested skal reises etter 22. juli 2011, jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013). Kostnadsrammen for de tre kunstprosjektene anslås til 27 mill. kroner (ekskl. kostnader for tilrettelegging og tomteervervelser i Hole kommune). Etter planen skal ett av de to permanente minnestedene og det midlertidige minnestedet ferdigstilles innen 22. juli 2015. Siste permanente minnested skal ses i sammenheng med ombyggingen av Regjeringskvartalet.

KORO har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av de tre kunstprosjektene i samarbeid med Statsbygg. Det foreslås 5,5 mill. kroner til dette arbeidet i 2014. Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 16,3 mill. kroner, slik at KORO kan inngå nødvendige kontrakter i 2014.

Stortinget sluttet seg i revidert nasjonalbudsjett 2012 til regjeringens forslag om å reise et monument over kong Christian Frederik i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014. Etter prekvalifisering og konkurranse om oppdraget kåret juryen Kristian Blystad som vinner. Prosjektet har en samlet kostnad på 5 mill. kroner. Kunst i offentlige rom (KORO) har det overordnede ansvaret for prosjektgjennomføringen. Det foreslås 1,9 mill. kroner i restbevilgning til formålet i 2014.

Samlet foreslås det en tilsagnsfullmakt for 2014 på 32,5 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III.

For å sikre en god gjennomføring av kunstprosjektene foreslås det å omdisponere 0,6 mill. kroner fra kap. 322, post 50 til kap. 322, post 01 for 2014.

Post 55 Norsk kulturfond

Posten omfatter midler til ulike tiltak innenfor feltet, bl.a. prosjektstøtte innenfor billedkunst og kunsthåndverk, midler til kunst og ny teknologi, midler til kunstneriske og kulturelle endringsprosesser og samtidskunst, utstyrsstøtte i fellesverksteder, kunstfestivaler og utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen.

I tråd med Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst og Innst. 126 S (2012–2013) foreslås en samlet økning på 6 mill. kroner til styrking av arrangører i det visuelle kunstfeltet, slik at det i 2014 vil være vel 10 mill. kroner til rådighet for formålet. Arrangørstøtten vil i første omgang ha to prioriterte målgrupper; kunstner- og kuratorstyrte visningssteder (både etablerte og de som er i etableringsfasen) og kunstfestivaler.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Bevilgningen skal dekke tilskudd til knutepunktinstitusjonen Nordnorsk Kunstnersenter (NNKS) og Lofoten internasjonale kunstfestival (LIAF). LIAF er organisert med egen kunstfaglig virksomhet under NNKS. Finansieringen av knutepunktinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 2.

Tilskuddet til Nordnorsk Kunstnersenter og Lofoten internasjonale kunstfestival foreslås økt med 0,7 mill. kroner til styrking av virksomheten.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Bevilgningen skal dekke tilskudd til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Av økningen til Nasjonalmuseet foreslås 1 mill. kroner til bevaring og flytting av samlingene i forbindelse med flytting til Vestbanen og 1,1 mill. kroner i forbindelse med at Nasjonalmuseet overtar det faglige ansvaret for Villa Stenersen, jf. omtale under post 75. En ny bruksmodell er under vurdering.

Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen

Stortinget godkjente 6. juni 2013 en kostnadsramme for nybygget for Nasjonalmuseet på Vestbanen på 5 327 mill. kroner, jf. Prop. 108 S (2012–2013) og Innst. 337 S (2012–2013). I revidert nasjonalbudsjett for 2013 fikk prosjektet 60 mill. kroner i startbevilgning. Statsbygg legger opp til å lyse ut de første kontraktene i løpet av høsten 2013 med igangsetting av det konkrete arbeidet tidlig i 2014.

I Prop. 1 S (2013–2014) for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er det innenfor bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter avsatt 270 mill. kroner til arbeidene i 2014.

Når det gjelder løst brukerutstyr, skal dette bevilges på et senere stadium i byggeprosjektet. Departementet har satt i gang en prosess for å få kartlagt behovene. For 2014 er det foreslått 6 mill. kroner over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold til forprosjektering av brukerutstyr. Statsbygg vil få oppdraget med å gjennomføre forprosjektet i nært samarbeid med Nasjonalmuseet. Så snart det foreligger et kvalitetssikret forprosjekt, vil man ha grunnlag for å fatte beslutninger i regjering og Storting om kostnadsramme for brukerutstyret.

Post 75 Offentlig rom, arkitektur og design

Under denne posten er det ført opp midler til ulike tiltak innenfor arkitektur og design. Midler som skal dekke oppfølging av den norske arkitekturpolitikken, jf. Regjeringens plandokument arkitektur.nå, ligger også under denne posten.

I revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble det varslet at Kulturdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet tar sikte på å opprette en ny design- og arkitekturorganisasjon, stiftelsen Norsk design- og arkitektursenter, som skal være operativ fra 1. januar 2014. Dette innebærer en sammenslåing av Norsk Designråd og Norsk Form, og det tas sikte på at stiftelsene Norsk Designråd og Norsk Form og aksjeselskapet DogA avvikles. Formålet til den nye stiftelsen vil i hovedsak innebære en videreføring av formålene til Norsk Designråd og Norsk Form, slik de er definert i dag. En ny stiftelse vil i større grad kunne se formålene i sammenheng, kunne operere mer helhetlig overfor målgruppene og arbeide mer effektivt.

Det statlige tilskuddet til stiftelsen Norsk design- og arkitektursenter DogA foreslås bevilget over Nærings- og handelsdepartementets budsjett f.o.m. 2014. Tilskuddet til Norsk Form er som følge av dette overført fra kap. 322, post 75 under Kulturdepartementets budsjett med 32,5 mill. kroner til kap. 930, post 70 Norsk design- og arkitektursenter under Nærings- og handelsdepartementets budsjett. I tillegg foreslås det overført et engangsbeløp på 1,7 mill. kroner fra Kulturdepartementets til Nærings- og handelsdepartementets budsjett, til dekning av ekstraordinære utgifter i 2014 til omstilling i forbindelse med etableringen av den nye stiftelsen.

I perioden 2000–2013 har Norsk Form ivaretatt den faglige virksomheten i Villa Stenersen rettet mot formidling av arkitektur og design til allmennheten. Fra 1. januar 2014 flyttes denne oppgaven til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, i første omgang for en periode på tre år.

Fordeling av bevilgningen:

(i 1 000 kr)

2013

2014

Norsk Form

31 367

Videreutvikling av DogA

1 065

Europan Norge

746

772

Wildcard-ordning

746

772

Oslo Arkitekturtriennale

800

829

Designtreff BeyondRisør

238

246

ROM for kunst og arkitektur

1 523

1 576

Sum

36 485

4 195

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak innenfor feltet formidling av billedkunst og kunsthåndverk. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2014 under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Det foreslås følgende økninger i bevilgningsforslaget for 2014:

  • Kunstnernes Hus: 1 mill. kroner til styrking av virksomhetens faglige aktivitet.

  • Bomuldsfabriken Kunsthall: 0,6 mill. kroner til styrking av virksomhetens faglige aktivitet

Inngåelse av avtale om forsikringsansvar

I forbindelse med større utenlandske utstillinger i Norge kan Kongen i statsråd inngå avtaler om forsikringsansvar innenfor en totalramme for nye og gamle garantier som årlig fastsettes av Stortinget. Ordningen med statlig forsikringsansvar har stor kulturpolitisk betydning. Visningsinstitusjoner sparer utgifter til forsikringspremie, noe som gir norske museer og gallerier mulighet til å vise utenlandske utstillinger av høy kvalitet. Kulturdepartementet foreslår at rammen for det samlede statlige forsikringsansvaret i 2014 settes til 4 000 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV.

Norsk kulturråd har ansvar for administrasjon av ordningen. Det er utarbeidet et eget regelverk som angir forsikringsvilkårene.

Rapport 2012

Mål 1:

Sikre at flest mulig får tilgang til, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet

Rapport

Kunst i offentlige rom (KORO)

KOROs kunstprosjekter gjennomføres normalt i rom og områder der mange ferdes. Denne lavterskeltilnærmingen til publikum bidrar til at kunst når ut til folk i by og bygd over hele landet. Valget av de offentlige rom som arena for kunsten, ivaretar og oppfyller statens og Regjeringens politikk og satsinger på området.

Formidling, kommunikasjon og publikumsdeltakelse har vært et særskilt satsingsområde for KORO i 2012. KOROs nye kunstverkdatabase ble lansert via DigitaltMuseum, og kommunikasjonsflater mot ulike publikumsgrupper ble utredet og utviklet.

KORO satte i 2012 i gang arbeidet med å utarbeide en ny strategiplan for virksomheten.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Regjeringen besluttet i 2010 at regjeringens gave til Kongeparet i forbindelse med deres 75-årsdager i 2012 skulle være temporære utstillinger basert på de kongelige samlingene. Kulturdepartementet ga Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i oppdrag å utarbeide utstillingene. Nasjonalmuseets prosjektorganisasjon har samarbeidet tett med Det kongelige hoff og involverte museer.

Tabell 7.20  Utstillinger basert på de kongelige samlingene:

Utstilling

Tema

Sted

Visningsperiode

Kongelige reiser 1905–2005

Gjenstander knyttet til de kongeliges reiser

Kunstindustrimuseet, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo

16. februar– 26. august 2012

Gavebordet. Folkegaver til kong Haakon og dronning Maud 1905–06

Kunsthåndverk og billedkunst

Permanenten, Kunstmuseene i Bergen

24. mai– 2. september 2012

Den lengste reisen 1940–45

Kongefamiliens flukt og eksiltilværelse gjennom krigsårene

Vandreutstilling, gallerinettverket

21. september 2012– 19. august 2014

Konge uten krone

Fotografier

Vandreutstilling, skolenettverket

17. september 2012– 6. mai 2014

Sølvbryllupsgaven 1882

Kunstverk

Nordnorsk Kunstmuseum,Tromsø

4. februar– 1. september 2013

Fra Berliner til Buick. Kongelige kjøretøy 1905–45

Kongelige kjøretøy

Museene i Sør-Trøndelag, Trondheim

3. juni– 29. september 2013

Norsk kulturfond

På området for visuell kunst er de overordnede målene for Norsk kulturråd å bidra til høy kvalitet og mangfold i samtidskunsten, og styrke formidlingen slik at den profesjonelle kunsten når et større publikum og får en tydeligere plass i samfunnet.

Tabell 7.21  Norsk kulturfond – fordeling av midler til visuell kunst i 2012 og 2013:

(i 1 000 kr)

2012

2013

Ymse tiltak

22 211

26 680

Kunst og ny teknologi

2 680

2 680

Utstyrsstøtte fellesverksteder

1 340

1 340

Utstillingsstøtte – kunstnere i etableringsfasen

1 443

1 502

Kunstfestivaler

1 546

1 650

Sum

29 220

33 852

Kilde:  Norsk kulturråd

Tabell 7.22  Antall søknader og tildelinger i perioden 2010–2012 til visuell kunst:

2010

2011

2012

Antall søknader

1 044

1 152

1 178

Antall tildelinger

304

332

327

Prosentvis tildeling av søknadssum

14

17

16

Kilde:  Norsk kulturråd

I 2012 ble det gitt støtte til utstillinger innenfor et bredt mangfold av uttrykk ved ulike visningssteder over hele landet. Det ble gitt tilskudd til kunstfaglig litteratur, kunstnerstyrte visningssteder og fellesverksteder, kunstfestivaler, biennaler og landsdelsutstillinger.

I løpet av de siste seks årene har antallet søknader økt fra 677 til 1 178. I samme periode er søknadssummen økt med i overkant av 100 mill. kroner.

Billedkunstinstitusjoner

Tabell 7.23  Samlet publikumstall for virksomheten ved billedkunstinstitusjoner 2010–2012:

Antall besøkende

2010

2011

2012

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

688 685

699 607

625 455

Nordnorsk Kunstnersenter

13 228

18 029

18 556

I tillegg til Nasjonalmuseets faste samlingsutstillinger ble det i 2012 vist til sammen 16 skiftende utstillinger i museets lokaler i Oslo. Utstillingene omfattet fagfeltene eldre og moderne kunst, samtidskunst, design og kunsthåndverk og arkitektur. Nærmere 50 000 publikummere så utstillingen «Kongelige reiser 1905–2005» i Kunstindustrimuseet i 2012.

Tabell 7.24  Publikumstall for Nasjonalmuseets visningssteder i Oslo 2010–2012:

Antall besøkende

2010

2011

2012

Museet for samtidskunst

52 598

43 764

41 466

Nasjonalgalleriet

429 370

418 136

370 612

Kunstindustrimuseet

36 734

29 651

59 741

Nasjonalmuseet – Arkitektur

54 799

52 819

41 271

Totalt

573 501

544 370

513 090

Nasjonalmuseets visningssteder i Oslo hadde en samlet nedgang i publikumsbesøket på 31 280, tilsvarende ca. 6 pst., fra 2011. I publikumsgruppen barn og unge var det derimot en økning på nærmere 30 pst., fra 23 210 i 2011 til 30 028 i 2012.

Tabell 7.25  Publikumstall for Nasjonalmuseet – Landsdekkende formidlingsprogram 2010–2012:

Antall besøkende

2010

2011

2012

Det nasjonale skolenettverket

52 857

56 027

64 392

Det nasjonale gallerinettverket 1

62 313

99 210

47 973

Totalt

115 170

155 237

112 365

1 Det nasjonale gallerinettverket består bl.a. av kunstforeninger, fylkesgallerier, kunstnersentre, kulturhus og høgskoler.

I Det nasjonale skolenettverket var 20 utstillinger på vandring til 497 skoler. I gallerinettverket var 15 utstillinger på vandring med 40 turnéstopp. Det ble gitt 2 814 omvisninger totalt i det landsdekkende programmet.

Til sammen ble Nasjonalmuseets utstillinger i utlandet sett av 203 377 personer i 2012. To utstillinger innen arkitekturfeltet, begge i samarbeid med og med økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet, hadde et samlet besøkstall på 43 177. Den fellesnordiske utstillingen ved Arkitekturbiennalen i Venezia i 2012 ble sett av 160 200 besøkende.

Det ble lånt ut 154 verk fra samlingene, hvorav 72 verk til 15 utstillinger i Norge og 82 verk til 20 utstillinger i utlandet.

Nasjonalmuseet gjennomførte ved årsskiftet 2011/2012 en omfattende publikumsundersøkelse. Undersøkelsen danner grunnlag for en videreutvikling av museet når det gjelder utstillingsprogram, formidling og kommunikasjon.

Nordnorsk kunstnersenter (NNKS) har hatt en økning i besøkstallet hvert år siden 2009. Økningen skyldes i første rekke flyttingen til Svolvær sentrum og kveldsåpent i forbindelse med hurtigruteanløpene. 18 556 publikummere besøkte NNKS’ galleri i Svolvær i 2012, en økning på 4 pst. fra 2011. 6 917 barn (mot ca. 6 000 i 2011) har deltatt på ulike arrangementer i forbindelse med Den kulturelle skolesekken.

NNKS’ totale publikums- og deltakerantall for 2012 var i overkant av 28 500, som tilsvarer en liten økning fra 2011.

NNKS viste 13 egenproduserte utstillinger i 2012. I tillegg ble det vist to utstillinger produsert av andre institusjoner for vandring. NNKS har hatt én egenprodusert utstilling på vandring til ni ulike steder i Nord-Norge. Fire større kunstprosjekter er initiert utenfor eget galleri.

Fra 1. desember 2012 overtok NNKS driftsansvaret for Kunstnerhuset i Lofoten. Stiftelsen Kunstnerhuset er avviklet, og selskapets eiendeler og forpliktelser er overdratt til NNKS.

Digitalisering

I 2012 var ca. 20 000 av Nasjonalmuseets kunstverk, gjenstander og tegninger gjort tilgjengelige gjennom nettportalen DigitaltMuseum.

Ny teknologi har vært tatt i bruk i formidlingsprosjekter rettet spesielt mot ungdomsskoler og videregående skoler, og i forbindelse med utstillingene.

Museet har videreført satsningen på sosiale medier, som Facebook, Twitter og YouTube, i sin kommunikasjon med publikum. Strukturelle og designmessige endringer av museets nettsted er gjennomført i 2012.

Nasjonalmuseet har inngått samarbeid med Google for publisering av hovedverk fra museet i The Google Art Project. Forarbeidet ble utført i 2012. Nasjonalmuseets verk i prosjektet ble lansert i 2013.

Tabell 7.26  Økonomiske nøkkeltall for billedkunstinstitusjoner i 2012:

(i 1 000 kr)

Statstilskudd (KUD)

Andre inntekter

Driftskostnader

Driftsresultat

Årsresultat

Egenkapital

Antall

årsverk

Nasjonalmuseet

260 239

31 533

297 205

-5 433

-1 941

74 945

160

NNKS

6 125

4 235

10 294

66

71

983

8,5

Kilde: Institusjonens årsrapport/årsmelding og årsregnskap

Nordnorsk kunstnersenter (NNKS) har i 2012 overtatt eiendeler og gjeld fra stiftelsen Kunstnerhuset i Svolvær.

Norsk Form

Norsk Form hadde fire satsingsområder i 2012:

  • Design for et bedre samfunn

  • Arkitektur for et bedre samfunn

  • Program, utstilling og undervisning

  • Internasjonalt profileringsarbeid

Blant de viktigste satsingene under området Design og samfunn er programmet Design uten grenser i samarbeid med Norad og Fredskorpset. Programmet har i løpet av 12 år fullført 22 ulike designprosjekter med mål om å løse samfunnsutfordringer i utviklingsland.

Norsk Form utviklet i 2005–2006 programmet Barnetråkk, som er et digitalt verktøy for innsamling av data om barns bruk av og opplevelse av byrommet. I 2012 er det gjennomført en forstudie av en ny versjon av programmet som grunnlag for et uviklingssamarbeid mellom Norsk Form, Universitetet i Bergen og Naturfagsenteret. Norsk Form etablerte også et faglig samarbeid med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo om prosjektet Designlab for samfunnsinnovasjon.

Under området Arkitektur og samfunn sto oppfølging av regjeringens plandokument arkitektur.nå sentralt. I prosjektet Bylab (Bylaboratorium) ble det lagt vekt på temaområdene barn i sentrum, uterom for en billig penge og kjøpesenter som har særlig relevans for små og mellomstore norske byer. I 2012 bidro Norsk Form med prosjektledelse og sekretariat for Oslo Arkitekturtriennale 2013.

Under området Program, formidling og undervisning er det i 2012 lagt vekt på å gi økt kunnskap om arkitektur og design til fagfolk, skoleelever og øvrig publikum. Det ble bl.a. arrangert tre utstillinger, verksted for barn og unge og lærerkurs i arkitektur og design.

Under satsingsområdet Internasjonalt profileringsarbeid ble bl.a. utstillingen ”Detour” vist i Seoul i Sør-Korea. Den internasjonale designkonferansen Design without Borders Creating Change ble arrangert med bistand fra Utenriksdepartementet. Stiftelsen administrerte Utenriksdepartementets tilskuddsordning for presentasjon av norsk design og arkitektur i utlandet.

Norsk Form arbeider for at kulturelt mangfold skal ivaretas i alle aktiviteter.

Tabell 7.27  Norsk Form – publikumstall for 2010–2012:

Antall besøkende

2010

2011

2012

DogA/Norsk Form

40 200

60 182

49 073

Tabell 7.28  Økonomiske nøkkeltall for Norsk Form i 2012:

(i 1 000 kr)

Stats-tilskudd (KUD)

Andre inntekter

Drifts-kost- nader

Drifts-resultat

Års-resultat

Egen-kapital

Antall årsverk

Norsk Form

32 432

9 489

40 273

465

679

1 413

27

Office for Contemporary Art Norway – OCA

Det foretas i 2013 en gjennomgang av OCAs virksomhet. Institusjonen står overfor store utfordringer, og siktemålet med gjennomgangen er å styrke det framtidige grunnlaget for virksomheten.

Mål 2:

Sikre at det samles inn, forskes på og bevares et kvalitativt godt utvalg av objekter innenfor billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur

Rapport

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Tabell 7.29  Nasjonalmuseet – innkjøp av kunst 2010-2012:

( i 1 000 kr)

2010

2011

2012

Innkjøpsmidler

9 167

10 067

9 008

Antall verk

107

385

163

Nasjonalmuseets FoU-virksomhet ble i 2012 formidlet gjennom utstillinger, publikasjoner og konferanseinnlegg innen museets fire samlingsområder. Flere langsiktige prosjekter, både kunsthistoriske og konserveringsfaglige, ble igangsatt i samarbeid med eksterne aktører. Bl.a. inngikk museet en avtale med Munchmuseet og Universitetet i Oslo om et langsiktig forskningssamarbeid om Edvard Munch og hans kunstnerskap. Nasjonalmuseet deltar videre i et konserveringsfaglig forskningsprosjekt sammen med Art Access Research i London.

Mål 3:

Styrke produksjon, kunstnerisk bredde og nyskapning av kunst i offentlige rom

Rapport

Kunst i offentlige rom (KORO)

Kjernen i KOROs virksomhet er å skape kunst ved å gjennomføre kunstprosjekter i statlige bygg og virksomheter. KORO gir også tilskudd til og kvalitetssikrer kunstprosjekter hvor kommuner eller fylkeskommuner er tilskuddsparter.

Tabell 7.30  Antall prosjekter i arbeid i perioden 2010–2012:

2010

2011

2012

Statlige bygg

70

61

68

Leiebygg/eldre statsbygg

10

16

13

Kommunale og fylkeskommunale bygg

140

125

122

Offentlige uterom

44

44

48

Sum

264

246

251

Kilde:  KORO

I løpet av 2012 fikk KORO 20 nye statlige oppdrag og avsluttet syv statlige prosjekter.

Samlet budsjett for statlige prosjekter utgjør 125 mill. kroner per 31. desember 2012.

KORO ga i 2012 tilsagn om 9,4 mill. kroner til kunstprosjekter i 25 nye bygg i kommuner og fylkeskommuner. Tilsagnsmottakernes egenandel til kunst var på 30 mill. kroner. 18 av byggene var barne- og ungdomsskoler.

KORO ga i 2012 tilsagn om 5,6 mill. kroner til kunst i offentlige uterom, fordelt på 24 kunstprosjekter i ni fylker.

Størrelse og omfang på de enkelte prosjektene er økende. De fleste kunstprosjektene omfatter mer enn ett kunstverk, og antallet varierer mellom 1 og 50 verk per prosjekt. Utbetalinger til kunstprosjektene kan variere fra år til år, avhengig av fasen det konkrete prosjekt befinner seg i.

Tabell 7.31  Antall avsluttede prosjekter i perioden 2010–2012:

2010

2011

2012

Statlige bygg

20

13

7

Statlige leiebygg og eldre statsbygg

4

4

6

Kommunale og fylkeskommunale bygg

27

30

39

Offentlige uterom

22

19

20

Sum

73

66

72

Kilde:  KORO

Nordnorsk Kunstnersenter (NNKS)

NNKS bidro med en utendørs installasjon til Barents Spektakel 2012 i Kirkenes. Under Festspillene i Harstad bidro NNKS med et kunstprosjekt på havnepromenaden i Harstad. I Vardø gjennomførte NNKS et gatekunstprosjekt med ledende streetart kunstnere.

Mål 4:

Bedre sikrings- og bevaringsforholdene av kunstsamlingene i henhold til nødvendige oppdaterte sikrings- og bevaringsplaner

Rapport

Kunst i offentlige rom (KORO)

I 2012 har KORO hatt et pågående registreringsprosjekt for å få oversikt over tilstand, plassering og eierskap for den kunsten KORO har produsert i statlig sammenheng gjennom årene. Prosjektet varer ut 2013 og vil munne ut i en rapport med forslag til tiltak for bedre ivaretakelse av kunsten fra KORO.

KORO bidro i arbeidet med uttaking og sikring av kunsten etter terrorhendelsen i Regjeringskvartalet. Arbeidet ble oppsummert i en rapport våren 2012.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Det er foretatt sikkerhets- og klimatiseringstiltak i forbindelse med Munch 150 i 2013. Videre arbeidet museet tett med Statsbygg for å planlegge sikkerhetstiltakene for det nye Nasjonalmuseet på Vestbanetomta.

Samlingsforvaltning omfatter alle aktiviteter og tiltak som sikrer at samlingene blir tatt vare på, dokumentert og tilgjengeliggjort for allmennheten, også digitalt. Nasjonalmuseet fortsatte arbeidet med revisjon av samlingene som ble startet opp i 2008, og som er en forutsetning for en vellykket flytting av samlingene til nybygget på Vestbanen.

Ferdig forprosjekt for Nasjonalmuseets nybygg ble levert til ekstern kvalitetssikring i mai 2012, og dette arbeidet pågikk hele 2012. Parallelt med dette hadde Oslo kommune forslag til reguleringsplan til behandling. Begge prosessene ble avsluttet tidlig i 2013.

Kap. 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Ymse inntekter

336

113

117

16

Refusjon av foreldrepenger

258

18

Refusjon av sykepenger

189

Sum kap. 3322

783

113

117

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder i hovedsak inntekter knyttet til prosjekter i regi av Kunst i offentlige rom (KORO), jf. kap. 322, post 01.

Kap. 323 Musikkformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

166 525

159 965

165 898

55

Norsk kulturfond-ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56

144 490

155 367

171 367

56

Norsk kulturfond-flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55

20 261

31 429

32 529

70

Nasjonale institusjoner

242 304

253 675

265 154

71

Region-/landsdelsinstitusjoner

257 203

216 684

227 668

72

Knutepunktinstitusjoner

72 344

76 917

80 909

74

Landsdelsmusikere i Nord-Norge

18 244

18 846

19 606

78

Ymse faste tiltak

105 656

103 799

111 302

Sum kap. 0323

1 027 027

1 016 682

1 074 433

Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Rikskonsertene, avsetning til musikk under Norsk kulturfond, tilskudd til to nasjonale symfoniorkestre, fire region-/landsdelsorkestre og tolv festspill/festivaler med status som knutepunktinstitusjoner. Kapitlet omfatter også tilskudd til andre faste tiltak på musikkområdet. I tillegg bevilges det midler til musikkformål over kap. 320, post 74.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig

  2. fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse

For tilskudd til norsk rytmisk musikk er det i tillegg et særskilt mål å legge til rette for og utvikle et mangfold som er anerkjent for høy kvalitet, preget av musikalsk bredde, mangfold og nyskaping og som når et stort publikum i Norge og internasjonalt.

Mål og resultatmål for kap. 323 vil bli vurdert i forbindelse med en gjennomgang av mål og resultatmål for kulturfeltet som helhet, jf. omtale under programkategori 08.20.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Rikskonsertene, samt visse fellestiltak.

Driftsbevilgningen til Rikskonsertene er foreslått økt med 5,4 mill. kroner til bl.a. styrking av skolekonsertordningen.

Skolekonserter og konsertformidling til barn og unge er Rikskonsertenes kjernevirksomhet. Rikskonsertene har ansvar for skolekonsertordningen i samarbeid med fylkeskommunene. Alle kommuner får tilbud om to skolekonserter årlig for sine grunnskoleelever. Rikskonsertene utfører også internasjonale representasjons-, rådgivnings- og operative oppgaver innen musikkfeltet i samarbeid med Utenriksdepartementet.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Rikskonsertene får i merinntekter under kap. 3323, post 01, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 55 Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56

Bevilgningen gjelder ulike tilskuddsordninger og avsetninger til musikk under Norsk kulturfond, herunder tilskuddsordning for arrangører, musikere, musikkfestivaler, musikkensembler, kirkemusikk, publiseringsstøtte for musikkinnspillinger, andre formål (omfatter prosjektstøtte til musikktiltak, herunder bl.a. musikkdramatikk og bestillingsverk) og enkelttiltak.

Det foreslås en samlet avsetning til musikkformål under Norsk kulturfond under postene 55 og 56 på 203,9 mill. kroner, en økning på 17,1 mill. kroner.

Regjeringen vil videreføre satsingen på vokalfeltet og foreslår å styrke avsetningen til formålet med 3 mill. kroner, hvorav minimum 2 mill. kroner til etablering av en særskilt tilskuddsordning for semiprofesjonelle kor. Ordningen skal omfatte kor på et høyt kunstnerisk nivå hvor deltakerne ikke må ha korvirksomhet som sitt hovedvirke og hvor tilknytningen til koret kan variere. Målet er å sikre et bedre finansielt grunnlag for flere kor. Nærmere kriterier for ordningen utarbeides av Norsk kulturråd.

13 mill. kroner foreslås fordelt på følgende tilskuddsordninger: tilskuddsordningen for publisering av musikkinnspillinger, tilskuddsordningen for arrangører, tilskuddsordningen for musikere og tilskuddsordningen for ensembler, men med særlig vekt på tilskuddsordningen for publisering av musikkinnspillinger og tilskuddsordningen for arrangører.

Avsetningen til likestillingstiltak på musikkområdet foreslås videreført med 1 mill. kroner.

Det vises til samlet omtale av Norsk kulturfond under kap. 320.

Post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55

Jf. omtale under post 55. Under denne posten gis det tilsagn om flerårig prosjekttilskudd.

Tilskuddene til Det Norske Solistkor, Kor Vest, Nordic Voices, Trondheim Voices og Vokal Nord bevilges under denne posten.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten omfatter tilskudd til Oslo-Filharmonien og Stiftelsen Harmonien i Bergen. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse to orkestrene.

Fordeling av bevilgningen:

(i 1 000 kr)

2013

2014

Oslo-Filharmonien

137 831

143 855

Stiftelsen Harmonien

115 844

121 299

Sum

253 675

265 154

Tilskuddet til Oslo-Filharmonien og Bergen Filharmoniske Orkester er økt med hhv. 6 mill. kroner og 5,5 mill. kroner til bl.a. styrking av den kunstneriske aktiviteten.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder tilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.

Fordeling av bevilgningen:

(i 1 000 kr)

2013

2014

Trondheim Symfoniorkester

73 479

77 951

Stavanger Symfoniorkester

74 081

76 674

Nordnorsk Opera og Symfoniorkester

46 726

49 861

Det Norske Blåseensemble anno 1734

22 398

23 182

Sum

216 684

227 668

Tilskuddet til Trondheim Symfoniorkester foreslås økt med 4,5 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner til styrking av musikkteatervirksomheten.

Tilskuddet til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester foreslås økt med 3,1 mill. kroner til styrking av virksomheten.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten omfatter tilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Finansieringen av knutepunktinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 2 og 3.

Fordeling av bevilgningen:

(i 1 000 kr)

2013

2014

Festspillene i Bergen

19 297

19 973

Festspillene i Nord-Norge

12 845

13 295

Olavsfestdagene i Trondheim

9 470

9 801

Molde International Jazz Festival

6 588

6 819

Førde Internasjonale Folkemusikkfestival

5 465

6 556

Ultima - Oslo Contemporary Music Festival

5 258

5 442

Festspillene i Elverum

2 266

2 645

Notodden Blues Festival

2 542

2 631

Øyafestivalen

1 926

2 093

Stiftelsen Horisont/Mela

7 475

7 737

Riddu Riddu Festivála

2 145

2 220

Norsk Country Treff

1 640

1 697

Sum

76 917

80 909

Tilskuddet til Førde Internasjonale Folkemusikkfestival foreslås økt med nær 1,1 mill kroner, hvorav 150 000 kroner knyttet til grunnlovsjubileet i 2014, jf. omtale under programkategori 08.20.

Tilskuddet til Festspillene i Elverum foreslås økt med 379 000 kroner.

Tilskuddet til Øyafestivalen foreslås økt med 167 000 kroner til bl.a. videreføring av prosjektet Øya under 18.

Som ledd i oppfølging av St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt vil departementet gjennomføre en evaluering av Førde Internasjonale Folkemusikkfestival og Melafestivalen høsten 2013 og våren 2014. Gjennomførte evalueringer av Festspillene i Bergen og Festspillene i Elverum er omtalt nedenfor under Rapport 2012.

Post 74 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge omfatter Musikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk i Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter. Staten dekker 75 pst. og regionen 25 pst. av det offentlige tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge.

Tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge er foreslått økt med nær 0,8 mill. kroner, hvorav 100 000 kroner knyttet til grunnlovsjubileet i 2014, jf. omtale under programkategori 08.20.

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak på musikkområdet.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2014 under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Music Norway skal legge til rette for en mer helhetlig ramme for eksporttiltak og internasjonal profilering av norsk musikk. Music Norway har i 2013 etablert en ny reisestøtteordning som omfatter 4 mill. kroner bevilget over Kulturdepartementets budsjett, og 3,2 mill. kroner bevilget over Utenriksdepartementets budsjett.

Tilskuddet til Music Norway i 2013 vil bli redusert med nær 2 mill. kroner som legges inn i rammen til Nasjonalbiblioteket, kap. 326, post 01. Beløpet skal kompensere for kostnader relatert til arbeidsoppgaver overført til Nasjonalbiblioteket i 2013, jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013).

Tilskuddet til Music Norway foreslås økt med vel 1,7 mill. kroner i 2014 til videre utvikling av virkemiddelapparatet.

Det er foreslått avsatt 350 000 kroner til Arne Nordheims komponistpris og forvaltning av denne i regi av Ultima Oslo Contemporary Music Festival. Prisen er på 200 000 kroner og deles ut annenhvert år.

Det er foreslått 2,3 mill. kroner til Grieghallen IKS. Beløpet skal dekke økt husleie i 2014 for Bergen Filharmoniske Orkester, Festspillene i Bergen og Bergen Nasjonale Opera i forbindelse med utbedring av Grieghallen. Økt husleie i 2014 er basert på antatt finansieringskostnad i 2014 og uten avdrag dette året.

Det er foreslått en økning av tilskuddet til Oslo World Music Festival med 359 000 kroner, hvorav 200 000 kroner tilknyttet grunnlovsjubileet i 2014, jf. omtale under programkategori 08.20.

Tilskuddet til Riksscenen for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans er foreslått økt med nær 1 mill. kroner, hvorav 150 000 kroner knyttet til grunnlovsjubileet i 2014, jf. omtale under programkategori 08.20.

Det er videre foreslått økt tilskudd til:

  • Ole Bull Akademiet: 1,1 mill. kroner

  • Det Norske Kammerorkester: 0,8 mill. kroner

  • Nasjonal jazzscene: 0,6 mill. kroner

  • TrondheimSolistene: 453 000 kroner.

Rapport 2012

Mål 1:

Gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig

Rapport

Rikskonsertene

I 2012 gjennomførte Rikskonsertene i alt 9 635 konserter, fordelt på skolekonserter, offentlige konserter, konserter for førskolebarn, arbeidsplasskonserter, flerbruksarrangementer og Barnas Verdensdager. Rikskonsertene hadde i 2012 et publikum på i alt 1 297 201, tilnærmet likt nivået for 2011.

Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet ble avviklet fra 1. juli 2012. Etter dette er skolekonsertene Rikskonsertenes kjernevirksomhet. Dette er en landsomfattende ordning som involverer om lag 800 musikere på turné hvert år. På grunnlag av avtaler mellom Rikskonsertene og den enkelte fylkeskommune produseres rundt 60 pst. av konsertene regionalt.

Rikskonsertene ble i 2012 tildelt rollen som nasjonal aktør for musikkfeltet i Den kulturelle nistepakken, med oppgave å legge til rette for at flere får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud gjennom arbeidsplassen. Prosjektet ”Konsert på jobben” er i løpet av året definert som en egen ordning for IA-bedrifter over hele landet.

Tabell 7.32  Antall konserter per fylke fordelt etter type konserter:

2010

2011

2012

Fylke

Skole-kons.

Barne-hage-kons.

Off. kons.

Skole-kons.

Barne-hage-kons.

Off. kons.

Skole-kons.

Barne-hage-kons.

Off. kons.

Arb. plass kons.

Østfold

473

20

13

456

20

20

459

20

4

19

Akershus

895

26

888

23

902

12

8

Oslo

748

32

698

39

734

2

31

Hedmark

342

20

4

382

20

3

352

20

4

Oppland

310

160

12

302

170

12

266

155

3

7

Buskerud

499

66

9

513

60

8

502

60

5

7

Vestfold

422

20

414

22

402

12

1

Telemark

327

100

10

103

42

15

328

150

7

6

Aust-Agder

181

70

12

213

97

13

214

68

8

Vest-Agder

374

20

3

219

3

155

20

3

Rogaland

902

72

21

780

97

20

756

87

4

Hordaland

1 016

9

1 006

14

907

6

7

Sogn og Fjordane

301

60

4

295

60

13

223

60

8

Møre og Romsdal

550

9

567

15

516

10

10

Sør-Trøndelag

450

26

492

20

440

7

Nord-Trøndelag

306

60

9

264

60

2

267

60

3

11

Nordland

579

13

575

28

626

12

8

Troms

371

7

345

10

331

7

6

Finnmark

190

3

190

6

215

8

4

Svalbard

5

4

1

4

1

Sum

9 241

648

242

8 706

626

287

8 599

700

126

125

Kilde:  Rikskonsertene.

Av 143 skolekonsertturneer i 2012 var 38 definert som verdensmusikk (27 pst.). Om lag 18 pst. ble utført av musikere med innvandrerbakgrunn bosatt i Norge, mens om lag 9 pst. ble utført av musikere fra samarbeidsland i Afrika, Midt-Østen, Asia og Sør-Amerika. Det ble gjennomført 199 konsertdager om våren og 226 konsertdager om høsten, med 22 forskjellige program fra mange deler av verden for om lag 160 000 ungdommer.

Tilskuddsinstitusjonene

Alle institusjonene avgir en utvidet rapport om sin virksomhet til departementet. Denne inngår i en samlet vurdering av institusjonens måloppnåelse.

I 2012 spilte orkestrene 847 konserter for et publikum på totalt 418 720, jf. tabell 7.33.

Oslo-Filharmonien spilte 163 konserter for et samlet publikum på 113 484 og kan vise til vesentlig økning i publikumsoppslutningen i 2011 og 2012. Antallet konserter i 2012 var lavere enn i 2011.

Stiftelsen Harmonien spilte 109 konserter for et publikum på 83 770, som er en nedgang sammenlignet med publikumsoppslutningen i 2011.

Kristiansand Symfoniorkester flyttet høsten 2011 inn i Kilden Teater- og konserthus for Sørlandet sammen med Agder Teater og Opera Sør. Flytteprosessen i 2011 vanskeliggjorde et ordinært symfonisk tilbud. Antall konserter og publikum for Kilden Teater og konserthus økte vesentlig i 2012, jf. omtale under kap. 324.

Antallet konserter og publikum har økt vesentlig for Nordnorsk Opera og Symfoniorkester i perioden 2010–2012.

Tabell 7.33  Antall konserter og publikum i orkesterselskapene 2010–20121:

Totalt antall konserter

Totalt antall publikum

2010

2011

2012

2010

2011

2012

Oslo-Filharmonien

197

194

163

82 000

102 206

113 484

Stiftelsen Harmonien

96

108

109

78 018

112 428

83 770

Trondheim Symfoniorkester

121

98

110

64 118

65 103

68 114

Stavanger Symfoniorkester

128

157

145

66 277

75 358

68 478

Kilden - Kristiansand Symfoniorkester

247

161

74

50 841

50 309

36 213

Det Norske Blåseensemble

95

113

100

13 074

27 360

15 185

Tromsø Symfoniorkester

Nordnorsk Opera og Symfoniorkester

108

137

146

20 433

26 927

33 476

Totalt

992

968

847

374 761

459 691

418 720

1 Totalt antall publikum inkluderer også publikum på gratisarrangement m.v. Antall publikum på billetterte arrangement utgjorde 307 415 i 2012, hvorav 52 572 var fri- og sponsorbilletter. Publikum med fri- og sponsorbilletter utgjorde 12,5 pst. av antall publikum på billetterte arrangement i 2012.

Kilde:  Norsk teater- og orkesterforening.

Festivaler og festspill har i større grad enn orkestrene åpne arrangementer der det bare kan gis anslag over publikumsbesøk. For å gi et mest mulig korrekt bilde av publikumstallet har departementet i tabell 7.34 for knutepunktinstitusjonene valgt å oppgi samlet publikumstall for arrangementer der det utstedes billetter. Totalt antall publikum på 253 166 for 2012 inkluderer publikum med fribilletter og sponsorbilletter, dvs. billetter som inngår i markedsføring eller er betalt på annet vis.

Festivalene og festspillene hadde til sammen 1 575 arrangementer i 2012. Arrangementene kan omfatte andre sjangre enn musikk, bl.a. teater og dans.

Tabell 7.34  Antall arrangementer og publikum i knutepunktinstitusjonene 2010–20121:

Totalt antall arrangement1

Antall publikum på

billetterte arrangementer

2010

2011

2012

2010

2011

2012

Festspillene i Bergen

130

166

148

35 559

32 770

32 153

Festspillene i Nord-Norge

311

232

316

24 999

19 299

23 268

Olavsfestdagene i Trondheim

189

258

237

42 400

36 818

40 760

Molde Int. Jazz Festival

75

66

77

27 812

29 743

25 653

Førde Int. Folkemusikk-festival

86

81

101

14 000

13 980

14 600

Ultima – Oslo Contemp. Music Festival

78

62

65

5 268

3 999

6 407

Festspillene i Elverum

48

43

38

8 500

7 500

7 324

Notodden Blues Festival

95

93

89

15 300

17 500

22 592

Øyafestivalen

292

268

272

69 926

68 524

68 409

Melafestivalen/Stiftelsen Horisont 2

132

17

133

Riddu Riddu Festivála

97

73

65

1 478

1 246

2 100

Norsk Country Treff

31

9 900

Totalt

1 533

1359

1 572

245 242

231 379

253 166

1 For enkelte institusjoner kan tallene inkludere formidling i samarbeid med andre.

2 Alle arrangementene under Melafestivalen er gratis for publikum. Totalt antall publikum i 2012 er stipulert til om lag 330 000. I 2011 var antallet om lag 80 000, grunnet særskilte omstendigheter. Totalt antall publikum i 2010 ble stipulert til om lag 300 000.

Kilde:  Norsk teater - og orkesterforening.

Music Norway

MIC Norsk musikkinformasjon og Music Export Norway AS har fram t.o.m. 2012 hatt et særskilt ansvar for norsk musikkeksport og annen utenlandsprofilering. I 2012 etablerte departementet stiftelsen Music Norway, der deler av begge virksomhetene inngår. Formålet er å legge bedre til rette for en mer helhetlig ramme for eksporttiltak og internasjonal profilering av norsk musikk.

Rock City

Namsos kommune overtok selskapet Rock City i Namsos i juni 2013 for å gjenoppbygge tapt egenkapital og sikre grunnlaget for videre drift.

Mål 2:

Fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse

Rapport

Tilskuddsinstitusjonene

De ulike institusjonene på musikkfeltet arbeider kontinuerlig med å utvikle sin kunstneriske egenart og har ulike strategier for videreutvikling og fornyelse. Institusjonene rapporterer årlig om dette, og om hvordan de arbeider for å utvikle et allsidig repertoar.

Som ledd i oppfølging av St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt har departementet videreført arbeidet med periodiske evalueringer av knutepunktinstitusjoner. Festspillene i Bergen og Festspillene i Elverum ble evaluert høsten 2012 og våren 2013. For Festspillene i Elverum viser evalueringen at institusjonen samlet sett har god måloppnåelse siste fireåresperiode i forhold til kriteriene for knutepunkt. Evalueringen viser samtidig at Festspillene i Elverum har et potensial for videreutvikling, bl.a. når det gjelder samarbeidsrelasjoner. For Festspillene i Bergen viser evalueringen at festspillene i siste fireårsperiode har høy grad av måloppnåelse i forhold til knutepunktkriteriene.

Norsk kulturfond

Midlene skal nyttes til tilskuddsordningene for arrangører, musikere, musikkfestivaler, musikkensembler, kirkemusikk, publiseringsstøtte for musikkinnspillinger og andre musikkformål.

Tabell 7.35  Norsk kulturråds fordeling av midler til musikkformål i 2012 og 2013:

(i 1000 kr)

2012

2013

Tilskuddsordning for musikkfestivaler

42 340

45 340

Publiseringsstøtte for musikkinnspillinger

20 100

22 100

Tilskuddsordning for musikkensembler

31 160

40 284

Tilskuddsordning for kirkemusikk

6 970

6 970

Tilskuddsordning for arrangører

21 700

26 700

Tilskuddsordning for musikere 1

15 670

16 420

Andre formål musikk 2

26 811

29 732

Sum

164 751

187 546

1 Musikerordningen ble i revidert statsbudsjett 2013 styrket med 750 000 kroner øremerket vokalfeltet.

2 Det ble i 2013 iverksatt et likestillingsprosjekt med fokus på kjønnsbalansen i musikkfeltet med 1 mill. kroner.

Kilde:  Norsk kulturråd

Tabell 7.36  Norsk kulturfond – søknader og tildelinger på musikkområdet 2010–2012:

2010

2011

2012

Antall søknader

3 162

3 130

3 931

Antall tildelinger

1 010

1 143

1 393

Prosentvis tildeling av søknadssum

27

30

26

Kilde:  Norsk kulturråd

Tabell 7.37  Innvilgede søknader fra tilskuddsordninger under Norsk kulturfond 2010–2012:

2010

2011

2012

Tilskuddsordning for musikkfestivaler

103

99

98

Tilskuddsordning for musikkensembler

84

89

76

Innkjøpte fonogram/publiseringsstøtte

204

154

265

Tilskuddsordning for kirkemusikk

73

77

71

Tilskuddsordning for musikere

221

221

290

Tilskuddsordning for arrangører

184

216

320

Andre formål musikk

187

287

273

Forsøksordningen for arrangører – klassisk musikk og samtidsmusikk1

50

1 Forsøksordningen for arrangører innen klassisk musikk og samtidsmusikk er videreført ved at arrangørordningen for rytmisk musikk f.o.m. 2011 er åpnet for alle musikksjangre.

Kilde:  Norsk kulturråd

Økonomiske nøkkeltall for tilskuddsinstitusjonene

13 institusjoner fikk positivt årsresultat i 2012. 18 institusjoner hadde ved utgangen av 2012 positiv egenkapital, jf. tabell 7.38. Den bokførte egenkapitalen kan være sammensatt av flere elementer; som aksjekapital, fri egenkapital, ikke-likvid kapital i form av bygningsmasse, pensjonsavsetning o.a. Den oppførte egenkapitalen er derfor ikke et uttrykk for institusjonenes likviditet. Som følge av pensjonsreformen har flere institusjoner inntektsført tidligere balanseførte AFP-forpliktelser, noe som gir seg utslag i uvanlig høy egenkapital for bl.a. Oslo-Filharmonien og Harmonien.Det vises til programkategorien for nærmere omtale av pensjoner.

Notodden Blues Festival fikk i 2012 et overskudd på 0,3 mill. kroner. Festivalen hadde per 31.12. 2012 negativ egenkapital på 2,3 mill. kroner. Notodden Blues Festival har utarbeidet en strategi for gjenoppbygging av egenkapitalen etter at festivalen fram t.o.m. 2010 hadde flere år med store underskudd. Departementet følger situasjonen nøye.

Tabell 7.38  Økonomiske nøkkeltall for tilskuddsinstitusjonene i 2012:

Institusjon

Statligdrifts- tilskudd

Reg. drifts- tilskudd

Andre inn- tekter

Drifts-kostnader

Drifts-res.

Års-resultat

Egen-kap. per 31.12.12

Antall årsverk

Oslo-Filharmonien

132 460

19 196

155 091

-3 435

-2 837

21 439

129

Stiftelsen Harmonien

109 844

16 088

130 328

-4 396

-3 580

17 344

119

Trondheim Symfoniorkester1

70 358

30 153

9 854

110 973

-608

32

9 679

98

Stavanger Symfoniorkester

67 081

28 749

15 466

108 319

2 978

3 725

13 692

99

Kristiansand Symfoniorkester

54 356

23 346

16 203

91 827

359

519

3 537

102

Nordnorsk Opera og Symfoniorkester

43 726

18 740

2 842

63 360

1 947

2 151

5 472

50

Det Norske Blåseensemble

21 682

9 292

1 604

33 543

-964

-741

4 199

30

Festspillene i Bergen

18 682

12 444

22 533

53 767

-108

102

4 260

13

Festspillene i Nord-Norge

12 435

5 329

5 013

21 573

1 205

1 780

6 754

7

Molde Int. Jazz Festival

6 048

4 032

18 054

31 431

-3 297

-3 275

224

6

Førde Int. Folkemusikkfestival

4 903

3 275

5 337

13 635

-120

10

2 009

6

Olavsfestdagene i Trondheim

9 167

6 112

18 716

33 629

365

548

3 379

8

Ultima – Oslo Contemporary Music Festival

5 090

3 393

3 587

12 034

36

91

586

6

Festspillene i Elverum

2 194

1 521

2 827

6 311

297

320

513

7

Norsk Country Treff

1 200

800

4 355

7 154

-799

-805

807

1

Notodden Blues Festival

2 461

1 690

20 004

23 504

651

565

-1 974

4

Øyafestivalen

1 864

1 243

52 838

52 462

3 483

2 587

5 884

29

Melafestivalen/-

Stiftelsen Horisont

6 655

4 437

2 479

13 486

85

115

432

4

Riddu Riððu Festivála

1 645

705

4 718

6 934

134

121

1 481

3

Sum

571 851

155 260

241 714

969 361

-2 187

1 428

99 717

721

1 Musikkteater i Trondheim inngår som en del av Trondheim Symfoniorkesters virksomhet.

Kilde:  Institusjonenes årsregnskap 2012 og budsjettsøknader for 2014.

Kap. 3323 Musikkformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett

2013

Forslag 2014

01

Ymse inntekter

29 697

28 678

31 367

16

Refusjon av foreldrepenger

646

18

Refusjon av sykepenger

885

Sum kap. 3323

31 228

28 678

31 367

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder Rikskonsertenes inntekter fra skolekonserter, barnehagekonserter og prosjektvirksomhet m.m., jf. kap. 323, post 01.

Rikskonsertene vil få økte inntekter som følge av at kommunenes egenandel for skolekonserter fra høsten 2013 ble økt, jf. Prop. 1 S (2012–2013).

Kap. 324 Scenekunstformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

74 756

73 687

75 127

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

58 322

60 446

58 687

55

Norsk kulturfond-ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56

90 417

96 417

112 292

56

Norsk kulturråd-flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55

16 013

16 176

16 742

70

Nasjonale institusjoner

927 653

997 270

1 031 912

71

Region-/landsdelsinstitusjoner

349 655

433 489

467 949

72

Knutepunktinstitusjoner

3 733

3 856

3 991

73

Region- og distriktsopera

50 858

48 862

52 022

78

Ymse faste tiltak

144 817

141 948

150 515

Sum kap. 0324

1 716 224

1 872 151

1 969 237

Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Riksteatret, avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, fire nasjonale institusjoner, fjorten region-/landsdelsinstitusjoner, én knutepunktinstitusjon, syv region- og distriktsoperatiltak og en rekke andre faste tiltak. I tillegg bevilges det midler til scenekunstformål over kap. 320, post 74.

Tilskudd til operavirksomheten i Nord-Norge og Trondheim gis gjennom hhv. Nordnorsk Opera og Symfoniorkester og Trondheim Symfoniorkester, jf. kap. 323, post 71.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. et profesjonelt tilbud av teater-, opera-, danseforestillinger og andre scenekunstuttrykk over hele landet

  2. høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse

  3. nå hele befolkningen

  4. større mangfold

  5. effektiv ressursutnyttelse

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgifter for Riksteatret utenom turnévirksomheten, samt visse fellestiltak.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3324, post 01, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter til Riksteatrets turnévirksomhet, jf. omtale under post 01.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3324, post 02. Videre kan ubrukte merinntekter regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten, jf. forslag til vedtak II, nr. 2.

Post 55 Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56

Det foreslås en samlet avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond under postene 55 og 56 på 129 mill. kroner. Avsetningen er økt med 16,4 mill. kroner.

Avsetningen skal nyttes til ordningen for fri scenekunst – teater og dans, basisfinansiering av frie scenekunstgrupper, forprosjekt, formidling av scenekunst, regionale dansemiljøer, arrangørstøtte og andre scenekunsttiltak m.m.

Ordningene for utvikling av ny scenetekst og ny koreografi foreslås samlet i en felles forprosjektordning for scenekunst og styrket med 2 mill. kroner.

Arrangørstøtteordningen for dans foreslås utvidet til å gjelde hele scenekunstfeltet og styrket med 2 mill. kroner.

Ordningen for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper foreslås styrket med 3,5 mill. kroner.

Tilskuddsordningen for fri scenekunst – teater og dans foreslås styrket med 4 mill. kroner.

Ordningen for utvikling av regionale dansemiljøer foreslås styrket med 1 mill. kroner.

Post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55

Under denne posten gis det tilsagn om tilskudd til prosjekter over flere år.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de fire institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse institusjonene.

Lokalene til Den Nationale Scene er lite hensiktsmessige og trenger betydelig oppgradering. Det er derfor behov for å iverksette en konseptvalgutredning (KVU) for oppgradering og eventuell utvidelse av eksisterende bygg. Tilskuddet til Den Nationale Scene foreslås økt med 6,7 mill. kroner, hvorav 2 mill. kroner til å dekke kostnadene ved en konseptvalgutredning og 1 mill. kroner til å bidra til å dekke vedlikeholdsbehov som må løses før utredningen er ferdigstilt.

Tilskuddet til Nationaltheatret foreslås økt med 8 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner til å dekke økte kostnader i arbeidet med konseptvalgutredningen for oppgradering av teatrets hovedbygning. Den kunstneriske virksomheten foreslås styrket med 0,9 mill. kroner.

Fordeling av bevilgningen:

(i 1 000 kr)

2013

2014

Den Nationale Scene

106 095

112 808

Den Norske Opera & Ballett

557 458

576 969

Det Norske Teatret

154 796

160 214

Nationaltheatret

173 921

181 921

Til senere fordeling

5 000

Sum

997 270

1 031 912

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.

Fra 2014 får Brageteatret, som til nå har fått støtte over post 78, status som region-/landsdelsinstitusjon. Tilskuddet foreslås styrket med 1 mill. kroner, under forutsetning av at tilskuddet fra Buskerud fylkeskommune blir videreført på minst samme nivå som for 2013.

Tilskuddet til Carte Blanche foreslås økt med 1 mill. kroner for å dekke kostnader knyttet til aspirantordningen.

Tilskuddet til Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet foreslås økt med 4,6 mill. kroner, bl.a. til styrking av den kunstneriske virksomheten.

Tilskuddet til Nord-Trøndelag Teater foreslås økt med 3,3 mill. kroner. Departementet legger med dette til grunn at staten fra 2014 dekker 70 pst. av det ordinære offentlige tilskuddet til teatret.

Rogaland Teater trenger ny scenerigg for å ivareta de kunstneriske, tekniske og sikkerhetsmessige behovene på hovedscenen. Tilskuddet foreslås økt med 2,9 mill. kroner, hvorav 1,1 mill. kroner utgjør statens andel av forventet delårsvirkning av finansieringskostnadene for ny scenerigg.

Tilskuddet til Teater Innlandet foreslås økt med 1,7 mill. kroner, bl.a. til økt turnévirksomhet i Hedmark og Oppland. Av økningen er 0,5 mill. kroner knyttet til grunnlovsjubileet i 2014, jf. omtale under programkategori 08.20.

Tilskuddet til Teatret Vårt foreslås økt med 1,3 mill. kroner, bl.a. til styrking av den kunstneriske virksomheten.

Fordeling av bevilgningen:

(i 1 000 kr)

2013

2014

Brageteatret

12 722

Carte Blanche

23 000

24 000

Haugesund Teater

10 330

10 692

Hordaland Teater

10 862

11 242

Hålogaland Teater

45 828

47 432

Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet

104 121

108 721

Nordland Teater

24 604

25 465

Nord-Trøndelag Teater

10 663

13 936

Rogaland Teater

52 489

55 426

Sogn og Fjordane Teater

17 307

17 913

Teater Ibsen

23 910

24 747

Teater Innlandet

20 520

22 238

Teatret Vårt

25 294

26 594

Trøndelag Teater

64 561

66 821

Sum

433 489

467 949

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Peer Gynt-stemnet. Finansieringen av knutepunktinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 3.

Post 73 Region- og distriktsopera

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de operatiltakene som er ført opp i tabellen nedenfor. Finanseringen av operatiltakene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 4.

Tilskuddet til følgende tiltak foreslås økt:

  • Opera Nordfjord: 319 000 kroner

  • Opera Trøndelag: 428 000 kroner, herunder 300 000 kroner knyttet til grunnlovsjubileet i 2014, jf. omtale under programkategori 08.20

  • Opera Østfold: 507 000 kroner

  • OscarsborgOperaen: 368 000 kroner

  • Ringsakeroperaen: 375 000 kroner

Fordeling av bevilgningen:

(i 1 000 kr)

2013

2014

Bergen Nasjonale Opera

19 095

19 763

Opera Nordfjord

3 389

3 708

Opera Trøndelag1

3 668

4 096

Opera Østfold

3 060

3 567

Operaen i Kristiansund

14 152

14 647

OscarsborgOperaen

1 931

2 299

Ringsakeroperaen

3 567

3 942

Sum

48 862

52 022

1 Steinvikholm Musikkteater har fra 2013 endret navn til Opera Trøndelag.

Post 78 Ymse faste tiltak

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2014 under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Tilskuddet til BIT Teatergarasjen foreslås økt med 0,6 mill. kroner.

Tilskuddet til Dansens Hus foreslås økt med 3,4 mill. kroner, bl.a. til gjennomføring av den nordiske dansefestivalen ICE HOT 2014 og til utvikling av nettverkssamarbeid for dans i Norge. Av økningen er det lagt inn 226 000 kroner til PRODA profesjonell dansetrening, bl.a. til å dekke økte husleieutgifter.

Tilskudddet til Danseinformasjonen foreslås økt med 491 000 kroner.

Tilskuddet til Danse- og teatersentrum foreslås økt med 452 000 kroner.

Det er stort behov for vedlikehold og modernisering av lokalene til Dramatikkens hus. Tilskuddet foreslås økt med 1,5 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner til å dekke kostnadene ved finansieringen av bygningsmessige utbedringer.

Tilskuddet til Grenland Friteater/Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival foreslås overført fra kap. 320, post 74.

For bl.a. å styrke formidlingen av danseforestillinger til barn og unge foreslås tilskuddet til Norsk scenekunstbruk økt med 0,9 mill. kroner.

Tilskuddet til Skuespiller- og danseralliansen foreslås økt med 0,7 mill. kroner, tilsvarende helårsvirkning som forutsatt.

Teater Innlandet flytter inn i nye lokaler i Hamar kulturhus 1. november 2013. Det foreslås 4,5 mill. kroner til dekning av økte husleieutgifter for teatret.

Tilskuddet til Teater Manu foreslås økt med 0,9 mill. kroner, herunder 400 000 kroner knyttet til grunnlovsjubileet i 2014, jf. omtale under programkategori 08.20.

Rapport 2012

Rapporten omfatter aktivitets-, publikums- og økonomiresultater for Riksteatret, de nasjonale institusjonene, region-/landsdelsinstitusjonene og Peer Gynt-stemnet. I tillegg rapporteres resultatene for Beaivváš Sámi Našunálateáhter, som mottar offentlig tilskudd gjennom Sametinget fra bevilgningen under kap. 320, post 53.

For den enkelte institusjon kan aktiviteten, publikumsoppslutningen og det økonomiske resultatet variere betydelig fra et år til et annet. Institusjonene avgir en utvidet rapport om sin virksomhet til departementet. Rapporten inngår i en samlet vurdering av institusjonenes måloppnåelse.

Mål 1:

Et profesjonelt tilbud av teater-, opera-, danseforestillinger og andre scenekunstuttrykk over hele landet

Rapport

Riksteatret

I 2012 spilte Riksteatret 512 forestillinger på 69 faste spillesteder over hele landet for totalt 133 860 publikummere. Teatret spilte noen færre forestillinger, men hadde høyere publikumsbesøk i 2012 enn i 2011. Publikumsbesøket og antall forestillinger var imidlertid lavere i 2012 enn gjennomsnittet for de fire foregående årene. I 2012 var Kilden Teater- og Konserthus hovedsamarbeidspartner.

Tabell 7.39  Antall forestillinger per fylke:

Fylke

2010

2011

2012

Østfold

10

15

11

Akershus

16

10

12

Hedmark

24

26

21

Oppland

28

23

24

Buskerud

28

26

30

Vestfold

36

31

33

Telemark

26

24

25

Aust-Agder

21

20

21

Vest-Agder

23

19

46

Rogaland

31

25

24

Hordaland

18

9

13

Sogn og Fjordane

17

26

30

Møre og Romsdal

31

31

37

Sør-Trøndelag

34

41

29

Nord-Trøndelag

34

29

25

Nordland

46

36

30

Troms

23

26

24

Finnmark

19

20

15

Sum

465

437

450

Kilde:  Riksteatret.

Scenekunstinstitusjonene

Det totale publikumsbesøket for scenekunstinstitusjonene har økt fra 2011 til 2012. Antall produksjoner har økt, mens antall forestillinger har gått noe ned. Sammenlignet med gjennomsnittet for de fire foregående årene, har både den samlede produksjonsaktiviteten og publikumsbesøket økt, jf. tabell 7.40.

Tabell 7.40  Hovedtall for virksomheten ved scenekunstinstitusjonene 2012 og gjennomsnitt for årene 2008–2011:

Totalt antall produksjoner

Totalt antall forestillinger

Totalt antall publikum

Snitt 4 år

2012

Snitt 4 år

2012

Snitt 4 år

2012

Agder Teater

40

16

219

224

32 466

65 144

Beaivváš Sámi Našunálateáhter

8

10

82

111

8 903

7 383

Carte Blanche

13

8

87

75

19 329

25 693

Den Nationale Scene

35

42

732

824

137 536

138 286

Den Norske Opera & Ballett

39

117

360

528

256 070

314 206

Det Norske Teatret

38

36

988

1 111

175 775

220 791

Haugesund Teater

35

41

151

176

23 733

17 212

Hordaland Teater

13

6

232

156

30 187

12 955

Hålogaland Teater

18

30

477

410

60 747

64 245

Nationaltheatret

52

54

762

853

193 245

216 492

Nord-Trøndelag Teater

9

17

105

156

13 968

18 232

Nordland Teater

25

44

235

251

26 135

36 207

Peer Gynt-stemnet1

Riksteatret2

12

15

651

493

136 374

124 113

Rogaland Teater

18

26

699

661

123 720

125 550

Sogn og Fjordane Teater

10

9

193

172

17 775

12 113

Teater Ibsen

17

25

205

300

26 591

35 225

Teater Innlandet

19

12

261

348

21 336

25 040

Teatret Vårt

12

27

311

284

32 328

23 928

Trøndelag Teater

25

19

496

421

103 001

97 978

Sum3

438

554

7 246

7 554

1 439 219

1 580 793

Sum justert for gjestespill4

424

529

7 126

7 416

1 416 638

1 545 085

1 Knutepunktinstitusjonen Peer Gynt-stemnet hadde 71 arrangementer i 2012 for et samlet publikum på 20 500. Tilsvarende tall for 2011 var 87 arrangementer for et samlet publikum på 22 000.

2 Tallene for Riksteatret inkluderer prøvevisninger samt ordinære forestillinger i Oslo og produksjoner som ble formidlet fra andre teatre/frie grupper. Det er etablert et nytt rapporteringssystem i 2012 som gir en samordnet statistikk for hele scenekunstfeltet. For Riksteatret har dette i et overgangsår medført små avvik i de rapporterte tallene.

3 Alle institusjonene utsteder både fri- og sponsorbilletter. I 2012 var antall publikum på billetterte arrangement 1 507 820 og antall publikummere med fri- og sponsorbilletter var 173 715. I tillegg kommer publikum på åpne arrangementer hvor det bare gis anslag over publikumsbesøk. I 2011 var antall publikum på billetterte arrangement 1 373 497 og antall publikummere med fri- og sponsorbilletter var 168 299.

4 Når teatrene gjestespiller hos hverandre, rapporterer begge institusjoner om tilknyttede resultater. I 2012 dreide dette seg om til sammen 25 produksjoner med 138 forestillinger og et publikumstall på 35 708. I 2011 var tilsvarende tall til sammen 27 oppsetninger med 211 forestillinger og et publikumstall på 37 401.

Kilde:  Norsk teater- og orkesterforening.

Mål 2:

Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse

Rapport

Scenekunstinstitusjonene

Scenekunstinstitusjonene arbeider kontinuerlig med å utvikle sin kunstneriske egenart og har ulike strategier for videre utvikling og fornyelse. Institusjonene rapporterer årlig om dette og om hvordan de arbeider for å utvikle et allsidig repertoar, som bl.a. omfatter uroppføringer, norsk og utenlandsk samtidsdramatikk/opera/musikkteater, samt norsk og utenlandsk koreografi.

Våren 2013 ble det på oppdrag fra Kulturdepartementet gjennomført en evaluering av Sogn og Fjordane Teater, Rogaland Teater og Nationaltheatret. Evalueringsperioden var årene 2008 – 2012. Evalueringen tok utgangspunkt i hvert teaters egenart og forutsetninger, og la særlig vekt på kunstnerisk kvalitet og effektiv ressursutnyttelse, jf. omtale under mål 5. Resultatene er presentert i rapporten Kvalitet for alle penga? En evaluering av Nationaltheatret, Rogaland Teater og Sogn og Fjordane Teater (2013).

Sogn og Fjordane Teater er et lite regionteater som i all hovedsak møter sitt publikum på turné i eget fylke. Teatret får i evalueringsrapporten honnør for å utvikle nye dramatiske tekster, men det etterlyses noe større vilje til utforsking av andre scenekunstneriske elementer og en større vilje til å utfordre publikum.

Rogaland Teater er et mellomstort regionteater hvor hovedvekten av publikum kommer fra Stavanger og nabokommunene. Evalueringsrapporten gir teatret ros for deres bidrag til utvikling av scenekunsten som kunstuttrykk, og trekker særlig fram satsingen på unge talenter og arbeidet med Barne- og ungdomsteatret.

Nationaltheatret er landets største teater, med størst tilgang på ressurser og med ambisjon om å være kunstnerisk ledende både når det gjelder ny dramatikk og klassikerne. Evalueringen konkluderer med at teatret stort sett oppfyller de forventningene dette innebærer, men etterlyser nyskaping når det gjelder scenekunst for barn og unge.

Departementet vil følge opp evalueringen i dialog med teatrene.

Norsk kulturfond

Avsetningen under Norsk kulturfond skal nyttes til produksjon og formidling av scenekunst utenfor de faste institusjonene.

Målene for 2012 var økt produksjon og formidling, styrket scenekunst for og blant barn og unge og kulturelt mangfold. I tildelingene ble det også lagt vekt på flerårige prosjekter, sjangerspredning, nyrekruttering og geografisk spredning.

Tabell 7.41  Antall søknader og tildelinger til scenekunst 2010–2012:

2010

2011

2012

Totalt antall søknader

1 060

1 133

1 135

Totalt antall innvilgede søknader

305

317

324

Prosentvis tildeling av søknadssum

18

23

22

Kilde:  Norsk kulturråd

Avsetningen til scenekunst under Norsk kulturfond omfatter flere tilskuddsordninger:

Tilskuddsordningen for fri scenekunst – teater og dans har som formål å stimulere og styrke utviklingen av scenekunst utenfor de offentlige institusjonene gjennom støtte til enkeltproduksjoner.

Basisfinansiering av frie scenekunstgrupper er en ordning der etablerte scenekunstgrupper kan få flerårig tilsagn om støtte. I 2012 hadde åtte grupper slikt tilsagn, hvorav fem innen dans.

Støtteordningene for koreografiutvikling og scenetekst skal bidra til å stimulere til eksperimentering og utforskning i scenekunstfeltet gjennom støtte til forprosjekter.

Det gis også tilskudd til formidling/gjestespill og andre scenekunsttiltak. Et pilotprosjekt for profesjonelle dansemiljøer ble etablert i 2010.

Tabell 7.42  Innvilgede søknader fra tilskuddsordninger under Norsk kulturfond 2010–2012:

2010

2011

2012

Tilskuddsordning for koreografi – forprosjekter

45

48

45

Tilskuddsordning for scenetekst – forprosjekter

34

34

32

Tilskuddsordning for fri scenekunst – dans1

37

46

45

Tilskuddsordning for fri scenekunst – teater1

56

61

44

Basisfinansiering av frie scenekunstgrupper

1

3

8

Tilskuddsordning for formidling av scenekunst/gjestespill

85

73

91

Pilotprosjekt for profesjonelle dansemiljøer

4

6

8

Arrangørstøtte dans

3

Andre scenekunsttiltak

25

21

51

1 Gjelder også tildelinger fra avsetningen til scenekunst og ny teknologi.

Kilde:  Norsk kulturråd

Tabell 7.43  Norsk kulturråds fordeling av midler i 2012 og 2013 til ulike formål:

( i 1000 kr)

2012

2013

Tilskuddsordning for koreografi – forprosjekter

1 700

1 700

Tilskuddsordning for scenetekst – forprosjekter

1 700

1 700

Tilskuddsordning for fri scenekunst – dans

21 917

21 917

Tilskuddsordning for fri scenekunst – teater

24 000

25 163

Basisfinansiering av frie scenekunstgrupper

25 000

28 000

Tilskuddsordning for formidling av scenekunst/gjestespill1

7 100

7 100

Pilotprosjekt for profesjonelle dansemiljøer

3 100

4 100

Arrangørstøtte dans

2 000

3 000

Andre scenekunsttiltak

3 900

3 900

Delegerte tiltak post 56

16 013

16 013

Sum

106 430

112 593

1 For 2012 inkluderer beløpet 1 mill. kroner øremerket formidling av dans.

Kilde:  Norsk kulturråd

Tabell 7.44  Antall forestillinger innen scenekunst med tilskudd fra Norsk kulturfond 2011–2012:

20111

20122

Totalt antall forestillinger

2 745

2 035

Hvorav danseforestillinger

1 210

996

Totalt antall forestillinger for barn og unge

1 898

1 258

1 Forestillingene fikk produksjonstilskudd fra Norsk kulturfond i 2011 og tidligere år.

2 Forestillingene fikk produksjonstilskudd fra Norsk kulturfond i 2012 og tidligere år. Med forbehold om at det kan være scenekunstgrupper som ikke har rapportert innen fristen.

Kilde:  Norsk kulturråd

Mål 3:

Nå hele befolkningen

Rapport

Institusjonene arbeider kontinuerlig for å formidle scenekunst til et bredt publikum, jf. tabell 7.40. Institusjonene rapporterer årlig om produksjon og formidling av scenekunsttilbudet til særskilte grupper, herunder barn og unge.

Videre rapporterer institusjonene om sin turnévirksomhet, jf. tabell 7.45. Riksteatrets andel av turnévirksomheten i Norge har økt fra 2011 til 2012. Totalt viser publikumsbesøket og turnéaktiviteten i Norge en nedgang sammenlignet med 2011.

I 2012 ble det gitt tilskudd fra Norsk kulturfond til 65 prosjekter med barn og unge som målgruppe. Tilsvarende tall for 2011 var 66 prosjekter. Flere tiltak som mottar støtte fra Norsk kulturfond over post 56 har også aktiviteter rettet mot barn og unge.

Tabell 7.45  Scenekunstinstitusjonenes turnévirksomhet i Norge i 2012 og gjennomsnitt for årene 2008–2011:

Antall forestillinger

Publikumsbesøk

Snitt 4 år

2012

Snitt 4 år

2012

Agder Teater

56

4

5 229

411

Beaivváš Sámi Našunálateáhter

49

55

4 071

4 358

Carte Blanche

31

21

8 669

5 893

Den Nationale Scene

27

21

2 175

3 565

Den Norske Opera & Ballett

20

24

9 324

6 915

Det Norske Teatret

57

77

9 342

27 801

Haugesund Teater

7

71

5 424

5 302

Hordaland Teater

89

65

14 952

5 744

Hålogaland Teater

124

69

16 467

5 881

Nationaltheatret

45

73

8 963

12 265

Nord-Trøndelag Teater

77

101

11 103

11 914

Nordland Teater

131

120

13 930

21 399

Riksteatret1

513

410

107 950

107 224

Rogaland Teater

152

41

11 710

6 395

Sogn og Fjordane Teater

172

119

15 750

5 969

Teater Ibsen

127

179

15 384

18 805

Teater Innlandet

196

211

15 448

11 632

Teatret Vårt

145

87

19 597

5 120

Trøndelag Teater

22

1 747

Sum

2 040

1 748

297 235

266 593

1 Det er etablert et nytt rapporteringssystem i 2012 som gir en samordnet statistikk for hele scenekunstfeltet. For Riksteatret har dette i et overgangsår medført små avvik i de rapporterte tallene.

Kilde:  Norsk teater- og orkesterforening.

Mål 4:

Større mangfold

Rapport

Kulturelt mangfold

Institusjonene skal utarbeide langsiktige strategier for å ivareta det kulturelle mangfoldet gjennom sin ordinære virksomhet. Denne dimensjonen skal være forankret i personalprofil, programprofil og publikumsarbeid. Departementet vil fortsatt følge opp dette arbeidet i den videre kontakten med institusjonene.

Det vises i denne sammenheng også til arbeidet med å følge opp Meld. St. 10 (2011–2012) Kultur, inkludering og deltaking. Det sentrale tiltaket i meldingen knytter seg til en styrket styringsdialog med offentlig finansierte kulturinstitusjoner og aktører, jf. omtale i proposisjonens hovedinnledning.

Tilskuddet til Det Norske Teatret ble økt i 2012, bl.a. til videreføring av prosjektet Det Multi Norske. Prosjektet omfatter en midlertidig skuespillerutdanning på bachelornivå for studenter med minoritetsbakgrunn i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag og videreføring av prosjektet Den mangfaldige scenen. Fire studenter ble tatt opp med studiestart høsten 2012.

I 2012 ble det gitt tilskudd fra Norsk kulturfond til 26 mangfoldsprosjekter. I 2011 ble det gitt tilskudd til 23 mangfoldsprosjekter, mens det ble gitt tilskudd til 26 mangfoldsprosjekter i 2010. Også tiltak som mottar støtte fra Norsk kulturfond over post 56 har aktiviteter som ivaretar kulturelt mangfold.

Likestilling

Institusjonene rapporterer om strategier og planer for å sikre at kvinner og menn får like muligheter til kunstfaglige, tekniske og administrative posisjoner. Det vises for øvrig til omtale av likestilling i scenekunstinstitusjonene under proposisjonens Del III.

Mål 5:

Effektiv ressursutnyttelse

Rapport

Samlet sett er scenekunstinstitusjonenes økonomistyring god. For noen er utfordringene knyttet til pensjonsforpliktelsene krevende. Den bokførte egenkapitalen kan være sammensatt av flere elementer; som aksjekapital, fri egenkapital, ikke-likvid kapital i form av bygningsmasse, pensjonsavsetning o.a. Den oppførte egenkapitalen er derfor ikke et uttrykk for institusjonenes likviditet

Evalueringen av Sogn og Fjordane Teater, Rogaland Teater og Nationaltheatret, som ble gjennomført våren 2013, så bl.a. på teatrenes ressursutnyttelse, jf. omtale under mål 2.

For Sogn og Fjordane Teater konstaterer evalueringen at teatret har hatt fokus på effektiv ressursbruk, men at økonomisk styring må knyttes opp mot en overordnet strategiplan, noe som mangler i dag. Rogaland Teaters strategi- og tiltaksplaner framheves som viktige for en helhetlig og god ressursforvaltning. Nationaltheatret får anerkjennelse for god og kompetent styring og planmessig arbeid for effektiv ressursutnyttelse.

Tabell 7.46  Økonomiske nøkkeltall for scenekunstinstitusjonene i 2012:

(i 1 000 kr)

Institusjon

Statlig driftstilskudd

Reg. drifts- tilskudd

Andre inntekter

Drifts- kost- nader

Drifts-res.

Års-resultat

Egen-kap. per 31.12.11

Antall årsverk

                 

Kilden – Agder Teater

35 642

15 398

17 972

67 108

1 904

2 002

3 130

53

Beaivváš Sámi Našunálateáhter1

18 383

1 928

19 394

917

1 097

3 712

21

Carte Blanche

21 600

9 258

3 609

34 958

-491

-163

4 938

35

Den Nationale Scene2

101 706

26 617

126 722

1 601

2 424

11 630

151

Den Norske Opera & Ballett

508 959

156 862

696 642

-30 821

-31 664

2 028

640

Det Norske Teatret

149 076

52 596

198 544

3 128

2 550

38 598

203

Haugesund Teater

10 000

4 283

1 985

15 904

364

480

1 655

17

Hordaland Teater

10 515

4 531

1 141

16 340

-153

-149

1 110

9

Hålogaland Teater

43 686

18 723

15 554

76 059

1 904

2 445

25 371

77

Nationaltheatret

166 913

59 445

227 266

-908

-969

27 068

251

Nord-Trøndelag Teater

10 322

5 630

1 745

17 465

232

409

2 853

18

Nordland Teater

23 818

10 208

6 994

38 986

2 034

1 590

10 285

31

Peer Gynt-stemnet3

3 733

2 206

9 022

15 654

-693

-965

929

9

Rogaland Teater

49 845

22 633

28 257

99 780

955

1 356

37 175

116

Sogn og Fjordane Teater

16 754

7 178

1 502

27 733

-2 299

-2 204

1 420

26

Teater Ibsen

23 146

9 920

2 330

35 249

147

344

3 290

29

Teater Innlandet

19 864

8 513

2 032

30 475

-66

375

7 475

27

Teatret Vårt

23 082

9 893

9 099

40 909

1 165

1 305

5 385

42

Trøndelag Teater

61 561

26 384

21 920

110 114

-249

-38

19 779

156

Sum

1 280 222

173 141

420 610

1 895 302

-21 329

-19 775

207 831

1 911

1 Beaivváš Sámi Našunálateáhter får fast årlig driftstilskudd fra Sametinget og Kautokeino kommune som i 2012 utgjorde hhv. 17,6 mill. kroner og 0,8 mill. kroner.

2 Den Nationale Scene fikk i 2012 et ordinært driftstilskudd på 102,7 mill. kroner. Av dette er 1 mill. kroner ikke inntektsført i regnskapet for 2012, men avsatt som kortsiktig gjeld til dekning av framtidige kostnader til lånefinansiering av utbedringer.

3 For Peer Gynt-stemnet er oppførte tall hentet fra prosjektregnskapet for stemnet, bortsett fra egenkapital, som gjelder Peer Gynt AS.

Kilde:  Institusjonenes årsregnskap for 2012 og budsjettsøknader for 2014.

Kap. 3324 Scenekunstformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Ymse inntekter

273

113

500

02

Billett- og salgsinntekter m.m.

24 703

24 100

22 100

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

41

16

Refusjon av foreldrepenger

862

17

Refusjon lærlinger

32

18

Refusjon av sykepenger

1 315

Sum kap. 3324

27 226

24 213

22 600

Post 01 Ymse inntekter

Posten omfatter ymse inntekter, jf. kap. 324, post 01.

Post 02 Billett- og salgsinntekter

Inntektene gjelder salg av billetter og program m.m., jf. kap. 324, post 21.

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter, kan nyttes under post 77

515 894

513 614

532 785

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

21 873

24 710

25 303

55

Norsk kulturfond

160 672

164 316

170 067

72

Knutepunktinstitusjoner

2 628

2 715

2 810

73

Noregs Mållag

3 738

3 861

3 996

74

Det Norske Samlaget

14 360

12 914

14 116

75

Norsk Ordbok 2014 og Det Norske Akademis Store Ordbok

19 819

20 473

22 390

76

Ibsenpris m.m.

5 230

5 403

5 592

77

Prosjekt- og utviklingstiltak, kan nyttes under post 01

18 154

16 902

25 632

78

Ymse faste tiltak

100 137

58 555

63 435

80

Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

49 838

52 617

Sum kap. 0326

862 505

873 301

918 743

Kapitlet omfatter de statlige virksomhetene Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet. Kapitlet omfatter også avsetning til litteraturformål under Norsk kulturfond og tilskudd til Det Norske Samlaget, Noregs Mållag, Norsk Ordbok 2014, Det Norske Akademis Store Ordbok og ymse andre tiltak.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. å styrke norsk som fullverdig hovedspråk og sikre det norskspråklige og flerspråklige mangfoldet

  2. å sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, og gjøre samlingene og informasjonen om disse tilgjengelige

  3. å styrke bibliotekene som møtesteder og arenaer for kulturformidling

  4. å produsere og låne ut folkebiblioteklitteratur og studielitteratur i lyd- og blindeskrift

  5. å fremme utvikling av digitalt innhold og tjenester

  6. å sikre nyskaping, bredde og spredning av norsk fag- og skjønnlitteratur

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 77

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter under kap. 3326, post 01, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Fordeling av bevilgningen:

(i 1000 kr)

2013

2014

Endring

Nasjonalbiblioteket

430 106

444 941

14 835

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

52 076

54 467

2 391

Språkrådet

31 432

33 377

1 945

Det foreslås å øke bevilgningen til Nasjonalbiblioteket i 2014 med 14,8 mill. kroner. Digital formidling er avgjørende for biblioteksektorens utvikling. I forslaget ligger derfor 2 mill. kroner til å styrke Nasjonalbibliotekets digitaliseringsarbeid og bidra til utvikling og drift av felles digitale løsninger for sektoren. Videre foreslås det at virksomhetene Norsk visearkiv og Norsk Jazzarkiv samordnes med Nasjonalbibliotekets virksomhet fra 2014 og at virksomhetenes tilskudd overføres fra kap. 320, post 74 til kap. 326, post 01. Virksomhetsoverdragelsen skal styrke arkivenes virksomhet og deres rolle overfor sjangermiljøene.

Kulturdepartementet foreslår å styrke bevilgningen til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) med 0,8 mill. kroner i 2014. NLB forvalter tilskuddet til Offentlig utvalg for punktskrift. Kulturdepartementet foreslår å flytte tilskuddet til utvalget fra kap. 326, post 78 til kap. 326, post 01. Bevilgningen på post 01 øker således med 0,8 mill. kroner.

Språkrådet har en nøkkelrolle i arbeidet med å gjennomføre en sektorovergripende språkpolitikk og har over flere år blitt tilført nye og mer utfordrende oppgaver. Det foreslås å øke bevilgningen med omlag 1,9 mill. kroner for å styrke organisasjonen og ledelsesfunksjonene, slik at Språkrådet blir bedre i stand til å drive en målrettet og resultatorientert virksomhet.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer. Bevilgningen skal i hovedsak dekke oppgraderinger og utskiftinger av den tekniske infrastrukturen, inkludert digitalt sikringsmagasin.

Post 55 Norsk kulturfond

Tilskuddet går til Norsk kulturråds støtteordninger til litteraturformål, for å stimulere til nyskaping, bredde og spredning av norsk skjønnlitteratur og sakprosa. Midlene går til innkjøpsordningene for litteratur, til festivaler, produksjonsstøtte og til andre litteraturtiltak. Kulturrådet viderefører prøveprosjekt under innkjøpsordningene, for distribusjon av e-bøker til folkebibliotekene, jf. rapport 2012. Det er ønskelig å inkludere barne- og ungdomsbøker i prosjektet.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Bevilgningen skal dekke tilskudd til knutepunktinstitusjonen Norsk litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene. Finansieringen av knutepunktinstitusjonen er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 3.

Post 73 Noregs Mållag

Bevilgningen under denne posten gjelder tilskudd til Noregs Mållag. Tilskuddet går til arbeidet med å styrke nynorsk skriftkultur på alle samfunnsfelt.

Post 74 Det Norske Samlaget

Bevilgningen under denne posten gjelder tilskudd til Det Norske Samlaget. Tilskuddet går til arbeidet med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur og skal bidra til et bredere tilbud av bøker utgitt på nynorsk.

Kulturdepartementet foreslår å styrke tilskuddet til Det Norske Samlaget med 750 000 kroner. Styrkingen vil gi rom for utgivelse av flere lettlestbøker på nynorsk for barn og unge. Tiltaket ses i sammenheng med regjeringens leselyststrategi.

Post 75 Norsk Ordbok 2014 og Det Norske Akademis Store Ordbok

Størstedelen av bevilgningsforslaget under denne posten gjelder ordboksprosjektet Norsk Ordbok 2014. Arbeidet er organisert i en egen prosjektorganisasjon under Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Også Universitetet bidrar i finansieringen. Det foreslås et tilskudd fra departementet på vel 16,7 mill. kroner i 2014.

Posten dekker også tilskudd til arbeidet med dokumentasjonsprosjektet Det Norske Akademis Store Ordbok, som er en revisjon og oppdatering av Norsk Riksmålsordbok. I tråd med forutsetningene i en revidert kostnads- og finansieringsplan foreslås det å styrke tilskuddet for 2014 med 1,2 mill. kroner til i alt 5,7 mill. kroner.

Post 76 Ibsenpris m.m.

Den internasjonale Ibsenprisen er på 2,5 mill. kroner og vil bli delt ut for femte gang i 2014. Prisen skal gå til en person, institusjon eller organisasjon som har tilført verdensdramatikken eller teatret nye kunstneriske dimensjoner. Bevilgningen på posten omfatter også midler til stipender til Ibsenprosjekter verden over, tilskudd til Skien internasjonale Ibsenkonferanse og utgifter til administrasjon av prisen mv.

Post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak, kan nyttes under post 01

Denne posten skal dekke et variert spekter av samarbeids- og prosjekttiltak innenfor bibliotekområdet. Midlene disponeres av Nasjonalbiblioteket, som kan bruke dem til egeninitierte prosjekter eller til å støtte tiltak i regi av andre aktører. Midlene blir i hovedsak tildelt på bakgrunn av utlysning. Det foreslås å styrke bevilgningen til utviklingstiltak i biblioteksektoren med 6 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2014 under denne posten, framgår av trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Avsetningen til oppfølging av språkmeldingen foreslås styrket med 0,8 mill. kroner for å etablere en tilskuddsordning til innsamling og registrering av gamle stedsnavn. Stedsnavn er en muntlig overlevert kulturarv som står i fare for å gå tapt etter hvert som de siste tradisjonsbærerne faller fra. Det er behov for sentrale midler til et forsert innsamlingsarbeid i kommuner og fylkeskommuner. Tilskuddsordningen foreslås forvaltet av Språkrådet.

Tilskuddet til Offentlig utvalg for punktskrift er foreslått flyttet fra kap. 326, post 78 til kap. 326, post 01 f.o.m. 2014.

Kulturdepartementet foreslår en økning på 1,7 mill. kroner til Norsk barnebokinstitutt i 2014. Økningen vil blant annet skape rom for å etablere et videreutdanningstilbud innen barnelitteratur og formidling for lærere, bibliotekarer, kritikere og andre. Tiltaket ses i sammenheng med regjeringens leselyststrategi og arbeid med folkebibliotekutvikling.

Det foreslås at tilskuddet til Norsk Forfattersentrum økes med 1,9 mill. kroner. Dette skal styrke virksomheten og Norsk Forfattersentrum/Litteraturbrukets kapasitet som nasjonal aktør for litteratur i Den kulturelle skolesekken.

Videre foreslår departementet å styrke leselysttiltak med 1,2 mill. kroner.

Departementet foreslår en økning på 1,2 mill. kroner til NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet. Dette skal styrke den langsiktige satsingen på litteratureksport i tråd med signalene i Meld. St. 19 (2012–2013) Regjeringens internasjonale kulturinnsats.

Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

Under denne posten gis det tilskudd til ymse bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak. Tilskudd til tiltak under denne posten forvaltes av Nasjonalbiblioteket. Tilskuddene skal ikke være tidsavgrensede, og de skal ha ha en viss beløpsmessig stabilitet fra år til år.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2014 under denne posten, framgår av trykt vedlegg, jf. vedlegg 3.

Rapport 2012

Mål 1:

Å sikre det norske språkets posisjon som et fullverdig, samfunnsbærende språk i Norge

Rapport

Dette er det viktigste og overordnede målet for den helhetlige språkpolitikken som er skissert i språkmeldingen og som departementet har gitt Språkrådet i oppdrag å følge opp, jf. St.meld. nr. 35 (2007–2008) og Innst. S. nr. 184 (2008–2009). Overfor Språkrådet er det spesifisert fire hovedmål og flere delmål. Målene er langsiktige og forutsetter i stor grad at det tas språkpolitiske hensyn på en rekke samfunnsområder. Dette krever bl.a. at Språkrådet lykkes med å påvirke andre samfunnsaktører til større språklig og språkpolitisk bevissthet.

I 2012 har Språkrådet hatt tre prioriterte oppdrag.

Språkrådet har ledet arbeidet med å forberede og gjennomføre iverksettelsen av den nye rettskrivningsnormalen for nynorsk som formelt trådte i kraft 1. august 2012. Bl.a. ble nettversjonen av den offisielle rettskrivningsordboka oppdatert. Samtidig ble det gjort tekniske oppgraderinger med nye funksjoner som gjør innholdet bedre tilgjengelig. Det er sendt ut en informasjonsbrosjyre om den nye rettskrivningen, og det er utarbeidet to nettkurs i nynorsk tilpasset hhv. skoleelever og offentlig ansatte.

Et prioritert oppdrag for Språkrådet har vært å følge opp en rekke tiltak for et bedre offentlig språk. I samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT har Språkrådet dessuten drevet prosjektet Klart språk i staten. Det kvantitative målet har vært å øke nynorskandelen i statlige dokumenter, mens det kvalitative målet har vært et klarere og mer brukertilpasset språk i statlige dokumenter uavhengig av målform. Det rapporteres at arbeidet synes å ha ført til større språklig bevissthet både på avsender- og mottakersiden, og at klarspråksarbeid både fremmer samfunnsdeltakelsen og publikumsarbeidet i staten.

Språkrådet har også hatt i oppdrag å prioritere oppbyggingen av en egen informasjons- og rådgivningstjeneste som skal spre kunnskap om norsk tegnspråk og yte hjelp og støtte til tegnspråkbrukere. Dette følger opp språkmeldingens anerkjennelse av norsk tegnspråk som et fullverdig språk, og er viktig for å heve tegnspråkets status og bruk i samfunnet. En første versjon av grunnleggende informasjonstekster om norsk tegnspråk er lagt ut på Språkrådets hjemmesider, og det rapporteres at publikum begynner å bli oppmerksom på at de kan henvende seg til Språkrådet for å få mer informasjon.

Mål 2:

Å sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, og gjøre samlingene og informasjonen om disse tilgjengelige

Rapport

Avlevering av de fleste materialtypene viser små variasjoner sett i forhold til tidligere år. De viktigste endringene er innenfor materialtypene e-bøker og kringkasting avlevert på fysiske bærere. I tillegg har Nasjonalbiblioteket økt nedlastingen av Internettfiler.

Tabell 7.47  Pliktavlevert materiale:

Enheter

2011

2012

Endring i pst.

Antall e-bøker

48

313

552

Kringkasting (fysiske enheter)

2 080

99

-95

Norske nettdokumenter

49 millioner

3 272 millioner

6 578

Digitale avissider

136 220

350 000

157

Alt fysisk pliktavlevert materiale blir registrert, bevart og gjort tilgjengelig for brukerne innen seks uker etter avlevering. Økningen for e-bøker gjenspeiler at det gis ut flere e-bøker. Innsamlingen av utvalgte norske Internettfiler ble intensivert i 2012.

Nasjonalbiblioteket arrangerte i 2012 utstillinger, konferanser og deltok med digitaliseringsbidrag i flere forskningsprosjekter.

Nasjonalbiblioteket har i 2012 tildelt 21,7 mill. kroner i prosjekt- og utviklingstilskudd til i alt 90 søknader. Innsatsområder er bl.a. mangfold og inkludering, Den kulturelle nistepakken og Leseløftet 2010–2014.

Utlånet fra Depotbiblioteket i 2012 økte med 11 pst. til 164 000 enheter sammenlignet med 2011.

Mål 3:

Å produsere og låne ut folkebiblioteklitteratur og studielitteratur i lyd- og blindeskrift

Rapport

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) produserer og låner ut allmenn litteratur og studielitteratur i lydbokformat og punktskrift. Målgruppen er syns- og lesehemmede.

Tabell 7.48  Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek – bestand, tilvekst og antall lånere:

2011

2012

Endring i pst.

Bestand, folkebibliotek1

19 402

20 811

7

Produksjon og innkjøp, folkebibliotek2

1 734

1 954

13

Utlån, folkebibliotek

472 933

521 626

10

Bestand, studielitteratur3

3 070

3 519

15

Produksjon, studielitteratur4

460

539

17

Utlån, studielitteratur

17 370

24 507

41

Samlet antall lånere

15 419

17 052

11

1 Bøker og tidsskrift i digitalt lydbokformat (66 pst. i 2012) og punktskrift (34 pst.)

2 Bøker og tidsskrift i digitalt lydbokformat og punktskrift. I tillegg produseres to dagsaviser og ukentlig tv- og radioguide

3 Bøker i digitalt lydbokformat (95 pst. i 2012) og e-bøker/punktskrift (5 pst.)

4 Digitale lydbøker og e-bøker/punktskrift

NLB har de siste årene brukt betydelige ressurser på utviklingsprosjekter, herunder ny produksjonsteknologi og nye distribusjonsmåter. Utviklingstiltakene har resultert i et bedre tilbud til brukerne, både i omfang og kvalitet. De viktigste tiltakene i 2012 har vært:

  • utvikling av en lydbokapplikasjon som lar brukerne søke i NLBs bokbase og laste ned/strømme lydbøker til egen smarttelefon eller nettbrett

  • utvikling av nettbasert avspillingsutstyr som i framtida kan erstatte cd-plater

  • utvikling av nytt produksjonsverktøy for innleste lydbøker

I 2012 etablerte NLB aksjonen Rett til å lese. Aksjonen skal informere om NLBs tilbud og skape bevissthet om hvor viktig det er å sikre tilgang til litteratur og bidra til leseglede for alle. Aksjonen blir en sentral del av NLBs informasjonsarbeid i årene som kommer.

I samarbeid med Opinion Perduco AS har NLB i 2012 gjennomført en brukerundersøkelse. Resultatene viser at brukerne er godt fornøyd med tilbudet og kvaliteten på lydbøkene i NLB, at det er enkelt å komme i kontakt med NLB og at de ansatte yter god service.

Mål 4:

Å fremme utvikling av digitalt innhold og tjenester

Rapport

Videreutvikling av det digitale nasjonalbiblioteket har vært et viktig satsningsområde også i 2012. Tilbudet av digitale tjenester har økt og Bokhylla.no har blitt en permanent tjeneste. I 2012 ble det nye digitaliseringsbygget i Rana tatt i bruk. I 2012 ble bl.a. følgende materiale digitalisert:

Tabell 7.49  Digitalisert materiale:

Materiale

Antall

Bøker

7,9 millioner sider

Aviser

4,6 millioner sider

Foto

52 000

Håndskrifter og notemanus

93 000 sider

Historisk radiomateriale

190 000 timer

Stortingsforhandlinger

2,4 millioner sider

Publikums bruk av de digitale tjenstene viser betydelig økning fra 2011:

Tabell 7.50  Publikums bruk av digitalt materiale:

2011

2012

Endring i pst.

Sidevisninger fra Nasjonalbibliotekets nettsider

86 millioner

217 millioner

150

Sidevisninger på Bokhylla.no

34 millioner

51 millioner

50

Nedlastede pdf-versjoner av bøker

18 400

31 000

70

Det er lansert et nytt grensesnitt for digitalt bibliotek som gir både flere innganger til tjenesten og åpner for større grad av interaksjon med brukeren. En digital avistjeneste som er tatt i bruk i mer enn 330 norske bibliotek er også etablert.

NLB skal være aktiv i utviklingen av tjenester og bruk av ny teknologi. All produksjon og utlån er digitalt basert. Se rapport på hovedmål 3 for omtale av utviklingsprosjekter.

Mål 5:

Å sikre nyskaping, bredde og spredning av norsk fag- og skjønnlitteratur

Norsk kulturfond

Norsk kulturråd forvalter en mangfoldig portefølje av skjønnlitteratur, sakprosa, tegneserier og periodiske publikasjoner, et vesentlig bidrag til norskspråklig identitet. I statsbudsjettet 2012 ble avsetningen til litteraturområdet foreslått økt med 5,8 mill. kroner.

Tabell 7.51  Innkjøpsordningene for litteratur – antall innkjøpte titler i 2010-2012:

2010

2011

2012

Endring i pst. 2011–2012

Skjønnlitteratur – voksne (automatisk)

219

231

233

1

Skjønnlitteratur – barn/unge (automatisk)

138

136

141

4

Oversatt skjønnlitteratur (selektiv)

118

123

133

8

Faglitteratur barn/unge (selektiv)

25

27

24

-11

Sakprosa (selektiv)

69

78

84

8

Tegneserier (selektiv)

14

Samlet antall innkjøpte titler

569

595

629

6

Innkjøpsordningene for litteratur utgjør vel 75 pst. av samlet avsetning på litteraturområdet. Ordningen for innkjøp av tegneserier startet i 2012, har et budsjett på 2 mill. kroner årlig og omfatter utgivelser for alle aldersgrupper.

Antall bøker forlag melder på og antall bøker Kulturrådet kjøper inn til de automatiske ordningene har økt de siste årene. Avsetningene på Kulturfondet har ikke dekket pris per innkjøp som avtalt med Den norske Forleggerforeningen. Innkjøp i 2012 ble således foretatt med avkortinger; 15 pst. på voksenordningen og 25 pst. på barn og unge-ordningen. Mulige nye betalingsmodeller vurderes. Avsetningene til hver av de selektive innkjøpsordningene bestemmer hvor mange titler som kan kjøpes inn.

Et prøveprosjekt med parallelt innkjøp av papir- og e-bøker er i gang under ordningen skjønnlitteratur for voksne. De 1 000 eksemplarene Norsk kulturråd kjøper inn til bibliotekene, ble i 2012 fordelt på 970 papirbøker og 30 e-bøker. E-boklisensene ble fordelt til utvalgte folkebibliotek. Betalingen til forlag og forfatter er lik for papir- og e-bøker.

Støtteordningen for litteraturfestivaler styrker litteraturformidlingen. Litteraturfestivalene sikrer møte med god litteratur over hele landet, og er blitt en viktig inntektskilde for forfattere.

Kulturrådet fullførte i 2012 den landsomfattende sakprosa- og tidsskriftturneen «Ikke bare skjønt», i samarbeid fra 2009 med Nasjonalbiblioteket, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Produksjonsstøtteordningene er ment å dekke sjangre som trenger særlig støtte eller som ikke hører naturlig hjemme under innkjøpsordningene.

Tabell 7.52  Norsk kulturråds fordeling av midler i 2010–2012 til litteraturformål:

(i 1 000 kr)

2010

2011

2012

Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur, voksne

44 860

46 800

46 800

Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur, barn og unge

28 554

30 000

30 000

Innkjøpsordningen for oversatt skjønnlitteratur, inkl. oversetterbonus

13 157

13 200

13 200

Innkjøpsordningen for ny norsk faglitteratur, barn og unge

7 921

7 500

7 500

Produksjonsstøtte til bildebøker for barn

1 461

1 500

1 500

Produksjonsstøtte til klassikere

899

1 000

1 000

Produksjonsstøtte til nynorsk litteratur

3 030

3 100

3 100

Produksjonsstøtte til tegneserier

2 365

2 400

2 400

Innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa

16 430

18 000

20 000

Støtte til litteraturfestivaler

1 884

2 284

3 585

Innkjøpsordning for nye norske tegneserier

2 000

E-bøker, prosjekter

1 000

500

Andre formål litteratur (bl.a. for barn)

4 609

4 987

5 487

Støtte til periodiske publikasjoner

23 656

23 600

24 100

I alt

149 826

154 871

160 672

Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Ymse inntekter

11 600

8 630

8 932

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

82

16

Refusjon av foreldrepenger

2 230

17

Refusjon lærlinger

12

18

Refusjon av sykepenger

5 280

Sum kap. 3326

19 204

8 630

8 932

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Nasjonalbiblioteket, Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, jf. kap. 326, post 01.

Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

55

Norsk kulturfond

10 121

10 224

10 582

70

Det nasjonale museumsnettverket

908 021

959 294

1 035 469

78

Ymse faste tiltak

30 873

34 382

43 124

Sum kap. 0328

949 015

1 003 900

1 089 175

Kapitlet omfatter tilskudd til museer i Det nasjonale museumsnettverket, ymse faste tiltak på museums- og kulturvernområdet, samt midler til prosjektbasert arbeid innen kulturvern.

Departementet foreslår også midler til museumstiltak og andre kulturvernformål under kap. 320, postene 74 og 77.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. Fornying

    • museene skal være profesjonelle og aktuelle institusjoner og ha en aktiv samfunnsrolle, med planer og strategier for faglig utvikling og nytenking innen forvaltning, forskning og formidling

  2. Forvaltning

    • museenes samlinger skal sikres og bevares best mulig for ettertiden og gjøres tilgjengelige gjennom god sikring og bevaring, dokumentasjon, prioritering og koordinering

  3. Forskning

    • forskning og kunnskapsutvikling er et nødvendig faglig grunnlag for innsamling, dokumentasjon og formidling, og skal utvikles ved økt forskningssamarbeid mellom museene og mellom museer og forskningsmiljøer

  4. Formidling

    • museene skal nå alle med kunnskap og opplevelse, gjennom målrettet tilrettelegging og aktuell, kritisk og nyskapende formidling som fremmer innsikt og refleksjon

Budsjettforslag 2014

Post 55 Norsk kulturfond

Under denne posten er det avsatt midler til prosjektbasert arbeid innen kulturvern. Midlene forvaltes av Norsk kulturråd.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Bevilgningen under denne posten gjelder ordinært driftstilskudd til museer i Det nasjonale museumsnettverket. Fra 2014 vil det være 65 enheter i Det nasjonale museumsnettverket, da konsolideringsprosessene i Aust-Agder og Buskerud er kommet så langt at to nykonsoliderte museeumsenheter vil være etablert i løpet av 2014.

Fylkeskommunene, vertskommuner og kommuner som nyter godt av museenes kompetanse, formidling og andre tjenester, har et delansvar for finansieringen av museene. Forutsetningen vil normalt være at regionen skal dekke minst 40 pst. av det samlede offentlige driftstilskuddet.

Budsjettøkning 2014

Budsjettforslaget for 2014 innebærer en samlet økning på 76,2 mill. kroner. Det foreslås å styrke tilskuddet til 20 av museene i Det nasjonale museumsnettverket. Tilskuddsøkningne går fram av tabellen under.

Flere av påplussingene i budsjettforslaget er knyttet til konsolideringsprosesser. Det gjelder tilskuddet til en ny museumsenhet med foreløpig navn Aust-Agder museum og arkiv der Aust-Agder kulturhistoriske senter, Grimstad bys museer og Setesdalsmuseet vil inngå. Det foreslås også styrket tilskudd til den nye museumsenheten med foreløpig navn BuskerudMuseene, som vil omfatte Eiker og Lågendalen museum, Hallingdal museum, Hringariki, Kunstnerdalen Kulturmuseum og Stiftelsen Portåsen. Også Museum Nord styrkes for å fullføre konsolideringsprosesser. Telemark museum, Vest-Agder-museet og Haugalandmuseene gis økte driftsmidler for å skape nødvendig handlingsrom i disse institusjonene, bl.a. til styrking av samlingsforvaltningen.

Musea i Sogn og Fjordane, Nordmøre museum og den nye museumsenheten i Aust-Agder får styrket driftsbudsjettene for å gi rom for økte driftskostnader når nye bygg skal tas i bruk. Forvaltning av samlinger og bygninger er begrunnelse for å øke tilskuddene til hhv. Preus Museum og Østfoldmuseene. Hardanger og Voss museum har stor satsing på immateriell kulturarv, bl.a. maritime fag og folkemusikk, og tilskuddet økes for å styrke forskning og kunnskapsutvikling på dette feltet. Driftstilskuddene til Bymuseet i Bergen og Nordlandsmuseet gis også en generell økning til forvaltning og videreutvikling. Tilskuddet til Henie Onstad Kunstsenter økes for å videreutvikle bruken av digital teknologi i kunstformidlingen til barn og unge. Det foreslås videre at tilskuddet til flere av museene styrkes med til sammen 2,6 mill. kroner knyttet til grunnlovsjubileet i 2014. Midlene fordeles til Haugalandmuseene, Nordnorsk Kunstmuseum, Punkt Ø, Randsfjordmuseene, Norsk Teknisk Museum og Vestfoldmuseene.

Staten ved Kulturdepartementet har ansvaret for Eidsvollsbygningen. Hovedbygningen og de to paviljongene skal bevares og restaureres slik at publikum får inntrykk av hvordan bygningene framsto i 1814. Statsbygg har nært samarbeid med Riksantikvaren om prosjektet. I budsjettproposisjonen til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, kap. 2445 Statsbygg er det foreslått 80,2 mill. kroner til sluttføring av prosjektet i 2014. Prosjektet har en kostnadsramme på 384,2 mill. kroner i prisnivå per 1. juli 2014. Prosjektet gjennomføres innenfor husleieordningen i staten, og når prosjektet er ferdigstilt skal Norsk Folkemuseum betale årlig husleie til Statsbygg. Det foreslås en økning på 20,0 mill. kroner i tilskuddet til Norsk Folkemuseum fra 2014 for å dekke de økte kostnadene knyttet til rehabiliteringen, driften og formidlingen av anlegget. Museets ansvar for formidlingen av bygningen innebærer også å bringe inventaret i Eidsvollsbygningen opp til samme standard som den bygningsmessige tilbakeføringen. Dette er en sentral del av forberedelsene til grunnlovsjubileet i 2014, og tilskuddet til inventarprosjektet sluttføres i 2014 under kap. 328, post 78.

Fordeling av bevilgningen, årsverk og besøkstall:1

(1000 kr)

Museum

Årsverk 2012

Besøk 2012

Bevilget 2013

Forslag 2014

Punkt Ø

11,3

29 600

10 198

10 755

Østfoldmuseene

66,4

91 510

24 688

26 052

Akershusmuseet

119,2

197 972

24 069

24 911

Henie Onstad Kunstsenter

18,5

64 594

11 123

11 762

Norsk Folkemuseum

173,6

293 213

104 647

128 310

Norsk Maritimt Museum

41,2

73 706

3 454

3 575

Norsk Teknisk Museum

53,5

257 209

28 411

30 405

Oslo Museum

37,4

82 143

11 693

12 102

Hedmark fylkesmuseum

140,5

216 773

56 029

57 990

Gudbrandsdalsmusea

13,3

48 205

4 156

4 301

Lillehammer Kunstmuseum

10,7

27 554

8 027

8 308

Lillehammer Museum

74,7

161 508

45 527

47 120

Mjøsmuseet

23,3

60 002

8 071

8 353

Randsfjordmuseene

21,9

22 407

6 753

7 089

Valdresmusea

21,9

37 889

9 300

9 626

Blaafarveværket

40,4

152 028

8 075

8 358

Drammens museum for kunst og kulturhistorie

15,5

31 930

7 049

7 296

Norsk Bergverksmuseum

23,9

60 117

15 023

15 135

BuskerudMuseene

53,2

120 177

14 223

19 536

Preus museum

11,0

9 492

10 378

11 241

Vestfoldmuseene

70,7

132 249

26 418

27 843

Norsk Industriarbeidermuseum

17,9

33 321

13 317

13 783

Telemark Museum

37,9

88 609

11 374

13 022

Vest-Telemark Museum

19,4

50 318

5 750

5 951

Aust-Agder museum og arkiv

48,2

29 508

15 378

19 417

Næs Jernverksmuseum

5,4

13 950

2 393

2 477

Agder naturmuseum og botaniske hage

14,6

84 066

3 595

3 721

Sørlandets Kunstmuseum

12,0

17 494

8 828

9 137

Vest-Agder-museet

47,9

76 806

14 523

16 031

Dalane Folkemuseum

12,7

22 238

3 291

3 406

Haugalandmuseene

15,6

36 684

4 106

5 050

Jærmuseet

67,6

222 878

16 801

17 389

Museum Stavanger

60,2

174 108

17 365

17 973

Ryfylkemuseet

14,4

20 867

5 392

5 581

Baroniet Rosendal

17,5

56 425

1 280

1 325

Bergens Sjøfartsmuseum

12,5

28 123

2 367

2 450

Bymuseet i Bergen

63,8

154 543

15 143

16 673

Hardanger og Voss museum

68,7

37 794

9 076

9 894

KODE Kunstmuseene i Bergen

49,8

186 579

18 936

19 599

Museum Vest

31,7

108 671

6 810

7 048

Museumssenteret i Hordaland

41,5

33 930

10 623

10 995

Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum

17,1

15 206

3 338

3 455

Sunnhordland Museum

11,3

23 801

2 831

2 930

Musea i Sogn og Fjordane

45,9

63 325

26 286

30 506

Kulturkvartalet

8,0

22 741

6 612

6 843

Nordmøre museum

35,1

73 314

7 062

8 109

Nynorsk kultursentrum

16,3

21 854

16 865

17 455

Romsdalsmuseet

18,5

67 418

6 181

6 397

Sunnmøre Museum

42,5

80 980

13 939

14 427

Museene i Sør-Trøndelag

189,2

560 414

107 247

111 002

Museet Midt

36,7

70 220

9 666

10 004

Stiklestad Nasjonale Kultursenter

53,5

160 094

22 368

23 151

Helgeland museum

54,7

74 432

15 342

15 879

Museum Nord

42,5

120 749

16 038

18 099

Norsk Luftfartsmuseum

27,6

40 762

11 985

12 404

Nordlandsmuseet

46,3

79 622

13 541

15 015

Midt-Troms Museum

14,2

18 964

4 031

4 172

Nordnorsk Kunstmuseum

8,1

21 907

17 725

18 845

Nord-Troms Museum

9,0

3 522

3 669

3 797

Perspektivet Museum

7,6

30 464

3 206

3 318

Sør-Troms Museum

22,1

43 077

8 486

8 783

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark

18,2

30 833

5 155

5 335

Varanger museum

23,2

31 228

9 122

9 441

Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum

17,0

39 487

3 279

3 394

Svalbard museum

7,0

32 643

1 660

1 718

Sum

2 473

5 374 247

959 294

1 035 469

1 Tall for enheter som i løpet av budsjettåret vil gå inn i en konsolidert enhet, er i tabellen oppført samlet for den konsoliderte enheten.

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen under denne posten omfatter ymse tiltak på museums- og kulturvernområdet. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2014 under denne posten, følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Det foreslås en økning på til sammen 3,0 mill. kroner til vedlikehold av skværriggerne i 2014. Tilskuddet til vedlikehold av skværriggerne er fordelt likt på de tre skipene Statsraad Lehmkuhl, Christian Radich og Sørlandet. F.o.m. 2014 er vedlikeholdsmidlene lagt inn i de ordinære driftstilskuddene.

Det foreslås en avsetning på 2,0 mill. kroner til et samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet, Miljøverndepartementet og Kulturdepartementet om et nytt tilbud innen håndverksutdanning i bygningsvern og restaurering ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Departementet har gitt Norsk Folkemuseum i oppdrag å forvalte Eidsvollsbygningen og formidle den til publikum. Dette inkluderer ansvaret for inventaret i bygningen, og museet skal legge til rette for mest mulig tidsriktig møblering slik at inventaret framstår i like god stand som den nyrehabiliterte bygningen til grunnlovsjubileet. For å sikre at museet har tilstrekkelige ressurser til å ivareta disse oppgavene på en tilfredsstillende måte, foreslås det et tilskudd på 7,4 mill. kroner til dette tiltaket i 2014, jf. tilsagnsfullmakt i statsbudsjettet for 2013. Det forventes også at Norsk Folkemuseum arbeider med prosjektet innenfor ordinær ramme, og at museet vil være en sentral aktør ved feiringen av grunnlovsjubileet i 2014.

Det foreslås et tilskudd på 5,0 mill. kroner til prosjektet Prøysen 2014, jf. tilsagnsfullmakt i Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2013. Midlene skal bidra til finansieringen av innhold i det nye Prøysenhuset og til forberedelse av aktiviteter og arrangementer ved 100-årsjubileet for Alf Prøysens fødsel i 2014.

Det foreslås et tilskudd på 0,5 mill. kroner til Kistefos-museet i 2014. Midlene skal bidra til å utvikle formidlingskonseptet ved anlegget.

Rapport 2012

Norsk kulturfond

I 2012 har Norsk kulturråd hatt som mål å stimulere prosjektbasert arbeid med bevaring, dokumentasjon og formidling av materiale som utgjør grunnlaget for økt kunnskap om historie, kunst, kultur og samfunnsliv i Norge. Aktuelle målgrupper har vært kommuner, fylkeskommuner, arkiv, bibliotek, lag, organisasjoner og forlag som arbeider med kulturhistorie og kulturvern, samt museum og samlinger som står utenfor det nasjonale museumsnettverket. Kulturådet har også i 2012 lagt vekt på å støtte dokumentasjon og formidling knyttet til emner som framstår som forsømte, blant andre kultur og levesett langs kysten, vekselspillet mellom mennesker og natur og handlingsbåren kunnskap.

Tabell 7.53  Søknader og tildelinger under Norsk kulturfond – kulturvern i 2010–2012:

2010

2011

2012

Antall søknader

203

220

229

Antall tildelinger

83

73

82

Prosentvis tildeling av søknadssum

18

21

18

Kilde:  Norsk kulturråd

Det nasjonale museumsnettverket

I mars 2010 ble St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum behandlet i Stortinget. Meldingens overordnede mål er å styrke museenes faglige profil og samfunnsrolle. På denne bakgrunnen er museene bedt om å rapportere på fire overordnede målsettinger.

Rapporten baserer seg på innsendt statistikk og rapporter fra 80 institusjoner på Kulturdepartementets budsjett som har levert museumsstatistikk for 2012. Tall for hele museumssektoren i Norge blir publisert av Statistisk sentralbyrå og Norsk kulturråd.

Mål 1:

Forvaltning

Museenes samlinger skal sikres og bevares best mulig for ettertiden og gjøres tilgjengelig for publikum og for forskning, bl.a. gjennom gode sikrings- og bevaringsforhold samt prioritering og koordinering av samlingene

Rapport

Museene ble bedt om å rapportere på status og strategier for samlingsforvaltning (innsamling, registrering/dokumentasjon, bevaring og sikring), prioritering av samlingene, håndtering av restanser og fellesløsninger med andre museer.

Rapporteringen gir inntrykk av økende grad av bevissthet om en gjennomtenkt og prioritert forvaltning. Dette reflekteres bl.a. i rapporter om kontrollert innsamlingsvirksomhet, prioritering av restanser innen bevaring og dokumentasjon og stadig mer positive tall for planer. Mange museer arbeider med fellesløsninger i samlingsforvaltningen. Det rapporteres om både magasinprosjekter og andre former for samarbeid.

Kulturrådet har i 2012 styrket arbeidet med å utvikle museenes samlingsforvaltning. Med målsettingene om å utvikle en koordinert og effektiv forvaltning av samlingene har det foregått arbeid dels med Kulturrådets egne ressurser, dels i samarbeid med Det nasjonale museumsnettverket og dels i form av prosjekter i museene. Det er igangsatt større samarbeidsprosjekter innen samlingsforvaltning med utvalgte museer.

Museenes årsrapporter for 2012 er svært varierende når det gjelder bygningsmessig vedlikehold. Enkelte museer rapporterer fyldig, og det går fram at museet har god oversikt over teknisk tilstand og at bygningsvern er et prioritert felt. Andre museer har svært knappe omtaler på dette feltet. Et generelt inntrykk er at vedlikehold av bygninger og anlegg, herunder også fartøy, er en betydelig utfordring for museene og at det er store etterslep.

Av museene oppgir 87 pst. at de har vedtatte planer for sikring. Det var i 2012 en sterk oppgang av antall søknader til den statlige ordningen for sikringsmidler til museene. Ordningen forvaltes av Norsk kulturråd.

Det var 73 pst. av museene som rapporterte om tiltaksplaner for å komme à jour med registrering og fotografering av samlingene. En stor del av samlingene er ikke tilfredsstillende registrert og fotografert, noe som viser at det gjenstår mye arbeid med å bedre oversikten over samlingene.

Digitalt Museum (DM) er museenes felles publiseringskanal og et naturlig orienteringspunkt for en koordinert innsamlingspraksis. DM er samtidig viktig som grunnleggende formidlingskanal. Nytteverdien av å digitalisere og publisere samlingene oppleves som stor. Ved utgangen av 2012 inneholdt DM nærmere 1,2 millioner objekter og hadde hatt over 800 000 besøk på nettstedet.

Mål 2:

Forskning

Forskning og kunnskapsutvikling ved museene er et nødvendig faglig grunnlag for innsamling, dokumentasjon og formidling og skal sikres gjennom økt forskningssamarbeid, både i museumsnettverket og mellom museenes forskningsmiljøer i kunnskapssektoren

Rapport

Museene rapporterer om økende satsing på forskning og publisering. Mange samarbeider med institusjoner i UH-sektoren og deltar i forskningsprosjekter sammen med andre forskningsmiljøer, de faglige museumsnettverkene eller museer i inn- og utland. Flere ansatte er tilknyttet doktorgradsprogrammer eller har oppnådd doktorgrad, og mange av disse benyttes aktivt i utvikling av forskerkompetansen i institusjonene.

Ifølge rapportene for 2012 har 49 museer forskningsplan. En rekke museer har vært med i prosjektet Forskning om museer og arkiv.

Mål 3:

Formidling

Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle, bl.a. gjennom målrettet tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt

Rapport

Besøk og formidling

De 80 museene som får tilskudd over Kulturdepartementets budsjett og som inngår i museumsstatistikken, hadde et samlet besøk på 6,3 millioner. Dette er en liten tilbakegang i forhold til 2011, mens utviklingen totalt sett den siste femårsperioden viser en framgang på 5,6 pst. Enkeltbesøk av barn økte med 7 pst., ellers er det ikke store endringer sammenlignet med 2012.

Det er 76 pst. av museene som oppgir å ha vedtatt en generell formidlingsplan.

Formidling til barn og unge samt samarbeid med skolen er en sentral utfordring. Det var 67 pst. av museene som rapporterte om vedtatte planer for formidlingstiltak for barn og unge. Det nasjonale tiltaket Den kulturelle skolesekken (DKS) har gitt en rekke museer muligheten til å utvikle undervisningstilbud i samarbeid med grunnskolen. I rapporteringen om hvor mange som har deltatt i organisert undervisning ved museene, er antall besøk i kategorien ”barn og unge” gått ned med 6 pst. sammenliknet med 2011. Tilsvarende tall for tiltak knyttet til DKS viser en nedgang på 1 pst. fra året før.

Tilgjengelighet

På museumsfeltet er bevaringshensyn og fredningsbestemmelser en utfordring for fysisk tilrettelegging. Mange av museene benytter og forvalter kulturhistoriske bygninger som i liten grad kan endres. Når det gjelder nye bygg og utbedring av eksisterende, tar alle institusjoner kriterier for god universell utforming med i prosjekteringen.

Mål 4:

Fornying

Museene skal være oppdaterte og aktuelle i alle deler av sin virksomhet, være solide institusjoner og ha en aktiv samfunnsrolle gjennom faglig utvikling, nytenking og profesjonalisering og gjennom utvikling av digital forvaltning og formidling

Rapport

Målet med museumsreformen var å styrke de museumsfaglige miljøene. Prosesser for regional sammenslåing av museer over hele landet har grepet inn i eierstrukturer, eiendomsforhold, organisasjonsform og organisering. Kulturrådet har i 2012 iverksatt en evaluering som særlig fokuserer på museumsreformens organisatoriske aspekter. Hensikten er bl.a. å bidra med kunnskap til museenes eget utviklingsarbeid. Evalueringen ferdigstilles i 2013.

Arbeidet med strukturendringer i museumssektoren er videreført også gjennom tilskudd til flere av konsolideringsprosessene som har pågått i 2012, og arbeidet vil fortsette i inneværende og kommende år.

Museene er bedt om å rapportere på strategier for en aktiv samfunnsrolle. Rapporteringen viser at museene i sine målformuleringer jevnt over er seg bevisst forventningene om fornying av samfunnsrollen, men hvordan strategiene nedfelles i praksis kommer mindre tydelig fram.

Faglige museumsnettverk

De faglige museumsnettverkene er plattformer for faglig utvikling i museene, gjennom samarbeid og gjensidig inspirasjon. Nettverkene tar utgangspunkt i sentrale temaer og funksjoner. Norsk kulturråd utarbeidet i 2011 en rapport der de faglige museumsnettverkene ble vurdert. Den viste at det i 2011 var i alt 24 museumsnettverk i virksomhet. Rapporten var et ledd i oppfølgingen av museumsmeldingen og videreutvikling av de faglige museumsnettverkene. Arbeidet og dialogen med nettverkene ble fulgt opp i 2012. Ifølge rapporteringen for 2012 deltar så godt som alle museene under budsjettkapitlet i ett eller flere av museumsnettverkene.

Immateriell kultur 2012

I 2007 ratifiserte Norge UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Norge har dermed forpliktet seg til å verne, synliggjøre og sikre respekt og anerkjennelse for samfunns, gruppers og enkeltpersoners immaterielle kultur.

Rapporteringene fra museene viser at museene arbeider med immateriell kulturarv på de områdene UNESCO definerer i konvensjonen:

  1. muntlige tradisjoner og uttrykk

  2. utøvende kunst

  3. sosiale skikker, ritualer og høytidsfester

  4. kunnskap og praksis som gjelder naturen og universet

  5. tradisjonelt håndverk

Av disse er det tradisjonelt håndverk som dominerer aktiviteten i museene når det gjelder immateriell kulturarv.

Minoriteter og kulturelt mangfold

Rapporteringene for 2012 viser at aktiviteten er relativt stabil sammenliknet med året før. Det er naturlig nok en markant forskjell på museer som kontinuerlig arbeider med minoriteter og kulturelt mangfold, og de som i mindre grad eller ikke arbeider med dette feltet.

Imidlertid viser museene jevnt over stor bevissthet om forventninger til programprofil, personalprofil og publikumsarbeid.

Samisk museumsnettverk og nettverket for minoriteter og kulturelt mangfold gir viktige bidrag på feltet. I samisk museumsnettverk deltar museene under Sametinget og andre museer som har samisk kultur og historie som sentralt arbeidsfelt. RiddoDuottarMuseat er ansvarlig for nettverket, som rapporterer til Sametinget.

I museumsnettverket for minoriteter og kulturelt mangfold deltar godt over 20 museer som arbeider med samisk kultur, nasjonale minoriteter og nyere minoriteter.

Inkludering

Regjeringen la i 2011 fram en melding om kultur, inkludering og deltaking (Meld. St. 10 (2011–2012)). Det legges til grunn at institusjonene selv utvikler nye måter å arbeide på for å ivareta hensynet til inkludering gjennom den vanlige virksomheten. Rapporteringen viser at de fleste museer i arbeidet med å nå ulike målgrupper henvender seg til barn og unge gjennom utdanningssektoren. Flere når nye målgrupper gjennom samarbeid med voksenopplæring og asylmottak, og flere museer har opplegg for demente.

Styrking av digitalt innhold og digital formidling

Museene har styrket aktiviteten på Digitalt Museum, som er museenes felles publiseringskanal på Internett. Digitalt Museum har i samme periode vært gjenstand for kontinuerlige forbedringer.

Utvikling av informasjonsteknologien gir utfordringer både med hensyn til formidling til publikum som besøker museet, og til publikum som bruker museenes tilbud på Internett. 44 pst. av museene rapporterte at de hadde Internettbaserte pedagogiske opplegg for barn og unge.

Digitalt fortalt er en interaktiv formidlingstjeneste for fortellinger knyttet til kulturarv fra hele landet. Det er et mål å knytte sammen historier fra abm-institusjonene med private personers fortellinger og relatert informasjon om et objekt, et sted eller en hendelse i andre offentlige portaler og databaser. Ved utgangen av 2012 inneholdt Digitalt fortalt ca. 2 900 fortellinger, og det var registrert 125 000 besøk på nettstedet.

Økonomi

Tabell 7.54  Fordeling av museenes totale driftsinntekter i 2012 på 2,7 mrd. kroner:

Inntektstype

Pst. av totale driftsinntekter 2011

Pst. av totale driftsinntekter 2012

Egeninntekter

25,5

25,2

Samlet statlig tilskudd

50,5

50,8

Samlet regionalt tilskudd

24,0

24,0

Tilskudd fra Kulturdepartementet utgjør 45 pst. av totale driftsinntekter, dvs. samme andel som i 2011.

Tabell 7.55  Fordeling av museenes totale driftskostnader i 2012 på 2,7 mrd. kroner:

Kostnadstype

Pst. av totale driftskostnader 2011

Pst. av totale driftskostnader 2012

Lønns- og pensjonskostnader

51,9

53,5

Drift av lokaler, husleie og vedlikehold

17,0

17,8

Varer og tjenester, andre driftskostnader

28,5

26,5

Avskrivninger

2,6

2,2

Andelen lønns- og pensjonskostnader økte fra 51,9 pst. til 53,5 pst., mens utgifter knyttet til drift av lokaler var temmelig stabil. Museene mottok også i 2012 om lag 25 mill. kroner i form av offentlige refusjoner, bl.a. sykepenger.

Organisering, personale, likestilling

Av de 80 institusjonene som inngår i museumsstatistikken, var 58 stiftelser, 12 aksjeselskap, 9 interkommunale selskap (IKS) og 1 BA-selskap. Dette gir et bilde av en sektor som oppfyller målsettingen om selvstendige institusjoner med lovregulert organisasjonsform.

Totalt var det 2 007 årsverk i faste stillinger ved museene, med en fordeling på 54 pst. kvinner og 46 pst. menn. Totalt antall lønnede årsverk var 2 554. I tillegg var det 172 frivillige årsverk.

På ledernivå utgjør andelen kvinner 45 pst. Av de 1 033 som sitter i museenes styrer, inklusive varamedlemmer, var andelen kvinner 46 pst. For styrelederne er derimot andelen kvinner kun 25 pst.

Kap. 329 Arkivformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

311 952

322 025

329 845

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

17 028

17 593

21 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

12 164

10 102

10 344

78

Ymse faste tiltak

8 501

9 582

9 917

Sum kap. 0329

349 645

359 302

371 106

Kapitlet omfatter bevilgninger til de statlige virksomhetene Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt, og tilskudd til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, stiftelsen Asta og Misjonsarkivet.

Departementet foreslår også midler til arkivformål under kap. 320, postene 74 og 77.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. sikre helhetlig dokumentasjonsbehov

  2. øke bruken av arkivene

  3. utvikle fellesløsninger for arkivsektoren

  4. fremme lokal- og regionalhistorisk arbeid i hele landet

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt får i merinntekter under kap. 3329, post 01, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Fordeling av bevilgningen:

(i 1000 kr)

2013

2014

Endring

Arkivverket

315 693

323 255

7 562

Norsk lokalhistorisk institutt

6 332

6 590

258

Økningen til Arkivverket vil sette etaten bedre i stand til oppfølging av oppgaver som ble varslet i Meld. St. 7 (2012–2013).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen under denne posten skal dekke utgiftene til Arkivverkets oppdragsvirksomhet. Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter fra oppdragsvirksomheten.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket får i merinntekter under kap. 3329, post 02. Videre kan ubrukte merinntekter regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten, jf. forslag til vedtak II, nr. 3.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen under denne posten går til inventar og utstyrsinvesteringer i Arkivverket.

Post 78 Ymse faste tiltak

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2014 under denne posten, framgår av trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Rapport 2012

Mål 1:

Sørge for at arkiver som har vesentlig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som ivaretar administrative, rettslige eller velferdsmessige dokumentasjonsbehov, blir bevart og gjort tilgjengelig

Rapport

Tabell 7.56  Arkivverkets magasiner for papirbasert materiale:

(i hyllemeter)

2011

Tilvekst 2012

Sum 2012

Magasinkapasitet

316 000

2 700

318 700

Arkivbestand

235 000

10 000

245 000

Av den samlede arkivbestanden i Arkivverket var 88 pst. statlige arkiv og 12 pst. privatarkiv. Tilveksten er mindre enn i 2011. Det har sammenheng med ekstraordinære avleveringer i 2011 fra regjeringskvartalet etter skadene den 22. juli 2011. Avleveringen i 2012 var likevel høyere enn i 2010. Årsaken til dette var omfattende avlevering til det nye magasinet for Statsarkivet i Bergen.

Tabell 7.57  Elektronisk arkivmateriale i Arkivverket:

Tilvekst i 2012

Totalt

Antall uttrekk fra elektroniske journaler og fagsystemer

110

922

Antall avleverte statlige elektroniske arkiver

0

180

Antall deponerte statlige elektroniske arkiver

30

190

Antall bevarte elektroniske private arkiver

3

113

Digitalt materiale bevares i form av avleverte eller deponerte uttrekk fra elektroniske arkiver.

Tabell 7.58  Besøk i Arkivverkets lesesaler og i Arkivportalen:

2011

2012

Endring i pst.

Antall besøk i Arkivverkets lesesaler

18 100

15 100

-17

Antall benyttede arkivstykker i lesesaler

44 000

49 000

11

Besøk i Arkivportalen

65 000

142 000

118

Arkivportalen inneholder informasjon om arkivmateriale fra statlige, kommunale og private arkivinstitusjoner. Arkivportalen har overtatt funksjonen som den nasjonale Samkatalogen for privatarkiver tidligere hadde. Arkivverkets papirbaserte materiale kan bestilles enten gjennom Arkivportalen eller besøk i etatens lesesaler.

Doblingen i bruken av Arkivportalen skyldes trolig at Arkivportalen er blitt mer kjent som framfinningssystem.

Tabell 7.59  Arkivverkets utstillinger, undervisning og andre arrangementer:

Utstillinger/arrangementer/undervisning

Antall

Utstillinger i etatens lokaler

20

Utstillinger og tematiske presentasjoner på etatens nettsteder

75

Arrangementer

46

Omvisninger

132

Undervisningsopplegg

39

De største arrangementene var Slektsforskerdagen og Arkivdagen. Arrangementene og omvisningene hadde til sammen over 4 000 deltakere. Til sammen 2 500 skoleelever og studenter deltok i undervisningsoppleggene.

Mål 2:

Bedre tilgangen til arkivmateriale gjennom digitalisering

Rapport

Digitaliseringen skjer enten ved skanning eller transkribering. Arkivverket digitaliserte tre millioner dokumentsider i 2012. Etaten har i alt digitalisert 43 millioner sider. Dette utgjør ca. to pst. av arkivbestanden. Det meste er tilgjengelig på kildenettstedet digitalarkivet.no. Noen digitaliserte sider er ikke tilgjengelige pga. taushetsplikt.

Tabell 7.60  Rapporterte tall om bruk av Arkivverkets nettsteder i 2010, 2011 og 2012:

I millioner

Endring i pst.

2010

2011

2012

2011–2012

2010–2012

Besøk

2,3

5,7

5,1

-11

122

Åpnede sider

171

227

192

-15

12

Det forholdsvis høye besøket i 2011 har trolig sammenheng med økt slektshistorisk interesse under og etter TV-serien ”Hvem tror du at du er?”. Denne ble ikke sendt i 2012.

Mål 3:

Bevare og gjøre tilgjengelig elektronisk arkivmateriale

Rapport

Riksarkivet har i 2012 intensivert arbeidet med å inngå avtaler med departementer, direktorater og andre statlige organer om deponering eller avlevering av elektroniske arkiver, journaler og fagsystemer. Det er inngått 52 slike avtaler i 2012.

Arkivverket har videreført arbeidet med oversikt over prosessene hos skapere av elektroniske arkiver. Oversikten omfatter systemer som brukes, bevarings- og kassasjonsvedtak, avtaler om avlevering, innhenting, mottak og testing av slikt materiale.

Riksarkivaren har samarbeidet med kommunale aktører om felles rammeverk for digitale depoter i staten og kommunene. Prosjektet, som ble avsluttet i 2012, har definert en struktur for å bevare digitale dokumenter slik at integriteten opprettholdes og innholdet blir lesbart og forståelig. Gjennom dette prosjektet er det også utarbeidet kravspesifikasjoner til systemer for å vedlikeholde arkivdokumentene.

Mål 4:

Fremme lokal- og regionalhistorisk arbeid i hele landet

Rapport

Virksomheten til Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) omfattet veiledning, kurs og seminarer, forskning og publisering. Rådgivingen har bl.a. omfattet bruk av kilder til innsamling og formidling av kulturminner om migrasjon til Norge.

Tabell 7.61  Norsk lokalhistorisk institutts nettsted:

2011

2012

Økning i pst.

Antall artikler

11 000

13 900

26

Antall bilder og lydfiler

15 000

22 700

51

Antall besøk

530 000

603 000

14

Antall unike gjester

326 000

360 000

10

NLI har i 2012 forbedret nettstedet lokalhistoriewiki.no og veiledet i bruk av dette.

Kap. 3329 Arkivformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Ymse inntekter

10 651

5 545

5 889

02

Inntekter ved oppdrag

37 545

17 593

21 000

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

1 837

16

Refusjon av foreldrepenger

560

18

Refusjon av sykepenger

2 512

Sum kap. 3329

53 105

23 138

26 889

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder salgs- og husleieinntekter i Arkivverket og inntekter fra ulike samarbeidsprosjekter og konsulenttjenester i Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt, jf. kap. 329, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder oppdragsinntekter i Arkivverket, jf. kap. 329, post 21. Størsteparten av oppdragsinntektene gjelder overføringer for å finansiere driften av interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv. Se nærmere omtale av Norsk helsearkiv i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

Programkategori 08.30 Medieformål (kap. 334–339)

Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

334

Film- og medieformål

705 124

744 619

771 361

3,6

335

Mediestøtte

326 184

348 195

382 669

9,9

337

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

42 423

43 823

45 357

3,5

339

Lotteri- og stiftelsestilsynet

74 660

70 304

74 084

5,4

Sum kategori 08.30

1 148 391

1 206 941

1 273 471

5,5

Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-01

Driftsutgifter

211 948

216 219

220 157

1,8

21-23

Spesielle driftsutgifter

18 125

15 671

16 220

3,5

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

423 061

446 834

452 010

1,2

70-89

Overføringer til private

495 257

528 217

585 084

10,8

Sum kategori 08.30

1 148 391

1 206 941

1 273 471

5,5

Programkategorien omfatter statlige virksomheter og tilskuddsordninger mv. innenfor områdene redaksjonelle massemedier, film og dataspill, opphavsrett, pengespill og stiftelser.

Redaksjonelle massemedier

Regjeringens overordnede målsetting på medieområdet er å sikre ytringsfrihet, rettssikkerhet og et levende demokrati. Dette uttrykkes i følgende mål:

  • mangfold og kvalitet i norske redaksjonelle massemedier

  • redaksjonell uavhengighet

  • en sterk allmennkringkasting

  • mangfold i medieeierskap

Film og dataspill

For filmområdet er hovedmålet et mangfold av film- og tv-produksjoner basert på norsk språk, kultur og samfunnsforhold, som er anerkjent for høy kvalitet, kunstnerisk dristighet og nyskapning, og som utfordrer og når et stort publikum i Norge og internasjonalt.

Statens satsing på dataspill skal sikre gode norske dataspill i ulike sjangre basert på norsk språk og innhold.

Opphavsrett

Sikring av inntekter til kunstnere er en del av grunnmuren i kulturpolitikken. Det er viktig å sørge for vern av rettigheter til de som investerer i og utvikler åndsverk. Åndsverkloven sikrer rettighetshaver økonomisk utbytte av sine åndsverk og er vår viktigste kulturlov.

Pengespill

Det overordnede målet for norsk lotteri- og pengespillpolitikk er å sikre at lotterier og pengespill avholdes i betryggende former under offentlig kontroll med sikte på å forebygge negative sosiale konsekvenser av lotterier og pengespill. Samtidig skal det legges til rette for at lotterier og pengespill kan være en inntektskilde for samfunnsnyttig og humanitært arbeid, idrett og kultur.

Stiftelser

Stiftelsene er samlet sett en betydelig bidragsyter til formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk og annen art. Det overordnede målet for politikken på stiftelsesområdet er å skape trygghet og tillit til stiftelser som organisasjonsform.

Målene er nærmere utdypet i omtalen under kap. 334–339.

Redaksjonelle massemedier

Tilstandsvurdering

Mediebransjen er preget av raske og omfattende endringer, mange med bakgrunn i teknologisk utvikling. I dag er store deler av medieproduksjonen digitalisert. Tv-sektoren er fullt ut digitalisert, og radiosektoren er på god vei med utbygging av DAB-nettet og digitale mottakere. Også avissektoren er delvis digitalisert, ved at stadig flere lesere tar i bruk digitale plattformer for å lese avisinnhold. Disse endringene preger også utviklingen i bransjens struktur, konkurranseforhold, mediebruk og økonomi.

Digitalisering og nye medietjenester fører til endringer i mediebruk. Mens bruken av radio økte noe det siste året, har både papiravislesning og tradisjonell tv-seing gått ned. For avislesningen er nedgangen markant. Til en viss grad veies dette opp ved at både avislesning og tv-seing på digitale plattformer går opp. Internettbruken ser ut til å ha stabilisert seg på et høyt nivå. Bruken av mobilt medieinnhold vokser markant. Dette har sammenheng med at salget av smarttelefoner, nettbrett og mobilt bredbåndsabonnement har vokst kraftig de siste årene.

Digitalisering og nye medietjenester gir publikum mer informasjon, større muligheter til å ytre seg, delta i samfunnsdebatten og produsere og formidle eget innhold. I den forstand har mediemangfoldet aldri vært større. I mediepolitisk sammenheng er det likevel naturlig å ta utgangspunkt i de nasjonale, redaksjonelle og journalistiske mediene. Det er disse som produserer og utgir profesjonell journalistikk om norsk politikk og norske samfunnsspørsmål. Det er også denne delen av medienes virksomhet som har særlig demokratisk betydning, og som begrunner mediepolitiske virkemidler.

Mediebransjen har vært preget av økonomiske svingninger de siste årene. Dette skyldes både konjunktursvingninger og strukturelle endringer knyttet til overgangen til digitale medieplattformer. I tillegg har de tradisjonelle mediene fått økt konkurranse fra nye medier. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike mediesektorer. Mens den kommersielle tv- og radiobransjen har relativt god lønnsomhet, er den økonomiske utviklingen for mange papiraviser mer alvorlig.

Som nyhetsprodusenter og -kilder har de tradisjonelle avishusene fortsatt en sterk posisjon, selv om det redaksjonelle materialet i stadig større grad blir distribuert gjennom ulike elektroniske kanaler. Avisstrukturen har også vært stabil i mange år. De viktigste strukturelle forandringene har skjedd på eiersiden, der sammenslåingen av A-pressen og Edda Media har styrket eierkonsentrasjonen i avismarkedet. Teknologiskiftet gir bransjen nye utfordringer, bl.a. knyttet til utvikling av forretningsmodeller for elektroniske plattformer. Det er derfor sannsynlig at ulike former for kostnadsbesparende samarbeid blir mer utbredt. Selv om redaksjonelt samarbeid kan ha positive sider, kan det også føre til en reduksjon av mangfoldet ved at antallet uavhengige journalistiske miljøer reduseres.

Den tradisjonelle tv-sektoren er relativt stabil. Digitalisering av kringkasting og integrering av tradisjonelt kringkastingsinnhold i nye medieplattformer innebærer imidlertid at flere aktører tilbyr audiovisuelt innhold til publikum direkte og på forespørsel. Økt medietilbud og tilgjengelighet innebærer ingen garanti for mediemangfold. Kommersielle aktører tilbyr primært programmer som baserer seg på lønnsomhet.

Tilbudet av tradisjonell radio er også relativt stabilt. Forlengelsen av de analoge FM-konsesjonene til P4 og Radio Norge sikrer riksdekkende kommersiell allmennkringkastingsradio også fram til det analoge FM-nettet avvikles.

Utfordringer og strategier

Det er etablert en rekke ulike virkemidler som sammen skal ivareta de overordnede målene på medieområdet. De ulike mediestøtteordningene, sammen med lisensfinansieringen av NRK, bidrar til å gi økonomisk grunnlag for et mangfold av medier i Norge. Medieeierskapsloven, kringkastingsloven og lov om redaksjonell fridom i media legger til rette for at dette mangfoldet av medier også kan fungere som reelt uavhengige informasjonskilder og stemmer i offentligheten.

Mediestøtte

Det er viktig at nyhetsmediene kan opprettholde sin demokratiske rolle som produsenter og formidlere av kvalitetsjournalistikk og som arena for samfunnsdebatt. Regjeringen ønsker derfor å videreføre et betydelig bidrag til mediemangfoldet.

Vilkårene for nyhetsproduksjon forandres imidlertid som følge av de pågående teknologiskiftene i bransjen. Særlig har dette store konsekvenser for papiravisene. Lesere og annonsører beveger seg over på elektroniske plattformer, der betalingsviljen til både publikum og annonsører er gjennomgående lavere enn på papir. En hovedutfordring for avisbransjen er å etablere bærekraftige forretningsmodeller for digitale plattformer.

Pressestøtten har i mange år vært et effektivt og målrettet virkemiddel for å fremme mediemangfold. Samtidig har all offentlig støtte til bransjen hittil vært avgrenset til publisering på papir. I praksis betyr dette at aviser som lykkes med å bringe sine papirlesere over til digitale plattformer, mister offentlig støtte i tillegg til at leserinntekter og annonseinntekter reduseres.

Regjeringen mener derfor at produksjonstilskuddsordningen må gjøres mer uavhengig av hvilken medieplattform innholdet distribueres til og konsumeres på. Dette er i tråd med rådet fra Mediestøtteutvalget (NOU 2010: 14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt – en moderne mediestøtte).

En skisse til en plattformnøytral produksjonstilskuddsordning ble presentert i statsbudsjettet for 2013. Hovedformålet med omleggingen har vært å fjerne barrierene mot digital publisering og innovasjon i avisbransjen som ligger i dagens ordning. Dette innebærer bl.a. en omlegging av kvalifikasjons- og fordelingskriteriene. I tillegg innføres et fast tak for hvor mye støtte en enkelt tilskuddsmottaker kan motta. Innføringen av et støttetak vil sikre at enkeltaktører i ordningen ikke overkompenseres eller mottar en uforholdmessig stor andel av tilskuddet.

Det er behov for å gjennomføre enkelte endringer i tillegg til det som ble skissert i 2013-budsjettet. For det første vil det bli åpnet for at tilskuddsmottakere skal kunne utbetale moderat utbytte. Det er vanskelig for små aktører å hente inn risikokapital, og utbytteforbudet er dermed til hinder for nødvendig utvikling og innovasjon. En åpning for utbytte er ment å bidra til å øke investeringsviljen i lokale medier. For det andre bør regelverket suppleres med nye bestemmelser om vilkår for bruk av støtte. Dette skal sikre at tilskuddsmidlene faktisk brukes på støtteberettigede aktiviteter og ikke kanaliseres ut av selskapet. Regjeringen har i tillegg vurdert om også løssalgsaviser burde være inkludert i den nye ordningen og sendte dette spørsmålet på høring høsten 2012. Selv om et stort flertall av høringsinstansene støttet forslaget på prinsipielt grunnlag, pekte mange på praktiske utfordringer og uavklarte konsekvenser. Foreløpige analyser viser dessuten at forslaget trolig ikke vil ha noen praktisk betydning før tidligst i 2016. Siden konsekvensene er uavklarte og endringen trolig ikke berører noen aktører på nåværende tidspunkt, legges det ikke opp til å inkludere løssalgsaviser i ordningen i denne omgang.

Nye regler for produksjonstilskudd fastsettes i forskrift av Kulturdepartementet og må notifiseres til ESA. En samlet beskrivelse av den nye ordningen ble sendt ESA for notifisering i 2013. Dersom ESA godkjenner den nye ordningen vil den tre i kraft f.o.m. 2014.

Det har vært realnedgang i produksjonstilskuddet i flere år. Samtidig er bransjen inne i en svært krevende omstilling til digital formidling og endrede forretningsvilkår. Både bransjen som helhet og avisene som mottar produksjonstilskudd viste vesentlig svakere økonomiske resultater i 2012 enn året før. Regjeringen økte derfor produksjonstilskuddet i 2013, og foreslår en ytterligere økning i produksjonstilskuddet i 2014, jf. omtale under kap. 335, post 71.

Departementet har også vurdert Mediestøtteutvalgets forslag om en ny støtteordning basert på redaksjonelle kostnader inspirert av SkatteFUNN-ordningen, men finner det ikke hensiktsmessig å gjennomføre dette. En slik ordning ville innebære store omlegginger i dagens mediestøtteordninger, i en tid der selv små forandringer kan få store konsekvenser. En støtteordning basert på redaksjonelle kostnader kan dessuten gi insentiver til å øke kostnadene, noe som ikke vil være gunstig i dagens mediemarked.

Departementet foreslår å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk, i tråd med Mediestøtteutvalgets anbefaling om å etablere nye støtteordninger og stipendordninger. Formålet er å sikre kritisk journalistikk og nyhets- og aktualitetsstoff av høy kvalitet i en tid der tradisjonelle forretningsmodeller er under press. Et forslag til en slik ny ordning er sendt på høring.

Departementet har også satt i gang en vurdering av dagens tilskuddsordning for lokalkringkasting. Dette er i tråd med Mediestøtteutvalgets anbefaling om å gjøre ordningen bedre tilpasset en digital tid. Ordningen skal fortsatt være innrettet mot lokal lyd- og billedproduksjon, men være plattformnøytral i sin innretning. Departementet vil samtidig vurdere å slå sammen tilskuddet til minoritetsspråklig lokalkringkasting og tilskuddsordningen for minoritetsspråklige publikasjoner til en ny plattformnøytral tilskuddsordning. Forslag til nye tilskuddsordninger er sendt på høring.

Medieansvar

Klare ansvarsforhold for medieinnhold er en forutsetning for en åpen og opplyst offentlig samtale. I dag er det en utfordring at reglene er kompliserte og fragmenterte. Til dels er det også uavklart i hvilken grad bestemmelsene gjelder for nye medieformer. Medieansvarsutvalget foretok i NOU 2011: 12 Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag en samlet gjennomgang av reglene om plassering av ansvar for ytringer. På bakgrunn av høringen av utvalgets utredning har Regjeringen konkludert med at det fremdeles er behov for særregler om plassering av ansvar i redaksjonelle massemedier, jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013). På bakgrunn av dette vil Kulturdepartementet utrede innholdet i slike særregler nærmere.

Medieeierskap

Eiermangfold er en viktig del av målet om mediemangfold. Hovedutfordringen på dette området er at reguleringen ikke har vært tilpasset de teknologiske og markedsmessige endringene i sektoren. Særlig har det vært problematisk at loven i praksis ikke har omfattet elektroniske medier og elektronisk mediebruk, til tross for at nyhetskonsum og demokratisk debatt i dag i stor grad skjer i slike medier.

Stortinget fattet i 2013 vedtak om endringer i medieeierskapsloven. Vedtaket utvider loven med regler om eierskap i elektroniske medier. I tillegg innebærer endringene omlegging til en mer fleksibel reguleringsmodell ved at mer av regelutformingen gis i forskrift. Utkast til forskriftsregler må høres før lovendringene kan settes i kraft. Forskriftene vil bli fastsatt av Medietilsynet, og departementet legger til grunn at lov- og forskriftsendringene trer i kraft fra 1. juli 2014.

Digitalisering av radio

En overgang fra analog til digital radio vil bidra til et bedre og bredere radiotilbud. I Meld. St. 8 (2010–2011) Digitalisering av radiomediet ble premissene for digitalisering av radiomediet lagt. Meldingen fastsatte bl.a. vilkår for at FM-sendingene kan avvikles i 2017. Stortinget sluttet seg med bredt flertall til konklusjonene i meldingen og fastsatte fem forutsetninger som må være på plass for at myndighetene skal kunne akseptere at FM-radio avvikles. Følgende tre forutsetninger er absolutte og må uansett være oppfylt:

  1. NRKs digitale sendinger må ha en befolkningsdekning som tilsvarer dagens FM-dekning for P1 (99,5 pst.).

  2. De kommersielle kanalene i DAB-nettet må ha minst 90 pst. befolkningsdekning.

  3. Det digitale radiotilbudet må representere en merverdi for lytterne.

Dersom følgende to forutsetninger ikke er oppfylt i 2015, utsettes FM-avvikling til 2019:

  1. Minst halvparten av radiolytterne må daglig lytte til en digital radioplattform.

  2. Det må foreligge teknisk tilfredsstillende og rimelige adapterløsninger for radio i bil.

Utbyggingen av DAB-nettet er godt i gang. I løpet av 2014 vil NRKs del av nettet dekke minst 99,5 pst. av husstandene. Den kommersielle delen av nettet vil i løpet av 2013 dekke minst 90 pst. av husstandene. Lokalradioenes interesser er ivaretatt ved at små lokalradioer vil få anledning til å fortsette på FM som i dag etter 2017. Forholdene er også lagt til rette for at de som ønsker å starte digitaliseringen kan gjøre det, og flere lokalradioer har satt i gang sendinger i DAB.

Vesentlige begivenheter

I løpet av de siste årene har det vært tilfeller der deler av befolkningen ikke har kunnet følge større sportsarrangementer på tv fordi de ikke abonnerer på betalingskanaler. Regjeringen ønsker å legge til rette for at sendinger fra store idrettsarrangement og andre viktige begivenheter også i framtiden kan bli vist på vederlagsfrie tv-kanaler som når en betydelig andel av befolkningen. Regjeringen har vedtatt en liste over begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning. Listen omfatter begivenheter som er særlig viktige for norsk identitet og kultur, og som spiller en sentral rolle for opplevelsen av fellesskap i samfunnet. Listen er godkjent av ESA og trer i kraft 1. juli 2014.

Forskning og utvikling på medieområdet

For å styrke forskning og utvikling på medieområdet ble det i statsbudsjettet for 2013 satt av midler til et medieforskningssenter. Midlene vil bli lyst ut, og senteret skal opprettes i tilknytning til ett eller flere etablerte forskningsmiljø. Senteret skal drive empirisk og teoretisk forskning av høy vitenskapelig kvalitet innenfor mediepolitikk. Videre skal senteret bidra med forskning som styrker den allmenne forståelsen av medienes betydning for samfunnsutviklingen, og bidra med forskning som kan skape et godt beslutningsgrunnlag for politikkutformingen. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til senteret i 2014, jf. kap. 335, post 73.

Film og dataspill

Tilstandsvurdering

Filmfeltet preges av den digitale utviklingen, utbredelsen av Internett og nye dele- og publiseringsverktøy. Dette påvirker hele verdikjeden fra produksjon og distribusjon til visning av innhold. Flere store internasjonale aktører har etablert norske eller nordiske tjenester for strømming av film og tv-serier mv. Nye plattformer for audiovisuelt innhold byr på nye former for historiefortelling og måter å engasjere publikum direkte på, uten å gå gjennom de tradisjonelle ”portvaktene” i næringskjeden. Nettdistribusjon bidrar til nyskaping også på innholdssiden. Utviklingen har åpnet for større valgfrihet for publikum, som selv kan velge hva, når og hvor de ønsker å konsumere audiovisuelle produksjoner.

For å nå ut til publikum er kinoen fortsatt viktig for den store filmen. Slik vil det være i overskuelig framtid, samtidig som stadig mer film blir sett på andre plattformer. I framtida er det ikke en selvfølge at film skal vises først på kino.

I St.meld. nr. 22 (2006–2007) Veiviseren ble det lagt opp til en offensiv satsing på norsk film i tråd med Kulturløftet. De fleste av tiltakene i meldingen er gjennomført og målene er i stor grad nådd. En langsiktig filmpolitikk og stor økning i bevilgningene har gitt gode resultater. Kino er et av de mest brukte kulturtilbudene, og de siste årene har stadig større del av kinopublikummet valgt norske filmer. Det lages flere norske filmer enn før, og bredden er større. De siste årene har norske filmer markert seg internasjonalt gjennom mange festivaldeltakelser, nominasjoner og priser.

Parallelt med økte statlige bevilgninger, viser private aktører større vilje til å satse på norsk film enn tidligere. Andelen egenkapital har økt fra en tredjedel av samlet produksjonsbudsjett i 2002 til om lag halvparten de senere årene. Det lages flere filmer uten forhåndstilskudd fra Norsk filminstitutt. Disse filmene baserer seg på markedsinntekter og etterhåndstilskudd.

Regjeringen har satset på tv-drama de siste årene. Tv-kanaler, Norsk filminstitutt og faglige organisasjoner samarbeider godt om felles utvikling av dramaproduksjon. Dette bidrar til et sterkere audiovisuelt miljø som er viktig både for kinofilm og tv-drama.

Markedet for dataspill har endret seg betydelig de siste årene. Offentlig støtte har vært viktig for veksten i den norske dataspillbransjen. De fleste spill utvikles og selges digitalt. Det utvikles færre av de store, kostbare dataspillene, og få spill for fysisk distribusjon. Den norske dataspillbransjen består i stor grad av små selskap med få ansatte. Det norske markedet domineres av internasjonale titler, hovedsakelig fra USA, Japan og enkelte europeiske land. Trendene går imidlertid i retning av flere mindre spill fra uavhengige spillprodusenter. De siste årene har flere mindre selskaper hatt store suksesser. Nye distribusjonskanaler og -former har gjort det enklere for selskaper å distribuere sine spill. Samtidig er konkurransen på markedet tilsvarende høyere.

Utfordringer og strategier

Filmmelding

Mye har endret seg på filmfeltet, både med hensyn til bransje, distribusjon og publikumsvaner. For å sikre at virkemidlene er tilpasset dagens virkelighet og kan møte framtidens utfordringer, er det nødvendig med en ny gjennomgang av filmpolitikken. Regjeringen vil derfor fremme en ny filmmelding i tråd med det nye Kulturløftet. Meldingen vil bl.a. vektlegge kvalitetsutvikling, formidling, talentutvikling og styrking av regional filmsatsing og film for barn og unge.

Endring i distribusjon og publikumsvaner gjør det nødvendig med økt satsing på formidling av film. Regjeringen foreslår å styrke viktige oppgaver innenfor filmformidling, som filmfestivaler og cinematek – jf. omtale nedenfor og under kap. 334, post 71.

Filmparken

Staten ved Kulturdepartementet eier 77,6 pst. av aksjene i Filmparken AS.1 Selskapet tilbyr fasiliteter for innspilling av film og etterarbeid (studioer, lyd-/klipperom, kontorbygg mv.) på sin eiendom på Jar i Bærum. Grunnlaget for dagens statlige eierskap i Filmparken AS ble lagt i St.meld. nr. 22 (2006–2007) Veiviseren:

”Departementet ønsker å opprettholde det statlige eierskapet i selskapet for å sikre de delene av virksomheten som ikke markedet alene vil kunne ta seg av. Dette gjelder særlig studiodriften. (…) Departementet legger til grunn at selskapene skal drives på forretningsmessige vilkår, og at det ikke skal gis statlig tilskudd til selskapet”.

Studioutleien ved Filmparken AS har tidligere gått med overskudd, men de senere årene har studioinntektene sviktet og bidratt til at Filmparken AS har gått med underskudd. Dersom formålet om å tilby studiotjenester skal innfris, må det i praksis gjøres ved at andre deler av virksomheten subsidierer drift av studio, ettersom studiovirksomheten ikke er lønnsom. Siden de øvrige delene av virksomheten ikke lenger går med tilstrekkelig overskudd til å dekke underskuddet fra studiodriften, kan forutsetningen som ble lagt i Veiviseren ikke lenger oppfylles.

Markedet ser dessuten ut til å kunne tilby tilfredsstillende fasiliteter til spillefilmproduksjon utenfor Filmparken. Inntektssvikten ved Filmparken AS skyldes i hovedsak at spillefilmprodusenter ikke lenger benytter anlegget. 95 pst. av studiotiden benyttes til innspilling av reklamefilm. Det er tre år siden en spillefilm benyttet betydelig studiokapasitet. Utviklingen skyldes teknologiendringer (bedre tilgang til rimelig utstyr for opptak og etterarbeid), flere lavbudsjettfilmer samt at norske spillefilmer oftere spilles inn utenlands. Det er ikke tegn til at disse tendensene er i ferd med å avta.

Det er neppe grunnlag for drift av anlegget etter dagens modell, siden inntektene på sikt verken kan ivareta eiendommen eller dekke Filmparken AS sine låneforpliktelser. En revitalisering av selskapet med sikte på å tiltrekke seg flere spillefilmproduksjoner forutsetter trolig at selskapet tilføres kapital til nødvendige investeringer og tilskudd til drift. Departementet har i Veiviseren forutsatt at det ikke skal gis statlige tilskudd til selskapet. Selv om denne forutsetningen skulle bli opphevet, er det lite sannsynlig at ESA vil gi unntak fra EØS-avtalens forbud mot statsstøtte i dette tilfellet. Departementet anser derfor dette alternativet som lite realistisk.

Kulturdepartementet legger til grunn at staten ikke lenger skal være bundet av forpliktelsen til å sikre studiodrift for spillefilmproduksjon, ettersom anleggene på Jar ikke benyttes til produksjon av spillefilm, og dermed ikke lenger ivaretar kulturpolitiske hensyn. Staten bør derfor på sikt kunne avvikle sitt eierskap til Filmparken.

Norsk kino- og filmfond

Norsk kino- og filmfond (NKFF) består av inntekter fra en avgift på dvd-salg og kinobilletter. Midlene forvaltes av organisasjonen Film & Kino. Forskrift om film og videogram slår fast at avgiftsmidlene skal brukes til ulike tiltak i film- og videosektoren. Inntektene til fondet økte sterkt i en periode som følge av økt dvd-salg. Disse inntektene bidro bl.a. til at Norge var det første landet som gjennomførte digitalisering av alle kinoer, delvis finansiert fra fondet. Videre har fondets økte inntekter finansiert cinematek utenfor Oslo, filmfestivaler, filmtiltak for barn og unge m.m.

Tilgangen på film via nye plattformer fører til at elektronisk omsetning av film øker på bekostning av omsetningen av fysisk film (dvd m.m.). Inntektene til fondet har derfor sunket betraktelig de siste årene. Nedgangen ventes å fortsette. Flere av filmtiltakene står dermed overfor en usikker finansiering. Film & Kino har satt i gang et arbeid med å vurdere organisasjonens framtidige oppgaver og organisering i lys av dette.

Kulturdepartementet har vurdert ulike løsninger for å sikre de filmkulturelle tiltakene som fondet har finansiert. Bl.a. har departementet vurdert muligheten for å øke fondets inntekter ved å tilpasse regelverket slik at avgiften omfatter elektronisk omsetning av film. Dette er imidlertid komplisert, bl.a. fordi en slik avgift eventuelt må gjøres gjeldende for utenlandske tilbydere så vel som for norske tilbydere. Departementet går ikke videre med dette på nåværende tidspunkt. Det er derfor nødvendig å gjøre endringer i ansvarsdelingen mellom staten og Film & Kino. I dag har Film & Kino ansvar for regionale filmtiltak for barn og unge i regionene, og dette finansieres fra NKFF. Departementet foreslår at dette f.o.m. 2014 finansieres over statsbudsjettet, og at Norsk filminstitutt overtar ansvaret for regionale filmtiltak for barn og unge. Videre foreslås at hele statens del av finansieringen til Kortfilmfestivalen i Grimstad f.o.m. 2014 dekkes over statsbudsjettet. I 2013 var finansieringen av festivalen delt mellom departementet og Film & Kino. Disse forslagene omtales nærmere under kap. 334, post 78.

I påvente av ovennevnte gjennomgang er det, i tillegg til endringene foreslått ovenfor, nødvendig med enkelte midlertidige tiltak. NKFF ble i forbindelse med behandlingen av Prop. 149 S (2012–2013) gitt et øremerket tilskudd til regionale filmtiltak for barn og unge. Fondet fikk også et tilskudd til filmfestivaler i 2013. Departementet foreslår at det i 2014 gis et engangstilskudd til NKFF øremerket filmfestivaler og cinematek utenfor Oslo. Dette omtales nærmere under kap. 334, post 71.

Insentivordninger og filmkommisjon

Kulturdepartementet har tidligere vurdert å innføre en insentivordning for utenlandske filmproduksjoner som spilles inn i Norge. Departementet igangsetter i 2013 en kartlegging av resultater av liknende ordninger i andre land. Samfunnsøkonomiske effekter av en insentivordning vil bli vurdert i sammenheng med øvrige filmpolitiske virkemidler.

De nasjonale filmkommisjonsoppgavene lå tidligere hos stiftelsen Norsk filmkommisjon. Dette ligger i dag i Norsk filminstitutt. Departementet anser ikke denne løsningen som optimal, og vil se nærmere på hvordan oppgavene med å markedsføre Norge som opptaksland skal håndteres framover.

Spørsmålene om insentivordning og filmkommisjon vil bli drøftet i den kommende filmmeldingen.

Dataspill

Det norske hjemmemarkedet for dataspill er lite. Dette fører til at det tar tid for produsenter av dataspill å skape lønnsom virksomhet. Det er dyrt å utvikle tradisjonelle spill med internasjonalt potensial, og risikoen er høy. I det nye Kulturløftet vil Regjeringen legge til rette for utvikling av dataspillteknologi til underholdning, læring og kulturformidling. For å sikre produksjon av gode norske dataspill for barn og unge styrkes denne satsingen ytterligere i 2014, jf. omtale under kap. 334, post 50.

Beskyttelse av barn mot skadelig medieinnhold

Den teknologiske utviklingen har gjort det nødvendig med en gjennomgang og tilpasning av regelverket for beskyttelse av barn mot skadelig medieinnhold. Departementet har derfor satt i gang en revisjon av film- og videogramloven, som i dag bl.a. regulerer filmsensuren og kontrollsystemet for omsetning av videogram. Utviklingen gjør det i større grad enn før nødvendig å se de ulike reglene på det audiovisuelle området i sammenheng. I den forbindelse er det foreslått at deler av kringkastingslovens regelverk om beskyttelse av barn innarbeides i en ny lov om beskyttelse av barn og unge mot skadelige bildeprogram. Lovforslaget har vært på høring, og det legges fram en proposisjon for Stortinget høsten 2013.

Opphavsrett

Tilstandsvurdering

Som følge av den teknologiske utviklingen kan opphavsrettslig beskyttet innhold formidles i et helt annet omfang enn tidligere. Digitalisering og distribusjon på Internett har gitt nye muligheter for produksjon og konsum av åndsverk, f.eks. nye strømmetjenester. Utviklingen innebærer at det har blitt vanskelig for rettighetshaverne å kontrollere bruken av opphavsrettsbeskyttet innhold og håndheve sine rettigheter.

Åndsverkloven skal balansere ulike sett av hensyn. På den ene siden skal den verne rettighetshavernes grunnleggende behov for å kunne leve av sitt arbeid. På den andre siden skal loven fremme samfunnets interesse for tilgang til kultur bl.a. ved privat bruk, i undervisning og på bibliotek. Det er samtidig i samfunnets interesse at skapende innsats vernes. Det er viktig å finne en god balanse mellom de ulike interessene loven skal ivareta.

Åndsverkloven er teknologinøytral og gjelder også på Internett. I 2013 vedtok Stortinget endringer i åndsverkloven som skal bidra til å styrke håndheving av opphavsrett på Internett. De nye reglene klargjør at rettighetshaverne skal kunne registrere IP-adresser som er benyttet til opphavsrettskrenkelser. Datatilsynet kan føre tilsyn med de som benytter seg av adgangen. Det er også innført forenklede regler i åndsverkloven om hvordan rettighetshaverne, gjennom domstolene, kan få utlevert informasjon om hvilket internettabonnement som kan knyttes til den ulovlige virksomheten. Videre er det vedtatt nye regler om at domstolene skal kunne pålegge internettilbydere å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til nettsteder der det i stort omfang finnes materiale som åpenbart krenker opphavsretten. Lovendringene styrker muligheten for håndheving overfor dem som krenker opphavsretten i stor utstrekning og de som legger til rette for dette. Samtidig tas det hensyn til personvern, rettssikkerhet, informasjons- og ytringsfrihet.

Utfordringer og strategier

Den teknologiske utviklingen har gitt opphavsretten nye utfordringer. Kultur- og mediekonsumet flyttes til nye digitale plattformer. Dette innebærer nye former for distribusjon av innhold. Endrede bruksmønstre medfører at etablerte forretningsmodeller og verdikjeder i kulturnæringene opplever sviktende inntekter. Samtidig er ulovlig distribusjon av opphavsrettsbeskyttet material stadig et problem.

Regjeringen gjennomgår hvordan opphavsretten og kunstnernes inntekter og rettigheter best kan sikres i møte med økende digital spredning av kunst og kultur.

Pengespill

Tilstandsvurdering

De senere år har det vært store endringer på pengespillområdet. Den teknologiske utviklingen har medført at spill tilbys på en rekke plattformer og har en helt annen utforming enn tradisjonelle lotterier. Ett utviklingstrekk er det økende omfanget av markedsføring av uregulerte pengespill på tv-kanaler som sender fra andre land, men som henvender seg til et norsk publikum. Slik reklame reguleres av avsenderlandets regler og kan derfor ikke stanses av norske myndigheter. Det er også eksempler på nettspillselskaper etablert i andre land som skreddersyr sine spilltilbud for norske kunder, bl.a. ved å tilby spill i norsk valuta og med norskspråklige støttefunksjoner.

Omsetningen i det regulerte markedet har de senere årene hatt en moderat vekst. I hovedsak er det de statlige spillene som er i vekst. Etter at bingoautomater ble forbudt i 2010 og databingo strammet inn i 2011 og 2012, har omsetningen for bingo og databingo gått noe ned. Omsetningen for lotterier og spill ombord på skip viser også en synkende trend.

Det regulerte markedet består av både statlige og private aktører. De statlige aktørene Rikstoto og Norsk Tipping står for over 75 pst. av omsetningen. Den private spillsektoren bestående av bingo- og lotterivirksomhet samt spill på skip, utgjør resten. Det uregulerte markedet består i hovedsak av private aktører på Internett som tilbyr spilltjenester fra utlandet rettet mot norske spillere.

I det uregulerte markedet har både omsetning og antall spillere flatet ut og gått noe ned de siste årene.2 Dette har skjedd på tross av utbredelsen av nye plattformer for spill og stadig mer pengespillreklame på tv. Dette kan indikere at forbudet mot markedsføring av forbudte spill, betalingsformidlingsforbudet og revitaliseringen av Norsk Tippings spill har stanset økningen i spill på utenlandske nettsteder.

Antall spillavhengige er redusert kraftig i årene etter at de private gevinstautomatene ble regulert og senere forbudt.3 Økningen totalt sett har vært moderat. I perioden 2007 til 2012 har denne økningen i all hovedsak bestått av poker og kasinospill på Internett. Dette er spill uten norsk tillatelse.

Det er ulike fordelingsmekanismer for overskuddet fra det regulerte pengespillmarkedet. Norsk Tippings overskudd fordeles i hovedsak til idrettsformål, kulturformål og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. I tillegg fordeles en andel av selskapets overskudd gjennom grasrotordningen. Overskuddet fra Norsk Rikstoto går til å styrke hestesporten og norsk hesteavl. Overskuddet fra bingo- og lotterivirksomhet samt spill på skip går til lotteriverdige organisasjoner godkjent av Lotteritilsynet.

Utfordringer og strategier

Spillansvar

Den primære utfordringen på pengespillområdet er å begrense problematisk spillatferd. En av de viktigste strategiene er å kanalisere spilleaktiviteten i Norge inn mot sikre og forsvarlige spilltilbud underlagt offentlig kontroll.

Spill og lotterimarkeder blir stadig mer globalisert, og det norske markedet utfordres av utenlandske tilbydere av nettspill. En av de store utfordringene framover er balansegangen mellom å sikre spilleansvarlighet og samtidig sikre at det norske markedet tilbyr attraktive spill. Moderniseringen av spillporteføljen til Norsk Tipping er et viktig virkemiddel i dette arbeidet. Norsk Tipping fikk i 2012 tillatelse til å tilby nye nettbaserte interaktive spill. Disse vil komme på markedet i løpet av 2013.

For å oppnå en god balanse mellom spilleansvar og attraktive spill er det behov for å øke kunnskapsgrunnlaget. Kulturdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede den teknologiske utviklingen på pengespillmarkedet samt vurdere om det er hensiktsmessig å utvide rammene i pengespillovgivningen. Gruppen skal legge fram sin rapport innen utgangen av 2014.

Departementet har bedt Lotteri- og stiftelsestilsynet utarbeide en årlig rapport om spillansvar hos Norsk Tipping. Rapporten skal utgjøre en integrert del av departementets eierstyring av selskapet og behandles av Norsk Tippings generalforsamling. Rapporten omtales i de årlige budsjettproposisjonene, første gang i 2014.

Den norske enerettsmodellen sikrer statlig kontroll og styring av pengespillmarkedet. Den gir mulighet til å forebygge negative konsekvenser av pengespillvirksomhet. Et sentralt element i enerettsmodellen er at det kun unntaksvis gis tillatelse til store landsomfattende lotterier utenfor Norsk Tipping. I den senere tid har Lotteritilsynet mottatt flere søknader om lotterivirksomhet utenfor Norsk Tipping. Både private aktører med kommersielle mål og frivillige organisasjoner med ønske om nye inntektskilder står bak søknadene. Hvis det åpnes for å gi tillatelse til flere slike lotterier, kan det svekke den umiddelbare og direkte kontrollen staten har med slike spill i dag, og undergrave enerettsmodellen på sikt. Kulturdepartementet mener derfor det er nødvendig å styrke enerettsmodellen ytterligere ved å legge opp til at alle store pengespill og lotterier skal avholdes av Norsk Tipping etter pengespillovens regler.

Evaluering av automatreformen

Automatreformen trådte i kraft 1. juli 2007. Reformen innebar at private gevinstautomater ble forbudt i Norge og kom som en reaksjon på stadig økende omfang av problematisk spillatferd knyttet til disse automatene. Flertallet i Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité ba i Innst. O. nr. 124 (2002–2003) om ”en evaluering innen fem år etter at loven er vedtatt, for å se om Stortingets forutsetninger med Norsk Tipping AS’ automatmonopol virker etter hensikten”. Spesielt gjaldt dette kontroll, oppsetting og forskningsresultater i forbindelse med spillavhengighet. Flertallet mente også at det var ”viktig å få svar på virkningene av den prosentvise fordeling til de ti humanitære organisasjonene og om lokale lag og foreninger mottar sin andel som forutsatt.” Flertallet la opp til at en slik evaluering kunne resultere i endringer i fordelingen til organisasjoner både innenfor og utenfor den nye ordningen.

Kulturdepartementet har gjennomført en todelt evaluering i tråd med dette. Lotteri- og stiftelsestilsynet har evaluert automatreformen med henblikk på kontroll, oppsettingsvilkår og spillavhengighet. I tillegg har departementet fått gjennomført en ekstern utredning om fordeling av midler som er øremerket samfunnsnyttige og humanitære formål fra Norsk Tippings overskudd.

Evalueringen fra tilsynet viser at automatreformen umiddelbart førte til en kraftig reduksjon i det norske regulerte spillmarkedets totale omsetning. Bruttoomsetningen ligger fremdeles godt under nivået fra før automatforbudet begynte å virke. Norsk Tippings omsetning økte imidlertid som en konsekvens av at Norsk Tipping fikk enerett til å utplassere gevinstautomater.

Det har ikke vært registrert problemer knyttet til oppstillingsvilkår eller mindreårige spillere på automater etter at reformen trådte i kraft. Videre viser statistikken en klar sammenheng mellom reguleringene i automatmarkedet og reduksjon i anmeldte tyveri fra automater. Omfanget av problematisk spillatferd har gått ned etter at automatreformen trådte i kraft. På bakgrunn av Lotteri- og stiftelsestilsynets evaluering av kontroll, oppsettingsvilkår og spillavhengighet, legger Kulturdepartementet til grunn at automatreformen har virket i tråd med intensjonen.

Den eksterne evalueringen har omhandlet fordelingen av den delen av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS (18 pst.) som er øremerket samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Denne andelen har hittil blitt fordelt på grunnlag av størrelsen på inntekter organisasjonene hadde fra spilleautomater i 2001. Det er ikke rimelig at tidligere automatinntekter skal fungere som et permanent kriterium for fordeling av disse midlene. Departementet har derfor vurdert og sendt på høring ulike alternative modeller for hvilke organisasjoner som skal ha tilgang til overskuddsmidler. På grunnlag av høringen har departementet fastsatt nye kriterier for hvilke organisasjoner som kan søke om disse midlene. Organisasjonene må være godkjent som lotteriverdige og registrert i Frivillighetsregisteret under visse angitte kategorier. Videre må organisasjonene være landsdekkende, ikke-fortjenestebaserte og ha frivillig innsats som en viktig del av virksomheten. Bare organisasjoner som produserer goder eller tjenester for utenforstående kan motta midler. Barne- og ungdomsorganisasjoner, politiske partier og lukkede organisasjoner vil falle utenfor ordningen.

Kriterier for hvordan overskuddsmidlene skal fordeles innbyrdes mellom de ulike samfunnsnyttige og humanitære organisasjonene var ikke en del av høringen. Forslag til slike fordelingskriterier sendes på høring høsten 2013. Regjeringen legger imidlertid opp til at tre organisasjoner som har særskilte beredskapsoppgaver sikres en fast andel etter overgangsperioden for å unngå at beredskap- og redningstjenester svekkes i framtiden. Dette gjelder Røde Kors, Redningsselskapet og Norsk Folkehjelp.

For at de organisasjonene som har mottatt midler fra Norsk Tippings overskudd skal få tid til å tilpasse seg ny fordelingsmodell er det vedtatt en overgangsordning som vil gjelde for utbetalinger i perioden 2014–2017.

Styrking av arbeidet mot kriminalitet og mislighold i pengespillmarkedet

Departementet ønsker å styrke Lotteri- og stiftelsestilsynets arbeid mot kriminalitet og mislighold i pengespillmarkedet. Oppgavene vil bl.a. innebære analyse av lotteri- og pengespillmarkedet med tanke på ulike former for økonomisk kriminalitet, tilrettelegging for rask reaksjon ved lovbrudd gjennom anmeldelser og bistand til politiet, samarbeid med andre offentlige myndigheter samt informasjon.

Stiftelser

Tilstandsvurdering

Ved utgangen av 2012 var det 7640 stiftelser registrert i Stiftelsesregisteret. 88,5 pst. av stiftelsene var alminnelige stiftelser og 11,5 pst. var næringsdrivende stiftelser. Generelt sett er det en sunn økonomisk utvikling i norske stiftelser. Bokført egenkapital og omløpsmidler øker, mens gjelden minker. Undersøkelse av utdelinger i årene 2009–2011 viste at det ble delt ut om lag 3 mrd. kroner per år fra stiftelsene. Forskningssektoren har fått mest penger, mens utdanning, kultur og sosiale formål også mottar betydelige beløp fra stiftelsene.

Utfordringer og strategier

Stiftelser har, til forskjell fra andre selskaps- og organisasjonsformer, verken eiere eller medlemmer som kan kontrollere stiftelsen og bruken av dens midler. Det er derfor nødvendig å føre tilsyn med stiftelser, særlig med at formålet etterleves og at kapitalen fordeles i samsvar med lovgivning, formål og vedtekter. Fra Stiftelsestilsynet startet opp sin virksomhet i 2005 har tilsynsansvaret økt betydelig, og den kapital stiftelsene forvalter er blitt vesentlig større. Fra 2005 til 2011 har den bokførte egenkapitalen i stiftelsene økt fra 43 mrd. kroner til 90 mrd. kroner.

Stiftelsestilsynet har utarbeidet en strategi for styrking av tilsynsarbeidet for 2013–2015. Strategien omfatter avklaring og utvikling av regelverk, risikovurdering av områder med tanke på mislighet, styrking av områdekunnskap, etablering av treffpunkt med nasjonale og internasjonale aktører og formidling av resultater.

Siden etableringen av Stiftelsestilsynet i 2005 har omfanget av stiftelser i Norge økt betydelig, og den samlede egenkapitalen i stiftelsene har blitt nær fordoblet. Dette innebærer at tilsynsansvaret har blitt større og hver tilsynssak mer kompleks. Stiftelsestilsynets tilsyn og kontroll omfatter til dels komplekse problemstillinger som kan angå store økonomiske verdier. Effektivt tilsyn med stiftelser bidrar til å styrke legitimiteten til stiftelsesformen, noe som på sikt kan påvirke kapitaltilførselen til norske stiftelser og deres formål. Forsvarlig saksbehandling kan i enkelte tilfeller være svært ressurskrevende. Tilsynet må derfor henlegge mange tilsynssaker pga. manglende ressurser. Departementet ser behov for å styrke arbeidet med tilsyn og kontroll, og foreslår derfor å øke årsavgiften til stiftelser, jf. omtale under kap. 5568, post 71.

Klagesakene etter stiftelsesloven har blitt flere og mer omfattende. Et forslag om å opprette en stiftelsesklagenemnd har vært på høring. Stiftelsesklagenemnda skal avløse Justis- og beredskapsdepartementet som klageinstans for vedtak gjort av Stiftelsestilsynet.

Kap. 334 Film- og medieformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

147 363

153 304

153 721

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

8 050

8 282

8 572

50

Filmfondet, kan nyttes under post 71

412 931

436 501

441 501

51

Audiovisuelle produksjoner

10 130

10 333

10 509

71

Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50

26 416

27 900

39 277

73

Regional filmsatsing

51 743

53 451

56 948

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor, kan overføres

22 371

25 427

24 917

78

Ymse faste tiltak

25 916

28 421

35 916

79

Til disposisjon

204

1 000

Sum kap. 0334

705 124

744 619

771 361

Kapitlet omfatter driftstilskudd til de statlige virksomhetene Medietilsynet og Norsk filminstitutt. Kapitlet omfatter også tilskudd til filmproduksjon, regional filmsatsing, kontingent for å delta i internasjonale programmer og andre tiltak på film- og medieområdet.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål på filmområdet:

  1. styrket produksjon

    • gjennomsnittlig minst 25 langfilmer i året, av dette 5 dokumentarer og 5 barne- og ungdomsfilmer

    • et sterkt produksjonsmiljø, med økt talentutvikling, profesjonalitet og kontinuitet i alle deler av produksjonen

    • en økonomisk solid bransje gjennom effektive og målrettede tilskuddsordninger, økte private investeringer og økte markedsinntekter

  2. solid publikumsoppslutning

    • minst 3 millioner besøkende på norske filmer, tilsvarende 25 pst. av kinomarkedet

    • 15 pst. norsk andel av dvd-markedet og klikkefilmmarkedet

    • økt eksport av norske audiovisuelle produksjoner

  3. kvalitet og mangfold

    • et mangfold i uttrykksform, produksjonskostnad og målgrupper, basert på sterke filmmiljøer i alle landsdeler

    • minst 40 pst. kvinner/menn i nøkkelposisjonene i norsk film

    • norske kort- og langfilmer, dokumentarer og tv-drama skal konkurrere om viktige internasjonale priser

  4. filmkultur for alle

    • sikre den norske filmarven og gjøre den tilgjengelig på alle plattformer

    • et bredt filmtilbud i hele landet og på alle relevante plattformer

    • en sterk posisjon blant barn og unge som filmpublikum og filmskapere, både i skole og fritid

Det legges til grunn følgende mål for statens satsing på dataspill:

  • gode norske dataspill i ulike sjangre basert på norsk språk og innhold

  • en livskraftig norsk spillprodusentbransje

  • kompetanse, innovasjon og teknologiutvikling

  • trygg bruk av dataspill

Målene er ikke tidsavgrensede og må således ses på som langsiktige mål. For flere av målene vurderes resultatene som gjennomsnitt over flere år.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsmidler til Medietilsynet og Norsk filminstitutt. Videre finansierer bevilgningen nasjonale eksperter til EU-programmene, jf. post 75. Enkelte utredningsoppgaver mv. innenfor programkategori 08.30 kan også dekkes over denne posten.

Posten er pris- og lønnsjustert.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter under kap. 3334, post 01, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen under denne posten omfatter oppdragsvirksomhet ved Norsk filminstitutt. Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes oppdragsinntekter.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter under kap. 3334, post 02. Videre kan ubrukte merinntekter regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten, jf. forslag til vedtak II, nr. 3.

Post 50 Filmfondet, kan nyttes under post 71

Norsk filminstitutt forvalter de statlige tilskuddsordningene til audiovisuelle produksjoner i henhold til gjeldende forskrifter.

Det foreslås en bevilgning på 441,5 mill. kroner, en økning på 5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2013. Økningen på posten skal nyttes til en ytterligere satsing på dataspill.

I tråd med forslagene i St.meld. nr. 22 (2006–2007) Veiviseren skal departementet fastsette hovedfordelingen av midler mellom de ulike ordningene etter forslag fra styret i Norsk filminstitutt.

Post 51 Audiovisuelle produksjoner

I avtale mellom Kulturdepartementet og TV 2 AS er det fastsatt at TV 2 AS skal betale et årlig vederlag til de tilskuddsordningene for audiovisuelle produksjoner som forvaltes av Norsk filminstitutt, jf. nærmere omtale under kap. 5568, post 72. Midlene forvaltes av Norsk filminstitutt og skal nyttes på samme måte som midlene under post 50, jf. omtalen ovenfor.

Post 71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50

Bevilgningsforslaget under posten omfatter bl.a. tilskudd til:

  • manuskriptutvikling – midlene forvaltes av Norsk filminstitutt

  • lokalkringkastingsformål – midlene forvaltes av Medietilsynet

  • innkjøpsordning for dataspill til bibliotek – midlene forvaltes av Norsk filminstitutt

  • innkjøpsordning for norsk film til bibliotek – midlene forvaltes av Norsk filminstitutt

    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med om lag 11,4 mill. kroner. Av dette er det satt av 7,5 mill. kroner til filmfestivaler og 3,7 mill. kroner til cinematek utenfor Oslo. Midlene gis som et engangstilskudd til Norsk kino- og filmfond.

Post 73 Regional filmsatsing

Bevilgningen omfatter tilskudd til ulike regionale filmtiltak. Den regionale filmsatsingen er en del av den samlede nasjonale filmpolitikken.

De regionale filmsentrene skal benytte de statlige tilskuddene til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, utvikling av dataspill, kompetansetiltak lokalt og tiltak for barn og unge. Et regionalt filmsenter må ha et etablert filmmiljø i regionen og lokal og regional politisk oppslutning.

Tilskuddet på posten til regionale filmsentre foreslås økt med 3 mill. kroner. Midlene til filmsentrene er tildelt etter kriterier som ble fastsatt av Kulturdepartementet i 2012. I en overgangsfase er det tatt hensyn til at ingen filmsentre skulle motta mindre i tilskudd enn før kriteriene ble innført. Denne innfasingen avsluttes etter 2014, og fordelingen vil i det videre foretas etter den nye kriteriemodellen.

Internasjonalt samisk filmsenter (ISF) har nasjonal status. Tildelingen til senteret blir derfor foretatt på særskilt grunnlag, og ikke ut fra de kriteriene som midler til de andre filmsentrene fordeles etter. Tilskuddet til ISF opprettholdes på samme nivå som i 2013. I det nye Kulturløftet legges det opp til å styrke samisk kultur og språk gjennom et samisk filmsenter. ISFs rolle vil bli drøftet i den kommende filmmeldingen.

De regionale filmfondene skal benytte de statlige tilskuddene til utvikling og produksjon av kinofilm, kortfilm, dokumentarfilm og tv-serier og til utvikling av dataspill. Det er en forutsetning for de statlige tilskuddene til regionale filmfond at regionene bidrar med minst like mye lokale/regionale fondsmidler. Tilskudd til regionale filmfond er en prøveordning og ordningen har vært evaluert. Departementet foreslår å utvide prøveperioden for tilskudd til regionale filmfond med ytterligere to år t.o.m. 2015, i påvente av den kommende stortingsmeldingen om film.

Tilskuddet på posten til regionale filmfond opprettholdes på samme nivå som i 2013.

Det åpnes for at regionale filmfond f.o.m. 2014 kan tildele tilskudd til prosjekter som har mottatt støtte fra Norsk filminstitutt.

Tilskuddet til regionale filmsentre og filmfond kan ikke nyttes til drift.

F.o.m. 2014 vil utbetaling, kontroll og oppfølging m.m. av tilskudd til regionale filmsentre og regionale filmfond delegeres til Norsk filminstitutt. Departementet arbeider med å etablere felles regelverk for statlig tilskudd til regionale filmtiltak.

Regjeringen foreslår at bevilgningen på posten fordeles slik det framgår av tabellen.

Tabell 7.62  Fordeling av midlene til regional filmsatsing i 2014:

(i 1000 kr)

2013

2014

Filmsentre

Nordnorsk filmsenter

8 200

8 200

Vestnorsk filmsenter

8 200

8 596

Midtnorsk filmsenter

5 000

5 000

Østnorsk filmsenter

4 000

4 000

Filmkraft Rogaland filmsenter

4 700

4 700

Sørnorsk filmsenter

4 500

4 500

Viken filmsenter

5 300

7 927

Internasjonalt samisk filmsenter (ISF)

3 051

3 158

Sum

42 951

46 081

Filmfond

Film3

2 500

2 588

FUZZ

2 500

2 588

Midtnorsk Invest

1 000

1 035

Filmkraft Invest

2 000

2 068

FilmCamp

2 500

2 588

Sum

10 500

10 867

Totalt

53 451

56 948

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor, kan overføres

Bevilgningen dekker mediedelen av utgiftene til norsk deltakelse i EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Creative Europe 2014–2020.

Bevilgningen dekker også Norges deltakelse i programmet Safer Internet 2009–2013, som skal legge til rette for tryggere bruk av Internett, spesielt for barn. Programmet skal også bidra til å motvirke ulovlig og skadelig innhold. Inneværende periode avvikles fra årsskiftet. Det er ennå ikke avklart om, og ev. på hvilke premisser, Norge deltar i det påfølgende programmet. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget når det gjelder dette.

Det tas forbehold om EUs endelige budsjettvedtak og endringer i utgiftene som følge av valutasvingninger.

Post 78 Ymse faste tiltak

Denne posten dekker ulike faste tiltak innenfor film- og medieområdet, bl.a. medlemskap i internasjonale programmer. I tillegg dekker posten diverse utviklings- og forsøkstiltak innenfor området.

Posten foreslås økt med om lag 7,5 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner til regionale filmtiltak for barn og unge. Forslaget innebærer at ansvaret for regionale filmtiltak for barn og unge flyttes fra Film & Kino til Norsk filminstitutt.

Videre foreslås at tilskuddet til knutepunktinstitusjonen Kortfilmfestivalen styrkes med 1,5 mill. kroner, slik at statens del av finansieringen av festivalen f.o.m. 2014 i sin helhet finansieres over statsbudsjettet. I 2013 var finansieringen av festivalen delt mellom departementet og Film & Kino. Siden knutepunktstatus er en avtale mellom Kulturdepartementet og de regionale eierne, er det mer hensiktsmessig at dette dekkes over statsbudsjettet.

Gjennom Europarådet er Norge medlem av Det Audiovisuelle Observatoriet og filmstøtteordningen EURIMAGES, som gir tilskudd til europeiske samproduksjoner. Norge har også tiltrådt Europarådets konvensjon om samproduksjon av film. Norske samproduksjoner under konvensjonen godkjennes av Norsk filminstitutt.

Nordisk Film- og TV-fond ligger under Nordisk Ministerråd og gir tilskudd til film og tv-produksjoner. Norge gir tilskudd til fondet via Kulturdepartementet, NRK og TV 2.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2014 under denne posten framgår av trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Post 79 Til disposisjon

De økonomiske virkemidlene på film- og medieområdet er forskriftsregulert og forvaltes av departementets underliggende virksomheter. Det er derfor ikke lenger behov for disponible midler i løpet av budsjettåret.

Rapport 2012

I det følgende rapporteres det på måloppnåelse på filmområdet.

Mål 1:

Styrket produksjon

Rapport

Som det framgår av figur 7.1, har norsk film hatt en positiv utvikling det siste tiår. I 2012 hadde 25 norske langfilmer premiere med ordinær kinodistribusjon. Av disse var 7 dokumentarfilmer, men kun 2 barne- og ungdomsfilmer. I tillegg hadde 5 norske langfilmer premiere med begrenset distribusjon. Målet om 25 langfilmer i året ble dermed nådd. Målet om 5 kinodokumentarer ble også nådd. Målet om 5 barne- og ungdomsfilmer ble ikke nådd i 2012. Forklaringen er bl.a. at enkelte filmer som skulle ha premiere i 2012 ble utsatt, samt lang produksjonstid og problemer med finansiering. Målene er gjennomsnittsmål over flere år, og måloppnåelsen følges over tid. For de siste fem årene har i gjennomsnitt 6 barne- og ungdomsfilmer hatt premiere på kino per år.

Det er gjennom tv-drama at størstedelen av det norske publikummet får kontakt med ny norsk dramatikk. Tilskuddene til tv-drama ble fordoblet i perioden 2009–2012. NFI har lagt særlig vekt på å tilrettelegge for produksjon av flere gode, norske drama og utvikling av gode, norske dataspill til barn og unge.

De 18 spillefilmene som fikk forhåndstilskudd i 2012 produseres av 12 selskap. 4 selskap produserer to eller flere filmer. Dette kan sees som et uttrykk for sterkere produksjonsmiljøer og økt kontinuitet i produksjonen. Den private kapitalen i norske kinofilmer har økt de siste årene, til 61,5 pst. i 2012.

Figur 7.1  Antall norske filmer og markedsandel i pst. 2001–2012

Figur 7.1 Antall norske filmer og markedsandel i pst. 2001–2012

Kilde:  Film & Kino

Mål 2:

Solid publikumsoppslutning

Rapport

Om lag sju av ti går på kino i løpet av et år (SSB). Antall kinobesøk per kinogjenger har gått ned de siste årene. Dette gjelder særlig for ungdom – som tradisjonelt har utgjort en stor del av kinopublikummet. Dette må ses i sammenheng med at film tilbys på stadig flere plattformer, og at ungdom generelt er tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi.

Norske filmer ble i 2012 sett av om lag 2,2 millioner tilskuere på kino. Dette er nesten 700 000 færre enn året før. Etter seks år med oppgang i norske filmers andel av kinopublikummet var det en nedgang fra 24,5 pst. i 2011 til 17,9 pst. i 2012. Dette må også ses i sammenheng med at det var færre norske premierefilmer i 2012 enn året før. Publikumsoppslutningen er dermed ikke like nær målet om 3 millioner tilskuere og 25 pst. markedsandel som de siste årene. Utviklingen de neste årene vil vise om dette er en trend.

I 2012 ble det solgt om lag 860 000 eksemplarer av norske kinofilmer på dvd. Norskandelen på dvd-markedet anslås til 7,7 pst. Dette er en reduksjon fra 2011, og fortsatt langt fra målet om 15 pst. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til tallene for dvd-omsetning. Seertall for norske filmer som ses som klikkefilm kommer i tillegg.

Når det gjelder målet om at eksport av norsk film skulle dobles innen 2010, tok St.meld. nr. 22 (2006–2007) Veiviseren utgangspunkt i samlet eksportverdi av kinofilm i 2005. Eksportverdien for 2005 utgjorde om lag 16 mill. kroner. Verdien av utenlandssalg av norske filmer var hele 53,3 mill. kroner i 2010, og målet er dermed nådd.

Mål 3:

Kvalitet og mangfold

Rapport

Målet om variasjon i uttrykksform og målgrupper defineres dels som variasjon i sjanger, og dels som variasjon i produksjonsbudsjett og tilskudd.

Blant filmene som hadde premiere i 2012 var flest kategorisert som drama og dokumentar. Øvrige filmer var fordelt mellom kategoriene skrekk, thriller, grøsser, krim, action og komedie.

Den gjennomsnittlige produksjonskostnaden per film har økt og er nå tilbake på linje med utviklingstrenden de siste årene. For premierefilmer i 2012 (som mottok støtte fra NFI) har det gjennomsnittlige produksjonsbudsjettet økt med 4 mill. kroner til om lag 19 mill. kroner. Noe av forklaringen er at produksjonsbudsjettet til spillefilmen ”Kon-Tiki” tilsvarte budsjettene til fire gjennomsnittlige spillefilmer.

Det er et mål å ha sterke filmmiljøer i hele landet. Tilskuddene til regionale filmtiltak har stimulert til økt aktivitet i mange regioner, både når det gjelder kinofilm, dokumentarfilm, kortfilm og dataspill. De fleste kinofilmer er fortsatt produsert av produksjonsselskap i Oslo og Akershus, men flere spilles inn utenfor Oslo og Akershus, jf. tabellen nedenfor. Av de 24 innspillingsstedene som ble brukt i filmer som fikk støtte fra NFI var 18 utenfor Oslo.

Tabell 7.63  Antall kinofilmer etter innspillingssted med støtte fra Norsk filminstitutt i 2011 og 2012:

Innspillingssteder

2011

2012

Oslo og Akershus

11

6

Vestlandet

4

6

Østlandet

8

3

Sørlandet

0

1

Midt-Norge

0

0

Nord-Norge

1

2

Utlandet

7

2

Annet 1

1

4

1 Filmer med mange ulike innspillingssteder.

Det er videre et mål å ha minimum 40 pst. kvinner i nøkkelposisjonene manus, regi og produsent i filmer som får tilskudd fra Norsk filminstitutt. Målet er i gjennomsnitt nådd for dokumentarfilm og kortfilm i perioden 2009–2012. Variasjoner fra år til år forekommer, jf. tabellen nedenfor.

Tabell 7.64  Kvinneandel i filmprosjekt etter tilskuddstype med støtte fra Norsk filminstitutt 2009–2012 (i pst.):

Tilskuddstype

2009

2010

2011

2012

Kinofilm

32

27

31

33

Kortfilm

48

42

42

36

Dokumentarfilm

43

45

32

41

For tilskudd til kinofilm er kvinneandelen fremdeles for lav. Dette gjelder særlig filmer som får tilskudd etter markedsvurdering. I denne ordningen er kvinneandelen bare 25 pst. Blant tildelingene etter kunstnerisk vurdering har kvinneandelen falt med 13 prosentpoeng til 29 pst.

En arbeidsgruppe nedsatt av departementet leverte sitt innspillsnotat Av Om For i 2012. Notatet foreslo elleve tiltak for mer mangfold innenfor kinofilm og tv-drama. Forslagene gjelder mangfold i bred forstand (alder, kjønn, geografi og minoritetstilhørighet) knyttet til ”skapermangfold”, ”innholdsmangfold” og ”brukermangfold”.

Internasjonale priser og festivaldeltakelse er en indikasjon på kvalitet. I 2012 fikk norske filmer 32 priser, og deltok på 157 store og små festivaler verden over. Norske filmer ble nominert til prestisjefylte priser som Golden Globe, Oscar, BAFTA og César.

Mål 4:

Filmkultur for alle

Rapport

Som følge av at alle kinoer i Norge har digitalisert kinoutstyret, har små og mellomstore kinoer fått tilgang til et langt større utvalg av filmer og på et tidligere tidspunkt. Målsettingen om å bevare den norske kinostrukturen og utbredelsen av distriktskinoer er innfridd. Nedgangen i antall kinoer ser ut til å være snudd, og flere kinoer planlegger nybygg.

Norsk filminstitutt (NFI) har et ansvar for formidling av den norske filmarven. I 2012 solgte NFI i overkant av 10 000 dvd-eksemplarer, en oppgang fra 2011. I tillegg var om lag 1 000 filmer, i hovedsak norske, tilgjengelige som klikkefilm via filmarkivet.no og filmrommet.no. Disse tjenestene har omtrent doblet sitt besøk fra 2011 til 2012, men er fortsatt relativt små.

Cinemateket ved Norsk filminstitutt arrangerer åpne publikumsvisninger av klassisk film og samarbeider med eksterne partnere. NFI koordinerte i 2012 nettverkssamarbeidet Det digitale cinemateket med cinematekene i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger, Lillehammer og Tromsø.

Ansvaret for filmtiltak rettet mot barn og unge er delt mellom NFI og Film & Kino, som sammen reviderte handlingsplanen for filmsatsing for barn og unge i 2012. Handlingsplanen følges opp i samarbeid med involverte parter, herunder de regionale filmsentrene.

Dataspill

I det følgende rapporteres det på måloppnåelse på dataspillområdet.

Rapport

Gode norske dataspill i ulike sjangre basert på norsk språk og innhold, og en livskraftig norsk produsentbransje, er blant målene for statens satsing på dataspill. Totalt fikk 25 interaktive produksjoner tilskudd fra Norsk filminstitutt i 2012. Av disse fikk 23 utviklingsstøtte og 5 lanseringsstøtte. Spillbransjen er fremdeles en relativt ny bransje. I tillegg til enkelte store aktører, er det mange små selskap. I 2012 besto bransjen av anslagsvis 75 selskaper med nærmere 300 ansatte.

Lanseringstilskuddet, som ble innført fra 2010, har vært positivt for produsentenes lanseringsarbeid. Dette har trolig bidratt til å styrke salget av norske dataspill. Økte salgstall for norskutviklede spill viser at det er etterspørsel etter disse.

Kompetanse, innovasjon og teknologiutvikling er også mål for den statlige satsingen på dataspill. NFI gir reisestøtte til spillbransjen i forbindelse med ulike konferanser og salgsmesser. Dette bidrar til å heve bransjens kompetanse og bygge nettverk, både i Norge og i utlandet. Flere læresteder satser på utdanning innen spillutvikling, bl.a. Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Oslo, Noroff, Høgskolen i Hedmark og Høgskolene i Gjøvik og Narvik.

Trygg bruk av dataspill er et viktig mål med dataspillsatsingen. Medietilsynet skal bevisstgjøre barn, unge og foreldre om bruk av dataspill. Tilsynet gir råd og gjennomfører informasjonskampanjer for å gjøre foreldre oppmerksomme på alders- og innholdsmerking av dataspill.

Kap. 3334 Film- og medieformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Ymse inntekter

10 699

10 116

10 470

02

Inntekter ved oppdrag

9 557

8 282

8 572

16

Refusjon av foreldrepenger

1 218

18

Refusjon av sykepenger

1 727

70

Gebyr

9 347

10 000

10 000

Sum kap. 3334

32 548

28 398

29 042

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter fra salg og distribusjon av film, video og dvd, inntekter fra Cinemateket i Oslo og Filmmuseet, samt inntekter knyttet til mediedesken i EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Creative Europe. I tillegg omfatter posten inntekter fra egenandeler for kurs og diverse andre inntekter ved Norsk filminstitutt samt Medietilsynets inntekter knyttet til Trygg bruk-prosjektet.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter fra oppdragsvirksomheten ved Norsk filminstitutt, jf. kap. 334, post 21.

Post 70 Gebyr

Inntektene under denne posten omfatter gebyr for registrering og merking av videogram, som fastsettes årlig av Stortinget, jf. § 10 i lov om film og videogram.

Det foreslås at gebyret for merking og registrering av videogram settes til 60 øre per videogram i 2014, jf. forslag til vedtak VI, nr. 1.

Avgift til Norsk kino- og filmfond

Norsk kino- og filmfond mottar avgifter fra kino- og videobransjen, jf. lov om film og videogram § 3. Stortinget fastsetter satsene for registrering av video som skal omsettes i næring.

I 2012 utgjorde inntektene fra avgiften 71,9 mill. kroner, hvorav 24,1 mill. kroner kom fra kinoene og 47,7 mill. kroner fra video- og dvd-omsetning.

Avgiften foreslås videreført på samme nivå som i 2013, med 3 kroner og 50 øre per videogram, jf. forslag til vedtak VI, nr. 2.

Kap. 335 Mediestøtte

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

71

Produksjonstilskudd

288 008

307 946

331 759

72

Tilskudd til kvalitetsjournalistikk

6 000

73

Medieforskning og etterutdanning

12 136

13 350

17 069

75

Tilskudd til samiske aviser

23 367

24 138

24 983

76

Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner

818

845

875

77

Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

1 855

1 916

1 983

Sum kap. 0335

326 184

348 195

382 669

Kapitlet omfatter midler til produksjonstilskudd til dagsaviser, medieforskning og etterutdanning, støtte til samiske aviser, støtte til minoritetsspråklige publikasjoner og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. Produksjonstilskuddet skal bidra til å opprettholde et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk, inkludert medier i markeder som er for små til å være bærekraftige og alternativer til de ledende mediene i større markeder

  2. Tilskuddet til samiske aviser og samiskspråklige avissider skal legge til rette for avisutgivelser på samisk og dermed for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet

  3. Tilskuddet til minoritetsspråklige publikasjoner skal bidra til framvekst av publikasjoner for språklige minoriteter, og til utvikling av redaksjonell kvalitet i disse publikasjonene

  4. Tilskuddet til forskning og utvikling på medieområdet skal legge til rette for økt kunnskap om medienes betydning for samfunnsutviklingen, og til et godt beslutningsgrunnlag for politikkutformingen

  5. Distribusjonstilskuddet skal bidra til formidling av aviser i hele landet ved å dekke ekstrakostnader knyttet til avisdistribusjon i Finnmark

Av hensyn til pressens redaksjonelle frihet bør staten i minst mulig grad gripe aktivt inn i pressemønsteret. Det er derfor ikke fastsatt resultatmål på disse områdene.

Budsjettforslag 2014

Post 71 Produksjonstilskudd

Produksjonstilskudd til avisene er, i tillegg til fritaket for merverdiavgift, det viktigste virkemiddelet for å opprettholde mangfoldet i avisutgivelser, både geografisk og når det gjelder innhold og verdiforankring.

Produksjonstilskuddet forvaltes av Medietilsynet. Tildeling skjer etter forskrift om produksjonstilskudd til dagsaviser, som er fastsatt av Kulturdepartementet.

Kulturdepartementet foreslår en samlet økning i produksjonstilskuddet på 23,8 mill. kroner sammenliknet med 2013.

Post 72 Tilskudd til kvalitetsjournalistikk

Det foreslås å opprette en ny prosjektstøtteordning for kvalitetsjournalistikk. Alternative modeller til en slik ordning er sendt på høring høsten 2013, jf. omtale under programkategori 08.30.

Det foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner.

Post 73 Medieforskning og etterutdanning

Bevilgningen på posten går til nytt medieforskningssenter, Rådet for anvendt medieforskning og tilskudd til etterutdanning i mediebransjen via Institutt for journalistikk (IJ) og Landslaget for lokalaviser. Bevilgningen foreslås økt med 3,7 mill. kroner.

Det ble satt av 3,4 mill. kroner til et nytt medieforskningssenter i 2013. Midlene til senteret vil bli lyst ut og tildelt i løpet av høsten 2013. For å få god og relevant forskning mener departementet at tilskuddet bør økes, og foreslår derfor en økning til 8 mill. kroner i 2014.

Av bevilgningen på posten går 3,5 mill. kroner til Rådet for anvendt medieforskning. Departementet vil i løpet av høsten 2013 gjennomgå rådets formål for å vurdere om det er behov for tilpasning til dagens kompetansebehov. Også rutinene for rapportering av forskningsfunn vil bli gjennomgått, for å sikre best mulig formidling og bruk av forskningen.

Tilskuddet til Institutt for journalistikk ble redusert til 6 mill. kroner i 2013. For 2014 foreslås en videre nedtrapping til 5 mill. kroner. Departementet mener at IJs etterutdanningstilbud ikke bør finansieres over statsbudsjettet. Tilskuddet bør derfor trappes ytterligere ned framover, jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013).

Bevilgningen dekker også 550 000 kroner til Landslaget for lokalaviser til etterutdanning og kompetansetiltak.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Bevilgningen omfatter tilskudd til samiske aviser, regulert i forskrift fastsatt av Kulturdepartementet. Midlene fordeles av Medietilsynet.

Posten videreføres på samme nivå som i 2013.

Post 76 Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner

Bevilgningen omfatter tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner, regulert i forskrift fastsatt av Kulturdepartementet. Midlene fordeles av Medietilsynet. Forslag til nye tilskuddsordninger er sendt på høring, jf. omtale under programkategori 08.30.

Posten videreføres på samme nivå som i 2013.

Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

Bevilgningen omfatter det særskilte distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark. Posten videreføres på samme nivå som i 2013.

Rapport 2012

Mål 1:

Produksjonstilskuddet skal bidra til å opprettholde et mangfold av avisutgivelser i hele landet og stimulere til lokal aviskonkurranse

Rapport

Ved utgangen av 2012 ble det utgitt 227 aviser i Norge, én mindre enn i 2010. Avisene ble utgitt på 185 forskjellige steder. I internasjonal sammenheng ligger antall aviser stabilt på et svært høyt nivå. Over tid er mangfoldet av avisutgivelser styrket. Mens det i 1990 ble gitt ut 202 aviser på 154 utgiversteder, ble det i 2012 utgitt 227 aviser på 185 forskjellige steder. I tillegg kommer nye distribusjonskanaler for redaksjonelt innhold og enkelte nyhetstilbud som bare publiseres på Internett. Tilskuddsordningen har særlig bidratt til vekst i antallet små lokalaviser. Videre er tilskuddordningen helt nødvendig for å sikre videre drift i nr. 2-avisene.

Målet om lokal aviskonkurranse er i mindre grad oppfylt. Antall aviser med dagsaviskonkurranse er redusert fra 15 i 1990 til 5 i 2012. Antallet steder med andre former for aviskonkurranse (f.eks. én dagsavis og én fådagersavis) har imidlertid økt fra 10 til 15 i samme periode. 4

2012 er det trettende året på rad med opplagsfall, og samlet nedgang siden 1998 er 23 pst. Lesertallene viser også langsiktig nedgang. I 2012 leste 55 pst. av befolkningen papiravis en gjennomsnittsdag, mot 84 pst. i 1997.

Medietilsynet gjennomfører årlige undersøkelser av den økonomiske situasjonen i dagspressen. Den økonomiske situasjonen i avisene viser både hvor store ressurser som er tilgjengelig for redaksjonell virksomhet (og dermed redaksjonell kvalitet), og ev. fare for nedleggelser og dermed redusert mediemangfold. Bransjen hadde et samlet driftsoverskudd på om lag 607 mill. kroner i 2012, en nedgang på hele 44 pst. fra 2011. I alt 138 aviser mottok produksjonstilskudd i 2012. Disse avisene hadde et samlet underskudd før støtte på 242 mill. kroner i 2012, en svekkelse på om lag 24 mill. kroner fra 2011. Etter støtte utgjorde overskuddet 46 mill. kroner, en svekkelse på 15 mill. kroner fra året før. Nedgangen skyldes økte driftskostnader.

Mål 2:

Tilskuddet til samiske aviser og samiskspråklige avissider skal legge til rette for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet

Rapport

Tilskuddet bidrar til utgivelse av to samiske dagsaviser, Ávvir og Ságat. Målet om språkutvikling ivaretas ved at det i tillegg ble gitt tilskudd til Lokalavisa Nord-Salten og Snåsningen til produksjon av avissider på hhv. lulesamisk og sørsamisk.

Mål 3:

Tilskuddet til minoritetsspråklige publikasjoner skal bidra til framvekst av publikasjoner for språklige minoriteter, og til utvikling av redaksjonell kvalitet i disse publikasjonene

Rapport

To publikasjoner på bosnisk og én publikasjon på kinesisk mottok tilskudd i 2012.

Mål 4:

Tilskuddet til anvendt medieforskning og etterutdanning skal legge til rette for økt kunnskap om og kvalitet i norske medier

Rapport

I 2012 ble 2,9 mill. kroner fordelt til 19 forskningsprosjekt og 4 masterstipend. Forskning om barn og unges mediebruk ble prioritert. Det samme gjaldt søknader om i hvilken grad personer med minoritetsbakgrunn bruker det tilgjengelige medietilbudet i Norge. Rådet for anvendt medieforskning ønsket å styrke formidlingen av forskningsprosjekt som har mottatt støtte og har lagt til rette for at tilskuddsmottakere kan redegjøre for sine prosjekt på etablerte arenaer, f.eks. konferanser, årsmøter og fagmøter ved ulike medieinstitusjoner. Institutt for journalistikk, Landslaget for lokalaviser og Mediebedriftenes landsforening mottok til sammen 9,3 mill. kroner i tilskudd til etterutdanningsformål.

Kringkasting

Mål for 2014

Målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et sterkt allmennkringkastertilbud. NRK må derfor sikres stabile og forutsigbare rammevilkår.

Forslag til kringkastingsavgift for 2014

Kringkastingsavgiften foreslås økt med 60 kroner til 2 542 kroner ekskl. merverdiavgift, jf. forslag til vedtak VI, nr. 3. Forslaget innebærer en økning på 2,4 pst. fra 2013. Kringkastingsavgiften inkludert 8 pst. merverdiavgift vil etter forslaget utgjøre 2 745 kroner i 2014.

Siden 1998 er det lagt til grunn at kringkastingsavgiften bør økes tilsvarende forventet pris- og lønnsvekst. Eventuelle økninger utover dette må vurderes og begrunnes særskilt. NRKs forslag til kringkastingsavgift legger til grunn at det er behov for å øke avgiften med 90 kroner i 2014. Anslått pris- og lønnsvekst i 2014 vil innebære at NRKs utgifter øker med om lag 144 mill. kroner. Utover dette innebærer NRKs forslag et behov for å dekke økte kostnader til samtidig analog og digital distribusjon av radio og investeringer som skal øke sikkerhet og beredskap. I tillegg vil det påløpe ekstra kostnader i forbindelse med særlige økninger av prisene for kjøp av rettigheter. Dette vil til sammen føre til et merbehov på om lag 130 mill. kroner. Behovet for økte inntekter dekkes delvis inn gjennom anslagsvis 15 000 flere lisensbetalere.

Departementets forslag innebærer at NRK må finne inndekning for deler av lønns- og prisveksten, særskilte kostnadsøkninger til samtidig analog og digital distribusjon av radio samt sikkerhets- og beredskapstiltak gjennom effektivisering og innsparing. De senere års sterke vekst i NRKs inntekter og utviklingen i markedet peker i retning av at NRKs rammer bør kunne reduseres noe. Forslaget innebærer følgelig ikke at departementet forlater hovedregelen om at lønns- og prisvekst skal kompenseres.

Det er et grunnleggende prinsipp at kringkastingsavgiften ikke skal finansiere aktiviteter som faller utenfor NRKs samfunnsoppdrag. Den første linjen i tabellen nedenfor viser NRKs bruttokostnader ved å produsere allmennkringkastingstilbudet. Nettokostnadene framkommer ved at eventuelle andre inntekter enn kringkastingsavgiften trekkes fra bruttokostnadene. Inntekter fra kringkastingsavgiften skal tilsvare NRKs nettokostnader. Eventuelle avvik vil forekomme dersom NRKs kostnader over- eller undervurderes, eller hvis antall avgiftsbetalere varierer fra år til år.

Tabell 7.65  Tall for NRK AS. 2007–2014:1

(i mill. kr)

År

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Brutto kostnader allmennkringkasting

4 092

4 341

4 497

4 713

4 840

4 800

4 962

5 173

Andre inntekter fra allmennkringkastingsoppdrag

-66

-60

-53

-42

-81

-42

-29

-29

Kommersielle inntekter

-127

-122

-103

-138

-89

-110

-57

-58

Utbytte fra datterselskaper

Netto kostnader allmennkringkasting

3 899

4 158

4 340

4 533

4 670

4 648

4 876

5 086

Kringkastingsavgift 2

3 739

4 078

4 325

4 573

4 714

4 690

4 897

5 107

Overskudd / underskudd

-160

-80

-15

40

44

41

21

21

Resultat i pst. av brutto kostnader

(3,9)

(1,8)

0,1

0,8

0,9

0,8

0,4

0,4

1 Tallene for 2013 og 2014 er budsjetterte tall

2 Inntekter fra kringkastingsavgiften og tilleggsavgifter, inkasso mv.

Rapport 2012

For 2012 var Regjeringens mål, jf. Prop. 1 S (2011–2012), å opprettholde et sterkt allmennkringkastingstilbud og sikre stabile og forutsigbare rammevilkår for NRK.

NRK AS hadde i 2012 totalt om lag 5,2 mrd. kroner i inntekter fra kringkastingsavgiften. Fordelingen framgår av tabellen.

Tabell 7.66  NRKs inntekter i 2012:

(i mill. kr)

NRK AS

Konsern

Inntekter fra kringkastingsavgiften

4 950

4 950

Annen driftsinntekt

173

217

Totalt

5 123

5 167

Antall betalere av kringkastingsavgiften økte med 16 000 i løpet av 2012, til 1 964 000.

Regnskapet for NRK AS (morselskapet) viser et overskudd i 2012 på 41,5 mill. kroner. Konsernet fikk et overskudd på 48,7 mill. kroner.

Medietilsynet konkluderte i allmennkringkastingsrapporten for 2012 med at NRK ivaretar samfunnsoppdraget sitt på en god måte. Medietilsynet framhever at NRK forener stabilitet og nyskapning i innholdstilbudet på en god måte, og er til stede i hele landet med sine distrikts- og lokalkontor. Videre oppfyller NRK gjennom bred og fordypende dekning kravet til nyhets- og aktualitetstilbudet på radio, tv og Internett. NRK ivaretar et bredt spekter av kulturuttrykk, både fra norsk og internasjonalt kulturliv. Medietilsynet bemerker imidlertid at norskspråklig og norskkomponert musikk ikke blir vektlagt i tilfredsstillende grad, selv om NRK spiller mye norsk musikk. Tilsynet merker seg også at NRK øker nynorskdelen vesentlig, men at vilkåret i vedtektene om at minst 25 pst. av innholdet skal være på nynorsk på alle plattformer ikke ble oppfylt i 2012.

Allmennkringkastingsrapporten for 2012 ble behandlet på NRKs generalforsamling for 2013. Som NRKs generalforsamling ga kulturministeren uttrykk for generell tilfredshet med NRKs etterlevelse av allmennkringkastingsforpliktelsene. Statsråden noterte segimidlertid merknaden som gjelder bruk av nynorsk og forutsatte at dette blir fulgt opp av NRK på en tilfredsstillende måte.

Allmennkringkastingsrapporten for 2012 viser at NRK bidrar til å oppfylle Regjeringenes mål om å opprettholde et sterkt allmennkringkastingstilbud.

NRK har videreført og styrket sin posisjon som allmennkringkaster. I 2012 oppga 69 pst. av befolkningen at de får god valuta for kringkastingsavgiften, og nesten 9 av 10 gir uttrykk for at NRK oppfyller rollen som allmennkringkaster. 88 pst. av befolkningen brukte minst ett av NRKs tilbud daglig. NRKs radiokanaler økte sin totale markedsandel i 2012 sammenlignet med foregående år. NRKs tre tv-kanaler hadde en andel på totalt 41 pst. av tv-seingen, mens radiokanalenes samlede andel av total lytting i 2012 var 66 pst.

Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Kompensasjon

42 423

43 823

45 357

Sum kap. 0337

42 423

43 823

45 357

Mål for 2014

Målet med tilskuddet er å sikre kompensasjon til rettighetshavere for privat kopiering av lydopptak og film. Åndsverkloven gir adgang til å kopiere åndsverk til privat bruk. Etter loven § 12 skal rettighetshaverne gis en rimelig kompensasjon gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet.

Budsjettforslag 2014

Post 70 Kompensasjon

Posten gjelder kompensasjonsordning for kopiering av åndsverk til privat bruk. Ordningen skal gi individuell kompensasjon til rettighetshaverne for lovlig kopiering til privat bruk. Ordningen må ses i sammenheng med kompensasjonsordningen til kollektive formål gjennom Fond for lyd og bilde, kap. 320, post 51. Disse to bevilgningene samlet utgjør kompensasjon til rettighetshaverne for den privatbrukskopieringen som er tillatt etter åndsverkloven.

Posten videreføres på samme nivå som i 2013.

Rapport 2012

Fordelingen av kompensasjonen skjer som et tilskudd til rettighetshaverorganisasjonen Norwaco, som representerer 34 norske organisasjoner for rettighetshavere. Beløpet fordeles også til rettighetshavere innen EØS-området i henhold til utvekslingsavtaler.

Norwaco innhenter statistikk og opplysninger som er relevante for fordelingen mellom rettighetshavergrupper. Det gjøres en årlig undersøkelse over omfanget av kopiering av åndsverk til privat bruk. Denne undersøkelsen legges til grunn for fordelingen av privatkopieringsvederlaget.

Kap. 339 Lotteri- og stiftelsestilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

64 585

62 915

66 436

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

10 075

7 389

7 648

Sum kap. 0339

74 660

70 304

74 084

Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Lotteri- og stiftelsestilsynet, jf. omtalen under programkategoriinnledningen.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål for Lotteri- og stiftelsestilsynets virksomhet:

  1. Forsvarlig lotteri- og pengespilltilbud i Norge

  2. Forsvarlig fordeling av inntekter fra lotterier og pengespill

  3. Lovlig forvaltning av stiftelser

  4. Forsvarlig forvaltning av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon som gjelder for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under denne posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Lotteri- og stiftelsestilsynet. Bevilgningen skal også dekke tilsynets utgifter til kjøp av tjenester hos Brønnøysundregistrene, drift av Hjelpelinjen, Lotterinemnda og utredningstjenester i regi av departementet m.m.

Utgiftene til lotterirelaterte oppgaver skal i sin helhet dekkes ved refusjon og gebyrer som pålegges driftsleddet i spill- og lotterimarkedet, jf. kap. 3339, post 02 og kap. 5568, post 73. Arbeidsoppgaver etter stiftelsesloven, herunder en forholdsmessig andel av Lotteri- og stiftelsestilsynets felleskostnader, skal dekkes fullt ut av avgifter og gebyrer etter stiftelsesloven, jf. kap. 3339, post 04 og kap. 5568, post 71.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i merinntekter under kap. 5568, post 73, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Posten er økt med 3,5 mill. kroner, hvorav om lag 2,6 mill. kroner skal dekke drift av ny klagenemnd for stiftelser og en styrking av Stiftelsestilsynets kontroll- og tilsynsvirksomhet. Økningen dekkes av økte inntekter som følge av endringer i årsavgiften for stiftelser, jf. omtale under kap. 5568 post 71. Posten er videre pris- og lønnsjustert.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen under denne posten dekker utgiftene ved Lotteri- og stiftelsestilsynets oppdragsvirksomhet, herunder tilsynets administrasjon av merverdiavgiftskompensasjonen til frivillige organisasjoner, jf. omtale under kap. 315, post 70, og merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, jf. omtale under kap. 315, post 82. Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i merinntekter under kap. 3339, post 07. Videre kan ubrukte merinntekter regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten, jf. forslag til vedtak II, nr. 3.

Rapport 2012

Mål 1:

Forsvarlig lotteri- og pengespilltilbud i Norge

Rapport

Lotteritilsynet fører løpende tilsyn med både private og statlige pengespill og lotterier. I 2012 ble det gjennomført fire tilsyn og kontroller av Norsk Tipping og ni av Norsk Rikstoto. Tilsvarende tall for 2011 var hhv. 3 969 og 16 098. Årsaken til at tallene er svært forskjellige er at Lotteritilsynet har tatt i bruk en revisjonsbasert kontroll- og tilsynsmetodikk.

Lotteritilsynet utførte 35 kontroller i bingolokaler, mot 37 i 2011. Tilsynet har også fulgt opp saker knyttet til norske og utenlandske aktører som tilbyr pengespill ulovlig i Norge.

Færre ringer til Hjelpelinjen for å få hjelp med spillproblemer. I 2012 var det 1 174 seriøse samtaler, mot 1 7715 året før. Fra 2011 til 2012 gikk antall pasienter til poliklinisk behandling for spilleavhengighet ned fra 460 til 450.6

Total omsetning i det regulerte lotteri- og pengespillmarkedet i Norge var om lag 28,6 mrd. kroner i 2012, en økning fra 26,8 mrd. kroner i 2011. Omsetningen for det regulerte markedet hadde en historisk topp i 2005 med 42,4 mrd. kroner. Omsetningen gikk kraftig ned fra 2005 til 2008 pga. utfasing av private gevinstautomater. Omsetningen har økt gradvis fra 2008 til 2012. Dette skyldes en revitalisering av Norsk Tippings spill og en kraftig vekst i bingoomsetningen i perioden.

Nordmenn spiller også via Internett hos utenlandske tilbydere som ikke har tillatelse i Norge. Slik spilling utgjorde anslagsvis 5 mrd. kroner i 2012. Nivået har vært stabilt de siste årene. Om lag 150 000 nordmenn spiller på utenlandske nettsteder.7 Dette er en nedgang fra 160 000 i 2011.

Lotteritilsynet følger aktivt opp forbudet mot markedsføring av ulovlige spill. Omfanget av reklame for andre spillselskaper enn Norsk Tipping og Norsk Rikstoto i norske medier er beskjedent, med unntak av sendinger fra tv-kanaler som ikke ligger under norsk jurisdiksjon.

Norsk fotball fikk sin første kampfiksingssak i 2012. Kulturdepartementet tok initiativ til en nasjonal handlingsplan mot kampfiksing. Arbeidet med handlingsplanen var et samarbeid mellom sentrale aktører i idretten, Lotteritilsynet, Norsk Tipping og Kulturdepartementet.

Mål 2:

Forsvarlig fordeling av inntekter fra lotteri og pengespill

Rapport

Lotteritilsynet har ført tilsyn med at lag og foreninger får sin rettmessige andel av lotteriinntektene. Videre har tilsynet fordelt deler av overskuddet fra Norsk Tippings spillvirksomhet etter gjeldende regler. I 2012 ble det behandlet 350 tilskuddsaker, mot 373 i 2011. I tillegg ble det gitt 6 480 tillatelser til lotterivirksomhet.8 Tilsvarende tall for 2011 var 6 351.

Bingo er det største private lotteriet i Norge. Foreløpige anslag viser at om lag 307 mill. kroner av overskuddet går til overskuddsformålene i bingo i 2012. Dette er en nedgang fra 397 mill. kroner i 2011. Målsettingen har vært at formålsandelen bør ligge på 2006-nivå, dvs. 127 mill. kroner.

Mål 3:

Lovlig forvaltning av stiftelser

Rapport

Regjeringen har med virkning f.o.m. 2013 overført ansvaret for stiftelsesområdet fra Justis- og beredskapsdepartementet til Kulturdepartementet. Ansvaret for lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser ligger fortsatt hos Justis- og beredskapsdepartementet.

For å optimalisere tilsynsarbeidet på grunnlag av vesentlighets- og risikovurderinger ble det i 2011 innført ny tilsynsmetodikk i Stiftelsestilsynet. De siste fire årene har om lag 450 mill. kroner blitt tilbakebetalt til stiftelsene fra ulike kilder, fordi tilsyn og kontroll avdekket at midlene ble disponert i strid med vedtekter eller lov. Tilsynet vedtok i 2012 en ny strategi for utvikling av tilsynsarbeidet for 2013–2015, med vekt på risikovurdering og effektiv kontroll.

Tilsynet ferdigbehandlet i 2012 alle forvaltningssaker eldre enn 2011. Stiftelsesregisteret samler vedtekter og annen informasjon, og er åpent for publikum. Kvaliteten på registeret er forbedret, både med hensyn til informasjon som er tilgjengelig for publikum og samhandlingen internt i tilsynet. I 2012 ble stiftelsenes vedtekter tilgjengelige i søkbar form.

Mål 4:

Forvaltning av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon som gjelder for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg

Rapport

Jf. omtale under rapporten for mål 1 under kap. 315.

Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS

815 704

604 500

371 850

02

Gebyr-lotterier

8 231

6 821

6 918

04

Gebyr-stiftelser

300

264

267

07

Inntekter ved oppdrag

10 862

7 389

7 648

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

1

16

Refusjon av foreldrepenger

1 063

17

Refusjon lærlinger

63

18

Refusjon av sykepenger

554

Sum kap. 3339

836 778

618 974

386 683

Post 01 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS

Posten gjelder den delen av Norsk Tippings spilleoverskudd som inntektsføres til kulturformål i statsbudsjettet. Forslaget er i samsvar med Regjeringens forslag til ny tippenøkkel, jf. omtale under kapittel 5.

Midler til de ulike formålene fastsettes i henhold til tippenøkkelen etter at det enkelte års spilleoverskudd er fastsatt av Norsk Tippings generalforsamling. Midler til kulturformål utenfor statsbudsjettet og til idrettsformål fordeles ved kongelig resolusjon. Midler til samfunnsnyttig og humanitære organisasjoner fordeles av Lotteritilsynet, etter forskrift om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping. Den resterende delen av spilleoverskuddet til kulturformål blir inntektsført i statsbudsjettet etter at Norsk Tipping AS’ regnskap for foregående spilleår er godkjent av generalforsamlingen. Utgifter til kulturformål blir på samme måte som andre statsutgifter, bevilget over statsbudsjettet. Det er ikke direkte sammenheng mellom utgiftene til kulturformål over statsbudsjettet og størrelsen på de årlige spilleoverskuddene fra Norsk Tipping AS.

Basert på prognosen fra Norsk Tipping AS per juni 2013, vil samlet overskudd til fordeling i 2014 bli om lag 3 350 mill. kroner. Forslaget til ny tippenøkkel for 2014 vil gi en fordeling på 1 876 mill. kroner til idrettsformål og 871 mill. kroner til kulturformål. Av midlene til kulturformål fordeles om lag 499 mill. kroner av Kongen i statsråd. Lotteri- og stiftelsestilsynet fordeler 603 mill. kroner til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.

Departementet anslår at lokale lag og foreninger vil motta om lag 350 mill. kroner i støtte gjennom grasrotordningen i 2014.

Det vil bli satt av inntil 0,5 pst. av spilleoverskuddet fra 2013 til fordeling i 2014 til forskning, informasjon, forebygging og behandling av spilleavhengighet. Fordeling av de avsatte midlene mellom ulike tiltak vil bli fastsatt av Kongen, jf. pengespilloven § 10 annet ledd.

Post 02 Gebyr – lotterier

Posten gjelder inntekter fra gebyrer for bl.a. behandling av søknader om godkjenning og autorisasjon av aktører i lotterimarkedet, jf. kap. 339, post 01. Posten foreslås videreført på samme nivå som for 2013.

Post 04 Gebyr – stiftelser

Posten gjelder registreringsgebyret som stiftelser må innbetale ved første gangs registrering i stiftelsesregisteret, jf. § 3 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 til stiftelsesloven. Årsavgiften for stiftelser blir inntektsført under kap. 5568, post 71. Gebyrinntektene skal, sammen med årsavgiften for stiftelser, dekke kostnader ved drift av Stiftelsestilsynets virksomhet etter stiftelsesloven, herunder driften av stiftelsesregisteret. Posten foreslås videreført på samme nivå som for 2013.

Post 07 Inntekter ved oppdrag

Bevilgningen gjelder inntekter knyttet til oppdragsvirksomheten til Lotteri- og stiftelsestilsynet. Posten foreslås videreført på samme nivå som for 2013, jf. omtale under kap. 339, post 21.

Kap. 5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

71

Årsavgift-stiftelser

19 593

19 784

22 364

72

Vederlag TV2

10 150

10 333

10 509

73

Refusjon-Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

36 701

36 046

36 887

74

Avgift-forhåndskontroll av kinofilm

5 500

5 500

Sum kap. 5568

66 444

71 663

75 260

Kapitlet omfatter årsavgift fra stiftelser, vederlag fra TV 2, refusjoner etter kontroll av pengespill og avgift fra forhåndskontroll av film.

Budsjettforslag 2014

Post 71 Årsavgift – stiftelser

Posten gjelder den årlige avgiften som alle stiftelser registrert i stiftelsesregisteret må betale i henhold til § 4 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 om stiftelsesloven.

Departementet vil endre forskriften slik at avgiftsgrunnlaget for 2014 vil gi en antatt økning av inntektene på om lag 2,6 mill. kroner, til totalt 22,3 mill. kroner. Økningen gir rom for etablering av ny stiftelsesklagenemd og en nødvendig styrking av ressursene til kontroll av stiftelser.

Siden Stiftelsestilsynet ble etablert i 2005 har omfanget av stiftelser i Norge økt betydelig, og den samlede egenkapitalen i stiftelsene har blitt nær fordoblet. Dette innebærer at tilsynsansvaret har blitt større og hver tilsynssak mer kompleks. Det foreslås derfor en omlegging av årsavgiften. Forslaget innebærer at antallet avgiftsklasser øker, og at de nye klassene blir mer progressive slik at de store stiftelsene betaler en større avgift enn tidligere. Dette vil bedre gjenspeile det faktiske ressursbehovet knyttet til kontroll og tilsyn.

Post 72 Vederlag TV 2

Det er inngått en avtale mellom Kulturdepartementet og TV 2 AS som fastsetter at TV 2 AS skal betale et årlig vederlag til de tilskuddsordninger for audiovisuelle produksjoner som forvaltes av Norsk filminstitutt. For 2014 anslås vederlaget fra TV 2 til om lag 10,5 mill. kroner.

Post 73 Refusjoner – pengespill

Posten gjelder refusjoner for utgiftene ved kontroll av spillene til Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS. Bevilgningen er videreført på samme nivå som i 2013.

Post 74 Avgift – forhåndskontroll av film for visning

Gebyret for forhåndskontroll av film er erstattet med en ny avgift med samme formål. Avgiften finansierer Medietilsynets utgifter knyttet til forhåndskontroll av film.

Fotnoter

1.

Ved siden av staten er Oslo kommune største eier med 11,6 pst. De øvrige 10,8 pst. av aksjene er fordelt på ca. 80 kommuner og én bank.

2.

Kilde: Lotteritilsynet

3.

Kilde: Lotteritilsynet

4.

”Avisåret 2012”, Sigurd Høst, Høgskulen i Volda, Møreforskning Volda.

5.

Kilde: Hjelpelinjen for spilleavhengige

6.

Kilde: KUHR-databasen. Tallene inkluderer dataspillavhengige.

7.

Kilde: Lotteritilsynet

8.

Bingo med og uten entreprenør, lotterier over 150 000 kroner i omsetning og meldingslotterier.
Til forsiden