Del 1
Innledende del

1 Oversikt

1.1 Virkeområde

I denne proposisjonen fremmes forslag om utgifter og inntekter under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner og programområde 01 Fellesadministrasjon.

1.2 Hovedoppgaver og organisering

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet med underliggende virksomheter har blant annet ansvar for:

• utvikling av den sentrale arbeidsgiverpolitikken, og er part i det statlige tariffområdet

• å samordne fornyingsarbeidet i offentlig sektor og den overordnede forvaltningspolitikken

• å bidra til at Fylkesmannen er et viktig redskap for iverksetting av statlig sektorpolitikk

• kvalitet og kostnadseffektivitet på det administrative tjenesteområdet i departementsfellesskapet

• sikkerhetsarbeid i felles bygningsmasse, fellesområder og utendørsområder i regjeringskvartalet og i departementsbygninger utenfor kvartalet

• planlegging av gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet

• å ivareta utforming og samordning av politikken overfor den samiske befolkningen og de nasjonale minoritetene

• gjennomføring av de sektorovergripende virkemidlene i konkurransepolitikken

• strategi og politikkutforming for bruk av IKT i samfunnet og samordning av IKT-politikken

• at personvernhensyn blir ivaretatt

• gjennomføring av statlige byggeprosjekter og forvaltning av statens eiendommer

• den sentrale forvaltning av Den norske kirke

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets ansvarsområder:

1.3 Oversikt over budsjettforslaget for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Programområder under departementet

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner omfatter Kongehuset. Forslag til bevilgning for 2014 under programområdet utgjør 201,133 mill. kroner. Dette er en økning på 6,926 mill. kroner fra vedtatt budsjett 2013.

Programområde 01 Fellesadministrasjon

Programområde 01 Fellesadministrasjon omfatter administrasjon mv., fylkesmannsembetene, fellestjenester i regjeringskvartalet, partistøtte, samiske formål, nasjonale minoriteter, konkurransepolitikk, forvaltningsutvikling og IKT-politikk, personvern, bygge- og eiendomspolitikk og Den norske kirke. Forslag til bevilgning for 2014 under programområdet utgjør 9 333,342 mill. kroner. Dette er en økning på 1 064,175 mill. kroner fra vedtatt budsjett 2013.

Utgifter fordelt på postgrupper

2 Innledning

Regjeringen vil forsterke, forbedre og fornye velferdsordningene. Skal vi lykkes med dette, må det skapes økonomisk rom for å prioritere de viktigste velferdsoppgavene. Det gjennomføres et systematisk og aktivt fornyingsarbeid for å sikre mer målrettet bruk av ressursene.

I årene framover vil antall personer i yrkesaktiv alder vokse langsommere enn befolkningen ellers. Aldringen av befolkningen betyr at utgiftene til pensjoner og til helse-, pleie- og omsorgstjenester vil øke kraftig. Samtidig stiger etterspørselen etter offentlige tjenester. For å finansiere økte utgifter knyttet til aldringen må vi enten øke inntektene i offentlig sektor eller finne fram til innsparinger som ikke undergraver velferdsordningene.

Effektiv og innovativ bruk av IKT på alle områder i forvaltningen er et viktig innsatsområde for å oppnå dette. I mars 2013 la regjeringen fram stortingsmeldingen om IKT-politikken, Meld. St. 23 (2012–2013) Digital agenda for Norge. Forvaltningen skal digitaliseres og være på nett med innbyggerne. Digital kommunikasjon skal være hovedregelen i norsk forvaltning. Alle innbyggere skal tilbys sikker digital postkasse i 2014. Regjeringens digitaliseringsprogram følges opp.

Angrepene 22. juli 2011 medførte store skader på bygningene i regjeringskvartalet. Arbeidet med å vurdere nytt regjeringskvartal pågår. Konseptvalgutredningen for framtidig regjeringskvartal ble lagt fram i juni 2013. Kvalitetssikringen av konseptvalgutredningen er nå i gang, og vil være ferdig tidlig i 2014. Deretter kan det tas en beslutning om hva som skal skje videre med regjeringskvartalet.

2.1 Fornying gjennom en aktiv arbeidsgiverpolitikk

Fornying og omstilling i den statlige forvaltningen er et kontinuerlig og viktig arbeid. Utgangspunktet er godt. Forvaltningen er velfungerende og Innbyggerundersøkelsen, som ble lagt fram i juni 2013, viser at innbyggerne i hovedsak er fornøyde. Virksomhetene må likevel videreføre arbeidet med effektivisering og økt brukerretting. Digitalisering er et viktig virkemiddel for å oppnå dette.

Fornying forutsetter medarbeidere som er motiverte og har riktig kompetanse. Lederne må klargjøre mål, involvere medarbeiderne og ta ansvar for at besluttede oppgaver gjennomføres og resultater oppnås. Dette gjelder også innenfor arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, som skal være en del av den daglige driften i virksomhetene. En sentral oppgave for departementet er å bidra til å styrke lederskapet i staten.

Den sentrale arbeidsgiverpolitikken skal støtte virksomhetene i deres arbeid med å utvikle organisasjonen og nå sine mål. Videreutvikling av lønns- og arbeidsvilkårene samt regel- og avtaleverket i staten er viktig for å oppnå dette.

Medarbeiderundersøkelsen i staten, som ble offentliggjort i juni 2013, viser at statsansatte er godt fornøyde. Det er særlig jobbinnholdet og et klart samfunnsnyttig formål som skårer høyt. Staten er og skal fortsatt være en attraktiv arbeidsgiver, og funnene fra undersøkelsen skal utnyttes i arbeidet med å styrke statens posisjon i konkurransen om høyt utdannet arbeidskraft.

Ledere og medarbeidere forventer å møte interessante oppgaver og få tilbud om kompetanseutvikling som kan kvalifisere dem for nye utfordringer, herunder topplederkonferanser, tilbud til nye ledere og digitale læremidler innen statens felles regelverk. Departementet vil utvikle og gi tilbud om relevante kompetansetiltak både til ledere og medarbeidere.

Det er viktig med tilbud som tar i bruk IKT-baserte læringsformer og tilbud som kombinerer digitale og tradisjonelle læringsformer.

Regjeringens ambisjon er et arbeidsliv med plass til alle. De statlige virksomhetene skal i tillegg til sine sektorspesifikke mål også bidra til realiseringen av regjeringens overordnede politikk for et inkluderende arbeidsliv, sysselsetting og ikke-diskriminering. Mangfold skal derfor prege rekrutteringen og sikre at staten rekrutterer allsidig kompetanse.

Kvinner og menn skal ha like muligheter til utvikling og karriere. I staten er kvinners andel av menns lønn økt fra 90,8 pst. i 2005 til 92,2 pst. i 2012.

Avtalen om et inkluderende arbeidsliv har som mål å redusere sykefraværet, øke rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne og heve forventet pensjonsalder. Inneværende avtaleperiode løper ut 2013. Partene i arbeidslivet ønsker å videreføre samarbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv. Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for dette arbeidet, og det er i virksomhetene resultatene oppnås. Departementet vil motivere, spre informasjon og drive veiledning, samt iverksette spesifikke tiltak som støtter opp under inkluderingsarbeidet i de statlige virksomhetene.

Departementet vil bidra med tiltak i staten som støtter Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne, som Arbeidsdepartementet har ansvar for. Statens traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne er etablert som en fast ordning. Flere praksisplasser i statlige virksomheter vil være et annet godt tiltak for å øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne i staten. Departementet vil følge opp Samfunnskontrakten der partene i arbeidslivet har forpliktet seg til å øke antall lærekontrakter med 20 pst. innen utgangen av 2015. Det er etablert et eget opplæringskontor som skal arbeide med å få inn flere lærlinger i statlige virksomheter.

2.2 En effektiv offentlig sektor

Fornying og digitalisering i statlige virksomheter er nødvendig for å oppnå økt brukerretting, mer effektive arbeidsprosesser og for å sette virksomhetene bedre i stand til å møte sine samfunnsoppdrag. Selv om forvaltningen må tilpasse seg, må like fullt de grunnleggende forvaltningsverdiene som demokrati, rettssikkerhet, faglig integritet og effektivitet ligge fast.

Fornyingsarbeidet består av flere typer tiltak, både sektorvise og tverrgående. I sum skaper dette en bedre offentlig sektor. Forbedring og effektivisering av det offentlige tjenestetilbudet skjer i første rekke lokalt i den enkelte virksomhet i møtet med brukerne. Tjenesteproduksjonen må fortsatt styrkes, samtidig som vi sikrer at veksten i departementer og direktorater ikke er større enn nødvendig. Statlige virksomheter må avveie brukernes behov mot tildelte ressurser og organisatoriske rammebetingelser.

Innbyggerundersøkelsen fra 2013 viser at tilfredsheten med det offentlige tjenestetilbudet gjennomgående er høy, men med variasjoner mellom ulike virksomheter. 96 pst. av innbyggerne er fornøyde med å leve og bo i Norge, og det er små forskjeller mellom ulike deler av landet. Innbyggerne har gjennomgående et litt bedre inntrykk av de fleste forhold i Norge i 2013 sammenlignet med resultatene for 2010. Forskjellene mellom fylker og landsdeler er relativt sett små. Hovedresultatet er at de som har erfaringer med tjenestene er mer positive enn de uten erfaring.

Undersøkelsen viser at innbyggerne mener det er «mye plunder og heft» i møte med det offentlige. Det handler for eksempel om å registrere samme informasjon flere ganger, vanskelige søknadsskjemaer og lang saksbehandlingstid. Videre gir innbyggerne uttrykk for at det offentlige kan utnytte ressursene mer effektivt, og at offentlige virksomheter må bli bedre til å lytte.

Våren 2013 inviterte regjeringen innbyggerne til å komme med innspill på hva som kan forenkles og forbedres i innbyggernes møte med det offentlige. I juni ble resultatet av innspillene presentert i rapporten Enkelt og greit – 45 tiltak som vil gjøre hverdagen enklere for deg og meg. Tiltakene vil bli fulgt opp av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og de enkelte sektordepartementene.

Norsk forvaltning er generelt sett god. Den skårer høyt på Verdensbankens ulike mål på effektivitet, retts- og forvaltningskultur og lav korrupsjon. Men vi kan bli enda bedre. Forvaltningens gjennomføringskraft er ikke like god over alt, selv om utfordringene varierer mye mellom sektorer og mellom typer oppgaver. Forvaltningens evne til å samhandle på tvers av sektorer varierer. Mulighetene som ligger i ny teknologi er ikke fullt utnyttet. Det er avgjørende å utvikle forvaltningen slik at de offentlige tilbudene har nødvendig tillit hos innbyggerne også i framtiden.

Departementet vil sette i gang et bredt anlagt endringsarbeid for å møte disse utfordringene. Det dreier seg om å få bedre styringspraksis, med klarere mål og prioriteringer og mindre rapportering og kontroll. Det dreier seg om tiltak for å gjøre statlige ledere bedre i stand til å sikre at forvaltningen er resultatorientert, effektiv og når sine mål. Og det dreier seg om tiltak for at forvaltningen bedre utnytter ny teknologi til effektiv oppgaveløsning, blant annet gjennom digitale løsninger som kan frigjøre ressurser og gjøre det enklere for næringsliv og innbyggere å forholde seg til det offentlige. Et viktig tema i arbeidet vil også være hvordan forvaltningen kan møte en endret mediehverdag, økte krav til raske vurderinger i fagavdelingene, samt vekst i antallet medierådgivere og politikere i departementene på en måte som sikrer høy kvalitet i de faglige vurderingene og gode grunnlag for effektiv gjennomføring av politiske beslutninger.

I dette ligger også et ansvar for å sørge for at innretningen av regional stat og styringssystemet er tilpasset Stortingets behov for gjennomføring av nasjonal politikk. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har et særlig ansvar for fylkesmannsembetene i denne sammenheng. Direktoratet for forvaltning og IKT er en sentral del av det forvaltningspolitiske apparatet som skal utvikle og spre kunnskap. På vegne av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet arbeider Direktoratet for forvaltning og IKT med en kunnskapsoppsummering om direktoratenes rolle i den statlige styringen av kommunene.

Effektiviteten i tjenesteproduksjonen påvirkes av en rekke faktorer. Statlige lokalers utforming og funksjonalitet er en av dem. Det er viktig at både eide og leide lokaler er tilpasset de statlige leietakernes og publikums behov. Statsbygg skal bygge, utvikle og forvalte statlige eiendommer på en effektiv og profesjonell måte.

Departementenes servicesenter har særlige utfordringer knyttet til å drifte effektive og velfungerende fellestjenester for departementene og sørge for sikkerhet for departementene som i lang tid er lokalisert i midlertidige lokaler. Departementet utreder og planlegger et prosjekt for å sørge for at departementenes IKT-sikkerhet og funksjonalitet er godt ivaretatt.

2.3 På nett med innbyggere og næringsliv

Regjeringen har ambisjoner om at Norge skal ligge i front internasjonalt i å utvikle en digital forvaltning. I digitaliseringsprogrammet «På nett med innbyggere og næringsliv», som ble lagt fram i april 2012, legger regjeringen opp til en satsning på felles IKT-løsninger i forvaltningen, etablering av bedre styringsmekanismer og tilrettelegging av relevant regelverk slik at det understøtter digitalisering.

Målet er at staten så langt det er mulig skal være tilgjengelig på nett og at nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Videre skal digital forvaltning gi bedre tjenester, og digitaliseringen av forvaltningen skal bidra til å frigjøre ressurser til områder hvor behovet er stort. I 2014 vil departementet fortsette arbeidet med å etablere en løsning for sikker, digital post til innbyggerne. Løsningen inkluderer felles digital kontaktinformasjon til brukerne, samt en reservasjonsløsning for innbyggere som ikke ønsker digital kommunikasjon med det offentlige.

Listen over gode offentlige tjenester på nett omfatter både selvangivelse, samordna opptak til høyere utdanning, tolldeklarasjoner, fastlegeordning, automatisk oversikt over og beregning av pensjoner og elektroniske resepter for å nevne noen. Siden høsten 2012 har det vært mulig å logge seg inn til offentlige tjenester med BankID, og dette har lagt til rette for enda større bruk av digitale tjenester med høye krav til sikkerhet. I juni 2013 passerte BankID 2,9 millioner brukere.

I budsjettforslaget legger regjeringen opp til å videreføre og øke bevilgningene til IKT- og digitaliseringstiltak på flere områder. IKT i politiet, moderniseringsprogrammet i NAV og digitalisering i helse- og omsorgssektoren er sentrale områder som prioriteres i 2014.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har et samordningsansvar for statens arbeid med digitalisering og vil konsentrere innsatsen om felles tekniske løsninger som skal understøtte de digitale tjenestene i forvaltningen. Den samlede IKT-utviklingen i det offentlige må samordnes bedre, slik at brukerne kan få helhetlige og gode tjenester. Da må offentlige virksomheter samhandle elektronisk på en effektiv måte. IKT-bruken i kommunene må samordnes, og kommune og stat må samarbeide om IKT-utviklingen framover for å skape effektive og brukerrettede løsninger.

Bestemmelser i lover og forskrifter som begrenser offentlige virksomheters videreutvikling av digitale tjenester, må tilpasses til digital forvaltning. En bred og rask overgang til digitale tjenester kan effektivisere arbeidsprosessene i offentlig sektor, og samtidig forbedre tilbudet til innbyggere og næringsliv. Gode digitale tjenester vil bedre kvaliteten på den offentlige tjenesteytingen og bedre tilgjengeligheten for publikum samtidig som kostnadene ved publikumshenvendelser reduseres. Når nye digitale løsninger utvikles, bør det legges til rette for god ivaretakelse av brukernes personvern gjennom innebygde personvernvennlige løsninger. Dette kan bidra til tillit som letter innføring av digitale tjenester.

I flere av fagsektorene i staten pågår store digitaliseringsprosjekter, ikke minst i NAV, i helsesektoren og i justissektoren. Regjeringen legger stor vekt på at IKT-prosjekter planlegges og gjennomføres med henblikk på at gevinster realiseres som forutsatt. Samordning av statlige IKT-innkjøp kan gi besparelser, både hos oppdragsgivere og tilbydere, gjennom mer effektive anskaffelsesprosesser, bedre betingelser og lavere priser. Økt bruk av IKT gjør at samfunnet blir mer sårbart. Truslene mot IKT-systemene øker, og angrepene blir stadig mer avanserte. God forebyggende informasjonssikkerhet blir derfor stadig viktigere for samfunnssikkerheten.

2.4 Verdiskapning gjennom en aktiv IKT-politikk

Den digitale revolusjonen er i ferd med å forandre fundamentalt måten vi produserer varer og tjenester på, våre sosiale samhandlingsmønstre, og vårt dagligliv. Vi er midt i en teknologisk og sosial revolusjon der internett, nettbrett, avanserte industriroboter og sensorer har lagt grunnlaget for hittil ukjente, nye IKT-anvendelser.

I Meld. St. 23 (2012–2013) Digital Agenda for Norge beskrives hvordan bruk av IKT kan skape grunnlag for nye arbeidsplasser eller gi produktivitetsendringer som bidrar til økonomisk vekst, samtidig som den støtter opp under samfunnsutvikling som sikrer demokrati og velferd. Digital agenda fokuserer spesielt på mulighetene i bransjer og samfunnsområder der potensialet for å ta ut gevinster som ligger i digitalisering og bruk av IKT er særlig stort. For å få utløst dette potensialet må viktige forutsetninger være på plass. Det trengs en robust infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet, en kompetent og digitalt kyndig befolkning, tilgang på avansert IKT-kompetanse og fremragende IKT-forskning. Meldingen tar til orde for et løft for digital kompetanse i befolkningen, slik at praktisk talt alle innbyggere kan komme på nett og nyttiggjøre seg fordelene ved det digitale samfunnet.

Et godt utbygd bredbåndsnett er blitt en viktig forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv og en effektiv offentlig sektor. Nordmenns dagligliv baserer seg også i stadig større grad på bruk av digital kommunikasjon. I dag har 99,9 pst. av alle husstander i Norge mulighet til å koble seg til grunnleggende bredbånd. Kapasitetsbehovet er imidlertid i kontinuerlig endring, og nye tjenester og løsninger i både offentlig og privat sektor gir behov for økt kapasitet i årene framover. For å sikre en god utvikling vil den digitale dividende bli auksjonert til bredbåndsformål, og målrettede bevilgninger til bredbåndsutbygging på minimum 150 mill. kroner per år vil bli videreført inntil alle husstander (100 pst.) har et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. Departementet vil følge med i bredbåndsutviklingen for å sikre at de ulike tiltakene gir ønsket effekt.

Selv om mange aktører innenfor næringsliv og handel har kommet langt i digitalisering av forretningsprosesser er det fortsatt stort potensial for innovasjon og effektivisering. Krav til elektronisk rapportering og tilrettelegging gjennom gode elektroniske tjenester fra det offentlige vil være et viktig virkemiddel. Departementet vil også arbeide med å kartlegge hindringer i regelverk, legge til rette for bruk av skytjenester, særlig i små og mellomstore bedrifter, og utbredelse av innovative elektroniske betalingsløsninger. Bruk av digitalt innhold skaper nye næringer og tjenester. Digit-utvalget, som departementet satte ned i 2011, leverte sin innstilling ved utgangen av 2012. Utvalgets rapport, NOU 2013: 2 Hindre for digital verdiskaping, tar blant annet til orde for helhetlig gjennomgang av regelverket som påvirker utvikling av innholdstjenester på digitale plattformer, fokus på kompetanseheving, og en nærings- og innovasjonspolitikk som i større grad er innrettet mot en digital økonomi. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet skal i samarbeid med berørte departementer følge opp relevante forslag fra utvalget.

Viderebruk av offentlige data utløser innovasjon og skaper verdier. Åpne data gir samtidig mulighet for demokratisk kontroll og større transparens i forvaltningen. Ved utgangen av 2012 var det registrert 130 offentlige datasett som er tilgjengelige for viderebruk på data.norge.no. I september 2013 er det registrert over 1060 offentlige datasett.

Norsk lisens for offentlige data vil bli fulgt opp for å gi enda bedre grunnlag for å frigi data, sammen med retningslinjer ved publisering av data for viderebruk som ble fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2012. Departementet vil også arbeide med oppfølging av revidert EU-direktiv om viderebruk av offentlige data.

IKT kan bidra til å redusere klimagassutslippene, for eksempel gjennom effektiv energibruk i datasentra og i IKT-utstyret for øvrig, og ved å bruke IKT som verktøy for å redusere energiforbruk, materialbruk og utslipp i sektorer som for eksempel transport og bygg. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil i samarbeid med berørte departementer vurdere mulige tiltak knyttet til utvikling av grønne datasentre i Norge.

For at Norge skal kunne ha virksomheter som utvikler nyskapende og lønnsomme løsninger basert på IKT, er vi avhengige av tilgang på avansert IKT-kompetanse og fremragende IKT-forskning. Det er en tett sammenheng mellom sterke forsknings- og fagmiljøer, attraktive studieplasser og innovasjon og nyetablering basert på forskning og utvikling. Både Norge og resten av Europa opplever i dag en knapphet på IKT-kompetanse. I økende grad er vi også avhengige av at kandidater innenfor andre områder, som helse, justis eller utdanning har god kunnskap om IKT. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil i samarbeid med andre departementer utrede behovet for koordinert innsats for at utdanningsinstitusjoner, næringsliv og myndigheter skal få dekket sine behov for avansert IKT-kompetanse. Arbeidet vil blant annet ta utgangspunkt i regjeringens strategi for IKT-forskning og -utvikling lagt fram i 2013.

Departementet vil også følge opp internasjonal utvikling innenfor det IKT-politiske området for å sikre at norsk IKT-politikk er godt forankret i felles internasjonale prinsipper, blant annet for bruk og utvikling av internett.

2.5 Samiske formål og nasjonale minoriteter

Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn. Begge folk har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samepolitikken skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge.

I St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken fokuserer regjeringen på betydningen av å styrke samiske språk og samiskspråklig informasjon i offentlig forvaltning og tjenesteyting. Samiske språk er fortsatt i en utsatt stilling. De siste åtte årene har bevilgningene til Sametinget og andre økt for å styrke og utvikle det samiske språkarbeidet. Det har i særdeleshet vært en målrettet tiltakspolitikk for styrking av lule- og sørsamisk språk. Arbeidet med å styrke de samiske språkene videreføres.

Personer som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur, og skal også gis anledning til å delta i offentlige fora som behandler saker som berører dem. I løpet av de siste åtte årene er det gitt økonomisk støtte til kvensk/finsk kultur- og språksatsing i Troms og Finnmark.

2.6 Konkurranse for effektiv ressursbruk

Konkurranse bidrar til et nyskapende og omstillingsdyktig næringsliv som produserer varer og tjenester på en effektiv måte. Dette styrker norske bedrifters konkurranseevne internasjonalt. For forbrukerne bidrar konkurranse til et bredt tilbud av varer og tjenester med god kvalitet til riktig pris. En aktiv konkurransepolitikk skal legge til rette for effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Konkurranseloven som trådte i kraft i 2004, er nå revidert. Det er gjort endringer i forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid, regelverket om foretakssammenslutninger, saksbehandlingsreglene og sanksjonsbestemmelsene ved brudd på loven. Gjennom endringene som trer i kraft fra 1. januar 2014 er det innført ordninger som er ressursbesparende og forenklende for både foretakene og konkurransemyndighetene.

Konkurransekriminalitet som prissamarbeid, markedsdeling og misbruk av markedsmakt fører til økte kostnader, høyere priser, produkter med lavere kvalitet og mindre produktutvikling. For å sikre effektiv konkurranse til det beste for samfunnet som helhet og for forbrukerne spesielt, er det nødvendig med en effektiv konkurranselovgivning som forbyr konkurranseskadelig atferd, og som håndheves strengt.

For å få til en effektiv bruk av fellesskapets midler er det også viktig at konkurransen fungerer når det gjelder offentlige anskaffelser. Dette sikres best gjennom samspill mellom et tydelig regelverk, kontroll med at regelverket blir fulgt og en effektiv overvåking av at det eksisterer velfungerende konkurranse blant tilbydere av varer og tjenester til offentlig sektor.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser spiller en sentral rolle når det gjelder å skjerpe offentlige innkjøpere til å gjøre anskaffelser i tråd med regelverket. Nemndas rolle er å være et rimelig og effektivt tvisteløsningsorgan, som utgjør et lavterskeltilbud sammenlignet med domstolsbehandling. Når det gjelder konkurransen om offentlige innkjøpskontrakter, skal Konkurransetilsynet sørge for at denne fungerer i tråd med konkurranseloven.

Gode regler og et godt håndhevelsessystem er imidlertid ikke nok for å få til vellykkede og gode anskaffelser. Det framgår av St.meld. nr. 36 (2008–2009) Det gode innkjøp, at også innkjøpsfaglig kompetanse, økt lederforankring og bedre organisering er viktig. Det offentlige handler for ca. 324 mrd. kroner hvert år (ekskl. oljesektoren). Det betyr at selv små forbedringer i offentlige innkjøpsrutiner kan frigjøre store beløp til andre viktige formål.

2.7 Det viktige personvernet

Personvern er en grunnleggende rettighet som beskytter den enkeltes personlige integritet og privatliv. Vernet av den personlige integritet er nært knyttet til rettsstatsverdier som legalitetsprinsippet, rettssikkerhet og ytringsfrihet. Inngrep i enkeltindividets personlige integritet er vernet av blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjon, og skal ha et rettslig grunnlag. Både nasjonalt og internasjonalt regelverk setter grenser for inngrep i den enkeltes rettssfære. Det er viktig å være bevisst disse grensene når nytt regelverk utformes.

Et velfungerende samfunn er avhengig av innsamling og behandling av personopplysninger. Det sentrale er at dette skjer på måter som ivaretar de registrertes personvern samtidig som samfunnet kan nyttiggjøre seg personopplysninger på en god måte for den enkelte og for fellesskapet. Norge ligger langt framme i bruk av IKT, både i offentlig forvaltning, i næringslivet og i privat sammenheng. Både offentlig og privat virksomhet tilbyr digitale løsninger, og nordmenn er raske til å ta i bruk ny teknologi når den tilbys. Bruk av IKT øker muligheten for å samle inn, lagre og bruke personopplysninger i stort omfang. Dette kan utfordre personvernet. Samtidig gir teknologiutviklingen unike muligheter for å ivareta personvernet på nye måter. Personvernvennlige løsninger kan bygges inn i systemer som forhåndsdefinerte førstevalg. For å få til de gode løsningene er det avgjørende at personvernvurderinger gjøres så tidlig som mulig i planleggings- og utviklingsprosesser. Gode løsninger for personvernet oppnås best der personvern er en integrert del av større prosesser. Dette blir ofte omtalt som innebygget personvern. Robuste IKT-systemer og et moderat kontroll- og overvåkingsnivå er sentralt i personvernsammenheng. Offentlig forvaltning bør vise vei på dette området.

Personvernproblemstillinger er grenseoverskridende og internasjonale, og land det er naturlig å sammenlikne oss med har mange av de samme utfordringene som Norge. Internasjonal nettbasert samhandling er avhengig av at brukerne har tillit til de tekniske systemene som benyttes. Ivaretakelse av personvernet er en viktig forutsetning for denne tilliten. Utfordringene løses best i samarbeid. Regjeringen prioriterer derfor deltakelse i internasjonalt personvernarbeid.

I 2013 la regjeringen fram en melding til Stortinget om personvern Meld. St. 11 (2012–2013) Personvern – utsikter og utfordringer. I meldingen understreker regjeringen ønsket om bedre etterlevelse av det gjeldende personvernregelverket.

2.8 En landsdekkende folkekirke

Tro, religion og livssyn spiller en viktig rolle i det norske samfunnet, både for fellesskapet og for enkeltmennesker. Tros- og livssynsfrihet er en ukrenkelig menneskerett og en grunnleggende demokratisk verdi.

Gjennom de siste tiårene har vi fått et økende kulturelt og religiøst mangfold i Norge. Regjeringen ser dette mangfoldet av tros- og livssynssamfunn som en positiv verdi for samfunnet og ønsker å føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk.

Kristen tro og religion har vært med på å forme tradisjoner, kultur og verdier i det norske samfunnet gjennom tusen år og gitt enkeltmennesker religiøs tilhørighet.

Den norske kirke er med sine 3,8 millioner medlemmer det største trossamfunnet i Norge. Etter grunnlovsendringene i 2012 om statskirkeordningen heter det nå i Grunnloven § 16: «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke». Endringene i Grunnlovens bestemmelser var et resultat av kirkeforliket fra 2008, som nå er gjennomført. Grunnloven § 16 forplikter både staten og Den norske kirke. Regjeringen vil legge vekt på at Den norske kirke skal bevares som en landsdekkende, demokratisk og inkluderende folkekirke.

Regjeringen vil legge til rette for at Den norske kirke kan ivareta sin rolle som folkekirke. Kirken må selv utvikle og uttrykke sin selvforståelse som folkekirke i møte med et stadig mer flerkulturelt og flerreligiøst samfunn.

For at den kristne arven skal kunne føres videre som verdigrunnlag i samfunnet, må også kommende generasjoner få kunnskap om og opplæring i kirkens trosgrunnlag. Gjennom økte bevilgninger til trosopplæringsreformen i Den norske kirke har staten lagt til rette for at alle døpte barn og unge skal få et systematisk og sammenhengende trosopplæringstilbud. Opplæringen skal stimulere til identitetsbygging og forståelse av egen kultur og tradisjoner, noe som også er viktig i møte med andre livssyn, kulturer og tradisjoner. Trosopplæringsreformen er framholdt som et av de viktigste tiltakene for å bevare Den norske kirke som folkekirke. Regjeringen foreslår for 2014 at reformen fullfinansieres slik at alle menighetene i 2014 blir innlemmet i reformen. I tillegg er det satt av midler til flere diakonistillinger og til rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg.

2.9 Sikring i departementenes bygninger

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvaret for sikkerheten i departementsbyggene og for regjeringens representasjonsanlegg, med unntak av Forsvarsdepartementet og Statsministerens kontor. Nivået på sikringstiltakene defineres av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i samråd med departementene og aktuelle fagmiljøer. Dette gjelder både grunnsikring og beredskapstiltak.

Sikkerhetsarbeidet er komplekst og omfattende. Fem departementer er lokalisert på ulike adresser i innleide lokaler. Statsbygg leder arbeidet med å tilpasse byggene til departementenes behov. Etter planen skal arbeidet med å tilpasse erstatningslokalene avsluttes i 2014, og leieavtalene ferdigstilles.

Departementet samarbeider nært med Oslo kommune om trafikale reguleringer ved de innleide departementslokalene.

Oppryddings- og sikringsarbeidet i de skadete byggene i regjeringskvartalet avsluttes høsten 2013. Det pågår arbeid med forsterkede sikkerhetstiltak i de departementsbygningene som nå benyttes. I tillegg pågår utredning av sikkerhetstiltak i regjeringens representasjonsanlegg.

3 Anmodningsvedtak

I proposisjonens del III er følgende anmodningsvedtak omtalt:

Vedtak nr. 206, 11. mars 2010: «Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene med regjeringens karanteneregler og fremlegge saken for Stortinget på egnet måte.»

4 Oversikt over forslaget til budsjett for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

Under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet blir stikkordet kan overføres foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

Overførbare bevilgninger på Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets område er knyttet til prosjekter og ordninger som går over flere år, og hvor det kan være en viss usikkerhet om framdriften. Oversikten gjelder ikke postgruppen 30–49 Nybygg, anlegg mv.