Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og prioriteringer

Norge har et moderne og leveringsdyktig forsvar med høy operativ evne. Et forsvar tilpasset sin tids utfordringer. Langsiktig satsing på forsvarssektoren, kombinert med omfattende omstilling og modernisering, tydelig styring og ansvarlig forvaltning av tildelte ressurser, har resultert i at Forsvaret i dag er et relevant sikkerhetspolitisk instrument som bidrar til å ivareta norske interesser og verdier både nasjonalt og internasjonalt. Norge prioriterer å modernisere og videreutvikle sine militære kapasiteter slik at Forsvaret kan levere bidrag av høy kvalitet hjemme så vel som ute. Det skyldes ikke minst en vedvarende vilje til å satse på Forsvaret og gi forutsigbare og stabile rammevilkår, kombinert med en vilje til stadig fornyelse. I tillegg har omfattende effektivisering og rasjonalisering internt i sektoren vært avgjørende suksessfaktorer i dette arbeidet.

Regjeringen har gjennom mange år jobbet målrettet for å oppnå en mer bærekraftig balanse mellom ressurser, ambisjonsnivå og operativ evne, for å ivareta dagens forsvarsoppgaver og samtidig investere i moderne og fremtidsrettede kapasiteter. Å sikre en høy investeringsandel er et sentralt element i dette. Omstillingen til en moderne og effektiv forsvarsstruktur er i ferd med å bli ferdigstilt. Dette har krevd beslutningsvilje, også der vedtak har vært omstridte og vanskelige. Regjeringen har konsekvent fulgt opp vedtatte planer med nødvendige forslag til bevilgninger og har økt forsvarsbudsjettene i en tid hvor de fleste allierte reduserer. Samlet sett er derfor det norske Forsvaret i en privilegert situasjon sammenlignet med mange andre land. En vedvarende satsing på Forsvaret har gitt en svært kapabel hær med mer enn ti års erfaring fra Afghanistan. Norge har fått en av Europas mest moderne mariner, hvor leveransen av et nytt logistikk- og støttefartøy vil være den siste brikken. Regjeringen har igangsatt tidenes forsvarsinvestering i nye kampfly som vil gi et historisk kapasitetsløft for hele Forsvaret. Heimevernet har blitt betydelig styrket med reelle budsjettøkninger over de senere år. Samtidig drives forsvarssektoren mer effektivt, og betydelige midler er frigjort til investeringer og styrking av operativ virksomhet.

Den vellykkede gjennomføringen av den forrige langtidsplanen for forsvarssektoren, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008), har skapt et solid utgangpunkt for den videre utviklingen. Dette ble fulgt opp i fjorårets budsjett, jf. Innst. 7 S (2012–2013) til Prop. 1 S (2012–2013). Bevilgningsmessig oppfølging, interneffektivisering, stram styring og klare prioriteringer legger således til rette for realisering av de målene som Stortinget sluttet seg til under behandlingen av den nye langtidsplanen.

Forsvarsdepartementet har evaluert forsvarssektorens gjennomføring av langtidsperioden 2009–2012, og sektoren kan vise til høy grad av måloppnåelse. En sammenstilling av resultatene fra gjennomføringen av langtidsperioden 2009–2012 er å finne avslutningsvis i denne proposisjonens del I, 3 Rapport for verksemda 2012.

Regjeringen legger stor vekt på å videreføre denne gode utviklingen og sikre effektiv ressursutnyttelse og god kostnadskontroll gjennom tydelig styring og forsvarlig forvaltning. Fellesskapets midler skal forvaltes på en god og ansvarlig måte. Forsvarets utvikling må derfor være preget av fremsynthet, langsiktighet, forutsigbarhet og tilpasningsevne. Opprettholdelse av et robust og tidsriktig forsvar krever et vedvarende og målrettet fokus for å sikre at Forsvaret har evne til å utføre sine pålagte oppgaver på en effektiv og troverdig måte i fred, krise og krig.

Den nye langtidsplanen for forsvarssektoren ble behandlet i Stortinget 14. juni 2012, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) «Et forsvar for vår tid». Langtidsplanen hviler på en nøktern og stram økonomisk ramme, og en rekke viktige forutsetninger. Målet er å opprettholde en langsiktig bærekraftig balanse og videreutvikle kvaliteten på de leveranser som forsvarssektoren skal frembringe. At denne utviklingen skal skje i et alliert byrdefordelingsperspektiv og i en bredere internasjonal ramme er avgjørende, men også krevende, og fordrer fortløpende avveininger og justeringer etter behov. Regjeringen viderefører en tydelig satsing på forsvarssektoren også i 2014.

Nordområdene er regjeringens fremste strategiske satsingsområde. Regjeringen viderefører i 2014 denne satsingen også innenfor forsvarssektoren, både hva gjelder operativ aktivitet, vedtatte struktur- og organisasjonsendringer og investeringer i fremtidsrettet infrastruktur.

Regjeringens forsvarspolitiske hovedprioritering i 2014 er å følge opp gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren for 2013–2016 i samsvar med Stortingets vedtak. Forslaget til forsvarsbudsjett for 2014 viderefører arbeidet med å realisere langtidsplanens mål gjennom en reell styrking av operativ virksomhet og øvrige prioriterte områder. I 2014 vil regjeringen særlig prioritere å:

• Styrke den operative evnen i Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet,

• styrke investeringene i forsvarssektoren og videreføre arbeidet med hovedleveransen av nye kampfly,

• styrke og videreutvikle forsvarssektorens evne til å bistå det sivile samfunnet og bidra til samfunnssikkerheten,

• styrke evnen til å bidra til IKT-sikkerheten på tvers av samfunnssektorene,

• følge opp veteransatsingen med full kraft,

• starte realiseringen av målsettingene i kompetansereformen og forberede innføring av kjønnsnøytral verneplikt, og

• sluttføre omleggingen av Norges militære bidrag i Afghanistan.

Disse prioriteringene utdypes nærmere i det følgende og i proposisjonens del II, Budsjettforslag.

1.1 Mål og oppgaver i forsvarssektoren

1.1.1 Gjeldende langtidsplan

Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) viste at det er bred enighet om hovedlinjene i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Dette er av stor betydning i en tid der rammebetingelsene for Forsvarets virksomhet endrer seg raskt og den internasjonale utviklingen gjør det krevende å forutse hvilke utfordringer Norge vil stå overfor i tiden fremover. Bred enighet om langtidsplanens mål og virkemidler er også viktig siden vi står overfor store investeringer i årene som kommer, ikke minst anskaffelsen av nye kampfly med tilhørende baseløsning. Kampflyanskaffelsen vil innebære et betydelig kapasitetsmessig løft for Norges evne til å møte fremtidige sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer.

Regjeringen legger vekt på at den videre utviklingen av forsvarssektoren skal baseres på et helhetlig og langsiktig perspektiv for å ivareta en bærekraftig balanse mellom ressurser, oppgaver, ambisjonsnivå og operativ evne. Siden det sikkerhetspolitiske bildet er i kontinuerlig utvikling, må forsvarssektoren kontinuerlig fornyes og tilpasses aktuelle utfordringer.

Hovedformålet med forsvarssektoren er å forsvare Norge og norske interesser og verdier mot eksterne trusler og angrep, i tett samarbeid med allierte land. Med moderne kapasiteter og høy reaksjonsevne skal Forsvaret utgjøre en krigsforebyggende terskel med basis i NATO-medlemskapet, tilpasset den sikkerhetspolitiske situasjonen. Stående militære avdelinger med høy beredskap utgjør kjernen i den nasjonale beredskapen. Denne kjernekapasiteten kan kobles raskt til allierte styrker under NATO-kommando og styrkes ved innkalling av militært utdannet reservepersonell ved behov – eksempelvis hvis en krisesituasjon skulle bli langvarig.

Dagens sikkerhetspolitiske utfordringer er preget av globalisering, fremvekst av nye stormakter og økonomisk maktforskyving som åpner for flere ulike utviklingsretninger i årene som kommer.

Forsvaret skal, innenfor sitt ansvarsområde og i samarbeid med andre nasjonale myndigheter der det er naturlig, bidra til å oppfylle følgende forsvarspolitiske målsettinger:

• Alene og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press,

• gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner med utvetydig forankring i FN-pakten og internasjonalt forsvarssamarbeid, bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet,

• sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte iht. våre allianseforpliktelser, og til å møte ulike typer anslag og angrep for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet, og

• bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

Forsvarets oppgaver er en operasjonalisering av de forsvarspolitiske målsettingene. I behandlingen av inneværende langtidsplan, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), ga Stortinget sin tilslutning til et revidert og oppdatert sett av oppgaver for Forsvaret. Disse oppgavene kan sammenfattes i følgende overskrifter:

1. Utgjøre en krigsforebyggende terskel med basis i NATO-medlemskapet.

2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar.

3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder legge til rette for alliert engasjement om nødvendig.

4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåking og etterretning.

5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter.

6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder.

7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsstøttende operasjoner.

8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området.

9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.

For å løse disse oppgavene trenger Norge et moderne, alliansetilpasset innsatsforsvar som kan møte ulike utfordringer både hjemme og ute. Et slikt forsvar må ha høy kvalitet og kompetanse, fleksibilitet, reaksjonsevne, mobilitet og evne til styrkeoppbygging.Forsvaret må ha evne til å samvirke effektivt med allierte styrker, både for å møte utfordringer i våre nærområder og for å levere relevante bidrag til internasjonale operasjoner. I utgangspunktet vil hovedelementene i Forsvarets struktur bli dimensjonert og videreutviklet for å løse oppgavene 1–7 beskrevet ovenfor. Samtidig skal støtten til det sivile samfunn tas med i vurderingene av innretning og dimensjonering av de enkelte kapasitetene i Forsvaret. Forsvaret av Norge vil alltid være Forsvarets viktigste oppgave, og nordområdene er regjeringens fremste strategiske satsingsområde. Samtidig vil evnen til å kunne delta i internasjonale operasjoner være av vesentlig betydning for utformingen av forsvarsstrukturen, som en del av det kollektive allianseforsvaret og for å kunne bidra til internasjonal fred og stabilitet i videre sammenheng.

1.1.2 Revisjon av forsvars- og beredskapsplaner

Det er avgjørende for forsvarssektorens evne til å ivareta sine oppgaver i sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt at relevante forsvars- og beredskapsplaner er etablert og oppdatert. Regjeringen har de senere år gitt prioritet til et omfattende arbeid med gjennomgang og oppdatering av hovedelementene i det operative planverket knyttet til forsvar av norsk territorium samt oppdatering av beredskapsplaner for styrkeoppbygging av de enkelte avdelingene i Forsvaret. En gjennomgang av ordninger og mekanismer som sikrer at Forsvaret har nødvendig og sikker tilgang til sivile ressurser inngår som en del av dette arbeidet. I tillegg arbeider Forsvarsdepartementet aktivt for at NATO skal videreutvikle generiske forsvarsplaner for våre nærområder. Forsvars- og beredskapsplanarbeidet vil bli gitt prioritet også i 2014. Som en del av dette arbeidet vil en oppdatert analyse av behov for logistikk- og beredskapsbeholdninger få en sentral plass. Formålet med dette arbeidet er å bidra til at Forsvaret sikres nødvendig evne til styrkeoppbygging og utholdenhet i operasjoner.

1.1.3 Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid

En hovedoppgave for Forsvaret er å hevde Norges suverenitet, suverene rettigheter og bidra til å forsvare landet mot ytre angrep. Forsvaret er dermed først og fremst et redskap for militær beredskap og forsvar. For å løse sin hovedoppgave er Forsvaret avhengig av ordninger og mekanismer som sikrer nødvendig og sikker tilgang til sivile ressurser. Dersom den sivile samfunnssikkerheten er truet på en slik måte at politiet eller andre sivile myndigheter alene ikke er i stand til å håndtere situasjonen, kan disse myndigheter anmode Forsvaret om bistand. Dette er i samsvar med gjeldende totalforsvarskonsept.

Forsvarssektoren har en rekke kapasiteter som på anmodning kan bistå i sivile krisesituasjoner, både ved ulykker, naturkatastrofer og terroranslag. Alle Forsvarets tilgjengelige ressurser kan i utgangspunktet bistå for å ivareta den sivile samfunnssikkerheten. Terrorhandlingene 22. juli 2011 aktualiserte behovet for at både sivile og militære ressurser kan settes inn hurtig og effektivt ved alvorlige kriser. Regjeringen har derfor i oppfølgingen særlig vektlagt videreutvikling og styrking av Forsvarets evne til å bistå politiet i terrorsituasjoner.

Flere av kapasitetene i Forsvaret har sivilt rettede oppgaver som en vesentlig del av sin portefølje, særlig innenfor myndighetsutøvelse og overvåking. Eksempler er Kystvaktens ressurskontroll, grensevaktens overvåking av den norsk-russiske grensen, Hans Majestet Kongens Gardes vakthold av kongehuset og Etterretningstjenestens tjenester til en rekke offentlige instanser. Disse oppgavene ivaretas rutinemessig innenfor rammen av forsvarsbudsjettet.

Stortingsmeldinger om samfunnssikkerhet og beredskap mot terror

I 2014 vil regjeringen særlig prioritere å videreutvikle Forsvarets bistand til sivile myndigheters krisehåndtering gjennom oppfølging av Innst. 426 S (2012–2013) til Meld. St. 29 (2011–2012) «Samfunnssikkerhet» og Innst. 425 S (2012–2013) til Meld. St. 21 (2012–2013) «Terrorberedskap».

Meld. St. 29 (2011–2012) og Meld. St. 21 (2012–2013) beskriver regjeringens politikk for å forbedre den nasjonale beredskapen for samfunnssikkerhet. Sistnevnte melding er regjeringens oppfølging av NOU 2012: 14 «Rapport fra 22. juli-kommisjonen», men omhandler også tiltak ved terror mot norske interesser og nordmenn i utlandet i lys av terrorangrepet i Algerie i januar 2013. Den sivile beredskapen er hovedtema i begge disse meldingene, men de omtaler også en rekke tiltak for å forbedre sivil-militær samhandling og forsvarssektorens bidrag til sivil samfunnssikkerhet og sivil krisehåndtering. Oppfølgingen av tiltakene vil ha høy prioritet i 2014.

De to stortingsmeldingene omtaler videre behovet for at Forsvarets ressurser kan settes inn hurtig og effektivt dersom politiet eller andre sivile myndigheter anmoder om slik støtte. Det legges opp til at den reviderte bistandsinstruksen fra 2012, som vektlegger forbedret samhandling mellom Forsvaret og politiet gjennom en rekke ulike tiltak, i løpet av 2014 skal forankres i en ny lov om Forsvarets bistand til politiet. Denne omfatter også Forsvarets selvstendige ansvar for å håndtere luftbårne terroranslag.

Forsvaret kan ved ulykker, kriser og katastrofer gi bistand også til andre sivile myndigheter enn politiet. Det legges opp til at en egen instruks for dette fastsettes i løpet av 2013. Forsvarets evne til slik bistand skal videreutvikles i 2014, bl.a. gjennom dialog, planlegging og øvelser med relevante sivile myndigheter.

Spesialstyrkenes bistandsrolle i den nasjonale kontraterrorberedskapen

Meld. St. 29 (2011–2012) og Meld. St. 21 (2012–2013) omtaler også spesialstyrkenes bistandsrolle i den nasjonale kontraterrorberedskapen. Disse styrkenes evne til å bistå politiet i kontraterroroperasjoner er styrket ved at også Marinejegerkommandoen er satt på nasjonal beredskap fra 1. august 2013. Begge styrkene kan innenfor en nærmere definert klartid nå bistå politiet ved kontraterroroperasjoner innenfor sine definerte oppgaveporteføljer. Spesialstyrkenes oppfølging av oppdragene i nært samarbeid med politiet vil ha høy prioritet i 2014.

Gjennomgang av Heimevernet, Sivilforsvaret og Politireserven

Et regjeringsoppnevnt utvalg som gjennomgikk Heimevernet, Sivilforsvaret og Politireserven leverte sin anbefaling i april 2013. Gjennomgangen hadde som formål å vurdere om dagens organisering, samordning og anvendelse av de statlige forsterkningsressursene er hensiktsmessig for å ivareta samfunnssikkerhetsmessige behov i fredstid. Utvalget anbefaler en tydeligere bruk av Heimevernet til støtte for politiet i vakt- og sikringsoppdrag. Dette er i tråd med 22. juli-kommisjonens vektlegging av Heimevernet som en nøkkelressurs for å støtte politiets sikring av viktige objekter. Regjeringen har i Prop. 73 S (2011–2012) allerede lagt til grunn at Heimevernet skal videreutvikles med et sterkere og tydeligere fokus på vakthold og sikring. Anbefalingen fra utvalget vil derfor følges opp som del av øvrige tiltak for å øke den operative evnen til Heimevernet, bl.a. knyttet til bistand til politiet og Forsvarets selvstendige ansvar for objektsikring.

Forsvarets helikopterressurser ved sivile kriser

Det ble i 2011 reetablert militær helikopterberedskap på Rygge. I 2013 er det også etablert helikopterberedskap på Bardufoss. Helikoptrene på Rygge kan fra 1. januar 2013 også støtte politiet med håndhevelsesbistand, mens det fra Bardufoss kan ytes transport knyttet til alminnelig bistand. Også Forsvarets øvrige tilgjengelige fly- og helikopterressurser vil på anmodning kunne støtte sivile myndigheter i sivile krisesituasjoner.

Samarbeid mellom etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene

Meld. St. 21 (2012–2013) omtaler etablering av et felles kontraterrorsenter i lokalene til Politiets sikkerhetstjeneste, med bemanning fra Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten. Et slikt senter er besluttet etablert i 2013. Samarbeidet mellom Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Etterretningstjenesten vil bli videreutviklet i 2014. De tre tjenestene la frem sin første samordnede risiko- og trusselvurdering i 2013. Dette vil bli videreført i 2014.

Det digitale rom

Den teknologiske utviklingen er en viktig faktor i moderniseringen og fornyingen av Forsvaret. Moderne krigføring krever god evne til å operere integrert på tvers av forsvarsgrener, og sammen med allierte og partnere. Utviklingen av et nettverksbasert forsvar innebærer bruk av informasjonsteknologi for å knytte kapasiteter og aktører sammen i nettverk. Samtidig som avansert teknologi bidrar til å styrke Forsvarets operative evne, kan den også medføre økt sårbarhet. Svikt i informasjons- og kommunikasjonssystemene kan oppstå som følge av teknisk og menneskelig feil, men også som følge av målrettede angrep. Trusselen mot samfunnets IKT- systemer som følge av slike angrep, er stor og økende, og metodene blir stadig mer avanserte.

Regjeringen vil i 2014 styrke forsvarssektorens arbeid med å redusere sårbarhetene i det digitale rom gjennom oppfølging av nødvendige sikkerhetstiltak. Forsvaret skal være forberedt på å håndtere digitale angrep som rammer egne systemer.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skal videreutvikles. Helt sentralt vil være å styrke og videreutvikle NSM som et nasjonalt fagmiljø for IKT-sikkerhet, styrke informasjons- og objektsikkerhetsarbeidet, tilsynskapasiteten samt interne og eksterne kompetansemiljøer.

Håndtering av kriminelle handlinger i det digitale rom er et politiansvar. Forsvaret kan yte bistand til sivile myndigheter ved cyberangrep. Bistanden følger de samme prinsipper som for annen militær bistand til sivil samfunnssikkerhet. Forsvarets rolle kan bl.a. være faglig rådgivning og støtte fra enheter med særskilt kompetanse og materiell.

Samhandling og informasjonsutveksling med sivile myndigheter

Det fremgår av Meld. St. 29 (2011–2012) og Meld. St. 21 (2012–2013) at regjeringen vil sørge for at sivil-militær samhandling skal gis økt prioritet gjennom målrettet øvings-, kurs-, og treningsvirksomhet. Forsvarsdepartementet og Forsvaret vil i 2014 videreføre oppfølgingen av dette gjennom øvingsarenaer som involverer strategisk, operasjonelt og taktisk nivå samt informasjonsutveksling mellom Forsvaret og sivile myndigheter. Dette vil bidra til økt og gjensidig innsikt i virksomhet, kompetanse og ressurser. De etablerte liaisonordningene er viktige bindeledd mellom Forsvaret og politiet, både i det daglige og ved kriser. Kontaktfora og nettverk skal følges opp, bl.a. gjennom aktiv deltakelse i Sentralt totalforsvarsforum, fylkesberedskapsrådene og møter på ulike nivå mellom Forsvaret, politiet og andre sivile myndigheter. Forsvaret deltar i et arbeid under ledelse av Fiskeri- og kystdepartementet, som etablerer det nasjonale maritime overvåkingssystemet BarentsWatch. Kystvakten vil gjennom avtaler og utveksling av informasjon videreutvikle myndighetsutøvelse og samhandling med andre relevante offentlige aktører. Forsvaret vil legge til rette for å kunne kommunisere med politiet på nødnett der dette er påkrevd og hensiktsmessig. Forsvaret har unike kapasiteter for eksplosivsrydding, og bidrar årlig med vesentlig støtte til sivile myndigheter på dette området. Etablerte ansvarsforhold og roller legges til grunn for denne bistanden. Forsvarets bidrag til den omfattende eksplosivryddingen i Harstad havn er et aktuelt eksempel. En arbeidsgruppe har lagt frem en rapport om ansvarsforhold knyttet til eksplosivrydding, og Forsvarsdepartementet vil bidra i Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging av denne.

Gradert samband mellom departementene

Det vil være behov for å dele gradert informasjon mellom samfunnssektorer, ikke minst under kriser og i beredskapssammenheng. Regjeringen har besluttet å etablere høygradert samband mellom departementene samt mellom departementene og relevante underliggende virksomheter. Forsvarssektoren er allerede i gang med å oppgradere sin plattform for høygradert informasjon og vil støtte etableringen av tilsvarende kommunikasjonsløsninger mellom departementene og hos andre brukere. Implementeringen av Forsvarets system er vurdert som en god løsning ut fra sikkerhetshensyn og hensynet til robusthet ved ev. bortfall av kritisk infrastruktur i sivil sektor.

En ny felles løsning for elektronisk lavgradert informasjon for og mellom departementene utredes av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Løsningen skal kunne benyttes av Statsministerens kontor og alle departementene. I mellomtiden skal Forsvarsdepartementets løsning for lavgradert datakommunikasjon benyttes i departementene, og dette er i ferd med å tas i bruk. For å ivareta behovet for lavgradert talesamband er regjeringen i ferd med å iverksette en løsning for kryptert mobiltelefoni.

1.1.4 Personell og kompetanse

Kompetansereformen

Arbeidet med kompetansereformen i forsvarssektoren videreføres i 2014 med full tyngde, basert på Stortingets behandling av Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid».

Hovedmålsettingen for forsvarssektorens personellpolitikk er å styrke evnen til å rekruttere, beholde og videreutvikle både militær og sivil kompetanse, tilpasset sektorens behov og oppgaver. Dette er samtidig en av sektorens viktigste strategiske utfordringer.

Den betydelige vektleggingen av personell- og kompetanseområdet har flere viktige grunner. For det første er videreutvikling av dette området en avgjørende faktor for at innsatsforsvaret fortsatt skal lykkes i en verden i endring. For det andre har personell- og kompetanseområdet i begrenset grad gjennomgått en helhetlig og systematisk analyse og utvikling som del av omstillingen til innsatsforsvaret. For det tredje tilsier arbeidsmarkedet at sektoren vil møte økt konkurranse om kompetanse i fremtiden.

Noe av det viktigste blir å finne gode mekanismer for å rekruttere medarbeidere fra et bredere segment i samfunnet. Organisasjonen skal preges av større mangfold, økt fleksibilitet i anvendelse av personellet og kompetanseflyten mellom forsvarssektoren og resten av samfunnet skal styrkes. Det skal legges til rette for utvikling av nødvendig dybdekompetanse og spesialisering. Spesialisering krever også styrket kompetanse på flere områder. Dette innebærer bl.a. at sivil kompetanse skal rekrutteres og benyttes der slik kompetanse kan være avgjørende for å sikre effektiv og forsvarlig forvaltning, eksempelvis på områdene budsjett og økonomistyring.

Bredere rekruttering, en toveis kompetanseflyt med samfunnet for øvrig, mer fleksible karriereløp, og et bedre samsvar mellom individets kompetanseutvikling og organisasjonens kompetansebehov vil være sentrale komponenter i reformen.

Overordnet mål for reformen er å utvikle forsvarssektoren til en moderne kompetanseorganisasjon. For å sikre en helhetlig tilnærming og gjennomføring av reformen skal en felles HR-strategi for sektoren implementeres i 2014. HR-strategien skal understøtte sektorens overordnede mål, og bidra til at personell- og kompetanseområdet inngår i sektorens kontinuerlige langtidsplanlegging og årlige styringsprosesser.

En annet sentral prosess som skal videreføres i regi av Forsvarsdepartementet, er arbeidet med å utrede og fremme forslag til alternative rammeverk for fremtidige personellordninger, herunder befalsordningen, med sikte på å ferdigstille en anbefaling i 2014. Målsettingen med dette arbeidet er å få en mer helhetlig sammenheng mellom personellordningene for å bl.a. understøtte behovet for effektiv bevegelse av kompetanse, innad og på tvers av personellkategoriene. Sektorens behov for spesialistkompetanse og fleksibilitet må også ivaretas.

Forsvarsdepartementet skal også i 2014 fortsette arbeidet med å gå gjennom Forsvarets lønns- og incentivordning. Arbeidet planlegges avsluttet ultimo 2014.

Andre sentrale virkemidler for reformen, og som vil ha fokus i 2014, er bl.a. innføring av verktøy og metodikk for strategisk kompetansestyring, mer systematisert leder- og medarbeiderutvikling samt strategiske allianser og samarbeid med sivil sektor. Utvikling og anvendelse av kompetanse skal styres av organisasjonens behov.

Alle etater vil fortsatt ha et særskilt fokus på kort- og langsiktige tiltak for å rekruttere og beholde konkurranseutsatt sivil og militær kompetanse.

Forsvaret vil i 2014 videreføre arbeidet med karriere- og tjenestegjøringsplaner for alle ansatte og vil videreutvikle et karriereskiftsystem, som vil sikre en verdig og god overgang til annen virksomhet ved fullført tjeneste eller kontrakt i Forsvaret. Egne prosjekter for tidligere ansatte og re-rekruttering til sektoren ble igangsatt i 2013.

Forsvaret vil legge til rette for å videreføre og, om mulig, øke andelen sivile og militære lærlinger. Det skal vurderes ordninger og tiltak som gjør Forsvaret bedre i stand til å ivareta, utvikle og benytte den kompetansen som lærlingene representerer. Lærlinger kan også være en nyttig kilde til rekruttering av teknisk kompetanse og annen etterspurt kompetanse Forsvaret har behov for.

Forsking innenfor HR og oppfølging av veteraner videreføres, og det er satt av egne midler til ny forskning ifm. kompetansereformen. En oppdatert forskningsstrategi som øker fokuset på å fremskaffe bedre kvantitative og kvalitative data på personellområdet legges til grunn for den videre forskningen. Hensikten er med bl.a. å skape større grad av faktabasert beslutningsstøtte for strategiske HR-aktiviteter i forsvarssektoren.

Kompetansereformen skal også styrke Forsvarets operative evne på det beredskapsmessige området. Som en følge av ordningen med et styrkeoppbyggingsbasert innsatsforsvar har ikke alt personell med daglig virke i Forsvaret tjeneste i såkalt stridende stillinger. Et utvalg av disse vil, som ledd i ev. styrkeoppbygging, sikres kompetanse til å bekle øremerkende stillinger i styrkestrukturen. I tillegg er det behov for ordninger som sikrer tilgang på personell som ikke tjenestegjør daglig i Forsvaret, herunder kompetent befal og ferdigutdannede soldater, for å bekle stillinger i styrkestrukturen. Personellgruppene forvaltes av Vernepliktsverket, som også besørger systemer for innkalling av slikt personell.

Kjønnsnøytral verneplikt

Fredag 14. juni 2013 behandlet Stortinget innføring av kjønnsnøytral verneplikt i Norge. 100 år etter at kvinner fikk stemmerett, vedtok Stortinget å innføre militær verneplikt også for kvinner. Det var en historisk dag for likestillingen og for Forsvaret.

Flere kvinner vil gi Forsvaret større bredde, flere gode hoder og økt operativ evne. Kvinner gjør kort og godt Forsvaret bedre. Innføring av kjønnsnøytral verneplikt er derfor en seier for likestilling generelt og for Forsvaret spesielt. Det bringer oss et langt skritt videre i arbeidet med å sikre et forsvar for en ny tid.

Lovarbeidet og øvrig arbeid med å forberede innføring av kjønnsnøytral verneplikt skal videreføres. Målsettingen er å fremme en lovproposisjon til Stortinget i 2014 om nødvendige lovendringer ved innføring av kjønnsnøytral verneplikt, og at lovendringen iverksettes i 2015.

Veteraner

Arbeidet med oppfølging og ivaretakelse av personell før, under og etter tjeneste i utenlandsoperasjoner videreføres med full kraft i 2014. Implementering av tiltakene i handlingsplanen «I tjeneste for Norge» fortsetter utover planperioden. De implementerte tiltakene vil fra 2014 være en del av ordinær virksomhet. Handlingsplanen evalueres første halvdel av 2014. Erfaringene, sammen med funn fra gjennomførte undersøkelser, herunder Levekårsundersøkelsen (SSB), skal danne grunnlag for utviklingen av et nytt politisk dokument. Regjeringen legger opp til å videreføre, og å styrke, det tverrsektorielle og interdepartementale samarbeidet utover 2013. Som et ledd i fortsatt fokus på ivaretakelse og anerkjennelse av veteraner, vil regjeringen spesielt vektlegge tiltak knyttet til helse, familie, arbeid og bolig.

Pilotprosjekt Østerdalen, som er et samarbeid mellom Forsvaret, NAV og kommunene Åmot og Elverum vil bli ferdigstilt i 2014. Prosjektets mål er å utprøve modeller for samarbeid i kommunenes førstelinjetjeneste innenfor fagområdene NAV, helse og omsorg, barn og familier. Erfaringene fra prosjektet skal bidra til kompetanseheving i landets kommuner.

Kompetanse- og erfaringsutveksling med andre nasjoner vil videreføres, spesielt innenfor rammen av Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO).

Regjeringen vil videreutvikle behandlingstilbudet til veteraner med psykososiale lidelser. Det skal sikres et godt tilbud i alle landsdeler. Arbeidet vil bli fulgt opp gjennom et nært samarbeid mellom berørte myndigheter og iht. etablerte ansvarslinjer.

Det interdepartementale arbeidet skal videreføres og videreutvikles.

Verneplikten

Ved behandlingen av Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid» vedtok Stortinget å innføre kjønnsnøytral verneplikt, og har bedt regjeringen legge frem forslag til nødvendige lovendringer. Målsettingen er å fremme en lovproposisjon om kjønnsnøytral verneplikt til Stortinget i 2014, og lovendringen planlegges iverksatt fra 2015.

Verneplikten er en viktig rekrutteringskilde, og skal sikre Forsvaret stabil tilførsel av godt egnet personell og bidra til Forsvarets operative evne. Verneplikten er en grunnpilar for Forsvaret, og antallet vernepliktige til førstegangstjeneste videreføres i 2014 på om lag samme nivå som i 2013. Omleggingen av Luftforsvaret til færre baser kan på sikt medføre et noe redusert behov for mannskaper. Prøveprosjektet med 18 måneders førstegangstjeneste i Hæren videreføres.

Ny sesjonsordning, med todeling av klassifikasjonsprosessen og sesjonsplikt for både kvinner og menn, er iverksatt. Det forventes at trenden med redusert frafall før og under førstegangstjenesten fortsetter. Evaluering av ny sesjonsordning planlegges gjennomført i 2014, parallelt med at Forsvaret forbereder innføring av kjønnsnøytral verneplikt fra 2015. Som en viktig del av det helhetlige arbeidet med å forberede den praktiske gjennomføringen av Stortingets vedtak om kjønnsnøytral verneplikt er det nødvendig med økt innsats for å sørge for at personlig bekledning og utstyr til soldatene, samt forlegninger, er tilpasset en endret sammensetning av vernepliktsmassen. Dette vil bli ivaretatt som en integrert del av prosessen for å sikre fremtidsrettede materiell- og EBA-løsninger.

I tråd med den fortsatte satsingen på å øke antallet kvinner i Forsvaret legger tiltakene skissert i St.meld. nr. 36 (2006–2007) «Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret» grunnlaget for det videre arbeidet. Samtidig vurderes nye tiltak.

1.2 Den videre utviklingen av Forsvaret 2013–2016, samt perioden for kampflyanskaffelsen

1.2.1 Økonomiske rammer og forutsetninger for perioden 2013–2016, samt perioden for kampflyanskaffelsen

Med grunnlag i Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) legger regjeringen opp til en betydelig satsing på forsvarssektoren de kommende årene. Den desidert største satsingen gjelder fornying av kampflyvåpenet og etablering av tilhørende baseløsning. Imidlertid er det også lagt opp til andre ambisjonsøkninger, særlig innenfor Hæren, Heimevernet, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. For å nå disse ambisjonene vil det være avgjørende at de økonomiske effektene av de tiltakene som langtidsplanen bygger på, og som Stortinget har sluttet seg til, realiseres fullt ut. Tiltakene omfatter:

• En reell videreføring av bevilgningsnivået i saldert budsjett 2012 for perioden 2013–2016,

• en midlertidig bevilgningsøkning til kampflyanskaffelsen med baseløsning på 4,5 mrd. 2012-kroner fordelt med 1,5 mrd. 2012-kroner i 2015 og 3,0 mrd. 2012-kroner i 2016,

• en gradvis reduksjon i merutgiftene til norske styrker i Afghanistan, som forutsettes å kunne frigjøre til sammen 634 mill. 2012-kroner årlig fra og med 2016,

• innsparinger gjennom varige effektiviseringstiltak internt i sektoren, som forutsettes å kunne frigjøre mer enn 160 mill. 2012-kroner i årlige driftsutgifter. I 2016 forutsettes det at dette akkumulert utgjør 640 mill. 2012-kroner innenfor Forsvaret og 52 mill. 2012-kroner fra øvrige virksomheter i sektoren,

• innsparinger gjennom struktur- og reformtiltak som i løpet av perioden 2013–2016 forutsettes å kunne frigjøre 60 mill. 2012-kroner i årlige driftsutgifter, og ytterligere 100 mill. kroner frem mot 2020, og

• gjennom å omprioriterere og utsette enkelte planlagte investeringsprosjekter i Forsvaret å frigjøre i overkant av 11,7 mrd. 2012-kroner innenfor den samlede prosjektporteføljen i perioden frem til 2021, for å skape økt økonomisk handlingsrom for kampflyanskaffelsen med baseløsning.

Kampflyanskaffelsen med baseløsning

Regjeringen har lagt til grunn en leveranseplan for hovedanskaffelsen av kampfly som innebærer at det vil anskaffes seks fly hvert år fra 2017 til 2024, totalt inntil 48 fly. Med anskaffelsen av fire fly til treningsformål som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. 441 S (2010–2011) til Prop. 110 S (2010–2011), vil Norge anskaffe inntil 52 F-35 kampfly. Endelig beslutning om anskaffelse av de siste seks av disse kampflyene tas etter at de første 42 kampflyene er bestilt.

Regjeringen legger opp til en midlertidig økning av forsvarsrammen i intervallet 22–28 mrd. 2012-kroner over anskaffelsesperioden til nye kampfly med baseløsning. I tillegg skal en betydelig del av utgiftene til kampflyanskaffelsen dekkes innenfor den eksisterende forsvarsrammen gjennom omprioriteringer og utsettelser av enkelte planlagte investeringsprosjekter i Forsvaret. Utover en reell videreføring av bevilgningsnivået i saldert budsjett 2012 for perioden 2013–2016, legges det til grunn en samlet midlertidig økning i planperioden 2013–2016 knyttet til kampflyanskaffelsen på 4,5 mrd. 2012-kroner, fordelt med 1,5 mrd. 2012-kroner i 2015 og 3 mrd. 2012-kroner i 2016.

Kampflyanskaffelsen med baseløsning har avgjørende betydning for Norges sikkerhet og forsvar, og vil ha store konsekvenser for forsvarsstrukturen og forsvarsøkonomien i mange tiår fremover. Det blir derfor avgjørende for den videre utviklingen av en bærekraftig forsvarsstruktur at den midlertidige styrkingen av forsvarsrammen som denne anskaffelsen krever, blir gjennomført fullt ut. Dette er viktig for å unngå uakseptable konsekvenser for den samlede forsvarsstrukturen og for en fortsatt bærekraftig balanse mellom ressurser, oppgaver, ambisjonsnivå og operativ evne.

Nordområdesatsing

Nordområdene er regjeringens fremste strategiske satsingsområde. Regjeringen viderefører i 2014 denne satsingen også innenfor forsvarssektoren, både hva gjelder operativ aktivitet, vedtatte struktur- og organisasjonsendringer og investeringer i fremtidsrettet materiell og infrastruktur.

Kontinuerlig langtidsplanlegging

De politisk vedtatte ambisjonsøkningene i langtidsplanen for Hæren, Heimevernet, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet forutsetter en styrking av disse områdene gjennom frigjøring av ressurser ifm. endringen av innretningen på de norske styrkebidragene i Afghanistan. Økte utgifter ifm. innfasing og driftsetting av de nye fregattene, korvettene og transportflyene samt mottak og innfasing av maritime helikoptre dekkes inn gjennom planlagte effektiviseringstiltak og struktur- og reformtiltak i forsvarssektoren. Disse ambisjonsøkningene er dermed forutsatt inndekket innenfor en reell videreføring av bevilgningsnivået forsvarssektoren hadde i 2012.

Operasjoner i utlandet

Når det gjelder merutgifter knyttet til militære operasjoner i utlandet, har regjeringen lagt opp til at det årlige bevilgningsnivået på budsjettkapittel 1792 skal være på 600 mill. 2012-kroner ved utgangen av planperioden. Inndekning av merutgifter til ev. nye styrkebidrag til operasjoner i utlandet utover planforutsetningen tas det stilling til i hvert enkelt tilfelle, og inndekningen av merutgifter vil inngå som en del av beslutningen om slik deltakelse.

Helhet og bærekraft er avgjørende

Stortinget og regjeringen har gjennom behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren – der ressurser, oppgaver, ambisjonsnivå og operativ evne er prioritert i en helhetlig sammenheng – lagt rammene for sektorens utvikling i planperioden. I langtidsplanen er hensynet til å sikre fortsatt bærekraft i et langsiktig perspektiv avgjørende, og det er derfor helt sentralt at de økonomiske forutsetningene i langtidsplanen følges opp. Ev. ytterligere satsinger eller ambisjonsøkninger utover langtidsplanen må ledsages enten av bevilgningsøkninger eller omprioritering av ressurser gjennom en eksplisitt reduksjon i ambisjonsnivået på andre områder slik at den samlede balansen i langtidsplanen ikke undergraves.

Både Hæren og Sjøforsvaret er nå konsentrert til to steder i landet, ett i nord og ett i sør. Det er bred enighet i Stortinget om hovedbasen for Luftforsvaret og forutsetningen for en god gjennomføring er nå lagt.

1.2.2 Status etter første år i planperioden (prognose for 2013)

Innenfor landforsvaret er både Heimevernet og Hæren blitt styrket i 2013. Hæren ble ressursmessig styrket for å kunne videreføre det gode trenings- og øvingsnivået samt fortsette innfasingen av nytt og moderne materiell. Heimevernet ble i forrige langtidsperiode systematisk bygget opp med mer trening, øving og utrustning. Den positive utviklingen er forsterket i budsjettet for 2013, og Heimevernet er ytterligere styrket med 60 mill. kroner ifm. Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 2013. Denne styrkingen legger til rette for mer trening, utrustning og kompetanseheving. Dermed vil totalt 145 heimevernsområder (60 pst.) gjennomføre årlig trening. Samlet sett øker Heimevernets operative evne også i 2013.

Luftforsvaret skal i de kommende årene gjennomføre store strukturendringer, og 2013 benyttes hovedsakelig til å forberede disse endringene. I 2013 ble den permanente helikopterberedskapen på Rygge utvidet til å omfatte håndhevelsesbistand og ble gjort permanent. I tillegg er helikopterberedskap i Nord-Norge etablert. Denne består av to Bell 412 som på anmodning kan bistå politiet innenfor alminnelig bistand iht. Bistandsinstruksen. Dette gir bedre beredskap til landsdelen og bidrar til å utnytte samfunnets felles ressurser på best mulig måte.

I Sjøforsvaret fortsetter innfasingen av fregatter og korvetter, med tilhørende oppnåelse av økt operativ kapasitet. En fornying av Kystvaktens struktur og fartøysoppdateringer er videreført i 2013. Som planlagt er Reine-klassen overført fra Heimevernet til Sjøforsvaret, hvorav ett fartøy disponeres av Kystvakten.

Stortinget har ved behandlingen av Innst. S 490 (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) sluttet seg til regjeringens forslag om å opprette en felles ledelse av Forsvarets spesialstyrker og å overføre spesialstyrkeenhetene i Hæren og Sjøforsvaret til det nye virksomhetsområdet. Dette innebærer etablering av en driftsenhet i Forsvaret der sjefen for Forsvarets spesialstyrker ivaretar virksomhetsstyringen, den særskilte styrkeproduksjonen og den støttevirksomheten som allerede i dag ivaretas av spesialstyrkene. Dette muliggjør en helhetlig utvikling av spesialstyrkene og bedret ressursutnyttelse. Personellet i spesialstyrkene vil fortsatt bli rekruttert fra hele Forsvaret og skal opprettholde sin forsvarsgrensmessige tilknytning. Ansvaret for nivådannende utdanning og karriereutvikling skal ligge til respektive generalinspektører for forsvarsgrenene. Marinejegerkommandoen ble satt på nasjonal beredskap fra 1. august 2013 for på anmodning å kunne bistå politiet i løsningen av kontraterroroppdrag innenfor rammene av dagens oppgaveportefølje.

Langtidsplanen legger opp til at forsvarssektorens kapasitet innenfor cyberområdet styrkes. For at Forsvarets kapabiliteter skal kunne operere koordinert og integrert er sikre kommunikasjonsløsninger med stor båndbredde en forutsetning. Modernisering, effektiv drift og beskyttelse av Forsvarets informasjonsinfrastruktur er dermed et viktig satsingsområde. Dette inkluderer økt kapasitet og sikker tilgang på satellittbasert kommunikasjon, utvidet evne til å bygge helhetlig situasjonsbilde, og økt integrasjon av kommando og kontroll, og ildledningssystemer.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet fikk et betydelig budsjettløft i 2013. Dette hever den nasjonale evnen til effektivt å håndtere angrep mot samfunnskritisk infrastruktur. Samtidig bidrar styrkingen til økt kapasitet til analyse av skadevare og strategisk analyse av IKT-risikobildet.

ISAF-operasjonen (International Security Assistance Force) i Afghanistan skal avsluttes ved utgangen av 2014, og alle ISAF-nasjoner er i ferd med å redusere sine styrkebidrag og tilpasse bidragene til afghansk overtakelse av sikkerhetsansvaret. Den norske innsatsen i Faryab ble avsluttet i september 2012 og medførte en betydelig reduksjon av antallet norsk personell i Afghanistan. Det norske bidraget er ytterligere redusert gjennom 2013. Det er også gjennomført reduksjoner i bemanningen ved våre øvrige styrkebidrag i Afghanistan. Ved årsskiftet 2013/2014 er det samlede norske bidraget planlagt til om lag 200 personer. Norge vil i 2014 fortsette med militære opplærings- og rådgivningsbidrag i Afghanistan, samtidig som nedtrappingen av omfanget på det samlede norske styrkebidraget skal ferdigstilles frem mot utgangen av 2014.

1.3 Økonomiske rammer for 2014

Regjeringens budsjettforslag for 2014 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 43 008,6 mill. kroner og inntektsramme på 5 449,8 mill. kroner.

De budsjettmessige endringene er utdypet i det følgende.

1.4 Hovedprioriteringer i 2014

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2014 legger til rette for å videreføre arbeidet med å realisere målsettingene i langtidsplanen for forsvarssektoren i tråd med Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). I langtidsplanen prioriteres tiltak for å styrke den operative evnen og sikre en fortsatt bærekraftig balanse mellom ressurser, oppgaver, ambisjonsnivå og operativ evne. De bevilgningsmessige forutsetningene som langtidsplanen bygger på, følges opp i budsjettforslaget for 2014. Regjeringen foreslår at merutgiftene knyttet til å sette Marinejegerkommandoen på nasjonal beredskap (8,5 mill. kroner årlig) dekkes ved en tilsvarende reduksjon av kap. 1719, post 43, Til disposisjon for Forsvarsdepartementet. Denne posten er til dekning av uforutsette utgifter som krever rask avklaring, og en reduksjon vil derfor ikke berøre det finansieringsmessige grunnlaget for langtidsplanen. Samtidig fortsetter forsvarssektoren arbeidet med viktige struktur- og organisasjonstiltak samt realisering av planlagte effektiviseringstiltak. Dette vil sammen med frigjorte midler som følger av reduksjonen i merutgiftene til utenlandsoperasjoner, sikre realiseringen av målsettingene i langtidsplanen.

Forslaget til forsvarsbudsjett for 2014 innebærer en nominell økning på 784,3 mill. kroner. I løpet av 2014 vil det i tillegg bli gitt kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2014. Utenom pris-, lønns- og soldatkompensasjon og andre tekniske endringer utgjør forslaget til bevilgningsramme en reduksjon på forsvarsbudsjettet i 2014 på 166 mill. kroner (0,39 pst.). Reduksjonen skyldes bortfall av engangsbevilgninger til særskilt sikring av lokalene til Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet, engangsbevilgning knyttet til tiltak hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NorCERT) og netto reduksjon i inntekter.

I samsvar med forutsetningene i langtidsplanen frigjøres ytterligere ressurser i 2014 til oppfølging av langtidsplanen gjennom nedtrapping av våre styrkebidrag til ISAF-operasjonen i Afghanistan og effektiviseringstiltak. Sammenlignet med 2013-nivået budsjetteres det med at ytterligere 519 mill. kroner kan omfordeles til oppfølging av prioriterte områder i langtidsplanen, til norsk deltakelse i FN-operasjonen United Nations Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali (MINUSMA) og til en midlertidig styrking av Etterretningstjenesten utover styrkingen som er forutsatt i langtidsplanen.

Regjeringens hovedprioriteringer i forslaget til forsvarsbudsjett for 2014 skal bidra til å realisere målsettingene i langtidsplanen for forsvarssektoren gjennom å:

• Styrke den operative evnen i Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet. Driftsbudsjettene til Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet økes i 2014. Dette muliggjør en fortsatt styrking av Hærens tilgjengelighet, innsatsevne og kvalitet for nasjonal og internasjonal oppdragsløsning med flere årsverk og økte bevilgninger til materielldrift i brigadestrukturen i Nord-Norge. Videre styrkes materielldriften i Sjøforsvaret og Luftforsvaret i takt med innfasingen av nye materiellsystemer som fregatter, korvetter, transportfly og maritime helikoptre. Heimevernet styrkes med vekt på økt trening og øving, flere kompetansegivende kurs og bedre utrustning av befal og mannskaper. Styrkingen legger til rette for at trening og øving i Heimevernet allerede i 2014 kommer opp på det nivået som var planlagt nådd først i 2016 iht. til inneværende langtidsplan.

• Styrke investeringene i forsvarssektoren og videreføre arbeidet med hovedleveransen av nye F-35 kampfly. Regjeringen legger vekt på å opprettholde et høyt investeringsnivå for å sikre fortsatt fornying og modernisering av Forsvaret. Dette er avgjørende for å sikre bærekraft og opprettholde et tidsriktig forsvar med evne til å løse pålagte oppgaver. Hoveddelen av materiellinvesteringsmidlene vil også i 2014 gå med til å videreføre prosjekter der leveransene allerede er påbegynt. I tråd med Stortingets vedtak vil det anskaffes inntil 52 nye kampfly. Av de 10 flyene som Stortinget så langt har gitt fullmakt til å bestille (fire fly til treningsformål og de seks første flyene i hovedleveransen), er fire allerede satt i bestilling. I denne proposisjonen ber regjeringen om Stortingets fullmakt til å kunne bestille ytterligere seks fly i hovedleveransen og dermed videreføre arbeidet med å realisere en helt avgjørende del av Forsvarets fremtidige struktur.

• Styrke og videreutvikle forsvarssektorens evne til å bistå det sivile samfunnet og bidra til samfunnssikkerheten. I 2014 vil regjeringen prioritere å videreutvikle Forsvarets evne til på anmodning å kunne yte bistand til sivile myndigheters krisehåndtering gjennom oppfølging av Innst. 426 S (2012–2013) til Meld. St. 29 (2011–2012) og Innst. 425 S (2012–2013) til Meld. St. 21 (2012–2013). I 2013 etablerte regjeringen helikopterberedskap for håndhevelsesbistand på Rygge. I tillegg besluttet regjeringen å etablere helikopterberedskap for alminnelig bistand på Bardufoss og å sette Marinejegerkommandoen på nasjonal beredskap innenfor dagens oppgaveportefølje. Regjeringen foreslår å videreføre disse beredskapstiltakene i 2014. Den reviderte bistandsinstruksen fra 2012 skal i løpet av 2014 forankres i en ny lov. Samarbeidet mellom Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Etterretningstjenesten vil bli ytterligere videreutviklet i 2014.

• Styrke evnen til å bidra til IKT-sikkerheten på tvers av samfunnssektorene. Regjeringen foreslår også i 2014 en betydelig bevilgningsøkning til NSM. Sentrale prioriteringer er å styrke og videreutvikle NSM som et nasjonalt fagmiljø for IKT-sikkerhet, styrke IKT-sikkerhetsarbeidet samt NSMs kontroll- og tilsynsaktivitet, herunder etatens tverrsektorielle ansvar for håndtering av alvorlige IKT-hendelser.

• Starte realiseringen av målsettingene i kompetansereformen og forberede innføring av kjønnsnøytral verneplikt. Arbeidet med kompetansereformen i forsvarssektoren vil videreføres med full tyngde i 2014 i samsvar med Stortingets behandling av Innst. 382 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013). Det er lagt en helhetlig plan for gjennomføring av reformen som følges opp av Forsvarsdepartementet. Arbeidet med å følge opp Stortingets vedtak om innføring av kjønnsnøytral verneplikt vil bli høyt prioritert i 2014. Målsettingen er å fremme en lovproposisjon til Stortinget i 2014, slik at lovendringen kan iverksettes fra 2015. Forsvaret vil parallelt med lovarbeidet forberede den praktiske innføringen av kjønnsnøytral verneplikt.

• Sluttføre omleggingen av Norges militære bidrag i Afghanistan. Prosessen med å overføre sikkerhetsansvaret til afghanske sikkerhetsstyrker skal være fullført innen utgangen av 2014. Det samlede norske styrkebidraget er de siste to årene mer enn halvert. Fra norsk side planlegges det med styrt avvikling av engasjementet i Nord-Afghanistan. Som ledd i dette planlegges flytting av et tilpasset nasjonalt ledelses- og støtteelement til Kabul-området i løpet av 2014. Nedtrappingen av omfanget på det samlede norske styrkebidraget skal ferdigstilles innen utgangen av 2014. Et begrenset bidrag til NATOs nye operasjon planlegges konsentrert til Kabul-området. Det norske styrkebidraget vil være å bistå afghanske myndigheter med rådgivning og opplæring i tråd med NATOs konsept for den nye operasjonen.

Driftsbudsjettet

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett innebærer 32 075,7 mill. kroner til drift som utgjør en nominell økning på 702,3 mill. kroner. Utenom lønns-, pris- og soldatkompensasjoner og andre tekniske endringer foreslås bevilgningen redusert med om lag 14 mill. kroner. Denne nettoreduksjonen skyldes et redusert inntektsanslag på 31 mill. kroner. Imidlertid frigjøres 181 mill. kroner gjennom effektivisering internt i forsvarssektoren til oppfølging av langtidsplanen. I tillegg økes bevilgningene til forsvarssektoren for å styrke helikopterberedskapen i Nord-Norge, for å styrke evnen til å bidra til IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene og til økte driftsutgifter ifm. iverksetting av særskilte sikringstiltak i lokalene til Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet.

I tillegg til bevilgningsendringene som er vist over, må også interneffektivisering som er gjennomført i løpet av samme periode medregnes for å kunne måle økonomisk effekt omsatt til prioritert operativ virksomhet. Tabellen nedenfor viser derfor de faktiske endringene hvor effekten av både bevilgningsendringer og effektivisering er medregnet for perioden 2010–2013 og for 2013 for Nasjonal sikkerhetsmyndighet, forsvarsgrenene, Heimevernet, Etterretningstjenesten og Kystvakten.

Norske styrker i utlandet

Forsvaret vil gjennomføre pålagte utenlandsoperasjoner med fortsatt hovedvekt på Afghanistan. Prosessen med å overføre sikkerhetsansvaret til afghanske myndigheter skal være fullført innen utgangen av 2014. Det samlede norske styrkebidraget er de siste to årene mer enn halvert. Målsettingen frem mot utgangen av 2014 er at styrkebidraget reduseres ytterligere og tilpasses fortløpende endringer i ISAFs kommando- og styrkestruktur. Nedtrappingen av omfanget på det samlede norske styrkebidraget skal ferdigstilles frem mot utgangen av 2014. Samtidig planlegger NATO å videreføre støtten til Afghanistan i form av rådgivning og videre opplæring av de afghanske sikkerhetsstyrkene også etter 2014, men under et nytt navn og med et annet mandat. På norsk side planlegges det med å flytte et tilpasset nasjonalt ledelses- og støtteelement fra Mazar-e Sharif til Kabul-området i løpet av 2014. Et begrenset bidrag til NATOs nye operasjon planlegges konsentrert til dette området.

Fokus i Afghanistan vil også i 2014 rettes mot rådgivning og opplæring i tråd med ISAFs operasjonskonsept. Dette betyr at det norske spesialstyrkebidraget for rådgivning av det afghanske spesialpolitiet i Kabul videreføres i 2014. Den norske rådgivningsenheten til det afghanske politiet i Mazar-e Sharif, som er en del av den nordisk-baltiske Transition Support Unit (TSU), planlegges videreført til sommeren 2014. Støtten til den afghanske hæren (ANA) og instruktører til ANAs utdanningsinstitusjoner videreføres hele året. Bidraget til hovedkvarterene i Mazar-e Sharif og Kabul tilpasses etter hvert som ISAFs kommandostruktur endres. Enhetene under nasjonal styrkesjef og støtteelement reduseres i takt med nedtrekket og flyttes i løpet av 2014 til Kabul-området. Samtidig vil man frem mot slutten av 2014 beholde noe kapasitet i Mazar-e Sharif for å sikre en god og ryddig hjemsendelse av norsk militært materiell derfra. Støtte til ANA Trust Fund planlegges videreført i 2014 med 10 mill. USD.

Norsk deltakelse i FN-operasjonen United Nations Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali (MINUSMA) planlegges videreført frem til medio 2014. Norge vil i tillegg videreføre tilpassede bidrag til en rekke andre operasjoner og beredskapsregistre innenfor rammene av NATO, FN og EU. Regjeringen vurderer fortløpende behov for å stille relevante bidrag primært til FN-ledede operasjoner, ev. til operasjoner ledet av andre under FN-mandat.

Hæren

Aktivitetsnivået i Hæren i 2014 videreføres på 2013-nivå, i tråd med langtidsplanen. Hæren forventes å få økt operativ evne i 2014, bl.a. gjennom bedret materielltilgjengelighet og logistikkstøtte.

Frigjorte midler fra ISAF-operasjonen bidrar i vesentlig grad til styrkingen av Hærens budsjett i 2014. Dette legger til rette for at Hæren vil kunne bygge opp et robust logistikk- og støtteapparat for understøttelse av Brigade Nord. Dette vil være et vesentlig bidrag til videre styrking av den operative evnen i Hæren.

Hæren har allerede omfattende tilstedeværelse i nord og vil i 2014 ytterligere prioritere en videre utvikling av panserbataljonsystemet i brigadestrukturen i Nord-Norge. Hæren øker i 2014 andel vervede ytterligere og moderniserer sitt materiell betydelig. Nåværende utdannings, trenings- og øvingsnivå videreføres.

Hæren vil i 2014 redusere styrkeproduksjonen til operasjoner i Afghanistan ytterligere, og dreie aktiviteten bl.a. mot opptrening og forberedelser til deltakelse i NATO Response Force (NRF) i 2015.

Sjøforsvaret utenom Kystvakten

Sjøforsvaret ivaretar suverenitetshevdelse, beredskap, nasjonale operasjoner og forpliktelser til NATOs stående maritime styrker. Aktivitetsnivået i Sjøforsvaret i 2014 videreføres på 2013-nivå, i tråd med langtidsplanen. Innfasing og driftsetting av en modernisert struktur i Sjøforsvaret legger samtidig grunnlaget for en fortsatt styrking av Sjøforsvarets operative evne. Frigjorte midler fra effektiviseringsarbeidet i forsvarssektoren bidrar i vesentlig grad til økningen av Sjøforsvarets budsjett i 2014. Den økte bevilgningen går i all hovedsak til drift og vedlikehold av nye fartøyer.

Om lag 27 pst. av nasjonal seilingsaktivitet i 2014 planlegges gjennomført i Nord-Norge. Dessuten gjennomfører Kystjegerkommandoen i hovedsak all sin trenings- og øvingsaktivitet i Nord-Norge.

Kystvakten

Kystvaktens operative aktivitet videreføres på om lag samme nivå som i 2013, med prioritet til patruljedøgn i nord. Om lag 62 pst. av nasjonal patruljeaktivitet i 2014 planlegges gjennomført i Nord-Norge.

Kystvaktens struktur består av ni fartøy i ytre kystvakt og seks fartøy i indre kystvakt.

Luftforsvaret

Aktivitetsnivået i Luftforsvaret i 2014 videreføres i stort på det nivå som langtidsplanen forutsetter. Innfasing og driftsetting av de nye transportflyene og maritime helikoptrene gir grunnlaget for en fortsatt styrket operativ evne. Frigjorte midler fra effektiviseringsarbeidet i forsvarssektoren bidrar i vesentlig grad til økningen av Luftforsvarets budsjett i 2014. Denne økningen går i stor grad til drift og vedlikehold av de nye systemene i tillegg til økt helikopterberedskap.

Luftromsovervåking og suverenitetshevdelse med F-16 på beredskap vil bli ivaretatt iht. fastlagt operativ ambisjon for 2014. Tilstedeværelse i nordområdene prioriteres. Regjeringen legger økt vekt på samfunnssikkerhet og har etablert styrket helikopterberedskap både på Rygge og Bardufoss. Denne videreføres i 2014.

Innen utgangen av 2014 planlegges generalinspektøren for Luftforsvaret med tilpasset stab å være etablert på Reitan. Samtidig planlegges DA-20 EK- og kalibreringsfly å være etablert på Gardermoen. NASAMS luftvern fra Bodø og baseforsvarskapasitet fra Bodø og Rygge planlegges å være flyttet til Ørland. Det planlegges med at inntil seks NH-90 maritime helikoptre med Initial Operational Capability (IOC) vil være overtatt av Forsvaret innen utgangen av 2014.

Det pågående nordiske samarbeidet om taktiske lufttransportkapasiteter er prioritert og skal bidra til bedre samordning av operativ utnyttelse, drift og vedlikehold – herunder kostnadsbesparelser for de deltakende land.

Redningshelikoptertjenesten

Aktiviteten for Redningshelikoptertjenesten vil videreføres på om lag samme nivå som i 2013. Justis- og beredskapsdepartementet dekker i underkant av 90 pst. av de budsjetterte utgiftene til operativ og teknisk drift, mens Forsvaret dekker resterende drift, i tillegg til samtlige utgifter knyttet til utdanning av personellet.

Heimevernet

Aktivitetsnivået i Heimevernet i 2014 øker sammenlignet med nivået fra saldert budsjett for 2013. Frigjorte midler fra ISAF-operasjonen bidrar i vesentlig grad til styrkingen av Heimevernets budsjett. Heimevernet vil i 2014 være i stand til å øke trening og øving av områdestrukturen samt styrke annen kompetanseutvikling og befalstreningen ytterligere.

Regjeringen legger med dette til rette for at Heimevernets operative evne styrkes ytterligere. Heimevernets distriktsstaber og innsatsstyrker vil ved utgangen av 2014 være beredskapsklare iht. fastlagt operativ ambisjon. Store deler av Heimevernets områdestruktur vil også tilfredsstille operativ ambisjon. Det pågående arbeidet med å identifisere og dekke materiellbehov for den justerte områdestrukturen, sammen med økt trening og øving, vil ytterligere styrke Heimevernets operative evne i perioden 2014–2016.

Heimevernets justerte struktur planlegges å være på plass i 2014:

• Innsatsstyrkene planlegges å være justert fra 5 000 stillinger til 3 000 stillinger, og materiell- og personelldekningsgraden planlegges å være tilfredsstillende for innsatsområdene.

• Økning av områdestrukturen til 42 000 stillinger vil være påbegynt, og Heimevernet vil være godt i gang med å forbedre materiell- og personelldekningsgraden.

Forsvarets spesialstyrker

Også spesialstyrkene vil kunne stille beredskapsklare styrker iht. fastlagt operativ ambisjon. Forsvarets spesialstyrker vil fra 1. januar 2014 bli organisert som et eget virksomhetsområde under en felles ledelse. Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK) fra Hæren og Marinejegerkommandoen (MJK) fra Sjøforsvaret legges under den nye ledelsen til Forsvarets spesialstyrker, jf. Innst. 490 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). FSK/HJK og MJK vil bli videreført som to separate avdelinger og med dagens lokalisering. Ifm. at MJK er satt på nasjonal beredskap fra 1. august 2013 foreslås bevilgningen til Forsvarets spesialstyrker økt i 2014. Dette foreslås dekket inn over Forsvarsdepartementets budsjett gjennom å redusere bevilgningen på kap. 1719, post 43.

Etterretningstjenesten

Etterretningstjenesten er regulert ved lov av 20. mars 1988 nr. 11 om Etterretningstjenesten. Det stadig økende behovet for etterretningsinformasjon og -vurderinger gjør det nødvendig med en ytterligere styrking av tjenestens tekniske, operative og personellmessige kapasitet. Den stadig raskere teknologiske utviklingen innebærer betydelige utfordringer med tilhørende behov for rask etterretningsstøtte på stadig nye felt. Dette ble bl.a. synliggjort under terrorangrepet i Algerie i januar 2013 og ifm. utviklingen i Sahel-området generelt. Etterretningstjenesten skal også støtte Forsvarets operasjoner utenlands. Dette innebærer bl.a. å opprettholde kompetanse om utviklingen i norske nærområder. Utenfor landets grenser innebærer det kompetanse om internasjonale islamistiske nettverk, ulike ekstremistiske miljøer i Europa, osv. I budsjettforslaget for 2014 foreslås en bevilgningsøkning til midlertidige tiltak i Etterretningstjenesten, i tillegg til den styrkingen som er forutsatt i langtidsplanen.

Forsvarets logistikkorganisasjon

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er planlagt i hovedsak å videreføre leveranser og aktivitet på 2013-nivå. I budsjettforslaget for 2014 legges det opp til å styrke verkstedkapasiteten i FLO for å legge til rette for en økning av produserte timer til Hæren, Sjøforsvaret, Heimevernet og Forsvarets operative hovedkvarter. Videre foreslås det i budsjettforslaget å øke bevilgningene på investeringskapitlene bl.a. for å styrke evnen til prosjektgjennomføring. FLO vil også bli styrket for å gi Heimevernet en bedret logistikkunderstøttelse. Et felles nasjonalt ledelseselement for logistikk planlegges å være etablert i 2014.

Felleskapasiteter

Forsvarets sanitet vil i stort videreføre sine leveranser og aktivitet på samme nivå som i 2013. Når alt planlagt nytt materiell er på plass, forventes taktisk luftevakueringskapasitet og mobil sanitet (ROLE 2) å være operative i hhv. 2015 og 2016. Troms militære sykehus vil i perioden avvikles, og frigjorte midler planlegges brukt til å styrke tilgjengeligheten og utholdenheten til prioriterte sanitetskapasiteter.

Arbeidet med å samlokalisere Forsvarets ulike helsetjenester i Indre Troms videreføres i 2014. Dette gjøres i sammenheng med det pågående samarbeidet i regi av Bardu kommune mellom berørte aktører tilknyttet etableringen av et nytt medisinsk senter i regionen etter at Troms militære sykehus er nedlagt, jf. Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012).

Cyberforsvaret er en viktig satsing og skal videreføre leveranser og aktivitet i hovedsak på 2013-nivå, herunder ved å ivareta pålagte operative leveranser. Cyberforsvaret styrkes budsjettmessig i 2014. I 2014 og perioden fremover vil flere IKT-relaterte investeringsprosjekter gå over i driftsfasen. Dette skal bidra til effektiv informasjonsutveksling, felles situasjonsforståelse samt økt tempo og presisjon i kommandokjeden. Forsvaret styrker sin evne til å operere i samvirkende nettverk, både nasjonalt og internasjonalt, først og fremst med allierte styrker og partnere. Cyberforsvaret skal kontinuerlig fornyes. Cyberforsvaret skal prioritere styrkeproduksjon samt drift og beskyttelse av Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Det skal også vurderes hvordan Cyberforsvaret skal understøtte forsvarsgrenene mht. prosjektplanlegging og gjennomføring av investeringer. Cyberforsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon skal utvikle, drifte og beskytte Forsvarets informasjonsinfrastruktur på en mer kostnadseffektiv måte. Dette inkluderer organisatoriske, økonomiske og kapasitetsmessige forhold. Den nye informasjonsinfrastrukturen vil gi drifts- og vedlikeholdsmessige gevinster for Cyberforsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon. Utrangering av utdatert informasjonsinfrastruktur skal være høyt prioritert i 2014 og ved hjelp av dette vil Cyberforsvaret fornyes. Cyberforsvaret har en svært viktig funksjon i å møte økende trusler mot Forsvarets informasjonsinfrastruktur.

Forsvarets høgskole vil videreføre sine leveranser og aktivitet i hovedsak på samme nivå som i 2013 og i tråd med føringene i Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid».

Forsvarets operative hovedkvarter vil innenfor den foreslåtte bevilgningsrammen kunne stille et fullt ut operativt hovedkvarter og løse pålagte oppdrag.

Trening og øving

Av fellesøvelsene prioriteres gjennomføringen av øvelse Cold Response i 2014. For å ivareta dette vil enkelte andre fellesøvelser bli gjennomført med et noe lavere ambisjonsnivå enn i 2013. Av øvrige øvelser vil Gram og Gemini prioriteres. Den forsvarsgrenvise øvingsaktiviteten vil også i 2014 koordineres i fellesoperativt miljø.

Målrettet gjennomføring av nasjonal og alliert øvingsaktivitet er en vesentlig del av Forsvarets virksomhet og en forutsetning for å kunne vedlikeholde og styrke Forsvarets operative evne. Økt militær tilstedeværelse og aktivitet er en sentral del av regjeringens satsing i nord og prioriteres høyt. Det legges til rette for trening og øving i Norge for og med allierte og viktige partnerland. Interessen blant allierte og partnere for å trene og øve i Norge er stor.

Øvingssamarbeidet innenfor rammen av NATO og etablert bi- og multilateralt samarbeid vil bli prioritert også i 2014. NATOs prioriteringer med basis i det strategisk konseptet utgjør en sentral del av grunnlaget for trenings- og øvingsaktiviteten. Dette innebærer bl.a. økt fokus på kollektivt forsvar, beredskaps- og forsterkningsplaner og krisehåndtering. Regionale utfordringer står sentralt, og regjeringen legger vekt på mulighetene for et tettere samarbeid mellom NATOs nye kommandostruktur og nasjonale hovedkvarter, slik som Forsvarets operative hovedkvarter. I lys av redusert alliert operativt samvirke i det daglige som følge av nedtrappingen i Afghanistan, ønsker NATO gjennom Connected Forces Initiative å styrke øvingsvirksomheten i allianserammen. Regjeringen vektlegger å bidra til denne utviklingen, og Forsvarets øvingsvirksomhet er innrettet mot en styrking av allierte øvelser og andre flernasjonale øvelser i Norge og utlandet. Nasjonalt er det lagt til rette for en styrking av fellesoperativ øving gjennom etablering av såkalte fellesoperative arenaer, der større forsvarsgrenvise øvelser samkjøres. Det legges også til rette for en bred flernasjonal deltakelse i hovedøvelsen Cold Response i Nord-Norge.

Norge tilbyr i 2014 vertslandsstøtte for NATO-øvelsen Noble Ledger, som er en sertifiseringsøvelse for landkomponenten i NATO Response Force for 2015. Styrken er satt sammen av Det tysk-nederlandske korps. Norge bidrar tungt til denne NRF-kontingenten, med Telemark bataljon som kjerne. Øvelsen er planlagt gjennomført i Sør-Norge høsten 2014.

Nordic Defence Cooperation legger til rette for et tettere nordisk trenings- og øvingssamarbeid. Øvingssamarbeidet med Russland baserer seg på Forsvarsdepartementets overordnede strategi og gjennomføres med utgangspunkt i en årlig tiltaksplan. Forsvaret deltar i etablerte internasjonale øvelser for søk og redning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning i nordområdene. For å støtte opp om øvingsvirksomheten i NATO, og for å legge til rette for alliert aktivitet i nærområdene, legges det opp til at Forsvaret jevnlig påtar seg vertskapet for NATO-øvelser.

Sivil-militære samvirkeøvelser på alle nivå blir stadig viktigere for å kunne møte utfordringer av sektorovergripende karakter. Målrettede øvelser med sivile myndigheter om krisehåndtering og bistand prioriteres, både sentralt og regionalt. Regjeringen vektlegger særlig at Forsvaret øver for på anmodning å kunne bistå politiet, basert på tydelige ansvarsforhold og roller. Slik styrkes politiets evne til å motta støtte og Forsvarets evne til å stille med relevante og tilgjengelige ressurser. Mulige trusler mot samfunnskritisk IKT-infrastruktur skal inngå i øvingsvirksomheten.

Særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader

Statens pensjonskasse forvalter særskilte kompensasjonsordninger for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utenlandsoperasjoner. Bevilgningsnivået i 2014 videreføres på samme nivå som i saldert budsjett for 2013. Det er knyttet usikkerhet til hva den særskilte kompensasjonsordningen vil generere av utgifter i 2014.

Kulturvirksomhet i Forsvaret

Satsingen på kulturvirksomheten i Forsvaret videreføres i tråd med ambisjonene i Innst. S. nr. 295 (2008–2009) til St.meld. nr. 33 (2008–2009). Bevilgningen til kulturelle og allmenn-nyttige formål i forsvarssektoren foreslås økt knyttet til bidrag til grunnlovsjubileet samt Norsk Militær Tattoo i 2014. De minste korpsene i Forsvarets musikk skal økes med til sammen fire stillinger i tråd med ambisjonene i St.meld. nr. 33 (2008–2009). Aktiviteten knyttet til forsvarsmuseene videreføres på 2013-nivå.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Samfunnet er blitt mer sårbart bl.a. som følge av den økte avhengigheten av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Regjeringen legger vekt på å styrke arbeidet med forebyggende sikkerhet og IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene.

Regjeringen foreslår også i 2014 en betydelig bevilgningsøkning til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Regjeringen har i langtidsplanen for forsvarssektoren lagt opp til at NSM skal videreutvikles som det sentrale direktorat for beskyttelse av informasjon og infrastruktur av betydning for samfunnskritiske og andre viktige samfunnsfunksjoner. NSM har utviklet seg til å bli det ledende nasjonale fagmiljøet innenfor IKT-sikkerhet i Norge. Regjeringen ønsker ytterligere å styrke og videreutvikle dette fagmiljøet og foreslår derfor å øke bevilgningen særskilt også til dette formål (jf. også Prop. 1 S (2013–2014) til Justis- og beredskapsdepartementet). Budsjettforslaget legger dessuten til rette for en videreutvikling av bl.a. informasjons- og objektsikkerhetsarbeidet, tilsynskapasiteten og interne og eksterne kompetansemiljøer.

Øvrige virksomheter

Aktiviteten knyttet til Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt videreføres på om lag samme nivå som i 2013. Regjeringen legger samtidig opp til en varig styrking av verdibevaringen av forsvarssektorens bygningsmasse.

Den eksisterende pensjonsordningen i Forsvarsbygg gir ikke den ønskede budsjett- og styringsmessige forutsigbarhet verken for Forsvarsbygg eller sektoren for øvrig. Regjeringen vil bl.a. av denne grunn igangsette et arbeid for å vurdere Forsvarsbyggs fremtidige pensjonsordning som del av en bredere prosess som berører flere departementer med tilsvarende virksomheter, jf. omtale i proposisjonens del II, kap. 1710, post 01.

Bevilgningen til drift av Forsvarsdepartementet foreslås økt for å dekke inn økte driftsutgifter som følge av sikringstiltakene som er iverksatt ved Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet.

Investeringer

Regjeringen fortsetter i 2014 å satse på moderniseringen av Forsvaret og foreslår en samlet investeringsramme på 10 932,8 mill. kroner. Investeringsrammen fordeler seg med 8 874,3 mill. kroner til materiellinvesteringer og 2 058,6 mill. kroner til eiendom, bygg og anlegg (EBA).

Materiellinvesteringer

Innenfor programområde landsystemer er det i 2014 planlagt at hoveddelen av utbetalingene vil finne sted innenfor ulike prosjekter for anskaffelse av pansrede kjøretøykapasiteter, med oppgraderingen av Hærens CV-90-kjøretøy som det klart største prosjektet. Utover dette er det planlagt med større utbetalinger knyttet til anskaffelsene av fjernstyrte våpenstasjoner og automatiske granatkastere. For øvrig fortsetter aktiviteter knyttet til å forbedre sikkerheten for personellet i operasjoner og landstyrkenes evne til å operere under ulike forhold.

Programområde sjøsystemer vil også i 2014 kreve betydelige midler, særlig i tilknytning til leveransen av korvetter, nye maritime helikoptre til Kystvakten og fregattene samt videre oppdatering av ubåtene. Det er dessuten planlagt vesentlige utbetalinger til sjømålsmissiler og fregatter.

Innenfor programområde luftsystemer vil oppgraderingen av F-16 kampfly og P-3 overvåkingsfly dominere i 2014, sammen med oppdatering av utskytningsplattformene til NASAMS II.

Innenfor programområde logistikksystemer er det i 2014 planlagt med vesentlige utbetalinger knyttet til anskaffelsen av nytt logistikk- og støttefartøy. Videre vil det anskaffes materiell knyttet til mottiltak mot improviserte sprengladninger samt ulike typer sanitetsmateriell som skal inngå i Forsvarets ROLE 2 sanitetssystemer. For øvrig sluttføres oppgraderingen av ABC søke- og påvisningspanservogner, som skal bedre vognenes kapasitet og beskyttelse.

Innenfor programområde spesialstyrker og soldatsystemer utgjør anskaffelse av våpen, bekledning og utrustning de klart største investeringene.

Innenfor programområde informasjonsinfrastruktur (tidligere nettverksbaserte forsvarssystemer) utgjør anskaffelse av fiberinfrastruktur, nytt operativsystem til Forsvarets sikre plattformer og modernisering av taktisk radio de største investeringene.

Innenfor LOS-programmet planlegges innføringen av et nytt personellsystem sluttført. Prosjektet HRM i FIF har levert en løsning som erstatter de fleste eldre personelldatasystemer og som fra 2014 innfører nye løsninger i tråd med kompetansereformen i Forsvaret. Logistikkprosjektet viderefører arbeidet med å ta frem nye løsninger innenfor bl.a. konfigurasjonsstyring og avanserte vedlikeholds- og forsyningssystemer.

Tre materiellinvesteringsprosjekter legges frem for godkjenning i Prop. 1 S (2013–2014):

• Et prosjekt for anskaffelse av nytt helikopterbærende og isforsterket ytre kystvaktfartøy,

• et prosjekt for anskaffelse av bekledning og beskyttelse til soldatene, og

• et prosjekt for å oppdatere fregattens integrerte våpensystem, AEGIS.

Kampfly med baseløsning

Hoveddelen av midlene til nye kampfly med baseløsning vil i 2014 gå med til:

• Gjennomføring av kampflykjøpet og flernasjonalt partnerskap,

• kampflyanskaffelsen – delutbetalinger på bestilte F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester,

• nasjonal våpenutvikling (Joint Strike Missile (JSM) og 25 mm flyammunisjon (APEX)),

• våpenanskaffelser, og

• eiendom, bygg og anlegg (EBA).

I tråd med Stortingets tidligere vedtak vil det anskaffes inntil 52 F-35 kampfly, hvorav fire fly til treningsformål er satt i bestilling. Under behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) sluttet Stortinget seg til den planlagte leveringsprofilen for hovedanskaffelsen med levering av seks fly hvert år fra 2017 til 2024, totalt inntil 48 fly. Etter bestillingsprosedyrene i avtalen mellom partnernasjonene skal det meldes inn og bekreftes bestilling fire år før leveranse. Det planlegges å gjennomføre kampflyanskaffelsen som fortløpende anskaffelsesbeslutninger i det enkelte bestillingsår. Dette innebærer at regjeringen legger opp til å legge frem beslutningsgrunnlag for Stortinget i forkant av hver bestilling av fly, og regjeringen ber i denne proposisjonen om fullmakt til anskaffelse av seks fly med planlagt leveranse i 2018.

Bl.a. som følge av endret leveringsplan, ble det i Prop. 1 S (2012–2013) presentert et oppdatert kostnadsbilde for investeringene i det totale F-35-programmet. Arbeidet med planlegging og prosjektering knyttet til investeringer i EBA for ny kampflybase på Ørland og fremskutt QRA-base på Evenes er igangsatt. De første EBA-prosjektene forventes fremmet Stortinget for godkjennelse i 2014, og vil utgjøre en avgjørende og integrert del av forutsetningene for å kunne realisere etableringen av et nytt og betydelig styrket kampflyvåpen iht. den tidsplanen som er lagt.

Utviklingen av JSM trinn 2 pågår i sluttfasen. Arbeidet med et beslutningsgrunnlag for avsluttende trinn (trinn 3) av utviklingen av JSM pågår, og saken planlegges lagt frem for Stortinget så snart grunnlaget foreligger. En del av arbeidet innebærer forhandlinger med Kongsberg Defence Systems (KDS). For å sikre kompetanse og moment i overgangen mellom JSM trinn 2 og trinn 3 kan det være aktuelt å inngå en brofasekontrakt med KDS. Nøyaktig beløpsmessig størrelse på en slik brofasekontrakt vil foreligge når forhandlingene med KDS er ferdigstilt.

Eiendom, bygg og anlegg

Bevilgningen til nasjonalfinansiert eiendom, bygg og anlegg (EBA) vil i 2014 i stor grad bli benyttet til å videreføre store investeringsprosjekter i EBA som Stortinget tidligere har gitt fullmakt til å igangsette. Flere av prosjektene som i 2014 vil være i produksjon, er relatert til omstillingsprosessen i Forsvaret vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008). Dette omfatter bl.a. etablering av helikopterbase på Bardufoss med et detasjement på Haakonsvern og prosjekt for administrasjonsbygg og flerbrukshaller til Marinejegerkommandoen på Haakonsvern. Disse prosjektene ble igangsatt etter Stortingets behandling av Innst. 490 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Videre er prosjekter for å understøtte vedtak ved Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), bl.a. etablering av hovedbase og fremskutt base for de nye kampflyene, under forberedelse og oppstart.

For å understøtte regjeringens omfattende nordområdesatsing gjennomføres det betydelige investeringer, med hovedvekt på Indre Troms. I Indre Troms er det igangsatt fire prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner. Disse omfatter bl.a. fornyelse av eksisterende bygningsmasse i Rusta leir på Bardufoss og investeringer knyttet til helikopterbasen på Bardufoss.

Videre vil den foreslåtte bevilgningen i 2014 bli benyttet til investeringer som følger av anskaffelse av nytt materiell og tiltak for å sikre verdibevaring av Forsvarets EBA. Som en følge av dette gjennomføres prosjekter knyttet til basisanlegg som rullebaner, flyplassdekker og øvrig infrastruktur i Forsvarets leirer, herunder utbedring av rullebaner på Andøya og Bodø samt infrastrukturtiltak i Bardufoss leir.

Den betydelig satsingen på Hæren, herunder gjennom en personellmessig styrking, har medført et stort behov for nye boliger og forlegninger i Indre Troms og i Østerdalen. Tilfredsstillende og hensiktsmessige boforhold for Forsvarets personell utgjør dessuten en vesentlig del av familie-, kompetanse- og rekrutteringspolitikken i Forsvaret. Regjeringen arbeider derfor målrettet for å møte de utfordringer som gjør seg gjeldende på både kort og lang sikt for å sørge for at den personellmessige oppbemanningen ledsages av nødvendige og tidsmessige investeringer i boliger og forlegninger.

Regjeringen har lagt stor vekt på å styrke de profesjonelle korpsene i Forsvaret som sentrale kulturbyggere og viktige tradisjonsbærere. Det er en prioritering for regjeringen at alle korpsene har funksjonelle fasiliteter for utøvelse av sin virksomhet. Korpsene i Oslo, Trondheim og Harstad har gode øvings- og konsertlokaler. Det er behov for betydelige forbedringer også i Horten og Bergen, og målrettede tiltak vil bli iverksatt så snart som mulig. Regjeringen ser i denne forbindelse rehabilitering av Hangar B ved Karljohansvern som et aktuelt alternativ, som et ledd i et bredere arbeid for å sikre bevaring og hensiktsmessig bruk av dette bygget. Regjeringen vil også se på ulike alternativer for mulig rehabilitering av øvingslokalene i Bergen.

Det fremmes ikke nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner i denne proposisjonen.

Bevilgningen til investeringer i NATO-infrastruktur i 2014 reduseres og vil i hovedsak omfatte prosjektet Air Command and Control System (ACCS) med installasjoner på Sørreisa. Videre er det planlagt inngåelse av kontrakt for prosjektet Broadcast and Ship-Shore (BRASS). I tillegg vil to mindre investeringprosjekter for NATO Naval Forces Sensor and Weapon Accuracy Check Sites (FORACS) være under implementering i 2014.

De fellesfinansierte og multinasjonale kapasitetene NATO har sammen gjør NATO unikt. Dette er kapasiteter som de færreste NATO-land vil kunne ha hver for seg. Alle allierte nyter godt av NATOs kapasiteter. Mange allierte har imidlertid betydelig utfordringer med sine budsjetter. Dette rammer også NATO. Fra norsk side vurderes derfor løpende hvordan vi best mulig kan bidra til å styrke NATO-fellesskapet.

Miljøtiltak

Forsvaret legger vekt på å rydde opp i tidligere tiders forurensning i grunn og sjø, og vil i 2014 videreføre eksplosivrydding og miljøsanering i utrangerte skyte- og øvingsfelt. Det skal utarbeides tiltaksplaner for miljøsanering av forurenset sjøbunn ved Forsvarets havner. Det foreslås benyttet 99,4 mill. kroner til rydding av skyte- og øvingsfelt og 5 mill. kroner til tiltaksplaner for miljøsanering av havner.

1.5 Anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:

Vedtak nr. 546, 10. juni 2013,

«Stortinget ber regjeringen sikre at personer som er direkte involvert i arbeid for selskap som bistår ved utførelse av etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, sikkerhetsklareres.»

Oppfølgingen av dette vedtaket er nærmere omtalt i proposisjonens Del III, 5 Informasjonssaker.

2 Tryggingspolitikk

2.1 Innleiing

Dagens tryggingspolitiske situasjon er meir kompleks, mindre føreseieleg og i langt raskare endring enn tidligare. Det tryggingspolitiske utsynet i langtidsplanen for Forsvaret, Prop. 73 S (2011–2012), skildrar ei verd der norsk tryggleik er nær knytt til utfordringar nasjonalt og internasjonalt. Regjeringa vil særleg prioritere å styrkje Forsvarets operative evne, gjennom å utvikle struktur, organisasjon og dei samla kapabilitetane vidare. Eit oppdatert forsvars- og beredskapsplanverk er i tillegg avgjerande for forsvarssektoren si evne til å løyse oppgåvene i krise og krig. Det er difor viktig å sjå den militære evna i eit heilskapeleg perspektiv, der både nasjonal og internasjonal innsats inngår.

Globalisering og økt samhandel over landegrensene er grunnleggjande positivt, men gjer oss også meir sårbare. Tryggingspolitiske kriser langt vekk kan lett få konsekvensar for Noreg og nærområda våre. Den arabiske våren har ført med seg store endringar i Midtausten og Nord-Afrika. Valdsbruken i Syria og Egypt er særleg urovekkjande. Samtidig vil endringar i det geopolitiske biletet prege utviklinga framover, særleg som følgje av at verdas økonomiske tyngdepunkt flyttar seg mot Asia og Stillehavsområdet. Denne regionen er i liten grad regulert av institusjonalisert fleirnasjonalt tryggingssamarbeid. Dessutan kan nasjonalisme og usemje om grenser auka faren for konflikt. Økonomisk vekst gir grunnlag for auka militærinvesteringar, og vestlege verdiar og interesser kan i større grad verte utfordra globalt. Ei verd med fleire stormakter kan føre med seg auka stormaktrivalisering. Det er difor av stor betyding å bidra til at FN og andre multilaterale ordningar fungerer best mogleg for å motverke ei slik utvikling. Noreg tek aktivt del i arbeidet med å skape ein multilateral verdsorden under FN.

Vidare er det avgjerande for tryggleiken vår å styrkje det transatlantiske samarbeidet i NATO. Dei tette transatlantiske banda er tufta på felles historie, verdiar, interesser og utfordringar. Samtidig må europeiske allierte vere førebudde på å ta ein større del av ansvaret for tryggleiken i eigne område på grunn av venta amerikanske forsvarsnedskjeringar og auka fokus på Stillehavsområdet. Den økonomiske krisa held fram i Europa. Sidan starten av krisa i 2008 har mange europeiske allierte redusert forsvarsbudsjetta betydeleg. Auken i det norske forsvarsbudsjettet gjer at Noreg er i ei særstilling. Svak økonomisk vekst vil få følgjer for den allierte byrdefordelinga, og Europa står i fare for å måtte avvikla kritiske militære kapabilitetar utan å ha råd til å investere i nye. I Afghanistan held avviklinga av ISAF-operasjonen fram, og dei afghanske tryggingsstyrkane har no overtatt hovudansvaret for tryggleiken i heile landet. Planlegginga av NATOs misjon Resolute Support etter 2014 er i full gang, og overgangen frå eit «deployert NATO» til eit «førebudd NATO» vil ha stor verknad for samarbeidet i tida framover.

Forsvaret har ei sentral rolle i å vareta norske interesser i eige område og på eige territorium. Nordområda er regjeringa sitt fremste strategiske satsingsområde, og ambisjonen om eit tilpassa militært nærvær i nord vil verte ført vidare i 2014. I arbeidet med å følgje opp erfaringane frå terrorhandlingane 22. juli 2011 har Forsvarsdepartementet og Forsvaret gått gjennom beredskapen og evna til å støtte sivile styresmakter i deira handtering av kriser. Ei rekkje tiltak er sette i verk dei to siste åra, og dette arbeidet vil halde fram i 2014.

2.2 Tryggingspolitiske utviklingstrekk og prioriteringar

2.2.1 FN

FN-pakta gir FNs tryggingsråd ansvar for å setje i verk kollektive tiltak for å fremje fred og global tryggleik. FN er den einaste globale instansen som kan legitimere bruk av makt, og den viktigaste arenaen for å søkje mellomstatlege løysingar på truslar mot internasjonal fred og tryggleik. For å gjennomføre Tryggingsrådets mandat kan FN anten gjennomføre operasjonane sjølv, eller organisasjonar som NATO, EU, den Afrikanske Union (AU) eller medlemsland kan gjennomføre dei for FN. Andre organisasjonar eller samanslutningar av land gjennomfører ofte dei skarpaste operasjonane. Døme på dette dei seinare åra er NATOs operasjonar i Afghanistan og Libya.

Med deltaking frå om lag 120 medlemsland leier FN no 17 fredsbevarande operasjonar. Dei siste ti åra har talet på fredsoperasjonar auka. Dei fleste av konfliktane i dag er interne, prega av ein vanskeleg tryggingssituasjon, mange krigførande partar og vald mot sivilbefolkninga. Vern av sivile er difor ei viktig oppgåve for FNs fredsoperative verksemd. Det krev robuste og velkvalifiserte styrkar, og tett samarbeid med nasjonale styresmakter og frivillige organisasjonar.

Det er avgjerande at mandata frå FNs tryggingsråd er tydelege, i kombinasjon med klar vilje og evne frå FNs medlemsland til å gjennomføre dei. Dei siste åra har FNs tryggingsråd, med referanse til prinsippet om Responsibility to Protect (R2P), vist seg handlekraftig ved å reagere på akutte situasjonar som i Elfenbeinskysten og Libya, men samtidig har det vore vanskeleg å samle seg om ei felles haldning i høve til krisa i Syria. Dette er tydelege døme på at vetomaktene sine interesser er avgjerande for FNs evne til å handle.

Difor er det viktig at FN lykkast som fredsbevarande organisasjon. Den breie multinasjonale deltakinga i operasjonane gir FN styrke, og det er uheldig at det i første rekkje er land frå sør som deltek med styrkar i FN-leia operasjonar. Det er viktig at vestlege land aukar sin innsats i felt, særleg med spesialiserte avdelingar, som kan gje FN dei beste føresetnadane for å løyse dei komplekse oppgåvene som moderne fredsoperasjonar krev. I dag har Noreg militære observatørar og stabsoffiserar i ei rekkje FN-operasjonar i Sør-Sudan, Afghanistan, Midtausten og på Balkan. Saman med det nye bidraget til FNs stabiliseringsoperasjon i Mali, vert desse bidraga ført vidare i 2014. Samtidig ser Noreg på utsiktene for å delta med avdelingar i andre FN-leia operasjonar, gjerne i ei nordisk ramme. Noreg vil halde fram arbeidet med å styrkje FNs fredsoperasjonar.

2.2.2 NATO

Regjeringa arbeider aktivt for at NATO framleis skal vere ein effektiv tryggingspolitisk garantist for Noreg, slik alliansen alltid har vore. NATO er ein unik organisasjon med eit felles planverk, ein integrert militær struktur, og ein permanent tilgjengeleg politisk avgjerdsmekanisme – Det nordatlantiske råd. Ikkje nokon annan internasjonal organisasjon har ei slik effektiv evne til planlegging, konsultasjonar og gjennomføring av vedtak. Det er viktig at desse eigenskapane vert førte vidare, og gjennom NATOs organ sikrar vi ein tett og kontinuerleg dialog om felles utfordringar. Den transatlantiske dimensjonen i NATO-samarbeidet er avgjerande for Noreg og Europa.

Økonomikrisa har fått store konsekvensar for forsvarsutgiftene i mange allierte land. Dei samla forsvarsutgiftene i NATO har vorte reduserte sidan starten på den økonomiske krisa, og nedgangen har vore spesielt stor hjå mange europeiske allierte. Til samanlikning har Noreg auka forsvarsbudsjettet i same periode. Kutt i forsvarsstrukturane svekkjer særleg europeiske allierte si evne til høgintensitetskrigføring og til å stå i operasjonar over tid. USA er i ferd med i større grad å rette fokus mot Asia og Stillehavsområdet. Også dei reduserer forsvarsbudsjettet, om enn frå eit langt høgare nivå enn dei europeiske allierte, og store kutt er venta gjennom nedskjeringar og automatiske budsjettkutt (sequestration). Likevel aukar skeivdelinga over Atlanteren.

NATOs strategiske konsept stadfestar alliansen sine kjerneoppgåver: kollektivt forsvar, krisehandtering og partnarskap. Alle dei tre kjerneoppgåvene er viktige for å tryggje alliansen sine medlemsland. Kollektivt forsvar vil alltid vere kjernen i alliansesamarbeidet. Samtidig er ei robust evne til krisehandtering viktig for alliansen, og i ei globalisert verd er kontakt og samarbeid med partnarar naudsynt for å fremje internasjonal stabilitet og tryggleik.

Eit anna sentralt utviklingstrekk i ei tid med store endringar for alliansen, er eit gradvis skifte av fokus etter ein lengre periode med tunge operasjonar på Balkan og i Afghanistan. I den kommande tida vil andre hovudoppgåver knytte til m.a. kollektivt forsvar stå meir sentralt. Dette er i tråd med det norske nærområdeinitiativet, og vert underbygd av sterkare vektlegging av eit regionalt fokus i den reviderte kommandostrukturen. Til dømes har Noreg valt å knyte Forsvarets operative hovudkvarter tettare opp mot NATOs kommandostruktur. Dette vert gjort for å sikre betre kompetanse om NATOs eige territorium og nærområde, og om evna til å ivareta alle oppgåvene til alliansen. Alliert trening og øving vert difor viktigare i takt med reduksjonen i det operative engasjementet. For å sikre at alliansen kan ta vare på den betydelege graden av interoperabilitet som er utvikla gjennom desse åra, har medlemslanda lagt vekt på auka innsats og fokus på fleirnasjonalt samarbeid.

Forsvarspakken som vart vedteken på toppmøtet i Chicago i 2012 er sentral i denne satsinga og inneheld tre hovudområde: Smart Defence, Connected Forces Initiative og NATO Forces 2020. Desse initiativa legg vekt på utvikling av felles kapabilitetar, fleirnasjonalt samarbeid og evne til operativt samvirke, også med partnarland der dette er føremålstenleg. Noreg samarbeider m.a. tett med dei nordiske landa når det gjeld utvikling av kapabilitetar. Ein viktig del av forsvarspakken er å betre evna til å operere saman når ISAF-operasjonen vert avslutta. Dette skal gjere NATO betre i stand til å møte heile spekteret av utfordringar dei komande åra.

NATOs Alliance Ground Surveillance er det vesentlegaste Smart Defence-initiativet som vert innført. Med det vil NATO få ei framtidsretta eiga evne til å overvake store landområde, frå stor høgde og med lang rekkevidde. Noreg er eit av femten land som deler på investeringskostnaden til denne kapasiteten.

Gjennom utvidinga av NATO i 2004 med m.a. dei baltiske landa, vart ei førebels ordning med Air Policing oppretta då dei nye medlemmene ikkje hadde eigne kampfly. Air Policing for Baltikum vert gjennomført ved at allierte land er til stades permanent med kampfly i området, basert på ei rotasjonsordning. Dette er eit sentralt verkemiddel for å hevde suverenitet i alliert luftrom. Alliert samarbeid om Air Policing i land utan luftforsvar er eit godt døme på korleis Smart Defence kan sjå ut i praksis. Noreg har deployert F-16 to gonger til Baltikum, sist i 2008, og vil gjere det igjen i 2015. Etter at USA trakk sine styrkar ut frå Island, sette NATO i verk periodevis luftmilitært nærvær over øygruppa. Noreg har aktivt støtta slike kollektive forsvarstiltak og skal leie ein nordisk styrke med kampfly til Island i 2014.

Initiativa i forsvarspakken er likevel ikkje aleine løysinga på korleis NATO skal møte behova for nye kapabilitetar. Frå norsk side vert det framleis lagt vekt på å halde fram fellesfinansieringa og å utvikle felles kapasitetar som medverkar til å knyte alliansen saman. Det er i norsk interesse å styrkje dette fellesskapet, ikkje minst i lys av den økonomiske krisa, som er svært krevjande for mange allierte og set forsvarsbudsjetta under eit vedvarande press. I samband med nedtrekket i Afghanistan, vil fellesutgiftene til operasjonar verte redusert. Noreg støttar opp om å vurdere korleis fellesfinansiering kan nyttast til andre føremål i framtida, til dømes trening og øving.

NATO har fleire gonger, m.a. i det strategiske konseptet frå 2010, slått fast at spreiing av masseøydeleggingsvåpen og ballistisk missilteknologi er ein aukande trussel, og ei av dei største utfordringane alliansen står framfor i åra som kjem. Dette er bakgrunnen for vedtaket på toppmøtet i Lisboa 2010 om å utvikle eit alliert territorialt ballistisk missilforsvar. Systemet har no ein såkalla interim kapasitet, som inneber at alliansen har kommando og kontroll over eit avgrensa ballistisk missilforsvarssystem i Europa. Det er ikkje retta mot europeiske nabostatar, men mot statar som m.a. opptrer i strid med ikkje-spreiingsavtalen. Tidligare i 2013 vedtok USA å skrinleggje fase fire i utviklinga av missilforsvarssystemet.

Frå norsk side støttar regjeringa opp om etableringa av eit alliert missilforsvar. Dette styrkjer evna til kollektivt forsvar av medlemslanda. Eit felles missilforsvarssystem er viktig for det framtidige transatlantiske forsvarssamarbeidet, og er i samsvar med prinsippet om at tryggleiken skal vere like god for alle medlemslanda. Noreg vil samtidig halde fram si rolle som pådrivar for eit pragmatisk samarbeid med Russland. Det er brei alliert semje om at samarbeidet med Russland om missilforsvar må vere basert på separate system. Verken Russland, eller andre tredjeland, kan forvente å kunne gripe inn i alliansen sin rett til kollektivt sjølvforsvar.

På toppmøtet i Chicago i 2012 vart den nye strategien for forsvar og avskrekking offentleggjort. Noreg legg vekt på at NATO må halde på ei truverdig evne til avskrekking, samtidig som det vert arbeidd for å redusere betydinga av kjernevåpna. I høve til Russland er det eit ønskje i alliansen om å setje i verk ein prosess knytt til gjensidig reduksjon av kortrekkjande kjernevåpen.

2.2.3 Asymmetriske truslar og regional ustabilitet

Fokuset på symmetriske truslar har igjen auka etter ein periode der asymmetriske truslar har fått mest merksemd. Samtidig utgjer dei asymmetriske truslane enno ein vedvarande del av trusselbiletet.

Terrortrusselen er kompleks, kan kome utan varsel og frå ulike hald. Sjølv om ekstreme islamistiske nettverk som opererer internasjonalt framleis utgjer den mest alvorlege trusselen, viste terrorhandlingane 22. juli 2011 betydinga av å ha merksemd også på utviklinga av høgreekstreme miljø i eit Europa prega av stadig meir sosial og økonomisk uro, samt andre moglege truslar. Vi har også den seinare tida sett fleire døme på terrorhandlingar i mindre skala med opphav i heimlandet, men som får stor merksemd grunna stor brutalitet, m.a. drapet på den britiske soldaten på open gate i London tidlegare i år.

Faren for spreiing av masseøydeleggingsvåpen og ballistisk våpenteknologi er framleis urovekkjande, særleg knytt til ustabile regime som i Iran og Nord-Korea. Dette er mykje av bakgrunnen for vektlegginga i NATO av missilforsvar. Vi ser auka fokus på bruk av verdsrommet for militære føremål. Også trusselen om angrep i det digitale rommet (cyber) er aukande, og understrekar kor sårbart det moderne samfunnet er. Sjølv om den største trusselen i dag er mot samfunnstryggleiken, viser utviklinga at cyberangrep i verste fall også kan utfordre statstryggleiken. Det er ikkje minst ei utfordring knytt til energisektoren, i første rekkje energirelatert infrastruktur og strategiske forsyningsliner. Vidare kan konkurranse om strategiske ressursar og råvarer vere ei kjelde til konflikt og rivalisering både innan og mellom statar. M.a. kan konsekvensane av klimaendringane på sikt føre til uro og fare for destabilisering, særleg i dei områda som frå før er dårligast stilte.

Sidan våren 2011 har fleire land i Nord-Afrika og Midtausten gått gjennom omfattande politiske og sosiale endringar. Dei store omveltingane er ei betydelig utfordring for både vestlege land og landa i regionen. Regimeendringar opnar m.a. opp for at desse landa endrar sine relasjonar med omverda. Ei utvikling mot meir pluralisme og demokrati er mogeleg på lengre sikt. På kort sikt kan vi ikkje utelukke ei ytterlegare destabilisering av regionen, med fare for sekterisk vald og utløysing av eit betydeleg konfliktpotensial. Sjølv om befolkninga får aukande politisk påverknad i fleire land, er framleis mange av dei underliggande økonomiske og politiske faktorane bak uroa uløyste.

Opprørsbølgja i Syria held fram og er i ferd med å rive landet frå kvarandre. Begge sider har gått hardt fram, men særleg bruken av vald frå styresmaktene har vorte fordømt av mange land og organisasjonar. Konflikten i Syria ser ikkje ut til å ha noka militær løysing. Politiske samtalar og forhandlingar står fram som einaste utveg for å få slutt på kamphandlingane. Det er ein fare for spreiing av konflikten til nabolanda. Syrias flyktningkrise aukar i omfang etter kvart som valden i landet tiltek. FN rekna i september 2013 med at 4,25 mill. syrarar var internt fordrivne og over 2 mill. har forlate landet sidan krigen starta. Ein straum av flyktningar, opprørarar og våpen på tvers av grensene i regionen fører med seg ein fare for ytterlegare politisk ustabilitet og meir vald i land som Irak og Libanon. Særleg urovekkjande er bruken av kjemiske våpen. Det er difor svært gledeleg at det er framgang i prosessen med å fjerne Syrias kjemiske våpen, og at m.a. FNs tryggingsråd varetek sitt viktige ansvar.

Etter avsetjinga av president Mursi i Egypt vil det vere hæren og det mellombelse styret si oppgåve å hindre ein valdsspiral og syte for at eit demokratisk valt sivilt styre kjem på plass snarast mogeleg. I tillegg til den politiske uroa, er landet prega av store sosiale og økonomiske utfordringar. Så lenge desse underliggande faktorane er uløyste, vil den ustabile situasjonen venteleg halde fram med fare for meir vald i tida framover.

Forsvarsdepartementet følgjer situasjonen på Vest-Balkan nøye og spelar ei ikkje-ubetydeleg rolle som samarbeidspartnar på det tryggings- og forsvarspolitiske området. Utviklinga mot auka euroatlantisk integrasjon går i hovudsak i positiv retning. Kroatia vart EU-medlem frå juli 2013. Den nylege avtalen mellom Serbia og Kosovo frå april 2013 er historisk og vekkjer håp om ei normalisering av naboforholda, og ei endeleg klargjering av grensene i regionen etter oppløysninga av Jugoslavia. Avtalen legg også ytterlegare til rette for eit serbisk EU-medlemskap i framtida. EU innleia medlemskapsforhandlingar med Montenegro sommaren 2012. Det er også positive steg i retning av NATO-integrasjon for Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Montenegro og Serbia. Samtidig er det teikn til vedvarande problem i regionen, m.a. svært høg arbeidsløyse, vanskelege økonomiske kår for ein stor del av befolkninga og organisert kriminalitet. Noreg har eit engasjement i regionen innanfor forsvarsretta tryggleikssektorreform (FSSR). Dette er viktig for å medverke til stabilitet og tryggleik i Europa.

2.2.4 Russland

Noreg har på forsvarssida eit godt forhold til Russland. Det militære samarbeidet bidreg til å byggje tillit til vår nabo i aust. Forsvarssamarbeidet er viktig for å sikre ein stabil og føreseieleg utvikling i våre nærområde. Samtidig er Russland ei regional stormakt med sterke strategiske interesser og kapasitetar i nord. Dette gjer Russland til ein viktig faktor i norsk tryggings- og forsvarspolitikk.

Eit år inn i Putins tredje periode som russisk president, har han bekrefta at kursen frå dei to første periodane vil halde fram. Fokus ligg på stabilitet, sentral politisk og økonomisk kontroll, samt varsam og stegvis reform som er initiert og kontrollert ovanfrå. Dei grunnleggjande makttilhøva i landet har ikkje endra seg. Russland er framleis prega av maktkonsentrasjon rundt den utøvande makta, medan parlamentet, domstolane og media har avgrensa påverknad. Det siste året har nasjonalforsamlinga vedteke ei rekkje lover som innskrenkar ytringsfridomen i Russland og strammar inn vilkåra for opposisjonskreftene. Blant desse er ei lov som gir frivillige organisasjonar som tek imot støtte frå utlandet eit pålegg om å registrere seg som utanlandske agentar, og ei lov som medfører mangedobling av bøtene for enkeltpersonar og organisasjonar som vert funne skuldige i lovbrot under offentlege demonstrasjonar. I sum betyr dette svekka vilkår for menneskerettane og sivilsamfunnet.

Russiske styresmakter vil framleis leggje vekt på Russlands rolle som stormakt, først og fremst regionalt, men også globalt. Regionalt har Russland store planar knytt til utviklinga av ein eurasisk union, med Russland sjølv i førarsetet. Globalt er tilhøvet til NATO, og særleg til USA, sentralt. Samtidig er Russland svært uroleg for utviklinga i Sentral-Asia, etter kvart som NATO reduserer innsatsen i Afghanistan. Innanfor NATO-Russlandsrådet er det etablert fleire samarbeidsprosjekt som rettar seg mot situasjonen i Afghanistan og omkringliggjande område. M.a. er det etablert eit prosjekt for å motverke narkotikahandel, eit fond for vedlikehald av helikopter for dei afghanske styrkane og støtte til transitt for dei internasjonale styrkane som trekkjer seg ut av Afghanistan. Sjølv om samarbeidet innanfor NATO-Russlandsrådet kan vise til fleire vellukka prosjekt, er det ei rekkje utfordringar vidare. M.a. har NATOs planar om missilforsvar ført til at Russland har varsla om ei rekkje mottiltak langs grensene mot alliansen. At USA og alliansen har vedteke å kutte fase fire av missilforsvarsplanane, ser hittil ikkje ut til å ha endra Russlands haldning til prosjektet.

Etter mange år med vekst har russisk økonomi vist ein minkande tendens det siste året. Det er likevel lite som tyder på at dette vil endre planane om store investeringar i forsvaret vidare. Den store organisatoriske reforma er no gjennomført, og endringane har gitt eit mindre, men meir mobilt og slagkraftig forsvar med god evne til å operere på eige territorium og i nærområda. Det er vedteke økte budsjett og store investeringar i nytt materiell i åra framover. Prioriterte område er marinen, dei strategiske styrkane, luftvern, samband, leiing- og varslingssystem og eit nytt femtegenerasjons kampfly. Det er ein uttalt ambisjon at innan 2020 skal dei prioriterte styrkane i det russiske forsvaret ha minst 70 pst. moderne materiell.

2.2.5 Nordområda

Nordområda er regjeringa sitt fremste satsingsområde. Nordområdepolitikken handlar m.a. om vår evne til ansvarleg forvaltning av ressursane, føreseieleg hevding av suverenitet og suverene rettar, samt om nært samarbeid med naboland, allierte og partnarar. Regjeringa fører denne satsinga vidare også innanfor forsvarssektoren, både med omsyn til operativ aktivitet, dei struktur- og organisasjonsendringane som er vedteke og framtidsretta infrastruktur.

Delelineavtalen med Russland i Barentshavet var ein milestolpe i det norsk-russiske forholdet, som fjerna ei langvarig usemje og ein mogeleg kime til konflikt. Det er grunnleggjande positivt at situasjonen i nord er stabil og forholdet til Russland prega av konstruktivt samarbeid. Dei overordna målsetjingane knytt til stabilitet og samarbeid om aktuelle utfordringar mellom aktørane i regionen ligg fast. Det vert jamleg lansert nye initiativ knytt til utvinning av olje og gass i regionen, men den faktiske utbyggingstakta har hittil gått relativt sakte. Utbreiinga av havis i Arktis var hausten 2012 på det lågaste nivået som er registert, og talet på farty som passerer gjennom nordaustpassasjen har auka betydeleg dei siste to til tre åra. Den norske regjeringa ser positivt på at kommersiell, men samtidig berekraftig aktivitet i nordområda aukar. Dette er også i samsvar med norsk nordområdepolitikk.

Russland har dei seinare åra auka den militære aktiviteten i området. Regjeringa ser denne aktiviteten i hovudsak som eit uttrykk for russiske stormaktsambisjonar, og ikkje retta mot Noreg spesielt. Aktiviteten er også ein konsekvens av endringane i Arktis skildra ovanfor. Den russiske militære aktiviteten er likevel eit viktig moment som må takast med i den samla vurderinga av tryggings- og forsvarspolitiske utfordringar i nærområda våre. Samtidig er samarbeidet med Russland godt på militært nivå. Kystvakta og grensevakta har tradisjonelt hatt eit svært godt samarbeid med dei russiske motpartane sine. Dei siste åra har gjennomføringa av fellesøvinga Pomor ført til betydeleg meir substans i det militæroperative samarbeidet. Frå norsk side vil vi leggje stor vekt på å vidareføre denne positive og tillitsbyggjande utviklinga i 2014.

Omstillinga av Forsvaret og moderniseringa av materiellparken dei siste ti åra, naudsynt for å sikre berekraft, er like mykje knytt til utfordringar i eigne nærområde, som til ambisjonen om å ta medansvar for internasjonal tryggleik. I samsvar med nordområdepolitikken, vert ambisjonen om eit tilpassa militært nærvær av norske styrkar i nord ført vidare. Jamleg militær verksemd, både knytt til øving, trening og løysing av operative oppdrag, legg til rette for stabilitet. Også militært nærvær i regionen i form av øving og trening saman med våre allierte er eit viktig element i regjeringa si nordområdesatsing. Dette er omtalt både i den nye langtidsplanen og i meldinga om nordområda, som vart lagt fram i november 2011. NATOs nærvær i regionen er legitimt og ei naturleg følgje av medlemsskapet vårt. Det er viktig at alliansen har kjennskap til den politiske og militære utviklinga i området, og har ei oppdatert situasjonsforståing både om den militære aktiviteten og om anna aktivitet i regionen. Difor vil arbeidet med å knyte opp Forsvarets operative hovudkvarter i Bodø til den allierte kommandostrukturen halde fram i 2014.

2.2.6 Nordisk forsvarssamarbeid

Nordisk forsvarssamarbeid er prega av høg aktivitet og ei god utvikling på alle nivå. Samarbeidet er i hovudsak delt inn i to område. Gjennom tett dialog om tryggingspolitikk og operasjonar vert politiske vegval drøfta eller operasjonalisert. Det andre området er kapabilitetsutvikling, som omfattar samarbeid om materiell, logistikk, utdanning, trening og øving. Dei seinare åra har samarbeidet vorte breiare og djupare gjennom nye tiltak og initiativ. Det er ei sentral målsetjing å etablere og utvikle langsiktig samarbeid innanfor prioriterte og eigna område. Særleg god framgang er det med omsyn til samarbeidet knytt til øving, trening og deltaking i internasjonale operasjonar. Det vert lagt vekt på at den breie politiske støtta til forsvarssamarbeid i dei nordiske landa vert følgt opp gjennom praktiske tiltak. Etableringa av Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) i 2009, som samla tidligare samarbeidsområde i ein struktur, gjer vegen til praktiske tiltak kortare.

Noreg har formannskapet i NORDEFCO i 2014, og vil ta ansvar for å utvikle samarbeidet om kapabilitetar og operasjonar vidare. Målet er å få konkrete resultat med god effekt saman med våre nordiske naboar. Det nordiske forsvarssamarbeidet har eit stort potensial ikkje berre for landa sjølve, men også for FN, NATO og EU. Den nordiske dialogen om å finne relevante samarbeidsordningar i internasjonale operasjonar vil halde fram i opplæringa av afghanske tryggingsstyrkar og i den nye FN-operasjonen i Mali.

2.2.7 EU

Noreg og EU har i stor grad like tryggingspolitiske interesser. EUs arbeid med tryggings- og forsvarspolitikk (CSDP) held fram, og CSDP vil vere eit viktig tema under møtet i Det europeiske rådet i desember 2013. Høgrepresentanten for utanriks- og tryggingspolitikk leier to sentrale komponentar i EUs internasjonale verksemd: utanrikspolitikk og krisehandtering.

Med utgangspunkt i felles tryggingspolitiske interesser er det naturleg for Noreg å knyte seg så tett til EU som mogleg innanfor CSDP for å sikre forståing for norske posisjonar og prioriteringar. Noreg har søkt tilknyting til CSDP dels gjennom avtalar som er inngått mellom EU og NATO, dels gjennom bilaterale avtalar Noreg–EU og dels gjennom deltaking i militære og sivile operasjonar, EUs forsvarsbyrå (EDA) og i EUs stridsgrupper.

EUs verksemd innanfor forsvars- og tryggingspolitisk materiellsamarbeid, forsking, nyskaping og utvikling av europeisk forsvarsindustri, har konsekvensar for norsk forsvarspolitikk og forsvarsindustri. Samarbeidsavtalen med EDA gir oss høve til å delta i byrået sine prosjekt og program. Samarbeidet er tett og omfattande, og utviklar seg i ein kontinuerleg dialog på fleire nivå, samt gjennom deltaking i EDAs styrande organ. Noreg har gjennom si deltaking vorte ein stadig viktigare partnar for EDA.

2.3 Internasjonale operasjonar og verksemd

Forsvaret har dei siste åra hatt eit høgt nivå på deltakinga i internasjonale operasjonar. Samtidig som det norske bidraget i Afghanistan vert redusert, styrkjer Noreg FN-innsatsen med det nye bidraget til stabiliseringsoperasjonen i Mali. Budsjettet for meirkostnader til internasjonale operasjonar skal gradvis reduserast til 600 mill. kroner innan 2016. Dette vil framleis gi rom for betydelege bidrag til operasjonar i utlandet, om lag på nivået før dei særs omfattande operasjonane dei seinare åra. Dei frigjorde midlane skal nyttast til å styrkje andre prioriterte føremål i forsvarssektoren her heime.

Det internasjonale samfunnet har sidan 2001 vore tungt involvert i Afghanistan. Innsatsen i International Security Assistance Force (ISAF) nærmar seg ei avslutting. Frå sommaren 2013 har dei afghanske tryggingsstyrkane overtatt hovudansvaret for tryggleiken i heile landet. Innan utgangen av 2014 skal ISAF-operasjonen avsluttast. Det betyr ikkje at den NATO-leia innsatsen i Afghanistan vert avvikla. Planlegginga av den nye operasjon Resolute Support har allereie starta opp. Dette vil ikkje vere einkampoperasjon, men ein støtteoperasjon der oppgåvene er avgrensa til rådgivingsverksemd av dei sentrale tryggingsinstitusjonane og dei afghanske tryggingsstyrkane. Etter oppmoding frå ISAF og NATO vart den norskleia styrken i Faryab-provinsen avvikla i september 2012, då dei afghanske tryggingsstyrkane tok over ansvaret for tryggleiken der. Dette var ei oppgåve dei hadde førebudd seg på over lang tid. Noreg vil i 2014 føre vidare militære styrkebidrag til ISAF, med prioritet til politirådgiving i Kabul og Mazar-e Sharif. Omlegginga av våre styrkebidrag til Afghanistan vert sluttført innan utgangen av 2014.

Forsvarsdepartementet følgjer piratsituasjonen i Adenbukta og Det indiske hav nøye. Sjølv om det har vorte ei betring i situasjonen, er han framleis bekymringsfull og ein trussel for internasjonal skipsfart. Ei endeleg løysing må finnast på land. Noreg deltek aktivt i arbeidet mot piratverksemd organisert av FN og leier no NATOs fregattstyrke i operasjon Ocean Shield framtil desember 2013. Det vil vere aktuelt med nye militære bidrag også i åra som kjem, dersom trusselen held fram. Innsatsen i denne typen operasjonar må likevel sjåast i samanheng med vårt samla militære internasjonale engasjement.

Regjeringa legg vekt på å utvikle vidare forsvarssamarbeid med land som har liknande tryggings- og forsvarspolitiske utfordringar som oss. Det nordiske forsvarssamarbeidet innanfor ramma av NORDEFCO er eit godt døme på fleirnasjonalt samarbeid som søkjer å gi ein styrka operativ effekt gjennom kosteffektive løysningar innanfor operasjonar og utvikling av kapabilitetar. Noreg ser også positivt på det britiske initiativet Northern Group frå 2010, som ein måte å styrkje samarbeidet mellom nordeuropeiske allierte og partnarland. Gruppa består av dei nordiske og baltiske landa, i tillegg til Storbritannia, Nederland, Tyskland og Polen. Samtidig legg regjeringa vekt på å styrkje dei bilaterale banda til nære allierte, der USA står sentralt.

Forsvarsretta tryggleiksektorreform (FSSR) er ein viktig del av Forsvarets og Forsvarsdepartementets internasjonale verksemd, både som del av oppfølginga av land i regionar der Noreg og NATO har vore engasjerte militært, og som støtte til generell statsbygging. Målsetjinga for FSSR-støtta er å styrkje demokratisk styresett og sivil kontroll med dei væpna styrkane, å betre evna til militær deltaking i fleirnasjonale fredsoperasjonar, samt å handtere arven frå tidlegare konfliktar i desse landa. I nokre FSSR-innsatsar er målet å leggje til rette for nærare euroatlantisk integrasjon, gjennom m.a. reform av militær utdanning, omskolering av overtallig personell, regionalt samarbeid, kapasitetsbygging og administrasjonsreform. Assistanse til naudsynte reformer er eit tryggingspolitisk verkty som fremjar euroatlantisk stabilitet og integrasjon, og medverkar til å skape varig stabilitet i tidlegare konfliktområde.

FSSR-verksemda er relativt lite ressurskrevjande, og Forsvaret og Forsvarsdepartementet har oppnådd gode resultat over ei lengre periode. Økt etterspurnad etter FSSR-støtte dei seinare åra har resultert i økt innsats også frå Forsvaret. Støtta til partnarland det er etablert samarbeid med vil halde fram i 2014, men nye geografiske område for tiltak og støtte til internasjonale organisasjonar sin FSSR-innsats vil også verte vurdert. Innsatsen har primært vore retta mot NATO-partnarlanda på Vest-Balkan, Ukraina og Georgia. I 2014 vil innsatsen auke i Aust-Afrika. FSSR er også ein viktig del av den norske innsatsen i Afghanistan. Forsvaret skal leggje vekt på å førebu desse landa på å kunne yte teljande innsats til fredsoperasjonar og til framtidig samarbeid med nye mottakarland. Det vert freista å samarbeide på fagfelt som gir utteljing i fleirnasjonalt samarbeid, og som vanskeleg vil kunne misbrukast av ev. ikkje-legitime styresmakter i mottakarlanda. Det vart gjennomført eit FSSR-pilotprosjekt i Sør-Sudan i 2012 med formål å førebu eit prosjekt for å styrkje det sør-sudanske forsvarsdepartementet si evne til å sikre demokratisk kontroll over dei væpna styrkane. Ei vidareføring av prosjektet vert vurdert.

2.4 Forsvarets støtte til det sivile samfunn

Alle Forsvarets ressursar er i utgangspunktet tilgjengelege for å støtte politiet og andre sivile styresmakter når det er behov for det i krisesituasjonar. Bistanden må vere innanfor rammene av bistandsinstruksen. Etter terrorhandlingane 22. juli 2011 har Forsvarsdepartementet og Forsvaret gått gjennom beredskapen og evna til krisehandtering knytt til sivile kriser. Det har vorte sett i verk ei rekkje tiltak. Desse tiltaka er nærare omtala i m.a. Meld. St. 21 (2012–2013) «Terrorberedskap». Etter at denne stortingsmeldinga vart lagt fram, har regjeringa også vedtatt å sette Marinejegerkommandoen på beredskap for å kunne støtte politiet i kontraterror.

I 2014 vil regjeringa prioritere å utvikle Forsvarets støtte til sivil krisehandtering gjennom dialog, planlegging og øvingar. Meld. St. 29 (2011–2012)«Samfunnssikkerhet»og Meld. St. 21 (2012–2013) «Terrorberedskap»er sentrale grunnlagsdokument for å utvikle Forsvarets støtte til politiet og andre sivile styresmakter vidare. Den nye beredskapen for Marinejegerkommandoen skal følgjast opp i nært samarbeid med politiet og dei andre spesialstyrkane. Heimevernets operative evne skal utviklast vidare i 2014, særleg med sikte på å vareta objektsikring. Den etablerte helikopterberedskapen vert ført vidare i 2014. Etterretningstenesta og Politiets tryggingsteneste skal halde fram samarbeidet i det felles kontraterrorsenteret som vert etablert i 2013. Forsvarssektoren skal også medverke til å etablere Forsvarets system for gradert samband i andre departement og underlagde etatar.

2.5 Avslutting

I sum viser dei tryggingspolitiske utfordringane ei kompleks verd i stadig endring, og der kriser kan dukke opp på kort varsel. Dei globale utfordringane viser betydinga av FNs avgjerande rolle for arbeidet med ein multinasjonal verdsorden basert på folkeretten og menneskerettane, og på NATO som den fremste garantisten for norsk tryggleik. For det vestlege tryggingsfellesskapet er den vedvarande økonomiske krisa i Europa ei stor utfordring. Manglande forsvarsinvesteringar vil på sikt føre til eit meir sårbart og mindre handlekraftig Europa. Samtidig står vi framfor fleire utfordringar her heime som i all hovudsak må løysast nasjonalt, særleg knytt til samfunnstryggleik og oppgåver i nordområda. Dagens utfordringar krev eit fleksibelt forsvar til bruk både heime og ute. Fokuset på å oppretthalde ein god balanse mellom ressursar, oppgåver, ambisjonsnivå og operativ evne held fram.

3 Rapport for verksemda 2012

3.1 Forsvarsdepartementet

2012 var det fjerde og siste året i langtidsplanen for forsvarssektoren «Et Forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier» for perioden 2009–2012. Langtidsplanen la grunnlaget for ein meir berekraftig balanse mellom oppgåver, struktur og ressursar i Forsvaret gjennom eit økonomisk løft og intern kostnadseffektivisering og ressursfrigjering.

Hovudprioriteringane i 2012 var:

• fullføring av langtidsplanen 2009–2012,

• framlegging av ein ny langtidsplan 2013–2016,

• innretting av våre militære bidrag i Afghanistan mot vidare overføring av tryggingsansvaret til afghanske styresmakter,

• oppfølging av veteranar i samsvar med regjeringa sin handlingsplan «I tjeneste for Norge» for varetaking av personell før, under og etter operasjonar i utlandet,

• etikk og openheit i verksemda til Forsvaret.

Gjeldande langtidsplan for forsvarssektoren, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) «Et forsvar for vår tid», vart utarbeidd i Forsvarsdepartementet i 2012 og behandla i Stortinget 14. juni 2012. Den vellykka gjennomføringa av førre langtidsplan for Forsvaret, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008), var eit solid utgangspunkt for den vidare utviklinga av Forsvaret. Prop. 73 S (2011–2012) kunne byggje vidare på dette grunnlaget og hovudtema var, i tillegg til å gje regjeringa sin tryggings- og forsvarspolitiske målsetjing, kjøp av kampflyet F-35 og strukturell endring i Luftforsvaret.

Samarbeid om samfunnstryggleik

Det har i 2012 vore lagt stor vekt på å utvikle evna ytterlegare i forsvarssektoren til å støtte sivile styresmakter i arbeidet med samfunnstryggleik. Dette har i vesentleg grad vore ei direkte oppfølging av erfaringane frå handteringa av terrorhandlingane 22. juli 2011, og dei tilrådingane som går fram av Innst. 207 S (2011–2012) «Innstilling fra den særskilte komité om redegjørelse fra justisministeren og forsvarsministeren i Stortingets møte 10. november 2011 om angrepene 22. juli» og NOU 2012: 14 «Rapport fra 22. juli-kommisjonen». Arbeidet har vore forankra m.a. i Prop. 73 S (2011–2012) «Et forsvar for vår tid» og Meld. St. 29 (2011–2012) «Samfunnsikkerhet», som begge legg premissar og rammer for den vidare utviklinga av Forsvarets støtte til samfunnstryggleiken.

Hovudelementa i Forsvarets struktur er dimensjonert for å løyse primæroppgåvene, men det er ei hovudprioritering for regjeringa å utvikle ytterlegare evna i forsvarssektoren til å støtte det sivile samfunnet i krisesituasjonar på ein smidig og effektiv måte. Difor vart det i 2012 slått fast at slik støtte skal takast med i vurderinga av innretting og dimensjonering av dei enkelte kapasitetane i Forsvaret.

Det vart i 2012 fastsett ein ny instruks for Forsvarets bistand til politiet, med nye reglar om øving, tidleg varsling og førebuing, klargjering av prosedyrar i hastetilfelle og samanslåing og forenkling av bistandsformene. Det vart også sett i gong arbeid med ei ny lov om Forsvarets bistand til politiet og om Forsvarets sjølvstendige ansvar for å hindre luftborne terroranslag. Vidare vart det fastsett ein ny sektorovergripande instruks om politiets og Forsvarets samarbeid om og ansvar for objekttrygging.

Det vart i 2012 lagt vekt på å etablere meir målretta trenings- og øvingssamarbeid mellom Forsvaret og politiet. Det vart også arbeidd for å utvide helikopterberedskapen på Rygge til å omfatte handhevingsbistand med grunnlag i bistandsinstruksen. Kapasitet til dette kom på plass frå årsskiftet 2012/2013. Vidare vart det sett i gang arbeid med ein instruks om Forsvarets bistand til andre sivile styresmakter enn politiet.

22. juli-kommisjonen definerte Heimevernet som ein nøkkelressurs for å støtte politiet med vakthald og trygging av viktige objekt. Regjeringa har i 2012 gjort det klart at Heimevernet skal utviklast med eit sterkare og tydelegare fokus på vakthald og trygging. Garden har også fått klargjort sine oppgåver knytte til objekttrygging i hovudstaden. Regjeringa sette i 2012 ned eit utval for å gå gjennom organiseringa av Sivilforsvaret, Heimevernet og politireserven for å sikre effektiv bruk av ressursane ved større hendingar. Utvalet fekk svarfrist 31. mars 2013.

Forsvaret har i 2012 arbeidd med å vurdere den vidare utviklinga og innrettinga av spesialstyrkane, m.a. for å betre evna til å støtte politiet i kontraterrorberedskapen. Forsvaret sette også i gong ei vurdering av korleis ein kan styrke det militære CBRN-vernet (Chemical, Biological, Radiological and Nuclear Defense), og dermed evna til å støtte sivile styresmakter på dette området. Regjeringa etablerte eit nasjonalt kompetansesenter i Forsvarsbygg for å dekke staten sine samla behov for tenester knytte til sikring av eigedom, bygg og anlegg.

Samarbeidet i NATO

Arbeidet i NATO var i 2012 prega av økonomiske nedgangstider i medlemslanda, samstundes som alliansen reduserer sin operasjon i Afghanistan. Under NATO-toppmøtet i Chicago vart det vedteke fleire nye initiativ, m.a. den såkalla Forsvarspakken. Den inneheld forslag for å styrkje NATOs evne til samvirke og samarbeid om m.a. trening, øving og utvikling av kapasitetar. Dette er viktig for at alliansen skal kunne løyse sine oppgåver i samsvar med det strategiske konseptet.

Eit anna initiativ var det såkalla Connected Forces Initiative. Dette skal leggje til rette for at viktige erfaringar frå operasjonar vert tatt vare på, samstundes som ein styrkjer evna til å operere saman. Dette gjeld både allierte og partnarland.

Smart Defence var eit tredje viktig initiativ frå toppmøtet. Føremålet er å leggje til rette for styrking av fleirnasjonalt samarbeid for å utvikle nye kapasitetar. Noreg deltek til dømes i NATOs nye luftovervakingssystem AGS, som er eit fleirnasjonalt samarbeid for å skaffe fram og operere ubemanna overvakingsfly.

Under toppmøtet vart det også erklært ein interim-kapasitet for alliansen sitt territorielle missilforsvar, og NATOs nye strategi for forsvar og avskrekking vart offentleggjort.

Nordisk samarbeid

Det nordiske forsvarssamarbeidet held eit høgt aktivitetsnivå, har høg prioritet i alle dei nordiske landa og er i stadig utvikling. Det har i perioden vore arbeidd med å styrkje samarbeidet knytt til operasjonen i Afghanistan. Sentrale døme på dette er arbeidet med å førebu den nordisk-baltiske styrken for rådgjeving av afghansk politi, og den tette dialogen om vidare innsats etter at dei afghanske styresmaktene overtek ansvaret for tryggleiken i landet. Prosessen med å vurdere eit nordisk samarbeid om militær FN-innsats held fram, og det er nær kontakt mellom landa på politisk og militært nivå om forsvarsspørsmål.

Det er ei sentral målsetjing å etablere og utvikle langsiktig samarbeid innanfor prioriterte og eigna område for kapabilitetar. Døme på dette er luftovervaking, taktisk lufttransport, luftvern, artilleri, langtrekkande presisjonsvåpen, maritim overvaking, og kamp- og logistikksystem for Hæren. Ei gjennomgåande målsetjing er å utnytte dei styrkane og kapasitetane landa har kvar for seg på ein betre og meir effektiv måte, gjennom såkalla pooling and sharing-løysingar. Det er også ei målsetjing å styrkje kompetansen og konkurranseevna til nordisk forsvarsindustri.

Dei nordiske landa støttar Den afrikanske unionen (AU) med å etablere ein eigen innsatsstyrke som skal kunne handtere kriser på det afrikanske kontinentet. Saman med dei baltiske landa er det også eit samarbeid om tryggleikssektorreform på Vest-Balkan, i Ukraina og i Georgia.

Samarbeid med Russland

I 2012 var det 15 år sidan NATO og Russland underteikna grunnlagserklæringa om samarbeid og 10 år sidan etableringa av NATO-Russlandsrådet. Det har i 2012 vore eit tettare samarbeid på fleire område, m.a. innanfor overvaking av luftrom (Cooperative Airspace Initiative), avtalar om transitt av materiell frå Afghanistan, samt tiltak for kampen mot narkotika og terrorisme. Samstundes var det framleis usemje knytt til etableringa av eit alliert missilforsvar i Europa.

Russland har dei siste åra gjennomført ei stor militærreform. Dei viktigaste elementa har vore etableringa av fire fellesoperative strategiske kommandoar, reform av utdanningssystemet, etablering av eit felles luft- og romforsvar, samt utlegging av administrative tenester på anbod.

Det norsk-russiske forholdet hadde ei god utvikling i 2012, både politisk og militært. Den russiske viseforsvarsministeren vitja Oslo og det vart gjennomført bilaterale samtalar på ekspedisjonssjefsnivå i Moskva. Den maritime øvinga Pomor 2012, med deltaking frå både norske og russiske farty og fly, er det hittil mest tydelege dømet på ei utvikling i retning av meir praktisk samarbeid på militær side.

Arbeidet i Forsvarsdepartementets bygg

Forsvarsdepartementet har i 2012 arbeidd vidare med tilpassing og utbetring av mellombelse lokale i Myntgata og Glacisgata som følgje av at Statsministerens kontor flytta inn i Glacisgata hausten 2011. Det er i tillegg starta opp arbeid med fleire til dels omfattande tryggingstiltak for å oppfylle nye krav til tryggleik.

Personellområdet

I 2011 starta Forsvarsdepartementet eit omfattande arbeid for å førebu ei reform knytt til kompetanseområdet for sektoren. Basert på ei forstudie frå 2011, vart det i 2012 gjennomført ein omfattande analyse i alle etatane knytt til framtidige kompetanseutfordringar i forsvarssektoren. Resultatet av dette arbeidet vart i 2013 lagt fram i ei melding til Stortinget, der sektorens viktigaste utfordringar knytte til personell- og kompetanseområdet vert omtalte. Arbeidet med kompetansereforma er ei strategisk satsing som vil halde fram i fleire år.

I langtidsplanen 2009–2012, St.prp. nr. 48 (2007–2008), adresserte regjeringa ivaretaking og verdsetting av veteranar som eit viktig politisk satsingsområde. I 2006 sette regjeringa ned to arbeidsgrupper for å vurdere veteranars økonomiske rettar ved personskade, og for å vurdere arbeidsgivar sitt ansvar. Veterananes rettar og erstatningsvern vart styrka gjennom Ot.prp. nr. 67 (2008–2009), om endringer i Lov om Forsvarets personell.

St.meld. nr. 34 (2008–2009), «Fra vernepliktig til veteran», vart lansert 8. mai 2009 og behandla i Stortinget i juni same år. Meldinga trakk opp 23 satsingsområde fordelt på forsvarssektoren, på samarbeid på tvers av sektorar og i internasjonalt samarbeid.

Satsningsområda er operasjonalisert gjennom handlingsplanen «I tjeneste for Norge», som vart lagt fram 2. mai 2011. Planen inneheld 126 tiltak for verdsetting og ivaretaking av personell før, under og etter utenlandsteneste. Handlingsplanen omfattar personellet i justis- og beredskapssektoren, i utenrikstjenesten og i forsvarssektoren.

Tiltaka famnar verdsetting, forskning, skadeforebygging og -oppfølgjing, familie og pårørande, kompetanseheving og samarbeid.

Forsvarets tiltak i handlingsplanen har ei klar dreiing mot førebyggjande arbeid og oppfølgjing. Målet er å begrense talet på skadde, og i størst mogleg grad følgje opp dei som vert skadde.

Handlingsplanen inneheld m.a. tiltak for kompetansebygging, og for kompetanseoverføring frå Forsvaret til det sivile tenesteapparatet.

For å lykkast, vart det inngått eit forpliktande samarbeid mellom Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Samarbeidet inkluderer også Forsvaret og veteran- og arbeidstakerorganisasjonane. Tiltaka, og ansvar for gjennomføring, ligg hos det respektive departementet med underliggjande etatar. Forsvarsdepartementet og Forsvaret har naturleg nok ansvar for hovudtyngden av tiltaka i handlingsplanen. Alle tiltaka rapporterast enten å vere sette i verk, eller vere i ferd med å verte implementerte.

Prosjekt om evaluering av NSM (KS)

Nasjonalt tryggingsorgan vart oppretta som direktorat 1. januar 2003 med delt forvaltingsmodell mellom Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Med grunnlag i erfaringar etter etableringa, har ei prosjektgruppe, under leiing av Forsvarsdepartementet og med deltakarar frå Justis- og beredskapsdepartementet og Nasjonalt tryggingsorgan, gått gjennom den valte modellen, for å vurdera rolla som nasjonalt tryggingsorgan og ev. endringar i styringsmodellen. Prosjektgruppa la fram ein sluttrapport med tilrådingar våren 2013.

Evaluering av tryggleikslova

Arbeidsgruppa som vart etablert for å evaluere tryggleikslova, fremma sin rapport i november 2012. I rapporten vart det tilrådd å setje i verk eit arbeid med å revidere lova.

Forsvarsdepartementet har vidareført si prioritering av den interne tryggleiken og beredskapen. For å synleggjere dette og for å oppfylle dei stadig auka krava til tryggleik, vart det bestemt at dette arbeidet skulle skiljast ut i ein eigen seksjon; «Sikkerhet og beredskap i Forsvarsdepartementet» med verknad frå 1. januar 2013.

Førebyggande tryggleik

Regjeringa gav i desember ut ein ny strategi for informasjonstryggleik. Strategien vart også følgd opp av ein handlingsplan. Forsvarssektoren har ansvar for ei lang rekkje tiltak i handlingsplanen. Som ein del av arbeidet med strategien vart det også gått gjennom ansvarsforholda kring informasjonstrygginga. Det vart ikkje gjort endringar som påverkar Forsvarsdepartementets ansvar direkte, men overføringa av samordningsansvaret for informasjonstrygging i sivil sektor til Justis- og beredskapsdepartementet vil gjere det lettare å samordne nasjonalt mellom dei to departementa.

3.2 Økonomiske rammer

Stortinget vedtok ei utgiftsramme for forsvarsbudsjettet for 2012 på 40 526,1 mill. kroner. Endringar gjennom året gjorde at budsjettet vart auka til 42 615,7 mill. kroner, dvs. ein auke på 2 089,7 mill. kroner.

I denne auken låg m.a. erstatning av forulykka C-130J transportfly på 720,0 mill. kroner og 18,9 mill. kroner som tilleggsløyving til søk i samband med ulykka. Av tilleggsløyvinga til operasjonen i Libya vart det ført attende 40,7 mill. kroner i ubrukte midlar. Vidare vart det løyvd 148,0 mill. kroner til trygging av Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet, 21,2 mill. kroner som tilleggsløyving i samband med flytting av Statsministerens kontor inn i Forsvarsdepartementets leiingsbygg, 4,0 mill. kroner til objekttrygging av Nasjonalt tryggingsorgan og 4,0 mill. kroner til helikopterberedskap ved Rygge flystasjon. I tillegg til dette kom lønns- og soldatkompensasjon på 460,6 mill. kroner og auka inntekter på 768,0 mill. kroner. Vidare blei det gjort ei rammeoverføring av 7,7 mill. kroner frå Forsvarsdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet knytt til Aerospace Industrial Maintenance Norway SF (AIM Norway SF), samt at 6,6 mill. kroner i valutagevinstetter utbetaling til ANA Trust Fund var ført tilbake til statskassa.

Endringar i løyvinga er vist i detalj i tabell 3.1 Endringar i løyvinga 2012.

Utover desse endringane hadde forsvarssektoren til disposisjon overførte midlar frå 2011 på til saman 2 045,7 mill. kroner.

3.3 Måloppnåing i Forsvaret

3.3.1 Leveransar

Forsvarssjefen har i årsrapporten for 2012 offentleggjort ein omfattande rapport for verksemda i 2012. Denne inneheld meir detaljerte vurderingar av Forsvarets leveransar og oppnådde resultat.

Forsvarets truverde vert bygd gjennom å løyse både dei nasjonale oppgåvene og dei oppgåvene som må løysast saman med allierte og partnarar. Difor er det nær samanheng mellom nasjonale og internasjonale oppgåver, og mellom dei kapasitetane som vert nytta for å løyse dei. For å få best mogeleg samfunnstenleg effekt frå forsvarsstrukturen vert det lagt vekt på å prioritere kapasitetar som kan nyttast både nasjonalt og internasjonalt.

Mange avdelingar i Forsvaret løyser nasjonale oppgåver til dagleg, medan andre står i beredskap for å handtere alt frå enkeltståande hendingar til kriser og krig. Dei delane av Forsvaret som står i beredskap har ulik reaksjonstid, alt frå minutt til månader. Nasjonale oppgåver krev ein struktur med rett kapasitet på rett stad til rett tid, og som har evne til å reagere i samsvar med situasjonen. Dette krev evne til å leie eit breitt spekter av operasjonar og til å samarbeide godt med sivil sektor. Samstundes krev deltaking i kollektivt forsvar og internasjonale operasjonar styrkar med eldkraft, evne til å verne seg sjølv og til å kunne operere effektivt saman med allierte og partnarar. I 2012 vart den operative evna totalt sett styrka frå året før.

Operasjonar og dagleg verksemd nasjonalt

Forsvaret har gjennom heile perioden levert styrkar med høg kvalitet og god operativ evne. Operasjonar og dagleg verksemd nasjonalt omfattar fredsoperativ verksemd knytt til Forsvarets oppgåver i fredstid, inkl. evne til nasjonal episode- og krisehandtering. Både dei daglege oppgåvene her heime og oppgåvene knytte til internasjonal krisehandtering i utlandet har vore løyst på ein svært god måte. Sjå også tabell 3.2 under kap. 3.5.3.

Forsvaret skal sikre eit godt grunnlag for nasjonale politiske og militære avgjerder. Difor vert norsk territorium og norske jurisdiksjonsområde overvaka kontinuerleg med eit breitt spekter av kapasitetar, og med prioritet til nordområda. Forsvaret samarbeider også med andre statlege etatar, noko som medverkar til betre situasjonsoversikt og ein meir kosteffektiv bruk av ressursane. Evna til overvaking av norske land-, sjø- og luftområde vart vurdert som mykje god, og vil verte ytterligare betra dei kommande åra ved innføringa av nye plattformer for observasjon.

Den kontinuerlege hevdinga av suverenitet vart teken hand om på ein svært god måte. Hæren løyser dette i utgangspunktet gjennom grensevakta, som ved behov kan forsterkast av andre avdelingar frå Hærens og Heimevernets innsatsstyrkar. Kystvakta og Kysteskadren har likeeins løyst oppgåvene i sjøterritoriet på ein svært god måte. Luftforsvaret har hatt kampfly på høg beredskap, samt døgnkontinuerleg drift av kontroll- og varslingsfunksjonar for å halde kontroll i det norske luftterritoriet. HM Kongens Garde og Garnisonen i Sør-Varanger har også løyst oppdraga sine svært godt.

Evna til førebygging og handtering av nasjonale episodar og kriser vart vurdert som god. Forsvaret har ytt gode bidrag til samfunnstryggleik og sentrale samfunnsoppgåver gjennom Heimevernet, Kystvakta, redningshelikoptera, eksplosivryddetenesta og anna støtte. Slik støtte vart gjennomført med kapasitetar og kompetanse som er etablerte for å løyse dei andre oppgåvene til Forsvaret.

Brigadesystemet i Hæren vart utvikla vidare, og aktiviteten i dei ulike hæravdelingane var som forutsett.

Heimevernets evne til å løyse oppgåvene sine vart vurdert som god. Det har vore ei prioritert oppgåve å auke treninga frå tidlegare år, og omlag 55 pst. av områdestrukturen har gjennomført trening i 2012.

Marinens evne til å løyse oppgåvene vil gradvis verte betra når nye våpensystem, farty og maritime helikopter vert operative. Synleg militært nærvær i nordområda har vore prioritert, og aktiviteten vert samla sett vurdert som god.

Luftforsvaret løyser sin del av Forsvaret sine oppgåver gjennom å halde F-16 kampfly og luftvernavdelingar på beredskap, gjennomføre kontinuerleg luftromskontroll og operasjonar med transportfly og maritime patruljefly. Luftforsvaret har ei redusert evne til å støtte kystvaktfarty med Lynx helikopter, med bakgrunn i at desse nærmar seg slutten på teknisk levealder. Innføring av dei nye maritime helikoptra vil endre dette. Den markante auken i flytimar i 2011 skuldast operasjonen i Libya.

Øving og alliert trening

Det har i 2012 vore stor øvingsaktivitet for både Forsvarets operative hovudkvarter og for land-, luft- og sjøstyrkane. Nivået av utanlandske besøk for trening og øving på norsk territorium var høgt og stabilt. Øvingsverksemda tok utgangspunkt i den operative statusen for styrkane våre og oppdraga dei skal løyse. Styrkar som stod på beredskap for oppdukkande episodar og kriser, samt styrkebidrag til operasjonar i utlandet, fekk høgste prioritet. Samstundes var det naudsynt med trening og øving av kommandostrukturen, med fokus på evne til å planlegge og leie operasjonar. Den nasjonale evna til krisehandtering og hevding av suverenitet vart øvd, og det var ei styrking av øvingssamarbeidet med sivile instansar og styresmakter, særleg med politiet. Trenings- og øvingsaktiviteten vart i stort gjennomført i samsvar med planen for verksemda gjennom året.

Øvingsaktiviteten i gjennomsnitt for Hæren har vore jamn i perioden 2009–2012. Unntaket i 2011 skuldast at Brigade Nord vart gitt ei særskilt løyving for å gjere det mogleg å øve og samtrene Brigadesystemet. Den auka treninga og øvinga av Brigade Nord har styrka Hærens operative evne. Frå nivået ved utgangen av førre periode har gjennomsnittet for øving i Hæren auka frå 21 (2008) til 24 øvingsdøgn (2012).

Hovudøvinga i 2012 var den fleirnasjonale vinterøvinga Cold Response i Nord-Noreg. Målet med øvinga var å trene land-, sjø- og luftmilitære styrkar frå fleire nasjonar samstundes under utfordrande vinterforhold. Totalt deltok i overkant av 16 300 soldatar frå 14 land i den vellukka øvinga. I tillegg deltok militære kapasitetar frå NATO. I samvirkeøvingane Gemini og Tyr støttar Forsvaret politiet i kontraterroroperasjonar. Øvingane gav eit særs godt utbytte for deltakarar frå taktisk til strategisk nivå. For å øve kommandostrukturen med hovudkvarter, vart det gjennomført ei serie med øvingar som gav godt resultat, m.a. Gram for å øve beredskap og planverk.

Deltaking av utanlandske styrkar på øving og trening i Noreg gjev godt utbytte for norske hovudkvarter og avdelingar med omsyn til planlegging og leiing av operasjonar, og til samtrening. Samstundes er dette viktige bidrag til NATOs samla militære kapasitet, og det gjev utanlandske avdelingar kompetanse på dei spesielle tilhøva i nordområda. Det har vore ei auke i besøk frå utanlandske land- og luftstyrkar i høve til 2011, og det er framleis stor interesse for å øve i Noreg.

Øvingssamarbeidet innanfor ramma av NATO vart prioritert, særleg bi- og multilateralt samarbeid med USA, Storbritannia, Tyskland, Danmark og Nederland. Samstundes var nordisk deltaking ein del av grunnlaget. USA signaliserte i 2012 auka interesse for trening og øving i Noreg. Øvingssamarbeid med Russland vart gjennomført med utgangspunkt i tiltaksplanen mellom Russland og Noreg. Dette omfatta m.a. øvingaPomor, der norske og russiske marine- og luftstyrkar demonstrerte at dei kan samverke om maritim tryggleik og vern av felles interesser i det vestlege polare området.

Cyberforsvar (forsvar i det digitale rommet)

Cyberforsvaret skal drifte, overvake og verne kritiske informasjonssystem i Forsvaret. Det skal førebyggje og avdekke cyberangrep mot Forsvaret i tett samarbeid med Nasjonalt tryggingsorgan. Det har også fått ansvaret for innovasjon og nyskaping, både relatert til operative utsikter og truslar mot Forsvaret i det digitale rom. I tillegg har Cyberforsvaret ein viktig funksjon innanfor utviklinga mot eit nettverksbasert forsvar. Etableringa av Cyberforsvaret representerer eit taktskifte i erkjenninga av at informasjonssystem spelar ei stadig større og meir kritisk rolle for verksemda i Forsvaret.

Det har i 2012 vore arbeidd vidare med å betre evna til å møte truslar i det digitale rommet, m.a. i form av modernisering av materiell, klargjering av ansvarsforhold og kompetansetiltak. Overgangen frå eit tradisjonelt invasjonsforsvar til eit høgteknologisk, nettverksbasert forsvar stiller andre krav til samansettinga av Forsvarets personell enn tidlegare. Dette er synleg m.a. i Cyberforsvaret, som i 2012 har hatt utfordringar med å rekruttere, forvalte og halde på kompetansen. Etterretningstenesta har også ført vidare arbeidet sitt relatert til forsvar i det digitale rommet og styrka evna til å løyse oppdrag på dette området.

Revisjon av forsvars- og beredskapsplanverk

Det er avgjerande for Forsvarets evne til å vareta oppgåvene ved krise og krig at relevante forsvars- og beredskapsplanar er etablerte og oppdaterte. Difor har det dei seinare åra vore fokusert på å gå gjennom og oppdatere hovudelementa i det operative planverket knytt til forsvar av norsk territorium, og av beredskapsplanane for dei enkelte avdelingane i Forsvaret. Arbeidet er nærare omtalt i Prop. 73 S (2011–2012), og vil ha prioritet i åra framover.

Forsvarets støtte til samfunnstryggleik

Også i 2012 deltok Forsvaret aktivt med å støtte samfunnstryggleiken. Forsvaret har ytt viktig støtte til politiet og andre delar av samfunnet gjennom m.a. Kystvakta, Heimevernet, søkje- og redningstenesta og eksplosivryddetenesta. Slik støtte har vore gjennomført med kapasitetar og kompetanse som er etablert for å løyse primæroppgåvene. Forsvaret har også delteke i fleire sivil-militære samordningsfora, som m.a. Sentralt totalforsvarsforum og fylkesberedskapsråda.

Vern mot kjemiske-, biologiske-, radiologiske- og atomvåpen (CBRN)

Forsvaret heldt i 2012 fram det kontinuerlege arbeidet med å utvikle kapasitetane for å verne personell og materiell mot verknader av CBRN-våpen. Det vart særleg arbeidd med å styrkje desse kapasitetane i samsvar med målsetjingane i langtidsplanen og handlingsplanen for CBRN-vern i Forsvaret. Det har dei seinare åra vore stadfesta manglar ved Forsvarets CBRN-materiell. Arbeidet med modernisering og materiellanskaffingar innanfor CBRN-vern vart i 2012 ført vidare. Kjøp av nytt materiell i 2012 styrka Forsvarets evne til deltaking i internasjonale operasjonar.

Norske styrkar i utlandet

Forsvaret leverte i 2012 svært gode bidrag til ei rekkje operasjonar i utlandet. Hovudfokus for den norske militære innsatsen var framleis Afghanistan. I september vart det norske styrkebidraget i provinsen Faryab avslutta. Den norske leiren i Meymaneh vart overført til den afghanske hæren, samstundes med at tryggingsansvaret i provinsen vart overført frå ISAF til dei afghanske styresmaktene. Frå oktober 2012 har det norske militære nærværet i Afghanistan vore konsentrert til Mazar-e Sharif og Kabul, med fokus på opplæring og kapasitetsbygging i den afghanske hæren og politiet.

Frå september 2012 sette Noreg inn eit C-130J transportfly i ISAFs lufttransportsystem. Transportflyet er basert i Mazar-e Sharif og transporterer last og personell i heile Afghanistan. Noreg har også hatt ei sentral rolle ved den internasjonale flyplassen i Kabul (KAIA) gjennom norsk sjef for luftoperasjonane. I april 2012 overtok Forsvarets spesialkommando på nytt oppdraget med å trene og utdanne den afghanske spesialpolitiavdelinga Crisis Response Unit. Denne spesialavdelinga, som Noreg var med på å opprette tidlegare, er etablert for å handtere alvorlege terrorsituasjonar i Kabul og dei omkringliggande provinsane. Dei andre delane av Noregs innsats i Afghanistan vart i hovudsak ført vidare frå 2011.

Forsvaret deltok også med stabspersonell og observatørar i ei rekkje mindre misjonar andre stader i verda. Noreg stilte fram til november 2012 styrkesjefen i United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) i Midtausten, samt anna militært personell. Noreg bemanna også stillinga som koordinator for tryggleikssektorreform i FNs stabiliseringsoperasjon i Kongo (MONUSCO). I tillegg deltok Noreg med militært personell i FNs misjonar i Kosovo (UNMIK), Afghanistan (UNAMA), Sudan (UNMIS), Sør-Sudan (UNMISS), og i den multinasjonale observatørstyrken i Sinai (MFO). Oppdraget for UNMISS i Sør-Sudan vart auka frå 12 personar i 2011 til 18 personar i 2012.

United Nations Supervision Mission in Syria (UNSMIS) vart oppretta av FN i april 2012 for å overvake den stadig forverra situasjonen i Syria. Noreg deltok med 8 av 300 observatørar til denne styrken, og stilte også styrkesjefen fram til mandatet vart avslutta i august 2012. I tillegg deltok Noreg med stabspersonell til NATO i Kosovo (KFOR), i Bosnia (NATO HQ Bosnia) og i EUs operative hovudkvarter for maritime operasjonar (EU OHQ) i England.

NATOs ståande reaksjonsstyrkar

Noreg deltok i perioden januar til og med juni 2012 med KNM Valkyrien som kommandofarty i NATOs ståande mineryddarstyrke. Styrken hadde dermed norsk leiing og opererte i det nordatlantiske området. I tillegg deltok to andre mineryddarfarty i styrken i 2012. Noreg hadde også eit sivilt farty på beredskapskontrakt for strategisk sjøtransport (Ro-Ro skip) gjennom heile året.

Strategisk sjø- og lufttransport

Noreg deltok i 2012 i utviklinga av dei fleirnasjonale kapasitetane innanfor strategisk sjø- og lufttransport. Desse kapasitetane vert utnytta gjennom:

• Movement Coordination Centre Europe (MCCE) i Eindhoven i Nederland. Samarbeidet mellom 25 medlemsland gjer at transportkapasitet kan utnyttast betre og meir kosteffektivt.

• Multinational Implementation Arrangement (MIA), som sikrar dei ti deltakarlanda tilgang på strategisk sjøtransport. I 2012 bestod denne ordninga av 14 transportskip (Ro-Ro) på beredskapskontrakt.

• Strategic Airlift Interim Solution (SALIS). Samarbeidet sikrar tolv allierte deltakarland tilgang på såkalla outsized cargo strategisk lufttransportkapasitet. Kontrakt inngått av NATOs vedlikehalds- og logistikkbyrå (NAMSA) gir landa dagleg tilgang på slik transport gjennom to fly av typen Antonov 124, samt ytterlegare seks fly som kan settast inn ved behov og avtalt varslingstid.

• Strategic Airlift Capability (SAC). Eit samarbeid mellom tolv NATO-land, som har kjøpt og driftar tre strategiske transportfly av typen Boeing C-17. Noregs del er 400 flytimar årleg for å dekkje nasjonale behov. Flya vert opererte frå flybasen i Papa, Ungarn. Avdelinga er bemanna med personell frå alle tolv deltakarlanda.

Kjønnsperspektiv i operasjonar

Som del av regjeringa sin strategiske plan for kvinner, fred og tryggleik (2011–2013) fekk Forsvaret i oppdrag å integrere eit kjønnsperspektiv i verksemda si. Dette skal gjerast i utdanningssystemet, i oppdragsspesifikk utdanning for styrkebidrag, og i planlegging og gjennomføring av operasjonar.

På kompetansesida støtta Gender-prosjektet ved Forsvarets høgskole (FHS) Forsvaret på dette området i 2012. Noreg hadde også ein offiser ved Nordic Centre for Gender in Military Operations i Sverige. Dette er eit kurssenter for å utdanne og trene personell på dette området, der kjønnsperspektivet er inkludert i all operasjonsspesifikk utdanning og trening. Forsvaret starta i 2012 ei evaluering av den norske gender-innsatsen i Afghanistan. Evalueringa skal vere ferdig i 2013. Det vart også arbeidd med å integrere utdanning på dette området på befals- og krigsskulane i Noreg.

I operasjonar arbeidde Forsvaret m.a. med å konsultere lokale kvinner og treffe tiltak for kvinner sin tryggleik. Forsvaret gjorde i nokon grad ein lokal kjønnsanalyse som del av planlegginga av nye operasjonar. Kjønnsperspektivet vart inkludert i ISAF-innsatsen ved at det norske stabiliseringslaget i Meymaneh hadde eit eige lag med dette som fokus, samt gjennom norske rådgjevarar i nasjonale styrkebidrag og i ISAFs hovudkvarter. Ei utfordring i feltarbeidet har vore mangelen på kvinnelege tolkar.

I FN og NATO arbeidde Noreg med implementeringa av FN-resolusjon 1325 (2000), t.d. gjennom Noregs faste delegasjonar. Noreg har fått gjennomslag i NATO for ei styrking og konkretisering av handlingsplanen for resolusjonen. I 2012 vart ein norsk diplomat utnemnd til NATOs første spesialrepresentant for kvinner, fred og tryggleik, og NATOs komité for kjønnsperspektiv vart leia av ein norsk kvinneleg offiser.

Forsvarsretta tryggleikssektorreform

Forsvarsretta tryggleikssektorreform (FSSR) var i 2012 ein viktig del av den internasjonale verksemda til Forsvarsdepartementet og Forsvaret. FSSR omfattar eit vidt spekter av verkemiddel med målsetjing om å styrkje demokratisk styresett og sivil kontroll med dei væpna styrkane i samarbeidsland, å betre evna til deltaking i internasjonale fredsoperasjonar, og å fremje fred og forsoning i tidlegare konfliktområde. Innsatsen var i hovudsak retta mot NATO-partnarland på Vest-Balkan, samt i Ukraina, Georgia og i Aust-Afrika.

Prosjekt på Vest-Balkan inkluderte m.a. sanitetssamarbeid, kystvaktsamarbeid, reform av militær utdanning, omskolering av personell som skal forlate Forsvaret, støtte til eit treningssenter innanfor media, støtte til kvinner i Forsvaret, samt til kapasitetsbygging og administrativ reform for å understøtte euroatlantisk integrasjon.

I Ukraina støtta norsk personell forsvarssektoren med erfaringar knytte til reform og kompetansebygging i dei væpna styrkane, med fokus på å auke evna til deltaking i fredsoperasjonar. I tillegg har Noreg og Ukraina samarbeidd om å kvalifisere overtallig militært personell for sysselsetjing i sivil sektor. I Georgia har Noreg gitt støtte til styrking av personellforvaltninga i det georgiske forsvarsdepartementet.

I Aust-Afrika har Forsvaret vore engasjert i eit kapasitetsbyggingsprosjekt saman med dei andre nordiske landa, knytt til oppbygging av reaksjonsstyrken Eastern Africa Stand-by Force (EASF). Det nordiske prosjektet for kapasitetsbygging i Afrika har som målsetjing å styrkje EASFs evne til krisehandtering og fredsoperasjonar. Noreg har hovudansvaret for å byggje kapasitet i den maritime komponenten, som skal bidra til å setje kyststatane i Aust-Afrika i stand til å kontrollere eigne havområde.

Noreg har i 2012 også gjennomført eit pilotprosjekt for å vurdere kva som kan gjerast for å byggje kapasitet og støtte reform av forsvarsdepartementet i Sør-Sudan. Den overordna målsetjinga er å bidra til demokratisk kontroll med dei væpna styrkane i den nye staten.

3.3.2 Økonomi

Den overordna økonomiske og ressursmessige målsetjinga i langtidsperioden 2009–2012 var å oppnå ein meir vedvarande balanse mellom struktur og aktivitetar på den eine sida, og økonomiske rammer på den andre. Dette vart gjort m.a. ved å frigjere ressursar internt i forsvarssektoren, gjennom sterk prioritering på investeringssida og omfordeling, samt effektivisering av den interne drifta. På denne måten vart ei god ressursutnytting både i det årlege og det fleirårlege perspektivet sikra.

Status i rekneskapen for 2012 er svært tilfredsstillande. Mindreforbruket innanfor både drifts- og investeringspostar inneber ei forbetring frå dei to føregåande åra då mindreforbruket var høgare. Økonomistyringa i Forsvaret har i stor grad vore god. Tiltaka for å frigjere ressursar internt i forsvarssektoren har gitt dei ønska effektane og er som planlagt fordelt til prioriterte område. Vidareført fokus på langsiktige tiltak i sektoren har bidratt til å skape balanse i tråd med målsetjinga i langtidsplanen.

3.3.3 Interne prosessar

Forsvarleg forvalting og styring av verksemda

Det er lagt ned eit omfattande og målretta arbeid med å forbetre forvaltinga og den interne kontrollen i Forsvaret også i 2012. I departement og etat har arbeidet vore høgt prioritert og forankra hjå leiinga på alle nivå. Det er nedsett ei såkalla høgnivågruppe for forsvarleg forvalting både i Forsvaret og i Forsvarsbygg, som gjennom leiarfokus skal utarbeide og følgje opp tiltak for å sikre at etaten ikkje får vesentlege merknader i Riksrevisjonens revisjonar. Forsvarssjefen og administrerande direktør i Forsvarsbygg rapporterer framdrift for arbeidet jamleg i statusmøter med departementsråden. Arbeidet har medført klare forbetringar på fleire oppfølgingsområde.

Målet Forsvarleg forvalting stiller krav til ei forsvarleg utføring av alle typar forvalting. For å sikre ei målretta drift har det i perioden vore målt m.a. på grad av materiellkontroll, grad av anskaffingar som følgjer fastsett prosess og på fakturaflyt. Målingane har totalt sett vist ei gjennomgåande betring i perioden. Framleis står det att utfordingar, men leiarfokus, kompetanseheving og bevisstgjering på alle nivå har gitt tydelege resultat. Forsvarsdepartementet har gjennom tett oppfølging av etaten samt oppdatering av regelverk, m.a. instruks for økonomistyring i forsvarssektoren, lagt eit godt grunnlag for det vidare arbeidet også i den nye langtidsperioden.

Organisasjon og styrkestruktur

Verksemda ved Forsvarets operative hovudkvarter (FOH) vart i 2012 utvikla vidare, og hovudkvarteret er operativt. Heile organisasjonen er etablert på Reitan utanfor Bodø.

Organiseringa av logistikkverksemda i Forsvaret vart i stor grad endra i 2010. Som ledd i oppfølginga av den nye innrettinga, vart arbeidet med justeringar og den vidare utviklinga av verksemda gjort ferdig i 2012. Brukarane er i stor grad nøgde med den nye innrettinga. Theatre Termination Force (TTF) vert sett opp av Forsvarets logistikkorganisasjon. TTF Afghanistan har støtta FOH med å avslutte Noregs bidrag til ISAF i Faryab-provinsen.

Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) skifta namn til Cyberforsvaret i september 2012. Cyberforsvaret medverka i 2012 til å sikre Forsvarets evne til overordna styring og leiing innanfor informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT). Cyberforsvaret støtta Forsvarets operasjonar heime og ute med å etablere, drifte, og utvikle eit tryggare sambandssystem. Cyberforsvaret er også ein pådrivar for utviklinga mot eit nettverksbasert forsvar.

I Forsvarets sanitet blei det også i 2012 prioritert å auke den medisinske kapasiteten. Utviklinga av feltsjukehus og evakueringskapasitetar heldt fram. Det vart utdanna og levert medisinsk personell til internasjonale operasjonar, m.a. flylegar og kirurgisk personell til Afghanistan. Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk vidareførte arbeidet med å følgje opp personell frå operasjonar i utlandet etter retur til Noreg. Arbeidet med samlokaliseringa av Forsvarets ulike helsetenester i Indre Troms heldt fram. Dette vart gjort som ein del av samarbeidet i regi av Bardu kommune mellom involverte aktørar knytte til etableringa av eit nytt medisinsk senter.

Luftforsvarets organisasjon vart i hovudsak vidareført i 2012. Oppfølginga av framtidig basestruktur for forsvarsgreina vart starta opp, jf. Stortingets handsaming av Innst. S 388 (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012).

Forsvaret har i 2012 teke imot det andre NH90-helikopteret til Kystvakta. Som følgje av ulykka i Sverige med eit C-130J Hercules transportfly 15. mars 2012, vart det kjøpt inn eit erstatningsfly same året. Oppdateringa av dei maritime patruljeflya P-3 heldt fram i 2012.

Sjøforsvarets organisasjon vart i hovudsak vidareført i 2012, og overtok meir nytt og moderne materiell. Leveransen av dei nye overflatefartya i Skjold-klassen vart fullført i 2012. Maritime styrkebidrag vart levert i samsvar med oppdraga, og aktivitetane i nordområda auka i høve til tidlegare år. Kystvakta disponerte 14 farty i 2012 og er etablert med leiing og tilhøyrande stabsfunksjonar på Sortland.

Hærens organisasjon vart i hovudsak også vidareført i 2012. Dei mest sentrale måla for utviklinga av Hæren i planperioden 2008–2012 vart nådde ved slutten av 2012. Årsverkstala auka ved tilsetjing av verva personell m.a. i Panserbataljonen og 2. bataljon. Hæren bidrog med avdelingar og personell for å oppretthalde den relativt store kontingenten i Afghanistan, i tillegg til at Hæren på ein framifrå måte utførde dei daglege oppgåvene knytte til grensevakt, kongevakt og styrkeproduksjon. Hæren er inne i ei tid med omfattande modernisering av materiellet. I 2012 vart avdelingane tilført materiell som aukar nattkapasiteten, samstundes med at innføringa av eit nytt maskingevær tok til. Leo 1 stridsvogn som kampsystem vart avvikla i 2012.

Heimevernets organisasjon og struktur vart ført vidare i 2012 med 11 distrikt. Den positive utviklinga av Heimevernet heldt fram med auka bemanning i HV-distrikta og meir enn halvparten av områda gjennomførde årleg trening. Førebuingane for å leggje ned kommandoane i Sjøheimevernet vart starta opp, og Reine-klassen farty vart overførte til Sjøforsvaret, jf. Stortingets handsaming av Innst. S 388 (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Heimevernet gjennomførte i 2012 fleire oppdrag til støtte for det sivile samfunnet, og HV-personell har deltatt i internasjonale operasjonar.

Materiell- og infrastruktur

Materiellinvesteringar

Materiellinvesteringane (post 45) i Forsvaret skal medverke til å tilpasse den framtidige strukturen til nye oppgåver og utfordringar, og betre den eksisterande strukturen der dette er naudsynt. Omfanget og framdrifta vert tilpassa dei gjeldande økonomiske rammene og strukturplanane.

I 2012 var det forseinkingar i fleire materiellinvesteringsprosjekt. Det skuldast i hovudsak forseinkingar hos leverandørane. Dermed var det naudsynt å prioritere om midlar frå dei forseinka prosjekta til andre prosjekt som var klare for gjennomføring.

Forsvarsdepartementet har, som eit unntak, halde attende midlar på kapittel 1760 post 45, som vil verte omdisponerte til kampflyinvestering for etterfølgjande år. Stortinget slutta seg til tiltaket gjennom handsaminga av Innst. 375 S (2011–2012) til Prop. 111 S (2011–2012).

Status og framdrift i dei einskilde materiellprosjekta i kategori 1 er omtala under prosjekta i del II, kapittel 1760, post 45.

Dei største materiellinvesteringane til Hæren i 2012 var pansra køyrety av ymse slag med tilhørande delsystem, simulatormateriell og kommando-, kontroll- og informasjonssystem.

Dei største materiellinvesteringane til Sjøforsvaret var nye fregattar og korvettar. I 2012 vart tre korvettar overteke av Sjøforsvaret. I tillegg overtok Forsvaret det andre maritime helikopteret NH90. Den sist leverte fregatten gjekk gjennom testar og verifikasjon av funksjonar og ytingar.

Dei største materiellinvesteringane til Luftforsvaret var oppgradering og modernisering av F-16 kampfly, oppgraderingar og nyanskaffingar for å betre luftvernet (NASAMS II), i tillegg til at dei ulike oppgraderingsprosjekta for P-3 maritime overvakingsfly vart førte vidare.

Innanfor soldatsystem var dei største materiellinvesteringane i 2012 innføring av nye handvåpen og nye ryggsekkar. Leveransane av splintvestar og hjelmar vart førte vidare i 2012.

Innanfor området nettverksbasert forsvar var dei største investeringane knytte til fiberinfrastruktur, modernisering av taktisk radioar og Forsvarets sikre plattformar.

Dei største investeringane innanfor logistikkområdet omfatta materiell knytt til mottiltak mot improviserte sprengladingar, samt ingeniørmateriell til vedlikehald og snørydding av vegaksar og flyplassar. Det vart i tillegg nytta investeringsmidlar til geografisk kartlegging av område der Noreg har tryggingspolitiske interesser og der slik informasjon, med rett kvalitet, ikkje er tilgjengeleg på anna vis.

Kontraktane for dei to første F-35 flya til treningsformål vart signerte i 2012. Det er kjøp som Stortinget alt har godkjent, og som er planlagt levert i 2015. Kampflyprogrammet starta i 2012 førebuingane for gjennomføring av hovudleveransen av kampfly, jf. Stortingets vedtak om kjøp av inntil 52 F-35 kampfly.

Nybygg og nyanlegg

Forsvarsbygg starta i 2012 førebuinga av prosjektet for tilrettelegging av omstillinga til Luftforsvaret – med dette også planlegginga for etablering av ny kampflybase. Vidare har Forsvarsbygg prosjektert helikopterbase på Bardufoss og eit helikopterdetasjement på Haakonsvern, i tillegg til fleire andre store prosjekt som vart lagde fram for Stortinget våren 2013. Forsvarsbygg har i 2012 hatt stor byggjeaktivitet i samband med prosjektet på Bardufoss, på Jørstadmoen, i Oslo og Finnmark.

Fellesfinansierte byggje- og anleggsarbeid

Av fellesfinansierte byggje- og anleggsarbeid vart sju prosjekt finansielt avslutta. Av dei var tre større flyplassprosjekt, to på Ørland og eitt på Evenes. Tilrettelegging for mottak av NATOs nye luftkommando- og kontrollsystem (ACCS) vart ferdigstilt. ACCS skal verte installert og testa på Sørreisa i perioden 2013–2015.

Avhending av overskotsmateriell

Forsvaret avhenda materiell ved sal for brutto om lag 252 mill. kroner i 2012. I tillegg vart også noko materiell avhenda ved vederlagsfrie overføringar. M.a. vart det overført personleg klede og utrustning (PBU), samt to mindre farty av typen RIHB til Latvia. Overføringa av dette materiellet vil medverke til å gje det latviske forsvaret ein ny kapasitet i strukturen, samt styrkje forsvarssamarbeidet og dei gode relasjonane mellom Noreg og Latvia.

Forsking og utvikling (FoU)

FoU-verksemda som vert finansiert over forsvarsbudsjettet er innretta mot tilpassing av teknologi for militære formål, utvikling av konsept for militære operasjonar, støtte av og tilrettelegging for investeringar, og forsking innanfor tryggingspolitikk, personell og kompetanse. FoU-innsatsen har i stor grad vore knytt til pågåande og framtidig innkjøp av materiell. FoU-verksemda utgjer også grunnlaget for forskingsbasert undervisning ved Forsvarets skolar. Forsvarets forskingsinstitutt utfører ein vesentleg del av FoU-verksemda.

I 2012 var forskingsinnsatsen m.a. retta inn mot å støtte arbeidet med å skaffe fram nye kampfly og støtte til implementering og vidareutvikling av den vedtekne forsvarsstrukturen.

Innanfor samfunnstryggleik vart prosjektet BAS 7 – Nasjonal tryggleik og beredskap ført vidare. Prosjektet skal bidra til eit konsept for vern av samfunnet med hovudvekt på den øvre delen av krisespekteret.

Forsvarssektoren har gjennom heile 2012 hatt stor fokus på forsking innanfor området personell og kunnskap knytt til veteranar si helse. I 2012 var forskingsinnsatsen m.a. retta inn mot å identifisere målretta rekrutteringstiltak for å motivere både kvinner og menn til teneste i Forsvaret. Forskinga på årskull vart vidareført i 2012, og dette arbeidet vil halde fram i 2013.

Forsvarsdepartementet starta i 2010 opp eit heilskapleg forskingsprogram for områda veteranar og militærsosiologi, der m.a. forsking på kultur og haldningar, og forsking på psykologiske belastningsskadar inngår. Satsinga vart vidareført i 2012, og var m.a. retta inn mot ei planlagt undersøking av veteranane sine levekår. Forsking om veteranane si helse vil halde fram og styrkast i 2013.

Næringssamarbeid og samarbeid med offentlege verksemder nasjonalt og internasjonalt

Forsvaret utvikla i 2012 næringssamarbeid og samarbeid med offentlege verksemder vidare, nasjonalt og internasjonalt. Slikt samarbeid er naudsynt for å skaffe fram og oppretthalde ulike kapabilitetar for å løyse pålagte oppgåver. Næringslivet deltok i alt frå kompliserte og integrerte prosessar, til levering av enklare materiell, varer og tenester. Tiltak i St.meld. nr. 38 (2006–2007) «Forsvaret og industrien – strategiske partnere,» vart førte vidare.

3.3.4 Menneske, læring og utvikling

2012 markerte det siste året for sjølve handlingsplanen for haldningar, etikk og leiing (HEL). HEL-arbeidet held likevel fram i verksemda etter 2012, med same intensjon og hovudinnhald. Hovudmålet med HEL er at tilliten til forsvarssektoren vert halden oppe. Det inneber m.a. høgt medvett om etikk og verdiar, og god leiing. I 2012 hadde Etisk råd for forsvarssektoren særleg fokus på dei etiske grunnlagsdokumenta for sektoren, og starta dialogen med leiinga i Forsvaret og elles i forsvarssektoren. Arbeidet på lokalt nivå skaut fart, i samsvar med dei lokale handlingsplanane for HEL. Det vart arbeidd med at samlege tilsette i sektoren skal ta e-læringskurset for HEL. I perioden heldt Forsvaret fram med å sertifisere leiarar gjennom kurs i helse, miljø og tryggleik. Det vil framleis leggast vekt på arbeidet med kompetanseheving og sertifisering. Vidare har leiingsgruppene på ulike nivå starta opp med dilemmatrening kring etiske spørsmål.

SINTEF leverte i 2012 den andre av to delrapportar, som utgjer ei forstudie om mobbing og uønskt seksuell merksemd i Forsvaret. Den første delrapporten kom i 2011. Forprosjektet har hatt som overordna mål å undersøkje om Forsvaret har meir mobbing og uønskt seksuell merksemd enn samanliknande delar av norsk samfunnsliv og arbeidsliv.

Analysane viser at mobbing i Forsvaret har auka. Delen av tilsette i Forsvaret som seier dei er blitt mobba har auka frå 6,2 pst. i 2010 til 8,3 pst. i 2011. Dette er ein høgare del enn kva andre studiar frå norsk samfunnsliv viser i 2005 og 2007. Kvinner var noko meir utsette for mobbing enn menn, og sivilt tilsette noko meir enn militært tilsette. Dei under 30 og over 40 år var mest utsette. Når det gjeld uønskt seksuell merksemd, er funna om lag dei same i åra 2006–2011, med førekomst på mellom 3,2 og 4,5 pst. mellom dei spurte. Unge militære kvinner er mest utsette for uønskt seksuell merksemd. Ut ifrå funna kjem SINTEF med forslag til tiltak. Ei partssamansett gruppe i Forsvaret vart oppretta for å vurdere nye tiltak og vidare oppfølging av m.a. forslaga frå SINTEF.

2012 var andre året av regjeringa sin handlingsplan «I tjeneste for Norge».

I 2012 vart forskrifta for den særskilde kompensasjonsordninga utvida, slik at veteranar kan få utbetalt inntil 65G dersom dei alminnelege beviskrava er oppfylte som følgje av det lovfesta objektive ansvaret i forsvarspersonellova § 12b. I tillegg vart den første ordninga vidareført, der ein kan få kompensasjon med inntil 35G etter eit lågare beviskrav.

Statens pensjonskasse (SPK) har for perioden 2010–2012 fått til saman 406 saker. I 2012 vart det utbetalt 152 mill. kroner i kompensasjon til veteranane. Utbetalingar etter 65G-ordninga vart starta opp seint i 2012, og utgjer difor ein liten del av utbetalingane.

I 2009 starta Forsvaret eit arbeid knytt til oppfølging av veteranar frå Golf-krigen 1991–1993. Bakgrunnen var at enkelte veteranar har rapportert om spesielle helseutfordringar, og det vart stilt spørsmål ved om desse kunne vere relatert til internasjonal teneste i Golfen i 1991–1993. Forsvaret etablerte ei uavhengig arbeidsgruppe med representasjon frå veteranorganisasjonane for å få meir kunnskap om dette. Arbeidsgruppa la fram endeleg rapport i 2012. Rapporten var både ei kunnskapsframstilling etter gjennomgang av internasjonal forsking på dette området, samt ei registerundersøking. Med grunnlag i data frå Forsvarets helseregister, NAV og Kreftregisteret, konkluderte undersøkinga med at det ikkje er nokon forhøgd førekomst av kreft og uførleik for golfveteranar i høve til ei samanliknbar gruppe i normalbefolkninga.

I 2012 vart Forsvarets helseregister styrka med personell med relevant bakgrunn frå medisinsk forsking.

For å nå Forsvarets HMS-mål vart det utarbeidd årlege handlingsplanar med vekt på eit inkluderande arbeidsliv med lågt sjukefråvær og helsefremande tiltak. Det vert arbeidd med å etablere og setje i verk rutinar som sikrar balanse mellom oppgåver og ressursar. Dette vert gjort for å redusere overtidsbelastning, ulukker og skadar. Kompetansebygginga har vore viktig for å sikre gode haldningar og for å vareta arbeidsgivaransvaret. Det vart sett i gang eit arbeid med å utvikle og implementere eit felles HMS styrings- og rapporteringssystem (DIALOG). Forsvaret vart ei IA bedrift i 2012.

Forsvaret driv eit omfattande rus- og sjølvmordsførebyggande arbeid. Det vert gjennomført jamlege medarbeidarundersøkingar med konkrete oppfølgingstiltak. Informasjon om HMS og dialog med tilsette i Forsvaret vert gjennomført på alle nivå i heile organisasjonen. To gonger i året vert HMS magasinet «Mulighetenes Arena» gitt ut til Forsvarets tilsette. Det vert arbeidd aktivt med å utvikle ein velfungerande verneorganisasjon (FHAMU), med aktive verneombod og lokale Arbeidsmiljøutval. Det vert halde eit høgt trykk på HMS-arbeidet i alle ledd i organisasjonen, m.a. gjennom å byggje opp HMS-kompetanse i den militære utdanninga.

Forsvaret hadde ved utgangen av 2012 eit snitt for året på 17 140 årsverk, som var om lag som planlagt. Det langsiktige arbeidet med dreiing av personellstrukturen heldt fram i 2012, og vert vidareført i 2013. Figuren nedanfor illustrerer utvikling innanfor Forsvaret i perioden 2009–2012.

* Tal for 2012 inkl. 301 stillinger til Luftforsvarets hovudverkstad på Kjeller

Gjennomgåande hadde Forsvaret ein tilfredsstillande kompetansestruktur, sjølv om det innanfor enkelte område vart rapportert om manglar. Det gjaldt spesielt for einskilde miljø i Sjøforsvaret. Ei arbeidsgruppe i Sjøforsvaret la i 2012 fram ein tiltakspakke, der mange av tiltaka er sette i verk. Det vil likevel ta noko tid før situasjonen vert tilfredsstillande. Forsvaret har også fokus på tiltak som medverkar til rekruttering mot utsette område.

Arbeidet med utviklinga av eit system for kompetansestyring av dei tilsette vart vidareført i 2012, med sikte på å ha dette på plass i 2014. Søknaden til utdanning og verving i Forsvaret var generelt god også i 2012.

Ved utgangen av 2012 var 10,2 pst. av dei som avtente fyrstegongstenesta kvinner. Talet på kvinner som vert tekne opp på grunnleggande befalsutdanning er aukande, frå 15 pst. i 2010 til 18 pst. i 2012. Mellom dei tilsette i Forsvaret var kvinnedelen om lag 16 pst. På militær side var talet på kvinner for fyrste gong over 9 pst. (9,1 pst.). På sivil side har talet på kvinner i fleire år vore stabilt på om lag 32,5 pst. Sesjonsplikt for kvinner har medført at svarprosenten ved sesjon del 1 er om lag lik for kvinner og menn. Oppmøte for kvinner på del 2 er tilnærma lik oppmøtet for menn. Vernepliktsverket lukkast nokså godt med å fordele mange av kvinnene frå del 2 til teneste. Det høge fråfallet av kvinner før frammøte ved avdeling er likevel ei utfordring som må handterast. Difor har dei tre forsvarsgreinene byrja å kontakte alle kvinnene som er fordelte til dei. Forsvaret arbeidde også med ei rekkje andre tiltak for å sikre betre kvinnerekruttering. Kvart år arrangerer Forsvaret ein likestillingskonferanse der temaet vert teke opp. Forskinga ser både på korleis Forsvaret rekrutterer og beheld kvinner, samt på ulike former for maskulinitet i Forsvaret. Kvinner vert oppfordra til å søkje på alle slags stillingar, og dei fysiske opptakskrava er under revisjon. Eigne kvinnesamlingar vart også gjennomførte i 2012.

Forsvaret presiserte i 2012 uniformsreglementet sitt, der retten til å bera visse religiøse symbol vart vidareført og desse symbola er no standardiserte.

Verneplikta

Den nye sesjonsordninga og sesjonsplikta for kvinner vart fullt implementert i Forsvaret i 2012. Det vert forventa at ordninga medverkar til å redusere fråfallet samanlikna med tidlegare. Full effekt av den nye ordninga kan forventast frå 2014. Samanlikna med 2010 og 2011 er det allereie registrert redusert fråfall og auka kvinnedel både på sesjon og mellom dei som gjennomfører førstegongstenesta.

Utviklinga av eit målbart kvalifiseringssystem for vernepliktige mannskap vart ikkje fullført i 2012, og arbeidet vil halde fram i 2013.

Forsvarets behov er styrande for talet på vernepliktige mannskap som vert innkalla til og avtener førstegongsteneste. I 2012 hadde Forsvaret behov for å kalle inn 8 895 soldatar til teneste. Totalt 23 725 personar møtte på sesjon i 2012. Av desse var 6 769 kvinner. Talet på kvinner som har møtt til sesjon har auka mykje dei siste åra, og frå 2011 til 2012 var det ei auke på 28 pst. Det møtte totalt 10 704 til teneste i 2012. Første dag av utdanninga hadde Forsvaret 8 625 mannskap til militær opplæring, og av dei var 983 kvinner. Dette er ei stor auke frå 2011 då talet var 815. I 2012 vart 994 vernepliktige overført til disponering og teneste i Heimevernet, 275 til politireserven og 594 til Sivilforsvaret. Av mannskapa som møtte til førstegongsteneste i 2011, fullførte 7 836 tenesta, av dei 706 kvinner (9 pst.) i 2012. Fråfallsprosenten under førstegongstenesta var 15,9 pst. (16,8 pst. for kvinner) i 2011, mens den i 2012 var redusert til 12,9 pst. (13,7 pst. for kvinner).

Forsvaret er den største lærebedrifta i Noreg og har 555 lærlingar, fordelt på 32 ulike fag. Kvinnedelen av lærlingane var 19,5 pst. I 2012 besto 96 pst. av lærlingane fagprøva ved første forsøk.

1. juni 2012 blei siviltenesta lagt ned. Dette har medført ei auke i talet på søknader om fritak. I 2012 søkte 408 vernepliktige om fritak, noko som er ein auke på 24 pst. frå 2011.

3.3.5 Kulturverksemda i forsvarssektoren

I St.meld. nr. 33 (2008–2009) «Kultur å forsvare. Om kulturvirksomhet i Forsvaret frem mot 2020», la regjeringa fram forslag om auka satsing på kulturverksemda i Forsvaret. Denne satsinga heldt fram i 2012. Som del av satsinga fekk Forsvarets musikk ei auke i tildelinga på i underkant av 5 mill. kroner. Forsvarets museum har hatt tilnærma normal aktivitet i 2012. M.a. vart «Intops»-utstillinga opna 8. mai med H M Kongen tilstades. Norsk Militær Tattoo vart gjennomført i 2012 med 20 000 tilskodarar. Forsvarets avdeling for kunst og kultur (FAKT) tilpassa i 2012 årsverk og budsjett innanfor tildelte rammar.

«Kulturforum» vart oppretta i 2012 i samsvar med regjeringa sin intensjon.

3.3.6 Forsvarsrelaterte organisasjonar

Forsvarsdepartementet tildeler driftsstøtte, og prosjektstøtte til forsvarsrelaterte frivillige organisasjonar og verksemder. Dette vert gjort for å stimulere sivilsamfunnet til aktivitet som fremmar kunnskap og merksemd om norsk tryggings- og forsvarspolitikk, eller som støttar opp om Forsvarets oppgåver. 2012 var det første året med ei meir aktivitetsbasert tildeling av økonomisk støtte til desse organisasjonane. Omlegginga inneber at organisasjonane i større grad får økonomisk støtte på bakgrunn av synlege mål, aktivitetar og resultat. Som ein konsekvens fekk enkelte organisasjonar ein reduksjon i den økonomiske støtta for 2012. Forsvarsdepartementet har vidare arbeidd med å utvikle tilskotsforvaltninga og oppfølginga av bruken av dei tildelte midla. M.a. vart det utarbeidd eit internkontrollsystem for tilskotsordningane, og informasjonen på departementet si heimeside vart betra. Organisasjonane gav i 2012 viktige bidrag til oppfølginga av handlingsplanen «I tjeneste for Norge». Ei rekkje arrangement vart halde rundt om i landet og medverka til auka kunnskap om tryggings- og forsvarspolitikken. Andre viktige bidrag var tidsskrift om Forsvaret og andre medieprosjekt, og kampanjar som «Støtt våre soldatar».

Ei oversikt over tildelingar i 2012 er på Forsvarsdepartementets heimeside.

3.4 Forsvarsbygg, Nasjonalt tryggingsorgan og Forsvarets forskingsinstitutt

3.4.1 Forsvarsbygg

Forsvarsbyggs verksemd er mangfaldig og spenner over alle aspekt knytte til utvikling, drift og avhending av eigedomar, bygg og anlegg i forsvarssektoren, m.a. også varetaking av kulturminne i sektoren.

Forsvarsbygg har i 2012 vidareført tiltaka frå 2011 som ytterlegare skulle betre evna til forsvarleg forvalting. Forsvarsdepartementet er nøgd med at tiltaka har ført med seg betra evne til forsvarleg forvalting i etaten. Departementet er i tett dialog med Forsvarsbygg, og følgjer opp at Forsvarsbygg held fram med å prioritere god intern kontroll og styring av verksemda.

Forsvarsbygg har gjennom analysar av tilstandsgraden for bygg og anlegg i forsvarssektoren vist at vedlikehaldet må styrkast for å sikre at verdiane vert haldne på eit tilstrekkelig høgt nivå. Dette vil krevje økt fokus på vedlikehald i tida som kjem.

Forsvarsbygg har i 2012 starta førebuinga av prosjekt for tilrettelegging av omstillinga til Luftforsvaret – med dette også planlegging for etablering av ny kampflybase. Vidare har Forsvarsbygg prosjektert helikopterbase på Bardufoss og helikopterdetasjement på Haakonsvern, og fleire andre store prosjekt som vart lagde fram for Stortinget våren 2013. Forsvarsbygg har i 2012 hatt stor byggjeaktivitet på prosjekt på Bardufoss, Jørstadmoen, Oslo og i Finnmark.

I 2012 vart det også etablert eit statlig kompetansesenter for vern og trygging i Forsvarsbygg. Dette tiltaket vil medverke til å styrkje satsinga i staten gjennom klarlegging av fagområdet, styrking av kompetansenettverk og betre utnytting av ressursane på tvers av sektorane i staten.

Forsvarsbygg avslutta i 2012 sitt engasjement i Afghanistan etter seks års innsats. Det norske styrkebidraget til Faryab-provinsen vart trekt tilbake og den norske leiren i Maymaneh overlevert til afghanske styresmakter. Dette er ein milestolpe for Forsvarsbygg ved at det er første gang sidan opprettinga at organisasjonen har planlagt, bygd, drifta og avhenda eigedom, bygg og anlegg (EBA) til støtte for Forsvarets operasjonar i utlandet. Forsvarsbygg er i samarbeid med Forsvaret i gang med ei evaluering av innsatsen for å trekkje lærdomar for framtidige engasjement i utlandet.

Vedlikehald av festningane

Forsvarsbygg har i 2012, i tillegg til ordinært vedlikehald, brukt 76,5 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehald av festningane. Festningane står i hovudsak fram som godt vedlikehaldne anlegg, som er tilgjengelige for befolkninga, og viser at forsvarssektoren tek sitt ansvar for å unngå tap av kulturminne.

Avhending av eigedom

I 2012 hadde Forsvarsbygg eit nettoresultat frå avhending og sal av eigedom på 154 mill. kroner. Det er 19 mill. kroner meir enn året før, men 2 mill. kroner lågare enn budsjettert. 2012 vart også prega av sal av mange bustader. Marknadssituasjonen for rive- og sikringsarbeid var uendra samanlikna med 2011. I 2012 vart det gjennomført større arbeid for opprydding av miljø på Bømoen i Voss kommune, på Olavsvern i Tromsø og på Regimentsmyra i Fredrikstad. I 2012 avhenda Forsvarsbygg om lag 143 000 kvm EBA. Forsvarsbygg har framleis att om lag 263 000 kvm å avhende som er utrangert tidlegare. Samstundes vert arbeidet med å utrangere EBA som etatane i sektoren ikkje treng for å løyse sine oppdraga sine intensivert. Det vil føre til at ytterlegare kvm vert overførte til Forsvarsbygg frå sektoren for avhending.

3.4.2 Nasjonalt tryggingsorgan

Både langtidsplanen for forsvarssektoren, Prop. 73 S (2011–2012), «Et forsvar for vår tid», og Meld. St. 29 (2011–2012) «Samfunnssikkerhet», har løfta fram Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) si rolle som det sentrale organet for vern av informasjon og infrastruktur av verdi for kritiske og andre viktige samfunnsfunksjonar. For å følgje opp satsinga vart NSM omorganisert 1. januar 2013, med ei målsetjing om å synliggjere leveransane, leggje betre til rette for samhandling, og utvikle NSM vidare som direktorat.

Arbeidet med å tryggje norske bygg og installasjonar mot terror og sabotasje har teke mykje tid i 2012. Forskrift om objekttrygging vart sett i kraft 1. januar 2011, og skal vere ferdig implementert innan utgongen av 2013. Forskrifta vil føre til at Noreg for første gong får ei nasjonal oversikt over kritisk infrastruktur, og sørgje for ei heilskapeleg trygging av desse objekta på tvers av sektorar. Etterspurnaden er framleis stor etter råd og rettleiing om kva som kan vere skjermingsverdige objekt som skal tryggast.

NSM gjennomfører svært mykje sakshandsaming gjennom eit år. Det vert m.a. henta inn personopplysningar til bruk i arbeidet med tryggingsklareringar, det vert gitt klareringar til verksemder som skal levere varer og tenester, og det vert gitt lisensar til dei som skal fotografere frå lufta. Også operativ verksemd, som handteringa av dataangrep, tekniske tryggingsundersøkingar og inntrengingstesting av datasystem, har teke mykje tid. Kapasiteten for inntrengingstesting har i 2012 vore sterkt etterspurt. Testrapportane og påfølgande rettleiing har gitt verksemda eit betydeleg løft innanfor førebyggande tryggingsarbeid. Erfaringane vert tatt systematisk med i vidareutviklingsarbeidet i NSM.

Nye lokale for NorCERT-funksjonen på Bryn i Oslo har vore eit stort løft for NSM i 2012. Trenden når det gjeld talet på saker knytte til dataangrep har vore kraftig stigande i 2012. I tillegg til eit aukande tal på saker har det også vore fleire krevjande og alvorlege tilfelle som har kravd mykje ressursar frå NSMs side. Med dei nye lokala er NSM i stand til å handtere endå fleire dataangrep, og innføre døgnkontinuerleg bemanning av operasjonssentret.

Det har vore ei auke i talet på førespurnader til NSM, noko som kan tyde på ein auka tryggingskultur i så vel private som offentlege verksemder. Ei av utfordringane er korleis vanlege tilsette nyttar datamaskinar og mobilar, og kor flinke dei er til å tenkje tryggleik på arbeidsplassen. Det var i 2012 stor pågang etter foredragshaldarar frå NSM. I den nasjonale tryggingsmånaden oktober gjennomførte NSM regionale tryggingsseminar i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Bodø. Det vart også gjennomført seks grunnkurs i personelltrygging i 2012, i tillegg til undervisning i førebyggande trygging generelt.

Tilsynsverksemda er en sentral del av NSMs oppgåver, og det vert lagt stor vekt på å trekkje erfaringar frå analysane av tryggingstilstanden inn i utviklinga av tryggingstiltak. På grunn av den høge aktiviteten på andre område, har NSM i 2012 ikkje hatt nok ressursar til å nå ambisjonane for arbeidet med tilsyn. Det har likevel vore gjennomført ei tilstrekkeleg mengd tilsyn for å sikre eit godt grunnlag for utarbeidinga av Rapport om tryggingstilstanden.

3.4.3 Forsvarets forskingsinstitutt

Forsvarets forskingsinstitutts (FFIs) omsetjing i 2012 var på 816,1 mill. kroner, om lag det same reelle nivået som året før. Basistildelinga, som i 2012 utgjorde om lag 21 pst. av inntektene, finansierer grunnlagsstudium og forskingsstrategiske program. I 2012 utgjorde oppdragsforskinga om lag 77 pst. av FFIs samla aktivitetsnivå. Oppdraga vart gitte innanfor eit breitt spekter av fag- og kompetanseområde, m.a. knytt til å skaffe fram nytt materiell og til forvaltingsoppdrag for Forsvarsdepartementet. Forvaltingsoppdraga omfatta m.a. støtte til langtidsplanlegging og til deltaking i internasjonale vitskapelege og teknologiske fora, samt til representasjon i forskingsprogram og forskingssamarbeid knytt til NATOs Science and Technology Organisation. Samarbeidet med European Defence Agency (EDA) vart ført vidare. FFI gav også i betydeleg grad råd om val av teknologiløysingar og operasjonskonsept.

Oppdrag frå sivile oppdragsgivarar i inn- og utland utgjorde rundt 7 pst. av aktivitetane. Det er god kontakt og til dels tett samarbeid mellom FFI og relevant norsk industri.

Kvaliteten på FFIs verksemd vert m.a. målt ved talet på publikasjonar i tidsskrift med fagfellevurdering pr. forskarårsverk, som ligg på rundt 0,14 i 2012 mot 0,15 i 2011. Talet på foredrag ved konferansar med utveljingskomité pr. forskarårsverk var 0,16 i 2012 mot 0,19 i 2011 og 0,16 i 2010. Ved avsluttinga av alle prosjekt vert brukarane i tillegg spurte om i kva grad dei er nøgde med produkta. Resultata av desse evalueringane har vore jamt gode over fleire år.

3.5 Gjennomføring av langtidsplanen for perioden 2009–2012

Sidan årtusenskiftet har det vore gjennomført store endringar i den norske forsvarssektoren. I sum utgjer dette ein av dei mest omfattande omstillingsprosessane i det offentlege Noreg. Resultata er skapte gjennom eit langvarig og omfattande fornyingsarbeid, store struktur- og organisasjonsendringar samt brei politisk vilje og evne til langsiktig satsing på forsvarssektoren.

Perioden 2009–2012 har i stor grad danna den siste fasen i det gjennomgripande omstillingsarbeidet som vart starta i 2001, eit arbeid der den samla sektoren har vore gjenstand for betydelege endringar. Slik sett representerer slutten på perioden 2009–2012 også ei sentral hending sett i høve til dei to føregåande langtidsperiodane. Både Stortinget, regjeringa og forsvarssektoren sjølv har halde fast ved og følgt opp dei heilskaplege og langsiktige planane som vart vedtekne politisk gjennom Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008) samt nye avgjerder som vart sette i gang undervegs i perioden.

3.5.1 Måloppnåing

I den langtidsplanen regjeringa la for forsvarssektoren i perioden 2009–2012, er hovudmåla nådde, medrekna styrka operativ evne. Samla har dette gitt landet eit forsvar med mykje moderne materiell, som kan reagere raskare, som flyr meir, seglar meir, øver meir og som er betre i stand til å ta hand om tryggleiken i norske nærområde og medverkar til internasjonal tryggleik og stabilitet. Det er etablert eit meir nyttig og relevant norsk forsvar, med ein meir berekraftig balanse mellom oppgåver, struktur og ressursar i sektoren. Ein berekraftig balanse har vore ei av dei mest sentrale målsettingane i omstillinga, ved sida av styrka operativ evne.

3.5.2 Oppgåver og ambisjonar

Alle hovudoppgåvene for Forsvaret vart vidareførte frå føregåande langtidsperiode, med ei inndeling i nasjonale oppgåver, oppgåver som må løysast i samarbeid med andre og andre oppgåver. Samtidig låg hovudambisjonen fast: Forsvaret skal ha evne til å løyse oppgåver i heile konfliktspekteret, inkludert høgintensive stridshandlingar.

Erkjenninga som vidare vart lagt til grunn, var at Noreg framleis ikkje skal sikte mot eit forsvar som aleine kan møte heile spekteret av utfordringar. Difor ville alliansetilknytinga og tett kopling til det sivile samfunnet framleis vere avgjerande for forsvarsevna. Det nye forsvaret, i større grad innretta mot laupande og rask innsats, som vedtatt av Stortinget, vart følgeleg føresett vidareutvikla innanfor følgande rammer:

• Gradert reaksjonsevne – frå minuttar til månader frå «beredskapsklar» til «klar»,

• god evne til å fungere i NATO-ramma og saman med våre allierte, spesielt i ev. alvorleg krise og væpna konflikt, og

• god evne til styrkeoppbygging, m.a. ved å trekke på reservar, både kontraktsbaserte og mobiliserbare.

3.5.3 Utvikling av operativ evne

Overordna målsetting for den vidare utviklinga av Forsvaret i perioden 2009–2012, var å oppretthalde og vidareutvikle den operative evna. Dette krev ein forsvarsstruktur som har relevante militære kapasitetar med tilstrekkeleg reaksjonsevne, kampkraft, tilgjengelegheit og uthald, og som evnar å samarbeide effektivt med sivile aktørar, allierte og partnarar.

Gjennom perioden har den operative evna vorte styrka. Dei fremste faktorane som medverkar til måloppnåing, er auka aktivitet til trening og øving i forsvarsgreinene, auke i årsverk i Hæren, ei positiv utvikling innanfor trening og øving av strukturen i Heimevernet samt ei betydeleg modernisering av militært materiell. Forsvaret har også sanka betydeleg og verdifull erfaring frå internasjonale operasjonar, noko som gjer sitt til å heve kompetansen både på individnivå og i organisasjonen. I tillegg har den samla aktiviteten i nordområda medverka til ei positiv utvikling i den operative evna.

Norske bidrag til internasjonale operasjonar har lege på eit høgt nivå i heile perioden, og engasjementet i Afghanistan har vore dominerande. Parallelt med ISAF-oppdraget, har Forsvaret også delteke med substansielle bidrag for FN i Tsjad, for NATO i Libya samt for EU og NATO i strid mot piratar utanfor Afrikas Horn. Forsvaret har også regelmessig stilt med bidrag i NATOs ståande reaksjonsstyrke og i EUs nordiske stridsgruppe i 2011. Norske bidrag har halde eit høgt kvalitativt nivå, og innsatsen har sanka påskjøning både frå våre allierte, partnarar og dei organisasjonane som leier operasjonane. Dette har ført til at norsk militærmakt er svært etterspurt i internasjonal krisehandtering. Nedanfor er ei tabellmessig oppsummering.

To av dei åtte definerte oppgåvene får særskilt omtale: (1) Å førebygge og handtere episodar og tryggingspolitiske kriser i Noreg og i norske område, og (2) å medverke til kollektivt forsvar av Noreg og andre delar av NATO mot truslar, anslag og angrep. Desse er rekna for å vere dei mest krevjande oppgåvene, og kan omfatte styrkeoppbygging og bruk av heile forsvarssektoren og strukturen i Forsvaret samstundes. Evna til å løyse desse oppgåvene er tilfredsstillande ved utgangen av perioden, og trass i ei positiv utvikling, er det likevel rom for forbetring. Slik forbetring er særleg knytt til innføring av nye kapasitetar, modernisering, auka trening og øving samt styrking av forhold med beredskapmessig karakter.

3.5.4 Realisering av økonomiske målsettingar

Ei grunnleggande målsetting i langtidsplanen for perioden 2009–2012 var å omdisponere midlar frå lågare til høgare prioritert verksemd og å skape ein meir varig balanse mellom oppgåver, struktur og ressurstilgang i Forsvaret. Dei økonomiske rammene som vart lagde til grunn, innebar ei satsing på forsvarssektoren med omsyn til løyvingar: Det vart lagt opp til ei gradvis opptrapping av forsvarsramma frå 2008-nivået på 31,54 mrd. kroner til eit nivå som låg 800 mill. kroner høgare, målt i 2008-kroner. Samstundes med auken i løyvingar, skulle forsvarssektoren gjere sitt til å nå målsettinga gjennom omfattande tiltak innanfor effektivisering og organisasjonsendringar innanfor eiga verksemd. Dette omfattar m.a. å avvikle basar og annan infrastruktur, effektivisere interne prosessar i forsvarssektoren samt å redusere avsetningar til avgangsstimulerande tiltak for overtalig personell. Totalt skulle sektoren frigjere 1,13 mrd. 2008-kroner ved hjelp av slike tiltak.

Stortinget og regjeringa har heilt og fullt følgt opp styrkinga av forsvarsbudsjettet slik det vart lagt opp til i langtidsplanen. Forsvarssektoren har på si side også følgt opp si plikt gjennom å frigjere og omdisponere midlar tilsvarande 1,39 mrd. 2008-kroner. Av dette kan om lag 830 mill. 2008-kroner skrive seg frå interneffektivisering. Arbeidet med interneffektivisering i langtidsperioden 2009–2012 har skilt seg frå tilsvarande arbeid i tidligare periodar ved at etatane i større grad sjølve har vore ansvarlege for å identifisere og følgje opp tiltaka knytte til interneffektiviseringa. Dette har skapt betre lokal forankring og kraft i gjennomføringa. Dei frigjorde midlane har i hovudsak vorte nytta til å sikre innfasing av ny struktur (slik som nye fregattar, korvettar, transportfly og maritime helikopter), auke arbeidsstokken i prioriterte avdelingar i Hæren og styrke trening og øving i heile strukturen.

I tillegg har det vorte løyvd i overkant av 2,5 mrd. kroner nominelt utover det kravet som var sett for løyvingane i langtidsplanen. Desse løyvingane er knytte til operasjonar i utlandet, og då hovudsakeleg til operasjonane i Afghanistan, Adenbukta, Tsjad og Libya. Kravet til utgiftsnivået for norske styrkar i utlandet vart som utgangspunkt for perioden vidareførd på nivå med saldert budsjett for 2008. Finansiering av ev. større bidrag skulle avklarast når dette vart aktuelt. Det vart også løyvd 720 mill. kroner nominelt til erstatning for transportflyet som styrta i Sverige 15. mars 2012. Stortinget har dessutan løyvd om lag 370 mill. kroner nominelt til regjeringa si veteransatsing. Det reelle samla omfanget av løyvingar i perioden vart dermed nærmare 3,6 mrd. kroner nominelt høgare enn lagt til grunn i langtidsplanen, og kom på toppen av den planlagde og realiserte styrkinga på 800 mill. 2008-kroner.

Innanfor materiellinvesteringar vart det lagt til grunn eit moderert ambisjonsnivå for omfanget av framtidige materiellanskaffingar. Samanlikna med eit vidareført ambisjonsnivå frå perioden 2005–2008, innebar eit slikt moderert nivå at sektoren fekk lågare årlege kostnader knytte til materiellanskaffingar tilsvarande 1,6 mrd. 2008-kroner. Trass i eit redusert nivå, vart det lagt opp til å gradvis auke avsettinga til materiellinvesteringar med 1,1 mrd. 2008-kroner i 2012 samanlikna med 2008-nivået. Den samla tildelinga til materiellanskaffingar for heile perioden vart likevel om lag 1,3 mrd. 2012-kroner lågare enn opptrappinga langtidsplanen la til grunn. Hovudårsakene til denne lågare tildelinga er at regjeringa i perioden valde å satse ytterlegare på varetaking av veteranar, operasjonsspesifikk trening for styrkane som skulle deployerast, miljøopprydding og energiøkonomisering. I tillegg vart både Etterretningstenesta og Nasjonalt tryggingsorgan betydeleg styrka. Desse satsingane førte naturleg nok også til at forsvarssektoren samla sett har hatt eit noko høgare nivå på driftsutgiftene enn det som var føresett for perioden.

Langtidsplanen for 2009–2012 ønska å sikre mogelegheita til vidareutvikling av Heimevernet innanfor ei forsvarleg økonomisk ramme. Ambisjonsnivået vart såleis justert ned til 45 000 befal og mannskap frå eit nivå på 50 000 i perioden 2005–2008. Denne justeringa førte til reduserte årlege kostnader på totalt 30 mill. 2008-kroner knytte til den operative strukturen i Heimevernet.

3.5.5 Utvikling i Forsvaret i perioden

Hæren

Den planlagde utviklinga av strukturen i Hæren og realisering av hovudmåla for avdelingar i brigaden, har i hovudsak vorte gjennomførte i perioden. Bemanninga i Hæren har auka med i overkant av 40 pst. sidan 2008. Auken i bemanninga, spesielt knytt til brigadestrukturen, har, saman med den auka aktiviteten i øvingar, medverka til å sikre at brigadesystemet har kunna vareta sitt oppdrag innanfor nasjonal beredskap. Samtidig har det bidratt til å kunne stille styrkar av svært høg kvalitet til operasjoner i utlandet.

Påkjenninga knytt til operasjonar i utlandet har gjennomgåande vore ei utfordring for Hæren. Det har vore nødvendig å utvide den operasjonsspesifikke treninga før deployering til utlandet, og Hæren har gitt frå seg eit større styrkebidrag enn det langtidsplanen la opp til. Samstundes har treninga og operasjonane tilført Hæren auka kompetanse på mange nivå innanfor dei fleste fagområda. Hæren har starta ei betydeleg modernisering av materiellet og førebur m.a. innføring av pansra spesialkøyrety, nye panservernvåpen og nytt feltartilleri.

Strenge prioriteringar har tillate berre gradvis auke i talet på øvingsdøgn for Hæren, samstundes som det har vore avgrensingar knytte til materielltilgang. I perioden har det vorte tildelt ekstraordinære midlar for å mogleggjere øving og samtrening innanfor brigadesystemet.

Hæren, med støtte av Vernepliktsverket, har etablert ei ordning der nyleg utdanna mannskaper, personell på beredskapskontraktar og tidlegare verva personell kan bli organiserte i ein reserve, og dermed gje tilgang på fleire mannskap ved behov.

Base- og støttestrukturen i Hæren vart, som lagt til grunn for perioden, ytterligare konsentrert til Østerdalen, Sessvollmoen og Indre Troms. Generalinspektøren for Hæren med delar av staben var flytta frå Oslo til Bardufoss pr. 1. august 2009.

Sjøforsvaret

Gjennom heile perioden har Sjøforsvaret vorte betydeleg modernisert, og innfasing av nye Fridtjof Nansen-klasse fregattar og Skjold-klasse korvettar har vore særleg prioriterte. Samstundes har både mineryddarar og undervassbåtar vorte oppgraderte. Heile den planlagde, nye fartystrukturen er fasa inn ved utgangen av perioden, men er noko forseinka i høve til den opphavlege planen. Uteståande strukturtiltak som påverkar operativ evne i Sjøforsvaret, er først og fremst knytte til forseinkingar i NH90-programmet samt innfasinga av nye sjømålsmissil og nye lettvektstorpedoar.

I langtidsperioden har det vore utfordringar knytta til produksjon på systema undervassbåt, minefarty og korvett. Dette skuldast i hovudsak forseinkingar knytte til leveransar, opphald på verkstad, reservedelsproblematikk samt tekniske driftsproblem.

Base- og støttestrukturen i Sjøforsvaret vart i perioden konsentrert til høvesvis Bergen (Haakonsvern) og regionen Ramsund/Harstad/Sortland. Olavsvern base vart lagt ned i 2009.

Generalinspektøren for Sjøforsvaret med tilhøyrande stab flytta frå Oslo til Bergen i 2009.

Kystvakta har oppdatert og modernisert fartystrukturen, og seglar i alt 15 farty frå 2013. Sjef Kystvakt med tilhøyrande stabsfunksjonar vart ved årsskiftet 2011/2012 flytta til Sortland. Samlinga av både leiing og farty medverkar til regjeringa si satsing på nordområda, og legg til rette for synergi ved at kystvaktfaglege råd og avgjerder kan bli utvikla i eit sterkt fagleg miljø.

Luftforsvaret

Luftforsvaret er også blitt modernisert i perioden. C-130J taktiske transportfly fekk status som fullt operative i januar 2012. Tapet av eitt fly ved Kebnekaise i mars 2012 og anskaffinga av eit erstatningsfly for dette, førte likevel til at eitt fly ikkje er fullt operativt ved utgangen av perioden.

Vidare har arbeidet med å førebu innfasinga av NH90 maritime helikopter vorte prioritert. Luftforsvaret har ved utgangen av 2012 motteke to NH90 maritime helikopter. Helikoptra er kraftig forseinka grunna forhold hjå leverandøren. Oppgradering av P-3C/N maritime patruljefly har gått føre seg gjennom heile perioden, og vil fortsette i perioden 2013–2016. Førebuingane knytte til innfasing av nye F-35 kampfly har gjennomgåande stått heilt sentralt. F-35 programmet starta i 2011 prosessen med å kjøpe dei fire første F-35 kampflya som berre skal brukast til trening.

Luftforsvaret har hatt ulike utfordringar knytte til aktivitet i perioden, slik som tilgang på nødvendig tal på flytimar, rekruttering samt små fagmiljø med avgrensa uthald. Flytimeuttaket har vorte noko redusert samanlikna med planlagt nivå, m.a. grunna forseinka innfasing av NH90 maritime helikopter, tekniske- og personellrelaterte utfordringar for transporthelikoptera, tap av eitt C-130J taktisk transportfly samt både reservedelsproblematikk for og forseinka oppdatering av P-3 Orion.

Luftforsvaret har i perioden hatt redusert evne til å understøtte Kystvakta med Lynx-helikopter. Lynx-systemet nærmar seg slutten av teknisk levealder, og har difor vist seg svært krevjande å halde operative.

Organisasjon og basestruktur i Luftforsvaret har vore nøye gjennomgått som følgje av den komande innfasinga av nye F-35 kampfly. Planlagde endringar vil først verte gjennomførte i perioden 2013–2016 og seinare. Generalinspektøren for Luftforsvaret med tilhøyrande stab har i perioden vore førebels lokalisert på Rygge.

Heimevernet

Heimevernet (HV) vart i perioden vidareført med nærvær i alle landsdelar, og har vorte vidareutvikla til styrkar som let seg mobilisere og har kort reaksjonstid, og som er godt trena og utrusta.

Organisasjon og struktur i HV er i perioden vidareført med elleve distriktsstabar. Generalinspektøren for Heimevernet med stab flytta frå Oslo til Elverum i 2011. For å frigjere midlar til auka trening og øving, vart befalsskulen for Heimevernet flytta frå Værnes til Porsangmoen.

Innsatsstyrkane i HV er gjennomgåande blitt høgt prioriterte når det gjelder trening og øving, og nivået på øving har halde seg stabilt i heile perioden. I høve til måltalet for personell i innsatsstyrken ved utgangen av perioden, vart graden av oppfylling 69 pst. Dette skuldast i stor grad utfordringar med rekruttering til innsatsstyrkane. I langtidsplanen for perioden 2013–2016 er det fastsett at innsatstyrkane skal vidareførast med 3 000 personell.

I 2009 var det berre befal og spesialistar som fekk kurs i områdestrukturen. Dette skjedde i påvente av at planlagde tiltak for ressursfrigjering skulle gje tilstrekkeleg effekt. Treningsnivået for forsterkings- og oppfølgingsstyrkar i HV er ved utgangen av perioden heva til eit nivå der meir enn halvparten (55 pst.) av områdestrukturen gjennomfører årleg trening. Dei strenge prioriteringane undervegs i perioden har ført til at 56 av 242 HV-område ikkje var operative ved utgangen av 2012, primært grunna manglande trening og øving.

HV har i perioden medverka med personell til internasjonale operasjonar.

Forsvarets operative hovudkvarter

Etableringa og vidareutviklinga av Forsvarets operative hovudkvarter på Reitan utanfor Bodø, er gjennomført slik som lagt til grunn i langtidsplanen. Etter ei heilskapleg vurdering vart Alliert treningssenter Sør og Alliert treningssenter Nord lagde ned. Dette grepet førte til at verksemda vart samla i eitt nytt konsolidert alliert treningssenter (ATS) underlagt Forsvarets operative hovudkvarter, og med hovudsete og infrastruktur på Porsangmoen samt med infrastruktur og i Åsegarden og på Evenes.

Spesialstyrkane

Spesialstyrkane er vidareutvikla i tråd med langtidsplanen. Det er også oppretta eit felles element for leiing i Forsvarsstaben, Spesialoperasjonsavdelinga. I etterkant av hendingane 22. juli 2011 har spennet i framtidige oppdrag for styrkane fått meir merksemd, m.a. knytte til spørsmål om utvida beredskap.

Forsvarets logistikkorganisasjon

I perioden har Forsvarets logistikkorganisasjon vorte omstilt for å tilpasse seg den operative strukturen. Verkstader, med tilhøyrande driftsorganisasjonar og garnisonstenester, er flytta frå Forsvarets logistikkorganisasjon tilbake til forsvarsgreinene, Heimevernet og Cyberforsvaret.

I 2012 gjennomførte Forsvarets logistikkorganisasjon med suksess den største nasjonale logistikkoperasjon i vår tid i samband med tilbaketrekkinga av dei norske styrkane frå Faryab-provinsen i Afghanistan.

Luftforsvarets hovudverkstad på Kjeller vart 15. desember 2011 omdanna til statsføretak som eit resultat av Stortingets behandling av Innst. 60 S (2011–2012), jf. Prop. 3 S (2011–2012). Aerospace Industrial Maintenance Norway SF (AIM Norway SF) har overteke ein oppdragsportefølje som var samansett av vedlikehaldsoppdrag Luftforsvarets hovudverkstad på Kjeller allereie utførte for Forsvaret. I tillegg skal verksemda konkurrere om nye oppdrag, primært innanfor luftmilitært vedlikehald. Føremålet har vore å legge til rette for at det som var Luftforsvarets hovudverkstad på Kjeller skulle kunne vidareføre vedlikehald på sentralt luftforsvarsmateriell (eksempelvis F-16 og Sea King) ut levetida til systema samstundes med at verksemda skal kunne vere med å konkurrere om oppdrag på kommersiell basis slik det går fram av Prop. 3 S (2011–2012).

Cyberforsvaret

Forsvaret har gjennom perioden vidareført arbeidet med å forbetre evna til å møte truslar i det digitale rommet. Dette omfattar, i tillegg til førebyggande grunnsikring av eigne informasjonssystem, evne til militære operasjonar innanfor det såkalla cyberdomenet. Det har vore sentralt å syte for sikre IKT-system i Forsvarets operasjonar nasjonalt og internasjonalt, og å fornye systema i takt med den teknologiske utviklinga. Forsvaret har eit mål om å «effektivt utnytte teknologisk infrastruktur». Forsvaret har difor lagt vekt på arbeidet med å ta ut effekt gjennom innføring av ny teknologi, og har auka kompetansen for effektiv oppgåveløysing. Samstundes vert det rapportert om utfordringar knytte til fornyinga av Forsvarets kommunikasjonsinfrastruktur. I tillegg har truslane mot IKT-system vorte tydelegare gjennom perioden. Forsvaret har difor hatt fokus på å vidareutvikle evna til å møte angrep fremma gjennom cyberdomenet.

Sjef Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) er etablert i perioden for å vareta ei einskapleg og heilskapleg leiing og styring av Forsvaret sine samla ressursar innanfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Organiseringa av INI vart vidareutvikla gjennom å flytte sjef INI med tilhøyrande stabsfunksjonar frå Oslo til Jørstadmoen pr. 1. august 2011, og organisasjonen vart dermed lokalisert saman med Forsvarets kompetansesenter for kommando-, kontroll- og informasjonssystem (FK KKIS). Samlokaliseringa har lagt til rette for ei meir effektiv innretting av verksemda til sjef INI, som etter omorganiseringa hadde om lag 1 100 militære og sivile årsverk, med Jørstadmoen og Kolsås som hovudlokalisering. I 2012 skifta Forvarets informasjonsstruktur namn til Cyberforsvaret, og sjef INI vart endra til sjef Cyberforsvaret.

Forsvarets sanitet

FSAN har hatt ein vekst i årsverk på 16 pst. frå 2008 til 2012, som er noko lågare enn det som vart lagt til grunn i langtidsplanen for perioden 2009–2012. I tillegg vart det eit mål for perioden å sikre rask tilgang til personell samt auke uthaldet til personellet i samband med internasjonale operasjonar. Arbeidet med å nå dette målet vart sett i verk mot slutten av perioden og vil halde fram i planperioden 2013–2016. Det er framleis vesentlege forseinkingar innanfor materiellprosjekta og i utviklinga av feltsjukehus, som m.a. skulle vidareutviklast gjennom fleirnasjonalt samarbeid. Kapasitetar innanfor evakuering er heller ikkje ferdigstilt.

Forsvarets høgskule

Forsvarets høgskule har i perioden hatt fokus på å implementere programmet for haldningar, etikk og leiing samt å bygge opp eit kompetansemiljø innanfor gender og vidare integrere genderperspektivet i Forsvarets operasjonar.

3.5.6 Forsvarets forskingsinstitutt, Nasjonalt tryggingsorgan og Forsvarsbygg i perioden

Forsvarets forskingsinstitutt

Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) har i perioden hatt ei god måloppnåing på alle måleparametrar. Etterspurnaden etter tenester har vore høg i perioden, og det er m.a. etablert eigne prosjekt innanfor leiing av Forsvaret, samarbeidsaktivitetar mot norsk forsvars- og teknologiindustri samt samarbeid med internasjonale organisasjonar og forskingsinstitutt. Samstundes har FFI hatt som krav å effektivisere drifta av støtteverksemda med 0,5 prosentpoeng pr. år. Resultata viser at kostnadene innanfor støttefunksjonen i kroneverdi har vore stabile i åra 2009–2012, og sett i høve til omsettinga, er dei reduserte frå 35 pst. til 32 pst. i perioden, og kravet til interneffektivisering vart difor innfridd i perioden.

Nasjonalt tryggingsorgan

Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) har i perioden hatt i oppdrag å vidareføre ambisjons- og budsjettnivå frå føregåande langtidsperiode. I løpet av perioden vart likevel driftsbudsjettet til NSM styrka, mest som følgje av auka fokus på tryggingsgodkjenning av informasjonssystem, objekttrygging, forsking og utvikling, Norwegian Computer Emergency Response Team (NorCERT) og ulike investeringar.

I perioden har NSM hatt stor og aukande aktivitet knytt til rådgjeving og rettleiing i tillegg til at kompetansemiljøa innanfor objekttrygging og tekniske kontrolltiltak er utvikla. Samla har dette gitt verksemda vesentlege løft i deira førebyggande tryggingsarbeid. NSM har også handtert eit sterkt aukande tal på tryggingsstruande hendingar i perioden. Den største utfordringa har vore bemanningssituasjonen, noko som m.a. har hatt innverknad på handtering av hendingar og omfanget av NSM sine tilsynsaktivitetar.

NSM har i langtidsperioden interneffektivisert for til saman 2,5 mill. 2008-kroner, og resultatet overstig kravet på 2,0 mill. 2008-kroner. Midlar som er frigjorde gjennom interneffektivisering er nytta til å styrke kjerneområda til direktoratet samt teknologisk infrastruktur.

Forsvarsbygg

Forsvarsbygg var frå inngangen av perioden organisert som ei eiga verksemd med eige styre, vedtekter, nettobudsjettering av drifta og med eit tilhøyrande reguleringsfond. Etter ein intern prosess, vart Forsvarsbygg reorganisert. Det vart vedtatt å avvikle styret, og for å forenkle den budsjettmessige styringa, vart reguleringsfondet avvikla og bruttobudsjettering innført med verknad frå 2011.

I løpet av perioden har Forsvarsbygg interneffektivisert for til saman 80 mill. kroner nominelt. Det samla kravet for langtidsperioden var 44 mill. kroner nominelt, og Forsvarsbygg har innfridd kravet med god margin.

I perioden har det vore mest fokus på å vidareføre og betre gjennomsnittleg tilstandsgrad for eigedom, bygg og anlegg (EBA) i sektoren, utføre verdibevarande og tilstandsbasert vedlikehald på nasjonale festningsverk samt jobbe vidare med å avhende utrangert EBA. Det har i perioden vore tilført vesentlege midlar til ekstraordinær utbetring av festningsmurar og -anlegg. Forsvarsbygg forvaltar ved utgangen av perioden ei portefølje på om lag 4,2 mill. kvm eigedom. Tilsvarande portefølje var 4,5 mill. kvm eigedom ved inngangen til perioden – ein nedgang på nesten 300 000 kvm.

3.5.7 Aerospace Industrial Maintenance Norway SF

Aerospace Industrial Maintenance Norway SF (AIM Norway SF) vart oppretta 15. desember 2011 ved at Luftforsvarets hovedverksted Kjeller (LHK) vart omdanna til statsføretak, og 2012 har såleis vore føretakets sitt fyrste heile verksemdsår. Føretaket er eigd av staten ved Forsvarsdepartementet, og held til på Kjeller i Skedsmo kommune. Føretaket har om lag 460 tilsette og er organisert innanfor områda flyvedlikehald, motorvedlikehald, elektronikkvedlikehald, mekaniske prosessar og ingeniørtenester.

Ein vesentleg del av føretaket sitt fokus i 2012 har vore på etablering og utvikling av organisasjonen til å gjere føretaket framtidsretta. Føretakets vedlikehaldsverksemd i 2012 var i stor grad relatert til oppdragsporteføljen som AIM Norway SF tok over ved omdanning av LHK til statsføretak. AIM Norway SF sine totale driftskostnadar var i 2012 på 529 mill. kroner, og føretaket oppnådde eit nettoresultat på 15 mill. kroner, samanlikna med eit underskott i 2011 på 7 mill. kroner. Årsresultatet ga ei avkastning på om lag fire pst.. Det blei ikkje utbetalt utbytte frå selskapet i 2012. I tråd med Prop. 3 S (2011–2012) Omdanning av Luftforsvarets hovedverksted Kjeller (LHK) til statsforetak og andre investeringer har måla i omstillingsperioden vore reduserte for å gje selskapet handlingsrom til å omstille seg frå forvalting til kommersiell drift.

I februar 2012 underteikna AIM Norway SF ein samarbeidsavtale (MoU) med Lockheed Martin Aero om utgreiing av vedlikehald av det nye kampflyet F-35. Liknande avtale om utgreiing av depotvedlikehald av motoren til kampflyet blei underteikna med Pratt & Whitney i april 2012.

AIM Norway SF konkurrerte seg til kontrakt med NATO Support Agency (tidligare NAMSA) for vedlikehald av Sindre 1- og Sindre 2-radar i Noreg. Avtalen gjeld frå oktober 2012 og skal vare i 3 år, med opsjon for ytterlegare 2 år.

Forsvarsdepartementet som eigar følgjer AIM Norway SF opp gjennom eigarstyring og eigardialog. Forsvarsdepartementets eigarstyring i form av vedtak og instruksar som er bindande for selskapet, vedtas på føretaksmøtet. Regelmessige eigardialogmøtar er plattforma for dialog mellom eigaren og føretaket.

I 2012 blei det gjennomført to føretaksmøtar. Eit ordinært føretaksmøte og eit ekstraordinært, for val av nytt styremedlem, og det blei gjennomført eigardialogmøtar kvartalsvis.

3.5.8 Erfaringsoverføring

Arbeidet med gjennomføringa av langtidsplanen for perioden 2009–2012 har medverka til å gjere fleire faktorar, som har vore avgjerande i omstillingsarbeidet, meir tydelege og synlege. Faktorane har vore avgjerande både for fireårsperioden og for heilskapen i omstillinga. Det grunn til særleg å trekke fram åtte sentrale tilhøve og erfaringar:

3.5.9 Ei klar og felles problemforståing

Forsvarets grunnleggande hovudutfordring vart klart definert heilt frå starten av omstillingsprosessen: Størrelsen på Forsvaret sto ikkje i forhold til ressursane, og innrettinga av Forsvaret var ikkje eigna til å løyse oppgåver for framtida. Det var brei semje om dette, både politisk og innanfor leiinga i Forsvaret. Problemforståinga ga tydeleg retning for arbeidet.

3.5.10 Tydelege val med eit langsiktig perspektiv

Den overordna målsettinga som vart stadfesta ved starten av omstillinga, var tydeleg: Å etablere eit forsvar med ein berekraftig balanse mellom oppgåver, struktur og ressursar, som var i stand til å møte utfordringar i framtida. Målsettinga har lege fast gjennom heile prosessen. Det langsiktige perspektivet har også lege fast gjennom hele prosessen. Målet var ikkje primært å sikre kortsiktige gevinstar og leveransar, men først og fremst å skape eit robust og berekraftig fundament for framtida sitt forsvar.

3.5.11 Ei heilskapleg tilnærming

Omstillinga var omfattande. Fokus var ikkje på fragmenterte og isolerte tiltak for å flikke på det eksisterande, men på heilskaplege endringar der alle sentrale rammevilkår og innsatsfaktorar vart nøye gjennomgåtte og konkretiserte. Dei langsiktige planane vart bygde ved å sette ambisjonsnivå, løyvingsnivå, oppgåver, organisasjon, personell, investeringar og drift i ein heilskapleg samanheng med nødvendig tverrprioritering. Slik vart det også mogeleg å synleggjere konsekvensar av alle grep og avgjerder i ein heilskap, grep og avgjerder som i utgangspunktet kunne synes å vere isolerte og av mindre verdi. Ei avgjerande brikke var etableringa av gjennomarbeida kostnadsdata for all drift- og investeringsverksemd i sektoren – kostnadsdata som det i dag er alminneleg semje om.

3.5.12 Løyvingar i tråd med vedtekne planar

Sidan årtusenskiftet er dei politisk vedtekne langtidsplanane for forsvarssektoren i store trekk følgde opp i tråd med føresetnadene på løyvingssida. I perioden 2009–2012 har løyvingane vore 100 pst. i samsvar med planlagt nivå. Føreseielege løyvingar er ein avgjerande faktor for ei vellukka omstilling.

3.5.13 Leiing og leiarskap

Omstillinga i Forsvaret hadde ikkje vore mogeleg utan ei leiing som har stått samla og kommunisert tydeleg internt og overfor omverda. Ei hovudårsak til dei problema som oppsto i forsvarssektoren på 1990-talet, var ei leiing som var fragmentert både mellom departement og aktuelle etatar, og internt i dei ulike etatane – også innanfor forsvarsleiinga sjølv. Den omfattande leiingsreforma i 2003, med samlinga av sektoren sine strategiske funksjonar i Forsvarsdepartementet kombinert med delegering av andre funksjonar, har vore avgjerande for å sikre nødvendig kraft i vedtaka og evna til gjennomføring. Evne til harde prioriteringar – og nødvendig kommunikasjon rundt dette – har vore ein like vesentleg faktor.

3.5.14 Proaktiv risikostyring

Ein premiss ved inngangen til perioden 2009–2012, var at risikostyring fullt ut skulle verte integrert i sektoren si mål- og resultatstyring. Siktemålet med risikostyringa er å identifisere tilhøve eller hendingar som kan inntreffe og påverke måloppnåinga negativt. Vidare er siktemålet å identifisere tiltak som skal eller kan settast i gang for å fjerne eller redusere risikoen for desse hendingane, ev. bøte for effekten av hendingane dersom dei likevel skulle inntreffe. Det er vidare lagt til grunn i Økonomiregelverket for staten at alle verksemder skal etablere og gjennomføre forsvarleg risikostyring og sikre gode rutinar for intern kontroll. For perioden 2009–2012 har desse elementa vore reflektert i Forsvarsdepartementet sine retningslinjer, seinare Instruks for økonomistyring og virksomhetsstyring i forsvarssektoren, og i dei årlege iverksettingsbreva til etatane. Med dette som utgangspunkt har etatane gjennomført og rapportert på risikostyring i styringsdialogen med departementet. Risikostyringa har såleis vorte ein integrert del av etatsstyringa til Forsvarsdepartementet. I operasjonaliseringa av langtidsplanen for 2013–2016 er eit vidareført fokus på forsvarleg styring og forvalting, irekna risikostyring og intern kontroll, definert som kritiske suksessfaktorar for god styring og leiing.

3.5.15 Forankring og medeigarskap

Dersom ein skal lukkast med store omstillingar, krev dette solid forankring og eit felles syn på røyndomen. Det er nødvendig, men langt ifrå tilstrekkeleg, at eit felles syn på røyndomen vert etablert på det øvste politiske og administrative nivået. Dialog og involvering sikrar at nye idear og løysingar kjem opp i dagen, og er samstundes eit krav for å etablere nødvendig og gjensidig tillit. Mange viktige endringsagentar sit ute i organisasjonen, og er dei som skapar resultata – bit for bit, og dag for dag. Utarbeidinga av langtidsplanane involverer fagmiljø i heile sektoren og i alle etatane. Det fagmilitære rådet til forsvarssjefen har utgjort heilt sentrale premissar for dei anbefalingar som har vorte utarbeidde for politisk vedtak. Dette har sikra eit omstillingsarbeid fundert på faglege råd frå dei som «har skoa på» i dei operative delane av verksemda. Denne forankringa har også sikra truverd og eigarskap til både planverk og gjennomføring.

3.5.16 Reell strategisk styring og evne til gjennomføring

Sjølv dei beste planar er svært lite verde dersom det sviktar i gjennomføringa. Forsvarsomstillinga hadde ikkje vore mogeleg utan eit sterkt fokus på strategisk og stram styring, eit tydeleg og godt kommunisert målbilde samt klare prioriteringar i gjennomføringa. Innføringa av den integrerte strategiske leiinga i forsvarssektoren har vore eit avgjerande verkemiddel i omstillingsprosessen. Eit målretta arbeid med å betre styringa av etatane og å skape gode, felles arenaer og prosessar mellom departementet og dei ulike etatane, har også vore avgjerande. Ein viktig føresetnad for å sikre styringskraft og evne til gjennomføring, har vore etablering og kontinuerlig vidareutvikling av ei målstyring som verkar i praksis: Færre mål og færre parametrar som samstundes gir meining og relevant styringsinformasjon. Erfaringa viser eintydig at omstilling vanskeleg kan bli driven fram utan ein kombinasjon av overordna rammer og konkrete styringsmål.